Propatria 1 - 2018 by Merkur Digitale Magasiner

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 01 | 201 8

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

PÅ VEI MOT EN NY UBALANSE?

TIDSAM 1295-01

www.kongsberg.com

01 RETURUKE 18

83528_1_2018_omslag.indd 1

Kr. 69,-

06.02.18 15.29

SKI TIL FOLKET! NROF har kjøpt inn Åsnes Combat med feller til bruk på forbundets ulike vinterkurs.

Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret?

Først ute til å teste og bruke de nye skiene er NROF avd. Vestfold. De får i uke 11 besøk av 50 britiske reservister fra Royal Air Force Reserve. Rjukan Fjellstue er basen for en uke med ski, norsk vinter, vær og fjell.

forsvaretsforum.no

83528_1_2018_omslag.indd 2

Men først må skiene klargjøres!

06.02.18 15.30

INNHOLD

NR1

2018

KNM Maud seiler

KNM Maud kommer til Norge 30. april. Det nye logistikkfartøyet blir Sjøforsvarets største fartøy noensinne, og skal i hovedsak drive støtte og etterforsyning til maritime styrker

FORSVARSFORLIK PÅ STORTINGET

- Det var et historisk bredt forsvarsforlik i Stortinget mellom fem ulike partier, sier Høyres Hårek Elvenes

Hele stemningen VAR 2. verdenskrig

Da NROF hadde førpremiere på «Den 12. mann» i desember, satt en av statistene i salen.

ET FORSVAR I BALANSE?

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRESMEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

83528_1_2018.indd 3

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

06.02.18 15.23

83528_1_2018.indd 4

06.02.18 15.23

PRO PATRIA Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: sigbjornlarsen@gmail.com Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året. Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2018: 22/1, 22/3, 31/5, 13/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline. ISSN 1892-4794 Forside: Artilleristene ombord på KNM Thor Heyerdahl / Flotex 2017. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

N VA

E MER K

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

■■■ Forsvarsevne skapes av mennesker, minnet den nybakte forsvarsministeren; Frank Bakke-Jensen, oss om, da han holdt sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund nylig. Det kan være en nyttig påminnelse. Det hjelper lite med aldri så flott utstyr, teknologi og materiell dersom menneskene som betjener det mangler kompetanse, tar feilaktige beslutninger eller ikke har vilje og evne og styrke til å bruke det. Forsvaret har i lang tid vært gjennom en periode med betydelig oppgradering av materiellet. Det har vært riktig og nødvendig etter mange år med vedlikeholdsetterslep og gammelt og til dels utrangert utstyr. Fortsatt mangler det en del oppgraderinger i hær og HV, blant annet nytt luftvern. Norges forsvar står likevel i dag bedre rustet enn på mange år, med nye kampfly, nytt logistikkskip, nyoverhalte marinefartøyer og oppgraderte stridsvogner. Nye ubåter er satt i bestilling. Likevel er det til syvende og sist menneskene som skal betjene materiellet og ta de riktige beslutningene, som er det som egentlig skaper vår forsvarsevne. Er de mange nok, har de bra nok kompetanse? Det blir spennende å se hvordan Forsvaret vil prioritere den menneskelige siden av vår forsvarsevne i tiden som kommer. I den forbindelse blir også ofte reservens betydning fremhevet som en viktig innsatsfaktor. Reservister kan komme til å få en viktigere rolle i fremtidens forsvar. NROF deltar aktivt i det utredningsarbeidet som nå pågår. Det ble inngått et bredt forsvarsforlik i Stortinget høsten 2017. Det har langsiktige og omforente rammer for Forsvarets videre utvikling. Likevel har både Ap og Sp signalisert at de vil se på saker som Andøya, Heimevernets størrelse og flere andre oppgaver som de ønsker høyere på prioriteringslisten i tiden som kommer. Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt redegjør for Arbeiderpartiets forsvarspolitikk i denne utgaven av Pro Patria. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen advarer med rette mot redusert handlefrihet for Forsvaret dersom ikke alle «de gode ønsker» også følges opp med ekstra bevilgninger. I lys av fredspristildelingen til organisasjonen mot atomvåpen kan det være grunn til å spørre seg om det er slik at atomvåpen har bidratt til å redusere faren for krig eller til å forsterke den? Vi bringer en interessant kronikk om emnet i denne utgaven av Pro Patria. Libya og Irak forsøkte å skaffe seg atomvåpen. Vi ser på noen av konsekvensene for hvordan det gikk da de ikke klarte det, og for hvordan det kunne ha gått hvis de hadde klart det. Rundt om i Norge så finnes det mange forsvarsminner fra krigens dager. Slike små samlinger holdes ofte i hevd av NROFere, som også arbeider frivillig som omvisere. Samlingene inneholder ofte verdifull krigshistorie som nettopp bidrar til vår forsvarsevne, ved å gi stadig nye generasjoner verdifull kunnskap og faktisk informasjon om det som skjedde. Vi har besøkt en slik bygdesamling i artikkelen «Okkupasjonstid». Vi deltok på en besøksdag for noen skoleklasser og kunne ved selvsyn konstatere at skoleelevene var svært lydhøre og interesserte i omvisernes budskap. Det gir en helt annen følelse og dypere forståelse å kunne få se gjenstander, høre historier og se autentiske bilder fra de faktiske hendelsene. Året er igjen fylt av gode og interessante tilbud fra NROF om kurs og arrangementer av ulik karakter. Du kan holde deg løpende oppdatert om de ulike mulighetene gjennom Pro Patria og finne informasjon om de aktuelle mulighetene, datoer og påmelding i magasinet. ■■■

Sigbjørn Larsen Redaktør

Sigbjørn Larsen

83528_1_2018.indd 5

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

FORSVARSEVNE LEVERES FORTSATT AV MENNESKER -Utviklingen går fort, og teknologien hjelper oss frem, men forsvarsevne utvikles og leveres fortsatt av mennesker, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da han holdt sin statusoppdatering i Oslo Militære Samfund. PP/ SIGBJØRN LARSEN

■■■ -Det er personellet som gjør materiellet til effektive våpensystemer. Min hverdag er nå møter med dyktige og dedikerte mennesker fra de forskjellige avdelingene i forsvaret, sa Bakke-Jensen, som har besøkt en rekke av Forsvarets avdelinger etter at han tiltrådte som ny forsvarsminister høsten 2017. NYTT ALVOR I SIKKERHETSPOLITIKKEN

Det har kommet et nytt alvor inn i sikkerhetspolitikken. Flere foruroligende utviklingstrekk inntreffer samtidig, forsterker hverandre og kan i verste fall ha potensiale til å underminere den freden vi har levd med i over 70 år. Vi opplever økt polarisering i – og mellom – land. Vi opplever anti-stemninger av mange slag kommer til uttrykk, enten det er anti-globalisering, anti-elite, anti-frihet, anti-institusjoner eller anti-demokrati. Militære trusler, terrorisme, økonomisk

83528_1_2018.indd 6

usikkerhet, massemigrasjon og klimaendringer gjør at mange bekymrer seg for sine barns og barnebarns fremtid. FORSVARET RIGGES FOR DET UFORUTSIGBARE

Verden endres raskere og mer uforutsigbart enn for bare noen få år siden. Derfor er det nødvendig å gjennomføre endringer også i Forsvaret. Krevende endringer, men høyst nødvendige. Vi rigger oss for det uforutsigbare. Forsvarsbudsjettet har økt med om lag 30 % siden 2013. Fra ca. 43 mrd. til 55 mrd. i 2018. Jeg er uenig med de som ikke ser noen satsing. LANGTIDSPLANEN FOR LANDMAKTEN

-Langtidsplanen for landmakten er vedtatt av et bredt flertall på Stortinget og legger klare prioriteringer for landmakten i tiden som kommer, sier Bakke-Jensen. Langtidsplanen legger opp til økt

tilstedeværelse og øving og trening i nord. Forsvarets viktigste bidrag til nordområdepolitikken er derfor overvåkning, suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nord. Jo mer vi vet om hva som foregår i våre nordområder, dess mindre er faren for at uheldige situasjoner oppstår som følge av misforståelser. Vi må derfor sørge for at vi har best mulig situasjonsforståelse. Det krever blant annet tilstrekkelig antall seilingsdøgn og flytimer i nord. I tillegg er Hæren i ferd med å etablere ett nytt jegerkompani ved garnisonen i Sør-Varanger. Og vi skal få en kavaleribataljon i Porsanger. Et annet viktig tiltak i langtidsplanen er anskaffelsen av nye kapasiteter med strategisk betydning. En slik kapasitet er de maritime patruljeflyene P-8 Poseidon, som vil bidra til bedre situasjonsforståelse. Sjøforsvaret skal få tilført fire nye ubåter gjennom en fellesanskaffelse med Tyskland. Luftforsva-

06.02.18 15.23

ret er i ferd med å innfase nye kampfly, F-35. Hele Forsvaret er i gang med å utvikle kompetanse og konsepter for bruken av disse nye kapasitetene. TOTALFORSVARET FREM FRA SKYGGEN

Etter en periode i skyggen, må totalforsvaret igjen være et konsept som resonerer i befolkningen. Slik bygger vi forsvarsevne – og forsvarsvilje. Slik skaper vi ny forståelse for forsvarstanken i sivilbefolkningen. Under Den kalde krigen kalte vi inn nesten halvparten av årskullene. Den mannlige

83528_1_2018.indd 7

Rekrutter på øvelse Vargflokk, rekruttenes siste øvelse i rekruttperioden. Foto: Edvin Wiggen Dahl / Forsvaret

Norges nye forsvarsminister, Frank Bakke-Jensen besøkte sjøforsvaret for første gang, og fikk en demonstrasjon av Marinejegerkommandoen ombord på KNM Roald Amundsen. Foto: Jakob Østheim, Forsvaret.

halvparten. Til og med vi som ikke var helt motivert. Nå kaller vi inn en mindre andel av årskullene. De mest egnede og mest motiverte blant norsk ungdom, uavhengig av kjønn. Verneplikten er også dypt forankret i norske tradisjoner og verdier, og bidrar til befolkningens tillit til Forsvaret. Den bidrar til å sikre godt kvalifiserte mannskaper til Forsvaret. Jeg mener det er viktig at den opprettholdes, selv om ikke alle kommer til å tjenestegjøre. I tråd med langtidsplanen og landmaktproposisjonen vil verneplikten videreutvikles på en rekke områder de neste årene. Når vi

med loven i hånd kan kreve at alle stiller til tjeneste, plikter vi å gi våre vernepliktige og ansatte en trygg og god arbeidshverdag, uavhengig av kjønn, etnisitet, legning eller andre faktorer. FØRST OG FREMST ER FORSVARET MENNESKER

Det er essensielt å sikre at sektoren også i fremtiden vil ha den kompetansen som morgendagens trusler krever. Forsvarssektoren er et system av systemer. Men først og fremst er forsvarssektoren mennesker. Soldater – og sivile. De må trenes, utdannes og øves slik at de

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

blir i stand til å fylle de stadig mer krevende rollene i Forsvaret. Ett av tiltakene er at Hærens rekruttutdanning samles under Hærens våpenskole. Operative avdelinger får da tilført soldater som allerede har militær grunnkompetanse, slik at tilgjengelighet og operativ evne styrkes. Flere avdelinger får flere innrykk enn i dag, slik at de har kompetente soldater gjennom hele året. AKTIV RESERVE

Vi skal også etablere en aktiv

reserve for å utnytte potensialet som ligger i verneplikten. For en del stillinger i Hæren vil førstegangstjenesten utvides med fire måneder. Til sammen sikrer dette kompetanse, kampkraft og responstid. Offisersrollen skal rendyrkes. Offiserene skal større grad konsentrere seg om ledelse, taktikk og overblikk i komplekse situasjoner. Spesialisten skal representere erfaring, kontinuitet og spesialisert kompetanse. Offiserene og spesialistene skal utfylle hverandre

slik at de sammen vil øke Forsvarets operative evne. Dette krever at vi ser utviklingen av offisersrollen og spesialistrollen i sammenheng. Jeg ser at noen hevder dette vil føre til færre offiserer. Det stemmer. At offisersrollen endres og spesialisten kommer til, gjør at vi også må tilpasse utdanningssystemet til den nye virkeligheten. FORSVARSVILJE LEVERES AV MENNESKER

Jeg åpnet med å si at forsvarsevne utvikles og leveres av mennesker.

Ski med rim frost tilhørende elever ved Hærens befalsskole under en vinterøvelse på Trysilfjellet. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

83528_1_2018.indd 8

06.02.18 15.23

Det kan de levere når de får ressurser til utstyr, trening og infrastruktur. Når vi nå skal implementere langtidsplanen og landmaktproposisjonen, gir vi dem nettopp det. Den sikkerhetspolitiske utviklingen krever i økende grad at vi har de rette hodene på rett plass. Kompetanse, holdninger, verdier og potensiale skal styre seleksjonen. Med utdanningsreformen sikrer vi at sektoren også i fremtiden vil bestå av kompetente offiserer og spesialister. Forsvaret springer ut av befolknin-

gen. Verneplikten gir oss anledning til å velge dem som er best egnet til alle sektorens mange stillinger. Samtidig vet vi at mangfold skaper kampkraft. For å løse de stadig mer komplekse oppgavene samfunnet pålegger oss, er vi avhengige av mangfold. Det gir også den tilleggsverdien at mangfold er en demokratisk verdi i seg selv. Og gir økt gjensidig tillit, og dermed også forsvarsvilje. Mange oppfatter forsvarssektoren som homogen. Men sektoren er tvert imot en av de mest mangfoldige arbeidsplasser i

landet. Forsvarssektoren består av alt fra kontorfaglærlingen til atomfysikeren. Fra infanteristen til kampflygeren. Fra programmereren til spesialjegeren. Fra teknikeren til ubåtkapteinen. Og hele vårt langstrakte land er representert. For det er sammen vi kan møte fremtidens utfordringer. Det er gjennom samhandling vi kan bygge et motstandsdyktig samfunn. Og det er forsvaret sammen med sivil sektor som bygger totalforsvaret. ■■■

Fjernoppklaringssoldat bedriver skarpskyting i Litauen. Foto: Aleksander Hage / Forsvaret

83528_1_2018.indd 9

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

FORSVARSFORLIK PÅ STORTINGET Det var et historisk bredt forsvarsforlik i Stortinget mellom fem ulike partier, sier Høyres Hårek Elvenes til Pro Patria. Han avviser å tolke opposisjonen dithen at det blir noen omkamp om Andøya. PP/ Sigbjørn Larsen

■■■ -Jeg leser Arbeiderpartiets forslag slik at de ønsker en kostnadsvurdering av flyttingen av flybasen fra Andøya til Evenes, sier Høyres representant i Utenriks-og forsvarskomiteen på Stortinget Hårek Elvenes. – Arbeiderpartiet står ved forliket om langtidsplanen inngått høsten 2017, sier politisk rådgiver for Arbeiderpartiets utenriks- og

83528_1_2018.indd 10

forsvarsfraksjon, Eivind Vad Petersson. -Samtidig sluttet Stortinget seg da enstemmig til at regjeringen må komme tilbake til Stortinget om det framkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget for samlingen på Evenes. For å avdekke om det faktisk foreligger «vesentlige endringer», er det nødvendig å foreta en oppdatert

-FORSVARSFORLIKET GIR FORSVARET FORUTSIGBARE RAMMER FOR FLERE ÅR FREMOVER - HÅREK ELVENES, HØYRE

06.02.18 15.23

Forsvarets nye lette terrengkjøretøy for vinteren, Lynx Commander 800r snøscooter. Grensevaktens soldater i Sør-Varanger er de første som fikk ta kjøretøyene i bruk. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

-Jeg skal ikke forskuttere noe, men med mindre det kommer fram helt ny informasjon om det valget som er gjort, så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle stå seg, sier Elvenes. Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet ser ut til å være av en noe annen oppfatning. VIL SVEKKE NORGES FORSVARSEVNE

gjennomgang av beslutningsgrunnlaget. Arbeiderpartiet la derfor i høst fram forslag i Stortinget om en slik oppdatert gjennomgang. Vi fikk også gjennomslag for å avholde en åpen stortingshøring om Andøya/ Evenes 16. januar. Vår foreløpige konklusjon etter høringen er at det var riktig å be om en oppdatert gjennomgang av beslutningsgrunnlaget, sier Peterson.

