Pro Patria 4-19

M I L I T Æ R F A G L I G

DSACEUR:

M A G A S I N

NR . 04 | 2019

– RESERVISTER VINNER KRIGER

HØSTENS KURS PSYOPSKURS Lørdag 26. oktober Noen smakebiter: • Psyops i dag – målsettinger, kanaler og budskap • Russisk psyops – «intet er sant og alt er mulig» • Kinesisk psyops – «det beste er å beseire motstanderen uten å møte ham på slagmarken» • Psyops som valgpåvirkningsverktøy – avgjørende eller effektløst?

Meld deg på til post@sekr-nrof.no eller morten.wroldsen@sekr-nrof.no.

Kurset holdes i Forsvarsmuseets aula på Akershus festning, er ugradert og vi stiller ingen krav til sikkerhetsklarering.

Det er oppmøte og registering fra kl. 0830.

Spørsmål kan rettes til Morten Wroldsen på tlf. 22 47 82 48.

MILITÆRMAKTSEMINAR Lørdag 16. og søndag 17. november Fokus i år vil være Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR).

Sjef Forsvarsstaben, sjef Hæren, sjef Sjøforsvaret og sjef Heimevernet vil være blant foredragsholderne.

Seminaret vil foregå på Forsvarets høgskole, Akershus festning.

Det er oppmøte og registering fra kl. 0830.

Spørsmål kan rettes til Morten Wroldsen på tlf. 22 47 82 48.

Du kan melde deg på allerede nå til post@sekr-nrof.no eller morten.wroldsen@sekr-nrof.no Følg med på www.nrof.no for mer informasjon og oppdateringer.

INNHOLD

//

NR4

//

Mannen som ikke holdt ut lenger

NROFs generalsekretær i ekspertpanel under Arendalsuka:

– Investeringer må stå i forhold til avkastning

FNIs egne forskere og Julie Wilhelmsen fra NUPI innledet med hvilke interesser, krav og ønsker USA, Russland, Kina og Norge har i Arktis.

2019

12

Marine Corps generalen James «Jim» Mattis om sin beslutning om å slutte som president Trumps forsvarsminister.

HISTORIE

75 år siden frigjøringen av Finnmark

Stalins tabber gjorde at tyskerne kom seg ut av Nord-Finland og inn i vår nordligste landsdel.

22

22 10

Ny teknologi påvirker konseptene:

42 – Millenniumsgenerasjonen er morgendagens reservister

Moderne missiler gir landstyrker økt betydning

16

08 NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V

KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Jørn Buø (H) jorn.buo@gmail.com

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Christian Berning Pedersen (HV) chrispede@hotmail.com Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Daniel Hagen (HV) Sofie Hildebrandt Nilsen (HV) Nils Otto Pleym (HV) Varamedlemmer: Arnfinn Vik (L) Hilde Kristin Stensen (HV)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Erik Gustavson 22 47 82 41 erik.gustavson@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Høstens nyheter 2019 Forhåndsbestill nå - høstens mest spennende historiebøker

Rapport fra Auschwitz.

er en beskrivelse av opplevelsene til den polske motstandsmannen, kavalerioffiser Witold Pilecki (1901-1948). Han lot seg frivillig bli tatt til fange for å smugle ut rapporter, danne en indre motstandsbevegelse og hjelpe medfanger.

Førpris: 349,300 sider

Lyngenlinjen.

Hitlers siste skanse i Norge.

Les den dramatiske historien til Lyngenlinjen, den nordligste forsvarslinjen til Norge og om hvordan den ble bygget av tyskerne etter harde kamper i Nord.

Pris: 399,220 sider

Vidkun Quisling.

Fra fedrelandselsker til landssviker.

En unik biografi basert på ukjente bilder av Quisling, fra hans oppvekst og fram til henrettelsen på Akershus i oktober 1945.

Pris: 399,220 sider.

Jeg bestiller følgende bøker.

Rapport fra Auschwitz kun kr: 349,-..................................................(antall) Lyngenlinjen. kr 399,-...........................................................................(antall) Vidkun Quisling kr. 399,-:....................................................................(antall) Porto tilkommer.

Bøkene sendes ut med en gang de kommer til lager.

Navn:..........................................................................................................

Adresse:......................................................................................................

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Mobilnr: ...................... E-post:.................................................................

Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, Tlf: 92 02 13 12,post@mht.no

Sendes til:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo

PRO PATRIA Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2019: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Erik Gustavson Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2019: 21/1, 25/3, 22/5, 12/9, 11/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

ISSN 1892-4794 Forside: Joint Force Command Naples/ underoffiser Sébastien Laurent, franske sjøforsvaret. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria?

Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400-750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg.

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

Reservister i skuddet!

■■■ Reservister «vinner kriger» og millenni­ umsgenerasjonen er helt avgjørende å få med på laget – det er essensen i budskapet som NATOs nestkommanderende for operasjoner (Deputy Supreme Allied Commander Europe/DSACEUR) kom med under CIORs sommerkongress i Tallinn, Estland i august. Og dette harmonerer godt med synet til Forsvaret her hjemme, som varsler økt bruk av reservister i styrkestrukturen – spesielt de yngre reservistene som er «gripbare» og som har fersk kompetanse.

NROF står foran viktige veivalg i tiden som kommer. Hva slags organi­ sasjon skal forbundet være, og for hvem? Vi ringte tre medlemmer med lang fartstid for å spørre hva de synes. Selv om dette ikke på noen måte er noe representativt utvalg, er det interessant å se tendensen i svarene.

Alle tre mener at NROF, og derigjennom medlemmene, må være til nytte for Forsvaret – tilby en relevant ressurs – og to av dem under­ streket at rekruttering er alfa og omega. Men de tre var ikke helt enige i hvem som bør få være medlemmer. Meningene spenner fra at «alle» med interesse for forsvarssaken skal kunne bli støttemedlem – med kursmulighet som åpner veien til fullt medlemskap, til at kun «befalings­ menn» bør få slippe gjennom nåløyet.

Vi aner at nettopp dette siste er det som kommer til å bli gjenstand for størst diskusjon i månedene som kommer, etter hvert som grasrota kommer til orde.

NROFs nå tidligere generalsekretær Jørgen Berggrav snakket varmt for at Forsvaret må sørge for «avkastning» på sine store investeringer, da han deltok i et ekspertpanel om nordområdene under Arendalsuka, invitert av Frithjof Nansens Institutt. Fly bør ikke stå på bakken og fartøy ligge i havn på grunn av personellmangel når det finnes reservister som kan operere dem, mener han.

Kina, USA og Russland har alle sterke interesser i Arktis, og nettopp Russlands strategi og handlemåte, samt deres nye og effektive missiler som gir landstyrker fornyet betydning, blir gjenstand for oppmerksom­ het både i denne og neste utgave av Pro Patria.

Men Russland er mer enn en trussel og potensiell motstander.

Russland er også nasjonen som frigjorde Finnmark fra nazistene for 75 år siden den 25. oktober 1944 – og så trakk seg tilbake uten å okkupere landområdet.

Vi begynner dekningen av frigjøringen i dette nummeret med Alf R. Jakobsens spennende historie om hvordan Stalins tabbe gjorde det mulig for Hitler­Tysklands styrker å unnslippe utslettelse i Finland. Noe som muliggjorde at tyskerne kunne trekke seg tilbake til Finnmark. Samt

omtale av en bok som forteller hvordan Finland, og ikke minst felt­ marskalk Mannerheim, spilte en viktig rolle i frigjøringen av vår nordlig­ ste landsdel. ■■■

Roy Thorvaldsen, redaktør

6

PROPATRIA /4/ 2019

DSACEUR snakker varmt om reservister og CIOR – Jeg liker reservistene. Min far var reservist i UK Territorial Army i 21 år.

Jeg liker også reservister fordi reservister vinner kriger. Små regulære hærstyrker trenger forsterkninger og fornyelse.

PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Med disse ordene åpnet NATOs Deputy Supreme Allied Commander Europe (DSACEUR), General Sir James Everard sympo­ siet under årets sommerkongress i CIOR. Symposiet hadde tittelen «The Millennial Reserve Officer» (millenniumsreserveoffiseren).

Nestkommanderende for alle NATOs militære operasjoner mener reservister kommer til å være uunnværlige, og gi verdifulle bidrag til å vinne enhver militær konflikt i det 21. århundre.

Men reservistenes betydning er ikke noe nytt, understreker han:

– Små væpnede styrker blir ofte nesten utradert i de tidlige faser av en konflikt, med påfølgende bruk av reservister for å etablere en erfaren ryggrad i en «joint» [to eller flere forsvarsgrener sammen, red.anm.] erstatningsstyrke, der vernepliktige utgjør «massen». Og det virker: 21 av de første 30 divisjonene etablert av britene i 1939 mens de i all hast bygget en regulær hær ble skapt på denne måten, sa general Everard.

– RESERVISTER VIKTIGE I KONKURRANSE MED RUSSISK HYBRID KRIGFØRING

Reservister kommer til å være uunnværlige, og gi verdifulle bidrag til å vinne enhver militær konflikt i det 21. århundre, mener NATOs nestkommanderende for operasjoner/ Deputy SACEUR, general James Everard. Foto: Joint Force Command Naples/ underoffiser Sébastien Laurent, franske sjøforsvaret.

– Jeg liker reservister fordi i russisk tenkning er forholdet mellom ikke­militære og militære virkemidler i hybrid krigføring 4:1 – der ikke­ militær strategisk konkurranse er ivaretatt av militæret, sa Everard.

– Det faller på medlemsnasjonene å bekjempe disse truslene – og det krever engasjement med, og involvering av, sivilsamfunnet. Dette er reservistenes verden. Og min erfaring er at reservistene ofte er best plassert for å forklare trusselen og nødvendigheten av å svare, til myndighetene og sivilsamfunnet, fortsatte han.

Deputy SACEUR James Everard mener reservister blant annet har ekspertkunnskap om fremvoksende og disruptiv teknologi som brukes av Russland – her ved forsvarssjef Valerij Gerasimov. Foto: Henry Plimack, kommandør i USAs kystvaktreserve (P)/CIOMR Public Affairs.

– MYE Å LÆRE FRA RESERVISTER – OG BETYDNINGEN ØKER

– Jeg liker reservister, for blant dem er «mestre i mørkekunsten», med kjennskap til fremvoksende og «forstyrrende» (disruptive) teknologier. I dag (21.2 – det andre tiåret av det 21. århundre) støtter disse kapabilitetene resten av den fellesmilitære styrken. Når 21.4 kommer, blir det i økende grad motsatt – og vi har mye å lære av reservistene, understreker generalen.

CIOR SPILLER EN VIKTIG ROLLE SOM TALERØR OG FREMSNAKKER

– Jeg liker konføderasjonen for reserveoffiserer, og dens rolle som talerør og fremsnakker for kapabili­ tetene og ferdighetene til reserve­

offiserene. Ikke bare ved å stå bak strategiske arrangementer som dette, og vinterseminaret, men også gjennom idéverksted for unge reserveoffiserer, militære ferdighetskonkurranser, CI­ MIC­øvelser og språkkurs. Og alt med et fokus på den milleniums­ generasjonen som direkte bidrar til vår beredskap for å kunne konkur­ rere på tvers av konfliktspekteret.

ROSTE SAMARBEIDET MED NRFC

Deputy SACEUR roste også revitali­ seringen av forholdet mellom den interallierte reserveoffiserskonføde­ rasjonen og NATO­komiteen for reservistspørsmål, NRFC. – Jeg må få understreke viktig­ heten av samarbeidet mellom NRFC og CIOR. Med intensjonserklæringen

(Memorandum of Understanding) fra tidligere i år er dere nå vel plassert for å gi omforente policyråd i reservist­ spørsmål til Militærkomiteen.

– Dette rådet vil være om for eksempel cyberforsvar; rekrutte­ ring av, og evne til å holde på reservister; arbeidsgiverdialog; og fremtidens unge reserveoffi­ ser. Dette arbeidet vil gi Militær­ komiteen, NRFC og interessent­ (stakeholder) nasjoner verdifull innsikt i både millenniumsgenera­ sjonen og det som kommer etterpå, deriblant hvordan vi bedre kan engasjere, rekruttere og beholde reservister, konklu­ derte NATOs nestkommanderen­ de for operasjoner/ DSACEUR. ■■■

8

PROPATRIA /4/ 2019

– Millenniumsgenerasjonen er morgendagens reservister «I karakter er Russland og terroristgrupper forskjellige, men begge ønsker å oppnå det samme – fra orden, via uorden til en ny orden som er mer til deres fordel. Så, hvem skal konkurrere på våre vegne? Våre reservister.

Millenniumsgenerasjonen.»

PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Deputy Supreme Allied Commander Europe/ DSACEUR, general Sir James Everard fra den britiske hæren snakker ivrig om nødvendigheten av å engasjere 25­35­åringene som deltakere i morgendagens reservistkorps – en generasjon som har mange andre interesser enn å tjenestegjøre i militæret. Han sier: – Hva vet vi om disse menn og kvinner? De er «sommerfugler», som alltid ser frem til den neste muligheten; de utmerker seg på teknisk kunnskap, men er sosialt mindre sikre enn tidligere generasjoner; de anerkjenner terroristtrusselen men strever med å se Russland på samme måten; de kan ikke tro at vi kommer til å utkjempe en ny storskalakrig på bakken, men aksepterer at motopprørsoppdrag og trene, gi råd, hjelpe og ledsage (COIN og train, advise, assist, accompany) operasjoner er sannsynlige.

I åpningstalen under CIOR­symposiet, som fant sted under organisasjonens sommerkongress og fokuserte på «millenniumsreserveoffiseren», sa general Everard dette om aldersgruppens betydning: FLERE ENN TO TREDELER AV NATO-STYRKENE ER MILLENNIALS

– I 2015 anslo jeg at 72% av NATOs stadig tjeneste­ gjørende og reservister tilhører millenniumsgenerasjo­ nen, sier Everard.

For nestkommanderende for alle militære operasjo­ ner i NATO kommer reservister til å være uunnværlige og gi verdifulle bidrag i det 21. århundres militære konflikter. Og flere og flere av disse reservistene kommer fra millenniumsgenerasjonen.

– MÅ OVERBEVISE DEM OM NØDVENDIGHETEN AV Å TJENESTEGJØRE

– Så vi må overbevise dem om nødvendigheten av å tjenestegjøre. Jeg tror vi kan forklare disse menn og kvinner at man kan finne referanse til unnfangelsen av en ny type krigføring, krigføring uten slagmark, i sovjetisk tenking så tidlig som i 1953 der – med utgangspunkt i militær styrke – spionasje, infiltrasjon, undergravelse og sabotasje – sikrer utkommet i en kampanje allerede før slaget starter, sier han.

– Vi kan forklare at hybrid krigføring/New Generation Warfare bare er siste utvikling i denne tilnærmingen, en del av en bredere strategisk tilnærming som ikke handler om direkte konfrontasjon, men om langsiktig strategisk konkurranse.

– Vi kan fortsette forklaringen med terrorisme. Vi må forklare at Russland også bygger en meget kapabel konvensjonell styrke, støttet av missilteknologier og atomstyrker med dobbelt bruk. Denne komplementære komponenten av hybrid krigføring kan ikke overses.

– Hvorfor utfyllende? Hard makt truer, skremmer og gir rom for å føre hybrid krigføring for å påvirke og begrense Alliansens beslutninger om militære reaksjo­ ner, fremholder DSACEUR. «SALGSFREMSTØT» OVERFOR MILLENNIALS

Så hva er salgsargumentene overfor Millennials?

– At vi har en jobb å gjøre med å ivareta våre nasjoner. At vi trenger dem. Fleksibiliteten og variasjo­ nen som reservisttjenesten tilbyr kan være en motvekt til motviljen mot å bli i en jobb for lenge. Og reservist­

tjeneste gir borgerne en mulighet for å ha to karrierer, og kan gi en følelse av mening i deres arbeidsliv. Mens en stadig mer moderne personalstruktur og tiltak for å holde på folk, bedre enn før kan tilby fleksibilitet og valg, sier general Everard. ■■■

Deputy Supreme Allied Commander Europe/ DSACEUR, general Sir James Everard er opptatt av betydningen av Millenials i morgendagens militære operasjoner. Foto: Henry Plimack, Captain US Coast Guard Reserve (P)/CIOMR Public Affairs.

Det er gode argumenter for at Millenials skal tjenestegjøre i morgendagens militære operasjoner til forsvar av NATO-alliansen, mener general Everard. Foto: Henry Plimack, Captain US Coast Guard Reserve (P)/CIOMR Public Affairs.

DSACEUR engasjerte aldersgruppen han snakket til, unge voksne mellom 25 og 35 år. Foto: Henry Plimack, Captain US Coast Guard Reserve (P)/CIOMR Public Affairs.

Unge voksne i millenniumsgenerasjonen er ulike individer med ulike interesser og en rekrutteringskampanje må favne bredt, mener general Everard. Foto: Henry Plimack, Captain US Coast Guard Reserve (P)/CIOMR Public Affairs.

10

PROPATRIA /4/ 2019

Tre «på gaten» om NROF I en virtuell «tre på gaten» stilte vi NROFere med fartstid i forbundet følgende spørsmål: • Hvor lenge har du vært medlem i NROF? • Hvorfor ble du medlem?

• Hvilken rolle har du spilt i forbundet?

• Hva har de viktigste tilbudene vært for deg?

• Hva er de største utfordringene som NROF står overfor?

• Hva mener du Forbundet bør legge vekt på i tiden fremover?

• Hvem bør kunne være medlem i NROF? PP/ ROY THORVALDSEN

FREDERIKKE BANG LYSGÅRD, AVD. OSLO:

■ Jeg har vært medlem

lenge, iallfall siden begynnelsen av 1990­tallet.

Jeg hadde vært inne til førstegangstjeneste og hadde lyst til fortsatt å ha kontakt med Forsvaret og andre forsvarsansatte og reserveoffiserer, selv om jeg begynte å studere

sivilt. Jeg har vært med på å arrangere Heders­ løpet for forbundet.

Det viktigste for meg har vært medlemsbladet.

I tillegg synes jeg at tilbudene om forskjellige kurs er noe av det viktig­ ste NROF har å tilby. Og så vet jeg fra venner som er medlem, at feltidrett og kommandoløp og slikt har vært veldig populært.

Den største utfordrin­ gen må være å aktivisere medlemmene og opp­ rettholde aktivitetene i bredden. Det er liksom de samme som er med på veldig mye. Vi satt og snakket om dette bare for noen uker siden. Hvor er det blitt av iveren etter å

være med på feltidrett på fritiden? Man får ikke med seg spesielt de yngre medlemmene, og potensielle medlemme­ ne. Det er mange som går ut av Forsvaret som fortsatt kunne hatt en forbindelse gjennom reserveoffisersforbundet.

Mange forsvinner bare helt vekk. Jeg tror det er viktig å holde dem litt inne i «loopen», å tilby et fellesskap og ha aktiviteter.

NROF må være med og synliggjøre hvilken ressurs reserveoffiserene er for det sivile samfun­ net. At de både er arbeidskraft, og et pluss for enhver sivil bedrift å ha ansatt. I tillegg til å

være en ressurs for Forsvaret naturligvis.

Jeg synes at man egentlig bør gå litt bredere ut når det gjelder hvem som kan være medlem, nå som vi har dette underoffiser­ skorpset og spesialist­ korpset. Jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke skal kunne være medlem sammen, for alle er jo en ressurs både for Forsvaret og det sivile samfunn – og kan delta sammen i ulike aktiviteter. Så jeg tenker at NROF skal være et bredt og ikke et smalt forbund. ■

NILS KRISTIAN HEDEMARK, AVD. DRAMMEN:

■ Jeg har vært medlem i

tolv år.

Jeg ble egentlig med­ lem fordi alle andre som jeg var befal sammen med, ble medlem. Og jeg har hatt et stort utbytte av det. Om ikke faglig – bort­ sett fra at skytekompetan­ sen min er blitt bedre – så kollegialt. Samholdet med gamle befalskolleger har vært viktig.

Jeg har sittet i styret i avd. Drammen de siste seks årene.

Tilknytningen til Forsvaret er det viktigste NROF har kunnet tilby. Det er definitivt viktigst. Men så er det jo det som jeg mener er essensen og kjernen i det vi skal holde på med da: militære ferdigheter.

Den aller største utfordrin­ gen er rekruttering. Å få inn unge medlemmer. Vi ser at gjennomsnittsalderen bare går oppover, og vi får snart et kjemperas på grunn av naturlig frafall. Og så er det tilgang på utstyr og ammu­ nisjon til våpen som vi låner fra Forsvaret. Det er blitt en større utfordring enn før, fordi behovsundersøkelsen

som NROF baserer seg på har tall som er to år gamle.

Det har vært en dynamisk utvikling. Men vi har ikke anledning til å tilby nye skyttere blant medlemmene det de ønsker.

I tillegg til rekruttering mener jeg forbundets største utfordring er å ha relevante aktiviteter i forhold til hva vi kan være brukanes til for Forsvaret – og ikke minst for Sivil­ forsvaret. Vi er også en styrkebrønn for Sivilforsvar­ et, og vi i avd. Drammen samarbeider veldig godt med Buskerud sivilforsvar­ skrets. De sier rett ut at når alarmen går så kommer de til å snu seg mot oss og spørre: hvor mange befal

kan trekke i grått i stedet for grønt. Her ser jeg at NROF kan utgjøre en virkelig stor forskjell.

