1936 | 2011
KASPAR STRØMME 7 5
Å R
–
E T
J U B I L E U M S M A G A S I N
Gratulerer, alle sammen! Kaspar Strømme AS
har i sin 75-årige eksistens vært et stillferdig firma, preget av målrettede og faglig stolte eiere og ikke minst dyktige medarbeidere. Vi har vært mer opptatt av å skape resultater enn oppmerksomhet og avisoverskrifter. Lavmælt utad, vi har latt resultatene fortelle hvem vi er og hva vi står for. Jubileet gir oss en anledning til et aldri så lite unntak: Vi slår litt på stortromma. Vi mimrer litt og skryter av firmaet og de 110 ansatte – det er vel fortjent.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
I 2011 er det 75 år siden farfar overtok en liten bedrift i Kristiansand. Bedriften tok navnet til farfar og ble hetende Johan Strømme. Noe senere, etter hvert som far kom inn i bedriften, ble navnet endret til Johan Strømme & Søn. Etter krigen trakk farfar seg mer og mer ut og firmanavnet ble endret nok en gang, denne gang til Kaspar Strømme. Noen år etter at jeg begynte kjøpte jeg meg inn i bedriften og navnet ble i 1976 endret til Kaspar Strømme AS. 75 år! Jeg har vært aktiv i over halvparten av disse årene og arbeidet i bedriften i sommerferiene fra jeg var 10. Nå er fjerde generasjon på full fart inn i bedriften og det gir grunn til refleksjoner og ettertanke.
En refleksjon dreier seg om takknemlighet. Over gode, men strevsomme år. Over at vi har vært nesten forskånet fra oppsigelser, permitteringer og alvorlige ulykker, men det har også vært perioder da jeg har vært i tvil om jeg skulle fortsette med firmaet. Særlig etter at min gode venn, min egen far, døde i 1977. Det var mange netters tenking før jeg bestemte meg for å gå videre, noe jeg ikke angrer på i dag. En annen refleksjon er at vi skulle tatt mer vare på historien; bilder, tegninger og dokumenter. Håper at neste generasjon kan være noe flinkere. Noe har vi funnet og det vil dere finne i dette jubileumsmagasinet. Jeg vil benytte anledningen til å takke kunder, oppdragsgivere, leverandører og samarbeidspartnere og ikke minst de mange gode medarbeiderne vi har. Vi håper dere fortsatt vil være med oss inn i fremtiden og de neste 75 årene.
Torgny Strømme
Coverbilde: Familien bak Kaspar Strømme Gruppen, Ann Elise (f.v.) Torgny, Richard, Jens Kaspar og Charlotte Strømme, er stolte over å ha bygget Sør Arena I Kristiansand. Dessuten er selskapet engasjert i Start Life Support og hovedsponsor for et fotballbane-prosjekt i Uganda.
Torgny og Ann Elise Strømme
ASFALT, BETONG, GRANITT OG GUDSTRO 75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
K
aspar Strømme var ikke bare entreprenør. Han var også styreformann for Lyngdal Jordbruksskole, eid av Indremisjonsforbundet. Han gjennomførte betydelige utbyggingsarbeider på skolen. Uten anbud, men med en felles forståelse - trodde han - av grei fakturering. Da byggeprosjektet var fullført, og nå er vi på 1970-tallet, ble han selvsagt invitert til innvielsesfest på skolen I bilen, på vei til festen, satt far og sønn. − Hvor lite syns du vi skal fakturere, spurte Kaspar. − Det får vi vel regne litt på, svarte Torgny. Det slapp de: Under festlighetene i gymnastikksalen ble Kaspar klappet fram, takket for jobben med formannsklubba og hyllet for utført arbeid – ”attpåtil helt gratis”, sa den entusiastiske toastmasteren. − Ja, ja, sa Kaspar stillferdig da de kjørte hjemover, det var den fakturaen. Historien om Kaspar Strømme handler om betong, sand, asfalt,
granitt og et sterkt, kristent fundamentert samfunnsengasjement. ”Den enes død, den andres brød” Så bokstavelig var starten for gründeren Johan Strømme. Som altså ikke var gründer i ordets egentlige betydning.
BLIKKENSL AGER BLE ENTREPRENØR Opphavet til dagens mangfoldige entreprenørselskap Kaspar Strømme AS, ble født på Strømme i daværende Randesund kommune i 1884. I unge år var han engasjert i driften av feltspatgruvene på Søm og i Rona, men utdannet seg til blikkenslager og drev i noen år verksted hjemme. Han skiftet imidlertid beite og arbeidet for John Bjørnestad som kalte seg betongstøper og drev et lite entreprenørselskap med opptil åtte mann. Det var tette bånd mellom John og Johan, de var venner fra barnsben av, de gikk for presten sammen, konene deres var gode venner og relasjonene var gode mellom de to store familiene. Johan hadde fem døtre og to sønner, John hadde 10 døtre da han høsten 1935 ble alvorlig syk i pleuritt.
Forrige side: Byggingen av Kristiansand tinghus, byens største bygg, er i god gjenge. Kaspar (f.v.) og Torgny Strømme sammen med byggeleder Gunnar Abusdal fra Unico. Til høyre: Tre generasjoner Strømme midt på 1960-tallet; Torgny, Kaspar og Johan. Under til venstre: Torgny og storesøster Åse på selskapets aller første lastebil, en staselig Chevrolet, på selveste 17. mai 1947. Alle fem fikk plass i førersetet da familien dro på tur med bilen. Under til høyre: Fra Åses konfirmasjon i 1956. Bak fra venstre mor Astrid, Åse og far Kaspar. Foran står Solfrid og Torgny.
Han lå svært lenge på sykehus, inntil han døde i februar 1937. Johan Strømme var altså en godt voksen mann på 53 år da han påtok seg å videreføre forretningsvirksomheten til John Bjørnestad og samtidig bli verge for de 10 jentene. Detaljene om transaksjonen og selskapets første tid ligger innhyllet i historiens tåkedis. Firmaet han overtok het trolig Lars Bjørnestad, det nye navnet ble rimeligvis Johan Strømme, og noen år senere Johan Strømme & Søn, for å signalisere Kaspars inntreden.
sand, men en kommune langt ute på landet. Gudfryktigheten har, som selskapet, gått i arv i videre slektsledd. Da krigen brøt ut, jobbet Johan og Kaspar og en liten håndfull ansatte i selskapet. I de første månedene, trolig fram til høsten 1940, ble firmaet underentreprenør for Jernbetong og engasjert i å støpe brakkefundamenter for tyskerne på Gimlemoen. Kristine Strømme, kona til Johan, og andre medlemmer i familien likte det dårlig.
TU NGE TA K
STRENG FARMOR
Det var garantert ingen dans på roser i de harde 30-åra, og den småvokste Johan skal ha sagt at ”jeg er kanskje ikke så sterk, men jeg er ganske seig”. Han jobbet og slet, seint og tidlig, de fleste ukedagene. Men aldri søndager, for Johan og mange andre var hviledagen den gang en nødvendig hviledag. Dessuten var den hellig. Johan var såkalt eldste i Frikirken – ”ja, Frikirken i byen, altså”, sa folk – det var liksom litt ekstra staselig den gang da Randesund ikke var en bydel i Kristian-
− Farmor kunne nok være streng, og det er liten tvil om at hun hadde påvirkning på farfars og fars beslutninger, sier Torgny. Også det et fenomen som går igjen i generasjonene. − I alle fall ble det fort slutt på arbeidet for tyskerne, minnes Øyvind Randøy, nevø av Johan, som arbeidet for onkelen i en del av krigsårene. − Så vidt jeg husker hadde vi bare små jobber for private kunder. Mange ville ha bygget kjeller under husene sine, som
Lekekameratene Tor Gundersen og Torgny hjelper far Kaspar å bygge fundament til den nye garasjen hjemme på Strømme. De to barndomsvennene opererer fortsatt sammen; Tor er ofte underentreprenør for Kaspar Strømme AS.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Huset på Strømme utvides for å skaffe selskapet sårt tiltrengt kontorplass. Bildet er tatt omkring 1962.
