Pro Patria nr. 4 - 2015

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 5

78˚ NORD

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Interpress Norge

Kr. 69,-

www.kongsberg.com RETURUKE

51

Tillit i 125 år... g n i t t Fly l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

International Association of Movers

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

INNHOLD

//NR

4

//

2015

Patruljeløpet Laget «NROF avd. Rogaland» vant sammenlagt NROFs patruljeløp 2015. De kom på 2. plass i fjor og kunne altså i år ta med seg seieren til Rogaland.

58

På tokt med Kystvakten Om bord på KV Sortland gjør inspektørene seg klare til å borde den russisk fisketråleren «Melkart2» som fisker i den norske fiskevernsonen rundt Svalbard.

Tyrkias tofrontskrig

8

6

Fem fakta om Forsvaret

22

I juli sluttet tyrkerne seg til den amerikanskledede koalisjonen som kjemper mot IS i Syria og Irak. Med NATOs neststørste hær kunne tyrkernes bidrag skapt et vendepunkt og påført IS store nederlag.

Professor dr.philos Janne Haaland Matlary

36

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­ MEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

4 PROPATRIA /4/ 2015

KJEKT Å HA

HOKA TOR ULTRA HI WP

FLUIDSTANCE LEVEL

Har du fått med deg de super­ komfortable løpeskoene til franske HOKA? Nå har de tatt med seg sin tykke Meta-Rocker sålekonstruksjon og høye komfort over i fjellstøvlene Tor Ultra Hi WP. Resultatet er superlette 2499,fjellstøvler med vanntett, pustende eVent, grov­mønstret Vibram® yttersåle og ankelhøy konstruksjon.

Støvlene passer dermed perfekt for raske turer fra hytte til hytte over vidda eller langt inn i de dypeste av de dype skoger. Det beste? Test dem på en løpetur i krevende, ulendt terreng – du kommer til å like det også! Dame- og herremodell. Pris: 2499,www.hokaoneone.no

MONTANE PRISM JAKKE

Kalde, klare høstdager innbyr til aktivt friluftsliv. Montane Prism er en superlett isolasjonsjakke som du kan bruke som varmeforsterker under en skalljakke eller som ytterjakke på dager med bra vær og lite vind. Ytterstoffet er vannbeskyttende Pertex® og isolasjonen består av Prima­ loft®, et syntetisk materiale som beholder mye av de isolerende egenskapene når det blir fuktig. Jakken tåler dermed litt regn uten at den 1699,«klapper sammen.» Prism finnes både som dame- og herremodell, og veier kun 418 gram i str M. Pris: 1699,- www.vertikal.no

MSR XGK

XGK er ikke et nytt produkt, men i og med at dette nå offisielt er Forsvarets nye kokeapparat, velger vi å gi det en rask presentasjon. MSR XGK er kjent fra krevende ekspedisjoner verden over og fungerer selv under de mest ekstreme forhold. Brenneren går på alt som er flytende og brennbart, og apparatet kan enkelt tilpasses ulike brennstoff. Leveres med selvrensende dyse for enkelt vedlikehold. Kompakt, passer i 1,5 liters kjele. Pris: 2699,www.vertikal.no

Aktivt friluftsliv blir morsommere når kroppen er i god form. Enten du liker å løpe på glatte stier med 10 cm nysnø eller drømmer om lange dager med toppturskia til vinteren, kan du effektivt trene kjernemuskulaturen og balansen med et balansebrett. Dermed kan du langt på vei forebygge f.eks vond rygg etter at du tar en «sklitakling» på stien.

Pris: fra 289,- USD www.fluidstance.com

289,-

HELSPORT VARANGER DOME

Har du planer om teltturer med hele familien i høst? Helsport Varanger Dome er helt perfekt for større familier, den største versjonen har god plass til åtte personer! Teltet er kanskje litt for tungt å legge i ryggsekken, men hvis du kan kjøre helt til leirplassen, eller legge det f.eks i en sykkeltilhenger, er vekten helt ok. Fason­ gen gir bratte vegger for effektiv plass­ utnyttelse og god høyde innvendig. Teltet har tre store inngangsdører i frontpartiet, to av dem med vindu. Videre er det myggnetting i innerteltet og i inngangs­ døren, justerbare ventiler og topphatt.

Behandlet med flammehemmende materiale, noe som gjør at du kan koke mat inne i teltet. Vekt 6 kg for den største varianten. Pris: 10 450,www.helsport.no

10450,2699,-

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2015: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2015: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 14. september og 23. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Sigbjørn Larsen Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Regjeringen har erklært nordområd­ ene som det viktigste utenrikspolitiske området for Norge. Forståelsen for, og innsikten i utviklingen av nord­ områdene er derfor helt avgjørende for å forstå norsk utenriks-, forsvarsog sikkerhetspolitikk.

Forsvarssjefen legger i disse dager frem sitt fagmilitære råd. Det er ventet at han vil be om mer penger, mer folk og bedre utstyr. Det er også ventet at han vil styrke Forsvarets tilstedeværelse i nord, og tilrette­ legge for økt utdanningsaktivitet og styrket beredskap enn hva tilfellet har vært tidligere. Det betyr ikke at tanken om det profesjonelle innsatsforsvaret er forlatt. Det betyr imidlertid at det som Forsvarsministeren kaller behovet for økt dybde og utholdenhet i strukturene bedre kan etterkommes.

Forsvarssjefen vil også mest sannsynlig komme til å påpeke at en langt større andel av forsvarsbudsjett­ et i dag går med til å betale for en stadig økende pris på materiell med nødvendig og kostbar teknologisk kapabilitet. Dermed blir forsvarsbudsjettene egentlig stadig mindre i Forsvarets øyne. Selv om det øker år for år, spises denne økningen mer og mer opp av kostnadsutvikling i militært materiell. Slik blir det mindre penger igjen til den operative delen av Forsvaret. Rådet legges frem etter at McKinsey har overlevert sin rapport om at Forsvaret kan spare inn 4 milliarder kroner på sin drift. Rådet legges også fram i en virkelighet der internasjonale hendelser som Russlands intervensjon i Ukraina, borgerkrigen i Syria, fundamentalistenes drøm om kalifatet IS, terroranslag i Europa og flyktningkrise i Afrika og Europa, preger nyhetsbildet. Ustabilitet og konflikter har styrket Forsvarets rolle i nyhetsbildet og ført til en økende interesse, forståelse og anerkjennelse blant folk flest. Skipssjefen på KV Sortland, Håkon Engevik, sier det slik: – Våre mannskaper blir stadig bedre kvalifisert og møter økende grad av anerkjennelse i samfunnet for den jobben de gjør i Sjøforsvaret.

Forsvaret har besluttet å bestille inntil 52 nye kampfly til en verdi av 67,9 millliarder kroner. Det vil bånd-

På tokt med kystvakten i nordområdene.

legge store ressurser i lang tid fremover. Politikerne vil også måtte prioritere barnehage, skole, helse, samferdsel og eldreomsorg. Det er ikke sikkert at pengesekken i en tid med svekket oljepris har plass til alt, verken for Forsvaret eller for andre sektorer, selv om det er forventet at politikerne vil komme til å styrke Forsvaret gjennom årets statsbudsjett.

I en slik situasjon kan også reservistene komme til å spille en økende og interessant rolle. Reservistene har sin bakgrunn fra Forsvaret. De har også verdifull sivil kompetanse og jobberfar­ing å bidra med. I mange situasjoner kan dermed reservistene ha utdannelse, kompetanse og engasjement som Forsvaret i mange situasjoner kan gjøre seg bruk av.

Reservistene kan dermed utgjøre en fleksibel og verdifull ressurs. Men hvordan få tak i dem?, lyder ofte spørsmålet. NROF har etablert en pool som bærer navnet «Aktiv Reserve.» Dette er folk med forsvarsbakgrunn og ulik kompetanse om alt fra dykking til elektrofag, som har krysset av på at de er villige til å bli kontaktet dersom deres innsats skulle trenges. Nytt av året er også samarbeidet med Forsvarets sanitet der sivilt helsepersonell med bakgrunn fra Forsvaret gis mulighet til å bli oppdatert på dagens forsvar, få sanitetsfaglig påfyll og gjenoppfriske sine ferdigheter på skytebanen.

Intensjonen er at samarbeidet nettopp kan føre til en økt bruk av reservister med verdifull medisinsk og helsefaglig kompetanse. Slik kan NROF bidra til å styrke dagens forsvar på en positiv måte.

Sigbjørn Larsen Redaktør

HVEM SNAKKER SANT OM NORD? SIGBJØRN LARSEN

– Vi har et utmerket forhold til Russland, og samarbeider blant annet om fiskerikontroll, søk og redning i Barentshavet i nord, sier Kystvakten. Det er verre med EU i Nordsjøen i sør!

– Russland har økt sitt militære aktivitetsnivå i nordområdene og opprettet en egen kommando for Arktis, og uttalt at de er klare til å forsvare sine interesser i nord med militær makt, sier kilder i Forsvarsdepartementet.

REGJERINGEN har bevilget 22 millioner kroner til folk-tilfolk-samarbeid Norge-Russland, og fått internasjonal aksept for at Norge må ha en spesiell tilnærming til Russland som vår nabo i øst, til tross for den internasjonale krisen i Ukraina, sier Christian Tybring Gjedde i utenriks- og forvarskomiteen på Stortinget.

Longyearbyen, Svalbard.

Foto: Sigbjørn Larsen

– Det er en myte å tro at Russland ikke ønsker fred i nord akkurat som oss. De ønsker å utvikle næringsliv, forskning og turisme akkurat som Norge, sier kilder i etterretning­ stjenesten.

– Det er åpenbart at land som Russland og Kina spionerer på Norge og norske interesser i nordområdene, og utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge i nord, sier kilder i PST.

Hvem snakker sant om nord­ områd­ene? Sannheten er: Det gjør alle! Ut fra sitt ståsted. De er nemlig satt til å vurdere hver sine ulike fagfelt i nordområdene, som de gjør det ellers for det norske samfunnet. Det er heller ikke et enten eller, men et både og.

Regjeringen har erklært nordområdene som det viktigste utenrikspolitiske området for Norge. Det

er statsminister Erna Solberg selv som har signert «Norges politikk i Arktis» fra Det Kongelige norske ­Utenriksdepartement. Forståelsen for, og innsikten i utviklingen av nordområdene er derfor helt avgjørende for å forstå norsk utenriks-forsvars-og sikkerhets­ politikk. ■

PÅ TOKT MED KYSTVAKTEN TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

>

10 PROPATRIA /4/ 2015

Ombord på KV Sortland gjør inspektørene seg klare til å borde den russiske fisketråleren «Melkart2» som fisker i den norske fiskevernsonen rundt Svalbard.

Kystvakten gjennomførte 1082 inspeksjoner av ulike lands fiskefartøyer i fjor i norske farvann. Russland har aldri fullt ut anerkjent rapporteringsplikten av fangster i fiskevernsonen, men anerkjenner fullt ut behovet for et kontroll­regime med fisket og fiskekvotene, og Norges suverenitet over Svalbard, og lar seg villig kontrollere av det norske sjøforsvaret.

GLEDELIG UTVIKLING

Skipssjef Håkon Engevik ombord på KV Sortland har jobbet i Kystvakten i 26 år. – Det har vært en svært positiv og gledelig utvikling i forholdet til Russland, gjennom disse årene, sier Engvik. Vi har i dag en felles forståelse av hva som er viktig for en ansvarlig fiskeriforvaltning for bestanden, og fisket i Barentshavet. Russland og Norge har samordnet regelverket, slik at bestemmelsene er mest mulig like.

Antall anmeldelser og opp-

bringelser og tjuvfiske har gått ned.

Russiske fiskere er stort sett imøtekommende og greie å ha med å gjøre. De har også interesse av at bestandene forvaltes forsvarlig og at alle aksepterer regelverket. Jeg tror også det har å gjøre med økt tilstedeværelse fra Kystvakten. Det at vi kontinuerlig er til stede styrker Norges interesser på sikt.

LIK I LASTEN

Om bord på den russiske tråleren «Melkart2» har mannskapet gjort

>

12 PROPATRIA /4/ 2015

Inspektør Kai R.Sandnes

Skipsloggen sjekkes med kapteinen

Risten for rømningsvei for småfisk sjekkes

Maskevidder måles

Trålen hales

Fangsten måles

Store flokker med havhester følger båtene.

Nå har det gått i ball igjen

Filetering og pakking skjer ombord

Fryserommet sjekkes og kontrolleres mot fangstrapportene

>

klar leideren. De norske inspektørene hjelpes om bord. På broen legger kapteinen fram fangstdagbok og papirer på tillatelse til fisket. På dekket gjør fiskerne seg klare til å hale. Trålen kommer opp og inspektørene fra kystvakt­ en kontrollerer maskevidder i garnet, og at risten for utskilling av småfisk er plassert som den skal. Så går ferden ned i «fileten».

Under dekk starter kystvakten sin kontrollmåling av hver enkelt fisk fra halet. De måler steinbit, uer, torsk og hyse. Noen data skal til Fiskeridirektoratet og noen til Havforskningsinstituttet. Fremfor alt skal det sjekkes at det ikke er mye småfisk. 129 fisker fra fangsten måles og føres inn i skjemaet.

Deretter ser inspektørene etter at ikke avskjæret gjøres for grovt.

Kuttingen eller avskjæret på fileten regnes ikke på samme måte i fangstregnskapet og alt skal stemme. En luke åpnes ned til fryserommet i bunnen av båten.

Det holder minus 35 kalde! Her er den ferdige fileten pakket og fryst ned i esker. Kystvaktens inspektør­ er kontrollerer at fangstene stemmer i forhold til det som er oppgitt i fangstdagboken. – Det er noen år siden vi kom over et lik i lasten, smiler Engvik. Da vi krøp over noen stabler for å beregne fangsten stirret vi rett inn i skallen på et lik! Familien hadde fått beskjed om dødsfallet, men båten hadde ennå lenge igjen før den skulle avslutte fisket, så de hadde like godt slengt liket på kjøla i stedet for til lands. Jeg strakk opp kapteinen. Slik går bare ikke an!

