Pro Patria nr. 1 - 2015

MILITÆRHISTORISKE REJSER MERE END 20 ÅRS ERFARING MED MILITÆRHISTORISKRE REJSER - MED EKSPERTREJSELEDERE

BEST IL I DAG PÅ: W W W.C U LTO U RS .D K/N O RG E

NORMANDIET D-DAG Dunkerque, Dieppe, Caen, Bayeux, Cherbourg, Falaise, Ste. Mére-Eglise og Arnhem | alle invasionsstrandene, bl.a. Utah Beach og Omaha Beach | Den amerikanske soldaterkirkegård, Pegasus Bridge, m.m.

04. - 10. maj 13. - 19. juli 17. - 23. august 31. aug. - 06. sept.

14. - 20. september Pris: DKK. 8.985,-

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 1 | 201 5

7 DAGE MED BUS

Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Rejseleder: Major Niels Vistisen Rejseleder: Oberstløjtnant Alan Richter Rejseleder: Major Niels Vistisen

STALINGRAD & MOSKVA Vendepunktet på Østfronten Slaget om Stalingrad

DET 3. RIGES HJERTE 7 DAGE MED FLY

6 DAGE MED BUS

19. - 24. maj Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 7.985,-

4. - 10. maj Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 14.985,-

DEN FINSKE VINTERKRIG

BELGIEN & NORDFRANKRIG

9 DAGE MED BUS

Leningrads belejring | Kampene ved Narva | Fortsættelseskrigen

6 DAGE MED BUS

23. september - 1. oktober Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 11.885,-

Flandern | Ypres | Verdun Maginotlinjen

8. - 13. september Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 7.895,-

ENGLAND 1940-44 Forberedelserne til D-dag |Luftkrigen Slaget om England 24. - 30. august Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 11.985,-

Nürnberg | München Berchtesgaden med “Ørnereden”

5 DAGE MED FLY OG BUS

7 DAGE MED FLY

ISONZO SLAGENE Hvor Rommel fik “Pour le mérite” og Italiens drømme druknede i blod 16. - 21. april Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 8.785,-

SE MANGE FLERE REJSER OG TILMELD DIG PÅ WWW.CULTOURS.DK/NORGE Alle priser er i Danske Kroner og per person i dobbeltværelse - tillæg for enkeltværelse Alle rejser er med afgang fra Danmark - Få tilsendt program ved henvendelse på: CULTOURS.DK | Dr. Margrethes Vej 11 | 8200 Århus N | Tlf.: +45 8610 8605 E-mail: rejser@cultours.dk

EUROPA I ENDRING

Interpress Norge

RETURUKE

Kr. 69,-

18

Så du «Kampen om tungtvannet» på NRK TV?

EXTREME TECHNOLOGY

VI HAR BØKENE!

KASPER IDLAND FRA KRIG TIL KAMP

Kr

KONGSBERG

298,-

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Kasper Idland er motstandshelten som ved krigsutbruddet i 1940 måtte ta sykkelen fatt for å komme til stridssonen, og som endte opp med en rekke utmerkelser etter deltakelse i Kompani Linge, Aakre-gjengen og Varg-gruppen. Idland var en av sabotørene under tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.

Kr

-BOK OGSÅ I SALG SOM E Kr

298,-

Kr

99,-

OPERASJON TUNGTVANN

GAFFELBITER BITER IKKE

Adolf Hitler fester grepet om Europa, men forstår samtidig at han må utvikle nye våpen dersom han skal vinne krigen. Sentralt i planene står tungtvannsanlegget på Vemork.

Spennende roman om Vemorkaksjonen.

Året er 1944. Den tyske okkupasjonsmakten jakter på en gruppe motstandsfolk. Kåre Rostøl er en av de Han flykter opp i Sirdalsheiene. Der slutter han seg til Kasper Idlands gruppe, som trenes opp til å ta landet med våpen i hånd.

Får hos alle bokhandlere eller i vår nettbutikk office.kda@kongsberg.com www.kongsberg.com

Gamleveien 87, 4315 SANDNES • Tlf. 51961240 • post.commentum.no

298,-

KRIGSHISTORISKE FOTTURER Visste du at Kompani Linges mest katastrofale operasjon delvis utspilte seg i Sør-Rogaland, eller at Fjøløy fort i dag fremstår som en naturperle, tilrettelagt for barnefamilier? Krigshistoriske fotturer kombinerer storslåtte naturopplevelser og krigshistoriske tilbakeblikk på en unik måte med 24 utvalgte fotturer. Flere av turene følger i tungtvannsheltenes fotspor.

INNHOLD

//NR

1

//

2015

22

Geopolitikk og dagens konfliktmønstre

Geopolitikken er tilbake, og spiller en sentral rolle for forståelsen av dagens konfliktmønstre. Øyvind Østerud, Professor ved UIO.

Europa i endring Paris, onsdag 7. januar 2015. Med 50 av verdens toppledere i front, og mer enn én million fremmøtte mennesker, markerte Europa sin avsky mot terroren i Paris.

6

En ubegrenset ytringsfrihet Blasfemi. Selv jeg har vokst opp med tanker om å begå vold mot dem som krenker profeten Muhammed, sier Abid Q. Raja.

Viktig for Norge

58

Nammo på Raufoss leverer ammunisjonen om bord i de nye amerikanske jagerflyene F35, og utvikler rakettmotorer i samarbeid med det europeiske romfartsprogrammet ESA.

30

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­ MEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Tillit i 125 år... g n i t t Fly l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

International Association of Movers

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2014: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2014: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 12. september og 14. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

LJØMERKET MI

1

06

72

204 Tr y k k e ri

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Som redaktør i Pro Patria hadde jeg nylig gleden av å følge et kurs ved Forsvarets høgskole. Forelesningene gav bakgrunn, analyse og innsikt i noen av verdens mest destabiliserende konflikter og konflikt­ områder.

Kurset gav også et godt bilde av et Europa i endring, og de varige forandringene som har funnet sted i det sikkerhetspolitiske verdenskartet, samt en forståelse av Forsvarets utfordringer som en følge av dette.

Etter massakren i Paris der terrorister nærmest utryddet en hel redaksjon i det satiriske magasinet ”Charlie Hebdo” så er vi alle Charlie, i solidaritet med de som ble drept i Muhammeds navn. Vestlige ledere, vår egen statsminister Erna Solberg inkludert, gikk side om side i sørgedemonstrasjonen i Paris, og hegnet om ytringsfriheten som en av Vestens mest sentrale verdier, sammen med 1,9 millioner mennesker. Israels statsminister, Palestinas president, Ukrainas president og Russlands utenriksminister gikk en sjelden gang sammen for samme sak. USA beklaget i ettertid at de ikke hadde sendt en mer høytstående regjeringsrepresentant til Paris. Rekordopplaget på 5 millioner eksemplarer av det første Charlie Hebdo magasinet som utkom etter terroraksjonen ble revet vekk.

I en slik situasjon fikk Jonas Gahr Støre lite gehør for at ytringsfriheten ikke bør mis­ brukes til å drive med blasfemi. Et standpunkt han inntok allerede i 2006 da redaktør i det kristenkonservative ”Magazinet” Vebjørn Selbekk, var en av de få norske redaktører som valgte å trykke karikaturer av Muhammed, med påfølgende flaggbrenning, ambassaderasering og drapstrusler til følge.

Valganalytikere mente at Ap kan ha tapt så mye som syv prosent på disse standpunktene i opinionsmålingene, som ellers gav Ap rekordoppslutning her hjemme. Erna Solberg poengterte at ytringsfriheten også må omfatte retten til å ytre seg på en måte som religiøse ledere ikke liker.

Den norske venstrepolitikeren og muslimen Abid Raja gir oss i sin kronikk ”fra innsiden” av den islamske religion og muslimske kultur, en god forståelse av hvordan muslimer tenker og oppdras ubevisst og bevisst til å hate homofile, amerikanere, jøder og indere, og til å kunne drepe dem som krenker profeten.

Hans konklusjon er likevel entydig. Ytrings­ friheten må være absolutt og kan ikke begrenses.

Den samme konklusjon synes å deles av Gunnar Sønstebys minnefond som tildelte årets pris til tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold (han forsvarte retten til å trykke Muhammed-karikaturene i 2006) og journalist Kristin Solberg, Aftenpostens korrespondent i krigsområder

Kurs ved Forsvarets høgskole. som Afghanistan og Midtøsten. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde trakk nettopp frem deres kamp for ytringsfriheten som sentral for tildelingen av prisen. Ytringsfriheten var også av sentral verdi for Sønsteby, fastslo Sunde.

Ingen i Europa er upåvirket av det som skjedde i Paris. Ingen kan likevel være i tvil om at ytringsfriheten er en av våre viktigste verdier etter det som skjedde i Paris. Øst mot vest. Kristendom mot islam. I kjølvannet av terrorhandlingene i Paris fulgte en av de største islamkritiske demonstrasjoner i Oslo siden 2. verdenskrig. Nær 200 mennesker sluttet seg til demonstrasjonen utenfor Oslo rådhus. I Tyskland fører økt flyktningetilstrømning, arbeidsledighet og kriminalitet til økt oppslutning om høyreradikale krefter som et brunt gufs fra fortiden. I Frankrike heiser Le Pen den samme fane. I vårt naboland Sverige ulmer det også under overflaten, selv om de etablerte partiene forsøker å isolere de innvandringsfiendtlige Sverigedemokratene.

I Brüssel er man opptatt av Ukraina, flyktninger og eurokrise. Norge er med i Schengen-samarbeidet. Vår yttergrense er dermed også Europas yttergrense. Hva er fakta om flyktningesituasjonen og hva kan vi egentlig gjøre med det alvorlige og tilsynelatende uløselige flyktningeproblemet? Denne humanitære tragedien truer med å destabilisere hele regionen. Geopolitikken med territoriell ressurskamp er tilbake som konfliktskaper i det sikkerhetspolitiske bildet.

Det Russland vi møter i dag etter Ukraina er et annet Russland.

Europa er i endring. Det er viktig å forstå disse endringene for å forstå hvilke utfordringer Forsvaret står overfor i tiden som kommer.

Sigbjørn Larsen Redaktør

6

PROPATRIA 1 2015

En 11-책rings hyllest til tegnerne i Paris.

Tegnet av Selma 11 책r.

Europa i Foto: Peter Dejong/AP/NTB scanpix

”ALLAHU AKBAR! DU SKAL BETALE, FORDI DU HAR FORNÆRMET PROFETEN, SKAL TERRORISTENE HA SAGT MENS DE SKJØT RUNDT SEG INNE I REDAKSJONSLOKALENE TIL CHARLIE HEBDO.”

Rekordopplaget på 5 millioner eksemplarer av det første Charlie Hebdo magasinet som utkom etter terroraksjonen ble revet vekk.

Foto: Charlie Hedbo/EPA/ NTB scanpix

endring Paris, onsdag 7. januar 2015. Med 50 av verdens toppledere i front, og mer enn én million fremmøtte mennesker, markerte Europa sin avsky mot terroren i Paris.

AV SIGBJØRN LARSEN

8

PROPATRIA 1 2015

– Allahu akbar! Du skal betale, fordi du har fornærmet profeten, skal terroristene ha sagt mens de skjøt rundt seg inne i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo.

Det er den franske avisen Le ­Monde som forteller fra hendelsesforløpet inne i redaksjonslokalene til den satiriske ukeavisen.

I en mørk Citroën med sotede vindusruter ankom de to terroristbrødrene bygningen mellom Place de la Bastille og Place de la ­République i øst i Paris sentrum i 11-tiden om formiddagen.

«Deg skal vi ikke drepe, fordi vi dreper ikke kvinner, men du skal lese Koranen», sa en av drapsmennene til en kvinne under angrepet, ifølge Le Monde.

En halvtime tidligere, klokken 10.30, hadde redaksjonen i Charlie Hebdo samlet seg til morgenmøte.

TRUET SEG INN OG FORMANTE KVINNER OM Å LESE KORANEN

Ifølge Libération truet angriperne tegneren Corinne «Coco» Rey til å låse dem inn og ta dem med til navngitte personer i redaksjonen.

– Jeg hadde gått for å hente min datter i barnehagen, men da jeg kom til avisens bygning ble jeg truet av maskerte, bevæpnede menn, sier Rey i et telefonintervju med magasinet L’Humanité.

– De ville inn og opp. Jeg tastet koden, forteller hun.

På plass i rommet der journalister, redaktører og tegnere var samlet, skal mennene gjentatte ganger ha ropt «Allahu akbar» - «Allah er størst».

De skal ha spurt etter flere navngitte personer, men først og fremst sjefredaktøren Stéphane Charbonnier, som har vært en markant skikkelse i fransk presse i mange år.

Deretter ble «Charb» skutt og drept som den første av alle.

«Du skal betale, fordi du har fornærmet profeten», skal de maskerte mennene ha ropt før de løftet kalasjnikovene og begynte å skyte rundt seg.

– De skjøt mot Wolinski og Cabu, sier Corinne Rey. Rey gjemte seg under et skrivebord mens skytingen pågikk. Hun forteller at terroristene pratet plettfritt fransk og hevdet de kom fra terrornettverket al-Qaida.

Etter å ha skutt flere av mennene i rommet, rettet en av terroristenet våpenet mot Charlie Hebdo-­ medarbeideren Sigolène Vinson.

Skytingen skal ha pågått i omtrent ti minutter, sier politikilder til Libération. 12 personer ble drept i angrepet, fire svært alvorlig såret.

Blant de drepte er flere aner­ kjente tegnere og journalister, samt to politimenn.

Stéphane Charbonniers politi­ vakt er blant de 12 drepte.

Charb hadde i lengre tid levd med politibeskyttelse på grunn av magasinets stadige publisering av kontroversielle, satiriske karikaturtegninger, blant annet av profeten Mohammed.

GIGANTOPPLAG REVET VEKK

Neste utgave av Charlie Hebdo var allerede planlagt å være et spesialnummer om radikal islam, og bar navnet «Sharia Hebdo».

Etter terrorhandlingene i Paris utkom magasinet i 5 millioner eksemplarer (mot normalt 60.000).

Alle magasinene ble revet vekk. I følge TV2s reporter Elin Sørsdal gikk en førsteutgave av magasinet for 8000 norske kroner på svartebørsen. Mange stod i kø utenfor aviskioskene for å sikre seg magasinet i solidaritet med dem som omkom og for å vise sin støtte til ytrings­friheten.

TERRORISTENE DREPT, GISSELET OVERLEVDE

Etter å ha drevet klappjakt på terroristbrødrene Cherif og Said Kouachi med 70.000 politifolk gjennom deler av Paris, forsteder og skogsområder omkring byen, så forskanset de to brødrene seg i et trykkeri med et gissel. Det var også en annen mann i trykkeriet som klarte å gjemme seg under aksjon­en.

Begge terroristene ble skutt da de kom ut og åpnet ild mot politiet.

Gisselet og den andre mannen som hadde gjemt seg i bygningen overlevde aksjonen.

TERRORANGREP OG GISSELDRAMA I JØDISK BUTIKK

Samtidig med gisselaksjonen på trykkeriet og jakten på de to terroristene som hadde stått for massakren i redaksjonen til Charlie Hebdo åpnet en tredje terrorist en ny front mot politiet.

Fredag 9. januar skjøt og drepte Amedy Coulibaly fire mennesker og holdt ytterligere 17 fanget i den jødiske butikken Hyper Cacher i over fire timer før politiet gikk til aksjon. Terroristen forlangte tilgang til media og hevdet at han koordi-

nerte aksjonen sammen med brødrene Koachi.

Til den franske avisen Le Pariser forteller to av de franske politimennene som var med på aksjonen hvilke vurderinger de gjorde underveis.

– De fortalte oss at de var sammen med en fire uker gammel baby, og babyen ville aldri ha overlevd to timer på det rommet.

Men vi klarte å kutte strømmen, forteller han.

GJEMTE SEG PÅ KJØLEROM

De ønsket egentlig å arrestere Coulibaly, men ifølge spesialstyrkene som uttaler seg til den franske avisen, oppførte han seg på en slik måte at de var sikre på at han ønsket å dø i en skuddveksling.

– Vi klarte å etablere telefonkontakt med et av gislene som gjemte seg inne på et kjølelager i kjelleren, forteller Jean-Pierre til avisen, i et intervju som gjengis på The Telegraph sine nettsider i dag.

DREPT MED 40 SKUDD

Vestlige ledere, vår egen statsminister Erna Solberg inkludert (2.rekke ytterst til høyre), gikk side om side i sørgedemonstrasjonen i Paris, og hegnet om ytringsfriheten som en av vestens mest sentrale verdier.

Foto: Patrick Kovarik/Afp/NTB scanpix

>

10 PROPATRIA 1 2015

– Våre snikskyttere tok ikke sjansen på å skyte ham, fordi det var for mange reklameplakater på vinduene som hindret sikten, sier Stan som også var med på aksjonen.

Coulibaly skal ha krevd å få tilgang til media og få lov til å snakke direkte på TV, mot at han skulle frigi en ti år gammel gutt. En avtale politiet ikke gikk med på.

Til slutt besluttet politiet å aksjonere. Ifølge spesialsoldatene ble det avfyrt 40 skudd, men hvor mange av dem som traff Coulibaly er uklart.

HEVDET HAN VAR IS-MEDLEM

I går dukket en video opp der en mann som angivelig er Coulibaly, forsvarer angrepet mot kosher­ butikken. (Kosher er en jødisk betegnelse på mat og rituelle gjenstander som oppfyller på­

budene i den religiøse loven halakha. Red.anm.) Mannens tidligere advokat, Damien Brossier, bekrefter at videoen viser C ­ oulibaly.

I videoen gjentar gisseltakeren budskapet han ga TV-kanalen BFM da han snakket med dem under aksjonen: At han var medlem av ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) og at han koordinerte gisselaksjonen sammen med brødrene Kouachi som angrep satirebladet Charlie Hebdo.

– Jeg snakker først og fremst til kalif av alle muslimer, Abu Bakr al-Baghdadi, sier Coulibaly i videoen, og viser til lederen til ekstremistgruppen IS.

etter gisselaksjonen i den jødiske butikken øst i Paris gravlagt. Alle de fire drepte var franske statsborgere. De bodde i Frankrike. Men familiene ville de skulle begraves her i Jerusalem.