Torgny og Svein Kostøl fotografert under byggingen av nytt vannbasseng på Slettheia Det falt så mye snø den vinteren at de måtte bygge tak over hele anleggsområdet for i det hele tatt å kunne arbeide.
tilfluktsrom. En tung og slitsom jobb i trange rom, der vi boret dynamitthullene for hånd. Og så var det en viss risiko, det var jo viktig å ikke blåse hele huset av grunnmuren, sier Randøy. De bygde ellers en del brygger i Randesund under krigen, blant andre skolehusbrygga på Randøya. − Vi måtte levere rekvisisjoner til Forsyningsnemnda på alt vi trengte av bygningsmaterialer, men jeg kan aldri huske at arbeidet stanset opp på grunn av varemangel. Jeg kan heller ikke huske at selskapet fikk noen reaksjoner i Landssvikoppgjøret, slik mange andre entreprenører opplevde, sier Randøy. Heller ikke Torgny Strømme har kunnet finne dokumenter i firmaets arkiver som peker i den retning.
N Y T T N AV N Etter krigen overtok junior stadig mer av driften og firmanavnet ble endret til Kaspar Strømme. Johan trakk seg etter hvert helt ut, han hadde passert 60 år – og startet en ny karriere som frukt- og grønnsakshandler på Torvet i Kristiansand. Siden han startet entreprenørfirmaet i såpass høy alder, måtte Johan tidlig tenke på fremtiden. Lite tyder på at arverekkefølgen voldte ham besvær. De fem døtrene var i etterkrigstidens Norge ikke aktuelle for jern og betong. Odelsgutten John var
eslet for gården, Kaspar skulle føre firmaet videre – etter hvert i eget navn. Kaspar (f. 1915) hadde svært mange likhetstrekk med sin far. Han var en selfmade man med liten utdanningsmessig bakgrunn. Det ble kompensert med nøkternhet, innsatsvilje og lange arbeidsøkter.
L ANGE DAGER De lange arbeidsdagene fulgte slektsleddene. Da en forretningsforbindelse spurte etter Torgny, svarte yngstesønnen Jens Kaspar i telefonen: ”Jeg ser han har vært hjemme, for senga er uryddig”. En generasjon senere avleverte den tre år gamle dattera til Jens Kaspar følgende minneverdige og tankevekkende replikk: ”Mamma, det er så gøy når pappa kommer hjem på besøk til oss”. Torgny innrømmer at det blir lange dager og korte helger og vet ikke riktig om han skal gråte eller le. − Men jeg er helt overbevist om at verken farfar, far eller jeg hadde klart å drive denne bedriften uten tålmodige og oppofrende koner. Jeg synes det har vært moro å drive butikk, det er ikke like sikkert at konene våre alltid syntes det var like stas å drifte familiene nesten alene.
Veteranene hos Kaspar Strømme har solid kompetanse og bred erfaring – alle med minst 25 års fartstid i selskapet i jubileumsåret. Fra venstre Morten Ryen, Carlos Arredondo, Roar Fredheim, Hans Ivar Loland, Torgny Strømme, Svein Nomeland, Else Kofoed, David B. Knudsen, Helge Tønnesen, Bjørgulf Bekkevoll, Harald Stallemo
75
Vi må fortsatt stå på, men forholdene er nok blitt litt ryddigere og jobbene litt mindre altoppslukende enn i gamle dager, sier Torgny. For Kaspar hadde livet tre hoveddimensjoner, for ikke å si fire; asfalt, betong, misjon. Og flid, hvilket ofte var et synonym for slit.
K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
N E I TIL U T DA N NING Han ville gjerne ta artium på Hornnes Landsgymnas, slik hans yngste søster fikk lov til. Men gründeren betraktet den slags som bortkastet tid for en som skulle bygge bedriften videre. Tid var penger, også den gang, i entreprenørbransjen, her gjaldt det å komme i gang. Og Kaspar kom ikke bare i gang. Han ledet og utviklet bedriften til stadig nye høyder på stadig nye områder. Men først avtjente han verneplikten på Evjemoen som 19-åring og syklet tur/retur Randesund i helgene. Han hadde ansvaret for å holde Trygdekassa på Frigstad åpen hver lørdag. Da han som 24-åring giftet seg med Astrid Hånes, kunne de flytte inn i nytt hus som han hadde bygget med egne hender – ved siden av godt og
vel full jobb i farens firma. Astrid ble ikke bare hans lojale og tålmodige makker, hun hadde i mange år ansvar for firmaets lønningskontor. Kaspar startet Yngres i Randesund i 1942. Han drev ungdomsarbeid hver eneste lørdagskveld i en årrekke, mens Astrid var hjemme alene med barna. I forbindelse med generasjonsskiftet i 1976 ble selskapet organisert som aksjeselskap. Ingeniørutdannede Torgny ønsket ikke å arve og kjøpte i stedet aksjene. I dag, 36 år senere, står han selv på fallrepet og er i ferd med å overlate ansvaret til etterkommerne, to sønner og en datter.
STORE SPOR Når han ser tilbake, registrerer han at selskapet har satt store spor etter seg i lokalmiljøet. Kaspar Strømme har vært et nokså stillferdig firma; ingen strategidokumenter og konstruerte visjoner, heller lavmælte ord og små overskrifter. Den praktiske tilnærmingen, det jevne, harde slitet der også sjefen tok tak med trillebår, var et mer iøynefallende trekk. Sporene de satte er i jern og betong. Det tidligere Sentralsykehuset i Tordenskjoldsgate.
Minstemann i familien, Jens Kaspar, blir døpt i august 1979. Ellers f.v. Ann Elise, Charlotte, Torgny og Richard.
Varoddbrua, Søm kirke, Sør Arena, Abra Havn og Tinghuset, den gang Kristiansands største bygg til 19 millioner 1976-kroner, er bare noen få av mange eksempler. − Det har vært mye jobbing. Jeg vil ikke kalle det slit, for det har alltid vært lystbetont og jeg har alltid hatt fri på søndagene. Lørdagene startet i mange år i 5-tida, jeg var hjemom til frokost med familien før jeg tok ei økt til.
S TA BIL V E K S T Veksten har vært jevn og god i Torgnys tid – også under lavkonjunkturer og i finanskriser. − I stor grad skyldes det en stabil og lojal arbeidsstokk. Dessuten har kona tatt store tak, både på hjemmebane og i bedriften. − Og nå har ungene entret arenaen? − De har vært med i flere år, og har noen små eierandeler som nok snart blir større. Jeg hadde ikke sett for meg at hele familien skulle bli involvert i driften. Det går greit så lenge mor og jeg har tømmene, på sikt er jeg litt mer betenkt. Men om det skulle bli vanskeligheter, så er vel jeg borte da, humrer Torgny. Også han har sin religiøse forankring i Frikirken. Han har
takket pent nei til medlemskap i eldsterådet. Praktikeren igjen. Han tar gjerne et tak, både som diakon og entreprenør, men har ingen ambisjoner som åndelig veileder. Men sønnen Richard er eldste i Frikirken og fører på den måten arven etter oldefar Johan videre. Torgny er opptatt av fremmede kulturer og har et stort hjerte for den tredje verden. Han og kona Ann Elise har i en årrekke foretatt lange reiser, ofte utenfor allfarvei og med beskjeden komfort.
NYE PERSPEKTIVER Etter hvert ble engasjementet formalisert, firmaet støtter Start Life Support og Strømmestiftelsens aktiviteter i Uganda. Der bygges det fotballbaner og Torgny synes kampene der er minst like spennende som på Sør Arena. − Dette gir både oss i familien og alle ansatte perspektiver ut over det nære og hverdagslige. Engasjementet styrker internkulturen vår. Dessuten har jeg og alle andre i selskapet godt av å bli minnet på at livet har andre ingredienser og dimensjoner enn bare jern og betong, sier Torgny Strømme.
KAPRET KOMMUNEN SOM MEDEIER OG STORKUNDE Agderasfalt på Birkeland, et industrieventyr.
”
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Jeg tillater meg med dette å meddele at vi er et selskap på seks personer som har planlagt å starte et nytt asfaltverk på Rugsland i Birkenes. Selskapet består av herrene Ommund Birkenes, Gustav Møretrø, Sigmund Ivarson, Arvid Honnemyr og Knut Molde samt undertegnede”. Det skriver Kaspar Strømme i et brev til Kristiansand kommune datert 20. desember 1965. Dette skulle bli begynnelsen på Agderasfalt, et aldri så lite industrieventyr og etter hvert svært god butikk for de involverte – Kristiansand kommune inkludert. For det var det han ville, Kaspar Strømme. Han ville kapre kommunen, både som medeier i asfaltverket og som kjøper av asfalten. Og det klarte han.
