Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Fra venstre: Øistein S. Galaaen, Øyvind Isachsen, Andreas T. Aasheim, Daniel J. Willoch
Om NORWEA NORWEA er en interesse- og bransjeorganisasjon som arbeider for å fremme norsk fornybar energiproduksjon. NORWEA arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon, som i tillegg til offshore vindkraft inkluderer energiformene bølge- og tidevannskraft. NORWEA ble stiftet i 2006, har i dag rundt 130 medlemsbedrifter og representerer hele verdikjeden rundt vind-, bølge- og tidevannskraft. NORWEA er bransjens sentrale møteplass for vindkraftfaglig, politisk diskusjon og industrielt samarbeid. NORWEAs næringspolitiske arbeid skaper gode juridiske og økonomiske rammevilkår for bransjen. NORWEA analyserer utvikling i rammevilkår og utformer policyer i samarbeid med bransjen. NORWEA produserer informasjonsmateriell og arrangerer kampanjer for å øke kunnskapen om vindkraft og havenergi gjennom etterrettelig og tilgjengelig informasjon. NORWEA har flere arrangementer: konferanser, seminarer, workshops og arbeidsgrupper. NORWEA er det viktigste og mest fremgangsrike nettverket for vind- og havenergi i Norge.
«NORWEA ER NORGES VIKTIGSTE NETTVERK FOR VINDKRAFT I NORGE.»
Foto: Ole Martin Wold/Fosen Vind
Investeringer og arbeidsplasser
A
ldri før har Norge hatt større behov for nye investeringer og arbeidsplasser. Myndighetene kan ikke redde alle arbeidsplasser som går tapt, men de kan legge til rette for at det skapes flest mulig nye. Mange av dem vil bli bygget rundt fornybar kraft. Norsk vindkraft er Europas billigste, nye kilde til kraft, derfor står kapital klar. Ved godt, norsk håndverk kan arbeidsplasser skapes. Da norsk fornybar kraft gav liv til den industrielle revolusjonen i Norge, var ikke det fordi den var utslippsfri, men fordi det var en lett tilgjengelig ressurs. Den gjorde det mulig å bygge opp en stor kraftkrevende industri over hele landet, som gav arbeidsplasser, velstand og velferd. I årene fremover blir ren industriproduksjon viktigere. Nye industriarbeidsplasser er helt avhengig av mer fornybar energi. Synet av vindturbiner er synet av kraft til industri, lyden av rotorblader er lyden av energi som konverteres til arbeidsplasser, velstand og velferd. Spiller vi kortene våre riktig vil også vår eksport av komponenter og ekspertise til verdens raskt voksende havvindmarked gi nye grønne arbeidsplasser langs hele kysten. Europa er i ferd med å endre hele sin energistruktur. Norge kan ikke stille seg utenfor og si at det vi bygde i foregående århundre er nok til at vi beholder vår konkurransekraft i tiårene fremover. Hvis vi taper terreng og gjør oss avhengige av kraftimport, blir norsk industri sårbar. Da flytter den dit kraften bygges og forsyningen er sikker. NORWEA setter sin lit til at norske politikere gjør kloke og veloverveide beslutninger. Vi forstår godt at det er ulike interesser som skal balanseres når det kommer til utbygging av fornybar energi. At man får bedre lokale beslutningsprosesser og at kraftkommuner får sin rettmessige del av inntektene heier vi på. At klimaendringene må bekjempes er det bred enighet om. Og at mer fornybar kraft er en avgjørende del av løsningen er det heller ingen tvil om. Men det alene gjør ingen til tilhengere av flere vindturbiner. Som bransje har vi et ansvar for å synliggjøre at fornybar energi er en grunnleggende forutsetning for å løse mange av de utfordringene Norge står overfor. Norsk økonomi trenger flere bein å stå på, og de må hvile på et fundament av fornybar energi. Norsk vindkraftbransje er klar til å forsterke det fundamentet.
Daniel J. Willoch, Øyvind Isachsen, Andreas T. Aasheim, Øistein S. Galaaen og Bjørn Kowalski-Hansen
ØMERKE ILJ T M
Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i april 2020.
Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no
- makes you visible
24
59
1 Trykksak
Spørsmål om innholdet besvares av Andreas T. Aasheim E-post: aasheim@norwea.no www.norwea.no
prosjektledere: tekst/foto:
Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777 Torgeir Dahl, tlf.: 473 95 507 Daniel J. Willoch, Carl Otto Skjelbred, Øyvind Isachsen og Andreas T. Aasheim
grafisk form: Jessica Nyström trykk: Polaris repro: Stibo Media
Kontakt Bent Mattis Omdal eller Torgeir Dahl hvis du ønsker informasjon om bilag fra Markedsmedia.
2
9
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Optimaliser de totale livssyklusutslippene og få enda grønnere vindenergi
Turbine foundation optimizer
For the winds of the world.
Etter hvert som diskusjonen rundt fornybar vindkraft har blitt mer intens, er det behov for å lede samtalen i riktig retning. Det handler ikke bare om at energikildene er fornybare lenger – det handler også om de totale livssyklusutslippene i prosjektene. Tidligere var beslutningskriteriene basert på en pris per megawatt når man vurderte bærekraftige energikilder. Dette har nå endret seg – hele energiverdikjeden tas i betraktning når man vurderer gjennomførbarhet. Vi er glade for å kunngjøre, at Peikko er den første aktøren i markedet som har gjort en livssyklusanalyse av sine vindturbinfundamenter. Vindkraften i Norge bidrar til et bedre klima for oss alle! Vinden gir positive ringvirkninger – alle våre kunder er lokale, sammen opparbeider vi kunnskapsbasen hvor den beste praksis kontinuerlig forbedres. Ved utgangen av 2019 har Peikko levert sin teknologi i form av fjellforankringsfundamenter til nærmere 600 vindturbiner i norske vindparker, hvor både anleggsarbeider og fundamentbygging utelukkende er utført av lokalt tilhørende entreprenører og byggefirmaer. Med andre ord: lokal verdiskaping. Ikke gjør endringer i grunnmassene, velg heller riktig type fundamenter Det finnes fjellområder med gode vindforhold for turbiner – spesielt ved kysten av Norge. I takt med at vindturbiner blir større, øker også det konvensjonelle fundamentet i størrelse. Imidlertid er ikke konvensjonelle fundamenter designet for å stå på fjell, og baserer man seg på slike, vil en unødig stor mengde bergmasse sprenges bort for så bli erstattet med armert betong.
Design optimization Production optimization Logistics optimization Installation optimization Lower CO2 emissions, higher overall efficiency, compatibility with all rock and soil types, lower price – your project optimized
Peikko rock anchor foundation technology, en ren vind-vinn løsning!
Med vår teknologi forankres vindturbinene direkte til fjell. Turbinveksten kompenseres ved å utnytte vårt FATBAR® fjellforankringssystem slik at fundament forblir i sitt relativt fysisk lille format. Sett i forhold til ett konvensjonelt fundament, er fjellforankringsfundamentet en svært effektiv og kostnadsbesparende designløsning. Bruk av stål og betong er redusert henholdsvis med 70% og 90%, noe som både reduserer CO2-utslipp og fysiske inngrep i naturen.
www.peikko.com/wind
3
11
2020 Global Elect rici tyReview
Detailed Regional Analysis
Ember:
Fornybar energi vokser fort nok til å nå Parismålene I en helt fersk rapport slår tenketanken Ember fast at vind- og solkraft vokser fort nok til at Parismålene er innen rekkevidde. Samtidig kolapser kullkraften i Europa og USA.
I
2019 leverte vind- og solkraft en imponerende vekst på 15% i produksjon sammenlignet med 2018, og står nå for 8% av verdens elektrisitetsproduksjon. For at verden skal nå målene om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må veksten til vind- og solkraft være på nettopp 15%, skriver Ember. Økningen i fornybarproduksjonen, sammen med økte CO2-priser spesielt i Europa, får konsekvenser for kullkraften. På verdensbasis falt kullkraftproduksjonen med 3%, mens tallene for Europa og USA
4
er dramatiske: I Europa falt kullkraftproduksjonen med 24% i 2019, og med 16% i USA. Det medfører enorme utslippskutt: Siden 2007 har utslippene fra den europeiske kraftsektoren falt med hele 43%. PROBLEMER I KINA Samtidig er det bokstavelig talt mørke skyer på horisonten i Kina: I Kina økte kullkraftproduksjonen med 2% i 2019, og Kina står nå alene for 50% av verdens kullkraftproduksjon. Dette, på tross av en fortsatt kraftig vekst i fornybarproduksjonen.
-14 %
Wind + solar share of electicity mix by region - 15% 20 %
Percentage of total electricity generation
Coal
World
China
8.2 %
Is it happening fast enough?
Gas
Wind
Solar 8.6 %
Hydro
Nuclear
USA
Coal Generation
Cnsmpt. 9.7 %
change from 2018
15 %
0 % needs to fall rapidly to be 38% of Coal
China’s electricity mix by 2030. This is mostly achieved with coal being 20 %
replaced EUby wind and solar. While 17.6% overall demand will increase, the rise in electricity demand will also need to
India
8.0 %
Rest of World
4.0 %
0%
slow. Coal rose by 2% in 2019, but it needs to be falling, at at least 1% per year to 2025, and thereafter at xxx %. Wind and Solar grew at 16% in 2019, 0% and needs 2010to maintain 15% year-onyear growth to 2025. There are big question marks.
-3 % in 2019 2019
- 15%
2010 2010
Vind- og solkraft som del av elektrisitetsproduksjonen.
2019 2019
-4 % needed per year 2010
2019 2030
Vi tror deler av svaret blåser i vinden Les mer om våre ambisjoner på equinor.com/wind
Verden trenger mer havvind for å nå de globale klimamålene. Equinor leverer i dag fornybar vindkraft fra havet til mer enn en million europeiske hjem. Med store industriprosjekter som Dogger Bank utenfor kysten av Storbritannia, Empire Wind utenfor New York, og Hywind Tampen i Nordsjøen, vil disse havvindparkene produsere fornybar energi og bidra til å redusere klimagassutslipp. Vi tror havvind representerer spennende muligheter for Norge og norsk industri. Vår lange offshorekompetanse gjør at vi kan dra nytte av sterke synergier mellom olje, gass og fornybar energi. Som en del av energibransjen må vi være en del av løsningen for å bekjempe klimaendringene og være en pådriver i overgangen mot en lavkarbonframtid.