– Pappa drømte alltid om å flytte til Israel. Nå er han her. Og jeg er sikker på at han er glad for å være her med dere, sa Yonatan Saada ved farens båre. ■ Kilder: NRK, TV2, VG, Le Monde, L´Humanite, Libération, Le Pariser

JØDISKE OFRE FRA PARIS BEGRAVET I ISRAEL

Tirsdag 13. januar ble de fire ofrene

Invitasjon til årsmøte NROF avd. Helgeland inviterer med dette sine medlemmer til årsmøte i vårt klubblokale i Kv 48 (Nordlandsveien 6 B, 8622 Mo I Rana ) Fredag 27. februar kl 1900.

SAKER TIL BEHANDLING:

• Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen • Årsberetning • Regnskap med revisjonsberetning • Ammunisjonsregnskap • Innmeldte sak(er) • Arbeidsplan for inneværende år og tentativ arbeidsplan for kommende år • Budsjett • Valg av nytt styre

Årsmøtesaker som ønskes tatt opp meldes styret senest én uke før årsmøtet.

Etter årsmøtet settes ordinært medlemsmøte med servering.

Vel møtt.

Styret

Foto: Walter Geiersperger/AGE/NTB scanpix

– Ka e stillingen?

Ukraina, flyktninger og eurokrise. Slik ser verden ut fra EU og Brüssel. Norges EU-ambassadør Atle Leikvoll er en av dem som vet mer om dette.

AV SIGBJØRN LARSEN Den sindige bergenseren er ellers en ihuga Brann-patriot og forteller gjerne om supporteren som hadde sovnet på Brann stadion. Bortelaget hadde fått inn en fulltreffer. Det var dørgende stilt på stadion, da supporteren plutselig våknet og ropte ut så hele stadion hørte det: - Ka e stillingen? Leder Brann?

Utsagnet har blitt stående som et begrep i norsk kultur, og det kan også være overskriften på denne artikkelen om den foreliggende situasjonen i Europa. For hva er egentlig stillingen akkurat nå for den gamle verden, som en gang vugget i gang vår vestlige kultur?

Atle Leikvoll KAN HVIS DE MÅ

Hva er EU? EU er 28 samarbeidsland. Jeg er egentlig imponert over hva EU har fått til. Kjernen av makt i EU ligger ikke i parlamentet og kommisjonen, men i rådet. Verktøyet og pengebevilgningene ligger i hvert enkelt medlemsland som hvert år tilfører EU-midler i størrelsesorden tilsvarende et norsk statsbudsjett eller en prosent av samlet BNP. Vi kan grovt si at hvert enkelt EU-land satser like mye på EU som det Norge satser på u-hjelp. Viktig å oppnå konsensus. Noen vil gå litt lenger, andre vil holde litt igjen. Ofte blir det et minste felles multiplum.

Hva er det mulig å få til? Hva er det konsensus om? EU har vist at de kan takle kriser og få til mye sammen.

Den tidligere presidenten for det Europeiske Råd, Herman van Rompuy, definerte rollen som tilrettelegger, for å skape konsensus og felles vedtak blant medlems­ landene. Det er utrolig hva 28 medlemsland kan få til hvis de må.

Og hva de ikke får til fordi de ikke må. EU har vist at de kan takle kriser.

Både eurokrise og Ukraina.

KONSENSUS

Den dagsaktuelle konteksten i Brüssel er nå; Ukraina og det sørlige

12 PROPATRIA 1 2015

naboskapet. EU er noe helt annet i dag enn da Norge fremforhandlet EØS-avtalen. 28 land er noe helt annet enn 12. EU er primært en ramme for samarbeid. Tettere og dypere enn noen har gjort før. Og så er det konspirasjonsteoriene som går ut på at ”EU har bestemt” og ”EU har gjort”. EU gjør og står i realiteten for det medlemslandene er enige om.

SINATRA-DOKTRINEN

Norge har fulgt Sinatra-doktrinen ”My way” og utviklet samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen, deltakelse i Schengen og et vell av andre avtaler. Dette har vært vår måte å delta i europeisk samarbeid, europeisk integrasjon på. Det er få, om noen i EU som ikke deler oppfatningen om at dette har fungert bra for begge parter.

Forholdet mellom Norge og EU er svært godt og preget av gjensidig respekt og forståelse.

realisert varige ressurser gjennom sterk økning av kvinners deltakelse i arbeidslivet.

SURREALISTISK POSITIV

UKRAINA – EU ENIGE OM FELLES POLITIKK OG RESTRIKTIVE TILTAK

En stor urofaktor internt i EU er den økonomiske situasjonen.

Mangel på vekst, og mangel på investeringer. Uten dette får man ikke ned arbeidsledigheten som har bitt seg fast på et langt høyere nivå enn tidligere. Investerings­ nivået i EU er 15 prosent lavere nå enn før krisen. Økonomisk fremstår Norge i 2015 nærmest som en surrealistisk positiv variant i forhold, sier Leikvoll.

Det moderne Norge har et høyt kostnadsnivå men er ekstremt effektive. Vi har fått det til takket være måten som vi har forvaltet olje­formuen vår på. At vi har fått

”28 LAND I EU KLARTE Å ENES OM RESTRIKTIVE TILTAK OVERFOR RUSSLAND.”

Foto: Anatoliy Stepanov/Afp/NTB scanpix

28 land i EU klarte å enes om restriktive tiltak overfor Russland som et svar på Russlands inngripen i Ukraina. I Norge har vi lagt oss direkte på EUs tiltak. Vi oppleves som en forutsigbar og solidarisk partner i denne saken.

Samtidig har Norge jekket opp bistanden til Ukraina, og bistår administrasjonen i Kiev med kunnskap. Ikke minst når det gjelder kunnskap om hvordan Norges EØS-avtale med EU ­fungerer.

EN HUMANITÆR TRAGEDIE

Alle krisene i nabolaget har skapt press på EUs yttergrenser.

”DEN HUMANITÆRE TRAGEDIEN AV DET SOM SKJER I MIDDELHAVET HAR SINE ÅRSAKER LENGER SØR.”

Foto: Venezia Filippo/EPA/NTB scanpix

14 PROPATRIA 1 2015

Flyktninge­strømmen fra Mali, Libya og Sahel øker presset mot sør­ grensen. Det forventes at 180.000 flyktninger vil komme fra sør i år.

Libya er et fristed for menneskesmuglere. Norge er med i Schengen.

EUs sørlige grense er dermed vår felles grense. Mangelen på en effektiv respons på flyktning­ problemet er en gordisk knute.

Situasjon­ens årsak er å finne i opprinnelsesland som Syria, Somalia og Sudan. De såkalte ”Failed states”. Hvis du ikke klarer å løse noe i opprinnelses­­landet, så vil dette problemet bare fortsette. Dette er uansett alvorlige strukturelle problemer. Som kommer til å vare lenge. Hva gjør du med selve trafikken? Ruten gjennom Libya er åpen og godt organisert av de «feile» kreftene.

Mange ender opp lenger nord som i Tyskland. Landene sør, særlig Italia, krever større europeisk solidaritet i håndteringen av yttergrensen.

Landene i nord krever større solidaritet når det gjelder fordeling av endelig destinasjon for flyktningene.

Ingen lette svar. Det er et stort antall personer som har druknet i sitt forsøk på å nå et bedre liv. Ingen har

løsninger. Dette skaper spenninger internt. Enorme spenninger mellom de ulike medlemslandene. Land som Tyskland, Sverige UK, Frankrike og Belgia tar 70 prosent av alle asylsøkere. Den humanitære tragedien av det som skjer i Middelhavet har sine årsaker lenger sør.

Det er en gigantisk tragedie.

Hvordan vil det gå på lang sikt?

Vanskelig å si. På kort sikt, vanskelig ikke å være pessimistisk. Mye taler for at det kommer til å bli verre før det blir bedre. Mangelen på umiddelbare og kraftfulle løsninger er en kjempeutfordring.

NORGE OG EU

Hva om britene vil melde seg ut?

Hva om Hellas dropper euroen?

Nok av spørsmål knyttet til EUs fremtid, men jeg har tro på styrken i samarbeidet. Hva er så stillingen mellom Norge EU? – Den er meget bra sier Leikvoll. Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon. Rett før jul kom EUs råd med «conclusions», som beskriver forholdet: ”close and stable.” I en tid hvor EU er opptatt av gass og energi, får jeg gjerne spørsmålet om Norge kan erstatte gassen fra Russland. Vi kan

ikke det. Men påstanden om at Norge er en betydelig, langsiktig stabil leverandør av energi til Europa har fått fornyet styrke.

Utfordringene i en EØS-sammenheng vil alltid være det. Vi jobber nå med å få ned det såkalte etterslepet, dvs. direktiver som er innført i EU og enda ikke tatt med inn i EØS-avtalen. Vi gjør fremskritt der.

En annen utfordring er hvordan vi forholder oss til de ulike tilsynene som EU har opprettet på flere områder for å påse at regelverket overholdes. Det er normalt ikke noe problem for oss i substans, men dersom det betyr at tilsynene har rett til å gripe direkte inn overfor borgere eller virksom­heter i medlemslandene, så kan vi ikke automatisk gjøre det samme – vi stirrer fort grunnloven i hvitøyet. Vi må finne andre løsninger. Det har vi nettopp fått til på finanstilsyn. En tredje utfordring er forhandlinger penger, fisk og landbruk. Ny periode for EØS-midlene, markedsadgang for norsk fiskeeksport og liberalisering av handelen med landbruksprodukter. Nok å gripe fatt i! ■

2015

– Hva vil det bringe? Å spå om fremtiden er en risikosport, jeg skal derfor ikke prøve meg på det i denne lederartikkelen heller. Men, vi vet allerede en del om det som skal skje i 2015, så la oss ta utgangspunkt i det kjente.

AV JON ERLING TENVIK, PRESIDENT NROF

Akkurat som 2014 hadde grunn­ lovsjubileum, Kysteskadrens (marinen) 200-års jubileum og 70­årsmarkering for D-Dagen, så er det en del milepæler i 2015 som vil bli markert i større eller mindre grad.

Noen av disse er høyst relevante for oss, la meg nevne noen: • 70-årsdagen for avslutningen av den andre verdenskrig og 75 år siden det tyske angrepet på Norge • 200-årsdagen for Napoleons endelige nederlag ved Waterloo

Listen er ufullstendig og subjektiv, men jeg synes det er viktig at noen av disse hendelsene bringes frem i vår bevissthet. For det første er det gledelig at vest­europeiske land ikke lenger er i tiårlange kriger med hverandre. For det andre er det trist at det fortsatt går en markert konfliktlinje gjennom det østlige Europa.

Hendelsene i Sør-Afrika i de siste 25 årene gir håp om at forsoning kan være en farbar vei også der hvor frontene i utgangspunktet kan være steile og sårene dype.

• 150 år siden avslutningen av den amerikanske borgerkrig • 75 år siden Sovjetunionen ­invaderte Estland, Latvia og Litauen • 75 år siden den røde arme drepte 4500 polske offiserer i Katynskogen • 25 år siden Nelson Mandela ble løslatt fra Robben Island • 25 år siden Oljefondet (i dag Statens Pensjonsfond Utland) ble opprettet.

”SELV OM OLJEPRISEN SVINGER, DEN HAR FALT FRA 115 TIL 48 DOLLAR I LØPET AV DET SISTE ÅRET, GIR NORGES 6 635 MILLIARDER KRONER PÅ BOK OSS EN HELT UNIK ROBUSTHET OG ØKONOMISK HANDLE­ FRIHET TIL Å MØTE USIKRE TIDER. ”

For Norges del innebærer opprettelsen av Oljefondet at vi har en strategisk handlefrihet rent finansielt som få andre land har. N ­ ATO-landene Storbritannia og Danmark etablerte aldri tilsvarende strukturer, men lot oljeinntektene inngå i de løpende statsbudsjett og har således ingen slik buffer. Rent anekdotisk kan det også nevnes at dagens generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, i 1987 leverte sin hovedfagsoppgave på Sosialøkonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo om «Strategier for optimal utvinning og bruk av inntekter fra oljeutvinning».

Selv om oljeprisen svinger, den har falt fra 115 til 48 dollar i løpet av det siste året, gir Norges 6 635 milliarder kroner på bok oss en helt unik robusthet og økonomisk handlefrihet til å møte usikre tider. Jeg er overbevist om at forsvarssektoren vil få en solid andel av de tilgjengelige ressurser ikke minst for å trygge sikkerheten for vår velferd fremover.

Vi ser derfor med spenning frem til fremleggelsen av rapportene fra Forsvarssjefens fagmilitære råd, Forsvarsdepartementets ekspertgruppe, McKinsey, verneplikts­utvalget og reservistutvalget. ■

16 PROPATRIA 1 2015

Norge har kjøpt 16 Agusta Westland AW 101. Her er et av samme type i portugisiske farger.

Foto: Jan-Petter Helgesen.

REDNINGSBEREDSKAP I STORT OMRÅDE Norge har fått økt ansvarsområde for søk og redning i nordområdene som går langt utover norsk territorialgrense. AW101 vil i perioden 2018 til 2021 ­gradvis overta rollen som redningshelikopter, og ­erstatter dermed dagens Sea King.

TROMSØ: JAN-PETTER HELGESEN

AGUSTA WESTLAND AW 101 TYPE: Nytt norsk redningshelikopter PRODUSENT:

Området er blitt betydelig utvidet de seneste årene. FNs sjø- og luftfartsorganisasjoner kalt Imo og Icao som fastsetter alle lands ansvarsområder for søk og r­edning, har utvidet vårt lands ansvarlige område til å omfatte store deler av Polhavet fra norsk kontinental­ sokkels ytterkant nord for Svalbard og helt opp til Nordpolen, opplyste statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet, til Pro Patria.

I tillegg har avtalen om dele­ linjen i Barentshavet med Russland

gjort at Norge har ansvaret for all redning i det nye, norske havområd­et inntil delelinjen. De to utvidelsene er betydelige i areal og omfang.

– Mens vi i mange år sa at Norge hadde ansvar og rettigheter for et havområde som var sju-åtte ganger større enn landarealet, må vi i dag slå fast at arealet er økt til mellom 10 og 11 ganger størrelsen på fastlands-Norge, fortsatte statssekretær Røsjorde.

Utvidelsene av området for redningsansvar, dette gjelder

Agusta Westland Hastighet: 300 km i timen Rekkevidde: 1300 kilometer Kapasitet: mer enn 25 nødstedte Bårer: 16 Besetning: seks personer Antall: To AW 101 på seks baser.

Resten til vedlikehold og i reserve.

>

18 PROPATRIA 1 2015

Statssekretær Hans J. Røsjorde i Justis- og beredskapsdepartementet, til venstre, i samtale med politimester Ole B. Sæverud i Troms politidistrikt under Beredskapskonferansen i Tromsø.

Foto: Jan-Petter Helgesen

særlig det nye området til polpunkt­ et, har fått liten oppmerksomhet i Norge. Avtalen er fra 2011, mens enigheten med Russland om delelinjen ble oppnådd i 2010.

Et annet viktig redningssystem i nordområdene, som statssekretæren pekte på, er det internasjonale satellittsystemet Cospas-Sarsat.

Norge deltar i prosjektet hvor satellitter plukker opp signaler fra nødpeilesendere og registrerer posisjonene på båter i havsnød.

Hovedredningssentralen for Nord-Norge i Bodø har ansvaret for mottak og videre varsling av nødsignalene for alle nordiske land samt Estland, Litauen og Latvia.

Redningssentralen er også aktiv med å utvikle avtalen gjennom internasjonale komiteer.

STOR AKTØR

Statssekretær Hans J. Røsjorde orienterte om redningsberedskapen i nordområdene under Beredskapskonferansen i Tromsø i sommer.

Han sa at Norge er en betydelig aktør og en ressurs innen søk og

redning i arktiske farvann og nordområdene.

Han pekte på at landets evne styrkes ytterligere gjennom stadige oppgraderinger og ikke minst gjennom kjøpet av 16 nye redningshelikoptre av typen Agusta Westland AW 101 til 16,8 milliarder kroner. Ordren inkluderer også utstyr, reservedeler, opplæring og trening.

Nykommeren skal erstatte de mer enn 40 år gamle Sea King-helikoptrene i Redningstjenesten. Første AW 101 skal overtas i 2017 med siste leveranse i 2020.

– Anskaffelsen vil ha stor betydning for redningsberedskapen de neste 30 til 40 årene. Den vil vesentlig styrke vår evne til søk og redning, ikke minst i nord. Videre vil den bli en betydelig styrke for vår mulighet til transport av nasjonale ressurser ved store hendelser, sa Røsjorde under Tromsø-konferansen.

Det nye helikopteret har større rekkevidde, bedre allværsevne og større rekkevidde og høyere

hastighet enn Sea King. I tillegg har det en stor og fleksibel kabin som gir plass til mange nødstedte og som er velegnet til medisinsk behandling.

– Bedre søkeutstyr vil gjøre at mennesker i nød kan oppspores raskere og mer effektivt. Det vil gi mer sikkerhet for folk både på sjøen og på land – ikke minst i grisgrendte strøk i nord, påpekte statssekretæren.

Nye redningshelikoptre har også Sysselmannen på Svalbard fått. Han er tildelt to Super Puma-maskiner som Justisdepartementet leier fra det sivile selskapet Lufttransport.

Disse er utstyrt med moderne søkeutstyr, bedre kommunikasjonsutstyr og har større lasteevne og bedre rekkevidde enn sine forgjengere.

TO VIKTIGE AVTALER

Hans J. Røsjorde understreket under konferansen at nordområdene kjennetegnes av lange avstander og krevende klima. Personell og utstyr i et naboland kan være

nærmere et ulykkessted enn egne, nasjonale ressurser. Samarbeid mellom land i regionen er viktig.

Statssekretæren trakk deretter fram to avtaler han betegnet som betydelige. Norge undertegnet i 2008 en avtale sammen med Sverige, Finland og Russland om samarbeid innen forebygging, beredskap og innsats i krisesituasjoner i den euroarktiske Barents­ regionen.

Viktige elementer er varsling om hendelser som kan ha betydning utover landegrensene, etablering av kontaktpunkter i hvert land, gjensidig assistanse over grensene i nødsituasjoner og kryssing av grensene av personell og utstyr.

Norge hadde i 2014 formann­ skapet for oppfølging av denne avtalen.

