Ås Senterparti solte seg i glansen. Lokallaget kunne feire Senterpartiets 50 år og arrangerte stort, åpent jubileumsmøte allerede den 13. november. Selveste statsminister Per Borten var gjest og foredragsholder. Lederen i lokallaget gratulerte Ås med det nye Rådhusanlegget og uttrykte glede over å være først ute med et politisk møte i de fine lokalene. Bortens tema var at «Vi må ivareta den enkeltes medbestemmelse srett i lokalsamfunnet». Noe mer aktuelt tema kunne det ikke bli med en gryende EEC-debatt og planene om en storflyplass i Vestbygda. På møtet var det stappfullt med folk og stort engasjement i debatten.
ÅS RÅDHUS KAN FEIRE 50 ÅR En begivenhet som ikke må glemmes! Denne påminnelsen kan være viktig, spesielt for nye generasjoner Ås-folk, og kanskje også for det nye, ferske kommunestyret, hvorav over halvparten den gang ikke var født. Det er viktig arv å føre videre. Arne Ellingsberg
Alt har en start. I april 1960 vedtok kommunestyret å kjøpe eiendommen Åsland på ca. 14 dekar av dr. Sigurd H. Sødring for kr.75.000. Den 1. september 1961 oppnevnte kommunestyret en plankomite for et samfunnshus. Den 4. mars 1964 ble det vedtatt at navnet skulle våre Ås Rådhus og bygges i to trinn. Det første trinnet skulle omfatte forsamlings lokaler og kino, seinere utvidet til også å omfatte sydfløyen, som ble bygget først. Plankomite for Rådhuset var Willy Authen, leder, Eva Homb, Erling Bråthe og Arne Nilsen. Arkitekt Bjart Mohr tegnet bygget, og Åsfirmaet Thv. Andresen & Co. stod for byggingen. Første byggetrinn omfattet altså det som nå er Rådhuset, Kinoen og Kulturhuset med bl.a. fest
46
salen, store og mindre møterom, bibliotek og eldresenter. Hele Rådhusanleget kostet i alt 13 millioner kroner. (Et andre byggetrinn kommer vi tilbake til.) Den offisielle innvielsen av Rådhuset fant sted 10. november 1970. Det ble en minneverdig fest hvor ordfører Sverre Krogh stolt kunne ønske gjester fra nordiske vennskapskommuner, nabo kommuner, fylkeskommunen og NLH velkommen. Plankomiteen og samtlige entreprenører var selvsagt representert, og hele kommunestyret og kommunens forskjellige etater var innbudt til festen. Gaver ble det også. Størst var «bygdegaven», som var muliggjort ved innsamling rundt i bygda. Gaven var den lokale kunstner Otto Østenstads store relieff i
SOMMERmagaSinet Nr 17 - 2020
kobber, som nå pryder bakveggen i festsalen i Kulturhuset. En del av «bygdegaven» var også Synnøve Anker Aurdals veggteppe «Rytmer i rom». Det store uret på Kinoens vegg mot syd var en gave fra nabokommunene. Et stort maleri utført av Per Rom som gave fra NLH, hørte også med. Kinoen og Biblioteket ble også viet spesielle innvielser. Kinoen den 12. november med nye gjester og mer festivitas, og ikke minst presentasjon av den etter hvert landskjente kinosjef Terje Kristiansen. Biblioteket ble den 18. november også behørig presentert og berømmet. Hele uka var det nye Rådhusanlegget åpent for publikum. Folk strømmet til for å se på de nye herlighetene. Lørdag 21. november markerte et stort bygdeball med mer enn 500 deltakere avslutningen på en begivenhetsrik tid. «Det blir nok lenge til at Ås-bygda opplever noen tilsvarende festdager «, skrev Sverre Krogh i sine memoarer.
Kunstverker i tillegg til ovennevnte gaver. Odd Tandbergs elegante fontene i Borggårdens basseng ble montert noen år seinere. Den ble bekostet ved en stor bevilgning fra Statens kulturråd etter initiativ fra Ås kunstforening, som også bidro økonomisk. Skulpturen «Hest med føll» på plenen øst for Rådhuset, utført av billedhuggeren Skule Waksvik, kom til Ås etter initiativ av Aase Weydahl Ottesen. Den kostet kr. 200 000 og er finansiert ved en gave fra Ås sparebank på kr. 160.000, mens kommunen bevilget kr. 40 000, pluss kr. 24.500 til fundamentet. Arbeidene med parkanlegget, som var planlagt av professor Egil Gabrielsen, NLH, sammen med arkitekten, foregikk samtidig med festlighetene innabords, bl.a. med planting av 110 stk. platanlønn, til tross for en halv meter snø. Hva med det andre bygge trinnet? Som nevnt ovenfor, består Rådhusanlegget nå av tre bygg, Rådhuset mot syd, Kinoen mot øst og Kulturhuset mot nord. I planene for Rådhusanlegget var det også et andre byggetrinn med et fjerde bygg mot vest. Dette skulle gå ut fra Kulturhuset og inneholde en kommunestyresal i en etasje og så en kontorblokk i fire etasjer, og derfra en pergola mot syd-
