Energi & verdi 2012 by Mediepartner AS

energi&verdi Historier om Agder Energi 2012

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Klart for ny vannkraftutbygging i Setesdal Agder Energi er sentral i utbyggingen av Brokke Nord/Sør, det største vannkraftprosjektet på Sørlandet siden 1995. – Her vil dammen komme, forteller kraftverksdirektør Reidar Ove Mork i Otra Kraft DA til ordførerne Tarald Myrum i Valle og Jon Rolf Næss i Bykle. De står sammen i Sarvsjuvet, der 150 meter brede og 50 meter høye Dam Sarvsfoss skal bygges. Dammen skal samle vann til nye Skarg kraftverk som skal bygges i østenden av Botsvatn. Brokke Nord/Sør omfatter også bygging av tre nye tunneler, totalt 19 kilometer lange, nord og sør for Brokke. Tunnelene skal sammen med ni bekkeinntak sørge for at mer vann finner veien til turbinene i de eksisterende kraftverkene Brokke og Hekni.

Tunnelbyggerne er på plass.

Strøm til 9 000 eneboliger Utbyggingen vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh, tilsvarende strømforbruket til rundt 9 000 eneboliger. Prosjektet er stort i norsk målestokk. Ikke siden Hekni kraftverk på midten av 90-tallet er det vedtatt større vannkraftprosjekter på Sørlandet. Otra Kraft DA, som eies av Agder Energi (68,6 prosent) og Skagerak Energi (31,4 prosent), investerer nå rundt 900 millioner kroner i området. Anleggene skal være i drift våren/ sommeren 2014. Prosjektleder Harald Kjetil Glendrange i Agder Energi skal lede utbyggingen. Han ser fram til to travle og gode år på anlegget. – Det er godt å være i gang! Vi ser at området fylles med maskiner og folk. Tunnelarbeidet er allerede påbegynt og etterhvert vil dammen reise seg i landskapet, sier Glendrange. Positive vertskommuner Både i Bykle og Valle hilses utbyggingen av Brokke Nord/Sør velkommen.

Her i Sarvsjuvet skal det bygges en dam. Det gleder (f.v.)

– Utbyggingen er etterlengtet. Den vil få veldig store ringvirkninger for kommunen i form av økte inntekter, bedre infrastruktur og forhåpentligvis økt bosetting under og etter anleggsperioden, sier ordfører Næss i Bykle. Også Valle-ordfører Myrum er glad for utbyggingen og tror på positive ringvirkninger. – Vi er også glad for at arbeidet er i gang. Vi ser at utbyggingen har noen negative miljøkonsekvenser, blant annet kan redusert vannføring gi økt tilgroing av krypsiv. Derfor er vi tilfreds med at det er opprettet et krypsivfond som skal finansiere eventuell nødvendig opprensking, sier Myrum. Planleggingen av Brokke Nord/Sør startet på 1980-tallet, og konsesjons-

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

ordfører Jon Rolf Næss i Bykle, ordfører Tarald Myrum i Valle og kraftverksdirektør Reidar Ove Mork i Otra Kraft DA.

søknaden ble sendt allerede i 1986. Av ulike årsaker ble ikke konsesjonen gitt før i 2003. De siste årene har økonomien i prosjektet vært diskutert flere ganger. Den nye elsertifikatordningen, som kom på plass fra årsskiftet, bidrar til at økonomien blir god nok til at prosjektet kan realiseres. – Prosjektet er bra for klimaet, for Norges satsing på fornybar energi, for vertskommunene, for grunneierne og for eierne av Otra Kraft – det siste vil i praksis si alle kommunene på Agder og i Grenland, samt staten gjennom Statkrafts eierskap, sier Mork. TEKST: Arne Roger Janse FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Slik blir Dam Sarvsfoss – 50 meter høy og 150 meter bred.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Kilden til opplevelser Otera sørget for at det ble lys og lyd i et bygg helt utenom det vanlige. Kilden teater- og konserthus får applaus både fra publikum og arkitekter.

Kilden teater- og konserthus ligger stolt ved bryggekanten på Odderøya i Kristiansand. Her har Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør sine hjemmebaner. Bygget, som ble åpnet med festforestilling 6. januar i år, høster internasjonal anerkjennelse fra kunstnere og arkitekter. – Kilden er et arkitektonisk signalbygg for hele regionen, ja for hele landet, sier Bentein Baardson, administrerende direktør i Kilden. Og når bygget er i internasjonal toppklasse tiltrekker det seg også kunstnere i verdensklasse. – Kilden har en av de fem beste konsertsalene i Europa. Vi har lykkes når verdenskjente musikere som Leif Ove Andsnes spør om når han kan få komme tilbake, sier Baardson.

sier prosjektleder Trond Sinnes i Otera. Han innrømmer at han fikk frysninger på ryggen da han satte seg ned i konsertsalen til åpningsforestillingen. Etter å ha jobbet med prosjektet i fire år var det godt å kunne lene seg tilbake og nyte forestillingen i stedet for å regne ut lyspunkter. Sørlandets teater- og konserthus er ikke som bygg flest. Skrå vinkler, buede vegger, betong og stål over alt. Bak veggene og under gulvet ser det ut som en oljeplattform. De fire salene kan skilte med det aller nyeste av tekniske løsninger. – Otera har vært totalentreprenør på alt av elektro. Enorme mengder kabler har blitt strukket til salene, kontorene og fellesområdene. I tillegg kommer kabelbroer, lyspunkter, strømtavler og alarmer, sier Sinnes.

– Ett av Norges mest avanserte bygg Nesten 300 000 meter med kabler måtte til for at det skulle bli lys og lyd i et bygg helt utenom det vanlige. – Kilden har krevd mye av mange. På det meste hadde vi 40 montører i arbeid på bygget. En utfordrende jobb i et komplisert bygg, men når det ble så bra som det er blitt er vi stolte over jobben vi har gjort,

Spesialtilpassede løsninger Montør Erlend Kvanneid synes de spesialtilpassede tekniske løsningene var mest utfordrende. – Det var mye teknisk og mange ulike grensesnitt å sette seg inn i. For eksempel avansert styring av lyset der tre ulike lyssystemer skulle virke sammen. Det var også mange ulike firmaer som arbeidet

Administrerende direktør Bentein Baardson foran Sørland

samtidig i trange områder, sier Kvanneid. I de mest hektiske periodene arbeidet rundt 250 mennesker samtidig på bygget; snekkere, blikkenslagere, rørleggere, elektrikere og mange andre faggrupper. Mannen som skulle koordinere alt dette, Per Egil Steen, prosjektleder for Kilden, er godt fornøyd med samarbeidet med Otera. – Otera viste usedvanlig ståpåvilje for å få prosjektet i mål. At vi greide å gjennomføre et så komplisert og sammensatt bygg innenfor budsjett og før tiden, er absolutt ingen selvfølge. Otera var en god medspiller og hadde nyttige innspill til endringer og justeringer slik at fremdriftsplanen kunne holdes, sier Steen. TEKST: Irene Hetlelid Svendsen FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

ets nye kulturelle storstue, Kilden teater og konserthus i Kristiansand.

