Pro Patria nr. 2 - 2017

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 2 | 201 7

BLI MED PÅ EN UTFORDRING UTENOM DET VANLIGE NROFs PATRULJELØP 15. TIL 17. SEPTEMBER. Oppmøte og forlegning blir i Værnes Garnison i Trøndelag.

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og –oppdrag, generell forsvarskunnskap (f.eks. NATO) og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper.

Konkurransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Innkvartering vil bli i Værnes Garnison og lagene må være selvforsynte med mat under hele oppdraget.

Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet. Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster.

Klikk deg inn på www.nrof.no og les mer!

FORSVAR I EN NY TID

INTERPRESS 1295-02

Meld på laget til post@nrof.no .

Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

02 RETURUKE 27

Kr. 69,-

KONGSBERG

Det tar 4 dager å gå Nijmegenmarsjen Det tar ca 45 sekunder å få en bedre bilforsikring

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Kampanje!

Nå inntil 20%* rabatt på bilforsikring.

Er du ny kunde får du i tillegg fastpris** år to!

Sjekk pris på codanforsikring.no. Du kan også ringe oss på 06300.

Husk å oppgi at du har medlemsavtale via NROF. Vi ordner alt det praktiske ved bytte av forsikringsselskap.

NROF har inngått en avtale med Codan Forsikring som gir deg både noen av markedets beste forsikringer og gode rabatter. * Inkludert 15% nettrabatt ** Ved kjøp av bilforsikring innen 31. mars 2017

codanforsikring.no

www.kongsberg.com

INNHOLD

//

NR2

//

2017

Da Tirpitz lå i Kåfjord Einar Blomkvist var ti år da det var krig i Norge. Han husker godt at Tirpitz lå i Kåfjord.

Forsvar i en ny tid

06

– Mitt inntrykk er at Norges forsvar er godt og består av svært kunnskapsrike og godt kvalifiserte mennesker, sa kronprinsen.

Kronprinsen fikk ellers besøke flere deler av øvelsen og overnattet selv i felt.

Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen som var vertskap under kronprinsens besøk i Finnmark.

Jim Mattis er ikke som andre forsvarsministre Mattis bringer orden og stabilitet til det som virker som en mer og mer kaotisk og uforutsigbar seilas med Trump ved roret.

34

26 E-tjenesten om Putins Russland: – Situasjonen er ganske uforutsigbar

14

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550, Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Høsten nyheter fra Militærhistorie

Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere

I HANDEL 1. DESEMBER

Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no

PRO PATRIA

■■■ Forsvar i en ny tid er temaet for denne utgaven av Pro Patria. Gamle doktriner med gjensidig avskrekking,

Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: sigbjornlarsen@gmail.com Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo

der atommaktene holdt hverandre i sjakk med atomriset

Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@nrof.no

tanken på en slik forrykkelse av terrorbalansen synes å

UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2017: 23/1, 23/3, 1/6, 14/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

bak speilet, basert på antakelsen om forventet gjensidig massiv ødeleggelse, dersom noe alvorlig galt skulle skje, synes å måtte skrotes på den kalde krigens historiske søppelhaug. Med mindre det ikke dreier seg om tankene fra Ronald Reagans tid om å etablere et rakettskjold. Bare opprøre Putins Russland så mye at landet som strekker

PP møtte kronprinsen på vinterøvelse.

seg fra Grense Jacobselv til Kina fant det nødvendig å sende et notat til Dagbladet, og protestere på det heftigste mot at Norge i det hele tatt utreder spørsmålet nærmere i en ekspertgruppe. Russland protesterer også mot Forsvarets vinterøvelse «Joint Viking» i Finnmark, der allierte engelske og amerikanske soldater også deltar, mot i følge Russlands ambassades gjengivelser i pressen «en mystisk fiende fra øst.» H.K.H Kronprins Haakon besøkte øvelsen. Det gjorde også Pro Patria. I et intervju med Pro Patria forteller H.K.H Kronprins Haakon om hvordan Kronprinsen ser på Forsvaret.

I den nye tiden må Forsvaret finne nye løsninger på nye utfordringer. Skillet mellom krig og fred viskes ut. Hybridkrig og destabiliserende handlinger og sabotasje er en del av spillet fra aktører som ønsker å oppnå bestemte strategiske og politiske mål. Terrortrusselen kommer langveis fra. Etterretning blir viktigere for å skaffe økt informasjon om potensielle terrorister og innsikt i mekanismene som skaper terror, og for å kartlegge terrorens arnesteder. Etterretningens trussel­ vurderinger mot Norge er behandlet i denne utgaven. Cyberkrig, «faked news» og propaganda er også elementer i den nye tiden. Den nyutnevnte sjefen for Cyber­ forsvaret, Inge Kampenes, skriver om Cyberforsvaret i Pro Patria.

Det konvensjonelle forsvaret virker på tross av denne utviklingen å vinne stadig større oppslutning i Norge og Europa, som ellers i verden. Russland synes både å være kapabel til, og har utvist vilje til, å ta i bruk flere av de nye virkemidlene i verktøykassen i den nye tiden. Fra erobringen av Krim utført av grønne menn uten kjennemerker på uniformene til den påståtte innblandingen i valget i USA, blant

ISSN 1892-4794 Forside: H.K.H. Kronsprins Haakon besøkte vinterøvelsen Joint Viking.

Foto: Sigbjørn Larsen GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

annet i form av datainnbrudd hos demokratene. Hvor hadde dagens forsvar vært uten Putin? Politisk vilje til å satse på Forsvaret øker gjerne i ufredstid.

Flyktningeproblematikken virker som et destabiliserende element i Europa.

Russland synes å lykkes med å spille en stadig mer ledende rolle i Syria og Midt-Østen, med et stadig nærmere forhold til NATO-landet Tyrkia, som på sin side stadig synes å få et mer anstrengt forhold til sine alliansepartnere i Europa, er en del av det utenrikspolitiske bildet. Forsker på Sjøkrigsskolen Ståle Ulriksen ­kommenterer E-tjenestens trusselvurderinger.

NATO virker til å stå fjellstøtt, selv med Donald Trump i Det hvite hus. Mange trakk et lettelsens sukk da den erfarne Jim Mattis ble forsvarsminister. Pro Patria forklarer hvorfor.

Du finner også i denne utgaven engasjerte mennesker som gjør en verdifull innsats i verdens krigsområder. Lege Katrine Mathisen er en av dem. Du finner også intervjuer med personer som opplevde krigen i Norge, og som tar vare på våre krigsminner. Einar Blomkvist forteller om da Tirpitz lå i Kåfjord. Og sist men ikke

ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

minst så bringer vi reportasjer og resultater fra NROFs aktiviteter. ■■■ God lesning!

Sigbjørn Larsen Redaktør

Sigbjørn Larsen

6

PROPATRIA /2/ 2017

KNM Skudd i vintervær under øvelse Joint Viking 2017.

Foto: Jakob Østheim, Forsvaret.

FORSVAR I

– FORSVARET HAR GITT MEG ET SOLID OG GODT INNTRYKK H.K.H. KRONPRINS HAAKON

EN NY TID >

8

PROPATRIA /2/ 2017

H.K.H. Kronprins Haakon (t.h.) besøkte Forsvarets vinterøvelse Joint Viking. (f.v) Ivar Moen, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Vegard Finberg.

– Jeg har fått et solid og godt inntrykk av Forsvaret gjennom denne øvelsen, sa kronprins Haakon til Pro Patria. – Mitt inntrykk er at Norges forsvar er godt og består av svært kunnskapsrike og godt kvalifiserte mennesker, sa kronprinsen.

PP/SIGBJØRN LARSEN

■■■ Kronprinsen ankom Amt­ mannens kai i Alta med KNM SKUDD. Kronprinsen fikk ellers besøke flere deler av øvelsen og overnattet selv i felt. Det var forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen som var vertskap under kronprin­ sens besøk i Finnmark. – Hvordan

ser kronprinsen på dagens trussel­ bilde mot Norge? – Det spørsmålet tror jeg at jeg skal overlate til våre militære, svarte kronprinsen diplo­ matisk. – Hvordan ser kronprinsen på Forsvaret? – Jeg har et solid og godt inntrykk av Forsvaret, svarte kronprinsen. Mitt inntrykk er at det

norske Forsvaret er godt, og består av svært kunnskapsrike og godt kvalifiserte mennesker. Forsvaret gjør en god og viktig jobb for Norge. Kronprinsen som selv er utdannet på Sjøkrigsskolen gav ellers uttrykk for at han er glad i Finnmark.

ØVER SAMARBEID MELLOM FORSVARSGRENENE

Vinterøvelsen Joint Viking ble gjennomført med 8000 soldater, blant dem også engelske og amerikanske, som fikk verdifull vintertrening i Finnmark. Øvelsen foregikk til havs, til lands og i luften.

– Et av formålene med øvelsen er nettopp å trene samarbeidet og teste felles operabilitet mellom de ulike forsvarsgrenene, sier forsvars­ sjef Haakon Bruun-Hanssen til Pro Patria.

– TØV AT VI PROVOSERER RUSSERNE!

Årets vinterøvelse var i år lagt til Alta, Lakselv, Skaidi og Sennalan­

Øvelsesleder generalløytnant Rune Jakobsen.

det. Forsvaret satte godt preg på landsdelen under øvelsen som ble svært godt mottatt av alle Pro Patria snakket med overalt hvor vi kom, både hos sivile og militære.

Amerikanske soldaters økte nærvær i Norge og militær øvelse i Finn­ mark har imidlertid fått noen kritiske røster til å stille spørsmålstegn ved om vi provoserer vår nabo i øst?

– Vi skal forsvare hele Norge derfor øver vi i hele Norge, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Vi øver sammen med våre allierte engelske og amerikanske kollegaer.

– Det er tøv at vi provoserer russerne, sier sjef FOH og øvelses­leder generalløytnant Rune Jakobsen. Vi har informert åpent

om øvelsen over lang tid og er selvsagt i vår fulle rett til å øve hvor som helst på vårt eget territorium.

Det er avgjørende at våre allierte også får vintertrening i ekstreme forhold som her for å kunne fungere optimalt, sier Jakobsen.

Jeg tror heller ikke russerne verken lar seg provosere eller er redde for 8000 mann i en lenge varslet vinterøvelse i Finnmark, milevis fra den russiske grensen.

VIL HA EN BRIGADE TIL I NORD

– Jeg vil gjerne ha en brigade til i nord, dersom det blir penger til det, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hans­ sen. Han har inspisert øvelsen og er svært godt fornøyd. En av målsettin­

«TØV AT VI PROVOSERER RUSSERNE» ØVELSESLEDER GENERALLØYTNANT RUNE JAKOBSEN

>

10

PROPATRIA /2/ 2017

Omtrent 700 soldater fra United States Marine Corps, United States Army og britiske Royal Marines var med på Øvelse Joint Viking.

De utenlandske avdelingene ble integrert i norske avdelinger under øvelsen.

>

12

PROPATRIA /2/ 2017

gene har vært at Forsvarets ulike forsvarsgrener skal øve sammen og øver på fellesoperative operasjoner.

Det fungerte i alle fall knirkefritt på demonstrasjonen for Stortingets Utenriks-og forsvarskomite med Christian Tybring-Gjedde (FrP) og Liv Signe Navarsete (Sp) i spissen da politikere og presse fikk overvære skarpskytingen i Halka­ varre skytefelt i Lakselv.

RAKETTSKJOLDET

Russlands ambassadør til Norge har sendt et skarpt notat til

Dagbladet etter at Klassekampen gjorde det kjent at Norge er med i en mulighetsstudie som skal utrede rakettskjold. Putin er særdeles misfornøyd med at Norge deltar i dette arbeidet og rasler med sablene i form av trusler om militærtekniske konse­ kvenser. Ett av tiltakene kan være å utvikle atomvåpen som vil kunne trenge gjennom et hvert raketts­ kjold, i følge det russiske notatet.

Russerne ser på rakettskjoldet som et brudd på tidligere avtaler om atomnedrustning.

Brigadesjef Eldar Berli (th) i samtale med Christian Tybring-Gjedde i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Stridsvognene fikk kjørt seg i vinterklimaet og bestod prøven.

– Vi er med i en mulighetsstu­ die, men Norge har ikke tatt stilling til om vi skal delta, eller evt med hva.

TRUSSELEN FRA RUSSLAND

– Vi ser per i dag ikke på Russland som noen militær trussel mot Norge, sier forsvarsminister og forsvarssjef.

Imidlertid har Russland vist vilje og evne til å bruke militær makt for å oppnå politiske mål. Dermed har vi fått en ny og vedvarende sikkerhetspolitisk endring også for

– Vil du inn? Spør vaktsoldaten i leiren på Sennalandet.

Norge i måten vi må forholde oss til vår omverden på. Begge understreker imidlertid det gode bilaterale forholdet til Russland i nord.

DRONEFORBUD

Forsvaret har tidligere registrert stor droneaktivitet på andre militære øvelser i Norge. Noen av dem har vært uidentifiserbare. Det har fått spekulasjonene til å gå om mulig spionasje ved hjelp av droner. Foran øvelsen Joint Viking var det nedlagt forbud mot droner.

– Forsvaret har nedlagt forbud mot droner av hensyn til sikker­ heten, sier Bruun-Hanssen.

I et intervju med Pro Patria sier han at han ikke har fått noen rapporter om noen ureglementert droneaktivitet denne gang.

SKULLE UT Å PISSE, OG DER STOD FORSVARSMINISTEREN!

til sikkerheten kringkastes det ikke hvor hun er. Finnmarks Dagblad bringer en sak med et øyeblikksbil­ de fra øvelsen fra en av soldatene, som deltok på øvelsen. Han forteller at han skulle ut å pisse og der stod Forsvarsministeren! Ine ler.

– Den historien synes jeg var så søt, at jeg tar den med tilbake til departementet! ■■■

Forsvarsminister Ine Eriksen Sørei­ de har deltatt på vinterøvelse hvert år hun har vært Forsvarsminister.

Hun overnatter også i felt sammen med mannskapene, men av hensyn

Øvelsen satte sitt preg på trafikkbildet i Finnmark.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Barske forhold under vinterøvelsen.

14

PROPATRIA /2/ 2017

E-tjenesten om Putins Russland:

-Situasjonen er ga

Russisk inspeksjon av øvelse Joint Viking 2017 Foto: Kristian Berg

nske uforutsigbar – Situasjonen er ganske uforutsigbar.

Det fremgår av etteretningstjenestens trusselvurdering i rapporten «Fokus 2017».

PP/SIGBJØRN LARSEN

Generalløyntnant Morten Haga Lunde er sjef for Etterretnings­tjensten.

Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret

– Vi står overfor et militært styrket Russland som har større vilje til å bruke makt for å hevde egne interesser, heter det i Fokus­ rapporten. President Putin samler stadig mer makt hos seg selv og en stadig mindre gruppe rådgi­ vere. Intern kontroll styrkes og fokuserer trolig på presidentval­ get i mars 2018. Selv om Putin har støtte i befolkningen, er stadig fler misfornøyd med utviklingen i levekårene. Situasjo­ nen er ganske uforutsigbar.

Fra russisk side oppleves det at vestlige land undergraver landets tre strategiske mål om å holde på makten, om å ta kontroll med russiske nærområder og opprett­

holde sin status som global stormakt.

RUSSISK NATO-FRYKT

I den russiske forsvarsledelsen er det frykt for det man oppfatter som utvidelse av NATOs militære evner i Russlands nærområder og at Vesten ønsker seg kontroll over russiske naturressurser. Påstander om konfrontasjon brukes også til å sikre oppslutning om det sittende russiske lederskapet, fremgår det av Fokusrapporten.

VIL STYRKE INNFLYTELSEN I TIDLIGERE SOVJETSTATER

Russland ser på seg selv som en stormakt i en multipolar verden og

>

PROPATRIA /2/ 2017

ønsker å være omgitt av vennligsin­ nede stater som i hovedsak orien­ terer seg mot Moskva, ifølge Fokusrapporten. Det russiske lederskapet mener at tettere bånd mellom tidligere Sovjetstater og vestlige land innebærer tap av russisk innflytelse. Russlands fremste utenrikspolitiske mål er å styrke innflytelsen i tidligere sovjetstater, for å hindre disse landene i å utvikle økonomiske og sikkerhetspolitiske bånd til Vesten.

RUSSLAND REDUSERER FORSVARSBUDSJETTET

Russland står overfor store økono­ miske utfordringer på grunn av lav oljepris, vestlige sanksjoner og manglende reformer. Utsiktene til

bedring er svak. Dette svekker grunnlaget for forsvarsbudsjettene og krever nedprioritering av andre viktige samfunnsområder. Dette fører til at det russiske forsvarsbud­ sjettet reduseres i 2017, i følge Fokusrapporten. Russisk militær­ makt vil likevel få økt evne og bruksområde også i 2017. Utviklin­ gen av ny teknologi og plattformer vil fortsette, men noe av produk­ sjonen blir trolig satt på vent.