”GANSKE BRA FORRETNING” På denne tiden eksisterte det allerede et par lokale asfaltverk, men Kaspar Strømme øynet en nisje – om han altså fikk kommunen med på laget, på begge sider av bordet: ”Etter de undersøkelser en har foretatt og de kalkyler en har satt opp, er det ganske bra forretning, men da det gjelder forholdsvis store investeringer bør en (…) være sikret en minimums
asfalten vil Kaspar levere rimeligere enn konkurrentene. Selv om det åpenbart ikke foreligger anbudskrav på denne tiden, aner nok Kaspar Strømme at det kan finnes skjær i sjøen. Men han har en løsning på det også: ”Da det vel ikke ville være riktig av kommunen uten videre å binde seg til ett bestemt firma når det gjelder asfaltlevering uten å ha andre spesielle interesser, vil en med dette anmode kommunen om å gå inn som medinteressert i firmaet. Kommunen tar da asfalten fra et firma den selv er direkte interessert i og det skulle ikke være grunn til kritikk fra andre”, heter det i brevet.
BRED ENIGHET levering”, skriver Kaspar. Han peker på at det kvantum asfalt Kristiansand kommune legger hvert år vil være akkurat tilstrekkelig til at bedriften kan bli levedyktig og han ”tør be om at denne leveranse overlates til det nye firmaet”. Han tilbyr kommunen ti prosent lavere pris på asfalten enn det den til nå har betalt, og fem prosent rabatt på ferdig lagt asfalt. Også transporten av
Det fremgår videre at Kaspar Strømme har forelagt saken muntlig for ordfører Netland, varaordfører Tallaksen, finansrådmann Hultmann, stadsingeniør Timenes og formannen i teknisk utvalg, herr Mikkelsen. Alle skal ha stilt seg positive til saken. Anleggskostnadene var kalkulert til 1,6 millioner kroner. Finansieringen bestod av et innskudd på 50.000 kroner fra de seks initiativtakerne og Kristiansand kommune, banklån på 800.000
Det nye og staselige asfaltverket på Rugsland i Birkenes, slik det så ut ved åpningen i 1966.
kroner og et lån fra Norske Esso AS på 450.000 kroner. Driftskalkylen lød på en drøy million kroner og et overskudd på 102.000 kroner til fordeling mellom de sju partnerne. Kaspar Strømme ønsker at saken behandles konfidensielt, undertegner brevet med ”ærbødigst” og ber om raskt svar. Svaret fra kommunen ble ja. Hvor raskt det kom, vites ikke. Men asfaltverket startet produksjonen allerede i juli 1966, bare et halvt år etter at søknaden ble sendt. I en reportasje i Fædrelandsvennen like før åpningen fremgår det at dette moderne verket skal kunne produsere 50 tonn ferdig asfalt i timen. − Driften blir mekanisert i større grad enn vanlig og det regnes ikke med mer enn fire mann ansatt ved selve verket. I tillegg får fem-seks mann arbeid med
legging av asfalt, sier Kaspar. − Kristiansand kommune får billig asfalt her? spør avisen. − Etter femårskontrakten blir det store besparelser for kommunen (…). Når anlegget er nedskrevet vil det trolig gå an å levere enda billigere, svarte en optimistisk Kaspar Strømme. − Det er rart å lese fars brev 46 år etter at det ble skrevet. I dag ville en slik tilnærming og organisering vært utenkelig, for ikke å si kriminell, humrer Torgny Strømme. Han kan bekrefte at farens optimisme slo til. Agderasfalt på Rugsland ble riktig god butikk for alle de involverte. Driften var god og utbyttene solide. − Etableringen ble ikke møtt med priskrig fra de etablerte, blant dem Nodest? − Jo visst, men bare på privatmarkedet, og det kunne vi leve med. Vi hadde
jo sikret oss alle leveransene til kommunen, sier Torgny.
SOLGT I 1994 Han solgte seg ut av asfaltverket i 1994, beveggrunnen var at den beskjedne eierandelen ikke gav nok avkastning i forhold til alt arbeidet han la ned i administrasjonen av selskapet. − Jeg har aldri angret, det var riktig å bruke kreftene på entreprenørdelen i selskapet. Men jeg vedgår at det var et smart trekk av far å involvere kommunen som både eier og kunde i en tid da det var mulig. Men konstellasjonen kunne ikke vare evig, det sørget EØS-reglene for. De slo fast at slike leveranser måtte ut på anbud. Agderasfalt ble solgt til Nodest (i dag NCC Asfalt) i 1995 og i 1998 opphørte leverandøravtalen med kommunen.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
SAMFUNNSBYGGEREN Gjennom fire generasjoner har Kaspar Strømme AS vært med å bygge landsdelen. Her er et utvalg av store byggverk firmaet har stått bak.
HMS-reglene, i den grad de fantes, ble ikke viet så stor oppmerksomhet da Varoddbrua ble bygget midt på 1950-tallet. Dagens ledelse nevner for sikkerhets skyld at ingen av personene på bildene hadde tilhørighet til Kaspar Strømme.
VARODDBR UA Da nord-Europas største hengebro skulle bygges over Topdalsfjorden i 1954, fikk Kaspar Strømme jobben med å bygge det største brotårnet. Varoddbrua var et krevende prosjekt som fikk stor medieoppmerksomhet. Østre brotårn skulle være 71 meter høyt og kravet til presisjon var vel så høyt: Tårnet skulle ikke avvike én millimeter fra loddlinjen. Betongen måtte tåle 500 kilos
belastning per kvadratcentimeter. Betongen ble blandet på bakken og løftet med en heis som gikk langs forskalingen. På toppen stod arbeidsfolkene klare med trillebårer for å tømme betongen i formen. Det var knallhardt arbeid, sier Torgny Strømme, som bare var en guttunge da broa ble bygd. Han husker godt dagen da faren tok ham med opp på toppen av tårnet. Veivesenet leverte materialene til broa,
Kaspar Strømme jobbet på timebasis. Betalingen for jobben var 200.000 kroner. Broa, som er 618 meter lang og har et fritt spenn på 337 meter, ble høytidlig åpnet av kronprins Olav høsten 1956. PS! Kaspar Strømme AS stod også for byggingen av søylene, landkarene og rekkverkene til den nye Varoddbrua. Undervannsfundamentene ble støpt på egen anleggsplass et stykke unna og slept på plass med båt.
Varoddbrua ble bygget fra begge sider og skjøtet på midten. Dette bildet er tatt fra Randesund-siden, trolig i 1955, muligens i 1954.
Tinghuset ble bygget midt på 1970-tallet, det var Kristiansands støste bygg og Kaspar Strømmes største oppdrag med sine ni etasjer og 21.000 kvadratmeter gulvflate
KRISTIANS AND TINGHUS
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Det vakte oppsikt da Kaspar Strømme i 1974 vant anbudet på byggingen av Kristiansand tinghus. Med 21.000 kvadratmeter gulvareal og ni etasjers byggehøyde, var bygget Kristiansands største. – Kruse Smith hadde grunnarbeidene, men vi vant noe overraskende hele byggeanbudet. Det var en kjempestor jobb for oss og min far ble spurt om vi hadde byggekraner nok. ”Nei, men det går vel an å få kjøpt”, lød svaret, forteller Torgny. Byggekontrakten lød på 14,6 millioner kroner. Tinghusprosjektet ble et av de mest lønnsomme i bedriftens historie, fordi Kaspar Strømme klarte å effektivisere byggearbeidene. Til tross for størrelsen var tinghuset, ifølge Torgny, et relativt enkelt bygg å sette opp. Alt var likt oppover i etasjene, bortsett fra de to øverste etasjene, hvor fengslet er. Der skulle det være ståldører, forsterket glass og tykke vegger av armert betong. Det skulle være nøktern standard. Det var linoleum på alle gulv, bortsett fra Fylkesmannens kontor. Han fikk teppe, mot at han betalte mellomlegget selv, minnes Torgny.
Da sentralsykehuset ble bygget, var det – som bildet viser – ved hjelp av svært få maskiner. Nesten alt arbeid ble utført med håndkraft.
KRISTIANS AND SENTRAL S YKEHUS I 1956 fikk Kaspar Strømme den prestisjefylte jobben med å bygge nytt sentralsykehus i sju etasjer i Tordenskjolds gate. Større bygg var ikke reist i Kvadraturen på den tiden og fundamenteringen ble en utfordring, ifølge Torgny. Ferdigstøpte betongrør ble gravd mange meter ned i sanden. Arbeidsfolk ble sendt ned i rørene for å tømme dem for sand og vann, før de ble fylt med betong. Rørene var 8-10 meter dype og det var ikke alle som våget å fire seg ned, sier Torgny, som hadde sin første ordentlige jobb på dette anlegget. – Jeg var 12-13 år gammel og ble satt til å rive forskalinger. Det var hardt arbeid for en unggutt, minnes han. Nybygget skulle integreres i det gamle sykehusbygget som var i full drift under byggingen og det ble utfordrende. Det oppstod lekkasjer som skapte problemer for sykehusdriften. Det nye sykehusbygget stod ferdig i 1960/61.
