energi&verdi Historier om Agder Energi 2010
Planlegger nye vindparker Ny strømlinje i ekspressfart Milliardbedrift på få år Én million til barn og unge Lavenergisk hovedkontor
Siden 2004 har LOS Fondet gitt én million kroner i året til prosjekter og aktiviteter for barn og unge på Sørlandet.
Til glede for andre Gleden var stor på Hellemyr skole da de funksjonshemmede elevene kunne ta i bruk den nye ronsa.
TEKST: IRENE HETLELID SVENDSEN FOTO: KjELL INGE SØREIDE
– I believe I can fly. I believe I can touch the sky! synger Jesper og de andre barna av full hals mens Nino gir fart på ronsa. Guttene rekker nesten helt opp til den skyfrie himmelen. Elevrådet ved Hellemyr skole i Kristiansand ville gjerne at alle barna ved skolen skulle være med i leken i friminuttene. Medelevene søkte derfor LOS Fondet om støtte til å bygge en ronse, stor nok til at
Inger Haraldsen, inspektør ved Hellemyr skole, er glad for at ronsa er på plass i skolegården.
2 energi& verdi
flere elever kan svinge i den samtidig. Etter avstemming på internett kom skolen i fjor på andreplass og fikk 80 000 kroner fra LOS Fondet.
Utenfor Toppen – Vi er veldig glade for at ronsa nå er på plass. Som du ser har den allerede rukket å bli populær og den er i bruk både på dag- og kveldstid, smiler inspektør Inger Haraldsen, mens Scott og Jesper hviner av glede. Den store ronsa er del av en større oppgradering av skolegården, som gjør det mulig for alle elevene å være aktive ute i friminuttene. Ronsa, som er formet som et fuglerede, er plassert utenfor det gule huset der de 18 funksjonshemmede elevene i avdeling Toppen holder til. En platting med gummiheller gjør det enkelt for barna som sitter i rullestol å kjøre helt inntil. Elevfaddere hadde ideen – Som en del av inkluderingsarbeidet ved skolen er elever i 5. klasse faddere for elevene som går på Toppen. Elevfadderne kom med ideen om å søke om penger til en ronse, slik at de kunne leke sammen med fadderbarna sine. Det er viktig å lære elevene at de kan leke med noen som er annerledes enn seg selv, sier Haraldsen. LOS Fondet deler hvert år ut 1 million
– I believe I can fly, synger Jesper Systad Johannesen av fu
kroner til barn og unge på Sørlandet. – I fjor kom det inn mer enn 1 200 søknader om støtte. Nesten alle ber om midler til å realisere egne drømmer, naturlig nok. Det som er så fantastisk med elevene på Hellemyr skole, er at pengene de søkte om skulle brukes til noe som først og fremst er til glede for andre. Det er utrolig flott gjort, sier prosjektleder Marit Høigilt i LOS Fondet.
Elevene som satt i elevrådet i skoleåret 2008/09 da skolen fikk pengene. Bak fra venstre: Julian Sællmann, Andre S. Eppeland, August Sællmann, Ørjan Winter, Aiden Doughty og Linn Camilla Domingos. Fremme fra venstre: Julian S. Klok og Sigrid Grimsby.
ull hals i full fart – og får hjelp av Andreas B. Vollen fra 3A.
F a k ta om L O S F ondet
For sjuende året på rad deler LOS Fondet ut 1 million kroner til barn og unge på Sørlandet. Så langt har mer enn 500 lag, foreninger og enkeltpersoner i alle kommunene på Agder mottatt støtte fra LOS Fondet. I år får 65 vinnere fra 5 000 til 20 000 kroner gjennom tildelinger hver måned fra februar til juni. Blant søkerne til Drømmefinalen trekker en jury ut fem finalister som kan vinne inntil 100 000 kroner. Finalistene er sikret minimum 40 000 kroner. Hovedvinneren kåres etter avstemning på los.no og offentliggjøres på LOS Dagen i Dyreparken.
Historier om Agder Energi 3
Elva Otra mellom Evje og Bygland i Aust-Agder fylke. Foto: Arild Danielsen
God kraft. Gode resultater. God kraft. Godt klima. er slagordet til Agder Energi. For året 2009 kan gjerne Gode resultater, Godt omdømme og Godt jobbet legges til. Tall fra 2009 bekrefter at konsernet med sin mangfoldige virksomhet er en av de største og viktigste bedriftene på Sørlandet. Om lag 1 750 mennesker er nå direkte sysselsatt i konsernet, de fleste i vår landsdel. Ringvirkningene av konsernets aktiviteter er betydelige. Beregninger viser at Agder Energis virksomhet gav grunnlag for nærmere 4 000 arbeidsplasser på Agder i 2009. Agder Energi kjøpte varer og tjenester for 500 millioner kroner fra lokale bedrifter i lø-
pet av året. I tillegg fikk de 30 eierkommunene på Agder totalt utbetalt 491 millioner kroner, hvorav 436 millioner er utbytte. Sørlendingene har stor tillit til Agder Energi, viser nye undersøkelser fra 2009. Sikker strømleveranse er det befolkningen først og fremst forbinder med Agder Energi. Det legges ned en betydelig innsats i å forbedre nettet som forsyner 171 000 kunder i Agderfylkene. Markedsselskapet LOS leverer strøm til nesten like mange.
utbytte for 2009 Eier Eierandel % Utbytte mill. kr Arendal 6,390 57,5 Kristiansand 5,300 47,7 Grimstad 2,963 26,7 Flekkefjord 2,516 22,6 Lyngdal 2,349 21,1 Kvinesdal 2,326 20,9 Lillesand 2,272 20,4 Marnardal 2,101 18,9 Sirdal 2,070 18,6 Mandal 2,000 18,0 Vennesla 2,000 18,0 Froland 1,769 15,9 Søgne 1,587 14,3 Evje og Hornnes 1,528 13,8 Songdalen 1,496 13,5 Lindesnes 1,486 13,4 Hægebostad 1,359 12,2 Farsund 1,299 11,7 Birkenes 1,260 11,3 Åmli 1,218 11,0 Risør 1,170 10,5 Valle 1,129 10,2 Bygland 1,111 10,0 Iveland 1,064 9,6 Tvedestrand 1,059 9,5 Åseral 1,028 9,3 Vegårshei 0,809 7,3 Bykle 0,735 6,6 Gjerstad 0,690 6,2 Audnedal 0,391 3,5 Statkraft 45,525 409,7 Sum 100,000 900,0 * *800 millioner kroner i ordinært utbytte + 100 millioner kroner fra fri egenkapital.
Utgitt: juni 2010 I Utgiver: Agder Energi www.ae.no I Ansvarlig redaktør: Realf Ottesen Prosjektledelse, tekst, foto og layout: Mediepartner I Trykk: Bjorvand og Skarpodde Forsidebilde: Anne Haaland Simonsen er meteorolog i Agder Energi Produksjon, divisjon Vindkraft I Foto: Kjell Inge Søreide
Datoen 30. juni 2000 var en milepæl i Agders næringshisto-
rie. Da signerte framsynte egder avtalen som etablerte Agder Energi gjennom å fusjonere Aust-Agder Energi, Kristiansand Energiverk og Vest-Agder Energiverk.
