NGBC og DiBK 2013

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Grønne tider

Stat & bransje på lag

Norges første utmerkede kontorbygg

side 8, 9, 10 og 11

– GODE BYGG ER EN FORUTSETNING FOR ET GODT SAMFUNN Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet og Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council jobber side om side for et bærekraftig samfunn.

side 2–3

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv oktober 2013

Byggeregler gjennom 3000 år

Fra fuktproblematikk i Det gamle testamente til TEK 10.

side 18–19

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Alle foto: Krisin Svorte

Stat og bransje på lag for de gode byggene Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council (NGBC) ser lyst på fremtiden for norske høykvalitets miljøbygg.

Endelig ser bransjen at det lønner seg å være på hugget og nyskapende i sine løsninger.

Sverre Tiltnes, NGBC

N

å satser de sammen med bilaget du holder i hånden og konferanse om den grønne revolusjon på Bygg Reis Deg-messen.

Nye lekekamerater Det er ikke nytt at representanter for stat og bransje danner allianser, men man kunne tro at DiBK og NGBC hadde hver sin agenda – at DIBK skal sørge for at alle følger minimumskravene og hopper over lovens list og at NGBC skal klappe de flinkeste guttene og

jentene i klassen på skulderen for utsøkt byggeri.

Men deres felles budskap er at det er alle byggene midt på skalaen, de mellom helt ok og utmerket, som kan tjene seg selv og samfunnet på å tenke i nye, bærekraftige baner og bli med på den grønne revolusjonen.

Heve nivået – For å støtte innovasjonen og den grønne revolusjonen som foregår, er bransjen avhengig av å i det minste starte arbeidet der

myndighetene vil vi skal være og følge myndighetenes minimumskrav til nye bygg, sier Sverre Tiltnes.

Minimumskravene blir ivaretatt gjennom byggeteknisk forskrift – TEK De som velger å breeame (miljøklassifisere med BREEAM-manualen) byggene sine er gjerne de som vil strekke seg litt lenger.

– Det er topp at vi får prosjekter som ligger helt i toppklassen, men for å skape virkelig stor forandring her i samfunnet er vi avhengig av å få med oss alle, uansett

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv oktober 2013 ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sverre Tiltnes, daglig leder i NGBC: sverre.tiltnes@ngbc.no Gro Maren Mongstad Karlsen, kommunikasjonssjef i DiBK: gro-maren.karlsen@dibk.no

+47 69 20 40 20 Wellhavens gate 6a | 1530 Moss www.markedsmedia.no

59

1

9

Trykksak

: Bent Mattis Omdal tlf.: 412 89 777 bent@markedsmedia.no salg: Torgeir Dahl tekst/foto: andreas@redaksjon25.no

grafisk form: forsidefoto: trykk: repro:

Johnny Thoresen Kristin Svorte Mediatrykk, Bergen JMS, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent mattis Omdal.

2

24

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Norwegian Green Building Council (NGBC) Direktoratet er avhengig av et godt samarbeid med bransjen.

Morten Lie, DiBK

ambisjonsnivå, forklarer Tiltnes.

Morten Lie i DIBK er glad bransjen vil spille ball: – Vi i direktoratet er avhengig av et godt samarbeid med bransjen. Vi ønsker et aktivt samarbeid med dem som ønsker å gå foran. Vi stimulerer til nyskaping og kompetansespredning i byggenæringen gjennom flere samarbeidsprosjekter.

løsninger, sier Tiltnes. Det er jo hyggelig at byggene kan fylles opp med fornøyde brukere i dag og i morgen.

Morten Lie legger til: – Det er gledelig å se utviklingen særlig innen næringsbygg. De som leder utviklingen er de som har kombinasjonen av rett kompetanse, rette holdninger og evne til samhandling.

Hvem leder?

Hvorfor kvalitet er viktig

På Bygg Reis Deg-messen på Lillestrøm arrangerer Morten Lie og Sverre Tiltnes en felles konferanse og spør: ”Hvem leder den grønne revolusjonen?”. De ønsker byggebransjens svar, men hvem mener de selv leder an byggrevolusjonen?

– Fram til for noen år siden var det myndighetene, og kun myndighetene, som ledet. Så har det kommet en trend i det å frivililig overoppfylle myndighetenes byggtekniske krav og skape virkelig fremragende, grensesprengende nye bygg. I dag ser bransjen at det lønner seg å være på hugget og nyskapende i sine

Byggebransjen kan muligens virke litt for bransjespesifikk for at folk flest skal bry seg. Så hvorfor bør lesere bry seg om byggkvalitet?

– 90 prosent av tida er vi inne, svarer Tiltnes kontant.

Morten Lie utfyller: – Betydningen er så enormt stor.

Vi bor, lever og jobber i bygg. Helsa vår påvirkes av et byggs kvalitet, trivselen påvirkes og klimaet påvirkes.

Tiltnes avslutter: – Og lommeboka påvirkes. Det er dyrt å bygge og bo dårlig.

n

Norsk forening med i dag 216 markeds­ ledere fra hele bransjen,som jobber for at norske bygg skal bli mer bærekraftige gjennom bruk av klassifiseringsverktøyet BREEAM NOR. Building Research Establishment Environmental Assessment Method (BREEAM).

Internasjonalt ledende sertifiserings­ system for grønne bygg. Utviklet i Storbritannia på 90-tallet.

BREEAM NOR – BREEAM-manual oversatt og tilpasset norske forhold og norske lover. Eies av NGBC. I samarbeid med BRE Global Ltd, kan NGBC levere tredjepartssertifisering av oppnådd BREEAM-NOR klasse.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

elektronisk kommunikasjon i planog byggesaker.

Direktoratet er nasjonalt fagorgan for bygningspolitikk og rådgiver for Kommu­ nal- og regionaldepartementet. Vi har 65 ansatte og kontorer i Oslo og på Gjøvik.

BREEAM-systemet BREEAM er en manual som sikrer en helhetlig, gjennomtenkt og miljøvennlig byggeprosess. Revisorer følger prosjektet og gir bygg og bygde miljøer karakter fra 0–100.

Kriteriene: Designere og utbyggere kan score opp til 100 poeng ut fra 10 kriterier:

Energi Transport

Direktoratet for byggkvalitet er sentral Slikt sparer vi en del driftskostnader bygningsmyndighet, mens kommunen på, samtidig som vi skåner miljøet mot er den lokale bygningsmyndigheten. Di­ unødvendig energibruk, avslutter prorektoratet for byggkvalitet (DiBK) er den sjektlederen før han går tilbake for å lede Vann BREEAM sentrale myndighet for det bygningstek­ niske regelverket, tilsynsmyndighet for arbeidet med et prosjekt byggevarer og driver ordningen for sen­ tral godkjenning av foretak etter plan- og som vil bli helt Materialer bygningsloven. I tillegg har etaten ansvar for ByggSøk, den nasjonale løsningen for utmerket.

Avfall Arealbruk og økologi

Helse og innemiljø

Forurensning

Ledelse

3

Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Forutsetning: Gode bygg er en forutsetning for et godt samfunn. Det er konklusjonen i Stortingetsmelding 28 som varsler et kompetanseløft for byggenæringen gjennom samarbeidsprosjektet Bygg21.

Kompetanseløftet Bygg21 er en statlig satsing for å heve kompetansen i byggenæringa. Forskning, utdanning og formidling av kunnskap skal bidra til å heve kvaliteten på prosjektene og gjøre bransjen mer produktiv.

og økt fokus på et byggs livsløp. Satsingen på utdanning handler blant annet om å skape et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og bedre interaksjon mellom skolene og næringa. Kunnskapsformidling handler blant annet om å vise fram og dele eksempler på beste praksis, som inspirasjon og rettesnor.

Demonstrasjonsprosjekter

S

atsingen har sin parallell i andre 21-programmer iverksatt av regjeringen som Energi 21, Hav 21 og Maritim 21. 21 står for det 21 århundret og samarbeidsprosjektet skal være næringens bygningsstrategi for det 21. århundre.

– Potensialet er enormt, sier styreleder i Bygg21, Petter Eiken. Med mangeårig erfaring fra byggebransjen, senest som administrerende direktør i Skanska, har Eiken blitt engasjert av Direktoratet for byggkvalitet for å lede Bygg21.

– Det er ingen i bransjen som ikke erkjenner at forbedringspotensialet er minst 30 %.

Alle er enige om at potensialet er betydelig. Det står i avisene om mafiatilstander i byggenæringen. Vi må unngå den type overskrifter, øke selvrespekten og få flere ungdommer til å velge byggenæringa, sier Eiken.

Han forklarer at norsk byggebransje skiller seg fra andre ved at det er en egalitær organisasjonsstruktur, med kort vei fra topp til bunn, fra gulvet til styrerommet.

– Med litt klokskap kan vi utvikle en norsk byggenæring som er i verdenstoppen når det gjelder effektivitet og respekt, sier Eiken.

4

Petter Eiken leder nå Regjeringens satsing Bygg21 som skal gjøre byggebransjen klar for det 21. århundret.

Foto: Morten Brakstad

Gode bygg for et bedre samfunn Satsingen ble meldt i fjor vår i Stortingsmeldingen om bygningspolitikk (Meld. ST. 28 (2011–2012) Gode Bygg for eit betre samfunn).

Bygg21 jobber nå med tre strategier for å heve kompetansenivået: Forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, utdanning og kompetanseheving, og formidling av kunnskap og erfaringer.

Petter Eiken forklarer: – FoU kan handle om å finne innovative måter å gjennomføre byggeprosjekter på, for eksempel gjennom energieffektivisering

Bygg21 skal gjennom et antall bredt geografisk spredte demonstrasjonsprosjekter prøve ut og videreutvikle nye metoder for samarbeid og økt produktivitet.

– Jeg tror vi får kø i døra når det gjelder å prioritere mellom prosjekter som har lyst til å bli et demonstrasjonsprosjekt, sier styrelederen.

Som eksempel på behovet for kompetanseheving, forteller Eiken om hvordan det gjøres alt for mange akutte løsninger på byggeplasser for å løse uforutsette problemer som oppstår.

Det kan for eksempel dreie seg om at man ikke vet hvordan man skal sette inn et vindu på rett vis med tanke på diffusjonssperre og isolasjon.

– Dette kunne vært unngått om kompetansenivået og samhandlingsevnen var høyere, forklarer Eiken.

Modell fra utlandet Bygg21-satstingen er bygd på modell fra blant annet Storbritannia og Danmark På 90-tallet stod den britiske byggenæringa foran utfordringer som lignet de den norske byggebransjen i dag ståre overfor.

Myndighetene opprettet samarbeidsprosjektet Construction Excellence som senere ble gjort om til et organ uavhengig av styresmaktene. De ble da bindeleddet mellom

BYGG21 Bygg21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd i næringen.

Bygg21 skal medio 2014 legge frem forslag til tre nasjonale strategier og handlingsplaner: • FoU og innovasjon • Utdanning og kompetanseutvikling • Formidling av kunnskap og erfaringer Bygg21 skal være en pådriver for å skape forståelse og felles bransjekultur for bærekraftige og kontinuerlige forbedringsprosesser i byggesektoren.

Bygg21 ledes av et eksternt styre, mens Direktoratet for byggkvalitet har den daglige ledelsen og sekretariatet for programmet. Les mer på dibk.no/bygg21

myndighetene og næringa og en møteplass for å utvikle strategier for byggenæringa.

Bedre bestillere Byggebransjen peker på utfordringen i at kundene, de som bestiller bygg, må bli bedre og tydeligere bestillere.

– Næringen klarer ikke å øke effektiviteten uten at kundene har en sentral rolle i det.

Man må bli dyktigere til å planlegge og designe ferdig før man begynner å bygge.

Man starter ikke å bygge en bil før den er ferdig tegna, avslutter Eiken.

n

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Utsikt, fasade, beliggenhet og mye lys bidrar godt til rekrutteringen av nye medarbeidere for PwC, som er leietaker i Dronning Eufemias gate 8 i Bjørvika.

Alle foto: Tommy Normann

Et forbildeprosjekt – for bedre miljø og energiøkonomisering Man blir lett i bena og lett i hodet når man stiger ut på glassterrassen i 12. etasje.

Under oss svever dagen forbi, med tog, busser og båter. Videre utover strekker fjorden seg mot himmelen. Det er nok en dag på jobben for de 700 ansatte i PwC i Oslo.

som har tatt tak i energisløsingen. Derfor har vi støttet prosjektet med 800 000 kroner. Dette er et forbildeprosjekt, sier Hemmingsen i Enova.

Jobber videre De jobber i Dronning Eufemias gate 8 i Bjørvika i Oslo. Populært kalt PwC-bygget.

– Vi ønsket at alle ansatte skulle ha tilgang til det beste av bygget, sier direktør Trond Legreid i PwC. – Derfor ga vi kantine, landskap og møterom mest plass og utsikt, sier han.

Som det første bygget som sto ferdig i Barcode i Bjørvika, har glasshuset blitt et kjent signalbygg. Utsikt, fasade, beliggenhet og mye lys bidrar godt til rekrutteringen av nye medarbeidere, og øker trivselsfaktoren blant dem som allerede jobber her.

– Vi fikk en merkbar nedgang i sykefraværet etter at vi flyttet fra Skøyen og hit i 2007, sier Legreid.

Ønsket optimalisering Selv om bygget bare er seks år gammelt har det allerede vært gjennom sin første energi- og miljøoppgradering. Braathen Eiendom, som eier tre av de syv kontorbyggene i Barcode, har investert 4,7 millioner i enøktiltak i Dronning Eufemias gate 8. Tiltakene startet sommeren 2012 og byggearbeidene var ferdige et halvt år etter. Resultatet ser ut til å bli en årlig energibesparelse på rundt 22 prosent.

Energimerket er oppgradert fra grønn D til grønn C, som er på nivå med TEK 2007, til tross for at bygget er satt opp etter byggeforskrifter som er ti år eldre. Investeringen tjenes inn på snaue fire år.

– Vi tenker langsiktig, og har fokus på drift og foredling av byggene våre, sier administrerende direktør Leif Arne Røsnes i Braathen Eiendom. – Dette handler både om økonomi, samfunnsansvar og omdømme, sier Røsnes.

Full overvåkning Braathen Eiendom valgte energispesialisten Schneider Electric til å gjennomføre

samfunnsinteresser, sier Roy Michalsen, ansvarlig hos Schneider Electric.

Del av en grønn revolusjon

– Det er ikke så mange steder i Oslo der man kan betrakte operaen i fugleperspektiv, sier administrerende direktør Leif Arne Røsnes i Braathen Eiendom. Han mener PwC-bygget har en av Oslos beste beligFoto: Lill-Torunn Kilde genheter. energi- og miljøprosjektet.