Jeg synes at alle som har interesse og et engasje­ ment for forsvarssaken, skal kunne bli medlem i forbundet. Og så må man skille mellom de som har militærfaglig bakgrunn og de som ikke har det. Se på Lotteforbundet. De tar inn sivilister fra gaten, gir dem en form for kursing. Dette er en løsning som jeg mener NROF også bør jobbe seg inn mot. At man kan gå inn i NROF som sivilt støttemedlem, gå en kursrekke og få en militær­ faglig bakgrunn, og så kunne bli fullt medlem. ■

relevant for det som Forsvaret trenger. Det finnes en del forsvarsfore­ ninger, og det viktigste er å se hva NROF kan være for Forsvaret som ingen av de andre kan. De skaper goodwill og sympati og er en heia­ gjeng, men NROF er den eneste av de forsvarsrela­ terte organisasjoner, slik jeg ser det, som Forsvaret kan ha en gevinst eller nytte av å sponse, direkte.

Det der med aktiv reserve og være relevant og gjøre ting som å arrangere skyting for Krigsskolen, slik det har vært snakk om, eller å overta for Forsvaret å

arrangere Nijmegen­ marsjen er slikt som skaper goodwill, er synlig og skaper PR både for Forsvaret og for NROF som organisasjon.

Det er en del soldat­ kameratorganisasjoner som har en del tusen mennesker, og jeg er i utgangspunktet skeptisk til at NROF skal være åpen for alle som på et eller annet tidspunkt har hatt et eller annet å gjøre med Forsvaret. Jeg vil faktisk si at man bør holde seg på befalingsmanns­ nivå – om man skal sette grensen ved offiser eller sersjant eller korporal. ■

KNUT JAHR, AVD. OSLO:

■ Jeg har vært medlem i

ni år.

Jeg ble med fordi jeg var pensjonert offiser og skulle bli generalsekretær i CIOR. Det viktigste for meg har vært skyting, foredrag og medlemsbladet Pro Patria.

NROF må til enhver tid sørge for å være et relevant og interessant

forbund for Forsvaret som etat. NROF kan ikke gå i «clinch» eller krig med Forsvaret, som det har gjort ved tidligere anled­ ninger. NROF må sørge for å selge seg inn som en positiv og nyttig bidragsyter for forsvars­ ledelsen. Reserveoffisere­ ne skal jo i prinsippene være en ressurs, og være til nytte og glede for Forsvaret. Og da må man ha noe å tilby.

Det er en gjensidighet.

Forsvarsdepartementet sponser NROF med et antall kroner og bør da som motytelse sørge for at et antall mennesker er utdannet, kompetent og

12

PROPATRIA /4/ 2019

NROFs GENERALSEKRETÆR I EKSPERTPANEL UNDER ARENDALSUKA:

– Investeringer må stå i forhold til avkastning – Norge anskaffer utstyr som koster veldig mye penger. Da må vi sørge for avkastning. Det var den klare beskjeden fra nå tidligere generalsekretær i NROF, Jørgen Berggrav, da han deltok i et ekspertpanel om nordområdene under Arendalsuka.

PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Berggrav er pensjonert kontre­

admiral og var tidligere sjef for Landsdelskommando Nord­Norge, men understreket at han uttalte seg som privatperson: – Slik jeg ser det, er utfordringene knyttet opp til at Russland har sitt største militære knutepunkt på Kola­halvøya. Og våpen­ og sensor­ teknologi får større rekkevidde, noe som igjen fører til et større behov

for tilstedeværelse i våre nærområ­ der.

– Issmeltingen i Arktis gjør at passasjer som tidligere har vært dekket av is, åpner seg opp. Samtidig er det uenighet om retten til å navigere i og gjennom disse, i alle fall på russisk og kanadisk side.

– Dette krever større grad av overvåking, og det aller beste hadde jo vært om flest mulig av overvåk­

Fra venstre: Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide og generalsekretær i NROF Jørgen Berggrav, tidligere leder for Landsdelskommando Nord-Norge. Foto: Amund Trellevik, High North News.

ingsenhetene var norske. Norge anskaffer utstyr som koster veldig mye penger. Da må vi sørge for avkastning. Vi kan ikke ha fly som står på bakken eller fartøy som ikke seiler på grunn av personellman­ gel, sa Berggrav.

«NORGE ANSKAFFER UTSTYR SOM KOSTER VELDIG MYE PENGER. DA MÅ VI SØRGE FOR AVKASTNING.»

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: Amund Trellevik, High North News.

NROFs generalsekretær deltok i panelet sammen med Espen Barth Eide, stortingsrepresentant og tidligere forsvars­ og utenriksminis­ ter (Ap). Begge ble invitert av Fridtjof

Russland, USA og Kina har alle økte strategiske interesser i Arktis. Illustrasjon: Miles Cole.

Nansens Institutt (FNI) til å delta i debatten, som dreide seg om Norge er forberedt på stadig større interes­ se for Arktis og våre egne nordom­ råder fra de andre arktiske statene.

NORDOMRÅDENE VIKTIGERE FOR ALLE DE ARKTISKE STATENE

FNIs egne forskere og Julie Wilhelmsen fra NUPI innledet med hvilke interesser, krav og ønsker USA, Russland, Kina og Norge har i Arktis.

Barth Eide var sentral i utformingen av Norges nordområdesatsing. Han mener vi er bedre forberedt enn vi var for få år siden: – Men likevel dårligere enn vi burde være. Vi er godt forberedt for dagens situasjonsbilde, men ved en

>

14

PROPATRIA /4/ 2019

voldsom økning i aktivitet, har vi et stort problem, sa Barth Eide.

FARLIG IKKE Å LYTTE TIL RUSSERNE

Forsker Julie Wilhelmsen har brukt de siste årene på å lytte til og lese alt russerne sier og skriver om Norge i nord. Og vice versa.

Hundrevis av tekster, skriver High North News1.

Konklusjonen hennes er at vi gjetter altfor mye.

– Vi er nødt til å slutte å gjette og begynne å høre på hva de sier, fordi det vil prege handlingsmønsteret deres i fremtiden. De leser i alle fall alt som vi uttaler, argumenterte hun.

Wilhelmsen reagerer på at norske myndigheter etter hennes mening stiller seg helt uforstående til økt russisk aktivitet langs norskekysten.

– Det kan bli ganske farlig å de­legitimere russernes motiver og ikke anerkjenne det som skjer som en direkte reaksjon på for eksempel Trident Juncture­øvelsen, sa hun.

NUPI­forskeren mener norske politikere må bli flinkere til å kalkulere en politikk ut fra det russerne sier.

Mistenkeliggjøring, konspirasjons­ teorier og strategier på kollisjonskurs skaper trøbbel, fremhevet hun.

– Allerede i 2014 uttalte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at han fryktet en militarisering av Arktis og at Norge ville invitere USA til et nærmere samarbeid i regionen, noe som faktisk har skjedd, poengterte Wilhelmsen. Den økte russiske militære markeringen i området er et motsvar til dette, mener hun.

Men, det er også viktig for russer­ ne å opprettholde en samarbeids­ 1 Denne artikkelen er delvis basert på utdrag fra avisen High North News’ dekning av debatten un­ der Arendalsuka. High North News er en uavhen­ gig nyhetsavis som publiseres av Nord universitet.

Nord universitet ble dannet i 2016 gjennom en sammenslåing av Universitetet i Nordland, Høg­ skolen i Nesna og Høgskolen i Nord­Trøndelag.

Russland gjennomfører store øvelser i Arktis. Arkivfoto: Det russiske forsvarsdepartementet.

En plattform fra det russiske oljeselskapet Gazprom i aksjon i Barentshavet.

Foto: The NATO Association of Canada.

kultur blant de arktiske statene, ifølge Wilhelmsen.

– STRATEGISK BETYDNING AV ARKTIS VIL IKKE AVTA

Berggrav ser iallfall ingen grunn til å tro at den strategiske betydningen av Arktis vil avta.

– Det er viktig å tenke samarbeid, men også tilstedeværelse av rele­ vante styrker, poengterte han.

KINA HAR MELDT SEG PÅ

Det er ikke bare Russlands aktivitet i nordområdene som bekymrer. En annen stormakt har i det siste vist økt interesse for Arktis, nemlig Kina.

– Det er generelt sett viktig å følge med på hva Kina gjør i verden. Samtidig er det slik at både Norge og Russland har interesse av at de forplikter seg til å respektere havretten, sa Eide.

– BLIR MISTENKELIGGJORT

FNI­forsker Gørild Heggelund har Kina som interesseområde, og mener landet blir mistenkeliggjort og tillagt motiver de ikke har.

– Utgangspunktet for Kinas arktiske strategi er at de vil bidra til å finne løsninger på klima­ endringene – som også påvirker Kina, sa hun. ■■■

L

ED EREN NR 4

Erik Gustavson, generalsekretær i NROF.

RESERVISTEN HAR EN VIKTIG ROLLE Å FYLLE I FORSVARET

Kjære alle NROF-medlemmer og NROF-venner. Den 1. september overtok jeg som generalsekretær etter 41 år i Forsvaret.

■■■ Takk for tilliten og den positive

responsen etter at det ble kjent at jeg skulle ta over jobben. Over 40 år i ulike stillinger i Forsvaret gjør at jeg kjenner Forsvaret godt. Jeg vil derfor bruke tiden fremover til å bli bedre kjente med NROF og men­ neskene som utgjør organisasjonen.

Dette vil jeg gjøre gjennom en kombinasjon av tilstedeværelse i sekretariatet og deltakelse på aktiviteter og møter.

Besøkene startet opp allerede helgen 13.­15. september hvor jeg var til stede på «Odd Starheim­ Stevnet» som ble arrangert av NROF avd. Lister. Måten helgen ble gjennomført på gjorde at dette ble en meget positiv opplevelse, hvor jeg følte meg meget godt ivaretatt av arrangører og deltakere fra flere NROF­avdelinger og fra Danmark.

Jeg gleder meg til flere besøk utover høsten.

Selv i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med større krav til tilstedeværelse og reaksjonstid, mener jeg reservisten har en viktig rolle å fylle i Forsvaret. Det vil

primært være i styrkestrukturen, men også i noen tilfeller i daglig tjeneste. Jeg ser derfor med spenning på hvordan dette vil bli en del av Forsvarssjefens fagmilitære råd og påfølgende langtidsplan.

Vår rolle blir å fortsette arbeidet med å skape forståelse for hvilken rolle reservister kan, og bør, spille i Forsvaret. Vi må bidra til at den kompetente og relevante reservist blir brukt på en måte som gjør at Forsvarets ressurser utnyttes på en god måte. Videre må vi gjennom tett kontakt med Forsvaret bidra til å skape forståelse for reservistordning­ en i det sivile samfunn slik at det å være reservist oppleves som noe positivt hos sivile arbeidsgivere.

Reservisten må oppfattes som en ressurs for å styrke Forsvaret! Vi i sekretariatet har startet arbeidet med å øke forståelsen for reservis­ tenes rolle og kompetanse gjennom møter med ulike sjefer i Forsvaret.

Disse møtene bidrar både til å skape økt forståelse hos oss for hva Forsvaret trenger og hvordan vi kan bidra til å støtte Forsvaret.

Samtidig vil sjefer som tradisjo­ nelt ikke har vært opptatt av reservister, få økt forståelse for potensialet som ligger i denne kategorien.

Parallelt med dette arbeidet er det viktig at vi i NROF klarer å rekruttere nye medlemmer som kan bidra til økt aktivitet og engasje­ ment i NROF. For at vi skal lykkes med dette må vi ta inn over oss at personellstrukturen i Forsvaret er i rask endring, og vi må jobbe aktivt ut mot hele bredden av Forsvaret.

Rekruttering er, og må være, et satsningsområde for NROF. Avslutningsvis vil jeg oppfordre medlemmene i NROF til å delta i aktiviteter som arrangeres sentralt og lokalt. La ikke frykten for ikke å bli best stoppe dere fra å delta. Det er aktiviteten innen områder som kultur og tradisjon, militær idrett og kompetanse/kurs som danner grunnlag for den kompetente og relevante reservist.

Jeg ser frem til å treffe flere av dere på ulike aktiviteter og møter i tiden som kommer! ■■■

16

PROPATRIA /4/ 2019

NY TEKNOLOGI PÅVIRKER KONSEPTENE:

MODERNE MISSILER GIR LANDSTYRKER ØKT BETYDNING Økt mobilitet, presisjon og rekkevidde for våpen på land muliggjort gjennom digital teknologi, lavere vekt og utvikling av hjulgående feltkjøretøyer gir nye muligheter. Landsystemer kan nå brukes i situasjoner hvor militær styrke og utholdenhet skal demonstreres på uventet sted raskt, med en klar parallell til «kanonbåtdiplomatiet» PP/ TOR EGIL WALTER ■■■ Den tyske «jernkansleren» og

det moderne Tysklands far/ regjer­ ingssjef fra 1871­1890, Otto von Bismarck skal visstnok ha sagt at «diplomati uten trussel om maktbruk, er som musikk uten instrumenter».

Tradisjonelt har trussel om bruk av militær makt i fredstid og krise skjedd med maritime stridskrefter som sammenliknet med landstyrker var relativt mobile. Rollebytte fra frede­ lige havnebesøk til mer aggressive roller kunne skje raskt, samtidig som de hadde evne til utholdenhet og «on the horizon posture,» (en egenskap heller ikke flystyrker har).

EGNET TIL Å SPRE USIKKERHET

Når media skriver om at missilsys­ temet Iskander grupperes til Kalinin­ grad, på Kola (nær Norge) og Krim, er det akkurat dette vi snakker om: Militære systemer med stor effekt som dukker opp raskt og som kan forsvinne like raskt, egentlig for å spre usikkerhet og ikke minst sette «makt bak krava» ­ i alle fall for å vise evne, samtidig som både doktrine og øvingsmønster uttryk­ ker potensiell vilje.

De ulike versjonene av Iskander (NATO­kallenavn SS­26 STONE) er i utgangspunktet alle et veimobilt, russisk kortdistansemissilsystem med fast drivstoff, utviklet i henhold til INF­avtalen på 1980­tallet. Systemet er nå videreutviklet til å kunne brukes i nye sammenhenger, samtidig som det inngår i Russlands nektelsesstra­ tegi i nærområdene. (Nektelse i militær sammenheng har hittil også vært forbeholdt maritime styrker, noe som også understreker den forand­ ringen som har skjedd).

med mer enn 500 km og krysser­ missiler med opptil flere tusen km rekkevidde. (Dette var klart i strid med INF­avtalen mens den var i kraft).

Missilversjonene leveres med minst syv typer konvensjonelle stridshoder, inkludert fuel air explosive (FAE,) elektromagnetisk puls (EMP), penetratorer mot faste stillinger/forsterkede anlegg og både klase­ og prefragmenterte strids­ hoder. Dette gir god effekt mot de fleste typer militære og sivile mål.

PRØVDE UT SYSTEMET I GEORGIA OG SYRIA

TOPP MODERNE

Systemet er høymobilt, og har vært brukt under krigene både i Georgia og i Syria. Iskander har to raketter på hver utskytingskjøretøy, med offisiell rekkevidde 415 kilometer (versjon M). Etter at INF­avtalen nå ikke lenger er i kraft, vil sannsynligvis ryktene om betydelig lengre rekke­ vidder bli verifisert relativt raskt.

LANG REKKEVIDDE

I tillegg finnes en versjon K, denne kan i tillegg skyte ballistiske missiler

Missilteknologien er meget moderne. Kombinasjonen av høy (super­ til hypersonisk) hastighet og manøverevne gjør våpenet bortimot umulig å skyte ned. God treffsannsynlighet, kombinert med skreddersydde stridshoder (på 480­700 kg, avhengig av type) kan potensielt utrette stor skade, selv med kun ett treff. (I kjernefysisk, termonukleær versjon har strids­ hodet en sprengkraft på 50KT).

Tre av fire Iskanderbrigader er utgangsgruppert i det vestre militær­

Iskander er et mobilt og fleksibelt kortdistanse ballistisk missilsystem med stor slagkraft. Foto: Vitaly V. Kuzmin/ Russiske forsvarsdepartementet.

Et Iskander-M kortdistansemissil under avfyring. Foto: Russiske forsvarsdepartementet.

området, hver med tre bataljoner.

Hver bataljon har fire 8x8 utskytings­ kjøretøy med to missiler klare til avfyring hver.

Bataljonen har i tillegg åtte missiler på lastekjøretøy, og omlading skjer i løpet av 30­60 minutter. Omgruppe­ ring skjer innenfor hele militærområ­ det i løpet av noen få dager, siden hele avdelingene er oppsatt med feltkjøretøy på hjul. Hjulkjøretøyene gir mange operative og driftsmes­ sige fordeler, de er enklere og raskere å manøvrere, enklere og billigere å vedlikeholde og billigere å anskaffe enn tilsvarende beltekjøre­ tøy. (Beskyttelse for betjeningen oppnås vesentlig med lett pansring og evnen til rask omgruppering).

Typiske måltyper for Iskander vil være: • Missilbatterier, luftvern­ og artilleri­ avdelinger • Garnisoner og faste stillinger • Logistikkavdelinger og verksteder • Kommandoplasser • Flybaser (inklusive bombesikre hangarer) • Noder i kommunikasjonssystemer • Marinebaser inklusive våpen­, ammunisjon­ og drivstofflager samt dokker i fjell • (Sivile) broer, havneanlegg, ferge­ kaier, drivstoffanlegg, elektrisitets­

forsyning og telenett • Sjømål, både faste og bevegelige.

Ildledning er moderne og fleksibel, og skjer på en rekke måter, basert på data fra satellitter, observatører/ FACer (Forward Air Control), data­ overføring fra fartøy/fly eller UAVer (ubemannede luftfartøy).

HELE FINNMARK TRUET

Med utgangsgruppering ikke langt fra grensen til Norge vil missilene (med den offisielle rekkevidden) ha en rekkevidde til rundt Lyngen, det vil si hele Finnmark. Og systemet kan bokstavelig talt operere som «lyn fra klar himmel», med varslingstid tilnærmet null.

Dersom rekkevidden økes, vil all viktig militær og sivil infrastruktur i Nord­Norge raskt bli truet av systemet, FAE og EMP­ effektene er også uoversiktlige da de gir effekter lik kjernefysiske våpen med lokal virkning.

Også verdt å merke seg er at dette systemet bare er ett av mange med tilnærmet samme, eller bedre effekt.

NORSKE STYRKER «SITTING DUCKS»?

Allerede i dag viser denne type systemer langt på vei at den norske ambisjonen om å kunne møte et

Hver bataljon har fire utskytingsplattformer med to missiler pr kjøretøy som kan avfyres raskt. Foto: Russiske forsvarsdepartementet.

Hvert kjøretøy kan ta åtte missiler.

Foto: Russiske forsvarsdepartementet.

væpnet angrep fra Russland er en illusjon, uansett hvor store ressurser Norge legger i det nasjonale forsvar­ et. En tradisjonell norsk landavdeling innenfor rekkevidden til et slikt system med våpen og rekkevidder tilnærmet lik den kalde krigens, er i realiteten «sitting ducks» dersom det skulle bli alvor. ■■■

18

PROPATRIA /4/ 2019



BOKANMELDELSE:

Denne utvidede bokanmeldelse av Henrik Meinanders’ Gustaf Mannerheim Aristokrat i vadmal, Lind & Co, Stockholm 2017, ISBN 978-91-7779-143-0 Pris: SEK 89,(319 sider pocketutgave) beskriver sammenhengen mellom den finske statsmannen og den russiske frigjøringen av de nordligste områdene i landet vårt.

Feltmarskalk Gustav Mannerheim hadde en viktig, indirekte rolle i frigjøringen av Finnmark i 1944, går det frem av boken Gustaf Mannerheim Aristokrat i vadmal, utgitt av det svenske forlaget Lind & Co.

PP/ TOR EGIL WALTER

Finland, og ikke minst feltmarskalk Mannerheim, spilte en viktig, indirekte rolle i frigjøringen av Finnmark ■■■ Den 7. oktober 1944 angrep en fellesoperativ kampgruppe fra den sovjetiske karelske fronten under marskalk K. A. Meretsov og nordflåten på 97 000 mann det 56 000 mann store tyske XIX alpejegerkorpset på Litsafronten vest for Murmansk. Petsamo falt 15. og 25. oktober ble Kirkenes befridd.

Dette, som Sovjetunionen betegnet som «det tiende knusende slaget 1944», er den største militær­ operasjon under arktiske forhold noensinne.

Hva har så dette med Manner­ heim å gjøre? Jeg vil hevde at uten Mannerheims medvirkning i proses­ sen som medførte en finsk, separat fred tidligere i 1944, ville ikke dette angrepet ha funnet sted, da andre sovjetiske avdelinger ikke var tilgjengelige grunnet kappløpet mot Berlin. De eneste tilgjengelige angrepsressursene ville uten fredsslutningen med Finland vært

bundet til en seig kamp om finsk territorium.

Den finske historieprofessoren og mangeårige intendant ved Manner­ heimmuseet, Henrik Meinander har skrevet en meget solid og balansert biografi, som ble tildelt årets fagbokpris i Sverige for 2017.

Mannerheim vekker sterke følelser i Finland, først og fremst som helt, men også – fortsatt – som det motsatte. Meinander slår ettertryk­ kelig fast hans store betydning for Finland og ikke minst for finsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk.

Antall biografier over marskalken er omfattende og tilgjengelige på flere språk. Spesielt for denne er at Meinander, som svensktalende finne klarer å formidle det relativt nye finskspråklige forskningsmate­ rialet som er tilgjengelig etter den kalde krigens slutt. Dette omfatter også korrektiver til helteskikk­ elsen, med den vinklingen som spesielt kjennetegner tidligere

svenske tekster. I tillegg gjennom­ fører Meinander en grundig gjennomgang av forsknings­ materialet og ulike tolkninger som finnes tilgjengelig.

