Pro Patria nr. 3 - 2014

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NATO

– Hva nå?

Vinn en iPad Mini Hva heter Trygs fordelsprogram? Svar på spørsmålet innen 17. august 2014, og delta i trekningen av en iPad Mini! Send svaret ditt på SMS – send NROF + ditt svar til 02434.

Ved å delta i konkurransen aksepterer du at Tryg kan kontakte deg for å tilby en uforpliktende gjennomgang av dine forsikringsbehov.

Medlemskap i Norske Reserveoffiserers Forbund gir deg inntil 22 prosent rabatt, og en ekstra gunstig pris på innboforsikring.

Bestiller du via våre nettsider får du ytterligere 10 prosent nettrabatt det første året.

Les mer om dine medlemsfordeler innen forsikring på www.tryg.no/nrof eller ring prioritert nummer 800 33 669

NR . 3 | 201 4

HitleRS aRmeeR Historien om den tyske krigsmaskinen 1939 – 1945

Spesialtilbud til NROFs medlemmer:

Nå kun kr 390,- + porto (Ordinær pris 449,-)

Boken er på 450 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Hitlers Armeer for kr. 390,- + porto.

Fyll ut og send inn.

Navn:

Response payee svaRsending noRvege

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

INNHOLD 36 6

1. oktober tar Jens Stoltenberg over som ny

20

52

generalsekretær i NATO

10

Invasjonen i Ukraina var en varslet invasjon, sier Dragnes

20

NATOs Operasjon ”Ocean Shield”

10

36 Første kvinne på 715 år

50 Var du med på NROFs vårkonkurranser i skyting?

52 Grunnlovens soldater

50

6

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (P) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2014: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2014: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 12. september og 14. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Jens Stoltenberg.

Foto: Sara Johannessen/NTB scanpix Russisk soldat inntar Krim: Foto: Baz Ratner / Reuters / NTB scanpix Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Merkur Grafisk er PSO-sertifisert.

Vi tar kvalitet på alvor!

LEDER NATO står overfor den alvorligste sikkerhetspolitiske krisen som vi har hatt i Europa siden den kalde krigen. Russlands annektering av Krim er et klart brudd på folkeretten og et klart brudd på de samarbeidsavtalene som er inngått mellom NATO og Russland.

Derfor anerkjenner ikke Vesten verken Russlands handlinger eller de påfølgende folkeavstemninger om russisk tilknytning som er gjennomført av prorussiske separatister i det østlige Ukraina. Derfor har NATO brutt samarbeidet med Russland på flere områder, men har fortsatt ønsket å være åpen for politisk dialog.

NATO står også overfor et veiskille på flere andre områder. Norges ambassadør til NATO, Vegard Ellefsen, sier det slik; - NATO må forholde seg til endringer både hjemover, nedover, innover og vestover. NATO skal hjemover fra Afghanistan ved at oppdraget avsluttes 31. desember i 2014. Selv om det arbeides for at det fortsatt skal bli stående en mindre ”overgangsstyrke” i Afghanistan, for å støtte afghanske myndigheter, så betyr det i alle tilfeller en sterk reduksjon av antall soldater under NATOs kommando. NATO må også forholde seg til at mange av de 28 medlemslandenes forsvarsbudsjetter i mange år har pekt nedover. Mens land som Russland og Kina har økt sine forsvarsbudsjetter jevnt og trutt i samme periode. NATO vil nødvendigvis bli tvunget til å tenke mer innover i lys av de siste tiders hendelser i Europa i forhold til sitt eget kjerneområde. Artikkel 5 i Atlanterhavspakten om at et angrep på en av medlemsstatene vil anses som et angrep på alle i alliansen, med gjensidig respons som konsekvens, blir igjen mer sentral. For første gang i alliansens historie er også artikkel 4 kommet til anvendelse ved at Polen benyttet sin rett til å sammenkalle NATOs råd, fordi landet følte en truende sikkerhetspolitisk situasjon. NATO svarte med økt tilstedeværelse i form av flere fly i luften, blant annet over Polens luftrom, flere skip på sjøen, blant annet i Østersjøen, og økt øvelsesaktivitet for å trygge medlems­statenes territorium og sikre interoperabilitet både i forhold til landene i mellom, men også i forhold til at utstyr, systemer og kommunikasjonslinjer virker sammen som de skal, og ”snakker” med hverandre. Endelig vet NATO at USA orienterer seg stadig mer vestover på den andre siden av Stillehavet i retning av Asia. Det er dette scenariet av internasjonale begivenheter og endringer som NATO må forholde seg til.

1. oktober får NATO ny generalsekretær. Han heter Jens Stoltenberg. Han har vært statsminister i et land som tradisjonelt sett har hatt et ryddig og greit forhold til Russland. Norge og Russland har løst delelinjespørsmålet i Barentshavet, stått sammen om kampen mot overfiske, blitt enige om fiskekvoter og forvaltnings­regimet for en av verdens viktigste torskebestander, og samarbeidet om å destruere gammelt atomavfall i Murmansk. Som statsleder ble han kanskje spesielt lagt merke til under terroranslaget mot Norge i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011, og for å ha loset Norge gjennom finans­krisen. Norge har vært en av de flinkeste i klassen både når det gjelder egne forsvars­budsjetter og bidrag til NATOs ulike internasjonale operasjoner. Han har også gått i en god skole rent familiært.

Faren Thorvald Stoltenberg er tidligere norsk utenriksminister, og en anerkjent fredsmegler på Balkan. – Nå gjelder det å bruke tid og uttale seg med klokskap, sa han blant annet om situasjonen i Ukraina. Norges felles grense med Russland er en fredelig grense. Gjennom mange år har Norge og Russland levd i fredelig sameksistens og opparbeidet gjensidig tillit. Kanskje er det noe av det viktigste Stoltenberg kan ta med seg inn i jobben som generalsekretær i NATO. Sigbjørn Larsen Redaktør

Foto: Steen Lesley

PRO PATRIA

6

PROPATRIA 3 2014

HAN SKAL LEDE NATO Som ung AUF-leder forfektet han politiske standpunkter mot norsk medlemskap i NATO. Nå skal han lede alliansen. 1. oktober 2014 tar Jens Stoltenberg over som ny generalsekretær i NATO. Pro Patria har vært så heldige å få et eksklusivt intervju med den kommende generalsekretæren.

AV SIGBJØRN LARSEN I rettferdighetens navn så må det også raskt sies at Jens Stoltenberg var den som også snudde ungdomsorganisasjonen i Norges største parti fra nei til ja i ­NATO-spørsmålet. Han hadde gått i en god skole. Oppvokst som han var i det tidligere Juguslavia, med faren Thorvald Stoltenberg som en respektert fredsmegler på Balkan.

Jens Stoltenberg tar over som generalsekretær for NATO i en av de mest krevende sikkerhet­s­ politiske sitasjonene som vi har sett i Europa etter den kalde krigen.

Med Russlands anektering av Krim og uroen i Ukraina som et alvorlig bakteppe skal tidligere menig Stoltenberg fra Evjemoen opp til eksamen mot tidligere KGB-offiser Putin. Det kan gå overraskende bra.

Stoltenberg kan komme til å overraske de fleste av sine skeptikere, som hevder at han ikke har nok sikkerhetspolitisk erfaring. Vi minner om at Stoltenberg som statsminister har ledet Norge gjennom to kriger. En i

Afghanistan og en i Libya. Vi minner også om Stoltenbergs innsats under terroraksjonen i Norge 22. juli 2011.

Norge har også deltatt aktivt i NATOs operasjoner og vært en av de flinkeste i klassen til å følge opp sine egne forsvarsbudsjetter og sine bevilginger til NATO. Jens Stoltenberg bekrefter at det var Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Barack Obama som ville ha Jens Stoltenberg som ny generalsekretær i NATO. Hva tenkte du da Obama og Merkel bad deg om å bli ny generalsekretær?

– Det var hyggelig at to så sentrale politikere ytret ønske om at jeg skulle bli generalsekretær i NATO. Jeg tenkte at det var to viktige tillits­ erklæringer, sier Stoltenberg.

NRK meldte tidligere at nyhets­ byrået Reuters kunne fortelle at president Putin mente at den tidligere statsministeren fra Norge kunne bedre forholdet mellom Russland og Vesten når han inntar toppjobben i Nato.

– Vi har veldig gode relasjoner, inkludert personlige relasjoner. Dette er en veldig seriøs og ansvarlig person, sa Putin om Stoltenberg. Til NRK sier Jens Stoltenberg at han er enig med Putin i at de to har en god tone. Han beskriver det som et godt arbeidsforhold og understreker at det ikke hindrer klar tale ved behov.

Jens Stoltenberg er opptatt av å vente med å kommentere ­NATO-spørsmål inntil han overtar.

Generalsekretæren i NATO er generalsekretær i NATO til han går av, og NATOs generalsekretær er i dag fra Danmark og heter Anders Fogh Rasmussen. De fleste vil dermed ha stor forståelse for at Stoltenberg ikke ønsker å kommentere NATOs strategi og sikkerhetspolitiske spørsmål frem til da. Til Pro Patria letter han likevel litt på sløret om hva han mener bør være noen av NATOs viktigste prioriteringer i tiden som kommer – NATOs viktigste oppgave vil fortsatt være å forsvare medlem­s­

>

Jens Stoltenberg fotografert under sin militære førstegangstjeneste på Evjemoen. PHOTO: PRIVATE COLLECTION / AFP / NTB scanpix

8

PROPATRIA 3 2014

Norges ambassadør til NATO Vegard Ellefsen.

Foto: Steen Lesley

Lykke til!

Norges ambassadør til NATO, Vegard Ellefsen, sier til Pro Patria at han vil ønske Jens Stoltenberg lykke til i den nye stillingen. Vi viser ellers til leder i denne utgaven av Pro Patria.

landenes sikkerhet, det som er nedfelt i Atlanterhavspaktens artikkel V. I tillegg må alliansen fortsette sine fredsbevarende operasjoner, blant annet i ­Afghanistan, sier Stoltenberg.

– Hva ser du mest frem til i NATO-jobben?

– Det må bli muligheten til å få lede en allianse som er så sentral og viktig for europeisk og transatlantisk sikkerhet, sier Stoltenberg.

– Hva er det du kommer til å savne mest fra livet hjemme i Norge?

– Den daglige kontakten med mange av de vennene jeg har her i Norge. I tillegg den korte avstand­ en til Nordmarka og de mulighet­ ene vi har i Norge for friluftsliv.

– Er det noe du egentlig ikke kommer til å savne så mye?

– Jeg kommer ikke på noe nå.

Kanskje vil det komme noe etter hvert, men jeg vet ikke om noe nå, sier Stoltenberg.

Norges stabssjef i SHAPE er oberstløytnant Stig Nordsveen.

Foto: Sigbjørn Larsen

Velkommen til oss!

– Vi ønsker Jens Stoltenberg hjertelig velkommen til oss i SHAPE sier Norges stabssjef i ­SHAPE, oberstløytnant Stig Nordsveen.

SHAPE er NATOs militære operasjonssenter i Mons i Belgia.

Åpner for vervede i HV som medlemmer i NROF På det ekstraordinære Landsmøtet i juni 2013, ble det vedtatt at vervede og tidligere vervede kan bli fullverdige medlemmer i NROF. I tillegg til vervede i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, er det også annet personell som etter gjennomført førstegangstjeneste og påfølgende selektering, har inngått et forpliktende forhold med Forsvaret. Spesialister og innsatssoldatene i Heimevernet er eksempler på slikt personell. Dette personellet er inne til tjeneste 2-3 uker hvert år og er dermed å betrakte som reservister hva trening og forhold til sivil arbeidsgiver angår. Generalin-

spektøren for Heimevernet har gitt uttrykk for at denne gruppen har behov for kompetansevedlikehold og at NROF kan bidra til dette. Det blir også vurdert som positivt dersom medlemskap i NROF kan bidra til at de opprettholder kontakt med et forsvarsmiljø når de ikke er i tjeneste.

Det er en målsetning for NROF å bidra til å vedlikeholde kompetansen hos reserven og ivareta reservistenes interesser. I tiden etter LM 2013 har det kommet flere henvendelser fra personell som på denne bakgrunn ønsker medlemskap i NROF. Forbundsstyrets vurdering er at en likebehandling av slikt personell og «vanlige» vervede er i tråd med Forbundets inkluderende holdning.

Det vil bidra til en foryngelse av

medlemsmassen og bidra til å bygge Forbundet som en reservistorganisasjon. Dette vil igjen øke vår relevans for Forsvaret, og vurderes som positivt for at Forsvaret fortsatt skal støtte våre aktiviteter. Det vil også bidra til at avdelinger som sliter med å få deltakere til sine aktiviteter, kan få bedre mulighet til å løse dette problemet.

PANZERHAUBITZE 2000 – PZH 2000 Pansring og beskyttelse har vist seg å være svært avgjørende for soldatenes sikkerhet i Afghanistan og Irak. I en serie artikler vil vi se nærmere på ulike våpen og militært utstyr. I denne artikkelen ser vi nærmere på den tyskproduserte PzH 2000 fra Krauss-Maffei Wegmann. Et av de mest moderne og effektive artillerisystemer som finnes på markedet.

AV SIGBJØRN LARSEN

Den er rask, den er effektiv, den er moderne, heter det i en brosjyre fra KMW, som produserer dette skytset. Den er spesielt utviklet for å kunne komme raskt i stilling, levere treffsikker ild og for deretter å trekke seg raskt ut av ildstillingen for å unngå lokalisering og kontrabeskytning.

Den har en fart på 45 kilometer i timen i terrenget, og har vist seg å være like effektiv i sanden i Afghanistan som i snøen og vinteren i Skandinavia. Vintertestene utført av det finske forsvaret passerte den med glans.

I følge KMW kan haubitsen tilpasses det enkelte lands behov for sær­

utrustning som for eksempel kommunikasjonsutstyr.

Et eget air condition anlegg regulerer temperaturen i vognen generelt og i drivladningsrommet.

Dette gjør at den kan operere under tøffe klimatiske forhold. Panserhaubitsen er gitt beskyttelse for å kunne motstå både konvensjonelle strids­ midler så vel som B og C stridsmidler.

Skuddene fra vanlige håndvåpen preller av mot tysk kvalitetsstål.

Tårndriften og retting av skytset er elektrisk. Det automatiske ladesystemer er også elektrisk drevet noe som reduserer brannfaren. Motorrommet har et automatisk brann­ slukkingssystem.

Alle funksjoner utføres og styres innefra vognen. Soldatene behøver ikke å gå ut av kjøretøyet.

I tillegg har svært god slagkraft.

Første skudd kan avfyres 25 sekunder etter at haubitsen er kjørt i stilling og den kan skyte 20 skudd i løpet av 3

minutter. Totalt har vognen 60 skudd som kan avfyres i løpet av 10 minutt­ er. Det blir varmt! Gjennom variasjon av kulebanen kan inntil fem skudd leveres på målet samtidig for å oppnå maksimal effekt.

Normaloppsetningen for vognen er fem soldater, men den kan opereres av bare 3 mann.

PzH 2000 benyttes i dag av Tyskland, Hellas, Italia og Nederland.

I tillegg kommer etter Qatar. Deler og utrustning kan leveres gjennom NATO sitt forsyningssystem NSPA (tidl NAMSA) noe som muliggjør lavere driftskostnader.

10 PROPATRIA 3 2014

Hva skjedde egentlig på Krim – og hvorfor?

Aftenpostens mange­årige utenriks­redaktør og Moskva-­korrespondent; Kjell Dragnes, gir oss sin analyse av begiven­hetene på Krim, og hvorfor det skjedde.

AV SIGBJØRN LARSEN Invasjonen i Ukraina var en varslet invasjon, sier Dragnes. Alle som har lest de utenrikspolitiske doktrinene til Russland vil kunne lese hvor viktig Ukraina er for Russland. Allerede i februar 2013 kunne man lese om hvordan Russland ønsket å gjenopprette et post-sovjetisk område à la EU med Russland i førersetet. Det vakte oppsikt da Aftenposten skrev om det. For meg var det mer overraskende at så få hadde lest doktrinen.

PUTIN VIL GJENREISE RUSSLANDS STORHET

Den russiske tenkning under Putin er å gjenreise landet og gjenvinne tapte

interesser i det som en gang var Sovjetunionen. I Vesten er vi kanskje vant med at slike doktriner mer blir for fine ord å regne. I Russland tenker de det, skriver det og faktisk gjør det.

Utviklingen har også sin egen dynamikk. Vi kunne ikke forutse demonstrasjonene som fulgte i Kiev, da folket gjorde opprør etter at en hardt presset Janukovytsj likevel ikke

skrev under en assosieringsavtale med EU, men i stedet valgte Moskva.

VESTEN FORSTÅR IKKE RUSSLAND

– Noen har hevdet at Vesten ikke forstår Russland?

– Jeg tror de har rett. I Borisgleb ligger en liten ortodoks kirke som jeg har besøkt like ved den norsk/ russiske grensen.

Et russisk flagg vaier over marinefartøyer på Krim.

Russiske soldater har tatt kontrollen over skip som tidligere tilhørte den Ukrainske marinen.

Foto: AP/NTB scanpix

KRIM – en varslet invasjon I Russland heter det: ”Denne kirken ligger på den ytterste utpost ved den russiske grensen. Så går vi 100 meter, og møter et helt annet land med en helt annen tro – protestantismen!”

FYRST VLADIMIR AV MOSKVA

Moskva ser på seg selv som det tredje Roma. Først var det Roma, så var det Bysants, nå er det Moskva.

Russland har en helt annen ide­

messig, ideologisk og politisk historie enn det vesten har hatt. Samfunnet har vært gjennom store omveltninger siden Sovjetunionen brøt sammen.

Det er en annen måte å tenke på.

Selv om få i dagens Russland tror på kommunismen så har dette partiet en konstant velgerskare.

Russland har alltid trodd på den sterke mann. Tsaren, Peter den store, Lenin. Nå er det Putin og

hans parti ”Det enhetlige Russland” som er fyrst Vladimir av Moskva.

– Noen har ment at Putin har blitt høy på seg selv etter OL? – Å legge et vinter-OL i et subtropisk område er jo i seg selv en gigantisk utfordring. Åpningsog avslutnings­seremoniene var grandiose. Men Russland har faktisk også mye å skryte av. Det

>

12 PROPATRIA 3 2014 12 PROPATRIA 3 2014

KRIM I KRISE: RUSSISKE STYRKER BRUKTE SJOKKGRANATER IDET DE STORMET KORVETTEN TERNOPOL. BILDET AV DET SOM HØYST SANNSYNLIG ER RUSSISKE STYRKER ER TATT PÅ DEN UKRAINSKE MILITÆRBASEN VED PEREVALNOYE UTENFOR SIMFEROPOL. FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX

> De første soldatene som gikk inn på Krim manglet distingsjoner eller tegn på hvilken makt de representerte.

må vi gi dem. Både innenfor litteratur og musikk. Sovjetunionen var en supermakt i paritet med USA. Som brøt sammen og gikk i oppløsning.

I følge Putin var dette den største geopolitiske katastrofen i det forrige århundre. Det er sterke ord når vi vet om Stalins folkemord og Hitlers jødeutryddelse. Russland er på mange måter en stormakt med verdens minste selvfølelse. Russland mener at de aldri har fått den anerkjennelse som de fortjener av Vesten.

Sovjetunionens opp­løsning blir av mange russere sett på som et ekstremt stort nederlag.

I følge Putin så utnyttet Vesten Russlands svakhet ved å trykke Russland enda hardere ned. Nå skal russisk storhet gjenreises. I Russland heter det at vi har mistet Baltikum.

Jeg er ikke sikker på at balterne mener det samme.

INVASJONEN AV KRIM – ET EKLATANT BRUDD PÅ FOLKERETTEN

68 prosent av befolkningen på Krim er i dag russiske. I folkets hjerter har Krim alltid vært russisk, heter det i den russiske propagandaen. Det stemmer ikke. Jeg fikk et gammelt kart i gave på min 60-års dag. Der er Krim tatarenes land. I Kiev står det en regnbue av stål. Den en reist som et minnesmerke over den såkalte Periasleb-avtalen til 300 års-minnet for avtalen mellom tsarriket og Ukraina.

Ukraina oppgav i nyere tid sine atom­våpen gjennom Budapestavtalen i 1994 i bytte mot internasjonale avtaler som blant annet skulle sikre dem territoriell suverenitet.

I dag sier Putin at disse avtalene ikke lenger er gyldige fordi den nåværende presidenten har brutt dem. Det er ingen tvil om at Russ-

I FØLGE PUTIN SÅ ”KRYPER NATO INN MOT VÅRE GJERDER”.

RUSSLANDS FØLELSE AV OMRINGELSE OG INNESTENGTHET ER VIKTIGE FOR Å FORSTÅ RUSSLANDS HANDLINGER, MEN KAN IKKE RETT­ FERDIGGJØRE DEM.

Forholdet mellom Obama og Putin synes ikke alltid å være like hjertelig. Foto: AFP/NTB scanpix

lands invasjon av Krim er et eklatant brudd mot folkeretten.

Ukraina var en del av Sovjetunion­ en. Da Khrusjtsjov gav Krim til Ukraina ble det derfor sett på som en symbolsk handling uten reell betydning. De var jo likevel en del av unionen.

Noen sier at Khrusjtsjov var full.

Det tror jeg ingenting på. Denne beslutningen ble gjort av polit­ byrået.

Krim er av stor strategisk betydning for Moskva. Sevastopol er hovedbasen for den russiske marine og Svartehavsflåten. Krim får sam­tidig vann og strøm fra Ukraina.

Ukraina får sin gass fra Russland.

Russland på sin side er avhengig av gassinntekter. Ukraina er avhengig av gass. Russland stengte av gassen på nyttårsaften og hevdet at Ukraina stjal av lasset, og at de

manglet betaling for gassen.

