6 minute read
Urolige barn og unge?
Mange barn og unge med uro som oppleves mer intens og forstyrrende enn det man skulle ønske, gis ofte diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) i møtet med PP- tjenesten og BUPP. De vanligste symptomene er utfordringer med oppmerksomhet, impulsivitet og konsentrasjon, noe som ofte vil være utfordrende både i barnehage og skole.
Svenn Erik Knutsen
Advertisement
Da denne diagnosen angår mange barn, unge og deres familier (ca. 5 % i Norge), blir det viktig å gi rom for åpen debatt om barn, atferd og diagnose. Litteratur viser til forskjeller i forekomst mellom helseforetakene, og om ADHD i hovedsak skyldes biologi oppleves dette underlig? I dag knyttes diagnosen ofte til overdiagnostisering og medikalisering, og den vanligste tilnærmingen er en omdiskutert medikamentell behandling. Det er ennå ikke funnet entydige årsaker til ADHD tilstanden, og det er ulike spekulasjoner om dagens økning av diagnosen. Det hevdes at diagnosen i seg selv ikke er oppdaget, men oppfunnet som en konstruksjon i det amerikanske diagnosesystemet. Mange peker på at det vi omtaler som «normal atferd» er snevret inn med revideringer av en diagnosemanual som sykeliggjør stadig mer av det vi tidligere ikke anså som problem. Økte
krav i samfunnet synes også å
være en medvirkende faktor. En artikkel (2018) i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen peker på at dagens økende medisinering synes å falle sammen med en utvidet biologisk forståelse av ADHD som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse. I tillegg vil negative holdninger mot barn og unge som sliter og all usikkerheten rundt ADHD diagnosen gjør foreldre usikre på hva som er best å gjøre for sitt barn. ningsgrunn til sakkyndig utredning som vil kunne utløse spesialpedagogisk tiltak. Kanskje stilles det for lite spørsmål om skolens kollektive krav om tilpasning. Skolen er en sterk premissgiver når det gjelder en sakkyndig utredning, da skolen som system ofte vil ha et for dominerende problemfokus av eleven, og slik fraskriver seg ansvaret for mer systemrettede tiltak. Det må forventes at en inkluderende skole retter blikket mer mot miljømessige forhold, enn ensidig å søke negative egenskaper ved eleven.
Det er viktig å bemerke at Norge er et av landene der diagnosen og bruk av medikamenter har økt så kraftig at FN`s barnekomite i 2010 ba Norge om å ta i bruk andre metoder for å redusere medisinbruken. Fra ulikt hold innrømmes at både diagnosen og behandlingen er omstridt, da ADHD lett kan forveksles med andre alvorlige tilstander som eksempelvis vold og overgrep. I lys av dette er det mange som lurer på om de har fått diagnosen på feil grunnlag. Samtidig vises det til en kunnskapskrise og et tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat (Ritalin, Conserta m.m.) som er vanlig i behandlingen. Metylfenidat er et virkestoff som er nært beslektet med amfetamin. Det er i dag en uklar forståelse av både diagnostisering og behandlingen. Dette fører til en krevende og polariserende debatt med store meningsforskjeller. En konsekvens av dette blir manglende entydige svar på hvordan dette stoffet vir-
ker, men det antas at det har med regulering av hjernens dopaminnivå. Et like viktig tema er de alvorlige bivirkningene medisinsk behandling utsetter barn og unge for. Mange plages av bl.a. søvnvansker, vondt i mage, hodepine, tics, depresjon, høyt blodtrykk, apati og nedsatt appetitt. Med andre ord kan medisineringen i mange tilfeller gi mer ubehag enn nytte. Derfor blir det ut fra et helhetlig perspektiv nødvendig at leger utviser ekstra varsomhet med utskriving av ADHD medisin, da effekten av langtidsbruk ennå er uklart,
Ut fra et folkehelsepolitisk perspektiv er det naturlig og legitimt å spørre om det er dagens dominerende diagnostiske tilnærming som sykeliggjør «normal atferd» hos et for stort antall barn og
unge? Vi bør ha en åpen refleksjon om hvor vi skal sette grensen mellom hvor det normale slutter og det unormale begynner? Dette vil være et spørsmål det vil bli vanskelig å svare entydig på. Om dette med diagnostisering synes uklart vil antakelig et stort antall barn og unge behandles for en diagnose de ikke har. En direkte følge av dette blir å sette fokus mer på sammenhengen eller konteksten barn og unge er en naturlig del av.