HØYADELIG

Marskalk av Finland og friherre Carl Gustaf Emil Mannerheim ble født i en finsk høyadelig familie.

Men grunnet farens økonomiske disposisjoner, upassende liberale, politiske kontakter, utroskap og ikke minst flukt utenlands, var familien alt annet enn rik.

Det som hjalp den unge Gustaf over lang tid, var en rik onkel som lik mange andre svensk/finske adelsmenn nøt innflytelse ved det keiserlige hoff i St. Petersburg.

Etter den unge adelsmannens avskjed ved den finske krigsskolen, grunnet utsvevende tendenser, trakk onkelen diskret i trådene internt i hoffet slik at den unge finske adelsmannen ble innrullert i

Sovjetiske soldater møter nordmenn i det frigjorte Kirkenes. Foto: Riksarkivet/ Fotokhronika TASS.

(den danskfødte) keiserinnens chevalierregiment i imperiets hovedstad.

Grunnet god sosial intelligens og ikke minst ferdigheter som rytter gjorde han rask karriere innen garderegimentene. Han gjorde blant annet en hederlig innsats i Korea under den russisk­japanske krigen i 1905, og senere på en

etterretningsreise rettet mot Kina i Sentral­Asia lett kamuflert som vitenskapelig ekspedisjon.

Før krigsutbruddet i 1914 var han vel etablert som brigadesjef i Warszawa sammen med russisk kone og to døtre. Etter at krigen brøt ut, ledet han fremgangsrikt blant annet en kavaleridivisjon i angrepsopera­ sjoner mot Østerrike/Ungarn i

Karpatene. Da revolusjonen og senere Lenins statskupp ble gjen­ nomført i 1917, klarte han å komme seg tilbake til Finland med både ære, berømmelse og eiendom i behold.

REALPOLITIKER

Tvert imot hva som er vanlig, fremstiller Meinander Mannerheim

>

20

PROPATRIA /4/ 2019

som en realpolitiker, som hele sitt politiske liv trodde at Finlands suverenitet alltid måtte balanseres opp mot Russlands behov.

Ulikt mange andre finske offiserer var han alltid skeptisk til Tyskland, og innså tidlig at selvstendigheten var et resultat av utviklingen av første verdenskrig: Her lyktes tyskerne med å stimulere det russiske statskuppet ledet av Lenin, men klarte ikke å oppnå den endelige gevinsten, å frigjøre tilstrekkelige ressurser til å beseire vestmaktene så raskt som planlagt.

For å få fart på forhandlingene med de røde i Brest­Litovsk ble den tyske intervensjonen i Finland og senere i Baltikum iverksatt.

Denne begrensede militæropera­ sjonen tvang Lenin til å godta betingelsene, inkludert garanti av Finland, Polen og de baltiske staters suverenitet.

BEDRE TJENT MED BORGERLIG RUSSLAND ENN BOLSJEVISTISK SOVJET

Mannerheim innså tidlig at i stor­ maktsspillet var Finland bedre tjent med et borgerlig Russland enn et bolsjevistisk Sovjetunionen, da geostrategien og spesielt nærheten til Russland alltid ville være en viktig brikke i finske selvstendighet.

I tillegg innså han at de sovjetiske garantiene var inngått under press, og på ingen måte evig forpliktende for en stormakt som før eller siden ville komme tilbake.

Som Finlands president i perio­ den 4. august 1944 (utpekt av Riksdagen) til 4. mars 1946 måtte Mannerheim håndtere det nasjo­ nale og internasjonale uføret som landet hadde havnet i.

Oppdraget innebar innledningsvis å skape fred med minst mulige tap og politiske ettergivelser til stor­ maktene. Dette lyktes stort sett.

Alternativet var at landet hadde blitt knust av den sovjetiske over­ makten og fått samme skjebne som de øvrige randstatene og sentral­ europeiske landene før Sovjetunio­ nen gikk i oppløsning i 1991 (og det borgerlige Russland ble etablert på nytt, nesten 40 år etter Manner­ heims død).

INGEN NASJONALIST

Mannerheim var ingen finsk nasjo­ nalist, og holdt seg tidlig borte fra de mer entusiastiske landsmenn som blant annet meldte seg til frivillig tysk krigstjeneste under første verdenskrig. Hans morsmål var svensk, og han behersket aldri finsk like godt som fransk, tysk, engelsk og russisk.

DÅRLIGE RUSSISKFERDIGHETER FIKK FØLGER

Forøvrig hindret hans haltende russiskferdigheter opptaket til det russiske generalstabsakademiet.

Dette antyder Meinander er en av de medvirkende årsakene til en rekke militære feilvurderinger, blant annet i innledningen til den sovjetis­ ke storoffensiven på Karelska näset i 1944. (En annen årsak kan ha vært hans høye alder og sviktende helse).

De unødvendig store tap dette medførte for finske avdelinger, har vært drivkraft for mye av den innenlandske kritikken mot ham. En bedre kjent årsak til dette, er lederrollen for de hvite styrkene i borgerkrigen, og spesielt behand­ lingen av de røde under og etter denne krigen.

LETTLEST SVENSK

Boken er meget god og favner mye bredere enn det som fremkommer her. Den er i tillegg skrevet på lettlest svensk, og anbefales på det sterkeste. Spesielt interessant vil

den være for leseren som interesse­ rer seg for sammenhengene mellom imperienes fall i Europa, krigene i det 20. århundret, og de ringvirkningene vi kan se i dag.

«UTEN DEN FINSKE STATSMAKTENS SPILL, STØTTET AV NORDISK DIPLOMATI I 1944, VILLE ETTERKRIGSHISTORIEN I NORDEN SANNSYNLIGVIS VÆRT VESENTLIG FORSKJELLIG FRA SLIK VI KJENNER DEN.» Avslutningsvis vil jeg understreke at uten den finske statsmaktens spill, støttet av nordisk diplomati i 1944, ville etterkrigshistorien i Norden sannsynligvis vært vesent­ lig forskjellig fra slik vi kjenner den.

Mannerheim hadde en sentral rolle i dette, og Meinander antyder at han sannsynligvis var den egentlige arkitekten bak Paasikivi­ Kekkonenlinjen. Denne har som grunn at uansett hva som skjer utenrikspolitisk, kan Finlands utfordring løses i samforstand med Russland.

Mekanismen virket i 1944, da den sovjetiske frigjøringen av Øst­ Finnmark ble en realitet, men kanskje dette også er det beste argumentet mot et finsk NATO­medlemskap i dag? ■■■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

NROF PÅ ARENDALSUKA

– MED LOKALE FORSVARSORGANISASJONER Arendalsuka er en årlig arena hvor aktører innen politikk, samfunnsog næringsliv møtes og diskuterer politikk, meninger brytes og fremtid formes. Arendalsuka har vært arrangert hvert år siden 2012, og i år var det mer enn 1200 arrangementer og 200 stands. På en av dem sto NROF. PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ Også forsvarspolitikk ble

diskutert i Arendal. Det var politiker­ debatt med fokus på to­prosent­ målet, mellom de ulike partiene – i regi av Befalets Fellesorganisasjon; NATOs rolle ble satt under lupen av Atlanterhavskomiteen og Forsvarets forum og debattert av ungdomspoli­ tikere, mens Norges Forsvarsfore­ ning arrangerte et «live»­intervju med forsvarssjefen.

Men, Arendalsuka er ikke bare en arena for den politiske «eliten», den er i høyeste grad et sted hvor den vanlige kvinne og mann søker kunnskap og gjør sin røst hørt.

Gatene yrer av liv, og i havna ligger båtene tett. På mange måter er Arendalsuka en festival, som så mange andre festivaler i som­ mer­Norge.

I Arendal er det ikke musikk eller historiske begivenheter som står i sentrum, det er et stort antall politiske saker. Og spesielt saker som interesseorganisasjoner ønsker få økt oppslutning om.

– Da er det viktig å være til stede og synlig som samtalepartner for publikum. Det gjelder også for forsvarssaken. Og derfor er det viktig at NROF var representert blant de mer enn 200 stands som fylte byens gater, sa tidligere general­ sekretær i NROF, Jørgen Berggrav.

Arendalsuka er som en festival, men det er ikke musikk eller historiske begivenheter som står i sentrum, det er et stort antall politiske saker. Og spesielt saker som interesseorganisasjoner ønsker få økt oppslutning om. Foto: Jørgen Berggrav.

NROF avd. Nedenes hadde gått sammen med Forsvarsforeningen og Sjømannsforeningen i Arendal om å leie plass og telt, og bemannet standen med ivrige forsvarsentusias­ ter som understreket betydningen av å ha en reell plan for å nå toprosentmålet, at Forsvaret må bli større og mer robust – og at en bedre bruk av reservister er en måte å bidra til dette på.

– Folk lyttet, og mange nikket og var enige i at vi har mye å forsvare – og at den krevende sikkerhets­ situasjonen stiller krav til et sterkere forsvar. Og til de frivillige fra NROF avd. Nedenes, Forsvarsforeningen i

Arendal, Sjømannsforeningen og Stavangerlottene, tusen takk for deres innsats for forsvarssaken, sa Berggrav. ■■■

Wallentin Wallentinsen (t.v.) fra Forsvarsforeningen og Magn-Bjørn Hornnes fra NROF avd. Nedenes.

Foto: Jørgen Berggrav.

22

PROPATRIA /4/ 2019

HISTORIE

SKJEBNEHØSTEN I FINNMARK 1944:

HITLERS ARME UNNSLAPP SOM FØLGE AV STALINS TABBER Den tyske bergarmeen unnslapp som følge av Stalins tabber.

Da generalene i felten ville avskjære retretten i Lappland, fikk de tvert nei fra despoten i Kreml.

PP/ ALF R. JACOBSEN ■■■ Hitler og schäferen Blondie tok avskjed med Joseph Goebbels utenfor Førerbunkeren klokken fire om morgenen torsdag 23. sep­ tember 1943. En lang nattlig spasertur langs Ulvehiets stier hadde gjort propagandami­ nisteren lettet og opprømt.

«Føreren så sunn og frisk ut,» noterte han i dagboken. «Det var umulig å registrere at vi for øyeblik­ ket gjennomlever tunge dager.

Tvert imot syntes han å være i storform. Og når Føreren er høyt oppe, har våre umiddelbare problemer en tendens til å forsvin­ ne i tynn luft.»

Innførselen viste at Goebbels fortsatt levde i en drømmeverden.

I virkeligheten var Tusenårsriket i ferd med å smuldre. Materialslaget ved Kursk i juli hadde endt i nederlag. Mussolini var styrtet, og de allierte på marsj oppover den italienske støvelen. Tyske byer og industriområder ble natt etter natt

lagt i aske og grus av britiske og amerikanske bombefly.

RETRETT PÅ ØSTFRONTEN

I et desperat forsøk på å demme opp for Den røde hær hadde Hitler motstrebende gått med på å dra armeene på Østfronten tilbake til

en ny forsvarslinje fra Finskebukta i nord til Asovhavet i sør.

Den såkalte Panterlinjen besto av 6000 bunkere og festningsanlegg og fulgte den mektige floden Dnjepr sørover gjennom Russland.

Helt i nord var piggtrådsperringe­ ne og maskingeværredene plassert

Retrett på østfronten: Tysk mobilt artilleri til tross, sovjeterne påførte Hitlers styrker et sviende nederlag og beseglet Nazi-Tysklands skjebne. Foto: Tyske riksarkivet.

Fra slaget om Kursk i juli 1943, der sovjetiske soldater knuste moralen til de pansrede tyske eliteavdelingene. Foto: Itar Tass.

langs elven Narva og Peipussjøen, som utgjorde sterke, naturlige forsvarsstillinger på grensen mellom Estland og Sovjetunionen.

I en krig som fra dag til dag økte i intensitet og brutalitet var tiltaket defensivt nødvendig. Det hadde likevel en dominoeffekt som i krigens sluttfase kom til å påvirke situasjonen i Finland, på Nordka­ lotten og etter hvert i hele Norge.

De psykologiske virkningene på en krigstrett befolkning ville bli like farlige. «Forverringen av den militære situasjonen vil med stor sannsynlighet føre til at regjering­ en blir styrtet og erstattet av en mer venstreorientert koalisjon.

Om russerne da tilbyr levelige fredsvilkår, kan resultatet bli at Finland trer ut av våpenfellesskap­ et med Tyskland.»

FINLAND UT AV KRIGEN?

KRITISK FOR BERGARMEEN

Sjefen for 20. bergarmé, general Eduard Dietl, så straks at domino­ brikkene kunne begynne å falle.

«En tilbaketrekning fra Leningrad til linjen Narva – Peipussjøen vil i Finland oppleves som et ødeleg­ gende slag og kan etter armeens oppfatning få de mest skjebne­ svangre politiske og militære følger. Hvis Armégruppe Nord forlater stillingene ved Leningrad, vil den finske fronten på Det karelske nes stå som en isolert kile inne i Sovjetunionen. Det er utelukket at denne posisjonen kan holdes. Finnene må dra seg tilbake og på nytt slippe russerne kloss til den gamle grensen.»

For 20. bergarmé ville situasjonen raskt bli kritisk, og Dietl anbefalte umiddelbar planlegging av et

Hammerfest etter brenningen.

Foto: Hammerfest historielag.

tilbaketog fra Finland og inn i Norge. Han visste bedre enn noen andre at det om sommeren kun fantes tre veier som kunne brukes: riksvei 50, som løp fra fjord til fjord langs kysten av Finnmark og Troms, Ishavsveien fra Rovaniemi til veiknutepunktet Ivalo med forbindelse over Karasjok til riksvei 50 i Lakselv, og den uferdige grusveien gjennom Tornedalen til Skibotn i Troms.

Straks vinteren kom, ville både riksvei 50 og veien til Skibotn bli sperret. Om armeens 220 000 soldater og hjelpearbeidere ble tvunget til en plutselig retrett, måtte tilbaketoget skje langs den smale Ishavsveien – en ekstremt sårbar kolonne for sovjetiske angrep og avskjæringsforsøk.

EN EROBRINGSKRIG

For Hitler og hans nærmeste krets var krigen ikke bare ideologisk betinget. Det dreide seg også om Lebensraum og adgang til livsviktige råvarer. På egen jord hadde Nazi­Tyskland massive leier av kull og fattig jernmalm. Men landet manglet nesten alt annet som moderne, mekanisert krigføring forbrukte i høyt tempo: mangan, krom, nikkel, wolfram, molybden og andre metaller og mineraler – i tillegg til gummi og petroleum.

Krigen var derfor også en erobringskrig som skulle sikre tilførselen av legeringsmetaller til våpensmiene i Ruhr til produksjo­ nen av panserplater og rustfritt, varmebestandig stål.

Høsten 1943 fulgte det ene militære nederlaget etter det andre. Råvarekildene begynte å tørke inn. Mangangruvene i Ukraina var truet, og regimet i Istanbul under hardt press.

«Hvis Balkan og Tyrkia bortfall­ er, vil produksjonen av fly, panser­

>

24

PROPATRIA /4/ 2019

vogner, ubåter, motorkjøretøy, granater og en lang rekke andre våpen gradvis måtte innstilles», skrev rustningsminister Albert Speer til Hitler.

«Det betyr i klarspråk at krigen ville være slutt om lag ti måneder etter Balkans fall. Hovedkildene for de viktige legeringsmetallene molybden og wolfram ligger i andre politisk utsatte områder: Spania, Portugal og Balkan. Om leveransene bortfaller, må disse metallene erstattes. Det mest nærliggende alternativet er nikkel.»

Nikkel ble anvendt i en lang rekke stålprodukter som skulle overleve intens hete. Metallet var helt avgjø­ rende for produksjonen av rustfrie maskindeler som tålte høye tempera­ turer, spesielt i moderne skyts, prosjektiler og de revolusjonerende jetflyene, som var under utvikling.

Den eneste nikkelgruven under tysk kontroll lå i Petsamo i Lappland. Hvis de andre legeringsmetallene bortfalt, ville gruvens betydning øke dramatisk.

FØRERDIREKTIV NR. 50

Da Hitler 23. september svarte på Dietls appell, sto hensynet til nikkel­ gruven øverst på agendaen.

«Det er vår plikt å regne med at Finland kan bryte sammen eller tre ut av krigen på annen måte,» skrev Hitler i Førerdirektiv nr. 50 noen få timer etter Goebbels’ avreise.

«Oppgaven til 20. bergarmé vil i så fall være å holde det industrielt livsviktige området i nord og dreie armeens sydfløy til linjen Karesuan­ do–Ivalo med videre tilknytning til 19. bergkorps. Det må herunder legges særlig vekt på å møte den forsterke­ de trusselen som nikkelverket i Kolosjoki vil stå overfor fra landsiden og fra luften.»

Sagt i klarspråk: Det kom ikke på tale å dra hele 20. bergarmé tilbake.

HISTORIE

Litzafronten på Kola og Petsamo med nikkelverket skulle fortsatt holdes – uansett hvilke krav Stalin tvang finnene til å gå med på. Som fjernsikring skulle de to sørlige korpsene ved Salla og Kuusamo med tilhørende forsyninger og utstyr løsrives og forflyttes nordover og vestover fra Midt­Finland til nye stillinger øst for Skibotn, Kautokeino og Karasjok – høyst sannsynlig under sterkt sovjetisk trykk.

Det dreide seg om en spissfindig og uhyre kompleks manøver, som ville kreve det ypperste av armeens stabsoffiserer. Nærmere 150 000 mann og 30­40 000 hester og kjøretøyer skulle gjøre oppbrudd og marsjere flere hundre kilometer langs få og smale grusveier. Beveg­ elsen kom til å ta flere uker, og jobben ble ikke enklere ved at Hitler forlangte absolutt hemmelighold.

STABEN INFORMERES

General Eduard Dietl ventet i fem måneder før han informerte stabsoffiserene om innholdet i Direktiv nr. 50.

«Hvis situasjonen i Finland eller Armégruppe Nords frontavsnitt utvikler seg videre i negativ retning, skal armeens to sørlige korps dras tilbake til linjen Karesuando­valo», erklærte han overfor tretten av Lapplands ledende militære person­ ligheter, som torsdag 2. mars 1944 høyst overraskende var blitt innkalt til en topphemmelig konferanse i Rovaniemi. «Formål: Det livsviktige nikkelområdet rundt 19. korps i nord skal under alle omstendigheter holdes. Til nå er ingen nevneverdige forberedelser gjort. Grunn: behovet for å holde tilbaketoget hemmelig overfor finnene og våre egne tropper.»

Dietl skisserte usikkerheten i operasjonen og la til: «Vi må ha full

tillit til Føreren. Et nytt Stalingrad skal unngås!»

Straks den første opphisselsen hadde lagt seg, ble kartene og plandokumentene funnet fram.

Det dreide seg om en massiv og høyrisikabel operasjon med talløse ukjente faktorer, kodenavn Birke.

I depotene i Sør­Finland alene var det lagret 170 000 tonn våpen, materiell og proviant, og lasarette­ ne tok hånd om 6000 sårede tyske soldater. Men hvor lenge ville samarbeidsviljen vare om Finland kapitulerte? Ville jernbanenettet og de sørfinske havnene bli stilt til Wehrmachts disposisjon?

KOMPLISERTE BEVEGELSER

Troppebevegelsene måtte avstem­ mes i følsom detalj. I Midt­Finland lå 18. korps med 60 000 mann i urskogen mellom Kestenga og Uhtua, dypt inne på sovjetisk territorium. Korpset måtte falle kontrollert tilbake mot Rovaniemi, en strekning på 150 kilometer med en fullstendig åpen flanke mot sør.

Sterke mobile grupper måtte settes inn mellom havnebyen Oulo og innsjøene i øst for å hindre en avskjæring av finske eller sovjetiske tropper.

Lenger nord var 36. korps nødvendig som bølgebryter.

Avsnittet mellom Salla og Rovanie­ mi måtte holdes til 18. korps hadde fullført bevegelsen og etablert fri tilgang til sommerveien gjennom Tornedalen mot Kare­ suando og Skibotn. Et sovjetisk gjennombrudd til Ishavsveien ville skape kaos og berede grunnen for armeens undergang. Hvis tilbake­ toget lyktes, var den nye linjen allerede klar – men bare på kartet.

Det 18. korps skulle gjøre holdt i grensehjørnet mellom Norge, Finland og Sverige og etablere en

forsvarsposisjon mellom Karesuando og Kautokeino.

Den nye Sturmbock­stillingen skulle verne forsyningsbasen Skibotn med Lyngenfjorden og videre forbindelse til Bardufoss, Tromsø og knutepunktet Narvik.

Den andre og helt avgjørende forsvarsposisjonen ble kalt Schutzwall og lå i en halvsirkel om lag femti kilometer sør for nøkkelpunktet Ivalo – med kontakt til Petsamo, og 19. bergkorps i øst. Ishavsveien fra Parkkina og Kirkenes møtte tverrfor­ bindelsen til Karasjok, Lakselv og riksvei 50 i Ivalo. Det var den eneste mellomriksveien i Lappland som kunne holdes åpen om vinteren – og den eneste fluktruten som var tilgjengelig om krigen tvang fram et øyeblikkelig oppbrudd.

Det dreide seg om et være eller ikke være for to fullt utrustede bergkorps med 120 000 mann.

Schutzwall­stillingen måtte derfor utbygges og holdes, koste hva det koste ville.