Inspektørene sjekker også at loggen stemmer overens med der skipet faktisk har befunnet seg.

Ved hjelp av noen tastetrykk på

dataen kan inspektørene sjekke hvor skipet til enhver tid har vært.

Slik at alle opplysningene kan kontrolleres og verifiseres. En slik inspeksjon kan ta opp til 13 timer.

Avhengig av hvor store fangstene er og hvor lenge siden skipet har vært kontrollert. Noen verstinger utmerker seg. Historikken sier ofte mye om et skips sannsynlighet for lovbrudd. Denne gangen gikk alt bra. Og kystvaktens inspektører kunne dra videre og den russiske båten fortsette sitt fiske litt lenger nordover med håp om enda bedre fangster der. ■

Atlanterhavskomiteen og Folk og Forsvar arrangerte fagsamlingen ombord på KV-Sortland og turen til Svalbard. Stående bak: Line Raustein, Anders Romarheim, Sigbjørn Larsen, skipssjef Håkon Engevik, Olav Njøs, NK Knut R. Garnes, Anka Ryall, Torfinn Stenseth, Bjørgulv Braanen. Sittende foran: Christian Tybring-Gjedde, Audun Reiby, Monica K. Mattsson Kämpe, Anne Grønlie, Erik Løfqvist

Lenin står på sokkel i kulturhuset.

Den siste kull – lasten.

SATSER PÅ TURISME I Russiske Sasja tar i mot i Pyramiden, en av to russiske bosettinger på Svalbard, iført russisk uniform, gevær og langt skjegg. Han ser ut som en kosakk som er klippet og skåret rett ut av historieboken.

SIGBJØRN LARSEN Ansiktet sprekker raskt opp i et stort smil i det han gir den norske guiden en god klem og ønsker norske turister velkommen til havn. Åtte russere har gjenopplivet den gamle russiske spøkelsesbyen på Svalbard.

Nå drives hotell, omvisning, busstransport, bar, butikk og posthus i det nedlagte gruve­ samfunnet. En vodka koster 20 kroner i baren. Helikopterbasen er virksom, og russerne flyr inn forsyn­ inger fra Barentsburg, som er den

andre russiske gruvebyen på Svalbard. Etter å ha opplevd sin glansperiode på 1980- og 1990 tallet da over 2000 russere bodde på Svalbard, så medførte Sovjet­ unionens fall og nye markedsøkonomiske beregninger at gruvedrift­ en på Svalbard ble sterkt redusert.

I dagens Russland er virksomheten på vei oppover igjen, og det begynte 60 nye russiske skolebarn på skolen i Barentsburg høsten 2015, i følge sysselmannen.

«I DAGENS RUSSLAND ER VIRKSOMHETEN PÅ VEI OPPOVER IGJEN, OG DET BEGYNTE 60 NYE RUSSISKE SKOLEBARN PÅ SKOLEN I BARENTSBURG HØSTEN 2015, I FØLGE SYSSELMANNEN.»

Pyramiden er en planlagt by.

PYRAMIDEN Det er fascinerende å se hvordan Sovjetunionen har planlagt Pyramid­ en. En statue av Lenin troner utenfor et flott kultur-og idrettsbygg. Utsmykningen inne i bygget minner om norsk patriotisme på 1950- og 1960 tallet både i kunst, utsmykninger og tegninger. Bygning­en i fordums glans måtte ha vært et syn. Foran Lenin er det et par, tre mål med jord tilkjørt fra Sovjet og tilsådd med gress. Det grønne og frodige gresset vaier i vinden! For et prosjekt! En gang var det fôr til kyr. Pyramiden holdt seg med egne husdyr og eksporterte i sin tid egg! På sykehuset ble det heller ikke spart på noe verken i form av bygning, utsmykning eller dyktige leger, forteller Sasja. Som egentlig heter Aleksander og er fra St.Peters­ burg, men som kommer tilbake til Svalbard så snart solen er tilbake om

våren og drar ikke før de siste turistene har reist en gang i oktober. Pyramiden er en byplanlagt by akkurat som St.Petersburg. Her er det rette gater og ingen bygninger er plassert tilfeldig.

Det er en over­ nattingsblokk for kvinner og en for menn og en for barnefamilier som ble kalt for «gale­huset» smiler Sasja. ■

Sanitetsdagen p책 Sessvollmoen ble en suksess! Konstaterer Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen.

VIL LAGE NY SANITETSARENA SYNNE EKREN, FORSVARETS SANITET SOFIE CARLSSON, FORSVARETS SANITET SIGBJØRN LARSEN

– Vi gleder oss over det gode samarbeidet mellom NROF og Forsvarets sanitet. Det sier sjefen for Forsvarets sanitet (FSAN), kontreadmiral Jan SommerfeltPettersen. NROF og FSAN samarbeider nå om kursing av medisinsk- og helsepersonell.

Tanken er at dette skal danne grunnlaget for en ny faglig og sosial møteplass som Forsvarets sanitet kan gjøre seg nytte av ved behov i aktuelle situasjoner.

>

20 PROPATRIA /4/ 2015

Fv. Generalsekretær i NROF Jørgen Berggrav i munter passiar med sjefen for Forsvarets sanitet Jan Sommerfelt-Pettersen og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

– Jeg meldte meg på Sanitets­ dagen fordi det interesserte meg å vite mer om FSAN, bli bedre kjent med NROF og bli sikker på om dette er noe for meg som utdannet sykepleier, sier Parwana Zara Azizi.

Jeg synes det er en veldig aktuell og lærerik dag for sivilt helsepersonell som vurderer å jobbe i Forsvar­ et, eller ha en tilknytning til Forsvaret, men som enda er litt usikre.

Jeg skal uten tvil begynne å jobbe i FSAN, og følte at dagen ga meg en mulighet til å få snakket med de riktige menneskene.

Lørdag 29. august inviterte Forsvarets sanitet og NROF til Sanitetsdagen 2015 på Sessvoll­ moen. Arrangementet er rettet mot helsepersonell som tidligere har tjenestegjort i Forsvaret, og

som er interessert i å bli oppdatert, danne nettverk og se på muligheter for videre tjeneste i Forsvaret.

Kontreadmiral Jan Sommerfelt-Pettersen innledet dagen og ønsket velkommen. 31 kurdsdeltakere hadde funnet veien til kurset, og personell fra mange forskjellige helsegrener med varierende alder og utdanning var til stede.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen snakket om endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, trans­ formasjonen av Forsvaret, og Forsvarets hovedutfordringer.

Generalsekretær i NROF, Jørgen Berggrav, holdt en orienter­ing om NROF, og resten av programmet bestod av informasjon om sykehusgruppen ved Tanja Kristoffersen og luftevakueringsgruppen

ved Ronny Hovland. Deretter snakket Frode Østereng om er­faringer fra Afghanistan og Rune Fjelstad om erfaringer fra Tsjad.

Under pausene var deler av landeevakueringsteamet på plass med en SISU til stor glede for arrangementets deltagere.

Der kunne man lese seg opp på relevant informasjon rundt hva en sanitetssoldat er, de ulike rollene til mannskapet på evakuerings­ kjøretøyet, eller ta seg en prat med soldatene selv.

På skytebanen fikk kursdeltakerne teste skyteferdighetene med Glock-pistol under faglig og sikker veiledning av erfarne instruktører fra NROF avd. Nedre ­Romerike.

Det ble også servert hamburgere og pølser med tilbehør. ■

Sverre Diesen høstet stor anerkjennelse for sitt foredrag pü Sanitetsdagen.

Som en del av det faglige opplegget ble det skutt med pistol under kyndig veiledning av erfarne instuktører fra NROF avd.

Nedre Romerike.

22 PROPATRIA /4/ 2015

«OSS ELLER KAOS»:

Tyrkias tofrontskrig svekker kampen mot IS I juli sluttet tyrkerne seg til den amerikanskledede koalisjonen som kjemper mot IS i Syria og Irak. Med NATOs nest største hær kunne tyrkernes bidrag skapt et vendepunkt og påført IS store nederlag. Men snarere enn å angripe IS med full styrke, ser dette ut til å være del av et innenrikspolitisk spill i Tyrkia. Ved å sette egen maktkonsolidering foran alt annet, risikerer presidenten å svekke koalisjonen.

AV EINAR WIGEN, FORSKER, UIO

MOT IS: Kurdiske YPG-soldater står søndag 26. juli på en erobret stridsvogn med IS-logo i Nord-Syria. Nå skal YPG ha blitt angrepet av NATO-landet Tyrkia.

Foto: Delil Souleiman / Afp/NTB scanpix.

>

24 PROPATRIA /4/ 2015

Einar Wigen, forsker, UIO KUNNE VÆRT VENDEPUNKTET

Noen dager etter et selvmords­ angrep ved Tyrkias grense til Syria 20. juli, erklærte tyrkerne at de sluttet seg til koalisjonen mot IS (den såkalte Islamske staten i Irak og Syria). Ettersom Tyrkia har region­ens kanskje mest slagkraftige militære, kort avstand til IS-mål og gode relasjoner til andre sunni-muslimske opprørsgrupper i Syria, kunne dette vært vende­ punkt­et i kampen mot IS Men i stedet for å angripe IS med full kraft, slo heller tyrkerne til mot den kurdiske geriljaen PKK. Ved månedsskiftet august-september hadde tyrkerne utført over tre hundre angrep mot PKK og fire angrep mot IS. Det tok også over en måned før Tyrkia begynte å samordne luftangrep med sine allierte. Tyrkias inntreden i koalisjonen fremstår i lys av dette primært som et dekke for å angripe PKK. STORE TAP

I løpet av den første måneden med kamper døde 60 tyrkiske soldater og politimenn og 800 av PKKs geriljasoldater, både i trefning­er innad i Tyrkia og i flyangrep over grensen til Irak. Angrepene på PKK er svært problematiske for Tyrkias allierte, ettersom PKKs søsterorganisasjon i Syria er blant koalisjonens viktigste allierte på bakken. Sam-

ordnet med amerikanske flyangrep har PKKs søsterorganisasjon påført IS ett av sine største militære nederlag, nemlig ved slaget om Kobane, en syrisk grenseby, der kurderne kjempet med ryggen mot en lukket tyrkisk grense. Den umiddelbare foranledningen for at tyrkerne ble med i koalisjonen var et selvmordsangrep i byen Suruç, rett over grensen for Kobane.

Angrepet, som etter sigende ble utført av IS, var rettet mot en gruppe tyrkere skulle til Kobane for å hjelpe kurderne med å gjenoppbygge byen. Disse tyrkiske aktivistene ønsket å vise kurderne at de ikke var alene, og hadde hoved­fokus på å hjelpe barna i Kobane å finne tilbake til en slags normalitet. Ettersom gruppen som slo IS er såpass nært knyttet til PKK fremstår aktivistenes formål som litt suspekt i den tyrkiske statens øyne.

Den tyrkiske statens tilnærming til dette kom tydelig frem i etterkant av Suruç-bomben. Da de etterlatte forsøkte å holde minnemarsjer rundt om i Tyrkia, ble de spredt med tåregass og vannkanon­er, og arrestert på hardhendt vis. Kontrast­en kunne ikke vært større til hvordan politiet behandlet personer som offentlig hadde erklært sin støtte til IS. Mange av disse ble riktignok arrestert, men slapp håndjern og ble høflig geleidet inn i ventende politibiler. Mens IS-sympatisører anses som en del av den tyrkiske samfunnsveven, og må behandles med respekt, regnes ikke venstre­ radikale eller kurdere med. Dette går så langt at ofrene for Suruç-­ bomben ikke regnes med når det offisielle Tyrkia oppsummerer tapstallene for den siste tidens uroligheter, enda bomben oppgis som årsaken til at de begynte militærangrepene.

PRESIDENT MED AMBISJONER

Den tyrkiske reaksjonen må forstås i lys av den sittende presidentens maktambisjoner. Etter elleve år som regjerende statsminister ble Recep Tayyip Erdoğan i fjor en symbolsk president, uten formell makt.

Regjeringspartiets vedtekter ­begrenser antall perioder deres representanter kan sitte i parlament­ et. Fordi man må være valgt inn i parlamentet for å sitte i regjering, hadde han valget mellom å endre vedtektene og dermed også tillate andre veteraner å fortsette i partiet, eller han kunne søke seg over til presidentembetet og fylle parti­ gruppen med unge og mer lojale støttespillere. Han valgte det siste, og har siden i fjor sommer styrt indirekte, ved å holde tett oppsyn med sin etterfølger. Erdoğan ønsker ikke bare formell makt av den typen statsministeren har, eller å være et symbolsk overhode slik presidenten er, han ønsker å være landets ubestridte leder ved å forene de to rollene.

MÅ ENDRE GRUNNLOVEN

For å få til dette må han endre den tyrkiske grunnloven og gjøre Tyrkia til en presidentstyrt republikk. Dette kan gjøres enten ved å få to tredjedeler av stemmene i parlamentet, eller halvparten av stemmene ved en folkeavstemning. Da det i juni i år ble avholdt parlamentsvalg var det dette strids­temaet det stod om.

MEG ELLER KAOS

I forkant av parlamentsvalget gikk mange av regjeringens støtte­spillere ut og advarte om at det stod mellom «oss eller kaos». Det endte med Erdoğans første valgnederlag.

Ikke bare ble regjeringspartiet forhindret i å endre grunnloven, de hadde heller ikke nok representanter til å danne flertallsregjering.

«I LØPET AV DEN FØRSTE MÅNEDEN MED KAMPER DØDE 60 TYRKISKE SOLDATER i OG POLITIMENN OG 800 AV PKKS GERILJASOLDATER, BÅDE I TREFNINGER INNAD I TYRKIA OG I FLYANGREP OVER GRENSEN TIL IRAK.» Da regjeringspartiet tapte valget uttalte presidentens sjefsrådgiver at «Ja, valget er over. Nasjonen har sagt sitt. Jeg sa stabilitet eller kaos.

