INTRODUKSJONSKURS I PSYKIATRI Kjenn deg selv
Rui Manuel Aas Correia, psykolog MEDKURS SA
www.medkurs.no
Side 01
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Innhold De vanligste psykiske lidelsene _________________________________________________ 2 Grupperingen av psykiske lidelser i ICD-10(diagnosesystem) ________________________ 3 Depresjon ________________________________________________________________ 3 Bipolar lidelse _____________________________________________________________ 3 Angst ____________________________________________________________________ 4 ADHD____________________________________________________________________ 5 Personlighetsforstyrrelser ____________________________________________________ 5 Psykotiske lidelser __________________________________________________________ 6 Verktøy for å snakke med en person med psykisk lidelse _____________________________ 7 Depresjon ________________________________________________________________ 8 Ruslidelser ________________________________________________________________ 9 ADHD___________________________________________________________________ 10 Psykoselidelse ____________________________________________________________ 10 Spiseforstyrrelser __________________________________________________________ 11 Min erfaring med akuttpsykiatri og ulike arbeidsplasser ______________________________ 12 Akuttpsykiatri _____________________________________________________________ 12 Hvordan samtale med en person i krise ________________________________________ 13 Arbeidsoppgaver i akuttpsykiatri ______________________________________________ 13 Behandling av psykisk lidelse __________________________________________________ 14 Samtaleterapi ____________________________________________________________ 14 Miljøterapi _______________________________________________________________ 15 Medikamenter ____________________________________________________________ 16 Kontaktinformasjon __________________________________________________________ 19
www.medkurs.no
Side 02
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
De vanligste psykiske lidelsene En psykisk lidelse er noe som påvirker tanker og følelser på en negativ måte. Det er viktig å skille mellom personen og diagnosen. Personen er et menneske som gjør valg og har et liv uavhengig av diagnosen. Diagnosen er et problem, som man kan lære seg å leve med i ulik grad. Målet er å kunne leve et verdig liv, med god selvtillit og god selvfølelse, til tross for utfordringer i hverdagen. Psykiske lidelser syntes ikke utenpå kroppen, som fysiske lidelser gjør. Psykiske lidelser behandles heller ikke som fysiske lidelser, ved at man ikke kan spjelke en depresjon. Man kan likevel behandle og lindre en psykisk lidelse, men prosessene innebærer at man viser forståelse kunnskap og omsorg. ,
Psykisk lidelse er vanlig: I løpet av 1 år vil 1 av 3 i den voksne befolkningen tilfredsstille diagnostiske kriterier for minst en psykisk lidelse. Ca. 1 av 2 vil rammes i løpet av livet. (1) En oversikt over fordelingen av psykiske lidelser (2) (3)
Kilder: (1) Mykletun, A., A. K. Knudsen, & K. S. Mathiesen (2009). Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet. (2) Kringlen, E., S. Torgersen, & V. Cramer (2001). A Norwegian Psychiatric Epidemiological Study. American Journal of Psychiatry, K(7), 1091–1098. (3) Kessler, R.C., et al. (2005). Lifetime Prevalence and Age-of-Onset Distributions of www.medkurs.no DSM-IV Disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62 (6), 593–602.
