Energi & verdi

energi&verdi Historier om Agder Energi 2011

LOS størst i Norge Styrker strømnettet Samarbeider med UiA Nytt kraftverk på Iveland Energieffektivt hovedkontor

Bygger nytt kraftverk på Iveland Elsertifikater (grønne sertifikater) setter fart i utbyggingen av fornybar energi i Norge. Agder Energi har planene klare. Først ut er nye Iveland kraftverk.

2

– Kraftverket bygges inne i fjellet. Vannet ledes gjennom en to kilometer lang tunnel, like stor som en trefelts biltunnel, fra inntaket i Dalanekilen og ned til kraftstasjonen. Anlegget vil øke produksjonen av kraft her på Iveland betraktelig, sier Gro Tronsen, direktør for prosjekt i Agder Energi Produksjon.

Det nye kraftverket vil kunne produsere 150 gigawattimer i året, nok til å dekke

strømbehovet til 7 500 eneboliger. Kraftverkets ene aggregat får samme kapasitet som de tre aggregatene som står i det eksisterende kraftverket.

– Vi beregner en byggetid på rundt 30 måneder. Konsesjonen kom i begynnelsen av mars. Vi er i gang med å gå gjennom prosjektunderlaget og starter mest sannsynlig på anlegget til neste år. Vi regner med å ha det i drift i 2014, sier Tronsen.

KRAFTVERK: Ole Th. Dønnestad og Gro Tronsen ved kraftverket på Iveland. Den nye stasjonen bygges inne i fjellet like bak den gamle kraftstasjonsbygningen.

FÅR SERTIFIKATINNTEKTER Nye Iveland kraftverk innlemmes dermed i det svensk-norske sertifikatmarkedet, som etter alt å dømme trer i kraft fra årsskiftet. Markedet for elsertifikater er et politisk virkemiddel for å møte klimautfordringen. Sertifikatene skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi ved at utbyggingsprosjekter som er lite eller ikkelønnsomme, gis en ekstrainntekt som gjør at kraftprodusentene kan realisere dem.

Ekstrainntekten oppnås ved at produsenten får utstedt sertifikater for strøm levert fra de nye anleggene. Sertifikatene selges til strømleverandører, som for eksempel LOS, som er pålagt å kjøpe dem.

Kostnaden fordeles på kundene, som i

AGDER ENERGI energi&verdi

I FJELLET: Slik blir det nye kraftverket på Iveland. Det

praksis betaler noen hundrelapper ekstra i året for at utbyggingen av fornybar energi skal skyte fart.

– Sertifikatene vil bidra til at vi og flere andre kraftprodusenter vil bygge flere nye vann- og vindkraftverk de neste årene.

Sertifikatinntektene, som kommer i tillegg til den ordinære kraftprisen, øker antallet lønnsomme prosjekter, sier Ole Th. Dønnestad, konserndirektør energi i Agder Energi.

FORNØYD ORDFØRER Ordfører Ole Magne Omdal i Iveland er glad for planene og konsesjonen som nå er gitt.

– Prosjektet er bra av tre grunner: Det gir miljøvenn-

bygges i sin helhet inne i fjellet.

lig energi til flere tusen nye husstander, det er svært lønnsomt og vil derfor gi grunnlag for økt utbytte til kommunene og staten, og det gir Iveland noe tilbake i form av infrastruktur og økte skatteinntekter på sikt. Vi skulle nok ønske at mer av verdiskapingen ble igjen på stedet hvor verdiene skapes, men det er en sak mellom kommunen og departementet, ikke mellom kommunen og Agder Energi, sier Omdal.

BYGGET FOR LENGE SIDEN Norge er Europas største og verdens sjette største vannkraftprodusent. De fleste – og de mest lønnsomme – kraftanleggene ble bygget mellom 1960 og 1980. Siden har det skjedd lite.

– Vi forventer et helt annet tempo i utbyggingen av fornybar energi i årene fremover. Agder Energi er godt posisjonert for sertifikatmarkedet, og vi tror på økt aktivitet, sier Dønnestad.

Konsernet har i dag en utbyggingsportefølje på rundt 700 GWh innen vannkraft, tilsvarende strømforbruket til 35 000 husstander. Dette er prosjekter på Agder som enten har fått konsesjon eller som er under offentlig behandling og kan få konsesjon.

Agder Energi har også betydelige posisjoner innen vindkraft en rekke steder i Norge gjennom selskapene Dalane Vind og SAE Vind.

Utbyggingshastigheten for nye kraftanlegg avhenger ikke bare av sertifikatmarkedet, men også av behandlingstiden for slike anlegg.

– Vi trenger en smidigere og mer effektiv konsesjonsprosess. Ting tar tid – lang tid.

Fra et større vannkraftprosjekt planlegges til det kan settes i drift kan det gjerne gå 7-8 år. Det er viktig at mange får komme til orde i forhold til konsesjonssøknader, men det bør gå an å knappe inn et år eller to på behandlingstiden, sier Dønnestad.

Agder Energi sendte melding om planer for nye Iveland kraftverk i januar 2006. I desember 2007 ble konsesjonssøknaden sendt. Først i mars i år ble konsesjonen gitt av Olje- og energidepartementet.

Tekst: Arne Roger Janse Illustrasjon: Oscar Jansen Foto: Eirik Vigsnes

AGDER ENERGI energi&verdi

3

KRAFTIG VEKST: – Arendal er i ferd med å få en strømforsyning for fremtiden, sier Torhild Fjermedal i Agder Energi Nett. Utbyggingen tar høyde

Krafttak for Arendal Arendal sentrum ligger badet i lys, fra en strømforsyning som er mer pålitelig enn noensinne.

Over en seksårsperiode investerer Agder Energi Nett nærmere 200 millioner kroner i strømnettet i og rundt Arendal. Rundt 50 millioner kroner er brukt til å renovere og bygge ut Torbjørnsbu transformatorstasjon, som hadde sitt første hele driftsår i fjor. Sammen med Barbu transformatorstasjon, som ble ferdigstilt i 2007, sørger nye Torbjørnsbu for strømforsyningen til Arendals vel 40 000 innbyggere samt et voksende antall bedrifter og offentlige bygg.

4

AGDER ENERGI energi&verdi

Torhild Fjermedal, avdelingsdirektør i Agder Energi Nett, nyter utsikten over et opplyst Arendal sentrum. Fortsatt jobbes det med å modernisere fordelingsstasjoner og ledningsnett i byen, men Fjermedal forsikrer at risikoen for strømutfall i byen allerede er kraftig redusert.

– Vi har gjort en stor jobb for å gi innbyggerne i Arendal en mer robust strømforsyning. Det skal i dag svært mye til for at hele byen blir strømløs. Dersom vi skulle få et utfall, vil forsyningen bli gjenopp-

rettet mye raskere enn tidligere, takket være de nye og moderniserte anleggene, sier Fjermedal.

Blackout For noen år tilbake var situasjonen en helt annen; hele strømforsyningen til det sentrale Arendal gikk gjennom en 40 år gammel transformatorstasjon på Torbjørnsbu. Alternative forsyningsveier manglet.

En novembermorgen i 2002 førte en

for at byen vokser og får et vesentlig høyere kraftbehov i årene som kommer.

jordfeil i det regionale høyspentnettet til at strømmen forsvant i Arendal sentrum.

Store deler av byen var mørklagt i opptil 12 timer.

–A ‒ lt som kunne gå galt, gikk galt den dagen. Vi manglet alternative veier å få fram strømmen til byen på etter at en linje falt ut, og kraftstasjonene og tilhørende linjer som normalt skulle klare å forsyne byen, feilet. Nettet var altfor sårbart, forteller Rolf Erlend Grundt i Agder Energi Nett. Han hadde vakt den fatale dagen.

