Pro Patria nr. 5 - 2016

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 5 | 201 6

NROF GAV RÅD

INTERPRESS 1295-05

05 RETURUKE 9

Kr. 69,-

Marine Systems

Proven solutions for Norway.

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Super-silent, long endurance submarines made in Germany.

As invaluable national and naval assets, they are robust, invisible, undetectable and unpredictable. Fitted with proven fuel cell and diesel-electric propulsion systems, these boats are the manifestation of superior availabilities and low life cycle costs.

See the benchmark for conventional submarines at: www.thyssenkrupp-marinesystems.com

www.kongsberg.com

INNHOLD

// N R 5

//

2016

Kina har hatt en økonomisk og teknologisk utvikling uten sidestykke i verdenshistorien

Økt amerikansk nærvær i Norge

10

330 amerikanske marinesoldater vil i løpet av 2017 ankomme Værnes. Forsvars­ ministeren hilser dermed initiativet fra USA om mer øving og trening for amerikanske styrker i Norge velkommen.

NROF med klare råd om Forsvarets fremtid

24 August Rathke

– en av de siste Lingegutta

06

August Rathke var vert for en omvisning i Lingeklubben på Akershus festning.

48

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550, Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 arne.bjerkeseth@nrof.no Paul U. Markussen 22 47 82 43 paul.markussen@nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Secure data link with E5354 ECU 









   

 

  







   

 



  

 



 

Security features:  Data link confidentiality, integrity and authentication  Designed for HEMMELIG/NATO SECRET  CIK for CCI handling and post-operation protection  Tampering protection  GCM-AES-256 protection  Benign rekeying offline protection (black keys) CTR-AES-256, ECIES-521 and ECDSA-521

Data link protocols:  CCSDS 132.0-B-1 TM Space Data Link Protocol  IRIG-106-07 embedded in CCSDS TM (optional)  Information forwarding to safety functions

Black interfaces:  100BASE-TX Ethernet  RS422 data and clock, 0.1-8.0 Mb/s to RF transmitter or from PCM Code bit synchroniser  28V 0.6A DC power to RF transmitter

Red interfaces:  100BASE-TX Ethernet  RS422 data and clock, 0.1-8.0 Mb/s to and from secure data environment (optional)  CIK (optional)  DS101 (optional)

Encryption/Decryption unit:  E5354 ECU - EDDAS Crypto Unit Configuration system:  E5319 ECM - EDDAS Configuration Management Support system:  E5353 EKM - EDDAS Key Management system

Communication protocols:  RFC 791 IPv4  IEEE 1588 PTPv1

Power input:  Input 20-36V DC

EMC, TEMPEST and environments:  MIL-STD-461F  SDIP-27 level A  MIL-STD-810F

Operating temperature range:  -40°C to +85°C

Contact information: Commercial Technical

Tore Havstein +47 92 66 49 82 th@eidel.no.

Jan-Erik Nordal +47 47 75 31 72 jen@eidel.no. www.eidel.no

xxxx

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2017: 23/1, 23/3, 1/6, 14/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Camilla Briså, NROF Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

■■■ Budstikker har vært brukt i Norge som et organisert budbringersystem siden vikingtida. Budstikka gikk fra gård til gård og varslet om viktige budskap og hendelser. Systemet med budstikker kunne være effektivt, og soldater kunne mobiliseres raskt. NROFs budstikke gav nylig råd og innspill til politikerne i forkant for behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret.

Norge har åpnet for økt amerikansk nærvær på norsk jord i form av en rullerende ordning for trening og øvelser av 330 amerikanske soldater på Værnes. Vi ser på konsekvensene for den norske basepolitikken. Mange har også vært opptatt av konsekvensene for USAs internasjonale militære orientering etter valget i USA. I denne utgaven finner du aktuelle kommentarer og analyser fra blant andre Norges tidligere etterretningssjef.

Hvordan overleve som soldat på det naturen kan gi? Årets barmarkskurs i regi av avdeling Haugaland høstet verdifulle erfaringer. Flere avdelinger rundt om i Norge har arrangert populære seniordager og vi bringer omtaler og bilder fra noen av arrangementene.

Kina har opplevd en økonomisk fremgang uten sidestykke i verdenshistorien.

Hvilke konsekvenser får det for landet blant annet militært og for Kinas stormakts­ ambisjoner? NROF avd Oslo arrangerte en svært interessant konferanse om Kina i samarbeid med Forsvarets høgskole og International Business Forum. ■■■

Fra Kinakonferansen til NROF avd. Oslo

arsen Sigbjørn L Sigbjørn Larsen Redaktør

«NROFs BUDSTIKKE GAV NYLIG RÅD OG INNSPILL TIL POLITIKERNE I FORKANT FOR BEHANDLINGEN AV LANGTIDSPLANEN FOR FORSVARET. NROFS BUDSTIKKE BLE OVERRAKT STORTINGS­PRESIDENTEN 26. OKTOBER.»

6 NROF med klare råd:

FORSVARETS FREMTID NROFs budstikke ble overrakt stortingspresidenten 26. oktober.

Budskapet ble samtidig sendt ut til alle landets ordførere, fylkesmenn, parlamentariske ledere på Stortinget samt lederen i Utenriks- og forsvarskomiteen på e-post. Alle NROFs avdelinger fikk også tilsendt det samme budskapet.

PP/CAMILLA BRISÅ ■■■ Under NROFs landsmøte i juni ble det vedtatt at forbundet skulle gjennomføre en symbolsk markering over hele landet. Markeringen skjedde før Stortinget skulle stemme over den nye langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP).

Stortingspresidenten er den øverste folkevalgte i landet og representerer således alle innbyggere i Norge. Presidenten i NROF er på samme måte forbundets øverste valgte tillitsperson. Det var derfor naturlig at de to presidentene møttes og onsdag 26. oktober ble NROFs budskap overlevert av Terje Surdal.

– Budstikker har vært brukt i over tusen år og var et effektivt system som spredde informasjon raskt, sier Terje Surdal under overleveringen.

– Jeg bekrefter å ha mottatt budstikken fra NROF på vegne av Stortinget og leverer den videre til Utenriks- og forsvarskomiteen. Dette er en viktig sak som har stor interesse, svarer stortingspresident Olemic Thommessen.

som bekymringer er fremmet rundt landmaktens frem­ tidige rolle, reduksjon av HV og det som fremstår som for ambisiøse mål for interneffektivisering, konkretiserer han.

– Budstikken var å anse som en siste appell til våre folkevalgte og vi har formulert fem viktige hovedpunkter som nå altså er overlevert før de avslutter sine forhandlinger, sier Surdal.

NROF er også til stede på tilskuerplass i Stortinget 15. november når langtidsplanen blir vedtatt.

– Vi som forbund må nå se fremover for hvordan vi best mulig kan understøtte det Forsvaret vi har og får, først og fremst gjennom vårt engasjement for forsvars­ saken, våre aktiviteter og i arbeidet med å få på plass et reservistkonsept som vi og samfunnet for øvrig er best tjent med, avslutter Terje Surdal. ■■■

EN SISTE APPELL

Overrekkelsen av budstikken markerer på mange måter også slutten på det som har vært en lengre prosess frem mot Regjeringens langtidsplan og endelig behandling i Stortinget. NROF har hele tiden deltatt aktivt og bidratt gjennom skriftlige høringsuttalelser på det fagmilitære rådet og selve langtidsplanen i tillegg til innlegg i Utenriks- og forsvarskomiteens åpne høring nå i høst.

– NROF har stått sammen med andre gjennom felles opprop i media og gjennomført en rekke møter med politikere og forsvarsledelse, herunder også Forsvars­ ministeren og Forsvarssjefen, sier Terje Surdal.

– Vårt fokus har vært spesielt rettet mot behovet for betydelig økt satsing og helhetlig tilnærming, samtidig

Budstikken er laget i dreid eik og har et messingskilt hvor det står inngravert «PRO PATRIA». I tillegg til selve budskaps­ teksten, ble også NROFs resolusjon fra Landsmøtet i sommer lagt med. Foto: Camilla Briså

PRO PATRIA - FOR FEDRELANDET! Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er en landsdekkende organisasjon for reservister og forsvarsvenner og er derfor meget opptatt av at Norge har et troverdig og bærekraftig forsvar. Forsvarets utvikling var derfor et sentralt tema på Forbundets landsmøte i begynnelsen av juni.

I etterkant av vårt landsmøte, la regjeringen frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Det ble klart at regjeringen legger opp til å tilføre Forsvaret 165 milliarder ekstra i 20-årsperioden, i forhold til den budsjettutviklingen som tidligere lå til grunn. Sammenliknet med Forsvarssjefens faglige råd om hva som må til for å vedlikeholde et nøkternt nasjonalt forsvar, mangler det minst 15 milliarder. Samtidig er en stor del av midlene forutsatt å komme gjennom innsparing og effektivisering.

I forhold til de signalene som forelå våren 2016, var det få som trodde at regjeringen ville styre mot å bruke minimum 2 % av BNP til forsvarsformål som man tidligere har sluttet seg til på NATOs toppmøte i Wales. At Forsvaret har behov for økte bevilgninger er hevet over tvil. Samtidig er 165 milliarder en god start på å revitalisere Forsvaret.

Forsvarsevne er avhengig av hvor mye ressurser som tilføres, og hvordan de anvendes. Det er viktig at utviklingen bygger på fagmilitære vurderinger. Det er Forsvarssjefen som har ansvaret som vårt lands fremste fagmilitære rådgiver, og NROF tror ikke det er noen utenfor Forsvarssjefens stab og Forsvarsdepartementet som har bedre innsikt eller kunnskap til å vurdere Forsvarets evne til å løse et bredt spekter av oppgaver. Selv om forslaget til langtidsplan ikke følger det fagmilitære råd fullt ut, har Forsvarssjefen uttrykt at han er godt fornøyd med planen og ser den som et viktig steg på veien mot et relevant og bærekraftig forsvar.

Utvikling og styrking av Forsvaret må bygge på realistiske og finansierte planer. Den gode vilje kan ellers bli det bestes fiende. NROFs appell til våre folkevalgte før Stortinget går til avstemming er derfor: 1. At Stortinget legger den erfarte kostnadsveksten til grunn når ny struktur skal vedtas 2. At strukturen som vedtas, er helthetlig og gir det beste bidrag til å løse de oppgaver Forsvarssjefen er pålagt 3. At det ikke tilføres nye oppgaver eller beholdes nedprioriterte deler av strukturen, uten at dette finansieres gjennom hele 20-årsperioden 4. At det legges opp til at Forsvaret kan tilføres relevant utstyr, materiell og personell ved en ytterligere og nødvendig styrkning av ressursene mot 2 % av BNP 5. At den viktige delen av samfunnets kompetanse som reservistene representerer, utnyttes optimalt for å skape kosteffektive løsninger

Terje Surdal President i Norske Reserveoffiserers Forbund Oslo, 26. oktober 2016

8

PROPATRIA /5/ 2016

BRED POLITISK ENIGHET OM FREMTIDENS FORSVAR Regjeringspartiene H og FRP er sammen med Arbeiderpartiet enige om den videre veien for Forsvaret. Dermed står 80 prosent av Stortinget bak den nye langtidsplanen for økt satsing på Forsvaret. Forsvarssjefen er fornøyd.

PP/SIGBJØRN LARSEN ■■■ – Jeg er meget fornøyd med at Stortinget har sluttet seg til hovedlinjene i langtidsplanen, og at de elementer som er forhandlet inn i innstillingen er finansiert, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i en kommentar på forsvaret.no.

– NROF har vært veldig tydelig på at det må ikke tilføres nye oppgaver eller beholdes nedprioriterte deler av strukturen uten at dette finansieres. Jeg er veldig glad for at FSJ nå er fornøyd med finansiering av de ekstra tiltakene, slik NROF også kjempet for, sier general­ sekretær Jørgen Berggrav i NROF.

– FORSVARET STYRKES

– Langtidsplanen for Forsvaret innebærer et historisk økonomisk løft for forsvarssektoren, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om å tilføre Forsvaret 300 millioner kroner i friske midler og gjøre interne omdisponeringer på 90 millioner i neste års forsvarsbudsjett.

Arbeiderpartiet er også enig i denne rammen.

Kampfly og ubåter er blant de prioriterte anskaffelsene i tiden fremover. Forsvarssjefen sier at det nå også blir mulig å ta inn etterslep på vedlikehold og etterfylle lagrene. Reaksjonsevnen og utholdenheten styrkes.

– Regjeringen har fått den nødvendige økonomiske styrkingen. Dette betyr at Regjeringen kan fortsette arbeidet med å styrke den operative evnen, sier forsvars­ minister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding.

>

Kystjegerkommandoen består, etter bredt forlik om Forsvarets fremtid i Stortinget.

Foto: Mats Hjelmeland, Forsvaret.

ANDØYA LEGGES NED, KYSTJEGERKOMMANDOEN BESTÅR

Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om å tilføre Forsvaret 300 millioner kroner i friske midler og gjøre interne omdisponeringer på 90 millioner i neste års forsvarsbudsjett. Arbeiderpartiet er også enig i denne r­ ammen. De ekstra pengene går blant annet til å opprettholde Kystjegerkommandoen i Harstad og til å styrke Hæren og Heime­vernet, særlig i Troms og Finnmark.

Ap, H og FRP er enige om å fase ut Andøya og overføre oppgavene til Bodø.

Det betyr at Andøya legges ned innen 2023. Kystjegerkommandoen består.

Sjøheimevernet legges ned, og nedleggelsen av distriktsstaben i HV-11 og Setnesmoen utsettes i påvente av den kommende landmaktutredningen. Sam­ arbeidspartiene Venstre og KrF er ikke med på forliket, men har kommet til enighet med regjeringspartiene om neste års forsvarsbudsjett. KRF sikret også flertall for at alle de fem av forsvarets musikk-korps kan bestå. ■■■

MEDLEMSKONTINGENTEN FOR 2017 ER VEDLAGT PRO PATRIA Vi ber alle mottagerne av Pro Patria om å være oppmerksomme på at medlemskontingenten for 2017 også i år ligger pakket sammen med bladet; adresseetiketten er det samme som kontingentgiroen.

Kontingenten er kr. 550,Er du yngre enn 25 år eller eldre enn 65 år, er kontingenten kr. 350,Befalsskoleelever betaler kr. 100,-

Merk at du finner alle opplysninger du trenger for innbetaling under «min side»

10

PROPATRIA /5/ 2016

ØKT AMERIKANSK NÆRVÆR I NORGE

330 amerikanske marinesoldater vil i løpet av 2017 ankomme Værnes.

Soldatene skal øve regelmessig i Norge som en prøveordning i et rotasjonssystem. Forsvarsministeren hilser dermed initiativet fra USA om mer øving og trening for amerikanske styrker i Norge velkommen.

– Dette bryter ikke med norsk basepolitikk, hevder Søreide.

PP/SIGBJØRN LARSEN

US Marine Corps beveger seg opp fra kysten etter en landgangsoperasjon.

FOTO: SJOERD HILCKMANN/ NEDERLANDSKE FORSVARET

12

PROPATRIA /5/ 2016

■■■ – USA er vår viktigste allierte, og vi har et nært bilateralt forhold som vi ønsker å utvikle videre, sier Søreide. Dialogen om økt trening og øving for amerikanske soldater i Norge har pågått i militær sammenheng over lengre tid. Hensikten med den nye rotasjonsordningen, som vil bli evaluert i løpet av året, er blant annet å gi amerikansk personell mulighet for øving og trening under norske forhold. Det kan også bli aktuelt å bruke amerikansk utstyr som er forhåndslagret i Trøndelag. Dette er i tråd med lange linjer i norsk forsvarspolitikk og er reflektert både i regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren, og i det underliggende fagmilitære rådet fra forsvarssjefen, sier Søreide.