I
dag er Agder Energi Norges tredje største kraftselskap, og en pådriver for norsk fornybarsatsing. Hver eneste dag året rundt bidrar alle våre 1 750 medarbeidere til å skape verdier som kommer regionen og storsamfunnet til gode. I dette magasinet får du et innblikk i hverdagen til noen av dem.
V
10 års verdiskaping
annkraft er konsernets viktigste inntektskilde. Vi oppgraderer og bygger nye anlegg og kraftstasjoner for å skape ytterligere verdier av denne viktige ressursen. Dyktige medarbeidere sørger for å få mest mulig kraft og maksimal verdiskapning ut av hver dråpe. Sammen med Statkraft er vi gjennom selskapet SAE Vind en pådriver for at Norge skal utnytte vindkraft i langt større grad enn i dag. Gjennom et strømnett som stadig forbedres og utvides, leverer vi i dag strøm til 171 000 kunder på hele Agder. Strømleverandøren LOS har landets mest fornøyde strømkunder, og LOS Fondet bidrar hvert år med én million kroner til prosjekter og aktiviteter for barn og unge.
Klimautfordringene
og overgangen til fornybarsamfunnet gjør våre kraftressurser stadig mer verdifulle. Gjennom investeringer i infrastruktur for fornybar energi, øker vi verdien av våre evigvarende kraftressurser, og legger dermed grunnlag for økt verdiskaping og mer klimavennlige energiløsninger i fremtiden.
E
t godt eksempel på en slik investering er NorGer-kabelen, en undersjøisk strømkabel mellom Norge og Tyskland. Når kabelen blir realisert vil den skape betydelige merinntekter for Agder Energi og øvrige kraftprodusenter i regionen. Kort fortalt vil kabelen gi Tyskland tilgang til ren og regulerbar vannkraft til akseptable priser, og forsyne Norge med overskuddskraft, primært fra tyske vindkraftverk. Dermed vil norske forbrukere få bedre beskyttelse mot dramatiske prisøkninger i perioder med kulde og lite vann i norske magasiner som sist vinter. Flere slike kabler er også en forutsetning for at Norge skal kunne bidra til å løse den store utfordringen med å redusere bruken av fossil energi.
Agder Energi har, sammen med Lyse og sveitsiske EGL, vært pådriver for å realisere kabelen. Det er en rolle vi er stolte av, og som viser at vi etterlever vår visjon om å være en ledende norsk aktør innen klimavennlige energiløsninger. Agder Energi skal fortsette å være en av norsk kraftbransjes fremste og mest offensive selskaper. Fordi det bidrar til økt verdiskaping og et bedre klima. Vi kaller det God kraft. Godt klima.
Tom Nysted Konsernsjef
Historier om Agder Energi 5
Agder Energi Nett bygger ut og forsterker nettet for én million kroner hver dag. Det gir resultater.
− Maken til service! − Vi ringte en tirsdag, torsdag kom Agder Energi Nett på befaring. Mandagen var linjerydderne i gang og uka etter hadde vi ny og sikker strømforsyning på plass. Maken til speed and service har vi aldri opplevd! TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE
Det sier Annemor og Sigmund Andersen, fastboende pensjonister på et lite gårdsbruk i Randesund utenfor Kristiansand. De hadde lenge engstet seg for de skrøpelige stolpene og de tre, blanke, uisolerte ledningene som gikk over tun og hustak. Andersen tror linja har stått der siden en gang på 1920-tallet. To ganger har det vært lynnedslag i huset, ofte opplevde de strømutfall og uregelmessigheter i strømtilførselen. Det var derfor de ringte. Da Jon Anders Østhus fra AE Nett kom på befaring, ble han og Andersen raskt enige om å henge de nye ledningene på Telenor-stolper som gikk nesten parallelt med den gamle traséen. − Vi visste ikke om Telenors stolper. Å bruke dem ble en enkel og grei løsning for alle parter, sier Østhus. − En løsning som også ivaretok våre estetiske ønsker; færre stolper og et strekk som ble langt mindre synlig – også fra sjøen. For oss er det en ganske vesentlig verdi. Men det viktigste er selvfølgelig den
6 energi& verdi
tryggheten ei ny og oppdatert linje gir oss og alle hyttenaboene våre, sier Andersen. Den tidligere banksjefen i Spareskillingsbanken har slått seg på vedhugst i pensjonisttilværelsen. Og akkurat nå driver han kløyving av tømmeret som linjerydderne etterlot. − Trærne ble levert ferdig styvet og kvistet, nesten som på sølvfat, sier Sigmund Andersen.
Én million om dagen Den nye linja til Andersens er bare en bitte, bitte liten del av Agder Energi Netts fireårige offensiv som ble innledet i 2008. Da ble det bestemt å bruke én million kroner om dagen på investeringer i nettet. Bredere kraftgater, kraftigere luftlinjer, nye jordkabler, bedre forsyning, sikrere leveranser, rehabiliterte og nye trafostasjoner. Dette er bare noen få, stikkordsmessige eksempler på hva Nett har utrettet siden offensiven startet. − For få år siden brukte vi årlig et par hundre millioner på investeringer i nettet. I perioden 2008-2011 vil vi bruke nesten dobbelt så mye som tidligere, sier avdelingsdirektør Torhild Fjermedal.
Sigmund Andersen kløyver tilfreds veden som linjeryddern
Stadig færre brudd Hun gleder seg over statistikkens tale: Korrigert for ekstremvær-utslag har antall strømavbrudd gått jevnt nedover hvert eneste år siden 2006. Forklaringene er flere: Eksempelvis at linjegatene er blitt bredere. Det er hugget trær nok til å bygge mange hundre eneboliger! Hvilket igjen betyr at brudd som følge av vindfall vil bli redusert. Det slår også ut på statistikken at linjer med tynne, uisolerte ledninger - som hos Andersens - er erstattet av linjer som bedre tåler både snølast og trefall. − En del av de 365 årlige millionene går med til nyinvesteringer. Når byggeaktiviteten er hektisk på Agder, betyr det nye utfordringer og investeringer – som for eksempel når Ikea bygger gigantisk varehus i Sørlandsparken, sier Torhild Fjermedal.
ne etterlot seg, mens Annemor steller i hagen under de nye og isolerte linjene.
Agder Energi
10 år − Er det ikke blitt flott±? Nå behøver vi ikke engste oss for strømforsyningen hver gang det er uvær, smiler en
ALF HOLMELID,
stortingsrepresentant (SV): – Agder Energi har vært flinke til å fremheve Agder som et område for grønn industri, derfor er det også knoppskyting i den grønne industrien i landsdelen, sier Holmelid. Han mener energikonsernet må tegne langsiktige og gode avtaler med norsk prosessindustri, som i vårt land kan produsere metall ved hjelp av fornybar energi. – Agder Energi har allerede finansiert flere gode prosjekter for Universitetet i Agder, og det er positivt hvis konsernet engasjerer seg enda mer i forskning og teknologisk utvikling på Sørlandet. Da kan vi få tung teknologisk forskning på Sørlandet og ikke bare i Trondheim, sier Holmelid.
tilfreds Sigmund Andersen og kan ikke få fullrost Agder Energi Nett for imøtekommenhet og rask service.