Hovedinngangen helt til høyre, under overbygget midt på bildet var akuttmottak og ambulanseatkomst.
Maskinistforeningens hus var Kaspar Strømmes første, store byggeprosjekt – det stod ferdig i 1938. Fortsatt er bygget et markant trekk i bybildet.
MA SK INISTFORENINGENS HUS
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Var det her, i Kvadraturen eventyret startet for Randesundbaserte Kaspar Strømme? Bygården Henrik Wergelands gate 62, hvor Kristiansand Maskinistforening har sitt hovedkvarter, var bedriftens første store byggeprosjekt. Den fem etasjer høye bygningen ble reist i 1938, på oppdrag fra arkitekt og murmester Johs. Tønnessen. Et par år senere fikk selskapet et annet stort oppdrag; byggingen av fabrikkhallen til Høie Fabrikker AS på Mosby. Staselig velkomst.
Kaspar Strømme har nære fotball-relasjoner– både som entreprenør for Sør Arena og som samarbeidspartner med Start.
S ØR AREN A Oppdraget på Sør Arena i 2005 var i utgangspunktet ganske beskjedent; grunnarbeider med peling og betongfundamenter for bane og tribune. Men Kaspar Strømme fikk etter hvert hovedansvaret også for tømrerarbeidene og plasstøpte konstruksjoner – oppdraget økte underveis fra 14,5 til 190 millioner kroner. – På det meste hadde vi 120 mann i sving. Nesten halve arbeidsstokken var innleid. Oppdraget ble spesielt krevende fordi byggingen startet før anlegget var ferdig prosjektert, sier prosjektansvarlig for Sør Arena-oppdraget, Richard Strømme. Forsinkelser i byggeperioden resulterte i at tidspresset ble enormt fram mot den planlagte åpningen våren 2007. Det ble jobbet natt og dag for å få arenaen klar til åpningskampen. – Det siste vi gjorde var å montere stolene. Vi måtte ta på oss jobben på kort varsel. Det ble overtidsarbeid i stedet for skiturer i fjellet for mange av oss den påsken, forteller Richard.
Fundamentene for tribunene er ferdige.
Sør Arena fotografert en snørik vinterdag før stolene var på plass.
Kunstneren Kjell Nupen har satt sitt stempel på Søm kirke, med sin 15 meter høye altertavle i farget glass.
S ØM K IRKE Søm kirke er kanskje det vakreste bygget Kaspar Strømme har reist. Kirkebygget som ble tegnet av arkitektene Arild Lauvland og Arne Åmland, preges av store, buede flater og få rette vinkler. Integrert i bygget er en 15 meter høy altertavle i farget glass. Grunnstein ble lagt ned av biskop Olav Skjevesland 1. januar 2000 og kirken var Kristiansand kommunes 1000-årsbygg. – Det var et spennende og utfordrende byggeprosjekt. Forventningene var store og vi visste at vi måtte gjøre en 100 prosent god jobb. Vi er stolte av resultatet, sier Richard. Det gikk med 250.000 teglstein til å bygge kirken. Glassmaleriene som er laget av Kjell Nupen, dekker over 80 kvadratmeter. Kirken har et gulvareal på 1400 kvadratmeter og 400 sitteplasser og ble innviet i 2004. Byggekostnadene kom på rundt 30 millioner kroner.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Søm kirke med mange buede flater og få rette vinkler er kanskje det vakreste og mest kompliserte bygget som Kaspar Strømme AS har reist.
Sjørøverbyen Abra Havn i Dyreparken inneholder 171 leiligheter. Kontrakten på 150 millioner kroner er den største som Kaspar Strømme noen gang har signert.
ABRA HAVN Kaspar Strømme har hatt de fleste typer byggeoppdrag siden starten i 1936, men å reise en sjørøverby er noe helt spesielt. Prosjektansvarlige Jens Kaspar Strømme og Mikal Ravnberg i Team Bygg sørger for at Kristiansand Dyrepark fra sommeren 2012 kan tilby sine gjester å overnatte i en sjørøverby med festningsmur og kai for sjørøverskute. Byen består av 171 leiligheter og kontraktssummen er 150 millioner kroner. Det er den største enkeltkontrakten Kaspar Strømme AS noen sinne har signert. – Leilighetene skal være moderne og funksjonelle inni og se falleferdige ut fra utsiden. Derfor sminkes husene stygge etter at vi har bygd dem fine, sier Jens Kaspar. Rundt anlegget går det en 300 meter lang og åtte meter høy bymur med skyteskår. Byggetid for prosjektet er 14 måneder.
Aktiviteten er hektisk, men fremdriften under kontroll.
Mye mangler, men alt skal stå ferdig til sommeren 2012.
HEKTISK AKTIVITET I JUBI
Jan Preben Eriksen og Krzysztof Tobjanski støper grunnmur til et av husene i Abra Havn.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Maskinfører Jan Terje Molteberg i sving, til venstre stabler han mur av naturstein, til høyre poserer han for fotografen.
ILEUMSÅRET
Dagfinn Eriksen, en av de mange veteranene i Kaspar Strømme AS, har storslått utsikt fra toppen av krana i Abra Havn.
Få har sett krana til Dagfinn ovenfra, slik den fortoner seg fra helikopter.
Erik Holvik van Gasteren legger bordtak på Abrahuset der heksa Miriam skal bo.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Truckfører Leendert Bakker transporterer materialer.
Brødrene Knudsen i diskusjon om et problem som har oppstått. Betongformann Per Henrik til venstre og David som leder grunnarbeidene.
Tomasz Studzinski og Stanislaw Moroz armerer svalgangen på leilighetsbygget Villa Rosa.
Stian Edvin Lervik ved saga, sammen med Rizgar Khurshid.
Brødrene Robert og Andrej Studszinski er et eksempel på at Kaspar Strømme sysselsetter flere medlemmer av samme familie. Her er de sammen med Jan Preben Eriksen (nærmest).
De fleste medarbeiderne i Team Bygg: 1. rad foran fra venstre: Rizgar Khurshid og Jens Kjær 2. rad fra venstre: Ronny Lervik og Thor Lammers 3.rad fra venstre: Kenneth Andre Halvorsen, Artur Kmieck, Joakim Olsen og Øyvind Johnsen 4. rad fra venstre: Olav B. Olsen, Terje Haddeland, Christian Nesland, Erik Holvik van Gasteren, Mikal Ravnberg, Kjetil Lohne, Kjell Kåfjord, Frank Robin Lundevold og Odd Reinertsen.
TØMRERE GAV OSS BREDD 10 år siden Kaspar Strømme AS kjøpte Team Bygg. 75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
V
i skriver 1989. Det er finanskrise i Norge, den første store siden krigen. Bunnen falt ut av boligmarkedet, oppdragene til Byggmester Sverre Holmesland tørket inn. Holmesland var 70 år, han valgte å pensjonere seg og å legge ned firmaet. Arbeidsformann Kjell Kåfjord og hans seks kolleger stod på bar bakke. − Alle sju var enige om å starte noe nytt. Vi var like enige om at vi ikke likte det engelske navnet Team Bygg, men vi fant ikke på noe bedre, mimrer Kåfjord.
TRANG START, GOD SKOLE Det ble en trang start, men en god skole. Ingen muligheter for å legge seg til dårlige vaner eller ekstravaganse. − Vi var heldige, flittige og ganske dyktige, tror jeg. Mange av de gamle kundene fortsatte hos oss – aller viktigst var kanskje fylkeskommunen og Forsvaret. I løpet av ti års tid vokste vi til omkring 20 mann. Det ble i meste laget, vi hadde ikke kunnskap nok til å administrere en så stor gjeng, sier Kåfjord. I 2001 ble selskapet solgt til Kaspar Strømme AS og Kåfjord fortsatte som leder. Nå har han en mer tilbaketrukket posisjon. Sjefsstolen ble for et par år siden overtatt av Mikal Ravnberg. Han startet karrieren i selskapet som sommervikar i 1996. − Den største forandringen de siste årene er nok at markedet
Markedet har endret seg til mer anbud og konkurranse om jobbene, sier Team Byggs leder Mikal Ravnberg og er stolt over at selskapet fikk den store entreprisen i Abra Havn.
