NOKUT Kunnskap - en viktig drivkraft for utdanningskvalitet by Markedsmedia

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

KUNNSKAP – EN VIKTIG DRIVKRAFT FOR UTDANNINGSKVALITET Digital undervisning: muligheter og begrensninger Side 12

Godkjenner utenlandsk fag- og yrkesopplæring Side 20

Setter utdanningskvalitet på agendaen Side 18

NOKUT BEKYMRET FOR STUDENTENE Side 10

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Studentene skal få en best mulig utdanning, også når situasjonen er som den har vært det siste året Administrerende direktør i NOKUT Kristin Vinje.

NOKUTs formål og oppgaver NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i utdanning ved • å føre tilsyn med, informere om og bidra til å utvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning • å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning og informere om mulighetene for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse i Norge NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning og godkjent utenlandsk utdanning. I sitt arbeid skal NOKUT bistå utdanningsinstitusjonene i utviklingsarbeidet deres og stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene.

Foto: NOKUT

UTDANNINGSKVALITET VIKTIG OGSÅ I EN KREVENDE TID

ett år har nesten 315 000 studenter på norske fagskoler, høyskoler og universiteter levd med strenge koronarestriksjoner. Det har fått store konsekvenser for både det faglige utbyttet og det sosiale livet. I den årlige undersøkelsen, Studiebarometeret, spør NOKUT studentene hva de mener om utdanningskvaliteten på studieprogrammet sitt. I den nyeste undersøkelsen, som ble lagt frem i februar, la vi til flere spørsmål som gikk direkte på hvordan koronapandemien har påvirket studiehverdagen. Resultatene er urovekkende, men ikke overraskende. Helt siden pandemiens inntog for snart ett år siden, har det kommet rapporter om at studentenes situasjon er prekær. I midten av mars i fjor stengte campus nærmest over natta, og med noen få unntak har undervisningen foregått digitalt siden det. Det samme gjelder veiledning og oppfølging. Fadderuka ble enten hel- eller halvdigital, og studentfestene har nærmest uteblitt. Dette har gått utover det faglige utbyttet så vel som det sosiale livet og den psykiske helsen. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i utdanningen, og det betyr at studentene skal få en best mulig utdanning, også når situasjonen er som den har vært det siste året. Derfor har jeg tatt til orde for at studentene skal komme tilbake til campus, lesesaler og etter hvert mer og mer fysisk undervisning. Vi vet at det gir bedre utdanningskvalitet enn hva tilfellet har vært siden mars i fjor. Samtidig vet vi at utdanningsinstitusjonene og underviserne har gjort det de kan for å sikre et godt læringsmiljø for studentene i denne krevende tiden.

Vi må bruke erfaringene vi har om hvordan vi kan gi trygg undervisning også under en pandemi, og vi må bruke det vi vet om viktigheten av fysisk tilstedeværelse for studentenes læring. Samtidig skal NOKUT se fremover og bruke de redskapene vi har for at kvaliteten på utdanningene blir best mulig. Vi jobber hele tiden for at samfunnet kan ha tillit til utdanningskvaliteten. I starten av februar i år ble vi kjent med regjeringens beslutning om nye strukturendringer i kunnskapsforvaltningen. Denne prosessen skal lede til etablering av et nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse og et nytt tjenesteleveranseorgan, mens NOKUT består som et selvstendig kvalitetssikringsorgan. I forbindelse med omstruktureringen vil vår oppgaveportefølje bli vurdert, og noen oppgaver etter hvert flyttet til det nye direktoratet. Vår ambisjon er at NOKUT også fremover skal være et kompetent og moderne kvalitetssikringsorgan med legitimitet i samfunnet og i sektorene vi betjener. For å kunne bidra til fortsatt kvalitetssikring og -utvikling også i fremtiden mener vi det er avgjørende å ta vare på den kunnskapen NOKUT har bygget opp og de erfaringene vi har fått siden vi ble etablert i 2003. God kunnskap om kvalitetstilstanden vil fortsatt være vårt viktigste redskap for å lykkes med dette arbeidet.

Kristin Vinje administrerende direktør i NOKUT

ØMERKE ILJ T M

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Oskars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

1 Trykksak

Redaktør: kommunikasjonsrådgiver Peter Brandstrup Ansvarlig redaktør: kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen Bilaget distribueres med Aftenposten i mars 2021.

prosjektleder: tekst: grafisk form:

Bent Omdal, bent@markedsmedia.no Kjell-Jørgen Holbye Annika Magnusson

omslagsfoto: trykk: repro:

iStock Polaris Trykk Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Flotte omgivelser på skolens uteområde.

Mange tar fagskoleutdanning eller videreutdanning.

Mange muligheter for dem med grønn kompetanse.

STORE MULIGHETER MED GRØNN KOMPETANSE Det er nå mange muligheter for å være med å planlegge og påvirke et grønnere Norge. Stadig flere bransjer etterspør grønn kompetanse og på Norges grønne fagskole – Vea, ser de lyst på fremtidens grønne jobbmarked. Økt fokus på fagskole og etterutdanning Regjerningens visjon er bl.a. å skape større fagmiljøer og et ettertraktet arbeidsliv. Norge har et stort behov for flere dyktige fagfolk i tiden fremover, og Regjeringen ønsker at flere skal ta fagskoleutdanning, i kombinasjon med jobb. Med økende fortetting av byer og urbanisering, er det viktigere enn noen gang å ha kompetanse innen forvaltning

av grønne ressurser. Grønn kompetanse er både verdifull og spennende og vil bli mer ettertraktet. Nye jobbmuligheter og spesialfelt Fokuset på bærekraft og urbanisering, gir økt etterspørsel av grønne produkter og tjenester. Overvannshåndtering er bl.a. et viktig fokusområde. Å finne tiltak som løser flere klima- og helseutfordringer samtidig, er noe grøntanleggsektoren kan. Samhandling på tvers av bransjer og fagområder, for å oppnå større og bedre effekt er mulig. Ulike fagområder På Norges grønne fagskole – Vea har de følgende studier med oppstart i 2021:

• Antikvarisk drift og skjøtsel • Grøntanleggsforvaltning (skjøtsel og drift av uteområdet, planlegging og skjøtsel av grøntanlegg) • Hageplanlegging • Sirkulær disponering av vann • Anleggsgartnertekniker • Grøntanleggslære med LOD • Botanisk design og ledelse (blomsterfaglig, produktutvikling) • Ledelse i maskinentreprenørfaget (anleggsledelse)

trengs flere folk som er med og utvikler bransjen og samfunnet i riktig retning. Vurderer du å fylle på kunnskapskontoen med grønn kompetanse, er dette smart og fremtidsrettet. Alle studiene tilbys på deltid og er nettbasert med samlinger. Noe som gjør utdanningen fleksibel å gjennomføre og kombinere med jobb og familieliv. www.vea-fs.no

Fremtidsrettet og fleksibel kompetanse Fokuset på bærekraft og det primære er viktig. Å forskjønne områder rundt oss vet vi skaper trivsel og bedre helse. Det

DET ER HER DET BEGYNNER DET ER HER DU BLIR VOKSEN NOK TIL Å JOBBE MED BARN

Administrerende direktør Kristin Vinje i samtale med kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen (NOKUT) og prodekan og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO) Gunn Enli.

Foto: Kristian Bergh, NOKUT

SIKRER KVALITET I UTDANNINGEN – Utdanning er et viktig fundament for samfunnsutviklingen. Derfor skal folk være trygge på at kvaliteten ved fagskoler, høyskoler og universiteter er god, sier direktør i NOKUT Kristin Vinje.

OKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har som oppgave å sjekke at fagskoler, høgskoler og universiteter holder den kvaliteten de skal. Samfunnet bruker store ressurser på at landets 315 000 studenter skal få undervisning av høy kvalitet, og det er NOKUTs oppgave å sjekke at lærestedene har rutinene på plass for å sørge for nettopp det. – Blant NOKUTs oppgaver er å føre tilsyn med utdanningsinstitusjoner og akkreditere dem, sier NOKUT-direktør Vinje. – Det krever at vi har et godt kunnskapsgrunnlag. Derfor gjennomfører vi ulike undersøkelser og evalueringer, og vi har også andre redskaper for å skaffe oss denne innsikten. I tillegg bruker vi våre erfaringer til å informere og bidra til kvalitetsutvikling på utdanningene, bla annet gjennom frokostmøter, konferanser og andre informasjonstiltak, forklarer Vinje videre. – I NOKUT har vi definert samfunnsoppdraget gjennom ulike roller. Kjernerollen vår er myndighetsrollen, som handler om å forvalte regelverk, lov og forskrift. Tilsyns- og akkrediteringsvirksomheten er forankret her. I tillegg har vi en kunnskapsrolle, som dreier seg om å etablere innsikt og erfaring om sektoren. Den rollen er viktig for at vi skal utføre myndighetsrollen vår

på en god måte. Den tredje rollen vår er pådriverrollen, og vi driver altså omfattende informasjonsarbeid for å stimulere sektoren til å utvikle enda høyere kvalitet. Denne rollen innebærer også å sette forskjellige temaer på dagsorden og gi fagpolitiske råd, sier Vinje. Disse tre rollene henger tett sammen og er alle viktige for at samfunnet skal få mest mulig nytte av det arbeidet vi gjør. Men NOKUTs virksomhet er ikke begrenset til å sikre kvaliteten ved norske utdanningsinstitusjoner. Kvalitetssikringsorganet har også ansvar for å vurdere og godkjenne høyere utdanning og kompetanse fra utlandet – enten det er norske studenter som har dratt ut eller personer fra andre land som kommer til Norge. – Arbeidet vårt er avgjørende for at samfunnet – både studenter og arbeidsgivere – kan ha tillit til at utdanningen holder høy kvalitet. Godkjenning fra NOKUT innebærer et kvalitetsstempel som alle kan forholde seg til, sier Vinje. – Det er god sammenheng mellom våre roller, og gjennom pådriverrollen kan hele samfunnet nyte godt av de erfaringene vi gjør oss, sier hun. I likhet med store deler av samfunnet, er også NOKUT påvirket av COVID 19pandemien, både i egen drift, men ikke

minst ved at utdanningene i stor utstrekning har gått over til digital undervisning. NOKUT-direktøren tror vi må forberede oss på noen nedslående nyheter i tiden fremover. – Selv om institusjonene har gjort en kjempejobb med å holde undervisningen i gang, har tiden fra mars i fjor vært utfordrende for både ansatte og studenter, sier Vinje. – Vi har utvidet vår årlige undersøkelse, Studiebarometeret, med en del koronarelaterte spørsmål, og svarene viser at pandemien har hatt negativt utslag. Det viser at situasjonen for våre studenter og den plutselige overgangen til digital undervisning alene har gitt negative utslag på hvordan studentene oppfatter studiesituasjonen sin, og det volder litt bekymring, forklarer NOKUT-direktøren. Tidlig i februar besluttet Regjeringen å omorganisere Kunnskapsdepartementets underliggende virksomheter. NOKUT skal videreføres som et selvstendig tilsyns- og akkrediteringsorgan. Samtidig skal organets oppgaver utredes i en gjennomgang av Universitets- og høyskoleloven. Oppgavene som ikke er direkte tilknyttet tilsyns- og akkrediteringsvirksomheten, skal flyttes til et nytt direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Vår ambisjon er at NOKUT også fremover skal være et kompetent og moderne kvalitetssikringsorgan med legitimitet i samfunnet og i sektoren, sier Vinje, før hun fortsetter: – Vi skal fortsatt bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse i Norge. Derfor må vi ta vare på den kunnskapen vi har bygget opp og de erfaringene vi har fått siden vi ble etablert i 2003. God kunnskap om kvalitetstilstanden er vårt viktigste redskap for å lykkes med dette arbeidet.

