Pro Patria nr. 1 - 2016

+8.6%

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

VIL HUN MAKTE Å STYRKE FORSVARET?

N R. 1 | 2016

Høsten nyheter fra Militærhistorie

Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere

I HANDEL 1. DESEMBER

Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no

INNHOLD

//NR

1

//

2016

Er overvåkning uten Orion mulig?

I Forsvarssjefens fagmilitære råd foreslår han å fase ut våre aldrende maritime patruljefly og kystradarkjeden og erstatte disse med ubemannede luftfarkoster (UAVer), fire mindre flymaskiner og satellitter.

FORSVAR 2020 1/2016:

Russiske bombefly kommer tilbake

50

20. november i fjor fløy to russiske Tupolev Tu-160 (Blackjack) langtrekkende strategiske bombefly sørover langs norskekysten på et helt spesielt oppdrag.

40

14

– Vil styrke Forsvaret Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) holder sin årlige statusoppdatering på Oslo Militære Samfund.

Nordisk forsvars­ samarbeid Hvor står egentlig det nordiske forsvarssamarbeidet i dag?

6

6

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­ MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Oberstløytnant (P) Paul Markussen 22 47 82 43 E-post: paul.markussen@nrof.no Salgssjef/administrasjon/medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

PÅMELDING TIL NIJMEGENMARSJEN I år feirer Nijmegenmarsjen 100 år.

Den norske, militære delegasjonen har fått totalt 425 plasser. Det er ønske om at flest mulig går i avdeling (325 plasser) og det vil være 100 plasser til individuelle deltagere. Grunnet jubileet vil det ikke være plass til mer enn ca. 10% førstegangsgåere som individuelle deltagere.

AVDELINGER KAN MELDE SEG PÅ FRA MANDAG 15. FEBRUAR KL. 0900.

INDIVIDUELLE KAN MELDE SEG PÅ FRA TIRSDAG 1. MARS KL. 0900.

STARTAVGIFTEN FOR ALLE DELTAGERE ER KR. 4000,-.

Dette inkluderer forlegning og forpleining i Heumensoord, tilgang til rasteplasser, påmelding til arrangør og administrativ støtte. Reise må den enkelte ordne selv.

HUSK REISEFORSIKRING OG EUROPEISK HELSETRYGDEKORT!

PÅMELDINGSSKJEMAENE OG YTTERLIGERE INFORMASJON FINNER DU PÅ WWW.NROF.NO

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2016 : 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17, Oslo Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2016: 21. januar, 23. mars, 1. juni, 14. september og 11. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Sigbjørn Larsen Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert. ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

«Den beste vi har hatt!» Slik lyder garvede forsvarsfolks «attest» i beskrivelsen av den nåværende forsvarsminister Ine Eriksen Sør­eide. I sin nyttårstale i Oslo Militær­e Samfund kunne forsvarsministeren opplyse om at regjeringen vil styrke forsvarsbudsjettet med 9,4 prosent.

Regjeringen styrker også etterretningstjenesten, kjøper inn kampfly som tidligere vedtatt, øker seilingstiden for ubåt og kystvakt i nordområdene og prioriterer å ta igjen noe av vedlike­holdsetterslepet i Sjøforsvaret. Når forsvarsministeren likevel ikke klarer å skape den helt store begeistringen i egen leir, så skyldes det at etterslepet med hensyn til vedlikehold og lager har blitt for stort. I mange år har politikerne bestilt et forsvar som de egentlig ikke har villet betale for. Nå spiser vedlikehold og innkjøp så store deler av forsvarsbudsjettet at Forsvarssjefen mangler penger til drift, opplæring og personell. Dermed er han bekymret for responstid og dybde og utholdenhet i strukturene.

13 ulike forsvarsvennlige organisasjoner, blant dem NROF, er så bekymret over utviklingen at de har funnet det nødvendig å samle seg om et felles opprop for å styrke Forsvaret.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen med den tidligere sovende russiske bjørnen ute av hiet, og en mer militær aktiv Putin ved roret i Moskva, har gjort det tydeligere for flere at Forsvaret må settes i stand til å møte denne utviklingen.

Samtidig skaper økt migrasjon, fallende oljepris og økende arbeidsledighet et mer krevende økonomisk landskap for Norge.

Det er derfor viktig at politikerne og Forsvaret finner sammen til et forsvar som kan møte disse utfordringene.

Forsvarsministeren har klargjort at det hun ønsker seg er et spissere

Fra et besøk ved den norsk/russiske grensen i Finnmark.

forsvar der strukturene kan være bærekraftige og finansierbare over tid. Der vi ikke ender opp med flott materiell i garasjen som vi ikke har råd til å vedlikeholde eller personell til å bruke. Hun minner også de som har en tendens til å se bort fra Norges nye kampfly når regnestykk­et skal gjøres opp, om at de nye flyene i avgjørende grad vil føre til en styrking av Forsvarets operative evne.

Det ser også ut til at politikerne i økende grad er i ferd med å definere risiko og ta politisk ansvar for landets forsvar. Det er viktige skritt på veien til et endret forsvar mer tilpasset den virkelighet som Norge og Forsvaret nå står overfor.

Samarbeidet om et godt forsvar skjer i første rekke sammen med våre allierte i NATO, men det foregår også samarbeid om forsvar mellom de nordiske land.

Et godt samarbeid innenfor alliansen og med våre naboland er viktige forutsetninger for å legge grunnlaget for et godt forsvar. La oss håpe at våre nye kampfly ikke vil bli stående i hangaren, og at våre politikere viser evne og vilje til å prioritere Forsvaret i en krevende økonomisk tid. La oss også håpe at Forsvaret og politikerne finner sammen i et godt samarbeid for å få dette til.

Sigbjørn Larsen Redaktør

– Vil styrke Forsvaret Forsvarsbudsjettet styrkes med 9.4 % i 2016. Regjeringen vil styrke etterretningstjenesten, øke tilstedeværelsen i nord og prioritere seilingstid for ubåt og kystvakt. Det sa forsvarsminister Ine Erichsen Søreide blant annet, da hun holdt sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund.

AV SIGBJØRN LARSEN

B

udsjettet for 2016 er økt med 9,4 %. Det gir oss mer tilstedeværelse i nord­ områdene, mer aktivitet med våre Ubåter, Orionfly og Kystvakten. Vi styrker Etterretningstjenesten, vi prioriterer overvåking, tilgjengelighet og kampfly, og vi griper tak i driftssituasjonen gjennom en ekstra satsing på vedlikehold i Sjøforsvaret, sa Søreide.

kjerneelement i Forsvarets oppgaveløsning, så at anskaffelsen av denne kapasiteten ikke skulle telle som en styrking av Forsvaret, faller på sin egen ­urimelighet. Pengene – flere milliarder hvert år – prioriteres til dette framfor eksempelvis samferdsel og sykehus. Det er resultat av et villet løft og klare politiske prioriteringer.

NYE KAMPFLY STYRKER DET NORSKE FORSVARET

FORSVARSBUDSJETTET ØKES

– Her i den hjemlige budsjett­ debatten er det samtidig noen som har hevdet at siden størsteparten av økningen har gått til F-35, så teller dette på en måte ikke. Den logikken har jeg vanskelig for å forstå, sa Søreide. Flyene var forhåndsbestilt, men langt fra forhåndsbetalt. F-35 blir et

Vi skal vri ressurs­bruken mot operativ aktivitet i nord, som seiling med ubåt og flyging med MPA. Vi stasjonerer en ubåt fast i Ramsund, så den kan seile om lag 250 døgn i nord, og vi øker lengden på og antallet tokt med Orion. Vi starter en massiv styrking av etterretnings­tjenesten på 370 millioner bare

for 2016, og tar et tydelig grep om etterslepet på vedlikehold som har ridd Forsvaret som en mare i lang tid. Og vi investerer i vår viktigste militære kapasitet i overskuelig fremtid i form av F-35, påpekte Søreide.

FORSVARETS INTERNASJONALE INNSATS

Vi har tatt vår del av det internasjonale ansvaret for fred og sikkerhet. Jeg har selv vært til stede der norske soldater har hatt viktige oppgaver i året som er bak oss, fortale Søreide. I Polen traff jeg styrker på beredskap for NATO, i en urolig tid, der vår deltakelse gjør at en blir både stolt og ydmyk. I Baltic Air Policing ble jeg møtt med samme profesjonalitet, samme betydning av et helt crew som

Forsvarsministerens besøk i Oslo Militære Samfund.

Foto: Sigbjørn Larsen.

jobber mot et felles mål: En operativ kapasitet enten det er i tjeneste nasjonalt, eller på vegne av vår allianse. Og her hjemme tok jeg med meg generalsekretær Jens Stoltenberg til Bodø for å vise hvordan vår QRA bidrar til god situasjonsforståelse og synlig tilstedeværelse når noen forsøker å komme nær nasjonens grenser, og hvordan vi ivaretar beredskap på vegne av NATO. FRA SÆRSTILLING TIL OMSTILLING I NORSK ØKONOMI

Økt migrasjon, lavere oljepris fører oss fra særstilling til omstilling i norsk økonomi og tøffere prioriteringer for regjeringen, fremholdt Søreide. Det vil også komme til å få betydning for

forsvarssektoren som for alle andre sektorer i samfunnet, fremholdt ministeren. Så minnet hun oss på det selvfølgelige, at regjeringen må foreta en helhetlig prioritering av samfunn­ets ressurser der det er mange hensyn å ivareta innenfor mange områder av stor betydning for samfunnet som for eksempel helse og samferdsel.

TVUNGET TIL Å SE RUSSLAND MED ANDRE ØYNE

Russlands anneksjon av Krim og pågående destabilisering i Ukraina er et skarpt brudd med forestillingen om Russland som en strategisk partner. Det representerer et skifte i europeisk sikkerhetspolitikk med store implikasjoner for europeisk

og global sikkerhet. Derfor er dette også den enkelthendelsen som mest av alt rokker ved de sikkerhetspolitiske forutsetninger som ble lagt til grunn i langtidsplanen som ble vedtatt i 2012.

Vi er tvunget til å se Russland med andre øyne enn vi gjorde den gang, påpekte Søreide. Det er et Russland som massivt bygger opp og moderniserer sitt forsvar. Et Russland som gjennom sin høye militære aktivitet, særlig i Øster­­sjøen og nå også i sør, tester NATO og enkeltland.

Selv i en tid der Russland rammes av sterkt fallende oljepriser og av sanksjonspolitikken, velger de fortsatt å bruke rundt 20 % av statsbudsjettet på forsvar. Det russiske forsvarsbudsjettet for 2016 er beregnet å utgjøre ca. 4 % av BNP. Til

>

8

PROPATRIA /1/ 2016

«VI HAR ØKT BEREDSKAPEN OG TILSTEDEVÆRELSEN HER HJEMME. FORSVARETS ANSATTE HAR LOJALT STILT OPP. DERFOR HAR FORSVARET LEVERT HØY KVALITET.»

sammenligning er gjennomsnittet for europeiske ­NATO-land 1,3 %.

Russland hadde i fjor en investeringsandel i sitt forsvarsbudsjett på over 60 %.

Det er også verdt å merke seg at det russiske forsvarsministeriet har annonsert at over 4000 militære øvelser vil finne sted i 2016. Det er ti ganger så mange som NATO har planlagt i den samme perioden.

Utstyr, systemer og kapasiteter i nordområdene er prioritert. Vi kan rimelig tydelig slå fast følgende: Den militærstrategiske balansen i nord forskyver seg i Russlands favør, sa Søreide. Vi må forholde oss til at det foreligger en betydelig asymmetri i forholdet til Russland.

Asymmetrien i seg selv er ikke ny.

Det nye er at tilliten mellom Russland og Vesten er betydelig svekket. Det er en vesentlig forskjell fra bare noen få år siden.

Det gjelder også den utviklingen vi har sett i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika. Det som var av forsiktig håp og optimisme er for lengst knust. Knust av en ødeleggende borgerkrig i Syria. Knust av enorme humanitære lidelser og rå og hensynsløse terrororganisasjoner.

ISIL OG UTVIKLINGEN I MIDTØSTEN

Flere land i og utenfor Europa er ofre for ISILs brutale terroranslag.

Det skaper frykt og behov for økt beredskap og samarbeid mellom land. Midt i denne krisen er det skapt håp om en effektiv global allianse mot terror og en fremtidig løsning på borgerkrigen i Syria.

Russlands forsøk på å bli en viktig medspiller på den globale arena er likevel, etter mitt syn, beheftet med betydelig usikkerhet, sa Søreide.

Med utspring i Syria, Afghanistan og en rekke andre land i Midtøsten og Nord-Afrika, står Europa overfor den største migrasjonsbølgen siden andre verdenskrig. En situasjon som slår inn over et EU som allerede sliter med samhold, økonomiske utfordringer og at viktige land vurderer å bryte ut av unionen.

Stadig oftere snakkes det om nasjonalstatens, og ikke EUs, betydning i møte med vår tids kriser.

Vi registrerer urovekkende tendens­er i det europeiske politiske landskapet. Radikale krefter både på høyre- og venstresiden vinner terreng i en rekke land. Nasjonalisme er på fremmarsj. Tilliten til de politiske og demokratiske institusjon­ene, inkludert EU og NATO, er svekket.

IKKE I DEN RETNING VI ØNSKET

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har fått nye og mer krevende rammebetingelser. Verden har ikke gått i den retning vi ønsket oss, sa Søreide. I dette bildet kommer også erkjennelsen av at dagens forsvar ikke har tilstrekkelig god evne til å løse sine aller mest krevende oppgaver. Den langtidsplanen som ble vedtatt for fire år siden, var bygd på et premiss om fortsatt lavspenning i våre nærområder. Derfor ble Forsvaret optimalisert for å løse fredstidsoppgaver og

kunne stille enkelte styrkebidrag ute og hjemme.

Det er en bred erkjennelse i nær sagt alle politiske partier og i opinionen at vi har et forsvar med betydelige mangler. Men vi har gjort det beste ut av denne vanskelige situasjonen de siste par årene. Vi har klart å stille viktige bidrag i NATO for å svare på en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Vi er en av pådriverne bak reformprosessene i NATO. Vi har igangsatt et arbeid med sentrale allierte om de nordlige maritime flankene med Warszawa-toppmøtet som viktig milepæl. Vi har økt beredskapen og tilstedeværelsen her hjemme. Forsvarets ansatte har lojalt stilt opp. Derfor har Forsvaret levert høy kvalitet.

Og jeg har lyst til igjen å rose våre militært og sivilt ansatte som gang på gang viser en imponerende evne til å løse oppdrag her hjemme og i krevende internasjonale operasjon­er.

BORT FRA TANKEN OM MATERIELL I GARASJEN

Det viktigste er at uansett hvilken struktur vi til slutt velger, så skal den være finansiert, den skal være øvd og trent og den skal være godt utstyrt.

Vi må bort fra tanken om at en større struktur på papiret og materiell i garasjen, langs kaia eller i hangaren er bedre enn en mindre, spissere, men reelt operativ struktur som kan løse sine pålagte oppgaver – med de vanskelige valgene en slik vridning vil innebære. Gjør vi ikke det vil Forsvar­ et ikke klare å løse de mest krevende oppgavene, sluttet Søreide. ■

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide skal seile med Ulaklasse båt KNM Utvær fra 19-20. mai. Besøket har til hensikt å skape oppmerksomhet rundt viktigheten av en moderne og operativ ubåtkapasitet.

Foto: Petter Brenni Gulbrandsen

10 PROPATRIA /1/ 2016

«BEHOVET FOR RESERVISTER OG ERSTATNINGSPERSONELLL VIL ØKE FOR Å STYRKE UTHOLDENHETEN I FORSVARET.» Haakon Bruun-Hanssen

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen talte i Oslo Militære Samfund.

FORSVARSSJEFEN:

– Politikerne står foran et veivalg I sin årlige statusoppdatering i Oslo Militære Samfund pekte Forsvarssjefen på at mye er bra i Forsvaret, men at stram økonomi, etterslep på vedlikehold og tæring på lagre og mannskap gir store utfordringer.

AV SIGBJØRN LARSEN

A

dmiral Haakon Bruun-Hanssen roste egne ansattes gode innsats og trakk frem Etterretningstjenesten som et godt eksempel.

Samtidig er han ærlig på at Forsvaret står foran den mest krevende situasjonen på lang tid.

– Den økonomiske situasjonen er en helt annen i dag enn for bare et halvt år siden, under innspurten til det fagmilitære rådet. Vi må være pragmatiske, men behovene er fortsatt der.

VEIVALG

Forsvarssjefen er klar på at politikerne står overfor et veivalg for Forsvaret.

– Skal vi styrke Forsvaret, eller skal vi ikke? Det er dette det handler om. Anbefalingen min er en betydelig styrking.

– Alternativet er en nedbygging av Forsvaret, som vil redusere vår evne til å løse oppgaver og svekke vår operative evne. Dét er valget politikerne må ta, sier Forsvarssjefen.

MÅ STYRKE BEREDSKAPEN

Forsvarssjefen brukte mye tid i talen på beredskapssituasjonen. Bruun-Hanssen mener en styrking av beredskapen innebærer betydelig mer enn reaksjonsevne.

– Beredskap handler om tilgjengelighet, utholdenhet og reaksjonsevne. Skal vi styrke beredskapen, må alle forhold forbedres.

– Det hjelper lite å ha en teknisk klartid på 14 dager, dersom vi bruker seks måneder på å bemanne

opp og trene enheten, sa Forsvarssjefen i sitt foredrag.

Han understreket at beredskapen i Norge har vært nedprioritert i lang tid. Når den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg, står Forsvaret uten den reaksjonsevnen, tilgjengeligheten og utholdenheten som er nødvendig.

– Jeg er opptatt av å komme frem til gode løsning­er. En anstrengt økonomisk situasjon endrer imidlertid ikke alvoret, påpeker admiralen.

– Skal vil løse dagens oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, kreves et økonomisk løft for Forsvaret. Det verste som kan skje, sett med mine øyne, er at nødvendige beslutninger uteblir, eller at det vedtas en struktur som senere ikke blir finansiert, sier Haakon Bruun-Hanssen.