Videre er det undertegnet en avtale mellom Norge, Canada, Danmark, Finland, Island, Russland, Sverige og USA om samarbeid om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis. Avtalen trådte i kraft i 2013.

Røsjorde pekte ellers på øvelse Barents Rescue som arrangeres annethvert år og som er en rednings- og samarbeidsøvelse.

Ansvaret for gjennomføring går på rundgang mellom de fire landene Sverige, Finland, Russland og Norge.

Viktige øvingsmomenter er kommunikasjon, samarbeid mellom nasjonene, varslingsrutiner og tilgjengelighet av redningsressurser.

Norge var 2013 vertsland for denne øvelsen.

FRYKTER MEST

Politimester Ole B. Sæverud i Troms politidistrikt opplyste under beredskapskonferansen at hans distrikt har ansvaret for flest redningsoppdrag her i landet etter Hordaland politi-

distrikt. Mye skyldes stor og økende kysttrafikk, men størst bekymring har han for at noe alvorlig skjer i havet på nordsiden av Svalbard.

– En større hendelse med flere mennesker involvert nord for øygruppen står for meg som et skrekkeksempel. En ulykke der oppe vil bli en alvorlig prøvelse for våre menneskelige og materielle ressurser, sa Sæverud.

Politimesteren uttrykte også bekymring for nedtrappingen blant redningsressursene som pågår i våre to nordlige naboland. Heller ikke Hovedredningssentralen i Bodø liker denne utviklingen.

”BEDRE SØKEUTSTYR VIL GJØRE AT MENNESKER I NØD KAN OPPSPORES RASKERE OG MER EFFEKTIVT.”

LITEN HJELP FRA NABOLAND

Nedbyggingen rammer våre redningsoppdrag i grenseområdene. Både i Nord-Sverige og Nord-Finland er myndighetene i full gang med å redusere ressursene. Årsakene er økonomiske. Dessuten har fraflytting stor betydning.

I Nord-Finland er det meste av grensestyrken sendt til østgrensen mot Russland. Det svekker politi-­ situasjonen hos oss, men også for redningsberedskapen i våre grenseområder er dette en tapt ressurs, opplyste Sæverud.

Forholdene er blitt slik at de norske redningshelikoptrene har

måttet utføre mer enn 30 oppdrag i nabolandene de to siste årene.

Disse fordeles på 15 oppdrag i Finland og 16 ganger i Sverige. Til gjengjeld har vi fått hjelp fra dem to ganger, påpekte politimesteren.

VÆRVARSEL

Under beredskapskonferansen ble det ellers opplyst at skip- og helikoptertrafikken i Barentshavet skal bli tryggere i løpet av kort tid.

Meteorologisk Institutt i Nord-­ Norge har opprettet en egen rute for helikoptre som opererer i havet mellom Hammerfest og Bjørnøya, sa statsmeteorolog Sjur Wergeland ved instituttet i Tromsø.

Varslet sendes to ganger daglig. I tillegg skal det i nær framtid lages varsler flere ganger om dagen for helikopterlandingsplassen på Bjørnøya.

Landingsplassen blir stadig viktigere som mellom- eller nødlandingsplass for den økende helikoptertrafikken som opererer for petroleumsindustrien i nordområdene. Den er dessuten ofte brukt av Kystvaktens helikoptre og redningshelikoptre på vei til og fra Svalbard.

En av grunnene til varseletableringen er mangel på troverdige værobservasjoner i området.

Værskipene som tidligere meldte regelmessig om vær og vind, er nå trukket ut av tjeneste.

Sjur Wergeland sa det ikke vil bli noen enkel oppgave å skape hundre prosent pålitelige værvarsler for Barentshavet. Klimaet i Ishavet er veldig ustabilt med plutselige og kraftige polare lavtrykk om vinteren og mye tåke om sommeren.

De nye, regelmessige varslene fra Meteorologiske Institutt vil sannsynligvis komme både skipsfart, helikoptertrafikk, Kystvakt og norske, militære enheter i området til nytte, sa Wergeland. ■

20 PROPATRIA 1 2015

Forsvaret under lupen Hvordan står det egentlig til med vår forsvarsevne? Hvorfor er dette et tema kun for spesielt interesserte? Jeg mener det er på høy tid med en bredere offentlig debatt rundt et særdeles viktig tema – vår evne til å forsvare landet.

AV FORSVARSMINISTER INE ERIKSEN SØREIDE

Sikkerhets- og forsvarspolitikken, og debatten rundt den, er for viktig til å overlates til politikere og militære alene. Jeg har derfor oppnevnt en uavhengig ekspertgruppe bestående av framtredende og dyktige fagfolk. Gruppen skal vurdere Forsvarets evne til å løse sine mest krevende oppgaver. Fra sikkerhetspolitiske kriser, til forsvar av landet.

Ekspertgruppen vil få bred tilgang til informasjon slik at den kan danne seg et best mulig bilde av situasjon­ en i Forsvaret og den sikkerhets­ politiske utviklingen i våre omgivelser. Gjennom sitt arbeid skal gruppen blant annet bidra til en bedre debatt om vårt forsvar og vår forsvarsevne.

Ingen bør være i tvil. Verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har også konsekvenser for norsk forsvarspolitikk. Som forsvarsminister hviler det et tungt ansvar på meg for å følge opp og

sikre at Forsvaret løser sine oppgaver i dag og i fremtiden.

Sentralt i dette står et mer selvhevdende Russland. Vi har fått et Russland som ignorerer folkerett­ en og de grunnleggende verdier det internasjonale samfunn har søkt å slutte opp om etter den kalde krigen. Det gir så absolutt grunn til bekymring.

Vi utfordres også direkte og indirekte av den dype uroen og splittelsen i store deler av Midt­ østen og Nord-Afrika. Lokal og internasjonal terrorisme, og et økt antall fremmedkrigere fra vestlige land, er i seg selv formidable utfordringer. Dette er likevel bare begynnelsen på de utfordringer som kan følge av den forverrede utviklingen i regionen.

Solidariteten i NATO er derfor viktigere enn noen gang. Alliansen må nå stå samlet om hva Atlanterhavspakten handler om – vår felles

trygghet og sikkerhet. Dette behovet står dessverre i sterk kontrast til hva som faktisk har skjedd i Alliansen de senere år.

21 av 28 NATO-land ligger an til å bruke mindre penger på forsvar i 2014 enn i 2008.

Disse problemstillingene vil også ekspertgruppen støte på. Grupp­ ens arbeid skal lede fram til en samlet vurdering av Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig.

Mitt mål er at gruppen skal gi en uhildet og ærlig framstilling av Forsvarets evne til å avverge og møte utfordringer mot norsk og alliert sikkerhet. Det er også avgjørende for meg at dette arbeidet skjer innenfor en ramme av åpenhet og debatt. Jeg har derfor bedt om at gruppen leverer en ugradert rapport innen 1. mai i 2015. ■

NROF INVITERER TIL ÅPENT NM I PISTOLLANGRENN Lørdag 28. februar 2015 Sted: Lygna Skisenter ved riksvei 4, ca. 10 km nordøst for Gran/Brandbu.

Start: Kl. 1200.

Våpen: Pistol/revolver med uprofilerte skjefteplater. Kaliber: 9 mm /.38 eller større.

Avtrekksvekt min. 1,36 kg. Våpenkontroll og merking vil bli gjennomført.

Registrering: Registrering og utdeling av startnummer fra kl 1000 på campingplassens sentralbygg, 400 m sør for Lygnaseter hotell- og restaurantsenter.

Gjennomføring: Klassisk langrenn i løype på ca. 15 km. Skyting fra 5 standplasser med 6 skudd mot hvert av 5 feltmål på avstand 15-40 m. På 2 standplasser skal skyting være stående enhånds, for øvrig stående fri ute støtte. Fylling av magasin/hurtiglader og ladning av våpen SKAL KUN skje på den enkelte standplass.

Skytetillegg: To mål vil ha soneinndeling hvor treff utenfor innersone gir 1 minutt tillegg, mens skivebom gir 2 minutter tillegg. For øvrig gir skivebom 1 minutt tillegg.

Klasseinndeling: Iht. militære klasser.

Deltagere: Alle som har våpenkort for pistol/revolver, tjenestevåpen eller pistol utlånt i hht avtalen mellom NROF og Forsvaret kan delta.

Utstyr:

Egen sivil påkledning og skiutstyr. Husk hørselsvern!

Ammunisjon:

Deltagere må medbringe egen ammunisjon.

Påmelding: Påmelding innen fredag 21.februar med navn, fødselsår, kjønn, adresse, tlf, epostadr. til Kare@norloff.org Startkontingent: Innbetaling av startkontingent gjøres til konto 9710.20.05442

Innbetalingen merkes ”Pistollangrenn 2015”.

Avgift kr. 250,- for NROF medlemmer

kr 400,- for andre deltagere

Etteranmelding før kl. 1000 løpsdagen hvis ledige skiver, kr 500, Spørsmål kan stilles til Kåre Gulliksen, tlf. 910 01 025. e-post: Kare@norloff.org Premiering: 1/3 klassevis premiering. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje tildeles beste deltager.

Garderobe: I campingplassens sentralbygg Øvrig: fullstendig reglement kan finnes på NROF.no

22 PROPATRIA 1 2015

GEOPOLITIKK OG DAGENS KONFLIKTMØNSTRE

Øyvind Østerud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og foreleser ved Forsvarets Høgskole. Foto: UiO.

Geopolitikken er tilbake, og spiller en sentral rolle for forståelsen av dagens konfliktmønstre. Ressurser og beliggenhet er igjen avgjørende, og vi opplever en økende rivalisering mellom stormaktene. Det er konfrontasjon med Russland. EU fungerer som et geopolitisk stats­system.

Kina har bygget seg opp til å bli en ­verdensmakt som mange andre fattige land ser på som et forbilde. Dette er noen av de sikkerhetspolitiske faktorene som utgjør dagens konfliktmønstre, i følge professor Øyvind Østerud.

AV SIGBJØRN LARSEN

Integrasjon kan også føre til destabilitet, poengterer Østerud. I Hellas kom det til voldsomme demonstrasjoner mot euroen. Krisetiltakene i Hellas utløste protester og sammenstøt med politiet.

IMF er forberedt på å bli i Hellas i ti år for å overvåke at kriseprogrammene gjennomføres, ifølge det tyske ukemagasinet Der Spiegel. Foto: Angelos Tzortzinis/Afp/NTB scanpix

24 PROPATRIA 1 2015

For Putin er det avgjørende å foreta en gjenoppbygging av Russland etter en begredelig periode med Jeltsin. Putins Russland er et land med statlig sentralisering og kontroll. Gass- og naturressurser og beliggenhet er igjen svært viktige geopolitiske faktorer. I dette bildet finner vi

også Kinas fremvekst, og sterke regionale maktkonsentrasjoner i Latin-Amerika, India og Afrika.

til splittelse langs en nord/sør dimensjon.

INVASJONEN I IRAK SPLITTET EU

I stedet for at Russland er en samarbeidspartner, er det nå konfrontasjon med Russland etter Krim og Ukraina. Krigføringen er ukonvensjonell med soldater uten

Invasjonen av Irak i 2003 førte til en splittelse i EU. Splittelsen ble forsterket av finanskrisen i euroland som Hellas og Spania, som har ført

UKONVENSJONELL KRIGFØRING

”RUSSLAND OG KINA INNGÅR ØKONOMISK SAMARBEID.”

det ikke like høyt om i dag, selv om parlamentet i Ukraina har vedtatt at de faktisk ønsker seg et medlemskap i NATO på sikt.

IKKE ALLE OPPRØRERE ER DEMOKRATER

Russlands statsminister Dmitrij Medvedev (t.h.) og Kinas statsminister Li Keqiang lover hverandre evig vennskap i Moskva under Lis tre dager lange besøk i oktober 2014.

38 ulike samarbeidsavtaler ble inngått.

Foto: Alexander Zemlianichenko/Reuters/ NTB scanpix

kjennetegn som ”gjemmer seg i befolkningen” slik ”hybridkrigen” mellom Libanon og Israel fungerte.

UKRAINA BLE FORESPEILET NATO-MEDLEMSKAP

Enhver regjering i Russland ville ha reagert på EU- og NATOs utvidelse østover. Putin har sagt at ”NATO

kryper inn til våre gjerder.” Russlands respons er således delvis en defensiv forsvarsreaksjon. I 2008 forespeilet toppmøtet i NATO med Bush-administrasjonen i spissen NATO-medlemskap til Georgia og Ukraina. Det het seg at det ikke var et spørsmål om, men når, medlemskap ville bli aktuelt. Det snakkes

Slutten på den kalde krigen betød også slutten for mange svake stater i tidligere imperier. Vi ser statsoppløsninger i Libya, Somalia, Irak og Syria. – Er demokratispredningen oppgitt?, spør Østerud. Vesten har måttet innse at ikke alle opprørere er demokrater eller markedsliberalister. Dersom det hadde vært valg i Syria er det stor sannsynlighet for at en allianse bestående av mer fundamentale krefter hadde vunnet frem, slik vi så det ved valget i Egypt. De liberale vestligorienterte kreftene ville ha tapt i valg. Også i Thailand ser vi en autoritær orientert middelklasse. Autoritære regimer er varige. De har sin legitimitet i deres output. De klarer for eksempel å levere økonomisk vekst for store deler av befolkningen. Kina har blitt en modell for mange fattige land. Singapores autoritære regime har levert eventyrlig økonomisk vekst. På den andre siden finner vi for eksempel India som overlever på input. Folket får si sin mening i valg, men regimet leverer elendig.

>

26 PROPATRIA 1 2015

”VESTEN HAR MÅTTET INNSE AT IKKE ALLE OPPRØRERE ER DEMOKRATER”

INTEGRASJON KAN FORÅRSAKE DISINTEGRASJON

Integrasjon kan forårsake disintegrasjon. Vi har sett det i EU der en monetær union uten politisk overbygning og mulighet for omfordeling av goder og verdier for å jevne ut forskjeller kan skape desintegrasjon.

England, Danmark og Sverige sier tvert nei til å øke overføringene til EU. Også tyskerne har vanskelig for å skulle svelge å betale for underskudd i Hellas, Portugal og Irland.

IS HAR LANGT PÅ VEI LYKKES

I Midt-Østen vil IS bygge en territorial stat. Og de har langt på vei lykkes. Det er en annen type utfordring enn tilfeldige røverbander og terrorister som Al Quida.

MINNER OM KALD KRIG…

Dagens situasjon i internasjonal politikk minner om kald krig. Det er en skarp konfliktretorikk. Det brede samarbeidet er lagt på is. Bildet er preget av gjensidige sanksjoner og

ustabilitet mellom stormakter.

Konflikter utad gir konsolidering innad.

Motparten beskyldes for å bryte spillereglene i en offensiv interessepolitikk.

Mens Vesten henviser til brudd på folkeretten med anekteringen av Krim, så viser Russland til Kosovo.

Invasjonen i Kosovo var for ­Russland et brudd på territoriell integritet. Serberne var ikke enige.

Man konstruerte et nytt verdenskart

Vesten har måttet innse at ikke alle opprørere er demokrater eller markedsliberalister, sier Østerud. Mohammed Mursi vant presidentvalget i Egypt i 2012 med 51,7 % av stemmene, og er landets første folkevalgte president. Han ble avsatt ved statskupp den 3. juli 2013. Mursi har lenge arbeidet innen Det muslimske brorskapet i Egypt. Foto: Amr Nabil/AP/NTB scanpix

A map of Russian gas supplies to Europe via Ukraine Major pipeline routes from West Siberian gas fields to Western European markets

Russia

Bryansk Belarus Mozyr

Brest Poland Lvov a

Belgorod Kharkov

Kiev

Vinnitsa

Uzhgorod

Pervomaisk Romania

Lugansk Dnipropetrovsk

Ukraine

va ldo Mo

Hungary

Voronezh

Sumy Zhitomir

Rovno

i vak Slo

Kursk

Lutsk

Russiske gassrørledninger går på kryss og tvers gjennom Ukraina til Europa.

Slik tegnes et bilde av et land som har eksepsjonelt stor betydning for Putin-Russland. Dersom en i tillegg ser på den strategiske korridoren ned til Svartehavet og Krim gjennom det russisktalende, østlige Ukraina – er det mulig å få bilde av et alvorlig spenningsfelt. I Moskva sitter det nå mektige menn som ser for seg en deling av Ukraina. Kilde: Norgesavisen.no Illustrasjon: RIA Novosti/NTB scanpix

Nikolayev

Donestk Mariupol

Rostovon-Don

Odessa

Entry

Kerch

Exit Pipeline

Sevastopol

Simferopol

Constanta

Source: National Gas Union of Ukraine

The Black Sea

«RIA Novosti» © 2009 No reproduction of any part of this publication is authorized without prior written permission from «RIA Novosti» For permission, please contact us on + 7 (495) 645-6601 (# 7251) or by e-mail at infographica@rian.ru

over hodet på de som bodde der.

Putin har aldri hatt større støtte innad. 80 prosent støtter Putin. ... MEN I EN ANNEN FORM

Samtidig er det også en annen form for kald krig i dag. Det er ikke en global motsetning.

Det er ikke strid mellom samfunnsmodeller. Det er ikke to supermakter eller maktblokker som står mot hverandre. Det er større gjensidig avhengighet ikke minst økonomisk. Vest-Europa er avhengig av russisk gass og vi ser et mye mer omfattende handelsutbytte.

Det er et svakere Russland enn under Sovjettiden, og et stadig sterkere Kina. Samtidig er det viktig å huske på at Russland er vetomakt i FNs sikkerhetsråd og en stor atommakt. Teknisk sett har Russland mulighet til å legge resten av verden øde. Kina og Russland er allierte i en rekke spørsmål. I Kina er

partidynastiet avhengig av vekst­ raten. Årlig er det 60.000 små og store bondeopprør som slås ned på ulike vis.

FRA STORKRIG TIL HYBRIDKRIG

Fra 1914 til 2014 har vi gått fra storkrig til hybridkrig. Vi ser statsoppløsninger, og at statsfrie rom har oppstått i Jugoslavia, Liberia, Sierra Leone, Irak og Syria.

