Pro Patria nr. 2 - 2015

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 2 | 201 5

Tillit i 125 år... g n i t t y Fl l dør dør ti

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

75 ÅR SIDEN 72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

9. APRIL

Interpress Norge

Kr. 69,-

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

International Association of Movers

RETURUKE

28

Så du «Kampen om tungtvannet» på NRK TV?

VI HAR BØKENE!

KASPER IDLAND FRA KRIG TIL KAMP KONGSBERG

Kr

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

298,-

Kasper Idland er motstandshelten som ved krigsutbruddet i 1940 måtte ta sykkelen fatt for å komme til stridssonen, og som endte opp med en rekke utmerkelser etter deltakelse i Kompani Linge, Aakre-gjengen og Varg-gruppen. Idland var en av sabotørene under tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.

Kr

-BOK OGSÅ I SALG SOM E Kr

298,-

Kr

99,-

OPERASJON TUNGTVANN

GAFFELBITER BITER IKKE

Adolf Hitler fester grepet om Europa, men forstår samtidig at han må utvikle nye våpen dersom han skal vinne krigen. Sentralt i planene står tungtvannsanlegget på Vemork.

Spennende roman om Vemorkaksjonen.

Året er 1944. Den tyske okkupasjonsmakten jakter på en gruppe motstandsfolk. Kåre Rostøl er en av de Han flykter opp i Sirdalsheiene. Der slutter han seg til Kasper Idlands gruppe, som trenes opp til å ta landet med våpen i hånd.

Får hos alle bokhandlere eller i vår nettbutikk www.kongsberg.com Gamleveien 87, 4315 SANDNES • Tlf. 51961240 • post.commentum.no

298,-

KRIGSHISTORISKE FOTTURER Visste du at Kompani Linges mest katastrofale operasjon delvis utspilte seg i Sør-Rogaland, eller at Fjøløy fort i dag fremstår som en naturperle, tilrettelagt for barnefamilier? Krigshistoriske fotturer kombinerer storslåtte naturopplevelser og krigshistoriske tilbakeblikk på en unik måte med 24 utvalgte fotturer. Flere av turene følger i tungtvannsheltenes fotspor.

INNHOLD

//NR

2

//

2015

Norgeshistoriens største krigstragedie?

27. november 1944 ble det norskregistrerte skipet MS Rigel samt DS Korsnes senket av engelske fly utenfor Sandnessjøen på Helgelandskysten.

14

Vintermarsj på Rjukan Korporal Thraves har sammen med over 100 britiske reservister vært på vintertrening på Rjukan i regi av NROF avd. Vestfold.

Grensevakten

Ved Pasvikelva står de gule stolpene som markerer Norges grense. På den andre siden ligger Russland. Pro Patria dro på patrulje med grensevakten.

6

9. April

40

26

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­ MEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

PzH 20 0 0 Best available off the shelf solution for the Norwegian Artillery from the leading system house for Artillery and Main Battle Tanks  superior firepower and precision  certified for transport in C-17 and Antonov AN-124  long firing range  autonomous in navigation and firepower  60 rounds combat load

PROTECTS YOUR MISSION | www.kmweg.com |

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2014: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2014: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 12. september og 14. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: HM Kong Harald hedrer de falne 9. April 1940 på Akershus festning 75 år etter. Fv. Forsvars­ minister Ine Eriksen Søreide og Stortingspresident Olemic ­Thommessen. Terje Pedersen / NTB scanpix Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert. ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

H

vordan står det egentlig til med forsvaret av Norge? Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har oppfordret flere til å engasjere seg i debatten om Forsvarets utvikling i Norge.

Hun fikk svar av blant andre flaggkommandør Jacob Børresen, tidligere stabssjef i Sjøforsvarsstaben, som over Dagsavisens forside fikk proklamere; «Norge har ikke lenger noe forsvar.»

Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-­ Hanssen sier «Forsvaret er redusert til et minimumsnivå innen de fleste disipliner.»

Forsvarsministeren har selv påpekt behovet for å styrke dybde og utholdenhet i strukturene. Med det menes i klartekst; Forsvaret har for få folk, slik det er i dag. Hun har bedt om et fagmilitært råd fra sine fagmilitære sjefer for blant annet bedre å kunne adressere denne ­utfordringen. Kort sagt; hva må gjøres?

Generalløytnant Morten Haga Lunde som er sjef for Forsvarets Operative Hovedkvarter sier «Det er viktig med økt tilstedeværelse i nordområdene. Det bidrar til stabilitet.»

Norge har gått fra et allment mobiliseringsforsvar til et mer profesjonelt innsats­forsvar. Noen mener at utviklingen har gått for langt. Noen henger også fast i gamle strukturer. «Alt var så meget bedre før.»

Det bør herske liten tvil om at dagens forsvar er langt mer moderne og profesjonelt, og svarer langt bedre til dagens militære utfordringer. Forsvaret står også langt bedre rustet materielt enn noen gang tidligere. I internasjonale operasjoner har det norske Forsvaret vist seg som noen av de beste soldater og offiserer i verden. Norske militære har også vist seg å være noen av de mest profesjonelle konfliktløsere på bakken, som for eksempel i Afghanistan. Norges forsvar har noen av verdens beste jagerflypiloter, som vi blant annet har sett i aksjon i skarpe oppdrag i Libya. Nye og enda bedre jagerfly fases inn med F35. Det norske sjøforsvaret har bidratt på en avgjørende måte til å hindre piratvirksomheten utenfor kysten av Afrika, og dermed også trygget norsk skipsfart. Norske FN-soldater har tidligere bidratt til fred i MidtØsten. Det norske Forsvaret ved dets

På besøk hos Garnisonen i Sør-Varanger.

etterretningstjeneste har i samarbeid med PST og Politiet bidratt til å avverge planlagte terroraksjoner i Norge.

Norges forsvar står trygt tuftet på NATO-alliansens grunn. Vårt medlemskap i NATO er en forutsetning for det norske Forsvarets troverdighet og sikkerhet.

Artikkel 5 gjelder ved et angrep på Norge. Derfor har Norge i dag et av verdens beste forsvar. Det kommer imidlertid ikke av seg selv. Norge må hele tiden aktivt bidra inn i alliansen, og selvsagt sørge for å «feie for egen dør.»

Akkurat som det var helt avgjørende at norske soldater selv bidro til frigjøringskampen under 2. verdenskrig, så er det like viktig i dag at Norge selv bidrar, økonomisk, militært og operasjonelt, til et best mulig forsvar av landet vårt.

I undersøkelser scorer Forsvaret svært høyt på tillit i det norske folk. Tilstede­ værelse og synlighet er avgjørende for å opprettholde en slik tillit, og sørge for at det norske Forsvaret kan bidra til best mulig stabilitet og sikkerhet. Kystvakt og grensevakt overvåker og trygger Norges grenser. Det er god grunn til å berømme det norske Forsvaret for dets innsats og gi vårt forsvar den politiske støtte og de økonomiske ressurser det trenger for å kunne utføre sine oppgaver. Og det er ingen motsetning mellom det, og samtidig revidere Forsvaret med jevne mellomrom for å se om ting kan gjøres annerledes og smartere og bedre.

Sigbjørn Larsen Redaktør

6 PROPATRIA /2/ 2015

NROFS VINTERMASJ PÅ RJUKAN

–Det var jeg som måtte adlyde skiene Slik opplevde korporal Hannah Thraves det da hun hadde ski på bena for første gang.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

– Det gikk veldig dårlig andre veien, jeg klarte ikke å bestemme over dem. Det var bare å adlyde, ler hun. Korporal Thraves har sammen med over 100 britiske reservister vært på vintertrening på Rjukan i regi av NROF avd. Vestfold.

STOR PÅGANG

Pågangen er stor fra Storbritannias reservistkorps om å få komme til Norge og lære hvordan man skal håndtere kulde, snø, skift i temperatur og skigåing. I år ble det derfor gjennomført vintertrening over to uker, med ca. 50 reservister den første uken og tilsvarende antall den neste.

Hoveddelen av soldatene er fra reservestyrken til Royal Air Force (RAF Reserves), men det var også en stor gruppe reservister fra den britiske hæren og offiserskadetter

fra Universitetet i Bristol. Innkvarteringen var i år, som tidligere år, på Rjukan Fjellstue. Rjukan Fjellstue ligger helt i sørkanten av Hardangervidda og tur- og treningsmulighetene er meget gode.

MANGEL PÅ SKIKUNNSKAPER

Det var ikke mange av britene som har hatt ski på bena før, og størst utfordring disse dagene ble naturlig nok å tilføre deltagerne tilstrekkelig skiferdigheter. Noen har stått alpint i Alpene, men de mente de ikke hadde noen fordeler å hente når det kom til det å gå på langrenn.

Treningen ble tilpasset skikunnskaper og progresjon hos deltagerne. Med oppdeling i tre grupper, etter nivå, forsøkte instruktørene å gi den beste undervisningen. Noen byttet gruppe underveis i løpet av uken fordi fremgangen på skigåingen var god.

>

Britiske reservister f책r p책fyll av vinterkompetanse fra NROF. Foto: RAF

8 PROPATRIA /2/ 2015 BEVISST BRUK AV VINTERMARSJEN

Liaisonoffiser Janine Burton hadde ansvaret for gruppen med reservister som kom den første uken.

– Vi bruker helt bevisst turen til Norge og vintermarsjen til NROF avd. Vestfold, sier Burton. – Dette er en påskjønnelse og en belønning for reservistene hos RAF Reserves.

Forsvaret ønsker å gi noe tilbake i form av en opplevelse, ny kunnskap og ikke minst kunnskap som har overføringsverdi, fortsetter hun.

Turen til Norge og NROF passer som regel veldig bra inn i RAF Reserves’ ettårige treningsperiode som avsluttes i mars. Hun er også klar på at dette er en måte å lære Storbritannias allierte å kjenne og en god måte å spille hverandre gode på.

På spørsmål om hva reservistene tar med seg hjem av kunnskap fra Norge, mener Burton at det er mye. Reservistene blir utsatt for nye og ukjente ting, det er personlig utfordrende og man må mobilisere litt ekstra krefter for å mestre skiene. Derimot er det ingenting å si på motivasjon, pågangsmot og stå-på-vilje!

STOR OVERFØRINGSVERDI

En stor andel av reservistene på Rjukan den første uken, er veteraner fra internasjonale operasjoner.

Mange av dem Pro Patria snakket med har både to og tre deployeringer bak seg ulike steder i verden.

Flere av reservistene fra den britiske hæren har vært på oppdrag i Afghanistan og Midt-Østen flere ganger. Kaptein James mener de lærer mye nytt på Rjukan.

– Vi lærer å kle oss riktig og å ta vare på oss selv i dårlig vær. Det er viktig hva vi har med av utstyr i sekken. Vi har lært å planlegge ly og å grave snøhule og vi har bygget iglo. Noe av det viktigste vi

>

Det terpes på skiteknikk i fraspark, tyngdeoverføring og bruk av staver.

Foto Camilla Briså.

10 PROPATRIA /2/ 2015

har lært er hvordan kroppen reagerer på kulde. Kunnskapen der er direkte overførbar til for eksempel tjeneste i Afghanistan, sier James.

Britene har samarbeidet med soldater fra Norge i flere internasjonale operasjoner.

– Det er ikke til å komme fra at oppholdet her kan være en skikkelig icebraker når vi treffer norske soldater ute, mener han.

ULIKE BAKGRUNNER

Sersjant Gary Edgerton arbeider til daglig som eiendomsforvalter på Cambridge University. Flere uker i året er han soldat i RAF Reserve.

Dette er han på lik linje med de andre reservistene.

Utdannelse og yrke hos deltagerne spenner svært vidt. Tilstede den første uken var det både advokater, leger, sykepleiere, politi, studenter og ansatte i det private næringsliv representert.

TRE ØKTER MED UNDERVISNING OM DAGEN

Uken er fylt med skigåing på dagtid og leksjoner på kveldstid. En kveld var satt av til leksjon om kulde- og

frostskader, en annen kveld var det bekledning i vind og vær som var i tema.

Bestyreren på Rjukan Fjellstue, Tor Nicolaysen, holdt en kveld foredrag om Tungtvannsaksjonen. Det passet godt inn, for dagen etter var alle deltagerne og det norske støtteapparatet til stede på Syrbekk i Rauland. Onsdag 11. mars 1945 ble motstandsmennene Leif Tronstad og Gunnar Syverstad drept av norske nazisympatisører. Det ble markert ved Syrbekk i Raulandsheia nøyaktig 70 år etter hendelsen. Se for øvrig egen sak om minnemarkeringen på Syrbekk.

SNØSKRED – DEMONSTRASJON AV LAVINEHUND

Siste ettermiddag kom det hunde­ ekvipasje fra Rjukan Lag av Norske Redningshunder på besøk. Britene fikk en innføring i hva Norske Redningshunder kan bidra med og ikke minst hvordan søk i et snøskredområde planlegges og utføres.

Hunden «Hera» måtte utålmodig vente på at Theresia Staaland forklarte hvordan søkestenger brukes og hvordan man planlegger

Fornøyde soldater puster ut og samler pågangsmot før neste utforbakke.

Foto: Camilla Briså.

et søk i et snøskred. En av de britiske reservistene var i forkant av leksjonen gravd ned et sted i det fiktive skredet. Hverken tilskuerne, hunden eller hundeføreren visste hvor han lå. Det tok ca. 25 sekunder for «Hera» å finne den «savnede». ■

+ Kan du tenke deg å stille som instruktør på vintermarsjen i 2016?

Er du god på ski og har gode vinterkunnskaper, snakker du brukbart engelsk og er god i å formidle kunnskap?

Ta kontakt med NROF avd.