Ukraina er et uutviklet demokratisk system, preget av vanstyre og korrupsjon. Tymosjenko ble kalt for ”gassprinsess­en.” Janukovytsj måtte rømme landet fordi folket demonstrerte mot ham og hans korrupte styre. Det finnes også nasjonalistiske grupperinger. Noen har hevdet at Vesten har fyrt opp under disse grupperingene. Jeg tror det er feil. Å hevde at dagens regime i Kiev er fascistisk er det reneste vrøvl. ”NATO KRYPER INN MOT VÅRE GJERDER.”

I følge Putin så ”kryper NATO inn mot våre gjerder”. Russlands følelse av omringelse og innestengthet er viktige for å forstå Russlands handlinger, men kan ikke rettferdiggjøre dem. Russland har en grunn-

leggende mistenksomhet overfor Vesten.

Det blir likevel ikke noen ny kald krig.

Den kalde krigen var en ideologisk, økonomisk og militær konfrontasjon. Putins problem i dag er at Russland er langt svakere enn hans stormaktsambisjoner skulle tilsi.

Opprydningen etter den kalde krigen har kostet milliarder av kroner.

Norge har brukt store summer på å fjerne gammelt atomsøppel. Hvem liker å ha en atomsøppelhaug i bakgården? Russland sier at det er Vestens skyld at de måtte ruste opp.

Hva med deres eget ansvar? Det var jo ingen som tvang dem til det.

Russland har en stolt militær historie, men glemmer å nevne at det var en nordmann som bygget opp deres marine, nemlig Kornelius Kreutz.

16 PROPATRIA 3 2014

Noen viktige historiske hendelser Det ukrainske folket protesterte på valgresultat­et. Det sikret opposisjonskandidat Viktor Jusjtsjenko omvalg og seier.

FOTO: ANATOLY MEDZYK-REUTERS KRUTSJOV OVERFØRER KRIM TIL UKRAINA

I 1954 ble Krimhalvøya overført til Ukraina fra den russiske sovjet­ republikken (RSFSR). Ukraina var da en republikk i Sovjetunionen. Den nye sterke mann i Kreml, Nikita Khrusjtsjov, hadde vært partisjef i Ukraina 1938–49, og under hans ledelse ble også mange andre sovjetiske ledere rekruttert herfra, blant andre hans etterfølger Leonid Brezjnev.

UKRAINA BLIR SELVSTENDIG

24. august 1991 vedtok det Ukrainske Øverste Sovjet full uavhengighet for republikken. Uavhengighets­ erklæringen ble bekreftet av 90 % av velgerne i en folkeavstemning 1. desember. Samtidig ble den tidligere partiideologen i det ­ukrainske kommunistpartiet, Leonid Kravtsjuk, valgt til det uavhengige Ukrainas første president.

UKRAINA OPPGIR SINE ATOMVÅPEN MOT LØFTE OM SIKKERHET

I henhold til det som kalles Budapest-memorandumet fra 1994, garanterer USA og Storbritannia sammen med Russland for Ukrainas sikkerhet. Avtalen var en motytelse for at Ukraina overførte sine atomvåpen til Russland.

ORANSJEREVOLUSJONEN

Leonid Kutsjmas andre president­ periode i Ukraina (1999-2004) ble preget av økonomisk fremgang, men også tiltagende politisk uro. Regimet ble stadig mer autoritært, samtidig som ulike næringslivsinteresser (de såkalte oligarkene) fikk økt politisk innflytelse. I september 2000 ble journalisten Georgij Gongadze tatt av dage, og i november samme år presenterte opposisjonspolitikeren Oleksandr Moroz lydbåndopptak som han mente impliserte Kutsjma i likvideringen. Lydbåndskandalen førte til omfattende demonstrasjoner og til dannelsen av protestbevegelsen «Ukraina uten Kutsjma» som en samlende plattform for opposisjonen.

Kutsjmas avgang (han var i følge konstitusjonen forhindret fra å stille til en ny periode) ledet opp til den såkalte oransjerevolusjonen sen­høstes 2004. I andre valgomgang i presidentvalget vant Kutsjmas kandidat, statsminister Viktor Janukovytsj, en knepen seier, men opposisjonskandidaten Viktor Jusjtsjenko (også han tidligere statsminister under Kutsjma), nektet å erkjenne nederlaget og pekte på omfattende valgfusk.

Opposisjonen opprettet en teltleir i sentrum av Kiev, og de ­massive demonstrasjonene, med opposisjons-

lederne Jusjtsjenko og Julija Tymosjenko i spissen, tvang Janukovytsj til å gå med på en tredje valgomgang.

Denne ble avholdt 26. desember, og her fikk Jusjtsjenko 52 % av stemmene. Motvillig ­erkjente Janukovytsj nederlaget.

Jusjtsjenko hevder at han ble forgiftet under en lunsj med lederen for Ukrainas sikkerhetstjeneste i september 2004. I midten av desember ble de vitenskapelige analysene av Jusjtsjenkos blod offentliggjort, og de bekreftet at han hadde blitt forgiftet med TDCC (tetrachlorodibenzoparadioxin), den farligste av de kjente dioksinformene.

Til tross for forgiftningen var Jusjtsjenko i stand til å gjennomføre valgkampen. I første valgomgang fikk han 39,87% av stemmene, mens hovedopponenten Viktor Janukovytsj fikk 39,32%. Siden ingen av kandidat­ ene fikk over 50% av stemmene, ble det avholdt en andre valgomgang. I dette fikk Janukovytsj flest stemmer, og han ble også erklært som vinner av valget. På grunn av påstander om valgfusk bestemte Ukrainas høyesterett at det skulle holdes en tredje valgomgang den 26. desember 2004.

Jusjtsjenko gikk seirende ut av denne valg­omgangen og ble innsatt som president i Ukraina den 23. januar 2005. Denne seieren har blitt omtalt som oransje­revolusjonen.

Jusjtsjenkos viktigste samarbeidspartner under valgkampen var lederen for partiet Moderlandet, Julija Tymosjenko, som han utnevnte til statsminister da han ble president.

JANUKOVITSJ VINNER VALGET

Ved presidentvalget i 2010, der Julija Tymosjenko og Viktor Janukovytsj var motkandidater i annen valgomgang, vant Janukovytsj med en margin på 3,5 prosentpoeng. Tymosjenko nektet

å anerkjenne valgresultatet, og gikk av som statsminister etter en mistillitsvotering i parlamentet. I oktober 2011 ble hun dømt til syv års fengsel for maktmisbruk.

AVTALEN MED EU OG DEMONSTRASJONENE PÅ MAJDAN-PLASSEN I KIEV

I november 2013 besluttet ­Janukovitsj seg for ikke å undertegne en samarbeids- og frihandelsavtale med EU. Beslutningen utløste store demonstrasjoner.

I utgangspunktet var kravet at avtalen med EU måtte undertegnes, men snart ble o ­ pposisjonens viktigste krav at presidenten måtte gå. Folket anklag­et regimet og presidenten for korrupsjon. Den tidligere proffbokser­ en Vitalij Klitsjko markerte seg blant opposisjonslederne.

Etter en uke med blodige gatekamper tok demonstrantene 22. februar kontrollen i Kiev.

President Janukovitsj ble avsatt av nasjonal­forsamlingen etter å ha flyktet fra hovedstaden, mens Timosjenko ble satt fri.

De nye makthaverne er blitt møtt med mistro i de russisk-orienterte områdene sør og øst i Ukraina. I den russiskdominerte autonome republikk­en Krim nektet en ny regjering å anerkjenne det nye styret i Kiev og ba Russland om beskyttelse.

halvøya, ifølge grensevaktene.

Fire russiske krigsskip hadde vært i havnen i Sevastopol siden lørdag 1. mars.

De første russiske soldatene som kom inn på Krim bar ingen merker på sine uniformer som kunne identifisere hvilken makt de representerte.

PUTIN INNLEMMER KRIM I RUSSLAND

Russlands president Vladimir Putin holdt tirsdag 18. mars 2014 en tale til Dumaen der han understreket den historiske viktigheten Krim har for Russland. Han ble møtt med stående applaus og holdt fast på at søn­ dagens folkeavstemning på Krim ble utført i samsvar med demokratiske prinsipper og folkeretten.

Putin signerte deretter traktaten om å innlemme Krim og byen Sevastopol som en del av Den russiske føderasjonen.

Krims statsminister og parlamentsleder undertegnet også dokumentet.

Deretter brøt nasjonalforsamlingen ut i applaus, reiste seg og sang den russiske nasjonalsangen.

FOLKEAVSTEMNING PÅ KRIM: 97 PROSENT SIER JA TIL RUSSLAND

Det endelige resultatet fra folke­ avstemningen på Krim-halvøya den 16. Mars 2014 viser at hele 96,8

prosent stemte for å bli en del av Russland, ifølge den regionale lederen Sergej Aksjonov.

MØTET I GENEVE

På det firesidige møtet i Geneve 17. april 2014 mellom Russland, USA, EU og Ukraina ble det vedtatt et dokument som hjelper til med å få løst krisen i Ukraina.

NY URO

I ukene som fulgte okkuperte russiske separatister flere offentlige bygninger i det østlige Ukraina. Det kom til trefninger med Ukrainske militære.

Flere ble drept. Minst 30 mennesker omkom da en bygning i Odessa ble satt i brann der flere av de russiske separatistene hadde forskanset seg.

Flere russiske separatister ønsket å gjennomføre folkeavstemninger i det østlige Ukraina etter mønster av Krim.

Putin advarte mot dette, men sa etter at de var gjennomført at folkets vilje måtte respekteres.

NY PRESIDENT

øndag 25. mai ble det arrangert nytt S presidentvalg i Ukraina. ”Sjokolade­ kongen” Petro ­Porosjenko vant presidentvalget.

Kilder: Aftenposten, NRK, Bergens Tidende, Wikipedia, Store norske leksikon.

RUSSERNE KOMMER

”I helgen tok russiske styrker kontroll over Krim-halvøya uten å møte militær motstand. Vestlige land fordømmer okkupasjonen av Krim.

Ukraina har erklært full mobilisering,” skriver Bergens Tidende mandag 3. mars.

Mandag formiddag, 3. mars 2014, opplyste ukrainske grensevakter at russiske styrker «strømmer inn» på Krim-halvøya. I løpet av 24 timer hadde ti russiske kamphelikoptre og åtte militære fraktfly landet på

USAs utenriksminister John Kerry og hans russiske kollega Sergei Lavrov møttes i Genève.

Ap/ NTB scanpix

18 PROPATRIA 3 2014

HAR STØRRE UTFORDRINGER ENN PUTIN Den nye generalsekretærens største utfordring ligger ikke i Russland, men internt i alliansen.

AV SVERRE DIESEN, TIDLIGERE FORSVARSSJEF I forbindelse med Jens Stoltenbergs utnevnelse til ny generalsekretær for NATO har norske medier stilt spørsmål om hva som blir hans største utfordring. Under påtrykk fra øyeblikkets begivenheter i Ukraina er de fleste tilbøyelige til å svare at det vil være alliansens forhold til Russland. Mon det.

At NATO i likhet med EU og andre vestlige organisasjoner er nødt til å markere en eller annen form for avstandtagen til Russlands fremferd i Ukraina er åpenbart.

Men en mer aktiv rolle der NATO nå oppmuntrer et rest-Ukraina til å nærme seg alliansen vil være lite klokt av to årsaker.

INGEN SIKKERHETSGARANTI TIL UKRAINA

For det første vil ikke NATO kunne utstede noen sikkerhetsgaranti til Ukraina som i lys av dagens politiske og militære realiteter er tro­ verdig.

For det annet – nettopp fordi det ikke er troverdig, vil alliansen med

Tidligere forsvarssjef Sverre Disen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

et slikt fremstøt bare oppnå å spille kortene i hendene på Putin og hans krets ved å gjøre akkurat det han trenger for å få bekreftet sin fremstilling av Vesten og våre motiver. NATOs håndtering av Russland i den ukrainske krisen vil derfor måtte foregå andre steder enn i Kiev. Først og fremst ved å sørge for at Putin ikke faller på den tanke at partiell suksess i både Georgia og Ukraina kan bety at NATO heller ikke mener alvor i Baltikum. La med andre ord EU eller andre være Vestens stemme i Ukraina, men trapp gjerne opp nærværet i Polen eller de baltiske land, når vi først har tatt dem inn i alliansen.

TVINGES TIL SAMEKSISTENS

Dernest kommer at NATO rett og slett ikke kan ha et altfor dårlig forhold til Russland over tid, til det er landet for stort og for mektig. Så lenge Russland ligger der det gjør og forblir det ultimate rasjonale for alliansens eksistens, tvinges vi til en

form for sameksistens. Det har derfor sin begrensning hvor lenge vi kan opprettholde avlysning av både samarbeid og andre former for dialog. Det vet russerne, og de har tid til å vente. Overdreven flag-waving i nuet kan derfor lett bli en demonstrasjon av avmakt.

Vesten har alt å tjene på både samhandel, kulturutvekslinger, ­turisme og andre aktiviteter som på sikt kan bidra til å bygge ned den russiske forestilling om at strategi og sikkerhet er et null­sumspill – vi er bare trygge i den grad andre er redd oss. Men parallelt med det må Vesten holde kruttet tørt og sørge for at russerne forstår at de ikke kan forlange at små land på deres periferi – som Norge – skal føre en politikk med særlig forståelse for russiske interesser. Dette vil det være NATOs oppgave å sørge for.

Det er likevel ikke noe annet enn alliansen har gjort hele tiden, og det bør strengt tatt ikke være hverken noen overraskelse eller noen uoverkommelig utfordring.

BEDRE UTNYTTELSE AV RESSURSER

Men hvis dette er riktig – hva er da den nye generalsekretærens største utfordring? Den ligger i realiteten internt i alliansen, og dreier seg om å tvinge spesielt de europeiske medlemslandene til å samordne sine forsvarsanstrengelser bedre enn i dag. Ikke først og fremst ved å bevilge mere penger, men ved å sørge for at de store summer som fortsatt brukes på forsvar i de respektive land blir vesentlig bedre utnyttet enn i dag. Det er full­ stendig mulig, men det krever en grad av felles planlegging av både materiellanskaffelser, utdannelse, øvelser, materiellvedlikehold og annen virksomhet som går langt utover det spesielt de store, europeiske statene tradisjonelt er komfortable med.

Verv en venn

Verv 1 og få en NROFtermos, eller innholdsrik ­ førstehjelpspakke

Dette går ikke bare på den nasjonale prestisjen løs, selv om det er vanskelig nok å skape aksept for tanken på at den franske hæren skal kjøre rundt i tyske stridsvogner.

Mer effektiv samhandling på disse områdene vil i tillegg utløse en kraftig rasjonalisering av forsvars­ industrien i mange land, som i dag er dimensjonert for et vesentlig større marked enn det som faktisk er der. Det er med andre ord et spørsmål om å tape titusenvis av arbeids­plasser i en situasjon hvor arbeidsledigheten i de berørte land allerede er høy. Det blir ikke enkelt.

FORSVARSPOLITISK SAMHANDLING

Men alternativet er en utvikling der de europeiske NATO-lands forsvar under trykket fra kostnadsveksten i

forsvarssektoren gradvis forvitrer og mister evnen til annet enn meget begrensede militære operasjoner, i det minste som noe annet enn et vedheng til amerikan­ erne. NATO er en allianse av selvstendige stater, men som i enhver forsvarsallianse vil det interne politiske styrkeforhold i noen grad reflektere medlemmenes militære styrke. De europeiske medlemsland bør derfor ikke innrette seg slik at manglende evne til forsvarspolitisk samhandling slår over i sikkerhetspolitisk ubalanse eller avmakt i forholdet til vår største allierte – ganske særlig ikke i en tid hvor USA også har andre interesser å ivareta enn våre.

Jens Stoltenberg går interessante tider i møte.

Aftenposten 9. april 2014.

Som medlem er du den beste ambassadøren vi har for å rekrutt­ere nye medlemmer til NROF. Vi ønsker derfor å motivere deg til å verve en venn, bekjent eller en kollega ved å tilby flotte verve­premier som takk for hjelpen!

Verv 2 og få LedLenser 7.2 lommelykt

Verv 5 og få Source Tactical 3 liter drikkesystem fra Miltrad-sandfarget

■ Som medlem i NROF kan alt befal og vervede fra alle forsvarsgrener være medlem.

Alle andre kan bli støttemedlemmer. Regler for venneverving: Du som verver må ha gyldig og betalt medlemskap. Den som verves kan ikke ha vært medlem i NROF i løpet av de to siste år. Vennen som verves må tilfredsstille NROFs medlemskriterier. Vervingen registreres på ververens medlemsnummer og dette må derfor oppgis. Velg selv om du vil ta ut premie med en gang eller vente til du har vervet flere.

Verv 10 og få NorrønaTrollvegen dri3 Jacket

■ Sørg for at dine bekjente også får

muligheten til å vedlikeholde sin kompetanse og holde kontakt­en med Forsvaret gjennom NROF. Gå inn på www.nrof.no og klikk deg inn på ”meld deg inn” – noter navn mm på det nye medlemmet og ditt navn som verver.

20 PROPATRIA 3 2014

Jeg hadde gleden av som første norske marineoffiser å overta som styrkesjef for NATOs stående marinestyrke nr 1 (SNMG1) 30. mai 2013 på Kreta. Vi satt umiddelbart kurs for Adenbukten og Det Indiske Hav for å lede NATOs anti-piratoperasjon ”Ocean Shield”.

AV STYRKESJEF FLAGGKOMMANDØR HENNING AMUNDSEN Flaggfartøyet var fregatten KNM ­Fridtjof Nansen og om bord var et norsk styrkebidrag bestående av en

NATOS OPERASJON ”OCEAN SHIELD”

KNM ­Fridtjof Nansen i havområdet utenfor Seychellene

standard fregattbesetning, supplert med traumeteam, prest, militær­ politi, etterretningsteam og ­bordingslag fra MJK (nå del av Forsvarets Spesialstyrker) – altså et godt norsk bidrag som jeg så frem

til å samarbeide med i de neste 6 mnd.

Min egen stab bestod av en fast stab på 17 offiserer hvorav 7 var fra andre nasjoner (Polen, USA, Neder-

land, Canada, Portugal, Danmark og Spania) – altså en relativt liten stab som er vanlig for SNMG1.

Vi gjorde våre forberedelser og jeg overtok som CTF 508 (styrkesjef for OOS) 7. juni og hadde dette

>

22 PROPATRIA 3 2014 ansvaret frem til 7. desember.

I løpet av min tid som styrkesjef hadde jeg fregatter fra Nederland, USA, Danmark og Ukraina i styrken og vi varierte i antall fra 2 til 4 samtidig. Både USA, Danmark og Ukraina stilte med helikopter om bord og danskene stilte også med en liten drone (UAV), de to sist­ nevnte nasjoner hadde også bordingslag med spesialstyrke­ operatører – altså relativt gode bidrag som kunne håndtere det meste. I tillegg sendte danskene et maritimt overvåkingsfly som bistod oss et par mnd – uvurderlig innsats fra luften.

HVORDAN VI OPERERTE

Tilstedeværelsen av anti-pirat enheter fra NATO, EU og CMF (Combined Maritime Forces), samt de nasjoner som ikke inngår i de nevnte styrker har bidratt til en kontinuerlig avskrekking overfor pirater langs Somalias kyst. Vi har nok ikke vært i stand til å stoppe alle pirater fra å forlate kysten av Somalia, men vi har gjort det vanskelig for pirater å gjøre forberedelser uten å bli oppdaget – kun ett forsøk ble observert i områder hvor vi hadde militær tilstedeværelse av

anti-piratstyrker. Dette ble håndtert av et fartøy m/helikopter fra EU-styrken. Koordineringen mellom NATO, EU og CMF var og er essensiell for å sikre at vi evner å være i de områder som vi anser for å være mest aktuell – disse områder endrer seg selvsagt hele tiden og vi er avhengig av god etterretning og deling av informasjon mellom alle aktører i regionen. Forholdet mellom oss tre styrkesjefer var i mine øyne meget bra, dette som en følge av at vi kjente hverandre fra før og at vi har operert sammen under øvelser og NORTG-perioder i hjemlige farvann de siste årene – gode relasjoner på sjefsnivå er i mine øyne viktig for å lykkes.

De piratangrep som ble registrert klarte vi å håndtere effektivt, men jeg vil påpeke at bruken av bevæpnede vakter om bord på handels­ fartøyene er en suksessfaktor som muliggjør at vi når frem med militære fartøyer for å ta hånd om piratene og deres materiell. Vi hadde i min tid tre piratangrep på sivil skipsfart, et i Adenbukten og to angrep i de Indiske Hav – mer enn 400 n.mil fra kysten av Somalia. Alle angrep resulterte i at piratene ble

MJKs bordingslag snakker med lokalbefolkningen utenfor kysten av Somalia.

Et fransk Lynxhelikopter på helikopterdekket til KNM Fridtjof Nansen.

”MILITÆR TILSTEDEVÆRELSE ER ETTER MIN MENING FORTSATT VIKTIG FOR Å TRYGGE SKIPSFARTEN I OMRÅDET MOT PIRATER. ” Flaggkommandør Henning Amundsen.

tatt, men kun ett resulterte i ­overlevering av pirater til land for videre rettsforfølgelse. I de øvrige to tilfeller ble materiell og utstyr konfiskert og destruert, mens piratene ble frigitt uten videre rettsforfølgelse. Angrepet i Adenbukten ble håndtert av det ukrainske fartøyet m/helikopter på en utmerket måte – angrepet understreker behovet for at skipsfarten følger opp de tiltak som er anbefalt når de seiler i Adenbukten gjennom den internasjonale transittkorridor (benevnt IRTC). Det danske fartøyet (Esbern Snare) tok i alt 9 pirater som hadde gjennomført to kaprings­

forsøk av handelsfartøyer – piratene ble etter ca 14 dager i varetekt ombord overført til Seychellene for videre rettsforfølgelse. Det tredje kapringsforsøket ble håndtert av et fartøy i CMF-styrken og piratenes materiell ble destruert mens piratene ble satt på land et sted på kysten av Somalia.

