Men hvorfor? Hva er hemmeligheten bak suksessen?
Bli med inn i et magasin hvor du får svarene fra de som styrer butikken. Fra lederne.
Bodø er en by i rask vekst og som har et bredt utvalg av bedrifter som lykkes.
Bli med inn i et magasin hvor du får de ekte svarene og den dype innsikten.
Magasinet er utgitt av Bodø Nu og Avisa Nordland.
Omtalene av bedriftene i magasinet er annonsørinnhold.
Tekst og foto: Rune Nilsen
Grafisk design: Amedia Ressurs Harstad
Salg: Bodø Nu og Avisa Nordland
Trykk: Amedia Trykk AS Opplag: 23.600
BODØ PENSJONSKASSE
FINNEID SVEISEVERKSTED
NORDVIK EIENDOMSMEGLING
ROGNAN AUTO
Velkommen til fjerde utgave av magasinet “Lederne” – en samling av inspirerende historier fra 29 ledere i Bodø og omegn. Disse lederne representerer et mangfold av bransjer, fra store til små bedrifter, og inkluderer både kvinner og menn, unge og mer erfarne. Gjennom deres personlige fortellinger får vi et unikt innblikk i hva som kreves i jobben.
Hvordan blir man en god leder? Hva kjennetegner en god leder? Finnes det en mal eller et fasitsvar? Dette er spørsmål som mange av oss stiller oss selv, og som vi håper å belyse gjennom dette magasinet.
Godt lederskap handler om mer enn bare å gi ordre og ta beslutninger. Det krever en kombinasjon av egenskaper som empati, besluttsomhet, integritet, og evnen til å
inspirere og motivere andre. En god leder må kunne tilpasse seg ulike situasjoner og mennesker, og være villig til å lære og utvikle seg kontinuerlig.
I dette magasinet vil du møte ledere som deler sine erfaringer, utfordringer og suksesshistorier. Deres reiser viser at det ikke finnes én enkelt vei til godt lederskap, men at det handler om å finne sin egen stil og tilnærming.
God lesning!
Per Øyvind Sjong Salgssjef Avisa Nordland
Rolf-Cato Raade
Markedssjef Bodø Nu
Den perfekte norske familiebilen fra verdens største elbilprodusent
502km WLTP rekkevidde • 1500kg hengervekt
75kg takvekt • Høyt utstyrsnivå
578 l bagasjerom
MÅ SES OG PRØVES!
Lanseringskampanje kun 469.900,Begrenset antall 4X4
byd.no
91,3 kWh Blade batteri • Firehjulstrekk • Panoramatak med elektrisk solskjerm • 20 tommer Michelin Pilot Sport • Fjernlysassistent Apple Carplay og Android Auto • Dynaudio lydsystem med 12 høyttalere •360 panorama kamera • Flerfarget atmosfærelys
Vehicle-to-Load (V2L) funksjon + V2L kabel • Stemmestyring • 15,6 tommer roterbar skjerm • Cloud Service BYD App Trådløs mobillading med kjøling • Sportsseter med oppvarming og ventilering • Head-Up Display med navi. Les mer på byd.no Excellence-utstyrspakke inkludert – spar 129.000,-
DRØMMEJOBBEN: – Jeg er privilegert som får jobbe med strategi og ledelse i en organisasjon som deler verdier tilbake til medeierne, sier markedsdirektør Cicilie Solstad Schjølberg i Coop Nordland.
Hun har alltid vært en lagspiller.
Da ble det helt naturlig at Cicilie Solstad Schjølberg gjorde karriere i Forbrukersamvirket.
– Det er noe trygt og stabilt. Så handler det om tilstedeværelse. Vi sørger for melk og brød der hvor folk behøver det. Men også støtte til det lokale breddelaget. Vi er der folk trenger oss.
Markedsdirektøren i Coop Norland blir nesten litt drømmende i blikket når hun skal beskrive hvorfor det er et privilegium å få jobbe i organisasjonen.
For der mange kanskje ser City Nord og store butikker i Bodø, vet Schjølberg at den mindre butikken på Andøya, i Brønnøysund og Sulitjelma er sentrale institusjoner.
Det er videreføringen av det historiske samvirkelaget, bygdas naturlige samlingspunkt med kaffekrok og korktavle til oppslag og votter som er funnet.
Men det var ingen selvfølge at det var ledelse og markedsføring som skulle bli hennes hjemmebane. Det hele startet i hallen, med håndball.
– Jeg har alltid sett på meg selv som en lagspiller, sier den tidligere venstrevingen. Her ser vi kanskje også det første tegnet på at Schjølberg er en person som er godt over snittet god til å ha mange baller i luften.
– Så har jeg alltid likt kunst og håndverk. Sløyd. Det å forvandle en idé, en tanke til noe konkret - det ga meg en ro og en følelse av mestring.
- Jeg tror mange kjenner igjen gleden i å ta en ide fra tanke til handling - å skape noe med egne hender og se det ta form, fra første strek til ferdig resultat. Og skal du få store ting til å skje, så må du ha med deg hele laget.
Fordi strategien først lykkes når alle forstår målet, ser sin rolle og kjenner lysten til å bidra med sitt beste. Jeg er privilegert som vår jobbe med strategi og ledelse i en organisasjon som deler verdier tilbake til medeierne.
NOE «FORNUFTIG»
Etter tre år på idrettslinja kom det første store valget, og her seiret det som Schjølberg beskriver som «fornuften». I anførselstegn: – Jeg ville ha en utdanning som kunne gi en trygg jobb.
Dermed gikk hun ut av Handelshøgskolen i Bodø som siviløkonom, men underveis i utdanningen hadde de kreative tankene begynt å feste seg. Og fag som innovasjon, entreprenørskap, markedsføring og kommunikasjon ble førstevalg.
– Jeg tok det siste året av bacheloren i Trondheim, kun med fokus på innovasjon og markedsføring. Noe som førte til A i alle fag.
GÅSEHUD PÅ 17. MAI
Så stoppet det selvfølgelig ikke der. Kursen ble satt til Australia og en master i kreativ reklame ved Queensland University of Technology i Brisbane.
– En fantastisk periode, hvor jeg fikk gjort et skikkelig dypdykk i alt av skapende prosesser. Foto, video, tekstforfatting, grafisk design og sosiale medier. Jeg fikk
også jobbe med ekte kunder.
Og, ikke for å glemme, et gåsehudfremkallende 17.mai-tog «down-under». For dette var året hvor Alexander Rybakk vant Melodi Grand Prix med «Fairytale». – Å høre nasjonalsangen på andre siden av verden i et hav av norske flagg, det setter i gang følelser.
Det ble et bevis på hvor viktig røtter er. Erkjennelsen av tilhørighet.
Jeg husker ennå hvor både fin og rar den nord-norske dialekta var da jeg overhørte nordlendinger på flyet Oslo-Bodø etter to år i utlandet. Jeg husker også sjølufta da jeg gikk ut av flyet i Bodø. Lufta er ekstra skarp og klar her i nord.
LÆRERIK MOTBAKKE
Vel hjemme i Norge ønsket Schjølberg å ta en til mastergrad.
Jeg ville fullføre løpet innen økonomi og valgte Master of Science in Business med fokus på finansering og investering. Dog ikke uten motstand.
– Jeg strøk flere ganger på den siste finanseksamenen.
Det er først nå nylig hun har fortalt om det hun der og da opplevde som et skikkelig nederlag.
– Samtidig, sett i ettertid, var det mye læring i å oppleve at ting buttet i mot. At alt ikke gikk på skinner.
Når jeg holder foredrag for unge mennesker og forteller om dette så berører det. Flere har kommet opp til meg og fortalt at de har opplevd det samme. Og at de har holdt det for seg selv. I ettertid har jeg lært å stoppe opp når jeg møter motbakke. Ofte har det et budskap i seg.
Master nr 2 kom tross alt i havn til slutt den og. Jeg måtte bare stoppe opp, navigere litt om - og gi meg selv tillatelse til å ta en pause.
EVENTYRET COOP NORDLAND
Etter en kort periode som revisor hos KPMG åpnet det seg en dør til det som skulle bli Schjølbergs virkelige start på karrieren.
– Jeg fikk jobb som markedsføringsleder hos Coop Nordland og City Nord i 2014. Året etterpå ble nok en utvidelse av kjøpesenteret markert med et fargesprakende fyrverkerishow 12. november.
– Det var som å komme hjem. Jeg skjønte umiddelbart at dette, det var min jobb. Det var en kombinasjon av økonomi, strategi, kommunikasjon og kreativitet.
Det ble en bratt læringskurve med blanke ark, med det er i slike posisjoner Schjølberg er i sitt ess. Hun møtte også folk som lærte henne utrolig mye. En av dem var den legendariske senterlederen
Tor Austad:
– Han var en mann som kunne si nei til et av mine prosjekter på en slik måte at jeg forlot kontoret med et smil om munnen. Som ung leder lærte jeg mye ved å observere Tor i ulike situasjoner.
TA VARE PÅ ENERGIEN
Hvilket er noe hun aldri har glemt. Når hverdagen er tettpakket med møter,
eposter, tekstmeldinger og folk som gjerne vil ha et svar, er ordet «nei» viktig:
– Som leder er du nødt til å beskytte energien din. Finne ut hvor den trengs mest, hvor den vil ha størst effekt.
Innsatsen hennes ble lagt merke til og neste oppgave fikk tittelen «Markedssjef med bærekraftsansvar».
– En gavepakke av muligheter hvor vi jobbet frem blant annet kafeen «Samvirkelaget» som har til må å hjelpe unge mennesker inn i arbeidslivet. Sosial bærekraft på sitt aller vakreste.
For litt over ett år siden ble hun hentet inn i ledergruppen i Coop Nordland, i en nyopprettet stilling som markedsdirektør.
LOJAL OG HØY INTEGRITET
I den forbindelse kom administrerende direktør Lars Arve Jakobsen med følgende beskrivelse av Schjølberg:
– Hun har gjennom flere år vist sin dedikasjon til organisasjonen. Hun har høy integritet, god strategisk kapasitet og er svært lojal til våre kjerneverdier.
Parallelt med yrkeskarrieren er Schjølberg mor til tre små barn og innrømmer uten å nøle at dette kan være en utfordring:
– Selvfølgelig. Det kan være utfordrende og det krever mye energi. Med begrenset tid så blir man dreven på å gjøre prioriteringer både i jobben og på hjemmebane.
Med bakgrunn i dette er det lett å se for seg at Schjølberg er en strukturert person.
– Jeg er en stor tilhenger av lister. Jeg har en hjemme, en på jobb og en på telefonen. Får jeg en innskytelse, så leser jeg inn en melding til meg selv. Dette tar ned stresset og bidrar til at jeg kan være i nuet. Men jeg har ikke alltid vært strukturert. Det vet mine nærmeste. Dette er en egenskap jeg har jobbet fram over tid.
Disse listene fungerer på flere måter, ikke bare for å sørge for at hun husker hva som skal gjøres.
– Når det koker som verst og jeg ikke er sikker på om barna dro i barnehagen med samme farge på høyre og venstre sokk, så kan jeg om kvelden se at to oppgaver er strøket ut av listen. Da skjønner jeg at det, tross alt, går fremover.
DET PERFEKTE LAGET
Som nevnt innledningsvis, det er en grunn til at Schjølberg har funnet sin plass i Coop Nordland:
– Vi er et stort lag, som alle spiller hverandre gode. Når du har butikksjefer som går 20.000 skritt i løpet av en dag, da innser du hva ordet dedikasjon egentlig betyr.
I sin egen hverdag prøver hun å holde fokus på å være tydelig, vite hvor man vil og hva som da trengs for å få gjennomført nettopp dette.
Da kommer vi til en konklusjon som oppsummerer oppveksten, utdanningen, livet og jobben så langt:
“Sterk alene, men det er i samspill og med lagspill vi virkelig flytter grenser og skaper noe varig”.
DIN GODE HJELPER: – Det å kunne bistå kundene med å finne en god løsning gir meg motivasjon til å gå på jobb hver dag. Jeg kunne ikke ha funnet en bedre jobb, sier Jannicke Knudtzon Rokkan.
Jeg opplever også at Advokatfirmaet Haavind virkelig satser på Bodø. Det å ta opp to partnere for å lede kontoret er i seg selv ikke småtteri.
Hun skulle egentlig bli ingeniør, men valgte å bli advokat. Hvilket var lurt, for på Jussbuss fant Jannicke Knudtzon
Rokkan meningen med jobben og mannen i sitt liv.
– Midtveis i studiet kjente jeg på at dette ble ganske tungt. Mye teori og paragrafer, lenge siden starten og lenge til slutten.
Derfor tok hun seg et års fri fra lesesalen og ble med på Jussbuss. En tjeneste med gratis advokathjelp, drevet av studentene. Det ble en skikkelig øyeåpner:
– Plutselig innså jeg hvor viktig en advokat kan være for folk. Hvordan vi kunne komme inn og virkelig bety en stor forskjell.
NORDNORSK KARRIERE
Og det er dette brennende ønsket om å bistå som har drevet henne frem gjennom yrkeslivet. At hun på Jussbuss også møtte sitt livs kjærlighet ble en ekstra bonus. Noe som etter hvert førte til at hun havnet i Bodø.
– Mannen min fikk jobb i PBL og vi bestemte oss for å gi Nord-Norge en sjanse. Noe som har blitt til en nordnorsk karriere.
Den har for hennes del inkludert Skatteetaten i Nordland og stillingen som partner og leder av KPMG Laws kontor i fylkeshovedstaden.
Men plutselig ringte telefonen:
– Det var Haavind som lurte på om jeg ville være med på å etablere deres nye kontor i Bodø.
DEN RETTE PLASSEN
Den umiddelbare reaksjonen var ganske lunken, men hun tenkte at det ikke kunne skade å ta en kaffe og en prat. Hvilket var lurt:
– I løpet av den første timen innså jeg at dette ville bli en reise jeg bare var nødt til å bli med på.
– Hvorfor?
– Det er noe med hele kulturen her. Hvilket tvinger henne til å bruke et engelsk uttrykk:
– I motsetning til mange andre steder er det ikke bare talk the talk, men faktisk walk the walk.
– Som betyr?
– At du har et selskap som omsetter ord til handling. Jeg opplever en kultur hvor alle vil hverandre godt. Samhandling er et sentralt begrep her.
Jeg opplever også at Advokatfirmaet Haavind virkelig satser på Bodø. Det å ta opp to partnere for å lede kontoret er i selv ikke småtteri. Det er også et im-
ponerende stort engasjement fra kollegene i Oslo, de kommer mer enn gjerne hit for å delta på arrangementer og i kundemøter – og gjerne også på Bodø/Glimt-kamper!
VINN-VINN SITUASJON
Dermed blir det også skapt en vinn-vinn situasjon. I dag er det fire medarbeidere i Bodø, og de jobber sømløst opp mot hovedkontoret i Oslo. Når du kombinerer nettverket og kunnskapen du finner lokalt opp mot den samlede nasjonale kompetansen får du et uslåelig resultat. Da får du også et advokatfirma hvor det ikke holder å være flink, det er ikke utelukkende karakterer og CV som avgjør om du kommer inn der. Du må i tillegg rett og slett være en hyggelig person. At du er en likandes person blir en faktor som veier tungt.
– Vi har brukt rundt seks måneder på å finne de to senioradvokatene til kontoret i Bodø, nettopp fordi vi legger stor vekt på personlig egnethet.
Når Haavind først velger Bodø som sin første by utenfor Oslo, er dette en solid tillitserklæring. Knudtzon Rokkan utdyper:
– Haavind hadde flere kunder i området fra før. I tillegg ser vi at dette er en veldig spennende region, det skjer mye her og det satses på flere av de områdene hvor Haavind er topprangert. Blant annet fiskeri/havbruk, eiendom, energi og entreprise.
KREATIVE LØSNINGER
For Knudtzon Rokkan handler advokatjobben primært om å finne løsninger. Viljen til å tenke utenfor boksen og komme til enighet før partene må møte i en rettssal:
– Sånn sett er det gull verdt å investere i advokathjelp på et tidlig tidspunkt, uansett hva du driver med. Det kan spare deg store utgifter.
Da blir det også et spørsmål om erfaring og fartstid:
– De kundene jeg kjenner best er de jeg kan hjelpe best. Du må komme opp med skreddersøm, vite nøyaktig hva som er etterspurt. Noen vil ha hele argumentasjonen, de fleste er kun på jakt etter et ja eller nei. - Er dette lurt eller ikke? Og så er det jo mye lettere å se det store bildet hvis du er løpende involvert i driften.
Mange har inntrykk av at advokater jobber livet av seg, men for Knudtzon Rokkan betyr det mest at arbeidet er fylt med glede og motivasjon. Hvor er det så hun lader batteriene?
– Jeg trives ute i naturen og bare det å tenne et bål gir meg en ekstra gnist.
FÅREHUND OG KARATE
Nå har hun og familien skaffet seg en hund, en islandsk fårehund.
– Han het «Sterkur», men hos oss går han under navnet «Medo», som betyr «Søt, liten bjørn» på kosovoalbansk.
Så får det heller være at hvis hun vil gå til venstre og hunden til høyre, er det stort sett «Medo» som får viljen sin.
En annen, og kanskje ukjent side, er at hun har drevet med karate:
– En fin kombinasjon av mental avkobling og fysisk aktivitet.
IKKE SJEF - MEN ANSVAR
Til tross for at hun i mange år har hatt rollen som leder, er det ikke dette Knudtzon Rokkan har søkt etter:
– Nei, men jeg vil gjerne ta ansvar. Dessuten er det ikke slik at advokater er de som trenger å ledes så hardt, dette er en meget selvgående yrkesgruppe.
Et langt liv som advokat har lært Knudtzon Rokkan mye. Likevel, muligens er det oppveksten som har satt sine dypeste spor. Hun hadde en mor som var bi-polar og mye syk. Til tross for dette har hun og hennes to søsken klart seg godt. Og også her føltes Haavind som den rette plassen:
– Da jeg kom inn i Haavind og skulle ha en personlig presentasjon for partnerskapet fortalte jeg om mammas historie - noe jeg aldri hadde gjort før. Men der og da føltes det helt rett.
For konklusjonen, mange år etterpå, er krystallklar:
– Mamma og pappa var veldig glade i oss, det var vi aldri i tvil om. Vi fikk heller aldri følelsen av at noe av det som skjedde var vår feil.
Summen av alle opplevelsene og de ulike arbeidsstedene har ført Knudtzon Rokkan frem til der hun er i dag. Et sted hvor hun stortrives og gleder seg til å gå på jobb:
– Det å komme inn her hos Haavind føles som å komme hjem. Til et sted hvor du hører til.
Her ser du svaret på hvorfor PwC er ditt klare førstevalg: En stor bredde i fagfolk med spisset kompetanse og tung erfaring.
– Det vi selger er tillit, sier partner og revisor Silja Eriksen hos PwC i Bodø. Med rundt 20 medarbeidere har kontoret i dag bygget opp et bredt tilbud av tjenester innen blant annet revisjon, rådgiving og bærekraft. Det kommer godt med når kundemassen strekker seg fra butikken på hjørnet til store konsern med internasjonal virksomhet.
PwC har sterk vekst og kan i dag tilby Nordlands næringsliv lokale ressurser innen et bredt tjenestespekter som inkluderer strategisk rådgivning, lønnsomhetsog forbedringsarbeid, bærekraft samt bistand tilknyttet økonomifunksjonen – i tillegg til revisjon.
VARIERT HVERDAG
Bredden i tjenester betyr også at man som medarbeider i PwC får mulighetene til en svært variert hverdag:
– Selv var jeg først på jobb i Tyskland i forbindelse med fusjonen av to internasjonale tech-selskaper. Uken etterpå var det foredrag for SMB-bedrifter i Bodø. Selv om tema ofte går igjen, gjør ulik størrelse, modenhet og ressurser at tilnærminger må tilpasses – og at du hele tiden får nye utfordringer, sier direktør Andreas Bø Karlsen. Etter 12 år som konsulent i PwC Oslo, er han nå en del av PwC Bodø.
I PwC har de et uttrykk som heter: «Utfordre og tenke nytt». Hvordan kan du sørge for at neste leveranse blir enda litt bedre?
– Da er det alltid flott å se hva som skjer når vi henter inn nye folk med ny kunnskap og et annet blikk på ting, sier senior manager Marius Waagen. Når fersk kompetanse kobles opp mot erfaring og solid lokalkunnskap får du et vinnende lag. I tillegg har man tilgang til resten av PwC i hele Norge og verden forøvrig.
SKALERBARE TJENESTER
Med ulike bedrifter i kundemassen er det viktig at PwC kan levere skalerbare tjenester, slik at de blir sømløst tilpasset det konkrete oppdraget.
– Det er mange SMB-bedrifter som ikke har kapasitet til å ha alle støttefunksjonene internt. Da kommer vi inn og sørger for at de får tilgang til de rette verktøyene, sier direktør og revisor Elias Kosmo Larsen.
Han har også nylig fått signatur-
Når fersk kompetanse kobles opp mot erfaring og solid lokalkunnskap får du et vinnende lag. I tillegg har man tilgang til resten av PwC i hele Norge og verden forøvrig.
fullmakt og har gått inn i rollen som oppdragsansvarlig revisor sammen med Silja Eriksen.
– Det gjør oss mer robuste når vi kan fordele arbeidsmengden og legger til rette for fremtidig vekst, sier Eriksen.
DEN TRAVLE HVERDAGEN
For næringslivet har tempoet aldri vært så hurtig som akkurat nå.
– Vi ser at det er regulatorisk uforutsigbarhet, påpeker Eriksen.
Et av mange eksempler på dette er når flere bedrifter hadde lagt ned mye arbeid og også ansatt folk for å håndtere det nye CSRD-direktivet fra EU. En lov som pålegger selskaper å rapportere på virkningen av sine sosiale og miljømessige aktiviteter.
Så, med begrenset forvarsel, legger EU fram et forslag om å utsette kravene til rapportering og hvem som blir omfattet av CSRD:
– Det er veldig positivt for bedrifter å få en slik forenkling i regelverket, men samtidig utfordrende for bedrifter som skal navigere i stadige regulatoriske endringer og ta langsiktige beslutninger. Vi ser fortsatt verdien av å bygge denne kompetanse for selskapene som skal rapportere fremover, hvor vi kan bistå i å navigere i et skiftende ESG-landskap, sier Eriksen.