Vår ambisjon er at NOKUT også fremover skal være et kompetent og moderne kvalitetssikringsorgan med legitimitet i samfunnet og i sektoren

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

TRØNDELAG HØYERE YRKESFAGSKOLE Framtidsrettet kompetanse i samspill med arbeidslivet

 BYGG- OG ANLEGGSFAG  ELEK T ROFAG  H AV B R U K S FA G O G M A R I T IM E FA G  HELSE- OG OPPVEKS T FAG  MAT T EK NIK K , L ANDBRUK OG LOK ALMAT  R E I S E L I V, N AT U R- O G K U LT U R G U I D E  TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP)

Trøndelag høyere yrkesfagskole så dagens lys i august 2020. Men helt siden slutten av 60-tallet har fagskolen hatt et solid utdanningstilbud i Trøndelag. Som en samlet fagskole har vi nå syv avdelinger, 32 ulike studier og i overkant av 1000 studenter. Du kan velge å studere på heltid eller deltid. Som deltidsstudent kan du kombinere studier med å stå i jobb. De fleste studiene baserer seg på fag-/svennebrev eller fullført videregående opplæring i yrkesfag, med noen få unntak. Søk via samordnaopptak.no innen 15. april og ta din kompetanse til neste nivå!

Våre avdelinger: Chr. Thams, Løkken Gauldal, Støren Trondheim Stjørdal Levanger Steinkjer Ytre Namdal, Rørvik

MED E T FAGBRE V I BUNNEN, K AN DU VELGE MELLOM E T S T O R T A N T A L L S T U D I E T I L B U D ! L E S M E R P Å W W W. T H Y F. N O VELKOMMEN SOM STUDENT HOS OSS!

HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING

DRØMMER DU OM NY JOBB ELLER MER ANSVAR? Er du en av dem som har hatt en karrieredrøm i mange år, men aldri helt klart å sette deg tilbake på skolebenken? Da er kanskje tiden inne for påfyll av faglig kompetanse.

Fagskolen i Viken er mulighetene mange, med korte og yrkesrettede studieløp på heltid, deltid og nett, som du kan studere ved siden av jobb og hektisk familieliv. Er du permittert har vi flere studiesløp som tar deg tilbake i arbeidslivet.

Springbrett til nye stilinger Dagens koronasituasjon gjør det enda viktigere å ha oppdatert kunnskap, ettersom arbeidsmarkedet er preget av usikkerhet. Med lang yrkeserfaring og en fagskoleutdanning vil du raskt bli attraktiv i dagens arbeidsmarked. Muligens får du også en mer interessant jobb med høyere lønn. Jobber du innen tekniske fagområder har vi et bredt spekter av ingeniørstudier som kan gi deg et karriereløft og lederstillinger du drømmer om.

Innen helse- og oppvekstfag, reiselivsfag, ledelsefag og tekniske fag, har vi en rekke korte utdanningsløp som vil gi deg spisskompetanse som gjør at du kan få nye arbeidsoppgaver, mer ansvar eller nye stillinger.

Nettstudier gir en fleksibel hverdag Vi har flere nettbaserte studietilbud som gjør studiehverdagen enda mer fleksibel. Studiene er lagt opp med samlinger og nettundervisning mellom samlingene. Hos oss vil du få et studiemiljø, selv om mye vil gjennomføres over nett. Forskning viser at stedbasert undervisning og studiemiljø er viktig for trivselen og studiekvaliteten, nettopp derfor er våre nettstudier lagt opp med samlinger. I tillegg krever flere av våre studier ferdighetstrening, som ikke kan tas over digital undervisning.

Gratis utdanning

Våre fagområder

Utdanninger ved Fagskolen i Viken er gratis. Vi er en offentlig fagskole eid av Viken fylkeskommune.

Finn mer informasjon om alle våre studier i studieveilederen.

Skolemateriell som bøker, kalkulator, pc, kopiering, osv. må du dekke selv. Enkelte nettstudier tilkommer det en studiekostnad. Alle våre studier er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Lånekassen.

Heltid | Deltid | Nettbasert Bygg, anlegg, KEM Informasjonsmodellering (BIM) Datateknikk Elektro Kjemi

Målgruppen for våre studier

Teknologifag (TIP)

Vi er utdanningsinstitusjonen for fagfolk! Har du fagbrev/svennebrev eller relevant yrkeserfaring - da kvalifiserer du til å bli student ved Fagskolen i Viken.

Reiselivsfag

Kurstilbud Vi tilbyr flere kurs om du ønsker faglig påfyll, les mer på våre nettsider.

Ledelsesfag Helsefag Oppvekstfag

Scan QR-koden og og prøv studieveilederen. Scan QR-koden prøv studieveilederen. fagskolen-viken.no/studieveileder fagskolen-viken.no/studieveileder SøkSøk i Samordna opptak før før 15.april. i Samordna opptak 15.april. samordnaopptak.no samordnaopptak.no

fagskolen-viken.no fagskolen-viken.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT Foto: iStock

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Kristin Vinje direktør, NOKUT

TIL KAMP MOT VITNEMÅLSMØLLER OG FALSKE UNIVERSITETER – Med tøff konkurranse om jobber og høyere utdanning, skjer det stadig at folk velger en snarvei og skaffer seg falske papirer, sier Linda Børresen, seniorrådgiver i avdeling for utanlandsk utdanning. Sammen med sine kollegaer i NOKUTs avdeling for utenlandsk utdanning har hun mye erfaring med å avsløre slike forfalskninger.

et er grovt sett tre typer falske vitnemål, sier Børresen. – Først er det rene forfalskninger av utdanningspapirer fra seriøse utdanningsinstitusjoner, der personen det gjelder aldri har studert der han eller hun hevder. Den andre kategorien er ekte vitnemål fra akkrediterte universiteter, men der deler av dokumentet, som oftest karakterene, er blitt endret, forklarer hun videre. Mer uvanlig i Norge, men et stadig økende problem internasjonalt, er såkalte vitnemålsmøller eller falske universiteter. Dette er institusjoner som utsteder vitnemål mot betaling, og uten at «studenten» faktisk får noen form for undervisning. Disse kan være vanskelige å oppdage, særlig fordi mange land ikke har systemer for akkreditering av høyere undervisningsinstitusjoner. I slike tilfeller kan hvem som helst rett og slett bestille en doktorgrad på nettet og motta den i posten noen dager senere. – Et eksempel på dette er USA, der «universitet» ikke er en beskyttet tittel, forteller Børresen. – I praksis betyr dette at hvem som helst kan kalle seg universitet, uten at det finnes verken føderale eller statlige systemer som regulerer det. Godkjenningene retter seg i stedet mot selve profesjonsutdanningene, sier hun. Det går et viktig skille mellom reelle utdanninger fra universiteter uten akkreditering og falske vitnemål fra rent falske institusjoner, forteller Børresen. – Vi kommer jevnlig over vitnemål

vi får mistanke. Ser vi at et universitet holder til i andre etasje i en boligblokk i Panama, er det grunn til å være kritisk, forklarer hun.

Linda Børresen Seniorrådgiver, NOKUT

fra utdanningsinstitusjoner som ikke er akkreditert eller som ikke holder den kvaliteten vi krever. Det fører til avslag på søknad om godkjenning, men får ingen ytterligere konsekvenser for den det gjelder, presiserer hun. Annerledes forholder det seg med søkere som presenterer vitnemål kjøpt fra en vitnemålsmølle. NOKUT er pålagt å anmelde slike forhold, og vi går alltid til anmeldelse når vi oppdager falske vitnemål. Strafferammen for slike forhold er 15–30 dager ubetinget fengsel, siden dette ikke bare regnes som dokumentfalsk, men også uriktig forklaring til myndighetene, sier den erfarne juristen. – Per i dag har vi seks dommer der rettsvesenet har fastslått at påståtte universiteter og høyskolerfaktisk er vitnemålsmøller. Børresen forteller at NOKUT har lang erfaring og gode forutsetninger for å avsløre falske universiteter. – Vi har stor kompetanse på utenlandsk høyere utdanning, og vi sjekker nettsider og til og med Google Earth om

Falske vitnemål kan ha store konsekvenser – fra enkle feilansettelser til falske leger, ingeniører eller andre profesjonsutøvere. – Dette kan ha store skadevirkninger, men kanskje aller mest alvorlig er det at virksomheten kan være med på å finansiere alvorlig kriminalitet, sier Børresen. – Under rettssaken i forbindelse med terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011, kom det frem at domfelte finansierte sin terroraksjon blant annet med å selge falske vitnemål fra nettstedet Diplomaservice.com. Det viser at det er viktig å bekjempe denne virksomheten, og NOKUT har et nært samarbeid med politiet i slike saker. Dessuten driver vi et aktivt arbeid internasjonalt, der flere initiativer adresserer dette viktige saksfeltet, avslutter Børresen.

Kanskje aller mest alvorlig er det at virksomheten kan være med på å finansiere alvorlig kriminalitet

Falske universiteter skal ikke eksistere i Norge NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning og godkjent utenlandsk utdanning. Det innebærer at alle skal kunne være sikre på at de som utgir seg for å tilby høyere utdanning i Norge, faktisk gjør det. – Det er et oppdrag vi tar på største alvor. Vårt mål er at falske universiteter og andre lignende organisasjoner ikke skal eksistere i Norge, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje. Høsten 2020 gjennomførte NOKUT undersøkelser av omfanget av norske foretak som gir uriktig inntrykk av å ha akkreditering som universiteter og høyskoler. – Den store majoriteten av foretakene som har navn som kan forveksles med institusjonsbetegnelser, er etter vår vurdering opprettet i god tro. Svært få er egnet til å villede noen til å tro at de har akkreditering. Resultatet av undersøkelsene var at seks foretak fikk forhåndsvarsel om vedtak. Det betyr at NOKUT vil kunne pålegge dem å endre navn og markedsføring, slik at det ikke lenger gis inntrykk av at de har en akkreditering de ikke har. – Dette er alvorlig og noe vi vil fortsette å følge nøye med på. Vi vil gjøre løpende undersøkelser og fatte nye vedtak når det er nødvendig. Å slå ned på denne type virksomheter, er også noe som prioriteres av Kunnskapsdepartementet, forklarer Vinje. Likevel er det ikke alt NOKUT har mulighet til å oppdage eller gjøre noe med. Organet kan ikke håndheve vernet av institusjonsbetegnelser utenfor Norge eller slå ned på foretak som markedsfører seg i utlandet. – Dette ligger utenfor det mandatet vi er gitt i universitets- og høyskoleloven. Derfor er det avgjørende at vi jobber med andre lands myndigheter for å slå ned på slikt misbruk. NOKUT deltar aktivt i en rekke internasjonale nettverk, og vi vil adressere disse utfordringene med våre kolleger internasjonalt, sier Vinje.

Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin legger frem resultatene fra Studiebarometeret 2020.

Foto: Kristian Bergh, NOKUT

STUDIEBAROMETERET 2020: BEKYMRET FOR STUDENTENE Studiebarometeret, NOKUTs årlige studentundersøkelse, måler hva studentene mener om utdanningskvaliteten på studieprogrammet de går på. Resultatene fra fjorårets undersøkelse viser at koronarestriksjonene ved universitetene og høyskolene har gått hardt utover landets studenter.

varene på undersøkelsen i 2020 viser at både det faglige utbyttet og det sosiale livet har fått seg en knekk, sier analysedirektør i NOKUT Ole-Jacob Skodvin. Undersøkelsen i 2020 var utstyrt med et ekstra sett spørsmål knyttet til korona, og Skodvin er ikke overrasket over at flere studenter svarer at de i større grad enn før opplever ensomhet og dårligere faglig utbytte av undervisningen. I tillegg oppga svært mange at undervisningstilbudet ble avlyst, dette gjelder spesielt laboratorieøvelser og praksis. – Studenter lærer ikke like mye når de sitter isolert på hybelen eller har flyttet «hjem» og følger undervisning via en skjerm. Samtidig tar det på når det sosiale livet blir redusert til et absolutt minimum for mange unge mennesker, som på mange måter faller mellom to stoler, sier Skodvin. – Syv av ti av studenter har svart at det faglige utbyttet enten har blitt dårligere eller mye dårligere etter koronanedstengningen. Dette varierer noe mellom studieprogrammene, og det største utslaget ser vi blant studenter på profesjonsrettede utdanninger. Det kan forklares med at læringsaktiviteter

som er viktige for disse utdanningene, i stor grad ble avlyst eller redusert i omfang, forklarer han. Leder Andreas Trohjell i Norsk studentorganisasjon (NSO) mener tallene er nedslående. – At over 70 prosent av studentene sier de har lært mindre under koronapandemien, er alvorlige tall. Vi må ta studentenes tilbakemeldinger på alvor, da vi som samfunn er avhengig av at studentene lærer det de trenger for å være klare for arbeidslivet, sier han.

