Rett på sak 1-2015

RETTpåSAK Til alle ansatte i DNB-konsernet

Nr 1 - mars - 2015 - 12. årgang

DNB-filialer tester ut utvidet åpningstid

Stor oppslutning om markeringen mot ny arbeidsmiljølov

Ingen enighet om ny Konsernavtale

INNHOLD

DNB-FILIALER TESTER UT UTVIDET ÅPNINGSTID

4

Vi har snakket med tillitsvalgte Tone Ridderseth i Tromsø og Kai Roger Nilsen i Drammen. Begge disse kontorene er med i pilotprosjektet og har utvidet åpningstidene sine fra 1. november 2014, men erfaringene deres er svært forskjellige.

MARKERING MOT FORSLAG TIL NY

ARBEIDSMILJØLOV

8

Det var stor oppslutning over hele landet 28. januar, da en samlet fagbevegelse protesterte mot regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov.

INGEN ENIGHET OM NY

KONSERNAVTALE

14

Etter to runder med forhandlinger har Finansforbundet ikke kommet til enighet med ledelsen i DNB, og dagens avtaleverk er derfor fortsatt gjeldende.

2

KRONIKK:

HVA ER KUNNSKAP?

16

Lillian Hattrem reflekterer rundt kunnskap i DNB. Hva er ”taus” og ”skjult” kunnskap, og hvor mye kunnskap har du egentlig?

Rett på sak 1-2015

LEDER

Rett på sak – mars 2015

80 ÅR - OG LIKE BLID!

Utgiver: Finansforbundet DNB Ansvarlig redaktør: Vigdis Mathisen e-post: vigdis.mathisen@dnb.no mobil: 952 36 141

Overskriften er en litt omskrevet tittel på en revy som Are Kalvø hadde

På kontoret til Finansforbundet DNB: Else Feiring Olsen e-post: elsefeiring.olsen@dnb.no mobil: 414 54 261

Jubilanten er den første hovedavtalen som ble inngått mellom LO og

for en del år siden. Den så på utviklingen i Norge de siste 100 årene med et skjevt blikk. Dagens 80-åring trenger ikke noe skrått blikk, men heller en hyllest.

Arbeidsgiverforeningen den 9. mars i 1935, og kalles «arbeidslivets grunnlov». I avtalen ble arbeidsgivere og arbeidstakere for første gang likestilt. Hovedavtalene har etter den tid vært en viktig del av alle tariffavtalene, og har medvirket til at Norge har hatt stor forutsigbarhet blant

Adresse: Dronning Eufemiasgate 30 Bjørvika, 0191 Oslo

annet i forhold til arbeidskonflikter. Hovedavtalene regulerer nemlig når det er lov til å streike, og når det er «fredstid». Frank Aarebrot omtalte denne avtalen som «det viktigste som har hendt i Norges 200-årige

Følg oss på Facebook www.facebook.no/finansforbundetDNB LJØMERKET MI

tre timer.

Av og til er det godt å bli minnet på at det meste har en forhistorie. Vi tar

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

1

06

72

204

Design og trykk: Merkur Grafisk AS og Alle tiders kommunikasjon AS

historie» da han for en stund tilbake oppsummerte Norges historie på

Tr y k k e ri

mye for gitt i dette landet, men mange har gått foran oss og lagt til rette for at vi i dag ser på samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en naturlig del av arbeidslivet. Det var også intensjonen med den

Opplag: 9 000

første hovedavtalen, nemlig at arbeidstakere og arbeidsgivere skulle bli

Redaksjonen avsluttet: 25. februar 2015

Når arbeidstakere landet over allikevel engasjerer seg i å beholde

enige seg i mellom, uten at alt måtte reguleres ved lov.

dagens bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, er det et uttrykk for at vi oppfatter at lite er hellig og at det meste kan endres på. Da blir det viktig for oss å bevare det vi mener er gode vernebestemmelser for alle norske arbeidstakere, også for de som ikke har egen tariffavtale.

Vi har noen utfordringer med ­distribusjonen av Rett på sak. Ser du at det ligger en bunke ved en posthylle eller annet sted, del gjerne Rett på sak med dine kolleger.

Rett på sak 1-2015

Vigdis Mathisen konsernhovedtillitsvalgt 3

PILOTPROSJEKT

DNB-FILIALER

TESTER UT UTVIDET ÅPNINGSTID Finansforbundet har signert en særavtale med DNBs konsernledelse om et pilotprosjekt med utvidet åpningstid på ti utvalgte bank­ kontorer, i tillegg til Flaggskipene. Disse kontorene er pilotprosjekter på ett år, og prosjektene skal evalueres kvartalsvis.

Tekst og foto: Hilde Fredheim Høgberg

Vi har snakket med tillitsvalgte Tone ­Ridderseth i Tromsø og Kai Roger Nilsen i Drammen. Begge disse kontorene er med i pilotprosjektet og har utvidet åpnings­ tidene sine fra 1. november 2014, men erfaringene deres er svært forskjellige.

full til å brukes til å gå i banken. Ettersom vi har lite folk innom etter kl. 17:00 og etter kl. 14:00 på l­ørdager, blir dette en tid for oss som er kjærkommen til å ta for oss HBK-listen og ringe kunder, samt at vi får «tatt igjen» på saksbehandling.

- Denne situasjonen viser hvor viktig det er å ha god informasjon og toveis kommunikasjon i forkant av en slik endrings­prosess.

I ettertidens lys vil jeg også si at frivillig­ heten nok ikke fungerte helt slik den var ment, fortsetter Ridderseth.

FRIVILLIG TVANG I TROMSØ - Tidligere holdt vi åpent fra klokken 9 til 15:30, mandag til f­redag, forteller Tone Ridderseth, som til daglig jobber som finansiell rådgiver, men som også er ­ ­tillitsvalgt for Finansforbundet. Nå holder vi åpent fra 9 til 18 på hverdager, og ­lørdag fra 10 til 16. Foreløpig opplever vi ikke mye trafikk mellom kl 17 og 18 på hverdager, ei heller etter kl 14 på lørdagene.

