Propatria 5 - 2017

ber

M UTKO

2017 R E B KTO O R E M

SJØMILITÆR KOMPETANSE

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 05 | 201 7

OG LEDERUTVIKLING I 200 ÅR Sjøkrigsskolen 1817–2017 Boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv.

Format: 210 x 280 mm 512 sider, 460 illustrasjoner ISBN: 978-82-7128-925-6

Veil. utsalgspris

499,–

F-35

Kan kjøpes i bokhandelen eller direkte fra forlaget:

www.bodoniforlag.no Boken selges også på festarrangementet i Grieghallen 20. oktober 2017 BODONI FORLAG TLF.: 55 30 18 80 | post@bodoni.no | POSTBOKS 6045, 5892 BERGEN

FORLAG

HAR LANDET

TIDSAM 1295-05

05 RETURUKE 9

Kr. 69,-

- ET SPEKTAKULÆRT SHOW FOR HELE FAMILIEN!

FORSVARET PRESENTERER:

Norsk Militær Tattoo 2018 Oslo Spektrum 20. - 22. april

KONGSBERG

ÅRETS VE! JULEGA

Over 850 deltagere fra hele verden!

Et show fylt av musikk, militær presisjon og drill Forestillinger i Oslo Spektrum: Fredag 20. april kl. 20:00 Lørdag 21. april kl. 13:00 & kl. 18:00 Søndag 22. april kl. 13:00 www.normiltattoo.no

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Forsvarsrabatt!

Gjelder forsvarsansatte veteraner og vernepliktige med familie/nære.

Bestill på ticketmaster.no velg kategori “forsvarsansatt” Oppgi koden: valdresmarsj

www.kongsberg.com

INNHOLD

//

NR5

//

2017

Kolanordmennene – vår ukjente utvandrerhistorie Historien om de nordmenn som på slutten av 1800-tallet valgte «å dra østover» og bosette seg på kysten av Kolahalvøyen, var i mange år helt ukjent både i Russland og Norge.

06

F-35 HAR LANDET – De nye kampflyene er det viktigste tiltaket for å styrke kampkraften til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

FORSVARSTEKNOLOGI De taktiske atomvåpnenes nye rolle

54

32 Nye norske ubåter skaper nye norske arbeidsplasser thyssenkrupp går sammen med Kongsberg Gruppen om å etablere et felles selskap i Norge.

14 36

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

PRO PATRIA

■■■ Norge har blitt tryggere, sier Erna Solberg. Vår statsminister sikter til at de første F-35 av Norges nye

Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: sigbjornlarsen@gmail.com Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo

kampfly har ankommet Ørlandet. Vi presenter selvsagt fyldig

Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no

Russland og USA. Samtidig kan det være grunn til å spørre

UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40

dekning i denne utgaven av PP. Solbergs perspektiv utfordres imidlertid av seniorforsker ved Norsk Utenriks­ politisk Institutt, Julie Wilhelmsen, som i en kronikk her hos oss, fremholder at det også kan gi noen sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge at vi kan komme i klem mellom seg hva som skulle være alternativet til Norges forsvars­

Fra vinterøvelse i Finnmark.

politikk som NATO-medlem i nært samarbeid med USA, med verdens nest største militærmakt på dørstokken som har vist både evne og vilje til å bruke militær makt for å oppnå politiske mål?

Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav

Vi har ikke glemt frigjøringen av Finnmark, men vi husker også godt Armenia, Krim og

Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no

påføre sitt eget folk umenneskelige lidelser, også har vært med på å sende en strøm av

Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2018: 22/1, 22/3, 31/5, 13/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

ISSN 1892-4794 Forside:F-35 landet for første gang på Ørlandet fly stasjon 3 november 2017.

Flyene ble fløyet av amerikanske piloter fra US Air Force Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

Ukraina. For ikke å snakke om Russlands støtte til Assad-regimet i Syria som i tillegg til å flyktninger til Europa. Vesten innførte sanksjoner mot Russland takket være intervensjon­ en på Krim og i Øst-Ukraina.

Forsvarets betydning for norske arbeidsplasser kan knapt nok overvurderes. Takket være fly og ubåter er Kongsberg sikret en omsetning på over 30 milliarder kroner og sikre arbeidsplasser de 20 neste årene.

Norge har fått ny forsvarsminister. – Kampflyene er det viktigste tiltaket for å styrke Forsvarets kampkraft, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. I denne utgaven av Pro Patria kan du lese hva han ellers mener om aktuelle forsvarsspørsmål. Ikke minst hva han tenker om reservistenes rolle i Forsvaret. Hæren skal styrkes i årene som kommer. I dette magasinet får du lese om hvordan det skal gjøres.

Morten Jentoft har vært på Kola og gravd frem den spennende historien om Kola-nordmennene. Finland feirer 100 år, og vi har sett nærmere på det finske forsvaret. Det har tradisjonen tro vært barmarks-kurs og en rekke andre NROF-aktiviteter, som vi lager reportasjer om.

Hvordan vil verden se ut, uten USAs lederskap? Spør NROF avd. Oslo. Halvor Tjønn rapporterer fra NROF avd. Oslos høstseminar som blir større og større år for år. Tjønn har

E MER K

E

T

S

også møtt Erling Lorentzen, en av de få gjenværende i Kompani Linge. Lorentzen er N VA

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

også bokaktuell med en nylig utgitt biografi om rederen og prinsessegemalen og forretningsmannen. I Pro Patria snakker han om krigstiden. – Min beste og verste tid! sier Lorentzen.

God lesning!

Sigbjørn Larsen Redaktør

Sigbjørn Larsen

6

PROPATRIA /5/ 2017

F-35 HAR LANDET – De nye kampflyene er det viktigste tiltaket for å styrke kampkraften til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

PP/ SIGBJØRN LARSEN

M

ed olkedans og hallingkast ønsket konsernsjefen for Lockheed Martin-fabrikken i USA, Marillyn Hewson, velkommen til Kongsberg. På Ørlandet var det Ole Edvard Antonsen som blåste mottaksseremonien for de nye kampflyene i gang.

EN STOR DAG FOR KONGSBERG OG EN HISTORISK DAG FOR NORGE

– Dette er en stor dag for Kongsberg og en historisk dag for Norge, sa kommunikasjonsdirektør Kyrre Lohne i Kongsberg. F-35 er Norges største enkeltinvestering noen sinne.

For Kongsberg betyr Forsvarets nye kampfly 16 milliarder kroner i omsetning og sikre arbeidsplasser i 20 år fremover.

Kongsberg åpnet i forbindelse med mottakelsen en helt ny fabrikkhall som blant annet skal ta seg av «coatingen» på noen av delene til de nye kampflye-

Mottaksseremoni av F-35 flyene på Ørland flystasjon, Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Hans Majestet Kong Harald, General­ sekretær i NATO Jens Stoltenberg, Statsminister Erna Solberg og Sjef Luftforsvaret Tonje Skinnarland. Foto Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Kyrre Lohne. Foto: Sigbjørn Larsen ne. Hewson fikk se robotene som skal forsyne flydelene med maling.

Produksjonshallen på Kongsberg har kostet 900 millioner kroner å bygge og skal blant annet arbeide med komplekse flydeler i titan.

GJØR NORGE TRYGGERE

Tre F-35 var på plass på Ørlandet da konge og statsminister var til stede for å markere mottakelsen av Norges nye kampfly.

– Dette gjør Norge tryggere, sa statsminister Erna Solberg.

– F35 er avgjørende for å sikre og håndheve norsk suverenitet, og er et svært viktig bidrag til norsk forsvars­ evne og NATOs kollektive forsvars­ evne, heter det i pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet.

BERØMMET SAMARBEIDET MED KONGSBERG

Det var Hewson som fikk æren av å

Marillyn Hewson åpner fabrikken. Foto: Sigbjørn Larsen klippe båndet til den nye produksjonshallen på Kongsberg.

–Trump har gjort Norges kampfly billigere, sa Hewson og siktet til presidentens twittermelding i fjor om at kostnadene til kampflyprogrammet hadde kommet ut av kontroll. Hun kunne for øvrig forsikre at kostnadene nå var under god kontroll, men at presidentens personlige engasjement i saken faktisk også hadde bidratt til å få ned kostnadene på kampflyene.

Hun takket også Kongsberg for det gode industrielle samarbeidet.

-Sammen har vi gjort F-35 sterkere, og sammen skal vi gjøre vårt for å trygge fred og demokrati, sa Hewson.

F-35

– F-35 kan detektere og treffe godt forsvarte mål på lang avstand, og overleve i møte med moderne trus-

ler. F-35 er vanskelig å oppdage på radar og kan operere i områder med høye trusselnivåer. Flyene har sensorer med god rekkevidde og kan gi pilotene et helt annet og bedre operasjonelt bilde av det som skjer utenfor flyets omgivelser enn hva tilfellet var for F16, forteller piloter Pro Patria har snakket med. Det gir god situasjonsforståelse for egne og allierte styrker.

STYRKER NATO I NORD

– NATO-medlemskapet gir sikkerhetsgarantier og kollektiv støtte til medlemslandene, men det innebærer også en forpliktelse til å investere i egen sikkerhet, sa Solberg. Med de nye kampflyene får vi en helt annen og langt bedre kapasitet til også å ivareta NATOs interesser i nord på en god måte, sa Solberg. ■■■

Mottak av de første F-35 til Ørland flystasjon To F-16 B fra 338 skv Ørland møtte flyene i det de kom inn norsk luftrom.

Foto: Helge Hopen / Forsvaret

8

PROPATRIA /5/ 2017

Forsvarsministeren:

Reservister får økt betydning i fremtidens forsvar Norge har fått ny forsvarsminister. Her forteller Frank Bakke-Jensen om sin visjon for fremtidens forsvar og om sine hovedprioriteter for Forsvaret. Han snakker også om HV og Russland. Reservister vil spille en viktig rolle i fremtidens forsvar, sier Frank Bakke-Jensen.

PP/SIGBJØRN LARSEN

■■■ – I landmaktproposisjonen legger vi opp til en aktiv bruk av reserver som knyttes til avdelingene gjennom årlig trening og øving, sier Frank Bakke-Jensen.

– Dette vil gi Hæren bedre operativ evne, økt reaksjonsevne og større utholdenhet. De frivillige organisasjonene gjør også en stor innsats for å spre kunnskap om og øke forståelsen for Forsvaret og Forsvarets rolle i samfunnet, og de er viktige støttespillere, fremholder Bakke-Jensen. NROF har høy aktivitet og godt etablerte prosjekter. Reservister vil bli viktigere for Forsvaret i årene som kommer, og NROF er en sentral organisasjon for denne gruppen. Jeg håper organisasjonen også tilpasser seg den nye militærordningen og innføringen av spesialistkorpset.

Jeg setter pris på at NROF avlaster Forsvaret innenfor administrative funksjoner i forbindelse med aktiviteter som Nijmegen-marsjen.

VETERANENE SOM SAMFUNNSRESSURS

– Veteranene har gitt verdifulle bidrag til samfunnet gjennom å

påta seg oppdrag i krevende opera­ sjoner ute, sier Bakke-Jensen.

– Det er oppdrag som vi politikere har bestemt at Norge skal bidra i.

De påtar seg stor risiko på vegne av alle oss og andre, og derfor mener jeg det er viktig å anerkjenne den innsatsen de gjør. Det er også viktig å huske at veteranene besitter unik kompetanse som kommer samfunnet til gode. Mange har evne til å møte uforutsigbare situasjoner, og ta riktige og gode beslutninger selv under stort press.

Jeg er også opptatt av å opprettholde innsatsen for god anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene våre, og her er samarbeidet mellom

«DET ER IKKE SLIK AT DET SOM SKJER LANGT UNNA VÅRE GRENSER, IKKE PÅVIRKER OSS HJEMME. VI HAR ET MEDANSVAR FOR INTERNASJONAL FRED OG STABILITET, OG MÅ FORTSETTE Å BIDRA UTE.»

alle berørte departementer og sektorer viktig.

ALLMENN VERNEPLIKT

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret legger til grunn at Forsvaret skal produsere kampkraft på en bærekraftig måte. Da trenger Forsvaret det best egnede og mest motiverte personellet. Alle norske borgere har like rettigheter og plikter til å verne om statens interesser, verdier og grenser. Det er verken kjønn, etnisitet eller seksuell orientering som avgjør hvor egnet du måtte være for tjeneste i Forsvaret. Forsvaret trenger mangfold, større fleksibilitet og variert kompetanse, som igjen styrker forsvarsevnen og hele Forsvarets evne til å løse mer komplekse oppdrag. ØKT KAMPKRAFT OG ØKONOMISK BÆREKRAFT

– Vi skal ha et forsvar med økt kampkraft og økonomisk bærekraft, slår Bakke-Jensen fast.

– Vi skal fortsette å bygge For­svar­ et steg for steg og følge den langtidsplanen vi har lagt opp til, som gir et betydelig løft for forsvar-

Mottaksseremoni av F-35 flyene på Ørland flystasjon. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen / Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

sevnen. Norge skal ha et forsvar med robuste og fleksible operative avdelinger som kan håndtere skiftende utfordringer hjemme og ute. Det betyr at vi skal fortsette å ruste opp materiellet, investere i nye, fremtidsrettede kapasiteter og sørge for at vi har godt trente soldat­er med høy kompetanse.

– Vi må ha kapabiliteter som kan utfordre en motstander og påføre ham betydelige tap.

– Vi har et forsvar for at ingen skal kunne påtvinge oss sin vilje gjennom militær maktbruk. Det er derfor helt avgjørende at vi har kapasiteter som kan utfordre en motstander, uansett hvilken strategi motstanderen skulle velge, sier Bakke-Jensen.

– Ved å ha evne til å påføre en motstander betydelige tap uansett

scenario, reduserer vi sannsynligheten for å bli utsatt for militær maktbruk, sier Bakke-Jensen.

– Beslutningene vi har tatt i langtidsplanen vil styrke Forsvaret.

Vi har tatt tak i de grunnleggende problemene med vedlikeholdsetterslep og beredskapsbeholdninger og vi skal fornye forsvarsevnen ved å investere i kapasiteter med stor strategisk betydning for Norge og NATO. – Jeg tar over som forsvarsminister på et tidspunkt hvor mange viktige beslutninger er tatt, sier Bakke-Jensen.

– Min jobb blir å implementere dette på en god og effektiv måte.

Mange i forsvarssektoren blir nå berørt av en ny omstilling – hvor målet er å øke kampkraften. Nye systemer skal implementeres og

organisasjonen tilpasses dette. Jeg vil følge nøye opp utviklingen og sørge for at satsingen på Forsvaret blir gjennomført.

HVILKEN ROLLE BØR HV HA I FORSVARET?

– Heimevernet har en viktig rolle i fremtidens forsvar, sier Bakke-Jensen.

– Heimevernet er en landsdekk­ ende ressurs med kort reaksjonstid. Heimevernet står på beredskap for krise og krig, og yter bistand til politiet. Heimevernet har ikke minst evne til vakthold og sikring av utpekte militære og sivile objekter. Regjeringen har valgt å styrke Heimevernet i vår periode, og i landmaktproposisjonen har vi foreslått en særlig styrking av Heimevernet i nord.

>

10

PROPATRIA /5/ 2017

RUSSLANDS ØKTE MILITÆRE EVNE OG MAKTBRUK ER DEN STØRSTE ENDRINGEN I TRUSSELBILDET

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden er mer krevende og kompleks enn på lenge, sier Bakke-Jensen.

– Det er flere og mer uforutsigbare trusler, og de kan komme fra både statlige og ikke-statlige aktører.

Skillet mellom fred, krise og konflikt er mer uklart. Store utfordringer tett på NATOs ansvarsområde kan få direkte konsekvenser for norsk og alliert sikkerhet. Russlands økte militære evne og maktbruk utgjør den mest sentrale endringen.

NATOs sørlige nærområde preges av konflikt, store områder med svak myndighetskontroll, militant ekstremisme og flyktningstrømmer. Disse utfordring­ene kommer i tillegg til utfordringer i europeiske land og allerede eksisterende sikkerhetsutfordringer knyttet til globale utviklingstrekk. Særlig de digitale truslene er krev­ende å håndtere i stadig mer teknologisk avhengige samfunn som Norge, men vi er også bekymret for terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen, fastslår statsråden.

– Disse usikkerhetsmomentene er del av bakgrunnen for de strategiske beslutningene i langtidsplanen.

Sammen med NATO og våre nærmeste allierte søker vi å adressere disse truslene gjennom konkret arbeid for å øke NATOs evne til å avverge og håndtere utfordringer, eksempelvis gjennom forsvarsplanlegging, kapabilitetsutvikling og øvelser, og ved å øke vår robusthet mot eksempelvis trusler i det digitale rom. Norges bidrag i internasjonale operasjoner er viktig for å sikre fred og stabilitet, fremholder Bakke-Jensen.

– Det er ikke slik at det som skjer langt unna våre grenser, ikke påvirker

oss hjemme. Vi har et medansvar for internasjonal fred og stabilitet, og må fortsette å bidra ute. Det gir også viktige og helt nødvendige erfaringer, og vi må ivareta de forpliktelsene vi har påtatt oss gjennom NATO-medlemskapet.

ER RUSSLAND EN TRUSSEL MOT NORGE?

– Russland utgjør i dag ikke en militær trussel mot Norge, sier Bakke-Jensen.

– Men Russlands militære evne er betydelig styrket de siste årene, også i våre nærområder. Utvikling av nye kapasiteter, økt trening og øving samt strategiske forflytninger til Kola er eksempler dette. Baseområdene for Russlands avskrekkings- og gjengjeldelsesevne ligger på Kolahalvøya. I en situasjon med forhøyet spenning andre steder kan norske nærområder merke direkte konsekvenser. Russland har også demonstrert vilje til bruk av militærmakt andre steder. Kombinasjonen av russisk militær utvikling og en mer uforutsigbar politisk opptreden, gjør at Russland fremdeles er en sentral faktor i norsk forsvarsplanlegging. Norge er NATO i nord, og det innebærer et viktig ansvar overfor våre allierte. Vi har lange tradisjoner for å balansere forholdet til Russland ved å kombinere forutsigbarhet, fasthet og utvetydig sikkerhetspolitisk grensesetting med å bidra til aktivt samarbeid der det er mulig, fremholder Bakke-Jensen. I dagens situasjon med økt spenning er dette viktigere enn noen gang. ØKT AMERIKANSK NÆRVÆR I NORGE

– Er det grunn til å reise spørsmål mot økt amerikansk tilstedeværelse i Norge, som på Værnes? spør Pro Patria.

