Pro Patria nr. 4 - 2014

STØTT OSS I MINNET OM VÅRE KAMERATER

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 4

De i Luftforsvarets tjeneste som ofret sine liv under 2. verdenskrig fikk sitt minnesmerke avduket på Akershus festning av daværende Kronprins Olav 9. oktober 1954. Denne bauta holdes i meget god hevd.

De av våre kamerater som har ofret alt etter 8. mai 1945 og fram til dags dato i tjeneste for Luftforsvaret, får nå sitt minnesmerke. Luftmilitært samfund har over flere år arbeidet med dette prosjektet. Resultatet er et minnesmerket i form av en brukket flyvinge.

Minnesmerket som er 3 meter høyt og 1 ½ meter bredt i brysthøyde, vil bli avduket ved Luftkrigsskolen på Forsvarets minnedag i november.

Dette minnesmerket skal omfatte alt personell i Luftforsvaret. Det være seg de som har mistet livet i oppdrag for FN, ved taubaneulykken i Honningsvåg, ved skyteulykker eller ved flyulykker – ingen navn nevnt – ingen navn glemt.

For Luftmilitært samfund er dette et meget stort økonomisk løft, og vi ber om DITT bidrag på minimum kr. 50,(gjerne mer) som du kan innbetale til konto nr. 0537 55 54803. Innbetalingen merkes “Våre kamerater”.

Og samtidig ber vi deg om å utfordre andre til å gjøre det samme for derved å være med på å MINNES VÅRE KAMERATER

DRØMMEN OM KALIFATET Interpress Norge

Kr. 50,04

9 771503 714060

RETURUKE

51

I LOMMA PÅ PUTIN?

HitleRS aRmeeR

NATO, UKRAINA, DEN ISLAMSKE STATEN (IS), GAZA – ET SEMINAR OM KUNNSKAP OG MAKT

Historien om den tyske krigsmaskinen 1939 – 1945

Du vil få presentert og kommentert resultatet av NATOs toppmøte i Wales i september.

Utviklingen i Ukraina, Midtøsten og Gaza er også temaer vi kommer inn på.

VI ØNSKER DELTAKERE SOM: - vil ha informasjon om NATO og det norske Forsvarets utvikling og utfordringer - vil delta i forsvarsdebatten - vil benytte kunnskapen og informasjonen fra seminaret i eget nettverk Både militært tjenestegjørende og ikke-tjeneste­gjørende personer kan delta. Personer som ikke er medlemmer av NROF er også velkomne til å delta under seminaret.

Det forutsettes at NROF-medlemmer gjennomfører informasjon og orienteringer ved egen avdeling etter seminaret.

Det er start søndag 23. november kl. 0900 og seminaret avsluttes mandag 24. november ca. kl. 1700.

SEMINARAVGIFT - NROF-medlemmer: Kr 250,- Ikke medlemmer av NROF: Kr 500,Seminaravgiften dekker utgifter til kursmiddag søndag.

REISE OG OPPHOLD Den enkelte må selv organisere og sørge for reise og opphold under seminaret. NROF-medlemmer får, og i henhold til bestemmelsene i NROFs reiseregulativ, refundert reise og opphold som overstiger Kr. 1500,Påmelding til post@nrof.no innen 27. oktober.

Spesialtilbud til NROFs medlemmer: NROFS ÆRMAKT­ IT IL M SEMINAR .

23. OG 24 PÅ R NOVEMBE S T E FORSVAR E L O STABSSK

Nå kun kr 390,- + porto (Ordinær pris 449,-)

Boken er på 450 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Hitlers Armeer for kr. 390,- + porto.

Fyll ut og send inn.

Navn:

Response payee svaRsending noRvege

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

INNHOLD

//NR

4

//

2014

44

Nijmegenmarsjen i Nederland Nijmegenmarsjen i Nederland fire dager i juli. Det er slit, vannblemmer og godt kameratskap.

10

Drømmen om kalifatet

Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) har skapt en myte om sin egen uovervinnelighet. Det gjør Midtøstens yngste statsdannelse, ”kalifatet”, til en skrøpelig konstruksjon.

Trøstesløs sommer på Gaza I sommer har vi alle sett hvordan sterke følelser og mistillit mellom palestinerne og jødene har bidratt til et stort antall drepte og enorme ødeleggelser på Gaza.

24

Årets patruljeløp

18

Årets patruljeløp i regi av NROF avd. Øvre Romerike på Hauerseter ble en ubetinget suksess.

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (P) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Salgssjef/administrasjon/ medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2014: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2014: 24. januar, 21. mars, 6. juni, 12. september og 14. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Inge Grødum, gjengitt med tillatelse fra Aftenposten.

Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Merkur Grafisk er PSO-sertifisert.

Vi tar kvalitet på alvor!

Betyr det noe for Norge at det er krig i Syria? Eller at noen drømmer om å opprette et nytt kalifat i Irak? Burde ikke det norske forsvar konsentrere seg om å forsvare Norge, og ikke være bekymret for, eller engasjere seg i konflikter internasjonalt? Dette er noen av de spørsmålene vi stiller til Norges forsvars­ minister Ine Eriksen Søreide i denne utgaven av Pro Patria.

Nordmenn reiser til Syria for å delta i hellig krig, hører vi. ”Nordmenn” fnyser noen. De har skjegg og turban og kanskje en annen hudfarge enn deg og meg. De kan like fullt komme fra Gjøvik. De har valgt å dra fra Norge for å engasjere seg i en krig som de mener er avgjørende og nødvendig for sin tros skyld. Eller for sitt gamle fedrelands skyld. Kampen står om verdier. Om religiøst og moralsk forfall i en stadig mer påtrengende vestlig dominans og ødeleggende sekularisering.

Om muslimsk kultur mot vestlig kultur. Er det viktig at det norske forsvaret engasjerer seg i å skaffe seg etterretning om dette miljøet, og forsøker å forstå deres bakgrunn og beveg­ grunner?

Det ble tydeliggjort for alle i Norge at også vårt land kan rammes av slike ytterliggående ekstremister og pågående konflikter, som geografisk sett er langt borte fra oss, da Justis­ departementet, sammen med PST, i sommer fortalte at en gruppe terrorister var dratt fra Syria med Norge som mål. Tungt bevæpnet politi ble en del av bildet i det offentlige rom. Derfor er det viktig at vi forstår disse truslene og forsøker å gjøre noe med dem.

Hva betyr det for Norge at Hamas bomber Israel og at Israel bomber Hamas? Kan ikke vi heller konsentrere oss om å forsvare Drøbaksundet? ”Med Israel for fred” er en bevegelse som blant annet publiserer sine innlegg på Facebook i opinionsdannende hensikt. De forteller mye om hvordan denne konflikten ser ut fra Israels side. ”På den ene siden et vestlig demokrati som helt etter folkerettens krav oppfyller sitt ansvar om å beskytte sin egen sivilbefolkning. På den andre siden en nazi-inspirert islamistbevegelse som begår folkerettsbrudd med rakettangrep mot sivile boligområder og bruk av egen befolkning som menneskelige skjold,” kan vi lese. Det er ikke sikkert at familien til den vesle jenta i Gaza som ble skutt i filler av israelske raketter på vei til skolen, ser det på samme måte. I skrivende stund er dødstallene etter de siste rakettangrepene i Gaza på over 1600 palestinere mot 53 israelere. Over 300 av de døde er barn. Hamas på sin side skriver at ”Israel vil reise seg og stå oppreist inntil islam utsletter landet slik dets forløpere har blitt utslettet.” Hadde noen ment det samme om Norge så ville vi ha vært svært på vakt, og slått hardt tilbake, spesielt når rakettene slo ned på Grünerløkka, i Kragerø og Larvik, og rammet våre bosteder og familiemedlemmer. Konflikten mellom Israel og araberstatene vil alltid ligge under som en ulmende glo i det flammende islamistiske bålet. Derfor er også begivenhetene i Midt-Østen viktige for forståelsen av dette bildet.

Ofte har det slått meg hvor lite vi forstår av andres tro og kultur. Samtidig er det viktig å ikke bli naive, og forstå oss i hjel på andres kultur, på bekostning av vår egen. Vi vil ikke ha sharia-lover i Norge, vi aksepterer ikke halshugging, omskjæring og kvinneundertrykkelse, vi straffer ikke ved steining eller avkapping av fingre og lemmer, vi vil hegne om vår kristne kulturarv og vår ytringsfrihet. Vi vil kunne le av karikaturer av Muhammed så vel som av vår egen Gud. Vi ønsker fred og frihet og demokrati. Det er blant annet disse verdiene som vi ønsker å forsvare. Vi bør dermed søke å finne ut av hvordan slik fanatisme oppstår, dersom vi skal ha noe håp om å bekjempe den, og kunne ta årsakene ved roten. Da må vi også erverve oss best mulig kunnskap om hvorfor noen islamister drømmer om et nytt kalifat, og er villige til å gå til krig for det, både fra vårt eget land og andres. Dertil kommer det åpenbare humanistiske aspektet inn. Hvor mange TV-overførte halshugninger må vi være vitne til før vi reagerer? Hvor lenge kan verden sitte på gjerdet å se på at uskyldige menn, kvinner og barn rammes av død og fordervelse for slike ideer, uten at vi griper inn og forsøker å gjøre noe med det?

Sigbjørn Larsen Redaktør

Foto: Svein Bringsdal

PRO PATRIA

6

PROPATRIA 4 2014

MILITÆR MAKT MOT IS Norge blir en del av en militær koalisjon mot ISIL. – Norge vil styrke sin innsats i kampen mot ISIL og delta aktivt innenfor det brede internasjonale samarbeidet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

AV SIGBJØRN LARSEN Regjeringen vil legge vekt på en Norge bidrar også med transporthelhetlig tilnærming. kapasitet med våre Hercules fly til – I første omgang vil Norge bidra Irak. I dag skjer det for humanitære med omlag fem stabsoffiserer til de formål. For å få inn nødhjelp. Vi må hovedkvarterene som skal planlegimidlertid være ydmyke for at det ge og lede den internasjonale internasjonale samfunnet også kan militære innsatsen. Det vurderes å komme i en situasjon som gjør at stille et kapasitetsbyggingsbidrag i de ber oss om å bidra militært. den internasjonale innsatsen mot Norge er en betydelig økonomisk ISIL, sier forsvarsminister Ine Eriksen bidragsyter med humanitær hjelp til Søreide.

Irak og Syria. Våre Herculesfly bidrar Trusselbildet er mer sammensatt. til verdifull transportkapasitet.

Forsvaret har helt andre utfordringer, ”VI HAR FÅTT EN NY OG VARIG og må derfor kunne gi helt andre svar, SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON og møte truslene med helt andre INE ERIKSEN SØREIDE virkemidler, enn før.

Geografisk avstand er ikke lenger det samme som trygghet. Pro Patria kan i dag ALLE HAR ANSVAR bringe et eksklusivt intervju med Vi har alle et ansvar i kampen mot Norges Forsvarsminister. radikalisering og fanatisme. Derfor har så å si også alle departementer HELLIG KRIG bidratt i arbeidet med en ny Vi har fått en ny og varig sikkerhets- handlingsplan mot radikalisering og politisk situasjon, sier Søreide. Det voldelig ekstremisme. er et nytt og alvorlig trusselbilde.

Forsvarets primæroppgave nå er PST har vist oss et bilde av en ny og å gi et best mulig situasjonsbilde til alvorlig sørflanke. Terrortrusler fra myndighetene. Derfor bidrar vi med disse regionene med et antall vår etterretning. Det er en alvorlig fremmedkrigere som reiser ut fra sikkerhetspolitisk situasjon.

Norge for å delta i hellig krig er en Det som skjer utenfor Norges betydelig utfordring for oss. grenser er det også viktig å danne

seg en mest mulig riktig situasjonsforståelse av. Derfor har vi PST og norsk etterretning. Deres jobb er å kartlegge situasjonen best mulig slik at vi har et best mulig bilde av hva som foregår. Derfor er også Forsvaret sammen med PST og politiet tungt inne med etterretning.

Jeg tror dessverre ikke at det er siste gang vi ser at det fremsettes terrortrusler mot Norge. Vi må være forberedt på at det vil komme til å skje igjen, og vi iverksetter de tiltak som er nødvendige for å møte disse terrortruslene. ” RIKTIG Å ADVARE

Jeg tror det var helt riktig av oss å gå ut som vi gjorde for å informere befolkningen. Det hadde skapt større frykt å bevæpne politiet på offentlig sted og bruke soldater i enkelte operasjoner uten å fortelle samfunnet om hvorfor vi gjorde det på forhånd.

NØDVENDIG MODERNISERING

Det norske Forsvaret har vært gjennom en helt nødvendig modernisering fra et mobiliseringsforsvar til et profesjonelt innsatsforsvar.

I dag ser vi at det var helt riktig.

Vi må kunne stille på kort varsel sammen med våre allierte i skarpe

>

8

PROPATRIA 4 2014 oppdrag hvor som helst i verden, for å møte en hvilken som helst trussel. Så ser jeg også at vi har noen utfordringer. Det handler om dybde og utholdenhet i strukturene, og vår evne til å stille større deler av strukturene på kortere tid.

Her vil vi foreta noen justeringer.

Forsvaret i dag må bygges på den nye sikkerhetspolitiske situasjon­en.

Med de utfordringer til ny kunnskap og nye verktøy som den gir.

I høst innføres allmenn verneplikten for jenter. Det er en ny og viktig dimensjon i Forsvaret. Selv om vi har gått fra 13 brigader til én og ikke lenger er lokalisert over alt i Norge så opplever vi gjennom­gående god score for for­svaret i omdømme­ undersøkelser. Omdømmet til Forsvaret er svært godt og tilliten til at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver er svært høy. Jeg tror også det er viktig at Forsvaret kan brukes i krisesituasjoner nasjonalt, som for eksempel brannen i Lærdal og søk og redning i ulykker, eller ved store arrangementer som for eksempel Arctic Race på sykkel.

Forsvaret er derfor vel så mye tilstede i samfunnet nå som før.

Og det tror jeg at det er viktig at vi fortsetter med.

DIGITAL KRIG

Vi ser også en økende terrortrussel i det digitale rom. Hadde dette vært konvensjonell krigføring så hadde vi aldri akseptert det i det omfang og med den intensitet som vi ser i dag. Dette gir oss et annet trussel mot vår sikkerhet, mot våre IT- og kommunikasjonssystemer, mot nasjonal og internasjonal infrastruktur. Dette krever ny kompetanse i Forsvaret og nye måter å tenke forsvar av våre interesser på. Den sårbarhet som samfunnet og mange store bedrift­er har i cyberspace, krever et annet forsvar med andre svar.

ET ANNET RUSSLAND

Det er ingen militær trussel fra Russland mot Norge i dag. Men vi må være klar over at ”spill over ­effekter” fra konflikter andre steder i verden også kan ramme våre nærområder, som for eksempel i arktis. Vi må hele tiden ha evnen til å drive krisehåndtering i våre nærområder. Så er det også land som har en helt annen historie med Russland enn det Norge har. De er alvorlig bekymret. Vi har sett at Russland har evne og vilje til å bruke makt for å oppnå politiske mål. Derfor er deres frykt høyst reell. De opplever Russland som truende.

Det er et annet Russland som vi ser i dag. Med en folkerettsstridig invasjon av Krim, med en stedfortreder-krig i Ukraina, og med en stadig modernisering av det russiske forsvaret, så ser vi at ”storslegga” som før hadde en enorm slagkraft, men som kanskje ble oppfattet til å være noe treg og upresis, i dag har en helt annen evne, og vilje, til å bruke den. Dette øker også opsjonene som Russland har. Vi har ingen illusjoner om at Russland vil opptre annerledes mot oss enn mot andre. Samtidig tror jeg det er avgjørende å opprettholde åpne kanaler for å unngå misforståelser. Mange konflikter er bygget på misforståelser. Samarbeidet i arktisk råd videreføres. Dette er viktige tiltak som jeg tror også bidrar positivt inn i den diskusjonen som nå pågår i NATO-alliansen.

Norge må møte Russland med fasthet og forutsigbarhet. Samtidig som vi har suspendert det militære samarbeid med Russland i den foreliggende situasjonen, så fortsetter vi samarbeidet med Russland med uforminsket styrke i Nordområdene i forhold til maritim overvåkning, og åpne kanaler mellom søk- og redningsetatene i

operasjoner, grensevakt og kystvakt. For folk i nordområdene er dette viktig. Det er et utstrakt folk-til-folk samarbeid i nord. Det er positivt.

STORT ENGASJEMENT

I vår regjering er det stor interesse for forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk. Jeg opplever at hele regjeringen står bak dette som viktige og riktige engasjementer.

Vi må klare å tilpasse Forsvaret til de truslene som forsvaret skal svare på. Vi iverksetter derfor en stor personell- og kompetansereform i Forsvaret, hvor det å ha og beholde kompetanse er et kjernepunkt. Vi styrker også den operative evnen.

NROFS ROLLE

I den forbindelse er også nettopp organisasjoner som NROF viktige for oss. Jeg gjentar det jeg sa på NROFs landsmøte: Reservistene er viktig for landets sikkerhet. Gjennom reservistutredningen som vi har igangsatt nå skal vi sørge for å bli enda bedre. NROF er i full gang med å modernisere seg i takt med Forsvaret og kan bli et verdifullt bidrag inn i et nytt og kompetansepreget moderne forsvar. Reservistene besitter verdifull kompetanse og har en militær bakgrunn. Sivilister kan dermed plugges inn i systemet uten problemer. Jeg har ambisjoner om at det skal lykkes godt. Vi anerkjenner også det arbeidet som NROF gjør for veteraner. Det handler om å verdsette både sivil og militær kompetanse og at den militære kompetanse oversettes på en god måte for sivile arbeidsgivere. I den forbindelse synes jeg at prosjektet i regi av NHO Service nettopp er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres, for å få militære veteran­ er inn i en lettere flyt i det sivile samfunn og overfor sivile arbeids­ givere. ■

PzH 20 0 0 Best available off the shelf solution for the Norwegian Artillery from the leading system house for Artillery and Main Battle Tanks  superior firepower and precision  certified for transport in C-17 and Antonov AN-124  long firing range  autonomous in navigation and firepower  60 rounds combat load

PROTECTS YOUR MISSION | www.kmweg.com |

10 PROPATRIA 4 2014

DRØMMEN OM KALIFATET Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) har skapt en myte om sin egen uovervinnelighet. Det gjør Midtøstens yngste statsdannelse, ”kalifatet”, til en skrøpelig konstruksjon.

