Et nytt kapittel Kulturhuset spiller en viktig rolle i Venneslas omstilling fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. – Kulturhuset i Vennesla er et av de beste byggene i norsk arkitektur de siste tjue årene. Bygningen er vellykket både når det gjelder de ulike funksjonene huset skal tjene, men også med tanke på stemningen du får når du går inn i biblioteket. Dette er et godt rom å være i, sier Erling Dokk Holm, forsker ved Arkitekthøyskolen i Oslo og Markedshøyskolen. Dokk Holm var juryleder da Kulturhuset stakk av med den gjeveste byggeprisen i Norge; Statens Byggeskikkpris. – Dette er et kulturhus å være stolt av og er et bygg som gjør Vennesla kjent! Materialvalget i tre står også godt til Venneslas historie med skogdrift og treforedling, sier Dokk Holm.
Bygget markerer overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn. Biblioteket kan minne om en stor industrihall, men her produseres kunnskap, aktiviteter og opplevelser. Kulturhuset åpnet dørene omtrent samtidig som papirproduksjonen ved Hunsfos Fabrikker ble avsluttet etter 125 års drift. Ifølge Dokk Holm blir Kulturhuset svært viktig når Vennesla omstiller seg til en ny tid. – I tiden fremover blir det viktig for tettsteder å styrke sentrumsfunksjoner. Vi står overfor et taktskifte i bomønsteret med økt fortetting. Mange opplever at å bo i enebolig og kjøre til et kjøpesenter-landskap, gir dem lite. De ønsker heller å bo i leilighet i en småby, der de har ting tilgjengelig, sier Dokk Holm.
Fra juryens begrunnelse, Statens Byggeskikkpris
Foto: Kjell Inge Søreide
Bygget er et eksempel på hvordan god arkitektur kan bidra til å utvikle et sted. Vennesla har fått et fantastisk og unikt fellesrom for alle.
Foto: Kjell Inge Søreide
Fra samfunnshus til moderne kulturhus – Vi har fått et praktbygg vi er stolte av, og som er godt tilpasset de ulike behovene, sier ordfører Torhild Bransdal. Siden 60-tallet hadde biblioteket i Vennesla holdt til i midlertidige lokaler. Et nytt bibliotek var tenkt i tilknytning til samfunnshuset og det tilstøtende undervisningsbygget, men først høsten 2007 var det penger i budsjettet. Midler fra fylkeskommunen bidro til at det for første gang kunne gjennomføres en arkitektkonkurranse for Vennesla kommune. – Vi opplevde stor pågang og fikk inn i overkant av 60 påmeldinger til arkitektkonkurransen. I mars 2009 annonserte vi vinneren; Arkitektkontoret Helen & Hard.
Vi var opptatt av å få et funksjonelt bygg med tydelig miljøprofil. Det jeg er aller mest fornøyd med er at vi har oppnådd å få et bygg som har vært funksjonelt fra dag én, sier Oddvar Steinsland, leder for byggekomiteen i kommunen. Kulturhuset inngår i kommunens store satsing på kunnskap og læring. For å omskape Vennesla fra ei industribygd til ei kunnskapsbygd må barns nysgjerrighet til kunnskap og kultur vekkes tidlig. Kulturhuset ble raskt et naturlig samling-
spunkt i Vennesla. Kino, konserter, forestillinger og litteraturkvelder fyller huset. I biblioteket kan du fordype deg i studier, lese avisen eller spille Xbox. – Jeg er stolt over at vi våget å gå for dette spennende bygget. Mitt inntrykk er at venndølene er godt fornøyde. Jeg håpet vi ville få et bygg som folk i Vennesla ville være stolte av. At det også vekker oppsikt internasjonalt, og er blitt omtalt som verdens vakreste bibliotek, hadde jeg ikke trodd da vi satte i gang, sier Bransdal.
Vakkert og funksjonelt Hvordan bygge en funklende perle mellom to grå sementklosser? – For å markere at dette er et viktig bygg for Vennesla, ønsket vi å skape et stort rom som gir inspirasjon og en oppløftet stemning når du går inn. Et sted for å finne ro alene, men også et sted du går for å treffe andre, sier Reinhard Kropf, arkitekt og partner i arkitektkontoret Helen & Hard. Hovedtanken var å skape et inkluderende bygg der alle hovedfunksjoner er samlet i et sjenerøst rom som åpner seg opp mot Vennesla sentrum. – Et viktig grep for å få det nye bygget til å passe sammen med de to eksisterende
bygningene, var å lage en helhetlig fasade som vender ut mot torget. Det innebar at litt av den gamle kinofoajeen i betong måtte skjæres bort, sier arkitekten. Det som bestemte den særegne arkitekturen, der 27 limtredragere spiller hovedrollen, var behovet for en konstruksjon som kunne gå over hele den åpne plassen og knytte de tre byggene sammen. – Det var også viktig å bygge et miljøvennlig bygg, både med tanke på materialvalg og energibruk, sier Kropf.