De har fokusert på varme, kjøling og elektrisitet, med gjenvinning av restenergi, behovsstyring og optimalisering av tekniske systemer. Her sørger gjenvinningsanlegget for at energien fra luften som skiftes ut, går tilbake inn i varmesystemet. Også varme fra datarom brukes på nytt. Kjøling av bygget skjer via et felles kjøleanlegg for hele Barcode-rekka, med varmepumper som henter kjøling fra Akerselva. Enøktiltakene innbefatter også real-time fjernovervåkning av hele bygget, slik at avvik fanges opp og korrigeres umiddelbart. I tillegg utarbeides faste månedsrapporter, samt gjennomføring av kvartalsmøter.

– Vårt mål er å vise at forretningsinteresser går hånd i hånd med miljø- og

De samme faktorene er viktige for rekrutteringen hos leietakeren.

– Gjennomsnittsalderen på våre medarbeidere er 31 år, sier direktør Trond Legreid i PwC. – På ansettelsesintervjuene spør de oss hva vi gjør på miljø. Svaret er at vi tenker mye på miljø. Vi har kun 22 parkeringsplasser, men kollektivknutepunkter rett utenfor døren. Vi abonnerer på bysykler og har sykkelparkering både ute og inne, sier Legreid.

Han opplever også krav fra egne kunder.

– De krever at vi er miljøbevisste, og vi setter også krav til våre underleverandører. Man velger dem som er sertifisert, sier Legreid.

Det gjelder å følge med i tiden.

– De siste årene har vi sett en betydelig grønn utvikling i bygg- og eiendomsbransjen, sier markedssjef Christian Hemmingsen, Enova.

Han ramser opp nye byggeforskrifter, ny standard for passivhus og lavenergihus, energimerkeordningen, og også bransjens egne sertifiseringskrav i BREEAM-NOR, som starten på en grønn revolusjon.

– De som bygger nytt har stort fokus på energismarte løsninger. Det gjør at det blir enda viktigere for byggeiere med eksisterende bygg å gjøre tiltak for å nå opp i konkurransen i leiemarkedet, sier Hemmingsen.

Han mener prosjektet viser at det er et stort potensial i å gjøre bygg mer energieffektive.

– Braathen Eiendom har vært smarte

For Braathen Eiendom er første del av jobben gjort. Nå står to andre bygg i Barcode for tur.

– Den positive prosessen med PwCbygget gir oss erfaringer til glede for resten av bygningsmassen, sier han.

Det er Oslo S Utvikling AS som står bak byggingen av samtlige bygg i Barcodeområdet.

– Det er svært positivt at ny gårdeier og leietaker sammen tar et slikt ansvar for å optimalisere driften og energiløsningene, sier viseadministrerende direktør Thor E. Thoeneie.

Foto: Tommy Normann

Braathen Eiendom eier fem profilbygg i Oslo. Tre av disse ligger i såkalte Barcode i Bjørvika. Disse er PwC-bygget, Vismabygget og Deloitte-huset. Braathen Eiendom valgte i 2005 å endre strategi for porteføljen. De har solgt seg ut av 35 bygg, for å konsentrere seg om få større signalbygg. Med færre leietakere kan de fokusere enda sterkere på drift og foredling.

Konseptet heter En annen standard.

5

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

For mye: Hvor mange sider vi har sendt inn i forbindelse med Future Built, Energimerkesystemet og søknad til Enova har jeg ikke tall på, skriver Mona Ingebrigtsen i denne kronikken om gode intensjoner som kan drukne i skjemavelde.

Illustrasjon: Malin Koort / NU Agency

LESS IS MORE – BREEAM-NOR ER TILSTREKKELIG

D

6

K ro n i k k

et er knapt to år ambisjon at klassifisering siden BREEAM innenfor BREEAM NORNOR-k lassifisystemet er tilstrekkelig doseringen for kumentasjonsunderlag også bygningers miljømessige for andre ordninger, og på bærekraft ble etablert av sikt at andre ordninger blir Norwegian Green Builden del av BREEAM-NOR sitt ing Council (NGBC). På miljøsertifiseringsverktøy. denne korte tiden har Ambisiøst? Jovisst, men fullt klassifiseringssystemet mulig!

Mona Ingebrigtsen fått en slik posisjon at de Administrerende Skjemavelde de luxe fleste nye prosjekter og direktør i Oslo Areal I dag har hver enkelt av disse rehabiliteringer velger å ordningene sine egne søkdelta i klassifiseringen.

Samtidig finnes det en rekke andre ord- nadsskjemaer og det er i ferd med å bli et ninger (sertifiseringer, klassifiseringer skjemavelde uten like.

For å få forhåndsvurdert at Oslo Areal i og merkinger) knyttet til miljø og grønne bygg – både offentlige og private – alle med design-fasen klarer kravet til “Excellent” for sine egne krav til dokumentasjon. Vi i Oslo rehabiliteringsprosjektet i Grensesvingen Areal er selv er med på fire ulike ordnin- har vi utarbeidet og sendt inn 400 sider med ger i vårt rehabiliteringsprosjekt i Grense- dokumentasjon! Hvor mange sider vi har svingen 7 på Helsfyr i Oslo: BREEAM-NOR, sendt inn i forbindelse med Future Built, Future Built, Energimerking samt at vi har Energimerkesystemet og søknad til Enova søkt om og mottar ENOVA-støtte. I tillegg har jeg ikke tall på. Dette er svært arbeids finnes lavenergistandard, passivhusstan- – og ressurskrevende. Vi må passe på at det er de gode, bærekraftige løsningene som er dard, powerhus med flere.

Det er på høy tid at disse ordningene for i fokus, og ikke alt papirarbeidet. grønne bygg koordineres og samles. Jeg mener at vi i NGBC med BREEAM- NOR For kompetanse- og ressurskrevende? har en unik mulighet til å ta den ledende En annen utfordring er kravene til konog ansvarlige posisjonen. Vi må ha som sulentenes og rådgivernes kompetanse.

Å være ansvarlig for en BREEAM NORsøknad er særdeles krevende. Mange profesjoner er inkludert i de ni BREEAM NOR– områdene med sine underemner. Her er det virkelig behov for tverrfaglig kompetanse på overordnet nivå, vi må ikke ende opp med en komité av konsulenter som pusler med hvert sitt lille fagområde uten at noen kan helheten. Det er også flott at miljøklassifisering engasjerer de nye, unge rådgiverne, men vi må passe på at vi også har med oss de tunge seniorrådgiverne med praktisk erfaring.

Både dokumentasjonskravene og rådgiverbehovet er så omfattende at jeg tviler på at små eiere har ressurser til dette. Det samme gjelder dersom man ser at man ikke klarer kravet “Very Good” eller høyere. Det er ingen som vil bli klassifisert som “Pass” eller “Good”. Da dropper man heller klassifiseringen. En løsning kan være å lage forenklede vurderinger som leder til disse to klassifiseringene slik at det kan oppnås for bygg som fortjener det. Det vil høyne statusen for disse og redusere terskelen for å delta.

Stort potensial

å forbedre det som allerede står her. Tenk hva vi kunne oppnå dersom alle bygg i landet vårt klarte å forbedre seg ett nivå på energimerking. Som praktiker ser jeg derfor frem til BREEAM IN USE som skal lanseres i disse dager, og håper og tror at den er meget forenklet i forhold til BREEAM NOR i prosjekter. Det er absolutt nødvendig for å få med alle eiendomsbesittere – og det må jo være målet!

BREEAM NOR har vært en formidabel suksess så langt, antagelig fordi systemet er utviklet av og for bransjen, det er ikke noe som er tredd ned over hodet vårt. Dette er et godt eksempel på at bygg – og eiendomsbransjen er innovativ når alle gode krefter drar i samme retning. I tillegg har noen store, tunge leietakere vært med å vise vei – vi i Oslo Areal er så heldige at våre leietakere i Grensesvingen, med Miljødirektoratet i spissen, er miljøambisiøse både på sine, våre og det offentliges vegne.

Oslo Areal tar miljøutfordringer på alvor, og vi er stolte over å stå bak det første rehabiliteringsbygget som har søkt om nest høyeste rangering – Excellent. Vi vil også fremover legge listen høyt både på nybygg, rehabiliteringer og i eksisterende bygg!

Hva så med eksisterende bygg? Det er her vi må ha hovedfokus, da de miljømessige gevinstene naturlig nok vil være størst ved

n

© Artec_3Seksti

© Harald Øren

G N E H N E M M A S E R R Ø T S N IE D Å R GODE

for tydning e b ig t med vik nheng ninger, s lø s samme n e n r r u f ø t m s a n ftige s inn i e inn i bærekra å tidlig osjekter s r e p p e a s m k n s n. m e d riftsfase t er å ko r vi kun asjert i å d e le g il t å n t t e e t M s r ie . e e d t giver eptsta og miljø eksper Som råd ra kons nesker f . og miljø t n n r e e i t e r li d m r a iø i, e v n ge partnere vsk tig v nom li s in o ik s id k 0 s r e ø 0 e g b k 0 n il r t s 9 a la er med e sam menne nsynet I Sweco en best ling og evinster retar he d g ik a v e e iv t r g u li æ m s v g o t ne ger s verrfa g til å samfun skape t d erfarin etsløsnin n e lh a r k e b i h g v o t m e tanse , slik a og får fr skompe m mulig o is s p s e n e t e t t å utny prosjek heter til g li u m deg? s gode jøre for g gir os g a i d v r e n v a H Hva k ge løp. i det lan

© CADMAN

www.sweco.no

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Norges første utmerkede Fakta om prosjektet: • Byggherre: Rom Eiendom AS • Prosjektledelse: OEC Gruppen ved OEC Consulting • Arkitekt: Lund+Slaatto Arkitekter • Totalentreprenør: Skanska

8

De kubeformede byggene i Schweigaardsgate 21 og 23 har oppnådd karakteren BREEAM NOR Excellent som de første i Norge. Bli med på guidet tur i morgendagens kontorbygg.

N

SB har allerede flyttet inn og Gjensidige Forsikring flytter inn i november i år.

Når arbeiderne sykler til jobb og parkerer i sykkelkjelleren, finner de raskt inngangen til ”sitt” bygg: NSB går inn den røde døren, Gjensidige inn den blå.

De to byggene er koblet sammen gjennom en toetasjers korridor og henger sammen i

”kjølen”, byggets kjeller som stikker 3 etasjer og 12 meter ned i bakken.

Mellom de to kompakte bygningsmassene er et nytt byrom i ferd med å gjøre seg klart for besøk av forbipasserende.

Lysgård Innenfor hver ”kube” er det en vertikal glassoverdekket lysgård som gir dagslys til konto-

retasjene. Innenfor begge bygningskroppene er kontoretasjene basert på en U-form, hvor lysgården åpner seg ut mot den ene siden. I de nederste etasjene åpner planene seg ut mot den naturlige adkomstsiden, dvs. mot Schweigaards gate og den mellomliggende forplassen. Planene lenger opp i bygget ”dreier seg trinnvis ut mot den motsatte retning, mot utsikten i syd mot Oslo S, Barcode og havnen.

Datastyrt: Planteveggen i resepsjonen i Schweigaardsgate 23 er satt sammen av en mengde små kvadratiske blomsterkassetter som plantene er festet i. Sensorer sørger for å gi et dataprogram informasjon om fukt og lysforhold slik at plantene alltid har sine behov dekket.

På vei: Selv arkitekten må fram med plantegningene for å finne veien fram til sykkelgarasjen i kjelleren.

Gave: Schweigaardsgate 21–23 gir luft og lys til gata de henter sitt navn fra.

Alle foto: Krisin Svorte

utmerkede kontorbygg Arkitekt Lise Marie Evertsen og prosjektdirektør Eyvind Skaar, fra henholdsvis Lund+Slaatto Arkitekter og Rom Eiendom, møter oss i byggets resepsjon hvor man, hvis man hører ekstra godt etter, kan høre vannet sildre fra den 45 kvadratmeter store planteveggen. Plantene er foreløpig i sin ungdom og veggen kommer til å bugne mer med tiden, men veggen har allerede et viktig budskap: dette bygget er grønt, naturlig og ”gir” til omgivelsene.

Gave til byen Mens reguleringen la til rette for en sam-

let bygningsmasse fra Schweigaards gate 17 til 23, ønsket både byggherre og arkitekter å få til noe mer. De tegnet inn en hage, som et offentlig byrom mellom de to byggene, til glede for byggets brukere og forbipasserende.

– Reguleringen tilsa at vi kunne lage ett sammenhengende bygg. Heldigvis hadde vi en oppdragsgiver i Rom Eiendom som forstod at her kunne vi gjøre noe bedre, sier Lise Marie Evertsen i Lund+Slaatto Arkitekter.

Når du går oppover i Schweigaardsgate får du i dag luft, lys og utsikt inn til gata gjennom den offentlige hagen som

er anlagt mellom byggene.

– Det ville du ikke fått om vi fulgte reguleringsplanen, forklarer Evertsen.

– Slik gav vi i Rom Eiendom en del kvadratmeter til byen, men det synes vi gav noen gode rammer for å skape et bygg som gir til byen, forteller Eyvind Skaar.

Det å skape et godt byrom rundt gjør også arbeidsplassen mer attraktiv, forklarer arkitekten.

– Man må ikke se byggene isolert men i sammenheng med resten av byen, sier hun.

Artikkelen fortsetter på neste side

«

Nøkkelinformasjon: • Måloppnåelse for Schweigaards gate 21: 75 poeng (krav 70 poeng) • Måloppnåelse for Schweigaards gate 23: 73 poeng (krav 70 poeng) • Det helhetlige prosjektet på tomten innebærer bygging av to sammenhengende bygg på åtte etasjer, med et felles kjeller­ areal over tre plan på totalt 32 000 kvm • Byggene ferdigstilles 2. og 4. kvartal 2013: NSB konsern flyttet inn i juni og Gjensidige Forsikring i november i henholdsvis Schweigaardsgate 23 og 21 • Skanska har valgt å organisere bygge­ plassen som Grønn Byggeplass • Parkeringsplasser: 41 • Kontorarbeidsplasser: Ca. 1300 • Sykkelparkeringsplasser: Totalt 364

9

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Med BREEAM har vi fått et verktøy som vi bruker hele tiden, i alle ledd i prosessen.

Lise Marie Evertsen

Beviset: Eyvind Skaar og Lise Marie Evertsen har samarbeidet fra idé til nøkkelovertagelse.

Mellom seg har de beviset på at de har skapt noe utenom det vanlige: BREEAM NOR-sertifi­ katet med karakteren Excellent.

Alle foto: Krisin Svorte

10

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Tilrettelagt: Med over 350 sykkelparkeringsplasser og kun et fåtall plasser til bil (alle med strømuttak), legger bygget til rette for miljøvennlig transport til og fra jobben.

