Pro Patria nr. 5 - 2015

+8.6%

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

Sjefssersjantene er her

NR. 5 | 2015

Interpress Norge

RETURUKE

Kr. 69,-

5

FORSVARET PRESENTERER:

RABATTBILLETTER FOR FORSVARSTILKNYTTEDE Kontak oss på E-post: rfernando@mil.no eller tlf: 23 09 23 10

NORSK MILITÆR TATTOO 2016 - Oslo Spektrum:

Ute og Hjemme

Forestillinger:

I tjeneste for Norge

Torsdag 26. mai - Tattooparade, Oslo Sentrum Fredag 27. mai - Premiereforestiling kl. 20:00 Lørdag 28. mai - Forestilling kl. 13:00 og kl. 18:00 Søndag 29. mai - Forestilling kl. 13:00

ÅRETS

JULEGAVE!

NYHET: NORSK MILITÆR TATTOO APP Lanseres i Desember Tilgjengelig for IOS og Android.

LES MER PÅ: normiltattoo.no facebook.com/normiltattoo

DET BESTE av internasjonal drilloppvisning og militærmusikk

INNHOLD

//NR

5

//

2015

Spesialistkorpset er her

Fra nyttår innføres nye grader i Forsvaret.

– Det vil fremme spesialistenes betydning for den spisse enden i Forsvaret.

22

6

deltar 12 Hvem på aktiviteter

Hva er Russlands strategi i Syria?

Bombetoktene har nå foregått i mer enn en måned og man kan begynne å analysere hva Russland ønsker å oppnå med sitt militære engasjement.

Nytt gradsystem

i NROF

18

Respekten ligger ikke i stjerner og striper, men i hvem du er, sier NROFs g­ eneralsekretær Jørgen Berggrav. Sersjantmajor Øystein Mjelle er første sersjantmajoren i Heimevernet.

26

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­ MEDLEMMER: HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET: President: Kommandør (R) Jon Erling Tenvik (S) e-post: etenvik@online.no

1. visepresident: Major (R) Tom Gjestvang (HV) E-post: tom.gjestvang@online.no 2. visepresident: Major (R) Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no Styremedlemmer: Løytnant (R) Viggo Hanssen (S) Oberstløytnant (R) Jan Molberg (H) Kaptein (R) Svein Arne Jensen (HV) Løytnant (R) Sven-Åge Myrvang (HV) Varamedlemmer: Kaptein (R) Sturla Valderaune (HV) Fenrik (R) Christian Pedersen (HV)

SEKRETARIATET Kontoradresse: Skippergt. 17, Oslo Postadresse: PB 1550, 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Kontreadmiral (P) Jørgen Berggrav 22 47 82 41 E-post: jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær Kaptein (R) Ståle Sandholt 22 47 82 49 E-post: stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig/ redaktør NROF-nytt: Fenrik (R) Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 Epost: camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Major (R) Arne Bjerkeseth 22 47 82 48 E-post: arne.bjerkeseth@nrof.no Oberstløytnant (P) Paul Markussen 22 47 82 43 E-post: paul.markussen@nrof.no Salgssjef/administrasjon/medlemsservice: Løytnant (R) Harald Blikra 22 47 82 40 E-post: post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

www.kongsberg.com

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2015: 205,Abonnement: post@nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Skippergaten 17. Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 Mail: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 Mail: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2016: 21. januar, 23. mars, 1. juni, 14. september og 11. november Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 ISSN 1892-4794 Forside: Sigbjørn Larsen Fotos i bladet er hentet fra Forsvarets mediearkiv, så fremt intet annet er markert.

ØMERKE ILJ T M 0672

2041

er

kur

kA

S

M

G r a fi s

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

«Men hatet mitt får du ikke,» skrev Antoine Leiris på Facebook etter at terroren rammet hans kone Helene (35) som dro på konsert i ­Bataclan-konserthallen i Paris. Hun kom aldri hjem.

«Fredag kveld stjal du livet til et enestående menneske, mitt livs kjærlighet og moren til min sønn, men hatet mitt får du ikke,» skrev Antoine. I skrivende stund er det delt 59.252 ganger.

Dette er ikke en krig mellom religioner. Like lite som de kristne representeres ved Ku Klux Klan, så representeres ikke muslimene og islamsk religion av IS. De moderne muslim­ene er grundig lei av å måtte dementere dette for folk som ikke vil forstå dette gang etter gang.

Ikke desto mindre er det viktig at verdenssamfunnet gang etter gang tar klart avstand fra slike handlinger.

At moderate krefter i alle land markerer sin avstand mot terror, og samtidig viser inkluderende holdning­er overfor andre folk og religioner.

Paradoksalt nok så kan kanskje terroren i Paris også føre til en mindre anspent situasjon mellom stormaktene. Putin og Obama snakker igjen sammen på topp­ møtet i G20-landene, etter at Putin meldte seg på i borgerkrigen i Syria.

Selv om de ikke er enige om Assads videre skjebne, så er de enige om at IS må tas ut. IS-bomben i det russiske passasjerflyet på vei hjem fra Egypt har sikkert ikke gjort lysten til å knuse IS noe mindre i Kreml.

Putin fremstår som en av de mest strategiske spillere på den internasjonale arena. Ikke bare synes vesten å ha kapitulert overfor Russland på Krim, og langt på vei akseptert Russlands retorikk om at landet bare må ivareta sine interesser i utlandet. Ved sin inntreden i Syria har han også maktet å fremstå

som en handlekraftig statsmann som faktisk gjør anstrengelser for at den fastlåste konflikten kan bringes inn i et nytt spor. Samtidig bringes tilsynelatende Russland ut av kulden og inn i varmen. Da vanker det kanskje mer enn å spise kirsebær med de store. Blir det en alliert aksjon, og til og med seier over IS, så kan det være en passende tid å avblåse sanksjonene mot Russland.

Det har mange ventet på, også i vesten, som har oppdaget at sanksjonene eller de russiske mottiltak også har rammet dem.

G20 synes uansett å være enige om at veien til fred i Syria går gjennom våpenhvile, forhandlinger mellom de stridende parter, etablering av en overgangsregjering, frie valg, en fredsbevarende FN-operasjon og bekjempelse av IS. Det siste vinner bred tilslutning over hele verden, selv om styrtrike oljesjeiker i Saudi Arabia fortsatt finansierer terroren.

Hvis terroren i Paris også kan føre til at verden kan våkne, og stå mer samlet i kampen mot å bekjempe terrorisme, i stedet for å nøre opp under fremmedfrykt og religiøse og kulturelle motsetninger, så døde kanskje ikke Helene forgjeves.

Hennes drapsmenn er det ikke engang verdt å hate. ■

Sigbjørn Larsen Redaktør

8 PROPATRIA /5/ 2015

Et forsvar i Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har avgitt sitt fagmilitære råd. Det er det all grunn til å lytte til.

SIGBJØRN LARSEN – Bakteppet er en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et lang­ varig etterslep på vedlikehold, som en følge av for lave bevilgninger over mange år, sa forsvarssjefen blant annet da han overrakte sitt råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

KREVER ØKTE BEVILGNINGER

– Norges forsvar har som oppgave å sørge for troverdig avskrekking innenfor allianserammen, sa BruunHanssen. Det betyr at vi må ha relevante militære evner. Det krever økte bevilgninger. Forsvaret vil prioritere vår nasjonale forsvarsevne og spesielt styrke beredskap og utholdenhet, sa Bruun-Hanssen.

RUSSLAND OG TERRORTRUSSEL

I Forsvaret oppfatter vi ikke Russland som en militær trussel mot Norge i dag. Likevel har vi sett en bevisst vilje og evne til å bruke militær makt. Russland har bygget opp forsvaret og vi ser et høyere aktivitetsnivå.

Terrortrusselen rykker nærmere, cyberangrep er en realitet og hybridkrigføring er en realitet.

endring

Forsvarsministeren takket for rüdet, men var forsiktig med ü forskuttere den politiske behandlingen. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

>

10 PROPATRIA /5/ 2015

Kriser oppstår raskere enn før – Kriser kan oppstå raskere enn før, sa Søreide. Vi må se på verden som den er, og ikke som vi skulle ønske den skulle være.

Vi må legge vekt på åpenhet og realisme og bærekraftige løsninger, sa Søreide. Jeg er glad for å se den interessen dette nå har, sa Søreide og siktet til et stappfullt møtelokale der mange tilhørere måtte nøye seg med ståplass. Alle riksdekkende medier var på plass. Vi skal ta med oss rådet, McKinseys rapport om innsparingsmuligheter og de ulike nasjonal rådene når vi nå går inn i arbeidet med den nye langtidsplanen, lovet statsråden.

Vi må evne å tenke større. Vi ser et forsvar i endring. Men endring vil oså ta tid. Om vi skal lykkes. Vi skal bygge Forsvaret på en bred og solid politisk plattform. Som det er mulig å samle oppslutning rundt. Det vil kunne bli tøffe og upopulære beslutninger, men vi må tørre og stå opp å foreta vanskelige veivalg. Målet er et forsvar som er sterkt og kan løse sine oppgaver, slo Søreide fast.

«FORSVARET VIL PRIORITERE VÅR NASJONALE FORSVARSEVNE OG SPESIELT STYRKE BEREDSKAP OG UTHOLDENHET» FORSVARSSJEF HAAKON BRUUN-HANSSEN

Varslingstiden blir kortere.

Forsvaret ønsker derfor å forbedre etterretning, styrke beredskap og utholdenhet, sa Bruun-Hanssen.

UTFORDRINGENE ER SKJØVET FORAN OSS

Forsvaret i Norge er i dag delvis modernisert. Vi har gått fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. Det er god kvalitet i Forsvaret, men svekket beredskap.

Manglende finansiering over lang tid treffer oss på driftssiden.

Vi har nedprioritert reserven.

Utfordringene er skjøvet foran oss.

– Vi mangler 180 milliarder kroner for å kunne opprettholde dagens forsvar, sa Bruun-Hanssen og viste til en fersk rapport fra FFI. ØKT TILSTEDEVÆRELSE I NORD

– I en slik situasjon ønsker Forsvaret å prioritere strategisk etterretning, nasjonalt førstelinjeforsvar, reaksjonsevne, beredskap og kampkraft, sa Bruun-Hanssen Vi må sørge for å kunne stå i mot til vi får alliert forsterkning gjennom NATO. Tidlig varsling blir viktigere. Vi styrker tilstedeværelsen i Finnmark.

Vi foretar en kraftsamling om en linje. Operasjonslinjen. Vi endrer våre kommunikasjonssystemer til NATOs standarder. Vi styrker kampkraften med fjernstyrte langtrekkende våpen (JSM) til nye jagerfly.

Vi etablerer et jegerkompani ved grensevakten og et mekani-

sert kompani i Porsanger. Vi rekrutterer nye innsatsstyrker i HV. Luftvernet forsterkes og vi prioriter­er områdeluftvern knyttet til mottak av allierte forsterkninger. Vi kraftsamler i Trøndelag og Ofoten og øker styrkebeskyttelsen på basene.

Vi samarbeider om helikoptere med politiets deltatropp. Vi øker bemanningen på Ørlandet og Evenes som blir baser for F 35. Vi viderefører brigaden i Nord-Norge.

Korvettene planlegges utfaset i 2025 når F35 er operative med JSM. Ubåter reduseres fra seks til fire.

Kystvakten og GSV videre­føres.

Kystvakten reduseres med to fartøy.

Sortland legges ned og det operativet hovedkvarteret blir i Bodø. HM Kongens Garde opprettholdes. Orion på Andøya legges ned og Orion erstattes med økt bruk av satelitter.

Kystjegerkommandoen i Harstad, kystradar og sjøheimvern avvikles, og vakt og sikring overføres til indre kystvakt. Heimevernet reduseres fra 42 000 til 30 000 soldater, fordi antall objekter som skal beskyttes er redusert. Sam­tidig har HV en viktig rolle i å støtte samfunnet og være tilstede over hele Norge.

LEGGER NED BASER

Årsverk flyttes fra ledelse til operativ tjeneste. Ved å reduserer antallet baser kan vi spare 1,5 mrd. per år.

Disse basene foreslås lagt ned: • Sortland (oppgaver overtas av Ramsund) • Andøya 2021(oppgaver overtas av Evenes) • Trondenes • Harstad Syd

• Åsegarden (treningssenter legges ned) • Kjevik nedlegges med utfasingen av F16.

• Flere mindre anlegg legges ned.

Forsvarssjefen vil foreløpig ikke foreslå å endre skolestrukturen i Forsvaret, men sier samtidig at ny militær ordning kan føre til endringer for krigsskoler og høgskoler. Forsvarssjefen bebuder at man vil se på skolestrukturen senere.

STYRKER RESERVEN

Forsvarssjefen vil videreutvikle reserveordningen etter førstegangstjenesten. Det er nødvendig med reserveordningen for å øke robustheten, sa forsvarssjef­ en blant annet. Dette skal gjennomføres i den enkelte forsvarsgren.

HVIS REGJERINGEN VELGER Å IKKE LYTTE TIL RÅDET

For å få til alt dette kreves det et økonomisk løft. Bevilgninger må stå i forhold til oppgavene og ambisjon­ene over tid. Forsvarssjefen foreslår en budsjettøkning på tre milliarder kroner hvert år de første fire årene. Skulle regjeringen velge å ikke lytte til vårt fagmilitære råd så er konsekvensene at vi ikke kan løse de pålagte opgavene. Vi redusere bredden og det oppstår huller i førstelinjeforsvaret. Brigaden legges ned. Vi må redusere antall nye kampfly innenfor F35 til 38. Vi må kansellere anskaffelser til nye undervannsbåter.

– Nasjonen står overfor viktige veivalg, slo Bruun-­ Hanssen fast. ■

Lokal og sentral heder til Jan Larsen NROF avd. Kristiansand overrasket Jan Larsen på hans 80-års dag nylig. Ved en høytidelig seremoni ble han utnevnt til lokalt æresmedlem i avd. Kristiansand.

Følgende ord fulgte tildelingen: «Jan Larsen har med iver og glød engasjert seg sterkt i foreningens arbeid. Han har vært og er fortsatt et forbilde for yngre generasjoner.

På grunn av hans mangeårige innsats har styret i NROF avd.

Kristiansand besluttet å utnevne Jan Larsen til æresmedlem i avdelingen.»

Jan Larsen har lang fartstid i NROF og har vært og er aktiv med i arbeidet for å fremme Forsvarets og NROFs interesser.

Med sin kunnskap og mange bekjentskaper har han oppnådd svært mye for forsvarssaken på

Sørlandet. Han ble derfor også samtidig tildelt NROFs Hedersplakett. Dagen ble naturlig nok feiret i offisersmessen på Gimlemoen. ■ Vi gratulerer så mye!

NROF

ønsker å tilby kurs for 1-2 personer i vintertjeneste og ­overlevelse i Ånn i Sverige. Kurset er i perioden 20.-25. mars 2016 og er i regi av Försvarsutbildarna i Sverige Dette er en fin anledning til å få påfyll av kompetanse som kan brukes ved avdelingene i NROF. Hvis du er interessert send en kort henvendelse til sekretariatet ved Paul U Markussen på E-mail: paul.markussen@nrof.no innen 20. januar 2016

12 PROPATRIA /5/ 2015

DEBATT

NROF:

EN GOD START Forsvarssjefen velger å ta utgangspunkt i det budsjettnivå som kreves for å videreføre den strukturen som allerede er vedtatt, og innenfor dette nivået dreier Forsvaret for å bli mer relevant i forhold til det nye trusselbildet.

Dette er en riktig tilnærming.

AV GENERALSEKRETÆR JØRGEN BERGGRAV

D

et aller viktigste er å få en langtidsplan som tar høyde for den reelle kostnadsveksten. Det er avgjørende at de politiske beslutninger som tas om anskaffelser, følges opp med budsjetter som gjør det mulig å vedlikeholde strukturen og drifte den på en måte som gjør at målsettingen med anskaffelsene oppnås.

Skulle, mot formodning, Forsvaret ikke få den økte ressurstilgang som FSJ råder til, vil det få fatale følger for Forsvarets evne til å løse oppgavene.

FMR er imidlertid et svært nøkternt råd. Noen viktige kapasiteter blir ikke vedlikeholdt.

Med den usikre fremtiden vi står overfor, er det avgjørende at forsvarsbudsjettet kobles mot BNP og NATOs målsetning om at 2 % skal brukes på forsvar. Den nye Langtidsplanen må beskrive hvordan Regjeringen tenker seg å innfri NATOs målsetning. FSJs liste over viktige struktur­ elementer som videreføring av luftbasert antiubåtskapasitet, helikopter til Hæren, mer robust ubåtvåpen etc., er viktige byggeklosser i en slik plan.

Et tilstrekkelig robust personell-

korps og tilgang på kompetanse er avgjørende for å få sikkerhetspolitisk avkastning av materiellinvesteringene. NROF mener at fagmilitær spisskompetanse kan fokuseres mot de mest krevende militære kjerneoppgavene, mens andre oppgaver bør løses av personell med et mindre krevende militært utdanningsbehov og større fleksibilitet i forhold til det øvrige arbeidsliv.