Samtidig ser vi enorme befolkningskonsentrasjoner i byer som Dakka i Bangladesh, Rio i Brasil og Bombay i India. Opprørsbekjempelse er vanskelig. Hvordan avskrekker du en selvmordsbomber uten fast adresse? Eller terrorister som gjemmer seg i befolkningen som Hisbollah gjorde det i hybridkrigen mot Israel i 2006. Og skulle vi først klare å demme opp for terrorisme så mangler det legitime støttespillere å overlevere makten til, slik vi har sett det med Kashgai-regimet

Untitled-2 1

i Afghanistan. Hvem har legitimitet i Libya?

Det er umulig å avskrekke en terrorbevegelse. Avskrekking forutsetter veletablerte stater som er territorielt definert. Assymetriske og mer tilfeldige maktkonsentrasjoner er det vanskeligere å håndtere og vanskeligere å demme opp for. Bildet i dag er derfor langt mer komplisert og vanskeligere å håndtere. ■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

28 PROPATRIA 5 2014

NYE OG GAMLE VÅPEN PÅ SKYTEBANEN En dag før jul inviterte NROF avd. Kristiansand til skytedag for egne og andre NROF-medlemmer, samt skytegruppa i NVIO og Norsk Våpenhistorisk Selskap.

På skytebanen på Evje skulle deltagerne få kjennskap til både dagens våpen og tidligere brukte våpen i Forsvaret AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

– Vi ønsker at deltagerne i dag skal få kjennskap til, se og forsøke våpen som er aktuelle i Forsvaret i dag, sier formannen i NROF avd. Kristiansand Rolf-Wiggo Lystad. - Og vi vil spre kunnskap om tidligere brukte våpen i det norske Forsvaret. Historiske våpen er en del av vår militære kultur og våre medlemmer vil på en trygg måte lære å håndtere, få respekt og god kjennskap til ulike våpen. Flere av medlemmene har tatt med seg sine private historiske våpen i dag, fortsetter han.

Avd. Kristiansand ledet først en konkurranseskyting med dagens

Puljevis skyting måtte til for å få alle deltagerne gjennom den praktiske gjennomføringen.

Foto: NROF avd. Kristiansand.

våpen i Forsvaret og deretter stod Våpenhistorisk Selskap for en gjennomgang av de historiske våpnene. Historien til hvert våpen ble fortalt, for deretter å gi en trygg og sikker gjennomgang av funksjonalitet.

GODT SAMARBEID LOKALT MELLOM DE ULIKE MILITÆR­ TILKNYTTEDE FORENINGENE

Formålet med dagen på Evje oppsummerer formannen slik: – Vi ønsket å ha en god dag på skytebanen på tvers av NROFs avdelinger og andre inviterte.

Samtidig arbeider vi kontinuerlig med å øke oppslutningen og interessen for NROFs arrangementer blant våre yngre medlemmer.

Det å ha med andre militærtilknyttede foreninger er med på å styrke det lokale samarbeidet og skape forståelse foreningene i mellom.

Avd. Kristiansand har fått udelt positive tilbakemeldinger og det er ønske om at arrangementet gjentas i 2015.

–Vi ser ikke noe i veien for det og vil arbeide for en tilsvarende dag på vårparten, avslutter Rolf-Wiggo Lystad. ■

«Ball Pro Patria»

i Arendal Gamle Rådhus

NY BOK

AV CAMILLA BRISÅ Tradisjonen tro stod NROF avd. Nedenes for «Ball Pro Patria» lørdag 10. januar. For 36. gang samlet reserveoffiserer og forsvarsvenner seg i Arendal Gamle Rådhus. -Det er ekstra hyggelig å registrere at stadig flere yngre offiserene også er med på ballet, sier ballansvarlig Lars Espeland.

Arendal Gamle Rådhus klarer knapt å romme flere mennesker – 93 glade balldeltagere hadde funnet veien til Arendal denne lørdagen. Her var også NROFs president, Jon Erling Tenvik. Han understreket blant annet i sin tale at det er ekstra hyggelig å se at snittalderen på nyinnmeldte i forbundet er 37 år. – Det norske forsvaret er mindre enn før. Derfor er reservistene viktigere enn noen gang, sa presidenten.

– SKYTEVÅPEN BENYTTET AV FORSVARET SIDEN 1859 Boken omhandler de skytevåpen som har vært benyttet i Forsvaret etter 1859 med egne kapitler for pistoler, revolvere, maskinpistoler, rifler og karabiner, maskingeværer, mitraljøser og hagler.

Boken utgjør et grundig dokumentert referanseverk over norske militærvåpen.

Den er utarbeidet i et samarbeid mellom Forsvarsmuseet og Norsk Våpenhistorisk Selskap.

Prisen er kr 395,- og du får kjøpt den i museumsbutikken på Forsvarsmuseet eller i Forsvarsmuseets venners netthandel på www.fmuv.no.

Æresmedlem Arne Heimdal svinger seg på gulvet med Tove Merete Knutsen. Foto: Karl Johan Emanuelsen, Agderposten.

Vi minner også om boken ”Norsk Artilleri 1814 – 1895” Denne boken gir alle artilleri – interesserte eksakte opplysninger om benevnelser på artillerimateriellet og dets tilbehør på 1800 tallet. Den koster nr kr 50,- og fås kjøpt samme sted.

30 PROPATRIA 1 2015

En ubegrenset ytringsfrihet Blasfemi. Selv jeg har vokst opp med tanker om å begå vold mot dem som krenker profeten Muhammed.

KRONIKK ABID Q. RAJA

Mens Barack Obama i FN uttaler at han vil forsvare alles rett til å krenke ham, vil ulike statsoverhoder fra ulike muslimske land ha internasjonale grenser for ytringsfriheten. Lengst går president Asif Ali Zardari fra mine foreldres opprinnelsesland, Pakistan.

Han ønsker et internasjonalt forbud av blasfemiske ytringer.

Selv jeg skrev om dette i et innlegg i Morgenbladet for nesten syv år siden, at visse blasfemiske ytringer bør forbys – som en symbolsk rettesnor. Jeg hadde rett i at det å krenke profeten Muhammed vil medføre store samfunnsødeleggelser verden over i vår samtid. Men jeg tok feil i at slike ytringer dermed av hensyn til samfunnet bør forbys. Det har tatt meg noen år å innse at ytringsfriheten nettopp av hensynet til samfunnet bør være ubegrenset.

MUSLIMSK TANKEGANG

I dag, hvor en tegning kan få ­mennesker drept og sette verdens sikkerhet på spill, er det viktig for ikke-muslimer at de forstår den «muslimske» tankegangen. La meg starte med egne demoner: Helt frem

til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterkt misnøye, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofile. Hvorfor? Ikke fordi jeg selv hadde noen dårlige erfaringer med disse gruppene. Jeg kjente knapt en eneste amerikaner, jøde, inder eller homofil. Men jeg hadde likevel antipatier mot disse. Dette fordi det er slik oppveksten til muslimske gutter flest er.

”PROFETEN TRENGER HVERKEN MEG, ZARDARI ELLER MUSLIMSK MOBB VERDEN OVER TIL Å FORSVARE SEG. HAN BEHØVER MINST AV ALLE ARFAN BHATTI.” DEN STØRSTE SATAN

Hva hørte jeg i diskusjoner som 16 år gammel ungdom da USA gikk til krig mot Irak for første gang? Jo, at USA er den store satan! USA er muslimen­ es største fiende. De vil oss vondt, de

vil marginalisere og drepe oss. Og hvem drives USA av, jo, den største satan i verden drives og eies av jødene. Ergo er jøder også muslimen­es fiender. Homofile var noe virkelig æsj, der hadde samme kjønn seg med hverandre og Gud hadde fortalt at slikt fortjente dødsstraff. Dette ble vi lært allerede i tidlige barneår. Og som barn av pakistanere oppdratt i pakistansk miljø er det ikke rart å vokse opp med antipatier mot India og indere.

Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.

Når dette er retorikk man som barn og ungdom får servert, må ikke-­ muslimer forstå at det ikke er rart om man vokser opp og hater amerikanere, jøder eller homofile, ei heller er det rart om man er villig til å drepe dersom profeten krenkes.

Dette kommer inn med morsmelk­ en, især til guttebarn. Bevisst? I alle fall ubevisst. Det er taus kunnskap som overføres mellom generasjoner i møte med andre muslimer, i moskeene, på gatekjøkkenet, på reise til

Det har tatt meg noen år å innse at ytringsfriheten nettopp av hensynet til samfunnet bør være ubegrenset, skriver Abid Q. Raja. Foto: Trygve Indrelid/ Aftenposten/NTB scanpix

FORSTYRRER BARNAS SINN

foreldres opprinnelsesland, som observant av voksnes diskusjoner, som deltager i diskusjonene selv.

OPPGJØR

Men så skal barn og ungdom en dag vokse opp. Siviliserte samfunn tenker at vi dermed er i stand til å gjøre opp egne tanker og meninger. Men det å komme løs fra hatefull ­bagasje er ikke en lett oppgave. Ting er blitt prentet inn. Man er blitt indoktrinert. Bevisst?

Nei, mest ubevisst. Og klart, som muslimsk minoritet vet man implisitt hva man ikke bør si foran «hvite» og «ikke-muslimer». Jeg forteller for mye her.

I dag kjenner jeg mange amerikanere, jøder, indere og homofile.

Ingen har plaget meg eller gjort meg urett. Jeg har ingen grunn til å hate noen grupper. Jeg vet dessuten at en enkeltpersons dumhet ikke skal føre til hat mot en hel gruppe. Og, jeg har gjennom offentlig debatt lært at å begrense ytringsfriheten er å begrense menneskelig utvikling.

En jusprofessor sa noe klokt til meg en gang: Mennesker trenger beskyttelse, Gud klarer seg selv. Som

moderat muslim i voksen alder tenker jeg at muslimenes profet er hevet over nådeløs kritikk og harselering.

Profeten trenger hverken meg, ­Zardari eller muslimsk mobb verden over til å forsvare seg. Han behøver minst av alle Arfan Bhatti og hans boys i Norge.

KJEMPER MED INDRE STEMMER

Ikke alle vil bli kvitt sine demoner.

Jeg som liberal venstremann må fremdeles jobbe med egen indre stemmer. Har du hatt en indre stemme i 18 år som er innprentet med å hate «vestlige verdier» kan man ikke uten videre vende den stemmen ryggen.

Skal vi lykkes, er vi nødt til å innse at dette handler om integrering­ politikk fra vugge til grav. I dag vokser det opp barn i Norge som i løpet av sine barne- og ungdomsår vil få innprentet et hat mot den såkalt store satan, mot jøder, og som vil være villig til drepe om profeten hånes. Vårt samfunn har enten vært uvitende, eller bevisst valgt å se bort. Begge deler er dumdristig naivt.

Jeg har reflektert over fordommene og mytene, og min sønn går sitt første skoleår på amerikansk skole her i India. Jeg anser det som utenkelig at min lille Adam på snart 5 år skal vokse opp med hat mot noen grupper eller mennesker. Men hvor lett hadde det ikke vært for meg som far å påvirke min egen sønn, eller min nevø eller nabogutt til å vokse opp med hat. Det handler i grunn først og fremst om foreldreansvar, dernest om den rollen vi voksne spiller i barns liv. En karismatisk leder i en moské eller forening kan lett forstyrre et barnesinn med sin retorikk, dessverre skjer det for ofte.

VIL SVARE MED VOLD

Svært få muslimer har sett karikaturtegningene eller den mye omtalte filmen om Muhammed. Det samme gjelder for muslimer i Norge. Men vi skal vite dette: Hver gang noen vil håne profeten, vil muslimer i verden svare med vold og demonstrasjoner.

Lenge. Kanskje i hele vår samtid. Det gjør vondt å se sin profet krenket, men det bør gjøre betraktelig vondere å se at en film kan få uskyldige mennesker, deriblant en amerikansk ambassadør, drept.

Men det vondeste av alt vil være om vi i redsel for liv og trygghet velger å begrense våre friheter; å gå på akkord med våre viktigste prinsipper vil til slutt kunne bidra til å rive ned det vi har bygget opp. ■

Kontréadmiral Louise Dedichen har fått NROFs hederstegn

NROF avd. Oslo arrangerte den 3. november i fjor, i samarbeid med Forsvarets stabs­ skole, sitt årlige seminar. Fjorårets seminar var det 16. i rekken og hadde fått tittelen «Cyberspace – trusler i det digitale rom».

Foredragsholdere var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, Sverre Pretorius fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Beat Wittman, en sveitsisk økonom. I ettertid var dette et riktig valg av emne og deltagerne fikk en god innføring.

Siste foredragsholder var Erling Storrusten. Han holdt et foredrag med tittelen «Spion i det tyske hovedkvarter på Lillehammer i 1944 – en amatør mot profesjonelle».

Seminaret med 95 deltagere, ble avsluttet med en middag på Akershus og omvisning i Kompani Linges lokaler.

Louise Dedichen med NROFs president, Jon Erling Tenvik, til venstre og generalsekretær Jørgen Berggrav til høyre.

Forbundsstyret vedtok på slutten av fjoråret å tildele kontréadmiral Louise Dedichen NROFs hederstegn.

Heders­tegnet ble overrakt mandag 12. januar på Forsvarets høgskole. I begrunnelsen for tildelingen heter det blant annet at: «Louise Dedichen har i en årrekke vært en solid støttespiller for NROF. Som medarbeider i Forsvars­departementet var hun en «fremsnakker» for Forbund­et. Som sjef på Forsvarets høgskole (FHS) har Louise Dedichen personlig sørget for at NROF har fått innpass i FHS’ kursportefølje, og at det derved var blitt mulig for NROF å gjennomføre kurs i samvirke med FHS, og med solid støtte fra høgskolen. Disse kursene har vært til stor nytte for forbundets medlemmer og mulighetene til samarbeid med FHS har også skapt nye og viktige utviklingsmuligheter for NROF. Dette har bidratt sterkt til at NROF har kunnet gjennomføre kurs og seminarer på et høyt forsvarsmessig nivå, som igjen har bidratt til å skape forståelse for vårt eget forsvar og innsikt i forsvarspolitiske forhold både nasjonalt og internasjonalt. Louise Dedichen har personlig vært aktiv pådriver i dette arbeidet».

Vi gratulerer!

FORSVARET – hva nå?

Mange forsvarsinteresserte har med økende uro fulgt ­utviklingen i Europa det siste året. Det er ufattelig at det er mindre enn et år siden Russland annekterte Krim-halvøya, ­fulgte opp med en «stedfortrederkonflikt» i Øst-Ukraina og utsatte mange av sine naboer for økende press og usikkerhet.

AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF 12. januar holdt forsvarssjefen sitt årlige nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund. Klart og tydelig, og med en beundringsverdig grad av åpenhet, tegnet admiral Bruun-Hanssen omrisset av krevende utfordringer og tøffe valg. Selv om russisk militær aktivitet i nord ikke har økt signifikant, er den stadig preget av høyere kvalitet, kompleksitet og evne til raske forflytninger. Russlands evne til maktbruk og den viljen de har demonstrert at de har til å bruke den, skaper økt usikkerhet for NATO, og for Norge. Dette stiller store krav til norsk tilstedeværelse i våre nærområder og til økt reaksjonsevne. Samtidig har utviklingen i andre deler av verden vist at behovet for internasjonal krisehåndtering ikke er redusert.

Utfordringen er at det ikke er tilstrekkelig ressurser for dette. Det dreier seg både om penger og personell. Forsvarssjefen kunne fortelle om svært stramme budsjetter og forutsetninger som ikke holder.

Derfor har Forsvaret måttet finansiere økningen i sine daglige operasjoner og utbedring av materiell, ved reduksjon i trening og øving. «Vi spiser av såkornet», sa forsvarssjefen og la til at slike løsninger som kjent ikke varer lenge og det derfor må gjøres vanskelige valg.

Dette er bakgrunnen til en rekke spennende prosesser: Det er oppnevnt en forsvarspolitisk ekspertgruppe som innen 1. mai skal gi sine råd om hvordan de utenrikspolitiske

utfordringene påvirker vår sikkerhet, og om det er samsvar mellom dette og slik Forsvaret er innrettet. Disse vurderingene vil være avgjørende for om forsvarssjefen vil få politisk gjennomslag for sine fagmilitære råd, som skal overrekkes til forsvarsministeren i oktober. Parallelt med dette har FD gitt konsulentfirmaet McKinsey i oppdrag å legge forvaltningen i Forsvaret under lupen. Dette arbeidet skal være ferdig i mars. Fra liknende prosesser i andre land, vet vi at McKinsey er rett på sak, og ikke i synderlig grad plaget av «hellige kuer».

Det blir ingen lett oppgave for Forsvarsdepartementet å lage en ny langtidsplan. Rolf Tamnes, som leder ekspertgruppen, skisserer flere «løsninger»: Man kan bevilge seg ut av problemene, man kan kutte i ambisjonene, man kan slakte noen hellige kyr ved en mer pragmatisk prioritering av den spisse enden, man kan samarbeide tettere med andre land, med den gjensidige avhengighet dette fører med seg, eller man kan late som om problemet ikke eksisterer og snakke seg ut av det… Den åpenheten forsvarssjefen har demonstrert, viser heldigvis at han ikke satser på det siste.

Problemene dreier seg både om materiell og personell. Kostnadsutviklingen for militært materiell er en utfordring vi deler med de fleste andre land. Det som derimot er en større utfordringen for Norge enn de fleste

andre land, er personellkostnadene.

Det er ganske enkelt ikke nok penger til å ha fast ansatt alt det personellet og den kompetansen som behøves for å ta ut full operativ effekt av strukturen.

Erfaringer blant våre allierte viser at det er store gevinster i å ha tilgang på militærfaglig og sivil kompetanse, som primært koster penger når den anvendes. For å få dette til, behøver vi et reservist-konsept som er tilpasset de nye utfordringene, vi må ha kompetente, relevante og motiverte reservister og vi trenger et NROF som kan bidra med å legge forholdene til rette.