- Vi ansatte får en god kompensasjon, men vi er likevel ikke fornøyde med situasjonen vår. Det forteller resultatene fra MAT-­ undersøkelsen vår veldig tydelig.

Jeg tror det største problemet er følelsen av frivillig tvang. Nå skal det sies at vi har en leder som er veldig løsningsorientert i forhold til å få til ordninger som passer den enkelte. Det er ingen problem å bytte vakter inn­ byrdes, også lørdagsvakter.

Samtidig må det være rom for at ansatte kan bli syke, så man kan heller ikke ­bemanne marginalt.

BEMANNINGSUTFORDRINGER OG LITE BESØK - Lørdag er en dag som også er litt hellig for oss medarbeidere. Når det i tillegg er lite mennesker innom på lørdager, og vi har en kabal som må gå opp for å klare å bemanne riktig, kan det føles litt unødvendig. Vi må ha rett kompetanse på jobb og vi er helt ­avhengig av flere vikarer for å få det til. Vi får heller ikke ansette flere til D ­ agligbanken.

Særlig til sommeren er vi spent på hvordan dette skal gå seg til.

- Kanskje kundene ikke har oppdaget at vi nå har lengre ­åpningstider? Det er veldig rolig her, men vi må likevel være nok folk på jobb for å være sikker på at vi kan ­betjene kundene med det de trenger.

- De fleste henvendelsene vi får er knyttet til dagligbanktjenester som å sperre kort, eller få hjelp når man har mistet kode­ brikken. Det positive er at vi oftere ser hele familier komme inn i banken på ­lørdagene. Da åpner vi nye konti for ­barna, og det er hyggelig. Derimot kan det virke som om fritiden for folk flest er for verdi-

- Å jobbe i skiftordningen er basert på ­frivillighet. Vi ble alle spurt om vi ville være med. De fleste sa ja, mens noen sa nei.

Noen hadde gode grunner for å reservere seg, mens andre følte at de var nødt til å akseptere dette for å bidra kollegialt til ­ordningen. Så viste det seg at flere reserverte seg uten egentlig noen spesiell grunn, og dermed ble opplevelsen negativ for de som motvillig aksepterte skiftordningen.

4

- Rådgiverne avtaler en del møter på ettermiddagene. Det er ikke noe nytt, ­ ­ettersom rådgiverne alltid har måttet gjøre det for ­kunder som ikke har anledning til å komme på dagtid. Oppfatning­ en er vel ­derfor at vi ikke nødvendigvis trenger å ha fast ut­videt åpningstid for at kundene skal kunne komme på møter om etter­middagen.

- Det er en kabal som må løses bemanningsmessig. Selv om det er deilig med langhelg når man har jobbet den fore­

Rett på sak 1-2015

PILOTPROSJEKT

Tone Ridderseth, finansiell rådgiver og tillitsvalgt i ­Finansforbundet (til høyre), her sammen med Camilla Bredal-­Olsen og Eva Pettersen Giæver i Dagligbank i Tromsø. (Foto: Yngve Berntsen)

gående ­lørdagen, betyr det at kundene ikke får tak i rådgiveren sin den neste ­fredagen. Dette kan oppleves som negativt for kundene, særlig sett i lys av at vi skal «være tilstede for kunden, når han trenger oss.»

- Det føles også litt selvmotsigende i ­forhold til den store satsningen DNB gjør for å bli en digital bank. På den ene siden skal vi være den mest tilgjengelige ­banken for kunden, samtidig skal kundene gjøre alt digitalt, men vi er jo glad for at banken satser på oss i Fysisk Distribusjon. Vi vil jo helst ikke bli overflødig, ­ avslutter ­Ridderseth.

VIKTIG MED KONTINUITET, MEN ­SAMTIDIG FLEKSIBILITET - Mandag til fredag er vanlig arbeidstid, og ideelt sett skulle vi vel alle ønsket å ha fri på lørdager, sier Kai Roger Nilsen, rådgiver i Dagligbank og kontaktvalgt for ­Finansforbundet i Drammen. Sånn det er

Rett på sak 1-2015

blitt nå, oppleves det derimot positivt med fri fredag­ene etter en helg med lørdagsjobbing, fordi man får kompensert med en langhelg. Dermed får vi noe bra tilbake.

- Ordningen er basert på frivillighet og da er det er viktig å være tidlig ute med informasjon, og det føler jeg at vi fikk fra lederen vår i Drammen. Vi har jo sett at andre kontorer har utvidet ­åpningstidene, og vi ­visste at vi på et tidspunkt ville komme med i ordningen.

- Alle våre medarbeidere har ulike livs­ situasjoner, og det har vært viktig at vi har en kontinuerlig rutine med faste jobbdager, men også fleksibilitet ved at man kan bytte vakter innbyrdes ved behov. Vi har hatt flere diskusjoner i morgenmøter.

Vi har en ­leder som har vært flink til å lytte til alle, og som har klart å lage til­ pasninger i forhold til langdager for å ­finne en løsning som passer for alle.

5

- Å jobbe én lørdag i måneden med på­ følgende langhelg og k­ ompensasjon føles greit, men det er viktig med kontinuitet og en turnus som gir rom for planlegging, at man vet hvilke helger man jobber og når man har langfri.

NY KUNDESTRØM - Samtidig som vi utvidet åpningstidene, sluttet vi også med kontanthåndtering som tok mye tid. Men trafikken ved kontoret har ikke gått så mye ned. På bank­ kontoret i Drammen er t­rafikken generelt ganske stor, men varierende særlig på ettermiddagene. Det vi ser er at vi blant ­annet får en del pendlere innom på ettermiddagene, og de er veldig positive til den nye ordningen.