Samtidig foreslår EU å prioritere videre utvikling av den frivillige rapporteringsstandaren (VSME), for bedrifter som vil rapportere frivillig på bærekraft.
– Bærekraft blir ikke mindre viktig selv om kravene i CSRD lettes på. Selskap må fortsatt forholde seg til økte krav og forventninger fra norske myndigheter, banker, investorer, eiere, kunder og leverandører. Tvert imot er det viktigere enn noen gang at næringslivet fortsetter å ha fokus på bærekraftig omstilling og risikohåndtering, som vil bidra til langsiktig konkurransekraft og verdiskapning, legger Eriksen til.
DIN EGEN PROSJEKTLEDER
Skal du bygge et hus er det lurt å ha en prosjektleder som koordinerer de tekniske fagene. Og det er nettopp en slik prosjektleder du får hos PwC, hvor de sørger for at bedriften din får tilgang på de rette folkene til rett tid.
– Bedrifter som lykkes over tid er ofte gode på kontinuerlig forbedring og
endring. Dette er vanskelig nok i seg selv, samtidig som rask teknologisk utvikling og et skiftende regulatorisk landskap i Norge og verden gjør bedriftens valg enda mer komplekse, sier Waagen.
– Mange føler at dette rett og slett blir en gordisk knute og da er det vår jobb å forenkle, forklare og sette det i et fornuftig og håndterbart system for kundene, sier Waagen.
Gjennom å samarbeide med et kompetansehus som PwC, med lokal tilstedeværelse og et bredt nettverk nasjonalt og globalt, vil man kunne svare ut disse problemstillingene og sikre at virksomheten er klar både for dagens og morgendagens utfordringer.
- Vi elsker å hjelpe kundene våre med vanskelige problemstillinger, sammen finne gode løsninger, og ikke minst å realisere disse løsningene og skape økt engasjement blant ansatte, kunder og eiere, legger Karlsen til.
STERKE VERDIER
Hos PwC er et av nøkkelbegrepene verdibasert ledelse. Og alle medarbeiderne i selskapet skal:
• Opptre med integritet
• Utgjøre en forskjell
• Bry seg
• Jobbe sammen
• Utfordre og tenke nytt
Ved å aktivt innlemme disse verdiene i hverdagen vår, gir vi verdiene mening og vi opplever at alle ansatte på tvers av nivåer kjenner seg verdsatt og komfortabel. I praksis betyr dette at de som begynner i PwC er sikret en god start på karrieren, der arbeidsplassen blir en lederskole i praksis:
– Her kan du tidlig få ansvar og spennende oppgaver. Du kan lede et lite prosjekt én dag og være del av et større team en annen dag. Dette sikrer at du lærer både å lede og du får dra nytte av erfaringen til de som har en større innsikt i faget, understreke Eriksen.
Så er det to ord til som kjennetegner miljøet i PwC: Nysgjerrighet og lidenskap:
– Vi aldri gir oss før vi finner ut hvordan ting egentlig henger sammen, og innsikten bruker vi til å spille andre gode, oppsummerer Silja Eriksen, Marius Waagen, Andreas Bø Karlsen og Elias Kosmo Larsen.
I en stadig mer urolig verden trenger vi håp – biskop Svein Valle ser absolutt likheter mellom lokalsamfunnet, Bodø/Glimt, Den norske kirke, og å spille i band.
Etter at Glimt på dramatisk vis slo Twente etter ekstraomganger, skrev Valle følgende på Facebook:
«Slipper å skrive preken til søndag. Bare å se denne kampen igjen for å skjønne at håpet alltid lever».
En post som beskriver både mannen og biskopen godt. De som kjenner ham, kommer med følgende beskrivelse:
«En strategisk, visjonær og folkelig kirkeleder med evne til å motivere og inspirere. Han legger vekt på at visjon, strategi og mål i Den norske kirke skal harmonisere, og at biskopen må formidle retning gjennom sine proster».
En oppsummering han fint kan kjenne seg igjen i.
GITAREN SOM ENDRET ALT
Det var ingen selvfølge at han skulle bli prest. Den karrieren startet med at han fant en norskbygget gitar med stålstrenger hos sin mormor. Pluss en båndopptaker med flat mikrofon.
– Når du la mikrofonen på låret og plasserte gitaren der, så fikk du en helt vidunderlig lyd.
Gitaren ble inngangsbilletten til Ten Sing, et kristent musikk/ungdomsmiljø der han fikk venner med interesse for teologi.
Den dag i dag har Valle fortsatt stor glede av å spille gitar og spiller i band, og i et annet liv kunne han godt ha tenkt seg å være del av et stort rockeband. En av heltene hans er Gary Moore.
– Den gitarlyden var helt unik. Valle snakker om «Greeny», en 1959 Gibson Les Paul Standard som Gary Moore fikk fra Peter Green.
– Noe av forklaringen var at gitaren hadde en feilmontert hals-pickup som sørget for en særegen lyd, med mindre bass, lavere mellomtone og en spisset diskant.
Ikke perfekt, men med en karakter som gjorde inntrykk.
HJEMMEDÅP HOS FLO
I det hele tatt, en samtale med Svein Valle vil alltid inneholde en stor bredde av tema og interesser. Som da han som sjømannsprest i London holdt hjemmedåp hos Tore André Flo. Han var nettopp solgt fra Chelsea til Rangers og sto i fare for å måtte avlyse dåpen fordi han måtte møte på jobb i sin nye klubb. Men Valle visste råd, og hjemmedåpen ble gjennomført i tide.
– Derfor er jeg den stolte og lykkelige eier av den siste Chelsea-drakten hans, den som ble brukt da laget slo Manchester United 2-0 i Charity Shield i 2000. Den lyseblå Chelsea-trøya er for øvrig stadig i bruk når Barnekreftforeningens #fotballtrøyefredag markeres på bispedømmekontoret.
Tilbake til rollen som biskop eller episkopos, et ord som stammer fra gresk og som betyr «en som ser».
– Sør-Hålogaland bispedømme tilsvarer Nordland fylke, og vi har ca 100 prestestillinger fordelt over hele fylket. I tillegg har vi fellesrådsansatte og til sammen «ser biskopen til» omtrent 500 kirkelig ansatte i bispedømmet.
En sentral del av biskopens rolle er å føre tilsyn og veilede prester og proster som jobber i kirken i Nordland. Og det er her den tidligere beskrivelsen av Valle kommer inn:
– Som leder må du ha et sterkt fokus på retning og strategi – eller prestasjon og utvikling om du vil. Hva vil vi og hvordan kommer vi dit? Vi må bruke energien på det vi kan gjøre noe med.
KLARE UTFORDRINGER
Noe som får Valle til å liste opp satsingsområdene i bispedømmets nye strategi:
– Barn og ungdom, gudstjenester, forsoning og frivillighet.
Når det gjelder forsoning så er kirken i Nordland pålagt et særlig ansvar for å jobbe opp mot de lule- og pitesamiske miljøene. I tillegg skal vi legge til rette for samisk kirkeliv og aktivt bidra til å motvirke fornorskning. En folkekirke for alle.
Hvis det er ett ord som går igjen når Valle snakker om jobben sin så er det begrepet folkekirke, med sin naturlige plass i det norske sivilsamfunnet – et samlingspunkt for feiring i fest, beredskap når ulykken er ute og trøst i kriser, samt formidling av allmenne og fundamentale verdier.
– Folkekirken er selve livsnerven. Kirken må være relevant, den må bety noe i en konkret forstand.
Den norske kirke er allerede tett koblet opp mot ulike kriseteam, både kommunalt og regionalt og for Valle er det viktig å minne om behovet for den myke beredskapen:
– Det som skjer etter at blålysene er slukket og sirenene er tause. Særlig prestene har oppgaver i den første fasen. Dødsbud, det å møte de nærmeste pårørende med den aller verste beskjeden; være den som slukker håpet. Kaos, sjokk og fortvilelse.
– Så har du stillheten etterpå. De færreste av oss er forberedt, og mange er slettes ikke rustet for det som møter dem og da må vi være der. Samfunnet krever at de etterlatte blir fulgt opp på en verdig måte – en oppgave vi tar på største alvor Kirken er den største sivile organisasjonen i det norske samfunnet og med det følger et stort ansvar og et klart definert oppdrag. Som å forklare at Gud ikke er allmektig i den forstand at det er en kraft som kan trosse fysiske lover:
– Det finnes mye ondskap i verden,
men så eksisterer det uendelige mye godt også. Det kan vi jo ta som et bevis på at Gud finnes. Det vil alltid være en kamp mellom det gode og onde og vår oppgave er å tenne lyset og holde håpet levende.
Biskopen er én av to verter i podkasten «Valle og Eidner, fin imella ælingan» en tittel som egentlig forteller alt:
– Det er sånn livet er. Opp- og nedturer. Men fryktelig fint når det lysner opp.
Det tenker Valle også om bispedømmet sitt, som rommer hele Nordland, med åtte prostier, 40 kirkelige fellesråd, 83 sogn og 118 kirkebygg – og landets største oppslutning om Den norske kirke med 75 %.
– Verdens vakreste fylke!
Da blir kontrastene desto større i en mer og mer uforutsigbar verden, der stadig flere kjenner på en økende uro:
– Dette er en tid for å stå sammen. Her kan kirken spille en sentral rolle – fra det helt enkle med en åpen kirke der man kan gå inn og lytte til musikk, tenne et lys, be en bønn, samtale med en prest eller diakon eller bare finne en fredelig stund. Rent fysisk skulle jeg ønske at ungdommen kunne bruke byggene til aktivitet når de er ledige. Det er folkekirker – be om nøkkelen!
SALIGE SALMER
Da kan man kanskje huske salmen «Gjør døren høy, gjør porten vid», den som normalt brukes på første søndag i advent. En tysk salme som ble oversatt til nynorsk av ingen ringere en Elias Blix, mannen bak teksten til «Barndomsminne fra Nordland» Allsangen før hver hjemmekamp Bodø/ Glimt spiller, damer som herrer, anført av Halvdan Sivertsen.
– Å eg veit meg eit land …. Sangen som innledet oppgjøret mot Twente. Kampen hvor det lenge så mørkt ut, før håpet vant til slutt.
Til slutt.
Hvor er det biskopen henter energi? Lader batteriene? Vi kan fortsette med Elias Blix:
– Der mitt hjarte er fest, med dei finaste, finaste band ...
Jo, han stortrives på Kjerringøy når han kan dra opp fisken med juksa-hjulet, ta sin 1976-versjon Zetor 2511 traktor ut i skogteigen sin for å hente ved. Det er mental balsam å beherske en klassisk, rød Jonsered motorsag.
– Jeg tror det er noe som ligger dypt inn i oss alle. Tråkke langs gamle stier, fiske på den samme grunnen – nærhet til naturen, til skaperverket. Det er en tid for å så, det er tid for å høste. Følelsen av at vi er en del av noe som er større.
EN ROCKA HYLLEST
Så hvordan oppsummerer man et intervju med Svein Valle?
Du lar ham fortelle hvorfor han valgte Salme 150 til denne ukes stabsmøte på bispedømmekontoret. Den siste i Salmenes Bok. Hvor det blant annet står følgende i teksten, om hvordan du skal hylle Gud: «Lov ham med trommer og dans, lov ham med strengespill og fløyte» – Rockeband, symfoniorkester eller kirkeorgel – slik jeg ser det, her og nå i 2025, betyr dette at Gud feires best i samspill!
EN ÅPEN FOLKEKIRKE: – Dette er en tid for å stå sammen. Her kan kirken spille en sentral rolle – fra det helt enkle med en åpen kirke der man kan gå inn og lytte til musikk, tenne et lys, be en bønn, samtale med en prest eller diakon eller bare finne en fredelig stund, sier biskop Svein Valle.
Tallene er bare et verktøy. Den store gevinsten er å få jobbe sammen med alle de dyktige bedriftene som brenner for lokal verdiskaping – hver dag.
Hos EY er man overbevist om at den beste måten å forutsi fremtiden på, er å skape den selv.
– Det er lett å bli overveldet av alle variablene som er i spill, sier Lena Aasjord Andreassen, kontorleder i EY Bodø. Næringslivet står overfor en rekke utfordringer – menneskelige, økonomiske, miljømessige, teknologiske og geopolitiske. Alt er i kontinuerlig endring. Men med endring kommer også muligheter, for dem som tar de rette valgene.
– Næringslivet i Nord-Norge er i sterk vekst, og vi skal vokse sammen med dem.
STORT POTENSIAL
Hun viser til flere faktorer som legger til rette for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser:
• Unikt kraftoverskudd i Nordland som kan brukes til grønne omstillingsprosjekter
• Høy aktivitet innen fiskeri, havbruk og mineralutvinning
• Store signalprosjekter som «Ny by - ny flyplass» i Bodø, ny flyplass på Mo og ny E6 gjennom Sørfold
• Planer om en e-fuelfabrikk i Mosjøen
• Produksjon av grønt hydrogen i Bodø
EY har totalt 70 ansatte i Nord-Norge, fordelt på kontorer i Bodø, Tromsø og Sortland, hvor 12 av dem er en del av rådgiverstaben, men selskapet har plass til flere skarpe hoder.
INGEN SPISSE ALBUER
– EY er en unik blanding av lokal kompetanse kombinert med nasjonal og internasjonal erfaring. Du vil alltid finne en ekspert, uansett hvilket område du jobber med.
Som kontorleder er Andreassen opptatt av å legge til rette for mest mulig samarbeid på tvers av fagområder. – Hos oss er det ingen spisse albuer. Vi brenner for kunnskapsdeling og ønsker å finne ut hva nettopp du synes er spesielt
interessant å jobbe med. Kompetanse er ferskvare, og vi legger stor vekt på å gi folk store muligheter for kontinuerlig faglig utvikling.
I dag er EY et komplett kompetansehus hvor du kan utvikle deg både vertikalt og horisontalt i karrieren.
– Her får du anledning til å bli med på store prosjekter, både i Nordland og internasjonalt.
Grunnmuren i EY er et bredt spekter av kompetanse og tjenester.
– Vi leverer strategiske løsninger, forretningskritisk innsikt og målbare resultater som skaper verdi for kundene våre. Ved å bekrefte finansiell informasjon gir vi tillit til finansiell rapportering som er selve fundamentet for et velfungerende kapitalmarked.
SELVTILLIT OG KUNNSKAP
Men, tilbake til fremtiden. Hvordan skal du skape den selv?
Da trenger du en porsjon selvtillit kombinert med tilstrekkelig kunnskap og analyser. Det er her vi i EY kommer inn. Vi er sparringspartner for næringslivet og ønsker å være med på å forme verden til det bedre. Da må selskapene bli mer bærekraftige, næringslivet mer lønnsomt og samfunnet bedre rustet for fremtiden. Vi kombinerer vår sektorekspertise i brede, sammensatte team, som svarer på kundenes utfordringer.
Dette bringer oss over til et tema alle jobber med for tiden: bærekraft.
– Kravene til bærekraftsrapportering endres, og dette er et fagfelt hvor vi i EY har brukt mye tid og ressurser på å tilegne oss dyp innsikt.
KONKRET BÆREKRAFT
– Du kan ikke se på bærekraft isolert – det må også integreres i finansielle beslutninger. Om man tenker på
bærekraft som et konkurransefortrinn, så er det klart at det må stå høyt på selskapenes dagsorden. Her kan vi bidra med innsikt, forteller Andreassen.
Andreassen hadde først planer om å bli jurist, men etter to grunnfag i rettslære ble fristelsen for tall for stor. Likevel var det ikke tallene i seg selv som gjorde at hun valgte revisoryrket.
EKTE, LOKAL VERDISKAPING
– Tallene er bare et verktøy. Den store gevinsten er å få jobbe sammen med alle de dyktige bedriftene som brenner for lokal verdiskaping – hver dag.
Det betyr i praksis at medarbeiderne hos EY har fingeren på pulsen hver dag, og vet hva som rører seg i næringslivet. Når din bedrift støter på en utfordring, står EYs medarbeidere klare til å rådgi deg.
– Sånn sett har vi en privilegert jobb, hvor vi får anledning til å bidra til lokal vekst og mer bærekraftige selskaper. Med travle dager og høyt press, hvordan lader så Andreassen batteriene? Svaret er kanskje ikke helt det du forventer: – I fjellveggen.
Det viser seg nemlig at hun også er fjellklatrer og har vært innom mange av de majestetiske fjellene i Nordland.
– Og så er det herlig å sette seg i kajakken og nyte naturen, freden og roen. Med en travel jobb er det fint å også kunne nyte stillhet.
Derfor kan hun også finne på å ta med sine tre barn på isfiske i Finnmark, til et sted helt uten mobildekning.
– For meg er det viktig å finne den rette balansen. Og det bidrar EYs hybride arbeidsmodell til. Så lenge det er avklart med kunde og nærmeste team, så har vi stor grad av fleksibilitet til å velge hvor og når vi jobber. Det gir stor motivasjon.
Det er menneskene og folkene som utgjør forskjellen. Som ett av de største kompetansehusene i regionen, er KPMG Nord alltid på jakt etter folk som vil være med på å utvikle morgendagens løsninger.
I et næringsliv i endring er dyktige rådgivere en uvurderlig ressurs. De finner du hos KPMG.
– De små og mellomstore selskapene har ikke alltid mulighet til å bygge spesialkompetanse under eget tak. Da kan det være lurt og lønnsomt å få ekstern hjelp, og gjerne så tidlig som mulig. Vi leverer skreddersydde løsninger, som er tilpasset kundens behov, sier advokat Geir Andreassen i KPMG.
Med over 120 medarbeidere og rundt 25 studenter tilknyttet selskapet, er KPMG Nord en tungvekter og Nord-Norges største multidisiplinære selskap. I en region med mange små og mellomstore bedrifter, er behovet for juridisk, teknisk og økonomisk hjelp stort.
– Vi hjelper selskaper med å navigere i et komplekst forretningslandskap. Vi forstår lokale og regionale utfordringer, samtidig som vi har innsikt fra en nasjonal og internasjonal organisasjon, sier Kirsti Meidelsen, partner og revisor i KPMG i Bodø.
TVERRFAGLIG VERDI
– Næringslivet står overfor mange endringer og utfordringer, men det betyr også at det er mange muligheter. Da er det spesielt viktig å jobbe tverrfaglig. For å kunne levere tjenester av høy kvalitet, må virksomheter blant annet tilpasse seg nye teknologier og arbeidsmetoder. Vi er et komplett kompetansehus som bistår hele virksomheten og finner de gode løsningene sammen med kundene, sier Line Ånderbakk Olsen, Tjenestedesigner og leder for rådgivning i Bodø.
DIGITALISERING PÅ AGENDAEN
Kunstig intelligens skaper enorme muligheter – fra effektivisering til innovasjon og verdiskapning. Vi blir stadig kontaktet av virksomheter som ønsker å effektivisere ved bruk av AI. Mange virksomheter sitter på store mengder data som ikke utnyttes fult ut, og altfor mange medarbeidere bruker mye tid på oppgaver som kunne gått raskere. Det er mange muligheter med AI – enten om du jobber med HR, økonomi, salg, logistikk, eller cybersikkerhet.
Med økt digitalisering må det også tas hensyn til sikkerhet og personvern, noe som krever robuste systemer og prosedyrer. Vi ser at enkelte virksomheter tar for lett på dette i dag. Cybersikkerhet handler om å beskytte datasystemer, nettverk og informasjon mot digitale angrep, uautorisert tilgang eller skade slik at virksomheten er godt forberedt på potensielle trusler og kan opprettholde kontinuitet i driften. I KPMG bistår vi våre kunder før, under og etter en sikkerhetshendelser.
Mange tror digitalisering bare handler om teknologi, men det handler like mye om strategi og kultur. Vi hjelper kundene våre med å ta riktige valg, slik at digitaliseringen faktisk gir gevinst, forklarer Ånderbakk Olsen.
GJØR BÆREKRAFT TIL EN BÆREBJELKE
ESG er en engelsk forkortelse som på norsk betyr hvordan din bedrift forholder seg til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Alt dette kan igjen erstattes av ett ord: Bærekraft.
– Her kan vi bistå på hele reisen, fra kartlegging og klargjøring for rapportering til strategi- og omstillingsplaner. Kort fortalt: Hvordan skal bærekraft bli en bærebjelke i kjernevirksomheten, sier Meidelsen.
Bærekraft er avgjørende for å sikre langsiktig konkurransekraft i NordNorge, og det bør integreres som en del av virksomhetsstyringen, snarere enn å begrenses til et rent rapporteringsfokus. Krav og reguleringer knyttet til bærekraftsspørsmål er i stor endring, og det kan være utfordrende å navigere i dette komplekse landskapet.
For å bevare konkurransekraften må bedrifter ta informerte valg som oppfyller krav og forventninger fra anbudskonkurranser, leverandører, finansieringsaktører og samarbeidspartnere. Nord-Norske bedrifter vil møte både nasjonal og internasjonal konkurranse. Mulighetene i Nord er store og mange har blikket vendt mot nord. Utviklingen vil
kreve både finansiering og samarbeidsaktører. Det er derfor viktig å forstå hvilke krav og forventninger disse aktørene vil stille, slik at lokale bedrifter kan posisjonere seg effektivt. KPMG står klare til å være viktige sparringspartnere i denne prosessen, og kan tilby ekspertise og rådgivning for å navigere i det skiftende reguleringslandskapet og sikre at riktige valg tas.
LÆRING OG UTVIKLING
Det er menneskene og folkene som utgjør forskjellen. Som ett av de største kompetansehusene i regionen, er KPMG Nord alltid på jakt etter folk som vil være med på å utvikle morgendagens løsninger. Nøkkelen til å levere det kundene forventer, er et solid fagmiljø – men også et godt arbeidsmiljø.
I KPMG jobber vi med alt fra med små og mellomstore bedrifter i NordNorge, til noen av de største virksomhetene og offentlige aktørene i landet. Det er nettopp det som er en av fordelene med å jobbe her – som medarbeider får man mulighet til å bygge kompetanse og hjelpe virksomheter uavhengig av hvor man bor. Det er kompetansen og drivkraften som teller, sier Ånderbakk Olsen.
– Vi er helt nødt til ha en kultur og et arbeidsmiljø hvor kollegene våre trives. Verdiene våre ligger til grunn for hvem vi er og hvordan det er å jobbe hos oss. Vi verdsetter læring, utvikling og mangfoldige team med ulike perspektiver, fordi det gir de beste og mest innovative ideene. I tillegg liker vi å ha det gøy på jobb. Det er også viktig, sier Meidelsen.