DE OG SLAGKRAFT har endret seg til mer anbud og konkurranse om prosjekter, enten vi alene eller i parløp med andre Strømme-selskaper. Samarbeidet gir fleksibilitet og synergier og det betyr konkurransefordeler, sier Ravnberg.
VA RIE RT E OPP GAV E R Sør Arena, Kunnskapsparken, Rådhuskvartalet og Abra Havn er eksempler på store prosjekter Team Bygg har og har hatt. Ombygging av Fiskebrygga, innvendig rehabilitering av Handelens Hus og Odd Fellow er mindre, men viktige oppgaver. − Vi dekker hele spekteret. Oppgavene spenner fra bytting av ytterdør til større prosjekter hvor vi i tillegg til egen bemanning knytter til oss underentreprenører for å gjennomføre deler av
arbeidet. Vi tror fremtiden ser relativt lys ut, vi har gode folk og vi henger med i utviklingen. Det gode interne samarbeidet mellom selskapene hvor vi bytter administrative roller og leder hverandres prosjekter, er både utviklende og inspirerende, sier Mikal Ravnberg. Torgny Strømme hadde alltid hatt lyst på en egen tømreravdeling. Han fant aldri de rette fagfolkene, og når sant skal sies hadde han vel ikke hatt tid til å lete særlig godt, heller. − Nokså tilfeldig, dette også. Som jeg har sagt før, selskapet vårt har aldri vært så opptatt av vidløftige strategier og visjoner. Jeg ble bedt om å delta i styret i Team Bygg, og da skjønte jeg at eierne ikke var fremmed for tanken om å selge. Jeg slo til og kjøpte hele selskapet. Det gav oss større bredde og mer slagkraft. I dag er Team Bygg fint integrert i Strømme-familien, sier Torgny.
Hagemiljø-avdelingen påtar seg det meste fra store, parkmessige anlegg til – som her – små, private oppdrag. Espen Ellingsen, Birger Holtet og Sigurd Caspar tar en pust i bakken under arbeidet med å lage fin hage på Lund.
TILFELDIG STAR T I 2001 fikk Torgny Strømme et nokså tilfeldig besøk av kjenningen Thor F. Gundersen som drev Agder Hageservice. I samtalens løp kom det frem at han var lei og manglet motivasjonen for videre drift av selskapet. − Vil du begynne med en egen hageavdeling hos oss, da? spurte Torgny. − Ja, sa Thor. Og så var Kaspar Strømme avd Hagemiljø i gang. I dag har selskapet 11 medarbeidere og ledes av Olav Brandsdal.
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Birger Holtet friserer et tre.
A N S AT T E I J U B I L E UM S Å R E T
NAVN
Pantone 294 C = Avory 747 Pantone 485 C = Avory 749-01
Arredondo, Carlos Torres Bakker, Leendert Bekkevoll, Bjørgulf Bjorvand, Preben Pantone 3415 c = Avery 734 Borøy, Tor Kristian Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759 Brautaset, Vidar Dagsvik, Vegard Engdahl, Morgan Eriksen, Dagfinn Eriksen,Pantone JanCoolPreben Gray 10 C = Avory 759 Pantone 294 C = Avory 747 Flaa, Nils Theodor Flaa, Tor Arild Fredheim, Roar Fredheim, Steinar Frigstad, Per Kristian Godtfredsen, Jan Magne Gòrski, Jacek Gòrski, Michal Grossås, Jan Erik Halvorsen, Stian Hansen, Tommy Hansson, Leif Erik Hatlevik, Anne Mari Homme, Kristen Horn, Veleik Horrisland, Morten Høigilt, Olaf Ingebretsen, Frode Jensen, Alexander Stokkeland Johannessen, Stephan Knudsen, David Ben Knudsen, Per Henrik Kofoed, Else Krzywda, Krzysztof Kurowski, Mieczyslav Langaas, Håvard Langaas, Roy Arild Latas, Konrad Mikolaj Lesniewski, Marian Leszek Loland, Hans Christian Loland, Hans Ivar Lunden, Rune Olav Lundevold, Morten Lundevold, Roy Låtveit, Anders Moen, Ronny Molteberg, Jan Terje Moroz, Stanislaw Mosfjell, Ole-Jonny Nomeland, Svein Nygård, Leif Atle Øvrebø Olsen, Vegard Omdal, Steinar Opsahl, Ole Petter Pesla, Damian Przybytek, Zbigniew Adam Rodak, Jerzy Rokoengen, Kjetil Ryen, Morten Slomczewski, Stefan Stallemo, Harald Strømme, Jens Kaspar Strømme, Richard Strømme, Torgny Studzinski, Tomasz Michal Sæther, Oddbjørn Tindslett, Knut-Helge Tønnessen, Helge Vold, Svein Ove
Administrasjonen i jubileumsåret, foran hovedkontoret i Sørlandsparken: Ann Elise Strømme (fra venstre), Charlotte Ole Petter Opsahl, Veleik Horn, David B. Knudsen, Thor Flaathe Gundersen, Pantone 294 C = Strømme, Avory 747 Pantone 485 C = Avory 749-01 Olav Brandsdal, Else Kofoed, Mikal Ravnberg, Øyvind Byremo Johnsen, Hans Ivar Loland, Anne Mari Hatlevik, Jens Kaspar Strømme, Kjell Kåfjord, Hans Christian Loland, Torgny Strømme. (Richard Strømme, Olaf Høigilt og Kristen Homme var ikke til stede da bildet ble tatt). Pantone 294 C = Avory 747 Pantone 485 C = Avory 749-01
Pantone 3415 c = Avery 734 Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759
NAVN
Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759 Pantone 294 C = Avory 747
Andersen, Marius Larsen Gasteren, Erik Holvik van Haddeland, Terje Halat, Mariusz Marcin Halvorsen, Kenneth André Johnsen, Øyvind Byremo Karlsen, Mads Khurshid, Rizgar Ahmed Kjær, Jens Kmiecik, Artur Piotr Kåfjord, Kjell Lammers, Thor Lervik, Ronny Lervik, Stian Edvin Lohne, Kjetil Lundevold, Frank Robin Nesland, Christian Olsen, Olav Bjørndal Ravnberg, Mikal Reinertsen, Odd
NAVN
Apeland, Johnny Magne Gundersen, Thor Flaathe Skurve, Rolf Strømme, Ann Elise Strømme, Charlotte
NAVN
Pantone 3415 c = Avery 734 Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759
Ambiel, Werner Brandsdal, Olav Caspar, Sigurd Jens Ellingsen, Espen Pantone Cool Gray 10 C = Avory 759 Falkum, Fredrik Gautefall Pantone 294 C = Avory 747 Gaustad, Anna Charlotte Loland Heesen, Martien Holtet, Birger Lindal, Alexander Cuero Pedersen, Kurt Guttorm Saprykin, Konstantin
NAVN
Broclawik, Janusz Cicota, Ljubomir Hetland, Cato Madsen, Kjeld Ziolek, Lukas
FIRE BLAD LOLAND Gleder seg til hver arbeidsdag i Kaspar Strømme Gruppen.
K
aspar Strømme AS er en familiebedrift, i den forstand at den eies av en familie. Men også i den forstand at mange ansatte er i familie med hverandre. Familien Loland – far, to sønner og ei datter – er det beste eksempelet. Senior Hans Ivar Loland (56) begynte i 1973. Han var 18 år, hadde aldri sittet i en anleggsmaskin, og ble ansatt som hjullastersjåfør. − Det var min far som ringte da han så annonsen i avisen. Kaspar ansatte meg, selskapet har aldri vært redd for å gi ansatte ansvar og utfordringer. Jeg har bare søndagsskole, folkeskole og godt humør, sier Hans Ivar som er selfmade man, men fikk god opplæring av Per Lie. Siden 1984 har han vært anleggsleder i selskapet.
BA R N A FØLGE R FA R
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Charlotte (33) er egentlig omsorgsarbeider, men blomstrer nå i Kaspar Strømmes Hagemiljø-avdeling. − Jeg jobber ute hver dag og stortrives med fysisk arbeid. Private hager, grøntanlegg til borettslag og mange offentlige oppgaver. Grøntanleggene i det nye Nav-bygget i Kristiansand, både inne og ute, var spennende, sier Charlotte. Hun forteller at døtrene på to og fem kjører trillebår og klipper plen, iført hørselvern med radio. − Jeg ser slett ikke bort fra at de blir neste generasjon hos Kaspar Strømme. Jeg har ingenting imot det, det er en solid arbeidsgiver og et godt sted å være. Hans Christian (30) er ingeniør og prosjektleder. Og så har han spesielt ansvar for programmering av GPS-basert styring av selskapets gravemaskiner, slik at føreren vet nøyaktig hvor han skal grave. − Det er typisk Kaspar Strømme, skyter pappa Hans Ivar inn, å satse på avansert teknologi og ansattes arbeidsforhold. Når en medarbeider klager over vondt i ryggen, kjøper
Torgny gjerne en ny stol – det er lønnsomt hvis det hindrer ei sykemelding. Yngstemann Sondre (21) er ingeniørstudent i Grimstad og fast brakkevasker to dager i uka.