Studenter lærer ikke like mye når de sitter isolert på hybelen eller har flyttet «hjem» og følger undervisning via en skjerm.

– Mange studenter bor i små kollektiv eller trange hybler, og har ikke de samme forutsetningene som andre til å jobbe hjemmefra. Lesesaler og biblioteker på studiestedet bør derfor prioriteres å holdes åpne, selv under strenge tiltak, sier Trohjell. Undersøkelsen viser også at rundt halvparten av studentene har vært mer ensomme enn tidligere, og nesten åtte av ti savnet det sosiale studiemiljøet våren 2020. – Dette gjelder i størst grad de yngste studentene, som i mange tilfeller for første gang har flyttet for seg selv til en ny by. Da er det langt ifra optimalt å bli sittende alene, og det er åpenbart at det sosiale livet blir sterkt påvirket av pandemien, sier Skodvin. Et lyspunkt er likevel at undersøkelsen viser at studentene er like optimistiske som tidligere. De aller fleste mener at pandemien ikke har stor påvirkning på karrieren eller fremtidsutsiktene. Helt siden starten i 2013 har Studiebarometeret vist at norske studenter er svært tilfredse med det faglige innholdet i studieprogrammene sine. – Slik er det også i år, men tilfredsheten er likevel noe lavere enn tidligere. Det viser

at det er viktig for norsk høyere utdanning å komme tilbake til en situasjon der det blir mulig å gjennomføre i det minste deler av undervisningen fysisk, sier Skodvin. Den årlige studentundersøkelsen gjøres på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og resultatene utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for hele den høyere utdanningssektoren. Sammen med andre kilder til kunnskap om kvalitet i høyere utdanning, er slike undersøkelser viktig for NOKUTs utøvelse av sin kunnskapsrolle, forteller Skodvin. – Undersøkelsen omfatter samtlige undervisningsinstitusjoner og så å si alle studieprogrammer. Vi sammenstiller og analyserer resultatene, men samtidig får alle lærestedene tilgang til rådataene for sin institusjon, slik at de kan bruke det i eget utviklings- og kvalitets-arbeid, sier Skodvin. – Resultatene kan også gi de som skal søke seg til høyere utdanning et godt grunnlag for å vurdere hvor de skal søke. Resultatene gir et godt grunnlag for å vurdere tilstanden på studieprogrammene på de forskjellige lærestedene, sier han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

EINAR GRANUM KUNSTFAGSKOLE • • • • • • • • •

Etabl. 1970 Landets største kunstfagskole Tilbyr toårig høyere yrkesfaglig utdanning i visuelle kunstfag Godkjent av NOKUT Kvalifiserer til full støtte hos Lånekassen Tilknyttet Studentsamskipnaden SiO Gir 120 studiepoeng og graden «høyere fagskolegrad i visuelle kunstfag» Fordypning andre studieår: Tegning, maleri eller tredimensjonal kunst Beliggende på Vulkan-området mellom Grünerløkka, St. Hanshaugen og Oslo Sentrum

Foto: Olai Baik og Einar Granum Kunstfagskole

Femti år med kreativ kvalitet Velkommen til landets største kunstfagskole! Vi gir studentene et solid grunnlag før yrkesløpet i arkitektur, design, kunst eller andre visuelle profesjoner, forteller rektor Eva Løveid Mølster. – De som velger Granum er de som ønsker å forstå fundamentet i de visuelle kunstfagene, lære teknikker, og opparbeide seg nye ferdigheter. Det sier Eva Løveid Mølster, som har ledet skolen i de lyse, luftige lokalene ved Akerselva siden 2017. – De liker at det forventes noe av dem, de er sultne på masse kunnskap, og de ønsker gjerne faste rammer og en strukturert hverdag.

Stolt historie Skolen ble etablert av Einar Granum, da med adresse i Kvadraturen, i 1970. – Einar var billedkunstner og pedagog, og kjent som et stort formidlertalent. Han brant for å lære bort de grunnleggende ferdighetene en billedkunstner trenger i det selvstendige kreative arbeidet sitt. Siden har ledere og lærere gjennom tiårene videreutviklet skolen i takt med tiden, samtidig som vi har ivaretatt den faglige visjonen Einar sto for: Vekten på tett oppfølging, grundig undervisning i komposisjon, perspektiv og fargelære, terping på croquis og akt gjennom hele studiet. Det å skape og være kreativ forutsetter faktisk kunnskap og ferdigheter, og det er det vi gir. Løveid Mølster trekker også frem alt skolen har vunnet på valget om å bli fagskole i 2007. – Fagskolesektoren har utviklet seg enormt de siste årene, og det har vi fått være med på.

En vifte av profesjoner Listen er lang over billedkunstnere som startet karrieren på Einar Granum Kunstfagskole, og som i dag er veletablerte navn med de beste museene og galleriene

Studentene våre ender opp som både kunstnere, arkitekter, spillutviklere, tegneserieskapere, selvstendig næringsdrivende innen illustrasjon og design og mye mer. på cv’en. Men Løveid Mølster forteller at også studenter til andre profesjoner trenger et fundament i visuell forståelse. – Skolen begynte som en tegne- og malerskole, men i dag utdanner vi bredt innenfor de visuelle fagene, og studentene våre ender opp som både kunstnere, arkitekter, spillutviklere, tegneserieskapere, selvstendig næringsdrivende innen illustrasjon og design og mye mer. I dag velger andreårsstudentene fordypning i enten maleri, tegning eller tredimensjonal kunst. De siste årene har vi sett et større behov for profesjonalisering, og alle våre studenter får jobbe med å gjøre rede for og reflektere over sin egen praksis og portfolio. Også historisk bevissthet er viktig, og samtlige studenter har kunsthistorie hver uke.

Spesialtegnet ved Akerselva

sen av virksomhet når du kommer inn, uttaler Amund Gulden ved Futhark i et intervju i skolens kommende jubileumsbok. I sentrum av skolen tegnet han et amfi over to etasjer, et knutepunkt som både fungerer som forelesningssal og fritidssone, i tillegg til å være en trapp som forbinder rommene: – Det er her tanker og teorier overføres og ideer klekkes ut, sier Gulden. Hvordan ser en vanlig uke ut i dette huset, Løveid Mølster? – Dagene begynner klokka 09 i klasserommene. Studentene har gjerne ett kurs per uke, og jobber med oppgaver under veiledning av læreren hele uka. De får utlevert materialer til det aktuelle kurset, og undervisningen foregår med tilknytning til et av de mange verkstedene våre – støpesalen, grafikksalen, digitale bruksrom og så videre, forteller rektor. Lunsjen kan inntas i skolens kantine, på Mathallen på Vulkan eller på kafe på Grünerløkka. Om ettermiddagen fortsetter undervisningen, og om kvelden og i helgene disponerer studentene salene og jobber videre på egen hånd. – Velkommen til skolen som kombinerer moderne pedagogikk med femti års troskap til visjonen!, smiler Eva Løveid Mølster.

Arkitektkontoret Futhark har tegnet skolebygget som åpnet i 2005. De løftet taket og ga overlys til de seks salene under; det var viktig med gjennomsiktighet. – Vi ønsket å få til en mest mulig aktiv og potent skole. Det skal virkelig være en kraft der, du skal ha følel-

Vil du lese mer om historien og profilen til Einar Granum Kunstfagskole? Send en mail til info@granum-kunstfagskole.no og oppgi rabattkoden «NOKUT», så får du den kommende jubileumsboken vår i posten til kun kr 50,- inkludert frakt, så snart den er i distribusjon. Du betaler enkelt over Vipps.

HAR DU SPØRSMÅL? KONTAKT OSS! inntak@granum-kunstfagskole.no

Ved juridisk fakultet i Oslo ser vi for eksempel et oppsving i deltakelsen på kurs og forelesninger Undervisning på digitale plattformer har både fordeler og ulemper, sier professor Malcolm Langford i dette intervjuet.

Foto: iStock

MULIGHETER OG BEGRENSNINGER MED DIGITAL UNDERVISNING Det siste året har undervisningen i stor grad foregått digitalt. Professor i rettsvitenskap Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo har fulgt utviklingen nøye. – Digital undervisning har både fordeler og ulemper, konkluderer han.

a samfunnet stengte ned, sto universiteter og høyskoler overfor en stor utfordring. Over natten måtte de ta i bruk teknologi og kaste om på vante undervisningsmetoder. – Noen høyskoler, særlig i distriktene, var nok bedre forberedt enn de store urbane institusjonene, men utdanningssektoren viste stor evne og vilje til å få på plass et forsvarlig undervisningstilbud veldig fort, sier Langford, som er senterleder for Centre for Experiential Legal Learning (CELL) ved juridisk fakultet på Universitet i Oslo, som er et Senter for fremragende utdanning. – Det har allerede kommet en lang rekke undersøkelser og evalueringer, både i Norge og internasjonalt, og de fleste peker på at digital undervisning har både positive og negative aspekter, og at studenter og undervisere er splittet i synet på det, sier Langford. Hvilke fordeler er det snakk om? – Det første jeg vil peke på, er økt tilgjengelighet. De aller fleste studenter kan delta, også om man skulle være syk eller på andre måter være forhindret fra å følge en bestemt forelesning, sier han. Ved juridisk fakultet i Oslo ser vi for eksempel et oppsving i deltakelsen på kurs og forelesninger, sier han. Det andre Langford peker på, er økt kreativitet og flere tilgjengelige virkemidler. Selv har han for eksempel brukt korte

forklarende videoer som studentene ser i forkant av gruppeundervisning. – Jeg sender ut videoen i forkant og bruker samlingene til å gå dypere inn i temaet og åpne for diskusjon. Digitale «Break out rooms» gir mulighet til diskusjon i mindre grupper, og undervisningen kan faktisk bli mer variert, sier Langford. – Det tredje jeg vil peke på, er at situasjonen har skapt en ny nysgjerrighet og diskusjon om pedagogikk. Mange, men langt fra alle, utdanningsinstitusjoner har drevet pedagogisk innovasjonsarbeid det siste året. Men koronaundervisning har tvunget frem viktige spørsmål og diskusjoner, siden det var umulig for undervisere å holde seg til gamle takter. Hva vil vi egentlig med undervisningen? Hva er den beste måten å undervise på? Hva er effektive og gode alternativer til skoleeksamener? Det er disse spørsmålene han har satt på dagsorden som en av grunnleggerne av den nasjonale Facebook-gruppen Digital dugnad i høyere utdanning, som nå har over 4500 medlemmer. Men medaljen har en bakside. Å opprettholde et effektivt og godt læringsmiljø kan være utfordrende, både pedagogisk og psyko-sosialt. Det er liten tvil om at både undervisere og studenter savner muligheten til den fysiske undervisningen, mener Langford. – Det er viktig å prøve å etablere en personlig kontakt, også over nettet. Selv prø-

Malcolm Langford professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo

ver jeg å bryte isen ved å få alle til å presentere seg på en morsom måte og bruke «annotate»-verktøyet i Zoom til å svare på spørsmål sammen. Mindre grupper kan gjøre at studentene føler seg tryggere, men det er mange som sliter litt nå etter et helt år med heldigital undervisning, sier han. I alle undersøkelsene Langford har gjennomført og studert, er det ett problem som dukker opp, det han kaller «digital divide». Kort sagt handler det om at både lærere og studenter har forskjellige forutsetninger for å benytte seg av teknologien. – Det kan handle om ulik tilgang til utstyr, internetthastighet og egnede omgivelser. Her vil noen være dårligere stilt enn andre, og det gjelder faktisk både studenter og undervisere. Vi har vært vitne til alt fra undervisere som må forelese fra en gammel

laptop i soverommet, til studenter som skriver hjemmeeksamen mens naboen driver med motorsag, sier han. Langford peker også på at det kan være vanskelig for undervisere å opprettholde motivasjonen i undervisningen – stilt overfor et hav av svarte skjermer. – Man kan sammenligne situasjonen med forskjellen mellom teaterskuespillere og de som spiller på film. Å undervise studenter man ikke ser krever mye mer indre energi å undervise digitalt enn fysisk i et rom. Det sosiale samspillet har betydning for både studenter og undervisere, sier han. Hva så med fremtiden? Vil den digitale undervisningsrevolusjonen ha varige konsekvenser? Langford tror det. – I den situasjonen vi er i nå, er det vanskelig å skille effektene av pandemien fra selve den digitale undervisningen, så debatten fortsetter om hvilke deler av digitalisering som fungerer bedre enn fysisk undervisning. I en normalsituasjon vil vi kunne eksperimentere med kombinasjoner av digitale og fysiske metoder og på den måten få det beste av begge verdener. Men til syvende og sist vil det avhenge av holdningen til undervisere og deres institusjoner. Blant undervisere vil det alltid være noen digitale entusiaster, men andre er mer skeptiske. Selv tilhører jeg gruppen av entusiaster, men samtidig gleder jeg meg til å komme tilbake til klasserommet, avslutter han.