Side 03 Hvorfor utvikler noen psykiske lidelser? Man vet ikke per tiden hvorfor det er slik at noen utvikler psykiske lidelser, men man har klart å finne mange faktorer som gjør noen folk mer sårbare enn andre. Risikofaktorer – psykisk lidelse - Rusmisbruk - Gener fra familien - Mobbing - Samfunnspress - Dårlige opplevelser - Utrygghet på egne foreldre - Misbruk/mishandling - Skilte foreldre - For mye stress - Høye krav Beskyttende faktorer mot psykisk lidelse – resiliens - Ha minst en person man stoler helt på- Balanse mellom utfordring og mestring - Holde seg unna rusmidler - Å være trygg i kontakt med andre - Villig til å trene på kommunikasjon og problemløsning - Villig til å prøve å takle sterke følelser og impulser. - Villig til å lage realistiske planer og sette de gradvis ut i livet - Ha et positivt syn på seg selv(selvfølelse) og stole på egne styrker og evner(selvtillit) Kjenn deg selv og vær reflektert på egne reaksjoner
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Grupperingen av psykiske lidelser i ICD-10(diagnosesystem)
Stemningslidelser Ruslidelser Angstlidelser Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser Personlighets- og atferdsforstyrrelser Schizofreni og psykoselidelser Atferds syndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer Psykisk utviklingshemming Utviklingsforstyrrelser Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder
Depresjon Depresjon er en stemningslidelse. Deprimert stemningsleie: Et deprimert stemningsleie betyr at stemningsleiet er «nede», at man er nedstemt, trist og lei. Personen kan vise det gjennom kroppsspråk og ansiktsuttrykk, men eneste måten å være sikker på er å snakke med personen. Det er ikke lett å ha en depresjon. Tilværelsen vil da være preget av tristhet, triste tanker, lav selvfølelse, lav selvtillit, skyldfølelse, lavt energinivå, lite appetitt, dårlig søvn, lite sexlyst og nedsatt immunforsvar.
Bipolar lidelse Hypomani/mani: Noen stemningslidelser har en komponent som kalles hypomani eller mani. Forskjellen på mani/hypomani er at en mani er mer alvorlig og gjennomgripende. Hypomani innebærer å være i konstant lykkerus, være svært irritabel, være gråtlabil(ha lett for å gråte), ha storhetstanker, ha raske tanker, snakke raskt, være hyperaktiv(ha mye energi, lite søvnbehov, ha mye impulsiv sex), være krevende og dominant og være slitsom å henge med. Bipolar lidelse er en stemningslidelse. Bipolar lidelse: Hvis en person opplever å ha både depresjoner og hypomani, i ulike dårlige og gode tider, så kalles den psykiske lidelsen en bipolar lidelse.
www.medkurs.no
Side 04 Motto for å leve med angst på en bedre måte: «Gjør det motsatte» «Fra indre fokus til ytre fokus» «Aksept innover, fokus utover»
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Angst Alle mennesker har en del av hjernen som heter amygdala. Oppgaven til amygdala er å passe på at vi blir redde når vi ser fare. Amygdala setter da i gang forberedelser i kroppen vår, så vi lettere kan ta opp kampen eller flykte. Det er derfor normalt og sunt å ha angst, fordi den beskytter oss mot fare. Målet med behandling er derfor ikke å fjerne angst, men å håndtere den bedre. Forskjellen på frykt og angst er om den reelle faren er stor eller ikke. En angstlidelse er når en frykt ikke er realistisk, og at lidelsen ødelegger livskvaliteten til personen. For eksempel fobi mot små edderkopper. Angsten er svært plagsom for personen. Behandlingen dreier seg i hovedsak om å lære opp amygdala til å skille mellom farlige ting og ufarlige ting. Det finnes ulike typer angstlidelser. En fobi er når man har angst for en bestemt ting. Sosial angst er at angst oppstår i sosiale situasjoner sammen med andre. Panikkangst er når en person får et anfall av sterk angst i en nøytral situasjon. Angst er ubehagelig. Man blir redd. Adrenalinet pumper i kroppen. Man begynner å svette, pulsen øker, man får tunnelsyn og kan bli svimmel. Man kan si at kroppen gjør seg klar til enten å bekjempe en fare eller ta opp kampen. Amygdala må derfor læres opp av resten av den rasjonelle hjernen, til å skille mellom realistisk og urealistisk frykt. Ikke glem at angst er svært ubehagelig for pasienten
www.medkurs.no
Side 05
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
ADHD ADHD (Attention Decifit Hyperactivity Disorder): Består av to hovedkomponenter: hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker. Lettere å oppdage hos gutter, pga deres atferd er annerledes enn hos jenter. Lidelsen består i at man har et medfødt nervesystem som er konstant underaktivert. Det innebærer at en person med denne lidelsen må ha konstant action. Hvis en slik person blir tvunget til å sitte stille eller være i ro vil vedkommende få ubehag. Det går an å vokse av seg ADHD. Behandles med samtaler og medikament. Medikamentet fungerer slik at det stimulerer nervesystemet, og er egentlig amfetamin (stimulant) i en mild form.