Kilden-oppdraget • 8 300 meter kabelbroer • 125 000 meter kabler til lys • 135 000 meter telekabler • 30 000 meter kabler til lyd og audiovisuelle anlegg • 900 punkter for brannalarm • 5 200 lyspunkter • 35 strømtavler • Adgangskontroll, videoovervåkning og alarm til 60 dører • Kontraktsum: 50 millioner kroner Erlend Kvanneid er en av mange i Otera som har vært med på å gi liv til Kilden.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Byen vokser, nettet oppgraderes Agder Energi Nett sørger for strømforsyningen til 178 400 nettkunder i begge Agder-fylkene. Bare i Kristiansand er nettet utbedret for nærmere 300 millioner kroner de fire siste årene.

Seksjonsleder Torhild Fjermedal og prosjektingeniør Øystein Aabel på befaring i e n

– Vi må utbedre nett og trafostasjoner og investere i nye anlegg i takt med utbyggingen i byen. Det sier Torhild Fjermedal i AE Nett, som er seksjonsleder for utbygging av strømnettet i landsdelen. – AE Nett har ansvaret for at nettlinjer og trafostasjoner oppgraderes, slik at strømleveransen forblir pålitelig, også når stadig flere brukere skal ha strøm, sier hun. Byen vokser Det bygges nye boliger, forretninger og industribygg i Kristiansand. Bydeler som Vågsbygd, Lund og Randesund vokser,

og det bygges i Kvadraturen og Sørlandsparken. Da må AE Nett følge opp med utbedringer. Det største enkeltprosjektet i fjor var utvidelsen av Frikstad transformatorstasjon i øst, som forsyner Randesund med strøm. Der er kapasiteten nå doblet for å være tilpasset økt forbruk fra stadig nye boliger og industrivirksomhet i området. – Vår oppgave er å sørge for pålitelig forsyning. Vi har gjennom flere år jobbet med å øke leveringskapasiteten og påliteligheten i Kristiansand, sier Fjermedal. Store oppgraderinger Prosjektene har pågått siden 2008, og

de store avsluttes i løpet av dette året. Arbeidet omfatter oppgradering av regionalnettet rundt Kristiansand med linjer, transformatorstasjoner og nye kabler. I fjor ble det blant annet lagt en kraftig kabelforbindelse på 132 000 volt fra nord til vest i Kristiansand. – Faren for store strømbrudd reduseres vesentlig med disse utbedringene. Det etableres flere reserveforbindelser i nettet som kan benyttes ved eventuelle feil i anleggene, sier Fjermedal. Alle nye bygg skal tilknyttes det eksisterende strømnettet. Da må det samtidig ofte gjøres oppdateringer på nettstasjonene. Bare i Kvadraturen finnes over 100

AGDER ENERGI energi&verdi 2012 2011

Venter på vindsvar i Rogaland Gjennom selskapene Dalane Vind og Bjerkreim Vind har Agder Energi fått konsesjon til å bygge to vindparker i Rogaland.

n av de underjordiske nettstasjonene i Kvadraturen som nå skal moderniseres.

nettstasjoner som fordeler strøm til byen. Flere av dem befinner seg under gatenettet, de fleste ser du som små, grå bokser på fortauene. – Nettstasjonene trenger generell fornyelse for å tilfredsstille dagens forskrifter og krav. Når vi oppgraderer, skifter vi alt i slike nettstasjoner, sier prosjektingeniør Øystein Aabel i AE Nett. Han er i gang med å bytte lavspentramme, høyspentanlegg, transformator og kabelforbindelser i nettstasjonene i sentrum.

Agder Energi NEtt • Agder Energi Nett har ansvaret for 19 600 kilometer strømlinjer, 57 trafostasjoner og 7 550 nettstasjoner som skal gi en sikker strømforsyning til 30 kommuner og 178 400 nettkunder på Sørlandet.

- Begge konsesjonene er påklaget og ligger til endelig behandling i Olje- og energidepartementet. Vi håper på et positivt svar og en rettskraftig konsesjon før sommeren, sier Øyvind Ottersen, konstituert daglig leder i Dalane Vind AS og Bjerkreim Vind AS. Bjerkreim Vind fikk allerede i desember 2009 konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge Bjerkreim vindpark i Bjerkreim kommune. – Bjerkreim er trolig er et av de beste vindkraftprosjektene i Norge. Tilkobling til høyspentnettet er enkelt og klimaforholdene er gode, noe som trolig medfører lavere driftsutgifter enn andre steder. I tillegg er det mulighet for å bruke lavvindsturbiner, noe som er gunstig for effektiv kraftproduksjon, sier Ottersen. En ferdig utbygd vindpark kan romme rundt 50 vindmøller og årlig produsere 450 GWh, tilsvarende det gjennomsnittlige strømforbruket til rundt 22 500 eneboliger. Vindmøller på søppelplassen Selskapet Dalane Vind fikk i juni 2011 konsesjon fra NVE til å bygge Svåheia vindpark i Eigersund kommune. Området er i dag et avfallsdeponi. En ferdig utbygd vindpark kan romme rundt åtte vindmøller og årlig produsere 72 GWh, tilsvarende det gjennomsnittlige strømforbruket til rundt 3 600 eneboliger. Agder Energi eier henholdsvis 50 prosent og 43,25 prosent av aksjene i Dalane Vind og Bjerkreim Vind.

TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

mer enn 1 000 dager uten skadefravær De 250 ansatte i Agder Energi Produksjon lever opp til nullvisjonen som ble vedtatt i 2009. I mer enn 1 000 dager er det ikke registrert en eneste skade som har ført til fravær.

Mer enn halvparten av selskapets ansatte jobber på verksteder med potensielt farlige maskiner eller utendørs i oppdrag med skaderisiko; fjellanlegg med fallhøyde og vanntunneler, på anlegg med høy spenning. Likevel er det bare registrert én eneste mindre alvorlig hendelse de siste årene. En medarbeider brukte i juni 2009 feil type vernebriller og fikk en flis i øyet under saging. En lege måtte fjerne flisen, og det førte til en fraværsdag. Hadde det ikke vært for den flisa, kunne AE Produksjon ha skiltet med 1 490 dager uten fraværsskade! – For å finne en alvorlig skade i AE Produksjon, må vi helt tilbake til november 2007 – det er mer enn 1 600 dager siden. Nærmere 100 prosent måloppnåelse er det vanskelig å komme. Vi er blant de aller beste, mer enn 1 000 dager uten fraværsskader er ikke hverdagskost, nesten uansett hvilken bransje det er snakk om, sier en enga-

sjert Arild Elvenes, fagansvarlig for HMS i AE Produksjon. Kontinuerlig HMS-arbeid Han mener at en rekke ulike faktorer forklarer suksessen. Nullvisjonen i seg selv virker oppdragende, et kontinuerlig og forebyggende HMS-fokus i alle ledd har effekt. Rutiner med SJA (sikker jobbanalyse) og RUH (registrerte uønskede hendelser), terping av prosedyrer og intern opplæring er elementer som også gir resultater. – Null skader kommer ikke av seg selv. Årene før nullvisjonen ble innført var AE Produksjon preget av mange småskader som førte til korte sykefravær. En storstilt kampanje (2008-2009) var starten på en prosess som har snudd trenden. De ansatte har medvirket positivt og bidratt sterkt til den gode utviklingen. – Så nå kan dere bare hvile på laurbærene?