Vil du studere visuell kunst? Asker Kunstfagskole tilbyr toårig høyere yrkesfaglig utdanning i visuelle kunstfag. Studiet passer for deg som vil jobbe med eget kunstnerisk arbeid eller gå videre på høyskole eller universitet innen kunst, arkitektur eller design. Som student blir du del av et skapende og kreativt miljø, og får bred erfaring med ulike materialer, metoder og teknikker for gjennomføring av kunstfaglige prosjekter.

Les mer om skolen og opptak på www.askerkunstfagskole.no Søknadsfrist 15. april

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Vi vil være bedre rustet for en fremtid hvor studentmobilitet i stadig større grad er global Den globale godkjenningskonvensjonen vil gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra land utenfor USA og Europa.

Foto: iStock

NORGE PÅDRIVER FOR NY GLOBALKONVENSJON OM GODKJENNING AV UTDANNING 25. november 2019 ble Den globale godkjenningskonvensjonen enstemmig vedtatt av UNESCOs 193 medlemsland. – Norge har vært en sentral pådriver i arbeidet med en konvensjon som vil fremme utdanningsmobilitet og gjøre det enklere for studenter å få godkjent utenlandsk utdanning, sier utenlandsdirektør Dag Hovdhaugen i NOKUT.

iden midten av 1990-tallet har antallet studenter som tar høyere utdanning utenfor hjemlandet, ofte i andre verdensdeler, skutt i været. Før koronapandemien brøt ut, befant om lag halvparten av verdens seks millioner mobile studenter seg utenfor sin egen verdensdel, og behovet for gode og smidige godkjenningsordninger for å kunne nyttiggjøre seg utdanningen og skaffe seg relevant arbeid, er derfor stort. – Det er denne utviklingen UNESCOs globalkonvensjon er ment å besvare, sier Hovdhaugen. – Konvensjonen snur på mange måter dagens tilstand på hodet, idet den forplikter landene til i utgangspunktet å legge til rette for at utdanning fra utlandet skal godkjennes. I tillegg snur den bevisbyrden i forholdet mellom studentene og det enkelte land. I dag er det i mange land slik at det er studentene som må godtgjøre at de har en utdanning som kan godkjennes. Konvensjonen snur på dette og pålegger landene å konkret begrunne eventuelle avslag, forklarer han videre. Dette er viktig for den enkelte og for samfunnet. – At folk får godkjent sin utdanning, har

også stor betydning for deres mulighet til å ta del i samfunnet. Det å sikre at de som kommer hit får adgang til arbeidslivet gjennom den utdanningen de har fra hjemlandet, er noe av det aller viktigste som kan gjøres for å fremme integrering, forklarer Hovdhaugen. Under korona-krisen har mange universiteter og høyskoler gått over til digital undervisning, og millioner av studenter over hele verden tilbringer tiden foran skjermer, snarere enn auditorier. Det gjør at fleksible og smidige godkjenningsordninger sammen med global samordning vil kunne bli enda viktigere. – Konvensjonen tar høyde for en utvikling som går i retning av stadig mer varierte undervisningsformer, noe som kan bli svært viktig i kjølvannet av korona-krisen, der stadig mer av undervisningen foregår digitalt, fastslår Hovdhaugen. Norge, ved Kunnskapsdepartmentet og NOKUT, har vært en sentral pådriver for at konvensjonen ble til og har bidratt med kompetanse, personell og finansiering. – Globalkonvensjonen bygger på og supplerer Lisboakonvensjonen for godkjenning av høyere utdanning i Europa, som Norge sluttet seg til i 1999, forklarer Hovdhaugen.

land enn der de har studert. Arbeidet med å få til dette har vært viktig for NOKUT og Norge, sier Hovdhaugen.

Dag Hovdhaugen utenlandsdirektør, NOKUT

– Norge har gode rutiner og lang erfaring med godkjenning av høyere utdanning, i tillegg til at vi også har mange studenter i utlandet. Dessuten var vi det første landet som sluttet seg til Globalkonvensjonen, allerede i juni 2020, sier han. Lisboakonvensjonen regulerer studentmobilitet i Europa og Nord-Amerika, mens den globale konvensjonen tar høyde for mobilitet på tvers av kontinenter og verdensdeler. – Konvensjonen kan få stor betydning for mange millioner internasjonale studenter og arbeidstakere verden over. De vil nå få økt rettssikkerhet og større forutsigbarhet for å kunne bruke utdanningen sin i andre

En gruppe som er særlig utsatt når det gjelder godkjenning av utdanning, er flyktninger og andre som av forskjellige grunner har vanskelig for å dokumentere utdanningen sin. Også på dette området vil konvensjonen være til hjelp. – Konvensjonen forplikter landene til å legge til rette for gode rutiner for å avklare kompetansen til personer som ikke kan dokumentere utdanningen sin, sier Hovdhaugen. – Et eksempel på en slik metodikk er Europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger, som er utviklet av NOKUT. I dag er dette i bruk i flere land i Europa, og UNESCO er også involvert i arbeidet med å gjøre metodikken internasjonal, sier Hovdhaugen. At Norge har sluttet seg til konvensjonen, betyr at vi vil være bundet av konvensjonens bestemmelser fra den dagen den trer i kraft. Det skjer når 20 land har sluttet seg til den, en prosess som kan ta opptil fem år. – Når dette skjer, vil vi være bedre rustet for en fremtid hvor studentmobilitet i stadig større grad er global, avslutter Hovdhaugen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: Freddy Wike

Steinerhøyskolens utdanningstilbud:

bærekraft, kreativitet og mangfold På Steinerhøyskolen utdanner vi til noen av verdens viktigste yrker: grunnskolelærere, barnehagelærere og sosialpedagoger. Med utdanning fra oss kan du velge om du vil jobbe på en av landets steinerskoler og -barnehager, eller i offentlig skole eller barnehage.

Lærerutdanningen

På Steinerhøyskolen tilbyr vi både bachelor- og mastergrad. Bachelorgrad i steinerpedagogikk (3-årig) gir undervisningskompetanse som steinerskolelærer. I 2019 opprettet vi, i samarbeid med OsloMet, en 5-årig integrert mastergrad som gir kompetanse som lærer både i steinerskolen og i offentlig grunnskole. Det undervises i steinerpedagogikk og grunnleggende fagdidaktikk på Steinerhøyskolen, mens fagfordypningene foregår på OsloMet.

Barnehagelærer utdanningen Vår 3-årige barnehagelærerutdanning gir kompetanse som styrer / pedagogisk leder i steinerbarnehage. Med et påbygningsår på en offentlig høyskole eller universitet får du tilsvarende kompetanse for arbeid i offentlige barnehager.

Gode og inspirerende pedagoger som klarer å engasjere og stimulere elevene, er viktig for samfunnet vårt. Fremtidens skole må vektlegge bærekraft, global bevissthet og kreativitet, verdier som er dypt integrert i alle Steinerhøyskolens studieprogram. – Steinerpedagogikken kjennetegnes av en balansert kombinasjon av teori og praktisk arbeid og med kunstfagene godt integrert i alle utdanningsprogrammene på Steinerhøyskolen, forteller rektor Dagny Ringheim. Øvelser i musikk, fortelling og drama, tegning og maling og bevegelse er sentrale arbeidsmåter som benyttes aktivt i undervisningen. De bidrar til personlig vekst og viktige ferdigheter i yrket studentene utdanner seg til.

Bachelor i sosialpedagogikk Studiet i sosialpedagogikk gir en bachelorgrad i sosialfaglig arbeid basert på steinerpedagogiske metoder. Arbeidsoppgavene til en sosialpedagog er blant annet ledelse av fritidshjem, opplæring av elever som trenger et praktisk-sosialt undervisningsalternativ og arbeid med voksne innenfor sosialterapeutiske virksomheter.

Vil du vite mer eller søke på våre studier? Besøk våre nettsider: steinerhoyskolen.no

Internasjonal mastergrad Steinerhøyskolen tilbyr også en internasjonal mastergrad i steinerpedagogikk hvor en kan velge to fordypninger: «Educational Research» eller «Nature, Ecology and Sustainability». Dette studieprogrammet samler studenter fra hele verden.

Søknadsfrist: 15. april

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

BLI YRKESRELEVANT: FÅ KOMPETANSEN SOM ARBEIDSGIVERE TRENGER Microsoft er opptatt av å bidra til å få folk i arbeid og gi relevant kompetanse som arbeidsmarkedet trenger. Derfor har vi lansert flere tiltak som skal hjelpe deg til å tilpasse de digitale ferdighetene til det som flere og flere arbeidsgivere trenger. Og best av alt: Microsoft Learn er helt gratis!

30. juni 2020 lanserte Microsoft sammen med LinkedIn og GitHub, verdens største arbeidsrelaterte sosiale nettverk, et globalt initiativ for å gi 25 millioner mennesker over hele verden yrkesrelevant digital kompetanse. Vårt mål er at du skal oppnå tre ting: 1) Vite hva bedrifter trenger - Få oversikt over hvilke kvalifikasjoner og ferdigheter som er nødvendige for å få de mest populære jobbene. 2) Kompetansen du trenger - Gi gratis tilgang til læringsressurser for å oppnå disse ferdighetene og kvalifisere deg for drømmejobben. 3) Bevis for din kompetanse - Tilby rimelige sertifiseringsordninger og gratis jobbsøkerapplikasjoner for å hjelpe med å søke på jobbene og dokumentere dine nye ferdigheter. Tverrfaglig læring Hjertet av Microsoft Learn er tverrfaglige læringsressurser som krysser flere disipliner – som salg, IT-drift, programmering, løsningssalg m.m. Vi kombinerer løsningene og kurselementene med ledige stillinger og kvalifikasjonskrav fra LinkedIn, slik at du lett får tilgang til den læringsbanen som er riktig for akkurat dine mål. For å kvalifisere deg til drømmejobben og skille deg ut, har du også muligheten til å ta Microsoftsertifiseringer og bruke LinkedIns jobbsøkerverktøy. Med disse verktøyene kan du søke på ledige stillinger og dokumentere at du har de kvalifikasjonene som er nødvendige. Donasjoner I tillegg til gratis kurs på Microsoft Learn og Linkedin learning, har vi gitt og fortsetter å gi støtte til veldedige organisasjoner over hele verden for å hjelpe de som trenger det aller mest. Kontakt oss gjerne om du driver en veldedig organisasjon. Hvor finner jeg læringsressursene? Vi skreddersyr læringen rundt deg og dine behov. På Microsoft Learn kan alle lage sitt eget opplæringsprogram – husk bare å logge inn før du starter, så

blir din progresjon lagret. Du kan ta kurs i eget tempo og fortsette der du slapp om du trenger en pustepause. Logge inn på https://learn.microsoft.com for å registrere deg og starte. Etter at du har registrert deg, kan du sette sammen din egen læringsbane, tilpasset dine behov og eksisterende ferdigheter. Vil du lære hvordan du drifter din egen skalerbare webside, porterer data og programvare til Azure, benytter deg av avanserte ML modeller, styrer og oppdaterer IoT endeenheter, kjøre containere serverløst eller bare ha din helt egne generelle virtuelle maskin? Du finner dette og mye mer på Microsoft Learn. Sertifisert og klar under egne forutsetninger Microsoft har fokus på at du kan gjøre dette i ditt eget tempo, og etter at du har gjennomført dine programmer kan du skaffe deg anerkjent sertifisering, hvis du ønsker det. Med denne anerkjente sertifiseringen kan du enkelt dokumentere dine ferdigheter overfor fremtidige arbeidsgivere. Skreddersydde «læringsbaner» for jobben du vil ha Redd for å lære noe som du aldri får bruk for? Ved å kombinere Microsoft Learns læringsressurser med LinkedIns omfattende data om ledige stillinger, gir vi deg et svært kraftig verktøy for å finne ferdigheter som kreves i din drømmejobb. LinkedIn Graph analyserer arbeidsmarkedet og identifiserer de jobbene det er flest utlysninger av, og gir deg en oversikt over kvalifikasjonskrav. Vi har samlet flere kvalifikasjonskrav i læringsbaner, og ved å følge disse læringsbanene kan du få mer av den kompetansen du trenger for å jobbe som for eksempel IT prosjektleder, IT-administratorer, salgsrepresentanter – og mange, mange flere.