Personlighetsforstyrrelser Det finnes flere ulike. De har til felles at de gjør de vanskelig for personen å være i kontakt med andre og forholde seg til andre. De varierer i alvorlighet og graden de er gjennomgripende i pasientens liv. Dyssosial personlighetsforstyrrelse – en av personlighetsforstyrrelsene: Personer med denne lidelsen viser aggressivitet, de tar lite ansvar, de tar ikke hensyn til andre og de kan sette andre i fare. I tillegg holder de ikke økonomisk avtaler. I barndommen: Lyver, stjeler, aggressiv seksualitet, vandalisme, impulsiv, skulker. Som voksen: Lurer andre, irritabel, gjentatt aggressiv atferd, kriminell atferd, klarer ikke planlegge på god måte og de mangler anger.
www.medkurs.no
Side 06 Psykoselidelser: Schizofreni En gruppe psykoselidelser kjennetegnet ved 1.) Positive symptomer:
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Psykotiske lidelser Disse lidelsene er preget av realitetsbrist (dvs å oppleve ting som ikke samsvarer med virkeligheten). Årsakene for lidelsene er sammensatt og man har ikke per tiden oversikt over alle årsakene. Schizofreni er en av psykoselidelsene. Man kan observere ved en schizofreni, at det er en økt mengde av signalstoffet dopamin i hjernen og at lidelsen innebærer generell skade på hjernen. Psykose/schizofreni: Uvirkelige sanseinntrykk, ha uvirkelige tanker, ha vanskeligheter med å tenke/konsentrere seg, ha avflatede følelser(likegyldighet), man blir sosial isolert. Verden blir et skummelt og uoversiktlig sted, og man blir usikker på hvem man kan stole på (man blir redd).
Vrangforestillinger, opplevelse av å oppleve/se/høre ting som ikke er virkelige. 2.) Negative symptomer: Tap av interesse for omgivelser, flat affekt, stille/innesluttet 3.) Kognitiv svekkelse: et tidligere navn for schizofreni var «de unges demens» Rusutløst psykose er når et individ blir psykotisk av å ha inntatt et rusmiddel – eksempelvis
Opplevelsen av å være
amfetamin, hasj og til
psykotisk er sterkt
og med alkohol.
beskrevet I boken:
Disse individene er i kontakt ofte noe mer utagerende.
«I morgen var jeg alltid en løve» Arnhild Lauveng (2006)
www.medkurs.no
Side 07
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Verktøy for å snakke med en person med psykisk lidelse Generelt hvordan snakke/tilnærme seg de forskjellige psykiatriske lidelser - Skap en god allianse = samarbeid mot den psykiske lidelsen - Vis kunnskap/utdann pasienten - Vær en person pasienten kan stole på - Hold en profesjonell avstand, dvs begrens kroppskontakt og personlig involvering - Lær opp pasienten til å stole på andre - Ikke misbruk makten du får
I de røde boksene i denne delen av kompendiet kommer vi til å belyse konkrete verktøy som MMS, MADRS og GAF, først ut er Mini Mental Status (MMS): Mini Mental Status (MMS) MMS-testen inkluderer enkle spørsmål og problemer innenfor en rekke områder, som tid og sted for testen, gjentakelse av en liste av ord, aritmetikk, språkbruk og forståelse, enkle motoriske ferdigheter. Eksempelvis kopiere en figur. Tolkning: Maks score 30 poeng, en sum over 27 anses å være normalt. 20-26 indikerer mild demens, 10-19 moderat demens og under 10 alvorlig demens. Klokketest: enkel test for å avdekke begynnende demens. Den utføres ved at pasienten/testpersonen tegner en sirkel og får beskjed om at om sirkelen er en urskive, skal de tallene som vanligvis står på urskiva settes på riktig sted langs
www.medkurs.no buen. Til slutt skal vedkommende tegne inn visere slik de står når klokka er et spesifikt tidspunkt, eksempelvis 10 på 12.
Side 08 Objektiv skala, hvor mye deprimert er en pasient?