Den militære tilstedeværelsen langs kysten av Somalia har også andre virkninger enn kun å beskytte skipsfarten. Somaliske fiskere og lokalbefolkning på nordkysten av Somalia sier at de føler seg mye tryggere nå enn tidligere og de

setter pris på vår tilstedeværelse – fiskeriaktivitet og fiskeindustri på land er i ferd med å ta seg opp.

Samtidig er vi i stand til å yte assistanse når noe skjer, enten det er personell som trenger medisinsk hjelp eller teknisk assistanse på materiell om bord. NATOs enheter hjelper så godt de kan med det de har av personell og materiell om bord - og bidrar dermed til at lokalbefolkningen føler seg tryggere.

Fartøyene i styrken gjennomførte også egne møter med lokalbefolkningen på utvalgte steder. En gjenganger på disse møtene var behovet for medisinsk assistanse –

>

24 PROPATRIA 3 2014 noe jeg som styrkesjef var pålagt å gjennomføre innenfor de ressurser som fantes om bord på fartøyene i styrken.

Somalia er et sammensatt land og jeg fokuserte først og fremst på nordkysten og den delen som benevnes Puntland, og vi gjennomførte flere møter med Puntland på ministernivå om bord på flaggfartøyet. Hensikten var å fortelle hva vi gjorde og hvordan vi oppfattet situasjonen, samt å skaffe informasjon om hva som foregikk på land og i kystsonen av lokale myndigheter. Vi skaffet oss mye god informasjon på disse møtene, men vi så også at denne delen av Somalia ikke fikk særlig hjelp og støtte fra sentralt hold – de var på mange måter overlatt til seg selv og vi observerte ingen hjelpeorganisasjoner eller andre aktører i området. I mine 6 mnd i operasjonen kunne vi registrere at Puntland på nordkysten av Somalia forsterket og etablerte sikkerhetsstyrker i kystsonen. De hadde begrenset med båtmateriell, men tok etter hvert i bruk båter som de konfiskerte fra annen kriminell aktivitet og de tok ansvar for å bekjempe ikke bare pirater, men også annen kriminell aktivitet - alt i alt en positiv utvikling.

Det er mange nasjoner som opererer militære fartøyer i området og disse driver oftest med konvoiering av sivil skipsfart gjennom IRTC i Adenbukten. Det er selvsagt ønskelig med godt samarbeid med disse nasjonene for å øke sikkerheten til skipsfarten.

Jeg hadde møter med sjefer fra Russland, Kina, Japan og Sør-Korea for å få til samarbeid, trening, samt å utnytte deres tilstedeværelse på en måte som kunne bidra til at jeg kunne disponere mine enheter i andre områder. Vi lykkes bra med dette og jeg registrerer at samarbeidet bare blir bedre og bedre og at

flere av disse nasjonene nå har til hensikt å delta sammen med NATO i anti-pirat operasjoner. Min erfaring er at møte mellom sjefer på havet bygger relasjoner og gir resultater – alle har noe å tilby, vi må bare evne å utnytte det.

Jeg vil også fremheve den innsats som gjøres av NATO Shipping Center og NCAGS. Jeg vet at norske reserveoffiserer deltar aktivt her og jeg retter en stor takk til dere alle for at jeg har hatt et godt bilde av sivil skipsfart i operasjonsområdet. Dere gjør en fremragende innsats som jeg setter stor pris på og som jeg absolutt ser nytten av – også her hjemme. Denne gang var det ikke plass om bord, men jeg er sikker på at det byr seg andre anledninger.

STATUS

Samarbeidet mellom alle aktører i operasjonsområdet har ført til en drastisk nedgang i antall kaprede skip siden midten av 2011. Det var mer enn 50 skip som ble kapret i 2010, mens det var null i 2013. Dette skyldes i all hovedsak tre forhold: (1) bedre koordinering og utnyttelse av den militære tilstedeværelse, (2) bruk av anbefalte sikkerhetstiltak om bord på handelsflåtens skip (BMP tiltak) og (3) bruk av væpnede vakter ombord.

Ettersom det ikke har vært kapringer siste 22 mnd er det flere som snakker om å redusere egne sikkerhetstiltak og bruk av væpnede vakter om bord.

I mine øyne er dette ikke tilrådelig; faktum er at væpnede vakter hindrer kapring og bidrar til at militære fartøyer når frem for å ta piratene.

Piratnettverk er fremdeles aktive og de episoder jeg har nevnt tidligere viser at de fortsatt prøver å kapre skip!

For NATO var det første gang Ukraina deltok i denne operasjonen, og mange var skeptisk til hvordan dette skulle gå. Ukraina sendte et

meget godt utrustet fartøy med særdeles kompetent personell – jeg fikk et godt inntrykk allerede fra mitt første møte ombord på det ukrainske fartøyet. De hadde forberedt seg godt og vi fant raskt ut hvordan vi best kunne utnytte deres kapasiteter.

I denne type operasjoner kan vi med fordel integrere flere ikke-NATO-­ nasjoner og jeg registrerer med glede at så skjer allerede ila første halvår 2014. Integrering av Ukrainas fartøy var en suksess og de utførte sine oppgaver på en eksemplarisk måte – og de reagerte raskt og stoppet pirater i Adenbukten som nevnt tidligere.

I tillegg til militære anti-pirat enheter er det mange andre nasjoner som opererer i området. Dette muliggjør trening innen tradisjonelle krigføringsområder som anti-luft, anti-overflate og anti-ubåt krigføring etc. Vi fikk til noen slike perioder med blant annet en amerikansk hangarskipgruppe i tillegg til de nasjoner som jeg nevnte tidligere. Det er åpenbart at vi kan legge til rette for bedre trening med enheter og nasjoner i Det Indiske Hav og at dette også vil gjøre det mer attraktivt for nasjoner å bidra med fartøyer i operasjonen. Bildet viser enheter fra amerikansk hangarskipgruppe – Harry S Truman.

AVSLUTNING

Militær tilstedeværelse er etter min mening fortsatt viktig for å trygge skipsfarten i området mot pirater.

Samtidig må vi erkjenne at den langsiktige løsningen ligger på land i Somalia, med etablering av bl.a. justis og egne sikkerhetstyrker på land og i kystsonen.

Det at vi har klart å holde ”nullen”, dvs ingen kaprede fartøyer er jeg selvsagt stolt over, men det må ikke tolkes til at pirater ikke lenger opererer – det gjør de!

«Hjemmesonen»

– nytt tilbud til veteraner AV CAMILLA BRISÅ, NROF Et nytt tilbud til veteraners familier og pårørende har nylig blitt igangsatt. «Hjemmesonen» er tenkt som et nettverk for familie og pårørende primært til ikke-tjenestegjørende veteraner. Det er denne «gruppen» av veteraner det er flest av i NROF. Pårørende til stadig tjenestegjørende veteraner er også velkomne.

Prosjektkoordinator er Caroline Gundhus Nysted, som selv er veteranpårørende, og hun har med seg to til som også er pårørende.

De samarbeider tett med veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner).

Caroline sier at målet med nettverket er å skape en god arena for å dele erfaringer og møte andre veteranpårørende. –Vi ønsker at dette nettverket skal være med å sette de pårørende i sentrum. Hun fortsetter: -Det å leve med eller være nær en soldat og veteran kan romme mange utfordringer og erfaringer. «Hjemmesonen» kan være det stedet hvor dette kan deles med andre som befinner seg i lignende situasjon.

«Hjemmesonen» har også som mål å kurse mentorer landet over.

Mentorene, som selv er pårørende, skal så igjen være en ressurs for pårørende som trenger det, avslutter Caroline Gundhus Nysted.

Les mer på www.hjemmesonen.no

Mannskap på KNM Fridtjof Nansen tar farvel med påreørende under en seremoni i forbindelse med utreise til det Indiske hav og Operation Ocean Shield. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret

26 PROPATRIA 3 2014

Gen Dalhaug og Gen Hans-Lothar Domröse, CDR Joint Force Command Brunsum

Betraktninger med norsk kommandant ved NATO Defense College AV MAJOR CHRISTOPHER LEEGAARD, ADC TO COMMANDANT NATO DEFENSE COLLEGE I en periode på tre år har Norge hatt det prestisjetunge vervet som Kommandant ved NATO Defense College. Sommeren 2011 overtok Generalløytnant Arne Bård Dalhaug jobben som Kommandant ved NATO Defense College. Han kom fra stillingen som norsk representant i NATOs militærkomite og før det som Sjef i Forsvarsstaben.

NATO Defense College ble grunnlagt i 1951 basert på refleksjon­ er av daværende SACEUR, General Dwight D Eisenhower som beskrev Colleges formål som følger

‘There is a high priority requirement to develop individuals, both on the military and civilian side, who will have a thorough grasp of the many compli­cated factors which are involved in the problem of creating an adequate defense posture for the North Atlantic Treaty area’ ‘These considerations have brought me to the conclusion that it is highly desirable to establish in the near future a NATO Defense College for the training of individuals who will be needed to serve in key capacities in NATO Organizations’ Dwight D Eisenhower

Som tidligere sjef for de allierte s­ tyrkene under andre verdenskrig og den første SACEUR, så Eisenhower et klart behov for et lim for å holde alliansen samlet og mente at ­personell som forsto at en utfordring aldri så lik ut selv innen alliansen var en key enabeler. Etter over 60 års drift av NATO Defense College er institusjonen fortsatt juvelen i Alliansens utdanningssystem og hvert år gjennomfører en rekke offiserer og sivile, fra NATO-land og også andre, utdanning i Roma.

Norge som liten nasjon har tradisjonelt alltid satt NATO og alliansens

beste høyt og ikke minst sett NATO som en sikkerhetsgarantist for nasjonen, noe som reflekteres i at Norge var en av 12 signaturnasjoner da alliansen formelt ble inngått i Washington 1949. Et synlig bevis på Norges innflytelse er den relativt store (over-) representasjonen som nasjon­ en har hatt i Alliansens faste struktur helt frem til nylig. Norge sto unikt posisjonert etter andre verdenskrig med et offiserskorps som hadde til dels svært gode forbindelser til England og som i tillegg snakket meget godt engelsk, noe mange av de andre signaturlandene ikke gjorde.

I tillegg var norsk innsats under krigen sett som et viktig bidrag til de Alliertes endelige seier, her kan nevnes sivil skipsfart.

NDCs tre hovedoppgaver er utdanning, forskning og outreach.

NDC hovedleveranse er Senior ­Course. Dette er et Forsvarets høgskole ekvivalerende kurs på fem og en halv måned hvor Norge i utgangspunktet har fire elevplasser ved hvert kurs. Kurset er beregnet til å forberede personell til å tjenestegjøre i NATOs kommandostruktur eller i tilsvarende stillinger i hjemlandene. Vanligvis sender Norge to militære og to sivile til hvert kurs, de sivile tradisjonelt med bakgrunn fra forsvars- og sikkerhetssektoren. NDC har som uttalt mål at personell­et som deltar på kurset bør være noen som 'skal noe' etter kurset og ser at dette ofte er tilfellet.

Kursdeltagerne er gjerne militære på oberst/oberstløytnant nivå eller tilsvarende nivå for sivile. Bredden er relativt stor, til tross for at det er klart flest militære. Naturlig nok er hovedtyngden av elevene fra NATO-land, men bredden her er også stor, med i overkant av 30 nasjoner representert ved hvert kurs.

NDC gjennomfører også flere kurs av kortere varighet enn Senior Course, for eksempel NATO regional

Cooperation Course (NRCC). Dette er et 10 ukers kurs som retter seg mot nasjonene som deltar i NATOs ulike partnershipprogram, med hovedfokus på Mediteranien ­Dialogue (MD) og Istanbul Cooperation Initiative (ICI) programmene. For NATO er kurset en mulighet til å informere fremtidige beslutnings­tagere fra MD og ICI om Alliansen i stort og hva den kan og er, men det er mange nasjoner som bruker kurset som en mulighet for fremtidige forsvarsattacheer til å skaffe seg et nettverk i noe som litt forenklet kan omtales som 'Den Arabiske Verden'. Gjennom nær­ kontakt med elever fra regionen gjennom kursets varighet, skapes vennskapsbånd og forståelse som vanskelig kan oppnås på så kort tid og med så lav innsats.

Ellers gjennomfører NDC kortkurs for Flaggoffiser-/Ambassadørsnivå både myntet på NATO-nasjoner og ett spesielt rettet mot beslutningstagere i den videre MENA-regionen sammen med samme fra Alliansens medlemsland.

Når det gjelder forskning har NDC en egen forskningsavdeling. Avdeling­ en produserer artikler og betenkninger rundt ulike sikkerhets- og forsvars­ temaer som er relevante for Alliansen i sin helhet. Forsk­ningsavdelingen er fristilt og uten politisk styring fra NATO HQ, men gis ofte oppdrag om å skrive om relevante tema for alliansen. Med en liten stab på NDC dekkes mange relevante områder i tillegg til at det hentes inn kompetanse dersom den ikke finnes innomhus.

Erfaring tilsier at avdelingen i mange tilfeller har god teft med temaer de skriver om og har ved anledninger vært leverandør av bakgrunnsmateriale til møter på svært høyt nivå.

Som kursporteføljen kan gi inntrykk av er outreach-delen av NDCs oppgaver en av de viktigste oppgavene for NDC. Det er faktisk slik at outreach er en av de tre hovedopp-

gavene til NDC og Colleget benyttes mye til nettopp det. Det akademiske er ofte oppfattet som mindre politisk og farlig, enn rent militært samarbeid.

NDC avholder årlig en stor konferanse som heter Conference of Commandants hvor kommandanter fra de øverste militære institusjonene i NATO-­landene møtes, i tillegg til at det inviteres et bredt spekter av IOs og NGOs fra nasjonene samt fra ulike partnernasjoner. Ved gjennomføring­ en i 2012 i Paris var det over 60 nasjoner og institusjoner representert med deltagelse. I 2013 ble konferansen gjennomført i Oslo for 43. gang, med meget godt samarbeid mellom NDC og Forsvarets høgskole som medarrangør.

I tillegg til Conference of Commandants gjennomføres det årlig en ukes konferanse i Kiev for mellom­ ledernivået innen forsvars-/utenriksog sikkerhetssektoren. Her presenter­ es Alliansen, dagsaktuelle temaer og utfordringer som Alliansen står overfor. Tilsvarende er NDC en av svært få aktører som regel­messig har kontakt med Russland. Colleget gjennomfører årlig et besøk i Moskva og mottar i tillegg et besøk Det Russiske Generalstabsakademiet.

Begge besøk benyttes til ­meningsutveksling om ulike temaer som Russland og alliansen kan samarbeide om. Politisk sett er det viktig for Alliansen å opprettholde dette samarbeidet med Russland slik at det er noe samarbeid som man kan være enige om. Så gjenstår det å se om det vil være tilfelle også i nær fremtid basert på den senere tids hendelser.

Perioden som General Dalhaug har vært Sjef ved NDC har vært en periode med meget god eksponering av Norge for et stort antall offiserer og sivile fra mange ulike nasjoner som er på vei til viktige stillinger i sine hjemland. Enkelt sagt har Norge fått valuta for pengene de har brukt.

Sivilutgaven av forsvarets HK416 og HK417 - Våpnene kan tilpasses NROF skyteprogram klasse I og II Vi kan også levere spesialtilpasset utgave identisk med forsvarets HK417 som langholdsrifle

HECKLER & KOCH JEVNAKER AGENTUR www.jevnagent.no post@jevnagent.no

Kompetanse­ påfyll i Brussel – studietur med Folk og Forsvar Dagene blir effektive når man har tre dager på å lære om og besøke NATO HQ, SHAPE og EU-delegasjonen i Brussel.

AV JON SOLBERG, NROF AVD. ØVRE ROMERIKE Umiddelbart etter ankomst på hotellet var det møte med forsvarsråd Barbro Hugaas fra den norske EU-delegasjonen. Hun ga oss en orientering om Norges samarbeid med EU når det gjelder EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette er et stort og innviklet felt hvor det ble gitt uttrykk for at det bød på noen utfordringer i det daglige liv da Norge ikke er medlem i EU. Informasjonen fra de store møtene må innhentes på diplomatisk vis via samtaler med de forskjellige delegasjonene som er medlemmer. Men, dette er også en organisasjon hvor ryktene går veldig fort, delegasjonene visste nesten hva som hadde skjedd i møtene før delegatene var tilbake fra de enkelte møter.

Hos NATO HQ var hele dagen satt av til briefer med bl. a temaer som «Nato’s current political agenda», Natos «åpen dør»-politikk og kvinner, fred og sikkerhet.

Vi fikk også god informasjon vedr. Natos forhold til Russland. Russland har normalt hatt 70 personer akkreditert i NATO HQ. Dette er nå redusert til kun én person som en følge av Ukrainakrisen. Vi fikk også gode briefer om NATOs operasjoner og NATOs partnerskap. Norges ambassadør til NATO, Vegard Ellefsen, var også innom oss. Det var en svært interessant dag med mye informasjon som skal synke inn.

Siste dagen bar det av gårde til SHAPE i byen Mons, ikke langt fra Brussel. Også her fikk vi gode briefer gitt av kommandørkaptein Ola T. Karlsen (staff officer J7)

og oberstløytnant Stig Nordsveen (senior deputy NMR). Ukrainakrisen er naturlig nok også her øverst på dagsorden. Exit Afghanistan og problemer med hjemsending av tropper og utstyr kommer litt lenger ned på listen om dagen. Den sist omtalte oppgaven ble jo heller ikke noe lettere med denne pågående

krisen. Brifene ble etterfulgt av en svært hyggelig lunsj og uoffisiell prat rundt bordene med vertskapet vårt.

Dette er en lærerik tur som jeg kan anbefale alle NROF’ere å søke seg med på. Har du interesse for Forsvaret vil disse dagene gi deg mye. I tillegg får du et minidykk i diplomatiets verden.

ProPatria_Mai_Layout 1 21.05.14 12:37 Side 1

Containerløsninger til forsvaret

BNS er en av Nordens ledende aktører på containere og leverer blant annet skreddersydde containerløsninger til Forsvaret.

bns.no | salg@bns.no | 22 90 92 50

30 PROPATRIA 3 2014

– Reservistene er viktige

Det sa forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide blant annet da hun talte til landsmøtet i NROF. I denne artikkelen kan du lese mer om noe av det som skjedde på landsmøtet.

AV SIGBJØRN LARSEN – Vi er veldig fornøyde med den verdifulle innsatsen NROF gjør! NROF er en budbringer mellom Forsvaret og befolkningen. Reservistene er viktige for landets forsvarsvilje. Og som en brobygger mellom det militære og det sivile samfunn.

Reservistene er et viktig bidrag til landets sikkerhet. Statsråden frem­ hevet spesielt NROFs arbeid som premissgiver og innspiller til landets politiske ledelse og den innsatsen NROF gjør for veteranene.

SIKKERHETEN TAS IKKE SÅ SELVFØLGELIG LENGER

Forsvars­ministeren fremhevet ­markeringen av D-dagen i Normandie. Syv veteraner var med fra Norge. Monrad Mosberg la ned krans på ankeret av ”Svenner”.

Tusener av mennesker applauderte dem ned til vann­kanten. Det var sterkt å oppleve og rørende og

ærefullt for de som var med.

– Sikker­heten tas ikke like selvfølgelig lenger, fremholdt Søreide. ­ – Vi kommer fortsatt til å stå overfor en nabo som har vist evne og vilje til å bruke militær makt for å oppnå politiske mål.

gjør og takker for at dere valgte å ha deres landsmøte på Krigsskolen, sa Gjerde blant annet.

– Alle kadetter på krigsskolen i dag vet at de mest sannsynlig kan komme ut i skarpe situasjoner som kan ende med fatale konsekvenser, sa Gjerde.

EUROPA HAR ANSVARET FOR USAS SIKKERHET

– JEG TRENGER FOLK OG JEG SER PÅ DERE!

– For oss i Europa er det også viktig at vi ikke bare forlanger at USA skal garantere for vår sikkerhet, men at vi også tar inn over oss at vi er like store garantister for USAs sikkerhet, sa Søreide. Norge deltar i sommer med marinen på en øvelse ved Hawaii nettopp for å markere dette. USA har flere sikkerhetspolitiske utfordringer i Stillehavet. Det kan være grensekrenkelser eller spente forhold mellom naboland. I 2017 har Norge tilbudt seg å være vertskap for en av de største militære øvelser som verden har sett.

KRIGSSKOLENS KADETTER MEGET BEVISSTE PÅ SKARPE SITUASJONER

Det var sjefen for krigsskolen, oberst Ingrid Margrethe Gjerde som åpnet landsmøtet til NROF. – Jeg er glad for den jobben NROF

– Jeg trenger folk og jeg ser på dere! sa GIHV Tor Rune Raabye blant annet da han besøkte landsmøtet i NROF. Jeg vil ha ledere, instruktør­er og troppsjefer.

Dere er en viktig samarbeidspartner for oss. Og en viktig ressurs for oss.

NROF synliggjør Forsvarets aktiviteter på en god måte over hele landet.

Dersom dere kan avlaste oss med noen administrative oppgaver, så vi kan benytte mest mulig av tiden ­militært så er vi fornøyd.

MÅ ”SELGE DE BÆRA VI HAR”

President i NROF, Jon Erling Tenvik, poengterte at NROF må ”selge de bæra vi har.” – Vi må ta inn over oss

at Norges forsvar har gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsats­ forsvar. Det gjør også noe med NROF og de oppgaver vi kan fylle.