Vestfold på vestfold@nrof.no

Theresia Staaland og “Hera“ fra Norske Redningshunder gir en innføring i arbeidet de gjør i forbindelse med søk i snøskred.

Foto: Camilla Briså.

Instruktør Edmund Hanssen viser hvordan man tar dobbeltak med stavene. Foto: Camilla Briså.

12 PROPATRIA /2/ 2015

En nødvendig forsikring Etter annen verdenskrig var det stor oppslutning om behovet for å bygge et sterkt forsvar. Vår felles oppgave er å bygge opp under denne forståelsen i dag.

AV ANNIKEN HUITFELDT, LEDER I UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN (AP) RETORIKK OG REALITET

Da regjeringen tiltrådte holdt forsvarsministeren sin første nyttårstale. En god tale med klare ambisjoner. Hun ville snakke mer ærlig om Forsvarets utfordringer og mangler. Men da hun presenterte årets forsvarsbudsjett fra regjeringen og omtalte det som en «historisk vekst» og «et historisk kapasitetsløft for det norske Forsvaret», bidro statsråden på egen hånd til å øke det gapet hun selv ønsket å lukke.

SVAKERE FORSVARSBUDSJETT EN VENTET

Mange hadde store forventninger til Høyre før valget. Økningene i årets budsjett dekker først og fremst nye kampfly og kostnader til Joint Strike Missile. Med årets forsvarsbudsjett bidrar krav til interneffektivisering til kutt på over 100 millioner i forskning og innovasjon, forsvars­industri, bygg og anlegg. Kutt i støttefunksjoner og drift rammer hele Forsvaret. Forsvaret er en del av offentlig sektor, og de som vil kutte offentlige utgifter for å finansier skattekutt, kutter også i Forsvaret. Neste år skal den første virkelig store regningen for de nye kampflyene betales. Da vil vi virkelig se om regjeringen evner å

lukke gapet mellom retorikk og realitet.

ET FORSVAR FOR VÅR TID

Vi må fortsette moderniseringen av Forsvaret for å styrke vår evne til suverenitetshevdelse dersom den skulle trues. Et reelt terskelforsvar gir stabilitet og forutsigbarhet.

Forsvaret av våre nærområder er vår hovedprioritet, men deltakelse i internasjonale operasjoner, sammen med våre allierte, er også viktig for sikkerheten i våre nærområder.

Norge har gått fra å være en småstat til å bli en mellomstor makt i NATO-sammenheng. Mens de fleste land har kuttet i sine forsvarsbudsjetter, har Norge relativt sett økt våre budsjetter. Vi har investert mye i materiell, og var tidlig ute med å omstille Forsvaret.

Skal vi forvente hjelp av våre allierte, må vi også stille opp når vi mener operasjonen er riktig, folkerettslig og nødvendig. Det handler om alliansesolidaritet.

KLAR PÅ ØRLAND I 2017

Den inneværende langtidsplanen er Hærens, Heimevernets og Luft­ forsvarets langtidsplan. Hæren skal vokse seg sterkere i indre-Troms og på Rena, og få nytt materiell.

Heimevernet skal øve og trene mer.

Budsjettet i år setter dette under press. Forberedelser og struktur­ endringer i Luftforsvaret må gjennomføres slik at vi er klare for å motta F-35 på Ørland høsten 2017.

Det vil være den mest krevende utfordring i regjeringens periode.

Evner den politiske ledelsen og forsvarsledelsen å styre, forvalte og videreutvikle den kompetansen organisasjonen både har, og har behov for?

DYBDE OG UTHOLDENHET I STRUKTUREN

Forsvarsministeren snakker om behovet for «økt dybde og utholdenhet i strukturen». Det kan vanskelig forstås på annen måte enn økt ambisjon fra regjeringen.

Flere besetninger på fregatter og i kystvakt, en større hær, og å sikre kritisk teknisk personell og nok piloter i Luftforsvaret. Kompetanse og kapasitet i E-tjenesten, NSM og Cyberforsvaret, samt en effektiv understøttelse av strukturen i FLO. VIKTIGE UTREDNINGER

To vesentlige utredninger vil få stor betydning for Forsvaret framover.

En ekspertgruppe som skal komme med et «innspill i debatten om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende

utfordringer knyttet til sikkerhets­ politisk krise og krig». Og forsvarssjefen er gitt oppdrag om et nytt fagmilitært råd. At det er offentlig, er ikke noe nytt. Det er klokt med åpenhet rundt dette, og jeg er enig med Forsvarsministeren om at vi trenger mer debatt.

Jeg ser frem til rapportene, og mest til regjeringens oppfølging og vurdering våren 2016 i form av en ny langtidsplan. Konkretiseringen av hva Forsvarsministeren legger i «økt dybde og utholdenhet i strukturen» særskilt. Forsvaret står overfor store investeringer i nye kampfly. Samtidig ble det rett før jul tatt beslutning om konseptvalg for fremtidens ubåtkapasitet. Det som nå utredes i departementet er en nyanskaffelse.

Det er bra. En kyststat som Norge må ha moderne ubåter. Det er et svært viktig strategisk verktøy. Innen utgangen av 2016 skal det fremmes en anbefaling om den fremtidige ubåtkapasiteten, som vil ha vesentlig innvirkning på langtidsplanarbeidet etter 2016. ØKT OPERATIV EVNE

Det fagmilitære rådet foreligger 1. oktober noen dager før statsbudsjettet legges fram. Hvis vi mener den sikkerhetspolitiske situasjoner

FELLES TRYGGHET – FELLES ANSVAR

«EKSPERTGRUPPEN KOMMER MED ET VIKTIG INNSPILL I DEBATTEN OM FORSVARETS FORUTSETNINGER FOR Å KUNNE LØSE SINE MEST KREVENDE UTFORDRINGER KNYTTET TIL SIKKERHETSPOLITISK KRISE OG KRIG» krever at vi øker våre ambisjoner, må regjeringen være villige til betale for det fremfor skattekutt. Jeg forventer at Forsvarsministeren har så god kontakt med Forsvars­sjefen at budsjettet bygger på det ambisjonsnivået som blir presentert i det fagmilitære rådet. Vi må finansiere Forsvaret slik vi har vedtatt i langtidsplanen. Og finansiere ikke-planlagte internasjonale operasjoner, slik at disse ikke belaster Forsvarets ordinære driftsbudsjett. Vi må ikke ende opp med en regjering som skyver regningen foran seg og bare øker forventningene til hva Forsvaret skal levere.

Untitled-2 1

I mitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund siterte jeg Jens Christian Hauge: «Det er dyrt å bygge opp et forsvar. Men det er en trygdepremie og vi kan og vi må tåle det fordi det er nødvendig». Ved utbruddet av Korea-krigen i 1950 fremmet regjeringen forslag om en ekstra­bevilgning til beredskapstiltak over 2,5 år som nær tilsvarte et årlig forsvarsbudsjett.

Stortinget sluttet seg til. Jeg regner med at endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen er årsaken til at Forsvarsministeren ønsket å få det fagmilitære rådet noe tidligere enn før. Arbeider­partiet vil være åpne for å finne brede løsninger i forsvarspolitikken og finansiere oppfølgingen av økte ambisjoner i langtidsplanen på grunn av et endret sikkerhetspolitisk bilde. Beredskap- og sikkerhet må prioriteres fremfor skattekutt. ■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

14 PROPATRIA /2/ 2015

Dette monumentet står nå på Rosøya, like ved der MS Rigel ble senket.

Propellene er reservepropeller fra Rigel, hentet opp fra båten i 2009.

Ankeret kommer fra KNM Sleipner.

Foto: NROF avd. Alstahaug.

NORGESHISTORIENS STØRSTE KRIGSTRAGEDIE?

27. november 1944 ble det norskregistrerte skipet MS Rigel samt DS Korsnes senket av engelske fly utenfor Sandnessjøen på Helgelandskysten.

AV SVEIN ARNE JENSEN, NROF AVD. HELGELAND

>

16 PROPATRIA /2/ 2015

Det som engelskmennene trodde var en tysk troppetransport, skulle dessverre vise seg være noe helt annet. NROF avd. Alstahaug har ikke glemt historien og minnes de døde 70 år etter.

Det viste seg at det var ca 2500 russiske krigsfanger om bord, stuet sammen i lasterommet på MS Rigel. De fleste druknet inne i det mørke og kalde lasterommet.

MS Rigel ble etter senkningen kjørt delvis på land på Rosøya, og

«HØSTEN 1944 FORELÅ DET EN AVTALE MELLOM ENGELSKE OG NORSKE MYNDIGHETER I LONDON SOM GIKK PÅ AT ALLE SKIP NORD FOR STAVANGER OVER 1500 TONN VAR LEGALE MÅL FOR DE ENGELSKE FLYENE.»

MS Rigel slik den ble liggende – delvis på land på Rosøya, midt i skipsleia. Det ble en dobbel tragedie at de omkomne ble liggende i båten i over 20 år!

Foto: Per Lillegaard, Helgeland Museum.

ble liggende med baugen opp i fjæresteinene med de omkomne i lasterommet – midt i skipsleia.

ET KVART ÅRHUNDRE FØR ­LEVNINGENE BLE GRAVLAGT

Det tok over 25 år før norske myndigheter fikk brakt levningene opp av lasterommet og gitt dem en verdig begravelse på Tjøtta ­internasjonale krigskirkegård.

Denne kirkegården ble innviet 6. september 1970 – ved siden av Tjøtta sovjetiske krigskirkegård, utenfor Sandnessjøen. Det måtte avisartikler til om sportsdykkere som dykket på skipet og bl.a. tok med seg hodeskaller som souvenir­ er hjem, før norske myndigheter engasjerte seg og fikk brakt de omkomne opp av båten.

Det har i ettertid vært problematisk å si eksakt hvor mange som var om bord i MS Rigel da det ble bombet. Skipspapirene gikk tapt og kapteinen forsøkte i ettertid å rekonstruere tallene. Mest sannsynlig omkom 2500 russiske krigsfanger og ca. 200 overlevde bombingen. Om bord var foruten mannskap, russiske krigsfanger også norske straffanger, samt tyske straffanger – hovedsakelig desertører fra Finlandsfronten.

BOMBET FEIL TYPE SKIP

At engelske fly bombet Rigel var nok i utgangspunktet ikke så rart.

Skipet var godt kjent langs norskekysten i forbindelse med tyske troppe- og materiellforflytninger.

Det er vel grunn til å tro at man fra engelsk side også denne gangen, mente dette var et tysk troppetransportskip. Rapporter tydet på det.

Høsten 1944 forelå det en avtale mellom engelske og norske myndigheter i London som gikk på at alle skip nord for Stavanger over

1500 tonn var legale mål for de engelske flyene. Etter landgangen i Normandie var det åpnet en ny front og det var ikke ønskelig med store tyske troppetransporter fra østfronten langs norskekysten for innsats på den nye fronten.

en verdig minnemarkering på dagen og timen 70 år etter denne grufulle tragedien. Årets markering ble gjennomført i sa­marbeid med Petter Dass-Museet.

NROF AVD. ALSTAHAUG – PÅDRIVER FOR EN VERDIG MINNEMARKERING

Første delen av minnemarkeringen ble avholdt på krigskirkegården.

Arrangementet ble høytidelig åpnet av formannen i NROF avd. Alsta-

NROF avd. Alstahaug har i år igjen vært ansvarlig pådriver for å få i stand

MS Rigel bombet i brann av fly fra det engelske hangarskipet HMS Implacable.

Foto: Imperial War Museum, London.

MARKERING PÅ KRIGSKIRKEGÅRDEN

>

18 PROPATRIA /2/ 2015

haug, Inge Bildøy. Deretter loset Alstahaugs ordfører Bård Anders Langø tilhørerne gjennom den grufulle hendelsen som fant sted ikke lang fra kirkegården denne forferdelige dagen for 70 år siden. Han la til slutt ned blomster på minnebautaen.

Generalsekretæren i NROF, kontreadmiral Jørgen Berggrav, holdt deretter tale for dagen. Noe han også gjorde for 10 år siden. Berggrav kom i sin tale inn på det ekstra tragiske i at det var allierte fly som bombet MS Rigel og likeledes at det gikk så lang tid før de omkomne ble tatt opp og ble gravlagt. Berggrav la deretter ned krans på vegne av NROF. Fra den russiske ambassaden i Oslo kom m ­ inisterråd Svetlana Ozhegova. Også hun holdt tale og la den blomster på minnesmerket.

MARKERING PÅ PETTER DASS-MUSEET

Arrangementet fortsatte på Petter Dass-Museet. Det tettpakkede programmet startet med musikalsk innslag fra «Kulturskolen for AILe».

Her fikk vi høre og se dyktige unge musikere og dansere fra Sandnessjøen og Leirfjord. Både de kulturelle

innslagene og maten som ble servert var bevisst gitt en russisk/østeuropeisk karakter og smak. Russisk borsj og rødbetsuppe stod blant annet på den spiselige delen av menyen.

Marianne Neerland Solheim, dr. art og tidligere ansatt på ­Falstadsenteret i Trøndelag, holdt foredrag om de sovjetiske krigsfangene i Norge i perioden 1941 til 1945. Solheim er nå ansatt ved Universitetet i Tromsø, Barentsinstituttet i Kirkenes. Hun fortalte om krigsfangenes skjebne, behandling og glemte minner. Omkring 4000 russiske krigsfanger som døde i Norge under den 2. verdenskrig har Solheim klart å identifisere. For dette har hun bl.a. fått takkebrev fra Russlands president Putin. Ikke rart hennes foredrag ble fulgt med stor interesse Forfatteren av boka «RIGEL» – «Norgeshistoriens største krigsforlis», Trond Carlsen, holdt foredrag.