EN FORUTSETNING FOR FORSVARSEVNEN

Forsvarsministeren argumenterer mot at det er størrelsen på det norske forsvaret som tvinger frem en slik løsning, eller at det er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som har medført et økt behov for amerikansk tilstedeværelse i Norge.

– Norge ville ønsket rotasjon og nærvær av sentrale allierte velkommen for øving og trening under norske forhold uansett størrelsen på Forsvaret, sier Søreide. Norge ville også ha ønsket et mer systematisk øvingssamarbeid med USA velkomment uavhengig av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Alliert øving og trening er en grunnleggende forutsetning for vår forsvarsevne.

UTFORDRER DETTE NORSK BASEPOLITIKK?

– Nei - denne allierte øvingen og treningen er tvert imot en videreføring av den sikkerhetspolitiske linjen vekslende regjeringer har stått for gjennom flere tiår, sier Søreide. Som medlem av NATO baserer vi vår

sikkerhet på at allierte skal støtte oss dersom det blir nødvendig. Da må de være forberedt til å kunne gjøre denne viktige oppgaven. ■■■

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide svarer pressen etter pressekonferanse sammen med USAs forsvarsminister Ash Carter.

Foto: Mats Grimsæth, Forsvaret

>

RUSSLAND: – FORSTÅR IKKE HVORFOR DETTE SKJER I EN TID MED FRED ■■■ – Norge velger amerikanske soldater foran økonomisk samarbeid med Russland, sier det russiske uten­riks­departementet til NRK. – Vi forstår ikke hvorfor man i en tid med fred gjør et slikt vedtak, sier talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova til NRK. Hun mener regjeringens vedtak står i motsetning til tidligere norsk politikk om ikke å tillate utenlandske baser på norsk jord i fredstid.

– Det at norske myndigheter sier at disse styrkene skal rotere, er ikke spesielt beroligende for oss. Det betyr bare at soldatene skiftes ut mens basen ligger der permanent, sier Zakharova.

Talspersonen for russiske myndigheter sier de heller ikke er beroliget av at dette gjøres til en sak om lokal plassering, langt unna den russiske grensa.

– Det er et forsøk på å kamuflere at både trening og øvelser skal skje over hele Norge, sier hun til NRK.

NUPI: – BASEPOLITIKKEN MYKES OPP Norsk basepolitikk mykes opp, sier NUPI-forsker John Kristen Skogan.

– Ut fra det vi så langt vet så kan dette ligge innenfor basepolitikken, men det innebærer like fullt en oppmykning av norsk basepolitikk.

Men dette synes ikke å være en permanent stasjonering i form av en fast amerikansk base i Norge. Det er et utgangspunkt for soldater som skal rullere i et system for videre øvelser og trening i Norge.

Det var Einar Gerhardsen som presiserte norsk basepolitikk i Norge da han i 1957 slo fast at utenlandske soldater ikke kunne stasjoneres på norsk jord så lenge

ikke Norge var under angrep eller utsatt for trusler om angrep.

- Vi har sett to tidligere oppmykninger i ’51 ved forsvarsminister Hauge da han i Stortinget presiserte at norsk basepolitikk ikke var til hindret for at Norge bygget ut militære anlegg etter et slikt mønster at det ville være skikket til å motta allierte stridskrefter i en situasjon der man ville bli utsatt for angrep, og i ’77 da det ble fastsatt i en budsjettproposisjon at basepolitikken ikke hindret at man etablerte lagre av ammunisjon ,utstyr og forsyninger for NATO i Norge. Dette kan virke som et ytterligere avskrekkingselement overfor Russland, men går man for langt i avskrekking så kan man stå i fare for å tilskynde et forkjøpsangrep i en spent situasjon.

Jeg merker meg også at det ikke settes noen genser for hvor langt denne oppmykingen kan gå. Er disse trehundre amerikanerne bare begynnelsen som kan vokse til noe langt mer? Slike hensyn vil jo en motmakt kunne ta inn i sine vurderinger og planer sier Skogan.

FORSVARS­ EKSPERT: – OVERRASKENDE, MEN STERKT ØNSKELIG

Nyheten om økt amerikansk tilstedeværelse i Norge kom som lyn fra klar himmel og var en overraskelse, sier Tomas Ries ved Forsvarshögskolan i Stockholm. – Det er imidlertid positivt om det kan forsterke amerikansk interesse for nordområdene. Selv om dette skulle representere en forsiktig

endring av den norske basepolitikken.

I utgangspunktet mener jeg at vi må forholde oss fredelig til russerne og ikke provosere dem unødvendig, men det har i de siste opptrådt aggressivt mot oss. De har for eksempel simulert kjernevåpenangrep mot Sverige og hatt store militære øvelser i Baltikum med 12 brigader og 100.000 mann. De har utsatt Sverige og Finland og de tre baltiske land for gjentatte krenkelser av luftrommet og skapt farlige situasjoner for sivil flytrafikk.

Sverige har siden det russiske angrepet på Ukraina utviklet mye tettere kontakt med USA. Ved et eventuelt forsvar av Baltikum kan NATO-fly benytte svensk teritorium. Det har økt amerikansk interesse for Sverige. ■■■

14

PROPATRIA /5/ 2016

DETTE KAN VI VENTE AV TRUMP I DET HVITE HUS Jeg tror vi gjør klokt i å legge til grunn av Trump faktisk mener det meste av det han lovte i valgkampen. Derfor kommer han også til å gjennomføre så mye av det som han får mulighet til.

AV KJELL GRANDHAGEN

Artikkelen var først publisert på DNBs hjemmesider og gjengis i Pro Patria med tillatelse.

Kjell Grandhagen gikk av som sjef for Etterretningstjenesten ved årsskiftet, etter et langt yrkesliv i Forsvaret. Nå jobber han som konsulent i DNB med risiko­ analyser som fagfelt.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

■■■

■■■ ALVORET SYNKER INN Trumps takketale valgnatten, og hans ydmyke fremtreden i Det hvite hus sammen med president Obama, viser at nå synker alvoret inn hos ham.

Han skal bekle verdens viktigste embete. Det kaller på forsiktighet, moderasjon og verdighet – og det blir viktig for ham å sikre seg handlefrihet. Trump skal i tiden fremover forberede seg på å gjennomføre sin politikk i et klima preget av et splittet USA, en republikansk, men kritisk Kongress og i en verden som frykter ham.

Noen later til å tro at alt han sa under valgkampen var populistisk valgflesk, og at han i realiteten kommer til å gjøre noe helt annet.

Noen håper endog på «business as

usual». De kommer nok til å ta grundig feil.

GJØR SOM HAN HAR LOVET

Jeg tror vi gjør klokt i å legge til grunn av Trump faktisk mener det meste av det han lovte i valgkampen. Derfor kommer han også til å gjennomføre så mye av det som han får mulighet til. En god del av programmet hans har bred støtte i det republikanske partiet. Reversering av helsereform, skattelettelser, deregulering for næringsliv og finans og fjerning av byråkrati og direktivvelde vil derfor lett kunne kjøres gjennom i Kongressen.

Trump skal mangedoble infrastruktursatsinger og bygge mur mot Mexico. Det koster flesk. Og republikanerne i Kongressen vil ikke

USAs påtroppende president Donald Trump Foto: JIM WATSON/AFP/NTB Scanpix

ha økte budsjettunderskudd og økt statsgjeld. Balansen i hans økonomiske plan mangler. «Den skal komme gjennom dynamikken som skapes gjennom økt virksomhet», sier Trump.

Det må han nok først bevise.

OVERSER ROBOTISERINGEN

En klar rød tråd gjennom Trumps politiske program peker mot et mer isolasjonistisk, proteksjonistisk, nasjonalistisk USA. Han vil ha arbeidsplasser og aktivitet hjem, og verktøyene er anti-globalisering, bort med handelsavtaler og straffetoll mot utvalgte land. Det Trump har oversett er at det faktisk ikke er globaliseringen som i første rekke har fjernet amerikanske arbeidsplasser, men digitalisering, automatisering, robotisering og markedets egne

mekanismer. Når han derfor vil tilbake til fortiden i rustbeltets kull- og stålproduksjon, vil han nok få en og annen aha-opplevelse.

DEN FATTIGE VERDEN TAPER

Trump vil møte en mur av utfordringer internasjonalt. Straffeskatt betyr fort handelskrig. Få tror Trump kan vinne den i det lange løp. Men det er også en annen, enda mer alvorlig virkning av redusert internasjonal handel: Det blir den fattige verden som virkelig taper.

Den vil allerede rammes hardt av redusert arbeidskraftbehov som følge av det vi kaller den 4. industri­elle revolusjon. Hvis vi i tillegg blokkerer for disse landenes evne til å eksportere sine varer, vil de gli tilbake i ytterligere fattigdom,

«TRUMP SKAL I TIDEN FREMOVER FORBEREDE SEG PÅ Å GJENNOMFØRE SIN POLITIKK I ET KLIMA PREGET AV ET SPLITTET USA, EN REPUBLIKANSK, MEN KRITISK KONGRESS OG I EN VERDEN SOM FRYKTER HAM.»

16

PROPATRIA /5/ 2016

og vi vet konsekvensen: Millioner av nye migranter vil banke på døren i Europa og Nord-Amerika.

Og få tror vel at global vekst kan opprettholdes med mindre globalisering. ÅPNER FOR DESTRUKTIVE KREFTER

Amerikansk isolasjonisme får også andre utenrikspolitiske konsekvenser. Svekket nærvær og interesse i Asia, Midt-Østen, Afrika, Latin-­ Amerika og Europa gir redusert amerikansk innflytelse og tillit i disse regionene. Det åpner for at andre geopolitiske aktører kan fylle vakuumet, og gir større spillerom for destruktive krefter.

Selv om presidenten har stort handlingsrom i utenrikspolitikken, er det derfor grunn til å tro at han

vil komme under sterkt press for moderasjon på dette området både fra Kongressen, egne råd­ givere og statsledere verden rundt.

Og Trump er trolig pragmatisk nok til å snu i tide, dersom han ser at deler av hans program kan få en kontraproduktiv effekt. Han skal gjøre «America Great Again» – ikke kjøre landet mot stupet.

HVA MED NORGE?

For Norge som et lite land er kanskje ikke de umiddelbare effektene så store, men i lengden er vi verken tjent med redusert internasjonal handel, proteksjonisme eller et introvert, tilbaketrukket USA. Sikkerhetspolitisk blir det avgjørende å holde USA engasjert i NATO. Prislappen for det vil bli at vi selv tar ansvaret for en større del

av Europas forsvarsbyrde. Norge er et av de landene som har størst grunn til – og størst evne til – å gjøre nettopp det.

I sum vil vi se en del «quick wins» lansert i det Trump inntar det ovale kontor, og relativt raskt etterpå et sett av reformer på områder der Kongressen lett slutter seg til.

Større reformer, kostnadskrevende tiltak og utenriks- og handelspolitiske kursendringer vil ta lengre tid – og vil trolig ende opp i betydelig revidert form før de realiseres.

■■■

SAMUEL HEINS, USAS AMBASSADØR TIL NORGE: – USAS FORPLIKTELSE I NATO ER UROKKELIG – USAs vennskap og NATO-samarbeid vil bestå, uansett hva Trump har sagt i valgkampen, sier Heins. Dette var ambassadørens hovedbudskap da han talte i Oslo Militære Samfunn. Han berømmet også Norge som en god støttespiller i NATO.

Foto: Wikipedia

– Norge bør imidlertid, spesielt sett i lys av at landet nå har formannskapet i NATO, også selv oppgradere sin økonomiske innsats for NATO slik Norge har lovet, sier Heins.

– USAS FORPLIKTELSE I NATO ER UROKKELIG – USAs Nato-forpliktelser er urokkelige, sier den amerikanske ambassadøren bestemt.

Heins viste blant annet til at en rekke republikanske representanter fra Kongressen har besøkt Oslo de siste månedene, også representanter langt ute på høyresiden i Det republikanske partiet.

– De har gjort et poeng av å fortelle meg at forpliktelsene til Nato er absolutte. Forpliktelsene i forhold til Artikkel 5 er ikke noe det kan forhandles om, de er der, og de er sterke.

«I SUM VIL VI SE EN DEL «QUICK WINS» LANSERT I DET TRUMP INNTAR DET OVALE KONTOR, OG RELATIVT RASKT ETTERPÅ ET SETT AV REFORMER PÅ OMRÅDER DER KONGRESSEN LETT SLUTTER SEG TIL.»

STOLTENBERG ENIG MED TRUMP

Foto: Nato

– Donald Trump har helt rett i at europeiske land må ta en større del av forsvarsbyrden, sier NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, i et intervju med VG 15. november.

– Trump har påpekt hvor viktig det er at europeerne begynner å investere mer i forsvar. Der er jeg helt enig med ham. Dette har vært amerikanske lederes budskap i mange år, og det som er positivt, er at vi nå ser at europeerne øker investeringene og bidrar til en mer rettferdig byrdedeling, sier Stoltenberg.

– Helt siden jeg ble generalsekretær i NATO, har budskapet mitt vært at Europa må gjøre mer. Europa må investere mer i forsvar, og det er det som nå er i ferd med å skje, sier han.

VG skriver at Trump tidligere har kommet med flere uttalelser som har sådd tvil om hans vilje til å komme europeiske allierte til unnsetning hvis de ikke øker forsvarsbudsjettene. Men utspillene hans om NATO har vært motsetningsfylte.

Stoltenberg velger å se positivt på saken.

– Trump sa i valgkampen at han er en stor «fan» av NATO. Jeg er sikker på at han vil bli en president som lever opp til alle USAs forpliktelser i alliansen.

Et sterkt NATO er viktig for Europa, men det er også viktig for USA, sier han.

OBAMA: TRUMP VIL FORTSETTE NATO-LINJEN

Foto: Wikimedia

Påtroppende president Donald Trump kommer til å stille seg bak NATO, slår president Barack Obama fast.

– I min samtale med Trump i forrige uke viste han stor interesse for å opprettholde våre viktige forpliktelser, som NATO, sa Obama under en pressekonferanse i Det hvite hus.

Uttalelsen var svar på et spørsmål fra Wall Street Journal på om hvorvidt omverdenen har grunn til å frykte USAs utenrikspolitikk når Trump har overtatt makten.

- En av de flotte tingene med USA er at presidenten selvsagt er landets leder. Men innflytelsen vi har er ikke bare resultat av presidentens arbeid.

Den er resultat av arbeid som kommer fra utallige instanser, som diplomater, etterretning og militærledere. Det er et løpende arbeid under overflaten.

Dette vil fortsette, sa Obama.

L

ED EREN NR 5

Statusoppdatering:

HVA TENKER DU PÅ?

Hva jeg tenker på? Jo, jeg tenker på sikkerhetssituasjonen i verden, konsekvensene av det amerikanske presidentvalget og på Forsvarets fremtid. Men som GS i Norske Reserveoffiserers Forbund tenker jeg mest på hvilke utfordringer og muligheter dette kan ha for oss.

PP/JØRGEN BERGGRAV

■■■ For å ta «verden» først, så er den dessverre ikke blitt et mer forutsigbart sted den siste tiden. Utfordringene står i kø. Det brenner i Syria og Irak, og terrorfaren er en konstant hodepine i de fleste vestlige land.

Storbritannia er på vei ut av EU og Donald Trump er valgt til president i USA. Det som særpreget den amerikanske valgkampen mest, var at Trump i langt større grad snakket om det han var mot, enn det han var for. En av de tingene han var skeptisk til, var NATO, selve hjørnestenen i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har fått mange i Norge til å reagere, og noen mener at dette er nok til å erklære den nylig vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret for utdatert og moden for en fullstendig renovering.