En rekke av våre allierte og partnerland har, på bakgrunn av tilsvarende betraktninger, utviklet reservistkonsepter som er tilpasset dagens utfordringer og bidrar til bedre utnyttelse av Forsvarets budsjetter og økte operative leveranser. I tillegg vil en gjennomtenkt bruk av reservister være avgjørende for at Komplett Oppsetningsplan (KOP) skal blir tilstrekkelig robust i en reell situasjon i Norge. NROF mener at det her gjenstår mye viktig arbeid.

Heimevernet er etter NROFs syn en viktig katalysator for vår forsvarspolitikk og avgjørende for at Forsvaret oppfattes som troverdig av den jevne borger. Heimevern­et er en viktig bidragsyter i forsvaret av Norge, både med innsatsstyrker og områdestruktur. Den senere

tids utvikling i hybrid krigføring og mulighetene for å bli rammet i grensesnittet mellom forsvar og andre samfunnsområder, har aktualisert områdestrukturen og behovet for tilstedeværelse i hele landet. NROF mener at derfor at en områdestruktur på 42 000 mannskaper bør beholdes.

NROF støtter Forsvarssjefens fagmilitære vurderinger og mener at de må legges til grunn for den nye langtidsplanen. Troverdig inndekning av det påviste gapet mellom en videreføring av dagens budsjettnivå og kostnaden for å drifte og vedlikeholde den vedtatte strukturen, er helt avgjørende og en god begynnelse på den planen som må legges for hvordan man tenker seg å nå NATOs målsetning om et forsvarsbudsjett på 2 % av BNP. Skulle derimot Forsvaret måtte basere seg på å videreføre dagens kostnadsnivå, vil dette føre til en alvorlig nedbygging av Forsvar­et og føre til at evnen til å løse pålagte oppgaver ikke på noen måte vil være troverdig.

Tvert i mot vil dette åpne for at Norge kan utfordres på stadig flere svake områder og invitere til aggresjon. ■

FORSVARSFORENINGEN:

KUNNE BEDT OM MER Forsvarssjefen har valgt å slå to av alternativene fra Forsvarsdepartementet til en struktur han prisverdig nok kaller «ikke forsvarlig». Forsvarssjef Bruun-Hanssens forslag innebærer at man bruker 3 milliarder mer hvert av de første fire årene.

AV PRESIDENTSKAPET I NORGES FORSVARSFORENING

N

ATO vedtok imidlertid på toppmøtet i Wales i fjor at alle medlemsland skal bygge opp sitt forsvar slik at bevilgningene utgjorde 2 % av brutto nasjonalproduktet innen 2014. Forsvarssjefen har i sitt anbefalte forslag også vedtatt betydelige innstramning­er, og NFF mener at ha kunne bedt om mer. Det er all grunn til å spørre om det er forsvarlig av Norge, som er avhengige av havet, legger opp til å fase ut viktige maritime enheter, i en situasjon der den internasjonale spenningen øker.

Innsparingene han legger opp til, kan også være meget krevende å gjennomføre.

Faser man ut Orion-flyene, som i følge Lockheed Martin kan være operative til 2030, mister man mye av den nasjonale norske overvåkningen i nord og samtidig en sentral bæresøyle i det

norsk-amerikanske samarbeidet.

Det legges også opp til endringer i Heimevernet. At det etableres ekstra innsatsstyrker, som kan settes inn i Finnmark, men reduksjonen fra 45.000 HV-soldater til 32.000 gjør at Heimevernet ikke lenger kan være landsdekkende. Dette vil svekke samfunnsberedskapen i flere områder av landet. Det verd å merke seg at HV er den billigste delen av Forsvaret.

Forsvarssjefen har presentert en svært nøktern plan for et minimumsforsvar, men et troverdig forsvar. Nå har Regjeringen en unik mulighet til å vise at forsvaret av Norge prioriteres. ■ (Innlegget er noe forkortet Red.)

LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET:

KRITISK!

Landsrådet for Heimevernet er kritisk til at Heimevernet, som den billigste delen av Forsvaret, skal nedbygges med 12.000 soldater, ett HV-distrikt og hele Sjøheime­ vernet.

ARE TOMASGARD, LANDSRÅDSLEDER KATARINA SÆTERSDAL, NESTLEDER

L

andsrådet er bekymret for at dette vil føre til svekket samfunnsberedskap på flere områder – og i hele landet.

Heimevernet vil ikke lenger bli forankret lokalt og evnen til støtte kystsonen forsvinner.

Landsrådet vil fraråde regjeringen fra å gjennomføre Forsvarssjefens råd om å bygge ned Heimevernet.

Landsrådet for Heimevernet mener at samfunnssituasjonen tilsier at Heimevernet heller bør styrkes enn reduseres, for å ta ut hele det potensialet som ligger i organisasjonen. Ikke minst når det gjelder sivil samfunnsberedskap. En andel på 4 % av nåværende forsvarsbudsjett vil gjøre HV til den kraftfulle beredskapsorganisasjonen den er ment å være, både i militær og sivil sammenheng. ■

Hva erRusslands strategi i Syria?

Den Russiske presidenten Vladimir Putin (R) møter USAs President Barack Obama (L) på sidelinjen av G20-toppmøtet i Antalya, 15. November, 2015.

RUSSIAN PRESIDENTIAL PRESS OFFICE/RIA NOVOSTI/ NTB SCANPIX

Den 30. september var plutselig Russland involvert i sin første større militære aksjon utenfor sitt eget nærområde etter den kalde krigen.

Bombetoktene har nå foregått i mer enn en måned og man kan begynne å analysere hva Russland ønsker å oppnå med sitt militære engasjement.

THOMAS SLENSVIK, ORLOGSKAPTEIN. HOVEDLÆRER STRATEGI OG DOKTRINE VED FORSVARETS HØGSKOLE

>

16 PROPATRIA /5/ 2015

Det er ikke lett å peke på en enkelt årsak som forklarer Russlands aktive inntreden i Syria, men det finnes en rekke omstendigheter som alle peker i retningen av at en aktiv støtte til Assad var et strategisk klokt valg.

En strategi er prinsipielt bygget opp av en balanse mellom mål, midler og metode i en konkurransesituasjon. Tidligere benyttet Russland en mer indirekte metode for å støtte Syria. Russland har hindret en vestlig militær intervensjon mot Assad gjennom sine stadige blokkeringer av FN-resolusjoner i Sikkerhetsrådet. De har også støttet Assad gjennom å sende militære forsyninger. I slutten av september bestemte Putin at man skulle gå over til en aktiv metode og å støtte Assad direkte med russiske styrker.

Den aktive delen består primært av omtrent 34 kampfly og 12 kamphelikoptre. Foruten dette er det bygget opp et betydelig bakkeapparat av et ubekreftet antall av 4000 soldater, inkludert støtteapparat, luftvern og artilleri.

Så hva er Russlands strategiske mål med sin intervensjon? Først er det viktig å se på Syria som en del av noe større. Putin sitt langsiktige mål er å gjenetablere Russland som en av stormaktene i et fremtidig multipolart politisk system i verden på linje med det Sovjetunionen engang var. Han har uttalt at sammenbruddet av Sovjetunionen var den største geopolitiske kata­ strofe i det 20. århundre. Putin har også fremmet et syn om at stormaktene naturlig har sine interessesfærer, og at de omkringliggende land naturlig må føye seg etter en slik politikk. For å oppnå dette må han evne til å kontrollere de land han naturlig mener hører inn under Russlands interessesfære, men han må også overbevise sitt eget folk,

og verden for øvrig, om at Russland er en stormakt.

RUSSLAND SOM STORMAKT I DET GODE SELSKAP

Syria er ikke regnet som Russlands naturlige interessesfære, så hvor kommer Russlands interesse for Syria inn i bildet? En teori er at Putin benytter konflikten som en brekkstang for å komme seg inn i det gode selskap igjen. Etter Russlands intervensjon i Ukraina har forholdet til Vesten vært på frysepunktet. Det blir vanskelig for Putin å få opphevet vestlige sanksjoner om han ikke viser at han faktisk ønsker å realisere den siste fredsavtalen. En intervensjon i Syria skaper derimot ny dynamikk i forholdet til Vesten. Politisk så fremtvinger det seg en dialog. Russland er flinke til å spille på populistiske strømninger ikke bare i Russland, men også i Europa. Et konstant press fra russiske kilder og bidragsytere forsøker å fremstille Russland positivt, slik at det ikke lenger er folkelig støtte for å sanksjonere Russland. Eksempelvis fremstiller de seg som meget effektive i kampen mot ISIS, og forsøker å fremstille Vesten og spesielt USA som ineffektive. Russland selv hevder å angripe ISIS, men retter nesten alle sine luftangrep i direkte bakkestøtte til regjeringsstyrkene, som i hovedsak har frontlinjer mot de mer moderate opprørene og ikke mot ISIS. I sin retorikk og i sin krigføring skiller nemlig ikke Russland mellom ISIS og andre motstandere av Assad­ regimet.

Et viktig element er å vise Russland som en stormakt. For det første så er tanken om at Russland er en stormakt som kan vise makt og utfordre USAs hegemoni populær i Russland, og skaper – i hvert fall på kort sikt – økt oppslutning for

Putin. For det andre så er det en styrkedemonstrasjon ovenfor verden. Man kan ikke avskrive Russland militært selv om de må operere utenfor sitt eget nærområde. Russland har ressurser til å sende styrker til et annet operasjonsområde, understøtte styrkene og utføre operasjoner der, selv om den direkte militære innsatsen er beskjeden for en stormakt. For det tredje så viser Russland frem en rekke kapasiteter som tidligere kun har vært vanlige i Vesten. Selv om den største delen av våpenbruken er konvensjonelle bomber, er det økt bruk av presisjonsvåpen og kryssermissiler. Dette gir en signaleffekt om at Russland ikke lenger ligger bak Vesten teknologisk.

Eksempelvis så benyttet Russland 26 kryssermissiler mot mål i Syria den 7. oktober. Det viste verden at Russland kunne avfyre missiler fra eget nærområde mot mål dypt inne i Syria. At selve skytingen virker ukoordinert med den øvrige innsatsen, at det var en engangshendelse, og at de skjedde på bursdagen til Putin antyder vel at dette var ment mer som en våpendemonstrasjon enn en reell innsats mot ISIS. RUSSLAND SINE MÅL I SYRIA

Intervensjonen har også helt klare strategiske mål i Syria. Russland støtter en gammel alliert som er sterkt presset etter flere år med krig. Dersom det blir et regimeskifte i Syria står Russland i fare for å miste sitt marinestøttepunkt i middelhavet, Tartus, en av de siste Russiske basene utenfor egen kyst.

Assad har også vært en langvarig alliert, og russisk passivitet kan svekke deres innflytelse, ikke bare i regionen, men også Russland sitt omdømme som en trofast alliert i verden for øvrig. Dette kan svekke

«DERSOM DET BLIR ET REGIMESKIFTE I SYRIA STÅR RUSSLAND I FARE FOR Å MISTE SITT MARINESTØTTEPUNKT I MIDDELHAVET, TARTUS, EN AV DE SISTE RUSSISKE BASENE UTENFOR EGEN KYST.»

Russiske styrker i Syria

Dette er områdene og byene i Syria hvor russiske styrker og materiell er observert eller blitt filmet.

Assad-regimet Alawittene

Hizbollah Syriske opprørere

Kurdisk milits IS/Nussrsafronten (al-Qaida)

TYRKIA

100 km

Aleppo

IDLIB-PROVINSEN: Russiske stridsfly fotografert.

Idlib

LATAKIA FLYBASE: Boligenheter for 1000 soldater, en mobil flykontrollenhet sendt fra Russland. Rullebanen er forlenget.

Tal Abyad

Ain Issa Raqqa Hama

Tartus: Russisk marinebase LIBANON

ZABADANI: Russiske soldater ved et kontrollpunkt.

DAMASKUS: Russiske transportfly er observert på vei inn og ut av hovedstaden.

M I D D E LHAV E T

Kobani

S Y R I A Palmyra

Homs Qaryatain Damaskus

IRAK

Golanhøydene

ISRAEL

Deraa

JORDAN

KILDE: The Aviationist, Flightradar24, Institute for United Conflict Analysts

GN

Dette er områdene og byene i Syria hvor russiske styrker og materiell er observert eller blitt filmet. Grafikk/NTB.

>

18 PROPATRIA /5/ 2015

«FØRST VAR DET EN RUSSISK UVILJE MOT Å AKSEPTERE AT DE HADDE BLITT UTSATT FOR EN TERRORHANDLING, MEN SÅ KNYTTES TERROREN MOT METROJET OG MOT PARIS SAMMEN I DET RUSSISKE MEDIAMASKINERIET. DE VIL VISE AT RUSSLAND OG EUROPA ER I SAMME SITASJON OG AT DE MÅ JOBBE SAMMEN, I STEDET FOR Å SANKSJONERE HVERANDRE.»

Russlands rolle som stormakt og som en troverdig alliert for land som søker å balansere andre lands innflytelse. Russland har tradisjonelt vært en motpol til USA, men kan i enkelte regioner også bli en motpol til Kina.

Russland sin kamp mot islamistiske ekstremister er ikke bare et spill for galleriet, men finner støtte i Russlands primære mål, nemlig kontroll i sitt nærområde. Ideen om et kalifat i Midtøsten har ingen fast geografisk forankring. Enkelte muslimer ønsker at Kalifatet også skal omfatte de sørlige deler av Russland. Russland har en stor og voksende muslimsk befolkning, og flere har ytret ønske om økt selvstyre, eller løsrivelse fra Russland.

Det å forhindre en islamistisk stat som senere kan true et allerede skjørt Kaukasus, er altså for Putin å bekjempe trusler mot sin egen stabilitet på bortebane, fremfor å få trusselen direkte mot seg selv.

HAR PUTIN LYKKES?

Har Putin lykkes i sin strategi? Deler av strategien har langsiktige mål og man kan fortsatt ikke fullt ut bedømme om Russland har lykkes.

Noe av nøkkelen til suksess for Putin er å oppnå en politisk seier i løpet av ganske kort tid. Hvis ikke vil flere og flere begynne å spørre om hvorfor ikke rapportene fra fronten som beskriver total russisk suksess ikke medfører endringer på

bakken. Det er også interessant å se hvordan Putin slepte beina etter seg i forbindelse med terrorangrepet mot flyet fra Metrojet på vei fra Egypt. Innenriks har engasjementet i Syria blitt fremstilt som ufarlig for Russland, og en bombe mot et passasjerfly passet ikke i den historien. Etter terroren i Paris kan det derimot se ut til at det ble et skifte. Først var det en russisk uvilje mot å akseptere at de hadde blitt utsatt for en terrorhandling, men så knyttes terroren mot Metrojet og mot Paris sammen i det russiske mediamaskineriet. De vil vise at Russland og Europa er i samme sitasjon og at de må jobbe sammen, i stedet for å sanksjonere hverandre. Kampen mot ISIS er viktigere enn at Russland har benyttet våpenmakt for å flytte landegrenser i Europa, er det

underliggende premisset. En tidlig indikasjon på om strategien lykkes er om Russland skaper nok politisk støtte i EU-landene slik at sanksjonene mot Russland etter angrepet på Ukraina ikke blir fornyet i januar.

En annen stor politisk seier vil være dersom Putin får Vesten til å akseptere at Assad, eller eliten rundt Assad, får fortsette å styre som Syrias legitime regjering. Dersom Putin ikke oppnår dette, kan engasjementet i Syria bli langvarig og koste mer enn det smaker. I slike tilfeller har Putin tidligere vist at han er en sjakkspiller og åpner en ny front for å avlede befolkningens oppmerksomhet fra noe negativt og vise fram nye suksesser. Uansett så må man huske at Russlands krigføring i Syria er for å oppnå russiske politiske målsettinger, ikke nødvendigvis å vinne krigen. ■

Vladimir Putin , ledsaget av forsvarsminister Sergei Shoigu. President Vladimir Putin 17. november beordret den russiske marinen i Middelhavet for å etablere kontakt med sine franske kolleger og arbeide sammen «som allierte» i en kampanje mot den islamske staten gruppen i Syria . ALEXEI NIKOLSKY/KREMLIN POOL PHOTO/AP/NTB SCANPIX

FORSVARET AV NORGE Forsvarssjefens nylige avgitte råd om hva Norge trenger – trenger vi mer?

Vi støtter hovedtrekkene i det fagmilitære rådet til forsvarssjefen. Rådet er faglig godt begrunnet og er en god start. Men det er, som forsvarssjefen stadig understreker, et minimumsforsvar.

Dersom Norge blir utsatt for en alvorlig prøve, vil et minimumsforsvar bli for spinkelt. Det skaper usikkerhet rundt hvordan Norge vil greie å håndtere situasjonen. Forsvarssjefen har indirekte erkjent at han har måttet ta hensyn til hva han tror er økonomisk mulig å få politikerne med på. Forsvaret er bygget så mye ned de siste årene, at selv det å komme tilbake til et minimumsforsvar er et stort, økonomisk krafttak. Vi, som representerer mange med sterk tilknytning til Forsvaret og norske borgere som har et levende engasjement for forsvaret av Norge, trenger ikke ta de samme hensyn. Vi kan si hva vi mener Norge faktisk trenger.

Er det Forsvaret vi har, med NATO i ryggen, sterkt nok til å forebygge voldsmakt mot Norge?

