s. 58
Lyskultur Nr. 3 2020
ØYNENE KAN SE, MEN DE GJØR OGSÅ MYE ANNET
Ikke-visuelle effekter av lys Helga Iselin Wåseth, Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, USN Terje Christensen, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, USN og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Innledning Rundt årtusenskiftet oppdaget forskere ipRGC-reseptorene som forekommer i lysfølsomme nerveceller i netthinnen, og som ikke er koblet til det visuelle systemet (Brainard et al. 2001). Disse reseptorene står for regulering av hormoner i kroppen, spesielt søvnhormonet melatonin, mens andre fotoreseptorer i netthinnen er ansvarlige for den etter hvert godt kartlagte synssansen. Antakelig er det en kobling mellom de ulike reseptorene slik at reseptorene for syn også har en viss innvirkning på døgnrytmen. Den nye typen fotoreseptorer var en viktig oppdagelse som har betydd mye for lysbransjen i årene etter. Forskning har vist hvordan variasjon i lysnivå og fargetemperatur gjennom døgnet påvirker vår trivsel og konsentrasjon, på arbeid, i skolen, i helseinstitusjoner, og hvordan det påvirker vår søvnkvalitet. Parallelt med disse funnene har belysningsteknologien utviklet seg med kvantesprang, og mye har skjedd både med tanke på lyskvalitet i LED, men også mulighet til å styre lyskildene vi benytter oss av, vi kan både endre intensitet og farge på lyset gjennom døgnet. Ut fra dette har det oppstått flere begreper på engelsk som, “Human-Centric Lighting”, “Circadian Lighting”, and “Biodynamic Lighting”, gjerne brukt i forbindelse med markedsføring av belysningsprodukter. I denne forbindelse har CIE (Commision Internationale d’Eclairage, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen for lys, belysning, farge og fargerom) gjennom en offisiell stillingsuttalelse («position statement») besluttet å benytte begrepet «integrative lighting» om belysning som sammenkobler visuelle og ikke-visuelle effekter på en systematisk måte. Deres tilnærming skal være nøktern og basert på nyere forskning. I denne artikkelen ser vi på bakgrunnen for denne type belysning, og vi kommer med forslag til et norsk begrep for «integrative lighting», helhetlig belysning.
Biologiske effekter av lys
Figur 1 Helhetlig belysning på The Twist - Kistefos av Light Bureau. Foto: Tomasz Majewski
Når vi bruker begrepet lys, må vi være klar over at lys er en del av det mye bredere spektralområdet optisk stråling. Det optiske området strekker seg fra kortbølget UVC ved 100 nm til infrarød stråling som har bølgelengder opp til 1 mm. Lys er den delen av det optiske spekteret vi kan se, og strekker seg fra 380 nm til omkring 800 nm. Noen effekter av optisk stråling krysser disse grensene for bølgelengder og kan forårsakes av både lys og infrarød stråling som vi ikke kan se. Det gjelder f.eks. oppvarming av hud og øyne som er et resultat av UV, synlig lys og den mer kjente infrarøde (varme-)strålingen. Lys har en hel rekke effekter på planter, dyr, mennesker og på jordens tilstand. Effektene deler vi ofte inn ettersom vi betrakter dem som positive eller negative, og de som påvirker mennesker er ofte i fokus. Mange av effektene oppstår på andre organer enn øynene, og de effektene