PER KRISTIAN HAUGEN | KOMMENTATOR I UTENRIKSREDAKSJONEN, AFTENPOSTEN Publisert: 08.jul. 2014 21:46 KALIFATET

Kalifatets ekspansjon til år 750. Foto: Wikipedia

Kalifat er betegnelsen om et styresett der staten er ledet av en kalif. Et kalifat var det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten, og begrepet blir også brukt om den perioden da det islamske riket (også det kalt «kalifatet») i hovedsak var samlet under én kalif, fra profeten Muhammads død og frem til slutten av abbaside-dynastiet. Konvensjonelt blir denne perioden regnet frem til 1258, da mongolene raserte Bagdad, men i realiteten var kalif-styret over allerede i 936, da kalifen al-Râdî måtte gi fra seg makten til en lokal hærfører. Etter den tid var det islamske riket delt i mange småstater, som kom til å bli betegnet «sultanater».

Kartet viser det geografiske utbredelsesområdet for det islamske kalifatet i historisk tid.

Kartet over Midtøsten må tegnes om. Vest i Irak og øst i Syria ligger nå et nytt land. Og det er ingen tilfeldig sammen­rasket stat på begge sider av en grense som ble trukket etter Første verdenskrig.

Ifølge grunnlegg­erne har det historiske kalifatet gjenoppstått etter å ha ligget nede i lang tid.

Den nye ”kalif Ibrahim” heter Abu Bakr al-Baghdadi og er leder av Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Organisasjonens navn er nå forkortet til Den islamske staten.

Når de geografiske begrensningene blir fjernet, er det et tegn på stigende ambisjonsnivå. Dessuten er det et signal om at ”kalifatet” har en åndelig dimensjon: En sann troende trenger ikke nødvendigvis å bo i Den islamske staten for å betrakte ” ­ kalifen” som sitt ­overhode.

MANGLER TROVERDIGHET

Her har imidlertid Baghdadi et betydelig problem. Mange muslimer blir provosert og nekter å akseptere ham som overhode for noe som helst. Andre trekker på smilebåndet. De ser ingen fornyer av islam, bare en person med et

>

12 PROPATRIA 4 2014

DEN ISLAMSKE STATEN (IS), TIDLIGERE ISIL (DEN ISLAMSKE STATEN I IRAK OG LEVANTEN) Ytterliggående islamistisk gruppe aktiv i Irak og Syria. Gruppen ble etablert i Irak etter den USA-ledede invasjonen i landet i 2003. Den tok navnet ISIL (Den islamske staten i Irak og Levanten) i 2013, senare forkorta til Den islamske staten (IS). Etter at den i 2004 lovte lojalitet til al-Qaida, var gruppen i ei årrekke mest kjent som al-Qaida i Irak, inntil bruddet med al-Qaida i 2013.

I februar 2014 tok al-Qaida-lederen Ayman al-Zawahiri offisielt avstand fra ISIL. En av årsakene skal ha vært at al-Qaida-lederen mente at ISILs krigere var for brutale. Etter sommerens offensiv kontrollerer ISIL store områder og ei lang rekke byer både i Irak og Syria, inkludert Iraks nest største by, Mosul. Gruppen har også kontroll over deler av grensen mellom de to landene. USA begynte i august å gjennomføre luftangrep mot IS, etter at organisasjonen begynte å rykke nærmere den irak-­kurdiske hovedstaden Erbil.

Amerikanske kampfly har gjennomført en rekke angrep mot IS, og har også begynt å forsyne kurdiske styrker i området med våpen og ammunisjon.

Flere andre land planlegger å gjøre det same. Erna Solberg har sagt at det ikke er aktuelt for Norge å engasjere seg militært. Norge har sendt inn nødhjelp i området med to Hercules transportfly fra Forsvaret. Den siste tiden har de kurdiske styrkane og den irakiske hæren slått tilbake mot IS. Flere i Vesten med USA i spissen ser på konflikten i Syria som et tveegget sverd. Engasjerer de seg mot IS hjelper de samtidig Assad til å beholde makten i landet. Han er alliert med Putins Russland.

Terroristgruppen som kaller seg Den islamske stat har tatt kontroll over områder i både Syria og Irak.

Foto: Reuters/NTB Scanpix.

>

14 PROPATRIA 4 2014 oppblåst selvbilde og en ustoppelig trang til å komme med bombastiske erklæringer.

ISIL svarer skeptikerne ved å satse på handlingens propaganda.

De ekstreme islamistene tyr dermed til en oppskrift som kommunister, anarkister, nazister og fascister har benyttet med stor virkning opp gjennom årene.

FRYKT GIR MAKT

Tanken er å bygge troverdighet ved å gå foran, gripe initiativet og ikke vike tilbake for konflikt. Frykt skal utløse respekt. Til slutt vil seieren komme som en uunngåelig konsekvens.

ISILs raske fremgang er tilsyne­ latende en bekreftelse på at metoden virker. Fra sitt utgangspunkt på syrisk side av grensen har ISIL feid som en stormvind gjennom det

vestlige og nordlige Irak. Million­ byen Mosul og viktige områder med sunnimuslimsk befolkning ble erobret i juni, ofte uten nevne­ verdig motstand fra den irakske hæren.

TILLØP TIL PANIKK

Utstyrt med mengder av erobrede våpen, kontanter og andre verdier så det en stund ut til at ISIL var ustoppelig. Noen fryktet at fremrykningen ville fortsette frem til Bagdad og at den sjiamuslimske regjeringen til statsminister Nouri al-Maliki var truet. Nervøsitet­en var merkbar, og det ble snakket om en taktisk allianse mellom USA og Iran for å redde det som reddes kunne.

Fullt så dramatisk er det ikke blitt. Da fremrykningen nærmet seg de sjiamuslimske kjerneområdene, våknet motstandsviljen både

hos hæren og lokale militsgrupper.

Bagdad står fortsatt, men den irakske staten er i en sørgelig forfatning.

DELT I TRE

I sør og øst finnes et hovedsakelig sjiamuslimsk ”Rest-Irak”. Lengst i nord ligger et kurdisk område som i praksis har fullt selvstyre. Resten utgjøres av det sunnimuslimske ”kalifatet”.

Det er grunn til å tvile på bærekraft­en i det statsbyggende prosjektet som ISIL har satt i gang.

De ekstreme islamistene er nemlig ikke de eneste som har makt i de sunnimuslimske delene av Irak.

VIKTIGE STØTTESPILLERE

ISILs tilsynelatende strålende seier var totalt avhengig av innsats fra lokale sunnimuslimske grupper. I

KALIF – MUHAMMEDS ETTERFØLGER Betydningen av ordet ”Kalif” kommer fra

Abu Bakr al-Baghdadi i en moské i Irak.

Foto: AP Photo/ NTB scanpix

arabisk og betyr ”etterfølger”. Kalif var etterfølger av profeten Muhammad, som muslimenes leder. I Koranen brukes ordet også om Adam og David. Etter Muhammads død 632 ble Abu Bakr valgt som det muslimske fellesskapets overhode, kalif. Betegnelsen khalifa Allah (’Allahs stedfortreder’), som Abu Bakr skal ha frabedt seg, ble anvendt allerede om den tredje kalif, Uthman (kalif 644–656), og var siden alminnelig fra og med abbasidene.

De fire første kalifer, de «rettledede», ble valgt. Den siste av disse var Ali (kalif 656–661), som fikk en sentral stilling i sjia-islam. Siden fulgte de to dynastiene: omayyadene i Damaskus (661–750) og abbasidene i Bagdad (750–1258).

I sunni-islam var kalifen håndhever av administrativ, juridisk og militær statsmakt.

Han ble kalif ved valg eller ved å bli

legitimitet begrunnet dynastiene med at

utnevnt av forgjengeren, og grunnvollen

de var anerkjent av det abbasidiske kalifat.

for hans stilling var politisk suverenitet.

Siden 1258, da Bagdad ble erobret av

Autoritet i religiøse spørsmål hadde han

mongolene, ble kalifatet i navnet ført

ikke, i motsetning til sjia-islams ”imam”;

videre, først i Egypt, deretter i Tyrkia.

fra midten av 600-tallet ble slik autoritet

Mustafa Kemal Atatürk opphevet kalifatet

representert av de rettslærde. I sin tid ble

i 1924.

sultanene gitt sin suverenitet av kalifen; sin

tillegg kom militære og statsfunksjonærer som før den amerikanske invasjonen i 2003 tilhørte Saddam Husseins sekulære Baath-parti. De sistnevnte har neppe noen utpreget sans for et samfunn organisert ut fra en dogmatisk tolkning av islam.

Generelt kan man si at mange irakske sunnimuslimers villighet til å tolerere ISIL skyldes at Malikis regjer­ing fremstår som et enda større onde. De frykter at den regionale stormakten Iran dirigerer det sjiamuslimske regimet i Bagdad.

Nå må ”kalifatet” sørge for at innbyggerne får beskyttelse og adgang til grunnleggende samfunns­tjenester. Vi vet ennå ikke om ISIL har noen holdbar strategi for å bygge opp sin nye stat.

HARDE METODER

” LENGST I NORD LIGGER ET KURDISK OMRÅDE SOM I PRAKSIS HAR FULLT SELVSTYRE. RESTEN UTGJØRES AV DET SUNNIMUSLIMSKE ”KALIFATET”.

Erfaringer fra ISIL-kontrollerte områder i Syria viser at veien til terror mot befolkningen er kort – et faktum som styret til president Bashar al-Assad selvsagt utnytter til fulle i sin propaganda.

Det beste som kunne hende i Irak nå, var at landet fikk en bredere og mer inkluderende regjering som kunne strekke ut en hånd til det sunnimuslimske mindretallet. Iraks sunnimuslimer fortjener et alternativ til den bloddryppende ”kalifen”.

Det betyr at Maliki må gå av som statsminister. Han har styrt siden 2006 og forsømt alle sjanser til brobygging. Dessverre klamrer han seg ennå til makten. Slik bidrar han til at ISIL biter seg fast og at delingen av Irak blir varig. ■

DET OSMANSKE RIKET Det osmanske rike var et

benevnelsene, som baseres på

riket en av verdens mest

slutten av krigen falt Det

keiserrike sentrert rundt det

rikets grunnlegger Osmans

innflytelsesrike og mektige

osmanske rike sammen, og

østlige Middelhavet fra 1299 til

navn på arabisk: ʿUthmān.

politiske enheter, som konstant

store stykker av det ble fordelt

1923. På høyden av sin makt

Tidligere kunne det også bli

truet europeiske stormakter

mellom de allierte maktene. I

omkring 1600-tallet omfattet

kalt Det tyrkiske riket (eller bare

med sine stadige fremstøt på

årene som fulgte ble mange

det Anatolia, (i det nåværende

Tyrkia).

Balkan og i de sørlige deler av

nye stater opprettet, deriblant

Polen-Litauen. Riket ble også

republikken Tyrkia. Medlemme-

Tyrkia), Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av

Det osmanske riket ble etablert

sentrum i den islamske verden

ne av osmandynastiet ble utvist

Sørøst-Europa og Kaukasus.

av en klan bestående av

etter erobringen av Konstanti-

og nektet adgang til Anatolia,

Veldig mye av områdene som

oghuz-tyrkere, og ble styrt av

nopel, og særlig etter at

hvor de engang hadde lagt

var underlagt riket var under

det osmanske dynastiet,

sultanen overtok verdigheten

grunnlaget for et mektig

indirekte kontroll av en

etterkommere av disse

som kalif i 1517. På sitt største

verdensrike og en sivilisasjon

sentralregjering. Det hadde sitt

tyrkerne. Imperiet ble grunnlagt

kontrollerte riket steder som

som satte varig preg på store

hovedsete i dagens Tyrkia og

av Osman I. I 1453 erobret

Aleksander den stores

deler av den gamle verden.

ekspanderte både mot vest og

sultan Mehmet II Konstantino-

gravsted, Homers Olympos og

I 1999, etter 76 år, skjenket det

øst under sin 600 år lange

pel, det moderne Istanbul, fra

Nilen.

tyrkiske parlamentet stats­

historie.

Det bysantinske riket og gjorde

borgerskap til de nåværende

det til sin hovedstad. Da endret

Oppløsningen av riket var en av

medlemmene av osmanfami-

Riket kalles iblant Det ottoman-

man også navnet til Kostanti-

følgene av første verdenskrig,

lien. Den siste som fikk

ske riket eller Det ottomanske

niye, med en tyrkisk endelse

da de allierte, sammen med

statsborgerskap var det

imperiet på grunn av påvirkning

istedenfor det greske -polis. I

arabiske opprørere, nedkjem-

nåværende overhodet for

fra de engelske og franske

det 16. og 17. århundre var

pet osmanere i Midtøsten. Mot

familien, Ertuğrul Osman V.

INNLEGG / DEBATT

Redaksjonen ønsker deg velkommen til å sende inn innlegg. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegget. Send til: post@nrof.no

JIHADISTER UTLØSER TERRORALARM I vårt arbeid med radikalisering opplever vi at livskriser ofte fungerer som triggere. I disse tilfellene er det søken etter trygghet og tilhørighet, ikke en ideologisk vekkelse som er den utløsende faktor.

Yousef Bartho Assidiq, prosjektleder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk - Minoritetspolitisk tenketank

Bare to dager etter at vi holdt minnestunder for terrorangrepet 22. juli 2011, gikk norske myndigheter ut med sin første terroralarm på 41 år.

Ifølge PST har en terrorcelle reist fra Syria med en målsetting om å utføre angrep i Vesten. Norge er nevnt spesifikt. Den sterkeste forbindelsen Norge har til disse grupperingene er gjennom vår relativt store kontingent av såkalte fremmedkrigere som har sluttet seg til ISIL/IS - hovedsakelig bestående av unge muslimske menn, men også noen unge kvinner. ISIL-krigere fra Norge er ideologisk tilknyttet en militant salafisme med global orientering, ofte referert til som «Al-Qaida inspirert».

GAME CHANGER

Tidligere i sommer lanserte lederen for ISIL, Abu Bakr al-Baghdadi, den nye «Islamske staten» (IS) etter

å ha tatt kontroll over grensen mellom Irak og Syria og flere irakiske byer. Dette var en game changer i gruppens militante ambisjoner.

For å reklamere for seieren publiserte de en profesjonelt laget propagandavideo, hvor den norskchilenske Bastian Vasquez opptrer som talsperson, noe som indikerer at han har steget høyt opp i gradene i gruppen. Her hjemme ble den brutale videoen promotert av sentrale personer i «Profetens Ummah», og spesielt Mohyeldeen Mohammad, dør­ åpneren for Vasquez inn i det ekstreme miljøet, skryter av sin «vakre bror».

En annen norsk ung mann, som også kjemper med IS, Abdul Hakim Sanchez Hammer, la i juni ut en melding på Facebook hvor han utpekte tidligere stminister Jens Stoltenberg som en fiende av islam og muslimer, og ønsket ham en

smertefull død fordi han ble utnevnt til generalsekretær i NATO. Også andre ytterliggående muslimer uttrykket sterk misnøye med at Norge får en ledende posisjon i NATO. Av store muslimske ungdoms­ organisasjoner som har tatt åpne, svært kritiske opprør med Profetens Ummah og ISIL, er den salafistiske, ikke-voldelige IslamNet og Den Islamske ungdomsorganisasjonen DIN (en shiadominert organisasjon) de tydeligste, og her har konflikt­nivået til tider vært svært høyt. Særlig etter videoer fra ISIL som viser massehenrettelser av shiaer i Irak, har det vært mange opprørte shia-ungdommer på sosiale medier.

BESTIALSKE METODER

Andre tenkelige fiender i Norge for syriafarere kan være norske myndigheter, som ifølge syriafarernes tankegang er i krig med islam

gjennom vårt medlemskap i NATO og nære allianse med USA. PST er også et sterkt hatobjekt blant de norske jihadistene, samt generelt blant andre muslimer som de mener er hyklere, svikere og frafalne. Sivile mål er normen for IS, og alle som ikke støtter dem uforbeholdent, er legitime mål.

Ingen metoder er for brutale, nettopp bruken av de mest bestialske metoder har vært deres fremste kjennetegn, noe som til og med har vekket reaksjoner hos Al-Qaida.

Vi har lenge vært bekymret for at vold fra syriafarere også skulle manifestere seg på norsk jord. Når man har blitt ytterligere ideologisk radikalisert, brutalisert og stridsdyktige, har volds­potensialet økt enormt.

For å forstå hvordan vi kan hindre at folk reiser, er det viktig å forstå hva det er som får unge, vestlige muslimer til å slutte seg til verdens mest ekstreme jihadister.

det er enkelt å komme i kontakt med likesinnede. Man får mulighet til å mobilisere og gjennom en opplevelse av at man er mange og at man kan gjøre en forskjell blir den radikale gruppe­dynamikken forsterket.

Men de direkte sosiale relasjonene er likevel det mest avgjørende for veien inn i slike miljøer: Vennskap, søsken, fettere og kjærester.

Derfor er det med stor bekymring vi ser at sentrale skikkelser som støtter IS og oppfordrer til væpnet jihad, blir behandlet med stor respekt og «kameratslighet» av muslimske ungdommer som allerede krysser av på mange av punktene over sårbarhetsfaktorer.

Deres «kjendisfaktor» hjelper selvfølgelig, og når de oppsøker ungdommer på fotball­turneringer og i skolegårder, er det ikke vanskelig for dem å komme i prat med unge fordi så mange kjenner dem fra mediene.

