Medkurs Grunnkurs Førstehjelp by MedKurs

MEDKURS GRUNNKURS FØRSTEHJELP

Lars Emil Aga Haugom, lege og Caspar Cappelen Smith, forsvarets sanitet nivå 3 MEDKURS SA www.medkurs.no

MedKurs Førstehjelp

Innhold Primærundersøkelsen ABCDE __________________________________________________ 2 A Luftveier ________________________________________________________________ 2 B Pusting _________________________________________________________________ 2 C Sirkulasjon ______________________________________________________________ 3 D Disability – Bevissthet/nevrologi _____________________________________________ 3 E Environment/Exposure – Oversikt og omgivelser ________________________________ 3 BRS – Bevissthet, Respirasjon, Sirkulasjon ______________________________________ 3 Hjerte-Lunge Redning (HLR) ___________________________________________________ 4 Basal Hjerte-Lunge redning ___________________________________________________ 4 Hjertestarter _______________________________________________________________ 5 HLR ved spesielle tilfeller: Nedkjølt, mistanke om drukning __________________________ 6 Hjerte-Lunge redning hos barn ________________________________________________ 6 Akutte tilfeller ________________________________________________________________ 7 Fremmedlegeme i luftveier ___________________________________________________ 7 Illebefinnende _____________________________________________________________ 8 Epilepsianfall ______________________________________________________________ 8 Hjerteinfarkt _______________________________________________________________ 9 Hjerneslag ________________________________________________________________ 9 Kontaktinformasjon __________________________________________________________ 10 Nødnumre _______________________________________________________________ 10

Forfatter: Bidrag: Litteraturliste:

Lars Emil Aga Haugom, lege Caspar Cappelen Smith, forsvaret sanitet, nivå 3 Legevaktshåndboken, retningslinjer Norsk Resucitasjonsråd, Norsk Elektronisk Legehåndbok og Norsk Førstehjelpsråd

www.medkurs.no

Side 01

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Hjerte-Lunge Redning Startes på alle bevisstløse som ikke puster/ puster unormalt. Varsle 113 Start brystkompresjoner, 30 stk i en frekvens på ca 100 stk/minutt. Gjør 2 innblåsinger. Hvis tilgjengelig hjertestarter, koble denne til. Følg instrukser fra maskinen og nødtelefon. Etterstreb så korte pauser og lite «hands off» mellom kompresjoner som mulig.

www.medkurs.no

Side 02 A for Airways

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Primærundersøkelsen ABCDE Hvert av punktene skal gjennomgås i rekkefølge, hvis du ved A luftvei finner ufri luftvei

B for Breathing C for Circulation D for Disability E for Environment

(eksempelvis slim, oppkast eller blod i munnhulen) må tiltak iverksettes her før man går videre til å vurdere B pusting. ABCDE undersøkelsen skal gjerne gjentas hvis hjelp lar vente på seg – dette fordi tilstanden til den forulykkede kan forandre seg.

A Luftveier Få hodet i en nøytral posisjon, bruk «kjevegrepet» (press bak kjevevinklene). Inspiser munnhulen for slim, oppkast, blod eller fremmedlegemer.

Kjevegrep

B Pusting Se: Beveger brystkassen seg opp og ned? Sidelike bevegelser? Respirasjonsfrekvens – jevn og tilsynelatende normal? Hvordan ser leppene ut? Blålige kan tyde på lav oksygenering (cyanose). Kan du kjenne pust mot kinnet ditt? Kjenn på stabiliteten I brystkassen ved å trykke forsiktig over kragebeina, på sidene/flankene og en gang over brystbenet (sternum). Tiltak: Er pasient bevisstløs og ikke puster normalt? Start hjerte-lunge redning (HLR) Tiltak: Er pasient bevisstløs, men puster normalt på egenhånd? Pasient legges i stabilt sideleie

