Spritsmugling i Vestby

Brennevinsforbudet som ble innført like etter første verdenskrig førte til en storstilt smuglervirksomhet. Son ble et smuglerparadis, og mye smuglersprit ble ført i land flere steder langs kysten i Vestby kommune.

Espen Franck-Nielsen Det begynte som et midlertidig forbud mot brennevin i august 1914. Forbudet ble delvis opphevet i oktober samme år. Forbudet mot brennevin ble gjeninnført midlertidig julen 1916, og skulle oppheves så snart jule- og nyttårsfeiringen var over. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet, kom en felles henvendelse fra politimestrene i Kristiania, Bergen og Trondheim, med ønske om at forbudet skulle videreføres. Forbudet mot omsetning av brennevin ble videreført i 1917. Samme år ble også hetvin og øl i klasse 2 og 3, med høyere alkoholinnhold enn 2,5 volumprosent, forbudt i Norge.

Den 5. og 6. oktober 1919 ble det avholdt folkeavstemning om forbudet mot brennevin og hetvin skulle opprettholdes. Avholdsbevegelsen stod sterkt i Norge på den tiden, og i folkeavstemningen ble det flertall for forbud. Også i enkelte andre land kom tilsvarende forbud. I USA ble all alkohol forbudt i 1920. I Finland ble det i 1919 forbudt med drikkevarer som hadde høyere enn 2,5 prosent alkohol.

Smugling og hjemmebrenning

Som følge av forbudet foregikk det omfattende smugling av sprit til Norge. Hjemmebrenning ble også svært utbredt. Det var fremdeles mulig å få kjøpt brennevin på apotekene, men da måtte man ha resept fra lege. Det var fremdeles et stort flertall av legene som tviholdt på alkoholens medisinske egenskaper. Det ble jukset her naturligvis, og mange leger skrev ut resepter på alkohol over en lav sko. Etter hvert ble reseptloven strammet inn og kontrollen med disse reseptene skjerpet. En lege ble dømt for urettmessig å ha skrevet ut 48 657 resepter på brennevin.

Det var mye penger å tjene på å smugle og omsette sprit illegalt. I Kristiania, nå Oslo, var markedet for illegal sprit størst i Norge. Smuglersprit ble lastet fra skip til mindre fartøy ved Færder. Den første tiden hadde ikke Tollvesenet så mye ressurser, og båtene kunne føre smuglersprit direkte til Kristiania. Etter hvert ble tollbåt-overvåkingen ble bedre utbygd, og Tollvesenet fikk flere ressurser. I Drøbak ble det bygget en tollbåtstasjon, og smuglerne Langs kysten i Vestby kommune Mye smuglersprit ble ført i land i det som i dag utgjør Vestby kommune. Særlig i Son og Hvitsten ble sprit ført i land mer eller mindre åpenlyst. Også ved Emmerstad, Hulvik og Kjøvangen ble smuglersprit ført i land i nattens mulm og mørke. Lensmannen holdt til i Hølen som er noen km unna kysten. Spriten ble befordret videre med hest og kjerrer, som en del lokale bønder stilte til disposisjon, men også biler ble brukt til disse transportene. Først og fremst til Kristiania (Oslo) hvor det illegale markedet var størst. Mange smuglere skaffet seg raske båter, gjerne raskere enn båtene til Tollvesenet. Ofte ble beholdere med sprit bundet sammen og slept etter båtene. Dersom Tollvesenets båter innhentet dem, kunne de kutte tauet og ikke ha noe kjennskap til beholderne som fløt i vannet.

Det hendte det gikk galt. Flere smuglere ble innhentet av tollernes båter og tatt på sjøen. Andre ble tatt mens de transporterte smuglersprit på land. En båt forliste ved Hvaler. Den eneste som kom i land var Alfred Olsen, men han ble funnet død. Han var den første som ble gravlagt ved kirkegården ved Strømbråten kapell.

«Polti-Olsen» tok av lua og var sivil

Også i Hvitsten ble smuglersprit ført i land mer eller mindre åpenlyst. Hvitsten var enda lengre unna lensmannen i Hølen. På den tiden var det mange som var deltidspoliti ved siden av sine vanlige jobber. På Stabil Alna malingfabrikk, som lå i Hvitsten, arbeidet Artur Olsen. Eller «Polti-Olsen» som han ble kalt. Han var deltidspoliti ved siden av. Han var politi når han hadde politilua på. Tok han den av, var han sivil. En dag hadde en båt kommet til Hvitsten med smuglersprit som skulle lastes på en hestekjerre. Fra Tofte på andre siden av fjorden kom en av Tollvesenets båter mens omlastingen foregikk. En av de som drev med omlastingen skal ha ropt til «Polti-Olsen» at han måtte kaste lua og hjelpe til. Som sagt så gjort, og de fikk smuglerspriten av gårde med hestekjerra før Tollvesenets båt kom fram.

Forbudet oppheves

Frankrike, Spania og Portugal produserte store mengder vin, hetvin og brennevin. Forbudet i Norge førte til at produsentene mistet markedsandeler. Disse landene, som var viktige fiskekunder for norsk fiskerinæring, svarte med å øke tollsatsene på norsk fisk, noe som førte til at eksporten av fisk til disse landene stoppet opp. Også norsk bryggerinæring fikk problemer på grunn av forbudet mot øl i klasse 2 og 3. I 1922 ble Vinmonopolet opprettet. Året etter ble forbudet mot hetvin og øl i klasse 2 og 3 opphevet.

Tollvesenet, politiet, rettsvesenet og fengselsvesenet måtte bruke store ressurser på kriminalitet knyttet til brennevinsmugling. Antall innsatte i norske fengsler hadde økt merkbart i forbudstiden. Dette kostet penger. Illegal sprit kunne, den gang som nå, inneholde metanol. Dette gikk ut over de fattigste, som kjøpte billig sprit hvor kvaliteten kunne være heller tvilsom. Den 18. oktober 1926 ble det avholdt folkeavstemning om brennevin fremdeles skulle være forbudt. 44 prosent av stemmene var for fortsatt forbud, mens 56 prosent var imot. Den 15. april 1927 ble brennevinsforbudet opphevet, mens Vinmonopolet ble videreført. Det ble ikke helt slutt på spritsmugling i Son, selv om smuglingen avtok etter at brennevinsforbudet ble opphevet. Det har vært fremmet seriøse forslag om å opprette et smuglermuseum i Son, men det har foreløpig ikke blitt noe av.

Kilder: Wikipedia (om brennevinsforbudet) Lokalhistoriewiki (Smuglertiden i Son) snl.no (artikkel om brennevinsforbudet) Follominne 2020. Smuglertiden i Oslofjorden av Tore Rahn