Selv tror jeg det er vel drastisk. For det første ser vi konturene av en langt mindre kontroversiell Donald Trump etter valget enn før, og vi ser at han søker rådgivere og regjeringsmedlemmer, som kan hjelpe ham i å definere hva som er i amerikansk interesse og hva som er å betrakte som bistand til andre. For det er å gjøre «America great again» som er Trumps «forretningsidé». For oss i nord blir da spørsmålet om det er i USAs interesse å senke terskelen for at friksjoner mellom Russland og Norge skal forbli bilateralt. Selv tror jeg ikke det. I skrivende stund er det to «hete kandidater» til posten som Secretary of Defense, forsvarsminister. Den ene er general David Petreaus, tidligere sjef for de vestlige styrkene i Afghanistan. Den andre er general James (Jim) Mattis, tidligere sjef for

US Central Command og Allied Command Transformation. Begge er særdeles intelligente og reflekterte ledere. Jim Mattis kjenner jeg godt, han var min nærmeste sjef i nesten to år. Før jeg tiltrådte, googlet jeg ham, og jeg må tilstå at jeg hevet øyenbrynene over noen av uttalelsene han ble sitert på. Men lederskap avhenger av situasjonen, og mens det norske «til Valhall!» passer dårlig i en norsk stortingssal, så var det neppe like malplassert i felten i Afghanistan. Det skulle vise seg at Jim Mattis skulle bli den beste sjefen jeg noen gang har hatt. Lynskarp, klartenkt, krevende, men samtidig omtenksom. Når Jim Mattis holdt innlegg i NATOs råd, lyttet politikerne og nikket anerkjennende.

Så det beste er nok å «puste gjennom nesen» en stund til.

Langtidsplanen har vakt mye diskusjon. I sitt fagmilitære råd sa Forsvarssjefen at det er nødvendig med en markant dreining av dagens forsvar, og i LTPen ligger det ganske riktig mange upopulære og krevende føringer. Det er ikke vanskelig å forstå at dette vekker misnøye i mange kretser. Kunne alt dette vært «reddet» dersom vi hadde fått «nok» penger? Neppe, for det er FSJs ansvar å bruke de ressursene samfunnet stiller til rådighet på den måten som bidrar mest til å løse de oppgavene samfunnet har bedt ham om å løse.

At vi trenger mer penger, er hevet over tvil. NROF har da også gjennom hele langtidsplanarbeidet gått i bresjen for at Forsvaret skal få minst 2 % av brutto

«ETTER DEN KALDE KRIGEN HAR DET STORT SETT BARE VÆRT HEIMEVERNET SOM HAR KLART Å UTNYTTE DEN FANTASTISKE RESSURSEN SOM RESERVISTENE UTGJØR. »

nasjonalprodukt, slik den politiske ledelsen har sluttet seg til i NATO. Vi fikk ikke det. Samtidig må vi innse at de pengene som kom var langt mer enn de politiske signalene tydet på i vår, og langt mer enn det som skjer i andre europeiske land vi som vi kan sammenlikne oss med. At Forsvarssjefen har fått gjennomslag for den reelle kostnadsutviklingen i sektoren, er historisk og vridningen av Forsvaret for å øke beredskap og utholdenhet er helt avgjørende.

I Norske Reserveoffiserers Forbund ønsker vi medlemmer som er aktive og engasjerte og står for det de tror på. Samtidig har vi som forbund en strategi på at vi skal støtte det forsvaret vi faktisk har, - og det våre myndigheter bestemmer at vi skal ha. Derfor er tiden kommet for å se hvilke muligheter LTPen åpner.

En grunnleggende forutsetning for å drive et reserveoffisersforbund, er at det faktisk finnes reservister.

Relevante reservister som Forsvaret ser et klart behov for. Etter den kalde krigen har det stort sett bare vært Heimevernet som har klart å utnytte den fantastiske ressursen som reservistene utgjør. Riktignok har mange som ikke jobber i Forsvaret til daglig, vært brukt til å fylle hull i virksomheten, men uten at det har vært et godt system for det.

Den nye langtidsplanen har løftet frem en systematisert bruk av reservister som viktig for å nå målene om beredskap og utholdenhet, og når jeg snakker med ledere på ulike nivåer i Forsvaret, er det tydelig at dette er noe de forstår. Ikke minst var både Forsvarsministeren og Forsvarssjefen tydelige på at aktiv bruk av reservister er nødvendig for å få den utholdenheten fremtidens forsvar behøver.

Derfor er det viktig å bidra til at Forsvaret får et godt reservistkonsept som tjener både Forsvaret og reservistene. Dette blir en viktig oppgave for Forbundet fremover. Deretter blir det viktig å se hvordan vi kan bruke den flotte aktiviteten i Forbundet til å vedlikeholde kompetanse og motivasjon. Mulighetene er mange,

det viser rapportene fra lokale og sentrale aktiviteter.

Det har vært en spennende høst for Forbundet. Jeg takker dere alle for innsatsen og ønsker en fin vinter og en god julefeiring. ■■■

FORSVARETS VETERANKORT ER HER!

Les mer på:

forsvaret.no/veterankort

PROPATRIA /5/ 2016

militær:historie

Marco Smedberg, militærhistorisk forfatter. Denne artikkelen bygger på forfatterens bok: Om stridens grunder (Stockholm 1994), s. 166–169.

Ytterligere lesning: Stalingrad av Antony Beevor (London 1999)

STALINGRAD 1942/43

Kraftsamling

antikavriat.net

20

Da tyskerne gjenopptok sin offensiv på Østfronten i 1942, lå deres tyngdepunkt i sør. Gjennom ulike trekk skulle den store Don-kroken i Volga sikres; Stalingrad inntas og de viktige oljefeltene i Kaukasus erobres. Operasjonen fikk navnet Operasjon Blå, og etter hvert som den utviklet seg, gikk den opprinnelige kraftsamlingen til å bli en skjebnesvanger «kraftsplitting».

Motgangen som tyskerne møtte i det sentrale Kaukasus var en direkte konsekvens av motgangen i Stalingrad, fordi det som var et sekundærmål, utviklet seg til en kraftsamling, med behov for ressurser som var nødvendige for å nå målene i Kaukasus.

PP/MARCO SMEDBERG, OVERSATT TIL NORSK AV NROF

E

robringen av byen som bar Stalins navn, utviklet seg til å bli en prestisjesak for Hitler.

Etter omfattende bombeangrep som ødela store deler av byen, ble landstriden trappet kraftig opp i begynnelsen av september. Byen ble forsvart av den 64. sovjetiske armé. Det var tyskernes 6. armé under kommando av general Friedrich Paulus og deler av 4. panserarmé. Den tyske styrken var på om lag 250.000 mann. Noen av de hardeste kampene ble utkjempet om en stor kolle i den sørlige delen av byen. Den skiftet «eier»

flere ganger før den ble erobret av tyskerne som først da kunne se de sentrale delene av Stalingrad. Tre dager senere ble kollen tatt tilbake av en sovjetisk gardeinfanteridivisjon på 13.000 mann. De fleste av disse ble drept natten etter da tyskerne satte inn massiv artilleribeskytning mot området. Over hele byen raste kampene blant ruinene av styrtede hus. I oktober kontrollerte tyskerne størstedelen av Stalingrad, men hver natt ble flere tusen «nye» soldater fraktet over Volga og ble umiddelbart satt inn i kampene. Russerne ble likevel

presset bakover, og etter en lang og hard strid klarte de bare å holde noen få lommer på Volgas vestre bredd. På tysk side var alle avdelingene vært nedslitt.

Parallelt med disse kampene, lanserte sovjeterne Operasjon Uranus, som ble ledet av marskalk Grigorij Zjukov. Russerne trakk sammen store reservestyrker til Stalingrad-området, og dannet tre nye armégrupper; Stalingradfronten, Donfronten og Sydvestfronten.

For å effektivisere styrkeoppbyggingen, bygget russerne nye jernbanelinjer frem til utlastings-

Stalingrad etter de første månedene av det tyske angrepet, november 1942 etter to måneders kamp. Stalingrad var fortsatt forsvart av sine borgere og arbeidere og Sovjet (russisk) Army. 2. verdenskrig. Shutterstock.com/Everett Historical

områdene for angrepsstyrkene bak elva Don. Da skinnene var lagt, ble det hver dag lastet 1.300 jernbanevogner med forsyninger og forsterkninger som ble ført frem til den nye fronten. De samme togene ble brukt til å frakte ut sivilbefolkningen, slik de sovjetiske soldatene kunne ta hus og infrastruktur i bruk. Til slutt hadde russerne samlet en angrepsstyrke på én million mann, 1.500 kanoner og bombekastere og ca. 1.500 stridsvogner. Med dette oppnådde de sovjetiske styrkene en lokal overlegenhet som varierte mellom 1:2 og 1:3. Når det gjaldt strids-

vogner, var forholdet 1:4 i russernes favør.

I en kjempemessig knipetangsmanøver ble de sovjetiske styrkene satt inn mot tyskernes svake flanker nord og sør for Stalingrad. Noen av disse områdene ble forsvart av tyskernes rumenske allierte, soldater som hadde lavere stridsverdi enn de tyske.

Den 19. november gikk Sydvestog Donfronten til angrep nord for Stalingrad og brøt raskt gjennom den rumenske 3. armé. I løpet av kvelden hadde de fremste delene av den sovjetiske styrken avansert 60 kilometer. Av 150.000 rumenske

soldater, hadde 30.000 overgitt seg og ble krigsfanger. Dagen etter angrep Stalingradfronten i sør og brøt raskt gjennom forsvarslinjene til den 4. rumenske armé, som hovedsakelig bestod av kavaleriavdelinger. Den 23. november møtte sovjetiske styrker fra sør og nord hverandre ved Kalatj ved Don. Dermed var den tyske 6. armé, store deler av 4. panserarmé og seks rumenske divisjoner omringet i Stalingrad. Inne i byen måtte tyskerne avbryte sine angrepsoperasjoner og i stedet omgruppere styrkene til forsvar av det bakre området.

>

22

PROPATRIA /5/ 2016

militær:historie

På tross av innstendige anmodninger, nektet Hitler de tyske troppene å trekke seg ut mens det fortsatt var en mulighet. I stedet ble de inneklemte tyske avdelingene beordret til å «holde ut og kjempe til siste patron». Tyskerne planla unnsetningsoperasjoner, men dette kunne først skje den 10. desember.

Da ville forsyningssituasjonen til de tyske styrkene være prekær. Göring påtok seg å lage en luftbro og fly inn forsyninger til Stalingrad. Liknende operasjoner hadde vært gjennomført tidligere, men i Stalingrad var utfordringene mye større og krevde omfattende innsatser som Luftwaffe hverken klarte eller hadde ressurser til. Tyskerne kunne klare å fly inn 100 tonn forsyninger pr dag, men behovet var på 500 tonn! På retur-

flygningene ble sårede soldater og nøkkelpersonell fløyet ut. På denne måten ble ca. 25.000 mann reddet.

I desember forsøkte feltmarskalk Erich Manstein med sin nyorganiserte 6. armégruppe Don å komme de tyske styrkene i Stalingrad til unnsetning. Angrepsstyrkene bestod av deler av 4. panserarmé som befant seg utenfor det omringede området, - «kasserollen», forsterket med ulike rumenske avdelinger. Den 16. desember hadde angrepsstyrkene rykket frem og stod bare 50 kilometer fra Stalingrad da de ble stoppet. Drøyt en uke senere klarte russerne å splitte de tyske styrkene i «kasserollen» i to deler. I midten av januar mistet tyskerne de siste flyplassene og da kunne ingen lenger flys ut.

For å hindre at Paulus gav opp, utnevnte Hitler ham til feltmarskalk, - ingen tysk feltmarskalk hadde nemlig overgitt seg! Men dette til tross, - den 31. januar kapitulerte han sammen med størstedelen av de tyske soldatene som var igjen.

To dager senere gav de siste forsvarerne opp. I alt var det det ca. 90.000 tyske og noen tusen rumenske soldater som overgav seg. Av disse, var det bare ca. 6.000 som overlevde det sovjetiske fangenskapet. De siste ble satt fri i 1955.

Om man skal si at den tyske 6. armé spilte noen rolle i Stalingrad, så må det være at den i lang tid bandt opp så store sovjetiske styrker at den tyske sørfronten slapp unna og lyktes i å trekke seg ut av Kaukasus. På den andre siden kunne 6. armé ha stoppet russerne om den ikke hadde vært omringet.

Da ville tapene vært vesentlig mindre.

Den sovjetiske offensiven var skikkelig forberedt og gjennomført, både strategisk og psykologisk. Tidspunktet var også riktig valgt. Offensiven begynte i pausen mellom de første frostperiodene når marken var tilstrekkelig frosset til å gjennomføre raske forflytninger, samtidig som snømengdene begrenset bevegeligheten.

Dessuten ble operasjonen gjennomført da tyskerne var utslitt og hadde dårlig stridsmoral fordi deres egne angrep ikke ført til seier. I dette perspektivet er Stalingrad et godt eksempel på russisk kraftsamling og tysk splittelse. ■■■

Frontlinjenes bevegelse på Østfronten fra november 1942 til mars 1943. Foto: wikipedia

BLI MED PÅ ÅPENT NM I PISTOLLANGRENN LØRDAG 11. MARS PÅ LYGNA SKISTADION KL. 1200.

Lygna Skistadion ligger ved riksvei 4, ca. 10 km nordøst for Gran/Brandbu.

Konkurransen går som klassisk langrenn i en løype på ca. 15 km. Det er skyting fra fem standplasser med seks skudd mot hvert av fem feltmål på avstand 15-40 meter.

Alle som har våpenkort for pistol/ revolver, tjenestevåpen eller pistol utlånt i henhold til avtalen mellom NROF og Forsvaret kan delta. Egen ammunisjon må medbringes.

Konkurranser foregår i sivil påkled­ ning og med sivile ski. Husk hørsel­ vern!

Påmelding gjøres til NROF avd. Oslo og Kåre Gulliksen, kare.gulliksen@dnvgl.com innen 1. mars. Innbetaling av startkontingent gjøres til konto 9710 20 05442.

Merk innbetaling med «Pistollangrenn 2017».

Startkontingent er kr. 250,- for NROF-medlemmer og kr. 400,- for andre deltagere.

Garderobe er tilgjengelig på Lygna Skistadion.

Se www.nrof.no for detaljer.

24

PROPATRIA /5/ 2016 / NROF AVD. OSLO MED KONFERANSE OM KINA

«FOLKETS DEMOKRATISKE DIKTATUR»

Kina har hatt en økonomisk og teknologisk utvikling uten sidestykke i verdenshistorien. Hva er Kinas politiske, militære og kulturelle ambisjoner?

PP/ SIGBJØRN LARSEN

Foto: Kinesisk militærparade i Bejing. Reuters/ NTB scanpix

Gjert Lage Dyrdal (t.v) fra Forsvarets stabsskole og Hans Henrik Thaulow fra NROF avd. Oslo kunne ønske velkommen til en fullsatt «kirkesal» på stabsskolen i samarbeid med International Business Forum da Kina ble satt under lupen under en velkomponert og interessant konferanse.

26

PROPATRIA /5/ 2016 / NROF AVD. OSLO MED KONFERANSE OM KINA

■■■ STABILITET I 1978 lå Kinas kapitalisme og produksjonssystem brakk. Store deler av det akademiske Kina var utryddet. I dag er Kina preget av sterk økonomisk vekst. Kina beveger seg mot demokrati, men innenfor rammen av stabilitet.

Kommunistpartiet er altoverskyggende.

KONTROLL MED OPINIONEN

I en uttalelse fra politbyråets faste komité av syv medlemmer fra 7. januar 2016, heter det: «Vi må aldri gi opp kontrollen med folkeopinionen.» Det var fagdirektør i utenriksdepartementet Otto Malmgren som holdt åpningsforedraget om verdens mest folkerike stat med 1,3 milliarder mennesker. Det var Deng Xiaoping som definerte den pragmatiske kapitalisme. I dag er Kina en kapitalistisk stat. Samtidig er det en partiautoritær stat med klare definerte kjerneverdier.

Kjerneverdiene er absolutte. Alle som utfordrer disse kjerneverdiene blir sett på som dissidenter som dermed utfordrer Kinas stabilitet og behandles deretter, sier Malmgren.