Det er viktig at Norge gjennom NATO-alliansen etablerer en tilstrekkelig voldsforebyggende terskel. Våre omgivelser må vite at det å bruke makt mot Norge, med NATO i ryggen, vil få så store konsekvenser politisk og militært, at man tenker seg nøye om før man går til et slikt skritt. Våre omgivelser må vite at Norge vil motta hjelp fra våre allierte i tide, og at vi kan yte motstand lenge nok. Våre omgivelser må også vite at vi kan ta imot den hjelpen vi får ved å yte den nødvendige beskyttelsen knyttet til mottaket av allierte styrker. Det vil gjøre det enklere for våre allierte å ta beslutningen om å komme til Norges unnsetning når vi faktisk trenger det.

Forsvaret vårt er ikke det forsvaret vi har besluttet at vi skal ha Norge er medlem av NATO. Det gir oss rettigheter, men også plikter.

Blant annet å holde oss med et robust forsvar som kan takle negative svingninger i de sikkerhetspolitiske omgivelsene. Trusselbildet er nå endret. Forsvarsbudsjettene har over flere år vært i utakt med de fag-

lige og politiske ambisjonene som har blitt formulert. Konsekvensen er at Forsvaret ikke lenger er i stand til å løse sine grunnleggende oppgaver på en betryggende måte. Fartøyer ligger til kai, fly er ikke i lufta og hær- og heimevernsavdelinger øver ikke nok. Det er alvorlig.

Ansvaret for dette ligger ikke hos de avdelinger og ansatte i Forsvaret som hver dag, under stadig mer krevende rammevilkår, gjør en fantastisk jobb både hjemme og ute. Ansvaret ligger hos de bevilgende myndigheter.

Regjeringen synes å mangle vilje til å følge opp sine forpliktelser til NATO I 2015 bruker Norge ca. 1,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forsvarsformål. På NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 sluttet Norge seg til at alle NATOs medlemsland i løpet av de neste 10 år skulle heve sine forsvarsbudsjetter til 2 prosent av egne BNP. Norges regjering synes å være lite interessert i å oppfylle dette vedtaket. Det bekymrer oss at vi ikke stiller de samme krav til oss selv som til andre.

Ikke minst fordi det sender helt feil signaler til alliansen i en tid der vår framtid kan bli avhengig av at solidariteten i NATO er sterk og ikke svak. Dersom Norge, som ett av verdens rikeste land, mener at det ikke er viktig å gjennomføre vedtaket kan vi heller ikke forvente at andre medlemsland tar sine forpliktelser i NATO tilstrekkelig på alvor.

Gitt at NATO er garantisten for Norges selvstendighet og sikkerhet, bør en slik uklarhet bekymre oss.

Hva med Forsvaret vårt hvis vi fortsetter som før?

I likhet med en rekke tidligere regjeringer har heller ikke nåværende regjering bevilget nok penger til Forsvaret i sine årlige budsjettforslag. Dersom vårt lands myndigheter fortsetter med forsvarsbudsjetter som ikke kompenserer for den reelle prisveksten i forsvarssektoren, slik tilfellet har vært de siste 20 år, legger vi grunnlaget for et militært forsvar som ikke gir noen mening. En slik utvikling er stikk i strid med den brede folkelige oppslutningen om at vi skal ha et militært forsvar som er i stand til å beskytte landets borgere også mot et militært angrep fra en annen stat eller fiendtlige grupperinger.

VI FORVENTER FØLGENDE AV REGJERINGEN 1. Norge må følge opp 2-prosentmålet fra NATO-toppmøtet i Wales. I den nye langtidsplanen for Forsvaret må det finnes en opptrappingsplan for Forsvaret, slik at Norge viser at vi faktisk har til hensikt følge opp de forpliktelsene vi påtar oss i formelle vedtak i internasjonale fora.

2. Norge må snarest mulig få på plass en budsjettmekanisme i statsbudsjettet som bidrar til automatisk og årlig oppjustering av forsvarsbudsjettene i tråd med den reelle prisveksten i forsvarssektoren.

3. Regjeringen må sørge for å fullfinansiere Forsvaret i tråd med gjeldende langtidsplan. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen bør dette skje umiddelbart. I år mangler Forsvaret ca. 1,2 mrd. kr til tilstedeværelse, trening, øvelser og vedlikehold. Budsjettforslaget for 2016 vil ikke bøte på dette.

OPPROP 11. NOVEMBER 2015 NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND SJØMILITÆRE SAMFUND

NORGES LOTTEFORBUND

LUFTMILITÆRT SAMFUND

20 PROPATRIA /5/ 2015

NYTT GRADSYSTEM Respekten ligger ikke i stjerner og striper men i hvem du er, sier NROFs ­generalsekretær Jørgen Berggrav.

SIGBJØRN LARSEN Som figuren viser, kan man gjøre yrkeslang karriere både som offiser (OF) og befal (OR).

Fra et vist nivå skjer tilsetting etter søknad.

OF

1-9

1-9

Søknad

OR

NROF har vært en av høringsinstans­ ene til Regjeringens forslag om ny befalsordning i Forsvaret. Etter høringsprosessen der også NROF bidro, ble endringer i Forsvarspersonelloven vedtatt av Stortinget med virkning fra 1. januar 2016.

Den mest signifikante endringen er at det blir to aldersgrenser for yrkesbefal, nemlig 35 eller 60 år, og befalet deles i to parallelle løp, med offiserer (OF 1-9) og befal, grenader­ er og konstabler (OR 1-9=Other Ranks), opplyser Berggrav.

Kortfattet kan man si at offiserene skal ha en akademisk og militær utdanning med breddekompetanse og vertikal karriere med fokus på ledelse, strategi og kommando og kontroll.

Befalet (OR 5-9) skal ha militær utdanning og kompetanserettede moduler og fokus på utøvende lederskap, ledelse av soldater og tung fagkompetanse. Det skal satses på kontinuitet i grad og kompetanse­områder.

Den nye ordningen har fått en del oppmerksomhet den siste tiden. forsvarsgrenene, HV, Cyberforsvaret og Forsvarets sanitet har allerede

Beordring

utnevnt sine sersjantmajorer, og Sjøforsvaret har utnevnt sin første flaggmester. Felles er at man har tilbudt kjente og svært «operativt respekterte» offiserer toppjobbene for å lede innføringen av det nye gradsystemet. I Hæren er det for eksempel Rune Wenneberg som er utnevnt, og i HV er det Øystein Mjelle. Disse er nå sentrale i den praktiske utviklingen av konseptet.

Detaljene er fortsatt ikke helt avklart, men GIHV har uttalt at «… hovedtyngden av lederne/ sjefene i krigsstrukturen i fremtiden vil være spesialistbefal. Med andre ord er det disse som i stor grad vil komme til å bære HVs evne til å løse viktige praktiske oppdrag på sine skuldre…».

I NROF vil den nye ordningen sikkert vekket diskusjon. Noen ser kanskje ikke behovet for den nye ordningen og noen kan oppdage at stillinger de har identifisert seg som befal i, nå blir «underoffisers­ stillinger» og oppfatte dette som en «degradering». Noen vil også oppfatte dette som at det etableres en «krigerkultur som ikke er naturlig for Norge».

Med bakgrunn i de militærfaglige vurderingene som er gjort med hensyn til kompetanse og erfaring på troppenivå, mener NROF at den nye ordningen er et viktig valg som også kan gi nyttige og spennende utfordringer for forbundet. ■

Sersjantmajor Øystein Mjelle er første sersjantmajoren i Heimevernet.

Sersjantmajor er den øverste graden i den nye befalsordningen og han vil fungere som generalens nærmeste rådgiver under innføring av OR-­ ordningen i Heime­vernet.

Foto: Alexander Sylte / Forsvaret

22 PROPATRIA /5/ 2015

OF 3

OFFISER

GENERALITET

O F9

Admiral

General

General

Major

Major

Orlogskaptein

GRADSOVERSIKT OF 2

Kaptein

Kaptein

Kapteinløytnant

– Nye militære distinksjoner – OF 1

O F8

Admiral

Generalløytnant

General

Kontreadmiral

Viseadmiral

Generalmajor

Generalmajor

Generalløytnant

Generalløytnant

Brigader

Brigader

STABSOFFISER

Generalmajor

Generalmajor

Kontreadmiral

Oberst

Oberst

Kommandør

Flaggkommandør Kommandørkaptein

Brigader

Oberstløytnant

Brigader

Oberstløytnant

Oberst

Oberst

OFFISER

Major

Major

Orlogskaptein

Oberstløytnant

Oberstløytnant

Kommandørkaptein

O F8 O F6

OFFISER

Kapteinløytnant Fenrik

SJØ

Konstabel kl. 1

OR 4 Konstabel

SJØ

Fenrik

Fenrik

HÆR

O F6 O F4

Fenrik

KRIGSSKOLE LUFT

Fenrik

Korporal kl. 1

Korporal

KRIGSSKOLE

OR 3

AKADEMISK GRAD OG KVALIFISERINGSKURS

Visekonstabel kl. 1 Ledende vingsoldat Visekorporal kl. 1

OR 2

Visekorporal

HÆR

O R9

KRIGSSKOLE Flaggmester

O F3

Orlogsmester

Stabssersjant

Konstabel

Kommandérsersjant

Stabssersjant

Vingsersjant

Oversersjant

OR 6

Visekonstabel

Sersjant kl. 1

SJØ

O R4

BEFALSSKOLE

OR4

SJØ

HÆR

O F1

O R4

Menig

Sersjant

LUFT

Konstabel kl. 1

Vingkorporal

Korporal kl. 1

Konstabel

Korporal

Korporal

AKADEMISK- OG REALKOMPETANSE

De O R3nye militære distinksjonene som vil Konstabel kl. 1 Korporal kl. 1 Vingkorporal bli gjort gjeldende fra 1. januar 2016.

Visekonstabel kl. 1 Ledende vingsoldat Visekorporal kl. 1 Merk at endringer kan forekomme.

OR4 med tillatelse av Forsvaret.

Brukt O R2

OR3 O R1

Konstabel

Visekonstabel

Korporal

Vingsoldat

OR 7

Korporal Kommandérsersjant

Kommandérsersjant

Flaggmester

Sersjantmajor

Korporal

Visekorporal

Visekonstabel kl. 1 Ledende vingsoldat Visekorporal kl. 1

Orlogsmester

SkvadronsVingsoldat mester

Kommandérsersjant

Vingsersjant Visekorporal

Flotiljemester

Stabssersjant

Kvartérmester Sersjant kl. 1 Ledende �lysoldat kl. 1Ledende menig

OR 6

OR 5

OR 1 Sersjant

Korporal Orlogsmester

OR 5

Ledende menig

O R5 Kvartérmester

Sersjantmajor

OR 8

OR 1 Sersjant kl. 1

Sersjantmajor Korporal kl. 1

Flotiljemester Stabssersjant Visekonstabel kl. 1 Ledende vingsoldat Visekorporal kl. 1

O R5 Kvartérmester kl. 1

OR 9 OR 7

OR 2 Skvadronsmester

Flaggmester Vingkorporal

OR 8

OR 4

O R6

O F2

O F1

Konstabel kl. 1

OR 3

Flotiljemester

O F3

O F1

Kommandérsersjant

OR 9

Sersjantmajor

O R7

O F4 O F2

Sersjantmajor

AKADEMISK GRAD OG KVALIFISERINGSKURS O R8

OR 4

MANNSK GRADER

Vingsoldat

MANNSK GRADER

Visekonstabel

LUFT

HÆR

AKADEMISK GRAD OG KVALIFISERINGSKURS Korporal

SJØ

O F5

Løytnant

Løytnant

Vingkorporal

Fenrik

GRENADERER OG GRENADERER OG KONSTABLER KONSTABLER

Fenrik

Kaptein

Kaptein

GRENADERER OG KONSTABLER

OR 4

Løytnant

LUFT

Løytnant

Fenrik

Major

Major

Løytnant

Løytnant

Fenrik

O F7 O F5

O F1 Orlogskaptein

Løytnant

OR 5

Sersjantmajor

Stabssersjant

Kommandérsersjant

Oversersjant

MANNSKAPSGRADER

Kaptein

Kaptein

Kapteinløytnant

O F7

Løytnant

Likestilte, likeverdige og utfyllende kompetanseområder, men med forskjellige arbeidsoppgaver og roller.

OF 1 I sum skal de styrke Forsvarets operative evne.

GRENADERER OG KONSTABLER

Flaggkommandør

General

O F9

Løytnant

BEFAL

GENERALITET STABSOFFISER

Generalløytnant

Viseadmiral

Kommandør

OR 1

Oberstløytnant

Oberstløytnant

Kommandørkaptein

Vingsersjant

Skvadronsmester

Flysoldat Kvartérmester

Menig Sersjant

LUFT SJØ

Kvartérmester kl. 1

Stabssersjant

Sersjant kl. 1

HÆR LUFT

Oversersjant Sersjant

HÆR

Sersjant kl. 1

Sersjant kl. 1

Sersjant

Sersjant

OR 5 Kvartérmester

SJØ

BEFALSSKOLE LUFT

HÆR

AKADEMISK- OG REALKOMPETANSE BEFALSSKOLE

AKADEMISK- OG REALKOMPETANSE

JON ERLING TENVIK

SAMMEN FOR FORSVARSSAKEN Vi har nylig opplevd et av de verste terror­ angrep i Europa siden andre verdenskrig.

Drapene på uskyldige sivile i Paris om kvelden fredag 13. november var en grufull handling som sjokkerte oss alle.

Frankrike er en nær alliert og franske idealer som frihet, likhet og brorskap står sentralt i våre konstitusjonelle grunnvoller.

NROF har nære samarbeidsrelasjon­ er med vår franske søsterorganisasjon UNOR og vi har overfor dem uttrykt vår avsky for handlingen og vår sympati med det franske samfunn.

Det er for tidlig å si hvordan terroren kommer til å prege våre samfunn, men vi håper alle at våre liberale verdier med bevegelses­ frihet, toleranse og mangfold får leve videre. Det er en vanskelig balansegang å verne befolkningen mot ytre og eventuelt indre fiender uten at disse verdiene går tapt.

Vårt tenkesett og samfunnsorden er basert på at Forsvaret skulle ta seg av ytre fiender, mens politi og andre sivile etater skulle ta seg av indre trusler. Dog har vi i tilfelle av krise og krig hatt et totalforsvarskonsept som har vært solid forank­ ret i norsk konstitusjon og samfunnsordning. Vi så også under

«DET ER EN VANSKELIG BALANSEGANG Å VERNE BEFOLKNINGEN MOT YTRE OG EVENTUELT INDRE FIENDER UTEN AT DISSE VERDIENE GÅR TAPT.» JON ERLING TENVIK

Paris-terroren at det franske Forsvaret raskt bistod det sivile samfunn i en kritisk situasjon.

I Norge har vi gode rutiner for militær støtte til det sivile samfunn.

Her spiller blant annet Heimevern­ et en sentral rolle.

NROF signerte sammen med 12 andre forsvarsrelaterte organisa­ sjon­er et opprop til støtte for forsvarssjefens fagmilitære råds konklusjon om at Forsvaret trenger et vesentlig budsjettmessig løft for å kunne gjennomføre sine oppgaver i fred, krise og krig. Opp­

ropet er gjengitt i sin helhet i Pro Patria i dette nummer og jeg anbefaler alle å lese det nøye.

Oppropet fikk god oppmerksomhet i riksdekkende media og fikk også Forsvarets politiske ledelse i tale i beste sendetid. Det var særlig interessant å se at bak oppropet stod et fellesskap av foreninger som både samler fast ansatt befal, fast ansatte sivile, reservepersonell, veteraner, andre forsvarsvenner og skyttere. Dette fellesskapet er viktig og bør kunne være hensiktsmessig å ta med seg videre.

For NROF videre er det to hovedakser vi arbeider langs frem mot Landsmøtet 2016: 1. Sørge for at så mye som mulig av vårt arbeid om reservister blir inntatt i den nye Langtidsplanen som Stortinget skal behandle våren 2016.

2. Kontinuerlig styrke kvalitet og relevans i det aktivitetstilbudet som tilbys våre medlemmer.

I forbindelse med 2) ovenfor vil jeg i særlig grad henlede oppmerksomheten på det nye skyte­ reglementet hvor det er nedlagt et stort arbeid både i lokalavdelingene, skyteutvalget og i sekretariatet.

Dette gir oss et glimrende rammeverk og et praktisk verktøy for å utvikle skyteaktiviteten på en forsvarlig og relevant måte fremover.

Det nærmer seg avslutningen på 2015 og jeg vil med dette takke alle for innsats og entusiasme i året som gikk. Samtidig ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

24 PROPATRIA /5/ 2015

SPESIALISTKO

De første offiserene i det nye OR-korpset.

Fra venstre: sersjantmajor Øystein Mjelle i HV, sersjantmajor John Arild Reiersølmoen i Luftforsvaret , sersjantmajor Per Gøran Wilhelmsen i CYFOR, flaggmester Kristian Talleraas i Sjøforsvaret og sersjant­major Rune Wenneberg i Hæren Foto: Sigbjørn Larsen

RPSET ER HER Fra nyttår innføres nye grader i Forsvaret.