MADRS (Montgomery & Aaseberg Depression Rating Scale) Et verktøy som kan brukes til å gradere en depresjon, den tar utgangspunkt i følgende kriterier: 1. Synlig tristhet 2. Tristhet 3. Indre spenning 4. Redusert nattesøvn 5. Svekket appetitt 6. Konsentrasjonsvansk er 7. Initiativløshet 8. Svekkede følelsesmessige reaksjoner 9. Depressivt tankeinnhold 10. Suicidaltanker Scoring 1-6 for de 10 punkt, totalt 60
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Depresjon Vanlige tankemønstre ved depresjon: - «Alt bør være perfekt» - «Alle bør like meg» - «Andre har mer verdi enn meg» - «Det er min skyld» På sikt, prøv å bryt ned dette tankemønsteret, da personen lider under det. Skap kunnskap om at mange ting skjer på en uforutsigbar måte, at man ikke kan kontrollere alt og at alt ikke handler om en selv. - Vis kunnskap om at personen ikke har skylden, det er alltid en grunn til at personen tenker på en bestemt måte. - Vær tålmodig, alt endrer seg - Pasienten vil snakke sakte, lavmælt og med lite energi. Ikke press pasienten, ha god tid! - Vær kunnskapsrik og forståelsesfull - Pasienten trenger forutsigbarhet og trygghet - Avklar med pasienten hva vedkommende ønsker hjelp til - Utdann pasienten i teori om psykisk lidelse – skill mellom person og psykisk lidelse - Pasienten har ofte skade på sin tillit til andre, jobb for å gjenopprette denne skaden - Det å bygge opp selvfølelse og selvtillit handler også om å lære at man har en faktisk verdi – det skjer med omsorg
Tolkning: 0 – 12 poeng ikke deprimert 13 – 19 mild depresjon 20 – 34 moderat 35+ alvorlig depresjon Den kanskje viktigste funksjonen til MADRS er ikke å stille diagnosen depresjon i seg selv, men å kunne følge endring/dynamikk av depresjonen under behandling.
www.medkurs.no
Side 09
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Angst - Vis kunnskap om hva angst er - Skill mellom person og psykisk lidelse - Ikke bli smittet av angsten - Vær rolig og tålmodig på at verden ikke går under - Fortell at angst er normalt, nødvendig, men at noen får for mye. - Vær tålmodig hvis ikke endring skjer raskt, ofte vil personen ha rask bedring hvis terapeut er avslappet og kunnskapsrik - Still spørsmål om situasjoner hvor angsten kom, hvilke tanker pasienten fikk og hvordan pasienten følte seg - Fremkall angst i timene(ikke for mye), det er for treningens del - Tren på å tåle mer angst, utfordre sine grenser.
Ruslidelser -
Svært sammensatt – vanskelig å skille mellom rusmisbruket, den psykiske lidelse og personen Still spørsmål om hva personen ønsker å endre Still spørsmål om hvilke tanker personen har om ulike problemområder og hvordan de får personen til å føle seg Still spørsmål til du har klar forståelse av skillene mellom person, psykisk lidelse og rusmisbruket Still spørsmål om hvorfor personen ruser seg Skap innsikt hos pasienten om at rusavhengighet er en sykdom, og at personen ikke har skyld i sine handlinger Skap motivasjon hos pasienten for å slutte å ruse seg
www.medkurs.no
Side 10
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
ADHD -
Personen har nedsatt konsentrasjonsevne og kan være hyperaktiv Ha kunnskap om at pasienten syntes det er ubehagelig å sitte i ro, og om det ikke skjer noe hele tiden Jobb for å skape tålmodighet hos personen Etabler rutiner i pasientens hverdag Hjelpe pasienten i å organisere sitt liv (papirarbeid og avtaler) Sørg for at personen får en god utredning så fort som mulig Sørg for at personen får medikamentbehandling så fort som mulig(psykiater/lege). Vis kunnskap om at personen vil ha vanskelig for å holde ut en samtale/sitte rolig. Personen vil glemme mye pga konsentrasjonsproblemer
Global funksjonsskåring (GAF) er en enkel og rask metode for å angi en persons psykososiale funksjonsnivå. GAF er en kontinuerlig skala som løper fra 1 til 100, hvor 1 er det
Psykotiske
lavest tenkelige
pasienter har
funksjonsnivå og 100
varierende
er det maksimale.