- Det er en annen atmosfære i banken etter kl 16 og på lørdager, fortsetter ­ ­Nilsen. Lørdag er blitt en familiedag i banken, og er en koselig dag å jobbe. Kundene er mer avslappet. Vi åpner mange

PILOTPROSJEKT

i­ntro-”Mitt første kort” for barn. I tillegg er det flere studenter som kommer innom, og vi opplever at vi får mange nye, unge kunder fra konkurrerende banker. ­Hovedårsaken er det popu­lære studentkortet, ”Det hvite kortet”, kombinert med DNBs tilgjengelighet. Vi ­ etablerer også mange nye bedriftskunder i Drammen.

- Totalt sett medfører utvidet åpnings­tid til å spre trafikken mer gjennom dagen, og vi får en litt annen kundestrøm inn i banken. Mange som oppsøker oss på ­ lørdager, er for eksempel kunder som ­ ­ellers kun ville kommet i romjulen, høst­ ferien eller i vinter­ferien.

- Kundene blir dessuten ekspedert relativt raskt hos oss, og de får stilt flere spørsmål knyttet til sitt kundeforhold i banken. De er også mer mottakelig for rådgivning i Dagligbank, og informasjon rundt de digitale løsningene våre. Nå har vi mer tid til rådgivning i kundesamtalene.

Tidligere, da vi drev med kontanthånd­ tering, hadde kunden ventet forholdsvis lenge i kø, og hadde ikke alltid så god tid til rådgivningspraten når de først ble ekspedert, men ville gjerne bare få utført det de var kommet for å ordne. Det opplever vi annerledes i dag med utvidet åpningstid og fraværet av ­kontanthåndteringen.

BEHOV FOR VIKARER I DAGLIGBANK - Det er mye Dagligbankoppgaver på ­ettermiddagene og på ­lørdager. Ved innføring av skiftordningen, tok vi inn flere vikarer for opplæring i Dagligbank-rollen.

Disse er vi avhengige av på ­flere kveldsvakter i uken, samt på lørdager. Finansrådgivere har ­møter på ettermiddager og lørdager. De er flinke til å informere om hvem som er på jobb, og informasjonen de gir kundene betyr at det blir mindre ­utfordringer ved at de er fraværende en fredag i måneden. Kundene opplever det positivt å ha mulighet til å ta boliglån- og forsikringspraten på ettermiddager og lørdager.

- Det blir nok litt utfordrende når vi kommer til sommer og ferietid, men vi har

Banksjef PM Petter Aasland og rådgiver i Dagligbank og kontaktvalgt i Finansforbundet, Kai Roger Nilsen på DNB-kontoret i Drammen.

­ lltid måttet strekke oss litt i forbindelse a med ­ferieavviklingen for å få kabalen til å gå opp. Med skiftordningen blir utfordring­ en litt større. Som tidligere år vil vi også være ­avhengige av sommervikarer. Vi vil se nærmere på kundestrømmen inn i banken før vi legger en plan for sommeren, muligens blir det mer ettermiddagstrafikk enn det vi opplever nå.

hver fjerde lørdag, og halv­annen langdag i uken. Dette er en teamutfordring som vi løser sammen.

- Det jeg ønsker endret i forbindelse med pilot­prosjektet, er å stenge en time tidligere på lørdag. Vi ser at kundebesøket stopper opp kl 15, da er det svært lite trafikk her på torget. Det har vi spilt inn til lederen vår, avslutter Kai Roger Nilsen.

EN NØTT FOR FINANSFORBUNDET - Etter mange diskusjoner og avveininger signerte Finansforbundet en særavtale med ledelsen i mai 2014. Vi klarte ikke å få ledelsen med på å stenge tidligere på fredagen, men fikk til en ekstra kompensasjon for denne dagen, sier Jorunn Løvås, ­hovedtillitsvalgt for PM i Finansforbundet DNB.

VIKTIG MED GOD KOMMUNIKASJON - Som leder var jeg opptatt av at dette ville være en modningsprosess, sier ­Petter Aasland, banksjef PM i Drammen.

Vi fikk ­informasjon et halvt år før vi satte i gang piloten, og det var bra.

- God fleksibilitet er avgjørende, at vi kan bytte turnusvakter innbyrdes ved behov.

Det er også viktig at det er lik belastning for alle, også oss ledere. Vi jobber alle 6

- Vi har brukt tid på prosessen, og ­kommunikasjon har vært v­iktig. Jeg er utrolig glad for at vi har en så lojal og flott arbeidsgjeng med god teamspirit, av­ slutter Aasland.

- For Finansforbundet har dette vært en vanskelig sak. På den ene siden ønsker vi velkommen tiltak som sikrer økt syssel­ setting, særlig når vi ser at det også av­ vikles bankkontor i DNB. Det er viktig for oss å følge denne prosessen nøye, slik at vi kan se at endringen f­aktisk har en reell nytteverdi for DNB. D ­ erfor var vi også opptatt av

Rett på sak 1-2015

PILOTPROSJEKT

Dette er en vanskelig sak for Finans­for­bundet, sier Jorunn Løvås, hovedtillitsvalgt for PM i Finansforbundet DNB. (Foto: Tor Gunnar Espvik)

’’

Det er viktig å få tillitsvalgte med i ­endringsprosesser på et tidligst mulig ­tidspunkt.

at dette kjøres som et pilotprosjekt med evaluering etter et år, for å kunne se om tiltaket faktisk har forbedret konkurransesituasjonen slik den er ment å gjøre, og at dette er med på å forbedre DNBs posisjon i markedet. Samtidig skal det være rom for å gjøre endringer og tilpasninger basert på erfaringer.

- På den andre siden ser vi at innføring av skiftordninger kan være er en belastning for medarbeiderne som berøres. Derfor er det viktig å finne løsninger som fungerer for de ansatte. Det er viktig at lederne på

Rett på sak 1-2015

de ulike kontorene lytter til de ansattes individuelle behov, og finner løsninger ­ som fungerer både for ­ansatte i ulike livssituasjoner og for teamet som helhet.

- Vi opplever at skiftordningen møter noe motstand fra med­ arbeiderne, særlig i startfasen. Etter hvert har vi også opplevd at en del medarbeidere synes det fungerer bra å jobbe skift, og enkelte ­ønsker heller ikke å gå tilbake til en vanlig normal a ­rbeidstid etter å ha jobbet i ­ordningen en stund.