Q
FAKTA Bygget inneholder bibliotek, kino/flerbrukssal, foajé, kafé, møterom og lokaler for administrasjonen. Areal: 1938 kvadratmeter fordelt på fire halvplan pluss mezzanin. Kostnad: 83 millioner kroner. Prosjektperiode: 2008–2011, ferdigstilt oktober 2011. Priser: Statens Byggeskikkpris, Årets trebyggeri, nominert til årets bygg i Norden på AWARDS-messen i Gøteborg.
Foto: Emlie Ashley
Foto: Kjell Inge Søreide
Foto: Geir Strand (VEF Entreprenør)
Helen og Hard har i dette prosjektet skapt et unikt rom hvor karakteren og estetikken dannes av de konstruktive elementene. Disse består av 27 ribber som spenner over hele rommet og inneholder tekniske føringer. Fra juryens begrunnelse, Statens Byggeskikkpris
De iøynefallende ribbene rommer flere Qfunksjoner på en gang; som bærende elementer, bokhyller, bord, lesehuler, lamper og ventilasjon. Mellom ribbene er det skjermede leseplasser. – Allerede da vi så tegningene første gangen, skjønte vi at dette kom til å bli utfordrende. Vi må nok innrømme at det ble hakket mer krevende og spennende enn vi trodde, sier Rune Carlsen, prosjektleder i Venneslafirmaet VEF Entreprenør, hovedentreprenør for bygget. De ulike tre-elementene måtte behandles
som møbler for å unngå visuelle skader. Massivtre i gran skulle passe sammen med limtredragerne og møblene. – Bygget krevde ekstrem nøyaktighet. Alle som har jobbet i prosjektet har virkelig fått brynt seg, men jeg tror samtlige har hatt det gøy på jobb. Vi er mest fornøyd med er at så mange synes dette er et unikt og vakkert bygg, sier Carlsen. All oppmerksomheten dette praktbygget har fått, har ført til et nytt fenomen i Vennesla; kulturhusturisme. Folk kommer langveis fra for å studere den spesielle arkitekturen i Kulturhuset.
I dag er jeg på biblioteket for å lese litt fag. Jeg studerer personalledelse og tenkte å prøve ut biblioteketsom lesesal. Her var det fredelig og fint å sitte. Charlotte Premak Bjørnarå (32)
Jeg går på Vennesla Musikkgymnas og elsker hip hop og moderne dans. I år har jeg danset og koret på to forestillinger i Vi sitter her og venter på at dansetimen
Kulturhuset. Ellers er jeg ofte på
vår snart skal begynne inne i Salen. Rett
kino eller innom biblioteket for
etter skolen møtes vi ofte her. Helena Molde (12) og Ingvild Wegge (11)
å leie film, musikk eller bøker. Chris Ola Espebu (17)
SAGT OM KULTURHUSET Det er godt å komme inn i biblioteket etter å ha gått en god
Is The Vennesla Library The Most Beautiful Library In The World?
tur. Jeg er ofte innom for å lese
The Huffington Post
de avisene jeg ikke holder selv. Finn Oskar Tambini Finnestad (55)
Lenge var det biblioteket i Alexandria som var på alle lepper. Nett no er det biblioteket på Vennesla. Bergens Tidende
Jeg er en storbruker av biblioteket og låner mye bøker, særlig om vinteren. Det er også stas å vise fram biblioteket til familie og venner. Inger Brita Melling (80)
Vennesla Kulturhus er et av 50 steder, ting og trender vi tror på i 2012. Dagbladet
Løsningen med å samle alle funksjoner i ett stort rom har en slående effekt. Med 27 buede ribber som strekker seg på tvers i taket og ned på gulvet, har rommet fått et nesten sakralt preg. D2, Dagens Næringsliv
www.mediepartner.no
Vennesla Kulturhus
Sitectio. Borum vollore volor rem harum fugitatus, optus quid moloria sunt fugias in cum venis senderi.
VENNESLA Postboks 25 â–Ş 4701 Vennesla â–Ş www.vennesla.kommune.no kommune