kontakt med
GAF-skåren avgis
virkeligheten
som: GAF=X, hvor X er et tall fra 1 til 100. Det er én skala for symptomer (GAF-S) og én for sosialt funksjonsnivå (GAF-
Psykoselidelse -
F) «Psykosegrensen» er på GAF-S 40
-
Personen har mer eller mindre innsikt i at han/hun har en sykdom Utdann personen i hva sykdommen innebærer Ha kunnskap om hvor stressende en psykotisk verden er for pasienten Skill mellom person og lidelse Undervis pasienten i hvordan en psykotisk lidelse går ut over personer Still spørsmål om personen har symptomer (hører stemmer, ser uvirkelige ting, lukter ting osv) Pga følelsesavflatning vil personen ha lite engasjement, si lite selv og lite ansiktsuttrykk (man må derfor være en aktiv terapeut) Hygiene kan være dårlig fordi de er så syke De kan snakke usammenhengende/rotete Ikke fortell de hvordan virkeligheten egentlig er, og ikke klandre personen
www.medkurs.no
Side 11
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Anoreksi og bulimi Anoreksi er en kompleks og potensielt livstruende sykdom som kan påvirke alle organsystemer i kroppen. Anoreksi er vanligst i aldergruppen 13-18 år, men også yngre eller eldre kan bli rammet. 90 % av de med anoreksi er jenter/kvinner og 10% er gutter/menn.
Bulimi er ofte en sykdom forbundet
Spiseforstyrrelser
med følelse av skam
Vanligere for jenter enn gutter
og skyld, hvor man
Lidelsen gjør at personen vil ha stort behov for kontroll
føler man har mistet
Vis forståelse for at endring tar tid
kontroll over maten
Skap en god allianse og jobb mot et normalt spisemønster
Finn ut årsakene for spiseforstyrrelsen, finn hvilke tanker og følelser som ligger bak
Skap kunnskap om at personen og psykiske lidelse er to forskjellige ting.
Jobb mot å skape en bevissthet om at spisemønsteret skyldes en psykisk lidelse.
og livet sitt. Det er svært ofte forbundet med en depresjon, som kan komme som en følge av bulimien. De med bulimi går ofte langt for å dekke over sykdommen sin. Bulimi rammer både kvinner og menn, men er vanligst hos kvinner. Sykdommen starter som oftest i tenårene, men mange voksne kvinner sliter også med bulimi.
www.medkurs.no
Side 12
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Min erfaring med akuttpsykiatri og ulike arbeidsplasser To typer psykiatrijobb: enten døgnpost eller sengepost. Sengepost: Pasienten bor på behandlingsstedet og får en egen seng. Eksempler på slike behandlingssteder er: Distriktspsykiatrisk senter(DPS), psykiatrisk sykehusavdeling(mottak og spesialiserte avdelinger) og rusinstitusjoner. Døgnpost: Pasienten kommer inn i løpet av en dag og drar hjem til seg selv igjen etter behandling. Eksempler på dette: ambulant akuttpsykiatri, psykiatrisk poliklinikk og psykisk helseteam i kommunene.
Akuttpsykiatri Akutt heimebehandlingsteam(AHT) er et eksempel på et akuttpsykiatrisk tilbud. Akuttpsykiatri jobber med folk i krise. Det å være i krise betyr at man er i en tilstand man vanligvis ikke er. Folk i krise har som regel en alvorlig stemningslidelse, en alvorlig psykoselidelse, alvorlig suicidalitet og/eller alvorlig stressnivå. Krisetyper: relasjon, økonomi, bosted, helseforverring og mye stress. Akutt Heimebehandlingsteam er ambulerende. Det betyr at man kjører bil ut til pasienten og møter der i deres hjem, på legevakten eller hvor det måtte passe seg. De er et kortvarig tilbud, og er kun aktive så lenge pasienten er i krise, man møter ofte pasienten kun 1-3 ganger totalt. Under samtalene er man alltid to personer. Man er to personer fordi man skal vurdere alvorlig problematikk og fordi det er behov for personlig sikkerhet(fordi enkelte er uberegnelige pga deres sykdom). Akutt heimebehandlingsteam er et tverrfaglig team med sykepleiere, sosionom, psykolog, psykiater, helsearbeidere, ergoterapeut, erfaringskonsulent.