Høyteknologiske kapasiteter, som utfordrer vestlige forsvarssystemer, vil bli tatt i bruk. Blant disse er langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen. Også strategisk transport, lav reaksjonstid og evnen til å skjule forberedelser er bedret.

RUSSLAND I SYRIA OG UKRAINA

Russisk engasjement i Ukraina og Syria har gitt verdifull kamptrening og testing av nye kapasiteter og demonstrert at Russland har evne til høyt operasjonstempo og integrasjon av statlige virkemiddel.

Dette er erfaringer som har overfø­ ringsverdi i andre operasjoner, fremgår det av Fokusrapporten.

NORDOMRÅDENE

I norske nærområder spiller Kola og de arktiske områdene en avgjøren­ de rolle for russisk militærmakt, fremgår det av Fokusrapporten.

Dette skyldes i hovedsak de ubåtbaserte kjernefysiske våpnene og behovet for å beskytte disse.

Nye atomubåter med kjernefysiske

Forsker om etterretningens trusselvurdering:

– Det er de russiske krysserrakettene som i vesentlig grad forandrer bildet Russland søker anerkjennelse som stormakt. I Syria har de langt på vei lykkes, og endret status quo. Iranerne er også tungt inne i Syria og har en agenda i forhold til Israel. Et rakettskjold i nord kan være reelt problematisk for Russland, men det er de russiske kryssermissilene som virkelig har forandret trusselbildet.

PP/SIGBJØRN LARSEN

For Russland er det viktig å få anerkjennelse som stormakt. I Syria har de klart å spille den rollen. De var i ferd med å vinne krigen, så de andre måtte bare forhandle med dem. Russland har en del av

æren for fredsavtalen. De har forandret status quo. Iranerne er også tungt inne i Syria sammen med Russland. De har en agenda i forhold til Israel. De skal ha opprettet en «Golan-brigade.»

FOTO: NUPI

16

Hizbollah har skaffet seg våpen fra krigen i Syria. Israel har vært inne og bombet mål som har vært knyttet til Hizbollah.

Russlands frykt for Vesten og NATO kan være reell selv om den

missiler er innfaset. Radarer for tidlig varsling har økt situasjonsfor­ ståelse og strategisk luftvern er etablert. Kritisk norsk militær og sivil infrastruktur er nå innenfor rekkevid­ de av russiske missilsystemer med høy presisjon. Russland har også mål om å øke nasjonal kontroll i Arktis og gjennomfører en re-militarisering av baser.

SYRIA

– Det overordnede målet for Russ­ land i Midtøsten er å demme opp for den globale påvirkningen fra USA og Vesten, ifølge Fokusrapporten.

Intervensjonen i Syria har gjort Russland til en nøkkelspiller. Russland har baser i landet, og vil trolig være negativ til initiativ som svekker

virker paranoid. Russland har over de senere år investert tungt i kjernefysiske våpen og raketter med atomstridshoder. – Er det derfor de reagerer så kraftig på utredning om et rakettskjold? Hvis det blir en realitet og blir effektivt vil det jo kunne nulle ut investerin­ gene og forrykke terrorbalansen?

Om det er en reell frykt fra Russ­ land eller om de bare bruker det i sin propagandakamp, vet jeg ikke, Ulriksen. Missilbanene fra Russland til USA vil for en stor del gå over Nord­polen. Om det skulle bli et rakett­skjold i nord så ville jo det kunne bli mer reelt problematisk for dem.

For meg er det de russiske kryssermissilene som russerne har utplassert i stort antall på ubåter, fly, kjøretøyer og installasjoner som i vesentlig grad forandrer bildet, Ulriksen En rakett avfyrt fra ­Murmansk kan treffe FD i Oslo.

Fordelen ved å slå til først er veldig

president Assad. Det militære engasjementet har demonstrert russisk evne til å bruke langtrekkende presisjonsvåpen på kort varsel. Den uklare situasjonen øker risikoen for utilsiktede trefninger mellom russiske og vestlige styrker i Syria.

president- og parlamentsvalg. Dette vil også fortsette i tiden fremover.

Stråmenn brukes ofte for å skjule opprinnelsen til denne virksomheten.

Digital sabotasje omfatter desinfor­ masjon, manipulasjon, aggressiv propaganda og stimulering av sosial uro. Formålet er ikke ødeleggelsene i seg selv, men å skremme og tvinge gjennom løsninger på russiske premisser.

DET DIGITALE ROMMET

Russiske aktører er svært aktive, både med hensyn på tradisjonell etterret­ ning og undergravende virksomhet.

Russerne har i flere år prøvd å trenge inn i norske myndigheters datasystemer og dette vil fortsette, ifølge Fokusrapporten. Et virkemid­ del er å manipulere sosiale media.

Dette omfatter kartlegging, trakasser­ ing og kapring av profiler. Russland har brukt det digitale rom til å påvirke

Untitled-2 stor. Veldig mye av det vi har av forsvarskapasiteter i Norge er veldig mye mer utsatt en før. Det må inn mye mer luftvern. Vi må også ha mye bedre beredskap for å komme oss ut i terrenget når alarmen går. I en situasjon er det viktig å komme seg ut av leirene snarest mulig, og for marinen ut fra havnene fortest mulig. Vi investerer

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

1

tungt i Ørland. Om Ørland kan beskyttes mot et stor antall krys­ serraketter er et åpent spørsmål.

Ståle Ulriksen er forsker og lærer på Sjøkrigsskolen og NUPI.

04.09.12 09:52

PROPATRIA /2/ 2017

LANDMAKTEN I STØPESKJEEN Er Hæren for liten? Har den for dårlig reaksjonsevne? Skal Hæren og HV ha en felles ledelse? Har HV for liten kampkraft? Har Hæren for liten mobilitet, og har den tilstrekkelig utholdenhet? Det er noen av elementene som drøftes i Landmaktstudien og som nå debatteres i en serie åpne folkemøter som har skapt engasjement på Rena, Elverum, Bardufoss og Litteraturhuset i Oslo.

PP/ SIGBJØRN LARSEN FOTO: SIGBJØRN LARSEN

■■■ Landmaktstudien har som formål å beskrive hvordan Hæren og HV best mulig kan utvikles innenfor de eksisterende økonomis­ ke rammene for Forsvaret, og i en alliansetilpasset og fellesoperativ ramme BEBUDER ØNSKELISTE

– Landmakten må sees i sammen­ heng med de øvrige forsvarsgrene­ ne og alliansen, sier brigader Aril Brandvik som leder arbeidet.

Dersom vi finner på noe nytt, så må vi også finne inndekning, sa Brandvik. – Vi vil imidlertid også beskrive svakhetene i den struktu­ ren som foreslås med beskjed om

Odin Johannessen.

at her vil det også komme en ønskeliste.

DET GJENSTÅR NOEN UTFORDRINGER

– Det gjenstår noen utfordringer som vi må løse, sa Brandvik.

Landmakten har åpenbare svakhe­ ter i dag med hensyn til reaksjons­ evne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet. – Hærens lokalisering på Rena skaper noen utfordringer når det gjelder reaksjonsevnen i en gitt situasjon i nord. Fra Indre Troms er det fortsatt 1000 kilome­ ter langs vei til Norges grense i Finnmark. HV på sin side har god reaksjonsevne og kan være klare på få timer, men mangler kampkraft.

– Det har aldri vært meningen at Norge skal forsvares alene, under­ streket Brandvik. Den planen ble forlatt 9. april 1940. Norge skal forsvares innenfor rammene av NATO.

«En avledningsmanøver» – Landmaktutredningen synes å være en avledningsmanøver. Det sier Sjef Heimevernet Tor Rune Raabye. Han sier det kan virke som om «noen» allerede har bestemt seg for at Hæren og HV skal slås sammen.

PP/SIGBJØRN LARSEN Det var Dagsavisen som først bragte kritikken fra Raabye mot Landmakt­ utredningen. De hadde fått tilgang til en epost fra Raabye til en lokal­

politiker der det blant annet heter: «I Landmaktutredningen (LMU) overkjøres mine folk med argument­ er om at «de ikke er samarbeidsvilli­

ge». Med andre ord ikke følger noe som ser ut til å være forutbestemt av «noen». Denne noen vet jeg ikke hvem er. Det som begynner å

Tor Rune Raabye

18

ALLIANSEN FORPLIKTER

En slik allianseintegrasjon forplikter.

Ikke bare setter det krav til felles systemer, kommunikasjon og operativ ledelse. Vi må også være villige til å gi støtte til andre land i alliansen når det kreves. – Derfor drar Norge nå til Litauen etter ønske fra NATO, sier Sjefen for Hæren, generalmajor Odin Johan­ nessen. Vi reiser ikke med øvelse­ sammunisjon. Vi reiser med skarpt og stridsoppsetning.

avtegne seg er at LMU ser ut til å gå i retning av full sammenslåing av hær og HV. I hvert fall oppfatter mine at det ser ut til å være hoved­ bestillingen. Alle andre alternativer synes å være avledningsmanøver.»

– Hvorfor sender vi ut av landet det beste vi har? Ble det spurt fra salen.

– Hvorfor skulle vi ikke gjøre det, repliserte Johannessen. Dessuten sender vi ikke ut det beste vi har. Vi sender ut deler av det beste vi har.

Vi sender ut det NATO har bedt om. Det er det de får. Det er fortsatt fullt ut forsvarlig med tanke på forsvaret av Norge, hevdet Johannessen.

net, Tor Rune Raabye, der han hudflettar prosessen kring land maktsutgreiinga, som Dagsavisen kallar ein «skinnprosess». Eg har stor respekt for at heimevernssjefen står rakrygga og set folk sin tryggleik og landet sine interesser føre sine eigne.

TATT OPP I STORTINGET (…) kan statsråden vidare stadfeste Liv Signe Navarsete (Sp) tok kritikken at det ikkje er lagt noka form for fra Raabye opp i Stortinget. «I føring om at ein skal ende opp med Dagsavisen kan me i dag lese ein å tilrå samanslåing av Hæren og openhjarta e-post frå Sjef Heimever­ Heimevernet?» spurte Navarsete.

FORSVARSKONSEPTENE

Det er seks hovedkonsepter for det fremtidige Forsvaret som har blitt vurdert: 1. Sink og stans. Stans fienden langs hovedaksene. (Dagens innretning.)

2. Nektelse. Holder sterkt terreng.

(Terskelstudien FFI. Langtrek­ kende ild.)

3. Aktiv strid. Styrkene foran er ikke utelukkende avhengig av langtrekkende ild.

«INGEN FØRINGER»

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svarte at det ikke er gitt noen føringer for dette, og at antydninger om at det skal være lagt føringer rett og slett ikke stemmer. Hun viste til at mandatet for landmaktutr­ deningen er åpent og grundig og ligger ut på regjeringen.no.

>

20

PROPATRIA /2/ 2017

4. Stans ved grensen. Stanse fienden så langt frem som mulig.

5. Sverm. Høyteknologisk gerilja.

Egne baser svært utsatt.

6. Posisjonskonseptet. Få fienden i ubalanse.

Etter at konseptene har vært simulert på FFI gjenstår det to hovedkonsepter igjen; et manøver­ konsept og et utvekslingskonsept.

Manøverkonseptet er måten tyskerne sloss på i begynnelsen av 2. verdenskrig med bevegelige styrker som satte fienden ut av balanse. Det handler om pansrede avdelinger og kjøretøyer med stor mobilitet og stor ildkraft. Utveks­ lingskonseptet har historiske røtter i skyttergravskrigen under første verdenskrig som vi for eksempel så det i bruk ved Mannerheimlinjen i Finland. I dag handler det om styrker som kan ramme fienden

hardt med langtrekkende presise våpen.

VERNEPLIKTEN AV AVGJØRENDE BETYDNING

brønn for det norske Forsvaret, selv om dagens utdannelse til oppgaver i Hæren krever en langt mer profesjonalisert utdannelse enn tidligere.

Hvordan vi gjennomfører første­ gangstjenesten er også avgjørende for operativiteten i Hæren. Vi kan velge å utdanne rekrutter i fire måneder før de er stridsdyktige og så sende alle hjem igjen når de er ferdig utdannet, eller vi kan ta mindre erfarne soldater inn i allerede etablerte og operative erfarne tropper. Vi vil få ulik kompe­ tanse i troppen, men slipper å skifte ut hele troppen på en gang.

Dermed vil styrkene øke sin operative evne og vi vil bedre kunne få utnyttet de 1,3 milliarder kronene den norske verneplikten koster. Det synes imidlertid ikke aktuelt å rokke ved verneplikten også som fremtidig rekrutterings­

HV BESTÅR

– Det er politisk dødfødt å legge ned HV i Norge, poengterte VGs kommentator Frithjof Jacobsen under det åpne folkemøtet i Litteraturhuset i Oslo. -Det er ingenting i våre funn hittil som tyder på at en sammenslåing av HV og Hæren bedre vil kunne løse de utfordringer vi står overfor, sa Brandvik. Spørsmålet er likevel om en felles ledelse av landmakten kan styrke den operative evnen.

NOEN SPENNINGER

Det er også noen åpenbare spen­ ninger i Norges fremtidige land­ makt. Internt i Hæren har det vært

Konsepter som utvikles videre Ramme

Manøverkonsept

Utvekslingskonsept

1 4 6

3 2 5

Manøvrere Posisjonskonsept

1: Sink og stans

2: Nektelse

3: Aktiv strid

4: Stans ved grensen

5: Sverm

6: Posisjonskonsept

uenighet om satsing på tunge eller lette styrker. Nord-sør dimensjonen og lokalisering skaper også debatt.

– Jeg tror ikke Forsvaret får mer penger, og får de det, så kommer det til å gå til å opprettholde ting som er foreslått nedlagt, hevdet dekan Kjell Inge Bjerga ved Forsva­ rets høgskole. Politikken er ganske kynisk sånn. Jeg tror at vi også kan se langt etter 2 prosentmålet i NATO. Europeerne har lært seg til å leve godt med at USA fra tid til annen rasler med sablene. Bare se

på hvem Donald Trump inviterer i Det hvite hus. Den danske stats­ ministeren var den tredje statsmi­ nisteren som han tok i mot. Dansk­ ene bruker 1,1 prosent av BNP til Forsvaret. Norges statsminister er ikke engang invitert etter at vi har kjøpt amerikanske fly for milliarder, fremholdt Bjerga. ■■■

UTVEKSLINGSKONSEPTET HAR HISTORISKE RØTTER I SKYTTERGRAVSKRIGEN UNDER FØRSTE VERDENSKRIG SOM VI FOR EKSEMPEL SÅ DET I BRUK VED MANNERHEIMLINJEN I FINLAND.

Beslutninger som står seg over tid Gode beslutninger vil uten unntak være de som er tuftet på et beslutningsgrunnlag som tar innover seg dagens realiteter og morgendagens potensielle utfordringer. Historien mangler ikke eksempler på det motsatte, hvor b ­ eslutninger ikke står seg over tid og noen ganger til og med virker mot sin hensikt eller får alvorlige utilsiktede konsekvenser.

PP/ TERJE SURDAL, NROFS PRESIDENT

Når landmakten nå utredes så må det være for å få et best mulig beslutningsgrunnlag, slik at oppgavene som skal løses samsvar­er med den tilgjengelighet, kapasitet og reaksjonsevne som kreves og forventes av fremtidens landmakt. At de økonomiske rammene for Langtidsplanen ligger fast i arbeidet med utredningen kan knapt sies å være en overrask­ else for noen, men det kan synes som om ikke alle har fått med seg den muligheten som mandatet åpner for ved at svakhetene skal fremmes sammen med estimerte kostnader utover LTP-rammen.

Av de opprinnelige seks konsep­ tene man tok utgangspunkt i gjenstår det i skrivende stund tre som man har valgt å gå videre med. Alle vil tilsynelatende medfø­ re et redusert Heimevern. Det er krevende å forstå så lenge Heime­ vernets oppdrag er uendret mens trusselbildet er skjerpet og langt mer uforutsigbart. Det blir ikke mindre krevende å forstå når man vet at det søkes etter kostnadsef­ fektive løsninger og vet at HV i dag kun har 505 ansatte til å planlegge, øve, lede og forvalte de øvrige 45 000 mannskapene. Min forutset­ ning er for øvrig at Hæren og

Heimevernet fortsatt er og vil være komplementære styrker og ikke overlappende.

Når fremtidens landmakt nå er i støpeskjeen må en kunne forvente et skalerbart konsept, hvor de svak­ heter som fremkommer kan kompenseres for gjennom økte bevilgninger utover LTP-rammen.

Bare på den måten vil en også kunne nærme seg vår forpliktelse overfor NATO og kravet om 2 % av BNP innen 2024. Det vil også legge til rette for en landmakt som står seg over tid. ■■■

L

PROPATRIA /2/ 2017

ED EREN NR 2

Når dette skrives, har vi akkurat passert vårjevndøgn. Dagen har vunnet over natten og de lyse kveldene åpner igjen for mer NROF-aktiviteter.