Nasjonen valgte kaos. Lykke til!»

Seks uker senere begynte kaoset Seks uker etter valget, uten at regjeringen hadde gått av, ble landet kastet ut i et kaos det ikke har sett maken til siden 1990-tallet.

Dette er i høyeste grad noe makt­ haverne har valgt. Det var ikke noe ved Suruç-bomben som gjorde at de måtte angripe IS – langt mindre angripe PKK eller starte en arrestasjonsbølge mot det kurdiske partiet som påførte dem et valgnederlag i juni. Mange kommentatorer har da også begynt å snakke om en «retur til 90-tallet». 90-tallet huskes som en svært dårlig tid for Tyrkia, da landet var preget av svake koalisjonsregjer­ inger, lav økonomisk vekst, kupp og borgerkrig. På effektivt vis har den sittende regjeringen klart å male motstand­erne som representanter for kaos. Dermed fremstår Recep Tayyip Erdoğan som nasjonens eneste potensielle redning fra det kaoset han selv har skapt.

ERDOGANS KUPPFORSØK

Erdoğan har effektivt benyttet seg av maktvakuumet som oppstod i etterkant av parlamentsvalget.

Fordi han har sperret alle forsøk på å danne en koalisjonsregjering, satt den forrige regjeringen som et rent forretningsministerium. I midten av august erklærte presidenten at «Det finnes en president med de facto makt i dette landet. (…)

Enten man aksepterer det eller ei har Tyrkias administrative system blitt endret. Nå burde man opp­

datere det juridiske rammeverket i grunnloven til å passe med den faktiske situasjonen.» Som opposisjonspolitikere påpekte var dette intet mindre enn et kuppforsøk.

Erdoğan forsøker å innføre et konstitusjonelt rammeverk som passer med hans faktiske kontroll, til tross for at velgerne avviste slike endringer i juni. Snarere enn å begrense presidentens makt burde altså grunnloven «oppdateres» for å reflektere at Erdoğan nå har samlet all makt i egne hender.

OVERREAKSJON

Suruç-bomben og den påfølgende overreaksjonen fra myndighetenes side kom veldig beleilig for Erdoğan, som ønsker å utvide sin makt på bekostning av Tyrkias siste rest av demokrati. Det er noe påtagelig ved at Tyrkia kastes ut i et sikkerhetspolitisk kaos kun seks uker etter at regjeringspartiet ga så eksplisitt uttrykk for at det er «oss eller kaos.» At dette følges opp ved at presidenten erklærer at han de facto kontrollerer landet og at grunnloven burde oppdateres deretter er enda mer påfallende.

Det var dette scenariet opposisjon­en fryktet i forkant av valget. Man kan selvsagt ikke konkludere med at alt er regjeringspartiets verk, men denne utviklingen, kombinert med en mildt sagt halvhjertet innsats i kampen mot IS, tyder på at det ikke var sympati med bombe­ofrene som gjorde at Tyrkia sluttet seg til koalisjonen. Det var noe helt annet.

Foruten Erdoğan selv er det primært IS som sitter igjen som vinnere i dette spillet. Amerikanerne får riktignok bruke Incirlik-basen

Tyrkia til å angripe IS, noe som gir kortere distanse fra base til mål, men ellers har ikke Tyrkias inn­ treden ført til noen svekkelse av IS. Snarere tvert imot – Tyrkias inn­ treden truer koalisjonen og svekker PKKs og PYDs evne til å motstå IS-angrep i nord-Syria. Dermed kan Tyrkias tofrontskrig ende opp med å styrke IS. ■

NROF og HV i Rogaland I reportasjen «For vår frihet» i forrige nummer av Pro Patria (PP nr. 3/2015), kom vi i skade for å skrive at NROF avd. Rogaland har 50 medlemmer. Det korrekte medlemsantallet er 280. Av disse er 50 medlemmer aktive skyttere. NROF avd.

Rogaland er en av våre større avdelinger når det gjelder medlemsantall og aktivitet.

Det er HV-08 som er ansvarlig for salutteringen fra Ulsnes Orlogsstasjon. NROFs medlemmer bistår HV med salutteringen. NROF avd.

Rogaland har et godt og nært samarbeide med HV-08 i Vatneleiren, hvor de blant annet er behjelpelige med møtelokaler, skytebaner med mere.

De flotte bildene i artikkelen var tatt av fotograf Marius Aarre.

VÅRE KRIGSMINNER:

KAMPENE VED HØLJERAST BRU SIGBJØRN LARSEN ETNEDAL: Tre generasjoner Stoltenberg tilbake på stedet ved Høljerast bru der deres far, farfar, oldefar - Emil Stoltenberg deltok i krigshandlinger i aprildagene 1940. Her sitter Thorvald Stoltenberg med Statsminister Jens og hans sønn Aksel og videre nevøen Emil Stoltenberg. Oberstløyntnant Knut Werner-Hagen - som er Krigsskolens krigshistoriker - fortalte hva som skjedde ved Høljerast bru og ved Tonsåsen 24 og 25 april 1940. Foto: Geir Olsen, VG, NTB scanpix

Ole Andreas Hopland, f. 1918, fra Stryn var med i kampene ved Høljerast i Etnedal i 1940. Sammen med Etnedal Historielag tok han initiativet til å sette opp minne­ tavlen ved Høljerast bru. Tavla ble avduket søndag 19. august 2000 med om lag 30 mennesker til stede.

Her kan folk nå blant annet studere

et kart med inntegnede stillinger. På denne måten kan man danne seg et bilde av krigsskueplassen i april­ dagene 1940. Nederst på tavla er det bilder av flere av dem som var med. Fire norske soldater ble drept i trefningene.

Ole Andreas Hopland var og til stede og fortalde om hendingane i

1940. «Me hadde fire stillingar i bakken rett oppom brua på vestsida av elva, og då tyskarane kom, hadde me ein lett jobb med å plukka dei ned.»

Den 9. april 1940 hadde Tyskland gått til angrep mot Norge. To uker senere nådde tyskerne Etnedal. Om kvelden

«Eg har i alle år hatt mardraumar om det som hende, jamvel no. Eg kan framleis høyra skrika og jamringane til dei tyske soldatane, og eg ser for meg tyskarane oppe på bergskrenten på austsida som vart trufne og berre rausa ned i vegbana» Ole Andreas Hopland

Frå minnestunda ved Høljerast bru 19. august 2000.

Frå venstre Ole Nysveen og Johannes Engen (to av dei som fann Johan A. Berge 5. mai 1940) Ole Andreas Hopland og Kaare Nyhagen. Nyhagen overrekker Hopland ei minnegåve frå Etnedal Historielag. Bak ser vi litt av minnetavla.

Foto: Ukjent / Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

23. april kom de tyske styrkene fram til Høljerast bru. Her hadde norske hærstyrker fra Fjordane Regiment (IR 10) forberedt seg til kamp. Brua var klar til å sprenges og forsvarsstilling­ er var plasserte i området rundt. Da nordmennene åpnet ild, trakk tyskerne seg tilbake. Brua ble sprengt klokka 22.00.

Straks det lysnet om morgenen den 24. april, setter tyskerne inn med nye angrep, og etter hvert ble overmakten for stor for nordmennene. De trakk seg tilbake og gikk i nye stillinger i området ved Tons­ åsen. Her kom det til harde kamper dagen etter. Fire norske soldater ble drept i kampene ved Høljerast.

Minnesmerket over de falne er reist på det stedet hvor den gamle brua gikk over de frådende vannmassene i elven Etna ved Høljerast. Her har elva gravd seg ned i fjellet og formet en dyp trang kløft i landskapet. ■

28 PROPATRIA /4/ 2015

Øvelse Joint Viking 2015. Foto: Mats Tveraaen / FOH / Forsvaret

Den som ønsker fred må være forberedt på krig Ingen skal være i tvil om at Norge har en fredfull ambisjon, men freden har også en pris.

CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE FORSVARSPOLITISK TALSMANN FRP Tidligere publisert i Dagbladet

ADVARSLENE ER MANGE og kritikken stadig mer høylytt. Forsvar­ et ligger på sotteseng. Vi politikere har ikke gjort jobben vår. Vi har levd godt på fredsutbyttet vi innkasserte etter den kalde krigen og lurt oss selv til å tro at freden er sikret en gang for alle. Forsvaret har gradvis blitt en salderingspost i statsbudsjettene og den politiske interessen for Forsvaret har avtatt. Stadig færre

politikere har vært villig til å betale den nødvendige forsikringspremien som kreves for å opprettholde et sterkt og troverdig forsvar.

IS’ bestialske herjinger i Midtøst­ en, islamsk terrorisme i våre nær­ områder og Russlands aggresjon i øst har brakt potensielle konflikter stadig nærmere vårt eget land.

Norge må gjerne definere seg selv som en fredsnasjon, men en slik

ambisjon er ingenting verdt den dagen noen ser seg tjent med å krenke våre grenser eller på ulikt vis utfordrer vår råderett over landets ressurser. Er vi godt nok rustet for krig den dagen ord ikke lenger er tilstrekkelig? Og enda viktigere. Er våre unge menn og kvinner tilstrekkelig motivert til å forsvare landet med våpen i hånd? En rekke tidligere forsvarstopper er tydelig i sine konklusjoner. Forsvarets målsetting om å beskytte «alt vi har og alt vi er» er urealistisk. Norsk forsvarsevne er ikke bedre enn den var 9. april 1940.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har vært tydeligst i sitt budskap. Han hevder at dagens forsvarspolitikk i praksis er en styrt avvikling av Forsvaret og at forsvars­evnen vil være borte i løpet av 10- 15 år om vi ikke foretar en vesentlig kursendring. Sjefen for den norske militærmisjonen til NATO i Brussel og tidligere generalinspektør for Hæren, generalløyt­ nant Robert Mood mener det norske forsvaret nærmer seg systemkollaps. Tidligere direktør for Forsvarets forskingsinstitutt Nils Holme er heller ikke nådig. Han hevder at Forsvarets avdelinger og materiell ikke kan levere stridsevne og utholdenhet i nærheten av det forsvarsdokumentene legger til grunn. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen innrømmer at han leder et forsvar som ikke makter å møte fremtidens utfordringer og at premissene for vår reaksjonsevne ikke lenger er gjeldende. Disse svært sterke uttalelsene fra noen av Forsvarets mest betrodde menn etterlater liten tvil om at tilstanden for det norske Forsvaret er prekær.

Diagnosen er stilt. Forsvaret trenger en omfattende gjennomgang av kapasiteter og strukturer samtidig som ressurstilgangen må

økes betydelig. Skal slagordet «alt vi har og alt vi er» ha relevans må vi politikere gi Forsvaret det verktøyet som kreves.

Regjeringen har igangsatt flere prosesser som samlet sett vil gi oss en oversikt over hvilke behov Forsvaret har for å gjenskape nødvendig troverdighet. Samlet sett vil rapporten utarbeidet av konsulentselskapet McKinsey, rapporten fra Ekspertgruppen for Forsvaret av Norge samt Forsvarssjefens Fagmilitære Råd som blir framlagt senere i år, legge grunn­ laget for en ny langtidsplan som skal definere Forsvarets fremtidige struktur. Vi må også se på ulike finansieringsformer av Forsvarets totale kapasiteter, og legge vekt på redusert responstid og økt stridsevne.

Som medlem av NATO har Norge forpliktet seg til over tid å bruke

«SOM MEDLEM AV NATO HAR NORGE FORPLIKTET SEG TIL OVER TID Å BRUKE MINST 2 PROSENT AV BNP PÅ FORSVARET.»

minst 2 prosent av BNP på Forsvar­ et. Det er en nødvendig og oppnåelig ambisjon. Vår lange kystlinje, vår geografiske beliggenhet og vår økonomi tilsier at Norge bør være et av landene som relativt raskt innfrir en slik forpliktelse. I kroner vil dette vil dette bety at forsvarsbudsjettet må øke med i overkant av 3 milliarder kroner hvert år frem til 2024.

Til tross for bred enighet om at dagens forsvarsstruktur ikke imøtekommer Forsvarets behov er det ikke gitt at enda en omstrukture-

ringsprosess vil løse de baken­ forliggende utfordringene vi står overfor. Det har nemlig ikke skortet på reformer og struktur­ endringer i Forsvaret de senere årene. Enkelte vil hevde at det er omorganiseringene i seg selv som har bidratt til dagens mangelfulle forsvarsevne. Forsvarets reformer og omorganiseringer har ført til en dalende interesse og engasjement for forsvarssaken. Avviklingen av den obligatoriske førstegangstjenesten har hatt som bieffekt at den allmenne kunnskapen om Forsvaret gradvis er blitt redusert.

Forsvaret kan ikke eksistere i isolasjon fra samfunnet for øvrig.

Det må skapes referansepunkter.

Forsvaret må ha relevans for folk flest. Den oppvoksende slekt må bevisstgjøres Forsvarets rolle og det må skapes en vilje, en plikt og et ønske om å forsvare fedrelandet dersom en krigssituasjon skulle oppstå. Vi trenger økt evne til mobilisering. Vi kan ikke forvente at soldater fra øvrige NATO-land vil forsvare oss, dersom vi ikke er villige og rede til å forsvare oss selv. Førstegangstjenesten er i dag kun forbeholdt landets fysisk og psykisk sterke ungdommer. Det er etter min mening uheldig.

Forsvar­et bør gjeninnføre obligatorisk rekruttskole som et verktøy for å skape nasjonalt samhold og fellesskap. Felles måltider, uniform med norsk flagg, felles eksersis, daglig avrapportering og firemannsrom skaper tilhørighet og samhold. Et troverdig forsvar krever en forståelse av at vi har noe som er verdt å forsvare og som i ytterste konsekvens er verdt å dø for. Ikke kun for alt vi har, men i enda større grad for alt vi er. ■

JON ERLING TENVIK

TID FOR Å MOBILISERE FOR FORSVARSSAKEN STORTINGET HAR VEDTATT NY LOV om militært personell og innføring av et nytt profesjonelt sersjantkorps som skal lære bort soldathåndverket og stå skulder ved skulder med soldatene i kamp.