Arendalspakke Hendelsen satte fart i en storstilt plan for å modernisere strømforsyningen til Sørlandets nest største by. Det var blant annet behov for flere forsyningslinjer som kunne ta over, dersom en linje falt ut.

– Strømutfallet i 2002 synliggjorde store svakheter. Mange anlegg var gamle og slitte og til dels underdimensjonert. Tiden var overmoden for en kraftig opprusting

av byens forsyningsnett, sier Fjermedal.

Nå er to kraftige trafostasjoner på plass og det utredes forsterkninger på østsiden av Arendal. I tillegg er det lagt flere kabler fra trafostastasjonene og videre inn til byområdene. I fjellveggen over tunnelen på Torvet bygges en ny koblingsstasjon til 20 millioner kroner som skal fordele strømmen til kundene.

– Den nye koblingsstasjonen og trafostasjonene er fjernstyrt fra den døgnbemannede nettsentralen i Kristiansand.

Når det oppstår driftsforstyrrelser kan vi raskere koble om nettet rundt feilstedet slik at flere får strømmen raskere tilbake.

Utbyggingen byr på store utfordringer, ettersom mye arbeid skjer nær ved høyspente strømanlegg som er i drift.

– Vi ønsker færrest mulig utkoblinger under anleggsfasen. Fokuset på sikkerhet har høyeste prioritert og vi har heldigvis unngått alvorlige arbeidsulykker, sier Fjermedal.

KILDE: Nye Torbjørnsbu trafostasjon er med sine fire transformatorer en viktig forsyningskilde for strøm til Arendals innbyggere.

Arendalittene vil neppe merke særlig mye til millioninvesteringene, annet enn at det stort sett alltid vil være lys i lampa, ‒selv når snøen laver ned og kvikksølvet i gradestokken tar samling i bånn.

TEKST: EIRIK VIGSNES FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi

5

KRAFTSENTERET: Agder Energis hovedkvarter på Kjøita i Kristiansand er ikke bare et av Norges mest energieffektive bygg. Det er arbeidsplassen

Kraftsenter på lavenergi Høsten 2010 flyttet Agder Energi inn i sitt nye hovedkvarter Kraftsenteret på Kjøita i Kristiansand. Et nytt og staselig kontorbygg og et av Norges mest energieffektive bygg.

6

AGDER ENERGI energi&verdi

til 420 medarbeidere som har fått nye muligheter til samvær og samarbeid etter at de flyttet sammen fra fem ulike lokasjoner.

Mens et gjennomsnittlig, moderne kontorbygg årlig forbruker omkring 250 kWh per kvadratmeter, klarer Kraftsenteret seg med under tredjeparten. Det er såpass spesielt at statsforetaket Enova har valgt Kraftsenteret som såkalt forbildeprosjekt og støttet byggingen med 2,5 millioner kroner.

Imponert miljøminister Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er imponert over at et selskap som tjener penger på å selge kraft ser virksomheten i et bredere perspektiv og viser

vei mot redusert energibruk. − Jeg håper Kraftsenteret blir et godt utstillingsvindu som viser hva fremtiden kan by på av smarte løsninger, sa Solheim da bygget stod ferdig.

Forklaringene på det ekstremt lave energiforbruket er mange: 58 centimeter tykke vegger, 40 centimeter isolasjon i tak. 21 innbyrdes uavhengige ventilasjonsanlegg som gjør det mulig å kople ut arealer som ikke brukes. Flere tusen sensorer styrer lys og ventilasjon; begge deler kuttes når lagre, toaletter og kontorer forlates selv for en kortere periode.

Fjernvarme og solenergi Ikke bare er energibruken på Kraftsenteret beskjeden, den er også miljøvennlig.

Fjernvarme fra Returkrafts nye avfallsforbrenningsanlegg og solenergi fra paneler på Kraftsenterets eget tak skal sørge for varme og lys i bygget. − Solcellene er beskjedne både i investering og ytelse. Poenget er ikke kraft, men innovasjon. Vi vil forske og høste erfaringer på noe vi tror blir en del av fremtidens desentraliserte løsninger, sier Jan Pedersen, Agder Energis prosjektansvarlige for byggingen av Kraftsenteret.

AGDER ENERGI energi&verdi

7

TRIVSEL: Kraftsenteret preges av luft, lys og små, uformelle sittegrupper.

Hovedkvarteret til Agder Energi huser 420 ansatte som tidligere arbeidet på fem ulike steder. Samlokaliseringen gir helt nye muligheter for tett og kortreist samarbeid mellom medarbeidere fra ulike datterselskaper, dessuten styrker den trivselen og fellesskapsfølelsen. Huset måler 14 000 kvadratmeter og kostet 400 millioner kroner. Ekstrakostnadene for å tyne energiforbruket til det minimale er beregnet til 14-15 millioner kroner. Investeringen spares inn på 5 til 12 år, avhengig av vedlikeholdskostnader og fremtidig energipris.

Men satsingen til Agder Energi handler om mer enn penger.

Kraftsenteret viser vei − Kraftsenteret forteller oss mye om potensialet for energisparing. Vi vil peke på brukeren Agder Energi, entreprenøren Kruse Smith, byggeieren Kristiansand Næringsselskap og alle de andre aktørene i Kristiansand hvis noen skulle tvile på at det er mulig å underskride forskriftenes verdier. Jeg håper Kraftsenterprosjektet blir smittsomt, det er et viktig skritt i retning bedre miljø, sier Frode Olav Gjerstad i statsselskapet Enova som fremmer miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.

TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

8

AGDER ENERGI energi&verdi

GODT KLIMA: Arne Gunnar Framnes i YIT viser klimataket som skjuler rør fra 21 individuelt styrte ventilasjonsanlegg.

LØNNSOM INVESTERING: Trond E. Garmannslund i Agder Energi Varme er sikker på at de ekstra energi-investeringene raskt blir spart inn på driften.

TRIVSEL: Kraftsenteret preges av kunst og kvalitet. Prosjektansvarlig Jan Pedersen sier det har resultert i en trivelig og energisk arbeidsplass.

FAKTA OM AGDER ENERGI Ansatte

kvinne

mann

2009

2010

16% 84%

19% 81%

1714 ansatte

1692 ansatte

JUBALONG: LOS-ansatte jubler for at LOS er Norges største strømleverandør. Fra venstre: Hege-Elisabeth Marum, Olav Ausel, Elisabeth Balle, Silje Stallemo, Anne Klepsland Simonsen, Eivind Walskaar og administrerende direktør Roald Mæsel.

LOS er størst i Norge LOS leverer strøm til regjeringen, hvermannsen og store virksomheter over hele landet. Det gjør LOS til Norges største strømleverandør.

LOS leverte ved utgangen av 2010 strøm tilsvarende 12 TWh i årsforbruk til norske husholdninger og bedrifter. Det er halvannen gang så mye kraft som Agder Energi produserer i løpet av et år og nok til å dekke behovet til rundt 600 000 husstander.

Dette gjør at LOS ved utgangen av 2010 var Norges største strømleverandør.

– Størrelse er med på å sikre konkurransedyktige priser for kundene våre. Størrelse er også viktig for å kunne ivareta de store kundene, spesielt de som har behov for forvaltning. Det krever at vi har et sterkt og bredt fagmiljø, sier administrerende direktør Roald Mæsel i LOS. Nettopp forvaltningsmiljøet er kraftig styrket etter at LOS i juni i fjor kjøpte Statoils strømvirksomhet. De tidligere Statoilansatte jobber nå på et nyopprettet LOS-

kontor på Lysaker i Oslo.

– Kontoret gir oss nærhet til beslutningstakere i større virksomheter. Det gjør at tilbudet til kundene blir enda bedre, sier Mæsel.