Birke abgeschlagen formidlet fra hovedkvarteret i Rovaniemi til korpsene i Lappland. Straks Førerens samtykke var innhentet, ble neste kodeord sendt ut: Birke fällen.

Ingen var i tvil om innholdet.

Operasjon Birke var begynt. 18. bergkorps skulle tre dager inn i fremtiden, onsdag 6. september klokken 21, starte retretten mot Rovaniemi og Tornedalen. Ytterligere tre dager seinere skulle 36. berg­ korps følge etter, med retning mot Ivalo og Karasjok.

I Rovaniemi hadde stabsoffiserene nervene i helspenn. De to korpsene, som hadde ligget i stilling mellom Salla og Kuusamo, hadde en samlet styrke på over 120 000 mann. Noen av troppene skulle tilbakelegge henimot tusen kilometer til fots. Med fulle pakninger og våpen ville marsjhastigheten bli lav, neppe mer enn et par kilometer i timen. Tilbake­ trekningen kom derfor til å pågå i mange uker – med store muligheter for køer og kaos.

FULL KRISE I DET NORDLIGE KRIGSTEATRET

Fem måneder seinere var krisen et faktum. Ringen rundt Leningrad ble sprengt i februar 1944. I juni gikk de allierte i land i Normandie, fulgt av et tilintetgjørende sovjetisk angrep på Armegruppe Sentrum. Finnene ble drevet ut av Karelen, Viborg gjener­ obret.

En ny regjering under Mannerheim innså alvoret og søkte fred. Den 2. september ble våpenhvileavtalen inngått. Stalins vilkår var harde: Finnene fikk to uker på seg til å drive sine tidligere tyske våpenbrødre ut av eget territorium og inn i Norge.

Den 20. bergarme under den nye øverstkommanderende Lothar Rendulic nølte ikke. Allerede natt til søndag 3. september ble kodeordet

Et høytrykk hadde bygd seg opp over Nordkalotten, og høstværet var fantastisk med sol og høye tempera­ turer. Men naturen i Arktis var lunefull, og ingen visste hvor lenge godværet ville vare. Et kraftig snøfall med frost og vind kunne velte de minutiøse planene generalstabssjef Hermann Hölter hadde lagt, og et eller annet sted i de dype skogene lurte russerne.

«Alle kommandantene visste at den enes forflytning var fullstendig avhengig av at den andre gjorde som forutsatt. De visste også at en så massiv operasjon i et område med smale og sårbare kommunikasjons­ linjer bare kunne lykkes hvis alle bevegelser var avstemt i forhold til hverandre. Troppene måtte dra seg tilbake mot Rovaniemi skritt for skritt, uten at fienden i noen fase av operasjonen fikk anledning til å angripe en eller flere av våre avdelinger i ryggen eller flanken.

Ville våre anstrengelser lykkes? Det var det store spørsmålet,» skrev Hölter.

STALIN STOPPET MERETSKOV

Sovjetunionens leder Josef Stalin insisterte på at de finske styrkene, og ikke de sovjetiske, skulle forfølge og knuse de tilbaketrekkende tyske styrkene. Staheten førte i realiteten til at Hitlers siste intakte armé unnslapp og kunne settes inn andre steder – i Petsamo, Finnmark og Troms og etter hvert i sluttkampene på kontinentet.

Foto: Ukjent.

Hölters uro var vel begrunnet. Sjefen for Den karelske fronten, general Kyril Meretskov, var allerede i ferd med å føre fram panservogner og artilleri på skogsveiene rundt Salla.

I blodige kamper natt til 12. septem­ ber ble en av retrettveiene sperret.

Hvis gjennombruddet ble utnyttet, var det sentrale knutepunktet Rovani­ emi innen rekkevidde.

Stalin ville det annerledes. Av grunnen som aldri er blitt klarlagt, ble Meretskov stoppet av tyrannen i Kreml.

«Av Deres fremlagte rapport fremgår at De gir frontens tropper i oppgave med egne styrker å knuse tyskernes gruppering i Nord­ Finland. Denne beslutningen er

>

26

PROPATRIA /4/ 2019

uriktig», het det i et kompromiss­ løst direktiv, signert av både Stalin og visestabssjef Antonov.

«I henhold til forhandlingene skal finnene selv ta seg av utdrivingen av de tyske troppene fra Finland, og våre tropper skal kun yte dem hjelp til dette. Med utgangspunkt i det påpekte forbys De av over­ kommandoen Stavka å drive selvstendige offensive operasjoner mot de tyske troppene. I tilfelle tyskerne trekker seg tilbake, skal De, for bedre å bevare egne styrker, rykke etter dem uten å påtvinge

HISTORIE

Ordren fikk fatale og skjebnesvan­ gre følger for krigsutviklingen på Nordkalotten. Både 18. og 36. korps kunne i de neste ukene i relativ ro fullføre tilbaketrekningen mot Rovaniemi og starte den lange marsjen mot Karesuando og Ivalo.

De militært befestede småbyene Alakurtti, Salla og Kuusamo ble jevnet med jorden. Broer, veier og jernbanelinjer ble sprengt og omfattende minefelt lagt ut.

Ordren førte i realiteten til at Hitlers siste intakte armé unnslapp og kunne settes inn andre steder – i Petsamo, Finnmark og Troms og etter hvert i sluttkampene på kontinentet.

FINNENE SKULLE TVINGES TIL Å SLÅSS

Sovjetisk erfaring og Hitlers dårlige beslutninger ledet til Tysklands nederlag i Kursk. Foto: Itar Tass.

fienden harde kamper og uten å utmatte egne tropper med strid og dype omfatningsmanøvrer.»

Avslutningen må ha fått blodet til å fryse til is hos generalen som selv hadde vært utsatt for tortur i Ljuban­ kas kjeller: «Stavkaen krever at De utfører Deres direktiver punktlig, og advarer nok en gang om at manglen­ de utførelse av Stavkaens direktiver, og Deres forsøk på å foregripe begivenhetene, vil få til følge at De blir fjernet fra ledelsen av fronten.»

Meretskov krøp til korset, avbrøt angrepet og trakk troppene tilbake.

«Jeg kunne ikke fatte innholdet i det nye direktivet,» skrev han siden.

«Mine forsøk på en oppklaring ble besvart med at frontens krefter måtte spares for andre oppgaver, blant annet ved Ishavskysten i nord.»

Stalin ville at den finske hær skulle snu seg rundt og angripe bergarme­ en, noe som uten tvil ville ha utløst et blodbad i Lappland og kanskje en full sovjetisk okkupasjon av Nordka­ lotten. Men Mannerheim og hans menn ville ikke ofre finsk blod for å oppfylle Kremls politiske mål og nøyde seg med skinnangrep og moderat innsats.

I Moskva var mistenksomheten økende, og Stalin og visestabssjef Antonov hadde slått kontra.

Mandag 18. september ble Meretskov og Den karelske fronten på nytt kommandert vestover – mot Sodankylä og Rovaniemi. Seks døgn etter den famøse stoppor­ dren av 12. september fikk 19. armé med sju divisjoner omsider tillatelse til å gjennomføre storan­ grepet, som skulle avskjære Ishavsveien og tilintetgjøre 20. bergarmé.

Det var håpløst for seint. Etter krisen ved Salla hadde fronten falt til ro. Russerne drev aggressiv oppklaring med styrker av kompa­ nis og bataljons størrelse og ble et

lett bytte for Rendulics mobile brannslokkere.

«Det hele går så rolig og planmes­ sig for seg at det beint fram er kjedelig», noterte general Emil Vogel. «Vi fråtser i proviant da det er umulig å tømme depotene tidsnok.

Store mengder kjøtt og hermetikk må ødelegges etter at troppene har forsynt seg med alt de begjærer. Vi har satt til livs uhorvelige mengder asparges, og intendanten tilbyr elgkøller, reinsdyrrygger og alle andre typer kjøtt og fisk.»

I Moskva hadde Stalin og Antonov omsider skjønt at de var blitt lurt.

Etter den skjebnesvangre ukelange pausen hadde Meretskovs divisjoner ingen sjanse til å innhente, omringe og tilintetgjøre bergarmeen, som slo alle forsøk tilbake.

Hvis Den røde hær fylte tomrom­ met mellom de bakre tyske linjene og den finske fronten, ville de dessuten brått befinne seg i en særdeles ubehagelig situasjon.

Tyskerne ville være foran dem, finnene bak dem. Den 26. septem­ ber gikk en ny kontraordre fra Kreml til Meretskov.

«Tatt i betraktning at de finske troppene bare langsomt og motvillig beveger seg mot nord, og muligens dermed i første rekke prøver å dra våre styrker inn i kamp mot tyskerne for selv å komme i ryggen på oss, skal 19. armés fremrykking stanse. En lite ønskelig situasjon må unngås.

Finnene skal derfor slippes gjennom mot nord slik at vi kommer i ryggen på dem.»

Sjansen til å knuse 18. og 36. korps på finsk territorium var forspilt som følge av Stalins tabber. I stedet fikk Meretskov to dager på seg til å formulere en ny plan. Alt skulle satses på et anslag mot 19. korps som i nord fortsatt holdt Petsamo, Litzafronten og nikkelverket. ■■■

Gode resultater for NROF’ere i årets militære NM Militært NM i skyting arrangeres samtidig, og som en del av, Landsskytterstevnet. I år var stedet Evje i Aust-Agder i august.

Flere NROF’ere deltok og noen gjorde det veldig bra!

I klassen lagfelt for AG3 gratulerer vi Thomas Mong (NROF avd. Lister), Hans S. Ruud (NROF avd. Valdres) og Vegar Bakken (NROF avd. Søre Sunnmøre) med de tre første plassene.

I feltfinalen for AG3 gratulerer vi Hans S. Ruud (NROF avd. Valdres) med 3. plassen, Thomas Mong (NROF avd. Lister) med 4. plassen.

Vi gratulerer!

Vegar Bakken, NROF avd. Søre Sunnmøre, under stangfinalen.

Foto: Tom-Vegard Feltstykket, Norsk Skyttertidende.

Påmelding til:

stein.ove.bakke­hanssen@ forsvarsbygg.no eller tlf. 906 06 480.

Innbetaling skjer til kontonr. 6034 05 32735 innen 9. november.

NROF avd. Oslo og Forsvarets høgskole inviterer til foredragskveld i Fanehallen på Akershus festning Onsdag 13. november kl. 1600 EUROPA – HVA NÅ?

«If I want to call Europe, who do I call?»

– Henry Kissinger Dette seminaret er det 21. i rekken som avholdes på Akershus og hvor vi søker å sette fokus på geopolitiske utviklingstrekk. Nå er tiden inne for å sette Europa på agendaen og vi har følgende panel: Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI – «Europa – hva nå?»

Odd-Harald Hagen, generalmajor og sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdeparte­ mentet – «Nye utfordringer og sikkerhetspolitiske dilemma­ er ­ Hvordan styrke forsvarsevnen?»

Herbert Kristoffersen, fagsjef i Finansdepartementet –

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

«Er Europa i ferd med å sakke akterut?»

Oberst Atle Stai, sjef for Forsvarets stabsskole og samarbeidspartner, ønsker velkommen.

Det blir også foredrag av Jakob Strandheim fra «Shet­ landsgjengen». Han har over 50 overfarter med KNM Hitra og fiskeskøyter. Spesielt innbudte gjester er August

Rathke og Erling Lorentzen, begge fra Kompani Linge.

Det vil også være mulig å besøke «Lingeloftet».

Møtet er gratis. Middagen på Artilleriloftet har en kuvert­ pris på kr. 700,­. Det er opp til den enkelte om man vil delta på middagen.

Antrekk jakke/slips. Legitimasjon må forevises.

28

PROPATRIA /4/ 2019

HISTORIE

KOMPLOTT I BERLIN I Berlin ble effekten av de militære katastrofene på alle frontavsnitt høsten 1944 stadig mer følbar. Britene og amerikanerne hadde brutt ut av brohodene i Normandie og rykket ubønnhørlig mot Rhinen og det livsviktige industriområdet i Ruhr. Den røde hær sto dypt inne i Polen og innledet i august en serie nye offensiver mot Ukraina og Balkan.

PP/ ALF R. JACOBSEN

■■■ De politiske sjokkbølgene

rullet videre. Romania, Bulgaria og Finland trådte ut av krigen. I september 1944 hadde Nazi­ Tyskland mistet alle forbundsfeller i Europa.

Med tilgang til alle statistikker visste rustningsminister Albert Speer og hans rådgivere at krigen i realiteten var tapt.

Den tyske drivstoffindustrien var bombet sønder og sammen.

Tilførslene til Luftwaffe sank til 55 000 tonn bensin i september, noe som tilsvarte bare 40 prosent av behovet. Hvis luftangrepene fortsatte, ville de tyske jagerne måtte parkeres for godt få måne­ der inn i fremtiden.

RÅVAREKILDENE TØRKET INN

Samtidig var de fleste andre råvarekilder i ferd med å tørke inn.

Da gruvebyen Nikopol ble evaku­ ert i februar 1944, opphørte flommen av mangan fra Ukraina.

Tyrkia var blitt presset til å stanse eksporten av krom og hadde brutt de diplomatiske forbindelsene.

Innførselen av wolfram fra Spania

Komplott: Rustningsminister Albert Speer og ledende hæroffiserer gikk bak ryggen på en sterkt svekket Adolf Hitler og beordret tyske styrker hjemover.

Foto: Wikipedia.

og Portugal var redusert til det smuglerne kunne bære med seg.

Med Romanias fall var adgangen til oljefeltene i Ploesti blitt borte, og sammenbruddet i Bulgaria truet tilførselen av bly, kopper, krom og andre metaller fra Balkan.

«I slutten av august 1944 var nesten alle råvarekilder i de tidligere besatte områdene i ferd med å gå tapt» skrev den tyske historikeren Dietrich Eichholtz.

Professor Adam Tooze sa det

samme litt annerledes: «Det eneste som var usikkert, var hva som kollapset først: Wehrmacht eller den tyske krigsøkonomien.»

Nikkelverket i Kolosjoki var snart den eneste produsenten av legeringsmetall som fortsatt var under tysk kontroll. Men også Finland var ute av krigen. Smelte­ ovnene var slokket, ingeniørene rømt sørover. Den 20. bergarmé sto foran en vinter uten håp, isolert i Arktis. Det var en eksistenskamp.

Stadig flere ble i tvil om det var riktig å ofre 220 000 mann for en råvare som kanskje aldri kom til nytte – om det allierte stormløpet fortsat­ te, og Det tredje rike brøt sammen.

KRAV: 130 000 TONN FORSYNINGER

Tvilen ble delt av generaloberst Rendulic og hans stab, som betrakt­ et Birke­planen med økende mistro.

De fryktet et direkte sovjetisk fremstøt mot Narvik og stilte beinharde krav: «Den 20. bergarmés kamp i det nordlige rom står og faller med sikre forsyningslinjer sjøveis.

Slaget om Kolosjoki gir kun mening om transportveien for nikkelmalm sørover langs kysten holdes åpen. Dersom Kriegsmarine og Luftwaffe ikke kan garantere åpne linjer, må forsyninger for minst seks måneder tilføres og forhåndslagres i

Operation Nordlicht (Operasjon Nordlys) var en plan om å trekke tyske styrker ut av Finland og Finnmark og det østlige Troms til en linje mellom Lyngen og finskegrensen mot slutten av andre verdenskrig. Illustrasjon: Wikipedia.

kampområdet. Det er armeens eneste sjanse til å overleve vinteren innesperret bak snømassene.»

Minimumstallene var egnet til å sjokkere: Rendulic forlangte forhånd­ slagring av 37 500 tonn ammunisjon, 8680 m3 drivstoff, 62 000 tonn proviant og 30 000 tonn kull. I tillegg måtte en styrke på 1250 bygningsar­ beidere settes inn i Lyngen og Porsanger for å snekre sammen mer enn tusen vinterisolerte brakker for å berge forsyningene gjennom den mest frostharde tiden.

Og om depotene skulle stå ferdig til snøen la seg i oktober, måtte operasjonen begynne straks.

MINIMAL-WIRTSCHAFTSRAUM

Alle, iberegnet Hitler og Speer, visste at Rendulics krav var umulige å oppfylle. Nazi­Tyskland sto foran dødskampen. Det fantes ingen reserver å sende nordover, og slett ikke av drivstoff og ammunisjon.

I stedet ble 20. bergarmé og nikkelverket i Kolosjoki dratt inn i en større strategisk diskusjon: en allmenn retrett fra nord­ og sør­ flanken til en bastion rundt Nazi­Tysklands kjerneområde, som Wehrmacht kunne forsvare.

«Under inntrykket av uavbrutte tilbaketog drøftet Hitler og Speer hvor lenge krigen kunne føres videre i et minimalt industrirom, som også kunne være tilgjengelig for fremtiden», skrev Eichholtz: «Rommets omtrentlige grenser skulle fastsettes av Føreren.

Samtidig skulle det gjøres en detal­ jert studie av hvor lenge våpen­ produksjonen i et slikt rom kunne holdes ved like, basert på tilgjen­ gelige lagerbeholdninger og produksjonsmidler.»

ET KOMPLOTT

Ved å skrape sammen alt som fantes av kjente og ukjente reserver

av råvarer i Tysklands nærområde, kom Speer fram til at kampen kunne føres videre i ytterligere halvannet år – dersom armeene i nord og sør ble trukket inn i den nye minimale bastionen.

Hitlers helsetilstand var etter attentatet i juli 1944 blitt sterkt forverret. Han holdt seg oppe ved hjelp av store doser amfetamin og andre stimulerende midler. «En totalt utslitt, usammenhengende og åndsfraværende person», skrev planlegger Kehrl, som spådde et snarlig fysisk og mentalt sammenbrudd.

Da Hitler i slutten av september ikke lenger kom seg opp av sen­ gen, ble den endelige avgjørelsen tatt – trolig i et komplott mellom Speer og ledende hæroffiserer.

I Kåfjord i Alta var slagskipet Tirpitz satt ut av spill av britiske bombefly. Åpne sjøveier kunne ikke lenger garanteres. Det var påskuddet som trengtes for å gi opp nikkelverket og kommandere 20. bergarmé ut av faresonen.

Den 3. oktober 1944 ble de endelige ordrene formulert av operasjonssjef Alfred Jodl. Armeene i Hellas, det sørlige Balkan og Arktis skulle begynne marsjen hjemover.

Operasjon Birke ble forvandlet til Operasjon Nordlicht, en full retrett fra Lappland, Finnmark og Nord­Troms, foreløpig til Lyngen­ linjen. Det dreide seg om en for Norge avgjørende beslutning i krigshistorien.

Arbeidet med å bringe Rendulics bergjegere tilbake til det minimale industrirommet og sluttkampen om Tysklands kjerneområde kunne begynne.

Fire dager seinere, 7. oktober 1944, gikk Den røde hær til angrep på Litzafronten. ■■■

30

PROPATRIA /4/ 2019

HISTORIE

ILDSTORM OVER LITZAFRONTEN Da den sovjetiske generalmajoren Khariton Khudalov ga ordre om ild klokken sju lørdag morgen den 7. oktober 1944, var det allerede for seint.

PP/ ALF R. JACOBSEN

styrke på 130 000 mann med støtte av fly, stridsvogner og 1200 skyts av ulikt kaliber.

Fronten var ni kilometer lang, og ilden konsentrert mot sømmen mellom 2. og 6. bergdivisjon på høyde­ draget ved Litzaelven.

Målet var ambisiøst. De to divisjonene med nærmere 60 000 mann skulle omringes og tilintetgjøres. Om Ishavsveien ble nådd i tide, kunne et direkte fremstøt mot Ivalo, Karasjok og Lakselv fortsatt innhente deler av den tilbaketrekkende armeen.

OVERRUMPLING Marskalk Kirill Mertskov prøvde å rette opp Stalins tabber gjennom å overrumple og tilintetgjøre den 20. tyske bergarmé, men det var allerede for sent – tyskerne kom seg unna. Foto: Wikipedia.

■■■ Den 20. bergarmé hadde marsjert i fred en hel

måned, og mange av de beste divisjonene hadde allerede krysset grensen til den relative sikkerheten i Norge. Hitlers siste intakte armé var i realiteten berget før Den røde hærs sluttangrep begynte.

Det forhindret ikke at armésjef Meretskov og hans generaler gjorde et helhjertet forsøk på å rette opp Kremls tabber fra september.

«Den første salven tordnet løs,» skrev Khudalov: «Nedslagene sendte fontener av jord, smadret stein og røyk til værs. Det var et vel planlagt ildoverfall. De forreste ildstillingene, fiendens meldesentraler og kommunikasjonslinjer skulle settes ut av spill.»

De få dagene siden Stalins helomvendig 26. september var godt utnyttet. Den karelske fronten hadde samlet en

Omringningen skulle skje ved hjelp av en overrumplen­ de manøver: en styrke på 20 000 mann fra to lette korps skulle ved hjelp av hester, sledehunder og reinsdyr slå seg gjennom tundraen i sør og avskjære retrettveiene bak 19. korps.

En styrke marineinfanterister på nesten 3000 mann skulle samtidig gjøre landgang på kysten mellom Fiskerhalvøya og Petsamofjorden og danne den nord­ lige armen av Meretskovs knipetang. Åpningsbombardementet varte to og en halv time og påførte de tyske festningene store skader.

«Høydedragene lå innhyllet i røyk, og snøen falt tett,» skev Meretskov. «Jeg var nødt til å kansellere luftvåpe­ nets angrep. Det var synd, men jeg hadde intet valg. Til det var værforholdene for dårlige. Alt var nå opp til troppenes moral. Presis klokken 08.30 forflyttet ilden seg mot det tyske bakrommet. Få minutter seinere ble luften spjæret av infanteriets hurrarop.»