HANDLER OM PRIORITERINGER

Forsvarssjefen er også klar på at dersom utfordringene i hans fagmilitære råd blir for store, kan de deles opp og løses bit for bit.

– Det viktigste er å starte med det Forsvaret vi har og sørge for at dette virker optimalt.

– Det som haster aller mest, er å gjøre noe med den prekære driftssituasjonen. Vi må snarest mulig ta igjen etterslepet på vedlikehold og fylle opp kritiske beredskapslagre. Dette er helt sentralt for å få til en reell styrking av vår beredskap, oppsummerte Forsvarssjefen. ■ Kilde: Forsvaret.no

12 PROPATRIA /1/ 2016

KOMMENTAR AV NILS HOLME | HTTP://WWW.TJODAREIK.NO

Mot en ny æra i sikkerhetspolitikken Det synes så godt som avgjort at regjeringen ikke vil foreslå budsjettøkninger som kreves for et militært krigsforsvar, et «førstelinjeforsvar». En ny sikkerhetspolitikk må tilpasses de militære realitetene.

Etter foredrag av forsvarsministeren, Ine Eriksen Søreide (OMS 11. jan.) og forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen (OMS 18. jan.) er det ikke rom for optimisme når det gjelder forsvarssjefens anbefaling om nødvendig økning av forsvarsbudsjettene i årene fremover.

Forsvarssjefen fremholder at hans forslag til budsjettøkninger viser hva som ut fra nøkterne forutsetninger er nødvendig for å sette dagens forsvar i stand til å ivareta førstelinjeforsvar mot et eventuelt angrep på landet.

Med andre ord: Uten de foreslåtte økningene i forsvarsbevilgningene vil vi ikke være i stand til å forsvare oss lenge nok til at allierte styrker kan komme til hjelp, slik planlegging og øving i NATO-regi hittil har forutsatt.

Dermed står vi overfor en avgjørende svikt i grunnlaget for den sikkerhetspolitikken som har vært uendret siden vi gikk inn i NATO. Sant nok har det lenge vært usikkerhet om realismen i det militære grunnlaget for sikkerhetspolitikken.

Har Forsvaret slik kapasitet at det kan avverge militære aksjoner mot oss?

Og, om avverget allikevel skulle svikte, kan det ta opp kamp mot en inntrenger og holde åpent for forsterkninger fra USA og eventuelt andre NATO-land? Utenforståendes påstand har i flere år vært at langvarig underfinansiering har ledet til så

store mangler i Forsvarets personelloppsetninger, materiell, beholdninger og øvinger at Forsvaret knapt har kapasitet ut over ivaretagelsen av de løpende fredsoppgavene, dvs. vakt og sikring hjemme, og deltagelse i internasjonale operasjoner ute.

Denne vurderingen ble konsekvent imøtegått av Forsvarsdepartementet, og stortingsdokumentene speilet ingen tvil om Forsvarets evne til å ivareta sine oppgaver, herunder førstelinjeforsvaret. Tvert imot, den sistnevnte ble omtalt som den «dimensjonerende oppgaven».

Etter at Ine Eriksen Søreide tiltrådte som forsvarsminister i 2013 ble det slutt på undertrykkelsen av kjensgjerningene. I godt samarbeid med Haakon Bruun-Hanssen ble virkeligheten gradvis kjent for offentligheten, slik den lenge hadde vært forstått av Forsvarets eget personell. Selv om Forsvaret kvalitativt står imponerende sterkt på de fleste områdene, er den samlede kapasiteten og utholdenheten av avdelinger, fartøyer og fly alt for svak for et førstelinjeforsvar.

Omfanget av manglene kommer tydelig, om enn indirekte, til uttrykk i Forsvarssjefens fagmilitære råd, FMR: Bevilgningene må økes med 3 mrd. kr. hvert år i fire år for bringe dagens struktur opp på det nivå i beredskap, kapasitet og utholdenhet som førstelinjeforsvaret krever. Merk at det

her dreier seg om det forsvaret som på papiret skulle eksistere i dag, ikke om noen «opprustning» med økning av strukturens størrelse. At forsvarssjefen også ønsker å foreta noen tilpasninger av strukturen i lys av endrede utfordringer, nye teknologiske muligheter og økonomiske hensyn kommer i denne sammenheng i andre rekke, selv om det er disse sidene ved FMR som hittil har tiltrukket oppmerksomhet. Flyktning­ er og oljepris til tross, - uansett forklaringer er altså forholdet nå at en avvisning av FMRs budsjettanbefaling vil innebære en reell og tydelig kommunisert avvikling av ambisjonen om et førstelinjeforsvar. Og dette i en sikkerhetssituasjon som ikke har vært mindre forutsigbar siden den kalde krigen. Det vil kreves en ny, tydelig og troverdig sikkerhetspolitikk. Det er mulighetene for en slik politikk og dens krav til militær evne som bør stå i fokus i den kommende langtidsproposisjonen, og i den offentlige debatten, dersom regjeringen går inn for en fortsatt underfinansiering og nedbygning av Forsvaret. Flere tilnærminger kan tenkes, men alle vil ha til felles vårt problem med å forklare hvorfor vi i vår rikdom forventer at andre folk skal yte mer for vår frihet enn vi selv er villige til. ■

LESERINNLEGG

Et tidsnødvendig forsvar Dagens situasjon viser noe av problemstillingen ved at politikerne ikke prioriterer effektivt nok. Vi skulle ønske en mer analytisk vurdering av statsbudsjettet.

Sunnmøre Forsvarsforening og samarbeidende foreninger fokuser­ er på år 2016 slik: Vi lever i en tid der det rustes opp. Da er det nødvendig at enhver nasjon tar en gjennomgang av sitt forsvar og gjør tiltak som kan moderere en motpart med at man har sitt forsvar på nivå med en vurdert motpart. – Små nasjoner er avhengig av et fellesskap, som NATO. Aristoteles har engang sagt at det er sannsynlig at noe usannsynlig kan skje. Derfor ruster man

opp i urolige tider, men kan ruste ned der dette er forsvarlig.

I denne sammenheng vil Sunn­ møre Forsvarsforening påpeke at å redusere Heimevernet sin styrke fra 45.000 mann til 30.00 mann i dagens situasjon da ikke følger Aristoteles lov. Man ruster ned en forsvarsgren der andre ruster opp. Å beholde styrken i HV er derfor et minimum.

Hvordan har Forsvarssjefen fremmet sitt syn? Det er begrunnet i en for lav bevilgning over lengre

Bruk av «min side»

tid til Forsvaret. Alle politiske partier må nå ta ansvar, ledet an av Høyre og FrP i regjering.

Problemstilling­en er at det i statsbudsjettet blant annet er store poster på sosial drift og definerte subsidier. En offentlig diskusjon om disse postene, samt effektiv bruk av budsjettposter i alle departement kan være påkrev­ende for å styrke forsvaret i nåtid. ■ Sunnmøre Forsvarsforening

«Min side» er medlemmenes egen, personlige side i NROFs

medlemsregister. På «min side» kan du selv blant annet endre

postadressen din, kontrollere at vi har korrekt kontaktinformasjon på deg (e-post, telefon etc.) og registrere skyteaktivitene dine.

Du logger deg inn med medlemsnummeret ditt som BÅDE bruker­

navn og passord. Du kan selv endre passordet etter at du har logget deg på første gang, slik at du får et passord du husker greit.

ER OVERVÅKNING UTEN ORION MULIG? Jagerflyøvelse Arctic Challenge Exercise 2015, med Norge som ledende nasjon. Et norsk Orion P3 fly over Bodø hovedflystasjon.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

I Forsvarssjefens fagmilitære råd foreslår han å fase ut våre aldrende maritime patruljefly og kystradarkjeden og erstatte disse med ubemannede luftfarkoster (UAVer), fire mindre flymaskiner og satellitter. Vi vil forsøke å belyse hvilke ­alternativer som i realiteten foreligger og hvilken dreining i evnen til overvåkning og anti-ubåtkrig disse alternativene eventuelt innebærer.

AV TOR EGIL WALTER

P3C

systemet leverer i dag evnen til havovervåking i nær sagt all slags vær i hele det norske interesse­ området. Dette er viktig informasjon både for Forsvaret og en rekke sivile

myndigheter. Systemet har i tillegg evnen til å detektere og bekjempe ubåter ved bruk av passive og aktive hydrofonbøyer, lette anti-­ undervannsbåttorpedoer og synkeminer. I tillegg har de en betydelig passiv og aktiv evne på etterretningssiden.

Teknisk sett er det ingenting i veien for å holde dette flysystemet operativt i 20 år til, men grunnet avvikling i USA rundt 2018, og få andre brukere, vil en norsk videre­ føring medføre dramatisk økte drifts- og vedlikeholdsutgifter.

Erstatningen i USA er Boeing P-8 Poseidon, en flymaskin som viderefører og utvikler alle evnene til P3C .

I tillegg tilføres en betydelig antioverflatekapasitet med missil­er, og spesiell tilpasning til samvirke med US Navys (USNs) ubemannede Global-Hawk-system. Anskaffelses­ kostnadene er imidlertid meget høye, det samme er driftskostnadene (flyet er en modifisert 737-800 med hele 9 manns besetning.)

I tillegg til USN skal versjoner av P-8 også leveres til den indiske marinen, samt til det australske og britiske flyvåpenet.

Det finnes i tillegg til P-8 flere mindre, billigere utgaver av bemannede fly, men med dårligere rekkevidder og utholdenhet. Et nærliggende, europeisk eksempel på dette er svenske SAAB, som tilbyr en modulær pakke med overvåkningsog maritime evner som kan tilpasses ulike flytyper. Et eksempel med et omfattende ytelsesregister (i prinsippet samme systembredde som P-8) har som hovedsensor videreutvikling av Ericsson Micro­ waves (nå SAABs) Erieye phazed array overvåkingsradar som har vært i tjeneste i lang tid i en rekke land. Med denne plattformen kan man i tillegg til en meget god overvåking på overflaten og i luften også oppdage og bekjempe

ubåter, (hydrofonbøyer og lette torpedoer/synkeminer) samt utføre ulike etterretningsoppdrag.

I tillegg finnes det et spektrum av overvåkningssatellitter, både basert på optiske multispektrale sensorerog (syntetisk apertur) radarer, og utstyr for signaletterretning Disse er meget kostbare. FFI har imidlertid utviklet et relativt billig mini-satellittsystem for vesentlig sivil overvåkning av sivil skipstrafikk og fiskerivirksomhet i våre maritime nær­­områder. Dette har tilnærmet full kontroll over alle fartøyer som ikke har valgt å slå av den reglementerte Automatic Identification System (AIS) transponderen. Det vil være teknisk mulig å videreutvikle tilsvarende minisystemer for å oppnå større militær nytte.

Når det gjelder ubemannede luftfarkoster (UAVer) er det to familier som er aktuelle, de såkalte Medium Altitude (MALE) som har lang rekkevidde og utholdenhet, men ikke opererer høyere enn 30.000 fot, og High Altitude (HALE) systemene som opererer helt opp til 50.000 fot og har meget stor utholdenhet og rekkevidde. Det aktuelle operasjonsområdet tatt i betraktning, er HALE- systemene klart å foretrekke.

De flyr både over været og over kommersiell lufttrafikk. Det gir betydelig fleksibilitet og jo høyere de flyr, dess bedre dekningsområde har sensorene.

Av disse er det egentlig bare én leverandør som utmerker seg; Northrop Grumman med Global Hawk- systemet. Det finnes en rekke varianter, med ulike oppgaver og vingekonfigurasjoner og ikke minst systemer/sensorer. Felles for alle er at de har god plass både internt i skroget, samt på vingeposisjoner. Ikke minst viktig er at de produserer tilstrekkelig elektrisk

>

16 PROPATRIA /1/ 2016

«ET FREMTIDIG NORSK SYSTEM MED MINST LIKE GOD OVERFLATEKAPASITET SOM DAGENS VIL VÆRE EN SKVADRON MARITIME GLOBAL HAWKS SAMMEN MED F-35 QUICK REACTION ALERT (QRA) PÅ EVENES.»

kraft til å drive en rekke sensorer samtidig, og har meget god lasteevne.

I tillegg er marsjhastigheten tilnærmet lik dagens P3C, og høydedekningen er betydelig bedre, (selv sammenliknet med P-8). Med sine meget avanserte elektrooptiske sensorer og laser-­ avstandsmålere, syntetisk apertur overflateradar og ulike versjoner av etterretningsutstyr vil de ha mist like god aktiv og passiv overvåknings­ evne som dagens maritime patruljefly. De kan, på samme måte som P3C/ P-8, også være reléstasjon for andre enheter, og være noder i nettverksentrisk fly/flåtestyrker. I motsetning til dagens P3C, vil alle sensordata «streames» i sanntid til det operative hovedkvarteret, (eventuelt også til E- tjenesten).

Et argument som brukes mot ­denne type UAVer er at de ikke kan oppdage undervannsbåter. Det er imidlertid under utvikling en ny type aktive og passive hydrofonbøyer som er spesialtilpasset disse systemene, prototypen er allerede testet og systemet vil bli demonstrert allerede neste år. Å legge og overvåke hydrofonbøyefelt er en oppgave som passer enda bedre for UAVer enn for bemannede fly, da dette både er tidkrevende og den type oppgaver som automatiske systemer er spesialbygget for å

løse. Et tokt med P3C strekker seg over 14 timer, mens et ubemannet system kan fly i godt over et døgn til en lavere kostnad. Det innebærer også at hele Norges interesseområd­e kan overvåkes på et oppdrag mot dagens kapasitet som må prioritere innsatsen.

UAV- systemene kan imidlertid i dagens situasjon ikke angripe undervannsbåter med våpen.

I anskaffelse koster disse UAVene vesentlig mindre enn nye fly, mens driftskostnadene ligger på 70% av dagens nivå. Dersom Luftforsvaret får et antall P-8 som skal driftes på toppen av 52 F-35, vil driftsbudsjettet med stor sannsynlighet knele.

Tilbake til spørsmålet i overskrift­ en. Svaret er ubetinget ja, det går an å videreføre og utvikle dagens tilstrekkelige evner, enten med nye større eller mindre bemannede systemer, eller med ubemannede systemer. Forsvarets utfordring er imidlertid her som alltid når noe skal endres, og kan beskrives med Henry Fords hjertesukk da han lanserte T-Forden; «Det folk egentlig ønsket seg- var en raskere hest».

(Og på tross av dette ble denne lanseringen det store gjennombruddet for privatbilismen.)

En god nok løsning er utvilsomt alternative varianter av bemannede fly. Om en slik løsning er kosteffektiv er imidlertid avhengig av hvilke

rammefaktorer som velges. For å oppnå tilstrekkelig evne kan det være nødvendig å øke antallet fly, og/ eller operere fra flere baser for å få fullgod dekning. Et samarbeid med andre stater kan være et alternativ både for å begrense antallet baser og fly. NORDEFCO er et eksisterende samarbeid som på tross av noe ambivalente erfaringer kan være egnet i en slik setting.

Et fremtidig norsk system med minst like god kapasitet som dagens vil være en skvadron maritime Global Hawks sammen med F-35 Quick Reaction Alert (QRAen) på Evenes. (F-35s sensorer og systemer vil i stor grad vil være komplementære til Global Hawks).

Bekjempning av undervannsbåter vil bli ivaretatt og forsterket ved at fregattvåpenet og de maritime NH-90 kan utstyres med flere lette torpedoer.

Man ser her omrisset av et nettverksentrisk samvirke mellom Nansen- systemet, Global Hawk, F-35 og i tillegg tilsvarende allierte systemer som i en skarp situasjon vil operere i de samme havområdene.

Dette vil i enda større grad enn i dag virke avskrekkende, og ikke minst bidra til å koble allierte styrker til våre nasjonale konsepter på alle konfliktnivåer. ■

PROPATRIA /1/ 2016 /

AKTIVITETER

17

Medlemmer fra NROF avd. Sør-Trøndelag tenner lys på krigsgraver og minnesmerker hver julaften. Foto: Bjørn Lauritzen.

Markering på krigsgraver og minnesmerker i Trondheim Tradisjonen tro ble det også denne julaften tent lys på krigsgraver og minnesmerker i Trondheim.

Jørgen Breivik og Bjørn Lauritzen i NROF avd.

Sør-Trøndelag er blant ildsjelene som hvert år tenner lys på inntil ti ulike krigsgraver og minnesmerker.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG

Breivik og Lauritzen sier bakgrunnen for markeringen er at krigs­ generasjonen snart er borte, men at den ikke må bli glemt.

– Mange har tradisjon med å tenne lys på gravene til sine nære på julaften og krigsgravene skal ikke stå mørklagte uten lys, sier de.

Begge mener også at hvis nordmenn ønsker respekt for norske krigsgraver i utlandet, må vi vise tilsvarende respekt her i landet.

– Ikke minst viser vi respekt for alle falne, sier medlemmene i avd.

Sør-Trøndelag.

Medlemmene i avd. Sør-Trøndelag møtes på julaften kl. 1215 i Nidaros Domkirke i Kvinnenes Minnekapell, som er et nasjonalt minnekapell.

Etter en kort andakt tennes lykten som bærer flammen til hver av krigsgravene/krigsminnesmerkene fra 2. verdenskrig. Det legges ned lys, granbar og avdelingens emblem. Deretter markeres ett minutts stillhet.

MARKERINGSSTEDER: – Fellesgrav / Frihetskampens ofre ved Nidaros Domkirke – Sonofrenes minneplakett ved Trondheim Tinghus – Krigsseilermonumentet ved Sjøfartsmuseet – Britisk krigsgravfelt på Stavne kirkegård – Tysk krigskirkegård på Havstein kirkegård – Jugoslavisk krigsgravfelt ved Strinda kirke (Moholt) – Polsk krigsgravfelt ved Strinda kirke (Moholt) – Sovjetisk krigsgravfelt på Lademoen kirkegård – Jødisk minnesmerke på Lademoen kirkegård – Retterstedet på Kristiansten festning

18 PROPATRIA /1/ 2016

Reservare på frammarsch.

Kadetter på reservofficerskurs 1, MHS Halmstad.

