Pro Patria nr. 2 - 2014

PATRIA M I L I TÆ R FA G L I G T I D S S K R I F T

NR. 2 – 2014 – UTGITT AV NROF

Returadresse: Norske Reserveofἀserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

PRO

RESERVISTEN – I NASJONENS INTERESSE

Interpress Norge

Kr. 50,02

9 771503 714060

RETURUKE

98053_2_2014_omslag-424x275.indd 1

27

08.04.14 09:54

BOKANMELDELSE

HitleRS aRmeeR

BOKANMELDELSE

Historien om den tyske krigsmaskinen 1939 – 1945

LEST AV RASMUS FALCK, DIREKTØR OG VPL.OFFISER

TENK SOM EN KRIGER – er på 215 sider.

Skrevet i samarbeid med Irina Lee. Utgiver: J.M. Stenersen Forlag as.

ISBN nr. 9799272015625.

Pris kr 349,-

”Tenk som en kriger” Spesialtilbud til NROFs medlemmer:

Nå kun kr 390,- + porto (Ordinær pris 449,-)

Boken er på 450 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Hitlers Armeer for kr. 390,- + porto.

Fyll ut og send inn.

Navn:

Response payee svaRsending noRvege

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

98053_2_2014_omslag-424x275.indd 2

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

Veteraner som har tjenestegjort i utlandet, er ingen ensartet gruppe.

De aller fleste er ressurssterke men­ nesker som deltar aktivt i samfunnet.

I følge levekårsundersøkelsen har de både høy inntekt og høy yrkes­ deltagelse. De fleste er klar over at veteranene har med seg kompetanse og ferdigheter som er overførbare til sivilt arbeid. De forstår at veteranene er lagspillere, har evne til å arbeide under stress og håndterer vanskelige situasjoner, er villige til å påta seg ansvar og har lederferdigheter.

Det var derfor med spenning jeg tok fatt på den nylig utgitte boken; “Tenk som en kriger” med undertittel ”nå dine mål med mental styrketrening”.

Boken er skrevet av Tommy Fjeld­ heim. Han har fjorten års erfaring som elitesoldat. Han har vært marinejeger i marinejegerkommandoen og spesial­ jeger i Forsvarets spesialkommando.

I dag jobber han som mentaltrener og bruker sine erfaringer for å hjelpe toppidrettsutøvere, næringslivstopper og helt vanlige mennesker med å bli tøffere og prestere bedre. Han er trener for verdens fremste bokser, Cecilia Brækhus. Hun har uttalt at han gir deg tro, viljestyrke og gjennom­ føringsevne.

”Å tenke som en kriger” hjelper deg til å flytte grensene for hva du klarer.

Det dreier seg ikke om å bli sintere eller mer høyrøstet, men å takle utfordring­er og hverdagsstress bedre.

Her kan du lese om hvordan du kan lære å ruste deg til utfordringene du skal møte, og bli i stand til å håndtere og mestre din egen tid, frykt og usikkerhet. Det handler om og “kode om” under­bevisstheten, og å være bevisst på hvilke tankesett som påvirker ­handlingene dine.

I Forsvaret og i idretten trenes det mye. Øvelse gjør mester heter det.

Etter min oppfatning trenes det for lite i næringslivet. Ønsker du å skape utvikling må det øves. Boken inspirer­ er på dette punkt. Å miste momentum er noe av det aller farligste en spesial­ jeger kan gjøre. Du må holde driven oppe. Å utsette en beslutning er en av de største tidstyvene som finnes.

I bedrifter kan man høre uttalelser som ”da møtes vi igjen senere og tar en beslutning”, selv om alle rundt bordet egentlig har et godt nok grunnlag til å ta et valg der og da. Å utsette beslutningen er bortkastet tid, energi og ressurser. I forbindelse med styrearbeid kom det frem i en evaluering av styrearbeid at en av de

vanskeligste utfordringene var å vurdere konsulenter slik at ­utredningsoppgaver gikk til det mest kompetente uavhengige miljøet.

Først når rapporten er klar kan det så tas en beslutning. Mange ledere kvier seg også for å ta opp ubehagelige ting med nære medarbeidere.

Boken vil være nyttig i miljøer som vegrer seg. Hvor skal du prestere?

Hva er din slagmark? Som nærings­ livsleder kan arenaene være styre­ møter, kundemøter, medarbeider­ samtaler, ledergruppen, utøvende lederskap, vekst og strategi og ­personlig utvikling. Her presenteres nyttige teknikker. Å tenke som en kriger handler om å være rustet for den motstanden livet gir deg. Lær å oppnå det du vil ved å bruke de samme mentale strategiene som er livsviktige for en kriger på oppdrag. Boken er interessant, lærerik og lettlest. Det holder ikke bare å lese den passivt. Du er nødt til å handle.

Ta notater og gjør litt og litt.

Kunnskaper må omsettes til ­handling.

Reserve­offiserer, som tjenestegjør i næringslivet, vil føle seg hjemme i boken!

08.04.14 09:54

INNHOLD 6 Delelinjen i Barentshavet 10 Hæren – status og fremtid 12 RELEVANT RESERVE:

Employer support – hvor står vi i Norge?

16 Intervju med GIHV Tor Rune Raabye 20 RELEVANT RESERVE:

NATO med økt fokus på Reservister

22 RELEVANT RESERVE: Cyberreservister

– et Kinderegg i nasjonens interesse

27 NROF-NYTT 39 Gender i Forsvaret – hva nå?

44 «We also serve» – Glimt fra dyrs innsats

i krig før og nå

50 RELEVANT RESERVE:

Reserven i Danmark

52 NATO HQ Sarajevo

56 RELEVANT RESERVE:

Heimevernet – mulighetenes arena

59 F-35 – gjør hele Forsvaret bedre 67 BOKANMELDELSE

«Tenk som en kriger»

PROPATRIA 2-14 I 3

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 3

08.04.14 09:10

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 4

08.04.14 09:10

Foto: Terje Borud

Redaktør (konst.)

Camilla Briså Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2014: 205,Abonnement: post@nrof.no

UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2014: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 12. september og 14. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur-Trykk AS. Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forsidebildet viser HV-soldater foran Stortinget. Foto: Forsvaret Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets billedarkiv, så fremt intet annet er markert.

LEDER Denne utgaven av Pro Patria har et gjennomgangstema om reservisten – også kalt «relevant reserve». Det var naturlig å fokusere på dette da informasjonsansvarlig i NROF ble konstituert redaktør for én utgave. Flere av artiklene du leser i dette nummeret er skrevet av nettopp en kunnskapsrik gruppe reservister.

Artiklene om reservisten som ressurs vinkles fra flere sider: både fra HV (som har et stort behov for dyktig befal og offiserer), fra Employer Support-arbeidet i NROF, fra reservisttankegangen i NATO – med et konkret eksempel – og til slutt fra det ­sivile næringsliv. Vi bringer også informasjon fra Danmark, som akkurat i disse dager er i ferd med å avslutte sin reservistutredning. Selvfølgelig vil du også finne andre spennende og interessante artikler fra inn- og utland.

Jeg har gjennom årene i NROF fått et godt nettverk i Forsvaret og ikke minst i Heimevernet, etter mange år som offiser der. Det har også vært viktig å kunne etablere nettverk innen samarbeidende forvaltning og organisasjoner, samt med enkeltpersoner. Det var derfor naturlig å søke til dette nettverket for bistand til gode artikler. Responsen har vært overveldende!

Utvidet kontaktflate og dagsaktuelle erfaringer med reservebefal gir NROF et godt grunnlag for å bidra med innspill på hvordan man kan få til en effektiv utnyttelse av det denne gruppen har å bidra med. Rapporten «Sivilt-militært samarbeid om kompetanse og erfaring» ble overlevert Forsvarsdepartementet i slutten av desember 2012 og fikk en god mottagelse. Det er derfor gledelig å se at Employer Support-tankegangen ble bragt videre i stortingsmeldingen «Kompetanse for en ny tid» i 2013, og nå i den kommende reservistutredningen. Som det ble sagt ved fremleggelsen av stortingsmeldingen, må man gå fra en én-veis-flyt til en to-veisflyt slik at samarbeidet mellom Forsvaret og resten av samfunnet blir tettere. Det vil være god ressursutnyttelse å gjøre aktuell sivil kompetanse lettere tilgjengelig for Forsvaret – og militær kompetanse lettere tilgjengelig for det sivile samfunn.

Det har vært spennende å skulle lage et helt nummer av Pro Patria. Jeg har gjennom årene i NROF hatt ansvaret for «NROF-nytt», det vil si midtsidene med lokale forbundsnyheter; men denne gangen har jeg hatt ansvaret for hele magasinet. Vi har videreført flere av de kjente, overordnede temaene, men har også valgt å legge til noe nytt.

Vi håper dere synes at denne utgaven av PP har blitt et godt og leseverdig blad, og ønsker å takke alle som har bidratt!

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

Merkur-Trykk er PSO-sertiἀsert.

Vi tar kvalitet på alvor!

Med vennlig hilsen Camilla NROF ønsker Sigbjørn Larsen velkommen som redaktør i Pro Patria.

Sigbjørn Larsen tiltrådte i mars og startet arbeidet med Pro Patria nr. 3 umiddelbart. Sigbjørn Larsen har en bred bakgrunn fra presse- og informasjonsarbeid. Han har en master i politics and media science. Han har blant annet vært ­kommunikasjonsdirektør i BBS, informasjonsrådgiver i Fiskeri- og Kystdepartementet, samt journalist i Dagens Næringsliv, NRK og regionsaviser/-tidsskrifter. Han har også gitt ut flere bøker på eget forlag.

PROPATRIA 2-14 I 5

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 5

08.04.14 09:10

DELELINJEN I BARENTSHAVET – ET SIKKERHETSPOLITISK VINNERLODD! Russlands militære doktriner beskriver landets forsvarsmakt som et av flere virkemidler som kan brukes hvis russiske interesser trues. Under konflikten med Georgia i 2008 viste Russland at bruk av militærmakt ikke var tomme trusler, men at landet hadde politisk vilje og militær evne til å gjennomføre kompliserte operasjoner på et nabolands territorium.

AV JØRGEN BERGGRAV

R

usslands intervensjon i Ukraina vårvinteren 2014 har ytterligere understreket at ­Russlands vilje til militært maktbruk under påskuddet av å forsvare russiske interesser.

Utvikling­en i Ukraina har fått mange til å frykte at russisk ekspansjonisme også kan true andre av Russlands naboland. Norge er et slikt naboland…

• Områder som hvor en viss andel av befolkningen er av russisk opprinn­ else (som for eksempel på Krim og i de baltiske statene) • Motstridende økonomiske interess­ er er et viktig element som er spesielt viktig i ressursrike områder, som i det olje- og gassrike Kaukasus, - og i Barentshavet • Uavklarte grenser • Overveiende sannsynlighet for å vinne en militær konflikt

BRUK AV MILITÆR MAKT

SITUASJONEN I NORDOMRÅDENE

Bruken av militær makt er avhengig at den kan gjøres legitim, i alle fall for egen befolkning. I land hvor myndighetene kontrollerer media, er det enklere å skape et inntrykk av at folkeretten åpner for maktbruk, enn i tradisjonelle vestlige demokratier. For Russland kunne slike elementer være: • Historisk hevd på et landområde (slik tilfellet er med Krimhalvøya), at et område er en del av Russlands interessesfære (som de tidligere sovjetrepublikkene)

I de baltiske statene finner vi flere av faktorene som er nevnt ovenfor. Det er derfor av avgjørende betydning for de baltiske statene å være omfattet av NATOs forpliktende alliansegarantier, – og å demonstrere dette gjennom aktiv deltakelse i NATOs operasjoner og øvelser.

Også for Norge spiller medlemskap­ et i NATO en avgjørende rolle for forholdet til Russland. For det første kan Russland ikke regne med en lettkjøpt militær seier så lenge NATO

viser vilje og evne til å svare på militære utfordringer, slik man har gjort i for eksempel Afghanistan og Libya. For det andre har det bidratt til at Norge har unngått å måtte forholde seg bilateralt til Sovjetunionen og senere Russland.

Norge har også i større grad enn mange andre av Russlands naboer, bestrebet seg på å skape interesse­ fellesskap mellom de to landene, og funnet frem til pragmatiske løsning­ er. Dette har bidratt til en positiv utvikling, både politisk, økonomisk og kulturelt.

Selv om mange av gatenavnene i Kirkenes skiltes på både norsk og russisk og 10 % av befolkningen i Øst-Finnmark er russere, kan vi ikke snakke om noen egentlig russisk minoritet i tradisjonell forstand. Den 196 km lange norsk-russiske landegrensen har vært uendret siden Russland og Norge ble enige om den i 1826 og er en av Russlands minst problematiske grensestrekninger.

Utbygging av grenseovergang og

6 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 6

08.04.14 09:10

Gamle og nye grenser i Barentshavet. Foto NRK

etablering av grenseboeropplegg har også bidratt til et bedre liv for menneskene på begge sider av grensen.

Sjøgrensen mellom Russland og Norge har imidlertid ikke vært like enkel. Begge land har tradisjonelt drevet fangst og fiske i området, og havet har alltid vært en viktig ferdselsåre. Historisk sett har grensespørsmålet til havs vært knyttet til territorialfarvannet, som opprinnelig var så langt ut som man kunne kontrollere fra land, nemlig et kanonskudds avstand. Senere ble «et kanonskudd» definert til å være 3 nautiske mil, litt under 6 km. FNs havrettskonvensjon fastsatte i 1982 sjøterritoriet til å kunne strekke seg ut til 12 nautiske mil, noe de fleste kyststater har benyttet seg av. Utenfor sjøgrensen har kyststatene opprettet fiskerisoner og økonomiske soner ut til 200 nautiske mil. Kyststatene har ikke full overhøyhet i slike soner, men de har full suverenitet over ressursene på og under havbunnen og

over fisk og andre biologiske ressurser.

Andre stater har rett til fri ferdsel og til å vedlikeholde undervannskabler og liknende. Utfordringen er derfor hvordan en grense mellom to nabo­ stater skal fastlegges.

DET VIKTIGE BARENTSHAVET

Norge og Russland ble enige om grensen for selve territorialfarvannet i 1957. Spørsmålet om hvordan kontinentalsokkelen skulle avgrenses, ble første gang diskutert i 1970. Da regjeringen Bratteli i 1974 la frem sitt mål om å utvide den norske fiskerigrensen til 200 nautiske mil, ble det viktig å finne praktiske løsninger.

Utfordringen var å bli enige om hvor grensen mellom Norge og Russland skulle gå. Norge hevdet at man måtte følge normen i Havretten med utgangspunkt i midtlinjeprinsippet som fastsetter at grensen skal gå midt mellom landenes kyster. Fra russisk side har man hevdet at spesielle forhold måtte legges til grunn, blant annet sikkerhetspolitiske, kystlinjens

form og at Kola-halvøyas befolkning var mange ganger så stor som Finnmarks. Helt siden 1926 hadde russerne dessuten hevdet at alt territorium fra grensen til Nordpolen var russisk. Konsekvensen var at det oppstod et omstridt område hvor både Russland og Norge mente å ha suverene rettigheter.

Barentshavet er et spesielt ressursrikt område. Som et av de mest betydningsfulle områdene for fisk, er det på mange måter Europas spiskammer, og fordi om lag 25 % av verdens petroleumsreserver trolig befinner seg i Arktis, er kontroll med disse områdene forbundet med store penger.

Både Russland og Norge stod fast på sine tolkninger av hvordan delelinjen skulle fastsettes. ­Sovjetunionen ønsket at de to landene skulle ha en felles forvaltning i området, men for Norge var dette ­ingen god løsning. Den kalde krigen bød heller ikke på det beste forhandlings­klimaet.

PROPATRIA 2-14 I 7

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 7

08.04.14 09:10

I 1978 ble Norge og Russland enige om en midlertidig avtale som skulle regulere fisket i deler av det omstridte området. På norsk side var det havrettsminister Jens Evensen som var hovedstrategen. Avtalen innebar at russerne fikk betydelig geografiske fordeler og kunne fiske i et stort område, – også vest for det som var Sovjetunionens eget sektorkrav.

Dette falt mange norske politikere tungt for brystet, deriblant forsvarsminister Rolf Hansen. Men det viktigste var at Gråsone­avtalen etablerte et regelverk om hvordan fisket skulle reguleres. Fra et sikkerhetspolitisk ståsted var dette vel så viktig som selve ressursfordelingen.

Selv om Gråsoneavtalen regulerte fisket i en viktig del av det omstridte området, hadde den ingen betydning for olje og gass. Russland og Norge hadde imidlertid innført et «mora­ torium», en selvpålagt restriksjon om å vente med å lete etter petroleum så lenge man ikke hadde kommet til enighet om en delelinje.

FOR STORT FOR NORGE, FOR LITE FOR NATO?

Kombinasjonen av store økonomiske ressurser, uavklarte grenser og en militært potent nabo er ingen god kombinasjon for en småstat.

Så lenge naboskapet mellom Norge og Russland var godt, var det ikke spesielle sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til at det var et omstridt område, der begge stater gjorde krav på å ha suverene rettigheter. Også derfor var det viktig for Norge å bygge opp under et godt og stabilt forhold. Men å basere seg på dette, ville være særdeles uklokt.

I en situasjon hvor Russland ville ønske å markere seg, slik de nå gjør langs sine sør-vestlige grenser, kunne man ikke utelukke at Russland ville kunne begynne oljeleting og utvinning i det omstridte området. Fra norsk side ville en slik handling være en klar provokasjon og sette norsk suverenitetshevdelse på en alvorlig prøve. Hvis Norge skulle unnlate å svare på dette, ville det ha under­gravet

norsk myndighetsutøvelse i hele nordområdet. Derfor måtte Norge ha svart med politiske og diplomatiske midler, og ved at Kystvakten som det utøvende ledd, ville ha bortvist letefartøyene fra området. Fordi Russland både gjennom sine doktriner og sine handlinger i andre naboland, klart har demonstrert både vilje, evne og kapasitet til å bruke militær makt for å støtte nasjonale interesser, er det sannsynlig at russisk letevirksomhet ville vært støttet av militære fly og fartøyer.

For Norge ville dette være en særdeles vanskelig situasjon. Mens man under den kalde krigen kunne gå ut fra at vest-maktene ville la egne prinsipielle standpunkt vike på grunn av Nordområdenes strategiske betydning, er det fra enkelte blitt hevdet at Norge vil kunne stå mer alene i dagens situasjon. Man kan ikke se bort fra at våre NATO-­ partnere kunne vurdere et fortsatt energisamarbeid med Russland som viktigere enn å støtte Norge i en

– Russisk skoleatlas fra 1936 viser hvor Russland selv har satt grensen mot Norge. Bildet brukt med tillatelse fra Nasjonalbiblioteket.

8 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 8

08.04.14 09:10

krisesituasjon hvor norsk territorium ikke var krenket. For Norge er det derfor avgjørende å skape respekt for norsk forvaltning og kunne løse kriseoppgaver i den lavere del av krisespekteret på egen hånd.

Men noe av det aller viktigste var å få en enighet og en formell avtale om en delelinje. Klarhet om hvilke regler som gjelder og hvem som har ansvar­et og rettighetene, ville gjøre det umulig å hevde at en russisk økonomisk virksomhet på norsk side var i tråd med folkeretten. Det ville være mye vanskeligere å forsvare en slik handling overfor egen befolkning.

andre tiltak bar frukter. Hensikten var å legge til rette for en russisk-norsk «vinn-vinn»-situasjon. Fra militær side ble det jobbet med tillitsskapende tiltak, slik at russerne skulle føle seg trygge på at en delelinje ikke ville virke negativt for den militære aktiviteten. Også russerne delte synet om avklarte spilleregler ville være et viktig bidrag til stabilitet i nord.

Den 27. april 2010 kunne ­da­værende statsminister Jens

S­ toltenberg og daværende president Dimitrij Mevdejev kunngjøre at ­Norge og Russland var blitt enige om en delelinje. For begge land innebar avklaringen økte mulig­heter for virksomhet i nord. Fra et forsvarspolitisk ståsted innebar enig­heten at det ble klare og ryddige regler om eierskap, roller og ansvar i et militærstrategisk viktig område. Det var et sikkerhetspolitisk vinnerlodd, for begge parter.

ENIGHET OM DELELINJEN

For Norge var en avklart delelinje særdeles viktig, for næringsinteresser, for fisket og ikke minst sikkerhets­ politisk. Fra et militært ståsted kunne det hevdes at en avklart delelinje var viktigere enn hvor den gikk.

For russerne var det også viktig å frigjøre potensialet for øket virksomhet i nordområdene, men fordi gråsonen var så fordelaktig for Russland, ville det være vanskelig å nærme seg de norske kravene uten at dette ville fremstå som et stort nederlag. Det russiske forsvaret har fortsatt nordområdene som et svært viktig strategisk område, og den strategiske ubåtflåten med kjerne­fysiske våpen har dette som sitt viktigste område.

Derfor står ikke økt undervannsaktivit­et øverst på ønske­ listen hos den russiske forsvarsledelsen. Ved siden at ikke-­russiske installasjon­er, sett med russiske øyne, kunne misbrukes til overvåkning, ville økt aktivitet også føre til økt trafikk, og legge restriksjoner for den militære virksom­heten.

Den norske tilnærmingen var å samkjøre elementer fra Utenriks­ departementet, Olje- og energi­ departementet, Fiskeri- og kystdepartementet og For­svars­­departe­mentet, en tettere embedsmannskontakt enn det som er vanlig i norsk praksis. Dette og

– Norge og Russland under­tegnet 15. september 2010 ­overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid i ­Barentshavet og Polhavet. Overenskomsten ble undertegnet i Murmansk av tidligere utenriks­minister Jonas Gahr Støre og Russlands Sergej Lavrov.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg og Russlands daværende president Dimitrij Mevdejev overvar under­tegningseremonien. Bildet brukt med tillatelse av Utenriks­ departementet.

MILEPÆLER I TIDEN RUNDT FORHANDLINGENE: 1977: Norge utvider økonomisk sone til 200 nautiske mil 1978: Gråsoneavtalen trer i kraft 1982: FNs Havrettskonvensjon (Havets grunnlov) vedtas 1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil 1988: Prinsipiell enighet om at det kan finnes et kompromiss mellom sektorlinjen og midtlinjen 1991: Sovjetunionen oppløses

1997: Russland tiltrer Havretts­ konvensjonen 2002: Bondevik og Putin enige om samarbeid om fiskeri og petroleumsvirksomhet 2005: Formelle forhandlinger gjenopptas 2007: Enighet om delelinje inntil 85 km fra kysten 2007: Statoil/Hydro får andel i selskapet som skal bygge ut det store Stockman-feltet 2010: Stoltenberg og Mevdejev kunngjør enighet om delelinjen

PROPATRIA 2-14 I 9

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 9

08.04.14 09:10

HÆREN – STATUS OG FREMTID AV GENERALMAJOR RUNE JAKOBSEN, GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN

H

æren skal bidra til nasjonens sikkerhet og løse de oppgaver de folkevalgte pålegger oss. Da er det avgjørende for Hærens evne til å levere kampklare avdelinger, at Hæren videreutvikles effektivt, tidsriktig og på en kontrollert måte.

2013 har vært et godt år for Hæren.

Vi har levert alle de oppdragene vi er pålagt å levere innenfor de økonomiske rammene vi har fått tildelt.

Spesielt vi jeg trekke frem den stadige utviklingen av Brigade Nords operative evne som noe av det viktigste som har skjedd i året som har gått.

Oppdraget i Afghanistan begynner for alvor å gå mot slutten, og Hæren har brukt året til å gjenvinne fokus på nasjonalt forsvar.

2013 har også vært et år der Hæren har fått gjennomslag for mange viktige prosjekter. Fremtiden ser lys ut med tanke på Hærens fremtidige relevans. Vi kommer i løpet av noen år til å få en personellordning som bedre ivaretar den kompetansen vi bygger opp, og vi kommer til å få større slagkraft gjennom bedre materiell. I 2014 tar vi fatt på den største materiellmoderniseringen siden Marshall-hjelpen. Mot 2020 skal Hæren oppgradere alt fra stridsvogner og artilleri, til kommunikasjonsutstyr og beskyttelsesutstyr til våre soldater.

Likevel vil den helhetlige moderniseringen være Hærens hovedutfordring frem mot 2020. Sentralt i utfordringene ligger rekruttering og utdanning av personell med riktig kompetanse og i tilstrekkelig volum.

Det er disse som skal bekle sentrale funksjoner i den operative struktur­ en, og oppfyllingsgraden her er

Hans Majestet Kong ­Harald besøkte soldater fra alle Hærens bataljoner i forbindelse med Cold Response i år. GIH Rune Jakobsen var også med på runden. Foto: Forsvaret

avgjørende for å realisere den pågående moderniseringen. Dessuten vil den nye materiellparken være dyrere i drift enn dagens materiell og det er behov for en moderne infrastruktur.

Det nye materiellet og den økte graden av verving vil kreve både moderniserte vedlikeholds- og lagringsfasiliteter, og tilgang på bolig og kvarter i tilstrekkelig volum. Det er knyttet en betydelig økning av driftskostnader til Hærens helhetlige moderniseringsplan. Dersom disse ikke balanseres mot tildelte midler og Forsvarets øvrige behov, så vil mange uønskede utfall kunne forventes.

Men Hæren er ikke først og fremst infrastruktur, materiell og teknologi.

Hæren er først og fremst mennesker.

I mai 2013 fikk vi nok et synlig uttrykk for den jobben og det motet våre soldater har utvist gjennom 12

års operasjoner i Afghanistan. Da ble løytnantene Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh Stang tildelt Krigskorset med sverd for sine handlinger der.

I 2014 er Hæren klar, med kamp­ systemer på beredskap over hele landet. Vernepliktige soldater, vervede og offiserer fyller viktige operative funksjoner hver dag. For å ta enda bedre vare på sårt trengt dybdekompetanse i våre avdelinger, skal vi i 2014 utvikle en spesialistordning som er kompatibel med NATO sitt befals­system. Sammen med en modernisering av innholdet i den allmenne verneplikten vil dette gjøre Hæren bedre rustet til å møte fremtiden.

Hæren er mennesker. Ansvars­ bevisste og holdningssterke soldater, med evne til strid og vilje til seier, og med mot til å gjøre det som er rett.

10 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 10

08.04.14 09:10

KJEKT Å HA MSR MIRA DOWN BAG WOMEN 15

5499,-

Sovepose med integrert liggeunderlag er en smart løsning for god komfort.

MSR Mira er en superlett og varm sovepose spesiallaget for kvinner.

