Rett på sak nr. 3 - 2015

RETTp책SAK Til alle ansatte i DNB-konsernet

Nr 3 - oktober - 2015 - 12. 책rgang

DNB ER I ENDRING, ER DU KLAR?

INNHOLD

INTERVJU MED GRETE F. VINJE - Bruk energien på det du kan gjøre noe med, sier Grete Vinje, som for halvannet år siden fikk livet snudd på hodet.

9

4

OMSTILLING SKAPER USIKKERHET I DNB PM er i omstilling.

Dette fører til at de tillitsvalgte får mange ­spørsmål fra medlemmer.

VERDEN GÅR VIDERE - ER DU KLAR?

BLI MED TIL SILICON VALLEY

12

VERV MEDLEMMER OG VINN!

18 15

- Kundeatferden har endret seg ­radikalt på kort tid. Digitaliseringen tvinger ­konsernet til omstilling. Er du klar for disse endringene?

Les reisebrev fra Peter Bruvik, Finansforbundets delegat på DNBs ekspedisjon til Silicon Valley i september 2015.

2

Nå har vi fokus på verving av nye medlemmer til Finansforbundet DNB, og du kan vinne gavekort fra XXL på kr. 5000,- eller tur til VM-tur til Danmark i desember.

Rett på sak 3-2015

LEDER

Rett på sak – oktober 2015

PLAN B

Utgiver: Finansforbundet DNB

Hva gjør du hvis planen din ikke virker? Har du da allerede planlagt nest skritt, med nye virkemidler? Eller setter du deg ned og sturer over alt som gikk galt? Og hva skjer den dagen du må ta beslutninger som du aldri ville ha planlagt for?

Ansvarlig redaktør: Vigdis Mathisen e-post: vigdis.mathisen@dnb.no mobil: 952 36 141 På kontoret til Finansforbundet DNB: Jonette Valaas Skare e-post: jonette.valaas.skare@dnb.no mobil: 975 13 340 Adresse: Dronning Eufemiasgate 30 Bjørvika, 0191 Oslo

Noen endringer kan vi planlegge og ha regi på selv, mens andre endringer er en konsekvens av ting utenfor vår kontroll. ­Artikkelen om Grete Vinje i dagens utgave viser hvilke vanskelige valg noen av oss må ta, og hvordan noen på mirakuløst vis kommer seg gjennom det, attpåtil med humøret og fremtidstroen i behold. Det er virkelig en impo­nerende bragd.

Men hva med alle oss andre da? Vi opplever jo også store endringer, men som regel kommer de over tid, så vi kan forberede oss på det.

Eller?

Følg oss på Facebook www.facebook.no/finansforbundetDNB LJØMERKET MI

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

1

06

72

204

Design og trykk: Merkur Grafisk AS Alle tiders kommunikasjon AS Tr y k k e ri

Opplag: 9 000 Redaksjonen avsluttet: 2. oktober 2015

Mange i DNB opplever at endringer rundt oss nå får stor innvirkning for hele bank- og finansbransjen. Digitaliseringen har begynt å få ­store konsekvenser for hvordan vi skal arbeide framover. Graden av selvbetjente kunder øker, og apper vil etterhvert løse både person­ kunders og bedriftskunders behov for enkle bank­tjenester. Men hva skal så vi ansatte drive med framover når automatiseringen går sin seiersgang og vi opplever at den kompe­tansen vi har i dag plutselig er utdatert i morgen?

Svaret er ikke gitt, føler jeg. I Finansforbundet DNB mener vi at ­ledelsen bør satse mer på videreutvikling av egne medarbeidere, slik at de fortsatt kan være gode og effektive arbeidstakere. Men at hver enkelt av oss også må ha et bevisst forhold til både hva vi vil tilegne oss av kompetanse, og hva vi ønsker å jobbe med framover.

Tid for plan B?

Vi har litt problemer med ­distribusjonen av Rett på sak.

Ser du at det ligger en bunke ved en ­post­hylle eller annet sted, del gjerne Rett på sak med dine kolleger.

Rett på sak 3-2015

Vigdis Mathisen konsernhovedtillitsvalgt 3

OMSTILLING

OMSTILLING SKAPER USIKKERHET I DNB Tekst og bilder: Hilde Fredheim Høgberg

PM er under omstilling. Dette fører til at de tillitsvalgte får mange spørsmål fra medlemmer. De mange endringene skaper stor usikkerhet og frustrasjon i organisasjonen.

Torsdag 20. august kunne konserndirektør Trond Bentestuen meddele at det vil foretas store omstillinger i PM. Radikal ­endring i kundeatferd er bakgrunnen for omfattende organisasjonsendringer.

’’

Vi skal være vaktbikkja i DNB!

- Foreløpig berører omstillingen ledelsesnivåene ned til nivå 5, men vi forventer at det kan komme endringer i de nye ­markedsområdene senere. Ledelsen har sagt at det vil bli færre kontorer, men vi vet ikke enda hvilke konsekvenser alle beslutningene som tas av ledelsen vil få for ansatte i PM, sier Jorunn Løvaas, hovedstillitsvalgt for PM i DNB.

- Et annet eksempel på endring som skaper frustrasjon, er usikker­heten knyttet til kundevertrollen i Dagligbank. Nå har det gått lang tid uten noen avklaring for hva denne rollen skal innebære. Av­klaringen er utsatt igjen på bakgrunn av denne prosessen.

- Det er tøft å takle omstillingsprosesser som kommer så hyppig, for det er ikke mer enn drøyt to år siden forrige runde. Vi ser at mange av lederne nå går gjennom en prosess hvor de må ­vurdere sin egen fremtid i banken.