7

- I Finansforbundet DNB ser vi stadig hvor viktig det er at vi får delta i slike ­endringsprosesser på et tidligst mulig stadium. Det hender jo at ledere trår litt feil i ­kommunikasjonen i slike prosesser, og da kan vi bidra til å sikre at avtale­verket vårt blir fulgt opp fra starten av prosjektet og unngå unødvendige runder senere.

Hvis vi starter å samarbeide t­idlig, optimaliseres også s­am­ arbeidet, og totalt sett b ­ idrar dette sterkt til at endrings­ prosessene blir bedre både for de a ­ n­satte og DNB, avslutter Jorunn Løvås.

ARBEIDSMILJØLOV VIGNETT

OVERVELDENDE OPPSLUTNING MOT NYTT FORSLAG TIL ARBEIDSMILJØLOV

8

Rett på sak 1-2015

ARBEIDSMILJØVLOV

’’

Som tillitsvalgt ser jeg det som vår plikt å stå opp for våre medlemmer, og deres rett til å ha en forutsigbar og god arbeidshverdag!

Vigdis Mathisen, konsernhovedtilitsvalgt i Finansforbundet DNB.

Det var ikke bare i Spikersuppa i Oslo hvor det k ­ okte av folk som demonstrerte mot forslaget til ny ­arbeidsmiljølov.

Over 120 steder i hele landet ble d ­ et ­arrangert markeringer.

Også medlemmer fra Finansforbundet stilte opp for å forsvare arbeids­ miljøloven. Finansforbundet deltok under parolen til YS, som sammen med LO og Unio representerer 1,5 millioner ­arbeidstakere i Norge.

En samlet fagbevegelse går mot regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven. De mener at arbeidsmiljøloven slik den fungerer i dag er fleksibel nok, og at det ikke er behov for tilpasninger som vil gi arbeidsgiverne større mulighet til å ansatte personer i midlertidige stillinger eller kunne pålegge mer overtids- og søndagsarbeid uten ekstra betaling.

Les intervjuet med Vigdis fra januar på Intranettet. Du finner ved å følge meldingene fra Fagforeningene.

Får du ikke meldinger fra Finansforbundet DNB på Intranettet?

Slik gjør du: Stå på forsiden av intranettet, trykk ”Meldinger” over hovedbildet, trykk innstillinger, kryss av for Fagforeningene, trykk ”lagre”.

Rett på sak 1-2015

9

ARBEIDSMILJØLOV

IRAM (39)

jobbe overtid, mister jeg friheten min, sier Iram.

Hjemmekabalen blir selvsagt ikke enklere av at Irams mann også tidvis må jobbe mye overtid. Løsningen kan bli at hun går ned til 80 prosent stilling.

- Jeg går ned i lønn, og kommer til å tape masse pensjonsopptjening på det. Men jeg vil jo ikke gå glipp av barnas oppvekst heller!

Forrige onsdag skjedde det igjen. Eldstegutten til Iram skulle spille fotballkamp. Ikke noen viktig kamp, selvsagt. Ikke for andre enn gutta på laget, og for Iram og de andre foreldrene som heier fra sidelinja. Men for dem var det ganske viktig.

- Alle mammaer og pappaer skjønner jo det. Hvor vondt det gjør å ringe hjem og si at man ikke kan være med likevel. På fotballkamp eller danseøvelse eller svømmekurs, sier Iram.

Som saksbehandler har Iram vært vant til fleksibel arbeidstid. Men nye lovendringer har gjort at arbeidsgiveren kan pålegge henne å jobbe mer overtid enn før, og det merkes. At overtiden kan avspaseres en annen dag er en fattig trøst når guttungen springer rundt på banen uten mamma på sidelinja.

- Jeg føler at jeg går glipp av de aller ­viktigste øyeblikkene med barna mine. Og når sjefen bare kan bestemme at jeg skal

MER MAKT TIL SJEFEN , MINDRE TIL DEG Hvor mye du skal arbeide, og når, er fastlagt i arbeidsmiljøloven og Konsern­ av­talen. Det er likevel adgang til å avtale andre ordninger enn lovens grunnbestemmelser. Små avvik fra loven kan avtales mellom deg og sjefen. Større ­avvik må avtales med de tillitsvalgte på arbeidsplassen, mens de mest ekstreme arbeidstidsordningene – det som ofte ­kalles langturnus eller nordsjøturnus – må avtales av tariffpartene sentralt.

DU KAN PÅLEGGES MER OVERTID I dag kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe inntil 10 timer overtid per uke, og 25 timer per måned. Regjeringen har foreslått å øke grensen for pålagt overtid til 12 timer per uke og 30 timer per måned. Det gir mer makt til arbeidsgiver og mindre makt til deg som arbeidstaker. I tillegg økes grensen for lokalt avtalt overtid fra 15 til 20 timer i uka og fra 40 til 50 timer per måned.

’’

Jeg vil jo ikke gå glipp av barnas oppvekst!

Selv om dette forutsetter enighet lokalt, vil presset på de tillitsvalgte for å si ja til slike avtaler øke.

ARBEIDSDAGENE KAN BLI LENGRE I dag kan arbeidsgiver inngå individuell avtale med deg som arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av arbeidstid på inntil ni timer per dag. Det vil regjeringen øke til 10 timer. Ved lokal avtale med de tillitsvalgte skal man kunne avtale arbeidsdager på inntil 12,5 timer, mot 10 timer i dag. Det kan bety lengre arbeidsdager for deg som arbeidstaker, og et økt press på de tillitsvalgte for å godkjenne arbeidsdager på mer enn et halvt døgn.

Det skjer til tross for at det er dokumentert at risikoen for å gjøre feil øker med 50 prosent ved arbeidsdager på 10 timer, og at risikoen dobles etter 12 timer.