83528_1_2018.indd 11

AVVISER OMKAMP OM ANDØYA

-Forsvarsforliket gir Forsvaret forutsigbare rammer for flere år fremover, sier Høyres Hårek Elvenes. Sp, V, KrF, SV og MDG har imidlertid bedt om en ny vurdering av Andøya. – Vi gjennomfører nå en konsekvensvurdering av valget som er gjort, sier Elvenes.

Ved å legge ned Andøya flystasjon legger vi alle kortene i én kurv, vi svekker Norges forsvarsevne og tilstedeværelsen og beredskapen i nord, sier Navarsete til Pro Patria. - Det er bare å se et kart over Andøya og Evenes. Du ser med en gang hvor mye større plass det er på Andøya. Det finnes knapt et sted bedre egnet som flystasjon. Å legge ned Andøya flystasjon gjør oss langt mer sårbare i både krise og krig, fremholder Navarsete. - I langtidsplanen bruker Høyre og FrP enorme summer på å bygge ned kapasitet et sted, for så å bygge opp tilsvarende en et annet sted, uten at dette gir noen økning i kampkraft. Nedlegginga av Andøya flystasjon og hovedbasen for helikopter på Bardufoss er nettopp slik pengesløsing, der regjeringen ødelegger både militær evne og lokalsamfunnene som har tilpasset seg Forsvaret sine behov, sier Senterpartiets representant i Utenriks- og forsvarskomiteen.

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

Photoex med NH90 iforbindelse med sambandstest i et område utenfor Bodø. Foto: Marius Vågenes Villanger / Forsvare BESTILTE EGEN RAPPORT

- Senterpartiet er svært skeptiske til Regjeringens regnestykke og påståtte besparelser ved å legge ned Andøya flystasjon, sier Navarsete til Pro Patria. -På grunn av uklarhetene rundt kostnadene tok vi det uvanlige og kostbare skrittet å bestille en egen uavhengig rapport som gikk i gjennom kostnadene ved flyttingen fra Andøya til Evenes. Mens Regjeringen baserte seg på at nedleggelsen av Andøya flystasjon ville gi besparelse på 118 millioner kroner i året over en 30-årsperiode, konkluderte Samfunnsøkonomisk analyse at nedleggelsen vil gi langt mindre økonomiske effekter. Gitt at ingen større ekstra kostnader kommer, vil man kun få en innsparing på 29 millioner kroner i året. Samtidig advarer Samfunnsøkono-

83528_1_2018.indd 12

misk analyse mot at flyttingen av Forsvarets maritime overvåkningsfly til Evenes kan resultere i en betydelig kostnadssmell, langt ut over de estimerte kostnadene. ANNIKEN HUITFELDT ER TILFREDS

– Jeg er tilfreds med at vi på Stortinget før jul vedtok en plan for Hæren og Heimevernet de fleste partiene stilte seg bak, sier Anniken Huitfeldt (Ap). -Selv om resultatet ikke ble 100 prosent i tråd med Arbeiderpartiets syn, fikk vi forhandlet fram viktige forbedringer av Regjeringens foreslåtte landmaktplan: Vi fikk gjennomslag for at Hæren skal få nye stridsvogner i 2019 og ikke «tidligst 2025», som Regjeringen hadde foreslått. Gjennom avtalen presset vi fram at hæren fortsatt skal ha helikopterstøtte på Bardufoss.

Regjeringen ville fjerne hærhelikoptrene. Stortinget vedtok også 2000 flere heimevernssoldater og en kvalitetsreform for heimevernet med mer ressurser til øving og utstyr. Stortinget vedtok dessuten at regjeringen må legge fram en ny sak om oppsettingsgraden i 2. bataljon på Skjold, fremholder Huitfeldt. AP FIKK IKKE GJENNOMSLAG FOR MER PENGER TIL HÆR OG HV

– Arbeiderpartiet fikk dessverre ikke støtte for vårt krav om mer penger til hær og heimevern allerede i budsjettet for 2018, sier Huitfeldt. -Min bekymring nå er om Regjeringen har evne og vilje til å finansiere alle forsvarsplanene. Fra Arbeiderpartiet la vi inn 250 mill. mer til hær og heimevern i vårt alternative budsjett for 2018. Budsjettforliket

06.02.18 15.23

mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF endte tvert imot med kutt i budsjettene til Hæren og Heimevernet. Det er nå opp til Regjeringen å legge fram et konkret forslag til finansiering av den vedtatte landmaktplanen i revidert budsjett i mai. - SIKRER IKKE DEN HÆREN OG HV VI TRENGER

-Forliket i Stortinget i høst sikrer ikke den hæren og det heimevernet vi trenger for å trygge Norge, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete. -Det var oppsiktsvekkende da Regjeringen, etter først å ha utsatt langtidsplanen for Forsvaret, la frem en langtidsplan som hverken inneholdt noen plan for investeringer eller drift for hverken Hæren

eller Heimevernet. Da Stortinget i høst endelig skulle avgjøre hvilken hær og heimevern Norge skal ha i framtida, ender man altså med å skyve enda flere nødvendige beslutninger ut i tid. Det ble nesten ikke fattet ett konkret vedtak gjennom innstillingen. Hæren skal sikres helikopter, men vedtaket sier ikke noe om hvilke eller hvor mange. Å basere helikopterstøtten på innleie av sivile helikoptre er en uakseptabel løsning. Hæren skal leie inn stridsvogner, men Regjeringen kan ikke si noe om hverken pris eller antall. Man gjør heller ikke noe vedtak om 2. bataljon, kun at Regjeringen skal komme tilbake med en "kostnadsoversikt". Hva gjelder HV ble Senterpartiet

dessverre nedstemt i vårt forslag om gradvis opptrapping mot 50 000 soldater og videreføring av Sjøheimevernet, sier Navarsete. - STYRK HÆR OG HV NÅ!

-Norge trenger å styrke både Hæren og Heimevernet nå! sier Navarsete. Senterpartiet har derfor to år på rad foreslått å øke Hærens budsjett med én milliard kroner og vi vil fullfinansiere et heimevern med økt øving og trening, opprustning av våpen og utstyr og øke det til på sikt bestå av 50 000 soldater. Vi har derfor flere år på rad bedt om at HVs budsjett skal øke 300 millioner kroner, slutter Navarsete. ■■■

>> > Slik er Forsvarsforliket; Slik er forsvarsforliket som de fem partiene H, Ap, FrP, V og KrF stilte seg bak i Stortinget. • Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon skal videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett og resultatansvar. • Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem et opplegg som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder mulighet for alternativ supplerende kapasitet, samt et opplegg som sikrer økt helikopterberedskap for spesialstyrkene. • Stortinget ber Regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse. • Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognkapasitet og ber Regjeringen legge frem en sak

83528_1_2018.indd 13

m lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelio ge fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognkapasitet. • Stortinget ber Regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at Regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet. • Stortinget ber Regjeringen innen 1. kvartal 2018, komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum en stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetting i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

FORSVARSSJEFEN:

REDUSERT HANDLINGSROM

-Forsvarets handlingsrom har blitt mindre, sa forsvarssjefen i sin årlige tale i Oslo Militære Samfund. Ekstrabestillingene fra forsvarsforliket i høst fra Stortinget må følges opp med mer penger ellers blir andre prioriterte oppgaver skadelidende, fremholdt forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. PP/ SIGBJØRN LARSEN

83528_1_2018.indd 14

06.02.18 15.23

-JEG AVVENTER YTTERLIGERE FØRINGER FRA FD I FORHOLD TIL HVORDAN FORLIKET PÅ STORTINGET SKAL FINANSIERES OG LØSES

Befalselever fra Hærens befalsskole er på vinterøvlse på østlandet. For å lære seg å takle vinteren. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret

Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

■■■ Forsvaret har fått et økonomisk løft. Men forliket om langtidsplanen i Stortinget øker prisen for den daglige driften med flere hundre millioner kroner, i følge Bruun-Hanssen. Dersom ekstrabestillingene fra Stortinget ikke følges opp med ekstra bevilgninger for å kunne finansiere disse tiltakene som politikerne plusset på i høst uten å bevilge penger til tiltakene, så vil andre prioriterte oppgaver bli skadelidende, fremholdt Bruun-Hanssen. Forsvarssjefen har nå bedt Forsvarsdepartementet om en klargjøring av hvilke konsekvenser dette vil få for Forsvarets prioriterte oppgaver. Om Andøya var Forsvarssjefen klar. -Jeg har ikke råd til å drifte én base ekstra, sa Bruun-Hanssen. FORUTSETTER EKSTRABEVILGNINGER

I alt 25 enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft, med blant annet nye stridsvogner, nytt artilleri, kampluftvern til Hæren og langtrekkende presisjonsvåpen. Forsvarssje-

83528_1_2018.indd 15

fen forutsetter at kostnadene til de ekstra tiltakene dekkes utenom langtidsplanen. FORSVARET MÅ SELV SPARE INN STORE SUMMER

Mindre handlingsrom er en følge av at det økonomiske løftet er øremerket til enkelte tiltak, og at mye annet skal finansieres ved at Forsvaret må spare inn store summer i egen virksomhet, fremgikk det at forsvarssjefens redegjørelse. AVVENTER FØRINGER FRA FORSVARSDEPARTEMENTET

Jeg avventer ytterligere føringer fra FD i forhold til hvordan forliket på Stortinget skal finansieres og løses, sa Bruun-Hanssen. Forsvaret vil starte arbeidet med å planlegge implementeringen av landmakten straks føringene foreligger, sa forsvarssjefen. ■■■ Kilder: Forsvarssjefens foredrag i OMS. Aftenposten Spørsmålsrunden etter forsvarssjefens foredrag i OMS.

06.02.18 15.23

KRONIKK

ET FORSVAR I BALAN

Jeg var tilfreds med at vi på Stortinget i høst fikk vedtatt en landmaktplan de fleste partiene kunne stille seg bak. Nå må regjeringen legge inn nødvendige tilleggsbevilgninger for å finansiere forbedringene Stortinget vedtok. Om ikke risikerer vi et forsvar i ubalanse. PP/ ANNIKEN HUITFELDT (ARBEIDERPARTIET), LEDER AV STORTINGETS UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITÉ

83528_1_2018.indd 16

06.02.18 15.23

ANSE? Artilleristene ombord på KNM Thor Heyerdahl / Flotex 2017. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret

t t

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen sammmen med lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomite Anniken Huitfeldt under presentasjonen av Forsvarets årsrapport 2013. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Demodag under Joint Viking 2017 ombord på KV Harstad. Tilstede var en del sentrale politikere, deler av den militære ledelsen samt sivil myndighet. Foto: Christina Gjertsen / Forsvaret

■■■ Våre naboland Sverige og Danmark har begge en sterk tradisjon for tverrpolitiske forlik om Forsvaret. Jeg var tilfreds med at vi også på Stortinget fikk forhandlet

83528_1_2018.indd 17

fram en plan for hæren og heimevernet de fleste partiene kunne stille seg bak. Selv om resultatet ikke ble 100 prosent i tråd med Arbeiderpartiets

06.02.18 15.23

PROPATRIA /5/ 2017

Leopard 2A4 stridsvogner fra Telemark bataljon under NATO operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

syn, fikk vi forhandlet fram viktige forbedringer av regjeringens foreslåtte landmaktplan: Vi fikk gjennomslag for at hæren skal få nye stridsvogner i 2019 og ikke «tidligst 2025», som regjeringen hadde foreslått. Gjennom avtalen presset vi fram at hæren fortsatt skal ha dedikert helikopterstøtte. Regjeringen ville fjerne hærhelikoptrene. Stortinget vedtok også 2000 flere heimevernssoldater og en kvalitetsreform for heimevernet med mer ressurser til øving og utstyr. Dessuten fikk også vedtatt at regjeringen må legge fram en ny sak om oppsettingsgraden i 2. bataljon på Skjold. Arbeiderpartiet fikk dessverre ikke støtte for vårt krav om mer penger til hær og heimevern allerede i statsbudsjettet for 2018. Vi er rede til å legge inn friske midler allerede i høst, men fikk dessverre ikke de andre partiene med oss. Min bekymring nå er om regjeringen har evne og vilje til å finansiere alle

83528_1_2018.indd 18

forsvarsplanene. Dette var også forsvarssjefen opptatt av i sin årstale i Oslo Militære Samfund i januar. Det gir lite politisk uttelling å legge ned forsvarsbaser for heller å bruke pengene på nytt utstyr og dyre våpensystemer. Omstillingen har likevel vært helt nødvendig for å bygge opp et moderne forsvar med økt kampkraft. På 1990-tallet snakket mange om nye trusler, men i møte med politiske beslutningsprosesser ble nesten alle baser fra den kalde krigens dager beholdt – uten at det ble bevilget nok penger til å drifte alle basene. Resultatet var at forsvarsevnen år for år ble redusert. Nettopp derfor er vi i Arbeiderpartiet opptatt av at finansieringen av forsvarsplanene må komme med en gang og ikke skyves ut i en usikker framtid. I Arbeiderpartiet la vi derfor inn 250 mill. mer til hær og heimevern i vårt alternative statsbudsjett for 2018. Budsjettforliket mellom

Høyre, Frp, Venstre og KrF endte tvert imot med kutt i budsjettene til hæren og heimevernet. Det er nå opp til regjeringen å legge fram et konkret forslag til finansiering av den vedtatte landmaktplanen i revidert budsjett i mai. Det er selvfølgelig en risiko for at pengene ikke kommer. Fra Ap har vi ikke bundet oss. Vi vil kun stemme for en løsning som vi kan være fornøyde med. Det var ikke noe mål i seg selv for Ap å inngå forlik med regjeringen om landmakten. Når den framforhandlede løsningen var bedre enn regjeringens opplegg, valgte vi å gå for en bred enighet om landmaktens framtid. Vi kunne valgt å gå ned med flagget til topps med et mindretall som støttet våre primærstandpunkter. Men de som har stemt på oss skal vite at selv om vi tapte valget, skal vi bidra til politiske gjennomslag framfor politiske markeringer som blir nedstemt i Stortinget. ■■■

06.02.18 15.23

Påmelding til Nijmegenmarsjen 2018

PÅMELDINGEN ÅPNER 15. FEBRUAR KL. 0900 FOR AVDELINGER INDIVIDUELLE KAN MELDE SEG PÅ FRA 1. MARS KL. 0900 DELTAGERAVGIFTEN FOR ALLE ER KR. 4100,-‐ Avgi9en inkluderer forlegning og forpleining i Heumensoord, Hlgang Hl rasteplasser, påmelding Hl arrangør og administraHv støMe. Hvis du ønsker diplom (kr. 100,-‐) og returbuss fra Heumensoord lørdag 21. juli kl. 0600 Hl Schipol (kr. 150,-‐), må deMe besHlles i Hllegg ved påmelding. Reise må den enkelte ordne selv. Husk reiseforsikring og europeisk helsetrygdekort! Påmeldingsskjema og yMerligere informasjon blir fortløpende lagt ut på www.nrof.no.