Harald Moseidjord (t.v.), verneombud for produksjonsområde inspeksjon på Hunsfoss kraftstasjon i Vennesla. I hånden hol

– Nullvisjonen krever kontinuerlig fokus på HMS-arbeid i videste forstand. Det holder ikke med festtaler og fromme ønsker. Vi jobber hele tiden med å identifisere farer og finne gode mottiltak, vi samarbeider horisontalt og vertikalt, vi satser på medvirkning og informasjon, vi går vernerunder hele tiden og vi involverer også entreprenører og leverandører

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Ambisiøse Otera Otera skal bli en arbeidsplass uten ulykker og skader. Det er ingen drøm, det er en visjon. Nullvisjonen, kalles den internt; ikke en eneste av selskapets ansatte skal oppleve en såkalt H1-ulykke, hendelser som medfører sykefravær eller legebesøk. I fjor ble det registrert 22 H1-ulykker. For et selskap med 750 ansatte, hvorav 550 klatrer og skrur, arbeider i høy- og lavspenningsanlegg og med farlig verktøy, er det et godt resultat. Nullvisjonen nås ikke i år, noen H1skader har allerede inntruffet. I fjor ble det skrevet 600 RUH-er, registrerte uønskede hendelser. I år er målet to per ansatt, i alt 1 500. Hver rapport blir gransket og tiltak iverksatt, RUH er et viktig holdningsskapende og forebyggende verktøy. I Otera er det ikke snakk om å ha tid til HMS, man tar seg tid. Det koster penger, men er likevel lønnsomt, økonomisk og ikke minst menneskelig.

e Nedre Otra, og Arild Elvenes, fagansvarlig for HMS i Agder Energi Produksjon, fotografert under en HMSlder Moseidjord SJA-boka (Sikker jobbanalyse), et av de viktige verktøyene for å unngå skader og ulykker.

i våre HMS-anstrengelser, sier Elvenes. Han mener det er blitt stadig større aksept for og tro på den ambisiøse nullvisjonen. I starten var motstanden betydelig, mange mente visjonen og virkemidlene var helt urealistiske. Nå tror Elvenes at de gode resultatene ikke bare har skapt en bevissthet i hele organisasjonen, men også en positiv «frykt» som

gjør at folk skjerper seg for ikke å ødelegge den flotte statistikken. Agder Energi konsernet legger betydelig vekt på HMS-arbeidet. Konsernet har en null-visjon for ulykker og arbeider for å etablere et sykefravær under 3,5 prosent. TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

HR-direktør Sigurd Gangnæs (t.v.) og HMS-sjef Keith Svenningsen i Otera sikter mot null skader med sykefravær.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

– Fjernvarmenettet utvides hele tiden, sier Torstein Melhus. Her legges det fjernvarmerør ved Vågsbygdhallen og Vågsbygd videregående skole i Kristiansand.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Fornybar rekord Vinteren 2012 har mange boliger og næringsbygg i Kristiansand for første gang blitt varmet opp nesten utelukkende ved hjelp av restavfall og spillvarme.

– Dette gjelder våre kunder i Kristiansand, fra Vågsbygd til Lund. Og hvis du skriver 98 prosent, så sier vi ikke noe galt, presiserer Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder Energi Varme. Det betyr at rundt 500 næringsbygg og 2 400 husholdninger i Kristiansand er varmet opp på restavfall fra Returkrafts forbrenningsanlegg på Langemyr og spillvarme fra Xstrata i Hannevika. Returkraft og Xstrata er hovedleverandørene av energi til fjernvarmenettet i byen og forsyner blant annet sykehuset, UiA, alle byens videregående skoler og Sør Arena, i tillegg til næringsbygg, leilighetsbygg og offentlige bygg i Vågsbygd, Kristiansand sentrum og Lund. Det er også fjernvarme som tiner Markens gate og fortauene i bussgatene. Utnytter energien – Vi søker å utnytte energi som ellers ville gått til spille til oppvarming av bygg i sentrum. Vi bidrar i stadig større grad til å dekke inn behovet til oppvarming og varmt tappevann med en klimavennlig løsning. Ambisjonen er å gjøre vårt til at Kristian-

sand blir Norges reneste by. Dette krever at vi og byens politikere fortsatt må ha høy fokus på videre utbygging av fjernvarme. Fortetting i sentrum har høy prioritet. At leveransene av spillvarme fra Returkraft og Xstrata fungerer godt og klimavennlig er viktig, men det er mer å gjøre, sier Melhus. Av større aktiviteter i 2012 er bygging av varmesentral i Sørlandsparken og utvidelse av nettet i området. Nå leveres det fjernvarme til rundt 25 bygg i Sørlandsparken, men Melhus vil gjerne levere til flere. – Målet er selvfølgelig at flest mulig bygg i Sørlandsparken blir kunder hos oss, da kommer vi også et skritt nærmere bygging av overføringsrør fra Vige over broa og ut til Sørlandsparken, sier Melhus. Et overføringsrør betyr at Sørlandsparken kan knyttes direkte på spillvarmenettet fra Returkraft og Xstrata. AE Varme er allerede i dialog med Statens vegvesen om å legge fjernvarmerør i den nye E18-broen. Installering av overføringsrør vil koste rundt 150 millioner kroner, og AE Varme må ha flere kunder for at investeringen skal svare seg. Her vil de planlagte vekstområdene Rona, Drangsvann og Lauvåsen

være naturlige å koble på et overføringsrør, for å utnytte spillvarme også øst for Varoddbrua. 40 kilometer med rør AE Varme har til nå lagt 40 kilometer med fjernvarmerør på Sørlandet og skal legge nye seks kilometer rør i Kristiansand i år. Målet er å øke leveransen med 10 GWh i året, det innebærer levering til rundt 25 nye bygg årlig. For å få nye kunder, er det viktig at AE Varme tilbyr enkel og vedlikeholdsfri forsyning både av varme og kjøling. Det nye kjøleanlegget på Tangen ble åpnet for ett år siden, det henter kaldt vann fra sjøen og kjøler blant annet Kilden og næringsbygg på Kjøita. Aquarama og det nye Rådhuskvartalet skal varmes på avfall og kjøles med kaldt vann fra sjøen. – Kristiansand har de beste forutsetninger i landet til å bruke sjøen til kjøling, fordi det er såpass dypt som 150 meter nesten rett utenfor bryggekanten, sier Melhus. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

HAR Taket på solcelleforskning På taket av hovedkontoret til Agder Energi i Kristiansand gjennomføres nå landets første storstilte forskningsprosjekt på solcelleanlegg.