DETTE ER MICROSOFT LEARN Hva er Microsoft Learn? Microsoft Learn er en gratis nettbasert læringsplattform som tilbyr interaktiv læring for blant annet Microsoft-produkter. Vårt mål er å gi deg kunnskap og ferdigheter i våre teknologier med engasjerende, interaktivt innhold som passer til din rolle og dine mål. Hvor mye koster det? Det er helt gratis å bruke Microsoft Learn. Plattformen er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om Microsofts produkter og tjenester. Hva slags innhold er tilgjengelig på Microsoft Learn? Vi tilbyr rolle-basert læring och kurs for Azure-utviklere, løsningsarkitekter og administratorer. Det samme gjelder Microsoft Power BI, PowerApps, Dynamics365, Microsoft365, Office og Visual Studio. Platformen vil bli utvidet til å gjelde mange andre Microsoft-produkter og tjenester. Må jeg lage en profil for å bruke Microsoft Learn? Du kan benytte plattformen uten å lage en egen profil, eller logge inn med en skolekonto / Microsoft konto. Hva er læringbaner, moduler og enheter? Læringsbaner er samlinger av moduler som er organisert rundt spesifikke roller. Moduler er grunnelementene i Microsoft Learn, og inneholder et antall sammenhengende enheter, som videoer, interaktive aktiviteter, artikler og annet.

Gi din karriere det løftet den fortjener – start læringen i dag!

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Fra lanseringen av Studiebarometeret 2020. Panelet fra venstre: Kristin Vinje, prorektor Gro Bjørnerud Mo (UiO), kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen (NOKUT), Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og NSO-leder Andreas Trohjell.

Foto: Kristian Bergh/NOKUT

SETTER UTDANNINGSKVALITET PÅ AGENDAEN NOKUT frambringer, sammenstiller, analyserer og formidler kunnskap om kvalitetstilstanden i norsk utdanning. Målet er at det skal bidra til å utvikle kvaliteten videre.

i stimulerer til kvalitetsutvikling gjennom å sette viktige temaer på dagsordenen og skape møteplasser hvor kvalitetsutfordringer og gode praksiser kan drøftes. I tillegg gir vi kunnskapsbaserte råd om utvikling av regelverk og andre virkemidler. Gjennom fakta skal NOKUT bidra til at det tas kloke beslutninger, og til at utdanningskvalitet prioriteres høyt av både utdanningsinstitusjonene og myndighetene. Det sier Gard SandakerNielsen, kommunikasjonsdirektør i NOKUT. – Gjennom undersøkelser, tilsyn og annen kommunikasjon med høyere utdanningsinstitusjoner får vi et godt innblikk i tilstanden innen norsk høyere utdanning, sier SandakerNielsen. – Vi er opptatt av at den kunnskapen vi tilegner oss, når ut til samfunnet og legger derfor stor vekt på formidling gjennom blant annet frokostmøter, podcaster og NOKUT-bloggen. Formidlingen er tett knyttet til kunnskapsproduksjonen. Vi ønsker at

innsikten vår skal komme hele UtdanningsNorge til gode og dermed bidra til å øke kvaliteten ytterligere, sier han. Sandaker-Nielsen trekker frem et eksempel. I 2019 gjennomførte NOKUT en kartlegging av lektorutdanningen som avdekket en del utfordringer. Dårlig sammenheng mellom teori og praksis, lav fullføringsgrad og kompleks organisering i lektorutdanningen var blant funnene i kartleggingen. Resultatene ble presentert på et frokostmøte, der det også ble god debatt. – Kartleggingen var basert på offentlig tilgjengelige data fra blant annet Studiebarometeret og lektorutdanningenes studieplaner og emneplaner. Funnene tydet på at utdanningene har en del utfordringer. Vi så imidlertid at det var behov for mer kunnskap. Derfor har vi satt i gang en grundig evaluering av utdanningene, sier kommunikasjonsdirektøren. – I evalueringen ser vi nærmere på utfordringene for å frembringe mer kunnskap om

kvalitetstilstanden og ikke minst gi råd om tiltak. Med dette ønsker vi å bidra til videre kvalitetsutvikling i lektorutdanningene, understreker Sandaker-Nielsen. Gjennom en rekke digitale innspillsmøter med interessenter i sektoren ble det avdekket temaer som evalueringen skal se nærmere på. Samtidig har NOKUT opprettet en sakkyndig komité og en referansegruppe som skal følge arbeidet. – Det er viktig for oss å ha tett og god dialog med utdanningene og sektoren når vi gjennomfører undersøkelser, karlegginger og evalueringer, ikke minst for at resultatet skal bli nyttig og relevant for studieprogrammene selv. I lektorevalueringen har vi fått innspill fra representanter fra utdanningene og skolene, forskere, arbeidslivet og studentforeninger har vært med å gi innspill, sier Sandaker-Nielsen. Når arbeidet er fullført og resultatene er klare, vil de presenteres på et nytt frokostmøte i regi av NOKUT.

Gard Sandaker-Nielsen kommunikasjonsdirektør, NOKUT

Vi er opptatt av at den kunnskapen vi tilegner oss, når ut til samfunnet

NORTRAIN er en offentlig godkjent fagskoleutdanning tilpasset skiftordninger. Vi er landets største senter for utdanning innen petroleumsteknologi og relaterte fag. Gjennom vår egen fagskole og et omfattende kursprogram er vi det selvskrevne valget for alle som drømmer om en karriere offshore.

Ta fagskole mens du er i full jobb Etter 6 semester, fordelt over 3 år, er du kvalifisert for opprykk til ledende stillinger innen bore- og brønntjenester.

Undervisningsformen hos NORTRAIN er klasseromsundervisning der det er mulig å stille spørsmål og få klarhet i ting man lurer på underveis i faget. Erfaring viser at nettopp dette gjør at studenter lykkes med å gjennomføre studiet. Vi benytter også en digital læringsplattform som støtte. Undervisningen foregår i moduler på 2 uker pr. gang. Det betyr at undervisningen er tilpasset en 2-4 skiftordning for deg som jobber offshore. Se også nortrain.no for mer informasjon

NORTRAIN tilbyr også kurs og utdanning innen: • • • • •

Fagskole Petroleumsfag Brønnservice Fagskole Petroleumsfag Havbunnsinstallasjoner Fagskole Petroleumsfag Produksjon Fagskole Offshore Arbeidsledelse VG2 Brønnservice voksenopplæring

• • • •

IWCF sertifisering Boring IWCF sertifisering Brønnservice IADC sertifisering Boring Introduksjon til Petroleumsteknologi

• • • • •

Grunnkurs i Arbeidsmiljø Regelverks kurs Stuck Pipe prevention kurs Boring på Dypt vann kurs HP / HT kurs

NOKUT – Nas j onal t or gan f or kv a l i te t i u td a n n i n g e n – e r e t fa g l i g u a v h e n g i g fo rv a l tn i n gs or ga n unde r Kunns k a ps de pa r t e m e nt e t .

GARPCITY.NO

t r ø f m o g n i r o B Med gjenn g a f s m u e l o tr e P e l o k s Fag F e j s e r o b i kan du bl

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Fakta Det er kun mulig å søke godkjenning av fag- og yrkesopplæring fra Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland fra følgende yrker: • Betongfagarbeider • Bilmekaniker – lette og/eller tunge kjøretøy • Butikkslakter • Frisør • Glassfagarbeider • Hudpleier • Industrimekaniker • Kjøttskjærer • Kokk, institusjonskokk • Murer • Møbelsnekker • Møbeltapetserer • Pølsemaker • Rørlegger • Slakter • Trevaresnekker • Tømrer Godkjenningsordningen vil utvides til flere land og kvalifikasjoner etter hvert. Informasjon om dette vil bli publisert på NOKUT.no

Frisør er blant yrkene der utenlandske fagareidere kan søke om godkjenning fra NOKUT.

Illustrasjonsfoto: IStock

GIR GODKJENNING TIL UTENLANDSK FAG- OG YRKESOPPLÆRING – I Norge er det et stort behov for fagarbeidere. Derfor tok partene i arbeidslivet initiativ til å lage en ordning for å godkjenne utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Godkjenningen kan åpne mange dører, sier Silje Molander, seksjonsleder for fagutdanningsseksjonen i avdeling for utenlandsk utdanning i NOKUT.

rdningen med godkjenning av utenlandske fagarbeidere startet i det små i 2016. Personer med fag- eller svennebrev fra Tyskland, Polen, Litauen, Estland og Latvia kan i dag søke om godkjenning, og flere land står på trappene. – Godkjent fagarbeiderkompetanse betyr at arbeidstakeren kvalifiserer seg til flere stillinger og kan benytte godkjenningen for eksempel i lønnsforhandlinger. For bedriften kan det å ansette godkjente fagarbeidere være avgjørende i en del tilfeller der det stilles krav om at en minimumsandel av arbeidsstyrken skal være godkjente fagarbeidere. Dette er altså en ordning som både tjener den enkelte arbeidstaker, arbeidsgivere og det norske samfunnet, sier hun videre. Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og svennebrev er en ren dokumentbasert ordning, der NOKUT vurderer om den utenlandske utdanningen i opplærings-

landet har formell status på linje med norsk fag- eller svennebrev, i tillegg til at læreplanene sammenlignes for å sikre at de faglige kravene er innfridd. NOKUT vurderer også om dokumentene som legges frem, er ekte. – Det betyr at NOKUT utreder den utenlandske opplæringen og sammenligner den i nivå, omfang og faglig innhold med den norske videregående opplæringen i det aktuelle faget. Godkjenningsordningen innebærer altså ingen praktiske prøver eller andre tester, men baserer seg kun på dokumenter, forklarer Molander. I 2020 fikk 265 av 720 søkere godkjenning, og flesteparten av de godkjente søkerne kommer fra Polen. Molander forteller at målgruppen for ordningen er vanskeligere å nå ut til enn mange andre innvandrergrupper. – Majoriteten av arbeidsinnvandrere kommer til Norge på egen hånd, uten å være del av noe rettighetsbasert system, slik for eksempel flyktninger og asylsøkere

er. Det innebærer at de har mindre myndighetskontakt i utgangspunktet, og mange vet kanskje ikke engang om denne godkjenningsordningen. Vi arbeider med informasjonsmateriell, blant annet via arbeidsgiverne, forteller Molander. Norge har et stort og økende behov for kvalifiserte fagarbeidere. Arbeidsinnvandring er en av måtene dette behovet dekkes på, og Molander og NOKUT håper alle arbeidsgivere med ansatte fagarbeidere, fra de fem landene ordningen foreløpig omfatter, vil oppfordre sine ansatte til å søke godkjenning. – Dette gir arbeidsgiver trygghet for at de ansatte har de kvalifikasjonene de skal ha. NOKUT har ekspertise på vurdering av utdanningsdokumenter og vil kunne avsløre personer som opererer med falske papirer, sier Molander. – Ordningen er også et ledd i kampen mot svart arbeid og vil kunne stimulere folk som i dag jobber svart til å gå over i det ordinære arbeidsmarkedet, avslutter hun.

Silje Molander seksjonsleder for fagutdanningsseksjonen i avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT

Det gir trygghet for at de ansatte og arbeidsgiver har de kvalifikasjonene de skal ha

kristiania.no

Utdanning må utfordre Dagens unge blir oppfordret til å være selvstendige. Vi ser hele tiden overskrifter om ungdommer som utfordrer det etablerte. De streiker for klimaet, organiserer seg på nye måter, og stiller kritiske spørsmål til status quo. Dette er kvaliteter vi må ta vare på, ikke temme.

Derfor tilbyr Høyskolen Kristiania utdanning fra fagskole til bachelor og master, både fysisk og på nett. Når arbeidslivet endrer seg, må utdanningene også gjøre det.