Pakkvolumet er minimalt, og posen passer godt til fjellsport og annet friluftsliv sommerstid. Trikset er to elastiske stropper under posen som festes til liggeunderlaget slik at du ikke kan rulle av. 85 % av dunet (fyllkraft 750+) ligger i kamre uten gjennomgående sømmer i overdel og sidene. I tillegg er det ekstra dun i hette, i innvendig krage og i en dunfylt fotpose. Nedre temperaturgrense er -9 °C EU. Maks liggelengde 168 cm, vekt 820 g. www.vertikal.no

PRIMUS ETA LITE Nytt, stabilt og kompakt alt-i-ett-kjøkken for deg som liker å pakke lett. Takket være en ny brennerteknologi har Primus redusert høyden på brenneren med 20 % og samtidig senket tyngdepunktet, noe som gjør det mer stabilt på ujevnt underlag og ikke minst lettere i vekt. Kjøkkenet har også et nytt Triangle Joint feste mellom kjele og brenner, der du fester delene sammen med en enkel vridning.

Integrert Piezotenner, 1500 watt effekt, hardanodisert 0,5 L aluminiumskjele. Alt tilbehør inkludert en 100 grams gassboks kan pakkes inne i kjelen.

Koketid 2,45 min på 0,5 Liter.

Vekt totalt kun 355 g. www.primus.no

999,-

1.499,-

HELINOX CHAIR ONE Det å sitte godt er nesten like viktig som å ligge godt – en komfortabel stol gjør seg etter en lang dag i villmarka. Helix Chair One er en smart turstol som veier lite, tar minimalt med plass og som byr på veldig god sittekomfort. Vekten er kun 850 gram, mens stoffet og den solide rammen av DAC aluminiumsstenger (brukes i de beste teltene) tåler inntil 145 kg. Helinox lager også et superlett bord med navnet Table One. www.xcsports.com

PLATYPUS HOSER DRIKKEPOSE Mange friluftsaktiviteter krever mye drikke, men det er ikke alltid armene er klare for å ta fram flasken. En drikkepose i ryggsekken er derfor en smart «håndfri» løsning. Plasserer du munnstykket på slangen på skulderreima og like ved munnen, er det bare å vri hodet til siden og ta en slurk – mens du fortsetter å sykle, klatre, gå på ski eller jakte. Platypus Hoser finnes i str fra en til tre liter.

359,-

for toliters pose

www.vertikal.no

PROPATRIA 2-14 I 11

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 11

08.04.14 09:10

RELEVANT RESERVE

EMPLOYER SUPPORT – HVOR STÅR VI I NORGE? AV MAJOR ARNE B. KROKEIDE, NROF AVD. VESTOPPLAND

12 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 12

08.04.14 09:10

Reservist på jobb for Heimevernet og hos sivil arbeidsgiver. Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

P

å bakgrunn av mange år med utenlandsoperasjon­er, og nedbygging av landenes stående styrker, har spørsmål om reservepersonellets jobb­ sikkerhet og vern mot diskriminering i det sivile arbeidsliv fått økt betydning for rekruttering og ivaretakelse av ­reservepersonell, i praktisk talt alle land i NATO-alliansen og i samarbeids­

landene. Den interallierte reserve­ offisersføderasjonen, CIOR, har viet dette stor oppmerksomhet de siste årene, og temaet «Employer Support» var da hovedemne på symposiet på ­CIORs kongress i Brno i Tsjekkia i ­august 2013.

I Norge har NROF og Norges Forsvarsforening i samarbeid gjennomført en utredning om Employer Support, hvor rapporten forelå i slutten av 2012.

NROF presenterte hovedfunnene fra denne studien på CIOR-kongressen i Brno.

HVA ER EMPLOYER SUPPORT?

Begrepet Employer Support omfatter i denne sammenheng alle faktorer ved reservistforholdet som innvirker på ­reservistens sivile arbeidsforhold og karriere, og i tid både før, under og etter militær tjenestegjøring. Det omfatter ikke bare forholdet mellom arbeidsgiver og reservist basert på

ansettelsesavtalen, men også den offentlige politikk om reservistens situasjon som arbeidstaker, og forhold på arbeidsmarkedet som påvirker reservistene som arbeidssøkere og arbeidstakere.

Selve uttrykket Employer Support gir selvsagt assosiasjoner om den sympatisk innstilte arbeidsgiver, som støtter egne medarbeidere som er reservister. I virkelighetens verden er arbeidsgivernes holdning til ansattes rolle som reservister varierende, og fordeler seg på en skala hvor «nullpunktet» er direkte og uttalt motstand mot at medarbeidere er engasjert i og forpliktet overfor Forsvaret. USAs ­høyesterett avsa i 2011 dom i en sak (Staub vs. Proctor Hospital) om en arbeids­taker som ble oppsagt fordi han var r­ eservist. (Arbeidstakeren fikk medhold.) Eksempler og saker også fra andre medlemsland viser at man ikke kan ta for gitt at alle arbeidsgivere er positivt innstilt til at deres medarbeid­ere er reservister.

PROPATRIA 2-14 I 13

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 13

08.04.14 09:10

RELEVANT RESERVE Employer Support handler for øvrig ikke bare om støtte fra arbeidsgivernes side, men også støtte til arbeidsgiverne – i de land hvor man har innført ordning­ er hvor arbeidsgiverne ­kompenseres for at medarbeidere innkalles til tjeneste, eller står i beredskap for tjeneste.

BEHOVET FOR EMPLOYER SUPPORT – ­ENGASJEMENT

Årelange internasjonale operasjoner kombinert med nedbygging av de stående styrker (og avskaffelse av verneplikt i flere land) har ført til en økende avhengighet av reservister i NATOs og samarbeidslandenes militære styrker og strukturer. Begrep­et «reservist» må her defineres som enhver sivilist som, pliktig eller på grunnlag av avtale, ­kalles inn til tjeneste i en pågående operasjon eller til øvelse/opptrening hjemme, eller for å fylle et hull i strukturen hjemme fordi en yrkesmilitær blir deployert ut.

Arbeidsmarkedet og arbeidslivet er også i utvikling. I mange land er ­arbeidsledigheten høy, særlig for yngre mennesker, dvs. i årsklassene som også er de aktuelle for rekruttering av reservister. I arbeidslivet øker kravet til kunnskap/ferdigheter og til arbeids­ takernes vedlikehold og utvikling av kompetansen, i alle yrker og på alle ­nivåer. Dette er faktorer som kan lede til økende risiko, ulemper og tap for arbeidstakerne ved fravær fra det sivile yrket pga. militær tjenestegjøring. ­Risiko for at forpliktelsene som reservist kan medføre problemer med å få jobb, eller å beholde den jobben man har, eller at man ikke får den samme karriereutvikling som om man ikke var reservist, kan bli følbare. Lovregler som verner reservistens arbeidsforhold er ikke nødvendigvis tilstrekke­ lige til å unngå diskriminering – være seg åpen forskjellsbehandling, eller såkalt stealth discrimination, skjult forskjellsbehandling. Generelt sett er forbud mot diskriminering ikke til­strekkelig til å utrydde fenomenet, det trengs ­aktive politiske virkemidler for å mot-

virke diskriminering. I enkelte av ­ ATOs medlems- og samarbeidsland N tar man konsekvensen av dette, ved aktive virkemidler som dels er rettet mot arbeidsgivere og arbeidslivet generelt, og dels som medfører støtte til eller intervensjon for reservisten i enkelt­saker. I alle land er «minimumslovgivningen», som går ut på vern mot oppsigelse pga. militær reserviststatus eller tjeneste, på plass, men mange land har en lite aktiv offentlig politikk ut over dette minstevernet. Blant disse må nok også Norge regnes med, jfr. nedenfor. Presentasjon­ ene og debatt­en på CIOR-symposiet 2013 viser en bred erkjennelse blant reservist­forbundene av nødvendighet­ en av en aktiv Employer Support-­ politikk, både av hensyn til landenes eget forsvar, og for å ivareta og trygge den enkelte reservist.

I Norge er lovreguleringen av reservist­ ens stilling på arbeidsmarkedet nedfelt i bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens § 12-12 om rett til permisjon for ­militærtjeneste (pliktig eller frivillig) og § 15-10 om vern mot oppsigelse under militær tjeneste.

NORSK LOVGIVNING

Retten til permisjon iht. § 12-12 er begrenset oppad til 24 måneder. Denne tidsbegrensningen er å forstå som en ramme, dvs. at den kan deles opp i flere tjenesteperioder. Bestemmelsen gjelder både, og for summen av, pliktig og frivillig tjeneste. Når taket på 24 måneder er nådd hos en og samme arbeidsgiver, har den ansatte derfor ikke lenger krav på ­ytterligere permisjon – selv ikke om tjen­ este skulle bli pålagt på grunnlag av

v­ erneplikt. Maksimalperioden kan derfor bli knapp i tilfelle hvor vedkommende avtjener førstegangstjeneste etter å ha blitt ansatt. Det kan derfor være grunn til å vurdere en mer fleksibel ramme, for å fange opp kombinasjon­en av langvarige ­ansettelses- og reservistforhold.

Oppsigelsesvernet i § 15-10 er konstruert på samme måte som oppsigelsesvernet under sykdom og under svangerskap, dvs. at det er en såkalt bevisbyrderegel: ved oppsigelse under fravær pga. militærtjeneste har ­arbeidsgiveren bevisbyrden for at oppsigelsen ikke skyldes fraværet.

Hvis det bevises at oppsigelsen skyldes nedbemanning som ville rammet den tjenestegjørende reservisten uansett, gjelder ikke oppsigelsesforbudet.

Dette oppsigelsesvernet ble lovfestet første gang i mars 1940, og ble videreført i senere arbeidervernelov og arbeids­miljølovene (av 1977, og någjeldende av 2005).

Brudd på oppsigelsesvernet ved ­militær tjeneste må rettsforfølges av den enkelte arbeidstaker, som sivilt søksmål mot arbeidsgiveren. Det ­offentlige (heller ikke Forsvaret) har ingen rolle i en konkret tvistesak mot arbeidsgiveren. Fri rettshjelp uten behovsprøving ift. egen inntekt og formue gjelder kun for arbeidstaker som er i førstegangstjenesten. For personell etter førstegangstjenesten er retten til fri rettshjelp undergitt økonomisk behovsprøving etter retts­hjelploven. I praksis forekommer det sannsynligvis sjelden brudd på oppsigelsesvernet ved militær tjeneste. Domsregistrene viser ytterst få dommer om dette, og ingen fra de siste par tiår. Fraværet av dommer utelukker imidlertid ikke at det kan forekomme tilfeller av brudd, som blir løst utenrettslig når arbeidstakeren engasjerer juridisk bistand, og arbeidsgiveren blir realitetsorientert om hvor han står. En effektiv håndhevingskapasitet på arbeidstakerens side er derfor nødvendig for å opprettholde det lovbestemte opp­ sigelsesvernets prinsipielle og preven-

14 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 14

08.04.14 09:10

tive funksjon. Det kan derfor være grunn til å vurdere om reservistene bør støttes med noe mer ressurser enn bare den behovsprøvede tilgangen til advokat iht. rettshjelploven.

UREGULERTE SPØRSMÅL/FORHOLD

Lovbestemt rett til permisjon og vern mot oppsigelse under militær tjenestegjøring dekker ikke nødvendigvis ­reservistens fulle behov for vern på ­arbeidsmarkedet og arbeidsplassen.

Disse lovreglene hjelper først når ­reservisten har fått seg en jobb, og den beskytter bare mot oppsigelse. Det er pr. i dag ingen lovregel i Norge som beskytter reservisten mot å bli diskriminert som arbeidssøker. For en arbeidsgiver er loven ikke til hinder for å velge å ansette en annen arbeidssøker framfor en reservist, på grunn av reservistens militære forpliktelse.

Sett fra arbeidsgiverens side kan reservistens militære forpliktelse være en uønsket side ved vedkommende som arbeidstaker.

Det kan være pga. tjeneste f.eks. i HVs Inn­satsstyrke, eller pga. nærliggende ­ m ulighet for INTOPS-­deployering. Den enkelte reservists posisjon som ­arbeidssøker er ikke trygget, bare ved at samfunnet forutsetter at alle potensielle arbeids­ givere vil se på reservistens militære tilknytning som utelukkende fordel­aktig – eller i hvert fall vil se bort fra de påregnelige ulemper den med­fører.

Lovens regler regulerer heller ikke mulige negative følger av reservist­ forholdet som inntrer mens arbeids­ forholdet består. En aktuell ulempe kan være at reservisten settes tilbake karrieremessig, eller går glipp av kompetanseutvikling, enten som følge av at han/hun er reservist, eller som følge av fravær pga. tjeneste. En reservist som f.eks. står foran en 6 måneder lang deployering, kan av den grunn bli uaktuell for forfremmelse, eller utilgjengelig for nødvendig kompetanseutvikling i

sin sivile jobb. Dermed går en kollega foran, eller inn i stedet for, reservisten.

Det behøver ikke ligge onde hensikter bak dette – det kan i og for seg være saklig begrunnet sett fra arbeidsgivers side. Det kan imidlertid også tenkes at arbeidsgivere bevisst velger å nedprioritere en reservist i valg av medarbeidere som man skal investere i eller satse på karrieremessig, fordi reservist­ forpliktelsen og/eller forventet tjenestegjøring blir sett på som en begrensning i vedkommendes kapasitet eller ambisjoner som arbeidstaker. Dermed kan det oppstå skjult diskriminering, dvs. at reservistaspektet ikke kommer fram i dagen som begrunnelse for at vedkommende ikke får den utvikling han/hun burde hatt i sitt ansettelsesforhold.

Også etter tjenestefravær kan det oppstå skjult diskriminering. Reservist­ en kan oppleve at han/hun nok kommer tilbake til sin arbeidsplass, men at han/hun da har fått andre (og kanskje mer begrensede) arbeidsopp­gaver enn de han/hun forlot, eller at han/ hun går glipp av nye (og ønskede) arbeidsoppgaver som i stedet har tilfalt kolleger. I slike situasjoner vil reservist­en ha lite å stille opp med, med mindre man står overfor en reell oppsigelse. Oppsigelsesvernet i loven kan på­beropes og prøves rettslig dersom arbeidstakeren mener å være ut-

satt for endringer i ­arbeidsforholdet som ikke kan gjennomføres uten å gå veien om formell oppsigelse. Slike ­saker er imidlertid risikable – og ikke minst ubehagelige, dersom arbeids­ takeren uansett ønsker å beholde ­jobben.

Tjenesten kan også komme i veien for nødvendig opplæring, rekvalifisering eller andre tiltak som er nødvendige for at reservisten skal kunne beholde sin nåværende jobb. Reservist­en kan altså bli påført kostnader, tap eller ulempe, selv om arbeidsgiveren i og for seg er sympatisk innstilt. Heller ikke slike virkninger fanges opp av vår nåværende lovgivning, eller av nå­ værende reservistpolitikk.

Det er i dag ikke noe designert støtteapparat for reservister som møter problemer eller utfordringer innenfor rammen av sitt bestående arbeids­forhold, og som skyldes reservistforpliktelsen, ­ eller kommer som konsekvens av fravær pga. tjen­este. Utviklingen også i Norge går i retning av at en stadig mindre del av befolkning­en får et personlig kjennskap og forhold til Forsvaret, og hvis verneplikten blir avskaffet vil dette komme til å aksellerere. Man kan derfor ikke uten videre gå ut fra at bedrift­enes og arbeidsgiverenes kjennskap til og oppslutning om hhv. Forsvaret og forsvarstanken skal bestå, upåvirket av den framtidige konjunktur- og samfunnsutviklingen. Etablering eller opprettholdelse av militære kapasiteter som er helt avhengig av reservepersonell kan derfor komme til å nødvendiggjøre en mer aktiv Employer Support-politikk også i vårt land.

Arne B. Krokeide, NROF avd. Vestopp­ land, er major i HV, tidl. ass. general­ sekretær i det norske presidentskapet i CIOR 2010-2012, og mangeårig represen­ tant for NROF i CIORs juridiske ­komite.

PROPATRIA 2-14 I 15

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 15

08.04.14 09:10

kH vem? Generalmajor Tor Rune Raabye k Hvorfor? Overtok som GIHV i november 2013

GENERALINSPEKTØREN TERNINGMOEN: Middels gode soldater med en god sjef blir en god avdeling.

Godt trente soldater med en middels god sjef blir en dårlig avdeling.

TEKST: TOR HUSBY | FOTO: HEIMEVERNET

D

ette er en del av filosofien for den nye generalinspektøren for HV, Tor Rune Raabye (56).

Filosofien er samtidig en del av hans tre-punkts agenda for å styrke HV. De to andre punktene lyder: • HV er en militær beredskapsorganisasjon med militær ledelse, militær organisasjon og utrustning som på grunn av nettopp det gjør oss i stand til å hjelpe samfunnet. Dette må ikke svekkes.

• Man må øke synligheten, forståelsen og anerkjennelsen av HVs kapasitet internt i etaten og i samfunnet.

Den nye generalinspektøren, som overtok etter Kristin Lund senhøstes i fjor, er født på Andenes (men har knapt bodd der) har en lang inn-

holdsrik og bratt militær karriere i inn- og utland bak seg. Som ung løytnant og troppssjef var han i utkanten av skredet i Vassdalen i Gratangen. Rasulykken krevde 16 unge liv midt på 1980-tallet. Han var heldigere da han 20 år senere var oberst og sjef for den norske ISAFkontingenten i Afghanistan. Da opplevde han at hans folk ble utsatt for det første selvmordsangrepet – men uten at noen av de norske ble skadet eller drept. Det må også fremheves at den nye GIHV er nevø av milorgveteranen Torstein Raabye, som sendte topphemmelige radiomeldinger til London om bevegelsene til slagskipene «Scharnhorst»og «Tirpitz» i Nord Norge under den andre verdenskrigen. Onkelen deltok senere om bord på Kon Tiki.

MINST 100 REISEDØGN

Det er små sjanser at HV får noen bedagelige hvileår under den nye GIHV. Han tar sikte på å ha minst

100 reisedøgn i året for å holde tett kontakt med alle sider av HVs virksomhet i alle deler av Norge.

Hva kan NROF bidra med i HV? – Kompetente offiserer til liaisonoppgaver, områdesjefer og tropps­ sjefer. Jeg ønsker å benytte meg av dem så mye som mulig. Grovt sett er halvparten av medlemmene i NROF i HV. Jeg kunne tenke meg enda flere av dem. Også grenaderene er av interesse. Til nå har vi ikke mange av dem, noe som skyldes at så få er utdannet til nå. Men får NROF tak i dem, vil vi også ha dem, sier han med et smil.

Hvordan oppfatter du NROF og hvor er det utviklingspotensiale?

– Jeg har hatt samtale med generalsekretær Jørgen Berggrav om at NROF kanskje kan overta ansvaret for ting som lenge har vært HVs ansvar- for eksempel Nijmegen-­ marsjen. NROF kan dessuten bidra med faginstruktører på HV-øvelser og

16 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 16

08.04.14 09:10

PROPATRIA 2-14 I 17

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 17

08.04.14 09:11

trening, særlig på områder der vi er svake på kompetanseområdet. Dette temaet har jeg også diskutert med generalsekretæren.

Oppfatter du at HV kan være en karrierebrems for offiserer som må ha permisjoner fra arbeidsgiver for å påta seg HV-oppdrag?

– Kanskje. Men vi må fremheve hva HV-offiserene kan gi tilbake til bedriftene. Spesielt ledelse og kompetanse gjennom HV-kursene.

I tillegg har vi den overordnede synergieffekten: Ved at bedriftene og det offentlige avgir folk til HV bidrar de til sikkerheten i Norge. Det er forutsetningen for at næringslivet og offentlige etater skal fungere.

I distriktene har de kommet langt med å få frem dette budskapet til arbeidsgiverne.

UTSPILL FORBEREDES

Raabye understreker at å få frem dette sentrale budskapet engasjerer ham og HV-staben. Han vil gjøre et utspill overfor de viktigste arbeids­ giverne for å få dette synliggjort. For øvrig mener han at offentlige arbeidsgivere – kommune, fylker og stat har noe lettere for å forstå HVs behov.

Får HV-folk goodwill fra arbeidsgiverne når de går på lederskapskurs?

– Tilbakemeldingene er at arbeids­ giverne blir positivt overrasket over hva HV-folkene får med seg av kunnskaper tilbake til bedriftene.

Ja, dette skaper absolutt goodwill!

Employer support seiler opp som et aktuelt prosjekt å få forholdet mellom reservister og næringslivet inn i fastere former - også i Norge. Hvilke synspunkt­ er har du på dette og hvor i systemet bør institusjonen forankres?

– HV går inn for Employer support.

Men jeg skal ikke ha en klar oppfatning hvor i systemet det bør forankres, Forsvarsdepartementet, forsvarsledelsen eller andre steder.

Forskutterer jeg det, er jeg redd jeg får en murstein i hodet! Jeg vil imidlertid at HV skal bidra der vi er ønsket vi skal bidra, svarer han diplomatisk.

Har HV-distriktene kompetanse til å drifte SHV? Dette har kanskje vært et ømt punkt en stund?

– Tja. SHVs utdannings- og kompetansesenter, som har ansvaret for det faglige, er etablert på Haakonsvern, mens distriktssjefene har ansvaret for å bruke fartøyene operativt. For å støtte ham er det etablert sjømilitær kompetanse i distriktsstabene. For det tredje arbeider vi knallhardt med et nytt prosjekt for å få bygget 12 båter. Det blir en blanding av middels store båter og RHIBer. Den gamle Hårek-klassen synger snart på siste verset. De 12 nye båtene er et operativt minimum, men det maksimale jeg kan drifte innenfor dagens driftsbudsjett på 1,2 milliarder.

Kort sagt var vi med å bygge opp SHV.

selvmordsbomberen. Han kjørte sin taxi tett opp til lastebilene og sprengte seg selv og taxien i luften.

Men ved et mirakel ble ingen av mine folk hverken såret eller drept.

Selv de fem som var nærmest kom også fra det uten en skramme. Siden har de kalt seg selv for «The Lucky Five». En av dem har i dag en viktig posisjon i HV. Men en verre hendelse for Raabye var da han kom midt opp i Vassdalenulykken øverst i Gratangen da 16 unge soldater omkom i et snøskred våren 1985. Forsvaret opplevde da sin verste ulykke siden den andre verdenskrig.

– Jeg var ung løytnant den gang og min avdeling var i ferd med å rykke inn i Vassdalen. Jeg hørte på radio at skredet hadde gått. Som NK kompani måtte jeg ta vare på mine folk mens sjefen og resten av avdelingen hjalp til med å grave ut de omkomne. Mange ganger har jeg tenkt at dette kunne vært oss.

OPERATIVE FRA 2016

Raabye opplyser at byggingen trolig skjer i Norge og alle båtene skal være operative i 2016. Fortsatt har SHV rekvirering av sivile fartøyer, men dette er ikke godt nok. De to store fartøyene av Reine-klassen («Magnus Lagabøte» og «Olav Trygvason») ble for dyre å håndtere for SHV og ble overført til Sjøforsvaret for ett år siden.

Hva er HVs viktigste INTOPS-erfaringer?

Opp til 10 prosent av ISAF-kontingentene har bestått av HV-folk. Erfaringene har gitt HV en betydelig operativ styrke, vitalisert organisasjonen og gitt den fornyet kompetanse, særlig stridskompetanse. Men de har deltatt som hærsoldater, ikke som en HV-styrke.

Slikt er det lovforbud mot.

Hva er dine sterkeste INTOPS-opplevel­ ser?

– Jeg var kontingentsjef i 2005-2006.

I Kabul ble en norsk bilkolonne fra ISAF-styrken utsatt for den første

Og de gledeligste opplevelser?

– Det morsomste var nok da jeg overtok som gardesjef i august 2002 og hadde ropt «God dag, gardister!».

Da fikk jeg et tusentallig rungende svar fra rekkene: «God dag, gardesjef!». Jeg har også gode minner om Gunnar Sønsteby. Han overtok en kort stund som den første gardesjef etter den tyske kapitulasjonen i 1945. Sønsteby var et par ganger innom kontoret for å sjekke hvordan det gikk. På sin stillfarne måte var han levende opptatt av Garden og fulgte også noen oppstillinger fra sidelinjen.

Raabye fremholder at det er HV02, og ikke Garden, som har det overordnede og koordinerende ansvaret for å gi militær sikkerhet til hovedstaden og dens 1, 2 millioner innbyggere. Under terrorangrepet i Oslo og Utøya 22. juli 2011, var 400 HV-soldater på gatene i Oslo på

18 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 18

08.04.14 09:11

veldig kort tid. Dette må aldri glemmes.

– Generelt er det et veldig godt samarbeid mellom Politi og HV over alt. HV er klar på at Politiet styrer i fredstid, mens HVs distriktssjefer har det koordinerende ansvar for det sivilt-militære samarbeidet i sitt distrikt, sier Tor Rune Raabye.

Skal det være automatikk i at HV trekkes inn i beredskapssamarbeidet mellom Forsvaret og Politiet?

– Det er naturlig at HV forholder seg til Politiet, men HV-sjefen eier territoriet militært.

Det må bekymre deg at HV er blitt halvert til 45.000?

– Dette er riktig at HV er kraftig redusert, men det gjelder også resten av forsvarsstrukturen. En av HVs ­største fremtidige strategiske utfordringer er at vi ser et økende gap ­mellom tilgjengelige vernepliktige og HVs behov i den besluttende strukturen. Forklaringen er at Forsvaret ikke produserer nok soldater til førstegangstjenesten som deretter fullfører verneplikten frem til de er 44 år.

Dette er en utfordring som Forsvaret er klar over på sentralt nivå. Det er ingen signaler om at HV skal bli mindre.

Vi har et politisk vedtak om størrelsen. Dette forholder jeg meg til!

Savner du spesialstyrken HV 016?

– Jeg er enig med daværende forsvarssjef om at behovet for den ikke lenger var til stede. Likevel er det viktig å beholde en større del av kompetansen og engasjementet i nedlagte HV016 over i innsatsstyrkene, som utgjør 7 prosent av HV. Politiets Deltatropp og Forsvarets spesialstyrker skal bekjempe terroren der den måtte oppstå. HVs jobb er grunnleggende å beskytte, sikre og verne vital infrastruktur og mennesker – men også hvis nødvendig bekjempe mindre styrker som forsøker seg på de objektene vi beskytter.

Si noe pent om innsatsstyrkene!