TRYGGHET OG TILHØRIGHET

Det å tørre å være synlige, aktivistiske muslimer, vekker beundring blant ungdommer som føler seg tvunget til å underkommunisere sin religiøse identitet på grunn av muslimskepsis de møter i hver­ dagen. Andre faktorer sammen­ faller med motivene for å bli med i gjenger: Respekt, tilgang til kvinner og beskyttelse.

Dette viser at det åpenbart ikke er en enkel oppgave samfunnet vårt står ovenfor, men det forebyggende aspektet kan ikke understrekes nok. Dette er ikke en problematikk som vil forsvinne, og nye unge vil vokse til og mange er allerede i faresonen. Vi må ta et krafttak for å øke kompetansen og innsatsen på feltet, vi er allerede altfor sent ute. ■

I vårt arbeid med radikalisering opplever vi at livskriser ofte fungerer som triggere. Veien til ekstre­ misme starter ofte med en trøblete og utsvevende ungdomstid. I disse tilfellene er det søken etter trygghet og tilhørighet, ikke en ideologisk vekkelse som er den utløsende faktor. Noen av de som søker til slike miljøer, er imidlertid svært ressurssterke og talentfulle. De har gode sosiale egenskaper, som gjør dem svært gode til å rekruttere og lede andre.

Terroreksperten Thomas Hegghammer fremhever viktigheten av å fylle de emosjonelle behovene for tilhørighet med andre meningsfylte impulser og aktiviteter. Den sentrale mekanismen i radikaliseringsprosessen er det sosiale.

Dette forsterkes på internett, hvor

ALLEREDE FOR SENT UT

VÅRE KRIGSMINNER Mange av våre krigsminner forteller en viktige del av vår historie. I denne serien skal vi se nærmere på noen av dem og hva de kan fortelle oss.

På Tjøtta ligger Riegel-kirkegården.

Kirkegården markeres av en stor steinbauta på en høyde med utsikt over havet. Ved dens fot finner vi en rusten hjelm.

27. November 1944 angrep britiske fly det norske skipet M/S «Riegel», som de trodde førte tyske tropper.

Mer enn 2500 mennesker, flere enn i «Titanic»-forliset, omkom. Mer enn 2000 av dem var sovjetiske krigs­ fanger. Levninger ble hentet opp fra vraket i 1969-70 og lagt i en fellesgrav på Tjøtta internasjonale krigs­ kirkegård.

18 PROPATRIA 4 2014

Kvinner og barn løper vekk etter det palestinsk politi sier er et israelsk luftangrep pü et hus i Gaza by onsdag morgen.

Foto: Majdi Fathi/Reuters/NTB scanpix

TRØSTESLØS SOMMER PÅ GAZA Det er beklageligvis ikke slik at alle problemer har en løsning.

Slik det ser ut i dag er Gaza et av disse. I sommer har vi alle sett hvordan sterke følelser og mistillit mellom palestinerne og jødene har bidratt til et stort antall drepte og enorme ødeleggelser på Gaza.

AV KOMMANDØRKAPTEIN PER CHRISTIAN GUNDERSEN, LEDER AV MEDIEGRUPPEN PÅ FORSVARETS HØGSKOLE

20 PROPATRIA 4 2014 Selv om man ikke nødvendigvis Hamas vil på sin side trolig arguønsket en eskalering av den spente mentere for at det er bedre å dø raskt situasjonen som oppstod i begynnelog ærefullt enn å utholde seigpining sen av juli, ble en direkte konfrontagjennom årelang økonomisk og sosial sjon etterhvert uunngåelig. Det er årelating. Konfrontasjonen mellom ikke første gang, og blir nok heller partene har medført at problemet ikke siste gang man tyr til vold i Gaza igjen har kommet på den denne regionen. internasjonale dagsorden. Øverst på De israelske bakkeoperasjonene i agendaen står den israelske og operasjon Protective Edge varte i 19 egyptiske blokaden av Gaza, som i dager, og de israelske styrkene trakk lengre tid har vært svært ødeleggenseg ut av Gaza i begynnelsen av de for den palestinske økonomien. august. Den militære målsettingen Det er kanskje dette siste som kan bli Leder av FHS mediegruppe, kommandørmed operasjonen var tydelig. Hamas’ et av krigens få positive utfall. Det kaptein Per Christian Gundersen militære kapabiliteter til å gjennom­ legges nå betydelig press på en føre angrep mot Israel skulle reduseegyptisk oppmykning av grensepasres betydelig. Det har man nok evnet. tært. Borgerkrigen i Syria og kampe- seringer slik at den økonomiske Det israelske forsvaret har rapportert ne mot The Islamic State har situasjonen på Gaza kan forbedres. at 32 tunneler fra Gaza inn mot utvilsomt endret dynamikken og Som kjent skaper fattigdom og nød israelske områder er destruert, 3000 fokus i Midtøsten. grobunn for ekstremisme og radikale raketter er ødelagt og synspunkter. Uten 900 militante palestisnev av positive ” DET LEGGES NÅ BETYDELIG PRESS nere er drept. Israels framtidsutsikter, økt overlegne militærlevestandard og PÅ EN EGYPTISK OPPMYKNING AV makt har igjen blitt GRENSEPASSERINGER SLIK AT DEN ØKONOMISKE muligheten for en demonstrert. Hamas’ bærekraftig økonoSITUASJONEN PÅ GAZA KAN FORBEDRES ” og andre militante mi, vil vi nok igjen grupperingers evne til om få år oppleve å true Israel og den massive rakettoppisraelske befolkningen er redusert, Hva har så Hamas fått ut av skytninger og infiltrasjoner fra Gaza men løsningen og målsettingen kan sommer­ens konfrontasjon med Israel? mot Israel. Israels reaksjon på et slikt sies å være kortsiktig.

Det er både interne og eksterne scenario er kjent. Den inneholder konSelv om Hamas’ evne til å gjennom- faktorer i dette bildet. Et kjent tant gjengjeldelse, død og ødelegføre angrep er redusert, lever viljen til sikkerhetspolitisk fenomen er hvordan gelser. Taperne vil som alltid være å fortsette den væpnede kampen en felles ytre fiende kan skape den palestinske sivilbefolkningen. videre. Dette til tross for at sentrale samhold og patriotisme internt. Dette FN estimerer at i underkant av 2000 regionale aktører ikke støtter den er nok også tilfellet i denne situasjon­ palestinere er drept og rundt 100.000 palestinske frigjøringskampen like en, men på Gaza har det i lengre tid har mistet sine hjem så langt under sterkt som tidligere. Etter at president vært en generell misnøye blant operasjon Protecive Edge. Hvorvidt Mohamed Morsi fra det muslimske mange palestinere mot Hamas Hamas er ansvarlig for å stille den brorskapet i Egypt ble avsatt og det politiske styresett. Det er imidlertid palestinske befolkningen i en slik nye militær-regimet tok over, har vanskelig å formulere dette eksplisitt. situasjon kan diskuteres. Det kan naboforholdet surnet. Polariseringen Hamas styrer Gaza med jernhånd. hevdes at man får de politiske mellom Shia- og Sunni-retningen har Israel har nok også lagt til grunn for lederne man fortjener. Likevel er det også bidratt i samme retning. Siden sin strategi at befolkningen på Gaza i generell enighet i verdensopinionen Hamas følger Sunni-retningen stadig større grad bør se på Hamas om at den palestinske befolkningen innenfor islam har ikke tidligere som en del av problemet, og ikke fortjener både land og fred. Samtidig Shia-allierte, som Iran, Syria og som en del av løsningen på deres er det på tide å godta den israelske Hezbollah i Libanon vært spesielt problem. Hvor mange tusen sivile statens berettigelse. Hvordan man engasjert eller til støtte i den pågåenpalestinere er Hamas villig til å ofre? kommer dit er imidlertid både uklart de konflikten, verken politisk eller mili- Når blir prisen for høy? og omstridt. Det er lett å bli motløs. ■

AKTIVT ÅR I NROF AVD. LOFOTEN – Vi har hatt et aktivt år i NROF avd. Lofoten, sier Ingvar Rist Bogetveit.

Avdelingen er i sterk vekst og har fått mange nye medlemmer.

– Vi har gjennomført nivå 2 skytekurs og har nå 17 aktive skyttere i avdelingen. NROF avd. Lofoten har vært representert på følgende mesterskap: • Én mann med på Kretsmesterskap i vinterfeltskyting for Midtre krets, i Dverberg i April.

• Avdelingen stilte lag på Vårtreffen på Setermoen, Kjetil Jørgensen fra avd. Lofoten vant klasse 1 og 2.

• Avdelingen var sammen med DFS Vestvågøy Skytterlag på Skytingens Dag 18. mai, og de som ville fikk prøvd å skyte.

• To medlemmer var på NM Militær rifle, Bjerkvik i juli.

• I tillegg var det ti medlemmer fra NROF avd. Lofoten som deltok på NM i Dynamisk Sportskyting som ble avholdt på Evjen, Lofoten, i juni.

• Vi satser på å stille lag til NROFmesterskapet på Setermoen i september.

• Vi planlegger tur til Krigsminnemuseet i Svolvær i september og omvisning ved Minedykkerkommandoen i Ramsund, i oktober.

22 PROPATRIA 4 3 2014

Vestens opsjoner i Syria Dyktige og meningsbærende journalister formulerte for en tid tilbake spørsmålet om hva slags verden vi har laget når vi ser på at titusener dør i Syria uten å foreta oss noe. De samme journalister er kjent som sterke kritikere av vårt og Vestens engasjement i Afghanistan. Et lite påaktet poeng i den forbindelse er imidlertid at de to standpunkter er gjensidig ekskluderende.

AV TIDL FORSVARSSJEF SVERRE DIESEN

Når ingen vil ta ansvar for å intervenere i Syria og fjerne Assad, er det jo nettopp fordi alle vet at dersom dette også skal medføre ansvar for å stabilisere landet etterpå, vil det bli minst like krevende som det var i Afghanistan etter Taliban-regimets fall. Det er med andre ord nokså inkonsekvent å kritisere intervensjonen i Afghanistan, hvis man samtidig beklager seg over at ingen gjør noe med Assad-regimet i Syria.

Det internasjonale samfunn hadde selvfølgelig hatt ressurser til å stabilisere Afghanistan, hvis vi hadde villet. Det vil si, hvis vi hadde stått samlet bak en enhetlig strategi, hatt en samlet ledelse av sivile og militære operasjoner og hatt den nødvendige tålmodighet til å stå der de 30-40 årene en tidligere sjef for ISAF-styrken anslo at det ville ta.

Den viktigste lærdommen fra Afghanistan er imidlertid at Vesten som kollektiv ikke har hverken de sivil-militære institusjoner eller den nødvendige politiske vilje og enighet til å gjennomføre et slikt forsett. Men hvis vi ikke er innstilt på å gjøre det som kreves, bør vi selvfølgelig heller ikke forsøke i utgangspunktet. Da sløser vi med både menneskeliv og materielle ressurser.

Tidligere forsvarssjef Sverre Disen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Den logiske konsekvens av Afghanistan-kritikken er derfor at vi etter å ha fordrevet Taliban-regimet og Al Qaida i 2001 – som alle er enige om at vi måtte – skulle overlatt landet til seg selv og de mange bandene av krigsherrer og røverbaroner. At det hadde vært ensbetydende med å overgi det afghanske folk til fortsatt fattigdom og undertrykkelse ville ikke vært vårt problem.

Dette er i realiteten strategien vi valgte i Libya, hvor vi etter å ha bidratt til Gaddafis fall holdt oss unna og overlot arenaen til ulike rivaliserende libyske militsgrupper.

At det har gjort Libya til et anarki som truer med å destabilisere også andre land i regionen kan ikke være avgjørende, så lenge alt tydeligvis er bedre enn å involvere seg i et nytt stabiliseringsprosjekt av samme type som i Afghanistan.

Hvilke konklusjoner kan vi trekke av dette når det gjelder Syria? Gitt at vi altså ikke må gjenta ­Afghanistan-eksperimentet og først fjerne Assad for så å prøve å stabilisere Syria, gjenstår tre o ­ psjoner.

Fordi det som skjer der ikke utgjør noen umiddelbar trussel mot vår egen sikkerhet, kan vi selvsagt avstå fra å gjøre noe som helst utover å yte den humanitære bistand vi kan, men for øvrig la krigen brenne seg selv ut. Det vil utvilsomt koste nye titusener livet, men slik er det bare.

Dernest kan vi «ta en Libya» – ­intervenere og fjerne Assad, men deretter overlate Syria til små og store opprørsgrupper som så kan slåss om makten seg imellom. Det syriske folk får det neppe noe bedre da, men vi har i hvert fall tilfredsstilt de mange som er

opptatt av å «gjøre noe» – like­ gyldig hva.

Eller vi kan selvsagt gå inn på Assads side, væpne og utruste ham og sørge for at han vinner og det blir en slutt på elendigheten. Syria vil i så fall forbli et diktatur og et volds­ regime, men det vil jo bare gå ut over et lite mindretall som insisterer på å være opposisjonelle. Det syriske folk totalt sett vil utvilsomt få det bedre.

Undertegnedes poeng med å påpeke at alle de mulige alternativer synes uakseptable er at vi ikke kan velge både å ville påvirke verden rundt oss og samtidig avstå fra en hver bruk av våpenmakt – alene eller i kombinasjon med andre makt- og påvirkningsmidler.

Vår uvilje mot å stå i væpnede konflikter med de menneskelige og materielle konsekvenser det har er en luksus som har sin pris, fordi det

nettopp er denne uviljen som gjør maktbruk fristende for aktører med helt andre anskuelser enn oss.

Hvis vi overlater Syria til seg selv, hva enten vi fjerner Assad først eller forholder oss helt passive, er det gode muligheter for at Syria blir en «failed state» – et nytt Somalia der de ekstreme islamistiske gruppene kan komme og gå som de vil. Eller islamistene kan vinne og etablere et nytt Afghanistan under Taliban. I begge tilfeller får ekstremisme og terrorisme et nytt fotfeste, denne gang på dørstokken til NATOs medlemsland Tyrkia og vegg i vegg med Israel. Det åpner perspektiver for ytterligere destabilisering av Midt-Østen og fremtidige sikkerhetsutfordringer for oss selv.

Men i stedet for å forholde oss nøkternt og objektivt til dette, prisbelønner vi journalister som utvilsomt mener det godt hver på

sin kant – men som i sum representerer en politisk og strategisk selvmotsigelse.

Nøkterne analyser peker i retning av at de største utfordringene til Vestens sikkerhet i vårt århundre vil komme i form av nettopp den type irregulære kriger og konflikter vi synes lite villige og skikket til å utkjempe. En av våre fremste eksperter på området, professor Øyvind Østerud, har kalt det «ikke en ny hundreårskrig, men en samtidig rekke av tredveårskriger».

Dersom det faktisk er slik at vår slutning etter Afghanistan er «aldri mer», kan vi med andre ord ha bestemt oss for ikke bare å la nye tusener dø foran øynene på oss i andre deler av verden. Dersom vi i tillegg velger komfort fremfor ubehag for oss selv på kort sikt, kan vi komme til å høste trefold ubehag på lang. ■

– venner over hele verden!

Rotary er et internasjonalt yrkesnettverk med humanitære prosjekter i mange land. Ønsker du å bli medlem i Rotary kan du kontakte klubben i det distriktet du bor.

Etter at klubben har vurdert ditt kandidatur kan du bli opptatt som medlem.

http://rotary.no

Rotary.indd 1

22.05.14 13:53

24 PROPATRIA 4 2014

T T Å V , T L I V !

T R E K K A V G O

Årets patruljeløp i regi av NROF avd. Øvre Romerike på Hauerseter ble en ubetinget suksess. Lag fra Spania, England og USA stilte på startstreken til vennlig kappedyst, sammen med norske lag.

AV SIGBJØRN LARSEN

Det gikk så søla skvatt og svetten sprutet da lagene tok seg gjennom årets krevende patruljeløp. Håndgranatkasting, demontering og sammensetting av AG3, skyting med gevær og pistol, behandling av sårede, forsering av hindere som vann og containere, stod blant annet på programmet. Ikke minst gjaldt det å orientere seg i terreng­ et ved hjelp av kart og kompass.

Flere kunnskapstester var også lagt inn underveis både i form av rene spørsmål og kunnskaper om måloppdagelse, avstandsbedømm­ ing, behandling av bruddskader og lignende.

Allerede kvelden før samlet lagene seg i leiren. Som en del av opplegget var at alle skulle overnatt­e i telt, og de fleste valgte å kamuflere seg godt i skogen ved teltplassen. Sikkerheten stod i høysetet. Så kvelden i forveien fikk lagene verdifull instruksjon i våpenbruk og adferd på skytebanen.

Kl. 06.00 gikk starten. Og lagene la ut på den lange marsjen. Det regnet. Det var vått. Det var topp innsats. Det var krevende oppgaver.

Men det var ingen sure miner å se.

Alle gav sitt beste for å lykkes.

Noen tok seg helt ut. Noen gikk seg vill. Men alle gjennomførte med stil.

Spanjoler og briter valset ut i vannet med uniformer og støvler på. Katolikker og gentlemen tar ikke av seg tøyet i utrengsmål.

Diskusjonen gikk høyt om de var så våte fra før at det ikke gjorde noe, eller om dette faktisk ville sette stridsdyktigheten ut i en reell situasjon. Spanjolene overbeviste stort med sin båre av stropper som de bare fisket fram fra sekken da de skulle frakte en såret kamerat.

Drillen satt perfekt, mannen lå stabilt og de fikk ham gjennom øvelsen på rekordtid. ”Derby Emeritus” hadde æren å forsvare fra i fjor og gjorde et tappert forsøk, men i år var det noen som var enda et strå hvassere, selv om jeg ikke helt skjønner at det går an å plukke fra hverandre og sette sammen igjen et våpen på kortere tid enn dem.

Inn til skyting måtte lagene løpe.

Pulsen var høy og fiendene mange som dukket opp i papp på skytebanen. Adrenalinet pumpet. Her gjaldt det for lagfører å dirigere troppene. Noen bommet litt på det. Det var likevel svært mye bra og effektiv skyting.