Planen lyktes nesten. Deler av 2. bergdivisjon i frontlinjen ble overrumplet og led store tap. Men de

overlevende krysset elvene Titovka og Petsamojoki og tok opp en oppholdende strid.

De lette russiske troppene greide å avskjære retrett­ veiene. Men de var utslitte etter den lange marsjen og greide ikke å holde sperrestillingen.

Hovedveien ble åpnet i harde og blodige nærkam­ per. Natt til 13. oktober trakk de tyske styrkene seg tilbake mot Pasvik og Kirkenes.

Til Hitlers raseri ble mesteparten av depotene etterlatt med 25 000 tonn ammunisjon og forsyninger, men de fleste av bataljonene var fortsatt intakt.

OMGRUPPERING

Meretskov omgrupperte og krysset den 18. oktober grensen til Norge. Da hadde Rendulic ilsendt forsterk­ ninger til fronten og gitt nye ordrer. Utskipningshavnen Kirkenes skulle holdes til lagrene av proviant og drivstoff var tømt.

Taktikken lyktes til russerne søndag 22. oktober nådde kraftverket og kuttet ledningene som forsynte havnen med elektrisk kraft. Uten strøm hadde fortsatt kamp ingen mening. Kirkenes ble derfor evakuert.

Den siste konvoien med 25 store og små fartøyer forlot den delvis nedbrente gruvebyen klokken 16 mandag 23. oktober. I løpet av de neste 48 timene ble de siste sprengladningene plassert. Kystbatteriene lot 45 000 granater regne over de tyske troppene som nærmet seg.

Da Meretskovs fortropper onsdag 25. oktober inntok Kirkenes, lå byen i ruiner. Tyskerne var borte, men 3000 jublende nordmenn dukket usåret fram fra gruvegangene i nærheten.

Den røde hær stanset forfølgelsen i Tana. Stalin trengte troppene til sluttoffensiven mot Berlin og oppgjøret med Japan i Det fjerne Østen.

Fra november 1944 til februar 1945 fikk den tyske ettertrygden god tid til å utføre Hitlers siste nådeløse ordre: Finnmark og Nord­Troms skulle jevnes med jorden, 50 000 mennesker tvangsevakueres. Da det hele var over, var knapt en bygning tilbake i et område like stort som Danmark.

I atten døgn hadde Meretskovs armégruppe jaget et korps som trakk seg tilbake. Prisen hadde vært høy, 16 000 unge menn døde, sårede og savnede. Nå var Varanger befridd. Og det var et resultat som i Stalins propaganda ble feiret som en stor militær triumf.

I virkeligheten var seieren bare halv – hvis man i det hele tatt kunne kalle det en seier. Bergarmeen hadde unnsluppet igjen. Meretskov hadde ikke fått sitt Stalingrad i nord. ■■■

Sovjetiske styrker forfølger tilbaketrekkende tyske soldater, her på vei mot Kirkenes i oktober 1944. Foto: Wikipedia.

Minnesmerke over falne sovjetiske soldater ved Litsaelven i det nordligste Russland i området vest for Murmansk.

Foto: Wikipedia.

I en omfattende plan skulle de tilbaketrekkende tyske styrkene overrumples og tilintetgjøres i det som ble kalt Petsamo-Kirkenesoffensiven. Illustrasjon: Wikipedia.

32

PROPATRIA /4/ 2019



FORSVARSPOLITISK SPALTE

VÅRT FELLES FORSVAR AV ANNIKEN HUITFELDT, ARBEIDERPARTIET

Forsvarets grunnleggende oppgave må være å ivareta Norges sikkerhet og trygghet, våre interesser og verdier. De siste årene har trusselbildet og det sikkerhetspolitiske landskapet endret seg.

1957: «[H]elt fra NATOs grunnleg­ ging har [det] vært Norges politikk ikke å stasjonere fremmede stridskrefter på vårt territorium så lenge vi ikke er truet av eller utsatt for angrep. Vi ser ingen grunn til å endre denne politikk.»

 Norge trenger et sterkt forsvar tilpasset den nye situasjonen, moderne utrustet og med høy­ kompetent personell. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og sikre troverdig avskrek­ king med basis i NATOs kollekti­ ve forsvar.

Samtidig er vi for at våre allierte øver og trener i Norge, under norske forhold og sammen med norske styrker. Det er Norge selv som bestemmer hvordan base­ politikken skal praktiseres.

Arbeiderpartiet slutter fortsatt opp om NATOs toprosentmål slik det ble formulert og vedtatt av NATO­toppmøtet i 2014.

Stortinget skal våren 2020 behandle en ny langtidsplan for forsvars­ sektoren. Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre brede flertall for de viktigste investeringene i Forsvaret og å sørge for at forsvarsstrukturen faktisk blir finansiert.

Med våre store hav­ og landområ­ der må Forsvaret kunne håndheve norsk suverenitet. Det er spesielt viktig at Forsvaret er i stand til å løse de utfordringer Norge kan stå overfor i nordområdene. Arbeider­ partiet vil styrke forsvarsevnen i Nord­Norge med relevante bidrag fra alle forsvarsgrener.

Anniken Huitfeldt, Arbeiderpartiet

Vi er spesielt opptatt av å satse på den norske hæren – inkludert dedikert helikopterstøtte – etter at høyreregjeringen de siste årene har nedprioritert hæren og stadig utsatt viktige veivalg og investeringer.

Vi vil holde fast ved norsk basepo­ litikk slik den ble knesatt av Einar Gerhardsen på NATO­toppmøtet i

Arbeiderpartiet er motstandere av å privatisere Forsvarets vedlike­ holdsvirksomhet. Privatiseringen av renholdet i Forsvaret fra 2016 har ikke overraskende vist seg å være mislykket. Når kontrakten med den private aktøren løper ut i 2020 er det nå på tide at Forsvaret igjen tar over ansvaret for ren­ holdstjenester. 

FN-SAMLING PÅ KJEVIK FOR LIBANON-VETERANER Tropp 3, kompani B, NORBATT III på mimretreff på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Foto: Privat.

Helgen 24.-26. mai, hadde troppssjef Knut Erik Haugen innkalt sine karer til «troppens helg», ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Av troppens opprinnelige 39 medlemmer fra 1979, i tropp 3, kompani B, NORBATT III, møtte 13 stykker, samt en uunnværlig kar fra kompanistaben, vår gode kompaniskriver.

PP/ GUNNAR AARSETH, LIBANON­VETERAN ■■■ Under samværet ble det mimret og gjenfortalt og skrønt litt.

Det ble mye latter, men også tid for ettertanke knyttet til alvorlige hendel­ ser i Libanon, tanker om enkeltskjeb­ ner, og ikke minst tid til å minnes våre åtte nå avdøde troppskamerater.

Vi ble ved hjemkomsten høsten 1979 sendt hver til vårt, og «debrie­ fing» var vel ikke­eksisterende i Forsvaret den gangen. Derfor kan samlingen på mange måter betrakt­ es som en noe forsinket intern evaluering av troppens tid i Kafer Hammam, Kafer Chouba og Chebaa.

Ideen om samlingen kom da flere av troppens medlemmer deltok på en utmerket kompanisamling ved Forsvarets veteransenter på Bæreia ved Kongsvinger sommeren 2018.

Troppen opplevde under sine seks måneder i 1979 flere hendelser som har preget mange i ettertid. «Svings­ laget» ble etterhvert et kjent begrep for mange libanonfarere. Kraftig ildgivning mellom israelske styrker og

norske FN­soldater endte heldigvis uten tap av norske liv, men flere palestinere døde under hendelsen.

Likeledes bar flere av deltakerne fortsatt på vanskelige minner, om da tre små barn praktisk talt døde mellom hendene våre. Dødsfallene skyldtes plantevernmidler som lokalbefolkningen brukte, men FN­soldatene fikk skylden, og lokale ledere utlovet dusør for «blodhevn», om befolkningen tok norske liv.

Granatnedslag og beskytning av posisjonene våre var nærmest rutinehendelser som knapt var tema utenfor NORBATT den gangen.

Nyhetene om slikt kom vel knapt hjem til Norge. En kan gjøre seg sine tanker om hvordan informasjonsfly­ ten er under dagens utenlands­ope­ rasjoner, og hvor lite det skal til før medier og myndigheter reagerer her hjemme, i forhold til det vi opplevde etter alvorlige stridshandlinger.

Det ble også tid til en fin omvis­ ning ved Luftforsvarets skolesenter

på Kjevik. Alle deltakerne satte stor pris på den gode servicen som senteret viste oss, og både forlegning og forpleining var av ypperste sort.

Etter en flott helg på Kjevik dro vi hjem med mange gode minner og et godt bevart kameratskap.

Det planlegges nye samlinger i tropp 3! ■■■

Det ble også tid til å minnes åtte nå avdøde troppskamerater. Foto: Privat.

34

PROPATRIA /4/ 2019

SIKKERHETSSEMINAR NESTEN UTEN PROBLEMSTILLINGER Regjeringen har styrket deltakelsen i EU-fora som forsøker å finne frem til måter å håndtere irregulær migrasjon og presset på Europas yttergrenser på. Det poengterte statssekretær Jens Frølich Holte (H) på den årlige Sikkerhetskonferansen i Oslo.

PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ – Den norske regjeringen støtter felleseuropeiske tiltak mot irregulær migrasjon, under parolen «Responsible Europe», sa Holte.

Det er nå flere norske utsendinger i alle de viktigste EU­fora som drøfter sikkerhetsutfordringene knyttet særlig til strømmen av mennesker fra Afrika og Asia over Middelhavet.

Mennesker man ofte ikke vet hvem er, eller hvilke hensikter de har.

Og Norge har i det siste kraftsam­ let deltakelsen på de viktigste møtene i EU som omhandler migrasjon, ved at utenriksministeren og justisministeren begge deltar samtidig.

– Dette har gitt en ny dør inn til EU, sa Holte.

Den store paraplyen for det felleseuropeiske sikkerhets­ og forsvarssamarbeidet er PESCO, der de 25 av de 28 medlemslandene i EU som har vedtatt å delta, etter­ streber strukturell integrasjon av sine væpnede styrker. Norge får som «utenforland» delta i enkelt­ prosjekter – som dette.

EKSTERNE OG INTERNE TRUSLER

Fokuset er både på eksterne og interne trusler knyttet til store folkebevegelser inn på kontinentet.

– Terrorangrepene i 2015 mot Paris og Brussel viste at EU ikke var forberedt, sa førstekonsulent Wolfgang Behrendt, nestleder av EU­delegasjonen til Norge.

VIL KONTROLLERE MIGRASJONEN

Styrking av grensene står sentralt.

Ikke for å forsøke å stanse migra­ sjonen, men for å sørge for at den foregår i kontrollerte former, understreket Behrendt. Innsatsen retter seg ellers mye mot de som står bak menneskesmugling, og koordinator på dette området er det europeiske grense­ og kyst­ vaktbyrået FRONTEX. PENGESTØTTE

Det gis også pengestøtte til EU­land som har særlige utfordrin­ ger knyttet til migrasjon, mest typisk Hellas, sa Holte. EUs avtale med Tyrkia om å holde tilbake

migranter fra Syria mot økonomisk kompensasjon står også sentralt.

Det gis dessuten pengestøtte til tiltak i landene der migrantene kommer fra, for å unngå at de legger ut på vandring, og Norge er en av de største bidragsyterne, sa statssekretæren.

ROSENRØDT BILDE

En konferanse som var dedikert sikkerhetsutfordringer for Europa knyttet til migrasjon, var ellers bemerkelsesverdig blottet for fokus på nettopp dét. Flere innledere tegnet et nokså rosen­ rødt bilde av innvandringen til Europa og Norge. Noe iallfall én av spørsmålsstillerne etterpå påpekte.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere forsvars­ og utenriksminister Espen Barth Eide balanserte virkelighetsbeskrivelsen i sitt realpolitiske innlegg. Men det var nettopp politiker han fremsto som, med oppskriften på å

Regjeringen har styrket deltakelsen i EU-fora som forsøker å finne frem til måter å håndtere irregulær migrasjon og presset på Europas yttergrenser på, sier statssekretær Jens Frølich Holte (H).

Foto: Roy Thorvaldsen.

redusere den økende støtten til «populistiske»1 partier og regimer som delvis er resultat av stor migrasjon til Europa de siste årene: Å gi inntrykk av å ha kontroll ved grensene.

– Espen Barth Eide, mener du det viktigste er å gi inntrykk av å ha kontroll, eller faktisk å ha kontroll?

Altså, er det viktigste politikken eller realitetene?

– Det viktige er jo å ha kontroll.

Men det er likevel bevisst hva jeg sa. For det som faktisk påvirker velger­adferden er jo inntrykket.

Du kan ha kontroll, men folk har inntrykk av du ikke har kontroll. Og du kan i og for seg også ikke ha 1 Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket. Populister uttrykker mistillit til det eksisterende politiske system eller den politiske eliten, og lovpriser «folk flests» sunne fornuft.

(Wikipedia).

kontroll, men skape inntrykk av at du har kontroll, sa Barth Eide til Pro Patria.

– MÅ GI INNTRYKK AV KONTROLL

– I og for seg kan du si at vi hadde den samme flyktningpolitikken den dagen bildet var gutten på Bodrum­stranden, og den gangen masse flyktninger var på vei i Makedonia, men persepsjonen skiftet veldig. Og politikken har veldig mye med persepsjon å gjøre. Altså hvordan noe oppfattes hos folk. Og ideelt sett så bør vi jo prøve å få mest mulig sammen­ heng mellom hva som er, og hva som oppfattes, men jeg har vært lenge nok i politikken til å vite at det ikke alltid går. Så det er viktig om man klarer å vise at man har kontroll på dette, sa han. ­ Det jeg mener å si er følgende: I Norge og i veldig mange vestlige

land som likner på oss, så er ikke folk i utgangspunktet spesielt rasistiske. Snarere tvert imot, det er et element av humanitet og toleranse i befolkningen.

SOLIDARITET UNDER PRESS

– Og samtidig har man inntrykk av at velferdsstaten er en klubb. Den klubben har en grense. Vi er solidariske med folk vi aldri har møtt og ikke kommer til å møte som er andre nordmenn, andre borgere av Norge, fordi vi har bygget opp det som Benedict Anderson kaller et «imagined community» [innbilt samfunn, red. anm.]

– Det betyr at jeg for eksempel er solidarisk med en Vadsøværing som jeg aldri kommer til å møte, og er enig i at litt av min skatt skal gå til å betale hans attføringstrygd.

Det er en del av pakka. Fordi jeg

>

36

PROPATRIA /4/ 2019

tror at han også vil betale når jeg trenger attføring.

– Den klubben kan godt utvides.

Det kommer nye mennesker. Det går an at det kommer noen inn i den. Men man må oppleve at den utvides på en organisk måte.

– Hvis man opplever at det bare strømmer på, og at grensene er borte, så oppstår det en motreak­ sjon. Og den har vi sett i mange land.

FALLGRUVER TIL HØYRE OG VENSTRE

– Derfor er faktisk det at man klarer å signalisere at man kan ha inn­ vandring og migrasjon samtidig som man har en form for kontroll, et ganske viktig politisk budskap.

Og jeg tror flere og flere kommer til at man må finne den rette balansen mellom de to tingene, for å hindre at man faller i fallgruvene.

– Fallgruvene kan være Sverige på sitt aller mest snillistiske, eller «Polen på en vanlig dag». Det er fallgruvene man skal prøve å styre unna etter min mening. Og da må man være bevisst på dette, poeng­ terte Barth Eide.

Bak det årlige Sikkerhetssemina­ ret står Europabevegelsen, Folk og Forsvar, Konrad­Adenauer­Stiftung og Den norske Atlanterhavskomité.

■■■

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide mener det er viktig å gi inntrykk av å ha kontroll ved grensene for å redusere støtten til populistiske regimer og partier. Foto: Wikipedia.

Det var et rosenrødt bilde som ble tegnet av vår tids migrasjon til Europa, på Sikkerhetsseminaret til Europabevegelsen, Folk og Forsvar, Konrad-Adenauer-Stiftung og Den norske Atlanterhavskomité, blant annet av seniorforsker Morten Bøås ved NUPI. Foto: Roy Thorvaldsen.

CLA TREFFER MÅLGRUPPEN BEDRE ETTER REFORMER Språkskolen til den interallierte reservekonføderasjonen, CIOR Language Academy, forkortet til CLA, var blitt litt for populær. Så attraktiv har kursene blitt, at mange søkte om plass selv om de ikke var i målgruppen.

PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ CLA ble etablert for å lære grunnleggende engelsk og fransk til østeuropeiske militære som etter Sovjetunionens fall sto klare til å delta i NATO­ledede, fredsbevaren­ de operasjoner under Partnership for Peace (PfP)­programmet. Fokus var opprinnelig på militær terminologi og operasjonelt språk, og hensikten var å gjøre deltakerne bedre i stand til å fungere sammen med militære fra NATO­landene.

Men etter hvert har mange også fra vestlige land der språkkunnskapene er bedre, og som allerede kjenner NATO­sjargongen, deltatt. Også mange tilårskomne offiserer som

kanskje ikke er så relevante for deltakelse i IntOps har søkt seg til kursene.

– Siden denne språkopplærin­ gen koster CIOR ganske mye penger å gjennomføre, var det enighet om å stramme inn. Det er nå gjort, og resultatet er at CLA treffer målgruppen mye bedre.

Det er viktig at treningen reservis­ ter mottar er nødvendig for deres militære tjeneste, sier NROF­president Jørn Buø.

CLA ble etablert i år 2000 og har i årene siden lært bort språkkunnskaper til flere enn 300 offiserer, både stadig tjenestegjørende og reservister. ■■■

Britiske og en fransk reserveoffiser gratulerer en student fra Den tsjekkiske republikk med gjennomført kurs.

Foto: Jean-Francois Lambert, Canadian Forces/CIOR Public Affairs.

MILCOMP FØRSTE GANG UTEN NORGE Den militære ferdighetskonkurransen MILCOMP gikk i sommer av stabelen for første gang uten deltakelse fra Norge.

PP/ ROY THORVALDSEN ■■■ ­ Skal Norge delta igjen, er det nødvendig å bygge opp et nytt lag helt fra grunnen av. Forbunds­ ledelsen kommer til å se positivt på initiativ som kan få opp interes­ sen, og vil legge til rette for at Norge igjen kan stille lag. Men deltakerne bør være reservister som har en plass i forsvarsstruktu­ ren, slik at Forsvaret også ser nytten av norsk deltakelse, sier NROF­president Jørn Buø.

MILCOMP finner sted under CIORs sommerkongress, og årets konkurranse fant sted i Tallinn, Estland. ■■■

Foto: Tyskland ble som mange ganger tidligere kåret til beste nasjon under årets militære ferdighetskonkurranse i regi av CIOR og blir her gratulert at den estiske presidenten Kersti Kaljulaid. Dette var første gang på svært lenge at Norge ikke stilte lag. Foto: 1st Lt. Susanna Takamaa, Finnish Reserve Officer Association/ CIOR Public Affairs.

38

PROPATRIA /4/ 2019

INTERNASJONAL SANITETSPLANLEGGINGSØVELSE I ESTLAND:

HOSPEX ET HØYDEPUNKT UNDER CIOMR-KONGRESSEN Også i år ble sommerkongressen til CIOMR beskrevet som svært interessant og givende av deltakerne. CIOMR er organisasjonen for NATOs reservesanitetsoffiserer og har kongress sammen med CIOR. Et av høydepunktene var en ett-dags workshop på sanitetsplanlegging – Hospex. Dette er et planleggings- og øvingsverktøy britene har utviklet.

PP/ JOHAN STORM MUNCH, LEDER SANITETSUTVALGET NROF

Felles løsning fra Sveriges representant og en amerikansk logistikkoffiser.

Foto: Johan Storm Munch.

Multinasjonale diskusjoner og planlegging.

Foto: Johan Storm Munch.

■■■ Det var først en introduksjon til planleggingsverktøyet, og en rask innføring i planleggings­ begreper. Forkortelsene haglet, og bakgrunn fra Forsvarets stab­ skole, tjenestetid på FOH og i internasjonal stab var en klar fordel. Her var det mange medisi­ nere med tusenmeterblikket.

Deretter ble deltakerne delt inn i grupper for ROLE 1, 2, 3, PECC (Patient Evacuation Coordination Center) og medisinsk logistikk, og hver gruppe laget sin sanitetsplan.

Scenarioet var å støtte en stor NATO­øvelse i Oman.

Deltakerne skulle utgruppere ressursene og presentere evakue­ ringsakser og pasientflyt. Resulta­ tene var litt sprikende da noen av gruppene ikke hadde noen erfa­ ring med dette og fikk «ompuss».

Lessons identified for de fleste her

var at dette var vanskeligere enn antatt og at de ikke behersket det spesielt bra. Det ville også vært overraskende på så kort tid. Dette la imidlertid ingen demper på hovedseansen som var table­top øvelsen som resten av dagen ble brukt på.

Hver gruppe fikk sitt «mono­ pol»­brett med rom/telt og et oppsett lignende den enheten man spilte. Først utgrupperte deltakerne personellet sitt rundt om på ROLE­en. Deretter ble de tildelt en kortbunke, med en pasienthistorie, som de skulle ta stilling til. Da de hadde gjort det gikk de til kortet under, som ga noen nye opplysninger og/eller korrigerte hva som hadde skjedd, og så fulgte hvert nye kort med nye opplysninger.