– De er spydspissen for HV! De er den delen av HV som gir meg en høykompetent, lynrask styrke. Jeg vil ha dem som rollemodell for holdninger, kompetanse og engasjement i struktur­ en. Men merk at den enkelte soldat i innsatsstyrken har den samme utrustning som enhver grenader i Hæren!

Min drøm er at HV får den samme utrustning med HK 416 geværer, gore-tex uniform, ny hjelm, skudd­ sikker vest og ny bæreutrustning. Går drømmen i oppfyllelse vil den løfte hele HVs selvfølelse kraftig. Vi beregn­er for tiden hva en eventuell slik opprustning vil koste. Men vi går ut i operasjoner med det vi har.

Krigshelten Torstein Raabye (1918-1964) var din onkel!

– Han var en som likte å leve litt på kanten, improvisere og være med på eventyr. For innsatsen i motstands­ arbeidet under krigen ble han dekorert med Krigskorset med sverd – Norges høyeste utmerkelse. Han fikk også DSO og andre utenlandske utmerkelser. Han døde allerede i 1964, bare 45 år gammel, og er gravlagt på fødestedet Dverberg på Andøya.

Et kort riss av Torstein Raabyes merittliste: Han gikk inn i motstandsarbeidet allerede i 1940, ble utdannet hos Secret Intelligence Service og sendt til Alta i 1943 for å rapportere om bevegelsene til slagskipene «Scharnhorst» og «Tirpitz» fra radio­senderne Ida og Lyra. Bla. a. lå han sammen med makkeren Karl Rasmussen under en tyskerbrakke og sendte radiomeldinger til London.

De rapporterte i romjula 1943 at «Scharnhorst» var gått ut fra Alta.

Meldingen var avgjørende for senkningen av slag­skipet et par dager senere. Høsten 1944 var Raabye med i de norske styrkene som ble satt inn i Øst-Finnmark.

I 1947 var han med Thor Heyerdahl som telegrafist på Kon Tiki ekspedisjon­en. De to hadde møttes under frigjøring­en av Finnmark.

Senere var han med på å etablere Forsvarets fellessamband på Jan Mayen.

ProPatria_Layout 1 20.03.14 18:07 Side 1

Containerløsninger til forsvaret

BNS er en av Nordens ledende aktører på containere og leverer blant annet skreddersydde containerløsninger til Forsvaret.

bns.no | salg@bns.no | 22 90 92 50

PROPATRIA 2-14 I 19

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 19

08.04.14 09:11

RELEVANT RESERVE

NATO MED ØKT FOKUS PÅ RESERVISTER ETTER LIBYA-AKSJONEN AV ROY THORVALDSEN, CHIEF OF PUBLIC AFFAIRS, ALLIED COMMAND TRANSFORMATION

N

ATOs militære aksjon i Libya for tre år siden avdekket store svakheter i Alliansens evne til hurtig krise­ bemanning av informasjons­apparatet.

Det samme gjorde seg gjeldende på andre områder. Kommandostrukturen (NCS) hadde på grunn av stadige bemannings­reduksjoner ikke lenger reell mulighet til å deployere medlemmer av den faste staben til operasjonsområdet og samtidig dekke funksjon­ene «hjemme». Dette førte til et intenst fokus på utvikling av en «surge capability», evnen til raskt å få på plass nøkkelpersonell når behovet melder seg.

I denne fremtidige modellen spiller Reservistene en viktig rolle.

Det er Allied Command Transformation i Norfolk, Virginia (USA), en av NATOs to strategiske kommandoer, som har fått i oppdrag å lede arbeid­et med å utvikle en plan for hvordan Alliansen i liknende hurtig­operasjoner i fremtiden raskt kan få «bemannet pumpene». Pilotmodellen utvikles for presse- og informasjonsfunksjonen, men kan etter hvert – hvis den blir en suksess – bli tatt i bruk innen flere spesialistområder.

EN MANN PÅ HVER POST

I Libya-operasjonen – som på NATOspråk ble døpt Operation Unified Protector (OUP) – tok det for eksempel to uker fra operasjonen startet til man

hadde fått på plass en militær pressetalsmann. Det operasjonelle hovedkvarteret for OUP, NATOs Joint Force Command Naples (JFCN) var i realiteten ute av stand til å oppfylle kravet fra NATOs hovedkvarter (NATO HQ) i Brussel om å bemanne posten med en uniformert presse- og informasjonsoffiser, noe som ble ansett som kritisk for troverdigheten til operasjonen i publikums øyne. De andre militære avdelingene i NCS var mer eller mindre i samme situasjon.

Bemanningsreduksjonene som NATOs medlemsland hadde presset gjennom de foregående år hadde gitt som resultat at det i mange tilfeller kun var én person igjen til å dekke hver funksjon; det var ikke lenger noen å sende fremover til nøkkeljobber i en krise-situasjon.

I stedet gikk jobben på omgang mellom sivile presseoffiserer fra NATO HQ, mens man arbeidet intenst i

NATOs pressetalsperson Oana Lungescu kunne lite annet gjøre enn å slå ut armene oppgitt over mangelen på en militær pressetalsperson de to første ukene av Libya-aksjonen i 2011. Foto: NATO.

kulissene med å få nasjonene til å identifisere og deployere uniformert personell til å gjøre jobben. Men det tok tid. Som NATO ikke hadde.

LØSNINGEN ER EN MULTIFASETT-MODELL

Vel vitende om at dette problemet ikke enkelt lot seg løse, det var ingen kaniner å trekke opp fra hatten, ingen tryllestav, satte ledende informasjonseksperter seg i ettertid ned for å løse problemet sammen. Det var ikke realistisk å be om mer folk fra nasjoner med krisebudsjetter og nedbemanning av regulære militære styrker, så da fikk man heller se på hva som kunne gjøres med de menneskelige ressursene som var tilgjengelige. Det handlet altså også her om å finne smartere løsninger.

Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE), hovedkvarteret til Allied Command Operations (ACO), NATOs strategiske kommando for operasjoner, identifiserte sammen med sine underkommandoer i NCS (deriblant JFCN) seks deployerbare PIO-­ stillinger besatt av stab med forskjellige ekspertkvalifikasjoner. Disse vil i fremtidige operasjoner være de første til å rykke ut, med alt hva det inne­bær­er av medisinske, juridiske og familiære forberedelser unnagjort på forhånd.

Et annet viktig komponent er kreativ adaptering av NATOs konsept for Civil Emergency Planning (CEP) Rapid Reaction Team – der NATO HQ inngår beredskapskontrakt med eksperter som

20 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 20

08.04.14 09:11

Analyse av sosiale mediers dekning av NATO-general­ sekretærens taler under organisasjonens toppmøte i Chicago i 2012 ble gjort av universitets­ studenter og ­Reservister.

Liknende oppgaver venter NATOs nye reserveoffisers­ avdeling.

Foto: ACT.

rykker ut umiddelbart ved humanitære katastrofer – til også å gjelde informasjonspersonell – en ordning spesielt tiltenkt ikke-frontlinjefunksjoner som medieproduksjon- og nyhets- og medieanalyse. Fordelen med CEP er at deployering ikke krever nasjonal godkjenning, siden kontrakten er mellom hver enkelt og NATO-­ organisasjonen direkte.

Ytterligere et tenkt element i NATOs fremtidige informasjons- surge capability er det – også allerede etablerte – COMPASS-programmet [COMPrehensive Approach Support System], der nasjonene stiller sivile eksperter til rådighet for NATO i en krisesituasjon.

Her er det imidlertid nasjonene som betaler, rekrutterer personellet og bestemmer hvem som skal deployeres og når.

RESERVISTER VIKTIGSTE UUTNYTTEDE RESSURS

Reserveoffiserer og underoffiserer – Non-Comissioned Officers (NCOs) – er imidlertid kanskje den viktigste uutnyttede ressursen her. Kombinasjon­ en sivile ferdigheter og militær trening og grad er i mange tilfeller uslåelig, og attpåtil får man svært tjenestevillig personell sammenliknet med regulære styrker. I dette tilfellet står imidlertid naturligvis også nasjonale avgjørelser mellom personen(e) og en eventuell deployering.

US Navy, det amerikanske sjøforsvar­ et, bidrar allerede med en reseveoffisers­

avdeling som støtter arbeidet til ACT, inntil nå spesielt innen exercise control, altså under øvelser. Utfordringen er at nesten all aktivitet foregår på europeisk side av Atlanteren. Mye tid går bort i reising, og ordningen er dermed lite effektiv og koster mye. Dessuten er det bare en nasjon, og en våpengren som deltar. Derfor kom ideen om å forsøke å sette opp en joint (hær, sjø, luft), multi­nasjonal avdeling basert i Europa.

I fremtiden kan man se for seg bruk av Reservister fra enheten ikke bare til

“...her har NROF en mulighet til å markere seg! [...] i et NATO med norsk styrmann fra høsten av...” øvelser, men til alle større begivenheter som krever ekstra mannskap – som NATOs konferanser og toppmøter.

Formelt ble denne reserve-enheten etablert i januar 2013, men foreløpig er det bare Tyskland som har forpliktet seg til å være med, i tillegg til USA og Canada. Det er imidlertid håp om at dette snart «løsner». Her har NROF en mulighet til å markere seg! Og dersom deltakelsen ble slik at det monnet kunne det potensielt også gi en fjær i hatten til nasjonen – i et NATO med norsk styrmann fra høsten av. Det siste elementet i konseptet er et Mobile Education and Training Team (METT) som ACT stiller til rådighet for å hurtigtrene sivile eksperter og Reservis-

ter, og NCS-personell for den saks skyld, forut for en deployering. ACT er også i ferd med å utvikle en database over personer med utdanning/trening, erfaring og ferdigheter innen de ulike aspekter ved krisekommunikasjon som er etterspurt i en operasjon som OUP. Connected Forces Initiative (CFI) som er treningsaspektet av general­sekretær Fogh Rasmussens Smart Defence prosjekt har i høyeste grad et reserve­ offiserperspektiv. Se: http://www.cior. net/News/2013/CIOR-andNATO%E2%80%99s-Connected-­ Forces-initiative.aspx .

Reservister med spesialkompetanse kan naturligvis også være aktuelle for både innen CEP og COMPASS, men da som sivile eksperter og ikke i uniform.

Det må legges til at selv om enkelt­ deler av denne «surge»-kapabiliteten allerede er på plass, er konseptet i sin helhet ikke ennå omfavnet av NATO HQ. Dette er derfor fremdeles veldig mye en løsning under utvikling. Gode ideer mottas med takk! roy.thorvaldsen@act.nato.int Tidligere var Thorvaldsen rådgiver i reserveoffisersspørsmål for Supreme Allied Commander Europe (SACEUR) ved SHAPE, der han også var ansvarlig for NATOs presse- og informasjonsutdanning – og har som norsk reserveoffiser to deployeringer bak seg til NATOs operasjon­ er på Balkan. Oberstløytnant Thorvaldsen er mangeårig medlem av NROF. PROPATRIA 2-14 I 21

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 21

08.04.14 09:11

RELEVANT RESERVE

Repetisjonsøvelse. Smak på ordet. Det smaker for enkelte slett ikke godt. For en del vil det smake av anklets, Ludviksekk, knappetelt, lite mat og lukte bål.

For mange av oss som har hatt gleden av å tjenestegjøre i Heimevernets Innsatsstyrker smaker de årlige 20-30-40 døgnene fortsatt av læring, utdanning, erfaring og nytteverdi i sivil jobb. Cyberspace er her – og fremtiden er digital. Det synes lite smart å ikke utnytte cyberkompetanse og -kapasitet gjennom innsatsavdelinger med cyberreservister i Forsvaret – med repetisjonsøvelse bak tastaturet og med gjensidig læring for Forsvaret og det sivile samfunn. Det ville være i nasjonens interesse.

lever fra Forsvarets E ingeniørhøyskole under en øvelse ved Lillehammer.

Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret.

AV STORM JARL LANDAASEN, CHIEF SECURITY INTELLIGENCE OFFICER HOS TELENOR NORGE AS

Å

etablere en cyberreserve er høyst sannsynlig et ekte Kinderegg i nasjonens interesse; det sivile samfunnet trenger menneskelig cyberkapasitet.

Forsvar­et vil ikke kunne holde på personellet de utdanner på grunn av blant annet lønnsforhold, og ­personell-, kunnskaps- og kompetanse­deling begge veier vil gi både Forsvaret og det sivile samfunn fordeler i form av menneskelig kapasitet og kapabilitet.

CYBERTRUSSELEN

Cybersecurity er et vekstområde.

Trusselbildet endrer seg og trussel­ aktørene blir mer og mer kompetente og kapable. I Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering «FOKUS 2014» heter det: «For fremmede etterretningstjenester, kriminelle og hackere er internett en arena for informasjonsinnhentning og spionasje.

Nettverksoperasjoner rettes mot norske interesser, og fremmed etterretning

infiltrerer daglig norsk infrastruktur.

Det er statlige aktører som utgjør den største trusselen mot norske interesser.

Aktører som står bak trusler i det digitale rom, spenner fra statlige etterretnings- og sikkerhetstjenester, via tradisjonelle militære motstandere, globale næringsbedrifter, terrorist- og ekstremistgrupper, til organiserte hackergrupper. Motivene omfatter idealisme, kriminell virksomhet, terrorisme, økonomi og sikkerhets­ politiske hensyn.» PST skriver i sin trusselvurdering: «Internett utgjør det viktigste verktøyet i radikaliseringsøyemed.»

I et nasjonalt perspektiv er det altså vesentlig at virksomheter forstår mer enn sin egen digitale hverdag.

Virksomheter må forstå mer enn sine egne sårbarheter. De må forstå trusselaktørene – det er ikke noe «bare» myndighetene må forstå. Det fremgår tydelig av trusselvurderingene at norsk næringsliv og sivil administrasjon er mål for trussel­ aktører – også i cyberspace.

22 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 22

08.04.14 09:11

CYBERRESERVISTER - ET KINDEREGG I NASJONENS INTERESSE

PROPATRIA 2-14 I 23

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 23

08.04.14 09:11

RELEVANT RESERVE En cyberreserve vil kunne trenes og utdannes i Forsvaret og tilføre Forsvaret kunnskap og kompetanse fra den sivile verden. Virksomheter vil kunne nyttiggjøre seg Forsvarets tankegods og metoder – for eksempel krisehåndtering og egen trusselforståelse.

BRITENE SATSER PÅ RESERVISTER

I mai 2013 ble britenes «Joint Forces Cybergroup» (JFC) opprettet. Opp­­gav­ en er å beskytte det britiske forsvarets cyberkapabiliteter. JFC innbefatter også en felles cyberreserve, og man ønsker å rekruttere fra tre områder: Personell som forlater forsvaret, nåværende og tidligere reservister, og – så begynner det virkelig å bli spennende – person­ er uten noen som helst militær bakgrunn eller tjeneste.

Britene mener at etableringen av Joint Cyber Reserve utgjør et vesentlig bidrag til nasjonal sikkerhet og de ønsker å velge kandidater basert på teknisk kunnskap og kompetanse, evner, erfaring og talent når de skal bygge opp sine reservistunderavdeling­

er i JFC. Britenes cyberreserve er en såkalt «Joint enhet» og fra forsvaret rekrutter­es det fra både hær, sjø og luft.

Reservistene skal ansettes til gjeldend­e vilkår og betingelser for tjeneste i forsvaret, og de skal i en pilotperiode være med og forme og evaluere enheten i tiden som kommer.

Legg merke til at de skal ansettes, altså ha en arbeidskontrakt. Britene håper å tiltrekke seg enkeltpersoner som ellers ikke ville vært egnet eller følt seg tiltrukket av å tjenestegjøre i reservestyrker.

Alle de britiske cyberreservistene må forplikte seg til trening i 19-27 dager i året fordelt på helgetrening og en lengre øvelse på inntil to uker. Når reservisten har fått stilling i enheten kan hun eller han bli mobilisert for en periode til heltidstjeneste i en situasjon der nasjonen har behov for reservistene for å understøtte cyber­ operasjoner. Slik norske HV-soldater kan bli i «den analoge verden».

ESTLAND TIDLIG UTE

Estonian Defence League (EDL) er en del av Forsvaret i Estland, en frivillig militært organisert nasjonal forsvars­ organisasjon under Forsvarsdepartementet. Estlands Defence League Cyber Unit, i dagligtale Cyber Defence League (CDL) er en frivillig organisasjon under EDL. CDL skal beskytte Estland i cyberspace.

Commander Andrus Padar i CDL Estonian Cyber Defence League sier at enheten har i oppdrag å begrense cybertrusler for å forsvare det estlenderne setter høyt: «Estonian e-lifestyle». Estland fikk merke alvorlige digitale angrep våren 2007, og allerede i 2008 fikk landet sin første cyberstrategi. Den første dedikerte militære cyberenheten, forløperen til CDL, ble etablert i 2011. Commander Padar rekrutterer folk fra forsvaret, næringslivet, sikkerhets­tjenestene, politiet, universitetsmiljøer og akademia.

En ting er Commander Padar soleklar på: CDL vil aldri opptre alene – kun under kompetent myndighet

Telenors hovedkontor på Fornebu er sikret av styrker fra Heimevernet og Telemark Bataljon under CyberDawn i august/september 2013.

Foto: Telenor

24 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 24

08.04.14 09:11

med hjemmel, mandat og myndighet.

Noe borgervern i cyberspace er han definitivt ikke sjef for. Padar understrek­er at nøkkelen til suksess for ham og hans CDL er fleksibilitet og ikke minst åpenhet og tillit mellom forsvaret og det sivile samfunn.

LUTVANN, GJØVIK OG JØRSTADMOEN

Norges sannsynligvis viktigste utdanningsinstitusjoner for å sikre nasjonens interesser i det digitale rom ligger på Lutvann, Gjøvik og Jørstadmoen.

Etter utfordrende dager under Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) i fjor sommer ble nasjonens første bachelorstudenter i etterretning tatt opp. Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) byttet 1. januar 2014 navn til Forsvarets etterretningshøgskole (FEH, i dagligtale «Etterretningshøgskolen»). Forsvarets etterretningshøgskole er dermed akkreditert som fullverdig statlig høyskole og feirer sitt 60-årsjubileum i år. Når disse bachelorstudentene er

ferdige med sine studier og sin plikt­ tjeneste vil næringsliv og sivil administrasjon stå i kø for å ansette dem. Høyst sannsynlig vil de heve trusselforståelsen i norske virksomheter betraktelig.

Går vi nordover til Gjøvik så finner vi en historisk forskningssatsning i cyberspace. Landets tyngste aktører innenfor sikkerhet har gått sammen for å styrke utdanningstilbudet innenfor cybersikkerhet og informasjonssikkerhet og etablert «Center for Cyber- and Information Security» ved Høgskolen i Gjøvik. Initiativtakerne inkluderer Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Cyberforsvaret, Forsvar­ets Forskningsinstitutt (FFI), Telenor, Statkraft, Statnett og Eidsiva, Økokrim, Kripos, Nasjonalt ID-senter, PwC og Oppland Fylkeskommune, og invitasjon står åpen til flere organisasjoner som ønsker å være med på initiativet.

I nordenden av Mjøsa ligger Jørstadmoen, på folkemunne kalt «Cybermoen». Her ligger Forsvarets

Ingeniør­høgskole. Skolen utdanner ledere som har de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves for å drifte Forsvarets informasjonsinfrastruktur og bekjempe datanettverksangrep. Siden skolen ble etablert i 1946 har studentene høstet stor anerkjennelse både i Forsvaret og i næringslivet. På Jørstadmoen ligger også ledelsen av Cyberforsvaret med en stab, samt Kompetanse & Transformasjonsavdelingen, som begge tenker og handler i forhold til cyber­sikkerhet 24/7/365. Disse vil også være en svært viktig ressurs for utdanning og trening av Cyberreserven.

Dette er tre institusjoner som utdanner eksperter og ledere som Norge trenger, som norsk næringsliv og sivil administrasjon trenger. I Norge skal vi ha flere CERT (Computer Emergency Response Team), som må bemannes 24/7 for å gi effekt. I dag klipper norske virksomheter håret på hverandre, ekspertene er få og det å bemanne en håndfull CERT med riktig kompetanse er en umulig Telenor evakuerer sine ansatte under CyberDawn med beskyttelse av Heimevernet og Telemark Bataljon.

Foto: Telenor

PROPATRIA 2-14 I 25

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 25

08.04.14 09:11

RELEVANT RESERVE oppgave med den tilgangen på fagfolk som finnes.

Men cyberkunnskap er ferskvare og håndtering av hendelser og kriser må trenes og øves. Det samme må trusselforståelse. Her vil en cyberreserve kunne gi effekt i begge retning­er: Forsvaret vil lære av sivile virksomheter – akkurat som HV-styrker i dag lærer av sine soldaters sivile erfaring – og sivil sektor vil få trent sine cybereksperter i komplekse situasjon­er.

SAMME TEKNOLOGI

I en kronikk i Teknisk Ukeblad 10. mars skriver sjef for Cyberforsvaret, generalmajor Odd Egil Pedersen: «Napoleon Bonaparte uttalte i sin tid at en armé marsjerte på magen – altså at logistikk og matforsyning var kritisk for å holde soldater i bevegelse. I min ungdom i Forsvaret var det mange som spøkefullt skrev dette om til at en hær fløt på et hav av papir, med henvisning til den mengde papirarbeid og ordreskriving som skulle til for å holde militære operasjoner gående. I dag kan vi med rette si at det moderne Forsvaret flyter på en strøm elektroner. IKT-integrasjonen i det moderne Forsvaret legger grunnlaget både for moderne og effektive militære operasjoner, og forsvarlig forvaltning.»

I september 2013 gjennomførte Telenor kriseøvelsen CyberDawn.

Den viste at ingen virksomhet eller sektor vil kunne håndtere et digitalt angrep på samfunnskritisk infrastruktur alene. Telenor øvde sammen med Cyberforsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Politiet, Post- og teletilsynet, EVRY, DNB og SpareBank 1 Gruppen. Administrerende direktør Berit Svendsen i Telenor Norge oppsummerte øvelsen slik: «Vi har gjennom øvelsen fått understreket viktigheten av å koordinere nasjonens samlede kapasitet ved kritiske hendelser i cyberdomenet, på tvers av sektorer, privat og offentlig virksomhet og myndighetsaktører. Hendelser i cyberdomenet kan være kritisk for det norske samfunnet, og kan ikke

håndteres av noen aktører alene.»

Med generalmajor Pedersens uttalelser om hvor viktig fungerende IKT er, og med Berit Svendsens klare understreking av behov for samspill og samarbeid, synes det smart å utveksle erfaringer og kunnskap. Både Forsvaret og det sivile Norge benytter stort sett lik type teknologi med visse unntak.

Cyberforsvaret er bemannet med dedikerte og kompetente medarbeidere for å kunne operere, drifte og beskytte Forsvarets Informasjonsinfrastruktur i det daglige og i «normalsituasjonen».

Det vil kunne stille seg annerledes i en situasjon hvor det ekstraordinære inntreffer og hvor det stilles 24/7-krav til drift og beskyttelse av hele infrastrukturen over lang tid og hvor systemenes integritet utfordres gjennom målrettede cyberangrep.

Det handler om kompetanse, kapasitet og kapabilitet der Forsvaret får kunnskap fra det sivile samfunn og det sivile samfunn får trent sine egne ekspert­er.

I en slik situasjon kan Cyberforsvaret komme i en situasjon hvor den faste bemanningen ikke vil være i stand til å opprettholde og om nødvendig utvide Forsvarets IKT-systemer over tid.

Truslene samfunnet står overfor i cyberdomenet er unike fordi vi alle, uavhengig av om vi er i privat eller offentlig sektor, står overfor den samme trusselen. Samtidig er også svært mye av Forsvarets informasjonsinfrastruktur basert på kommersielt tilgjengelig teknologi (hardware og software).

Det betyr blant annet at mye av den kompetansen som Forsvaret trenger for å drifte og beskytte sine systemer også finnes utenfor Forsvaret. Her ligger det et potensiale for Forsvaret til å kunne, ved behov, forsterke Cyberforsvaret med kompetent personell fra IKTdriftsmiljøer. For at dette skal være mulig i en nasjonal krisesituasjon, må

dette planlegges og ikke minst øves, hvis det skal være troverdig.

En Cyberreserve må være basert på frivillighet. Arbeidsgiversiden må helt opplagt involveres. Det må også være et økonomisk insentiv, slik andre nasjoner tenker. De som sier seg villige, i forståelse med sin arbeids­giver, til å stå i Cyberreserven, må delta på jevnlige weekendsamlinger for faglig og militær oppdatering og trening.

IKKE ET BORGERVERN

Men til slutt: Cyberreservistene skal ikke være et borgervern eller en «hack back»-bevegelse. Det handler om kompetanse, kapasitet og kapabilitet der Forsvaret får kunnskap fra det sivile samfunn og det sivile samfunn får trent sine egne ekspert­er.

I Sundvolden-erklæringen står følgende: «Styrke Forsvarets evne til cyberoperasjoner og koble Cyber­ forsvaret inn i sivil cybersikkerhet.» Å opprette en cyberreserve vil underbygge dette. En cyberreserve vil gi nasjonen en bedre evne til å beskytte seg dersom en nasjonal krise skulle oppstå i cyberspace. Da ville en cyber­reserve kunne mobiliseres til Forsvaret – en reserve med kunnskap om hvordan nasjonens digitale infrastruktur virker og henger sammen. Samtidig vil det sivile samfunn stå bedre rustet i normal­ situasjonen til å håndtere de daglige hendelser fordi personellet er bede trent og øvet.

KILDER: https://www.gov.uk/government/organisations/joint-forcescommand/about/recruitment#a-joint-­cyber-reserve http://www.tu.no/meninger/2014/03/10/dette-blir-­ forsvarets-ikt-provelse http://www.pst.no/media/67044/PSTs_tv2014.pdf http://m.forsvaret.no/om-forsvaret/fakta-om-forsvaret/ publikasjoner/Documents/Fokus-2014.pdf http://forsvaret.no/utdanning-karriere/lederutdanning/ feh/Sider/feh.aspx https://www.nsm.stat.no/Aktuelt/Nytt-fra-NSM/ Historisk-forskningssatsning-pa-datasikkerhet-/ http://www.kaitseliit.ee/en/cyber-unit

26 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 26

08.04.14 09:11

Corporal Brown og NROFs avd. Vestfold kaptein Edmund Hanssen ordner skibindingene. Foto: RAF HQ Air Mobile News Team

NROFNYTT

> BRITISKE RESERVISTER PÅ PLASS I TELEMARK > GRUNNLOVSFEIRING HOS AVD. VESTOPPLAND > PATRULJELØP I FINLAND – EN GOD OPPKJØRING TIL EGET PATRULJELØP > BLI MED PÅ NROFS VÅRKONKURRANSER I SKYTING

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 27

08.04.14 09:11

NROFNYTT

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V

Presidentens spalte: Jon Erling Tenvik

KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no 1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Rittmester (R) Per Jacobsen (H) E-post: per.jacobsen@dbschenker.com Styremedlemmer: Major (R) Geir Birger Haug (HV) Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Major (R) Terje Surdal (H) Varamedlemmer: Kaptein (R) Per Ove Sørland (HV) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. Generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Mørke skyer

I

skrivende stund er situasjonen i Ukraina høyst uklar. Krim­ halvøya, med marinebasen i Sevastopol, har erklært sin uavhengighet og Russland har invitert Krim inn i sin føderale struktur.