Lys fra oven: Lund+Slaatto arkitekten står i gymsalen i byggets kjeller og studerer hvordan sola lyser opp lokalet gjennom store vinduer i taket/bakken.

«

Artikkelen fortsetter fra side 8 og 9.

Naturlig Skaar og Evertsen har jobbet sammen fra start til slutt og skryter av hverandre mens de viser vei rundt i det diplombelønte bygget.

– Denne type prosjekt har vi venta lenge på å være med på. Rom Eiendom bestemte at det skulle være et BREEAMbygg og dermed gjorde vi alt vi kunne for å spare energi, sier arkitekten.

Skaar på sin side forteller om hvordan Lund+Slaatto har designet to bygg som utstråler varige verdier gjennom materialbruken.

– Granitt på gulvet, eik på veggene, lys fra taket, og grønne planter som renser lufta gir en naturlig, lys og luftig følelse, forklarer prosjektdirektøren.

Bruk av naturlige, solide materialer er for øvrig et parameter for karakterutregning i BREEAM NOR. – Dette er kvaliteter som står seg uavhengig av moter og trender. Det er og en del av dette med Breeam at du ikke skal måtte endre materialene etter 10 år, forklarer Evertsen.

For å kunne oppnå karakteren Excellent, må bygget score over 70 av 100 mulige poeng innenfor 10 parametre (se side 2).

Energigjerrig En av måtene byggene i Schweigaardsgate 21 + 23 sparer energi på, er gjennom et metallgitter i glasstaket.

– Vanligvis kan man høre en durelyd

når solskjermingsdukene i bygg rulles inn og ut. Men med et gitter plassert på utsiden av glasstaket, slipper du det, forklarer arkitekt Evertsen.

Energi til kjøling på sommerstid utgjør i de fleste bygg en stor del av det totalte energiforbruket. Med gitteret fant arkitektene en løsning som bevarer lyset, men samtidig reduserer energibehovet dramatisk.

Byggets kompakte bygningskropp med doble glassfasader og sensorstyrte møterom, sikrer lavt energiforbruk og er blant tiltakene som gjorde at de samlet BREEAM-poeng. Totalentreprenøren Skanska sørget for at også byggeprosessen var bærekraftig ved å organisere utbyggingen som en ”Grønn Byggeplass”, med blant annet høy grad av kildesortering.

Sentral plassering og tilrettelegging for offentlig transport eller sykling til og fra jobb har også bidratt slik at utbyggerne kunne oppnå totalkarakteren Excellent (den nest høyeste).

– Med BREEAM har vi fått et verktøy som vi bruker hele tiden, i alle ledd i prosessen. enten det gjelder planløsning, materialvalg, byggeprosess eller noe annet, sier Evertsen.

– Vi trenger ikke være de som minner om miljøaspektene. Det ligger allerede inne i BREEAM-verktøyet.

n

Lysgård: Store mengder lys slipper inn i lysgården, men det finmaskede takgitteret sørger for at bygget aldri blir for varmt.

Overrasket: Stephan Arnesen i Rom Eiendom, som også har flyttet inn i Schweigaardsgate 23, ble positivt overrasket over følelsen han får av å være i bygget.

– Det er veldig behagelig å oppholde seg her og det slo meg hvor mye lysere det ble, enn jeg trodde. Det virket veldig tett mellom arbeidsplassene på tegningene, men det er blitt et veldig luftig og lunt kontorbygg.

11

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK Kunnskapssenteret, St. Olavs Hospital Integrert kunst i Passivhusfasade

Utvidelse av Oslo Lufthavn mot 2017 Trekledning på ny pir

D

et nyåpnede Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim har som første sykehusbygg i Nord-Europa blitt prosjektert til passivhusnivå. I forhold til sammenliknbare sykehusprosjekter er energibehovet kuttet med opptil 75 %, med en besparelse på nær 2 mill kilowattimer pr år for dette senteret.

GR

E EN B UI L D

I

U NC I L

Særdeles effektive varmegjenvinningsløsninger og ”intelligent” styring, samt sammenkobling av innvendig lysbruk og utvendig solavskjerming er implementert. Den utvendige solavskjermingen og tette flater i yttervegg er utsmykket i samarbeid mellom kunstner og arkitekt – dette lager et kunstverk av fasaden som dirigeres av sammenhengen mellom solpåvirkning og byggets energistyringssystem.

CO

Bygget prosjekteres for å oppnå passivhusstandard og miljøklassifisering iht. BREEAM i klassen Excellent.

G

Alle krav til bygningselementer i Kunnskapssenteret er skjerpet kraftig, med meget god isolasjon i vindu, vegg og tak, eliminering av kuldebroer og svært god lufttetthet.

N

Det er prosjektert løsninger som minimerer energibruken i drift (arealeffektivitet, bygningsform, klimaskjerm, tetthet, tekniske installasjoner og fornybar energiforsyning).

Byggherrens energimål har vært å halvere energibruken i forhold til dagens terminal, men prosjektet har strukket seg enda lenger og tilstreber passivhusstandard og et netto energibehov på 130 kWh/m². Det er valgt materialer som gir lavest mulig utslipp under produksjon,

vedlikehold og avhending. Blant annet er det forutsatt omfattende bruk av lavkarbonbetong og ca. 10.000 m² trekledning på tak og fasader av den nye Pir nord.

N O RWE GI A

U

tvidelsen av Oslo Lufthavn med 140 000 m² har en meget ambisiøs miljøprofil der hovedfokus har vært å redusere klimagassuslippet over byggets levetid.

N

Nordic — Office of Architecture er engasjert i en rekke plan- og byggeprosjekter som utføres med BREEAM-klassifisering, blant annet utvidelse av Oslo Lufthavn og Nord-Eurpoas første sykehusbygning med passivhus-standard, Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

M ME DL M LEEM

Utført i samarbeid med Ratio Arkitekter.

Foto: Espen Grønli

Partner i eiendomsutvikling AT Plan & Arkitektur utvider i Oslo og tar på seg plan­leggingsog prosjekteringsoppdrag. Vi har erfaring fra mellomstore og store prosjekter for profesjonelle kunder. Vi verdsetter god prosjekteringsledelse, helhetstenkning og grundighet i prosjekt­ enes tidligfase. Med kontorer i Oslo, Stavanger og Tromsø har vi nærhet til prosjekter og kunder i hele landet.

Arbeidersamfunnets plass 1N-0181 Oslo, Tlf.: +47 926 24 667 / 907 00 957

12

www.atpa.no

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Hovedutstilling: «Bak den grønne døren» er navnet på utstillingen på DOGA i Oslo, som består av over 600 objekter, alle relatert til bærekraft. Utstillingen er åpen til 1. desember.

ARKITEKTURFESTIVAL OM BÆREKRAFT

Oslo arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største festival om arkitektur og byutvikling og arrangeres hvert tredje år i Oslo.

Å

rets festival har tittelen Bak den grønne døren – arkitektur og drømmen om bærekraft og varer fra 19. september til 1. desember 2013. Norwegian Green Building Council er en av sponsorene av festivalen.

Gjennom utstillinger, konferanser, debatter, konkurranser, publikasjoner og arrangementer og i ulike formater og medier skal

Oslo arkitekturtriennale (OAT) utfordre arkitekturfeltet og øke bevisstheten hos besøkende og inspirere publikum. Målgruppene er innbyggere og brukere av arkitekturen og byen, fagpersoner, beslutningstakere, internasjonale gjester og media.

19. september åpnet triennalens hovedutstilling, Bak den grønne døren på DogA Norsk Design og Arkitektursenter i Oslo. I over ett år har det belgiske kuratorteamet Rotor samlet inn over 600 påstått bærekraftige objekter fra 200 arkitektkontorer, selskaper og miljøorganisasjoner verden over. Disse utgjør kjernen av ’bærekraftens kuriosakammer’, som vises frem til 1. desember.

Bærekraft

Rotor: Det belgiske kuratorteamet Rotor står bak «bærekraftens kuriosakammer» som kan ses på DOGA. foto: Rotor

Gjennom utstillingen tar Rotor temperaturen på begrepet ”bærekraft” i arkitektur og byutvikling, snart 30 år etter at Brundtland-kommisjonen gjorde det kjent for en hel verden. I stedet for å fokusere på hva som er og ikke er bærekraftig, ønsker Rotor å sette søkelyset på andres oppfatning av begrepet. På utstillingen finner du alt fra presseklipp, materialprøver, modeller, spill, foto, video og prototyper – en imponerende samling, som viser hvordan arkitektur, byplanlegging, vitenskapspraksis, forretningsmuligheter og politisk maktspill er flettet sammen under paraplyen bærekraft. Gjennom omvisningsserien ’Grønne historier’ vil utvalgte eksperter (Thomas Hylland Eriksen, Gunhild Stordalen, Snøhetta, mfl.) velge ut egne favorittobjekter og formidle nye innfallsvinkler til den omfattende bærekraftsamlingen.

Bosco verticale: Den vertikale skogen er et boligprosjekt som ferdigstilles i disse dager, med over 900 trær, busker og planter integrert i byggets fasade.

foto: Marco Garofalo

Samarbeid I tillegg til hovedutstillingen har OAT samarbeidet med en rekke partnere i å utvikle et omfattende program rundt tematikken med over 70 arrangementer som strekker seg over Oslo og Oslo-regionen. Det blir alt fra søndagsutflukter til bærekraftig infrastruktur i Oslo (Blå Grønn By med Oslo arkitektforening) til utstillinger om begynnelsen av den grønne bølgen i design (Far-Out Voices på Nasjonalmuseet – arkitektur) og

folkemøteserier som OATmeal talks, samt en rekke andre konferanser, utstillinger, utflukter og seminarer.

OAT ønsker velkommen til en omfattende, kritisk og leken reise i bærekraftbegrepets innflytelse på arkitekturen, våre byer og våre liv.

Festivalen åpnet 19. september og er åpen fram til 1. desember.

For mer info: se www.oslotriennale.com.

n

13

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

BREEAM kan gi bransjen et konkurransefortrinn På kort tid er BREEAM NOR i ferd med å bli den foretrukne miljøsertifiseringen for bygg og byggeprosesser i Norge.

B

yggevareindustrien har vært positive til en slik utvikling.

Produsentene av byggevarer ser nettopp strengere miljøkrav og nye sertifiseringsmuligheter som en forretningsmulighet. Foreningen har selv satt i gang et arbeid for å få fram en enkel veiledning om BREEAM Nor, og sammen med Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) gjennomført et seminar om nye miljø- og sertifiseringskrav, deriblant BREEAM. Byggevareindustrien mener at en streng miljøsertifisering som BREEAM kan gi bransjen et konkurransefortrinn.

Så vel nasjonalt som internasjonalt stilles det stadig strengere miljøkrav fra myndighetene, ikke minst til bygg. Ettersom byggsektoren er så stor, blir utslipp og annen miljøskade fra så vel bygging, drift som vedlikehold betydelig. BREEAM er forankret i norske myndigheters ambisjoner og internasjonalt regelverk, og således en treffsikker sertifisering for å møte fremtidens behov. Det at ordningen baserer seg på eksisterende dokumentasjon og/eller merkeordninger blir positivt mottatt. For seriøse aktører dreier det

seg i stor grad om å gjøre det man allerede har informasjon om, lett tilgjengelig for dem som er i en «BREEAM NOR- prosess» – sier Øyvind Skarholt, daglig leder i Byggevareindustriens Forening BREEAM synliggjør byggets kvalitetsnivå, og er et verktøy som sikrer at miljøambisjonen faktisk er oppfylt. Detaljerte og spesifikke krav gjør at aktørene må kvalitetssikre eget arbeid i mye større grad enn før. Oppnådd klasse bekreftes i et akkreditert og uavhengig sertifikat, og det stilles strenge krav til dokumentasjon.

Byggevareprodusentene har selv vært med på å utvikle kravene i BREEAM. Engasjementet springer også i å utfordre egen kompetanse. Fortidens eller nåtidens løsninger er ikke gangbare etter de nye kravene – nye må utvikles, og gjennom innovasjon kan disse finnes.

I en tid med åpenbare klimaforandringer er det klokt å tenke kvalitet i et livsløpsperspektiv. Det er en bedre husholdering enn å kjøpe billig og påregne stor kostnader til vedlikehold og reparasjoner underveis i livsløpet.

– Det klokt å tenke kvalitet i et livsløpsperspektiv, sier administrerende direktør Øyvind Skarholt.

Foto: Bo Mathisen

Miljøtransformasjon Forbildeprosjektet Grensesvingen 7 har bevist at det er mulig å utvikle energiklasse A og arkitektur av høy kvalitet i gamle lokaler.

B

ryn-Helsfyr-bedriften BundeBygg AS er totalentreprenør i et av Norges mest spennende miljø- og energiprosjekter, Grensesvingen 7 i samme område.

Entreprenørfirmaet bidrar til at Miljødirektoratet skal kunne flytte inn i det første rehabiliteringsprosjektet som blir klassifisert til BREEAM-NOR Excellent. Prosjektet er på nærmere 22 000 m2 og skal stå ferdig i desember 2014.

Norwegian Green Building Council, som forvalter BREEAM-NOR-klassifiseringen i Norge, er ikke kjent med at det tidligere er kontraktsfestet en leieavtale om så høy miljøstandard i et eksisterende bygg. Med dette prosjektet viser BundeBygg AS hva som er mulig å gjøre i gamle bygg, samt hvilke kunnskaper de besitter som en regionsledende entreprenør innen bygg- og anleggsbransjen i Oslo og Akershus.

– Dette er en veiviser for hvordan bygg kan rehabiliteres i fremtiden, sier Jan J. Stordal, avdelingssjef for rehabilitering i BundeBygg AS.

14

Videre understreker han at miljøvennlige bygg blir stadig mer attraktive for leietakere, både av miljøhensyn, men også fordi de har lavere driftskostnader.

Foregangsbygg Grensesvingen 7 er en transformasjon av et eksisterende kontorbygg, og miljømålene er høye. FutureBuilt stiller krav om minimum 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, energibruk og materialbruk. Dette skal dokumenteres i et klimagassregnskap.

– Det er mulig å oppnå en så høy miljøklassifisering ettersom vi etterisolerer vegger og tak, skifter ut alle vinduer og vindusfelt med nytt glass med bedre isolasjonsevne. Vi installerer også et helt nytt klimaanlegg med god gjenvinningsgrad, forklarer Stordal.

Forbildeprosjektet skal også ha høy arkitektonisk kvalitet og bidra til et godt bymiljø. Miljødirektoratet valgte dette bygget for å vise at det går an å bygge miljøvennlig og fremtidsrettet også i eldre lokaler.