TILLIT
Så når du ber disse tre lederne i KPMG om å komme med en oppsummering og avslutning, da får du følgende konklusjon: – Vi er opptatt av å gjøre en forskjell for våre kunder, samfunnet og for hverandre.
I løpet av kort tid har kompetansehuset Aider i Bodø kjøpt opp
Breiland Økonomi AS og Thor Consulting Bodø AS. Det betyr bare én ting: Selskapet skal opp og frem.
– Det koker ned til å skape en vinn-vinn situasjon, både for oss og kundene, sier kontorleder og partner Leif Breiland.
Hvilket i praksis betyr at Aider har tilstrekkelig med bred og spisset kompetanse til å håndtere de store kundene, samtidig som det er «små» nok til at de kjenner utfordringene hos hver enkelt kunde.
– Har du 270 kunder, så har du samtidig 270 ulike behov, sier Breiland.
ET AVGJØRENDE VALG
Han har jobbet med revisjon i nesten hele sitt voksne liv. For å få litt mer kontroll over hverdagen sluttet han hos et stort konsern og starte sitt eget firma. Hvilket fort vokste til fem medarbeidere.
– Da kommer du til et valg. Som et lite byrå var vi fremdeles utsatt for nøkkelpersonrisiko, samtidig som det ble en stadig hardere konkurranse om de flinkeste folkene.
Derfor, da Aider banket på døren, sa han ja. Etter en tenkepause eller to.
– Det er noe trygt og godt med å komme inn i et større miljø. Ikke minst for kundene våre, som alltid skal føle seg ivaretatt. De trenger at vi er på jobb. Og i en verden hvor tempoet bare øker og forandring har blitt en daglig utfordring, trenger du en stor og dyp verktøykiste for å bistå kundene. I dag handler det vel så mye om rådgiving som rene regnskapstekniske tjenester.
STORT HANDLINGSROM
Det er her Aider kommer inn med sin unike modell. Konsernet har i dag 36 kontorer fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, med totalt rundt 1.300 medarbeidere. Til tross for dette, finnes det et stort handlingsrom:
– I Aider er det lokalt selvstyre, samtidig som alle, hele Aider, er ett lag. Det er ingen konkurranse mellom regionskontorene, vi spiller hverandre gode.
Det betyr at hvis det dukker opp en spesiell problemstilling, så kan Aiderkontoret trekke veksler på dyp spisskompetanse fra et annet sted i landet.
SPISSET KOMPETANSE
Et godt eksempel på dette er Aider Tech, en avdeling som har spesialer seg på avanserte, teknologiske løsninger.
– Hvis en kunde trenger inngående hjelp til å sette opp et nytt ERP-system, så har vi fagfolkene som fikser dette, sier Breiland.
ERP (Enterprise Resource Planning) er det engelske navnet for dagssystemer som hjelper virksomheter med å administrere og automatisere ulike forretningsprosesser på tvers av avdelinger som økonomi, lagerstyring, salg og produksjon.
Med andre ord, hos Aider er du sikret faglig bistand fra A til Å. Noe som reflekteres i konsernets filosofi: «Vi kal gjøre det komplekse enkelt – for alle vi møter, hver eneste dag. Fremtiden handler om å hjelpe, utvikle og begeistre».
BRENNER FOR FAGET
Dette høres kanskje enkelt ut, men i virkeligheten betinger det medarbeidere som virkelig brenner for faget, som har et utømmelig ønske å være der for kunden - hele tiden!
– På en måte kan du si at vi skal være den 12 spilleren på laget. Den som skaper synergi og frigjør ressurser i firmaet ditt, sier Breiland.
Det er de færreste som starter et
selskap fordi de har stor interesse for regnskap, fakturering og momsoppgaver.
– Når du bruker oss, kan du konsentrere deg om det du er god til. Enten det er å produsere varer eller levere tjenester til dine kunder.
– SKAL BLI LEDENDE!
Det faktum at Bodø akkurat nå er en av Norges mest spennende byer, legger ingen demper på Aiders optimisme og ambisjoner:
– Vi legger ikke skjul på at vi har et felles mål, alle som jobber her: Vi skal bli ledende i Bodø
Noe som ikke nødvendigvis betyr det selskapet som har flest medarbeidere eller høyest omsetning. Nei, det dreier seg om å være det kompetansehuset som fremstår som ditt klare førstevalg.
TRENGER FLINKE FOLK
Dette vil igjen gjøre at Aider blir en attraktiv arbeidsplass. Og er det noe de trenger, så er det flere, flinke folk. Som leder er Breiland opptatt av å gi medarbeiderne optimale muligheter for vekst og utvikling:
– Hver dag må vi få ny energi inn i bedriften, vi må synes at det vi gjør er gøy. Vi kunne ikke tenkte oss noe annet, det er dette som gir oss lyst til å stå opp å gå på jobb, ikke sant!
Hvis du som har lest denne teksten tenker at Aider kunne ha vært noe for deg?
Da tar du kontakt med Kontorleder Leif Breiland
T: 952 60 812
E: leif.breiland@aider.no
ET SLAGKRAFTIG LAG: I Aider er det lokalt selvstyre, samtidig som alle, hele Aider, er ett lag. Det er ingen konkurranse mellom regionskontorene, de spiller hverandre gode.
Det er noe trygt og godt med å komme inn i et større miljø. Ikke minst for kundene våre, som alltid skal føle seg ivaretatt. De trenger at vi er på jobb.
NY ENERGI: – Hver dag må vi få ny energi inn i bedriften, vi må synes at det vi gjør er gøy. Vi kunne ikke tenkte oss noe annet, det er dette som gir oss lyst til å stå opp å gå på jobb, sier kontorleder Leif Breiland.
Trodde du at et museum er det samme som mørke rom med støvete ting hvor det jobber eldre menn
i frakk? Feil, her snakker vi om en vital og levende institusjon som bobler over av fortellerglede.
– For mange har Nordlandsmuseet blitt synonymt med det gule bygget ved siden av Domkirken, sier kommunikasjons- og markedssjef Linda Rønning.
Hvilket ikke kunne ha vært mer feil. Faktum er at stiftelsen omfatter 20 anlegg i ni Salten-kommuner. Med blant annet Kjerringøy Handelssted, Hamsunsenteret, Bymuseet og Jektefartsmuseet.
Da Rønning gikk fra å jobbe som markedsføringssjef i en av byens største bedrifter til Nordlandsmuseet, fikk hun mange reaksjoner:
– Skal du virkelig jobbe med noe som er så kjedelig, du som er så utadvendt og kreativ?
ET MYLDER AV FORTELLINGER
Spørsmål som på mange måter reflekterer noe av oppfatningen rundt hva et museum er. For Rønning er det stikk motsatt:
– Jeg kjenner på en voldsom stolthet når jeg får være med på å forvalte og formidle en historie som strekker seg 10.000 år tilbake.
Da skjønner vi også at her finnes det et mylder av fortellinger, både vonde og gode. Hvilket nettopp er et museums oppgave:
– Vi skal berette om det som objektivt har skjedd, uten å ta stilling til rett eller galt.
SAMISK FOKUS
Hvilket bringer oss til klassiske dilemmaer som Knut Hamsun. Som fikk Nobelpris for «Markens Grøde» og som samtidig støttet den tyske okkupasjonen av Norge. Eller beretninger om en sort fortid med overgrep mot den samiske befolkningen.
– Vi har, som en del av Europeisk Kulturhovedstad, hatt et sterkt samisk fokus i hele 2024, noe vi nå er i ferd med å avrunde, sier Rønning.
Så sitter da også historien bokstavelig talt i veggene på «det gule bygget ved siden av Domkirken»:
– Det er litt morsomt at museet er bygget med teglstein fra en fabrikk i Bodø, oppført i 1903 og tatt i bruk i 1904.
Arkitekturen bærer preg av nordisk klassisisme med innslag av renessanse. Sånn sett et bygg som også fysisk representerer historiens kraftlinje. Opprinnelig fungerte bygningen som Nordland Fiskerimuseum, samtidig som den huset Bodø bibliotek og teknisk aftenskole.
– Under bombingen av Bodø 27. mai i 1940 ble museet truet av to bomber, men det overlevde, forteller Rønning.
DYNAMISK KOMPETANSE
Med sine 50 årsverk er Nordlandsmuseet en tung kompetanse-bedrift i både Bodø og Salten. For Rønning og resten av staben handler det om å være
en dynamisk organisasjon:
– Vi skal ha tilbud som følger lokalbefolkningen fra vugge til grav.
Et av mange eksempler på dette, er det faktum at Bymuseet hadde 1.400 elever innom i løpet av oktober og november i fjor - i regi av Den Kulturelle Skolesekken.
– Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse opplevelsene slik at vi kan bruke både lyd og levende bilder for å fange interessen til de som har vokst opp med nettbrett og smarttelefoner.
BLI SETT OG HØRT
Som leder er Rønning opptatt av å skape en hverdag hvor medarbeidere føler at de blir sett, hørt og satt pris på.
– For meg er det viktig å spille folk gode, heie dem frem.
Da er det også viktig å ha en plan, vite hvor veien går:
– Jeg er glad i strategisk arbeid, hos oss ser vi alltid flere år frem i tid.
Så er det litt tilfeldig at Rønning har havnet der hun er. For som ung jente ville hun bli frisør. Noe hun jobbet som i 12 år. Men ønsket om å ta ansvar vokste fort frem og hun fikk jobben som driftsleder.
– Det er kanskje ikke det å være leder som er poenget, men jeg vil gjerne ta ansvar og sørge for at vi kommer i mål med det vi vil oppnå.
Parallelt med karriere-skiftene kom også ønsket om mer utdanning. I voksen alder, med full jobb og barn, gjennomførte hun en BA i markedsføring og en MBA i strategisk ledelse.
– Masteroppgaven handlet om stormen rundt Stormen. Hvordan håndterte et KF striden som oppsto rundt et nytt konserthus. En strid hvor eiere, styre og medarbeidere havnet i en opphetet situasjon.
FUGLEHUND OG BÅLKAFFE
Når hun ikke er på jobb og skal hente ny inspirasjon, tar Rønning gjerne turen ut i naturen med haglegeværet og engelsksetteren «Lissie».
– Ja, den er oppkalt etter artisten.
Altså amerikanske Lissie som slo gjennom i 2010 og hvor hit’en «When I’m alone» stormet oppover listene. Nøkkelordet her er kanskje «alone»:
– Jeg kjenner på en stor fred når det bare er meg, hunden, bålkaffe og en avslått mobiltelefon.
Tilbake i hverdagen gleder Rønning seg til å skape nye øyeblikk på Nordlandsmuseets mange scener:
– Vi kommer med en utstilling som heter «Made in Bodø» på Bymuseet i Bodø. Her skal jeg ikke røpe for mye, men det er faktisk mange ting som har hatt sitt utspring i nettopp denne byen. Hva har vært med på å forme Bodø til byen vi ser i dag, hvor startet det og hva står igjen den dag i dag? Dette er en utstilling
STERKE INNTRYKK: – Et museum må sørge for å skape sterke inntrykk som binder fortid sammen med fremtid, sier kommunikasjons- og markedssjef Linda Rønning hos Nordlandsmuseet.
vårt dyktige fagteam produserer selv og som jeg tror lokalbefolkningen spesielt vil sette pris på.
LEVDE LIV - STERKE KVINNER
Noe som fører oss fort over i en samtale om Louise Engen, en av Norges første kvinnelige fotografer.
– Det er noe nakent og genuint med bildene hennes. Du ser det på blikket til de som er avbildet.
Her er det levde liv.
– Har du en drømmeutstilling som Nordlandsmuseet kunne sette opp?
Rønning tar en kort tenkepause:
– Sterke kvinner, det kunne ha vært et fint tema som fortjener å løftes frem enda mer.
Det er her vi tar en liten vandring gjennom bygget, forbi en vakker inngang hvor historien hvisker til deg.
VÅR FELLES IDENTITET
– Det er én ting. Sier Rønning.
– Og hva er det?
– Vi må innse hvor viktige museene er for lokalsamfunnet. Vi bevarer og formidler vår felles kulturarv – historie, tradisjoner og levemåte gjennom årene. Dette skaper en sterkere felles identitet og forståelse for hvem vi er og hvor vi kommer fra. Kanskje ikke så rart. Ordet museum stammer fra greske mousuion, som betyr «et sted viet musene». Og musene var de greske gudinnene for kunst og vitenskap.
Konklusjon?
– Når alt kommer til alt, så koker det ned til én ting. – Fortellingen om vår fortid gir oss innsikt og forståelse som danner grunnlaget for en bedre fremtid.
AVANSERT TEKNIKK: De er ikke ingeniører eller utviklere, men salgs- og markedssjef Mariann Meby (t.v) og HR- og HMS-leder Maria Nyhagen utgjør kritiske støttefunksjoner: – Det er et stort ansvar å bli med på laget til et selskap som representerer en så sterk merkevare.
Fornøyde kunder og dedikerte medarbeidere er nøkkelen til suksess. Her kommer oppskriften på hvordan Nordkontakt har løst den utfordringen.
– Vi må rett og slett skape en interessant arbeidsplass, sier HR- og HMS-leder Maria Nyhagen.
Men det er ikke noe som er gjort over natten og det gjelder å begynne tidlig. I dag er 12 av selskapets 92 medarbeidere lærlinger, for dette er en av beste måtene å ha rekruttere nødvendig kompetanse.
RAUST OG INKLUDERENDE
– Vi følger alle tett opp og sjekker hele tiden om de har det bra, på og utenfor jobben. Omsorg er en sentral brikke i dette arbeidet, sier Nyhagen.
Så handler det om å etablere en så myk overgang fra skole til arbeidsliv, hvor rettigheter og plikter går hånd i hånd.
– Jeg føler virkelig at vi er med på å skape gode medarbeidere og utvikle solide fagfolk og ingeniører som kan være stolte av både faget sitt og logoen de har på jakken, sier Nyhagen.
Så er det også over år etablerte et raust og inkluderende miljø, hvor folk hjelper hverandre på tvers av avdelinger, fagfelt og ansiennitet.
– Kollegaomsorg er en del av Nordkontakt-DNA’et, understreker salgs- og markedssjef Mariann Meby. Hun og Nyhagen begynte samtidig i Nordkontakt og opplevde fra dag én at de fikk et stort handlingsrom når de skulle utvikle sine respektive områder.
- At jeg og Maria har gode rammebetingelser for å utøve våre roller er viktige faktorer for både vår egen utvikling, men viktigst; vi tør påstå at dette bidrar til positiv utvikling av Nordkontakt, fortsetter Mariann.
UTENFOR BOKSEN
– Noe av det som kjennetegner selskapet er viljen til å jobbe integrert og tenke utenfor boksen. Våre medarbeidere er sultne og kreative, noe som igjen kommer kundene til gode.
Som da de måtte komme opp men en helt ny løsning for installasjon av styringssystemene til det landbaserte oppdrettsanlegget til Gigante Salmon i
Rødøy. Hvor det ikke var lov å sette opp permanente bygninger:
Svaret ble da å bygge elektronikk og styring inn i store containere, noe ingen hadde gjort før.
– Ja, vi har en litt sånn Pippi-holdning:
– Det har jeg ikke gjort før, så det går helt sikkert fint, sier Meby.
FAGLIG PÅFYLL
Som en del av Elektro-konsernet har Nordkontakt gode muligheter til å gi medarbeidere faglig påfyll og videreutdanning. Per i dag har staben fagbrev innen seks ulike fag og det er mange som har to eller flere brev. I tillegg har Nordkontakt det største automasjonsmiljøet på ingeniørsiden i Nord-Norge.
– Dette skaper en fleksibel arbeidsstyrke og gjør også at den enkelte kan få en meget variert hverdag, understreker Nyhagen.
Et annet punkt som hun følger opp tett, er fokuset på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). Derfor henger det også plakater rundt om i lokalene hvor det står: «I Nordkontakt arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke».
I forbindelse med dette har Nyhagen tatt initiativ til at hun blir med ut på de ulike prosjektene hvor hun ved selvsyn observere hvor utfordringene ligger.
KOMPETANSE ER FERSKVARE
Nordkontakt er en bedrift hvor de aller fleste er direkte involvert i produksjon, og på salgssiden får Meby god støtte av ingeniører med kundeansvar. I en sektor hvor utviklingen skjer raskt, dreier det seg om å ha de beste løsningene til en hver tid. Kompetanse er ferskvare.
Som da selskapet blant annet sørget for å sette opp og installere 386.000 datapunkter hos Salmon Evolution i Møre og Romsdal. Dette var kun i byggetrinn en, og nå har Nordkontakt signert en avtale for å automatisere byggetrinn to.
De har også, som første Bodø-bedrift, sikret seg en større kontrakt i forbindelse med byggingen av den nye flyplassen.
MÅ VÆRE SYNLIG
På markedssiden er det viktig for Meby å sørge for at de hele tiden får ut de gode historiene, da særlig i sosiale medier.
– Vi vet at Nordkontakt er en bedrift med godt omdømme, men dette må følges opp. Det er et stort ansvar å bli med på laget til et selskap som representerer en så sterk merkevare.
Med det som bakgrunn er både Meby og Nyhagen nøye med å understreke at ledelse er et eget fag:
– Da er det flott å kunne jobbe i et miljø hvor kommandolinjene er korte og hvor alle er opptatt av å spille hverandre gode.
Og resultatet?
En stadig mer konkurransedyktig bedrift som kan levere skreddersydde løsninger i et krevende og sammensatt marked.
– Er det rart vi gleder oss til å gå jobb og ser fremtiden lyst i møte, konkluderer Maria Nyhagen og Mariann Meby.
Nordkontakt er i dag en ledende aktør innenfor automatisering og landbasert settefisk- og oppdrettsanlegg. De har også kunder innen slakteri, vei, jernbane, marin sektor, bygg, industri, VA-anlegg og energi. Selskapet har en stor IKT-avdeling som leverer kameraløsninger, NK-sky samt ivaretar OT-sikkerheten til kundenes anlegg. De er med i flere FoU-prosjekt og har utviklet egne komponenter.
I et Nord-Norge hvor naturkreftene kan være like utfordrende
som forretningsklimaet, har de bygget opp en slagkraftig bedrift som alltid har fokus på godt miljø og fornøyde kunder.
– Vi har bygget stein for stein og vet at det aldri er en selvfølge når du skal drive din egen bedrift. Konkurransen er tøff og vi må stadig kjempe for nye oppdrag, sier daglig leder Daniel Weisæth i Elektrikern i Bodø.
Et godt eksempel på det er da de tapte et anbud fordi de lå én prosent over de som kapret jobben. – Nei, det er ikke alltid like lett å legge igjen jobben når du drar hjem, men det er på en måte et valg du har gjort. Gleden over å skape noe eget er større enn angsten for å miste en jobb.
EN FAMILIE PÅ JOBBEN
For Elektrikern er et selskap som er tuftet på noen få og grunnleggende verdier:
– Vi har alltid vært overbevist om at kvalitet, fagkunnskap og godt arbeidsmiljø er nøkkelen til suksess. Vi har ikke bare medarbeidere, de er like mye kolleger, medspillere og en del av en større familie.
– Når vi sender en elektriker ut på oppdrag, vet vi at vedkommende representerer mer enn bare seg selv – han eller hun er et ansikt utad for bedriften vår og en bærer av håndverkstradisjoner vi er stolte av.
Et svært godt bevis på det er at selskapet tar med hele gjengen på en årlig bedriftstur. Dubai, eller som sist, India. Hvor de blant annet besøkte Taj Mahal i byen Agra.
– Dette er med på å bygge et fellesskap og våre folk fortjener en påskjønnelse etter et år med hardt arbeid, sier Weisæth.
For det å etablere et team der folk trives, har en trygg arbeidsplass og føler yrkesstolthet, er noe av det viktigste du kan gjøre.
RISIKO OG UTVIKLING
Så er det ingen hemmelighet at det er risikabelt å eie en bedrift.
– Vi er avhengige av at prosjektene ruller inn, at anbud vinnes, og at kunder velger oss fremfor konkurrentene. Vi står overfor svingninger i markedet, endringer i regelverk og en teknologisk utvikling som går raskt.
– Men nettopp dette gjør også jobben spennende. Hver dag byr på nye utfordringer, og vi får stadig muligheten til å utvikle oss og finne nye løsninger for kundene våre.
Selv har Weisæth vært med på å dra på jobb selv om han han var småsyk og hadde mest lyst til å bli i sengen.
– Ja, det er ubehagelig, men det viktigste er å få utført oppdraget.
SMART OG LØNNSOMT
I hverdagen for en elektriker er det også viktig å spille på lag med kundene og informere dem om hva som er lønnsomt. Slik som med elbil-ladere.
– Velger du en løsning hvor laderen er koblet opp mot et smart-hus-system, så kan du få støtte fra Enova, noe som gjør installeringen klart billigere, sier Weisæth.
Et annet punkt med å velge en smart løsning er det faktum at du kan få ned strømregning. For i Bodø er det ikke primært prisen per kilowattime som utgjør brorparten av fakturaen, det er nettleien.
– Hvis du sørger for at strømforbruket fordeles jevnt så kan du spare gode penger. Da sørger elektronikken for at billadingen settes på pause hvis du har en vaskemaskin, oppvaskmaskin og komfyr gående samtidig.
EN DEL AV FELLESSKAPET
Selv om hverdagen kan være utfordrende, kjenner Weisæth på at det er lite som slår følelsen av å skape noe verdifullt.
– Både for kundene og det lokalsamfunnet vi er en del av. Da skjønner du fort at det ikke bare handler om å trekke kabler eller koble til strømmen - det dreie seg like mye om å være en sentral brikke i et større fellesskap.
DEN EKTE YRKESSTOLTHETEN
For Weisæth vet at når du er med på å skape en utvikling, så kommer det også nye arbeidsplasser - noe som er helt avgjørende for at det skal være lys i husene.
– Vi er stolte av det vi gjør, og vi vet at våre kunder setter pris på arbeidet vårt. Å drive eget firma er en risikosport, men det er også en livsstil vi ikke ville byttet bort.
– Vi står klare til å møte fremtidens utfordringer med den samme lidenskapen og innsatsen som alltid – og vi gleder oss til å hjelpe enda flere med trygge, smarte og energieffektive løsninger i årene som kommer.
Med base i Mo i Rana har TH Blikk AS blitt en ledende aktør innen fasadeløsninger, sandwichpaneler, glassfasader, ventilasjon og blikkenslagertjenester. Nå satser de videre i Bodø.