Foto: Charlotte Pettersson / Försvarsmakten

SVENSKA RESERV­ OFFICERARE I BLICKPUNKTEN I Sverige har reservofficerarna fått en nytändning. Nu satsar åter Försvarsmakten på en personalgrupp som både är nödvändig för att bemanna förbanden och som är kostnadseffektiv.

PER LUNQE

D

et hade gått tydliga signaler från riksdagen och regering­ en: «Vi måste satsa på reservofficerarna igen.» Efter den strategiska timeouten i 2004 hände inte mycket i försvaret utom nedläggningar. Men 2013 var åter reservofficerarna i fokus. Försvars­makten och Högkvarteret började nu på allvar planera för reservofficersutbildning. I den parlamentariska Försvarsberedningens rapport förra året var ett rejält utrymme ägnat åt reservofficerare. Och regeringen ser i dag nyttan av reservofficerare.

- Reservofficerare är tillsammans med annan tidvis tjänstgörande personal en helt oumbärlig del av Sveriges försvar. Utan dem skulle vi helt enkelt inte ha möjlighet att fullt ut bemanna våra krigsförband (militære enheter red-anm), säger försvarsminister Peter Hultqvist.

- Bemanning av våra förband ryms inte inom budgeten utan våra reservofficerare, säger försvarsminister Peter Hultqvist.

Foto: Per Lunqe

>

20 PROPATRIA /JUBILEUMSNUMMER/ 2016

Han ser också en ekonomisk nytta av den kategori officerare som delar civilt jobb med verksamhet i Försvars­makten.

- Reservofficerare är liksom annan tidvis tjänstgörande personal en kostnadseffektiv resurs. Oaktat allt annat kan jag bara konstatera det faktum att en full bemanning av alla våra krigsförband med heltidsanställd personal inte på långa vägar ryms inom försvarsbudgeten. Vi är därför beroende av reservofficerare, säger Peter Hultqvist.

- Vi behöver 1000 nya reservofficerare, säger Mats Geijer på Försvarsmaktens högkvarter. Foto: Per Lunqe

UTBILDNING IGEN

I den organisation som Försvars­ makten börjar inta 2016 spelar reservofficerare en viktig roll. I den finns 2400 dedikerade befattningar för reservofficerare, från förstesergeant till överstelöjtnant. Därutöver 300 för Hemvärnet och ett icke officiellt antal för Högkvarteret med militära underrättelse- och säkerhetstjänsten.

I dag finns 6500 reservofficerare i Sverige.

- Av dem bedöms kanske 1300 vara användbara i insats­organisa­ tion­en, säger HR-strateg Mats Geijer på Försvarsmaktens högkvarter.

Det har inte varit något större inflöde av reservofficerare på flera år eftersom den generella reserv­ officersutbildningen har legat i träda. Men med start 2016 återupp­ tas en generell reservofficersutbildning, försök genomfördes redan under 2015.

Det blir en militär grundutbildning på ett år följd av en ettårig reserv­ officersutbildning, där man blir fänrik eller förstesergeant. Utöver den generella reservofficersutbildningen finns det också särskilda utbildningar för bland annat flygledare, militär­tolkar, läkare och sjuk­ sköterskor.

- De är en förutsättning för att vi ska nå numerären (antallet red.anm), säger Mikael Alenius på Försvars­ departementet. Foto: Per Lunqe

- Behövs både i stående och i kontraktsförband, säger Försvars­ maktens planeringschef, brigadgeneral Fredrik Robertsson.

Foto: Jimmy Croona / Combat Camera / Försvarsmakten

Foto: Charlotte Pettersson / Försvarsmakten

Jenny Harlin, kanslichef på Sveriges Reservofficersförbund, uppskattar signalerna från regeringen. Foto: Per Lunqe

- De får meningsfull verksamhet hos oss, säger rikshemvärnschefen, brigadgeneral Roland Ekenberg. Foto: Johan Lundahl / Combat Camera / Försvarsmakten

«UTAN RESERV­ OFFICERARE STÅR KONTRAKTS­ FÖRBANDEN STILLA.»

- Vi behöver en nödvändig nytillförsel av cirka 1000 till 1100 reservofficerare.

TUFF UTBILDNING

Genom återupptagen generell reserv­officersutbildning ska Försvars­makten förses med 100 reservofficerare om året, där 35 utbildas mot officersrollen och 65 mot specialistofficersrollen. 100 tidigare yrkesofficerare antas välja att fortsätta som reservofficerare.

KOSTNADEN FÖR EN RESERVOFFICER?

Utbildningskostnaden uppskattas i Försvarsmaktens budgetunderlag, BU15, enligt följande. Förtidsavgången yrkesofficer, 100 tusen kronor, direktutbildning av reserv­ officer mot officersrollen (OFF/T), 2.1 miljoner kronor. En reservofficer utbildad mot specialistofficersrollen (SO/T) kostar 1.5 miljoner kronor att utbilda. Anpassad utbildning till SO/T kostar 800 tusen kronor.

I den nya reservofficersutbildning som nu dragits igång räknar Mats Geijer med 50 elever 2016, 70 2017

och 100 2018. Vad ska locka killar och tjejer till den?

- De får Sveriges bästa ledar­ skapsutbildning, de får träna under tuffa förhållanden, säger Mats Geijer.

Kostnadseffektivt alternativ Reservofficerare i officersrollen?

- De ska ha en akademisk exam­ en, 180 poäng, statsvetare, juridik, teknisk eller liknande. Strökurser räknas inte, men den akademiska examen kan tas även efter reserv­ officersutbildningen, säger Mats Geijer.

En reservofficer som jobbar i officersrollen förväntas ha god förmåga att lösa komplexa problem.

Det är en egenskap som behövs i ett högteknologiskt försvar.

- Reservofficerare i allmänhet har den förmågan och de kan lära sig nytt, säger Jenny Harlin som är kanslichef på Sveriges Reservofficersförbund.

Hon menar att det är uppenbart att reservofficerare är ett kostnads­ effektivt alternativ.

- Det är mindre kostsamt att ha en reservofficerare på tjänstgöring en

>

HISTORIE:

22 PROPATRIA /1/ 2016

«RESERVOFFICERARNA ÄR VANA ATT FUNGERA SOM CHEFER. DE ÄR DUKTIGA PÅ ATT LÖSA PROBLEM OCH ATT KOMMUNICERA.» månad under ett år än en yrkes­ officer hela året, säger Jenny Harlin.

Hon menar i en lägesrapport om reservofficerare i Försvarsmakten att antalet yrkesofficerare som väljer att bli reservofficerare när de slutar är för lågt för att Försvarsmakten ska kunna nå målen i budgetunderlaget för 2015 och framåt.

Men Jenny Harlin uppskattar de signaler som gått från regeringen och riksdagen sedan 2014.

- Det är en jättetydlig politik över alla partigränser. Försvarsmakten behöver fler reservofficerare.

FOLKFÖRANKRING

Mikael Alenius är kansliråd på Försvarsdepartementet där han jobbar på enheten för militär för­måga och insatser. Han är glad över att Försvarsmakten nu tar tag i reservofficerssystemet.

- Vi har fått en kvittens (bekreftelse, red. anm). Försvars­makten har påbörjat nyutbildning av reservofficerare, säger han.

Mikael Alenius ser reservofficerare som nödvändiga.

- De är en förutsättning för att vi ska nå numerären (antallet red.anm), säger han.

Mikael Alenius visar Försvarsmakt­ ens öppna budgetunderlag för 2016 där bland mycket information planerade personalkostnader redovisas. Av dryga tio miljarder kronor i årliga lönekostnader står endast en bråkdel för reservofficerare. Men det finns andra värden.

- Reservofficerare är viktiga för att skapa folkförankring av försvaret.

När värnplikten lades vilande blev detta ännu viktigare. Det handlar om

försvarsvilja, men också om försvarets rekryteringskraft.

Utvecklingen i Sverige fortsätter mot frivillighet och yrkesförsvar, med inslag av plikt.

- Här tittar vi också på den norska modellen, säger Mikael Alenius.

FLERA VÄGAR IN

Sveriges försvar utgörs till stor del av landets 40 hemvärnsbataljoner med 20 000 soldater och befäl. Rikshemvärnschefen och brigad­generalen Roland Ekenberg ser fler och fler reservofficerare i bataljonerna.

- Vi har 280 nu och den siffran ökar.

Reservofficerarna är vana att fungera som chefer. De är duktiga på att lösa problem och att kommunicera. Vi attraherar dem med utbildning och meningsfull verksamhet, säger Roland Ekenberg.

Utvecklingen går framåt. Nu är det grönt ljus för utbildning av och bemanning med reservofficerare. Det började för två år sedan.

- Sedan 2013 har Försvarsmakten fattat beslut om att öppna upp flera vägar in i reservofficerssystemet, säger brigadgeneral Fredrik ­Robertsson som är planeringschef i Försvars­makten.

Det gör Försvarsmakten för att det finns vinster att hämta.

- Reservofficerarna spelar en viktig roll som kritiska kompetensbärare i det mobiliserade försvaret. Principiellt har reservofficerare lika stor betydelse i stående som kontrakterade förband, säger Fredrik Robertsson.

I somras ryckte 40 blivande reservofficerare in på Militärhögskol­ an i Halmstad. Satsningen har tagit fart. ■ Av Alv J Skarbøvik

General Montgomery i Nord -Afrika, november 1942. Kilde: Wikimedia.

Bernard Law Montgomery, feltmarskalk, 1st Viscount Montgomery of Alamein

>

24 PROPATRIA /1/ 2016

D

et var en stor menneskemengde langs ruten som skulle ende ved Hotel Bristol, rett over gaten for der jeg sto. Der skulle han bo under oppholdet i Bergen.

Han satt på den sammenrullede kalesjen bak på bilen og vinket da den kjørte forbi og stoppet foran hotellet. Flere år senere var min kone og jeg på ferie i Funchal på Madeira og bodde på Hotel Porto Santa Maria i sentrum av byen. Ved siden av resepsjonen på hotellet var det et leserom med dagens aviser og hyller med bøker. Veggene var dekket med bilder fra Montgomerys karriere. Han må ha etterlatt seg et inntrykk av en stor personlighet og general etter sin innsats under den andre verdenskrig. Den første boken om ham, «Montgomery og hans menn», kom ut allerede i 1945, utgitt på Gyldendal i Oslo, skrevet av Rickard McMillan. Den er full av lovord om en stor general, kanskje den største. Senere er det kommet mange bøker og artikler om ham og om verdenskrigen, mange med svært kritiske oppfatninger om Montgomery.

HVEM VAR HAN EGENTLIG OG HVA UTRETTET HAN?

Montgomery ble født i november 1887. Faren var anglikansk prest og senere biskop, av anglo-irsk slekt.

De eide er stor eiendom, New Park, i Moville i Donegal County i Irland. Faren var mye borte fra hjemmet, moren var stort sett den som sto for oppdragelsen av Bernard og hans søsken. Hun var en streng mor som Bernard ofte kom på kant med. Fysisk straff var ikke uvanlig. Bernard gjorde det rimelig bra på skolen og gjennomgikk også militærakademiet Sandhurst før første verdenskrig brøt ut.

Han deltok i krigen i 1914 ved

Mons på grensen til Frankrike da en kule gjennomboret hans høyre lunge. For utvist tapperhet fikk han DSO-medaljen (Distinguished Service Order). I 1916 var han tilbake i fronttjeneste, deltok ved Arras, Somme og Passchendale i 2. britiske arme og endte som stabssjef i 47. divisjon med grad av oberstløytnant. I 1927 giftet han seg med Elisabeth, en søster av pansergeneralen Percy Hobart.

De fikk en sønn, David, året etter.

Elisabeth døde senere i India av en infeksjon etter et insektstikk. Fra 1937 ble Montgomery stasjonert i India under Archibald Wavell. Han gjennomførte der en hærøvelse som imponerte hans overordnede i den grad at han ble forfremmet til generalmajor. I 1939 var han hjemme i England igjen i hjemmehæren og ble underlagt general Claude Auchinleck (som i aprildagene i 1940 ble sjef for de britiske styrkene i Nord-Norge). Det utviklet seg snart et motsetningsforhold mellom disse to som skulle få betydning senere under krigen.

Våren 1940 var Montgomery tilknyttet det britiske ekspedisjonskorps i Frankrike (BEF under Gort).

De allierte ble etter det tyske angrepet 10. mai 1940 trengt tilbake til Dunkerque ved den britiske kanal, og Montgomery var en av de siste som ble evakuert fra stranden. Han ble da forfremmet til generalløytnant. Som sådan var han medansvarlig for det mislykkede raidet mot Dieppe våren 1942, men han kom seg unna ansvaret og syndebukken ble Louis Mountbatten.

Det gikk dårlig for general Claude Auchinleck og de britiske styrkene i Midtøsten våren og sommeren 1942. Rommel var på frammarsj og inntok Tobruk i juni og han ble forfremmet til feltmar-

skalk. Auchinleck organiserte et tett forsvar ved El Alamein og planla også hvordan han ville slå de tyske styrkene. Men Churchill var utålmod­ig, og Auchinleck kunne ikke vise til annet enn tilbaketog og tap. Han ble derfor avskjediget og sendt til India. Alexander ble den nye sjefen i Midtøsten, og Gott skulle lede 8. armé. Han rakk ikke å overta kommandoen siden han døde i et flykrasj tett før. General Montgomery ble da valgt til denne jobben fra den 15. august. Allerede den 12. puffet han Auchinleck til side og overtok 8. armé. Men ikke bare arméen, han overtok også planene som var laget av forgjengeren, og disse ble brukt med få endringer under slagene som fulgte utover høsten til oktober 1942 og som endte med at tyskerne ble drevet på flukt vestover i ørkenen. Han la også til side sin britiske offiserslue og gikk heretter bare med sin sorte beret med to merker på, generalmerket og merket til Royal Tank Regiment.

Montgomery hadde fått store forsterkninger av stridvogner og personell og ble derfor i stand til å tilfredsstille Churchill i hans ønske om framgang på fronten. Hans stjerne var derfor stigende hos de overordnede i London. Tyskerne kapitulerte i mai 1943 i Tunis, men allerede i mars var Rommel trukket ut med tanke på framtidige operasjoner. Generaloberst Hans-Jürgen von Arnim gikk i britisk fangenskap sammen med sine tropper.

I operasjon Husky, landgangen på Sicilia 10. juli 1943, ledet også Montgomery sin 8. armé. På nordsiden av øya skulle general Patton med sin 7. US-armé rykke fram mot Messina. Det utviklet seg til en kappestrid mellom disse to.

Dette ble til et motsetningsforhold som skulle få uheldige konsekven-

«MYE KAN SIES OM MONTGOMERY. HAN VAR UTVILSOMT EN DYKTIG FELTLEDER FOR TROPPENE. HAN VISTE SEG GJERNE I FREMSTE REKKE BÅDE I FELTEN OG ELLERS I DET OFFENTLIGE ROM.»

ser siden. Etter flere slag i Italia stanset 8. armé opp foran Gustav-linjen, og arméen ble overtatt av Leese, mens Montgomery ble hjemkalt med tanke på invasjonen som skulle komme i Normandie året etter.

Planen for invasjonen i Normandie var at Eisenhower skulle være sjef og lede det hele. Under ham var den 21. armégruppe ledet av Montgomery. I denne gruppen var 1. canadiske armé (Crerar) og 2. britiske armé (Dempsey), dertil 1.

US-armé under Omar Bradley. De to førstnevnte skulle lande på strendene Gold, Juno og Sword, mens Bradley skulle lande på Omaha og Utah, mens 82. og 101. US airborne divisions (Ridgway) skulle lande bak de amerikanske strendene. Så snart landingene var gjennomført, ville Eisenhower etablere sitt hoved­ kvarter i land. Da skulle Omar Bradley bli sjef for 12. US armégruppe (1. Hodges, 3. Patton og 9.

Simpson). Montgomery var sin vane tro treg med framrykningen, Churchill ville oppmuntre ham og utnevnte ham til feltmarskalk. Uten å gå i unødvendig detalj, planla Montgomery Operation Market Garden, en flybåren operasjon mot Arnhem og Nijmegen i Nederland for å sikre broene for hærens framrykning. Han hadde ikke fått med seg at feltmar-

skalk Walter Model var i området med elitesoldater. Operasjonen ble derfor en total fiasko med store tap av mannskaper og materiell. I desember sto de ved Tysklands vestgrense. Området rundt Ardennene var tynt besatt, hverken Bradley eller Montgomery trodde at tyskerne kunne true dem i dette området. Dette synet ble offentliggjort i en stor konferanse 15. desember 1944. Dagen etter angrep tyskerne med to hoved­ arméer i retning Antwerpen og omringet amerikanske styrker i Bastogne. Patton visste bedre. Hans etterretning hadde oppdaget de tyske troppeansamlingene; Patton snudde armeen sin i løpet av to dager og befridde Bastogne. Etter krigen forsøkte Montgomery å ta æren for dette, men i sine erindringer måtte han gå tilbake på det.

Den 3. mai 1945 mottok Montgomery overgivelsen av de tyske styrkene i nord (Armégruppe H) i teltet sitt på Lüneburger Heide.

Generaladmiral Hans-Georg von Friedeburg undertegnet for sin sjef feltmarskalk Ernst Busch. Begge disse døde senere den sommeren, førstnevnte for egen hånd, sistnevnte i britisk fangenskap.

Senere gjorde Montgomery tjeneste i NATO og var stedfortredende sjef for de allierte styrkene i

Europa da han besøkte Bergen tidlig på 1950-tallet. Han ble adlet i 1946, pensjonerte seg i 1958, skrev memoarer - og døde i 1976.

Mye kan sies om Montgomery.

Han var utvilsomt en dyktig feltleder for troppene. Han viste seg gjerne i fremste rekke både i felten og ellers i det offentlige rom. Han var pedantisk i detaljer.

Måtte vite at alt var på plass før angrepene. Han var grensende til det patologiske selvsikker og tvilte aldri på sine avgjørelser.