– Nei, det er det ikke, svarer Bakke-Jensen.

– Langtidsplanen legger opp til mer alliert trening og øving sammen med våre styrker, og allierte fra flere land, som USA, Nederland og Storbritannia, øver jevnlig i Norge.

Den allierte til­stedeværelsen i Norge er del av de lange linjene i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den er forutsigbar for Russland. Vi lytter til russiske synspunkter, men ser ingen grunn til at russiske myndigheter skal reagere på hverken form eller omfang av den rotasjonsbaserte amerikanske øvings- og treningsaktiviteten i Norge.

STYRKER FORSVARET I FINNMARK

– Vi ønsker en økt permanent, tilstedeværelse av landstyrker i vårt nordlige fylke. Det bidrar til å opprettholde stabilitet og beredskap ved å styrke tilstedeværelsen i nord. Det er årsaken til at Norge oppretter en ekstra bataljon i Finnmark, sier Bakke-Jensen.

-Etter mange år med redusert operativ evne har regjeringen startet en helt nødvendig oppbygging av forsvarsevnen, med en særlig prioritering av Nord-Norge og havområdene utenfor. Dette gjøres ved å sette fartøyer, fly og landavdelinger i stand til å seile mer, fly mer, øve mer. Beredskapen økes. Forsvarets kapasiteter dreies til å kunne forsvare oss mot nye og moderne trusler. Langtidsplanen har også lagt grunnlaget for an­skaffelsen av en rekke kapasiteter som vil sikre at Norge har det strategiske overblikket i nord. Vår rolle som NATOs øyne og ører i nordområdene er et avgjørende bidrag til alliansens situasjonsforståelse. At Norge tar en ledende rolle på dette feltet bidrar til forutsigbarhet og lavspenning, slutter ­Bakke-Jensen. ■■■

Ball Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

Pro Patria NROF avd. Nedenes arrangerer Ball Pro Patria i

Arendal gamle rådhus lørdag 13. januar kl. 18.30. for 39. gang.

I år som tidligere ønsker vi å invitere ­befalskolleger og forsvarsvenner m/følge fra andre deler av landet.

Etter festmiddagen hygger vi oss i nydelige omgivelser i Arendal gamle rådhus og åpner dansen med stilig polonese til topp musikk.

Påmelding innen 20. desember.

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med kapt.

Jarle Christiansen: Jarle.Christiansen@sshf.no eller tlf. 905 15 972.

BYGG KUNNSKAP – TA VARE PÅ DEG SELV UTE

Kurset vil omfatte grunnleggende vintertjeneste og vinteroverlevelse, skimarsj, vinterbivuakk, nødbivuakk, sanitet med fokus på kulde og vinter, isredning med mer.

Kurset holdes på engelsk. Avhengig av forkunnskaper, deles deltagerne inn i grupper.

Det vil være en kursavgift på kr. 1000,-. Det er full pensjon og deltagerne tar kun med seg personlig vinterutstyr.

Påmelding sendes til post@sekr-nrof.no innen 1. februar.

Kontakt Fredrik Rye-Ramberg ved spørsmål (fredrik.rye-ramberg@sekr-nrof. no) Kurset er et samarbeid mellom de nordiske reserveoffisersforbundene og gjennomføres i Sverige. Ånn Kursgård ligger i Jämtland, 13 mil fra Trondheim.

Bli medes k på en u urs vinterkmars 4. – 11.

12

PROPATRIA /5/ 2017

STYRKER LANDMA Hæren blir modernisert og styrket. Det blir opprettet en ny kavaleribataljon i Finnmark. Hæren og HV får felles operativ ledelse i nord. Grensevakten styrkes. Hæren får nytt kampluftvern, nytt artilleri og nye stridsvogner. Det sa tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide blant annet, da hun snakket om Norges nye landmakt under årets Army Summit.

PP/TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

AKTEN

Hærsjef Odin Johannessen og tidligere forsvars­ minister Ine Eriksen Søreide, nåværende utenriksminister, er godt fornøyd med styrkingen av Landmakten.

– Regjeringen vil styrke landmakt­ en, sa Søreide. Landmakten får en planramme på 180 mrd kroner fram til 2034. Det betyr blant annet at Hæren og HV får en lenge etterlengtet oppgradering.

operative bataljonene og lengden på førstegangstjenesten økes, slik at avdelingene i Hæren er operative til enhver tid.

KORTERE RESPONSTID

– Landstyrker representerer en avgjørende kapasitet i de fleste konflikter og militær tilstedeværelse på bakken vil være en nødvendig del av militære fellesoperasjoner, sa Søreide.

Telemark bataljon opprettholdes som i dag, men får kortere ­responstid. HV 17 styrkes. På sikt er planen at Hæren også skal få mer langtrekkende våpensystemer.

Dette vil gi en mer mobil landmakt med kortere responstid som er bedre tilpasset et endret trusselbilde, fremholdt Søreide.

DEN BESTE LØSNINGEN

KREVENDE LANDOMRÅDER

TILSTEDEVÆRELSE PÅ BAKKEN ER AVGJØRENDE

– Dette er den beste løsningen innenfor de rammene som er gitt, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Det vil gi oss bedre kampkraft, hurtigere reaksjonsevne og lengre utholdenhet i Hæren og Heime­ vernet. Det opprettes en kavaleribataljon med kampluftvern, som blir stasjonert i Porsanger. Vi får tre mekaniserte bataljoner. Vi får modernisert Hæren og investert i nytt rørartilleri, nytt kampluftvern og nye stridsvogner og til slutt langtrekkende presisjonsvåpen.

Det blir også en omlegging av verneplikten, sier Bruun Hansen: Grunnutdanningen tas ut av de

«Det er en vedvarende diskusjonen i Norge om hvordan vi kan innrette oss for å kunne stille landstyrker tilstrekkelig raskt på rett sted og med den rette slagkraften. Problemstillingen forsterkes av at Norge er et langstrakt land med sårbare forsyningslinjer som gjør det krevende å forflytte styrker i en trusselsituasjon,» heter det i stor­tingsproposisjonen om Landmakten.

TVINGENDE NØDVENDIG Å ØKE FORSVARSEVNEN

– Regjeringen legger med denne langtidsplanen grunnlaget for en

>

14

PROPATRIA /5/ 2017

langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, heter det i en felles pressemelding fra statsminister og forsvarsminister som Forsvarsdepartementet har offentliggjort. Der heter det også videre at Forsvaret er i dag ikke tilpasset de ut­fordring­ene vi står overfor og forsvarsevnen må styrkes. Vi må velge mellom å beholde dagens forsvarsstruktur eller å øke vår forsvarsevne. Vårt svar er at det er tvingende nødvendig å øke vår forsvarsevne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sa forsvars­minister Ine Eriksen Søreide.

Derfor foreslås blant annet basen på Andøya nedlagt og helikopter­ investeringene utsatt. Opposisjonen på Stortinget har imidlertid uttalt seg skeptisk til begge disse grepene for å spare inn penger.

stillet i utsikt å få betydelige investeringer. Det kan likevel ikke forhindre meg å gjøre nettopp det, fordi rammen ikke gir rom for opplagte kapasiteter og en situasjonstilpasset bemanning. Behovene har heller ikke oppstått nå, men er de samme som FSJ redegjorde for i sin fag­ militære anbefaling av 2016.

– Når det er sagt er det grunn til å være optimistisk på hva fremtiden vil bringe. Brigadesystemet forsterkes gjennom tre mekaniserte ­bataljoner, nytt artilleri, nytt luft­vern, nye langtrekkende presisjons­missiler, nye stridsvogner og nye lastevogner. Vi skal forsterke grensevakten med et jegerkompani, og det skal etableres en kavaleribataljon og et ledelses­ element (Finnmark landforsvar) sammen med HV på Porsangermoen, fremholdt Johannessen.

FORANKRET I NATO

Norge må, og skal ha, et solid forsvar godt forankret i NATO-­ alliansen og i samarbeidet med våre allierte, sa Søreide. Norge er NATO i nord. Reduksjoner på noen ut­valgte områder gir muligheten for å satse på nye, moderne og slagkraftige systemer, samtidig som det bidrar til at viktige eksisterende kapasiteter styrkes og får økt tilgjengelighet og utholdenhet, sa forsvarsministeren.

HÆREN

– Jeg mener at dette er fagmilitært godt forslag, men at den økonomiske rammen er for liten, sa Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen, til Pro Patria. Oppfyllingsgraden, investerings­hastighet­en og manglende dedikert helikopterstøtte fører til økt risiko. Det står jeg ved.

– Jeg forstår at det kan oppfatt­es som krevende å kreve mer når vi er

«REDUKSJONER PÅ NOEN UTVALGTE OMRÅDER GIR MULIGHETEN FOR Å SATSE PÅ NYE, MODERNE OG SLAGKRAFTIGE SYSTEMER, SAMTIDIG SOM DET BIDRAR TIL AT VIKTIGE EKSISTERENDE KAPASITETER STYRKES OG FÅR ØKT TILGJENGELIGHET OG UTHOLDENHET.»

HEIMEVERNET

«Regjeringen anbefaler å redusere Heimevernets områdestruktur til 35 000 mannskaper, som er nærmere dagens reelle oppfyllingsgrad.

Innsatsstyrkene videreføres med 3000 mannskaper. Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkes ved at

de tilføres ekstra personell. Dette øker evnen til ledelse av Heimevernets styrker, koordinering mot sivile myndigheter og mottak av allierte i geografisk viktige områder. Sjøheimevernet avvikles innen 2020,» heter det blant annet i pressemeldingen fra Forsvars­ departementet.

TODELT RESERVE

– Det vil bli en nasjonal reserve og en innsatsreserve, hvor den nasjonale reserven vil være representert i avdelingene som først og fremst er knyttet til nasjonal beredskap. Innsatsreserven vil ha en bredere oppdragsportefølje og en høyere treningsstandard og disse vil baseres på kontrakt.

Reserven skal øves inntil tre uker årlig, opplyste forsvarsministeren.

Regjeringen går inn for en aktiv reserve som trenes regelmessig.

NROF DELTAR I ARBEIDET

– Bruk av reservister er en ordning som gir god «effekt» for pengene og gir Forsvaret bedre tilgang på kompetanse og økt utholdenhet og det blir spennende med arbeidet fremover i Reservistutredningen, sier generalsekretær i NROF, Jørgen Berggrav. NROF ser frem til å støtte Forsvaret i det videre arbeidet, sier Berggrav.

LEGGER NED ANLEGG

Langtidsplanen for Forsvaret foreslår å legge ned elleve større og mindre anlegg og medfører en avhending av over 470 000 kvadratmeter bygningsmasse.

«Tiltakene for å konsolidere basestrukturen og effektivisere støttestrukturen er en av forutsetningene for den økonomiske balansen i forsvarsstrukturen,» heter det i pressemeldingen fra Forsvarsdepartementet. ■■■

Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret? forsvaretsforum.no

16

PROPATRIA /5/ 2017

OPPDRAG UTF – Jeg er først og fremst glad for at alle har kommet trygt tilbake og at oppdraget er løst. Det sier major Ommund Liland, tidligere sjef for TEF NORTU AL-ASAD, den norske basen i Irak.

– Vi var aldri i direkte trefninger, men trusselen fra IS var til stede hele tiden.

PP/ SIGBJØRN LARSEN

FØRT!

■■■ Liland og hans folk hadde i oppdrag å bygge opp den norske basen i Irak. Allerede neste kontingent var i skarpe situasjoner mot IS.

rørlegger, elektriker, betongarbeid­ er, byggingeniør, tømrer og sambandsspesialister, for å nevne noen.

MANDATET

– Det er bare en helt fantastisk gjeng, sier Liland. Uansett oppdrag.

Uansett hvor i verden. Jeg hadde reist igjen med de samme folka!

Sier Liland stolt. Vel hjemme ble de hedret og takket av Forsvarsminister og Sjef Hæren for innsatsen.

Mannskapene ble dekorert med medaljer som takk for innsatsen.

I 2014 fordømte et samlet sikkerhetsråd i FN IS. Siden november 2014 har Norge deltatt i kampene mot IS. Irak har bedt USA å bidra militært. En koalisjon av alliansepartnere har påtatt seg oppdraget.

Norge er en av dem.

SAND OG SKORPIONER

I en uutholdelig varme i ørken­ sanden, var oppdraget å bygge den nye norske leiren med alt av infrastruktur, betong og bygninger.

– Irak var skorpioner, salt, blå himmel, sand og vann, sier Liland.

Og ikke en fridag på 90 dager. Vårt oppdrag var å legge til for de styrker som skulle komme og som skulle inn i området. Vi måtte bygge alt fra grunnen av, fra kommunikasjonslinjer til strøm.

CAMP MIDGAARD

16 000 arbeidstimer, 700 tonn med betong, 1800 meter fiberkabel, 1500 kvadratmeter bygningsmasse.

Nå står Camp Midgaard klar med kontor, velferdsbygg og innkvartering.

– I styrkene som bygget leiren var det behov for en rekke spesialkompetanse, forteller Liland. Veterinær,

DEKORERT

STOR BETYDNING

Veteranen og NROF-medlem Odd Sjursen deltok i vaktstyrken under medaljeseremonien. Han vet hvor mye det betyr for soldatene å få en offisiell anerkjennelse når de kommer hjem. Sjursen deltok i Suez i 1961.

– Vi var de første soldatene som reiste ut for Norge som var vervet, forteller Sjursen. Så jeg pleier å si at jeg er Norges første profesjonelle yrkessoldat. Jeg var i ordonnansen og ble arrestert og fratatt våpenet i Egypt, etter å ha fotografert en militær statue, men etter å ha rost statuen, slapp jeg fri, og fikk våpenet tilbake med egyptisk æresvakt da jeg kjørte tilbake.

– Vi er takknemlige for den heder og oppmerksomhet vi får i form av medaljene, og bærer den med stolthet, sier Sjursen. ■■■ Irakstsyrken får medlje for utført oppdrag.

18

PROPATRIA /5/ 2017

SUOMI: SISU, SOLD I disse dager er det 100 år siden den finske landdagen erklærte Finland som en selvstendig stat, i kjølvannet av den russiske revolusjon. Paradoksalt nok var det overgivelsen av Sveaborg festning utenfor Helsingfors til russerne i 1808 og at Sverige deretter måtte avstå den østlige del til tsaren, som la grunnlaget for selvstendigheten.

PP/ JØRGEN BERGGRAV

Fortress Suomenlinna in Helsinki, Foto: Shutterstock.com

DATER OG SAUNA EN STAT FORMES

Under Alexander den førstes liberale politikk fikk Finland en ganske selvstendig stilling: Man fikk beholde lovgivning og forvaltning, språk og religion, og Finland ble på mange måter Alexanders utstillingsvindu mot vest. Det ble til og med opprettet en valgt landdag. Dette la grunnlaget for Fin­land som statsobjekt og opprettelsen av finske politiske institusjoner. Finland ble et storfyrstedømme, med tsaren som konstitusjonell monark.

I årene som fulgte, ble det finske særpreget stadig tydeligere. Helsingfors ble metodisk bygget opp til å være hovedstad, med arkitektur og symboler som skapte nasjonal identitet. Det finske språket ble styrket og ble offisielt forvaltningsspråk i 1863. Kunstnere og forfattere bidro til identitetsbyggingen med bøker som «Fänrik Ståhls sägner» og «Kalevala». Her ble det finske folket fremstilt som flittige, nøysomme og tapre soldater. Universitet ble prioritert. Men Finland fikk også en annen utdanningsinstitusjon, nemlig Kadettskolan, som utdannet befal til den keiserlige russiske hæren. Ca. 400 av dem ble generaler eller admiraler i tsarens tjeneste. Én av dem, Carl Gustaf Mannerheim, ble riktig nok utvist fra Kadettskolan fordi han var en urokråke, men ble likevel opptatt som offiser i tsarinaens Chevalier-garde i St. Petersburg.

I 1917 befant Mannerheim seg i Polen. Han var blitt generalløytnant og sjef for tsarens styrker i Polen.

Store deler av Europa sto i brann

og hjemme i Finland var det politisk uro. Etter selvstendighetserklæringen brøt det ut kamper mellom sosialister og borgerlige.

De «røde» tok makten i Helsingfors i slutten av januar og det borgerlige «hvite» senatet måtte flykte til Vasa. I borgerkrigen som fulgte, fikk de røde støtte fra Russland, mens de hvite fikk hjelp fra Tyskland. Fra Tyskland kom også 2000 unge menn som hadde fått militær utdannelse i den 27. prøyssiske jegerbataljonen.

Da borgerkrigen sluttet våren 1918, ble Mannerheim valgt som «riksforstander» og forholdene til utlandet ble normalisert. Styresettet ble et kompromiss mellom monarki og republikk, og presidenten fikk en meget sterk stilling.

Sikkerhetspolitisk ønsket finnene å orientere seg mot Sverige og Norden, men planene om et nordisk forsvarsforbund ble med tanken.