I mål kom ”4 Papa” inn som vinner. De norske lagene gjorde ellers rent bord på de tre første plassene. Under kveldens bankett med svinekoteletter og pølser på grillen og kaldt drikke på boks, så

>

De engeske og amerikanske teamene har allerede meldt seg på til neste år.

Våpeninstruksjon og sikkerhet på skyte­banen ble gjennomgått dagen før patruljeløpet.

De beste lagene ladet opp mot 200 skudd i løpet av 2 minutter.

Inn til skyting, gikk det fort

De norske lagene gjorde det skarpt p책 skytebanen.

28 PROPATRIA 4 2014

Forsering av container med ammokasse

Vinnerlaget 4 papa har også representert Norge i utlandet.

Fra venstre: Jørgen Thorvaldsen, Birger Kristoffersen og Thomas Pettersen. Lars Lien var ikke tilstede under premieutdelingen

var det stor stemning. Sgt. Major Mark Budd oppsummerte det slik, etter at flere utenlandske lag hadde overrakt sine flagg og crester: – Vi har ikke noen gave å overrekke dere, men jeg kan tilby dere vårt vennskap. For det er det det handler om, at vi kan komme sammen og øve fredelig og konkurrere sammen og knytte vennskap med hverandre.

Spania, England, USA og Norge. Vi takker for et fantastisk arrangement og kommer gjerne tilbake!

Dermed kunne det lille, men effektive arrangørstaben under ledelse av kaptein Ståle Sandholt innkassere sin velfortjente ros for et vel gjennomført arrangement. Her er hva ”Derby Emeritus” skriver: Under samme motto som i år ”lærer aldri” stiller vi neste år også!

Og vi har heller ikke glemt oppfordringen fra Grey Nuts. Neste år må det stille enda flere norske lag på startstreken. HVs Innsatsstyrker bør i alle fall stille et lag hver. Glem datamaskinen og kom dere ut i felten lød oppfordringen fra seniorene som vant sin klasse over 55 år. ■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

Untitled-2 1

04.09.12 09:52

Spanjolene imponerte med sin b책reteknikk.

Sivilutgaven av forsvarets HK416 og HK417 - Våpnene kan tilpasses NROF skyteprogram klasse I og II Vi kan også levere spesialtilpasset utgave identisk med forsvarets HK417 som langholdsrifle

HECKLER & KOCH JEVNAKER AGENTUR www.jevnagent.no post@jevnagent.no

+

VED SPØRSMÅL, TA KONTAKT MED: Silje Olin Myklebust på telefon 994 65 579 eller epost: siljeom@stud.hist.no eller siljestudent@nrof.no.

Veileder er Kjersti Vik, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.

Norske soldater kommer hjem fra tjeneste i Afghanistan november 2013. Foto: Peder Torp Mathisen, FMS

– ER EN AKTIV VETERAN EN FRISKERE VETERAN? Dette spør masterstudent Silje Olin Myklebust om i sin kommende oppgave.

Silje skrev artikkel i Pro Patria nr. 1 i år og var da i startgropen på masteroppgaven sin.

Masterstudent og sykepleier Silje Olin Myklebust jobber på St. Olavs Hospital og på avdelingen for nyfødt intensiv ved siden av oppgaveskriving og avsluttende studier. Foto: Privat

AV CAMILLA BRISÅ

Temaet for oppgaven er om direkte sammenheng mellom helse, man skulle velge alternativ fra en veteran­er deltar på aktiviteter i regi livskvalitet og meningsfulle aktiviteskala, og åpne spørsmål der man av NROF, hvilke aktiviteter de i så ter. Og, avslutter hun, at mennesker skriver svaret selv. fall deltar på og om aktivitetene blir ønsker og trenger aktivitet.

Spørsmålene omhandlet militær opplevd som viktige. Silje ønsker å Nå har alle medlemmer i NROF, karriere, deltagelse på aktiviteter i undersøke i hvilken regi av NROF, og grad veteraner i for dem det gjelNROF deltar på de der; deltagelse i ulike aktivitetene internasjonale ”– AKTIVITETSVITENSKAP OMHANDLER som arrangeres og operasjoner om disse er viktige i MENNESKELIG AKTIVITET OG DELTAGELSE – ALLE deres hverdag. Ved HVA SKJER MED MENNESKER ER ULIKE OG HAR ULIKE BEHOV.” å under­søke dette, INFORMASJONEN vil NROF få et godt OM DEG? grunnlag for å Opplysningene blir velge ut aktiviteter behandlet konfiog deretter kunne gi gode innspill til som har registrert e-postadressen densielt. Student og veileder får ­Forsvaret når det gjelder veteran­ sin, fått tilsendt et elektronisk utlevert data fra QuestBack uten satsing videre f­remover. spørreskjema fra QuestBack. noen som helst tilknytning til Silje går på linjen «Aktivitet og Ikke-veteraner har også fått tilsendt e-post/IP-adresse. bevegelse» på Høgskolen i spørreskjemaet, nettopp for å se om – Det var selvfølgelig frivillig Sør-Trøndelag og når vi spør hvorfor det er forskjell i deltagelse på om man ønsket å svare på spørsdet er viktig å se på aktivitet som en aktiviteter hos veteraner/ikke-­ målene, men NROF oppfordret mulig helsegevinst, svarer hun: veteraner. alle til å svare så godt de kunne.

– Aktivitetsvitenskap omhandler Svarene deres vil være til stor menneskelig aktivitet og deltagelse HVA INNEBÆRER hjelp når Forbundet og de lokale – alle mennesker er ulike og har DET Å DELTA I STUDIEN? avdeling­e ne skal utvikle og tilby ulike behov. En del av tankegangen Spørreskjemaet var lagt opp med gode og relevante aktiviteter, sier bygger på teori om at det er en både ja/nei-spørsmål, spørsmål der general­s ekretær Jørgen Berggrav.

32 PROPATRIA 4 2014

Major Brynjar Breivik, konkurranseansvarlig, gir klare og tydelige meldinger!

Major Bente Stjernholm og rittmester Per Jacobsen er i sekretariatet og tar i mot svar på oppgavene.

NORDISK FORBRØDRING I BODØ Nordkalottreffet 2014 ble avholdt i Bodø og hos NROF avd. Salten siste helgen i august. Det var 79 svært motiverte og interesserte deltakere!

AV ROBERT SIVERTSEN OG GÜNTHER MEYER, AVD. SALTEN

34 PROPATRIA 4 2014 Fredagen startet med en orientering om helgens program fra lederen i NROF avd. Salten, Lt. Günther ­Meyer. Etter orienteringen satte vi kurs mot befalsmessen, der det var kameratkveld med grilling tilberedt av Bodø Flystasjons utmerkede kjøkkenpersonell. I varmt og strålende sensommervær ble det over maten delt gode historier fra tidligere treff.

Tidlig lørdag morgen var det oppstilling og flaggheis av hver nasjons flagg, før turen gikk til Bestemorenga skytebane, også

Punktorientering – Klarer våre finske og svenske venner å plassere objektet riktig på kartet?

” DE ULIKE ØVELSENE DELTAGERNE SKULLE GJENNOM VAR; AG3-SKYTING, LEIRDUESKYTING, GRANATKASTING, AVSTANDSBEDØMMELSE, MÅLOPPDAGELSE, KJENNINGSTJENESTE, KUNNSKAP OM EUROPEISKE FLAGG OG PUNKTORIENTERING. ”

Kjenningstjeneste - Hva er dette?

kjent fra landsskytterstevnet senest i 2011.

De ulike øvelsene deltagerne skulle gjennom var; AG3-skyting, leirdueskyting, granatkasting, avstandsbedømmelse, måloppdagelse, kjenningstjeneste, kunnskap om europeiske flagg og punktorientering. Tilbakemeldingene fra deltakerne var veldig gode og øvelsene som ble arrangert falt i god smak hos alle.

Til lunsj ble det servert Real Turmat, også kjent fra det norske Forsvarets stridsrasjoner, og dette falt i god smak fra deltakerne. For flere var dette en ny opplevelse, så noe instruksjon måtte til for å sette måltidet til livs. Flere av de svenske deltagerne, som er jegere, fikk her en ypperlig idé til

Avstander skal måles og noteres ned.

hva de kunne spise på post under elgjakta.

De finske deltagerne virket som sine svenske kollegaer å være godt fornøyd med avviklingen av konkurransen på Bestemorenga. Selv med litt språkutfordringer, var de finske deltagerne flinke til å bruke tolker fra sine språkdyktige medlemmer, og med litt hjelp av engelsk, samt hender og føtter, gikk gjennomføringen knirkefritt!

Etter at konkurransedelen var avsluttet, forflyttet deltakerne seg til

Norsk Luftfartsmuseum, som er Norges nasjonale museum for luftfart, der utstillingene er blitt til gjennom et samarbeid mellom Norsk Luftfartsmuseum, Luft­ forsvarsmuseet og AVINOR-­ museum. Noen hadde vært her før, men for dem som ikke hadde besøkt museet tidligere, var det en interessant opplevelse.

Festmiddagen ble som vanlig avholdt lørdag kveld, med gave­ utveksling mellom landene og taler. Rittmester Per Jacobsen ble tildelt Nordenplaketten av NROFs første visepresident, major Tom Gjestvang. Sjefen på Bodø Hovedflystasjon, oberst Bård Solheim, deltok på middagen og i sin tale tok han for seg stasjonens historie og status.

Søndag var det premieutdeling og hjemreise. Tilbakemeldingene fra deltakerne ved avreise var som været under hele helgen; strålende!

KJEKT Å HA

NORRØNA /29 POWERSHIELD JACKET

ARC’TERYX LEAF KHARD

Våte og kalde byturer er like utrivelige som våte turer i naturen. Norrøna /29 PowerShield Jacket er en stilfull vinterjakke som gir isolasjon på kalde dager og god vær­ beskyttelse når det regner vannrett. Kombinerer stil med de tekniske funksjonene til PowerShield™. Jakken har en myk og komfortabel innside av fleece som er laminert til et beskyttende skall av Nylon/Spandex. Passer like bra i byen som på fjell­ bygda. Materiale: Polartec PowerShield™. Vekt: 660 gram. www.norrona.no

Skal du på småviltjakt? Eller foretrekker du raske turer med lett oppakning fra hytte til hytte? Lange skogsturer med truger? Leaf Khard er en lett og slitesterk sekk med U-formet glidelås for fullstendig åpning av lasterommet. Den har innvendig borrelås og fester for montering av lommer og materiell slik at dette holdes på plass selv under fysisk krevende aktivitet. Lomme i topplokk og på siden, samt opplegg for drikkepose, slange og munn­ stykke. Vekt 1400 g. OBS! Lommer ikke inkludert. www.equipnor.no

2999,-

2 499,-

FJÄLLRÄVEN KEB LOFT JACKET Varme isolasjonsjakker er et sikkert høsttegn! Keb Loft er en lett jakke med syntetisk G-Loft Supreme isolasjon. Dette er en syntetisk fiber som varmer nesten like godt som dun når den er tørr, men som beholder de varmende egenskapene bedre enn dun når det blir fuktig. Passer godt som varmt mellomlag under en skalljakke mens du raster, og tar minimalt med plass i sekken. Ytterstoff: Polyester/G-1000® Lite. Isolasjon: G-Loft Supreme 100 % polyester.

Vekt: 350 g i str. M. Finnes både til dame og til herre. www.fjallraven.no

2199,-

HELINOX COT ONE Husker du de klassiske feltsengene? Helix Cot One er en moderne versjon. Den har stenger av lett og sterk TH72M aluminium og seng av superlett, sterk kunstfiberduk. Tåler hele 150 kg men veier kun 1,98 kg. Leveres med pakkpose, har liggelengde på 190 x 67 cm og måler 53 x 15 cm sammenslått. Liggehøyde over bakken er 16 cm, noe som får deg opp fra fuktig bakke eller ujevnt underlag. www.xcsports.com

2999,-

36 PROPATRIA 4 2014

STATSBUDSJETTET 2015

– DET VIKTIGSTE FOR FORSVARET PÅ MANGE ÅR I skrivende stund er Statsbudsjettet for 2015 ikke offentliggjort. Det er det første statsbudsjettet som Regjeringen Solberg helt og holdent har ansvaret for.

2014-budsjettet var forberedt under den rødgrønne regjeringen og dagens regjering hadde kun mulighet til å gjøre marginale endringer i det budsjettet.

AV JON ERLING TENVIK, PRESIDENT NROF

HVA HAR SKJEDD SIDEN I FJOR?

1. Opptøyer i Ukraina som førte til at den russisk-vennlige regjeringen måtte gå av 2. R ussisk annektering av Krim-­ halvøya inkludert marinebasen i Sevastopol 3. R ussisk støttede opptøyer i ØstUkraina og krav om løsrivelse fra Ukraina 4. N edskyting av Malaysian Airlines MH 17 i juli 2014 5. Y tterlige forverring av situasjonen i Syria, med ca. fem millioner interne- og landsfordrevne flyktninger 6. Y tterligere fremvekst og synliggjøring av den ultra-militante Al Qaida utløperen ISIS (også kalt ISIL og IS) i Irak og Syria

7. En tiltagende humanitær katastrofe i Middelhavet hvor den italienske kystvakt og norske (og andre) handelsfartøyer daglig plukker opp omkomne eller svært forkomne skipbrudne flyktninger fra Nord-Afrika og Midtøsten 8. En markert forverring av Norges forhold til Russland, ikke minst pga. gjensidige sanksjoner mellom Russland og EU/NATO. Listen ovenfor er ikke uttømmende.

Jeg har ikke nevnt Norges vedvarende vanskelige forhold til Kina, ei heller norske Syriafarere, ei heller forhøyet samfunnsberedskap i Norge i juli.

Samtidig har Forsvaret hatt et år med meget imponerende aktivitet; eksempelvis har Norge i to perioder hatt ledelsen av NATOs stående maritime styrke, hatt en redende rolle i RECSYR, bekjempet pirater i

Aden-bukten, deltatt i øvelse RIMPAC, gjennomført en forsvarlig uttrekning fra Afghanistan, sendt en Hercules-besetning på humanitært oppdrag til Irak, klargjort deler av Telemarkbataljonen til innsats i Baltikum og sendt NATOs MCM Force til Østersjøen. Det er viktig at dette høye aktivitetsnivået ikke går på bekostning av regulær virksomhet som styrkeproduksjon, logistikkstøtte, suverenitetshåndhevelse og etterretning. Det økte aktivitetsnivået reflekterer et mer utfordrende sikkerhetspolitisk klima og bør budsjettmessig kompenseres.

Forsvaret i Norge har gjennomført en vellykket omstilling i løpet av de siste 20 årene, men vi er kommet i en situasjon hvor et høyteknologisk innsatsforsvar ikke alene vil være svaret på Norges sikkerhetsutfordringer. Til det er truslene rykket for nær. I Europa er den territorielle dimensjon i forsvarspolitikken igjen svært aktuell.

NROFs president Jon Erling Tenvik under årets patruljeløp. Foto: Sigbjørn Larsen.

FORSVARET STÅR OVERFOR EN PERIODE MED BETYDELIGE OG NØDVENDIGE INVESTERINGER. JEG NEVNER EN REKKE VEDTATTE PROSJEKTER OG PROSJEKTER SOM ER ANBEFALT ELLER UNDER UTREDNING:

1. Fornyelse av kampflystyrken med F35 som er det største investeringsprosjektet siden anskaffelsen av F16 på 1970-tallet 2. Fornyelse av undervannsbåtflåten, eventuell levetidsforlengelse av dagens ULA-klasse 3. Fornyelse av Nordkapp-klasse Kystvaktfartøyer som er over 30 år gamle 4. Fornyelse av vår maritime luftbårne overvåkingskapasitet til erstatning for Orion 5. Anskaffelse av egnet helikopterkapasitet for spesialstyrkene 6. Modernisering av Hæren særlig med hensyn på ildkraft og mobilitet

Det er sikkert også andre viktige prosjekter som jeg ikke har fått med i denne oversikten, men jeg håper at den observante leser bærer over med det. Videre er det viktig å huske på at en plattform alene ikke genererer forsvarsevne, men at

plattformen i kombinasjon med trent personell, logistikk, relevant doktrine og samarbeid med andre avdelinger både nasjonale og allierte er det avgjørende.

Man trenger hverken høyere militær- eller økonomisk utdannelse

for å forstå at kombinasjonen av større sikkerhetspolitiske utfordringer og store investerings- og driftskostnader fremover ikke vil kunne finne sin løsning innenfor de budsjettrammer vi har hatt de siste årene. ■

38 PROPATRIA 4 2014

Det er ikke blitt funnet noe bilde av Olans H. Northeg. Illustrasjonen, som er laget av den norske kunstneren Kjell Strømsmoen, viser ham i dress­ uniform i 1879. Distinksjonene på armen indikerer to tjenesteperioder i den amerikanske borgerkrigen (rødt og blått) og to perioder i det amerikanske kavaleriet (gult).

DEN UKJENTE HISTORIA OM SERSJANT OLANS H. NORTHEG Det er 200 år siden 1814 da nordmenn kjempet bitre kamper under kummerlige forhold for å verge fedrelandet mot overgrep fra fremmede makter. Nordmenn har kjempet under lignende forhold også på andre kontinenter – jeg tenker spesielt på den amerikanske borgerkrigen som startet i 1861, der emigrerte nordmenn kjempet for et annet fedreland – et nytt fedreland som de hadde tatt som sitt eget etter ei lang sjøreise fra Norge.

AV ASBJØRN SOLLIEN

6000 nordmenn deltok i den krigen.

De fleste var unge gutter som fant at emigrantsamfunnene i Amerika forventet at de skulle melde seg frivillig til tjeneste og om nødvendig dø for landet, som de følte hadde åpnet sine armer for dem, og de derfor hadde en forpliktelse til å forsvare.