Historier om Agder Energi 7
Agder Energi er posisjonert for nye energiløsninger og har noen av landets fremste vindeksperter.
Vinderne fra Agder Vindkraftekspertene i Agder Energi planlegger vindparker over hele Norge. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KjELL INGE SØREIDE
Vindkraftdivisjonen i Agder Energi stod bak fem av de åtte konsesjonssøknadene som selskapet SAE Vind leverte til myndighetene i mai. SAE Vind er Statkraft og Agder Energis felles satsing på landbasert vindkraft i Norge. – Dette er en milepæl og kommer som et resultat av solid og godt lagarbeid. Mange medarbeidere hos oss har jobbet hardt og målrettet med dette i flere år, sier Bernt Blindheim, leder for prosjektutvikling av vindkraft i AE Produksjon. Divisjon vind i Agder Energi jobber med utvikling av vindkraftprosjekter for SAE Vind og Dalane Vind. Minst 15 av kollegene til Blindheim har hatt en hånd med i laget på de søknadene som nå er utarbeidet. Samlet har det tatt nærmere fem år å gjøre klar søknadsbunken som ble levert Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i mai. – Før en søknad er klar til levering, er det gjennomført et grundig forarbeid. Rettigheter er avklart med grunneierne. Kommunene har stilt seg positive til at vi søker tillatelse, og det er gjennomført konsekvensutredninger om vind, støy, natur og fugleliv, sier Blindheim.
Fremtidens energi Søknadene inneholder ikke mange store ord, de er holdt i et nøkternt og detaljert fagspråk som begrunner alle tall og beregninger. Til gjengjeld opereres det med store tall. Agder Energis utbyggingsplaner
8 energi& verdi
for vannkraft er på cirka 800 GWh. Et av de største vindkraftprosjektene det nå er søkt konsesjon for, kan alene få en produksjon på i overkant av 700 GWh. – Vind blir én av de viktigste fornybare energikilder i fremtiden. Å jobbe med dette nå, er å løse billett for fremtiden. Når toget går, er vi med. Vi er posisjonert for fremtidens energiløsninger, sier Blindheim.
Vindspesialister De ansatte i divisjon vind er grovt sagt spesialister på å finne ut hvor det kan lønne seg å bygge vindparker. Samtidig må de vite hvilken innvirkning vindparken får på omgivelsene når det gjelder støy og estetikk. De må utrede skyggekastene fra vindmøllene og hvordan fugleliv og det biologiske mangfoldet i området blir påvirket. – Myndighetene er mest opptatt av konsekvensene for allmennheten når de vurderer søknadene, sier Blindheim. I juni 2010 ble det klart at to tidligere søknader for Midt-Norge er ferdigbehandlet og gitt konsesjon av NVE. – SAE Vind har fått ja til to vindkraftparker i Åfjord, men ennå gjenstår runder med eventuelle anker og nye utredninger. To ja fra NVE er uansett et signal om at man er på rett vei, sier Blindheim. Sogn og Fjordane og Vest-Agder kan bli nye satsningsområder. Analytikerne fra Kristiansand er allerede i gang med å utrede nye områder, men Blindheim vil ikke si så mye om det ennå. – Vi slåss om de samme fjelltoppene med andre aktører, sier Bernt Blindheim.
Vinderne i Agder Energi Produksjon, divisjon vindkraft. Fra Håkon Skavikmo og Vebjørn Tveiterås.
Kvinesheia vindpark sett fra Kleiva. Avstand til nærmeste t
a venstre: Anne Bengtsson, John Amund Karlsen, Bernt Blindheim, Glenn Austegard, Anne Haaland Simonsen, Sigurd Berg Aasen, Pål Inge Bø, Øivind Håland,
turbin er 5,6 km. Foto og visualisering: Einar Berg.
Planlegger vindpark på Kvinesheia På Kvinesheia i Vest-Agder planlegger SAE Vind å bygge en vindpark med mellom 20 og 26 vindmøller. I mai ble konsesjonssøknaden sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Søknaden omtaler en vindpark som vil kunne produsere nok strøm til å dekke forbruket til rundt 9 500 husstander og som vil koste rundt 800 millioner kroner å bygge. Området der parken er planlagt heter Storhei og ligger hovedsakelig i Kvinesdal. Et mindre areal i den sørlige delen av den eventuelle vindparken ligger i Lyngdal.
Hele planområdet er ca. 10 kvadratkilometer stort, men det direkte berørte arealet (veier, turbiner, servicebygg og transformator) utgjør bare rundt 300 dekar – det vil si rundt tre prosent av det totale arealet. Vindparken vil være åpen for ferdsel når den er i drift. Den kan for eksempel benyttes til fotturer, skigåing og jakt. Det har vært avholdt flere møter med grunneierne, og det er gjort minnelige avtaler med de fleste grunneierne i planområdet.
Historier om Agder Energi 9
Otera er det største selskapet i Agder Energi-konsernet med over 800 ansatte. Og flere kan det bli. ANSATTE
OMSETNING
1400 MILLIONER KRONER 1300
1200 1100 1000 900 ANTALL ANSATTE 800 700 600
500 400
2006
2007
2008
2009
OPPKJØP: 2007: Otera Delta, Bergen 2008: Otera Avotech, Drammen, Otera XP, Oslo 2009: Ratel, Matbussen, Sverige
Otera er blitt en av Sørlandets største arbeidsgivere med 8
Sebastian Andersen (19), Ferdinand Fredriksen (21) Erlend B
Blant landets største elektroentreprenører Mange tvilte på om Agder Energis montasjebedrift ville klare seg som selvstendig elektroentreprenør. Otera har overrasket og blitt en milliardbedrift på få år. TEKST: EIRIK VIGSNES foto: kjell inge søreide grafikk: luisa miguel
Fra en trang fødsel i 2006, med lav produktivitet og røde tall i regnskapet, har selskapet vokst med rekordfart. I fjor endte omsetningen på nesten 1,4 milliarder kroner.
10 energi& verdi
Overskuddet ble 70 millioner kroner. I løpet av seks år hadde Agder Energis ferske datterbedrift bygd seg opp fra å være en heller anonym elektroentreprenør på Sørlandet til å bli et slagkraftig konsern med Norge og Sverige som marked. Administrerende direktør Marvin Jensen sier at Agder Energi har all grunn til å
være stolt av hvordan Otera har klart seg i et krevende marked. – Her har Agder Energi gjort en god investering, mener Jensen.
Historien Beretningen om Oteras vekst startet i 2003. Agder Energi, som var nyetablert i 2000, hadde behov for å effektivisere nettvirksomheten og besluttet å skille ut montasjevirksomheten. Slik kom Oteras forløper, AE Montasje, til verden tre år senere. Arnstein Moy, leder for forretningsutvikling i Otera, sier det var delte meninger om hvilken vei det nye selskapet skulle gå. – AE Montasje hadde 95 prosent av omsetningen på én kunde, nemlig Agder Energi Nett. Noen mente det var trygt å holde seg til dem, mens andre mente selskapet trengte flere ben å stå på. Sistnevnte strategi vant fram, og det ble grunnlaget for Oteras suksess, sier Moy. De neste årene kjøpte AE Montasje seg inn i flere selskaper innenfor nye områder som tele, installasjon og offshore. I 2006 ble installasjonsbedriften Ergon fusjonert med AE Montasje. – Dette var en konkurranseorientert bedrift som jobbet i et tøft marked. De
Hans Georg Beyer er professor i fornybar energi ved Universitetet i Agder i Grimstad.