Person som legges I stabilt sideleie

www.medkurs.no

Side 03

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

C Sirkulasjon Er pasienten klam, kald og blek eller varm og tørr i hud? Kjenn etter puls: Halspuls (carotis) forteller oss at pasient i det minste har et overtrykk på 60 mmHg, en godt følbar puls på håndleddet (radialis puls), forteller oss at overtrykket er minst 80 mmHg – som er et adekvat blodtrykk. Tiltak: Er pasientens sirkulasjon truet? (Klam, blek, svak eller ikke følbar rask puls) Legg pasient i sjokkleie. Vurder om pasient har en pågående blødning.

Hvordan kjenne håndleddspuls

D Disability – Bevissthet/nevrologi Dette er ikke alltid lett for legfolk å vurdere, men det en kan sjekke er bevissthet, orienteringsgrad, hvorvidt pasient kan bevege armer og ben.

E Environment/Exposure – Oversikt og omgivelser Når man har avklart at den forulykkede har frie luftveier, puster greit på egenhånd og har en god blodsirkulasjon er det tid for å skaffe seg oversikt over situasjon – hvor langt unna var ambulanse? Er pasient forsvarlig beskyttet mot varmetap? En kan gjerne se og kjenne etter om pasient har traumemerker/skader som eksempelvis blåmerker på kroppen.

BRS – Bevissthet, Respirasjon, Sirkulasjon En kortere variant av ABCDE undersøkelsen, som er populær blant en del helsepersonell i feltet er BRS. Her tar man raskt stilling til 3 ting: Bevissthet, respirasjon og sirkulasjon. Ved å fokusere på disse 3 samler en på sett og vis flere av de overnevnte ABCDE bokstaver under færre grupper og tillater derfor en fortsatt strukturert tilnærming til den forulykkede, men sparer tid. Veldig greit om en ønsker å vurdere dynamikk under forløpet. B

Er pasienten bevisst? Godt orientert for omstendigheter? Ingen problem med å bevege seg?

Puster pasienten greit på egenhånd?

Varm og tørr i hud? Gode pulser i håndledd?

www.medkurs.no

Side 04

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Hjerte-Lunge Redning (HLR) Enhver bevisstløs pasient som ikke puster normalt skal antas å ha en hjertestans og derfor må man starte hjerte-lunge redning. Dette består av kompresjoner og innblåsinger – av disse er kompresjoner det viktigste. Skaff hjelp – ring 113. Få noen til å hente hjertestarter hvis tilgjengelig (de fleste flyplasser, kjøpesentre og sportshaller har disse).

Basal Hjerte-Lunge redning Komprimer 30 ganger, deretter 2 innblåsinger, repeter. Etterstreb 100 kompresjoner/minutt. Sett deg på knær ved siden av pasientens brystkasse – viktig å ikke sitte for langt unna: Hendene dine skal ligge oppå hverandre, midt på brystkassen. Bøy deg fremover slik at skuldrene dine står loddrett over hendene. Trykk rett ned med strake armer – la deg falle/bruk styrke fra din kjerne – du blir fort sliten hvis du trykker med bøy på armene. Brystbeinet skal komprimeres 5-6 cm ned. Slipp helt opp mellom hver kompresjon. Jobb jevnt: Etterstreb 50%/50% kompresjon og relaksjon. Gjøres 30 ganger før innblåsinger. Innblåsinger eller ventilering gjøres x 2. Klem rundt nesens myke del med tommel og pekefinger. Bruk kjeveløftet med trykk bak kjevevinklene – delvis åpen munn. Trekk pusten normalt og slutt leppene dine omkring pasientens munn med god tetning. Blås jevnt i ca 1 sekund. Se at brystkassen hever seg. Hvis innblåsingene ikke føles helt vellykket kan du se i pasients munn om det er fremmedlegemer og sjekke om kjevegrepet ditt er optimalt. Husk uansett at kompresjoner tar forrang. Avslutning: Hovedregel er at man som legperson skal fortsette HLR til kvalifisert helsepersonell ankommer.