83528_1_2018.indd 19

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

NY HV-SJEF -Undervurder aldri en HV-soldat som kjemper for hjembygda si. Det lærte jeg i Afghanistan, sier ny sjef for HV, Eirik Kristoffersen. PP/ Sigbjørn Larsen ■■■ -Jeg skulle ønske faren min fikk oppleve dette! sier Eirik Kristoffersen til Pro Patria. -Han lærte meg mye om å sette pris på mennesker. Det må du også gjøre dersom du vil bli en god leder. DEKORERT

Eirik Kristoffersen er uteksaminert fra U.S. Marine Corps Command & Staff College i 2009 og U.S. Army War College i 2015. Han ble utnevnt til brigader 14. juni 2015. Han har omfattende internasjonal erfaring fra spesialoperasjoner, og har variert tjeneste i Hæren og spesialstyrkene. Kristoffersen er tildelt både Krigskorset med sverd og Forsvarets innsatsmedalje med rosett, skriver Forsvarsdepartementet. Kort tid før jul ble Kristoffersen utnevnt til ny sjef for Heimevernet.

moderne krigføring, men krigens natur er uendret, sier Kristoffersen. -Menneskene på bakken er alltid viktige. Årene i Afghanistan med en motstander som har adskillig dårligere utstyr enn det norske HV-soldater har, men som er vanskelige å nedkjempe har lært meg mye om hva som kreves, fremholder Kristoffersen. -Det handler om forsvarsvilje. Man skal aldri undervurdere en HV-soldat som sloss for hjembygda si. HV kan mobilisere flere tusen soldater på kort tid. Det har en verdi i seg selv, sier Kristoffersen. -I krise har HV viktige oppdrag med vakthold og sikring av viktige samfunnsinstitusjoner og kommunikasjonslinjer, sier Kristoffersen. -Vi skal bistå politiet der det behøves. OVERALT, ALLTID

GIR MEG TRO PÅ LEDERUTVELGELSEN I FORSVARET

-Jeg kjenner Eirik Kristoffersen fra hans tid som lagfører på Befalsskolen, sier sersjant Ole Jacob Sørdalen. DE GIKK BEGGE PÅ INGENIØRENES BEFALSSKOLE

– At en type som Eirik blir valgt ut som leder i Forsvaret gir meg tro på Forsvarets lederutvelgelsesprogram, sier Sørdalen. -Eirik er en særdeles likandes kar, rolig og logn, men samtidig med god oversikt, inspirerende, munter og glad, sier Sørdalen. EN RØD TRÅD FRA SPESIALSTYRKENE TIL HV

-Broren min og jeg var ofte i kontakt med HV-soldater under oppveksten hjemme i Bjerkvik, sier Kristoffersen. -Jeg liker det gamle slagordet ”Overalt, alltid.” -Konsekvensene etter nedleggelsen av Sjøheimvernet er noe vi må jobbe med, sier Kristoffersen. VIL FORTSATT SKILLE KOMMANDO HV-HÆR

-Jeg er fornøyd med at Heimevernet fremdeles skal være landsdekkende med elleve distrikter, sier Kristoffersen. -Jeg tror også det er riktig å beholde Hæren og Heimevernet som to komplementære organisasjoner med hver sin sjef.

-Jeg møtte nettopp Erling Lorentzen, sier Kristoffersen. EFFEKTIV TRENING

Det går en rød tråd fra spesialstyrkene under krigen til HV. Hans første jobb etter treningen i England var å trene Milorg i Hallingdal. DET HANDLER OM FORSVARSVILJE

Soldaten i HV er inne noen få dager i året. Da handler det om å utnytte tiden til fulle. Vi må trene effektivt. Etter noen dager med trening skal vi være slitne og fornøyde. Fra personellet blir innkalt til de er klare for strid må tiden være kortest mulig. ■■■

-Mange hevder at HV-soldaten ikke holder mål i en

83528_1_2018.indd 20

06.02.18 15.23

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen Ă¸nsker Eirik Kristoffersen velkommen som ny sjef for Heimevernet. Foto: Ole B. Garbo, Forsvaret.

30. november i fjor ble generalmajor Eirik Kristoffersen innsatt som nye sjef for Heimevernet. Her stĂĽr han sammen brigader Ivar Halset, stabssjef i HV. Foto: Ole B. Garbo, Forsvaret.

83528_1_2018.indd 21

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

■ Artikkelene er hentet og brukt med tillatelse fra FFI. De ble første gang publisert i «VITEN», forskningsfaglig rapport nr. 2/2017. Det vil komme to artikler i hvert PP fremover fra «VITEN» og som tar for seg Russland.

Ti år med russisk forsvarsmodernisering

REFORMEN SOM GA GENERALENE BAKOVERSVEIS

-Historien om hvordan en økonom snudde opp ned på det russiske forsvaret.

PP/ TOR BUKKVOLL, FFI ■■■ Russland har i løpet av de siste ti årene blitt kraftig styrket militært. Dette skyldes selvfølgelig den ofte omtalte opprustningen, men i like stor grad også den radikale militærreformen som ble satt i gang i 2008. Opprustningen er gjerne det som får størst oppmerksomhet i media, men den ville hatt begrenset effekt uten reformen. Militær evne er ikke bare avhengig av hvor mange og hvor sofistikerte våpen et land har. Det som er like avgjørende, er selve forsvarsstrukturen, det vil si: hvordan militærmakten er organisert, og hvilken kompetanse og motivasjon soldatene har. Fra Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og fram til 2008 var det russiske forsvaret i realiteten en organisasjon som sakte råtnet på rot. Forsvarsbevilgningene hadde gradvis økt utover på 2000-tallet, men de kunne likevel ikke gjøre

83528_1_2018.indd 22

den fortsatt gjeldende strukturen effektiv. I praksis gikk det meste av de økte bevilgningene til å lønne en organisasjon med altfor mye folk, samtidig som den var uegnet for de utfordringene som lå nærmest – konflikter i Russlands nærområder. Den politiske ledelsen i Moskva ble etter hvert kraftig lei av å bevilge stadig mer penger til noe som ikke syntes å bli bedre av det. LÆRTE AV VESTLIGE LAND

I 2007 satte så president Putin inn Anatolij Serdjukov som forsvarsminister. Serdjukov hadde lite eller ingen militær bakgrunn, men han forsto seg på penger. I tillegg var han særdeles uredd. Det ble fort klart for Serdjukov at problemet ikke bare var korrupsjon og sløsing, det var også nødvendig å gjøre noe med selve strukturen. Her hadde han selv begrensede

kunnskaper, men med seg på laget fikk han en ny sjef for generalstaben – general Nikolai Makarov. Makarov hadde nøye studert militærreformene som de fleste vestlige land hadde gjennomført. Han mente at Russland hadde mye å lære her. Sammen med en del likesinnede i generalstaben og i andre deler av det russiske forsvaret, bidro Makarov med det intellektuelle og konseptuelle grunnlaget for militærreformen. Makarov sto for innholdet, mens Serdjukov sto for gjennomføringen. SPARKET 150 000 OFFISERER

Det var særlig tre trekk ved reformen som var viktige. Det første var overgangen fra et gigantisk mobiliseringsforsvar til et mye mindre, men fast stående innsatsforsvar på høy beredskap. For det andre ble antallet høyere offiserer

06.02.18 15.23

I 2007 satte Putin inn Anatolij Serdjukov som forsvarsminister. Serdjukov hadde lite eller ingen militær bakgrunn, men han forsto seg på penger. Foto: Cherie A. Thurlby

General Nikolaj Makarov hadde studert forsvarsreformene i flere vestlige land, og sto for det intellektuelle og konseptuelle grunnlaget for militærreformen. Her er han på besøk i Pentagon i juli 2012. Foto: Glenn Fawcett.

redusert til fordel for soldater og lavere offiserer. For det tredje økte andelen profesjonelle soldater kraftig. Russerne vedtok en struktur på én million soldater i aktiv tjeneste. Tidligere hadde de offisielt 1,3 millioner soldater i aktiv tjeneste, pluss en mobiliseringsreserve på opp mot 3 millioner, men de reelle tallene var nok betydelig lavere. Vernepliktige skulle fremdeles være en viktig del av organisasjonen, men de skulle i liten grad tjenestegjøre i de fremste kampavdelingene. Disse tiltakene kolliderte ikke bare fundamentalt med etablerte oppfatninger i store deler av det russiske offiserskorpset, de berørte også offiserenes egeninteresser direkte. Blant annet ble det bestemt å fjerne omtrent 150 000 offiserstillinger. Motstanden mot reformen var derfor enorm innad i rekkene, men det meste ble likevel gjennomført. Serdjukovs jernhånd

83528_1_2018.indd 23

> 06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

pluss den personlige støtten fra Putin var nok de viktigste årsakene til det. FRA STORKRIG TIL BEGRENSEDE OPERASJONER

Det er viktig å få med seg at reformen, særlig for hærens del, hvilte på en forutsetning om at fullskala konvensjonell krig mellom verdens ledende makter ikke lenger var sannsynlig. Hæren ble i praksis konvertert til et redskap for å utkjempe kriger med begrenset omfang i nærområdene. I dag er situasjonen annerledes. Forholdet til Vesten er blitt dårligere som en følge av hendelsene på Krim og i Øst-Ukraina. Den russiske ledelsen er derfor ikke lenger like sikker på denne forutsetningen. Dette Historien om hvordan en økonom snudde opp ned på det russiske forsvaret. 8 VITEN / 2. 2017 gir seg blant annet utslag i at de så smått har begynt å gjeninnføre divisjoner i hæren. Noen full tilbakevending til den gamle modellen er det imidlertid ikke snakk om. Reformen ga en innsparing i personellkostnader og en reduksjon i størrelse som gjorde det mulig å øve styrkene bedre. Øvelser er avgjørende for kampkraften i ethvert forsvar. De russiske styrkene har blitt øvd i et forrykende tempo de siste årene. Videre har annekteringen av Krim, kamphandlingene i Donbas i Øst-Ukraina og krigføringen i Syria gitt det russiske forsvaret betydelig reell

83528_1_2018.indd 24

kamperfaring. Særlig i Donbas og Syria har de bevisst rotert styrkene slik at flest mulig får prøvd seg. I tillegg har russerne satset på spesialstyrker. Spesialstyrkene har gitt mer fleksibilitet når det gjelder maktbruk i mindre konflikter. BLANDER PROFFE OG VERNEPLIKTIGE

Reformen har likevel ikke løst alle problemer. Russland har i hele tiårsperioden slitt med å nå den vedtatte strukturen på én million stående styrker. Ungdomskullene har vært for små, og mange har klart å få fritak fra militærtjeneste. En god del av dem som har vervet seg som kontraktsoldater, har sluttet etter første treårsperiode. Noe av dette ser imidlertid ut til å ha bedret seg de siste to-tre årene. Ungdomskullene er ikke vesentlig større, men færre slipper unna førstegangstjeneste, og det har blitt mer attraktivt å skrive kontrakt. Målet på én million er fremdeles et stykke unna. Men én million tjenestegjørende er ikke nødvendigvis det samme som én million kampklare. For det første vil en betydelig del av denne millionen være vernepliktige som har vært inne for kort tid til at de er særlig nyttige i strid. For det andre har Russland valgt å blande vernepliktige og kontraktsoldater i mange av avdelingene. Det har de gjort blant annet for å unngå at forsvaret består av et profesjonelt A-lag og et vernepliktig B-lag.

Blandingsmodellen fører til at de ikke bare kan ta en avdeling fra hvor som helst i landet og sende den i strid. Det blir behov for å sette sammen deler av forskjellige avdelinger i oppmarsjområdet, og mange av soldatene får derfor ikke slåss sammen med dem de har trent og bygget avdelingsånd sammen med. Mange mener også at den hierarkiske strukturen og kulturen i det russiske forsvaret kan være en svakhet. Hierarkiet har en sterk stilling generelt i det russiske samfunnet, og dette gjenspeiles selvfølgelig i forsvaret. En fordel med dette er at det kan gå fortere å ta beslutninger og sette dem i verk. En ulempe er at når ting ikke går etter planen på lavere nivå, så stopper organisasjonen opp i stedet for å løse problemene lokalt. I tillegg fører hierarkiet til stor frykt for å rapportere om problemer fordi en er redd for straff. Ledelsen kan derfor komme til å ta beslutninger på sviktende grunnlag fordi de ikke kjenner den faktiske situasjonen på bakken. Ukrainske militære som har slåss mot russiske styrker i Donbas, hevder at den russiske militærmaskinen er fryktinngytende, rask og effektiv så lenge alt går etter planen. Men klarer du å forpurre denne planen, har du oppnådd mye. ■■■

06.02.18 15.23

Tegnekonkurranse PP/ CAMILLA BRISÅ

Elises

tegnin

Hva gjør man når influensaen herjer i familien? Når rolige inneaktiviteter og minst mulig bevegelse av kroppen er det eneste riktige – og mulige? Puslespill er én mulighet, tegning er en annen. -Hva med tegnekonkurranse, foreslår Elise (åtte år) til pappa Glenn (49 år)

Det ble det – på tid og et litt vanskelig motiv.

ing

s tegn

Glenn

NROFs originale logo er tegnet av Andreas Hauge, signert av Kong Olav i 1986 og henger i sekretariatet på Akershus festning.

83528_1_2018.indd 25

06.02.18 15.23

PROPATRIA /5/ 2017

DOBLET FORSVARS BUDSJETTET PÅ TI ÅR De siste ti årene har forsvaret gått fra å være nærmest overlatt til seg selv til å bli et av de høyest prioriterte områdene i russisk politikk. PP/ Una Hakvåg og Cecilie Sendstad, FFI

■■■ Kunnskap om de økonomiske rammebetingelsene for Russlands væpnede styrker er en av flere faktorer som kan hjelpe oss å forstå hvilke militære kapasiteter Russland har i dag. Slik kunnskap kan også si oss noe om hvordan den russiske forsvarsevnen kan utvikle seg i årene som kommer. FFI-forskere har fulgt med på utviklingen i russisk forsvarsøkonomi siden 2007. VEKST UNDER PUTIN

Russlands forsvarsutgifter, målt i reelle rubler, har økt hvert år fra Vladimir Putin kom til makten i år 2000 og fram til 2016. Med unntak av under finanskrisen i 2008– 2009 har den årlige veksten vært betydelig: 5–10 prosent korrigert for inflasjon. Veksten i forsvarsbevilgningene på starten av 2000-tallet må imidlertid ses i lys av den økonomiske krisen på 1990-tallet, som kulminerte i et krakk i 1998. Selv om forsvarsbevilgningene økte, var budsjettene tidlig på 2000-tallet fremdeles små, og langt fra tilstrekkelige til å finansiere den enorme forsvarsstrukturen som Russland hadde arvet fra Sovjetunionen. Mye av midlene i budsjettet forsvant også i korrupsjon. Med unntak av atomvåpnene var det lite nyanskaffelser og vedlikehold, og forsvarsindustrien overlevde på eventuell eksport til andre nasjoner. 2011 – ET VEISKILLE

Vi bruker ofte forsvarsbyrden, det vil si forsvarsutgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP), som et mål på hvor høyt forsvar blir prioritert. Fram til 2011 var

83528_1_2018.indd 26

den russiske forsvarsbyrden nokså konstant. Veksten i forsvarsbudsjettene i denne perioden skyldtes kraftig økonomisk vekst, hovedsakelig som følge av høye oljepriser. Fra og med 2011 ser vi imidlertid en endring i den politiske prioriteringen av forsvar i Russland. I årene som fulgte, har veksten i forsvarsutgifter vært større enn veksten i økonomien for øvrig. Økte investeringer er den viktigste forklaringen på veksten i forsvarsutgiftene etter 2011. Andelen av BNP som gikk til forsvarsanskaffelser, økte fra 1 til 2,4 prosent i perioden 2010–2015. I 2016 og 2017 ble investeringsmidlene redusert, men samtidig skal russiske myndigheter ha brukt en betydelig del av forsvarsbudsjettet til å betale ned gjeld som forsvarsindustrien hadde opparbeidet seg. På driftssiden har det russiske forsvaret, i likhet med det norske, de siste ti årene iverksatt en rekke effektiviseringstiltak. Denne effektiviseringen, samt kutt i den totale mengden soldater, har bidratt til at vi kun har sett en svak vekst i driftsutgiftene, til tross for økt andel profesjonelle soldater og økt aktivitet. NYE VÅPEN FOR 3500 MILLIARDER KRONER

Flere innenrikspolitiske og utenrikspolitiske faktorer har bidratt til at modernisering av den militære materiellparken er blitt et av de høyest prioriterte politikkområdene i Russland de siste årene. Den viktigste faktoren ser likevel ut til å være krigen mot Georgia i august 2008, som avdekket store svakheter i det russiske forsvaret. I kjølvannet av krigen lyktes forsvarsledelsen med å

06.02.18 15.23

overbevise russiske politikere om at en omfattende forsvarsmodernisering var nødvendig dersom Russland skulle beholde sin status som militær stormakt. Blant tiltakene som ble iverksatt, var et svært ambisiøst våpenprogram. Programmet, som strekker seg over en tiårsperiode fra 2011 til 2020, har et totalt budsjett på 20 000 milliarder rubler (nominelt), eller om lag 3500 milliarder norske kroner med datidens vekslingskurs. Den overordnede målsettingen er at forsvaret skal ha 70 prosent moderne materiell innen 2020. Da planen ble vedtatt i 2010, anslo den russiske forsvarsledelsen andelen til 10–20 prosent.

tere forsvar. Denne støtten har de fått gjennom å spille på Russlands identitet som en militær stormakt og økte sikkerhetspolitiske trusler, først og fremst fra USA og Nato.