- Enkelte personer fra Dagligbank har blitt overført til AML-­ prosjektet*. Disse har kompetanse til å gjøre en god jobb i dette prosjektet, så det synes vi er en bra løsning. Men hvilken situasjon vi får når prosjektet er ferdigstilt, vet vi ikke.

- Vi er også bekymret for at flere kontorer nå blir lagt under én leder. Vi ser eksempler på markedsområder som får opptil fire kontorer under én og samme leder. I tillegg til et stort medarbeideransvar, kan det bli utfordrende for lederen å pendle mellom ulike kontorer i en travel hverdag.

- Slik situasjonen er nå opplever vi at mange spekulerer i hvordan fremtiden vil bli i banken, og det synes vi er uheldig da det bidrar til frykt og usikkerhet blant medarbeiderne, fortsetter Jorunn Løvaas. * AML = Anti Money Laundry.

4

Rett på sak 3-2015

OMSTILLING

Fra venstre: Finansforbundet DNBs tillitsvalgte Carl Løvvik, Jorunn Løvaas og Rune Bernbo.

DÅRLIG KOMMUNIKASJON - Vi opplever ofte at ulike avdelinger og enheter ikke snakker godt nok sammen. HR-rådgiverne og ledere for ulike enheter må bli bedre til å kommunisere med hverandre, for ellers går det ut over prosessen. Jeg har vært på flere kontorer for å bistå ­berørte medlemmer siden omstillingen kom i gang, og det er trist å se at enkelte lider mer enn nødvendig, sier Rune Bernbo, divisjonstillitsvalgt for Fysisk Distribusjon i DNB.

nesten å spørre om det er bedre med fjorten dagers influensa fremfor tre måneders halsbetennelse. Vi liker ingen av delene, men det er ikke alltid til å unngå.

INVOLVERES FOR SENT - Det er ledelsen i DNB som tar alle beslutninger knyttet til hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit, sier Carl Løvvik, tillitsvalgt for PM og WM i Finansforbundet DNB.

- Det vi kunne ønske oss, er at det tas noen stopp underveis i prosessen. Da tror vi at prosessen kunne blitt bedre, ikke bare for våre medarbeidere men også for kundene våre, ettersom omstillingen også kan resultere i at kundene opplever dårligere service i en periode hvor mye energi blir brukt internt.

- Finansforbundet DNB kan ikke snu en beslutning som er tatt av ledelsen, selv om vi ikke liker den. Vår jobb er å sørge for at prosessene blir utført i tråd med regelverket, og at våre medlemmer får en skikkelig behandling og blir tatt best mulig vare på under omstillingen.

- En viktig suksessfaktor er hvordan endringsprosessene kjøres, så ved å stoppe litt opp for å vurdere om vi er på rett vei og om vi bruker riktig fremgangsmåte, kan det være avgjørende for om banken vil lykkes med endringen. Det er tross alt motiverte ­ansatte og fornøyde kunder som skal være «motoren» til å drive banken videre.

- Jeg skulle ønske at etterlevelsen av regelverket var bedre. Det hadde spart oss for mye unødvendig arbeid.

- Det største problemet er at vi ofte kommer alt for sent inn i prosessene, når mye allerede er lagt. Arbeidsmiljøloven og Konsernavtalen er veldig tydelig på at fagforeningen skal involveres på et tidligst mulig tidspunkt. I praksis betyr det at med en gang en av konserndirektørene har fått en god ide, skal han eller hun ta kontakt med oss, understreker Løvvik.

- Samtidig må vi stille oss spørsmålet; er det bedre med en stor og omfattende prosess som medfører store endringer, eller skal vi kjøre mange mildere prosesser og aldri bli ferdige. Det blir

Rett på sak 3-2015

5

OMSTILLING

Fra venstre: Rune Bernbo, Jorunn Løvaas og Carl Løvvik.

- I denne prosessen har fagforeningen helt klart kommet for sent inn, og det beklager vi sterkt.

- Vi skal være vaktbikkja i DNB, konstaterer Rune Bernbo. Vår jobb som tillitsvalgte er å sikre at omstillingen utføres på en rettferdig måte, og at menneskene i organisasjonen blir ivaretatt under omstillingsprosessen.

- En annen utfordring for oss, er at god involvering også kan medføre at vi får informasjon som vi ikke kan dele. Som tillitsvalgte har vi også taushetsplikt i børssensitive spørsmål.

- Omstilling føles brutalt, men prosessen ville vært enda mer brutal uten oss. I DNB har fagforeningen for eksempel sørget for fortrinnsrett til innplassering ved overtallighet. Uten denne ­retten, ville ledelsen kunne foreta en ren utvelgelsesprosess slik vi ser i ­andre bransjer, hvor det er helt normalt å kvitte seg med med­arbeidere ved å gi dem 3 til 6 måneders pakke.

- Det er dessuten ledelsen i DNB og ikke de tillitsvalgte som har informasjonsansvaret i omstillingsprosessene.

FINANSFORBUNDETS ARBEID HAR GITT RESULTATER - Som fagforening kan vi ikke konsekvent si nei til endringer, selv om det kanskje er en forventning hos noen av våre medlemmer, fortsetter Carl Løvvik.

- I DNB har vi gode omstillingsmuligheter, og vi har også gode sluttpakker. Det er også et resultat av arbeidet til fagforeningen.

- Det er heller ikke riktig å motarbeide ledelsen i helt nødvendige endringsprosesser. Denne PM-omstillingen er ikke et resultat av internskapte prosesser, men en helt nødvendig kursendring skapt av verdenen rundt oss. Hvis DNB ikke kan omstille seg, så vil banken heller ikke være konkurransedyktig i fremtiden.

