Urolige barn og unge? Mange barn og unge med uro som oppleves mer intens og forstyrrende enn det man skulle ønske, gis ofte diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) i møtet med PP- tjenesten og BUPP. De vanligste symptomene er utfordringer med oppmerksomhet, impulsivitet og konsentrasjon, noe som ofte vil være utfordrende både i barnehage og skole. Svenn Erik Knutsen
Da denne diagnosen angår mange barn, unge og deres familier (ca. 5 % i Norge), blir det viktig å gi rom for åpen debatt om barn, atferd og diagnose. Litteratur viser til forskjeller i forekomst mellom helseforetakene, og om ADHD i hovedsak skyldes biologi opp leves dette underlig? I dag knyttes diagnosen ofte til overdiagnostisering og medikalisering, og den vanligste tilnærmingen er en omdiskutert medikamentell behandling. Det er ennå ikke funnet entydige årsaker til ADHD tilstanden, og det er ulike spekulasjoner om dagens økning av diagnosen. Det hevdes at diagnosen i seg selv ikke er oppdaget, men oppfunnet som en konstruksjon i det amerikanske diagnose
68
systemet. Mange peker på at det vi omtaler som «normal atferd» er snevret inn med revideringer av en diagnosemanual som sykelig gjør stadig mer av det vi tidligere ikke anså som problem. Økte krav i samfunnet synes også å være en medvirkende faktor. En artikkel (2018) i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen peker på at dagens økende medisinering synes å falle sammen med en utvidet biologisk forståelse av ADHD som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse. I tillegg vil negative holdninger mot barn og unge som sliter og all usikker heten rundt ADHD diagnosen gjør foreldre usikre på hva som er best å gjøre for sitt barn. Urolig atferd i barnehagen eller i skolen, er i dag vanlig henvis-
PÅSKEMAGAS PÅSKEMAGA SINET ÅRGANG 13 - 2022
ningsgrunn til sakkyndig utredning som vil kunne utløse spesialpedagogisk tiltak. Kanskje stilles det for lite spørsmål om skolens kollektive krav om tilpasning. Skolen er en sterk premissgiver når det gjelder en sakkyndig utredning, da skolen som system ofte vil ha et for dominerende problemfokus av eleven, og slik fraskriver seg ansvaret for mer systemrettede tiltak. Det må forventes at en inkluderende skole retter blikket mer mot miljø messige forhold, enn ensidig å søke negative egenskaper ved eleven. Det er viktig å bemerke at Norge er et av landene der diagnosen og bruk av medikamenter har økt så kraftig at FN`s barnekomite i 2010 ba Norge om å ta i bruk andre me-
toder for å redusere medisinbruken. Fra ulikt hold innrømmes at både diagnosen og behandlingen er omstridt, da ADHD lett kan forveksles med andre alvorlige tilstander som eksempelvis vold og overgrep. I lys av dette er det mange som lurer på om de har fått diagnosen på feil grunnlag. Samtidig vises det til en kunnskapskrise og et tynt kunnskapsgrunnlag for bruk av metylfenidat (Ritalin, Conserta m.m.) som er vanlig i behandlingen. Metylfenidat er et virkestoff som er nært beslektet med amfetamin. Det er i dag en uklar forståelse av både diagnostisering og behandlingen. Dette fører til en krevende og polariserende debatt med store meningsforskjeller. En konsekvens av dette blir manglende entydige svar på hvordan dette stoffet vir-