Han var i 1994 lærer på Austbø, like utenfor Sandnessjøen. Gjennom sin lærergjerning fattet han etter hvert interesse for tragedien omkring MS Rigel. Dette resulterte i boka som kom ut i 2003.

Dagen ble avsluttet med at tidsvitnet Torbjørn Tilrem (91 år gammel) fortalte om sine opplevelser fra denne grufulle dagen.

Torbjørn var 20 år og elev ved Statens saueavlsgård på Tjøtta. Ved hjelp av hest og kjerre fikk han brakt døde, lemlestede og skadde på land. De døde ble kjørt til kirkegården og de skadde ble brakt slikt at de fikk hjelp. For tilhørerne ble dette en sterk beskrivelse av krigens grufullhet og redsel.

EN SOLSKINNSHISTORIE I TRAGEDIEN

Noen få dager før minnemarkeringen i november, kunne lokalavisa Helgelands Blad bringe en historie om den tyske sjøkadetten Max–Jürgen Dohrn, som var om bord på DS Korsnes (og som ble bombet sam­tidig med MS Rigel). Max ble alvorlig skadet under bombingen, og brakt til Sandnessjøen sykehus.

Han fikk der amputert den ene armen. Max var evig takknemlig for den hjelp han fikk og donerte nylig 100 000 euro til en stiftelse til Sandnessjøen sykehus. ■

Påmeldingen har startet:

MIN TUR UT 2015 «Min tur ut» er en sommercamp for barn og ungdom i alderen 12 til 15 år, som har foreldre som har tjenestegjort, eller skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon.

Her får de mulighet til å utveksle erfaringer og danne nettverk med andre barn og ungdommer i samme situasjon.

De får delta på mange aktiviteter, blant annet kajakk- og kanopadling, fisking, førstehjelp og teltorden. De får bygge

sin egen gapahuk og tilbringe natten i den. En hel dag er satt av til besøk på Tusenfryd, og gjennom hele uka er det fotokonkurranse.

Sommercampen varer fra 21. til 27. juni, og gjennomføres ved Forsvarets veteransenter på Bæreia utenfor Kongsvinger.

Alle aktivitetene på sommercampen, inkludert reise, er gratis for deltakerne.

Les mer og meld deg på: forsvaret.no/veteransenteret

Tronstad og Syverstad ble hedret – 70 år etter Onsdag 11. mars 1945 ble motstandsmennene Leif Tronstad og Gunnar Syverstad drept av norske nazisympatisører. Dette ble markert ved Syrbekk i Raulandsheia nøyaktig 70 år etter hendelsen.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF Svein Vetle Trae holder minnetale. Foto: Svein Brenden, HV-03 OPERATION SUNSHINE

Operation Sunshines oppdrag, som Leif Tronstad var ansvarlig for, var å hindre tysk ødeleggelse av kraftverk og industri i Øvre Telemark og Numedal i krigens sluttfase. Det skulle bygges opp et slagkraftig Milorg i distriktet, med våpen og utstyr fra allierte i Storbritannia. Fra å være en «papirplan» fulgte nå hard jobbing med å få til en velfungerende militærorganisasjon med Tronstad som sjef. I begynnelsen av mars 1945 hadde Tronstad 2200 menn og kvinner i D16 under sin kommando.

Lensmannen i Rauland var NS-lagfører og nidkjær i tjenesten. Flere ganger ga lensmannen meldinger til tyskerne om den illegale virksomheten han hadde kommet over i Rauland og på Møsstrond. Gunnar Syverstad gav ved en anledning lensmannen en klar advarsel om at dersom han ikke sluttet med angiveriet, ville det få alvorlige konsekvenser for ham. Nazilensmannen lovte da bot og bedring, men straks etter var han i full gang igjen

med å forsyne tyskerne med informasjon om motstandsbevegelsen. Det ble bestemt at nazilensmannen måtte settes ut av spill, enten ved likvidering eller internering.

Motstandsfolkene klarte å få lensmannen med til en bu ved Syrbekk hvor blant annet Tronstad skulle avhøre ham. Det endte med at både Tronstad og Syverstad ble drept av lensmannen og hans bror.

STORT OPPMØTE PÅ MINNE­ MARKERINGEN

I strålende solskinn møtte over 300 personer opp ved Syrbekk for å delta i minnemarkeringen. Markeringen var et samarbeid mellom NROF avd. Vest-Telemark, Rjukan Industriarbeidermuseum, Vinje Kommune og Forsvaret (ved HV-03).

Kaptein Svein Vetle Trae, som både var liaisonoffiser for HV-03 og medlem i NROF avd. Vest-Telemark, holdt hovedtalen. Leif Tronstad jr holdt også tale og fremhevet at området Rauland/ Rjukan ikke bare handlet om tungtvan-

net. Formann i NROF avd. Vest-Telemark, kaptein Olav Aalandslid sto for militær salutt.

Over 300 tilskuere i alle aldre hadde funnet veien til Syrbekk denne ons­ dagen. Det hadde også de britiske reservistene som var på vintertrening hos NROF avd. Vestfold på Rjukan.

Det ble lagt ned blomster av kaptein Svein Vetle Trae, NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav og britiske Squadron Leader Janine Burton. ■ Red. anm.

Artikkelen er skrevet med bakgrunn i Svein Vetle Traes tale/manuskript.

Trae er lokalhistoriker, styreformann i Notodden & Omegn Heimefrontmuseum, har gitt ut to bøker og skrevet en rekke artikler om krigshistorien. Boken han holder på med nå, kommer ut til 8. mai og omhandler krig og motstand i Notodden og øvre Telemark. Trae er også styremedlem i NROF avd. Vest-Telemark.

20 PROPATRIA /2/ 2015

MAI AKTIVITETER I NROF AVD. OSLO

8. MAI Kl. 1000 Blomsternedleggelse på kaptein Martin Linges grav, Vestre gravlund Kl. 1100 Bekransning av general Carl Gustav Fleischers grav, Vår Frelsers gravlund - Æreslunden.

Kl. 1115 Markering av Oberst Birger Eriksens grav, Vår Frelsers gravlund - Æreslunden i samarbeid med Oscarsborgs Venner.

Kl. 1215 -1400 Lingeklubben åpen. Enkel servering. Anledning til å ta med gjester.

10. MAI KL 1200 – MINNEMARKERING I ANDTJERNÅSEN I SØRKEDALEN 10. mai 1945 ca kl 10.00 styrtet et britisk fly i Andtjernåsen grunnet dårlig vær. Det omkom tre canadiere, 20 briter og en norsk liaisonoffiser. De skulle sikre freden i Norge. Alle er begravd på den britiske krigskirkegården på Vestre Gravlund i Oslo. For å komme til Andtjernåsen, må man kjøre opp Sørkedalsveien, ta av ved skolen, parkere ved Pipenhusveien og gå derfra opp til veikrysset ved Lysedammene. Det skal stå et skilt ”Krigsminnesmerke” og derfra er det en sti over våt myrlendt terreng fram til bautaen (husk støvler).

Turen tar i rolig tempo 1 ½ time.

17. MAI Kl. 0830 Kransenedleggelse med æresvakt fra H. M. Kongens Garde på minnesmerket over falne patrioter på Akershus festning. Tale ved rittmester (R) Pål Hammerstad.

Kl. 0900-1100 Lingeklubben er åpen og kan tilby lettere servering. Det er anledning til å ta med gjester.

SANITETSDAGEN 2015 Forsvarets sanitet og Norske Reserveoffiserers Forbund søker etter leger og sykepleiere i alle kategorier, ambulansearbeidere, veterinærer og farmasøyter til Sanitetsdagen.

Benytt denne dagen til å bli oppdatert, danne nettverk og se på mulighetene for ytterligere tjeneste i Forsvaret. Sanitetsdagen arrangeres 29. august på Sessvollmoen. sanitetsdagen2015@nrof.no for mer informasjon og påmelding.

www.nrof.no

20. – 21. JUNI I LEKSDAL SKYTEFELT

Bli med på NROFs mesterskap i nivå 3-skyting NROF avd. Sør-Trøndelag inviterer alle godkjente nivå 3-skyttere til «Mesterskap Nivå 3».

Mesterskapet vil foregå over to dager, med varierte øvelser for pistol og rifle. Skytterne vil bli forlagt på Værnes Garnison. Det vil være mulighet for transport for de som kommer med fly.

ADMINISTRASJON OG FORSYNING: Oppmøte: Hovedporten Værnes Garnison fredag 19. juni mellom kl.17.00 og 19.00.

Forlegning:

Startkontigent: kr 500,-. Dette inkluderer forlegning og forpleining. Informasjon om innbetaling vil komme på e-post til den påmeldte.

Seksmannsrom på Værnes Garnison

Forpleining: Kveldsmat fredag kveld. Frokost lørdag. Lunsj smøres og medbringes.

Middag lørdag kveld. Brunch søndag formiddag.

Utstyr: Personlig utrustning i henhold til nivå 3-reglement, kapittel 4, med følgende bemerkning: I følge nytt nivå 3-skytereglement av 2015, vil det være mulig å stille i enten rifleklasse 1,2 eller 4, samt pistol i klassen «Tjenestepistol».

Ammo: Deltakerne stiller med egen ammunisjon til konkurransen. Minimum 150 skudd til pistol og minimum 200 skudd til rifle.

Avslutning: Ca. kl. 1600, det anbefales at de som reiser med fly har avgang tidligst kl 1730 søndag.

På grunn av baneinstruks i Leksdal skytefelt er det kun mulig å stille med pistoler i kaliber 9x19mm. Øvelsene vil kreve minimum tre magasiner til rifle og minimum to magasiner til pistol, av praktiske hensyn anbefales det at det medbringes flere.

Påmelding på epost til thomas@dax.no innen 20. mai.

Påmeldingen skal inneholde navn, grad, avdeling, telefonnummer samt oppgi rifleklasse man stiller i.

I tillegg må man gå inn på «min side» og melde seg på stevnet der, for å få registrert skyteaktiviteten.

22 PROPATRIA /2/ 2015

– Flotte dager for skigåing!

Tilnærmet hele uken var det finvær.

TRENER VINTER I SVERIGE AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF FOTO: KAI OVE SLETVOLD

24 PROPATRIA /2/ 2015

Försvarsutbildarna gjennomfører et stort antall kurs som retter seg mot medlemmer i ulike frivillige forsvarsorganisasjoner i Sverige.

– Først ble det brukt sag for å få løs snøblokker, deretter spade for å knekke dem løse. Snøhulene ble bygget i en skikkelig skavel med kompakt snø.

Inngangspartiene ble perfeksjonert.

OVERNATTING I SNØHULE

NROF har stående invitasjon til å sende medlemmer på kurs hos våre venner. I mars reiste Kai Ove Sletvold fra NROF avd. Rogaland til Ånn i Jämtland, kun ti mil øst for Trondheim. Gjennom en hektisk uke skulle deltagerne lære vintertjeneste i svenske fjell.

MÅLET FOR KURSET

Målet for kurset var å gi deltagerne gode kunnskaper i vintertjeneste og kunne ta vare på seg selv, tropp og materiell vinterstid. Deltagerne skal gjennomføre skimarsj med og uten pulk, samt snørekjøring. Tilslutt skal deltagerne gjennomføre bivuakkering med og uten telt vinterstid. Kaptein Håkan Staaf var kursleder og helt klar på at de gjerne tok i mot flere nordmenn på kursene de arrangerer.

SEKS INNHOLDSRIKE DAGER

Ånn Kursgård ligger på 530 moh og det er kort vei til Åre og Trondheim.

15 deltagere var klare for kurset, med ulike kunnskaper og forventninger.

Fra søndag til fredag var det tett program.

Innrykksdagen ble brukt til utlevering av utstyr, skolesjefens time og generell informasjon. Deretter var det rett i gang med leksjoner.

I løpet av søndag var det leksjon­ er i værtjeneste (hvordan virker lavtrykk og høytrykk, hvordan se endringene før de kommer) og etablering av (svensk) teltforlegning. Riktig bekledning på vinteren er viktig. Hva er viktig å passe på?

Frostskader bør man forsøke å unngå. Under sanitetsleksjonen skulle deltagerne barbente ut i snøen og bli skikkelig kalde.

Deretter var det bare å tilby sin varme mage til makkeren og varme foten. Kald fot på varm kropp blir bra! Dagen ble avsluttet med en teorileksjon i felthygiene og hvordan tape føtter for å unngå gnagsår.

Mandag morgen var det ut på ski!

De gode, gamle NATO-plankene ble spent på beina og det ble trent på skigåing med og uten ryggsekk.

Kunnskapene i å bruke kart, kompass og GPS ble frisket opp igjen.

Bruk av skredsøker var nytt for flere, men ble grundig gått gjennom.

Gjennom uken ble det mye ski­ gåing, både med og uten pulk, og snørekjøring med BV-206. Det var nok snø i området rundt Ånn og bygging av le-vegg ble gjort enkelt med snøblokker. Det er en god måte å skaffe seg ly for vinden på.

Byggekonstruksjoner med snø ble tatt et hakk videre og prinsippene for snøhule skulle læres.

Fra onsdag til torsdag var det fjellmarsj med overnatting i snø­ hule. Det ble mange gode snøhuler og det var ingen problemer med å sove natten gjennom!

Det å se en lavinehund i aksjon er alltid fascinerende. Lavinehunden på kurset var intet unntak. Den nedgravde markøren ble funnet etter kun kort tid. Det å søke i et skred krever mange mennesker.

Ulike gjenstander var gravd ned på forhånd og funnet ved hjelp av søkestenger og skredsøkere.