- Som fagforening har vi et ansvar å sikre arbeidsplasser til flest mulig. Med dagens makrobilde og endret kundeatferd, betyr det at vi må være innstilt på flere omstillinger i DNB fremover. Vi må trygge banken for fremtiden, avslutter Carl Løvvik.

- Det som er klinkende klart, er at omstillingsprosessene i DNB ville vært mye mer brutale uten involvering fra Finansforbundet DNB. Vi bidrar til å skape en mer rettferdig og menneskelig prosess under omstillingene, dette er det ingen tvil om, understreker alle de tre tillitsvalgte unisont.

Som medlem i Finansforbundet DNB er du velkommen til å k­ ontakte din nærmeste kontakt- eller tillitsvalgt om du har spørsmål knyttet til omstillingen i PM eller andre s­ teder i DNB. Vi kjenner organisasjonen, samt de gjeldende regler og systemer. Finansforbundet tilbyr rådgivning og juridisk bistand om du har behov for det.

- Regelverket vi har i DNB er veldig godt, når vi sammenligner oss med andre bedrifter i Norge. Det er fagforeningens for­ tjeneste og skyldes hardt arbeid og en kamp over flere år. Vår posisjon i DNB er med på å sikre at våre medlemmer får en stemme helt inn til toppledelsen.

6

Rett på sak 3-2015

OMSTILLING

Flere og flere ansatte i DNB vil i fremtiden oppleve omstillinger, og å komme i en situasjon hvor man blir nødt til å vurdere nye jobbmuligheter.

Vi har snakket med to DNB-medarbeidere som har vært gjennom en slik prosess, og spurt dem om hvilke råd de vil gi til kolleger i samme situasjon.

Hege Kristin Andersen:

VÆR OFFENSIV OG BRUK NETTVERKET DITT - I januar 2013 fikk DNB ny konsernstruktur. Da jobbet jeg som PA (Personal Assistant) for en av konserndirektørene.

Sammenslåing av to divisjoner fikk konse­ kvenser for min sjef, som måtte forlate sin posisjon. Min jobb forsvant samtidig, og med umiddelbar virkning.

- Deretter fulgte seks måneder i uvisshet.

Jeg måtte vente på en innplasseringsprosess som pågikk fra januar til juni, uten å ha en formell leder. Jeg bestemte meg likevel for å gå på jobb hver dag, selv om jeg egentlig ikke hadde en reell jobb å gå til.

Hege Kristin Andersen har jobbet i DNB siden 1981 og har et stort nettverk i banken.

- Jeg brukte nettverket mitt for alt det

Rett på sak 3-2015

var verdt. Jeg var nok litt heldig i form av at jeg som PA hadde hatt en synlig rolle, og at jeg før det også har lang fartstid fra ulike stillinger og avdelinger i konsernet.

Jeg bestemte meg for at jeg ville gjøre alt jeg kunne ved å bistå der jeg kunne gjøre en jobb, og på den måten vise at jeg var positiv og klar for nye muligheter.

GRIP MULIGHETENE - Det satt langt inne å søke jobber eks­ ternt, for jeg hadde lyst til å fortsette i DNB. Jeg kjente også litt på at når man har passert 50 år, så blir mulighetene færre.

- Fra sommeren 2013 fikk jeg en anledning til å bidra som programkoordinator i ITOP. Jeg var involvert i de store sourcing­ programmene ADAM og moveIT i et år.

7

Der var jeg i et år uten fast kontrakt, men som et tilbud knyttet til jobbsenteret.

- I juni 2014 kom forespørselen om fast jobb som PA for Solveig Hellebust, konsern­direktør i HR. Det var drømmejobben, og her jobber jeg fortsatt i dag.

- Mitt råd til andre som befinner seg i en omstillingsprosess, er at man må forsøke å brette opp ermene og gjøre seg synlig.

- Det er helt greit å gråte litt, for det er en stor påkjenning å plutselig miste jobben.

Men når man er kommet over det første sjokket, bør man imidlertid være offensiv.

Benytt deg av alle kontakter, drikk kaffe med alle som er interessert, og bank på alle dører du kan, oppfordrer Hege Kristin Andersen.

OMSTILLING Foto: Oddmund Olsen

Dag Vangen:

IKKE GRAV DEG NED I DEN SAMME JOBBEN FOR LENGE! - Jeg begynte i konsernet i 1987 og har lang fartstid i banken. Derfor har jeg også vært med på flere omstillinger og omorganiseringer knyttet til fusjoner og oppkjøp, og nå i det siste knyttet til flytting av oppgaver internt i konsernet.

- I 2004 valgte DNB å flytte Sparebanken Liv, Privatområdet fra Trondheim til Bergen, som et ledd av fusjonen mellom Sparebanken Liv og Vital. Avdelingene i Oslo og Trondheim skulle legges ned, og min jobb forsvant til Bergen. Jeg var leder den gangen og skulle både ivareta mine medarbeidere og meg selv i en vanskelig omstillingsprosess.

- Ettersom jeg hadde litt IT-bakgrunn fra før, fikk jeg muligheten til å ta en prosjektlederjobb på IT hvor jeg jobbet i noen år.

Så ble også IT-virksomheten i Trondheim avviklet i 2013.

pakken jeg ble tilbudt var god.

BYGG KOMPETANSE - KONTINUERLIG - Mitt råd er - uansett om man er i en omstilling eller ikke – å kontinuerlig bygge opp sin egen kompetanse. Jeg tror det er smart å ikke jobbe med akkurat det samme år etter år, men heller forsøke å bevege litt på seg for å lære og få bredere erfaring.

Vær aktiv i medarbeidersamtalene med nåværende leder og still krav om kompetanseutvikling.