For NROF betyr dette at vi både må bidra i de prosessene som pågår, og at vi som Forbund må innrette oss mot en ny situasjon. I juni samles ledere i NROF til formannskonferanse. Da kjenner vi utfallet av McKinsey-rapporten, ekspertgruppens vurderinger og det nye reservistkonseptet. Og sannsynligvis kan vi skimte konturene av det fagmilitære rådet. Alt dette blir det viktig å diskutere på formannskonferansen, hva betyr det for oss sentralt, og ikke minst, hva betyr det for avdelingene lokalt? Jeg håper derfor at dere vil engasjere dere i dette. Da kan vi få de beste aktivitetene i avdelingene og da kan vi få en god strategi for Forbundet, som kan støtte opp under den nye langtidsplanen for Forsvaret, som behandles i Stortinget rett i forkant av vårt neste landsmøte i juni 2016. ■

34 PROPATRIA 1 2015

DISTRIKTRÅDETS ROLLE – seiglivet HV-demokrati Det mest særegne og unike ved Heimevernet er den lovforankrede, landsdekkende rådsstrukturen.

I år kan vi markere at det er 70 år siden den ble etablert, allerede i det første fredsåret.

AV PÅL BENJAMINSEN, LEDER AV DISTRIKTSRÅDET I HV-02 OG NROF-MEDLEM

Først åtte år senere kom Lov om Heimevernet (i 1953). Rådene skulle sikre at videreføringen av et forsvar tuftet på erfaring fra okkupasjonsårenes Milorg ble ivaretatt med forankring i folkets vilje og kontroll.

Rådsstrukturen skulle ha sitt utspring med sterk lokal og folkelig forankring. Vernet av heimtrakten var og er fremdeles en viktig oppgave for vårt fokus og våre råd.

HV-lovens §2 presiserer at “Med sikte på samvirke med sivilbefolkning­en kan Kongen med Stortingets samtykke opprette råd og nemnder.” I forskrift til loven er det gitt regler om råd, utvalg og nemnder. Rådsstrukturen speiler det militære hierarki på de ulike nivåer.

Sentralt gjennom et landsdekkende Landsråd for Heimevernet, regionalt med distriktsråd ved de elleve HVdistriktene og lokalt med område­ utvalg tilknyttet de enkelte heimevernsområdene.

Rådenes oppgaver er prisverdig ubyråkratisk formulert. En slik åpen

tilnærming overlater et stort ansvar til rådsmedlemmene om å sette seg inn i de sivile organisasjoners samfunnsoppdrag og kapasiteter opp i mot Heimevernets oppgaver og rammer. Rådenes sammensetning avgjøres ved oppnevning knyttet til Stortingets valgperiode, dvs fire års virkeperiode. Distriktsrådene finnes i alle HV-distriktene i Norge og består av representanter fra sivile organisasjoner, valgte representanter fra områdeutvalgene, Sjøheimevernet, Heimevernsungdommen og fra Innsatsstyrkene.

LOKAL REPRESENTASJON I DISTRIKTSRÅDET VED ­HEIMEVERNSDISTRIKTENE

De sivile representantene i distriktsrådene utnevnes blant seks faste medlemsorganisasjoner på lands­ basis og ytterligere fire organisasjon­ er innenfor distriktene. Representantene i HV-02s Distriktsråd kommer fra LO, NHO, Norges Idrettsforbund, Norges Lotteforbund og Norske

PÅL BENJAMINSEN Pål Benjaminsen er medlem i NROF avd. Oslo og leder distriktsrådet ved Oslo- og Akershus Heimevernsdistrikt 02. Han har bakgrunn fra Hæren og Heimevernet og en sivil karriere innen bl. a forsikringsbransjen. Han oppfordrer NROFere å engasjere seg i rådsstrukturen i Heimevernet der de bor.

Elevene ved Heimevernets befalsskole øver på fremrykksmetoder.

Foto: Synne Nilsson, Forsvaret.

36 PROPATRIA 1 2015

Kvinners Sanitetsforening og fra Det frivillige Skyttervesen, alle faste medlemmer. De øvrig lokalt innvalgte i Oslo- og Akershus Heimevernsdistrikt er representanter for Norges Røde Kors, Norske Reserveoffiserers Forbund, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Norsk Folkehjelp. Rådet møtes stort sett fire ganger i året og har et arbeidsutvalg som har egne møter for å tilrettelegge distriktsrådets sakshåndtering og aktiviteter rettet mot utvidet forståelse av «alle viktige spørsmål som angår Heimevernet innenfor heimevernsdistriktet». Distriktssjefen og andre representanter fra distriktsstaben er tilstede på møtene for å informere rådet om aktuelle saker i HV-distriktet.

En av de militært utvalgte representantene fra distriktsrådet sitter i Landsrådet for Heimevernet.

Distriktsrådet er imidlertid ikke en

tillitsmannsorganisasjon. Tillitsmannsapparatet i Heimevernet ivaretas av områdeutvalgene. Likevel jobber distriktsrådet med å gi råd i en rekke viktige saker og tema som i høyeste grad berører soldater og befal i området. For å gjøre denne jobben best mulig er vi avhengige av god dialog med soldater, befal og medlemmer av områdeutvalgene. Mange utfordringer lokalt dreier seg om kvaliteten på lederskapet.

Reserveoffiserene er representert i flere råd og utvalg på landsbasis, blant annet med observasjonsstatus i Landsrådet. Imidlertid er det for inneværende periode kun distriktsrådet ved HV-02 som har utpekt NROF til en av distriktsrådets lokalt oppnevnte organisasjoner. NROF burde ta mål av seg til fast representasjon i distriktsrådene. Selve rådsstrukturens struktur og intensjon burde falle godt innenfor NROF

medlemmenes kunnskap- og kjennskapsområder, med militær erfaring og sivil forankring.

ENGASJER DEG I HVS RÅDSSTRUKTUR

La dette være en oppfordring til våre NROF-medlemmer om å engasjere seg i rådsstrukturen i Heimevernet, enten det er som utpekt rådsmedlem eller som et aktivt HV-befal. Dine erfaringer og vurderinger er utgangspunkt for de råd våre foresatte og våre folkevalgte vil at vi skal gi dem om – og når det trengs.

Summen av våre råd blir hørt. Nå vil vi ha ditt. ■

DISTRIKTRÅDETS OPPGAVER: • Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet innen heimevernsdistriktet.

• Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.

• Er en sak av stor prinsipiell betydning, eller vedrører den flere heimevernsdistrikter eller hele Heimevernet, skal rådet sende saken til Landsrådet for Heimevernet.

• Rådet velger selv leder, nestleder og sekretær. Disse danner rådets arbeids­ utvalg. Distriktets landsrådsrepresentant deltar i tillegg på arbeidsutvalgets møter dersom han ikke er valgt til ett av de nevnte verv. Rådet velger også varamedlem til arbeidsutvalget.

• Rådets arbeidsutvalg skal uttale seg ved tilsetting eller beordring av ny distriktssjef.

• Rådet velger ett medlem med varamedlem til Landsrådet for Heimevernet blant de av områdeutvalgslederne som representerer heimevernsavsnittene i

HV-personell i Lofoten HV-område på øvelse i september i fjor. Foto: Håvard Hanssen, Forsvaret.

distriktsrådet.

INNLEGG / DEBATT

Redaksjonen ønsker deg velkommen til å sende inn innlegg. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegget. Send til: post@nrof.no

”HVORLEDES KAN VI KREVE RESPEKT OG TOLERANSE FOR VÅR KULTUR UTEN SELV Å VISE DEN SAMME RESPEKT OG TOLERANSE VIS-A-VIS ANDRE MED­MENNESKER, DERES KULTUR OG R ­ ELIGIONER?”

YTRINGSFRIHETEN ER IKKE ABSOLUTT Når NATOs generalsekretær, vår tidligere statsminister Jens Stoltenberg etter solidaritetsmarsjen i Paris i kjølvannet av terror­angrepet ifølge norske aviser uttaler at “Det er i orden å tegne Muhammed”, så oppfatter jeg det både som et dårlig signal og et varsel om fortsatt voldelige konfrontasjoner mellom oss og hva mange kaller “ de andre”, og det får meg også til å undre meg på hva den gode Jens egentlig vet om ytringsfriheten . Den er nemlig ikke, som noen tror, absolutt og den har i aller høyeste grad sin begrensning, også i vår lovgivning.

Vi har hatt og har, i hvert fall delvis fortsatt en del bestemmelser i straffeloven både om æreskrenkelse, rasisme og blasfemi samt en påminnelse om at man ikke offentlig bør håne organisasjoner og eller fremmede nasjoner og eller stater, dets flagg eller religiøse og eller najonale merker. Det er så det, men rent bortsett fra det rent juridiske,så har

vi en etisk ramme omkring vårt tilværelse. En av bærebjelkene i vårt samfund er respekt for andre mennesker, deres væremåte og ikke minst deres religion. Jeg finner det derfor høyst respektløst at det i vårt samfund angivelig skal være i orden både å mobbe, håne og latterliggjøre en gruppe mennesker, hvorav mange nordmenn utfra deres etniske-og religiøse ståsted. De tegninger vi har sett er etter min oppfatning ikke satire, men direkte hån og latterliggjørelse av en gruppe medmennesker som bekjenner seg til en av verdens største og ledende religioner og la meg få tilføye kulturer.

Hvorfor ikke bare erkjenne at vi er forskjellige og la det være med det?

Hvorledes kan vi kreve respekt og toleranse for vår kultur uten selv å vise den samme respekt og toleranse vis-a-vis andre med­mennesker, deres kultur og ­religioner?

Jens Stoltenberg bør vite at hans uttalelser ikke nødvendigvis opp­

fattes som hans private når han uttaler seg i en slik sammenheng som den jeg her refererer til. Han representerer en forsvarsallianse, NATO som også omfatter vår allierte Tyrkia, som har gitt uttrykk for at man ikke synes det er i orden å bidra med ord og bilder som for­ nærmer, for å bruke det mildeste ordet, en stor gruppe mennesker som er del av vårt fellesskap. Det som nå dessverre synes å være akseptert her i vår del av verden, er heller ikke i orden, hverken i USA eller i Russland, så hvorfor her?

Skal vi unngå en religionskrig så må vi begynne med oss selv. Både som norsk offiser og som kristen tar jeg derfor på det sterkeste avstand fra den form for den nærmest hysteriske oppfatning som de seneste dager har spredt seg under slag­ordet “ Jeg er Charlie”; det er jeg bestemt ikke! ■ Lars Reiermark

38 PROPATRIA 1 2015

Kvinner for beredskap – Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) er en forsvarsrelatert paraplyorganisasjon for en rekke landsdekkende, humanitære, kulturelle og faglige organisasjoner.

Til sammen representerer disse organisasjonene nærmere 100 000 medlemmer – hoved­ sakelig kvinner.

AV SIGBJØRN LARSEN

Hanne Guro Garder, KFB

Organisasjonene har hver i sær sine merkesaker, men møtes i KFB i ønsket om å gjøre det norske samfunnet mer robust samfunn og mindre sårbart i en krisesituasjon, sier daglig leder Hanne Garder – KFB ble stiftet på Stortinget den 9. april 1951 etter initiativ fra H.K.H. Kronprinsesse Märtha. Mandatet var å søke samordne den innsats som kvinner kunne gjøre for å styrke landets beredskap.

KFB har som formål å gjøre dette ved bl.a. å spre opplysning om totalforsvaret og søke samordne det sivile samfunns muligheter til å møte krisesituasjoner i fred eller krig.

Hun understreker at KFB er opptatt av det sivil-militære samarbeidet, et helhetlig og moderne totalforsvars-

konsept som består av gjensidig støtte, samarbeid og optimal ressursbruk mellom Forsvaret og det sivile samfunn om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold.

– I våre dager ligger utfordringene i å ta fatt på de raske forandringene som skjer i samfunnet. Vårt moderne samfunn med all sin teknologi gjør hverdagen enklere, men prisen er økt grad av sårbarhet – ikke minst ved bortfall av strøm. Vi ønsker alle et robust samfunn med et velfungerende beredskapsapparat som er i stand til å takle uforutsette hendelser raskt og effektivt, men hver enkelt av oss må også kunne ta ansvar og tenke egenberedskap. Det er ikke sikkert at hjelpen er der med en gang

det har inntruffet en hendelse, sier KFBs daglige leder.

– KFB er av den oppfatning at det må gjennomføres relevante øvelser, og arbeider følgelig for at de som skal øve får gjort dette på en mest mulig realistisk måte. KFB har gjennom årene deltatt på en rekke øvelser, som bl.a. rollespillere, og skal i slutten av april delta i øvelsen HarbourEx15 som skal arrangeres på Sjursøya av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), forteller Garder.

I arbeidet med å spre informasjon arrangerer KFB sentralt årlig en rekke seminarer og konferanser bl.a.

Linderudseminaret, Totalforsvarskonferansen, Sårbarhetskonferansen og Kvinnekonferansen. Disse tar sikte på å henvende seg til forskjellige mål-

Vi har ivret for allmenn verneplikt for kvinner. Vi mener det fører til at vi får et bedre forsvar, sier Garder.

Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret

grupper i samfunnet. KFB utgir også kvartalsvis et eget tidsskrift, Trygge Samfunn, hvor det med utgangspunkt i totalforsvarskonseptet tas opp aktuelle temaer innenfor samfunns­sikkerhet og beredskap.

– KFB har oppnevnt kontakter i hvert fylke som organiserer et nettverk av frivillige, lokale representanter. Med sitt lokale nettverk kan derfor KFB være en verdifull ressurs i fylkenes og kommunenes beredskapsråd i forbindelse med utarbeidelse av ROS-analyser og beredskapsplaner. Når en krise oppstår kan KFB gjerne bistå i forbindelse med drift av evakuerings-, pårørende- og mottakssentre, foruten støttefunksjoner som forpleining for mannskaper i Sivilforsvaret, Heime­ vernet etc. KFB inviterer lokalt også til

”DET ER SANNSYNLIG AT DET USANNSYNLIGE VIL SKJE» (ARISTOTELES 384-322 F.KR.)”

åpne møter og kurs. Følg med i kalenderen på vår hjemmeside, oppfordrer Garder – KFB mener det er viktig at vårt forsvar speiler det samfunnet som skal forsvares, og er opptatt av å høyne kvinneandelen på alle nivåer i Forsvar­ et. Om verneplikten ble innført i dag hadde den neppe vært for kun menn, og vi er glad for stortingsvedtaket om at ordningen fra 01.01.2015 skal omfatte begge kjønn. Det kan avslutningsvis nevnes at KFB har vært opptatt av historikken og utgitt «Kvinnenes forsvarshistorie» bind I og II, foruten å ha stått bak etableringen av utstillingen «Kvinners innsats for forsvaret av Norge» på Bergenshus festningsmuseum, sier Hanne Garder i KFB. ■

40 PROPATRIA 1 2015

Et relevant forsvar for fremtiden 2014 har uten tvil vært et dystert år for europeisk sikkerhet, og det sikkerhetspolitiske landskapet i våre nærområder er kraftig endret.

AV FORSVARSSJEF ADMIRAL HAAKON BRUUN-HANSSEN

Russland har vist evne og vilje til å bruke militærmakt for å nå politiske mål utenfor landets grenser. De har økt sitt militære nærvær i Østersjøen, Svartehavet og i Nordområdene og NATO har utplassert styrker i Øst-Europa for å berolige de østlige medlemslandene og samtidig markere solidaritet og samhold i alliansen.

Russland har siden 2008 modernisert sitt forsvar, og det fremstår nå kvalitetsmessig bedre enn på mange år. Utviklingen av konvensjonelle langtrekkende missiler, moderniseringen av forsvarsgrenene og økt satsing på strategisk mobilitet gir en helt annen og forbedret militær evne enn ­tidligere. Denne militære evnen, den demonstrerte politiske viljen og de utviste handlinger er en tydelig påminnelse om at de varslingstider som må legges til grunn for vår reaksjonsevne ikke

kan baseres på måneder og år, men dager og uker.

VIKTIGHETEN AV STABILITET OG FORUTSIGBARHET

Fredelig sameksistens og stabilitet i nord har vært Norges nordområdepolitikk og hatt implikasjoner for innretning og ambisjonen på vårt forsvar. Videre er stabilitet et premiss for å kunne utnytte de betydelige ressursene i området.

Tilsvarende vil det være på russisk side. Vi har felles økonomiske interesser i å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i regionen.

Stabilitet er blant annet resultat av vår evne til å minimere usikkerhet ved overvåking og dialog, sammen med konsekvent og fast opptreden innenfor rammen av internasjonal rett og bi-laterale avtaler. Selv om Russland i dag ikke fremstår som en direkte militær trussel mot Norge, må vi forholde

oss til både økt aktivitet og økt usikkerhet også i våre nærområder.

For å opprettholde forutsigbarhet og trygghet krever dette økt tilstedeværelse, økt overvåkning og evne til en fast, konsekvent og rettferdig suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Jeg har derfor allerede iverksatt tiltak for å øke militært nærvær på sjøen, i luften og på land i nord. Dette er ressurskrevende og uten tildeling av økte midler må jeg på kort sikt nedprioritere andre områder, herunder også annen operativ aktivitet.

I tillegg til utfordringene i vårt nærområde er utviklingen i Midt­ østen og Nord-Afrika urovekkende.

En rekke stater har meget svak statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for både kriminelle og terrororganisasjoner.

Det er politiets ansvar å forebygge og beskytte oss mot terror. Forsvar­

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen under en pressekonferanse hvor Forsvarsministeren har bedt et fagmilitært råd om hvordan det norske Forsvaret bør utvikles for å møte de nye utfordringene. Foto: Mats Grimsæth / Forsvarets Mediesenter

ets største bidrag i kampen mot terror er å hindre deres utvikling i egne kjerneområder med militære intervensjoner og militær støtte til politiet her hjemme.

STATUS

Statusen i Forsvaret er nå i hovedsak der gjeldende langtidsplan legger opp til at vi skal være. Men, stram økonomi, noen endrede planforutsetninger og vanskeligheter med å frigjøre tilstrekkelige ressurser gjennom effektivisering, gjør det stadig mer utfordrende å opprettholde ambisjonen. På toppen av dette har altså den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg og det er behov for økt reaksjonsevne og tilgjengelighet på våre styrker. Dette medførte omprioriteringer i 2014, og vil måtte føre til ytterligere prioriteringer og vanskelige valg i nær fremtid.

En av forutsetningene for å nå målene i langtidsplanen var at

Forsvaret i fire-årsperioden skulle effektivisere internt tilsvarende en samlet effekt på 640 millioner kroner innen utgangen av 2016.

Halvveis i perioden kan jeg slå fast at dette er en meget vanskelig oppgave. Budsjettet er så stramt at for å håndtere uforutsette hendelser som sprekkdannelsene på F-16 er jeg er nødt til å balansere budsjettet ved å redusere aktivitet i alle deler av Forsvaret.