– Det vil fremme spesialistenes betydning for den spisse enden i Forsvaret, sier sersjantmajorene Rune Wenneberg, Øystein Mjelle, Per Gøran Wilhelmsen, John Reiersølmoen, og flaggmester Kristian Talleraas.

SIGBJØRN LARSEN

J

eg er maskinist i Sjøforsvaret og har gått fra å være offiser i OF til å bli Spesialist i OR over natten, og sover veldig godt for det, sier Talleraas. I det nye systemet blir det to hovedløp for ellers likeverdige karriereveier i Forsvaret. Ett for offiserer med krigsskole i offisers­ søylen og ett for spesialister med realkompetanse i spesialistsøylen. En maskinist i Sjøforsvaret vil fortsatt være militær, men vil ikke måtte behøve å gå krigsskolen og bli offiser for å stige i grad, ansvar og lønn. Som spesialist med spesiell kunnskap i Forsvaret vil du få bedre anerkjennelse i det nye systemet, sier Talleraas.

Det samme vil for eksempel gjelde for flyteknikere i Luftforsvaret.

– Vi utdanner nå en vognfører på CV90, eksemplifiserer Wenneberg.

Under kurset vil han komme til å skyte

>

26 PROPATRIA /5/ 2015

ut ammunisjon for to millioner kroner.

Tidligere kunne det være en offiser som fikk dette kurset. Han var da kanskje i tjenesten i noen år, før han fikk nye oppgaver som offiser. Med det nye systemet kan du fortsette å være vognfører på CV90 og likevel få mer ansvar og lønn, sier Wenneberg. Dermed kan hver enkelt få utviklet sin spesialistkompetanse videre samtidig som Forsvaret også får nyttiggjort seg spesialistene på en bedre måte enn tidligere. Som spesialist er det kompetansen din som er styrende for ansvar og lønn.

– Forsvaret holder nå på med å tegne opp veikartet for denne omleggingen. –Så er det opp til den enkelte å velge sitt karriereløp i Forsvaret. Om du vil bli offiser eller spesialist, sier Wenneberg.

«FAKTUM ER AT VI TIL TIDER HAR UTFORDRINGER MED Å REKRUTTERE GODE FOLK» JOHN ARILD REIERSØLMOEN

– Hvorfor har det vært nødvendig å innføre en ny befalskategori?

- Fordi vi ønsker å styrke den operative evnen, sier Wenneberg.

– Er det for å spare penger?

– Nei, svarer Reiersølmoen kontant. Det er for å øke Forsvarets operative evne og lage et bedre system for på ta vare på og videreutvikle spesialistkompetansen. Det viktigste er å få fagkompetansen fundamentert på et lavt nivå med

varighet. Vi står foran en kvalitetsrevolusjon i Forsvaret, sier Wenneberg. Vi er kanskje verdens minste hær. Men vi skal få til en betydelig kvalitetsøkning. Vi får tilpasset karrierene for den enkeltes ferdigheter og Forsvarets behov. Vi får løftet fram og videreutviklet spesialistkompetanse, og vi løfter frem og anerkjenner fagekspertene.

– Blir dette et klassedelt forsvar med A og B mennesker?

– Nei. Ikke på min vakt, sier Wenneberg. Suksesskriteriet er et likeverdig system der vi kan komplementere hverandre. To systemer som er avhengig av hverandre og respekterer hverandre, sier Wenneberg.

– Vi står rygg mot rygg. Vi har felles mål. Og vi skaper bedre forutsigbarhet for den enkelte, sier Talleraas.

– Dette er noe Luftforsvaret trenger, sier Reiersølmoen. Det er ikke for lange køer for å bli flytekniker i Luftforsvaret. Faktum er at vi til tider har utfordringer med å rekruttere gode folk. Derfor må vi gjøre det mer attraktivt å være fagspesialist. Det må bli mer forutsigbart.

Derfor er det akkurat det omvendte som vi ønsker få til.

– Vil vi få en ny krigerkaste?

– Kaste er ikke et ord jeg ville brukt, sier Mjelle. Men ja, vi forsterker krigerkulturen. Det er færre som skal gjennom den akademiske veien. Vi skal dyrke profesjonene.

Og anerkjenne de som er flinke til å slåss. De som skal slåss må også kunne slåss. Forsvarets oppgave er å virke avskrekkende, men vi må også kunne vinne en krig.

– Hvordan blir en slik krigerkultur mottatt i den norske tradisjonen som fredsnasjon?

– Det er noen viktige nyanseforskjeller her, sier Reiersølmoen.

Krigerkulturen består i å få ut en viktig effekt av systemet med mer

«VI SKAPER BEDRE FORUTSIGBARHET FOR DEN ENKELTE» KRISTIAN TALLERAAS

erfarne folk i den spisse enden.

Primært for at utførende kompetanse kan sitte lenger og føre til bedre kontinuitet på grønn side. Alt som skal til for å få en F35 i luften. Hvis vi ikke hadde hatt en krigerkultur så hadde vi heller ikke hatt noe forsvar.

– En maskinist på en fregatt er en kriger, sier Talleraas. Med det nye systemet kan maskinisten fortsette som maskinist. Han må ikke ta krigsskole. Han kan være kriger hele sin karriere og likevel ha en utvikling innenfor sitt fagfelt, både lønnsmessig, fagmessig og ansvarsmessig. Vi er alle brikker i et stort system. Vi må tåle å si det vi er. Vi må tåle å si at vi er soldater. Forsvaret skal delta og vinne. Vi skal lage et bedre og mer hensiktsmessig system. Der kulturaspektet blir å bygge et sterkere, mer erfarent, og mer styrt forsvar.

– En stor del av spesialistbefalet er forutsatt å ikke tjenestegjøre lenger enn til fylte 35 år? Hva slags utfordringer kan samfunnet få med en gruppe mennesker uten sivil arbeidserfaring og ofte uten sivil kompetanse?

– Det er en helt feil påstand, sier Mjelle. 82 prosent kommer til å tjenestegjøre i Forsvaret til de er 60.

Vi ser jo nettopp for oss at en stor mengde, større enn i dag, kan få en sikkerhet for at Forsvaret vil satse på å

bruke din kompetanse lenger. Vi får en lengre ståtid. Noen vil få en aldersavhengig kompetanse på 35 år såkalt T35. Vi kommer til å lage et utdanningstilbud med ulike kurs slik at forsvaret kan bruke deg lenger, sier Reiersølmoen. Når du begynner å bli for gammel til å klatre i trær, så kan du likevel brukes til noe annet.

Vi vil stimulere til kompetanseutvikling. Vi skal lage kjente og eksplisitte karriere og tjenesteplaner, slik at folk kan velge hva de vil i et oversiktlig og forutsigbart system.

Nye grader krever nye distinksjon­ er. Vi følger systemet som Forsvar­et legger opp til. Det er den funksjonen du skal fylle som bestemmer din grad. Offiser blir du gjennom krigsskolene. Styrkestrukturene i HV med utdanningsordningene og kursordningene skal videreføres.

Hva vil dette si for HV? Det blir noen unntak. Vi legger opp til fleksibilitet. Ingen skal gå ned i lønn. Alle beholder graden sin. I det øyeblikket de gjeninntrer i Forsvaret eller søker seg inn i en gitt stilling med annen grad så må de ta den graden som stillingen innebærer.

Hva slags stillinger i HV blir omgjort fra offiserstillinger til

«FORSVARETS OPPGAVE ER Å VIRKE AVSKREKKENDE, MEN VI MÅ OGSÅ KUNNE VINNE EN KRIG.» ØYSTEIN MJELLE

«VI STÅR FORAN EN KVALITETSREVOLUSJON I FORSVARET.» RUNE WENNEBERG

spesialiststillinger? I områdestaben så vil sjef og NK være offiserer mens resten kan bli spesialister.

Forsvarsgrenene har ulike behov og forskjellige innretninger. Vi ønsker flest mulig fellesnevnere. På tvers av alle forsvarsgrener. Vårt mandat er å utarbeide et felles system.

Hvordan skal det skaffes begeistring om dette nye systemet?

– Vi driver «misjonering» i form av informasjon og orienteringsmøter med alle forsvarsgrener.

Hvordan skal man sikre respekt for systemet?

Omgradering er en salgsjobb, sier Øystein Mjelle. Det er ikke en nedbygging. Det er en styrking av spesialfunksjonene samtidig som det bidrar klart i den spisse enden.

Hvordan kan NROF bidra?

– Det du holder på med nå er slik NROF kan bidra. Gjennom informasjon til medlemmer og offentlighet.

Det er virkelig veien å gå. Alle er ikke på Fisbasis. Det er derfor ikke alle som kan få den informasjonsflyten.

Forsvaret består fortsatt av flere vanntette skott. Gjennom misjoneringsarbeidet så lytter vi på hva de har å si. Og drar dem inn i prosessen. Det krever mer arbeid og at vi står sammen. Det er et ledelsesansvar.

Det påhviler derfor sjefene til et hvert

nivå å framsnakke systemet. Det påhviler også sjefene og empowre sersjantene. De må gis ansvar og myndighet. Vi må også bruke sosiale medier. Det er summen av utrolig mange innsatsmekanismer som skal til.

MØTER MOTSTAND

Vi har mottatt flere bekymringsmeldinger om det nye systemet, innrømmer de. I Hæren ønsker så mange å gå over til spesialistkorpset at det er en bekymring om det er stillinger nok.

Luftforsvaret er veldig delt, spesielt i seniorsjiktet. Det er en betydelig skepsis i Luftforsvaret. Ikke minst med tanke på utenlandsoppdrag og de skiller vi møter internasjonalt mellom offiserer og spesialister. Crew fra samme fly kan splittes i forlegning og messe. Der tror jeg svaret rett og slett er at vi må vise fleksibilitet med gradsystemet internasjonalt og at vi bør kunne operere med noen unntak og midlertidige grader for Intops crew, sier Reiersølmoen.

Dere har jo alle vært kjente offiserer som nyter en høy grad av respekt i forsvarsgrenene, hva var det som gjorde at du takket ja til å bli sersjantmajor? Rune Wenneberg svarer. – Jeg synes det var en spennende utfordring å være med på. Jeg tror også det er en helt riktig utvikling for Forsvaret. Med det nye systemet får vi økt slagkraft i den spisse enden av forvaret. Med to klare parallelle løp får vi rendyrket spesialister og offiserer. ■

Untitled-2 1

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

04.09.12 09:52

28 PROPATRIA /5/ 2015

HVEM DELTAR PÅ AKTIVITETER I NROF – en sammenligning av veteraner og ikke-veteraner

I deler av 2014 og 2015 har masterstudent Silje Olin Myklebust vært tilknyttet Forbundet. Hun fullførte i sommer mastergraden sin i ”Aktivitet og bevegelse” ved Høgskulen i Sør-Trøndelag. Masteroppgaven hennes på studiet skrev hun ved hjelp av alle de 1768 NROF-medlemmene som svarte på spørreundersøkelsen ”Deltek veteranar på aktivitetar i regi av NROF, i så fall kva aktivitetar og blir desse aktivitetane opplevd som viktige?”.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

Skyting er en av postene under NROFs patruljeløp. Foto: NROF

>

30 PROPATRIA /5/ 2015 INGEN STOR FORSKJELL

- Kort oppsummert kan jeg vel si at det ikke er stor forskjell på veteraner og ikke-veteraner når det kommer til deltagelse i de aktivitetene som NROF har, sier Silje Olin Myklebust.

– Skyting er den aktiviteten flest deltar i, både veteraner og ikke-­ veteraner, fortsetter hun.

Begrepet «veteran» har ikke en entydig definisjon. Silje forklarer at hun valgte å definere veteran som de personene som svarte «ja» på at de hadde deltatt i en internasjonal operasjon, mens de som svarte «nei» blir omtalt som ikke-veteraner. – Alle metoder har sine styrker og svakhet­ er, sier hun og fortsetter: – Det er vanskelig å studere alle sider av et fenomen samtidig selv om man gjerne skulle ønske det. Siden jeg valgte spørreskjema som metode, fikk studien et kvantitativt design. Det vil dermed ikke være mulig å gå dypere inn i hvorfor respondentene svarer som de gjør, verken med tanke på hvorfor de deltar eller ikke deltar, eller hvorfor de for eksempel opp­ lever aktiviteten viktig eller uviktig.

HØY SVARPROSENT

Spørreskjema ble sendt ut til alle NROFs medlemmer med e-post­ adresse. Av disse svarte 1768 medlemmer og her var fordelingen på veteraner/ikke-veteraner 39% og 61%. Det var totalt en svarprosent på 39. Medlemmene som både hadde deltatt i en internasjonal operasjon OG som deltok på NROFs aktiviteter fikk alle 26 spørsmålene.

Studien av svarene fra spørreskjem­ aene viser at det å være med på skytebanen er det flest veteraner og ikke-veteraner primært er med på av aktiviteter. Her svarte veteraner og ikke-veteraner tilnærmet likt. Det sosiale rundt aktiviteten, som kameratskap og hygge, ble rangert som nummer to.

Tor Sangvik fra NROF avd.

Kristiansand er en av våre mest erfarne skyttere.

«SKYTING BLIR ARRANGERT OFTE, MANGE STEDER I LANDET – OG DET ER EN AKTIVITET SOM IKKE KREVER SPESIELT GOD FYSISK FORM.»

– Medlemmene i NROF deltar hyppigst på skyting, og dette er også den aktiviteten flest mener er viktig, forklarer Silje. - Skyting blir arrangert ofte, mange steder i landet – og det er en aktivitet som ikke krever spesielt god fysisk form.

Det at det blir arrangert i nærheten der man bor, er noe mange har lagt vekt på i tekstsvarene sine. I tillegg er det sett på som positivt at det er muligheter for å låne våpen og utstyr, sier hun.

SELVE AKTIVITETEN ER VIKTIGST

- Når medlemmene rapporterte viktigheten av de ulike elementene av en aktivitet, så var selve aktiviteten viktigst, med det sosiale på en andreplass, forklarer Silje. Hun utdyper: – Det sosiale handler om fellesskap, kameratskap og kontakt med Forsvaret. Det å vedlike­ holde kompetansen kom på tredje plass, og handler, i følge tekstsvarene, om å vedlikeholde ferdighetene man har lært i Forsvaret, lære nye ting, og å oppleve

mestring. I tillegg måtte aktivitetene være meningsfulle. Det å holde seg orientert og oppdatert, og lære mer om dagsaktuelle tema i Forsvaret var også fremhevet i tekstsvarene fra de som svarte på undersøkelsen.

- Veteranene som er medlemmer i NROF deltar på medlemsaktiviteter på tilnærmet lik linje som ikke-veteran­ene i NROF. Det er heller ingen signifikant forskjell mellom de veteranene som deltar på aktiviteter og de som ikke deltar på aktiviteter når det kommer til risikofaktorer for psykiske problemer. På grunn av dette, og NROFs fokus på å styrke veteranen og reservistens rolle og kvalifikasjoner, fremfor å være en ren veteranorganisasjon, så kan man kanskje tenke seg at de fleste veteranene som er medlem i NROF i liten grad har problemer i etterkant av sin deployering, avslutter student­en som nå er ferdig med sin master i «Aktivitet og bevegelse». ■

Premieutdeling og sosialt samvær etter Vårkonkurransen i 2014. Foto: NROF

32 PROPATRIA /5/ 2015

ISAF-KAMPTOLKER PÅ NORSK JORD ISAF kamptolker risikerte livene sine i Afghanistan ved å operere i felt med norske styrker. Nå har flere av disse fått asyl i Norge som følge av et økt personlig trusselbilde i tiden etter at ISAF-styrkene trakk seg ut. Engasjementet er stort hos veteraner som ønsker å hjelpe disse til å få en god start på hverdagen i Norge. Nå søkes det flere som vil bidra.

RUTH HELEN THORHEIM, VETERANFORBUNDET SIOPS

D

Foto: Ruth Helen Thorheim,

et norske Forsvaret har vært helt avhengige av kamptolkene og deres lokalkunnskap under operasjon­ene i felt i Afghanistan. Det å være afghaner og ta så tydelig parti i en konflikt, gir deg uvenner.

Dette har de afghanske kamptolkene ettertrykkelig erfart og flere har i lang tid levd med en konstant trussel hengende over seg. Etter at norske myndigheter på forsommeren i år åpnet opp for å søke asyl i Norge, er flere kamptolker nå på vei hit.

Veteran Anne Sigrid Stai, som selv har tjenestegjort i Afghanistan, ønsker å gjøre noe konkret for å bistå kamptolkene her hjemme. «Tolkene

stod der jo rett ved siden av oss i Afghanistan. Selvfølgelig vil jeg hjelpe dem i den store omstillingsprosessen de nå skal i gang med – nemlig å etablere seg i et helt nytt land, i en helt ny kultur. Det at jeg kjenner til hvordan ting funger­ er i Afghanistan, hvor de kommer fra og hva de har vært gjennom, vil være en styrke.»

Flere veteraner har vært i kontakt med tolker som allerede har kommet til landet.

Tilbakemeldingene er at kommunene stort sett har gode flyktningetjenester, opplæringstilbud og aktivitetstilbud for nyankomne flyktninger. Men å komme som kamptolk fra Afghanistan, hvor

Lars Kroken/PRT

livet ditt har vært i overhengende fare, til fredelige Norge er en stor omveltning.