Jeg hilser i så måte reservistutredningen velkommen. Her har NROF en viktig jobb å gjøre og vi har stor tro på at vi vil bli hørt i dette arbeidet, sa Tenvik blant annet under landsmøtet.

Landsmøtet vedtok også å utvide medlemsgrunnlaget ved å gi HVs innsatssoldater medlemskap på lik linje som befal og vervede. – Ved­ taket om Innsatsstyrken ser jeg på som historisk og en viktig milepæl for NROF, sier Tenvik.

DET ER IKKE VI OG DERE. DET ER OSS!

Delegat Håkon Thoresen fra NROF avd. Drammen fremholdt at det av og til føltes som om det ble litt vel mye ”dere og oss” i form av et skille mellom ”de viktige” i forbundsstyret og sekretariatet av NROF, og de mindre viktige medlemmene ute i avdelingene. NROF avd. Drammen fremmet flere ulike forslag til ulike vedtak vedrørende blant annet høyere refusjon av kontingent, endrede utbetalings­rutiner fra forbundet og større grad av selvstyre.

Svært mange tok ordet i det påfølgende ordskiftet, og gav forbundsledelsen sin fulle støtte. – Vi føler slett ikke at det er ”dere og vi”, lød

omkvedet. Vi føler at det er ”oss”. Vi føler at vi får god hjelp fra sekretariatet i Oslo og at vi kan snakke med dem når som helst. Sekretariatet bør styrkes og ikke svekkes . Dere gjør en ­fantastisk jobb for medlemmene, ble det fremholdt av mange av delegatene. Avd. Drammens ulike forslag falt og sekretariatet fikk full tillit. Valg­ komiteens forslag til nytt forbunds­ styre fikk overveldende flertall.

Landsmøtet godkjente enstemmig årsberetning og regnskap og sekretariatets forslag til budsjett.

AKTIV RESERVE

NROF videreutvikler databasen ”Aktiv Reserve.” Poenget med databasen er å skaffe oversikt over den sivile og militære kompetanse som medlemsmassen besitter. Da blir det også lettere å kunne tilby målrett­ et innsats der det trenges.

NROF AVD. HEDEMARKEN MED INNSPILL TIL STRATEGI

– Jeg er stolt av NROF avd. Hede­ marken, sa delegat Willy Fauchald. Fra å være en gjeng som ikke hadde lyst til noen ting fordi skyte­mulighetene ble opplevd til å bli begrenset, så er det nå en gjeng med motiverte medlemmer som har lyst til å jobbe sammen for en ny IT-plattform og en fornyet drive i foreningen, sa Fauchald. Jeg tror det er viktig at NROFs medlemmer blir holdt løpende oppdatert med nye uniformer. Da tror jeg mye ville ha løst seg. Vi er ofte ute og representer­ er ved offisielle anledninger. Da er det viktig at vi er riktig og enhetlig kledt, sa Fauchald.

DET KO

NGEL

THE RO

IGE

YAL CO HOFF URT N-0010 OSLO

NORS KE V/KOM RESERVEO MANDØ FF R (R) JO ISERERS FO RB N ERLI NG TE UNDS LAND NVIK, SMØT PRESID E 2014 ENT

RESERVIST­UTREDNINGEN

NROF vil aktivt bidra til reservistutredningen. Det er viktig at reservist­ enes sivile og militære kompetanse fremkommer som ressurser i utredningen. Og at reservistenes rolle defineres nærmere. – Vi trenger også å sette bruken av reservister i et bedre system enn i dag. NROF står med et ben i Forsvaret og et ben i det sivile samfunn, sa president Tenvik.

Fra landsmøtet: Foto: Ole Christoffersen

for landets sikkerhet!

JEG TA KKER NORS OG SE KE RE NDER SERVEO MINE FFISER BESTE LAND ERS FO SMØT ØNSK RBUN E PÅ KR ER TIL D FOR ALLE IGSSKO HYGG SOM DE LEN 14 ELIG HI LTAR . – 15.

LSEN PÅ FO JUNI 20 RBUN 14.

DETS HARA

LD R

DET KO

NGEL

IGE SL

OTT,

TELEFO

N +47

22 04 87

00

TELEFA

X +47

22 04 87

90

32 PROPATRIA 3 2014

Nye æresmedlemmer i NROF De to nye æresmedlemmene i NROF er: • Erik Svein Sjømæling • Arne Heimdal Æresmedlemskap i NROF henger høyt. Det er NROFs Hedersnemnd som kommer med innstilling til Forbundsstyret og det er Lands­ møtet som stemmer over forslaget til slutt. Hedersnemnden har i lengre tid vurdert om det er riktig å ut­ nevne nye æresmedlemmer og kommet til at tiden nå er inne til det.

Her er utdrag fra begrunnelsene til Hedersnemnden: Erik Svein Sjømæling ble medlem i NROF avd. Vestfold i 1975.

Han var blant annet sekretær, styre­medlem og formann. Han ble etter hvert valgt til formann for NROF sentralt og hadde dette vervet fra 1988-1992. Sjømæling hadde et stort hjerte for det lokale reserve­offisersarbeidet og han besøkte samtlige 63 avdelinger i sin tid som formann. I forbindelse med

Bakre rekke fv. Erik Svein Sjømæling, president i NROF Jon Erling Tenvik og Arne Heimdal.

­ aværende generalsekretær Reeses d plutselige bortgang i 1988, sto NROF uten sentral styring. Oppgavene var mange og bemanningen lav. Sjømæling seilte båten sin fra Tønsberg til Oslo, bodde i båten og utførte GS’ plikter hver dag i flere måneder. Arne Heimdal er krigs­ skoleutdannet og ble medlem i Vernepliktige Offiserers Landsforening i 1973 og ledet kursvirksomheten som førte til at mange reserve­

offiserer ble aktivisert. Han var formann i NROF fra 1984-1988. Han var særlig aktiv med å bygge ut de lokale kontaktutvalg og de rulleførende avdelinger, bidro til å øke forsvarsinformasjon og bidro til effektivisering i det nordiske samarbeidet. Heimdal er en sam­ arbeidets mann. Han fant løsninger og benyttet sin erfaring og sitt nettverk og det gode omdømmet han hadde med seg fra sin tid som yrkesoffiser.

Les de fullstendige begrunnelsene på www.nrof.no

Veien videre!

Etter en hektisk vår har NROF gjennomført et viktig landsmøte på Krigsskolen på Linderud. Et samlet landsmøte var enig om at HVs innsatssoldater skulle tilbys fulle rettigheter og sluttet seg også til den nye strategien for Forbundet. Kursen for de neste to årene er nå staket ut.

AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF Et nytt og kompetent Forbundsstyre er gått på vakt og vil ta ansvaret for å lose Forbundet frem gjennom et krevende terreng.

Landsmøtet ble innledet av en opplagt forsvarsminister som beskrev utfordringene i norsk sikkerhets­politikk.

Hun la ikke skjul på at Forsvar­et fortsatt har noen utfordring­er for at den operative evnen skal bli god nok. Et av de områdene som krever ekstra innsats, er personell­siden. Forsvars­ ministeren mente at en bedre utnyttelse av kompetansen blant reservistene, var et av svarene for å bøte på dette problemet og at NROF var en viktig medspiller for å få dette på plass.

Det er nå en åpning for bruk av reservister i Forsvaret, og det gjelder å gripe den muligheten. Vi må både påvirke utformingen av det reservistkonseptet som nå er i støpeskjeen, og vi må manøvrere slik at vi virkelig viser at NROF også i fremtiden kan skape merverdi for Forsvaret, - og for det enkelte medlem.

Også Generalinspektøren for Heimevernet hadde funnet veien til Linderud. Også han vurderte Forbund­ et som en viktig samarbeidspartner og trakk opp områder hvor han mente at samarbeidet kunne utvikles. Et av områdene han nevnte, var at NROF kunne bidra i treningen av HVs innsatspersonell. I tillegg til enda mer aktivt samarbeid på lokalt nivå, serverte generalmajor Raabye en spenstig utfordring ved å foreslå at

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide ankommer landsmøtet og tas imot av NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav.

Forbundet kunne overta administrator­ rollen for alt norsk personell i Nijmegen-­marsjen!

Mye av debatten dreide seg om hvordan aktiviteten bør driftes i avdelingene, og det er ingen grunn til å stikke under en stol at temperaturen til tider ble litt høyere enn det som er vanlig på et landsmøte. Det er bra, for vi skal ha stor takhøyde! Etter slike diskusjoner er det ekstra godt å konstatere at vi har en solid enighet om at Forbundet skal være en seriøs støttespiller for forsvarssaken. Ikke bare i egne øyne, men også sett fra Forsvarets side. Mye av aktivitetene vi driver, er avhengig av at Forsvaret og justismyndighetene oppfatter NROF som et seriøst forbund, hvor ryddige prosedyrer ligger til grunn for virksomheten. Dette gjør det lettere for avdelingene å planlegge aktiviteter som er innenfor «høyreog venstrebegrensningene, og det gir det innsynet i vår virksomhet som myndighetene er avhengige av for å

føle seg trygg på det vi gjør.

Jeg tror det nå er viktig å ha to tanker i hodet på én gang. Vi må aktivt lete etter de tilbudene som våre medlemmer har mest glede og nytte av, og vi må samtidig se hvordan NROF kan bidra med støtte som Forsvaret opplever som relevant. Det må altså være slik at det vi gjør, må være bra for to parter, for oss selv, og for Forsvaret. Det dreier seg om å finne vinn-vinn-prosjektene.

En slik vurdering har naturligvis en ressursmessig side også. Som en seriøs forsvarsstøttende organisasjon, mottar Norske Reserveoffiserers Forbund støtte til driften av Forbundet og til prosjekter som medlemmene har glede og nytte av. I tillegg får vi ammunisjon fra Forsvaret for å holde skyteferdighetene ved like.

Etter Landsmøtet står NROF bedre rustet til å møte nye utfordringer. Nå er det viktigste å se fremover, ha en god dialog mellom alle ledd i Forbund­et og sammen jobbe for det vi tror på: • Et troverdig forsvar, bemannet med kompetente mennesker, hvor reservistenes unike kompetanse kommer til nytt og blir verdsatt.

• Et Forbund som legger til rette for at medlemmer får gode aktivitetstilbud som bidrar til å styrke båndene til Forsvaret og øke forsvarsviljen i befolkningen Jeg takker dere alle for den inn­ satsen dere gjør for forsvarssaken.

God sommer!

34 PROPATRIA 3 2014

Untitled-2 1

Én millimeter er nok!

AV EGIL GULLIKSEN, NROF AVD. OSLO En strålende flott sommerdag satt rammen for årets NROF-mesterskap i feltidrett. Arrangementet var i år lagt til Fetsund lørdag 14. juni, hvilket viste seg å være et bra valg. Vi startet tradisjonelt med kartlesing fra standplass i åssiden rett øst for Fet Kirke. Kartlesingen var spennende og resultatene viser at den var passelig vanskelig til å skille d ­ eltagerne.

Også i år var det Eivind Hagen som velvillig hadde planlagt og ledet gjennomføringen av denne øvelsen med assistanse fra Leif T Andressen.

Eivinds bror Oddvar, som bor i Fetsund, ble best med full pott, 100 poeng, men så kjente han jo alle som bodde i husene vi skulle identifisere.

Lars Tore Ruud fra NROF avd. Moss og Omegn hadde også et solid resultat med 98,5 poeng.

Neste deløvelse var feltskyting med rifle på Brattåsen skytebane. Det ble skutt i henhold til det tradisjonelle programmet for feltidrett med 15 skudd liggende på 70 sekunder og deretter 15 skudd (fem knestående + ti liggende) på 80 sekunder. For begge øvelser ble det skutt på følgende fem feltfigurer: C20, 8x22 vertikal, D30, 13x40 horisontal og ”Småen”. Det ble skutt med våpen i henhold til NROFs rifleklasser 1, 2 og 3. Klasse 3, skarpskyttergevær, dominerte i antall, om en ikke i resultat slik det tradisjonelt har gjort.

Fra venstre Kåre Gulliksen (bronse), Egil Gulliksen (gull) og Lars Tore Ruud (sølv).

Foto: Håvard Lillegård.

76 poeng av 80 var beste resultat og igjen var det Lars Tore Ruud som viste klasse foran Kåre og Egil Gulliksen (avd. Oslo), begge med 74 poeng.

En stor takk til Fet Skytterlag som lånte oss banen! Vi kan konstatere at vi dro veksler på et godt forhold mellom NROF avd. Nedre Romerike og Fet Skytterlag.

Orienteringsløpet var lagt til Fet skistadion på Hvaltjern. Oddvar Hagen (Fet O-lag) hadde lagt opp til ni poster og 3,1 km løypelengde. De fleste kunne konstatere at det var en grei løype, men strekket fra post fire til fem bidro til en del ekstra minutt­er for mange. Håvard Lillegård (avd. Oslo) løp seg sikkert inn til beste tid på

39:04 foran Tore Bjørnetrø (Rygge Flystasjon) med 40:42.

Etter o-løpet ble det grillet pølser til lunsj mens sekretariatet jobbet med resultatene. Det ble også gitt en kort innføring i klasse 2-rifler; HK416 og sivil AR-15, til interesserte tilhørere.

Blant medaljevinnerne var det så tett at vi for skyting og kartlesing kan si at 1 mm er nok!

Alle medaljene gikk til «junoirklassen» under 50 år, men det var flere deltagere i klassene over 60 år. Vinner i klasse 7 ble Håvard Lillegård og i klasse 8 Per Kjus(Grey Nuts) Se www.nrof.no for fullstendige resultatlister!

Medaljene i NROF-mesterskapet gikk til: Gull: Egil Gulliksen avd. Oslo Sølv: Lars Tore Ruud avd. Moss og Omegn Bronse: Kåre Gulliksen avd. Oslo

223,6 poeng 221,4 poeng 217,7 poeng

www.sandefjordpaintball.no post@sandefjordpaintball.no Nyhet: magasinlader til AG3 Alt innen luftvåpen og softguns 10 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

Jubileumsåret 2014 og NROFs Landsmøte 2014 representerer 70-års dagen for invasjonen i Normandie, 100-års dagen for utbruddet av første verdenskrig og 200-års dagen for grunnloven.

AV JON ERLING TENVIK, PRESIDENT NROF Da jeg en varm junidag i 1979 begynte på Sjøkrigsskolens rekruttskole i Bergen var general Sverre Hamre norsk forsvarssjef. Han var født det året den første verdenskrig sluttet og deltok i invasjonen i Normandie som troppssjef i en britisk avdeling og ble tildelt «Military Cross» for sin innsats. 2014 representerer 70-års dagen for invasjonen i Normandie, 100-års dagen for utbruddet av første verdenskrig og 200-års dagen for grunnloven. NROF har vært synlige landet rundt i jubileumssammenheng i tillegg til våre tradisjonelle oppdrag på nasjonaldagen 17. mai og ­frigjøringsog veterandagen 8. mai.

NROF hadde sitt Landsmøte på Krigsskolen på Linderud 14. – 15. juni. Oberst Ingrid Gjerde var vår vert og Landsmøtet fikk også besøk av forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide og Generalinspektøren for Heimevernet, general­ major Tor Rune Raabye. Det var svært oppløftende å høre statsrådens åpenhjertige redegjørelse om «rikets tilstand» og ikke minst hennes initiativ til å nedsette et utvalg som skal se nærmere på Forsvarets behov for og anvendelse av reservister i fremtiden. Dette er et arbeid som NROF ser frem til å bidra til. Statsråden fikk også tid til uformelt samvær med delegatene.

Generalinspektøren for Heime­ vernet var inne på flere områder

NROFs Forbundsstyre 2014-2016: Fra venstre Sturla Valderaune (avd. Narvik), Tom Gjestvang (avd. Vestoppland), president Jon Erling Tenvik (avd. Oslo), Terje Surdal (avd. Søndre Østfold), Jan Molberg (avd. Oslo) og Sven-Åge Myrvang (avd. Fossumstrøget). Ikke tilstede Christian Pedersen, Svein Arne Jensen og Viggo Hanssen.

Foto: Camilla Briså

hvor NROF og Forsvaret kan arbeide tettere sammen. Blant annet så har han tatt initiativ til å invitere NROF til å overta tilretteleggelsen for den norske deltagelsen i den tradisjonsrike Nijmegen-marsjen i Nederland. Mange av våre medlemmer har gått den over 160 km lange marsjen, enkelte over 30 ganger. Dette kan bli en fin anledning til å samle marsjinteresserte NROF-medlemmer og andre forsvarsinteresserte til idrettslig og sosialt samvær fra 2015.

Landsmøtet i NROF tildelte æresmedlemskap til Arne Heimdal og Erik Svein Sjømæling som begge har nedlagt en formidabel innsats for forbundet gjennom mange tiår. Deres

fortsatte engasjement er en stor inspirasjonskilde for oss alle. Vi hadde også representanter for våre søster­ organisasjoner i Sverige og Danmark til stede. NROF arbeider tett med disse foreningene og vi deler ­erfaringer med hverandre ikke minst i forhold til reservist-reform.

Landsmøtet vedtok en oppdatert strategiplattform som fokuserer på relevant reserve og et tett samarbeid med Forsvaret. Vi kommer nærmere tilbake til strategidokumentet og handlingsplan for 2014 – 2016 senere. Vi takket også av Per Jacobsen, Geir Birger Haug og Per Ove Sørland etter mange år med stor innsats for forbundet. «Årets avdeling» ble i år delt mellom avd.

Fossumstrøget og avd. Haugaland.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle delegater, funksjonærer og sekretariatet for den innsats som lå til grunn for et vellykket lands­ møte.

For øvrig nærmer det seg ferietid og for de leselystne anbefaler jeg denne gang to bøker relatert til henholdsvis D-dagen og utbruddet av første verdenskrig: «D-Dagen», Michael Tamelander og Niklas Zetterling, Spartacus Forlag 2005 «The Sleepwalkers – How Europe went to War in 1914», Christopher Clark, Penguin Books, 2013 God sommer!

36 PROPATRIA 3 2014

Major Elisabeth Eikeland fra Sandnes i Rogaland er første kvinnelige kommandant på 715 år på Vardøhus festning i Øst-Finnmark.

AV JAN-PETTER HELGESEN

VARDØHUS FESTNING. Major

FØRSTE KVINNE PÅ 715 ÅR

Eikeland har vært ansvarlig sjef for verdens nordligste og Norges østligste festningsverk siden 2011.

Hun er nummer 46 i rekken av militære kommandanter i Vardø siden oberstløytnant Carl Albert von Passau ble utnevnt som første sjef på det nåværende Vardøhus i 1739. Von Passau satt deretter på posten til 1755 og ble etterfulgt av Major Peter Hanson With som kommandant de neste to årene.

Deretter fulgte en lang rekke menn inntil Elisabeth Eikeland overtok ansvaret for Vardøhus etter kommandør­kaptein Åge-Leif Godø for tre år siden. Samtidig fikk hun kommandoen over den vesle vaktstyrken på fire vernepliktige soldater.

– Jeg trives veldig godt i jobben.

Av lokalsamfunnet i Vardø er jeg blitt veldig godt mottatt, sier major Eikeland.

– Uniform har ikke vært noe problem. Tvert imot synes det som om Vardø og dens innbyggere er stolt over at den lange rekken av mannlige, militære sjefer er brutt, fortsetter hun.

VERN MOT ØST

Den første festningen i Vardø ble bygget av kong Håkon V Magnusson i 1299. Norge lå på den tiden i konflikt med den russiske republikken Novgorod. Kongen ville markere at Finnmark lå under norsk

>

38 PROPATRIA 3 2014 herredømme. Han ville også sikre at skatteinntekter fra folket her nord tilfalt den norske kongen.

Festningsanlegget fikk dermed militær betydning. Det beskyttet mot plyndringstoktene som karelske stammer utførte mot norske og samiske bosetninger i landsdelen.

Minst to festningsverk har tidligere vært anlagt på Vardøya før det nåværende. Av anlegget fra Håkon V Magnusson finnes intet tilbake.

Det besto av tømmerbeskyttelse og jordvoller og ble gjennom årene nedslitt av det arktiske klima på stedet.

Det samme skjedde med festning nummer to som ble oppført rundt 1450. Lite er derfor kjent om disse to første festningsanleggene. Heller ikke er mye klart om vaktstyrkene på anslagsvis åtte til ti mann og hvem som satt med kommandoen i de første 400 årene.

TREDJE FESTNING

Det var kong Christian VI som i 1733 godkjente planene om et nytt festningsanlegg i Vardø. Festningen fikk form som en åttekantet stjerne med solide murvegger og jordvoller.

Innenfor festningsmurene er det en rekke verneverdige bygninger som alle er oppført før 1825.

Disse er kommandantbolig, arrest, slaveri, magasin, brønnhus, ladetøyhus, krutthus, bombehus, salutt­ batterier og vollkanoner. Både den nåværende festningen og det andre anlegget var flere ganger i kamp.

I 1539 ble Vardøhus angrepet av et hollandsk krigsskip som beskyttet en konvoi handelsskip. Festningen skjøt i brann krigsskipet som deretter sank. I 1554 skal russiske tropper angrepet festningen, men slått tilbake.

Under napoleonskrigene i begynnelsen av 1800-tallet beskjøt engel-

ske kaprerskip flere ganger ­Vardø-festningen som besvarte ilden. Siste gang festningen var i kamp var våren og sommeren 1940.

Tyske flystyrker angrep den viktige kystradiostasjonen Vardø radio.

Luftvernskyts fra Vardøhus hindret tyskerne i å treffe stasjonen og ødelegge den.

TERBOVEN GREP INN

Dette året var festningen den siste militære avdeling i Norge som brukte det frie, norske flagget.