EKSEPSJONALISTISKE

Kina er verdens nest største økonomi. Det er en sivilisasjon med en 5000 år gammel historie.

Og de er relativt eksepsjonalistiske. De ser på seg selv både som en stormakt og som et offer for ideologisk krigføring. Etter den såkalte Opiumskrigen der britene ruset kinesiske soldater for å åpne korridorer påførte landet «100 år med skam.» Følelsen var at andre utnyttet Kinas territorium.

ET IDEOLOGISK PROSJEKT

Sett fra Kina så misforstås landets reformer som er et ledd i et ideologisk prosjekt for et stabilt, fremgangsrikt og harmonisk Kina. Et vakkert land, der alle mener det samme. Kinas politiske system med et kommunistisk parti er etablert av grunnloven. Nasjonal suverenitet og territoriell integritet er viktige kjerneverdier. Kina er i dag mer markante i FN og WTO. De tar mål av seg til å sende de første mennesker til Mars og er en aktiv spiller i stormaktrivaliseringen. Kina bruker i dag store penger på et grønnere miljø og et sterkere forsvar. Kina er ikke imperialistiske. Sannsynligheten for konflikt er ikke stor men rivaliseringen foregår til havs.

NORGE HAR OGSÅ ANSVAR FOR LUNKENT FORHOLD

– Vi har også et ansvar i Norge for at forholdet til Kina er lunkent, sier Malmgren. Vi har erklært Kina som en cybertrussel. Vi har kastet ut kinesiske studenter som driver med vindkraft og vi klarer ikke å snakke om Kina i den offentlige debatten. I tillegg kommer at vi har gitt Nobelprisen til en dissident.

MAKTFORSKYVING

– Medfører doktrinene i Kina økt militær spenning? spurte professor Øystein Tunsjø ved Institutt for Forsvarsstudier i sitt foredrag. Mens nyhetsbildet her hjemme har dreid seg om det amerikanske valget og Brexit, så er Kinas fremvekst det viktigste som skjer i verden i dag, fremholdt Tunsjø.

– Det har ført til en maktforskyvning som verden aldri har sett maken til. Aldri har en stat vokst så fort og blitt så mektig. I dag er Kina det landet i verden som har størst

eksport. Landet har 28 ganger USAs valutareserver. Veksten alene er dobbelt så stor som hele Norges økonomi. Kinas BNP ti ganger større enn Russland. ØKT MILITÆR RESPEKT

Under Taiwankrisen for 20 år siden skjøt Kina noen raketter ut i farvannet ved Taiwan. Amerikanerne svarte med å sende to hangarskipsgrupper til Taiwanstredet. Kina visste ikke engang hvor de var. I dag ville amerikanerne tenke seg om to ganger før de sendte inn en slik styrke.

De kunstige øyene i Sør-Kina-havet er Kinas markører.

EN MER ASIASENTRERT VERDEN

Vi ser en mer Asiasentrert verden.

Japan, Kina og Sør-Korea har like stort BNP som hele EU til sammen. I 2013 begynte de asiatiske land å bruke mer på forsvaret. I 2015, som er det siste året vi har tall på, brukte de 100 mrd dollar mer på forsvaret.

Denne utviklingen vil bare fortsette og det er lite som tyder på at de europeiske land vil svare opp dette.

Kina går til havs. Kina er en kime til konflikt i det transatlantiske samarbeid­et. Kina er samtidig en ansvarlig aktør.

– Jeg synes det er problematisk at Kina er så sterkt tilstede i vestlige allierte operasjoner, sier Tunsjø. De lærer operasjonskunst i Adenbukta og reiser tilbake til Kinahavet.

Hovedutfordringen er at vår viktigste allierte USA i stadig større grad må orientere seg vestover.

Kina planlegger i femårsplaner og gjennomfører det de planlegger.

Gassrørledninger, jernbane, tankflåte.

Selv om det ikke lønner seg økonomisk der og da så tenker kineserne langsiktig og strategisk. Samtidig er det viktig å ha et bevisst strategisk bilde som er relativt. Når noen sier at Kina vil bli viktigere enn Russland i

En atomubåt fra Kinas marine øver sammen med krigsskip i farvann utenfor Shangdong i 2009. Guang Niu / TT / NTB Scanpix

nordområdene så har de mistet gangsynet. Men at kinesiske interesser også kan blande seg inn i internasjonale ressursspørsmål, klima, markedsadgang og transport bør ikke overraske oss.

KINA GÅR INN FOR EN MYK LANDING

– Vi forventer at Kina vil gå inn for en myk landing, sier fagsjef Herbert Kristoffersen i Finansdepartementet. Veksten vil flate ut. Myndighetene vil forhindre at boligboblen i de største byene sprekker og landet vil bli verdens største på industriell produksjon. Kina har flyttet arbeidskraften fra land til by. Landet har fått til økt sysselsetting. Mange kinesere har kommet over i middelklassen, men fortsatt har Kina et overraskende lavt utdanningsnivå. Kinesiske interesser breier seg og kjøper fotball-lag og sykkelteam, men ameri-

kanerne har for eksempel kjøpt mye mer i verden enn kineserne. Kinas inntektsnivå ligger nå an til å passere flere EU-land, sier Kristoffersen.

– DET GÅR FINT AN Å SAMARBEIDE MED KINESERNE

Det sa Tom Preststulen fra Elkem som i mange år har samarbeidet med kinesisk næringsliv.

Men da må man også behandle kineserne med respekt og verdighet. Kineserne hater å tape ansikt.

Når vi gir nobelprisen til en dissident så må vi regne med at det blir bråk. Det er helt ok å bli rik i Kina. Landet har nå 20 dollarbillionærer. Takket være at en del reguleringer er lettet på, så har også mange kommet over i middelklassen. Det er imidlertid store kontraster. Svært mange kinesere har ikke fått være med på denne ferden.

Kineserne forstår næringsliv. Så lenge selskapene leverer overskudd blander de seg ikke nevneverdig inn i styringen av selskapet og tilbyr gjensidig styresamarbeid i samarbeidende selskaper. Men for å få til noe i Kina må man samarbeide med de riktige nettverkene. Kineserne satser nå på den grønne bølgen etter år med forurensning som det koster mye å rydde opp etter. De satser på skyløsninger og computing power. Men skal man få til noe med Kina så er det ikke veien å gå å la hissige våpeneksportører hausse opp stemningen ved å selge våpen til Taiwan som alle i Kina ser på som en del av Kina.

Veien videre bør gå om samarbeid og ikke konfrontasjon, sa Preststulen, som i dag sitter sentralt plassert i næringsuvikling som også har skapt arbeidsplasser i Norge blant annet på Hærøya og i Arendal. ■■■

28

PROPATRIA /5/ 2016

Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret.

LANDMAKTUTREDNING MED FOKUS PÅ RESERVEPERSONELL! 24. november fikk Forsvarssjefen oppdrag om en helhetlig utredning om norsk landmakt for å tilpasse den til den nye sikkerhetspolitiske situasjon­en.

Mandatet, som man kan leses i sin helhet på Forsvarsdepartementets hjemme­side, legger stor vekt på korte varslingstider og mobilitet og evne til å møte hele spekteret, fra hybrid krigføring til konvensjonell strid.

PP/ JØRGEN BERGGRAV ■■■ Oppgavene til landmakten blir uendret, men hær og heimevern skal vurderes helhetlig, og samarbeidet skal utvikles for å utnytte ressursene bedre. Dette innebærer at en mulig sammenslåing av Hæren og Heimevernet også skal vurderes.

Sammen med resten av Forsvaret skal landmakten løse en del oppgaver med nasjonale ressurser,

mens det militære forsvaret av Norge først og fremst skal skje ved en felles alliert innsats. Nye våpensystemer påvirker hvordan landmakten løser sine oppgaver, og nye kapasiteter som for eksempel kampflyet F-35 blir derfor en premissleverandør i vurderingene.

For Norske Reserveoffiserers Forbund er det spesielt interessant å se at verneplikten ligger fast, men

at førstegangstjenesten kan få differensiert lengde og at utredningen skal ha spesiell fokus på utvikling og forvaltning av vernepliktige og reservepersonell.

Landmaktutredningen blir et særdeles viktig element i utviklingen av det norske Forsvaret. For NROF blir den nye landmakten en premissleverandør for vår egen utvikling. ■■■

Høsten nyheter fra Militærhistorie

Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere

I HANDEL 1. DESEMBER

Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no

30

PROPATRIA /5/ 2016

– SILD ER SILD DA

Fiskelykken ble forsøkt uten særlig hell, men naturopplevelsen var på topp da en flokk niser svømte forbi.

Fyring av bål, plukking av grøntfôr og høsting i fjæra. Fangst og feller, bivuakk og slakting. Dagene på Vestlandet under Overlevelse Barmark er fullpakket med store og små gjøremål.

PP/ CAMILLA BRISÅ, TEKST OG FOTO

32

PROPATRIA /5/ 2016

2

■■■ Mye skal læres og øves på for å få så gode dager som mulig i skogen.

Det hjelper godt på å ha med seg tennstål i sekken. Da er mye gjort.

Er uhellet skikkelig ute, er det kjekt å ha sysaker beregnet på mennesker i et «survival kit» man har satt sammen.

Under kyndig ledelse av kirurg og NROF’er Herman Luhr får alle kursdeltagerne trene på å sy i hud.

Ikke sitt eget eller en annen kurselev sin hud, men grisehud. Sideflesk fra butikken er kjøpt inn og pakkene sprettes opp.

-Bruk enkeltsting med båtsmannsknop hvis du skal sy i felt, sier kirurg Luhr.

3

4

1 Til lunsj fikk alle en sild hver. Bålet må fyres opp og passes på, fisken må renses og tilbehøret må plukkes og fanges.

2F rokost ute. Natten var bra i gapahuken hos Bjørnstein Tobiassen og Terje Sørtun.

3D eltagerne ble delt inn i små lag og skulle bygge gapahuk for natten. Denne var vanskelig å få øye på før man kom helt tett på.

4S lakting av lam i felt. Dette var kjent for noen og en ny opplevelse for andre.

1

34

PROPATRIA /5/ 2016

LÆRERRIKT

Terje Sørtun fra NROF avd. Rogaland og områdesjef i HV-08 ser frem til å lære mye.

– Jeg ønsker å få trent opp ferdighetene mine og å lære mest mulig, sier Terje under presentasjonsrunden onsdag kveld.

Etter noen dager på kurs er Sørtun veldig klar på én ting: – Alt må planlegges og erkjennelsen over at ting tar tid er tydelig. Alt vi skal gjøre gjennom dagen må planlegges fra morgenen av og dagen må brukes fullt ut.

Gjennom tre dager ute i skogen hos NROF avd. Haugaland, skal deltag­erne lære å gjøre opp ild, de skal kunne en del om planter og vekster. Hva er trygt og ikke trygt.

Ulike fangstmetoder og feller vises og trenes på. Bivuakk skal bygges for natten og soves i. Det hele avsluttes med en øvelse fra fredag til lørdag.

LØVETANN OG BRENNESLE

Hele brennesleplanten kan brukes som mat. Det kan også løvetannen.

Løvetannroten er bitter å spise rå, men blir noe mildere som kokt.

– Heretter vil jeg bli ekstatisk når jeg ser brennesle, sier Markus Torheim fra NROF avd. Follo og Innsatsstyrke Derby i HV-02.

– Har jeg med kniv og tennstål, skal jeg nok klare meg noen dager ute, mener Markus etter endt kurs.

Til lunsj den første dagen får deltagerne utlevert en sild hver. Den må renses, tilberedes og spises innen en gitt tid. Da må bålet være tent opp og tilbehøret klart. Strandsnegler, albueskjell og krydder i form av brennesle, løvetann og einer følger fisken opp i kokekaret. På Vestlandet i oktober er det nok av bjørnebær i skogen og de blir dessert.

-Det var ikke gærnt dette. Hadde jeg vært skikkelig sulten hadde dette vært nydelig, sier Reidar Sæther fra

Tennstål, never og tørre småkvist. Alle fikk fyr og bålene var etterhvert store og gode.

utdanning på slakt av vilt og er både storviltjeger og jegerprøveinstruktør.

Lammet ble avlivet i henhold til Dyrevernloven og Forskrift om avlivning av dyr. Alle kurselevene fikk med seg kjøtt som skulle være maten fra fredag formiddag til lørdag ettermiddag.

– Jeg så mest frem til å lære om og få være med på slakting, sier Bjørnstein Tobiassen fra NROF avd. Bergen og Innsatsstyrke Salamander i HV-09.

Ulike tilbredningsmåter ble brukt for å lage et godt måltid ut av lammet. Noen grillet det og spiste det «au naturel». Andre stekte det først og kokte det mørt etterpå. Naturens krydder ble også brukt.

MINIØVELSE SISTE DAGENE

En bit sideflesk er ypperlig å trene på.

Trygt guidet av kirurg og NROF’er Herman Luhr, fikk alle forsøkt seg på å sy.

NROF avd. Drammen og Innsats­ styrke Gunnerside i HV-03.

Han fisker opp en liten rød strandkrabbe og spiser den rett fra kjelen.

– Jeg ser frem til bjørnebær som dessert, smiler han.

SLAKTING AV LAM

Natten i gapahukene har vært veldig god hos noen og helt grei hos andre.

Alle erfarte at det tar tid å bygge en god gapahuk. Ikke minst kjenner man godt kulden i morgentimene selv om frosten ikke var der.

Et lam fra en av nabogårdene til Tittelsnes Fort ble slaktet torsdag ettermiddag. Avlivningen og slakting­ en ble gjort forskriftsmessig av NROFs Geir Birger Haug. Han har

De to siste dagene blir brukt til en miniøvelse. Bivuakkene som er brukt frem til nå rives, og sekker og utstyr pakkes. Scenariet deltagerne får presentert er som følger: Dere har rømt fra fangenskap og har flyktet over en lengre distanse.

Oppgaven er å gå i base og avvente nærmere ordre der. Det er stor sjanse for å treffe på FI og stier og veier skal derfor ikke brukes.

Dere skal kun gi dere til kjenne til egne styrker. Dere skal sanke, plukke og tilberede fem spiselige planter, fortelle om næringsinnholdet i dem og det samme med mat fra fjæra. Dere skal også ha laget en 4-tallssnare som dere skal vise frem.

– Jeg synes det var et kjempebra kurs der vi lærte mye nyttig. Dette er kunnskap min generasjon ellers ikke lærer så mye av, sier Markus.

– Det er fantastisk at tidligere offiserer/soldater med lang erfaring disponerer sin tid til å lære bort sin kunnskap til oss nye i rekken. Vi har store sko å fylle. Og selvfølgelig alle røverhistoriene som blir fortalt rundt bålet i skumringen, avslutter han.

■■■

Vardebrenningen. Fotograf: Eirik Jørgensen

Vardebrennings­aksjonen 30. september ble det tent varder flere steder i Norge til støtte for forsvarssaken.

PP/SIGBJØRN LARSEN ■■■ Det var blant andre aktivistgruppen «vardebrenning 30. september» som stod bak aksjonen som tok mål av seg til å danne en folkeaksjon av vardebrennere over hele landet. 132 steder deltok i aksjonen i følge gruppens egne facebooksider.

VARSLET FARE

Historisk ble vardebrenning eller veter benyttet for å varsle fare eller fiendtlige angrep. Det stod gjerne ferdige oppsatte bål til bruk for formålet. Slike steder kan den dag i dag ha navn som Vardåsen eller

Veten. I vikingtiden var vardene i bruk for å varsle leidangen. Dette var en forsvarsordning der landet var delt opp i skipreider. Hvert skipreide hadde plikt til å utruste et skip med mannskap i leidangsflåten. Vardevarslingssystemet var satt opp slik at vardevaktene kunne se fra den ene varden til den neste.