Folkeretten er satt til side og usikker­ heten er stor med tanke på den videre utvikling i Ukraina. På oppfordring fra Polen har NATO erklært at alliansen er i en såkalt Artikkel 4 situasjon, med andre ord en situasjon hvor et medlemsland føler seg truet på grunn av situasjon­en i et nærliggende område.

NATO har deployert jagerfly til Polen og Baltikum. Videre har toneangivende medlemsland som USA og UK suspendert militært samarbeid og øvelses­ virksomhet med Russland. Således ble Exercise Golden Eagle, hvor også Norge skulle delta, avlyst.

Hva betyr så denne utviklingen for Norge? I første omgang slutter Norge opp om de sanksjoner som NATO vedtar. Ukraina har brakt situasjonen inn for FN, men FN kommer neppe til å kunne foreta seg mye gitt Russlands vetorett i Sikkerhetsrådet. EU har mobilisert mye moralsk indignasjon, men har i realiteten få virkemidler tilgjengelig som Putin vil ta hensyn til.

Således blir det viktig hva Norge velger å gjøre nasjonalt. I det korte bildet betyr det å benytte det Forsvaret vi allerede har. Det betyr å gjennomføre de plan­ lagte nasjonale og NATO-relaterte øvelsene for 2014 og 2015. Videre betyr det å seile Kystvakt og Marine på en tydelig og effektiv måte for å hevde vår

suverenitet og ivareta våre suverene rettigheter. Det samme gjelder luft­ aktivitet, ikke minst i Nordområdene.

Det er ikke gitt at det er i Norges interesse å kutte all militær kontakt med Russland i nord gitt at vi har et meget velfungerende ressurs- og miljøforvaltningsregime hvor Russland også har viktige oppgaver.

I det lengre bildet må Norge vise vilje og evne til å forvalte sin unike geostrategiske rolle på en troverdig måte. Det kan kun gjøres gjennom en kombinasjon av en tydelig sikkerhetspolitisk kommunikasjon og investeringer i videreføring av sentrale militære kapasiteter. I klart språk innebærer det at Norge beslutter å fornye U-båtflåten, fornyer vår maritime patruljefly-­ kapasitet, videreutvikler vår etterretningskapasitet og fortsetter å styrke Kystvakten. Men, vi vet alle at materiellprosjekter er temmelig verdiløse uten personell, utdanning, trening og øvelser.

Her ligger antageligvis vår største utfordring i årene som kommer.

Norge er i en unik situasjon i den forstand at vi har et enormt sjøterritorium med tilhørende forpliktelser. Og, vi har finansielle muskler som få andre nasjoner har, slik at det kan investeres i kapasiteter både sivilt og militært som ivaretar våre rettigheter og forpliktelser.

Da vil vi være godt rustet til å håndtere svingninger i våre nærområder.

28 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 28

08.04.14 09:11

Generalsekretærens spalte: Jørgen Berggrav

Krim, Russland og Reserven

I

august 2008 rullet russiske stridsvogner inn i de selv­ styrte georgiske provinsene Sør-Ossetia og Abkhasia.

Hovedbegrunnelsen var at de ville beskytte russiske borgere, i tillegg til russiske soldater som fungerte som fredsbevarende styrker.

Sammen med opprørsstyrker presset russerne de georgiske styrkene ut av de to provinsene. To uker senere ble de to utbryterprovinsene anerkjent av Moskva som selvstendige stater.

For de vestlige landene ble dette en vekker og et signal om at Russland er villig til å bruke militær makt for å nå sine politiske målsettinger. For NATO ble det en påminnelse om å fokusere mer på forsvaret av alliansens territorium og se om planer og øvelsesmønster var gode nok.

Russisk bruk av militær makt, overtakelsen av ukrainske baser og innlemmelsen av Krim i den russiske føderasjonen har ytterligere vist at Russland ikke har motforestillinger om å gå en politisk alenegang.

I mange land som grenser til Russland, stiller man seg spørsmålet om det er andre områder som «skal hentes hjem til det russiske riket».

Som nabo til Russland er Norge heldige med at vi har et ryddig og godt forhold som tjener begge parter.

Hos andre av Russlands naboer er det mer uro. NATOs generalsekretær betegner Russlands innblanding på Krim som den mest alvorlige trusselen mot Europa siden den

Kalde Krigen og sier at den dreier seg om selve kjernen i det NATO dreier seg om.

Det er vanskelig å forstå dette på annen måte enn at NATOs plan­ legging i enda større grad vil bli dreid mot forsvar av medlems­ landene, såkalte artikkel 5-operasjoner. Dette vil ha betydning for hva slags forsvarsanlegg som bygges, og hva slags forsvarsstyrker som NATO ber medlemslandene om å bidra med.

Valget av tidligere statsminister Jens Stoltenberg som ny generalsekretær i NATO kan tolkes som et tegn på at NATO, – i tillegg til å få en leder med særdeles tung politisk erfaring, – tyde på at Alliansen har valgt en leder med evne til å håndtere Russland på en balansert måte.

Samtidig får NATO en leder fra et land med tradisjonelt fokus på kollektivt forsvar. For det norske Forsvaret, – inkludert reserven, – er valget av Stoltenberg godt nytt. Med Jens Stoltenberg ved roret i NATO, vil det bli enda viktigere for Norge å lytte til NATO og følge opp råd og anmodninger Alliansen kommer med.

For Norge betyr dette ikke at vi bør gå tilbake til de forsvarskonseptene vi hadde under den kalde krigen.

Våre styrker må være i stand til bidra til forsvar av medlemslandene der integriteten blir utfordret, her hjemme i Norge eller i andre land.

Dette krever kvalitet, deployerbarhet

og utholdenhet. Det betyr at planer, materiell og personell må være på plass. Fremfor alt betyr det at det norske forsvaret må være troverdig i forhold til en artikkel 5-operasjon.

En slik troverdighet er et avgjørende bidrag for å unngå en væpnet konflikt og i verste fall krig.

Det er bred enighet blant våre allierte at en riktig bruk av reservist­ er er en nøkkel for en slik troverdighet. Det bidrar til at Forsvaret får bedre tilgang på kompetanse, men bare betaler for kompetanse og arbeidskraft når det virkelig er bruk for den. På denne måten får man råd til en større struktur enn det man ellers kunne ha hatt. Dette frigjør ressurser som kan brukes til andre «spisse» militære leveranser. Når den norske reservistutredningen starter opp etter sommeren blir det avgjørende at NROF, som representant for de som skal utgjøre denne reserven, bidrar til at de riktige spørsmålene blir stilt, – og besvart.

Følg med på www.nrof.no og NROFreserve

PROPATRIA 2-14 I 29

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 29

08.04.14 09:11

NROFNYTT

NROFs Vintermarsj AV OLE CHRISTOFFERSEN, AVD. VESTFOLD

V

intermarsjen til NROF avd. Vestfold ble arrangert for 45. gang midt i mars i år. Som vanlig ble marsjen holdt på Hardangervidda med Rjukan Fjellstue som utgangspunkt. 50 briter (fra Royal Air Force Reserves), en danske og 12 nordmenn deltok. Ved ankomst ble alle deltagerne tildelt et par støvler M77 med såler, sokker og et par ski med staver. De fleste britene hadde aldri hatt ski på bena, i alle fall ikke langrennsski. Det var tolv kvinnelige deltagere, og noen av dem var nok noe små til å bruke de militære skiene, så de fikk sivile ski og støvler. Deltagerne ble delt opp i tre ­grupper, og ble evaluert daglig.

Den første dagen gikk med til tilpasning og smøring av ski. Det var vanskelige smøreforhold da temperaturen lå rundt null, og noen få plussgrader. I tillegg regnet det, så de fikk til de grader prøve hvordan det var å gå på kladdeføre. En del knall og fall ble det, men heldigvis ingen alvorlige skader. Treskiene (Natoplank) var fra 1952, og det var dessverre en del problemer med sidebindingene som er gamle og hadde en lei tendens til å flise opp.

I utgangspunktet var det lagt vekt på skitrening, men det ble også fokusert på snøskred og opptreden i rasfarlig område, kuldeskader med behandling av disse. Noen av deltagerne fikk egne oppgaver, slik at de kunne gi undervisning videre til de andre. Oppgavene ble gjennomført under oppsyn av NROFs følgebefal. Da dette var en suksess og ga et godt læringsutbytte, er det en form som kan bli videreutviklet til neste år.

En av kveldene fikk deltagerne en gjennomgang av tungtvannsaksjonen av verten på Rjukan Fjellstue, Tor Nicolaysen. En demonstrasjon av hvordan en ekvipasje (hundefører og hund) søker i et snøras er fast innslag i Vintermarsjen. Denne forestillingen ble meget realistisk, i det det var en av de kvinnelige britene som meldte seg som markør. Hun hadde aldri vært i en snøhule, men klarte seg bra i den vel halvtimen hun lå begravet under snøen. En imponerende forestilling av ekvipasjen som kun brukte noen minutter på å finne markøren.

En av NROFs følgebefal er også med i Innsatsstyrkene til HV og han viste frem hva HV disponerer av utstyr.

Uniformene som britene hadde med var slett ikke dårlig kvalitet heller. Enkelte dager blåste det opptil 13-14 m/s, men det var ingen som klagde over det.

I år hadde RAF sendt med et profesjonelt mediateam som skulle lage en promotionvideo for RAF Reserves.

Flere av filmene ligger allerede på Youtube. En av filmene er lagt ut på NROF sine Facebooksider (www.facebook. com/NROFreserve) Mange av deltagerne har allerede meldt seg på Wintermarch Vestfold sine sider på Facebook, og de tilbake­ meldingene som kommer der er helt fantastiske.

Vi ser allerede frem til ny vintermarsj neste år og gleder oss til å bidra slik at RAF Reserves få økt sin kompetanse på snø, vinter og kulde med tilhørende disipliner.

Britene ble satt til å undervise hverandre – med et godt læringsutbytte. Her er det undervisning i skredtjeneste.

Vanskelig smøreforhold gjør det ikke lettere, men kyndig skrapeog smørehjelp ordner det meste.

30 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 30

08.04.14 09:11

”Security Through Crisis Management” - seminar innen sikkerhets- og forsvars­ politikk i Tyskland AV SEBASTIAN MARCEL HOLTH, AVD. TROMSØ

M

itt navn er Sebastian Marcel Holth og jeg ble valgt til å representere NROF i det årlige vinterseminaret til CIOR («Interallied Confederation Of Reserve Officers»), på Schloss Eichholz i Tyskland 2. til 5. februar.

Totalt var det 48 deltakere fra 12 medlemsland i NATO, samt offiserer fra Sverige, India og Sør-Afrika. Brorparten av deltakerne var offiserer med lang fartstid fra alle forsvars­ grener, både med høyere militær- og sivil utdanning. Når det gjaldt den sivile utdanningen var det i stor grad preget av samfunnsvitenskaplige grader, spesielt innenfor «international relations», «war studies» og «peace studies». Gradspennet var hovedsakelig fra kaptein og oppover, og det var blant annet en general fra India og en fra Tyrkia, samt en admiral fra USA, for å nevne noen.

Av forelesere var det blant annet forskere fra NATO Defense College, en politisk rådgiver for U.S. Army Europe (forkortet til USAREUR), J-5 for USAs Nord-Afrika-styrke, en meget erfaren krigsfotograf og andre personer med sterk faglig tyngde innenfor krisehåndtering og internasjonal sikkerhet.

Emnene vi tok for oss på seminaret var blant annet NATOs strategiske mål i tiden fremover, hva NATO har lært av tilstedeværelse i Midtøsten og Nord- Afrika, USAs prioritering mot Stillehavet og hvilke konsekvenser dette får for Europa. Videre ble det tatt opp samarbeidet og rolleavklaring­er mellom NATO, FN, EU, Den afrikanske union (AU) og NGO’er, og hvordan dette bør foregå de neste årene. I tillegg var det en meget interessant vinkling fra en offiser i Litauen om hvordan de baltiske statene føler seg skviset mellom å være et NATO-land, men samtidig også ha sterke bånd til Russland. Vi fikk også informasjon fra en krigsfotograf som hadde vært tilstede i Syria siden borger­ krigens start, og utviklingen fra en relativt fredelig demonstrasjon til en krig mellom ca 1600 opprørsgrupper som kjemper seg i mellom, men også mot Assad-regimet.

Diskusjonene var preget av forståelse, men også sterke meninger når det gjaldt NATOs utvidelse til tidligere Sovjetstater/Russlands nabolag, NATOs forhold til Assad-­ regimet og NATOs forpliktelser i Afrika. I 2008 da mange av NATO-landene ble sterkt påvirket av finanskrisen, var

økonomisk utnyttelse av stor viktighet. Det ble også diskutert Kinas voksende økonomi, og det faktum at BRIK-landene (Brasil, Russland, India, Kina) vil påvirke maktbalansen i verden. Hvordan skal NATO forholde seg til dette?

Litt om min bakgrunn: Jeg er i ferd med å avslutte siste året på utdanning ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, og en «Bachelor i Samfunnssikkerhet og Miljø».

Min militære utdanning er fra Heimevernets befalsskole i Porsanger. Jeg syns selv jeg stilte godt forberedt, særlig med tanke på at krisehåndtering er noe som er godt kjent både fra min sivile utdanning, men også fra befalsskolen. Det skal nevnes at jeg var den med lavest grad og den yngste deltaker­ en med mine 24 år. Uansett ble jeg tatt veldig godt i mot og kunne bidra i diskusjonene. Inntrykket jeg fikk fra de andre deltakerne er at Norge er særs godt likt og at andre medlemsland merker Norges lojalitet og bidrag til NATO-oppdrag, verden over. Dette bør vi være stolte over!

Dette seminaret var glimrende for reserveoffiserer, da man tydelig kunne se viktigheten av en kombinasjon av sivil og militær kompetanse for å kunne løse komplekse konflikter på en mest mulig hensiktsmessig måte. Nå som NATO, i mye større grad enn tidligere, er involvert i kriser à la Syria, Libya, Maghreb-Sahel-området ++, stilles det krav om kunnskap og ferdigheter som nødvendigvis ikke oppnås alene gjennom en militær utdanning og erfaring. NATO hører på sine reserveoffiserer og vi er en viktig ressurs for å forme alliansen de neste årene.

Det var gode foredragsholdere med tilsvarende gode diskusjoner i etterkant. Diskusjonene var preget av forståelse, men også sterke meninger når det gjaldt NATOs utvidelse til tidligere Sovjetstater/ Russlands nabolag, NATOs forhold til Assad-regimet og NATOs forpliktelser i Afrika.

PROPATRIA 2-14 I 31

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 31

08.04.14 09:11

NROFNYTT

PATRULJELØP I FINLAND AV KRISTOFFER ANDERSEN, NROF AVD. MOSS

7. mars landet to patruljer fra NROF og Norge i Helsinki.

Formålet var deltagelse i patruljeløpet til de finske reserveoffiserene. Planen var å gå skipatrulje med ca 20 poster over to dager. Men, for første gang på 55 år, var det snømangel i denne delen av Finland. Konkurransen måtte derfor avvikles til fots.

Ferdig med pistolskyting – én av flere skyteoppgaver.

Lagfører på hvert lag ble på sanitetsposten meldt «skadet» og tatt ut av laget.

Her gjaldt det for resten av laget å sikre, gi førstehjelp, få pasienten på båre og evakuere. De måtte også forklare hva de gjorde og hvorfor.

P

atruljen jeg var en del av bestod av sersjantene Fredrik Kase, Jan Frode Tytlandsvik og undertegnende patruljefører, Kristoffer Andersen. Vi er alle fra NROF avd. Moss og HV-01, og tilhører Moss HV-område. Alle tre er funger­ ende lagførere og jeg er også områdetillitsvalgt og representant i distriktsrådet. På det andre norske laget var alle fra NROF avd. Øvre Romerike med kaptein Ståle Sandholt, løytnant Stig Trøhaugen og løytnant Knut Olav Brecke.

Da vi ankom basen på fredag ble vi godt mottatt av en hyggelig finsk offiser som innlosjerte oss i gymsalen

32 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 32

08.04.14 09:11

En av oppgavene var å sløye fisk og levere fra seg to fine fileter.

Hvordan raskest brenne over tauet?

Liggeunderlaget ble brukt for å hindre vinden i å ta tak i flammene.

og spanderte en kaffe på oss. Etter en stund ankom det tyske, danske, og estiske befal. Vi reorganiserte utstyret vårt for å gjøre oss KTS til konkurransestart kl. 08.00 lørdag morgen.

Min patrulje var helt fersk da det kommer til denne type konkurranse, og vi visste ingenting om hva slags oppgaver vi kunne møte. Men, vi løste det på best mulig måte underveis. Vi satte vel ikke akkurat pris på spørsmål om finsk militærhistorie, men noen rette klarte vi å gjette oss til, og humøret var det ingenting i veien med. Da det kom til skyting og andre praktiske øvelser gjorde vi det meget bra. Dette ble lagt merke til av patruljene fra de andre nasjonene.

Noe av grunnen til deres oppmerksomhet var nok at mange av dem var stadig tjenestegjørende soldater. De tyske deltagerne var for eksempel fra Munich Military Academy og de hadde høye forventninger til egen prestasjon.

Lørdagen hadde vi veldig skiftende vær: det var sludd, snø, regn og lite opphold. Vi måtte navigere oss til samtlige poster med kart og kompass og det bør nok også nevnes at norske kart ligger langt foran det finske kartverket på detaljnivå. Postene var veldig varierende. Blant annet skulle vi filetere fisk og gjette kalorier i finske matprodukter. Vi skulle også tenne

Neste dag startet vi etter jaktstartmetoden, og fikk tildelt hver vår starttid. Vår patrulje startet kl. 06.24, ti minutter før Norway 2. Vi tenkte at vi ikke hadde de største forutsetningene til å kunne hevde oss på tid, så vi besluttet å gå hardt ut og gå enda hardere utover dagen. Vi skrudde opp konkurranseinstinktet noen hakk ekstra og gikk over frosne myrer og hoppet over litt større bekker. Nest siste post på søndagen var en orienteringsløype på streng tidsbegrensning, rett etter var det nok en skyteøvelse, og også på denne viste de norske patruljene styrke og gjorde det bra.

Premieringen foregikk slik at de tre beste patruljene fra de tilreisende nasjonene fikk en bok; Norway 1, Denmark 2 og Team Charlie UniBwM fra Tyskland. Finnene regjerte toppen av resultatlisten og hadde lag fra 1. til 11. plass, 12. plass fikk Denmark 2, 13. plass fikk et finsk lag, og 14. plass fikk Norway 1, med et finsk lag bak seg, tett fulgt av Norway 2, Denmark 1, to tyske lag, Estland, finsk lag og til slutt Denmark 3.

Etter dette løpet sitter begge de norske lagene igjen med med en god følelse og Norway 1 gleder seg allerede til det norske patruljeløpet i august.

Mange gode erfaringer, noen mindre gode, men samlet en meget bra opplevelse.

bål, der vi fikk utdelt litt ved og skulle få en snor, som hang ca en meter over bakken, til å ryke tvert av.

Pistolskyting­en foregikk på 25 meters avstand og vi fikk 10 skudd hver. Vi måtte også bedømme avstanden fra en OP til russergrensa. På sanitetsposten ble patruljeføreren «skadd» og måtte få førstehjelp og deretter bli evakuert.

Vi ble også utfordret til å sette opp «claymoremine», svare på spørsmål om minen, og montere den korrekt mot tiltenkt konvoi. Håndgranatkasting er obligatorisk og vi skulle kaste treningsgranater mot en firkant av mineteip et lite stykke unna. Vi måtte også sette opp samband, som kan minne om AN PRC 77, men som var litt mer moderne med digitalt display.

På samtlige poster ble vi målt på tid, utførelse, og lagarbeid. Det var ikke tidtaking mellom postene.

Rundt kl. 17 ankom vi (Norway 1) stedet hvor vi skulle overnatte, vi var den tredje patruljen som ankom stedet, så vi fikk satt opp gapahuken og rigget oss på plass før mørkets frembrudd. Norway 2 ankom et par timer senere. På campen fikk vi en nattoppgave; nemlig å spikke en tregaffel ut av en vedkubbe. Poenget med nattoppgaven var å gi oss en oppgave gjennom natten, men siden vi var såpass tidlig ute var oppgaven løst før sengetid.

PROPATRIA 2-14 I 33

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 33

08.04.14 09:11

NROFNYTT

Registrer deg som Aktiv Reserve!

Norske Reserveoffiserers Forbund er opptatt av å være en relevant leverandør, både til sine medlemmer og til Forsvaret. Dette innebærer at flest mulig medlemmer bør være villige til å stille seg til rådighet for Forsvaret når forholdene ligger til rette for det.

For å registrere hvem som er åpne for dette, og for å registrere hva slags kompetanse de har, har NROF opprettet en kompetansedatabase.

Registrering i kompetansedatabasen skjer ved at man huker av for Aktiv Reserve på «Min Side», og legger inn

sivil og militær utdanning samt jobb og tjenesteerfaring.

For å bli registret som Aktiv Reserve er det et krav å ha militær bakgrunn. Ettersom Aktiv Reserve er et frivillighetsregister, kreves ikke at man er yngre enn 55 år. NROFs vurdering er at en frivillig reservist kan ha kompetanse og være «leveringsdyktig» i mange sammenhenger, uavhengig av alder.

Aktiv Reserve innebærer at man er åpen for å stille sin tid og kompetanse til rådighet. Det er ikke en plikt. Det

er den enkeltes egen vurdering om hva som skal til for at «forholdene ligger til rette». Aktiv Reserve innebærer heller ikke at vedkommende kan regne med tilbud om tjeneste, men at man kan være kandidat.

NROFs leveranser henger nøye sammen. Enkelte tilbud til medlemmene vil derfor i bli fokusert mot de som er Aktiv Reserve.

For alt vi har. Og alt vi er.

Bli med på NROFs skytekonkurranser denne våren NROF arrangerer flere ­sentrale skytekonkurranser denne våren.

De tradisjonsrike vårkonkurransene går som vanlig av stabelen flere steder i landet i månedsskiftet april – mai.

Disse arrangeres fire ulike steder denne våren. Årets arrangører er avdelingene Midt-Troms, Stjørdal, Oslo og Haugaland. Invitasjoner med tid og sted legges ut og oppdateres fortløpende på www.nrof.no/AKTIVITETER/. Datoer og arrangørsteder ligger allerede ute, slik at man kan starte planleggingen.

Vi ønsker også å gjøre oppmerksomme på de øvrige sentrale mester-

skapene i år. Her nevner vi spesielt Nivå 3-mesterskapet som går på Kongsberg den 31. mai og NROFmesterskapet den 20. september.

NROF-mesterskapet går i år i vår nordligste landsdel og arrangeres av avdeling Midt-Troms.

Følg med på hjemmesidene våre for oppdatert informasjon.

Det skytes i samsvar med NROFs skytereglement og mesterskaps­ program. Nytt i år er at deltagerne må stille egen ammunisjon, husk derfor å avklare behovene med egen avdeling før avreise til konkurransene.

Husk påmeldingskontingent. Sett av datoen i dag!

34 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 34

08.04.14 09:11

Avd. Vestoppland og prins Christian Fredrik AV CAMILLA BRISÅ

I

anledning grunnlovsjubileet i år, ønsket Østre Toten Kommune å markere dette ved å rekonstruere og iscenesette besøket til prins Christian Fredrik på Grøna skysstasjon fredag 31. januar 1814.

Etter freden i Kiel i 1814 reiste nemlig prins Christian Fredrik fra Christiania til Eidsvoll hvor han besøkte Carsten Anker på Eidsvoll Jernverk. Han skulle ­videre til Trøndelag og Trondheim. Reisen la han om Toten.

NROF avd. Vestoppland ble kontaktet av Østre Toten Kommune og forespurt om bistand til å opptre som datidens soldater og offiserer. Medlemmer fra avd. Vestoppland ble kledd opp i tidsriktige uniformer og hilste følget som kom til gårds på behørig vis med tromme og trompetfanfare. «Generalmajor Meyer» (NROFs Tom Gjestvang) hilste prinsen velkommen på vegne at offiserene fra Toten og ønsket ham «lykke til med sitt forehavende». «Prins Christian Fredrik» (Sigmund Hagen) hilste de fremmøtte og historieprofessor Tore Pryser ledet tilhørerne gjennom de historiske hendelsene de dagene.

I tidsskriften TOTN, fra Toten Historielag, fra 1954 kan vi lese: Prins Kristian Fredriks reise over Toten 1814 – skrevet av O. Gjørvad «…Noen dager etter prinsen hadde fått underretning om innholdet i Kielfreden , reiste prinsen fra Kristiania til sin venn Carstein Anker på Eidsvoll jernverk. Etter et par dagers opphold der dro han med følge videre for å besøke Trondheim og få kjennskap til hvordan folk stilte seg i Trøndelagen. Han la veien over Toten.

Den 31. januar kl. 2 reiste han med følge, i kulde og snøvær, fra Eidsvoll gjennom Hurdalen og Hurdalsskaret for å nå til Toten prestegard om kvelden. Ved Garsjøen på grensa mellom Hurdalen og Toten, møtte amtmann Ole Hannibal Sommerfeldt og veimester Borchgrevink på Børsvolden for å ta imot prinsen og hans følge. Det var sørget for at veien over åsen var i god stand, og uten stans fortsatte reisen til skysskiftet på Grøna på Totensida. Her var mange møtt fram: sorenskriveren, fogden, generalmajaor Meyer og flere andre offiserer, dels fastboende på Toten og dels tilhørende forskjellige militæravdelinger som på den tid var henlagt til Toten. Med en frammøtt dragonavdeling som æresvakt dro så den store ferd videre til prestegarden, der «Provst Ridder Hopstoch» tok imot og gjorde stort gjestebud.