Så langt har Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet fått sine første sersjantmajorer. Også i Cyberforsvaret og Forsvarets sanitet er det utnevnt sersjant­ majorer. Det er interessant å merke seg at de første som har tatt steget fra OF til OR er svært dyktige befalingsmenn som nyter stor respekt i sine forsvarsgrener. Det er positive signaler i forhold til den videre utvikling. Sjøforsvaret arbeider med innføring av OR-­ ordningen og en Nansen-­klassefregatt i utenlandstjeneste blir prøveprosjektet. Det er fortsatt mye som ikke er klart med den nye ordningen, men jeg tror dette er noe som kan bli viktig for våre medlemmer.

FORSVARET HAR I 2015 VÆRT PREGET AV EN REKKE UTREDNIN­ GER, ANALYSER OG RAPPORTER

McKinsey- rapporten så primært på utdanning, økonomi og administrasjon. Ekspertgruppen har i særlig grad sett nærmere på de strategiske og geopolitiske utfordringer Norge står overfor. FMR er Forsvars­sjefens Fagmilitære Råd basert på ulike budsjettbaner og foreslår konkrete strukturelle og kapasitetsdefinerende tiltak.

Arbeidet med å samle trådene fra alle utredningene og sikre et så bredt forsvarspolitisk flertall som mulig, er i gang. Stortinget skal ta endelig stilling til ny LTP for Forsvar­et våren 2016. I dette

VÅRT BUDSKAP ER ENKELT OG UKOMPLISERT:

1. Forsvaret trenger vesentlig større budsjettmidler for å kunne fornye og videreutvikle sin stridsevne i forhold til fremtidens utfordringer. Regjeringen har uttalt 2% av bruttonasjonal­ produkt som et mål. NROF støtter dette målet og mener at våre politikere bør legge frem en skisse for hvordan man tenker seg å nå dette målet.

«DET ER INTERESSANT Å MERKE SEG AT DE FØRSTE SOM HAR TATT STEGET FRA OF TIL OR ER SVÆRT DYKTIGE BEFALINGSMENN SOM NYTER STOR RESPEKT I SINE FORSVARSGRENER» JON ERLING TENVIK

arbeidet kommer NROF til å være aktiv og bruke denne innflytelsen til Forsvarets beste. Ikke for å komme med alternative fagmilitære råd, men å bidra til at Forsvaret får tilstrekkelig store og forutsigbare bevilgninger til å kunne videre­ utvikle Forsvaret og øke de operative leveransene.

2. Reservistene kan være et viktig bidrag til fremtidens forsvar dersom organisering og innretning blir slik at reservistens unike kombinasjon av sivile og militære ferdigheter utnyttes optimalt.

Forsvarsministeren har under­ streket at Europa står overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon som stiller større krav til forsvarsevne og beredskap. Det første tegnet på hvordan dette prioriteres i forhold til andre samfunnsoppgaver, får vi i statsbudsjettet for 2016. Det legges frem omtrent når dette bladet går i trykken. Jeg forventer å se klare tegn til at de politiske uttalelsene om Forsvarets betydning følges opp med konkrete bevilgninger, men jeg er helt overbevist om at Forsvaret trenger drahjelp i kampen om budsjett­ kronene. NROFs medlemmer er ressurspersoner som med sin bakgrunn og erfaring blir lyttet til.

Nå er tiden inne for at medlemmene benytter de arenaer de har for å fremme NROFs budskap. Takk for at dere bryr dere, takk for at dere stiller opp! ■

LEOPARD 2 A7 (MLU) and PzH 2000 Artillery Leading system engineering for LEOPARD 2 main battle tank and PzH 2000 self propelled howitzer  guaranteed high system availability  combat proven  running production line

PROTECTS YOUR MISSION | www.kmweg.com |

Rolf-Wiggo Lystad viser hvor man kan ferdes – og, ikke.

FAKTA • Jegersberg friluftsområde består blant annet av en leirduebane (som tidligere var Gimlemoen skyte- og øvingsfelt).

• 22 mål av området skulle ryddes og det ble opprettet en sikkerhetssone på 550 meter fra ytterkanten av området.

• Totalt 185 granater av ulike typer ble funnet under oppryddingen.

Av disse var omkring 50 stykker betegnet som skarpe og ble sprengt på stedet.

• 8405 tonn forurenset masse er fjernet.

– NROF GJORDE EN KJEMPEJOBB Fra april til juli i år ryddet Forsvarsbygg opp i et tidligere skytefelt utenfor Kristiansand med vakthold fra NROF avd. Kristiansand. Deler av Jegersberg ble stengt for å rydde bort tungmetaller, ammunisjon og granater. Området var tidligere Gimlemoen Skyte- og Øvingsfelt.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

SKIFTE EIENDOM, som er en del av Forsvarsbygg, hadde behov for å ha en sikkerhetssone rundt det avstengte området og trengte vakter som kunne sikre at turgåere ikke kom seg inn mens ryddearbeidet pågikk. Det var naturlig for Skifte å ta kontakt med NROFs lokale avdeling i Kristiansand for å høre om de kunne bistå med vaktholdet.

– Vi hadde en idé om at vi trengte noen som visste hva vaktholdet gikk ut på, hadde lokal-

kunnskaper om området og skjønte hvorfor det var viktig å informere publikum, sier prosjekt­leder for eksplosivrydding i Skifte Eiendom, Ole Petter Gundersen.

– Medlemmene i NROF har alt dette, suppler­er prosjektleder for miljøsanering i Skifte Eiendom, Harry Hellebust. Det viste seg at dette var en vinn-vinn-løsning som fint også kan brukes i andre tilsvarende oppdrag Forsvarsbygg har.

NROF gjorde en kjempejobb, sier Hellebust.

>

Tydelig merking, informasjon og kart over området var satt opp for å gi publikum best mulig informasjon om oppryddingsarbeidet.

Foto: Eivind Kristensen, Fædrelandsvennen.

Det ble funnet 185 granater av ulike typer i området som ble ryddet.

MANGE SKIFT I LØPET AV FÅ MÅNEDER

Avd. Kristiansand ønsket å hjelpe og satt opp en vaktliste i henhold til ønskene fra Skifte Eiendom. Det skulle være to skift daglig fordelt på tre poster, samt en ansvarlig vaktleder.

Vaktene gikk mandag til torsdag fra kl. 6 på morgenen til kl. 19 på kvelden. Med åtte vakter daglig ble det totalt 432 enkeltvakter.

Avdelingen fikk betalt pr vakt for dugnads­ arbeidet, noe som ga gode penger inn i klubbkassa.

– Vakthold og eksplosiver er jo noe vi kjenner til fra vår egen tjenestetid i Forsvaret, og vi så muligheten til både å bistå Forsvaret og tilby en viktig og meningsfylt aktivitet til våre medlemmer. Vi har flere medlemmer som kan bidra på dagtid og tidlig kveld, sier leder i NROF avd.

Kristiansand, Rolf-Wiggo Lystad.

– Vi oppdaget ganske snart at oppdraget ville bli noe større enn at vi kunne klare det alene, sier Lystad.

Avdelingen tok derfor kontakt med Veterankompaniet og NVIO lokalt i Kristiansand og fikk medlemmer med også fra dem.

POPULÆRT OMRÅDE

Jegersbergområdet er et populært turområde med lysløype, badeplasser, utkikkspunkt, lysløype og et utall stier og småveier. Utfordringen var derfor å få sperret av en tilstrekkelig sikkerhetssone samtidig som befolkningens ferdsel skulle påvirkes minst mulig.

Oppgaven til vaktmannskapene har derfor bestått i å informere publikum hvorfor området var stengt, hva slags arbeider som ble utført, hvorfor det var farlig å bevege seg innenfor sperringene og vise dem alternative ruter.

– Dessverre hadde vi noen uheldige episoder hvor personer trosset sperringene og beveget seg inn i området. Da ble alt arbeidet stanset som følge av det. Vi har også opplevd hærverk på sperringene, så vi gikk inspeksjonsrunder i terrenget hver morgen hvor vi sjekket og reparerte det som var ødelagt. Vi fikk en god start på dagen med 30-45 minutter gåtur i terrenget, forteller formannen. ■

36 PROPATRIA /4/ 2015 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary

FEM FAKTA OM FORSVARET AV PROFESSOR DR.PHILOS JANNE HAALAND MATLARY

I norsk samfunnsdebatt er det mye synsing. Også Forsvaret er nå blitt et felt der politikere og andre svinger seg, ofte i veldig luftige svev. Sist ute var Tybring-Gjedde som mener at Forsvaret var mye bedre før, for da var det jo mye større. Han slutter seg frem til at mange flere vernepliktige må til. Til dette sier Anniken Huitfeldt at Forsvaret aldri har vært bedre.

Disse utspillene, som så mye annen forsvarsdebatt, er utsagn uten begrunnelser, mer egnet til å forvirre enn forklare.

Her er mitt forslag til debattgrunnlag: Forsvaret kan ikke forsvare Norge. Det populære utsagnet om at Forsvaret kun kan forsvare en bydel i Oslo er irrelevant. Forsvaret vil aldri og har aldri – selv i den kalde krigen – kunnet balansere russisk militærmakt. Derfor er vi medlem av NATO. Forsvaret skal ha stridsevne til å møte angrep i førstelinjen og eskalere en bilateral konflikt til art 5 nivå i NATO, tilby etterretning og beredskap for mottak av allierte fly og forsterkning­er, etc. Dette krever operative avdelinger til lands, vanns, og i luften. Som foreslått i vårt ekspertutvalgs rapport «Et

felles løft» må det patruljeres fregatter i Barentshavet og kampstyrker i Finnmark. Dette vil koste penger, minst 2 mrd, ekstra, for Forsvaret er og forblir et pengesluk. Det dyreste man kan holde seg med ved siden av kvinner, vin og sang; er militærmakt.

To beinharde fakta: Teknologien koster stadig mer og det er ingen vits med annenrangs materiell – da taper du. Videre: Markedet rår ikke og hver enhet er meget kostbar fordi det ikke finnes konkurranse.

Det er derfor ikke nok å kompensere for prisstigning som i sivil sektor ettersom prisstigningen i forsvarssektoren er så mye høyere. Derfor bør forsvarsbudsjettet stige mye mer enn konsumprisindeksen hvert år. Men norske politikere er kun villige til å holde samme nominelle nivå fra år til, med litt påplussing.

Dette betyr etterslep i milliardklassen som hoper seg opp fra år til år.

I tillegg til dette må både kampfly og nye ubåter finansieres. Jeg tror neppe bevilgningen vil øke som skissert over. Da er saken den at Forsvaret forsvinner etter hvert. Dette er general Diesens spissformulerte og velbegrunnede påstand. Han peker på forholdet over, men også på ‘kritisk mas-

se’-problemet. Har du et hundespann og kjører Finnmarksløpet, trenger du mer enn to hunder. Har du bare to, er det ingen vits å kjøre.

Har du bare råd til to fregatter og den ene er til reparasjon og den andre til opplæring av mannskap, har du ingen stridsevne. Når pengene ikke strekker til for å drifte materiellet slik at man har optimal stridsevne, er det rasjonelt å legge ned. En hær krever et bestemt antall kapasiteter for å virke, mangler noen, mangler alt. Eneste utvei når pengene ikke kommer er å integrere seg med andre land og eie fly og fregatter sammen. Men det betyr suverenitetstap, som kan bli fatalt. Igjen er fasiten mye mer penger enn i dag til Forsvaret. Selv med innsparinger à la McKinsey er dette den nødvendige konklusjonen.

Forsvaret er for lite. Det er altfor lite robust, sies det ofte. Dette er sant. Det er for lite mannskaper til besetninger på fregatt og for liten hær til å settes inn flere steder samtidig. Vi kan ikke lenger sende ut en bataljon til internasjonale operasjoner, kun kompanier. Med Russland som urolig nabo kan vi neppe sende ut kompanier heller, da de kan trengs hjemme. Men

Forsvaret kan velge blant de beste, men vernepliktige er amatører. Det interessante med dem er at noen av dem blir profesjonelle. Å være militær er en profesjon som krever avansert trening og utdannelse. Få velger en amatørkirurg når de skal opereres. De som skal agere i den ytterste krise og krig, må beherske profesjonen fullt ut.

I Forsvaret snakker man er om ‘den lange skrutrekkeren’. Det er når politikere blander seg inn i

militærfaglige detaljer, som hvorfor man brukte upansret kjøretøy på patrulje i Afghanistan. Slike vurderinger har politikere ingen forutsetninger for å gjøre. Men forsvarsøkonomien er det kun de som bestemmer, og den trenger virkelig oppmerksomhet. I stedet for å beskjeftige seg med amatørmessige betraktninger om det militærfaglige bør politikerne ta forsvars­ økonomiens jernlover alvorlig før det er for sent. ■

«Å VÆRE MILITÆR ER EN PROFESJON SOM KREVER AVANSERT TRENING OG UTDANNELSE.» Janne Haaland Matlary

Foto: Sigbjørn Larsen

løsningen er absolutt ikke å rekruttere mange flere vernepliktige.

Gårsdagens mobiliseringshær er ikke svaret, og om det ikke kommer mer penger, er det ingen basis for å øke størrelsen på noe som helst. Da blir Forsvaret mindre og mindre av seg selv. Men størrelse er ikke et gode hvis det ikke er topp standard på styrkene, for Forsvaret må være profesjo­ nelt. Vernepliktige er en unik rekrutteringsbrønn og sørger for at

38 PROPATRIA /4/ 2015

Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Sp vil ha nytt reservistkonsept – Reservistene må inn som en del av Forsvarets strategiske planverk. Bare slik kan vi gjøre mer effektiv bruk av reservestyrkene. Det sier Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete i et intervju med Pro Patria.

SIGBJØRN LARSEN

Senterpartiet vil styrke Forsvaret og kreve at Norge bruker 2 prosent av BNP til forsvarsformål. Senterpartiet har vært og er et forsvarsparti opptatt av å nå Natos mål.