PRIORITERTE FORSVAR FRAMFOR PENSJON

For å kunne gjennomføre moderniseringen av den militære materiellparken har russiske myndigheter kuttet i andre sektorer. Mens forsvarsutgiftene var 90 prosent høyere i 2016 enn i 2008, var utgiftene til utdanning på samme nivå. Helsebudsjettet har stått på stedet hvil siden 2012. Forsvarssatsingen har også spist opp noen av midlene til pensjon og trygd. For eksempel lot russiske myndigheter være å gjennomføre den lovpålagte inflasjonsjusteringen av offentlige pensjoner i 2016 og begrunnet det med at det «ikke fantes penger til dette». Samtidig vedtok de å øke forsvarsbevilgningene med 20 prosent. Meningsmålingene tyder likevel på at russiske myndigheter så langt har lykkes i å skaffe støtte fra befolkningen til å priori-

> 83528_1_2018.indd 27

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

KINA OG RUSSLAND ØKER MEST I VERDEN

Den russiske forsvarssatsingen har foregått i en periode der mange Nato-land har redusert sitt forsvarsforbruk. I 2016 hadde Russland verdens tredje høyeste forsvarsforbruk målt i amerikanske dollar, ifølge SIPRIs military expenditure database. Det er fem plasser høyere enn for ti år siden. Det er bare Kina som har hatt en høyere økning i forsvarsbevilgningene enn Russland i denne perioden. USA og Storbritannia har begge kuttet i sine forsvarsbevilgninger de siste ti årene, mens Frankrike og Tyskland brukte omtrent like mye på forsvar i 2016 som de gjorde i 2007. Forsvarsbevilgningene i Russland har økt fire ganger så mye som de norske i samme periode. Hvis vi ser på forsvarsutgifter som andel av BNP, er det ingen av de største forsvarsmaktene som har hatt en mer markant endring enn Russland. Andelen av BNP som går til forsvar i Russland, økte ifølge SIPRI fra 3,4 prosent i 2007 til 5,3 prosent i 2016. Til sammenlikning var Kinas forsvarsbyrde uendret, mens USAs forsvarsbyrde sank fra 3,8 prosent i 2007 til 3,3 prosent i 2016.

MER BESKJEDEN VEKST FRAMOVER?

De tre siste årene har russisk økonomi gjennomgått en krise. En del store, statlige investeringsprosjekter har tatt slutt og er ikke lenger med på å drive økonomien. Da investorene våren 2014 flyktet fra det russiske markedet i forbindelse med Krim-annekteringen, og Russland ble utsatt for sterkt økonomisk press på grunn av vestlige sanksjoner, stupte forventingene til russisk økonomisk vekst. Videre dalte oljeprisen samme år fordi amerikansk skiferolje kom inn på markedet. I fjor var russisk økonomi tilbake på samme størrelse som i 2008. Dette innebærer at Russlands BNP var 20 prosent lavere enn forventningen for 2016 var da våpenprogrammet ble vedtatt i 2010. I 2017-budsjett er det lagt opp til et kutt i forsvarsbevilgningene på nesten 25 prosent. Kuttet synes å være framtvunget dels av den makroøkonomiske utviklingen og dels som et resultat av at de siste årenes høye anskaffelsestempo har redusert det akutte behovet for nytt materiell. De nåværende politiske signalene tyder på at forsvarets andel av BNP de neste årene vil returnere til det nivået de lå på i Putins to første presidentperioder, det vil si omtrent tre prosent. ■■■

DENNE BOKEN HANDLER OM MAKT.

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer. Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

83528_1_2018.indd 28

Den handler om hva mennesker gjør med makten, og Odd Gunna r Skagestad Frekk Forla hva makten g gjør med menneskene. Makt er nøkkelbegrepet til - i den grad det måtte være mulig - å forstå Russland. Kjøp i bokhandel eller nettbokhandel nå for kun 329,-

06.02.18 15.23

DET ER BRA AT MOBILISERBARE HÆRAVDELINGER GJENOPPSTÅR. PP/ ERLEND LARSEN STORTINGSREPRESENTANT (H) RESERVEOFFISER OG VETERAN

SAMMEN OM ET STERKERE FORSVAR I desember gikk fem av Stortingets ni partier sammen om et viktig forsvarsforlik som får stor betydning for vår kollektive forsikring. Jeg mener det er veldig viktig at Høyre, Frp, Venstre, Krf og Ap samlet seg om landforsvarets utvikling. Det sikrer en nødvendig stabilitet over tid, uansett om det er Høyre eller Ap som leder fremtidige regjeringer. I tillegg synes jeg kompromisset har gitt mange gode løsninger for Forsvaret vårt. ■■■ Partiene er enige om at Heimevernet skal fortsette som en selvstendig enhet. Sterke krefter har lenge ønsket å legge HV under Hæren, noe som ville vært ødeleggende for mange av kvalitetene i Heimevernet. Det er bra at mobiliserbare hæravdelinger gjenoppstår. For et land som Norge er dette en god og økonomisk metode for å bygge opp kampkraft. Samtidig skaper rep-avdelinger en viktig kontakt mellom folk og forsvar. Det har alltid vært en viktig del av norsk forsvarstradisjon at folket samles om Forsvaret. Jeg er veldig tilfreds med at Stortinget kom til en løsning hvor Brigade Nord får fast, dedikert helikopterstøtte. En hær trenger taktisk helikopterstøtte for å skape dybde i forsvaret. Samtidig sender vi ikke soldater i strid uten nødvendig evne til evakuering og sanitetsstøtte. Hæren er i ferd med å få et stort løft på kort tid. Rett før jul inngikk Forsvaret kontrakt om å kjøpe nytt artilleri. Nytt kampluftvern kan bli innfaset allerede i år. I løpet av et par

83528_1_2018.indd 29

år kan vi regne med at nye og moderne stridsvogner er på plass. Alt dette vil modernisere Hæren, og det vil styrke våre muligheter til å løse tunge stridsoppdrag. Det er også veldig positivt at Garnisonen i Porsanger og Heimevernet i Finnmark blir tilført bærbart luftvern. Dette er et våpensystem vi ikke har hatt i Norge før. Jeg tror med andre ord at dette kompromisset er det beste vi kan få til slik de økonomiske rammene er i dag. Flere av partiene har sagt de vil øke bevilgningene til Forsvaret slik at det kommer opp på 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2024. Jeg håper vi kan følge opp denne ambisjonen slik at vi kan løse andre mangler i Forsvaret. Uansett hvor mye vi gjør for å styrke Forsvaret, vil vi alltid være avhengig av støtte fra NATO. Ideelt sett burde vi også deltatt i det nye forsvarssamarbeidet i EU som kalles PESCO. ■■■

06.02.18 15.23

PROPATRIA /1/ 2018

NORSK FREGATT PÅ AFRIKABESØK FOR NATO

Norge har gjennom et helt år ledet en av NATOs fire stående marinestyrker. Dialog og samtrening med nordafrikanske marinestyrker var ett av oppdragene. PP/ RUNE HAARSTAD, SNMG1 ■■■ I 2017 har fregattene KNM Otto Sverdrup og KNM Roald Amundsen vært kommandoskip for Standing NATO Maritime Group One (SNMG1). Totalt har NATO-styrken besøkt 15 ulike land og sikret maritim situasjonsforståelse for alliansen. Men slike besøk er også en viktig del av oppdraget. Under oppdragsløsning i Middelhavet ble det trent sammen med fartøy fra både Algerie og Marokko. Dette er NATO-alliansens bidrag til trygghet og stabilitet i Middelhavet. BIDRA TIL REGIONAL SIKKERHET OG STABILITET

SNMG1 fikk gode tilbakemeldinger på sine leveranser til NATOs maritime kommando (MARCOM) gjennom noen hektiske uker i Middelhavet. Besøket i hovedstaden Alger ble gjennomført under NATO-operasjonen Sea Guardian og inngår som en del av NATOs Middelhavsdialog.

83528_1_2018.indd 30

Marinediplomati: Havnebesøk i Algeries hovedstad Alger ble gjennomført under NATO-operasjonen Sea Guardian og inngår som en del av NATOs Middelhavsdialog.

06.02.18 15.23

– Dialogen reflekterer Alliansens syn på at sikkerheten i Europa er tett knyttet opp mot sikkerhet og stabilitet i Middelhavsregionen, poengterer flaggkommandør Petter Kammerhuber, som er styrkesjef for SNMG1. Med seg om bord på kommandoskipet har han en flernasjonal stab på 18 offiserer og spesialister fra syv NATO-land. Et par uker senere ble det også trent sammen med marinestyrker fra Marokko. NATOs Middelhavsdialog har til hensikt å bidra til sikkerhet og stabilitet i regionen. Dialogen ble initiert i 1994 og består av syv partnernasjoner i regionen: Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Mauretania, Marokko og Tunisia. Den består av både en politisk og en praktisk dimensjon, hvor havnebesøket i Alger er en del av det militære programmet av den praktiske dimensjonen. I tillegg til samtaler med algeriske myndigheter, ble det også tid til samtrening og møter med algeriske marinestyrker. – Det overordnede målet med

83528_1_2018.indd 31

Møte med det norske fartøyet Olympic Commander.

Samtrening: Felles øving med marinestyrker fra Marokko. NATOs Middelhavsdialog har til hensikt å bidra til sikkerhet og stabilitet i regionen gjennom nettopp dialog og samtrening.

Middelhavsdialogen er å bidra til regional sikkerhet og stabilitet, oppnå bedre gjensidig forståelse med landene som er en del av dialogen, påpeker Kammerhuber. Det var også naturlig for NATO-styrken å ta kontakt med det norske fartøyet Olympic Commander, som deltar EUs grensekontroll og migrasjonshåndtering i operasjon Triton. - For å skape en best mulig situasjonsforståelse, er det viktig for NATO å samarbeide med andre aktører i området. Derfor ønsket vi å utveksle informasjon med både middelhavsland som ikke er medlemmer av NATO, og andre aktører som driver maritime sikkerhetsoperasjoner, som EU, sier styrkesjefen. TILSTEDEVÆRELSE ER OGSÅ DIPLOMATI

En norsk fregatt i NATO-tjeneste er mer enn en sensor- og våpenplattform. Et større krigsskip er et tydelig tegn på en stats interesse og engasjement. På NATO-oppdrag er derfor fregattens tilstede-

værelse, både på havet og på besøk i havner et viktig kommunikasjonsmiddel for gjensidig forståelse, strategisk kommunikasjon, og regulært diplomati. - Med de riktige våpensystemer og spesialister om bord kan en fregatt levere effekt i målet på samtlige av de domener som regnes med i en moderne krig, forklarer skipssjefen på KNM Otto Sverdrup, Frode Røte. En av hovedoppgavene til NATOs stående marinestyrker er maritim overvåking og kontroll som bidrar til sikkerheten i våre havområder og til NATOs maritime situasjonsforståelse i det som er NATOs interesseområde. Østersjøen og Middelhavet er begge gode eksempel på områder som det er viktig at NATO har god kontroll på. På det meste ledet det norske kommandoskipet hele åtte fartøyer under operasjon Sea Guardian. Men nå er NATO-styrken tilbake i hovedansvarsområdet sitt – Atlanterhavet - under dansk ledelse. ■■■

06.02.18 15.23

PROPATRIA /5/ /1/ 2017 2018

NORDMENN I HØSTMODUS I SØR-AFRIKA Oktober i fjor reiste tre NROF’ere og en maskot fra kjølige Norge og til Sør-Afrika. Målet var å delta i den militærfysiske konkurransen for reservister «Military Skills Competition». PP/ HANNE SANDNES, NROF AVD. OSLO

ÅRLIG TESTING AV FERDIGHETER

Military Skills Competition arrangeres årlig med den hensikt å teste generelle soldatferdigheter for reserviststyrkene i Sør-Afrika. De 20-25 beste sør-afrikanerne i konkurransen blir tatt ut til videre treningssamlinger for CIORs MILCOMP. En reservist som jobber i det sør-afrikanske forsvaret kan jobbe alt fra fem til 20 dager i måneden, og er for de fleste den eneste jobben de har. Disiplinene har sitt opphav fra standard militær femkamp og har siden oppstart blitt mer militær i utførelsen. NROF deltok med bakgrunn i invitasjon fra den sør-afrikanske forsvarssjefen og den sør-afrikanske reservistorganisasjonen. BRED DELTAGELSE

176 deltakere inkludert internasjonale inviterte var med i årets konkurranse. Utenom Norge, var Botswana, Storbritannia, Tyskland og Nederland også med i konkurransen. Fem disipliner skal gjennomføres individuelt, samt avstandsbedømmelse

83528_1_2018.indd 32

som gjennomføres i lagsrammen. Fra Norge reiste Morten Bergheim, Jeffrey Spronk og Hanne Sandnes. Alle er erfarne mangekampkjempere og vært med i CIORs MILCOMP. Maskoten og NROF’er «in spe» Helle Spronk Sandnes var også med. Det er andre gang Norge er representert i konkurransen. IKKE ALLTID SKYTING MED SKARP AMMO

Skyting ble gjennomført med pistol på 25 meter og rifle på 200 meter, begge med både presisjons- og hurtigskyting. Grunnet økonomiske forhold er dette en av få skytinger med skarp ammunisjon for noen av deltagerne fra Sør-Afrika. Deltagerne i konkurransen bruker det som er Sør-Afrikas våpen. For mange av oss var dette ukjente våpen, men fordelen er at de generelle skyteferdighetene er avgjørende for resultatet. Morten skøyt veldig godt med pistol, Hanne var veldig god på rifle og Jeffrey skøyt i snitt veldig godt på begge to.

06.02.18 15.23

NY PERS

Sør-Afrika har standardisert hinderbane både på land og vann som militær femkamp og mangekamp. Landhinderbane løpes med uniform og vannhinderbane i badetøy, men uten svømmebriller. For flere av deltakerne fra Sør-Afrika

er vannhinderbanen den største utfordringen da flere har fra dårlig til ingen svømmeferdigheter. Dette resulterer i at noen av deltakerne unnlater å delta i svømmingen. Det hjelper heller ikke at vannet var i kaldeste laget slik at kroppen responderer med å hyperventilere

innledningsvis. Morten imponerte på svømmingen med bedre resultat enn noen gang på trening. Jeffrey og Hanne svømte plutselig mot hverandre da deltagere hadde trukket seg og det ble en godkjent gjennomføring. Alle tre hadde en bra gjennomføring i hinderbanen,

JEFFREY SPRONK (TIL VENSTRE) I SVEVET NED FRA STIGEN (SOM ER FEM METER HØY). MYK LANDING I SAND OG SVIKT I KNÆRNE DEMPER FORHÅPENTLIGVIS NEDSLAGET.