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Foto: Wes Grant/Unsplash
Lokal forankring
P
roduksjon av fornybar kraft er en del av svaret på det grønne skiftet. Det blir fryktelig vanskelig uten vindkraft på land. Landbasert vind er for Norge lønnsomt. Det gir industrien og norske strømkunder grønn og rimelig strøm og det er svært lite arealkrevende sammenlignet med annen strømproduksjon. I løpet av 2019 har det blitt helt klart for oss i Norsk vindkraftforening (NORWEA) at dialogen med de som blir berørt av utbygginger kan bli bedre, og vi ønsker oss derfor en tettere dialog med kommunene i tiden framover. Vi ønsker oss også gjerne en lokal beskatningsordning som kan gi bedre sykehjem og skoler i kommunene som tar del i kraftdugnaden. Vi og våre medlemmer ønsker ikke et konsesjonsregime for vindkraft med haste-saksbehandling og begrenset lokal innflytelse. Vi ønsker oss gode konsesjonsprosesser der alle berørte er involvert, som ivaretar forutsigbarheten og minimerer den politiske risikoen knyttet til infrastrukturinvesteringer. Og vel så viktig: En ryddig og saklig debatt basert på faktiske forhold. La oss derfor gå systematisk gjennom hva som er bransjens syn: VI ER OPPTATT AV NATURHENSYN I VINDKRAFTSAKER Det er svært lite av Norges natur som brukes og vil brukes til vindkraft; i dag har vi planlagt og utbygd ca. 1,4 promille av vårt samlede areal. Å hevde at vindkraft er en direkte trussel mot reiselivsnæringen er en retorisk forenkling, men sier lite om hvor varierte naturopplevelser Norge kan by på også med vindturbiner. Det statlige reguleringsorganet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har gått igjennom studier som har vurdert virkninger for reiselivsinteresser fra vindkraftverk i drift. Ingen av studiene dokumenterer negative virkninger for reiselivet så langt. Når det er sagt er vi selvsagt helt enige i at reiselivsinteresser skal tillegges vekt når nye prosjekter vurderes, og noen områder vil være mer sårbare for inngrep enn andre. Selv om all kraftproduksjon innebærer inngrep i naturen, er det svært strenge krav til hvor og hvordan man kan bygge. Før en konsesjon gis, er det lange prosesser hvor fagmyndigheter veier fordelene opp mot ulempene. Vi håper det fremover blir mulig å diskutere med utgangspunkt i at det ikke finnes energiløsninger uten konsekvenser. Vi må ta utgangspunkt i at norske arbeidsplasser trenger grønn kraft og at vi alle må ha mulighet til å oppleve uberørt natur i Norge. Det finnes også eksempler fra kommuner som har vindkraft hvor befolkning og turister har positive opplevelser ved at områder blir mer tilgjengelige for tur og rekreasjon. Mehuken vindkraftverk i tidligere Vågsøy kommune og Midtfjellet i Fitjar kommune har erfaring med at turområdene brukes mye mer etter at vindkraftverkene ble bygget. VI ØNSKER LOK AL FORANKRING Norweas medlemmer forholder seg til Stortinget og regjeringens vedtatte forskrifter og lover for utvikling, bygging og drift av vindkraftverk. Prosessene er lange, og som i andre saker hvor det gjøres store investeringer er man avhengig av at rammevilkårene er forutsigbare og stabile. Systemet må hele tiden forbedres, og vi er positive til endringer som gir bedre lokal involvering og mer lokal velferd. I enkelte prosjekter har det gått for lang tid fra konsesjonen ble gitt til bygging av kraftverket har startet. Det svekker den lokale involveringen og det lokale eierskapet gjennom at ulike kommunestyrer og skiftende politiske flertall ikke har noe forhold til utbyggingen når den blir iverksatt. Dette kan skyldes flere forhold, både lang saksbehandlingstid og at utbyggerne har ventet på å ta i bruk mer effektiv og klimavennlig teknologi, slik at vindkraft nå er lønnsomt uten subsidier.
6
VI BIDRAR TIL Å NÅ KLIMAMÅLENE Miljødirektoratet har nylig lagt frem Klimakur 2030, og regjeringen har økt sine mål for innenlandske kutt av CO2- utslipp. Regjering og Storting er stort sett enige om at Norge skal elektrifiseres, og at dette muliggjøres gjennom en massiv utbygging av fornybar energi. For Norwea er det viktig å påpeke at havvind på sikt vil være viktig i energiproduksjonen, men det vil ta tid. Skal vi være i nærheten av å håndtere elektrifiseringen må vi uansett ikke slutte å bygge med fornybar teknologi som er lønnsom i dag: Vi har ikke tid å vente hvis strømprisene ikke skal gå betydelig opp, og arbeidsplasser skal flagges ut til Sverige og Europa. Det er greit å minne oss om hva NHO-president og administrerende direktør i Hydro, Arvid Moss, sa for et par uker siden: «Det er viktig at folk forstår hvor viktig vindkraft er for Norge. Uten vindkraft ville vi hatt kraftunderskudd neste år, og konsekvensen ville være høyere priser.» og «Prisene ville gått opp for deg og meg som forbrukere, industrien ville ha fått høyere priser og måtte ta ned sine satsinger. Uten vindkraftutbygging vil vi heller ikke få kraft nok til å elektrifisere Norge videre, og vi vil ikke nå klimamålene våre». Oppfølging av nasjonale klimamål og energiforsyning til norske innbyggere og norsk industri er et sentralt og svært viktig spørsmål. Vi kan ikke risikere at kommuner «går i svart», eller at smelteovner hos norsk
« Vi ønsker å bygge ut vindkraft på en skånsom måte og i forståelse med norske kommuner og lokalsamfunn som skal avstå areal til kraftverkene.»
industri stopper opp fordi man ikke har sørget for nok kraftproduksjon. Det vil være katastrofalt for norsk økonomi og sysselsetting. Derfor må spørsmål om kraftforsyning være nasjonale, fordi det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet og innbyggeres helse og velferd. Men, det betyr ikke at vi ikke skal ha et sterkere lokalt partnerskap i disse spørsmålene. Det er Norwea opptatt av. I Norge har vi tradisjon for å samarbeide og finne kompromisser og gode løsninger. Vi ønsker å bygge ut vindkraft på en skånsom måte og i forståelse med norske kommuner og lokalsamfunn som skal avstå areal til kraftverkene. I Norge har vi teknologi, kunnskap og et stabilt politisk system. Det har gitt oss stabile industriarbeidsplasser og gode velferdssystemer. Framtiden bør bygge på fortidens suksess, men også på nye løsninger som er tilpasset behovet for mer klimavennlig produksjon av kraft. Klarer vi ikke begge deler, vil konfliktnivået øke og den norske suksessoppskriften ødelegges. Norweas oppfordring er derfor at vi nå må begynne å snakke konstruktivt sammen og finne samhandlingsløsninger for lokal velferd, norsk industri, klima og gode naturopplevelser.
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Er vindkraft en vinner i et turbulent marked?
I stadig mer ustabile globale kapitalmarkeder kan norsk vindkraft posisjonere seg som en trygg havn for investorene. – Det fordrer at det regulatoriske regimet fremstår som tydelig og forutsigbart, sier advokat Odd-Harald B. Wasenden som nylig tiltrådte som partner i Arntzen de Besche i Oslo. Arntzen de Besche har lang erfaring med rådgivning i energisektoren, og med Wasenden om bord topper de et allerede tungt team. Med doktorgrad fra Universitetet i Oslo på energimarkedsrett og lang erfaring med rådgivning innen sektoren skal han bidra til et markert taktskifte hos Arntzen de Besche. – Vi satser nå på en ytterligere utvidelse av vårt engasjement innenfor ny fornybar-sektoren, og med Odd-Harald på laget får vi en enda bredere plattform å stå på, sier advokat og partner Espen I. Bakken. – Han er en ledende og mye brukt ekspert på internasjonale energimarkeder, og har tung kompetanse på markedssiden – både når det gjelder organisert kraftomsetning og bilaterale strukturer med fokus på PPA-er, understreker Bakken. – Det gir oss enda større tyngde i elektrisitetsmarkedet i en bredere kontekst. I et landskap med så komplekse strukturer er det viktig å kunne gi gode råd i hele verdikjeden. ARNTZEN DE BESCHE er allerede tungt inne i vindkraft, særlig gjennom sitt kontor i Trondheim. Partner Erlend Solberg og hans kolleger i Trondheim har arbeidet med kontrakter i forbindelse med oppføring og drift av vindturbinparker siden den spede begynnelse i 2005, og har frem til nå totalt bistått med fremfor-
handling av kontrakter mellom parkeiere og leverandører for til sammen ni parker. Erfaring også fra den industrielle siden av vindkraftmarkedet er viktig for å kunne yte helhetlig og profesjonell bistand til de ulike aktørene i dette markedet.
« DET ER ET ENORMT POTENSIAL I DETTE MILJØET, OG JEG SER VIRKELIG FREM TIL Å VÆRE MED PÅ Å BYGGE VIDERE. » FIRMAET BYGGER nå et komplett fagmiljø for å rådgi kunder gjennom hele prosessen fra søknader til avsetningsleddet. – Det er et enormt potensial i dette miljøet, og jeg ser virkelig frem til å være med på å bygge videre, sier Wasenden. Han mener myndighetene må ta grep for å sikre at norsk vindkraft fremstår som et attraktivt investeringsobjekt. Med koronauro, rekordlave renter og generell uro i verdens kapitalmarkeder søker investorene etter trygge havner. Norsk vindkraft bør være en av dem.
– Konsesjonsvilkårene for vindkraft, både på land og offshore, fremstår i dag som utydelige og lite gjennomsiktige. Dessuten er den pågående debatten om skatteregimet et eksempel på at det skapes et inntrykk av lite forutsigbare rammevilkår. Det bidrar klart til å kjøle ned investorenes interesse, sier Wasenden. Vi har forventninger til at forslaget til nye konsesjonsregler som ble oversendt til departementet i januar i år, vil forenkle konsesjonstildelingen og sikre nødvendig transparens, sier Bakken. I TILLEGG ETTERLYSER advokatene statlige virkemidler for å få fart på utbyggingen av offshore vind. Norge har store forutsetninger for å bli en ledende leverandør av havvind, men det er nødvendig med stimulans for å redusere kostnadsbildet, mener Bakken. – Staten bør legge til rette for et antall pilotprosjekter som kan bane vei for billigere og mer effektiv teknologi. Det er nødvendig for å skape utvikling, sier han.
7
Foto: Simen Haugom/Tonstad Vindpark
Norsk vindkraft betaler milliarder i skatt Enkelte har hevdet at norsk vindkraft ikke vil legge igjen én krone i skatt i Norge: Sannheten er at norsk vindkraft estimeres å betale rundt 20 milliarder kroner i selskapsskatt de neste 25 årene.