I den nye sikkerhetspolitiske situasjonen trengs det en opptrapping av innsatsen for Forsvaret etter en tid med fredelig klima og nedskalering. Vi er opptatt av at de styrkene vi har i dag får bedre trening. Og vi må bemanne opp. I dag er det ledig kapasitet ved at flere av våre skip for eksempel ligger til kai fordi det ikke er nok folk til å bemanne fulle skift. Vi er opptatt av å se Forsvaret i en helhet. Sjøforsvaret og Luftforsvaret i nord må settes godt i stand til å ivareta sine oppgaver. Vi må investere i nytt og moderne materiell. Samtidig er det grunn til å understreke at dagens forsvar fungerer godt.

Alle våpengrener i Forsvaret må sees i en sammenheng. De må fungere sammen som en helhet og det må det øves på. De må gi hurtig respons i krise. De må kunne stå lenger, og vi må få til et tettere samarbeid.

Den strategiske ledelsen kan styrkes slik at

dette fungerer optimalt sammen. Det betyr at vi også må øve tilstrekkelig. Norge har store havområder. Her samarbeider luft­ forsvar og kystvakt på en utmerket måte.

Vi trenger begge. Samtidig må vi ha et landforsvar og HV som fungerer godt.

Den nye forsvarsloven opprettholder en allmenn verneplikt for befal til fylte 55 og for andre til fylte 44. Dette utgjør et enormt potensiale og «trekkrettigheter» på et stort antall reservister med en uvurderlig sivil og militær kompetanse. Vi er opptatt av at vi har HV og reservestyrker som kan settes inn. Dette må være en del av den overordnede strategien. Jeg er veldig i tvil om det finnes gode planer på akkurat det i dag. Dette må inn i Forsvaret sine planer.

Jeg mener at det er fornuftig at det bør lages et konsept for bruk av reservister som er tilpasset dagens situasjon for å bruke reservistene på en bedre og mer effektiv måte. Dette må vi se nærmere på når vi får til behandling Forsvarssjefens råd og Forsvarsministerens framlegg i Stor­ tinget. ■

BOKANMELDELSE

Anmeldt av Stein L. Meyer, siv.ing./major (R) Kjell-Ragnar Berge: Regiment 193. Fra Tyskland til Vestlandet langs norskekysten til ishavsfronten 1940-1945.

Forlaget Kristiansen 2015 360 sider, innbundet, illustrert med bilder, kartskisser og faksimiler av tyske dokument. ISBN 978-82-92844-32-8. Veiledende pris hos bokhandler kr 398,-. Boken kan også bestilles på nettet og leveres da fraktfritt for kr 348,-.

Under «den kalde krigen» (19491991) var offiserer i NATO forståelig nok mest interesserte i å studere de sovjetiske offensive operasjonene under den annen verdenskrig, og de tyske vurderingene og erfaring­ ene i den forbindelse. I nord ble det derfor fokusert på tyskernes tilbaketrekning og forsvarsstillinger gjennom Nord-Finland og Finnmark i 1944. Innsiktsfulle militær-historiske tidsskriftartikler og bøker fra denne tiden ble skrevet av Hjalmar Sunde (bl.a. i 1977), Thorbein Gamst i 1984 og James F. Gebhardt i 1990. Senere er det strategiske og operative bildet i Norden under den annen verdenskrig utfylt med historiske bøker av blant andre Alf R. Jacobsen, som i 2014 fikk Sverre Diesen som medforfatter av ­«Miraklet ved Litza». Der er det fokusert på den tyske offensiven i 1941. Det er også i store deler av etterkrigstiden skrevet norske bøker om norske frontkjempere og tyske bøker om tyske avdelinger.

Den foreliggende boken er blant annet interessant fordi den er skrevet på lettfattelig norsk og i

hovedsak handler om erfaringene til en tysk infanteriavdeling som deltok på mange steder i Norge, Nord-Finland og Nordvest-Russland. «Regiment 193» deltok først i luftlande-operasjonen mot Sola flyplass og Stavanger-området den 9. april 1940. Senere overføres regimentet til området Bergen-Sognefjorden, og en av regimentets tre bataljoner er med på å erobre Voss og å støte videre østover mot Myrdal. Etter en roligere periode på Vestlandet, forflyttes hele regimentet til Nord-Norge i august 1941. Britiske u-båter er allerede aktive mot tyske troppe-transporter nord-øst for Tromsø, men etter en dramatisk sjøreise ankommer regimentet Kirkenes.

I tiden september 1941 - oktober 1944 vekslet regimentet mellom forlegninger på Varangerhalvøya (der de blant annet deltok i jakten på partisaner) og front-­ tjeneste ved Fiskerhalsen.

Oppdrag­et ved Fiskerhalsen var flankesikring for «Lapplands-armeen» til general Dietl mot nord, og denne

tjenesten var både militært og klimatisk meget hard. Dessuten var regimentet nær ved å bli omringet og utslettet av sovjetiske styrker fra sjø- og landsiden, da tyskerne måtte trekke seg tilbake fra ­Litza-fronten i oktober 1944. I sluttfasen fikk regimentet i oppdrag å dekke deler av denne tilbaketrekningen. Boken gir også et inntrykk av hvordan det var å være over­levende tysk soldat etter krigen. Fysiske og psykiske skader kunne den gang, som for dagens veteraner, lindres med kamerat­treff og historieformidling.

Boken er rikt illustrert med fotografier og kart, noe som er viktig for en slik bok. Bildetekstene er gode og informative. Den tekniske kvaliteten på fotografiene er imidlertid ujevn. Alle illustrasjoner er i svart-hvitt (også bilder som er tatt i dag). Jeg vil råde forfatter og forlag til å forbedre dem i et eventuelt nytt opplag av boken. Mange av fotografiene er meget interessante, og fortjener en bedre gjengivelse enn det de har fått i dette første opplaget. ■

«RUSSLAND ER SITT EGET STED»

RUSSLAND vil være hovedtema og det vil bli foredrag om russisk mentalitet, kultur, tradisjon, utenrikspolitikk og doktrine. Det vil også bli et foredrag om norsk militær tilnærming til dagens Russland. Videre vil også Syria, Irak og Afrika debatteres.

Vi ønsker deltakere som: - vil ha informasjon om utvikling og utfordringer i en geopolitisk spennende tid - vil delta i forsvars­ debatten - vil benytte kunnskapen og informasjonen fra seminaret i eget nettverk

Både militært tjeneste­ gjørende og ikke-tjenestegjørende personer kan delta. Personer som ikke er medlemmer av NROF er også velkomne til å delta under seminaret.

Det forutsettes at NROF-medlemmer gjennomfører informasjon og orienteringer ved egen avdeling etter seminaret.

Det er start søndag 22. november kl. 0900 og seminaret avsluttes ­mandag ca. kl. 1700.

Seminaravgift - NROF-medlemmer: Kr 250,- I kke medlemmer av NROF: Kr 500,-

Seminaravgiften dekker utgifter til kursmiddag.

Reise og opphold Den enkelte må selv organisere og sørge for reise og opphold under seminaret. NROF-medlemmer får, og i henhold til bestemmelsene i NROFs reiseregulativ, refundert reise og opphold som overstiger Kr. 1500,-. Det forutsettes dog at deltagerne som bor i stor-Oslo-området sover hjemme.

DING

L PÅME

TIL

o nrof.n post@ en inn r. embe v o n .

1

JØRGEN BERGRAV

En aktiv AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF

I

«FORSVARSMATERIELL HAR LANG «LEVETID», OG NÅR MILLIARDENE SKAL INVESTERES, ER DET AVGJØRENDE AT VI ER I STAND TIL Å BRUKE, VEDLIKEHOLD OG BRUKE MATERIELLET I HELE «LEVETIDEN.» JØRGEN BERGGRAV

år er det 13 lag som har tatt veien til Buttentjern for å teste ferdigheter og fysisk form mot andre lag, og ikke minst mot seg selv. Det dreier seg naturligvis om NROFs feltmessige høydepunkt, patrulje­ løpet, som i år gjennomføres med sikker hånd og god stil av NROF avd. Ringerike. Jeg er imponert over den kunnskap, entusiasme, og innsats som legges ned for at dette skal bli til glede og nytte for deltakerne og for Forbundet. Selv har jeg fått en plass blant funksjonærene og har funnet meg vel til rette på post i et myggbefengt kratt litt sør i teigen. Tidligere i kveld var det ordremøte og det blir spennende å se hvordan deltakerne klarer de utfordringene som avd. Ringerike har pønsket ut. Ikke minst hvordan våre egne fra NROF vil hevde seg i forhold til våre utenlandske gjester, i alt syv lag fra Canada, Storbritannia og USA. Det er ikke bare patruljeløp som arrangeres i høst. Sammen med avd. Nedre Romerike har sekretariatet arrangert samling med sanitetspersonell, og målet er at vi skal få re-aktivert NROFs sanitetsutvalg og skape en arena for sanitetsreservist­ ene. Dette vil støtte Forsvarets sanitet og dessuten være en spydspiss for å videreutvikle et moderne reservistkonsept. Senior feltdager arrangeres av avd.

Sør-Trøndelag og avd. Bergen, og avd. Kristiansand arrangerer NROF-mesterskap i skyting. Siste helg i september blir det et nytt

overlevelseskurs på barmark under kyndig ledelse av avd. Haugaland.

Samtidig legges siste hånd på et nytt og dagsaktuelt innføringskurs i psykologisk krigføring!

Det er de lokale aktivitetene som gjennomføres i avdelingene som er det viktigste. Gjennom dem vedlikeholdes kompetanse, forsvars­ vilje bygges og moro er det også!

Jeg vil oppfordre til at vi sammen kan legge forholdene best mulig til rette for å styrke den lokale aktivitet­ en og videreutvikle den i en retning som både tjener Forsvaret og medlemmene.

Selv har jeg fokus på hvordan NROF skal ledes gjennom en tid hvor Forsvarets utfordringer står i kø, budsjettene stramme og veivalgene er vanskelige. Når dette nummeret av Pro Patria leses, har Forsvarssjefen levert sitt Fagmilitære råd, FMR, om hvordan han mener Forsvaret bør utvikles innenfor gitte rammebetingelser. Allerede nå er diskusjonen i full gang, basert på dokumenter som er lekket til pressen. Dette har (som vanlig) ført til at mange har begynt kampen for sine egne «kjepphester». Det er etter mitt syn uheldig fordi det forskutterer politiske prosesser uten å ta tilstrekkelig hensyn til helheten.

FSJs råd er ikke en ønskeliste om hva han kan tenke seg uten å måtte ta hensyn til pengene, men hvordan han vil løse oppgavene, gitt gitte økonomiske rammer. Jeg tror alle forsvarsvenner er enige i at de økonomiske rammene må økes, slik

høst! at Forsvaret blir bedre i stand til løse sine oppgaver, på sikt. Regjeringen har lagt vekt på at det særlig er oppgavene her hjemme som skal prioriteres, samtidig som NATO fortsatt er en hjørnesten i forsvarspolitikken. Da blir Forsvarets viktigste oppgave å sørge for at en konflikt ikke blir for liten for NATO, men for stor for Norge. Og da trenger vi et godt forsvar med relevante kapasiteter.

Forsvarsmateriell har lang «levetid», og når milliardene skal investeres, er det avgjørende at vi er i stand til å bruke, vedlikeholde og bruke materiellet i hele «levetiden». Dette gjør forsvarsplanlegging til en langsiktig prosess. Det nytter lite å «slenge» noen milliarder etter Forsvaret i en kort periode, dersom dette fører til at vi beholder en struktur enn det vi egentlig har råd til på sikt. Det Forsvaret trenger, er et forutsigbart budsjettnivå som følger prisutviklingen og opprettholder kjøpekraften.

Dette forutsetter naturligvis at Forsvaret evner å omsette midlene til forsvarseffekt på en mest mulig effektiv måte. Personell er dyrt i Norge, og en betydelig del av forsvarsbudsjettet går nettopp til personell. Forsvarsvirksomhet har et stort kompetansespenn og det blir helt avgjørende å løfte blikket og se hvor man er nødt til å bruke Forsvarets eget fast ansatte personell, og når det faktisk er mer effektivt å utnytte den sammensatte sivil-militære kompetansen hos våre reservister. For meg vil dette være en hovedoppgave i tiden fremover.

Men i mellomtiden biter myggen her under Jerven-duken på Ringerike. Det er OK, det også! ■

er på Les m rof.no .n www elding

Påm nes: in Vid på til Rob ibf.no eller nes@ 0 innen id .v 9 robin 0 39 7 tlf. 90 oktober. .

27

NROF AVD. OSLO INVITERER TIL FOREDRAGSKVELD PÅ FORSVARETS STABSSKOLE I samarbeid med International Business Forum og Forsvarets stabs­skole, inviteres det til «Fengselskirken» på Akershus Festning mandag 2. november kl. 1600.

KVELDENS HOVEDTEMA ER: RUSSLAND

Forholdet til Russland er blitt betydelig forverret i løpet av de siste årene. Noen snakker om en «verdikamp» mellom vest og øst, og som en konsekvens ser vi en militær opprusting på begge sider. Hva gjør Russland spesielt?

Møtet vil med innlegg og diskusjon ta for seg geopolitiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk med utgangspunkt i Russland.

AV FOREDRAGSHOLDERE KAN NEVNES:

Jacub Godzimirski, seniorforsker på NUPI Tor Bukkvoll, forsker hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Herbert Kristoffersen, fagsjef i Finansdepartementet Som en avslutning på den faglige delen, vil oberstløytnant Palle Ydstebø fra Forsvarets stabsskole holde et foredrag om Waterloo – ikke om selve slaget, men hvilken plass slaget har hatt og har i europeisk historie.

Møt også Dick Zeiner-Henriksen og August Rathke, begge fra Kompani Linge, som er verter i Lingeklubben etter middagen.

Møtet er gratis, men for de som ikke er medlemmer av International Business Forum er prisen for middag kr 710,-.