Flere norske deltagere er ønskelig -Jeg hadde et fantastisk kjekt opphold i et godt vær med mange kjekke svensker, sier Kai Ove Sletvold. –Dette er en ypperlig måte å få påfyll av kunnskap på og det burde være flere NROF’ere med. Og, det er ikke bare Norge som har flotte fjell og skiterreng, avslutter han. ■

– KOMFORTEN INNE I SNØHULEN VAR DET INGENTING Å SI PÅ.

DE ALLER FLESTE HADDE SOVET GREIT, MEN DET HADDE VÆRT LITT KALDT OG LITT RÅTT FOR NOEN.

26 PROPATRIA /2/ 2015

Grense Røyken fra pipene i Nikkel kan sees i det fjærne.

Scooterpatruljen virvlet opp snøen. Vinden tok tak så føyka stod som tåkeskyer om grensejegerne på sin ferd langs Pasvikelven.

Det var tyve kalde. Røyken fra Nikkel steg opp i horisonten. Pro Patria dro på patrulje med grensevakten.

AV SIGBJØRN LARSEN Bjørnsundhøyden.

vakten

Grensejegerne utdannes ved Garnisonen i Sør-Varanger.

”XX”

NROF avd. VestOppland inspiserer grensemerke ”111”, 20 cm fra den russiske grensen. Øverst fra venste grenseinspektør Ulf Mathisen, Truls Bjørneby, Tom Gjestvang, Per Ivar Strømsmoen, Jan Thørud, Lloyd Sletten, John Thorsen og Harald Blikra.

Oppover langs Pasvikelva står de gule stolpene som markerer Norges grense. På den andre siden ligger Russland. Her er stolpene røde og grønne med en sølvfarget ørneplakett ved toppen. Mot den vokter den norske løve.

GODT FORHOLD TIL RUSSLAND

– Vi har et godt forhold til Russland, forteller grensevaktene.

Stort sett er det ingen problemer på grensen mellom Norge og Russland. Norske og russiske grensevakter har sam­ arbeidet i mange år når det gjelder å informere hverandre dersom noe skjer. Det hender at det kommer noen turister på vidvanke. Båter som sliter seg, eller reinsdyr som må hentes hjem. Det hender selvfølgelig også at noen krysser grensen i den hensikt å ta seg ulovlig over grensen. Det vanker imidlertid både arrest og bot for slike. Tre franskmenn som gikk over grensen for noen måneder siden ble belønnet med 6000 kroner hver i bot.

RUSSISK ØVELSE

Grenseinspektør Ulf Mathisen.

Både Norge og Russland følger vaktsomt med for å registrere unormal aktivitet langs grensen. Lysene fra den russiske øvelsen som ble igangsatt omtrent samtidig med den norske militære øvelsen «Joint

>

30 PROPATRIA /2/ 2015

Viking,» ble blant annet observert fra observasjonstårnet fra grensevakten på Bjørnsundhøyden. 40 000 russiske soldater ble satt i kampklar beredskap på den andre siden. Garnisonen i Sør-Varanger teller om lag 500 mann. Inkludert grensevakten på circa 150 grensejegere. Det er rått parti hvis noe skulle skje.

Så er da heller ikke Norges forsvar tuftet på norsk innsats alene. Det er imidlertid en fordel å kunne utøve sterkest mulig motstand lengst mulig mot en potensiell angriper. Stort sett har det imidlertid hersket fredelige tilstander på den norsk russiske grensen. ØNSKER IKKE Å PROVOSERE

Grensevakten er oppsatt med håndvåpen HK 416. Norge har ikke utplassert tungt artilleri ved Garnisonen i Sør-­ Varanger på Høybuktmoen i Kirkenes , fordi man ikke har ønsket å provosere naboen i øst. Leiren drives som et utdanningssted for militære avdelinger og grensevakten.

Russland på sin side har en av sine største marinebaser med ubåter og atomvåpen i Sevastopol, like i nærheten av Murmansk, ikke mange mil fra den norske grensen.

Derfor er de naturlig nok også svært oppmerksomme på hva Norge foretar seg militært på den andre siden. Slik Norge også er på vakt på hva som skjer på russisk side.

Et militært lagstelt som nylig var kommet opp ute på isen på russisk side i Pasvikelven fattet norsk interesse.

Teltet ble sjekket ut med gode kontakter på den russiske siden, og avklart som et telt for isfisking.

Grensekommisær og grensejegere har ofte lange og gode relasjoner med russiske mannskaper i tilsvarende stillinger. Derfor kan også eventuelle misforståelser lettere unngås og tillit bygges opp over år. Det er imidlertid ikke til å komme fra at folk går mer og lurer på hverandre i dag med situasjonen i Ukraina, bekreftes det fra flere hold.

DEN KALDE KRIGENS STILLINGER ER FJERNET

Broer som i den kalde krigen var underminerte og kunne sprenges på få minutter har i dag i følge militære kilder ingen slike sprengladninger lenger. Faste stillinger som var bestykket med våpen, mannskaper og utstyrsdepoter er også fjernet. Flere vi har snakket med tar imidlertid til orde for økt tilstedeværelse i nord i form av et økt antall soldater enn hva tilfellet er i dag.

Selv om ingen i Finnmark tror at grensevakten og de norske soldatene alene kan motstå et eventuelt angrep på Norge, så er det likevel noe med at det føles tryggere og mer stabiliserende med flere norske ­militære på plass.

>

MANNSKAPER FRA Hﾃ郎BUKTMOEN TRENER I VINTERKULDA.

32 PROPATRIA /2/ 2015 MANGLENDE FORSTÅELSE I SØR

Samtidig understrekes det at man har lite til overs for det man både i militære og sivile myndighetskretser i Kirkenes kaller «manglende forståelse i sør» for forholdet til Russland. Til tross for den storpolitiske situasjonen i Ukraina, så er det få i Finnmark som forstod begrunnelsen for at så få representanter fra norske myndigheter deltok på minnemarkeringen av frigjøringen av Finnmark, på russisk side av grensen. To personer fra henholdsvis grensekommisær og grensevakt, og en skoleklasse, var alle som Norge sendte, da russerne inviterte til minnemarkeringen av den historiske frigjøringen av Finnmark, på russisk side. Russland stilte med mange representanter fra myndighetene og flere militære avdelinger.

Mange i sør synes å ha glemt det historiske faktum at det faktisk var russerne som frigjorde Finnmark, hevdes det.

Et marineorkester fra basen i Sevastopol ble også nektet å spille under minnemarkeringen på norsk side av grensen. Her var riktig nok den norske statsminister Erna Solberg til stede sammen med den russiske utenriksminister Sergej Lavrov. Et historisk styrtet russisk fly ble også nektet hevet i Norge som en del av en slik minnemarkering, under sterke lokale protester i Finnmark. Man kan selvsagt spørre seg om hvem som måtte ha tatt regningen. Tidligere har russiske militære veteraner restaurert et slikt fly som i dag står i grensemuseet i Kirkenes. Dette er uansett blant konsekvensene av de tiltak som de allierte har blitt enige om av sanksjoner mot Russland etter invasjonen i Ukraina. Russland har ikke glemt at de satt i krigsfangenskap i tyske leire i Norge og gav sitt liv for Norges frihet. Folk i Finnmark har ikke glemt at det var mange russiske soldater som frigjorde dem fra nazistenes jernklo, og som kom dem til unnsetning da tyskere forlot Norge med den brente jords taktikk.

STØRRE ÅPENHET

Visumbestemmelsene gjennom de senere år har blitt myket opp. Fastboende i tretti kilometers avstand til grensen kan få grenseboerbevis slik at de kan bevege seg frem og tilbake mellom landene uten visum. Mange russere har benyttet anledningen til både innkjøp og jobb i Norge. Selv om trafikken i løpet av det siste året har falt kraftig i takt med rubelen. Mange nordmenn drar og kjøper rimelig diesel i Russland.

FRA TRERIKSRØYSA TIL GRENSE JAKOBSELV

Norges grense løper 196 kilometer fra den såkalte treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland, til utløpet av Grense Jakobselv. Grenselinjen mellom Norge og Russ-

Caroline Engelsnes.

land som ble fastsatt i 1826, følger Pasvikelven til den kommer til Boris Gleb. Her står det en russiskortodoks kirke.

Det var så viktig for Russland å beholde Boris Gleb at her går grensen som en «sukkerbit» inn i Norge, slik at hele denne delen av Pasvikelven og et rektangulært landområde rundt kirken i dag er russisk territorium. Russiskortodoks kirketradisjon tilsier at det etableres et slikt område rundt et hellig sted. Til gjengjeld fikk Norge området helt fram til Grense Jakobselv lenger ute ved kysten. Det er ikke sikkert at det var et dårlig bytte med tanke på hvilke verdier som blant annet finnes i havområdene rett utenfor. Med den senere endelige enigheten mellom Stoltenberg og Medvedjev om grenselinjen i Barentshavet har Norge og Russland et avklart forhold til grenselinjen mellom seg, og et godt etablert samarbeid blant annet om fiskeriforvaltning, skipsfart, handel, oljetransport, fiskemottak, båtreparasjoner, søk og redning. For å nevne noe.

Folk er folk uansett hvor de befinner seg. De ønsker å leve i fredelig naboskap, og utvikle gode relasjoner og ulike former for samarbeid. Det har russere og nordmenn alltid gjort. Det er på sikt kanskje også den beste garantisten for et fortsatt fredelige forhold mellom Norge og Russland langs grensen i nord.

EN UNIK OPPLEVELSE

Grensejegerne i vår patrulje er snart ferdige med sin patruljering. En russisk snøscooter ble observert ute på isen.

Flere norske turister ble informert om grensen og hvordan de skulle forholde seg. Ingen løshunder og se i dag, men flokker av løshunder har blitt en utfordring i grensetraktene.

De jakter i flokk og er ikke direkte vennligsinnet innstilt verken for folk eller fe. Derfor setter grensejegerne dem ut av spill dersom de får sjansen. Snøscootere med turister og andre personer i området ble kartlagt og notert i loggene.

Sekker, våpen, våte klær, radiosendere og annet utsyr skal pakkes inn og gåes over. Snart er en ny patrulje klar for oppdrag. Slik er livet til grensejegerne som i løpet av 15-18 måneder er i tjeneste for Norge langs grensen. Karoline Engelsnes er en av dem. Vi traff henne ute på en av grensejegernes vaktposter. Hun står og vokter den norske grensen iført hvite kamuflasjebukser og kamuflasjeuniform med geværet klart. En grensejeger har politimyndighet innenfor sitt område. En liten gapahuk, et brennende bål, en god bok og en hyggelig plass i solen i godt vær. Et skrekkelig surt og kaldt sted så snart solen går ned. Med temperaturer ned mot minus tretti og isnende vind er det en tjeneste som krever de tøffeste. Hun er likevel ikke i tvil. – Å være grensejeger er en unik opplevelse. Frihet under ansvar, en fantastisk naturopplevelse, en meningsfylt og spennende tjeneste og et minne for livet! ■

34 PROPATRIA /2/ 2015

Norsk hjelp til demokrati­bygging i Ukraina Kyiv: Norge starter i 2015 et 3-årig prosjekt til ca. 12 mill. kroner for å hjelpe Ukraina til å redusere korrupsjonen, bedre styresettet og styrke demokratiet og rettsstaten. Norges og andre NATO-lands lignende tiltak vil øke Ukrainas sjanser i krigen mot «separatistene».

AV TOR HUSBY

Direktør Bård Bredrup Knudsen var med i SIFS delegasjon til Kyiv.

Etter valgene i fjor er regjeringen i Kyiv klar over at dyptgripende reformer trengs for å få bukt med den systematiske korrupsjonen og maktmisbruket som har redusert Ukrainas militære evne i krigen mot de russisk-støttede separatistene og Putins tropper. Det generelle vanstyret i Ukraina gjennom mange år gjenspeiler seg i følgende steintunge fakta: På Transparency Internationals indeks ligger Ukraina helt nede på 141. plass. President

Porosjenkos mål er å løfte landet opp på 50.plass innen 2020.

Det norske prosjektet fikk grønt lys i Kyiv etter at en delegasjon fra Senter for integrasjon i forsvars­ sektoren (SIFS) og FD hadde møter i forsvarsdepartementet i Ukraina i slutten av januar. Ukraina så besøket fra SIFS som en oppfølging av statsminister Erna Solbergs besøk i november 2014 og som et etterlengtet håndslag for å skape et bedre styresett i landet.

TAS PÅ ALVOR

– Ambisjonen er et signal om at korrupsjonsproblemet nå tas på alvor. Problemet er riktig nok litt mindre i forsvarssektoren enn i andre deler av samfunnet, men krigen mot de russisk-støttede «separatistene» har avslørt ineffektivitet på mange områder, blant annet når det gjelder å skaffe hæren forsyninger. Frivillige gjør en viktig jobb med å samle inn penger til materiell og følge det helt frem

FAKTA SIFS, KYIV • Senter for integritet i forsvars­ sektoren (SIFS), ble etablert av FD i 2012, FD ønsker at SIFS skal arbeide selvstendig • fokus på utvikling av godt

St: Sofiakatedralen i Kyiv.

styresett gjennom integritetsbyg­ ging og anti-korrupsjonsarbeid.

• skal være en fagressurs for vårt

til avdelingene, sier Bård Bredrup Knudsen, direktør for SIFS og medlem av delegasjonen til Ukraina.

Det norske prosjektet har to trinn: For det første: en systematisk innsamling av data om lov-og regelverket for personellforvaltning­ en, samt praktiseringen av det. De kartlagte realiteter vil deretter bli sammenlignet med internasjonale standarder og prinsipper i form av

en behovsanalyse. Ukraina ønsker å tilpasse seg EUs standarder i forvaltningen. For det andre: så snart behovsanalysen foreligger vil SIFS, i samarbeid med det ukrainske forsvarsdepartementet, lage et skreddersydd prosjekt for å rette opp de dokumenterte svakheter og mangler.