- Jeg bestemte meg tidlig for kun å jobbe 7-8 år på ett sted, før jeg skiftet beite. I Trondheim var ikke det noe problem, men jeg skjønner jo at det er litt enklere i de store byene.

I dag jobber Dag Vangen som saksbehandler i reklamasjonsavdelingen i Drift Kort innenfor ITOP.

- En viktig grunn til at jeg fikk mulighet til å jobbe med reklamasjoner etter at IT-jobben min forsvant, var at jeg hadde erfaring fra bankvirksomhet. Jeg har også vært heldig og opplevd at når en avdeling legges ned, er det også ofte en som bygges opp samme sted og som gir nye muligheter.

- For min del, har det vært mulig å finne gode løsninger hele veien. Jeg har vært inne på tanken om å ta imot en sluttpakke, men har valgt å si nei. Dette til tross for at

- Jeg vil også anbefale alle til å være proaktive. Når man ser at kundene blir færre eller begynner å endre atferd, så skjønner man at endringer kommer. Da kan det 8

være lurt å vurdere noen grep tidlig, fremfor å vente på at du blir en av flere i den samme jobbkøen.

FINN DEG EN SAMTALEPARTNER - Etter å ha vært gjennom flere omstillingsprosesser, har jeg fått en trygghet på at ting stort sett vil gå bra. Men det er klart at det er mye følelser knyttet til omstilling.

- Jeg anbefaler alle som står foran en omstilling å finne en god samtalepartner. Når man står i fare for å miste jobben, er det helt naturlig å føle at man ikke er verdt noe, og man kan trenge litt hjelp til å bli minnet på at prosessen ikke er personlig.

- Det er også smart å sette seg godt inn i regelverk og gjøre en solid vurdering av hva man har krav på. Da er det lurt å ha Finansforbundet i ryggen. Lederne har ikke alltid den kompetansen de bør ha i en omstilling, og ofte er de også selv en del av prosessen og sliter kanskje med egne behov.

Sørg heller for å være et krevende medlem av Finansforbundet, og skaff deg all hjelp og støtten du trenger. Og er du ikke medlem, så oppfordrer jeg deg til å melde deg inn tvert, avslutter Dag Vangen.

Rett på sak 3-2015

PROFILEN

Omstilling skjer ikke bare på j­ obben.

Grete F. Vinje, senior saksbehandler på ITOP S ­ pesialengasjement opplevde plutselig å få hele livet sitt f­ orandret.

Foto: Krister Sørbø/VG/NTB scanpix

Rett på sak 3-2015

9

PROFILEN

GRETE FLATTUN VINJE:

BRUK ENERGIEN PÅ DET DU KAN GJØRE NOE MED Tekst og bilde: Hilde Fredheim Høgberg

Etter en langvarig halsbetennelse og en periode med mye stress, kollapset Grete Vinje (61) påsken 2014. Hun våknet opp på Bærum Sykehus etter fire uker i koma med begge ben amputert. Da hun så hendene sine, skjønte hun at de også måtte tas.

FOKUS PÅ LØSNINGER Grete Vinje har jobbet i DNB siden 1978.

Hun begynte som kasserer, men de siste tjue årene har hun jobbet på ITOP Spesial­ engasjement. Hun har også vært tillitsvalgt i Finansforbundet i over 10 år.

Det Grete trodde var en ufarlig hals- eller lungebetennelse, var et angrep fra en ekstremt hissig bakterie som førte til ­ blodforgiftning og organsvikt.

’’

- Da jeg våknet, innså jeg med en gang at jeg bare hadde to valg. Enten kunne jeg bli liggende og tilbringe resten av livet mitt på pleiehjem, eller så kunne jeg begynne å slåss for å få livet tilbake. Jeg valgte det siste.

- Av de første tingene jeg tenkte på da jeg våknet, var at jeg måtte huske å avbestille tannlegetimen, men det var jo så klart for sent. Derimot skjønte både jeg og ­folkene rundt meg at det ikke kunne være noe feil med hodet mitt, smiler Grete ­Vinje.

Jeg kunne enten bli liggende, eller så kunne jeg slåss for å få livet tilbake - Jeg er og har alltid vært en realist, også i arbeidslivet. Som divisjonstillitsvalgt har jeg deltatt i mange omstillinger, og jeg har alltid vært nødt til å se etter løsninger – både for meg selv og andre. Det har nok hjulpet meg i denne fasen av livet.

10

Grete var på Bærum sykehus fra påske og frem til slutten av juni. Deretter fulgte et langt opphold med rehabilitering og opplæring på Sunnaas sykehus.

- Jeg har aldri vært redd for å kontakte noen, og det tok ikke lang tid før jeg ble nødt til å lage litt bråk. På Sunnaas ble det søkt om 89 timer assistanse i uken, men NAV ga meg kun et tilbud på 43 ­timer. Etter en klageprosess har jeg nå fått 69 timers hjelp som tilsvarer omtrent fire timer om morgenen og fire timer om kvelden, samt noen timer med ekstra assi­ stanse på dagtid når jeg har behov for det.

- Det er helt nødvendig ettersom jeg ­trenger hjelp til helt vanlige daglige gjøremål som for eksempel å stå opp og dusje.

Jeg trener på å lage mat, men er ikke helt selvhjulpen enda. Jeg er helt avhengig av at alle ting legges til rette for meg.

- Jeg trener tre dager i uken, og da trenger jeg også hjelp fra assistenten. ­ Jeg må planlegge alt, for jeg har bare en kvote timer som jeg kan bruke av, og jeg vil jo gjerne ha et sosialt og godt liv.