PROFESSOR FORNYBAR ER PÅ PLASS TEKST og foto: ARNE ROGER JANSE
830 ansatte. Denne gjengen er i full gang med elektroinstallasjon i landsdelens nye praktbygg Kilden. (F.v.)
Berge (21), Guillero Flores (36), Felix Hoel (30) og Håkon Dean (24).
bidro med en kremmerånd og sans for effektiv butikk – som ble kombinert med den brede fagkompetansen i AE Montasje, minnes Moy.
i nye forretningsområder og kapret markedsandeler. Oteras samlede omsetning og resultat vokste og vokste. I 2009 kjøpte Otera seg inn i to selskaper i Sverige.
Navnebytte Nærmest over natten ble AE Montasje og Ergon til Otera. – Vi overtok navn og tilhørende profil som var ferdig utviklet i en annen sammenheng i konsernet. For oss passet Otera godt. Vi trengte et navn som ikke assosierte oss med én landsdel. Vi var jo klare for å erobre Norge, sier Moy. Den som skal til topps må være forberedt på motbakker. Første driftsår endte med underskudd for Otera. Selskapet fikk klar beskjed av sin eier om å tjene penger. Jensen og Moy sier utfordringen inspirerte til innsats. – Vi meislet ut en strategi om at Otera innen få år skulle bli en av landets største elektroentreprenører. Vi måtte bli store nok til å kjempe om de største prosjektene, sier de to Otera-lederne. Vekst ble bestemt og veksten kom, halvparten gjennom nyansettelser, innleie og halvparten gjennom oppkjøp. Alle selskapene Otera kjøpte seg inn i, vokste i etterkant. Med backing fra Otera gikk de inn
Ungdommelig Ikke alle selskaper som vokser med lyntogfart, har suksess. Mange blir ledertunge, byråkratiske og lite lønnsomme. Otera akter ikke å gå i den fellen. – Vi bygger en annerledes bedrift, uformell og med kort vei mellom montører og direktører. Otera skal ha lite byråkrati og stor beslutnings- og omstillingsevne, sier Moy og Jensen. Like barn leker best. Derfor ser Otera etter slike bedriftskulturer når de leter etter nye samarbeidspartnere. Så langt har de lykkes i sine partnervalg. Deleierskap i datterselskaper gir Otera-konsernet et bredere eierskap. Det har vært avgjørende for suksessen og bidratt med kompetanse, engasjement og lojalitet. – Otera er nok et litt opprørsk og annerledes barn i Agder Energi-familien. Vi er direkte og ungdommelige i stilen og liker et tydelig språk der forretningen settes i sentrum. Får vi lov til å fortsette slik, skal vi få til store ting framover, lover de to Otera-sjefene.
Tyskeren landet på Sørlandet i april i år og forbereder nå innrykket av studenter på bachelor- og mastergradnivå i august. Beyer har tidligere jobbet i lengre perioder i Brasil og Frankrike, men har det meste av tiden undervist og forsket i hjemlandet. Til Universitet i Agder kommer han fra høyskolen i Magdeburg. Mange er glade for at professoren er på plass – også i Agder Energi, som i løpet av fem år støtter universitetets satsing på fornybar energi med totalt 10 millioner kroner. - Norge og verden trenger mer enn noen gang kunnskap om klimavennlige energiløsninger. Det er derfor naturlig for oss å samarbeide med Universitetet i Agder om nettopp dette. Dermed bidrar vi til å styrke både regional og nasjonal kompetanse, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi.
Internasjonalt Beyer har opparbeidet seg et internasjonalt nettverk innen fornybar energi. - Tiden da man så isolert på ett lands energiforsyning er definitivt forbi. Norge er allerede del av den europeiske energistrukturen og med stadig flere kabler til kontinentet blir forholdet enda tettere. Tidlig interesse Interessen hans for fornybar energi våknet allerede i 1983, på en tid da vindkraftstormakten Tyskland ikke hadde mer enn 50 vindmøller installert (har ca. 20 000 i dag). I dag tilbyr mer enn 30 tyske høyskoler og universiteter studier innen fornybar energi.
Historier om Agder Energi 11
For Agder Energi og kraftbransjen er det viktig at overføringslinjene til utlandet bygges ut raskt. Det øker verdien av norsk kraftproduksjon.
Tysklandskabelen er i rute NorGers planlagte kraftkabel mellom Norge og Tyskland har rykket et langt skritt nærmere realisering etter at Statnett kom inn på eiersiden.
TEKST: eirik vigsnes FOTO: kjell inge søreide
– Her skal kabelen gå, sier direktør forretningsutvikling Øyvind Stakkeland i Agder Energi Produksjon og medarbeiderne som jobber i NorGer-prosjektet. Med en rask tusjstrek tegnes den 570 kilometer lange undersjøiske traseen for likestrømskabelen mellom Flekkefjord og Wilhelmshaven. Fullt så enkelt er det ikke å få den 1 400 megawatts likestrømsforbindelsen mellom Norge og Tyskland på plass. Men etter flere års nitid planlegging, er optimismen og spenningen stor i prosjektgruppen. Statnett blir partner i NorGer og stiller både med kapital og kompetanse. ‒– Vi tror veien fram til byggestart blir lettere med Statnett på laget, sier Stakkeland, en av Agder Energis representanter i styret for prosjektselskapet NorGer AS. I følge avtalen som er inngått, kjøper Statnett 50 prosent av kabelprosjektet.
12 energi& verdi
De tre andre eierne, Agder Energi, Lyse Produksjon og det sveitsiske energiselskapet EGL, blir innbyrdes like store andelseiere i NorGer. NorGers hovedkontor er i Kristiansand. Målet er at kabelen skal være i drift høsten 2015.
Pionérarbeid Det er et solid stykke pionérarbeid Agder Energi har drevet fram sammen med Lyse Produksjon og EGL. Ikke bare blir NorGer den første kraftkabelen mellom Norge og Tyskland. Den blir også første kabelforbindelse fra Norge som man planlegger å drive kommersielt, ikke som en del av de nasjonale nettoperatørenes forsyningsnett. Det innebærer blant annet at eierne selv finansierer utbyggingen, og at investeringskostnaden og risiko ikke legges over på strømkundene. Overskuddet fra kjøp og salg av kraft over kabelen går tilbake til eierne. Men kraftflyten og driften av kabelen vil fore-
‒ Her skal verdens største undersjøiske kabelforbindelse legges
gå på samme måte som for de statligeide kablene. Statnett har lenge hatt sine egne planer om en kabelforbindelse mellom Norge og Tyskland. At Statnett nå går inn i NorGer, tar Stakkeland som et signal om at NorGers prosjekt er godt fundert, både teknisk og økonomisk. – Vi har kommet langt i planleggingen, både på tysk og norsk side. Anleggskonsesjonen ble sendt til Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) i fjor høst. Vi har også søkt OED om tillatelse til kraftutveksling og om unntak fra EUs hovedbestemmelser om disponering av inntek-
s, sier prosjektteamet bak NorGer, Jo Viljam Drivdal (t.v.), Torbjørn Ljones, Lars Eddy Lee og Øyvind Stakkeland. Sistnevnte er styremedlem for Agder Energi i NorGer AS.
ter fra kraftutvekslingen. På tysk side har vi fått på plass avtale om tilkoblingspunkt til det tyske høyspentnettet. Dessuten er den offentlige planprosessen rundt anleggskonsesjon i Tyskland i full gang, sier Stakkeland.
som medeier. Dessuten bidrar selskapet med mye kunnskap. Statnett eier og driver dagens kabelforbindelser til utlandet og har lang erfaring fra planlegging, utbygging og drift av slike anlegg, sier Stakkeland.