Fremtidens arbeidsliv Denne generasjonen kommer til å møte et annerledes arbeidsliv. Derfor må de bli klare til å bringe nye perspektiver og inspirere til utvikling.

ningsinstitusjon i ryggen som heier dem frem. Vi drømmer om å bli Norges første uavhengige, frie og private universitet – og vi er godt på vei. Vi utfordrer selv hva samfunnet mener at et universitet kan og bør være.

De må stille nye spørsmål, gå sine egne veier, og endre den verdenen de har arvet til noe bedre. Det er dette fremtidens arbeidsliv trenger, og da er det viktig med utdanning som utfordrer.

En utfordrer med på laget De som skal utfordre verden, må ha en utdan-

Sammen med studentene tenker vi nye, selvstendige tanker og utdanner dem for en framtid vi ikke kjenner, men som vi er sikre på vil være full av muligheter. Akkurat som Høyskolen Kristiania.

Rain Rongelep og Ole-Christian Opseth fra EFC Norge – som blant annet har vært med på byggingen av Mjøstårenet.

Vi er veldig positive til strenge krav til formell kompetanse, kvalitet og kontroll, og ved å satse så sterkt på videreutdanning, demonstrere vi dette daglig Mjøstårenet – verdens høyeste trebygning.

Foto: NinaRundsveen, CC BY-SA 4.0

STOR NYTTE AV NOKUTGODKJENNINGEN Da EFC Norge startet virksomheten i 2011, hadde selskapet 10 ansatte. I dag teller de 120, og NOKUTs godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring har vært viktig for vekststrategien.

FC Norge er et tømrerfirma som bygger store bygg som skoler, sykehus, næringsbygg og leilighetskomplekser. Blant annet har de arbeidet med Mjøstårnet i Brumunddal, som er verdens høyeste trebygning. – En stor del av våre estiske fagarbeidere har i dag NOKUT-godkjent fagbrev fra hjemlandet. Det bidrar sterkt til vår konkurranseevne, sier Ole-Christian Opseth, som bistår selskapet med strategisk rådgivning. Godkjenningsordningen går ut på at NOKUT vurderer den utenlandske kvalifikasjonen opp mot norsk fag- og yrkesopplæring. Det er det faglige innholdet i opplæringen som avgjør hvilket norsk fag- eller svennebrev kvalifikasjonen skal vurderes opp mot. Gir selvtillit En av de som har gjennomgått videregående yrkesopplæring i Estland som er

godkjent av NOKUT, er prosjektleder Rain Rõngelep. 35-åringen hadde over ti års erfaring som tømrer da han kom til Norge for åtte år siden for å jobbe i to måneder. Siden har han blitt her. – Det å ha gjennomgått formell utdanning som også er godkjent i Norge, betyr mye, sier han på Teams fra Estland. – Det gir økt selvsikkerhet på jobben og gjør meg tryggere i rollen som prosjektleder. Jeg oppdaget at det var mye jeg ikke kunne, særlig innenfor teori og fysikk, og nå er det mye lettere å gå gjennom detaljer og samarbeide med norske kolleger på byggeplassen, sier han. – I tillegg merker jeg at det er lettere for kundene å stole på meg. Selv om det ikke nødvendigvis var slik at Rain hadde kunnet ha den samme jobben uten godkjenningen fra NOKUT, forteller Ole-Christian Opseth at EFC Norge gjorde et strategisk valg om å satse på kompetanse i 2017. Da bestemte de seg for å sende alle med

minst fem års erfaring på videreutdanning ved Tallinna Ehituskool, en yrkesfaglig videregående skole i den estiske hovedstaden. Da hadde selskapet begynt å få problemer med å få aksept i markedet for at fagbrevene til de estiske håndverkerne holdt mål. – I forkant samarbeidet vi med skolen om å legge til rette for en utdanning som var mest mulig i samsvar med den norske læreplanen, og så sendte vi altså folk på videreutdanning. Før korona var det enkelt å pendle mellom Oslo og Tallin, og de ansatte var tre uker i Norge og tilbrakte hver fjerde uke på skole i hjemlandet. Resultatet er at vi nå har cirka 30 ansatte på etter- og videreutdanning hvert år, med en læreplan som gir grunnlag for godkjenning i Norge, sier han. Fordelene er mange, forteller Opseth. Ved siden av å møte større generell aksept, møter EFC Norge i dag kravene i mange anbud om at minst 30–40 prosent av de ansatte på et prosjekt skal ha godkjent fagbrev.

– Det gjør oss mer konkurransedyktige, og vi har i årene som har gått siden oppstarten vokst fra ti til 140 ansatte, inkludert ledelse og administrasjon, sier Opseth. – Vi er veldig positive til strenge krav til formell kompetanse, kvalitet og kontroll, og ved å satse så sterkt på videreutdanning, demonstrere vi dette daglig, sier Opseth videre. – Det lønner seg å satse på egne ansatte, legger han til. Rain Rõngelep er enig. Etter endt videreutdanning var det enkelt å søke NOKUT om godkjenning, forteller han. – Ledelsen ga meg instruksjoner om hvordan jeg skulle søke, og det var jo bare å sende inn dokumentene. Det tok noen måneder før jeg fikk godkjenningen, men jeg vet at kollegene mine får dem på kortere tid nå, sier Rain. – Nå vil jeg bare komme tilbake til Norge for å fortsette å jobbe, avslutter esteren med et smil.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: Glen Musk, Matematikksenteret NTNU Barn som utforsker blir engasjerte. Når matematikkopplæringen tar utgangspunkt i barn og unges tenkning, og bygger på deres interesser, bakgrunn og erfaringer, skjer det noe!

(Matematikk)kunnskap for en bedre verden Matematikk-lærere har kanskje aldri løst noen store miljøutfordringer, kreftgåter eller energikriser. Men de utdanner de som skal gjøre det. Hva har de fleste barn som setter seg på skolebenken til felles med de som løser de største utfordringene vi ser i samfunnet? Jo, de har nysgjerrighet, kreativitet og utforskertrang. Og de tør å stille de store spørsmålene. Ett av målene med utdanning er å bevare – og foredle – nysgjerrigheten, kreativiteten og utforskertrangen, slik at den er med oss hele livet. Ved Matematikksenteret NTNU jobber vi for at alle barn og unge skal få mulighet til det. Sjansene for at vi får en tilstrekkelig bærekraftig utvikling, at vi bekjemper sykdommer og utvikler viktige teknologiområder i fremtiden, øker i takt med nivået på befolkningens kunnskap i matematikk og realfag. Arbeidet med å heve nivået er komplekst, men matematikk-lærerne er en viktig brikke. De bidrar sterkt til at barn og ungdom får utnyttet muligheten til å

utvikle kunnskap for en bedre verden. Det er matematikk over alt. Tall, enheter, systemer, symmetrier og geometrisk forståelse er en del av hverdagslivet. Gevinstene med å heve nivået på befolkningens kompetanse i matematikk og realfag handler derfor ikke bare om at noen, en gang i fremtiden, skal løse de store utfordringene i samfunnet. Det handler mest om å gi alle mennesker kompetanse til å være aktive medborgere i et demokrati. Matematikksenteret NTNU jobber for at barn og unge skal erfare at matematikk er engasjerende, utfordrende og meningsfullt. Vi er et bindeledd mellom praksis, forskning og utvikling. Samtidig som vi etter- og videreutdanner lærere, utvikler oppgaver og undervisningsopplegg, forsker vi på hva som er god matematikkundervisning. Vi er tett på lærene og elevene, og

Kjersti Wæge, leder ved Matematikksenteret NTNU

har vært det de siste 20 årene. Det vi ser er at lærere som lar elevene utforske problemer, og lete etter mønstre og systemer får de mest motiverte elevene. De lar elevene diskutere og prate med hverandre, og tar de feil, er det en naturlig del av læringsprosessen. Matematikk er masse regler, fakta og formler – men også det mest kreative og fargerike faget. Lærere som greier å fremheve det, får elever som er engasjerte og interesserte i matematikk. Den gode matematikk-læreren skaper kompetanse for framtida.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Ekspertpanel anbefaler:

Samarbeid med næringslivet kan gjøre høyere utdanning mer relevant for arbeidslivet.

Foto: iStock

ANBEFALER Å TREKKE ARBEIDSLIVET INN I UNDERVISNINGEN

Et ekspertpanel nedsatt av NOKUT har kommet med en del konkrete anbefalinger om hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten på arbeidslivsrelevansen. Rådene er rettet både mot Kunnskapsdepartementet, NOKUT og universitetene og høyskolene. Blant annet foreslår de at: • Studieprogrammene bør innføre undervisningsopplegg i samarbeid med aktører fra arbeidslivet, som er godt faglig integrert og har et tydelig læringsutbytte for studentene. • Lærestedene, i samarbeid med studieprogrammene, bør formulere mål og strategier som bidrar til en kvalitetsheving av studieprogrammene gjennom arbeidslivsrelevans. • Kunnskapsdepartementet bør vurdere å innføre insentivordninger for bedrifter som inngår i nære undervisningssamarbeider med studieprogrammer. • NOKUT bør vurdere om også utdanninger som først og fremst kvalifiserer til videre studier skal ha en strategi for arbeidslivsrelevans.

Det å gi arbeidslivet tilgang til kvalifisert arbeidskraft er en av utdanningsinstitusjonenes viktigste oppgaver. Likevel ser vi at flere studieprogrammer og fagområder strever med å etablere en god tilknytning til arbeidslivet som venter studentene.

OKUT har i flere år jobbet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om praksis og andre former for arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. – For oss har det vært viktig å undersøke hvordan arbeidslivsrelevans kan brukes på en måte som hever kvaliteten på utdanningene. Dersom det gjøres på en god måte er det noe studentene, utdanningsprogrammene og arbeidslivet vil ha nytte av, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje. Rådene NOKUT har gitt om hva som kan få praksisordninger til å fungere, er flere. I tillegg til et godt og tett samarbeid mellom lærested, student og praksissted, må det være klart hvordan praksisen kobles til de teoretiske sidene av studiene. NOKUT har også sett nærmere på arbeidslivsrelevansen i så kalte disiplinutdanninger, blant annet utdanninger innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag. Dette er typiske utdanninger som i hovedsak er orientert mot en akademisk disiplin fremfor eksempelvis en konkret profesjon. – Selv om det gjøres mye godt arbeid, ser vi at utdanningene ofte strever med å koble arbeidslivet og det faglige innholdet på en god måte. Et hovedpoeng for oss er

at koblingen til arbeidslivet skal bidra til å øke studiekvaliteten og studentenes læringsutbytte. Da må fag og arbeidslivsrelevans i større grad ses i sammenheng med hverandre, konstaterer Vinje. Irina Pavlova, høyskolelektor i sosiologi ved Høgskulen på Vestlandet, er enig. Hun har lenge vært opptatt av arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og mener at disiplinfagene har en lang vei å gå for å styrke relasjonen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Pavlova peker på at feltet er i kontinuerlig endring, og at det ikke er nok å tenke på hva som trengs her og nå, må legge opp til en dynamisk strategi som kan utvikle seg i takt med arbeidslivets behov. Samtidig er hun opptatt av at en ikke må komme i den situasjonen at man gjør seg for avhengig av arbeidslivet. – Praksissamarbeidet mellom institusjon og bedrift bør ikke foregå på dugnadsbasis, og vi må huske at det er svært ressurskrevende. Arbeidsgivere er opptatte mennesker, og det kan for eksempel være utfordrende å skaffe mentorer fra arbeidslivet og tilstrekkelig praksisplasser til alle studenter. Det er viktig at utdanningene på den ene siden klarer å beholde kontakten med arbeidslivet, men samtidig

er det viktig å ikke gjøre seg avhengige av det, sier Pavlova. Hun etterlyser ett overordnet og systematisk organisert nasjonalt ressurssenter der lærere ved utdanningsinstitusjoner kan hente for eksempel avtalemaler og andre viktige ressurser, og hvor lærestedene kan dele erfaring og utvikle felles retningslinjer. Hun peker også på at arbeidslivsrelevans ikke utelukkende betyr praksis. – Case-arbeid kan være et alternativ til praksis, det samme gjelder å invitere gjesteforelesere fra arbeidslivet. Dessuten kan det være en god idé å se utenfor Norges grenser og la seg inspirere av det som skjer der, forklarer Pavlova, som selv har tilbragt tid ved Linnéuniversitetet i Sverige. – I tillegg har jeg etablert et fast årlig arbeidslivsseminar her ved Høgskulen, og det er blitt en viktig møteplass mellom oss og arbeidslivet i regionen. Samarbeidet ser jeg på som et fellesgode for oss, det regionale arbeidsliv og studentene, sier hun. – Dessuten ligger det mye arbeidslivsrelevans i å utvikle studentenes generiske ferdigheter som å tenke analytisk og kommunisere godt i tillegg til de faglige ferdighetene, legger hun til.