DE TOTALE RAMMENE ENDRES IKKE Regjeringens forslag innebærer at de totale rammene for arbeidstid og overtid i løpet av et år ikke økes. Det betyr at økt arbeidstid eller mer pålagt overtid én

MARKERINGER PÅ OVER 120 STEDER I LANDET

DET TØMME S PÅ SENTRALBO RDET I GJØVIK

RSJ MOT FELLES MA T STORTINGE 10

Rett på sak 1-2015

ARBEIDSMILJØLOV

­eriode, skal kompenseres med mindre p arbeidsbelastning en annen periode. Det løser likevel ikke problemet med at økt arbeidstid i enkeltperioder går ut over helse og sikkerhet både for deg som ansatt og for brukere, kunder eller publikum.

DU KAN FÅ MINDRE OVERTIDSBETALT Når grensene for normalarbeidsdagen utvides, forskyves også tidspunktet der du har krav på overtidsbetaling. Det betyr at du må jobbe flere timer til vanlig lønn, uten overtidsbetalt. Det er penger spart for sjefen, og penger tapt for deg.

LIKESTILLING I REVERS En av de viktigste likestillingsutfordringene vi står overfor, er at mange kvinner jobber ufrivillig deltid, mens menn oftere arbeider overtid. Når presset for å jobbe lengre vakter og mer overtid øker, er det sannsynlig at mange familier vil løse tidsklemma ved at mor går ned i stilling mens far jobber mer. Det henger blant annet sammen med at menn tjener mer enn kvinner, og at familiene vil tape hvis mannen er den som jobber deltid.

For kvinner betyr det ikke bare lavere lønn, men også lavere pensjonsopp­ tjening. Flere kvinner vil ende opp som minstepensjonister. Kvinnenes økonomiske selvstendighet vil også bli svekket. Derfor bør det være et mål at flest mulig – kvinner og menn – får muligheten til å stå i full stilling hvis de ønsker det. Regjeringens forslag bringer oss motsatt vei, tilbake til gårsdagens arbeidsmarked.

TROND (44)

Trond. Etter et år fikk Trond beskjed om at prosjektet, som hadde blitt en stor suksess, skulle tas over av en fast ansatt i firmaet. Plutselig stod Trond uten jobb.

Trond var en av dem som surfet inn i arbeidslivet på IT-bølgen. Da Internett kom til Norge var han 17 år, og hadde allerede hodet dypt plantet i datamaskinenes verden. Det åpnet muligheter for en ung gutt til å tjene gode penger.

Det gjorde ikke så mye at jobbene var ­usikre, så lenge han tjente godt og ikke hadde forpliktelser. Men for 13 år siden kom eldstejenta, og fire år senere den yngste. Da hadde Trond heldigvis fått fast jobb i et IT-firma. For noen år siden ble Trond skilt. At han hadde fast jobb og inntekt var viktig for at han kunne ha delt omsorg for jentene.

Annenhver uke bor jentene hos Trond. Da forsøker han å gå tidlig fra jobb, og gjøre hver ettermiddag til en spesiell begivenhet. Men altfor ofte er det prosjekter som må gjøres unna selv om han har jentene den uka. Da er ikke Trond den som muk-

’’

Det er noe dritt å ikke ha fast jobb!

Så gjorde Trond det han kaller «det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv». Han takket ja til en midlertidig jobb som prosjektansvarlig i et annet selskap.

ker. Han tar ikke sjansen på å gjøre seg uunnværlig i selskapet.

- Det var en utrolig spennende utfordring, og jeg tenkte det ville bli lett å få en fast jobb igjen etterpå. Der tok jeg feil, sier

- La meg si det rett ut, - det er noe dritt å ikke ha fast jobb. Jeg er alltid redd for hva som vil skje hvis jeg setter jentene mine

BRAGENES TORG I DRAMMEN FYLLES OPP

Rett på sak 1-2015

- Den første jeg ringte var den gamle ­sjefen min. Han sa jeg var velkommen tilbake, men denne gangen i en midlertidig stilling. Den hadde jeg i ett år. Så ble jeg ‘luftet’ i noen måneder, før jeg ble tilbudt en annen jobb i samme selskapet. Det var nok ikke lovlig å gjøre det sånn, men jeg tør jo ikke å protestere.

11

ARBEIDSMILJØLOV

foran jobben. Hvor lenge har jeg jobb da, spør Trond.

ALLE JOBBER KAN BLI MIDLERTIDIGE Etter dagens regler er det forbudt med midlertidige stillinger, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Det betyr at det er lov å ansette midlertidig hvis bedriften har et midlertidig behov – for eksempel sesongarbeid, ekstrahjelper før jul eller medarbeidere til et tidsavgrenset prosjekt.

I tillegg er det selvsagt lov å ansette vikarer for medarbeidere som er syke eller i permisjon. Disse reglene sikrer altså virksom­ hetene stor fleksibilitet, samtidig som fast ansettelse er hovedregelen i arbeidslivet.

I DNB har ledelsen inngått avtale med de tillitsvalgte om hvordan midlertidige ansatte skal håndteres.

REGLENE OMGÅS ALLEREDE I DAG Dessverre opplever vi allerede i dag at reglene ofte omgås. Folk ansettes på ­ ­prosjekt selv om prosjektet ikke er tids­ avgrenset, eller de går i vikariater uten at det er klart hvem de vikarierer for. I praksis er det de tillitsvalgte som må passe på virksomhetene. Det er en tøff kamp. Med regjeringens forslag blir det enda tøffere.

VANSKELIGERE Å KONTROLLERE Regjeringen har nå foreslått at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i inntil 12 måneder, selv om behovet for arbeidskraft ikke er tidsbegrenset. Det vil bety at alle jobber i prinsippet kan bli midlertidige.

For de tillitsvalgte vil det bli uhyre vanskelig å påse at reglene følges. I virksomheter der de ansatte ikke er fagorganisert, vil det bli bortimot umulig. Selvsagt vil ikke flertallet av arbeidsgiverne misbruke ­regelverket. Men de som gjør det, vil få et stort konkurransefortrinn framfor de som er lovlydige.