Kunnskapen om nordmenn i borgerkrigen er temmelig begrenset. I Norge leser vi mest om det 15. Wisconsin Infanteriregiment, fordi det besto av nordmenn og øverstkommanderende, Oberst Hans Heg, falt i slaget ved Chicamauga. Vi vet også at det var nordmenn som kjempet i regimenter i Pennsylvania og Illinois. I USA kan en gå inn på databasen til Vesterheim.org og finne mye materiale om nordmenn, men ved nærmere ettersyn viser det seg at noe av det er unøyaktig, annet er direkte feil.

Et av de mest berømte slagene i krigen sto ved Shiloh i Tennessee 6. april 1862, et usannsynlig blodbad som utspilte seg mellom de to generalene Albert Sidney Johnson

Olans Northegs gravstein på Old Post Cemetery, Fort Meade, Sør-Dakota.

fra rebellstatene i sør og den senere presidenten i USA, Ulysses S. Grant.

24 000 soldater falt på to dager, flere enn i alle tidligere amerikanske kriger sammenlagt. Den lengst framskutte frontlinja i nordstatshæren ved Shiloh motsto kontinuerlige frontalangrep i seks timer fra sju sørstatsbrigader – rundt 15 000 mann. De fire regimentene som til slutt lå igjen ble ansett som uovervinnlige før sørstatene rullet fram den største ansamling av artilleri som noensinne hadde vært samlet på det amerikanske kontinent – vel 60 kanoner – som ved en voldsom beskytning utraderte all motstand.

Sørstatssoldatene ga denne frontlinja et eget navn, The Hornets Nest – vepsebolet – på grunn av den intense ildgivningen som hadde gjort det umulig å overmanne stillingen.

Hvem var så disse karene i vepsebolet? Det var den såkalte Brigaden fra Iowa, det 2., 7., 12. og 14. infanteriregiment, som senere tok navnet «The Hornets Nest Brigade». Det har vært fullstendig ukjent at i det 12. Iowa, et av disse

>

40 PROPATRIA 4 2014 fire berømte regimentene på den fremskutte frontlinja, kjempet 54 nordmenn. Flere av dem ble drept, flere døde i krigsfangenskap, men en av dem unnslapp uten skade.

Han fortsatte som profesjonell soldat etter borgerkrigen og ble sendt til det farligste området i

Ei side fra notatboka til Olans Northegs førstesersjant, Edward Botzer, som ble drept ved Little Bighorn. Boka har ei dramatisk historie. Denne sida viser Botzers oversikt over de beste skytterne i kompaniet hans, og som nummer to står Sergt. Northeg.

sørstatene under «rekonstruksjonstida», som tida etter krigen ble kalt.

Det var Caddo prestegjeld i Louisiana. Caddo hadde den høyeste mordraten i USA etter borgerkrigen, og nordmannen utøvet der polititjeneste i militær unntakstilstand, og hadde som oppgave å holde kontroll på de voldelige rasistorganisasjonene The White League og Ku Klux Klan.

Men hans profesjonelle karriere endte ikke der. Femten år etter slaget i The Hornets Nest ved Shiloh befant han seg, som sersjant, igjen på fremste linje, denne gang i det mest berømte slaget som noensinne ble utkjempet på amerikansk jord. Det var indianerslaget ved Little Bighorn i Montana 25. juni 1876, den såkalte Custers Last Stand. Den yngste generalen i amerikansk historie, George Armstrong Custer, og hans fem kompanier ble utslettet til siste mann av styrker under Siouxhøvdingene Crazy Horse og Gall. Den norske sersjanten overlevde også dette slaget, selv om han kommanderte sine menn i den eneste avdelingen – en liten fortropp på vel 100 mann – som faktisk foretok selve angrepet på den kjempemessige Siouxog Cheyennelandsbyen med flere tusen krigere. Custer selv kom nemlig aldri nær nok til å foreta noe angrep – indianerne iverksatte et motangrep utenfor landsbyen, før generalen nådde fram. Nordmannen tilbragte 18 år i den amerikanske hær, som er den lengste kjente tjenestetid blant våre emigrantsoldater.

Det ville være naturlig å tro at en slik karriere ville gjøre ham berømt i Norge, men det er ingen som vet hvem han var, eller hva han var med på. For vel 20 år siden oppdaget jeg denne soldaten via min interesse for den amerikanske borgerkrigen og indianerkrigene. I USA er

han velkjent som en av Custers sersjanter, med det svært unorske navnet Olans H. Northeg. Imidlertid er det ingen av de mange amerikanske forskerne med indianerkrigene som spesialfelt, som vet at han også kjempet gjennom hele borgerkrigen i det 12. Iowa. For da brukte han nemlig et helt annet navn – Olans Hanson. Så – hvem var Olans Hanson? Nøkkelen til problemet lå i vervingspapirene, som jeg fant i det amerikanske nasjonalarkivet. Det viste seg nemlig at han var født i Nannestad, Akershus fylke. Lokalhistorikere i Nannestad fant ut at Olans H. Northeg og Olans Hanson i virkeligheten var husmannssønnen Olaus Hansen, yngstegutten til Hans Henriksen fra Smedstua i Nannestadteiet, og kona hans, Kari.

Og det kom snart for en dag hvorfor han var fullstendig ukjent.

18 år med gruvekkende og horrible opplevelser gjennom borgerkrigen og indianerkrigene hadde nok etterlatt seg uutslettelige inntrykk i Olaus sitt sinn. Blodbadene og menneskeslaktene i borgerkrigen og senere de bestialske scenene på slagmarka i indianerkrigene, der han blant annet måtte være med på å begrave 265 soldater fra Custers 7. Kavaleri som var istykkerslåtte, skalperte, oppskjærte, hodeløse og strittende av piler, var ikke noe godt tankegods å bære med seg. I tillegg led han av reumatisme gjennom ti år, som han pådro seg ved å sove på bakken i snø og iskaldt slaps gjennom flere år i borgerkrigen. Det var bare to typer medisin som var tilgjengelige mot denne sykdommen i Viktoriatida – alkohol og opium. Den 5. november 1882 – i en dypfrossen Dakota vinter - bukket Olaus Hansen under for sykdom og ettervirkningene av alle de uhyggelige opplevelsene han hadde vært med på. Likrette-

>

Dokument som viser at nordmannen vervet seg i den regulĂŚre amerikanske hĂŚren under navnet Olans H. Northeg 21. mars 1867.

42 PROPATRIA 4 2014 rens rapport inneholder bare et eneste ord: «Selvmord». Han ble gravlagt ved Fort Meade, som ligger ved byen Sturgis i Sør-Dakota. Og fra det tidspunkt ble Olaus glemt. I 130 år.

Familien på begge sider av Atlanteren la et mørkt slør over selvmordet og Olaus sitt liv som gjorde det nesten umulig å eksponere den fantastiske historia til mannen, som skulle ha vært vår mest berømte emigrantsoldat. Etter mange års leting fant jeg nålevende

amerikanske slektninger i 2012. Det viste seg at de muntlige overleveringene av familiehistoria fortalte at Olaus falt ved Shiloh og at bare broren Hans, som også deltok der, overlevde. Amerikanerne satt inne med historisk kunnskap om Olaus som bare familien kunne bidra med, og med de opplysningene kunne jeg endelig skrive boka om denne fremragende norske soldatens dramatiske liv, som jeg hadde planlagt i over 20 år. Tittelen er “From the Hornets’ Nest to Custer’s

Last Stand. The Immigrant Story of Norwegian Sergeant Olaus Hansen» og den kan kjøpes på nettstedet www.amazon.co.uk. Som en oppfølger skrev jeg den første boka på norsk om Custers Last Stand på 38 år – den forrige ble skrevet av Kjell Hallbing. Den kan kjøpes på samme nettsted og tittelen er Custers «Norskie», Olaus Hansen ved Little Bighorn. ■

Forfatteren, Asbjørn Sollien, er for tida bosatt i Manchester, England. Han mottar gjerne spørsmål om bøkene eller den amerikanske borgerkrigen og indianerkrigene, og kan kontaktes på adressen ozziesollien@yahoo.com

NROF AVD. OSLO INVITERER TIL FOREDRAGSKVELD PÅ FORSVARETS STABSSKOLE I samarbeid med International Business Forum, Shippingklubben og Forsvarets stabsskole, inviteres det til «Fengselskirken» på Akershus Festning mandag 3. november kl. 1600.

Kveldens hovedtemaer er: • Aktuelle geopolitiske utviklingstrekk • Cyberspace – trusler i det digitale rom I løpet av det siste året har verden sett nye alvorlige trusler tilsynelatende dukke opp fra ingensteds.

Den overraskende fremgangen til Den islamske stat (IS) i Irak og Russlands overtagelse av Krimhalvøya og opprøret i østre Ukraina har preget både media og den offentlige debatten. Et element i alle disse er åpne og skjulte aktiviteter i det digitale rom-cyberspace.

Møtet vil med innlegg og diskusjon ta for seg geopolitiske, økonomiske, og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk. Videre vil vi søke å sette cyberspace inn i rammen av det digitale rom.

Av foredragsholdere kan nevnes: • Beat Wittmann, sveitsisk økonom • Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) • Hans Christian Pretorius, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

• Møt også tidligere direktør i Norges Automobilforbund og aktiv i MILORG/XU under krigen, Erling Storrusten og hør ham fortelle om sine erfaringer under den 2 verdenskrig.

er på Les m rof.no .n www elding

Påm nes: in Vid på til Rob ibf.no eller s@ e n n e n id in robin.v 00 39 790 tlf. 9 ber. o t k o 27.

Heder til offiserer i NROF avd. Varanger

29. juli ble to respekterte reserveoffiserer fra Sør-Varanger tildelt ­hedersbevisninger fra NROF. Ved en privat sammenkomst 29. juli ble reserveoffiserene major Edvin Nilsen og fenrik Leif Wara hedret for sin langvarige innsats for NROF. Formannen i NROF avd. Varanger, kaptein Nils Otto Pleym, utnevnte de to offiserene til æresmedlemmer i lokalavdelingen – de to første i avdelingens historie. Han uttrykte at disse to har over mange år vært en viktig drivkraft og støtte, og selv etter at de har blitt pensjonister er de lette å be når avdelingen trenger bistand.

NROFs visepresident, major Tom Gjestvang, tidligere medlem i NROF avd. Varanger, hadde også funnet veien tilbake til Sør-Varanger denne kvelden. Han kunne meddele de nyutnevnte æresmedlemmer at

forbundets hedersnemnd også hadde vurdert deres innsats til å være av en slik karakter at de burde tildeles Forbundets hedersbevisninger.

Leif Wara ble tildelt Forbundets hedersplakett bl.a. for sitt langvarige arbeid med å skape gode relasjoner til finske reserveoffiserer. Han har deltatt på utallige Nordkalott-treff og vært en synlig norsk representant ved markeringen av Finlands selvstendighetsdag i en årrekke. For dette har han mottatt det finske forsvarets fortjenestemedalje i gull.

Edvin Nilsen ble tildelt heders­ tegnet - NROFs høyeste utmerkelse for særlig fortjenestefullt virke for NROFs formål. Hedersnemnden fremhever Nilsens innsats med

etableringen av den første NROF-avdeling i Finnmark i 1976.

Han var den første formann og kan se tilbake på 13 år i formanns­ stolen i tillegg til andre verv. Også han har vært en pådriver i det nordiske reserveoffiserssamarbeide med deltakelse på utallige Nord­ kalott-treff og den finske selvstendighetsdagen. Nilsens innsats i tjeneste og hans generelle omdømme i Forsvaret blir også omtalt. Han har åpnet mange dører og skapt stor vel­villighet i Forsvaret for avdelingens innsats for forsvarssak siden etableringen på 70-tallet. ■ Vi gratulerer de to hedersmenn!

44 PROPATRIA 4 2014

VANNBLEMMER OG KAMERATSKAP

Lufting av føtter når det er pause er både veldig godt og veldig lurt. Foto: Camilla Briså

På en av de mange «rasteplassene» underveis. Fra venstre kapt. Christiansen, maj Tor Brynjelsen, kapt Helge Holgersen, fenr Geir Ringdal og kapt Claus Fr. Svendsen. De fleste kommer fra NROF avd. Haugaland.

Foto: Christian Berning Pedersen.

Tidlig morgen 2. marsjdag. Fra venstre lt. Else Berit Haneset, kapt.

Anniken Johnsen, fenr. Einar Engebretsen, sjt. Knut Robert Neerbye, «Kokken Tor» og kapt.

Bent Martin Jahre. Alle fra NROF og Aggerhusische Garnisons Compagnie. Foto: Privat.

Hva får 43 000 marsjerende, av disse 5000 militære og 376 norske soldater, befal og offiserer til å tråkke asfalt og brostein i 16 mil (16,7 mil eksakt) i fire dager? Svaret er Nijmegenmarsjen i Nederland fire dager i juli. Marsjen er en av verdens lengste turmarsjer og største med 43 000 startende.

AV CAMILLA BRISÅ

>

46 PROPATRIA 4 2014

Avslapping og restitusjon kan foregå på mange måter. –Jeg reiser aldri uten hengekøyen noe sted, sa denne offiseren. Foto: Camilla Briså.

Av de norske startende var det 12 avdelinger, hvorav tre var HV-ungdom. Resten av de norske går individuelt.

Marsjerende leder for HV-U-avdelingen fra HV-08, fenrik Christian Berning Pedersen, har 15 ungdommer med seg til Nederland sammen med tre befal. –Det er flott endelig å være her og komme i gang. HV-ungdommen er klar, sier Pedersen.

Pro Patria lurer på hvordan ungdommen har forberedt seg før avreise. -Vi har trent gruppevis siden januar, men med et treningsprogram som er likt for

alle. I avdelingen har jeg både HV-ungdom fra Haugesund, Sandnes, Kristiansand og Sand, så det er begrenset hvor mange ganger vi har vært samlet alle sammen.

-Hvordan har marsjdagene vært så langt for ungdommen, spør vi. -Det er god stemning hele veien, men alle merker jo at det å gå på asfalt og brostein er slitsomt for føttene. Det er noen som sliter litt mer enn andre og det gjelder å mobilisere vilje og stå-på-humør for å komme gjennom! Siste marsjdag har 18 av 19 i avdelingen til Pedersen kommet i mål og kan få sin

Fornøyd ungdom fra HV-08. Foto: Camilla Briså

etterlengtede medalje. Fullfører avdelingen, med mindre enn 10% frafall, vanker det også en egen avdelingsmedalje!

Etter prat med mange av de norske gående, viste det seg at NROF var riktig godt representert, unge som eldre. Pro Patria snakker med en av dem som har gått marsjen flere ganger. -Hva er det som gjør at du reiser tilbake år etter år, spør vi. –Det er mange årsaker til at jeg/vi reiser tilbake for å gå marsjen, sier Tor Brynjelsen fra NROF avd. Haugaland. -Det er å oppleve stemningen og viraken som er her. Det er også spenningen i kroppen på om det går bra i år også. Vi reiser sammen en god gjeng og dette er noe vi gjør sammen – det er godt å kjenne på. Det hele begynte da jeg var ungdomsleder i Haugesund, og jeg syns det er fint å se når ungdommene vi fra tid til annen har med oss, eller reiser sammen med, har vilje og styrke både mentalt og fysisk til å gjennomføre dette. Jeg føler meg som en slags mentor for disse, og det er både en ære og glede i dette, sier Brynjelsen som i år gikk for tiende gang. -Ble det noen vannblemmer eller gnagsår i år da, lurer Pro Patria på? –Det ble faktisk det, sier Brynjelsen. –Jeg slet litt mer i år enn jeg har gjort tidligere, men det er bare å bite tennene sammen og gå, avslutter han med et smil. ■

Billigst på LUFTGEVÆR i Norge Prisgaranti: Finner du samme luftvåpen billigere andre steder i Norge får du samme pris.

Nyhet: magasinlader til AG3 Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

www.sandefjordpaintball.no

48 PROPATRIA 4 2014

LES DEN UTROLIGE HISTORIEN OM 2. VERDENSKRIGS STØRSTE SØLVSKATT OG DEN UKJENTE NORSKE KRIGSHELTEN, KAPTEIN LARS GROTNÆSS’ BRAGD OM BORD PÅ ”MS BORGESTAD”.

Krigssølvet fra havdypet 31. januar 1941 forlot den allierte konvoien ”SL64” Freetown i Sierra Leone med kurs for Liverpool. I spissen for konvoien gikk fjorten mindre skip. Ett av dem var ”MS Borgestad” ført av kaptein Lars Grotnæss fra Telemark.

AV SIGBJØRN LARSEN

Kaptein Lars Grotnæss

MS Borgestad

Hedret med Krigskorset.

– Post mortem.

50 PROPATRIA 4 2014

I konvoien seilte også det britiske lasteskipet ”SS Gairsoppa.” Skipet var oppkalt etter den indiske handelsbyen ”Gersoppa”, like ved det mektige fossefallet med samme navn, ved elven Sheravathi.

MED EN SKATT OM BORD

Skipet hadde tatt inn sin dyrebare last i havnebyen Calcutta, fra en av Storbritannias rikeste kolonier; India. I de forfalskede fraktpapir­ ene står det at skipet førte skrapjern. I realiteten var det 109 tonn sølv om bord til den svimlende sum av 38 millioner amerikanske dollar, målt i dagens pengeverdi.

Sølvet skulle redde Englands hardt prøvede krigsøkonomi i kampen mot Hitler-Tyskland. Det var derfor av vital betydning at nettopp dette

skipet skulle komme helskinnet fram.

I Atlanterhavet lurte fienden.

Det var uvær og tung sjø. Skipene stampet i mot. Den 4. februar hadde det tungt lastede skipet allerede brukt opp foruroligende mye av kullreservene om bord, som var det livsviktige drivstoffet for maskinen. Konvoien hadde beregnet å holde en fart av ca 8 knop, og de siste skipene var etter hvert beregnet å ta igjen de første, men uværet økte på.

JAKTET AV TYSKERNE

Om bord på ”MS Borgestad” i front av konvoien, holdt kaptein Lars Grotnæss et vaktsomt øye med skipets kurs og havet forut.

Det verst tenkelige synet dukket

fram av tåkehavet. ”Admiral ­Hipper” var søsterskipet til Blücher.