TH Blikk har bygget et solid fundament av erfaring, dyktige fagfolk og en kultur preget av kvalitet, engasjement og innovasjon. Nå er tiden innen for å ta stedet videre i fylkeshovedstaden - en by i vekst, med store muligheter for utvikling.
HVORFOR BODØ?
Bodø er en av Norges raskest voksende byer, med betydelige investeringer i næringsliv, infrastruktur og byutvikling. Byens utvikling innenfor industri, havbruk, næringseiendom og offentlig sektor gjør den til et naturlig neste steg for oss. Vi ser et økende behov for moderne fasadeløsninger, energieffektive bygg og solide entreprenører som kan levere komplette løsninger – og det er akkurat her TH Blikk
AS skal bidra.
– Vi har alltid hatt ambisjoner om å utvide til nye markeder, og Bodø var et naturlig valg. Vi ser en enorm utvikling i byen, og vår kompetanse og erfaring vil bidra til å styrke bygge bransjen her.
Det er viktig for oss å bygge langsiktige relasjoner med både kunder og samarbeidspartnere, sier daglig leder Tommy Høgås.
HELHETLIG KOMPETANSE
TH Blikk er langt mer enn en tradisjonell blikkenslagerbedrift. Gjennom årene har de utvidet sin kompetanse til å dekke alt fra rehabilitering av bygg til totalentrepriser på fasadeprosjekter.
Tjenestene spenner over:
Leveranse og montering av sand wichpaneler og fasadeplater
Glassfasader og innglassinger Blikkenslagertjenester for tak og fasade
Dører, vinduer og solskjerming
• Totalrenovering av bygg og energieffektive løsninger maling og flisarbeid
Ventilasjon – komplette løsninger for et bedre inneklima
Bedriften har også en strategisk kontrakt med Moelven Modus for leveranse og montering av deres produkter, noe som ytterligere styrker tilbudet i Bodø.
ERFARING ER AVGJØRENDE
Prosjektlederne i Bodø har til sammen over 50 års erfaring innen systemvegger og himlinger, noe som sikrer de beste løsningene og leveransene til kundene.
– Erfaring er avgjørende i vår bransje, sier salgs og markedssjef Roger Halsen. – Vi vet hva som fungerer – og hvordan vi kan levere smarte, moderne og energieffektive løsninger. Vårt team består av engasjerte fagfolk som virkelig brenner for faget, og vi gleder oss til å bidra med vår kompetanse i Bodø. Etterspørselen er stor, og vi er på utkikk etter flere dyktige kolleger. Er du en av dem – eller kjenner du noen som er det? Ta gjerne kontakt!
FORETRUKKEN SAMARBEIDSPARTNER
– Vi er svært fornøyde med at vi gjennom vårt nyetablerte samarbeid med TH Blikk kan tilby våre fleksible og ombrukbare systeminnredningsløsninger til enda flere kunder i Bodø-området i tiden fremover. Vi ser frem til et spennende samarbeid og er trygge på at dette vil være en vinnvinn for begge parter, sier Erlend Berg, administrerende direktør hos den norske systemveggprodusenten Moelven Modus. Teamet til TH Blikk består av erfarne fagfolk som leverer kvalitet i alle ledd, og de samarbeider med ledende leverandører for å sikre de beste materialene og løsningene.
RETTER BLIKKET MOT BODØ: TH Blikk gleder seg til å
næringsliv, infrastruktur og byutvikling, sier Erlend
INNOVATIV TILNÆRMING
En av selskapets største satsninger, som de bringer med seg til Bodø, er Facelift360. Dette erTH Blikk sitt konsept for fasaderenovering, som lar næringsbygg oppgradere sin fasade uten å påvirke den daglige driften innvendig. Med nye EUkrav til energieffektivisering av bygg, vil dette bli en svært etterspurt tjeneste i årene som kommer.
Facelift360 kombinerer moderne materialer, energieffektive løsninger og smidig prosjektgjennomføring.
– Vi ser et stort potensial for dette i Bodø, både innenfor offentlig og privat sektor, og vi er allerede i dialog med flere aktører om fremtidige prosjekter, sier Halsen.
STERKE PARTNERSKAP
For å lykkes i en ny by er det avgjørende med et godt og tett samarbeid.
– Vi jobber aktivt med lokale aktører innen eiendom, entreprenørbransjen og offentlige myndigheter for å sikre at vår etablering i Bodø blir vellykket. Blant annet er vi i dialog med sentrale utviklings-
selskaper, og vi ser frem til å bidra i byens ambisiøse utbyggingsplaner, sier Halsen.
– Vi ønsker også å være en solid arbeidsplass for dyktige håndverkere i Bodø. Ved å etablere oss her vil vi skape nye arbeidsplasser og tilby en trygg, profesjonell arbeidsplass hvor faglig utvikling står i fokus.
EN
Gjennom årene har TH Blikk etablert en solid posisjon basert på pålitelighet, kvalitet og tett oppfølging av kundene.
– Vi vet at tillit skapes gjennom godt håndverk og evnen til å levere prosjekter til avtalt tid og pris. Vår ambisjon er å bli den foretrukne leverandøren av fasadeløsninger i Bodø, og vi er klare til å vise hva vi kan bidra med, sier Halsen.
– Vårt team står nå klare til å ta fatt på nye, spennende oppdrag i Bodø. Vi ser frem til å være en del av byens videre utvikling, og vi håper å knytte gode forbindelser med både næringslivet og det offentlige for å skape fremtidsrettede, bærekraftige bygg, konkluderer salgs og markedssjef Roger Halsen.
Gjennom årene har TH Blikk etablert en solid posisjon basert på pålitelighet, kvalitet og tett oppfølging av kundene.
FAMILIEBEDRIFT: Morten Ringval (i midten) mener det er en stor styrke at Alstad Begravelsesbyrå er en familiebedrift. Her sammen med broren Tor-Ove Ringvall og datteren Inga-Lill Ringvall.
Det er vår jobb å lese situasjonen, møte mennesker der de er. Når sorgen føles som dypest, kan en medmenneskelig tilstedeværelse utgjøre en stor forskjell.
Når du mister noen du er glad i kan smerten være uendelig. Da er det en stor trøst at du kan få bistand fra fagfolk som har en dyp forståelse hvor hva du og familien går gjennom.
– Det handler om to ting, det praktiske og det medmenneskelige, sier daglig leder Morten Ringvall hos Alstad Begravelsesbyrå.
Han er utdannet psykiatrisk sykepleier og har over 30 års erfaring fra bransjen. Og er det én ting han har lært, så er det følgende:
EN TRYGG BAUTA
– Sorg er en individuell og unik prosess. Det er opp til oss å sørge for at begravelsesbyrået blir en stødig og trygg bauta som de etterlatte kan stole på.
– Vår rolle er å bli en støttespiller for de etterlatte, både i planleggingen og gjennomføringen av den siste reisen.
For det handler ikke bare om det praktiske, noe som kan være kaotisk nok, men også være en trygg hånd å holde i når sorgen kjennes overveldende.
– Å møte mennesker med varme, respekt, empati og forståelse er helt grunnleggende for å hjelpe dem gjennom den første, tunge tiden etter et tap, understreker Ringvall.
DU ER IKKE ALENE
Noen mennesker trenger detaljerte samtaler og støtte i hvert steg, mens andre foretrekker en mer tilbaketrukket prosess.
– Det er vår jobb å lese situasjonen, møte mennesker der de er. Når sorgen føles som dypest, kan en medmenneskelig tilstedeværelse utgjøre en stor forskjell. Det blir en påminnelse om at ingen skal måtte stå alene i møte med livets vanskeligste avskjed.
Alstad Begravelsesbyrå består av erfarne fagfolk som gir et godt utgangspunkt for å veilede mennesker i sorg og krise.
Så er det også slik at mange bekymrer seg for at en begravelse vil bli kostbar. Her legger Alstad Begravelsesbyrå stor vekt på å ha en hjemmeside som tydelig forklarer de ulike utgiftene.
– Det finnes mange valgmuligheter og det er vår jobb å sørge for at de etterlatte føler at prosessen blir gjennomført på en trygg og forutsigbar måte, sier Ringvall.
EN NY GENERASJON
Han startet selskapet i 1998 og har nå fått inn en av sine døtre i halv stilling. Hun er utdannet sykepleier som sin far:
– Dette er et yrke hvor du trenger erfaring over tid. Det er mange detaljer som skal inn i den daglige rutinen.
Alle familier er forskjellige og det rette begravelsesbyrået vil forstå og respektere individuelle behov og ønsker.
Noen vil ha en tradisjonell seremoni, mens andre foretrekker en mer personlig eller utradisjonell avskjed. Et byrå med erfaring og omsorg vil være lydhør for slike behov, og bidra til å skape en verdig og meningsfull avskjed.
MENNESKENE BAK SORGEN
Å velge riktig byrå handler ikke bare om pris og tjenester, men også om følelse av trygghet og forståelse. Når man har mistet et familiemedlem og står midt i sorgen, er det en uvurderlig lettelse å vite at man har valgt et begravelsesbyrå som ser menneskene bak sorgen og som veileder med empati og respekt.
For å lykkes med dette er det avgjørende å skape den rette atmosfæren og ha egnede lokaler. Derfor flytter Alstad Begravelsesbyrå fra sentrum til sine nye, egne lokaler i Speiderveien 4. Her vil de tilby en helhetlig løsning, inkludert seremonilokale og et lokale for minnesamvær. I tillegg vil kundene ha tilgang til 15 parkeringsplasser.
– I vårt nye bygg vil vi kunne skreddersy en løsning for hver enkelt familie. På sikt vil vi få vårt eget seremonirom der man kan gjennomføre seremonier uavhengig av livssyn eller tro. Når alt kommer til alt, så er vår oppgave å ha et tilbud som er tilpasset alle. Med en ny lokasjon kan vi få til det vi hele tiden har ønsket: Et syningsrom som er tilgjengelig når de pårørende har anledning.
DE GODE MINNENE
Når du som et byrå skal bidra inn i livets avgjørende øyeblikk, må du sørge for at alt er «på plass»:
– Vi har et tett samarbeid med sangere og musikere i regionen, slik at vi alltid kan tilby en løsning som passer inn.
Her nevner Ringvall betydningen av å ha en sanger som kan lede an, selv i små begravelser, slik at den etterlatte opplevelsen blir god.
– Et dødsfall vil alltid være forskjellig. Sorg vil alltid være noe helt unikt. Da er det vår jobb å sørge for at man kan tenke tilbake på seremonien som noe godt og verdig.
– Det at noen går bort er trist, men så må man også huske på å ta med seg alle de gode øyeblikkene som har vært. De gode minnene er viktig, og en minneverdig bisettelse er et sentralt punkt akkurat her.
Dette bildet sier det meste om konsernsjef
Per Gårseth og Haneseth Gruppen. Det er medarbeiderne som er i fokus, selv trives han best i bakgrunnen.
– Dette er navet i hele konsernet, sier Gårseth.
På en vindfull formiddag har han samlet økonomi- og regnskapsavdelingen, samt noen daglige ledere på toppen av konsernets bygg nede på Bodø Havn. En avdeling på 12 personer som hver for seg leder økonomistyringen i alle selskapene i konsernet.
Det betyr at de, med base i Bodø, holder styr på alt av økonomisk aktivitetfra Kirkenes i nord til Horten i sør.
HOLDER MOTOREN I GANG
– De sørger for at alle våre 554 medarbeidere får lønn, at regningene bli betalt og at våre tjenester blir fakturert. Dette er en fantastisk stab som ofte kommer i skyggen av det vil holder på med, men de er selve kjernet i eplet, sier Gårseth. Merkenavnet Haneseth Gruppen ble etablert i 2005, men historien går helt tilbake til 1959 da K. Haneseth AS ble stiftet. Det betyr en reise fra manuelle skrivemaskiner til hyperavanserte dataløsninger.
Men noe som ikke har endret seg, er visjonen: Pålitelig – Kompetent – Klart Vi Kan – Som Avtalt Og vi skal være:
• Markedsledende med fokus på muligheter og løsninger til nytte for våre medarbeidere og kunder.
• Tilby bærekraftige løsninger med spesielt fokus på klima og miljø
• Utføre alle oppdrag «som avtalt»
GJENSIDIG TILLIT
Så blir spørsmålet, hvordan skaper du trivsel og fremgang i et stort konsern?
Det innebærer flere ting:
– Vi må ha en retning og en plan som du som medarbeider og kollega er klar over og kan bidra til.
Så er det helt avgjørende med et trygt og godt arbeidsmiljø: – Gjensidig tillit er nødvendig for å lykkes. Den rette kulturen og de rette holdningene blir grunnmuren for å sørge for at alle har det bra.
Så må denne vedlikeholdes:
– Det som var bra for 10 år siden er ikke nødvendigvis like bra i dag. Vinnerkulturer preges av godt samarbeid og kan bety forskjellen på liv og død for selskapet.
DU MÅ VITE
Dermed dreier det seg om å vite, ikke tro:
– Hvis en kollega går rundt og tror
noe, så er det alltid noen som tror noe helt annet. Når vi vet, slipper vi unødvendige diskusjoner om hva andre måtte tro eller mene.
For Gårseth og Haneseth Gruppen er det essensielt å gå fra ord til handling: – Det er mange som tenker at de har en god bedriftskultur, men du må ikke bare tenke, du må vite. Det er ikke flaks å rekruttere de beste og det er ikke flaks å vinne en konkurranse.
Når du jobber målrettet over tid vil medarbeiderne kjenne på en forutsigbarhet, det er noe som gir trygghet. For når det går bra for konsernet, skapes det nye muligheter. Gårseth brenner for at kunnskap skal deles, helt ut til det siste leddet i konsernet.
Når du i løpet av selskapets historie har gått fra 10 til 554 medarbeidere, er det et bevis på at veksten er et resultat av arbeid, talent- og lederutvikling på flere nivåer - og nødvendig kapital.
Den yngste hos oss er 17 år og den eldste er 77. Det krever også at ledelsen klarer å vise den fleksibiliteten aldersspredningen krever. Over 100 av medarbeiderne har gått på lederutviklingskurs hos Nordnorsk Lederutvikling, noe vi skal vi fortsette med.
FLEKSIBEL ARBEIDSGIVER
I Haneseth Gruppen er alle enige om at vi aldri skal dyrke uenigheter og konflikter, vi skal alltid søke felles løsninger.
Det betyr ikke alt må gjøres på den samme måten. Det er forskjell på Tana og Rana.
Bor du på Senja er nærhet til naturen viktig, mens det i Oslo kan være bylivet som står øverst på listen.
Når hovedkontoret ligger i Bodø, er det maktpåliggende å ta inn over seg disse kulturforskjellene.
– I Tana kan man være opptatt av når laksen og rypa gjør sine inntog og vil ha fri til dette, men man kanskje i Oslo fokuserer på konserter og opera. En god arbeidsgiver innser at det å være fleksibel er gull verdt.
RISIKO ER NØDVENDIG
I et konsern som hele tiden er på jakt etter nye løsninger vil dette nødvendigvis innebære en viss porsjon med risiko. Og slik må det være:
– Hos oss skal det være lov å gjøre feil, bare man lærer av det og informerer, slik at ikke andre gjør samme feil. Det kan til og med værer lærerikt å gjøre feil.
DE RETTE FOLKENE: Her er grunnlaget bak suksessen til Haneseth Gruppen: De rette folkene. Sjefen selv, Per Gårdseth, har plassert seg trygt i bakgrunnen.
Er det noe Per Gårseth ikke kan få vektlagt nok, så er det at ledelse betyr det samme som å være tilstede. Derfor er hjemmekontor et unntak, men dog - en mulighet.
– Det er lov å gå på trynet, men ikke med hendene i lomma.
Spør du Per Gårseth om hva lederskap innebærer, sånn helt egentlig, får du dette svaret:
– Det er ikke så vanskelig som mange tror. Alt du ønsker å beholde må vedlikeholdes. Det er de samme prinsippene som gjelder, enten det er snakk om et hus, en bil eller en kollega.
Samtidig trenger man en fast hånd på rattet: – Vi har mål og strategier, som skal gi svaret på følgende spørsmål:
• Hvor er vi?
• Hvor vil vi?
• Hvordan skal vi komme dit?
AHA-OPPELVELSE I FJELLET
Er det noe Per Gårseth ikke kan få vektlagt nok, så er det at ledelse betyr det samme som å være tilstede. Derfor er hjemmekontor et unntak, men dog - en mulighet.
Som leder prøver Per Gårseth å lære noe nytt hele tiden. I en verden hvor rask omstilling har blitt en konstant faktor, er evnen til undring og nysgjerrighet uvurderlig. Med en slik innstilling kan du finne verdifulle innspill der du minst venter det. Som da han var på en strategisamling i Svolvær.
En av oppgavene var å gå opp til Svolværgeita på egenhånd. Og det var der, midt i den bratte stigningen, at han møtte en kvinne på vei ned.
– Er det langt igjen, spurte Gårseth. Det viste seg at kvinnen var utenlandsk, hun skjønte ikke hva han spurte om Gårseth, på sin side, hadde ingen formening om hva Svolværgeita het på engelsk, så han prøvde seg med:
– How far is it?
Hun svarte:
– It depends where you want to go. If you are going til Narvik it’s about four to five days.
Så, strategien i Haneseth-gruppen ble enklere etter denne turen:
– Du må først vite hvor du vil. Du må være litt nysgjerrig, for da bli du litt klokere for hver dag som går.
I 2024 passerte konsernet 800 mill. i omsetning, med et godt resultat. Vi er stolt av å sette omsettings- og resultatrekorder hvert år, og dette med hovedkontor i Bodø. Vi har alltid minst tre tanker i hodet samtidig. Hvis veksten i omsetning ikke fører til økt lønnsomhet og kompetanseøkning, så holder vi oss i ro.
Hun begynte karrieren som 13-åring i sin tantes skobutikk. Der lærte
Mentzoni det som skulle bli hennes motto: – Det eneste som fungerer er hardt arbeid.
Når du vokser opp med en familie av gründere rundt deg, er det kanskje ikke så rart at du har lyst til å skape noe selv. At det er en drivkraft å få lov til å lede folk, sette sammen gode team. Og det er strengt tatt det Mentzoni har brukt det meste av yrkeslivet til. Noe som har ført til at hun i dag sitter som administrerende direktør i PowerOffice.
– Ærefrykt, sier Mentzoni.
KRAFTIG VEKST
Det var det hun kjente på da hun etter fem år i selskapet tok over topplederrollen. For dette var et selskap med stor suksess og kraftig vekst.
– I 2018 hadde vi 7.000 kunder, Vi har nå 85.000 kunder. I den samme perioden har vi gått fra 35 til 98 medarbeidere. Med en omsetning på nærmere 800 millioner. Når du så sitter med ansvaret, blir du ydmyk over å skulle forvalte dette.
Så er det også slik at siden Mentzoni kom fra jobben som HR-sjef i PowerOffice, hadde hun vært sentral i rekrutteringen av de nye medarbeiderne.
MENNESKE-PERSONEN
Hvilket bringer oss til ett av kjernepunktene når det er snakk om hennes forståelse av det å være leder. Snakker du med folk som kjenner henne godt, så er det én uttalelse som går igjen:
– Lise er en menneskeperson med et enormt stort hjerte.
Noe som er en beskrivelse hun kan kjenne seg igjen i:
– Det er jo folkene som er egenkapitalen. Du må finne de som har den rette gnisten, som brenner for noe.
Dette er medarbeidere som identifiserer seg med verdiene til PowerOffice: Uredd, innovativ og profesjonell.
– Alt handler om å skape en så effektiv og sømløs hverdag som mulig for kundene våre.
EKSAMEN HELE TIDEN
Dette kan Mentzoni kjenne seg igjen i fra
sin forrige karriere:
– Ohma og livet i restaurantbransjen har vært en fantastisk erfaring og fokus på gjestene tar jeg med meg i jobben med å sørge for at vi har de mest fornøyde kundene. Med vår abonnementsløsning velger de oss på nytt hver måned, det betyr at vi må levere stabilitet og bygge tillit hver dag. – I dag er regnskap, rapportering og oppdaterte data ferskvare. Dette er kritisk informasjon som til en hver tid må være tilgjengelig i en korrekt versjon. Derfor hviler det et stort ansvar når vi skal bygge et økonomisystem som skal fungere både for små og mellomstore bedrifter.
100 PROSENT TILSTEDE
Som leder legger Mentzoni stor vekt på være tilstede, noe som fort blir en utfordring i en travel hverdag.
– Jeg er nådeløs i bruk av tid. Uansett om det gjelder medarbeidere eller familien min, etterstreber jeg å ha fullt fokus - der og da.
Dett er nok mye av årsaken til at PowerOffice er blitt kjent i bransjen som et selskap hvor det rett og slett er gøy å jobbe. Man kunne fort se for seg at utviklere foretrakk hjemmekontor, hvor de kunne leve i boblen foran skjermen sin.
Slik er det ikke:
- Hos oss kommer folk på jobb, de bygger relasjoner til sine kollega og lærer av hverandre. Vi vektlegger hele tiden og spille hverandre god.
LITT BEDRE - HVER DAG
En filosofi PowerOffice har til felles med Bodø/Glimt, i den forstand at begge ufravikelig går sine egne veier - og setter nye standarder. Hvor prestasjonen er det som står øverst på listen:
– Når jeg går inn dørene her, så har jeg bestemt meg for at denne dagen skal bli litt bedre enn gårsdagen.
Da Mentzoni overtok direktørjobben etter gründer Trond Eirik Paulsen i 2022, beskrev han henne på følgende måte:
– Dyktig, uredd, engasjert og fremtidsrettet.
MÅ TØRRE Å SATSE
Ordet uredd er viktig for Mentzoni.
– Skal vi kommer videre må vi flytte noen grenser. Noen ganger kan frykten for å gjøre feil bli en hemsko. Derfor er det sentralt at også topplederen kan vise at vi tør å teste ut ting. Fungerer det ikke, må vi finne en annen løsning.
En annen sentral del av DNA’et til PowerOffice er trygghet og tillit.
– En leder må sørge for at folk blir sett og hørt. De skal vite at jeg, som toppleder, alltid vil ha ryggen deres. Samtidig må jeg kunne stole på medarbeiderne, gi dem tillit og ansvar. Hos oss skal du få muligheten til å vokse. Det igjen krever at vi har rette folk i riktig rolle, men sulten til å hele tiden utfordre status quo og forbedre opplevelsen til våre kunder.