E
nkelte har hevdet at norsk vindkraft ikke vil legge igjen én krone i skatt i Norge: Sannheten er at norsk vindkraft estimeres å betale rundt 20 milliarder kroner i selskapsskatt de neste 25 årene. TV2 slo i høst stort opp at et gitt vindkraftverk ikke betalte selskapsskatt i 2018. Det burde ikke overraske noen: Det aktuelle vindkraftverket stod ferdig høsten 2017, og har store avskrivninger. Det norske Storting innførte i 2015 særskilte avskrivingsregler for vindkraft, noe som gjør at norske vindkraftverk har regnskapsmessige underskudd for de første årene i drift. Ingen norske vindkraftverk vil være i skatteposisjon det første året! Det sagt, så vil ikke en tidsmessig forskyvning av skatten redusere den, bare flytte den i tid. Vi har derfor beregnet hva norsk vindkraft vil generere av skatteinntekter de neste 25 årene, 20 MILLIARDER KRONER I SELSK APSSK ATT I perioden 2016 til 2021 vil det bli satt i drift vindkraft i Norge som, ifølge NORWEAs beregninger, vil generere rundt 20 milliar-
8
der kroner i selskapsskatt til Norge. Et 100 MW vindkraftprosjekt beregnes å betale 498 millioner kroner i selskapsskatt over verkets levetid på 25 år. Samtidig, i perioden 2016-2021 forventer vi at det ferdigstilles 4500 MW med vindkraft i Norge: (4500/100)*498 millioner = 22 milliarder kroner i selskapsskatt. 5 MILLIARDER I EIENDOMSSK ATT I tillegg vil et vindkraftverk på 100 MW betale rundt 4,9 millioner i årlig eiendomsskatt, noe som vil generere i overkant av 120 millioner kroner over verkets levetid. Samlet sett vil vindkraften som blir bygget i samme femårsperioden generere rundt 5 milliarder kroner i eiendomsskatt til involverte kommuner. BEDRE PROSESSER, OG NATURRESSURSSK ATT Det pågår for øyeblikket viktige prosesser i NVE for å gjøre konsesjonsbehandlingen av vindkraft enda bedre, et arbeide NORWEA ønsker velkommen. Å bygge videre på det svært gode, oppdaterte kunnskapsgrunnlaget fra arbeidet med nasjonal ramme, vil sikre at vi i fremtiden bygger enda
bedre vindkraft, med lavest mulig miljøavtrykk, og med bred, lokal forankring. Samtidig er det på tide at Stortinget innfører en naturressursskatt for vindkraft, som uten avkortning går til involverte vindkraftkommuner. Det underslår likevel ikke det faktum at norsk vindkraft vil være blant de største skatteytende næringene på fastlandet i overskuelig fremtid, både nasjonalt og lokalt.
«Samlet sett vil vindkraften som blir bygget i samme femårsperioden generere rundt 5 milliarder kroner i eiendomsskatt til involverte kommuner.»
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
*THEMA (2019) Grønn omstilling og landbasert vindkraft i NorgeEn studie av verdiskaping og samfunnsøkonomi
VINDKRAFTVERKET
*ssb nasjonalregnskapsstatistikk/ arbeidsplasser/sysselsatte.
1 VINDKRAFTVERK (100 MW) = 20 VINDTURBINER 1 MRD I INVESTERINGER
120 MNOK I EIENDOMSSKATT TIL KOMMUNEN
Illustrasjoner - Vectorstock/vectorlab
500 MNOK I SELSKAPSSKATT
220 DIREKTE ÅRSVERK HVORAV 170 NASJONALE ÅRSVERK
9
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Vindkraft kan skape grønn industriell utvikling Vindkraft er en stor kraftressurs med potensial til å drive industrien inn i det grønne skiftet. Det mener Nordkraft og Fortum, som i 2019 inngikk et industrielt samarbeid og dannet Fortum Nordkraft Vind med ambisjon om å være en ledende kraft i utviklingen av ny vindkraft i Norge.
10
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Kalle Schneider
Torkjell Lund
– Vi tror at 2020-årene vil bli elektrisitetens tiår, og at det er mulig å skape grønn industriell vekst hvis nok fossilfri elektrisitet blir gjort tilgjengelig, sier Kalle Schneider, som jobber med utvikling av industrielle elektrisitetsløsninger i Fortum. – De nordiske landene har unike forutsetninger for å produsere utslippsfri kraft, og vi posisjonerer oss for å raskt kunne utvikle mer utslippsfri energi i Norden. Det er nødvendig for å redusere klima- og miljøutslipp og for å skape nye arbeidsplasser når samfunnet beveger seg mot nullutslipp av CO2, sier han. – Vår visjon er å bygge mer fornybar kraft i Norge, Finland og Sverige. I NORGE ER det altså samarbeidskonstellasjonen Fortum Nordkraft Vind som skal virkeliggjøre visjonen. Kombinasjonen av en nordisk kraftaktør som Fortum og det norske kompetansemiljøet i Nordkraft, er sterkt posisjonert til å dra nytte av Europas beste vindressurser. – Norge har de beste vindressursene i Europa, noe som gjør at vi kan produsere mer energi her per installasjon enn noe annet sted, sier Torkjell Lund i Nordkraft. – Nå er vi der i prosessen at vi er på aktiv leting etter aktuelle områder som kan være egnet til vindkraftprosjekter som gir god produksjon, sier han. KRAFTKREVENDE industri, i kombinasjon med en stadig mer omfattende elektrifisering av samfunnet – med elbilen som et talende eksempel – vil gjøre at behovet for elektrisk kraft vil øke i tiden som kommer. Selv om Norge allerede har en betydelig produksjon av fornybar energi i form av vannkraft, tror ikke Lund at dette vil være nok til å dekke etterspørselen på lengre sikt. – Hvis Norge virkelig mener alvor med å være med på det grønne skiftet, er vindkraftproduksjon en av de viktigste bidragene for å lykkes med det-
« NORGE HAR DE BESTE VINDRESSURSENE I EUROPA, NOE SOM GJØR AT VI KAN PRODUSERE MER ENERGI HER PER INSTALLASJON ENN NOE ANNET STED » te. Norge har i dag et forbruk av fossil energi på omtrent 170 terrawattimer. Det er allerede bestemt at omtrent 100 av disse terrawattimene skal fases ut. Det kan vi gjøre ved hjelp av 50 terrawattimer strøm fra fornybare energikilder, ettersom elektrisk energi er vesentlig mer effektiv enn tradisjonelle teknologier som forbrenner fossilt brensel som olje, kull og gass, sier han. Teknologiutviklingen gjør det til et troverdig scenario. – Vindturbinene blir stadig mer effektive, og i dag er det mulig å produsere relativt store mengder strøm med færre turbiner, sier han. – Det gjør vindkraft både lønnsomt og attraktivt.
og industrielle investeringer basert på ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Norden er viktige drivere. – Vi er også i fremtiden avhengige av industrietablering og arbeidsplasser i Norge og de nordiske landene. Industrien er avhengig av fornybare kraftressurser, og vindkraft er det klare førstevalget, sier Torkjell Lund. – Antakelig er det den eneste måten vi kan produsere tilstrekkelig med kraft til å skape industriell vekst. Fortum Nordkraft Vind spår at vi i nær fremtid vil se forbedringer i infrastrukturen og kraftnettet i Norden som kan bygge opp under en fullskala satsing på vindkraft på land. Både kraftoverføring og avtaleverk knyttet til energihandel må gjøres mer robuste for å optimalisere produksjonen, mener selskapet. DE ER OGSÅ opptatt av å samarbeid med lokale grunneiere, befolkning og myndigheter. – Vi har forståelse for at det er noen som er skeptiske til vindkraft, og vi er svært opptatt av å spille på lag med lokalbefolkningen der vi etablerer oss, sier Kalle Schneider. – Med økende kraftbehov og omfattende elektrifisering av samfunnet tror vi at det i fremtiden vil vokse frem et mer balansert syn på vindkraft – og en forståelse av at dette er en kraftressurs vi ikke kan la ligge ubrukt.
FAKTA
SLIK SKAL FORTUM NORDKRAFT VIND UTVIKLE NY VINDKRAFT: Fortum Nordkraft Vinds operasjonsområde er hele Norge. Både Fortum og Nordkraft arbeider for å tiltrekke nye industrielle investeringer i de nordiske landene. De har behov for CO2-fri elektrisk kraft. Fortum Nordkraft Vind støtter disse prosjektene med nye bærekraftige energiprosjekter. Fortum Nordkraft Vind har et langsiktig perspektiv på utvikling av vindkraft Selskapet utvikler prosjekter helt fra initieringsfasen og frem til endelig investeringsbeslutning.
FORTUM NORDKRAFT VINDS ambisjoner for vindkraftproduksjon stanser ikke ved utslippsreduksjoner og klima. Bærekraftige industrietableringer
11
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
INDUSTRIKRAFT OG VINDEN
1 TWh =
730 MNOK PER ÅR I DIREKTE VERDISKAPING = 480 DIREKTE ÅRSVERK I NORSK INDUSTRI
*THEMA (2019) Grønn omstilling og landbasert vindkraft i NorgeEn studie av verdiskaping og samfunnsøkonomi *ssb nasjonalregnskapsstatistikk/ arbeidsplasser/sysselsatte.
Illustrasjoner - Vectorstock/vectorlab
MED SUMVIRKNINGER GIR 1 TWh FORBRUK I INDUSTRIEN; 12
1150 ÅRSVERK DIREKTE OG INDIREKTE
1700 MNOK I TOTAL VERDISKAPING I NORSK ØKONOMI PER ÅR
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Foto: Hydro Aluminium Årdal
Verdens reneste vindindustri Norsk kraftforedlende industri sysselsetter 17.400 mennesker, og skaper verdier for 22 milliarder kroner i året. Kraftkostnadene til industrien er helt avgjørende for lokaliseringen av industrien, og norsk vindkraft er en helt sentral komponent for videre vekst.
Å
opprettholde norsk aluminiumsproduksjon basert på ren, norsk kraft er et svært godt klimatiltak. I rapporten «Grønn omstilling og landbasert vindkraft i Norge» sier Alcoa at tilgangen på fornybar kraft er avgjørende for selskapet. Alcoa har signert tre omfattende kraftkjøpskontrakter med norske vindkraftverk, til priser lavere enn hva en normalt kan oppnå i det norske markedet. Det betyr at norsk vindkraft er med på å bedre konkurranseevnen til norsk, kraftforedlende industri. 730 MILLIONER PER TWH Thema beregner at en økning i den kraftintensive industriens kraftforbruk på 1 TWh vil øke den direkte verdiskapningen med 730 millioner kroner, og skape 480 nye årsverk. Verdensledende når det gjelder utslipp, og produserer varer som en klimavennlig verdensøkonomi tørster etter. I rapporten kommer det også frem at det skapes 1,41 arbeidsplasser i resten av økonomien for hver industriarbeidsplass – altså vil en TWh nytt forbruk i industrien samlet sett gi 1150 arbeidsplasser i Norge. Verdiskapingen får også ringvirkninger, og i rapporten anslås det at 1 TWh økt årlig forbruk vil gi 1,7 milliarder i økt verdiskaping for samfunnet som helhet. Det er slik vi danner fundamentet for velferd i en grønn økonomi. Skal vi videreutvikle industrien vår, er det helt avgjørende at tilgangen på kraft
er mer enn god nok. Når norsk vindkraft nå er den billigste kilden til ny kraftproduksjon i Europa, bør det være åpenbart at en bærekraftig utvikling av vindkraft er i Norges interesse.