BEDRIFTSSUKSESS Det er suksess i bedriftsmarkedet som har gjort LOS til landets største strømleverandør. Siden 2004 er levert volum utenfor Agder mer enn tidoblet, og allerede før kjøpet av Statoils portefølje var LOS den største leverandøren av strøm til norske bedrifter.

– Vi har jobbet systematisk med å lage drifts- og faktureringsløsninger som forenkler kundenes fakturahåndtering. Med våre systemer sparer kundene både tid og penger. Løsningene har sammen med konkurransedyktig pris gjort LOS til en foretrukket leverandør og har resultert i at vi har vunnet mange nye kontrakter gjennom anbudskonkurranser, sier Mæsel.

PRIVATSUKSESS I privatmarkedet er LOS den suverent største leverandøren på Sørlandet. I tillegg har LOS rundt 30 000 kunder utenfor landsdelen.

– Vi har en sterk stilling i privatmarkedet og det er ikke så mange norske strømleverandører som kan vise til liknende tall, sier Mæsel.

– Hva skyldes det?

– At vi er svært konkurransedyktige på pris og gode på service. Det gir kundene trygghet for at de er hos en god leverandør og at det ikke finnes gode grunner for å skifte, sier Mæsel.

Direktørens selvskryt støttes opp av Norsk Kundebarometer, som i 2010 viste at LOS har de mest fornøyde strømkundene i landet.

– Å være størst og samtidig ha de mest fornøyde kundene, er i utgangspunktet en vanskelig øvelse. Jeg er veldig stolt over at vi har klart begge deler. Det skyldes at vi har motiverte ansatte som trives. Fornøyde ansatte gir fornøyde kunder, sier Mæsel.

TEKST: Arne Roger Janse FOTO: KJELL INGE SØREIDE

LOS Strømleverandør heleid av Agder Energi Rundt 70 ansatte Kontorer i Kristiansand, Arendal, Oslo, Flekkefjord og Evje Selger 12 TWh per år, tilsvarende forbruket til 600 000 husstander

AGDER ENERGI energi&verdi

9

GRÅ ENERGI: - Nå er dunken full, sier Andreas (t.h.) og Morten Ljosland til renovatør Kjell Ove Christensen. Bak står mamma Anne Lise og pappa Frank. En full dunk inneholder nok energi til å varme opp et hus en hel dag eller ha TV-en på i 60 timer.

– Rart at søppel kan 120 000 tonn søppel og industriavfall fra Agder blir til ren energi i Returkrafts forbrenningsanlegg. Agder Energi Varme bringer fjernvarme til sykehus, skoler, bedrifter og boliger.

10

AGDER ENERGI energi&verdi

Morten Ljosland (11) fra Iveland lurer på hvordan søppel kan bli til lys og varme.

– Jeg vet at søppelet havner i en stor ovn. Men det må være vanskelig å få all varmen inn i alle husene, sier Morten undrende.

Han bor på et småbruk i Iveland kommune med lillebror Andreas (9), pappa Frank og mamma Anne Lise. Hvert år kaster familien flere hundre kilo avfall i den

grå dunken.

En gang i måneden kommer renovasjonsbilen og tømmer dunken. Da er den som regel helt full. Fra hele Iveland samles det totalt inn rundt minst 250 tonn restavfall i året.

– Det er mye søppel, sier storebror Morten. Han synes det er bra å tenke på at alt søppelet som kastes, ikke havner i naturen men brukes til å skaffe lys og varme.

TINER OPP‒: – 30 graders boblende vann kjennes herlig etter en lang vinter, sier familien Ljosland: Frank, Morten, Anne Lise og Andreas.

bli deilig badevann Familien er flink til å sortere avfall. Papir og papp går til resirkulering, biologisk avfall blir til jord, glass og metall smeltes om og brukes på nytt. Plast sorteres for seg og i en boks merket ”farlig avfall”, går sparepærer, utgåtte batterier og liknende.

Alt annet går i grå dunk.

Kraftforvandling I Returkrafts nye forbrenningsanlegg i

Kristiansand havner 50 000 tonn restavfall fra familien Ljosland og 100 000 andre husstander på Sørlandet. I tillegg tar anlegget imot store mengder næringsavfall fra bedrifter i Agder og Rogaland. ‒– Vi omdanner avfallet til store mengder energi, nok til å varme opp 20 000 boliger hele året, sier administrerende direktør Odd Terje Døvik.

Hjertet i anlegget er en 30 meter høy

forbrenningsovn som sluker 15 tonn avfall i timen. Temperaturen i ovnen når 1 000 grader og varmen omdannes til glohet vanndamp. Energien hentes ut i to trinn; en dampdrevet generator som produserer rundt 95 GWh strøm, og et fjernvarmeanlegg som tar imot resten av energien, i form av varmt vann kondensert fra damp.

Agder Energi Varmes fjernevarmeanlegg pumper vann med 70-120 graders

AGDER ENERGI energi&verdi

11

I fro nt på fje r nvar m e

STOR OVN: Daglig ankommer 20-30 lastebiler med avfall Returkrafts forbrenningsanlegg. Fra en 75 meter høy pipe kommer det ut røyk som takket være et avansert renseanlegg hovedsakelig består av vanndamp.

varme ut i sitt 35 kilometer lange distribusjonsnett i Kristiansand. Hvert minutt strømmer det ut 5 000 liter vann.

Badeliv hele året I badeanlegget på Spicheren treningssenter i Kristiansand er det sommertemperatur og badeliv hele året, takket være energi fra avfallet.

– Tenk at vi er med på å varme opp badevannet. Så bra, sier Andreas og Morten og kaster seg ut i det våte element. Badevannet holder 25 grader og i boblebadet langt over 30. Utenfor de store glassrutene skimtes ennå frosne snøhauger. Sommeren er et stykke unna.

Familien Ljosland unner seg en forsmak på badesesongen i svømmeanlegget på

Spicheren. De er ikke alene. Hvert år har Spicheren rundt 300 000 besøkende i badeanlegget og treningssenteret.

Per Kåre Selle, fungerende leder ved Spicheren, sier det gir en god følelse å vite at senteret er varmet opp av fornybar energi.

– Et anlegg som Spicheren krever svært mye energi, rundt 1,4 millioner kilowattimer årlig bare på å varme opp bygget og vannet i bassengene. Alt er fjernvarme, sier Selle.

Uten fjernvarme ville det gått med 168 000 liter olje til oppvarmingen som, ifølge Selle, ville gitt et CO2-utslipp på 478 tonn fra Spicheren.

Agder Energi Varme kommer i 2011 til å levere 90 GWh fjernvarme til 1 500 boliger og 300 offentlige og private bygg i Kristiansand. Det plasserer byen i elitedivisjonen i Norge når det gjelder bruk av fornybar energi.

– Vi har kommet langt, men ambisjonene er større. I løpet av 10 år regner vi med å ha doblet leveransene av fjernvarme, sier Torstein Melhus, administrerende direktør i Agder Energi Varme.

Fjernvarmeanlegget bygges ut for 100 millioner kroner i år, blant annet med tilførsel til Vågsbygd.

Tilgang på fornybar energi fra Returkraft og Xstrata sikrer videre utbygging.

Agder Energi Varme 100 prosent eid av Agder Energi Eier 45 kilometer fjernvarmenett på Sørlandet Leverer fornybar energi fra søppel, bioavfall, metangass og spillvarme fra industri 90 prosent av energileveransen kommer fra søppelforbrenning Leverer fjernvarme fra biokjeler i Arendal, Grimstad og Risør Leverer også fjernkjøling

TEKST: EIRIK VIGSNES FOTO: KJELL INGE SØREIDE

FAKTA OM FJERNVARME

45 kilometer fjernvarmenett på Sørlandet; tilsvarende strekningen mellom Kristiansand og Grimstad

12

AGDER ENERGI energi&verdi

Godt år for Sopran Sopran er blitt Sørlandets største inkassobyrå.