Grensesvingen 7 – BREEAM-NOR Excellent.

Illustrasjon: Kima Arkitektur

For mer informasjon: www.bundebygg.no

ROM FOR MILJØVENNLIG VIRKSOMHET

Sammen med Backer Eiendom hadde Multiconsult store ambisjoner – både på vegne av seg selv og miljøet – da de skulle bygge nye kontorer. Disse ambisjonene har gitt banebrytende resultater: Samarbeidet med entreprenørene Tevas og Lars Jønsson har resultert i et brukervennlig passivhus i energiklasse A, som opp­ fyller BREEAM­standarden Excellent når byggetrinn II står ferdig i 2015.

Selve byggeprosessen er også gjennomført på en miljømessig skånsom måte, med vekt på god avfallshåndtering og optimalt arbeidsmiljø.

Det nye bygget på Nesttunbrekka er det mest miljøvennlige i Bergen noen gang, med et energiforbruk på bare 70 kWh/kvm. Dette er under halvparten av det som er normalt for kontorbygg på denne størrelsen.

Prosjektet har gitt nyttige erfaringer i et marked der stadig flere kjøpere og leie­ takere stiller høye krav til miljømessig gode løsninger. Det å vise praktiske resultater er samtidig en viktig inspirasjon for andre aktører, og kan bidra til å løfte hele bransjen.

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Råd for riktig avfallshåndtering når du pusser opp eller rehabiliterer Skifte av vinduer: Dersom vinduet er produsert mellom 1966 og 1995, inneholder det mest sannsynlig én eller flere miljøgifter.

Ikke knus vinduet, men lever det som farlig avfall. Du finner produksjonsåret til vinduet stemplet inn i metallisten mellom glassene.

Skifte av inngangseller terrassedører: Dører som er produsert før 2003, kan inneholde polyuretanisolasjon som kan gjøre skade på ozonlaget hvis gass fra isolasjonen frigjøres. Hele dører kan leveres som farlig avfall.

Ny garasjeport?

Lever den gamle som farlig avfall.

Garasjeporter kan også være isolert med polyuretanisolasjon. Finner du et gult og hardt skum når du slår et lite hull i metalloverflaten på porten, er dette et tegn på at porten inneholder det miljøskadelige stoffet og at porten skal leveres som farlig avfall. Mineral­ ullisolasjon er ikke farlig avfall.

Fugemasse Fugemasse produsert fra 1960 til 1990 kan inneholde PCB og klorparafiner.

Fugemassen finner du gjerne mellom betong- og murvegger og i dør- og vinduskarmer. PCB og klorparafiner er miljøskadelige stoffer, og leveres som farlig avfall.

Kilde: Brosjyren Proffe råd om byggavfall, utgitt av NHP-nett­ verket 2012. Hele brosjyren kan lastes ned på nettsiden til Direktoratet for byggkvalitet: dibk.no/tema/avfall

BREEAM In-Use er verktøyet som miljøklassifiserer driften og bruket av bygget ditt 17. oktober lanseres norske BREEAM In-Use International, et enkelt system for å miljøklassifisere eksisterende bygg.

In-Use er et klassifiseringssystem for eksisterende yrkesbygg. Systemet er et lavterskel forvaltningsverktøy til bruk for eiere, forvaltere og leietakere med fokus på bærekraft.

Byggets eier og leietakere bruker InUse selv, og evaluerer fortløpende byggets tilstand, samt kvaliteten i forvaltningen og bruken av bygget. Dette kan gjøres

hver for seg eller samlet. NGBC kan levere tredjeparts sertifikat i tråd med evaluering av ekstern revisor (Assessor).

Norske BREEAM In-Use International omfatter totalt 243 spørsmål fordelt på ni miljøkategorier. Spørsmålene besvares ved hjelp av predefinerte svaralternativ eller forbruksverdier. Poengene tildeles på bakgrunn av hvilket miljønivå som kan dokumenteres. Summen av oppnådde poeng kvalifiserer for aktuelt klassifiseringsnivå. Det finnes totalt 6 nivåer.

Brukervennlig Spørsmålssettet er organisert i et brukervennlig og intuitivt regneark, og det

kreves kun et kort innføringskurs for å ta i bruk vertøkøyet. Interne ressurser med kjennskap til bygget, forvaltningen eller bruken besvarer og innhenter dokumentasjon, og benytter systemet som et forvaltningsverktøy for bærekraft.

Spørsmålene og resultatene bevisstgjør på hvilke områder man har størst forbedringspotensial.

I takt med internasjonal harmonisering og krav til brukervennlighet vil hele 2014 bli brukt vil videreutvikling og forbedring av verktøyet. Brukerne av verktøyet må i denne perioden evne å bruke et verktøy i utvikling.

n

Slik følger du myndighetenes krav til forvaltning og bruk av bygg Eiere av bygg er underlagt et omfattende regelverk fra flere myndigheter.

Det nettbaserte verktøyet IK-bygg samler kravene fra åtte ulike myndigheter på ett sted, slik at det er enklere å kartlegge tilstanden og skaderisikoen for kommunale bygninger.

Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (el-sikkerhet og brannsikkerhet), Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Direktoratet for byggkvalitet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges vassdrags- og energiverk og Utdanningsdirektoratet har alle regler for bygg. For å hjelpe eiere til å holde oversikt og ivareta regelverket, har IK-bygg samlet alt regelverk i et felles verktøy.

Verktøyet gir en felles kommunikasjonsplattform for eiere, brukere, forvaltere og tilsynsmyndigheter. Det gjør det også enklere for myndighetene å føre tilsyn.

IK-prosjekt: Vennesla bibliotek, tegnet av Helen & Hard arkitekter, er aktiv bruker av IK-bygg. Utbyggerne fikk Statens byggeskikkpris i 2012 og har vært spesielt gode på universell utforming og tilrettelegging.

Foto: Erieta Attali

– Verktøyet gir også et grunnlag for å drøfte forenklinger i regelverket med de ulike tilsynsmyndighetene, sier Fredrik Horjen i Direktoratet for byggkvalitet.

IK-bygg er utviklet av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) med støtte fra direktoratet gjennom KOBE-programmet.

Verktøyet foreligger for bruk på kommunale formålsbygg. Direktoratet arbeider med å tilrettelegge IK-bygg for alle eiere, forvaltere og brukere av alle typer bygg der bruken av bygget er underlagt offentn lig regelverk.

Verktøyet kan brukes til å: • • • • •

kartlegge tilstanden til bygget lage vedlikeholdsplan avklare ansvarsforhold rapportere til ansvarlig nivå dokumentere internkontrollen overfor tilsynsmyndighetene

Les mer på http://kommune.ikbygg.no.

solem : arkitektur er et av de største arkitektfirmaene i Midt-Norge med oppdrag over hele landet. Firmaet har bred kompetanse innen arkitektur, landskap, arealplanlegging og interiør.

Vi har fokus på miljø og bærekraft, og har utviklet flere prosjekter med energiløsninger ut over forskriftskrav. Firmaet har medarbeidere med kompetanse innen BREEAM-NOR. Vi ønsker å være kompetente samarbeidspartnere for utvikling av nye, kreative arkitektoniske løsninger som svar på miljøutfordringene.

SpareBank 1 SMN sitt nybygg på Steinkjer har et energikonsept som utnytter termisk masse og indirekte dagslys.

16

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

S o l u t i o n S f o r B i o c l i m at i c f a ç a d e S

Gode miljøbygg krever riktige løsninger Vi kan hjelpe deg å oppnå målene ved å levere riktig solskjerming til dine prosjekter.

BREEAM-NOR er et verktøy for å sikre at miljøet belastes minst mulig gjennom byggets levetid. Valg av riktig solskjerming er en vesentlig bidragsyter til et sunt og energieffektivt bygg. Norge er et krevende land for solskjerming med sine fire årstider, til tider på samme dag. Solskjerming er en del av byggets ”klimafilter” ved at vi kan levere løsninger som endrer seg med det utvendige klimaet dag for dag, time for time.

Riktig solskjerming bidrar på en rekke områder innenfor BREEAM-NOR.

Schneider Electrics hovedkontor «Le Hive» i Paris er det første bygget i verden som ble sertifisert ut fra klassifiseringssystemet BREEAM In Use. Bygget har oppnådd den høyeste karakteren BREEAM In Use Outstanding Foto: Schneider Electric

www.lunex.no

www.somfy.no

Neste generasjons vinduer NorDan NTech er markedets best isolerende vinduer Den lave U-verdien* gjør det mulig å redusere energiforbruket og mengden byggematerialer i nybygg. Resultatet er lavere utgifter, lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima.

Du sparer penger i dag. Du sparer i morgen. Og du sparer miljøet for framtiden. Smart.

Er det rart vi kaller det neste generasjon vinduer?

safety

1.0 0 0 0.7 7 1.2 1 2 1

*U-verdi angir et vindus evne till å isolere og måles i W/m2K. NorDan NTech lavenergi med 2-lags glass har en U-verdi på 1,2 og 3-lags glass en U-verdi på 1,0.

NorDan NTech Passiv med 3-lags glass har markedets laveste U-verdi på 0,7 W/m2K.

www.nordan.no

17

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK 12

Historien om bygningslovene

1895 – Norge får sin egen

Trappelov! Man skulle ha to trapper hvis bygget var over tre etasjer. Loven kommer i forbindelse med vår første store byggeboom som startet i 1845 og gikk frem til 1910.

Boomen kom på grunn av stor innflytting i forbindelse med industrialiseringen av Oslo.

– Fra fuktproblematikk i det gamle testamentet til TEK10 Byggelover er ingen ny oppfinnelse. Helt fra vi bygde våre først hus til i dag har mennesker vært opptatt av innemiljø, bygningskvalitet, estetikk og sikkerhet. Her er noen av høydepunktene innen byggeregler som har ført oss dit vi er i dag. Fortalt til oss av Svein Bjørberg, professor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning på NTNU. 10

I 1845 kom det en lov om ”eget bygningsvesen” for alle byene.

9

1914–1918 1. verdenskrig

1827 – I Oslo kom bygnings-

loven i 1827, i Bergen i 1830, og i Trondheim i 1845.

Lovene kom etter bybranner i alle disse store byene.

11

1939– 2. verd

13 1860 – Sunnhetslov trer i kraft. Loven handlet

blant annet om utedasser og fukt i kjellere. Den satte et krav om at ”gulvet i laveste boligetasje skal ligge minst 80 cm over terrenget”. Man visste at jo nærmere du bodde bakken, jo større var risikoen for å dra på seg sykdommer. Kjellerne skulle bestå av minst mulig organisk materiale, samt ha god ventilasjon. Mange av byggene var bygget på treflåter som lå i grunnvannet for å ikke råtne. (i dag er mye grunnvann fjernet og dermed råtner også treflåtene byggene hviler på)

1924 – Nå innføres en

Felles lov om bygning vesen for alle byer og tettst

8

I 1818 kommer forslag om en egen bygningslov for byene. Men den blir ikke vedtatt etter at den møter innvendinger om at klima og terrengforhold var for forskjellige til å sette felles krav og standarder.

Loven møtte også motstand mot inngripen i den private eiendomsretten.

Fra 1818 har alle norske bygningslover bygd på prinsipper om: • Brann • Kommunikasjon – fri ferdsel på gater og fri utsikt • Sunnhet – for å hindre fukt og sykdom (tok hensyn til takhøyder og volum • Byggekvalitet – det skulle være varig • Estetikk – det skulle se pent ut

Ca. 120 0 f.Kr.

1

6

I 1767 kom ”Brannvernforordning” som en ny lov, også denne med utgangspunkt i faren for brann.

Skorstein skulle ha brannmur og være adskilt fra treverk i tak og gulv.

5

Solkongen Ludvig 14.

(1638–1715) var blant annet opptatt av sosial boligbygging for å få orden på den synlige elendigheten i landet sitt.

Ludvigs bygg- og vedlikeholdskrav inspirerte lederne i London til å lage lignende regler. Den gang var London et ”høl”, i følge Bjørberg – med kloakk, sykdom og elendighet nærmest hvor enn du gikk.

10 0 0 f.Kr.

0

2a 3. MOSEBOK. KAPITTEL 14, VERS 34-45

Fukt i bygninger forårsaker soppdannelse som igjen påvirker menneskers helse. Hus som var utsatt for fuktangrep ble karaktisert som “urent” og huset skulle rives, uten at man visste årsaken til problemet. Materialene skulle bringes til et annet “urent” sted utenfor byen. Utenfor Jerusalem var navnet på dette stedet Helvete.

I Nepal og Afghanistan snakker man at “sjelen har forlatt huset” i fuktskadede bygg. Fuktproblematikk har vært sentralt for byggeregler og forskrifter til alle tider.

18

7

JESU TID

Keiser Augustus – Født 63 f.Kr – død 14 e.Kr. Den første romerske keiseren var svært opptatt av kvaliteten på sine bygde omgivelser og uttalte: ”Vi, statens styrer, vil at det skal gjøres ende på det uvesen som lenge har skapt avsky fordi man tillater at bygninger ødelegges og derved berøver stadens ærverdige åsyn. (..) Derfor befaler vi at byggverk reist av de gamle ikke vanvyrdes. De politibetjener som ikke griper inn når minnesmerker trues med vold, skal etter at de er pisket bli avhugget hendene.”

om m bygre og de bygge av by egne Kamp

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

17

18

20 0 0 e.Kr.

2010 – Ny plan- og bygningslov. Forenkling og

effektivisering, bedre kvalitet i byggesaker, universell utforming og klarere tekniske krav, og mer miljøvennlige bygg er de viktigste elementene i byggesaksdelen av den nye plan- og bygningsloven.

2010 – Ny byggteknisk

forskrift, TEK10, innføres.

Ny krav til radonsperre, energiforsyning og tilgjengelighet for alle.

16

–1945 enskrig

1985 – Bygningsloven

14

15 1965 – Den første

n gsteder.

bygningsloven som gjelder for hele landet kommer. Det er en planleggings- og reguleringslov som gjelder for alle arealer i alle kommuner og omfatter arealdisponeringen i tillegg til bygningsvesen.

1969 – Første byggteknisk

forskrift som gjelder for hele landet.

erstattes av en ny plan- og bygningslov som var en samlet planleggingslov og med formål om blant annet å forenkle byggesaksbehandlingen.I følge formålsparagrafen (§ 1) er lovens overordnede målsetting å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner

1347–1351 Svartedauden

4

3 1276 – I Norge fikk vi vår første vedlikeholds-

1100 – Den første bygnings-

loven vi fikk i Norge kom rundt 1100. Den ble kalt ”Bjarkøyretten” og tok sikte på å minske faren for bybranner i Trondheim.