LØSER DAGLIGE OPPDRAG GODT

Hjemlige operasjoner pågår kontinuerlig, og gjennomføres på en god måte. Det er på sin plass å berømme alt personell som til alle døgnets tider året rundt gjør en formidabel innsats for å løse Forsvarets fredstidsoppgaver.

Det samme gjelder i internasjonale operasjoner der vi får gode skussmål og norske soldater gjør en formidabel innsats i alle operasjo-

ner og misjoner. Selv om antallet soldater ikke er så høyt for øyeblikket, er deltagelse i internasjonale operasjoner fremdeles viktig for Norges sikkerhet, både direkte og indirekte. Jeg opplever at våre ansatte og de som er inne til førstegangstjeneste har stort pågangsmot og er stolte av det arbeid som utføres. Jeg lar meg stadig imponere over den innsats som legges ned for stadig utvikling og forbedring innenfor den enkeltes ansvarsområde, samt stoltheten for å holde sitt materiell «ship-­ shape» og klart til bruk.

UTVIKLINGEN FREMOVER

I fjor høst ga forsvarsministeren meg oppdraget om å utvikle et fagmilitært råd om Forsvarets fremtidige utvikling. Det er de økonomiske utfordringene sammen med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som er hovedårsakene

>

42 PROPATRIA 1 2015

”FOR Å OPPRETTHOLDE FORUTSIGBARHET OG TRYGGHET KREVER DETTE ØKT TILSTEDEVÆRELSE, ØKT OVERVÅKNING OG EVNE TIL EN FAST, KONSEKVENT OG RETTFERDIG SUVERENITETSHEVDELSE OG MYNDIGHETSUTØVELSE. JEG HAR DERFOR ALLEREDE IVERKSATT TILTAK FOR Å ØKE MILITÆRT NÆRVÆR PÅ SJØEN, I LUFTEN OG PÅ LAND I NORD.”

til oppdraget. Men også teknologisk utvikling gir nye muligheter som er interessante i forsvarssammenheng. Her må vi utnytte potensiale for å opprettholde vår operative evne på enkelte områder til langt lavere investerings- og driftskostnader enn dagens løsninger. Utviklingen innenfor rombaserte systemer er interessant, likeså utviklingen innen autonome systemer. Det er nødvendig å se på helhetlig på innrettingen av Forsvaret, men noen fastpunkter legges til grunn: • Forsvarets ni oppgaver står uendret • Forsvaret av Norge gjennomføres innenfor NATO-rammen.

• Totalforsvarskonseptet videre­ føres • Verneplikten ligger fast SENTRALE UTFORDRINGER

La meg dele noen sentrale utfordringer og dilemmaer som må adresseres i det fagmilitære rådet.

Vi har ikke militære styrker fra andre nasjoner stasjonert på norsk jord. Med den antatt korte varslingstiden betyr det at førstelinje-forsvaret av Norge skjer med de deler av vårt innsatsforsvar som har kort reaksjonstid (dager/uker).

Reaksjons­evne koster, og skal midler frigjøres til økt reaksjonsev-

ne må strukturen reduseres.

Forsvaret er i tillegg redusert til et minimumsnivå innen de fleste disipliner. Det er allerede i dag en utfordring å opprettholde tilstrekkelig dybde i terskelforsvaret uten åpenbare svakheter som kan utnyttes av en aggressor. Økt engasjement i NATO kombinert med kortere varslingstid vil produsere flere slike svakheter. Redusert dybde i strukturen vil bety at vi må velge mellom nasjonal beredskap og NATO engasjement.

Et førstelinje-forsvar må også ha en viss bredde for å kunne ta opp kampen i de domener der vi utfordres. Huller i bredden vil bli utnyttet.

Samtidig står vi overfor nye militære kapasiteter som kan bli brukt mot oss, som for eksempel langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen.

Dette må vi evne å motstå. En redusert bredde vil innebære at vi må oppgi det balanserte Forsvaret, sårbarheten øker og enkelte oppgaver vil ikke lenger kunne løses tilfredsstillende. ØKTE DRIFTSKOSTNADER

En annen utfordring er stadig økte driftskostnader. Det fagmilitære rådet vil måtte balansere ambisjon, struktur og ressursrammer. For å oppnå denne balansen må vi bli flinkere til å identifisere og vurdere alle sider av fremtidig kostnadsvekst,

for å unngå å måtte jobbe kontinuerlig i en økonomisk motbakke.

Innenfor alle andre områder må de valgte virksomhetsmodeller utfordres for å se om det finnes mer økonomisk lønnsomme løsninger for Forsvaret. Et viktig område blir å se ytterligere på hva Totalforsvaret eller sivile aktører kan bidra med for å redusere Forsvarets driftsutgifter, og/ eller til å opprettholde nødvendig beredskap.

I denne artikkelen har jeg rettet søkelyset mest mot de utfordringene vi står overfor i fremtiden. La meg derfor gjenta at det er mye som er svært bra i Forsvaret og det legges ned mye god innsats. Personellet er motivert og aktiviteten er høy, treningen og øvingen er god, daglige operasjoner både nasjonalt og internasjonalt er så langt gjennomført tilfredsstillende.

I det fagmilitære rådet skal jeg anbefale nødvendige tiltak for å bevare relevansen til Forsvaret i lys av de utfordringene jeg har beskrev­ et. Rådet skal overleveres forsvarsministeren 1. oktober i år, og det gjenstår fremdeles mye arbeid før vi kan peke på konkrete løsninger. Men det er ingen tvil om at en avveining mellom ambisjon og ressurser blir helt sentralt. Jeg ønsker en bred debatt om Forsvar­ets fremtidige ambisjonsnivå og innretting velkommen i så måte. ■

Fakta om flyktninger I hele EU (28 land) kom det pr. 31. november 2014 ca. 525 000 asylsøkere.

Av landene i EU er det Tyskland (ca 175 000), Sverige (ca 80 000) og Italia/Frankrike (ca 50 000 hver) som tar i mot flest. Norge vil i 2014 ha fått ca 11 500 asylsøkere.

AV HANNE M. JENDAL, AVDELINGSDIREKTØR UDI At Sverige får langt flere enn Norge er et sammensatt spørsmål og ikke så enkelt å svare på. Forsker Jan Paul Brekke har også skrevet en rapport som heter “Why Norway,” hvor han ser på indikatorer for hvorfor asylsøkere velger hvilket land. Men jeg vet at diasporas har mye å si, mao jo flere det er fra en gruppe i ett land jo flere kommer det jf at mottakerlandet blir kjent og at mange vil dit de vet at det er mange landsmenn. Videre har innvandringspolitikken noe å si, jo lettere det er å få asyl, jo flere vil komme. Familiegjenforeningsreglene kan også ha noe å si jf at mange ønsker sin familie til å komme i etterkant. Videre kan arbeidsmarkedet ha noe å si noe vi tror kan være noe av årsaken til at mange asylsøkere nå velger Nord-Europa fremfor lenger sør.

En stor forskjell mellom Sverige og Norge er også at i Norge har man turt å ta innvandringsdebatten (FrP) noe man ikke har villet i Sverige.

Derav oppblomstringen til Sverigedemokratene.

Jeg tror ikke det er lurt å legge lokk på en slik viktig debatt. Hva som skjer i Sverige fremover får vi se, men SD ser jo nå ut til å ha blitt skjøvet ut igjen jf enigheten mellom de borgerlige og de som vant valget, som ble inngått rett før jul.

Det er klart at det må ressurser til for å klare å integrere de som kommer på en god måte. Når det

Hanne Jendal i UDI. Foto: Terje Pedersen, ANB

gjelder flyktningeregnskap så vil jeg vise til Brochmanutvalget hvor dette er et tema.

– Integrering i produktivt arbeid er en nøkkelfaktor for å fremme langsiktig bærekraft. Velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse for å opprettholde et sjenerøst og universelt velferdstilbud, sier utvalgets leder Grete Brochmann.

– God integreringspolitikk lønner seg, mens dårlig integreringspolitikk fort kan bli fryktelig dyrt for samfunnet.

– Norge trenger arbeidsinnvandrere. Hvis vi skal klare å opprettholde vår høye sysselsetting må vi være gode til å integrere nye grupper i arbeidsmarkedet.

Når det gjelder en løsning på flyktningesituasjonen så er det ikke noe jeg (eller andre tror jeg) som kan gi noe enkelt svar på. For noen vil det jo ikke bli oppfattet som noe problem, mens andre ser det som et stort problem. Snakker man med svenske myndighetspersoner så sier de, nesten uten unntak, at innvandring er

et gode. Drar man til Danmark vil kanskje svaret være motsatt. I Norge er vi vel midt på treet i så måte, – vi ser både fordeler og ulemper.

Det jobbes aktivt innenfor EU med innvandringsspørsmål. Det jobbes også for å hjelpe Italia i den vanskelige situasjonen de har vært i med båtflyktninger. Slik jeg ser det står innvandring høyt på dagsorden i EU og dette vil det nok ikke bli mindre av etter forrige ukes hendelser i Paris.

Allerede nå er det jo spørsmål om å endre Schengenregelverket.

Jeg konstaterer at i mange europeiske land er også de innvandringskritiske partiene i fremgang, Marie Le Pen i Frankrike, Ukip i England og SD i Sverige. Noe kan kanskje skyldes vanskelige økonomiske tider, noe kan skyldes trusselen fra ekstremister/ radikaliserte islamister samt manglende integrering av store innvandrergrupper i Europa.

Når det gjelder hvor de kommer fra så er det litt forskjellig fra land til land, men for hele EU gjelder det at for 2014 så kom det mange syrere, eritreere samt afghanere.

For syrere så er det selvfølgelig borgerkrigen der som er årsaken til at så mange flykter. Når det gjelder Eritrea så er det i all hovedsak flukt fra en militærtjeneste som for oss nærmest er tvangsarbeid. Militær­ tjenesten gjelder både kvinner og menn (for kvinner fra 18 år-47). For menn fra 18 år til ca 57. ■

44 PROPATRIA 1 2015

En M48A5 p책 Trandum i 1983

PANSERMUSEUM PÅ TRANDUM Gammelt militært materiell kan ende på museum i gamle Trandum Leir. En gruppe entusiaster har allerede grunnkapitalen på plass.

AV CAMILLA BRISÅ INFORMASJONSANSVARLIG NROF

46 PROPATRIA 1 2015

Det eksisterer i dag et stort antall stridsvogner, stormkanoner, stormpanservogner, artillerimateriell, pansrede belte- og hjulkjøretøy lagret mange steder på Østlandet hvor publikum ikke har adgang. Dette er primært Forsvarets eget og mye av materiellet står ute i vær og vind og ruster.

Initiativtakerne vil vise frem kjøretøy og materiell for publikum, både inne i et museum og ute der hvor kjøretøy kan demonstreres og kjøres med.

Det er et privat initiativ som nå begynner å ta form. En gjeng med entusiaster har gått sammen og dannet ”Panservenner”. Tanken er at den skal fungere som museets venneforening. Formålet med foreningen er å arbeide for å få etablert et museum som kan få vist frem militærhistoriske kjøretøy.

HÆRENS HISTORIE SKAL VISES FREM

”Panservenner” har et ønske om å få vist frem og å formidle Hærens historie ute og hjemme i tidsrommet 1940 til dags dato. De viktigste attraksjonene i museet vil være norskbrukte kjøretøy, artilleri og materiell fra de forskjellige våpengrenene.

- Det planlegges også en egen utstilling med kjøretøy og utstyr fra norske soldaters tjeneste i internasjonale operasjoner, samt flere andre permanente utstillinger om forskjellige temaer, forteller styreleder Petter Aunaas i venneforeningen.

Museets utstillinger vil i all hovedsak bestå av materiell fra fire ulike kilder; Forsvarsmuseet, Forsvaret og Hæren, lån fra private samlinger og egen samling.

– Vi har medlemmer som har stor interesse for denne type materiell og som nå vil kunne få mulighet til å stille det ut, sier Aunaas.

KLART FOR ”PANSERMUSEUM TRANDUM”

Panservennene sier det er ønskelig at museet etableres på Trandum som er historisk grunn for panser- og kavaleriavdelinger i Norge. Alle bygningene som ”Panservenner” ønsker å benytte, eies i dag av Avinor/Oslo Lufthavn, men er deler av Forsvarets gamle Trandum Leir.

– Her er det allerede gode bygninger og verkstedslokaler som er velegnet. Områdets beliggenhet muliggjør et levende museum, sier Aunaas og forteller at de også er i kontakt med Ullensaker kommune og ordføreren direkte.

M3 White Scout Car under en HV-øvelse i 1979. M3 var et lettpansrede kjøretøy, produsert i USA fra 1937 og ble brukt til både patruljering, som kommandovogn og som ambulanse.

Kilde: Wikipedia

Daværende kronprins Harald som løytnant og nestkommanderende ved Kavaleriets skole- øvingsavdeling på Trandum våren 1960.

– Flere av Forsvarets lagre, med materiellet ”Panservenner” ønsker å få låne til museet, ligger i nærheten.

Romerike Tekniske Verksted, ett av Forsvarets to verksted for tyngre kjøretøy, ligger også i området. Alt dette bidrar til at Trandum er et godt sted for museet, mener han.

MANGE VIL HA INTERESSE AV Å BESØKE PANSERMUSEET

Et av medlemmene i ”Panservenner” er pensjonert infanterioberst Arne Hagtvedt. Han mener at alle som er interessert i Hærens historie er en del av målgruppen til museet.

– Ungdom er en særskilt målgruppe og skoler vil få tilbud om å komme på besøk. Vernepliktige og militære skoler er også en naturlig målgruppe, sier Hagtvedt. Han er ikke kavalerist selv, men har vært sjef for en mekanisert bataljon i den NATO-ledede fredsbevarende

” 23. OG 24. MAI INVITERES DET TIL ”PANSERFEST 2015” PÅ TRANDUM. DETTE ARRANGERES I SAMARBEID MED HISTORISKE MILITÆRE KJØRETØYERS FORENING SOM HAR SITT ÅRLIGE PINSETREFF.”

styrken i Bosnia Hercegovina. ”Alibiet” for engasjementet er således i orden.

– Det har vært mange titalls tusen soldater og befal i Hæren etter 1940 og de vil nå få mulighet til å se materiell de husker fra sin tid i Hæren, sier obersten.

STORT ØKONOMISK LØFT

Aunaas forteller at de nå arbeider for å etablere stiftelsen ”Pansermuseum Trandum” og at grunnkapitalen på 100 000 kroner allerede er samlet inn gjennom medlemskontingenten hos panservennene. Pengene vil bli stilt til rådighet når stiftelsen formelt skal registreres.

– Tanken er at stiftelsen eier og drifter museet og at venneforeningen er med og restaurerer og driver vedlikehold på materiellet, sier styrelederen. Han har selv bakgrunn som dragon (navnet på menig soldat

>

48 PROPATRIA 1 2015

Stridsvognen er en M24 Chaffee. Foto: Lars Bry, DigitaltMuseum.

i kavaleriet) på 1980-tallet og ser frem til at prosjektet begynner å ta form.

Ytterligere midler til etablering av selve museet skal skaffes til veie gjennom private sponsorer og bedrifter.

– Vi vil også søke midler fra både stat og kommune, aktuelle institusjoner og organisasjoner. Alle bidrag er kjærkomne, sier dragon Aunaas og legger til at Forsvaret ikke kommer til å støtte museet økonomisk.

–Men, vi har en meget god dialog med Forsvarets museer. Hvis vi klarer å stille tilfredsstillende fasiliteter til disposisjon, vil Forsvarets museer stille med alt ønsket materiell, sier han.

FEMÅRSPLAN

Det er foreløpig laget en femårsplan for prosjektet og ”Panservenner” ser for seg en åpning av museet i 2019.

Da vil åpningen sammenfalle med 75-årsjubileet for Hærens pansrede tropper.

Med på laget har ”Panservenner” også fått tidligere generalinspektør for Hæren, generalmajor Lars Sølvberg, som leder av stiftelsesstyret.

– Lars er en viktig ressurs for prosjektet sammen med venneforeningen og resten av stiftelsesstyret, sier styrelederen.

KICK-OFF I MAI

23. og 24. mai inviteres det til ”Panserfest 2015” på Trandum.

Dette arrangeres i samarbeid med Historiske Militære Kjøretøyers Forening som har sitt årlige pinse-

treff. Det vil bli utstillinger av mange ulike kjøretøy og mulighet til å ta, se og kanskje få lov til å sitte på. Det planlegges med kjøreoppvisninger både på vei og i terrenget, salgsboder av militærrelaterte materiell og mat og drikke. Det vil også bli markering av 70-årsminnet for freden i 1945 med kransenedleggelse og minnestund både i minnelunden på Trandum og på Hauerseter.

- Vi ønsker alle interesserte hjertelig velkommen til Panserfest og på starten av det som skal bli ”Pansermuseum Trandum”, avslutter Petter Aunaas. ■

+ Les mer om ”Pansermuseum Trandum” på venneforeningens sider www.panservenner.no

M113 er et amerikansk beltegående pansret personellkjøretøy og ble utviklet i 1950-årene. Her er M113 brukt som ambulansevogn på oppdrag i UNIFIL. Kilde: Wikipedia

Beltevogn BV-202 kjenner mange fra tjeneste. Her på vinterøvelse «et sted i Norge» .

Med Lars Reiermark til Normandie Årets høydepunkt for spesielt militær­historiske interesserte var en meget vellykket reise til Frankrike med vekt på en del sentrale operasjoner fra WWII i tilknytning til D-dagen 6. juni 1944, samt et kort besøk på slagmarken fra WW I (Somme).

AV LARS REIERMARK

52 PROPATRIA 1 2015

På årets spennende tur til Normandie og invasjonskysten m.m i anledning 70 års jubileet for landgangen i 1944, var det denne gang i alt 26 deltakere, pluss reiseleder og transportansvarlig . To av gruppens deltakerne arbeidet fortsatt ved Det Danske Forsvars­akademiet og kunne gi verdifulle innspill underveis.

Transport var med moderne turbuss med liggestoler og WC, noe som både ga komfort og god plass til såvel reisende som bagasje som det ellers ofte kan være vanskelig å få med hvis man velger fly, og med buss fikk vi også et naturlig “rullende” fastpunkt.