> 83528_1_2018.indd 33

06.02.18 15.24

PROPATRIA /5/ /1/ 2017 2018

men for tre nordmenn i høstmodus er det utfordrende å konkurrere i 35 varmegrader på 1500 meter over havet. HVOR LANDER GRANATEN?

Arrangøren hadde i år laget en ny vri fra standardreglementet for femkamp når det skulle kastes håndgranat. Hvor granaten treffer ved første gangs nedslag skulle ikke være gjeldende, men der den endte opp til slutt (kanskje etter trilling) var det som var tellende. Dette var en interessant og anner-

ledes erfaring da det var mulig å kaste veldig bra i utgangspunktet, men litt mer tilfeldig om granaten ble værende i midten eller om den hoppet videre! Avslutningsvis var det åtte km terrengløp med uniform og feltstøvler. Med masse folk i løypa var det motiverende å løpe og presse sammen med andre. Jeffrey kom inn som fjerde internasjonale deltaker og Hanne som beste dame. Morten kom ett minutt foran sin personlige rekord under tilsvarende forhold.

GODE RESULTATER

Vi endte på tredjeplass som lag, bak Tyskland og Storbritannia, dette til tross for at vi bare var tre stykker i stedet for fire tellende som lag. Av internasjonale lag tok Hanne en tredjeplass individuelt bak to tyskere, mens Jeffrey kom på syvende og Morten ellevte. Medregnet alle deltakere ble Hanne nr. åtte, Jeffrey nr. 15 og Morten nr. 28. Konkurransen er en fin måte å teste generelle fysiske ferdigheter og soldatferdigheter på. Du må ha generelle skyteferdigheter, et

MORTEN BERGHEIM PÅ HINDERBANEN. VOLLEN HAN «HOPPER» OVER ER ET HINDER MED VARIERENDE HØYDE DA LANDINGEN SKAL HA EN HELNINGER.

83528_1_2018.indd 34

06.02.18 15.24

allsidig utvalg av fysiske egenskaper og ikke minst mental robusthet. Vi føler oss svært privilegerte som fikk være en del av «military skills competition» i år, både med tanke på det sportslige og ikke minst muligheten til å pleie gamle vennskap og opprette nye. Fra vi møtte opp til vi dro har arrangementet vært upåklagelig! Kunne DU tenke deg å være med i mangekamp? Ta kontakt med NROFs sekretariat (post@sekr-nrof.no). ■■■

HANNE SANDNES UNDER FELTLØPET. FORAN HENNE LØPER EN BRITE FRA ROYAL MARINES COMMANDO OG EN SØR-AFRIKANER.

MORTEN BERGHEIM (NÆRMEST KAMERA) I AKSJON UNDER PISTOLKONKURRANSEN. HANNE SANDNES STÅR VED SIDEN AV. PÅ PISTOLBANEN VAR LENGDEN 25 METER. DELTAGERNE SKULLE GJENNOM BÅDE HURTIGSERIER OG PRESISJONSSERIER.

83528_1_2018.indd 35

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

Har de det som skal til? Forsvaret har vinteropptak i januar til befalskurs som leder inn i OR-søylen. På Sessvoll startet 130 kandidater, nå er det 100 igjen. PP/TEKST OG FOTO: CAMILLA BRISÅ

Den fiktive oppgaven er å redde en medsoldat som har gått gjennom isen. Laget må iverksette redning og gjøre nødvendige tiltak.

■■■ -Noe av utfordringen er å ikke vite hva som kommer. Hverken den neste halvtimen, natten eller neste dag. Det sier Vegard Nygård. Han arbeider i Forsvarets narkotikagruppe, som ligger organisert under Forsvarets personell- og vernepliktsenter. Han er utdannet politi, men har nå arbeidet 1,5 år hos FPVS. Skal han fortsette i stillingen, må han gjennom, og ikke minst bestå, opptaket til befalskurset. Når Pro Patria treffer kandidatene har de vært ute i felt i seks dager. Noen av dem har to dager igjen i felt, andre tre dager. Men det vet de ikke ennå.

har gjort disse dagene, forteller han til Pro Patria. Kroppen fungerer og de har veldig godt samhold i laget. Alle oppgavene kandidatene skal gjennom tvinger dem til å tenke både som enkeltperson og som gruppe. -Vi er et sterkt lag av godt voksne gutter som drar hverandre videre, sier han. Vegard er den eldste som er på opptak nå – 37 år. De yngste er rundt 22 år. -Det er krevende fysisk og jeg er ikke alltid like rask som unggutta, men jeg har nok litt flere knagger å henge ting på, så jeg lander godt på bakken og har ikke røket ut foreløpig, sier han fornøyd.

LITE MAT OG SØVN

KREVENDE OPPGAVER

-Det er krevende, men lærerikt, sier Vegard. Han har ikke vokst så mye som han

83528_1_2018.indd 36

I løpet av opptaksdagene skal alle lagene og kandidatene gjennom ulike oppgaver. Alle har i dag

stillinger i Forsvaret, men skal de få fast tilsetting i OR-søylen, må de gjennom opptaket og deretter befalskurset. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier til Pro Patria at FOS har blitt et veldig godt opplegg. Rundt oss holder de ulike lagene fra både hær, sjø og luft på å forberede makkerredning i isråken som er laget for anledningen. Vannet holder knapt en plussgrad og det jobbes med å holde råken åpen og fri for is. -En ting er å være en god fagperson, men det er ikke sikkert man blir en god leder av den grunn, sier forsvarssjefen med et smil. Red. anm. Vegard Nygård bestod opptaket og har muntlig fått beskjed om at han er klar for å begynne på befalskurset.

■■■

06.02.18 15.24

Kronprins Haakon snakker med laget utenfor teltet. Primusen jobber litt ekstra for å komme i gang og bør komme inn i teltet slik at det blir varme for dem som har isbadet.

Kronprins Haakon tråkker ut i den dype løssnøen for å snakke med et lag fra Hæren.

KRONPRINSEN BESØKTE FOS

-SÅ FÅR VI SE DA OM DE HAR DET SOM SKAL TIL FOR Å BLI LEDERE - FORSVARSSJEF HAAKON BRUUN-HANSSEN

Båtsmann Martin Tidemandsen tjenestegjør på KV Senja. Han brukte sitt ti-minutters foredrag til å fortelle om jobben sin om bord på kystvakta hvor han blant annet er opplæringsansvarlig for lærlingene om bord. Han avsluttet sitt foredrag med å vise ulike knuter man må kunne om bord på en båt.

83528_1_2018.indd 37

■■■ HKH Kronprins Haakon var tilstede og fulgte deler av opptaket. Oppgaveløsning, foredrag og redning av makker i isråk var noe av det Kronprinsen fulgte interessert med på. Alle kandidatene skal holde et ti-minutters foredrag om et selvvalgt militært emne og de har kun kort tid til å forberede seg. Badevannet holder kun et par plussgrader og det er raskt uti og ikke minst raskt opp igjen. En av kommentarene som kom etterpå var at det var «helt greit» å få på tørt tøy. Kronprinsen husker sin egen tid i Forsvaret som variert med mange spennende utfordringer. -Det å bli testet fysisk og psykisk med lite søvn og lite mat og ganske heftige utfordringer er vel kanskje noe av det jeg husker aller best. Lagfølelsen husker man godt etterpå når man har vært gjennom tøffe tak. Man blir veldig godt kjent med de andre. En fin tid, svarer Kronprinsen pressen etter endt dag i skogen på Sessvollmoen.

06.02.18 15.24

PROPATRIA /5/ 2017

Det skjedde som regel om natten i ly av mørket. En svak flydur kunne høres langt der oppe. Snart dalte hvite fallskjermer ned over himmelen. På Laubergmyra i Gullverket var det containerdropp. PP/SIGBJØRN LARSEN FOTO: OKKUPASJONSMUSEET VED EIDSVOLL BYGDETUN

Okkupa s 83528_1_2018.indd 38

06.02.18 15.24

sjonstid 83528_1_2018.indd 39

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

De russiske krigsfanger på Eidsvoll Verk lagde ofte barneleker som de byttet mot mat og tobakk.

Torbjørn Røen fant på å gjemme radioen ute i skogen i nærheten av lyslinja. Der hengte han ledninger på lystrådene hver gang han skulle lytte på radio.

83528_1_2018.indd 40

ette er et av minnene fra okkupasjonstiden som fortelles på okkupasjonsmuseet ved Eidsvoll Bygdetun. Museet rommer en rekke interessante gjenstander og krigsminner. Containeren fra flydroppet over Laubergmyra er et av dem. Okkupasjonstiden fikk så mange slags uttrykk. Folk lærte seg å bli kreative på mange vis. Tobakken ble dyrket hjemme. Radioen ble gjemt i skogene. Brudekjolene ble sydd av fallskjermsilke. På kjøkkenet stod «separatorer» som kunne sveives rundt og skille melk og fløte. Rasjoneringsmerker var en del av hverdagen og måtte leveres

i butikken for å få kjøpe sukker og kaffe og andre handelsvarer som folk ikke kunne produsere eller lage selv. GRENSELOSEN SOM BLE TYSTET PÅ

I grensetraktene mot Sverige opererte flere grenseloser. Med fare for sitt eget liv hjalp de folk over grensen. Gunnar Strand var en av dem. Han rodde flere over Vorma så de kunne komme seg i sikkerhet. En dame var uforsiktig nok til å nevne at hun hadde sett ham ro over med folk i båten i en samtale et annet sted i bygda. Mer skulle det ikke til. Strand ble

06.02.18 15.24

arrestert 8. mai 1942, og satt fanget på Grini før han ble sendt til Tyskland 27. februar 1943. Han døde i Sachsenhausen 31. mars 1944.

To-kronen fikk havnet Quisling. Dermed gikk det to uslinger på en quisling.

RADIO I LYSLINJA

Det satt mange russiske krigs fanger i tysk fangenskap i Norge. På Eidsvoll Verk var det russiske fanger. Mange av dem var flinke med hendene og lagde små barneleker og annet ut av det de kunne finne som de senere kunne bytte til seg mot tobakk eller brød fra lokalbefolkningen. ■■■

USLINGER OG QUISLINGER

Hjemmeavlet tobakk

Torbjørn Røen måtte som alle andre jøssinger levere inn sin radio høsten 1941. Gjennom bekjente i Oslo fikk han kjøpt seg en ny. Den ble sendt med jernbanen til Eidsvoll i en eske merket «Forsiktig! Glass!» Torbjørn hentet esken på stasjonen med sykkel og passerte rolig forbi de tyske vaktposten uten å bli stoppet. Han fant på å gjemme radioen ute i skogen i nærheten av lyslinja. Der hengte han ledninger på lystrådene hver gang han skulle lytte på radio.

RUSSISKE KRIGSFANGER LAGDE BARNELEKER

Brudekjoler av fallskjermsilke

Under krigen utkom det enkroner og tokroner som pengesedler under nazistenes kontroll. En- kroneseddelen ble kalt for Usling.

Tyske stillinger ved Eidsvoll

83528_1_2018.indd 41

Torbjørn Røen gjemte radioen i skogen

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

OPERASJON MA PP/IVAR DYB KRAGLUND, FUNG. SJEF HJEMMEFRONTMUSEET

«Brattholm» blir skutt i senk av tyskerne. Foto: Nordisk Film Kino.

83528_1_2018.indd 42

■■■ Motorkutteren Brattholm I, M-172-HØ, forlot basen i Scalloway på Shetland 24. mars 1943 på det som skulle bli skipets siste ferd. Om bord var fire soldater fra Norwegian Independent Company No 1, i ettertid bedre kjent som Kompani Linge. De fire var løytnant Sigurd Eskeland, fenrik Per Revold Blindheim, fenrik Jan Sigurd Baalsrud og sersjant Gabriel

Salvesen,1 sistnevnte skulle fungere som telegrafist. Mannskapet på Brattholm besto av Sverre Kverhellen, Bjørn Norman Bolstad, Magnus Kvalvik, Sjur Ludviksen, Harald Peter Ratvik, Magnus A. Vik, Fritjof Meyer Haugland samt Erik Reichelt som kjentmann. Brattholm hadde tidligere under krigen blitt ført over til Island fra Vestlandet. Etter tjeneste der, ble

06.02.18 15.24

MARTIN (RED) «Brattholm» fotografert i Ålesund. Foto: Hjemmefrontmuseet.

den meget lange distansen til Troms mente man. OPPDRAGET

skipet disponert til tjenesten på Shetlandsbasen. Bygget i 1937, og med sine 62 fot var Brattholm et av de beste fartøyene på basen. Da SOE begynte planleggingen av det som kom til å bli Operasjon Martin (Red) var derfor valget av Brattholm ganske naturlig. Med sin moderne konstruksjon og størrelse skulle farkosten være i stand til å dekke

83528_1_2018.indd 43

Selve operasjonen ble planlagt over lengre tid. Allerede sommeren 1942 ble de første utkast skrevet, men de planene som forelå ved Brattholms avreise var modifisert i betydelig grad. Operasjonsinstruksen er datert 20. mars 1943, tre dager før avreise, og der kan vi lese følgende om selve oppdraget: «a.) - å etablere en regulær trådløs forbindelse mellom personer i Troms Fylke som forsøker å

danne en hemmelig gerilja organisasjon med det for øye å muliggjøre aksjoner mot fienden på et senere tidspunkt etter å ha mottatt ordre fra U.K.»2 «b.) – å gi økonomisk hjelp samt et mindre kvantum våpen og utstyr for instruksjonsformål til de ovenfor nevnte grupper.» Meningen var at Erik Reichelt skulle slutte seg til gruppen som kjentmann. Han hadde allerede vært på oppdrag i Tromsø høsten i forveien, og der hadde han knyttet kontakt med bl.a. kontorsjef Kaare Moursund i Troms Fylkes Dampskipsselskap

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

og redaksjonssekretær Thor L. Knudsen i avisen «Tromsø». Disse var engasjert i et illegalt nettverk som forsøkte å formidle militære opplysninger vestover til Storbritannia. Reichelts rapport fra «besøket» høsten 1942 var avgjørende for utformingen av det som skulle bli den egentlige operasjonen. PÅ VEI TIL NORGE

Noen timer etter avreise fra Shetland stoppet motoren. Dette var slett ikke uvanlig i skøytetrafikken, men heldigvis lot problemet seg løse. En liten metallbit hadde blokkert oljetilførselen, og da denne ble fjernet gikk alt som det skulle. Etter en videre udramatisk ferd fikk man landkjenning sent på dagen den 27. mars. Ferden videre nordover gikk innenfor fiskerigrensen. Alle om bord var i høyeste beredskap. Våpen var gjort klare, og ladninger forberedt om det skulle bli nødvendig å sprenge fartøyet. Ikke under noen omstendighet måtte lasten falle i tyskernes hender. Brattholm førte norsk flagg, og gruppen var i uniform. Denne skulle beholdes til landstigning, og det ble antatt at det ville gi en slags beskyttelse. Det motsatte var nok tilfelle! 29. mars passerte de Senja og forberedelser ble gjort for landstigning. Denne ble imidlertid hindret av en tysk vaktbåt og Brattholm fortsatte nordover til Toftefjorden og inn i denne. I firetiden om ettermiddagen kunne de ankre opp innerst i fjorden. Deretter gikk det meste fra galt til katastrofalt. Området var nesten ubebodd, men det ble observert en liten hytte på den vestlige siden av fjordbunnen. Eskeland og skipperen rodde inn for å rekognosere, og fant en gammel dame med to barn på 17 og 14 år. Mannen i huset var på