Erik Are Stedt (35) døde under et besøk på legevakten mandag den 29. november 2012. Rettsmedisinerne har konkludert med at dødsfallet skyldtes kvelning ved press mot halsen. Stedt fikk diagnosen paranoid schizofreni som 15-åring. 29. november ender han opp på legevakten etter å ha oppsøkt politiet fordi han mener han blir forfulgt. www.nrk.no (Feb 13, 2014)
www.medkurs.no
Side 13
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Hvordan samtale med en person i krise Vær en rolig person, livet er i kaos for pasienten. Vis omsorg, forståelse og kunnskap om at krisen er vanskelig å håndtere. Vis interesse for å hjelpe og lytte. Helt konkret: still spørsmål til pasienten om det som er vanskelig. Prøv å finne ut hva som var årsaken til krisen, og hvordan krisen påvirker personen her og nå. Finn ut hva som plager pasienten, og lytt.
Arbeidsoppgaver i akuttpsykiatri Gi pasienten en følelse av trygghet og ro (snakke med pasienten). Når pasienten blir mer rolig og trygg, så vil vedkommendes selvfølelse og selvtillit øke, og deres kapasitet for å ta ansvar vil øke. Gjøre suicidalvurderinger. De fleste av pasientene har et element av suicidalitet. Kartlegg alvorlighet og omfang av psykisk lidelse. De fleste av pasientene har en psykisk lidelse, det bør samles så mye informasjon om dette som mulig. Senere, vil pasienten få hjelp av andre, og all informasjon vil være nyttig. Skriv dette i journalen. Sørg for at pasienten også får hjelp etter avslutning. Involver familie og venner, de er en ressurs og vil også styrke pasientens selvtillit og selvfølelse. Gi medikament, dette kan hjelpe pasienten, og gi et overskudd i en krise. Søvn er viktig, de fleste sover lite i krise. Henvise pasienten videre for en mer langvarig oppfølging da Akutt Heimebehandlingsteam kun er et kortvarig tilbud.
www.medkurs.no
Side 14
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Behandlings-
Behandling av psykisk lidelse
former:
Behandling av psykisk lidelse er ikke som behandling av fysisk lidelse, og kan ikke
-Terapisamtaler - Miljøterapi
sammenlignes. Grunnen til at det ikke kan sammenlignes er at psykisk lidelse infiltrerer personers følelser, personlighet, atferd og valg. Hvis en person brekker et bein, så går det ikke nødvendigvis utover selvfølelsen eller selvtilliten.
- Medikamenter
Samtaleterapi
- Annen
Det finnes mange teorier om hvordan psykisk lidelse skal behandles med samtaleterapi. Terapi brukes både i sengepost og døgnpost.
behandling
Her følger liste over ulike metoder: Psykoanalyse, kognitiv, kognitiv-atferdsterapi, interpersonlig, psykodynamisk, intensiv korttidspsykodynamisk, humanistisk, humanistisk-eksistensiell, emosjonsfokusert, skjematerapi og eksistensiell terapi. Det finnes flere. Alle teoriene har mye til felles!
Kort om Psykisk Helsevernloven: Alle pasienter innlagt på psykiatrisk avdeling er innlagt på en paragraf, hva de forskjellige betyr er listet under.
Felles for samtaleterapi: Fokus på en god relasjon mellom pasient/terapeut, og et fokus på pasientens innsikt i seg selv. En målrettet samtale basert på teori. En teori som har forskning i ryggen.