Ble pasienten prioritert til opera­ sjon var da både operasjonsteam og operasjonsstuen låst så lenge som operasjonen faktisk ville tatt.

Etter hvert som deltakerne begynte å få taket på dette, haglet kortene inn, og de fikk større og større utfordringer med riktige prioriteringer og med å passe på at pasientene kom videre i evakue­ ringskjeden – og ikke tok opp plass andre trengte bedre. Øvelsen ble avsluttet etter at tempoet var blitt trappet litt ned, og alle begynte å få kontroll.

– En svært givende øvelse, og verktøyet med oppsett for de forskjellige ROLE­ene gav høyt utbytte, var dommen fra de deltakende reservesanitetsoffiserer.

■■■

ROLE eller Echelon brukes til å beskrive de fire nivåene som medisinsk støtte er organisert etter, i kronologisk rekkefølge hvor ROLE 1 består av lege og sykepleier med enkle ressurser, ROLE 2 er ett lett feltsykehus med «damage control surgery» (skade­ begrensende kirurgi), ROLE 3 et tungt feltsykehus med tillegg av CT­maskin og spesialist­ kapasiteter som hjernekirurg, mens ROLE 4 er tilsvarende et universitetssykehus.

40

PROPATRIA /4/ 2019

Alle foto: Funksjonærer og deltagere.

2019

Norske deltagere tar en pause i marsjen.

Individuelle deltagere støtter hverandre ofte.

Her har flere valgt å gå samlet som en gruppe.

En glad gjeng har ankommet siste rasteplass. Nå gjenstår bare parademarsjen frem til mål.

NROF avd. Bergen er første norske avdeling ut og bærer flaggborg hver morgen.

Deltagerne finner hvert år nye venner.

Noen vennskap varer livet ut.

Slitne deltagere må gi beina en kort pause, før det bærer videre i marsjen.

HV-ungdommer fra både HV-08 og HV-02 gikk sammen i avdeling i år. Ungdomsavdelingen bestod av 17 ungdommer og fire befal. Dette er andre året at HV-distriktene slår sammen ungdomsavdelingene for å klare å stille i Nijmegen.

– Hele avdelingen fullførte, sier fornøyd marsjleder Christian B. Pedersen fra HV-08. –Alle førstegangsgåerne (14 stykker) kom seg fint gjennom sammen med de litt mer erfarne. Vi er skikkelig stolte av hverandre, sier han.

HV-ungdommene fra HV-02 er samlet ved inngangsporten og de velkjente støvlene. Bildet er tatt før marsjen har startet og foreløpig er bena ikke noe problem.

Representanter fra det fellesnordiske sanitetselementet er samlet på siste rasteplass på marsjens aller siste dag. Til å hjelpe deltagerne i leir og ute på rasteplassene er det kvalifisert sanitetspersonell fra Finland, Danmark, Sverige og Norge.

42

PROPATRIA /4/ 2019

Artikkelen som dette utdraget er hentet fra sto først på trykk i magasinet The Atlantic og er oversatt til norsk av Pro Patria.

Artikkelforfatter: Jeffrey Goldberg.

MANNEN SOM IKKE HOLDT UT LENGER – Jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra. Det sier den legendariske US Marine Corps generalen James «Jim» Mattis om sin beslutning om å slutte som president Trumps forsvarsminister.

PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ Den 19. desember i fjor møtte daværende forsvarssjef Chairman of the Joint Chiefs of Staff, red. anm. admiral Michael Mullen, James «Jim» Mattis til lunsj i Pentagon. Mattis var bare én dag fra å si opp som Donald Trumps forsvarsminister. Men han pleier vanligvis å finne ut av ting på egen hånd, og antydet ikke til Mullen, sin venn og tidligere militære sjef, at han tenkte på å dra sin vei.

Men Mullen hadde tenkt med seg selv at Mattis virket uvanlig bekymret denne dagen. Mattis virket ofte som han bar på en byrde i rollen som forsvarsminister. Staben og vennene sa at han mente presidentens kognitive evne var begrenset, og karakteren hans tvilsom. Nå var Mattis mer og mer isolert i administrasjonen, spesielt siden avsettelsen av hans nærmeste allierte i regjeringen, tidligere utenriksminister Rex Tillerson, flere måneder i forveien.

MATTIS VAR BLITT ALENE OM Å STAGGE TRUMP

Mattis og Tillerson hadde sammen kvalt noen av Trumps mer ekstreme og ukloke utspill. Men nå opererte Mattis uten beskyttelse. Trump vendte seg mot ham offentlig; to måneder tidligere hadde han spekulert på om Mattis var demokrat og sa, med henvisning til NATO, «Jeg tror jeg vet mer om det enn han gjør.» (Mattis tjenestegjorde 2007-2009 som Supreme Allied Commander med ansvar for NATOs transformasjon.)

Mullen sa nylig til artikkelforfatteren at «tjeneste i denne regjeringen kommer med et unikt sett med farer», og at Mattis ikke var ukjent med disse farene.

– Jeg tenker tilbake på hans «hold linjen»-tale, som ble tatt opp på video, sa Mullen, med referanse til et improvisert møte mellom Mattis og soldater stasjonert i Jordan, og som

ble en YouTube-sensasjon. I videoen sier Mattis til soldatene «Landet vårt akkurat nå, det har problemer vi ikke har i det militære. Dere skal bare holde linjen inntil nasjonen igjen går tilbake til å forstå og respektere hverandre -- og viser det. Mullen sa: «Han innså at han var i et utfordrende miljø.»

«MANGE GENERALER OG ADMIRALER VAR BEKYMRET FOR AT LANGVARIG EKSPONERING MOT TRUMP SKULLE ØDELEGGE MATTIS, SOM ANTAKELIG ER DEN MEST RESPEKTERTE LEVENDE MARINEINFANTERIST» Mullens engstelse for Mattis ble delt av mange andre generaler og admiraler, stadig tjenestegjørende og pensjonerte, som alle var bekymret for at langvarig eksponering mot Trump skulle ødelegge Mattis, som antakelig er den mest respekterte levende marineinfanterist.

SATTE SITT GODE RENNOMMÉ I FARE

Mattis hadde klart å holde på verdigheten i farefulle øyeblikk, selv når andre regjeringskolleger ga opp sin.

For noen av vennene sine var Mattis imidlertid begynt å sette sitt rykte i fare. Han hadde høsten 2018 frifunnet seg selv for Trumps utplassering av soldater på grensen mellom USA og Mexico, og han viste forakt for pressekorpset fra Pentagon som prøvde å gjøre jobben sin under vanskelige omstendigheter.

RETRETTEN FRA SYRIA SISTE DRÅPEN

I desember i fjor sto Mattis overfor den mest akutte krisen i sin nesten toårige periode som forsvarsminister.

Trump hadde akkurat annonsert, mot

sin regjerings uttalte politikk, at han ville trekke alle amerikanske soldater ut av Syria, der de kjempet mot IS. Dette plutselige (og til slutt reverserte) politiske skiftet, utgjorde en voldsom utfordring for Mattis’ overbevisning.

Han hadde gjort mye av sin karriere som kriger i Midtøsten. Han hadde kjempet mot islamske ekstremister og forstod hvilken fare de utgjorde. Han mente at en retrett fra Syria ville true sikkerheten til amerikanske soldater andre steder i regionen, og spesielt være en fare for sikkerheten til USAs allierte i anti-IS-koalisjonen. Disse allierte ville, etter Mattis’ syn, med rette føle seg forrådt av Trumps avgjørelse.

TROR STERKT PÅ ALLIANSER

– Jeg visste ikke at han sto på stupet og ville trekke seg, sa Mullen. – Men jeg vet hvor sterkt han tror på allianser. Praktiske grunner blir moralske grunner. De fleste av oss mener at vi har forandret oss fra tiden med alenegang.

– Vi drømte kanskje om alenegang i 1992 eller 1993, men vi er ikke der nå. Vi må ha venner og støttespillere. Og vi snakker om Jim Mattis. Han kommer ikke til å forandre sitt syn på dette. Han kommer ikke til å etterlate venner og allierte på slagmarken, sa Mullen.

Den ettermiddagen ringte Mattis John Kelly, den tidligere marineinfanteristgeneralen som nærmet seg slutten på sitt katastrofale løp som Trumps stabssjef.

DET AVGJØRENDE ØYEBLIKKET

– Jeg trenger en time med sjefen, sa Mattis.

Neste dag møtte han Trump i Det ovale kontor. Mattis la frem sine argumenter for å beholde amerikanske soldater i Syria. Trump avviste dem. Om lag 30 minutter inn i

>

44

PROPATRIA /4/ 2019

samtalen, sa Mattis til presidenten: – Du blir nødt til å få den neste forsvarssjefen til å tape for IS, for jeg kommer ikke til å gjøre det.

Mattis overrakte Trump avskjeds­ brevet, et brev som snart skulle bli det hittil mest berømte dokumentet i Trumps presidentskap.

Ikke noe av dette kommer frem i Mattis’ nyeste bok, Call Sign Chaos: Learning to Lead. Boken er en instruktiv og underholdende leder­ manual for sjefer, ledere og militære offiserer. Mattis er en begavet formidler, og hans råd vil være verdifulle for enhver som har ansvaret for noe som helst.

DISIPLIN, LOJALITET OG ÆRESKODEKS

Boken er imidlertid ikke en beretning om hans tid i tjeneste for den 45. presidenten. Til det har Mattis en for sterk disiplin, lojalitet og æres­ kodeks. Men man kan ane et sinne og en vantrohet hos ham i forhold til det han har opplevd med Trump, skriver artikkelforfatteren.

REDD FOR HVA PRESIDENTEN SKULLE FINNE PÅ

Under svært spente øyeblikk med Nord­Korea hadde han vært redd for at å være utenfor rekkevidde av presidenten i mer enn noen få sekunder av gangen, var en stor risiko. Ingen, kanskje med unntak av John Kelly, har en bedre forståelse av Donald Trumps kapasitet og tilbøye­ ligheter, spesielt når det gjelder nasjonal sikkerhet, enn Jim Mattis.

– Kjenner du det franske uttrykket devoir de réserve? spurte Mattis, og svarer selv: – Plikten til stillhet. Hvis du forlater en regjering har du en viss plikt til å være stille. Når du går på grunn av en klar uenighet om politikken, må du gi de som er igjen der så mye mulighet du kan til å forsvare

Tidligere forsvarsminister i USA Jim Mattis (t.h.) sier at han ikke vil svekke landets øverstkommanderende og derfor tier om tiden i Trumps regjering, for en stund – men at stillheten ikke kommer til å vare evig. Pool-foto.

landet. De sitter fortsatt med ansvaret. Og de må få noe tid til å utøve pliktene sine uten at jeg skal bidra til den kakofonien som akkurat nå er så giftig.

– Men plikt manifesterer seg på andre måter…har du ikke en plikt til å advare landet hvis det blir satt i fare av sin leder? spør artikkelforfatteren.

– Jeg har ikke funnet på det jeg sa av bekvemmelighet, sier Mattis.

VIL IKKE BIDRA TIL Å SVEKKE PRESIDENTEN YTTERLIGERE

– Du setter ikke landet i fare ved å angripe den valgte øverstkomman­ derende. Det kan hende jeg ikke liker en øverstkommanderende de taller minste, men systemet vårt satte ham der, og ytterligere å svekke ham når vi står overfor virkelige trusler… jeg mener vi kan være i krig på Korea­halvøya hver gang de begyn­ ner å skyte opp noe.

– Jeg hadde ikke noe annet valg enn å forlate regjeringen, sier Mattis.

– Jeg vil at folk skal forstå hvorfor jeg ikke kunne bli der. Jeg baserer det jeg gjør på fire tiår med erfaring,

og jeg kunne bare ikke få ting til å gå opp lenger, sier han.

– En av mine lederskapsmodeller er George Washington. Hans idé om lederskap er at først lytter du, så lærer du, så hjelper du, og først da leder du. Det er en litt kjedelig progresjon, men den er nyttig. Og det du gjør i lærefasen er å finne felles plattformer.

– Så i den ene enden av spekteret er George Washingon, og i den andre er Donald Trump? spør artikkel­ forfatteren.

Mattis smiler, og går over på et annet tema.

STILLHETEN VARER IKKE EVIG

– Man må ikke se isolert på hva Trump gjør. Vi må ta for oss det som fikk ham der i utgangspunktet, sier han – og drar en sammenlikning til Abraham Lincoln som – ifølge Mattis – var eksepsjonelt klarsynt og i stand til å se forbi hatet som råder i øyeblikket.

– Det er en periode der jeg skylder (presidenten og administra­ sjonen) min stillhet. Det er ikke for evig. Det kommer ikke til å bli for alltid, sier Mattis. ■■■

FORSVARSMINISTEREN SELV TIL PERS UNDER INSPEKSJON Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen besøkte i juli Forsvarets opptak og seleksjon på Sessvollmoen. Forsvarsministeren fikk informasjon om opptaket, og møtte og observerte kandidater under praktiske tester.

PP/ ROY THORVALDSEN

Frank Bakke-Jensen satte like stor pris på møtet med kandidatene som de tydeligvis satte på å få møte forsvarsministeren.

Foto: Roy Thorvaldsen.

>

46

PROPATRIA /4/ 2019

■■■ For å finne de best kvalifiserte og mest motiverte kvinner og menn gjennomføres et felles opptak til lederutdanningen og jegerutdan­ ningen. Under opptaket blir kandi­ datene valgt ut fra en medisinsk vurdering, fysiske tester og person­ lige egenskaper.

Fire­fem ganger så mange møter til uttaket hos Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), som det Forsvaret trenger. Av de 900 kandidatene som møtte i slutten av juni ville det bli 200 igjen når alt var over. Kandidatene konkurrerte om plass ved 36 forskjelli­ ge utdanningslinjer.

Sommeruttaket gjennomføres for Forsvarets høgskole, Forsvarets etterretningshøgskole, Forsvarets spesialkommando, Kystjegerkom­ mandoen, Cyberforsvaret, Forsva­ rets logistikkorganisasjon, Hærens våpenskole og Etterretningsbatal­ jonen i Hæren.

Noe av det som ventet kandidate­ ne den første uken, i fase 1, var leksjoner innenfor militære disipliner, styrketester, 3000 meter løpetest, sju kilometer pakningsløp for jegeropp­ taket, medisinsk kontroll, intervjuer og teoretiske tester.

Under opptakets andre uke, i fase 2, ble kandidatene utfordret mentalt og fysisk under feltforhold – med lite tilgang på mat og søvn. De ble observert i ulike roller både som lagspillere og ledere.

For Krigsskolen er andelen noe lavere, men målsettingen er å komme opp i 20%. Ved årets opptak ble det nådd 24,7% kvinner til bachelor (Forsvarets etterret­ ningsskole unntatt). Pr i dag er tallet om lag 24%.

– For å få økt kvinneandelen ytterligere må vi få flere til å møte til seleksjon. Når de først møter er det

ingen forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder hvem som klarer seg, sier oberstløytnant Stein Garang, sjef for FOS. GUTTER ENKLERE Å MOTIVERE ENN JENTER

– Man må begynne tidligere med å motivere jenter – allerede i 8. klasse, viser erfaring fra ungdomspartiene.

FIRE AV TI KANDIDATER ER KVINNER

Dagen begynte med en orientering til Bakke­Jensen, og kjønnsaspektet sto høyt på dagsordenen. Fire av ti kandidater til sommeruttaket som startet 21. juni var kvinner, og da vi besøkte øvingsfeltet på Sessvoll den 2. juli tre dager før slutt hang 95% av dem fremdeles med.

Andelen kvinner som gjennomfører førstegangstjeneste er nå 27%­28%.

Forsvarsministeren får frisket opp sambandskunnskapene sine med hjelp av befalselev Tonje Walle Skraastad. Foto: Roy Thorvaldsen.

Mens gutter hopper på og blir lettere engasjert, sier han.

Det viser seg at de som først får en plass, tar vare på den. Kun to er blitt sendt hjem eller har avsluttet tje­ nesten, av de som ble valgt ut i fjor.

Det legges vekt på det innledende intervjuet under seleksjonen, og på sikkerhet. Og det er tydelig at de fysiske testene – som hinderløypen – er lagt opp slik at lagene må finne kreative måter å løse oppgaver sammen på.

BEINHARDE MENTALE OG FYSISKE TESTER

Og det er beinharde fysiske og mentale tester kandidatene må gjen­ nom, kunne Pro Patria bevitne – der vi syklet mellom øvingsstasjonene i skogsområdene på Sessvoll sammen med Forsvarsministeren.

Noen ganger blir det for mye.

To, muligens tre, av kandidatene hadde blitt lagt inn på Ahus med overbelastede muskler og med risiko for nyresvikt, på det tidspunktet vi besøkte seleksjonen.

I en periode på 24­36 timer sover og spiser kandidatene veldig lite.

Men overraskende få hadde sagt fra at de ikke orket mer og gitt seg sammenliknet med tidligere år, på det tidspunktet Forsvarsministeren og Pro Patria var innom, kunne Garang opplyse.

På sykkeltur mellom øvingsstasjonene i Sessvollmoens skoger med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og FOS-sjef Stein Garang. Foto: Roy Thorvaldsen.

Dagen på Sessvollmoen begynte med en orientering til Frank Bakke-Jensen, ved Sjef, Forsvarets opptak og seleksjon, oberstløytnant Stein Garang. På bildet ser vi også viseadmiral Louise Dedichen (Sjef. Forsvarets høgskole) og brigader Gunn Elisabeth Håbjørg (Sjef. Forsvarets personell- og vernepliktsenter). Foto: Roy Thorvaldsen.

FORSVARSMINISTEREN BLE TESTET

Forsvarsministeren fikk også prøvd seg. Med bind for øynene og våpen i hånd ble han ført inn i mørket med ordre om å «iverksette» så snart bindet ble tatt av. Det første som da skjer er at en maskert markør hopper frem og skriker!

Hvordan Bakke­Jensen klarte seg i den utfordringen skal vi ikke røpe, men hvordan han opplevde det, kan du lese i intervjuet med ham på neste side. ■■■

Befalselever Ingunn Hofgaard og Andreas Bernoft Obstfelder forklarer Bakke-Jensen bruken av relé. Foto: Roy Thorvaldsen.

>

48

PROPATRIA /4/ 2019

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, hva synes du om det du har sett her i dag?

■■■ Det her er bare gøy, rett og slett. Det er en skokk med unge mennesker som er kremen av det vi har.

Som konkurrerer om å bli utvalgt til stillinger i Forsvaret. Det er kjempespennende.

Du har vært oppe her før; synes du det har endret seg noe fra tidligere år?

Jeg var her i fjor, og da var det litt senere (i uttaksprosessen), så da var det ikke så stor øvingsaktivitet. Det var enda artigere nå, å se det i «full fres»…

Hvor høyt opp på prioriteringslisten din står det å være med på sånt som dette her?

Det her kommer jeg til å prøve å få til hvert år, rett og slett – for akkurat hvordan vi rekrutterer til Forsvaret kommer til å bli et av de mest sentrale spørsmålene vi skal se på også inn i neste Langtidsplan.

Du fikk prøve deg litt selv også, hva synes du om den erfaringen?

Nei, altså…akkurat det å bære et våpen, det er noe som du skal være trent til å gjøre. Det har jeg vært, men det var det tydelig at det er jeg ikke lenger - sånn at det var en både spennende, men også en ubehagelig følelse…en følelse av at nå strekker jeg ikke helt til… at dette kan jeg ikke helt.

Og ikke bare det tekniske kanskje, men også det å skulle sikte på et annet menneske?

Ja, det er jo ubehageligheten med å bære et skarpt våpen.

Har du sett mange fremtidige spesialsoldater og ledere i Forsvaret i dag?

Det vi i alle fall ser her er at det er mange som er gode på å jobbe sammen. De bygger gode lag, de lærer seg å samarbeide. Og det er det viktigste utgangspunktet.

Så blir de testet på alle vis. Men noen ny forsvarssjef har jeg ikke plukket ut her i dag altså!

Så det du har sett her i dag det beroliger deg?

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Roy Thorvaldsen.

Ja det gjør det. Forsvaret må konkurrere for å få tak i de beste hodene, og det vi har sett her er veldig bra.

Så skal vi jobbe enda mer, slik at vi er helt sikre på at vi gjør det også i fremtiden. ■■■

DELOITTE KURSER SEG OPP:

Ønsker å bidra til at veteraner får seg jobb Deloitte Norge ønsker å lære mer om hvordan militær kompetanse kan oversettes til et språk som det sivile arbeidslivet forstår. I slutten av juni holdt konsulentfirmaet workshop for 22 av sine konsulenter, med deltakelse fra SIOPS, NROF og Forsvarets veteranavdeling.

PP/ ROY THORVALDSEN OG CAMILLA BRISÅ

Lærevillige og nysgjerrige konsulenter i Deloitte lytter til veteran og NROF-medlem Glenn Bjerke. Fra venstre: Marianne Halvorsen, Øyvind Johnson, Helene Ringen, Ane Røst Klausen, Kristin Aspvik Johansen. Foto: Camilla Briså.

>

50

PROPATRIA /4/ 2019

■■■ Bakgrunnen for workshopen var at Deloitte Norge ønsker å være med på å finne løsninger som kan hjelpe Forsvaret med å identifi­ sere de som er i risikosonen for å ikke få jobb etter endt tjeneste.

Forsvaret og organisasjonene bistod med reservister og vetera­ ner til intervju, hvor de delte erfaringer og synspunkter for å hjelpe deltakerne med å forstå utfordringen bedre. På bakgrunn av dette måtte deltakerne utvikle løsninger, basert på gruppearbeid.