Med et tyvetalls kanoner ombord var krysseren et av de mest fryktede skip i Tysklands flåte. Etter å ha senket samtlige skip i en tidligere konvoi og tatt til fange mannskapet på ett av dem, så hadde de fått informasjoner om at en særdeles viktig konvoi var på vei med en helt spesiell verdifull last. Nå jaktet de på den og påtraff til alt hell fortroppen.

EN SKJEBNESVANGER BESLUTNING

På konvoiers vis startet båtene å spre seg ut i en vifteform i 180 grader for å forsøke og komme seg unna det tyske krigsskipet. Da er det at et av skipene plutselig foretar en helt uventet manøver.

Det snur, og i stedet for å forsøke å

SS Gairsoppa ble lokalisert på 4700 meters dyp.

rømme bort fra den tyske krysseren, så setter det kursen like mot det tyske krigsskipet. Med en lettkanon om bord målt mot tyskernes enorme slagkraft så var dette rått parti.

På halvannen kilometers avstand beordret kaptein Grotnæss ild!

Skuddet kunne ikke ha vært mer velplassert. Kanonens våpenkraft traff Admiral Hipper midt på broen!

En liten lettkanon fra en norsk lastebåt rammet den tyske marinens stolthet midt i skipets kommandosentral. Skadene ble så store at krigsskipet senere måtte søke til havn i Brest for å reparere skadene på det tyskkontrollerte franske verftet.

Hvorfor foretok kaptein Grotnæss denne halsbrekkende manøveren?

Var det fordi han tenkte at dersom bare én av båtene kunne oppholde det tyske krigsskipet for en stakket stund, så ville de andre få større sjanse til å kunne komme seg unna?

Visste han, som førte an som en av lederbåtene i konvoien, om den helt spesielle og verdifulle lasten til et av skipene i konvoien? En last som for all del måtte nå fram til England for å redde alliansen i kampen mot Hitler? Koste hva det koste ville. Eller tok han beslutningen ut fra det samme heltemot som klarte å gjennomføre spektakulære sabotasjeaksjoner som tungtvannsaksjonen i Telemark? Vi får aldri vite det. Admiral Hipper slo grusomt og nådeløst tilbake. ”MS Borgestad” ble delt i tre.

Skipet gikk rett ned og alle de 32 om bord omkom. Også den amerikanske kvinnelige for­loveden til en norsk sjømann som hadde fått lov til å være med skipet på hjemvei. Tragedien var et faktum.

Der og da virket det hele som et håpløst selvmord på seg selv og hele mannskapet som alle mer eller mindre kom fra samme bygd i Telemark. Fordømmelsen var hard i et lokalsamfunn som brått hadde mistet mange av sine fedre og sønner, takket være kapteinens vanvittige beslutning, som han alene måtte bære det tunge ansvaret for. I ettertid er det imidlertid nettopp denne beslutningen som har blitt stående som en av de mest heltemodige beslutninger foretatt av en norsk kaptein i den 2. verdenskrig. For takket være denne beslutningen klarte ”SS Gairsoppa” og mange av de andre skipene i konvoien å slippe unna. Og hva som hadde skjedd dersom kaptein Grotnæss ikke hadde fattet en slik beslutning hadde vi allerede fått et godt eksempel på gjennom den forrige konvoien som Admiral Hipper

hadde oppdaget. Alle skipene ble senket og et mannskap tatt til fange og torturert så de røpet seilings­planene til konvoi ”SL64”.

Kaptein Lars Grotnæss ble derfor mange år etterpå hedret med Krigskorset post mortem. Det var en mager trøst for familien som hadde måttet tåle så mange lidelser under fordømmelsens kraftige svøpe, og for alle familiene til de andre krigsseilerne som omkom om bord. Men det var i alle fall en samfunnsmessig anerkjennelse av det grenseløse mot som kapteinen utviste da han ofret seg selv og sine menn for at andre skulle få leve. Og for at den verdifulle lasten som kunne være av avgjørende betydning for krigens videre skjebne skulle komme trygt i havn.

EN DESPERAT SITUASJON

Den 14. februar var situasjonen ombord på ”SS Gairsoppa” desperat. Vinden hadde igjen økt i styrke. Kullreservene om bord var på det nærmeste oppbrukt og skipet måtte legge om kursen for å søke nødhavn i Galway på den irske vestkysten for å ha noe håp om å kunne berge seg videre. Et tysk fly var gått på vingene for å lokalisere rømlingene. Og denne dagen lykkes de. Snart var en tysk ubåt i posisjon. 50 grader og 14 minutter. Ild! Torpedoene sendte Gairsoppa til bunns. 34 mann kom seg om bord i en livbåt. Vannforsyningene var elendige. De måtte rasjonere med en kopp vann per mann per dag. Etter tretten dager om bord og ingen redning var det kun fem overlevende igjen. Livbåten fløt mot klippene i Cornwall. I den harde stormen ble livbåten knust til pinneved. En eneste overlevende ble heist på land og kunne fortelle om de fryktelige hendelsene som hadde foregått på

>

52 PROPATRIA 4 2014 havet. Men også kanskje om den heltemodige beslutningen til kaptein Grotnæss. Da en norsk lastebåt med lettkanon alene angrep Tysklands største og mest fryktede krigsskip.

VERDT MER ENN EN MILLION MANN

– Norwegian sailors on the seven seas ”worth far more than one million men, to the United Nations,” sa Admiral Land. Admiralen hadde ansvaret for handelsflåten

under Roosevelt. Dessverre var dette en beundring som ble dårlig ivaretatt og verdsatt av Norge etter krigen. Hele den norske flåten, som den gang var en av verdens største, var samlet i ”Nortraship” og deretter underlagt en felles alliert kommando for alle allierte skip i handelsflåten. For at de engelske og norske sjøfolkene skulle ha tilnærmet samme lønnsnivå under krigen, så ble det avtalt med de norske sjøfolkene, som gjennom­ gående hadde høyere mannskapshyrer fra tidligere, at en stor del av lønningene skulle settes av i et fond som de skulle få til utbetaling etter krigen. Etter krigen så var dette fondet kommet opp i den svimlen-

de sum av 43 millioner kroner, noe som den gang var et enormt beløp.

Krigsseilerne fikk ikke en krone. Alt ble konfiskert av staten. Gjenoppbyggingen av landet krevde enorme ressurser. Krigsseilerne fikk etter manges mening heller ikke den fortjente heder og ære for sin krigsinnsats som de burde ha tilkommet, for sin heroiske innsats under krigen. Ofte har deres innsats også blitt uteglemt når historien skulle skrives. Ofte var sjøfolkene kanskje også blant dem som hadde falt utenfor i samfunnet og som søkte ut og til sjøs som en siste utvei. Det var kanskje lettere å hedre folk fra universitetsmiljøer og skolerte mennesker som hadde gjort en innsats på land, for den var umiddelbart mer synlig i samfunnet, enn folk som hadde arbeidet med livet som innsats på de syv hav, ofte fjernt fra begivenhetenes gang i Norge, men kanskje med like stor og uvurderlig betydning for krigens utfall, frihet og fred.

deretter å redde alt sølvet opp til overflaten. Ville det i det hele tatt være mulig? Og ville det kunne være regnings­svarende? Hvor skadet var egentlig skipet? En slik operasjon ville uansett bli svært krevende og kreve store ressurser. Et norsk offshoreselskap fra Bergen ble redningen. Swire Seabed hadde erfaringer med arbeider under vann på store havdyp. Undervannsgående farkoster med hydrauliske sakser og utstyr for å makte jobben. Takket være samarbeidet mellom disse selskapene så klarte skattejegerne å hente opp 48 tonn sølv! Fordelt på 1274 sølvbarrer. Året etter hentet selskap­et opp ytterligere 61 tonn sølv fra vraket, og hele skatten var berget! Store deler gikk til den britiske regjering. Samlerhuset har kjøpt 5 tonn av dette krigssølvet, dette er nå det siste partiet som finnes av dette krigssølvet. – Hva gjør du med fem tonn sølv. Noen forslag? Spør Ole Bjørn Fausa. Han er en av eierne i Samlerhuset.

SKATTEJAKTEN

KRIGSSEILERNE HEDRES

Dette ønsker Samlerhuset nå å gjøre noe med. For i 2012 startet skattejegerselskapet Odyssey sin leting etter ”SS Gairsoppa” utenfor kysten av Irland, etter lange forhandlinger med den britiske regjeringen om en berging av lasten og med en avtale om en eventuell andel av sølvet om bord som bergingslønn på plass. Etter 14 dagers leting ble skipet lokalisert. Dessverre lå skipet på det verst tenkelige stedet i havet, på 4700 meters dyp! Det eneste som til da hadde blitt hentet opp fra så store havdyp var en såkalt sort boks, en ferdsskriver fra et fly som sendte ut oppfattbare signaler. Nå skulle man først ned på enorme havdyp og eventuelt skjære seg gjennom skroget og videre inn i rommet der sølvbarrene lå. For

Samlerhuset går godt. De har blant annet kjøpt opp det gamle myntverket på Kongsberg fra Norges Bank, og tjener sine penger helt uavhengig av krigssølvets videre skjebne.

– Vi har gjennom mange år samarbeidet med gode folk på Hjemmefrontmuseet og Forsvaret, forteller Fausa. Snart ble ideen født om å benytte dette helt spesielle ”krigssølvet” til en minnemedalje nettopp til ære for krigsseilerne.

Hva ville være mer naturlig enn at det sølvet som var om bord i en av de viktigste konvoiene under 2. verdenskrig skulle hedre nettopp krigsseilerne som var helt avgjørende for krigens utfall? Vi vil også lage noen sølvbarrer i miniatyr med det autentiske sølvstempelet som stod på de originale barrene fra Bombay.

Dette er vår måte å gi noe tilbake til samfunnet på for å hedre dem vi mener fortjener all den ære de kan få, sier Fausa. Slik kan krigsseilernes familier også få et synlig bevis og minne for sine familiemedlemmers innsats under krigen. Samlerhuset tilrettelegger for donasjoner til Gunnar Sønsteby minnefond og vil selv også bidra med betydelige beløp til fondet. Styret for dette fondet skal hvert år hedre enkeltmennesker, grupper eller organisasjoner som står for de samme verdiene som Gunnar Sønsteby selv representerte i kampen for fred og frihet. Gunnar Sønsteby var i sine siste år først og fremst opptatt av krigsseilernes sak, og vi håper at krigsseilerne også blir vurdert som en verdig kandidat til heder og ære fra fondet, sier Fausa.

– Samlerhuset velger å gi bort denne medaljen gratis i forbindelse med det kommende krigsminne­ året. Hver enkelt person kan donere penger til Gunnar Sønsteby Minnefond via vår hjemmeside. Dette gjøres for å hedre de mennesker som fortjener honnør for sin innsats for Norges frihet. – Krigsseilerne er definitivt blant dem, slår Fausa fast. ■

Sølvskatten er berget

54 PROPATRIA 4 2014

NROFs HØYSESONG

NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav mottar vimpel fra Spanias lag under patruljeløpet på Hauerseter.

Aktivitetene i lokalavdelingene er godt i gang. Avdeling Salten har gjennomført Nordkalottstevnet og vist frem Bodøområdet til våre venner fra Finland og Sverige med supre tilbakemeldinger. Avdeling Øvre Romerike har arrangert årets patruljeløp på en utmerket måte. Tilbakemeldingene er klare på at dette er noe vi klarer med glans, selv om det naturligvis også er noen ting som kan gjøres enda bedre.

AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF Nå er det seniortreff på Ringerike og NROF-mesterskap i skyting, og jeg er sikker på at også disse arrangementene er noe vi som forbund kan være stolte av!

I sekretariatet har vi brukt mye tid på å legge forholdene til rette for disse aktivitetene og for høstens og vinterens kurs. Vi har også arbeidet videre med NROFs håndbok. Vi har også arbeidet med skytereglementet, slik at det skal bli et enklere verktøy for aktiviteten lokalt. Jeg håper at vi kan legge frem det nye skytereglementet for Forbundsstyret før jul, slik at det kan gjelde fra nyttår.

Når vi bruker mye tid på regelverket, er det ikke fordi vi ønsker et byråkrati som stikker kjepper i hjulene for avdelingene. Tvert imot. Regelverket skal være slik at det gir gode «høyreog venstrebegrensninger» for aktivitetene og gir trygghet for at man er på rett kurs. Det er jo slik, som også Landsmøtet påpekte, at myndighetene må være trygge på at aktiviteten i NROF er under god kontroll. Uten det har vi ikke den tillit og troverdighet vi er avhengige av for å drive virksomheten. Det er viktig at avdelingene forstår dette. Reglene i Forsvaret og sivilt er i stadig endring. Det er ikke godt nok at man jobber ut fra tanken om at «dette har jeg holdt på med siden 70-tallet» og derfor ikke bryr seg om «byråkratiet». Derfor er det viktig at avdelingene lojalt følger opp. Når dere oppdager at det er noe i regelverket som ikke er klart eller burde vært annerledes, er det viktig at dere gir oss

tilbakemelding, slik at vi kan gjøre noe med det. Det er bare på den måten vi kan utvikle oss sammen, som ett Forbund!

Men vi må være tett på andre prosesser også. Forsvarsdepartementet har satt ned en gruppe som skal utrede et nytt reservistkonsept, og arbeidet begynner i oktober. Et

”ET MODERNISERT RESERVISTKONSEPT VIL HA EN AVGJØRENDE INNVIRKNING PÅ BRUKEN AV RESERVISTER I NORGE, OG DERMED PÅ FORBUNDETS RAMME­ BETINGELSER I MANGE ÅR FREMOVER.” modernisert reservistkonsept vil ha en avgjørende innvirkning på bruken av reservister i Norge, og dermed på Forbundets rammebetingelser i mange år fremover. Vi har god dialog med FD og Forsvaret om dette arbeidet. Vi har bidratt med innspill til dette arbeidet, og vi blir lyttet til. Nå blir det viktig at vi fortsatt blir lyttet til, og at vi klarer å bruke Forbundets samlede krefter til å få frem viktige problemstillinger som det må finnes løsninger på.

Også her er vi avhengige av å få tilbakemeldinger på hva dere mener ute i avdelingene. Jeg vil derfor

oppfordre dere til å sette dette på agendaen for et av høst­ens møter.

Det vil helt sikkert være slik at ikke alle forhold blir besvart i løpet av en utredning, og at ikke alle ting blir slik vi ønsker. Men det er avgjørende at vi håndterer dette på en måte som tjener oss og forsvarssaken på sikt, og at vi fremstår som ett Forbund.

Det er hevet over tvil at forsvarssaken blir viktig i årene fremover. Som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier i intervjuet i dette nummeret, står vi overfor en ny forsvarspolitisk situasjon. Konflikten i Ukraina har skapt berettiget uro i Baltikum, og Telemark Bataljon er i skrivende stund i ferd med å deployere til Latvia. Riktignok dreier det seg om en lang øvelse, men det er ingen tvil om dette sender signaler om samhold og solidaritet i Europa. Dette er viktig, ikke minst for vår egen sikkerhet. Det er heller ingen tvil om at konflikten i Midt-Østen og kampen mot den islamske «staten», ISIL, vil bidra til å holde den sikkerhetspolitiske temperaturen høy.

Det er altså liten grunn til å tro at vi vil få mindre bruk for Forsvaret i tiden fremover, og at Forsvaret i større grad må bruke reservister for å få mest mulig forsvarseffekt av pengene. Men det er ikke bare behov for ungdom i uniform. Et forsvar som er til stede på stadig færre steder i landet, gjør at det er stadig større behov for å formidle forståelse for forsvarssaken ut i samfunnet. Her kan NROF som fortsatt er tilstede i hele landet, gjøre en stor innsats!

56 PROPATRIA 4 2014

BESTE BEFALSELEV BELØNNET MED SVERD Altaværingen Tor Anders Abelvik Tangvik ble beste elev på Grunnleggende befalskurs ved Luftforsvarets Befalsskole på Kjevik.

TEKST OG FOTO: NROF AVD. KRISTIANSAND

NROF avd. Kristiansand overrakte det attraktive Snartemo-sverdet som bestemannspremie ved gradueringsseremonien under sommeravslutningen ved Luftforsvar­ets skolesenter på Kjevik.

Kampen om å få utmerkelsen var hard og tett med 80 avgangselever.

Sjt. Tangvik var best i flere disipliner og var den eleven som hadde beste hovedkarakter.

– Opprinnelig var ringsverdet fra Snartemo i Vest-Agder forbeholdt samfunnets beste ledere eller krigere og symboliserte troskap og lojalitet til deres herre, forteller formann i NROF avd. Kristiansand, Rolf-Wiggo Lystad.

Ved avslutningsseremonien ble sverdet overrakt av Kaptein (R) Jan Larsen fra NROF avd. Kristiansand.

Sjt. Tangvik er første elev fra Finnmark som har mottatt dette.

Han tar med seg gaven til Ørland hvor han nå skal tjenestegjøre.

- Det er jo nesten ikke forsvarsavdelinger igjen på Sørlandet, så tanken er å gi en utmerkelse til de som velger å ta en militær lederutdanning. Sverdet skal være

til inspirasjon, noe som er verd en ekstra innsats. Snartemosverdet er fra vår landsdel, dette og symbolikk­en med troskap, lojalitet og at slike sverd var et europeisk høvdingmerke som var forbeholdt kongens elitekrigere, gjorde at vi valgte å gi en kopi til beste befal­ selev, sier Lystad.

Sverdet skal være et ekstra minne fra NROF og ikke minst en inspirasjon for videre arbeid i Forsvaret.

NROF i Kristiansand ønsker at dagens befalselever skal vite at det finnes en organisasjon som er attraktiv for kommende, nåværende og tidligere offiserer i Forsvaret.

Okkupasjonsmakten forsøkte å få tak i sverdet: I Merovingertiden var ringsverd en del av den germanske hirdordningen og sammen med sverdet ble det funnet vevde bånd med hakekors. Ifølge førstekonservator Perry Rolfsen ved Oldsaksamlingen i Oslo forsøkte også okkupasjonsmakten flere ganger under krigen å få fatt i sverdet uten å lykkes, da sverdet ble holdt skjult i et bankhvelv på Fagernes.