STØRRE UTRYGGHET - PRIVAT OG PÅ JOBB Som midlertidig ansatt står du svakere overfor arbeidsgiveren din, og det er ­vanskeligere å kreve sin rett. Det skaper utrygghet. Men også privat blir utrygg­ heten større. Muligheten for å få lån i banken blir dårligere, og som midlertidig blir du fort prisgitt leiemarkedet. Som midlertidig ansatt er det også vanskeligere å planlegge fremover. Når du ikke vet om du har en inntekt noen måneder fram i tid, er det vanskelig å planlegge ferier eller å vite om du kan betale mat og ­ ­regninger i framtiden.

DÅRLIGERE PENSJONSOPPTJENING Hvor mye du tjener opp i pensjon er ikke bare basert på lønnsnivået ditt. Det f­ innes også terskler for å komme inn i tjenestepensjonsordninger, både med hensyn til stillingsbrøk og krav til fast ansettelse.

Dersom man går fra den ene midlertidige jobben til den andre, vil man altså ikke klare å komme inn i tjenestepensjons­ ordningen, og man risikerer å ende opp som minstepensjonist.

IKKE FLERE SPILLERE PÅ BANEN Det finnes ingen forskning som tyder på at ungdom eller andre grupper som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet vil få det enklere med økt adgang til midlertidige ansettelser. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) slo i 2013 fast at det ikke finnes grunnlag for å si at flere midlertidige stillinger gir flere jobber totalt. Det gir bare flere midlertidige, og færre faste, jobber.

Arbeidsminister Robert Eriksson bruker gjerne bilder fra fotballen, og sier det er viktig at alle får prøve seg på banen. Men alle som har litt peiling på fotball, vet at et lag uansett bare har 11 spillere på banen om gangen. Hvis én spiller skal inn, må en annen byttes ut. Hvem som skal ut, har vi ikke fått svar på.

TROSSE T REGNE TI BERGEN

12

Rett på sak 1-2015

ARBEIDSMILJØLOV

DET LØNNER SEG Å VÆRE ORGANISERT!

Iram og Trond er ikke virkelige personer, og historiene deres er oppdiktet.

Historiene er likevel reelle eksempler på hvordan den nye arbeidsmiljøloven vil kunne påvirke våre liv.

Tillitsvalgte i Finansforbundet DNB jobber daglig med konkrete saker knyttet til lønn, omstillinger, ned­ bemanning og ansettelser. I disse ­sakene klarer vi å sikre at våre medlemmer blir behandlet i tråd med lover og avtaleverk, og får de rettig­hetene de har krav på. Rettigheter som vi har

opparbeidet oss over lang tid, og som nå er under press.

Regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven vil være med på å svekke din stilling som arbeidstaker på arbeidsmarkedet, og vår påvirkningsmulighet til å gjøre arbeids­ plassen best mulig for deg.

Historiene om Iram og Trond er hentet fra mittarbeidsliv.no, et opp­lysnings­ nettsted utarbeidet i fellesskap av LO, Unio og YS som representerer om lag 1,5 millioner medlemmer.

Du finner flere case og kan lese mer om aksjonen mot ny arbeidsmiljølov på mittarbeidsliv.no.

Motstandskraften vår ligger i det ­organiserte arbeidslivet.

Meld deg inn i en ­fagforening!

MANGE PARAPLYER I HORTEN

GOD OPPSLUTNING I KRISTIANSUND

Rett på sak 1-2015

13

KONSERNAVTALE

Ingen enighet om ny

KONSERNAVTALE Høsten 2014 sa konsernledelsen i DNB opp Konsernavtalen med Finansfor­ bundet. Etter to runder med forhandlinger har vi ikke kommet til enighet, og dagens avtaleverk er derfor fortsatt gjeldende.

Tekst og foto: Hilde Fredheim Høgberg

- Dette har vært svært krevende, og etter to runder med forhandlinger klarte ikke partene å komme til enighet om en ny avtale. Derfor valgte Finansforbundet ­ DNB 9. januar å bryte forhandlingene med ledelsen, sier Jørn O. Kvilhaug, nestleder i Finansforbundet DNB og forhandlingsleder for Finansforbundet. Partene er derfor enige om å forlenge den ­eksisterende Konsernavtalen med ett år.

seg å være i tråd med det vi hadde antatt, og var i hovedsak knyttet til tre områder; kapitlene om arbeidstid, målinger og ­omfang.

I august 2014 mottok Finansforbundet oppsigelse av konsernavtalen som er ­inngått mellom Finansforbundet og DNB.

FINANSFORBUNDETS KRAV - Våre viktigste krav var å innskrenke omfangsbestemmelsene til hvem som ­ skal være unntatt Konsernavtalen. Vi ønsket en forbedring av lønnskapitlet ­ gjennom økt minstelønn og endring av rammer og normering av alle stillinger inn i avtalen med lønnstrinn. I tillegg ønsket vi å skrive om kompetansekapitlet, slik at det ville være enklere for enkeltmedlemmer å forbedre eller øke sin kompetanse for der i gjennom å kunne kjempe om de nye, ledige stillingene i konsernet. Til slutt ønsket vi en gjennomgang av alle særavtalene.

- I utgangspunktet ønsket vi ikke å si opp ­avtalen. Med bakgrunn i oppsigelsen fikk vi dog mulighet til å fremme krav om endringer til ny avtale. Finansforbundet DNB nedsatte derfor et forhandlings­ utvalg for å forberede oss til forhandlingene med ledelsen om en ny Konsern­ avtale.

- Da forhandlingene startet i november hadde forhandlingsutvalget jobbet godt ­ sammen i flere møter og vi følte oss ­meget godt forberedt, både i forhold til konsernets innmeldte ønsker og våre egne krav. Kravene fra konsernet viste

- Da forhandlingene startet opp i november, oppfattet vi at ledelsen var lite forberedt, og i det alt vesentligste kun interessert i å diskutere egne krav – ikke våre, fortsetter Kvilhaug.