Meningen var at løsningene skal bidra til å utnytte egenskaper som ofte forblir usett og uutnyttet.

NROF­medlem, HV­mann over nesten et tiår og Libanon­veteran

fra 1986 Glenn Bjerke stilte opp og bidro med nyttig informasjon til lærevillige unge konsulenter. Og hvordan opplevde han dét?

– Jeg følte at de som deltok hadde en genuin interesse for å vite hva jeg har vært med på og hva det førte eller ikke førte til i ettertid. De var nysgjerrige, og ivrige etter å få informasjon. Og det var jo oppløftende.

Har tjenesten i Forsvaret hjulpet deg til å få jobb i det sivile? ­ Nei det kan jeg ikke si. Jeg satt igjen med mange minner og opplevelser som gjorde meg til en bedre person, men det ble ikke så mye som kunne brukes i det sivile arbeidsliv. Det er mye mer fokus på

«Forsvars-Finn (35) blir sivile Finn» var parolen for en av gruppene, da revisjonsfirmaet Deloitte holdt workshop for å komme opp med ideer som kan hjelpe Forsvarets personell med å skaffe seg sivil jobb.

Foto: Roy Thorvaldsen.

slikt nå. Så jeg ble lærer helt på egen hånd, uten hjelp fra Forsvaret.

– Men følte du at du lærte noe i tjenesten for Forsvaret som kunne omsettes til bruk i lærergjerningen?

– Ja, det vil jeg si. Forsvaret driver jo med pedagogikk. Dessu­ ten lærte vi å vise hensyn og ta vare på hverandre. Og det er jo noe som jeg lærer videre til mine elever, sier Glenn.

«M’APPEN» KÅRET TIL BESTE IDE

Resultatet av workshopen ble fem gode løsninger der «M’appen» ble kåret til vinner. Juryen mente ‘M’appen’ var løsningskonseptet med størst potensiale.

Ragnhild Hauge, nordisk leder for forsvarssektoren i Deloitte.

Foto: Deloitte.

M’appen er ment å hjelpe Forsvaret med å identifisere de som trenger bistand for å komme i arbeid etter endt tjeneste gjennom bruk av data.

Ved bruk av stordata skal informa­ sjon fra brukere og offentlige etater i følge konseptet samles til en risikoprofil. Deretter kan «veteran­ kontoret» skreddersy oppfølgingen.

Ideen er basert på å bruke «data analytics» for å kartlegge hvem som har utfordring med å komme i jobb etter endt tjeneste og hvorfor, og deretter skreddersy løsninger for dem.

Tanken bak M'appen er at det ikke er nødvendig å gi karrierevei­ ledning til alle, ettersom flertallet klarer seg, men å finne frem til de som virkelig trenger hjelp – og tilpasse løsningene etter hvilke spesielle behov de har. M'appen er inspirert av uttrykket «Hvis du vet hvor du har vondt, hvorfor behand­ le hele kroppen?».

HV-«BUDDY», KURS OG PRAKSIS

En annen idé var å innføre en fem års overgangsperiode for alt personell ansatt på T35­vilkår, der

man får en «buddy» i det aktuelle HV­distriktet. «Buddyen» er også for eksempel leder for et lokalt firma og kan hjelpe til med å etablere kontakt med mulige fremtidige arbeidsgivere innen privat eller offentlig næringsliv – og ved å «oversette» den forsvarsan­ sattes kompetanse til sivile termer.

Den forsvarsansatte leder på sin side kompetanseheving av lokal HV­avdeling og får samtidig vist seg frem på sine ekspertområder.

En tredje idé var å etablere kurs med sertifisering og andre kompe­ tansebyggende aktiviteter, etter­ fulgt av coaching og nettverksbyg­ ging, og en praksisperiode som gjennomføres en viss tid før man går ut av Forsvaret. Ved hjelp av en «oppfølgings­app» skal hjelperne kunne vurdere fremgang og gi tilbakemelding. En kommentar fra salen under gjennomgangen av ideene var at det kunne bli vanske­ lig å få tid til alt dette mens man fortsatt er i tjeneste.

Kriteriene de fem gruppene i workshopen ble vurdert ut fra, var om de hadde forstått oppgaven, om forslaget var realiserbart,

Deloitte-konsulent Kristin Aspvik Johansen intervjuer rådgiver Gisle Bruknapp i veteranforbundet SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner). Foto: Camilla Briså.

>

52

PROPATRIA /4/ 2019

Gjennom GovLab-initiativet bistår Deloitte offentlige virksomheter i deres arbeid med innovasjon rettet mot å løse noen av samfunnets største utfordringer. Foto: Deloitte.

hvilken verdi ideen ble ansett å ha, hvordan den ble presentert, og hvor nyskapende den var.

Og vinneren, totalt sett, ble altså M’appen.

ut av dette, sier Tor Sivertsen Prestegard, seniorkonsulent i «Human Capital» og deltaker på workshopen.

– RAUST AV VETERANENE OG RESERVEOFFISERENE

– Det er veldig fint at Deloitte, som et stort sivilt firma, ser nytten av å synliggjøre reservisters og veteraners muligheter og utfordringer i næ­ ringslivet. Det er et viktig bidrag for å bevisstgjøre arbeidsgivere om at de kan ha mye uutnyttet kompetan­ se blant sine ansatte, sier informa­ sjonsansvarlig i NROF, Camilla Briså.

– Det er utrolig raust av veteranene og reserveoffiserene å stille opp og dele sine erfaringer med oss i Deloitte. Dette bidrar til at vi får en realistisk tilnærming til kompetanse­ bygging, sier Ragnhild Hauge, nordisk leder for forsvarssektoren i Deloitte.

– Det er veldig verdifullt å lære en ny metodikk, og teste den på ekte problemer, ekte brukere og forhå­ pentligvis kunne utgjøre en forskjell

VIKTIG BIDRAG, MENER NROF

GOVLAB

Gjennom GovLab­initiativet bistår Deloitte offentlige virksomheter i deres arbeid med innovasjon rettet

mot å løse noen av samfunnets stør­ ste utfordringer.

Deloitte beskriver sin GovLab som et «laboratorium» hvor utrede­ re og beslutningstakere i offentlig sektor kan bli inspirert, lære, være med på nyskaping ­ og få hjelp til å sette ideer ut i livet.

Deloitte gjennomførte denne GovLaben primært for å øke egen kompetanse om forsvarssektoren og metodikken knyttet til GovLab, men håper at dette også ga verdi til deltakerne som bidro gjennom SIOPS og NROF. Deloitte har ellers lang erfaring med å støtte veteranarbeid, og i blant annet USA og i Danmark jobber Deloitte mye mot veteraner, sier Ragnhild Hauge, nordisk leder for forsvars­ sektoren i Deloitte.

MANGE FRA FORSVARET I DELOITTE

Også redaktøren av Pro Patria ble intervjuet om sin deltakelse i INTOPS, og annen NATO-tjeneste. Foto: Camilla Briså.

Mange av de som jobber i Deloitte har forsvarsbakgrunn, spesielt innen virksomhetsutvikling og økonomi.

– Det at vi har flere ansatte med erfaring fra forsvarssektoren bidrar til at vi som konsulentfirma er bedre rustet til å være en god rådgiver for sektoren og forstår bedre utfordrin­ ger og muligheter, sier Hauge til Pro Patria.

NROF takker for gode bidrag til denne artikkelen fra Evy Tynes Johnsen i Deloitte. ■■■

DET STORE SPRANGET Mads Holmelid er blant de tidligere ansatte i Forsvaret som nå har funnet seg vel til rette som konsulent i Deloitte.

Og spranget han har tatt, er stort. Han startet nemlig som militærtannlege.

PP/ ROY THORVALDSEN

■■■ – Jeg har jobbet med helseprosjekter i Deloitte så langt, så jeg har holdt meg innenfor samme sektor, sier Mads.

Men hvorfor...

– For meg ble det å jobbe kun med klinisk fokus litt for ensformig, og mange dager var kanskje litt for like. Før og under studiene jobbet jeg som konsulent, riktig nok med renovasjon, men jeg kjente et veldig savn mot den typen oppgaver. Her i Deloitte kan jeg jobbe med prosjekter som har et langt perspektiv, også innenfor helse, og det er så befriende.

Hvorfor ble du tannlege i utgangspunktet da?

– Da jeg var veldig liten falt jeg på sykkel og det resulterte i at jeg måtte ha en operasjon i kjeven – men måtte vente til jeg var ferdig utvokst. Det ble mange tannlegebesøk fra jeg var åtte til jeg var 18 år gammel. Og jeg tror dette enten kan skremme vannet av en stakkar, eller skape en nysgjerrighet for yrket. For meg ble det sistnevnte, og jeg begynte på tannlegestudiet.

– I førstegangstjenesten praktiserte jeg som tannlege.

Deretter jobbet jeg 50% for Forsvaret, først i Rena leir, så på Sessvollmoen og Terningmoen. Resten av tiden jobbet jeg som privatpraktiserende, og i tillegg var jeg instruktør ved tannlegehøyskolen i Oslo.

– Så kom jeg til et punkt der jeg bestemte meg for å se etter en ikke­klinisk jobb. Dette var litt skremmende, spesielt fordi jeg ikke visste om jeg hadde andre bein å stå på enn det å være tannlege. Jeg fikk jobb som senior­ konsulent i helseetaten i Oslo, og ble senere ansatt som seksjonsleder. Der var jeg til jeg begynte i Deloitte for omtrent et år siden.

– Har du hatt nytte av tiden du jobbet for Forsvaret?

– Absolutt! Ikke bare var Forsvaret et fantastisk spennende og givende sted å jobbe, med mange flotte kolleger, det har også gitt grunnlaget for det jeg gjør i dag. Nå får jeg kombinert erfaringen fra Forsvaret med utdannelsen som tannlege i spennende prosjektarbeid. ■■■

Mads Holmelid er blant de tidligere ansatte i Forsvaret som nå har funnet seg vel til rette som konsulent i Deloitte. Foto: Deloitte.

Fra tiden i kongens klær. Foto: Privat.

54

PROPATRIA /4/ 2019

JO FLERE KONKURRANSER, JO BEDRE I slutten av august blir det kåret vinner både i NROF-mesterskapet i skyting og i kaliber. 22LR-mesterskapet. NROF avd. Kongsberg har tatt på seg ansvaret for å gjennomføre begge mesterskapene – samtidig.

PP/ CAMILLA BRISÅ GOD STEMNING I SKOGEN

Konkurransene gjennomføres side om side på Heistadmoen skytefelt.

Oppmøtet er godt med 42 skyttere på NROF­mesterskapet og 18 skyttere på .22LR­mesterskapet.

Heistadmoen skytefelt har god plass og mange baner tilgjengelige samtidig. ­Det gjør en slik gjennomføring forholdsvis sømløs og grei, sier Rune Poortman, leder i avd. Kongs­ berg.

Forberedelsene i forkant tar noen timer, med blant annet snekring av stativer til .22­skivene. ­Det er ikke noe problem og medlemmene bidrar slik at vi får gjort det vi skal. Det vi var litt bekymret for var været, men det gikk også bra, sier Poortman.

Vi gratulerer vinnerne av de to mesterskapene og minner om at resultate­ ne ligger på «min side».

Vinner av kaliber 22LR­mesterskapet ble Jon Andersen fra NROF avd. Kongsberg

Vinner av NROF­mesterskapet klasse 2 og mesterskapsvinner ble Alf Stensli fra NROF avd. Kristiansand Vinner av NROF­mesterskapet klasse 1 ble Ivar Rinde fra NROF avd. Lister

Vinner av NROF­mesterskapet klasse 3 ble Simon Ileby fra NROF avd. Søndre Østfold

Vinner av NROF­mesterskapet klasse 4 ble Johan Helgeland fra NROF avd. Ringerike

REPRESENTASJON I ALLE KLASSENE

Det er mye god skyting og alle våpenklasser er representert.

– Avd. Kongsberg har tidligere vist at de har kapasitet til å arrangere større aktiviteter, så det var ingen overraskelse da de sa seg villige til å ta ansvaret for begge to – og det på samme helg, sier Ståle Sandholt.

Dyktige og trygge skyteledere bidrar til at konkurransen gjennom­ føres på en sikker måte. Det er også tydelig at klasse 2 har tatt over som den største og mest aktive klassen.

Samtidig er skytterne også aktive i de øvrige klassene. ■■■

Klar og tydelig tidtaking er viktig.

SKYTTERHELG I RAKKESTAD Det er god stemning i Rakkestad og 57 deltagere har funnet veien til NROFs nivå 3-mesterskap.

PP/ STÅLE SANDHOLT OG CAMILLA BRISÅ

■■■ Det er NROF­avdelingene Fossumstrøget, Søndre Østfold og Moss og omegn, som samler skytterne til konkurransen i år. Det gode været legger en god ramme for helgen og de aller fleste deltakerne velger å komme kvelden i forveien for å treffe nye og gamle kjente.

SAMARBEID MED SKYTTERLAG

Avdelingene har fått til et godt samarbeid med skytterlagene i Rakkestad og har dermed tilgang til et godt og skjermet skytteran­ legg hvor det er store variasjonsmu­ ligheter.

– I sommer holdt vi et nivå 3­kurs og en intern skytekonkurranse. Vi fikk da testet de mulighetene banen har.

Da vi begynte å bygge banen oppdaget vi underveis endel steiner og fjellknauser. For å opprettholde sikkerheten måtte vi derfor begrense hvilke skytevinkler som kunne benyttes. Dette endte med at noen av øvelsene ble relativt like i utfor­ dringsnivå, men sikkerheten må komme først i denne idretten, sier Håkon Østby­Berge, formann i NROF avd. Fossumstrøget.

Rakkestad skytterlags positive holdning til å ta i mot NROF, smitter over på NROF­skytterne i det gode været. Et godt kiosktilbud, som drives av skytterlaget, gjør opplevelsen enda bedre.

Stedet har også god plass til å samle alle deltakere og stab

innendørs til en felles gjennomgang og informasjon i forkant av konkur­ ransen. Dermed får alle den nødven­ dige informasjonen og arrangemen­ tet finner flyten fra start.

VARIERTE ØVELSER

Arrangørene har laget et godt og variert opplegg med fem øvelser; Det er både rene rifleøvelser og pistoløvelser, samt kombinasjonsø­ velser. Det er noen korte øvelser og noen som innebærer lengre løpestrekninger.

– Det fungerte godt med flere små lag – da ble det god flyt i skytingen, forteller formannen.

– Vi lærte også at det er viktig å ha nok funksjonærer. Det var planlagt med to standplassledere på hver øvelse, men vi burde aller helst hatt én til to ekstra for å kunne bytte på noe mer underveis, avslutter Østby­Berge.

NROF gratulerer vinnerne og alle deltakere med god skyting.

Fullstendige resultater ligger tilgjengelig på «min side». ■■■ Sikkerheten er i høysetet på skytebanen.

Skyteleder følger med (les: løper) med hele veien og passer både på sikkerheten og på tiden når skytteren loses gjennom konkurransen.

Foto: Ståle Sandholt.

Klasse 1 Vinner

Rune Wilhelmsen

NROF avd. Gudbrandsdal

Bjørn Tore Horntvedt

NROF avd. Vestfold

Jan Fredrik Berggrav

NROF avd. Oslo

Klasse 2 Vinner Klasse 4 Vinner

56

PROPATRIA /4/ 2019

HVA MED LITT SYKKELORIENTERING I NEDERLAND? I mai arrangerte NROFs nederlandske søsterorganisasjon den årlige to-dagers prestasjonstesten for makkerpar. Det er mange militære ferdigheter som skal testes i flat nederlandsk natur under denne «Two-day Military Performance Trials» - TPMT. PP/ BIRGER KRISTOFFERSEN, NROF AVD. OSLO OG STABSSERSJANT I 1. GARDEKOMPANI

GAMMEL NEMESIS

En nederlandsk kollega tok kontakt og jeg fant ut at en forsommerkonkurranse i treskolandet passet bra.

Det var mye som skulle testes av militære ferdigheter i løpet av to dager, men orientering og sykling fremhever seg markant som områder som må prioriteres i forkant på trening, helst i kombinasjon!

Vi stiller selvfølgelig på start med solide nederlandske leiesykler. Denne to­dagers testen var for øvrig kollega Marks gamle nemesis. For syv år siden ble det bare en én­ dags test.

KALDE SYKKELTÆR OG SPEEDMARSJ

Dagen starter med håndgranatkasting og vi gjør det såpass bra at vi unngår tidsstraff og får utlevert et ark med 16 stykk åttesiffrede rutetilvisninger som leder til en sykkelorientering på om lag 75 kilometer. På hver rute­ tilvisning er det et kontrollspørsmål som bare kan besva­ res av de som faktisk har vært der. Det gjelder derfor å være nøyaktig, for det vanker tidsstraff for de som svarer feil. Innlagt i syklingen er det også avstandsbedømming der vi bommer med en meter og får tidsstraff. Tempoet må med andre ord opp! Det regner på tvers under syklingen og sammen med solid vind, gjør det fingre og tær kalde og ubrukelige. Den påfølgende tre kilometer speedmarsjen blir derfor svært velkommen og går lett.

Vi føres gjennom skog og landsbygd på vår 25 kilome­ ter orienteringsmarsj. Her er det lagt inn skyting der vi

16 kartreferanser må plasseres riktig og ruten planlegges.

kan velge mellom C­7 eller P­80. Heldigvis skyter vi godt nok, for det er strafferunder på to eller fire kilometer, alt etter hvor dårlig resultat blir.

Været letter og humøret blir stadig bedre da vi skjønner at vi kommer til å greie tidsfristen på ti timer.

Etter dusj og sportsmassasje (gratis levert av nederlandske reservister) begynner forberedelsene til neste dag rundt en tredel av lagene greier ikke tidskravet første dag, så sengene i åttemannsrom­ met begynner å tømmes.

KAJAKKORIENTERING PÅ KANALER

Neste dag starter med en ny tre km speedmarsj. Så følger en 80 kilometer sykkelrute med innlagte opp­ gaver som vi må orientere oss frem til. Det blir en noe forkortet hinderbane der en 16 kilos ammunisjons­ boks skal fraktes med. Deretter er det en helt vanlig orienteringsløype på rundt én mil. En tauhinderbane møter oss og straffen her er et bonusløp ved for stort

tidsforbruk. Vi slipper heldigvis denne gangen også.

Orientering i kajakk var en ny opplevelse og dette er siste post og vi har rikelig med tid igjen. Kun grov feilnavigering eller tre punkteringer kan ta fra oss godkjent merkeprøve nå. Etter ni timer blir medaljen endelig innkassert.

VARIERT TRENING OG MESTRING

TPMT gir meg et strålende avbrekk fra en kald norsk vår. Jeg får ekstra motivasjon når det er god og variert trening og ikke minst når jeg får muligheten til å bli kjent med nye mennesker. Det føles ekstra deilig å greie målsettingen om å bestå TPMT. Testen passer for alle som er i relativt bra form, men sykling og oriente­ ring bør prioriteres på trening. Skyting, hinderbane og granatkasting blir jo også testet, så turen til Nederland på vårparten kan fort bli en årlig begivenhet og anbefales på det varmeste. ■■■

Solid nederlandsk sykkel med kartstativ gjorde orienteringen lettere.

58

PROPATRIA /4/ 2019

HISTORIE

MANGE NORDMENN I NORMANDIE – NÅ, SOM FOR 75 ÅR SIDEN Etter invitasjon fra Frankrikes veteraner om å besøke 75-års markeringen for Operasjon Overlord den 6. juni 1944, satte NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner) avd. Oslo i gang med å forberede en tur til Normandie.

PP/ JON ROGSTAD, NROF AVD. OSLO

Deltagerne samlet i Normandie og korrekt antrukket med jubileumscaps.

■■■ NVIO avd. Oslo ga, foruten egne avdelinger, også andre veteranorganisasjoner anledning til å delta. Det ble lagt opp til histo­ risk vandring og minnemarkeringer der norske soldater fra sjø, luft og hær hadde deltatt, og hvor 52 av dem hadde gitt sitt liv for fred, frihet og grunnleggende mennes­ kerettigheter.

LOGISTIKKOPERASJON

En oppsummering av hva som skjedde 6. juni 1944 og de påfølg­ ende dagene i Normandie: Hele 24 000 allierte fallskjerm­ soldater skulle sikre landsettings­ områdene. De ble sluppet over Utah Beach og Sword Beach for sikring av flankene. 7000 skip av forskjellige typer og klasser sto for transportstøtten av 156 000 soldater på disse fem strendene.

5400 jagerfly støttet landsettinge­ ne og 3000 bombefly skulle skade eller nøytralisere fiendens mulig­ heter for forsvar av området.

Forberedelsene hadde vært omfattende og mange. Mest vellykket hadde nok den franske motstandsbevegelsens mange sabotasjeaksjoner mot broer og jernbanenettet vært. Likeledes villedningstiltak som bidro til at Hitler ikke umiddelbart satte inn sine panserdivisjoner i motangrep.

Den norske innsatsen omfattet to jagerflyskvadroner, ti marinefartøy og 43 handelsfartøy.

IKKE ALT BLE BOMBET I STYKKER

Reiseopplegget la opp til deltakel­ se ved minnemarkeringer og kransenedlegging ved de norske minnesmerker og monumenter som har fått sin plass i områdene hvor landsettingene skjedde. Vi var overrasket over den begrensede interessen, men skulle oppdage at flere av våre kolleger og venner

hadde tatt seg nedover på andre måter. Den norske deltakelsen ved minnemarkeringene ble dermed godt synlig, med både veteranbi­ ler, norske flagg og blå skyggeluer.