Blant annet gjelder det å få på plass lovbestemte rammer for forholdet mellom den politiske

>

nasjonale forsvar og samarbeide med NATO, Partnerskap for fred og relevante nasjonale og internasjonale organisasjoner.

• SIFS er også et viktig bidrag til NATO Building Integrity Initiative der Norge er en av ledernasjone­ ne. SIFS er etablert i tilknytning til Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole.

36 PROPATRIA /2/ 2015

«KRIGEN MOT DE RUSSISK-STØTTEDE «SEPARATISTENE» HAR AVSLØRT INEFFEKTIVITET PÅ MANGE OMRÅDER, BLANT ANNET NÅR DET GJELDER Å SKAFFE HÆREN FORSYNINGER.»

makt og administrasjonen og andre grunnleggende forvaltningsprinsipper. SIFS bidrag ligger i nisjen Human Resource Management, dvs et bedre personellforvaltningssystem basert på et profesjonelt, faglig uavhengig og politisk lojalt embetsverk. Dette er kort sagt basis for all god forvaltning.

Ukraina trenger støtte til dette og prosjektet ligger høyt oppe på landets ønskeliste. En utfordring i tidligere kommunistland er at maktfordeling ofte er ukjent.

Embetsmennene hadde å følge politiske ordrer selv om de var ulovlige. Det var ingen kontrollmekanismer. Faglig uavhengighet og rettslig beskyttelse av embetsverket er derfor grunnleggende.

Fra start til slutt varer SIFS-prosjektet 3-4 år. Det norske bidraget vil samlet ligge på opp mot 3 millioner kroner hvert år.

-President Porosjenkos mål er å opprette et profesjonelt, faglig basert ukorrupt embetsverk. Klarer han det er det en viktig forebygging, slår Knudsen fast.

VESTLIG TROIKA

Norge er ikke det eneste NATO-l­ andet som bistår Ukraina på veien til et godt styresett, demokrati og tiltak mot korrupsjon. Også Polen og Storbritannia er sterkt engasjert, og SIFS samarbeider tett med de aktuelle fagmiljøene i disse landene.

SIFS har høstet kompetanse og erfaring fra lignende prosjekter i

Montenegro, Kosovo, Bosnia og Serbia. Det er satset rundt seks millioner pr.år på integritetsbygging og anti-korrupsjon i de fire landene.

FD har gjennomført behovsanalyser i ni andre land i Sør-øst Europa og har trukket på ekspertisen i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) – tidligere Statskonsult. SIFS samarbeider med DIFI og har også utarbeidet en håndbok om gjennomføring av integritetsplaner i forsvarssektoren, en slags systematisk kokebok for å redusere risikoen for korrupsjon og uetisk adferd. NATO har tatt i mot håndboken med åpne armer og oversatt den til russisk, ukrainsk og fransk i første omgang. ■

STORE OG SMÅ TING I 2015 I forrige nummer av Pro Patria skrev jeg om noen av de jubileer og hendelser som 2015 ville komme til å inneholde. Nå er vi snart fem måneder ut i 2015 og mye skjer.

AV JON ERLING TENVIK, PRESIDENT NROF

Jeg skal la det internasjonale bildet hvile denne gangen og fokusere på det som skjer her hjemme. Vi er inne i et år hvor 9. april og 8. mai blir solid markert. Mange av NROFs medlemmer gjør en viktig frivillig innsats ved slike markeringer landet rundt. Selv ser jeg frem til mange slike i vår.

GS og jeg møtte forsvarssjefen i et timelangt møte 2. mars. NROFs rolle, blant annet i forbindelse med kultur og tradisjon i Forsvaret, ble berømmet. Videre uttalte forsvarssjefen at han ønsker å ta inn arbeid­ et som er utført av Reservistutvalget i sitt Fagmilitære Råd. Dette tror jeg er bra for Forsvaret og bra for reservistene/NROF. Det betyr at vi får en integrert vurdering i Forsvar­ ets totale bilde snarere enn en hyggelig rapport, men hvor lite skjer etterpå. I floraen av utredninger, utvalg, rapporter og innstillinger om Forsvaret i år vil jeg anbefale å lese rapporten fra konsulentselskapet McKinsey som ser på den «ikke-operative» delen av Forsvaret.

GS går på annen plass i dette

nummer av PP nærmere inn på rapportens innretning og anbefalinger så jeg skal ikke dvele videre ved det, men den er et interessant stykke lesning.

McKinsey-rapporten tar meg over til en svært god kronikk i Dagens Næringsliv 23. mars skrevet av professor Janne Haaland Matlary. Professoren, som har to tjenestegjørende sønner i Forsvaret, er en av få akademikere som over tid har satt seg nøye inn i de forsvars- og sikkerhetspolitiske problemstillinger i Norge.

Hennes hovedbudskap er at vi må ha to tanker i hodet samtidig; 1) Forsvaret trenger totalt sett vesentlig mer penger for å være relevant og slagkraftig fremover, 2) Forsvaret må forvalte de tildelte midler på en måte som gir bedre forsvarsevne fremfor å finansiere ineffektive løsninger som primært er innrettet for å understøtte opparbeidede rettigheter, distriktshensyn eller aktiviteter

”MCKINSEY-RAPPORTEN TAR MEG OVER TIL EN SVÆRT GOD KRONIKK I DAGENS NÆRINGSLIV 23. MARS SKREVET AV PROFESSOR JANNE HAALAND MATLARY. ”

som burde vært finansiert over andre kapitler i statsbudsjettet.

Avslutningsvis vil jeg henlede oppmerksomheten på formannskonferansen i Stavern i midten av juni. Jeg håper alle lokalavdelingene blir representert og at vi får gode diskusjoner som kan lede frem mot Landsmøtet i 2016.

Fortsatt god vår!

38 PROPATRIA /2/ 2015

NYKJUA FAKTA Den vesle koia ved vannet Lille Nykjua inne i Finnemarka mellom Modum og Lier kommune i Buskerud ble under krigen benyttet av Milorg D-14 som base for instruksjoner, mottak og fordeling av forsyninger fra Storbritannia.

Etter rapporter til den tyske sikkerhetstjenesten i Oslo om aktiviteter inne i Finnemarka med Nykjua som sentrum, ble det natten til lørdag 10. mars 1945, gitt ordre om å gjennomsøke området.

Fire patruljer bestående av 12 tyske og 28 norske nazister gjennomsøkte Finnemarka. To patruljer gikk rett på hytta som ble overfalt. To norske motstandsmenn falt sammen med to tyske soldater.

En bauta er reist på stedet til minne om de to norske guttene som falt. Bautaen bekranses hvert år på den søndagen som er nærmest 10. mars.

NYKJUADAGEN 2015

70 ÅRSMARKERING 10. mars var det 70 år siden motstandsmennene Kjell Pedersen og Bjarne Vilhelm Nilsen falt i kamp med tyske soldater inne ved Nykjua i Finnemarka, Buskerud fylke.

AV CAMILLA BRISÅ, INFOANSVARLIG I NROF

NYKJUA BLE BRUKT SOM MOTTAKSSTED

Den vesle koia ved vannet Lille Nykjua inne i Finne­ marka mellom Modum og Lier kommune i Buskerud ble under krigen benyttet av Milorg D-14 som base for instruksjoner, mottak og fordeling av forsyninger fra Storbritannia.

MINNEBAUTA REIST AV KAMERATER

I 1946 ble det reist en minnebauta av de falnes kamerater og dagen har blitt markert årlig siden da. Fra 1979 har markeringen av dagen vært et samarbeid mellom NROF avd. Drammen og Turistforeningen i Drammen.

Det var i år statssekretær i justisdepartementet og tidligere president i NROF, Hans J. Røsjorde, som holdt

minnetalen og la ned krans på bautaen. Røsjorde snakket om hva ungdommene den gang var villig til å ofre, de visste at deres innsats kunne koste dem livet.

De valgte likevel å stå i kampen for et fritt Norge. I dag er det våre naboer ute i Europa som må tåle den samme kampen for sin frihet, sa han. Han avsluttet med å legge ned en krans i nasjonalfargene på minnestøtten.

Fra reserveoffiserene la kaptein Tor Mathisen fra Lier ned blomster og deretter Oddveig Moen på vegne av familien til minne om sin onkel Kjell Pedersen. Søren Thorne fra DNT Drammen hadde med en hilsen fra Gunnar Mølsted som deltok i trefningen, og la ned blomster på hans vegne. Gunnar var den eneste som klarte å komme seg unna etter trefningen og varsle folk i bygda. ■

40 PROPATRIA /2/ 2015

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holder tale på Oscarsborg.

Oberst Birger Eriksen ble glitrende spilt av Gard Øyen.

75 ÅR SIDEN…

9.APRIL

I forbindelse med 75-års­markeringen av 9. april 1940 deltok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på et a ­ rrangement ved Oscarsborg festning. ”I dag er det 75 år siden flere hundre nordmenn falt på sin post. Fortellingen om 9. april rommer sorg og avmaktsfølelse. Og krystallklare glimt av personlig initiativ og heltemodig innsats. På en dag som denne hedrer vi og minnes dem alle,” sa Forsvarsministeren blant annet.

AV SIGBJØRN LARSEN

Den 9. april 1940 vil alltid huskes for alle de nordmenn som sto på vakt og risikerte sitt liv for konge og fedreland. Oscarsborg finner sitt mot­ stykke på fastlandet i steder som Midtskogen og Hagevollen nord for Dovre.

Folk fra sør kjempet i nord, og nordlendinger, slik som Birger

Eriksen, gjorde en avgjørende innsats sørpå. Norge var i krig. Onkelen til tidligere statsminister Kåre Willoch var blant dem som havnet i kamp nordpå. Han var sjef på panserskipet Eidsvold og falt i kamp samtidig med at Blücher ble senket.

Kåre Willoch har et sted minnet oss om noe vesentlig: ”Vær på

vakt mot den lokkende lettsindigheten og kortsyntheten, som kan føre til at vår tid bruker opp goder som våre etterkommere kan komme til å trenge bedre enn oss”. Han har rett. Det er i dag vi bygger grunnmuren for det samfunnet våre barn og barnebarn skal vokse opp i.

NROFere deltok under minnemarkeringen.

For den 9. april 1940 vil også huskes for et Norge der grunn­ muren var utilstrekkelig bygget, et Norge som var uforberedt, som ikke hadde evnet i tide å ta innover seg de sikkerhetspolitiske endringene rundt seg. Derfor står 9. april som en formaning til oss alle om at det ikke er nok å ønske seg en bedre fremtid, og det er heller ikke nok å snakke om den.

Vi må aktivt jobbe for og fatte valg som kan stå seg dersom ufred igjen skulle true landet.

De fleste av oss har ikke kjent på kroppen hva det vil si å være i krig. Desto viktigere er det at vi lykkes med å holde minnene levende. Glemselen og ignoransen er vår største fiende. For et Norge preget av velstand og overflod, er det kanskje viktigere

Parade på festningsplassen.

enn noensinne at vi tar innover oss at fred og frihet ikke er en selv­ følge.

OSCARSBORG 75 ÅR ETTER

Klokken var litt over fire natt til 9. April 1940 på Oscarsborg festning i Drøbaksundet. Kommandant oberst Birger Eriksen satt ustanselig i telefonen med hær­ staben i hovedkvarteret. Han manglet ordre. Generalstaben manglet også ordre. Politikerne som skulle ha gitt ordrene sviktet kapitalt, og var umulig å få tak i.

Eriksen hadde fått meldinger om at tyske skip var på vei inn fjorden.

Tåken seg på.

En sjømannsprest på besøk i Stettin noen dager tidligere hadde først varslet om at en stor tysk angrepsstyrke gjorde seg klar for å

gå mot Norge. Informasjonen ble tatt i mot av en nazist på norsk side og kom derfor aldri fram. Like før midnatt 8. april 1940 praiet det norske vaktskipet «Pol III» den tyske flotiljen utenfor Tønsberg.

Den var så nær at de kunne høre at mannskapene om bord snakket tysk. Kaptein Leif Welding Olsen jobbet som nøytralitetsvakt på ”Pol III”. Han rettet kanonen mot den tyske overmakten og bad dem om å overgi seg. Den lette vaktbåten hadde midlertid ingen mulighet til å stoppe skipene, men fikk varslet batteriene på land ved å skyte opp raketter. Fra den tyske styrken gikk «Albatros» til angrep på «Pol III» som var dårlig utrustet i forhold til de tyske skipene. Leif Welding Olsen ble alvorlig skadet under beskytningen. Da mann­

>

42 PROPATRIA /2/ 2015

Æresvakt og kransenedleggelse ved monumentet av Birger Eriksen.

skapet går over i livbåten falt han i vannet og greide. ikke å komme seg opp i livbåten. Dermed ble han det første norske dødsofferet, sent på kvelden 8. april.

Bemanningen på Oscarsborg festning var mangelfull. Oberst Eriksen hadde måttet benytte kokkene på noen av kanonlagene. ”Moses” og ”Aron” er de to største kanonene som festningen har.

Mannskapene var utrente. Det tok tid å lade om. Det er avgjørende å treffe på første forsøk. På Moses begynne batterisjef kaptein Magnus Sødem å bli utålmodig. Hvor blir

det av ordren om å skyte eller ikke?

For slukte lanterner kom Blücher sigende ut av tåken og inn i skyte­ sektoren til Moses.

– Skal vi skyte?

– Vi har fortsatt ikke fått noen ordre.

Snart vil Blücher komme ut av sektoren for å kunne rammes av kanonene fra Oscarsborg. Gjør skipet det, så er det i realiteten fritt leide til Oslo, og hovedstaden ville være oppgitt.