Ca. 790 –110 0 Vikingtiden

lov i 1276 av Magnus Lagabøte. Vikingkongen var ivrig på å lage all slags detaljerte lover.

Vedlikeholdsloven handlet først og fremst om stavkirkene. I loven står: ”De bønder som sogner til kirken, plikter å tjærebre kirken hvert 3 år om vinteren”.

Dette var for å holde fukt ute. Det var avklart hvem som hadde ansvaret, hvor ofte det skulle gjøres og hvordan. ”Hadde loven vært gjeldende i dag hadde kanskje våre sykehus og offentlig bygg vært i bedre orden”, uttaler vår historieforteller Svein Bjørberg.

10 0 0 e.Kr.

I 1624 var det bybrann i Oslo med påfølgende krav murhus innenfor ensen. Dette var kostbart e som ikke hadde råd til å e i mur, bygget på utsiden yen. Derfor har vi i dag trehusområder i Oslo som pen og Vålerenga.

476 Romerrikets fall

2b UNDER KEISER AUGUSTUS

Arkitekt Marcus Vitruvius Pollio skrev verket De Arhcitectura libri decem («Ti bøker om arkitektur») - det eldste, kjente verket om arkitektur. Bøkene er skrevet mellom 27 og 23 f.Kr. Boken dekker de fleste aspekter innenfor arkitektur og Vitruvius setter lista for de fleste bygg: Bygninger skal være formålstjenlige (funksjonelle), varige og vakre.

Foto: Wikimedia Commons Illustrasjon: All Tomorrow’s

19

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Et sted for alt NB! Brukes kun i størrelser hvor symbolet er større enn 25x25 mm

2.000 – 6.000 kvm kontorlokaler ledig på toppen av miljøriktig nybygg på Hasle Med svært god eksponering mot Økernveien og Ring 3 (Økernkrysset) skal vi føre opp et passivhus med BREEAMsertifisering “Excellent”. Bygget blir over åtte plan, der 8. etg. blir felles kantine med utgang til felles takterrasse, “Krydderhagen”, med utsikt over byen og fjorden. Det ledige arealet utgjør 6.000 kvm fordelt over 5., 6. og 7. etg. Én kontoretasje utgjør 2.000 kvm BTA. Arealeffektivt, miljøvennlig, god eksponering, kollektivknutepunkt (t-bane/buss), tett på hovedveinettet.

Les mer: www.haslelinje.no Ønskes ytterligere informasjon eller avtale om befaring, kontakt utleiesjef: Christian Geelmuyden, mob. 930 96 855

Bygger fremtidsrettede næringsbygg i miljøklassen På oppdrag fra Höegh eiendom bygger AF Bygg Oslo kontorbygg på Hasle.

Prosjektene har et sterkt miljøfokus, noe som skaper verdier for eiere, brukere og samfunnet.

20

Aller Bygget

Frontbygget

Hasle linje K5A

Hasle linje K5B

BREEAM-NOR: Very Good

BREEAM-NOR: Excellent

Energiklasse: B

Energiklasse: Passivhus

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK DESTINO

NYHET!

Har nå for levering, matter med norske sedumarter. Årsvollveien 213 | 4312 Sandnes | Tlf: 908 45 926 | bengt@bergknapp.no | www.bergknapp.no

pka ARKITEKTER har i en årrekke hatt fokus på miljø- og ressursvennlig prosjektering – fra idé til virkelighet – og er i dag i front innen dette fagområdet. pka ARKITEKTER er et av de største arkitektkontorene nord for Dovre og har prosjektert og gjennomført fra A til Å.

Brattørkaia 15 Byggherre: Brattørkaia 15 ab+16 AS

Miljøbygget Byggherre: KLP eiendom AS

Brattørkaia 15 i Trondheim – ferdigstilt i 2013 som det første kontorbygget i Norge med passivhusstandard og BREEAM NOR-merke, med Miljødirektoratet som leietaker.

Miljøbygget i Trondheim – ferdigstilt i 2009 som det første og mest energivennelige kontorbygget i Norge med lavenergistandard, et pilot- og forbildebygg for Enova som leietaker. www.pka.no

21

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

ParkettPartner leverer miljøvennlige kvalitetsgulv til næringsbygg og private.

Kvalitetsgulv for fremtiden Tenk grønt, det sikrer en bærekraftig og økonomisk fremtid!

I

Skattedirektoratets nye lokaler jobbes det hardt for å oppnå passivhusstandard, BREEAM Very Good, og å tilfredsstille klasse A etter Energilovens nye forskriftskrav. Få næringsbygg har ved rehabilitering oppnådd dette tidligere.

Som en del av denne prosessen har ParkettPartner lagt 2500 m2 parkettgulv som tilfredsstiller disse strenge kravene, og i tillegg arkitektenes kreative uttrykk.

Tregulvene som er lagt, er stabile og slitesterke i form av tykt slitesjikt og utmerker seg derfor med en lang levetid.

Norges mest miljøvennlige, rehabiliterte kontorbygg i 2013, må alt fra lim til parkett være sertifisert.

BREEAM er fremtiden

Kommet for å bli ParkettPartner har vært på markedet siden 1997, og er totalleverandør på levering og montering av alle typer tre- og parkettgulv. De samarbeider med leverandører som har lange tradisjoner på levering, basert på en produksjon hvor kvalitet og leveringssikkerhet er av stor betydning. Nå har de nærmere 100 ansatte, med over 70 fast ansatte montører.

Med stort fokus på prosjektoppfølging, med et eget avdelingskontor i Oslo som har ført til svært fornøyde kunder.

– Vi skiller oss ut i bransjen. Vi har egne prosjektansatte i stedet for å leie inn underentreprenører. Ved å ha alt i eget hus få vi bedre kontroll på prosjektene og våre resultater, understreker Rune Raabe Sørum, daglig leder i ParkettPartner.

22

Skattedirektoratets lokaler har 2500 m2 parkettgulv som tilfredsstiller strenge miljøkrav.

Foto: ParkettParner

Skreddersydd for det norske klimaet ParkettPartner importerer hovedsakelig gulvene sine fra Finland, Tyskland, Nederland og Polen. Nord-europeiske produkter er produsert for å tåle det tørre nordiske klimaet bedre.

– Jeg vil spesielt trekke frem HARO – en av verdens ledende produsenter av gulvprodukter. På grunn av den stabile flersjiktskonstruksjonen og den nyskapende overflatebehandlingen er HARO parkett et moderne og høyteknologisk produkt. Det er stabilt og slitesterkt og utmerker seg med sine kreative og nytenkende overflater.

HARO, som ParkettPartner er importør av i Norge, er Blå-engel merket i Tyskland, det tilsvarer vårt Svanemerke.

De er også verdens eneste 100 % PEFCsertifiserte gulvprodusent.

– Det er viktig for oss i valg av produkter og veien å gå fremover, sier Sørum.

Skattedirektoratet er et lavenergibygg og vil derfor ha et ekstra tørt inneklima.

Det gir større fare for oppsprekk i gulv.

– Det betyr at det er ekstremt viktig at fuktigheten i produktet er lav nok, og at balansen mellom sjiktene er riktig, forklarer spesialisten.

For at Skattedirektoratet skal bli et av

Tendensen i det norske markedet er tydelig ved at flere i større grad etterspør sunne og miljøeffektive lokaler. Flere bedrifter ser nå verdien av bærekraftige bygg, hvor lavere forbruk og bedret image er de viktigste driverne for å etterspørre miljøriktige bygg.

– Å investere i bygg som bruker lite energi i dag, vil være fornuftig i fremtiden, sier Sørum, og fortsetter; – BREEAM-godkjente bygg øker fortjenesten på bygget, gir bedre inneklima, lavere driftskostnader og høyere salgsverdi på bygget. Vi er veldig stolte av å følge med i tiden og sitte i førersetet.

Vi ønsker å være med i denne utviklingen, og har produkter som ligger helt i front her, avslutter han.

Mer informasjon: www.parkettpartner.no

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Visste du at …

Inneklima Mugglukt, allergiske reaksjoner, utslett, trøtthet og hodepine er problemer som kan knyttes til dårlig inneluft i bygninger. Inneklimaproblemer kan oppstå i alle typer bygninger og lokaler – selv i nye og nyrenoverte hus kan man bli syk av inneluften.

Dårlig inneklima kan gjøre bygninger utilgjengelige for mange mennesker med allergier. Vi har mye kunnskap om hvordan vi skal bygge og vedlikeholde bygninger for å få et godt inneklima. Fortsatt fins det ubesvarte spørsmål om sammenhengen mellom hus og helse, men en god del problemer kan løses med den kunnskapen vi har i dag. For å skape et godt inneklima er det viktig å:

iStockphoto

– Velge materialer det er gode erfaringer med – Bygge tørt og velge gode tekniske løsninger – Sørge for god ventilasjon – Sørge for godt og riktig renhold – Unngå forurensninger i innelufta, for eksempel fra tobakksrøyk – Drive forebyggende vedlikehold av bygningen

Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Byggavfall Energibruk i bygg Bygninger utgjør ca. 40 prosent av Norges totale energiforbruk. Myndighetenes klare ambisjon er at energibruken i bygninger skal reduseres.

Regjeringen har varslet at det i 2015 vil komme nye energikrav på passivhusnivå. Og at kravene i 2020 skal skjerpes ytterligere til nestennull-nivå i 2020.

Hvert år oppstår godt over én million tonn bygg- og anleggsavfall.

Byggavfall er ressurser som bør brukes på nytt (ombrukes), inngå som råvare i ny produksjon (materialgjenvinnes) eller utnyttes i energiproduksjon (energigjenvinnes).

God sortering av avfall bidrar til økt ombruk og materialgjenvinning. EU stiller krav om at 70 prosent av alt byggavfall ombrukes eller materialgjenvinnes innen 2020.

Bygningsmaterialer i gamle bygninger kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Kartlegging og miljøsanering av farlig avfall før rehabilitering og riving av byggverk er avgjørende for å sikre at miljøskadelige stoffer ikke spres til naturen.

Kun 2 341 kvm igjen.

Asker Panorama vil bli et miljøvennlig bygg med Breeam-sertifiseringen «Excellent» som et av de første i landet.

ASKER PANORAMA vil bli Askers nye signalbygg, selve inngangsporten fra vest når du kommer kjørende på E18 fra Drammen. Bygget utgjør samlet ca 32 000 kvm og gjenværende ledig areal er kun 2 341 kvm.

Leies ut fortrinnsvis til en leietager, alternativt fordeles på hhv 1 438 kvm og 903 kvm (1. og 2. etasje). Bygget vil ha en harmonisk blanding av åpne miljøer og cellekontorer, møteplasser og møterom, godt med lys og fokus på trivsel. Det vil bli et fullservicebygg med kaffebar, resepsjon, spiseri, treningsrom med garderobefasiliteter, shuttlebuss og egen vaktmester.

Se mer på: www.askerpanorama.no

Kontakt: Jan W. Roll - tlf.: 905 33 369 - jr@newsec.no

Bent Roar Ekse - tlf.: 934 92 055 - be@newsec.no

23

Foto: Sten Jansin

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Akerselva Atrium

Mentorn 1 ved Kungsbron i Stockholm ble verdens første BREEAM In-Use International sertifiserte bygg.

DNB Næringseiendom AS (DNB NE) er et heleid datterselskap av DNB Livsforsikring ASA. DNB NE har ansvar for forvaltning og teknisk drift av eiendomsporteføljene for DNB Livsforsikring. Samlet har DNB NE forvaltnings­ ansvar for over 1,3 millioner kvadratmeter næringseiendom i Norge og Sverige. Pr. 31. 6. 2013 forvalter DNB NE eiendomsverdier på totalt 33 mrd. kroner. DNB NE arbeider målrettet og systematisk med energiøkonomiseringstiltak (enøk) i hele sin eiendomsportefølje. Selskapet har de siste fem årene gjort energi­ besparelser på 15 %, som tilsvarer ca. 41,4 GWh.

Første i verden med BREEAM In-Use 2013 DNB Næringseiendom ble først i verden med BREEAM In-Use Internationalsertifisert bygg. Mentorn 1 i Stockholm fikk karakteren «very good» i den nye sertifiseringen som ble lansert i juni i år.

Bygget fra 2009 ligger ved Kungsbron, sentralt i Stockholm, og er på 17460 kvadratmeter, bestående av kontorlokaler og retail på gateplan. Bygget eies av DNB Livsforsikring AS, og forvaltes av Humlegården Fastigheter AB. Bygget fikk karakteren «Very Good» i del 1 &2.

– Mentorn er et bygg som tar seg godt ut, og har en fantastisk beliggenhet i Stockholms beste kontordistrikt, sier Gro. K. Boge, administrerende direktør i DNB Nærings­ eiendom (DNB NE).

– Dette sammenfaller godt med hovedinnholdet i BREEAM In-Use. I vår miljøplan har vi derfor satt et mål om å benytte dette miljøklassifiseringsverktøyet når løpende drift på våre eiendommer skal klassifiseres. Energi, miljø og kundetilfredshet henger nøye sammen, sier Boge.

– Sertifiseringen gir oss en viktig trygghet for at våre investeringer er gjort på bærekraftige og miljøvennlige bygg, og at dette kan dokumenteres. Vår satsing på bygg med høy miljøytelse er et konkurransefortrinn også i investorsammenheng, sier hun.

Møter kravene

Sikter høyt

Eiendomsselskapet har i dag store institusjonelle europeiske investorer i sitt eiendomsfond. Det medfører også krav til miljøsertifiserte bygg.

– Vi starter derfor med å sertifisere alle våre fondsbygg etter BREEAM NOR In–Use, sier Boge.

Selskapet har også ambisjoner innen sertifisering av energi­ ledelse.

– Vår ambisjon er å bli det første eiendomsselskapet som sertifiseres etter ISO 50001 Energiledelse, sier Gro K. Boge i DNB Næringseiendom.

– DNB konsernet ønsker, som Norges største bank, å være et forbilde for bærekraftig verdiskaping, ved å integrere etikk, miljø- og samfunnsmessige hensyn i forretningsdriften, sier hun.

DNB Konsernet arbeider nå med å sertifisere seg etter den internasjonale standarden ISO 14001 som er en miljøstyringssertifisering. Sertifiseringen skal innen 2015 gjelde for den norske og internasjonale kontorvirksomheten. DNB Næringseiendom vil sertifisere eiendomsforvaltningen i henhold til ISO 14001 innen 2014.

Internasjonalt pilotprosjekt I samarbeid med Norwegian Green Building Council har DNB NE deltatt som strategisk partner i pilotprosjektet for lansering av den norske versjonen av BREEAM NOR In Use. – Her fikk vi mulighet til å gjennomgå spørsmålssettet som ligger til grunn for sertifiseringen, samt komme med våre innspill til den norske versjonen av BREEAM-NOR In-Use, som skal lanseres 17. oktober, sier Boge.