Ifølge Aftenposten forsøkte statsråd Ragnar Skancke i det nazifiserte Kirke- og undervisnings­ departementet å få ut tre gjenstander fra Oldsakssamlingen. Og allerede da gikk alarmen. Var det Snartemosverdet de ville ha tak i?

Universitet begynte å trenere saken, og senere bortfaller forespørselen. I ettertid ble det klart at det var Snartemosverdet nazistene synes å være ute etter, tenkt gitt som gave fra Reichsommissar Josef Terboven til SS-sjef Heinrich Himmler som samlet på antikviteter. Han var interessert i arkeologi og i tysk historie, spesielt ”germanske røtter”.

- Det er mest sannsynlig at den påtenkte gaven skulle gis bort til Himmler, og det var Snartemosverdet det gjaldt, forteller førstekonservator Rolfsen til Aftenposten.

Under krigen ble det laget to sverdkopier etter tegninger og fotografier. I 1943 fikk Quisling overlevert det ene. Dette befinner seg i dag i Oldsakssamlingene, mens det andre er gitt til Skottland som takk for samarbeidet med den skotske hær. ■

SNARTEMOSVERDET

+ Utfyllende opplysninger om Snartemosverdet finnes bl. a. på følgende internettsider:

http://no.wikipedia.org/wiki/Snartemosverdet http://no.wikipedia.org/wiki/Nazistenes_kunsttyverier http://www.aftenposten.no/kul_und/article527916.ece http://folk.uib.no/gsuto/ArtiklerWeb/PrimitiveTider2009/Pt2009_Oestigaard.pdf (pdf side 25 - 27 = vedlegg side 7 – 9)

Sverdet som er fra 500-tallet, ble funnet i bygda Snartemo i Hægebostad kommune i Vest-Agder i 1933.

Selve sverdet er forgylt sølv og er et av de eldste ringsverdene fra Merovingertiden. Ringsverdet ble funnet i en grav og tilhørte etter all sannsynlighet en betydelig høvding.

58 PROPATRIA 4 2014

Kjemiske våpen – utfordringer og beskyttelse AV BERIT HARSTAD GILLJAM, BJØRN ARNE JOHNSEN, PÅL AAS, AVDELING BESKYTTELSE OG SAMFUNNSSIKKERHET HOS ­FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

Figur 3. Norske soldater i full vernebekledning sikrer transporten av kjemikalier ut av Syria. Foto: Forsvaret.

Kjemiske stridsmidler utgjør en reell trussel både mot norske soldater i utlandsoperasjoner og mot sivile mål i Norge og andre land. Slike midler ble sist brukt høsten 2013 mot sivile i Syria og er en opprørende påminnelse om virkningen av slik bruk.

Figur 1: Puteog flaske­ pakket personlig rensemiddel mot strids­ middel i væskeform i bruk i Forsvaret.

Foto: FFI.

I løpet av 2013 kom det en rekke oppslag i nyhetsmedia med påstander om at kjemiske våpen kunne ha vært brukt mot sivilbefolkningen ved flere angrep ulike steder i Syria under den pågående borgerkrigen.

FNs Generalsekretær besluttet med støtte fra FNs Sikkerhetsråd å etablere en inspeksjonsgruppe for å klarlegge om disse påstandene medførte riktighet. Denne gruppen ble utnevnt 21. mars 2013 og var et samarbeid mellom Verdens helseorganisasjon (WHO) og The Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Det var imidlertid først etter angrepene mot sivilbefolkningen den 21. august 2013, etter sterkt press fra blant annet USA, Storbritannia og Frankrike, at inspektørene fikk tillatelse av myndighetene i Syria til å gjennomføre nødvendige inspeksjoner på ulike steder rundt ­Damaskus. Ved disse angrepene ble et stort antall mennesker, inkludert mange barn, skadet og drept. Sivilbefolkning­en og helsetjenesten var uforberedt på at slike våpen kunne bli brukt og skadeomfanget var derfor stort. Den 16. september 2013 la inspektørene

frem utvetydige bevis for at nervegassen sarin hadde vært brukt.

Mandatet de hadde fra FN ga dem ingen mulighet for å kartlegge hvem som brukte slike våpen. Dette er derfor fortsatt et uavklart spørsmål.

HVA ER KJEMISKE VÅPEN?

Kjemiske våpen defineres i internasjonal nedrustningssammenheng, sammen med biologiske og kjernefysiske våpen, som masseødeleggelsesvåpen ut i fra deres evne til å drepe og lemleste mennesker.

Kjemiske våpen er definert i de to viktige nedrustningsavtalene på dette feltet; Genève-protokollen av 1925 og Kjemivåpenkonvensjonen som trådte i kraft i 1997. Disse våpen er definert som giftige kjemikalier, deres utgangsstoffer, ladninger og komponenter, samt utstyr som benyttes i forbindelse med bruk av slike ladninger.

Giftige kjemikalier er et hvert kjemikalium som forårsaker død, midlertidig uførhet eller varig skade på mennesker eller dyr.

En rekke kjemikalier med slik virkning er listet i Kjemivåpenkonvensjonen.

En del kjemiske våpen inneholder to relativt ufarlige kjemikalier. Kjemikaliene blandes underveis og gir, gjennom enkle reaksjoner stridsmiddelet som sluttprodukt.

Denne type kjemiske våpen kalles binære kjemiske våpen. Det blir det samme kjemiske våpen som sluttprodukt, men et slikt system blir mye enklere å håndtere og eventuelt destruere.

HVORDAN BRUKES KJEMISKE VÅPEN?

Kjemiske våpen er basert på kjemikalier som ikke er naturlig forekommende. De produseres kun for å påføre levende organismer skader og lidelse. De fleste ­kjemiske stridsmidler er væsker ved romtemperatur og forårsaker skade både gjennom spredning som væske via hudkontakt og ved fordampning som fører til at de tas opp gjennom åndedrettet.

Kjemiske våpensystemer er tilsvarende konvensjonelle våpensystemer, men med den forskjell at de høyeksplosive komponentene er skiftet ut med giftige kjemikalier.

I tillegg til tradisjonelle bomber, raketter og granater, vil kjemiske

Figur 3: Laboratoriet for identifikasjon av kjemiske stridsmidler ved FFI er utstyrt med avanserte instrumenter og utstyr for kjemisk analyse.

Foto: FFI. Figur 2: Auto­ injektorer i bruk i Forsvaret og ved OUS, Ullevål sykehus: Foto: FFI.

stridsmidler også kunne spres gjennom spraysystemer som for eksempel ved spraytanker på fly.

Kjemiske våpen har som primæroppgave å sette mennesker ut av spill, å drepe eller å gjøre strids­ udyktige. En målsetting ved slik bruk av kjemiske våpen kan være å binde opp store ressurser hos en motstander.

OPCW − ORGANISATION FOR THE PROHIBITION OF CHEMICAL WEAPONS

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen ble tildelt Nobels fredspris for 2013. OPCW er en selvstendig, uavhengig internasjonal organisasjon. Organisasjonen har som hovedoppgave å se til at Kjemivåpenkonvensjonen (Chemical Weapons Convention, CWC) blir satt ut i livet og etterlevd. Konvensjonen har pr 1. mars 2014 190 av verdens 196 stater som medlemmer og anses som den mest vellykte nedrustningsavtalen som er inngått.

OPCW er et organ for landene som deltar i arbeidet med å skape en verden fri for kjemiske våpen. Disse landene har et felles mål om å hindre at kjemi anvendes som et

krigsvåpen, og slik styrke internasjonal fred og sikkerhet. Kontrollen skjer gjennom internasjonale inspeksjoner og kontroll av informasjon.

I OPCW er det etablert et forum for konsultasjoner og samarbeid mellom medlemslandene.

Kjemivåpenkonvensjonen har vært en suksess og snart vil verden være fri for statlige kjemiske våpen. Det må imidlertid ikke glemmes at kjemiske stridsmidler produseres fra vanlige kjemikalier som er tilgjengelig for andre og fredeligere formål. Det vil derfor være viktig at OPCW får fortsette sitt arbeid med å overvåke og kontrollere hvordan relevante kjemikalier handles og brukes også etter at destruksjonen i USA, ­Russland, Libya og Syria er ­gjennomført.

ET HISTORISK TILBAKEBLIKK

Allerede for over 1700 år siden ble det funnet bevis på bruk av kjemikalier i strid i Syria. Den gang var det perserne som brukte det mot romerne under en beleiring i år 256. Kjemikaliene som ble anvendt, var svoveldioksid og oljedamper.

Moderne bruk av kjemiske våpen startet under første verdenskrig.

Tyskland brukte forskjellige tåregass­er mot britiske styrker i Frankrike i 1914 og mot russiske styrker i Polen i 1915. Slagene våren 1915 ved Ypres i Belgia var begynnelsen på en omfattende bruk av kjemiske våpen. Da ble franske, kanadiske og algeriske styrker angrepet med klorgass av tyskerne. Britiske tropper slo tilbake med samme våpen sent samme år.

Ypres har blitt nært forbundet med kjemiske våpen; det var også i dette området at tyske tropper anvendte sennepsgass for første gang, sommeren 1917. Fra mellomkrigsårene er det kjent at italienske tropper brukte sennepsgass under invasjonen i Etiopia i 1936. Det finnes ingen bevis for at kjemiske våpen ble brukt i kamphandlinger under andre verdenskrig. Alle parter hadde derimot bygd seg opp store lagre av sennepsgass, og nervestridsmidlene hadde gjort sitt inntog. Også i andre verdenskrig ble det brukt kjemiske midler – ­hydrogencyanid (blåsyre) ble brukt i gasskamrene som nazistene opprett­et. Det finnes dessuten

>

detaljert skriftlig materiale om at japanerne gjennomførte omfattende forsøk med kjemiske stridsmidler på mennesker i Kina.

I nyere tid er det konflikten mellom Iran og Irak i 1980-­årene som igjen satte fokus på kjemiske våpen. Irak hadde store lagre av nervestridsmidler og sennepsgass, som ble brukt i stort omfang. De var også de første som bevislig anvendte nervestridsmidler mot egen befolkning. Mest kjent er angrepet med sarin mot landsbyen Halabja i 1988.

I Syria i august 2013 kom informasjon om den seneste bruk av kjemiske våpen.

Trusselen fra ikke-statlige aktører skal heller ikke under­vurderes. Mest kjent er den japanske sekten Aum Shinrikyo, som framstilte og brukte sarin på T-banen i Tokyo i 1995.

HVA ER KJEMISKE STRIDS­MIDLER OG HVA ER DEN ­BIOLOGISKE VIRKNINGEN?

Stridsmidlene kan deles inn i følgende grupper: Nervestridsmidler (for eksempel sarin) Hudstridsmidler (for eksempel sennepsgass) Kvelestridsmidler (for eksempel klorgass) Blodstridsmidler (for eksempel blåsyregass) Psykokjemiske stridsmidler (for eksempel BZ) Inkapasiterende (stridsudyktig­ gjørende) stridsmidler (for eksempel tåregassen CS) Av de klassiske kjemiske strids­ midlene, som er kjent fra tidligere bruk, er det først og fremst nerve­ stridsmidlene som er svært giftige (Tabell 1). Symptomer og tegn på forgiftning utvikles i løpet av sekunder til minutter, og død kan inntre i løpet av minutter uten medisinsk behandling. Små pupiller,

pusteproblemer og økt spyttutskillelse er tidlige tegn på nervegass­ forgiftning. Nervestridsmidlene virker ved å blokkere impulsoverfør­ ingen i nervesystemet og dette medfører blant annet at funksjonen til nervecellene i hjernen hemmes og at muskulaturen hos de for­ giftede personene trekker seg kraftig sammen i kramper. Bare noen milligram er nok til å ta livet av mennesker. Bruk av slike midler vil ikke oppdages umiddelbart siden nervestridsmidlene verken kan sees eller luktes. Symptomene på forgiftning og død inntrer derimot raskt hvis ikke medisinsk behandling gis umiddelbart.

Sennepsgass derimot lukter som sennep eller hvitløk. Den virker ikke så raskt som nervegasser og skader i hovedsak lunger, øyne og hud.

Bruken vil heller ikke her oppdages før etter flere timer og da er det for sent å hindre skader. Ved sterk forgiftning kan skadene bli så store at sjansen for overlevelse er liten.

Uansett vil sennepsgasskader kreve store ressurser i evakueringskjeden, særlig på sykehusene, på grunn av infeksjonsfaren.

Klorgass er gul-grønn gass som er tyngre enn luft og har en stikkende lukt. Den skaper irritasjon av slimhinnene i øyne, nese og hals og fører til intens hoste, smerter i brystet og brekninger ved lave konsentrasjoner og vil ved høyere konsentrasjoner gi lungeskader med lungeødem.

Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig væske med lavt kokepunkt.

Ved inhalasjon av lave konsentrasjoner oppstår hodepine, kvalme, brekninger og en sløret bevissthet.

Hvis man ikke får tilført oksygen umiddelbart ved forgiftning vil død inntreffe meget raskt på grunn av oksygenmangel i alle kroppens celler.

Psykokjemiske stridsmidler ble også utviklet i enkelte land etter den 2. verdenskrig. Dette er stridsmidler som er stridsnedsettende og som påvirker nervesystemet og endrer virkelighetsoppfatningen til de som er forgiftet.

Tåregasser, derimot, er svært lite giftige og sikre i bruk når de brukes etter forskriftene. De fremkaller sterk svie i blant annet øyne, nese og svelg. De er tillatt brukt ved opprørs­kontroll i hht Kjemivåpenkonvensjonen, men er ikke tillatt brukt som en krigføringsmetode.

HVA FINNES SÅ FOR Å VERNE OG BESKYTTE OSS MOT KJEMISKE VÅPEN? FYSISK BESKYTTELSE

Det er utviklet verneutstyr for å kunne beskytte mot kjemiske stridsmidler, både vernedrakter og –masker. Vernedraktene vil beskytte huden mot påvirkning av stridsmidler i væskeform. Vernemaskene vil beskytte åndedrett og øyne mot stridsmidler i form av væske, gass og partikler (aerosoler). De er basert på at aktivt karbon skal absorbere stridsmidlene, og verne­masken inneholder i tillegg et partikkelfilter for å hindre at man blir utsatt for stridsmidler i form av aerosoler.

DEKONTAMINERING

Dekontaminering, eller rens, er en prosess som fjerner eller uskadeliggjør de kjemiske stridsmidlene. Man deler inn i naturlig rens, der høye temperaturer, sollys, regn og vind utgjør renseprosessen, og aktiv rens, der en person, med eller uten maskinell hjelp, fjerner eller nøytraliserer forurensingen. Aktiv dekontaminering deles inn i tre forskjellige typer; fysisk, kjemisk og biokjemisk.

Ved fysisk dekontaminering fjernes eller innkapsles forurensning med f.eks. vann, varme eller faste

NTB scanpix

adsorbenter. Denne metoden benyttes av Forsvaret i dag gjennom bruk av putepakket og flaskepakket personlig rensemiddel.

Målet med kjemisk/biokjemisk dekontaminering er å modifisere den kjemiske strukturen til de forurens­ende stoffene slik at man reduserer eller fjerner giftigheten.

Dette kan oppnås ved enten å benytte kjemikalier eller enzymer.

DETEKSJON

For kontroll og overvåkning i felt eller ved håndtering av kjemiske stridsmidler finnes det påvisningsog deteksjonssystemer. Detektorer er basert på forskjellige teknologier og i praktisk bruk benyttes ofte detektorer med forskjellig teknologi i parallell for å redusere faren for falske alarmer. I tillegg til detektorer finnes det også påvisningspapir og

påvisningspulver som, ved farge­ reaksjoner, kan benyttes til påvisning av kjemiske stridsmidler i væskeform.

IDENTIFIKASJON

Dersom det er mistanke om bruk av kjemiske stridsmidler, og man er interessert i å få klarhet i hvilket stridsmiddel som har vært i bruk, er det behov for identifikasjon og

>

64 PROPATRIA 4 2014

kjemisk analyse. Identifikasjon kan deles inn i tre nivåer: • Foreløpig identifikasjon: Et svar som er sannsynlig og kun er ment for umiddelbare behov • Bekreftet identifikasjon: Et svar som er permanent og sannsynligvis ikke vil bli endret • Utvetydig identifikasjon: Et svar som ikke kan bestrides Ved identifikasjon av kjemiske stridsmidler er det viktig å ha kontroll på hele kjeden av hendelser, fra prøvetaking via transport til kjemisk analyse fulgt av rapportering til militære eller sivile myndigheter.

MEDISINSK BESKYTTELSE

Mot flere av de kjemiske strids­ midlene finnes ingen spesifikke medisinske motmidler, kun generelle behandlingsmåter: frisk luft, rense med vann og symptomatisk behandling. Typiske eksempler er sennepsgass og andre hudstridsmidler og kvelestridsmidlene.

Ved cyanidforgiftning finnes det medikamenter som raskt må administreres etter en forgiftning, men utfordringen her er å komme til pasientene tilstrekkelig raskt med motmidler. Tilsvarende er det medika-

menter tilgjengelig som kan benyttes i akuttmedisinsk behandling ved nervegassforgiftning, selv om disse ikke er tilstrekkelig effektive for å redusere alle dødsfall og skader på mennesker. Personer med akutt­ forgiftning etter eksponering for nervegass må under medisinsk behandling så raskt som mulig.

Medikamentene må alltid være tilgjengelige for bruk på et skadested og militære mannskaper er derfor utstyrt med autoinjektorer. Ved sivile hendelser må slike medikamenter være tilgjengelige i akuttberedskap, både for bruk av innsatspersonell på skadested og for bruk i akuttmottakene på sykehusene.

