Elsker duften av gress

Petter viser hvor mye av gresset som skjæres når det er ferdig. Innfelt: Hans nye gresskjære maskin er en eneste stor datamaskin som forenkler alt arbeid med å skjære gress.

Da juristen Petter Ravne Bugten (42) tok over familiegården på Haug i Ås i 2014, var det allerede ferdiggress som hadde erstattet "kønn" og "potitt". Han har ingen planer om å skifte strategi.

Av Pål Mørk

Den unge bonden innrømmer lett at de siste investeringene har vært for store til å skifte beite nå. Et stykke nede på eiendommen står skjæremaskinen til 3,2 millioner og venter å at dagens kutt skal starte. Investeringer i et par traktorer, noen motoriserte gressklippere, harver, tromler, valser ... og alt annet av maskiner og spesialutstyr som skal til for å få ferdiggress trygt fram til husstander i hele Follo, skal dekkes inn på et cirka 200 mål stort område med gress. Og ingen ting vokser av seg selv. Verken ferdiggress eller sparekontoen.

Høst 2021:

Sola henger lavt over jordene i øst og den siste morgentåka innser at kampen mot varmen er tapt. Svalene som fortsatt ikke har tatt veien hjem til sydligere strøk ligger flate på vingene noen centimetere over bakken i jakten på insekter. Det åpne landskapet, den høye himmelen og den klare lufta sprer en følelse av ro og harmoni. Grønt går over i gult som går over i brunt i forhold til hva som er høstet og hva som er sådd. Driftsbygninger i rødt kler landskapet og en svak, jevn sus høres fra motorveien. Det er bare cowboyen på den sorte hesten, som sjekker at gjerdene rundt eiendommen ikke er ødelagt i løpet av natta som mangler. Men i Ås er det ikke gjerder mellom eiendommene.

Nytt besøk vår 2022:

Det er fortsatt kaldt på skyggesiden. Sola kikker på oss uten helt å klare og gi varme til morgenstrålene. Rimet ligger fortsatt og klamrer seg fast i gresset mens de første vårfluene optimistisk setter seg på sørveggen av låven. Meisene synger vårlige toner og de første trekkfuglene er varslet. På "ferdig- gress-farmen" er telen i ferd med å slippe taket og vekstsesongen kan starte.

– Fatter'n er utdannet landbruksmekaniker. Det var en god hjelpende hånd for meg da jeg som jurist skulle overta gården. Litt sveise-kompetanse fantes også i nærhet, for grovere reparasjoner, forteller Petter. Vi sitter i døråpningen til det 120 kvadratmeter store verkstedet på gården og lar vårsola varme kinnene våre. – Imidlertid er det hydraulikk og dataløsninger som styrer moderne landbruksmaskiner i dag, og mine datakunnskaper kommer sånn sett godt med også utenfor kontorene til Forbrukerombudet der jeg var ansatt før avgjørelsen om å flytte meg selv og familien fra hovedstaden og "hjem" til gress og gårdsbruk i Ås ble tatt. – Helt frivillig, jeg ønsket å drive gården, og ville gjøre det før ungene begynte på skolen, innrømmer han smilende og binder fast hanbikkja som med all tydelighet har fått ferten av tispe. Men det ble en råbratt læringskurve. Måtte jo lære meg all produksjon fra bunnen av. Fordelen min var at jeg er ganske dataskolert. Og at jeg er oppvokst på gård. Da jeg overtok for 10 år siden, overtok jeg en relativt beskjeden produksjon på 20 mål med delvis tungvinte løsninger. – Å løfte hundrevis av 15-20 kilos gressruller hver eneste dag sliter på kroppen på sikt. Selv om jeg så vidt har passert 40. 

Vanning fra egen dam er helt avgjørende for gressproduksjonen  Når jeg dessuten har tidoblet arealet med ferdiggress, tok jeg spranget og bestilte en topp moderne skjæremaskin fra Holland. Produsert i Canada og uten forhandlere i Norge. Den første av sitt slag i Norge, den sjette i Europa av en produksjon på 100 skjæremaskiner totalt. Petter innrømmer at det var en sjanse å ta.

– Den var lite utprøvd og ikke som å masseprodusere en bil. Ett års forsinkelse gjorde ikke saken bedre og han innrømmer at det har blitt noen telefonrunder med mekanikere i Holland når ting ikke har fungert. Å finne ut av feil og løsninger over telefon på en hypermoderne datastyrt maskin med tusenvis av slanger, koblinger, stag, 130 smørenipler, bevegelige ledd, ukjente komponenter og en fersk kjøper i den nordlige enden av telefonlinja, som var utdannet jurist, var mildt sagt utfordrende. – Men er det ikke utfordringer som driver oss? spør Petter og setter seg bak spakene inne i styrhuset på monstermaskinen. Det brummer lett fra motoren, dataskjermer lyser opp og knappene som styrer de ulike operasjonene er mange. – I dag skjærer vi gresset foran, for så å slippe ned en pall på jordet fullastet med gressruller i den andre enden av maskinen. Da har en robot løftet alle rullene ned på pallen. En ny, tom pall legger seg på riktig plass midt i maskinen og så raser vi videre i en fart på 1,7 kilometer i timen. Når vi har skåret rullene kunden har bestilt, settes pallen automatisk igjen på jordet, mens vi kjører, disse henter vi med en gaffeltruck og får de trygt i hus. Ingen kink i ryggen og ingen tur til kiropraktor. Min ambisjon for å overta gården var å kunne drive økonomisk forsvarlig. Da må det satses riktig. – Matproduksjon er dessverre svært utfordrende i Norge. Tror ikke mange vet hvor tøft det er å være mat-produserende bonde i Norge med de rammebetingelsene de har i dag. Det er bare verdien av et par skiver av brødet som havner hos bonden, og mens bøndene blir brutalt skviset på pris, beriket de store matvaregigantene i Norge seg med 60 milliarder i økt fortjene bare under pandemien i 2020. Da snakker vi rettferdig fordeling, sier Petter oppgitt. Han har mange og sterke meninger om verdien og viktigheten av matproduksjon i norsk landbruk. Både økonomisk, miljømessig og sysselsetting messig.