www.medkurs.no

Side 05

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Hjertestarter Hjertestarteren er en maskin som leverer et støt til den forulykkedes hjerte. Støtet har som funksjon å slå ut det elektriske kaoset i hjertet slik at den normale kontrolløren av hjerterytme (sinusknuten) igjen kan ta over styringen. Et slikt støt kalles på fagspråket defibrillering. Forskning viser at god HLR og rask (på riktig indikasjon) defibrillering er de to faktorene som i størst grad påvirker utfallet ved hjertestans.

De fleste hjertestartere en finner i sportshaller, kjøpesentre og på flyplasser med mer er av typen AED: Automatic External Defibrillator. De opereres enkelt ved at man starter maskinen og følger de muntlige kommandoene som gis. Maskinen gir beskjed om å feste på «padsene», som regel den ene rett under høyre krageben frempå brystet og den andre på venstre nedre brystkasse/flanke.

Ved bruk av hjertestarter, etterstreb så lite «hands-off» tid som mulig Følg instruksene til maskinen (ofte muntlige) Pass på at ingen berører den forulykkede når støtet gis

www.medkurs.no

Side 06 HLR druknede og barn: Start HLR med 5 innblåsinger, fortsett deretter med 30

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

HLR ved spesielle tilfeller: Nedkjølt, mistanke om drukning Ved nedkjølte individer er selve hjerte-lunge redningen som vanlig, men en kan tillate seg å forsøke lengre før en vurderer å avslutte, dette grunnet kuldens beskyttende effekt på hjerne og øvrige organer under hjertestansen. Ved drukning skal en igangsette HLR med 5 innblåsinger og deretter fortsette som ved vanlig basal HLR: 30 kompresjoner, 2 innblåsinger og repeter.

kompresjoner, 2 innblåsinger

Hjerte-Lunge redning hos barn Etter at hjertestans er konstatert: Start HLR med 5 innblåsinger, deretter brystkompresjoner i 1 minutt (ca 3 runder, 30:2) før du varsler (ringe 113). Avhengig av hvor stort barnet er kan følgende teknikker benyttes:

Tommelgrep hos spedbarn

Etthånds kompresjoner hos litt større barn Innblåsinger gjøres som vanlig ved kjevegrep, hos spedbarn kan det være aktuelt å lukke lepper over også deres nese for å skape et tett segl.

www.medkurs.no

Side 07

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Akutte tilfeller 5 dunk mellom skulderblad

Fremmedlegeme i luftveier Matbiter, leketøy og væske er blant ting som kan svelges vrangt og havne i luftveiene. Dette vil utløse en kraftig hosterefleks som vanligvis vil skyve fremmedlegemet opp igjen. Hvis dette derimot ikke skulle løse situasjonen og fremmedlegemet appåtil blokkerer luftveien kan et individ stå i fare for å kveles. Typisk presentasjon er et individ som først hoster kraftig, men så tar seg til strupen og blir

5 Heimlichs manøver (trek mot mellomgulvet, opp mot brystkassen)

gradvis mer blå i ansiktet, en bør da gå til verks med kraftige dunk og runder med Heimlichs manøver. Til sist mister pasient bevissthet og faller om. En må da begynne HLR ettersom dette da er en hypoksisk hjertestans. Spedbarn: 5 slag mellom skulderblader og 5 dunk frempå brystet

Repeter inntil 2 ganger, vurder så å ringe 113 Litt større barn og voksne: 5 slag mellom skulderblader og 5 Heimlichs manøver, repeteres i 2 sett, vurder så å varsle 113. Hvis vedkommende blir blå i ansiktet og svak bør en være klar til å gjøre HLR.

www.medkurs.no

Side 08

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Illebefinnende Kortvarig og plutselig tilstand av ubehag eller sykelig tilstand, kan gi seg utslag i besvimelse. Det er viktig å opptre rolig og være oppmerksom på tegn på mer alvorlig sykdom. Hvis man er i tvil: Ring 113. Ved ufarlige besvimelser puster vedkommende som normalt og du kjenner en sterk og regelmessig puls på fremside av håndledd, på siden med tommelen. Slike besvimelser går som oftest over i løpet av få minutter.