Han ble etter hvert nærmest uspiselig for sin arrogante stil, mange generaler nektet å gjøre tjeneste under ham. Dette gjaldt også Omar Bradley. Han stjal mye av æren fra Claude Auchinleck etter El Alamain. Han hadde stort ansvaret for Dieppe- raidet, men ansvaret for fiaskoen lot han Mountbatten ta. Medansvaret for Operation Market Garden kom han seg også unna. Han mistolket situasjonen ved Ardennene, men ville likevel ta æren for seieren.

Han var med andre ord ingen god taper. I ettertid er han blitt en av Englands største feltherrer, mest fordi han kom inn på scenen på det tidspunkt personell og utstyr ble så overveldende at seier ble en selvfølge. Hans stjerne hos Churchill ble derfor svært stor. ■

På vegne av alle medlemmer i Norske Reserveoffiserers Forbund, v jeg få rette en stor takk til Deres Majestet for at De fortsatt vil vær Norske Reserveoffiserers Forbunds høye beskytter.

26 PROPATRIA /1/ 2016

På vegne av alle medlemmerDette i Norske Forbund, vil betyrReserveoffiserers svært mye for våre medlemmer! jeg få rette en stor takk til Deres Majestet for at De fortsatt vil være På vegneReserveoffiserers av alle medlemmer i Norske Reserveoffiserers Forbund, vil Norske Forbunds høye beskytter. jeg få rette en stor takk til Deres Majestet for at De fortsatt vil være betyr svært mye forForbunds våre medlemmer!

Dette Norske Reserveoffiserers høye beskytter.

Oslo, 12. januar 2016 Dette betyr svært mye for våre medlemmer!

Oslo, 12. januar 2016 Oslo, 12. januar 2016

e av alle medlemmer i Norske Reserveoffiserers Forbund, vil tte en stor takk til Deres Majestet for at De fortsatt vil være Reserveoffiserers Forbunds høye beskytter.

yr svært mye for våre medlemmer!

Jon Erling Tenvik Kommandør (R) President

Jon Erling Tenvik Kommandør (R) President Erling Tenvik Jon Kommandør (R) President

H. M. Kong Harald er NROFs beskytter for fem nye år

. januar 2016

Det er med stor glede vi kan informere om at NROFs høye beskytter, Hans Majestet Kong Harald, har fornyet sitt beskytterskap med nye fem år.

- Det var en veldig hyggelig melding fra Slottet rett før jul, sier president i NROF, Jon Erling Tenvik.

NROF har siden stiftelsen i 1896 hatt gleden av et nært forhold til Kongehuset og siden mellomkrigstiden har både HM Kongen og HKH Kronprinsen deltatt i ulike arrangementer i NROF. NROF fikk glede av HM Kong Olavs beskytterskap allerede i 1982.

Kongelig beskytterskap har en lang historisk tradisjon. Tidligere, i mer urolige tider, kunne et kongelig beskytterskap faktisk dreie seg om fysisk beskyttelse i form av livvakter eller et beskyttelsesbrev fra en konge eller fyrste. I dag fungerer ordningen

som en anerkjennelse av organisasjoner og arrangementer innenfor viktige områder i samfunnslivet. (Kilde: Kongehuset.no) - Kongelig beskytterskap er noe organisasjoner må søke om og i NROFs søknad la vi særlig vekt på at Hans Majestet Kongen har en helt spesiell betydning for alt militært personell. Som Norges øverste krigsherre, symboliserer han alle de verdier som er sentral­e for et lojalt personellkorps. Når det gjelder reservepersonell­et er HM Kongens rolle av stor betydning. For de som ikke er i daglig tjeneste, er HM Kongens rolle som en samlende person spesielt stor, avslutter president­en. ■

Foto: Lene Marie Ristesund, Forsvaret.

Jon Erling Tenvik (R) INFORMASJONSANSVARLIG AV Kommandør CAMILLA BRISÅ, President

Kan ha pensjon til gode fra Staten Statens pensjonskasse (SPK) ønsker kontakt med deg som var midlertidig ansatt befal i Forsvaret fra 1948 til 1961. En dom fra Borgarting lagmannsrett slår fast at disse hadde rett til medlemskap i SPK og dermed muligens pensjon.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG

D

et hele startet med at Per Nævdal fikk innvilget pensjon for tre års tjeneste som fenrik i Luftvern­ artilleriet fra 1957 til 1961. Dette fikk han etter det han selv omtaler som «en omstendelig prosess» med SPK. På vegne av en tidligere befalsskolekamerat, sendte han en ny søknad til SPK, som også ble godkjent. Da Nævdal skulle bistå tredjemann, sa SPK stopp. Vedkommende hadde åtte års dokumentert tjeneste som befal, men begrunnelsen for avslaget fra SPK var at søkeren «bare» hadde vært ansatt i en midlertidig stilling.

HELT TIL HØYESTERETT

Nævdal mente dette måtte være feil og tok saken til Trygderetten.

Der var han selv prosessfullmektig og fikk medhold. SPK anket til lagmannsretten og tapte også der. I dommen fra Borgarting lagmannsrett 13. april i fjor, sier de seg enige med Trygderetten. Statens pensjonskasse anket deretter til Høyeste­rett, men der ble anken avvist høsten i fjor.

-Jeg mener nå at det kan være mange flere som ikke har fått sin rettmessige pensjon fra sin tjeneste i Forsvaret på 1950-tallet, sier Per Nævdal.

Statens pensjonskasse opplyser på sine nettsider at midlertidig

ansatt befal på engasjement og åremål i Forsvaret mellom 1. juli 1948 og 1. mai 1961 kan ha rett til medlemskap i SPK og dermed pensjon. Også etterlatte etter disse kan ha rett til pensjon/etterbetaling av pensjon.

UTFORDRENDE Å FINNE GAMMEL LØNNSHISTORIKK

Kommandørkaptein Egil Holstad i Forsvarsstaben sier at det kan være utfordringer med å finne lønnshistorikk så langt tilbake i tid.

-Mange av personellarkivene ute i forsvarsgrenene ble makulert etter en viss tid og dermed kan det bli vanskelig for SPK å beregne en mulig pensjon. Om dette blir gjort etter en skjønnsmessig vurdering vet vi ikke foreløpig. Det er mulig vi kan finne noe informasjon hos Riksarkivet, men det er usikkert, sier Holstad.

Forsvarsstaben og NROF oppfordrer alle som tror de kan ha pensjon til gode fra Statens pensjonskasse, om å ta kontakt med SPK på tlf. 02775.

Finn frem det du måtte ha av lønnshistorikk, tjenestehistorikk, ditt militære rulleblad og andre dokumenter som kan bidra til å dokumentere arbeidsforholdet ditt til Forsvaret. ■

Per Nævdal var både sin egen og sin venns prosessfullmektig i søknadsprosesser mot Statens pensjonskasse. En tredje søknad ble senere avslått av SPK. Nævdal anket avslaget til Trygderetten, som ga ham rett. Trygderettens enstemmige kjennelse ble deretter av Staten anket til Lagmannsretten, som bekreftet Trygderettens positive kjennelse.

Foto: Christian Nørstebø, Forsvarets Forum.

FORSVARSSTABEN OG NROF OPPFORDRER ALLE SOM TROR DE KAN HA PENSJON TIL GODE FRA STATENS PENSJONSKASSE, OM Å TA KONTAKT MED SPK PÅ TLF. 02775.

28 PROPATRIA /1/ 2016

/ NOTISER

NROF avd. Oslo kaller inn til årsmøte

Skytekonkurranse i Estland

Til behandling foreligger: – Styrets årsberetning for 2015 – Styrets handlingsplan for 2016 – Årsregnskap 2015 med revisors beretning – Budsjett for 2016 – Vedtektsendring – Eventuelle innkomne forslag

Snajper i Polen

Iht. til vedtektenes § 4 innkalles herved til årsmøtet torsdag 10. mars 2016 kl. 1800 i Forsvarsmuseets aula på Akershus festning (i tilfelle endring, sjekk www.nrofoslo.com før årsmøtet).

Saksdokumentene legges ut på Tigersidene www.nrofoslo.com før årsmøtet.

Valg av: Leder for to år – Fire styremedlemmer for ett år velges samlet – Inntil to varamedlemmer, – Revisor m/varamann for ett år, – valgkomité på tre medlemmer for ett år – Valg av delegater til NROFs landsmøte Forslag som ønskes behandlet, må være styret i hende senest én uke før årsmøtet. Merk at forslag/ kommentarer til vedtektsendringer hadde en frist på 1. februar.

I Pro Patria nr. 5 i fjor kom vi i skade for å skrive feil navn på deltagere på skytekonkurransen i Estland i september. NROFs lag bestod av Brynjulf Herheim, NROF avd. Voss, Kjetil Jørgensen, NROF avd.

Lofoten, Halvor Ajer, NROF avd. Oslo og Odd Johan Bentsen, NROF avd. Haugaland. Bildet var tatt av Odd Johan Bentsen.

Polske resulatlister er ikke de letteste å lese.

Redaksjonen ønsker å konkretisere resultatene fra konkurransen i Polen. Våre fire deltagere gjorde det svært bra.

Lars Tore Ruud, NROF avd. Oslo, tok 1. plassen i individuell internasjonal klasse.

Stein-Hugo Berntsen, NROF avd. Midt-Troms, tok 2. plassen, Petter Paulsen, NROF avd. Narvik, kom på 17. plass og Bernt Noodt, NROF avd. Sør-Trøndelag kom på 29. plass. Det var totalt 89 skyttere.

I lagkonkurransen tok NROF 1. plassen.

Vi gratulerer med de gode resultatene!

Når allsidighet ikke bare er ønskelig, men nødvendig

SKAPER NYE REFERANSER INNEN FORSVAR

I

WWW.NEXTER-GROUP.COM

JON ERLING TENVIK

2016 – HVORDAN BLIR DET? Kjære NROF venner, vi er allerede i god gang med 2016. Børsen har falt med 15 %, oljeprisen har testet nivåer under 30 dollar og medie­ bildet er preget av usikkerhet.

Januar er også den måneden regningene dumper inn; kredittkortregningene for desember, medlemskap og abonnementer og ikke minst fornyelse av forsikringspoliser. Min regning dumpet inn i postkassen i forrige uke. Selv om fjoråret ble skadefritt, brannfritt og greit, så fornyer jeg for 2016 også.

På samme måte er det viktig at våre politikere i 2016 tar noen grep som gjør at vår felles nasjonale forsikringsordning, Forsvaret, får fornyet og forsterket finansiering fremover. NROF er aktive i dialog­ en med våre politikere både i det offentlige rom og i direkte kontakt med sentrale beslutningstagere i alle partier. Generalsekretæren og jeg går runden på Stortinget og prøver å skape interesse og entusiasme for forsvarssaken i sin alminnelighet og for reservistdimensjonen spesielt. Vi opplever at reservistene i tiltagende grad sees på som en del av et modernisert fremtidig forsvar og ikke som en irrelevant anakronisme. En viktig årsak til dette er den innsatsen våre

medlemmer gjør for samfunn og forsvar landet rundt hele året.

I januar har både forsvarsminister og forsvarssjef holdt viktige taler i Oslo Militære Samfund. Det mest interessante i forsvarsministerens tale var åpenheten rundt Forsvarets utfordringer. Her var det ingen forsøk på å pynte på virkeligheten.

Realitetsforståelse er et godt utgangspunkt for å finne løsninger.

Det som er mer problematisk, er den drastiske makroøkonomiske forverring som fant sted for Norge i 2015. Statsråden viet dette mye oppmerksomhet i sin tale. Problemet med å fokusere for mye på oljepris og dollarkurs, er at forsvarsevne genereres i 20 års sykluser,

ikke i øyeblikksbilder på en data­ skjerm. Selv om oljeprisen i dag er 30 dollar, så er det jo ikke slik at Forsvaret rant over av penger da oljeprisen var på 120 dollar heller.

Forsvarssjefen hadde uken etter en meget vellykket opptreden fra samme talerstol. Vi merket oss i særlig grad hans appell for å dekke opp etterslepet på drift, vedlikehold og reservedeler, samt hans kamp for økt operasjonell aktivitet.

Kampkraft blir fokus i 2016. For NROF merket vi oss også med interesse hans utspill om å etablere større utholdenhet i strukturen gjennom bruk av reservepersonell og erstatningspersonell fra reserv­ en.

Ellers blir 2016 et aktivt NROF år med vintermarsj, patruljeløp, skyting både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, nordisk samarbeid, Nijmegenmarsj, landsmøte, seminarer, sanitetsdag, Pro Patria jubileumsnummer, for å nevne noe.

Jeg ser frem til et krevende og aktivt 2016!

«GENERALSEKRETÆREN OG JEG GÅR RUNDEN PÅ STORTINGET OG PRØVER Å SKAPE INTERESSE OG ENTUSIASME FOR FORSVARSSAKEN I SIN ALMINNELIGHET OG FOR RESERVISTDIMENSJONEN SPESIELT..»

JON ERLING TENVIK

Foto: Dreyers Forlag Oslo AS

30 PROPATRIA /1/ 2016

RUSSLAND UNDER DET MONGOLSKE ÅK I århundrer har Russland vært en stormakt. Men i høymiddel­ alderen, på 1200-­tallet, stod landet i fare for å forsvinne. Årsaken var et av verdenshistoriens mest dramatiske felttog – det mongolske erobringstoktet mot vest.

HALVOR TJØNN

E

poken som går under navnet Det mongolske åket, er på ingen måte glemt i Russland.

Ved siden av den annen verdenskrig er det som hendte i årene fra 1237 og utover det mest traumatiske kapittel i russisk historie. Fra å være en stormakt i den østlige delen av det europeiske kontinentet ble Russland i løpet av få år forvandlet til en lydstat under den mongolske khanen i øst.

Det som skjedde, er ikke bare enestående i russisk historie. Beretningen om hvordan høvdingen Djengis Khan samlet de mongolske og tatariske stammene i området øst for Bajkal-sjøen og sørover mot dagens Mongolia, mangler sidestykke.

Oppskriften var enkel: For det første ble det hos de asiatiske nomadestammene gjort noen viktige våpentekniske forbedringer. Viktigst var konstruksjonen av en kraftig kompositt-bue slik at pilene kunne trenge gjennom tykke stridsbrynjer.

Dernest ble det avlet fram en hardfør hesterase som var i stand til å tilbakelegge lange strekninger også på vinterstid. I nødsfall kunne soldatene klare seg uten proviant; de kunne bare tappe blod av hestene og drikke det.

De hittil ukjente, halvville stammene i det fjerne Mongolia hadde med dette bedre våpen enn noen potensiell motstander, og de kunne forflytte seg raskere og mer smidig enn alle andre. I tillegg kom enda en viktig faktor, nemlig at de mongolske herskerne forstod å nyttiggjøre seg en rekke med enestående begavede feltherrer. Forutsetningene var med andre ord skapt for å bygge en militærmaskin som i løpet av få år klarte å underlegge seg mesteparten av det euroasiatiske kontinentet.

FELTHERRENE

Batu Khan, sønnesønn av Djengis Khan, kom til å lede felttoget mot Russland i annen halvdel av 1230-tallet. Men det var ikke Batu som stod bak det som ble et av historiens mest vågale militære foretak. Den som tenkte ut de strategiske planene og førte de mongolske armeene til seier i utallige slag, var Subutai, et av de største militære geniene verden noensinne har sett.

Subutai var født omkring 1175 og ble i ung alder en av Djengis Khans følgesvenner. Han ble en mester i hurtig forflytning av store troppestyrker. Kanskje aller viktigst var det at

Subutai aldri gikk i spissen for sine menn ut i et slag. Derimot holdt han seg i bakgrunnen på et sted der han kunne overskue hva som skjedde på slagplassen. Ved hjelp av et sinnrikt system med signaler og flagg dirigerte han sine tropper dit han ville ha dem. Sist, men ikke minst ser det ut til at Subutai hadde en enestående evne til å forutsi motstandernes neste skritt, noe som for en feltherre er en ytterst viktig egenskap.

Den mongolske feltherren var fullt klar over at det på dette tidspunkt ikke lenger var områdene omkring den gamle rikshovedstaden Kiev som utgjorde tyngdepunktet i middelalderens Russland, men at det maktpolitiske og økonomiske sentrum hadde forflyttet seg til de nordøstlige landsdelene. Derfor bestemte Subutai at hovedaksen for det planlagte angrepet mot nord skulle gå i retning av fyrstedømmene Vladimir og Rjazan, det vil si øst for der Moskva ligger. Planen var å knuse fyrstedømmene i nord og øst så raskt at det ikke ville være mulig for landsdelene rundt Kiev å komme til hjelp. Seinere ville mongolene så vende seg mot sør, slik at hele den russiske staten ble knust.

DET HODELØSE LIKET AV EN RUSSISK FYRSTE FUNNET ETTER ET SLAG MOT MONGOLENE, SLIK EN RUSSISK KUNSTNER FRAMSTILTE DET PÅ 1890-TALLET. ILLUSTR.:COMMONS.WIKIMEDIA.ORG

MONGOLENES EROBRING AV RUSSLAND Seinhøsten 1237 angrep mongolene under ledelse av feltherren Subutai byen Rjazan, lengst nordøst i det som den gang gikk under betegnelsen Rus eller Rus-riket.

Deretter falt i rask rekkefølge viktige middelalderbyer som Vladimir, Suzdal, Jaroslavl og Rostov.

I desember 1240 falt Kiev, og anslagsvis 35-40.000 mennesker ble drept.

På begynnelsen av 1240-tallet slo de mongolske armeene store polske og ungarske hæravdelinger, men av årsaker som fortsatt diskuteres av historikerne, innstilte Subutai og Batu Khan felttoget.

Batu Khan trakk seg tilbake til området omkring Volgas nedre løp. Fra byen Sarai styrte han det russiske lydriket.

I 1380 seiret Dmitrij Donskoj av Moskva over mongolene i slaget ved Kulikovo Polje ved elva Dons øvre løp.

I 1480 nektet den russiske storfyrsten Ivan III å betale skatt til mongolene. Russland var dermed juridisk og de facto endelig helt uavhengig.