Du blir bosatt et sted uten venner, alt fra det å gå på butikken, finne riktig buss, til å skrive under på papirer fra offentlige myndigheter, du aner ikke hvem du kan stole på, og alle kulturforskjellene, summen kan oppleves ensomt, kaotisk og utrygt.

«Veteraner er kjente for å gi hverandre støtte. Kamptolkene skal ikke trenge å være ensomme og utrygge her i landet», sier veteran Morten Blom. Selv tjenestegjorde han i Libanon. «Det er her vi veteran­ er kan gjøre en viktig forskjell, uansett tjenestested. Vi kan bygge broer mellom kulturer,

åpne dører inn i lokalsamfunn­ et, rett og slett trygge situasjon­en. Det handler om å bry seg. Det handler om å ta en kopp kaffe sammen som likemenn.» Stai og Blom søker nå engasjerte veteraner i hele landet, uansett utenlandstjeneste, som vil bidra.

Engasjerte veteraner, sammen med Veteran­forbundet SIOPS, administrerer kontakten mellom ISAF tolkene og veteraner over det ganske land. ■

? bidra å u d er Ønsk kt på: a t n o o Ta k ops.n i s @ t pos 56 50 22 69

34 PROPATRIA /5/ 2015

BOKANMELDELSE

Anmeldt av kommandørkaptein Tor Jørgen Melien, Institutt for Forsvarsstudier Per E. Hem: Megleren Paal Berg 1873–1968 Aschehoug 2012

Paal Berg (1873–1968) var en betydelig samfunnsaktør, jurist og politiker (V) i første halvdel av det 20. århundre. Han er mest kjent som høyesterettsjustitiarius og hjemmefrontens leder. I biografien møter vi Berg som sjefen til Jens Christian Hauge. (Olav Njølstads bok om Jens Christian Hauge er av interesse i denne sammenheng).

Mens Paal Berg var en tilnærmet «kjempe» i det norske samfunn før 1945, kan man si noe tilsvarende om Jens Christian Hauge etter krigen. Begge var særdeles arbeidsomme og hadde et jern i ilden usedvanlig lenge i mange store saksfelt. Berg kunne være inne som initiativtaker, saksbehandler og beslutningstaker flere ganger i løpet av en saksgang, noe vi i våre dager nærmest ville betrakte som inhabilitet.

Bergs banebrytende virke begynte for alvor med utarbeidelsen av utkastet til arbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915. Han skapte Arbeidsretten og var dens første formann. Berg var Arbeidsrettens formann i over 30 år (1916-1948).

Berg ble landets fremste autoritet i arbeidstvistspørsmål i en tid preget av mye arbeidsløshet og konflikter

på arbeidsplassene. De steile frontene mellom sosialistene og arbeidsgiverne gikk omsider fra konfrontasjon til samarbeid. Den nye samarbeidslinjen bygget på avtaler og forhandlinger og skulle bygge bro mellom samfunnsklassene, som Berg og Venstre sto bak.

Berg var den sentrale aktøren bak hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverne. Selv om Berg ikke så på seg selv som en politiker, men heller en jurist som fant felles løsninger mellom motstridende standpunkter, var han også minister i to Venstre-regjeringer: Knudsen-­ regjeringen 1919-20 og Mowinckel-regjeringen 1924-26. Han kunne ha vært med i flere regjeringer om han hadde sagt ja. Under den siste Mowinckel-regjeringen (1933-35) kom hovedavtalen på plass.

Bergs grunnleggende verk, ­«Arbeidsrett», kom ut i 1930.

Internasjonalt deltok Berg som utsending til Den internasjonale arbeidsorganisasjon i Genève og var formann i organisasjonens styre 1939-40.

Mowinckel-regjeringen utnevnte Berg til høyesterettsjustitiarius i 1929, etter at han hadde vært høyesterettsadvokat fra 1902 og

høyesterettsdommer fra 1913. Han avsluttet som høyesterettsjustitiarius i 1946. Deretter var han riksmeglingsmann til 1948.

Som høyesterettsjustitiarius spilte Berg i 1940 en avgjørende rolle da dommerne i Høyesterett nedla sine embeter i protest mot okkupasjonsmakten. Dette fikk stor betydning for den tidlige motstandskampen.

Deretter ble han en av de illegale lederne for den sivile motstanden mot nazistene og framstod offentlig i 1945 som Hjemmefrontens leder.

Paal Berg hadde da sin største popularitet. Han fikk oppdraget med å danne ny regjering, men møtte politisk motstand og kastet kortene. Hans interesse for å overta som statsminister var ikke sterk nok.

Til tross for at Berg var profesjonell i arbeidet med å bilegge samfunnskonflikter, var han også en omstridt person. Særlig omdiskutert var hans rolle knyttet til opprettelsen av Administrasjonsrådet våren 1940 og hans usedvanlig uheldige takketale til den avgåtte kuppmaker­en Quisling. Noe formildende er det kanskje at etableringen av Administrasjonsrådet satte Quisling ut av spill.

Riksrådsforhandlingene sommeren

1940 mellom Stortinget og den tyske okkupasjonsmakten var en ny utfordring. Berg vaklet da Frankrike ville kapitulere 17. juni 1940, men det er uklart hvor langt han mente forhandlerne måtte strekke seg overfor tyskerne. Alt dagen etter holdt Berg fast ved det opprinnelige forhandlingsgrunnlaget. Oppgjøret med tyskerne tok Berg senere på året da han hadde forstått at det ikke var mulig å oppnå noe med samtaler og forhandlinger.

VELSKREVET

Ytterligere høydepunkter ved Bergs karriere kan også nevnes: Som justisminister i 1925 fikk han det praktiske ansvar for å ta Svalbard formelt i besittelse for Norge.

Hendelsen er levende beskrevet i boken. Berg var formann i den norske sjøgrensekommisjonen under rettsforhandlingene i Haag 1951-52 og medlem av Europa­ rådets menneskerettskommisjon 1954–62. Berg introduserte begrep­ et «velferdsstat» i 1945. Som en kuriositet kan også nevnes at Berg var Vinmonopolets «far».

Det er en stor, solid, og svært velskrevet biografi Per E. Hem har skrevet om Paal Berg. Forfatteren har ikke hatt til hensikt å måle Bergs betydning for det norske samfunn­ et. Hem har derimot presentert bredden i Bergs virke som privatperson og offentlig aktør, og gitt oss en større forståelse av Berg og hans samtid. Hem så at Berg var en interessant person og således et godt utgangspunkt for et biografi­prosjekt. På lanseringen av boken var det en rekke sentrale foredrags-

holdere. De kunne ikke la være å dy seg til en karakteristikk av Paal Bergs livsverk. Historikeren Ole Kristian Grimnes konkluderte med at det var nedleggelse av Høyesterett høsten 1940 som var Bergs største gjerning. Et klart brudd med okkupasjonsmakten senhøstes 1940 som må betraktes som en pionerhandling i norsk motstand mot Hiltler-Tyskland.

BERG SOM MEGLER

Biografien er en stor bok som omhandler både detaljer og store oversikter. Det ville vært særlig interessant om Hem hadde omtalt den operative ledelsen av Hjemmefronten mer utførlig. Boken til Grimnes, «Hjemmefrontens ledelse», er fortsatt den beste boken på dette området. En ytterligere ledelsesstudie av de løpende avveiningene, parolene, sikrings­ tiltakene og aksjonene som Berg var involvert i, må fremtidige forskere ta seg av, men Hem har i alle fall lagt frem en oversikt som viser hvilke perioder Berg var tilstede i Hjemmefrontens løpende ledelse eller hadde nær kontakt med denne.

I 1940 var Berg en handlingens mann. Tiden før og etter var han den store megleren. Tittelen «Megleren» er veldekkede for mennesket Paal Berg. Han var den som fikk ulike syn til å bli ett. Hva han selv mente kunne ofte være uklart, og det var selvfølgelig utfordrende for de som forventet å bli ledet. ■

«DET ER EN STOR, SOLID, OG SVÆRT VELSKREVET BIOGRAFI PER E. HEM HAR SKREVET OM PAAL BERG. FORFATTEREN HAR IKKE HATT TIL HENSIKT Å MÅLE BERGS BETYDNING FOR DET NORSKE SAMFUNNET.»

36 PROPATRIA /5/ 2015

VÅRE KRIGSMINNER:

FANGEN I TÅRNET

I 80 dager satt Karsten Hansen fanget i Kronprinsens Krutt-tårn på Akershus festning. En dag i løpet av hele denne tiden fikk han luftet seg i luftegården. En dag fikk han vasket seg. Nazistenes regime for de dødsdømte fangene på Akershus var knallhardt.

TEKST OG FOTO: SIGBJØRN LARSEN

J

eg skal si dere jeg var ikke rare karen da jeg stod utenfor her med nazistenes våpen rettet mot meg, sa Karsten Hansen.

NROF avd. Drammen og NROF avd.

Ringerike hadde sammen med Grey Nuts invitert motstandsmannen Karsten Hansen til Akershus Festning for å fortelle om sitt fangenskap på festningen. Hansen er en av de siste gjenlevende som kan fortelle om det som hendte.

Hansen var med i motstandsbevegelsen. Han var med i Osvaldgruppa på Ringerike. Det gjorde sterkt inntrykk da nazistene rykket fram og brant ned gård etter gård, forteller Hansen. Jeg ble med i motstandsbevegelsen. Vi drev med våpen­ trening og sabotasje. En dag kom nazistene overraskende på oss i smia på Vågård. Vi ble arrestert. En

klarte å rømme. Ingen ble drept, men broren ble henrettet på Trandum senere om høsten. Jeg var blant fangene som ble tatt med til Akershus.

I en liten celle med en seng med halmmadrass, teppe og et lite bord skulle han nå komme til å tilbringe de neste 80 dagene av sitt liv.

Klærne var de han gikk og stod i.

Noen fikk ikke bli der så lenge, men ble skutt på festningen etter å ha blitt torturert i avhør på Victoria Terrasse. Selv ble Hansen sparket til blods på begge leggene under avhørene. – Jeg hadde lange ullstrømper på meg. De størknet på bena sammen med blodet. Etter tre uker kunne jeg ta dem av med ruene på sårene. Den dag i dag har jeg merker på leggene etter sparkene. De som avhørte meg tok fram

«Jeg hadde lange ullstrømper på meg.

De størknet på bena sammen med blodet.

Etter tre uker kunne jeg ta dem av med ruene på sårene.»

Karsten Hansen

I en liten celle med en seng med halmmadrass, teppe og et lite bord skulle han nå komme til å tilbringe de neste 80 dagene av sitt liv.

En bratt vindeltrapp fører opp til Kronprinsens krutttårn der fangene satt under krigen.

en pistol og sa de skulle skyte meg. Jeg hadde imidlertid fått høre om deres avhørsmetoder før av­høret og hadde kokt sammen en historie som tydeligvis gikk hjem. Jeg kom tilbake på cella. Presten kom til meg og gav meg Landstads samlebok.

Den har jeg ennå. Mange år senere fikk jeg vite at salme­ boken ble gitt til de dødsdømte fangene. Hvorfor jeg ikke ble skutt, vet jeg ikke. Jeg ble etter hvert overført til Grini, og slapp levende fra det etter krigen.

Men jeg har hatt mange søvn­ løse netter og mareritt om det som skjedde.

Fangene i tårnet på Akershus ble utsatt for et knallhardt regime. Det buldret i trappen.

Slåene ble tatt fra. «Aufstehen!

Kübel heraus. Wasser holen.» Vi hadde en bøtte til å gjøre vårt fornødne i inne på cella. Med den lille brødbiten vi fikk og vannet, ble det ikke mye i bøtta.

Vi fikk også litt middag i en blikkboks, ikke nok til å bli mette. Fangene kommuniserte seg i mellom da vaktene hadde gått. Gjennom å stå på taburetten borte ved vinduet kunne jeg snakke med sidemannen. De som kunne morse banket på rørene. Slik fikk vi blant annet

>

38 PROPATRIA /5/ 2015

vite om attentatet mot Hitler. Det var også et kikkhull i døren. Jeg ble verdensmester i å åpne og lukke den vesle blikkplaten på utsiden av døren med fingeren i hullet fra innsiden. Hullet fungerte nærmest som en høyttaler mot den tomme gangen og vi kunne snakke med hverandre med hvisking. Begge mine naboer ble skutt. Etter krigen satt Vidkun

Quisling her i dagene før han ble skutt på Akershus.

For egen del vil jeg få takke Karsten Hansen og arrangørene Grey Nuts og NROF avd.Drammen og NROF avd. Ringerike for muligheten til å få delta på dette arrangementet på Akershus festning. Det ble et sterkt møte med en som hadde kjent det selv på kroppen.

Det blir noe helt eget over det å få

se cellene der fangene faktisk satt og få høre fortellingen fra en av fangene selv. Det selvopplevde er alltid det beste for å formidle en historie. Arrangementet kan med fordel gjentas med enda flere deltakere. De få gjen­levende som er igjen og kan fortelle sine samtidsskildringer om det som skjedde er uhyre verdifulle for oss som aldri har opplevd krig på kroppen. ■

Grenaderen er 300 år Den 27. mars 1716 gikk en skiløper dag og natt fra Hakadal Verk til Gjellebekk ­skanse med en melding til general Lützow om svenskekongens angrepsplaner.

I 2016 kan er dermed begivenheten 300 år. Grenaderløpet så dagens lys i 1969.

Den 20. februar arrangeres dermed løpet for 40. gang, sier rennleder Håvard Lillegård.

Det var sjefen for Hæren, general Harald Løken, som var den som satte det hele i gang med å lage et minnearrangement til minne om denne bragden, og Grenaderløpet så dagens lys i 1969. Den 20. februar arrangeres det 40. renn, noe vi ønsker å markere bredest mulig, sier Lillegård. De første årene var Forsvaret sterkt med, men etter hvert ble SK Grenaderen startet og sivile (militære) drev det vider. NROF var også sterkt involvert i mange år.

De seneste 16 år er det Lillegård som har vært renn­leder.

Opp gjennom årene har mange militæravdelinger stilt med fyldig deltakelse og mange reserveoffiserer er trofaste deltakere. Rennet har en helt spesiell atmosfære. Her er målet å fullføre i løpet av dagen.

Garvede turrenndeltakere sier at Grenaderløpet er verdens flotteste renn og går i et unikt terreng. Slik

lød den viktige meldingen som grenaderen den gang da bragte med seg:

Herr General !

Det meddeles herved at i natt lå ved Kirkeby cirka 1000 svenske dragoner.

Deres anfører er oberst Löwen.

Ganske tidlig, før soloppgang, red de til Hadeland og ville via Ringerike ta seg fram til Drammen. Svenskene har til hensikt å omringe skansen ved Gjellebekk og angripe de norske tropper i ryggen. De har god rede på veiens lengde og vet nøyaktig hvor skansen ligger. Dette er det jeg har fått kjennskap til og som jeg herved gir Dem underretning om.

Overbringeren av dette brev beordres til å gå natt og dag.

Hakadal Verk, den 27. mars 1716 klokken 9 morgen.

Søren Løchstør

BOKANMELDELSE

Anmeldt av Kontreadmiral Jørgen Berggrav

Christer Lundquist og Carl Belfrage: Vanviddet på Vestfronten.

Vega Forlag 2015, ISBN 978-82-8211-442-4350 sider, 332 kroner.

Mens dette skrives, er det blitt 11. november, og det er 97 år siden første verdenskrig, krigen som skulle ende alle kriger, sluttet med at våpenhvileerklæringen mellom de allierte og sentralmaktene ble undertegnet i togvogn i Frankrike.

Mange trodde at de enorme tapene og lidelsene skulle vise at krig var en absurditet som måtte unngås for enhver pris. Som vi vet, gikk det ikke slik, men lidelsene minnes ved at våre allierte fortsatt minnes dagen som veterandag og bærer en papp-valmue på dressen eller uniformen. Også for oss i Norge, er det tilhørigheten til våre venner i vest som i størst grad har preget vår oppfatning av krigen.

Mange norske sjøfolk mistet livet, og noen også som innrullerte soldater.

I boken «Vanviddet på Vestfronten» får vi gjennom dagboksnotater og erindringsfortellinger, innsikt i livet i skyttergravene, angsten, lidelsene og – kameratskapet. Det er spesielt interessant at vi i hovedsak følger personer som kjempet på den «gale siden», - for Tyskland.

Hovedpersonen er den svenske løytnanten Carl Belfrage, som meldte seg til tysk tjeneste i juni 1915. Han kjempet på Vestfronten frem til våren 1918 og avanserte i løpet av krigen fra løytnant til kaptein og bataljonssjef.

Sammen med Belfrage finner vi den norske soldaten Lyder Ramstad, som ikke ble antatt i den prøyssiske hæren, men først måtte snakke seg til tysk statsborgerskap gjennom jobb som renholdsarbeider på et sykehus i Hamburg. Siden ble han plassert i Belfrages kompani og ble en god venn av ham. Senere i boken møter vi også adelsmannen Claës von Rosen og etter hvert Cedric Archer (nevø av båtbyggeren), som kjempet i en australsk enhet. Vi får også øyenvitnefortellinger fra flygeren Tryggve Gran og Knut Werswick, som kjempet sammen med et kanadisk forband.