Den ordrike og høytravende prost fikk nå som vert godt høve til å avlegge prøve på sin veltalenhet i tidens ånd og smak.

Det snøgde mye om natta, og mange steder var vegene attdrevne med drevsnø, men lensmannen (Ole Gjertz) og «veimesteren»hadde sørget for å få snøplogen tidlig ut om morgenen, og med mye mannskap var tilsagt til å måke snø der det trentes.

Alt kl. 8 om morgenen den 1.februar dro prinsen fra preste­ garden. Han gjorde en sving bortom ekserserplassen på ­Sukkestadsletta og inspiserte «de trondhjemske Tropper» som var «kantonnerede» der. Etter at troppene hadde passert revy for prinsen, ble det ropt «Leve Norge og vår elskede prins!» Under kraftige hurrarop, fanfarer og trommeslag dro så prinseferden nordover…»

«Prins Christian Fredrik» (Sigmund Hagen) hilste de fremmøtte på Grøna skysstasjon.

«Generalmajor Meyer» (NROFs Tom Gjestvang) hilste prinsen velkommen på vegne at offiserene fra Toten og ønsket ham «lykke til med sitt forehavende»

PROPATRIA 2-14 I 35

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 35

08.04.14 09:11

NROFNYTT

Bli med på NROFs patruljeløp

Årets konkurranse går av stabelen 22. til 24. august Oppmøte og forlegning blir i Hauerseter Leir (rett ved Gardermoen).

oppdraget. Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og –oppdrag, generell forsvarskunnskap (f.eks. NATO) og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper.

Konkurransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Lagene må være selvforsynte med mat under hele

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet. Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster. Klikk deg inn på www.nrof.no/AKTIVITETER/Patruljelop/ og les mer!

Meld på laget til post@nrof.no . Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

36 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 36

08.04.14 09:11

Pistollangrenn i strålende solskinn AV EGIL GULLIKSEN, AVD. OSLO

Åpent NM i Pistollangrenn ble arrangert første gang i 1983 med kapt. Kjell Lie fra Skiløperkompaniet i HV-02 og NROF som initiativtaker. Reglementet indikerer at arrangementet fra starten av var et samarbeid mellom NROF og Oslo Politis Idrettslag (OPIL).

Syv ganger har vi dessverre måttet avlyse mesterskapet grunnet snømangel, men de siste 14 år har skiguden Ull sikret gjennomføring. Eller var det bare slik at han tipset om Lygnasæter som et utmerket sted for arrangementet I 2014 kunne NM i Pistollangrenn feire sitt 25. arrangement. Ser vi på statistikken, har Åpent NM i Pistollangrenn hatt 216 forskjellige deltagere, hovedsakelig fra Forsvaret, NROF og Politiets idrettslag. Begrepet «åpent» har vært oppfylt med et jevnt tilsig av deltagere fra de andre nordiske landene. I jubileumsåret fikk vi sågar en deltager fra Nederland! Pistollangrenn er en krevende øvelse og det er kanskje derfor mange gir seg etter første deltagelse. Andre kan ikke tenke seg noe som er morsommere, og deltar år etter år. Spesielt i så måte må vi nevne Arne H. Biørn fra NROF avd. Oslo som har deltatt 23 ganger. Finn Fjeldbu fra Kongsvinger PIL skal også nevnes som grossist i gullmedaljer. Årets arrangement hadde hele 28 blide deltagere som koste seg i det fine påskeværet. Kuldegrader om natten, 12 varmegrader i solen på start. Realt klisterføre, men noen hadde også hell med zero/rubb ski.

Løypa var kanskje litt i korteste laget til å kalles en 15 km, men var flott preparert av Sigmund Hamar og holdt godt. Beste skiløper var Per Kristian Tømmerås (HTTS) med tiden 55:05 fulgt av Inge Solberg (OPIL) med 56:20 og Østen Almqvist (HV-05) med 56:35. Disse var i en klasse for seg.

Skytingen kan gi opp til 42 tilleggsminutter, så her avgjøres mesterskapet. Best her var Tor Ove Leite (OPIL) med bare 3 minutter tillegg, fulgt av Fredrik Brandberg (ROSIG/SWE) med 5 minutter og Inge Solberg (OPIL) med 7 minutter. Sikkerheten på standplass ble overvåket av Geir Ivar Bredgaten fra NROF avd. Vestoppland.

Det er ikke alle år vi har deltagere i kvinneklassen, det så ikke ut til at vi skulle få det i år heller, men Hanne Sandnes (NROF avd. Oslo) hadde kommet for å se på, og kunne som sirkushesten ikke motstå lukten av sagflis.

Medaljene ble delt ut til fornøyde vinnere og i anledning 25 årsjubileet for NM i Pistollangrenn vanket det

deltagerpremie til alle i form av glass fra Magnor med NROF-logo.

Gull: Inge Solberg OPIL Sølv: Henrik Johansson ROSIG / SWE Bronse: Jørgen Syvertsen OPIL

Blide medaljevinnere fra venstre: Henrik Johannson (sølv), Hanne Sandnes (gull), Inge Solberg (gull) og Jørgen Syversen (bronse)

Beste skytter Tor Ove Leite i dyp konsentrasjon

PROPATRIA 2-14 I 37

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 37

08.04.14 09:12

NROFNYTT

Mai aktiviteter i avd. Oslo 8. MAI Kl. 1000 Blomsternedleggelse på kaptein Martin Linges grav, Vestre gravlund Kl. 1100 Bekransning av general Carl Gustav Fleischers grav, Vår Frelsers gravlund- Æreslunden.

Kl. 1115 Markering av Oberst Birger Eriksens grav, Vår Frelsers gravlund – Æreslunden i samarbeid med Oscarsborgs Venner.

Kl. 1215 -1400 Lingeklubben åpen. Enkel servering. Anledning til å ta med gjester.

Kl. 1500 Bekransning av falne tilhørende Kompani Linge/Shetlandsgjengen og Den norske brigade i Skottland

11. MAI KL 1200 – MINNEMARKERING I ANDTJERNÅSEN I SØRKEDALEN 10. mai 1945 ca kl 10.00 styrtet et britisk fly i Andtjern­ åsen grunnet dårlig vær. Det omkom tre canadiere, 20 briter og en norsk liaisonoffiser. De skulle sikre freden i Norge. Alle er begravd på den britiske krigskirkegården på Vestre Gravlund i Oslo. For å komme til Andtjernåsen, må man kjøre opp Sørkedalsveien, ta av ved skolen, parkere ved Pipenhusveien og gå derfra opp til veikrysset ved Lysedammene. Det skal stå et skilt «Krigsminnesmerke» og derfra er det en sti over våt myrlendt terreng fram til bautaen (husk støvler). Turen tar i rolig tempo 1 ½ time.

17. MAI Kl. 0830 Kransenedleggelse med gardevakt på minnesmerket over falne patrioter på Akershus festning Kl. 0900 Nedleggelse av blomster på Kompani Linges minnestøtte Kl. 0900 -1100 Lingeklubben åpen. Lettere servering.

Anledning til å ta med gjester.

Reiserapport fra tur til Sør-Afrika 9. til 18. mars AV ROLAND PALTIEL, AVD. NEDRE ROMERIKE

I fjor høst kom det innbydelse til å være med på et kombinert belgisk/norsk lag til sør-afrikansk mesterskap i «combat shooting». Vi takket ja med en gang.

Det ble tre norske, undertegnede sammen med Roy Sandberg og Cato Rude-Hansen.

I Frankfurt møtte vi Robert Jonkheere, vår belgiske venn og kontaktperson mot belgierne, før vi fløy videre til Tamboo (Johannesburg). Hvert lag besto av én team captain. For oss oberstløytnant Botha, én teamassistent, én korporal og oss 8 skyttere.

Vi fikk utlevert «egne våpen», R4, som er en sør-afrikansk videreutvikling av den israelske Galil som igjen er en videreutvikling av AK47. R4 har vært standard soldatvåpen i Sør-Afrika siden 80-tallet.

Vi fikk to dager med øvelsesskyting, ca 120 skudd. Konkurransen går over to dager, hvor deres tabell 2 skytes første dag, til sammen 30 tellende skudd.

Andre dag skytes deres «application table» med til sammen 70 tellende skudd. Krevende program. Maksimalt 500 poeng pr skytter. Årets vinner scoret «all time high» og hadde 419 poeng.

Konkurransen består av liggende, knestående, sittende og stående skyting.

5- og 10-skudds serier på 100, 200 og 300 meters avstand. Fra 3 sekund pr. skudd til 45 sekunder, dette til «spotting og ett skudd» i nesten alle posisjoner.

Resultatene for oss norske var vel sånn midt på treet med 287 poeng (102. plass) til Roland, 286 poeng (103. plass) til Cato og 192 poeng (234. plass) til Roy av totalt 370 reservister.

På lørdag var det skyting med «best of the best»: De 20 beste aktive og 20 beste reservister pluss internasjonale lag.

Er det noen som vil vite mer eller kan tenke seg å være med på et norsk/belgisk lag neste år? Inntil syv norske deltagere er mulig. Ta kontakt på epost til roland@tyttebarhuset.no

Her er det internasjonale belgisk/norske laget. Roy Sandberg bakerst til høyre, Roland Paltiel nederst til høyre og Cato Rude-Hansen nr to fra høyre.

38 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 38

08.04.14 09:12

GENDER I FORSVARET – HVA NÅ?

AV ANITA SCHJØLSET, SENIORFORSKER/PH.D. VED FORSVARETS HØGSKOLE (FHS)

Ved å bruke personell av begge kjønn kan man komme i kontakt med både kvinner og menn i en kjønnssegregert sivilbefolkning.

Her er den norske genderoffiseren på patrulje i Meymaneh, Afghanistan. Foto: Geir Bøe, Forsvaret

>

PROPATRIA 2-14 I 39

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 39

08.04.14 09:12

P

å bakgrunn av erfaringer fra oppdraget i Afghanistan og i Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole har Forsvaret ervervet betydelig kunnskap om gender i militære operasjoner. Etterspørselen etter kunnskap­ en øker både ute og hjemme, mens Forsvarets manglende integrering av genderperspektiv i planlegging og evaluering av militære operasjoner sår tvil om viljen til å ta faget på alvor. Mye kan tyde på at det er nå den virkelige jobben med gender i Forsvaret starter.

Den norske genderoffiseren i MINURCAT/ Tsjad kommer ut av det lokale sykehuset i Abéché. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

ET FAGMILJØ OM GENDER

Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole (FHS) ble opprettet i 2010 for å støtte Forsvarets implementering av genderperspektiv og FNs Sikkerhetråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (heretter FN-resolusjon 1325) i militære operasjoner. I løpet av prosjektperioden ble det etablert et fagmiljø med kunnskap som var svært etterspurt både nasjonalt og internasjonalt, på tvers av militære og sivile arenaer. På bakgrunn av tre års erfaring med temaer knyttet til gender, produserte medarbeidere fra Genderprosjektet, sammen med eksterne eksperter, boken Gender i Forsvaret: Fra teori til praksis. Boken gir Forsvaret et solid grunnlag for å integrere gender på lik linje med andre tema som er relevant for anvendelse av militær makt.

HVA ER GENDER?

For ordens skyld kan det være greit å starte med en oppklaring. Mange tror at det engelske begrepet «gender» bare dreier seg om kvinner og likestilling. Gender handler imidlertid like mye om et kjønnsperspektiv som inkluder­ er både kvinner og menn. Mens kjønn dreier seg om biologiske forskjeller mellom kvinner og menn, så handler gender om de tillærte verdiene vi legger i disse forskjellene, det vil si vårt sosiale kjønn. Disse sosiale kjønns­ forskjellene har bidratt til at kvinner og menn, jenter og gutter berøres av konflikt og krise på ulik måte. FN-­ resolusjon 1325 ble enstemmig vedtatt i FNs sikkerhetsråd i 2000 og har et særlig fokus på hvordan kvinner og jenter rammes av konflikter, at kvinner må anerkjennes og inkluderes som en ressurs i overgangen fra krig til fred, og at alle land og aktører har et særskilt ansvar for å ivareta kvinners rettigheter og behov i forbindelse med arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Når vi snakker om at militære operasjoner må ha et genderperspektiv innebærer derfor dette at vi nå må undersøke hvorvidt en konflikt rammer kvinner og menn ulikt og hvorvidt militære handlinger har forskjellige konsekvenser for kvinner og menn i operasjonsområdet. I tillegg kan en genderanalyse av et operasjonsområde bidra til å utfylle situasjonsbildet, for eksempel ved å avdekke betydningen 40 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 40

08.04.14 09:12

PROPATRIA 2-14 I 41

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 41

08.04.14 09:12

Sivilutgaven av forsvarets HK416 og HK417 - Våpnene kan tilpasses NROF skyteprogram klasse I og II Vi kan også levere spesialtilpasset utgave identisk med forsvarets HK417 som langholdsrifle

HECKLER & KOCH JEVNAKER AGENTUR www.jevnagent.no post@jevnagent.no

av kjønn som konfliktdrivende mekanisme eller ressurs for konfliktløsning, og til å identifisere tiltak for å håndtere disse.

ET UKLART OPPDRAG

Tolkningen av oppdraget om å støtte Forsvarets integrering av genderperspektiv i militære operasjoner skjedde i stor grad internt i Genderprosjektet. Målene var preget av prosjektets midlertidige eksistens og resulterte blant annet i beskjedne ambisjoner om egen forskning. I løpet av prosjektets levetid opplevde vi som jobbet der en endring i hvordan gendertematikken ble mottatt, fra å bli ansett som irrelevant til senere å motta henvendelser om faglige bidrag fra både inn- og utland enn vi maktet å innfri.

Samtidig med at Genderprosjektet ble avsluttet i 2013, konkluderte en rapport publisert i tidsskriftet Militære studier med at bruk av genderrådgivere i Afghanistan ble oppfattet som et alibi for å innfri politiske krav, snarere enn en militær nytteverdi. Forsker Cecilie Fleming siterer blant annet en av rådgiverne som hevder at «alt som ble gjort på kjønn ble gjort for å krysse av i en boks og sende oppover til de som brydde seg. Forsvaret ansatte en genderrådgiver som alibi for å kunne si at de har det, men Forsvaret gjorde i realiteten ingenting». Hvorvidt dette er dekkende for all innsatsen som ble gjort i Afghanistan på gender og FN-resolusjon 1325 kan kanskje diskuteres.

I lys av mange av de første erfaringene som nå er kartlagt virker det likevel tidsriktig å spørre hvorvidt gendersatsningen i Forsvaret ble gjort for å skjønnmale Norge og Forsvaret som foregangsland i arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet.

OPERATIV NYTTEVERDI

Kritiske spørsmål omkring tiltakenes motivasjon må likevel ikke overskygge de faglige realitetene. For oss som har jobbet med temaet er den operative nytteverdien og forpliktelsene klare, uavhengig av grunnen til at fagmiljøet i sin tid ble etablert. I en kommentar til Klassekampens omtale om Flemings Afghanistan-rapport den 22. februar i år sier forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide at kjønnsdimensjonen kommer til å bli en naturlig del av den kommende evalueringen av oppdraget i Afghanistan.

Dette er gode nyheter for de av oss som mener gender bør innlemmes som en dimensjon på lik linje med andre faktorer som vurderes når en militær operasjon skal planlegges og gjennomføres.

En evaluering av hvordan Forsvaret gjennomførte oppdraget i Afghanistan gir mulighet til å forbedre vår militære innsats i fremtidige operasjoner. Dette gjelder også anvendelse av genderperspektivet. Det spesielle med en slik evaluering er at Afghanistan-oppdraget gav norske

42 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 42

08.04.14 09:12

styrker helt nye typer erfaringer. I tillegg var dette den første gangen anvendelse av genderperspektivet ble formalisert gjennom bruk av genderrådgiverfunksjonen i norske styrkebidrag. Boken om gender i Forsvaret avklarer mange av de vanskelige spørsmålene som er knyttet til hvorfor gender er relevant for militære operasjoner, hvilke institusjonelle strukturer og prosesser som berøres, og hvordan strategiske målsettinger kan omsettes til praktiske handlemåter.

Et genderperspektiv er relevant for å øke Forsvarets operative evne og for kapasiteten til å innfri strategiske forpliktelser nedfelt i FN-resolusjon 1325. Å drive likestillingsarbeid i andre land er ikke militære styrkers oppgave, men også de har en forpliktelse til å respektere og ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Samtidig krever militære oppgaver, som å identifisere og ivareta lokale kvinner og menns ulike sikkerhetsbehov og bidra til at begge kjønn har mulighet til å delta i sikkerhetstyrker, at vårt eget personell er bevisste på kjønnenes like verdi både i egne rekker og i det området man opererer i.

UTFORDRINGER PÅ OPERASJONELT NIVÅ

Både gender og kultur i egen virksomhetsstyring har stor betydning for evnen til å integrere et genderperspektiv i militære operasjoner. Det er vel nettopp dette Flemings forskning på genderrådgiverne i Afghanistan illustrerer – manglende genderperspektiv i forberedelsene til et militært oppdrag resulterer i mangelfull og tilfeldig anvendelse av genderperspektiv i et operasjonsområde.

Hvis vi tar et skritt tilbake ser vi at den største utfordring­ en med integreringen av genderperspektivet er å identifisere relevansen på operasjonelt nivå. Det mangler ikke på strategiske føringer verken fra FN, NATO eller egne politikere og på taktisk nivå må militært personell regelmessig forholde seg til kjønnsforskjeller. Problemet er at så lenge det operasjonelle nivået - som knytter strategiske mål til praktisk utøvelse – mangler, blir tiltakene usammenhengende og tilfeldige. Man risikerer altså at manglende anvendelse av et genderpespektiv i planlegging av operasjoner fører til at genderperspektivet forblir en uutnyttet ressurs i den militære måloppnåelsen.

Dette gapet mellom strategisk og taktisk nivå har vært der fordi det er på operasjonelt nivå at integrering av et genderperspektiv er vanskeligst og møter størst motstand.

Vi snakker nå om den innerste kjernen i vår militærfaglig­e virksomhet - der avgjørelsene tas bak lukkede dører. På strategisk nivå utvikles målsettinger hos egne politikere i takt med endringer i det internasjonale landskapet både hjemme og ute, mens militære styrker på bakken opererer side om side med en rekke sivile aktører. I begge tilfeller vil militær virksomhet være gjenstand for krav om tilpasning.

ERFARINGSLÆRING SOM KATALYSATOR FOR ENDRING

Fordi en militær planprosess skjer i et lukket forum, kan bruk av militære erfaringer fungere som en forløsende mekanisme for nye perspektiver. Forsvaret har et internt system for ivaretakelse av operative erfaringer, der arkivsystemet Ferdaball (Forsvarets erfaringsdatabase lessons learned) blant annet inkluderer rapporter fra Afghanistan. Våre erfaringer med anvendelse av genderperspektiv og implementering av FN-resolusjon 1325 i militære operasjoner finnes stort sett i rapportene fra NATO-hovedkvarteret i Kabul eller den norske kontingenten i Afghanistan fra og med Provincial Reconstruction Team (PRT) 13. Flemings forskning på genderrådgiverfunksjonen i Afghanistan-bidraget baserer seg blant annet på noen av disse rapportene.

Slike erfaringer kan utfordre det operasjonelle nivået i Forsvaret og gir grobunn for spørsmål om endring og tilpasning.

Svarene på hvordan et genderperspektiv best mulig kan integreres i planlegging og gjennomføring av operasjoner i fremtiden vil avhenge av oppdrag og operasjonsområde. Samtidig krever det en målbevisst og systematisk identifisering og evaluering av erfaring­ er som omhandler gender i militære operasjoner.

DET ER NÅ JOBBEN STARTER

Forsvarets satsning på gender har vært enestående i forsvarspolitisk sammenheng. Norske bidrag hjemme og ute har, sammen med svensk innsats, hatt svært stor betydning for utvikling av kompetanse på hvordan et genderperspektiv og FN-resolusjon 1325 er relevant for væpnede styrker og i militære operasjoner, spesielt innenfor NATO-samarbeidet. Når jeg i denne artikkelen spør - hva nå med gender i Forsvaret? – henviser jeg til at mange utfordringer gjenstår. På mange måter kan vi si at det er nå jobben med å integrere et gender­ perspektiv virkelig starter. Det dreier seg om å bruke erfaringene fra Afghanistan og i Genderprosjektet til å avklare hva Forsvaret ønsker med faget, og hvordan det best kan integreres i nye oppdrag både ute og hjemme.

Hvorvidt dette tas på alvor gjennom budsjettmessige prioriteringer til å følge opp politiske visjoner vil kanskje være den største indikatoren på om gender i Forsvaret vil bli noe mer enn et alibi i fremtiden. Uten budsjettmessige tildelinger er det ikke vanskelig å forstå at folk i Forsvaret oppfatter pålegg om integrering av et genderperspektiv som relevant først og fremst for politiske festtaler. Så lenge militært personell oppfatter gender som et politisk pålegg om likestilling vil den operative nytteverdien risikere å gå dem hus forbi. Det er her utfordringen med gender i Forsvaret ligger for den sittende regjering – å vise økonomisk handlekraft bak politiske visjoner.

PROPATRIA 2-14 I 43

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 43

08.04.14 09:12

«WE ALSO SERVE»

GLIMT FRA DYRS INNSATS I KRIG FØR OG NÅ AV BENTE LAVOLD, FORSKNINGSBIBLIOTEKAR PÅ NASJONALBIBLIOTEKET

Norbatt hadde hunder med seg i Libanon.

Foto: Forsvaret

44 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 44

08.04.14 09:12

I

krig er det mange ulike oppgaver som skal utføres.

Dyr, fugler og også insekter har opp gjennom historien hjulpet til på mange og ulike måter; som ride- og trekkdyr, budbringere, mine- og bombesøkere, voktere, stridsdyr, maskoter og venner. Når vi trekker frem de stolte stridshestene som stormet frem mot fiendens hester og menn skal vi ikke glemme at kamelene også var viktige

ridedyr. Heller ikke de hestene, muldyrene, eslene og elefantene og hunder som trakk og bar forsyninger og kanoner gjennom sølehav, snø og ørkensand. Hunder og duer brakte livreddende meldinger mellom skyttergravene og fronten og ledelsen langt vekke. Våre dagers krigsdeltakere, mine- og bombehunder, sikrer landområder for soldater og lokal­ befolkningen under og etter krigshandlinger, men det er også eksempler på at rotter og griser finner miner. Hunder har fra forhistorisk tid vært og er i dag voktere og varslere, de har søkt opp skadete og fraktet dem i trygghet og til medisinsk hjelp.

Sist, men kanskje ikke minst viktig, dyrene har vært en venn i en tung og ensom tid. I skyttergravene var det også noen konkrete lyspunkt, soldatene samlet sankthansormer og de lyste i mørket slik at soldatene kunne lese kart, beskjeder og brev hjemmefra.

I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på krigsinnsatsen til duene og hundene. Hovedkilden til den eldste tiden er Plinius den eldre (23 — 79 f.Kr.), en romersk militær administrator, som skrev et flerbindsverk om naturhistorie. Verket er en gedigen samling fakta og myter.

Deretter har jeg gått 1500 år frem i tid til den svenske erkebiskopen Olaus Magnus’ illustrerte verk om historien til de nordiske folkene fra 1555. Han reiste rundt og samlet innenlandsk informasjon og satt det i forhold til utenlandske samtidige og eldre muntlig og skriftlig kilder, deriblant Plinius. Boken The Animals' war av Juliet Gardiner som ble utgitt i forbindelse med utstillingen med samme navn på Imperial War museum i London i 2006 gir god innsikt og fine nærbilder fra første verdenskrig og opp til i dag. Forsvarsmuseets bibliotek og billedarkiv har vært svært hjelpsomme og funnet frem mye interessant materiale om dette emnet.

DUER I KRIG

Duene har vært viktige budbringere i kriger fra antikken frem til andre verdenskrig. Da Marcus Antonius beleiret Modena i 44-43 f. Kr., trodde han at han hadde tettet igjen motstanderen Decimus Brutus’ forbindelses­linjer med omverdenen.

I tillegg til vaktsomme tropper på land var det spent nett over elven.

Men ingen kunne stoppe duene som fløy i luftlinje med viktige beskjeder knyttet til føttene. Olaus Magnus hadde hverken sett eller hørt noe om bruk av duer på sine reiser i Norden på 1500-tallet og han ønsket derfor å gjøre de nordiske folk oppmerksomme på denne kunsten.

Det er først på slutten av 1800-­tallet vi finner kilder om militært duehold i Norden. I 1886 ble det i Sverige opprettet en militær brevdueforening på Karlsborg festning og i 1890 en annen knyttet til flåten. Også i Norge var det militære opptatt av brevduer. De er nevnt sammen med jernbane, veier og telefoner under paragrafen om disposisjonsrett: Reglementet angaaende militære rekvisitioner i krigstilfælde (for armeen), som ble utstedt i Kristiania 1899. Spørsmålet er om duene ble brukt til militære formål. I forordet til: Veiledningen for militære brevdueslag fra 1932, av kommanderende general Laake og Otto Ruge, leser vi først en hyllest til duens innsats i den siste store verdenskrigen: «Så vel tillands, tilvanns som fra luften fylte duene sin oppgave på en meget tilfredstillende måte». Deretter står det: «I Norge er det imidlertid få duer sammenlignet med våre naboland, årsaken er at landet er vidstrakt og dekket av skog og fjell der rovfuglene, duenes verste fiender, jakter». Men til tross for vanskelige forhold var det ønskelig å opprette militære brevdueslag rundt om i landet. Hærens brevduetjeneste ble ledet av telegrafbataljonen under PROPATRIA 2-14 I 45

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 45

08.04.14 09:12

Due med melding festet til foten sendes til hjemmestasjonen fra et britisk sjøfly under første verdenkrig. Brukt med tillatelse fra Imperial War Museum, London.

overordnet ledelse av generalinspektøren for Ingeniørvåbnet.

Brevduenes militære gjennombrudd i moderne tid kom under den tysk-franske krigen 1870-1871.

Tyskerne beleiret Paris i 1871 og all kommunikasjon mellom byen og omlandet var brutt. Da gjorde den militære ledelse i Paris som Decimus Brutus under beleiringen av Modena, de sendte duer. Noe var imidlertid nytt, duene fløy med fotoforminskede beskjeder.

Duene var en militær suksess og dueholdet spredde seg raskt. Allerede 20. mai 1872 er det for eksempel en artikkel i Bergen Adresse Efterretning, der man kan lese at den tyske kansleren Bismarck hadde fått noen utmerkede duer i gave og at han planla å opprette brevduestasjoner.