Det er opp til den enkelte om man vil delta på middagen.

Antrekk jakke/slips. Legitimasjon må forevises.

Hoppere fra Veteranenes Fallskjermklubb var med på markeringen.

Foto: Bjørn Codling.

D

e var alle sammen godt kjent i området.

Oppgaven var å ta seg fram til Skolandsmyrene ved Møsvassdammen hvor de skulle ta i mot en britisk avdeling som skulle angripe tungtvannsanlegget på Rjukan. Den britiske avdelingen skulle lande med to glidere, men på grunn av snø og dårlig vær gikk denne delen av operasjonen veldig galt for britene.

Men, dette ble begynnelsen på det svært berømte og vellykkede angrepet på tungtvannsanlegget på Rjukan.

På stedet Fjarefit hvor gruppen landet, ble det på lørdag 8. august avduket en minnetavle over begivenheten som fant sted for 73 år siden. En av initiativtakerne for minnesmerket, kaptein Svein Vetle Trae, ønsket velkommen og fortalte om bakgrunnen for operasjonene Grouse, Freshman og Gunnerside. Fylkesordfører Terje Riis Johansen og enken etter Claus Helberg, Ragnhild Helberg, sto for avdukingen.

Veteranenes Fallskjermklubb kastet glans over begivenheten med 15 hoppere som kastet seg ut over Fjarefit med fallskjermer i norske farger og landet der de skulle. Det lå et skydekke over Fjarefit på formiddagen, men like før hopperne kom, sprakk dette opp og de mer enn hundre fremmøtte fikk en flott oppvisning før avdukingen fant sted.

Bakkemannskapet som gjorde forberedelsene til hoppingen besto blant annet av medlemmer fra NROF avd. Drammen. ■

GROUSE HEDRET MED MINNETAVLE PÅ FJAREFIT Den 18. oktober 1942 landet fire karer fra Kompani Linge ved Fjarefit på Hardangervidda. Gruppen fikk kodenavnet Grouse. Den besto av leder Jens Anton Paulsson, sersjant Arne Kjelstrup var nestkommanderende, radiotelegrafist fenrik Knut Haugland og sersjant Claus Helberg.

AV BJØRN CODLING, NROF AVD. DRAMMEN

Ragnhild Helberg avduket minnetavlen sammen med fylkesordfører Terje Riis Johansen. Foto: Bjørn Codling

46 PROPATRIA /4/ 2015

DEL 3

AG3 de tidlige årene i det norske forsvaret I 1963 prøvde Skyte og vinterskolen G3-geværet som skarpskyttergevær.

Sammenlignende prøver ble gjennomført Mauser M59, Mauser M98F1 og G3, alle våpen i kaliber 7,62x51 mm.

AV MAJOR ASKILD ANTONSEN, FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Det ble lånt inn Hertel & Reuss-kikkert og det ble vurdert gjenbruk av amerikanske M82 og M84 kikkerter fra skarpskyttergeværene Garand M1C og M1D. Testene viste at G3 med kikkert var overlegen konkurrentene på alle avstander og under alle forhold. I 1963 vurderes G3 som jevnbyrdig med konkurrentene som skarpskyttergevær. I testrapporten står det: Resultatene fra presisjonsprøvene viser at presisjonen sammenlignet med våre eventuelle skarpskyttergeværer er så god at det er grunn til å vurdere hvorvidt det er nødvendig med et spesielt skarpskyttergevær i geværlaget.

Skyte- og vinterskolen drøfter også at M98F1 bør vurderes som skarpskyttergevær. De mener M98F1 vil dekke Hærens behov ved nedkorting av fortre, bytting av pipe og innmontert pistolgrep. Kan det være det kommende treningsgevær M64-geværet de her beskriver?

Ved skyting. 15. januar 1964 ble G3 sammenlignet med MP40, Garand og MG1918A2. Generalinspektøren for

infanteriet mente at to soldater burde være utrustet med kikkertsikte på geværet og dele laget i to gjenger konsentrert om de to skarpskytterne.

Maskingevær som sentralt våpen i infanterilaget ble ikke nevnt her. I samme rapport fra 1964 lanseres navnet enhetsgevær 63 (hvor tallet peker på approbasjonsåret), eller forkortet EG63 som navn på det nye geværet. Det er tydelig at beslutningen om å ta i bruk G3 var tatt allerede i 1963.

«FRITTSVINGENDE» PIPE

I rapporten fra vinterprøvene i 1963 ble en spesiell utgave med frittliggende pipe nevnt. På denne modellen var fortreet festet i påsveiste ører på overrøret istedenfor at bolten lå klemt mellom pipe og overrør. I dag er det lett å se at det som ble debattert nettopp var den innfestingen av fortreet vi kjenner fra norske AG3-geværer. De første G3-gevær som ble testet hadde forskjefte i metall eller tre hvor festebolten ikke satt fast i overrøret, men altså lå løst mellom pipe og overrør. Med den meget tynne og

korte pipa i G3en og faren for pipespenninger når overrøret presser på pipa, må den gammeldagse innfestingen ha hatt negativ innvirkning på presisjonen. Skyte og vinterskolen omtalte skarpskytterutgaven av våpenet som «frittsvingende» pipe.

Heckler & Koch kalte den nye modell­ en freischwinger og dette er modell­ en Bundeswehr fastsatte som G3A3 i desember 1964. Norge valgte også A3-utgaven i 1966. I Danmark fikk de større erfaring med forskjellene, da de benyttet to forskjellige G3-geværer.

M66-utgaven er den mest moderne av de to med frittliggende pipe, mens M75-modellen er en eldre utgave av våpenet der fortreet er festet på gamlemåten.

FLERE UTGAVER

Det er ingen hemmelighet at det finnes flere utgaver av G3 med tofot.

Så fort CETME-geværet fikk forskjefte, ble det utviklet varianter med tofot.

Slik var situasjonen også under prøvene på 1960-tallet. I 1967 prøvde Skyte- og vinterskolen G3 med tofot i rollen som maskingevær. De så

fortsatt for seg at G3 også skulle erstatte den noe tyngre MG1918A2. Det ble gjennomført sammenlignende skyte­ tester på 100 og 300 meter med korte og lange byger.

Rapporten fastslår at G3 er jevngod med MG1918A2 når det skytes korte byger, men at geværet ikke henger med ved skyting av lengre byger.

I rapporten anbefaler ikke Skyte- og vinterskolen tofot da vektøkningen ikke står i forhold til resultatene.

ET GODT VALG!

Det er jo ingen spesifikke begrensinger i hvordan siktene på en G3 må se ut. Tradisjonelt skur og korn, vinkelsikte som på US-karabinen og siktetrommel med siktehull for forskjellige skyte­avstander. Det fantes tromler med fire hull skyting på 200 til 500 (600) meter. En variant hadde tre siktehull og skur for nærstridsskyting.

I Norge ble H&Ks trommelsikte, Hauges sikte, HVKs sikte og CETMEs originale skur og korn prøvd. Selv om siktetrommelen var ganske skjør var det H&Ks trommelsikte med tre siktehull for 200, 300 og 400 meter samt skur for nærstidsskyting på 100 meter som til slutt ble valgt.

Trommelen var svak og måtte beskyttes under transport og bruk. Kongsberg våpenfabrikk konstruerte den norske forsterkede siktetrommelen som ble standard på AG3.

AG3-geværet har vært i bruk i snart 50 år og må virkelig sies å ha vært en suksess. Problemene med geværet har vært nesten ikkeeksisterende. Det var et godt valg som ble gjort den gangen tidlig på seksti­tallet. ■ Foto: Stian Johansen/Forsvaret

48 PROPATRIA /4/ 2015

KRIGEN I SØR-SUDAN – for mye for FN? AV OBERST PETTER LINDQVIST, STABSSJEF UNMISS 2013-2014 KREVENDE OPPSTART

UNMISS ble etablert i juli 2011, samtidig med at verdens yngste land erklærte sin selvstendighet, og titusener av mennesker omfav-

- Et FN kjøretøy på veien mellom Support Base Malakal og flyplassen i Malakal, Sør-Sudan.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

net hverandre i Jubas gater. Den integrerte FN-operasjonen, som de første tre årene ble ledet av Hilde Frafjord Johnson, hadde i utgangspunktet en svært omfattende jobb

foran seg. UNMISS hadde som oppgave å støtte landets myndigheter i statsbyggingsprosjektet gjennom en rekke innsatsområder; utbygging av lokalt selvstyre, politi

Petter Lindqvist , Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

og rettsvesen, humanitære prosjekt­er og ikke minst hjelp til beskyttelse av sivile mot overgrep fra de mange grupperinger og lokale maktstrukturer som har vokst frem gjennom generasjoner med uro og konflikt.

Sikkerhetsrådet ga UNMISS et såkalt kapittel 7-mandat med adgang til å bruke alle tilgjengelige militære maktmidler for å løse sine oppdrag. Moderne og komplekse konflikter med uklare skiller mellom kriminell aktivitet og militære trusler i skjøre statsdannelser har gjort sitt til at over halvpart­

en av dagens 16 fredsoperasjoner under FN-flagg har et såkalt robust-mandat som autoriserer bruk av makt utover rent selvforsvar. Andre FN-operasjoner, og de fleste tidligere, hadde et kapittel 6-mandat, som i praksis innebærer at styrken kun kan bruke makt i selvforsvar.

FOR HØYE FORVENTNINGER

Oppgaven UNMISS tok fatt på i 2011 viste seg raskt å bygge på altfor optimistiske anslag og forutsetninger. Tidsplanen slo sprekker, og med det fulgte

«SIKKERHETSRÅDET GA UNMISS ET SÅKALT KAPITTEL 7-MANDAT MED ADGANG TIL Å BRUKE ALLE TILGJENGELIGE MILITÆRE MAKTMIDLER FOR Å LØSE SINE OPPDRAG.»

>

50 PROPATRIA /4/ 2015

– UNMISS trapper opp tilbudet av grunnleggende førstehjelp som følge av økende tilstrømming til FNs leire. Foto: Rolla Hinedi, FN.

manglende evne til å løse oppgavene.

For det første hadde sikkerhets­ situasjonen i landet raskt forverret seg: kvegraid og påfølgende hevnaksjoner mellom stammer som mobiliserte egne militser, opprørsledere som nektet å innordne seg hæren (SPLA), vold og overgrep fra militære avdelinger i SPLA, i tillegg til høy kriminalitet, våpensmugling og grensetvister, spesielt nord i landet mot Sudan. Abyei var en uløst floke, og med en egen FN-operasjon; UNISFA, som ville kreve koordinering og samarbeid mellom de to misjonene.

For det andre gikk utbyggingen av militære baser og desentraliserte sentre for styrkens regionale apparat svært mye senere enn ­planlagt. Et utbygget desentralisert apparat til å følge opp innføringen av sikkerhetsreformene i landet var en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Enorme landområder (Sør-Sudan er to ganger Norges areal) med begrenset kommunikasjon gjør landets veier ufremkommelige i regntiden som varer fra mai til november. Selv enkle byggeprosjekter blir både kostbare og tidkrevende under sånne forhold.

For det tredje tok oppbyggingen av den militære styrken også adskillig lenger tid en forutsatt.

Store mengder materiell ble holdt igjen på sudanesisk side av grensa, ingeniøravdelinger var forsinket i deployeringen og styrken var uten militære helikoptere det første året.

I sum innebar det at gapet mellom ambisjonene til UNMISS og virkemidlene for å oppnå dem bare økte de første årene.

Styrken hadde derfor en krevende start. For UNMISS innebar adgangen til maktbruk høye forventninger til at styrken skulle ha

>

52 PROPATRIA /4/ 2015

en tilstrekkelig avskrekkende effekt og bidra til beskyttelse nesten bare gjennom sitt nærvær. Der baser med FN-personell vokste frem, bidro dette da også til sikkerhet og stabilitet. Problemet var å kunne dekke de øvrige delene av landet, og spesielt der det ble registrert uro – med mobile enheter.

HEVNAKSJONER MOT UNMISS?

Da Sør-Sudan ble kastet ut i en ny krise i desember 2013, var det begrenset hva UNMISS i realiteten kunne gjøre. Kampen om makten mellom president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar splittet hæren. UNMISS hadde ikke mandat til å intervenere mellom de stridende partene. Men beskyttelse av sivile, som nå også ble angrepet og drept av soldater fra begge sider i konflikten, var et ansvar som lå tungt på alle i misjonen. Det ble klart uttrykt i mandatet at styrken skulle beskytte sivile mot vold og overgrep, uavhengig av hvem overgriperen er. Dette var med klar adresse til SPLA og regjeringen.

Dilemmaet for UNMISS var imidlertid at maktbruk mot SPLA, enten det var regjeringsstyrkene eller opposisjonen, kunne utløse hevnaksjoner mot alle deler UNMISS, også sivile i baser uten noen form for militær beskyttelse.

Når tusener av sivile strømmet til UNMISS-baser, var det både etisk riktig og helt nødvendig i forhold til mandat og forventninger å åpne portene, selv om det førte til nye problemer.

UTVIDELSE AV STYRKEN

Som følge av konflikten ble ­UNMISS utvidet fra 7000 til 12500 soldater. Antallet infanteribataljoner ble økt fra seks til 12. Det ble besluttet å tilføre flere helikoptere,

«ENORME LANDOMRÅDER (SØR-SUDAN ER TO GANGER NORGES AREAL) MED BEGRENSET KOMMUNIKASJON GJØR LANDETS VEIER UFREMKOMMELIGE I REGNTIDEN SOM VARER FRA MAI TIL NOVEMBER.» samt andre støtteavdelinger.

Antallet politi ble utvidet fra rundt 900 til om lag 1300, med hovedvekt på såkalte «formed police units» – som skulle håndtere sikkerhetsutfordringer blant annet med å opprettholde orden blant de tusener av internt fordrevne i UNMSS´egne baser. Med snart 200 000 internt fordrevne i fem av de største leirene, blir dette en viktig oppgave, også for å ivareta sikkerheten til FN-ansatte innenfor gjerdene.