Irina Pavlova høyskolerektor i sosiologi, Høgskolen på Vestlandet

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

VID tar deg videre I en tid da det er stor usikkerhet om hvilke yrker som kommer til å overleve fremtidens teknologiske utvikling, vet vi at de som studerer på VID kan gå en lys arbeidsfremtid i møte. VID utdanner for fremtiden med våre 50 ulike studieretninger. Både sykepleiere, helsearbeidere og prester vil det bli stor mangel på om få år. VID har i dag over 5000 studenter fordelt på studiesteder i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes og Tromsø. Campus i Oslo er nyoppusset, og i Bergen og Stavanger bygges det helt nye campus.

50 ULIKE STUDIER Du kan velge mellom 50 ulike studier. Hvis du vil studere sykepleie, tilbyr vi dette i Bergen, Oslo, Sandvika og Helgeland. Som sykepleier er du garantert jobb, og arbeidsundersøkelser viser at ingen har mer meningsfulle jobber enn nettopp sykepleiere. Kristendom, teologi, samfunnsfag og globale studier tilbys ved VID Stavanger, eller mens du kan studere ergoterapi og vernepleie ved VID Sandnes. FREMTIDSRETTET UTDANNINGER VID utdanner for fremtiden. I løpet av de neste to tiårene vil det være behov for over 30 000 nye sykepleiere. Kirken trenger mange nye prester og diakoner, og et samfunn i stor endring trenger flere sosionomer og familieterapeuter. Alle disse utdanningsmulighetene finner du hos ved VID. UTVID DIN KOMPETANSE MED ETTERUTDANNING I tillegg tilbyr VID en rekke spennende videreutdanninger og masterstudier. Ønsker du å lære mer om deg selv, og om hvordan du kan veilede andre, er kanskje studiet Mindfulness ved VID Bergen eller Livsstyrketrening ved VID Oslo interessant. Jobber du med barn, kan studiet Psykososialt arbeid med barn og unge være midt i blinken for deg.

Gå inn på VID.no og sjekk våre mange utdanningstilbud. Ta en titt på filmene som du finner på studiesidene. Her kan du også se hva en ergoterapeut jobber med, eller hvordan livet som ungdomsprest er. HVORFOR VELGE VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE? • Svært godt læringsmiljø • Tett oppfølging fra lærere • Engasjerte studenter • Godt og inkluderende miljø • Gode praksisplasser, både i Norge og i utlandet • Inspirerende gruppearbeid og ferdighetstrening STUDENTENES ANMELDELSER AV HØGSKOLEN PÅ VIDS FACEBOOK-SIDER: “VID er en trygg og god skole på alle måter. Den perfekte skolen for deg, om du vil ha engasjerte lærere som er engasjert i både faget sitt, og deg som student. Anbefales på det sterkeste.” Anne Marte Grønfur. ”Det er utrolig gøy og veldig lærerikt å studere i Sandnes. Jeg gleder meg til å bli ergoterapeut for å kunne utgjøre en stor forskjell for dem jeg skal jobbe med. Det gir meg mye mening.” Hilde Lamo studerer ergoterapi på VID Sandnes.

Søk i Samordna opptak før

15.april samordnaopptak.no

VELG EN GRØNN FAGSKOLEUTDANNING FOR FREMTIDEN!

Bli agrotekniker! Fagskolen Innlandet tilbyr landbruksfaglige utdanninger som gir økt kompetanse innen land bruksnæringen. Høsten 2021 starter vi studier innen entreprenørskap, grovfôrbasert husdyr produksjon, sauehold og lokal foredling og planteproduksjon og driftsledelse. Studiene tilbys i samarbeid med Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark fylkeskommune. www.fagskoleninnlandet.no

Fagområdeakkreditering gjør oss i stand til å ytterligere styrke vår rolle som arbeidslivets fagskole Rektor Gard Eimund Tekrø Rolid ved Fagskolen i Innlandet.

Foto: Fagskolen Innlandet

HAR KASTET SEG RUNDT MED KORONATILBUD Da koronapandemien traff Norge 12. mars 2020, kastet Fagskolen i Innlandet seg rundt med tilbud om kurs og videreutdanning for permitterte. – Det har vært en krevende tid, men vi har levert, sier rektor Gard Eimund Tekrø Rolid.

Fra før av hadde Fagskolen Innlandet såkalt fagområdeakkreditering fra NOKUT for fagområdet bygg- og anleggsteknikk. Fagområdeakkreditering innebærer at skolen selv har fullmakter til å utvikle og opprette fagskoleutdanninger innen det akkrediterte fagområdet, uten å måtte søke NOKUT i hvert enkelt tilfelle. Høsten 2020 fikk fagskolen sin andre fagområdeakkreditering, denne gang innen teknologifag. Rektor Rolid er både stolt og glad for det han opplever som en tillitserklæring fra NOKUT. – Fagområdeakkreditering gjør oss i stand til å ytterligere styrke vår rolle som

Foto: Fagskolen Innlandet

urs i prosjektledelse, Lean, industriøkonomi og ledelse av verdikjeder er tilbud som raskt kom på plass som et ledd i å tilby koronapermitterte videreutdanningstilbud mens de ventet på å gå tilbake til jobben. Fagskolenes erfaring med arbeidslivsrelevante utdanningstilbud og høy kompetanse på etter- og videreutdanning gjør dem godt egnet til å lage gode utdanningstilbud på kort varsel, mener Rolid. – Fagskolene skal være arbeidslivets skole, og vi har en tett relasjon til arbeidslivet både regionalt og nasjonalt, og i tillegg har vi lang erfaring med å ta imot studenter som allerede er i jobb. Det gjorde at vi klarte å tilby relevante kurs på relativt kort tid, sier han.

Fagskolen Innlandet er fagområdeakkreditert på bygg- og anleggsteknikk og Teknologifag.

arbeidslivets fagskole, og representerer en anerkjennelse og en tillit som vi tar på det aller største alvor. Det gjør at vi kan reagere fortere på næringslivets behov og på den måten tilby et enda mer relevant utdanningstilbud, sier han. – Tillit kan raskt brytes ned, og vi er svært nøye på at alle prosedyrer og rutiner for å sikre kvaliteten skal være på plass, og følges – på samme måte som om vi skulle søkt NOKUT om opprettelse av hvert tilbud. Det gjør at vi kan være opptil flere måneder tidligere ute med nye utdanningstilbud, sier Rolid. Samtidig er han opptatt av fagområdeakkreditering ikke skal fungere som en sovepute. – Det kan høres rart ut, men jeg håper på at NOKUT følger opp oss og andre fagskoler med akkrediterte fagområder med tilsyn, som et ledd i et stadig pågående forbedringsarbeid. Vi er opptatt av å demonstrere at vi gjør det vi sier vi skal gjøre, sier Rolid. NOKUT har over flere år vært opptatt av å styrke fagskolesektoren, eller høyere yrkesfaglig utdanning, som er den offisielle betegnelsen. Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Studiene har vanligvis en varighet på et halvt til to studieår, men det piloteres nå mange modulbaserte utdanninger av min-

dre omfang. Fagskoleutdanningene er ofte tilrettelagt for å kunne kombineres med jobb ved siden av. – Fagskoleutdanningen skal gi kompetanse som kan tas direkte i bruk i et arbeidsliv i rask endring, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje. Nå når langt flere enn normalt er permittert eller står uten jobb, er dette et desto viktigere tilbud, særlig når vi vet at økende arbeidsledighet ofte rammer dem med lav utdanning. Høyere yrkesfaglig utdanning er ofte fleksible tilbud som gir en mulighet til å fylle på med kompetanse, innenfor et bredt spekter utdanninger, fra lokførere til helsearbeidere og app-programmerere, forklarer Vinje. På Fagskolen Innlandet har rektor Rolid ingen planer om å senke ambisjonene. Med en økning i studentmassen på ti prosent per år, har fagskolen allerede søkt NOKUT om akkreditering av ytterligere to fagområder, men høyest på ønskelisten står muligheten til å bli institusjonsakkreditert slik man har mulighet til innen høyere utdanning. – Vi jobber veldig hardt for å være relevante. Det vil i fremtiden bli et økende behov for at vi raskt tilpasser oss arbeidslivets behov. Regjeringen har et mål om mer fleksible utdanninger som gjør det enklere for voksne arbeidstakere å få faglig påfyll. Da er fagskolene et veldig godt alternativ, sier han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Vi skaper spennende karrieremuligheter Fagskolen Troms tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen Maritime og marine fag, Helse- og omsorgsfag, Tekniske fag og Prosess- og næringsmiddelfag. De aller fleste av utdanningsløpene tilbys som deltidsutdannelse med en kombinasjon av nettundervisning og samlinger. – De fleste av våre nesten 600 studenter er allerede i jobb og benytter fagskolens tilbud som en mulighet til å videreutdanne seg til drømmejobben og gjerne lederansvar, sier kvalitetsleder Astrid Sebulonsen. – Tilbakemeldingene fra tidligere studenter tyder på at veldig mange av dem oppnår akkurat det, sier hun. Fagskolen i Troms tilbyr undervisning på tre undervisningssteder – Tromsø, Harstad og Skjervøy i Nord-Troms. Felles for dem alle er naturskjønne omgivelser med utrolige muligheter for friluftsliv og store naturopplevelser, kombinert med spennende kultur- og festivalliv. Fagskolen er i stadig utvikling, og undervisningsopplegg og læreplaner utvikles i tett samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. En utdanning fra Fagskolen i Troms skal gi konkrete kunnskaper som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet, sier Sebulonsen. – Studier hos oss er matnyttige og konkrete, og gir studentene ballast som kommer til nytte med en gang, understreker hun.

Dette sier studenter: «Fagskolen har gitt meg nødvendig kompetanse for å ta et steg videre i min karriere.» Kjetil Sunde, Daglig leder / prosjektleder «Høsten 2019 ble jeg ansatt som disiplinleder for sveiseteknisk hos Apply Sørco AS. Min ambisjon er å bygge meg opp til International Welding Engineer.» Jone Andersen, Welding Engineer «Utdannelsen ved fagskolen i Troms sveiseteknisk har gjort det mulig for meg å tiltre stilling som shutdown manager hos Aker/BP. En slik karrierestigning fra sveiser til ledende stilling på kort tid hadde jeg ikke sett for meg.» Fred Anton Langhelle, Shutdown Manager

Fra august 2021 er vi en felles fagskole: Fagskolen i Nord

Søk i Samordna opptak før

15.april samordnaopptak.no

VELG EN GRØNN FAGSKOLEUTDANNING FOR FREMTIDEN!

Natur- og kulturbasert entreprenørskap Utvikling av ny næring basert på gårdens og bygdas natur- og kulturressurser kan gi bonden flere bein å stå på. I dette studiet ligger hovedvekten på etablering og utvikling av bedrifter. Her får du også testet dine egne ideer gjennom studiet. www.fagskolen-innlandet.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Norske utdanningsinstitusjoner har større faglig autonomi enn i de fleste andre land Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT.