– Jeg er vokst opp med en mentalitet om at ingenting kommer gratis, du må ha drivkraft og vilje til å gå den ekstra mila om du skal lykkes.
– JEG ER STOLT!
– Er det ikke en flott by?
Intervjuet er over. Vi står ute på takterassen, klare for å ta bilder. Bodø er badet i sol. I nordvest troner magiske Landegode. I øst troner Børvasstindene. I midten ligger en by i stadig utvikling.
– Bodø har alle muligheter, men vi må bli enda mer offensive. Det samme gjelder bedriftene.
De må ut og vise seg frem. Fortelle om de enorme mulighetene som ligger her. Og, ikke minst, den vakre naturen som ligger rett utenfor døra.
Konklusjonen til Lise Mentzoni?
– Stolt!
– Jeg er stolt over å være fra Bodø og jeg stolt over å få lede PowerOffice. En vinnvinn situasjon.
EN ÆRE OG ÆREFRYKT: – PowerOffice har hatt en voldsom vekst og du blir ydmyk når det blir din jobb å forvalte suksessen. Det er da du er glad for alle de dyktige folkene du har på laget ditt, sier administrerende direktør Lise Mentzoni i PowerOffice.
Basert på lokalt eierskap og ekte tilhørighet har ØkoRåd
Salten bygget seg opp til å bli en sentral aktør innen regnskap og rådgiving
LOKAL TILHØRIGHET: – For oss er det helt avgjørende med lokalt eierskap og tilknytning, samtidig som vi er med en i slagkraftig gruppe, sier daglig leder Lisbet Karlsen hos ØkoRåd Salten. – Så må det være trivelig på jobb. En god stemning er helt avgjørende for at folk skal yte sitt beste og at kundene får optimale løsninger - hele tiden.
– Det handler om å ha god dialog, kjenne kundene og regionen hvor de hører hjemme.
Det begynte med Consis Bodø i 2001, gikk videre som Siffo og til en del av ØkoRådkjeden. Som i neste runde slo seg sammen med Vekstra. Dermed fikk man et av Norges største franchiseselskap innen regnskap og rådgiving med 40 kontorer lokalisert på 72 ulike steder.
– Det gir oss mange stordriftsfordeler, samtidig som vi beholder det lokale fokuset, sier Karlsen.
DE GODE HJELPERNE
Kundene til ØkoRåd Salten er primært SMB-bedrifter med alt fra frisører og elektrikere til tømrere og bønder.
– Mange av disse har verken ønske eller kapasitet til å ta seg av regnskap og stadig økende krav om rapportering. Da kommer vi inn og sørger for at de kan konsentrere seg om kjernevirksomheten og tjene penger, sier Karlsen.
Og nettopp dette med rapportering, da særlig til det offentlige med tanke på hvitvasking, som har blitt skjerpet. Da er det betryggende å ha fagfolkene hos ØkoRåd Salten i ryggen.
NYE OG SKJERPEDE KRAV
De ulike bransjene har også sine helt spesifikke krav og regler, noe som stiller krav til rådgivere. I tillegg blir bærekraft et stadig viktigere tema, hvor hver enkelt bedrift trenger kompetanse for å kartlegge dette og utarbeide bærekraftsrapporter.
Regnskapsbyråene sitter på tallmaterialet og har den innsikt som skal til for å bistå næringslivet med rapportering. I ØkoRåd Salten er vi godt i gang med dette.
– Selv om bærekrafts rapportering ennå ikke er et krav til små og mellomstore bedrifter, vil dette komme også for disse bedriftene. Det betyr at dette vil være en tjeneste som mange bedrifter vil ha behov for i nær fremtid, sier Karlsen.
I tillegg det et stadig økende behov for å ha noen å sparre med. Som daglig leder i en bedrift, dukker det ofte opp spørsmål som det ikke uten videre er enkelt å ha et klart svar på. Da er det godt å kunne ringe eller stikke innom sin lokale regnskaps rådgiver.
FRA PENN TIL SKYBASERT
Karlsens yrkesmessige reise har gått fra en hverdag hvor det fortsatt satt folk med loggbøker og kulepenn til automatiserte og skybaserte systemer.
– Det har selvfølgelig vært en revolusjon som har snudd opp-ned på hverdagen både hos oss og ute hos kundene.
Fortsatt får jeg gleden av å se det magiske øyeblikket når en daglig leder innser verdien av digitale løsninger:
– Det faktum at de alltid har tilgang til akkurat det de trenger, når de trenger det, er magisk. Alt er bare et tastetrykk unna.
Så synes hun fortsatt at det er betryggende å vite hvordan programmene jobber, hvilke regnestykker som ligger i bunnen:
– For da kan jeg ta frem kalkulatoren og sjekke, bare sånn for sikkerhets skyld. Det er noe med å ha et tett eierskap til tallene, mener Karlsen.
FRIHET UNDER ANSVAR
Hun hadde aldri lagt en konkret plan for å bli leder, men som en av eierne følte hun et ansvar for å gå i spissen.
– Heldigvis er jeg ikke alene, vi er fire i ledergruppen, noe som bidrar til gjør at vi kan fordele oppgavene.
Som leder er Karlsen opptatt av å gi medarbeiderne stort handlingsrom og frihetunder ansvar:
– Så må det være trivelig på jobb. En god stemning er helt avgjørende for at folk skal yte sitt beste og at kundene får optimale løsninger - hele tiden.
I dag har ØkøRåd Salten 19 medarbeidere og nylig overtok de Saltens Regnskapslag. Med en stab med erfarne og rutinerte folk, er det viktig for Karlsen å rekruttere nye og yngre medarbeidere. Gjerne via at studenter får muligheten til å ha praksis i selskapet.
STRIKKING OG MATLAGING
Hvordan lader hun så batteriene?
– Jeg er ikke den som drar på de lange turene, men trives best hjemme eller på hytta på Straumøya. Det er også viktig for meg å være sosial så kvalitetstid med venner er også veldig viktig. I tillegg er jeg veldig glad i strikking. Nå har vi også fått et barnebarn som jeg kan strikke gaver til.
– Hva er yndlingsfargen?
– Det må bli blått, i alle de nyansene som finnes av den fargen.
– Er det noe du savner i Bodø?
– Mer liv i sentrum. Jeg husker hvordan det var i «gamle dager» med torgboder hvor du kunne kjøpe grønnsaker og blomster. Det skapte en lun og fin stemning.
Derfor heier Karlsen på alle som går i spissen for å få til noe, enten det er Marcialonga, Musikkfestuka eller «Oppturfestivalen».
– Kanskje ikke din musikk?
– Mye av det er fint, men jeg vokste jo opp med Jahn Teigen, Abba og Zoo, kanskje litt guilty pleasure akkurat det, men det var andre tider. I dag liker jeg mye forskjellig musikk så du kan like godt finne meg på klassisk- som en rocke konsert.
Så er det også slik at Lisbeth Karlsen trives på kjøkkenet hvor hun lager mat både til hverdag og fest.
- Det gir meg en fin ro å skape noe fra grunnen av.
VERDIEN AV Å SKAPE NOE LOKALT
Litt slik som hun har vært med på å bygge selskapet fra bunnen av.
– Som daglig leder og eier slapper du aldri 100 prosent av. Det er alltid en liten del av hjernen som jobber med en oppgave eller to. Men det er det som er så fint, å vite at du er en del av et lag som skaper lokale verdier. At du er del av et lag som hjelper andre med å skape lokale verdier, avslutter Lisbet Karlsen.
Allerede som liten gutt var Bård Hansen fast bestemt på å bli tømrer. Nå er han med på laget som har skapt suksess med Fasaderenovering.
– Nei, jeg var aldri i tvil om hvilket yrke jeg skulle velge.
Under oppveksten var han svært fascinert av hus som ble reist der han bodde i Rønvik. Hansen kjente en dragning mot det å skape noe - helt konkret.
– Uansett hvilken jobb eller oppdrag det er snakk om så handler det om å levere et topp produkt, sier Hansen som er driftsleder i Fasaderenovering.
LEDER
I utgangspunkt hadde han ikke intensjon om å være leder, men etter noen år i bransjen bestemte han seg for følgende:
– Jeg ønsket nye utfordringer.
I 2020 kom han inn som driftsleder og medeier i Fasaderenovering. Han hadde en solid ledererfaring fra før, men denne skulle virkelig få testet seg. Pandemien kom like etter at Hansen startet i den nye jobben.
– Vi merket det jo umiddelbart, men i en slik situasjon er det om å gjøre å holde
hodet kaldt. Avgjørelsene var ikke noe man alltid kunne lese seg til og da må man stole på erfaringen man sitter på. Men selskapet var solid etablert med en sterk merkevare.
FAGLIG STERKE OG KREATIVE
Og Fasaderenovering er en bedrift som er kjent for at de er ekstra gode til å håndtere litt kompliserte oppdrag.
De har tre hovedområder:
• Betong
• Tømring
• Service
Hvilket betyr i praksis at hverdagen for medarbeiderne blir variert.
– Enten det er snakk om rehabilitering av et vernet bygg som for eksempel en kirke, eller du skal bistå en privatperson med renovering av boligen, så må du rett og slett være kreativ, understreker Hansen.
LEGGER LISTA HØYT
De som kjenner ham godt beskriver en person som er godt over gjennomsnittet opptatt av fag og som alltid legger lista så høy som mulig:
– Ting skal være gjort korrekt, ikke sant. Derfor ringer han gjerne til underleverandører for å skryte av at de har gjort en topp jobb
– Jeg synes det er viktig å gi positive tilbakemeldinger.
STOR TAKHØYDE - BRED KOMPETANSE
Hos Fasaderenovering beskrives miljøet som en bedrift med stor takhøyde og bred kompetanse:
– Som leder er det ditt ansvar å stake ut kursen og sikre nye oppdrag. Du skal sette en standard og slå fast: «Slik gjør vi det hos oss».
– Samtidig må du lytte til medarbeiderne dine. De må bli sett og hørt. Her har Hansen tatt i bruk erfaringene han selv gjorde som tømrer - på godt og
NAVNET FORPLIKTER: Fasaderenovering har etablert seg som en
100 prosent, sier driftsleder Bård Kristian Hansen.
vondt:
– I denne bedrifter er vi 30 medarbeidere og det betyr selvfølgelig at du har med ulike mennesker å gjøre. Så prøver vi å legge så godt til rette som mulig, slik at folk får brukt sine sterkeste sider.
MÅ LEVERE GODT HÅNDTVERK
Og da dreier mye seg om det som skjer hver dag. Hver uke. De små tingene. Som å stikke innom de ulike prosjektene og sjekke at medarbeiderne har det bra. Være en faglig sparringspartner.
– Når vi gjør en jobb så skal den utføres med nøyaktighet og faglig presisjon. Det gir ingen mening at du må dra tilbake kort tid etterpå for å justere noe som ikke ble korrekt. Det kan jo selvfølgelig skje, men det skal være unntaket.
I bransjen til Fasaderenovering er den beste reklamen fornøyde kunder. De som forteller om det til naboen eller til en annen bedrift.
Under fjorårets Opplyst-konferanse var
bedriften en av de nominerte til Serviceprisen:
– Det tar vi som et fint tegn på at kundene synes vil leverer høy kvalitet og god service.
EKTE YRKESSTOLTHET
Fasaderenovering har hatt flere og store prosjekter den siste tiden. Ett av dem var Sjøgata 34/36:
En omfattende renovering av fasaden til en av Bodøs sentrale bygninger, som blandt annet huser Studio Sigdal, Nyhavn og Fram Seafood.
Og nå er de i gang med et nytt oppdrag for Nyhamn, som har kjøpt Tjeldberget 2.
Vi blir med Hansen for å se på fremdriften: – Dette forplikter jo, sier han Utenfor bygget er selskapets navn og logo svært synlige på vogner og bannere.
– Vi er stolte over jobben vi gjør, den blir også svært synlig når det er snakk om fasader.
Men det er ikke bare håndverket som betyr noe for Fasaderenovering. Derfor er de Miljøfyrtårnsertifisert, er en godkjent lærebedrift og er medlem av StartBank.
Det siste er et nettverk som gir leverandørene mulighet til å konkurrere på like vilkår og bidrar til bruk av seriøse aktører.
DE VIKTIGE DETALJENE
Ett eksempel på hvor nøye Fasaderenovering er med detaljene, så er det hvordan de tar seg av lærlingene:
– Vi prøver å la dem jobbe med ulike folk i bedriften. På den måten kan de hente det beste fra hver enkelt. Vi vil jo ikke klone en av får medarbeidere.
Vi ønsker å skape selvstendige fagfolk som i neste runde har en bredest mulig kunnskaps- og erfaringsbase når de skal lære bort ting til fremtiden lærlinger, konkluderer driftsleder Bård Kristian Hansen hos Fasaderenovering.
For leder Stian Elstad har dynamikken, omfanget og mangfoldet i lederjobben for bydelstransformasjonen i Molobyen vært en gledelig overraskelse. – Mulighetsrommet er et stikkord. Og her i Molobyen er både byutviklingen og arbeidsmiljøet åpent, tillitsbasert, transparent og fleksibelt. Slik skapes engasjement, sier lederen. Foto: Christine Karijord.
Med en tidsramme på 10-15 år, skal Molobyen i Bodø transformeres til en helt ny bydel til glede for både dagens og fremtidens innbyggere. I førersetet sitter daglig leder Stian Elstad (46).
- Stian, hvordan leder man en bydelstransformasjon – et stort spørsmål og en stor jobb.
- Ja, på mange måter er det stort. Byutviklingen vi jobber med er en transformasjon av et tidligere industriområde i sentrum, som har vært avstengt for folk og publikum. En fantastisk beliggenhet som nå har blitt en visjonær prosess som vil ta lang tid. Vi snakker 10 til 15 år før vi er ferdig med å skape det vi ønsker å oppnå, sier Elstad.
Han ser ut av vinduet i den gamle Bispegården ned mot bystranda i Breivika. Det okergule bydelshuset som nå er hovedkvarteret for administrasjonen i Molobyen mens bydelstransformasjonen pågår.
- For det første handler det om at vi som jobber i dette prosjektet må være tett på samfunnet. Vi må forstå behovet til byen, til folket, og følge med på den utviklingen som skjer. Både innen teknologi, på samfunnsplanet og innen det miljømessige skjer det store endringer i et slikt tidsforløp, sier Elstad.
- Så hva gjør du da som leder Stian, for å henge med på utviklingen som skjer?
- Det handler i stor grad om å samarbeide med mange aktører, være åpen, inviterende og inkluderende i tilnærmingen. Det å ha mange møteplasser, samtaler og medvirkningsprosesser som er kontinuerlig gjennom utviklingsprosjektet. Vi i Molobyen har valgt å prioritere dette høyt. Vi har tett og godt samarbeid med kommunen, skoleklasser som følger prosjektet over år, mange ulike treffpunkter, med ulike målgrupper. Vi har også en kunstnerleilighet tilgjengelig for at kunstnere skal komme hit og tilby oss sine perspektiver på muligheter i området.
Han tror det å være inkluderende, møte mange mennesker og forstå de ulike behovene som er der ute, er helt sentralt.
- Så er det viktig å ha en langsiktig planlegging. En tydelig visjon for dit vi ønsker å komme om 10 – 15 år. Vi vet hvor vi skal, men vi kan ikke planlegge oss
fram til alle svarene i dag. Og der kommer helhetstenking og fleksibilitet inn. Det å ha en tydelig og god plan, men samtidig være åpen for endringer underveis. For det er utrolig mange prosesser med ulike tidshorisonter.
Som når bygulvet nedi gata som skal være ferdig om kanskje ti år, skal planlegges.
- I dag vet man ikke nødvendigvis hvilke næringsaktører som er de riktige for akkurat dette området. Likevel har vi en ambisjon om hvilken identitet vi ønsker i bydelen og her er vi heldige:
- For vi har eiere med tydelige visjoner og forventninger til hva vi skal skape. Noe som er å utvikle Molobyen med mennesket i fokus og på menneskets premisser.
- Hvordan utvikler man en hel bydel med folk i fokus?
- Det er mange grep og prioriteringer som må gjøres for å få det til. For eksempel å legge tilrette for at alle skal kunne bevege seg fritt, til alle årstider. At man skal kunne gå og sykle fra A til Å på en trygg måte. I Bodø er kontakten med sjøen også viktig. At vi skaper gode møteplasser der folk kan slå seg ned, ta en prat og en kaffe. Og at det finnes aktiviteter, til både voksne og barn, slik at rommene mellom byggene som skal bygges inviterer folk til å bruke tiden sin der. Både for de som skal bo i bydelen og de som kommer på besøk til Molobyen.
- Så kan man også skape en hel bydel gjennom den framvoksende identiteten som skapes i Molobyen. Dette kan ikke vedtas i møterommet.
- Derfor tester vi ut ulike konsepter allerede i dag, slik at ting får vokse fram organisk gjennom at ildsjeler og aktører får et rom å boltre seg på, for å gradvis kunne utfolde sine ideer og prosjekter i bydelen. Som Bådin bryggeri, Bodø Golfsenter, Beddingen kulturhus og badstueanlegget Fauna Sauna.
For det å kunne legge tilrette for at disse initiativene får blomstre på et område Molobyen ellers må vente noen år med å bygge ut, er et privilegium ifølge Elstad.
- Drømmer og livsverk blir satt i produksjon og vi ser at vi får aktiviteter i bydelen vi nok ikke hadde kommet på selv. I tillegg tiltrekkes nye mennesker inn i området som hektes på, og det oppstår en kjedereaksjon som skaper en sjel i bydelen.
På denne måten kartlegges det mer permanente. Det som blir den endelige utformingen av Molobyen. Alltid med mennesket i sentrum.
- Beddingen kulturhus er et godt eksempel, der ildsjeler og breddekulturen i Bodø har skapt både et arbeids- og kontorfellesskap, en café og en pub og scene som gjør det mulig for mange ulike kultursjangre å gjøre sine ting. Nå har vi sett at størrelsen på denne scenen er noe byen trenger. Skulle vi startet med blanke ark og skapt et kulturhus for bredden i Bodø uten å ha gjort oss disse erfaringene, hadde det vært mye vanskeligere – kanskje umulig. Nå finnes det et etablert fellesskap der som vi tror kan bidra til å utvikle noe permanent i bydelen.
Som Elstad tror vil være noe godt og attraktivt for de som skal leve i og besøke kulturbydelen Molobyen.
- Molobyen skal være for alle. Det skal være godt å bo, og det skal være mulig å drive næringsvirksomhet og jobbe her. Det skal også være en bydel som folk har lyst til å besøke. At det blir en destinasjon med en tydelig identitet som tiltrekker folk.
- Hvordan oppleves det å være leder for denne transformasjonen?
- Det er en fantastisk givende, spennende, variert og utfordrende jobb. Og den muligheten vi har for å skape noe varig i Bodø, uten å være diktert på hva som skal komme – det er et svært inspirerende mulighetsrom. Og jeg må si det er et privilegium å få jobbe videre med alle de gode og grundige tankene og planene som er lagt til grunn for å realisere denne bydelen sammen med et lite, men svært dyktig utviklingsteam som spiller godt på lag, avslutter Stian Elstad – lederen for bydelstransformasjonen Molobyen i Bodø.
Gratis medlemskap i Nobl til barnet fyller 21 år. Du betaler kun en innmeldingsavgift på 500 kroner.
Forkjøpsrett på boliger – still foran i boligkøen
Tilgang til å leie eller kjøpe bolig i de største universitetsbyene: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo
Perfekt gave til en ungdom som skal ut i verden!
nobl.no/medlem/bli-medlem/
INDUSTRIENS GRUNNFJELL: – Vi skal være en sterk motor i regionen. Vårt ønske er å gjøre Salten kjent langt utenfor Nordland. Det er på den måten vi kan trekke til oss folk og selskaper som vil være med på å danne fremtidens næringsliv, sier Cato Lund, direktør for Norges-operasjoner hos
The Quartz Corp AS.
De er en verdensledende produsent av høyrenset kvarts, et mineral som er høykritisk i det grønne skiftet. Men The Quartz Corp AS hadde aldri klart dette hvis de ikke hadde dype, lokale røtter på Drag.
– Det handler om arbeiderkultur, yrkesstolthet og patriotisme. Det ligger på en måte dypt nede i jordsmonnet, sier Cato Lund.
Har er direktør for Norges-operasjoner hos The Quartz Corp AS. Og det er kanskje ingen tilfeldighet at han havnet akkurat her.
Lund er oppvokst i Sulitjelma, med en far som jobbet i kobbergruvene: Han jobbet i gruvene da han var ung, og var sentral i utbyggingen av vannkraft i Sulitjelma.
– Et fantastisk sted med et utrolig samhold og et veldig aktivt kultur- og idrettsliv.
EN MOTOR MED ANSVAR
I Sulitjelma var bergverket motoren i samfunnet, og sånn er det mange industristeder. Der hvor en stor aktør blir hjørnesteinen. Og med det følger det et stort ansvar.
– Fabrikken vår ligger midt i Drag, og vi har folk boende rundt oss. Vi er nødt til å være den gode naboen, for vi er helt avhengig av at de stoler på oss. Og det gjør de, sier Lund.
– Hadde det ikke vært for aksepten og positiviteten fra nærmiljøet, hadde vi ikke klart å rekruttere folk til å flytte hit og jobbe her. Hvis vi driver på en god måte, kan vi tiltrekke oss gode folk og få ansatte for livet.
– Vi er definitivt et globalt selskap i stor vekst, men vi vil alltid beholde vår lokale tilknytning. Det er helt nødvendig å ha begge tankene i hodet samtidig.
LANG TRADISJON
Hvilket også bevises gjennom at selskapet faktisk har hatt aktivitet i området helt siden 1914, da de begynte med utvinning av kaliumfeltspat, noe som var etterspurt verden rundt av keramikk- og porselenprodusentene.
I dag er The Quartz Corp AS en verdensledende produsent av høyrenset kvarts, et mineral som er kritisk i det grønne skiftet. Kvarts brukes blant annet i solenergi-, halvleder- og optisk fiberindustri, og er dermed essensiell for overgangen til et lavkarbonsamfunn.
Lund har alltid vært en mann som har hatt en praktisk tilnærming til ting og han begynte karrieren som elektriker. Det startet hos SKS og fortsatte hos Store Norske på Svalbard hvor han til slutt jobbet som produksjonssjef.
MEDARBEIDERNE ER GULLET
Sentralt i arbeidet stod det engelske
begrepet «LEAN». Som betyr slank og er et uttrykk for at du hele tiden prøver å bli så effektiv som mulig. Men da ikke i kraft av stoppeklokke og militær kustus.