UTFORDRINGER – IKKE BARE FOR UNMISS

Selv om antallet bataljoner har økt, og flere soldater teoretisk sett ville kunne dekke større områder, løste ikke dette de fundamentale utfordringer både UNMISS og andre FN-operasjoner sliter med; for det første gjør manglende interoperabilitet at styrken blir nødt til å løse de fleste oppdrag innenfor rammen av de ressurser hver enkelt infanteribataljon har.

Selv støtte fra såkalte «enablers» vil medføre utfordringer som gir økt risiko. For det andre har de færreste av styrkene som bidrar en treningsstandard som gjør dem i

Untitled-2 1

stand til å gjennomføre f eks nattoperasjoner, operasjoner med helikopterinnsetting eller patruljeoppdrag over flere dager med lett oppsatte avdelinger.

Flere av de troppebidragsytende landene i UNMISS har reservasjoner på bruk av sine avdelinger.

Begrensede teknologiløsninger for kommando- og kontroll, overvåking og etterretning/informasjonsinnhenting hindrer også effektiv bruk av ressursene. Mobilitetsutfordringene har fortsatt ikke funnet en løsning og antallet helikoptre har økt marginalt. Før disse grunnleggende utfordringene blir løst, innebærer styrkeøkninger stort sett mer av det samme, både for UNMISS og andre fredsoperasjoner.

Et endret konfliktlandskap har det siste tiåret gitt FNs fredoperasjoner store utfordringer. Tidligere i år leverte et ekspertpanel, oppnevnt av FNs generalsekretær, en rapport som kommer med en rekke anbefalinger for fredsoperasjoner og spesielle politiske oppdrag.

FNs fredsoperasjoner har gjennomgått mange forbedringer siden den forrige rapporten – den såkalte Brahimi-rapporten- ble presentert for 15 år siden. Det knytter seg derfor store forventninger til den videre oppfølgingen.

Konsekvensene blir uansett store. I mellomtiden er det viktig å ha realistiske forventinger til hva UNMISS og andre fredsoperasjoner kan utrette i dagens situasjon. ■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

NY MILITÆRHISTORISK BOK! AV KJELL-RAGNAR BERGE, ARTILLERIST OG LT (R)

Historien om det tyske Regiment 193 fra luftlandingen på Sola 9. april 1940, til kamper på Ishavsfronten, trefninger med partisaner på Varangerhalvøya, og tilbaketrekningen gjennom Finnmark til Lyngenlinjen 1944-45.

360 sider, 175 bilder, 15 kartskisser, 69 illustrasjoner og faksimiler av tyske dokument.

BESTILL FRA: ✔ Din lokale bokhandler ✔ Nettbokhandel eller Facebook Regiment 193 ✔ FORLAGET KRISTIANSEN, Åsveien 59, 8520 Ankenes epost: forlag@kristians1.net

ng estilli Nettb 8,kr 3 4 ritt fraktf

militærhistorisk bok.indd 1

10.09.15 11.07

Profilartikler Nå er det enkelt å kjøpe profilartikler Vi har flyttet medlemsbutikken inn i lokalene våre i Skippergata 17.

Når du bestiller varer, slipper du både administrasjonsgebyr og porto. Ønsker du å bestille varer?

Send en e-post til post@nrof.no og skriv hva du ønsker å kjøpe, navnet ditt, postadressen og medlemsnummeret ditt.

Et skikkelig grillforkle er påkrevet – og særlig NROFs eget forkle med plass for navnestripe og distinksjoner. Forklet er spesiallaget for NROF og finnes kun i medlemsbutikken. Det er sydd i norsk kamostoff og tåler det meste når du står ute og griller og lager mat. Kun kr. 250,- .

Deretter setter du aktuelt beløp inn på konto 1503.58.51302 og varene kommer til deg når vi har mottatt innbetalingen (som regel i løpet av en ukes tid). Lettere blir det ikke. Eller, du kan også komme innom oss i 4. etasje i Skippergata 17 og handle med kontanter. Da setter vi pris på at du har eksakt beløp.

Se utvalget på www.nrof.no

54 PROPATRIA /4/ 2015

Helsingforskomiteen dokumenterer krigsforbrytelser etter krigen i Georgia.

«Myk sikkerhet» i en hard tid:

Helsingforskomitéens arbeid for menneske­ rettighetene i Europa Helsingforserklæringen ble starten for menneskerettighets­ organisasjoner.

AV GUNNAR M. EKELØVESLYDAL, ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR, DEN NORSKE HELSINGFORSKOMITÉ Helsingforskomiteen har sin opprinnelse i Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) under den kalde krigen. Det var en periode preget av høy spenning og mistillit mellom øst og vest. Dessverre har disse karakteristikkene fått økt relevans etter Russlands annektering

av Krim og konflikten i Øst-Ukraina.

En milepæl i KSSE var vedtaket av Helsingforserklæringen i 1975.

Erklæringen slo fast at statene skulle respektere hverandres suverenitet, avstå fra å bruke maktmidler, finne fredelige løsning­ er på konflikter og respektere ­grensene. Den var banebrytende ved at Sovjetunionen for første gang sa ja til å respektere menneske­rettighetene. Canada og USA var også med på den.

Selv om den ikke førte til umiddelbar fremgang for menneskerettighetene, betydde den mye for fremveksten av sivilt samfunn og demokratiske verdier i Sovjetunion­ en og i Sentral- og Øst-Europa.

Den norske Helsingforskomiteen på valgobservasjon i Kirgisistan.

Demonstrasjon utenfor den russiske ambassade i Oslo.

Erklæringen ble startskudd for å etablere menneskerettighetsorganisasjoner, som gjerne kalte seg Helsingforskomiteer. I 1976 ble en slik organisasjon etablert i Moskva.

Allerede året etter startet en gruppe engasjerte nordmenn Den norske Helsingforskomité. I dag finnes over 40 organisasjoner i Europa med opprinnelse i Helsingforsprosessen, som var en serie av møter for å følge opp erklæringen og som førte til etableringen av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Den gir «myke» bidrag til å fremme sikkerhet, og omhandler både politiske, militære, økonomiske og menneskerettslige spørsmål.

KOMMUNISMENS FALL ENDRET MYE

Generalsekretær i Den norske Helsingforskomiteen Bjørn Engesland besøker Bredtveit kvinnefengsel sammen med Pussy Riot.

Etter kommunismens fall forandret mye seg i Europa. På 1990-tallet var samarbeidsklimaet øst-vest i Europa godt, om enn påvirkningen var ensidig. Øst-Europa var preget av reformer og de som visste hvordan disse reformene skulle gjennomføres kom gjerne fra USA og Vest-Europa. Overgangen fra kommunistisk planøkonomi til kapitalistisk markedsøkonomi ble imidlertid meget hard for store deler av befolkningen.

>

56 PROPATRIA /4/ 2015

Da Vladimir Putin kom til makten rundt 2000 var hans første steg for å konsolidere makten å få kontroll over oligarkene, det vil si superrike forretningsmenn som også styrte ­politikken. De lojale kunne beholde rikdommen sin, mens de andre ble tvunget i eksil eller satt i fengsel.

Etter hvert ble det tydelig at Putins prosjekt var å samle all makt i Kreml igjen. Lenge før Russland intervenerte i Ukraina var styret på vei bort fra demokrati og menneskerettigheter.

Også i tidligere kommunistiske EU-land lever en del av arven fra kommunismen. Selv om EU-medlemskap innebærer at demokrati, rettsstat, pressefrihet og det sivile samfunn står sterkere enn i land utenfor unionen, har særlig utvikling­ en i Ungarn vist at sentralistiske og illiberale styringsidealer lever videre.

MANØVRERING I NYTT LANDSKAP

Hvordan opererer Helsingfors­ komiteen i et slikt landskap? For det første forsøker vi å støtte utvikling­en av sterke menneskerettighetsorganisasjoner innenfor hvert enkelt land.

Det er organisasjoner som dokumenterer brudd på mediefrihet og rettssikkerhet. De overvåker valg, dokumenterer rasistisk vold, elendige fengsler og maktmisbruk på ulike nivåer. De gir rettshjelp og bringer saker inn for internasjonale menneskerettighetsorganer.

GIR ØKONOMISK STØTTE OG DOKUMENTERER

Helsingforskomiteen støtter – med midler fra Utenriksdepartementet, Fritt Ord, utenlandske partnere og egne medlemmer – slike organisasjoner i blant annet Russland, Ukraina, Hviterussland, Aserbajdsjan, Armenia, Sentral-Asia og Tyrkia.

Det er blitt mye vanskeligere for mange av disse organisasjonene de siste årene. Myndighetene går langt

Den norske Helsingfors­ komites Berit Lindeman på pressekonferanse i Kiev etter valget i 2014.

for å kvitte seg med slike uavhengige miljøer. For oss gjør det arbeidet enda viktigere. Det viser at de autoritære lederne frykter den åpenhetskulturen menneskerettighetsorganisasjonene representerer.

Vi må ikke la dem i stikken.

For det andre dokumenterer vi overgrep og arbeider for å be­ kjempe straffrihet. Grove overgrep ødelegger livene for mange og når de får skje ustraffet skaper de et brutalt og konfliktfylt samfunn.

Selv om rettsapparatet ikke fungerer internt i landet, kan det finnes andre muligheter. Vi kan samle og systematisere dokumentasjon om overgrep og presentere dem for myndigheter i andre land eller til internasjonale institusjoner.

Norge og flere andre land har lovgivning og kapasitet til å etter­ forske folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser som har funnet sted utenfor eget territorium. Vi arbeider også for at de som begår overgrep mot menneskerettighetsforsvarere og varslere skal rammes av «smarte sanksjoner», som at de nektes innreise i demokratiske land og får sine eiendeler «frosset».

Når det gjelder krigsforbrytelsene som fant sted under Georgia-krigen i 2008, har vi dokumentert mangelen på etterforskning både fra georgisk og russisk side. Her finnes det en

mulighet for at Den internasjonale straffedomstol (ICC) tar i hvert fall de mest alvorlige sakene.

Sammen med russiske og internasjonale organisasjoner har vi samlet dokumentasjon av de omfattende overgrepene i Nord-Kaukasus fra 1990-tallet av. Vi har etablert verdens mest omfattende database om disse overgrepene. Også i Ukraina-konflikten vil vi støtte opp om innhenting, kvalitetssikring og systematisering av dokumentasjon.

For det tredje fungerer vi som en slags Kirsten-giftekniv for organisasjoner. Vi mener at de må samarbeide, både internt i landet og på tvers av landegrensene. Da står de mye sterkere i sitt arbeid for menneskerettighetene. En fjerde aktivitet er undervisning, særlig av unge mennesker, men også av journalister, lærere og fengselsansatte.

«Den myke sikkerheten» handler om kontakt, dialog og åpenhet over landegrensene. Men også om at myndigheter som lever i ufred med sin egen befolkning ofte utgjør en trussel mot nabostater. Det er blant annet her menneskerettighetsarbeid har sin plass i fredsarbeidet. Det bidrar til at myndighetene respekterer demokratiske spilleregler og behandler mennesker med respekt på hjemmebane. Det er en viktig faktor i å bygge fred både internt i landet og på tvers av grensene. ■

Frognmarka på langs TEKST OG FOTO NROF AVD. DRAMMEN Søndag 13. september gikk den 3. turmarsjen «Frognmarka på langs». Marsjen startet på Ramme Gård i Hvitsten i Frogn kommune og endte opp på Stupinn etter 28 km. Vi stilte i en militær marsjgruppe på 13 personer under NROFs fane, Viking Strollers’ flagg og kommandanten på Oscarsborg, major Kirknes, med festningsflagget i spissen.

Marsjen arrangeres av Frognmarkas Venner og Drøbak Marathonklubb og samler over 225 deltagere.

Været var perfekt for utmarsj og gruppa holdt et godt tempo denne fine høstdagen. I samlet tropp marsjerte vi gjennom det fine landskapet inn på Frogn Museum hvor vi tok en kort pause med kaffe og matpakke. Noen hoppet av her mens resten fortsatte videre frem mot mål. En fin turmarsj som anbefales og bør gjentas.

I front av troppen går Bjørn Codling, NROF avd.

Drammen (til venstre) og kommandanten på Oscarsborg, major Stein Erik Kirknes.

Verving av nye medlemmer under Elvefestivalen

Nettverk

for

kvinnelig befal

Nettverk for kvinnelig befal (NvKB) er en organisasjon med formål å skape et sterkere samhold og nettverk samt utveksle erfaringer mellom medlemsgruppen kvinnelig befal, reservebefal, lærlinger, grenaderer og befalselever.

Vi jobber for å motivere til livslang karriere i Forsvaret ved å bevisstgjøre kvinner om hvilke muligheter de har som avdelings – og yrkesbefal, herunder hvordan de skal kunne planlegge sin egen karriereutvikling.

• Vi bidrar i Forsvarets arbeid med likestilling, rekruttering av kvinner og karrierepolitikk.

• Vi jobber for å øke kunnskapen om Forsvaret og Norges forsvars - og sikkerhetspolitikk, samt til å bedre forståelsen for Forsvaret i samfunnet.

• Vi bidrar til å bevisstgjøre kvinner om viktigheten av deres deltakelse i operasjoner i utlandet, med forankring i FN Sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Vi har få aktive medlemmer som er reservebefal, og vil derfor oppfordre dere til å ta kontakt.

Anita Mecheal Ellingsen, leder NvKB

AV BJØRN CODLING, NROF AVD. DRAMMEN Elvefestivalen i Drammen er en årlig begivenhet i byen.

Det er konserter i parken, tivoli og boder. Byens foreninger viser seg frem og forteller om sine virksomheter. I år gikk NROF avd. Drammen sammen med NVIO Drammen og

Drammen Forsvarsforening og bemannet en felles stand.

Blikkfanget på standen var nok Willys Jeep’en fra 1944. Vi hadde også en AN PRC 77 radio som mange av de

besøkende kjente godt igjen. Vi ble godt besøkt gjennom dagen. Vi klarte også å verve noen nye medlemmer og

mange av de besøkende tok med seg Pro Patria på veien.