Vind i seilene Ifølge norsk lovgivning er NorGer avhengig av norske myndigheters velsignelse for å drive kraftutveksling med utlandet. Med Statnett om bord har NorGer-skuta fått ny vind i seilene. – Vi tror det blir lettere å få norske myndigheters velsignelse med Statnett
Skaper verdier NorGer er et av de største og viktigste kraftprosjektene Agder Energi har deltatt i. Totalinvesteringene for prosjektet er beregnet til rundt 12 milliarder kroner. Stakkeland sier det ikke er negativt for Agder Energi at eierandelen nå blir redusert. – For Agder Energi er det viktigst at
kabelforbindelsen blir bygd så raskt som mulig, ikke hvem som eier den. Økt overføringskapasitet med utlandet vil styrke verdien av Agder Energis kraft betydelig og gi økte inntekter til eiere og lokalsamfunn, sier Stakkeland. Flere kabler vil dessuten sikre kjøpere til norsk fornybar kraft og bane vei for økt utbygging av grønn energi i Norge. – Norge trenger mange kabelforbindelser til utlandet i årene som kommer, og de bør komme raskest mulig. Om vår innsats bidrar til at en ny kabelforbindelse til Europa framskyndes med et par år, er det absolutt verd det, sier Stakkeland.
Historier om Agder Energi 13
Agder Energi er en viktig oppdr
Profesjo ‒ Vi omsetter kunnskap og kompetanse om kraftproduksjon og marked til klingende mynt, sier Edvard Lauen, direktør i divisjon Energiforvaltning og handel (EFH) i Agder Energi.
Kraftforvaltere skaper økte verdier
Ringvirkningene av Agder Energis virksomhet er betydelige over hele Sørlandet. TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: TOR ERIK SCHRØDER
Medarbeiderne i Energiforvaltning og Handel (EFH) har ett oppdrag; å sørge for at Agder Energi får størst mulig avkastning på kraftproduksjonen. TEKST: eirik vigsnes FOTO: kjell inge søreide
Været kan ikke divisjonsdirektør Edvard Lauen og hans høyt spesialiserte medarbeidere i EFH gjøre noe med. De må pent jobbe med nedbøren som faller og vannet som strømmer i Agder Energis regulerte vassdrag. Men det har de til gjengjeld blitt svært dyktige til. Med avansert dataverktøy og kompliserte analysemetoder planlegger de når vannkraften skal produseres for å gi høyest mulig inntekter. I tillegg handles det med kraft på den nordiske kraftbørsen. – Vi har utviklet mange nye metoder og beregningsmodeller for å presse mest mulig penger ut av hver vanndråpe i magasinene til Agder Energi. Vi blir stadig flinkere, men har ennå mye å lære, sier Edvard Lauen.
Merverdier Siden EFH ble opprettet for vel fire år siden, har avdelingen brakt inn i gjennomsnitt 240 millioner kroner årlig i mer-inntekter på den fysiske krafthandelen. Dette er penger Agder Energi hadde gått glipp av uten en aktiv forvaltning av kraftproduksjonen.
14 energi& verdi
I tillegg kommer økt verdiskaping gjennom forbedret samkjøring av alle de 47 hel- og deleide kraftstasjonene til Agder Energi. Traderne, de som handler med energi på de europeiske børsene, har levert solide resultater. Siden 2006 har denne virksomheten i gjennomsnitt bidratt med rundt 30 millioner kroner årlig. – Vi har vært dyktige og vi har hatt litt flaks. Men vi kan ikke vinne hele tiden. Noen ganger taper vi penger på våre disposisjoner. Jeg er fornøyd dersom 60 prosent av våre beslutninger er riktige. Da skaper vi resultater for våre eiere, sier Lauen.
Kunnskap Nøkkelen til suksess er kunnskap og kompetanse. Heldigvis er det er ikke langt mellom de kloke hodene i lokalene til EFH på Tangen. Ingen andre steder i Agder Energi finner man flere fagfolk med doktorgrad innenfor sitt felt. Blant de rundt 40 medarbeiderne har fem doktorgrad innenfor felt som hydrologi, meteorologi, finans og kraftproduksjonsoptimalisering. Avdelingen har dessuten tung kompetanse på økonomi og finans. I dag har Agder Energi et av landets sterkeste miljøene i landet på energiforvaltning.
Konsernets selskaper kjøpte varer og tjenester for nesten 500 millioner kroner i 2009. Knut Hovet Installasjon AS på Rysstad har utført en rekke elektroarbeider for Agder Energi, helt siden de store anleggsutbyggingene på 1960-tallet. − Det var de store utbyggingene som fikk far til å satse på sin egen bedrift her hjemme, i stedet for å bygge hus på ei tomt han hadde kjøpt i Kristiansand. Det skal Agder Energi ha, sier Olav K. Hovet som i dag driver selskapet med ni ansatte. Han er heller ikke i tvil om at Agder Energi og dets forgjengere skal ha æren for at Setesdal i dag ser ut som den gjør og at Bykle og Valle kan bruke kraftpenger til å satse på turismen.
Rekordår − Hvor viktig er Agder Energi for firmaet ditt i dag? − Det har variert de senere år. 2009 var et rekordår med oppdrag for Agder Energi Produksjon. Omkring 15 prosent av omsetningen på 13 millioner var leveranser til Agder Energi og Statnett. Selskapet er en krevende kunde, men de har ryddige og profesjonelle folk og gjør punktlig opp for seg. Jeg får ingen ting gratis, det handler om anbud og leveranser der pris og kvalitet fra vår side er helt avgjørende, sier Hovet. Han mener å vite at AE Produksjon
dragsgiver for firmaer over hele landsdelen.
onell og krevende kunde har betydelige investeringsplaner i distriktet, ikke minst derfor er han glad for fjorårets store oppdragsmengde. − Jeg håper det blir begynnelsen på et økende samarbeid i årene som kommer, selv om kommunale og turismerelaterte oppdrag, private husholdninger og lokal næringsvirksomhet nok vil dominere også i fremtiden, sier Hovet. Selskapet ble etablert i 1953 og snart er tredje generasjon klar til å tre inn i den daglige driften. I tillegg til hovedlageret på Rysstad disponerer selskapet materiellagre også på Hovden og i Bykle.
Olav K. Hovet driver Knut Hovet Installasjon AS på Rysstad. Firmaet har hatt Agder Energi som kunde siden 1960-tallet.
Torleiv Mostøl Sælid driver Sælid Motor & Gear i Bykle og har Agder Energi som kunde.