FØRSTE VERDENSKRIG

Duene gjorde en stor innsats under den første verdenskrig. De var nå trent til å finne tilbake til mobile dueslag som beveget seg rundt på

slagmarkene som en del av de militære enhetene. Norge var nøytralt og deltok ikke. Norske aviser brakte imidlertid nyheter fra utland­ et. Både i Stavanger Aftenblad 19. april 1917 og i Aftenposten 10. august 1915 var det til og med bilder av de mobile dueslagene.

Det er mange fortellinger om tapre og utholdende duer som tjeneste­ gjorde under den første verdenskrig.

En utmerket og verdig representant er Cher Amie. Den lever videre i tallrike historier og er hedret med det franske krigskorset, blant annet for Skipshunden Bamse i den Kongelige Norske Marine.

Foto: Forsvarsmuseets Billedarkiv

sin innsats 3. oktober 1918. Da satt den amerikanske majoren Charles Whittlesey og en bataljon i den 77. infanteridivisjonen fast i en åsside i Argonne i Frankrike og ble beskutt av et amerikansk artilleri som ikke visste at de var der. Whittlesey sendte da Cher Amie, bataljonenes siste due, med beskjed om å stanse beskytning­ en. Duen fløy 25 miles på 25 minutt­ er gjennom intens ildgiving og reddet mange amerikanske liv.

ANDRE VERDENSKRIG

Omtrent 250 000 duer var aktive budbringere under andre verdenskrig. En av disse var Gustav, med militært ID-nr NPS.42.31066. Han ble tildelt Dickin-medaljen 1. september 1944. Begrunnelse var: «For delivering the first message from the Normandy Beaches from a ship off the beach-head while serving with the RAF on 6 June 1944.»

Dickin-medaljen ble opprettet i 1943 av Maria Dickin, stifteren av den engelske idealistiske dyrevern­

46 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 46

08.04.14 09:12

foreningen PDSA. På medaljen står det skrevet: «We also serve». ­Medaljen gis til dyr som har utvist uomtvistelig mot, utholdenhet eller hengivenhet i tjeneste på krigsarenaer over hele verden. Av de 64 som er utdelt frem til i dag, har duer fått 32.

Alle for fremragende tjeneste under andre verdenskrig.

Når vi er kommet så langt opp i tid, er det nærliggende å spørre hvordan duene kunne konkurrere med teknologiske hjelpemidler som telegrafen. Fordelen med duene var at fienden ikke kunne snappe opp beskjedene og at det heller ikke var lett å skyte duene. En av de store truslene for de engelske duene var tyske falkeskvadroner. Fiendebildet har endret seg. Hos Plinius og Olaus Magnus var det haukene som tok duene, mens falkene beskyttet dem.

Den severdige engelske animasjonsfilmen Valiant fra 2005 er en hyllest til duenes innsats.

Tyskerne brukte også duer, og de satte tidlig opp et dueslag på Bygdøy i

Oslo. Norges brevdueforbund var lite samarbeidsvillige og gjorde det de kunne for å begrense tilfanget på brevduer. Tyskerne skal også ha utstedt et flyveforbud for brevduer.

Det er usikkert hvordan dette ble håndhevet.

Duenes innsats i krig er høyt verdsatt. Det er bl.a. reist et minnes­merke i Lille i Frankrike over 20 000 duer som ble drept i tjeneste i første verdenskrig. Og de er hedret sammen med bl.a. hundene på det store Animals memorial ved Hyde Park i London.

HUNDER I KRIG

Hundene deltar fremdeles i aktiv krigstjeneste. Syv av de 28 Dickinmedaljene som er delt ut til hunder, er gitt for dåder utført etter år 2000. En av disse heltene er: «Treo Labrador, Royal Army Veterinary Corps, Arms and Explosives Search dog Date of Award: 24 February 2010 On 15 August 2008, while acting

as forward protection for 8 Platoon, The Royal Irish Regiment, Treo located a ‘daisy chain’ IED – an improvised explosive device design­ ed to trigger a series of bombs – on a roadside where soldiers were about to pass. It was subsequently confirmed that the device uncovered was new to the area and would have inflicted significant casualties. On 3 and 4 September 2008 Treo’s actions were reported as saving 7 Platoon from guaranteed casualties, again as the result of an IED. Without doubt, Treo’s actions and devotion to his duties, while in the throes of conflict, saved many lives».

I 2008 arbeidet også den norske schæferen Hermine, søkshund C-IED, i Afghanistan med å finne veibomber. Hun trekkes frem i en artikkel i Offiserbladet nr. 6 fra 2008, som Norges nye og livreddende våpen. Hermine var i utenrikstjeneste i perioden 2008-2010 og er nå i 2014 pensjonist i privat hjem.

PROPATRIA 2-14 I 47

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 47

08.04.14 09:12

Dueslag gjengitt i Olaus Magnus historie om de nordiske landene fra 1555. Brukt med tillatelse fra Nasjonalbiblioteket.

IED-søkehunder er en kombinasjon av funksjonene til patrulje­hunder og eksplosivhunder som er to av gruppene som bl.a. tjenestegjorde i Norbatt i Libanon fra 1978 til 1998. Wegger Strømmen og Dag Leraand skriver om hundetjenesten i boken «I kamp for fred: UNIFIL i Libanon- ­Norge i UNIFIL , 1978-1998», fra 2005. Patruljehundene var de første som ble sendt til Libanon, og de spilte en viktig rolle i det svært vellykkede patruljeringskonseptet som ble utviklet. Det ble også snart et stort behov for mine­søkehunder og på dette området ble det utviklet et godt sam­ arbeid mellom norske og svenske hundetropper. 2. juledag 1993 gjør minehunder fra det svenske ingeniør­ vesenets hundetropp sammen med ryddepersonell en svært imponerende innsats i det de finner og detonerer først tre personellminer, slik at en norsk soldat som har fått sprengt bort en fot, kan fraktes ut og sendes til feltsykehus.

Deretter søker hundene videre og finner syv miner til. Hundetroppen utvides med eksplosivhunder eller bombe­ hunder som gjør et imponerende arbeid.

Skal hunden være i stand til å utføre en slik tjeneste, må den være fysisk sunn og i god form. I Direktiver om dyrehygiene fra 1965 legges det også vekt på hundens trivsel: «Den må gis den nødvendige dressur og øvelse og ved god røkt og behandling og gjøres interessert og tilfreds med sin tjeneste.»

Den norske hundetroppen i Libanon etablerte en minnelund for å hedre og

vise respekt for tjeneste­hundenes samlede arbeidsinnsats. Det ble også satt opp minnesteiner for de svenske minehundene. Da NORBATT reiste hjem i 1999, tok de minnesteinene med seg. De oppbevar­es på Forsvarets hundeskole på Hauerseter og på Forsvarsmuseet. Forsvarets hundeskole arbeider nå med å sette opp en ny minnelund på Hauerseter.

St. Bernhardshunden Bamse fra Honningsvåg er trolig Norges mest berømte og dekorerte hund. Andrew Orr og Angus Whitson skrev i 2008 biografien : Sea dog Bamse, world war II canine hero, (norsk utg. 2011), om hans tjenesten på minessveiperen Torodd og i Dundee og Montrose i Skottland. Bamse har ikke fått Dickinmedaljen, men i 2006 ble han tildelt PDSA gullmedalje som gis til dyr for ekstraordinær innsats i det sivile.

Kortversjonen av hans innsats er: «For saving the life of two members of the crew of Royal Norwegian Navy mine­ sweeper, Thorodd, and for his unstinting devotion to duty as ship’s mascot during WWII».

Samme år avduket prins Andrew en bronseskulptur i halvannen gang naturlig størrelse av Bamse i Montrose havn. Det var et enormt fremmøte på arrangementet. Sekkepipeband paraderte med St. Bernhardshunden Brit i fronten, og representanter for Den kongelige norske marine og Royal Navy var tilstede, i tillegg til et stort pressekorps. I 2009 ble det satt opp en kopi av

statuen i Honningsvåg. Han har også fått Norsk dyre­beskyttelses utmerkelse, Norsk hundeorden, i 1984.

En viktig funksjon for hunder i krig er å være maskot eller rett og slett venn for en gruppe eller en enkelt soldat i krevende, skremmende, ensomme men også lykkelige stunder.

En maskot er også forbundet med lykke, noe som er viktig å ha på et skip i krig. Dette kan være en medvirkende årsak til at Torodds mannskap truet med landligge hvis skipets kaptein og Bamses eier Erling Hafto tok ham med seg da han ble overført til et annet skip. Den første offisielle og kjente britiske maskoten er geiten til Royal Welsh Fusiliers som var til stede ved slaget om Bunker Hill i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1775. Maskotene har fått stor utbredelse, og tjenesten er ivaretatt av alle mulig tamme og ville dyr.

Hunder og deres heltedåder i en fjern fortid er også kjente for oss, fordi de ble regnet som så viktige at de ble skrevet ned i skrifter og verk som er bevart og lest opp gjennom historien. En episode hos Plinius er om hundene i Kolofon som ble trent opp til krigshunder. De var spesielt nyttige om natten. Hundetroppene var lojale, de kjemp­et i første rekke og gav aldri opp, og forventet dessuten ikke betaling. Kolofon var en by i Iona, som lå i den nåværende Izmir provinsen i Tyrkia. Når det gjelder hunder og krig, trekker Olaus

48 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 48

08.04.14 09:12

Magnus frem finnenes hunder. Han skriver at det i eldre og nyere tid har vært blodige feider mellom russere eller moskovitter og svensker og finner. Finnene var regnet som et overmåte vilt folkeslag og de var derfor pålagt strenge våpenrestriksjoner. De utviklet derfor angreps­ stategier der de hadde stor hjelp av store og hissige hunder. Russernes hester hadde gode grunner til å frykte dem. Hundene var opplært til å

hoppe opp og bite hestene i mulen, slik at de steilet og kastet av rytterne.

Det finnes også eksempler på norske hunder som lever videre i historier og myter. I Olav Tryggvasons saga, slik den er gjengitt i Snorres kongesagaer, finner vi Vige. Vige var en stor og klok hund som kongen kjøpte av en kvegbonde i Irland. Betalingen var høy, en armring i gull og kongens vennskap. Vige var etter dette alltid ved kongens side, også i strid. Snorre

Kosestund om bord.

Foto: Forsvarsmuseets Billedarkiv

forteller om da kongens fiende Tore Hjort rømte til land i et sjøslag utfor Hålogaland. Han løper raskt som en hjort, og kongen sendte da Vige ut med kommandoen: Vige,ta hjorten. Vige innhentet mannen, angrep og ble skadet. Kongen drepte deretter Tore Hjort og Vige ble båret om bord i skipet og levde videre ved kongens side.

I keltiske historier og sagn som ble nedskrevet på 1100-tallet, men som sannsynligvis har røtter tilbake til før-historisk tid, treffer vi helten Finn. Han var leder for Fianna, et forbund av jegere og krigere.

De hadde med seg en gruppe enorme hunder og forsvarte landets yttergrenser mot overnaturlige og fremmede krefter, deriblant Lochlannaigh, skandinav­ ere. En av historiene handler om hvordan Bran, Finns egen hund, nedkjemper Foir, en stor sort hund av samme type som tilhørte en skandinav fra Orkenøyene. Foir hadde da drept 220 av fiannaens hunder.

Militærhistorikeren David Karunnanithy har i boken Dogs of war fra 2008, laget en tabell over kilder fra 515 f.Kr. til 400 e. Kr. som viser at hunder i denne perioden hovedsakelig ble brukt til patruljering og vakthold.

Her er de i godt selskap med sine fremtidige kollegaer i Norbatt i Libanon.

Jeg håper at jeg med disse glimtene fra hunders og fuglers krigshistorie, kan skape interesse og lyst til videre lesing på papir og på internett. Mitt ønske er å synliggjøre og hedre dem for innsatsen og samarbeid­ et med oss gjennom historien.

PROPATRIA 2-14 I 49

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 49

08.04.14 09:12

RELEVANT RESERVE

RESERVEN I DANMARK

– RELEVANT, KOMPETENT OG PÅ VEJ MOD NYE UDFORDRINGER AF OBERSTLØJTNANT JAN HJORTSHØJ, FORMAND HPRD ( HOVEDORGANISATIONEN FOR PERSONEL AF RESERVEN I DANMARK)

D

et danske forsvar er i en periode med store forandringer. Budgetnedskæringer, exit fra Afghanistan , nye krævende opgaver, reviderede organisatoriske strukturer og fortsat deltagelse i oversøiske operationer i meget forskellige miljøer udgør en udfordrende og kompleks situation. I denne forbindelse ser Forsvaret Reserven som en væsentlig bidragyder til opgaveløsningen.

Forsvarschef General Peter Bartram . Han har den politiske opbakning til en øget vægt på reserverne fremadrettet, som dokumenteret af HR-delstrategi nr. 9 .

DANSK FORSVAR – KORT

Siden slutningen af den kolde krig har Danmark i stigende grad deltaget i internationale militære missioner, mest massivt med de mere end 13 års kamp-deltagelse i Afghanistan. Dette har i høj grad påvirket den offentlige tankegang og faglige formåen i Forsvaret. I dag vil du finde danske soldater, flyvere og søfolk i lande som Mali, Sudan, Afghanistan, Syrien og Adenbugten samt indsat i de nationale forpligtelser i Østersøregionen plus Grønland og Færøerne.

Der er en lang tradition for en bred politisk konsensus omkring roller, budget og missioner af militæret i Danmark.

Typisk manifesterer dette sig i firårlige Forsvarsforlig . Det nuværende forlig blev etableret i slutningen af 2012.

Ambition­en med aftalen er samtidig at høste 15% besparelser og opretholde alle eksisterende kapaciteter og opgaver – nogle ville sige faktisk udvide opgavefeltet til at omfatte øget kapacitet i Arktis og på Cyber Warfare området.

Dette har naturligvis lagt et betydeligt pres på Forsvaret og mere end 100 separate og parallelle projekter er blevet iværksat for at identificere og høste besparelser. Med 50% af udgifterne er relateret til personel har det været uundgåeligt at lukke positioner, og i nogle tilfælde fyre medarbejdere. Et beslægtet aspekt har været en omfattende redefinition af HR–strategie på tværs af aspekter såsom en rekruttering, uddannelse, ansættelsesvilkår og – specielt vigtigt i denne sammenhæng – Reserven og Hjemmeværnets frivillige personlig.

I form af civile med en uniform i skabet og forpligtelse/ kvalifikationer til løsning af militære opgaver Danmark har i øjeblikket to kategorier af personel.

Den danske Hjemmeværn, der blev skabt efter den anden verdenskrig medudgangspunkt i modstandsbevægelsen,

omfatter totaler ca 48.000 frivillige, mænd og kvinder, og ca.

800 fastansatte medarbejdere (militære og civile ).

Den danske Reserve har en lang historie der strækker sig tilbage til Napoleonstiden og har løbende været fokuseret på evnen til levere yderligere militær styrke i krisetider og konflikt. Under den kolde krig kunne de danske reservister tælles i tusinder. Konflikter i slutningen af det 20. og begyndelsen af det 21. århundrede viste på den ene side mindre behov for traditionel erstatning/forøgelse af kerne militær kapacitet, mens på den anden side et stigende behov for kvasi- civile kompetencer i medicinske, CIMIC, juridiske, logistiske, informationsoperationer osv. felt var – og er fortsat – markant. I Danmark er blevet anerkendt som en oplagt opgave for Reserven. I dag er der mindre end 2000 reservister med en kontrakt.

Den nye HR - strategi har 10 dele, hvor Delstrategi nummer 9 omhandler hjemmeværnets frivillige og reservepersonellet.

Selv om den ikke forventes at blive formelt godkendt af Forsvarskommandoen og Chefen for Hjemmeværnet før april 2014 vil synes sikkert at forvente, der vil blive etableret et solidt og ambitiøst rationale og dagsorden for den fremtidige anvendelse af reserven fremover.

NOGLE AF DE VIGTIGSTE PUNKTER FORVENTES AT VÆRE :

• S om princip er reservepersonel og enheder potentielle bidragydere til alle kapaciteter og missioner uanset værn, våbenart eller specialisering • En indsats vil blive gjort for at kortlægge og udnytte de civile kompetencer

50 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 50

08.04.14 09:12

•G rundlæggende, videregående og avanceret uddannelse vil være den samme for reservister som for fast ansatte.

• I fremtiden forventes det, at militær personel vil veksle mere frem og tilbage mellem civil og militær beskæftigelse, hvilket øger betydning af en robust relation mellem reservisterne og Forsvaret • Strategien repræsenterer en dramatisk bevægelse væk fra traditionelle tilgange og som et resultat vil den kræve en stor kommunikations indsats i og uden for militæret • Ansvaret for opbygge , bemande og strukturere nye enheder vil være mere og mere decentraliseret og som resultat kræve indsigt og støtte fra centralt (Forsvarskommando) niveau for at effektivt at udnytte Reservens aktiver • Samarbejde og støtte fra de civile arbejdsgivere skal bliver afgørende for at sikre en solide værdibaserede tilsagn om at frigive reservister til tjeneste

• Danmark vil etablere et Total Styrke Koncept som set i f.eks.

Storbritannien • Et kontor for Reservens anliggender vil blive etableret ved Forsvarskommandoen til at støtte og overvåge gennemførelsen af strategien • Inspiration fra internationale partnere vil være afgørende I sidstnævnte sammenhæng har HPRD allerede har fundet og forventer at realisere endnu mere værdi fra det tætte samarbejde med vores nordiske kolleger. En fælles historisk, geografisk og kulturel baggrund giver os mulighed for at lære af og inspirere hinanden uanset om det er i løsningen af operationelle «real life» militære problemer eller i kreative måder at skabe udfordrende militær sportstræning.

Sammenfattende er den dansk reservist fortsat parat til at løse de pålagte opgaver på en kompetent og relevant måde i fremtiden.

Dansk reservist i Afghanistan i 2014: Langt fra Danmark, højrisiko miljøer og krav om samtænkt engagement i ­komplekse sammenhænge (foto: Nicholas Lundgard)

PERSONEL AF RESERVEN

Forankring og antal (ca.):

Fordeling på kategorier (ca.):

Hærens Operative Kommando

750

Officerer

67 %

Søværnets Operative Kommando

70

Øvrige befalingsmænd

27 %

Flyvertaktisk Kommando

300

Menige

6%

Hjemmeværnskommandoen

450

Forsvarsakademiet

250

Forsvarets Sundhedstjeneste

100 PROPATRIA 2-14 I 51

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 51

08.04.14 09:12

En viktig del av arbeidet er å inspisere materiell fra krigen. Arbeidet med å sikre overskuddsvåpen og –ammunisjon er direkte knyttet til sikkerhetssituasjonen i landet. Mye av ammunisjonen er ustabil, det finnes store mengder overskuddsvåpen som kan gjøre stor skade om de kommer i feil hender. Mange internasjonale organisasjoner, i tillegg til NATO og EUFOR, arbeider for å støtte B&H med dette.

Foto: NATO HQ Sarajevo

52 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 52

08.04.14 09:12

NATO HQ SARAJEVO (NHQSA) AV OBERST OLE-ASBJØRN FAUSKE, NESTKOMMANDERENDE (DCOM) VED NHQSA

N

ATO etablerte hovedkvarteret i Sarajevo i desember 2004. Hovedkvarteret etterfulgte Stabilisation Force (SFOR) som hadde ansvaret for sikkerhetssituasjonen etter fredsslutningen i 1995 («Daytonavtalen»), og etableringen av NHQSa var et svar på det uttrykte ønsket fra Bosnia-Herzegovina (B&H) om å starte prosessene mot en tettere integrering i Euro-Atlantiske institusjoner. Presidentskapet i B&H uttalte også at det overordnede sikkerhetspolitiske målet for landet var et fremtidig medlemskap i NATO, og hensikten med etableringen av NHQSa var å støtte, og gi råd, til myndighetene og Forsvaret gjennom nødvendig transformasjon og ­utvikling.

Sikkerhetssituasjonen i B&H er fremdeles utfordrende. I november i fjor fornyet FNs Sikkerhetsråd mandatet for EU og NATO, og uttalte at situasjonen i B&H fortsatt har et potensiale for å true internasjonal

stabilitet og sikkerhet1. EU og NATO «deler» på de militære oppgavene det internasjonale samfunnet har i B&H. EU har etablert en styrke (EUFOR) som gir utdanning og trening til Forsvaret i B&H, og EUFOR har også det operative mandatet om å sette inn styrker i landet om sikkerhets­ situasjonen skulle tilsi det.

NATO er til stede med et hovedkvarter, men har ingen regulære styrker fast stasjonert i landet.

NATOs oppdrag i B&H kan i hovedsak deles i to, der den «operative» delen av oppdraget er å gi råd til ­myndighetene for å bidra til utvikling­en mot et fremtidig NATOmedlemskap. Den andre hoveddelen av oppdraget er å gi støtte til EU/ EUFOR i henhold til «Berlin Plus»avtalen2 om slik støtte til EU fra NATO. 1 Security council adopts resolution 2123 (2013), renewing mandate of european union stabilization force in bosnia and herzegovina, 12 november 2013 2 Berlin-plus avtalen inngått på NATOs toppmøte i Praha i 2002. Etter avtalen forplikter NATO seg til å støtte «nonaggressive EU military operations» med teknisk og logistisk støtte, samt tilgang til NATOs kommandostruktur

NHQSa er funksjonelt organisert for å ivareta hovedoppdragene.

«Support Division» har hoveddelen av oppdraget knyttet til «Berlin Plus», og utfører i tillegg støttefunksjoner for rådgivingsdelen av opp­ draget. Min oppgave, i tillegg til å være nestkommanderende (DCOM) ved hovedkvarteret, er å lede den delen av hovedkvarteret som driver rådgiving (NATO Advisory Team - NAT). NAT utgjør ca halvparten av bemanningen i NHQSa. EUFOR har også rådgiving og kapasitetsbygging som en del av sitt oppdrag. De arbeider mest med militære avdelinger på taktisk nivå, og NATO konsentrerer innsatsen om Forsvarsdepartementet og ledelsen i Forsvaret. Enkelt kan man si at EUFOR og NATO møtes hos Forsvarssjefen i B&H; at EUFOR arbeider derfra og nedover i organisasjon­ en og NATO derfra og oppover.

Det er riktig å si at hoved­ utfordring­ene mot et eventuelt fremtidig NATO-medlemskap er mer politiske enn militære. Forsvaret i PROPATRIA 2-14 I 53

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 53

08.04.14 09:12

Det er ofte stor oppmerksomhet fra media og mikrofonen er et viktig medium.

Foto: NATO HQ Sarajevo

B&H har hatt en meget god utvikling gjennom mange år, og har etablert NATO-prosedyrer og standarder som gjør at B&H i lang tid har levert styrker til FN- og NATO-ledede operasjoner internasjonalt. Da jeg tjenestegjorde i B&H på slutten av 90-tallet var de militære styrkene fortsatt delt i to, men siden 2005 er det ett forsvarsdepartement og ett forsvar, med én sentral ledelse og én uniform.

Et fremtidig NATO medlemskap vil kreve omfattende reformer også innenfor den sivile statsforvaltning­ en, og dette arbeidet er mer krevende enn arbeidet med reformer innenfor forsvarssektoren. B&H er fortsatt delt i de to entitetene Republika Srpska (RS) og Føderasjonen (FB&H) slik Daytonavtalen skisserte. Parlamentene i de respektive entitetene har stor makt, og statsinstitusjonene for B&H

er tilsvarende svake. Utfordringene forsterkes av at enkelte politiske partier i liten grad anerkjenner Staten B&H, og i noen grad arbeider enkelte politikere for å underminere Staten til fordel for entitetene.

Vinterens demonstrasjoner har vist at deler av befolkningen i B&H nå er frustrerte over mangel på politisk fremgang, og tilliten til det politiske systemet er lav. Det er også stor frustrasjon over mangel på gjennomsiktighet i statsforvaltningen, og korrupsjon er sett på som et alvorlig problem3.

På tross av utfordringene arbeides det meget godt i mange ledd for å integrere B&H i Euro-Atlantiske institusjoner. I regionen (Balkan) er nå de fleste andre land enten medlemmer i EU og/eller NATO (som 3 «Corruption in Bosnia and Herzegovina», UNODC, 2011.

f.eks Kroatia og Albania), eller på full fart mot fremtidige medlemskap (Montenegro og FYROM). Også ­Serbia har uttrykt et sterkt ønske om EU-medlemskap. Dermed risikerer B&H å bli det eneste landet i region­ en uten slik integrering om ikke de politiske prosessene fortsetter.

Veien mot et NATO-medlemskap har gått bra, og B&H har over flere år arbeidet med – og oppfylt – individuelle partnerskapsmål som er nødvendige. Landet har vært NATO-partner gjennom PfP-programmet i mange år, og er snart klare til å aktivere NATOs Membership Action Plan (MAP). Det vil utløse en rekke mekanismer for reformer i store deler av statsforvaltningen og samfunnet for øvrig. NAC har imidlertid satt som et absolutt kriterium for å aktivere MAP at alle forsvarseiendommer må registreres på Staten B&H for utnyttelse av Forsvars-

54 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 54

08.04.14 09:12

departementet, men dette har vist seg vanskelig å få til, – hovedsakelig av politiske årsaker.

NHQSa gir råd og støtte innenfor en svært lang rekke av aktiviteter og prosesser. Imidlertid har vi fire hovedprioriterte områder som tar mest oppmerksomhet for tiden.

lov å si at NHQSa er både underfinansiert og underbemannet for de oppgavene det er uttalt at vi skal løse.

Oppsummert vil jeg likevel si at jeg har stor tro på dette oppdraget. Det er viktig for situasjonen i landet at det ligger et NATO-hovedkvarter i Sarajevo, og tilstedeværelsen alene er dempende på underliggende konflikter.

Jeg håper at B&H i en ikke alt for fjern fremtid vil kunne inviteres til å bli medlem i NATO. Om/når dette kan skje er først og fremst et politisk spørsmål internt i B&H. Først må som nevnt MAP aktiveres, og for å gjøre det må politikerne i B&H bli enige om å registrere alle forsvars­eiendommer på Staten.

NHQSa kommer til å bli værende i B&H en god stund enda, og vår viktigste jobb vil fortsatt være å bistå og gi råd til myndighetene om Euro-Atlantisk integrering og tilnærming til et fremtidig NATO medlemskap.

Bøkene du bare må ha!