Det skal arrangeres kurs, treningsøkter og konkurranser. Årsmøter avholdes og her i sekretariatet begynner årsmøte­dokumentene å komme inn. Særlig hyggelig er det å lese årsberetningene som forteller om god og variert aktivitet i de fleste avdelingene. Det er bra!

PP/JØRGEN BERGGRAV

■■■ Men er det noe mer vi kan ­gjøre for å gi gode tilbud til enda flere medlemmer og få «hjemme­sitterne» til å møte opp og bidra med sine meninger og kompetanse? Det blir ett av temaene på formannskonferan­ sen, som avholdes i Stavern 20.-21. mai. Formannskonferansen er en viktig milepæl for Norske Reserveoffi­ serers Forbund. I årene mellom landsmøtene er det viktig å ha en fot i bakken og se hvordan vi best kan «rykke frem» for å leve opp til våre

MOT LYSERE TIDER! vedtekter. Også dette blir et tema i Stavern.

Det er andre lyspunkter også!

I langtidsplanen for Forsvaret, som har vekket sterke følelser og er behørig kommentert og diskutert blant forsvarsinteresser­ te, beskrives Forsvarets behov for reservestyrker på en annen og mer positiv måte enn på mange år. Det sies rett ut at Forsvarets avdelinger er avhengige av reserver for å løse de mest krevende oppdragene og at reserven også bidrar til økt utholdenhet. Eksempelvis i langvarig internasjonal innsats, uten at det påløper store kostna­ der når reservens operative evne ikke er påkrevet. Langtidsplanen beskriver både vernepliktige reserver og frivillige reservister på kontrakt, og sier at man i større grad enn i dag bør kunne trekke personellets sivile kompetanse og villighet til å bruke denne i Forsvaret.

For NROF har det vært et hovedmål å få til en revitalisering av reserven i Forsvaret. Vi har skrevet, snakket og tråkket ned dører med det gode budskap, fordi vi tror reservister er et viktig bidrag til et mer effektivt og leveransedyktig forsvar, i Norge på samme måte som i andre land vi kan sammenlikne oss med.

Det er tydelig at føringene i langtidsplanen har «sunket inn» i Forsvaret. Det himles ikke lenger

med øynene når reserven nevnes, og Forsvarsstaben har nå begynt arbeidet med å se på hvordan reserven kan revitaliseres. Pro­ sjektledelsen har søkt tett kontakt med NROF og ønsker at NROF skal være koblet «tett på».

I skrivende stund er delleveranse 1, - beskrivelse av dagens situa­ sjon på det nærmeste ferdig.

NROFs vurdering inngår i det materialet som skal oversendes til FD. I delleveranse 2 skal mulige løsninger og konsepter vurderes, og her kan NROF være på tilbuds­siden.

For Norske Reserveoffiserers Forbund kan det åpne seg mange muligheter. En relevant reserve er for det første viktig for troverdig­ heten til det arbeidet vi leverer, og en økt satsing på reserver vil gi et økt rekrutteringsgrunnlag.

Men, det kan også hende at vi kan få oppdrag med å bidra til motivasjon og kompetansevedli­ kehold på noen områder, det vil tiden vise. Skulle vi bli bedt om å bidra, vil det naturligvis kunne innebære noen utfordringer, som for eksempel kapasitet og styring av virksomheten. Det er uansett spennende tider.

Som GS er jeg daglig leder i Forbundet og ansvarlig for driften av sekretariatet. Sekretariatet har to hovedoppgaver. For det første skal vi betjene medlemmene og avdelingene med å legge forhol­ dene til rette for god aktivitet. For

det andre skal vi bistå Forbundssty­ ret i deres ledelse av Forbundet.

Som FS’ «stab» har vi delegert myndighet, men utreder ulike saker og legger dem frem for FS for beslutning. Det er mange spennen­ de saker, og en rekke av dem vil bli behandlet på formannskonferan­ sen. For oss er begge oppgavene like givende og meningsfylt, og de utfyller hverandre. Kontakten med avdelinger og medlemmer er god og en forutsetning for å vurdere andre saker på en god måte. På samme måte er Forbundsstyrets vurderinger av overordnede saker, en forutsetning for å «betjene» avdelinger og medlemmer.

Så våren er en tid med høyt tempo, både lokalt og sentralt. Jeg ønsker alle en fin vår, med god aktivitet, til beste for medlemmene og Forsvaret! ■■■

DET HIMLES IKKE LENGER MED ØYNENE NÅR RESERVEN NEVNES, OG FORSVARSSTABEN HAR NÅ BEGYNT ARBEIDET MED Å SE PÅ HVORDAN RESERVEN KAN REVITALISERES.

INGEN SKIKONKURRANSE UTEN STAVBREKK Politiet gjør rent bord og tar pallplassene under NM i Pistollangrenn på Lygnaseter på Hadeland lørdag 11. mars.

PP/ CAMILLA BRISÅ

Petter (dagens vinner) fra Oslo Politidistrikt med kollega Inge jagende bak. Her var det full fart opp bakken! Foto: Camilla Briså

>

24

PROPATRIA /2/ 2017

Inge fra Oslo Politidistrikt på en av de siste skytingene sine.

Foto: Camilla Briså

Håkon Thoresen, NROF avd.

Drammen, ligger rett foran Bjørn Anders Hoff fra avd. Vestoppland.

Foto: Camilla Briså

Den uheldige svenske kollegaen med brukket stav, Erik Westerström, ved runding hvor han fikk nye staver.

Foto: Camilla Briså

■■■ Godt over 30 deltagere stiller til start på Lygnaseter. Kombinasjo­ nen av skyting, fysisk trening og ski­gåing appellerer til deltagelse.

På spørsmål om Dag Morten Jahr, fra NROF avd. Oslo, har deltatt i konkurransen før, ler han og sier «nei, aldri!». Bjørn Anders Hoff, fra NROF avd. Vestoppland, derimot har begynt å miste tellingen, men mener han er med for ellevte gang.

– Det er jo gøy å være med, sier Bjørn Anders. Men det har aldri hendt at jeg har skutt på feil skive, det var surt. Man må ha med seg hodet også, sier han med et smil.

Konkurrentene skal gå fem runder som hver er på tre kilometer, til sammen 15 kilometer. Ved hver runding er det inn til standplass og skyting. Deltagerne har seks skudd mot hvert av de fem målene og avstanden varierer fra 12 til 23 meter.

Inger Skjold Bratli, NROF avd. Oslo, i gang med en av to skytinger med én hånd.

Foto: Camilla Briså

På to av standplassene skal det være enhåndsskyting. Løypa har en god profil med lett kupert terreng og det er ikke mange strekk hvor det kan «hviles».

BÅNN GASS

– Vi gir jo gass, sier Gunnar fra Politiet. – Her får vi en god trenings­ kombinasjon og ikke enkeltelement­ ene hver for seg, fortsetter han.

På spørsmål om Politiet har en innbyrdes konkurranse når de starter, ler de.

– Det er jo ikke en rusletur vi skal ut på og når vi står på startstreken er det konkurranse, sier Tor Ove. At dette er gøy, er alle enige om.

Det er reneste påskeværet der deltagere går de fem rundene de skal. Helt uten dramatikk er konkur­ ransen likevel ikke. Det skytes på feil skive, staver brekker og man er usikre

på egne resultater. Stavbrekkingen er det en reserveoffiserskollega fra Sverige som ordnet. Heldigvis blir det raskt ordnet med nye staver.

– Enhver skikonkurranse har jo egen stavansvarlig, sier arrangør Kåre Gulliksen og kommer den uheldige til unnsetning med nye staver.

Deltagerne har isolert sett en løpstid på mellom 56 minutter og 1 time og 46 minutter. Bom på skyting­ en regnes om til ekstratid og legges til på tiden.

– Dette var slitsomt, men veldig gøy, oppsummerer Petter Svanevik fra NROF avd. Søndre Østfold.

Vi gratulerer Petter, Thomas og Inge fra Oslo Politidistrikt med gull, sølv og bronse! ■■■ Fullstendig resultater med klasse­ inndelinger ligger på www.nrof.no.

Alle klassevinnerne og samletvinnerne i det flotte nybygget pĂĽ Lygna Skistadion. Foto: Camilla BrisĂĽ

26

PROPATRIA /2/ 2017

Da Tirpitz l Einar Blomkvist var ti år da det var krig i Norge. Han husker godt at Tirpitz lå i Kåfjord. Sammen med sønnen har han laget et eget Tirpitzmuseum. Her forteller han om sine opplevelser.

PP/SIGBJØRN LARSEN

Einar Blomkvist ved modellen av Tirpitz og en kanonhylse fra skipet.

å i Kåfjord

>

28

PROPATRIA /2/ 2017

Da Tirpitz lå i Kåfjord

Kåfjord røyklegges for å skjule skipet.

Inspeksjon ombord

■■■ Hitler ville avskjære de alliertes konvoier til Murmansk.

Derfor lå krigsskipene i Kåfjord, forteller Blomquist. Tirpitz lå stort sett til ankers i havn, men bandt likevel opp store allierte flåtestyrker med sin blotte tilstedeværelse. Det­ te kalles «Fleet in being-effekten.»

På ­museet ligger deler av den enorme ankerkjettingen og en kanonhylse som er 38 c­ entimeter.

Sammen med mange andre spennende effekter fra skipet og livet om bord. Det finnes også en rekke historiske bilder som er tatt av tyskerne i Kåfjord under krigen EGON VON PLOETZ

– Den første tyskeren som kom til Kåfjord var Egon von Ploetz, forteller Blomkvist. Museet har utnevnelsesbrevet fra Hitlers egen hånd fra 1942 der von Ploetz blir utnevnt til general­major. Hans uniform er også på museet. Hans oppgave var å legge til rette for Tirpitz. – Kåfjord var Nazi-Tysklands største marinehavn utenfor Tysk­ land under krigen, i følge Blom­ kvist.

RØYKLA FJORDEN

– Det var ikke bare Tirpitz som lå her. Flere andre krigsskip og et fast stasjonert verkstedskip lå også i fjorden, minnes Blomkvist. 22 fly kom inn for å bombe Tirpitz.

Tyskerne la ut røyktepper som hang i vaiere som var spent ut tvers over fjorden over skipet og røykla hele fjorden. Det var umulig å se skipet fra lufta. Skipet ble likevel truffet. En av bombene gikk tvers gjennom dekket og lagde et stort krater i skipet.

LØFTET SEG TO METER OPP I VÆRET

To engelske ubåter klarte å legge ut åtte tonn sprengstoff under skipet.

Dette var en svært nervepirrende og

farefull operasjon der mini-ubåtene med store sprengladninger på sidene ble slept av konvensjonelle ubåter fra England til Norge og sluppet et stykke unna målet. Tirpitz løftet seg to meter opp i været da ladningen gikk av.

En av ubåtene som hadde vært med på operasjonen forsvant. De to andre ubåtene klarte ikke å komme seg unna. Besetningene senket farkostene sine og ble selv tatt til fange av tyskerne. Britiske marinefar­ tøyer lette etter den forsvunnene ubåten. Etter krigen har norske dykkere og Forsvaret også lett etter ubåten i mange år uten resultat.

– Tyskerne sveiset på skadene på Tirpitz etter det voldsomme angrepet i seks måneder, og trodde da at skipet var sjødyktig, forteller Blom­ kvist. Men de måtte gå til land igjen etter den første prøveturen for det var en kraftig slingring i skipet. Det viste seg at akslingen også var slått skjev og at kjølen var sprukket.

Dette var slutten for det stolte skipet som der Führer selv hadde vært med på sjøsettingen av.

GJEMTE RADIO I KIRKETÅRNET

En spesiell etterretningsgruppe under navnet IDA holdt skipet under oppsikt og spionerte på tyskernes aktiviteter i Kåfjord. De hadde egen radio og sendte ut meldinger i kode.

Radioen var gjemt i kirketårnet! Nå står radioen på museet.

BESØK AV OVERLEVENDE

– Da vi åpnet museet i 2005 hadde vi til stede både matrosen fra en av ubåtene som rammet Tirpitz og maskinisten fra Tirpitz. Jeg så ikke at de tok hverandre i hendene noen gang under besøket, men det var flott for oss å ha dem represen­ tert, sier Blomkvist. Han har mottatt kommunens kulturpris for arbeidet med museet.

MUSIKERENS LOMMEBOK

Om bord på Tirpitz var det egne musikere. Det ble funnet en lommebok om bord etter klarinet­ tist Hans Grothe. Et bilde og flere store franc-sedler og tyske mark lå i lommeboken. Også klarinetten ble funnet og står nå utstilt på Tirpitz­ museet i Kåfjord. Sammen med hakekorsflagg, skipsuniformer til både navigatør og telegrafist og en rekke andre effekter. Store og små modeller av krigsskipet og en rekke historiske fotografier.

HUGGET OPP

Tirpitz ble til slutt senket av britiske jagerfly ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944. Skipet var da under slep etter omfattende skader fra tidligere angrep. 916 av mann­ skapet omkom. 807 ble berget i land. 87 ble reddet ved at red­ ningsmannskapene skar seg gjennom skutesiden. Det var Høvding Skipsopphugging som kjøpte vraket for 120.000 kroner.

Oslo Kommune kjøpte senere mange av skips­platene. Platene etter Tirpitz brukes den dag i dag for å dekke hull i gatene i forbindel­ se med grave­arbeider. Platene er like fine i dag som den gang etter å ha blitt kjørt over av trafikken i Oslo gjennom mange år. ■■■ Kilder: Besøk ved Tirpitz-museet i Kåfjord.

Intervju med Einar Blomkvist Innspill fra admiral Jørgen Berggrav.

Wikipedia

30

PROPATRIA /2/ 2017

Britiske «Clockwork» på skytetrening med NROF Til tross for kuldegrader og sno innover standplass, smalt det godt i polarkvelden når britiske soldater gjestet onsdagsskytingen på Bardufoss sentralskytebane.

AV CHRISTIAN AUGENSEN, NROF AVD. MIDT-TROMS ■■■ NROF avd. Midt-Troms arrangerer skyting annenhver onsdag fra mars til mai og fra august til november, med et snitt på ca. 20 nivå 2 og 3 skyttere. Det skytes i hovedsak med AG og Glock, men i tillegg skytes det også med private våpen.

Sentralskytebanen på Bardu­foss er

glimrende tilrettelagt for avdelingens skyteaktiviteter, med 200 meters bane med elektronisk anvisning og kort­ holdsbane. Begge baner med god belysning. Utmerket tilrettelegging og velvillighet fra skytebaneadministra­ sjonen gjør at avdelingen har de beste forhold for sine skyteaktiviteter.

-Onsdagsskyting med besøk av britiske soldater fra støtteavdelingen «Clockwork» på Bardufoss.

Foto: NROF avd. Midt-Troms.

TRENING UNDER «EKSTREME ARKTISKE FORHOLD»

I mars i år inviterte avdelingen befal og spesialister fra den britiske Commando Helicopter Force – CHF (Clockwork) til å delta på en ons­ dagsskyting. Dette på forespørsel fra den norske liaisonoffiseren hos

Clockwork. Britene har i vinter hatt utplassert en rekke militært perso­ nell på Bardufoss. Dette omfatter elementer fra hovedkvarteret til CHF, 846 NAS og 659 AAC. Clockwork er en støtteavdeling som blant annet gir overlevelse- og vintertrening, samt flytrening under vinterforhold i det britene kaller ekstreme arktiske forhold. Dette skal gjøre helikopteravdelinger i stand til å overleve, operere og kjempe i ekstremt kalde miljøer.

Clockwork på Bardufoss har bistått Joint Helicopter Command (JHC) og Commando Helicopter Force (CHF) med treningsfasiliteter for operasjoner i arktiske vinterforhold sammenhengende siden 1969.

Opplæringen de britiske helikopter­ avdelingene får ved Clockwork på Bardufoss er like relevant i dag som det alltid har vært. Denne treningen gjør det mulig for britisk helikopter­

personell å forberede seg på fremtidige operasjoner over hele verden. Flyging og operasjoner i den nordnorske vinteren er et spørsmål om å anvende kjente teknikker til et fiendtlig miljø, og alt på Clockwork er rettet mot dette.

IVRIGE DELTAGERE

En god håndfull deltagere fra Clockwork deltar med iver på skytingen og er ikke synlig plaget av vinterlige forhold. De er litt skeptiske til siktemidlene på AG’en, men alle imponerer med prøve­ skuddene i «svarten» i første serie.

Dette til tross for at ildkommando går på en blanding av engelsk og norsk. Etter hvert blir norsk ildkom­ mando forstått og brukes på resten av øvelsene. Alle øvelsene blir gjennomført med et NROF-medlem som instruktør og standplassleder, og med en sikkerhetsansvarlig for

-Skyting med AG og Glock står på programmet. Norske ildkommandoer læres raskt.