Stor betydning for lite firma Sælid Motor & Gear i Bykle er et mangfoldig enkeltmannsforetak som leverer smøreoljer og hydraulikkomponenter, forhandler Eik landbruksredskap, skogbruksprodukter fra Stihl og snøscootere og ATV-er fra Polaris. − Jeg leverer hydraulikkprodukter og reservedeler til scootere og traktorer til Agder Energi Produksjon. Tidligere var jeg også innleid til ettersyn og vedlikehold, jeg håper det kommer tilbake. Agder Energi er en veldig viktig kunde, ikke bare fordi de er blant mine største, men fordi de er seriøse og ryddige på alle måter, sier innehaver Torleiv Mostøl Sælid. Håper på utbygging Han vil gjerne øke salget til Agder Energi og håper det snart blir litt mer action i dalen. − Det finnes planer om å bygge både kraftverk og betongdam. Jeg håper planene blir realisert, for da trenger de litt av hvert i mitt sortiment. Men konkurransen er hard og det er ikke alltid jeg klarer å slå de store aktørene på pris. Men det må jeg, hvis jeg vil ha leveranser til Agder Energi, sier Mostøl Sælid.
Historier om Agder Energi 15
Det
Jan Pedersen gleder seg til å ta i bruk nybygget i høst.
Utstillingsvinduet Nybygget på Kjøita er sannsynligvis Norges tetteste og minst energikrevende kontorbygg. Agder Energi flytter inn i sitt nye hovedkontor i høst. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KjELL INGE SØREIDE
Prosjektleder Jan Pedersen forventer å spare omkring to millioner kroner i året bare på strømutgifter når Agder Energi flytter pikkpakk og fem selskaper over til
16 energi& verdi
det nye krafthuset på Elvebredden øst i Kristiansand. – Vi har planlagt ved hjelp av den ypperste kompetanse som finnes innen energibesparende tiltak, og nå skal vi prøve teorien i praksis, sier Pedersen. Tak og vegger skal være pottetette for
å unngå varmetap og gi full kontroll over temperaturen. Pedersen er spent på hvordan det vil virke.
100 prosent tett – Bygget holder tett. Ingen vinduer kan åpnes, og da må ventilasjonsanlegget virke hele tiden, og vel så det, sier Pedersen. Ventilasjonsanlegget er hovedgrepet for å bringe forbruket ned mot det minimale. Det er valgt fire små kontrollrom i hver etasje i stedet for ett kontrollrom for hele bygget. De fire kontrollrommene overvåker og styrer lys, oppvarming og ventilasjon automatisk.
nye hovedkontoret til Agder Energi blir en kombinasjon av kontorbygg og forskningsstasjon.
Sørlandske kunstnere står for utsmykningene av sjaktveggen, hovedinngangen og møteromsfløyen.
– Teknova, Elkem Solar og UiA skal forske på solanlegget. Nå setter vi ut i livet det mange har snakket om. Vi ønsker å finne ut hvor lønnsomt strømproduksjoen med solanlegg kan være i Norge, sier Pedersen. Innovasjonsavdelingen i Agder Energi skal følge opp og koordinere målinger og forskningsresultater på nybygget.
Redusert energiforbruk Det er blitt kalt Norges mest energieffektive kontorbygg. Energiforbruket skal reduseres med en tredjedel i forhold til gjennomsnittsbruken for slike kontorbygg. Og det skal halveres i forhold til statlige krav og spesifikasjoner til nybygg. Men Pedersen er ikke opptatt av rekorder. – Vi er opptatt av å finne ut hva som virker energibesparende. Poenget er å måle, det er lagt ut følere overalt og for alt mulig; lys, varme, vann og ventilasjon, sier Pedersen. Kraftsenteret skal være et kontorbygg, men det er altså også en gedigen forskningsstasjon der Agder Energi og andre aktører skal forske på energitiltak for kontorbygg. Norges største takanlegg for solcellepanel er montert på taket, og det 45 kilowatts store anlegget er koplet opp mot nettet for å levere strøm.
Signalbygg ved elvebredden Materialkombinasjonene på bygget er betong, glass og ask. Det estetiske hovedgrepet på huset er en glassgård omkranset av to fløyer på hver side. Det ene bygget har en slipt betongoverflate og det andre en kledning av ask. Grønn energi har vært temaet for utsmykningsoppdragene og de tre sørlandskunstnerne Christian Sunde, Laila Kongevold og Anne Ånerud har laget utsmykningene. Arkitektene fra Link signatur AS har aldri tegnet bygg med strengere krav til energisparing. Kruse Smith har aldri bygd lignende. Agder Energi har aldri vært borti maken. – Bygget er viktig for oss i Agder Energi, men det har vært kompetansebygging for alle parter underveis. Lavt energiforbruk er et av hovedgrepene for å møte dagens klimaendringer på en effektiv måte, sier Pedersen.
F a k ta
Hovedkontoret på Kjøita i Kristiansand har fem etasjer og 13 800 kvadratmeter og i tillegg 10 000 kvadratmeter til parkering. Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) eier bygget sammen med hovedentreprenør Kruse Smith, som har en 15 prosents eierandel. Agder Energi skal være hovedleietaker og skal samle fem av sine selskaper i det nye hovedkontoret. Agder Energi regner med å redusere energiforbruket med to GWh i året ved å flytte. Det utgjør en årlig besparelse på omkring to millioner kroner. Byggekostnaden blir 400 millioner kroner inkludert underjordisk parkeringsanlegg. Ekstrainvesteringer for å holde energiforbruket på et minimum, ligger på omkring 14 millioner kroner.
Historier om Agder Energi 17
Mange medarbeidere i Agder Energi har erfaring fra flere selskaper i konsernet.
Fant ny jobb i annet selskap – I Agder Energi slipper du å gro fast i én stilling, og du drar med deg erfaringer og kunnskaper som du tilfører det nye selskapet du begynner i, sier Sidsel Lynghaug.
Hun er utdannet teknisk tegner og begynte i Vest-Agder Energiverk på 1990-tallet. Siden den gang har hun vært innom flere selskaper i konsernet: Agder Energi Tjenester (som senere ble Solvea), Ella kommunikasjon og LOS Bynett. – Det er en fordel for medarbeiderne i Agder Energi at de har flere jobbmuligheter i konsernet, og det er en fordel for konsernet med medarbeidere som har erfaring fra flere selskaper, sier Lynghaug (46).
han tilbake til Agder Energi. Fra 2000 til 2008 jobbet han i Agder Energi Produksjon, og fra 2008 har han vært i Agder Energi Nett. Der har han ansvaret for å lede avdeling nettstyring som sørger for at 171 000 kunder får den strømmen de trenger. – Bred erfaring fra flere selskaper er absolutt en fordel for meg i den jobben jeg har i dag. Kompetanseoverføring fra andre er også viktig, personlig har jeg lært utrolig mye fra sindige åsdøler, sirdøler, setesdøler og andre dyktige kolleger, sier Jakobsen.