Ble en varde tent, flammet snart den neste og så videre. Slik kunne et stort område settes i beredskap raskt før telekommunikasjonen var oppfunnet.

MØTTE MOTSTAND

Etter at frustrerte HV-soldater hadde diskutert i sosiale medier om de skulle stille i uniform under aksjonen, i protest mot den foreslåtte langtidsplanen for Forsvaret, fant både generaladvokat og forsvars­ ledelse grunn til å reagere. Konstituert generaladvokat Lars Martin

Bjørkholt fremholdt at deltakelse i uniform under en slik aksjon ikke er tillatt. Generalinspektøren for Heimevernet Tor Rune Raabye sier han har merket seg den engasjerte holdningen, men gjorde det samtidig klart at «denne form for aktivitet i uniform er ikke forenlig med det regelverket Forsvaret skal etterleve.» Også Forsvarssjefen var klar i sin tale mot en uniformert aksjon «Dette er en uakseptabel form for handling for Forsvarets soldater. At den videre politiske behandlingen av langtidsplanen på Stortinget skal forsøkes påvirkes gjennom vardebrenning i uniform er fullstendig upassende,» sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til VG. Aksjonen ble gjennomført uten uniform på fredelig vis, der sivile og militære deltok på privat basis flere steder i landet. ■■■

36

PROPATRIA /5/ 2016

Wenn jemand eine Reise tut…

En liten reiseberetning om minner og følelser som ble vekket til live på gamle tomter i Bosnia.

PP/ BENTE-MARIAN LYNUM, NROF AVD. OSLO

Utbombede hus i sektor nordøst i Bosnia i 1994.

Foto: Bente-Marian Lynum.

«SELV KOM JEG DIT FØRSTE GANG SOMMEREN 1994, - TIL ØDELEGGELSER, FORTVILTE OG TRISTE ANSIKTER; DERETTER I 1997, DA GJENOPPBYGGINGEN VAR KOMMET I GANG, OG DET VAR HÅP Å SPORE HOS INNBYGGERNE.»

VETERANER PÅ TUR MED FORSVARET

Den 17. september møtte 15 reiseklare veteraner Forsvaret på sitt mest vennlige, organiserte, interessante, kreative og spandable!

Fra Gardermoen ble vi fløyet til den bosniske byen med de syv fjell: Sarajevo.

Selv kom jeg dit første gang sommeren 1994, - til ødeleggelser, fortvilte og triste ansikter; deretter i 1997, da gjenoppbyggingen var kommet i gang, og det var håp å spore hos innbyggerne. Nå i 2016, er byen nesten ikke til å kjenne igjen – naturligvis bortsett fra bygg som Holiday Inn, «Papegøyebygget» og «Disneyland» - som alle er like uskjønne med eller uten kulehull.

Vi vandret i gamlebyen og spiste cevapcici, noen var på jakt etter «sine» gamle tilholdssteder, - det var: «se der!» og «husker dere?».

Vi var i museer, i flyplasstunnelen og vi fikk en rundtur med en bosnjakveteran, som fortalte om sin rolle under krigen, og tok oss med til kritiske steder fra beleiringen 1992-1996.

En fabelaktig lunch ble servert på Pale vintersportssted i Republika Srpska (RS), 25 km øst for Sarajevo, der kvinnenes 1984-olympiabakke lå. Et svært godt alternativ til Hafjell og Verbier

– i hvert fall prismessig, og hotellet var koselig og velutstyrt.

Norsk Folkehjelp har et treningssenter for minehunder i utkanten av Sarajevo, og vi fikk briefing og demonstrering. Det var glade og fornøyde hunder som lekte seg til ferdighetene som profesjonelle minesøkere. De hadde ennå ikke mistet noen, og uansett hvor i verden hundene siden skulle gjøre tjeneste, var kommandosproget norsk!

STERKT MØTE I GORAŽDE

Noen av dere så kanskje reportasjen på NRK/Lørdagsrevyen, da vi besøkte Goražde. Her la fire av veteranene, tre sykepleiere: Sigrun Aas, Unni Vindheim og Grete E Olssen, samt Kåre Brændeland ned krans på minnesmerket over drepte barn. Kåre holdt en rørende tale, og det ble likeledes tårevått under gjensynet med sykehusansatte. Sykehuset var gjenoppbygget, og fikk en plakett til minne om evakueringen av ca.

300 pasienter og pårørende i april 1994.

Sigrun og Unni kunne fortelle om viderverdighetene og problemene ved å krysse inn og ut av byen.

Unni ble stoppet på vei til sykehuset av en organisert, stenkastende gruppe av kvinner og barn; og Sigrun ble en gang utsatt for en svært stygg opplevelse da hun og

>

38

PROPATRIA /5/ 2016

åtte andre ble nektet å passere ut gjennom den serbiske kontrollposten i Rogatica (en notorisk kleptomansk CP). De var fanger i en grøft på en øde parkeringsplass, der mat og vann var omvendt proporsjonalt med utrygghet. En passerende britisk konvoi lyktes ikke å få dem med, og det tok flere forsøk og fem dager med forhandlinger å få dem frigitt.

Det var den tiden utallige episoder av innskrenkning av bevegelsesfrihet, også for UNMOS (FNs militærobservatører). Fra dem som ble bundet fast i stolper, som

FAKTA

19.-24. september gjennomførte Forsvarssjefen en militærhisto­ risk veterantur til Bosnia-Her­

zegovina, arrangert av Forsva­

rets veteranavdeling, Forsvarets Forum og Forsvarsdepartemen­ tet.

menneskelige skjold, og til oss som «bare» fikk husarrest.

Programmet vårt var tettpakket av steder å gjense, og av møter med representanter for det bosniske forsvar. Vi møtte viseforsvarsministeren i Sarajevo og sjefen for 5. brigade i Tuzla, og dro så videre til «Blue Factory» og Modrica. Der var det ikke så mye mer enn minner tilbake.

Vi ble tatt godt imot av alle; vi ble briefet om hvordan det var stelt med forsvarsevnen, og fikk mer eller mindre åpenhjertige svar på våre spørsmål. Den nære historie influerte naturligvis på det vi fikk presentert, og balansen lå i at vi i møte med brigadesjefen i HQ i Banja Luka (serbiske del av Bosnia, Republika Srpska) fikk den serbiske fremstillingen.

3

UTSATT FN-PERSONELL

6. brigade hadde også et bosnisk-serbisk krigsmuseum, med en sjarmerende og entusiastisk oberst, som til like hadde forklarin-

NROF fikk anledning til å foreslå medlemmer til å delta på turen.

Det var ønskelig med veteraner fra alle forsvarsgrener og fra forskjellige misjoner.

Bente-Marian Lynum fra NROF

avd. Oslo ble foreslått av NROF og plukket ut av Forsvaret til å være med på veteranturen.

Bente-Marian var FN-observatør i Bosnia i 1994 og i IFOR/

SFOR-styrken i 1997, samt i

Libanon i 1990 og Etiopia i 2006.

■■■

1 K ransenedleggelse på minnes-

merke over døde barn i Goražde.

Sigrun Aas, Unni Vindheim og Grete E Olssen legger ned blomster. Kåre Brændeland holder minnetale. Foto: Forsvarets Forum.

2 P å den jødiske kirkegården i

Sarajevo får følget fra Norge historier fra en tidligere soldat.

Foto: Forsvarets Forum.

3 N orsk Folkehjelps treningssenter

for minehunder ligger rett utenfor Sarajevo. Kommandospråket på alle hundene som utdannes her er norsk. Foto: Forsvarets Forum.

1

2

>

40

PROPATRIA /5/ 2016

ger på hvorfor også ubevæpnet FN-personell kunne beskytes; men den siden var jo ikke alene om det.

Han gjenkjente Sigrun og lurte på om det kunne være i Sarajevo eller Oslo de hadde truffet hverandre?

Men det var bare ett sted Sigrun hadde hatt nærkontakt med ser­ biske offiserer, og det var i Rogatica. Hun valgte imidlertid å legge historien endelig bak seg der og da, og smilte vennlig at det husket hun nok ikke.

Norge har nettopp fått ny ambassadør i Sarajevo, Guri Rusten, og vi var en morgen invitert til en grundig orientering om situasjonen i Bosnia av ambassadesekretær Anne Havnør. Om aftenen var vi bedt til mottagelse i ambassadørens bolig.

Det var en særs gjestfri og hyggelig ambassade!

Det forestående lokalvalget var av spesiell interesse, og senere har ambassadesekretæren velvilligst rapportert om utfallet, som ga de nasjonalistiske partiene seieren, mens flere valglokaler ble stengt pga uenigheter og håndgemeng.

Gjeldende valgsystem og makt­ deling er i strid med grunnloven, men de ledende partiene for

«I DAG SLITER BOSNIA OG HERCEGOVINA MED EN KOMPLISERT DAYTON-FORFATNING OG ET RETTSSYSTEM I KRISE. RS ØNSKER EGENTLIG SELVSTENDIGHET OG KROATENE KREVER EGEN KROATISK ENTITET.»

bosnjakene og kroatene i Bosnia blir ikke enige.

SREBRENICA

Srebrenica (RS), der tusenvis av gutter og menn ble massakrert i 1995, har for første gang siden før krigen, valgt en serbisk ordfører, som iflg «The Guardian» benekter at drapene var folkemord!

Vi var i Srebrenicamuseet i Sarajevo, og det gjorde sterkt inntrykk på oss alle. I desember 1994, satt jeg i sector nordøst-HQ i Tuzla Air Base, og mottok nærmest

daglig rapporter fra den britiske UNMO-team leader i Srebrenica, major Donaldson. Han beskrev utrettelig det som måtte skje, dersom FN ikke reagerte umiddelbart med å sette inn tiltak. FNs håndtering av den varslede katastrofen vil for all tid stå som en skamplett.

I dag sliter Bosnia og Hercegovina med en komplisert Dayton-forfatning og et rettssystem i krise. RS ønsker egentlig selvstendighet og kroatene krever egen kroatisk entitet. Arbeidsledigheten er skyhøy og de økonomiske utsiktene dårlige.

Det er likevel godt å oppleve at landet er så turistvennlig; man blir tatt godt imot, det er mye å se og gjøre, det er billig, - og det er et svært vakkert land!

Vel tilbake på Gardermoen den 23. september, var det bare å ta farvel med Johan Brun, Erling Eikli, Tom Guttormsen, Geir Hagnes og Paal Ravnaas, sende en tanke til Geir Myrseth og Lars Arne Aulie i Sarajevo, og takke dem alle for en minnerik reiseopplevelse. ■■■

Ball

LEDIG STILLING I NROFs SEKRETARIAT

Pro Patria NROF avd. Nedenes arrangerer Ball Pro Patria i Arendal gamle rådhus lørdag 7. januar kl. 18.30. for 38. gang.

I år som tidligere ønsker vi å invitere befalskolleger og forsvarsvenner m/følge fra andre deler av landet.

Etter festmiddagen hygger vi oss i nydelige omgivelser i Arendal gamle rådhus og åpner dansen med stilig polonaise til topp musikk.

Påmelding innen 20. desember.

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med kapt. Lars Espeland: lars.espeland@getmail.no eller tlf. 975 35

826.

I NROFs SEKRETARIAT HAR VI LEDIG EN 50 % PROSJEKTSTILLING Du må ha lyst til å arbeide i grensesnittet mellom det sivile og Forsvaret og se reserven som en ressurs. Det forutsettes at du har utdannelse fra Forsvaret og erfaring fra «grønn» tjeneste.

AV ARBEIDSOPPGAVER KAN NEVNES: • Feltmessig virksomhet med arrangement og planlegging/oppfølging av ulike aktiviteter • Administrasjon av materiell og utstyr som er utlånt fra Forsvaret Du vil bli en del av et sammensveiset team og det er et godt og uformelt miljø. Søknadsfrist 6. januar.

Se www.nrof.no for fullstendig utlysning

42

PROPATRIA /5/ 2016

RUSSISK HEDER

– Denne setter jeg veldig høyt, sier Inge Bildøy. Nylig fikk han en russisk hedersmedalje for sin innsats for krigskirkegårdene på Tjøtta.

PP/ LEIF STEINHOLT, HELGELANDS BLAD

FIKK MEDALJE: Under en mottakelse i Sandnessjøen 27. oktober festet Russlands charge d’affair Svetlana Ozhegova en hedersmedalje på brystet til Inge Bildøy, som takk for hans langvarige innsats for krigs­kirkegården på Tjøtta. Til venstre attaché Timur Chekanov. Foto: Leif Steinholt, Helgelands Blad.

FAKTA

Inge Bildøy og Steinbjørn

Mentzoni har begge vært medlemmer i NROF avd.

Alstahaug i nærmere 40 år.

Bildøy har i en årrekke vært

primus motor for å ta vare på

krigshistorien i denne delen av landet for ettertiden.

Foruten krigskirkegården på

Tjøtta har Inge Bildøy og NROF avd. Alstahaug vært pådrivere

for minnemarkeringen både 60

og 70 år etter at MS Rigel og DS Korsnes ble senket utenfor Sandnessjøen.

Steinbjørn Mentzoni i NROF avd. Alstahaug har vært det

viktige leddet vedr. reisingen av minnesmerket etter et av

jagerflyene fra det amerikanske hangarskipet USS Ranger som ble skutt ned utenfor Sandnessjøen i 1943.

■■■

>

44

PROPATRIA /5/ 2016

LANGVARIG INNSATS

noen personopplysninger, svarer Bildøy.

– Jeg har jo ikke brukt tid på dette for å få medalje. Men det er jo svært hyggelig å bli satt pris på, sier han.

blant annet historiene rundt fangeskipet «Rigel». ■■■

MER HEDER

Under mottakelsen ble også lokalhistoriker Steinbjørn Mentzoni hedret med en plakett og gode ord fra den russiske delegasjonen.

Mentzoni fikk hederen for sitt langvarige arbeid med krigshistorie,

>

Utdelinga skjedde under en mottakelse på hotell Scandic Syv Søstre i Sandnessjøen, etter den offisielle åpningsseremonien for de oppgraderte krigskirkegårdene på Tjøtta torsdag 27. oktober.

Medaljen er formelt tildelt Bildøy av Russlands forsvarsministerium, og han fikk den hengt på brystet av charge d’affair Svetlana Ozhegova fra den russiske ambassaden i Norge.

HEDRET: Steinbjørn Mentzoni (til venstre) ble også hedret. Videre på bildet: General Vladimir Popov, som leder krigsgravtjenesten i Russland, Svetlana Ozhegova og Inge Bildøy. Foto: Leif Steinholt, Helgelands Blad.

Inge Bildøy var den som slo alarm da de opprinnelige navneplatene på krigskirkegården på Tjøtta ble fjernet i 2002, etter godkjenning fra den daværende ledelsen i Krigsgravtjenesten. Siden fulgte et langvarig engasjement for å få dem lagt tilbake, og deretter for å få kirkegården satt i presentabel stand.

– Takket være Bildøy kom navneplatene på plass igjen. Uten ham hadde det ikke skjedd, sier Svetlana Ozhegova til Helgelands Blad.

Sjøl har hun besøkt Tjøtta tre ganger.

– Alle gangene har Bildøy vært med. Vi setter svært stor pris på innsatsen hans, sier hun.

VIL FORTSETTE

Inge Bildøy har i mange år vært leder i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) i Alstahaug, og brukt mye tid på å formidle lokal krigshistorie – ikke minst historia til de 100.000 sovjetiske krigsfangene som ble brukt som slavearbeidere av den tyske okkupasjonsmakta.

– Denne medaljen er en booster til å fortsette, sa han i takketalen sin.

– Visste du at du skulle få medalje?

– Jeg hadde fått et hint, siden jeg hadde blitt bedt om å sende inn

Kirkegårdsåpning • Torsdag 27. oktober ble Tjøtta sovjetiske og Tjøtta internasjonale krigskirkegård offisielt gjenåpnet etter ei større oppgradering.