SYRIAS KJEMISKE VÅPEN

Deklarasjonene om Syrias kjemiske våpen er ikke offentlige, men gjennom den informasjonen som er lekket ut er det ingen stor hemmelighet at deres kjemiske våpenprogram inkluderte hudstridsmidler og nervestridsmidler. Det ble også tidlig klart at Syria hadde mobile mikse- og fyllingsanlegg, som var noe av det første som ble ødelagt da destruksjons­prosessen ble iverksatt. Syria hadde således et

moderne program for produksjon av kjemiske våpen som i stor grad var basert på binære våpen. Dette betyr også at det hovedsakelig er relativt ufarlige kjemikalier som skal fraktes ut av Syria. Det som er viktig er at komponenter som kan reagere med hverandre, og danne kjemiske stridsmidler, ikke fraktes sammen.

Det er liten risiko knyttet til denne transporten dersom pakke- og sikringsrutinene følges.

DESTRUKSJON AV KJEMISKE VÅPEN

Det finnes flere metoder for å destruere kjemiske våpen. De to vanligste er destruksjon gjennom kjemisk nedbrytning og ved forbrenning. Ved kjemisk nedbrytning tilsettes kjemikalier som hydrolyserer, nøytraliserer eller på annen måte ødelegger det kjemiske stridsmidlets giftige egenskaper.

Hvilket kjemikalie som brukes kan variere fra stridsmiddel til stridsmiddel, men spesielt for nervegasser, som kan hydrolyseres, er en vann­ løsning av natriumhydroksid (lut) et effektivt middel. For sennepsgass vil det være et middel med oksiderende egenskaper, som for eksempel en

TABELL 1

OVERSIKT OVER GIFTIGHET TIL NOEN KJEMISKE STRIDSMIDLER Kjemisk forbindelse

Dødelig dose på hud

Dødelig dose ved inhalasjon (konsentrasjon x eksponeringstid)

- Sarin

100 - 500 mg

50 – 100 mg min/m3

- Soman

50 - 300 mg

25 – 50 mg min/m3

- Tabun

200 -1000 mg

100 – 200 mg min/m3

Sennepsgass

7 000 mg

1 500 mg min/m3

Cyanid

7 000 mg

2 500 mg min/m3

Nervegasser

vandig hypokloritt-løsning, som er aktuelt. I forbindelse med diskusjon­ene rundt destruksjon av Syrias kjemiske våpen er det en kombinasjon av lut og hypokloritt som er foreslått. Ulempen ved denne teknologien er at det blir et stort volum av avfallsvæske som må håndteres som farlig avfall i henhold til gjeldende regelverk.

Metoden basert på forbrenning er enklere og derfor mye brukt. Det må imidlertid bygges opp et forbrenningsanlegg med et strengt sikkerhetsopplegg. Disse anleggene er mer tidkrevende å få på plass enn mobile anlegg, slik det som vil bli benyttet under destruksjonen av kjemikalier fra Syria. De mobile anleggene baseres på kjemikalier og er allerede tilgjengelig kommersielt.

Det største problemet ved destruksjon av kjemiske våpen vil være dersom de kjemiske strids­ midlene er fylt i en våpen­bærer.

Klargjorte våpen må håndteres enkeltvis ved å fjerne tennladninger og deretter tømme stridsmiddelet ut av bomben, granaten eller raketten. Dette vil være både en langt mer risikabel og tidkrevende

oppgave enn kun å skulle destruere kjemikaliene.

FFI ER ET NASJONALT KOMPETANSESENTER PÅ BESKYTTELSE

FFI er den eneste aktøren i Norge med en samlet kompetanse på alle nødvendige forsknings- og utviklingsområder for effektiv nasjonal totalbeskyttelse mot kjemiske stridsmidler.

FFI har gjennom sitt mangeårige arbeid med å utvikle fysiske og medisinske motmidler mot kjemiske våpen utviklet en samlet kompetanse på en rekke viktige områder: Vernedrakter, vernemasker, personlige og kollektive detektorer, identifikasjons- og analysemetoder for påvisning av kjemiske stridsmidler, trusselforståelse, kunnskap om giftighet, virkning på mennesker og medisinske mottiltak, og effektiv dekontaminering av forurenset utstyr, f­orurensede områder og personer mm. FFI er det nasjonale laboratorium for analyse av kjemiske stridsmidler og bistår i analyse av giftige industrikjemikalier. Det er landets eneste laboratorium med metoder, lokaler og utstyr for sikker

håndtering og analyse (utvetydig identifikasjon) av kjemiske strids­ midler, deres utgangsstoffer og nedbrytningsprodukt­er. Laboratoriet er en operativ kapasitet for Forsvaret og kan stille døgnkontinuerlig beredskap ved behov. Laboratoriet kan også bistå sivile myndigheter ved behov. Et eksempel på FFI-­ laboratoriets støtte til det sivile samfunnet er bistand til oppklaring av gasshendelsen i Mathallen i Oslo i 2013. Laboratoriet deltar årlig i såkalte ringtester organisert av OPCW. Formålet med disse testene er å sikre den faglige kvaliteten til laboratorier som er designert av OPCW. Denne samlede kompetansen har satt FFI i stand til å styrke Forsvar­ets evne til å hindre bruk og effekter av slike våpen ved at Norge kontinuerlig har anskaffet effektive mottiltak, og ved at instituttet har bidratt til å styrke utdanning på dette felt i Norge – både hos militært p ­ ersonell og innenfor sivil sektor. ■

ProPatria_Mai_Layout 1 21.05.14 12:37 Side 1

Containerløsninger til forsvaret

BNS er en av Nordens ledende aktører på containere og leverer blant annet skreddersydde containerløsninger til Forsvaret.

bns.no | salg@bns.no | 22 90 92 50

Bøkene du bare må ha!

HJEMMEFRONTEN

Tore Gjelsvik

<

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Tore Gjelsvik

handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen.

Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder.

TORE GJELSVIK (1916-2006), var geolog, polarforsker og motstandsmann. Han var en pioner innenfor både etterretning og illegale aviser kom med i Koordinasjonskomiteen (KK) i juni 1943, det sentrale organ på sivil side i motstandskampen. Som leder for KKs sekretariat var han sentral i kampen mot Quislingregjeringen og dens forsøk på å mobilisere norsk ungdom til tysk krigstjeneste på Østfronten. Høsten 1944 var han en av fire gjenværende medlemmer av KK. Våren 1945 møtte han jevnlig i den egenskap i arbeidsutvalget i det som da var blitt formalisert som Hjemmefrontens Ledelse, og han var da en av to som i praksis var denne ledelses sekretariat.

Etter krigen var han i over 20 år direktør ved Norsk Polarinstitutt. Han var også sentral i planlegging, ferdigstilling og drift av Norges Hjemmefrontmuseum.

Hjemmefronten

SASTA Jaktdress for herre og dame

HJEMMEFRONTEN handler om den sivile motstand i Norge under okkupasjonen. Den forteller om organisering, ledelse og vurdering av kampmetoder. Selv om Tore Gjelsvik sier han ikke har hatt noe ønske om å skrive som historiker, følger han som den vitenskapsmann han var, vitenskapelige metoder, noe som gir fremstillingen et solid og troverdig preg. Han baserer seg på egen erfaring gjennom de fem årene, men har selvsagt gjennomgått arkiver, bøker og ikke minst snakket med medlemmer av Hjemmefrontens ledende organer, som på dette tidspunkt for de fleste vedkommende levde i beste velgående.

Gjelsvik egen bakgrunn som sentral deltaker, kombinert med vitenskapsmannens presisjon, gjør Hjemmefronten til en klassiker i norsk motstandshistorie.

Hjemmefronten

1,8 cm

ISBN 978-82-93206-05-7

Bokstav&Bilde

Bokstav&Bilde

9 788293 206057

HJEMMESTYRKENE

Sverre Kjeldstadli

<

Sverre Kjeldstadli

i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de første spirene sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

Boka handler om militær motstand gjennom personlig deltaking, i Milorg, Kompani Linge, etterretningsorganisasjonen XU og andre organisasjoner og grupper. Boka gir både eksakte opplysninger om lokalt arbeid og trekker de lengre linjene. Motstanden ses hele tida i sammenheng med utviklingen i Europa for øvrig, både på tysk og alliert side. Den grundige, kildebelagte og saklige framstillingen gjør boka til grunnskriftet for studiet av den militære motstanden i Norge.

Sverre Kjeldstadli (1916-61) var dr. philos og universitetslektor i historie. «Hjemmestyrkene. Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen», bd. 1 fra 1959 er hans doktoravhandling. Et bind 2 som skulle følge Hjemmefrontens historie fram til frigjøringen, var forberedt da han døde. Under okkupasjonen deltok han i motstandsarbeidet på Universitetet i Oslo.

Seinere ble han knyttet til Milorg som kurér mellom Rjukan og Oslo, og han var også med i illegalt pressearbeid.

Gunnar Sønsteby:

«HJEMMESTYRKENE skrevet av dr. philos Sverre Kjeldstadli, er selve standardverket om norsk militær motstand: grundig, etterrettelig, uttømmende. At boka nå kommer i en ny utgave slik at den blir tilgjengelig for nye lesere, er svært gledelig.»

Arnfinn Moland:

Hjemmestyrkene

handler om den militære motstanden i Norge under okkupasjonen. Den følger utviklingen fra de første spirene fra sommeren 1940 fram til sommeren 1944.

HJEMMESTYRKENE handler om den militære motstanden

Hjemmestyrkene

1,8 cm

«HJEMMESTYRKENE har i mange, mange år vært utsolgt fra forlaget. Bare de mest iherdige har kunne skaffe seg et eksemplar på antikvariater. At boka nå blir utgitt igjen til glede for nye generasjoner av lesere, er en stor og viktig begivenhet.»

ISBN 978-82-93206-00-2

Bokstav&Bilde www.hjemmestyrkene.no

Hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen

9 788293 206002

Sealskinz;

BEISFJORDTRAGEDIEN Forfatteren kunne heller ikke glemme de norske borgerne som selv risikerte å komme i fengsel, men likevel uselvisk hjalp både ham selv og hans kamerater. Han skrev om dem, og opprettholdt vennskap med mange av dem. Han arbeidet også med å utvikle vennskapet og kulturelle forbindelser mellom sitt eget land og Norge. Både han og mange av de overlevende fangene kalte Norge for “sitt andre fedreland”.

Beisfjordtragedien

en dokumentarisk skildring av «serberleiren» utenfor Narvik i 1942.

Ljubo Mlađenović

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Bokstav&Bilde

Ljubo Mlađenović

24. juni 1942 la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land med slag og spark.

De var i alle aldere: gutter på 14-15 år, menn i sin beste aldre, og eldre på over 60 år. Bestemmelsesstedet var «Konsentrasjonsleir I, Narvik-Beisfjord».

For sitt fortjenestfulle arbeid med å utvikle vennskapet og de kulturelle båndene mellom Jugoslavia og Norge ble han utnevnt til ridder av 1. klasse i Sankt Olavs orden.

Fire måneder senere var 749 av dem døde. På en eneste natt ble 287 mann massakrert – skutt eller brent inne i brakkene. De overlevende ble satt til veiarbeid på Bjørnfjell, der sykdom, sult, mishandling og kulde førte til daglige dødsfall.

Beisfjordtragedien er et bidrag til Norges og Narviks historie. Det er samtidig et bidrag til vår felles forståelse av det som skjedde i Norge og i Jugoslavia under den 2. verdenskrig.

Ljubo Mlađenović var journalist og gjennomlevde selv redslene i en tysk fangeleir i Norge. Beisfjordtragedien er en beretning om en av de verste tyske leirene med fanger fra Jugoslavia. Et grufullt dokument fra krigstidens Norge.

Ljubo Mlađenović utga også i 1991 et samleverk om alle leirene i Norge der det var fanger fra Jugoslavia under tittelen Kodenavn Viking med støtte fra Det jugoslaviske krigsveteranforbundet. Verket er på 754 sider og har en rekke dokumenter fra tyske og norske arkiver om livet i de tyske leirene i Norge der det var jugoslaviske fanger.

Ljubo Mlađenovć bosatte seg i Drøbak i 1992, der han døde i 1993. Han er også gravlagt i Drøbak.

BEISFJORDTRAGEDIEN

er en dokumentarisk skildring av «serber- BEISFJORD leiren» utenfor Narvik i 1942. 24. juni 1942 TRAGEDIEN la det tyske lasteskipet «Kerkplein» til kai i Narvik. Ni hundre jugoslaviske fanger ble drevet i land med slag og spark.

Han var en av initiativtakerne til å danne Jugoslavisk-norsk Samband og var i åtte år nestleder i dette sambandet. Han var ansvarlig redaktør for en felles utgivelse av monografien Jugoslavia-Norge, og var personlig med på å overrekke kong Olav V et eksemplar av denne boken.

Et rystende dokument fra en tysk fangeleir i Norge 1942

ISBN 978-82-93206-10-1

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

bokstavogbilde.no

9 788293 206101

B6B

Bokstav og Bilde

www.bokstavogbilde.no

Ljubo Mlađenović ble født i Užice, Serbia, 9. juli 1922.

Han var selv fange i Norge under krigen, men ikke i leiren i Beisfjord. Han overlevde krigen i leirene i Botn, Pothus og Polarsirkelen.

Da krigen brøt ut, var han elev i 4. klasse på lærerskolen. Han skulle bare gå ett år til før han var ferdig lærer, men krigen avbrøt skolegangen. Han ble tatt til fange som partisan og sendt til Norge. Etter at han kom tilbake til sitt hjemland, Jugoslavia, og etter videre skolegang, hadde han forskjellige yrker. Blant annet arbeidet han som journalist i mer enn ti år og var redaktør i Radio Beograd. Senere arbeidet han i ulike forlag.

Han kunne i disse årene ikke glemme Norge, alt det som skjedde i leirene både med ham selv og med hans venner. Straks etter krigen begynte han å samle dokumentasjon og skrive om sine krigskamerater, deres kamp og hvordan de bukket under.

Han skrev om det og om sine norske venner til aviser og tidsskrifter og holdt innlegg på vitenskapelige symposier.

Som pensjonist tok han fatt på den omfattende oppgaven som Institutt for moderne historie i Beograd hadde satt i gang: å utrede vitenskapelig de jugoslaviske fangenes liv og kamp i leirene i Norge.

Som en del av dette arbeidet samlet han inn dokument etter dokument, blant annet de som ligger til grunn for denne boken.

Fortsetter på neste klaff.

I LOMMA PÅ PUTIN?

HitleRS aRmeeR

NATO, UKRAINA, DEN ISLAMSKE STATEN (IS), GAZA – ET SEMINAR OM KUNNSKAP OG MAKT

Historien om den tyske krigsmaskinen 1939 – 1945

Du vil få presentert og kommentert resultatet av NATOs toppmøte i Wales i september.

Utviklingen i Ukraina, Midtøsten og Gaza er også temaer vi kommer inn på.

VI ØNSKER DELTAKERE SOM: - vil ha informasjon om NATO og det norske Forsvarets utvikling og utfordringer - vil delta i forsvarsdebatten - vil benytte kunnskapen og informasjonen fra seminaret i eget nettverk Både militært tjenestegjørende og ikke-tjeneste­gjørende personer kan delta. Personer som ikke er medlemmer av NROF er også velkomne til å delta under seminaret.

Det forutsettes at NROF-medlemmer gjennomfører informasjon og orienteringer ved egen avdeling etter seminaret.

Det er start søndag 23. november kl. 0900 og seminaret avsluttes mandag 24. november ca. kl. 1700.

SEMINARAVGIFT - NROF-medlemmer: Kr 250,- Ikke medlemmer av NROF: Kr 500,Seminaravgiften dekker utgifter til kursmiddag søndag.

REISE OG OPPHOLD Den enkelte må selv organisere og sørge for reise og opphold under seminaret. NROF-medlemmer får, og i henhold til bestemmelsene i NROFs reiseregulativ, refundert reise og opphold som overstiger Kr. 1500,Påmelding til post@nrof.no innen 27. oktober.

Spesialtilbud til NROFs medlemmer: NROFS ÆRMAKT­ IT IL M SEMINAR .

23. OG 24 PÅ R NOVEMBE S T E FORSVAR E L O STABSSK

Nå kun kr 390,- + porto (Ordinær pris 449,-)

Boken er på 450 sider, rikt illustrert med hundervis av bilder, tegninger og kart. Bestill nå på svarslippen nedenfor.

Kan også bestilles via epost: post@mht.no. Merk bestillingen: NROF-medlem.

Ja, jeg bestiller Hitlers Armeer for kr. 390,- + porto.

Fyll ut og send inn.

Navn:

Response payee svaRsending noRvege

Adresse:

Sendes til: Postnr./sted/land: Telefon/mobil: E-post:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 N-0095 Oslo, Norway

STØTT OSS I MINNET OM VÅRE KAMERATER

PRO PATRIA M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 4

De i Luftforsvarets tjeneste som ofret sine liv under 2. verdenskrig fikk sitt minnesmerke avduket på Akershus festning av daværende Kronprins Olav 9. oktober 1954. Denne bauta holdes i meget god hevd.

De av våre kamerater som har ofret alt etter 8. mai 1945 og fram til dags dato i tjeneste for Luftforsvaret, får nå sitt minnesmerke. Luftmilitært samfund har over flere år arbeidet med dette prosjektet. Resultatet er et minnesmerket i form av en brukket flyvinge.

Minnesmerket som er 3 meter høyt og 1 ½ meter bredt i brysthøyde, vil bli avduket ved Luftkrigsskolen på Forsvarets minnedag i november.

Dette minnesmerket skal omfatte alt personell i Luftforsvaret. Det være seg de som har mistet livet i oppdrag for FN, ved taubaneulykken i Honningsvåg, ved skyteulykker eller ved flyulykker – ingen navn nevnt – ingen navn glemt.

For Luftmilitært samfund er dette et meget stort økonomisk løft, og vi ber om DITT bidrag på minimum kr. 50,(gjerne mer) som du kan innbetale til konto nr. 0537 55 54803. Innbetalingen merkes “Våre kamerater”.

Og samtidig ber vi deg om å utfordre andre til å gjøre det samme for derved å være med på å MINNES VÅRE KAMERATER

DRØMMEN OM KALIFATET Interpress Norge

Kr. 50,04

9 771503 714060

RETURUKE

51