TRE KRIGER PÅ FEM ÅR

Ved fredsavtalen etter Den første verdenskrig hadde Sovjetunionen ikke fått det de mente var tilfredsstillende for å sikre sitt forsvar. Da Den andre verdenskrig brøt ut fryktet Sovjetunionen at Finland kunne bli et oppmarsjområde for angrep mot Leningrad. Finske representanter ble innkalt til Moskva for «samtaler» og avkrevd å avstå områder på det Karelske Neset og en del øyer i Finskebukta. Som erstatning ble de tilbudt store skogsområder i Karelen. Men den finske ledelsen mente at Finland ville miste viktige områder

>

20

PROPATRIA /5/ 2017

«DERSOM FINLAND ELLER SOVJETUNIONEN SKULLE BLI UTSATT FOR ANGREP GJENNOM FINSK TERRITORIUM, FORPLIKTER FINLAND SEG SOM SELVSTENDIG STAT Å KJEMPE FOR Å AVVERGE ANGREPET, … MED SOVJETUNIONENS HJELP ELLER SAMMEN MED DENNE…»

for sitt eget forsvar og at Sovjetunionen måtte stole på Finlands nøytralitet. Kravene ble avvist og den 30. november 1939 angrep Sovjetunionen. På grunn av Molotov-­Ribbentrop-avtalen, som hadde delt Europa inn i tyske og russiske interessesfærer, kunne Sovjet sette inn større styrker enn de ellers kunne gjort. På slutten av krigen var styrkeforholdet 1:8 når det gjaldt feltkanoner i Sovjets favør, og de hadde 250 ganger så mange stridsvogner. Likevel kjempet finnene tappert mot overmakten. Vinteren ble den «kaldeste i manns minne», og de dårlig kledde russerne slet mer enn finnene som hadde varme klær og felt-sauna! Da krigen sluttet etter tre måneder, hadde finnene mistet 24 000 mann, mens Sovjetunionen hadde 131 000 falne! Etter krigen måtte Finland avstå store områder på det Karelske Neset, en del øyer i Finske Viken og den vestre delen av Fiskerhalvøya. I alt ca. 12 % av landområdet måtte avstås. I tillegg fikk Sovjetunionen «leie» den lille byen Hangö sør-vest for Helsingfors, for å bruke den som marinebase.

Våren 1941 var Finland preget av sympati med Tyskland og frykt for Sovjetunionen. Mange mente at Finland var i sin fulle rett til å få tilbake de områdene man hadde mistet året før. Da finnene kalte inn

ekstra militære mannskaper til storøvelse i juni, tolket Sovjet dette som at finnene nå ville gå med i krigen på tysk side. Finnene erklærte at de fortsatt ville være nøytrale, men tyske fly fløy langs den finske sørkysten på bombetokt mot Leningrad. Russerne innledet på sin side operasjoner mot Finland.

For finnene ble kampene en fortsettelse av forsvarskampen under vinterkrigen. Sovjetunionen var hardt presset på den russiske vestfronten og finnene rykket frem.

Regjeringens mål var å opprette de historiske grensene fra før Vinter­ krigen.

Våren 1944 hadde situasjonen snudd seg. De allierte gjorde landstigning in Normandie, og noen dager etter angrep mer enn 20 sovjetiske infanteridivisjoner den smale finske fronten, under dekke av et av Den andre verdenskrigs hardeste bombardement. De russiske kravene for en våpenhvile var knallharde og situasjonen var desperat. Den finske presidenten, Risto Ryti, ga da et personlig løfte til Hitler om at Finland ikke skulle slutte fred med Sovjetunionen.

Som takk fikk Ryti våpenhjelp fra Tyskland. Særlig bidro tyske fly til å avlaste. Stalin på sin side, behøvde styrker til «kappløpet» mot Berlin, og oppga sitt ønske om å okkuper­e Sør-Finland. Problemet med Rytis løfte ble løst ved at Ryti trakk

seg som president og overlot plassen til Mannerheim.

Et av de sovjetiske kravene for å beholde den finske selvstendigheten, var at finnene måtte sørge for å få kastet ut tyske tropper fra landet. I begynnelsen trakk tyskerne seg nordover uten større mot­stand, men da siste tyskerne hadde tatt seg over grensen til Norge i slutten av april 1945, hadde finnene mistet 1 000 mann i kampene mot tyskerne i den såkalte Lapplandskrigen.

NØYTRALITET OG KALD KRIG

Av de krigførende landene i Europa, var det bare tre hovedsteder som ikke ble okkupert; London, Moskva og Helsingfors. Prisen som måtte betales for finsk selvstendighet var høy: I underkant av 90 000 falne, avståelse av store land­ områder, avståelse av den livlige byen Vyborg, krigserstatninger og en stor sovjetisk marinebase på Porkala, med Helsingfors innenfor rekkevidden til sovjetisk artilleri.

Der ble russerne til 1956. I tillegg måtte Petsamo, med nikkelverket og isfri havn, avstås. Men finnene hadde satt seg i respekt, også i Sovjetunionen. Stalin skal ha kommentert dette slik: «Det går an å sluke et pinnsvin, men det er ganske ubehagelig»! For finnene var erkjennelsen at selvstendighet, sisu og gode soldater nytter.

Ved fredsavtalen, som ble undertegnet i Paris i 1947, fikk finnene store begrensninger i hvor stort forsvaret kunne være. Hær og grensevakt måtte ikke overstige 34 000 mann, og marinen fikk ikke overstige 10 000. Flyvåpenet måtte begrenses til 60 fly. For forsvaret ble det en hovedoppgave å overbevise Sovjetunionen om at man ikke trengte å frykte et angrep via Finland. Dette var også målsetningen for Vennskaps-, sam­arbeidsog bistandsavtalen (VSB-avtalen) fra 1948:«Dersom Finland eller Sovjetunionen skulle bli utsatt for angrep gjennom finsk territorium, forplikter Finland seg som selvstendig stat å kjempe for å avverge angrepet, … med Sovjetunionens hjelp eller sammen med denne…».

For Finland gjaldt det å bygge opp et tillitsforhold til den sovjetiske ledelsen. På mange måter ble utenrikspolitikken styrende.

Under den kalde krigen var det stor enighet om at en stor landmakt ville være avgjørende. Nesten hele den mannlige befolkningen fikk militær trening, men forsvaret hadde ikke penger til utrustning.

Krigsstrukturen hadde alvorlige mangler. Så da Øst-Tysklands forsvarsmateriell ble tilgjengelig ved den tyske gjenforeningen i 1990, benyttet de pragmatiske finnene seg av muligheten til å fylle opp strukturen.

LITE INTE PÅ FRÄMMANDE HIELP

Med Sovjetunionens sammenbrudd, endret rammebetingelsene seg dramatisk for nabostatene.

Finland erklærte at vilkårene i fredsavtalen ikke lenger var relevant, og at VSB-avtalen ikke lenger var gyldig. President Koivisto, som selv hadde kjempet i krigen, satte ned en komité for å vurdere konsekvenser av et EU-medlem-

skap. Vurderingen var at et EU-medlemskap også ville styrke finsk sikkerhet. 57 % stemte for ved folkeavstemningen som gjorde Finland til EU-medlem i 1995. For Finland var medlemskap i NATO ikke en aktuell løsning. I stedet inngikk man i NATOs partnerskap for fred. I dag er Finland, sammen med Sverige, «så nært NATO som man kan komme, uten å være medlem».

Selv om Finland har et godt samarbeid med NATO og i særlig grad med Sverige, har man fortsatt en 1340 km lang grense mot Russland. Den må kunne forsvares, og den beste måte å gjøre det på, er i følge finnene å ha et sterkt forsvar. «Stå här på egen bottn och lita icke på främmande hielp,» står det hugget i sten på Sveaborg, festningen som måtte overgis til russerne i 1808.

MOBILISERINGSFORSVARET BESTÅR

På mange måter preger dette fortsatt finnene, som ikke har endret innretningen på sitt forsvar slik Norge har gjort. Mobiliseringsforsvaret er opprettholdt, og om lag 280 000 kan mønstres ved full mobilisering. Og for to år siden fikk mer enn 900 000 reservister informasjonsbrev fra Forsvaret, fortalte Finlands forsvarsattaché Janne Sarpoma i et foredrag hos Generaladvokaten. I forhold til det norske forsvaret, er volumet stort, med fem brigader og to jegerregimenter i Hæren. Marinen har to kystbrigader, minefartøy og missilbærende båter, mens flyvåpenet har 57 F-18 Hornet kampfly og treningsfly av typen Hawk.

– Finland legger fortsatt svært stor vekt på almen verneplikt, forteller Sarpoma. Og verneplikten er almen i ordets rette forstand.

Ca. 86 % av alle mannlige borgere gjennomfører en førstegangstjeneste som varierer fra fem og en halv måned for vanlige soldater, til ni måneder for spesialister og elleve og en halv måned for reservebefal. Oppgaven for forsvaret er å assistere myndighetene, drive kriseledelse og delta i internasjonale operasjoner, sier Sarpoma. Forsvarsbudsjettet er på ca. 28 milliarder kroner, og fredsstrukturen er på drøyt 8 000 militære.

PÅ ULIK KURS FOR SAMME FORMÅL?

Mens Norge har valgt medlemskap i NATO og et alliansetilpasset kollektivt forsvar, har Finland satset på medlemskap i EU og et tallmessig stort forsvar. Men det norske forsvaret har gitt troverdighet til alliansepolitikken, har det finske vært innrettet på å gi troverdighet til alliansefriheten. Og mens finnene var redd for at VSB-avtalen skulle utløse sovjetisk «bistand», var nordmennene engstelige for at alliert hjelp ikke skulle komme tidsnok. Men målsetningen er den samme, å være instrument for landets territorielle trygghet.

Mange nordmenn ser opp til Finland og beundrer finnenes sisu.

Og med rette, for det de har klart gir stor troverdighet overfor omverdenen og egen befolkning.

«Vinterkrigets tid var något helt eneståande i vårt folks liv, så eneståande att vi knappast nogonsinn kann uppnå nogot liknande.

Det var en ständig helg, en hänförelse som aldrig hann slockna…..

Hela folket hade liksom iklädd sig högtidsdräkt,» sa en gang president Urho Kekkonen. Og det er noe i det, å ta opp kampen, kjempe den, og faktisk klare å bevare selvstendigheten. ■■■

22

PROPATRIA /5/ 2017

ET LITT FORANDRET, MEN FORTSATT STERKT USA «En verden uten USA» stod på dagsorden i Fanehallen på Akershus festning i begynnelsen av november. En problemstilling av det litt for pessimistiske slaget, mente alle de tre foredragsholderne.

PP/ HALVOR TJØNN

Foto: AP/NTB scanpix

■■■ Hvordan vil vår verden bli dersom USA, og med det den amerikanske militærmakten, trekker seg tilbake til egne strender? Vil de europeiske demokratiene bli overlatt til seg selv? Vil autoritære land som Russland og Kina få fritt spillerom?

Dette var temaet for den årlige foredragsaftenen i regi av NROF avd. Oslo, International Business Forum og Forsvarets høgskole, et arrangement som på grunn av stor tilstrømming i år måtte arrangeres i Fanehallen på Akershus festning.

For et par hundre deltakere gav tre framtredende forskere og eksperter, henholdsvis Geir Lundestad, Amund Lundesgaard og Herbert Kristoffersen, fra hvert sitt ståsted sine vurderinger av USAs framtidsutsikter. Alle de tre var enige om én ting, nemlig at møtets tittel, En verden uten USA, ikke var et aktuelt framtidsscenario. USA er så viktig – militært, økonomisk og politisk – at landet i all overskuelig framtid vil øve bestemmende innflytelse på verdens gang. Det betyr likevel ikke at det amerikanske samfunnet ikke står overfor en rekke problemer som landet kan få vansker med å takle.

USAS LEDERSKAP UTFORDRES

Geir Lundestad, tidligere direktør for Det norske Nobelinstituttet og historieprofessor med USA som spesialfelt, formulerte seg slik: «Man kan godt diskutere USAs rolle i verden, men en verden uten USA er det umulig å forestille seg».

Det første landet som utfordret USAs hegemoni, var Sovjetunionen. For å bli en likeverdig supermakt på globalt nivå brukte Sovjetunionen noe slikt som mellom 25 og 33 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt til militære formål. USA brukte fem-seks

prosent. Den voldsomme, uproduktive satsingen på forsvaret var hovedårsaken til at Sovjetunionen kollapset på slutten av 1980-tallet, mente Lundestad. «Den neste store konkurrenten til USA var angivelig Japan. På 1980- og 90-tallet kom det en strøm av bøker som hevdet at det 21. århundre tilhørte japanerne. Nå kommer det ingen slike bøker.»

Deretter gikk man over til å si at det var EU som ville bli den nye

Å forestille seg en verden uten USA eller en verden der USA spiller en viktig rolle, er nær sagt umulig, mener Geir Lundestad, tidligere sekretær for Nobelkomiteen og professor i amerikansk historie.

«DEN NESTE STORE ­KONKURRENTEN TIL USA VAR ANGIVELIG JAPAN. PÅ 1980- OG 90-TALLET KOM DET EN STRØM AV BØKER SOM HEVDET AT DET 21. ÅRHUNDRE TILHØRTE JAPANERNE. NÅ KOMMER DET INGEN SLIKE BØKER.» supermakten. Også det har vist seg fullstendig forfeilet. EU har ingen felles utenrikspolitikk. Når Storbri-

tannia nå forlater EU, går den viktigste militærmakten ved siden av Frankrike ut av unionen. Da er det heller ikke noen basis for noen felles forsvars- og sikkerhetspolitikk i EU, slo Lundestad fast. «Så kom den nye bølgen, og den het Kina.

Den konvensjonelle visdommen går ut på at Kina blir den nye supermakten. Det er helt korrekt at Kina kan vise til en enorm vekst.

Aldri i noen annen periode i historien har vi sett så mange millioner mennesker bli løftet ut av fattigdom på så kort tid. Måler man økonomiens størrelse i såkalt kjøpekraftsparitet, det vil si hvor mye man kan kjøpe for den lønnen man får, er Kina allerede verdens største økonomi,» påpekte han.

Likevel er det et stort men når det gjelder Kina: Vekstraten er gått ned. Økonomien har store strukturelle problemer. Antallet doktorgrader er stort, men nesten ingen av de vitenskapelige nobelprisene går til Kina. Når alt kommer til alt, befinner Kina seg i en helt annen og lavere divisjon enn USA. Dette gjelder også når det kommer til forsvaret. Kinas forsvar er i beste fall bare en fjerdedel av USAs, sa Geir Lundestad.

TRUMP ER BLOTTET FOR IDEOLOGI

Han fortsatte: «Hva som imidlertid er nytt, er at amerikanerne i 2016 valgte en mann helt uten politisk erfaring til USAs president. Donald Trump er nesten blottet for politisk ideologi, han har vært både demokrat og republikaner. Hva gjelder abort, har han hatt fem ulike standpunkt, fra å være for fri abort til å mene at en kvinne som tar abort, må sperres inne. Like før presidentvalgkampen maste han om at Barack Obama ikke var amerikaner. Da han vel var blitt president, trodde han at det hele

>

24

PROPATRIA /5/ 2017

ville bli enkelt fordi han hadde flertall i begge kamre i Kongressen. Og så ble parodien fullkommen da han måtte erkjenne at det å være president i USA ikke var så enkelt». Hvor mye har så Donald Trump skadet USA og USAs posisjon i verden? spurte Lundestad.

«Svaret er: Ganske mye. Han har frivillig gitt opp USAs ledende rolle på en rekke områder, både når det gjelder miljø og handel. USA har under Trump fått en kraftig redusert posisjon. Så er det de som tror at vi ganske snart blir kvitt Trump.

De tar ganske enkelt feil, ettersom minst 80 prosent av den republikanske grasrota støtter ham. Å gå mot Trump i det republikanske partiet er ingen god idé. Trump forsvinner med andre ord ikke med det første.» Til dem som måtte sette sin lit til det demokratiske partiet i USA, hadde Lundestad ikke mange trøstens ord: «Jeg gidder knapt å snakke om demokratene. Det er et rent ut latterlig parti,» sa han.

VERDENS LEDENDE MILITÆRMAKT

Etter Lundestads ikke veldige optimistiske situasjonsrapport kom Amund Lundesgaard med en analyse av den amerikanske militærmakten. Lundesgaard er første­ amanuensis ved Institutt for Forsvarsstudier og ekspert på den amerikanske sjømakten. På kort og lang sikt vil USA helt klart være verdens ledende militærmakt, slo han fast. Problemet for amerikanerne er at de har for store ambisjoner sammenliknet med de ressurser som står til rådighet. Den klare konsekvensen for ikke minst Norge er at vi må ta større ansvar for eget forsvar.

«USA har i dag en målsetting om at landet skal være i stand til å utkjempe halvannen konflikt, det vil si å

Førsteamanuensis Amund Lundesgaard påpekte at det er et sprik mellom USAs ambisjoner og de ressursene som står til rådighet.

Resultatet er at land som Norge må klare mer på egenhånd.

«NÅR SITUASJONEN ER SLIK, MÅ MAN ENTEN REDUSERE AMBISJONENE ELLER ØKE DEN MILITÆRMAKTEN MAN HAR TIL RÅDIGHET. UANSETT VIL KINA, IKKE RUSSLAND, VÆRE USAS HOVEDUTFORDRER. IKKE MINST AV DENNE GRUNNEN BLIR NORGE I STØRRE GRAD HENVIST TIL Å KLARE SEG SELV» vinne én konflikt og samtidig utkjempe én annen konflikt slik at man ikke taper. Det amerikanske prosjektet går ut på å projisere makt andre steder i verden, langt fra USAs egne strender. Her er hangarskip rygg­raden. Hvert enkelt amerikansk hangarskip har flere fly enn hva hele det norske forsvaret har til sammen. USA har ni hangarskip, mens Kina, Russland og UK har ett hver. I tillegg har USA

spesial­styrker på 60 000 mann, øremerket til å brukes utenfor landets grenser,» påpekte Lundesgaard. Denne kapasiteten er uovertruffen, og på 1990-tallet var USA overlegen absolutt alle andre. I 1996 kom det til en styrkeprøve mellom Kina og Taiwan. Det som da skjedde, var at USA sendte inn to hangarskip mellom Taiwan og Kina. Kineserne visste ikke en gang at de var der.

USA kunne gå hvor som helst når som helst.

Problemet med denne militærmakten er at den koster enorme summer.