Varierte oppgaver – Konsernet byr på mange og varierte arbeidsoppgaver, det kan være verdifullt både for den enkelte og konsernet, sier Vidar Jakobsen (49). Han peker på at energi er et utfordrende fagområde og mener det er en fordel at ansatte kan bytte beite internt, både innen samme selskap og på tvers av selskaper i konsernet. Selv begynte han som 17-årig lærling i KEV i 1978. Etter militæret og videreutdanning vendte
Kurs og kompetanseheving Sidsel Lynghaug er i dag administrasjonskoordinator i Agder Energi Varme, en stilling hun har hatt siden februar i år. Hun har 15 nye kolleger og trives som plommen i egget. Hun roser sin nye arbeidsplass som gir henne muligheten til å viderutvikle seg ved å gå på kurs. – AE Akademiet er et vanvittig bra tilbud for oss. Kurs gir kompetanse og motivasjon til den enkelte og til bedriften. All honnør til ledere som sender de ansatte
TEKST: Atle Christiansen FOTO: KJELL INGE SØREIDE
18 energi& verdi
Sidsel Lynghaug og Vidar Jakobsen har erfaring fra flere s
på kurs, sier Lynghaug. Selv har hun gått styrekurs, kurs om presentasjonsteknikk og kraftmarkedskurs. Det siste mener hun skulle vært obligatorisk for alle i Agder Energi. – Kursene har gjort meg tryggere og sikrere på det jeg gjør, sier hun. Lederkurs Også Jakobsen har positive erfaringer fra AE Akademiet, blant annet fra lederopplæringskurs. – AE Akademiet gir et godt kurstilbud til de ansatte, og det er et typisk eksempel på en blanding av velferds- og kompetansetilbud som en stor bedrift kan tilby sine ansatte. Lederkurset jeg gikk på, gav system og struktur på lederens oppgaver på en ryddig og oppklarende måte, sier Jakobsen.
elskaper i konsernet.
F a k ta om A E A kademiet
AE Akademiet er Agder Energis egen internskole. Akademiet ble etablert i 2007, siden den gang har 1 000 ansatte fra ulike Agder Energi-selskaper vært på to eller flere kurs. Akademiet tilbyr generelle kompetansehevende kurs, spesifikke kurs for ulike fagområder og kurs som er bestilt av enkeltselskaper i Agder Energi. Kursholdere fra Agder Energi blir benyttet der det er mulig. Målet er å utnytte og dele kompetansen i konsernet. Samtidig hentes det inn eksterne foredragsholdere når det trengs påfyll og inspirasjon utenfra.
Agder Energi
10 år
TORUNN LAUVDAL,
rektor, Universitetet i Agder: – Agder Energi er en viktig kompetansebedrift, og den kompetansen kommer UiA til gode. For oss er Agder Energi en viktig partner, sier Torunn Lauvdal. Energikonsernet har finansiert flere stillinger og prosjekter ved universitetet. Lauvdal ønsker å utvide kompetanseutvekslingen mellom universitetet og energiselskapet, blant annet ved å tilby professor II- og amanuensis to-stillinger til fagfolk fra Agder Energi. – Drømmen for fremtiden må være at Agder Energi bruker enda mer av overskuddet til forskning og faglig utvikling knyttet til energispørsmål, sier Lauvdal.
Historier om Agder Energi 19
Agder Energi Varme bygger ut fjernvarmenettet på Sørlandet; det er en kostbar, men langsiktig investering.
Fjernvarme erstatter 50 000 panelovner I dag leverer Agder Energi Varme 100 GWh gjennom sine 45 kilometer fjernvarmerør i Risør, Arendal, Grimstad og Kristiansand. Om 10 år er både rørlengden og leveransene fordoblet, tror administrerende direktør Torstein Melhus. TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE
De tre byene i Aust-Agder forsynes fra 2010 med fjernvarme fra flisfyrte bioanlegg, i tillegg til metangass fra Heftingdalen i Arendal. Agder Energi Varme bidrar dermed til at disse byer har god og klimavennlig energiforsyning til sentrale bygg, og bidrar til reduksjon av CO2-utslipp. I Kristiansand har Xstrata Nikkelverks kjølevann gitt god varme til Kristiansand i mange år, men fra i høst vil det nye, interkommunale avfallsforbrenningsanlegget til Returkraft på Langemyr stå for hovedforsyningen av varme. Dette bidrar til at Kristiansand er i ferd med å bli en av landets grønneste byer. Det skyldes ikke – i denne sammenheng – byens ellers utmerkede parkvesen, men det faktum at Agder Energi Varme graver ned fjernvarmerør for at dagens og fremtidens generasjoner skal kunne holde varmen med
20 energi& verdi
energi fra Returkraft, Xstrata og andre kilder. Dagens produksjon tilsvarer rundt 50 000 panelovner, om 10 år kan altså 100 000 panelovner erstattes med fornybar energi fra fjernvarme.
Håper på Sørlandsparken − I dag leverer vi fjernvarme til 300 bygninger og 500 kunder. Når Returkraft koples til anlegget i høst, øker kapasiteten på fornybar varme sterkt. AE Varme har avtale om å kjøpe opptil 150 GWh, og de har kapasitet til å levere mer. Usikkerhetsfaktoren i kjølvannet av finanskrisen er takten på rehabilitering av gamle bygninger og utbygging av nye områder. Dette gjelder spesielt nye områder øst for Topdalsfjorden. I første omgang forventes fortetting fra Vågsbygd i vest til Kvadraturen og Lund i øst. Etter hvert håper vi at også Sørlandsparken, som i dag har lokal energisentral, og andre områder øst for Topdalsfjorden, skal forsynes med
Adm. direktør Torstein Melhus i Agder Energi Varme vil inv fem årene – like mye som er brukt de 10 foregående.
Returkraft-varme, sier Melhus. Han og 15 kolleger i AE Varme planlegger å øke fjernvarmenettet med 25 kilometer de neste fem årene og å øke produksjonen med 50 prosent. Veksten blir neppe mindre de fem årene etter det igjen.
Tusenlapper på tvers De siste 10 årene har Agder Energi Varme investert 400 millioner kroner i fjernvar-
Agder Energi
10 år
BJØRN ROPSTAD,
ordfører i Evje og Hornnes og leder av Arbeidsutvalget for Agder-eierne i Agder Energi: – Agder Energi har vært et eventyr. Fusjonen i 2000 er det beste politiske og økonomiske grep som er gjort i landsdelen. Sammenslåingen gav oss slagkraft, sier Ropstad. Han mener Arbeidsutvalgets viktigste oppgaver fremover er å sørge for at eierskapet til Agder Energi forblir på Agder. Han berømmer samarbeidet med Statkraft og sier selskapet er en viktig industriell partner for Agder Energi. – I tiden fremover vil selskapet være en nøkkelbedrift og bidra med økonomisk vekst og kompetansearbeidsplasser i landsdelen. Den nasjonale betydning vil øke, og selskapet vil få en internasjonal betydning på grunn av at det ligger strategisk plassert med hensyn til kabler mot Europa, sier Ropstad.
tall som teller
6 500 000
tonn CO2 – 12 prosent av Norges samlede CO2-utslipp – ville blitt resultatet om kullkraftverk hadde produsert de 7,5 TWh som Agder Energis kraftstasjoner produserer i et gjennomsnittsår. Skulle tilsvarende energimengde vært produsert ved gasskraftverk, ville CO2utslippet vært på 2 700 000 tonn. Det samlede utslippet av CO2 i Norge var i 2007 på 54 000 000 tonn.
vestere 400 millioner kroner i fjernvarmenettet de neste
Returkrafts anlegg på Langemyr blir hovedleverandør til Agder Energi Varmes fjernvarmenett i Kristiansand.
merør og annen infrastruktur. Like mye skal brukes de neste fem årene, og de fem årene etter det igjen. − Når et fjernvarmerør legges i bakken kan gjennomsnittskostnaden illustreres ved å legge tusenlapper oppå røret – på tvers. Det er dyrt, fra 5 000 til 20 000 kroner per meter, avhengig av forholdene. Trøsten er at rørene har fra 50 til 100 års levetid og at de vil være god og lønnsom infrastruktur for kommende genera-
sjoner, men det krever tålmodighet og investeringsvilje. Derfor håper han eierne fortsetter sin satsing på investering i fjernvarmenettet – fordi han er overbevist om at det er samfunnsmessig riktig og bedriftsøkonomisk forsvarlig. – Dessuten vil det bidra til at de byer vi er aktive i har en plass høyt på tabellen i den nasjonale elitedivisjonen av fjernvarmebyer, sier Torstein Melhus.