Vil bidra til bærekraftig utvikling DNB Næringseiendom er en av Norges største private eiendomsforvaltere med en forvaltet eiendomsportefølje på totalt 33 mrd. kroner. Selskapets miljøfilosofi innebærer blant annet at de skal bidra til å redusere den samlede miljø­ belastningen fra sine eiendommer. Eksempelvis gjennom redusert energiforbruk og høy sorterings- og gjenvinningsgrad på avfall og bygningsmaterialer.

24

Vestbygget i Bjørvika er eid av DNB Scandinavian Property Fund. Forvaltningen gjennomføres av DNB Næringseiendom.

Vestbygget er ett av tre bygg som henger sammen, og huser DNB ansatte. – Vestbygget er en investering som gir porteføljen i fondet ytterligere et miljøløft, sier Gro. K. Boge, administrerende direktør i DNB Næringseiendom. – Et bygg med så gode miljøkvaliteter gir økt interesse fra investorer både i Norge og internasjonalt. Bygget skal BREEAM NOR In-Use-klassifiseres etter to års drift, sier hun.

Foto: DNB

Se våre ledige eiendommer; www.leietakerdnb.no

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Utvikling av BIM for eksisterende bygningsmasse er en svært aktuell og kompleks utfordring. Her har næringsliv (arkitekter, rådgivende ingeniører, oppmålingsbedrifter, BIM-ekspertise og forskningsmiljøer) deltatt i arbeidet med å utforme kravene. Resultatene vil bli benyttet til å utvikle metodene videre slik at det skal bli enklere å utvikle BIM-modeller også for rehabiliteringsprosjekter.

3D snitt av St. Olav videregående skole, Sarpsborg (Graphisoft Norge og Handegård Arkitektur)

Byggenæringen satser på forskning og innovasjon I Østfolds byggenæring satses det på samarbeid mellom forskning og næringsliv. Resultatet er at flere FoUprosjekter med mange aktive aktører er satt i gang. Dette er starten på en utvikling som skal øke innovasjonstakten i bransjen.

A

ktørene har samlet seg rundt bærekraftig rehabilitering, og både næringsliv og forskningsmiljøer blir invitert til et utfordrende samarbeid rundt komplekse problemstillinger. Til nå har arbeidet vært rettet mot den tidlige fasen som skal gi byggherre et godt beslutningsunderlag.

Et eksempel er utviklingsarbeidet som er gjennomført for å etablere en BIM av eksisterende bygg som er vist over.

Invitasjonen til deltakelse har vært åpen, og det er ikke uvanlig at konkurrerende bedrifter møtes og angriper komplekse problemstillinger sammen. Kjetil Gulbrandsen ved Multiconsult og Høgskolen i Østfold forteller at det er utfordrende å jobbe med slike prosjekter nettopp fordi det gir markedsmuligheter som flere av aktørene er opptatt av.

– Samtidig utvikler man relasjon­ene

til hverandre, noe som gjør det lettere å møtes i andre sammenhenger, sier Gulbrandsen.

Prosess som gir gevinster Det å bygge tillit tar tid, spesielt når man jobber med innovasjon. Samarbeidet i Østfold har imidlertid gitt frukter i form av kompetansedeling; ikke minst har næringslivet fått en større interesse for forskning og utvikling. Teknologiselskapet Tiny Mesh er blant aktørene som deltar i flere FoUprosjekter. De har utviklet en trådløs kommunikasjonsteknologi for detaljert måling, styring og overvåking av blant annet energiforbruk og inneklima i bygninger. Ifølge styreleder i selskapet, Rolv Møll Nilsen, finnes det begrenset kunnskap om sammenhenger mellom inneklima og energiforbruk i bygg.

Det er også få empiriske tilnærminger til bygningsfysikk, energibalanse og bruksmønstre.

– Vi har jobbet mest med næringsbygg og skoler og sett på hvordan man kan få gode læringsmiljø, sier Nilsen.

– Ved hjelp av målinger er det mulig å lage systematisk historikk over inneklima og energiforbruk i et bygg.

Det er en viktig læringsprosess for de som bygger, prosjekterer og drifter bygget. Vårt mål er at dette skal gi store økonomiske og helsemessige gevinster, fortsetter han.

Positive sideeffekter

har bidratt til en rekke positive effekter i regionen. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene har utviklet seg gjennom prosjektet, og Høgskolen i Østfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har utviklet et tettere samarbeid. Høgskolelektor Kjetil Gulbrandsen forteller at de nå samarbeider om sensur, fagtilbud og rent faglige spørsmål. Næringslivsaktører i Østfold har blitt leid inn for å utvikle kurs ved UMB, og flere studenter har skrevet bachelor- og masteroppgaver knyttet til FoU-prosjektene. De har fått reelle og utfordrende oppgaver med interessante caser, og det er utviklet tettere koblinger mellom næringsliv, forskning og utdanning.

Ambisjoner om smarte byer Østfold satser friskt og skal nå etablere forsknings- og innovasjonsarenaer knyttet til flere byggeprosjekter og byutviklingsprosjekter. Samarbeidet mellom byggenæringen og forskningsmiljøet er en del av en større satsing, og fokuset rettes nå mot utvikling av byene. Det er flere større byutviklingsprosjekter i Østfold med høye ambisjoner om utvikling av smarte og bærekraftige løsninger. Dette krever multifaglig og høy kompetanse for å ligge i forkant av utviklingen. Skal Østfold lykkes med å skape de smarte byene, så må de beste miljøene gå sammen om å utvikle ny kunnskap og nye løsninger.

VRI står for «virkemidler for regional FoU og innovasjon».

Satsingen finansieres av Norges forskningsråd, Fylkeskommunen og næringslivet i regionen.

VRI Østfold skal øke omfanget og nivået på næringsrettet FoU. Dette skal gi økt innovasjonstakt i næringslivet.

VRI Østfold har tre satsingsområder: • VRI Bygg – Bærekraftig rehabilitering av bygg.

• VRI Energi – Teknologi og energi – grønne løsninger i SMARTe byer • VRI Helse – Helse-, omsorgs og serviceinnovasjon VRI satser på etablering av forsknings- og innovasjonsprosjekter tilknyttet reelle prosjekter innen bygg, energi og helse.

For en oversikt over aktører som har deltatt i utviklings­ arbeidet i VRI-Bygg – se www.vri-ostfold.no For mer informasjon ta kontakt med Erlend Ystrøm Haartveit - erhaa@innovasjonnorge.no

VRI Østfold står bak satsingen som i tillegg til konkrete resultater også

25

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Fremtidens Furuset: Plan- og bygningsetaten er i full gang med å gjøre Furuset til Oslo kommunes forbildeprosjekt for klimavennlig byutvikling. Erfaringene fra dette arbeidet blir viktige når BREEAM Communities skal tilpasses norske forhold.

Alle illustrasjoner: A-lab

NYTT VERKTØY FOR BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Norge er i ferd med å få sitt eget verktøy for grønn områdeutvikling – BREEAM Communities. Oslo Kommune og Norwegian Green Building Council samarbeider om å tilpasse utviklingsverktøyet til norske forhold. – Dette kan bli et verktøy stedsutviklere i hele Norge kan dra nytte av, sier direktør for Plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen de Vibe.

B

REEAM Communities er navnet på det britiskutviklede verktøyet som sørger for at alle sentrale aspekter av bærekraft blir ivaretatt i utviklingen av nye, eller eksisterende, områder.

Interessen for verktøyet er stor; 10 norske utviklere, 7 kommuner og sentrale rådgiverog arkitektmiljøer står klare til å delta aktivt i prosessen når BREEAM Communities nå skal tilpasses norske forhold og lover.

Bærekraftig stedsutvikling dreier seg ikke kun om å sørge for at byggene i seg selv er energigjerrige eller at det er nok

grøntområder tilgjengelig for allmennheten.

Spørsmål omkring lokaldemokrati og medvirkning, økonomi og næringsliv og håndtering av avfall er også sentrale. BREEAM Communities er et helhetlig verktøy som ivaretar alle sentrale hensyn i arbeidet med å skape bærekraftige bydeler og områder.

Et skritt videre Direktør for Plan- og Bygningsetaten i Oslo Kommune, Ellen de Vibe, har satt sin kollega Eili Vigestad Berge, prosjektleder av FutureBuilt-prosjektet i Oslo Kommune, på

jobben med å lede arbeidet med å tilpasse BREEAM Communities til norske forhold.

De Vibe forklarer hvorfor Oslo Kommune investerer tid og penger i BREEAM Communities: – Oslo kommune har høye miljøambisjoner og for å nå målsetningen om å være klimanøytral innen 2050 er det avgjørende å ta tak i prosesser som kan redusere byens klimagassutslipp. Byer står for 75 % av energiforbruk og 80 % av klimagassutslipp i verden. Gjennom bevisste grep i byplanleggingen kan Oslo gjøre vesentlige kutt i

SINTEF Byggforsk

Tilpasning til et klima i endring

Energieffektivisering og fornybar energi

SINTEF Byggforsk utvikler teknologi og løsninger for klimatilpasning av eksisterende og framtidige bygg og infrastruktur.

SINTEF Byggforsk utvikler teknologi og løsninger for å effektivisere energibruk i eksisterende og nye bygninger.

www.sintef.no/byggforsk 26

© SINTEF Byggforsk

Bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur

klimagassutslipp, sier lederen for Plan- og bygningsetaten.

Et av de første områdene som skal brukes for å teste BREEAM Communities, er Furuset i Oslo.

– I Bjørvika har vi lenge jobbet med grønne tak. Dette videreutvikler vi i planene for Filipstad og Furuset. På Furuset går vi flere skritt videre i arbeidet med bærekraftig byutvikling. De erfaringer vi gjør oss med forbildeprosjektet Furuset vil spille inn i arbeidet med innføringen av BREEAM Communities i Norge, sier Ellen de Vibe.

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Park over vei: Illustrasjonen viser fremtidens Furuset sett fra luften. Det grønne parkdraget, som er en av flere mulige løsninger, vil da bli liggende som et lokk over motorveien.

Hun ser for seg at byutviklere i hele landet kan klimasertifisere nye eller eksisterende områder i tråd med BREEAM Communitiesmanualen.

Verktøyet er tidligere blitt brukt for å klimasertifisere prosjekter i England og Sverige, sistnevnte med prosjektet Masthusen i Malmø.

Norske forhold Eili Vigestad Berge jobber til vanlig med klimavennlig arkitektur og byutvikling i forbildeprogrammet FutureBuilt. Hun er nå sentral i arbeidet med å tilpasse manualen til norske forhold.

– For å få BREEAM Communities til å fungere i en norsk setting, er det avgjørende at dette systemet er i linje med hvordan kommunens prosesser fungerer. Like viktig er det at private aktører er involvert i tilpasningen av BREEAM Communities. Vi tror et system som er anerkjent og utviklet i samråd mellom offentlige og private aktører kan bli et effektivt verktøy for å realisere ambisiøse miljøprosjekter, sier Vigestad Berge.

Hennes jobb blir å sørge for en god og inkluderende prosess i arbeidet med å utvikle verktøyet til norske forhold.

– Det blir viktig for meg å sikre en god dialog og samhandling mellom alle sentrale aktører som er involvert i stedsutvikling – og som er opptatt av å levere godt på miljø. I dette arbeidet inviterer vi ambisiøse aktører som har fokus på miljø til å påvirke og bidra, sier Vigestad Berge.

Hamang I Norge er det pågående prosjekter som benytter seg av BREEAM Communities-manualen i Oslo, Bærum, Skien og Bergen.

I Bærum har kommunen allerede startet arbeidet med områderegulering for det gamle industriområdet Hamang som skal konverteres til en bærekraftig bydel med boliger,

forretninger, kontorer, kulturinstitusjoner og rekreasjonsområder.

I dag går E 16 gjennom området, men vil bli lagt i tunnel, et prosjekt som etter planen skal være ferdig i 2019. Dette vil frigjøre areal som kan benyttes til rekreasjon og grøntområder eller utbygging samt bidra til bedre luft og støyforhold i bydelen.

– Hamang inneholder natur- og kulturminneverdier som det er viktig for oss å bevare. Vi tror at vi gjennom BREEAM Communities vil få råd og veiledning til hvordan vi kan gjennomføre en god planprosess som bidrar til å sikre disse verdiene, forklarer Kari Hjermann, seniorrådgiver i Plan- og bygningstjenesten i Bærum Kommune

BREEAM Commmunities 2012 Bespoke er en metode for bærekraftig område­ utvikling som omfatter en rekke temaer: • transport • miljø • forurensning • energi • stedsutvikling • lokaldemokrati og medvirkning • økonomi og næringsliv

Ellen de Vibe

Dialog Bærum kommune har satt av 500 000,- til sertifiseringsprosjektet og har fått støtte fra Miljøverndepartementet på kr. 300 000.

Hjermann forteller at det er mange forskjellige grunneiere i planområdet og at de tror BREEAM Communities kan bidra til å skape dialog: – Vi tror verktøyet kan bidra til en mer ryddig og systematisk medvirkningsprosess og således bidra til at konfliktnivået blir mindre.

Grunneierne vil også kunne få mer realistisk forventning til utnytting av sitt område, sier Hjermann.

Arbeidet med å tilpasse manualen til norske forhold er i full gang og en ferdig oversatt versjon av manualen forventes å være klar ved utgangen av 2014. - Da har Norge, som et av få land i verden, et solid og effektivt verktøy å bruke i utviklingen av bærekraftige bydeler. Vi har stor tro på at BREEAM Communities vil være til hjelp for både utbyggere og kommuner og skape en felles standard for hvordan vi skaper fremtidens sunne, levende og klimavennlige bydeler, avslutter Vigestad Berge.

n

Commmunities

Eili Vigestad Berge

Kari Hjermann

BREEAM Communities er aktuelt for framtidsrettede premissleverandører i stat og kommune, eiendomsutviklere og store byggherrer.

Utbyggere kan spare penger fordi de kan ta i bruk en helhetlig planleggingsmetodikk fra tidlig fase og unngå fordyrende tiltak og prosesser senere.

BREEAM Communities er blant annet egnet når prosjektet: • vil kunne påvirke eksisterende lokalsamfunn.

• vil øke eller endre lokal sysselsetting, sosial sammensetning eller økologisk verdi.

• inkluderer boliger som øker behovet for lokale helsetjenester, skoler, handlemuligheter eller lignende tjenester.

• er av en slik størrelse at det kan skape muligheter for lokale energiproduksjon, vann- og avfallstjenester.

• inkluderer eller tar i bruk nærliggende offentlige områder som beboere og besøkere vil benytte seg av.