Mye av det materiellet man har i dag, er fra 1980- og 90-tallet, og det må erstattes av nytt materiell. Et nytt hangarskip sammen med fly koster for eksempel 22 milliarder dollar.

Samtidig står USA ikke overfor to trusler, men fire: Kina, Russland, Iran og Nord-Korea. Av disse fire er Kina naturligvis den viktigste militærmakten, og i USA er man urolige for hva Kina kan finne på. Om det skulle komme til en konflikt, har Kina sterke kapasiteter i sine egne nærområder, og den amerikanske militærmakten vil få vanskeligheter der. Om kampen derimot skulle stå om kontrollen med Stillehavet, er det ikke noe spørsmål om at USA vil være sterkest, mente Lundesgaard. «Når situasjonen er slik, må man enten redusere ambisjonene eller øke den militærmakten man har til rådighet. Uansett vil Kina, ikke Russland, være USAs hovedutfordrer. Ikke minst av denne grunnen blir Norge i større grad henvist til å klare seg selv», slo Amund Lundesgaard fast.

EN STERK ØKONOMI

Fagsjef i Finansdepartementet, Herbert Kristoffersen, påpekte at USA har en enestående posisjon i verden når det gjelder økonomi.

USA er størst i bruttonasjonal­ produkt, faktisk litt større enn hele

EU, og halvannen gang så stor som Kina, til tross for at Kina har fire ganger så mange innbyggere.

Utsiktene for USA de neste år er også ganske gode: Vekstraten er forholdsvis høy, arbeidsledigheten faller, lønnsveksten er ganske moderat og det er liten fare for noen store rentehevinger. Dessut­en, og det er ikke minst viktig: USAs demografiske utvikling er god.

Amerikanerne får forholdsvis mange barn, og landet mottar mange godt utdannede og ambisiøse innvandrere. «Det er heller ingenting som tyder på at Donald Trump vil ødelegge økonomien ved å skape en resesjon,» mente Kristoffersen.

Men også USA har sine problemer.

På 1970-tallet skjedde et brudd i utviklingen, da verdiskapningen fortsatte å øke, men der lønningene for den amerikanske arbeiderklassen stagnerte. Resultatet ble at de økonomiske forskjellene ble ganske store. Deretter ble USA mer utsatt for

«DET ER HELLER INGENTING SOM TYDER PÅ AT DONALD TRUMP VIL ØDELEGGE ØKONOMIEN VED Å SKAPE EN RESESJON.»

Herbert Kristoffersen, fagsjef i Finansdepartementet, slo fast at USA er i en gunstig situasjon økonomisk, men at landet nok i mindre grad enn før vil opptre som verdenspoliti.

globaliseringen enn andre vestlige land; jobbene forsvant til Kina og Mexico. For­delen for USA er i dag at lønning­ene er lave. I kombinasjon med automatiseringen av arbeidsplassene blir det derfor stadig mer attraktivt å investere i USA, slo han fast. «Ser vi noen år inn i framtiden,

har USA gode utsikter til fortsatt vekst, men eldrebølgen vil dempe veksten. Kina vil gradvis ta USA igjen når det gjelder økonomisk styrke, men det vil ta i hvert fall to tiår. Og USA vil nok bli mindre opptatt av å være verdenspoliti og mer opptatt med sine egne problemer,» konkluderte Herbert Kristoffersen. ■■■

MEDLEMSKONTINGENTEN FOR 2018 ER VEDLAGT PRO PATRIA Vi ber alle mottagerne av Pro Patria om å være oppmerksomme på at medlemskontingenten for 2018 også i år ligger pakket sammen med bladet; adresseetiketten er det samme som kontingentgiroen.

Kontingenten er kr. 550,Er du yngre enn 25 år eller eldre enn 65 år, er kontingenten kr. 350,Befalsskoleelever betaler kr. 100,-

Merk at du finner alle opplysninger du trenger for innbetaling under «min side»

MED ERLING S. LORENTZEN

i krig og fred

«Krigen var min beste tid. Samtidig var den min verste tid,» sa Linge-karen Erling S. Lorentzen da han delte sin livserfaring med de frammøtte i Fanehallen under NROFs foredragskveld i november.

PP/ HALVOR TJØNN

Erling S. Lorentzen og August Rathke, to av få gjenlevende medlemmer av Kompani Linge, her sammen i Fanehallen på Akershus festning.

H

an var 17 år i 1940. Han var ung, men ingenting var mer naturlig for Erling S. Lorentzen enn å melde seg til tjeneste for den norske hæren. De hektiske vår­månedene under felttoget i 1940 tilbrakte han som sanitetssoldat, og han hjalp et stort antall nordmenn som var blitt skadet under møtet med den tyske krigsmaskin­en.

I dag er Lorentzen en av ganske få fra Kompani Linge som fortsatt er i live, og som kan dele sine erfaringer med dem som etter hvert har fått avstand til krigen og til kampen for Norges frihet.

Derfor ble det satt desto større pris på at Lorentzen stilte opp på foredragskvelden i Fanehallen på Akershus festning, som ble arrangert av NROF avd. Oslo, International Business Forum og Forsvarets høgskole.

Lorentzen er blitt 94 år, og han minnet forsamlingen om at det var viktig å holde seg i form i høy alder. Han gav en klar oppskrift på hvordan han selv klarte det: «Det er bare til å bestemme seg for det», sa han, med et glimt i øyet.

men klarte ikke å få tak i ham. To dager etter ble Aubert arrestert.

Som den første motstandsmannen ble han torturert til døde på Grini.

Fram til sensommeren 1942 var Lorentzen kontaktmann for en rekke milorgavdelinger, blant annet i Drammen og Skien. Det lyktes Gestapo å rulle opp avdelingen i Drammen, og sammen med den daværende Milorg-sjefen Knut Møyen gjorde Lorentzen seg klar til å flykte.

INN I MILORG

«Jeg oppholdt meg i Møyens leilighet, og mens vi var der, ringte det på døren. Det var Gestapo-sjefen Siegfried Fehmer som stod utenfor. Knut sa til meg at vi måtte gå ned kjøkkentrappen. Der stod også Gestapo, men vi bare skjøv dem til side og gikk rolig ut.

Der­etter kom vi oss til Sverige så fort som overhodet mulig,» fortalte Lorentzen.

Fra Sverige kom Lorentzen til Storbritannia, der han fortsatte sin militære opplæring, og i april 1944 var han tilbake i Norge. Oppdraget var å bygge opp Milorg i Hallingdal. Mot krigens slutt stod 800 mann under våpen. Flere sabotasjeaksjoner ble utført,

Karrieren som motstandsmann og etter hvert medlem av Kompani Linge startet etter at han hadde tatt eksamen artium i 1941. Han gikk inn i Milorg, og der fikk han ulike oppdrag: «Jeg ble løpegutt for sjefen i Milorg», som han formulerte det. En av oppgavene han fikk, var å varsle motstandsmannen Kristian Aubert om at tyskerne var på sporet av ham.

Aubert hadde blant annet deltatt i den dramatiske redningsaksjonen for skiensmannen Didrik Cappelen, som var bare dager unna fra å bli henrettet av tyskerne. Erling Lorentzen drog til Smestad brannstasjon der Aubert arbeidet,

ERLING S. LORENTZEN HAR LEVD ET HELT LIV I TETT KONTAKT MED DET NORSKE FORSVARET. «MED ALLE DE PENGER NORGE HAR, ER DET TRIST AT VI IKKE TEMMELIG RASKT KAN BYGGE OPP ET FORSVAR BASERT PÅ TO-PROSENT-MÅLET, SIER HAN.

spesielt med sikte på å forsinke den tyske tilbakesendingen av tropper til frontlinjene i Europa.

«Etter hvert kom jeg tilbake til Oslo, og der traff jeg Kjakan igjen.

Etter at tyskerne hadde kapitulert, ble jeg med i kongefamiliens eskorte, noe som var en veldig hyggelig og morsom oppgave. Ett av oppdragene jeg fikk, var å være seilerinstruktør for barna i konge­ familien,» fortalte han.

PRINSESSE RAGNHILD

At han og prinsesse Ragnhild skulle få gifte seg, var langt i fra klart da romansen begynte å utvikle seg. For kong Haakon var det et problem at en ikke-kongelig skulle gifte seg med et medlem av den norske kongefamilien. Men etter hvert ble dette problemet over­vunnet, og i mai 1953 ble det unge paret viet i Asker kirke. Kort tid etter bryllupet reiste de to til Brasil.

«For prinsesse Ragnhild var det ikke enkelt å komme til et helt fremmed land, men hun taklet det på en imponerende måte. Vi ble jo boende i Brasil i nærmere 60 år. Å skape verdier og skape arbeidsplasser var en meget inspirerende oppgave, og vi klarte etter hvert å bygge opp mange tusen arbeidsplasser i landet,» fortalte Lorentzen.

Mellom 1945 og 1953 gjorde Erling Lorentzen en innsats som skulle få stor betydning for etterkrigsperioden: «Etter krigen hadde jeg mye kontakt med Kjakan og Jan Baalsrud. Vi var veldig opptatt av at vi måtte fortsette det arbeidet som var påbegynt under okkupasjonen. Derfor tok jeg kontakt med OSS-sjefen William Donovan, mannen som er blitt kalt faren til amerikansk etterretning. Jeg

>

fortalte ham at vi var tre unge nordmenn som ønsket å arbeide videre med å vedlikeholde det som hjemmestyrkene hadde bygget opp. Vi fikk som svar at dette ville bli tatt opp på høyeste nivå i USA og at amerikanske myndigheter var innstilt på å skaffe våpen og penger. Dermed ble dette alvorlig. Jeg gikk til norske myndigheter, og det som het Stay Behind ble da skapt.

Selv fortsatte jeg å arbeide med en avdeling på Smestad som

skulle etablere mindre grupper i tilfelle en ny okkupasjon av Norge. Vi må jo huske på at i 1948, -49 og -50 var krigsfaren høyst reell.»

TO-PROSENT-MÅLET

Erling S. Lorentzen avsluttet foredraget med et utsyn over dagens situasjon: «Hele livet har jeg hatt nær kontakt med Forsvaret. Ser vi på Norges geopolitiske situasjon, er det klart at den norske kysten vil

få stor betydning i en eventuell ny konflikt. Med alle de penger Norge har, er det trist at vi ikke temmelig raskt kan bygge opp et forsvar der vi bruker de to prosentene av bruttonasjonalproduktet som vi vitterlig har skrevet under på. Dette er kanskje det viktigste spørsmålet norske velgere og norske politikere står overfor i dag,» slo han fast. ■■■

Forlovelsen til prinsesse Ragnhild og skipsreder Erling Lorentzen. Endelig kunne prinsesse Ragnhild og skipsreder Erling Lorentzen offentliggjøre sin forlovelse. Her ser vi det lykkelige paret under fotograferingen på slottet i forbindelse med forlovelsen. Foto: NTB scanpix

Erling Lorentzen opplevde frigjøringen i 1945 som endel av den kongelige eksorte. Foto: NTB scanpix

Erling Lorentzen nummer to fra venstre ekskorterer fører Vidkun Quisling til avhør. Foto: Aftenposten/ NTB scanpix

30

PROPATRIA /5/ 2017

RESERVISTER MED VIKTIG BIDRAG TIL SAMFUNNET

Danmark har en målsetning om å sidestille reservister med stående styrker slik at avdelinger har en balansert oppsetning av stadig tjenestegjørende, reservister og soldater fra Hjemmeværnet.

PP/CAMILLA BRISÅ

GRUPPEARBEID «BY WALKING AROUND» I HØSTSOLEN PÅ KASTELLET I KØBENHAVN. GRUPPENE SETTES SAMMEN PÅ TVERS AV NASJONENE. FOTO: EUGENIA ALEXANDERSEN.

■■■ Hovedorganisationen for Personel af Reserven i Danmark (HPRD) hadde sørget for deltagelse fra Storbritannia og Sverige, i tillegg til Norge og Danmark, da de inviterte til workshop i Kongens by. Det var en god miks av alder og bakgrunn på deltagerne.

Konferansen omfattet statusrapporter fra deltakerlandene, samt forhold som påvirket rekruttering og den enkelte reservist, både i og utenfor tjeneste.

Deltakelse i konferansen er en del av NROFs oppfølging av Employer Support/Employer Engagement og den pågående reservistutredningen.

BEDRE DIALOG MELLOM ARBEIDSGIVERNE

– Jeg tar først og fremst med meg hvordan danskene og britene bruker sin reservestyrke til faktiske oppgaver i samfunnet og forsvaret.

De har også muligheter til å hoppe mellom å stå som reservist og å være fast ansatt på kontrakter i en helt annen grad enn vi har i Norge, sier Tor Egil Fjalestad i NROF avd.

Kristiansand.

Alle de fire landene har de samme utfordringene når det gjelder forholdet til både sin sivile og sin militære arbeidsgiver. Men, Sverige og Storbritannia har de siste årene arbeidet godt med utfordringen og har etablert ordninger som sikrer gode dialoger mellom sivile og militære arbeidsgivere.

Storbritannia gjennomfører jevnlig informasjonskampanjer i befolkningen for å understreke viktigheten av reservistenes bidrag til samfunnet. Samtidig er disse informasjonskampanjene med på å sikre at sivile arbeidsgivere legger forholdene til rette for at arbeidstakeren kan tjenestegjøre som reservister.

– Forsvaret i Norge må også sørge for at informasjon om egen aktivitet gjøres kjent i samfunnet.

Dette er et relevant moment når en ny reservistordning etter hvert skal etableres, sier Gunvald Øyna fra NROF. VELKJENT TIDSKLEMME

I Danmark har de innført en «parkeringsmulighet» for reservister som i en periode ikke har mulighet til å delta i aktiv tjeneste pga av familiære-/jobbrelaterte forhold. Tidsklemmen var også noe som ble trukket frem av deltagerne. Det var enstemmighet blant dem om at det er manglende fokus på praktiske tiltak slik at det er mulig å planlegge tidsbruken for reservisten. Døgnet har rett og slett ikke mange nok timer og manglende tilrettelegging kan ofte føre til at reservisten avslutter kontrakten sin.

– Som reservist med full jobb og ingen til å ta over mine arbeidsoppgaver i mitt fravær, er det tidvis et stresselement å være borte.

Noen ganger kan man ikke fortelle hvorfor, og da er det ikke arbeidsgiver som ikke er forståelsesfull, det er kunder og samarbeidspartnere, sier Sofie Hildebrandt Nilsen i NROF avd. Oslo.

– Det er riktignok enkelte tiltak man kan gjøre selv for å sikre at man fjerner unødvendig stress, og det tar jeg med meg fra workshopen. Men, jeg tror nøkkelen for å senke stresselementet for alle reservister er forståelse og statusheving. Vi må også huske at vi selv er ambassadører for Forsvaret, fremholder hun.

BRED DELTAKELSE

NROF deltok i år med både yngre og eldre medlemmer, kvinner og menn. Delegasjonen kunne således bidra med momenter og

synspunkter som reflekterer flere nivåer i reservistenes hverdag. De norske deltakerne arbeider til daglig både i privat og offentlig sektor, og enkelte er fortsatt under utdanning.

Fokus på forhold som påvirker den enkelte reservist, både i og utenfor tjeneste, var vektlagt i år.

Det er ikke til å komme bort fra at det er velkjente problemstillinger som gjelder for de andre deltagende landene også.

– Det er svært nyttig å møtes slik på tvers av landegrensene, sier Jørgen Tovsrud fra NROF avd.

Kongsberg.

Jørgen har ti år bak seg i Forsvaret og jobber nå sivilt, men er ikke fremmed for å gå tilbake til Forsvaret senere.

– Min militære karriere står nå litt på vent og det er veldig interessant å høre på de andre nasjonene.

Det er en iver hos alle deltakerne om å få høre mer om forsvar og reservistordninger på tvers av nasjonene, også utenfor det faglige opplegget. Praten går lett og dette var en god gjeng, men vi savnet finnene, oppsummerer han.

■■■

«FORSVARET I NORGE MÅ OGSÅ SØRGE FOR AT INFORMASJON OM EGEN AKTIVITET GJØRES KJENT I SAMFUNNET. DETTE ER ET RELEVANT MOMENT NÅR EN NY RESERVIST­ ORDNING ETTER HVERT SKAL ETABLERES.»

32

PROPATRIA /5/ 2017

KOLANORDMENNENE – vår ukjente utvandrerhistorie

Historien om de nordmenn som på slutten av 1800-tallet valgte «å dra østover» og bosette seg på kysten av Kolahalvøyen, var i mange år helt ukjent både i Russland og Norge. Først etter 1990 har vært mulig å nøste opp denne dramatiske delen av norsk emigrasjon.

PP/MORTEN JENTOFT

D

en 22. november 1868 godkjente tsar Aleksander 2 en rekke tiltak som skulle lokke folk til å slå seg ned langs Kolakysten. Hensikten var å styrke bosettingen i en nesten folketom grenseregion. Blant tiltakene var annet om skattefritak for handel, rett til tollfri innførsel og salg i området, og rett til gunstige lån.

Tiltakene fikk en ganske umiddelbar effekt, og i løpet av få år var flere titalls norske kolonister, ofte med familie, på plass i Russland. « I to Aar har jeg nu boet her på Setne Valokka i Russland …. og trives noksaa godt unntagen at her er noe ensomt om Vinteren.»

Dette skrev Jonas Tønnesen hjem til sine foreldre i Rogaland i 1872, i en av de første kildene vi har om livet i den nye norske kolonien på Kolakysten.

–- Tsypnavolok på Fiskerhalvøyen.

Herfra opprettholdt de kontakten med Vardø og Norge, samtidig som den strategisk viktige beliggenheten gjorde det mulig å kombinere handel med fiske i Barentshavet.

Det var aldri snakk om et stort norsk samfunn i Russland. En russisk oversikt fra 1915 viser at det da bodde 290 norske kolonist­

ET NORSK FISKERKOLLEKTIV

290 NORSKE KOLONISTER

Fram til 1. verdenskrig var det et levende norsk kolonistsamfunn i Nordvest-Russland, det fleste bosatt nettopp i «Setne Valokka»

er på Murmansk-kysten, men en del av dem reiste også fram og tilbake mellom Norge og Russland.