– Ild! Beslutningen ble tatt lokalt på Oscarsborg! Uten overordnede ordre. Beslutningen kunne ende med krigsrett eller krigskors.

”Moses” og ”Aron” rystet Blücher.

Krigsskipet skjøt tilbake, men artilleriet var stilt for høyt, og skuddene gikk over festningen.

Koppåsbatteriets torpedoer flerret opp skipssiden ytterligere. Den tyske krigsmakten stod i brann og seg innover med sterk slagside.

Trefningen var over på åtte minutter. Blücher sank. Over 400 soldater omkom i et inferno av brennende olje. Men landgangen i Oslo ble på en avgjørende måte forsinket, slik at Konge og regjering kunne flykte, og gullbeholdningen fra Norges Bank reddes i sikkerhet. ■

ALDRI MER 9. APRIL, – MEN HVA SÅ?

Mens disse linjer ferdigstilles, står det 9. april på kalenderen, 75 år siden det brutale tyske overfallet på et «uskyldig og naivt» Norge.

AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF Den dagen våknet landet av at tyske tropper var landsatt og kampene med et uforberedt og dårlig utrustet norsk forsvar var i gang.

Også i dag preger mørke skyer det sikkerhetspolitiske landskapet. 2014 ble det første året etter den annen verdenskrig hvor en europeisk stat ved våpenmakt har tilranet seg territorium fra et annet land. Noen og enhver kan kjenne et kaldt gufs nedover ryggen når en russisk ambassadør truer med atomvåpen, eller store troppestyrker brukes som styrkedemonstrasjon og svar på en middels øvelse i Nord-Norge. Flere kommentatorer har antydet at vi nå er på vei «tilbake til den kalde krigen» og etterlyser en styrket beredskap.

Under den kalde krigen, på 60-70 og 80-tallet, var store troppestyrker oppstilt på begge sider av jernteppet, fra Grense Jakobselv i nord, til Tyrkia i sør. I dag er utfordringene annerledes. Riktignok har vi med et selvbevisst og «hersker-fokusert» Russland å gjøre. Det er et Russland som ser militær makt som en viktig selvhevdelsesarena, men likevel et Russland som er helt avhengig en fungerende handel med Vesten.

Og i motsetning til under den kalde krigen, er NATO konvensjonelt overlegen i forhold til de russiske styrkene.

Men de russiske styrkene har en helt annen kvalitet, deployerbarhet

og reaksjonsevne enn tidligere. Dette stiller krav til reaksjonsevne, kvalitet og evne til samarbeid og organisering av NATO, - og vårt eget forsvar.

Forsvaret har i flere år gjennomgått en imponerende moderniserings­ prosess, men «sliter med å få regnestykkene til å gå opp». Samtidig krever den nye situasjonen økt aktivitet for å demonstrere vilje og evne i det daglige. Dette koster penger! Men, selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer krevende enn på mange år, tror jeg ikke at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide får en lett jobb med å overbevise sine regjeringskolleger om at Forsvaret bør få mer penger på bekostning av andre viktige samfunnssektorer.

Da er det interessant at konsulent­ selskapet McKinsey nettopp har lagt frem en rapport som viser at Forsvar­ et kan spare ca. 4 milliarder kroner pr år ved å modernisere arbeidsprosesser og personellsystemer. Noen avfeier dette som «blåruss-vyer». Selv tror jeg det er sunt at noen utenforstående uten «eierskap» til dagens systemer ser på Forsvaret med et kritisk blikk. Jeg er helt sikker på at det finnes store muligheter til å effektivisere. Samtidig tror jeg neppe at rapporten er en «rett-i-koppenoppskrift» for beslutninger. Det finnes mange gode grunner, ofte politiske, til at beslutningene er fattet og kanskje ikke bør endres. Da er det

desto viktigere at beslutningstakerne forstår konsekvensene av beslutningen, - og vilje til å ta ansvar for dem.

Her blir McKinsey-rapporten et viktig hjelpemiddel.

I militære operasjoner snakker vi ofte om «et system av systemer» hvor de enkelte våpensystemene, toppkvalifisert lederskap, trening og tilpassede doktriner gir synergi og gjensidig forsterker hverandre. Derfor er det helt avgjørende at Forsvaret får «friske» midler for å fullføre moderniseringsprosessen. Å dekke opp gapet ved å forskuttere innsparingspotensialet som McKinsey peker på, er ikke veien å gå.

For oss i Norske Reserveoffiserers Forbund, kan det være greit å trekke noen konklusjoner av McKinseys rapport. For det første vil det fortsatt være et stort press på faste stillinger i Forsvaret. For det andre er det kostbart å løse mange oppgaver med «rendyrkede» militære. Derfor er det viktig at sivilt opparbeidet kompetanse blir brukt i større grad. Dette er nettopp en av de store fordelene ved å bruke reservister, som man i tillegg stort sett bare betaler for når de brukes. Og for det tredje er det et stort behov for å jobbe for at befolkningen får best mulig forståelse for Forsvarets reelle utfordringer og øke viljen til å prioritere forsvarsevne som et avgjørende grunnlag for den norske velferdsstaten. ■

WHATEVER

THE TARGET

Konkurransen hvor alle kan delta, men kun ett lag kan vinne Bli med på NROFs patruljeløp 11. til 13. september.

Oppmøte og forlegning blir Egge­ moen Leir ved Hønefoss.

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og –oppdrag, generell forsvarskunnskap (f.eks. NATO) og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper.

Konkurransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Lagene må være selvforsynte med mat under hele oppdraget, inkludert telt og sovepose. Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet. Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster. Klikk deg inn på www.nrof.no/ AKTIVITETER/Patruljelop-2015/ og les mer!

Meld på laget til post@nrof.no.

Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

KURS FOR TILLITSVALGTE OG FUNKSJONÆRER I NROFS LOKALAVDELINGER

BLI MED PÅ KURS LØRDAG 9. MAI Mye av informasjonen som formidles til enkeltmedlemmer og NROFs lokale avdelinger, kommer via elektroniske medier som e-post og hjemmeside. Dette gjelder også fra den enkelte lokale avdeling og ut til avdelingenes medlemmer.

Alle NROFs avdelinger har egen e-post, hjemmeside og tilgang til avdelingens medlemmer via «min side».

NROF sentralt ønsker å styrke avdelingenes evne til å utnytte de mulighetene som eksisterer i dag. Vi inviterer derfor til kurs i bruk av lokal hjemmeside, e-post og «min side».

Kurset holdes i NROFs lokaler i Skippergata 17 i Oslo lørdag 9. mai fra kl. 0900 til kl. 1400

Påmelding skjer til post@nrof.no innen fredag 1. mai.

46 PROPATRIA /2/ 2015

En redningsmann fra Sysselmannens helikopter henter skadde fra kystvaktskipet KV Svalbard som var et av øvelsesmomentene under øvelse Svalbard 2014. Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter.

LYS

som profesjonelt arbeidsverktøy Lys for avsløring av falske penger. Lys for soldater i natten.

Lys som samler. Lys som sprer. Lys som avslører spor på åstedet. Lys for livsviktige operasjoner. Lys som redder liv.

AV SIGBJØRN LARSEN

>

48 PROPATRIA /2/ 2015

– Hvis du henger og dingler under et helikopter som redningsmann, så kan lys være helt avgjørende for en vellykket bergingsoperasjon, sier Angvik. Erik Angvik er produktansvarlig for lys hos Bertel O. Steen Defence and Security AS. Han demonstrerer noen av de ulike profesjonelle arbeidslysene som i dag eksisterer i markedet.

LYS FOR ULIKE BEHOV

Forsvaret under trening på Rena.

Foto: Torbjørn Kosvold, FMS.

Forsvaret, politiet og rednings­ tjenesten. Alle har behov for forskjellige lyskilder og forskjellig bruk av lys for forskjellige formål. Angvik demonstrerer litt av hvordan forskjellige lys kan løse forskjellige oppgaver.

Her finnes for eksempel lys som kan avsløre falske pengesedler ved at ultrafiolett lys avslører at seddelen er med eller uten «vannmerker» i form av merker, koder, tall eller bokstaver som

kun kommer frem i denne typen lys.

Her finnes lys som kan avsløre forbryteres spor på åstedet. Eller hemmelig lys for dem som har tenkt å sende hemmelige beskjeder til hverandre. For å demonstrere hvordan det hele virker, så slo Angvik av lyset i møterommet. Med en spesiell lyskilde kunne han så lese hemmelige beskjed­er som kom frem i lyset, men som var usynlige for det blotte øyet.

– Når det leveres nye kjeledresser til 330 skvadronen spør vi gjerne; Hva har dere i lyskofferten? Det hjelper ikke med flott utstyr på andre fronter hvis ikke profesjonaliteten løper helt ut. Vi har lys som under helikoptere kan lyse opp en hel fotballbane. Det kan bety redningen for en som er fast i fjellet. Vi har varmesøkende lys som kan bety liv eller død, for noen som har gått seg vill.

Mannskap ombord på KNM Skjold Skjold Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvarets mediesenter.

LYS OG LYS ER IKKE DET SAMME

– Du kan banne på en ting. Det er regner alltid og er alltid mørkt og krevende omstendigheter når ulykken er ute, sier Angvik.

For Forsvaret kan nattlys være alfa og omega for en vellykket operasjon. Lys som kan oppfatte bevegelser selv i mørket. Nattlys som virker selv om det er mørkt, men som samtidig ikke skal avsløre den som bruker det.

Lupin er den tyske lysprodusenten som vi benytter. Det er det grommeste av det grommeste. Her finnes hodelykter til 9000 kroner.

Rett lys krever rett kompetanse.

Soldater i felt har sine helt spesielle behov. Vi spør gjerne. Hva er behovet? Det lar seg løse. Vi jobber tett opp til norske myndigheter som Forsvaret, politiet og helseforetak.

Det gjelder å være et hestehode

foran fremfor å ligge et hestehode bak. Derfor er også en del av våre profesjonelle lysverktøy hemmelige.

Vi gjennomfører selvsagt kontinuerlige tester og deltar på øvelser ofte

– HVIS DU HENGER OG DINGLER UNDER ET HELIKOPTER SOM REDNINGSMANN, SÅ KAN LYS VÆRE HELT AVGJØRENDE FOR EN VELLYKKET BERGINGSOPERASJON, SIER ANGVIK.

i ekstremvær og krevende omgivelser, sier Angvik.

Det er stor forskjell på lys og lys.

En nabo av meg stoppet i skiløypa fordi han trodde at løypemaskinen kom. Så var det bare meg som hadde fått meg ny hodelykt!

Vi har lys som går fra 300 til 4500 lumens. Forskjellige behov krever forskjellig typer lys.

Dronelys, soldatlys, redningslys, arbeidslys. Lys kan faktisk i enkelte tilfeller og ekstreme situasjoner bety forskjellen på liv og død. ■

50 PROPATRIA /2/ 2015

DRONER gir operativ beslutningsstøtte og muligheter for bedre samvirke Utviklingen innen ubemannede systemer i luften har åpnet for anvendelse innen en rekke områder. I Norge har vi med få unntak vært tilbakeholdne med å benytte de muligheter som slike systemer gir.

AV SIGBJØRN LARSEN

Kombinert med en utvikling innen sensor- og kommunikasjonsteknologi som gjør at det er mulig å overføre stadig større mengder data blir mulighetene mange. Dette er også bakgrunnen for at nødetatene nå ser på slike systemer og hvordan de best kan benyttes operativt i håndteringen av hendelser.

Innen brann- og redningstjenesten har man kommet langt i arbeidet med å se hvilke muligheter teknologien gir i forhold til operativ beslutningsstøtte og muligheter for bedre samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. «Prosjektet har vurdert

ulike systemer og løsninger og de behov Forsvaret har er på flere områder samsvarende med det vår etat har, spesielt med hensyn til brukergrensesnitt.»

- sier Terje Surdal som leder prosjektet. Han har selv bakgrunn fra Forsvaret og har gjennom prosessen også konsultert Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sitt fagmiljø innen sensorteknologi og UAV. Det norske selskapet Prox Dynamics AS er verdensledende på utvikling av såkalte nano-UAV som i praksis betyr knøttsmå droner. Deres PD-100 Black

Hornet er utstyrt med flere kameraer og har også en termisk variant. Den er i utgangspunktet konstruert for overvåking og personlig rekognosering for soldater i felt, men har også vist seg å egne seg svært godt for brann- og redningstjenesten. På kort tid får man «øyne i luften» og beslutningsstøtte i situasjoner som er uoversiktlige på bakken. Dette bidrar til økt sikkerhet for mannskaper i innsats og gir et bedre grunnlag for å etablere felles situasjonsbilde/-forståelse med alle involverte parter. Bilder og video kan overføres direkte

til operasjonssentral(er) og andre som ikke nødvendigvis er direkte involvert i håndteringen av en gitt hendelse eller situasjon. På den måten kan også helheten i den lokale/regionale beredskapen ivaretas bedre og da spesielt ved samtidige hendelser og andre situasjoner hvor ressurser må prioriteres og omdisponeres.

Prosjektet vil frem mot sommeren videreutvikle det rent konseptuelle sammen med beredskapsledere i Østfold og Follo som er det distriktet på landsbasis som håndterer flest hendelser utenom Oslo.

En prioritert målsetning har også vært at introduksjon av droner i brann- og redningstjenesten ikke genererer behov for egne mannskaper med spesialkompetanse som skal operere disse. Muligheten for å operere systemet med kun en hånd, og stor mobilitet med en vekt på selve UAV`en på under 20 gram og en skjerm og styringsmekanisme som til sammen veier mindre enn 1,5 kilo, gjør at det kan bli et nyttig verktøy for innsatsledelse.