§2.1 Frivillig innleggelse, pasient samtykker til og ønsker innleggelse §3.2 Tvungen observasjon kan vare inntil 10 dager. §3.3 Tvungen behandling. Den faglig ansvarlige (spesialist i psykiatri eller psykologspesialist) ved mottakende institusjon skal undersøke pasienten innen 24 timer etter innleggelse. Pasient har rett på å klage til kontrollkommisjonen. Kilde: Lovdata
www.medkurs.no
Side 15
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Hvordan virker miljøterapi på psykisk lidelse? - Man lærer å gjenopprette tillit til mennesker – trygghetstrening - Man får anledning og hjelp til å trene på kommunikasjon og problemløsning - Ikke lov å ruse seg - Man slipper unna den daglige situasjonen, som ofte kan være utløsende for den psykiske lidelsen - Man slipper å forholde seg til sterke følelser og impulser – dermed blir man mer distansert til de og man kan lære seg å håndtere de - Man kan styrke selvfølelsen og selvtilliten
Miljøterapi Målet er å skape et trygt og omsorgsfullt miljø med kunnskapsrike folk. Intet skille mellom pasient og personell annet enn at noen har nøkler/ID-kort. En psykisk lidelse gjør ofte at personen ikke har god tillit til andre folk, og personen har derfor behov for noen å stole på. Miljøterapi brukes som regel kun på sengepost. Helt konkret vil det «i miljøet» være stoler, brettspill og annet. Miljøterapeuten vil befinne seg i miljøet. En god miljøterapeut vil kunne balansere det å ta kontakt med pasienten, og det å kun være tilstede slik at pasienten selv kan nærme seg.
Mange syntes overgangen fra døgnpost til dagliglivet er utfordrende.
www.medkurs.no
Side 16
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Psykofarnaka: De fleste virker I området vi kaller synapsen – møtepunktet mellom 2 eller flere nerveceller (ved at dendriten og axonen – nervecelle strukturer - møtes). I dette området er det flere signalstoffer som vi forsøker å modulere eller etterligne effekten av. Når millioner av nerveceller blir påvirket ser vi endring i pasients sykdomsbilde.
Antidepressiva Virker ved å øke mengde serotonin, norepinefrin og/eller dopamin. Flere ukers behandling er ofte nødvendig for effekt.
Antipsykotika De fleste er dopamine antagonister. Raskt til middels tid før effekt.
Beroligende De fleste er GABA agonister. Raskt effekt.
Stimulantia Etterligner effekten av
Medikamenter Medikament som hjelper mot psykisk lidelse kalles psykofarmaka. Psykofarmaka brukes både ambulant, i døgnbehandling og sengepost. Psykofarmaka virker direkte inn på hjernen og øker eller reduserer mengden signalstoffer, ved å forsøke å opp eller nedregulere disse kan man forsøke å påvirke en persons psykiske lidelse i positiv retning. Eksempler er serotonin reopptagningshemmere som øker mengden serotonin i synapsene eller antipsykotika som blokkerer effekten av dopamin i hjernen – denne typen medisiner har en funksjon i behandlingen av henholdsvis depresjon og schizofreni. Fordeler: + Hjelper de fleste + Hjelper raskt + Kan øke energinivået +Forebygger nye dårlige perioder Ulemper: - Løser ikke underliggende problem/årsak - Påvirker ikke selvtillit og selvfølelse direkte - Bivirkninger (kvalme, svimmelhet, depresjon, seksuell dysfunksjon)
katakolaminer (norepinefrin, dopamine) Rask teffekt.
www.medkurs.no
Side 17
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Annen behandling Urtebehandling for depresjon. Johannes urt: forskning finner blandede funn for om den virker eller ikke. Elektrokonvulsiv behandling(ECT): forskning viser god effekt på depresjon. Behandlingen består av å gi elektrisk sjokk til den ene delen av hjernen, for å skape et anfall i hjernen. Personen vil få et epilepsi-lignende anfall. Det er ukjent akkurat hvordan ECT fungerer. En teori er at man restarter biokjemiske prosesser i hjernen. Negative bivirkninger av ECT kan være hukommelsestap og problemer med motivasjon.