Foto: NROF avd. Midt-Troms.

hver deltager. Britene skyter etter hvert meget bra.

Positive tilbakemeldinger på tiltaket, både fra Clockwork og NROF-skytterne, gjør at NROF avd.

Midt-Troms vurderer å invitere Clockwork ved senere anledninger.

Alle tilbakemeldinger tyder på en positiv gjensidig erfaringsutveksling mellom Clockwork og NROFs medlemmer. ■■■

«DENNE TRENINGEN GJØR DET MULIG FOR BRITISK HELIKOPTERPERSONELL Å FORBEREDE SEG PÅ FREMTIDIGE OPERASJONER OVER HELE VERDEN.»

32

PROPATRIA /2/ 2017

Styrket ope F35 med sine sensorer, våpensystemer og teknologi er en høyteknologisk plattform som vil gi oss styrket operativ evne. Det sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide blant annet da hun åpnet årets Luftmaktseminar i Trondheim. Det 24. i rekken. Det blir avgjørende for vår suksess at hele Forsvaret kan klare å arbeide best mulig sammen for å fase inn våre nye fly i morgendagens operasjonsmønster og Forsvarets struktur, sa Søreide.

PP/SIGBJØRN LARSEN

■■■ Luftmaktseminaret har som overordnet tema «Et 5. generasjons luftforsvar». Norge er i år klar for å ta i mot de første F35-flyene på Ørland.

RUSSLAND SKAPER USIKKERHET

Russland vil alltid være en faktor i norsk forsvarspolitikk, sa Søreide. Vi ser et Russland som er mer kapa­ belt, mindre forutsigbart og mer selvhevdende. Det har skapt usikkerhet hos mange allierte.

Innenfor NATO har Norge jobbet for å få en mer effektiv kommandoog kontrollstruktur og revitalisere den maritime overvåkningen i nord.

BEKYMRET FOR EUROPAS HELSE

Terrortrusselen og store politiske endringer i USA og Europa er også en del av et bilde i stadig forand­ ring. – Vi kjenner ikke alle konse­ kvensene, sier Søreide. Vi må tenke på hvordan Norge skal posisjonere seg for å ivareta sin sikkerhet. Vi ser at mange ytterliggående strømning­ er forsterker seg. Den offentlige

debatten er preget av manglende tillit til politikere, medier og myndigheter. Samtidig øker feilin­ formasjon, kontroversielle vinklinger og alternative fakta. Økt fremmed­ frykt bidrar til å sette samhold og demokrati på alvorlige prøver. Vi har bygget vår allianse og samhold på ruinene av to verdenskriger.

NATO er basert på konsensus. Hva skjer hvis de splittende kreftene vinner frem? Vi trenger mer sam­ arbeid. Ikke mindre. Vi må bygge konsensus og tillit.

brus. TV2 lot spørsmålet gå videre til den kvinnelige stabssjefen som på sitt klingende trøndersk forkynte; Det får dem itj! Norsk base?

Ingen tvil om det!

USA ER OG BLIR NORGES VIKTIGSTE ALLIERTE

SKILLET MELLOM KRIG OG FRED VISKES UT

Valget i USA har skapt mye usikker­ het. Jeg vil understreke at USA er og forblir vår viktigste allierte. De har ikke blitt mindre viktige. Det bygger på verdifellesskap, gjensidige interesser og alliansen i NATO. Amerikanske marinesoldater er nå stasjonert som en rotasjonsordning på Værnes. TV2 intervjuet soldate­ ne om hvordan det var i Norge. De synes det var bra, men de savnet

TRE BEN FOR NORSK SIKKERHETSPOLITIKK

Norsk sikkerhetspolitikk står på tre hovedpilarer: 1. Samhold i Europa.

2 Sterkt transatlantisk forhold. 3.

Pragmatisk forhold til vår nabo i øst og fast sikkerhetspolitisk grenseset­ ting.

De klassiske skillelinjene mellom krise, konflikt og krig er i ferd med å viskes ut, sa Søreide. Hybrid krigføring tar en stadig større plass i det sikkerhetspolitiske bildet. Den er spesielt designet for å skape mest mulig usikkerhet. Hva er terskelen for å påkalle alliert støtte?

Skillet mellom offensivt og defen­ sivt er av og til utydelig. Det er ingen varslingstid. Geografisk

rativ evne F-35 jagerfly under take off og landing på Luke AFB i USA Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

avstand er ikke lenger en trygghet.

F35

F35 får naturlig nok veldig stor plass i Norges nye forsvar, sa Søreide. F35 er en utrolig impone­ rende kapasitet, for hele Forsvaret.

Vi har et nytt trusselbilde. Landstyrke­ ne våre er sårbare uten muligheter til å beskytte seg mot angrep fra lufta.

Derfor har vi nå anskaffet kampluft­ vern til Hæren. Vi vil satse generelt mye på luftvern. Vi må kunne beskyt­ te oss mot en helt annen trussel enn tidligere. Ny teknologi gir oss nye muligheter, men krever også nye tiltak for å øke evnen til å beskytte oss. Vi

kan ikke operere baser vi ikke kan beskytte. Derfor endrer vi basestruk­ turen og satser på færre baser.

OVERVÅKNING

Vi har også anskaffet fem nye P-8 maritime patruljefly. Overvåkning er en aktivitet som vår nabo i øst er godt kjent med. – En varslet og forutsigbar aktivitet bidrar til et lavere spen­ ningsnivå, sier Søreide. Det er et bidrag til stabil sikkerhetspolitikk i nord. Vi får nye redningshelikoptere.

Vi sørger samtidig for utdanning, sertifisering og trening.

MÅ HÅNDTERE DET UFORUTSETTE

Fremover blir det viktigere og viktigere at vi utvikler ferdigheter til å håndtere det uforutsette, sier Søreide.

Vi vet ikke hva som kan skje neste måned. Vi kan bli kalt ut til internasjo­ nal tjeneste veldig raskt.

Det er hele Forsvaret som er Norges skjold og sverd, minnet Søreide om. Hvordan hele Forsvaret kan jobbe sammen blir avgjørende for vår suksess. Strategi, samarbeid og hvordan vi virker sammen. I dette bildet blir Luftforsvarets bidrag stadig viktigere, sluttet Søreide. ■■■

34

PROPATRIA /2/ 2017

Jim Mattis er ikke som andre forsvarsministre PP/ROY THORVALDSEN, NROF-MEDLEM OG TIDLIGERE SJEF FOR PRESSE- OG INFORMASJONSAVDELINGEN TIL SUPREME ALLIED COMMANDER TRANSFORMATION I NORFOLK, VIRGINIA.

■■■ Det var mange som trakk et lettelsens sukk da president Donald Trump i desember i fjor nominerte den pensjonerte fire-stjerners generalen James Nor­ man («Jim») Mattis som forsvarsminister.

Fremst av alt alle de som kjenner, eller kjenner bakgrunnen til, mannen med tilnavnene «Mad Dog»,

«Warrior Monk» og «Chaos». Og som visste at han er så langt fra det man normalt assosierer med disse ordene som det går an å komme. Mattis bringer orden og stabilitet til det som virker som en mer og mer kaotisk og uforutsigbar seilas med Trump ved roret.

Altså det motsatte av «kaos».

KALLENAVN MED MENING

«Chaos» er for øvrig det eneste av disse tilnavnene som har vært hans offisielle kallenavn, på radiosambandet, og det han selv ønsker at du skal bruke. Det er en forkortelse for «Colonel Has An Outstanding Solution». Han fikk det av mennene som tjenestegjorde under ham da den legendariske strategen i US Marines var oberst i Gulf­ krigen (1990-1991). «Warrior Monk» gjenspeiler Mattis’ asketiske livsstil og dype studier spesielt av militær historie. Han har 7000 bøker (se anbefalte forfattere annet sted på siden), og mange av dem har fulgt ham på slagmarken. Han blir beskrevet som den mest beleste og reflekterte militære leder siden andre verdenskrig. Men han er ugift, og lever altså svært enkelt.

Jeg hadde selv Mattis som sjef da han var NATOs øverstkommanderende for transformasjon i Norfolk, Virginia mellom 2007 og 2009, og husker godt en samtale over en øl i en hotell-lobby i Bucureşti kvelden før NATO-toppmøtet i Romania i 2008. Han fortalte hvor fornøyelig han syntes det var at folk trodde han levde slik den luksuriøse representasjonsdelen av den staselige boligen som regjeringen i USA stilte til rådighet for ham, ga inntrykk av. Ovenpå hadde han nemlig sin private leilighet, og det eneste han satt på til daglig var en enkel pinnestol som han bar med seg fra rom til rom. Det ble latter rundt bordet. Lo gjorde vi riktig nok ikke da han fortalte om den TV-overførte paneldiskusjonen i 2005 der han uttalte at «det er gøy å skyte visse mennesker» («it’s fun to shoot some people»), en uttalelse som han fikk påpakning for, men i følge ham selv aldri unnskyldte.

Utsagnet refererte til hvordan krigere kan tenke på slagmarken i møte med fienden. Men om vi ikke så humoren i dette, nikket flere anerkjennende rundt bordet.

«Mad Dog» er et kallenavn Mattis forståelig nok absolutt ikke liker. Det fikk han etter slaget om Fallujah i 2004, der han ledet britiske og amerikanske styrker i en av de hardeste kampene i Irak etter invasjonen året før, da president Saddam Hussein og hans regime ble styrtet.

EN LEDER AV RANG

NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav var ­NATO-sjef Mattis’ representant på NATO-hovedkvarter­et, og hadde ham altså som sin nærmeste sjef i de to årene han hadde jobben. Spesielt husker Berggrav Mattis for hans enorme kunnskaper, for tilgjengelighet og åpenhet, og evnen og viljen til både å lytte og å forklare noe slik at folk forsto.

– I Jim Mattis fikk jeg oppleve lederskap på sitt ypper­ ste, sier Berggrav.

En annen som har jobbet tett med Mattis er Kjell-Ove Orderud Skare, pensjonert generalmajor og tidligere

assisterende stabssjef ved ACT. Han sier: – Mattis er tvers igjennom profesjonell som leder, intellektuell og samtidig praktisk. Han lytter, og dominerer ikke disku­ sjonen, men trekker klare konklusjoner og tar beslutning­er. Fokuset er alltid på de som må gjøre jobben, og særlig de som er ute på skarpe oppdrag («in harm’s way»). Og han er like god til å kommunisere med statsledere, som han er med soldater og andre militære ledere. Ja, og så husker jeg at han hater PowerPoint!

TALER SJEFEN MIDT I MOT

James Mattis har allerede flere ganger uttalt seg på tvers av president Trumps offisielle syn. For eksempel: Trump kutter budsjettene til FN og andre internasjona­ le organisasjoner, til sitt eget utenriksdepartement og til forskning på klimaendringer.

Presidenten og sentrale rådgivere i administrasjonen sier de ikke tror at klimaet endrer seg. Mattis sier at klimaendringer er et reelt problem som truer stabilite­ ten i verden og amerikanske interesser. Det gjelder for eksempel isen som smelter i Arktis og som dermed åpner nye ferdselsårer, og fører til et stigende havnivå og oversvømmelse av landområder. Og tørke og påfølgende hungersnød som brer om seg i fra før allerede urolige områder, og både driver store menneskemengder på flukt og dermed truer stabilite­

Jim Mattis’ personlige anbefalinger om forfattere av militær strategi Mattis sier de ulike amerikanske våpengrenene har forskjellige militær-strategiske forbilder:

– Colin Gray fra University of Reading er den mest feilfrie av dagens strateger. Så er det Sir Hew

Strachan fra Oxford, og amerikanske Williamson Murray. De tre er trolig de ledende av dagens

militære teoretikere. Du må kunne Sun-tzu og Carl

von Clausewitz, selvfølgelig. For hæren har prøyseren Clausewitz alltid vært viktig; for sjøforsvaret,

amerikaneren Alfred Thayer Mahan; for luftforsvaret, italieneren Giulio Douhet. Men marineinfanteristene

har alltid vært mer orientert mer østover. Jeg er mye mer komfortabel med Sun-tzu og hans tilnærming til krigføring.

>

36

PROPATRIA /2/ 2017

ten i verden, og som gjør det vanskeligere å gjennom­ føre militære operasjoner. Eksempler på land som nevnes er Jemen, Somalia og Sør-Sudan.

Som Supreme Allied Commander Transformation/ SACT ledet Mattis en studie kalt «Multiple Futures» som blant annet tar for seg dette. En liknende studie, «Joint Operating Environment», som ble gjort på amerikansk side (han var sjef for US Joint Forces Command/ JFCOM samtidig med NATO-jobben) slår fast at klimaendringer er en av de største utfordringene for fred og sikkerhet som amerikanske militære styrker kommer til å måtte hanskes med i inneværende 25-årsperiode.

FEIL OMPRIORITERING

Donald Trump vil øke det amerikanske militærbudsjet­ tet med 54 milliarder dollar (ca. 457 milliarder kroner) eller nesten 10 prosent i 2018. Pengene vil han ta fra miljøverndepartementet og fra bistandsprosjektene til utenriksdepartementet (State Department). Mattis, som i så fall vil få mye mer penger mellom hendene, mener dette er feil. «Om dere ikke finansierer driften av utenriksdepartementet fullt ut, vil jeg til syvende og sist måtte kjøpe mer ammunisjon» sa Mattis til den amerikanske kongressen i 2013. «Jeg tenker at det er et kost-nytte-forhold» fortsatte Mattis. «Jo mer vi satser på utenriksdepartementets diplomati, jo mindre blir vi forhåpentligvis nødt til å bruke på militærbudsjettet når USA nå åpenbart trekker seg noe tilbake fra den internasjonale arenaen». «Å finansiere utenriksdeparte­ mentet forebygger krig». USA-budsjettene må god­ kjennes av nasjonalforsamlingen, akkurat som i Norge.

STERK NATO-TILHENGER

James Mattis er en sterk tilhenger av NATO og interna­ sjonalt samarbeid. Jeg husker han pleide å sitere et afrikansk ordtak: «Hvis du vil gå fort, gå alene. Hvis du vil gå langt, gå sammen.» Da Trump under valgkampen kalte NATO for «foreldet», sa Mattis at «hvis vi ikke allerede hadde NATO-alliansen, ville vi være nødt til å skape den» …for å ivareta USAs interesser, som også omfatter et stabilt Europa, og som en motvekt mot Russland.

Jim Mattis er også Norgesvenn, og han fortalte en gang hvor mye Oslo fra luften minnet ham om hjem­ staten Washington (nord-vestlige hjørnet av USA). Etter audiens hos Kong Harald kom han innom kontoret mitt for å få vite mer om det han syntes var en fascinerende historie om oberst Eriksen og senkningen av den tyske krysseren Blücher under invasjonen 9. april 1940. Jeg sendte Mattis en lang e-post med lenker til kildene, men han stakk like fullt hodet inn på vei ut den kvelden for ytterligere et par oppklarende spørsmål. Hans vitebegjærlighet kjenner bokstavelig talt ingen grenser.

HARDE KAMPER I FALLUJAH

Kallenavn som Mad Dog, Warrior Munk og Chaos til tross, mange vil hevde at det at Jim Mattis har kontroll over verdens mektigste militærmakt - og i kraft av den jobben, sine kunnskaper og erfaring kommer til å være en viktig modererende kraft på Trump - antakelig er det beste som kunne ha skjedd oss. Som Mattis selv sier: «My job is to hold the line» (holde stand). Om han klarer det gjenstår å se. Fortsettelsen blir i sannhet spennende. ■■■

– Lederskap på sitt ypperste – Jeg kan ikke underslå at noe av det jeg leste på nettet gjorde meg spent på min nye sjef, men sjelden har jeg tatt så feil, sier Jørgen Berggrav. NROFs general­sekretær Jørgen Berggrav hadde Jim Mattis som nærmeste sjef.

– Før jeg tiltrådte som Europarepresentant for Supreme Allied Commander Transformation, googlet jeg den nye sjefen, general

James (Jim) N Mattis. Jeg kan ikke underslå at noe av det jeg leste på nettet, gjorde at jeg hevet øyenbrynene og var litt spent

da jeg skulle møte ham for første gang. Sjelden har jeg tatt mer feil, for i Jim Mattis fikk jeg oppleve lederskap på sitt ypperste.

Han var alltid orientert om sakene, og hvis det var noe han ikke forsto, eller var uenig i, sa han klart i fra. Hver uke sendte vi situasjonsrapport, - «Views and Reflections» fra Brussel og NATO HQ, og hver gang fikk vi en scannet kopi tilbake, – med generalens håndskrevne kommentarer og spørsmål, forteller Berggrav.

– For ACT, Allied Command Transformation, var Jim Mattis et funn. Forsvarstransformasjon er et vanskelig tema, men når

general Mattis snakket i NAC, det Nordatlantiske Rådet (NATOs høyeste organ), sluttet ambassadører og statsråder å himle med øynene og nikket anerkjennende i stedet.