En prototype med mulighet til å kunne utstyres med ulike sensorer er også utviklet. Den er vesentlig tyngre men basert på lett tilgjengelig utstyr som holder kostnadsnivået nede og gjør det lettere å ha et logistikk konsept som kan understøtte driften. Utover ulike typer kamera kan denne eksempelvis utstyres med kjemiske, biologiske eller radiologiske sensorer hvor farlig gods er involvert og det er mistanke om utslipp i tilknytning til en hendelse. En slik drone er imidlertid mer krevende å operere, tar noe lengre tid å få i luften og er underlagt andre bestemmelser overfor luftfartsmyndighetene. ■

PD-100 BLACK HORNET PRS The PD-100 is the first airborne and

• Inspect nuclear installations • Check chemical plants after incidents and accidents

commercially available Personal Reconnaissance System. It provides

BENEFITS

end users with a highly mobile sensor

• Transportable – complete system fits

system providing an immediate Intelligence, Surveillance and Reconnaissance capability.

inside a pocket • Ready to fly – airborne within one minute • Fly it anywhere – in confined areas

BLACK HORNET NANO

and outdoors

AIR VEHICLES

• Stealth – small and inaudible

The Black Hornet nano air vehicles are

• Easy to operate – requires little

inherently safe and pose virtually no risk to other air vehicles or personnel, allowing the system to be operated almost anywhere at any time without

training and no pilot experience • Safe – represents no risks to other aircraft or personell • Affordable – reusable or expendable

prior airspace coordination. The Black Hornet’s small size and electric motors makes it virtually inaudible and invisible beyond short distances.

FEATURES range

1,5 KM DIGITAL DATALINK

• Rotor span 120 mm

UP TO 25 MINUTES FLIGHT TIME

• Mass 18 g including cameras

GPS GUIDED AUTOPILOT

• Maximum speed 5 m/s

LIVE VIDEO AND SNAPSHOTS

• Endurance up to 25 minutes

1.3 KG TOTAL SYSTEM WEIGHT

• Digital data link beyond 1500 m

TWO AIR VEHICLES PER SYSTEM

line-of-sight • GPS navigation or visual navigation through video • Autopilot with autonomous and directed modes • Hover & Stare, preplanned routes • Steerable EO cameras (pan/yaw and tilt) Live video and snapshot images MISSIONS • Search and rescue • Reconnaissance in confined areas • Look behind, between and below obstacles • Birds eye view for situational awareness • Object identification • Proximity surveillance • Crowd control

52 PROPATRIA /2/ 2015

–Uhøytidelig og veldig gøy I skikkelig vintervær på Lygna Skisenter på Hadeland, startet 33 fornøyde deltagere lørdag 28. februar. Også i år var det deltagelse fra både Sverige og Nederland. Årets pistollangrenn er i gang. Simon Mork fra NROF avd. Øvre Romerike meldte seg på kvelden før og gjennomførte sitt første skirenn på 30 år.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG NROF

– Dette var et kjempearrangement. Det var uhøytidelig og veldig gøy, sier han.

Jeffrey Spronk, fra Nederland, stilte til start for andre gang og har sin tredje sesong med ski på bena.

Gjennomføringen viste at nederlendere ikke bare går bra på skøyter. Egil Gulliksen fra arrangementskomitéen kunne fortelle at det totalt sett både ble truffet godt og gått fort.

Fem runder skulle gåes og hver runde var på 3 km.

Ved runding var det stående skyting på ulike hold, ulike skiver og med både enhånds- og tohåndsgrep.

Lars Tore Ruud og Hanne Sandnes, begge NROF avd.

Oslo, på første skyting.

Resultatlisten ble slik: Gull: Inge Solberg Oslo Politis Idrettslag (OPIL) Sølv: Gunnulf Nord Kjeller Pistolklubb Bronse: Inge Ugland Oslo Politis Idrettslag Det ble konkurrert i flere ulike aldersklasser og med tilhørende klassevinnere.

Se hele resultatlisten på www.nrof.no/aktiviteter

Deltagerne skyter ved hver vending. Totalt 15 km ble tilbakelagt på ski.

De norske deltagerne var, fra venstre, Onar Torbjørnsen, Knut Grongstad, Kjetil Jørgensen og Geir Birger Haug

Nivå 3 konkurranse i Estland Helt sørøst i Estland, like ved grensen til Russland, deltok fire skyttere fra NROF i skytekonkurransen til det estiske reserveoffisersforbundet i fjor høst.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF Knut Grongstad, NROF avd.

Stjørdal, Kjetil Jørgensen, NROF avd. Lofoten, Onar Torbjørnsen og Geir Birger Haug, begge fra NROF avd. Haugaland. Laget fra NROF og Norge reiste på bakgrunn av resultatene i NROFs Vårkonkurranse. Alle er også skyttere på nivå 3.

Skytefeltene som ble brukt under konkurransen var tidligere russiske baser for atomraketter. På Tsiatsungolmaa skytebane var det skyting

med Galil og M14. Laget mente de presterte rimelig godt selv med ukjente våpen.

På Nursipalu skytebane var det skyting med H&K USP individuelt og taktisk og skyting med Galil taktisk.

Denne Galil’en hadde påmontert rødpunktsikter og 3x forstørrelse, noe som var svært uvant og som krevde en viss håndtering fra før. Her var ikke laget var ikke fornøyd med skytingen verken på USP eller Galil.

Totalt var det 27 firemannslag som deltok. Av disse var 14 estiske, fire finske, to latviske, to tyske, to danske, ett polsk, ett italiensk og ett fra NROF. NROF fikk en andreplass på Galil og M14, en fjerdeplass på taktisk pistol og en sjuendeplass på taktisk rifle. Dårligst var resultatet på H&K USP, med en nittendeplass. Totalt sett kom NROF på en god fjerdeplass. ■

54 PROPATRIA /2/ 2015

FÖRBUNDET SVERIGES RESERVOFFICERARE

SVEROF

När värnpliktssystemet infördes fullt ut i 1901 blev det också ett startskott för reservofficers-systemet.

AV ROGER LINDEKRANTZ, SVEROF Men det var först den 12. juni 1924 at Sveriges Reservofficersförbund bildades på Restaurang Rosenbad i Stockholm och antog namnet Svenska Reservofficersförbund (SRF), samtidigt bildades Arméns Reservofficersförbund. Övriga förbund som bildades var Kustartilleriets Reservofficersförbund 1929, Svenska Flygvapnets Reservofficersförbund 1934 och Svenska Flottans Reservofficersförbund 1935.

Utvecklingen gick vidare och 1945 gick Arméns- och Flygvapnets Reservofficersförbund samman och bildade SAFR – Svenska Arméns och Flygvapnets Reservofficersförbund.

För gemensamma fackliga frågor bildades 1953 en nämnd för att handlägga dessa frågor. Sedan de

fackliga frågorna fått ökad betydelse genom att huvudorganisationerna fått förhandlingsrätt för de statsanställda träffade SAFR år 1963 ett samarbetsavtal med SACO (Sveriges Akademikers Centralorganisation).

För att stärka förhandlingsläget mot Försvarsmakten, om Reservofficerarnas villkor, gick SAFR och Kustartilleriets reservofficersförening samman 2001 och bildade SVEROF. De första lokalavdelningarna fanns alla redan på 1800-talet, innan det fanns en huvudorganisation, men bildandet av lokalavdelningar i landet kom igång i mitten på 1960-talet då det fanns 26 lokalavdelningar, numera finns mindre än

10 lokalavdelningar som är aktiva.

Under 1990-talet redovisade SAFR drygt 60 000 utbildningstimmar per verksamhetsår, som genomsnitt. Numera driver SVEROF ingen egen utbildning för RO, men möjlighet till egen utbildning finns genom att SVEROF är medlem i Försvarsutbildarna , en organisation som bedriver frivillig utbildning av försvarsintresserade personer.

SVEROF har under många år varit engagerad såväl i det Nordiska samarbetet som i det internationella genom CIOR. SVEROF har också haft ett stort ansvar i utvecklingen av de baltiska staternas reservofficersförbund.

Första året som SVEROF deltog i CIOR var i Berlin 2010 och har

sedan dess fördjupat deltagandet bla genom att ingå i flera kommittéer . Samarbetet inom Nordiska Presidiet har också haft stort värde även ur CIOR-synpunkt.

Våra största utmaningar, för närvarande, är avsaknaden av Reservofficersutbildning sedan 2004 samt det nya Personalförsörjningssystemet som skall innehålla c:a 2 500 Reserv-officerare, de flesta skall vara specialistofficerare (NCO) - men det utbildas inga!!

En annan utmaning är att Sverige (SVEROF) skall under 2015 arrangera NM i slutet av maj månad, ett PfP Outreache seminarium i Stockholm under hösten samt CIOR Sommar-kongress 2018.

Pistolskjutning förr i tiden. Foto: SVEROF

NORMANDIE D-DAG MILITÆRHISTORISK REISE TIL NORMANDIE MED STRENDENE FRA D-DAGEN På denne 7 dagers busstur besøker vi Dunkerque, Dieppe, Caen, Bayeux, Cherbourg, Ste.Mere-Eglise, Falaise og Arnhem.

Vi ser alle invasjonsstrendene, bl.a. Utah Beach og Omaha Beach, samt den amerikanske militærkirkegården, Pegasus Bridge, m.m.

13. - 19. juli 17. - 23. august 31. aug. - 06. sept.

14. - 20. sept.

Reiseleder: Kommandør Poul Grooss Reiseleder: Major Niels Vistisen Reiseleder: Oberstløjtnant Alan Richter Reiseleder: Major Niels Vistisen

Pris per person i delt dob. vær: DKK. 8.985,Tilslutning fra Oslo på reisen 31. aug - 6.sept: Fly Oslo-Hamburg/Fuhlsbuttel retur, norsk reiseledsager, transfer lufthavn-hotel, overnatting med frokost.

Tilsammen: DKK. 1.900.Alle rejser er med afgang fra Danmark - Få tilsendt program ved henvendelse på: CULTOURS.DK | Dr. Margrethes Vej 11 | 8200 Århus N | Tlf.: +45 8610 8605 E-mail: rejser@cultours.dk

BEST IL I DAG PÅ W W W.C ULTO URS.D : K/NO RG E

56 PROPATRIA /2/ 2015

Militære har kompetanse som næringslivet trenger – Militære har kompetanse som næringslivet trenger, sier regiondirektør i Manpower Solveig Finboe. Vi skal bistå med å oversette den til sivilt bruk.

NHO Service har tatt initiativet til «Veteranprosjektet» der blant andre NROF har vært en viktig bidragsyter for å legge forholdene bedre til rette for militære i arbeidslivet.

AV SIGBJØRN LARSEN | FOTO: STUDIO G. HEIMDAL

Mange militære har etter endt tjeneste hatt vanskeligheter med å få seg jobb, fordi deres kompetanse fra Forsvaret ikke er «oversatt» til sivil bruk. Det skal det nå bli en slutt på.

Mange militære har solid erfaring og kompetanse som næringslivet trenger. Det sier regiondirektør i Manpower Solveig Finboe.

NY KARRIERE

– Vi har nå forankret dette arbeidet hos vår konsernledelse, slik at hele organisasjonen skal være «tuned» for å sette et søkelys på denne gruppen og ved å bli en link som de trenger inn til næringslivet. Veteranbegrepet er egentlig litt misvisende – mange i det sivile arbeidsliv har ikke innsikt i hva en veteran kan være – min erfaring er at de er ressurssterke unge mennesker som står foran en spennende ny karriere i det sivile samfunn.

MILITÆRFAGLIG KOMPETANSE

Vi har også militærfaglig kompetanse «inhouse» ved at tidligere militære jobber hos oss. Når militære for eksempel snakker om «MØR» så vet vi nå at det dreier seg om skarp­ skyting og hvilke ferdigheter som da kreves. Vi vet også mye om kompetansenivåene og ferdighetene fra de ulike tjenesteoppgavene. Slik blir vi også bedre i stand til å kunne serve næringslivet med den kompetansen

og menneskene som de ønsker seg, sier Finboe.

Hennes engasjement i dette arbeidet startet med at hun holdte et foredrag om fremtidens arbeidsmarked på Luftkrigsskolen i Trondheim.

Da ut fra temaet «sivilt-militær samarbeid om kompetanse og erfaring» gjennom prosjektet Empoyer Support. Hun har i ettertid gått inn som styremedlem i Forsvarsforening­ en i Trøndelag, slik at engasjementet for denne saken er forankret både gjennom dette vervet og gjennom sin sivile jobb.

STORT POTENSIALE

Det er NHO Service som har tatt initiativ til «Veteranprosjektet.»

Gunvald Øyna har vært prosjektleder i NROF for Employer Supportprosjekt og er en av dem som har bidratt aktivt inn i prosjektet sammen med Camilla Briså og Jørgen Berggrav.

– Det er gledelig å se at det arbeidet NROF utførte i forbindelse med Employer Support-­prosjektet i

«VÅRT MÅL ER AT SOLDATER SKAL HA ET FORHOLD TIL MANPOWER FØR TJENESTEN I UTLANDET STARTER, OG DERMED HA EN ETABLERT KARRIEREPARTNER NÅR TJENESTEN ER OVER. »

2012, nå er videreført, videreutviklet og i et begynnende system til det beste for personell med militær bakgrunn, -det være seg reservister eller veteraner, sier NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav.

VERDIFULLT FOR FOLK I FORSVARET

– Dette har vært et spennende og lærerikt prosjekt som virkelig har demonstrert det store potensiale som mennesker med militær bakgrunn har for det sivile arbeids­ livet, sier Øyna. Dette er et verdifullt arbeid for folk som har vært i Forsvaret og som skal over i sivile arbeidsoppgaver og jobber i næringslivet. Vi har også mye verdifull erfaring å ta med oss fra slik det fungerer i andre land som for eksempel Storbritannia, sier Øyna.