– I tillegg til strømporteføljen for LOS, har vi mer enn 450 eksterne kunder, sier Sollaug Slotten, direktør i Sopran inkasso.

Mens det i 2006 var syv ansatte, er det i dag 22 fordelt på kontorer i Kristiansand og Sandefjord. Produktspekteret er utvidet fra inkasso til fakturaadministrasjon og en totalpakke for selskaper som ønsker at Sopran skal ta hånd om alt fra fakturering til oppfølging, inklusive purring og inkasso.

Kvikk og personlig oppfølging Rask og god kundebehandling er blitt varemerket til Sopran, men kvikkheten går ikke på bekostning av det som er enda viktigere.

– Respektfull behandling av skyldnere lønner seg for våre kunder. Blir de som skylder penger korrekt fulgt opp, viser det seg at betalingsviljen øker. Våre kunder skal ikke bare være fornøyd med å få inn pengene sine, men også med den måten vi får inn pengene på, sier Slotten.

Blant de nye kundene i 2010 er Sparebanken Pluss, Kruse Smith og Hennig-Olsen Is. – Det spesielle med Sparebanken Pluss er at banken flyttet hele sin innfordringskonto fra Aktiv Kapital til oss, sier Aud Fjeldstad, key account manager i Sopran.

Det innebærer at Sopran fikk saker som var under arbeid, så vel som nye innfordringsoppgaver fra banken.

– Etter at Sopran overtok, har vi merket at det er bevegelse på saker som har ligget ubetjent i flere år, sier Tore Dåsvand, soussjef i Sparebanken Pluss.

Sopran har allerede løst mange saker for banken i løpet av et års tid.

– Den direkte kontakten med kunderådgiveren i Sopran er god, og den menneskelige relasjonen er viktig for banken, sier Dåsvand.

SAMARBEID: – God personlig oppfølging er viktig for Sparebanken Pluss, sier soussjef i banken Tore Dåsvand, som samarbeider godt med Sollaug Slotten (t.v.) og Aud Fjeldstad i Sopran.

Vekst innen spesialområder I inneværende år planlegges fortsatt vekst.

Satsingsområdene er blant annet tannleger, banker og energiverk. Disse forretningsområdene krever en betydelig spesialkompetanse. Sopran har både erfaring og spisskompetanse på området. Men noen energiverk vil kanskje betakke seg for å bli kunde hos Sopran, som er eid av Agder Energi og har LOS som en av sine store kunder.

– Enkelte energikunder ser oss som en for nær konkurrent, andre ser oss som en aktør med spesialkompetanse på strømportefølje. Vi har levert anbud hos andre energiselskaper nå og har god tro på vekst innen dette spesialfeltet, sier Slotten.

Sopran skal ikke bli landets største inkassoselskap, men har ambisjoner om å være en mellomstor aktør med fleksible systemer som kan tilpasses ulike kunder.

– Inkasso kan virke skummelt, men folk opplever det ofte som en lettelse å snakke med oss, sier Fjeldstad.

Et godt eksempel på smidig kundebehandling er damen som hadde hatt problemer med å betale fakturaer fra LOS. Hun fikk den hjelp hun skulle ha av Sopran, men så ringte hun en dag og klaget sin nød: ”Jeg får stadig regninger fra disse i LOS, kan dere være så vennlige å si fra til dem at jeg har byttet til Sopran.”

TEKST: Atle Christiansen FOTO: KJELL INGE SØREIDE

sopran Inkassoselskap heleid av Agder Energi Kontorer i Kristiansand og Sandefjord Rundt 20 ansatte Jobbet med ca. 35 000 inkassosaker i 2010

AGDER ENERGI energi&verdi

13

Lyse utsikter Otera skal sørge for at den nye Vågsbygdveien kommer i et godt lys.

Når du om tre år suser av gårde på en ny firefelts vei mellom Kvadraturen og Vågsbygd sentrum, skal du helst bli imponert over hvor lyse tunnelene er, og glede deg over at bilradioen og mobiltelefon virker når du kjører gjennom dem. Kjørebanene og de fem rundkjøringene vil ha gatelys og elektroniske skilt som viser vei, enten det er natt eller dag.

Otera har fått jobben med å bygge alle elektrotekniske anlegg langs veien. Øystein Stebekk, stolt avdelingsdirektør i Otera og ansvarlig for selskapets satsing på samferdsel, lover trafikantene en vei med det ypperste innen lysanlegg og tunnelsikringsinstallasjoner.

– Ny Vågsbygdvei skal betjene en tredjedel av Kristiansands befolkning og få en slutt på bilkøene inn og ut av byen.

Vi skal gjøre det vi kan for at den viktige veistrekningen får en høy standard, sier Stebekk.

Han er glad Otera vant anbudet med ny fylkesvei 456 Vågsbygdvei, i skarp konkurranse med flere norske og utenlandske elektroentreprenører.

Viktig jobb Hele veianlegget har en økonomisk ramme på 595 millioner kroner. Oteras del utgjør 35 millioner kroner. Arbeidsfellesskapet mellom Repstad Anlegg og NCC Construction er hovedentreprenør og

14

AGDER ENERGI energi&verdi

dermed Oteras oppdragsgiver.

– Dette er en stor jobb midt i vårt nærmarked og vi hadde bestemt oss for å vinne. I siste runde stod det mellom oss og et utenlandsk firma med store ressurser og tilgang på rimelig arbeidskraft.

Det var en milepæl for Otera å bli foretrukket framfor en slik konkurrent. Vår styrke ligger i kompetanse og gjennomføringsevne, sier Stebekk.

Anleggsmaskinene er for lengst i gang med den 2,5 kilometer lange veistrekningen mellom Kolsdalen og Lumberkrysset.

Først mot slutten av året rykker Oteras folk inn for fullt. De to neste årene skal Otera blant annet strekke 17 kilometer veilyskabel og 43 kilometer signalkabler.

Det skal monteres 320 nye veilys langs traseen og 1 850 lysarmaturer og 32 vifter i tunnelene.

Et kjempemarked Samferdselfeltet er forlengst blitt et av de største satsingsområdene for Otera.

I fjor kom 20 prosent av selskapets inntekter fra denne sektoren. Det dreier seg ikke bare om vei, men også om jernbane og flyplasser, blant annet signalanlegg for bane og innflyvningslys for flytrafikken. Markedet er stort og det vokser med rekordfart, ifølge Stebekk.

– Det er bare å ta en titt i Nasjonal Transportplan, hvor det er prioritert sam-

VISER VEI: Oteras montører er på plass på veianlegget

ferdselsprosjekter for 300 milliarder kroner de neste ti årene, sier han.

Noen av disse akter Otera å være med på å realisere. Men det er mange konkurrenter som også vil posisjonere seg i det voksende markedet. For å lykkes må Otera de kommende årene rekruttere enda flere fagfolk, sier Stebekk.

– I dag jobber rundt 100 medarbeidere i Otera med trafikkteknikk. Det tallet må opp etter hvert som vi gir oss i kast med de virkelig store jobbene. Kanskje er vi tre ganger så mange om ti år, sier Stebekk.

TEKST: eirik vigsnes FOTO: KJELL INGE SØREIDE

til Statens vegvesen. Her lyser noen av dem opp anleggsområdet utenfor den nye Hannevikatunnelen.

otera Elektroentreprenørselskap eid av Agder Energi Har elektroteknisk spisskompetanse innen kraft, tele, samferdsel, industri, marine og olje Rundt 800 ansatte ingeniører, teknikere og montører Jobber i hele Norge og tar også oppdrag i utlandet Etablert som eget selskap i Sverige

BRED: Illustrasjonen viser ny, bred Vågsbygdvei med tunnelportaler i Kolsdalen.