Historien om Linge-karen Kjell Endresen Øtv. «Blåmann». Bilde fra boken

En januarnatt i 1943 sniker en gruppe topptrente spesialsoldater seg lydløst mot en tysk vakthytte ikke langt fra Abelnes ved Flekkefjord i Vest- Agder.

Det «skitne» oppdraget soldatene som tilhører Kompani Linge har fått, er å uskadeliggjøre alle som er i, og utenfor hytten. Med ett brytes stillheten av skuddsalver og munningsflammer flerrer nattemørket. Like etter blander også rop og jamring fra skadde soldater seg inn i det uvirkelige lydbildet.

PP/SIGBJØRN LARSEN ■■■ En av dem som står midt oppi dette dramaet er den 22 år gamle Kjell Endresen fra Stavanger. Dette skal bli starten på en to måneders lang flukt som kommer til å sette «Blåmann», som kallenavnet hans var, på de største prøvelser.

DEN STILLFERDIGE GUTTEN SOM BLE ELITESOLDAT

Forfatterne Jack Rostøl og Nils Helge Amdal lanserer i disse dager biografien til en av distriktets høyest dekorerte, men minst kjente motstandsmenn fra andre verdenskrig. Prosjektet er støttet av NROF avd. ­Rogaland. Gjennom boken fortelles historien om Kjell Endresen, fra han blir født i Stavanger i 1920, til han dør i Haugesund i 1996. De fem krigsårene forvandlet Kjell fra å være en stillferdig gutt, til å bli en topptrent elitesoldat. Han utdannet seg til radiotelegrafist, og påtok seg dermed en av krigens farligste oppdrag. I de siste 14 månedene av krigen lekte han «katt og mus» med tyskerne over store deler av Sør-Rogaland, før han under dramatiske omstendigheter så vidt klarte å berge livet da han helt mot slutten av krigen ble omringet av tyskerne. Med sine 14 måneder var han en av de telegrafistene i Norge under okkupasjonen som klarte

å sende lengst sammenhengende uten å bli tatt av tyskerne.

GIKK STILLE I DØRENE

Endresen gikk i alle år etter krigen stille i dørene, og hadde ikke behov for å fremheve sin egen innsats. Han prøvde heller å bagatellisere den. Etter hvert som flere arkiv de senere årene har blitt gjort tilgjengelig både i Norge, England og Tyskland, ble det ikke like lett lenger å skjule betydningen av den innsatsen han gjorde under krigen. Han var blant annet en av hoved­ mennene bak redningsaksjonen som førte til at 19 mann klarte å komme seg velberget over Nordsjøen med livet i behold etter den katastrofale Carhamp­ ton-operasjonen.

HØYT DEKORERT

Etter krigen bosatte Endresen seg i Haugesund, hvor han ble værende resten av livet. Selv om Endresen levde et langt liv i «sildabyen», var det få som fikk kjennskap til hans dramatiske liv under krigen. Endres­ en er en av få nordmenn som to ganger har blitt tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. ■■■

Flekkefjord 1940. Pinterest

Blåmann, krigshelten vi glemte

38

PROPATRIA /2/ 2017

HEKKELØP OG EGET FLY Lang løype ble lovet å være lenger enn 45 km. Vi rakk ikke de to siste postene og da viste klokken allerede 63 km, så danskene holdt klart sitt ord!

PP/ TOR EGIL FJALESTAD, NROF AVD. KRISTIANSAND

■■■ Syd på Jylland i Danmark, i området Vejle, arrangeres hvert år øvelsen Blå Negl. Løpet har fire kategorier; kort eller lang løype for to- eller seksmannslag. Vi stilte i klassen for tomannslag på lang løype.

MARKØRSTYRKE I FLY

Ikke bare er det langt å gå, men en fiendtlig jaktstyrke på ca. 250 mann fra dansk, tysk og svensk heimevern lurte langs veiene og ute i terren­ get for å ta oss. Det danske flyhei­ mevernet stilte også med ett av sine Defender overvåkningsfly.

Flyet har HD-kamera til film og bilder, infrarød- og nattoptikk, samt

en laser for å opplyse sine mål på bakken og dermed varsle sine allierte i jaktstyrken om hvor løperne ble sett. Ble vi tatt mistet vi poeng, og hele løpet ble selvfølge­ lig veldig spennende! Vi ble tatt bare én gang, og klarte å løpe fra markørene en annen gang vi ble sett På grunn av fienden var det viktig å bruke terrenget. Hvis man kan snakke om det terrenget man evner å finne i Danmark. Løpet var lagt opp slik at vi startet fredag kveld i ly av mørket. Dette kunne og måtte vi bruke til vår fordel. Lørdag morgen stengte nemlig postene og vi måtte finne ly, og gå i bivuakk

På vei over et av de mange jordene på Jylland. Foto: Jens Tore Aakre.

frem til postene åpnet igjen klok­ ken 1800 på lørdag ettermiddag.

Markørstyrken hvilte ikke, og det var viktig å komme seg i skjul mens det fremdeles var mørkt.

FRUSTRERENDE POSTER

Postene var varierte og både vanskelige og til tider frustrerende; som da vi skulle lede en rund strips langs et tau fullt av treklosser som hindringer. Ikke bare var stripsen så vidt større enn klossene, men jeg hadde bind for øyene og min makker skulle lede meg bortetter tauet, omtrent umulig! Skyting med feilinnskutte våpen, hvor øvelsen var å forlegge, gikk derimot kjem­ pegodt og vi scoret i toppsjiktet.

Langt ut i natt to ble vi på en post møtt av en kvinne som hadde en skuddskade i hodet og et brølende befal som beordret oss til å «få for fanden fart i og hjelpe hende inn i ambulansevognen!» Vi gjorde som beordret og hjalp henne inn i en pansret 113-vogn, som så satte fart ut av området. Vi prøvde som best mulig å utføre førstehjelp mens vi ble slengt frem og tilbake i hvert kryss og hver sving. Da pasienten var stabilisert, stanset 113-vogna og vi ble slengt ut. Først sprang vi ut av veien, sikret oss og så startet jobben med å finne ut hvor i pokker på kartet vi nå var. Heldigvis fant vi en kirke like

Det gjelder å ha kontroll på kartet i mørket. På dagtid skal lagene ligge stille og i skjul.

Foto: Alejo Cvitanich.

Øvelse Blå Negl arrangeres hvert år

ved, og utfra kart og veiene rundt var vi straks på rett spor igjen.

å ha løpt fra kalde, men uthvilte soldater med langt lettere utstyr.

HEKKELØP I OL-STIL

KLARTE 13 AV 15 POSTER

På ferden videre ble vi snart vâr to mørke skikkelser som kom løpende mot oss. Etter 55 km, med sekk, våpen og utstyr på ca. 25 kg i et gjørmete og sleipt Danmark badet av regnstorm, måtte vi mobilisere og la på sprang. Det er utrolig hva man kan få til når man er spent, adrenalinet stiger og situasjonen gir deg krefter! Etter et spurtopp­ gjør over to jorder, under to gjerder og over en hekk i reneste OL-stil hadde vi ristet av oss fienden og satte ned tempo videre mot neste oppdrag. Vi smilte hele veien til neste post, fornøyde med

Dessverre strakk ikke tiden til og vi rakk ikke de to siste postene. Totalt var det med 53 lag i vår klasse og av disse var det kun 13 lag som rakk alle postene. Vår trøst er at mange av lagene droppet postene slik at de ikke fikk poeng, men rakk å gå videre. Vi havnet på en 11. plass, regnet ut fra poeng, men dessverre teller ikke dette siden vi ikke gjennomførte alle postene.

Lag NROF Gunnerside er svært fornøyd med innsatsen og neste år planlegger vi å stille med et seksmannslag! ■■■

av det danske Hærhjemmeværnsdistrikt på Sydøstjylland. I løpet av to

døgn skal deltagerne finne 15 poster i terrenget mellom Vejle og Kolding

og unngå den Blå Styrke. På de ulike postene blir man testet i ulike

disipliner; kunnskap, oppfinnsomhet og militære øvingsmomenter. Blir

man fanget av Blå Styrke underveis

får man straffepoeng og blir til slutt diskvalifisert. Det viktige med

øvelsen er å bevege seg taktisk riktig i terrenget. De ulike postene er kun åpne ettermiddag/kveld/natt og

stengt på dagtid – da er det pålagt hvile. I år kom deltagerne fra

Danmark, Nederland, Frankrike, Sveits, Litauen og Norge.

40

PROPATRIA /2/ 2017

SÅRBART LIV Katrine Mathisen er lege, HV-soldat og NROF-medlem. Pro Patria har fått lov til å viderebringe noen av inntrykkene Katrine har med seg etter nærmere fire uker som lege i krigssonen i Mosul i Nord-Irak.

PP/ CAMILLA BRISÅ, FOTO: KATRINE MATHISEN OG «HUMANITÆR HJELP TIL KRIGSOFRE I MOSUL»

■■■ Katrine inngår i en gruppe med fire norske helsearbeidere som arbeider i Mosul med å behandle sårede, både sivile og militære, som er rammet av krigføringene i og rundt byen. Alle fire har militær bakgrunn, men arbeider i Irak for den sivile humanitære organisasjon­ en Academy of Emergency Medici­ ne. Gruppen består av Katrine som lege, en ambulansearbeider, en sykepleier og en medisinstudent.

Arbeidet er ulønnet og reise og opphold betales av egen lomme.

Gruppen er på plass i Erbil i slutten av februar. Bilen er lastet opp med alt av utstyr, latteren henger løst, solen skinner, bilradio­ en spiller moderne vestlig musikk og stemningen i bilen er god. I landsbyen rett øst for Mosul skjer siste klargjøring; bilene tankes, IR-strober festes på biltakene for å varsle ankomsten til koalisjonsstyrk­ ene og det beordres skuddsikre vester på - før de kjører videre.

«Safety first, guys.» Alle nikker.

– Det er kveld og blitt mørkt når vi kommer frem, og en pasient bæres inn i ambulansen i det vi parkerer. Våre kollegaer rapporterer om en særdeles hektisk dag med

over 130 skadde og mange døde, og de er svært glade for at vi kommer med et forsterket medi­ sinsk team. De ser slitne ut og er skitne, forteller Katrine.

NEI TAKK TIL SMERTESTILLENDE

En soldat ankommer med kraftige splintskader i hode, ansikt og på armen.

– Vi blir satt i arbeid umiddelbart.

Hodelykt og plastikkhansker på. I det fjerne høres drønn fra bomber og både jetfly og helikoptre suser over oss. Pasienten stabiliseres og sendes videre med ambulanse til sykehus. Rett etterpå ankommer enda en skadd soldat som har en mindre splintskade i låret etter en bombe sluppet ned fra en IS-drone.

Jeg vasker, pakker og bandasjerer såret, og sier han må på sykehus.

Soldaten rister på hodet og tolken forteller meg at soldaten vil tilbake til fronten for å sloss med sine kamerater, og nekter å dra til sykehuset. Javel, ok. Skaden er ikke livstruende. Kollegaen hans starter opp den pansrede Humwee’en, og i det soldaten halter tilbake til det gjørmete monsterkjøretøyet spør jeg om han vil ha en smertestillen­

de sprøyte. Soldaten takker nei, hopper inn i Humwee’en, vinker og så kjører de tilbake til frontlinjen, forteller Katrine.

Natten tilbringes i sovepose på gulvet i nærmeste bygning. De fire sivile norske og fire irakiske solda­ ter ligger på ett rom, i samme rom hvor de timen før satt på gulvet og spiste felles middag laget av irakerne. Hygiene er viktig, Antiba­ cen hentes frem og de spiser med hendene.

–Det snorkes i Irak også. Heldig­ vis har jeg vært ute en vinternatt før, så ørepropper er med, ler Katrine.

SPLINT- OG SPRENGSKADER

Katrine våkner av at hun hører en stemme som sier «jeg har kontroll på blødningen, hun blør ikke noe særlig nå». Natten er med ett over og hun kommer seg ut av sovepos­ en. I naborommet er det pasienter på flere av behandlingsbenkene og kaostilstander. En kvinne ligger med et pledd over seg. Det viser seg at hun har fått amputert begge bena og at hun er gravid. Hun skal sendes videre med ambulansen som venter.

Bombenedslag fra koalisjonens jagerfly og Apachehelikoptre. Alltid uvisst om det kommer skadde til hjelpeplassen nür vi ser og hører bombene treffer, forteller Katrine.

>

42

PROPATRIA /2/ 2017

–Jeg bestemmer meg for å gi Diclofenac (voltaren) intramusku­ lært. Jeg leser i Felleskatalogen at «skal ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig». Et kjapt og upresist øyemål sier meg at hun ser ut til å være omtrent halvveis i svangerskapet, tolken er borte, ambulansen maser og pasienten må raskt til kirurgisk kapasitet, sier Katrine.

Kvinnen ble hardt skadet sammen med de fire andre familien sin som ble blåst i været av en IED (improvi­ sed explosive device). Den gravide kvinnen har en lang vei til sykehus, sannsynligvis tre til fire timer uten medisinsk personell bak i ambulan­ sen hos seg. Oftest sitter kun pårørende bak med pasienten.

Denne gangen er de pårørende også skadd. Alle stues inn i samme ambulanse grunnet knappe ressur­ ser og lang kjørevei.

– Med avsprengte ben og stram­ me smertefulle tourniqeter på begge lår anser jeg smertestillende som «strengt nødvendig» for den gravide kvinnen i dag. Kun parace­ tamol tabletter blir litt stusselig, fastslår legen.

Kvinnen får en sprøyte Diclofenac i skulderen og får forklart ved hjelp av engelsk og arabisk at det er «painkiller». Den gravide kvinnen Her er et bilde av gjengen fra frokosten vår kl. 0600.

legger hodet rolig ned på benken, puster dypt inn og lukker øynene noen sekunder som om hun håpet at det hele var en drøm. Inn i ambulansen, døren smekkes og rett avgårde på en lang og humpete vei til lokalsykehus.

Humwee’er kommer i bølger resten av dagen. Det velter ut pasienter. Mange hardt skadde, andre mindre skadde og noen DOA (dead on arrival). Traumene består til stor del av skuddskader samt splint- og sprengskader. De fleste er sivile, men også mange soldater.

Barneskrik høres flere ganger i løpet av dagen. Doser med smertestillen­ de justeres etter antatt alder og ca kroppsvekt.

ENKLE KÅR

Den norske sanitetsgruppen lever under enkle kår. De har forsøkt å dekke til de knuste rutene med plastrester og puter som de har funnet på bakken. Nettene tilbrin­ ger de i et hus tidligere brukt av IS. Opprinnelig et tidligere familie­ hjem, men nå forlatt og familien er på flukt. Klær, leker og bamser på gulvet vitner om hva huset en gang rommet. En bunke koraner og kulehull minner dem om forrige beboer. Bombenedslagene har ødelagt alt av vinduer og dører og IS har slått hull i veggene for lettere å kunne bevege seg usett mellom husene.

– Soldatene vi arbeider sammen med bor under samme forhold i nabohuset. Vi bor og lever sammen, jobber sammen og spiser sammen. Helt annerledes enn hvordan andre organisasjoner arbeider. Hos oss er det i hvertfall ingen fordyrende mellomlegg, fremholder Katrine og fortsetter: -Vi trives egentlig under slike enkle forhold, de tette båndene vi opparbeider med de irakiske

soldatene og de sivile ambulanse­ sjåførene er fantastisk. Vi setter pris på de små øyeblikkene og de gode stundene sammen, vi har nå sett hvor sårbart livet kan være og hvor viktig det er å gjøre det beste ut av det.

NYTTER IKKE MED «RING EN VENN»

Som eneste lege på hjelpeplassen får Katrine mange medisinske caser i tillegg til ren behandling av sårede. På gebrokkent engelsk i spedd fingerspråk og arabisk er det mange spørsmål. Hypertension?

Blood sugar problem. Infection?

Need medicine? Which antibiotic will you give the baby?

– Hvordan skal jeg kunne diag­ nostisere en baby i felt på to minutter uten annet enn sykehisto­ rie på arabisk oversatt til dårlig engelsk? En rask undersøkelse og desperate blikk fra mors øyne gjennom en burka? Ikke kan jeg ringe vakthavende barnelege på et sykehus, slik jeg kan gjøre i Norge om jeg er i tvil. Den luksusen har jeg ikke her. Jeg kan heller ikke gi medisiner jeg ikke har eller skrive ut resepter på medisiner som ikke er å oppdrive på flere dager eller uker. I blant er eneste hjelp å finne i erfaringene jeg har gjort meg gjennom diverse turer til slumområd­er og jobb under mer primitive forhold tidligere. Jeg må akseptere at jeg ikke kan hjelpe alle og i blant ta strakarmsløsninger som absolutt ikke er optimale.