KOMPETANSE MÅ OVERSETTES

Veteranprosjektet er todelt. Veteraner, som har en eller annen form for

belastning etter endt tjeneste i krigsområder, vil få et skreddersydd samarbeid med attføringsbedrifter og næringslivet. Bemanningsselskapene Manpower og Adecco vil ta seg av den andre gruppen, veteran­ er som har en kompetanse som næringslivet ikke helt har forstått verdien av i dag.

MANGE FÅR JOBB

Manpower har lang erfaring i Storbritannina, USA og Australia.

Siden oppstart i 1997 har 180.000 veteraner fått hjelp av Manpower i Storbritannia. Hele 90 prosent av disse fikk jobb innen seks måneder.

15.000 fikk bistand og ny sivil jobb i 2013. Det er Right Management (Career Transition Partnershiper), del av ManpowerGroup, i samarbeid med det britiske Forsvarspartementet som leverer denne tjenesten i UK. – Vi vil særlig la oss inspirere av de britiske erfaringene, men vil lage en norsk modell tilpasset de

rammer vi har, sier Finboe. I Storbritannia kjøper staten dette som en tjeneste av Manpower, som har egne ansatte dedikert til formålet.

– Vi ønsker å sette søkelyset på disse talentene og gi veteranene en ekstra fokus. Viktige ingredienser er at vi fungerer som rådgiver, som nettverk og kanal inn til mange mulige potensielle arbeidsgiver, sier Finboe. Hun ser for seg satsingen som en rekrutteringsstrategi der næringslivet kan plukke kandidater ut fra sine spesialiserte behov.

- Vi er i gang. Jeg har den først bunken med CV-er fra veteraner på min pult. Det er en stor og viktig satsing vi skal i gang med. Vårt mål er at soldater skal ha et forhold til Manpower før tjenesten i utlandet starter, og dermed ha en etablert karrierepartner når tjenesten er over. Vi vil nå lage et system som fanger opp veteraner og systematiserer innsatsen nasjonalt, sier Finboe. ■

58 PROPATRIA /2/ 2015

DEL 1

AG3 – de tidlige årene i det norske Forsvaret Det er ikke lenger noen tvil; AG3 synger på siste verset i det norske Forsvaret. Heimevernet er i skrivende stund eneste bruker og arbeidet pågår for å erstatte det også her.

AV MAJOR ASKILD ANTONSEN, FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON

I overskuelig framtid vil denne våpentypen være ute av oppsetningene og de siste 30.000 våpen vil være destruert. Det er usannsynlig at denne geværtypen kommer på sivile hender, så etter hvert vil det kun være noen ytterst få geværer igjen i museumssamlinger. Etter femti års bruk vil AG3-geværet ha gått fra å være det aller mest vanlige våpenet i Forsvaret, med 253.496 produserte våpen, til å være et av de mest sjeldne. Det kan være på sin plass å skrive også dette geværets historie. Her er litt om de tidligste årene i Norge på 1960-tallet.

TO VALG

AG3-geværet ble sammen med FN FAL valgt som mulig kandidat til

enhetsgevær for Forsvaret etter prøvene på Terningmoen i 1960-61, men det var en lang historie som lå bak. Vi må tilbake til opprettelsen av NATO i 1949 der Norge var av de opprinnelige medlemslandene. I femtiårene ble standarder for ammunisjon og våpen presentert og approbert av Norge. I STANAG2310 godkjente vi at 7,62x51 mm ble valgt som standard NATO håndvåpenpatron. Da sa vi også ja til at 7,62x63 mm (.30-06) skulle fases ut. Noe som igjen gjorde at vi måtte gjøre noe med håndvåpnene i Forsvaret. Da hadde vi to valg. Enten å bygge om det vi hadde, eller å bytte ut Garanden.

Kravene til et armegevær for NATO-landene ble også fastsatt STANAG2819 hvor det ble presen-

tert lister over de våpen NATO mente tilfredsstilte standarden.

IKKE TILFELDIG

Norges inntreden i NATO la altså grunnlaget for et valg. Skulle vi velge å bygge om det vi hadde av armégevær eller anskaffe nye skytevåpen til de væpnede styrker.

Prosessen var ferdig i 1959 og dannet bakteppet for de norske håndvåpenprøvene i på Terningmoen i 1960/61. Generalinspektøren for infanteriet, Skyte-og vinter­ skolen og Hærens våpentekniske korps sto i fellesskap for gjennomføringen. Våpnene i testene ble valgt fra NATO-listen. Det var ikke tilfeldig at det ble gjennomført prøver. Det var heller ikke tilfeldig hvilke våpen som ble testet somme-

ren 1960 og vinteren 1961. Det hele var direkte knyttet til Norges inntreden i NATO tolv år tidligere.

FIRE VÅPEN TESTET

De fire våpentypene som ble valgt ut for testing var det Belgiske FN FAL, det spansk/tyske CETME M 58 (G3), det amerikanske Armalite AR10, det sveitsiske SIG510 og det italienske Beretta BM59. Det amerikanske M14-geværet ble ikke tatt med da USA ikke kunne levere før i 1964. I tillegg var Garand M1 med for finne ut om den skulle beholdes. Resultatet av prøvene ble at Garand M1 kom dårligst ut og at FN FAL og CETME M 58 (G3) ble ansett som likeverdige kandidater.

Begge fikk anmerkninger og måtte utvikles videre før det de kunne komme på tale som våpen i Norge.

Videre viste det seg at Norge, på samme måte som Vest-Tyskland, ikke klarte å komme til enighet med Fabrique National om lisensproduksjon av FN-FAL. Det FN-FAL ble i tillegg ansett som dyrere og mer komplisert å produsere. Heckler & Koch som hadde produksjonslisens for G3 var velvillig innstilt til lisensproduksjon i Norge så i det videre ble det derfor kun fokusert på CETME M 58/G3-geværet. Det var fortsatt problemer som måtte ordnes. Mangelfulle siktemidler og funksjoneringsproblemer ble nevnt spesielt. Særlig under vinterforhold og ved forurensninger må noe gjøres. Senere forsvant CETME M 58 betegnelsen til fordel for G3. ■

60 PROPATRIA /2/ 2015

DEL 2

OPPLEVDE INVASJONEN I NORMANDIE Årets høydepunkt for spesielt militær­historiske interesserte var en meget vellykket reise til Frankrike med vekt på en del sentrale ­operasjoner fra WWII i tilknytning til D-dagen 6. juni 1944, samt et kort besøk på slagmarken fra WW I (Somme).

AV LARS REIERMARK

Foran Café Gondrée ved Pegasus Bridge. På billedet ses Mme. Gondrée, som opplevde Invasionen i 1944. Til høyre for Mme. Gondrée ses reiselederen Niels Visisen.

REISEN DAG FOR DAG

3 DAG Havnebyen Cherboug på Cotentin-halvøya i vest med Musee de la Liberation og Fort du Roule, samt de to byene Carentan og Ste. Mere-Eglise hvor amerikanske fallskjermsoldater ble nedsatt som noen av de første natten mellom 5-6.juni 1944.

Avreise 0800 til Cherbourg, Normandies største havneby og av avgjørende betydning som forsyningshavn. Her gjorde

tyskerne innbitt motstand og byen ble først erobret 26.juni, sterkt ødelagt. Av de styrker som den gang inntok byen var også den norsk-amerikanske Bataljon 99.

Fra museet i byen, Fort du Roule, som engang var det tyske krigs­ hovedkvarteret, hadde vi et vidt utsyn over byen og havnen med frihetsmonumentet.

Fra Cherboug gikk veien videre tilbake til Ste.Mere-Eglise, byen hvor amerikanske fallskjermtropper ble kastet ned straks over

midnatt natten til 6.juni 1944.

En av soldatene ble hengende i sin fallskjerm i spiret på kirketåret, og en dukke i amerikansk uniform i full størrelse med fallskjerm henger der stadig til minne om invasjonen.

Byen huser ellers The Airborne Museum i fire bygninger til minne om 101.og 82 US Airborne.

Etter lunsj, videre til Utah Beach, hvor 4.USInfanteri Division gikk i land 0520 6.juni 44, kanskje den «letteste» stranden å invadere. Et utmerket museum viser ikke bare den allierte land­gangen, men også sentrale deler av det tyske invasjonsforsvaret med fotografier, samt utstyr, våpen, uniformer og karter. På en av stikkveiene står i dag monumentet over de ca 800 danske sjøfolk som også deltok i invasjonen, og det var derfor naturlig at vi stoppet der. Mitt spørsmål om hvorfor de frivillige danske flyverne som deltok i de norske squdrons i 125 Wing i RNAF, dvs Royal Norwegian Air Force ikke tilsvarende er minnet, forble ubesvart.

Via byen Carentan med «Centre Historique des Parachutiste «endte vi dagen i Bayeux med general Eisenhowers Hovedkvarter og med generalen selv (1890-1969) på sokkel

ved byens innkjørsel, samt den største britiske krigskirkegården med 4.648 graver hvor også de krigsreportere og fotografer som mistet livet under invasjonen er begravet, også kanskje den mest kjente, krigsfotografen Robert Capa,(19131954) mannen som med sine fem fotos fra Omaha Beach «Easy Red» kl 0630 6.juni 44 bragte de første bilder fra land­gangen og som selv valgte å bli begravet der han ti år tidligere udødeliggjorde D-dagen.

Vi avsluttet dagen med å være kulturelle og gikk på museet og så på «Bayeux-tapet» som jo også er krigshistorie for så vidt som det forteller historien om Vilhelm Erobreren og slaget ved Hastings 1066.

4 DAG «Operation Overlord», med Omaha Beach og Gold Beach, den amerikanske krigskirkegården Celle­villesur-Mer og den tyske ved La ­Cambe, Pointe du Hoc samt ­Arromanches med museet og rester av den kunstige havnen.

Avgang som vanlig 0800 først til den tyske krigskirkegården La Cambe med 21.400 graver, herav 296 ukjente, derfra til «Bloody ­Omaha» den amerikanske krigs­

kirkegården Celleville-sur-Mer med 9.387 graver (herav fire norske fra Bn 99), inkludert 307 ukjente og fire kvinner samt navn på 1.557 ­savnede.

Vi spiste lunsj der på stranden og hørte om de mest avgjørende timer i den 20.århundre, før vi kjørte til Pointe du Hoc hvor 180 mann av 2nd og Sth bn US Rangers inntok klippen med et tap på 90 mann som kjempet seg opp til toppen for å uskadelig­gjøre kanonene som ikke lenger fantes der, men i en hulvei 600 meter lengere bak i terrenget.

Etter lunsj var det tid for «Gold Beach» hvor det fortsatt finnes rester av tyske kystbatterier, noe sønderevet og sprengt etter kampene på D-dagen. Vi avsluttet med et besøk på det store krigs­museet i Arromanches hvor det fortsatt finnes rester av den store kunstige havnen «Port Winston» som de allierte seilte over til Normandie og samlet sammen utenfor stranden med sunkne skip som bølgebrytere. Vi avsluttet dagen med et besøk på invasjons­museet i Bayeux, som gir et godt samlet overblikk over invasjonen og tiden både før og etter. ■

En av kanonerne i batteriet ved Longue-sur-mer (Gold Beach)

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Billigst på LUFTGEVÆR i Norge Prisgaranti: Finner du samme luftvåpen billigere andre steder i Norge får du samme pris.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

Nyhet: magasinlader til AG3 Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

www.sandefjordpaintball.no

Så du «Kampen om tungtvannet» på NRK TV?

VI HAR BØKENE!

KASPER IDLAND FRA KRIG TIL KAMP KONGSBERG

Kr

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

298,-

Kasper Idland er motstandshelten som ved krigsutbruddet i 1940 måtte ta sykkelen fatt for å komme til stridssonen, og som endte opp med en rekke utmerkelser etter deltakelse i Kompani Linge, Aakre-gjengen og Varg-gruppen. Idland var en av sabotørene under tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.

Kr

-BOK OGSÅ I SALG SOM E Kr

298,-

Kr

99,-

OPERASJON TUNGTVANN

GAFFELBITER BITER IKKE

Adolf Hitler fester grepet om Europa, men forstår samtidig at han må utvikle nye våpen dersom han skal vinne krigen. Sentralt i planene står tungtvannsanlegget på Vemork.

Spennende roman om Vemorkaksjonen.

Året er 1944. Den tyske okkupasjonsmakten jakter på en gruppe motstandsfolk. Kåre Rostøl er en av de Han flykter opp i Sirdalsheiene. Der slutter han seg til Kasper Idlands gruppe, som trenes opp til å ta landet med våpen i hånd.

Får hos alle bokhandlere eller i vår nettbutikk www.kongsberg.com Gamleveien 87, 4315 SANDNES • Tlf. 51961240 • post.commentum.no

298,-

KRIGSHISTORISKE FOTTURER Visste du at Kompani Linges mest katastrofale operasjon delvis utspilte seg i Sør-Rogaland, eller at Fjøløy fort i dag fremstår som en naturperle, tilrettelagt for barnefamilier? Krigshistoriske fotturer kombinerer storslåtte naturopplevelser og krigshistoriske tilbakeblikk på en unik måte med 24 utvalgte fotturer. Flere av turene følger i tungtvannsheltenes fotspor.

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 2 | 201 5

Tillit i 125 år... g n i t t y Fl l dør dør ti

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

75 ÅR SIDEN 72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

9. APRIL

Interpress Norge

Kr. 69,-

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

International Association of Movers

RETURUKE

28