5 593 100 000
kroner – det er summen eierne av Agder Energi har fått i utbytte fra 2000 til 2009. Utbytteandelen til de 30 eierkommunene i Agder er 3 411 100 000 kroner, det tilsvarer over 13 000 kroner til hver eneste innbygger i de to Agderfylkene. Resten av utbyttene har gtt til Statkraft som siden 2002 har eid 45,5 prosent av aksjene i Agder Energi.
Historier om Agder Energi 21
Otera har nå 105 lærlinger. Ingen andre sørlandsbedrifter har flere. Årlig tas 20-30 nye, un
Kjærestene Lars Christian Breivik (20) og Marianne Nilsen (19) - elektromontør og elektrolærling - håper og tror at drømmen om en felles fremtid i Otera går i o
De drømmer om felles fremtid – også i Otera Da Lars Christian Breivik (20) var lærling i Otera Ergon, møtte han Marianne Nilsen (19). Søt musikk oppstod. TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KjELL INGE SØREIDE
Hun gikk på elektrolinja ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand. Han var så begeistret over yrket og arbeidsplassen sin, at han gjerne ville ha kjæresten som kollega.
22 energi& verdi
Han skaffet henne lærlingplass, hun begynte i august i fjor og trivdes fra første arbeidsdag på bygg. Først Slottsquartalet, så Returkraft.
Spennende og lærerikt − Fine folk å jobbe sammen med. Jeg fikk oppgaver jeg mestret og hadde det kjem-
pefint. Så ble det service sammen med erfarne montører. Variert og spennende, jeg lærte masse – på bygg blir det fort litt mer samlebånd enn når du er hjemme hos folk for å løse ulike installasjonsoppgaver, sier Marianne. Lars Christian tok fagbrevet i februar etter 2,5 års læretid, og har vært med på mange spennende oppgaver. Tangen videregående skole var en flott jobb i et strålende bygg - Lars Christian skulle nesten ha ønsket seg tilbake på skolebenken. Tross manglende fotballinteresse er han stolt over
nge inn i selskapet. Agder Energi
10 år
JOHAN EKELAND,
konserntilitsvalgt i Agder Energi: – Fusjonen i 2000 har definitivt vært vellykket. Vi har fått til å kombinere tre kulturer fra tre selskaper til én felles kultur i Agder Energi, sier Ekeland. De ansatte i Agder Energi er organisert i EL&IT, NITO, Negotia og Tekna, men taler med én stemme i møte med eiere og konsernledelse. – Fagforbundene står samlet, vi driver ikke og slår i bordet, men kommer med velbegrunnede forslag som bygger opp omkring virksomheten. Og vi får gjennomslag for våre synspunkter og blir tatt på alvor, sier Ekeland.
tall som teller
oppfyllelse.
å ha vært med på å bygge Sør Arena, der han akkurat nå har en servicejobb.
Anlegg og service − Jeg er både på anlegg og service og trives godt med kombinasjonen. På anlegg er du sammen med gode kolleger og ofte støter du på store, faglige utfordringer. Å kjøre service betyr at du stort sett opererer alene i en servicebil og gjør små jobber hos privatmennesker eller i kontorer og bedrifter – det er både sosialt og hyggelig. Med denne vekslingen blir dagene aldri like og jeg kan ikke se for meg at jeg skal gå lei, sier Lars Christian. Kjærligheten blomstrer. De er riktignok særboere; holder til i sine respektive barndomshjem. Men Lars Christian har skaffet seg et krypinn og flytter hjemmefra til høsten. − Jeg trenger litt tid og vil nok vente en stund før jeg følger etter, sier Marianne. Musikk med molltoner Musikken i hjertene er fortsatt søt, men
det har dukket opp noen molltoner som skaper disharmoni. − Jeg har vært sykemeldt i noen måneder, sier Marianne og er oppriktig lei seg. Hun er født med noen muskelmessige begrensninger og har fått en smell i skuldrene sine. Lærlingjobben ble mer krevende enn Marianne og kroppen hennes var forberedt på. − Legen sier jeg kanskje bør gi opp tanken på et liv i elektro, men det har jeg ikke lyst til. Jeg trives i Otera og har ikke for vane å gi meg ved første korsvei. Jeg håper problemene skal bli mindre og at det kan være mulig å finne frem til et kompromiss: En elektrojobb i Otera uten de helt store fysiske belastningene. Det hadde vært en drøm, sier Marianne. Det synes Lars Christian også.
Kjæreste og kollega? − Jeg vil gjerne ha henne både som kjæreste og kollega. Men Marianne må selv føle på utfordringene og vurdere mulighetene for å fortsette. Jeg vet at hun veldig gjerne vil være i Otera, hun er like begeistret som jeg var da jeg begynte her, sier Lars Christian. Livet forløper ikke alltid slik man hadde tenkt – aller minst, kanskje, når det gjelder unge menneskers yrkesvalg. Det vet Lars Christian. Han var bombesikker på et liv som bilmekaniker inntil han stakk innom Otera-standen på ei yrkesmesse. Det var så gøy med elektro og koplinger at bilmekanikerdrømmen umiddelbart kortsluttet.
778 160
kroner koster en gjennomsnittlig, kommunal sykehjemsplass i årlig drift, ifølge 2008-tall fra Statistisk sentralbyrå. Det betyr at Agder Energis utbytte på 900 millioner kroner i fjor kunne ha driftet 1 156 sykehjemsplasser.
365
millioner kroner bruker Agder Energi Nett hvert år i fireårsperioden 2008-2011 på investeringer og utbedringer i nettet. Pengene kunne også vært brukt til å dekke samtlige helsekostnader for 8 014 nordmenn eller matbudsjettet for 7 844 norske husholdninger i samme periode.
490,3
millioner kroner fikk de 30 eierkommunene i utbytte fra Agder Energi i fjor. Hvis veimyndighetene hadde disponert pengene, kunne de ha betalt 5 690 meter av den nye, 38 300 meter lange firefelts motorveien mellom Kristiansand og Grimstad. Totalt kostet veien 3,3 milliarder kroner da den ble åpnet i august i fjor.
Historier om Agder Energi 23
Avsender: Agder Energi Postboks 603 Lundsiden 4606 Kristiansand
www.ae.no
24 energi& verdi
B