Uansett. Jeg gjør mitt beste, avslutter legen.

Du kan lese mer om Katrine Mathisens arbeid sammen med resten av den norske gruppen på siden «Humanitær hjelp til krigsofre i Mosul» på Facebook. ■■■

En svært heldig gutt på 6 år. Kulen hadde kun boret seg vei i underhuden. Vi har sett flere eksempler på svært «heldige» skuddskader, sier Katrine.

Skuddskade i magen på en tenårig gutt for to uker siden. Dokumentasjon av medikamenter må i blant gjøres enkelt grunnet mangel på tid og ressurser.

Kulen fra guttens rygg.

Fire år gammel jente med en tre dager gammel brannskade. En tapper råtass.

44

PROPATRIA /2/ 2017

TID OG STED – TO SIDER AV SAMME SAK

Laurent Fries Typus Orbis descriptione Ptolemaei fra1541. Som tittelen tilsier, er dette et kart laget i ptolemaiosstil, og 0-meridianen går derfor ved Kanariøyene, antikkens vestligste kjente sted. Foto: Nasjonalbiblioteket

På nederlenderen Willem Blaeus verdenskart fra 1635 er 0-meridianen lagt ved Corvo og Flores, de to vestligste øyene i øygruppen Azorene. Blaeu, som var boktrykker, kartograf og astronom, laget kartet i såkalt mercatorprojeksjon, dvs at lengdegradene går rett opp og ned slik at de sammen med breddegradene danner et rettvinklet rutenett. Denne projeksjonen ble utviklet av, og har sitt navn etter, den flamske kartografen Gerard Mercator, som levde på 1500-tallet.

Kart i mercatorprojeksjon er lettere å navigere etter enn de kartene der lengdegradene samles på polene.

Projeksjonen er politisk noe ukorrekt, den får områdene nord og syd på kloden til å se uforholdsmessig store ut, men den er praktisk og en modernisert utgave brukes blant annet i dagens GPSer. Foto: Nasjonalbiblioteket

Noen av årsakene til at gamle kart ikke er nøyaktige er ganske selvsagte: Man hadde ikke nok lokalkunnskap, og man kjente ganske enkelt ikke til alle områder eller kontinenter. Men den viktigste grunnen var noe vi vanligvis ikke tenker over, nemlig at tid og sted henger sammen. For å kunne plassere et gitt sted korrekt i lengde- og breddegradsrutenettet må man faktisk vite nøyaktig hva klokken er på akkurat dét stedet. Og det kunne man ikke før man laget klokker som gikk helt presis.

PP/ BENEDICTE GAMBORG BRISÅ, HISTORIKER OG FORSKNINGSBIBLIOTEKAR VED NASJONALBIBLIOTEKET

>

46

PROPATRIA /2/ 2017

På europakartet i den franske kongelige geografen Nicolas Sansons atlas er Ferro som 0-meridian tydelig tegnet inn: Langs 0-meridianen står det en tekst der det opplyses at den ble vedtatt av Ludvig 13. i 1634. Sanson var geografilærer for både Ludvig 13. og Ludvig 14. Kartet er utgitt av den nederlandske karttegneren og gravøren Pierre Mortier i årene 1690-1708.

Foto: Nasjonalbiblioteket

■■■ Jorden bruker ett døgn på å rotere rundt sin egen akse én gang, altså 24 timer på å rotere 360 grader. Det vil si at den roterer 15 grader pr. time, eller én grad hvert fjerde minutt. Tidligere var ikke klokketiden i Norge standardisert, man forholdt seg til lokal soltid og stilte klokken når solen sto høyest på himmelen midt på dagen. Det er da klokken er 12 det stedet man er.

TIDEN ENDRET SEG PÅ TOGET

Oslo ligger 1 grad øst for Dram­ men – solen står dermed opp 4 minutter tidligere i Oslo enn det den gjør i Drammen – og lokal soltid i Oslo ligger derfor egentlig fire minutter før drammenstid. Når man før i tiden var ute og reiste, for eksempel med tog, måtte man stille klokken underveis på turen.

Det var imidlertid ofte litt uklart hvilken klokketid man fulgte på

de forskjellige togstasjonene, noe som medførte at det var en utfordring å utarbeide nøyaktige rutetabeller. Togene som gikk vestover fra Vestbanen på 1800-tallet fulgte drammenstid, mens Østbanen, som sendte tog østover, fulgte oslotid. Ikke særlig praktisk!

I 1895 gikk Norge bort fra å bruke lokal soltid, og hele landet ble definert som én tidssone.

Dette gjør at vi i dag opererer med felles klokketid i hele Norge, enten vi befinner oss i Kirkenes eller i Florø.

GEOMETRI

Ordet geometri kommer av gresk geo som betyr jord og metria som betyr måling. Geometri betyr derfor egentlig måling av jorden.

Jorden er jo den viktigste sirkelen av alle, og den er derfor som enhver annen sirkel inndelt i 360 grader. Disse kalles lengdegrader.

Breddegradene går parallelt med jordens magebelte ekvator, mens lengdegradene er appelsinbåtene som samles på polene. Og av dem er det altså 360.

I grekeren Ptolemaios verk Geografia, skrevet rundt år 150, angis lengde- og breddegrads­ koordinater for 6.300 stedsnavn i det som var den kjente verden for grekerne. Men det var ikke Ptolemaios, eller grekerne for den saks skyld, som «oppfant» lengdeog breddegrader. Gresk kunnskap bygget på – og gikk delvis hånd i hånd med – persisk, indisk og babylonsk kunnskap, så akkurat når konseptet om å dele jorden inn i lengde- og breddegrader vokste frem, vet man ikke helt sikkert. Mest sannsynlig var det en lang prosess med mange blind­ veier og avstikkere.

VIKTIG MATEMATIKKARV FRA MIDT-ØSTEN

Det at jorden er inndelt i 360 lengdegrader viser at inndelingen har røtter i babylonsk astronomi og matematikk, som vi kjenner 4-5000 år tilbake i tid. Babylonsk matematikk er en innarbeidet, men strengt tatt misvisende, betegnelse på hele den meso­ potamiske felleskulturens mate­ matikk. Mesopotamia er området

mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak.

I dag bruker vi et titallsystem med ti siffer fra 0-9, mens baby­ lonsk tallsystem var et såkalt seksagesimalt system der 60 var grunntallet. 60 går opp i 360 (6×60) og det er rundt regnet 360 dager i året. Med et slikt system får man at solen – sett fra jorden – beveger seg én grad i døgnet på sin årlige runde rundt jorden.

I tillegg roterer jorden som nevnt en hel gang, dvs 360 grader, rundt sin egen akse pr. døgn.

Utover at sirkelen har 360 grader har vi fremdeles rester av det seksagesimale systemet i dag: Klokken er inndelt i 12/24 timer à 60 minutter. Mengde ble også tidligere angitt i enheter som går opp i 60; man brukte dusin som var 12 og snes som var 20.

Uttrykket en skokk betyr for øvrig 3 snes, som er 60. Alt av meng­ de-, lengde- og tidsmåling som har enhetene 12, 20, 24 eller 60 kommer altså fra flere tusen år gammel matematikk i Midt-Østen.

PLASSERING AV 0-MERIDIANEN

Men hvor på jordkloden begynner man når man skal telle til disse 360, hvor er lengdegrad 0?

Antikkens – og Ptolemaios’ – vest­ ligste kjente område var Kanari­ øyene, og fra gammelt av plasser­ te man derfor lengdegrad 0, kalt 0-meridianen, der.

Da man på 15-1600-tallet var godt i gang med å kartlegge verden, varierte det imidlertid hvor på Kanariøyene 0-meridia­ nen ble plassert, europeerne var ikke så godt kjent der. For å få litt orden i sakene vedtok Frankrike i 1634 at 0-meridianen skulle gå ved Ferro, som er den vestligste av Kanariøyene. Franskmennene skled imidlertid raskt over til å

bruke Paris, som ligger 20 grader øst for Ferro, som 0-meridian.

Denne meridianen kalles paris­ meridianen. Grunnen til at de kunne gjøre dette uten å forkaste Ferro, var at plasseringen av lengdegradene jorden rundt er den samme enten man bruker Paris eller Ferro som 0-meridian; forskjellen er kun at man starter å telle fra 0 på lengdegrad 20 når man bruker parismeridianen. Flere har hevdet at franskmennenes egentlige agenda da de valgte Ferro var å på sikt etablere Paris som 0-meridian.

CHRISTIANIAMERIDIANEN

De som har lest Dan Browns bok Da Vinci-koden husker sikkert at det der er gjort mye morsomt hokus pokus ut av denne paris­ meridianen. Det hele dreide seg imidlertid egentlig om å kartlegge verden bedre og å systematisere kunnskapen på en slik måte at man kunne navigere mer presist, og dermed sikrere, til sjøs. Og selvfølgelig også om å etablere sin egen hovedstad som verdens utgangspunkt.

Det var etter hvert flere konkur­ rerende 0-meridianer: En del kart opererer med 0-meridian på Azorene eller på Kapp Verde-­ øyene, og engelskmennene og mange andre brukte etter hvert Greenwich som 0-meridian. Det var til og med en christianiameri­ dian. Denne ble utarbeidet av matematikeren og astronomen Christopher Hansteen i Observa­ toriet på Solli plass på slutten av 1820-tallet.

KORREKT PLASSERT

Hansteen fant Christianias belig­ genhet ved å beregne Observato­ riets eksakte plassering i lengdeog breddegradsrutenettet. Dette

>

48

PROPATRIA /2/ 2017

«TIDLIGERE TIDERS VIRKELIG STORE NAVIGASJONSPROBLEM VAR IMIDLERTID AT MAN IKKE GREIDE Å BEREGNE HVOR LANGT MAN HADDE SEILT LANGS BREDDEGRADEN.»

gjorde han ved å utføre langvari­ ge og imponerende nøyaktige astronomiske observasjoner og målinger og ved å kombinere dem med beregninger av avstan­ den til observatorier man allerede visste den nøyaktige plasseringen til, slik som de i København, Altona, St. Petersburg, Greenwich og Paris. Før Hansteens grundige arbeid tidlig på 1800-tallet var Norge og Christiania brukbart, men ikke nøyaktig, plassert på kartet. Hansteens utregninger av Observatoriets koordinater gjorde at man fikk en sikker referanse slik at Christiania og andre norske byer og steder – ja hele Norge faktisk – ble korrekt plassert på kartet. Mange norske 1800-talls­ kart har christianiameridianen, altså Observatoriet på Solli plass, som 0-meridian. Tenk, Christiania som geografisk utgangspunkt for resten av verden – ganske stilig!

FORSØK PÅ FRANSK HESTEHANDEL

Christianiameridianen vant imid­ lertid ikke frem på verdensbasis, konkurransen var for hard. På den Internasjonale Meridiankonferan­ sen i Washington i 1884 ble Greenwich, som blant annet britis­ ke sjøkart hadde brukt i lang tid, fastsatt som den offisielle 0-meri­ dianen.

På denne konferansen prøvde Frankrike å få til en hestehandel

med Storbritannia: De tilbød å gå bort fra Ferro, og dermed paris­ meridianen, og over til å bruke Greenwich som 0-meridian dersom Storbritannia gikk med på å gå over til det franskutviklede metersystemet, som er et titallsys­ tem. Men det ville ikke Storbritan­ nia, og ingen av dem ga seg. På meridiankonferansen stemte ikke Frankrike mot å innføre Greenwich som felles 0-meridian, men de avsto fra å stemme. Frankrike fortsatte å bruke Ferro/parismeri­ dianen frem til 1. verdenskrig, og engelskmennene fortsatte å bruke inch, foot og yard – som ikke går opp i 10.

LENGDEGRADSPROBLEMET

Hver av de 360 lengdegradene er inndelt i 60 bueminutter, som igjen er inndelt i 60 buesekunder.

I nyere tid har man gått over til å dele dem inn etter titallsystemet, men det er en annen historie.

Siden jordens omkrets er på omtrent 40.000 km tilsvarer ett bueminutt 1852 meter, riktignok egentlig med noen desimaler, men disse droppet man av prak­ tiske årsaker på 1920-tallet. Til sjøs kalles enheten 1852 meter for en nautisk mil. Har man brukt én time på å seile én nautisk mil har man seilt med én knops fart.

Når man seiler uten landkjen­ ning, kan man navigere etter solen og stjernene og forholdsvis

enkelt seile rett østover eller vestover, dvs langs en bredde­ grad. Tidligere tiders virkelig store navigasjonsproblem var imidlertid at man ikke greide å beregne hvor langt man hadde seilt langs breddegraden. Man visste altså ikke hvor mange lengdegrader man hadde passert – de er jo bare en tenkt linjeinn­ deling og ikke akkurat avmerket.

Seilte man uten å se land, visste man derfor ikke nøyaktig hvor man var. Dette ble kalt lengdegradsproblemet og var tidligere tiders store navigasjonsutfordring.

Skip som gikk på grunn og forliste fordi de viste seg å være et annet sted enn det de hadde trodd, var mer regelen enn unntaket.

KRONOMETERET LØSTE ALT

Lengdegradsproblemet var faktisk en så stor og viktig sak at det britiske parlamentet i 1714 utlovet en enorm pengepris til den som kunne finne en løsning. Den utløsende faktor var en skipska­ tastrofe ved Scillyøyene utenfor Cornwall i 1707, der fire av den engelske marinens skip forliste som følge av utilstrekkelige navigasjonsmuligheter og hvor nesten 2000 sjøfolk omkom. Det ble nedsatt en lengdegradskomi­ té som skulle vurdere løsningsfor­ slag, teorier og modeller, og i komiteen satt flere av tidens fremste vitenskapsmenn, blant

andre astronomen og matemati­ keren Edmond Halley, han som Halleys komet er oppkalt etter.

Den utlovede prisen var på 20.000 pund, tilsvarende ca. 80 millioner kroner i moderne penge­ verdi, noe som gjorde at det var hard kamp for å vinne prisen. Den engelske klokkemakeren John Harrison konstruerte en klokke, et kronometer, som gikk så nøyaktig at man alltid kunne vite eksakt hva klokken var på det stedet man hadde startet fra. Ved å sammen­ ligne den informasjonen med hvor mye klokken var der man befant seg – det fant man ut ved å måle solens høyde – kunne man bereg­ ne antall timer man hadde seilt østover eller vestover fra utgangs­ punktet, og dermed hvor langt

man hadde seilt og på hvilken lengdegrad man befant seg. Og voila, man visste hvor man var!

FIKK PRISEN

Det teknologiske fremskrittet var enormt: Klokker før Harrisons kronometer var pendelbaserte, noe som gjorde dem ganske så ubrukelige om bord på skip. Selv klokker som bare går noen minut­ ter feil i døgnet byr på problemer når man er uker eller måneder til sjøs. Harrisons kronometre besto av tre og fint tilpasset mekanikk som veide opp for fuktighet, temperatur og sjøgang. Gjennom nærmere 50 år konstruerte han flere versjoner der nøyaktighet og anvendelighet til sjøs stadig ble forbedret. I 1765, i en alder av 72

år, fikk Harrison endelig prisen, anerkjennelsen og pengene.

Tid og sted er altså to sider av samme sak; når må til for å finne ut hvor. Noe å tenke på når vi i dag bare sjekker GPSen for å finne ut hvor vi er og i samme slengen får oppgitt hvor lang tid det vil ta før vi kommer til be­ stemmelsesstedet. ■■■ Artikkelen er publisert i Aftenpos­ ten Historie nr. 3/17 og gjengitt med tillatelse.

LEGG SOMMERFERIEN

TIL FORSVARETS VETERANSENTER Sommeropphold 30. juni til 7. juli og 2. august til 10. august

LES MER OG SEND PÅMELDING: FORSVARET.NO/VETERANSENTERET

50

PROPATRIA /2/ 2017

GODT LYS OG MANGE HENDER

– Jeg skulle egentlig bli kardiolog, men en hendelse for 30 år siden gjorde at jeg valgte traumatologi.

PP/ CAMILLA BRISÅ, FOTO: STEINAR KIIL ■■■ Kirurg Steinar Kiil har akkurat kommet hjem etter å ha arbeidet i Erbil, Irak. Der var han en del av det norske bidraget til Operation Inherent Resolve (OIR). Steinar Kiil arbeider til daglig som kirurg på Drammen sykehus. Han har bred intopserfaring og startet sin tjeneste i Forsvaret på Befalsskolen for saniteten.

Foredraget er i regi av NROFs Sanitetsutvalg. I aulaen til Forsvars­ museet sitter et stort spekter av helsearbeidere; medicer, sykepleiere og leger. Noen har militær bakgrunn, andre ikke. Noen av tilhørerne har heller ikke sanitetsbakgrunn, men er interesserte medlemmer.

SYKEHUSET ER EN SIKRING

Det norske teamet på feltsykehuset i Erbil bestod av en kirurg (Steinar), en ortoped, en anestesilege og tre sykepleiere.