«Med en sterkt begrenset tilgang på ny vannkraft må vekst i industriproduksjon baseres på vindkraft.»
VERDENS RENESTE INDUSTRI Aluminium basert på ren, norsk kraft er betraktelig renere enn aluminium basert på fossil kraft. Aluminium produsert på norsk vind- og vannkraft slipper ut 15-16 tonn CO2 mindre per tonn aluminium enn tilsvarende produsert i Kina: Med en sterkt begrenset tilgang på ny vannkraft (Kilde: NVE, Energimeldingen) må vekst i industriproduksjon baseres på vindkraft. På Karmøy får Hydro vindkraft til sin nye smelter; Hydro utvider også på Husnes. I Mosjøen vil Alcoa få vindkraft matet rett inn i smelteren fra Øyfjellet vindkraftverk, rett ved siden av. For norsk økonomi og for klimaet, er det en ren vinn-vind situasjon. Slik skaper vi verdens reneste vindindustri, i ordets rette forstand.
VISSTE DU AT EGERSUND HAR LANDETS ENESTE FAGUTDDANNING I VINDKRAFT? Dette er åttende året Dalane Videregående skole har Vg3 Energioperatør, med fordypning i vindenergi. Dette bygger på elektro Vg1 og Elenergi Vg2.
13
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Foto: Elisabeth Tønnessen
Slik skaper Midtfjellet lo Bærekraftig kraftproduksjon er nøkkelen til å sikre fortsatt vekst og norske arbeidsplasser. Selv om norsk strøm er fornybar, er halvparten av energien vi bruker, fossil. Når alt fra bygg, oljeutvinning og industri til transport på land, vann og i lufta skal elektrifiseres, vil Norge trenge opptil 70 prosent mer fornybar kraft enn vi produserer i dag.
Foto: Magne Langåker.
14
– Vi må ta klimaendringene på alvor, stadig flere kjenner dem på kroppen, og vi har ikke tid å miste for å forsyne fremtidens grønne arbeidsplasser med ren strøm. Klimakrisen trenger løsninger, og landbasert vindkraft blir helt avgjørende for å komme i mål og holde strømprisene nede, slår Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet Vindkraft AS, fast.
det lokale samarbeidet meget viktig. Vi vet jo at etablering av vindparker skaper debatt. Åpenhet, ryddighet og bevissthet er avgjørende for bransjen nå. Hele veien fra bygging til drift har vi hatt fokus på å samarbeide godt med lokale aktører. Nærmiljøet må oppleve at prosjektet er en positiv kraft, i tillegg til at det skaper grønn kraft, sier han.
Midtfjellet Vindpark produserer alene energi som tilsvarer strømforbruket til 25 000 boliger. Det dekker forbruket til omtrent alle som bor i Sunnhordland. – Produksjonen fra oss er dessuten viktig for hjørnesteinsbedriftene Kværner på Stord og Hydro på Husnes. Det betyr fortsatt vekst, rimelig kraft og arbeidsplasser som alle får glede av fremover. Det er noe av det fantastiske med å jobbe med grønn energi. Det er løsningen på klimakrisen, men det er en løsning som skaper mange nye og verdifulle muligheter, sier Mortensen.
Midtfjellet Vindpark legger nå igjen rundt 20 millioner kroner årlig i Fitjar kommune. De lokale inntektene kommer i form av inntektsskatt, eiendomsskatt, leie av areal og sponsormidler og andre driftsoppgaver. Midtfjellet har også sammen med underleverandøren Nordex 13 heltidsansatte lokalt. – De siste årene har vi gitt tilskudd til skolekorps, idrettslag, kirke, skole og barnehage, revy, teaterlag og seniorsentre. Vi sponser årlig nærmiljøet med rundt 400 000 kroner. Sammen med Fitjar kommune og grunneiere har vi åpnet opp en adkomstvei til fjellet, og slik også lagt til rette for alle som ønsker å benytte seg av naturen i Midtfjellet, sier Mortensen. Midtfjellet Vindpark arrangerer også guidede turer for sykehjem, barnehager, skoler, bedrifter og andre institusjoner, og har hatt over 17 000 besøkende så langt.
TETT PÅ LOKALE AKTØRER Vindkraft har skapt mye debatt i 2019. I flere lokalmiljøer har det vært sterk motstand mot utbygging. Midtfjellet sier det er en sterk motivasjon å vise hvor positive ringvirkninger og effekter vindkraften faktisk har lokalt. – De store klimafordelene og ringvirkningene som vindkraften skaper, betyr mye. Men for oss er også
En bekymring i noen lokalmiljø er at vindkraften skal gjøre friluftslivet mindre attraktivt. I Fitjar har Midtfjellet bidratt til at resultatet er det motsatte.
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Foto: Elisabeth Tønnessen
okale verdier og aktivitet Etter seks års drift gjør forbedret infrastruktur at stadig flere forskjellige grupper kommer seg enklere og oftere i fjellet. Folk sykler, løper, går på ski og driver alt fra orientering til jakt og fiske, feltskyting og hundekjøring. – Vi har også laget parkeringsplass for 100–150 biler ved inngangen til vindparken oppe i fjellet og restaurert flere hytter i vindparken som er til utlån for lokalsamfunnet, forteller Mortensen. – I tillegg har vi etablert en 2,5 km lang lysløype og satt opp en gapahuk for friluftsliv sammen med Norsk Turistforening, grunneiere og kommunen. Fra smått til stort, har vi fokus på å oppfylle samfunnskontrakten med hele lokalmiljøet, sier Mortensen. ET YRENDE LIV VED MØLLE B12, 297 METER OVER HAVET I september ble Midtfjelletdagen arrangert for sjette år på rad. Nydelig vær skapte en flott ramme rundt lek og moro, folkemarsj og idrettsprestasjoner. Lokalbefolkningen skapte en levende folkefest, og det ble servert gratis pølser og kaker. Arrangementet er et samarbeid mellom Fitjar Idrettslag og Midtfjellet Vindkraft. – Det begynner for alvor å bli en tradisjon, og årlig arrangeres det nå motbakkeløp, halvmaraton og andre løp som har fått nasjonal oppmerksomhet, sier en storfornøyd Mortensen.
TILBAKE TIL NATUREN Midtfjellet Vindpark har lagt vekt på at anlegget skal gi minst mulig fotavtrykk i naturen. Mortensen forteller om et grep: – Før vi startet utbygging av vindparken og installasjonen av turbinene, lagret vi data som viser nøyaktig hvordan topografien var. Når konsesjonen går ut og vi skal demontere turbiner og fjerne fundamenter, veier og oppstillingsplasser, kan vi føre naturen tilbake akkurat slik den var før vindparken ble bygget, forteller Mortensen. – Midtfjellet Vindpark er godt utnyttet arealmessig, samtidig som fjellet er blitt tilgjengelig for nye brukergrupper. Ikke minst bidrar vi til at vi som bor her i dag, og etterkommerne våre, arver en renere jord. Som leverandør av fornybar energi gjør vi en forskjell i møte med de alvorlige klimaendringene, mener Mortensen.
« MIDTFJELLET VINDPARK ER GODT UTNYTTET AREALMESSIG, SAMTIDIG SOM FJELLET ER BLITT TILGJENGELIG FOR NYE BRUKERGRUPPER. IKKE MINST BIDRAR VI TIL AT VI SOM BOR HER I DAG, OG ETTERKOMMERNE VÅRE, ARVER EN RENERE JORD. »
LES MER: MIDFJELLET.NO
Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjeller Vindkraft AS.
15
16 Effekt 66 MW Forventet produksjon 224 GWh
Effekt 50 MW Forventet produksjon 171 GWh
BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK Kommune Bremanger
HARAM VINDKRAFTVERK Kommune Ålesund Møre og Romsdal)
HENNØY VINDKRAFTVERK Kommune Bremanger Vestland
BESSAKERFJELLET SKOMAKERFJELLET
YTRE VIKNA
Effekt 130 MW Forventet produksjon 443 GWh
Effekt konsesjonsgitt 110 MW Effekt 94 MW Forventet produksjon 290 GWh
Effekt 21 MW Forventet produksjon 71 GWh
STOKKFJELLET VINDKRAFTVERK
Effekt 118 MW Forventet produksjon 401 GWh Effekt 126 MW Forventet produksjon 428 GWh Effekt 115 MW Forventet produksjon 391 GWh
REMMAFJELLET VINDKRAFTVERK
KVENNDALSFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Åfjord Trøndelag HARBAKSFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Åfjord Trøndelag
Effekt 56 MW Forventet produksjon 211 GWh
HUNDHAMMERFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Nærøysund Trøndelag
Effekt 100 MW Forventet produksjon 340 GWh
SØRFJORD VINDKRAFTVERK Kommune Hamarøy Nordland
Effekt idriftsatt 45 MW Effekt konsesjonsgitt 200 MW Forventet produksjon 189 GWh
RAGGOVIDDA VINDKRAFTVERK Kommune Berlevåg Troms og Finnmark
INNVORDFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Flatanger Trøndelag
Effekt 70 MW Forventet produksjon 103 GWh
YTRE VIKNA 2 VINDKRAFTVERK Kommune Nærøysund Trøndelag
Effekt 256 MW Forventet produksjon 900 GWh
SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Flatanger Trøndelag
Effekt 400 MW Forventet produksjon 1360 GWh
ROAN VINDKRAFTVERK Kommune Åfjord Trøndelag
FRØYA VINDKRAFTVERK Kommune Frøya Trøndelag Effekt 60 MW Forventet produksjon 204 GWh
HITRA 2 VINDKRAFTVERK Kommune Hitra Trøndelag
ØYFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Vefsn Nordland
Effekt 50 MW Forventet produksjon 154 GWh
Effekt 288 MW Forventet produksjon 973 GWh
NYGÅRDSFJELLET
FAKKEN
ÅNSTADBLÅHEIA VINDKRAFTVERK Kommune Sortland Nordland
160 MW 544 GWh
Effekt 14 MW Forventet produksjon 48 GWh
DØNNESFJORD VINDKRAFTVERK Kommune Hasvik Troms og Finnmark
Effekt idriftsatt 52 MW Effekt konsesjonsgitt 120 MW Forventet produksjon 186 GWh
Effekt 40 MW Forventet produksjon 135 GWh
KJØLLEFJORD
HAMNEFJELL VINDKRAFTVERK Kommune Båtsfjord Troms og Finnmark
HAVØYGAVLEN VINDKRAFTVERK Kommune Måsøy Troms og Finnmark
STORHEIA VINDKRAFTVERK Kommune Åfjord Trøndelag
Effekt Forventet produksjon
ANDMYRAN VINDKRAFTVERK Kommune Andøy Nordland
Effekt 284 MW Forventet produksjon 900 GWh
KVITFJELL RAUDFJELL VINDKRAFTVERK Kommune Tromsø Troms og Finnmark
OKLA VINDKRAFTVERK Kommune Stad Vestland
*Norske vindkraftverk i drift eller under bygging fra 2012-2021, med OVER 10 MW effekt. «Enkelte av kraftverkene har ikke per 11.03.2020 nådd endelig investeringsbeslutning.»