Målet med behandling – å mestre sin situasjon En psykisk lidelse kan være kortvarig og som en forkjølelse gå over, men de fleste av oss blir forkjølet flere ganger i livet og slik er det også med psykiske lidelser. Et viktig element av behandlingen er derfor å akseptere sykdommen og mestre den. Økt selvtillit – tro på at man får ting til Økt selvfølelse – følelse av å være fornøyd med seg selv Målet er å hvile i seg selv
www.medkurs.no
Side 18
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Vignetter/caser (ikke basert på virkelige pasienter): •
Marie er 24 år gammel. Hun bor med sine foreldre i kjellerleiligheten. Hun har ikke jobb om dagen. Marie er interessert i historie og gå turer på fjellet. Hun har en topp som hun liker svært godt, som heter Lauparen. Hun har vansker for å konsentrere seg. Hun har vansker med å ta vare på egen hygiene, fordi hun glemmer det og hun syntes ikke alltid det er så viktig. Hun drømmer om en engel om snakker til henne om natten. Hun kan også iblant høre denne engelen fortelle henne hva hun skal gjøre, for eksempel at hun må hoppe over enkelte trinn i trappen opp til foreldrene. Marie syntes det er slitsomt og er lei av å ha det slik. Noen ganger blir Marie svært redd av å ha det slik, og da kjører foreldrene henne til legevakten på kort varsel. Når Marie er redd pga engelen, så svetter hun mye, hun snakker mye og hun er svært nervøs på andre fordi hun ikke helt vet hvem hun kan stole på. Hun stoler godt på sine foreldre fordi de har kjent henne så lenge.
•
Hvilken psykisk lidelse tror du Marie har? Hvilken behandling tror du hun trenger?
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------•
Frank har det vanskelig. Frank er 47 år. Han er svært dyktig i jobben sin som regnskapsfører. Han eier sin egen leilighet, har egen bil og er tilsynelatende suksessfull. Han overtenker ting mye. Han forteller at han ha et enormt behov for kontroll i hverdagen, at han vil at alt skal være helt perfekt. Han kler seg alltid pent, og er alltid høflig med de andre på jobb og til daglig, men har det ikke så godt inni seg. Iblant mister han kontrollen over sin spising, det er fordi han hele tiden undertrykker sine behov i kontakt med andre. Han har ingen kjæreste, og han tenker selv at han ikke har så mange venner. Når han mister kontrollen over seg selv, drar han på butikken og kjøper masse usunne ting, han kan også dra på drive-in på McDonalds og kjøpe masse usunn fast-food. Så drar han hjem og fråtser i denne maten. Etter fråtsingen får Frank ekstremt dårlig samvittighet, han angrer på at han mistet kontrollen. Alt skal jo være perfekt. Han går på badet og stikker fingeren i halsen for å kaste opp maten. Mønsteret av overspising og oppkast er blitt så alvorlig at emaljen på tennene begynte å bli slitt vekk. Det var da Frank søkte hjelp.
•
Hvilken psykisk lidelse tror du Frank har? Hvordan kan man behandle den psykiske lidelsen?
Linker til case-studier av psykiske lidelser •
https://www.youtube.com/watch?v=znsXA2aTXCE
•
https://www.youtube.com/watch?v=GSnjt83nEho
•
https://www.youtube.com/watch?v=N5UrY7flguY
•
https://www.youtube.com/watch?v=GRnUB0nB7EI
www.medkurs.no
Side 19
MedKurs Introduksjonskurs i Psykiatri
Kontaktinformasjon Rui Manuel Aas Correia Kommunepsykolog, Sula kommune. Faglig ansvarlig, Medkurs Tel 988 62 745
Lars Haugom Lege Stranda Kommune Faglig ansvarlig, MedKurs
© MedKurs SA Kurskompendium «Introduksjonskurs i Psykiatri», versjon 1.0 Februar 2016 Skriv til oss: post@medkurs.no www.medkurs.no Følg oss på facebook for jevnlig kursing om EKG, Akuttmedisin, treningslære med mer: www.facebook.com/medkurs Litteraturliste: Borge, A. I. H. (2003) Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Gyldendal Akademisk, Oslo. Seligman, M. E. P., Walker, E. F., & Rosenhan, D. L. (2001). Abnormal Psychology (4th Edition). Norton & Company, New York og London. Smith, E. E., Nolen-Hoeksema, S., Fredrickson, B. L., & Loftus, G. R. (2003). Introduction to Psychology, 14th edition. Wadsworth/Thomson, Belmont. World Health Organization (2000). ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Gyldendal Akademisk, Oslo. www.medkurs.no