– Hvorfor gress?

– Vi hadde familie i Bærum som drev med gressproduksjon, og ble nok inspirert derfra. Det bygges mye i Follo, og behovet for ferdiggress har økt betraktelig de siste årene. Prismessig er det gunstig, og vissheten om at plenen er ferdig i løpet av få uker, uten at noen behøver å passe på at ungene ikke tråkker over nysådd plen, frister flere og flere. – Det er egentlig bare å sørge for at ferdiggresset legges oppå god gjødslet jord, og dermed er plenen i gang. Litt vanning og klipping er alt som skal til, dessuten er det et kortreist produkt, rett fra produsent, til alle som bor i Folloregionen. Å selge produkter rett fra produsent, slik det gjøres både med jordbær, mais og grønsaker i Frogn og Ås, er måten å kunne overleve på som bonde, hevder Petter.

– Hva med været?

– Det er kanskje vår største utfordring. Vi ser jo at det blir mer ekstremvær, og sommeren 2018 var ganske så kritisk. Lange tørkeperioder er utfordrende, og vi er helt avhengig av å ha egne vannkilder. Kan dessverre ikke stole helt og fast på Vår Herre, selv om han har fått i oppgave å fylle dammen hver høst, forteller han med et smil

– De første par årene forsøkte jeg å jobbe både som jurist og bonde, men det er i grunn den beste søknaden du kan legge inn for å få det litt urolig på hjemebane, humrer Petter. – Fire dager med sommerferie og to små barn i huset var ingen god løsning. Da måtte jeg velge. Så i 2014 overtok vi gården, la Oslo bak oss, og har økt produksjonen jevnt og trutt til der vi er i dag. Fra Petter sår til han kan selge gresset på rull tar det to år. I dag ligger det nysådde jorder, ett år gammelt gress og ferdiggrodd for salg på eiendommen. – Det er viktig med god planlegging slik at produksjonen rullerer. Noe gress er eldre enn to år, men bør ikke bli for gammelt. Det ferdige gresset klippes jevnlig, gjerne to, tre ganger i uka om sommeren, noe som er en betydelig jobb. Det skal ikke bli for høyt. Kun et syltynt jordlag skal følge med når gresset skjæres slik at planteforholdene i ny jord på ny tomt blir maksimal. En tredjedel av dyrket areal selges hvert år. Det blir cirka 100.000 ruller. Det er ikke bare hvordan vær høsten kommer med som er spennende for Petter, like viktig er det hvordan de neste 10 årene ser ut værmessig. Blir det ekstremvær med lange tørkeperioder og heftige regnskyll, eller blir det som i fjor, regn i to måneder om høsten? – Det jeg driver med er jo litt luksus, innrømmer han. – Men det er også med på å gi folk litt bedre tid til å være sammen med familien. Kanskje en bedre hverdag til og med. For 20-30 år siden så folk rart på deg om du la ferdigplen, i dag ser de like rart på deg om du sår en plen. Det er langt mer jobb og det stilles langt større krav til en sådd plen enn en ferdigplen. Han er dessuten tilhenger av robotgressklippere på plenene han leverer. De gjør jobben lydløst og effektivt. Legger igjen det nyklipte gresset som god gjødsel. – I jobben min som jurist fikk jeg et godt innblikk i hvordan en bedrift ikke skal drives. For meg er det viktig å kunne levere slik vi har avtalt. Nemlig riktig pris til riktig tidspunkt. Jeg har også et hentepunkt på gården hvor jeg legger ut ruller til kundene som ønsker å hente selv. De kommer med henger og betaler med vipps. Enten det er to ruller eller 65 ruller. Helt ubetjent og helt uproblematisk. Viktig å kunne stole på folk. Det fungerer helt utmerket.

– Hva trives du best med som gressprodusent?

– Duften av nyklipt plen, svare han raskt. – Det har alltid vært en av mine favorittdufter. Men jeg er jo også "hjemme". Jeg slipper å pendle. Jeg ser barna ofte, kona jobber på Ås, det er korte avstander til alt. Alt dette trives jeg med.

– Og hva er hemmeligheten bak en vakker plen?

– Punkt en er å legge den på god jord. Vanne og gjødsle riktig, og klippe den jevnlig. Ved riktig pHverdi i jorda unngår du mose, det betyr kalking, god drenering og sol. Kalking gjøres på siste snø som smelter om våren, og så fort veksten er i gang påføres første runde med gjødsel. – Gode plener sparer naturen for mye erosjon, sånn sett er min gressproduksjon positiv for naturen. Og hvis været spiller på lag ser jeg lyst på de neste årene, avslutter Petter Ravne Bugten.