>

32 PROPATRIA /1/ 2016 DEN FØRSTE BYEN KNUSES

Det første russiske fyrstedømmet som fikk kjenne den mongolske vreden, var Rjazan. Dette fyrstedømmet lå ved elva Oka, ei sideelv til Volga, sør for noen av Russlands viktigste byer, nemlig Vladimir, Suzdal og Jaroslavl. Hit kom mongolene en dag i desember 1237. Deres evne til å forflytte store troppestyrker nettopp i de månedene der andre militære ledere sendte sine soldater i hus, gav dem den avgjørende, strategiske fordelen.

Nettverket av elver, de samme elvene som de skandinaviske vikingene i sin tid hadde brukt da de trengte seg inn i slavernes land, brukte nå mongolene som ferdselsårer. Det var bare én viktig forskjell på de nordiske vikingene og mongolene: Der vikingene seilte sommerstid med skip, kom mongolene på hesteryggen. Slik ble den snødekte isen på de mange russiske elvene en hovedferdselsåre for de mongolske armeene.

Mongolene tok i bruk nok en nyskapning som gjorde krigføringen deres enda mer fryktinngytende i samtidens øyne: For å sikre at ingen slapp ut fra en beleiret by, bygde de en palisade av tre utenfor den palisaden eller muren som allerede omgav byen de skulle angripe. Først når den ytre palisaden var konstruert, gjorde de rambukker og beleiringsmaskiner klare. Dermed signaliserte de til byens makthavere og innbyggere at de var fanget i ei felle, og at døden var den eneste utgangen for dem som valgte å gjøre motstand mot den mongolske militærmaskinen.

Etter å ha bombardert Rjazans palisade med steiner og brennbart materiale i flere dager, klarte mongolene å svekke forsvarsverkene nok til at hæren kunne sette seg i bevegelse. Den 21. desember 1237 stormet de inn i byen.

MONGOLSK RYTTER FRAMSTILT AV KINESISK KUNSTNER OMKRING 1500.

ILLUSTR.:COMMONS.WIKIMEDIA.ORG

voldtatt. Etter flere dagers myrderier var det ikke flere igjen å drepe. Da var også Rjazan redusert til en rykende ruinhaug.

I rask rekkefølge erobret mongolene de russiske byene i nordøst.

Deretter satte de kursen mot vest og sør. Den 6. desember 1240 kom det endelige punktum: Den dagen falt Kiev, byen som på 900- og 1000-tallet hadde vært sentrum for den russiske middelalderstaten. I 1240 var ikke Kiev like viktig som før, men den hørte fortsatt med blant Europas største byer. Man regner med at noe slikt som 40.000 mennesker bodde i Kiev på den tiden. Bare et par tusen overlevde det mongolske stormløpet.

I 200 år eksisterte Russland som en lydstat under mongolsk herredømme. Da russerne endelig kastet det mongolske åket av seg, var det ikke lenger Kiev som var sentrum for riket, men derimot Moskva. Ut av den langvarige kampen mot mongolene oppstod kjernen av det som skulle bli to av dagens store slavisk-talende stater, nemlig Russland og Ukraina.

PÅBEROPER SEG HISTORIEN

VOLDSORGIE

Hva som nå fulgte, var en voldsorgie man knapt hadde sett maken til i det russiske land i alle de århundrer som var gått siden riket var blitt grunnlagt: Alt levende ble slaktet ned. Mennesker ble drept enkeltvis, eller de ble samlet sammen i grupper og tatt livet av. Stort sett ser det ut til at alle mannlige forsvarere summarisk ble henrettet hvis de falt i mongolenes hender. Yngre kvinner ble derimot tatt til fange og like systematisk

Hvor Russland slutter og Ukraina begynner, og om Russland og Ukraina overhodet er to ulike stater; dette har vært omstridt i alle århundrene som har fulgt det mongolske krigstoktet. Hvor akutt denne konflikten er, har vi sett ikke minst de siste par år etter at Russland og Ukraina havnet i krig med hverandre.

Begge parter påberoper seg historien for å rettferdiggjøre sine krav.

Dette kan man mene mye om.

Ubestridt er det likevel at uten historie lar det seg ikke gjøre å forstå dagen i dag. ■

Foto: Kristian Kapelrud/HV/Forsvaret

Håndvåpen trekkes inn Det koker i Forsvaret etter at beslutningen om å skulle innlevere samtlige håndvåpen ble kjent. Noen trekker paralleller til tiden før 2. Vk der man i ettertid kritiserte Forsvaret for å legge til rette for tysk invasjon. «Et forferdelig dårlig signal til Russland,» sier professor Janne Haaland Matlary.

SIGBJØRN LARSEN «Alle pistoler genererer et behov for ammunisjon til disse, som i sin tur gir mindre penger til ammunisjon til primærvåpenet HK 416».

Slik begrunner Hæren beslutningen om å kreve inn alle Glock-pistoler fra norske hærmenn. Det gjelder også krigsskolens offiserer under våpenutdannelse og samtlige av Forsvar­ets våpeninstruktører.

Forsvaret skal spare penger.

I en pressemelding fra Forsvaret heter det også at «prosessen med å gå tilbake til ett våpen startet for tre

år siden», og at man nå «er på vei tilbake til en normalsituasjon». At Norge står overfor en helt «ny sikkerhetspolitisk situasjon,» slik forsvarsministeren selv har påpekt, skriver pressemeldingen imidlertid ikke noe om.

VIKTIG Å OPPRETTHOLDE SKYTTERKOMPETANSE

I en sunn hær uten økonomiske utfordringer hadde selvsagt alle soldater hatt dobbeltbevæpning, sier generalsekretær i NROF

Jørgen Berggrav. Det gir best fleksibilitet og selvforsvarsevne på enkeltmannsnivå. Skytterkompetanse og sikker våpenhåndtering har i alle år vært en av Forbundets sentrale medlemsaktiviteter.

Våpentrening på skytebanen med erfarne instruktører der våpenlov, sikkerhet og skytereglementet overholdes til punkt og prikke er en svært viktig aktivitet for å vedlikeholde og utvikle sin våpenkompetanse og skyteferdigheter, sier Berggrav. ■

34 PROPATRIA /1/ 2016

BOKANMELDELSE

Anmeldt av Stein L. Meyer, siv.ing./major (R) Sigurd Sørlie: SOLKORS ELLER HAKEKORS. Nordmenn i Waffen-SS 1941-1945.

DREYERS FORLAG OSLO, 2015.

ISBN 978-82-8265-139-4.

Innbundet, 626 sider tekst og kartskisser, pluss 32 sider bilder (S/H og farger).

Veiledende pris hos bokhandler 399 kroner.

B

okens forfatter er utdannet historiker. Han er i dag ansatt som forsker ved Institutt for forsvarsstudier, men har i mange år arbeidet på et forskningsprosjekt i regi av Holocaust-senteret (HL-­ senteret) på Bygdøy. Prosjektet dreide seg om norske frivillige i tysk krigstjeneste under Den andre verdenskrigen. De fleste av de frivillige, ca. 4.500 menn, deltok i regi av Waffen-SS som såkalte frontkjempere på den tyske Østfronten i tiden 1941-1945. De tjenestegjorde hovedsakelig i følgende fem avdelinger (med stor spredning både i operasjonsområd­ er og i tilknytning til organisasjonen SS): Division «Wiking», Den norske Legion, Regiment «Norge», Skijeger­bataljon «Norge» og Politi-kompaniene. Minst 850 av dem mistet livet, og et stort antall pådro seg alvorlige krigsskader.

Krigstjenesten var i mange år myteomspunnet, men fra og med 1970-tallet er det skrevet en rekke bøker om emnet. Blant annet fordi de norske frivillige som deltok på den tapende siden i krigen og ble

straffeforfulgt etterpå, er svært mange av personene i bøkene anonymisert. Dette har gjort forskningsprosessen vanskelig, men den endte likevel med at forfatteren tok doktorgraden og utgav denne boken like etterpå.

Forfatteren gir innsiktsfulle historiske innledninger til kapitlene, men denne boken handler først og fremst om sosiologi og politikk.

Stoffet er ordnet tematisk, og ofte ikke i kronologisk rekkefølge.

Temaene handler blant annet om hvorfor nordmenn vervet seg, om soldatutdannelsen, om front-­ tilværelsen, om idealer, identitet og motivasjon. Samt sist, men ikke minst, om hvorvidt de norske Waffen-SS-soldatene utførte eller i det minste kjente til nazi-tyske krigsforbrytelser. Det har ikke tidligere vært forsket så grundig på akkurat disse problemstillingene i Norge, selv om major Svein Blindheim i 1977 med sin bok «Nordmenn under Hitlers fane» også gikk dypt inn i noen av disse temaene.

Sigurd Sørlie har nok ikke funnet så mange eksempler på at nordmenn

var aktive krigsforbrytere, men han sannsynliggjør at i alle fall femte­ parten (ca. 900) av de norske Waffen-SS-soldatene må ha visst om svært alvorlige krigsforbrytelser i sitt miljø. Det siktes da spesielt til de som gjorde tjeneste i Division «Wiking» gjennom Sør-Øst-Europa helt fra sommeren 1941. (For øvrig har antagelig ingen norske soldater på noe front-avsnitt i moderne tid opplevd tilsvarende harde og langvarige kamper og påkjenninger av fysisk og psykisk art som disse.)

Når det gjelder politiske resultat­ er av forskningen, er det interessant å merke seg at det var store motsetninger mellom hva de fleste norske SS-soldatene og Nasjonal Samling (Quisling og hans «solkors-krets») ønsket å oppnå, og hva den tyske SS-ledelsen («ultra-hakekors»?) ønsket å oppnå med nord-vest-europeiske krigsdeltakere på tysk side. Enten de var medlemmer av partiet NS eller ikke, ønsket de aller fleste norske Waffen-SS-soldatene en mest mulig selvstendig norsk stat innen et tysk-dominert Europa, mens Himmler ønsket å

Da er vi i gang! «oppdra» dem til en nasjonalsosialistisk, «germansk» elite i et samlet stortysk rike. Som kjent lyktes ingen av disse partene i å nå sine mål, men for meg synes forskningen til en viss grad å bekrefte det som Quislings tilhengere har hevdet i alle år etter krigen. Nemlig at de selv mente å støtte et nytt og selvstendig Norge. En annen sak er hva slags nytt norsk samfunn de kjempet for.

Med tanke på manglende demokratisk styresett i den påtenkte staten, hadde de jo mye til felles med mange norske kommunister, som etter hvert var så heldige å havne på den seirende siden i verdenskrigen.

Når det gjelder historisk oversikt over Waffen-SS-avdelinger med norsk deltakelse, samt konkrete eksempler på enkelt-skjebner, vil nok de fleste ha større utbytte av å studere boken «De som falt», skrevet av Eirik Veum og Geir Brenden i 2009. Det er likevel ingen tvil om at Sigurd Sørlie med sin bok har utført et imponerende arbeide. Med mer enn 140 sider noter og kildehenvisninger, en litteraturliste på 19 tettpakkede sider og et godt register over saker og personer, vil den antagelig i lang tid bli et referanseverk innen sitt sosiologiske emne. Når det gjelder militærfaglige erfaringer, er det imidlertid min mening at det aldri har vært skrevet en mer interessant bok om norske soldater på Østfronten enn «Fra Finland til Kaukasus», som Frode Halle skrev allerede i 1972. ■

Kommandersersjantene er nå utnevnt, beskikket, og på plass i egen organisasjon – klare til å dra lasset sammen med sjefen, som sjefssersjanter.

Med innføringen av spesialistkorpset fulgte det også med en spesiell «nyvinning» som vi ikke har hatt tidligere, nemlig sjefssersjanter.

Hva skal vi med disse og hva skal de gjøre?

Sjefssersjanten er sjefens nærmeste rådgiver i saker som er relatert til avdelingens evne til å løse oppdrag, herunder trening, øving og operasjoner – og da med fokus på soldatenes ferdigheter og kompetanse. Vedkommende er samtidig talsperson for spesialistkorpset og soldatene, som den fremste i avdelingen. Det vil si den med høyest grad av disse.

Sjefssersjantene må ha evne til å både kunne rettlede i fremste linje – gode ferdigheter innen soldatyrket – og kunne bistå sjefen med råd, mentorering og coaching. En omfattende oppgave som krever både kompetanse, erfaring og modenhet, noe som våre kommandersersjanter definitivt har.

Spesialistkorpset – som det er tenkt – skal være ryggraden i avdelingen. Der finner man kontinuiteten, kompetansen og forståelsen for hva som kreves for å mestre soldatyrket. Ha detalj­fokus om man vil. Dette må sees i sammenheng med

offiserene, som skal være gode planleggere og taktikere, som skal se det store bildet og kunne bruke avdelingens samlede kampkraft optimalt i oppdragsløsning. Disse komplementære kreftene er det som skal gjøre avdelingen optimalt skikket til å fungere i de oppdrag som den settes til å løse. Dette gir et bedre lag!

Med innføringen av den nye militære ordningen (OMT) skal vi utnytte de muligheter som finnes. Jeg ønsker blant annet å ta en nærmere kikk på vår kursrekke. Vi utdanner pr. i dag helt opp til avdelingssjef, uten at dette er akkreditert andre steder enn i Heimevernet. Her mener jeg det ligger et uforløst potensiale som Forsvaret bør utnytte bedre. Jeg er sikker på at dersom vi kunne tilby våre gode soldater – gjennom tjeneste og kursing – en godkjent status som sersjant (OR-5) og dermed mulighet til å søke jobb i Forsvaret på heltid, ville det være en motiverende faktor for mange.

Fremover skal det jobbes lokalt, under kommandersersjantenes ledelse, med å lage forslag til løsninger for styrke­ strukturen på hvordan vi bør organisere våre avdelinger med tanke på spesialiststillinger. Dette blir meget spennende! Øystein Mjelle Sersjantmajor HV

Foto: Joakim Furunes, Heimevernet

KRONIKK

36 PROPATRIA /1/ 2016

KUNNE FLYKTNINGE­ STRØMMEN TIL FINNMARK VÆRT UNNGÅTT? Foto: AFP/NTB scanpix

>

38 PROPATRIA /1/ 2016

– Dersom norske myndigheter hadde hørt på russerne i 2012 og formulert klarere retningslinjer, kunne flyktningestrømmen til Finnmark over grensen på Storskog ha vært unngått, ifølge tidligere oppslag i media.

SIGBJØRN LARSEN

F

lyktningestrømmen over den norsk/russiske grensen på Storskog i Finnmark var stor i 2015. I alt kom 5500 flyktninger og asylsøkere til Norge. I reportasjer i mediene har det fremkommet det at russiske bakmenn organiserte transport til grensen. Her måtte flyktningene skaffe seg sykkel. I følge russisk lov er det nemlig bare kjørende som har lov til å krysse grensen. Mange så det tragikomiske i at flykningene kom syklende i snøen over grensen på en sykkel som de hadde anskaffet seg for hardt oppsparte midler for å komme seg inn i Norge. Etter først å ha betalt i dyre dommer for å komme seg til grensen. Flere så for

NORSKE MYNDIGHETER SKAL FLERE GANGER HA BEDT RUSSISKE MYNDIGHETER OM Å SENDE FOLK UTEN GYLDIG NORSK VISUM OVER GRENSEN, FOR DET KAN JO VÆRE LEGITIME ASYLSØKERE.

seg at bakmennene også hadde aksjer i sykkelsalget. Noen mistenkte også russiske myndigheter for å endre praksis på en grense som før hadde god kontroll på overfarten til plutselig nærmest å innføre fri­slippslignende tilstander.

RUSSLAND FRUSTRERT OVER NORSKE REGLER

Det er ingen tvil om at russiske myndigheter har vært frustrert over norske myndigheters vinglete holdning og mangelfulle klare retningslinjer. Russerne har flere ganger advart norske myndigheter om vilkårlig praksis og uklare regler uten at noe har skjedd.

FOLK SENDT OVER UTEN GYLDIG VISUM

Norske myndigheter skal også flere ganger ha bedt russiske myndigheter om å sende folk uten gyldig norsk visum over grensen, med begrunnelse av at det jo kan være legitime asylsøkere. Hvis det norske regelverket hadde vært formulert klart nok slik at disse personene ikke hadde lov til å oppholde seg i Norge uten gyldig norsk visum, hadde det vært enklere for russiske myndigheter å nekte dem å forlate Russland hevdes det. Russland kan ellers ikke nekte folk som bor i Russland, eller som har oppholds­tillatelse der, å forlate landet, sies det.

SNUDDE OPINIONEN

Flyktningestrømmen over Storskog var med på å snu den norske opinionen fra å være relativt positive til å ta i mot flykninger til å være relativt skeptiske. Flere tok til orde for at slik kunne det ikke fortsette, og at flyktningene som kom inn via Russland i sterkere grad var økonom­ iske lykkejegere enn å fylle kriteriene til reelle asylsøkere. Situasjonen på Storskog var en medvirkende årsak til at Stortinget gjorde et hastevedtak om måten å hastebehandle asylsøkere og flyktninger på slik at de kunne returneres hurtigst mulig. I skrivende stund er det imidlertid også folk i Finnmark som demonstrerer mot behandlingen av flyktningene og som går i fakkeltog for å vise sin støtte til mennesker i nød.

POLITIMESTEREN: – VI ER PÅ VAKT

Politimester Ellen Katrine Hætta sier at hun er uenig i at norske myndigheter har håndtert situasjonen dårlig. Vi fikk endret formuleringer og nye regler i 2012 uten at det forhindret det som skjedde, sier Hætta. Samarbeidet med Russland er krevende, men situasjonen på Storskog er nå under kontroll. Vi er på vakt og følger utviklingen nøye, sier Hætta.

Politiet jobbet på spreng for å ta av for den uvanlig store flyktningestrømmen over Storskog i 2015.

Det ble lange og krevende vakter

– SAMARBEIDET MED RUSSLAND ER KREVENDE, MEN SITUASJONEN PÅ STORSKOG ER NÅ UNDER KONTROLL. VI ER PÅ VAKT OG FØLGER UTVIKLINGEN NØYE, SIER HÆTTA.

– Det er en god tanke, men det er ingen slike samarbeid mellom russisk og norsk politi for øyeblikket, sier Hætta.