Reiseleder var major og cand. mag. Niels Vistisen, nylig hjem­ kommet til Danmark, nå tilbake fra sin annen tur til Afghanistan hvor han hadde vært utsendt både som offiser og politisk rådgiver. Sjåfør og transportansvarlig med ansvar for bussen og den med­bragte bar med morgenens “ lille en”, var Johannes Neesgard Mogensen, en gammel kjenning fra tidligere turer.

Arrangør var et dansk selskap som er Danmarks ledende spesialister på militærhistoriske reiser world­wide og programmet som i sin helhet ble gjennomført på en meget profesjonell måte omfattet i store trekk besøk på og i; – Invasjonsstrandene, Omaha Beach,Utah Beach,Gold, Juno Sword.

– Dunkerque og Dieppe – Ste.Mere Eglise og Bayeux – Havnen ved Arromanche, verdens største kunstige havn – Den amerikanske kirkegård og Pegasus Bridge – Broen ved Arnhem (Operation Market Garden) Turen var lagt opp som en tilnærmet TØUT, -taktisk øvelse uten tropper- hvor man i historiens lys forsøkte å se objektivt på de mange enkelt-operasjoner; både på alliert og på tysk side; – hvorfor de ble gjennomført, om hva som gikk godt og om hva som gikk mindre godt og hvorfor; en meget fin vinkling.

Til hjelp hadde vi utlevert et utmerket bakgrunnsmateriale i form av ca 30 skisser, kart og oversikter.

Innkvartering var i enkeltværelser på gode hoteller med morgenmat (dvs norsk frokost) og aftens enten på hotellet eller ute i byen.

Forpleining var halvpensjon, og dansk frokost kl 1300 ble flere ganger underveis avviklet som feltlunch i den fri.

REISEN DAG FOR DAG

1 DAG Reisedag med avgang 0700 fra Danmark med buss gjennom Nordtyskland forbi Hamburg og videre gjennom Belgia til første overnatningssted Dunkerque hvor

vi ankom 2000 umiddelbart etter passering av den franske grense.

2 DAG Dunkerque, Dieppe og Memorial de la Paix.

Avgang 0800 til første stopp; “Operation Dynamo”, militær­ museet med 700 m2 utstillingsflate, deretter stranden i Dunkerque med minnesmerket på moloen i havneområdet; samme sted hvorfra britene i tiden mellom 26. mai og 4. juni 1940 under kraftig beskytning lyktes å evakuere 288.000 franskmenn og briter, inkl. 193.000 mann fra BEF dvs Det Britiske Ekspedisjonskorps med hoved­ vekten på 2-3. juni 1940 da soldatene stod i vann til halsen på stranden og ventet på skipsleilighet etter at kaianleggene var blitt ødelagt.

Fra Dunkerque kjørte vi til Dieppe for å gjennomgå “Operation Jubilee”. Vi så frankestillingene og endte på stranden midt i byen, på “ The Red White and Slue Beach” med minnesmerket over det mislykkede allierte angrepet 19. aug 1942 (Opprinnelig “Operation Rutter”) hvor 3.367 mann canadier enten ble drept, såret eller tatt til fange, mens 4.056 overlevde. Britiske tap var 275 på land, mens Royal Navy mistet en destroyer og 33 landgangsbåter med et tap på 550 mann. RAF, som skulle gi luftstøtte, mistet 106 fly,

Lars Reiermark fortæller ved Pointe du Hoc (Omaha Beach)

Monumentet ved straden ved Dunkerque.

mens Luftwaffe tapte bare 48 av de 945 som ble innsatt. De to norske skvadronene, 331 og 332 deltok med heder. De tyske tap var på 591 mann, før landgangs-styrken enten var nedkjempet eller kastet tilbake på sjøen. Dieppe var de Alliertes første prøve på tyskernes evne til å forsvare fastlandet og endte med en tysk seier. Det katastrofale resultatet skyldtes dårlig etterretning basert på bilder fra gamle postkort fra før krigen samt dårlige kart i feil målestokk og luftfotografier tatt i så stor høyde at detaljer som kanonstillinger og tankhindre

Stranden ved Dieppe i dag. Her gik hovedstyrken i land ved det katastrofale raid i 1942.

ikke fremgikk. Når man heller ikke hadde noen agenter i marken måtte det gå galt. Resultatet ble imidlertid avgjørende for de alliertes valg av Normandie som invasjonsområde.

Fra Dieppe kjørte vi sydpå over Seinen til Caen, til museet og minnesmerket, Memorial de la Paix som bl.a. viste en sort/hvitt film om D-dagen, og fra slaget om Caen med situasjonen sett både fra tysk og fra alliert side. Museet dekker ikke bare invasjonen, men forteller om opptakten til WWII, om besettelsen og befrielsen i juni 1944. Caen var ment å skulle være

tatt allerede på D-dagen, men sterk tysk motstand gjorde at de alliete brukte mer enn en måned på å ta byen, og igjen var det canadierne som tok støyten.

Fra Caen gikk turen til Bayeux, med innkvartering på Hotel de Bayeux hvor vi skulle bo de neste tre dagene. Havnebyen Cherboug på Cotentin-halvøya i vest med Musee de la Liberation og Fort du Roule, samt de to byene Carentan og Ste.Mere-Eglise hvor amerikanske fallskjermsoldater ble nedsatt som noen av de første natten mellom 5-6. juni 1944. ■

54 PROPATRIA 1 2015

Nordisk reserveoffiserssamarbeid 80 år!

16. – 17. januar 2015 samlet ledelsen i de nordiske reservistorganisasjonene seg til møte i København, 80 år etter at det første nordiske reserveoffisersmøtet ble arrangert i Sverige i 1935. Den gang var det finske, norske og svenske reserveoffiserer som samlet seg, og i 1936 var også danskene på plass. Fra da av kom det nordiske reserveoffiserssamarbeidet inn i formelle former.

AV JØRGEN BERGGRAV

Det var gode grunner til å møtes i en nordisk sammenheng. De ulike landene hadde sine reserveoffisersforeninger og -forbund som arbeid­ et aktivt for å fremme reserveoffiserenes interesser. De nordiske landene hadde mange felles kulturelle og samfunnsmessige syn, og hadde felles normer og v­ erdisyn.

Den stramme økonomien i mellomkrigstiden la sterke begrensninger på hvordan forsvaret i de ulike landene ble organisert.

Antallet fast lønnede offiserer ble redusert og reservebefalet ble helt avgjørende i alle de fire landene.

Utfordringene for reservebefalet var sammenfallende, mangel på penger og materiell, store begrensninger i repetisjonsøvelser og brister i mulighetene for vedlikehold av reserveoffiserenes kompetanse.

Samarbeidet var i tillegg til generell erfaringsutveksling og tillitsskapende kameratskap, i særlig grad preget av militær idrett. Fysisk skikkethet og gode feltmessige ferdigheter er grunnleggende for en hver reservist, og årlige nordiske

militære idrettskonkurranser la både grunnlag for trening og ikke minst for å representere sine land i vennskapelig kappestrid. Dessuten var idretten upolitisk, noe som bidro til å gjennomføre stevner og møter uten store byråkratiske utfordringer. Så fikk heller følelsen av felles mål i sikkerhetspolitikken komme til overflaten under det kameratslige samværet i etterkant.

Det var i stor grad nordiske mesterskap i feltidretter som spilte første­ fiolin, mens reserveoffiserskonferansen kom i andre rekke.

BRÅ STANS I SAMARBEIDET

De nordiske reserveoffisersmøtene fikk en brå stans da 2. verdenskrig brøt ut høsten 1939. Det nordiske samarbeidet spilte ingen formell rolle i krigsårene, men det er liten tvil om at vennskapsbåndene som var knyttet gjennom reserveoffiserssamarbeidet gav avkastning: Reserveoffiserer fra Danmark, Norge og Sverige reiste til Finland for å bidra i kampen mot de sovjetiske angriperne, og dansker og

nordmenn reiste til Sverige for utdanning da deres land ble okkupert. Det er for så vidt interessant å merke seg at betydningen av reserveoffiserene og deres samarbeid, i stor grad tar effekt utenfor formelle forsvarsbeslutninger.

NORDISK FORSVARSFORBUND?

Etter freden i mai 1945 ble det nordiske reserveoffiserssamarbeidet gjenopptatt. De danske, norske og svenske forbundene samlet seg i Stockholm, mens finnene stilte med en observatør. På Stockholmsmøtet ble det enighet om et årlig idrettsmesterskap og møte for reserve­ offiserene skulle arrangeres, og at arrangementet skulle gå på rundgang mellom landene. Det var også enighet om at man skulle diskutere «förhållanden, som kunde vara av interess för de övriga länders reservofficerare».

For finske reserveoffiserer var det krevende forhold etter våpenhvilen med Sovjetunionen, og den såkalte Vennskaps, bistands og – samarbeidsavtalen la begrensninger på

Vennskapelig kappedyst under Nord­kalotttreffet i 2013 i Rovaniemi. Sturla Valderaune fra NROF avd. Narvik gjør et godt forsøk på å treffe blinken. Foto: NROF.

utformingen av det finske forsvaret og hvem man kunne samarbeide med. Stor var derfor gleden da Finland igjen kom med i 1946.

På møtet i 1946 ble det besluttet å opprette et Nordisk Idrottsråd for å planlegge feltidrettsmesterskapene, og i 1948 ble Norden-medaljen innstiftet.

I 1948 brast også det som for mange var en drøm om et skandinavisk forsvarsforbund. Forskjellen mellom de nordiske landenes dyrekjøpte erfaringer under andre verdenskrig og utviklingen i Sovjetunionen, hadde gjort at Danmark og Norge valgte å slutte seg til de som ønsket en vestlig forsvarsallianse. For Sverige var det ikke ønskelig å forlate alliansefriheten.

For Finland gjorde den påtvungne VSB-avtalen det umulig å ha et samarbeid med vest-maktene. På mange måter bidro øst-vest-delingen til å sette grenser for det militære nordiske samarbeidet.

Paradoksalt bidro dette til at det nordiske reserveoffiserssamarbeidet ble enda viktigere. Fellestrekkene i

de tjenstlige utfordringene var fortsatt store, men like viktig var det at reserveoffiserene, «twice a citizen», alle hadde sivile yrker og nettverk som ikke var hemmet av slike begrensninger. Derfor var det spesielt viktig å bruke de mulighetene som et nordisk reserveoffiserssamarbeid, - med feltidretten i spissen, gav for å møtes, bygge nettverk og utveksle erfaringer.

Utallige vennskapsbånd ble knyttet, og etableringen av et nordisk marinemesterskap i 1953 bidro ytterligere til dette.

FELTIDRETTEN – EN SPYDSPISS

Feltidretten var en viktig, men politisk følelsesmessig balansegang, viste en interpellasjon i den finske Riksdagen på tidlig 80-tall.

Noen hadde sett seg «lei» på det reserveoffiserssamarbeidet og mente at besøk av NATO-reservister som drev «våpenøvelser» på finsk jord, var i strid med «internasjonale avtaler». Utenriksminister Väyrinen var imidlertid tydelig på at skyting og feltløp ikke var militære øvelser,

men idrett på linje med skiskyting.

Idretten fortsatte å være et grunnlag for videre samarbeid.

Reserveoffisersmøtene som ble arrangert i «kjølvannet» av idrettsmesterskapene, ble rammen rundt foredrag og seminarer om aktuelle forbundssaker, forsvarspolitikk og andre faglige temaer. Etter hvert ble behovet for planlegging og samordning større, og i 1958 ble de mer sporadiske sammenkomstene erstattet med et strukturert «Presidium för de nordiska reserv­ officersorganisationerna», hvor de fire landenes forbundsstyrer var representert. En valgt generalsekretær ledet det daglige arbeidet i henhold til formelle vedtekter.

Samme år ble Norden-plaketten for for­tjenestefullt arbeid for nordisk samarbeid, innstiftet.

I tillegg til det all-nordiske samarbeidet gjennom Nordisk Presidium, bygget regionalt reserveoffiserssamarbeid videre på gode tradisjoner på tvers av Bottenviken, Kjølen og Sund og Bælter. Forsvarspolitisk står kanskje Nordka-

>

56 PROPATRIA 1 2015

Fly og personell deltar i Iceland Air Meet 2014, en NORDEFCO-øvelse på Island. Formasjonsflygning med tre lands jagerfly (JAS 39 Gripen, F-16 Fighting Falcon og F-18 Hornet). Det nordiske samarbeidet er godt. Med Iceland Air Meet 2014 tas neste steg til en ytterligere forsterkning av samarbeidet. Først og fremst gjennom felles planlegging og felles logistikk for å forflytte samarbeidende styrkeenheter til ulike bestemmelsessteder, f.eks. til øvelsen på Island. Foto: Försvarsmakten, Sverige.

lott-samarbeidet i en særstilling.

Representanter for reserveoffisersforeningene i det nordlige Finland, Norge og Sverige samlet seg i 1978 til et Nordkalott-treff på Drevja til kameratslig samvær, feltsport og diskusjoner. Men, sammen med reserveoffiserene, ble også yrkes­ offiserer fra de tre land nordkommandoer invitert. Til overraskelse for reserveoffiserene, kunne man nemlig konstatere at kontakten mellom de regionale militære sjefene var tilfeldig og sjelden, om de i det hele tatt fant sted. Gjennom en årrekke forble Nordkalott-treffene er meget viktig ­katalysator for kontakt.

Etter at Nordisk Presidium i 1961 hadde diskutert tilknytning til «andre internasjonale organisasjoner» og blitt enige om at slikt samarbeid skulle begrenses til de «regulære» delene av Forsvaret, dukket spørsmålet igjen opp på slutten av 1990-tallet. VSB-avtalen

var ikke lenger i kraft, og Finland og Sverige var blitt medlemmer av EU. Danmark og Norge hadde vært medlemmer i den internasjonale reserveoffisersorganisasjonen CIOR siden 1970-tallet. Sverige og Finland sonderte mulighetene for medlemskap, og ble godkjent som assosierte medlemmer i 1996. Etter dette har de nordiske landene hatt regelmessige møter i forbindelse med CIORs sommerkongresser, diskutert felles utfordringer og muligheter og dratt stor nytte av hverandres erfaringer og kunnskap. Fellesnevnere som språk, forsvarstilnærming, samfunnsutvikling, nordisk samarbeid på andre områder, har vært med på å legge grunnlaget for gjensidig forståelse, godt kameratskap og stor takhøyde i diskusjonene.

SAMMEN I CIOR

Etter hvert har dette utviklet seg til systematisk saksbehandling og forberedelse i forkant, og økt gjen-

nomslag under møtene. CIORs sommerkonferanser har også spilt en rolle i det nordiske idrettsarbeidet og har i de senere år fungert som Nordisk Feltidrettsmesterskap.

Også i andre sammenhenger har det nordiske reserveoffiserssamarbeidet vært en viktig katalysator. Da de baltiske landene skulle bygge opp sine forsvarsstrukturer som selvstendige land, ble Baltic Talks startet med Nordisk Presidium som «fødselshjelper». Baltic Talks, som senere ble hetende Baltic Sea Cooperation, har siden 1998 vært en viktig støtte for de baltiske reservistorganisasjonene.

Gjennom 80 år har reserveoffiserene i Norden utviklet et unikt forhold, på tvers av ulik allianse­ tilknytning. Grunnlagt på respekt, forståelse og ekte vennskap, har dette bidratt til å legge grunnlaget for det formelle forsvarssamarbeidet gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) som blir stadig viktigere. ■

”METODEVERKTØYET VI LÆRTE PÅ DEN FRANSKE STABSKOLEN ER I HØYESTE GRAD ANVENDELIG I MIN SIVILE JOBB. KUNNSKAPEN FRA UKENE I PARIS BRUKER JEG DAGLIG VED GJENNOMFØRINGEN AV KOMPLEKSE PROSJEKTER”.

Stian Øyre Caspersen, NROF-medlem og elev på kurset i 2013

Snakker du fransk

–kunne du tenke deg stabsoffierskurs i Paris?

NROF har fått tildelt én plass på l’École supérieure des officiers de réserve spécialistes d’état-major (ESORSEM) (skole for stabstjeneste for reserveoffiserer).

Kurset for reserveoffiserer foregår på l’Ecole Militaire i Paris i tiden 31. juli til 21. august.

Kurset henvender seg mot reserveoffiserer og har som målsetting å innføre deltagerne i den kunnskapen som trengs i en divisjon eller brigades hovedkvarter i NATO. Deltagerne bør ha erfaring fra FOH og/eller ha avdelingssjefsbakgrunn.

Kurset gjennomføres på fransk og dette må beherskes av deltageren.

Søknad, med motivasjonsskriv, om deltagelse sendes til post@nrof.no innen 15. mars, evnt kan Camilla Briså på tlf 22 47 82 46 kontaktes for mer informasjon. Uttak vil bli gjennomført i samarbeid med den norske militærattachéen i Paris. NROF kan tilby noe økonomisk støtte til reise og opphold etter avtale.

Viktig for Norge

Nammo på Raufoss leverer ammunisjonen om bord i de nye amerikanske jagerflyene F35, og utvikler rakettmotorer i samarbeid med det europeiske romfartsprogrammet ESA. Norskutviklede ”Hugin” fra Kongsberg-gruppen leter etter det styrtede flyet fra Malaysian Airlines utenfor kysten av Bali.

Forsvarsindustrien er viktig for Norge. Norsk forsvarsindustri er også en suksess internasjonalt.

AV SIGBJØRN LARSEN

60 PROPATRIA 1 2015

Nammo på Raufoss leverer ammunisjonen om bord i de nye amerikanske jagerflyene F-35, og utvikler rakettmotorer i samarbeid med det europeiske romfartsprogrammet ESA. Norskutviklede ”Hugin” fra Kongsberg-gruppen leter etter det styrtede flyet fra Malaysian Airlines utenfor kysten av Bali. Forsvarsindustrien er viktig for 2 Introduction 9 Norsk KONGSBERG 200 years Norge. forsvarsindustri er også 18 Directors’ Report and Financial Statements 94 Corporate Governance en suksess internasjonalt.