AGDER ENERGI energi&verdi

15

På evig jakt etter brannfeller Feil på elektriske anlegg forårsaker hvert år nesten tusen branner i Norge, ofte med tap av menneskeliv.

Uten innsatsen til Nettkonsult Elsikkerhet AS i Kristiansand kunne konsekvensene vært langt verre.

MÅLER: Tilsynsingeniør Knut Guttormsen fra Nettkonsult at det ikke hefter alvorlige feil eller mangler ved anlegget

− Jeg er glad for å bli kontrollert. Det er trygt å vite at alt er i orden, sier Oddbjørn Idsøe i Lyngdal som nylig fikk saumfart det elektriske anlegget fra kjeller til loft i det to år gamle huset. Han er selvfølgelig også fornøyd med at det ikke ble avdekket alvorlige feil som det koster mange penger å utbedre.

Idsøe er en av anslagsvis 10 000 huseiere, byggherrer eller bedrifter som årlig besøkes av Nettkonsult Elsikkerhets 30 tilsynsingeniører. De er erfarne fagfolk med fagbrev som elektrikere, tilleggsutdanning som ingeniører og lang fartstid – det er ikke tilfeldig at gjennomsnittsalderen er over 50 år.

Kriminelle og farlige feil − Hva finner dere av feil og mangler? − Hele spekteret. Fuskesikringer, det er både kriminelt og livsfarlig. Uvettig bruk av såkalte padder. Vi finner installasjoner som folk har gjort selv, og vi påpeker svært ofte manglende dokumentasjon på

16

AGDER ENERGI energi&verdi

arbeid som er utført. I næringslivet sjekker vi om interne kontrollrutiner fungerer, de gjør ikke alltid det, sier daglig leder Jan Arne Kleivset i Nettkonsult Elsikkerhet AS. − Innsatsen deres til tross, det brenner mye i Norge – ikke sjelden med utgangspunkt i komfyren? − Ja, branner forårsakes ikke bare av tekniske feil og mangler. Ofte på grunn av menneskelig svikt, eksempelvis ved matlaging. Kravene skjerpes stadig, jeg ser frem til at alle nye komfyrkurser snart utstyres med automatisk utkopling.

Viktig informasjonsarbeid Tilsynsingeniørene driver også et omfattende informasjonsarbeid for å forebygge brann og ulykker, både under sine besøksrunder, men også i en rekke andre sammenhenger. − Årlig får 300 skoleklasser i Agder en to timers innføring i el-sikkerhet, et svært populært tiltak. Vi informerer lag og foreninger som ønsker det. Og så gjør

vi en betydelig innsats når branner har skjedd. Vi har fire spesialmedarbeidere i brannetterforskning, de bistår politiet og er svært flinke til å finne årsakene til brann. Det er viktig, fordi erfaringene kan brukes i den teknologiske utviklingen av nytt utstyr og selvfølgelig som en del av det videre forebyggende arbeid, sier Kleivset.

Alle nettselskaper i Norge har pålegg om å drive slikt tilsyn, tidligere skjedde det i egen regi, av det som het Det Lokale El-tilsynet. I dag teller denne avdelingen i Agder Energi bare én medarbeider, som kjøper tjenestene eksternt.

Konkurranseutsatt tilsynsjobb − I fjor ble vi etablert som selvstendig aksjeselskap i Agder Energi-konsernet og tilsynsjobben ble konkurranseutsatt. Selv om vi er datterselskap, må vi altså konkurrere på lik linje med andre sakkyndige selskaper i Norge. Det krever høy effektivitet og stadig nye måter å løse gamle

FIKK JA: I fjor ble det gitt tre vindkraftkonsesjoner til selskaper som Agder Energi har eierinteresser i.

Fi kk ko nsesjon ti l å bygge tr e vi n d par ke r

Elsikkerhet går nøye gjennom huset til Oddbjørn Idsøe. Han er glad for, men ikke særlig overrasket over, i huset som er bare to år gammelt.

oppgaver på. Vi er stolte over at vi vant jobben for Agder Energi. Dessuten har vi vunnet kontrakter i Rogaland, Telemark og Follo/Røyken. Skal vi fortsatt være store i markedet - og det skal vi - er det nødvendig å ekspandere utenfor Agderfylkene, sier Kleivset og forteller at de nå regner på store jobber på Østlandet og i Nord-Norge.

Kleivsets medarbeidere kontrollerer absolutt alle som har et strømabonnement, fra pølsebuer til store fabrikker.

Næringsbygg skal besøkes hvert femte år, boliger minst hvert 20.

Dessuten gjennomføres det tilsyn ut fra rene risikovurderinger. Når det eksempelvis brenner i hus med mange beboere og det viser seg at fuskesikringer er årsaken – da prøver Kleivset og hans menn å finne fram til liknende bofellesskap for å sjekke forholdene der.

nettkonsult Rådgivende ingeniørfirma heleid av Agder Energi Spesialist på energi- og nettvirksomhet I overkant av 100 ansatte Kontorer i Flekkefjord, Lyngdal, Mandal, Evje, Arendal, Tvedestrand og Drammen

To vindkraftselskaper som Agder Energi har eierskap i, fikk i 2010 konsesjon til å bygge totalt tre vindparker.

– Konsesjonene er viktige milepæler for alle prosjektene, men fortsatt er det en del som gjenstår før man eventuelt kan bygge vindparkene. Ikke minst er vi avhengig av økonomiske rammevilkår for at satsingen skal bli lønnsom. Elsertifikater, som ser ut til å komme på plass fra nyttår, er viktig for den norske vindbransjen, sier Anders Gaudestad, administrerende direktør i Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind).

Agder Energi eier 38 prosent av SAE Vind som i fjor fikk konsesjon til å bygge vindparker på Kvenndalsfjellet og Fosen i SørTrøndelag. Dalane Vind, som Agder Energi eier 50 prosent av, fikk konsesjon til å bygge Bjerkreim vindpark i Rogaland.

TEKST: KJETIL ANTHONSEN FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi

17

Tuftet på kraftutbygging Saavi Nomeland bygde opp Setesdals største maskinentreprenør like før krafteventyret tok av og forandret dalføret.

SAMARBEID: – Agder Energi har vært viktig for oss, men i Nomeland Anlegg AS.

‒– Du blir ikke rik av å drive med maskiner og anlegg, men du skaper mange arbeidsplasser og bygger varige verdier i lokalsamfunnet.

Far og sønn, Saavi Nomeland (74) og Steinar (45), unner seg et avbrekk i en hektisk hverdag for å oppsummere 50 års bedriftshistorie. Nomeland Anlegg AS i Valle rundet et halvt århundre i 2010, og er med sine 40 ansatte en av Setesdals største arbeidsplasser. Bedriften bygger veier, planerer utbyggingsområder og kjører spesialtransport. Når en turbindel på 20-30 tonn skal på verksted, stiller Nomeland Anlegg med bil og sjåfør.

Agder Energi har i alle år vært en viktig oppdragsgiver.

– Vi får utfordrende oppdrag for Agder

18

AGDER ENERGI energi&verdi

Energi. I fjor fikk vi jobben med å forebygge erosjon langs Otra og i Byglandsfjorden, forteller Saavi og Steinar Nomeland.

Tøff oppstart Det var ryktene om en storstilt kraftutbygging i Otravassdraget på slutten av 1950-tallet som fikk Saavi Nomeland til å etablere seg som maskinentreprenør.

Han øynet store muligheter, men starten ble ikke enkel.

– Jeg trengte 170 000 kroner til en lastebil og en beltegraver, men det var vanskelig å få lån. Banken i Valle hadde aldri lånt ut så store beløp før. Jeg pantsatte huset og gikk rundt på bygda for å skaffe kausjonister. 25 bygdefolk kausjonerte for 1 000 kroner hver, minnes Nomeland.