HJEMMEFRONTEN

Tore Gjelsvik

<

HJEMMEFRONTEN handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen. Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder. Selv om Tore Gjelsvik sier han ikke har hatt noe ønske om å skrive som historiker, følger han som den vitenskapsmann han var, vitenskapelige metoder, noe som gir fremstillingen et solid og troverdig preg. Han baserer seg på egen erfaring gjennom de fem årene, men har selvsagt gjennomgått arkiver, bøker og ikke minst snakket med medlemmer av Hjemmefrontens ledende organer, som på dette tidspunkt for de fleste vedkommende levde i beste velgående.

Gjelsvik egen bakgrunn som sentral deltaker, kombinert med vitenskapsmannens presisjon, gjør Hjemmefronten til en klassiker i norsk motstandshistorie.

Tore Gjelsvik

handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen.

Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder.

TORE GJELSVIK (1916-2006), var geolog, polarforsker og motstandsmann. Han var en pioner innenfor både etterretning og illegale aviser kom med i Koordinasjonskomiteen (KK) i juni 1943, det sentrale organ på sivil side i motstandskampen. Som leder for KKs sekretariat var han sentral i kampen mot Quislingregjeringen og dens forsøk på å mobilisere norsk ungdom til tysk krigstjeneste på Østfronten. Høsten 1944 var han en av fire gjenværende medlemmer av KK. Våren 1945 møtte han jevnlig i den egenskap i arbeidsutvalget i det som da var blitt formalisert som Hjemmefrontens Ledelse, og han var da en av to som i praksis var denne ledelses sekretariat.

Etter krigen var han i over 20 år direktør ved Norsk Polarinstitutt. Han var også sentral i planlegging, ferdigstilling og drift av Norges Hjemmefrontmuseum.

Hjemmefronten

Hjemmefronten

1,8 cm

ISBN 978-82-93206-05-7

Bokstav&Bilde

Bokstav&Bilde

9 788293 206057

HJEMMESTYRKENE

Sverre Kjeldstadli

<

Sverre Kjeldstadli

handler om den militære motstanden i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de første spirene fra sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

HJEMMESTYRKENE handler om den militære motstanden i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de første spirene sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

Boka handler om militær motstand gjennom personlig deltaking, i Milorg, Kompani Linge, etterretningsorganisasjonen XU og andre organisasjoner og grupper. Boka gir både eksakte opplysninger om lokalt arbeid og trekker de lengre linjene. Motstanden ses hele tida i sammenheng med utviklingen i Europa for øvrig, både på tysk og alliert side. Den grundige, kildebelagte og saklige framstillingen gjør boka til grunnskriftet for studiet av den militære motstanden i Norge.

Sverre Kjeldstadli (1916-61) var dr. philos og universitetslektor i historie. «Hjemmestyrkene. Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen», bd. 1 fra 1959 er hans doktoravhandling. Et bind 2 som skulle følge Hjemmefrontens historie fram til frigjøringen, var forberedt da han døde. Under okkupasjonen deltok han i motstandsarbeidet på Universitetet i Oslo.

Seinere ble han knyttet til Milorg som kurér mellom Rjukan og Oslo, og han var også med i illegalt pressearbeid.

Gunnar Sønsteby:

«HJEMMESTYRKENE skrevet av dr. philos Sverre Kjeldstadli, er selve standardverket om norsk militær motstand: grundig, etterrettelig, uttømmende. At boka nå kommer i en ny utgave slik at den blir tilgjengelig for nye lesere, er svært gledelig.»

Arnfinn Moland:

Hjemmestyrkene

Hjemmestyrkene

1,8 cm

«HJEMMESTYRKENE har i mange, mange år vært utsolgt fra forlaget. Bare de mest iherdige har kunne skaffe seg et eksemplar på antikvariater. At boka nå blir utgitt igjen til glede for nye generasjoner av lesere, er en stor og viktig begivenhet.»

ISBN 978-82-93206-00-2

Bokstav&Bilde www.hjemmestyrkene.no

Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen

9 788293 206002

BEISFJORDTRAGEDIEN Forfatteren kunne heller ikke glemme de norske borgerne som selv risikerte å komme i fengsel, men likevel uselvisk hjalp både ham selv og hans kamerater. Han skrev om dem, og opprettholdt vennskap med mange av dem. Han arbeidet også med å utvikle vennskapet og kulturelle forbindelser mellom sitt eget land og Norge. Både han og mange av de overlevende fangene kalte Norge for “sitt andre fedreland”.

Beisfjordtragedien

en dokumentarisk skildring av «serberleiren» utenfor Narvik i 1942.

Ljubo Mlađenović

Bokstav&Bilde

Ljubo Mlađenović

er en dokumentarisk skildring av «serber- BEISFJORD leiren» utenfor Narvik i 1942. 24. juni 1942 TRAGEDIEN la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land med slag og spark.

Han var en av initiativtakerne til å danne Jugoslavisk-norsk Samband og var i åtte år nestleder i dette sambandet. Han var ansvarlig redaktør for en felles utgivelse av monografien Jugoslavia-Norge, og var personlig med på å overrekke kong Olav V et eksemplar av denne boken.

24. juni 1942 la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land med slag og spark.

De var i alle aldere: gutter på 14-15 år, menn i sin beste aldre, og eldre på over 60 år. Bestemmelsesstedet var «Konsentrasjonsleir I, Narvik-Beisfjord».

For sitt fortjenestfulle arbeid med å utvikle vennskapet og de kulturelle båndene mellom Jugoslavia og Norge ble han utnevnt til ridder av 1. klasse i Sankt Olavs orden.

Fire måneder senere var 749 av dem døde. På en eneste natt ble 287 mann massakrert – skutt eller brent inne i brakkene. De overlevende ble satt til veiarbeid på Bjørnfjell, der sykdom, sult, mishandling og kulde førte til daglige dødsfall.

Beisfjordtragedien er et bidrag til Norges og Narviks historie. Det er samtidig et bidrag til vår felles forståelse av det som skjedde i Norge og i Jugoslavia under den 2. verdenskrig.

Ljubo Mlađenović var journalist og gjennomlevde selv redslene i en tysk fangeleir i Norge. Beisfjordtragedien er en beretning om en av de verste tyske leirene med fanger fra Jugoslavia. Et grufullt dokument fra krigstidens Norge.

Ljubo Mlađenović utga også i 1991 et samleverk om alle leirene i Norge der det var fanger fra Jugoslavia under tittelen Kodenavn Viking med støtte fra Det jugoslaviske krigsveteranforbundet. Verket er på 754 sider og har en rekke dokumenter fra tyske og norske arkiver om livet i de tyske leirene i Norge der det var jugoslaviske fanger.

Ljubo Mlađenovć bosatte seg i Drøbak i 1992, der han døde i 1993. Han er også gravlagt i Drøbak.

BEISFJORDTRAGEDIEN

Disse områdene er: – Overskuddsvåpen og –ammunisjon – Logistikk- og anskaffelses­ prosesser – Registrering av forsvars­ eiendommer – Forsvarsreform Arbeidet med å sikre overskudds­ våpen og –ammunisjon er direkte knyttet til sikkerhetssituasjonen i landet. Mye av ammunisjonen er ustabil, det finnes store mengder overskuddsvåpen som kan gjøre stor skade om de kommer i feil hender.

Mange internasjonale organisasjoner, i tillegg til NATO og EUFOR, arbeid­ er for å støtte B&H med dette.

Forsvaret i B&H har en meget anstrengt ressurssituasjon, og arbeidet med logistikk- og anskaffelses­prosesser skal blant annet bidra til å frigjøre ressurser for investeringer og nyanskaffelser.

I tillegg til at registrering av forsvarseiendommer er en politisk utfordring, er det også mye teknisk arbeid som må gjøres før eiendommene kan registreres. NHQSa støtter derfor myndighetene med juridisk og teknisk støtte i dette arbeidet.

Arbeidet med Forsvarsreformen er meget tidkrevende og støter på store politiske utfordringer. Dessverre er mye av den politiske retorikken om Forsvaret knyttet til antall soldater og til hvor Forsvaret skal være lokalisert, – noe som gjør at det er vanskelig å oppnå politisk enighet. NHQSa forsøker å påvirke det politiske nivået til heller å diskutere roller og opp­ gaver, og så la størrelse, lokalisering, innretning og budsjett bli en funksjon

av hva Forsvaret faktisk er forventet å bidra til.

For meg personlig vil jeg si at denne jobben er noe av det mest givende man kan ha som offiser. Jeg får anledning til å være med på å bidra til sikkerhetspolitisk utvikling i et flott land, og jeg har meget stor påvirkning og innflytelse. I tillegg er jeg usedvanlig privilegert ved å være sjef for et særdeles kompetent rådgivingsteam (NAT) som har hatt – og har – en avgjørende betydning for reformprosessene. Jeg er den eneste norske soldaten ved hovedkvarteret, men jeg har meget god kontakt med Den norske ambassaden og får anledning til å snakke norsk med jevne mellomrom. Tjenesten innebærer mange reiser rundt i B&H, og det er en stor fordel å besøke byer og små steder med norsk flagg på skulder­en. Norge har vært en stor bidragsyter i B&H i mange år, og det er noe som folk har lagt godt merke til.

Som alle sikkert vet er det ingen utdanningsretning i det norske Forsvaret som kan forberede en på en slik jobb. Men flersidig utdanning og allsidig tjeneste i inn- og utland, kombinert med sjefserfaring på mange nivå og erfaring fra NATOoperasjoner og -kommandostruktur har forberedt meg godt. I et oppdrag som ved NHQSa er dessuten personlige kontakter og forbindelser med våre samarbeidspartnere i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret helt avgjørende. Det er mange viktige saker som løses over en kopp kaffe eller i en god samtale på et sosialt arrangement, og allsidig bakgrunn fra slik «tjeneste» er dermed også en stor fordel.

Utfordringer er det selvsagt her som i de fleste andre jobber. I tillegg til at den politiske situasjonen er krevende og ofte forsinkende på reformprosessene, kan også NATOs eget byråkrati og prosesser i kommando­strukturen være utfordrende, forsinkende og gi betydelig mer­arbeid. Og det må være

Et rystende dokument fra en tysk fangeleir i Norge 1942

ISBN 978-82-93206-10-1

bokstavogbilde.no

9 788293 206101

B6B

Bokstav og Bilde

Ljubo Mlađenović ble født i Užice, Serbia, 9. juli 1922.

Han var selv fange i Norge under krigen, men ikke i leiren i Beisfjord. Han overlevde krigen i leirene i Botn, Pothus og Polarsirkelen.

Da krigen brøt ut, var han elev i 4. klasse på lærerskolen. Han skulle bare gå ett år til før han var ferdig lærer, men krigen avbrøt skolegangen. Han ble tatt til fange som partisan og sendt til Norge. Etter at han kom tilbake til sitt hjemland, Jugoslavia, og etter videre skolegang, hadde han forskjellige yrker. Blant annet arbeidet han som journalist i mer enn ti år og var redaktør i Radio Beograd. Senere arbeidet han i ulike forlag.

Han kunne i disse årene ikke glemme Norge, alt det som skjedde i leirene både med ham selv og med hans venner. Straks etter krigen begynte han å samle dokumentasjon og skrive om sine krigskamerater, deres kamp og hvordan de bukket under.

Han skrev om det og om sine norske venner til aviser og tidsskrifter og holdt innlegg på vitenskapelige symposier.

Som pensjonist tok han fatt på den omfattende oppgaven som Institutt for moderne historie i Beograd hadde satt i gang: å utrede vitenskapelig de jugoslaviske fangenes liv og kamp i leirene i Norge.

Som en del av dette arbeidet samlet han inn dokument etter dokument, blant annet de som ligger til grunn for denne boken.

Fortsetter på neste klaff.

www.bokstavogbilde.no PROPATRIA 2-14 I 55

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 55

08.04.14 09:12

RELEVANT RESERVE

Bordingstroppen i HV-16 trener sammen med Sjøheimvernet under vinter­øvelsen Cold Response i år. Foto Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter

HEIMEVERNET MULIGHETENES ARENA AV MAJOR SVEIN ERIK BRENDEN, G-1 I HV-02

56 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 56

08.04.14 09:12

Styrkebeskyttelse under Cold Response på kaia i Harstad med befal fra Innsatsstyrke Claymore.

Foto:Torbjørn Kjosvold/ Forsvarets mediesenter

Å

rlig forlater mange offiserer Forsvaret for å ta en ny utfordring i det sivile arbeids­ marked. Med dette er det også mye militær kompetanse som går tapt. Denne kompetansen ønsker Heimevernet å dra nytte av.

Heimevernet har vært gjennom en stor omstilling de siste årene og har spisset sin organisasjon med blant annet opprettelse av innsatsstyrker. Heimevernet er i dag en relevant og gripbar organisasjon som er oppsatt med moderne og oppdatert utstyr og som relativt raskt er klar til å løse oppdrag.

Heimevernet er stadig på jakt etter dyktige offiserer som kan bidra med sin kompetanse innen alle fagfelt og som kan bekle en stilling i styrkestrukturen (OPL/K) på gradsnivå sjt-kapt.

Heimevernet består i dag av 11 distrikt med en total styrke på 45 000 soldater og befal. Distriktet består av en stab med fast tilsatte befal og sivile samt et mobiliseringstillegg innen alle fagfelt. Distriktssjefens underlagte sjefer er et antall områdesjefer som har ansvar for å forvalte, trene og lede det respektive område. Områdesjefen er tilsvarende en kompanisjef. Områdesjefen er befal som ellers har sin sivile jobb å ivareta og har dette som et verv på kontrakt mot en månedlig godtgjøring.

Et Heimevernsområde er organisert med en stab og et antall tropper med alle de kjente funksjoner.

Du som vernepliktig befal har av ulike årsaker valgt å forlate din stilling i Forsvaret. Heimevernet vil gjerne ha deg med på laget og kan by på utfordrende og spennende tjeneste. Det normale er at befal i Heimevernet kan øves inntil 9 dager pr år. I tillegg er det en god kursrekke som gir kvalifikasjoner til stilling og eventuelt høyere grad.

Stilling som områdesjef er tillagt grad som kaptein.

Disse stillinger lyses ut av det enkelte distrikt i lokalpresse og militære tidsskrifter. Er dette noe du kunne tenke deg å bruke din militære kompetanse til så nøl ikke med å ta kontakt med Heimevernet.

Som vernepliktig befal er du vernepliktig til fylte 55 år.

Befal som er disponert i Heimevernet i dag er svært motiverte og legger ned mye arbeid ut over forventet med sine oppgaver. En Heimevernstrening kan gjennomføres lokalt eller i større forband med 3-4 områder samlet for eksempel på Heistadmoen hvor det er gode fasiliteter og skyte/øvingsfelt. I tillegg gjennomføres det større øvelser i samvirke med andre militære aktører, politi og sivil beredskap. Et godt eksempel her er Øvelse Hovedstad 2013 som var en meget stor øvelse i Oslo. Spennet er stort, krevende og utfordrende.

Dersom du fortsatt har et ønske om å bidra med din militære kompetanse så ta kontakt med nærmeste Heimevernsdistrikt for å finne en passende og utfordrende stilling.

PROPATRIA 2-14 I 57

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 57

08.04.14 09:13

D

ebatten om anskaffelsen av F-35 fortsetter, og det er både riktig og viktig at det er fokus på en så stor og sentral investering. Vi mener at denne anskaffelsen i dag er i rute, og at den tekniske utviklingen er under kontroll. Alle de større tekniske problemene har man per i dag funnet løsninger på, og siden 2008 har de norske kostnadsestimat­ ene bare endret seg med to prosent. Jeg ønsker derfor å dreie diskusjonen over på et annet tema vi mener er viktig, nemlig hvilke kapasiteter og egenskaper flyene tilfører det norske Forsvaret. F-35 vil gjøre kampflyvåpenet bedre i stand til å sikre luftrommet, tilby ildstøtte og informasjon til egne styrker, og å kunne bidra med elektroniske stridsmidler på en helt annen måte enn det som er mulig i dag.

Vi mener at F-35 dermed gjør hele Forsvaret bedre

STYRKER VÅR FELLES EVNE

Forsvarets viktigste oppgave er å etablere en troverdig krigsforebyggende terskel som overbeviser en potensiell motstander om at bruk av militære maktmidler mot Norge medfører en for høy kostnad og risiko. Vårt medlemskap i NATO-alliansen er selvsagt helt sentralt i dette, men vi må fortsatt ha mulighet til på egen hånd å kunne håndtere et bredt spektrum av operasjoner og trusler. Samtidig har vi ikke mulighet til å operere en større fredstidsorganisasjon, og vi vil

neppe få anledning til å kunne bygge opp noen større organisasjon hvis trusselbildet endrer seg, da dette kan skje svært raskt. De kapasitetene vi har i fredstid må derfor ha en betydelig operativ evne, både alene og sammen, som samlet kan bidra til å skape denne terskelen.

Kampfly står her i en særstilling. Flyenes hastighet, rekkevidde, sensorer og kraftige og presise våpen gjør at de kan reagere raskt og over store avstander på fremvoksende trusler. De vil også gjøre andre styrker bedre i stand til å løse sine oppdrag, gjennom å sikre luftherredømme, tilby ildstøtte, ta ut motstanderens kapasiteter før de kan ha effekt mot norske eller allierte bakke- og sjøstyrker, og gjennom å samle inn og formidle informasjon. Mange har inntrykk av at vi med F-35 kun får et nytt og noe mer kapabelt fly, men i realiteten får vi en helt ny plattform som vil påvirke hvordan hele Forsvaret vil og kan operere – og som vil gjøre oss alle bedre til å gjøre det vi skal, nemlig å verne om norske verdier, sikkerhet og suverenitet.

LUFT-TIL-LUFT – FORTSATT RELEVANT

En av de viktigste oppgavene for F-35 vil være den tradisjonelle kampfly-rollen – sikre norsk luftrom, bekjempe lufttrusler og beskytte norske og allierte bakke- og sjøstyrker mot angrep fra lufta noe som også har vært blant hovedoppgavene til dagens norske F-16. Forskjellen er at F-35 vil kunne løse disse

58 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 58

08.04.14 09:13

Første skarpskyting med AMRAAM, oktober 2013.

Foto: Lockheed Martin

F-35 – GJØR HELE FORSVARET BEDRE

AV BRIGADER MORTEN KLEVER, NESTLEDER I KAMPFLYPROGRAMMET

oppdragene på en bedre måte enn dagens fly i et fremtidig operasjonsmiljø.

Nøkkelen til dette er evnen til å finne og identifisere mål på lengre avstand enn det F-16 kan i dag, og samtidig forbli usett.

Norske kampfly vil i fremtiden kunne dekke et mye større område, og at de vil kunne identifisere, følge og engasjere motstandere uten selv å bli oppdaget. Takket være avanserte sensorer og datalinker vil de kunne spre seg ut over et større område enn dagens fly uten at det går på bekostning av den gjensidige støtten flyene i mellom. Uten å nødvendigvis se hverandre med det blotte øye vil de likevel ha full kontroll på hverandre og hva som skjer i operasjonsområdet.

Radarene vil kunne opereres i en modus som gjør det mulig å følge mål uten at målet selv klarer å finne kilden for radarsignalene, og dermed forbli usett. Sensorene i de norske flyene vil også kunne positivt identifisere målene mens de fortsatt er langt unna, og dermed avgjøre hvordan situasjonen skal håndteres. Informasjon som samles inn av ett fly distribueres automatisk til de andre flyene, som dermed også «ser» potensielle trusler uten at deres egne sensorer følger dem.

Om norske fly velger å engasjere motstanderne, vil de kunne nærme seg usett takket være egen lavsignatur, passive sensorer og informasjon fra andre, og aktivere sine egne radarer kun lenge nok til å avfyre og lede radarstyrte missiler mot målene.

Situasjonsforståelsen i F-35 gjør at hastighet og manøvrerbar-

Kaptein Brad Matherne fra det amerikanske luftforsvarets 422. test og evalueringsskvadron ser ut av sitt F-35A på Nellis Air Force Base i Nevada før et oppdrag i fjor. Han og skvadronen hans har i oppdrag å utvikle taktikker og treningsprogram for F-35, og å forberede integrasjonen av flyet med andre elementer i luftforsvaret. Han bærer her den mye omtalte F-35-hjelmen, som til tross for meldte tekniske utfordringer er i daglig bruk i USA. Foto: Lockheed Martin

PROPATRIA 2-14 I 59

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 59

08.04.14 09:13

het hos motstanderen blir mindre viktig. Selv om F-35 har ytelsen til å vinne en nærkamp med en potensiell motstander, er dette alltid forbundet med høy risiko. Man vil derfor foretrekke å løse oppdraget på lengre avstand uten å gå inn i nærkamp.

LUFT-TIL-OVERFLATE – STØRRE EVNE, MER FLEKSIBILITET

Måten luft-til-bakke operasjoner gjennomføres på har gått gjennom en omfattende endring de siste tiårene. Kjerneutfordringene forblir de samme – vi må finne målene, identifisere, og eventuelt følge dem, og deretter kunne treffe riktig mål med riktig våpen. Viktigst av alt – norske fly må kunne overleve hele denne prosessen i møte med moderne forsvarssystemer og motmidler. Med F-35 får vi mulighet til å ta denne kapasiteten et viktig skritt videre, uten at dette påvirker evnen vår i luft-til-luft oppdrag, tvert i mot. Konsekvensen er at Forsvaret i fremtiden vil være i stand til å ha mye større effekt på hva som skjer på bakken og overflaten i et operasjonsområde enn tidligere.

Teknologiutviklingen de siste 20-30 årene har ført til at evnen til å gjennomføre slike operasjoner allerede har bedret seg betydelig. Nye og mer avanserte sensorer har blitt så små og effektive at de kan monteres på eksisterende lettere fly, som F-16, og dermed gjøre det mulig for dem å finne og identifisere mål over større avstander. I tillegg har våpnene fått bedret rekkevidde og presisjon, slik at de kan leveres fra lengre avstand, og antall våpen nødvendig for å ha effekt mot et mål er kraftig redusert. Dette har gjort det mulig for eksisterende fly, inkludert norske F-16, å gjennomføre luft-til-bakke operasjoner av en type som tidligere hadde vært tilnærmet umulig, og noe som styrker Forsvarets operative evne.

Denne utviklingen har likevel sine begrensninger. Når lettere fly, som norske F-16, får tilført denne typen systemer og våpen så reduseres ytelsen i tradisjonelle luft-til-luft operasjoner. Flyene blir rett og slett tyngre, tregere og mindre manøvrerbare. Disse systemene kommer også på siden av eksisterende sensorer, og integreres ikke fullt ut med de øvrige systemene. Arbeidsmengden for flygeren øker, og det samme gjør flyets radarsignatur. Et norsk F-16 i dag, til tross for de oppgraderingene som er gjennomført, vil derfor ikke kunne gjennomføre hele spekteret av luft-til-bakke-­

operasjoner. Til det har de ikke tilstrekkelige sensorer, våpen, rekkevidde eller overlevelsesevne.

Dette vil endre seg radikalt med F-35. For det første vil de nye flyene tilby sensorer med en kvalitet og et integrasjons­ nivå som gjør det mulig for flygeren å finne, identifisere og følge mål på bakken over mye lengre avstander enn tidligere.

Dette vil de også kunne gjøre under værforhold som hadde hindret dagens F-16 fra å gjøre det samme. Flyet vil også presentere denne informasjonen for flygeren på en måte som bidrar til en mye bedre situasjonsforståelse, og dermed frigjøre arbeidskapasitet som flygeren kan bruke til å bedre løse det aktuelle oppdraget. Måten sensorene integreres på i flyet gjør også at de kan bæres uten at dette har en negativ effekt på hverken ytelse eller radarsignatur.

Nye våpen bidrar også til denne forbedringen. I kombinasjon med sensorene om bord vil blant annet lettere, styrte våpen som Small Diameter Bomb II (SDB II) gjøre det mulig for F-35 å gi presis ildstøtte for bakkestyrker over større avstander. Joint Strike Missile (JSM) er et annet eksempel på våpen på våre F-35 som vil gi Forsvaret en enorm kapasitetsøkning mot sterkt forsvarte sjø- og landmål levert på store avstander. F-35 vil i slike situasjoner også være mindre eksponert for motstanderens motmidler, noe som vil ha spesielt stor verdi mot godt forsvarte mål. Takket være interne våpenrom kan F-35 bære en operativt relevant våpenlast, både mot luft, bakke og sjømål, og samtidig vedlikeholde både yteevne og lavsignatur. Dette er ikke mulig med dagens F-16. Kombinasjonen av evnen til å kunne operere nærmere et mål og i tillegg kunne levere langtrekkende, presisjonsstyrte våpen vil ha en betydelig operativ verdi for det norske Forsvaret.

INFORMASJON – HENTE, BRUKE, FORMIDLE OG NEKTE

Da Wright-brødrene sendte opp de første skrøpelige luftfarkostene for over hundre år siden var det noen som mente at dette ville bety slutten på krigføring. Et av argumentene var at en nå ville kunne se hva motstanderen foretok seg, og dermed ville man miste muligheten for hemmelig opprustning.

Denne illusjonen ble ikke langvarig, og allerede en måned inn i første verdenskrig i 1914 inntraff de første skuddvekslingene mellom fly som ville nekte hverandre muligheten til å observere egne styrker. Den taktiske verdien av informasjons-

www.sandefjordpaintball.no post@sandefjordpaintball.no Nyhet: magasinlader til AG3 Alt innen luftvåpen og softguns 10 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

60 I PROPATRIA 2-14 Untitled-2 1

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 60

04.09.12 09:52

08.04.14 09:13

innhenting fra lufta var med andre ord svært tidlig forstått, og siden den gang har man stadig forsøkt å forbedre luftstyrkers evne til å hente inn, bruke og formidle informasjon, og samtidig nekte motstanderen evne til å gjøre det samme. Med F-35 får det norske Forsvaret en mulighet til å hente inn, analysere og formidle informasjon i et omfang som langt overgår det som har vært mulig med tidligere systemer, både i kvalitet og i omfang.

I ethvert kampfly spiller radaren en nøkkelrolle, og radaren i F-35 (AN/APG-81) har en mye større kapasitet enn den radaren som sitter i F-16 i dag. Kjerneoppgaven er fortsatt luft-til-luft - finne og engasjere andre luftmål. Forskjellen ligger i hvordan F-35 løser dette oppdraget. I motsetning til tidligere radarer, som består av en radarantenne som må dreies for at radarstrålen skal kunne peke mot et mål, består radaren i F-35 av en fastmontert flate dekket med et stort antall mindre antenner, som sammen lager flere radarstråler som elektronisk kan styres individuelt. I forhold til F-16 blir forskjellen som å gå fra en enkelt lyskaster i et stort, mørkt rom som sakte sveipes fra side til side, til å ha et stort antall små, men kraftige blinkende lommelykter som peker mot alle punkter i rommet etter tur. Som et stroboskop vil man kunne lyse opp hele rommet på kortere tid enn en tradisjonell tilnærming. Samtidig vil også noen av lommelyktene kunne stirre mot hver sine mål, mens resten av lyktene fortsetter å avsøke rommet. Radaren vil dermed kunne følge mål, og lede våpen mot målet samtidig som den leter etter andre mulige trusler.