– Vi driftet et Role 2-feltsykehus (sykehus med kirurgisk kapasitet, red. anm.), de første månedene sammen med et amerikansk kirurgisk team.

Senere overtok Canada ansvaret og stilte både med et kirurgisk team og støttefunksjoner, forteller Steinar.

Det norske teamet behandlet soldater fra mange forskjellige nasjoner, men det var flest amerikan­ ske. Feltsykehuset er ment å være en

sikring for de som må ta sjanser og som risikerte å bli skadet i krigshand­ lingene. Foruten irakerne, var det desidert flest amerikanere som ble skadet.

– Vi behandlet mest skudd- og splintskader, men også mer «sivile» skader som bruddskader i ben og armer og blindtarmbetennelse, sier legen.

FRISKE PASIENTER

«Pasientgrunnlaget» er ikke som på sivile sykehus i Norge. De som kommer inn er stort sett friske, godt trente, til dels ekstremt godt trente soldater i 20-30 års alderen. Det betyr at når disse blir utsatt for en skudd­ skade og blør voldsomt, så har de likevel en sjanse til å overleve.

– Ved flere anledninger fikk vi inn pasienter som var skutt over en time i forveien og kom inn helt utblødd. En irakisk soldat som var skutt gjennom bekkenet, hadde systolisk blodtrykk på 60 ved ankomst. Han var nedkjølt (33,2 gr C) og sur (laktat over 20, BE under -30, pH 6,8). Det var i aller siste sekund han kom inn, forteller han.

De fleste skader er bare varianter av skader som enhver erfaren kirurg har vært i kontakt med gjennom en karriere. Det som kan gjøre det litt ekstra spennende, er at teamet står

alene med begrensede hjelpemidler.

Det er mye utstyr, maskiner og andre ressurser man normalt har på norske sykehus som det ikke er mulig å ha med på slike oppdrag. Usikkerhets­ faktoren som går på at man ikke vet hvor mange skader som kommer på hvilket tidspunkt og at man ikke kan gå hjem når arbeidsdagen er slutt, gjør det også spesielt. Man er på vakt 24/7 i de månedene man er der.

HAM REDDER VI!

– En sjelden gang kommer det også tilfeller som vi føler oss mer usikre på.

En kveld kom det inn en amerikansk spesialsoldat som var skutt i hodet, forteller Steinar til salen.

– Hjelmen hadde delvis stoppet kulen, men «fjæret» innover slik at en stor bit av hodeskallen hans var trykket 6-7 cm inn i hjernemassen.

Han var delvis våken ved ankomst, men urolig. Han beveget ikke høyre arm eller fot og vi måtte planlegge operasjon. Dette er skader som i Norge vanligvis behandles av nevro­ kirurger og som vi andre sjelden får noe trening med. Heldigvis er det norske kirurgmiljøet så lite at jeg kjenner flere nevrokirurger. Jeg ringte en av dem for å få råd og han sa med en gang: «Ham redder vi Steinar!»

Jeg fjernet bensplintene fra hjerneve­

OPERATION INHERENT RESOLVE (OIR) Combined Joint Task Force – Operation Inherent Resolve (CJTF–OIR) er en

militær koalisjon og operasjon som ble

etablert i oktober 2014 for å koordinere den militære innsatsen mot Den

islamske staten Irak og Levanten (ISIL).

Den omfatter personell fra mer enn 60 land. I koalisjonen er det opprettet en

kjernegruppe på rundt 20 land. Norge er et av landene i kjernegruppen.

Koalisjonen hjelper den irakiske

regjeringen på fem områder: nedkjempe ISIL militært, stanse rekrutteringen av fremmedkrigere, bremse ISILs

ideologi, stoppe finansieringen av ISIL, og stabilisere område som blir frie fra

Traumer er teamarbeid.

ISILs kontroll. Norge skal bidra aktivt på alle områdene.

I september 2016 var et norsk

For å motvirke ytterligere komplikasjoner må alt dødt vev fjernes.

vet, stanset blødningene og rekvirerte et fly for å evakuere ham til nærmeste nevrokirurg. Det viste seg å være i Kuwait, så et par timer etter at vi var ferdig med å operere ham, var han på vei ut. Etter ankomst i Kuwait, viste det seg at han ikke trengte ytterligere kirurgi og han ble vekket. Han kunne Skype med familien sin allerede to dager senere og er nå i opptrening og kan gå med støtte.

TRYGGHET FOR SOLDATENE

– Vi fikk gode tilbakemeldinger fra de allierte soldatene at vi gjorde en god

jobb og at de følte seg tryggere så lenge vi var her, forteller Steinar.

Dette ble bekreftet av en av tilhørerne i salen, Jon-Andre Berg­ man. Han var sjef for ESK 5 fra Telemark bataljon da Steinar arbeidet i Erbil og var også Steinars øverste overordnede.

-Om det er vanskelig å operere og reparere? Ved traumatologiske operasjoner er det ikke først og fremst viktig å legge så kort snitt som mulig, men å redde liv og lemmer. Man må ha god tilgang til pasienten, ofte lage langt snitt, ha godt lys og mange hender. Traumatologi er et godt teamarbeid!

– Jeg vil at dere skal sitte igjen med tre ting etter i kveld, avslutter Steinar: 1. Er man usikker: Ring en venn 2. Les «Top Knife» av Hirshberg&­ Mattox (-Dette er en «must»-bok for alle som arbeider med traumatologi. Den bør leses om og om igjen, sier Steinar Kiil.)

3. Gå krigskirurgikurset hos Forsvar­ ets sanitet. ■■■

kirurgisk team bestående av tre leger og tre sykepleiere på plass i et

amerikansk feltsykehus i nærheten av den norske leiren. Oppdraget deres

går først og fremst ut på å behandle

allierte soldater, ettersom Erbil har et velfungerende helsevesen som

Peshmerga-soldatene og sivile bruker.

Kilde: Forsvaret.

Skutt med ekspanderende ammunisjon gjennom armen.

52

PROPATRIA /2/ 2017

LUFTFORSVARETS FAR Generalløytnant Wilhelm Mohr var en nestor i Norges luftforsvar. Dekorert som en av heltene fra luftangrepene over Normandie. Han var adjutant for Kong Haakon. Skvadronen hadde eget møterom i det norske selskap, der glassene fortsatt bærer monogram fra 332 skvadronen.

PP/ SIGBJØRN LARSEN

■■■ LUFTFORSVARETS FAR I følge oberstløytnant Martin Teslie som har laget film om denne luftens helt, så var Wilhelm Mohr «Luftforsvar­ ets far» i Norge. Wilhelm fikk sin flygerutdanning i Hærens flyvåpen på Kjeller i 1936 og 1937, og fortsatte deretter på Krigsskolen. Han tjenestegjorde som flyger i Trøndelag ved Flyveavdelingen med base på Værnes flystasjon ved utbruddet av andre verdenskrig. Da krigen brøt ut i 1940 var Mohr stasjonert som flyver på Værnes. 9. april ledet Mohr kampene ved Lesja og Røros. 22 år gammel overtok han som sjef for Trøndelag flyveavdeling. Mot slutten av kampene i Sør-Norge tok Mohr sjøveien over til England, og kom snart med i arbeidet for å bygge opp Little Norway i Canada. I 1941 kom Mohr til 331 skvadronen, og i januar 1942 ble han skvadronsjef for 332 skvadronen. Wilhelm Mohr fortsatte i Luftforsvaret etter krigen, og ble etterhvert stabssjef i Luftforsvarets Overkommando. Fra 1963 til 1969 var han sjef for Luftforsvaret. I 1969 ble Mohr nestkommande­ rende for NATOs Nordkommando på Kolsås. I 1973 direktør for Forsvarets høgskole i Oslo.

FLØY UNDER D-DAGEN

Oppbyggingen av Little Norway bidro til et skikkelig løft for hjemmefronten som inspirasjonskilde. Både 331 skvadronen og 332 skvadronen har sine røtter i dette miljøet. Mohr ledet an i kampene over Frankrike. Han ble truffet, men ledet videre. Mohr fortsatte å kjempe på kontinentet helt fram til kapitulasjonen, og fløy under D-dagen 1944. Mohr fortsatte å kjempe på kontinentet helt fram til kapitulasjonen.

EN AV VÅRE FREMSTE KRIGSHELTER

Generalløytnant Wilhelm Mohr hadde blitt 100 år den 27. juni 2017, men gikk bort 26. september i fjor. – En av våre siste og fremste krigshelter fra 2. verdenskrig har

gått bort, sa kaptein og lærer ved Luftkrigsskolen; Jan Blom Pettersen, da han holdt foredrag om Mohr under årets Luftmaktseminar i Trondheim. Vi minnes ham i takknemlighet. For hans unike evne til å formidle opple­ velser fra sin tid som flyger og leder under andre verdens­ krig - og om ulike opplevelser gjennom «den kalde krigen», sa Pettersen. - Luftforsvaret har i høy grad blitt beriket av hans engasjement; om det var som foredrags­ holder ved jubileer og ved ulike flyshow, som hovedtaler ved messemiddager, eller her på Luftkrigsskolen som den store inspiratoren for kadettene med en helt unik evne til å fortelle historier og fange oppmerksomhet, sluttet Pettersen. ■■■

Wilhelm Mohr foran med pipe, flankert av flyverkollegaer og geita Mads.

54

PROPATRIA /2/ 2017

Øverst: oberst Hiort, (tv,) major Helseth, (t.h) kaptein Hagtvedt og oberst Ruge

«Tyske styrker er på vei for å fange Konge og regjering!»

Norge har ikke for mange militære seire å være stolte av i aprildagene 1940, men en av dem var kanskje like viktig som senkningen av «Blücher».

PP/ SIGBJØRN LARSEN ILLUSTRASJONER/MAJOR ANDREAS HAUGE ■■■ Da oberst Hans Hiort, sjef for IR 5, på Terningmo­ en fikk meldinger om at «tyske styrker var på vei for å fange Konge og regjering,» ga han ordre til komman­ danten på Terningmoen, major Olav Helseth, og kaptein Arne Hagtvedt, sjefen for gardekompaniet, som også befant seg i Elverum, om å lage sperringer mot vest ved Sagstua og Midtskogen.

FIKK UTLEVERT 40 SKUDD HVER

En provisorisk styrke av rekrutter og befal og frivillige fra Elverum skytterlag ble satt opp og bemannet stillingene utover kvelden. Hver mann hadde fått utlevert 40 skudd, og de menige fikk rask opplæring i å lade geværene. Mange hadde aldri skutt før. Situasjon­ en var meget alvorlig.

>

56

PROPATRIA /2/ 2017

«NORGES SKJEBNE VIL AVHENGE AV DERE!»

Oberst Otto Ruge ankom Terningmoen like før styrken var klar for avmarsj. Han bad om ordet. «Det er en ting jeg vil føye til den ordren major Helseth nå har gitt, og det er følgende: «Det er ikke sikkert dere forstår betydningen av den oppgaven dere nå går til. Saken er

i all sin enkelhet at vårt Kongehus og regjering nå er kommet til Elverum. En tysk avdeling er på marsj for å ta dem til fange. Deres oppgave, mine herrer er å sørge for at dette ikke skjer. Norges skjebne gjennom mange år vil avhenge av hvordan dere løser dette oppdraget. Lykke til!»

TYSKERNE KOMMER

Klokken 0130 ankom tyskerne. De var over 90 veltrente fallskjermjegere med topp moderne våpen. De møtte en sammensatt norsk styrke hvor de fleste ikke hadde militær erfaring. Noen av de norske hadde ikke skutt med skarpt tidligere. Kaptein Rognes gav ordre om ild.

Etter de første skudd fra norsk side, kom en voldsom ildgivning fra tyskerne. De fremste norske skytterne måtte raskt trekke seg tilbake. Tyskerne rykket fram mot tømmersperringen og Midtskogen gård under voldsom ildgivning med sporlys og lysbluss. De norske forsvarerne ble vitner til et dramatisk fyrverkeri. Området ble lyst opp som om dagen. Da mitraljøsen i alleen kom i gang igjen, sendte den skuddsalver mot sperringen, og mange tyskere ble truffet. Ilden hadde antent fjøset, men da tyske soldater inntok gården, ble de fleste dyra sluppet ut.

NORSK SEIER

Norske offiserer, sammen med menige og sivile, kjempet helte­ modig på Midtskogen natt til 10. april 1940. Utrolig nok ble bare en norsk soldat såret, men overlevde.

På tysk side var det flere som ble truffet. En tysk korporal ble drept og den tyske lederen, kaptein Spiller, ble alvorlig såret. Spiller døde senere av skadene på Hamar sykehus. Til tross for den norske tilbaketrekningen, medvirket dette til at tyskerne pakket sammen, samlet sine døde og sårede, fant veien tilbake til bilene sine og returnerte via Hamar til Oslo.

I Spillers lommebok ble det funnet et papir med navnene «König Haakon, Nygaardsvold, Sundby og Hambro.» Med tre streker under Hambro. Tyskernes oppdrag hadde vært å ta den sentrale norske ledelse til fange.

Den norske motstanden på Midtskogen hindret tysker­ nes mål. Kongefamilien og Regjeringen ble reddet.

Seieren viste også at tyskerne kunne stoppes. Slaget på Midtskogen ble en viktig inspirasjonskilde for den norske motstandskampen under krigsårene.

ELVERUMSFULLMAKTEN

Stortinget hadde ved det tyske angrepet på Norge flyktet via Hamar til Elverum. Her hadde det sitt siste møte som fri forsamling på Elverum folkehøgskole. Her formulerte stortingspresident Carl Joachim Hambro den såkalte Elverumsfullmakten, der Regjeringen ble gitt en generell fullmakt til å treffe avgjørelser og ivareta landets interesser under krigen. «Presidenten har altså foreslått at Stortinget bemyndiger Regjerin­ gen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å vareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og framtid.»

Det ble ikke votert over forslaget, men «Ja, vi elsker» ble avsunget unisont. Jo Benkow sier i boka «Vende­ punkt 9. april;» « i vår bevissthet kan det ikke være tvil om at fullmakten hadde fått full tilslutning, selv om det ikke var en formell votering over den.»

FORSVARET REDDET NORGE FOR 2. GANG

Etter Kongens «nei» til overgivelse den 10. april bombet tyskerne den 11. april Elverum leir, Rena sentrum og Nybergsund i håp om å tilintetgjøre Kongen og Regjeringen, og lamme det norske forsva­ ret. Ingen myndighetspersoner ble drept, men mange sivile omkom. Otto Ruge ble utnevnt til general og sjef for felttoget i Norge og den motstandskamp som fulgte. Ved Midtskogen hadde vårt forsvar-etter senk­ ningen av Blücher-for andre gang reddet Konge og regjering og landet fra politisk nederlag. Det bør heller ikke glemmes når vi så ofte ellers er flinke til å minnes også det som ikke fungerte så bra. ■■■ Kilder: Informasjonstavle på Midtskogen, Norsk krigsleksikon, Besøk ved Midtskogen. Illustrasjoner av major Andreas Hauge.

PROPATRIA /1/ 2017

militær:historie

Marco Smedberg er militærhistoriker. Denne artikkelen bygger på hans bok Om stridens grunder (Stockholm 10994)

GOOSE GREEN MAI 1982

Offensiv handling

antikavriat.net

58

Falklandskrigen i 1982 byr på mange eksempler på offensiv handling, men også motsetningen passivitet og statisk tenkning. Den britiske styrken som ble landsatt i San Carlos-bukten omfattet blant annet en marineinfanteri­ brigade og to bataljoner med fallskjermsoldater. De argentinske styrkene på Falkland var i hovedsak utgruppert for å forsvare hovedstaden Port Stanley samt noen mindre områder mellom Darwin og Goose Green på vestsiden av Øst-Falkland.

PP/MARCO SMEDBERG, OVERSATT TIL NORSK AV NROF

■■■ På tross av sin tallmessige overlegenhet opptrådde de argen­ tinske styrkene helt passivt i sine forberedte forsvarsstillinger. Under kampene gjorde de ikke motangrep og forsøkte heller ikke å ta tilbake områder de hadde tapt. Den argentin­ ske handlingslammelsen overlot initiativet til britene som kunne velge tid og sted for angrep mot de argen­ tinske stillingene som falt en etter en, som dominobrikker.

Etter å ha konsolidert sitt brohode ved San Carlos, begynte britene sin

Margareth Tacher på Falklandsøyene etter at krigen var over.

Department of History, United States Military Academy

fremrykning den 27. mai. Målet var Port Stanley. De argentinske soldate­ ne ved Goose Green lå ikke på britenes akse mot Stanley, men 2. fallskjerms­bataljon fikk likevel i oppdrag å ta Goose Green for å sikre den sydlige flanken. Da oppdraget ble gitt, mente den britiske ledelsen at de var omtrent jevnbyrdige med de argentinske styrkene. I virkeligheten var styrkefor­hold­et 625 britiske soldater mot drøyt dobbelt så mange argentinere.

tidskriftet.no

Fra landstigningsområdet til Goose Green var det litt over 20 kilometer.