Tyskland og andre land har bred erfaring med solceller, men forskerne er ikke fornøyd med bare å lese andres rapporter. De vil selv ha taket på det. – Forskningsprosjektet skaffer oss egne erfaringer og lærer oss mer om hvordan solcelleanlegg fungerer i Norge, sier Anne Gerd Imenes, seniorforsker i Teknova og fagansvarlig for prosjektet. Utgangspunktet for prosjektet er solcelleanlegget på taket av Kraftsenteret i Kristiansand. Det er et av Norges største og første nettilkoblede anlegg, og det eneste anlegget med måling og datalogging av relevante data for vitenskapelig analyse. Det skal skrives både bachelor- og masteroppgaver i forbindelse med prosjektet, i tillegg til et doktorgradsarbeid. Samarbeid Agder Energi Nett har fått midler til forskningsprosjektet Solstrøm på nett fra Regionalt forskningsfond Agder. Prosjektet er et samarbeid mellom AE Nett, AE Innovasjon, Eltek, Elkem Solar, Universitetet i Agder og Teknova. Forskningen skal gå fram til desember 2016. En viktig del av arbeidet er å bidra med produksjonsdata inn i en internasjonal database i regi av det internasjonale

energibyrået, der en rekke land leverer data om ulike typer solcelleanlegg. – Forskningen tar utgangspunkt i utfordringene til de ulike bedriftene, og problemstillingene blir praktiske og utviklingsorienterte, sier Imenes. For Eltek og Elkem Solar blir det viktig å lære mer om hvordan deres materialer og teknologi fungerer i praksis, slik som omformere og solcellesilisum. Kvalitet I tillegg til delprosjekter om alt fra materialegenskaper til solinnstråling, effektivitet og lønnsomhet, vil prosjektets hovedmål være å undersøke hvordan et nettilknyttet solcelleanlegg påvirker nettkvaliteten. – Når man kjører strøm inn på nettet fra flere steder, påvirkes spenningen. Derfor er det viktig at vi får kompetanse om dette, slik at vi kan ha kontroll med produksjonen, sier Bjarne Tufte, administrativ leder av prosjektet og avdelingsleder Nettstrategi i AE Nett. Vinner kunnskap For AE Nett er det avgjørende å få kunnskap om hvordan strømnettet fungerer når produksjon fra solcellepaneler mates

Anne Gerd Imenes i Teknova og Bjarne Tufte i Agder Energi

inn på strømnettet. Spørsmålet om nettintegrering er også aktuelt når det gjelder innmating på strømnettet fra småkraftverk og vindkraftverk. – Det betyr mye å få oversikt over hvordan slike anlegg påvirker lavspentnettet. Spenningskvaliteten må holdes oppe også når energi fra vind, sol og småkraftverk mates inn på nettet. Kundene må ikke få dårligere kvalitet på sin strømforsyning når vi tar i bruk nye energikilder, sier Tufte. Foreløpig ser det ut til at nettet er upå-

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Nett skal finne ut hvordan innmating av solenergi påvirker strømnettet.

virket av innmatingen av solenergi, men det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner. – Solinntaket i det sørlige Norge er omtrent som i det nordlige Tyskland, og det gjør at vi tror det kan lønne seg med solceller i Norge når markedet blir større. Det er også noe av det vi vil måle og få bekreftet, sier Imenes. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

På taket av Agder Energis kontorer i Kristiansand, ligger et av Norges største solcelleanlegg.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Edwin Holden flyr høyt på skateboardet sitt i skateparken på Lyngmyr i Tvedestrand.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

LOS Fondet støtter skaterne Tvedestrand har allerede en av Sørlandets flotteste skateparker. Nå får den nystartede skateklubben støtte fra LOS Fondet til å gjøre den enda flottere. - Knallbra! Nå kan vi oppgradere noen av elementene i parken. Vi trenger ikke flere ramper, men vi trenger å skifte ut noen av de eldste. Dette gir veldig motivasjon til å satse mer på skating, sier Marius Johnsen. 18-åringen er leder av interrimstyret i Tvedestrand skateklubb og den som har snekret de fleste av elementene i skateparken. Siden han var 14 år gammel har snekkerlærlingen jobbet med sag, hammer og spiker på den gamle håndballbanen på Lyngmyr som skaterne fikk overta av kommunen. - Vi kommer til å bruke alle de 20 000 kronene vi får fra LOS Fondet til materialer. Arbeidsinnsatsen står vi selv for. Slik får vi mest igjen for pengene, sier Johnsen.

30 aktive skatere Tvedestrand skateklubb teller rundt 30 medlemmer. Om sommeren er de fleste på plass i skateparken, men de ivrigste skater nesten året rundt. Stein Bjorvatn (17) er blant dem. - Det er deilig å komme hit for å skate. Om jeg har en dårlig dag, så kan jeg gjøre mine triks og være helt i min egen verden. Det gjør dagen bedre, sier Bjorvatn og smiler. - Hva er viktig for å bli en god skater? - Du må ha god balanse og kroppskontroll. Og så må du gutse – du må våge å kjøre trikset helt igjennom. Det tar tid å bli en god skater, men det er gøy å stadig mestre nye triks, sier Johnsen.

Løft for skatemiljøet LOS Fondet gav i april støtte til fem skatemiljøer på Sørlandet. Totalt fikk skaterne 80 000 kroner. - Skaterne i Tvedestrand, med Marius i spissen, er til inspirasjon for alle som driver med skating på Sørlandet. De er rett og slett kjempeflotte ungdommer som står på for å skape et best mulig miljø for alle som driver med skating. Det er bare moro å kunne bidra til en oppgradering av skateparken deres, sier Anne Klepsland Simonsen, prosjektleder for LOS Fondet. TEKST/f0t0: Arne Roger Janse

los fondet • Siden 2004 har LOS Fondet årlig delt ut 1 million kroner til barn og unge på Sørlandet. • Så langt har mer enn 650 lag, foreninger og enkeltpersoner i alle kommunene på Agder mottatt støtte fra LOS Fondet. • I år får 50 vinnere fra 10 000 til 30 000 kroner gjennom tildelinger hver måned fra februar til juni. Søknadsfristen er første dag i hver måned.

Skategutta med gavesjekken fra LOS Fondet. Fra venstre: Henning Stea, Fred Andreas Støylen, Edwin Holden, Lars Molleklev fra Frivillighetssentralen, Marius Johnsen, Johannes Nilsen, Elias Sundsdal, Lars Songe og Stein Bjorvatn.

• En jury velger fem Drømmefinalister som får fra 40 000 til 100 000 kroner hver. Finalevinneren, som kåres ved nettavstemming på www.los.no, presenteres under LOS Dagen i Kristiansand Dyrepark 2. september.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Kunnskap gir pengestrøm Kraftforvaltningsmiljøet i Agder Energi har siden etableringen i 2004 skapt betydelige merinntekter gjennom kløktig produksjonsplanlegging og krafthandel. Oppdraget deres er å få mest mulig penger ut av kraften Agder Energi produserer. De anslår forventet prisutvikling på strøm, kjøper og selger kraft på børsen og gjør finansielle transaksjoner i kraftmarkedet. Meteorologene estimerer hvor mye nedbør som kommer, hydrologene beregner hvor mye vann det blir i magasinene, mens analytikerne beregner prisutviklingen på strøm fra time til time og opptil fem år fram i tid. Forvaltervirksomheten består i dag av rundt 45 fagfolk med ulik bakgrunn. De forvalter store verdier. Årlig produserer Agder Energi rundt 7 800 GWh, strøm nok til 400 000 husstander. Suksessfaktoren er godt samarbeid i alle ledd. TEKST: EIRIK VIGSNES FOTO: KJELL INGE SØREIDE/ANders Martinsen

Kraftforvalterne i Agder Energi jobber sammen for å få størst mulig verdi ut av vannet, blant annet fra Nomeland kraftstasjon i Iveland.