Som leder står Cato Lund for de motsatte verdiene:
– Det er folkene våre som er den virkelige egenkapitalen. Vi må trekke lasset sammen.
Det er derfor han sørger for at ingeniørene i The Quartz Corp kommer seg ut av kontorene og står side om side med operatørene.
– Det er på gulvet det skjer. Du må ha en grunnleggende innsikt i hvordan vi skaper verdiene våre.
Når Lund snakker om «LEAN», handler det primært om hvordan du hele tiden kan bli litt bedre, hver dag. Hver uke. Hvert år.
FEM MINUTTER FØR DE ANDRE
Og her har selskapet hatt en eventyrlig utvikling, hvor de i 2021 hadde et resultat på 90 millioner koner til 2023 hvor resultatet var én milliard kroner.
– Ja, det har vært en utrolig reise, sier Lund som begynte i bedriften i 2019. Hvilket bringer oss over til noe av det som er forklaringen på hvorfor The Quartz Corp har lyktes:
FOU
Forskning- og utvikling.
– Skal vi ligge i front må vi være der fem minutter før de andre. Kommer du 15 minutter for sent, er løpet kjørt, sier Lund. Dette krever en kontinuerlig innsats av samtlige medarbeidere, som hele tiden er på jakt etter noe nytt, noe bedre.
– Vi befinner oss i en bransje hvor markedet er særdeles dynamisk. Da må vi jakte på nye nisjer, nye muligheter.
DE TØFFE BESLUTNINGENE
Et nedslående eksempel på dette var at bedriften nylig måtte permittere 50 av de 240 medarbeiderne:
– Dette er noe av det mest brutale du kan oppleve som leder, samtidig som det er helt nødvendig for å sikre den helhetlige driften.
Så er Lund overbevist om at dette ikke kommer til å bli en varig trend, for han ser flere lys i horisonten:
– Vi har utviklet et nytt produkt rettet inn mot elektronikkbransjen som vi har meget stor tro på.
Men teknikk og produksjon er én ting, vi må litt tilbake til der vi begynte.
EN ATTRAKTIV PLASS
– Vi må få denne delen av fylket til å bli oppfattet som et attraktivt industristed. Det vi skaper her er avgjørende for det grønne skiftet.
– Vi skal være en sterk motor i regionen. Vårt ønske er å gjøre Salten kjent langt utenfor Nordland. Det er på den måte vi kan trekke til oss folk og selskaper som vil være med på å danne fremtidens næringsliv.
Så langt har The Quartz Corp fått til dette. – Medarbeiderne våre kommer fra både lokalt og fra hele verden.
Selskapet har blitt en merkevare som stadig flere har lyst til å jobbe for. Klarer du å bygge høy nok kompetanse så vil dette i seg selv fungere som et trekkplaster:
– Når vi får inn åpne søknader fra fagfolk uten at vi har noen ledige stillinger, så sier det mye om posisjonen vår i markedet.
Kanskje ikke så rart da at The Quartz Corp ble kåret til årets bedrift i Saltenregionen i 2024.
En anerkjennelse av selskapets økonomiske resultater og bidrag til lokalsamfunnet. Kunnskapsparken Bodø pekte på selskapets formidable lønnsomhet over de tre siste årene og deres bidrag til sysselsetting og inspirasjon for andre bedrifter i regionen.
En annen grunn er det faktum at bedriftene hele tiden er opptatt av å støtte nærmiljøet, med tilskudd, en årlig konsert og en frivillighetsdag.
– Sender du ut 100 medarbeidere på dugnad så får du gjort ganske mye i løpet av en dag.
STØTTE OG ANSVAR
Hva mener så Lund er definisjonen på en god leder?
– En som er ute blant medarbeiderne. En person som har som sin oppgave å støtte og bygge bedriften. Så må du bygge gode lag og delegere ansvar. Du må stole på folk, gi dem ansvar og handlingsrom.
Og er det noe som kjennetegner The Quartz Corp og Cato Lund så er det evnen til å snu seg raskt. Korte kommandolinjer og en organisasjon som er fleksibel.
– Du kan ikke bygge et hierarki hvor det rett og slett er for sent, når du endelig fatter en beslutning, Hvis han skal komme en siste, oppsummerende betraktning, må det kanskje bli denne:
– Jeg vil ikke henge meg så mye opp i den ene feilen som ble gjort, som i de ti beslutningene som aldri ble fattet.
Akkurat nå er Bodø en av Norges mest spennende byer og vi ser frem til å sikre oss nye oppdrag også i selve byen.
De leverer etterspurt spisskompetanse og for avdelingsleder Øyvind Høiem Rabben er lykken å se at medarbeiderne trives, vokser og lykkes.
Du må ikke være stor for å skape suksess.
Linq Prosjekt ble etablert i Trøndelag i 2020 og har per i dag 16 medarbeidere - tre av dem i Bodø.
Og det er en grunn til at de har kommet inn i fylkeshovedstaden:
MULIGHETENES REGION
– Dette er en region med stor aktivitet innen akvakultur, og vi har dialog med lokale oppdragsgivere. I tillegg foreligger det svært spennende planer i byen, som utvikling av en helt ny bydel, sier Rabben. Men de har hele fylket som arbeidsplass og per nå er Bodø-avdelingen inne i to tunge prosjekter:
• Et smoltanlegg til en verdi på rund en milliard kroner for Helgeland Smolt i Kilvik i Meløy. Her er det snakk om 12 adskilte RAS-systemer (resirkulerende akvakultursystem) med høyt fokus på biosikkerhet og en kapasitet til å produsere ti millioner smolt.
• Et hypemoderne slakteri for Nova Sea på Lovund, en etablering som vil sette helt nye standarder innen den marine næringen.
DEN UNIKE MULIGHETEN
Det er nettopp prosjekter av denne typen som gjør at Rabben ikke kunne si nei til en jobb hos Linq Prosjekt:
– Her får jeg muligheten til å bli med
på en utrolig reise, hvor det kommer nye utfordringer hver dag. Som avdelingsleder er det mitt ansvar å sørge for at folkene våre trives og kan utvikle seg.
Rabbens filosofi er stor frihet under ansvar. Samtidig handler det om å bygge kvalitet over tid:
– Da er nøkkelen å ha erfarne fagfolk som kan ta med seg nye medarbeidere ut på jobb og sørge for at kunnskapen blir overført. Til syvende og siste er dette en bransje hvor vi trenger selvgående medarbeidere som også vet verdien av å jobbe sammen som et lag.
Linq leverer tjenester innen følgende områder:
• Prosjektledelse
• Byggeledelse
• Byggherreombud
• Ansvarlig søker
• SHA-koordinator
• Uavhengig kontroll
• Byggelånskontroll
LAKS OG RYPE
Selv er Rabben utdannet ingeniør og med en master i ledelse. Som pappa til to - og snart tre - handler fritiden mye om familie. Samtidig er han en pasjonert fluefisker og trives når han kan ta med seg sin Monte Carlo sideligger hagle på rypejakt.
TRENGER FLINKE FOLK
Som du skjønner, Linq Prosjekt er et selskap med korte kommandolinjer, som er løsningsorientert og har en praktisk tilnærming til oppgavene - i tillegg til at de har et sterkt kundefokus.
Derfor har de også sikret seg oppdrag utenfor Norge, blant annet på Island, i Spania og Kina.
Den sterke veksten gjør at de nå trenger flere dyktige folk på avdelingen i Bodø.
Så hvem der de på jakt etter?
Jo, det er deg som sitter på den rette blandingen av utdanning og erfaring innen prosjektadministrasjon generelt, og særlig prosjektledelse.
Linq Prosjekt trenger de riktige folkene med rett innstilling og som samarbeider godt og har gode ferdigheter innen kommunikasjon. Vi er på jakt etter personer som er offensive, faglig dyktige og strukturerte.
Høres dette interessant ut?
Da tar du kontakt med:
Avdelingsleder Øyvind Høiem Rabben
T: 909 65 267
– Akkurat nå er Bodø en av Norges mest spennende byer og vi ser frem til å sikre oss nye oppdrag også i selve byen, sier Rabben. Som altså ønsker å få nettopp deg med på laget.
Når PBL Regnskap hver uke skal håndtere rundt 8.000 oppgaver for 750 kunder, trenger selskapet et team som innser at de må være personlige, løsningsorienterte og bærekraftige. Det
– Jeg skjønte det etter noe få minutter inn i det første intervjuet. Detter er en plass hvor jeg har lyst til å jobbe.
Det sier Sandra Brask Furnes, som søkte på en jobb som lønnsmedarbeider. Hun var en bergenser som var ny i byen og ville teste ut alt:
– En time etter det første intervjuet fikk jeg en telefon om at de ville ha meg inn til andregangsintervju.
Det var en tirsdag. Neste mandag var hun i full jobb. Hun begynte i 2012 og i dag er hun team-leder på lønnsavdelingen.
FØLTE MEG VELKOMMEN
Denne historien forteller det meste om PBL Regnskap. En bedrift som i løpet av 20 år gikk fra tre medarbeidere og 30 barnehager til 78 medarbeidere og 750 barnehager.
Den samme opplevelsen hadde Christian Nyheim, som i dag er teamleder på regnskap:
– Jeg har vært innom flere intervjuer hos arbeidsgivere som føltes mer som avhør. Hos PBL fikk jeg øyeblikkelig følelsen av at dette var flotte folk som ønsket å ha meg med på laget.
Hvilket er noe av grunntanken hos PBL Regnskap. Direktør Jens Einar Ilstad Johansen formulerer det slik:
– Som leder prøver jeg hele tiden å sørge for at vi skal være en innovativ og attraktiv arbeidsplass.
DEN GODE HVERDAGEN
Og det er her er vi kommer inn til noe
er derfor det er gøy å jobbe der.
av kjernen i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og den grunnleggende filosofien:
– Vi blir ikke umiddelbart målt etter hvor mye penger vi tjener, for våre kunder er også våre eiere, sier Ilstad Johansen. Da dreier deg seg vel så mye om å skape en hverdag hvor medarbeiderne har fokus på å lage så effektive løsninger som mulig.
– Noe av det som virkelig gjør at det er gøy å jobbe her, er at du blir satt så utrolig pris på, understreker Nyheim.
Hvorfor?
Fordi vi kan avlaste lederne der ute i barnehagen, slik at de kan jobbe med å skape et best mulig barnehagetilbud for barna. Da slipper de forholde seg så mye til faktura, reskontro og bilag, og det setter de veldig pris på.
MANGE MULIGHETER
– Det er noe av dette som gjør jobben ekstra meningsfullt, vi bidrar til at de som jobber i barnehagene kan konsentrere seg om de de brenner for: - Skape en god hverdag for barna.
Som medarbeider i PBL Regnskap er du sikret varierte og utfordrende oppgaver. Her legges det til rette for at du kan ha både en vertikal og horisontal karriere.
– Uansett om du vil ta på deg mer og mer ansvar og bli leder, eller om du vil fordype deg faglig, så er begge veiene noe vi trenger, sier Ilstad Johansen. Selv om PBL Regnskap er et av de
største regnskapskontorene i Bodø, så er de mye mer enn det. Koblet opp mot hele PBL-systemet så blir du en del av et kompetansehus med engasjerte medarbeidere innenfor mange ulike fagfelt.
Dette innebærer også at selskapet ligger i front når det gjelder den tekniske utviklingen. Som partner med både PowerOffice og Xledger, tilbyr de skreddersydde og skybaserte løsninger.
– Vår jobb er å gjøre hverdagen ute i barnehagene så smidig som mulig. De skal vite at vi passer på alle detaljene, noe som gir våre kunder friheten til å konsentrere seg om kjerneverdiene, sier Ilstad Johansen.
DEN TRYGGE HVERDAGEN
Og hva betyr det?
Sånn i praksis? I din og min hverdag?
Jo, som forelder kan du levere og hente barnet ditt, i trygg forvissning om at alt er under kontroll.
PBL skal jobbe for at barnehagene kan øke kvaliteten og verdiskapningen, til beste for barn, foreldre/foresatte, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig.
I praksis betyr det at PBL og PBL Regnskap støtter og hjelper barnehagene, på en lang rekke områder, slik at barnehagen kan bidra til at dine barn får en optimal start på livet.
ET EKTE RÅSKINN: Ford Ranger Raptor er et råskinnn av en høyytelses pickup skreddersydd for offroad-kjøring: – Et godt eksempel på en klassisk Ford med sjel, sier Ole Kristian Os, daglig leder hos Sveins Auto.
Nøkkelordet her er service.
Hvordan blir du mottatt i tiden etter at du har kjøpt en bil. Er du like viktig da? Får du den samme oppmerksomheten?
Han har solgt de fleste bilmerkene, men når det endelige valget skulle treffes var det ingen tvil: – Ford er noe helt spesielt.
– Min første bil?
Daglig leder Ole Kristian Os hos Sveins Auto blir lett drømmende i blikket der han lener seg tilbake i stolen på kontoret.
– En Volvo 164, 1969-modell. Den var grå. Med seks sylindere. Rekkesekser.
Et begrep som alle bilentusiaster kan kjenne seg igjen i. B30-motoren som sørget for større kraft og en mer raffinert kjøreopplevelse.
GENUIN KJÆRLGHET
Og det er her du finner sjelen hos Sveins Auto. Den genuine kjærligheten for biler.
Os har vært i bransjen siden 1990 og har solgt det som finnes av merker. Men det endte med Ford. En bedrift han ble heleier av i 2014.
Hvilket bringer oss til spørsmålet; hva skal til for å lykkes?
– Du må finne de rette folkene. De som er bedre enn deg selv. Den rette blandingen av kontinuitet og nyvinning.
Hvilket han har klart og noe som er hovedårsaken til at han gleder seg til å dra på jobb hver dag.
– Du blir rett og slett glad og litt varm om hjertet du når får være sammen med en gjeng dedikerte og kunnskapsrike folk.
AVGJØRENDE SERVICE
Så handler det også om å ha et verksted til terning seks. Noe som er en del av det bransjen kaller ettermarkedet.
– Det er verkstedet som avgjør om du klarer å selge bil nummer to, tre og fire, sier Os.
Hvorfor?
Nøkkelordet her er service. Hvordan blir du mottatt i tiden etter at du har kjøpt en bil. Er du like viktig da? Får du den
samme oppmerksomheten?
Det gjør du hos Sveins Auto.
KOPI FUNGERER IKKE
Da skjønner vi også hvorfor bedriften har brukt mye tid og kapital på å bygge en ordentlig Ford Signatur-butikk. Blåfargen på veggene og stolene er den rette versjonen. Inne på kontoret sitt har da Os montert det kjente Henry Ford-sitatet: «Sucess does not come by imitation». Du kan ikke kopiere deg frem til suksess.
Og apropos blåfarge. Os er den lykkelige eieren av en komplett restaurert Ford Transit, i Telenor-blått. Bilene som ble en merkevare for det som i dag går under navnet Telenor. Med en farge som Ford definerte som Bermuda Blue.
For Os var bil lenge kun definert som noe som gikk på bensin eller diesel. Da de første elbilene dukket opp var han mer en gjennomsnittlig skeptisk:
– Ja, jeg innrømmer det. Men da det ble lansert biler som hadde 18 mils rekkevidde på sommeren og ni mils rekkevidde på vinteren, så skjønte jeg lite.
KLASSISKE NAVN
Så eksploderte utviklingen og Ford ble fort en av de som lå i tet. Det begynte med den legendariske Mustangen. Så kom de andre modellene på rekke og rad. Transit, Explorer, Puma og Capri.
– Jeg synes det er veldig fint at de henter frem de klassiske modell-navnene.
– Så er det ikke alle som synes at den elektriske Capri’en minner så mye om en Capri.
– Det hadde jo ikke gått, en slik modell ville ikke ha solgt i dag.
Capri var altså en bil som Ford lanserte i 1969, som Europas svar på Mustang’en - med langt panser, kort hekk og coupédesign.
BILER MÅ HA SJEL
Men når det kommer innom en kunde som hadde en hel barndom i en hvit og svart Capri, så sørger Sveins Auto for at den elektriske får den samme fargekombinasjonen.
Når vi først snakker om farger, Ford er ikke redde for å gi kundene friske alternativer som Grabber Blue, Rapid Red, Cyber Orange, Frozen White og Blue My Mind Metallic.
– En ekte bil må ha sjel, og det føler jeg virkelig at Ford er opptatt av å levere.
Det er noe med hele historien bak som fascinerer Ole Kristian Os. Gjennombruddet da Henry Ford skapte sin Model T i 1908, en bil som var billig, pålitelig og lett å vedlikeholdet. Fem år senere introduserte han samlebåndet, noe som reduserte byggetiden per bil fra 12 timer til 90 minutter.
– Der og da gikk vi fra hest og kjerre og inn i en motorisert fremtid. Verden ble jo aldri den sammen etterpå.
ELEKTRISK REVOLUSJON
Det samme kan man si om markedet i Norge, hvor 90,7 av personbilene som blir solgt nå er elektriske.
– Med Ford Transit Custom får vi en bil med 38 mils rekkevidde og en kapasitet til å trekke en tilhenger på 2.300 kilo, sier Os.
Og det er rekkevidden kombinert med hengerkapasiteten som er en utløsende faktor for hånd- verkere som trenger denne typen bil.
Et ekstra poeng er at vektgrensen for å kunne kjøre denne typen bil er hevet til 4.250 kilo. Det betyr at du kan sette deg bak rattet med et førekort klasse B. Noe som igjen gjør at den unge lærlingen i bedriften kan løse oppdraget.
– Konklusjonen er at vi nå har en komplett bilpark som kan dekke absolutt alle behov.
BAKOM SKYAN: Selv om du føler deg fanget i en tunnel, finnes det alltid en blå himmel et sted der ute. – Vi skal tilby en dør inn i livet. En mulighet til å komme seg ut av en askegrå hverdag og ut i lyset, sier administrerende direktør Børge Bøyum i FREM.
Det finnes 7.600 personer under 30 år i Nordland som er uten jobb, skole eller andre tilbud. Det er her FREM kommer inn med unike tilbud.
– Vi skal være et tverrfaglig kompetansehus som ser hele mennesket, sier administrerende direktør Børge Bøyum.
For det er lenge siden du kunne bruke begrepet arbeidsmarkedsbedrift. I dag handler det om så uendelig mye mer. FREM tilby en dør inn i livet. En mulighet til å komme seg fra en askegrå hverdag og ut i lyset.
INGEN ENKLE LØSNINGER
Skal det være mulig, er Bøyum og hans stab avhengig av en så stor verktøykasse som mulig, for her finnes det ingen enkle løsninger.
– Vi bistår når det gjelder karriere, utdanning, helsehjelp og en restart på livet, sier Bøyum.
Det betyr at FREM har et tilbud til absolutt alle aldersgrupper, noe som har vist seg å bli mer og mer nødvendig. Ett av de virkelig store problemene, er utenforskap. I alle ordets betydninger:
LIVSVIKTIG MESTRING
Stadig flere opplever at de ikke hører hjemme noe sted. Ikke på skolen, ikke på jobben, ikke i livet.
– Ett sentral punkt er å få tilbake følelsen av mestring. At du som person har en stor egenverdi. Hvis CV’en din kun består av et telefonnummer og en epostadresse, hva da? Hvem er du? Hva står du får? Hva kan du bidra med?
Her snakker Bøyum om en stor gruppe mennesker, på landsbasis 110.000 personer som rett og slett lever i limbo. Et usynlig ingenmannsland.
TETT SAMARBEID
FREM har et tett samarbeid med NAV, kommuner, næringsliv og helsetjenesten. For å ta et eksempel, nylig hadde de 150 ukrainere innom for å bestå med språkog arbeidstrening.
Med en så bredt sammensatt portefølje, må Bøyum sørge for at staben hans på 68 medarbeidere til en hver tid har den rette kompetansen. Hvilket betyr den rette blandingen av kunnskap og erfaring: – Alt vi gjør dreier seg om møte med mennesker. Ingen er like, alle har sine
Alt vi gjør dreier seg om møte med mennesker. Ingen er like, alle har sine personlige utfordringer.
Til syvende og sist koker det ned til følgende:
– Hva betyr det å være et individ?
personlige utfordringer. Til syvende og sist koker det ned til følgende: – Hva betyr det å være et individ?
Hverken byråkrati eller kunstig intelligens kan erstatte våre kloke hoder og varme hender. For det er dette FREM har spesialisert seg på.
NÅR MENINGEN VISKES UT
– Vi har et samfunnsoppdrag som må bygges stein for stein - hos oss finnes det ingen snarveier.
Noe som igjen fører til at FREM satser tungt på videreutdanning, vel vitende om at kompetanse er ferskvare.
– Vi møter folk som har mistet håpet, hvor meningen med livet har blitt visket ut. De føler seg brennemerket. Stemplet. Plassert på utsiden - for godt. Da må vi klare å vise at de kan komme seg videre. Ikke på tross av, men på grunn av den de er.
At vi i dag har fått et samfunn hvor silotenkingen er rådende, gjør ikke jobben enklere:
– Hadde bare alle etatene kunnet snakke samme, helt fritt, på tvers, så ville mye ha vært gjort, understreker Bøyum.
EUROPEISK SATSING
Det er litt på bakgrunn av dette at FREM har blitt med i EU-prosjektet «Bærekraftig utdanning», sammen med aktører i Nederland og Italia.
– Vi må bygge en bro mellom formell og ikke-formell utdanning. Innse at en A4-løsning ikke fungerer, det må være individuelle tilpasninger.
Det finnes mange skadelige uttalelser, men en av de verste er:
– Du kan jo ikke!
– Du får det ikke til!
Hva skjer da?
Du slutter å svare. Slutter å rekke opp hånda. For hver gang du prøver gjøre nettopp det, blir du påminnet om at du er en «taper».
ALLE ER ULIKE
I dagens Bodø ser FREM at de som trenger hjelp befinner seg i alle aldre, alle
yrker og alle samfunnslag.
• En utbrent sykepleier
• En 11-åring som sliter med vekta
• En 18-åring som ikke kommer seg ut av kjellerstua
• 30-åringen med prolaps som ikke får ny jobb
Da gir det ekstra motivasjon å vite at bedriften er eid av innbyggerne i Bodø og Salten. At du blir en portvokter som kan utgjøre den lille, men uendelig viktige forskjellen.