Selv om disse beretningene er interessante nok, er de garnityr til Belfrages historie.

Boken skildrer hvordan frontlivet utviklet seg fra et «gemytlig» liv med god mat, vin, snaps, sigaretter

og sigarer, til et liv med skader, utmattelse og en tilværelse i grensesnittet mellom liv og død hvor det dyrebare drikkevannet måtte brukes til kjøling av maskingeværløpene.

Det er blitt en spennende og leseverdig bok. Vi får godt innblikk i livet ved fronten og en bedre forståelse av krig i sin ytterste konsekvens. Christer Lundquist har en god penn og gjør historien spennende og lettlest. En spesiell del fortjener ekstra omtale, nemlig Lundquists forklaring av den politiske situasjonen og maktspillet som førte til krigen. Her viser han etter mitt syn både meget god historieforståelse og pedagogiske evner i kapittelet «Den planlagte undergangen».

Jeg har hatt to bøker på nattbordet den siste tiden, Christer Lundquists «Vanviddet på Vestfronten» og David Lagercrantz’ oppfølgingsbok om Lisbeth Salander. Det var Lundquists bok som «vant». Den anbefales! ■

40 PROPATRIA /5/ 2015

F O R N RER E T T I V N I N ­ E P Å TIL PISTOL NM I GRENN LAN Lørdag 13. februar på Lygna Skistadion kl. 1200.

Lygna Skistadion ligger ved riksvei 4, ca. 10 km nordøst for Gran/Brandbu.

Konkurransen går som klassisk langrenn i en løype på ca. 15 km. Det er skyting fra fem standplasser med seks skudd mot hvert av fem feltmål på avstand 15-40 meter.

Alle som har våpenkort for pistol/revolver, tjenestevåpen eller pistol utlånt i henhold til avtalen mellom NROF og Forsvaret kan delta. Egen ammunisjon må medbringes.

Konkurranser foregår i sivil påkledning og med sivile ski. Husk hørselvern!

Påmelding gjøres til Kåre Gulliksen, kare@norloff.org innen 12. februar.

Innbetaling av startkontingent gjøres til konto 9710 20 05442.

Merk innbetaling med «Pistollangrenn 2016».

Startkontingent er kr. 250,- for NROF-medlemmer og kr. 400,- for andre deltagere.

Garderobe er tilgjengelig på Lygna Skistadion.

Se www.nrof.no for detaljer.

42 PROPATRIA /5/ 2015

Tok gull på hjemmebane Etter en uke med uvanlig mye regn og tildels oversvømmelser i deler av avd.

Kristiansands teig på Sørlandet, var været på riktig side da NROF-mesterskapet i skyting ble arrangert lørdag 19. september.

AV VIGGO HANSSEN, NROF AVD. MANDAL OG OMLAND

F

ra en tilnærmet skyfri himmel lørdag morgen var deltagerne klare for det årlige mester­ skapet. NROF’ere har ikke for vane å bry seg om bagateller som været før en viktig konkurranse, og som tidligere ble gjennomføringen her sør helt optimal.

Pistolskytingen ble avviklet på Kjevik og skyting med rifle på 100 og 200 meter ble avviklet på det nye skyteanlegget på Farvannet utenfor Kristiansand. Det skytes i tre klasser når det gjelder rifle; 1) halvautomatisk armégevær kaliber 7.62 mm, 2) halvautomatisk armégevær kaliber 5.56 mm og 3) repetergevær 6.5 til 8 mm. Det er kun mulig å delta i inntil to klasser.

Ikke helt uventet ble evigunge Tor Sangvik fra NROF avd. Kristiansand vinner av både klasse 1 og 2, selv om han etterhvert ga uttrykk for at det var ganske «høyt trykk» å være både ansvarlig arrangør og utøver.

Noen undret seg over at antall deltakere var relativt lav, men de som hadde funnet veien til Kristiansand denne lørdagen, var svært tilfredse med rammen rundt ­konkurransen. Vi kan bare oppfordre medlemmer fra hele landet til å delta i NROF-mesterskapene!

Det ble også gjennomført lag­ skyting under årets arrangement.

Her ble NROF avd. Kristiansand vinner av klasse 1, med avd. Mandal

på andre plass. Vinner av klasse 2 ble avd. Mandal og med avd.

Haugaland tett bak. ■

+

Se fullstendige resultatlister på

www.nrof.no

Vinner av klasse 1 (og klasse 2) ble Tor Sangvik fra avd. Kristiansand flankert av sølvvinner Alf Stensli, også avd. Kristiansand, til venstre og bronsevinner Endre S. Andersen fra avd. Mandal og Omland til høyre.

Foto: Viggo Hanssen.

Deltagerne er klare før start. Fra venstre Per Kjus, Odd Arve Kristiansen, Håkon Thoresen, Hans Selvær og Bjørn Codling.

«Nye» marsjmerket gjennomført Lørdag 24. oktober tok et utvidet Grey Nuts utfordringen og gjennomførte marsjmerket etter nye krav. To mil ble målt opp slik at deltagerne gikk 5 km x fire runder. Elleve kontrollerte kilo på ryggen hadde alle. Deltagerne er alle født mellom 1942 og 1955 og har således et tidskrav på 3 timer og 20 minutter.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG NROF ALLE GJENNOMFØRTE MED GOD MARGIN:

Per Kjus, født 1943, gjennomførte på tiden 2 t og 51 min Odd Arve Kristiansen, født 1942, gjennomførte på tiden 3 t og 5 min Håkon Thoresen, født 1955, gjennomførte på tiden 2 t og 35 min Bjørn Codling, født 1944, gjennomførte på tiden 2 t og 50 min Hans Selvær, født 1946, gjennomførte på tiden 3 t og 5 min Resten av Grey Nuts (Gunnar Amundsen) fungerte som løypeansvarlig og ankeinstans med alle fullmakter.

44 PROPATRIA /5/ 2015

UKRAINAS FORSVAR

dramatisk mer effektivt Forsvaret i Ukraina er blitt dramatisk mer effektivt. I 2014 hadde landet 180.000 mann i uniform, men kunne bare stille maks ca. 7.000 soldater i felten. Et år senere ser tallene slik ut: Antall soldater er økt til 250.000, derav 73.000 er i kampsonen til enhver tid. Forsvars­ budsjettet i Ukraina er fortsatt bare en tredjedel av Norges.

TEKST OG FOTO : TOR HUSBY

D

e ukrainske frivillige, som spilte en så viktig rolle da Russlands aggresjon startet i mars 2014, er fortsatt til stede, men har fått en ny rolle. Ettersom forsvar­ et har blitt så mye sterkere og mer effektivt, har de frivillige bataljonenes innsats skiftet karakter og blitt integrert i Forsvaret og Nasjonal­ garden. Deres innsats er i dag viktig i reformprosessene, sier Norges forsvarsattache i Ukraina, Hans Petter Midttun, som følger utviklingen på nært hold.

INGEN VESTLIG VÅPENHJELP

Den raske styrkelsen av Forsvaret i

«DE SÅKALTE SEPARATISTENE ER UNDER ÅPENBAR RUSSISK KOMMANDO OG KONTROLL OG HAR OVER TID BLITT BYGGET OPP TIL Å BLI REGULÆRE STYRKER ETTER MØNSTER AV RUSSISKE MEKANISERTE BRIGADER.»

I Shyrokone, to mil øst for Mariopol, ligger ukrainske og prorussiske styrker bare 880 meter fra hverandre. OSSE melder om daglige brudd på våpenhvilen, også med tunge våpen som skulle vært trukket tilbake i henhold til Minsk 2 avtalen. VG dro inn til fronten på ukrainsk side under et opphold i beskytningen. For å ta seg til frontlinjen må man krysse enkelte områder som er eksponert for snikskyttere fra prorussisk side.

FOTO: HARALD HENDEN/VG/NTB SCANPIX

>

46 PROPATRIA /5/ 2015

Ukraina skjer til tross for at Ukraina ikke får vestlige våpen. Forklaringen er at landet har en robust forsvars­industri og har store lagre av våpen og ammunisjon fra den kalde krigen. På den annen side får Ukraina om­ fattende diplomatisk, økonomisk og praktisk bistand til å innføre demokratiske reformer. Den beste måten å overvinne de russiske aggresjonene er å lykkes i reformprosessene, inkludert velstandsøkning og etablering av et objektivt rettssystem.

Ukraina har dessuten lykkes i å hindre spredning av konflikten fra Donbass og sikre seg en global diplomatisk støtte. Dette er blitt en suksess.

– Kort sagt, Ukraina har vist seg som motstandsdyktig, tøff, smart og lur fiende av Putin. Utfallet av konflikten er ikke gitt. Jeg gir dem håp, sier kommandørkaptein Hans Petter Midttun.

De såkalte separatistene er under åpenbar russisk kommando og kontroll og har over tid blitt bygget opp til å bli regulære styrker etter mønster av russiske mekaniserte brigader. Russland har bidratt til utrustning, trening, bemanning, forsyning og finansiering. Takket være russisk hjelp viser de også bedre disiplin.

PUTINS HYBRIDE KRIG

Ukrainakonflikten endrer også karakter. Hovedkrigsarenaen har forskjøvet seg fra krigssonen i Donbass til Russlands informasjonskrig om den vestlige opinion. Om ditt og mitt hode. Hva vi skal tro på. Hvem vi skal støtte. Vestlig media er særlig sårbar overfor systematiske russiske løgner som gir seg ut for å være objektive nyheter, men som snur fakta på hodet og forvirrer mottakerne. Hybrid krig utnytter demokratienes begrensninger og sårbarhet. En rekke ”informasjonstroll” har dukket opp på vestlige

sosiale medier og i kommentarspalter som iherdige, betalte støttespillere for Moskva. Et viktig spørsmål er hvordan Vesten skal beskytte sin frie presse samtidig som man avdekker og møter desinformasjonen.

Den nye Gerasimov-doktrinen, oppkalt etter den russiske generalstabssjef Valerij Gerasimov, vektlegger bruk av ikke-militære virkemidler i tillegg til ren militærmakt. Førstnevnte omfatter diplomati, feilinformasjon, energi, økonomi, sikkerhet etc. Listen kan forlenges. Disse brukes i parallell og tidvis i stedet for militære virkemidler. Fraværet av kamphandlinger kan ikke derfor nødvendig forstås som at konflikten har opphørt. Den kan tvert i mot foregå med høy intensitet under «radaren». I sum skaper de ikke-militære virkemidlene rom for et multidi-

«KORT SAGT, UKRAINA HAR VIST SEG SOM MOTSTANDSDYKTIG, TØFF, SMART OG LUR FIENDE AV PUTIN.» mensjonalt angrep som tåkelegger skillet mellom krig og fred. Vi kan tro at vi har fred, mens motstanderen allerede er i krig. Doktrinen muliggjør således en lavintensitetskonflikt som kan vedlikeholdes og videreføres over år, fremholder Hans Petter Midttun.

Forsvarsattacheen fortsetter: Ukrainakonfliktens vesen er i tillegg basert på lavintensitet, samt en kontinuerlig variasjon i intensiteten i kamphandlingene. Gjennom å tidvis trappe ned og forhandle, bidrar man til å opprettholde troen på en politisk løsning. Taktikken bidrar til at Ukrainakonflikten gradvis forsvinner under medias og dermed folks oppmerksomhet.

Er det fare for at Ukraina kan bli utmattet?

– Krigen har utviklet seg til en utmattelseskrig, der man ser tegn til psykologisk stress på begge sider.

Midttun poengterer at reglene for krig og fred er forandret. Den direkte linken mellom, og parallelle, bruken av ikke-militære virkemidler bidrar til å tåkelegge overgangen mellom krig og fred. Gerasimov-doktrinen skaper en ubalanse i det internasjonale diplomati. NATO må være forberedt på å svare kollektivt langt tidligere enn før i sin 66-årige historie på slike russiske fremstøt, fremholder Midttun.

Hvor går Ukraina?

-Landet er i ferd med å få på plass det doktrinmessige og konseptuelle grunnlaget for sin fremtidige innretning. Den nye sikkerhetsstrategien ble godkjent i mai, mens den nye militære doktrinen ble signert av president Porosjenko i september. Begge dokumentene markerer et klart brudd med fortiden og staker ut en entydig kurs mot vest.

NATO-medlemsskapet er fortsatt et stykke unna?

Ja. Et fremtidig medlemskap i alliansen er en langsiktig ambisjon. I første omgang sikter Ukraina imidlertid mot å oppfylle kriteriene for et slikt medlemskap. Oppgavene dreier seg like mye om å gjennomføre «tverrsektorielle» reformer, som å løfte kvaliteten på det ukrainske Forsvaret. Hvis ukrainerne lykkes i å gjennomføre NATO-standardene og oppnå evnen til å operere militært sammen med medlemslandene i NATO, har Ukraina allerede tatt store steg i retning av å skape et troverdig forsvarskonsept.

Ukraina har innsett at de militært står «alene». De fokuserer derfor på å bygge opp egne militære kapasiteter.

Man anmoder derfor i liten grad om ren våpenhjelp, men fokuserer i stedet på områder hvor Vesten kan gjøre en forskjell: nemlig reform og utvikling av det sivile samfunn, opplyser vår forsvarsattache i Kiev. ■

Forsvarsattache i Ukraina, kommandør Hans Petter Midttun, var en av foredragsholderne under Army Summit 2015.

Foto: Anette Ask, Forsvaret.

JØRGEN BERGRAV

Mens vi nærmer AV JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR NROF

D «NROF SKAL VÆRE EN LEVENDE ORGANISASJON, SOM STØTTER FORSVARET OG GIR GODE OG RELEVANTE TILBUD TIL MEDLEMMENE. DETTE KLARER VI BARE HVIS VI «FØLGER MED I TIDEN» OG TILPASSER OSS DET FORSVARET VI HAR.» JØRGEN BERGGRAV

et har vært en spennende høst for Forbundet, med flott aktivitet i avdelingene og hektiske dager i sekretariatet.

Mye av tiden går med til å være «lobbyist» for et styrket forsvar og synliggjøre reservistenes rolle.

Forsvarssjefen leverte sitt fagmilitære råd i oktober. I stedet for å basere seg på en økning i budsjettet på 0,5 % som Forsvars­ departementet hadde gitt, tok han utgangspunkt i det den vedtatte strukturen egentlig koster og har gitt råd om en endret innretning av Forsvaret for å møte de nye utfordringene.

Dette er en ny tilnærming som det er viktig for NROF å støtte.

Samtidig ser vi at det er behov for en ytterligere styrkning av Forsvar­ et og øke budsjettene med 2 % slik NATO-landene er blitt enige om. Et område vi imidlertid gjerne skulle sett bedre omtalt i det fagmilitære rådet, er bruken av reservister og hvordan det kan bidra til en bedre ressursutnyttelse i Forsvaret. Dette jobber vi videre med.

Noe av det som gjør det ekstra interessant å være generalsekretær i NROF, er at arbeidet spenner fra politiske miljøet til konkrete forbundsaktiviteter «på bakken».

Også her er det en utvikling, med nye kurs og aktiviteter som lokalavdelingene gjennomfører med kraft og kompetanse. Den siste nyheten er at GIHV har ønsket at NROF skal overta ansvaret for det norske støtteapparatet for militære deltagere i Nijmegen-marsjen i Nederland til

sommeren, slik at HV kan fokusere mer på operative kjerneoppgaver.

Dette blir en stor og viktig oppgave for NROF, men en oppgave vi skal løse på en måte som både deltakerne og Forsvar­ et er fornøyd med. Vi trenger mange frivillige til oppgaven, og vil informere mer om dette i tiden fremover.

Til sommeren er det også landsmøte i NROF. Det er ikke bestemt hvor det skal være, men jeg tror at det ikke blir på Østland­et denne gang. Vi har begynt å jobbe med aktuelle saker som skal legges frem på LM, og hvis det er ting som avdelingene ønsker å ta opp, vil vi gjerne lytte til det.

En sak som noen allerede har luftet, er hvilke krav det bør stilles for å være medlem i NROF, og hvilken forskjell det egentlig bør være på støttemedlemmer og regulære medlemmer. I dag er det slik at man må være norsk statsborger og ha befalsbakgrunn eller kontrakt med Forsvaret for å være regulært medlem, mens andre kan bli støttemedlemmer. I dag er det ca. 300 støttemedlemmer i Forbundet. De varierer fra utenlandske offiserer som er bosatt i Norge og gjerne vil ha kontakt med forsvarsmiljøet, til ektefeller som gjerne vil være med på aktiviteter eller beholde forsikringsfordelene til en avdød livspartner, noen er HV-ungdom og noen synes det er fint å få Pro Patria i posten. Mange er også med fordi de ønsker å drive organisert skytevirksomhet og

oss jul gjøre dette i NROF fordi det passer med deres forsvarsinteresse.

NROF er en seriøs organisasjon og skal ikke være en snarvei for å drive skyting eller skaffe seg våpen.