• vil påvirke trafikksituasjonen i området og trenger ekstra kapasitet eller ny infrastruktur (eks. gang- og sykkelveier, veier, parkering etc.).

Kilde: NGBC og Bygg.no

27

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Bygger for fremtiden Dansk entreprenørsuksess formidler nytenking og høye miljøkrav til Norske bygg.

Danmarks største entreprenør, MT Højgaard viderefører selskapets erfaring og faglige kompetanse til Norge. Etter 2 års tilstedeværelse utmerker de seg allerede når det kommer til sertifiseringsordningene; BREEAM, LEED og DGNB. De har også lang erfaring med Passivhus og GreenBuilding til sertifisering av energieffektivitet. Kundesjef i MT Højgaard Norge, Thomas Innseth er glad for utviklingen.

– Som ny aktør i det norske markedet ønsker vi å kunne tilføre den kompetansen og erfaringen vi har fra Danmark, innenfor miljø og energi. Danskene har kommet lengre enn oss på energisiden og MT Højgaard har vært med på flere prosjekter som er sertifisert både i BREEAM og DGNB. Vi tror dette

blir viktig kompetanse i fremtiden, og vi ønsker å være blant de som kan jobbe med fremtidsrettede og sertifiserte prosjekter, sier Innseth.

MT Højgaard har oppført 100 nye BREEAM-sertifiserte boliger i Valby Maskinfabrik. Ved oppføringen av utleieboligene har det vært et stort fokus på inneklima og energiløsninger, med kvalitetsmaterialer som gir lave omkostninger til energi, drift og vedlikehold.

– Dette blir det første boligområdet i Danmark som bygges i lavenergiklasse 2015 og er sertifisert i henhold til BREEAM-modellen, forteller Innseth.

Selskapet har også oppført et nytt hovedkontor for rådgivnings- og revisjonsfirmaet KPMG i Frederiksberg. I forbindelse med den danske DGNB- standarden for bærekraft, ble bygningen sølvsertifisert i mai 2012. Dette er den høyeste utmerkelsen gitt i Danmark på nåværende tidspunkt. Bygningen har også blitt tildelt sertifikatet ”Green Building”, der kravet er at energiforbruket skal være minst 25 prosent mindre enn gjeldene lovkrav.

Fokus på bærekraftighet

BREEAM-sertifiserte boliger i Valby Maskinfabrik.

– MT Højgaard bidrar til en bærekraftig utvikling.

Vi arbeider kontinuerlig med bærekraftighet og søker hele tiden å utvikle de beste løsninger til våre kunder – både når vi driver prosjektutvikling, bygger nytt eller renoverer, sier Innseth.

I alle deres prosjekter tar de hensyn til ressurser, helse og miljø, på lik linje med andre viktige krav og ønsker til bygget. Byggematerialer og bygg blant annet har omfattende konsekvenser for miljøet. De

Kontorbygget til KPMG ble sølvsertifisert i mai 2012. Det er også tildelt sertifikatet ”Green Building”.

forskjellige materialene og komponentene har sin egen livssyklus og miljøbelastning.

– Alt i alt bidrar et bygg med store mengder avfall som skal håndteres på en miljømessig akseptabel måte.

Når du arbeider med disse sertifiseringsordningene sammen med oss, sikrer vi at ditt bygg innrettes etter den sertifisering som du ønsker, avslutter han.

MT Høygaard Norge AS • En av Nordens ledende bygge- og anleggsvirksomheter • Prosjektering, oppføring og renovering av anlegg, broer, boliger og forretningsbygg • All kompetanse under ett tak • 4700 medarbeidere • Hovedkontor i Danmark • Lokal og landsdekkende • Internasjonale aktiviteter • Ca. 9,7 mrd. kr. i omsetning i 2012

Brandsberg-Dahls Arkitekter AS er et av Stavangerregionens ledende arkitektkontor innen miljøriktig prosjektering

• Energigjerrige kontor- og boligbygg • Innovative og bærekraftige løsninger • Sivilarkitekter med BREEAM AP-godkjenning Besøk oss på www.bda.no

Husabøryggen bofelleskap. Passivhus i massivt tre for Stavanger kommune 2013.

TVERRFAGLIG RÅDGIVNING MED HØY KOMPETANSE TIL BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSMARKEDENE

Vår visjon: «Over forventning!» www.opak.no 28

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

alle foto: terje borud

Nærhet til Oslo S, gode lys- og luftforhold, dobbel glassfasade, plantevegg inne og sedum-tak ute er noen av kvalitetene ved byggene.

Bygger for fremtiden

Å bygge med klassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR innebærer å ta bevisste miljøvalg, fra første stund. For Rom Eiendom handler det også om å vise at vi etterlever vår miljøstrategi. Nylig ferdigstilte vi to bygg – de første i Norge som har oppnådd standarden «Excellent».

– I Rom har vi høye miljøambisjoner. Å bruke BREEAM-NOR er å følge opp med handling, og med Excellent som resultat har vi satt en standard for tilsvarende prosjekter, sier prosjektdirektør Eyvind Skaar i Rom. – Å bygge miljøvennlig og å lage gode bygg er to sider av samme sak. Å bruke BREEAM-NOR som verktøy innebærer blant annet at vi valgte bærekraftige materialer, sørget for god arealutnyttelse og energieffektive tekniske systemer. Det betød også en kritisk gjennomgang av byggemetoden og alle detaljene som sikret at vi oppnår varige løsninger. Vi har fått to bygg med gode kvaliteter for de som skal jobbe der, lang levetid og lavest mulig miljøbelastning i prosjektperioden, forklarer Skaar.

Kvalitetsstempel

Flere BREEAM-prosjekter

I dag har Rom fire byggeprosjekter som gjennomføres med BREEAMNOR som verktøy. Miljøvennlig transport er en av kategoriene prosjektene måles på. De fleste eiendommene i Roms portefølje ligger ved et knutepunkt, eller i nærheten av en jernbanestasjon.

– Det vil komme flere BREEAMprosjekter. Miljøambisjonen vår ligger fast; vi har som målsetting at våre nybygg skal ha energimerke A og sertifisering som BREEAM Excellent. Vi tar miljøambisjonen vår på alvor, avslutter Skaar.

DEttE ER RoM EiEnDoM AS • Heieid av NSB AS • Hovedkontor i Oslo, fem regionskontorer • Et av landets ledende eiendomsselskap • Utvikler kollektivknutepunkter, stasjoner, boliger og næringseiendommer • Er aktiv i alle ledd i verdikjeden – fra utvikling og bygging til drift og forvaltning

www.romeiendom.no

REDINK

De to Excellent-byggene i Schweigaards gate 21 og 23 var pilotprosjekter i implementeringen av den

internasjonale bransjestandarden til norske forhold. Prosjektdirektøren beskriver prosessen som en lærerik reise. Rom har allerede flyttet inn sammen med NSB, og Gjensidige Forsikring flytter inn i november i år.

– Gjennom våre prosjekter har vi fått ta del i utviklingen av verktøyet i Norge, sier Skaar. Han poengterer at sertifisering fra BREEAM-NOR er et kvalitetsstempel, noe stadig flere leietakere har fått øynene opp for.

– Vår erfaring er at et BREEAMprosjekt tiltrekker seg gode, miljøbevisste leietakere, sier han.

29

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR RATIO arkitekter AS beriker norsk byggetradisjon. Energioptimalisering og visjoner om en menneskelig arkitektur, går hånd i hånd.

Du har kanskje vært innom Rikshospitalet eller St. Olavs Hospital som pårørende eller pasient eller hatt en flott konsertopplevelse i Stavanger Konserthus? Felles for disse byggene er arkitekten. RATIO arkitekter AS har vært arkitekter for de omfattende byggeoppgavene – Rikshospitalet, Stavanger Konserthus og St. Olavs Hospital, sistnevnte delvis som del av Team St.Olav. Bakgrunnen for de vellykkede prosjektene er at arkitektkontoret gjennom en årrekke har opparbeidet et sterkt kompetansemiljø, med stor bredde. De har erfaring med ulike prosjekttyper og størrelser – mange med høy grad av kompleksitet.

– Vi har engasjerte og dyktige medarbeidere, som utvikler våre prosjekter i teamarbeid. I disse prosessene får vi frem det beste i hver enkelt medarbeider, forteller Randi Mandt, daglig leder i RATIO arkitekter AS.

Ladeveien | enebolig i Oslo

Tangenten | Nesodden kommunesenter

Energieffektiv fremtid – Arkitektur er å skape rom for mennesker, de fysiske omgivelsene for menneskers liv, aktivitet og samhandling. I alle våre prosjekter tar vi utgangspunkt i menneskene som skal bebo, bruke og forholde seg til bygningen, forteller Mandt og legger til at dette er en holdning de ivaretar gjennom hele prosjekteringsprosessen.

Det krever omsorg for alle ledd, fra det overordnede plangrepet til den lille detaljen, fra skisse til ferdig bygg og ikke minst i kommunikasjon med bruker.

RATIO arkitekter AS er opptatt av å ivarteta miljøet. Det er stort fokus på miljøriktig bygging og Ratio har gjennom sine siste prosjekter, opparbeidet høy kompetanse på dette området. Vi har tegnet Oslos første passivhus, Nesodden kommunesenter, Kunnskapssenteret ved St.Olavs Hospital og nytt bygg for Nasjonalt folkehelseinstitutt, som har gitt kontoret erfaring fra det enkleste til det mest kompliserte som sykehus og laboratorier. Dette har utfordret alle involverte til å strekke seg lenger – utover egen komfortsone.

– Vi ønsker å bidra til en bedre framtid, ved å skape bygninger med gode energiløsninger, godt inneklima og miljøvennlige materialer. Vi har som mål å være et kompetansemiljø på miljøriktig prosjektering, understreker hun.

Byggebransjen må ta sin del av ansvaret for å rette opp balansen og sørge for en bærekraftig utnyttelse av ressurser. Alle har et særlig ansvar for å gi kommende generasjoner en mulighet til å påvirke sitt liv og sin framtid.

–Det er vårt ønske å bygge for en framtid som ivaretar miljøet, og som verdsetter estetikk, stedstilpassete løsninger, lys, rom og materialer. Vi vil lage holdbare bygg med lang levetid, godt inneklima og varige materialer.

Vi tror på en helhetlig og integrert byggeprosess, avslutter Mandt.

∙ Breeam-revisor. ∙ Oslos første passivhus. ∙ Kunnskapssenteret St. Olavs Hospital; Nord-Europas første sykehus med passivhusstandard. ∙ Nasjonalt Folkehelseinstitutt; Arkitektur preget av høye miljømål med fokus på halvering av CO2-utslipp (beregnet tall: 54%), egen produksjon av energi, både varme og elektrisitet (beregnet tall for levert energi 43 kWh/m2), best mulig inneklima med bruk av teknologiske og passive løsninger som aktivering av termisk masse og faseskiftende materialer, optimering av volum for best utnyttelse av dagslys i alle oppholdsrom.

St. Olavs hospital i Trondheim Kunnskapssenteret | Team St Olav

RATIO arkitekter AS | Drammensveien 130 C1 | N-0277 Oslo | + 47 41 52 11 11 www.ratioark.no

Folkehelseinstituttet i Oslo

Folkehelseinstituttet i Oslo

30

Drammensveien 130

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Foto: portal2014.org.br / Jets

Castelão stadion i Fortaleza på Brasils østkyst er fra 70-tallet, og har nærmest blitt bygd opp igjen fra grunnen av i et gigantisk oppussingsprosjekt som tok to år. Med sine små rørdimensjoner er vakuumsystemene fra Jets™ ideelle for slike renoveringsprosjekter.

70 000 tilskuere vil slåss om disse plassene Uansett om Norge kommer til fotball-VM i Brasil eller ikke, har vi sikret oss de mest populære sitteplassene – nesten 1000 vannsparende vakuumtoaletter leveres fra Sunnmøre.

I

en knallhard finale mellom flere internasjonale konkurrenter, kom vår egen norske toalettprodusent seirende ut. Til tross for at Jets Vacuum AS holder til i det lille tettstedet Hareid utenfor Ålesund, betjener de kunder over hele verden. Og i kampens hete sikret Jets Vacuum seg en storkontrakt med de brasilianske arrangørene og FIFA. Dermed vil sunnmørske toaletter spille en viktig rolle for utøvere, funksjonærer og

publikum under fotball-VM i Brasil.

– FIFA har satt krav om at det skal være en maksimumsdistanse på 40 meter fra hver sitteplass til toalettet. Det betyr at det må være relativt mange toaletter tilgjengelig på stadion, sier divisjonsleder Bjarte Hauge i Jets™.

Han legger til at det er 12 av selskapets kraftige Vacuumarator™ vakuumpumper, som skal sørge for nok kapasitet til å håndtere det folket på stadion etterlater seg.

Divisjonsdirektør Bjarte Hauge i Jets Vacuum AS er fornøyd med å ha verdens største landbaserte vakuum-sanitærinstallasjon, Castelão stadion, på kundelisten.

Foto: Jets

Teknologi i verdensklasse Jets™ har gjennom de siste 25 årene utviklet vakuumbaserte sanitærsystemer, som reduserer vann- og kloakkmengder til og fra toaletter med hele 80–90 prosent. Kundene opplever dermed utrolige ressursbesparelser når de tar i bruk teknologi fra Jets™. Også skjerpede miljøkrav har gjort toalettene populære, da vakuumsystemer gir store miljøfordeler uavhengig av om avfallet føres til kloakknettet eller til en oppsamlingstank. Lav levetidskostnad, høy driftssikkerhet og et internasjonalt godt rykte for norsk kvalitet viser seg dessuten nok en gang å være viktige faktorer for å vinne kontrakter.

– Hjertet i systemet er den norskutviklede og norskproduserte vakuumpumpen Vacuumarator™, som utfører tre oppgaver samtidig. Den lager vakuum, maler opp avfall og transporterer avfallet bort i en og samme operasjon. Dette gir svært lavt energiforbruk, samtidig som pumpen er veldig kompakt. Vi leverer den i flere størrelser, og på de største modellene kan flere hundre toaletter kobles til hver pumpe. Vi ser at potensialet for disse produktene er særdeles stort både i Norge og i utlandet, spesielt med tanke på vannsparing. Med vekst i folketall og økende levestandard, vil også kravene til sanitærstandard øke.

Med denne veksten følger dessverre høyere vannforbruk – dersom man da ikke bruker våre vakuumsystemer eller en annen miljøvennlig sanitærteknologi, avslutter Hauge.

Med bare 1 liter vannforbruk per toalettspyling, gir vakuumsystemet fra Jets™ 90 % reduksjon av vannmengdene som går med.

Selv konservative estimater viser at vaku­ umtoalettene fra Jets™ gir besparelser i overkant av 500 000 liter ferskvann per kamp.