Rett på sak 3-2015

PROFILEN

Grete Vinje er åpen for å komme tilbake til jobb i DNB, men innser at det kan bli vanskelig.

- Jeg kan enkelt defineres som 100 prosent ufør, men samtidig er jeg i stand til å jobbe litt. Jeg tror likevel det kan bli vanskelig, rett og slett fordi ledelsen i ­ DNB ikke vil ha folk i 20 prosent stilling, og særlig når man bruker litt mer tid enn de kjappeste for å utføre tilsvarende oppgaver. Det er i hvert fall min erfaring, til tross for at DNB skal være en IA-bedrift.

- I perioden etter at jeg har vært borte fra jobb, har jeg fått besøk av mange kolleger, og det setter jeg utrolig stor pris på.

MANGE HJELPEMIDLER - Jeg er skuffet over ­ forsikringsordningene. Jeg har ikke fått så mye som jeg trodde jeg ville få. For livet har generelt blitt mye dyrere. Alt må jo spesial­ tilpasses og tilrettelegges, og det koster mye penger.

- Mitt første mål er å få ny leilighet. Når vinteren og snøen kommer, vil jeg slite bare med å komme meg ut der jeg bor i dag. Problemet er at nye og tilpassede leiligheter er veldig dyre, og jeg får ingen ekstra midler til ny bolig.

- Jeg ser for eksempel frem til å få en tilpasset bil. Det har tatt halvannet år omtrent. Hvis det er noe jeg har måttet lære meg, så er det å være tålmodig. Ting tar tid, og man må bare venne seg til å vente.

- Nå gleder jeg meg til å få nye hånd­ proteser. De jeg har i dag har to ­posi­sjoner, mens de jeg trener med på ­Sophies ­Minde har 14 posisjoner og gir meg mye større fleksibilitet. Med de nye hendene kan jeg for eksempel skrive på PC, og det blir enk­ lere sysle med maling, håndarbeid og andre ting som jeg alltid har likt å ­holde på med.

Rett på sak 3-2015

JOBB OG RELASJONER - En av de tingene jeg synes har vært aller vanskeligst å takle, er at jeg ikke ­ ­lenger kan ta barnebarna mine på fanget og gi dem en klem. Jeg kan ikke stryke min gamle far på kinnet, eller få den enkle nærheten vi ellers tar for gitt. Det blir ikke det samme med proteser.

- Jeg drar fortsatt på turer med venner, som på Kielfergen og i operaen, men jeg kan ikke lenger være med på alt som jeg var med på tidligere. Det er verken praktisk eller økonomisk mulig.

På spørsmål om hun ser for seg å kunne komme tilbake i jobb i DNB, trekker Grete litt på skuldrene.

- Jeg likte veldig godt jobben min, og særlig oppgavene som tillitsvalgt, men mange av de arbeidsoppgavene jeg ­hadde i DNB er nå overført til Riga. Jeg vet heller ikke hvor godt DNB kan tilrettelegge arbei­det for meg, for jeg har ikke fått noen tilbakemelding, spørsmål eller veiledning så langt fra ledelsen eller HR. Dermed er det et spørsmål det er vanskelig å ta stilling til.

11

ENGASJEMENT FOR HANDICAPFORBUNDET Grete har lenge vært medlem av Odd Fellow-­ordenen, og har nå også engasjert seg i Norges Handikapforbund.

- Jeg har lyst til å gjøre nytte av situa­ sjonen jeg er i. Jeg kan for eksempel ­holde foredrag om hvordan jeg har kommet meg igjennom dette – med humøret i behold, smiler hun.

- I Handikapforbundet får jeg bruk for ­erfaringene mine som tillitsvalgt. Her er det nemlig mye å ta tak i, alt fra høye ­fortauskanter til bedre ordninger fra det offentlige, og jeg ser at det er mange som har behov for hjelp. Det er en stor motivasjonsfaktor for meg å kunne bidra med noe.

- Det jeg har lært er at det er utrolig hva man får til. Et råd til andre som er i om­ stillingsprosesser på jobben eller i privatlivet, er at man ikke må gruble for mye på hva som har vært. Isteden må man bruke energien på det man får gjort noe med.

- Det hjelper nemlig ikke å klage på andre for det som skjer, men heller forsøke å ­finne nye muligheter når situasjonen end­ rer seg, avslutter Grete Vinje.

OMSTILLING

VERDEN GÅR VIDERE

ER DU KLAR? Trond Bentestuen, divisjonsdirektør for PM, har uttalt at det vil skje større ­endringer de neste 5 årene enn det vi har opplevd de siste femti, og han har nå startet en storstilt omorganisering av PM. Tekst og bilde: Hilde Fredheim Høgberg

- Kundeatferden har endrer seg radikalt på kort tid. I dag er mobilbanken vårt største «bankkontor», med 14 millioner besøk bare i juni. Til sammenligning h ­ adde mobilbanken 1 million besøk de første tre månedene av 2012, sier Lillian Hattrem, hovedtillitsvalgt for ITOP i Finansforbundet DNB. - En annen kjensgjerning er at konkur­ rentene våre ser annerledes ut enn før.

Norwegian er blitt bank, og sosiale medier har hektet seg på mobile betalinger med tjenester som Apple Pay og Snapcash.

Og det er nok bare begynnelsen.

- Som fagforening kan vi ikke stoppe utviklingen, fortsetter Hattrem. Den kommer om vi liker det eller ikke. Forskning viser at så mye som en tredel av den ­norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste 20 årene, og da kan man ikke grave hodet ned i sanden og håpe at det ikke vil ramme oss.