Revolusjonen i Russland i 1917 endret dramatisk situasjonen for de norske kolonistene på Kola.

Kontakten med Norge ble brutt, samtidig som nordmennene ble en del av de enorme omskiftningene som skjedde i landet som snart ble hetende Sovjetunionen. En del av kolonistene valgte å dra tilbake til Norge, men folketellingen fra 1926 viser at 114 av de 118 innbyggerne i Tsypnavolok fremdeles var norske.

Aleksander II av Russland/wikipedia

1930-tallet skulle bli et svært dramatisk tiår for de norske kolonistene i Sovjetunionen. I 1930 startet kollektiviseringen i om­ rådet, og de norske fiskerne i Tsypnavolok ble en del av fiskerkollektivbruket «Poljarnaja Zvezda» –- Polarstjernen. Samtidig begynte de første arrestasjonene og forvisningene av nordmennene.

Ofte ble de beskyldt for å opprettholde kontakt med moderlandet Norge og for å være negativt innstilt til sovjetmakten.

En av dem som havnet i de beryktede fangeleirene ved byggingen av Kvitsjøkanalen, var Henrik Berger. Han skulle aldri komme derfra i live.

Moderne redskap og noen nye båter gjorde det mulig for fiskerne i «Polarstjernen» å øke fangsten utover 1930-tallet, som gjorde at nordmennene var blant de mer

velstående i denne delen av Sovjetunionen.

TERROREN RAMMER DE NORSKE KOLONISTENE

Men den politiske tilstrammingen kastet lange skygger over tilværelsen.

I flere bølger ble nordmenn arrestert og forvist. Dette gjaldt blant andre den store Fredriksen-familien, som havnet på det lille stedet Levguba på sørsiden av Kolahalvøyen.

Men det var først i 1937 at terroren for fullt rammet nordmennene på

Kolakysten, på samme måte som over hele Sovjetunionen. Det hemmelige politiet NKVD hadde laget kvoter av folkefiender som skulle likvideres.

Der fantes blant annet blant andre Karl og Ragnvald Olsen, Herman og Gustav Aronsen, Arne Thorsen og Emil Martinsen, alle fiskere fra Tsypnavolok. De ble skutt 21. september 1937 i Lenin­g­ rad, og gravlagt i en massegrav nord for byen. Av et norsk samfunn på rundt 150 mennesker ble hver

Nordmennene slo seg ned på Fiskerhalvøya ved Kola.

Foto: http://arkeologi3.rssing.com/chan-10853437/all_p4.html

>

34

PROPATRIA /5/ 2017

fjerde rammet av terroren. Rundt 20 nordmenn ble henrettet eller omkom i fangeleirer.

DEPORTERING OG KRIG

Sommeren 1940 ble så hele det norske samfunnet i Nordvest-­ Russland forvist, som en del av de sovjetiske myndighetenes plan for å tømme grenseområdene mot vest for såkalte «ikke-nasjonale elementer».

Sammen med den store finsk­ ættede befolkningen på Kola ble de først sendt til Karelen. Med stort og smått, og inngiftede russiske ektefeller, var det vel 200 personer som ble definert som norske og som ble forvist fra Kola i 1940.

Etter at Finland sammen med Tyskland i 1941 gikk til angrep på Sovjetunionen, ble Kola-nordmennene sendt videre østover til Arkhangelsk fylke, der mange døde av sult. Dette var i praksis slutten for den norske kolonien i Russland.

TILBAKE TIL NORGE

En del av dem som hadde overlevd krigen, vendte riktignok tilbake til Murmansk-området etter 1945. Det var likevel aldri snakk om å gjenopprette et norsk samfunn som det som hadde vært i Tsypnavolok før 1940.

Etter at Perestrojka og Glasnost åpnet grensene mellom Norge og Russland rundt 1990, har mange av etterkommerne til de norske kola-kolonistene valgt å flytte tilbake til sine forfedres hjemland.

De bærer med seg minnene om denne ukjente delen av norsk utvandrerhistorie. ■■■ For videre lesning: Morten Jentoft : De som dro østover, Gyldendal norsk forlag 2001.

Familien Øyen, noen av de første tilflytterne til Murmansk-kysten. Tsip-Navalok, ca. 1930 Foto: wikipedia

36

NYE NORSKE UBÃ…TER SKAPER NYE NORSKE ARBEIDSPLASSER

212-KLASSEN, BYGGET AV THYSSENKRUPP MARINE SYSTEMS. FOTOGRAF MORTEN WANVIK AS

>

38

PROPATRIA /5/ 2017

Nye norske ubåter betyr nye norske arbeidsplasser. thyssenkrupp går sammen med Kongsberg Gruppen om å etablere et felles selskap i Norge som skal utvikle og produsere kampsystemer til verftets nye ubåter.

Selskapet får 20 ansatte og en omsetning på 15 milliarder kroner i løpet av de kommende 20 årene.

PP/ SIGBJØRN LARSEN ■■■ Forsvarsdepartementet har besluttet å velge Tyskland som strategisk samarbeidspartner for neste generasjons ubåter. Det innledes også forhandlinger med thyssenkrupp Marine Systems om leveranse av ubåter til Sjøforsvaret.

Samtidig har KONGSBERG,

thyssenkrupp Marine Systems og Atlas Elektronikk blitt enige om å opprette et nytt datterselskap for et strategisk samarbeid om kampsystem til ubåter.

Selskapet får navnet «kta Naval Systems», og lokaliseres med hovedkontor på Kongsberg.

EKSKLUSIV LEVERANDØR

Det nye selskapet blir en eksklusiv leverandør av kampsystemer til thyssenkrupp Marine Systems sine ubåter. thyssenkrupp Marine Systems er verdens ledende produsent av konvensjonelle ubåter og har bygget mer enn 160

ubåter de siste 60 årene. KONGSBERG har lang erfaring og høy kompetanse som leverandør av kampsystemer til ubåter. Atlas Elektronik er en ledende leverandør av sonarsystemer, våpenkontroll og andre nøkkelkomponenter til kampsystemer i ubåter.

VIKTIG FOR NORSK FORSVARSINDUSTRI

– Selskapet er et viktig steg for oss og den norske forsvarsindustrien. Vi har samarbeidet med thyssenkrupp over flere tiår og er svært fornøyde med at partnerskapet vårt nå tar enda et viktig steg. Vi vil sammen utvikle en ny generasjon med kampsystemer og sette smartforsvar i Europa ut

i felten, sier Eirik Lie, administrerende direktør i Kongsberg Defence & Aerospace.

Selskapet skal levere kamp­ systemene under et felles innkjøpsprogram for det tyske og det norske sjøforsvaret, både for den nye 212 «Common Design»-klassen og for kommende thyssenkrupp Marine Systems-ubåter.

STARTEN PÅ EUROPEISK INNKJØPSSAMARBEID

– Dette er begynnelsen på et bredere samarbeid mellom europeiske nasjoner for innkjøp av ubåter. Med det nye selskapet kan vi tilby et fullt spekter av tjenester for konvensjonelle ubåter, inkludert

design, utvikling, produksjon og nå også hoveddelen; kampsystemene, sier Dr. Rolf Wirtz, konsernsjef i thyssenkrupp Marine Systems.

UTVIDET REKKEVIDDE, HASTIGHET OG AKSJONSRADIUS

Samarbeidet innebærer at det tyske og det norske sjøforsvaret kan redusere vedlikeholds-, trenings- og logistikkostnader. Ubåtene baseres på klasse 212A og er spesifikt utformet i henhold til kravene fra de to landene. De nye ubåtene vil få utvidet rekkevidde, hastighet og aksjonsradius. Den første av de fire nye ubåtene som Norge har bestilt forventes levert fra midten av 2020-tallet. ■■■

Gledelige nyheter!

Nå får du som NROF medlem 10% rabatt på Interfloras produktsortiment.

Oppgi kode «NROF17» i utsjekken.

God Jul hilsen Interflora

www.interflora.no

40

PROPATRIA /5/ 2017

Krigsseilernes minnesmerke D/S Hestmanden ved kai i Kristiansand tirsdag. Hestmanden er fra 1911, og er det eneste gjenværende skipet av Nortraships flåte. Det har vært under restaurering siden 1996 da det ble erklært verneverdig av Riksantikvaren. Skipet, som nå er ferdig restaurert, ble døpt om igjen 100 år etter sjøsettingen.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

D/S HESTMANDEN – Gjennom to verdenskriger

Den 16. mai 1995 bevilget Stortinget enstemmig fem millioner kroner til restaurering av D/S Hestmanden. Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl understreket i sin tale betydningen av krigsseilernes innsats under begge verdenskriger. Vedtaket la grunnen for opprettelsen av Stiftelsen ­Hestmanden. Etter 22 år og 130 millioner kroner gjenstår nå bare innredning av mannskapslugarene.

PP/BERNT UTNE, KOMMANDØRKAPTEIN (P) OG TIDL. KAPTEIN PÅ D/S HESTMANDEN

>

42

PROPATRIA /5/ 2017

U

tbruddet av første verdenskrig endret markedsforholdene for handelsflåten fullstendig. Sjøkrigen utviklet seg raskt til å bli en total krig, der ikke minst de nøytrale lands skip spilte en sentral rolle. Fraktprisene spratt i været, og rederiet Vesteraalske Dampskibsselskap (VDS) satte sine to søsterskip Hestmanden og Raftsund inn i den meget lukrative farten i krigssonen. Den 4. januar 1915 gikk Hestmanden sin første tur med trelast for Hull i England.

Den 21. oktober 1916 stanset den tyske ubåten U-35, under kapteinløytnant Otto von Schrader, D/S Raftsund i Nordsjøen på reise fra Narvik til Middlesbrough med jernmalm. Etter at besetningen ble gitt anledning til å gå fra borde, ble Raftsund senket.

ET SÆRDELES HELDIG SKIP

For Hestmanden fortsatte krigsseilasen ufortrødent videre. Fartøyet fikk etterhvert ry som et særdeles heldig skip. Under en konvoi sammen med 15 andre skip fra Arkhangelsk til England var Hestmanden ett av bare fem skip som kom frem. En annen gang på tur fra Rouen i Nord-Frankrike til Middlesbrough klarte Hestmanden ikke å holde følge med de fire andre skipene i konvoien, og kaptein Sannes valgte å ankre opp om natten, angivelig pga. minefaren. Sterkt forsinket ankom Hestmanden Middlesbrough som eneste skip. De andre ble oppdaget av en tysk flåtestyrke og senket!

Etter hvert som krigen utviklet seg ble presset på Norge større og større. Britene fryktet at Norge etter hvert ville trekke seg ut av farten på Storbritannia, og ønsket å kjøpe norsk tonnasje. Dette ble på bakgrunn av nøytralitetspolitik-

BERNT UTNE, TIDL KAPTEIN PÅ D/S HESTMANDEN, PÅ BROEN TIL HESTMANDEN IFØRT SJØANTREKK FRA 2. VERDENSKRIG.

ken avvist fra norsk side. Norge hadde imidlertid behov for britisk kull, og i 1917 ble kull- og tonnasjeavtale mellom de to landene fremforhandlet. Denne innebar at britene kunne få ta i bruk et antall norske skip for krigens varighet.

D/S Hestmanden var ett av de i alt 130 norske skip som ble omfattet av avtalen. Avtalen utløste ikke lite bitterhet i kystbefolkningen og blant de sjøfolk som ble rammet av den. Lofotposten er i flere reportasjer ikke nådig og skriver bl.a.: «Benyttelsen skal vare til krigens slut, hvis da ikke tyskerne sender Hestmanden tilbunds i likhed med hva de gjorde med søsterskibet Raftsund. De smaa nasjoner maa finde sig i meget!»

I 1919 leverte britene Hestmanden tilbake til rederiet. Fartøyet gikk deretter inn i kystgodsruten

mellom Sør– og Nord-Norge. I løpet av mellomkrigstiden ble Hestmanden oppgradert med ny topp-bro og en kraftig forbedring av lasteriggen. Løftekapasiteten ble utvidet til 24 tonn, og det ble montert en tungløftebom som alene kunne ta ti tonn. Tyngre last kunne dermed fraktes til steder hvor krankapasiteten på land var liten. Fartøyet førte i denne perioden alle typer last, fra bulldosere og jernbanevogner til fisk, sjokolade og sprit.

GIKK KLAR AV BRITISK MINELEGGING OG TYSK ANGREP

Om morgenen den 9. april 1940 lå Hestmanden i Harstad på vei nordover i kystruta. Fartøyet hadde akkurat unngått den britiske mineleggingen ved Landegode og det tyske angrepet på Narvik. 73 år

Minnes krigsseilerne DS Hestmanden er det eneste gjenværende skipet av Nortraships flåte. Skipet er nå ferdig restaurert som museumsskip og minnesmerke for krigsseilerne.

Konvoier Grønland

SOVJET

Canada Norge

USA Hovedmaskin: Trippel ekspansjon dampmaskin

senere, sommeren 2013, lå jeg med Hestmanden i Kristiansand, og en dag kom en mann i følge med en eldre dame og spurte om det var mulig med en omvisning om bord. Etter hvert gikk det opp for meg at damen hadde inngående kjennskap til Hestmanden. Hun kunne fortelle at da hun og hennes mor fikk høre om det tyske angrepet visste de at Hestmanden lå i Borkenes, ikke langt fra Harstad.

De bestemte seg da for å gå om bord. Stille forklarte hun at kaptein Karl Jentoft var hennes far. De hadde sittet sammen i hans lugar, og han hadde bedt henne om å være en god hjelper for sin mor mens han var borte. Når krigen var over skulle hun som belønning få være med på en tur med Hestmanden. Kaptein Jentoft døde på sykehus i Skottland i desember

Storbritannia

Mye av norsk sjøfart under 2. verdenskrig gikk fra USA til Sovjet.

Hestmanden tjenestegjorde i Storbritannia.

4000 sjøfolk døde I uteflåten (Nortraships administrasjon) seilte 1081 skip med ca 25 000 sjøfolk.

Rundt halve flåten gikk tapt og nærmere 4000 sjøfolk miste livet.

Skrog: Stål DyptDyp ypttgående: gående gåe nde:: 4,8 4 8 meter meter

Lengde: Len Lengde gde:: 60 meter meter

Bredde: Bredde Bre dde:: 9 meter m mete eterr

KILDER: KILDER KIL DER:: snl.no/Tor snl.no/ snl no/Tor Tor Wisting/NTB Wisti Wi sting/ ng/NTB NTB

DS Hestmanden er det eneste gjenværende skipet av Nortraships flåte. Skipet er nå ferdig restaurert som museumsskip og minnesmerke for krigsseilerne. NTB Nyhetsgrafikk

44

PROPATRIA /5/ 2017

1944, og møtet i lugaren ble altså deres siste!

Hestmanden kunne ikke bli liggende i Borkenes lenge, og fartøyet fortsatte snart videre i kystruten nordover. Med sin store løftekapasitet kunne Hestmanden meget godt nyttes for militære formål. Fem dager etter det tyske angrepet fikk kaptein Jentoft over Finnmark radio ordre om å gå direkte til Kirkenes for innlasting av norske styrker som skulle settes inn i motangrepet ved Narvik. Min egen farfar, los Harald Utne, fikk oppgaven med å lose Hestmanden frem til oppmarsjområdet i Sør-Troms.

Turen forløp uten direkte føling med krigen. Etter retur Tromsø, ble Hestmanden sendt til Svalbard for henting av kull til bruk i krigføringen.

7. juni 1940 lå Hestmanden i Tromsø og losset kull fra Svalbard. Like ved lå den britiske krysseren Devonshire for å hente kongen, kronprinsen og regjeringen over til Storbritannia. Ett av besetningsmedlemmene om bord på Hestmanden, Annar Berg Nilsen, fortalte senere at han tydelig kunne se at kronprinsen bare motvillig fulgte etter kong Haakon opp gangveien. Kl. 1300 denne dagen får fartøyet ordre som å stanse lossingen og straks sette kurs for Storbritannia via Færøyene. Etter ankomst Glasgow fikk kaptein

Jentoft via skipsmekleren endelig kontakt med den norske skipsfartsadministrasjonen i London (Nortraship).

Det kan se ut som at man var i tvil om hva Hestmanden kunne brukes til. Fartøyet var allerede den gang et gammelt, og på mange måter foreldet skip. Hun var kullfyrt med en operasjonell fart på rundt syv knop. Men i januar 1941 gikk hun sin første tur i konvoi langs den britiske kyst. Med unntak av en kort tur til Island sommeren 1941 fortsatte Hestmanden å seile i britiske kystfarvann gjennom hele krigen. For det meste seilte hun i konvoi, men av og til også direkte fra havn til havn.

Det er i dekksdagboken innført en rekke notiser om flyangrep. Den mest dramatiske episoden skjedde i Bristolkanalen 24. mai 1941. Et tysk fly i meget lav høyde angrep med bomber og maskingevær. Flyet gikk så lavt at vingen traff stormasta og rev av toppen som var av tre.

Restene av masten falt ned på broen og båtdekket. Ilden fra flyet ble besvart fra britiske skyttere om bord uten synlig virkning. Ingen av bombene traff fartøyet direkte. Kaptein Jentoft ønsket selv ingen utmerkelser, men i alt tolv av hans besetning ble dekorert. Av de atten som seilte med Hestmanden fra

Norge i juni 1940 sto seks om bord gjennom hele krigen.

OPPSAGT MOT SITT ØNSKE

Den 26. juni 1945 klappet Hestmanden til kai i Oslo medbringende kjærkomne forsyninger og i alt tolv passasjerer. Men mottakelsen ble annerledes enn besetningen hadde forstillet seg, og bar bud om hvordan etterkrigstiden skulle komme til å se på krigsseilerne. I dekksdagboken for denne dagen er innført følgende: «Samtlige om bord oppsagt mot sitt ønske. Krigen slutt…»

Mens Stortinget 10. april 1940 i ekstraordinært møte på Elverum ga regjeringen det folkerettslige grunnlaget den trengte, var det handelsflåten med krigsseilerne som genererte inntektene til krigføringen.