Marinekaptein Roald Rye Rynning og hans folk fortsatte å heise norske flagg hver dag fram til rikskommissær Josef Terboven personlig ble lei staheten på Vardøhus. Hitlers personlige representant her i landet reiste selv nordover, arresterte kaptein Rynning og heiste hakekorsflagget. Dette skjedde så sent som 7. november 1940.

Kommandanten på Vardøhus, major Elisabeth Eikeland, med festningstunet i bakgrunnen. Bygningene er fra venstre: Kommandantboligen, slaveriet som var et fengsel, magasinet med utsiktstårnet, brønnhus med bombehuset i forgrunnen til høyre. Kanonene er russiske Putinov-kanoner fra siste halvdel av 1800-tallet.Foto: Jan-Petter Helgesen.

31. oktober 1944 vaiet på ny det norske splittflagget over Vardøhus.

Da var tyskerne drevet på flukt av russiske styrker.

Major Elisabeth Eikeland peker på at festningen mistet sin militære betydning utover på 1900-tallet.

Den sorterte likevel under Kirkenes sjøforsvarsavsnitt fram til 1959 med sine to 8,8 cm kanoner bemannet av en kaptein, to sersjanter og 15 menige.

FLAGG OG SALUTT

Vardøhus er i dag en flagg- og saluttfestning. Kommandant Eikeland og hennes vesle styrke skal hver dag sørge for at flagget heises.

– Som den eneste saluttpliktige avdeling i Nord-Norge smeller det fra saluttkanonene på frigjørings­dagen 8. mai, 17.mai, unionsoppløsningsdagen 7. juni samt på K ­ ­ongens, Dronningens, Kronprins­ens og Kronprinsess­ ens fødsels­dager, påpeker festningskommandanten. Hun opplyser at hun på nasjonal­dagen også har kranse­ nedlegging og 17. mai –taler i Kiberg og Vardø som faste gjøremål.

Kommandanten legger til at kanonene har ytterligere en ­forpliktelse. Festningen skal skyte en solsalutt på to skudd den første dag hele solskiven står over horisonten etter mørketiden. Når dette skjer får alle skolebarn i Vardø fri resten av dagen.

Ellers har Eikeland ansvaret for å ta vare på og holde orden på hele festningsanlegget som er et sær­ preget museum i dag. Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk som har ansatt egen driftsingeniør på stedet.

De fire vernepliktige soldatene utfører daglig vakthold og gjør forefallende vedlikeholdsarbeid.

De heiser flagget og utfører kanon­ saluttene. Et uvanlig oppdrag er å ta vare festningens godt bevoktede rognebærtre.

Dette er forsvarlig innpakket om vinteren. Da treet pakkes ut for sommeren er det byens barnehagebarn som tradisjonelt har fått oppgaven.

festningsområdet. Det er som et lite slott innredet med historiske møbler fra krigens London-­ ambassade og flytreningsleiren Little Norway i Canada.

FESTNING UTEN ILDKRAFT

EGET BIBLIOTEK

Siden Vardøhus ikke lenger har noen militærstrategisk oppgave er det ingen håndvåpen på festningen.

Kommandant Eikeland inndro våpnene da soldatene likevel må reise 30 mil til Garnisonen i Sør-­ Varanger i Kirkenes for å få skyte­ trening.

– Jeg har 29 verneverdige kanon­ er, inkludert de tre eneste saluttkanonene i Nord-Norge, i stedet. Det får holde, understreker Elisabeth Eikeland.

Den 47 år gamle kommandanten var bosatt i Sandnes og jobbet ved Natos Joint Warfare Centre på Jåttå i Stavanger som presse- og informasjonsansvarlig offiser før hun flyttet nordover i juli 2011. Hun er ydmyk over tilliten fra Forsvaret over å ha fått stillingen på Vardøhus.

Sammen med tre barn i alderen 17, 15 og 13 år og tre hunder bor alenemoren i en tjenestebolig utenfor murene. Selve kommandantboligen fra 1736 ligger inne på

FAKTA

Første Vardøhus: I 1299.

Andre Vardøhus: Rundt 1450.

I Forsvaret begynte hun som elev ved Hærens våpentekniske korps på Helgelandsmoen ved Hønefoss i 1986. Senere har hun blant annet vært ammunisjonsoffiser ved Garnisonen i Porsanger i Lakselv og for det norske FN- og Nato-­ bidraget i Bosnia-Hercegovina.

Hun søkte kommandantstillingen i Øst-Finnmark uten å bli spurt på forhånd. Finnmark fylke kjente rogalendingen fra sitt tidligere opphold i Lakselv.

I Vardø representerer hun Forsvar­et i det lokale liv. Hun har også representert norsk forsvar og Norge ved flere møter i Russland med folk fra historiske festningsverk i vårt store naboland.

Elisabeth Eikeland er glad i friluftsliv. Naturen på Varanger-­ halvøya gir god anledning til skiog turgåing. Hun er også en flittig fugletitter og formann i bryteklubben i Vardø.

Den nåværende kommandanten har aldri hatt fjernsyn. Hun er derimot en ivrig avis- og bokleser.

Med på flyttelasset fra Sandnes hadde hun 4200 bøker. Mørketiden ved Barentshavet gir god anledning til å lese gjennom en del av samlingen.

Tredje Vardøhus: 1738.

Anlegg: Åttekantet stjerneformet forsvarsverk med murer.

Bevæpning: 29 verneverdige

Kommandanten på Vardøhus Elisabeth

saluttkanoner.

utfordringer som sjef administrasjon

kanoner inkludert tre

Eikeland har nå valgt å takke ja til nye

Bemanning: Kommandant med

støttefunksjon for HV 17.

Sjef: Major Elisabeth Eikeland.

1. august.

fire vernepliktige soldater.

Hun tiltrer i den nye stillingen

40 PROPATRIA 3 2014 Lars Finstads biuvakk gjennom flere netter. Kaldt, men faktisk helt greit, sier Finstad.

EN MERKELIG LYD VEKKER MEG En merkelig lyd vekker meg der jeg ligger i soveposen min i en improvisert gapahuk. Det beveger seg i snøen, og jeg skjønner at en stor rypeflokk har landet midt i bivuakkområdet. Den umiskjennelige kaklingen de har satt i gang med er heller ikke til å ta feil av.

AV LARS CHRISTIAN FINSTAD, NROF AVD. OSLO

Ole Seipajærvi skal manøvrere ski, tung (og våt) sekk og seg selv opp av vannet.

Sammen med ni andre oppholder jeg meg ved bredden av Bergholmvatnet, eller Gædgesuolojavrre, i Varanger på vinterkurs i regi av NROF. Det var ti spente NROF-medlemmer som ankom Kirkenes 26. mars for å delta på nevnte kurs. Både aldersmessig og erfaringsmessig var det et relativt stort spenn mellom deltagerne, fra noen og tyve år til et godt stykke opp på sekstitallet, og fra å ha deltatt på lange skiturer til nesten ikke å ha vært ute i det hele tatt.

Etter å ha supplert med utstyr velvillig utlånt fra GSV, ble vi

transportert til Neiden Fjellstue, hvor innehaver og kursleder Jan-­ Kåre Sivertsen sammen med Ulf Mathiesen, gjennomgikk programmet. Og første praktiske øvelse var egenredning ved fall gjennom isen.

I et preparert hull i elveisen hoppet den ene etter den andre uti det iskalde vannet, snudde seg mot retningen man kom fra, fikk av seg ryggsekk og trakk seg opp ved hjelp av ispigger og solide fraspark. Siden alle brukte samme ryggsekk sier det seg selv at vekten på pakningen steg radikalt fra første til siste gjennomføring. Undertegnedes plan om å elegant vippe sekken opp på iskanten ble med tanken, for å si det slik.

Resten av kvelden ble viet sikkerhetstenkning; hva er viktig å huske på, hva gjør man i forskjellige situasjoner, og ikke minst hvordan man unngår slike situasjoner etc.

Den glimrende instruktøren Ulf vektla viktigheten av å ha en plan for forskjellige hendelser, og ikke minst alternative planer. Det ble også gitt leksjoner i forebygging og håndtering av nedkjøling og frostskader samt generell førstehjelp.

Fra torsdag til lørdag var kurset i sin helhet en utendørsaktivitet. Det ble undervist i, og praktisert, pilking på isen, utsetting av garn under isen, fyring av bål og tilberedelse av fisk.

En kort innføring i snarefangst ble også gjennomført; hvordan snaren lages, hvor den settes ut og hvordan man leder byttet til snaren. Siden det ikke var tillatt med snarefangst mens kurset pågikk, ble det ikke mulig å praktisere fangstmetoden.

Som man forstår av innledningen hadde man ikke trengt å gå langt for å fange rype - ikke bare landet de blant oss, de fløy også mellom oss under en av leksjonene.

Nettene ble tilbrakt i sovepose i en improvisert bivuakk. Fantasien var relativt stor blant deltagerne og

kvaliteten på bivuakkene deretter.

Noen la seg rett på bakken med bjerkeris og et reinskinn som underlag mens andre satset på levegg og utsikt. For noen var

Kunnskap og øving på garnfiske under isen gav god uttelling. Det ble nok av både gjedde og røye.

læringskurven bratt og natt nummer to ble adskillig mer behagelig enn den første. Det var tillatt å tilbringe én av nettene i hytte, men bare et lite fåtall valgte denne løsningen.

Siste kursdag ble brukt til å trene på skuterkjøring. Det ble kjørt fra fjellet og ned til bredden av Neidenfjorden hvor det var obligatorisk bading med krav om at hodet skulle under vann. Kaldt var dette selvsagt, men frottering, tørre klær og bål i lavvo samt varm kjøttsuppe gjorde at kroppstemperaturen raskt antok normale tilstander.

Det var svært få som hadde meldt sin interesse for kurset, kun 12 stykker hvorav ti møtte opp. Det er for undertegnede litt uforståelig.

Kurset er lagt opp slik at det passer alle, det er ingen spesielt ekstreme ting som gjennomføres og man kan når som helst si at denne øvelsen vil jeg stå over. Instruktørene er gode pedagoger og ser an sitt publikum.

Kurset gis de beste anbefalinger.

God stemning og fornøyde deltagere etter en langhelg fylt med læring og øving i vinter­ landskapet i Finnmark.

42 PROPATRIA 3 2014

RESERVISTER GIR ILD! Det smeller fra Oscarsborg! Kanonbatteriet bemannes av HV-02-mannskaper.

De setter hverandre i stevne hver 17. mai. Tre skudd smeller klokken 0800.

21 skudd klokken 1200. Og mellom der spiser mannskapene 17. mai frokost!

Mannskapene som salutterer er fra HV-02-saluttstyrke Oscarsborg Festning. De fleste er også medlemmer hos NROF. Salutten ledes av saluttkommandør ltn. Per Otto Linnestad.

– Dette har blitt en fin tradisjon for oss, sier Jon-Ivar Stedje, også leder i NROF avd. Follo. Vi ser fram til denne dagen med stolthet og glede og det er det mange med oss som gjør. Folk liker at det er litt liv på festningen ved store anledninger. Mange folk, skoler og barnehager tar turen ut til Oscarsborg for å overvære salutteringen.

– Det er klart vi er litt spesielt stolte av å besørge salutten på Oscarsborg. Festningen har en av de mest stolte historier for sin krigsinnsats i hele Norge. Da oberst Birger Eriksen beordret angrepet på Blücher. Et av tyskernes flotteste krigsskip.

Det er mange HV-mannskaper og reservister rundt om i Norge som har slike oppgaver på store dager.

Det smeller salutter fra kanoner og fort rundt om i hele Norge når

Frokost i Birger Eriksens rom Forsvarets hus

samfunnet vil markere. Jeg tror at alle er like stolte av sine steder. Vi gjør det for landet vårt. Og synes det er en fin aktivitet. Ekstra hyggelig er det når folk kommer med positive tilbake­meldinger.

Salutteringen har sine spesielle regler. Ikke minst til sikkerhet, hørselvern, avstander og lignende.

Men også til selve måten å gjennomføre kanonaden på. Det hele ledes av en kanonier og en lader.

Det skal gå fem sekunder mellom skuddene. Det står også en teller bak lederen og prikker ham på ryggen når det har gått 20 skudd.

Slik at han vet at det bare er ett igjen. Det er lett å komme ut av tellingen i kampens hete, smiler Stedje.

– Vi koser oss her ute på Oscarsborg, og hilser til våre andre salutteringsmannskaper rundt om i hele Norge.

Inspeksjon av batterisjefen

BLI MED PÅ ÅRETS FELTMESSIGE HØYDEPUNKT NROFS PATRULJELØP 22.-24. AUGUST

Dette er en patruljekonkurranse hvor du får testet kunnskapene dine og vi garanterer en opplevelsesrik helg med utfordringer for enhver!

Alle kan delta – men kun ett lag kan vinne.

Konkurransen foregår i dagslys og nattemørke.

Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper.

Konkurransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld.

Oppmøte og forlegning blir i Hauerseter leir (rett ved Gardermoen).

Lagene må være selvforsynte med mat under hele oppdraget. Telt og sovepose må også medbringes.

Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet i forkant.

Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster.

Klikk deg inn på www.nrof.no/AKTIVITETER/ Patruljelop/ og les mer!

Meld på laget til post@nrof.no Startkontingenten er kr. 1000,- pr lag.

INNLEGG / DEBATT

Redaksjonen ønsker deg velkommen til å sende inn innlegg. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegget. Send til: post@nrof.no

Hvorfor logistikkfartøy?

Jeg viser til Flaggkommandør Jacob Børresens artikkel i Pro Patria 3 – 2013 med tittelen ”Hvorfor logistikkfartøy?”

Innledningsvis tar han for seg beslutningen om å anskaffe et logistikkfartøy og beslutningen om å nedlegge Olavsvern base, og påpeker at det ikke er noen sammenheng mellom disse to beslutninger. Hvorvidt det var en sammenheng eller ikke er i dag uinteressant – Olavsvern er nedlagt og vil forbli nedlagt for all tid. Jeg begrenser meg til kategorisk å påpeke at denne beslutning føyer seg inn i rekken av flere ukloke beslutninger de siste årene.

I henhold til flaggkommandøren er det tre grunner for Sjøforsvarets behov for et havgående logistikkfartøy: Nansen klassens store utholdenhet og rekkevidde, nye oppgaver og nytt operasjonskonsept, og endringer i kystens infrastruktur.

Jeg kjenner ikke fregattenes rekkevidde ei heller deres utholdenhet annet enn at begge kapasiteter er angitt å være store, men hva er stor i denne sammenheng? Men la oss konservativt anslå, for diskusjonens skyld, at fregattene kan oppholde seg i et operasjonsområde uten logistikkstøtte av noe slag i en måned – hvilket innebærer at de har nødvendig fartøys- og helikopterdrivstoff, vann, proviant m.m. for en måned. Dersom fregattenes kapasiteter er tilstrekkelig så kan det vel ikke være nødvendig med et spesialbygget logistikkfartøy, for ytterligere å øke utholdenheten?

Endringene i kystens infrastruktur kan en trykt se bort fra – disse vil ikke ha noen som helst innflytelse på

fregattenes logistikkbehov, etter mitt skjønn. Ei heller vil gjennomføring av ”avansert trening, verifikasjons­ skyting og øvelser både i britiske og amerikanske farvann” være dimensjonerende for logistikkbehovet. ”Som følge av fregattanskaffelsen og nye oppgaver har Sjøforsvaret med andre ord fått et selvstendig behov for mobil logistikk. Dermed er det ikke lenger rimelig at Norge ensidig skal støtte seg til allierte på dette området” påpeker Børresen.

Som et land med en liten marine er det ikke kosteffektivt å skulle opprettholde nasjonale kapasiteter på alle områder. Som et medlemsland i NATO er det en selvfølge og rimelig å trekke på andre lands kapasiteter når det er nødvendig – for Norges del er mineryddekapasiteten et godt eksempel. Det er en av fordelene med å være en del av et fellesskap.

Men for all del - la oss anta at Børresen har rett i sin påstand om at det eksisterer et ”selvstendig behov for mobil logistikk” – greit nok, men det er slett ikke gitt at et logistikk­ fartøy på 17000 tonn med en prislapp på 1,5 milliarder er svaret.

Det finnes andre løsninger som bør vurderes.

I denne forbindelse viser jeg til en meget interessant artikkel i Norsk Tidskrift for Sjøvesen (NTfS), 1 – 2014, med tittelen ”Nasjonalt støtteelement – først inn sist ut” av kapteinløytnant Celine James Eriksen. Hun gir i artikkelen en kort innføring NSEs oppgave med å tilrettelegge for fregatten Fritjof

Nansens havneopphold under Operation Ocean Shield/Standing Maritime Group – 2013. Eriksen konkluderer blant annet med at etableringen av NSE viste seg å være en kosteffektiv løsning, som sikret logistikkflyt fra Norge til fartøyet. Hvorfor ikke satse på en slik logistikkløsning – perfeksjonere NSE for internasjonale oppdrag i fred ved å bygge på de erfaringer Sjøforsvar­ et allerede har høstet?

Kommandørkaptein Finn Tørjesens artikkel i NTfS, 4 – 2013: ”Forsvarspolitikk i valgkampmodus” uttrykker synspunkter på flere interessante problemstillinger – h ­ vilke jeg støtter fullt ut. I denne sammenheng trekker jeg frem Tørjesens synspunkter på handelsflåtens muligheter for støtte til maritime operasjoner. I forlengelsen av dette minner jeg om det formidable potensialet som ligger i oljeplattformenes forsyningsfartøyer.

Sjøforsvaret har mulighet til å komme med operative krav til fartøyer allerede når de er på beddingen slik at de kan tilpasses Sjøforsvarets spesifikasjoner: for eksempel tankkapasitet for drivstoff, vann, helikopterplattform og andre forhold.

En annen interessant mulighet, som bør utredes nærmere, er bruk av containere innredet for å kunne ivareta spesielle funksjoner – sanitet, verksted, reservedelslager og lignende. Når rekvirerte fartøyet, fra handelsflåten eller oljeindustrien, møter på Haakonsvern tar de om bord den/de containere som er tilpas-

set det oppdrag/den støtte de skal løse/gi.

Denne logistikkmodellen er enkel og kosteffektiv, samtidig som den er uhyre fleksibel i det den kan tilpasses ethvert logistikkbehov. Dersom flere fartøyer er tilpasset og øremerket for en slik rolle kan logistikkstøtte effektiveres i løpet av kort tid, og til flere brukere samtidig. Sjøforsvaret bør også ha overlevelsesevne i tankene når logistikkmodellen skal vurderes – et logistikkfartøy er et attraktivt mål (”alle eggene i en kurv”), og har lavere overlevelsesevne enn flere mindre enheter. Og sist, men ikke minst modellen vil være med på å knytte ennå sterkere bånd mellom det sivile skipsfartsmiljø og Sjøforsvaret.

La meg avslutningsvis berøre en annen aktuell problemstilling, nemlig fregattenes tilgjengelighet.

I beste fall, slik situasjonen er i dag, så makter Sjøforsvaret å holde tre av sine fem fregatter operative. De to siste vil, i overskuelig fremtid, ikke være operative som følge av enten personellmangler, reservedelsproblematikk eller gjennomgår dypt vedlikehold. Med andre ord, dersom flaggkommandøren og hans meningsfeller får det som de vil, skal tre fregatter støttes av ett logistikkfartøy. Hva gjør man om fregattene blir pålagt å skulle løse to eller tre oppgaver samtidig?

Tørjesen stiller det spørsmål vi alle stiller oss: ”Hvorfor skal Marinen med sin nåværende katastrofa-

le personellmangel på de operative fartøyene og et minimalt driftsbudsjett, i tillegg investere i og bemanne en ”flåtetanker”…… Det virker som litt stormannsgalskap”.

Min entydige anbefaling til beslutningstakerne, så vel politikere som forsvarets ledelse, og seriøst vurder andre logistikkløsninger enn det logistikkfartøyet som nå ligger i planene. Er det så at de 1,5 milliardene brenner i lommen; så anbefaler jeg at midlene heller nyttes til å bytte fregattenes 76 mm kanoner til kanoner med et større kaliber, og dermed: ”More Bang for the Buck” – bokstavelig talt.

Kontreadmiral (P) Knut Aam

Redaksjonen beklager

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

I Pro Patria nr. 2 er navnet på forfatteren av artikkelen om general Fleischer beklageligvis falt ut.

Artikkelen er skrevet av oberst (P) Arne Hagtvedt. Vi beklager.

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Bøkene du bare må ha!

HJEMMEFRONTEN

Tore Gjelsvik

<

HJEMMEFRONTEN handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen. Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder. Selv om Tore Gjelsvik sier han ikke har hatt noe ønske om å skrive som historiker, følger han som den vitenskapsmann han var, vitenskapelige metoder, noe som gir fremstillingen et solid og troverdig preg. Han baserer seg på egen erfaring gjennom de fem årene, men har selvsagt gjennomgått arkiver, bøker og ikke minst snakket med medlemmer av Hjemmefrontens ledende organer, som på dette tidspunkt for de fleste vedkommende levde i beste velgående.

Gjelsvik egen bakgrunn som sentral deltaker, kombinert med vitenskapsmannens presisjon, gjør Hjemmefronten til en klassiker i norsk motstandshistorie.

Tore Gjelsvik

TORE GJELSVIK (1916-2006), var geolog, polarforsker og motstandsmann. Han var en pioner innenfor både etterretning og illegale aviser kom med i Koordinasjonskomiteen (KK) i juni 1943, det sentrale organ på sivil side i motstandskampen. Som leder for KKs sekretariat var han sentral i kampen mot Quislingregjeringen og dens forsøk på å mobilisere norsk ungdom til tysk krigstjeneste på Østfronten. Høsten 1944 var han en av fire gjenværende medlemmer av KK. Våren 1945 møtte han jevnlig i den egenskap i arbeidsutvalget i det som da var blitt formalisert som Hjemmefrontens Ledelse, og han var da en av to som i praksis var denne ledelses sekretariat.