• Det har tatt sju år og kostet om lag 10 millioner kroner å finne navn på rundt 4.000 av de gravlagte, og å ruste opp gravplassen.

• Arbeidet med å finne navnene er gjort av Falstadsenteret.

• Steinriket Eikner Naturstein AS har produsert og montert minneplatene, med tyske Strassacher som underleverandør.

• Park- og landskapsarbeidene er utført av lokale Gartneriet Grythatten AS. • Alstahaug kirkelige fellesråd har fått vedlikeholdsansvaret, med et årlig tilskudd fra Kulturdepartementet.

■■■

HVs fortjenestemedalje til Pål Benjaminsen Mangeårig medlem i NROF, Pål Benjaminsen, ble hedret med Heimevernets fortjenestemedalje under jubileumskonserten til HV-02s musikkorps.

PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ Det var etter at konserten i NRKs Store Studio fredag 11. november var ferdig, at general­ inspektøren for Heimevernet, Tor Rune Raabye, kalte frem Pål Benjaminsen på podiet. Sammen med lederen for HV-02s musikkorps, Ivar Røgeberg, ble begge hedret med HVs fortjenestemedalje.

Pål Benjaminsen har vært medlem i NROF siden 1982. Siden 2006 har han vært leder for distriktsrådet i HV-02 på vegne av NROF. Vi kjenner ham som en uredd offiser med et stort engasjement.

Under utdelingen sa GIHV blant annet at «…hans arbeid over mange år opp mot sentrale beslutnings­tagere

og institusjoner har vært meget viktig for Heimevernet generelt og HV-02 i særdeleshet. Benjaminsen er med sin innsikt, brede erfaring og totaloversikt en fremtidsrettet offiser som alltid har vært i fremste linje. Han står som et eksempel til etterfølgelse for påtroppende generasjoner». NROF gratulerer! ■■■

>

Pål Benjaminsen får HVs fortjenestemedalje av general Tor Rune Raabye. Foto: Jostein Hestdal, Heimevernet.

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

Untitled-2 1

04.09.12 09:52

46

PROPATRIA /5/ 2016

Seniordag i nord, øst og vest I løpet av høsten har det vært flere aktiviteter for våre seniormedlemmer.

Det har ikke vært krevende strabaser, men derimot hyggelig sammen­ komster med påfyll av kunnskap og en smak av felt.

PP/ CAMILLA BRISÅ I nord sørget NROF avd. Helgeland for seniordag i september, i øst var NROF avd. Drammen ansvarlig og i vest ble dagen arrangert som en del av NROF avd. Bergens årlige helgesamling. Til samlingen i nord kom også reservistkolleger fra både Sverige og Finland.

En oppfriskning i førstehjelpskunnskaper er aldri en ulempe å få med seg. I avd. Bergen var det Bjørn Ingebrigtsen som kjørte holdt oppdateringen for forsamlingen. Foto: NROF avd. Bergen

1 H åndgranatkasting står som

regel på programmet på de fleste seniordagene.

Foto: Svein Arne Jensen.

3 K listring må til etter en runde på

skytebanen. Foto: NROF avd.

Drammen.

venstre Nils Kr. Hedemark i avd.

Drammen sammen med Terje Kristiansen, Per Kjus og Odd Olsvik. Foto: NROF avd.

Drammen.

4 D eltagerne blir oppdatert på 2 E r man senior når man har passert

de 90- og 80 år? Ingen hindring!

Håkon Joys og Per Jostein Nerheim er med som alltid. Foto: NROF avd. Bergen.

hva en soldat i HVs Innsatsstyrker er oppsatt med av utstyr.

Foto: Svein Arne Jensen.

5

2

3

1 4

5 P remieutdeling må til. Fra

48

PROPATRIA /5/ 2016

AUGUST RATHKE – en av de siste Lingegutta

– Hvor mange er dere egentlig igjen av Lingekompaniet? ble det spurt under et arrangement i regi av NROF avd. Oslo, der Lingeveteran August Rathke var vert for en omvisning i Lingeklubben på Akershus festning. – Den informasjonen er hemmelig! spøkte Rathke.

PP/ SIGBJØRN LARSEN ■■■ I 1943 kom Rathke med i illegalt arbeide i den kommunistiske ungdomsorganisasjonen i Bergen.

Han var redaktør i den illegale avisen «Fortroppen» og bodde på 37 ulike dekkadresser i Bergen med tre ulike identiteter. Victor, Knut og Paulus. Etter Sovjetunionens innmarsj i Tsjekkoslovakia meldte han seg inn i Arbeiderpartiet og er i dag æresmedlem i Ap. I Lingeklubben fortalte han om sitt dramatiske liv.

en fiskebåt. Det lyste svakt i en lanterne i toppen. Vi ventet og speidet ut i natten. Plutselig så det ut som om landskapet beveget seg.

Det var Hitra, en av tre ubåtjagere, som var kommet for å hente oss.

«Shetlandsbussen» tok 24 timer.

Neste dag var jeg på Shetland.

Jeg kom inn i spesialstyrkene og hadde nettopp blitt ferdig med utdannelsen, og var klar for nye oppdrag da krigen tok slutt. Og glad var jeg!

MED GESTAPO I HÆLENE

LINGEKLUBBEN

Gestapo var på sporet. Organisasjonen ble infiltrert av angivere. En herre ved navn Pisani fikk bo hos mine foreldre. Han viste seg å være en tysk agent. Mine foreldre ble arrestert og satt på Grini. Etter krigen ble Pisani arrestert og henrettet på Akershus. Så han fikk sin straff. Vårt kontor i Bergen ble avslørt. Vi samarbeidet med Milorg og vi rekrutterte også motstandsfolk inn i den organisasjonen. Vi hadde våpenlager på kontoret og Gestapo beslagla selvsagt alle, blant dem 15 håndgranater. Selv hadde jeg fått

August Rathke (94 år).

ordre om å flykte fordi jeg visste for mye om milorg. Jeg møtte opp til avtalt tid på Zachariasbryggen i Bergen og møtte en mann. Vi utvekslet de avtalte passord og jeg kom om bord i en rutebåt som fraktet meg ut til en av øyene utenfor Bergen. Det var kveld da vi kom fram og jeg krabbet om bord i

Etter krigen etablerte vi Lingeklubb­ en. Det var ingen psykologer eller hjelpeordninger som var etablert for veteraner den gang, og mange hadde det vanskelig. Blant gutta var det et enestående kameratskap. I 60 år holdt vi i gang et levende klubbmiljø. Hvert år arrangerte vi Lingeskytinger. Kong Haakon satte opp vandrepokal. Det eneste året vi ikke arrangerte var det året Haakon døde. Det skjedde uten uhell i alle år. Da vi la ned klubben fikk vi en avtale med Forsvarsdepartementet om at lokalene skulle bli museum

«PLUTSELIG SÅ DET UT SOM OM LANDSKAPET BEVEGET SEG. DET VAR HITRA, EN AV TRE UBÅTJAGERE, SOM VAR KOMMET FOR Å HENTE OSS. «SHETLANDSBUSSEN» TOK 24 TIMER.» MS Hitra, Scalloway, Shetland.

og bevares uforandret for fremtid­ en. Det er Forsvarsmuseet som har overtatt det utøvende ansvaret for det museale. Tanken er at ved å beholde klubblokalet intakt så vil det minne alle på at mange har kjempet for Norges frihet.

MAX MANUS KUPPET BOKUTGIVELSE

Vi diskuterte i klubben hvordan vi skulle finansiere klubbaktivitetene og ble enige om å utgi en bok om Kompani Linge og de aksjonene som kompaniet hadde vært med på under krigen. Dette var alle enige om og vi satte i gang arbeid­ et. Like før vi skulle utgi boken utkom Max Manus med sin egen bok. Dette var det mange av oss som ikke synes noe om sett i lys av det vi alle var enige om, men ellers var han en god mann! Boken utkom og ble en suksess. Takket være inntektene fra boken kunne vi etablere et fond som vi kunne benytte til å finansiere klubbens aktiviteter. Vi stoppet skytingene da vi var mindre enn tretti påmeldte.

Etter at vi la ned Lingeklubben etter 60 års drift så var det jo dessverre flere og flere som gikk bort. Det står enda noen penger igjen på fondet. Nå brukes pengene til en siste hilsen fra kompani Linge, så det er fortsatt noen som håper på å få en krans på vår siste reisedag. ■■■

Tyske tropper marsjerte inn i Bergen i 1940.

August Rathke har vært i Lingeklubben.

50

PROPATRIA /5/ 2016

SEILASEN & VETERANENE

Militære veteraner har ingen naturlig samhørighet på tvers av misjoner, operasjoner og aldre. Men settes de til et felles prosjekt så skjer det noe. Som for eksempel på en veteranseilas.

God stemning på dekk.

Foto: SIOPS

PP/ ROGER HELMERS KARLSEN, SIOPS

■■■ En sen kveld i august. Straks skal jeg mønstre på Veteranseilas 2016 sammen med et trettitalls andre veteraner. De fleste har allerede mønstret på i byene lenger inn i Oslofjorden. Den tremastede skonnerten «Svanen» ligger ved havn i Stavern, badet i lyset fra lyskasterne øverst i mastene.

Gangveien hviler på brygga. To skygger dukker opp på dekk og møter meg der jeg står med bagen min. Den ene av dem er en gammel venn og veteran fra Libanontjenesten. Lagfører i vognførerlaget i mekanisert infanteritropp, nå prosjektleder for seilasen, Jan Edgar Nilsen. Han har ikke forandret seg mye siden vi campet sammen i Ebel Es Saqi. Vi har ikke møttes på 30 år, men det var som om det var i går. Veteranklemmer utveksles.

DET ER HENGEKØYE SOM GJELDER

Jeg får beskjed om at det er ro på banjeren, der hvor alle sover, og at jeg må snike meg ned. Etter et par brutale møter med hodet og noen bjelker konstaterer jeg at det er få sjømannskropper som var nesten to meter lange i 1915, da skipet ble bygget i Danmark.

Jeg skrur meg inn i et hull i dekket og senker kroppen langs en trang og bratt trapp. Nedunder, på den såkalte banjeren, finner jeg en god blanding av faste trekøyer og hengekøyer. Snorkingen lager en

jevn dur. Jan Edgar hvisker og peker opp på en hengekøye som er spent mellom to kroker og befinner seg kun noen centimeter fra oppunder dekket. Jeg nikker, men tenker umiddelbart at det er fysisk umulig å få denne kroppen så høyt opp og inn i den smale duken der. Så jeg brer ut soveposen på en av trebenkene, vel vitende om at et dobesøk utført av en av dem som bor i de faste køyene, kan resultere i en fot i ansiktet eller andre vitale deler av kroppen. Etter noen minutter så kommer det over meg at jeg ikke skal være dårligere enn andre, og jumper opp på det massive bordet under hengekøya, og med en elegant bevegelse så føler jeg meg plutselig som en fullblods sjømann slik han hvilte århundrer tilbake.

Søvnen kommer fort når skuta duver lett og lager bevegelse i hengekøya.

Morgenen etter blåser vinden heftig under mørke skyer. Veteranene møtes på dekk for frokost. Jeg får mulighet til å hilse på de andre.

Noen kjente, men også mange ukjente. En del av dem er skadd, primært psykisk. Andre er preget, men per definisjon ikke syke. Den tredje gruppen er mennesker som engasjerer seg for veteranene. Den fjerde er selve mannskapet, de som kan seile en skonnert. Tanken er at vi skal fylle diverse oppgaver ombord, enten det er til sjøs eller til kai, godt hjulpet av mannskapet.

>

52

PROPATRIA /5/ 2016

Alle bidrar i byssa. Foto: SIOPS

Skipper Åke ser skeptisk opp på himmelen. Værmeldingen sier at det kan bli en tøff tur over til Ålborg i Danmark, som er neste destinasjon. Den erfarne skipperen er vant til at havet og vinden kan bli gretne noen ganger, men som oftest har han seilt på indre Oslofjord de siste årene, i ly av det verste været.

Fortøyningene går og den elegante seilskuta siger fra brygga.

LANGT UTENFOR KOMFORTSONEN

Været tar seg opp etter hvert som det majestetiske skipet som opprinnelig var bygget for frakt av trelast, kommer ut i rom sjø. Utrent mannskap støttes av den trente delen. Et innviklet system av tauverk holder seilene oppe. Noen heises, andre hales mens de fleste ser spørrende opp i seilverket, spente på hvilket seil som tilhører hvilket tau. Vinden er sterk, men ikke uoverkommelig. Det er derimot ikke de fire meter høye bølgene, etterdønninger av et kraftig uvær som kommer inn fra siden. Landkrabbene begynner å kjenne at formen stuper. Selv har jeg vært i handelsflå-

ten og kun vært sjøsjuk én gang i mitt liv, men det som gjaldt der, gjelder nok ikke her. Jeg holder på å sovne der jeg sitter. Vinden øker, seilene reves og motoren sørger for at vi skjærer oss gjennom bølgene siden det nesten er motvind. Flere ligger over rekka og lager rare lyder mens de mater havets vesen, primært krabbene, sies det. Selv må jeg også gi opp. Kampen for å komme seg fra akterut til midtskips og ned på banjeren er enorm. Skuta slingrer, sjøene slår inn på dekk, jeg er langt utenfor komfortsonen.

Jeg ramler opp på skipskasser i det ene øyeblikket og mot rekka i det andre.

VETERANHJEM I ÅLBORG

Ålborg som destinasjon for seilasen ble kansellert grunnet været. For å korte ned etappen dro vi inn til Skagen som ligger mye lenger nord. Fra Skagen reiser vi med tog til Ålborg for å treffe de som driver Ålborg Veteranhjem. Veteranhjemmet er i praksis et hjem for skadde, hvor de som bor der ikke har noen forpliktelser, ei heller blir fulgt opp. De fleste av oss fra Norge stusser over dette, det kan virke litt lavambisiøst. Vi er

jo vanligvis opptatt av at oppfølging skal ha en viss bevegelse, en slags utvikling, men det kan jo hende at det danske opplegget også fungerer for de som kun trenger ro?

Fra Skagen bærer det nordover mot Arendal. Jeg våkner tidlig om morgenen av en som har mareritt og ynker seg kraftig i søvne. Den posttraumatiske stresslidelsen slipper tilsynelatende ikke taket, selv her ute.

«VI BIDRAR ETTERHVERT I VAKTHOLDET, JOBBER I BYSSA MED Å SETTE UT MAT OG VASKE OPP. NOEN STÅR VED RORET, ANDRE STÅR FORUT OG HOLDER UTKIKK.»

DET JOBBES OMBORD

Vi bidrar etter hvert i vaktholdet, jobber i byssa med å sette ut mat og vaske opp. Noen står ved roret, andre står forut og holder utkikk. Noen må tilpasse litt innimellom. Ned under og hvile. Men forståelsen er der blant de andre. Her kan de skadde veteranene være seg selv og trå til når de kjenner de har kraft til det. Kurs i spleising av tau gjennomføres på dekket i ettermiddagssola som til slutt lyser over Skagerak. Mestringsfølelse igjen. Dette klarer vi jo!

Det tar ikke lang tid før en mister følelsen av tid og rom på en slik tur. Du har havet, du har skipet og folkene ombord. Det eneste oppdraget du har er å bistå i den gruppen som skal få seilskipet frem til destinasjonen. Da skjer det noe med de fleste. Tilhørighet skapes. Vennskap etableres. Veteraner har altså ingen naturlig tilhørighet på tvers av misjoner, operasjoner og aldre. Ikke alle veteraner er ressurser heller. Noe mange selv sier, og det gjelder naturlig nok i stor grad de skadde. Men de vil gjerne bli det. De var ressurser en gang og kan bli det igjen. Ved å gi dem et felles prosjekt, med en miks av veteraner så ser man at de fleste blomstrer opp. Igjen så viser de at de kan mestre. At de kan få til ting de aldri hadde trodd var mulig.