Måler snøen - Kunnskap om snøreservene og hvor mye vann de gir i magasinene er gull verd for de som skal lage anslag over framtidige strømpriser, sier hydrolog Hilleborg Sorteberg. Hydrologene jobber i tospann med meteorologen når de endelige prognosene for tilsiget til magasinene meisles ut. De holder styr på et 14 000 kvadratkilometer stort nedslagsfelt. Ettersom de største magasinene befinner seg høyt til fjells er kunnskap om snø viktig. I et normalår er det snø tilsvarende 4,6 milliarder kubikkmeter vann i nedslags-

feltet senvinters. Tre ganger i året sendes team ut i fjellheimen for å måle dybde og vanninnhold i snøen. Nå prøver de også ut avansert radarteknologi. - Vi utstyrer da et helikopter med en radar som måler snødekket. Sammenholder vi det med data fra undersøkelser på bakken får vi et enda bedre bilde av våre vannreserver, sier hun. Gjennom årenes løp har kravene til å estimere verdier økt, og hydrologene har blitt mer og mer treffsikre, takket være bedre datamodeller og økt erfaring. I gjennomsnitt beregner de snømengdene med 95

prosents nøyaktighet. Ett år traff de med 99 prosent. - Da var vi litt stolte av oss selv, sier Sorteberg.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Klar, ferdig, kjør! Når fagsjef Øystein Bosdal Andreassen sier ”kjør”, starter kraftverkene til Agder Energi. - Vi forsøker å produsere i de periodene vi får best betalt for strømmen på kraftbørsen. Mye tilgang på vann gir fallende prisene. Når det er tørt og synkende temperaturer, stiger etterspørselen og dermed kraftprisen, sier Andreassen. Sammen med sine kolleger styrer han produksjonen ved Agder Energis 47 helog deleide kraftverk. Hver dag klokken 12 melder de inn et

pristilbud på neste dags strømproduksjon til kraftbørsen Nord Pool. Dersom de får kjøpere, legges neste dags kjøreplan opp etter det. I perioder med lave priser, forsøker de å holde vannet tilbake i magasinene, i påvente av bedre priser. Bak enhver beslutning om produksjon og handel ligger det grundige analyser og vurderinger av alle de faktorene som påvirker prisen på strøm. Undersøkelser viser at Agder Energi er blant landets beste energiselskap på fysisk energidisponering.

Sikrer verdier for framtiden Seksjonsleder Olav Torstein Penne Pedersen og hans kolleger tenker lenger fram enn de fleste. - Vi handler kraft opp til fem år fram i tid. I en verden der kraftprisen svinger opp og ned, er det viktig å sikre en del av vår framtidige kraftproduksjon til forutsigbare priser, sier han. Utfordringen for kraftforvalterne er å se måneder og år fram i tid, tolke de signaler som observeres og forutse svingningene i kraftprisene. De påvirkes av alt fra regnet

som faller til verdens kullpriser, tilstanden på atomkraftverkene i Sverige, vindforholdene i Tyskland, gassprisene og verdensøkonomien generelt. - Vi har utviklet et bredt utvalg av analyseverktøy og har fått erfaring med å systematisere informasjon, slik at vi får fram gode prisprognoser. Prognosene utgjør et viktig fundament når det skal fattes beslutninger om hvor mye av den framtidige kraftproduksjonen som skal forhåndsselges.

trader på kraftbørsen Traderne i Agder Energi handler med rene finansielle kontrakter, der tidspunkt for kontraktinngåelse og prisutviklingen på strømmen avgjør om man tjener eller taper penger. - Trading i kraftmarkedet har ikke noe med egen kraftproduksjon å gjøre. Vi handler hovedsaklig med pengestrømskontrakter, ikke fysiske kraftkontrakter, sier trader Nils Sodeland. Handelen foregår gjennom megler eller elektronisk direkte på kraftbørsen. Her er kun euro gangbar mynt. Hver trader tar egne beslutninger innenfor et fastsatt re-

gelverk for risikonivå. Ofte gjøres det raske handler med betydelige beløp involvert. Man kjøper og selger, omtrent som i aksjemarkedet. Tradingmiljøet har i de siste årene levert meget god avkastning. - Vi tjener penger på Agder Energis samlede kompetanse om kraftmarkedet, prisutvikling, meteorologi og hydrologi. Kunnskapen gir oss en fordel når vi beslutter kjøp eller salg, sier Sodeland. Ikke rart Sodeland sjekker værmeldingen fem ganger daglig, minst.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Skrev oppgave, fikk jobb UiA-student Cato Iddeland skrev i fjor bacheloroppgave for Agder Energi. Da siste punktum var satt, ble Iddeland tilbudt jobb i selskapet.

Senioringeniør og studentveileder Rolf Erlend Grundt (i mid t kontoret på Stoa.

– Nå jobber jeg som nettingeniør i Agder Energi Nett på Stoa i Arendal. Jeg arbeider med planlegging, prosjektering og bestilling av oppdrag fra våre leverandører, sier Iddeland. Våren 2011 fullførte han sin bachelorgrad i Fornybar energi ved Universitetet i Agder (UiA). Han valgte målrettet en oppgave om jording og lynoverspenning, formulert av Agder Energi. – Jeg har bakgrunn som elektriker og var bestemt på å velge en oppgave om elkraft. I tillegg lå det også i bakhodet at dette var en potensiell fremtidig arbeidsgiver, sier Iddeland. Fem dager etter at han presenterte bacheloroppgaven sin for Agder Energi, møtte han igjen opp på Stoa, men da som fast ansatt. – Jeg hadde bare hørt positive ting om Agder Energi som arbeidsplass og trives

veldig godt. Det er et godt arbeidsmiljø her på Stoa, sier Iddeland. I praksisplass Agder Energi har lenge hatt et nært samarbeid med Universitet i Agder. Flere tidligere studenter er ansatt i konsernet, og enkelte nåværende studenter jobber deltid. Bachelorstudent Camilla Ellefsen jobber to dager i uka for Agder Energi Nett. Hennes første møte med bedriften var gjennom sommerjobben i fjor. Hun likte seg godt i jobben og søkte derfor på en deltidsstilling som kunne kombineres med studiene. – Når du har begynt å skrive på bacheloroppgaven står du fritt til å legge opp studiehverdagen din selv. Her jobber jeg på avdelingen for nettinformasjon og kontroll der jeg blant annet

plotter inn høyspentmaster. Å jobbe med noe som er relevant for studiene mine gir meg nyttig erfaring å ta med videre, sier Ellefsen. – Mange muligheter i konsernet Hun er også i innspurten på sin bacheloroppgave der hun sammen med to medstudenter ser på hvordan solcelleanlegget på hovedkontoret påvirker spenningskvaliteten i nettet. En oppgave formulert av Agder Energi. Til høsten venter masterstudier. – Jeg ønsker å bli boende på Sørlandet etter endt utdanning. Agder Energi er selvsagt en aktuell bedrift fordi det finnes så mange muligheter innenfor konsernet, sier Ellefsen. TEKST: Irene Hetlelid Svendsen FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Jakter fersk kompetanse – Vi arbeider målrettet på flere ulike områder for å sikre oss rett kompetanse, sier HR-rådgiver Charlotte Nilsen Fossli.

ten) kan få sine tidligere studenter som kollegaer. Her sammen med Camilla Ellefsen og Cato Iddeland på

fremtidens ingeniører I løpet av de siste fem årene har Agder Energi investert 10 millioner kroner i kompetansebygging på UiA. Investeringsmidlene fra Agder Energi har vært øremerket ansettelser av nye fagpersoner innen klimavennlig energi. Som følge av investeringen har et nytt professorat, samt stipendiatstillinger innen fornybar energi kommet til. I tillegg til frisk kapital tilbyr Agder Energi fagkompetente forelesere til UiA. Gjennom målrettet arbeid har UiA fått flere ingeniørstudenter, og Agder Energi flere ingeniører med kompetanse innen fornybar energi. – At vår praktiske erfaring i elkraftfaget blir en viktig kompetanse i universitetsmil-

jøet er viktig for oss også, sier senioringeniør Rolf Erlend Grundt i Agder Energi Nett. Han har vært veileder for både Iddeland og Ellefsen, og har de siste årene formulert mange oppgaver som bachelorstudentene kan grave seg ned i. – Det er nyttig for oss å la studentene se nærmere på spørsmål vi gjerne vil vite mer om, men som vi selv ikke kan prioritere i det daglige arbeidet. Nye problemstillinger dukker gjerne opp. Det er både givende og interessant å se hvordan studenter løser oppgavene, gjerne på en måte vi selv ikke har tenkt på, sier Grundt.