NORSKE VINDKRAFTVERK 2020-21
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Effekt 42 MW Forventet produksjon 143 GWh
VARDAFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Sandnes Rogaland
Effekt 30 MW Forventet produksjon 102 GWh
BJERKREIM SØNDRE KLYNGE VINDKRAFTVERK Kommune Bjerkreim og Hå Rogaland
Effekt 294 MW Forventet produksjon 1000 GWh
MÅKAKNUTEN VINDKRAFTVERK Kommune Bjerkreim Rogaland
Effekt 99 MW Forventet produksjon 337 GWh
Effekt 15 MW Forventet produksjon 51 GWh
TYSVÆR VINDKRAFTVERK Kommune Tysvær Rogaland
Effekt 47 MW Forventet produksjon 161 GWh
SKURVENUTEN OG TINDAFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Gjesdal Rogaland
Effekt 17 MW Forventet produksjon 59 GWh
FAUREFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Bjerkreim Rogaland
Effekt 72 MW Forventet produksjon 245 GWh
LISTA
ODDEHEIA OG BJELKEBERGET VINDKRAFTVERK Kommune Birkenes Agder
DALBYGDA VINDKRAFTVERK Kommune Tysvær Rogaland
GISMARVIK VINDKRAFTVERK Kommune Tysvær Rogaland
Effekt idriftsatt 73 MW Effekt konsesjonsgitt 210 MW Forventet produksjon 232 GWh
LILLESAND VINDKRAFTVERK Kommune Lillesand Agder Effekt 14 MW Forventet produksjon 46 GWh
Effekt 160 MW Forventet produksjon 544 GWh
KVINESHEIA VINDKRAFTVERK Kommune Kvinesdal Agder Effekt 60 MW Forventet produksjon 204 GWh
SKORVEHEIA VINDKRAFTVERK Kommune Flekkefjord Agder Effekt 45 MW Forventet produksjon 153 GWh
Effekt 30 MW Forventet produksjon 102 GWh
Effekt idriftsatt 160 Effekt konsesjonsgitt 200 MW Forventet produksjon 550 GWh
SVÅHEIA VINDKRAFTVERK Kommune Eigersund Rogaland Effekt 25 MW Forventet produksjon 96 GWh
STIGAFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Bjerkreim Rogaland
Effekt 30 MW Forventet produksjon 102 GWh
Effekt 110 MW Forventet produksjon 370 GWh
EGERSUND VINDKRAFTVERK Kommune Eigersund Rogaland
TELLENES VINDKRAFTVERK Kommune Lund Rogaland
TONSTAD VINDKRAFTVERK Kommune Sirdal Agder
GILJA VINDKRAFTVERK Kommune Gjesdal Rogaland
MOLDALSKNUTEN VINDKRAFTVERK Kommune Sokndal Rogaland
Effekt 83 MW Forventet produksjon 282 GWh
BUHEII VINDKRAFTVERK Kommune Kvinesdal Agder
Effekt 85 MW Forventet produksjon 289 GWh
Effekt 60 MW Forventet produksjon 204 GWh
Effekt 150 MW Forventet produksjon 434 GWh
Effekt 56 MW Forventet produksjon 190 GWh
Effekt konsesjonsgitt 75 MW Effekt 54 MW Forventet produksjon 192 GWh
MARKER VINDKRAFTVERK Kommune Marker Viken
Effekt 160 MW Forventet produksjon 544 GWh
SONGKJØLEN OG ENGERFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Nord-Odal Innlandet
KJØLBERGET VINDKRAFTVERK Kommune Våler Innlandet
Effekt 112 MW Forventet produksjon 369 GWh
Effekt 210 MW Forventet produksjon 714 GWh
Effekt 90 MW Forventet produksjon 306 GWh
RASKIFTET VINDKRAFTVERK Kommune Trysil Innlandet
130 MW 442 GWh
Kommune Selbu Trøndelag
GEITFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Orkland Trøndelag
Effekt Forventet produksjon
Kommune Orkland Trøndelag
MIDTFJELLET VINDKRAFTVERK Kommune Fitjar Vestland
HØG-JÆREN
MEHUKEN
HAVSUL 1
SMØLA
HITRA
LUTELANDET VINDKRAFTVERK Kommune Fjaler Vestland
Effekt 197 MW Forventet produksjon 671 GWh
GULESLETTENE VINDKRAFTVERK Kommune Bremanger Vestland
Effekt 86 MW Forventet produksjon 294 GWh
Vestland
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
17
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Powel optimaliserer kraftressursene Hele 90 prosent av kraftproduksjonen i Norden planlegges med Powel sine programvareløsninger. Nå har teknologibedriften som mål å ikke bare effektivisere vannkraftproduksjonen, men også sol og vind. Det grønne skiftet vil øke behovet og verdien av fleksibel kraft. Grunnen til dette er at det forventes økt andel sol- og vindkraftproduksjon, som av natur er uforutsigbar og varierende. I kombinasjon med endringer i forbrukermønsteret av elektrisk energi, vil dette kreve økt fleksibilitet i kraftproduksjonen. MASKINLÆRING OG KUNSTIG INTELLIGENS GIR BEDRE UTNYTTELSE AV KRAFTRESSURSER – Når vindkraftproduksjonen øker, blir det stadig viktigere for produsentene å ha detaljert innsikt i driften og ikke minst gode prognoser. Jo mer detaljerte værprognoser Powel kan tilby, jo mer effektivt kan produsentene drifte vindparken, sier Andreas Eieland, Head of sales and marketing i Powel. Powel benytter maskinlæring og kunstig intelligens for å bedre utnyttelsen av kraftproduksjonen og har utviklet innovativ programvare som store deler av Nordens kraftprodusenter bruker. – Hele 90 prosent av all kraftproduksjon i Norden planlegges med våre løsninger. Powel
18
er et programvarehus med norske røtter, som har utviklet seg til å bli en ledende leverandør av innovative programvareløsninger til kraftprodusenter og krafthandlere i hele Europa, sier Eieland. EFFEKTIV PLANLEGGING OG OPTIMALISERING GIR TOPPLINJEVEKST PÅ FEM PROSENT Selskapet har en historie og en track record som viser at kundene oppnår en topplinjevekst på fem prosent ved bruk av Powel sine løsninger. Målet framover er å bidra til at kundene får ytterligere fem prosent inntekstsvekst gjennom å forbedre markedsoperasjoner, prognoser og automatisering. – Elektrifisering og mer bruk av fornybare energiressurser er en avgjørende faktor for bærekraftig utvikling, og i denne prosessen vil Powel være en sentral aktør internasjonalt, sier Eieland. DET GRØNNE SKIFTET HAR BEHOV FOR INNOVASJON Det grønne skiftet skaper behov for ytterligere teknologisk utvikling og innovasjon. For å
adressere dette, har Powel blitt en del av det nyetablerte selskapet, Volue. Volue er en systemtilbyder som bygger på sensorteknologi og datafangst fra Scanmatic og industrielle programvareløsninger fra Powel, som Europas største kraftprodusenter allerede bruker for å optimalisere driften og maksimere verdien av sine ressurser og sin infrastruktur. Dette integreres med Wattsights ledende analysemiljø for det europeiske kraftmarkedet, og Markedskrafts handel og forvaltning av kraftporteføljer. De fire selskapene vil sammen styrke Volues evne til å digitalisere andre industrier, som for eksempel kraftdistribusjon, vann og avløp, bygging av infrastruktur, forsvar, transport, offshore og maritime operasjoner. – Vi har verktøyene og kompetansen som skal til for å optimalisere produksjonen og distribusjonen av vindkraft inn i en grønn fremtid, avslutter Eieland.
EN VINDTURBIN ER ET STORT KRAFTVERK! En eneste 4,2 MW vindturbin vil i løpet av et år produsere utrolige 15 millioner kWh med strøm.
Det tilsvarer årsforbruket til
1000
norske husstander!
7,5
Illustrasjon: Vectorstock/Vectorlab
millioner mil kjørt med en elbil!
19
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Vi skal rydde opp etter En seiglivet myte rundt vindkraft påstår at grunneiere og kommuner kan sitte igjen med regningen for nedleggelse av vindkraftverk. Det er selvfølgelig feil: Dette følger av ufravikelige krav i konsesjonen.
M
yten fremstiller det som om «vindkraftbransjen ikke har noen plan for den dagen vindkraftverkene skal legges ned». Det er selvfølgelig ikke riktig. Vi har gått igjennom vindkraftkonsesjonene, og for alle nyere konsesjoner er det et særskilt krav i konsesjonen, som lyder: Ved nedleggelse skal konsesjonæren fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, jf. energilovforskriften § 3-5 d. Dersom konse-
20
sjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om rivning er fattet. Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av vindturbinene og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden, jf. energilovforskriften § 3-5 d. Tre av våre eldste konsesjonene mangler dette kravet, og reguleres derfor av energilovsforskriftens § 3-5d.
«Vindkraftbransjen har ikke noen plan for den dagen vindkraftverkene skal legges ned»
TRE KONSESJONER UTEN KRAV OM PLAN For tre av de eldste konsesjonene finnes ikke et særskilt krav om garantistillelse, men det betyr ikke at det ikke stilles krav. Alle konsesjoner omfattes av energilovsforskriften, men de fleste har altså et tilleggskrav. For de tre uten dette tilleggskravet, gjelder energilovsforskriften § 3-5d: Senest ett år før konsesjon utløper skal konsesjonæren søke Norges vassdrags- og energidirektorat om forlengelse av konsesjon eller skriftlig varsle om nedleggelse av
VISSTE DU AT
oss!