OFFENSIV KOMMUNE
Et konkret eksempel på dette er samarbeidet med stiftelsen «Helt Med». De bidrar med mangfold og inkludering i kraft av at det opprettes arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming, utviklingsforstyrrelse og lærevansker.
– Per i dag har vi 11 slike arbeidsplasser i Bodø. I løpet av 2025 skal vi etablere 20 nye, sier Bøyum.
– Et offensivt mål.
– Ja, men vi har en svært offensiv ordfører og en fremoverlent kommune.
JAKTEN PÅ ET ANKERFESTE
Når alt kommer til alt, så blir ofte utfordringen for FREM å finne svaret på to spørsmål når de skal bistå en person:
• Hva gjør du best?
• Hva gjør deg best?
Disse to spørsmålene vandrer alltid hånd i hånd. De danner grunnlaget for en gryende følelse av mestring, samt å finne ut hvor ankerfestet ditt ligger. Og, for å fortsette i dette maritime bildet: FREM ønsker å tilby en havn hvor du kan trekke pusten og stake ut den videre kursen, uansett storm eller stilla.
Det er derfor Børge Bøyum føler at han har verdens beste jobb:
– Når du ser at den personen som kom inn med flatt blikk og bøyd hode går ut igjen med gnist i øynene og et lite smil om munnen, da blir jeg uendelig stolt over staben min.
Havpark tas det nye løft - Et levende kompetansesenter for samspill i blå næring.
Kysten har alltid vært den blå tråden for Løvold og selskapet som har vært en viktig samarbeidspartner for næringslivet gjennom mange år, fra kystfiskerne til nå høyteknologisk havbruk.
I generasjonsskifte i 2009 ble familiebedriften delt broderlig, i tre ulike grener, og Løvold Solution ble stiftet samme år av ekteparet Andre og Ellisiv Løvold. Med fast grep om roret har dette konsernet navigert seg frem i en stadig tøffere bransje og staket ut nye kurser. Det har vært ryddet i bedrifter og konsepter for å kunne sikte enda tydeligere mot havet. Løvold Solution, drives i dag fortsatt av tredje generasjon Løvold ved André og Ellisiv. Fjerde generasjon er allerede engasjert i både drift og styrer, så Løvold-ballen ruller videre.
Leverandørindustrien til havbruksnæringen er preget av store og internasjonale aktører, da blir det desto mer viktig for et lokalt, familieeid selskap å finne sin nisje, samt levere på kvalitet og miljø. – Vi jobber hver dag for å være best med det vi holder på med. Og leverandørindustrien må bidra til å finne de gode løsningene for framtiden. Det har høy prioritet hos oss, sier konsernsjef André Løvold.
Konsernets kjernevirksomhet er leveranser av varer, tjenester innen marin fortøyning og digitale løsninger. Dette gjennom Løvold AS og Løvold System. De har i løpet av de siste årene utviklet seg til å bli både en nasjonal og global leverandør innen disse områdene.
Konsernet har hovedkontor på Rønvikleira i Bodø og avdeling/lager i Hammerfest, Rødøy, Kristiansund, Ålesund, Austevoll, samt Canada og Chile.
Under Løvold Solution-paraplyen finner vi følgende heleide datterselskaper:
• Løvold AS
• Havbruksloggen AS (Løvold System)
• Løvold Havpark AS
• Løvold Næringspark AS
Det er god fart på Løvold-skuta om dagen, og det ble «all time high» i 2024, med en omsetning gjennom egeneide selskaper på 320 millioner. Dette er en økning på 21% i forhold til 2023.
ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS
Totalt er det 43 medarbeider med en snittalder på 40 år. I tillegg jobber ni medarbeidere på heltid i Sri Lanka med utvikling for Løvold System.
Bedriften har hatt sterkt fokus på å jakte ny og ung kompetanse. Bare det faktum at snittalderen har gått ned fra 55 til 40 år i løpet av 15 år, sier det meste: – Vi opplever å få mange og høyt kvalifiserte søkere når vi lyser ut ledige stillinger, sier Ellisiv Løvold, leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution. Det har vært et godt supplement til den grunnstammen vi har i bedriften med folk som innehar masse kunnskap og lang erfaring. Uten dette laget av medarbeidere har Løvold Solution med døtre ikke hatt mulighet til å lykkes i et tøft marked.
HISTORISK SATSING
Som et resultat av ønsket om samarbeid i blå næringer, kommer nå den største satsingen i selskapet historie: nybygget i Løvold Havpark – et prosjekt til rundt 350 millioner kroner. Rent teknisk er dette et topp moderne og klimaoptimalisert bygg i massiv tre. Målet er å sette opp bygget etter
BREEAM-standarden: Outstanding. Dette er den høyeste klassifiseringen av miljøsertifiserte bygg, og bare én prosent av nybygg som oppnår dette.
Det hentes kortreist massiv-tre fra Nord-Sverige, og miljøhensyn gjennomsyrer alt som blir gjort, blant annet med kontroll av alle materialer som skal benyttes ute og innendørs.
Løvold Havpark blir også en spennende reise når gamle bygg skal integreres med helt nye.
Med en gjennomarbeidet masterplan for energi, skal det etableres 24 jordbrønner og 6.000 kvadratmeter med solcellepaneler på tak. Energien som produseres tilsvarer 1,5 millioner kilowatt-timer i året. Dette blir på mange måter et pilotprosjekt, som støttes av Enova.
Nybygget skal stå ferdig i juli 2026, og hele Løvold Havpark vil da ha nærmere 18.000 kvadratmeter bygningsmasse til rådighet.
– Målet vårt er å skape et levende kompetansesenter for havbruksnæringen og leverandører til den marine næringen. Her skal innovasjon, samarbeid og teknologi stå i sentrum, sier André Løvold. Dette ved å tilby unike lokaler med fellesfunksjoner og møteplasser, samt å legge til rette for samarbeid og kunnskapsdeling mellom ulike aktører innenfor kontor- og industrifellesskapet som også inneholder betydelige kvm for lager og produksjon.
– Sammensetningene av leietakere og brukere av Havparken har vært en sentral del av vårt prosjekt, med sikte på å fremme innovasjon og samhandling. Vi har også et sterkt ønske om at barn og unge skal få bruke denne arenaen til å
ET LEVENDE KOMPETANSESENTER: Nede på kaia reises det et bygg som skal bli et levende kompetansesenter for samspill i den blå næringen. -Vi har tro på at framtidens løsninger utvikles i samspill med andre, og at Løvold Havpark kan være en hjemmebane og arena for dette, sier Ellisiv og André Løvold.
lære om yrkes mulighetene i havnæringene, og viktigheten av å ta vare på havet for fremtiden, supplerer Ellisiv Løvold.
Alle Løvold Solution sine selskaper er en del av Løvold Havpark og skal inn i nybygget. Labora, som er Nord-Norges største laboratorium og har en fiskehelsetjeneste med lang fartstid, har vært med helt fra starten, i den renoverte fryseterminalen. Bedrifter som har etablert seg i Løvold Havpark er oppdrettsgiganten Mowi. Det Norske Veritas-eide Åkerblå er også allerede ombord. Åkerblå er en kunnskapsbedrift med mål om å være ledende på havhelse, og bidra til en bærekraftig oppdrettsnæring.
LOKAL FORANKRING
Navnet Løvold har alltid borget for optimisme og fremtidsrettet satsing. Slik er det også nå. Løvold Solution har en sterk tro på at verdiskaping må forankres lokalt. Derfor har de engasjert seg for å utvikle både byen, næringslivet og lokalmiljøer. Dette gjennom deltakelse og engasjement på svært mange arenaer. Løvold navnet kommer fra Kjerringøy og på Løvold-gården ble det allerede i 1900 startet butikk. Løvold, med John i spissen, var med på å bygge molo, havn
og hotell på Kjerringøy i 2007. Og da det ble aktuelt å få «Hver Gang Vi Møtes» til Kjerringøy, sørget Løvold Solution konsernet sammen med de andre to eierne i Kjerringøy Eiendom for å reise den nå nasjonalt kjente nye Kvitbrygga, i rekordfart for å bidra til at dette prosjektet ble loset i havn i nord.
EN HELT BY BYDEL
Så stopper det ikke der. Før Løvold Solution kom ned til Rønvikleira, var de lokalisert i Breivika. Og de er fortsatt engasjert der, med 50 prosent av aksjene i Molobyen AS, og dermed tett på utvikling av denne spennende forlengelsen av Bodø Sentrum.
– Vi har et stort hjerte for området, og ønsker å skape en bydel som ikke går på kompromiss av fortjeneste, men som skal romme svært gode kvaliteter for folk. Det skal bli en hyggelig plass å besøke, jobbe og bo.
Det handler om samfunnsbygging og næringsutvikling på en forsvarlig og god måte.
På lik linje har de engasjert seg i Seeplastic, et prosjekt som skal etablere et mottak og prosesseringsanlegg på Helgeland for å resirkulere plast fra havbruksnæringen. Og etablert selskapet
Momek Løvold sammen med Momek i Mo i Rana, for å kunne produsere fortøyningsanker lokalt med stål fra Norden.
EKTE SAMFUNNSENGASJEMENT
Når du er en integrert del av et lokalmiljø, blir det også naturlig å engasjere seg i det som skjer:
– Vi har i mange år vært hovedsponsor for barn og unge i IK Junkeren, har jobbet med Bodø/Glimt og deres bærekraftsatsing «Action Now», er Værekraftspartner for Kirkens Bymisjon. Og var partner i Bodø2024.
– Vi har tro på at framtidens løsninger utvikles i samspill med andre, og at Løvold Havpark kan være en hjemmebane og arena for dette. Her skal vi samle aktører som vil jobbe -med hjerte for havet!» konkluderer Ellisiv og André Løvold.
For uansett om du betrakter et topp moderne miljøsertifisert bygg på Leira, nye boliger i Molobyen eller en ung fotballspiller som løper rundt med Løvoldlogoen på drakta, så handler det om det samme: Håpet og drømmen om en bærekraftig fremtid.
Når du har ansvaret for 5,6 milliarder kroner som skal øke i verdi for å sikre fremtidige pensjonsutbetalinger, trenger du en dyktig stab og en stø hånd på rattet.
– Ja, det er et stort ansvar, ingen tvil om det, sier daglig leder Hans Petter Horsgaard i Bodø Pensjonskasse.
Og her bør vi kanskje komme med litt bakgrunn, først som sist. For hva er Bodø Pensjonskasse?
Bodø pensjonskasse ble formelt opprettet 1.7.1927 av Bodø kommune. Pensjonskassen ble imidlertid opprettet med virkning fra 1.7.1920 og de første medlemmene ble innmeldt med virkning fra samme dato. Vedtektene ble godkjent av Bodø bystyre, men det tok ytterligere
7 år før vedtektene ble godkjent av Staten.
Per i dag er følgende medlemmer i Bodø Pensjonskasse:
• Bodø Havn KF
• Bodø kommune
• Bodø kirkelig fellesråd
• Bodø pensjonskasse
• Bodø Produksjonssenter AS
• Bodø Spektrum KF
• Bodø2024 IKS
• Salten Brann IKS
• Salten Regionråd
• Skjerstad Bygningsstiftelse
• Stormen Konserthus Bodø KF
• Zahlfjøsen AS
KOMPLISERT REGELVERK
Per i dag er medlemsmassen 19.805 personer fordelt på aktive medlemmer, oppsatte medlemmer og pensjonister. Offentlig tjenestepensjon er noe som kommer i tillegg til folketrygden og finansieres ved at arbeidstakerne trekkes to prosent av lønnen og resten dekker arbeidsgiveren.
Så er det slik at ordningen er svært strengt regulert og det er et finmasket regelverk som ligger til grunn:
– Nå har vi vel sju ulike ordninger, fordelt på sju ulike aldersgrupper - altså i henhold til når du er født, sier Horsgaard.
STRENGT REGULERT
Så skulle man kanskje tro at med 5,6 milliarder kroner til disposisjon så var det fritt frem for å navigere fritt i aksjemarkedet, men slik er det selvfølgelig ikke.
– Mer og mer blir bestemt i henhold til ulike EU-direktiver. Finanstilsynet holder også tett kontroll med det vi gjør, sier Horsgaard.
Nøkkelordet her er risiko. Som det skal være så lite av som mulig:
– Penger på en bankkonto innebærer i praksis null risiko, en enkeltstående aksje utgjør hundre prosent risiko.
Det betyr at Bodø Pensjonskasse primært orienterer seg mot fond, hvor de får bistand av eksterne forvaltere.
– Over en periode på ti år ligger vi nok på mellom fire og fem prosent avkastning.
UVURDERLIG KOMPETANSE
Styret i Bodø Pensjonskasse består av åtte personer, hvor fire er oppnevnt av bystyret og fire plukkes ut av rettighetshaverne. Men også her gjelder det stramme kriterier:
– Finanstilsynet har ansvar for at styremedlemmene har rett kompetanse og egnethet. Det kreves blant annet politiattest.
Sammen med seg har Horsgaard tre medarbeidere som tilsammen besitter uvurderlig erfaring og kompetanse. Et behov som har økt de siste årene, er ønsker om rådgiving:
– Det finnes ingen konkrete fasitsvar for hva som er den beste pensjonsløsningen for en konkret person, men vi kan bistå med å vise de ulike alternativene som foreligger. Dette er en tjeneste som ingen kunstig intelligens kan erstatte, her handler det om personlige møter og individuelle rammebetingelser, understreker Horsgaard.
FINANS, POLITIKK OG NÆRINGSLIV Som vi skjønner, dette er en kompleks jobb. Da er det godt at Horsgaard er siviløkonom med bakgrunn fra bank, privat
næringsliv og politikk. Han har vært leder av Bodø Høyre og medlem av bystyret. Dette er en meget nyttig erfaring for en pensjonskasse som alltid vil operere i skjæringspunktet mellom næringsliv og politikk.
Horsgaard skjønte tidlig at det var tall og økonomi som tiltrakk ham mest. Han er oppvokst i Stokke i Vestfold. – Eller for å si det sånn, jeg tenkte at det sto mellom to valg, pilot eller bank. Det ble bank.
Parallelt med dette våknet hans politiske interesse tidlig og han fant sin plass i partiet Høyre: – Jeg brenner for endring og gjennomføring. Vi kan nok se en tendens i politikken at det blir mye prat og lite handling.
STØRRE HANDLINGSROM
Og det er her han kommer med et lite hjertesukk. Basert på det faktum at Bodø Pensjonskasse sitter med store verdier, men med små sjansen for å investere disse pengene lokalt eller regionalt: – Vi er muligens kommet til et punkt hvor reguleringen av pensjonskasser har blitt hakket for stramt. Vi bruker mye tid og ressurser på internkontroll og rapportering.
– Samtidig er vi avhengige av å sørge for en 100 prosent trygg forvaltning av de fremtidige pensjonsutbetalingene. Til syvende og siste dreier det seg om å finne den rette balansen. Ett lokalt område som kunne være aktuelt er eiendom. Her har dagens posisjon i Bodø kommune allerede signalisert at de ser for seg at pensjonskassen kunne overta deler av den kommunale bygningsmassen - inklusive rådhuset.
– Dette er ukjent terreng og vi står overfor organisatorisk nybrottsarbeid. Nå venter vi på en kommunal utredning som skal stake ut en mulig kurs innenfor dette området.
Alt bunner nok i et ekte engasjement for samfunnet. Jeg vil gjerne, på mitt lille område, gjøre en forskjell. Drive utviklingen fremover.
LYKKEN MED FLUESTANGA
Men hva gjør så Hans Petter Horsgaard når han skal lade batteriene?
– Vi har en hytte ved Gjømmervatnet som er et herlig fristed.
Horsgaard tar gjerne med seg flueeller slukstanga for å sjekke fiskelykken.
– Så setter jeg av én uke i året hvor vi er en gjeng som drar på fisketur sammen, og da er det fluestanga som gjelder.
KAPTEIN HORSGAARD
Så er det kanskje ikke så mange som vet at Horsgaard også er områdeleder i Heimevernet, med kapteins grad.
– Alt bunner nok i et ekte engasjement for samfunnet. Jeg vil gjerne, på mitt lille område, gjøre en forskjell. Drive utviklingen fremover.
– Noe som kanskje ikke er så lett i et 2025 hvor verden fremstår som mer usikker enn noensinne?
– Det er en korrekt observasjon. Det er her jeg har dratt nytte av min erfaring for Forsvaret, hvor risikoanalyser står sentralt.
Derfor var Horsgaard en av de som ganske tidlig la til grunn at det kom til å bli en krig i Ukraina, og la pensjonskassens planer i henhold til dette.
ALT ER I SPILL
– Nå er alt i spill og det påvirker selvsagt den jobben vi skal gjøre med tanke på investeringer. Vi må minimere risikoen og legge oss på en hakket mer konservativ linje. Kanskje skal vi fokusere mer på Europa enn USA.
Dermed har vi også innsett at en pensjonskasse ikke er så søvndyssende kjedelig som vi trodde. Dette er en dynamisk organisasjon med en eksepsjonelt stor samfunnsverdi: – Det vel det som gjør jobben min så givende, sier Horsgaard.
– Det å gå på jobb hver dag, vel vitende om at vi er ansvarlige for å sørge for at de kommende pensjonistene kan gå fremtiden trygt i møte.
GODE RÅD FORAN RÅDHUSET: Det nye rådhuset i Bodø ble en selvfølgelig bakgrunn da lederen for Bodø Pensjonskasse, Hans Petter Horsgaard, skulle avbildes. – Det er utrolig givende å gå på jobb hver dag, vel vitende om at vi er ansvarlige for å sørge for at de kommende pensjonistene kan gå fremtiden trygt i møte.
TUNG SATSING: – Hardt arbeid over tid vil alltid bli belønnet. Hos oss handler det om å være et naturlig førstevalg basert på at vi leverer kvalitet til rett tid og pris, sier økonomisjef Gry-Janne Rugås hos Finneid Sveiseverksted.
Hun er vokst opp i skjæringspunktet mellom det blå lyset fra sveiseflammene og lukten av smøreolje. For Gry-Janne Rugås og Finneid Sveiseverksted handler det kun om én ting: – Skape verdier og trygge arbeidsplasser.
– Det har vært en utrolig reise, med både opp- og nedturer. Når vi i dag har rundt 50 årsverk og er i full gang med store og spennende prosjekter, så blir konklusjonen:
– Det har vært verdt alt arbeidet, sier økonomisjef Gry-Janne Rugås. Historien om Finneid Sveiseverksted er like mye fortellingen om Nord-Norge. Om utkant mot sentrum. En beretning om et ukuelig pågangsmot og en ustoppelig evne til å finne nye løsninger.
DE FIKSER ALT
Det som i 1974 begynte som et enkeltmannsforetak som skulle produsere trapper og rekkverk, er i dag en topp moderne bedrift som nettopp har sikret seg en stor kontrakt hos verftet Skarvik AS i Svolvær:
– Dette er det største oppdraget med platekledning vi har gjort, det er snakk om 6.000 kvadratmeter, sier Rugås. Uansett om oppdraget et lite eller stort, fagfolkene på Finneid finner alltid en løsning, som da de sørget for at REC i Glomfjord fikk reist et bygg på 13.000 kvadratmeter.
Gry-Janne Rugås hadde akkurat sikret seg en diplomøkonom-utdanning og fått jobb i Kautokeino, da telefonen ringte - en dag i 1992:
– Det var pappa. De trengte meg i familiebedriften.
EN FAMILIEBEDRIFT
Og, som det heter, resten er historie. I dag jobber Rugås side om side med sine to brødre, Dag-Egil og Tor-Kato, for å styre familieskuta videre. Der andre mener at Indre Salten og Fauske er en utkant, har de selv definert at de befinner seg sentrum:
– Det er jo her du finner industrien med vante og flinke fagfolk. Det er her vi har en kultur for å bygge stein på stein. Det er vi som er knutepunktet.
Så er det også slik at dette byr på noen utfordringer. Den største av dem alle er infrastruktur. Veier, tunneler og ferger.
– Det er et stort paradoks, sier Rugås.
LUFTIGE LØFT
Og får en, om mulig, ekstra glød i blikket.
– Har vi en trailer med en stor konstruksjon som skal gjennom jernbane-
undergangen på Setså, hva skjer da? Svaret er like enkelt som det er genialt og absurd:
– Vi må tappe luften ut av dekkene slik at kjøretøyet blir lavt nok. Så må vi pumpe opp dekkene igjen på den andre siden. Og dette skjer i 2025? Det gir ingen mening.
Heldigvis har de tilgang til en kai, slik at noen leveranser kan fraktes sjøveien. Men poenget til Rugås er at samfunnet ikke har lagt til rette for at de som skaper verdier kan gjøre dette på en effektiv måte. Som en liten digresjon her, må det nevnes at brua rett utenfor bedriftens dør, i mange år var et hinder på grunn av smal veibredde. Da den nye ble etablert, var Gry-Janne Rugås sentral:
– Jeg er gudmora til den brua. Og den har betydd uendelige mye.
HEIER FREM YRKESFAG
Den andre utfordringen er tilgangen til arbeidskraft:
– Hvorfor legger man ned yrkesfaglinjer i den videregående skolen i Indre Salten? Det er her vi trenger ungdommen. Derfor satser Finneid Sveiseverksted tungt på å rekruttere lærlinger.
– Det koker ned til yrkesstolthet. Har du et fagbrev i dag, kan du velge og vrake i jobber. Etter flere tiår med nedsnakking av yrkesfag ser vi heldigvis at denne utdanningen blir mer og mer populær.
DA KOM GÅSEHUDEN
Og her må Rugås nevne én av mange og sterke opplevelser. Som da folkene hennes jobbet med det nye rådhuset i Bodø.
– Når store mobilkraner kommer inn med enorme stålkonstruksjoner og våre medarbeidere håndterer dette med den største selvfølgelighet, da blir jeg rørt. Da kommer gåsehuden. For det er dette som er grunnfjellet, det er dette som virkelig betyr noe.
Det er da du kan gå eller kjøre forbi i etterkant. Kikke opp og konstatere:
– Det bygget var jeg med på å realisere. – På mange måter blir dette et monument over arbeidet du har lagt ned. Det blir ikke bedre enn det.
DEN EVIGE OPTIMISTEN
Gry-Janne Rugås er definisjonen på en
realistisk optimist. Hun vet at det meste er mulig, så lenge du er villig til å legge ned den nødvendige innsatsen.
– Vi må aldri gi opp og alltid ha troen på at vi skal lykkes.