I det fine været ble det en hektisk og begivenhetsrik dag.

Kontaktinformasjon: aniellingsen@mil.no.

Overfiring over vann var den posten hvor deltagerne hadde muligheten til å bli skikkelig våte.

Ingen måtte i elven og alle kom seg vel over. De canadiske lagene imponerte med hurtighet på overfiringen.

–En inner Laget «NROF avd. Rogaland» vant sammenlagt NROFs patruljeløp 2015. De kom på 2. plass i fjor og kunne altså i år ta med seg seieren til Rogaland.

TEKST OG FOTO: CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

De 13 lagene skulle gjennom en løype på drøye 28 km i krevende terreng på Ringerike og det var 29 poster i alt. Starten gikk kl. 0300 natt til lørdag og med fem minutters mellomrom var alle lagene i gang god tid før solen sto opp. Ulike mestrings-, ledelses- og samarbeidsoppgaver skulle løses; alt fra fysisk krevende oppgaver til kunnskapsoppgaver og ulike ferdighetsoppgaver. I år hadde vi godt besøk fra utlandet; to lag fra Storbritannia, ett lag fra US Marines

kom fra Romania hvor de er stasjonert i det daglige og hele fire lag kom over Atlanterhavet fra Canada.

En av lagførerne på et av lagene, som har deltatt gjennom mange år, karakteriserte utvalget og utfordringene på postene som «en innertier».

Vi gratulerer NROF avd. Ringerike med vel gjennomført oppdrag. Vi er glade for å ha vunnet enda mer erfaring og ser frem til å utvikle konkurransen til å bli bedre i årene som kommer.

EJ L U PATR PET LØ 5 201

tier RESULTATLISTEN 1. plass: Lag 3 «NROF avd. Rogaland» 2. plass: Lag 9 «Gunnerside» 3. plass: Lag 12 «Derby Emeritus» 4. plass: Lag 13 «31 CBG Canada» 5. plass: Lag 2 «1R22R Canada» 6. plass: Lag 14 «Way Behind» 7. plass: Lag 10 «35 CBG Canada» 8. plass: Lag 6 «2R22R Canada» 9. plass: Lag 7 «Fossumstrøget» 10. plass: Lag 11 «Team 2 UK» 11. plass: Lag 8 «Spartan 1 US» 12. plass: Lag 4 «Team 1 UK» 13. plass: Lag 1 «Grey Nuts»

>

60 PROPATRIA /4/ 2015

1,5 tonn med Volvo skal dras 100 meter. Tidskrav to minutter.

Laget «Grey Nuts» gjennomfører med stil.

Eldste i laget er 81 år og yngste er 73. Dette viser at «alle kan delta»!

Hønefoss Bueskyttersklubb stilte positivt opp og hadde ansvaret for post 15; pil og bue-skyting.

Et puslespill skulle settes sammen innen to minutter.

Lagene har nĂĽ vĂŚrt ute i mange timer og det var ikke alle som klarte puslingen innen tidskravet.

>

62 PROPATRIA /4/ 2015

Post 1 og post 13 var pistolskyting; først i mørket, deretter i dagslys. Her er et av de canadiske lagene i gang.

HV-ungdommen fra HV-03 stilte som hjelpemannskap på flere av postene. Her er en av dem godt kamuflert. Blir han sett av lagene som kommer forbi?

Ute på flystripa på Eggemoen står fire helfigurer. Dagslyset begynner så smått å komme og lagene skal beregne avstanden ut til hver helfigur.

Tidskravet er fem minutter for fullt poengskår.

Post 18 – Laget går forbi en teltleir med HV-ungdom. Hvor mange hjelmer klarte de å observere?

30 spørsmål, med ulik vanskelighetsgrad, skal besvares av laget innen ti minutter. Hva veier en Leopard 2 MTB stridsvogn? Hva handler FN-resolusjonen 1325 om? Hvor lenge varte beleiringen av Leningrad under WWII? Nevn ulike måter å orientere på UTEN bruk av moderne hjelpemidler? Hvor mange medlemsland er det pt i NATO? Her er laget «Gunnerside» i gang med spørsmålene.

Post 12 var AG3-skyting.

Ti mål skal treffes og må ha minst to treff i seg for å bli godkjent.

Det er selv opp til laget hvordan de legger opp skytingen. Har de funnet alle skivene? Laget «NROF avd. Rogaland» gjør en god innsats på posten.

som ofret g fikk sitt kershus nprins Olav ta holdes i

har ofret alt dags dato i år nå sitt samfund ed dette minnesflyvinge. ter høyt og e, vil bli n på mber. mfatte alt et være seg pdrag for onningsvåg, lyulykker – avn glemt.

EXTREME TECHNOLOGY

S

ER

64 PROPATRIA /4/ 2015

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR. 4 | 2014

MILITÆRHISTORISKE REJSER

PRO PATRIA

MERE END 20 ÅRS ERFARING MED MILITÆRHISTORISKRE REJSER - MED EKSPERTREJSELEDERE

NORMANDIET M I L I T Æ R F D-DAG A G L I G Dunkerque, Dieppe, Caen, Bayeux, Cherbourg, Falaise, Ste. Mére-Eglise og Arnhem | alle invasionsstrandene, bl.a. Utah Beach og Omaha Beach | Den amerikanske soldaterkirkegård, Pegasus Bridge, m.m.

04. - 10. maj 13. - 19. juli 17. - 23. august 31. aug. - 06. sept.

14. - 20. september Pris: DKK. 8.985,-

KONGSBERG

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in the defence, in space.

BESTIL I DAG PÅ: WWW.CULTOURS.DK /NORGE

M A G A S I N

NR. 5 | 201 4

STALINGRAD & MOSKVA

DEN FINSKE VINTERKRIG

7 DAGE MED FLY

6 DAGE MED BUS

04

office.kda@kongsberg.com

9 7 7 1 5 0 3 7www.kongsberg.com 14060

RETURUKE

101486_2014_omslag424x275.indd 1

51

01.10.14 09:45

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund

NR .

M A G A S I N Postboks 1550 Sentrum

0015 Oslo Norge

2 | 201 5

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR. 3 | 2 0 1 5

Tillit i 125 år...

Nürnberg | München Berchtesgaden med “Ørnereden”

g Flyttin l dør dør ti

BELGIEN & NORDFRANKRIG

9 DAGE MED BUS

6 DAGE MED BUS

Flandern | Ypres | Verdun Maginotlinjen

8. - 13. september Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 7.895,-

ENGLAND 1940-44 Forberedelserne til D-dag |Luftkrigen Slaget om England

Kr. 50,-

M I L I T Æ R F A G L I G

1 | 201 5

Tillit i 125 år...

23. september - 1. oktober Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 11.885,-

24. - 30. august Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 11.985,-

Interpress Norge

0015 Oslo Norge

19. - 24. maj Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 7.985,-

Leningrads belejring | Kampene ved Narva | Fortsættelseskrigen

å utfordre for derved ÅRE

PRO PATRIA

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund

M A G A S I NPostboks 1550 Sentrum NR .

DET 3. RIGES HJERTE

4. - 10. maj Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 14.985,-

DRØMMEN OM KALIFATET

M I L I T Æ R F A G L I G

Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Rejseleder: Major Niels Vistisen Rejseleder: Oberstløjtnant Alan Richter Rejseleder: Major Niels Vistisen

Vendepunktet på Østfronten Slaget om Stalingrad

dette et og vi ber m kr. 50,nbetale til nbetalingen

PRO PATRIA

7 DAGE MED BUS

5 DAGE MED FLY OG BUS

MED RUSSLAND PÅ GRENSEN

Interpress Norge

Kr. 69,-

SE MANGE FLERE REJSER OG TILMELD DIG PÅ WWW.CULTOURS.DK/NORGE

Alle priser er i Danske Kroner og per person i dobbeltværelse - tillæg for enkeltværelse Alle rejser er med afgang fra Danmark - Få tilsendt program ved henvendelse på: CULTOURS.DK | Dr. Margrethes Vej 11 | 8200 Århus N | Tlf.: +45 8610 8605 E-mail: rejser@cultours.dk

102776_1_2015_omslag424x275.indd 1

g Flyttin l dør dør ti

ISONZO SLAGENE Hvor Rommel fik “Pour le mérite” og Italiens drømme druknede i blod 16. - 21. april Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 8.785,-

7 DAGE MED FLY

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

EUROPA I ENDRING TRANSPORT

AS

- Siden 1889 TM

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

75 ÅR SIDEN 72 900 900

Interpress Norge

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

9. APRIL

72 900 900

Kr. 69,-

TRANSPORT

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

9

TM

103741_2_2015_omslag424x275.indd 1

Når kvalitet og service teller!

Kr. 69,-

FOR VÅR FRIHET

18

11.02.15 09.08

RETURUKE

104821_3_2015_omslag424x275.indd 1

28

15.04.15 14.50

TREFFER BLINK! 90 prosent av NROFs medlemmer sier at innholdet i Pro Patria er midt i blinken for dem! 83 prosent leser Pro Patria regelmessig.

AV CAMILLA BRISÅ OG SIGBJØRN LARSEN. Dette er noen av hovedfunnene fra NROFs leserundersøkelse om NROFs medlemsmagasin Pro Patria. 1345 respon­denter svarte på undersøkelsen.

Et overveldende flertall eller hele 90 prosent av de som har svart på undersøkelsen sier at innholdet i medlemsmagasinet Pro Patria treffer midt i blinken for dem. 83 prosent leser også magasinet fra NROF regelmessig.

Vel 50 % har fått med seg at det har vært en endring i magasinet. – Mens hele 92 prosent liker at NROFs stoff­ innhold har blitt en integrert del av magasinet!

Artikler med temaer rundt «Utvikling og endring i vårt forsvar» scorer høyest blant leserne på temasiden. Generelt

Interpress Norge

Kr. 69,-

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

International Association of Movers

RETURUKE

03.12.14 12:04

NORSK FLYTTEFORBUND

Interpress Norge

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 -

International Association of Movers

RETURUKE

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

så synes innholdet å treffe godt.

Et stort flertall innenfor alle de ulike stoffkategoriene svarer at sakene innenfor det respektive saksfeltet har høy relevans for dem. Fra 62 til 92 prosent har gitt høyeste score innenfor de ulike stoffkategoriene.

«ALLE VIL HA MER AV ALT.»

De fleste er fornøyde med det innholdet vi har i dag, og etter å ha gjennomgått alle kvalitative svar så kan de oppsummeres med at «alle vil ha mer av alt.»

Det er ingen klare trender, men hver for seg ønsker alle seg mer av det vi allerede har.

Noen av temaene som ellers nevnes av det vi ikke har dekket godt nok er: Forsvarets utstyr (personlig utrustning) Reserveoffiserer i andre land. Gjesteskribenter. Quiz, kryssord.

Ellers nevnes temaet «Historie» av mange. Mange liker historiske artikler. Ellers har vi sakset et knippe positive kommentarer her: «Jeg synes det er bra som det er.

Variert.»

«For øvrig så er de historiske artiklene utmerkede.»

«Er meget fornøyd med bladets varierte innhold.»

Noen konkrete artikkelforslag basert på tilbakemeldingene er: Pellegruppa. Kokkin.

Nodeland, sjef Avinor.

Ledelsesprinsipper. Direktør for luftfartstilsynet.

Reservistorganisasjonens rolle i samfunnet, reservistenes stilling og ønsket bruk.

RETURUKE

36

17.06.15 09.57

90 %

10 %

«ER MEGET FORNØYD MED BLADETS VARIERTE INNHOLD.» «FOR ØVRIG SÅ ER DE HISTORISKE ARTIKLENE UTMERKEDE.»

«LITT FOR MYE RETTET MOT DEN ELDRE GARDE.» «DET VIRKER PÅ MEG SOM OM ALLE ER OVER 50-60 ÅR SOM ER RELEVANTE RESERVER I TOTALFORSVARET.»

Innsatsstyrker, sjø. Horten.

Sjøheimvernet i HV. Kinageopolitisk. Stormakt.

som det er.» «Tekniske spesifikasjoner av våpenets gjennomslagskraft i betong er ikke nødvendig.»

Politiske partiers holdninger til forsvaret. Alle partiene på stortinget som oppspill til stortingsvalget.

«Intet stoff er uinteressant.»

INGEN KLARE TRENDER HVA FOLK ØNSKER SEG MINDRE AV

Det er ingen klare trender av hva folk ønsker seg mindre av. Det går klart fram av svarene at de fleste også her er fornøyde med inn­ holdet. Selv om «dyptpløyende forsknings­artikler» får «lavest score,» blant de listede temaene så er det likevel hele 62 prosent som sier at de ønsker slike artikler.

En svarer at han ønsker seg mindre av «Reklame, men det er vel noe som må til for å finansiere et så bra blad!» Blant svarene her ellers sakser vi: «God balanse, bra

NOEN HOVEDFUNN

83 prosent sier bladet utkommer med passe frekvens.

90 prosent sier at det treffer innholdsmessig.

75 prosent sier det appellerer til sin aldersgruppe.

Av de som sier at innholdet ikke treffer (15 prosent) sier følgende: «Litt for mye rettet mot den eldre garde.»

«Savner litt mer moderne dagsaktuelt innhold.»

«Sidrumpa.»

«Av og for pensjonister.»

«Litt for mye rettet mot den eldre garde.»

«Det virker på meg som om alle er over 50-60 år som er relevante reserver i totalforsvaret.»

92 prosent synes det er flott at NROFs stoff er en integrert del av bladet. Denne omleggingen hilses således velkommen av medlemmene.

Om annonsene uttaler folk at de gjerne vil ha annonser for: Våpen og våpenutstyr. Sport og friluft.

Biler.

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

www.sandefjordpaintball.no

Tillit i 125 år... g n i t t Fly l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

International Association of Movers

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 5

78˚ NORD

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Interpress Norge

Kr. 69,-

www.kongsberg.com RETURUKE

51