EGERSUND HAR LANDETS ENESTE FAGUTDDANNING I VINDKRAFT? Dette er åttende året Dalane Videregående skole har Vg3 Energioperatør, med fordypning i vindenergi. Dette bygger på elektro Vg1 og Elenergi Vg2.
VISSTE DU AT 1 AV 3 VINDTURBINBLADER I EUROPA ER LAGET MED SUPERSTERKT GLASSFIBER PRODUSERT PÅ BIRKELAND I AUST AGDER? 3B-Fibreglass Norway AS ble kåret til årets eksportbedrift i Norge i 2017 og er Nordens eneste produsent av glassfiber. 1 av 3 vindturbinblader i Europa er produsert med supersterkt glassfiber fra 3B-Fibreglass på Birkeland.
VINDKRAFT!
VISSTE DU AT VINDKRAFT VAR MER OMTALT ENN GRETA THUNBERG I NORSKE MEDIER I FJOR? «Vindkraft» ble brukt 32.000 ganger i norske medier i 2019. Mediene var mer opptatt av vindkraft enn flyskam, Acer og Greta Thunberg.
Foto: VESTAS, Roan vindpark
elektriske anlegg. Ved nedleggelse plikter den tidligere konsesjonæren å fjerne det nedlagte anlegg og så langt det er mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Norges vassdrags- og energidirektorat kan sette frist for arbeidet og treffe bestemmelser med hensyn til tilbakeføringen. Det betyr at konsesjonær må søke om nedleggelse, og NVEs Miljøtilsyn vil sørge for at oppryddingen foregår slik seg hør og bør.
UNØDVENDIG SKREMMEBILDE Det fremstår unødvendig å skape ett inntrykk av en «bransje uten kontroll», og tegne et bilde av at det ikke foreligger noen planer for nedleggelse av vindkraftverk. Når dette allikevel gjøres, er det på sin plass å avlive myten én gang for alle. For ikke bare skal vi være gode naboer i de årene vindkraftverkene våre står der, vi skal sørge for å rydde opp etter oss når tiden for nedleggelse kommer. Det kan både naboer, myndigheter og alle andre være helt sikre på.
VISSTE DU AT VERDENS STØRSTE VINDTURBIN ALENE KAN FORSYNE OVER 4000 NORSKE HUSSTANDER? GE’s Haliade X kan med sine 12 MW generere nok kraft til å dekke årsforbruket til over 4000 norske husstander. Det tilsvarer i overkant av 66 millioner kilowatt-timer! Som et eksempel vil bare 5 slike vindturbiner kunne dekke årsforbruket til hele Tromsø!!
GE Haliade X 260 m
EIFFELTÅRNET 324 m
21
DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ
Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være. Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer. Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standardpakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.
w w w. o n m e d i a g r o u p . n o
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Finnmark Kraft:
Lokalt forankret vindkraftproduksjon på Havøygavlen
Siden 2002 har Havøygavlen vindpark produsert ren energi i Havøysund. Nå skifter verdens nordligste vindpark ut turbinene og forbereder seg på 50 prosents økning i produksjonen fra høsten 2021. Bak satsingen står Finnmark Kraft AS. I motsetning til mange andre av Norges vindkraftaktører er Finnmark Kraft ett hundre prosent lokalt eid. Sammen med grunneier Finnmarkseiendommen (FeFo) har de syv kraftselskapene som er konsesjonærer i Finnmark og Nord-Troms gått sammen for å høste av noen av verdens rikeste vindressurser – på Finnmarkskysten. STERK AKSEPT LOKALT – Det lokale eierskapet sikrer at verdiene tilbakeføres til lokalsamfunnene, og har bidratt til å skape det vi oppfatter som en sterk lokal aksept for vindparken i Havøysund, sier administrerende direktør Egon Leonhardsen i Finnmark Kraft AS. Selskapet ble stiftet i 2009 og har som formål å bygge ut og drifte vind- og vannkraftverk i Finnmark. Nå står Leonardsen og hans ansatte foran en stor operasjon når de eksisterende 15 turbinene på 2,5 MW skal erstattes av ni nye turbiner på 4,24,3 MW– noe som vil gi en femti prosents økning i produksjonen på samme areal. Investeringsbeslutningen er tatt, og valg av leverandører foretatt. I mai setter man spaden i jorda. BÆREKRAFTIG VALG – Det gir god mening å skifte ut turbinene nå, sier prosjektleder Lise Heggheim. – Store deler av infrastrukturen har en levetid som langt overstiger forventet levetid på vindtur-
binene, som for eksempel kabling og veger. Dette er verdier som ville gått tapt om anlegget hadde blitt nedlagt, og med noen av verdens beste vindressurser mener vi det ville vært for galt, sier hun. – Årene med drift på anlegget har dessuten gitt oss mye større forståelse for vind og vindteknologi, og dermed gode forutsetninger for å drifte anlegget på en maksimalt effektiv måte, sier hun. – En lønnsomhetsvurdering tilsa oppgradering og videre drift, legger Leonhardsen til. På Havøygavlen blåser det friskt store deler av året. Turbinene her har stått i høy vind i 20 år, men kan fremdeles gjøre en innsats i områder med lavere vindstyrker, forteller Leonhardsen. – Markedet for brukte turbiner er umodent foreløpig, men vi er på aktiv leting etter avtakere til de gamle turbinene, påpeker han. LOKALT LANDEMERKE Mens befolkningen mange steder er skeptiske til vindparker, er situasjonen i Havøysund en annen. Her har lokalbefolkningen vendt seg til landemerket, og Hurtigruten sakker farten utenfor verdens nordligste vindpark, slik at turistene kan få tatt bilder av det majestetiske anlegget. – Her om dagen var det en som ba meg love at det iallfall ville stå igjen én turbin dersom anlegget en gang i fremtiden skal rives, forteller Heggheim. – Han hadde vent seg til å ha store værhaner han kunne orientere seg etter.
Egon Leonhardsen, administrerende direktør i Finnmark Kraft AS.
23
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Mare Nostrum
Det er mye snakk om havvind i Norge, på tross av at Norge så langt kun har en eneste offshoreturbin i vannet. Dette kommer til å endre seg snart, og fra midten av 2020-tallet kan norske havområder ha to havvindparker. Samtidig vet vi at det tar lang tid å utvikle kraftverk til havs, og det har vist seg at det også tar lang tid å utvikle regler for kraftverk til havs. På tross av dette er det tegn i tiden som taler for at Norge kan få et stort marked for havvind, men det kommer til å kreve både tålmodighet og litt god gammeldags innsatsvilje.
24
N
orge er i ferd med å få sitt første store havvindanlegg, og dermed sin andre «vindpark» til havs. Havsul-kraftverket som er planlagt utenfor Harøya i Møre og Romsdal skal forsyne olje- og gassanlegget på Nyhamna med kraften de trenger for å øke kapasiteten på gassanlegget. Havsul-kraftverket skal bygges med betongfundamenter, og det skal kobles direkte til en gassinstallasjon. Dermed er Havsul en videreføring av det som vil bli Norges første vindpark til havs, nemlig Hywind Tampen på Snorre/Gullfaks-feltene ute på sokkelen. Det tar veldig lang tid å få ferdig et vindkraftverk til havs, og i et land hvor vi heldigvis har noen av de laveste kraftprisene i hele verden er det hele en formidabel utfordring. Den første Hywind-turbinen ble satt på sjøen i 2009, og når Hywind Tampen etter planen leverer strøm til norsk sokkel i 2022 har det dermed gått 13 år fra Norge fikk sin første offshore-turbin til vi får vår første havvindpark. Planleggingen av Havsul-kraftverket begynte tilbake i 2004, og konsesjonen for kraftverket ble gitt i 2008. Det er en rekke både tekniske og regulatoriske aspekter som må løses også etter konsesjon, og man ser for seg at kraftverket kan begynne å produsere strøm i 2025. Med disse to kraftverkene kommer de første store kontraktene til norsk leverandørindustri på leveranser til offshore vind i våre egne havområder. I den store
sammenhengen er det fortsatt smått, men kraftverkene representerer investeringer på et tosifret antall milliarder. Det er betydelig, og mer bør det bli. LANGT OG LENGER ENN LANGT Det er økt kraftforbruk i norsk olje- og gassektor som baner vei for satsingen på både Hywind Tampen og Havsul. Gjennom forsyning til olje- og gassinstallasjoner åpnes et marked for havbasert kraftproduksjon, og gjennom en storstilt elektrifisering av norsk sokkel og av landanleggene tilknyttet norsk olje- og gasseksport vil det kanskje dukke opp nye muligheter. Samtidig vet vi fra Lykkeland at det å få stablet på beina en eksportindustri krever at man er villig til å satse før business-caset er åpen-
bart for alle, og at man satser både bredt og langsiktig. Gjennom utbygging av kraftverkene på Tampen og utenfor Harøya i Møre og Romsdal, som begge skal forsyne installasjoner tilknyttet norsk petroleumsnæring, kan Norge fra midten av 2020-tallet ha noe som likner på et hjemmemarked for havvind i egne havområder. Da kan om lag 1% av den norske kraftforsyningen komme fra havvind – det er fortsatt langt etter våre naboer, men det er en begynnelse på en reise som kan bli svært viktig for Norge. Det vil fortsatt være en formidabel vei igjen før hjemmemarkedets spede begynnelse kan bli til det industrieventyret vi håper at det skal bli. Det
«Med disse to kraftverkene kommer de første store kontraktene til norsk leverandørindustri på leveranser til offshore vind i våre egne havområder.»