Etter krigen var han i over 20 år direktør ved Norsk Polarinstitutt. Han var også sentral i planlegging, ferdigstilling og drift av Norges Hjemmefrontmuseum.

Hjemmefronten

handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen.

Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder.

Hjemmefronten

1,8 cm

ISBN 978-82-93206-05-7

Bokstav&Bilde

Bokstav&Bilde

9 788293 206057

HJEMMESTYRKENE

Sverre Kjeldstadli

<

HJEMMESTYRKENE handler om den militære motstanden

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de første spirene sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

Boka handler om militær motstand gjennom personlig deltaking, i Milorg, Kompani Linge, etterretningsorganisasjonen XU og andre organisasjoner og grupper. Boka gir både eksakte opplysninger om lokalt arbeid og trekker de lengre linjene. Motstanden ses hele tida i sammenheng med utviklingen i Europa for øvrig, både på tysk og alliert side. Den grundige, kildebelagte og saklige framstillingen gjør boka til grunnskriftet for studiet av den militære motstanden i Norge.

Sverre Kjeldstadli (1916-61) var dr. philos og universitetslektor i historie. «Hjemmestyrkene. Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen», bd. 1 fra 1959 er hans doktoravhandling. Et bind 2 som skulle følge Hjemmefrontens historie fram til frigjøringen, var forberedt da han døde. Under okkupasjonen deltok han i motstandsarbeidet på Universitetet i Oslo.

Seinere ble han knyttet til Milorg som kurér mellom Rjukan og Oslo, og han var også med i illegalt pressearbeid.

Gunnar Sønsteby:

«HJEMMESTYRKENE skrevet av dr. philos Sverre Kjeldstadli, er selve standardverket om norsk militær motstand: grundig, etterrettelig, uttømmende. At boka nå kommer i en ny utgave slik at den blir tilgjengelig for nye lesere, er svært gledelig.»

Arnfinn Moland:

Hjemmestyrkene

Sealskinz;

Sverre Kjeldstadli

handler om den militære motstanden i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de første spirene fra sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

Hjemmestyrkene

1,8 cm

«HJEMMESTYRKENE har i mange, mange år vært utsolgt fra forlaget. Bare de mest iherdige har kunne skaffe seg et eksemplar på antikvariater. At boka nå blir utgitt igjen til glede for nye generasjoner av lesere, er en stor og viktig begivenhet.»

ISBN 978-82-93206-00-2

Bokstav&Bilde www.hjemmestyrkene.no

Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen

9 788293 206002

Forfatteren kunne heller ikke glemme de norske borgerne som selv risikerte å komme i fengsel, men likevel uselvisk hjalp både ham selv og hans kamerater. Han skrev om dem, og opprettholdt vennskap med mange av dem. Han arbeidet også med å utvikle vennskapet og kulturelle forbindelser mellom sitt eget land og Norge. Både han og mange av de overlevende fangene kalte Norge for “sitt andre fedreland”.

en dokumentarisk skildring av «serberleiren» utenfor Narvik i 1942.

Ljubo Mlađenović

24. juni 1942 la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land med slag og spark.

De var i alle aldere: gutter på 14-15 år, menn i sin beste aldre, og eldre på over 60 år. Bestemmelsesstedet var «Konsentrasjonsleir I, Narvik-Beisfjord».

For sitt fortjenestfulle arbeid med å utvikle vennskapet og de kulturelle båndene mellom Jugoslavia og Norge ble han utnevnt til ridder av 1. klasse i Sankt Olavs orden.

Fire måneder senere var 749 av dem døde. På en eneste natt ble 287 mann massakrert – skutt eller brent inne i brakkene. De overlevende ble satt til veiarbeid på Bjørnfjell, der sykdom, sult, mishandling og kulde førte til daglige dødsfall.

Beisfjordtragedien er et bidrag til Norges og Narviks historie. Det er samtidig et bidrag til vår felles forståelse av det som skjedde i Norge og i Jugoslavia under den 2. verdenskrig.

Ljubo Mlađenović var journalist og gjennomlevde selv redslene i en tysk fangeleir i Norge. Beisfjordtragedien er en beretning om en av de verste tyske leirene med fanger fra Jugoslavia. Et grufullt dokument fra krigstidens Norge.

Ljubo Mlađenović utga også i 1991 et samleverk om alle leirene i Norge der det var fanger fra Jugoslavia under tittelen Kodenavn Viking med støtte fra Det jugoslaviske krigsveteranforbundet. Verket er på 754 sider og har en rekke dokumenter fra tyske og norske arkiver om livet i de tyske leirene i Norge der det var jugoslaviske fanger.

Ljubo Mlađenovć bosatte seg i Drøbak i 1992, der han døde i 1993. Han er også gravlagt i Drøbak.

BEISFJORDTRAGEDIEN

er en dokumentarisk skildring av «serber- BEISFJORD leiren» utenfor Narvik i 1942. 24. juni 1942 TRAGEDIEN la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land med slag og spark.

Han var en av initiativtakerne til å danne Jugoslavisk-norsk Samband og var i åtte år nestleder i dette sambandet. Han var ansvarlig redaktør for en felles utgivelse av monografien Jugoslavia-Norge, og var personlig med på å overrekke kong Olav V et eksemplar av denne boken.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

Beisfjordtragedien

Ljubo Mlađenović

BEISFJORDTRAGEDIEN

Bokstav&Bilde

Et rystende dokument fra en tysk fangeleir i Norge 1942

ISBN 978-82-93206-10-1

bokstavogbilde.no

9 788293 206101

B6B

Bokstav og Bilde

www.bokstavogbilde.no

Ljubo Mlađenović ble født i Užice, Serbia, 9. juli 1922.

Han var selv fange i Norge under krigen, men ikke i leiren i Beisfjord. Han overlevde krigen i leirene i Botn, Pothus og Polarsirkelen.

Da krigen brøt ut, var han elev i 4. klasse på lærerskolen. Han skulle bare gå ett år til før han var ferdig lærer, men krigen avbrøt skolegangen. Han ble tatt til fange som partisan og sendt til Norge. Etter at han kom tilbake til sitt hjemland, Jugoslavia, og etter videre skolegang, hadde han forskjellige yrker. Blant annet arbeidet han som journalist i mer enn ti år og var redaktør i Radio Beograd. Senere arbeidet han i ulike forlag.

Han kunne i disse årene ikke glemme Norge, alt det som skjedde i leirene både med ham selv og med hans venner. Straks etter krigen begynte han å samle dokumentasjon og skrive om sine krigskamerater, deres kamp og hvordan de bukket under.

Han skrev om det og om sine norske venner til aviser og tidsskrifter og holdt innlegg på vitenskapelige symposier.

Som pensjonist tok han fatt på den omfattende oppgaven som Institutt for moderne historie i Beograd hadde satt i gang: å utrede vitenskapelig de jugoslaviske fangenes liv og kamp i leirene i Norge.

Som en del av dette arbeidet samlet han inn dokument etter dokument, blant annet de som ligger til grunn for denne boken.

Fortsetter på neste klaff.

46 PROPATRIA 3 2014

FIRDA

VESTOPPLAND

BERGEN

OSLO

FOSSUMSTRØGET

HELGELAND

INDRE ROMSDAL

INN-TRØNDELAG: NROF avd. Inn-Trøndelag stilte som vanlig opp på den høytidelige markering­en på ­Falstadsenteret i ­Levanger. NROFs Arnt Øvreness sees til høyre i bildet. Hovedtaler for dagen var Gudmund Hernes. Foto: Marte Skjesol, Levanger-Avisa.

OSLO: I hovedstaden er 8. mai en svært travel dag for avd. Oslo. I tillegg til å stå ansvarlig for, og gjennomføre, kranse­ nedleggelse både på Vestre Gravlund, Vår Frelsers Gravlund, ha åpent hus i Lingeklubben, bidra på stand i forbindelse med «åpen dag» på festning, bistod avdelingen selvfølgelig også ved den offisielle markeringen i Minne­

INN-TRØNDELAG INDRE ROMSDAL: NROF avd. Indre Romsdal og Vestnes kommune inviterte til markering og samling ved minnebautaen utenfor Vestnes kyrkje.

Terje Holseter fra NROF holdt appell der han hedret alle som har påtatt seg risikofylte oppdrag hjemme og ute og for at vi alle skal få leve i fred og trygghet.

Foto: Bygdeavisa.

RINGERIKE: På ­Helgelandsmoen var det markering over de falne i Vestopland Regiment.

FOSSUMSTRØGET var ansvarlig for markeringen på Fossum Bru. Her er formann i avd. Fossumstrøget, Sven-Åge Myrvang, lengst til venstre og president i World Veteran Federation, Dan Viggo Bergtun, står klar til å holde tale.

VESTOPPLAND: NROFs visepresident, Tom Gjestvang, legger ned krans og holder tale i Minneparken i Gjøvik sentrum.

RINGERIKE

GLIMT FRA NROFs 8. MAI MARKERINGER LANDET RUNDT

lunden på Akershus Festning. Her sees Jarl Brekke og Jørgen Brekke sammen med GIL og FN-veteraner.

HELGELAND: Også i år bistod NROF avd. Helgeland Rana Kommune, sammen med HV og NVIO, med å arrangere frigjørings- og veterandagen den 8. mai.

Det var taler og kransenedleggelser ved Minnebautaen utenfor Mo Kirke.

Etterpå inviterte avd.

Helgeland til hyggelig samvær i egne lokaler og der ble det blant annet holdt et interessant grunnlovsforedrag, av Geir Valla, om tilblivelsen av det norske flagget. Geir stilte for anledningen i tidsriktig uniform.

BERGEN: NROF avd.

Bergen er muligens den lokalavdelingen som bistår ved flest arrangementer 8. mai. Bildet er fra Kronstad Hovedgård der det var kransenedleggelse på Krigsveteranenes Minnesmerke. Dette var det siste av totalt 11 minnemarkeringer denne dagen. I front for avd. Bergen står Håkon Joys.

FIRDA: NROF avd. Firda med John Valør i spissen, var med på Eid kommunes arrangement i Nordfjordeid. Ordfører i Eid, Alfred Bjørlo, holdt tale for dagen.

Foto: Tormod Flatabø, Fjordabladet.

48 PROPATRIA 3 2014

Årets avdelinger 2013 Avd. Fossumstrøget og avd. Haugaland ble tildelt de gjeveste prisene som ”årets avdeling” under NROFs landsmøte. NROF-avdelingene Fossumstrøget og Haugaland, skiller seg klart ut fra de andre kandidatene, sier leder av Aktiviseringsfondet Jon Smemo. Avdelingene er solide avdelinger med jevn god aktivitet. Begge avdelingene har påtatt seg ekstraoppgaver i 2013 for å gjennomføre viktige aktiviteter for Forbundet.

AV SIGBJØRN LARSEN NROF avd. Fossumstrøget: NROF-avd. Fossumstrøget er en av de mindre avdelingene med ca. 50 betalende medlemmer.

Avdelingen har et jevnt aktivitets­ program med skytinger som hoved­ aktivitet. Avdelingen har i en årrekke sammen med andre organisasjoner i nærområdet hatt hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av 8. mai-arrangement ved Fossum bru.

NROF avd. Fossumstrøget har også vurdert hensiktsmessigheten av å slå sammen avdelingene i Østfold til en større og bærekraftig avdeling som omfatter hele fylket.

I 2013 påtok avdelingen seg å arrangere «seniordag», en felt­konkurranse for seniorer i NROF. Dette arrangement, som ble gjennomført for første gang i 2013, er et tiltak som NROF planlegger å gjennomføre fremover. Arrangement­et består både av skyting, feltdisipliner, orientering­

NROF avd.

Haugaland og Haugaland HVU samlet sammen med kirken i bakgrunn under markering på 17. mai.

er med foredrag, og er på den måten et omfattende arrangement med flere ulike aktivitet­er, som er krevende både å planlegge og å gjennomføre. Siden dette arrangementet nå denne første gangen måtte planlegges fra bunnen av, ble det en strevsom krevende oppgave for en så vidt liten avdeling.

Arrangementet som ble gjennomført med 26 deltakere, ble svært vellykket og det ble gitt svært gode tilbakemeldinger.

Avdelingen har også hatt økning i medlemsmassen i 2013.

NROF avd. Haugaland: NROF avd.

Haugaland har et variert aktivitetsprogram med skyting, idrettsaktiviteter kurs og andre aktivitet­er. Avdelingen har i 2013 stått for planlegging og gjennomføring av NROFs skyte­instruktørkurs og over­ levelseskurs Barmark. Overlevelses­kurset, som ikke er gjennomført de senere år, er ett av kursene som NROF nå satser på.

Æres den son æres bør. Jon Smemo gratulerer Odd Johan Bentsen. (tv.)

Fra avd. Haugaland og Sven-Åge Myrvang fra avd. Fossumstrøget.

Dette har derfor vært et oppstartkurs som har krevet betydelig innsats fra den gjennomførende avdeling. NROF avd.

Haugaland var også hovedaktør i plan­leggingen og gjennomføring av NROFs skyte­instruktørkurs som ble gjennomført i IUs regi i 2013. Avdelingen sto for all tilrettelegging under kurset. I tillegg har avdelingen gjennomført et jevnt aktivitetsprogram gjennom året hvor ulike aktiviteter er gjennomført.

Håndgranatkasting var en av postene under seniorfeltdagen hos avd. Fossumstrøget.

– Rotary og Forsvaret kan lære av hverandre – Forsvaret og Rotary har mye å lære av hverandre, sier nyvalgt guvernør i Rotary, Bjørg Månum Andersson.

Selv har hun trent lederskap med Forsvaret på Finse og lært seg mye om lagspill og om hvor grensene hennes går. Etter å ha hatt ansvar for 22.000 ansatte i helse- omsorg og sosiasektoren i Oslo kommune tar hun nå over roret i Rotary Norge.

AV SIGBJØRN LARSEN – Jeg er imponert over lederutdanningen i Forsvaret, sier Månum Andersson.

Forsvaret har mange dyktige ledere med unik kompetanse. Også Rotary har betydd mye for meg. Rotary er et verdensomspennende yrkesnettverk.

Her kan du bli kjent med andre bransjer og høste erfaringer fra dyktige mennesker som innehar høy kompetanse. Uansett hvor i verden du drar, kan du som medlem av Rotary oppsøke en Rotaryforening og delta på møtene der. Bjørg Månum Andersson er sikker på at Forsvaret og Rotary har mye å tilføre ­hverandre.

– Som i Forsvaret så har også Rotary sine høye etiske prinsipper. Som stipendiat sammen med stipendiater i ledelse fra Forsvaret, deltok vi i lederopplæring på Finse på 1980-tallet. Der møtte jeg på mange måter en tverrfaglighet i Forsvaret som minner mye om den vi finner i Rotary. Jeg lærte mye av de krigsskole­ utdannede. Ikke minst om betydningen av lagspill, struktur og mål. Det at det ikke er tvil om at det er en leder som har ansvaret. Det nytter ikke å være en ensom rytter. Teamet må fungere som et lag. Jeg husker at vi var på utmarsj. Det ble dårlig vær. Noen ble redde og ville snu. Jeg ville videre. Jeg lærte mye om mine grenser i forhold til egen prestasjon og

betydningen av avklaringer i forhold til seg selv og andre mennesker.

Månum Andersson har vært topp­leder i Oslo Kommune i 28 år. Som kommunal­ direktør for helse-, omsorg og sosial­ tjenesten i Oslo hadde hun som ­kommunaldirektør ansvaret for 60 prosent av Oslos budsjett og ca.

22.000 ansatte. Jeg husker da Erling Lae tiltrådte. Jeg ble kalt inn til ordfører Ditlev Simonsen og formant om å ta vel i mot ham. Du har aldri hatt en så dyktig leder og vil heller aldri komme til å få det, lød det. Så ta godt vare på ham! Jeg husker også da vi fikk en kvinnelig byråd i Oslo.

Det kom en journalist og skulle ta et bilde og jeg ble innkalt til henne for å være med på bildet fordi hun ville se yngre ut!

Byråkrater kan brukes til så mangt.

HVORDAN BEGYNTE DU I ROTARY? Jeg vokste opp i en Rotary-familie. Begge brødrene mine var i Rotary.

Før var det ikke adgang for kvinner.

Jeg ville gjerne lære en annen bydel å kjenne enn der jeg bor og synes at Groruddalen hadde en spennende utvikling. Så jeg ble medlem der for 10 år siden. Jeg er naturlig nok opptatt av vårt engasjement for helse-, freds- og konfliktreduserende arbeide. Kampen mot polio. Andre utfordringer ift AIDS og

malaria. I vår tids verden er det et svært viktig engasjement.

I vårt eget land lever over 70.000 barn under fattigdomsgrensen. Det er mye å gjøre hvis man ser seg rundt.

HVA KAN ROTARY TILBY FOLK MED FORSVARSBAKGRUNN? – Jeg har tenkt at folk i Forsvaret også kan gi mye til Rotary, men jeg er overbevist om at et videre syn på verden ut over egen bransje er bra.

Det er mange med mye erfaring fra andre bransjer som du kan møte i Rotary. Et hvert menneske har et uløst potensiale. Gjennom Rotary har du et potensiale for å gjøre noe for en bedre verden.

Det kan man utløse gjennom Rotary.

Du får også tilgang til flotte foredrag.

Forsvarsfolk vil like Rotary fordi det er så strukturert. Velorganisert. Møtene begynner presis og slutter presis. Er du blitt Rotarianer så kan du besøke en hvilken som helst klubb i verden. Er det en rotaryklubb så kan du gå der. Og folk blir alltid godt mottatt føler jeg.

Rotary kan også tilby økonomisk støtte til s­ tipendiater til freds­forskning og freds­studier i internasjonalt arbeid.

Bjorgmanum.andersson@gmail.com

50 PROPATRIA 3 2014

Var du med på NROFs vårkonkurranser i skyting? Årets vårkonkurranser i skyting ble avviklet fire steder i landet og med godt oppmøte alle steder. I Nord-Norge sørget NROF avd. Midt-Troms for konkurransegjennomføring, i Midt-Norge NROF avd. Stjørdal og Inn-Trøndelag i fellesskap, på Østlandet NROF avd. Oslo og på Vestlandet NROF avd. Haugaland.

Her er resultatlisten med de tre beste i hver klasse (eller så mange som stilte i den enkelte klasse): MIDT-NORGE

KLASSE I:

1. plass Bernt Noodt

Avd. Sør-Trøndelag

2. plass Knut Grongsstad

Avd. Stjørdal

3. plass Magnus Amdam

Avd. Romsdal

KLASSE II:

1. plass Bernt Noodt

Avd. Sør-Trøndelag

2. plass Magnus Amdam

Avd. Romsdal

3. plass Holger Hallset

Avd. Sør-Trøndelag

Foto: 100 m stående skyting er et av elementene i NROFs vårkonkurranse – her på Rådal skytebane i Stjørdal.

KLASSE III:

1. plass Jarl Karlsen

Avd. Sør-Trøndelag

2. plass Sivert Ulfsnes

Avd. Sør-Trøndelag

(For fullstendig resultatlister, se www.nrof.no/ aktivieter/skyting) Vi takker alle avdelingene for gode gjennomførte vårkonkurranser o g gratulerer klassevinnerne!

VESTLANDET KLASSE I:

1. plass Onar Torbjørnsen Avd. Haugaland 2. plass Geir Birger Haug

Avd. Haugaland

3. plass Thomas Mong

Avd. Lister

KLASSE II:

1. plass Geir Birger Haug

Avd. Haugaland

2. plass Onar Torbjørnsen Avd. Haugaland 3. plass Jakob Kråkevik

Fremsprang før skyting på 200 m hos NROF avd. Haugaland

KLASSE III

1. plass Roy Wollvik

Avd. Voss

Avd. Rogaland

ØSTLANDET

NORD-NORGE KLASSE I: 1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Stein-Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

3. plass

Petter Paulsen

Avd. Narvik

1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Stein-Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

3. plass

Geir Bjerregaard

Avd. Midt-Troms

KLASSE II

100 m knestående skyting – på Løvenskioldbanen utenfor Oslo KLASSE I: 1. plass

Tor Olaf Sangvik

Avd. Kristiansand

2. plass

Runar Staveli

Avd. Oslo

3. plass

Andreas Hamre

Avd. Oslo

1. plass

Tor Olaf Sangvik

Avd. Kristiansand

2. plass

Jostein Hassel Larssen

Avd. Øvre

KLASSE II:

Romerike

3. plass

Avd. Oslo

Egil Gulliksen

KLASSE III:

15 m hold og tohåndsgrep på pistolen – på Setermoen

1. plass

Egil Gulliksen

Avd. Oslo

2. plass

Torstein Dynna

Avd. Vestoppland

3. plass

Arild Lohrbauer

Avd. Oslo

52 PROPATRIA 3 2014

Terje Holm ved Forsvarsmuseet har gitt Pro Patria en unik mulighet til å videre­ formidle hans spennende historiefortelling om 1814 militært.Terje Holm har skrevet boken om om de militære begivenheter som ligger til grunn for 1814.

”Flåteranet” eller ”slaget på Københavns red ”skjedde sensommeren 1807. Her ble de danske myndighetene tvunget til å utlevere den sterke dansk-norske marineflåten til den britiske krigs­makten. Britene hadde da bombardert København fra sjø og land i flere dager. Britene som var i krig med Napoleon, fryktet at flåten skulle falle i hendene på de franske styrkene som var oppmarsjert sør for de dansk-styrte hertugdømmene Slesvig-Holstein. Dette såkalte ”flåteranet” førte til at Danmark-Norge sluttet seg til Frankrike i Napoleonskrigene, og til at britene avskar kontakten mellom tvillingrikene i de følgende syv årene.