En annen viktig forskjell er at radaren i F-35 vil kunne skape et mye mer detaljert bilde av aktiviteten på bakken enn tidligere. Den vil bokstavelig talt kartlegge terreng, bygninger, trær og andre større objekter, og deretter finne og følge bevegelige mål. Dette er kapasiteter som kun dedikerte overvåkningsfly har hatt frem til nå, og som vil gjøre det mulig å observere motstanderens aktivitet på bakken i detalj, selv i dårlig vær der optiske sensorer er uegnet. Den operative relevansen av dette i et klima som det norske er åpenbar.

Flyets optiske sensorer representerer også et betydelig skritt videre. Dagens fly bærer ofte en «targeting pod» med et varmesøkende kamera som brukes for å søke etter mål på bakken og i lufta. Noen nyere fly er også utstyrt med en nesemontert infrarød søker som er dedikert til å søke etter

luftmål. F-35 er på sin side utstyrt med hele syv infrarøde kameraer. Seks av disse utgjør det såkalte Distributed Aperture System (DAS) og er plassert rundt om på flykroppen for i størst mulig grad se alt som skjer rundt flyet. Om flygeren ønsker det kan han la flyets «øyne» se for seg, og få et bilde projisert i hjelmvisiret som er satt sammen av det de ulike kameraene ser, inkludert mulige trusler, til og med rett under seg. Det syvende optiske kameraet er et kraftig infrarødt kamera som er plassert under nesen i flyet, sammen med en laserpeker. Denne brukes for å finne individuelle bakkemål, og deretter lede inn laserstyrte våpen mot dem.

I tillegg til radaren og de optiske systemene har F-35 tilgang til et mye bredere spektrum av elektroniske sensorer enn tidligere. Koblet sammen med kraftig dataprosessering, er evnen til å finne og følge motstanderens signaler, skjerme egne signaler, og i tillegg aktivt blokkere eller forstyrre motstanderens signaler og sensorer betydelig styrket. Mens dagens norske kampfly kun har en selvforsvarsevne i det elektroniske domenet vil vi med F-35 for første gang få en reell evne til å bruke elektronisk krigføring som en del av operasjoner mot luft eller bakkemål. Vi får med andre ord en helt annen evne til å nekte en motstander informasjon om norske styrker, både i lufta og på bakken.

KONKLUSJON

Den fulle verdien av F-35 overgår summen av de enkelte systemene og kapasitetene. Flyet vil bli en ressurs for hele ­Forsvaret, hvor hver enkelt våpengren og enhet vil kunne dra på de egenskapene det bringer til torgs, og dermed øker effekten av hver enkelt kapasitet i et fremtidig stridsmiljø.

Denne artikkelen må derfor ikke misforstås som en under­ vurdering av den rollen øvrige styrker spiller. F-35 endrer ikke på hovedbegrensningene som luftmakt fortsatt opererer under, blant annet manglende evne til å ta og holde terreng, og utholdenhet i et område over tid. Nøkkelen her er den sterkt forbedrede muligheten til å jobbe sammen for å løse vårt felles oppdrag. Det å verne om norske verdier, sikkerhet og suverenitet. Vår rolle i Kampflyprogrammet er å støtte og bidra i et arbeid innen Forsvaret i tiden fremover for å finne ut akkurat hvordan dette kan gjennomføres i praksis, og dermed sikre best mulig effekt i fellesoperasjoner av den store investeringen som nå gjennomføres.

Dette er den første delen som er produsert til de norske F-35. Denne delen er et av spantene som skal sitte helt bak i flyet, rundt motoren, og er spesialdesignet for bremse­ skjermen som norske F-35 skal bruke i operasjoner i Norge.

Foto: Lockheed Martin

PROPATRIA 2-14 I 61

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 61

08.04.14 09:13

General Carl Gustav Fleischer «Av ille menn aldri du fær løn for godt du dei gjer. Men god mann mellom grannar gjer deg vyrd med venskaps ord». Håvamål

H

er i Norge blir vi nok aldri ferdige med å forske på, mene noe om og skrive om general Fleischer. Som soldat og offiser blir han brukt som eksempel og ideal i militær utdanning, men hans navn kommer ofte opp også i sivile sammenhenger. Han var jo den første general som påførte tyske styrker nederlag under andre verdenskrig. I Norge er han også kjent som den eneste general som har ført vellykkede operasjoner i krig – på norsk jord – siden 1808. For dette ble han verdenskjent, og hans navn er for alltid uløselig knyttet til Narvik. Noen mener at Fleischer er like kjent i visse kretser i Frankrike og Polen som i Norge. Det vites ikke sikkert, men en soldatkollega observerte for noen år siden noen franske Leclerc stridsvogner i Kosovo. Den ene bar det klingende navnet NARVIK på siden av tårnet.

Om kampene i Nord-Norge og general Fleischers innsats er det skrevet mye, og denne artikkelen kan ikke omfatte alt som skjedde i den perioden. La oss heller se litt nærmere på general Fleischers bakgrunn, oppvekst, skolegang og militære karriere frem mot 1939. Kanskje forklarer dette hvorfor han ble den vi oppfatter ham som, og hvorfor han handlet som han gjorde da det virkelig gjaldt.

Carl Gustav Fleischer ble født den 28. desember 1883 i det som den gang var Bjørnør kommune i Sør-Trøndelag. Hans far var sogneprest der, og hans eldre bror Andreas ble senere biskop i Bjørgvin. Likevel ble det ikke noen kirkelig karriere på den unge Carl Gustav. Han hadde andre tanker om

fremtiden. I frierbrevet (1912) til sin senere hustru Toni1 skrev han blant annet: «Fra jeg var gut har jeg drømt om at jeg skulde faa være med paa noget stort, som helt tok min tanke, som jeg kunde dø gla for, om saa skulde hænde. Jeg har drømt om no med et ideal, en idé, som kunde varme ikke alene mig, men mange, hele folket, saa alle bare tænkte den ene store ting og alle sterke, ridderlige og aapne». Dette er store tanker fra en så ung mann, men vi kjenner igjen disse tankene og holdningene i hans senere liv. For øvrig førte ikke frierbrevet umiddelbart til inngåelse av ekteskap. Forlovelsen varte helt til 1919, da Fleischers økonomiske situasjon bedret seg så pass at han hadde grunnlag for å stifte familie.

Hans far, sogneprest Carl Edvard Fleischer, døde i 1885.

Moren flyttet med sine to barn til Trondheim, der de bodde og levde i «et hjem preget av enkelhet, gudsfrykt og stor nøysomhet». Her tok Carl Gustav middelskolen (tilsv dagens ungdomsskole) og begynte på gymnaset. Så flyttet familien videre til Kristiania i 1899 hvor han i 1902 fullførte gymnasiet for så å begynne på Krigsskolen. Eksamen ved Krigsskolens Øverste Avdeling ble avlagt som nummer to i sitt kull i 1905.

Han ble jo uteksaminert midt i den kritiske situasjonen som oppsto i forbindelse med unionsoppløsningen, så Fleischer og hans kullkamerater dro på en måte rett fra skolebenken til fronten – forberedt på det verste. To år senere ble Fleischer tatt opp ved Den Militære Høyskole (tilsv dagens stabsskole).

I 1909 ble den unge premierløitnanten tatt opp som generalstabsaspirant, og generalstabseksamen ble avlagt i 1913.

1 Antonie Charlotte Berntsdatter Hygen (1888-1947).

62 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 62

08.04.14 09:13

General Fleischer mottar i desember 1940 sølvkorset av den polske ordenen Virtuti Militar etter å ha ledet felttoget i Nord-Norge, der også Polens «Den selvstendige Podhalebrigaden» deltok.

Dette var springbrettet til videre militær karriere. Da store deler av den nye norske hæren var innkalt til øvelser på Hedemarken høsten 1912 var premierløitnant Fleischer adjutant for generalstabssjefen, general Håkon Hansen.

Derved fikk han orkesterplass til prøven på om Hæren fungerte under mobile operasjoner, med alle de nye våpnene og den nye teknologien man hadde fått tilført. Hærordningen av 1909 skulle testes i praksis. «Fienden» var svenskene, som man forutsatte hadde gått til et slags revansjeangrep etter å ha måttet gi fra seg Norge i 1905. Fleischer mente nok likevel at svenskenes tid som hovedtrussel var over. Senere påpekte han i en artikkel i Norsk Militært Tidsskrift at det godt kunne forekomme angrep over sjøen mot Norge. Da måtte det være andre enn svenskene som angrep, uten at han navnga noe spesielt land.

Mens Fleischer ventet på ledig plass i Generalstaben ble han i 1913 beordret til tjeneste ved Søndmør regiment. Her fikk han praktisere soldathåndverket i større skala under rekruttopplæringen på Setnesmoen. Soldatene likte Fleischer, og han likte dem. De mente han var en likandes kar, og han hadde en egen evne til å omgås høy og lav på samme naturlige måte. Dette var ingen selvfølge på denne tiden, da mange offiserer mente at de tilhørte en litt høyere og «finere» klasse. Norge var som de fleste europeiske land fortsatt et utpreget klassesamfunn, men premierløitnant Fleischer var tro mot det han skrev i sitt frierbrev til Toni i 1912: «Jeg er uhyre lite snob, det vet du; men jeg alltid følt meg litt som adelsmann. At slaa av paa no som heter ære, nasjonal eller personlig ære er meg en vederstyggelighet». At han følte seg litt adelig hadde han faktisk grunnlag for.

Fleischerslekten stammet fra Øst-Preussen, og kom til Norge på slutten av 1600-tallet med kaptein Herman Reinhold

Fleischer. Familien har fostret mange jurister, prester og offiserer, og Carl Gustav ble den tredje generalen i slekten. På Setnesmoen møtte han en annen bemerkelsesverdig offiser: Oberst Henrik Angell. Angell gjorde seg senere bemerket ved å verve seg til den franske Fremmedlegionen i 1918, tjenestegjøre på Vestfronten og senere med ekspedisjonskorpset i Nord-Russland i kamp mot bolsjevikene, for å skaffe seg krigserfaring. Før dette hadde han rukket en tur til fjellandet Montenegro, som var i krig med det ottomanske riket. Her lærte han de lokale hærstyrkene skiløpingen, noe som ga taktiske fordeler i det snødekkede høyfjells­terrenget der.

Fleischer var ikke like eventyrlysten, men de to offiserene var begge glødende idealister og forsvarsvenner.

Opprykk til kaptein kom i 1917, mens første verdenskrig fortsatt raste. Han tjenestegjorde i generalstaben frem til 1919, og her fikk han innsyn i militære og politiske vurderinger i en krise- og krigssituasjon. Selv om Norge var nøytralt under første verdenskrig var det innkalt store styrker til nøytralitetsvakt, og det var stadig en viss fare for at landet skulle bli direkte innblandet i krigen. Det ga et realistisk bakteppe for tjenesten, og utdypet forståelsen for teori og skolelærdom. For å få erfaring i stabstjeneste var Fleischer fra 1919 til 1924 beordret som stabssjef ved 6. divisjon i Harstad.

Han giftet seg med Toni i juli 1919, og da de litt senere kunne flytte inn sammen i stabssjefens bolig i Harstad begynte et liv som ikke bare omfattet militære forhold. Etter årene i nord bar det i 1924 tilbake til Oslo igjen, men her ventet ingen tjenestebolig. En passende bolig måtte bygges, men det tok nesten fem år før eget hus i Hjørungveien 6 på Heggeli var klart. Ikke av de aller største og mest prangende, men de trivdes og var lykkelige der. Toni hadde vært syk i ungdommen og kunne ikke få barn. Hennes bror hadde giftet seg og PROPATRIA 2-14 I 63

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 63

08.04.14 09:13

fått to barn, men så ble barnas mor syk og døde. Før hun døde ba hun Toni og Carl Gustav ta seg av de to barna Arvid og Johan, og det gjorde de. Barna var hos dem to måneder om sommeren hvert år i 12 år, og ble behandlet som om de skulle være deres egne.

Carl Gustav Fleischer hadde solide skoleresultater og mye stabstjeneste bak seg da han i 1926 søkte stilling som kompanisjef i Hans Majestet Kongens Garde, hvor han var i tre år. Dette ble av enkelte betraktet som et avhopp fra en lovende karriere, men han var opptatt av å balansere teori og stabstjeneste med praktiske erfaringer. I 1926 var HMKG den eneste avdelingen med seks måneders tjeneste, i tillegg til at det ble drevet felttjeneste­øvelser både sommer og vinter. Garden var en feltbataljon i tillegg til å vokte Kongehuset. Senere skulle det jo vise seg at praktisk erfaring i å føre avdelinger i felt ikke var noen ulempe. Fleischer vendte tilbake til Generalstabens mobiliseringsavdeling i 1929, og ble major i 1930. Utenom tjenesten holdt han foredrag og skrev artikler i Norsk Militært Tidsskrift, hvor han i en periode også var redaktør. I 1929 ble han tilsatt som lærer ved Den militære høyskole med ansvar for «Taktikk og generalstabstjeneste med anvendt krigskunst». Det var det

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

viktigste faget sammen med «Krigshistorie og strategi», hvor major Otto Ruge var lærer. I august 1933 ble major Fleischer beordret som sjef for adjutantstaben, en stilling han neppe trivdes særlig med. Gleden var nok større da han året etter ble forfremmet direkte til oberst og beordret som sjef for Søndre Hålogaland Infanteriregiment nr 14 i Mosjøen. Både militært og sosialt var det for dem begge en svært givende tid, og i tillegg til det sosiale aspektet fikk de anledning til å dyrke akvarellmaling, friluftsliv, sportsfiske, skyting og andre interesser.

Mørke skyer hadde lenge samlet seg over Europa med nazistenes fremmarsj. Den 16. januar 1939 ble oberst Fleischer forfremmet direkte til general og sjef for 6. divisjon i Harstad. «Noen» hadde forstått og satt pris på Fleischers egenskaper som soldat og offiser, for dette opprykket var en klar forbigåelse av flere andre oberster i Hæren. Straks han hadde overtatt stillingen satte han i gang arbeidet med å gjøre landsdelen klar for den krigen han mente måtte komme. Ikke alltid i tråd med overordnede politiske eller militære retningslinjer, men målbevisst mot de mål han hadde satt seg.

Major Odd Lindbäck-Larsen var Fleischers stabssjef ved 6. divisjon under felttoget i 1940, og han beskrev senere sin sjef slik: «General Fleischer var en intelligent offiser som med kunnskaper og karakter hadde bygget opp en ­beundringsverdig sikkerhet i konklusjoner, beslutninger og holdninger. Men han propaganderte ikke for sine konklusjon­ er. Han meddelte dem – én gang. «Det var all right for oss som sto under hans ledelse, men det kunne lett bli misforstått i forhand­ linger, da hans definitive uttalelser kunne bli oppfattet som utgangspåstand åpen for diskusjon».

I august 1939 iverksatte divisjonssjefen en ukes felles øvelse i området Bardufoss-Sørreisa for rekruttavdelingene i Nord-Norge. Lindbäck-Larsen fortalte senere fra denne øvelsen: «6. divisjon manøvrerte videre, og siste dag defilerte divisjonens rekruttavdelinger forbi divisjonssjefen, general Fleischer, på bygdeveien langs sørsiden av Finnfjordvannet.

Avdelingene hadde manøvrert over en myrlendt fjellovergang og var trette. Men soldatene rettet ryggen da de nærmet seg det improviserte musikkorps og så troverdig på generalen. Generalen med et par tre offiserer stod på en stein i en myr. Det duskregnet, og myra så trøstesløs ut mot det grå vannet og de svarte fjellene i bakgrunnen. 6. divisjon var alene».

Før disse soldatene ble dimittert hadde Tyskland gått til angrep på Polen, og andre verdenskrig var et faktum. Sovjetunionen gikk til angrep på Finland, men etter Vinterkrigens slutt i mars 1940 fikk Fleischer ordre om kraftig reduksjon av styrkene fra nøytralitetsvakten. Tidlig den 9. april 1940 mottok han som Øverstkommanderende i Nord-Norge meldingen om tyskernes angrep på Norge.

Krigen var kommet til Norge. Resten av historien om kampene i Nord-Norge tør være kjent for leserne, og beskrives ikke videre her.

64 I PROPATRIA 2-14

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 64

08.04.14 09:13

“Generalen med et par tre offiserer stod på en stein i en myr. Det dusk­ regnet, og myra så trøstesløs ut mot det grå vannet og de svarte fjellene i bakgrunnen. 6. divisjon var alene». “ Da kampene i Nord-Norge var over ble Fleischer beordret til å følge Regjeringen til England. Der ble han utnevnt til sjef for Hærens Overkommando. Fleischer hadde ingen sans for politiske renkespill og tautrekking om militære spørsmål, selv om han visste at dette var en realitet. Før krigen hadde han bedt om mer og bedre materiell og våpen, flere øvelser og alt annet som kunne styrke forsvaret av Nord-Norge. Det ga ikke mange resultater, men han gjorde det beste ut av det han hadde til disposisjon. Da krigen kom og han sto midt oppi det beholdt han roen, oversikten og fokuserte på det endelige målet: Å slå fienden. For dette formål ville han føre kampen så fort og effektivt som mulig, med alle tilgjengelige ressurser. Han forestilte seg nok ikke at andre kunne se annerledes på den saken.

Da han kom til England ville han raskest mulig bygge opp en slagkraftig styrke som kunne bidra til å kaste tyskerne ut av Norge. Imidlertid var det ikke alle på høyeste plan som delte hans syn. Slik vil det ofte være, og slik bidro hans kompromissløshet til å undergrave hans egen posisjon.

Likevel fikk han virke i et par år før hans situasjon endret seg.

At vi i det hele tatt hadde hærstyrker av noen størrelse i England må for en stor del tilskrives general Fleischer og hans innsats.

Mottoet til familien Fleischers våpenskjold sier følgende: «Vårt sind kan ofte stridbart være – det viser slekten i sin ferd, men ærlighet det er vår ære, og gir vårt navn for oss sitt værd».

Ettertiden har sett at generalens største «svakhet» kanskje var hans kompromissløse holdninger. Når «svakhet» settes i anførselstegn er det selvsagt fordi at det som i en situasjon faktisk er en svakhet, i en annen situasjon er av avgjørende betydning for suksess eller fiasko. En mindre karakterfast og besluttsom offiser hadde nok ikke lykkes under kampene på Narvikavsnittet i 1940.

General Fleischer var og forblir den største av norske hæroffiserer i det 20. århundre. Historien plasserte ham i sentrum av begivenheter som var av avgjørende betydning for nasjonen, og han besto prøven med glans. Da han senere, i sin kompromissløse iver etter å slåss ble for «brysom» for vår politiske ledelse, fikk han en uverdig behandling. Om dette er det nok enighet i store deler av det norske folk den dag i dag. Det innledende sitatet fra Håvamål antyder det mange mener – nemlig at general Fleischer ikke fikk den belønning eller anerkjennelse han fortjente etter sin innsats på Narvikavsnittet under kampene i 1940. Tilsidesettelsen av Fleischer som forsvarssjef i England i 1942 var uansett en klar forbi­gåelse. Han fikk høre at som ny forsvarssjef søkte

Portrett av general Fleischer, udatert.

Brukt med tillatelse fra Forsvars­museet.

man etter «– en dyktig offiser». En nærmest utrolig for­ nærmelse, uansett om man ser rent militærfaglig eller politisk på det, overfor en offiser med hans meritter. Så gikk det som det gikk, med døden som konsekvens i tråd med datidens og generalens personlige æresbegreper. Historien kan vi ikke endre, men vi kan lære noe av den. For general Fleischer står den dag i dag – som «god mann mellom grannar» – høyt i aktelse både som menneske og offiser. Han var ingen Superman eller «helt», men en uhyre faglig dyktig, rettskaffen, karakterfast og plikttro offiser av den gamle skole. Dessuten sto han for tidløse militære verdier og etiske normer, som også er gyldige i dag. General Fleischer besto den viktigste testen for en offiser: Han ledet sine styrker til seier i krig! For det skylder Norge ham stor takk.

Red. anm: Norske Reserveoffiserers Forbund har hatt kontakt med personer som ønsker at general Carl Gustav Fleischer bør hedres med statue, og at tiden nå burde være inne for dette. NROF er av den oppfatning at general Fleischers krigsinnsats er betydelig, og at det nå er på tide å markere dette tydeligere.

KILDER: Torkel Hovland: «General Carl Gustav Fleischer – storhet og fall», Forum Aschehoug, 2000.

Olav Trygge Storvik: «Generalens tragedie. Nytt lys på krigsdrama». Aftenposten 5. desember 1992.

«Håvamål – Råd du take», Det Norske Samlaget, 1996.

«General Fleischer – etterlatte papirer». Tønsberg Aktietrykkeris Forlag 1947.

Wikipedia.

PROPATRIA 2-14 I 65

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 65

08.04.14 09:13

1964

Historisk tilbakeblikk med Pro Patria

1939

Pro Patria kom første gang ut i 1924. NROF (den gang Vernepligtige Officerers Forening – VOF) ble opprettet i 1896, og det tok altså 28 år før det kom et medlemsblad. Vi bringer her noen tilbakeblikk fra tidligere tider – vilkårlig plukket fra arkivet vårt.

98053_propatria_2_2014_nyest.indd 66

08.04.14 09:13

BOKANMELDELSE

HitleRS aRmeeR

BOKANMELDELSE

Historien om den tyske krigsmaskinen 1939 – 1945

LEST AV RASMUS FALCK, DIREKTØR OG VPL.OFFISER

TENK SOM EN KRIGER – er på 215 sider.

Skrevet i samarbeid med Irina Lee. Utgiver: J.M. Stenersen Forlag as.

ISBN nr. 9799272015625.

Pris kr 349,-

”Tenk som en kriger” Spesialtilbud til NROFs medlemmer:

Nå kun kr 390,- + porto (Ordinær pris 449,-)

Boken er på 450 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Hitlers Armeer for kr. 390,- + porto.

Fyll ut og send inn.

Navn:

Response payee svaRsending noRvege

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

98053_2_2014_omslag-424x275.indd 2

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

Veteraner som har tjenestegjort i utlandet, er ingen ensartet gruppe.

De aller fleste er ressurssterke men­ nesker som deltar aktivt i samfunnet.

I følge levekårsundersøkelsen har de både høy inntekt og høy yrkes­ deltagelse. De fleste er klar over at veteranene har med seg kompetanse og ferdigheter som er overførbare til sivilt arbeid. De forstår at veteranene er lagspillere, har evne til å arbeide under stress og håndterer vanskelige situasjoner, er villige til å påta seg ansvar og har lederferdigheter.

Det var derfor med spenning jeg tok fatt på den nylig utgitte boken; “Tenk som en kriger” med undertittel ”nå dine mål med mental styrketrening”.

Boken er skrevet av Tommy Fjeld­ heim. Han har fjorten års erfaring som elitesoldat. Han har vært marinejeger i marinejegerkommandoen og spesial­ jeger i Forsvarets spesialkommando.

I dag jobber han som mentaltrener og bruker sine erfaringer for å hjelpe toppidrettsutøvere, næringslivstopper og helt vanlige mennesker med å bli tøffere og prestere bedre. Han er trener for verdens fremste bokser, Cecilia Brækhus. Hun har uttalt at han gir deg tro, viljestyrke og gjennom­ føringsevne.

”Å tenke som en kriger” hjelper deg til å flytte grensene for hva du klarer.

Det dreier seg ikke om å bli sintere eller mer høyrøstet, men å takle utfordring­er og hverdagsstress bedre.

Her kan du lese om hvordan du kan lære å ruste deg til utfordringene du skal møte, og bli i stand til å håndtere og mestre din egen tid, frykt og usikkerhet. Det handler om og “kode om” under­bevisstheten, og å være bevisst på hvilke tankesett som påvirker ­handlingene dine.

I Forsvaret og i idretten trenes det mye. Øvelse gjør mester heter det.

Etter min oppfatning trenes det for lite i næringslivet. Ønsker du å skape utvikling må det øves. Boken inspirer­ er på dette punkt. Å miste momentum er noe av det aller farligste en spesial­ jeger kan gjøre. Du må holde driven oppe. Å utsette en beslutning er en av de største tidstyvene som finnes.

I bedrifter kan man høre uttalelser som ”da møtes vi igjen senere og tar en beslutning”, selv om alle rundt bordet egentlig har et godt nok grunnlag til å ta et valg der og da. Å utsette beslutningen er bortkastet tid, energi og ressurser. I forbindelse med styrearbeid kom det frem i en evaluering av styrearbeid at en av de

vanskeligste utfordringene var å vurdere konsulenter slik at ­utredningsoppgaver gikk til det mest kompetente uavhengige miljøet.

Først når rapporten er klar kan det så tas en beslutning. Mange ledere kvier seg også for å ta opp ubehagelige ting med nære medarbeidere.

Boken vil være nyttig i miljøer som vegrer seg. Hvor skal du prestere?

Hva er din slagmark? Som nærings­ livsleder kan arenaene være styre­ møter, kundemøter, medarbeider­ samtaler, ledergruppen, utøvende lederskap, vekst og strategi og ­personlig utvikling. Her presenteres nyttige teknikker. Å tenke som en kriger handler om å være rustet for den motstanden livet gir deg. Lær å oppnå det du vil ved å bruke de samme mentale strategiene som er livsviktige for en kriger på oppdrag. Boken er interessant, lærerik og lettlest. Det holder ikke bare å lese den passivt. Du er nødt til å handle.

Ta notater og gjør litt og litt.

Kunnskaper må omsettes til ­handling.

Reserve­offiserer, som tjenestegjør i næringslivet, vil føle seg hjemme i boken!

08.04.14 09:54

PATRIA M I L I TÆ R FA G L I G T I D S S K R I F T

NR. 2 – 2014 – UTGITT AV NROF

Returadresse: Norske Reserveofἀserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

PRO

RESERVISTEN – I NASJONENS INTERESSE

Interpress Norge

Kr. 50,02

9 771503 714060

RETURUKE

98053_2_2014_omslag-424x275.indd 1

27

08.04.14 09:54