83528_1_2018.indd 44

fiske og ville visstnok være borte i flere uker. Eskeland og to av de andre besluttet seg deretter for å ta kontakt med en handelsmann på Bromnes som skulle være pålitelig. Detaljene i de videre hendelser spriker litt i de ulike beretninger. Det synes godtgjort at det ble gjort henvendelser til lokale fiskere, og at det til og med ble lovet betydelige pengebeløp for transport til Tromsø samt å skjule våpen og utstyr. Da disse nektet, ble Martin-karene sendt videre til et par andre fiskere. Heller ikke her ble svaret positivt. I stedet ble de henvist videre til en ny person. Eskeland formante mannen om å holde tett slik at ikke tyskerne fikk nyss om noe, men dessverre fulgte ikke mannen dette rådet. Neste morgen ringte han til lensmannen som i sin tur varslet statspolitiet i Tromsø. Lensmannen fikk ikke den respons han ønsket derfra og ringte så endelig til det tyske sikkerhetspolitiet. BITRE ERFARINGER

Deretter begynte ting å skje raskt på tysk side. Minesveiperen R 56 forlot Tromsø med kurs for Toftefjorden. Om bord var personell fra Sipo og Abwehr. I trefningen som fulgte ble Brattholm sprengt og alle ombordværende - med ett unntak, ble enten drept eller tatt til fange. Den videre historie handler om flukt og overlevelse under de mest vanskelige forhold. Det er også en beretning om tragedien som rammet de andre overlevende fra Brattholm. 2. april ble Eskeland og syv til fra mannskapet på Brattholm henrettet. Reichelt døde dagen etter på sykehus. Av Martin var det nå bare én mann tilbake som skulle «live to tell the tale». Uten heroisk innsats fra lokalbefolkningen hadde historien vært

uten lyspunkter. Etter nærmere to måneder nådde Jan Baalsrud svenskegrensen og ble tatt under medisinsk behandling. Under oppholdet i Sverige skrev Jan en rapport. Denne ble delvis til i samarbeid med Ida «Tikken» Lindebrække Bernardes (senere Manus) ved den britiske legasjon. Ytterligere noen måneder senere kunne fenrik Baalsrud returneres til Storbritannia der han tilbragte resten av krigen som instruktør. Operasjon Martin ble en av SOEs minst vellykkede operasjoner i Norge. Det skyldes flere faktorer. Kontaktene med lokale krefter var mangelfulle, en skøyte fra Shetland ble veldig synlig i et område som var tynt befolket av nordmenn, men med et ikke ubetydelig tysk nærvær. Hurtig økning i dagslystimer med tilsvarende korte netter bidro også. Selve oppdraget var også vagt formulert. Det var i det hele tatt mange erfaringer å hente – de fleste dessverre bitre. Sigurd Eskeland fikk Krigskorset med sverd post mortem. Jan Sigurd Baalsrud ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.3 Historien er udødeliggjort gjennom David Howarths bok «We die alone» eller «Ni liv» som den kom til å hete på norsk. I årene som har gått har det kommet et antall bøker som forsøker å fokusere på ulike sider av historien.4 ■■■

I dokumentene står Salvesen oppført med dekknavnet Gunnar Solberg, og utstyrt med et grenseboerbevis pålydende Gunnar Samuelsen! Selv i den rapporten som Baalsrud skrev i etterkant blir Salvesen omtalt som Solberg. 2 Forf. oversettelse fra Operation Instructions for MARTIN. NHM, SOE 40/1/6 3 Jan Baalsrud døde i 1988. Etter eget ønske ble hans aske satt i jorden i Manndalen, som en hyllest til de lokale hjelpere han aldri glemte. 4 I arbeidet med denne artikkelen har jeg, i tillegg til primærkilder ved Norges Hjemmefrontmuseum, også hatt særlig stor nytte av lektor Gunnar Pedersens forskning. 1

06.02.18 15.24

MILITÆRT NORGESMESTERSKAP I PISTOLSKYTING 26. APRIL Forsvaret og NROF ønsker hjertelig velkommen til militært Norgesmesterskap i pistolskyting på Værnes. Mesterskapet omfatter bane- og feltskyting. Onsdag 25. april: Fremmøte for langveisfarende Torsdag 26. april: Baneskyting, feltskyting og premieutdeling PÅMELDING

Påmelding skal skje gjennom egen avdeling til nilshdahl@gmail.com senest tirsdag 3. april. FORLEGNING OG FORPLEINING

Deltakerne forlegges på kvarter og forpleining foregår i messa hos HV-12. Deltagere fra Forsvaret, enkeltpersoner eller avdelinger, må bestille via REMEDY. Hjemmeavdeling skal betale for disse tjenestene. For NROF-medlemmer må dette bestilles av kontaktperson for arrangøren. REISEINFORMASJON

Den enkelte er selv ansvarlig for reisen til og fra Værnes Garnison. LAGSKONKURRANSE

Det konkurreres om beste 3-mannslag. Selvstendige administrative avdelinger kan stille egne lag.

For fullstendig invitasjon og detaljer om mesterskapet www.nrof.no/AKTIVITETER/Mil-NM-Pistol-2018/

83528_1_2018.indd 45

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

Hele stemningen VAR 2. verdenskrig Da NROF hadde førpremiere på «Den 12. mann» i desember, satt en av statistene i salen. Stig Eie hadde rolle som Gestapo-offiser og syns det var sterkt å være kledd i en uniform som har påført Norge så mye smerte. PP/ CAMILLA BRISÅ

■■■ Det å være en sivil statist og det å være statist som Gestapooffiser er to vidt forskjellige ting. Særlig hvis man har bakgrunn for Forsvaret og har arbeidet for Konge og fedreland. -Ja, når du er norsk offiser og står der i en uniform som har påført landet så mye smerte. Det kjenner man på, sier Stig Eie, som selv er kaptein. Han har vært statist i flere norske filmer og serier, og var blant annet gardist under innspillingen av «Kongens nei». STERKE SCENER Å SPILLE INN

-I «Den 12. mann» er jeg Gestapooffiser og er en av dem som er

83528_1_2018.indd 46

med når mannskapet fra båten «Brattholm» blir skutt på Grønnåsen skytebane i Troms. Scenene ble spilt inn i Bærum, i et sand- og grustak, forteller Eie. I nysydd, men autentisk uniform, står han som tysk offiser og hører på at mannskapet synger «Gud signe vårt dyre fedreland». -Det var veldig autentisk. Da kjente jeg på hvor sterkt det var. Hele stemningen VAR 2. verdenskrig, forteller han og kjente klumpen i halsen. Det som ikke kommer frem i filmen er at denne scenen først ble filmet med at mannskapet synger «Ja, vi elsker». Men den byttes ut. Det publikum heller ikke får se i

filmen er scenene hvor «russiske» krigsfanger graver den store fellesgraven som mannskapet fra Brattholm skal falle ned i. Disse scenene blir klippet bort. -De er barbert på hodet, er møkkete og har innhulte kinn og øyehuler. Det var tøft og som sagt veldig autentisk å være med på – spesielt i Gestapouniform, fastslår Eie. ATLETISKE MENN

I utlysningsteksten ble det søkt etter statister som var «atletiske menn som kan stå på ski og håndtere våpen». -For en norsk offiser var vel dette innertier med en gang?

06.02.18 15.24

-Joda, jeg kan håndtere våpen og jeg kan gå på ski, men er sørlending vet du. Akkurat til disse statistrollene, som ble filmet i Oslo, var det ikke behov for skigåing, ler Stig. Det ble søkt etter folk både i Sør-Norge og i Nord-Norge. For å være statist i scenene nordpå var det behov for skikunnskaper. VI VAR KALDE SOM FY

-Vi står i ni timer på Vippetangen for å spille inn scenen der. Vi er veldig kalde! Alt av tøyet, minus bokseren, er militært. Våpnene vi har er originale fra krigen, mens uniformene er sydd til filmproduksjoner, forteller han.

83528_1_2018.indd 47

Vippetangen illuderer kaia i Tromsø og det er der mannskapet på Brattholm blir avslørt av en tyster. HVORFOR STATIST?

Det å være statist innebærer som regel mye venting, dårlig lønn og risikoen for å bli klippet bort. -Hva gjorde at du hadde lyst til å være med i denne filmen? -Historien er jo helt fantastisk. Det Baalsrud gjorde var en prestasjon som var på høyde med mye annet som ble gjort under krigen. Og som forsvarsinteressert og veteran har man en særs interesse for 2. verdenskrig. Da innspillingen skulle foregå her på Østlandet, lot det seg greit kombinere med andre ting, sier Stig, og fortsetter: -De trengte folk med militær bakgrunn og holdning. Det har noe med hvordan man oppfører seg, kler seg og hvordan holdningen er. Det var flere unge gutter som statister der og de hadde ikke noe forhold til det å være militær. Det nytter ikke å komme med en hjelm plassert langt bak på hodet. Den må sitte riktig slik man bar det under krigen. Dette var ikke traktorkjøring på Jæren med caps bakpå hodet, smiler han. EN VIKTIG FILM

Irske Jonathan Rhys-Meyers spiller «Kurt Stage» i filmen og er Gestaposjef i Tromsø. -Rhys-Meyers kom innom oss i sminkevognen og snakket med oss. Han var veldig jovial og hyggelig, men han kunne jo ikke tysk i det hele tatt. Han hadde med seg en pensjonert tysklærer som var med under innspillingen og de øvde og øvde på riktig uttale. Læreren var litt bekymret om noen ville reagere, for det var ord og

Mannskapet på Brattholm, minus Jan Baalsrud, blir skutt på Grønnåsen skytebane. De synger «Gud signe vårt dyre fedreland». Foto: Nordisk Film Kino.

Stig Eie som Gestapo-offiser – klar til å være statist. Foto: Privat

uttrykk Rhys-Meyers ikke klarte å uttale riktig, forteller Stig. Eie mener det er bra at filmen ble laget og at fokuset kom på hva som skjedde i Nord-Norge under krigen. -Alt skjedde jo ikke i Sør-Norge. Nord-Norge har aldri fått den anerkjennelsen de skulle hatt. Det har nok vært et sårt punkt. Han sitter igjen med et delt inntrykk etter at han så filmen i desember. -Filmen er fantastisk på alle slags mulige måter og så sitter man igjen med en følelse av hvor mye mange ofret. Ikke bare Baalsrud, men de lokale bøndene og fiskerne. Det er mange helter her, ikke bare Baalsrud. Hele det nordnorske samfunnet stilte opp og det har Harald Zwart fått formidlet på en veldig bra måte, avslutter Stig. ■■■

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

Konfliktområdet Svalb Svalbard har vært norsk territorium i snart 100 år, etter at Svalbardtraktaten ble inngått i 1920. Gjennom tiårene har den arktiske øygruppen vært arena for tallrike konflikter mellom Norge og andre land, i første rekke Sovjetunionen/ Russland. I vår tid er konfliktpotensialet større enn noen gang, aldri tidligere har det vært så tydelig at Svalbard er Norges utenrikspolitiske akilleshæl. PP/ PER ARNE TOTLAND FOREDRAG OSLO MILITÆRE SAMFUND, MANDAG 15. JANUAR 2018 ■■■ Det måtte en krig til for at Svalbard skulle bli norsk, en krig Norge ikke deltok i. Innsatsen til det nøytrale Norges handelsflåte under første verdenskrig skapte en velvilje som gjorde at seiersmaktene tildelte Svalbard til Norge under fredskonferansen i Paris. Det var intet mindre enn et norsk kupp. Og Sovjet-Russland, som var holdt utenfor det gode selskap i Paris, reagerte med høyst berettiget harme. En harme de aldri helt har lagt bort. Da Sovjetunionen etter noen år likevel aksepterte Svalbardtraktaten, befolket de raskt øygruppen og drev kullutvinning i tre gruvesamfunn på Svalbard. Sovjeterne var den dominerende nasjonaliteten, da Svalbard ble evakuert i 1941 var det 1955 sovjetborgere og 765 nordmenn som forlot øygruppen. De evakuerte sovjeterne følte at Svalbard var like mye sovjetisk som norsk. Ikke minst fordi de sovjetiske samfunnene var 100% selvstyrte, så godt som uten spor av norsk myndighetsutøvelse. Frem til den andre verdenskrig handlet Svalbard kun om kull. Den militærstrategiske betydningen av Svalbard

83528_1_2018.indd 48

Gruvedrift på Svalbard. Foto: Shutterstock

06.02.18 15.24

albard gjennom 100 ĂĽr

> 83528_1_2018.indd 49

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

ble tydelig først da den varme krigen gikk over i en kald krig mellom øst og vest. Tiårene etter krigen var preget av høy mistenksomhet på begge sider og omfattende etterretningsvirksomhet på Svalbard. Ikke bare av KGB og GRU, som hadde betydelig tilstedeværelse i Barentsburg og Pyramiden, men også av vestlig etterretning, særlig CIA i samarbeid med den norske etterretningstjenesten. I denne perioden kom det til en rekke diplomatiske trefninger mellom Norge og Sovjetunionen knyttet til Svalbard. Sovjetunionens fall i 1991 representerte et vendepunkt også for Svalbard. Russland ble preget av politisk kaos og økonomisk ruin. Moskva hadde ikke lenger mulighet til å

finansiere tilstedeværelsen på Svalbard. Det oppsto regelrett hungersnød i de russiske bosettingene. Gjennom 1990-tallet ble tallet på russere og ukrainere på Svalbard redusert, og for første gang på 60 år var nordmenn i flertall på norske Svalbard. Norske myndigheter utnyttet denne situasjonen godt. Norges svalbardpolitikk har de siste tiårene gått fra usikkerhet til selvsikkerhet. Lovgivningen på Svalbard ble strammet inn, for eksempel gjennom Svalbardmiljøloven i 2002. Det norske myndighetsapparatet på Svalbard ble kraftig utbygget og myndighetsutøvelsen over øygruppen langt strammere. Samtidig er Svalbardtraktaten gradvis tolket mer i favør av norske interesser enn tidligere.

KNM Roald Amundsen, under ledelsen av Skipssjef Eivind Kvalvåg, drar på tokt til Svalbard for å hevde suverenitet i området. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

83528_1_2018.indd 50

06.02.18 15.24

Så oppstår de nye svalbardutfordringene. Ingrediensene er • Issmeltingen i Arktis, som vil gjøre enorme naturressurser tilgjengelig, en hel verden ser nå mot Arktis. • Et EU som vil spille en rolle i det nordlige Arktis, selv uten å ha noe territorium eller havområde der. • En russisk president, som ser Arktis som Russlands kanskje viktigste interesseområde. Det er kun fem stater som har kystlinje inn mot Arktis, og dermed rettigheter i havet og på havbunnen. Men Svalbardtraktaten representerer en åpen dør inn til Arktis for alle 44 stater som har signert traktaten. Og Norge står

alene om å tolke Svalbardtraktaten slik vi gjør. Svalbard i en sikkerhetspolitisk sammenheng handler ikke bare om øygruppens mulige militære betydning. At Svalbard i en konfliktsituasjon vil inngå i Russlands bastionforsvar er selvsagt, og at de militære styrkene derfor både har planer om og øver på et angrep på Svalbard. Men vi er heldigvis ikke der i dag at det er en trussel. Men det faktum at en hel verden ser mot Arktis, og at vi står ganske alene i vår tolkning av Svalbardtraktaten, gjør Norge sårbart på Svalbard. Det er en situasjon hvor vi kan utsettes for press, slik vi ser at EU gjør. Den åpner for propaganda og aktiviteter som kan klassifiseres som

KNM Roald Amundsen, under ledelsen av Skipssjef Eivind Kvalvåg, drar på tokt til Svalbard for å hevde suverenitet i området. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

> 83528_1_2018.indd 51

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

Et befal på bro kommuniserer i samband. Foto: Jonas Selim / Forsvaret

hybridkrigføring. Den norske sårbarheten gjør at Norges handlingsrom på Svalbard i en tilspisset situasjon kan bli vesentlig redusert. Svalbardtraktaten i seg selv er ikke under press. Norges suverenitet over Svalbard er det ingen som angriper. Men tolkningen av traktaten er det uenighet om. Både Russland og våre viktigste allierte, samt EU, mener at 200-milssonen omkring Svalbard og kontinentalsokkelen ved øygruppen skal reguleres etter traktatens likebehandlingsbestemmelser, og ikke – slik Norge hevder – som et suverent norsk område, hvor traktaten ikke gjelder. Striden står om potensielt svært store ressurser. Dermed handler norsk svalbardpolitikk i dag om å vise både styrke og klokskap på samme tid. Det er en svært krevende balansegang. ■■■ En menig kommuniserer i samband under en havariøvelse på KV Svalbard. Foto: Jonas Selim / Forsvaret

83528_1_2018.indd 52

06.02.18 15.24

Slepeøvelse mellom KV Svalbard og KV Barentshav. Foto: Jonas Selim / Forsvaret

DEN NORSKE SVALBARDPOLITIKKEN HAR TRE PILARER: 1. SVALBARDTRAKTATEN. Denne er ikke omstridt, men tolkningen av den er et stridstema. 2. NORSK SVALBARDPOLITIKK OG MYNDIGHETSUTØVELSE. Både lovgivning og politikk er strammet inn de seneste årene, både Russland og EU er svært kritiske til Norges Svalbard-praksis. Her ligger potensial til enda større konflikter i tiden som kommer.