Da Castelão stadion stod ferdig var den verdens største landbaserte vakuum-sanitærinstallasjon.

En ekstra bonus for de 70 000 tilskuerne er at vakuumtoalettene gir mer hygieniske forhold enn tradisjonelle vannspylende toaletter.

For mer informasjon: www.jetsgroup.com

31

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Økt satsning på støy fra energikilder i Norge og Sverige

Rådgivende ingeniører akustikk Bygg | Samferdsel | Industri | Olje & Gass | Energi Tlf: 24 12 64 40

www.brekkestrand.no

Grønn drift Det er ikke bare oppføring som avgjør om et bygg oppfører seg pent mot leietagere og miljøet.

Nå kommer driftsverktøyet BREEAM In-Use som gjør det enklere å drifte eiendommer på et bærekraftig vis.

B

www.prodecon.no

Verdens mest miljøvennlige gulv

Hvis Marmoleum (Forbos linoleum) hadde blitt oppfunnet i dag ville det ha blitt betraktet som en miljørevolusjon. Linoleum ble oppfunnet for 150 år siden og er fortsatt verdens beste miljøgulv.

97 % av Marmoleum består av naturlige råvarer og Marmoleum er svanemerket.

Marmoleum er godkjent for et sunt innemiljø og oppfyller de strengeste kravene til emisjoner, inneholder ikke mykgjørere og er det beste valget for en BREEAM NOR sertifisering.

Hele 396 design å velge mellom, fra klassiske til moderne. www.forbo-flooring.no

creating better environments

32

REEAM In-Use er et frivillig miljøklassifiseringssystem som omfatter miljøforhold ved eksisterende næringsbygg. 17 oktober lanseres BREEAM In-Use på konferansen Bygg Reis Deg. Verktøyet består av totalt 250 spørsmål man går gjennom på nett.

Hensikten har vært å skape et enkelt verktøy som eiendomsforvaltere kan ta i bruk uten ekstra kursing eller utdanning.

Roy Frivoll, Forvaltningsdirektør i Avantor AS, har vært sentral i arbeidet med å tilpasse BREEAM In-Use til norske forhold, sammen med ni andre aktører som har finansiert utviklingen av arbeidet og stilt pilotprosjekter til rådighet.

– Nå er det klart for lansering. Men det er et levende system og det kommer til å bli tilpasninger underveis. Men det er noe av poenget med systemet, forklarer Frivoll.

Avantor har grønne byggfingre etter å ha jobbet med miljøprosjekter i mange år.

De deltok både i stiftelsen av Norwegian Green Building Council, og i utviklingen av BREEAM NOR-manualen. I utviklingen av BREEAM In-Use, har de miljøsertifisert kontorbygget i Nydalen Alle 37. Nå står flere bygg for tur.

– Avantor kommer til å bruke dette som et styringssystem i de porteføljene vi forvalter.

Vi tror verktøyet kan påvirke leietakerne til å bli mer miljøopptatt og bruke sine lokaler mer miljøriktig. De som benytter seg av BREEAM In-Use kommer til å merke en forretningsmessig opptur når de skal selge bygget videre senere, sier Frivoll.

Grønn eminense: Roy Frivoll i Avantor AS har årelang erfaring med miljørettede tiltak for næringsbygg.

VANN Det er 7–9 kategorier som avgjør hvilken karakter man får for sin drift av et bygg.

Blant disse er vann, helse og innemiljø, energibruk og utslipp. (se faktaboks) I pilotprosjektet ble Frivoll overrasket over systemets vekting av vannbruk, og hvilken rolle bygg med grønne tak kan spille for vannfordrøyning og vannforbruk.

– Oslo kommune flommer jevnlig over i sentrum fordi infrastrukturen ikke klarer å håndtere de store nedbørsmengdene. En måte å løse dette på er grønne tak som samler opp vannet. Dessuten kommer

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

Grønne tak: Slik ser de nye byggene på Spikerverkstomten i Nydalen i Oslo ut fra oven, med sedummatter på taket. Både Egmonts hovedkvarter (til venstre i bildet) og boligbygget (til høyre) har blitt kledt med vannoppsamlende vekstmatter.

De som benytter seg av BREEAM IN USE kommer til å merke en forretningsmessig oppside når de skal selge bygget videre senere.

Roy Frivoll

kommunen til å gå tom for drikkevann i framtiden og må finne alternative drikkevannskilder. Også her kan gjenbruk av vann være en løsning, forteller Frivoll.

Grønne tak kan komme til å bli påbudt på nye bygg, men allerede i dag gir det poeng i BREEAM In-Use-boka.

– I utlandet, og i noen norske prosjekter, ser man økologisk dyrking av grønnsaker og bikuber på tak. Dette er en type tiltak som kan komme til å gi poeng i en

PLUSARKITEKTUR

videreutvikling av BREEAM In-Use-manualen, forklarer forvaltningsdirektøren.

ALLE TYPER BYGG BREEAM IN USE skal ikke kun brukes på de flotteste miljøbyggene. Det viktigste er å få med bredden i markedet og få folk flest til å satse på miljøsertifisering, sier Frivoll – Vi i Avantor har alt fra toppsertifiserte passivhus til eldre verneverdige

bygg som er vanskelige å bygge om. Vi ønsker å bruke BREEAM In-Use på alle disse. For å gjøre noe med C02-forbruket må vi adressere eksisterende bebyggelse, og ikke bare ny-bebyggelse, i mye større grad. Samtidig vil man på et enkelt vis tilegne seg bevissthet og kompetanse på miljøriktig tenkning. Det kommer alle til gode, avslutter forvalteren.

n

everyday thinking

www.plusarkitektur.no

33

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

GR

E EN B UI L D

I

G

N O RWE GI A

N

N

Gode rom

CO U NC I L

Medlem av NGBC siden starten i Norge

M ME DL M LEEM

Foto: Kjetil Jacobsen, TV Norges lokaler i Nydalen, Oslo

– fleksibel innredning med kretsløpstankegang Fabrikkbehandlede overflater og ferdig tilpassede materialer fører til renere byggeprosess, redusert avgassing og mindre bruk av sparkel, kapping, pussing og maling på byggeplass. Dette betyr: • Kildesortering på fabrikk som gir minimalt spill og lite avfall.

• Komplette materialleveranser og effektiv logistikk minimaliserer miljøbelastningen fra transportvirksomhet.

• Fleksible Nordiaprodukter er tilpasset BREEAM krav og kan bygges om – og bygges om.

• 80-90 % gjennbruk av produktene bidrar til sterkt reduserte avfallsmengder og ressursforbruk.

Snakk med ditt lokale Moelven Nordia avdelingskontor.

Moelven Nordia AS. Telefon 06050. post.nordia@moelven.no www.moelven.no

34

Hele bilaget er en annonse, utgitt av NGBC og DiBK

DET SELVFORSYNTE BYGGET The Bullit Center i Seattle i USA er frakoblet energi, vann og kloakknettet og bruker 20 % mindre strøm enn et vanlig bygg i samme størrelse. Målet har vært å skape et ”levende” bygg som er økonomisk holdbart og lekkert å se på, uten å kreve mer av sine brukere enn at de tar trappen i stedet for heisen og bytter ut sine stasjonære maskiner med Macbook Air.

B

ygget stod klart i april i år og er i ferd med å sertifiseres gjennom den amerikanske sertifiseringsordningen Living Building Challenge (LBC). The Bullit Center er det fjerde bygget som skal sertifiseres gjennom LBC og foreløpig det desidert største.

Eksperimentet Designprosessen har vart 2 år og kostet ca.

25 % mer enn et lignende ”normalt” bygg.

82 % av dagslyset kommer fra sola, mens resten genereres gjennom taket som er fullstendig dekket med solcellepaneler. For å øke det totale arealet henger taket utover fortauet og ser litt ut som en amerikansk eksaminasjonshatt – den studenter kaster i lufta etter avlagt eksamen.

– Dette har vært et eksperiment for oss.

Hvis ingen har overgått oss innen 10 år, har prosjektet mislyktes, sier Brad Kahn, kommunikasjonssjef for prosjektet og leietager i bygget.

Det er miljøstiftelsen The Bullit Foundation og deres leder Steven Hayes som står bak bygget.

Kompost-toalett Brad Kahn jobber for The Bullit Foundation og tror også norske prosjekter kan benytte seg av de samme løsningene som i The Bullit Center, men understreker at dette er et bygg designet spesielt for regn- og tåkefulle Seattle.

– All teknologien kan overføres selv om designet av bygget sannsynligvis vil måtte endres dramatisk i et kaldt klima som deres i Norge. Jeg ser for eksempel for meg at vinduene må være langt mindre i bygg i Norge, sier Kahn.

Seattle har et relativt mildt klima og ønsket om å lage et bygg som passer i omgivelsene, både de bygde og de klimatiske, var retningsgivende i designprosessen.

Med komposteringstoaletter, vannrensesystem med tilhørende vannmagasin, overdimensjonerte vinduer og stor takhøyde for å slippe inn ekstra mye lys, og en spesielt CO2-fattig form for betong som fundament, er det vanskelig å sette fingeren på hvordan byggherrene kunne strekke den grønne strikken lengre. Alt av avfall og kloakk sendes for eksempel videre for å brukes som gjødsel.

Kaloribesparende

IT: Stasjonære maskiner er byttet med Macbook Air.

Et kvotesystem for energibruk gjør at leietagerne kan bytte internt i bygget slik at de som har brukt mye energi kan overta kvotene til de som har brukt lite.

Stasjonære maskiner er ikke tillatt og leietagerne må bruke Macbook Air-maskiner (som bruker mindre strøm enn en 100 watts lyspære. For å hjelpe dem som jobber i bygget med å gjøre disse endringene og venne seg til å gå i trapp i stedet for å ta heisen, er selve trappepartiet plassert på utsiden av bygget, med utsikt mot Seattles skyline.

For å bli sertifisert som et LBC-bygg må

Energitak: For å få maksimalt stor plass til solcellepaneler, har designerne av bygget hentet inspirasjon fra den amerikanske eksamens-hatten.

Store vyer: Kommunikasjonssjef Brad Kahn i Groundwork Strategies på taket av The Bullit Center med utsikt til Seattles berømte skyline. byggherrene over et år bevise at bygget svarer til sertifiseringskravene til drift og energibruk. Et krav er at bygget er fullt utleid og i kontinuerlig drift. The Bullit Foundation

har i dag fylt opp sine lokaler og dokumenterer dag for dag hvordan bygget sparer miljøet for CO2 og sine leietagere for kalorier.

n

Miljøteknologi: Her ses bygets vannrensesystem som filtrerer alt regnvann og sender det ut igjen til byggets brukere.

35

Hele bilagetererenen annonse, utgitt av – Optimera samarbeidspartner somNGBC skaperog DiBK

Illustrasjon: Oxivisuals AS

trygghet både under planlegging og underveis for at alle leveranser av byggevarer skal gi breeampoeng som planlagt, sier breeamansvarlig Morten Collet Thue i Optimera. Illustrasjonen viser Stavanger Business park, hvor Optimera var leverandør.

Byggevareselskapet Optimera:

Trygg samarbeidspartner for breeamprosjekter Breeamprosjekter krever ekstra planlegging.

– Trekk oss inn tidlig i prosjekteringen, anbefaler breeamansvarlig Morten Collet Thue i Optimera.

Selskapet etablerer produktliste for prosjektet og leverer i henhold til denne.

Bruk av riktige byggevarer gir poeng i BREEAM. Optimera har levert til et titalls breeamprosjekter og har opparbeidet seg god kjennskap til kravene.

– Det er ikke bare å plukke rett i fra hylla. En patron feil fugemasse faller i dårlig jord hos breeamrevisoren. Som samarbeidspartner skaper vi trygghet for at riktige produkter finner veien til prosjektet, sier Thue, og tilføyer at det meste er på lager.

Poenggivende trelast I august gikk Optimera ut i media med nyheten om at selskapet satser på at all

«Dokumentasjon er like viktig som å bruke riktige produkter.»

Morten Collet Thue

trelast og plateprodukter rettet mot proffkunder over hele landet skal være miljøsertifisert etter begge standardene PEFC og FSC. All trelast som går ut til proffkunder fra logistikklagrene i Oslo og Trondheim er allerede sertifisert og gir poeng i BREEAM. Optimeras proffselgere har fått opplæring og har opparbeidet seg breeamerfaring. Selskapet har etablert søkbare lister iht. de definerte kravene, slik at produkter med tilhørende dokumentasjon kan søkes frem av våre ansatte. Optimera har dessuten et stort, internasjonalt nettverk av leverandører å trekke på.

Selskapets kategoriorganisasjon jobber for å sikre at produktene som kjøpes inn tilfredsstiller markedskrav som BREEAM og Svanemerket.

Ordrekontor på vakt – Databasen og nettverket representerer en stor styrke for oss som leverandør. Det gjelder ikke minst det krevende inneklimaområdet hvor minimumskrav må møtes for at prosjektet skal kunne klassifiseres som excellent eller outstanding, sier Thue.

– I vårt ordresystem blir breeampro-

sjekter merket spesielt. Det medfører at alle våre salgsmedarbeidere kan være ekstra på vakt i forhold til at riktige produkter brukes på prosjektet. De kan dessuten gi veiledning i forhold til valg av løsninger for å imøtekomme de miljøområdene prosjektet har målsatt å ta poeng på.

Også i støtlager på byggeplass Optimera kan levere containere med verktøy og festemidler som støtlager ute på byggeplass.

– I breeamprosjekter vil containeren kun inneholde godkjente kjemiske produkter, sier Thue.

Like viktig som å bruke riktige produkter er å dokumentere at riktige produkter er brukt. Hos Optimera er dokumentasjonsproduksjonen helautomatisert slik at dokumentasjonen er på plass i det øyeblikket lastebilen forlater logistikksenteret.

BREEAM anvendes nå i større prosjekter. Optimera har erfaring fra et titalls slike. Fra entreprenørkunder får selskapet tilbakemeldinger om at tre av fire prosjekter i 2015 sannsynligvis vil være iht. BREEAM.

BREEAM i Optimera • Skaper trygghet fra innkjøp via leveranser til dokumentasjon til breeamrevisoren.

• Byggevareselskapet opplever det som sentralt å bli involvert tidlig. Etablerer skreddersydd produktliste for hvert prosjekt.

• Er på ballen under byggingen og følger produktlisten ved alle leveringer. Setter ut containere med blant annet festemidler iht. listen.

• Lagerfører breeam­ poeng-givende produkter for levering påfølgende dag, inkludert trelast sertifisert iht. både PEFC og FSC • Dokumentasjon produseres automatisk og fortløpende, slik breeamrevisoren etterspør.