Kongeskipet Norge var i sin tid det norske folks gave til kongefamilien som takk for innsatsen i krigsårene.

D/S Hestmanden bør derfor etter modell av K/S Norge være det norske folks gave til krigsseilerne som takk for innsatsen i frigjøringen av landet. Skipet bør i likhet med K/S Norge vedlikeholdes og driftes av Staten, og seile langs kysten for å vise nåværende og kommende generasjoner hvilken betydning krigsseilerne hadde for seieren over mørkets diktaturregimer. ■■■

Militært fellesskap i Kirkenes NROF gikk sammen med lokalavdelingene til Norges Forsvarsforening, NVIO og lottene og arrangerte en kveld med samtale om sikkerheten i nord.

Stedet var Grenselandmuseet rett utenfor Kirkenes sentrum. Det var fylt godt opp med over 30 deltagere.

PP/CAMILLA BRISÅ

– Vi ønsker å bidra til og inspirere til et bedre militært fellesskap i Kirkenes, sier leder i NROF avd.

Varanger, Nils Otto Pleym.

Han var en av initiativtagerne til kvelden og fikk NROFs general­ sekretær til å reise tur-retur Kirkenes for å holde foredrag.

– Det er hyggelig og alltid nyttig for oss i sekretariatet å reise ut og møte medlemmer og interesserte tilhørere, sier Jørgen Berggrav.

– Det kom gode spørsmål og ikke minst ulike betraktninger på dagens verdensbilde og særlig nordområdene. Det var særlig

hyggelig å kunne fortsette praten utover kvelden, noe både Pleym og Berggrav var enige om. ■■■

L

RELEVANT ED RESERVE EREN NR 5

PP/TERJE SURDAL, PRESIDENT ■■■ Mange, inkludert pensjonerte generaler, hevder at landmakten blir for liten i regjeringens forslag, «Stortingsproposisjon 2S – Videreutvikling av Hæren og Heimevernet».

Ser man hva som er Norges reelle behov, er det ikke vanskelig å være enig i det. Men, hvor stor må landmakten være for å være stor nok?

Landmaktens og Forsvarets størrelse og kapasitet er helt avhengig av hvordan våre folkevalgte prioriterer Forsvaret sammenlignet med andre samfunnsoppgaver. Norge har sluttet seg til å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvar innen 2024. Dagens budsjettnivå ligger et godt stykke lavere enn dette.

Derfor må den nye forsvarsministeren komme opp med en plan for hvordan man, helt konkret, skal nå målet om to prosent. Etter mitt syn er en skalerbar styrking av landmakten veien å gå.

I mellomtiden er det viktigste å få det Forsvaret vi har til å virke. Det gjelder ikke bare vedlikehold, lageroppfylling og materiellinvesteringer, men i like stor grad mennesker. Forsvaret må ha nok mennesker til at mest mulig av det materiellet de har brukt dyre kroner på, kan tas i bruk i en krisesituasjon.

Regjeringens oppskrift er å øke lengden på førstegangstjenesten for de mest kompetansekrevende stillingene, skille grunnleggende utdanning fra de operative avdelingene, ha flere innrykk i året og innføre en aktiv reserve med jevnlig øving og trening. Den aktive reserven skal være delt i en nasjonal reserve og en innsatsreserve med hurtig reaksjonsevne og høy standard. Dette er godt nytt. Erfaringene fra andre land har vist at reservister er en styrkemultiplikator som bare koster penger når den brukes og at en tilpasset

bruk av reservister gir en styrket operativ evne.

Men, lengre førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser for reserven vil «spise» av tiden som dagens lovverk kan pålegge den enkelte. Dette vil gjøre det krevende å rekruttere til Heimevernet, ikke minst dersom kravet om å øke størrelsen på HV, vinner frem. Løsningen på denne utfordringen kan være å innføre en organisert frivillig reserve, med enklere utrustning og trening.

Frivillighet gjør at tjenestetiden ikke begrenses av lovverket og en organisering under Heimevernet vil kunne gi en reell mulighet for å bidra til å løse enklere lokale oppgaver og vise en etterlengtet økt tilstedeværelse. ■■■

«ERFARINGENE FRA ANDRE LAND HAR VIST AT RESERVISTER ER EN STYRKE­ MULTIPLIKATOR SOM BARE KOSTER PENGER NÅR DEN BRUKES OG AT EN TILPASSET BRUK AV RESERVISTER GIR EN STYRKET OPERATIV EVNE.»

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLLEN.NO

OGSÅ VI NÅR DET BLIR KREVET PP/JØRGEN BERGGRAV ■■■ Fredag 13. oktober la Regjeringen frem sitt forslag til videre utvikling av Landmakten og mens disse linjer skrives, går debatten friskt om helikoptre og heimevern.

For Norske Reserveoffiserers Forbund er det spesielt viktig at Regjeringen legger opp til en utstrakt bruk av reservister, ikke bare for Landmakten, men for Forsvaret i sin helhet. Dette er noe som NROF har kjempet for i mange år, og som vil gi bedre utnyttelse av kompetanse og frigjøre ressurser til operativ virksomhet.

Aktiv reserve, har Regjeringen kalt den foreslåtte reservistgruppen. For Landmakten skal den aktive reserven være en komplementær ressurs til den stående delen av Hæren og skal øve årlig sammen med de som til daglig tjenestegjør i avdelinger som ikke er fullt oppsatt. Reserven skal være stridsklar i løpet av få dager og skal være todelt; en nasjonal reserve og en innsatsreserve som skal inngå i avdelinger som også har beredskap for internasjonal innsats. Innsatsreserven vil baseres på frivillighet og kontrakt, og ha en bedre treningsstandard enn de øvrige. Sammen med de fast ansatte, vil de aktive reservistene og et «svikttillegg», utgjøre det som kalles Styrkestrukturen og som er styrt av Forsvarets behov.

At man ser for seg at avdelinger fylles opp med et mobiliseringssystem som er tilpasset dagens utfordringer, vil etter min vurdering gjøre at vi kan «holde oss» med en bedre Landmakt enn det vi ellers hadde hatt ressurser til. Sammen med differensiert førstegangstjeneste og inntak flere ganger i året, vil dette føre til at beredskapen også blir bedre. Utfordringen blir å holde kompetanse og treningsnivå ved like, og at den årlige treningen ikke blir en salderingspost for å dekke inn andre forpliktelser. For oss betyr dette at NROF bør kjenne sin besøkelsestid og aktivt tilby støtte til reservistene. Hva dette vil kunne innebære, vil arbeidet med det nye reservistkonseptet avdekke, men det er ingen tvil om at dette åpner for vinn-vinn for Forsvaret og Forbundet. Ikke minst kan det gi god synergi for skytevirksomheten.

Det er trolig at de fleste av de aktive reservistene vil være «ferskvare», det vil si menige og befal som har forlatt vanlig tjeneste for relativt få år siden. Hva så

med alle de andre, som også er beredt til å ta i et tak når det gjelder? Bør det for eksempel være et system for mottak av alle frivillige reserveoffiserer som vil gjøre en innsats? Dette er noe som opptar en del medlemmer. Etter mitt syn er dette en interessant tanke som ville forutsette at frivilligheten også ble fulgt av en forpliktelse til å stille, slik at bruken kan planlegges og ressurser stilles til rådighet. Et annet viktig poeng er at slike styrker må inngå i Forsvarets struktur, slik at de kan ledes i henhold til politiske målsetninger og norske og allierte militære prioriteringer.

Ettersom forsvarsstrukturen bestemmes av Stortinget, med personell, materiell og ledelsesapparat, tror jeg ikke at det vil være et stort behov for andre enn de som er aktive reserver i styrkestrukturen. Skulle Stortinget bestemme at Heimevernet skal være større enn det Regjeringen har lagt opp til, kan frivillighet, koblet med forpliktelse, være et godt bidrag til å holde kostnadene nede. Det er den enkeltes kompetanse i forhold til Forsvarets behov som vil være avgjørende om en reserveoffiser plasseres i Styrkestrukturen, for eksempel som frivillig i Heimevernet.

For oss andre, for eksempel gamle ubåtsjefer som Heimevernet trolig ikke har et stort behov for, gjelder det å finne andre områder å bidra på. Et område som blir viktigere og viktigere, er å være gode ambassadører for det Forsvaret og det forsvarskonseptet vi har.

Forsvarsevne er satt sammen av militær evne og persepsjon, hos våre motstandere, våre allierte og ikke minst oss selv. NROF er en mangfoldig organisasjon, med en fin blanding av unge og eldre, aktive forsvarsfolk og kompetanserettet virksomhet. Derfor er NROFs medlemmer med forsvarskunnskap og fedrelandskjærlighet kanskje spesielt viktige ambassadører.

Jeg takker alle for at dere står på for Forsvaret og Forbundet, og ønsker alle en fin julehøytid. ■■■

«DET ER TROLIG AT DE FLESTE AV DE AKTIVE RESERVISTENE VIL VÆRE «FERSKVARE», DET VIL SI MENIGE OG BEFAL SOM HAR FORLATT VANLIG TJENESTE FOR RELATIVT FÅ ÅR SIDEN.»

HEIMEVERNET T

TRENGER BEFAL Heimevernet vil i fremtiden være avhengig av å få flere inn på lederkurs. Hvert år dimitteres rundt 4000 soldater og befal.

PP/STEIN CATO NYBAKKEN, HV-STABEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN, HV-STABEN

50

PROPATRIA /5/ 2017

DET STARTER MED LAGFØRERKURSET. HV TRENGER MOTIVERTE SOLDATER SOM ØNSKER Å TA KURS. EVEN SANDLAND. SEKSJONSSJEF FOR ANALYSE OG OPPLÆRING I HV-STABEN, EVEN SANDLAND.

■■■ Det er tidlig morgen på Rygge flystasjon. For de rundt 30 heimevernssoldatene fra Oslofjord HV-distrikt 01 går lagførerkurset mot slutten. Dette er motiverte og over gjennomsnittet interesserte soldater som er blitt plukket ut til å bli fremtidige ledere i sine områder.

DET ER MYE BANKING AV RUST. GAMLE TING SOM VI HUSKER FRA FØRSTEGANGS­TJENESTEN SOM TAS OPP PÅ NYTT IGJEN

Det har vært ti intense dager, forteller Christer Karlsen Gravdahl fra Holmestrand.

– Det er lange dager og man må være motivert for dette for å få med seg alt, men det var flere grunner til at jeg ønsket å delta på kurset. Det ene er at man får mer igjen for tjenesten når man først er inne i HV. Det andre er at jeg føler jeg er en lagførertype, sier han.

Flere av kursdeltakerne sier det samme.

Dette er akkurat hva personaloffiser i HV-01, Tone Sakshaug vil høre. HV vil i fremtiden være helt avhengige av motiverte soldater som ønsker å ta kurs i HV, sier hun.

– Det er viktig at personer som ønsker å bli befal har motivasjon.

Ofte er vi interesserte i at de har en faglig bakgrunn, men det er nødvendigvis ikke alltid et «must». Vi har sett folk som går lagførerkurs som har annen bakgrunn, men som likevel er motiverte og riktig skrudd sammen til å bli gode lagførere, sier Sakshaug.

– I tillegg til å utdanne egne ledere blir mange befalsutdannede fra Hæren overført til HV. Kuttene Hæren gjorde i sin befalsutdanning på begynnelsen av 2000-tallet begynner vi å merke konsekvensene av nå. Derfor jobber vi hardt for å få utdannet alle i HV som er motivert for det, sier Svindland.

Hvert år har HV en rotasjon på ca. 4000 soldater og befal som går av ved alder eller medisinske årsaker. Svindland sier det er viktig å etterfylle med mannskaper og at de mest motiverte blir sendt på kurs.

– Kursene i Heimevernet er veldig gode og alt starter med lagførerkurset. Ønsker man å gå videre kan man gjøre det gjennom Grunnkurs Lederskap (GKL), troppsjefs- og områdesjefskurs, sier han. Svindland sier lederkursene verdsettes av sivile arbeidsgivere.

– Mange bedriftsledere er, eller har vært, i Heimevernet. De vet å sette pris på folk som har tatt et lederkurs, sier han.

GODE KURS

BANKING AV RUST

Seksjonssjef for analyse og opplæring i heimvernsstaben, Even Sandland, sier Heimevernet i fremtiden vil være avhengige av å få flere soldater inn på kurs. Årsaken er at tilfanget på befalsutdannede i Hæren vil bli lavere i årene som kommer.

Tilbake på Rygge har elevene tatt en hvil i morgensola. Veileder i HV-01, Patrick Fladby, sier de gjerne skulle hatt mer penger å lage kurs for.

– Lagførerkurset er et veldig bra kurs for de som ønsker å få mer ut av HV-tjenesten. Her i HV-01 har vi

stor interesse til kursene. Problemet er bare at det er for lite penger satt av til å gjennomføre kurs. Dette kan gjøre at det blir mangel på befal i områdene. På dette lagførerkurset har vi fokus på stridsteknikk, som er viktig for å være i stand til å lede laget sitt.

Man lærer rett og slett å bli geværlagfører, sier han. Alle som er her har gjennomført førstegangstjenesten, men for mange blir det nyttige repetisjoner.

-Det er mye banking av rust.

Gamle ting som vi husker fra førstegangstjenesten som tas opp på nytt igjen. Det er en annen følelse å være på dette kurset kontra på førstegangstjeneste. Du slipper å bruke mye tid på vasking av rom og marsjering på natta. Du får det viktigste og mest kritiske som du trenger å kunne, sier Hans Kristian Skontorp fra Andebu.

GEOGRAFISKE FORSKJELLER

Even Sandland sier det naturlig nok er geografiske forskjeller hvor i Norge behovet for nytt befal er størst.

– I Osloområdet er vi godt dekket akkurat nå, men i Finnmark er tilgangen på soldater som har gjennomført førstegangstjenesten mindre. Dermed blir utfordringen større der. Vi har veldig stort fokus på dette nå og det kommer ikke til å bli noe mindre viktig i årene som kommer, sier Svindland. ■■■

VIL DU VÆRE MED OG JOBBE I NIJMEGEN? Det vil også i år være behov for frivillige til å arbeide under Nijmegenmarsjen.

Marsjen starter tirsdag 17. juli og avsluttes fredag 20. juli.

Det vil være behov for frivillige til å arbeide innen sanitet, på rasteplassene og i stab i KO. Innen sanitet er det behov for leger, fysioterapeuter, sykepleiere og de som er gode til å plastre og stelle såre føtter.

På rasteplassene er det behov for personell som blant annet kan ta tunge løft og gjøre pausene til de marsjerende så hyggelig og enkel som mulig.

I KO er det behov for personell som kan ta i et tak og gjerne ha erfaring fra kommandoplasstjeneste.De som blir med og jobber må kunne sette av hele uke 29.

For enkelte spesialister vil det kunne være behov for noen ekstra dager i forkant og etterkant, men dette vil avtales spesielt ut fra funksjon og oppgaver.

Alt personell må ha tilstrekkelige engelske språkkunnskaper.

Er du interessert?

Send oss en e-post på nijmegen@nrof.no.

Hans-Jacob Berntsen Kaptein Hans-Jacob Berntsen var en mann med mange kvaliteter og som utmerket seg på de mange områder. Han var en fremragende frilufts- og idrettsmann og en viktig bidragsyter i forsvarssaken. Uniformen med det norske flagget på skulderen ble båret med stolthet, hjemme og ute. I 1962 meldte han seg til FN-tjeneste og tjenestegjorde under krevende forhold i Kongo. Her hjemme var det særlig Heimevernet som fikk nyte godt av hans innsatsvilje.

I 1981 ble Hans-Jacob Berntsen medlem i NROF. Her ble han ble raskt lagt merke til som en ressursperson og kom med i styret. Han var også en viktig formidler om betydningen av et godt forsvar.

Hans-Jacob var spesielt opptatt av militær idrett, vi kan trygt si at han var «over middels interessert». Han var allsidig og mottok NROF-kruset og tilfredsstilte kravene, år etter år. Særlig var det hans innsats i NROFs deltakelse i den fire dager Nijmegenmarsjen som satte spor. Han var en fremragende utøver, men i enda større grad var det hans omsorg for de andre marsjerende og innsats som lagleder som preget ham.

Han arrangerte møter og pep-talks, og han stilte opp de over 400 norske militære deltakerne om morgenene før utmarsjen. Det var stram militær kommando og ikke noe nøling. Så marsjerte han ut i spissen for den norske flaggborgen. Enhver kunne få en klump i magen av slikt.

Under selve marsjen i sommer, var formen ikke slik at han selv kunne marsjere. Men, han hadde sykkel! Som en gjeterhund fulgte han flokken sin, snakket med den ene og den andre, oppmuntret dem og kjeftet litt innimellom. At han klarte å gjennomføre det, var det vanskelig for oss andre å forstå. Vi så jo at han var sliten og hadde det tøft.

Men kaptein Berntsen var ikke den som gav seg, men bet tennene sammen og stod løpet ut med å passe på jentene og guttene sine, samle dem til feiring og medaljeutdeling med stil etter at marsjen var gjennomført, bidra på ledersamlinger, øse av sin erfaring, - og holde delegasjonsledelsen litt i ørene.

Jeg tror vi sikkert kan si at Hans-Jacob Berntsen hadde støvlene på til siste slutt. For oss i NROF blir det rart å reise til Nijmegen uten å ha Hans-Jacob med oss. Med hans bortgang har Norge mistet en stor forsvarsvenn og Norske Reserveoffiserers Forbund har mistet et markant medlem og en fremragende inspirator.

Terje Surdal President i NROF

FORSVARSTEKNOLOGI

DE TAKTISKE ATOMVÅPNENES NYE ROLLE I de to siste utgavene har vi diskutert rundt den vedtatte langtidsplanens terskelbegrep og ikke minst de teknologiske og strukturmessige konsekvensene av dette. Bakteppet for denne drøftingen er et Russland som i alle fall delvis har reist seg militært i løpet av de ti siste årene.