Slepeøvelse mellom KV Svalbard og KV Barentshav. Foto: Jonas Selim / Forsvaret

3. NORSK TILSTEDEVÆRELSE PÅ SVALBARD. For at vår suverenitetshevdelse skal ha troverdighet er norsk bosetting og tilstedeværelse på Svalbard nødvendig. Mangelfull tilstedeværelse gir et større rom for andre aktører. I denne sammenhengen er utviklingen på Svalbard negativ, og avviklingen av kulldriften i Svea-området har satt ytterligere fart i denne utviklingen. Selv om folketallet på Svalbard øker, går andelen norske borgere kraftig tilbake. Dersom utviklingen fortsetter slik den har vært de siste fem årene, vil norske borgere være i minoritet på Svalbard i 2020.

Foto: Shutterstock

83528_1_2018.indd 53

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

KNM MAUD SEILER KNM Maud kommer til Norge 30. april. Det nye logistikkfartøyet blir Sjøforsvarets største fartøy noensinne, og skal i hovedsak drive støtte og etterforsyning til maritime styrker. PP/ SIGBJØRN LARSEN

Foto: DSME

83528_1_2018.indd 54

06.02.18 15.24

«MAUD» ER DET NORSKE SJØFORSVARETS STØRSTE SKIP NOEN SINNE

Foto: DSME

■■■ To dager før julaften forlot KNM «Maud» kaia til det sør-koreanske verftet DSME for sin første sjøtest. POSITIVE TESTER

- Resultatene er meget positive, sier kommandørkaptein Bjørn Ove Stikholmen til Pro Patria. Han er prosjektleder for anskaffelsen av Norges nye logistikkfartøy. – Vi sjekket om alle mekaniske fremdriftsmidler, som propeller og maskiner, fungerer. Vi har fått svarene vi ønsker, og det ser ut til at fartøyet svarer til kravene, sier Stikholmen. -I februar skal «Maud» ut på et mye mer omfattende testprogram over flere uker, forteller Stikholmen. FORSVARETS STØRSTE SKIP NOENSINNE

«Maud» er det norske sjøforsvarets største skip noen sinne, 183 meter langt med en lasteevne på 27 000 tonn. «Maud» skal erstatte KNM «Tyr» og KNM «Valkyrien» som ble utfaset sommeren 2015. Fartøyets

83528_1_2018.indd 55

primæroppgave vil være å sørge for etterforsyninger av drivstoff, proviant og utstyr til marinefartøyer, for å utvide styrkens operative utholdenhet til havs. I tillegg har KNM «Maud» tre bunkringsstasjoner, plass til helikopter og er utrustet med en sykestue som kan ta i mot hele 50 personer. Sekundæroppgaver vil blant annet være suverenitetshevdelse, støtte til andre militære enheter, sivil støtte, search & rescue (SAR), humanitære operasjoner og delta i nettverksbasert forsvar. Skipet har kostet 1,32 milliarder kroner. GIR NORGE EN AV EUROPAS MEST MODERNE MARINER

– En av våre hovedoppgaver er å sørge for en kontinuerlig modernisering av Forsvaret. Sjøforsvaret har de siste årene vært gjennom et teknologisk generasjonsskifte, og «Maud» er siste eksempel på hvorfor Norge har en av Europas mest moderne mariner, sier Stikholmen. ■■■

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

SADDAM HUSSEIN KUNNE HATT ATOMBOMBER Hvorfor mislyktes Muammar Gaddafi og Saddam Hussein med å skaffe seg atomvåpen? De to diktatorene så på atombomber og tilhørende missiler som veien til militær og politisk topp-status i sine regioner og satset fra 1970-tallet store summer på å blåse seg opp. Men likevel raknet det totalt. PP/ TOR HUSBY

Målfrid Braut-Hegghammer Foto: Tor Husby

83528_1_2018.indd 56

■■■ Den bitre lærdommen for Saddam Hussein var at Irak kunne hatt atombomben rundt 1995 hvis han ikke hadde okkupert Kuwait i 1990. Det er både IAEA (atomenergibyrået i Wien) og FNs våpeninspektører enige om. Kuwait-affæren utløste amerikansk intervensjon og i den påfølgende Gulf-krigen og etterfølgende våpeninspeksjoner ble mesteparten av infrastrukturen rundt atomprogrammet ødelagt. GADDAFI GA OPP

Når det gjelder Libya skiftet Gaddafi etter hvert mening om nytten av atomprogrammet som gjorde liten fremgang tross store investeringer. Han ville ut av den internasjonale isolasjonen og ønsket å skape et bedre forhold til omverdenen, spesielt USA og Storbritannia. Da

ville han få en slutt på FN-sanksjonene og de bilaterale amerikanske sanksjonene som ble innført fra 1991. I 2003 ble atomprogrammet fredelig avviklet, sanksjonene trappet ned og USA tok med seg gjenværende maskineri og tegninger. Storbritannia fraktet ut de kjemiske våpnene, selv om noe ble gjemt bort, sier 1. amanuensis Målfrid Braut-Hegghammer på Institutt for statsvitenskap. Hun tok sin doktorgrad på Iraks og Libyas atomprogrammer, intervjuet en rekke av nøkkeldeltagerne og utga i 2016 boken «Unclear Physics» som fikk hederlig omtale i utenlandske tidsskrifter, deriblant prestisjetunge «Foreign Affairs». Libya var først ute med sin a-våpensatsing og fikk hjelp fra Sovjetunionen som ga landet en forsknings-

06.02.18 15.24

Foto: Shutterstock

reaktor ved Tripoli og teknisk hjelp og råd om vedlikehold av den. Russerne var også villig til å selge to atomkraftverk, men det ble det ikke noe av da Libya ikke hadde råd til dem på 1980-tallet. Belgia var også inne i bildet med teknisk hjelp. Gaddafi hadde en blanding av politiske og militære motiver for A-programmet. Libya ønsket å være en viktig stat og en revolusjonær stat og organiserte terroraksjoner i utlandet (alle husker terroren mot PanAm-flyet over Lockerbie i Skottland). I 1986 sprengte libyske terrorister en bombe i et diskotek i Vest Berlin og flere amerikanske soldater ble drept. USA svarte med å bombe

83528_1_2018.indd 57

Tripoli og Benghazi der en av Gaddafiys familiemedlemmer mistet livet. Fra da av ble de militære aspekter av Libyas a-våpenprogram viktigere. Men det gikk likevel ikke raskere med den tekniske utviklingen. LIBYAS INKOMPETANSE

Mange faktorer forklarer Libyas fiasko. En viktig forklaring var at Gaddafi på 1970-tallet avviklet statsapparatet for å gi seg selv mer makt. Diktatorens «kulturrevolusjon» ga en svakere stat og svakere institusjoner enn mange skjønte. Libyske ingeniører hadde begrenset kompetanse og mislyktes med å lage fabrikker som fungerte. Men til tross

for mye hjelp gjennom 30 år fra flere forskjellige land og A.Q. Khans illegale eksport nettverk når det gjaldt bombeutvikling, sentrifuger og bombedesign gjorde ikke Libya mye fremskritt. I tillegg kom politiske komplikasjoner. Veien mot en atombombe var kaotisk, hemmet av manglende oversikt og ustabile prioriteringer. Slik var det også i Irak. Hverken Gaddafi eller Hussein ga A-satsingen topp prioritering når det kom til stykket. De hadde heller ikke mye greie på hvordan slike våpen skulle utvikles. -Erfaringene fra Irak og Libya viser hvor mye atomteknologi som kan kjøpes på svartebørsen. Men i

06.02.18 15.24

PROPATRIA /1/ 2018

fremtiden kan vi ikke stole på at nye ambisiøse makter kan være like inkompetente og mangle så mye grunnleggende ressurser som Libya. Gaddafi brukte gjennom 30 år vanvittig mye penger på prosjektet, men utbyttet ble null til slutt, fremholder Hegghammer. Libya hadde også et missilprogram, basert på sovjetisk teknologi og fikk også hjelp fra enkeltpersoner i diverse land Iraks vei mot atomvåpen ble først og fremst motivert av behovet for å holde tritt med Iran, der Sjahen tidlig på 1970-tallet hadde innledet sitt program. Da Sjahen ble styrtet i 1979 og Saddam Hussein ble visepresident i det nye Baath-regimet, begynte Irak for alvor å snuse på teknologien for utvikling av atomvåpen. Etter at Frankrike hadde bygd forskningsreaktoren i Irak, som ble kaldt Osirak, hadde landet et teknisk utgangspunkt for en slik fremtidig utvikling. Saddam Hussein var personlig opptatt av disse våpnene og prøvde å sette seg inn i den tekniske utviklingen. Forskerne fikk godt betalt og premiert og hadde gode insentiver. ISRAELS FORKJØPSANGREP

Hemmelig etterretning våren 1981 gikk ut på at Irak var 5-10 år unna å

ha en ferdig atombombe. Etter andre anslag var tiden enda knappere – bare 1-2 år. Israel startet en intens diplomatisk runde med Frankrike og Italia for å få stoppet hjelpen til Osirak-reaktoren, men uten hell. Heller ikke USA var så alarmert som Israel. Også i den israelske regjeringen var meningen delte om hvor mye det hastet. Så kom opplysninger om at en forsendelse på 90 kg anriket uran var på vei fra Frankrike til Osirak. Da bestemte Israel for å ødelegge reaktoren før uranet ble installert. Handlet man raskt ville man unngå kjernefysisk forurensning av området

IRAKS VEI MOT ATOMVÅPEN BLE FØRST OG FREMST MOTIVERT AV BEHOVET FOR Å HOLDE TRITT MED IRAN rundt. 15 jagerfly av typen F-15 og F-16 ble sendt på vingene fra en flybase i Negev-ørkenen. Flyene fløy lavt over ørkenen i Jordan og Saudi Arabia og i løpet av 1 minutt og 20 sekunder ble Osirak ødelagt 7. juni 1981.

-Målet med Iraks atombombe var først todelt; utjevne den regionale maktbalansen ved å utfordre Israels atomvåpenmonopol, og styrke Iraks forsvarsevne i forhold til Iran. Irak ville ikke provosere sterke land unødvendig. Under Gulf-krigen i 1991 brukte ikke Irak kjemiske våpen mot USAs styrker, og da Saddam Hussein skjøt Scud-missiler mot Israel inneholdt nesen på missilene ikke gass, som alle var redd for, men sement (!), sier Målfrid Braut-Hegghammer. Etter angrepet på Osirak-reaktoren ble arbeidet på atombomben intensivert. Men det ble ikke fart på utviklingen før på slutten av 1980tallet da krigen mot Iran gikk mot slutten og en av Saddam Husseins svigersønner tok over hovedansvaret for dette programmet. -Jeg tror ikke på intern sabotasje var årsaken til den langsomme farten. Jeg tror heller på at det var dårlig organisert og vanskelige prioriteringer, sier Målfrid Braut-Hegghammer. ■■■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLLEN.NO

Husk NM i pistollangrenn Lørdag 3. mars på Lygna Skistadion kl. 1200. Konkurransen går som klassisk langrenn i en løype på ca. 15 km. Det er skyting fra fem standplasser med seks skudd mot hvert av fem feltmål på avstand 15-40 meter. Alle som har våpenkort for pistol/revolver, tjenestevåpen eller pistol utlånt i henhold til avtalen mellom NROF og Forsvaret kan delta. Påmelding gjøres til NROF avd. Oslo og Kåre Gulliksen, kare.gulliksen@dnvgl.com innen 22. februar. Se www.nrof.no for detaljer.

83528_1_2018.indd 58

06.02.18 15.24

Konkurranse

Spennende utfordringer i Finland i april Nordisk Feltidrettsmesterskap for reserveoffiserer gjennomføres i år som et patruljeløp i Padasjoki, 15 mil nord for Helsingfors.

Datoen er 20. til 21. april 2018

Løpet går over ca. 30 kilometer og tar ca. 20 timer. Under løpet skal deltakerlagene utføre forskjellige øvelser som skyting, rekognosering, førstehjelp og andre praktiske oppgaver. Forbundet vil bidra med tilskudd til reise og startkontingent i Finland. Deltakelse i Nordisk Mesterskap vil være et viktig kriterium for å velge ut NROFs deltakere i CIORs mangekampkonkurranse i Quebec, Canada, i august 2018. Interesserte må ta kontakt med NROF på post@sekr-nrof.no innen 1. mars.

83528_1_2018.indd 59

06.02.18 15.24

60 KRONIKK

Nobels naive svermere Et atomvåpenforbud tredd ned fra oven er helt urealistisk. Nedrustning må sikres fra bunnen og opp. PP/ LARS M. RIMOL OG ESPEN MOE, NTNU ■■■ 10. desember mottok The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (Ican) Nobels fredspris. Kampanjens leder Beatrice Fihn kom med en sterk oppfordring til Norges regjering om å signere «The Nuclear Weapon Ban Treaty», en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen. Hiroshima-overleveren Setsuko Thurlow var invitert til Nobel-seremonien og kalte det galskap at det fremdeles eksisterer atomvåpen i verden: «Vi kan ikke lenger tolerere denne galskapen». Vi skal ikke ta stilling til selve prisutdelingen, men det er åpenbart at både Ican og Thurlow snur ting fullstendig på hodet: Galskapen i Hiroshima og Nagasaki var ikke at USA brukte atomvåpen, men at Japan var et militaristisk diktatur, alliert med Tyskland og Italia, som angrep USA og deretter nektet å kapitulere selv om krigen i realiteten var tapt. Harry S. Truman var i en situasjon der det å bruke atombomben etter alt å dømme var den minst dårlige måten å avslutte andre verdenskrig på. Ican har en visjon om en verden

83528_1_2018.indd 60

helt uten atomvåpen. Det er en vakker tanke, men etter all sannsynlighet fullstendig urealistisk, og kanskje ikke engang ønskelig. Atomvåpen er allerede oppfunnet, og oppfinnelsen kan ikke reverseres. Teknologien er snart 75 år gammel. Så lenge det finnes ustabile regimer, trenger demokratiske land atomvåpen for å ivareta sine legitime sikkerhetsbehov. Et mer realistisk mål ville derfor være å redusere faren for atomkrig, og det er slett ikke sikkert at Icans kampanje for et internasjonalt forbud er en god måte å gjøre det på. Problemet er at Ican starter i feil ende. For at visjonen om en verden med minimal atomkrigsfare skal realiseres (den vil aldri bli null, siden teknologien eksisterer), behøves en «bottom-up»-tilnærming. Muligheten for reell nedrustning og reduksjon av verdens arsenaler er større jo flere diktaturer som beveger seg i retning av frie, åpne samfunn, der makthaverne styrer på befolkningens nåde. Hvordan kan vi bidra til det? Erfaringen fra Irak og Libya er at det ikke er lett å eksportere demokrati.