Blokaden påførte Norge katastrofale tap i handel, sjøfart og sviktende korntilførsler, og fattigfolk ble rammet av hungersnød.

Disse begivenhetene var avgjørende for oppløsningen av den dansk-norske helstaten, slik at eneveldet i Norge ble avløst av et konstitusjonelt styre i 1814.

GRUNNLOVENS SOLDATER Grunnloven stilles ut på Eidsvold i år 2014 under Grunnlovsjubileet.

Foto: Sigbjørn Larsen,

som langt på vei skulle komme til å besegle Norges skjebne: • Det engelske ”flåteranet” på Københavns red førte Danmark/ Norge i allianse med Napoleon.

• Napoleons tap i slaget ved Leipzig.

• Napoleons avgjørende tap i slaget ved Waterloo.

• Kielfreden der Danmark avsto Norge til Sverige som en del av krigsbyttet. Og krigene mot Sverige der rundt 70.000 ­soldater var involvert på begge sider av grensen, er de militære begiven­heter som ligger til grunn for at vi i dag kan feire vårt 200 års jubileum for grunnlovens og det frie Norges «fødselsdag».

Noen av festtalene synes å ha glemt de avgjørende militære forutsetninger for 1814. Og krigshandlingene som fant sted. Før, under og etter skjebnedagene på Eidsvold var Norge involvert i noen av de verste krigene i vårt lands historie. Krigen mot Sverige i 1814 førte til 400 døde og sårede norske soldater og 300 tatt til fange.

Terje Holm forteller fra sin bok ”Grunnlovens soldater”

I dag representerer 1814 frihet, fred og selv­ stendighet. For de norske soldatene som risikerte sitt liv for fedrelandet var 1814 og årene før en kamp om liv og død. I år pågår grunnlovs­jubileet med full styrke.

AV TERJE HOLM, FORSVARSMUSEET Vi feirer grunnloven av 1814 og ­Norges selvstendighet. Den gang medførte det en ny union med Sverige, etter å ha vært et ”lydrike” under Danmark gjennom 200 år. Forut for 1814 og Norges ”selvstendighet” skjedde det noen avgjørende militære begivenheter

Tidlig 1800-talls politisk – og militær historie preges i stor grad av krig.

Napoleons ambisjoner og Englands evne til å finansiere sine allierte på kontinentet, holdt konflikt­en varm helt til junidagen i 1815, da slaget ved Waterloo i Belgia stod. Napoleon manøvrerte sine hærer frem og tilbake og de øvrige aktører forsøkte å passe sine interesser så godt de kunne. For Nordens del var situasjonen også utfordrende og tilslutt ble den avgjørende for hvordan grenser, allianser og relasjoner skulle bli, ikke bare utover i det 19. århundre, men egentlig helt fram til i dag.

I 1805, 1806 og 1807 vant Napoleon sine kanskje største seire. I 1805 sto slaget ved Austerlitz, i dagens Tsjekkia. Her utmanøvrerte han de

>

54 PROPATRIA 3 2014 russiske og østerrikske styrkene og vant en knusende seier. Slaget tvang Østerrike til å gå med på våpenstillstand. I 1806 vant han så seieren ved Jena i Sachsen. Her ble det gamle preussiske riket, arven fra Fredrik den store, slått.

Ett år senere var kampene flyttet noe lengre sør, og i juni 1807 sto slaget ved Friedland. Igjen seiret de franske faner. Etter slaget møttes Napoleon og tsar Alexander på en plattform i elven Alle. Her diskuterte de fransk - russiske relasjoner for framtiden. Enigheten om å stå sammen mot England var sterkt framme.

Avtalen mellom Napoleon og Alexander, en avtale som i historien kjennes som freden i Tilsit, var Napoleons håp om en gang for alle å samle Europa mot England. Det var særlig viktig å få på plass en effektiv blokade av Storbritannia, kalt fastlandsblokaden. Tiltaket trakk nøytrale stater, som Danmark -Norge, direkte inn i konflikten.

Som nøytral hadde dobbeltmonarkiet i mange tiår kunnet leve godt på de europeiske krigene fordi nøytrale skip fikk seile relativt fritt. Nå ville dette bli annerledes og engelske interesser kom til å krysse tvillingrikenes. Danmark-Norges betydelige flåte, sammen med at Danmark delvis kontrollerte den strategisk viktige innseilingen til Østersjøen, var forhold som gjorde at engelskmennene vendte sitt imperieblikk mot Norden. Interessen var eldre enn Tilsiterfreden, men nå ble den akutt.

Engelskmennene tilbød kronprins Fredrik en allianse, men prisen var at den dansk- norske flåten ble overlatt til britene til forvaring. En allianse var altså ikke nok. Engelskmennene fryktet fortsatt at flåten, selv om de oppnådde en avtale med Danmark, likevel skulle falle i Napoleons hender. I seg selv var ikke den

dansk- norske flåten noen trussel mot britene, men sammen med restene, etter sjøslaget ved Trafalger i 1805, av den franske flåten, kunne en ny trussel på sjøen bygge seg opp, mente man i London.

For Fredrik, kronprinsregenten i Danmark, stod valget mellom 1) en allianse med England som ganske sikkert ville medføre fransk okkupasjon av hertugdømmene og Jylland og utlevering av flåten til England, mens Norge nok ville ha nokså gode tider i og med at handelssamkvemmet med britene ville kunne opprettholdes.

Eller 2) en allianse med Napoleon som kunne berge flåten, sikre hertugdømmene og danske landområder mot okkupasjon, men på den annen side sette Norge i en lei stilling hvis engelskmennene iverksatte blokade. Nå må det også bemerkes at det i de tider ikke var så stor forskjell for en lokalbefolkning om en militærstyrke var alliert eller fiendtlig.

Utplyndring ble det uansett. En vennligsinnet fransk okkupasjonsstyrke kunne altså være like belastende som en fiendtlig. Fredrik nølte og engelskmennene aksjonerte.

Et engelsk ekspedisjonskorps ble sendt mot Danmark på sensommeren 1807. Til tross for en fredelig ankomst, der skipene ble møtt med salutt fra Kronborg slott og idylliske forhold der engelskmennene tok inn i danske havner for å kjøpe forsyninger, så endte det hele med angrepet på København i september og med tapet av den dansk-norske flåten som resultat. Kronprins Fredrik valgte da å gå i allianse med Frankrike. Det skjedde den 31. oktober, og fire dager senere, den 4. november, erklærte England tvillingrikene krig.

Krigen og tapet av flåten fikk umiddelbare konsekvenser for Norge. Landet ble isolert fra Dan-

mark og kom i krig med England.

Som i tidligere krisetider, det er her nok å minne om den store nordiske krig da en regjering, kalt slottslov, ble etablert i Norge, ble det også denne gangen organisert en egen administrasjon, nærmest et selvstyre, i Norge. Institusjonen fikk navnet regjeringskommisjonen. I den satt fra starten stiftamtmann Gebhard Moltke, justitiarius Enevold de Falsen, amtmann Marcus Gjøe Rosenkrantz og prins Kristian August. Kristian August ble bedt om å være preses i regjeringskommisjonen, noe han etter tvil gikk med på.

Kristian August var en erfaren offiser med tjeneste i den østerrikske hæren bak seg. Han var en yngre sønn av hertugen av Augustenborg og sto kongehuset nært. Han kom til Norge i 1804 og tjenesten startet med sjefsstillingen for det Søndenfieldske gevorbne regiment, men krisen i 1807 brakte ham altså i første rekke i landet.

Den første militære utfordringen dreide seg om det endrede trusselbildet etter flåteranet. Svenskegrensen var ikke lenger det eneste farlige området. Engelskmennenes aksjon i København viste at angrep også langs kysten var mulig. Blikket måtte nå vendes både mot øst og vest. Etter utgrupperinger av sikringsstyrker, for å vokte landegrenser og kyststriper, var det bare om lag 8- 9000 felttropper igjen i sør. Det vil si tropper det kunne manøvreres med.

Den defensive holdningen på slutten av 1807 ble avløst av kronprins Fredriks ønske om en innmarsj i Sverige på nyåret 1808. Kronprinsen ville selv lede en angrepsstyrke fra Sjælland, mens Kristian August fikk ordre om å rykke inn fra Norge.

Hvorvidt Kristian hadde tro på denne operasjonen eller ikke kan ikke så lett fastslås, men han la ikke for mye kraft i

Slaget ved Leipzig fant sted fra 16. til 19. oktober 1813 ved Leipzig i Sachsen.

Det var det viktigste slaget i det som i Tyskland er blitt kjent som frigjøringskrigen mot det franske fremmedherredømmet, og et av de avgjørende slag under Napoleonskrigene.

Napoleon Bonaparte hadde behov for å komme på offensiven igjen etter nederlaget i Russland og i Den spanske selvstendighetskrigen. Samtidig hadde hans fiender samlet seg igjen i det som blir kalt den sjette koalisjonen, ­bestående av Østerrike, Preussen, Russland, Storbritannia, Sverige, Spania og Portugal, samt en del mindre tyske stater.

Slaget ved Lyngør var et sjøslag som ble utkjempet mellom den dansk-­ norske og den britiske flåte ved Lyngør havn 6. juli 1812. Bakgrunnen for slaget var at de britiske styrkene hadde blitt sendt mot Norge for å nøytralisere den nybyggede fregatten «Najaden».

Slaget ved Lyngør. Akvarell av O.J.S Søbye.

Norge sultet. Henrik Ibsens Terje Vigen rodde til Danmark etter korn. Etter å ha forsert Skagerrak med sine årers makt så ble han oppbrakt med sin dyrebare last av den engelske korvett i Hesnes sund. Engelske skip blokkerte Norges kyst under Napoleonskrigene. Terje Vigen ble sendt til prisonens kvalm, mens hans hustru og nyfødte barn omkom av sult og armod i det vesle fiskerhjemmet. Tegnet av Christian Krohg.

Eposet står blant annet som et symbol på de lidelser det norske folk opplevde i denne tiden.

>

forberedelser. Da bekymret han seg nok mer over hvilke trekk engelskmennene og ikke minst svenskene ville komme med. Håpet var at Sverige ville bryte med England og slutte seg til fastlandsblokaden. En innfrielse av et slikt ønske ville fjerne trusselen mot Norge fra øst og dermed også motivet for å angripe Sverige. Men Gustav IV av Sverige holdt fast på sin engelskvennlige politikk. Gustav har fått et heller frynsete ettermæle som en mann med en forvirret hjerne og en irrasjonell politikk, men det skal ikke glemmes at Sverige sto i et livlig handelssamkvem med England, så valget var ikke helt ubegrunnet. Rent militært var imidlertid en allianse med engelskmennene, ved første øyekast, svært farlig for Sverige.

Sverige ble på grunn av dette vennskapet truet fra flere kanter.

Faren fra vest og sørvest er allerede nevnt. Danske og norske tropper sto her klare, og med en franskspansk hjelpestyrke utgruppert på Sjælland til støtte for de danske troppene, var en offensiv fra den kanten også høyst sannsynlig. De franske og spanske soldatene stod for øvrig under kommando av marskalk Bernadotte, den senere kong Karl Johan av Sverige og av Norge. Og i øst sto russerne, ivrige

Kielfreden ble inngått ved en avtale – Kieltraktaten – mellom kongene av Sverige og Danmark-Norge i den nordtyske byen Kiel. 14. januar 1814.

Avtalen avsluttet Napoleonskrigene i Norden, og bestemte at Frederik VI som tapende fransk alliert skulle overgi kongeriket Norge til kongeunion med Sverige. Til gjengjeld skulle danskekongen få det svenske Pommern og Rügen samt 1 million riksdaler. Avtalen avsluttet 350 års nesten sammenhengende svensk

etter å kaste seg inn i Finland.

21. februar erklærte da også russerne Sverige krig og tre uker senere, 14. mars, fulgte oldenborgmonarkiet opp, og igjen var de nordiske riker i krig. For å lette trykket mot svensk territorium bestemte Gustav seg for å fjerne en av truslene.

Valget falt på Norge. Ved å angripe og helst erobre Norge ville i hvert fall faren fra vest minimaliseres, var planen. Han søkte engelsk støtte både penge- og troppemessig, men tilslutt måtte Sverige selv bære omkostningene ved et angrep. I april gav han ordre om å sette det i verk.

De svenske troppebevegelsene kullkastet for godt norske offensive forhåpningene. Heller ikke fra sørvest var det mulig med et angrep mot Sverige. De franske og spanske troppene klarte ikke å utnytte vinteren, da havområdet mellom Danmark og Sverige var tilfrosset. Da de endelig fikk klarsignal til å gå på, var isen i Øresund gått opp og engelske orlogsskip igjen på plass. Mot slike odds våget ikke Bernadotte å sette over til Sverige. Det er nærliggende å tro at franskmennene aldri var alvorlig interessert i å angripe Sverige.

Den svenske angrepsstyrken mot Norge var delt i to armeer: Nord - og Vestarmeen. Nordarmeen var på om lag 4 000 mann og stod under

kamp for dominans i Norden, og nesten femten års målrettet svensk arbeid for å underlegge seg Norge gjennom krigføringen. For Danmark markerte Kielfreden det endelige nederlag i et storpolitisk forsøk på å balansere nøytralt mellom Storbritannia og Frankrike, hvor svenskenes tronarving Karl Johan til slutt lyktes i å bruke krigsinnsatsen mot Napoleon til å vinne Norge.

Kieltraktaten

Kiel. Parti fra slottet

56 PROPATRIA 3 2014

oberstløytnant Gustav Bergenstråles kommando. Den var utgruppert i Jämtland hvorfra den truet Trøndelag.

Oppdraget var å holde de trønderske regimentene i stadig uvisshet, slik at forsterkninger til Østlandet ikke ble sendt av gårde. Vestarmeen, som ble ledet av baron og general Gustav Mauritz Armfeldt, var gruppert fra traktene nord i Värmland til Svinesund. Armfeldt ledet selv den høyre fløyen, på 10 000 mann. Hans oppgave var å ta Glomma-området fra de nordlige delene av Smaalenene og opp til Flisa-området. Baron og general E. C. Vegesack kommanderte den venstre fløyen på 4 700 mann. På svensk side var det problemer både på forsyningssiden og på andre måter.

Bergenstråle i Jämtland maktet aldri å legge avgjørende press mot Trøndelag. På den annen side klarte heller ikke de trønderske avdelingene å gjennomføre annet enn streiftog inn i Sverige. Viktigere var da den ikke uvesentlige troppeforsterkningen som ble sendt fra Trøndelag til Østlandet i mars 1808.

Armfeldts plan gikk ut på angripe Norge langs flere akser. På hver akse opererte en brigade som skulle falle inn med 24 timers mellomrom for å forvirre nord-

>

«Løvehøyden» markerer Napoleons endelige tap i slaget ved Waterloo.

Det 40 meter høye minnesmerket er bygget av nederlandske kvinner og 390.000 kubikkmeter jord fra slagmarken.

Foto: Sigbjørn Larsen.

mennene slik at effektive mottiltak ikke ble satt ut i livet før det var for sent. Armfeldt var av den oppfatning at i hvert fall en av brigadene ville nå fram til og krysse Glomma.

Det ville dele den norske styrken i to og true Kristiania alvorlig.

Angrepene ble rettet mot Enningdalen der Vegesack førte kommandoen (angrep nr. 1), mot Aurskog-Høland (angrep nr. 2), inn over Ørje (angrep nr. 3) og mot Kongsvinger (angrep nr. 4). I tillegg kom en såkalt flyvende bataljon inn mot Flisaområdet, men den ble ikke regnet med i det storstilte angrepsscenariet. Ideen med fire separate angrep var kanskje god, men Armfeldt ledet ikke en arme med overlegne ressurser, og med framrykning gjennom snødekt terreng kunne administrative forhold lett sette kjepper i hjulene.

Og sist, men ikke minst, han hadde Kristian August som motstander.

Kristian August hadde gruppert ut sin bevegelige arme i fem brigader: I nord ved Flisa lå oberst Bernard Ditlev Staffeldt med styrker både fra Trøndelag og Østlandet, til sammen om lag 1 300 mann. Lenger sør, ved Kongsvinger, sto oberst Werner Nikolai de Seue med drøye 2 000 mann. Lengst i sør sto oberst Hans Gram Holst med 3 400 mann. I en noe tilbaketrukket posisjon, vest for

Skarpskyttere og Dragon 1814. Malt av A.Bloch.

Svenske soldater omringes og tas til fange ved Trangen ved Kongsvinger. Illustrasjon fra boken ”7 års Krigen,” av Henrik August Angell, Utgitt 1914. Svenskene omringes av Hoffske kompani, Lærdalske kompani og Trønder Grenaderer. Elverumske skiløperkompani ble sammen med kaptein Næglers divisjon og 50 skarpskyttere umiddelbart sendt avsted til Midtskogen for å fange den der gjenværende svenske baktropp. Svenskene ble fullstendig overrumplet og satte seg ikke nevneverdig til motverge da denne baktroppen for det meste bestod av soldater som var såret etter trefningene ved Nyen og Skalbukilen.

Patruljen returnerte neste dag med 50 fanger og 2 kanoner. De hardest sårede svenske soldatene var da etterlatt på Midtskogen.

Totalt ble 430 soldater og 12 offiserer tatt til fange, derav over 60 sårede. Mer enn 25 svensker var drept. De norske tap var 15 drepte og omkring 50 sårede. De fallene fra begge sider ble begravd med full militær seremoni i en fellesgrav ved Åsnes kirke.

60 PROPATRIA 3 2014 Glomma, var to reservebrigader utgruppert: oberst Christopher Friedrich Lowzovs med 1 700 mannog oberstløytnant Johan Andreas Ohmes med 650 mann. Legg merke til at betegnelsen brigade ble brukt ganske vidt. Alt fra 650 til 3 400 mann fikk denne betegnelsen.

Framover mot grensen var vakt- og rekognoseringspartier sendt fram.

Sikringen var det ingen ting å si på.

Svenske bevegelser ble raskt varslet og mottiltak iverksatt.

Kristian August opprettet sitt hovedkvarter i Moss. Her mottok han etterretninger om svenske innfall både sør i Enningdalen og i nord ved Flisa, inn over Midtskogen mot en liten plass som het Skaldbukilen. Han vurderte meldingene, men lot seg ikke skremme. Han forholdt seg derfor i ro. Så kom den 14. april og Vegesack rykket, i henhold til sin ordre, inn i Norge. Dette var det første av Armfeldts fire planlagte angrep. Med de store problemene Vegesack hadde både med selve organiseringen av styrken og forsyningsmessig, forble han lenge stående uvirksom rett innenfor grensen, og nordmennene behøvde ikke å bekymre seg så mye for ham før i juni måned. Den 15. april rykket den svenske 2. brigade fram. Dermed var del to i angrepsplanen satt i gang. Første mål for dette framstøtet var Glommas bredder ved Blaker skanse. Ved nyheten om angrepet flyttet Kristian August sitt hovedkvarter nordover. Han begynte å ane at et avgjørende slag var i emning. Dagen etter kom meldingene om at også 3. brigade hadde krysset grensen, i Ørje-området. Denne brigaden kom, i likhet med Vegesacks styrker, ikke til å volde små problemer for Kristian August i starten. Svenskene trengte ikke innover i landet, men spredte seg bare utover en front på om lag 30-35 kilometer øst for Aremark­sjøen.

Det er ikke godt å si når Kristian August oppdaget ideen bak de svenske framstøt, men han må tidlig ha sett at slik det svenske angrepet utviklet seg var det mulig for en besluttsom og mobil forsvarer å operere på såkalte indre linjer. Det er en av de klassiske manøvrene i krigskunsten.

Kristian August tok nå en avgjørende beslutning. Han samlet de deler av Holsts brigade som ikke strengt tatt måtte være igjen i Smaalenene. I spissen for de utvalgte, om lag 2 200 mann, begynte han en framrykking nordover for å falle den svenske 2. brigade i flanken.

Imens rykket svenskene i Aurskog-Høland videre vestover og fortroppen nådde 17. april fram til Blaker skanse. Den falt i svenskenes hender uten kamp.

Samtidig sikret den svenske brigadesjefen seg ved å sende en styrke sørover veien mot Smaalenene. Styrken tok stilling ved Høland kirke, klar til å møte eventuelle nordmenn. En annen styrke tok stilling ved gården Toverud, med front mot vest. Brigadens hovedstyrke forble ved Haneborg.

Den 17. krysset også 1. brigade, med Armfeldt selv i spissen, grensen og rykket fram mot Kongsvinger. Det fjerde angrepet var i gang. Men siden Kristian August hadde hele sin oppmerksomhet rettet mot 2. brigades inntrenging i Høland og Aurskog virket ikke Armfeldts plan.

Hans håp om forvirring og kaos på norsk side slo ikke til. Kristian August ble ikke forvirret. Han var derimot mer målbevisst enn noen gang.

Skjærmysler andre steder fikk vente.

Han ville, og måtte slå den svenske 2. brigade først. Trusselen om å få frontlinjen delt i to var overhengende.

Kristian Augusts plan gikk ut på å knekke svenskene i en knipetangsmanøver; fra vest og sør. Det hele endte opp med to sammenstøt. Et ved gården Toverud og et ved Høland kirke. Trefningene er ganske like sett i et fugleperspektiv. De svenske styrkene ble begge steder presset fra to kanter. Ved Toverud klarte de ikke å slå seg ut og styrken ble tatt fange, mens styrkene ved Høland kirke klarte å bryte ut. Det var nok et skår i gleden at svenskene slapp unna her, men for operasjonen som helhet betydde det mindre. Da restene av de svenske fortroppene vendte tilbake til hovedstyrken med de alarmerende meldingene om norske fremrykninger, som tydelig gikk langs flere akser, valgte nemlig den svenske brigadesjefen å sikre seg ved å trekke hele brigaden tilbake mot svenskegrensen (21-22/4) Den svenske 2. brigade var dermed pasifisert, og Armfeldts håp om strategisk framgang i sentrum var knust.