SOMMERVIK ARER Det var der de begynte, alle tre, i sommerjobber som anleggsbrakke-vaskere. Kanskje ikke verdens mest attraktive jobb, men en god skole og en grei biinntekt. Det mener i alle fall pappa som de første årene måtte kjøre ungene til ulike anleggsområder, siden de selv ikke hadde sertifikat. Sondre vet ikke riktig hva fremtiden vil bringe, men legger ikke skjul på at han håper på en ingeniørjobb hos Kaspar Strømme AS. Firkløveret synes ikke det er så enkelt å sette ord på hva som gjør Kaspar Strømme til en god og attraktiv arbeidsgiver. Pappa Hans Ivar prøver seg:
SOLID OG RAUS − Det er en solid og raus bedrift. Maskinførerne betales bedre enn mange andre steder, og det fortjener de. Dessuten er det et konsern med mange selskaper og svært varierte oppgaver, et slags Skanska i miniatyr. Personlig setter jeg stor pris på eiernes sosiale engasjement, eksempelvis i Afrika, og at vi ansatte involveres – både ved at vi yter en skjerv og ved at vi har blitt med på reiser til Uganda, sier han. Han er ikke like begeistret over en utvikling i retning av stadig strengere krav til frister, tempo og dokumentasjon, men understreker at det gjelder generelt for bransjen og samfunnet. − Jeg møter på jobben klokka 6, jeg tåler fortsatt tempoet og gleder meg til hver eneste arbeidsdag, sier Hans Ivar Loland. Og får samtykkende blikk fra sine tre barn.
Fire blad Loland arbeider for Kaspar Strømme AS: Hans Christian (f.v.) Charlotte, Sondre og Hans Ivar.
LANG FERD MOT SIKRERE HVERDAG Bjarne overlevde 30 meters fall fra tinghuset.
I
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Kaspar Strømmes 75-årige historie har ingen tatt et så luftig sprang som Bjarne Lauvås. Han falt nesten 30 meter fra 8. etasje i tinghuset i Kristiansand og landet uskadd i bunnen av heissjakta. Hendelsen i 1975 kan absolutt fortjene betegnelsen ”under”. 17-åringen var ikke bare uskadd, han var såpass lite mørbanket at han tre dager senere deltok på kretslagssamling i håndball! − Jeg var hjelpemann på bygget og leverte trillebårlass med betong til gulvpusserne. Betongen ble heist opp med kran. Øverst i heissjakta var det montert en liten silo til mottak av betongen. Når krana kom med tobben, klatret jeg opp på siloen og åpnet luka slik at betongen raste ned i siloen. Og så tappet jeg fra siloen og opp i trillebåra. En grei jobb, minnes Bjarne. Helt til mandag 15. desember 1975. − Det var siste tobben før frokost. Jeg gikk opp på siloen, åpnet luka i tobben, og hørte et brak. Stillaset kollapset og jeg datt oppi betongen i siloen. Han husker ikke stort fra ferden, annet enn gnistregnet fra metallsiloen som raste nedover betongveggene med Bjarne som passasjer. Siloen tok bunnen med et brak, men det var ikke over. − Da kom alle materialene fra stillaset
som siloen hadde stått på. Først fikk jeg to forskalingslemmer over meg, uten å bli skadet. Sekunder senere skulle lemmene redde livet hans – for andre gang, så å si. − En lang 4x4” bjelke kom som et prosjektil nedover. Den traff akkurat der forskalingslemmene lå dobbelt, sier Bjarne stille. ”Er det liv der nede?” ropte en av gulvpusserne fra toppen av tinghuset. Det kunne Bjarne bekrefte.
PLASTRET FINGER Han ble halt opp, omtumlet, full av betong og med ei lita flenge i en finger. Han gikk selv til båra som Falken kom med. På sykehuset i Tordenskjolds gate vasket de av ham det meste av betongen og plastret fingeren. − Så kom Kaspar Strømme og hentet meg. Vi dro til tinghuset for å se nærmere på forholdene. Og så kjørte han meg hjem, han mente jeg måtte få vasket av litt mer betong. Bjarnes familie hadde ikke telefon, men det hadde naboen som meldte at sykehuset sa han måtte ta en taxi tilbake. De kunne ikke begripe at en lege hadde sendt hjem en mann som hadde falt 8 etasjer. − Jeg lå natta over til observasjon.
Men de oppdaget ikke annet enn at jeg hadde hatt en utrolig flaks. Sier Bjarne, som etter yrkesskolen vendte tilbake til Kaspar Strømme og jobbet som bas. Da ble det gjennomført HMS-kurs for alle ansatte. Nå er Bjarne hovedverneombud i Kristiansand kommune og nokså sikker på at tinghusetulykken ikke kunne skjedd i dag. − Det har vært en enorm utvikling innen HMS. I 1975 hadde vi hjelm, men ikke stort mer. I dag er det systemer og rutiner, kontroller og kalkyler. Stillaset som raste, var bygd av brukte forskalingsmaterialer, uten noen beregning av vekt og belastning. I dag hadde det stillaset vært laget av stålbjelker etter tegninger og nøye kalkyler fra ingeniørene, sier Bjarne Lauvås som heller ikke fikk psykiske skader etter ulykken. I jubileumsåret er Oddbjørn Sæther HMS-ansvarlig i konsernet. Han har hørt historien om Bjarne. − Det er heldigvis gjort store fremskritt innen helse, miljø og sikkerhet siden den gang. Hos Kaspar Strømme er det takknemlig å arbeide med dette
Ulykken fikk stor omtale i avisene.
feltet; ledelsen ønsker en trygg og sikker arbeidsplass for sine ansatte. Hvis tiltak kan redusere risiko og hindre ulykker, er det aldri spørsmål om kostnadene, sier Sæther. Han understreker at bedriften ikke er perfekt, stadig forekommer uhell og tilløp til ulykker. Men fokuset på risiko, forebygging og bevisstgjøring er hele tiden til stede.
HMS FOKUS − Lovverket blir stadig strengere og ambisjonene kan være heftige, men vi prøver å henge med. Vi har fokus på både maskinene og menneskene, vi arbeider med holdninger og rutiner. Ringrevene i faget kan mange knep for å gjøre jobben raskere, og enkelte har lagt seg til uvaner innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Derfor er det viktig at unge medarbeidere og lærlinger bevisstgjøres. Gode holdninger er beste måten å skape sikkerhet på. − Andre spesielle utfordringer? − Vi har mange arbeidstakere fra øst-europeiske land som har med seg en helt annen arbeidskultur og byggetradisjon enn vår. De har fokus på tempo og fremdrift, det er selvfølgelig bra. Men det kan være farlig at de derfor er mindre opptatt av sin egen sikkerhet, sier Oddbjørn Sæther.
TORGNY STRØMME vet ikke om dødsulykker eller invalidiserende ulykker i selskapets historie. MINDRE ULYKKER og skader har selskapet ikke oversikt over. BJARNES FALL fra tinghuset ble etterforsket. Politiet valgte å ikke bøtelegge selskapet. EN ANNEN MEDARBEIDERS fall førte til at selskapet fikk bot for regelbrudd, men den ble senere ettergitt av politiet.
Bjarne Lauvås på åstedet 36 år etter ulykken. Han synes fortsatt det er rart at han overlevde fallet fra 8. etasje i tinghuset.
&
MOR DATTERSELSKAPET Importerer fra Nederland, Tyskland, Kina og India.
T
egl & Granitt er Strømmekonsernets internasjonale aktør, med import av tegl fra Nederland, granitt fra Kina, India og gamle DDR. Den maskuline porteføljen styres av kvinnehånd – mor Ann Elise (65) og datter Charlotte (38) Strømme. Årlig importeres 8.000 tonn granitt, fordelt på anslagsvis 300 containere. Alt tyder på at jubileumsåret blir et jubelår, med en omsetning på 17-18 millioner kroner og svært positivt resultat.