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Foto: Equinor, Tampen Gullfaks
kreves politisk vilje og en god dose entreprenørskap fra norsk industri og næringsliv for å komme opp i de volumene som skal til for å gi norsk leverandørindustri et solid fundament i det internasjonale havvindmarkedet. Å bygge et slik fundament vil kreve langsiktig politikk og en vilje til å satse: I Norge har vi lave kraftpriser fordi vi har tilgang til noe av verdens billigste fornybare kraft, og det skal vi være glade for. Dette skaper utfordringer når man skal få på plass ny fornybar kraftproduksjon. Landbasert vindkraft er marginalt lønnsomt i landet med Europas beste vindressurser, og har først blitt lønnsomt i løpet av de siste par årene. KONKURRANSE OG KRAFT Nå skal Norge gjennom en massiv elektrifisering. Hvor fort vi klarer det kan være med på å bestemme konkurransekraften i norsk næringsliv fremover – verdensmarkedene etterspør både ren kraft og produkter produsert på ren kraft. Dermed er det to elementer som er viktige å huske på: Vi trenger all den fornybare kraften vi klarer å bygge utfra hensynet om å verne natur, og den vil komme fra vann, sol, vind på land og vind til havs. For det andre må vi bygge så effektivt som mulig, for en del av det grønne skiftet er at konkurransekraften i samfunnet bestemmes av hvor billig og effektivt man kan levere fornybar energi til industri og næringsliv. Dette gir muligheter for havvind også i et
land med lave kraftpriser. Norske selskaper kan utvikle havvindprosjekter i nærheten av forbruk på havet og langs kysten. Vi kan bygge ut havvind for en kombinasjon av eksport til Europa og elektrifisering til havs, begge steder hvor kraftprisen er betydelig høyere enn på land i Norge. Det er en begynnelse som kan bidra til å sikre at det gjøres investeringer i norsk leverandørindustri, fordi det er mulighet for å konkurrere om et volum av kontrakter også i Norge gjennom hele 2020-tallet. SOM ET SPEIL I EN GÅTE Så nær som alle som har forsøkt å spå fremtidens priser på ny fornybar kraftteknologi har bommet, fordi prisreduksjonene går fortere enn man klarer å se for seg. Det man også vet er at man ikke klarer å spå veksten i fornybar energi, det akselererer rett og slett for fort. Dermed er det viktig å satse på et bredt spekter av prosjekter til forsyning av olje- og gasseksport og kobling til land nå, fordietterspørselen kommer over alt, og vi vet at den kommer snart, bare ikke nøyaktig når. Foreløpig er det viktig for konkurransekraften til industrien på land at vi skiller på den kraften vi bygger til forsyning av norsk industri og næringsliv på land, og den kraften vi bygger for eksport av teknologi, men dette kan endre seg fort. Vi må satse før det skjer. Når havvind er lønnsomt i vårt eget hav, ved et land med spredt befolkning og lave kraftpriser er det litt sent å være pioner.
«Det er økt kraftforbruk i norsk olje- og gassektor som baner vei for satsingen på både Hywind Tampen og Havsul.»
MARE NOSTRUM
25
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Kitemill høster Høydevindkraft Høydevindkraft har et stort potensial i det norske og det internasjonale energilandskapet. Høydevindkraften er sterk og stabil. Ikke minst kan den høstes og omgjøres til fornybar energi, på en kostnadseffektiv måte. Kitemill er et norsk selskap som ligger fremst i verden i utviklingen av den nye teknologien.
devindteknologi kan bli game changing innenfor fornybar energi og bør støttes. Kitemill fikk høsten 2019 nærmere 25 millioner kroner for å etablere en vindpark med fem høydevindanlegg. Prosjektet gjennomføres sammen med Sør Energi på Lista og er forventet ferdig i løpet av høsten 2021.
Kitemill leverer et teknologisk gjennombrudd ved å introdusere vindenergiteknologi som bruker sterkere og mer konsistent vind i høyden (500 til 1500 meter). Kitemills løsning reduserer den langsiktige marginalkostnaden med 50% fordi den sparer 90% av materialene, samtidig som den produserer flere fullasttimer. Vindkraft blir viktigere med Kitemills løsning da det geografiske markedet for lønnsom vindkraft øker betydelig. VINDKRAFT Det er et faktum, dokumentert i flere sammenhenger, at en massiv utbygging av vindkraft på land må til for å nå klimamålene. I debatten om vindkraft på land blir ofte klima satt opp mot natur. Med høydevindenergi kan denne konflikten unngås. Kiten flyr knapt synlig i høyder mellom 500 og 1500 meter. Installasjonene gjennomføres uten behov for store anleggsveier. EU SATSER PÅ NORSK HØYDEVINDTEKNOLOGI En omfattende EU-rapport konkluderer med at høy-
26
KITEMILL AS - ET KOMMENDE NORSK INDUSTRIEVENTYR Gründer og verdensmester i hanggliding Jon Gjerde fra Voss har opplevd høydevindens kraft på kroppen og skjønte tidlig de industrielle mulighetene. Selskapet ble etablert i 2008. Basert på en anerkjent utviklingsstrategi og flere ildsjeler har Kitemill fått frem verdensledende teknologi innen Airborne Wind Energy (høydevindenergi) og arbeider nå med å gjøre teknologien moden for kommersiell utnyttelse. Til dette søker Kitemill nå flere entusiastiske medarbeidere. Kongsberg Gruppen gjennom Kongsberg Innovasjon har allerede investert i selskapet. Flere utenlandske industrielle og finansielle investorer er i dialog med Kitemill. VINDKRAFT FOR EN MER MILJØVENNLIG VERDEN Kitenæringen har et enormt potensiale for å kunne supplere den eksisterende vindmøllebransjen. De ekstreme vindforholdene og rekkevidden som en kite opererer i, utgjør en mye mer effektiv kilde til fornybar energi enn tradisjonelle vindmøller. – Vindkraften er kommet for å bli. Den er fornybar, ren, miljøvennlig og trygger vår felles klode. Verden må redusere karbonutslipp betydelig. Olje og gassektor, kull og andre miljøfiendtlige kraftkilder må reduseres i stor skala. Vindkraft er det åpenbare alternativet og løsningen på fremtidens kraftbehov, sier Kitemills daglige leder, Thomas Hårklau.
AIRBORNE WIND ENERGY • Viktig for å nå klimamålene • Stabil og kraftig ressurs • Flere fullasttimer hvert år • Øker det geografiske markedet for lønnsom vindkraft globalt • Under 10% materialforbruk • Lavere kost per kWt (LCoE), indikativ under 30 øre/kWh • Vindkraftverk som flys fra fabrikk til lokasjon. Kite flyr for egen maskin mens bakkestasjon kan løftes med fjernstyrte droner som alt er på markedet i dag. • Kan flytte vedlikehold bort fra vindpark til et mer egnet sted • Kan kombineres med konvensjonelle vindturbiner i hybridløsninger. • Re-power av offshore vindturbiner, mindre mekanisk belastning kan tillate gjenbruk av utrangerte fundament
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Lokal og miljøvennlig kraftproduksjon!
Eolus erbjuder möjlighet Eolus bygger vindparken Øyfjellet på 400 MW som vil forsyne att investera i såväl vindkraftsandelar som helafornybar verk. Alcoa med lokal, strøm. Dette bidrar til konkurransedyktige priser som vil gi forutsigbarhet for norsk industri.
For mer informasjon om Øyfjellet kontakt: Eolus Vind Norge Holding AS Nyrudvegen 17 N-8657 MOSJØEN
Ørjan Thorstensen Rosvold Mobil: +47 468 46 717 orjan.rosvold@eolusvind.com
www.eolusvind.com | www.oyfjelletvind.no | Eolus B-aksjer omsettes på Nasdaq Stockholm Mid Cap
CentricaEnergyTrading.com cet-rtm@centrica.com
DRIV DIN VIRKSOMHET MED VIND Til fordel for din virksomhet og miljøet
Reduser ditt klimaavtrykk og støtt overgangen til fornybar energi Få en konkurransedyktig fastpris og miljøvennlig strøm Centrica tilbyr tjenester i Norge med direkte tilgang til fornybar energi. Ingen ulemper, Pålitelig og åpenhet er nøkkelord.
27
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
FAKTA OM NORSK VINDKRAFTUTBYGGING
20 86 46 104
KONSESJONER UNDER BEHANDLING KONSESJONER GITT KONSESJONER AVSLÃ…TT PLANLEGGING AVSLUTTET
ANTALL UTBYGDE VINDKRAFTVERK
39 ANTALL VINDKRAFTVERK UNDER BYGGING
16 2,000
MW
1,600
1,800
EFFEKT UTBYGDE VINDKRAFTANLEGG
UTBYGD
UNDER BYGGING
0
200
400
600
800
1,000
1,200
1,400
2415,58 EFFEKT VINDKRAFTANLEGG UNDER BYGGING
1854,70
VINDKRAFT I NORGE (MW) Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat
28
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Konkurransedyktig norsk vindkraft Hvordan påvirker skatteregimet investeringslysten innen vindkraft? Norge er et attraktivt land for investeringer i vindkraft, men må tåle konkurranse fra nærliggende land. Investeringer i norsk vindkraft er også avhengig av tilslutning fra vertskommuner og lokalbefolkning. Det er mange hensyn å ta. Uansett hvilken tilnærming norske myndigheter ender opp med å velge, konkurrerer Norge om internasjonale utbyggeres gunst med land som har valgt til dels svært ulike tilnærminger til beskatning av denne industrien. KPMG Law Advokatfirma har sammenliknet skatteregimer for vindkraftnæringen i 20 land, hvor vi blant annet har sett nærmere på hvordan en grunnrenteskatt vil påvirke norsk konkurransedyktighet. Rapporten er tilgjengelig på vår nettside. KPMG Law Advokatfirma bistår energisektoren lokalt og globalt, og er et av Norges sterkeste kompetansemiljøer innen skatt, avgift og forretningsjuss. Kontaktpersoner: Per Daniel Nyberg Advokat/Partner per.daniel.nyberg@kpmg.no M: +47 4063 9265
Trond Thorvaldsen Rådgiver/Senior manager trond.thorvaldsen@kpmg.no M: +47 9925 9515
Jan Erik Greni Advokatfullmektig/Senior manager jan.greni@kpmg.no M: +47 4192 1177
kpmglaw.no
NTNU Team Wind ER DU UNG OG LÆRELYSTEN? NTNU trenger gode studenter innen offshore vindenergi! Vil du bidra til bærekraftig energiproduksjon er det muligheter ved NTNU innen mange studieprogram: Bygg og miljøteknikk, Energi og miljø, Fysikk og matematikk, Industriell økonomi og teknologiledelse, Kybernetikk og robotikk, Marin teknikk, Materialteknologi og Produktutvikling og produksjon.
PRIORITERTE FORSKNINGSOMRÅDER NTNU er sammen med SINTEF og DTU forskningspartnere i NOWRIC - Nordic Offshore Wind R&D Centre (https://www.sintef.no/en/projects/nowric/) som har følgende prioriterte forskningsområder: MEKANIKK
ELEKTRO
ER DU INDUSTRIBEDRIFT OG ØNSKER KOMPARATIVE FORTRINN?
SYSTEM Turbulence Models
Black-start
Ancillary services
Stand-alone capabilities
Islanding operation
High penetration of power electronics
Update requirements for network codes
High penetration of variable energy
Real Time Grid Support Capabilities
Voltage Support
TSO-DSO
NTNU bidrar til forskning og innovasjon innen offshore vindenergi og er interessert i å samarbeide med industrien for å realisere offshore vindkraft i Norge og internasjonalt.
Weather
Digital communication will enhance the provision of grid system services such as frequency and voltage support as well as wind plants’ ability to act as stand-alone generation.
TSO Data
Forecasting
Quality Local Consumer Demand
Weather
Standardisation Governance
Multi Acess Data Pool
More digital sensors and more complex models will provide more accurate wind power forecasts from real-time to 2 weeks ahead.