- Vi var tydelige på at konsernets forhandlingsledelse måtte ha nødvendige fullmakter, og at avsatt tid ble benyttet slik at vi kunne komme til en felles enighet 14

eller kompromiss. Derfor ble jeg rett og slett forbannet over at konsernet - etter vår oppfatning - møtte uten nødvendige fullmakter, og at den avsatte tiden vi ­hadde avtalt på forhånd heller ikke ble benyttet.

- Ettersom de kom til bordet kun med ­ønsker om å ta opp egne krav, mente vi det var riktig å ta en pause slik at de fikk forberedt seg bedre. Vi utsatte forhandlingene til over nyttår for å starte nye forhandlinger som likeverdige parter, og være villige til å diskutere krav fra begge sider.

NYE FORHANDLINGER I JANUAR - Da de nye forhandlingene startet 6. ­januar, var jeg som forhandlingsleder nok en gang klar på at avtalt tid skulle utnyttes maksimalt. Vi hadde en forventning om at representantene fra konsernledelsen hadde de nødvendige fullmakter, og at kravene fra begge parter skulle diskuteres på like vilkår, sier Kvilhaug.

- Vi presiserte nok en gang at når ledelsen sier opp Konsernavtalen, gir de også oss mulighet til å fremme krav både når det gjelder de pålegg vi hadde fått fra Fi-

Rett på sak 1-2015

KONSERNAVTALE

Forhandlingsutvalget i Finansforbundet. Øverst fra venstre Stian Samuelsen , Jørn O. Kvilhaug, Carl A. Løvvik og Jorunn Løvås.

Lillian Hattrem og Sverre Finstad foran.

’’

Underveis i for­ handlingene ble det mer og mer tydelig at de fleste av våre krav ikke ville innfris.

nansforbundet sentralt, og de forholdene som vi har forberedt lokalt i Finansforbundet DNB. - Forhandlingene i januar kom inn i et helt annet spor enn det vi opplevde i november, ved at vi jobbet godt sammen om deler av de vanskelige temaene. Vi ble i de første forhandlingene enige om teksten i kapitlet om målinger, men vi var helt tydelige på at vi ikke ville signere avtale uten å være enige på alle områder vi fremmet krav om.

UMULIG Å KOMME TIL ENIGHET - Som alle er kjent med, forhandlinger er å ta og gi. Underveis i forhandlingene ble det mer og mer tydelig at de fleste av våre krav ikke ville innfris, eller i de aller fleste tilfeller avvises. Et eksempel er at vi fikk nei på å bytte sommertid mot en uke

Rett på sak 1-2015

ekstra fri med lønn, et krav som ikke ville koste konsernet noe ekstra, - snarere tvert i mot. Da ble det etter hvert veldig tydelig at vi ikke ville komme i havn med forhandlingene.

- Deler av kravene fra konsernet var det umulig for oss å si ja til. Og selv om vi frafalt noen av våre krav, var summen av det vi til slutt sto igjen med, for liten. Det ville være uforsvarlig av oss ovenfor våre medlemmer å inngå en ny avtale med det som lå på bordet torsdag 8. januar, etter nesten en uke med forhandlinger. Etter lange diskusjoner i vårt eget forhandlingsutvalg, valgte vi å bryte forhandlingene fredag 9. januar.

- Som forhandlingsleder ønsker jeg å gi ros til Finansforbundets forhandlingsutvalg som har utvist tålmodighet, grundig15

het i alt forarbeid og under forhandlingene, og ikke minst kreativitet i å finne løsninger på vanskelige spørsmål.

- Dessverre ble forhandlingene preget av lite fremdrift og mye pauser. Med tanke på det apparatet som ble satt i sving, og tiden som ble benyttet, er det skuffende at vi ikke kom frem til noe resultat.

- Aller mest skuffet er jeg over arbeidsgivers manglende vilje til forhandlinger, kreativitet og løsningsorientering. Når det er sagt, er hele vårt forhandlingsutvalg og styret i Finansforbundet DNB helt enig i at vi kan leve godt med dagens avtale som gjelder inntil ny avtale er på plass.

Nye forhandlinger vil etter planen kunne iverksettes på senhøsten i 2015.

KRONIKK

HVA ER

KUNNSKAP? Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, ­ kontekst, fortolkning og refleksjon. Kunnskap er en fornybar ressurs som kan bli brukt om og om igjen.

- Jeg kan jo ingenting, sa damen til meg.

Jeg kjente jeg ble forbløffet.

– Hva er det du sier, svarte jeg, tror du virkelig at du etter 30 år i DNB-konsernet ikke kan noen ting?

Hun så på meg, og jeg kunne se i blikket hennes at hun var overasket over spørsmålet mitt.

I møte med medlemmer blir jeg ofte overrasket over deres egen mangel på forståelse for egen kunnskap. DNB består i dag av over 9000 ansatte i Norge. Alle individer med forskjellig bakgrunn, forskjellig kompetanse, forskjellig trosforhold og livssituasjoner. Til sammen er disse individene en del av kunnskapsbasen til DNB. - Kan du skrive noe om skjult kunnskap i DNB, spurte Hilde, journalisten til Finansforbundet DNB. - Kan jeg vel, tenkte jeg,

og svarte et enkelt «ja». Men det viste seg at det var ikke så enkelt. For det første må man definere hva skjult kunnskap er, og i Internettets tid så «googler» man. Da ­skulle man jo tro at man fikk et klart og tydelig svar? Nei da – skjult kunnskap er mer enn bare en definisjon. Visste dere at man kan skille mellom skjult kunnskap og taus kunnskap?

Skjult kunnskap er en udefinert verdi. For det første så må man vite at den finnes og så må den utnyttes på best mulig måte.

Skjult kunnskap kan faktisk gå tapt fordi man ikke vet at den er der. Den kan svært ofte overføres rimelig enkelt gjennom ­felles praksis og eller informasjonsdeling.