PP/TOR EGIL WALTER

NORDEN – EN NEDPRIORITERT FLANKE

Det aller viktigste er å presisere at trusselen er en helt annen nå enn under den kalde krigen, da Norge og Norden stort sett lå i en bakevje, som en relativt lavt prioritert flanke til den avgjørende sentralfronten. Hovedopponentene; Sovjetunion­en og USA kunne vinne eller tape den tredje verdenskrigen i Tyskland, men ikke i Norden. Dette gjorde at flanken stort sett fikk leve sitt eget liv.

I tillegg var den kanskje viktigste årsaken til at den kalde krigen aldri ble varm, en fungerende avskrekking om gjensidig utslettelse med atomvåpen dersom hovedopponentene braket sammen. Det er god grunn til å anta at terrorbalansen hadde en større effekt enn det forsvaret de nordiske landene var i stand til å sette på krigsfot i tids­ rommet 1960-80. Om avskrekkingen («deterrence») ikke hadde virket, og atomtrusselen ikke hadde blitt aktivert, er det god grunn til å anta at

de nordiske lands forsvar, forsvarsmessig («defence») sett hadde vært sjanse­løse mot en sovjetisk motstander. Den svenske professoren Wilhelm Agrell skrev en bok i 1991 med tittelen «Det välorganiserade nederlaget». Dette er en analyse om hvorfor den svenske forsvarssektoren og mobiliseringsforsvaret ikke var relevant. Det er liten grunn til å tro at Norges forsvar var bedre stilt. Fokus lå på en urealistisk «holdetidsfilosofi» basert på oppholdende strid med dårlig trente og utrustede, semistasjonære mobiliseringsbrigader med lang oppsetningstid. I tillegg var flankebeskyttelsen av stasjonært og lineært kystforsvar også «en kalket grav» uten spesielt stor evne til å påvirke et utfall.

Det forsvaret man hadde, var som sagt neppe i stand til å føre relevant strid som kunne bidra til å forsvare landet, men var snarere en organisasjon som kunne drive «den långsiktiga produktionen av avs­kräcknings­ symboler» som samme professor

skrev i 2000 i boken «Fred och fruktan: Sveriges säkerhetspolitiska historia 1981-2000».

Dette fungerer greit dersom sannheten kan skjules for omverdenen. Utfordringen ligger i at fremmede stater har muligheter til å skaffe seg disse fakta enklere enn hva landets egne innbyggere kan. Med andre ord, avskrekking uten et reelt «ris bak speilet» er lite verdt.

Eksempler på at dette også ble videreført etter den kalde krigens slutt er blant annet fakta synliggjort gjennom LTP-arbeidet om reell status på vedlikehold, ammunisjonsbeholdninger og ikke minst reservedeler i alle forsvarsgrener.

NORDEN OG BALTIKUM – ET «HOTSPOT»-OMRÅDE

Selv om Russland i dag ikke representerer den samme overhengende trusselen som Sovjetunionen under den kalde krigen, er det ett perspektiv som er totalt annerledes, og meget alvorlig for hele det nordisk/

RUSSISKE 9K720 ISKANDER. FOTO: WIKIPEDIA

baltiske området. Dette området er blitt et «hotspot» i en helt annen grad enn tidligere, og er i dag uten tvil ett sammenhengende frontoperasjonsområde i motsetning til under den kalde krigen.

Det ligger et betydelig konfliktpotensial i det faktum at de baltiske statene, i dag medlemmer i NATO, tradisjonelt sett var en viktig del av det russiske «kjernelandet» og dessuten har betydelige russiskspråklige minoriteter. I tillegg er bastionsforsvaret i Nordatlanteren et meget viktig anliggende for Russland, da den strategiske, kjernefysiske andreslagskapasiteteten – og dermed Russlands livsforsikring- er avhengig av kontroll i dette området.

IKKE PRIORITERT I MEDIEBILDET

Atomvåpen har stort sett vårt fraværende fra medieverden i mange år, unntatt i det siste hvor det har vært noe fokus på FN-prosessen for å forby atomvåpen og ikke minst Nobelpristildelingen. Dette gjelder i

enda større grad taktiske atomvåpen (eller såkalte euronukleære våpen), som har vært nevnt i de foregående artiklene som effektive trusselinstrumenter for å avskrekke alliert intervensjon ved russiske begrensede militære aksjoner i det nordisk/ baltiske området. Kjernevåpenmaktene har imidlertid innsett at disse våpnene er i ferd med å få sin renessanse. President Hollande uttalte som et eksempel allerede i februar 2015, under et besøk ved de strategiske flystyrkene: «…. Tactical nuclear arsenals are growing, giving rise to fear of a reduction in the usage threshold of nuclear weapons. In this context what should France do? Our diplomacy has always called for a safer world.

However, France has to be clear-sighted. France knows that it is insufficient to call for immediate and total nuclear disarmament…”

Da den kalde krigen sluttet, var ikke Russland i stand til å holde den store arsenalet av atomvåpen

operativt. Store deler av de taktiske atomvåpnene ble da avviklet. Landet ble, på tross av dette, enda mer avhengig av atomvåpen, siden det konvensjonelle forsvaret var i så dårlig forfatning. En gradvis gjenoppbygging og modernisering av arsenalet, etter hvert som økonomien ble bedre og forsvaret ble prioritert falt derfor naturlig. Dette har ført til at siden 2012 har antallet taktiske stridshoder økt med 30%. Samtidig har retorikken rundt bruk av atomvåpen kommet tilbake, og ikke minst har Russland angrepet både Georgia og Ukraina med konvensjonelle våpen i samme tidsrom.

ATOMMAKTER I DAG

Det er derfor Russlands kjernefysiske kapabilitet og signaler som er dimensjonerende for den europeiske utviklingen. USA og NATO er også tvunget til vurdereringen at et opportunistisk og aggressivt Russland kun kan avskrekkes fra angrep med en relevant, egen atomvåpen-

>

FORSVARSTEKNOLOGI

kapasitet. Mye tyder derfor på at atomvåpen kommer til å få en betydelig større rolle i Europa fremover enn de har hatt så langt.

Det som regnes som taktiske atomvåpen i Europa i dag disponeres av Russland, Frankrike og USA. USA (ved COM USEUCOM) har i tillegg muligheten til å «delegere bruk» av visse atomvåpen til Tyskland, Italia, Nederland, Tyrkia og Belgia gjennom NATOs Nuclear Sharing program, etter godkjenning av presidenten.

Frankrike disponerer et femtitalls flybårne missiler med atomladning, disse kan felles fra både land- og hangarskipsbaserte fly. USA har 200 kryssermissiler til B-52 og 280 frittfallende bomber av ulike typer.

(Hvorav ca 160 er lagret på flybaser i land som deltar i sharing-programmet, under amerikansk kontroll).

På russisk side finnes på luftsiden totalt 646 taktiske atomvåpen, mest frittfallende bomber men også kryssermissiler. Utover dette finnes det 68 atomvåpen for anti-missilforsvaret rundt Moskva, 340 stridshoder for luftvernsystemet S-300, 140 til de landbaserte systemene Totjka og Iskander, samt 730 stridshoder i marinen fordelt på sjømålsmissiler (blant annet Kalibr), anti-ubåtraketter, synkem­iner, torpedoer og luftvern.

Status på doktriner og delegering av engasjementstillatelse i Russland i dag er ikke offentlig kjent, utover at de nevnes som en tenkt ressurs i den overordnede militærdoktrinen. Historisk sett vet man imidlertid sikkert at Sovjetunionen planla en sømløs overgang til atomvåpen blant annet i krigsplanleggingen mot Danmark og Nord-Tyskland under den kalde krigen.

HVA MED RUSSLAND?

Man vet også at Russland har, og utvikler, et betydelig antall av disse våpnene som egentlig kun kan anvendes til ikke-strategiske oppdrag. I tillegg vitner det stadig større antallet våpensystemer med «Dual Use Capacity,» (som de sjøbaserte Kalibr og landbaserte Iskander,) om en økende fleksibilitet. Med andre ord, den vestlige bekymringen er ikke vanskelig å forstå. Det spekuleres også rundt de små korvetter (Buyan klassene, fra 500- 950 tonn,) som blant annet er bevæpnet med Kalibr, strider mot INF avtalens (Intermediate Range Nuclear Forces Treaty,) «ånd».

Denne avtalen ble inngått mellom Sovjetunionen og NATO i 1987, etter gjennomføringen av NATOs såkalte dobbeltvedtak. Grunnen til dette er at disse fartøyene kan operere på Russlands indre vannveier og innsjøer, og dermed omgå avtalen som forbyr landbaserte, kjernefysiske missiler med middels rekkevidde.

HVA MED VESTEN?

På vestlig side har man derfor USA besluttet å modernisere og standardisere de frittfallende atombombene, som blant annet er lagret i Europa (til B61-12standard). Oppgraderingen gjelder spesielt forbedret presisjon, etter samme modell som for konvensjonelle bomber («Joint Direct Attack Munitions, JDAMs»). Stridshodene vil også bli standardisert, og bombene vil bli tilpasset de relevante flytypene som kan gis konvensjonell/ kjernefysisk dobbeltrolle.

Frankrike har også stoppet reduksjonen av antallet flybårne missiler, som også gjennomgår en betydelig oppgradering.

Med andre ord; tanken om å forby atomvåpen kan nok synes som edelt og bra, men timingen sett i relasjon av den internasjonale situasjonen er neppe optimal. For vår del, som sikkerhetsimportør, vil det dessuten være spesielt utfordrende, gitt den forverrede strategiske situasjonen vår region befinner seg i. I tillegg bør vi heller ikke falle for fristelsen til å fortsette produksjonen av «avskrekkingssymboler,» men heller være tro mot langtidsplanens dreining mot terskelforsvaret fullt ut.

TROVERDIG TERSKELFORSVAR

Å videreutvikle relevant stridsevne («to defend») for å kunne bygge opp en terskel for å avskrekke («to deter») angrep, også med atomvåpen, mot oss må derfor tillegges stor vekt.

Dette krever enda mer innsats for å skape relevante kapabiliteter som tidligere antydet for å kunne gjøre terskelen troverdig ved å etablere etterretningsutfordringer i sann tid for motstanderen. Dette krever at vi utvikler doktriner for dette, og ikke minst anskaffer våpensystemer med tilstrekkelig virkning, rekkevidde og presisjon for å kunne påføre motstanderen merkbar skade. For å holde kostnadene på et akseptabelt nivå, krever dette ytterligere kutt i de strukturelementene som ikke bidrar til dette i årene som kommer.

Atomvåpendimensjonen, som slett ikke er ny, kan fortsatt best håndteres gjennom alliansen. Dette understreker imidlertid også at terskelen kan forhøyes ytterligere ved å utvikle våre tekniske overvåkningssystemer i alle domener og C2IS med større redundans, i tillegg til at totalforsvaret også må vektlegge disse utfordringene sterkere.

■■■

Rememberance Day markert i Bergen

Tradisjonen tro stilte medlemmer fra NROF avd. Bergen under m ­ arkeringen av Remembrance Day på Samveldelandenes krigsgraver på Møllendal gravplass søndag 12. november.

PP/ATLE ABRAHAMSEN, NROF AVD. BERGEN Markeringen ble gjennomført med honnørvakt fra Haakonsvern Orlog­ stasjon, sekkepipe fra Bergen Pipes & Drums. Minnetaler fremført av ­kommandanten på Bergenhus, kommandør Åsmund Andersen, den britiske konsulen Arnfinn Seim og Karin Pittman på vegne av det canadiske konsulat.

I år som i fjor gjennomførte også NROF avd. Bergen bekransning av gravstedet til sersjant Jørgen Hjemdal og sersjant Håkon Bonnevie. Begge mistet livet i en trefning med den tyske krigsmakten i Valdres 22. april 1940. Kpt. Håkon Joys holdt en minnetale over de falne, hvoretter Kpt. Torgils Tjoflaat la blomster på minnestedet. ■■■

Karin Pittman fra det canadiske konsulatet står sammen med kommandør Åsmund Andersen og den britiske konsulen Arnfinn Seim ved krigsgravene på Møllendal.

58

DANSKER I VESTLANDSNATUR

KLARER SEG HELT FINT

NÅR ALT ER VÅTT, FÅR MAN FYR PÅ BÅLET MED TYRIVED.

KRABBER VAR DET GODT MED, OG BLE KVELDSMATEN DEN ENE KVELDEN.

Overlevelse Barmark hos NROF avd. Haugaland ga deltagerne skikkelig Vestlandsvær, men oppgavene gjennom dagene ble tatt på strak arm og løst som de skulle.

■■■ Danskene var i overtall da NROF avd. Haugaland gjennomførte Overlevelse Barmark i oktober. Tittelsnes Fort mellom Haugesund og Bergen er et flott sted for denne type kurs. Her er det skikkelig kystklima med skog, svaberg, sjø og ikke minst skiftende vær.

og FN-observatør. Det ender opp med deltagelse på overlevelseskurs på Vestlandet. NROFs danske søsterorganisasjon, Hovedorganisationen for Personel Af Reserven i Danmark (HPRD) dekket store deler av reisen og sendte av gårde åtte reservister.

– Vi er en bredt sammensatt gruppe, forteller Klaus Grue Østergaard.

Deltagerne kommer fra ulike deler av det danske forsvaret og Østergaard er kapteinløytnant i reserven og er fra Søværnets Taktiske Stab. Videre er Ingeniørregimentet representert, Hærens Efteretningscenter, Garder Husar Regimentet, Fighter Wing Skrydstrup og Totalforsvarsregion Sjælland likeså. Alle deltagerne er reservister.

DANSK DELTAGELSE

SANITET FØRST

PP/ CAMILLA BRISÅ FOTO: JOSTEIN LYGRE

Tilfeldighetene er tilstede når en dansk FN-observatør har kontakt med en tidligere norsk kollega

Sanitet står alltid først på programmet. Sår, sårbehandling og hvordan lage sitt eget survival kit

står på programmet første kveld.

Hvordan klare seg selv ute, også hvis man må sy? Kirurg og NROFer Herman Luhr leder deltagerne kyndig gjennom øvelsen.

– Svor fra gris er veldig lik vår egen hud. Derfor er det lurt å trene på å sy i grisesvor, sier kirurgen.

Deltagerne må også øve på å forbinde forstuede ankler og brukne bein.

– Dette er noen av de vanligste skadene vi ser fra tur i naturen, fastslår Luhr.

HVORDAN GJØRE OPP ILD UTEN FYRSTIKKER?

Varme er viktig og deltagerne lærer hvordan man skal klare å gjøre opp ild uten ordinære tennmidler. Rensing av vann i naturen læres også. Instruksjon og praktiske øvelser avløser hverandre.

– Heldigvis er tyrived naturens lure oppfinnelse, og når alt annet

>

60

PROPATRIA /5/ 2017

man forstår betydningen av det den andre sier, ler dansken.

Frokosten dagen etter ble en stor og velsmakende porsjon av strandsnegler. Kokt i gran og lyng for smakens skyld.

Slakting og av lam ble gjort forskriftsmessig av NROFs Geir Birger Haug. Han har utdanning på slakt av vilt. I tillegg er han både jegerprøveinstruktør og storviltjeger. Kjøttstykkene ble delt mellom deltagerne og utgjør noe av maten for helgen. Hvert tomannslag for også med seg en pakke havregryn som sikringskost.

HVORDAN SOVE I DET FRI

Flere av deltagerne har ikke sovet ute i det fri siden de var i førstegangstjenesten. Alle deltagerne fikk utlevert hver sin Jervenduk og denne kjente mange av dem ikke til.

– Det er sikkert 20 år siden jeg sov ute sist. Vi kan vel kalle det litt kalibreringsutfordringer med naturens underlag med røtter og greiner, men det var nå godt å sove ute igjen, humrer en av deltagerne.

OVERLEVELSE ER ARBEID

Sanking av mat tar tid. Her sjekker en av deltagerne hva som har kommet i garnet.

er vått klarte vi å tenne opp med tyri, forteller Klaus.

Det er mye mat i fjæra som kan brukes når man ikke har noe annet.

Snegler, skjell, tang og krabber står på menyen. En ting er å lære om det som kan brukes som mat, en annen ting er å finne, fange og tilberede det.

Kveldsmaten ble en stor gryte kokte krabber og det hele ble skylt ned med te laget på lyng.

– Ikke noe er som å sitte ute på kvelden og fortelle røverhistorier.

Ikke minst må vi le godt av de språklige forskjellene mellom dansk og norsk. Det er fullt mulig å snakke forbi hverandre og tro at

Deltagerne er samstemte i at overlevelse er en fulltidsbeskjeftigelse. Det krever planlegging, at man er snarrådig og er forutseende. Mat og brensel, som skal holde deg varm og mett, tar tid å samle inn og tilberede.

– Jeg vil varmt anbefale mine danske reservistkolleger å være med på kurset til NROF neste år.

En tur i skogen blir aldri det samme når man først har lært om de mange mulighetene naturen gir til å sanke mat, fastslår Østergaard.

■■■

BLI MED PÅ ÅPENT NM I PISTOLLANGRENN Lygna Skistadion ligger ved riksvei 4, ca. 10 km nordøst for Gran/Brandbu.

Konkurransen går som klassisk langrenn i en løype på ca. 15 km. Det er skyting fra fem standplasser med seks skudd mot hvert av fem feltmål på avstand 15-40 meter.

Alle som har våpenkort for pistol/revolver, tjenestevåpen eller pistol utlånt i henhold til avtalen mellom NROF og Forsvaret kan delta. Egen ammunisjon må medbringes. Konkurransen foregår i sivil påkledning og med sivile ski. Husk hørselvern!

Påmelding gjøres til NROF avd. Oslo og Kåre Gulliksen, kare.gulliksen@dnvgl.com innen 22. februar. Innbetaling av startkontingent gjøres til konto 9710 20 05442. Merk innbetaling med «Pistollangrenn 2018». Startkontingent er kr. 250,- for NROF-medlemmer og kr. 400,- for andre deltagere. Garderobe er tilgjengelig på Lygna Skistadion.