Hvilket får henne til å komme med et aldri så lite hjertesukk:
– Våre folkevalgte, politikerne, burde dra ut og få et ordentlig innblikk i hva som skjer i bedriftene. Hva er det som skapes? En slik erfaring vil være uvurderlig med tanke på hvilke utfordringer næringslivet møter hver dag. Rugås ivrer for ordet samarbeid:
– Vi må jobbe sammen, ikke kjempe mot hverandre.
På lik linje med at når Finneid Sveiseverksted har oppdrag i Saltdal, Halsa, Reipå, Bodø, Saltstraumen, Svolvær og Svalbard, så legger de grunnlaget for at andre aktører kan lykkes.
ET NATURLIG FØRSTEVALG
– Vi skal være et naturlig førstevalg for næringslivet i regionen vår. Dette da basert på produktene, teknisk og mekanisk kapasitet, menneskelige ressurser og kompetanse.
Da blir det helt naturlig at selskapets filosofi er at de til en hver tid skal levere produkter som holder høy kvalitet, blir levert til rett til og riktig pris.
– Hver dag bygger vi relasjoner, knytter kontakter og etablerer oss som en verdifull partner. Noe som igjen kan sørge for at vi får nye oppdrag. Fornøyde kunder er det beste markedsføringen du kan få.
DU MÅ BRETTE OPP ERMENE
Finneid Sveiseverksted ble etablert i 1974 og hadde følgelig 50-årsjubileum i fjor. Det som begynte med trapper og rekkverk har blitt til en høykompetansebedrift med tunge godkjenninger og sertifikater.
– I dag er det vel bare én ting vi ikke kan produsere og det er et atomkraftverk. Konklusjon?
Den får Gry-Janne Rugås lov til å komme med:
– Vil du skape utvikling handler det kun om én ting. Du må brette opp ermene og møte opp hver dag. Gjør du dette sammen med motiverte og flinke folk, da har du en suksess-oppskrift.
DINE GODE RÅDGIVERE: Fagfolkene hos Nordvik i Bodø sørger for at salg og kjøp av bolig blir gjennomført på en trygg og effektiv måte.
Fra venstre Eiendomsmegler Adrian Arntsen, Eiendomsmegler
Thore Sandvik, Eiendomsmegler Renate-Adele Larsson Rødberg og Daglig leder og eiendomsmegler Rune Emil Hanssen.
Å kjøpe eller selge en bolig er den største økonomiske
investeringen du gjør i livet ditt. Da er det gull verdt å sikre seg faglig bistand fra de beste folkene. Hos
– Det viktigste vi selger kan kokes ned til ett ord, sier daglig leder, eiendomsmegler og partner hos Nordvik i Bodø, Rune Emil Hanssen. – Tillit.
Selv om også eiendomsmeglerbransjen har begynt å bruke kunstig intelligens for å optimalisere prosessene, vil det aldri være noe som trumfer tillit. Når dette kombineres med kompetanse og en inngående lokalkunnskap, da sitter du på en uvurderlig vare.
MØTE MED MENNESKER
Selv har Hanssen over 20 års erfaring som eiendomsmegler, i tillegg til 10 års arbeidserfaring fra utelivsbransjen i Bodø.
– To forskjellige verdener, men begge handler om møte med mennesker. Begge bransjene jobber knallhardt for å skape gode kundeopplevelser.
Derfor er nok begge disse bransjene like mye en livsstil som et yrke:
– Da jeg begynte som eiendomsmegler var jeg nok litt mer stresset med tanke på at jeg skulle finne et ubesvart anrop på telefonen min, sier Hanssen med et lite smil.
Som megler er det jobben din å være tilgjengelig. Så har erfaring og økt kompetanse sørget for litt mer senkede skuldre:
DE RETTE FOLKENE
– Det dreier seg mye om å være organisert og ha gode rutiner. Kjøp og salg av bolig består av mange enkeltdetaljer som alle er absolutt like viktige. Det er summen av det hele som avgjør om du lykkes eller ikke.
Da er det viktig å ha den rette staben: – Jeg har tre superdyktige kolleger som alle er rutinerte og vet hva som betyr noe.
Så skal de blir flere, men Hanssen har ikke hastverk: – Vi har klare vekstplaner, men kommer til å bruke god tid for å finne de rette folkene som passer inn hos oss.
Hos Nordvik finner du med andre ord brennende engasjement og du får erfarings basert rådgivning, og en solid salgsplan.
MÅ NÅ UT TIL ALLE
På landsbasis er Nordvik Norges raskest voksende eiendomsmeglerkjede og har i dag 35 meglerkontorer som til sammen har rundt 375 ansatte. I tillegg har Nordvik eget oppgjørskontor, regnskapskontor og franchisegiverselskap.
– Et vellykket boligsalg handler om å nå alle som virkelig ser verdien av hjemmet ditt, sier Hanssen.
Vel vitende om at Nordvik har en unik
markedsføringspakke med stor gjennomslagskraft.
– Analyser viser at rundt halvparten kjøper bolig mer eller mindre på impuls, eller kjøper noe annet enn de opprinnelig hadde tenkt. Derfor har vi laget Nordvik Ekstra.
– Nordvik Ekstra når ut til mange som ellers ikke ville ha sett boligen, og leder dem dit hvor boligen presenterer seg best - til våre hjemmesider.
– Der vises boligen i en eksklusiv omgivelse med store bildeflater. Effekten av dette er følgende: Finner boligkjøpere som ikke har boligen din i søket sitt på Finn.no
• Øker trafikken til boligens hjemmeside med 900 prosent Øker antall nedlastninger av salgsoppgave med 11 prosent
VIKTIGE VERKTØY
I tillegg har Nordvik gått sammen med flere andre og tunge aktører for å etablere «hjem.no” som tilbyr effektive annonse– og markedsføringsprodukter for brukte boliger og fritidsboliger.
– I tillegg er all informasjon om boligen tilgjengelig sammen med nyttige verktøy, som vår unike boligkalkulator. Kanskje tennes gnisten når man ser at boligdrømmen er økonomisk gjennomførbar.
– Å selge bolig er en omfattende prosess med mange steg, beskjeder hit og dit og mange valg å ta. Nå har vi utviklet appen vår «Nordvik App» som gjør alt enklere, mer oversiktlig og mer behagelig, understreker Hanssen.
I appen har du full oversikt over prosessen til en hver tid, enkel tilgang til megler og full kontroll på hva du trenger å gjøre til hvilken tid. I tillegg hjelper den deg med enkel tilgang til gode tilbud på finansiering, vasking og flytting. For Hanssen og kollegene er det helt sentralt å jobbe ut fra at hver bolig er unik:
– Vi lager skreddersydde løsninger og tilpasser salgstrategien deretter. Dette innebærer blant annet en grundig markedsanalyse og en strategisk plan for visninger.
Selv med en altoppslukende jobb, føler Hanssen at det er viktig å sette av tid til familie og venner. Han har to «voksne» sønner, samboer og hund - tolleren «Felix».
– Det er alltid noe beroligende over å ta en tur med hunden.
Så hvordan ser Hanssen og Nordvik på fremtiden for Bodø?
– En veldig spennende by med et enormt potensial. Vi gleder oss til å få bli med videre på denne reisen, konkluderer Rune Emil Hanssen.
GØY PÅ JOBB: – Du må skape en arbeidsplass med dedikerte medarbeidere og mye humor. Da er mye av jobben gjort og du er også sikret fornøyde kunder, sier Rita Jacobsen, daglig leder på Rognan Auto.
Å satse på unge talenter er en viktig del av vårt samfunnsansvar, samtidig som det gir oss muligheten til å rekruttere dyktige medarbeidere for fremtiden.
Da Rita Jacobsen ville teste ut sine svakeste sider, endte det med skitur over Hardangervidda og teltovernatting i minus 20 grader.
– Det var helt forferdelig, sier Jacobsen, som er daglig leder på Rognan Auto.
Hun sier det med et glimt i øyet, men legger ikke skjul på at opplevelsen var brutal.
Bakgrunnen for dette var at Jacobsen deltok på Opptur-programmet i regi av Nordnorsk lederutvikling.
– Jeg var rett og slett på jakt etter nye impulser, hvordan kunne jeg bli en bedre leder.
FOR MANGE DETALJER
Hun vokste opp mellom smøregraver og fastnøkler i farens bedrift. Selv overtok hun som leder i en alder av 32 år.
– I starten var jeg nok altfor opptatt av å ha kontroll over absolutt alle detaljene. Dette går selvfølgelig ikke i lengden og jeg kjente etterhvert på at presset ble for stort.
For det går en grense for hvor mange baller du kan ha i lufta.
– Når du får følelsen av at du bare sitter og flytter papirer er det på tide å gjøre noen drastiske endringer, sier Jacobsen.
MÅ IKKE VÆRE BEST I ALT
En av dem var det nevnte Oppturprogrammet:
– Der gikk det brått opp for meg at du trenger ikke å være best til alt. Du må ikke ligge i front hele tiden.
Noe hun også merket på den første fjellturen. Hvor hun innså en annen og viktig ting:
– Støtten og samhold fra de som var med på turen. De som oppmuntret meg
og ba meg bruke mitt eget tempo – som ventet på meg. Vi er ikke bedre enn det svakeste ledd og i denne settingen følte jeg meg som det svakeste leddet.
Og er det ett ord som kan beskrive miljøet på Rognan Auto, så er det samhold.
– Som leder har jeg et sterkt fokus på å skape trygge jobber hvor folk kan utvikles og vokse, sier Jacobsen. Jeg mener at det å se andre er et av det viktigste vi gjør i dagens teknologiske samfunn. Vi trenger alle å bli sett!
SELVGÅENDE MEDARBEIDERE
I dag har hun delegert mye av ansvaret, nettopp fordi bedriften har så mange selvgående medarbeidere.
– Det er de som er tett på saken som har den beste forutsetningen for å finne løsninger når det dukket opp utfordringer. Så er jo jeg alltid tilgjengelig hvis det er noe de lurer på.
Ordet utfordring er en nøkkel her, hos Rognan Auto opererer de ikke med problemer, kun utfordringer som er til for å løses.
Etter å ha gått ulike lederprogrammer har Jacobsen også en analyse av sin egen personlighet.
– Det ble ENFJ. Dette er kjent som «protagonisten» eller «Lederen». Karismatiske, entusiastiske og omsorgsfulle personer. En av svakhetene er at dette er en personlighetstype som kan brenne ut ved å ta på seg for mye ansvar.
– Hvilket jo var det jeg kjente på, før jeg endret min egen kurs, sier Jacobsen.
ET FELLES MÅL
Så har hun egentlig vært en lagspiller fra dag en, hun spilte håndball helt frem til hun var 26 år:
– Det er utrolig god følelse når du føler at alle drar i samme retning, mot et felles mål.
Rognan Autos hovedfokus er å levere trygge og pålitelige kjøretøy - og serviceløsninger til privat- og bedriftskunder, med mål om høyest mulig kundetilfredshet.
Og det blir alltid lettere når du har god stemning på arbeidsplassen.
– Her er det høyt under taket og mye latter. Her skal du bli både sett og hørt.
I en bransje som tradisjonelt har vært mannsdominert, har Jacobsen jobbet bevisst for å rekruttere kvinner inn i ulike funksjoner. Nå har de også en kvinnelig lærling på lakk-verkstedet og fra sommeren vil bedriften også ha kvinnelig bilmekanikerlærling.
– Vi brenner for lærlinger og gjør vårt beste for å gi dem en positiv start på arbeidslivet. Å satse på unge talenter er en viktig del av vårt samfunnsansvar, samtidig som det gir oss muligheten til å rekruttere dyktige medarbeidere for fremtiden.
Det er et faktum at Rognan Auto er en populær bedrift når elever skal velge arbeidsplass under utplassering:
– Det er jo en veldig fin tillitserklæring og sier mye om de som jobber her. At de har klart å skape en positiv kultur som også når ut til nærmiljøet.
VIKTIG TILLIT: –Vi er dypt takknemlige for den tilliten våre oppdragsgivere viser oss. Denne tilliten er avgjørende for at vi kan vokse videre, og vi forvalter den med stor respekt, sier regionleder Roger Pettersen.
Med sterk, lokal forankring og lidenskap for utvikling har Indira bygget opp et unikt kompetansemiljø som kombinerer høy faglig kvalitet med dyp kjennskap til regionene de opererer i.
– Det har alltid vært viktig for oss å bidra til utviklingen av både bransjen og lokalsamfunnene vi er en del av. Rekruttering og utvikling av unge ingeniører er en del av vårt DNA. Vi ser det som vårt ansvar å skape attraktive kompetansearbeidsplasser i Nord-Norge,» sier regionleder Roger Pettersen.
EN NY GENERASJON FAGFOLK
Det betyr at selskapet har en tydelig forpliktelse til både bransjeutvikling og samfunnsansvar. Gjennom tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner, næringsliv og offentlige aktører, skaper INDIRA både arbeidsplasser og utviklingsarenaer for neste generasjon fagfolk.
INDIRA AS er et rådgivende ingeniørfirma som leverer spesialiserte ingeniørtjenester innen byggeteknikk/ konstruksjonssikkerhet, geoteknikk, ingeniørgeologi, ITB, energi og bærekraft, prosjekteringsledelse, byggeledelse, prosjektledelse og prosjektutvikling/ samspillsledelse.
Kundene er hovedsakelig innen eiendoms-, bygge- og anleggsnæringen (EBA). Med en sterk lokal forankring og en lidenskap for utvikling, har selskapet bygd opp et kompetansemiljø som kombinerer høy faglig kvalitet med dyp kjennskap til regionene de opererer i.
EN BETYDELIG AKTØR
INDIRA AS har i løpet av få år etablert seg som en betydelig aktør i Nord-Norge, med over 50 ansatte fordelt på fem lokasjoner: Helgeland, Salten, Lofoten, Hålogaland og Troms.
Selskapet er tuftet på lokalt eierskap og en tydelig strategi for å utvikle unge talenter i sine nærområder.
Denne tilnærmingen har ikke bare skapt verdifulle arbeidsplasser, men også et levende fagmiljø hvor nyutdannede ingeniører får muligheten til å bygge karrierer nær sitt bosted – i tett samspill med erfarne kollegaer.
Daglig leder Terje Ingebrigtsen fremhever viktigheten av å kombinere solid seniorkompetanse med målrettet rekruttering av unge fagpersoner:
SAMARBEID OG FAGLIG VEKST
– For å kunne ansette og utvikle nyutdannede er vi helt avhengige av en solid base av erfarne ingeniører. Våre ansatte har et sterkt ønske om å dele sin kunnskap og bidra til utvikling. Vi er ett INDIRA – et fellesskap som bygger kultur for samarbeid og faglig vekst på tvers av avdelinger, sier Ingebrigtsen.
Denne kombinasjonen av erfarne og
nyutdannede medarbeidere gjør INDIRA AS til en unik arbeidsplass der kompetanseutvikling og teamarbeid står sentralt.
LOKALT EIERSKAP ER VIKTIG
INDIRA AS har et bevisst forhold til samfunnsrollen sin. Lokalt eierskap gir selskapet frihet og mulighet til å bidra der det trengs – gjennom sponsing av idrettslag, støtte til frivillige organisasjoner og bidrag til lokale initiativer som fremmer aktivitet og utvikling.
– Vi er dypt takknemlige for den tilliten våre oppdragsgivere viser oss. Denne tilliten er avgjørende for at vi kan vokse videre, og vi forvalter den med stor respekt. «Uten våre dyktige ansatte og samarbeidspartnere hadde vi ikke vært der vi er i dag,» sier Pettersen og Ingebrigtsen samlet.
BÆREKRAFTIG VEKST
INDIRA AS er i kontinuerlig utvikling. Hele organisasjonen deltar i en pågående strategiprosess som skal sikre en kontrollert og bærekraftig vekst fremover.
Med dette viser selskapet tydelig at det er forberedt på fremtidens krav, samtidig som det holder fast ved sine grunnverdier – lokal verdiskaping, kompetanseutvikling og ansvarlig samfunnsbygging.
INDIRA AS viser at suksess ikke kun handler om økonomisk vekst, men om å bygge en arbeidsplass og en bedriftskultur som er bærekraftig, attraktiv og lokalt forankret.
Med en tydelig strategi for både faglig og menneskelig utvikling, er selskapet et forbilde for hvordan ingeniørbransjen kan skape verdi – både for regionen og for kommende generasjoner.
FAGLIG VEKST: – Våre ansatte har et sterkt ønske om å dele sin kunnskap og bidra til utvikling. Vi er ett INDIRA – et fellesskap som bygger kultur for samarbeid og faglig vekst på tvers av avdelinger, sier daglig leder Terje Ingebrigtsen.
Han lever og ånder for sentrum og nå starter del to av å forvandle
Glasshuset til en varm og inkluderende møteplass.
– Det går i 100, hver dag, sier senterleder i Koch Kjøpesenter og Glasshuset, Tomas Lønsetteig
Før han blir avbrutt av dagens telefon nummer 28 - eller noe sånt.
– Det blir en livsstil, jeg elsker pulsen og dynamikken som preger hverdagen her. I fjor passerte 4,5 millioner mennesker gjennom Glasshuset og av disse var over to millioner personer innom kjøpesenteret.
DEN PERFEKTE BLANDINGEN
– Jeg synes vi har fått til en veldig fin blanding av aktører her.
Totalt er det 65 firmaer under glasstaket. 70 prosent av disse er stabile leietakere over tid.
– Dette gjør at vi har forutsigbarhet kombinert med mulighetene til å hente inn nye og spennende impulser.
Et av de nye tilskuddene er Berbusmel og snart åpner Boots Apotek. Det siste året har også Normal, Sprell, Best Kids, Vero Moda, Object og Jack& Jones etablert seg på senteret.
Men det stopper selvfølgelige ikke der: – I løpet av året får vi mellom seks og åtte nye merkenavn, sier Lønsetteig hemmelighetsfullt.
KRAFTIG OPPRUSTING
Det siste året har det blitt lagt ned en voldsom satsing på å pusse opp Koch Kjøpesenter.
– Det har blitt superflott og tilbakemeldingene fra både bedrifter, leietakere og kunder har vært særdeles positive. Nå er tiden kommet for å gjøre noe med selve Glasshuspassasjen. Blant annet skal både Narvesen og Agamat få nye fasader.
Nytt er også introduksjonen av kunst. Med god hjelp av Are Andreassen som kurator er allerede et verk av Adelsteen Normann på plass.
Normann var den første fra NordNorge som etablerte seg som maler og var kjent for sine landskapsbilder, særlig fra fjordene på Vestlandet og fra kysten i Nordland.
Hva som skjer med navnet på Kochsenteret et fortsatt ikke helt avklart.
– Det er fortsatt lokalt eid, men forvaltet av Olav Thon-gruppen, sier Lønsetteig.
Det som er bestemt, er at Thongruppens Amfi-sentre skal brandes under Thon merkenavnet. Hvorvidt dette vil skje i Bodø er ikke bestemt.
For Lønsetteig er det en glede å kunne vandre rundt og se hvordan utviklingen har forvandlet hele Glasshuset og kjøpesentret.
– Når den nye Sjøgata er på plass vil det bety et voldsomt løft for hele området. Jeg er rett og slett veldig optimistisk med tanke på fremtiden.
I hverdagen får han uvurderlig hjelp av en driftssjef og en driftsmedarbeider. Den siste kom inn etter at de skapte en praksisplass for en ukrainsk flyktning, som nå har fått jobb der.
– Akkurat dette er noe jeg vil oppfordre andre bedrifter til å prøve, for vi har fått en person med en voldsom arbeidskapasitet og stå stå-på vilje, understreker Lønsetteig.
MENNESKENE I SENTRUM
Før han bare må ta én telefon til for å sjekke noen praktiske detaljer. Som senterleder har han til en hver tid tusen baller i luften. Men det er også dette som gjør at han gleder seg til å gå på jobb hver dag.
Og som senterleder er han godt over gjennomsnittet opptatt av å få til et mest mulig levende sentrum. Da gjerne i samarbeid med Bodø Gårdeierforening og Bodø Sentrumsforum. I sistnevnte er Lønsetteig også styremedlem.
– Det er lagt ned en betydelig innsats, men vi har fortsatt mye å gå på, sier Lønsetteig. Og drar frem sin personlige visjon:
– Tenk om vi kunne omdanne hele Torget og øvre del av Torvgata mellom Craig og Bofisk til en grønn oase. Åpne vannspeilet, få inn trær, planter og benker. Kanskje en barneskulpturpark? Ett sted store og små kunne kombinert
med shopping, kafebesøk og kvalitetstid sammen.
KINO, CAMPUS OG MUSEUM
Så brenner han også for en ny kino:
– Den må ligge i sentrum, ingen tvil om det.
Det faktum at byen har fått et Campus i den gamle Postgården, har sørget for studenter i sentrum, noe som skaper ekstra liv.
– Med en nyåpnet avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i de gamle Sparebank-lokalene har vi fått et ytterligere trekkplaster.
Og i den andre enden av sentrum er Molobyen i gang med å bli etablert, noe som også vil spille inn på livet i sentrum.
OPP TIL NESTE NIVÅ
I en tid hvor man ser at stadig flere turister velger å komme til Bodø og Salten, mener Lønsetteig at det blir avgjørende å komme opp med tilbud som gjør at dette kan bli noe som øker den lokale verdiskapingen.
– Det har skjedd veldig mye i Bodø, men vi må bli djervere. Våge å ta det neste løftet, opp til neste nivå. Sentrum må bli en enda grønnere, mykere og mer sosial oase hvor det er naturlig for folk å tilbringe tid – sammen. For å få til dette må Bodø kommune, Bodø Gårdeierforening og Bodø Sentrumsforum fortsatt jobbe tett sammen for utviklingen av et levende sentrum.
Koch-senteret og Glasshuset, som selve hjertet av sentrum, skal være det foretrukne tredje stedet for folk flestet sted familien tilbringer tid sammen utenfor jobb og hjem.
– Vårt mål er å skape møteplasser, hvor handel, opplevelser, kino, kunst og kultur flettes inn i et fargerikt og urbant miljø.
Når den nye Sjøgata er på plass vil det bety et voldsomt løft for hele området. Jeg er rett og slett veldig optimistisk med tanke på fremtiden.
KUNSTNERISK UTSMYKKING: – Vi jobber hele tiden med å omdanne Glasshuset til en mykere og varmere plass, sier senterleder Tomas Lønsetteig. Noe som skjer blant annet ved hjelp av forskjønnelse og kunst, som dette bildet av Adelsteen Normann - og oppgraderte fasader.