FINT AT FOLK ENGASJERER SEG

– Hvordan ser du på at folk i Finnmark engasjerer seg for flyktningenes sak?

– Jeg synes det er fint at folk engasjerer seg og sier sin mening, sier Hætta. Det er slik det bør være i et demokrati.

Politimester Ellen Katrine Hætta i Kirkenes på Storskog grensestasjon. Det er her asylsøkerne fra Russland kommer til Norge i hopetall.

Foto: Terje Mortensen/ NTB scanpix

UKLAR SKJEBNE

da det stod på som verst, forteller Hætta. – Jeg er stolt av at ingen kom inn over Storskog uten at det ble tatt fingeravtrykk og bilde.

utviklingen nøye, sier Hætta. Vi følte aldri at norsk sikkerhet var truet, selv om det til tider var kaotisk, sier Hætta.

FLYKTNINGESTRØMMEN STOPPET

HVA SKJER MED BAKMENNENE?

Vi har ikke hatt noen ankomster siden 30. november, sier Hætta. Per nu er derfor situasjonen under kontroll, men vi er på vakt og følger

Burde russisk og norsk politi samarbeide for å ta bakmennene som på denne måten utnyttet ressurssvake mennesker?

I skrivende stund er den videre skjebne for flyktningene som har kommet inn over Storskog uviss.

– Vi forsøkte å unngå opphopning ved å få dem videre snarest mulig, sier Hætta. Det lykkes vi med, så mange av dem er ikke lenger i Finnmark. Det forhandles nå med Russland om å returnere flyktninger som ikke skal være i Norge. Politiet har formelt sett arrestert de som sitter i mottak, etter at flere fikk hjelp fra nordmenn til å rømme. Foreløpig har det ikke blitt noen retur, angivelig fordi man har manglet buss til uttransporteringen. ■

40 PROPATRIA /1/ 2016

Nordisk forsvarssamarbeid Et tettere samarbeid om forsvar mellom de nordiske land. Er det en aktuell tanke? Flere tidligere forsvarssjefer har tenkt i slike baner, men hvor står egentlig det nordiske forsvarssamarbeidet i dag?

AV SIGBJØRN LASEN

D

e samarbeidende land kan gå sammen om å dele på en eller flere enkeltkapabiliteter, funksjoner eller hele sektorer, avhengig av hvilket nivå de velger å fordype samarbeidet, sier Sverre Diesen. Slik ser Diesen for seg forsvarssamarbeidet i Norden. Det fremgikk blant annet av den tidligere forsvarssjefens foredrag i Oslo Militære Samfund om dette temaet.

IKKE LIKE STOR SIKKERHETSRISIKO

En slik løsning innebærer ikke en like stor sikkerhetspolitisk risiko, frem­ holder Diesen, men har til gjengjeld heller ikke et like stort økonomisk innsparingspotensial.

Den økonomiske gevinsten kommer med denne løsningen ikke fra innsparingen ved å sløyfe hele sektorer, men fra stordriftsfordeler ved å dele på først og fremst ulike støttefunksjoner.

EKSEMPLER PÅ SAMARBEID

NATO-samarbeidet om strategisk lufttransport representerer integrasjon på kapabilitetsnivå, er et eksempel på slikt samarbeid. De baltiske land har etablert en felles stabs- og forsvarshøyskole, Baltic Defence College i Tartu, Estland, som synliggjør samme prinsipp på funksjonsnivå. Endelig har Belgia og Nederland i praksis integrert

sine mariner; fartøyene er nasjonalt flagget, men logistikk, styrkeproduksjon etc er i praksis felles – det vil si integrasjon helt opp på forsvarsgrennivå.

DET NORDISKE SAMARBEIDS­ INITIATIVET – NORSK MOTVILJE

Det nordiske samarbeidsinitiativet som i dag kalles NORDEFCO var, da det ble initiert, tenkt å bli en slik omfattende integrasjon av hele funksjonen styrkeproduksjon på tvers av land og forsvarsgrener, men har så langt vist beskjedne resultat­er på grunn av sterk institusjonell motvilje – ikke minst i Norge.

De tre tidligere forsvarssjefene i Finland, Juran kaskala, Håkan Syrén fra Sverige og Sverre Diesen fra Norge.

Foto: Ulf Palm /TT/NTB scanpix

FORUTSETTER SYSTEMLIKHET

Skal potensialet ved denne formen for samarbeid kunne utnyttes, forutsetter det først og fremst systemlikhet – det vil si at samarbeidslandene må benytte det samme hovedmateriellet i en grad som i realiteten krever en felles, integrert langtidsplanlegging.

Dette har det til nå ikke vist seg mulig å få til. Politisk strander det på tradisjonelle forestillinger om sikkerhetspolitiske begrensninger knyttet til ulik alliansetilhørighet, kombinert med uviljen mot å erkjenne at man egentlig ikke rår med de forsvarsøkonomiske utfordringene. Innad i de enkelte lands forsvar motarbeides slike

fremstøt selvsagt av både vanetenkning, egeninteresser og en tro på at det nok kommer mer penger etter hvert.

«NORDISK FORSVARS­ SAMARBEID KAN DELE PÅ ENKELT­ KAPABILITETER, FUNKSJONER ELLER SEKTORER.» SVERRE DIESEN, TIDLIGERE FORSVARSSJEF

POLITISK UVILJE MOT Å ERKJENNE ØKONOMISKE REALITETER

Det er dessuten verd å merke seg at når nødvendigheten av et slikt utvidet samarbeid tross alt drøftes, for eksempel mellom de nordiske land, søkes det helst ikledd en sikkerhetspolitisk begrunnelse, på tross av at det egentlige og altoverskyggende behov er økonomisk.

Det er med andre ord en sterk uvilje i det politiske miljø mot å erkjenne at økonomi etter hvert er et langt mer styrende premiss for utvikling­

>

42 PROPATRIA /1/ 2016

en av Forsvaret enn velpolerte sikkerhetspolitiske formuleringer, sier Diesen. Vi kan i realiteten ikke føre noen annen sikkerhetspolitikk enn den som er konsistent med den forsvarsstrukturen budsjettene betaler for.

I det perspektiv fremstår mye av dagens sikkerhetspolitiske argumentasjon og retorikk som nokså løsrevet fra virkeligheten.

MANGLENDE STRATEGISK STYRING HAR FØRT TIL SUBOPTIMALISERING

– I tiden etter Berlinmurens fall har det vist seg at teorien om at man først må definere spekteret av utfordringer, beregne hva som må til for å håndtere denne utfordringen, og deretter be om pengene som må til for å realisere dette, nettopp er en teori, sier tidligere plansjef i forsvarsdepartementet Jørgen Berggrav. For det første blir pengene i hovedsak bevilget som en funksjon av landets økonomi, og ikke som en konsekvens av sikkerhetsutfordringene. For det andre har «arven» fra den kalde krigen i stor grad vært styrende fordi den har bundet opp store ressurser i bemanning, vedlikehold og modernisering av elementer som var optimalisert for en helt annen sikkerhetspolitisk sitasjon enn den vi har i dag.

Dette gjelder både ulike våpensystemer så vel som baser og organisasjoner. Mangel på strategisk styring har i tillegg tradisjonelt ført til en ikke uvesentlig suboptimalisering.

Trenden har vært å bytte ut et våpensystem med et enda bedre av samme type, i stedet for å vurdere om en kapasitet kan fremskaffes på en annen måte.

SVERIGE OG NORGE

– Dersom vi ser på Sverige og Norge, ser vi at vi driver en parallell utvikling av nesten identiske forsvarsstrukturer på hver vår side av grensen, sier den

tidligere plansjefen. Vi har ofte samme materiell, men har hver våre utdanningssteder, verksteder, baser og garnisoner. Og vi holder oss med hver våre skyte- og øvingsfelt, til miljøbevegelsens fortvilelse og hodepine. Samtidig blir utnyttelse av disse fasilitetene stadig dårligere, fordi strukturen minskes i volum.

For meg er det innlysende at vi må gjøre to ting: Vi må redusere volumet i støttestrukturen og styrkeproduksjonsapparatet til det som kreves for å drifte den operative strukturen vi har igjen, og så må vi sørge for at det blir nok «kunder» til

«MULIGHETS­STUDIENE HAR VÆRT OPPLØFTENDE, OG VISER AT DET ER ET STORT POTENSIAL FOR SAMARBEID MED ØKET OPERATIVITET SOM RESULTAT.» JØRGEN BERGGRAV TIDLIGERE SJEF FOR FORSVARSDEPARTE­ MENTETS AVDELING FOR FORSVARSPOLITIKK OG LANGTIDSPLANLEGGING

at den gjenværende strukturen blir kosteffektiv. Dette betyr ikke bare at den skal levere til lavest mulig kostnad, men i like stor grad at den fortsatt skal være i stand til å levere den profesjonelle kvaliteten våre styrker er helt avhengige av.

OPPLØFTENDE RESULTATER FOR NORDISK FORSVARSSAMARBEID

Fremfor alt er det viktig at vi får et system som binder en mindre del av de operative systemene til

opplæring, og i stedet stiller dem til rådighet for reelle oppdrag hjemme eller ute, sier Berggrav. Dette kan vi unngå dersom vi i større grad deler på denne delen av strukturen. På oppdrag fra våre respektive forsvarssjefer, har den svenske perspektivplansprosessen og den norske forsvarsstudien utført en mulighetsstudie for se hva man kan oppnå med en slik tilnærming.

Selv om de store besparelsene ligger i styrkeproduksjonen, er det naturlig at man også utnytter de muligheter dette åpner for operativt samarbeid. Den internasjonale utviklingen har gjort det lettere for små og middelstore land å sette sammen styrkebidrag av mindre enkeltkomponenter enn tidligere.

En slik tilnærming er trolig den eneste måten å nyttiggjøre seg de mindre landenes ikke ubetydelige akkumulerte styrker.

NORDISK FORSVARSSAMARBEID HØSTER ANERKJENNELSE

I NATO og spesielt i Baltikum, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ser man med stor interesse på hva man har oppnådd i Norden når det gjelder forsvarssamarbeidet. Det sier seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet, Trond Heimvik. Han har fulgt arbeidet i Nordefco, Nordic defence cooperation siden starten i 2009.

MEN SAMARBEIDET VAR IKKE DØDT

For de som trodde at det nordiske forsvarssamarbeidet var nærmest ikke eksisterende og at alt forsvarssamarbeid i Norge foregår med NATO, så må de tenke om igjen.

Ministerne i de nordiske land møtes fast to ganger i året innenfor rammen av Nordefco for å diskutere forsvarssaker. Dette følges opp på embetsmannsnivå og forsvarssjefsnivå som også møtes to ganger

Formasjonsflyving med finske, svenske og norske fly over Island i 2014. Foto: Försvarsmakten Sverige.

i året. En rekke konkrete samarbeidsprosjekter pågår med hensyn til kapabilitetsutvikling, materiellsamarbeid, personell og utdannelse, trening og øvelser, og operasjon­ er. Samarbeidet innenfor Norden er så godt at flere andre land begynner å fatte interesse for samarbeidet for å se om det er noe de kan lære.

Men samarbeidet har også dilemmaer, for eksempel knyttet til sikkerhetspolitiske avveininger, herunder forsvarsallianser og ulik industripolitikk.

KUNNE BLITT ENDA BEDRE MED STØRRE VILJE TIL SAMARBEID

– Det er ingen tvil om at samarbeid­ et kunne ha blitt enda mer økonomisk lønnsomt og gitt enda større operativ verdi ved enda sterkere integrering og samarbeid innenfor Norden, sier Heimvik. Men det krever politisk vilje og evne til å treffe svært krevende valg som for

eksempel involverer sikkerhetspolitiske forhold og nasjonale industripolitiske interesser og arbeidsplasser. Når vi ser hvor vanskelig det er i vårt eget land å få full tilslutning til å gjøre store endringer eller nedleggelser av forsvarsbaser, så skjønner vi at arbeidet er enda mer krevende når det er snakk om ulike land som skal arbeide sammen.

– Jeg ønsker imidlertid på ingen måte å svartmale situasjonen. Det foregår mye positivt som hver for seg leverer mange konkrete positive bidrag. Felles øvelser, økt koordinering og samarbeid i internasjonale operasjoner er bare noen av de konkrete gode suksessene for det nordiske forsvarssamarbeidet. Nå diskuteres det et mer integrert samarbeid om luftovervåk­ ing, felles anskaffelser av og samarbeid om radarsystemer og etablering av ordninger om gradert kommunikasjon på strategisk og

operativt nivå. Det nordiske sam­ arbeidet har allerede også ført til langt mindre byråkrati i forbindelse med øvelser over landegrensene og stabsbesøk. – Det handler om tillit, sier Heimvik. Samarbeidet i Nordef­ co bygger tillit mellom landene.

Samtidig må vi erkjenne at det finnes utfordringer. Enkelte land utenfor allianser ønsker ikke å knytte seg for sterkt opp til NATO. Forsterket samarbeid innen f.eks. luftromsovervåking og radardata vil kunne gi betydelige gevinster, men samtidig vil det kunne øke sårbarheten i krise eller krig dersom det ikke ligger gode, forpliktende avtaler og enigheter til grunn for samarbeidet. Landene må være trygge på at de har tilgang på den nødvendige informasjon og støtte i en krisesituasjon. Man kan ikke risikere at en av partene i et sam­ arbeid om luftromsovervåking «slår av bryteren» i en gitt situasjon. Dette

>

Torbjørn Kjosvold / Forsvaret / Forsvarets mediesenter

siste bare som et eksempel på hvilke avveininger som det må arbeides med og som må reguleres i forplikt­ ende avtaler.

FOREGANGSMENN FOR NORDISK FORSVARSSAMARBEID

Det var opprinnelig de tre forsvarssjefene Sverre Diesen, Juhani Kaskeala og Håkan Syrén som i 2007 og 2008 initierte og gjennomførte mulighetsstudiene som banet veien for det nordiske forsvarssamarbeidet, ut fra erkjennelsen av at kost­ nadene ved å fornye forsvarets materiell langt oversteg budsjettene som de enkelte land hadde til råd­ighet. Forsvarsutviklingen har økt gapet mellom det man ønsker å få til og det man faktisk klarer å levere.

Ved å utvikle et gjensidig nyttig samarbeid innfor Norden så man for seg å redusere dette gapet. Det har vært stilt store forventning­er til det nordiske samarbeidet og noen vil sikkert hevde at det går for smått og gir for få resultater i form av virkelig store økonomiske resultater. Likevel

«ØVELSER SOM COLD RESPONSE OG ARTIC CHALLENGE (ACE) BIDRAR TIL Å ØKE LANDENES EVNE TIL Å OPERERE SAMMEN I KREVENDE MILJØER.»

skjer det mye innenfor samarbeidet av stor betydning for Forsvaret.

Samarbeidsform og felles møtestruktur er etablert. Det settes fart i kapabilitetsutviklingen med blant annet bedre samarbeid og koordinering av lufttransportkapasiteten for våre Herculesfly. En avtale som Norge og Danmark inngikk med Marshall Aerospace om inspeksjoner og vedlikeholdstjenester har allere-

de spart Forsvaret for betydelige beløp. Et nordisk transportflysamarbeid er fornuftig fordi vi i langt større grad kan utnytte flyene våre mer effektivt og fly og frakte utstyr og materiell for hverandre. Gjennom samarbeidet Cross Border Training øver og trener kampflyskvadroner fra Norge, Finland og Sverige over landegrensene uten å måtte deployere ekstra understøttelsesapparat, fordi strukturene allerede er på plass i hvert enkelt land og kan benyttes av alle. Dette er et glimrende eksempel på praktisk samarbeid som gir operativ nytte og som samtidig er kostnadseffektivt.

FELLES LUFTOVERVÅKNING ER HØYAKTUELT

Nå prøver vi å finne mekanismer for samarbeid om luftovervåking.

Det er et høyaktuelt samarbeids­ prosjekt. Det er identifisert et stort gevinstpotensial dersom landene kan utveksle radardata. Danskene vil sette ekstra kraft bak dette initiativet under sitt formannskap i NORDE-

FCO i 2016. Dette er imidlertid et område som er krevende å få til ettersom vi taler om et samarbeid mellom NATO land og ikke-NATO land. Et tett og integrert samarbeid på dette området kan være utfordrende for Sverige og Finland, som alliansefrie land. Hvis man klarer å samarbeide om felles anskaffelser av nye radarer så sparer vi penger og øker robust­heten i radarkjeden.

Størst effekt ville man kunne få dersom landene samordnet utplasseringen av sensorene.

HARMONISERING AV KRAV

Det har vært meget høye forventning­er til økonomiske og operative effekter av flernasjonalt samarbeid. Disse store effektene kan synes å ha uteblitt. Grunnlaget for å utvikle et kostnadseffektivt samarbeid er at landene treffer tidlige valg om å kjøpe det samme materiellet, dvs. utvikle systemlikhet. Hvis vi ikke klarer å kjøpe inn det samme materiellet, så klarer vi heller ikke å ta ut gevinster i form av øvelser, felles utdanning og opplær­ing, logistikk og vedlikehold.

Dette forutsetter at det finnes politisk og militærstrategisk vilje til å treffe slike valg.

MYE Å HENTE PÅ FELLES STYRKEPRODUKSJON

Landenes egen industri kan være en stor hemsko. Her kan det handle mer om hensynet til egen industri og arbeidsplasser fremfor økonomiske innsparinger og smarte fellesløsninger og systemer. Men her har også Forsvaret selv en vei å gå i retning av mer nøkternhet i kravspesifikasjonene for materiellanskaffelser. Dersom alle landene skal utforme egne, nasjonale krav og løsninger på det materiellet som i utgangspunktet burde være likt, vil vi aldri kunne oppnå egentlig

systemlikhet. Dermed vil mye av grunnlaget for kostnadseffektivt samarbeid forvitre. Det burde være mulig for de nordiske land å enes om felles systemer og spesifikasjon­ er slik at man kunne benytte det samme materiellet og sørge for felles innkjøp, logistikk, opplæring og vedlikehold.