Se www.nrof.no for detaljer.

Lørdag 3. mars på Lygna Skistadion kl. 1200.

BOKANMELDELSE

Mats Tangestuen Historiker og NROF-medlem Forlag: Hanevik Våpen ISBN: 9788299314343 (224 sider i A4, ca 350 illustrasjoner)

«AG3 – trofast tjener i Forsvaret gjennom femti år» av Askild Antonsen Nøyaktig 50 år etter at Forsvaret mottok det første AG3-­geværet i 1967 fikk vi historien i bokform. Geværet har tjent oss lenger enn forventet og boken gir deg også mer enn den lover.

■■■ Det var med stor interesse jeg tok boken fatt i sommer. Det har blitt skrevet flere store og gode bøker om våpen her til lands av blant annet Karl Egil Hanevik og Folke Myrvang. Askild Antonsen har bidratt til flere av bøkene vi har sett de siste årene. Som tidligere børsemaker i Forsvaret, mangeårig rustmester ved Forsvarsmuseet og historieutdannet, borget det for et solid arbeid, og forfatteren skuffet ikke. Jeg ble imidlertid overrasket over at boken ga meg så mye mer enn jeg forventet, og den ble slukt i løpet av få dager mens jeg frydet meg i hengekøya.

IKKE KUN FOR DEN VÅPEN­ INTERESSERTE

I en tidligere anmeldelse ble det hevdet at boken om AG3-geværet «nok er for de spesielt våpeninteresserte». Dette er jeg helt uenig i.

Gjennom forlagets omtale og

bokens omslag kan det imidlertid se slik ut. Boken beskriver selvsagt våpenets utvikling, intrikate tekniske detaljer, valget av våpenet og innføringen av det, men dette er bare én del av hele den historien som fortelles. Forfatteren serverer en solid dose norsk industri- og forsvarshistorie, to felt som naturlig nok fletter seg godt inn i hverandre.

Leseren får en god oversikt over omfanget av den amerikanske våpenhjelpen, alle import- og eksportforhandlingene og inngåelsen av de første gjenkjøpsavtalene som la grunnlaget for senere våpenkjøp helt inn i våre dager.

UBÅTER OG KOKEKAR

En viktig brikke i valget av det tyske G3-geværet var flåteplanen av 1960 med fokus på et sterkt ubåtvåpen.

Det ble viktig for Vest-Tyskland å selge oss sine type 207-båter

(Kobben), da dette ville åpne for salg til flere NATO-land. De strakk seg langt da gjenkjøpsavtaler skulle undertegnes. Viktigst i denne h ­ istorien ble produksjonen av 100 000 geværer ved Kongsberg Våpenfabrikk. Bundeswehr ønsket seg lager og støttepunkter i Norge, men slet ellers med å finne produkt­er av militær interesse de kunne bruke penger på her. Den amerikanske våpenhjelpen hadde i stor grad redusert norsk militærindustri til å bli et gedigent vedlikeholdsverksted for slitt amerikansk materiell. Løsningen ble kjøp av uniform­er, støvler, ski, kokekar og mye mer fra mange større og mindre norske leverandører. Dette var tilsynelatende positivt, men mange mindre bedrifter fikk problemer med å omstille seg til lokal produksjon da de store tyske kontraktene var fullført.

Velkommen til årsmøte i NROF avd. Bergen VÅPENPRODUKSJON I DISTRIKTENE

I beskrivelsen av den norske AG3-produksjonen er det fasciner­ ende å lese om alle underleverandørene. Pistolgrepet og kolben ble produsert i Stjørdal og forskjeftet i Fredrikstad. Mange av delene ble produsert på Raufoss, og på Kongsberg brukte fabrikken de samme maskinene som hadde boret ut Krag-Jørgensen-piper før krigen. De ferdige våpnene ble levert Forsvaret i pappesker produsert på Eidsvoll. I løpet av 50 år produserte Kongsberg Våpenfabrikk rundt 215 000 Krag-Jørgensen-geværer. Til sammenlikning leverte de 350 000 AG3-geværer på ni år.

Torsdag 8. februar 2018 kl. 1900 i Kommandantboligen i Gravdal DAGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden.

2. Valg av ordstyrer og referent.

3. a) Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokoll. b) Årsberetning for 2017. c) Regnskap for 2017, med revisjonsberetning. d) Ammunisjonsregnskap. e) Ansvarsfrihet for styret. f) Eventuelt innmeldte saker. g) Budsjett for 2018. h) Arbeidsplan for 2018. i) Tentativ aktivitetsplan for 2019. j) Valg av: - Styre i henhold til § 2.2 Leder velges for ett år. Øvrige styremedlemmer og varamedlemmer for to år.

- Revisor for ett år.

- Valgkomite for ett år.

- Valg av to delegater til landsmøtet.

Etter årsmøtet blir det som vanlig servert mat/drikke, og utlodning. Andre saker enn det som er oppført på dagsorden, og som et eller flere medlemmer ønsker behandlet på Årsmøtet, må være styret i hende minst en uke før årsmøtet.

VIKTIG ETTERKRIGSHISTORIE

Major Antonsen gir leseren viktig norsk etterkrigshistorie fra en litt annerledes vinkel i denne rikt illustrerte boken. Han redegjør godt for kildesituasjonen og han skriver bra. Antonsen er tidvis herlig ironisk i sine beskrivelser av utfordringer ved våpenet. Utfordringer som ble påpekt av avdelingene fra starten av og helt inn på 2000-tallet og som aldri helt ble løst - for eksempel omstilleren i møte med korte tommelfingre.

Jeg husker fortsatt møtet med min første AG en januardag på Høy­buktmoen for 23 år siden. Et blankslitt eksemplar ved navn 118849. I Antonsens bok kan jeg se at hun ble levert Forsvaret i mai 1968 sammen med 3999 andre i LOT-nummer 10. De aller siste fases nå ut, men la oss håpe at ikke alle går i kvernen riktig enda, for sikkerhets skyld… ■■■

ÅRSMØTE I NROF AVD. HELGELAND NROF avd. Helgeland inviterer med dette sine medlemmer til årsmøte 2017 i vårt klubblokale i Kv 48 (Nordlandsveien 6B, 8622 Mo i Rana ) fredag 23. februar 2018 kl 1900.

Saker til behandling: • Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen • Årsberetning • Regnskap med revisjonsberetning • Ammunisjonsregnskap • Innmeldte sak(er ) • Arbeidsplan for inneværende år og tentativ arbeidsplan for kommende år • Budsjett 2018 • Valg av nytt styre Årsmøtesaker som ønskes tatt opp meldes styret senest én uke før årsmøtet.

Etter årsmøtet settes ordinært medlemsmøte med servering.

Vel møtt.

Styret

KRONIKK

Hvor reell er trusselen fra Russland mot Norge og hvordan bør Norge forholde seg til den?

AV SENIORFORSKER VED NUPI, JULIE WILHELMSEN

■■■ Russland har endret syn på Vesten fra en potensiell partner til en fiende i løpet av de siste 15 årene – det er først og fremst dette som forklarer at Russland kan bli en trussel.

Russland handler ikke i et vakuum.

Hvorvidt Russland er eller blir en trussel avhenger også av hva om­­ verdenen faktisk gjør og spesielt hva Vesten, USA og NATO gjør. Det er slik at dersom Russland skulle komme til å utgjøre en trussel mot Norge så er det egentlig ikke Norge det dreier seg om. Norge er utsatt fordi det kan komme til å bli landet mellom USA og Russland.

SETT FRA VESTEN

Sett fra Vesten har Russlands handlinger i Ukraina bidratt til å justere forestillingene om Russland og Vesten. Russland har blitt en aggressiv, ekspansjonistisk og illegitim makt i Vestens øyne. Vesten og NATO fremstilles som det moralsk høyverdige bolverket mot Russland.

RASJONALE FOR MILITÆR MOBILISERING

Under Sovjetunionen var Russland Vestens motpol og så på seg selv som en supermakt. Dette er et selvbilde som henger igjen og som stadig utgjør et potensiale for russiske ledere. Det er også slik at de gamle fiendebildene av «det kapitalistiske, imperialistiske Vesten’ som en trussel på russisk side og av

det ‘kommunistiske totalitære Sovjetunionen» på vestlig side – som var selve rasjonale for all militær mobilisering under Den kalde krigen – ligg­ er der som en arv det er lett å gripe tilbake til på begge sider.

PUTINS RUSSLAND

Så fort Putin kom til makten begynte han å arbeide for og snakke om Russland som en sterk makt og behovet for å gjenreise Russland. Vi ser det i talene i forbindelse med den andre tsjetsjeniakrigen allerede i 1999. Og han har appell i den politiske opposisjonen og i brede lag av det utenriks- og sikkerhetspolitiske etablissement. Vesten/USA og ikke engang NATO er en fiende eller en trussel, men en mulighet. Russland skulle bli sterkt igjen gjennom integrering i den vestlige økonomiske sfæren, gjennom samhandling med Vesten. Etter 11. september 2001 fikk denne «vestvendingen» en ekstradimensjon gjennom det nye partnerskapet mellom Russland og USA/NATO i krigen mot internasjonal terrorisme.

USAS HÅND INN I RUSSLANDS BAKGÅRD

Så skjer det imidlertid ganske raskt et skifte med krigen mot Irak i 2003.

Russiske ledere snakker om USAs alenegang, at krigen mot Irak ikke er en del av krigen mot terror og at USA bryter folkeretten. Kosovo (1999) trekkes frem som et lignende eksempel. Vi ser også at Bushadmi-

nistrasjonens kampanje for å spre demokrati ‘world wide’ og den økende kritikken mot demokrati­ underskuddet i Russland fremstilles som en slags vestlig imperialisme. Et enda kraftigere skifte i Russlands bilde av Vesten/USA skjer i forbindelse med de såkalte fargerevolusjonene i det postsovjetiske området, spesielt i Georgia i 2003 og i Ukraina i 2004. Disse revolusjonene fremstill­ es som et resultat av USAs ‘hånd’ inn i Russlands bakgård. Tesen er at USA støtter og bygger opp folkelige opposisjon rundt demokrati og menneskerettighetsparoler, for å velte legitime regimer og sette sin anti-russiske mann på toppen.

RUSSLANDS SELVBILDE

Russland ser på seg selv ikke bare som en militær stormakt. Russland er ifølge offisiell retorikk også kjernen i en egen alternativ sivilisasjon som står i motsats til den vestlige hyper-­ liberale sivilisasjon. Dette er en sivilisasjon der Gud ikke er død, der det er forskjell på rett og galt. Den bygger på tradisjonelle verdier som familie og klare kjønnsroller, på det russiske språk og på den russiskortodokse kirke. Dette nye selvbildet blir implementert i konkret politikk. Vi ser en formidabel opprustning og modernisering av det russiske forsvaret, spesielt etter krigen mellom Georgia og Russland i 2008. Vi ser planene om å etablere en Eurasisk Union med utgangspunkt i tollunionen mellom Russland,

Foto: NUPI

Er Russland en trussel mot Norge?

Hviterussland og Kazakhstan- et slags EU i øst.

UKLOKT AV VESTEN

– Dette er ikke bare konspirasjonsteorier fra russiske side. Vesten/USA/ NATO har tidvis handlet på en uklok måte som har bidratt til at Russland ser på Vesten som en trussel og seg selv som en forsmådd stormakt.

Vestlige lands egen lemfeldige omgang med folkeretten har skapt en dårlig presedens. Man har ofte støttet de man mener er «demokratiske mennesker» i stedet for å støtte demokratiske praksiser. Både Jeltsin og Saakashvili var «our guys» selv om mye av den politikken de praktiserte var direkte udemokratisk. Man har gitt løfte om fremtidig NATO-medlemskap til stater i det postsovjetiske området som er svært langt unna å kunne leve opp til de krav NATO har for medlemskap. Russiske myndigheter ser på kartet og ser at NATO kryper nærmere. De husker Paris Charteret fra 1990, som slo fast at sikkerheten i Europa skulle være udelelig, og hevder at det foreligger et avtalebrudd.

UKRAINA-KRISEN OG RUSSISK OPPTRAPPING

Sett fra Vesten har Russlands handlinger i Ukraina bidratt til å justere forestillingene om Russland og Vesten. Russland har blitt en aggressiv, ekspansjonistisk og illegitim makt i Vestens øyne. Vesten og NATO fremstilles som det moralsk høyverdige bolverket mot Russland. De gjensidige fiendebildene Russland og Vesten nå har av hverandre trigger et samhandlingsmønster som på mange vis ligner det vi hadde under Den kalde krigen. På russisk side har bildet av et Vesten som forsøker å omringe Russland gjennom NATO-utvidelser, velte Putin-regimet gjennom fargerevolusjon og nå kvele russisk økonomi

gjennom sanksjonsregimet ledsaget en formidabel økning i det russiske militære øvelsesmønsteret langs grensene i nord, vest og sør mot Europa; senest illustrert ved Zapad­ øvelsen i september 2017. Vi har sett en kraftig opprustning og utplassering av militær infrastruktur og kapabiliteter, spesielt i Kaliningrad og ved Svartehavet. Vi har til og med hørt sabelrasling med kjernevåpnene – det eneste militære området Russland er like sterkt som USA på. Vi har også sett en økende informasjonskanpanje inn i vestlige land for å propagandere Russland syn på verden og fremme russiske interesser. Selv om de russiske nett-trollene­sinnflytelse i vestlig politikk etter mitt skjønn er overdrevet, er de en realitet. De har bevisst blitt gjort til et redskap for russiske innflytelse vestover.

VESTLIG OPPTRAPPING

På vestlig side har forestillingen om Russland som en aggressiv og ekspansjonistisk makt betinget moralsk, økonomisk og i noen grad militær støtte til det nye regimet i Kiev. Obama-administrasjonen avslo i sin tid å forsyne Kiev med våpen. Under Trump har vi fått et vedtak som gjør det mulig for presidenten å gå til dette skrittet.

NATOs samarbeid med Georgia er trappet opp siden 2014. Vi har fått et nytt militært øvelsesmønster på vestsiden. I 2016 brakte øvelsen Anaconda over 30000 soldater til Polen opp mot Russlands grense, og tyske soldater gikk for første gang siden andre verdenskrig østover. Militærøvelsen Aurora som ble avholdt i september i år kan fremstilles som et svar på Zapad øvelsen, men trekker likevel Sverige og Finland inn i et økende øvelses­ mønster i Vest. Vi har fått nye NATO «boots on the ground» i Polen og Baltikum.

NORGES SITUASJON

Vi har fått US marines på Værnes.

Norge øver nærmere den russiske grensa og med flere britiske og amerikanske soldater enn under Den kalde krigen. Vi har sett en utvidelse av det såkalte rakettskjoldet i Europa, som Russland i mange år har påstått vil nøytralisere deres kjernevåpen­kapabiliteter. Så vidt jeg har skjønt er Norge i ferd med å utrede hvordan vi kan bidra. Det brukes penger for å «demme opp» mot Russland. Bare for 2017 allokerte USA 3,4 friske ­milliarder dollar i de såkalte «reassurance’» tiltakene på østflanken mot Russland. Disse har visstnok fått en påplussing under Trump. Begge parter ser alt den andre gjør i sammenheng og i en negativ sammenheng. Russland og Vesten er i ferd med å arbeide seg inn i et samhandlingsmønster som kan skape en ny rustningsspiral, Jeg var nylig på en rundebordskonferanse med flere godt informerte russiske eksperter. Vi spurte dem hvorfor i all verden Russland prøvde å påvirke valget i Frankrike og påpekte hvor kontraproduktivt dette var for relasjonen til Europa.

Kunne de i det minste fortelle oss om det pågikk en diskusjon i Moskva om hvorvidt dette var klok politikk? De svarte med et bilde: Fra Moskva har man sett en elv av påvirkning, innflytelse, finansiering og mobilisering renne fra Vest til Øst siden slutten av Den kalde krigen. Nå har Kreml forsøkt å snu strømmen. Men, de sa også at det pågår en diskusjon i Moskva om hvorvidt forsøket på å snu strømmen var lurt og at ønsket om avspenning i for­holdet til Vesten er ganske sterkt i deler av den russiske eliten. Spørsmålet er, hvordan spiller Norge og Vesten opp til disse kreftene i Russland? ■■■

Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe.

Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk.

SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene.

Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster.

SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

- ET SPEKTAKULÆRT SHOW FOR HELE FAMILIEN!

FORSVARET PRESENTERER:

Norsk Militær Tattoo 2018 Oslo Spektrum 20. - 22. april

KONGSBERG

ÅRETS VE! JULEGA

Over 850 deltagere fra hele verden!

Et show fylt av musikk, militær presisjon og drill Forestillinger i Oslo Spektrum: Fredag 20. april kl. 20:00 Lørdag 21. april kl. 13:00 & kl. 18:00 Søndag 22. april kl. 13:00 www.normiltattoo.no

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Forsvarsrabatt!

Gjelder forsvarsansatte veteraner og vernepliktige med familie/nære.

Bestill på ticketmaster.no velg kategori “forsvarsansatt” Oppgi koden: valdresmarsj

www.kongsberg.com

ber

M UTKO

2017 R E B KTO O R E M

SJØMILITÆR KOMPETANSE

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 05 | 201 7

OG LEDERUTVIKLING I 200 ÅR Sjøkrigsskolen 1817–2017 Boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv.

Format: 210 x 280 mm 512 sider, 460 illustrasjoner ISBN: 978-82-7128-925-6

Veil. utsalgspris

499,–

F-35

Kan kjøpes i bokhandelen eller direkte fra forlaget:

www.bodoniforlag.no Boken selges også på festarrangementet i Grieghallen 20. oktober 2017 BODONI FORLAG TLF.: 55 30 18 80 | post@bodoni.no | POSTBOKS 6045, 5892 BERGEN

FORLAG

HAR LANDET

TIDSAM 1295-05

05 RETURUKE 9

Kr. 69,-