Foto: Kristian Bergh/NOKUT

EKSTERN KVALITETSSIKRING SKAL BIDRA TIL AT SAMFUNNET KAN HA TILLIT TIL UTDANNINGSKVALITETEN Årlig gjennomfører NOKUT en rekke tilsyn ved norske fagskoler, høyskoler og universiteter. Tilsynene inngår som en viktig del av NOKUTs eksterne kvalitetssikring av høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning i Norge. Men hva går det egentlig ut på, og hvorfor gjennomføres tilsynene? Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT forteller hva tilsyn innebærer.

ilsyn med kvalitetsarbeid er hovedpilaren i NOKUTs eksterne kvalitetssikring av utdanningskvaliteten. I dette tilsynet kontrollerer vi blant annet at utdanningsinstitusjonene har gode systemer og rutiner for å sikre kvaliteten i de nye studietilbudene de oppretter og at de har kontroll på og videreutvikler kvaliteten i studietilbudene de allerede tilbyr, forteller tilsynsdirektøren. I Norge kan de fleste utdanningsinstitusjonene innen høyere utdanning opprette, eller akkreditere, nye studietilbud selv, uten å måtte søke NOKUT. Dette er en rett som også medfører forpliktelser, og institusjonene har ansvar for å selv sørge for at krav i regelverket oppfylles. – Norske utdanningsinstitusjoner har større faglig autonomi enn i de fleste andre land. NOKUTs rolle som ekstern kvalitetssikrer og våre tilsyn med kvalitetsarbeidet skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til at institusjonene jobber systematisk med å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten, sier Lund. Hvert sjette til åttende år har alle universiteter og høyskoler i Norge et slikt tilsyn

fra NOKUT. Når NOKUT konkluderer med at kvalitetsarbeidet ved en institusjon er tilfredsstillende, betyr det at NOKUT vurderer at institusjonen har god systematikk i kvalitetsarbeidet og er i stand til å identifisere og rette opp sviktende kvalitet innen rimelig tid. Konkluderer NOKUT med mindre mangler i kvalitetsarbeidet, får institusjonene en frist til å rette opp i forholdene. Når NOKUT finner vesentlige mangler, vil institusjonen etter en tid få et nytt tilsyn av NOKUT. – Dersom kvalitetsarbeidet heller ikke da er godt nok, vil institusjonen i siste instans miste retten til å akkreditere alle studietilbud selv, sier Lund. NOKUT er opptatt av å videreutvikle seg, og Lund nevner at det er viktig å ha dialog med og få innspill fra institusjonene i dette arbeidet. – Vi ønsker at vår eksterne kvalitetssikring er mest mulig målrettet og gir god effekt for institusjonene i deres arbeid med å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten. Fremover skal vi blant annet arbeide med hvordan framtidens tilsyn med kvalitetsarbeid skal være, forklarer han. Høsten 2020 startet NOKUT med tilsynsføring av fagskolenes kvalitetsarbeid. – Også fagskolene har ansvar for kvaliteten i utdanningene de tilbyr, og det sys-

tematiske kvalitetsarbeidet er en viktig del av dette. Gjennom tilsynene skal vi bidra til å styrke fagskolens evne til å kvalitetssikre og videreutvikle utdanningene, forklarer Lund. I tillegg til de periodiske tilsynene, har NOKUT mulighet til å føre tilsyn med akkrediteringen til et enkelt studietilbud. – Hvis vi ser at det er risiko for sviktende kvalitet i et studietilbud, vurderer vi å sette i gang med tilsyn. Ofte ser vi at institusjonene i løpet av en tilsynsprosess klarer å rette opp i kvalitetsmangler eller velger å legge ned studietilbudet. Hvis ikke, vil NOKUT fatte vedtak om at studiet ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering og varsle om at akkrediteringen vil bli trukket tilbake dersom ikke manglene rettes opp innen en frist. Heldigvis er det sjelden det har vært nødvendig å trekke tilbake en akkreditering, sier tilsynsdirektøren. Norske fagskoler, høyskoler og universiteter tar kvalitet på alvor, mener Lund, og de er i hovedsak dyktige til å ta ansvar for at kvalitetsarbeidet oppfyller gjeldende krav. Det er også mange som ønsker veiledning og ikke minst arenaer for erfaringsutveksling slik at de kan gjøre en enda bedre jobb.

– Som en respons på dette har vi styrket innsatsen rundt erfaringsdeling og veiledning, og vi kommer til å legge til rette for mer erfaringsutveksling og dialog mellom og med institusjonene, sier Lund. – Tilsyn er bare ett av flere virkemidler i vår eksterne kvalitetssikring av utdanningskvaliteten. NOKUT har mange års erfaring med kvalitetsarbeid ved de enkelte institusjonene, og vi har dyp innsikt i regelverket. Institusjonene på sin side har mange års erfaring med kvalitetsarbeidet ved egen institusjon som de kan dele med hverandre og NOKUT. Dette gir mulighet for erfaringsutveksling og diskusjon som bidrar til å styrke kvalitetsarbeidet ytterligere, forklarer Lund. – På arrangementene våre, som nå på grunn av koronapendemien foregår digitalt, ønsker vi åpne samtaler, både institusjonene imellom og mellom oss og institusjonene. Vi har erfart at slike arrangementer er etterspurt og vil derfor fortsette med å tilrettelegge for og videreutvikle denne typen møteplasser, sier han. – Det viser samtidig at sektoren er preget av åpenhet og tillit, noe som er viktig for godt og effektivt kvalitetsarbeid.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Søk i samordna opptak innen 15. april

Se mot nord!

Dekksoffiserutdanningen ved Nordkapp maritime fagskole

- makes you visible

Drømmer du om å seile din egen sjø – med store, høyteknologiske og avanserte skip? Da er du på rett spor. Gjennom 2-årig dekksoffiserutdanning kan nettopp du ta styringa. Nordkapp maritime fagskole er omkranset av et maritimt miljø, et levende fiskevær, yrende kulturliv og rå natur!

markedsmedia.no

Liten skole – store opplevelser! Se vår hjemmeside: www.fagskole.tffk.no

Fra august 2021 er vi en felles fagskole: Fagskolen i Nord

Relevante, fleksible og praktisk rettede utdanninger

«Det er spennende å lære om hvilke ulike behandlingsmetoder vi har og hvordan du best kan kommunisere med pasienten.»

Folkeuniversitetets fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning som bygger på fagbrev/yrkesfaglige programfag fra videregående skole.

Madeleine Vøyås Moen (Kreftomsorg og lindrende pleie)

«Så langt i studiet har jeg blitt møtt med høyt kunnskapsnivå, motivert og godt forberedt undervisning, gode livesamlinger og stor takhøyde for spørsmål.» Anne-Lena Ekstrøm (prosjektledelse)

Studiene er praktisk rettede, og i undervisningen setter vi teori i sammenheng med virkelighetsnære utfordringer.

Søknadsfrist 15. april samordnaopptak.no

Dette betyr at du får en spisskompetanse i faget ditt og tilegner deg praktiske ferdigheter som du kan ta direkte i bruk i ditt daglige arbeid eller i ny jobb. Våre lærere har solid yrkeserfaring i faget sitt, noe som forsterker nærheten til arbeidslivet ytterligere. For mer informasjon og for å søke studieplass, besøk oss på folkeuniversitetet.no

Fagskolens utdanningstilbud: Helsefag • barsel- og barnepleie, 60 studiepoeng • kreftomsorg og lindrende pleie, 60 studiepoeng • miljøarbeid innen rus, 60 studiepoeng • psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng • rehabilitering, 60 studiepoeng • psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemming, 60 studiepoeng Ledelsesfag • prosjektledelse, 60 studiepoeng • arbeidsledelse, 60 studiepoeng • produksjonsledelse, 60 studiepoeng • bedriftsledelse, 30 studiepoeng Logistikkfag • logistikkordinator, 60 studiepoeng Regnskapsfag • regnskapskonsulent, 60 studiepoeng

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Les om skolen og send søknad på hfy.no

Bachelor i ditt yrkesfag Erfaringsbasert utdanning. HØFY tilbyr en mer praktisk og erfaringsbasert utdanning som kan kombinere det teoretiske med en praktisk tilnærming. Vi utdanner fagarbeidere og ledere med bred, dyp og praksisnær kunnskap. Vi har løpende opptak og tar imot søknader til nytt studieår nå! Studier ved HØFY kan kombineres med jobb. Derfor tilbys alle utdanninger både nettbasert og som heltidsstudier. Bestått fagskoleutdanning vil godskrives som deler av en bachelorgrad ved HØFY. Nye studier. Fra høsten 2021 starter fem nye bachelorstudier i eiendom, eiendomstakst, forvaltning av av vann og avløp, ledelse av tekniske og bærekraftige bygningsinstallasjoner og bærekraftig utvikling i yrkesfag. Studiene tilbys med forbehold om godkjenning fra NOKUT.

hfy.no firmapost@hfy.no facebook.com/hoyskolenforyrkesfag

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Se vår nye hjemmeside: www.fagskole.tffk.no Kontakt:

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ

Fagleder Trond Dahlberg, 99580654, trond.dahlberg@tffk.no Søknad: www.samordnaopptak. no innen 15.april 2021.

Fagskolen i Kirkenes for Anlegg og Bergverk – Tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen Anlegg og Bergverk

Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være. Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer.

Fagskolen er lokalisert i Kirkenes og underviser etter et samlingsbasert opplegg. Det vil si at to hele studieår med til sammen 120 Studiepoeng gjennomføres over tre år, med 6 ukes samlinger i året. Vi gjennomfører undervisninga etter et «hybrid opplegg» hvor deler av undervisninga vil bli gjennomført digitalt.

Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standardpakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

Anlegg og Bergverk vil i fremtiden være viktige næringer i Norge og de vil etterspørre fagfolk og ledere med denne utdannelsen. Fagskolen i Kirkenes vil i fra august 2021 være en avdeling i den nye sammenslåtte «Fagskolen i Nord» som vil omfatte alle fagskolene i Troms og Finnmark.

Fagskolen underviser i fagene Anlegg og Bergverk. Dette er beslektede fag hvor en velger fordypning det siste skoleåret.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

Fra august 2021 er vi en felles fagskole: Fagskolen i Nord

Vi sikrer velferden! Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 380 000 medlemmer fordelt på 13 medlemsforbund. Unio arbeider for bedre verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar. Norge er avhengig av en befolkning med høy kompetanse. Dette er vårt konkurransefortrinn. I et samfunn i stadig raskere utvikling og der stadig nye kompetansebehov oppstår, er en solid grunnutdanning den viktigste nøkkelen til arbeid og velferd. Unio jobber for at velferdssamfunnet vårt skal bestå. Da må vi sikre at tilstrekkelig mange vil jobbe for nettopp det – og jobbe med det. Kort sagt – flere må ønske å bli lærere på alle nivåer, fra barnehage til høyere utdanning. Flere

må ønske å jobbe i helsesektoren, i politiet og andre yrker som kan hjelpe oss når det oppstår kriser. Og ikke minst, vi må sikre at de som skal utvikle ny kunnskap og nye ideer for fremtidens velferd, samfunns-, og arbeidsliv, får bruke tid og krefter på nødvendig og langsiktig forskning. Unio representerer alle disse yrkene. Kvalitet i høyere utdanning er et nøkkelord for å rekruttere og beholde den mest kompetente arbeidskraften. Derfor jobber Unio for å sikre tilstrek-

kelig ressurser til høyere utdanning. En høy og forutsigbar grunnbevilgning til både undervisning og forskning må på plass. Både studenter og undervisere må sikres gode arbeids- og lærevilkår, og mulighetene til å oppdatere kompetansen sin gjennom hele arbeidslivet er avgjørende. I profesjonsfagene er studentenes læring gjennom praksisstudier en forutsetning for å oppnå ønsket kompetanse. Unio jobber for at praksis skal være re-

levant, ha hensiktsmessig finansiering og være kvalitetssikret, veiledet og vurdert. Gode lønns- og arbeidsvilkår for høyt utdannede er en av de viktigste sakene for Unio. Hvis ikke kompetansen til høyt utdannede i offentlig sektor verdsettes mer, kan vi miste sårt tiltrengt arbeidskraft. Det har samfunnet vårt ikke råd til. Kunnskap skal verdsettes! Utdanning skal lønne seg! Derfor jobber Unio for deg med høyere utdanning.

Gjør som oss. Ta fagskole. Få jobb. Fire mennesker, fire ulike bakgrunner, fire yrker. Ett felles valg: Fagskoleutdanning. Norske bedrifter og virksomheter nærmest skriker etter flere fagutdannede. Velger du en fagskoleutdanning, får du kjapt jobb - eller en bedre og mer interessant jobb. Du vil også tjene bedre. Fagskolen gir deg løftet og kompetansen som trengs for å komme videre i arbeidslivet. Gjør som Mathias, Oda Marie, Jakob og Marcus gjorde velg en offentlig fagskoleutdanning. Scan QR-koden og prøv studieveilederen. fagskolene.no/studieveileder Søk i Samordna opptak før 15.april samordnaopptak.no