Med kraftutbyggingen på 60-tallet kom oppdragene. Gigantiske damanlegg ble bygd og milevis med tunneler ble sprengt ut. Nomeland Anlegg var for liten for de største oppdragene, men det var nok å ta av.

– I perioder var det Klondyke-stemning i bransjen, men det kom også år med stillstand og oppdragstørke. Da gjaldt det å holde hjulene i gang som best en kunne, forteller han.

Ikke helt A4 Oppdragene fra Agder Energi er sjelden A4. De skal gjerne ha jobber gjort på de mest utilgjengelige og ugjestmilde stedene. Som da Nomeland Anlegg fikk job-

vi liker å tro at energiselskapet har tjent på å ha en slagkraftig maskinentreprenør å spille på i Setesdal, sier far Saavi og sønn Steinar Nomeland

ben med å bygge anleggsvei fram til Urar i forbindelse med utbyggingen av Holen kraftverk i Bykle.

– Vi skulle bygge 14 kilometer vei gjennom Setesdals mest værharde fjellområde og tidsfristene var knappe. I nesten 1 200 meters høyde måtte vi grave oss ned åtte meter i snøen da vi skulle forskale ei av broene utpå vårparten. Vi hadde ikke tid til å vente på snøsmeltingen, minnes Nomeland.

– I Setesdal gjelder det å være mann for sitt ord. Viktige oppdrag ble gjerne avtalt gjennom bilvinduet eller signert med et håndtrykk. Når avtaler inngås med Agder Energi eller andre i dag, er det mer formaliteter og flere papirer, erkjen-

ner far og sønn Nomeland.

– Prinsippet er det samme; vi skal holde det vi lover. Hittil har vi levert oppdragene på tiden – eller helst noen dager før, sier maskinentreprenørene på Rysstadmoen.

Dagfinn Jernes, spesialrådgiver vannkraft i Agder Energi Produksjon, sier det er lett å forholde seg til en leverandør som Nomeland Anlegg.

– De kan jobben sin, har solid lokalkunnskap og holder hva de lover. Dessuten bidrar de gjerne med egne løsninger på problemer og utfordringer. Det setter vi pris på, sier Jernes.

RINGVIRKNINGER Agder Energi kjøpte varer og tjenester for 1,7 milliarder kroner i 2010 3 300 leverandører ble benyttet, de fleste hjemmehørende i agderfylkene 60 prosent av innkjøpene var tjenestekjøp, men varer utgjorde 25 prosent Bygg og anleggsoppdrag stod for 15 prosent av innkjøpsvolumet

TEKST: EIRIK VIGSNES FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI energi&verdi

19

Driller før NM I nye drakter fra LOS Fondet skal jentene fra Mandal til NM for å konkurrere med landets beste sportsdrillere.

– Det blir gøy og litt skummelt. De andre er nok veldig, veldig flinke, sier Guro Oftebro og Vibeke Berg-Hansen.

14-åringene sitter i turnhallen i Mandal og er nettopp ferdig med en times trening med svingende drillstaver, turnmomenter og dans til høy musikk. I 2005 begynte de og seks andre klassevenninner med sportsdrill.

– Jeg har alltid hatt lyst til å drille. Og jeg liker å kombinere drill med dans, sier Guro.

Tre ganger i uken trener jentene; på obligatoriske og selvvalgte momenter, på kast og mottak av drillstaven, på fremtoning og bevegelse i rommet.

– Det er kombinasjonen av turn, dans og drilling som gjør sportsdrill til en så fin idrett, sier Charlotte Stave Pedersen, som er en av trenerne til jentetroppen.

20

AGDER ENERGI energi&verdi

HELE TROPPEN: Sportsdrilljentene fra Mandal fikk i fjor støtte fra LOS Fondet. Bak fra venstre: June Christensen. Bak fra venstre: Idun Helene Østmo, Guro Oftebro, Vibeke Berg-Hansen, Tonje Hansen

NYTT I NORGE Drilling er for mange tett knyttet til musik�korps og 17. mai. Drilling som idrettsgren er av nyere dato, det internasjonale forbundet ble dannet så sent som i 1977, og til Norge kom sportsdrill ikke før på slutten av 80-tallet. I dag er det rundt 300 aktive sportsdrillere fordelt på 12 klubber her i landet.

Jentene fra Mandal har ved et par anledninger konkurrert mot et lag fra Sandnes.

Nå er det neste års NM som er det store målet. Til NM-turen har jentene fått støtte fra LOS Fondet til å kjøpe nye drakter.

– Vi gleder oss utrolig mye – både til å reise til NM og til å få nye drakter. Det trenger vi virkelig, sier Vibeke Berg-Hansen.

STØTTER BARN OG UNGE LOS Fondet har siden 2004 gitt en million kroner til barn og unge på Sørlandet

hvert år. Sørlandets største strømleverandør stiftet LOS Fondet for å støtte gode og sunne aktiviteter hos landsdelens unge.

– Vi spurte kundene våre om råd. Svaret var klart og tydelig: LOS bør bruke noen kroner på barn og unge på Sørlandet. Vi synes det er et godt råd, og vi setter pris på å kunne gi noe tilbake til den landsdelen vi hører hjemme i, sier Roald Mæsel, administrerende direktør i LOS. LOS Fondet har til nå støttet mer enn 600 enkeltpersoner, lag og foreninger i alle de 30 kommunene på Agder.

– Gjennom LOS Fondet vil vi oppmuntre til kreativitet, initiativ og engasjement. Vi ønsker å oppfylle små og store drømmer, sier Mæsel.

TEKST: Arne Roger Janse FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Andre vinnere i LOS Fondet i 2010

PIANO: Anders Müller Beckwith øvet daglig på et 115 år gammelt piano hjemme i Farsund, helt til han fikk støtte fra LOS Fondet til å kjøpe nytt, digitalt piano.

KAJAKK: 12 år gamle Hakeem Teland fra Lillesand er et av de store talentene i sin årsklasse i padling.

Hakeem fikk støtte fra LOS Fondet til å kjøpe nytt utstyr og til å reise på treningsleir og stevner.

Stave Pedersen, Erna Christensen og Helene og Hanne Kåveland Hansen.

LOS FONDET Siden 2004 har LOS Fondet årlig delt ut 1 million kroner til barn og unge på Sørlandet.

Så langt har mer enn 600 lag, foreninger og enkeltpersoner i alle kommunene på Agder mottatt støtte fra LOS Fondet.

I år får 65 vinnere fra 5 000 til 20 000 kroner gjennom tildelinger hver måned fra februar til juni.

Søknadsfristen er første dag i hver måned.

En jury velger fem Drømmefinalister som får fra 40 000 til 100 000 kroner hver. Finalevinneren, som kåres ved nettavstemming på www.los.no, presenteres under LOS Dagen i Dyreparken 4. september.

TRYLLING: Sondre Njåstad (fra venstre), Håvard Njåstad og Håvard Gloppen Ytrehus i Birkeland trylleklubb har mange triks i ermet og drømmer om å stå på en scene og trylle.

FOTBALL: Sina Nor Grosvold fra Imås sitt yngste jentelag i Grimstad fikk et overraskende besøk av Startstjernene Espen Børufsen og Rolf Daniel Vikstøl og penger til nye fotballer.

AGDER ENERGI energi&verdi

21

VEILEDEREN: Rolf Erlend Grundt trives som studentveileder.

Fellesjakt på fagfolk I 2007 ble det utdannet 27 elektroingeniører på Sørlandet. Agder Energi hadde bruk for langt flere.

Noe måtte gjøres.

Våren 2007: Flere av ingeniørene i Agder Energi har lang utdannelse og bred erfaring innen fornybar energi. Men gjennomsnittsalderen er høy, om 15-20 år er de ute av arbeidslivet. Da vil Agder Energi mangle kompetente fagfolk innen fornybar energi – hvis ikke noe blir gjort.