Leder for diagnosemanualen DSM –IV, psykiateren Allen Frances, beklager utviklingen eller overdiagnostiseringen av ADHD som han kaller en falsk epidemi. Dette i seg selv bør være en klar indikasjon på at dagens praksis bør revurderes. En farefull trend er også selvmedisinering blant unge som opplever at rusmidler gir roen de leter etter. En negativ konsekvens blir den illegale omsetningen innenfor visse miljøer. Et viktig spørsmål
systemet bør reflektere er hva det er som gjør at mange barn og unge i dag opplever en uro de ikke mestrer?
nosen? Det anbefales å velge en multifaktoriell tilnærming som inkluderer familie – og skoleorienterte tiltak og være varsom med bruken av medikamentell behandling. Slike tiltakene blir som regel omfattende og ressurskrevende, noe som gjør at en ofte velger den enkleste medikamentelle løsninger. Det er også en del kostråd som anbefales til barn og unge med urolig atferd. TV kokken Jamie Oliver gjorde suksess med anbefaling av økologisk mat som forebygging av hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, et råd som reduserte symptomene. De samme erfaringene gjorde en med Feingold dietten, men produsentene av næringsstoffer benyttet alle midler for å sette denne dietten i vanry. Spørsmålet er om
helsevesenet har nok kunnskap om ernæring og psykiske utfordringer?
Dagens forbruk av medisiner til atferds korrigeringer speiler en overdreven tro på farmakologisk intervensjon, og en overdreven tro på Eksperten, en forventning Eksperten selv har skapt. I tillegg har vi en legemiddelindustri som vet å markedsføre seg bredt.
Konklusjonen peker på en tematikk som er kompleks og kanskje underkommunisert i ulike
faglige debatter. Mange fagfolk mener at ADHD diagnosen er en skadelig sosial etikett. Det er derimot ikke populært å vise til en alternativ forståelse, og til at diagnosen ikke er så presis som psykiatrien ønsker. Den danske psykiateren Peter c. Gøtzsche, mener psykiatrien er full av ikke – sykdommer, og hvor ADHD er en av dem. Han mener ikke at barn og unge ikke har problemer, men at de trenger en annen tilnærming enn medisin. Dette kan tolkes som om systemets diagnostiske forståelse blir for snever. Det blir for enkelt og ensidig med en biologisk medisinsk modell med et symptomregister hvor det krysses av for indikasjoner som bekrefter diagnosen. Man bør stille spørsmål om det alltid vil være legitimt å behandle psykososiale vansker med kjemiske piller? Ofte vil ikke barn og unge kjenne seg igjen i beskrivelsene fagfolk gir tilbake etter en utredning. I stedet for å «forandre» barns hjerner med «magiske» piller, bør fokus rettes mot dem som utreder. Skolene som sådan har et stort forbedringspotensiale her. En mer human tilnærming bør forstås ut fra at psykososiale ferdigheter av ulik grad må tilbys eksempelvis familieterapi, miljøterapi med atferdstrening, og at i tillegg til utredning på individnivå er tiden moden for utredning og kartlegging av de kontekstuelle forhold som barn og unge er en del av. Dette tilsier at det er for enkelt å utrede atferdsvansker kun i et individperspektiv, men må utvides med en sosialt orientert behandlingspraksis. Avslutningsvis. En fremragende forsker på psykofarmaka, Peter R Breggin hevder det må være et paradoks at psykiatrien oppfatter medikamentenes effekter som noe positivt, ofte i motsetning til pasientene og deres pårørendes oppfatninger.
Rådmannen Ås svømmehall Velkommen til folkebadene i Ås • • inviterer til 12, 5 meters basseng Varmtvannsbad med tradisjonell julekaffevanntemperatatur på 32 grader • Adresse:
Ås ungdomsskole, Ansatte og pensjonister, som har vært ansatt Aktivitetsbygget, i Ås kommune, inviteres til julekaffe torsdag Langbakken 43, 1434 Ås • Telefon: 45741368 20. desember klokken 13.30-15.15 i store sal (Betjent i åpningstiden) i Ås kulturhus.Åpningstider for publikum:
• Torsdag: kl. 17:00 - 21:00 • Fredag: kl. 17:00 - 21:00 Det blir underholdning, kake og kaffe.• Lørdag: kl. 13:30 - 17:30 Billettsalget og dørene stenger en time før stengetid.
Påmelding innen 11.12 sendes til
Nordby svømmehall • 25 meters basseng • Vanntemperatur: 28 grader. • Adresse: Nordbytun ungdomsskole,
Emily Kirkeruds vei 12, 1407 Vinterbro • Telefon: 64 96 44 95 (Betjent i åpningstiden)
Åpningstider for publikum:
• Onsdag: 17:00 - 21:00 • Fredag: 17:00 - 21:00 • Lørdag: 08:00 - 13:00 Billettsalget og dørene stenger en time før stengetid.