Om natten den 27. mai forflyttet den britiske angrepsstyrken seg til Camilla Creek House, ca. seks kilometer fra selve målet. Bataljonen hadde med tunge våpen og ammunisjon og helikopter ble brukt for å løfte 10,5 cm feltartillerikanoner og ammunisjon for å forsterke støtten. Angrep­et skulle gjennomføres på det smale neset mellom Falklandssundet og Choiseul-­ sundet.

>

60

PROPATRIA /1/ 2017

militær:historie

Angrepet ble innledet med to kompanier i bredden kl. 0230 om morgenen den 28. mai. Etter planen skulle målet, som var bosetningen i Goose Green, nås ved daggry. Britene visste, i følge etterretningsinformasjon, at argen­ tinerne var gruppert i stor dybde og at de hadde bygget omfattende feltmessige forsvarsstillinger. Dette til tross, regnet den britiske batal­ jonssjefen, den 42 år gamle oberst­ løytnanten Herbert Jones, med at hans fallskjermjegeres kamperfaring og dyktighet gjorde at angrepet kunne gjennomføres.

SLÅSS MED BAKGRUNN I MOTTO

De britiske fallskjermstyrkenes motto var «behold initiativet og du kan løse en oppgave med ti mann som kreve hundre mann et par timer senere. For å leve opp til dette, opptrådte britene aktivt og drev argentinerne bakover. Likevel ble britene forsinket, og ved daggry måtte fremrykkingen stoppe opp.

For å få bevegelse på bataljonens venstre flanke, gikk oberstløytnant Jones frem til A-kompaniet som hadde tatt dekning i et søkk.

Jones gav ordre om at A-kompani­ et skulle gjennomføre et nytt angrep.

Men bare ca. 15 soldater fulgte opp og angrepet mislyktes. Jones beordret et ytterligere angrep. Han ropte «følg meg» og tok seg inn i et tilgrensende søkk. På vei opp mot et argentinsk maskingeværrede falt

Jones da han ble truffet av ild fra en annen argentinsk stilling som de ikke hadde oppdaget.

På den høyre flanken hadde britene lyktes i å bekjempe tunge argentinske MG-stillinger med Milan antistridsvognsmissiler. D-kompaniet unngikk en argentinsk gruppe ved å ta seg frem langs stranden. Kompani­ sjefen beskrev kampene slik: «Vi avanserte oppover høyden. De må ha sett oss, for vi ble beskutt med finkalibret ild som var dårlig innrettet og lite effektiv. Da vi nådde toppen, begynte vi å trenge inn i de argentin­ ske stillingene. Troppene mine delte seg inn i firemannsgrupper og renset de fiendtlige motstandsredene med maskinpistoler og håndgranater. De argentinske soldatene inntok en slags skildpaddeposisjon, - de trakk inn hodene og gjemte dem i so­ veposene. De forsøkte å late som om vi ikke fantes…

Angrepet vårt var ganske kaotisk.

Vi hadde ikke et godt utgangspunkt og manglet informasjon om både vårt eget B-kompani og hvor fienden befant seg. Til tross for d ­ ette, synes jeg vi klarte oss riktig bra fordi vi tok initiativ og var aggressive, og dét på alle nivåer. Vår innstilling var å holde angrepet i gang. Det var det som var bataljonssjefens intensjon, og den fulgte vi!»

Jones’ nestkommanderende, major Chris Keeble, måtte ta over komman­ doen i en vanskelig situasjon. Det hadde blitt lyst og begge sider ble

støttet av sporadiske luftangrep. Men britene lyktes i å holde angrepet i gang, om ettermiddagen den 29. mai gav de gjenværende 1500 argentinske soldatene opp, etter 15 timers kamp. De hadde da 45 falne og omtrent 100 sårede. De britiske tapene var 17 falne og 35 sårede.

HVORFOR LYKTES BRITENE?

At en bataljon lyktes i å beseire en motstander som var tre ganger så stor, kom av at britene, i motsetning til argentinerne, var velutdannet, trent og meget motiverte og at de hadde sterkt avdelingssamhold.

Kampene ved Goose Green var preget av taktiske finesser, men viste klart betydningen av en offensiv innstilling. Takket være britenes høye tempo rakk ikke argentinerne å reagere og da de reagerte, var det for sent. Enda en gang ble den gamle «sannheten» om at offensivt og lett infanteri som hele tiden beveger seg, kan slå styrker som er tallmessig overlegne.

For sin uredde og inspirerende innsats ved Goose Green, fikk oberstløytnant Herbert Jones tildelt Viktoriakorset post mortem. Hans enke ble tildelt «Order of the British Empire». Deres to sønner Rupert og David ble begge infanterioffise­ rer og Rupert ble senere sjef for den britiske hærens 1. mekaniserte brigade. Da han ble utnevnt til generalmajor i 2016, var han den yngste offiser på det nivået. ■■■

Mai-aktiviteter i NROF avd. Oslo 8. mai Kl. 1000 Blomsternedleggelse på kaptein Martin Linges grav, Vestre gravlund Kl. 1100 Bekransning av general Carl Gustav Fleischers grav, Vår Frelsers gravlund – Æreslunden.

Kl. 1115 Markering av Oberst Birger Eriksens grav, Vår Frelsers gravlund - Æreslunden i

samarbeid med Oscarsborgs Venner.

Kl. 1215 -1400 Oslo Militære Samfund. Enkel servering. Anledning til å ta med gjester. (Lingeklubben er stengt pga renovering) Kl. 1230 Kransenedleggelse i Minnelunden over falne i Kompani Linge/Shetlandsgjengen og Skottlandsbrigaden i regi av Forsvaret. NROF avd. Oslo legger ned kransene.

14. mai kl 1200 – minnemarkering i Andtjernåsen i Sørkedalen 10. mai 1945 ca kl 10.00 styrtet et britisk fly i Andtjernåsen grunnet dårlig vær. Det omkom tre canadiere, 20 briter og en norsk liaisonoffiser. De skulle sikre freden i Norge. Alle er begravd på den britiske krigskirkegården på Vestre Gravlund i Oslo. For å komme til Andtjernåsen, må man kjøre opp Sørkedalsveien, ta av ved skolen, parkere ved Pipenhusveien og gå derfra på skogsbilvei til veikrysset ved Lysedammene. Her står det «Krigsminnesmerke» og derfra er det en sti over myrlendt terreng fram til bautaen (husk godt fottøy).

Turen tar i rolig tempo 1 ½ time. Det vil være mulig å få transport fra kl. 1115 ved parkerings­plassen.

17. mai Kl. 0830 Kransenedleggelse med æresvakt fra H. M. Kongens Garde på minnesmerket over falne patrioter på Akershus festning.

Har du meldt deg på årets sykkelritt 8. mai?

Bli med fra Kongsvinger til Akershus festning!

Sikre deg en plass allerede nå!

http://www.paahjulmedveteraner.no SIOPS, NVIO, NROF, Veteran møter Veteran, Norges Lotteforbund og Forsvarets veteransenter arrangerer sammen med kampanjen ”Støtt våre soldater” sykkelrittet i forbindelse med frigjørings- og veterandagen 8. mai.

62

PROPATRIA /2/ 2017

VÅRE KRIGSMINNER:

Fjøløy Fort Solen henger lavt over Fjøløy fort utenfor Stavanger. Det er en fantastisk utsikt fra fortet. En gang var dette i dag så fredelige sted en del av «Festung Norwegen.»

21 Cm mörser 18, Arkivfoto: Erik Ettrup

■■■ I 1941 bestemte Tyskland seg for å bygge 130 nye kystbatterier i Norge. Et av dem var Fjøløy fort.

Fortet har fullstendig kontroll med innseilingen til Stavanger og Boknafjorden. I dag ligger det gamle kystfortet der som en fredens plett med utsikt til Fjøløy Fyr og «havstroka utafor».

Kystbatteriene stod under kom­ mando av hæren og var noe lettere utstyrt enn de 160 kystfortene som

var underlagt marinen. De var likevel oppsatt med feltartilleri og flere kanonstillinger. Kystbatteriene var kjennetegnet av ressursmangel og et stort antall beslaglagte våpen var blant arsenalet. Sammen med batteriene på Randaberg og Kvitsøy tilhørte Fjøløy Stavanger Nord.

Hovedkvarteret var Kvitsøy.

Fjøløy fort ble overtatt av det norske Forsvaret i 1945. Fra 1950 fungerte det som kystartilleriets

hovedfort i Stavanger. Fortet ble oppgradert og modernisert en rekke ganger, senest i 1980. I 1999 var det imidlertid kroken på døra for det gamle fortet som da ble nedlagt. I dag er stedet åpent for allmenheten og et yndet turmål på Mosterøy.

■■■

64

PROPATRIA /2/ 2017

KRONIKK

CYBERFORSVARET – organisasjon og fag i endring

Et modernisert forsvar fører med seg nye militære behov og utfordringer.

Vi må nå legge et fundament som fremtidens forsvar skal bygges videre på.

■■■ Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en betydelig modernisering og digitalisering av Forsvaret.

Gjennom å tilføre nytt materiell, nye kapasiteter og en økt evne til informasjonsutveksling og samhandling skal Forsvaret over de neste årene ta et betydelig steg inn i fremtiden.

Det er verdt å reflektere litt over hva dette betyr for oss. For det første så vil Forsvaret få en betydelig økt operativ evne, selv om volumet har blitt kraftig redu­ sert siden den kalde krigen. Gjennom ny teknologi, økt integrasjon av teknologi og økt digitalisering kan vi opprettholde et høyere operativt tempo, vi vil styrke evnen til samvirke og vi vil betydelig øke forutsetning­ en for å operere i en fellesoperativ ramme. Vår intero­ perabilitet med NATO-alliansen vil også styrkes betydelig, noe som vil muliggjøre nye måter å operere tettere sammen med våre allierte på.

Samtidig fører teknologien også med seg noen utfordringer. Det er verdt å reflektere litt over de mest sentrale.

For det første gjør vi oss avhengige av teknologien, i første rekke fordi reduksjonen i volum gjør at den operative evnen er direkte knyttet til samhandlings­ mulighetene som digitaliseringen og informasjonsut­ vekslingen gir oss. Det er et bevisst valg som Norge tok etter den kalde krigen - og det er ikke nødvendig vis noe galt i det, men det er en sårbarhet og en risiko som vi må være bevisst.

Et annet moment er at vi gjør oss selv sårbare for nye former for angrep. Digitale trusler er i betydelig utvikling og vekst, og et betydelig antall nasjoner legger store ressurser i å utvikle metoder og verktøy

for å kunne påvirke digitale systemer, datanettverk og IKT-løsninger til operativ fordel. Dette er i seg selv ikke nytt, men utviklingen de siste årene har vært betydelig – og viktigst av alt så vet vi ikke hvilke evner en eventuell fremtidig motstander vil ha.

Verktøyene og metodene utvikles av etterretnings­ organisasjoner og militære organisasjoner bak lukke­ de dører og i det dypeste hemmelighold, og vi er fortsatt ikke der at vi har sett to nasjoner bringe disse verktøyene inn i en full-skala konflikt. Vi har sett isolerte eksempler på hvordan digitale våpen kan brukes mot spesifikke mål for å oppnå militære effekter. De har blitt brukt mot energiprodusenter, de har vært brukt for å ramme det iranske atomvåpen­ programmet og vi har sett avgrenset bruk av slike verktøy mot militære kapasiteter i konflikter i midt-østen.

Det vi ikke har sett er tilfeller hvor utstrakt bruk av cybervåpen integreres i militær planlegging for målrettet og i stor skala søke å forstyrre en militær motstander eller gjøre motstanderen ute av stand til å operere med optimal effekt - til støtte for konvensjo­ nelle våpen.

Et slik scenario er nok den mest sannsynlige militære utnyttelsen av digitale våpen i fremtidige konflikter.

Selv om flere teoretikere de siste årene har snakket om cyberkrigføring, konflikter utelukkende utkjempet i cyberdomenet, så synes det fortsatt å være en urealistisk ambisjon. Å skape tilstrekkelige effekter i en annen nasjon til å politisk tvinge dem i kne, utelukkende med bruk av digitale virkemidler, virker usannsynlig der man står i dag.

I fremtidige konflikter vil man mest sannsynlig integrere bruken av cybervåpen inn i operativ planlegg­ ing og se hvor man kan skape effekter som gir en fordeler i utkjempingen av den konvensjonelle kampanj­ en. Gjennom en tyngdepunktsanalyse av motstanderen vil man utlede kritiske sårbarheter som kan påvirkes for å realisere overordnede kampanjemål - og man kan bidra til å sikre egne styrker fordeler i avgrenset tid og rom.

Cyberforsvaret er en defensiv aktør i dette bildet. Vi skal sikre at Forsvaret har de sambandsløsningene som de trenger for å høste maksimal operativ effekt av de moderne digitale plattformene som anskaffes. Og vi skal sikre at de har mulighet til å utveksle informasjon og operative data med hverandre slik at operasjonene som Forsvarets operative hovedkvart­er planlegger og iverksetter.

Vi skal også sikre at Forsvarets nettverk og IKTsystemer, vår del av cyberdomenet om du vil, er tilgjen­ gelig og fungerer når de operative avdelingene har behov for dem. Og vi skal beskytte avdelingene, systemene og plattformene mot fiendtlig digital påvirk­ ing av vår operative evne.

For oss, som en defensiv aktør, er fremgangsmåten på mange måter den samme som hos motstand­eren, men med motsatt fortegn. Vi må inn i operasjonene som planlegges av operativt hovedkvarter og finne de kritiske kapasitetene som operasjonen er avhengig av for å lykkes. Deretter må vi legge planer for å beskytte disse kapasitetene mot fiendtlig påvirking. Vi må prioritere ressurser der de gir den operative sjefen maksimal effekt.

Dersom, eksempelvis, F-35s evne til å operere over Nord-Norge er tyngdepunktet for en fremtidig militær operasjon på norsk jord, så kan luftvernsystemene som beskytter Andøya være en kritisk kapasitet i hele den fellesoperative operasjonen. Det kan da være nødvendig å sende ekstra personell, sikkerhetssystemer og overvåk­ ingskapasitet til Evenes for å styrke den ene avdelingen.

Et slikt operativt konsept vil fordre små, mobile avdelinger med høy kompetanse og høy forståelse

både av det operative bildet, av motstanderen og hans kapasiteter, og av de teknologiske mulighetene og utfordringene.

Dette er kapasiteter som vi ikke har i tilstrekkelig grad i dag. Samtidig begynner vi å ane konturene av fremtidens utfordringer, og vi må allerede i dag legge grunnlaget som fremtidens forsvar vil bli bygget på. Avhengighetene og sårbarhetene har begynt å bli tydelige, og vi skal nå begynne å redusere risikoen. ■■■

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

Foto: Mats Grimsæth, Forsvaret

«VI SKAL SIKRE AT FORSVARET HAR DE SAMBANDSLØSNINGENE SOM DE TRENGER FOR Å HØSTE MAKSIMAL OPERATIV EFFEKT AV DE MODERNE DIGITALE PLATTFORMENE SOM ANSKAFFES.»

INGE KAMPENES GENERALMAJOR SJEF CYBERFORSVARET

Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe.

Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk.

SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene.

Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster.

SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

KONGSBERG

Det tar 4 dager å gå Nijmegenmarsjen Det tar ca 45 sekunder å få en bedre bilforsikring

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Kampanje!

Nå inntil 20%* rabatt på bilforsikring.

Er du ny kunde får du i tillegg fastpris** år to!

Sjekk pris på codanforsikring.no. Du kan også ringe oss på 06300.

Husk å oppgi at du har medlemsavtale via NROF. Vi ordner alt det praktiske ved bytte av forsikringsselskap.

NROF har inngått en avtale med Codan Forsikring som gir deg både noen av markedets beste forsikringer og gode rabatter. * Inkludert 15% nettrabatt ** Ved kjøp av bilforsikring innen 31. mars 2017

codanforsikring.no

www.kongsberg.com

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 2 | 201 7

BLI MED PÅ EN UTFORDRING UTENOM DET VANLIGE NROFs PATRULJELØP 15. TIL 17. SEPTEMBER. Oppmøte og forlegning blir i Værnes Garnison i Trøndelag.

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og –oppdrag, generell forsvarskunnskap (f.eks. NATO) og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper.

Konkurransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Innkvartering vil bli i Værnes Garnison og lagene må være selvforsynte med mat under hele oppdraget.

Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet. Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster.

Klikk deg inn på www.nrof.no og les mer!

FORSVAR I EN NY TID

INTERPRESS 1295-02

Meld på laget til post@nrof.no .

Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

02 RETURUKE 27

Kr. 69,-