Faglig samarbeid med UiA er bare ett av mange tiltak for å tiltrekke seg kloke hoder. Sommerjobber, praksisplasser, karrieredager, skolebesøk, og samarbeid med linjeforeninger er andre viktige tiltak for å tiltrekke ønsket kompetanse. – Det er rift om de flinkeste ingeniørene. Gjennom sommerjobber og studentoppgaver bygger vi relasjoner med fremtidens kompetanse. Kunnskap er i stadig endring og nyutdannede sitter på fersk kompetanse som vi trenger i Agder Energi, sier Fossli. Hun ser gjerne at alle gryende ingeniører legger inn sin cv på aejobb. no. Dersom kompetansen treffer et behov i organisasjonen kan det være muligheter for praksisplass, sommerjobb eller fast ansettelse.

fakta • Denne våren skriver 20 studenter bachelor- og masteroppgaver tilknyttet Agder Energi. • I år legges det til rette for 20 sommerjobber som krever høyere relevant utdanning. Til disse kom det inn 250 gode søknader. • Agder Energi er samarbeidspartner i programmet Talentjakten som skal fremheve, utfordre og åpne muligheter for dyktige studenter på Sørlandet. • Agder Energi tar årlig inn 2-4 traineer gjennom Trainee Sør. • For ledige stillinger, se www.aejobb.no.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Bygger over hele landet Åseralbedriften Eco Bygg har 45 ansatte som arbeider med damanlegg og andre byggeprosjekter over hele landet. Nå skal de bygge damanlegg i Bykle.

– Dammen er den mest spennende betongjobben i Norge akkurat nå, sier Bjørn Velken. Som daglig leder i Eco Bygg er han i full gang med å gruble over de tekniske løsningene på damanlegget Brokke Nord i Bykle. Anlegget til Otra Kraft og Agder Energi er det største prosjektet for Eco Bygg noen sinne. Kontrakten er verdt 162 millioner kroner og innebærer alt av betongarbeider for damanlegg, bro, kraftstasjon, bekkeinntak, med mer. Eco Bygg ble etablert i 1975. Gründeren Elling Eikerapen ville bygge hytter, men så ville Vest-Agder Elektrisitetsverk (VAE) rehabilitere Nåvatn damanlegg i 1976, og det ville gründeren også. På vei over det islagte Hagedalsvatnet gikk beltevogna gjennom med mann og utstyr. Sjåføren var uskadet. Dagen etter var det opp med ny beltevogn for å dra opp den første. Beltevogna kravlet seg forsiktig ut på isen, og det gikk ganske bra, helt til den gikk gjennom med et brak. Aldri før eller siden har det stått to beltevogner på sju-åtte meters dyp i Hagedalsvatnet. Moderne HMS-krav sørger for det.

Utviklet kompetanse Vognene ble hentet opp da VAE bestemte seg for å tappe vannet. Sement og annet utstyr var tapt, men vognene var i brukbar stand. Det viktigste var at sjåførene var uskadet, men nesten like viktig: Gründerens selvtillit og pågangsmot var fremdeles intakt. Fjorten dager forsinket, kom utstyret på plass, arbeidet ble gjort og siden den gang har bedriften gjort jobber for landsdelens energiverk nærmest årlig. – Det er ingen overdrivelse å si at det er Agder Energi som har gjort oss til en foretrukket partner på betongarbeider for kraftselskaper. Det er via arbeid for Agder Energi vi har utviklet den kompetansen vi har på dette i dag, sier Velken. Rundt 30 prosent av jobbene til Eco Bygg er i dag knyttet til kraftbransjen. I 2013 kommer andelen til å være 80 prosent, når bedriften bygger damanlegg både for Agder Energi på Brokke Nord og for Ringeriks-Kraft i Hvittingfoss. Størst i Åseral Med sine 45 ansatte er Eco Bygg den

Daglig leder Bjørn Velken i Eco Bygg regner med å ha fra 15

største private arbeidsplassen i Åseral. Administrasjonen på seks personer holder daglig til på Austrudmoen industriområde i Kyrkjebygd. Resten av staben er spredd over hele landet. Seks mann bygger bro i Norheimsund. Ni lager jernbane på Lade i Trondheim. Åtte mann jobber med en trafostasjon på Frogner i Oslo. Tre-fire mann utfører betongarbeidet på Kyrkjebygd skole. Resten er på prosjekter andre steder i landet. Flesteparten av de reisende arbeiderne i Eco Bygg bor andre steder enn i Åseral. De bor over hele landet, noen også i utlandet. Regelen er at de aldri er hjemme når de jobber. De er 12 dager på og ni dager av.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

til 60 mann i arbeid på damanlegg Brokke Nord i 18 måneder. Bildet er tatt ved den nye skolen som bygges i Åseral.

Bygger på hjemmebane Men nå skal det bygges på hjemmebane. Betongarbeidet skal være i gang i august i år og være ferdig i april 2014. Velken regner med det går med omkring 100 000 timer til betongarbeidet. Bemanningen kommer til å ligge på 15 til 60 mann. Det skal støpes en 50 meter høy betongdam med et volum på 17 000 kubikk. Dammen skal være 140 meter bred på toppen, og så skal den være dobbeltkrummet og ha en avansert bue. Eller som sivilingeniør Velken sier: – Geometrien er variabel og forskalingsteknikken krevende. Denne dammen er noe av det mest krevende jeg har vært borte i, derfor er det spennende å jobbe med og vi er tent på oppgaven.

Betongmennesker og ingeniører tenner på kompliserte arbeidsoppgaver. De liker prosjekter utenfor A4-formatet som krever det ypperste av planlegging. Høyden er i seg selv en utfordring. Stillas skal bygges. Sikkerhet skal ivaretas. Støpeseksjoner på 15 til 18 meter skal etableres. Det skal være to anleggsledere på prosjektet, en for dammen og en for kraftstasjonen, og på toppen skal det være en prosjektleder med oversikt over det hele. Og aller øverst sitter Velken og følger med. – Det er klart vi setter våre beste folk på jobben, sier Velken. TEKST: ATLE CHRISTIANSEN