STABILT OG SOLID
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
− Etableringen i 2003 var nokså tilfeldig. Vi hadde en egen hageavdeling og ville gjerne selv forsyne den og andre aktører med egen stein. De tre første årene strevde vi litt med å finne riktig nivå, men siden har vi drevet stabil og solid butikk, sier Ann Elise. Også i 2010, året da finanskrisens etterdønninger skyllet over entreprenørbransjen. Ikke alle Strømme-selskapene klarte sorte tall på bunnlinjen. − Vi minner dem på det hver gang de klager over at vi legger beslag på store deler av utelageret, sier Charlotte. Det tar tre måneder fra granitten bestilles til den stables i Sørlandsparken. Det krever langsiktighet og økonomiske muskler å ha millionverdier på lager. − Vi må være i forkant, prøve å forutse hva som blir etterspurt i fremtiden. Vi
Denne Brøyten er hugget i granitt og levert av Strømme-selskapet Tegl og Granitt til firmaet T. Stangeland i Sandnes
bommer ofte, men trøsten er at granitt ikke er datostemplet, så vi får solgt den etter hvert, ler de to. Entreprenører, anleggsgartnere, kommuner og fylker er de største kundene. Og privatmennesker med hageambisjoner, dem fins det mange av i oljefylket Rogaland. I hovedsak selges det engros, private kunder handler gjerne gjennom gartnere. − Vi har to ansatte i Stavanger, tre fjerdeparter av omsetningen vår går til Stavanger/Sandnes-området. Der bruker private og offentlige aktører vesentlig
mer penger på uteområder enn folk gjør på våre kanter. Kresne kunder som vil ha granitt med patina, tilbys brukte stein, i hovedsak fra gamle DDR. − Brukt er betydelig dyrere enn ny granitt. Jeg vet ikke riktig hvorfor, det bare er sånn, sier Ann Elise.
SKREDDERSYDD GRANITT Sortimentet er ikke bare kantstein og kålrabistein, fontener og dekorasjoner. Kineserne og inderne leverer hva det skal være. Den gedigne granitt-fotballen
utenfor Sør Arena er hugget i Kina og levert av Ann Elise og Charlotte. En entreprenør på Jæren kjøpte en Brøyt gravemaskin i full størrelse – i granitt. En familie fikk sin hund hugget i stein før kjæledeggen måtte avlives. Det kostet omtrent det samme som en ny valp, men lever vesentlig lenger. I alle år etter de tre barna begynte på skolen har Ann Elise jobbet for Kaspar Strømme, i hovedsak med kontorarbeid og regnskap. Så ble det stein og det trives hun godt med. Ikke minst setter hun pris på fellesskapet med Charlotte.
KARRIERESKIFT De arbeider tett sammen, på det lille, felles kontoret og på de lange reisene til Kina og India. Begge er eksempler på at livet tar uventede svinger og retninger. Charlotte er utdannet fiskeribiolog! − Morfar var fisker, jeg vokste opp i båt og på bryggekant. Biologi er spennende, fiskeribiologi er mye matematikk – jeg har nok fått Strømmeslektas tallgener. Jeg tok også offentlig administrasjon på HiA og jeg tror de sju studieårene er en forklaring på at jeg raskt setter meg inn i nye ting, sier Charlotte som er sikker på at her blir hun. Egentlig har hun alltid vært her, i Kaspar Strømme-sfæren. − Storebror Richard og jeg brettet timelister og stappet dem i lønningsposene for ti øre stykket. Strømmeselskapene drev utstrakt barnearbeid, røper Charlotte. Og satser på at saken nok er foreldet.
Granittdamene i Sørlandsparken, datter Charlotte og mor Ann Elise Strømme.
Grunnarbeidene for garderobe- og toalettbygget utføres for hånd og sysselsetter mange lokale arbeidere. Legg merke til stigen – håndarbeid, det også!
PROSJEKTET I MBALE Gatebarn i Uganda får en ny framtid finansiert av Kaspar Strømme AS gjennom Start Life Support.
R
ichard Strømme fra Kaspar Strømme AS har spilt én landskamp i sitt liv. Han var venstreback da Norge spilte mot Uganda under åpningen av fotballbaneanlegget i Mbale høsten 2010. – Som fagfolk ble vi spurt om å være med Start Life Support til Uganda for å vurdere et fotballbaneprosjekt. Samtidig ønsket vi som firma å finne et sosialt engasjement vi kunne bruke til å bygge bedriftskultur. Slik ble vi hovedsponsor for baneprosjektet i Mbale, sier Richard Strømme. Gjennom tre år har bedriften bidratt til å bygge to store fotballbaner og et garderobeanlegg. Anleggene brukes til å gi barn og ungdom meningsfylt fritid. Sosial læring av regler, disiplin og rutiner er viktig for de mange foreldreløse barna.
ÅR
MED EGNE ØYNE
K A S PA R S T R Ø M M E
75
BONUS OG OVERSKUDD Kaspar Strømme AS har bidratt med 1,2 millioner kroner gjennom bedriftens eget hjelpefond. Eierne har forpliktet seg på å bruke 5 prosent av årlig overskudd til prosjektet, de ansatte bruker 5 prosent av bonusen. I tillegg kommer spontane innsamlinger og auksjoner i bedriften. – Rent økonomisk betyr det lite for meg personlig, men vi ser bidragene har stor betydning for mange barn og unge i Mbale, sier Morgan Engdahl. Han er tillitsvalgt i bedriften og er en av 15 ansatte fra Kaspar Strømme AS som har vært med på reisene til Uganda de siste tre årene. For Engdahls del har Afrika satt varige spor. – Å gå nattestid i slummen i Mbale; møte 5-6-åringer bærende på yngre søsken, det er tøft å oppleve. Når man har egne barn, så gjør det ekstra stort inntrykk, sier Engdahl.
Baneanlegget stod ferdig i 2010 og ble åpnet med stor festivitas. Kaspar Strømme AS har bestemt seg for å satse videre i Uganda og forpliktet seg på tre nye år. Målet er å gjøre prosjektet uavhengig av hjelp utenfra, men fortsatt er behovene store. Afrikaengasjementet setter også spor hjemme i Norge, og prosjektet er med å bygge bedriftens renommé. – Noen ansatte har valgt oss som arbeidsgiver på grunn av Mbale. Personer med engasjement utover hverdagen er attraktive arbeidstakere, sier Richard Strømme. – Vi får selv oppleve at pengene kommer fram, og er til nytte. Vi følger prosjektet over tid, og ser at det utvikler seg. Det er svært givende, sier Morgan Engdahl. Fotballmålene monteres i både lodd og vater.
Åpningen av stadion ble selvfølgelig markert med landskamp mellom Uganda og Norge. Her hylles en lokal helt av Ole Martin Årst fra Start (f.v.) og Kurt G. Pedersen og Richard Strømme, begge fra Kaspar Strømme AS. Ole Martin Årst dribler... ... Kurt G. Pedersen jubler Fotballbanen planeres
Viktig med sosialt engasjement Strømmefamilien har alltid vært opptatt av et sosialt engasjement bygd på et kristent verdigrunnlag. – Bestefar Kaspar gav mange vanskeligstilte en jobbmulighet, også dem man ikke skulle tro kunne gjennomføre et dagsverk, forteller Richard Strømme. Firmaet har også hjulpet mange organisasjoner og kirkesamfunn med anleggsarbeid og bygninger til priser hvor overskudd og marginer har vært ukjente begrep. Engasjementet i Afrika har vokst fram de siste årene, og kontakten med fotballklubben Start utviklet seg gjennom byggingen av Sør Arena. Start Life Support er Start Toppfotballs humanitære satsingsfelt. Klubben ønsker et større perspektiv enn kun sportslige og forretningsmessige resultater. I Uganda samarbeider de med Strømmestiftelsen og den lokale organisasjonen CRO (Children Restoriation Outreach) om å bygge og drive et fotballanlegg. Kaspar Strømme AS er hovedsponsor for Start Life Support og også sponsor for Start Toppfotball.
Fjerde generasjon som snart skal føre tradisjonsrike Kaspar Strømme AS inn i en ny og ukjent fremtid. Fra venstre Jens Kaspar, Charlotte og Richard.
PÅ GODFOT MED ALLE Fornuftig vekst og trygge arbeidsplasser er målet for fjerde generasjon i familieselskapet Kaspar Strømme AS.