Skyting er en sunn og fin sport som svært mange har glede av. Myndighetene legger vekt på at skyttersporten foregår i organisert form innenfor rammene av gjeldende lovverk. Regelverket som er utform­ et, er fundamentet for alle skytterlag og pistolklubber, også NROF, som i denne sammenhengen er en sivil skytterorganisasjon. Derfor blir ingen automatisk utestengt fra å drive med skyting i NROF innenfor tilsvarende regelverk som andre sivile skytterorganisasjoner. Men for å sikre best mulig sikkerhet har Forbundet, gjennom skytereglementet og direktiver i forbindelse med kjøp av våpen, etablert en rekke kriterier som må fylles. Det er dette som er fundamentet for sikkerhet, og som både avdelinger og vi sentralt alltid må ha i tankene.

NROF skal være en levende organisasjon, som støtter Forsvaret og gir gode og relevante tilbud til medlemmene. Dette klarer vi bare hvis vi «følger med i tiden» og tilpasser oss det Forsvaret vi har.

Frem mot landsmøtet må vi derfor tenke nøye gjennom alle forhold og veivalg, slik at vi fortsatt kan yte vårt viktige bidrag, for medlemmene og for Forsvaret.

Men i mellomtiden skal vi feire jul, det skal arrangeres pistollangrenn, klubbmesterskap, vintermarsj, drive innendørsaktivitet og lese Pro Patria. Det er mye å se glede seg til! ■ God Jul, alle sammen!

Per Christian (Pekka) Jacobsen ble tildelt årets Veteranpris Per Christian (Pekka) Jacobsen ble under Forsvarets veterankonferanse i Trondheim i oktober tildelt Veteranprisen for 2016. NROF har innstilt Pekka til prisen flere år på rad og endelig ble det hans tur. Pekkas arbeid for ivaretagelse av veteraner gjennom mange år har vært enestående.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

Pekka ble tildelt årets Veteranpris under Forsvarets veterankonferanse i Trondheim i oktober.

Foto: Marius Lauritsen, Forsvaret.

Pekka er selv veteran fra NorMedCoy/BHC/UNPROFOR. Han er leder av motorsykkelgruppen i NVIO avd. Oslo og sitter i styret for og er primus motor for veteraner under betegnelsen «Veteran møter veteran» som er etablert i Lommedalen. Han er også svært aktiv i driften av «Norway House» og er sentral i arbeidet med å opprettholde et tett fellesskap i Lommedalen.

Pekka brenner for veteransaken og særlig de som bærer store belastninger for sin innsats i internasjonale operasjoner. Han står for et lavterskeltilbud til en stor gruppe veteraner for minimale kostnader. Alt arbeid han utfører er ubetalt og gjøres på fritiden og ved bruk av ferie.

Dette er en svært velfortjent pris.

NROF gratulerer så mye!

50 PROPATRIA /5/ 2015

-Utsikten fra bivuakken utover skogen. To ganger forsøkte instruktørene å finne oss – uten hell.

Foto: Lars Finstad

A room with a view Et godt gammelt uttrykk sier ”train hard, fight easy”. Årets overlevelseskurs barmark på Tittelsnes i Sunnhordland gjorde sitt beste for å leve opp til nettopp det.

AV LARS FINSTAD, NROF AVD. OSLO

52 PROPATRIA /5/ 2015

V

æret var perfekt timet, med fint vær ankomst- og avreisedag og mer eller mindre sammenhengende regnbyger dagene da kurset foregikk ute. Og det gjorde altså ingenting.

Første kurskveld åpnet friskt med sanitetsleksjon. I leksjonen lærte elevene å sy kuttskader, fikse for­stuinger og ankelbrudd når man er langt fra hjelp og ikke minst en nyttig oppfriskning av kunnskapene om behandling av frostskader. Og da var innendørsleksjonene unnagjort.

Torsdag morgen var man i gang med utendørsleksjoner, først om rensing av vann og fyring av bål, etterfulgt av viten om hvilke vekster man kan spise og hvilke som har medisinsk effekt, hvordan man finner dem og ikke minst tilbereder dem. Dette ble etterfulgt av kunnskap om hva man kan finne i fjæra og tilberedning av dette.

Etter leksjonen var det å sette i gang å sanke av naturen. Albueskjell, strandsnegler og –krabber, diverse røtter, blader og bær m.m.

Diverse nye ting ble tilberedt og fortært, for noen av oss som har vokst opp i strandkanten er snegler og krabber helt greit, men for andre blir dette ikke nødvendigvis noe man vil sette på listen over favorittmat. Uansett, når man ikke har noe annet, får man ta til takke med det man kan finne. Og, er man sulten nok smaker det helt greit. For sikkerhets skyld fikk hver elev en dagsrasjon FR samt en pose havregryn. En svært nyttig demonstrasjon av snarefangst, både hvordan man lager snarer og hvor de bør plasseres, ble gjennomført.

Snarene/fellene dekket hele spekteret fra mus til hjort.

Bygging av nødbivuakk sto selvsagt på dagseddelen og ble utført etter at man var inndelt i makkerpar.

Før man fikk gå til ro og prøve bivuakken ble det undervist i slakting. Lammet ble gitt av en lokal sauebonde og NROFs egen Geir Birger Haug stod for slaktingen.

Haug har utdanning på slakt av vilt og er både storviltjeger og jegerprøveinstruktør. Lammet ble avlivet i henhold til Dyrevernloven og Forskrift om avlivning av dyr.

Slaktingen var nyttig læring for de som ikke har vært på jakt før.

Første natt gikk fint for de fleste til tross for nedbør. Jo mer arbeid man hadde lagt i bivuakken jo bedre hadde man det, selvsagt.

Nyttige erfaringer ble uansett gjort.

Fredag morgen var det på tide å partere sauen og fordele kjøttet på makkerparene. Tiden var nemlig inne for å ta seg ut i lendet, gå til påvist baseområdet og etablere seg i nødbivuakk. Undertegnede og makker la opp til en skikkelig fottur og la det være sagt med en gang: På Tittelsnes er det mye myr.

Bortovermyr, nedovermyr og oppovermyr. Jeg har sjelden vært så glad i mine gamle Lundhags som under denne turen.

Frem kom man i alle fall, fant et fint sted for å etablere base og slå seg til ro. Å gjøre ting skikkelig lønner seg, instruktørene fant i alle fall ikke vår base (ei heller med termisk søking). Lørdag morgen var de igjen ute og lette og denne gang hadde vi ikke samvittighet til å ikke gi oss til kjenne.

Vel tilbake på det gamle fortet ble det gjennomført en rask eksaminer­ ing av elevene for å se hva man hadde lært om planter og føde fra

fjæra. I tillegg måtte man demonstrere rensing av vann og skyting med hjemmelaget bue.

Kurset ble gjennomført på en profesjonell måte med fin stigning i vanskelighetsgrad. At det ikke var flere enn åtte elever er synd, her er det så mye å lære at mange hadde hatt stor nytte av å delta. Hvordan får du fyrt bål i regnvær? Hvor lenge må en rot koke før den er ­mulig å tygge osv.

Takk til Geir, Geir og Odd Johan for godt utført jobb og ikke minst til ”kokken Tor” Sigurd. Det meste hadde smakt perfekt lørdag kveld, men lunsjen og middagen han bød på overgikk mye. Og dermed var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

-Røtter må kokes før de kan spises, noen lengre enn andre.

Foto: Lars Finstad

- Partering av sau. Alle makkerparene fikk noe lammekjøtt med seg ut til baseområdet og nødbivuakken.

Foto: Lars Finstad

>

54 PROPATRIA /5/ 2015

Reservisten med den doble kompetansen – både militær og sivil bakgrunn. Foto: NROF

«PILOTPROSJEKTER BØR ETABLERES FOR Å UTREDE STØRRE BRUK AV RESERVISTER OG SAMARBEID MELLOM DET SIVILE SAMFUNN OG FORSVARET.»

Stor interesse for bruk av reservister I oktober var NROF representert i Nederland på konferansen International Conference on Employer Support for Reserves (ICESR) 2015, arrangert av det nederlandske forsvarsdepartement. Konferansen har til hensikt å fokusere på de ulike nasjoners bruk av reservepersonell og forholdet mellom reservistene og deres sivile og militære arbeidsgivere.

AV OBERST (P) GUNVALD ØYNA, NROFS REPRESENTANT PÅ KONFERANSEN

For­siden på en av brosjyrene arbeidsgivere i Storbritannia får utdelt.

Your guide to

Employing Reservists

I

år var programmet fokusert på utveksling av erfaringer i bruk av reservister, «best practise» og nødvendige forutsetninger for at samarbeidet mellom arbeidsgivere og reservister skulle fungere optimalt. I løpet av konferansen ble det gjennomført besøk hos sentrale internasjonale selskaper i Nederland som alle har og støtter bruk av reservister i sine selskaper.

Totalt 27 utenlandske og ti nederlandske representanter (tilsvarende Forsvarsdepartement og Forsvarsstab) fra 17 nasjoner deltok på konferansen.

MANGE UTFORDRINGER BLE DISKUTERT I LØPET AV KONFERANSEN:

Reservister som en styrkemultiplikator Alle nasjonene som deltok i konferansen står ovenfor omorganiseringer i Forsvaret, i hovedsak begrunnet i misforhold mellom budsjett og oppgaver. Denne situasjonen samsvarer med Norges situasjon. Imidlertid, så vel militære som politiske myndigheter i deltakerlandene fremhevet at reservister er en meget relevant styrkemultiplikator som kan bidra til å løse dette forholdet.

>

56 PROPATRIA /5/ 2015

Reservister blir brukt aktivt for å fylle tomrom i linjeorganisasjonen under deployering av faste styrker (fill back), og til å fylle utvalgte posisjoner i deployerte avdelinger/enkeltstillinger (fill in).

Generalsekretæren i det nederlandske FD, Erik Akerboom, understreket i sitt foredrag at Nederland har gjennomført en rekke pilotprosjekter for å få erfaring med bruk av reservister, og samarbeider med sivile kontraktører om oppgaver som tidligere har blitt ivaretatt av Forsvaret.

Brobygging mellom det sivile samfunn og Forsvaret I løpet av konferansen ble det fra flere hold understreket at dersom Forsvaret skal kunne ivareta sine primæroppgaver må det etableres fleksible og kostnadsbesvarende løsninger i forsvaret i samarbeid med det sivile samfunn.

Det sivile samfunn er i stadig endring, og Forsvaret må endres tilsvarende. I tillegg til ordinære operative roller kan oppgaver innen logistikk, IT, administrasjon og annen støttevirksomhet utføres av reservister i et tett samarbeid med det sivile samfunn. Slike løsninger vil bygge broer mellom det sivile samfunn og Forsvaret, de er kostnadsbesparende og tilfører verdifull kompetanse og erfaringer til begge parter.

Rent praktisk vil en slik brobygging bygges som en toveis utveksling av erfaring og kompetanse på flere nivå. I tillegg vurderer flere nasjoner slikt samarbeid som en naturlig del av bedriftens samfunnsansvar.

Forholdet mellom arbeidsgivere og Forsvaret For å kunne utnytte reservister som

en fullverdig ressurs både i primæroppgaver i det sivile samfunn, samt som reservister i Forsvaret, ble det poengtert at det er behov for å regulere regelverk og legge forholdene til rette for en åpen og realistisk dialog. Dette samarbeidet er i de fleste nasjoner regulert gjennom tilpassede nasjonale ordninger under «Employer Support».

• Fra britisk side ble det fremhevet at prøveordningen som ble opprettet gjennom «Support for Britain’s Reservists and Employers» (SABRE) nå er i ferd med å bli overført til den ordinære linjeorganisasjonen gjennom MOD Defence Relationship Management.

Storbritannia har lagt stor vekt på å kartlegge bedriftenes arbeidsgiverholdninger ovenfor reservister gjennom en stigemodell som går fra ingen støtte og til bedrifter som kvalifiserer til bronse, sølv og gull utmerkelser for sin måte å legge til rette for reservistenes arbeidsog kontraktsforhold. Tilsvarende modeller er i bruk i flere nasjoner.

• Sverige har nå etablert en Employer Support-organisasjon som er sammenlignbar med den modell som ble anbefalt av NROF for Norge. Sverige har inngått samarbeid med enkelte internasjonale bedrifter, herunder IBM, for å markedsføre samarbeidet mellom det sivile samfunn og det svenske Forsvaret («Smarter Employment»). Den svenske tilnærmingen er et eksempel på at det er praktisk mulig å videreutvikle personellressursene gjennom doble karrierer.

• Enkelte av deltakernasjonene har målsettinger om å etablere

samarbeid med utvalgte store bedrifter som kan være aktuelle partnerbedrifter til Forsvaret, mens andre nasjoner ikke har definert utvalgskriteria for samarbeidet.

Markedsføring mot de deltagende partene Markedsføring av samarbeidet mellom sivile arbeidsgivere/ bedrifter og Forsvaret er en viktig del av dette sivil-/militære partnerskapet, og flertallet av deltakernasjonene ivaretar markedsføring av reservistene som en ressurs gjennom sin Employer Support-organisasjon. Det ble også vist eksempler på at store internasjonale sivile bedrifter markedsfører bedriftens positive holdning til å ansette, bruke og legge forholdene til rette for reservister (f.eks.

Google, IBM, Tesco mfl).

Etter NROFs vurdering er deltakelse i internasjonale konferanser som ICESR verdifullt og kan bidra til å løse relevante norske utfordringer. ■

NROF ANBEFALER SPESIELT AT: - Reservistenes rolle og muligheter ifm omorganiseringer av Forsvaret må klargjøres.

- Pilotprosjekter bør etableres for å utrede større bruk av reservister og samarbeid mellom det sivile samfunn og Forsvaret.

- Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben bør utpeke en person på tilstrekkelig høyt nivå til å følge opp militært/sivilt arbeidsgiversamarbeid.

- «Best practise» ifm bruk av reservister og samarbeid mellom det sivile samfunn og Forsvaret bør inngå i bilaterale møter med relevante samarbeidsnasjoner.

Torgeir Stensrud til minne Tidligere president i NROF og CIOR, oberstløytnant (R) Torgeir Stensrud, er gått bort, bare 66 år gammel.

Noe av det som i særlig grad preget Torgeir Stensrud, var hans brennende engasjement for forsvarssaken.

Dette førte ham til Befalsskolen for Kavaleriet. Siden fulgte operativ tjeneste i Nord-Norge. Etter plikttjeneste og kontrakttjeneste forlot Torgeir Stensrud Forsvaret for å satse på en sivil karriere. Men han glemte ikke Forsvaret av den grunn. Han ble reserveoffiser og Heimevernsmann og kunne bruke sin militære erfaring sammen med sitt blikk for næringsliv og organisering.

Det var militæridretten og internasjonalt reserveoffisersarbeid som brakte Torgeir Stensrud inn i ledelsen av Norske Reserveoffiserers Forbund. Han gjorde en flott innsats i NROFs Idrettsvalg og var også forretningsfører for Pro Patria. Han fikk mange venner og etablerte et imponerende kontaktnett. I 1982 ble han valgt inn i NROFs Forbundsstyre. Her gjorde han seg raskt bemerket med sitt engasjement og forsvars­ interesse. Temperaturen i diskusjonen var ofte høy når Torgeir var i rommet, men det som alltid var styrende, var at Forbundets beste som stod i fokus.

Torgeir Stensruds ry som organisator og leder, hans kombinasjon av sivil og militær kompetanse og hans store kontaktnett i inn- og utland, førte til at han ble valgt til president for CIOR, «paraplyen» som samler reserveoffiserene i NATO-land og partnerland. Torgeir hadde vært norsk delegasjonsleder og visste at dette ville være en kjempeutfordring, men at det også kunne være en fjær i hatten for Norge. Oppgaven ble løst med glans.

smul sjø. Når kulingkastene og bråttsjøene kom, var ordrene klare.

Det kom som et sjokk på mange da Finance Credit grunnstøtte med Stensrud til rors. Torgeir Stensrud ble dømt for bedrageri. Hverken for NROF eller Torgeir Stensrud var dette noen lett tid. NROF red stormen av og Torgeir Stensrud tok sin skjebne som en mann. Han holdt hodet løftet og gjorde det beste ut av situasjon­ en. På mange måter endret oppholdet i fengselet Torgeir. Selv sa han at fengselsoppholdet hadde reddet hans liv. Det var en annen Torgeir Stensrud som tok kontakt med NROF i slutten av soningsperioden. Han hadde trent godt, levd sunt og gått drastisk ned i vekt.

Han så sine begrensninger, var ydmyk og ville bidra til Forbundets beste. Han kom til et møte og fortalte sin historie på en måte det ikke var mulig å la vær å bli grepet av. Særlig inntrykk gjorde hans engasjement for at de som hadde vært på feil side av loven, skulle finne veien tilbake til samfunnet.

Det ble ikke med det ene møtet. Han engasjerte seg i arbeidet i NROF lokalt og ble med på old-boyssiden i idretten. Torgeir Stensrud var særlig opptatt å finne løsninger som ikke skapte tapere, men vinnere på «begge sider». Stillferdig brukte han sin erfaring og vurdering til det beste for Forbundet og lyktes i det.

Med Torgeir Stensruds bortgang har NROF mistet en brennende forkjemper. Jeg lyser fred over Torgeir Stensruds minne.

Jon Erling Tenvik, president i NROF

I 1992 ble oberstløytnant Stensrud valgt til Norske Reserveoffiserers Forbunds president. Som Forbundets øverste tillitsvalgte ledet han aktiviteten med fast hånd.