LANDKJENNING

Skjærgården utenfor Arendal dukker opp i horisonten. Vi reduserer farten og sirkler utenfor en av de store holmene. En krans ligger ved rekka og folk er samlet på dekket.

Tiden er inne for å minnes de som falt i tjeneste for landet. I tillegg til soldatene så minnes man også de mange krigsseilerne som mistet livet idet de seilte forsyninger og materiell som skulle understøtte de alliertes kamp under annen verdenskrig. Når diktet «De beste» av Nordahl Grieg er lest opp kastes kransen på havet og blomstene spres med vinden. Og tårer tørkes.

I Arendal er det lett å se effekten av denne seilasen.

Det er en god tone om bord. Flere av de som hadde bestemt seg for å mønstre av tidligere har bråbestemt seg for å bli med videre. For det skjer noe magisk mellom de som har vært ute i Forsvarets internasjonale operasjo-

ner, når de er med på et slikt prosjekt og igjen kan dyrke det tette kameratskapet som oppstår. Her er det flere som har blitt venner for livet.

Noen mener at «Svanen» burde seile med veteraner hele sesongen, hvert år. Dette er nemlig et tiltak som virkelig løfter anerkjennelsen av veteraner fremover. Som igjen gir dem muligheten til å vise samhold og ressursstyrke! ■■■

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

KONGSVINGER FESTNING

I KRIG OG FRED Selv om Kongsvinger Festning overgav seg uten kamp, så kjempet Vardåsen Fort like ved en heroisk kamp mot overmakten. 32 tyske soldater ble lurt inn i skogen. 32 tyske lik ble hentet ut. Her fikk motstandsheltene Max Manus og Shetlands-Larsen sin ilddåp i aprildagene 1940.

PP/TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

>

D

et er danskekongen Christian V som har fått æren av å anlegge Kongsvinger Festning i 1681.

Festningen ble anlagt for å sikre overfarten mot Sverige over Glomma.

Festningen hadde sin storhetstid under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet og ved den spente situasjonen mellom Danmark/ Norge og Sverige i 1814. Også begivenhetene under 2. verdenskrig var dramatiske. Kommandanten på festningen besluttet å overgi seg uten kamp. Vardåsen fort like ved nektet å gi tapt mot overmakten. Under krigen var det også SS-skole og Gestapo-skole på

Utsikt fra Vardåsen fort.

Kongsvinger Festning. Vardåsen og Gullbekkåsen Fort ble bygget i perioden 1901–1903 som et ledd i stryrkingen av det norske forsvaret forut for unionsoppløsning­en i 1905.

Hvert fort hadde to fastmonterte 12 cm Schneider Canet-kanoner med en rekkevidde på 10 km, samt flere mindre feltkanon­er, og var omringet av skyttergraver og piggtrådgjerder.

Bygningene som mannskapene holdt til i ble reist inne i tunneler sprengt ned i berget.

I dag er Kongsvinger Festning en fredens plett med sin vakre beliggenhet med fritt utsyn over Kongsvinger

og Glomma. Festningen har blitt til museum og er et fint besøksmål med mange ulike aktivitetsmuligheter.

Soldatene i borggården har blitt erstattet med blomsterkrukker og den imponerende 13 meter dype brønnen har blitt til vannreservoar i tilfelle brann. Kruttkammeret er tomt og en del av festningsmuseet. Oppe fra vollene er det praktfullt utsyn over landskapet.

TYSKE OFFISERER INTERNERT

I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «Deutschland», som hadde bordet SS «City of Flint», internert på festningen. I tillegg ble åtte tyske flygere

Det 18 meter høye Fredsmonumentet i Morokulien ved Svinesund ble reist av fredsbevegelsen i Norge og Sverige i 1914 for å markere 100 år med fred siden unionen mellom Norge og Sverige ble inngått i 1814.

«I BOKEN «DET VIL HELST GÅ GODT» FORTELLER MAX MANUS OM KAMPENE VED KONGSVINGER.»

Piggtråd fra Vardåsen fort.

internert. Dermed fikk Kongsvingers befolkning før mange andre, se tyske offiserer i uniform, da de frekventere norske bevertnings­steder høsten 1939. De var jo internerte, ikke krigsfanger.

VARDÅSEN I HARDE KAMPER

I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere Vardåsen fort én km lenger vest, under ledelse av kaptein Gösta Benckert. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905, regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andre også Max Manus og Shetlands-Larsen.

Den 14. april 1940 ankom den svenske fenriken Gösta Benckert Kongsvinger med et kompani av 131 svensker og nordmenn som hadde deltatt som frivillige under kampene i Finland. Benckert ble dagen etter utnevnt til kaptein og gitt kommando over de gamle feltkanon­ene. Troppene på Vardåsen fikk i oppdrag å hindre tyskerne i å ta seg fra Sør-Odal og falle Kongsvinger i ryggen, noe som ville sperre retretten for de norske troppene vest for Kongsvinger.

Benckert fikk beskjed om å gjøre retrett, men kompaniet bestemte seg i stedet for å bli og forsvare Kongsvinger. Benckerts styrker gjorde hard motstand mot det tyske angrepet på

formiddagen den 16. april med kun to kanoner som benyttet det ene tilgjengelige sluttstykket annenhver gang.

I boken «Det vil helst gå godt» forteller Max Manus om kampene ved Kongsvinger: «Dessverre trakk de norske troppene seg tilbake etter ordre. Vi ga faen i ordre og prøvde å lappe på forsvaret. Det var skralt. De norske soldatene hadde før de dro sin vei ødelagt kanonene. Vi fikk lappet sammen en gammel museums­ gjenstand fra Napoleons­krigen. Nå hadde vi altså en kanon, en mitraljøse og et Madsen maskingevær uten magasiner. Vi følte dog at vi kunne stå imot hele den tyske krigsmakten. Det var ganske rørende å se hvordan folk hyllet oss da vi marsjerte gjennom Kongsvinger by. De lot det drysse med sjokolade og sigaretter over oss.

Kjære snille mennesker i Kongsvinger, dersom dere leser dette, takk for den oppmuntringen dere ga oss. Vi var ikke særlig høye i hatten der vi trampet i vei oppover til festningen.

Vår innsats ved Kongsvinger festning var muligens ikke særlig blendende, men mange av dem som dere oppmuntret med sigaretter og sjokolade er siden falt for Norges sak.

Noen skutt av tyskerne her hjemme, noen pint i hjel i konsentrasjonsleirene, noen druknet i havet, noen skutt ned over Tyskland. For de fleste av oss

var kampene ved Kongsvinger bare begynnelsen på kampen mot tyskerne.

Jeg husker da vi stormet opp fra veien under festningen, hvor vi prøvde å holde tyskerne stangen, hvordan tyskerne gikk på og hvordan det kriblet i oss for å komme av sted.

Hvordan deres bombekaster lot det hagle ned over oss, hvordan vi ropte hurra da det dukket opp en ordonans med melding om at det kom unnsetning, og hvordan vi ved et guds under unnslapp da det allikevel ingen unn­setning kom. Vi måtte gå oppover en helt bar fjellside midt i kuleregnet, men heldigvis begynte det å snø så tyskerne ikke kunne se oss. Tyskerne hadde i mellomtiden kommet i ryggen på oss, de hadde omringet oss helt og tatt våre biler, ski, rykksekker og annet utstyr. Brua over Glomma fra Kongsvinger var ikke sprengt, slik som kaptein Benckert hadde gitt ordre om. De som skulle utføre jobben hadde ikke holdt mål. Brua var av tre og hadde bare slått en bulk på midten. Alt var i grunnen i mot oss.

Tyskerne var uten tvil bedre soldater enn vi så lenge de dro seg frem langs veiene. Vi fikk dem aldri etter oss inn i skogen. En eneste gang var det noen av oss som fikk en sjanse på tyskerne i skog. Det dreide seg om 32 stykker.

Det ble 32 lik. De kjørte seg helt fast i snøen og tok i mot det de fikk.» ■■■

58

PROPATRIA /5/ 2016

LIKE UTFORDRINGER – ULIKE LAND

Sett sammen en gruppe med danske og norske reserveoffiserer.

Vi representerer vidt forskjellige systemer, men har merkbart like erfaringer og utfordringer.

PP/ CAMILLA BRISÅ, TEKST OG FOTO ■■■ Hovedorganisationen for Personel af Reserven i Danmark (HPRD) er NROFs søsterorganisasjon.

Denne høsten tok danskene initiativ til en nordisk workshop med temaet «twice the citizen» og hva som skal til for å kunne ha en dobbel karriere (i Forsvaret og i det sivile). Workshopen i København er én del av NROFs arbeid innen Employer Support-problematikken.

GOD RESPONS

Responsen var svært god fra NROFs medlemmer da mulig deltagelse på turen ble lyst ut.

Med på workshopen er en brannmann, en toller, en næringslivsleder, en key account manager, en elektroingeniør, en student og en fra NROF sentralt. Den doble karriereproblematikken er velkjent for alle.

– Alle deltagerne samlet på Kastellet i København.

Full av entusiasme og pågangsmot ga vi oss i kast med å skjønne hva våre danske kolleger sier.

Aldersspennet er stort blant deltagerne; yngste er tidlig i tyveårene og russisktolk i den danske reserven, den eldste er midt i 50-årene og tidligere norsk forsvarsattache i Moskva. De hilser hverandre hyggelig på russisk.

«VI HAR FÅTT EN ØKT FORSTÅELSE AV HVOR NYTTIG SAMARBEID PÅ TVERS AV LANDEGRENSENE ER OG HVORDAN VI KAN GJØRE RESERVISTEN MER ATTRAKTIV – ERIK MARKENG, BRANNMANN» – Jørn Buø og Tor Egil Fjalestad legger frem en av gruppeoppgavene.

KREVENDE ARBEID

Gjennom gruppearbeid og egne refleksjoner arbeider vi gjennom helgen med ett mål for øye: Å ta med hjem til hvert vårt land noe som kan bidra til å gjøre det enklere å ha en dobbel karriere.

Vi loses sikkert og med stadige leveransekrav til fellesskapet av pedagog og kaospilot Anna Forrest.

Tilbakemeldingene til henne og HPRD som arrangør er ensidig positive. En av deltagerne er klar i sin tilbakemelding: – Jeg har vært på mange workshoper gjennom karrieren, men aldri en som har vært så strukturert og hvor vi faktisk tar med oss hjem konkrete produkter til videre bruk.

BESKYTTELSE I LOVVERKET

Våre danske kolleger er ikke klar over at vernepliktig befal og mannskaper i Norge har krav på fri fra sivil arbeids­ giver til å gjennomføre øvelse og trening i Forsvaret. I Danmark er man prisgitt en velvillig arbeidsgiver for å få fri og man har ingen beskyttelse i loven.

- Hvis vi klarer å skape mer respekt og forståelse for å være med i reserven, vil mye være gjort, sier Emilie ­Rosenkvist. Hun er russisktolk i den danske reserven.

– Kan vi sette som mål at arbeids­ giver som et minimum gir den ansatte et «ok» til at man gjør sin plikt? spør hun retorisk.

Et tett og inkluderende samarbeid med det sivile samfunnet vil bidra til å

bygge bro mellom Forsvaret og private/offentlige virksomheter. I land det er naturlig å sammenligne Norge med, er det å støtte Forsvaret en naturlig del i bedriftens overordnede sosiale ansvar. Danmark har siden 1999 hatt «Interforce» som er nettopp denne broen mellom Forsvaret og næringslivet.

RESERVISTENS DNA

– Jeg sitter med en forståelse av at mye av ansvaret sitter hos oss, soldat­ ene, og rollen vi først og fremst har som ambassadører utad, sier Tor Egil Fjalestad. Han er selv soldat i HVs Innsatsstyrke Gunnerside og fortsetter: - Jeg ønsker at vi kanskje kan gi soldatene flere verktøy som øker soldatens forståelse og motivasjon for tjeneste og vi må være stolte av tjenesten vi gjør.

Et av resultatene etter arbeidshelg­en sammen med danskene er nettopp en liste med «Forutsetninger for en dobbel karriere». Fem grunn­elementer er definert og må være tilstede som en del av «reservistens DNA».

Har du det DNA’et som skal til?

• Fordi noe er verd å kjempe for Det hele starter med deg. Du tror på demokrati, frihet og innsats for Norge • Du tar et aktivt valg Du har tatt et aktivt valg om at det krever personlig innsats og prioritering å ha en dobbel karriere • Fellesskap

Din deltagelse hos Forsvaret inneholder et fellesskap du ønsker å være en del av • Fleksibel arbeidsgiver Din arbeidsgiver har forståelse for at du skal ha frihet til å utføre oppgavene dine i Forsvaret • Støtte fra familien Familien støtter valget ditt om dobbel karriere – Å øke forståelsen for hva man gjør når man er i grønt og hvilke oppgaver som utføres er kritisk for å få arbeids­ givere positive til å både ansatte HV-soldater, men også for at arbeidsgiver skal kunne støtte sine ansatte som skal ut i tjeneste, sier Sofie Hildebrandt Nilsen som er personell­ offiser i HV. Diskusjonen er stadig tilbake til der hvor arbeidsgiver må bli mer bevisst på hva slags «grønn» kompetanse de har på sin arbeidsplass.

– Det er mange erfaringer og egenskaper en HV-soldat erverver seg som også kan benyttes i det sivile arbeidsliv, sier p-off’en i HV-02.

Etter en innholdsrik helg med diskusjoner, refleksjoner og verdifulle innspill fra alle deltagerne, tar NROF med seg dette inn i det videre Employer Support-arbeidet. Vi vil systematisere innspillene vi har fått og se hvordan vi skal gjøre dette tilgjengelig for NROFs medlemmer, sam­tidig vil vi fortsette ES-arbeidet og dialogen med myndighetene.

■■■

MEDLEMSFORDELER

Codan og NROF med ny forsikringsavtale Som medlem av NROF får du nå tilgang til flere gunstige forsikringstilbud fra Codan forsikring.

– Vi gleder oss over at vi sammen på denne måten kan tilby gunstige forsikringsavtaler til våre medlemmer, sier generalsekretær Jørgen Berggrav i NROF og Tom Gulliksen i Codan Forsikring. Det er nå opp til hvert enkelt medlem å benytte seg av tilbudet til Codan Forsikring.

Avtalen gjelder i første omgang fram til 2019 og det blir spesielt gunstig for deg dersom du tegner forsikringen din i løpet av kampanjeperiodene desember 2016 til februar 2017 og juni 2017 til september 2017. – Gjennom denne avtalen får medlemmer av NROF et konkurransedyktig forsikringsprogram, sier Gulliksen i Codan.

Mer informasjon på våre hjemmesider – Vi kommer også til å legge ut informasjon om dette på våre hjemmesider nrof.no sier Camilla Briså i NROF. Fra en link til Codan Forsikring vil du til enhver tid kunne holde deg oppdatert om de ulike forsikringene.

Hvem omfattes av avtalen?

Medlemmer av NROF med ektefeller/samboer/partnere og ansatte i NROF kan være forsikringstaker i ordningene og oppnå fordelene i avtalen.

Rabatt for deg som er medlem i NROF • - 5% medlemsrabatt • Inntil -15% totalkunderabatt ved å samle alle forsikringene • Kostnadsfri ID-tyveriforsikring inkludert i alle forsikringer • Opptjen SAS EuroBonus-poeng på dine forsikringer • - 10% kampanjerabatt på bilforsikring første kvartal av 2017!

Helseforsikring NROF sine medlemmer får et fordelaktig tilbud på helseforsikring via vårt samarbeid med Vertikal Helse med en fast rabatt på 15%. Med den nye forsikringsavtalen får NROFs medlemmer også tilgang til Selskapets til enhver tid gjeldende kundefordeler og titalkundeprogram.

NROFMESTERSKAPET I SKYTING

Her er resultatene fra NROF-mesterskapet i skyting som ble gjennomført lørdag. 1. oktober. Konkurransen ble gjennomført på Sessvollmoen av NROF avd. Nedre Romerike.