KREVER POLITISK VILJE

Det er også utfordrende sikkerhetspolitiske dilemmaer knyttet til landenes geografi og alliansetilknytning og enkeltlandshensyn. Det er også ulike planleggingsmodeller i de ulike land og lang planleggingstid. Klarer vi å få harmonisert dette kan vi legge grunnlaget for langsiktig samarbeid. Det å endre slike planer krever imidlertid politisk vilje og styring.

SUKSESS FOR FELLES ØVELSER

Det er kanskje på øvingssiden at vi har hatt det mest suksessrike området for samarbeid, sier Heimvik.

Landene prøver å samordne sine øvelser for å sikre best mulig øvingsutbytte og kostnadseffekt. Øvelser som Cold Response og Artic Challenge (ACE) bidrar til å øke landenes evne til å operere sammen i krevende miljøer. Vi har videre høstet gode erfaringer med «Cross Boarder Training» i nordområdene. Ved å operere i nordområdene mellom tre land har vi kunnet utføre operasjoner som har involvert flybasene i Bodø, Rovaniemi og Kallax. Vi slipper å deployere understøttelsesapparat for det finnes der allerede. Dette samarbeidet er drevet fram av luftforsvarene selv. Vi har utviklet avtaleverk som skal gjøre det lettere og krysse landenes grenser. Vi har bygget ned byråkratiske hindringer.

Vi har innført enklere prosedyrer for å kunne øve og trene sammen. Det samme gjelder stabsbesøk.

PRAKTISK SAMARBEID

Vi samarbeider også praktisk på flere områder. Sverige er engasjert av FN i Mali. Norge leier ut en av sine mobile basestasjoner med telt og containere og sørger for trening og opplæring av soldatene som skal dra. Vi har generelt hatt et godt samarbeid mellom de nordiske landene i utenlandsoperasjoner, inkludert i forbindelse med ISAF i Afghanistan og i FN-operasjoner i Afrika og Midt-Østen. Vi har tett dialog med alle de nordiske landene, og arbeider for å etablerer et system med sikker kommunikasjon.

Etter hvert som samarbeidet utvikler seg, er det et økende behov for å kommunisere på gradert nivå. Vi har mye å hente på å snakke sammen og få til en felles koordinering før vi treffer beslutninger om deltakelse i fremtidige internasjonale oppdrag. Ambisjonen er å ha en ordning for sikker kommunikasjon mellom landene på plass i løpet av sommer­en 2016.

Norge og Sverige har dessuten inngått en avtale med det europeiske forsvarsbyrået EDA om å utvikle systemer for å kunne identifisere og bekjempe improviserte sprengladninger (C-IED) i operasjoner. Vi samarbeider også innenfor HR og utdanning. Det gir kostnadsgevinst å harmonisere de kurs- og utdanningstilbudene som gis i de nordiske landene. Landene melder inn sine kurs til en felles nordisk kurskatalog. Dermed kan vi sikre at vi ikke kjører dobbelt og kan utnytte kurstilbudet hos hverandre. I 2015 ble det etablert nordiske kurs innen sikkerhet (Safety Officer Course) og medisinsk utdanning for spesial­ styrker (Medical Education Course), som nå inngår i NORDEFCOs kurskatalog. ■

JØRGEN BERGRAV

Relevans og re AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF

D «DET SIES OFTE AT PERSONELL ER FORSVARETS VIKTIGSTE RESSURS. DET ER RIKTIG, MEN ER OGSÅ ET FAKTUM AT PERSONELL ER SVÆRT DYRT. ANDRE LAND MED TILSVARENDE UTFORDRINGER HAR DERFOR REVIDERT SINE ORDNINGER MED RESERVISTER, BÅDE FOR Å TILFØRE VIKTIG KOMPETANSE FOR EN «BILLIG PENGE», MEN OGSÅ FOR Å ØKE UTHOLDENHETEN I KRISESITUASJONER.» JØRGEN BERGGRAV

a Forsvarssjefen la frem sitt fagmilitære råd for snart fire måneder siden, tok han utgangspunkt i hva det vil koste å videreføre dagens forsvar.

Disse pengene ble så «omdisponert» til en struktur som passer bedre med de utfordringene vi nå står overfor. Problemet er bare at våre politikere ikke har vært villig til å betale prisen for vedtakene, hovedsakelig fordi man ikke har villet ta inn over seg hva det faktisk koster å operere og videreføre en militær struktur med en viss beredskap. Derfor var Forsvarssjefens råd basert på en kostnadsramme som ligger over det politikerne hittil har vært villig til å betale.

For NROF har det vært viktig å støtte Forsvarssjefens råd, selv om det er et svært nøkternt forsvar det legges opp til. Det aller viktigste er at det legges reelle fagmilitære vurderinger til grunn for hva vi skal ha, og at det ikke «bestilles» mer forsvar enn det det faktisk er vilje og evne til å ­betale for. Hvordan det går når kjøpelysten er større enn betalingsevnen, kan vi se i programmet «Luksusfellen» på TV. I Norge har vi betalingsevnen, men det skorter på viljen. Det er ikke vanskelig å forstå at det er krevende å prioritere ned andre viktige samfunnsoppgaver i en tid med svake oljepriser, økende arbeidsløshet og enorme flyktningestrømmer, men med en plan-

leggingshorisont for Forsvaret på 20-30 år, er det katastrofalt å basere seg på relativt kortsiktige svingninger i samfunnsøkonomien.

Forsvarssjefen har vært krystallklar på at en videreføring av dagens budsjettnivå vil føre til en nedbygging av det forsvaret vi kjenner, og at det ikke vil være mulig å løse de pålagte oppgavene. I sitt nyttårsforedrag bekreftet også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at dagens forsvar er kraftig underfinansiert, men var samtidig tydelig på at de pengene som trengs for å finansiere det fagmilitære rådet, neppe vil komme.

Vi lever i en urolig tid, og i kjølvannet av Forsvarsministerens og Forsvarssjefens nyttårsforedrag har bølgene gått høyt i forsvarsdebatten. Noen mener at «inngangsdøren står på vid gap» og etterspør en langt større og annerledes struktur enn det Forsvarssjefen legger opp til. Så spørs det hvor langt man kan gå før ambisjonene blir urealistiske og den gode vilje blir det bestes fiende. Å balansere politiske ubehageligheter man vet vil komme, mot forsvarsutfordringer man håper ikke vil skje, er ingen lett øvelse.

Det aller viktigste er å få politikerne til å innse hva det faktisk koster å gjennomføre de påleggene Stortinget kommer med. Det er ikke nok at ledelsen i Forsvarsde-

alisme partementet ser det, for et forsvarsbudsjett må kunne «overleve» budsjettbehandlingen i Stortinget hvert eneste år i en 20-årsperiode.

Derfor er det avgjørende at de som skal stilles til ansvar for beslutningene, har en klar forståelse av hvilken risiko man løper i ulike situasjoner, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Men å definere nasjonal risiko vil naturlig omfatte høyt gradert informasjon og det er ikke lett å koble dette med en «åpen og inkluderende debatt» som er en forutsetning for bærekraftige beslutninger.

Det er ingen tvil om at Forsvaret trenger mer penger. Men det er like viktig at pengene brukes rett. For å dekke opp etterslep av vedlikehold og fylle opp lagre man «har tjuvspist» av, trengs det «raske» penger.

Men dersom kortsiktige budsjettøkninger skulle bli en sovepute for å la være å ta de vanskelige valgene som Forsvarssjefen påpeker, vil vi ende opp med en struktur som vil akselerere forvitringen!

Det sies ofte at personell er Forsvarets viktigste ressurs. Det er riktig, men er også et faktum at personell er svært dyrt. Andre land med tilsvarende utfordringer har derfor revidert sine ordninger med reservister, både for å tilføre viktig kompetanse for en «billig penge», men også for å øke utholdenheten i krisesituasjoner. Dette vil være det viktigeste budskap fra NROF sentralt i tiden fremover. For alle dere der ute, er det viktig å bidra i debatten, alt etter deres egen erfaring og ståsted.

Termokopp fra LifeVenture

250,-

Termos fra PRIMUS

250,-

NROFs sitteunderlag

45,-

Ønsker du å bestille varer?

Send en e-post til post@nrof.no og skriv hva du ønsker å kjøpe, navnet ditt, postadressen og medlemsnummeret ditt.

Du bestiller ved å innbetale ønsket vare og antall til

kto nr: 1503.58.51302

48 PROPATRIA /1/ 2016

HV-17s Innsatsstyrke Ida&Lyra øver på sanitet med hjelp av studenter fra Lakselv Videregående Skole.

Foto: Christina Vang, Heimevernet.

Sanitetsutvalget i NROF har startet arbeidet Reservister tilsluttet NROF skal gjennom relevant oppdatering, faglig og militært, i forhold til sanitetsfaget kunne være ressurspersoner i sitt nærmiljø ved sivile ulykker, masseskader og være fristende kandidater for Forsvaret. Og, da særlig med støtte til HV og deployering i eventuelle utenlandsoppdrag.

AV MORTEN VENBERGET, LEDER AV NROFS SANITETSUTVALG

S

anitetsutvalget i NROF hadde konstituerende møte 13. januar i år.

Etter Sanitetsdagen i august i fjor, ble de som hadde vært deltak­ere om å komme med tilbakemelding og innspill til et sanitetsutvalg. Morten Venberget ble etter NROFs forbundsstyremøte i desember 2015, bedt om å etablere sanitetsutvalget i NROF og sette sammen et interimsstyre.

BREDT FAGLIG SAMMENSATT UTVALG

Sanitetsutvalget består av Morten Venberget, som leder, Terje Sæther som nestleder og sekretær, Irina Sollie Flaatten, Bente Lyngfoss, Morten Sylliås, Lars E. Sanden og Tore Hoel som styremedlemmer.

Erfaring og bakgrunn blant medlemmene i sanitetsutvalget er godt sammensatt. Medlemmene har erfaringer fra somatikk, akuttmedisin, psykisk helsevern, militærmedisin og veterinærmedisin.

EN ARENA FOR RESERVISTER OG VETERANER MED SANITETS­ BAKGRUNN

Sanitetsutvalget ønsker å kunne medvirke til en miljøskapende arena for reservister og veteraner med sanitetsbakgrunn. En kanskje utopisk drøm er å kunne korte ned på innrykksperioden før deployering? Vi skal være faglige opp­daterte og utvalget ønsker å ha direkte kontakt med Forsvarets sanitet. Vi ønsker å dele erfaringer og formidle kunnskap direkte til medlemmene gjennom møtepunkt­er, seminarer, faglige samlinger med mer.

Sanitetsutvalget ønsker å arrangere faglige samlinger hvor ulike temaer belyses. Samlingene kan også være praktisk rettet for faglig oppdatering uten at det medfører testing av kunnskap- og ferdighetsnivå.

Vi ønsker å være en aktiv bidragsyter i Pro Patria. Nyhetsbrev fra utvalget vil også komme. ■

MORTEN V jobber som seniorrådgiver i Statens helsetilsyn, er utdannet sykepleier med videreutdannelse innen psykisk helsevern, veiledning og coaching, rusforebygging og pasientsikkerhet. Han har lang erfaring fra HV, samt utenlandstjeneste fra UNIFIL. Hatt beredskapstjeneste for FSAN, Aeromedivcal evacuation i fem år, oppdrag i Afghanistan og tjeneste som AEO i PRT (2010).

TORE H har bakgrunn som distrikts-/kommunelege i Lenvik, bataljons-/ brigadelege i Brig N og divisjonslege i 6. Divisjon og brigadelege i

NORDPOL-brigaden i IFOR 2/SFOR og avdelingslege i Vernepliktsverket.

Siden 2009 pensjonist og sesjonslege for Vernepliktsverket og er NROF sin representant i CIOMR. TERJE S er spesialutdannet sosionom. Han har videreutdanning i

katastrofe- og krisehåndtering og i psykisk stress - og krisebearbeidelse.

Har jobbet i akuttpsykiatri, jobbet som fagkonsulent sorg og krisearbeid Akutteam, Oslo kommunale legevakt. Jobber nå i sikkerhetspsykiatrien på AHUS. Han har utdannelse som ambulansepersonell NOU: 76. Har vært aktiv i Lillestrøm Røde Kors Hjelpekorps i fem år, vært frivillig ambulansepersonell i ambulansetjenesten i Norsk Folkehjelp Sanitet i Oslo. Begynte i HV som HV-ungdom i 1983-1986. Fra 1989-2000 sanitetsbefal/troppsjef i FSAN. 2000-2005 NK i Nedre Romerike Stabsområde. Tilhører nå HV01s sanitet.

IRINA F jobber som distriktsveterinær i Midt-Telemark fylke, er nylig

utdannet veterinær med spesialisering innen produksjonsdyr og mattrygghet. Avtjente verneplikt i Luftforsvaret i 04/05 med tjeneste innen vakt, sikring, brann og sanitet. Har det siste året hatt et tett samarbeid med Forsvaret og RDOIT i forbindelse med avsluttende hovedoppgave innen mattrygghet og epidemiologi ved NMBU Veterinærhøgskolen.

MORTEN S jobber som ambulansefagarbeider ved Oslo Universitetssykehus. Han har også jobbet innenfor akuttpsykiatrien. Han har bred militær erfaring fra Hæren og HV. Førstegangstjeneste ved 2. Bataljon og Telemarkbataljonen (2000-2001), utenlandstjeneste i Kosovo med Telemarkbataljonen (2001-2002), samt HV-03s Innsatsstyrke Gunnerside (2005-2010).

BENTE L jobber som offshoresykepleier, hun har videreutdanning i

anestesi og master i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og har lang klinisk erfaring fra anestesi og akuttmedisin. Hun har tjenestegjort på feltsykehus i UNPROFOR og deltatt på repøvelser, og har også jobbet med dykkermedisin og hatt oppgaver innen c-vern for sivile etater.

LARS E. S jobber som lege ved kirurgisk avdeling sykehuset Østfold

Kalnes. Subspesialiserer seg for tiden innen gasterokirurgi, har traumatologi og samfunnsberedskap som sideinteresse. Tidligere tjenestegjort som oppklaringssoldat, er tilknyttet HV-01 som lege.

Foto: Spartacus Forlag

Russiske bombefly kommer tilbake

20. november i fjor fløy to russiske Tupolev Tu-160 (Blackjack) langtrekkende strategiske bombefly sørover langs norskekysten på et helt spesielt oppdrag. Det er den anerkjente forsvar­ sanalytikeren Alexander Mladenov som har skrevet om dette, og årsaken til at han vet det er at det russiske forsvarsdepartementet rett ofte er mer meddelsomt enn man kunne tro.

AV JOHN BERG, FORSVARSANALYTIKER

Foto: Ria Novosti/NTB scanpix

D

e to Blackjack’ene tok av fra Olenegorsk flystasjon på Kolahalvøya, rundet Nordkapp og fløy sørover langs kysten vår. Støttet av tankfly for fylling av drivstoff i luften passerte de Storbritannia, og fløy videre mot sør til de var på høyde med Gibraltar. Her tørnet de rett øst og fløy inn over Middelhavet. Over det østre Middelhav avfyrte de fire Kh-555 kryssermissiler hver, mot ikke oppgitte mål i Syria. Så fortsatte de videre østover og overfløy, nå eskortert av Sukhoi Su-30SM (Flanker) jagere, Syria, Irak og Iran før de tørnet nordnordøst over Det kaspiske hav på kurs mot den strategiske bombefly­ flåtens hjemmebase i vest, Engels flystasjon.

Engels ligger ved Volga, nær Saratov og drøye 300 km nord-

nordøst for Volgograd/Stalingrad.

Eller 700 km sørøst for Moskva, om man vil. Dette er ikke langt fra grensen til Kazakhstan. Det er langt fra Norge. De som flyr direkte fra Engels og til våre nærområder, noe de ofte gjør, må med andre ord først fly nordnordvest over hele det vestlige Russland før de kan runde Nordkapp og fly ut i Atlanteren; og deretter er det samme, lange veien tilbake. Med gjentatte fyllinger av drivstoff i luften, naturligvis. Derfor har de Olenegorsk som fremskutt base, slik den østlige strategiske bombeflyflåten har Tiksi-3 ved Karahavet som fremskutt base før de runder østover til Beringstredet der de møter amerikanske jagere fra Elmendorf-Richardson flystasjon i Alaska.

De amerikanske flyene er ofte «air dominance» F-22 jagere; flyet

>

52 PROPATRIA /1/ 2016

som i US Air Force konseptet skal forsvare F-35 i de hardeste luftkampene.

DEMONSTRASJON

Øvrige tokt mot Syria med langtrekkende strategiske bombefly gikk motsatt vei; fra Engels og sørsørvest over Det Kaspiske Hav og et stykke inn i iransk luftrom før kryssermissilene ble avfyrt med vestlig kurs. Deretter snudde flyene. Tur-retur Engels handlet disse toktene om ca. 6.600 km.

Med Blackjack tok det sine 8 timer og 20 minutter, og med den tregere Tupolev Tu-95MS (Bear) 9 timer og 30 minutter. «Vårt» tokt fra Olenegorsk, derimot, var på ca.

13.000 km hjem til de deilige, varme samovarene på Engels og varte ca. 16 timer, i følge Alexander Mladenov (Air Forces Monthly, jan.

2016).

Dette lange toktet hadde nok sin erfaringsmessige egenverdi. Men det kan også ses som en demonstrasjon av at russerne nå kan måle seg med amerikanerne, i alle fall nesten, i kapasitet til å fly bombeflytokt fra egne baser og mot mål, om ikke hvor som helst i verden slik amerikanerne kan, så i alle fall veldig mange steder. Målsettingen er nok den samme som for en del andre kapasiteter: Rett nok er USA den eneste supermakten og Russland en av flere stormakter.

Men slike ting er det bare USA og Russland som kan.