– Vi gjorde en avtale med Universitetet i Agder (UiA), som vi ønsket at universitetet og energikonsernet skulle ha gjensidig utbytte av, sier Hans Petter Andersen i Agder Energi.

Kraftkonsernet bestemmer seg for å investere 10 millioner kroner i kompetansebygging på UiA over en femårsperiode.

Målet er flere ingeniørstudenter til UiA, og flere ingeniører med kompetanse innen fornybar energi til Agder Energi.

Investeringen utløser Statens gaveforsterkningsordning, ordningen gir 25 prosent av den gavesummen en privat aktør gir til det offentlige. Det betyr 2,5 millioner kroner ekstra til prosjektet. Pengene skal brukes over en periode på fem år fra 2008.

22

AGDER ENERGI energi&verdi

Dobling av studenter i 2008 I 2008 blir det tatt opp 55 studenter på bachelorstudiet, det er dobbelt så mange som året før. Samtidig utvides faget. Fornybare kraftkilder som sol, vind, vann og bioenergi blir en del av studiet.

– Vi har utviklet det tradisjonelle ingeniørstudiet i elkraftteknikk til å bli et fremtidsrettet studium. Studiet omfatter fortsatt distribusjon av elektrisk kraft, men gir nå en mye bredere forståelse av fornybare energikilder og hva de kan brukes til, sier Rein Terje Thorstensen, instituttleder ved Institutt for ingeniørvitenskap ved UiA. Forelesere fra Agder Energi Sammen med frisk kapital tilbyr Agder Energi fagkompetente forelesere til UiA. Erfarne ingeniører stiller som gjesteforelesere.

– Med forelesere fra kraftselskapet blir vi tilført siste nytt fra næringslivet. Det er positivt for studentene å få undervisning av fagfolk med bred erfaring fra det virkelige liv, sier Thorstensen.

FORELESEREN: Rolf Erlend Grundt, ingeniør i Agder

– Å være gjesteforeleser på UiA er interessant både fordi jeg får forelese i faget mitt og får direkte respons fra studentene, sier Rolf Erlend Grundt, en av de ansatte fra Agder Energi som foreleser på UiA. Studenttallet øker i 2009 I 2009 tas det opp 83 bachelorstudenter innen fornybar energi.

Investeringsmidlene fra Agder Energi blir etter hvert brukt til ansettelser av nye fagpersoner ved UiA. Det blir ansatt en professor i fornybar energi. I tillegg blir to professorat i 20-prosentstillinger besatt og to post doktor-stillinger blir finansiert.

– Agder Energis investering betød at vi kunne satse på fornybar energi, og bygge opp universitetets kompetanse innen fagfeltet, sier Thorstensen.

I tillegg til millionene og gjesteforeleserne, tilbyr kraftselskapet hvert år omkring 10 prosjekter til bachelor- og masterstudenter ved UiA. Agder Energi formulerer oppgaver innen fornybar energi og tilbyr kontaktper-

Energi, holder gjesteforelesning for ingeniørstudentene ved Universitetet i Agder.

f i kk fast st i ll i n g soner og veiledere fra kraftkonsernet.

– Vi formulerer oppgaver som det er viktig for oss å få belyst, dessuten får vi se hva studentene duger til når de utfører oppgaven. Er de dyktige, kan det være vi ansetter dem, sier Andersen.

– Oppgavene er viktige for oss, årlig er det 10-15 studenter som gjør prosjekter knyttet til Agder Energi, sier Thorstensen.

med UiA er et eksempel til etterfølgelse.

– Vi har gjennomført et målrettet arbeid med rekruttering, vi har for det første fått rekruttert nye folk, men vi har også styrket UiAs kompetanse innen fornybar energi, sier Andersen.

– Vi har fått et kompetanseløft og en aktivitetsøkning som ville vært vanskelig å få til uten Agder Energi, sier Thorstensen.

Nytt masterstudium i 2010 Nye 83 studenter melder seg til bachelorstudiet i fornybar energi i 2010, samtidig tas det opp fem studenter på et masterstudium (tidligere sivilingeniør).

– Ph.d.-utdannelsen, som tidligere ble kalt doktorgrad, regner vi med å ha på plass i løpet av 2011, sier Thorstensen.

TEKST: ATLE CHRISTIANSEN

Våren 2011: Flere av ingeniørene i Agder Energi er i tjueårene, de har lang utdannelse og forholdsvis liten erfaring. Men de har lang tid igjen i arbeidslivet. Kraftselskaper i Norge ser til Agder. Rekrutteringsprogrammet til Agder Energi i samarbeid

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AGDER ENERGI OG Uia Agder Energi-ansatte som foreleser i ingeniørfag og fornybar energi på UiA: Trond Reiersølmoen, Atle Ripegutu, Rolf Erlend Grundt og Rolf Håkan Josefsen.

Opptakstall på ingeniørfag ved UiA: Energi- og elkraftteknikk: 2005: 16. 2006: 29. 2007: 26 Fornybar energi: 2008: 55. 2009: 83. 2010: 83

Thomas Klungland er bachelor i ingeniørfag fra Universitetet i Agder i 2007-2010. I dag er han systemkonsulent i Agder Energi Nett.

Han valgte bevisst en av oppgavene Agder Energi tilbød UiAstudentene – Jeg valgte en oppgave fra Agder Energi fordi jeg ønsket å jobbe i selskapet, sier Klungland.

Studentene ble tett fulgt opp av representanter fra kraftselskapet.

To av av tre studenter som skrev oppgave sammen med Klungland, ble i etterkant ansatt i Agder Energi.

Frank Huset var student i 20072010 og valgte en bacheloroppgave formulert av Agder Energi. Temaet passet for Huset, og målet hans var fast stilling i kraftselskapet.

Etter studietiden fikk han sommerjobb i Agder Energi, dernest ble han fast ansatt som Nettplanlegger i AE Nett fra høsten 2010.

AGDER ENERGI energi&verdi

23

FRISKMELDT: Ane Mari Halse trives i sin nye jobb i resepsjonen i Kraftsenteret.

Kokk til skranken Ett år gikk hun sykemeldt. Da sa legen hun burde slutte.

24

Ane Mari Halse (35) er utdannet kokk og har jobbet på kjøkken siden hun var 18 år gammel. Etter seks måneder i kantina hos Agder Energi fikk hun trøbbel. Betennelse i bena, sa legen. Hun gikk sykemeldt i ett år, da sa legen hun burde slutte som kokk. Halse ville bli frisk og var klar for å gjøre en innsats.

– Den ansattes holdning i slike saker betyr mye, sier Eva Dybesland Lie, avdelingsleder for Servicesenteret i Solvea.

maskin. Å bytte jobb i en kompetansebedrift lar seg ikke gjøre uten videre, men det ordner seg etter kompetansehevende kurs. NAV sa seg villig til å betale for at Ane kunne ta datakortet. I januar 2010 var Halse i gang; tre dager datakurs og to dager på jobb i uken. Sånn gikk dagene i januar og februar. I mars 2010 begynte hun som servicemedarbeider hos Solvea. Der har hun vært i full jobb siden, og hun har ikke vært borte fra jobben en eneste dag.

Veien tilbake Legen, NAV, Dybesland Lie og Halse satte seg sammen for å finne en vei tilbake til arbeidslivet for kokken. Med nærmere 13 år som kokk, ville hun helst jobbe med mat, og hun ønsket ikke mer skolegang.

Hun sa ja til ny stilling, det betydde at hun kunne fortsette i Solvea, ikke som kokk, men i alle fall sammen med kolleger hun trives sammen med, i en avdeling som har toppscore på undersøkelser som gjelder arbeidsmiljø og trivsel på jobben.