Real-time wind atlas
Reduce wake effect
Forecasting
Smart curtailment
Inteligent Control
Cross border security
Frequency Support
Noise mitigation
Cooperation Short term forecast (up to D+2) Harmonisation of data format
Grid distribution control
Cyber-security
Mid-range forecast (up to W+2)
Data Management
Smart Operations
Improving Productivity
Intelligent control
By enhancing control strategies on wind turbines farms, taking into consideration many factors (weather forecasts, the state of the asset, work forces availability…) operators can take the best decision to produce electricity whilst enhancing asset condition.
Long-term and seasonal forecasts
Running grids closer to their capacity
Hybrid materials
Virtual Synchronous Machine Interconnectors Aggregation
70%
Smart de-rating
Data
Virtual Power Plant
Flow-based market-coupling
System Integration
Synergies with other power generation
Maintenance
Cost Reduction
Digitalisation
Lifetime Extension
New and intelligent materials
Improved Materials
Portfolio level optimization
Recycling composite materials
Enhanced smart substations
Workforce availability
Sector coupling Long Term Maintenance
Weather
Virtual power plants
Digitalisation will enable operators to optimise wind farm management including a larger set of power generation units through virtual power plants, operating them as a unified and flexible resource in the power market.
Hydrogen Heat
Improving the value of each MWh produced
Hybrid power-to-X systems
Fleetwide control Turbine Control
Transportation Adaptive control for ancillary services
Decreasing O&M cost (OPEX)
Decreasing Investment cost (CAPEX)
Storage
Consumer Synergies
• Bunnfast og flytere • Marine operasjoner • Materialer
• Elektriske komponenter • Energilagring • Kraftnett
Household Consumers
Commercial Consumers
Impact Forecast
Seasonal Storage
Spot market hedging strategies
Batteries
Ancillary market strategies
Hedging on forward market
Automated algorithms for intraday market strategies
Peer-to-Peer trading Noise mitigation
Demand-side management
Courtesy ETIPWind
Storage availability
Power market status
NewTools for Business Reporting
Data driven design
New trading strategies
Production Short-term flexibility
24h profile smart grid EV smart charging services
Wind availability Maintenance Optimisation
Control & Maintenance Strategies
Optimizing Market Operations & Power Trading
Forecasting
Blockchain
NTNU ønsker industriens bistand for å finansiere PhD-studenter – fremtidens teknologer innen offshore vindenergi.
Wake Models
Wind speed forecast
Better digital communication and enhanced big data models will enable wind power operators to increase the value of wind energy through data-driven trading strategies.
Automation in production
Model Verification Active Load Control Design Models Active Manufacturing
Market operations & power trading
Degradation Models from Big Data
Smart tools for Manufacturing Additive Manufacturing
• Digitale tvillinger • Operasjon og vedlikehold • Optimalisering av vindparker
NTNU TEAM WIND Misjon: Styrke NTNU sin rolle innen undervisning og forskning relatert til utvikling av bærekraftig offshore vindenergi.
Medlemmer: Mer en 30 professorer fra et vidt spekter av fagfelt på NTNU relevant for offshore vindenergi.
Kontaktperson: Trond Kvamsdal, NTNU (Koordinator NTNU Team Wind) https://www.ntnu.edu/energy/wind-power
29
Vil varsle risiko for iskast
• Vindanalyse • Produksjonestimat og layout • Konsekvensutredninger, konsesjonssøknader • Infrastrukturprosjektering • Miljø-, transport og anleggsplan • Kraftsystemanalyse og nettilknytning • Kontrahering og teknologivurderinger • Byggeledelse, SHA- og miljøoppfølging
Is på vindturbiner er en utfordring i kaldt klima. Nå går Norconsult sammen med Meteorologisk Institutt og industrien for å utvikle et robust isvarslingssystem for vindkraftbransjen. Ising på vindturbinblader er et velkjent problem i kaldt klima. Ising kan medføre driftsulemper og redusert kraftproduksjon. Is som faller av eller kastes fra rotorbladene kan også representere en fare for brukere av vindkraftområdet. Det gjelder både vindparkenes eget driftspersonale og andre som bruker vindparkområdene til f.eks. friluftsliv eller næringsutøvelse, sier prosjektleder Karl Ove Ingebrigtsen i Norconsult. – Dessuten kan iskast medføre materielle skader i vindparken.
og materiell. Det nye systemet vil kombinere moderne meteorologiske modeller med driftsdata fra den aktuelle vindparken i et sanntidssystem. Dette sikrer at de meteorologiske modellene har rett starttilstand når det skal lages varsler fremover i tid. Norconsult har mange års erfaring i å beregne produksjonstap i vindkraftverk på grunn av ising og også nedising på de mest utsatte høyspentledninger i Norge og internasjonalt. Disse erfaringene vil komme den norske vindkraftbransjen til nytte i prosjektet.
Selv om det er liten sannsynlighet for at iskast vil medføre personskade, stiller NVE krav om risikovurdering og forebyggende tiltak; som for eksempel skilting og annen varsling. Norconsult vil i samarbeid med Meteorologisk Institutt og industrien bidra til å redusere risiko som følge av iskast. – Målet med forskningsprosjektet er å utvikle et robust system for varsling av ising, slik at eiere av vindparker effektivt kan treffe tiltak for å forebygge skade på mennesker
Ved et sikkert varslingssystem vil det være mulig å opprettholde trygg bruk av områder i og nær vindkraftverk også vinterstid, sier Ingebrigtsen. – Det er viktig for utviklingen av vindkraft i Norge at områdene som benyttes til vindkraftformål, fortsatt er tilgjengelige for befolkningen i størst mulig grad. Prosjektet skal løpe fra 2020 til 2022 og har en budsjettramme på totalt 5,2 millioner kroner.
Norconsults vindkrafttjenester omfatter bl.a.:
Regulatorisk usikkerhet skaper utfordringer for vindkraftbransjen Advokatene i Selmers fornybarteam har vært involvert i noen av de største og mest komplekse vindkraftprosjektene til lands og til havs. Stans i behandlingen av konsesjonssøknader på land, et uferdig rammeverk for konsesjoner til havs og et skattesystem i endring skaper usikkerhet hos utbyggere, investorer og leverandører. – NVE har nylig lagt frem en rapport med forslag om revisjon av konsesjonsprosessen for landbasert vind, og olje- og energiminister Tina Bru har signalisert at Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om dette før sommeren 2020. Forslagene i NVE-rapporten innebærer en betydelig innstramming i praksis, for eksempel når det gjelder konsekvensutredninger, regionvis behandling, konsesjonsvilkår, utforming av prosjektene og frister, sier advokat og partner Håkon Sandbekk. – Hvis forslagene går igjennom, er det de beste prosjektene med lave kostnader per produsert kilowattime, lave konfliktnivåer og små miljøkonsekvenser som vil bli prioritert av NVE, sier han. Med lang erfaring som konsernadvokat i Statkraft har han inngående kjennskap til den norske og europeiske fornybarbransjen. Sandbekk har blant annet ledet det juridiske arbeidet på Fosen-prosjektene, Raggovidda i Finn-
30
mark og forhandlingene med britiske myndigheter om utbyggingsavtalen på havvindprosjektet Dogger Bank, hvor Equinor vil være operatør. – Flere samfunnsaktører har fremhevet at en større del av skatteinntektene fra vindkraft bør bidra til å kompensere for ulempene ved nye prosjekter. Mange har i denne forbindelse tatt til orde for at skatteinntektene i større grad bør komme lokalsamfunnet til gode, og at noe av overskuddet fra vindkraft bør gå direkte til å avhjelpe skadevirkninger for natur, miljø og friluftsinteresser, sier advokat og partner Einar Bakko, som arbeider tett med kraftbransjen innen skatte- og avgiftsmessige spørsmål. – NVEs rapport beskriver en mulig ny modell for verdideling som kan bidra til å avhjelpe disse utfordringene, sier Bakko. Samtidig ser Selmers advokater at havvind kan representere nye muligheter for en industriell vindkraftsatsning i Norge.
– Det er ventet at regjeringen vil åpne to eller tre områder for forhåndsmelding i løpet av første halvår 2020, sier Gro Løge, advokat og partner med lang fartstid innen oljeservice og offshorekontrakter. – Et stort antall av våre klienter innen oljeservice er, eller ønsker å bli leverandører til havvindprosjekter. Vi hjelper dem med å forstå de særlige kontraktsstrukturene og spesifikke utfordringene knyttet til havvind, men også mulighetene denne bransjen representerer, sier hun. – Vi arbeider allerede bredt innenfor havvind med både utviklere, leverandører, banker og investorer, så dette er et marked som kommer til å vokse i rekordfart, så lenge rammevilkårene i Norge ligger til rette for det, avslutter Sandbekk.
Foto: Norconsult
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
WABLES
Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA
Austri Raskiftet DA Raskiftet vindkraftverk produserer ca 370 gigawattimer (GWh) fornybar kraft i året. Dette tilsvarer årsforbruket til nesten 20 000 husstander Prosjektet genererer lokal verdiskaping gjennom nye arbeidsplasser og kjøp av varer og tjenester, og eiere, kommuner og lokale grunneiere sikres årlige inntekter fra prosjektet Olje- og energidepartementet ga 6. juni 2015 Austri Raskiftet konsesjon for å bygge og drifte Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Trysil og Åmot. Vindkraft-verket ble offisielt åpnet 12.desember 2018
– VI GIR NORGE FLERE BEN Å STÅ PÅ!
For 100 år siden bygde vi Norges første fylkeskommunale kraftverk på Rånåsfoss - et av datidens største i Europa. Nå skal vi bruke vår lange erfaring og høye kompetanse innen fornybar energi til å satse på nye og framtidsretta energiløsninger hvor vi tar i bruk mer sol og vind. Vindkraft er en del av den framtidige energiløsningen både lokalt, nasjonalt og globalt! Akershus Energi har vilje og evne til å tenke og jobbe langsiktig, og vi skal bidra til å nå klimamålene til vår eier Viken fylkeskommune.
PURE POWER TO GROW
BRAND IDENTITY GUIDELINES
Release | 31 GENNAIO 2020
31
Vi er helt grønne Thommessen bidrar til å realisere utbyggingen av vindkraftprosjekter over hele landet.
I mer enn 100 år har vi jobbet med fornybar energi. Vi er totalleverandører av juridiske tjenester, og har landets største rendyrkede avdeling for fornybar energi.
KONTAKTER Jacob F. Bull // jbu@thommessen.no Jens Naas-Bibow // jbi@thommessen.no Advokatfirmaet Thommessen AS thommessen.no
Bendik Christoffersen // bch@thommessen.no Ole Christoffer Ellingsen // gma@thommessen.no