Russerne demonstrerte at de kan fly tett forbi oss, britene, Frankrike, Portugal og Spania – og inn i Middelhavet der det er rimelig tett med NATO-virksomhet – og hevde sine interesser med væpnet makt. Toktet var så langt at Olenegorsk ble brukt i slik sammenheng; men flystasjonen kan kanskje bli brukt også i påkommende høve

der distansene er mer overkommelige og målene ligger lagelig til for denne ruten. Dermed blir signalet også at våre nærområder ikke lenger bare har sine tradisjonelle storstrategiske og regionale betydninger: Olenegorsk er viktig infrastruktur også i Putins maktpolitikk slik vi hittil har sett den på Krim, i Øst-Ukraina og i Syria. Med andre ord; for Putin-operasjoner lokalt eller regionalt, men langt unna vår region. Og heller ikke i form av full krig, men mer avgrenset til kalkulert våpenbruk. Sånt kan inntreffe ofte.

RUSSERNE KOMMER TILBAKE

En norsk trusselvurdering er at russerne av hensyn til sine strategiske ressurser på Kolahalvøya kan finne på å prøve å skyve forsvars­ linjene sine langt ut i norske farvann og til og med langt inn på norsk

«RUSSERNE DEMONSTRERTE AT DE KAN FLY TETT FORBI OSS, BRITENE, FRANKRIKE, PORTUGAL OG SPANIA – OG INN I MIDDELHAVET DER DET ER RIMELIG TETT MED NATO-VIRKSOMHET – OG HEVDE SINE INTERESSER MED VÆPNET MAKT.»

område. Derfor planlegger vi bl.a. å styrke forsvaret av Finnmark, noe vi snakker mye om. Noe vanskeligere er det å trekke oppmerksomhet til at Kreml kan prøve å spille

oss sjakkmatt og tvinge oss til ettergivenhet – kanskje underkastelse – ved større eller mindre lynraske anslag mot steder der norsk panser, artilleri og luftvern ikke kan nå frem i tide. Å komme tidsnok til riktig sted med riktige styrker krever nemlig stor helikopterkapasitet, helst støttet av mindre transportfly, og luftmobile styrker med organisasjon, utrustning og øvelse for slike operasjoner. Det har vi ikke.

Heller ikke til å møte større eller avsides terrorscenarioer har 22. juli-land tilstrekkelig luftmobil kapasitet. Vi har knapt løftet en finger der.

Men på russisk side er «desant» i ferd med å komme tilbake...

DESANT

Derfor sakser vi i kortversjon fra «Forsvar 2020» for to år siden, nr.

2/2014; dette fikk vi ikke inn i forsvarsdebatten den gangen: Desant har en historikk på hesteryggen, og under den kalde krigen, spesielt på 1970- og 80-tallet, tok det bokstavelig talt av. Desant kunne litt fritt oversettes med «lynrask, luftlande uovervinnelighet». Så brøt jo det hele sammen. Ironisk nok kjører både Putins soldater i Øst-Ukraina og ukrainske styrker i dag ofte rundt i gamle desant BMD panservogner. Og så kommer vi til poenget: En tid før bråket startet på Krim, slapp forsvarsindustrien Kurganmasjavod Christopher F. Foss fra Jane’s International Defence Review inn for å se deres nye desant BMD-4M panservogn, en 14-tonner som kan slippes i fallskjerm med syv, åtte Putin-soldater sittende inne i vognen. BMD-4M lander, slik også de eldre BMD’ene gjorde, ved hjelp av et «månelandings» bremsesystem og kjører momentant i angrep i

Delelinjeavtalen er bindende Utenriksminister Jonas Gahr Støre og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov utvekslet tirsdag ratifikasjonsinstrumenter på Akershus slott.

Dermed er delelinjeavtalen mellom Norge og Russland bindende.

Internasjonalt farvann

Fiskevernsonen

«EN NORSK TRUSSEL­ VURDERING ER AT RUSSERNE AV HENSYN TIL SINE STRATEGISKE RESSURSER PÅ KOLAHALVØYA KAN FINNE PÅ Å PRØVE Å SKYVE FORSVARS­LINJENE SINE LANGT UT I NORSKE FARVANN OG TIL OG MED LANGT INN PÅ NORSK OMRÅDE.»

Gråsonen

Norsk økonomisk sone Norges forslag:

Midtlinjen FRANS LAND F AN ANS NS JOSEF J

Russlands forslag: g:

Sektorlinjen en Ny delelinje

SVALBARD

NOVAJA SEMLJA

Fiskevernsonen «Smutthavet»

BARENTSHAVET «Smutthullet»

Bjørnøya

(Internasjonalt farvann)

(Internasjonalt farvann)

Stockman

Gråsonen 50-mils NORSKEgrensen HAVET

Melkøya Hammerfest

12-mils grensen Norsk økonomisk sone

Tromsø

Kirkenes

PETSJORAHAVET Russisk økonomisk sone Murmansk

RUSSLAND NORGE

300 km

FINLAND SVERIGE

KILDE: NHO / Ocean Futures

stormpanserrolle. På vei er toppfart 70 km/t og vognen er amfibisk. Et Iljushin Il-76 (Candid) transportfly kan ta tre BMD-4M’er og rutsje dem brennkvikt ut bakluken. Tårnet på BMD-4M har en 100 mm kanon, en 30 mm maskinkanon parallelt med kanonen og et 7,62 mm maskingevær. Transportflyet Candid kommer nå i ny og betydelig forbedret versjon.

Russerne utvikler også en pansret personellkjøretøyversjon av BMD4M som vil kunne lande med 13 Putin-soldater ombord. Den vil også

bli tatt i bruk av marineinfanteriet.

Siste fra Christopher F. Foss er at Volgograd Machine Building utvikler en ny versjon 2S25 SPRUTSDM1 18-tonns luftlande, amfibisk panservogn med 125 mm kanon.

Den skal i produksjon hos Kurganmasjavod.

TRANSPORTFLY OG HELIKOPTRE

Russernes store transportflyflåte har kapasitet til å løfte betydelige styrker.

Minst like viktig er helikopterflåten.

Og her er vi tilbake ved samme poeng som med de langtrekkende,

strategiske bombeflyene: I strategisk mobilitet med store transportfly og taktisk mobilitet med både tunge og lette transportfly og helikoptre, og i slagkraft i form av bakkestyrker som slik kan settes inn – desant – stiller supermakten USA og stormakten Russland i en klasse for seg. USA godt foran unntatt i luftlandepanser; der Putins soldater er foran. Det gir både kapasitet og markeringsevne når slikt måtte anses opportunt. ■

Nijmegen 100 år

ERIK SVEIN SJØMÆLING:

Om Norges «hemmelige våpen»i Nijmegen Erik Svein Sjømæling blar i utklippspermen og minnes Nijmegen 1988.

Han blar i utklippspermen fra den gang da han som leder av NROF deltok i den ene norske avdelingen i den tradisjonsrike Nijmegenmarsjen. I år fyller marsjen med de stolte militære tradisjonene 100 år. NROF har i jubileumsåret overtatt ansvaret fra HV for årets arrangement for den norske kontingenten i Nijmegen. Her forteller Sjømæling om sine egne inntrykk fra marsjen i 1988.

SIGBJØRN LARSEN

Erik Svein Sjømæling som fanebærer i Nijmegen 1988.

I fire dager går deltakerne på vann og genever, smiler Sjømæling.

Tusener av mennesker omkranser traseen. - Jeg synes dag tre var den verste psykisk, sier Sjømæling.

Terrenget er så flatt at det virker som om du går og går og ikke kommer av flekken. Mange fikk gnagsår. Men vi fra Norge hadde med oss «fotkluter.» Fotklutene ble lagd av kardet ull. De ble dynket med såpevann og formet etter foten som en tøffel. Ullen ankom i flak på størrelsen med to A4 ark.

Med disse på bena og talkum så holdt vi oss tørre og fine og slapp helt fri for gnagsår. Jeg vet ikke om det finnes fotkluter lenger, men det var definitivt helt førsteklasses for oss fra Norge som gikk Nijmegenmarsjen, minnes Sjømæling.

100 ÅR

I år arrangeres marsjen med de stolte militærhistoriske røtter for 100. gang. Tradisjonen startet helt tilbake i 1909, men noen år har av ulike grunner blitt avlyst.

Grunnen til at valget falt på Nijmegen, var at det i denne byen har vært sluttet flere viktige fredsavtaler mellom krigførende land. Og det er det verdt både og minnes og å gå en marsj for.

Etter hvert som årene har gått så har det hele utviklet seg til å bli en av verdens største marsj­ arrangementer med deltakelse fra både militære og sivile.

Marsjen går over fire dager.

Dagsetappene varierer fra 30- 50 kilometer, avhengig av hvilken klasse man deltar i.

TIDLIG OPPE

- Vi var oppe klokken 0500 og gikk til ut på ettermiddagen, minnes Sjømæling. Deretter gikk vi ut og spiste middag og la oss i 20-tiden. Neste dag var det opp igjen klokken 0500. Marsjen arrangeres hvert år den tredje uken i juli. Det kan være varmt å gå for deltakerne og flere må få hjelp til å ta av støvler og pleie gnagsår. Sjømæling blar videre i utklippsboken fra den gang da.

– Vi var nok tørste humrer han.

Her er en kvittering på 18 øl!

45.000 DELTAKERE

>

Marsjen har de siste årene hatt opp imot 45.000 deltakere, og er dermed den største turmarsjen i verden. Omtrent 5.000 av

Nijmegen 100 år

Her hviler trette ben, Sjømæling til høyre.

deltakerne går i militær klasse, hvorav de fleste er forlagt i leiren Heumensoord, som bygges opp hvert år for å huse de militære deltakerne. I 2008, hadde marsjen 43.450 registrerte deltakere, hvorav 5.018 ikke startet, og 3.470 ikke fullførte; noe som gir at 34.962 faktisk fullførte.

En etappemarsj starter tidlig om morgenen, mens det fortsatt er mørkt, og deltakerne må være i mål kl 17 på ettermiddagen.

Etappene begynner og slutter

samme sted hver dag, men ruten varierer bittelitt fra år til år, og danner nærmest en slags firkløver rundt Nijmegen.

NORGE TIDLIG MED

Som et årlig arrangement, ble Nijmegen-marsjen første gang arrangert i 1909. Det var militære som var fremst for å få arrangert marsjen, men marsjen som sådan er ikke et militært arrangement.

Fra 1915 ble marsjen arrangert i og rundt Nijmegen. Storbritannia, Tyskland og Norge var de

første utenlandske nasjoner som var med på marsjen; i 1928. En hetebølge i 2006 førte til at Nijmegenmarsjen ble avlyst, etter at to personer omkom av hypertermi. Temperaturen den aktuelle dagen, 18. juli, var 36 °C på det varmeste.

FANTASTISK OPPLEVELSE

-Jeg opplevde det å gå Nijmegenmarsjen som veldig fint, sier Sjømæling. Marsjen og hele opplegget rundt er en fantastisk opplevelse. Terrenget er absolutt

Mange aviser fulgte også Nijmegen i 1988.

flatt. Du ser derfor alltid de andre deltakerne når du går. Første dagen er alt nytt og spennende derfor går det stort sett greit.

Den tredje dagen gikk jeg og lurte på hvorfor jeg startet, men da er det svakt litt mer opp og ned og litt variasjon i terrenget.

Den siste dagen gir også ekstra motivasjon. Vi gikk fire mil hver dag med 11 kilo på ryggen i militære gruppe. Jeg fikk venner for livet og har flere ganger besøkt dem siden.

Det gikk med en del drikke. Om kvelden brukte de hjullastere for å

samle opp ølbokser. Heineken er hovedsponsor. Lagene har også supportere på sykkel med ekstra drikke, plaster og talkum. Marsjlederen må sørge for å få alle med.

Laget er ikke raskere enn siste mann. ÆRERIKT FOR NROF

Jeg ser på det som ærerikt at NROF har overtatt ansvaret for det tradisjonsrike arrangementet fra norsk side. Marsjen har en stolt historie og det er jeg sikker på at NROF vil ivareta på en god måte.

Untitled-2 1

Jeg vil benytte anledningen til å ønske både forbund og deltakere lykke til med årets marsj. Den 100. i rekken! ■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

58 PROPATRIA /1/ 2016

VÅRE KRIGSMINNER:

DEL 1: DET KRIGSHISTORISKE BAKTEPPET

MÅLØYRAIDET AV SIGBJØRN LARSEN

75 ÅR SIDEN

Juletreet stod pyntet. I radioen sang Sølvguttene «Glade Jul». Det var 27. desember 1941 i Måløy. Så brøt helvete løs. Plutselig flerres luften av bombefly, hærstyrker springer i land.

Det bombes, skytes og angripes fra hær, marine og fly. Samtidig. I år er det 75 år siden Måløyraidet.

> Måløy settes i brann. Historisk foto. Alle foto tilhører Måløyraidsenteret.

60 PROPATRIA /1/ 2016

Under taktfaste «Sieg Heil» gikk Hitler på talestolen i Berlin og forlangte at England skulle overgi seg.

«A MESSAGE TO HITLER»: WINSTON CHURCHILL OM MÅLØYRAIDET

9. APRIL 1940

Tyske tropper marsjerer inn i Norge. Danmark og Norge besettes. Senkingen av Blücher i Drøbaksundet der 830 mann omkom i et inferno av brennende olje og iskaldt vann, forsinket invasjonsstyrken så mye at konge og regjering fikk flyktet ut av landet.

Kort tid før nazistene marsjerte nedover Karl Johan, forlot den siste lastebilen Oslo med sin topphemmelige last fra Norges Bank. Hele Norges gullbeholdning ble smuglet ut av landet med biler, tog og fiskeskøyter

sammen med konge og regjering. Hele tiden med nazistene i hælene. Gullet finansierte den norske motstandskampen kontrollert av eksilregjeringen i London.

Kong Haakons taler på radio fra London ble en viktig moralsk støtte for den norske motstanden og H7 var et av de viktigste symbolene på motstandskampen.

Men nazistene hadde også allierte i Norge. Vidkun Quisling var en av dem. Knut Hamsun gav bort Nobelmedaljen til Goebbles og skriver et brev i nesegrus

V-tegnet ble Winston Churchills varemerke.

Stalin ber Churchill om å åpne en ny front.

> Tyskernes stillinger i Måløy ble fullstendig utbombet.

62 PROPATRIA /1/ 2016

Fra Måløyraidet. Historisk foto.

beundring. NS og nazistene kontrollerte det norske samfunnet med militær og sivil administrasjon, streng rasjonering av varer, sterk sensur og angiveri, deportering og likvidering av jøder og folk som gjorde motstand.

Nazistene var på fremmarsj i Europa. Snart seiret de også over Frankrike.

Hitler gikk på talerstolen i Berlin under folkets taktfaste «Sieg Heil!» og fremsatte et ultimatum overfor England om å overgi seg.

Men en tettbygd mannen med sigar og bowlerhatt nekter å overgi

seg. Winston Churchill svarer at England aldri vil overgi seg, men kjempe til siste mann, selv om han ikke kan love annet en blod, slit, svette og tårer. Churchill blir et ukuelig symbol på den frie verdens motstandskamp, og gjør V-tegnet over alt hvor han ferdes, til glede for alle de allierte, men til mektig irritasjon for Hitler.

Det norske Stortinget ble kledt i hakekorsflagg og «Deutschland siegt an allen fronten.»

Tyskland seirer på alle fronter. Nå marsjerer de mot Moskva. Den røde arme lider store tap og trenges

bakover. Stalin ber Churchill om å åpne en ny front.

Churchills øyne faller på Norge, og nazistenes befestninger i Måløy.

Stedet ligger langt nok unna til at det vil ta tid å sende forsterkninger.

Samtidig er avstanden kort nok til at engelske fly kan nå dit ved å bunkre på Shetland. Med 300 soldater er også styrken overkommelig til å angripes. Planen om å angripe nazistenes base i Måløy begynner å ta form. I all hemmelighet bygges det opp en nøyaktig modell over Måløy og angrepet planlegges i detalj.

>

DETROIT, TEXAS, SIBIR OG BANGKOK Men hva er begrepet for å sjekke hodet?

I Forsvaret har man begreper for alt fra vedlikehold av kjøretøy til intimvask. Alt er gjennomtenkt og ivaretatt. Bortsett fra en ting. Det finnes ingen kontrollrutine for psykisk helse, ingen oppfordringer om å sjekke hodet. For mange er fraværet av en psykisk kontrollrutine et større problem enn såre føtter eller en girkasse som fusker. SIOPS jobber for åpenhet rundt psykisk helse, og for at opplevelser og inntrykk skal bli tatt på alvor – både under og etter utenlandstjeneste.

SIOPS tlf. 22 69 56 50

64 PROPATRIA /1/ 2016

Churchill kaller Måløyraidet for «A message to Hitler.» Strategien er å binde opp flest mulig av Tysklands soldater i Norge, slik at det skal bli lettere for de allierte å angripe Hitlers tropper i Europa.

Angrepet planlegges som en kombinert operasjon mellom marine, hær og flyvåpen der alle forsvars­ grener angriper samtidig under felles kommando og understøtter hverandre. Dette representerte noe helt

nytt i krigskunsten på denne tiden.

Strategien var like genial som den var dristig. Ville de lykkes? Ville Hitler sluke agnet? I Scapa Flow på Orknøyene øver landgangsstyrkene på angrepet, men bare noen ytterst få innvidde vet at det er Måløy de skal angripe. Ikke engang losene visste hvor de skulle før de kom ombord. Ingen måtte røpe den storstilte aksjonen. 27. desember 1941 var alt klart. ■

ALLIERTE STYRKER TAR KONTROLL OVER MÅLØY. Historiske foto.

Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe.

Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget i 100% med pennelomme SASTA erull, et velrenomert finsk selskapog som lager for påalle stridsvest eller som sekk.

SOURCE drikkesystemer skrivesaker forhold. avgjørelsene ute i felt eller sommontering puster. for jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene.

Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster.

SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

EXTENDED AWARENESS

The GIRAFFE 8A is a recent extension to Saab’s world-class line-up of surface radar systems. This 3D long-range air surveillance radar system is designed for the highest level of situational awareness and ballistic missile defence – in any climate. The GIRAFFE 8A provides exceptional range and multi-role capabilities, combined with operational flexibility that allows you to virtually look into the future.

GIRAFFE 8A – a member of Saab’s world-class line-up of Surface Radar Solutions.

With our more than 60 years of innovative radar development you can rely on Saab’s thinking edge to provide the capabilities needed to meet future threats and requirements. www.saab.com