Stort sett alle avdelinger har noen personer som blir brukt som resurspersoner på arbeidsoppgaver de egentlig ikke skal ­utføre. Slik blir det fordi de har jobbet med det tidligere eller fordi de har en personlig 16

interesse for emnet det gjelder. Veldig ofte setter også personen pris på å få spørsmål som gjelder sin egen «skjulte kunnskap», men det er ikke alltid at personen er villig til å lære bort kunnskapen sin.

- Bedre at jeg gjør det, enn at du gjør det feil! Det er noe med skjult kunnskap som kan gi følelsen av makt, også.

Spørsmålet for DNB er hvordan den ­skjulte kunnskapen best kan utnyttes. Når ansatte bytter stilling internt sørger de for en kompetanseflyt som er viktig for ­konsernet. Ved å få inn nye medarbeidere fra andre steder i konsernet kan lederen sørge for å få tilført både skjult og taus kunnskap. De aller fleste kan tilegne seg ny kompetanse – men den skjulte kunnskapen er viktig.

Man skal heller ikke glemme «den tause kunnskapen» - best definert som den kunnskapen man ikke nødvendigvis klarer

Rett på sak 1-2015

KRONIKK

VERNESIDEN MENER

OPP Å STÅ!

HMS-RUNDEN VISER AT VI SITTER ALT FOR MYE...

Resultatene fra HMS-runden er kommet, og den viser at vi sitter alt for mye. Hele 2/3 av de ­ansatte varierer ikke arbeidsstilling ved å stå og jobbe, så her er det mye å hente for alle.

Verdens helseorganisasjon anbefaler oss å gå minst 10 000 skritt om dagen, mens en kontoransatt sitter stille i gjennomsnitt 12,5 timer per dag!

Dette kan føre til økt sykefravær. Men ved å ­variere arbeidsstilling og ha og gode ergono­ miske vaner, kan man bidra til mindre sykefravær. Muskel- og skjelettplager er en stor årsak til sykefraværet i Norge, og et stort problem i alle yrkesgrupper. Typiske «kontorplager» er ­smerter i rygg, nakke, skulder, samt den velkjente «musearmen».

å sette ord på. Man bare vet det er slik. Å lytte til medarbeidernes skjulte og tause kunnskap ­signaliserer anerkjennelse og respekt, og styrker dermed medarbeidernes forhold til ­bedriften. Tar du ikke vare på den skjulte kunnskapen, blir den snart glemt, og etter hvert vil de som kan fortelle om den bli borte.

Så hva var det Hilde egentlig ville jeg skulle skrive om? Ikke helt sikker. Men er det noe jeg vet så er det at DNB har 9000 ansatte med kunnskap. Noe av det er «faglig kunnskap», noe er «erfaringskunnskap» noe av det er «skjult kunnskap» og noe av det er «taus kunnskap». Og la oss ikke glemme «generell kompetanse» og «eksplisitt kompetanse». Tenk om alle skjønte hvilken kunnskapsbase de selv besitter? Neste gang du skal skrive en CV, - tenk deg godt om. Jeg vedder på at du kan mer enn du tror!

Det er lettere å forebygge enn å behandle disse plagene, og jeg oppfordrer alle til å benytte ­muligheten vi har til å stå og jobbe.

I tillegg har mange tilbud om engergi-gym i ­arbeidslokalene, og her er det god plass til flere.

Eli Solhaug, Konsernhovedverneombud i DNB

Rett på sak 1-2015

17

MEDLEMSSIDER

FINANSFORBUNDET DNB JOBBER FOR DEG!

Finansforbundet DNB har ­gjennom sin innflytelse og medvirkning forhandlet frem en rekke avtaler og gunstige ordninger: Konsernavtalen Ferie og fridager utover lovbestemt fri

Velferdsdager utover de lovbestemte Pensjons- og forsikringsytelser

Finansforbundet DNB har reell i­nnflytelse i avgjørelser som påvirker deg som ansatt og k­ onsernet vi jobber i.

Som medlem i Finansforbundet kan du være med å påvirke din egen ­arbeidssituasjon.

Finansforbundet DNB har som overordnet mål å sikre at ­medlemmene skal ha best mulige avtaler - det betyr blant annet å beholde alle de godene du har i dag.

Fleksible arbeidstidsordninger Lønns- og kompensasjonsordninger

Bli medlem på finansforbundet.no

Som medlem i Finansforbundet får du også:

Profesjonell karriereveiledning

Faglige kurs og konferanser Gunstige bank- og ­forsikringsordninger Tilbud og rabatter på hytter, hotell, leiebil, strøm, telefoni og drivstoff

Gratis juridisk bistand knyttet til arbeidsforhold

Innflytelse der du jobber Omstillingsregelverk Stipendordninger

Ferieboliger Magasinet Finansfokus Egne ansattbetingelser

18

Rett på sak 1-2015

MEDLEMSSIDER

MEDLEMSFORDELER

Som medlem i Finansforbundet får du tilgang til en rekke advokater med spesialkompetanse.

Arbeidsrettslig bistand er helt gratis. Du kan også få inntil en halv time gratis advokathjelp i privatrett.

Finansforbundet arrangerer en rekke lokale og sentrale kurs, og fagelige og sosiale ­arrangementer for sine medlemmer.

Sjekk ut finansforbundet.no/kurskalender

Gode tilbud på forsikringer, lån og sparing i ­Gjensidige

Har du sett den nye brosjyren med informasjon om hvilke medlemsfordeler du får i Finansforbundet?

Les mer om tilbud på forsikringer, rabatter og ekstra gode renter på gjensidige.no/ys

Rett på sak 1-2015

19

Medlemsfordeler 2015 Egne forsikringer, rabatter og ekstra gode renter hos banken gjensidige.no/ys

FØLG FINANSFORBUNDET DNB PÅ ­INTRANETT OG FACEBOOK Fagforeningene i DNB har fått egen meldingsvarsling på Intranettet i DNB. Om du er interessert i å få med deg våre ferskeste nyheter, gå inn på «meldinger» og huk av for «Fagforeninger» i utvalget. Du finner også sidene våre under «Personal».

Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/finansforbundetDNB