V 75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
i har ikke ambisjoner om å bli en nasjonal entreprenør. Bedriften har en grei posisjon i dag og samarbeider godt med de store aktørene i bransjen. Fornuftig vekst og trygge arbeidsplasser er våre hovedmål, sier de tre arvingene til Kaspar Strømme Gruppen, Richard (40), Charlotte (38) og Jens Kaspar Strømme (32). Etter 10 år med kraftig vekst og fordobling av arbeidsstokken, tror fjerde generasjon i entreprenørfamilien at det roer seg litt på vekstfronten. De vil bygge videre på det fundamentet som er lagt, og vokse i takt med utfordringene som kommer og være på godfot med sine samarbeidspartnere. Vi vil holde på med det vi synes er artig og som vi er gode på; grunn-, betong- og byggearbeid. Dessuten kan det bli aktuelt å satse mer på egenutviklede
byggeprosjekter, sier de tre. Søsknene skal løfte familiebedriften inn i en fremtid preget av utfordringer og stadig tøffere konkurranse. Det vil kreve mye. Men de er klare på at de skal ha et liv utenom familiebedriften. Vi har vokst opp med sene middager og en far som ofte ikke kom hjem fra jobben før det var mørkt. Mor tok godt vare på oss, på full tid. Vår generasjon har nok mer fokus på familieliv og fritidssysler, sier Richard.
HOLDER S AMMEN De snakker ofte sammen. Ikke rart, ettersom de jobber under samme tak, går i de samme familieselskapene og er aktive i Randesund frikirke på fritiden. De er ikke enige om alt, langt ifra. De er som søsken flest. Men når det gjelder familiebedrift-
ens ve og vel er de samstemte. Familiebedriften skal drives videre basert på fornuftig forretningsdrift, målrettet arbeid og en dose nøysomhet. Mye av overskuddet som genereres, går tilbake i bedriften. Det har blant annet bidratt til at Kaspar Strømme har unngått oppsigelser i trange tider og klart å holde på dyktige ansatte. Det var ikke forutbestemt at alle tre barna i familien Strømme skulle inn i virksomheten. I hvert fall tror de ikke det selv, til tross for at firmaet tidlig ble en del av livene deres. Richard husker hvordan han ble tatt med på anleggsplassen som liten og fikk lov å sitte på i anleggsmaskinene. De var ikke gamle før de fikk helgejobb. De vasket kontorgulv, ryddet i anleggsbrakker, malte, brettet timelister og vask-
– Bygg og anlegg er en spennende virksomhet som vi trives med, sier søsknene Charlotte, Jens Kaspar og Richard Strømme.
et firmabiler. Det var gøy og gav kroner i lomma. Men det var ikke bare oppsider; de minnes sene middager, en far som ofte kom sent hjem fra arbeid og ferier som måtte utsettes på grunn av jobben. Men ferie ble det, enten på familiehytta eller bilferie i inn- og utland. Far kunne kjøre en omvei på flere mil for å se på en spesiell bro, et nytt asfaltverk eller en vei med ny asfalttype. – Det ble en del sære sightseeingopplevelser i oppveksten, sier Charlotte. Foreldrene presset ikke på for at barna skulle inn i familiebedriften, og yrkesutdannelsen bestemte de selv. Charlotte tok hovedfag i fiskeribiologi, mens Jens Kaspar og Richard ble henholdsvis ingeniør og sivilingeniør innen bygg og anlegg. Richard og Jens Kaspar tror turene i
anleggsmaskinene som barn har påvirket yrkesvalget. – Vi opplevde entreprenørbedriften som en spennende verden, med store maskiner og byggeprosjekter. Det var mye folk og action hele tiden, sier de to. Charlotte skjønte at arbeidsmarkedet for fiskeribiologer var lite på Sørlandet. I familiebedriften, derimot, stod arbeidsoppgavene i kø. – Jeg byttet karriere og har ikke angret på det, sier Charlotte. Alle tre føler at de har havnet på rett hylle i livet. De trives i et hektisk arbeidsmiljø som daglig byr på nye utfordringer og problemer som må løses. – Det viktigste er å drive med noe man synes er spennende. Bygg og anleggsvirksomhet er spennende saker, sier de.
GODE VENNER Det er ikke bare lett for tre søsken å jobbe i familiebedriften sammen med mor og far. De ser hverandre så ofte at familieselskap enkelte ganger kan synes overflødig. Uenigheter om forretningsdrift kan oppstå og de bør helst ikke bringes med inn i privatlivet. – Vi er gode venner og flinke til å skille privatliv og jobb. Faglige uenigheter legger vi igjen på jobben, sier de. Kommandolinjene i Kaspar Strømme AS er ikke alltid lett å finne ut av. Eldstemann, Richard, vet ennå ikke om det er han eller faren som formelt er yngstemann Jens Kaspars overordnede. – Vi kunne sikkert trengt noe klarere linjer her på huset. Men enn så lenge er det slik at vi bestemmer litt hver, mens far bestemmer til slutt, sier Richard.
K A SPAR STRØMME GRUPPEN
Kaspar Strømme Eiendom AS er et rent eiendomsselskap. Det forvalter eierskap eller deleierskap i 12 ulike bygg, eiendommer og eiendomsselskaper.
Barstølveien 17 AS Barstølveien 19 AS Bellevuebakken Eiendom AS (70%) Henrik W.gt. 19 AS (24,25%)
Kaspar Strømme AS
er entreprenørselskapet som er selskapets opprinnelige kjernevirksomhet. Omfatter fire underavdelinger med totalt 88 ansatte og 12 ansatte i fellesfunksjoner.
Kaspar Strømme AS Avd. Bygg/betongarbeid er entreprenørselskapet som har spesialisert seg på betongarbeider 34 ansatte.
Kaspar Strømme AS Avd. Grunnarbeid er entreprenørselskapet som har spesialisert seg på grunnarbeid. 23 ansatte.
Kaspar Strømme Invest AS har ingen egne ansatte, men er overbygningen for følgende tre selskaper:
Tegl & Granitt AS
ble etablert i 2003 for å importere tegl fra Europa og granitt fra Asia, i hovedsak Kina og India. Videresalg til proffmarkedet og butikker. Hovedkontor i Kristiansand, avdelingskontor i Sandnes. 5 ansatte
Tegl & Betong AS (95%)
anleggsgartnerfirma, etablert i 1996 og overtatt av K.S. i 2005. Det har base på Ålgård i Rogaland og består av fem fagarbeidere med i alt 130 års bransjeerfaring.
Koma Eiendom AS (50%)
75 K A S PA R S T R Ø M M E
ÅR
Larsamyra Eiendom AS
Kaspar Strømme AS Avd. Hagemiljø
Luntevika Eiendom AS (50%)
utfører vanlig hagearbeid og større, parkmessige utomhusarbeider. 11 ansatte.
Narviga 9 AS (33,3%) PKS Eiendom AS (67%) Stemmane 4 AS Team Kaspar AS Verven Lahelle AS
Team Bygg AS
er konsernets spesialselskap for tømmermannsarbeid, etablert 1989, kjøpt av Kaspar Strømme AS i 2001. Utfører total- og hovedentrepriser for de fleste typer bygg. 20 ansatte.
Fjellbetong Pukk AS
driver i Kristiansand under navnet Randesund Pukkverk. Leverer singel, pukk og grus fra anlegget i Barstølveien.
Leverandør av byggevarer til proffmarkedet
Gratulerer med 75 års jubileet
Gratulerer med 75 års jubileet! Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeide.
Telefon 38 12 27 70 www.neumann.no
Gratulerer med 75 års jubileet! Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid.
Gratulerer med jubileet, og takk for godt samarbeid!
Vi gratulerer Vi med Vi gratulerer 75-års gratulerer med jubileet! med 75-års 75-års jubileet! jubileet!
Gratulerer så mye med jubileet. Takker for mangeårig samarbeid.
Deres bankforbindelse gratulerer!
Vi har løftet det meste!
KPMG ønsker Kaspar Strømme AS til lykke med 75-års jubileumet.
Vaterlandsveien 19, 3470 Slemmestad Telefon: 31 29 78 00 • Telefax: 31 29 78 09 kranor@kranor.no • ww.kranor.no Avdelinger: Stavanger • Bergen • Trondheim
Untitled-1 1
06.10.2011 08:54:52
Untitled-1 1
06.10.2011 08:54:52
Untitled-1 1
06.10.2011 08:54:52
KLAR... FERDIG... BETONG!
Tlf. 04880 unicon.no
Spør oss om løsninger
Gratulerer med 75-års jubileet!
KASPAR STRØMME 75 ÅR 1936-2011 Et jubileumsmagasin produsert av Mediepartner AS Prosjektleder Arne Martin Larsen Tekst Kjetil Anthonsen, Arne Martin Larsen, Eirik Vigsnes Foto Kjell Inge Søreide, privat Design Luisa Miguel Trykk Bjorvand & Skarpodde