Vi kan ikke simpelthen tre vår kultur og institusjoner nedover hodene på folk og forvente at en offentlighet og et pulserende sivilsamfunn vil oppstå over natten. Forandring må skje innenfra, eller: nedenfra – «bottom-up». «Top-down»tilnærminger, enten det er militære invasjoner eller internasjonale forbud, fungerer – av ulike grunner – dårlig. Dette er nok et frustrerende budskap for idealister som vil redde verden gjennom sitt engasjement. Men å ha gode hensikter og et sterkt engasjement, er ingen garanti for at man bidrar konstruktivt. Det virker rimelig sikkert at ingen av diktaturene og halvdemokratiene med atomvåpen (Kina, Russland, Pakistan, Iran, Nord-Korea) kommer til å kvitte seg med dem, og våre allierte USA, Storbritannia og Frankrike vil aldri gjøre noe så uansvarlig som å nedruste ensidig. Det betyr at kampanjen for et atomvåpenforbud i beste fall er tannløs og irrelevant. I verste fall skaper tildelingen et press på norske stortingspolitikere

06.02.18 15.24

Leder av fredsprisvinner ICAN, Beatrice Fihn og ICAN-aktivist og Hiroshima-overlever Setsuko Thurlow mottar Nobels fredspris i Oslo rådhus fra Nobelkomitéleder Berit Reiss-Andersen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix.

slik at det oppstår et flertall for å skrive under. Det skjer neppe under denne regjering, men man kan frykte konsekvensene av neste stortingsvalg dersom Støre blir statsminister, avhengig av støtte fra SV og KrF. Dersom Norge undertegner avtalen, reduseres overhodet ikke faren for atomkrig, men forholdet til våre nærmeste allierte svekkes – og dermed Norges nasjonale sikkerhet. Under den kalde krigen bidro atomvåpen til å redusere faren for en tredje verdenskrig, da faren for at en konflikt med konvensjonelle våpen skulle eskalere til gjensidig ødeleggelse virket avskrekkende. Det var riktignok en enklere og mer oversiktlig situasjon, med to stabile blokker knyttet til hver sin supermakt. I en slik situasjon er det lettere å oppnå gjensidig nedrustning, som også skjedde i noen grad. I dag er situasjonen mer kompleks, med substatlige aktører og teokratiske

83528_1_2018.indd 61

regimer (Iran), og derfor er Icans visjon nå egentlig enda mer urealistisk. Det som ytterligere gjør at en internasjonal avtale mot atomvåpen har lite for seg, er faren for at kjernefysisk materiale spres fra slike regimer til terroristgrupperinger. Det som først og fremst reduserer atomtrusselen, er ikke et internasjonalt forbud, men at atomvåpen ikke kommer på gale hender. Da snakker vi om en annen «bottom-up»-tilnærming: Det gjøres mye seriøst internasjonalt ikkespredningsarbeid på lavere nivå i statsapparatene. Mye av det er finansiert av USA. Noe av det viktigste arbeidet er opptrening av blant annet tollavdelinger. Det trengs betydelig kompetanse og kapasitet før tollavdelinger i et hav av normal og legitim handel er i stand til å oppdage og avsløre import og eksport av illegitime varer – for eksempel komponenter som inngår i

sentrifuger for anrikning av uran. Dette er en type «bottom-up», internasjonalt anti-atomvåpenarbeid vi ofte ikke hører så mye om, men som er ekstremt mye viktigere enn det arbeidet Ican gjør. Hvis man ønsker å unngå et nytt Hiroshima og Nagasaki, er en internasjonal avtale mot atomvåpen et sidespor. I stedet er suksessfaktoren en verden hvor flere land styres av demokratisk valgte regimer, som er nødt til å stå til ansvar overfor sin egen befolkning. Først når dette er en realitet, kan vi snakke realistisk om nedrustning som virkelig monner. ■■■

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 22. desember 2017 og er gjengitt med tillatelse.

06.02.18 15.24

ED EREN

NY VÅPENLOV

NR 1

PP/TERJE SURDAL, PRESIDENT

■■■ Selv om Norske Reserveoffiserers Forbund er et forbund med mange ulike aktiviteter, er det ingen tvil om at skyting står i en særstilling for mange medlemmer. For NROF er det derfor viktig å bidra til å legge forholdene til rette for skytingen, og å styre den i riktig retning. En ny våpenlov er nå under behandling i Stortinget. NROF har vært på høring i Justiskomitéen, og jeg vil gjerne dele med dere noen av de tingene vi ønsket å legge vekt på. NROF er et forsvarsstøttende forbund, og vår skyteaktivitet tar utgangspunkt i det. Målsettingen er at aktuelle reservister skal vedlikeholde kompetanse i trygg og sikker bruk av relevante våpen. Stortinget har nylig vedtatt en forsvarsstruktur som baserer seg på bruk av reserver i langt større grad enn tidligere. Det stilles samme krav til kompetanse hos reservestyrker som til den stående delen av Forsvaret. Både tidligere våpenforskrift og EUs direktiv for erverv og innehav av våpen, åpner for at slikt kompetansebehov kan gi grunnlag for erverv av relevante halvautomatiske våpen. Det er viktig at reservistene kan trene regelmessig der de bor. NROFs organiserte landsdekkende virksomhet, er et viktig bidrag til dette. Et godt eksempel, er tilbudet til Heimevernets innsatsstyrker. Også mange yrkestilsatte i Forsvaret benytter seg av vår organiserte skytevirksomhet for å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse. Dette betyr at de kan utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte. For å drive vår forsvarsstøttende virksomhet, er det viktig at skyteaktiviteten foregår med relevante våpen. For oss betyr dette våpen som er eid av Forsvaret, eller halvautomatiske våpen som er konstruert for sivil bruk,

83528_1_2018.indd 62

DET ER VIKTIG AT RESERVISTENE KAN TRENE REGELMESSIG DER DE BOR

men som betjeningsmessig er mest mulig lik de våpen som brukes i Forsvaret. Skyteaktiviteter som er basert på kompetansevedlikehold gjør at man øker sine ferdigheter. Mange av skytterne satser derfor også på skyting som idrett og hevder seg i toppen, både nasjonalt og internasjonalt, også etter at de går ut av rullene som aktiv reserve. Konkurransevirksomheten skjer både på lokalt, regionalt og internasjonalt nivå. Internasjonalt er det reservistorganisasjoner eller forsvarsledelsen i våre samarbeidsland som arrangerer stevner. En rekke lokale konkurranser virker som inspirasjon og sikrer progresjon for alle skyttere. Jeg tror at kombinasjonen av konkurranseskyting og breddeskyting for kompetansevedlikehold gjensidig forsterker hverandre. Både for kompetansevedlikehold og for konkurranseskyting er vi avhengig av å kunne investere egne midler i relevante våpen og utstyr. For frivillige organisasjoner med anstrengt økonomi, er det naturligvis viktig å ha sikkerhet for investeringene. Loven må derfor ikke ha tilbakevirkende kraft, men dersom dette likevel blir tilfellet, må våpeneiere sikres full erstatning for våpen og utstyr. Etter planen skal saken avgjøres i løpet av vårsesjonen. Forskriften, som utarbeides i kjølvannet av loven, blir også viktig for NROF. Det er vanskelig å spå, især om fremtiden, men når Landsmøtet går av stabelen i slutten av mai, vil vi vite mer og forhåpentligvis ha et godt grunnlag for å stake ut den videre kursen! ■■■

06.02.18 15.24

MOT ET NYTT LANDSMØTE PP/ JØRGEN BERGGRAV, GENERALSEKRETÆR

■■■ Selv om dagene blir lengre, har vinteren festet grepet. Mange har funnet frem skiene og kommer seg ut i marka og på fjellet. Skimerkeprøver og vintertrening gjennomføres, og vinterkurs planlegges. Mange avdelinger driver innendørsskyting, og andre trosser kulda på skytebanen. Noen koser seg ved peisen, og det er lov det også! Det er fint å konstatere at NROF har «vind i seilene» for tiden. Det er flere grunner til det. For det første har Stortinget vedtatt at reservister igjen skal være en viktig bærebjelke i Forsvaret. Landmaktutredningen har fulgt opp med å konkretisere konseptet. Reservistkomponenten vil inngå i den styrkestrukturen som Forsvaret vurderer er nødvendig for å løse de oppgavene som Stortinget har bestemt. Vi vet ikke helt hvordan det nye reservistkorpset vil bli satt sammen, men det er trolig at det overveiende vil bestå av personell med militær «ferskvarekompetanse», og at de vil bli stående i den aktive reserven i en begrenset periode. Dette vil få konsekvenser for NROF og det er etter mitt syn avgjørende for NROF å tilpasse seg den nye situasjonen. Det aller viktigste er å tiltrekke oss nye medlemmer fra de reservistene som inngår i styrkestrukturen. Dette vil gi oss flere medlemmer og øke vår troverdighet som reservistforbund. Jeg er helt overbevist om at mange av våre kurs og feltaktiviteter er høyst relevante, men at noe kanskje bør modifiseres. Det må også være et mål å bruke denne muligheten til å styrke vårt forhold til Forsvaret. Spørsmålet er derfor hvordan vi skal balansere mellom interessen til de medlemmene vi allerede har, de potensielle nye medlemmene og det som Forsvaret måtte ha av ønsker, og hvordan vi kan snu mulige interessemotsetninger til fruktbare synergier. Dette blir en viktig diskusjon på landsmøtet til våren. For å kunne seile NROF-skuta gjennom det som kan være et krevende farvann, er vi avhengig av en ryddig

83528_1_2018.indd 63

og god økonomi. Vi er heldige i så måte. Det er et resultat av måten midlene forvaltes på, av kontingenten fra medlemmene og ikke minst av støtten fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Dette gjør at vi kan støtte avdelingene med anskaffelse materiell som fører til lokal aktivitet. Vi har kjøpt militære glassfiberski som skal testes ut på avd. Vestfolds vintermarsj og vi er i ferd med å anskaffe relevante våpen for skytetrening. I tillegg til økonomien er vi avhengig av at våpenloven gir åpning for vår aktivitet, slik Presidenten skriver i sin artikkel. Det er også avgjørende at vi opprettholder god kontroll med aktiviteten og vi har høy tillit hos myndighetene. I all navigasjon er det viktig med riktig fokus. For forbundsledelsen betyr dette å holde god utkikk, ha god kontroll med sjøkartet og at hele besetningen jobber som et team. For å klare dette, er vi avhengige av at gode innspill fra avdelingene kan behandles skikkelig før de legges frem for landsmøtet. For oss i sekretariatet er det en travel tid, med våpenlov, reservistutredning og planlegging av nye aktiviteter. Det er både spennende og interessant og jeg tror vi kan navigere mot en god fremtid for medlemmene og for Forbundet. ■■■

I TILLEGG TIL ØKONOMIEN ER VI AVHENGIG AV AT VÅPENLOVEN GIR ÅPNING FOR VÅR AKTIVITET

06.02.18 15.24

KJEKT Å HA

TENK SIKKERHET I FJELLET

VARM OG LUN

Går skituren ofte i potensielt skredutsatt terreng? Da er en søkestang og en solid spade et minimum av det redningsutstyret du bør ha i sekken – i tillegg til kunnskap om trygg ferdsel. Voile TelePro T6 er en solid spade som brukes mye av profesjonelt skredpersonell i USA.

Fjällräven Polar Fleece Jacket er en varm hettejakke i tykk ullfleece. Passer like bra som varmejakke på vei hjem fra skituren som den gjør som varmeforsterker på teltturen i mars. Strikket ytterlag sørger for stor slitestyrke. Innvendig gir komfortabel ”teddy-ullfleece” et lag som holder på mye luft og dermed isolerer ekstra godt. Dame- og herrestørrelser.

Den er god å spa med takket være teleskopskaftet og et relativt stort spadeblad. Tourlight søkestang er 2,6 meter lang, har strikksnor og er produsert i 7075 T6 varmebehandlet aluminium. Pakkepris kr: 1698,-

1698,-

Pris kr: 2999,www.fjallraven.no

2999,-

www.fjellutstyr.no

OPPTUR PÅ TOPPTUR KJØRER DU SKI SOM EI JENTE? Da er EVI 444 SkiLikeAGirl (SLAG) skia for deg! Moderne frikjøringsski med trekjerne og glassfiber i full lengde. 112 mm midje passer både lange carvingsvinger i preparert bakke og skikkelig dype drømmedager i puddersnø. 444 SLAG er utviklet i samarbeid med EVIs hardest frikjørende damer. Mål 134-112-125 mm gir en radius på 22 meter for lengde 177 cm. Håndlaget i Norge! Pris kr: 8749,-

8749,-

Er du blant de som gir jernet uansett forhold? Som ønsker en toppturstøvel som også duger til hardkjør i alpinbakken eller ned bratte renner med hardfrossen snø? Nordica Strider 130 Pro Dyn er lett, har 100 mm lest og hele 130 i fleksgradering (ganske stiv). Den har Tech-fester for turbindinger, lett skall av Grillamid, og en komfortabel 3D Cork innerstøvel som er fôret med Primaloft. Innlegg med MICHELIN® Latitude X-Ice North gripegum6999,mi i yttersålen sørger for godt grep når du går til fots. Vekt ca 1800 gram. Størrelser fra 240 til 295. Pris kr: 6999,www.ramo.no

www.eviski.com

83528_1_2018.indd 64

06.02.18 15.24

KJEKT Å HA

ULL ER GULL – SPESIELT OM VINTEREN Ulvang Thermo Turtle Neck er en teknisk overdel i Merinoull. Den har en høy og komfortabel hals med glidelås og har dessuten ekstra lange armer for akrobatiske krumspring. Kan både brukes rett på kroppen ved normal vinteraktivitet eller som et isolerende mellomlag utenpå superundertøy eller tynnere ullundertøy på virkelig kalde dager. Interlock-konstruksjon gir ekstra god isolasjon, mens netting under armene gir effektiv svettetransport. Pris kr: 999,www.ulvang.no

999,-

VARM OG LUN 2 Amerikanske Patagonia er en spennende produsent av friluftsbekledning og utstyr. Blant annet har gjengen oppdratt flere andre produsenter til å starte med reparasjonsservice utenom det vanlige. Fjord Flannel Shirt er en tykk, myk og komfortabel skjorte i organisk bomull, og har i mange år vært en av produsentens klassikere. Egner seg best til uteaktiviteter der du ikke svetter noe særlig, og er spesielt magisk i varmen foran peisen etter en lang dag ute i skogen. Synes du Patagonia er spennende? Da anbefales boka «Let my people go surfing» av gründeren Yvon Chouinard.

PRAKTISK TURKNIV Friluftsfolk bør alltid ha en kniv lett tilgjengelig. Den kan brukes til alt fra å skjære brødskiver og spikke teltplugger til å lage pølsepinner og mye annet.

999,-

Gerber Epic Drop Point kommer med en solid slire i kunststoff, og har et gripevennlig grep av nylon/glassfiber med teksturert overflate. Bladet er 8,6 cm langt. Det beste? Skaftet har flaskeåpner i enden… Pris kr: 599,www.norma.no

Pris kr: 999,www.outdoor.no

83528_1_2018.indd 65

599,-

06.02.18 15.24

Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet. Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale. Ensfarget i som transport, sommontering puster. 100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk. SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster. SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

! Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring. - Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel! - fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

83528_1_2018.indd 66

06.02.18 15.24

SKI TIL FOLKET! NROF har kjøpt inn Åsnes Combat med feller til bruk på forbundets ulike vinterkurs.

Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret?

forsvaretsforum.no

83528_1_2018_omslag.indd 2

Men først må skiene klargjøres!

06.02.18 15.30

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 01 | 201 8

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

PÅ VEI MOT EN NY UBALANSE?

TIDSAM 1295-01

www.kongsberg.com

01 RETURUKE 18

83528_1_2018_omslag.indd 1

Kr. 69,-

06.02.18 15.29