> Telling av poeng og klistring av hull. Bilde fra et tidligere mesterskap.

I KLASSE 1 KAN VI GRATULERE: 1. plass

Tor Sangvik

avd. Kristiansand

2. plass

Alf Stensli

avd. Kristiansand

3. plass

Halvor Ajer

avd. Oslo

I KLASSE 2 KAN VI GRATULERE: 1. plass

Tor Sangvik

avd. Kristiansand

2. plass

Bjørn Einar Oscarsen

avd. Vestfold

3. plass

Eirik Bergheim

avd. Kristiansand

I KLASSE 3 KAN VI GRATULERE: 1. plass

Torstein Dynna

avd. Vestoppland

I KLASSE 4 KAN VI GRATULERE: 1. plass

Halvor Ajer

avd. Oslo

2. plass

Kjetil Edvardsen

avd. Øvre Romerike

3. plass

Kjetil Bergflødt

avd. Oslo

62

PROPATRIA /5/ 2016

Redaksjonen tar gjerne i mot ditt innlegg. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte alle tilsendte innlegg.

Kronikk: maks 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mlm Replikk: 400-1500 tegn inkl. mlm

■■■

LESERINNLEGG

Diesen må ut i åpent lende ■■■ Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, fører en hard kamp i oppoverbakke for å klargjøre hva hans forsvarskonsept går ut på. I Pro Patria nr. 4/2016 skriver han blant annet: «Det er de mulighetene teknologien etter hvert gir for å bekjempe også punktmål med avstandsleverte presisjonsvåpen som er dette konseptets grunnidé, … ». Det er «… hinsides våre muligheter å forsvare noe mer enn en brøkdel av Finnmark med det vi vil kunne sette opp av hæravdelinger, … ». Dette kan man være enig i.

Problemet med Diesens argumentasjon er at han ikke går i detalj og kostnadsberegner konseptet sitt. Det er kanskje tillatt å utfordre ham med to eksempler: PRESISJONSVÅPEN

Britenes MBDA Brimstone «air-to-ground» missil er i dag anerkjent som det beste avstandsleverte lette presisjonsvåpenet, og mange undrer seg over at amerikanerne ikke har bitt i det sure eplet og kjøpt fra britene. Missilet kommer nå med allværs «dual mode» søkerhode som overgår alt, den har et meget effektivt stridshode mot blant annet panser og forårsaker lite «collateral» (utilsiktet) skade rundt målet. Kampfly med Dual Mode Brimstone kan redusere sin eksponering for fiendtlig luftvern ved å avfyre våpnene i salver, mot forskjellige mål. Så hva er problemet for Norge? Et Dual Mode Brimstone missil koster 175.000 pund.

Legg så til at målene skal finnes, klassifiseres og posisjonsbestemmes. I en grad kan vi nok gjøre det med spesialstyrker, hvilket taler mot å nedlegge Kystjegerkommandoen, men i stor grad vil dette kreve taktiske droner.

Norge har knapt begynt å utvikle noen tellende kapasitet med slike droner. Vi er blant sinkene i NATO. Avhengig av hvordan en fiende opererer, innenfor rammen av hybridkri-

AV JOHN BERG, VPL MAJOR (H), FORSVARSANALYTIKER

gens mange muligheter, vil det også kreve små, bemannede fly for elektronisk avlytting. USA har en flåte slike fly, andre land kommer etter og siste nye er at Irak er på vei.

Men ikke Norge.

HELIKOPTRE

Finnmarks 49.000 km2 betyr selvsagt at det er umulig å dekke landsdelen med mekaniserte styrker. Skal Norge ha en minimums kapasitet med mobile bakkestyrker, det være seg spesialstyrker eller kanskje lags-, tropps- eller kompanigrupper som kan slå til mot mål som ikke kan tas ut med presisjonsvåpen, eller for å redde egne som er i fare på fiendtlig kontrollert område etc., må vi ha stor luftmobilkapasitet. Det betyr taktiske helikoptre. Vi anskaffer nå 14 NH90 maritime helikoptre og 16 AW101 Merlin redningshelikoptre; og når vi legger landets beskaffenhet og våre operative behov til grunn som målestokk, blir vi med dette igjen blant de dårligste i NATO. Med utfordringene i nord burde vi faktisk være best.

Et eksempel på hva vi kan få er den italienske spesial­ styrkeversjonen av Merlin, som italienerne kaller Caesar (avledet av CSAR, Combat Search and Rescue som er et av oppdragene). Caesar ligner mye på vår Merlin-versjon, men har vesentlig mer egenbeskyttelse og koster følgelig mer. Hvor er pengene, Diesen?

PRIORITERINGER

Hvis Norge anskaffer 52 F-35 kampfly nå, og ikke utsetter kjøpet av fly ut over de 28 Stortinget hittil har vedtatt, og hvis vi anskaffer P-8 Poseidon maritime overvåkingsfly nå, hjelper det lite å nedlegge brigaden. Pengene vil ikke rekke rundt. Det er på tide at Diesen kommer ut i åpent lende og tar stilling til prioriteringene. ■■■

LESERINNLEGG

MAURITZ SUNDT MORTENSEN HV-FRIVILLIG OG RESERVEOFFISER UNDER TRE KONGER

Hva er en reservist?

■■■ Pro Patria nr. 4/2016 påstår at Forsvaret vil øke bruken av reservist­er. Det oppfattes som svært fornuftig og gledelig, i hvert fall fra en gammel reservists synspunkt. Det er imidlertid trolig påkrevet å kaste et blikk på begrep­et reservist i teori og praksis.

Under slagordet «Aldri mer 9. april» ble det innført tvungen verneplikt for alle oppegående menn. Systemet medførte at alle voksne menn ble trukket inn i fellesskapet og den dugnaden som Forsvaret var – for å ivareta fred og frihet. Verneplikten var demokratisk, lik for alle. Unge menn fra alle lag i samfunnet lærte å samarbeide, og dannet livslange vennskap.

Etter dimisjon ble de velutdannede soldatene «reservister» og overført til mobiliserings-hæren som i en lang periode besto av 385.000 våpenføre menn som hvert år mottok et såkalt «Krigstjenestekort» med angivelse av fremmøtested og forventet tjeneste. I løpet

av en 15 års-periode ble soldatene innkalt repetisjonsøvelser med sin avdeling, til dels også i store landsdelsmanøver. Deretter ble soldaten overført til Heimevernet på hjemstedet. HV-soldatene hadde våpen og ammunisjon hjemme. Mange skulle forsvare flyplasser og andre viktige anlegg, med ned til en halv times fremmøte­tid fra alarmen gikk.

Verneplikten opphørte ved utgang­ en 44. leveår, men mange HV-folk fortsatte som frivillige. Befal hadde tjenesteplikt til 60 år.

Som velutdannede soldater i sivile stillinger på sine hjemsteder rundt omkring i landet, var «reservistene» viktig for all slags beredskap. Også når Norge skal stille styrker til disposisjon for internasjonale oppdrag, stiller reservistene opp, hvor også deres sivile kompetanse verdsettes.

I tillegg til mobiliseringshæren og Heimevernet, besto Forsvaret av marine og luftforsvar, bemannet med profesjonelt personell som

HELTEMODIGE NORSKE RESERVISTER

Max Manus

flygere og marineoffiserer, utdannet til dels i utlandet i tett samarbeid med kolleger i NATO. På denne måten hadde Norge i etterkrigs-tiden i ca. 50 år det forsvaret som vi manglet i 1940 – og som trolig kunne fått Hitler og hans menn til å tenke seg om to ganger før de iverksatte operasjon «Weserübung» med nazi-okkupasjonen.

I 2016 stiller man derfor spørsmål: - Hvorfor i all verden ble ikke denne forsvarsdugnaden opprettholdt og eventuelt forsterket? Og hvem er det i dag som ikke sørger for å få Forsvaret på beina igjen?

Tvungen militær verneplikt er trolig det rimeligste forsvar noen kan forestille seg. Og fordelene er mange. Verneplikten var noe langt mer en produksjon av soldater til prestisje-oppdrag i fjerne konfliktområder. «Reservisten» er en ressurs for det sivile samfunn og bør behandles deretter. ■■■

ShtelandsLarsen

Martin Linge

64

PROPATRIA /5/ 2016

LESERINNLEGG

TORMOD SVARTDAL UTSKREVET KAPTEIN (R)

Generaler og admiralers rolleforståelse ■■■ TV-serien «Nobel – fred for enhver pris» aktualiserer på nytt de evige spørsmål om hvorvidt det er riktig å gå til krig eller ei. Hva ønsker man å oppnå, med hvilke midler og til hvilken pris? Tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan uttalte til A-magasinet i høst at «Alle de vanskelige spørsmålene hadde han fått fra generalene, ikke fra politikerne.» Han savnet med andre ord politisk mot til å tydeliggjøre motiv og villighet til å ofre både egne og andres liv ved å anvende militærmakt ved forsøk på konfliktløsning. Generalene vet utmerket godt hva en krig eller krigslignende operasjoner medfører av menneskelige lidelser og videre politiske komplikasjoner, og at avveiningen mot det som kan oppnås ikke er noe som bør gjøres på kammerset slik tilfelle var ved beslutningen om å bombe i Libya.

Det er sagt at «Krig er for alvorlig til å overlate til generalene.» Og et visst belegg for dette munnhellet finner man i historien; Sir Winston Churchill var politikeren som ble ønsket og anerkjent for sin ledelse av Storbritannia under 2.

Verdenskrig, blant annet gjennom sine berømte taler om krigens realiteter og ikke minst kostnader. Men til forskjell fra mange av dagens politikere var Churchill også offiser; oberstløytnant med krigserfaring fra store deler av det britiske samveldet. Følgelig skjønnmalte han ikke krigens kostnader overfor sine landsmenn.

Det er i dag ikke ofte man ser embetsmenn (og -kvinner) ta bladet fra munnen og fremme konstruktiv kritikk av det deres regjering driver med. Regjeringen utnevner selv sine embetsmenn i den hensikt å få faglige råd som grunnlag for beslutninger. Dette fremgår av Grunnlovens §21: Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Noen ganger kan det også være behov for å fremme korrektive råd før endelig politisk vedtak blir fattet. Dette behovet er indirekte ivaretatt gjennom GRL§22, 2.ledd: Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Hvem er så de embetsmenn som uten foregående dom kan avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets betenkning derom? Det er blant annet sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger

og høystbefalende på krigsskip (Se 1. ledd i §22). Dette er intuitivt riktig; en sjef i krigsorganisasjonen kan ikke reise en forsvarspolitisk debatt midt i et felttog. Men mange militære embetsmenn bør, med ovennevnte grunnlovshjemmel i ryggen uten frykt for represalier kunne delta i den offentlige debatt, også med regimekritiske synspunkter.

I Grunnloven ser vi altså viljen til at politikerne skal ta tilbørlig hensyn til faglige råd, og at det politisk «korrekte» eller «økonomisk mulige» ikke alltid kan være utslagsgivende. Men i våre dager undergraves respekten for embetsmennenes kompetanse og integritet. Politikerne vil gjerne legge samtlige premisser for en debatt, og vi har endog sett et eksempel på at en kvinnelig embetsmann er blitt forsøkt satt til å utføre partipolitisk arbeide for sin statsråd.

Man kan således forstå de militære embetsmenn som under tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold holdt tann for tunge i pågående debatter om forsvarets struktur og fremtid. Forflytninger mot sin vilje var et ris bak speilet for å unngå åpen meningsbrytning om nasjonale spørsmål som militære embetsmenn skulle være de fremste til å bidra med sin innsikt i.

Bildet er likevel ikke helt mørkt. Nylig gikk hærsjefen, Odin Johannessen ut med tydelige meninger om fremtidens forsvar, midt i den offentlige debatt. Det er likevel betenkelig at man har måttet illustrere embetsmannens utfordringer ved å tildele generalmajor Robert Mood Fritt Ords pris for hans åpenhet om militære dilemmaer. Ved eventuell mobilisering i «gamle dager» ville Øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN) og i Sør-Norge (ØKS) ta ledelsen av krigsmakten. Forsvarssjefens rolle ville bli som Regjeringens rådgiver. Jeg ser for meg en pinlig situasjon hvor fredstidens forsvarspolitikk da måtte konfronteres med krigens realiteter. Da, om ikke før ville behovet for en fordomsfri forsvarsdebatt med deltagende embetsmenn blitt tydeliggjort. Rollefordelingen og -forståelsen i våre dager er kanskje fortsatt den samme?

Det er ikke slik vi vil ha det. Også i fredstid må det ubehagelige være gjenstand for kritisk evaluering.

Militære embetsmenn er de nærmeste, og mest kompetente til å gjøre nettopp dette. Det motsatte er å føre folk bak lyset. ■■■

LESERINNLEGG

AV KAPTEIN HÅKON JOYS (R)

Tanker om vårt Forsvar ■■■ Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har et interessant leserinnlegg isiste nummer av Pro Patria. Her uttaler han seg angående aspekter hvor han blant annet benevner våre fåtallige landstyrker som «kanonføde» Tydeligvis har teknologi alt å si for vår tidligere forsvarssjef, men det ser ikke ut for at han ikke har fått med seg at iAfganistan har kjortelkledde amatørkrigere inesten 40 år «spilt ball ihatt» mot verdens sterkeste militærmakter, som også har hatt all verdens teknologi til sin disposisjon. Amatørkrigerne i Afganistan er bare utstyrt med lette våpen, og deres teknologi innskrenker seg til mopeder og mobiltelefoner - så her kan noen hver gjøre seg sine tanker.

Vårt forsvar er idag lite,kostnadskrevende og sårbart, og det må være et tankekors for vår forsvarsledelse at fientlige U-båter eventuelt kan ligge ute i Nordsjøen eller iNorskehavet, og med Krysser-raketter fra U-båtene utradere mesteparten av vårt teknologiske forsvar og hva har vi da igjen?

Jeg har lang troppstjeneste og senere har jeg hatt anledning tilå lede mindre geriljastryker i«fri strid» operasjoner mot norske repavdelinger og britiske eliteavdelinger her ivåre vestlandske fjell. Vår stridsform var offensiv og agressiv, og vår styrke var vår

lokalkjennskap, vår bevegelighet med lette våpen samt vår stridsevne og vår stridsmoral. Våre beste allierte var kulde, mørke, storm, regn og snø,og under våre aksjoner registrerte vi at TYNGRE AVDELINGER VAR SÆRDELES SÅRBARE IVÅRT DEFILEEARTEDE TERRENG. Dessverre har en rekke pådrivere med innflytelse lykkes med å minimalisere vårt landforsvar. Etter mitt skjønn skulle vi gått Finlands vei: beholdt vårt folkeforsvar - regimentene -, gitt dem adekvate våpen, trening og utdannelse mest mulig opp til standarden til Telemark Bataljon. Dessverre er det alt for sent å rette på dette, for det kan se ut som om vi har «slått barnet ut med badevannet». Det meste av det en hær trenger er brent, destruert eller solgt på billigsalg. Vår nåværende forsvarssjef er en dyktig og loyal offiser både ovenfor sine forgjengere og våre politikere, og han prøver å gjøre det beste ut av det han har fått overlevet, men vi ser ut til å møte mange problemer av økonomisk art dersom vi skal klare å opprettholde et tilforlatelig FORSVAR. ■■■

Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe.

Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk.

SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene.

Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster.

SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

Marine Systems

Proven solutions for Norway.

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Super-silent, long endurance submarines made in Germany.

As invaluable national and naval assets, they are robust, invisible, undetectable and unpredictable. Fitted with proven fuel cell and diesel-electric propulsion systems, these boats are the manifestation of superior availabilities and low life cycle costs.

See the benchmark for conventional submarines at: www.thyssenkrupp-marinesystems.com

www.kongsberg.com

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 5 | 201 6

NROF GAV RÅD

INTERPRESS 1295-05

05 RETURUKE 9

Kr. 69,-