- Faktisk skjer utviklingen hele tiden uten at vi egentlig tenker så mye på det. Ta for eksempel Facebook som så dagens lys i 2004. I løpet av få år var «alle» på Facebook. Smarttelefonen ble lansert i 2009, og hvor mange er ikke blitt helt avhengig av dem?

- Vi må forholde oss til at vi er inne i et digitalt skifte, men det betyr likevel ikke at

alle må bli «IT-nerder», fortsetter Lillian Hattrem. Derimot er vi nødt til å vise ­interesse for egen utvikling. Det handler om at hver av oss må ta ansvar for egen arbeidssituasjon, og sikre at vår kompetanse utvikler seg i tråd med verden rundt oss. Det gjelder ikke bare ansatte i ITOP, men alle som jobber i kunnskapsbedrifter som DNB.

Tillitsvalgt for Finansforbundet DNB, Lillian Hattrem.

12

Rett på sak 3-2015

OMSTILLING Bilde: Shutterstock

’’

HAR DU HILST PÅ SIRI?

«Teknologien forandrer seg raskt.

Mennesker forandrer seg mye saktere»

Siri er den smarte personlige assistenten som hjelper deg med å få ting gjort bare ved å spørre. Siri er en funksjon på iPhone som kan hjelpe deg med å sende meldinger, avtale møter eller å ringe til per­ soner. Men Siri er ikke som tradisjonell talegjen­ kjenningsprogramvare som krever at du husker nøkkelord og uttaler bestemte kommandoer. Siri forstår hva du sier, vet hva du mener og snakker også til deg. Frem til nå har ikke Siri snakket norsk, men nå har hun også lært seg det!

- Det du kan gjøre som ansatt i DNB, er å hele tiden spørre ­lederen din om hvilken kompetanse han eller hun har behov for i frem­tiden. Du må utfordre lederen din, og du må også utfordre deg selv.

Kunstig intelligens er en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons. Hvor lang tid det tar før bedrifter som DNB erstatter dagens chattetjeneste med ­denne type teknologi, er i prinsippet bare et tidsspørsmål.

- Det er et faktum at DNB må omstille seg for å kunne konkur­ rere i marked som stadig endrer seg i et raskere tempo. Det er likevel et lite tankekors at endringene utad er større enn de faktiske ­interne endringene.

- Vi har fortsatt utrolig mange manuelle prosesser i DNB, selv om vi utad ser ut som om vi er digitalisert. Min påstand er at det vil ta lang tid før vi faktisk er så digitale som konsernet gjerne vil at vi skal fremstå som, avslutter Lillian Hattrem.

Rett på sak 3-2015

13

OMSTILLING

FINANSFORBUNDET fortsatt viktig i fremtiden!

Tekst og bilde: Hilde Fredheim Høgberg

- Vi ser at arbeidslivet forandrer seg.

Tempoet er skrudd opp, og skal man møte en stadig raskere og tøffere konkurranse, må organisasjonene være tilpasnings­ dyktige. Det betyr mer omstilling, sier ­Vigdis Mathisen, konsernhovedtillitsvalgt i Finans­forbundet DNB. - Jeg tror at kompetanse er vårt viktigste fortrinn for fremtiden. Samtidig tror jeg arbeidsgiverne i mindre grad vil ta ansvar for medarbeidernes kompetanse, de vil heller kjøpe den enn å utvikle den selv.

- Dermed tror jeg fagforeningene vil bli viktigere for å sikre kompetanseutvikling for medlemmene våre. Både gjennom rådgivning, men også gjennom konkrete tiltak som kan bidra til økt eller endret kompetanse. Finansforbundet tilbyr allerede coaching og stipendordninger i dag, men jeg tror vi bør tilby enda mer i fremtiden.

- Men det er ikke bare medarbeiderne som må utvikle seg. Også vi tillitsvalgte må ta vårt ansvar. Tillitsvalgtrollen endrer seg i et utrolig tempo, vi får stadig større utfordringer og må takle mer komplekse problemstillinger.

EN KOMPLEKS VERDEN - Vi ser for eksempel at de politiske prosessene også blir mer komplekse. Stadig flere EU-beslutninger påvirker oss som jobber i DNB. Derfor er det viktig at fag­ foreningens posisjon i Norge forblir sterk i fremtiden. Så sterk at politikerne fortsatt hører på oss.

Vigdis Mathisen, konsernhovedtillitsvalgt i Finansforbundet DNB.

- Vi har en god arbeidsmiljølov i Norge, men vi har jo sett at politikerne våre er villige til å svekke arbeidsvernet som ­ligger i denne. Da går vi til aksjon, og det blir lagt merke til.

- Finansforbundet har en sterk hovedsammenslutning gjennom YS som samler ca 222 000 medlemmer i Norge. YS er medlem i ulike nordiske og europeiske konstellasjoner, som sikrer oss innflytelse langt inn i Brüssels korridorer.

- Det er ikke å komme bort fra at ­størrelse gir makt. Dette gjelder ikke bare i den ­store verden, men også internt i DNB. Jo flere medlemmer vi har i ryggen, jo større 14

muligheter har vi til å sikre gode vilkår og prosesser for våre medlemmer i en ­verden som stadig endrer seg i raskere tempo, avslutter Vigdis Mathisen.

Hva ønsker du fra Finansforbundet?

Send gjerne dine tanker på til finansforbundet@dnb.no om du har spørsmål eller andre ting du ønsker å dele med oss!

Rett på sak 3-2015

REISEBREV

SILICON VALLEY

- et vindu til eksponentiell utvikling

Reisebrev fra Peter Bruvik, Finansforbundet delegat på DNBs ekspedisjon til Silicon Valley i september 2015.