I seks år sto Torgeir Stensrud til rors i NROF. Selv om fremdriften var god, var det ikke alltid medvind og

58 PROPATRIA /5/ 2015

Revidert avtale med Forsvaret

Ball Pro Patria NROF og Forsvaret har blitt enige noen justeringer i avtalen.

Avtalen sikrer NROFs medlemmer fortsatt den støtten de trenger fra Forsvaret for å holde seg aktive og oppdaterte.

Det innebærer blant annet at NROF-medlemmer som deltar i skyting, feltsport eller andre militære aktiviteter kan få låne uniform, våpen og utrustning.

Ikke-befal er også omfattet av avtalen, men de må være en del av Forsvarets styrkestruktur eller at de gjennom kontrakt har forpliktet seg til slik tjeneste. Medlemmer over 55 år, med spesiell våpen- eller instruktør­kompetanse, som Forbundet er avhengig av, kan også benytte seg av avtalen med Forsvaret.

Avtalen er gjeldende fra 1. oktober i år.

NROF avd. Nedenes arrangerer Ball Pro Patria i Arendal gamle rådhus lørdag 9. januar kl. 18.30. for 37. gang.

I år som tidligere ønsker vi å invitere befalskolleger og forsvarsvenner m/følge fra andre deler av landet.

Etter festmiddagen hygger vi oss i nydelige omgivelser i Arendal gamle rådhus og åpner dansen med stilig polonaise til topp musikk.

For mer informasjon, ta kontakt med kapt.

Lars Espeland: lars.espeland@getmail.no eller tlf. 975 35 826.

Tillit i 125 år... g n i t t Fly l dør i t r ø d

Flytteheis

Innen- og utenlands Lagring - Assuranse Containere oversjøisk Industri - Kontor - Privatflytting

72 900 900

TRANSPORT

E-post flytting@vinjes.no Internett www.vinjes.no

AS

- Siden 1889 TM

International Association of Movers

NORSK FLYTTEFORBUND

Når kvalitet og service teller!

Østre Rosten 98 B, 7075 TILLER - TRONDHEIM

60 PROPATRIA /5/ 2015

NROFs seniordag

– i år gjennomført både i Midt-Norge og på Vestlandet Alle deltagerne samlet i Trøndelag ved inngangen til Hegra Festning. Foto: NROF.

Først ute var arrangør NROF avd. Sør-Trøndelag lørdag 19. september. HV-12 på Værnes stilte til disposisjon det som trengtes av overnatting og forpleining.

Ca. 20 medlemmer hadde tatt turen til Værnes denne lørdagen.

AV CAMILLA BRISÅ, INFORMASJONSANSVARLIG I NROF

Dagen var tettpakket med et innholdsrikt program. Oppmøte var kl. 0900 og dagen startet med en god brunsj. Deretter gikk turen til Hegra Festning, kun 15 km fra Værnes. Historien ble fortalt og inntrykkene var mange da medlemmene ble guidet rundt på festningen. Etterpå var det buss til Frigård skytefelt hvor det var tid for en lang økt. Våpenskolen i Forsvaret holdt en god brief om prosjektet de har med nytt maskingevær. Før den praktiske skytingen, ble det gjennomført en sikkerhetsbrief for alle deltagerne. Med god hjelp fra medlemmene i avd. Sør-Trøndelag fikk deltagerne skutt med både nye og gamle våpen. Et av avd. Sør-Trøndelags medlemmer er med i Innsatsstyrke Rype. Det ble derfor anledning til å ta nærmere i øyesyn det utstyret innsatsstyrkene har utlevert. Dagen ble avsluttet med middag hos HV-12 på Værnes sammen med en god orientering om distriktet, gjennomført av ass G4.

En måned etter, helgen 16. til 18. oktober, var NROF avd. Bergen i

Egil Hetlevik, 89 år gammel, treffer godt på skivene – uten briller. Foto: Thorleif Olsen.

gang med sin høstsamling. Stedet var Ulven Leir. Distriktssjef i HV-09, oberstløytnant Ingvar Seland, stilte opp på lørdag morgen og holdt foredrag om HV generelt og Bergenhus HV-distrikt spesielt. Han orienterte også om innføringen av spesialistkorpset og forsvarssjefens fagmilitære råd. NROF setter stor pris på at HV stiller på aktiviteter som gjennomføres. Denne helgen sørget HV-09 for forlegning, skytebaner, ammunisjon og forpleining.

Deretter var det klart for noen timer i felt. Med nærmere 40 deltagere var det nødvendig med en god rulleringsplan og alle deltagerne skulle innom håndgranatkasting, måloppdagelse, avstandsbedømmelse og skyting med pistol og AG-3.

Søndagen var det tid for guidet omvisning i Espeland fangeleir, som ligger i Arna rett utenfor Bergen.

Fangeleiren ble opprettet i 1943 for at fanger tyskerne hittil hadde plassert i Ulven Leir, måtte flytte.

Espeland Fangeleir ble fredet i 2014. ■

62 PROPATRIA /5/ 2015

NIVÅ 3-MESTERSKAP I TRØNDELAGEN

Se fullstendig resultatliste på www.nrof.no

Nivå 3-mesterskapet ble gjennomført i Leksdal skytefelt. I godt skytevær og med inspirerte deltakere, ble dette et meget godt arrangement.

Deltakerne karakteriserte dette som det beste N3-mesterskapet som har vært gjennomført. Særlig skryt fikk innkvarteringen, maten og den sosiale rammen som var skapt rundt. Dette hører så absolutt med!

Vinner Jon Andersen i midten flankert av Onar Torbjørnsen til venstre og Odd Johan Bentsen til høyre.

Foto: Pål Marius Thuestad.

Fra stridsskytingsøvelsen med maskinpistol. Skytterne hadde egne sektorer, men med noe overlapp for å kunne hjelpe hverandre.

Foto: Halvor Ajer.

- Konsentrasjonen må være på topp når man skal skyte med ukjent våpen.

KALIBER 22-MESTERSKAP I fantastisk høstvær ble NROFs kaliber .22-mesterskap gjennomført lørdag 17. oktober på Blikshavn skytebane utenfor Skudeneshavn, Karmøy. Selv om dette var et nasjonalt mesterskap, var det primært lokale NROF’ere som stilte på standplass.

SNAJPER I POLEN I september reiste fire NROF’ere til Poznan i Polen og deltok i den internasjonale skytekonkurransen «Snajper 2015». Deltagerne er plukket ut etter kvalifiseringsrunder i NROFs skytekonkurranser her hjemme.

Av totalt 190 startende kom NROF på plassene

Topptrelisten etter skyting med pistol og rifle ser slik ut: 1. Jon Andersen

NROF avd. Kongsberg

2. Onar Torbjørnsen

NROF avd. Haugaland

3. Odd Johan Bentsen NROF avd. Haugaland

RESULTATENE BLE I KLASSE 1: 1. Magnus Amdam

NROF avd. Sør-Trøndelag

2. Knut Grongstad

NROF avd. Stjørdal

3. Kristian Lund

NROF avd. Rogaland

89, 90, 91 og 92. I tillegg tok de førsteplassen i internasjonal klasse.

De som reiste fra Norge var: Petter Paulsen

NROF avd. Narvik

Bernt Noodt

NROF avd. Sør-Trøndelag

Stein-Hugo Berntsen

NROF avd. Midt-Troms

Lars Tore Ruud

NROF avd. Oslo

INTERNASJONAL SKYTEKONKURRANSE HOS KOLLEGER I ESTLAND NROF deltok med ett lag under årets internasjonale

RESULTATENE BLE I KLASSE 2: 1. Thomas Nesgård

NROF avd. Sør-Trøndelag

2. Lars Haga

NROF avd. Sør-Trøndelag

3. Ingebrigt Rossehaug NROF avd. Haugaland

skytekonkurranse i Estland, EROK Shooting Cup 2015.

Konkurransen gikk sydøst i Estland ved Võru, helgen 3-5. september. Konkurransen omfattet et bredt spenn av øvelser, både med tanke på skyteprogram og våpentyper, og inkluderte baneskytingsøvelser med rifle og pistol så vel som stridsmessige øvelser med maskinpistol og pistol der laget som helhet løste oppgaven. Det var ca 30 påmeldte firemannslag fra ni nasjoner. Fra norsk side hadde vi ingen ekstreme prestasjoner individuelt, men vi var svært jevne på alle øvelser og endte opp med en andreplass i totalsammendraget.

De som reiste fra Norge var:

Ikke alle øvelser inviterer til tradisjonelle skytestillinger.

Kjetil Jørgensen

NROF avd. Lofoten

Onar Torbjørnsen

NROF avd. Haugaland

Halvor Ajer

NROF avd. Oslo

Odd Johan Bentsen

NROF avd. Haugaland

64 PROPATRIA /5/ 2015

Vil du være med og arbeide i det norske støtteapparatet i Nijmegen neste år?

I 2016 er det 100-års jubileum for Vierdaagse – også kjent som Nijmegenmarsjen, en marsj som går over fire dager og er et høydepunkt for mange militære avdelinger. På mange måter er Nijmegenmarsjen en folkefest for både deltagere og funksjonærer.

Til nå har HV hatt ansvaret for gjennomføringen, men de ønsker å fokusere på sine kjerneoppgaver.

GIHV har derfor ønsket at NROF skal støtte Forsvaret og overta støtteapparatet til Nijmegenmarsjen i jubileumsåret. For NROF er dette en flott anledning til å la handling følge ord og støtte Forsvaret. For funksjonærene er det en flott anledning til å oppleve en fantastisk folkefest og bidra til at dette blir en flott opplevelse for marsjdeltagerne!

Marsjen gjennomføres 19. til 22. juli og det er behov for frivillig personell som kan tenke seg å arbeide i støtteapparatet. Disse må kunne sette av hele uke 29. For enkelte spesialister vil det kunne være behov for noen ekstra dager i forkant og etterkant, men dette vil avtales spesielt ut fra funksjon og oppgaver.

Vi har behov for frivillige til å arbeide innen sanitet, på raste­ plassene og i stab.

Innen sanitet er det behov for leger, sykepleiere og de som er gode til å plastre og stelle såre føtter. På rasteplassene er det

behov for personell som blant annet kan ta noen løft og gjøre pausene til de marsjerende så hyggelig og enkel som mulig.

I stab er det behov for personell som kan ta i et tak, gjerne ha erfaring fra kommandoplasstjeneste og generelt være til hjelp for de marsjerende. Alt personell må ha tilstrekkelige engelske språkkunnskaper.

Hva kan du bidra med? Ta kontakt med prosjektansvarlig Lars Christian Finstad på nijmegen@nrof.no.

Nijmegenmarsjen i jubileumsstemning vil bli en opplevelse. Bli med på en flott Vierdaagse i et internasjonalt miljø du også! ■

+

Les også mer på

www.nrof.no

-Norsk sanitetspersonell hjelper de marsjerende på rasteplass. Her stikker en grenader i hæren hull på en blemme på en av de marsjerende. Foto: Marius Kaniewski, Forsvaret.

-De norske avdelingene passerer de kjente marsjstøvlene på vei ut av camp Heumensoord under Nijmegenmarsjen 2014. Her er NROF avd. Bergen på vei ut alléen. Foto: Marius Kaniewski, Forsvaret.

66 PROPATRIA /5/ 2015

NORGES FORSVARSEVNE – kan forfallet snus?

Foto: JAN PETTER LYNAU / VG/NTB scanpix

Dette er spørsmålet Odd Gunnar Skagestad stiller i Pro Patria nr 3 2015, der han viser til de dystre perspektivene Paul Narum og undertegnede trekker opp i et Civita-notat.

AV SVERRE DIESEN

S

kagestad mener å se at jeg møter meg selv i døren når jeg argumenterer for en avvikling av det gamle mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret, når vi nå angivelig ser en ny, potensiell trussel fra et mer aggressivt Russland. Min umiddelbare refleksjon er at hvis det å snu forfallet skal innebære å gjenreise det verneplikts- og mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret slik det kan se ut som Skagestad mener, foretrekker jeg forfallet.

Forskjellen på Skagestads forsvar og et avviklet forsvar er at begge er like ubrukelige som svar på dagens sikkerhetsutfordringer, men et avviklet forsvar er i det minste gratis.

Men både Skagestad og andre finner det tydeligvis svært vanskelig å akseptere at det finnes et forsvar tilpasset et hvert budsjett i utgangspunktet. Hvorvidt man mener et forsvar til 30, 40 eller 50 milliarder er tilstrekkelig er og blir et spørsmål om hvor viktig man mener sikkerhet er i forhold til andre samfunnsgoder. Det er og forblir derfor grunn-

leggende et politisk prioriteringsspørsmål, og like lite et fagmilitært spørsmål som det er et medisinsk spørsmål å avgjøre hvor mye helsevesen som er nok. Forsvarssjefens oppgave er å sørge for at politikerne vet hva konsekvensene av deres prioriteringer er i hvert enkelt tilfelle, slik at de har en mulighet for å holde disse opp mot hverandre når de gjør sine valg.

Hvis Skagestad mener at embetsmenn skal opptre som formenn i pressgruppen for egen sektor er jeg av den mening at det er prinsipielt galt og kommunikasjonsstrategisk dumt.

Når politikerne derfor har bestemt seg for hva slags forsvar de ønsker seg og vil betale for, vil de måtte la budsjettene følge kostnadsutviklingen. Hvis ikke, vil det etter hvert som budsjettene taper kjøpekraft, forvitre og forfalle, uansett hva det koster i utgangspunktet. Da har de med den første beslutningen bare bestemt hva slags forsvar de i realiteten har tenkt å avvikle.

Forsvarets problem er at politikerne

i snart 25 år regelmessig har vedtatt et større forsvar enn de finansierer.

Dette betyr ikke bare en gradvis svekkelse av forsvarsevnen, det innebærer også en massiv sløsing med samfunnets ressurser.

Skagestads andre poeng – at det var galt å argumentere for en avvikling av det «gamle» forsvaret til fordel for et forsvar innrettet mot mer moderne sikkerhetsutfordringer – er ikke bedre enn hans første. I den grad det kan sies at vi står overfor et annet Russland, betyr ikke det at den kalde krigens invasjonstrussel har gjenoppstått.

De angrepsscenariene vi med noen rimelighet kan sannsynliggjøre i dag, tjener helt andre politiske formål og ville ha en helt annen militær karakter med hensyn til både varslingstid, styrkeinnsats og angrepets type og omfang. Argumentet for i sin tid å avskaffe det gamle invasjonsforsvaret har aldri vært at Russland har opphørt å være en strategisk usikkerhetsfaktor.

Argumentet var og er at det gamle Forsvaret ikke var brukelig til noe

annet enn en total krig på vårt eget territorium hvor det ville stå om vår eksistens som nasjon – forutsatt at vi mobiliserte i tide og fikk de ukene med forberedelser som mobiliseringsforsvarets bedrøvelige materiell- og treningsstandard ville kreve. Det «klassiske invasjonsforsvaret, tilrettelagt for å beskytte Norge mot vår store nabo i øst» var for å si det spissformulert i ferd med å bli et ubrukelig svar på et irrelevant problem. Hadde vi beholdt det

lenger enn vi gjorde, ville Forsvaret i dag vært enda mindre, fordi vi hadde hatt enda færre disponible investeringsmidler. Svaret på både nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer etter den kalde krigen er et velutstyrt og veltrent stående forsvar som kan settes inn på kort varsel der det er bruk for det, enten det er hjemme eller ute.

At vi ikke viser nødvendig evne og vilje til å finansiere det er beklagelig, men det gjør det ikke mer

«HVORVIDT MAN MENER ET FORSVAR TIL 30, 40 ELLER 50 MILLIARDER ER TILSTREKKELIG ER OG BLIR ET SPØRSMÅL OM HVOR VIKTIG MAN MENER SIKKERHET ER I FORHOLD TIL ANDRE SAMFUNNSGODER.»

rasjonelt å grave opp igjen mobiliseringsforsvar­et fra den militærhistoriske kirkegården.

Odd Arne Skagestad har utvilsomt et ekte engasjement for Forsvaret, og hans bekymring for utviklingen er sikkert like ekte som den er velbegrunnet, selv om forenklede forestillinger om forsvars­økonomi og trussel leder ham til de gale konklusjonene. ■ (Innleget er noe forkortet. Red)

SASTA Jaktdress for herre og dame

SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF0812.

www.sandefjordpaintball.no

Høsten nyheter fra Militærhistorie

Bøkene kjøpes i alle landets bokhandlere

I HANDEL 1. DESEMBER

Ares forlag As, pb: 54, 3139 Skallestad Tlf: 481 73 918, post@mht.no - www.mht.no

EXTENDED AWARENESS

The GIRAFFE 8A is a recent extension to Saab’s world-class line-up of surface radar systems. This 3D long-range air surveillance radar system is designed for the highest level of situational awareness and ballistic missile defence – in any climate. The GIRAFFE 8A provides exceptional range and multi-role capabilities, combined with operational flexibility that allows you to virtually look into the future.

GIRAFFE 8A – a member of Saab’s world-class line-up of Surface Radar Solutions.

With our more than 60 years of innovative radar development you can rely on Saab’s thinking edge to provide the capabilities needed to meet future threats and requirements. www.saab.com