Epilepsianfall Tiltak: 1.) Vær rolig, anfallet gir ikke smerter og går som oftest over av seg selv innen 2-3 minutter. Forsøk å få oversikt over varighet. 2.) Beskytt vedkommendes hode mot støt. IKKE stikk noe mellom tennene og IKKE forsøk å gi drikke. 3.) Ikke forsøk å stanse krampene eller «gjenopplive» vedkommende. 4.) Varsle 113 hvis anfallet later til å vare mer enn 5 minutter.

Epilepsi er en kronisk tilstand med periodevise anfall av elektrisk kaos i hjernen. Dette kan gi seg til kjenne ved bortfall av bevissthet og rykninger i muskulatur. Anfallene kan oppleves dramatisk, men de fleste går over av seg selv.

www.medkurs.no

Side 09

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Hjerteinfarkt Sentrale trykkende brystsmerter som debuterte plutselig, varighet 15-20 min.

Forårsakes som oftest av en blodklott i en av hjertets blodårer: Kransarteriene. Presenteres som plutselig trykkende følelse midt i brystet, ledsaget av en strålende følelse opp venstre skulder og arm.

Varsle tlf 113

Vedkommende blir ofte blek og klam/kaldsvett. Kan bli tungpustet. Enhver trykkende følelse midt i brystet som har vart 15-20 minutter bør en varsle 113 om. Ambulansepersonale er godt trenet i initial undersøkelse og behandling. På landsbasis er hjerteinfarkt den vanligste årsaken til hjertestans og dermed den vanligste dødsårsaken. Årlig er det ca 13.000 hjerteinfarkt i Norge. Hvis en person med trykkfølelse i brystet faller bort og begynner å puste unormalt er det å vurdere som en hjertestans – varsle 113 og start HLR.

Hjerneslag F – Fjes: Skjevhet i ansiktet? A – Arm: Svekkelse i arm eller fot? S – Speech (Tale): Snakker vedkommende merkelig? T – Tid: Tid for å ringe 113!

Også kalt drypp, hjerneinfarkt eller cerebralt insult på fagspråket er en plutselig kraftig reduksjon av blodforsyning til hjernen. Dette fører til død av hjernevev. Grunnet hjerte og karsykdom er hjerneslag noe en oftest ser hos noe eldre personer. Tegn på hjerneinfarkt kan være en person som våkner med eller plutselig får redusert styrke/førlighet i en arm eller fot, hengende munnvik, begynner å snakke merkelig eller har problem med å forstå tiltale. Det er utviklet en populær huskeregel for hjerneslag:

Rask varsling og transport til sykehus er avgjørende for videre behandling og utfall.

www.medkurs.no

Side 10

MedKurs Grunnkurs i Førstehjelp

Kontaktinformasjon Instruktører og faglige ansvarlige for MedKurs Grunnkurs i Førstehjelps-kurs er: Lars E. A. Haugom Lege, Stranda kommune Faglig ansvarlig, MedKurs

Caspar C. Smith Forsvarets sanitet Faglig ansvarlig, MedKurs Førstehjelp

Kim Larsen Førstehjelpinstruktør

Har du tilbakemeldinger til dagens kurs? Ønsker du å bestille kurs til ditt foretak? Skriv til oss: post@medkurs.no MedKurs SA Org. Nummer 916 689 241 www.facebook.com/medkurs www.medkurs.no

Nødnumre Medisinsk nødtelefon

tlf 113

Legevakt

tlf 116117