Dybesland Lie hadde sett for seg en jobb i resepsjonen for Halse, en relativt stillesittende jobb, men med særskilte utfordringer med hensyn til bruk av data-

TAKKNEMLIG – Jeg trives kjempebra og er evig takknemlig for muligheten til tilbud om ny stilling, sier Halse.

– Ane kjempet for å bli bra igjen, derfor har vi fått det til. Hun er en oppegående medarbeider som var villig til nye utfordringer, sier Dybesland Lie. Hun mener Agder Energi har gode retningslinjer på IA-arbeid (inkluderende arbeidsliv), men understreker at den ansatte selv og lederne må ta ansvar for å følge opp retningslinjene.

AGDER ENERGI energi&verdi

TEKST: Atle Christiansen FOTO: KJELL INGE SØREIDE

INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA) Selskapene i Agder Energi har fra 2011 inngått egne IA-avtaler med NAV. IA dreier seg om å jobbe aktivt for å redusere sykefraværet, få ansatte til å stå lenger i arbeidslivet og øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne.

Selskapene er flinke til å tilrettelegge og omplassere i eget selskap, noe saken om Ane Mari Halse er et godt eksempel på.

På konsernnivå er det laget felles rammer for forebyggende og koordinerende tiltak for å hindre utstøtelse fra arbeidslivet.

Verdiskaping på og for Sørlandet

T

o kalde vintre har sammen med lengre perioder med lite nedbør resultert i høye strømpriser. Den anstrengte kraftsituasjonen har vært krevende både for kraftprodusentene og for strømkundene. For Agder Energi har kraftproduksjonen vært betydelig lavere enn i et normalår. For strømkundene er strømsparing blitt en del av hverdagen. Kraftimporten fra utlandet har bidratt til å dempe pristoppene, men situasjonen har vist at det norske kraftsystemet er sårbart for svingninger i nedbør og temperatur.

Løsningen ligger i ny produksjon, oppgradering av strømnettet og styrking av overføringskapasiteten til utlandet. Ved innføring av elsertifikater (grønne sertifikater) vil det bli bygget ut ny kraftproduksjon i Norge og Sverige. Til sammen er det ventet at det blir bygget ut 26,4 TWh ny produksjon i perioden fram til 2020. Det er tre ganger så mye som Agder Energi produserer i et normalår. For å unngå overproduksjon er det viktig å kunne eksportere denne kraften til utlandet. Derfor trenger vi større overføringskapasitet til utlandet. Flere kabler vil også gi mer stabil kraftforsyning slik at vi unngår ekstrempriser. Det er godt nytt for strømkundene.

Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Derfor skal vi bidra ved å bygge ut nye energiprosjekter i årene fremover. Gjennom dette og som pådriver for kabelprosjekter, er Agder Energi en viktig pådriver for fornybarsatsing og styrking av kraftsystemet i Norge.

På hjemmebane leverer Agder Energi igjen et solid bidrag til utviklingen på Sørlandet. Agder Energi betaler et utbytte på 900 millioner kroner til Statkraft og Agder-kommunene. Som en av Sørlandets største arbeidsgivere er vi viktige for næringsutviklingen i vår region, og det er vi stolte av. Gjennom dette magasinet ønsker vi at du skal få ta del i noen av våre prosjekter som skaper verdier for fellesskapet hver dag.

Tom Nysted Konsernsjef

eiere og fordeling av utbytte 2010 Eier Arendal Kristiansand Grimstad Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Lillesand Marnardal Sirdal Mandal Vennesla Froland Søgne Evje og Hornnes Songdalen Lindesnes Hægebostad Farsund Birkenes Åmli Risør Valle Bygland Iveland Tvedestrand Åseral Vegårshei Bykle Gjerstad Audnedal Statkraft Industrial Holding AS Totalt

Eierandel 6,390 % 5,300 % 2,963 % 2,516 % 2,349 % 2,326 % 2,272 % 2,101 % 2,070 % 2,000 % 2,000 % 1,769 % 1,587 % 1,528 % 1,496 % 1,486 % 1,359 % 1,299 % 1,260 % 1,218 % 1,170 % 1,129 % 1,111 % 1,064 % 1,059 % 1,028 % 0,809 % 0,735 % 0,690 % 0,391 %

Utbytte (mill. kr) 57,508 47,700 26,663 22,640 21,142 20,933 20,450 18,913 18,634 17,996 17,996 15,924 14,280 13,756 13,468 13,375 12,230 11,688 11,340 10,960 10,526 10,164 9,998 9,578 9,533 9,255 7,277 6,616 6,211 3,521

45,525 %

409,729

100 %

900,000

AGDER ENERGI energi&verdi

25

hovedtall RESULTAT Mill. kr

9 081 8 285 7 913

2 384

2 218

1 988

Kraftsalg er den viktigste inntektskilden til Agder Energi. I 2010 produserte selskapet 6,6 TWh, som tilsvarer gjennomsnittlig årlig strømforbruk til 330.000 eneboliger. Selskapet utbetalte 900 millioner kroner i utbytte i 2010, som går tilbake til storsamfunnet gjennom eierne, de 30 kommunene på Agder og Statkraft Industrial Holding.

1 212 859

2010 Omsetning

752

2009 Driftsresultat

2008 Årsresultat

NØKKELTALL

2009

2008

Omsetning 1) Driftsresultat 1) Årsresultat 1)

mill. kr mill. kr mill. kr

9 081 1 988 859

8 285 2 218 752

7 913 2 384 1 212

Investeringer Betalt utbytte

mill. kr mill. kr

758 900

785 968

760 723

Antall ansatte Sykefravær %

1 692 4,4

1 714 4,4

1 538 4,0

OPPSTRØMSVIRKSOMHET Vannkraftproduksjon, virkelig TWh 6,6 7,8 Vannkraftproduksjon, årsmiddel TWh 7,8 7,8 Magasinbeholdning pr. 31.12.

TWh 2,0 3,6 Gjennomsnittlig spotpris øre/kWh 40,7 29,5 Fjernvarmeproduksjon GWh 120 91

9,5 7,8 3,8 32,4 72

NEDSTRØMSVIRKSOMHET Antall sluttbrukerkunder 1 000 153 152 Antall nettkunder 1 000 176 173

153 169

1) Justert for urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter.

Hele årsrapporten for 2010 finnes på www.ae.no/ae/finansiell_info2/aarsrapporter/

26

2010

AGDER ENERGI energi&verdi

Her er Agder Energi på Sørlandet

Holen

Valle Finndøla

Brokke Rysstad

Hekni Dynjanfoss Berlifoss Jørundland

Hovatn

Logna

Kuli Tonstad

Osen

Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss

Longerak RISØR

Smeland

Finså

Holt Evje Uleberg

Skjerka

Evenstad

Hanefoss

Håverstad

Stoa Iveland

Kvinesdal

ARENDAL

Nomeland

Trøngsla FLEKKEFJORD

Rygene Fjære

Steinsfoss Hunsfoss

Høylandsfoss Færåsen

Laudal

LILLESAND

Tryland LYNGDAL Kvavik

KRISTIANSAND

FARSUND

Kraftstasjon

Fjeldskår Lindesnes

GRIMSTAD

MANDAL

Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark

Utgitt: Mai 2011 I Utgiver: Agder Energi www.ae.no I Ansvarlig redaktør: Realf Ottesen Prosjektledelse, tekst, foto og layout: Mediepartner I Trykk: Bjorvand og Skarpodde Forsidebilde: Gro Tronsen er direktør for prosjekt i Agder Energi Produksjon I Foto: Kjell Inge Søreide

AGDER ENERGI energi&verdi

27

Avsender: Agder Energi Postboks 603 Lundsiden 4606 Kristiansand

www.ae.no 28

AGDER ENERGI energi&verdi

B

energi&verdi Historier om Agder Energi 2011

AGDER ENERGI energi&verdi

29