fakta • Eco Bygg ble etablert av Lars Magnus Reiersdal og fetterne Elling Eikerapen og Elling O. Eikerapen i 1975. • Bedriften er nå kjøpt og heleid av Kruse Smith. • Selskapene fusjonerer innen sommeren og Eco Bygg skal hete Kruse Smith, avdeling Eco Bygg. Implenia AS er hovedentreprenør og Eco Bygg gjør alt av betongarbeidet på damanlegget Brokke nord i Bykle. Otra Kraft er formell byggherre. • Eco Bygg hadde en omsetning på 120 millioner kroner i 2011.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Småkraftutbyggere står i kø Manglende nettkapasitet hos Statnett er årsaken til at mange utbyggere av små kraftverk i Agder får avslag når de søker om å få knytte seg til strømnettet. Utbygging av småkraft har tatt av de siste årene. I dag leverer 61 små kraftverk strøm til Agder Energis forsyningsnett. Til sammen produserer de over 400 GWh strøm i et normalår, nok til å dekke forbruket til rundt 20 000 husstander. Interessen blant lokale grunneiere til å utnytte bekker og fossefall har aldri vært større. Men nå er det stopp mange steder. I Vest-Agder produseres mer strøm enn det som brukes lokalt og kapasiteten til å sende overskuddsstrøm ut av regionen er sprengt. For øyeblikket venter over 100 mindre kraftutbyggingsprosjekter på grønt lys for tilknytning. Flaskehalsen er, ifølge ingeniør Rolf Håkan Josefsen jr. i Agder Energi Nett, at Statnett ikke har nok transformatorkapasitet til å ta i mot mer overskuddskraft. Statnett eier og driver det høyspente sentralnettet, som er ”motorveien” i den nasjonale strømforsyningen. - Vi har derfor gitt rødt lys for tilknytning av ny produksjon i Vest-Agder fram til Statnett har økt transformatorkapasiteten mellom oss og sentralnettet. Det gjelder både småkraftverk og store kraftprosjekter, sier Josefsen. For høy overproduksjon i Agder Energis nett kan gi skader på eksisterende transformatorer og i verste fall føre til utkopling. I Aust-Agder er nettkapasiteten bedre og mulighetene for kraftutbyggere større.

På Storebekk kraftverk innerst i Dåsvannsdalen i Evje og Hornnes er kraftverkseier Øyvind Gundersen fra Froland på inspeksjonsrunde. Det er vår i lufta og godt med vann i bekkene på heia. Tusenvis av kilowattimer sendes ut på forsyningsnettet og gir avkastning for Gundersen og hans kompanjong. Pionér Gundersen er en av pionerene innen småkraftutbygging på Sørlandet og har bygd fire kraftverk som han i dag er andelseier i. Samlet produserer de rundt 28 GWh årlig, som gir salgsinntekter på 8-9 millioner kroner. Han begynte sin karriere allerede som 17-åring da han kjørte land og strand rundt på mopeden og kartla småelver og bekker for eventuell kraftutbygging. Inspirasjonen kom fra faren, som jobbet i Arendals Fossekompani. Det skulle gå mange år før kraftverksdrømmen ble realisert. - Storebekk var mitt første kraftverk. Jeg pantsatte alt jeg eide og gikk i gang med utbyggingen sammen med grunneieren. I 2004 stod det ferdig. Det var et blodslit, men det var gøy, sier han. Samlet investering på de fire kraftverkene er på rundt 50 millioner kroner, og de er først de siste årene de har begynt å gi avkastning. I dag er Gundersen heltidsbeskjeftiget

- Rent vann fra bekken smaker godt, særlig etter at det har Øyvind Gundersen fra Froland. De står ved utløpet til Storeb

med kraftverkene sine, som han fjernstyrer hjemmefra. Han synes det er artig å drømme om nye kraftprosjekter, men har ingen konkrete planer. - Det er fremdeles mange bekkefall som egner seg godt for utbygging, men med dagens papirmølle og byråkrati er det blitt et maratonløp å bygge småkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir lite veiledning, og man må sette seg inn i alle detaljer før man sender konsesjonssøknaden. Behandlingstiden er lang. Men det bør ikke stoppe den som har et godt prosjekt. Innføringen av el-sertifikater, som gir utbygger investeringstilskudd til fornybar kraftutbygging, har bedret rammevilkårene, sier han. Han har følgende råd til de som vil prøve seg: - Finn ut hvor mye bekken er god for,

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

gitt verdifull energi fra seg i turbinene, sier Rolf Håkan Josefsen jr. i Agder Energi Nett (t.v.) og kraftverkseier ekk kraftverk i Evje og Hornnes.

ta kontakt med andre utbyggere og vær nøye med planleggingen. Ikke gå i den fellen å underdimensjonere anlegget. Da går du glipp av verdifulle dråper. Utålmodig Alle som ønsker å bygge egne småkraftverk og selge strøm på nettet, må ha avklart tilknytningen med netteier på stedet før de søker NVE om konsesjon. Sigmund Oksefjell, Sp-politiker, bonde og kraftverkseier i Kvinesdal, sier mange grunneiere som har ventet lenge på godkjenning, begynner å bli utålmodige. - De har lagt ned betydelige summer i planlegging av kraftprosjekter og er klare til å sette spaden i jorda. De opplever det som frustrerende ikke å komme i gang, sier Oksefjell. Innføringen av el-sertifikater gjør man-

ge små kraftprosjekter mer lønnsomme. Men for å dra nytte av ordningen, må anleggene komme i drift før 2020. - Det begynner å haste for mange. Det tar nemlig mange år fra man søker konsesjon til anlegget står ferdig, sier Oksefjell. Heldigvis er det lys i tunnelen, ifølge Josefsen i Agder Energi. - Statnett har planer klare for å bygge ut sin trafokapasitet i Kvinesdal og i Kristiansand-regionen. Det vil fjerne flaskehalsene og gi muligheter for økt kraftproduksjon i regionen, sier han. Utbyggingen kan ta et par år. Men først må investeringsbeslutningen på mellom 100 og 150 millioner kroner komme på plass. TEKST: eirik vigsnes

Øyvind Gundersen sjekker siste døgnproduksjon; 50 000 kilowattimer. Ikke verst!

fakta • Småkraftverk er anlegg med installert effekt på 1 til 10 megawatt. • 61 slike anlegg leverer strøm til Agder Energis forsyningsnett. • Eies av grunneiere, investorer eller profesjonelle utbyggere. • 108 småkraft-utbyggingsprosjekter står i kø i Agder Energis forsyningsområde. • Det kan gå fra to til fem år få ferdigbehandlet en utbyggingskonsesjon hos NVE. • Ny ordning med el-sertifikater sikrer investeringstilskudd til nye utbyggere.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Administrerende direktør Geir Tønnesland mobiliserer for at LOS skal bli en nasjonal merkevare, slik at nordmenn flest får et like nært forhold til LOS-navnet som sørlendingene allerede har.