110 Shareholder’s information 114 Norges Financial calendar and contact information To av største forsvarsindustrielle lokomotiver; Nammo på Raufoss og Kongsberg Gruppen, har over 70 prosent av sine markedsandeTHE WORLD OF KONGSBERG ler internasjonalt, og er dermed en

betydelig eksportnæring. – Kongsberg Gruppen hentet nær 80 prosent av sine inntekter i 2014 fra land utenfor Norge, sier kommunikasjonssjef Kyrre Lohne i Kongsberg Gruppen. Bedriften har en rekke omfattende våpenprogrammer, -systemer og forsvarsindustrielle høykvalitetsprodukter med en rekke internasjonale leveranser som vist i en bred artikkel om Kongsberg Gruppen i forrige utgave av Pro Patria. Gruppen har også betydelige engasjementer i utvikling av teknologi innenfor sivile

næringer som offshore, luftfart og maritim sektor. - Nammos salg ved etableringen i 1998 utgjorde ca 60-70 prosent til det nordiske markedet, sier administrerende direktør i Nammo, Edgar Fossheim. I dag representerer det nordiske markedet ca 25 prosent av omsetningen. Nammos datterselskap Nammo Raufoss omsetter i dag for ca 1,2 mrd NOK hvorav over 90 prosent er eksport ut av Norge, i følge Fossheim. Hovedkontoret er fremdeles på Raufoss. Kongsberg Gruppen har fortsatt sitt hovedkontor og en betydelig del av sin utvikling og produksjon i Norge, selv om gruppen i dag er representert med over 100 kontorer i 27 land over hele verden.

HUGIN

Et av Kongsberg Maritimes mest avanserte undervannsfartøyer ”Hugin” er satt inn i letingen etter det savnede Malaysian Airline flyet med 239 mennesker om bord. Hugin kan gå

Edgar Fossheim

Svalbard (Spitsbergen)

Denmark Sweden Finland

Norway* Head office in Kongsberg Vancouver (Canada) Lynwood (USA) Salt Lake City (USA)

London (Canada) Pocasset (USA) Johnstown(USA)

Houston (USA) New Orleans (USA)

Ireland Germany St. John’s (Canada) Ottawa (Canada) Halifax (Canada)

United Kingdom

West Mystic (USA) Mount Arlington (USA) Washington (USA)

France Spain Algeria

Russia

Poland Hungary The Netherlands Italy

Dalian (China) Kuwait

Zhenjiang (China) The United Arab Emirates

Greece

India Saudi Arabia

South Korea Shanghai (China)

Guangzhou (China) Malaysia

Mexico Nigeria

Singapore

Brazil

Australia

*

Antarctica

Kongsberg, Asker, Bergen, Horten, Kjeller, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Sandvika, Stavanger, Stjørdal, Svalbard, Tromsø, Trondheim.

De Im Fo Di an ve

helt ned til 4.500 meters dybde og er spesialutstyrt for oppdraget. Australia har lånt ut forskningsskipet Fugro Supporter til leteaksjonen. Dette fartøyet er nå på plass i farvannet der man tror MH370 er gått ned. Hugin 4500 kan lete på områder der det hittil ikke har vært teknologisk mulig å søke etter det savnede flyet.

– Dette viser at viktige teknologiske nyvinninger tatt frem på tvers av sivilog militær virksomhet, i dette tilfellet i nært samarbeide med FFI og Sjøforsvaret, har verdifull sivil og militær anvendelse, sier kommunikasjonssjef i Kongsberg Gruppen Kyrre Lohne.

NAMMOS RAKETTMOTORER TAR AV

– Vi er stolte av at vår teknologi i form av våre egenutviklede rakettmotorer benyttes i ESAs romfartsprogram og at vi leverer ammunisjon om bord i de nye amerikanske jagerflyene F35.

Dette viser at vår teknologi er fremst i verden innenfor disse feltene, sier administrerende direktør i Nammo, Edgar Fossheim.

Nammo har siden 2006 utviklet en ny spesialtilpasset ammunisjonstype for USAs og Norges nye kampfly, F-35. Ammunisjonen kalles Apex og er en 25 mm høyeksplosiv og panserbrytende granat. Produktet har unike egenskaper, ifølge teknologidirektør Vegard Sande i Nammo. – Ammunisjonen har god virkning på både lette mål og tyngre mål. I praksis betyr dette at den er effektiv mot lettere mål som fly, båter og vanlige kjøretøy, samt tunge mål som pansrede kjøretøy.

VERDENS RASKESTE BIL

I samarbeid med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har Nammo på Raufoss utviklet en unik rakettmotorer som vekker internasjonal oppmerksomhet. Rakettmotoren skal blant annet brukes av bilindustrien

” ET AV KONGSBERG MARITIMES MEST AVANSERTE UNDERVANNSFARTØYER ”HUGIN” ER SATT INN I LETINGEN ETTER DET SAVNEDE MALAYSIAN AIRLINE FLYET MED 239 MENNESKER OM BORD.” til å teste ekstreme kjøreegenskaper som å oppnå en fart på 1600 kilometer i timen! ”Bloodhound” kan dermed bli verdens raskeste bil!

I motsetning til faststoffrakettmotorer kan hybridmotoren skyvekraft­ reguleres og dessuten stoppes og startes opp igjen underveis. Tyve prosent ned og opp går uten problemer. Dette kan på sikt utnyttes på sonderaketter som flyr for fort i enkelte faser slik at hastigheten kan reduseres midlertidig.

I tillegg til sonderaketter er det en ambisjon å gjøre Norge i stand til å skyte opp og sette egne småsatellitter i bane, i stedet for å vente lenge på kostbar haik med andre oppskytinger.

OMFATTENDE STUDENT­ PROGRAMMER

Flere tusen studenter har gjennom årenes løp deltatt i utdanningsprogrammer i samarbeid med norsk forsvarsindustri, som har tatt dem frem til mastergrader innenfor sine fagfelt. Kongsberg Gruppen alene sysselsetter 109 ansatte med doktorgrad.

Kongsberg Gruppen har i mange år gjennomført en ordning for “Sommerstudenter.” I 2014 tok vi inn over 120 studenter fra hele landet. De ble fordelt mellom alle forretningsenhetene i konsernet,

Kyrre Lohne

men flest til Kongsberg Defence Systems, sier Lohne.

Forsvarsindustrien er et av de få industrimiljøer i Norge der du kan følge et prosjekt fra forskningsstadiet, gjennom alle prosjekt- og produksjonsfasene til ferdig produkt og marked, fremhever Lohne.

Gjennom sommerstudentordningen blir studentene plassert i team med relevante arbeidsoppgaver, akkurat som en annen ansatt ved bedriften.

Teamene blir satt sammen med fokus på oppgaven og ofte er flere fagretninger med, også ikke-tekniske, som økonomer og markedsførere. De får verktøy og støtte fra ansatte og ansvar for eget budsjett.

Oppdragene varierer stort utfra behov og kan være prosjekter som avsluttes samme år eller går som en slags stafett over mange år. Alle sommerstudenter deltar i presentasjon av sine resultater for prosjekteiere (avdeling) og bedriftens ledelse og ansatte på slutten av sommeren.

Et prosjekt som har gått over flere år er LocalHawk - et tverrfaglig studentprosjekt med et langsiktig mål om å utvikle en fungerende prototype av et ubemannet autonomt fly (UAV). Flyet skal kunne søke etter og identifisere biler i et billøp i varierende terreng, rapportere og sende video tilbake til bakkestasjon via radiolink. Studentenes UAV skal benytte dagkamera,

>

62 PROPATRIA 1 2015

nattkamera, radar og avansert bildebehandling for å løse oppgaven. Samt utvikle eget flydesign, elektronikk, styresystem og algoritmer.

LANGSIKTIGHET OG FORUTSIGBARHET

– Langsiktighet og forutsigbare rammebetingelser er viktige for forsvarsindustrien, sier administrerende direktør for Nammo Edgar ­Fossheim.

Regjeringens strategi har vært at forsvarsindustrien skulle bidra til økt nasjonal verdiskaping og utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Videre skulle det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings-og utviklingsmiljøene og næringslivet styrkes basert på Forsvarets behov, heter det i Stortingsmelding 117.

– Norsk forsvarsindustri har gjennom flere tiår vist seg både innovativ og konkurransedyktig i et krevende internasjonalt marked, sier materielldirektør i Forsvarsdepartementet Morten Tiller. - Vi ser industriens suksess som et tegn på at Norge har ført en vellykket politikk, der vi har lykkes i å kombinere Forsvarets behov for kosteffektivt materiell med ønsket om å tilrettelegge for utviklingen av en konkurransedyktig norsk forsvarsindustri som kan levere etterspurte løsninger nasjonalt og internasjonalt innenfor viktige og prioriterte kompetanse- og teknologiområder. Det er viktig at denne industrielle evnen beholdes også i fremtiden for å sikre at forsvarssektoren har sikker tilgang på riktig materiell og kompetanse avslutter Tiller. ■

Fra studentprogrammet i Kongsberg Gruppen.

Vil du være med å profesjonalisere tjenestene til departementene?

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ivaretar sikkerhetstjenester, IKT- utvikling og drift, formidlings- og kommunikasjonstjenester, samt fellestjenester for departementene. Våre felles verdier fokuserer på; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap.

DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har ca. 800 ansatte og er lokalisert sentralt i Oslo.

Vaktleder til regjeringens representasjonsanlegg Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon har en ledig stilling som vaktleder. Det er for tiden behov for en person som kan lede vakttjenesten i Regjeringens representasjonsanlegg og statsministerboligen. Stillingen innebærer ledelse og planlegging av tjenesten, både i daglig drift og ved ulike arrangementer.

Se www.dss.dep.no for fullstendig utlysningstekst og kontaktpersoner. Søknader med CV og dokumentasjon mottas innen 1. mars 2015 via www.dss.dep.no eller www.jobbnorge.no

64 PROPATRIA 1 2015

I INNSPURTEN PÅ MASTEROPPGÅVA FOR NROF

Tusen takk for den svært gode responsen eg fekk då eg sendte ut spørjeundersøkinga ”Aktiv veteran – er ein aktiv veteran ein friskare veteran?” i september 2014!

AV SILJE OLIN MYKLEBUST

Heile 1768 stykk av dei 4476 medlemmane som fekk eposten svarte, noko som gir ein svar­prosent på 39,5%. Eg veit at mange òg fekk tilsendt UNIFIL2-undersøkinga omtrent samstundes, så eg sett stor pris på at de likevel tok dykk tida til å bidra til masteroppgåva eg skriv i sam­arbeid med NROF.

I tillegg til at de svarte på spørjeskjemaet, så har mange ringt og sendt e-postar – både med spørsmål, ris og ros! Det er ikkje alltid språk og formuleringar blir ideelle, sjølv med grundige gjennomgangar på førehand. Det at aktive og engasjerte medlemmar tar kontakt og spør når dei lurer på noko, eller

gir tilbakemeldingar på spørsmåla, temaet og spørje­skjemaet er veldig positivt! Dette bidrar til at eg får auka min eigen kunnskap om Forsvaret og NROF, samstundes som de kjem med gode poeng som eg kan ta med meg vidare i arbeidet med studia.

I skrivande stund arbeidar eg med datamaterialet, og analysane av

Forsering av hinder under Patruljeløpet i 2012. Laget «Blue Mix» kommer greit over!

dette, men det må jobbast ein del meir med dette før ein kan seie noko sikkert om trendar, og det ­endelege resultatet. Materialet er òg såpass omfattande at ikkje alt vil bli analysert i ei masteroppgåve.

Av dei som svarte på undersøkinga, så deltek 933 stykk (52,8%) på aktivitetar i regi av NROF, og

Tema på masteroppgaven til Silje er om veteraner deltar på aktiviteter i regi av NROF, hvilke aktiviteter de i så fall deltar på og om aktivitetene blir opplevd som viktige. I hvilken grad deltar veteraner i NROF på de ulike aktivitetene som arrangeres og er disse viktige i deres hverdag?

NROF vil få et godt grunnlag for å velge ut aktiviteter og deretter kunne gi gode innspill til Forsvaret når det gjelder veteransatsing fremover.

835 stykk (47,2%) deltar ikkje. Det er òg 692 personar (39,1%) som har delteke i ein internasjonal operasjon, medan 1076 personar (60,9%) ikkje har ei slik erfaring. I eit seinare nummer av Pro Patria vil eg presentere resultata frå analysane av spørjeskjemaa de har svart på. ■

Løytnant Finn Reidar Feyling-Gruber Løytnant Finn Reidar Feyling-Gruber, født 24/8-1930, ble bisatt i Østre Gravlund Store Kapell 18. desember 2014.

For ltn. Feyling-Gruber var Forsvaret en vesentlig del av hans liv. Han tjenestegjorde blant annet i Tysklandsbrigaden og i FN-styrkene i Korea.

Ltn. Feyling-Gruber hadde stor sans for den formelle siden av Forsvaret. Sammen med sin kone stilte han alltid opp og tok ansvar ved seremonier i forbindelse med 8. mai, 17. mai eller andre anledninger. Han var også utdannet danselærer og var sentral ved flere store sosiale anledninger, blant annet vedr NROF avd. Oslos årlige ball i Oslo Militære Samfund.

Når ltn. Feyling-Gruber hadde ansvar for noe, var man 100% sikker på at ting var i orden.

NROF avd. Oslo, representert ved oberst (P) Jon Rogstad og major (R) Hans Henrik Thaulow, hedret ltn. Feyling-Gruber ved å være tilstede i bisettelsen i uniform. Det norske flagget stod ved båren og det ble avgitt honnør ved kisten da denne ble ført ut av kapellet.

NROF avd. Oslo takket ltn.

Feyling-Gruber for svært mange års innsats for NROF og Forsvaret.

Hans Henrik Thaulow major (R)

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Billigst på LUFTGEVÆR i Norge Prisgaranti: Finner du samme luftvåpen billigere andre steder i Norge får du samme pris.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

Nyhet: magasinlader til AG3 Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

www.sandefjordpaintball.no

Så du «Kampen om tungtvannet» på NRK TV?

EXTREME TECHNOLOGY

VI HAR BØKENE!

KASPER IDLAND FRA KRIG TIL KAMP

Kr

KONGSBERG

298,-

KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

Kasper Idland er motstandshelten som ved krigsutbruddet i 1940 måtte ta sykkelen fatt for å komme til stridssonen, og som endte opp med en rekke utmerkelser etter deltakelse i Kompani Linge, Aakre-gjengen og Varg-gruppen. Idland var en av sabotørene under tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.

Kr

-BOK OGSÅ I SALG SOM E Kr

298,-

Kr

99,-

OPERASJON TUNGTVANN

GAFFELBITER BITER IKKE

Adolf Hitler fester grepet om Europa, men forstår samtidig at han må utvikle nye våpen dersom han skal vinne krigen. Sentralt i planene står tungtvannsanlegget på Vemork.

Spennende roman om Vemorkaksjonen.

Året er 1944. Den tyske okkupasjonsmakten jakter på en gruppe motstandsfolk. Kåre Rostøl er en av de Han flykter opp i Sirdalsheiene. Der slutter han seg til Kasper Idlands gruppe, som trenes opp til å ta landet med våpen i hånd.

Får hos alle bokhandlere eller i vår nettbutikk office.kda@kongsberg.com www.kongsberg.com

Gamleveien 87, 4315 SANDNES • Tlf. 51961240 • post.commentum.no

298,-

KRIGSHISTORISKE FOTTURER Visste du at Kompani Linges mest katastrofale operasjon delvis utspilte seg i Sør-Rogaland, eller at Fjøløy fort i dag fremstår som en naturperle, tilrettelagt for barnefamilier? Krigshistoriske fotturer kombinerer storslåtte naturopplevelser og krigshistoriske tilbakeblikk på en unik måte med 24 utvalgte fotturer. Flere av turene følger i tungtvannsheltenes fotspor.

MILITÆRHISTORISKE REJSER MERE END 20 ÅRS ERFARING MED MILITÆRHISTORISKRE REJSER - MED EKSPERTREJSELEDERE

BEST IL I DAG PÅ: W W W.C U LTO U RS .D K/N O RG E

NORMANDIET D-DAG Dunkerque, Dieppe, Caen, Bayeux, Cherbourg, Falaise, Ste. Mére-Eglise og Arnhem | alle invasionsstrandene, bl.a. Utah Beach og Omaha Beach | Den amerikanske soldaterkirkegård, Pegasus Bridge, m.m.

04. - 10. maj 13. - 19. juli 17. - 23. august 31. aug. - 06. sept.

14. - 20. september Pris: DKK. 8.985,-

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 1 | 201 5

7 DAGE MED BUS

Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Rejseleder: Major Niels Vistisen Rejseleder: Oberstløjtnant Alan Richter Rejseleder: Major Niels Vistisen

STALINGRAD & MOSKVA Vendepunktet på Østfronten Slaget om Stalingrad

DET 3. RIGES HJERTE 7 DAGE MED FLY

6 DAGE MED BUS

19. - 24. maj Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 7.985,-

4. - 10. maj Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 14.985,-

DEN FINSKE VINTERKRIG

BELGIEN & NORDFRANKRIG

9 DAGE MED BUS

Leningrads belejring | Kampene ved Narva | Fortsættelseskrigen

6 DAGE MED BUS

23. september - 1. oktober Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 11.885,-

Flandern | Ypres | Verdun Maginotlinjen

8. - 13. september Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 7.895,-

ENGLAND 1940-44 Forberedelserne til D-dag |Luftkrigen Slaget om England 24. - 30. august Rejseleder: Kommandør Poul Grooss Pris: DKK 11.985,-

Nürnberg | München Berchtesgaden med “Ørnereden”

5 DAGE MED FLY OG BUS

7 DAGE MED FLY

ISONZO SLAGENE Hvor Rommel fik “Pour le mérite” og Italiens drømme druknede i blod 16. - 21. april Rejseleder: cand.mag. Torsten Granov Pris: DKK 8.785,-

SE MANGE FLERE REJSER OG TILMELD DIG PÅ WWW.CULTOURS.DK/NORGE Alle priser er i Danske Kroner og per person i dobbeltværelse - tillæg for enkeltværelse Alle rejser er med afgang fra Danmark - Få tilsendt program ved henvendelse på: CULTOURS.DK | Dr. Margrethes Vej 11 | 8200 Århus N | Tlf.: +45 8610 8605 E-mail: rejser@cultours.dk

EUROPA I ENDRING

Interpress Norge

RETURUKE

Kr. 69,-

18