Jeg tror det er viktig her å understreke hvilken veldig betydning disse og kommende seire hadde i nasjonsbyggingen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-hundretallet.

Toverud med den kjepphøye Mørners uttalelse til sine menn før kampen at de snart skulle få paradere i Kristiania, noe de også fikk oppleve, som krigsfanger, og ikke minst den trefningen vi straks kommer til, Trangen, med Dreyer på stubben og det hele, ble flittig brukt for å styrke moralen og øke svenskehatet.

La oss derfor flyttet blikket nordover. Her gikk det i første omgang bedre for svenskene. Armfeldts egen kolonne hadde dagen etter grensepasseringen angrepet og tatt de norske stillingene ved Lier sydøst for Kongsvinger (18/4). Veien mot byen og festningen var dermed tilsynelatende åpen, men svenskene gikk i

stilling på Lier og forskanset seg med front mot vest. Kanskje gikk de, med sin defensive satsing, dermed glipp av første hovedmål: erobringen av Kongsvinger festning?

Nordmennene var i ubalanse og en resolutt svensk aksjon ville kanskje ha oppnådd mer. Nå våget ikke Armfeldt noe videre framstøt. Han forskjøv derimot det offensive initiativet nordover til oberst Karl Pontus Gahn, sjef for bataljonen som sto klar til å rykke inn mot Flisa-området. Gahn fikk ordre om innmarsj; en innmarsj som endte ved Trangen den 25. april. Så godt som hele styrken ble omringet og tatt til fange. Det er egentlig bemerkelsesverdig hvor mange ganger svenske avdelinger lot seg omringe av norske under krigen i 1808 og en gang i 1814. Med Trangen var det svenske håpet om å ta Kongsvinger fra nord ute.

Den 26. april nådde Kristian August Kongsvinger og han fikk med selvsyn studere forholdene. Han var sterkt kritisk til de Seues håndtering av kampene ved Lier. de Seue fikk i fulle ordelag sin del av skylden, og han ble fratatt kommandoen.

Etter de Seues fall ble troppene ved Flisa trukket sørover til Kongsvinger og Staffeldt ble gitt kommandoen over alle styrkene i området.

Deretter returnerte prinsen sørover igjen, over Sørum.

Felttogets avgjørende fase var nå egentlig forbi uten at aktørene egentlig var klar over det. I begynnelsen av mai forsøkte Kristian August å angripe både i Aremark og i Kongsvinger-området, uten helt å lykkes noen av stedene. Noe senere, i begynnelsen av juni, ønsket han å sette inn et støt mot Rødenes.

Samtidig skulle et narreangrep mot Prestebakke, sør i Enningdalen, gjennomføres. Ytre forhold endret imidlertid forutsetningen radikalt.

Gustav IV skiftet strategi. Han ville ikke lengre engasjere seg i Norge.

Derimot ønsket han, helst med hjelp fra de engelske troppene som nå lå på krigs- og transportfartøyer i Göteborg, å angripe Sjælland. Han gav derfor Armfeldt ordre om straks å trekke troppene ut av Norge. Bare styrkene i Enningdalen ble tilbake.

Det storstilte norske angrepet mot Rødenes falt av denne grunn bort, men avledningsmanøveren mot Prestebakke ble satt i verk 10. juni.

Trefningen ble en av de mest legendariske under krigen og i løpet av dagen var ytterligere noen hundre svenske soldater omringet og tatt til fange! Etter kampene trakk nordmennene seg tilbake til Fredrikshald, og svenskene besatte igjen sine stillinger, men allerede den 20. juni var de ute av landet.

Kampene stoppet helt på høsten 1808, men for de norske soldatene var trengslene av den grunn ikke forbi. De dårlige kvarterene og beredskapssituasjonen der troppene i ruskete høstvær sto i gevær, klare til aksjon, opptil et titalls timer av gangen, var arnested for sykdommer.

Mange, faktisk flere enn under selve kamphandlingene, satte livet til under høsten og vinteren.

I 1808 oppsto en intern krise i Sverige. Tapet av Finland ble etterfulgt av en videre russisk frammarsj mot Sveriges kjerneterritorium. I denne situasjonen gjennomførte de militære et kupp for å få slutt på krigen. 13. mars 1809 måtte kongen abdisere. Også styrker fra norskegrensen ble brukt i aksjonen. Å blottstille fronten mot Norge var en dristig manøver om ikke kuppmakerne på forhånd hadde sikret seg mot at nordmennene utnyttet situasjonen.

Og nordmennene forholdt seg i ro etter Kristian August ordre. Hans motiv må søkes i antydningene fra de

svenske utsendingene om at han var en aktuell kandidat ved valget av ny tronfølger i Sverige. Nå falt ikke valget på ham i første omgang. Den avsatte kongens onkel, Karl, ble valgt. Kristian August fikk likevel en fremtredende rolle da han på sommeren ble valgt til svensk kronprins. Å motta valget og å reise til Sverige var imidlertid umulig så lenge krigen varte. Først etter at fredsavtalen var inngått 10. desember 1809, var de formelle hindringer fjernet. På nyåret 1810 dro prinsen til sitt nye fedreland.

Fredrik 6., han hadde nå blitt konge etter at faren, Kristian 7., døde i 1808, klarte altså ikke å hindre at hans fremste mann i Norge tok tjeneste hos fienden. Derfor ønsket han for framtiden bedre kontroll med styret i Norge, noe som også var blitt lettere da engelskmennene løsnet litt på blokadegrepet. Regjeringskommisjonen ble oppløst og Fredrik av Hessen ble sendt opp som visestattholder, men med mindre myndighet enn det Kristian August hadde hatt.

Krigen mot Sverige var over, men den fortsatte mot England. Engelskmennene utnyttet sin overlegenhet på sjøen og opprettholdt sin blokade av Norge, om enn i skiftende former.

Helt fra tiden rett etter flåteranet hadde kystbefolkningen merket den engelske blokaden. Norge var et av de landene som sterkest fikk føle hva fastlandssperringen betydde. For andre land var handelen ofte bare snakk om varer og fortjeneste på marginale områder, for Norge gjaldt det også det daglige brød. Landet var avhengig av kornimport for å overleve. Engelskmennene hadde kapasitet til å praie skip og angripe og til dels plyndre havner. Resultatet av tiltakene mot Norge spredte seg som ringer i vannet fra kysten og innover i landet, og førte til hungersnød for de mest utsatte deler av befolkningen.

>

Trefningen ved Prestebakke fant sted 10. juni 1808, da norske og svenske styrker møttes i en trefning ved Prestebakke i Enningdalen, ved Enningdalen kirke. Trefningen var en av de blodigste på norsk jord under Napoleonskrigene.

60 svenske og seks norske soldater falt, mens 470 svensker ble tatt til fange.

Malt av A.Bloch.

Royal Navys strategi var hele tiden å ramme handelen, men trykket og innsatsområdene endret seg gjennom krigen. I den første tiden rettet aksjonene seg mot den sørlige kysten. Senere ble presset flyttet nordover til Mørekysten og til slutt helt nord til Finnmark. Her gjaldt det å stoppe handelen med Russland, pomorhandelen, som skaffet befolkningen korn.

Flere steder viste sjødefensjonen og kystvernet sin betydning. Disse enhetene var bygd opp etter det engelske angrepet på København i 1801. Langs hele kysten ble små militsavdelinger organisert og enkle kystbatterier bygd. Tapet av seilende orlogsfartøyer i 1807 medførte at de maritime styrkene nesten utelukkende måtte klare seg med rofartøyer. Disse var effektive i stille vær. Da ble jo seilførende fartøyer liggende stille. Men små rofartøyer forble likevel en fattigmannsløsning.

Der den engelske marinen virkelig presset på, slo den seg som regel igjennom.

I Hammerfest gikk tropper i land og plyndret byen. I 1812 var det også

Fra kampen ved Tromsø 2. august 1812. Malt av A. Bloch

raid mot havnen i Tromsø og ­fregatten Najaden ble senket av engelskmennene ved Lyngør. Men også nordmenn drev utstrakt kapervirksomhet. Handelsfartøyer ble tatt i ren piratstil. Nordmenn som ble fanget av engelskmennene, både under kamp og under frakt- og kapertrafikk, ble sendt til fangeleire, prisonen, i England.

Noen ble også plassert om bord i de fryktede fangeskipene. Der var leveforholdene harde. Flertallet av de tilfangetatte kom ikke hjem før i 1814.

Kristian August døde plutselig under en militærparade i 1810, og Sverige sto igjen uten tronarving.

Valget falt nå på den franske marskalk Bernadotte, sjefen for de fransk-spanske troppene på Sjælland i 1807-1809. Barnadotte tok navnet Karl Johan i sin nye stilling.

Bak utnevnelsen lå svenske revansjeønsker overfor Russland. Med en erfaren militær, fra Napoleons nære krets, burde forholdene ligge vel til rette for en gjenerobring av Finland, mente mange i Sverige. Men Karl Johan var realist og forsto raskt at det ville være bedre å alliere seg med Russland. Dermed var det mest alvorlige scenariet, sett fra København, et faktum: svensk aksept av den russiske maktovertakelsen i Finland, mot russisk aksept av svensk overtakelse av Norge.

Bernadottes forhold til Napoleon var langt fra så tett som svenskene hadde trodd, så et brudd med keiseren kostet ham lite. Han fikk gjennomslag for makeskiftet med russerne, og fra 1812 arbeidet han energisk for å bringe Norge inn under svensk styre. Da også England gav sin tilslutning, hadde prosjektet gode utsikter til å lykkes, så sant Napoleon ble beseiret.

Fredrik 6. var innstilt på å kjempe for helstaten, men hans kamp var

Lier skanse ved Kongsvinger 1808. Norske styrker slår svenskene tilbake. Malt av A Bloch.

nå enda tettere knyttet til Napoleons skjebne. Etter franskmennenes nederlag i Russland i 1812 må selv Fredrik ha vært betenkt for framtiden.

I mai 1813 styrket Fredrik 6. kontakten og kontrollen over Norge ved å utnevne tronarvingen, kronprins Kristian Fredrik, til stattholder i Norge. Det hersker liten tvil om at prinsen i starten arbeidet etter kongens vilje, Men begivenhetene fanget ham. Senhøstes 1813 pågikk de foreløpige sluttkampene mot Napoleon. Karl Johan ledet de alliertes nordarme, og i oktober stod slaget ved Leipzig der Napoleon led et avgjørende nederlag.

I stedet for å gå mot Paris, slik ordren var, satte nå Karl Johan sine tropper i marsj nordover mot

Danmark. Han kopierte således Torsteinssons manøver fra 1643 og Karl 10. Gustavs felttog i 1657.

Bernadottes mål var å tvinge fram avståelsen av Norge.

Forhandlinger mellom Sverige og Danmark ble åpnet i Kiel, og 14. januar 1814 var avtalen klar. For å unngå okkupasjon av Holstein, Slesvig og Jylland godtok Fredrik 6. de svenske kravene. Han oppgav oldenborgmonarkenes arverett til Norge. Norge skulle i framtiden være et kongerike i union med Sverige. Vesterhavsøyene forble under dansk styre, fordi de svenske krav bare omfattet fastlands-Norge.

Men selv om det ble fred med England, fikk ikke Danmark tilbake flåten.

>

64 PROPATRIA 3 2014 Kielertraktaten ble startskuddet for begivenhetene i Norge 1814. Det kom nå godt med at landet i lang tid hadde fått anledning til å operere relativt fritt i forhold til København. I løpet av våren satte Kristian Fredrik seg i spissen for en norsk reisning.

Hvorvidt han gjorde det for å vinne tid og skape uklarhet slik at landet igjen kom i union med Danmark, det må ikke her glemmes at han var kronprins til tronen i Danmark, eller om han virkelig kjempet for norsk selvstendighet, har vært diskutert.

Hvis det var hans politikk å få Norge tilbake i unionen, forklarer det mye av hans etter hvert unnvikende holdning i kampen.

Kjernen i selvstendighetskampen var utarbeidelsen av Grunnloven på Eidsvoll. Av Grunnlovsforsamlingens 112 representanter var 33 valgt fra hær og flåte. Det var en bemerkelsesverdig høy representasjon, noe som henger sammen med at det militære hadde egne valgkretser. Men det igjen vitner om en ganske stor

vektlegging av støtte fra det militære i en trengt tid. På det ekstraordinære Stortinget høsten 1814 var antallet med militær bakgrunn atskillig lavere.

Da var ikke behovet for militærmakt like stor. Grunnlovens viktigste militære bestemmelser var innføringen av prinsippet om allmenn verneplikt. Vedtaket var radikalt.

Riktignok skulle det meste av 1800-tallet passere før ordningen var fullt gjennomført. En annen paragraf som ble viktig for det militære var den såkalte landevernsklausulen. Den sier at bare den såkalte linjen kan trekkes ut av Norge uten Stortingets godkjennelse. Paragrafen fikk større betydning under unionsstriden fram mot 1905 enn representantene på Eidsvoll kunne forestille seg. Også i dag trekkes paragrafen fram fra tid til annen, av kritikere av norsk militær deltagelse i utlandet.

Etter at arbeidet på Eidsvoll var avsluttet og selvstendigheten erklært, stod Norge alene, men fortsatt gikk det noen uker uten at et alvorlig

svensk militært press ble satt inn.

Det kom i juli måned.

Mens diskusjonene på Eidsvoll pågikk var Karl Johan og Sverige ute av stand til å treffe effektive mottiltak.

Den svenske hovedarmeen stod på kontinentet, og styrkene som var tilbake i Sverige var ikke sterke nok til å våge et innfall i Norge. Den norske hæren lå i kvarter langs grensen og passet på. Den hadde store mangler, men krigen i 1808 hadde vist at den hadde potensial til å gjennomføre kompliserte operasjoner.

På sommeren kom Karl Johan tilbake til Sverige, og ordre om angrep vestover ble gitt. Sveriges krigsmål var å tvinge igjennom vedtaket fra Kiel, mens Norges ble å forsvare det som var skapt på Eidsvoll.

Krigen innebar en helt ny strategisk situasjon for Norge. Nå stod landet uten allierte mot en overlegen angriper som bare hadde aksjonen mot Norge å konsentrere seg om.

Det berømte maleriet «Eidsvold 1814» ble malt av Oscar Wergeland 70 år etter grunnlovsforsamlingen og gitt som gave til Stortinget i 1885. Christian Magnus Falsen står oppreist og leser fra Grunnloven, mens sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie sitter ved siden av. I maleriet kan rundt 70 personer av Riksforsamlingens 112 medlemmer identifiseres. Bildet henger i Stortingssalen.

Utgangspunktet var derfor lite gunstig, sett fra norsk side. Den norske felttogsplanen var av den grunn defensiv, og tok som utgangspunkt at svenskene ville gjenta operasjonen fra 1808 med framrykning på bred front med vekt på Kongsvinger-området.

De norske troppene i Sør-Norge var derfor gruppert langs hele grensen, med en konsentrasjon i de nordligste traktene. Dette viste seg å være en feildisponering. Karl Johan rykket ikke fram på bred front. Han lot hovedtyngden gå på i sør, godt støttet av flåteavdelinger på venstre flanke. 45 000 svenske soldater var engasjert i angrepet. Den overraskende svenske kraftsamlingen i Østfold hadde umiddelbar suksess. Nordmennene kom raskt i ubalanse og ble tvunget bakover fra stilling til stilling. Bare Fredriksten ved Halden holdt stand under hele krigen. Krigen framtrer som en jevn svensk framrykning, kun avbrutt av mindre oppholdene kamper ved passeringer av elver.

Ved Rakkestad så det imidlertid ut til å komme til et hovedslag, men også her ble det bare med opptakten, fordi Kristian Fredrik beordret tilbaketog. Han høstet mye bitterhet for at krigen ikke ble ført med det nødvendige alvor. Men også Karl Johan holdt tydelig troppene i tømme. Årsaken til det kan være at han fortsatt hadde håp om å spille en politisk rolle i Frankrike, og da ville

det virke negativt å ha slått ned oppstanden i Norge rett etter at landet hadde utarbeidet en fri forfatning, bygd blant annet på den franske.

forklarer det mye av hans holdning sommeren 1814. Da krigen var et faktum, innså han at stormaktene ikke ville snu, og at krigen bare kunne gi ett resultat: svensk seier.

Ved Kongsvinger, der feltherrene ikke hadde direkte innflytelse, og der de norske etter forsvarsplanene hadde sterkere styrker, kom det til hardere og for nordmennene mer vellykkede kamper. Seirene ved Lier, Matrand og Skotterud ble lyspunkter, men uten mulighet til å endre noe på krigens utfall.

Da gjaldt det å komme til enighet med svenskene hurtigst mulig for å oppnå best mulig vilkår og for å spare liv og eiendom. Bemerkningen ”for meget blod for min skyld” ved Langnes skanse 9. august er kanskje indisiet som bekrefter antagelsen om at han ikke bare kjempet for Norges sak.

I løpet av noen hektiske måneder i 1814 var den politiske situasjonen snudd helt om i Norden. Flere hundre års stridigheter kuliminerte med delvis oppløsning av oldenborgstaten og dannelsen av en ny union mellom Sverige og Norge.

Igjen framstod Sverige som den klart sterkeste.

Etter forhandlinger i Moss ble det 14. august sluttet våpenstillstand, og det var enighet om at et ekstraordinært Storting skulle tre samme. Det skulle forhandle med svenskene om vilkårene for en union.

Kristian Fredrik framsto under og etter krigen som en heller fallert figur.

Mange merket seg hans unnvikende holdning under kampene. Men hans endelige mål var, som tidligere antydet, kanskje ikke norsk selvstendighet. Som arving til den danske tronen må han ha tenkt på muligheten av å gjenforene de to rikene. En vellykket norsk selvstendighetskamp kunne få stormaktene til å omgjøre beslutningen om at Sverige skulle få Norge, og da var det i hvert fall et håp om å gjenopprette den gamle oldenborgerstaten. Hvis dette var tanker Kristian Fredrik gikk med,

Tormod Heier, Anders Kjølberg, Carsten F. Rønnfeldt (red.)

T

Norge i internasjonale operasjoner N M Militærmakt mellom idealer og realpolitikk F å være henvist til beskjedne støtteoppdrag langt fra stridssonen er norske Fra sstyrker i dag en ettertraktet ressurs, og tidvis har de spilt en svært viktig rolle i den sspisseste enden. Hva kan forklare Norges militære hamskifte utover på 2000-tallet?

KJØP BOKEN: 379,-

8: www.universitetsforlaget.no

@: bestilling@universitetsforlaget.no

(: 452 27 865

Men kanskje det viktigste fra 1814 var utviklingen i Norge. Utarbeidelsen av Grunnloven var et dramatisk og radikalt skritt som brakte landet i fremste rekke i Europa hva angikk politiske reformer. De utløsende årsaker til endringene må søkes på det utenrikspolitiske plan med Napoleonskrigene som den store igangsetter. Men ytre begivenheter forteller ikke alt.

Om ikke forholdene innad i riket var lagt til rette gjennom bevisstgjøring og maktmessig grunnlag, ville det ikke vært mulig å gjennomføre prosessen. Oldenborgmonarkene hadde gjennom lang tid kjempet for å beholde sitt arverike i nord, og som et ledd i kampen var Norges evne til å styre seg selv styrket, både sivilt og militært. Det er et paradoks at oldenborgermonarkiet i sine bestrebelser for å bevare unionen, iverksatte tiltak i Norge som gjorde en løsrivelse mulig.

NROF AVD. ROGALAND

INVITERER TIL FAMILIEAKTIVITETSDAG

Søndag 14. september kl. 1100 – 1500

Sted: Dalane Folkemuseums anlegg på Slettebø i Egersund

Det blir servering av vafler, saft og kaffe.

Vi sørger for varme griller så ta med grillmat.

Det er både ute- og inneområde, så her er mulighetene mange.

For mer informasjon, gå inn på vår hjemmeside:www.nrof.no/ Lokale-sider/Vestlandet/Rogaland/

Meld dere på innen 25. august til habbi@lyse.net eller 957 28 532

Tyskerne anla Slettebøleiren under den 2. verdenskrig, museet inneholder blant annet utstilling fra denne tiden.

Det blir omvisninger og aktiviteter som passer for alle aldre: • Hesteskokasting • Hest og kjerre • Pil og bue • Ball i bøtte • Og mye mer

HitleRS aRmeeR Historien om den tyske krigsmaskinen 1939 – 1945

Spesialtilbud til NROFs medlemmer:

Nå kun kr 390,- + porto (Ordinær pris 449,-)

Boken er på 450 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Hitlers Armeer for kr. 390,- + porto.

Fyll ut og send inn.

Navn:

Response payee svaRsending noRvege

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NATO

– Hva nå?

Vinn en iPad Mini Hva heter Trygs fordelsprogram? Svar på spørsmålet innen 17. august 2014, og delta i trekningen av en iPad Mini! Send svaret ditt på SMS – send NROF + ditt svar til 02434.

Ved å delta i konkurransen aksepterer du at Tryg kan kontakte deg for å tilby en uforpliktende gjennomgang av dine forsikringsbehov.

Medlemskap i Norske Reserveoffiserers Forbund gir deg inntil 22 prosent rabatt, og en ekstra gunstig pris på innboforsikring.

Bestiller du via våre nettsider får du ytterligere 10 prosent nettrabatt det første året.

Les mer om dine medlemsfordeler innen forsikring på www.tryg.no/nrof eller ring prioritert nummer 800 33 669

NR . 3 | 201 4