DET ENESTE KONSTANTE ER ENDRING - Historisk sett har ting alltid endret seg. Forskjellen i dag er at utviklingen skjer så utrolig raskt nå, betegnet som «exponential innovation» i SL.

- I løpet av dagene i Silicon Valley hørte vi endel utrykk som stadig ble gjentatt; «be bold», «speed and ease», «mobile is every­ thing», «pass it forward» og «personali­zation», for å nevne noen. Det beskriver mentaliteten i Silicon Valley og blir brukt som eksempler på hvorfor enkelte selskaper som Google og Facbook har blitt så suksessfulle, sier Peter Bruvik, som til daglig jobber som fagkonsulent i DNB Liv, og er tillitsvalgt for Finansforbundet i DNB.

- Se på mobilen. Nokia mistet ikke posisjonen fordi de ikke fulgte med i utviklingen, men fordi pc- og softvareprodusentene lagde små nok pc’r og la inn en ringefunksjon. Dette kalles «disruptive innovation» og betyr at nye aktører tar over markedet ved å ­erstatte eksisterende produkter og tjenester med noe helt nytt.

Akkurat det samme så vi i krydderindustrien for noen hundre år siden, da is plutselig tok over for salt og krydder som en bedre måte å preservere mat på.

KAN DETTE SKJE MED DNB? - Det er vanskelig å si om det samme kan skje med DNB, men at nye selskaper dukker opp og tar deler av vår virksomhet, skjer uten tvil. For eksempel kan jeg nevne Lendingclub.com, som er et selskap som knytter investorer med lånekunder mot en provisjon fra 1 prosent. De har én enkel plattform som fungerer på mobil, i motsetning til DNBs konglomerat av systemer. De har ingen lånebalanse, og derfor ingen kapitalkrav å forholde seg til.

I tillegg har de en helt annen og mer fleksibel risikorating, som gjør at de opererer i en enklere og mer konkurransedyktig v­ erden enn oss.

- I korte trekk handler det om å være modig, gi reell takhøyde slik at ansatte tør å stille spørsmål og tør å feile. Det handler om å skape en kultur der man deler kunnskap.

- Og det er mobilen som gjelder, og er ikke det du tilbyr tilgjengelig på telefonen, så finnes det ikke! I jungelen av mobilapper må appene være raske og enkle for at folk skal ta dem i bruk. Informasjonen må være personalisert, altså data man har om kundene må brukes for å treffe de riktige kundene på riktig tid med rett budskap.

Rett på sak 3-2015

15

REISEBREV

Fra besøket hos Facebook i Silicon Valley (Peter Bruviks private bilder).

LIKE AKTUELT FOR ­FINANSFORBUNDET - Skal DNB henge med i utviklingen, må vi tilpasse oss. Skal Finansforbundet fortsatt være den største og mest relevante fagforeningen, må vi også vi i Finans­ forbundet se på hvordan vi skal jobbe i en bankverden der endringer skjer fortere og fortere.

- Hvordan skal vi som fagforening forbli attraktive for medlemmene? Vil morgendagens medlemmer at vi kjemper for det vi gjorde i går? Er vi tilgjengelig på de ­rette stedene, med det rette budskapet, til rett tid?

- Etter min mening er det tre nøkkel ­faktorer som er viktig for at vi skal kunne tilpasse oss.

- Vi må snakke om endring! Endring er hverdagen, om vi liker det eller ikke. Jeg snakker ikke da om organisatorisk ­endring og omstilling også videre, men om endring i teknologi og endring i kundeadferd! Det

’’ “The best way to ­predict the future is to create it!”

ikke fremme raske beslutninger og rask nok endring. Her må de tillitsvalgte bidra til at endringene kan skje i et konkurranse­ dyktig tempo, samtidig som medlem­ menes interesse blir ivaretatt.

JOBBROTASJON - Ledelsen må tilrettelegge for mulig­heten til å teste ut nye arbeidsoppgaver. Da får vi større bredde, blir mindre sårbar og kanskje viktigst, vant til endring.

- Mange tenker kanskje at dette er gammelt nytt, det gjorde i hvert fall jeg for noen uker siden.

er det som vil være styrende for hva vi skal ­jobbe med fremover.

INVOLVERING - Ledelsen må involvere tillitsvalgte på et så tidlig tidspunkt som mulig. Å bli hengt på etter en beslutning, er ikke godt nok og vil skape frustrasjon, både blant de tillitsvalgte og de ansatte. Dette vil naturligvis 16

- Nå, etter å ha sett trøkket i Silicon ­Valley, er jeg overbevist om at vi ikke har noe tid å miste! Vi må være modige og ikke være redde for å prøve og feile underveis, og vi må dele kunnskap.

- Og til slutt, vi må kjenne kunden, i vårt tilfelle medlemmene våre, avslutter Peter Bruvik, full av inntrykk etter fem innholdsrike dager i Silicon Valley.

Rett på sak 3-2015

KOMMENTARER

VERNESIDEN MENER

PENSJONSPROSJEKTET

OMSTILLING OG ARBEIDSMILJØ Omstilling skjer hele tiden og raskere og raskere. Det viktige fremover er hvordan vi takler dette og at vi lærer noe av det.

Arbeidsmiljøloven gir mye nyttig informasjon om dette tema.

Jørn O. Kvilhaug, Nestleder i Finansforbundet DNB.

Prosessene kan ha både positive og negative effekter for ­bedriften og arbeidstakerne, både med hensyn til produktivitet, arbeidsinnhold, trivsel og helse.

Som vi tidligere har meddelt, deltar Finans­ forbundet i pensjonsprosjektet som er igangsatt i konsernet, og som tar sikte på å være ferdigstilt per 1. januar 2016.