Den norske ambassaden i Paris hadde greid det kunststykket å finne hotell til oss til tross for at det meste hadde vært bestilt bort i over fire år!

Historien var godt synlig i Bayeux, kun noen kilometer fra Gold Beach, hvor 50. britiske divisjon gikk i land, med velstelte krigsgravplasser og museer. Bayeaux ble ikke ødelagt disse dramatiske dagene. Tyskerne valgte å trekke seg ut av byen for å kunne forsterke forsvaret av Caen.

Bayeux er derfor i dag en velholdt og vakker by med historisk arkitek­ tur – og ikke minst det berømmeli­ ge teppet som beskriver en annen erobring, nemlig Vilhelm Erobrerens invasjon av England i 1066.

EN GOD PORSJON FLAKS

Vi kom for seint for å slutte oss til Forsvarsdepartementets program for dagen 5. juni, men kunne utnytte resten av dagen til å se de mange severdighetene byen hadde. Det krydde av tilreisende.

Mange ikledd allierte uniformer fra krigens dager. Det var slettes ikke vanskelig å komme i snakk med folk da vi alle var der i samme ærend.

Allerede 5. juni kunne vi merke sikkerhetstiltakene. Væpnet politi var overalt, men intet kunne sammenliknes med 6. juni. Fra tidlig morgen ble det slått jernring rundt både Caen og Bayeux, og hadde man ikke klarering, kom man ikke inn til sentrum av byene. Dette var vi imidlertid avhengige av, da vi skulle følge departementets kolonne til de forskjellige minne­ markeringene.

Litt over klokka fire forlot vi hotellet mot Bayeux for å få kontakt

med den offisielle delegasjonen fra Norge. Det skulle imidlertid ikke bli lett. Under politieskorte endte vi opp i en rundkjøring – utenfor sperringene, tilsynelatende uten mulighet for å slutte oss til for­ svarsministeren og forsvarssjefen med følge.

Klokka tikket ubønnhørlig mot et tidspunkt som kunne bety at vår deltakelse også den dagen var tapt. Reiseleder var på ny i hektiske samtaler på telefon. Nok en gang skulle vi oppleve «stang inn». Det viste seg at den norske delegasjo­ nen skulle gjennom akkurat den rundkjøringa vi sto fast i – om et par minutter. Vi var reddet!

REPARERTE FLY MED TAPE

Først gikk turen til Osmanville for å minnes fem nordmenn, en canadi­ er og en engelskmann som ble drept da deres Lancaster ble skutt ned etter endt oppdrag. Sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, og stedets ordfører holdt tale.

Etter dette gikk turen til Vil­ lons­les­Buissons hvor Norges nasjonale monument er reist.

Forsvarsministeren holdt tale og avduket en navneplakett. Navnene på alle de 52 drepte nordmennene ble lest opp av bunadkledde norske jenter som går på fransk 3­årig videregående skole.

Den historiske dagen ble avslut­ tet på «Place Lieutenant Helland».

Her holdt også generalmajoren tale og trakk fram det gode samarbeidet som var etablert med lokalmiljøet nettopp her.

Johannes Helland var flyger på en Spitfire. Han fikk skade på flyet under patrulje over Omaha Beach og ble den første norske krigs­ flygeren som landet i Frankrike.

Skaden ble reparert med tape.

Etter kort tid kunne han ta av igjen.

>

60

PROPATRIA /4/ 2019

Noen uker seinere ble flyet hans skutt ned vest for Paris, i det 109. toktet. Han hoppet ut og ble tatt til fange for resten av krigen. Helland døde i 2008, 98 år gammel.

Fra august til september i 1944 opererte den norske skvadronen 132 fra nettopp Villons­les­ Buissons.

NORSKE «SVENNER» BLE TORPEDERT

I Hermanville­sur­Mer ligger minnesmerket over den norske jageren «Svenner» som ble torpe­ dert 6. juni 1944. Av en besetning på 230, mistet 33 livet. Med oss disse dagene hadde vi krigsvetera­ nen Trygve Hansen (97). Han var maskinist om bord i søsterskipet

HISTORIE

«Stord». Sammen med ytterligere en norsk jager, «Glaisdale», skulle de skjerme landsettingsstyrkene mot tyske torpedobåter. Det første oppdraget til «Svenner» ble også det siste.

Stedets ordfører og vår egen forsvarsminister holdt taler, og sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmi­ ral Nils Andreas Stensønes, la ned krans. Det ble avduket en navne­ plate over de som mistet livet ombord i «Svenner». Krigsvetera­ nen Trygve Hansen la ned blomster på ankeret til jageren.

Den 8. juni var vi tilbake i Oslo med sterke inntrykk og en ufor­ glemmelig tur med kolleger, nye bekjentskaper, slitne bussjåfører og en reiseleder som etter hvert

kunne tillate seg å slappe av. Jeg sitter igjen med ønske om et nytt besøk.

Foruten en hjertelig takk til NVIO avd. Oslo og spesielt Kjell Lamo, vil vi også få takke Forsvarets veteraninspektør, generalmajor Finn Kristian Hannestad og ikke minst generalmajor (p) Johan Brun for velvillighet, god støtte og et flott opplegg.

Innsatsen fra vår ambassade i Paris under ledelse av ambassadør Oda Helen Sletnes og forsvars­ attacheens sekretær Linn Marie Ulvestad la grunnlaget for at turen kunne bli gjennomført på kort varsel.

Mange takk for en uforglemmelig tur. ■■■

NROF avd. Drammen: Flere medlemmer og gamle biler hadde tatt turen fra Norge til Normandie disse juni-dagene. NROF avd. Drammen kjørte fra Trondheim og Drammen til Normandie. Forberedelser og planlegging er alfa og omega.

Den 5. juni på Omaha Beach møter Nils Hedemark og Morten Andersen på USAs ambassadør til Norge, Kenneth J. Braithwaite.

- Ambassadøren syntes det var flott at vi stilte med det norske flagget godt synlig. Hans erfaring var at vi nordmenn er stolte og patriotiske, og det satt han veldig pris på, sier leder i avd.

Drammen, Nils Hedemark.

Braithwaite fikk en tur i Willysjeepen til Morten Andersen, fortalte om sin fars tjeneste under D-dagen og syntes det var flott at nordmennene hadde tatt turen til Normandie for å være med på markeringen.

-Jeg så de norske flaggene, og tenkte at jeg ville ta en prat for å hilse på dere, sa Kenneth J. Braithwaite.

NROF avd. Haugaland på tur: Ved det norske minnesmerket i Hermanville-sur-Mer ved Sword Beach la Ernst Ewald Østensen ned krans på vegne av avd. Haugaland.

Minnesmerket «Orlogsgast» symboliserer den norske innsatsen. Båndet ble laget i Norge, og kransen er laget lokalt i byen. Den har påtrykk «Norske Reserveoffiserers Forbund» og «Evig heder». Minnesmerket ble avduket i 2004 av Kong Harald.

62

PROPATRIA /4/ 2019

Jørgen Berggrav takket av som generalsekretær:

– HAR FULGT ODELSGUTTENS GRUNNPRINSIPP ■■■ Jørgen Berggrav ble takket av som generalsekretær for NROF under en tilstelning i Oslo Militære Samfund 2. september. Samtidig ble den nye generalsekretæren Erik Gustavson ønsket velkommen.

– Du har fulgt odelsguttens grunnprin­ sipp – å levere fra deg noe som er utviklet og forbedret fra da du overtok for snaut åtte år siden, sa president Jørn Buø blant annet i sin tale til en rørt Berggrav – og fortsatte: – Det har vært en sann glede og inspirasjon å jobbe tett sammen med deg. Humor, glimt i øyet, entusiastisk, idérik konseptuell, strategisk foroverlent.

Det er mange positivt ladede adjektiv å bruke.

– Jørgen har alltid opptrådt forbilledlig korrekt og konstruktivt i forhold til hva som tilligger generalsekretæren og hva som er forbundsstyrets ansvar. Hvis noen fortsatt er i tvil, FS leder forbundet med mandat fra Landsmøtet, og GS gjennom­ fører FS’ beslutninger.

– Sammen med FS, sekretariatet og de fleste lokalavdelingene har du bygget sten på sten for å gjøre forbundet så relevant for Forsvaret og attraktivt for dagens og morgendagens reservister, som mulig.

– Samtidig har du klart å ivareta den store mengden medlemmer som er etterkommere av Den kalde krigens store mobiliseringsforsvar og i svært liten grad har hatt en plass i krigsstrukturen. Du har funnet en god balanse mellom den strategiske tilnærmingen og den praktis­ ke aktiviteten i Forbundet, sa Buø. ■■■

President i NROF Jørn Buø (t.v.) hadde mye godt å si om avtroppende generalsekretær Jørgen Berggrav, da sistnevnte ble takket av etter nesten åtte år i lederstolen under en tilstelning i Oslo Militære Samfund.

Foto: Roy Thorvaldsen.

Det var en tydelig rørt Jørgen Berggrav (nr. 2 f.v.) som ble feiret og takket for innsatsen i NROF, i Oslo Militære Samfund. Til stede var flere nåværende og tidligere ledere i Forsvaret, og mange velkjente NROF-ansikter.

Foto: Roy Thorvaldsen.

Ny generalsekretær i NROF Erik Gustavson fikk velkomstblomster og lykkeønskninger.

Foto: Roy Thorvaldsen.

Heder til Christian Christiansen Under Arendalsuka arrangerte Norges Forsvarsforening og Sjømannsforeningen sin tradisjonelle festaften.

Som nylig avgått leder i NROF avd.

Nedenes, var fenrik Christian Vollan Christiansen spesielt invitert.

■■■ Christiansen har vært en nøkkelperson for å fremme forsvars­ saken på Sørlandet, og nå var det flere som ville takke ham for det.

Først ute var naturlig nok NROF, som takket ham for innsatsen for forsvarssaken og NROF gjennom mange år, for måten han har bidratt

til lokalt samarbeid i hele regionen på, og for hans innsats som en klar og tydelig leder. – Din innsats har betydd mye for forsvarssaken og for NROF ­ sa tidligere generalsekretær Jørgen Berggrav da Christian V. Christiansen ble overrakt heders­ tegnet.

Christian V. Christiansen mottar NROFs hederstegn.

Foto: Magne Ingolf Madsen.

Men, det var ikke bare NROF som ville hedre Christiansen – også fra Norges Veteranforbund for Interna­ sjonale Operasjoner/ NVIO, den lokale gardeveteranforeningen og Forsvarsforeningen vanket det heder. ■■■ Pro Patria gratulerer også!

Jørgen Berggrav hedret NROFs tidligere generalsekretær Jørgen Berggrav er tildelt CIORs fortjenestemedalje for sin store innsats for organisasjonen gjennom de siste nesten åtte år.

PP/ROY THORVALDSEN ■■■ Medaljen ble overrakt i forbindelse med CIOR­symposiet under organisasjonens sommerkon­ gress, som i år fant sted i Tallinn, Estland.

Den som sto for dekorasjonen var NATOs nestkommanderende for operasjoner, Deputy Supreme Allied Commander Europe (DSACEUR), general James Everard fra Storbri­ tannia, på vegne av CIOR­president Chris Argent. Everard var æresgjest og innleder under symposiet.

–Jørgen Berggrav har brakt masse­ vis av erfaring til CIOR og har velvillig delt sin innsikt, observasjo­ ner og nettverk med CIOR­samfun­ net. Hans analytiske tilnærmingsmå­ te, mellommenneskelige egenskaper, driv og energi har gitt moment og villighet til forandring i

CIOR, sa Argent i sin innledning til medaljeoverrekkelsen.

CIOR er den interallierte reserve­ konføderasjonen som består av NROF og de fleste andre reserveoffi­ serforeningene i NATO­alliansen og noen partnernasjoner – i alt 34 land.

SVEROFS HEDERSTEGN

Jørgen Berggrav ble også tildelt den svenske reserveoffisersforeningen SVEROFs hederstegn under CIORs sommerkongress, for sin innsats i det nordiske reserveoffiserssamarbeidet.

Berggrav har spilt en viktig rolle som sekretær i Nordisk presidium, samarbeidsorganet for de nordiske foreningene.

Utmerkelsen ble gitt under en middag i forbindelse med sommer­ kongressen. ■■■

Deputy SACEUR, general James Everard fra Storbritannia, overrekker CIORs fortjenestemedalje til Jørgen Berggrav.

LESERINNLEGG AV TOR EGIL VANGSTAD, NESTLEDER I NORGES OFFISERS­ OG SPESIALISTFORBUND – NOF

NOF reagerer sterkt på Forsvarets oppsigelse av avtalen om frikjøpte tillitsvalgte Den eksisterende avtalen gir arbeidstakerorganisasjonene 28,5 årsverk til frikjøp av tillitsvalgte, og fordelingen baseres på organisasjonenes medlemstall. Avtalen forvaltes på sentralt nivå i Forsvaret, og de 10,5 årsverkene NOF er tildelt brukes i all hovedsak til å frikjøpe hovedtillitsvalgte i de største driftsenhetene, f. eks. Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

■■■ Nå vil Forsvarsstaben si opp avtalen, for heller å delegere fullmakten til å frikjøpe tillitsvalgte til driftsenhetsnivået. Det NOF reagerer mest på, er at føringene FST gir for frikjøp ikke lenger baseres på medlemstall. Og med det oppstår flere uheldige forhold: For det første finner forbundet det helt urimelig at man står i fare for å bli tildelt like mange frikjøp

Forsvarets svar

som arbeidstakerorganisasjoner med bare brøkdelen av NOFs medlemsmasse. Dette opplever NOF som både ulogisk, usolidarisk og uforståelig.

I tillegg står man i fare for at forutsigbarheten til den frikjøpte blir borte, da sjefsskifter i driftsen­ heten fort kan medføre nye sjefsstyrte fordelingsfaktorer. Denne løsningen skaper også grunnlag for

at frikjøpsordningen forvaltes uhensiktsmessig ulikt i de ulike driftsenhetene.

NOF verdsetter kontinuiteten og kompetansen de profesjonelle, frikjøpte tillitsvalgte representerer, og ser dessverre at våre medlem­ mer vil tape på den nye ordningen.

■■■

AV ORLOGSKAPTEIN PER­THOMAS BØE, TALSPERSON FOR FORSVARET

Forsvaret er i prosess med tjenestemannsorganisasjonene for å finne gode løsninger for frikjøpsordningen når dagens avtale utløper neste år.

■■■ Forsvaret ønsker at dialogen foregår mellom partene og ikke gjennom media og vil derfor ikke kommentere detaljer før prosessen er avsluttet.

Men på generelt grunnlag ønsker Forsvaret å kommentere moderni­ seringsbehovet: FSJ ønsker å modernisere med­ virkningen i bedriftsdemokratiet ved å delegere myndigheten til å

imøtekomme behovet for frikjøp, til det nivået der han har avgitt myndighet til å løse oppdragene og å utøve arbeidsgiveransvaret.

Dagens frikjøpsordning ble etablert i en tid der de fleste av fullmaktene lå mellom de sentrale partene.

Medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen skal utøves av valgte representanter for medlemmene,

der medbestemmelsen gir størst nærhet til påvirkningen, og der beslutninger fattes.

Det er også på dette nivået den tillitsvalgte i størst mulig grad kan representere tilhørende medlem­ mer og deres interesser. ■■■

TRONDHEIM BY FÅR EGEN NROF-AVDELING NROF avd. Trondheim er det nye navnet på tidligere NROF avd.

Sør-Trøndelag.

Det er med sorg vi har mottatt beskjed om at vårt æresmedlem Håkon Halvorsen er gått bort torsdag 11. juli 2019. Håkon Halvorsen var blant initiativtakerne som stiftet NROF avd. Lister tilbake i 1977. Siden har Håkon vært en pådriver for reservistsaken og har mottatt NROFs hedersblankett.

Håkon var opptatt av forsvars­ og skytter­ saken, og var en god ambassadør for disse.

Halvorsen var spesielt opptatt av et desen­ tralisert og robust forsvar. Her spilte Heime­ vernet en viktig rolle. Håkon har hatt mange stillinger innen Heimevernet lokalt i Farsund, og var i tjeneste i 40 år. Mange av dem som nestkommanderende i heimevernsområdet.

Håkon har innehatt de fleste verv i NROF avd. Lister, blant dem som leder av forenin­ gen. I tillegg var han skytterlagsformann i en årrekke. I arbeidslivet har Håkon vært jordbrukssjef og ble i 2003 tildelt Kongens Fortjenstmedalje. Håkon var opptatt av mangfold og at NROF skulle være en sosial arena med faglig utvikling for reservister.

Håkon hadde verv i NROF avd. Lister også ved sin bortgang, som dyktig revisor og medlem av ordenskanselliet.

Takk for alt, Håkon. Vi lyser fred over ditt minne.

Hilsen alle oss i NROF avd. Lister

PP/ CAMILLA BRISÅ

Nidelva renner gjennom Trondheim by. Foto: Wikipedia

■■■ Da fylkene Sør­Trøndelag og Nord­Trøndelag ble slått sammen til ett fylke i 2018, startet den lokale NROF­avdelingen med sitt arbeide for nytt navn.

– Navneendringen er sammensatt, forteller leder Dag Nordli.

– Vi satt med et navn som faktisk var utdatert. Navnet «Sør­Trøndelag» eksisterer ikke mer og er heller ikke et fysisk sted. I tillegg er det syv andre avdelinger i NROF som har geografisk tilhold i det gamle fylket Sør­ Trøndelag, fortsetter han.

Navnekomiteen i avdelingen (som bestod av Bjørn Boye Andersen, Bjørn Lauritzen og Jørgen Andersen) la frem flere forslag. Av dem var det avd. Nidaros og avd.

Trondheim som var med til sluttrunden. «Nidaros» er det historiske forslaget og navnekomiteen tenker da på selve osen (utløpet) av Nidelva. «Trondheim» dekker nåtid og et større geografisk område.

Det var på årsmøtet i år at det nye navnet, NROF avd.

Trondheim, ble vedtatt. Deretter ble det godkjent i NROFs forbundsstyre og gjeldende fra 1. september.

– Nå vil det være enklere for nye medlemmer å vite hvor hovednedslagsfeltet vårt er, fastholder Nordli.

NROF avd. Trondheim har ny e­postadresse: trondheim@nrof.no. Du finner også avdelingen med nytt navn på www.nrof.no. ■■■

HØSTENS KURS Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet.

Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale.

Ensfarget i som transport, sommontering puster.

100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for montering påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

PSYOPSKURS SASTA er et velrenomert finsk SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

Lørdag 26. oktober for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Noen smakebiter: • Psyops i dag – målsettinger, kanaler og budskap • Russisk psyops – «intet er sant og alt er mulig» dell! motstanderen uten å møte ham på • Kinesisk psyops – «det besteNer å obeseire ym Forsvarets Vanntette Sealskinz; slagmarken» Sokker ogsokkker hansker vanntette og fotposer Sealskinz; hansker med med merinoull MILTRAD AS - vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og • Psyops som valgpåvirkningsverktøy – avgjørende eller effektløst? merinoull fóring. foring med - Høyere overhansker vristen

merinoull fóring.

Altaveien 242,

- Leveres i olivengrønn Meld deg på til post@sekr-nrof.no eller morten.wroldsen@sekr-nrof.no.

9515 ALTA og sort tlf: 78 43 78 55 Kurset holdes i Forsvarsmuseets aula på Akershus festning, er ugradert og vi stiller ingen WWW.MILTRAD.NO krav til sikkerhetsklarering.

Det er oppmøte og registering fra kl. 0830.

BRYNJE ull/netting ankel! Wroldsen på tilMorten Spørsmål kan- fra rettes tlf. 22 47 82 48. BRYNJE ull/netting hodetil Sealskinz;

- fra hode til ankel! vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

MILITÆRMAKTSEMINAR

Sealskinz;

Lørdag 16. og søndag 17. november

Fokus i år vil være Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). vanntette sokkker og Sjef Forsvarsstaben, sjef Hæren, sjef Sjøforsvaret og sjef Heimevernet vil være blant hansker med foredragsholderne.

JE YN ull/netting BRfóring. merinoull

til ankel!

hode festning.

- fra Akershus Seminaret vil foregå på Forsvarets høgskole, Det er oppmøte og registering fra kl. 0830.

Spørsmål kan rettes til Morten Wroldsen på tlf. 22 47 82 48.

Du kan melde deg på allerede nå til post@sekr-nrof.no eller morten.wroldsen@sekr-nrof.no

Følg med på www.nrof.no for mer informasjon og oppdateringer.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

NROFs NETTBUTIKK CRAFT SKALLJAKKE Tre-lags skalljakke til allsidig bruk.

Det er tapede sømmer, innerlommer med forseglet glidelås og frontlommer.

Vannavstøtende glidelås foran og på sidelommer. WP 7000/MVP 7000.

Finnes i dame- og herremodell.

KR 1845,-

KRUS FRA STANLEY Stanley one hand termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte timer. Rommer 0,35 l.

PRAKTISK TOALETTMAPPE Praktisk toalettmappe med et hovedrom og et rom på siden. Leveres med NROF-logo.

KR 105,-

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen. Det er forsterket og vanntett bunn.

600 D nylon coated. 95 liters bag.

KR 549,-

KR 415,-.

HODELYKT FRA LEDLENSER Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram.

KR 485,-

SUPERLETT OSPREYSEKK Kun 90 gram og 18 liter. Perfekt dagstursekk som ikke tar plass i bagasjen på ferieturer. Stappes bort i sin egen bæreveske og blir på størrelse med et eple.

KR 250,-

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret? forsvaretsforum.no