LOS satser nasjonalt LOS er en betydelig nasjonal aktør, og skal forbli det. LOS er ikke en nasjonal merkevare, men skal bli det. – Vi skal gjøre kjent for nordmenn flest at LOS er en stor og vesentlig nasjonal strømleverandør. Det er det få andre enn sørlendingene som i dag vet. Riktignok sikret vi oss en viss posisjon da vi overtok Statoils strømvirksomhet, men nå skal vi, langsomt og systematisk bygge vår egen merkevare utenfor Agder-fylkene, sier administrerende direktør Geir Tønnesland i LOS. – Gjelder satsingen privat- eller bedriftsmarkedet? – Begge deler. Vi har hovedfokus på familiene, det er de som trenger oss mest, av to grunner: De bruker mest strøm, og har størst behov for å spare strøm. Vi har konkurransedyktige strømpriser og vi gir gjerne gode råd om strømsparing. Gjennomsnittsnordmannen bruker i dag vesentlig mer strøm enn dansken og sven-

sken, ingen sparing er mer effektiv enn å kutte strømforbruket. På bedriftssiden er målet å vinne flere anbud, å kapre store næringskunder som eksempelvis Ikea og Ica og å få leveranser til små/mellomstore bedrifter, det er dem det er flest av. – Hvilke sterke kort har LOS på hånden i denne kampanjen? – Troverdighet, etiske verdier og høy kvalitet. Det må vi leve opp til hver dag, kundene har stor makt og de lar seg ikke lure. Kundene på Sørlandet er grunnfjellet vårt, de skal vite at servicen og betingelsene blir minst like gode som før, selv om vi girer opp mot sterkere nasjonal synlighet. Vårt kraftforvaltningsmiljø er en svært viktig suksessfaktor i satsingen overfor bedriftsmarkedet, det består av fagfolk med spisskompetanse

som samarbeider tett med alle ressursene i AE-konsernet. De trader strøm for de store kundene våre og kan vise til svært lønnsomme resultater for kundene sine. – Det er en fordel å være stor? – Endringer i samfunnet, forbrukeratferd og teknologisk utvikling krever store aktører som makter å investere i dette. At strømbransjen opererer med høye volumer og små marginer taler også for større enheter. Og ikke minst er det viktig å vokse for å kunne møte våre kunders forventninger om stadig bedre kvalitet og service, sier Tønnesland. TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Mer god kraft

Sent i 2011 kom det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet på plass. Innen 2020 skal sertifikatene gi 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige. Det tilsvarer energibehovet til over 1,3 millioner boliger med et årlig forbruk på 20 000 kWh. Ordningen er myndighetenes viktigste virkemiddel for å innfri de norske fornybarmålene. Agder Energi er blant de energiselskapene i Norge som har størst utbyggingsportefølje for vannkraft, totalt 700 MW. Det er nok til å forsyne om lag 35 000 husstander med strøm. I april fikk Agder Energi konsesjon til å bygge Lislevatn kraftverk i Evje og Hornnes. Samtidig gikk startskuddet for utbyggingen av Brokke Nord/Sør, som er det største vannkraftprosjektet på Sørlandet siden 1995. Gjennom Statkraft Agder Energi Vind er konsernet medeier i landets desidert største vindkraftportefølje. Selskapet fikk nylig konsesjon for å bygge en vindpark på Kvinesheia. På taket av konsernets nye hovedkontor i Kristiansand står et av Norges største solcelleanlegg. Anlegget er del av et forskningsprosjekt som skal kartlegge hvordan strøm fra solenergi og andre mindre produksjonsanlegg i framtiden kan spille en rolle i det norske forsyningsnettet.

Utvikling av lokale energiressurser gjennom så vel forskning som utbygging bidrar til økt verdiskaping både for konsernet og for lokalsamfunnet. Dette er en viktig del av det arbeidet 1 600 motiverte medarbeidere utfører hver dag for å oppfylle Agder Energis visjon om å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Vi står foran en omfattende fornybarsatsing i Norge. De neste tiårene skal det investeres betydelige beløp i både produksjon og nett. Agder Energi har et klart mål om å være en pådriver for og en ledende aktør i denne satsingen, og en attraktiv partner i den omfattende omstillingen kraftsektoren står overfor. Slik skal Agder Energi skape økte verdier for konsernets eiere.

Tom Nysted Konsernsjef

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

2011 i tall RESULTAT Mill. kr 10 716

EIERE OG FORDELING AV UTBYTTE 2011

9 345

8 287

2 479

2 271 1 634

1 604

1 161 751

2011 Driftsinntekter

2010 Driftsresultat

2009 Årsresultat

Eier Arendal Kristiansand Grimstad Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Lillesand Marnardal Sirdal Mandal Vennesla Froland Søgne Evje og Hornnes Songdalen Lindesnes Hægebostad Farsund Birkenes Åmli Risør Valle Bygland Iveland Tvedestrand Åseral Vegårshei Bykle Gjerstad Audnedal Statkraft Industrial Holding AS Totalt

NØKKELTALL

Utbytte (mill. kr) 41,535 34,450 19,260 16,354 15,269 15,119 14,768 13,657 13,455 13,000 13,000 11,499 10,316 9,932 9,724 9,659 8,834 8,444 8,190 7,917 7,605 7,339 7,222 6,916 6,884 6,682 5,259 4,778 4,485 2,542 295,913 650,000

2011

2010

2009

Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat

mill. kr mill. kr mill. kr

10 716 2 479 1 161

9 345 1 634 751

8 287 2 271 1 604

Investeringer i varige driftsmidler og immatrielle eiendeler

mill. kr

728

758

785

Antall faste og midlertidige ansatte pr. 31.12 Sykefravær %

1 601 4,7

1 692 4,5

1 714 4,4

OPPSTRØMSVIRKSOMHET 6,6 6,6 Vannkraftproduksjon, virkelig 1) TWh 7,8 7,8 Vannkraftproduksjon, årsmiddel 1) TWh Magasinbeholdning pr. 31.12 TWh 4,5 2,0 Gjennomsnittlig spotpris øre/kWh 36,0 40,7 Fjernvarmeproduksjon GWh 107 120

7,8 7,8 3,6 29,5 91

NEDSTRØMSVIRKSOMHET 1 000 152 153 Antall sluttbrukerkunder 2) Antall nettkunder 1 000 178 176

152 173

Alle produksjonstall er før pumping og tap. 2) Kunder i massemarkedet.

Hele årsrapporten for 2011 finnes på www.ae.no.

Eierandel (%) 6,390 5,300 2,963 2,516 2,349 2,326 2,272 2,101 2,070 2,000 2,000 1,769 1,587 1,528 1,496 1,486 1,359 1,299 1,260 1,218 1,170 1,129 1,111 1,064 1,059 1,028 0,809 0,735 0,690 0,391 45,525 100

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Agder Energi på Sørlandet

Holen

Valle Finndøla

Brokke Rysstad

Hekni Dynjanfoss Berlifoss Jørundland

Hovatn

Logna

Kuli Tonstad

Osen

Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss

Longerak RISØR

Smeland

Finså

Holt Evje Uleberg

Skjerka

Evenstad

Hanefoss

Håverstad

Stoa Iveland

Kvinesdal

ARENDAL

Nomeland

Trøngsla FLEKKEFJORD

Rygene Fjære

Steinsfoss Hunsfoss

Høylandsfoss Færåsen

Laudal

LILLESAND

Tryland LYNGDAL Kvavik

KRISTIANSAND

FARSUND

Kraftstasjon

Fjeldskår Lindesnes

GRIMSTAD

MANDAL

Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark

Utgitt: Juni 2012 I Utgiver: Agder Energi www.ae.no I Ansvarlig redaktør: Realf Ottesen I Prosjektledelse, tekst, foto og layout: Mediepartner I Trykk: Bjorvand og Skarpodde I Opplag: 115 000 I

Frode Hesjedal i Agder Energi Produksjon inne i Nomeland kraftstasjon. Kraftstasjonen i Iveland ble satt i drift i 1920 og produserer fortsatt kraft tilsvarende strømforbruket til 8 500 eneboliger. Nomeland er mye brukt til skolebesøk og mange skolebarn på Agder har fått omvisning her.

AGDER ENERGI energi&verdi 2012

Avsender: Agder Energi Postboks 603 Lundsiden 4606 Kristiansand