Hvordan omstilling oppleves, kommer an på medbestemmelse, medvirkning og faglig utvikling. Hvis disse faktorene ikke blir hensyntatt så kan omstilling gi stressreaksjoner og sykefravær.

- Vi er i god dialog med ledelsen både i prosjektog styringsgruppen, sier Jørn O. Kvilhaug, nestleder i Finansforbundet DNB.

Det er viktig at årsaken og målet med omstillingen kommer tydelig frem og at informasjonen kommer ut så tidlig som mulig og regelmessig gjennom hele prosessen. Dette kan være a ­ vgjørende for at prosessen skal lykkes.

- Spørsmålene vi jobber med er hvilke forutsetninger som skal legges til grunn når det gjelder frem­tidig G-utvikling*, lønnsvekst og renteavkast­ ning.

Arbeidsgiver plikter å vurdere de konsekvensene omstillingen får for arbeidsmiljøet, og dette bør gjøres i samarbeid med verneombudet og arbeidsmiljøutvalget (AMU). Etter en slik ­ ­risikovurdering skal det planlegges og gjennomføres tiltak for å redusere eventuelle uheldige konsekvenser av omstillingen.

- Utfordringene fremover vil også være forholdet til satser og kompensasjonsordninger knyttet til overgangen fra ytelse- til innskuddspensjon.

Som arbeidstaker må du sette deg inn i lov- og avtaleverk. Ta gjerne kontakt med verneombudet eller tillitsvalgt dersom det er noe du lurer på. Arbeidsgiveren har plikt til å informere og ta verneombud og tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget (AMU) med på drøftinger om hvordan omstillingen skal skje.

- Prosjektet vil ikke ha noen innvirkning på om­ stillingsprosesser eller vurdering av eventuelle sluttpakker.

- Fra vår side er ingenting klart før arbeidet i ­prosjektet er ferdigstilt, og da vil vi komme til­bake med mer utfyllende informasjon, avslutter ­Kvilhaug.

Det er også viktig å ta hensyn til kroppen i slike prosesser, og et godt råd er å holde seg i form. Fysisk trening er en av de aller beste mestringsprosessene vi har, og den bør oppdoseres i ­endringsprosesser.

*Grunnbeløpet i folketrygden

Konsernhovedverneombud i DNB

Rett på sak 3-2015

17

MEDLEM

VERV ET MEDLEM Nå har vi fokus på verving av nye medlemmer, og vi har ekstra gode vervepremier til dere som bidrar til et sterkere Finansforbund i DNB.

VINN GAVEKORT FRA XXL Tre ganger i løpet av høsteten vil vi trekke ut en som verver medlemmer til Finansforbundet DNB, og ­vinneren mottar et gavekort fra XXL på kr. 5.000,Vi trekker en vinner av de som verver nye medlemmer i oktober, ­november og desember.

I tillegg får alle som verver et Supergavekort til en verdi av kr. 1.000,-

...OG TUR TIL HÅNDBALL-VM Verver du et medlem innen 8. november, kan du også vinne reise, opphold og billetter til Håndball-VM som arrangeres i Danmark i desember.

Finansforbundet avholder en sentral vervekampanje, og vinneren vil reise sammen med fem vinnere fra andre YS-forbund og to reiseledere fra Gjensidige, som arrangerer turen.

Vi kan ikke garantere at Norge vinner VM, men som stolt hoved­ sponsor av håndballjentene, kan Gjensidige forsikre om høy stemning på supportertribunen.

GRATIS JOBBSJEKK FOR NYE MEDLEMMER! Som nyinnmeldt kan du fritt velge mellom våre jobbsjekker: karrieresjekk, lønnsamtalesjekk, jobbsøkersjekk og selvledelsessjekk. Les mer om dette og andre medlemsfordeler på www.finansforbundet.no/bli-medlem/

18

Rett på sak 3-2015

MEDLEM

FINANSFORBUNDET DNB JOBBER FOR DEG!

Finansforbundet DNB har gjennom sin innflytelse og medvirkning forhandlet frem en rekke avtaler og gunstige ordninger: Konsernavtalen Ferie og fridager utover lovbestemt fri

Velferdsdager utover de lovbestemte Pensjons- og forsikringsytelser

Finansforbundet DNB har reell i­nnflytelse i avgjørelser som påvirker deg som ansatt og k­ onsernet vi jobber i.

Som medlem i Finansforbundet kan du være med å påvirke din egen ­arbeidssituasjon.

Finansforbundet DNB har som overordnet mål å sikre at ­medlemmene skal ha best mulige avtaler - det betyr blant annet å beholde alle de godene du har i dag.

Fleksible arbeidstidsordninger Lønns- og kompensasjonsordninger

Omstillingsregelverk

Bli medlem på finansforbundet.no nå (eller la deg verve av en kollega)

Som medlem i Finansforbundet får du også:

Profesjonell karriereveiledning

Faglige kurs og konferanser Gunstige bank- og ­forsikringsordninger Tilbud og rabatter på hytter, hotell, leiebil, strøm, telefoni og drivstoff

Gratis juridisk bistand knyttet til arbeidsforhold

Innflytelse der du jobber Stipendordninger

Ferieboliger Magasinet Finansfokus Egne ansattbetingelser

Rett på sak 3-2015

19

FØLG FINANSFORBUNDET DNB PÅ ­INTRANETT OG FACEBOOK Fagforeningene i DNB har fått egen meldingsvarsling på Intranettet i DNB. Om du er interessert i å få med deg våre ferskeste nyheter, gå inn på «meldinger» og huk av for «Fagforeninger» i utvalget. Du finner også sidene våre under «Personal».

Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/finansforbundetDNB