Pro Patria 1 - 2019

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 01 | 2019

…♪SLIKE JENTER - DET VIL OGSÅ DE FA HA ♪ ♪…

TIDSAM 1295-01

RETURUKE 17

Kr. 69,-

NY NETTBUTIKK – BRA UTVALG PP/ CAMILLA BRISÅ NROF har nylig inngått avtale med Aksess&Daylight

medlemmene bestiller varer, sier NROFs Morten

om ny nettbutikk. NROF-medlemmer vil i nettbutikken

Wroldsen.

finne høykvalitetsprodukter med NROF-logo til gode priser.

– Vi har valgt å ha produkter som oppfordrer til uteliv og mosjon i skog og mark, sier Jørgen Berggrav.

– Fordelen med denne løsningen er at vi slipper å kjøpe – Det å være i god form og å være ute, er viktig for inn større mengder logoprodukter som så må lagres.

mange av våre medlemmer og reserveoffiserer bør gå

Nå holdes antallet produkter på lager nede og NROF-

foran som gode eksempler, hevder han.

logoen trykkes på eller graveres på etter hvert som Her er et lite utvalg av det du finner i nettbutikken. Du finner alle produkter og informasjon på www.nrof.no

CRAFT RUSH SS T-SKJORTE Funksjonell kortmerket t-skjorte i et lett, materiale med god fukttransport og kjøleeffekt.

Meshpanel i armhulene gir ekstra ventilasjon.Leveres med NROF logo på brystet.

STRIKKET FLEECEJAKKE Behagelig mellomlagsplagg, sidelommer med glidelås, flatlocksømmer, børstet innside, nuppebehandlet. Finnes også i damemodell.

KR 475,-.

KR 342,-.

CRAFT RUSH ZIP TIGHTS Zip tights er lett og stretchy tights med sideglidelås på bunnen av bena for enkel påkledning. Tightsene er laget av elastiske og funksjonelle stoffer, og gir effektiv fukttransport og stor bevegelsesfrihet.

KR 350,-.

KRUS FRA STANLEY Stanley one hand termokrus levert med NROF-logo lasergravert på kruset. Ikke mer søling i bilen! Kruset holder på varmen i fem timer og kulde i åtte timer. Rommer 0,35 l.

KR 415,-.

LUE Bomullslue i dobbel singeljersey, med seks flatlocksømmer på toppen.

KR 100,-.

BIGBAG er en robust bag med stropper for å kunne bæres på ryggen.

Det er forsterket og vanntett bunn. 600 D nylon coated. 95 liters bag.

KR 549,-.

HODELYKT FRA LEDLENSER Ledlenser hodelykt levert med trykket NROF-logo Veier kun 105 gram.

KR 485,-.

KJEKT Å HA

SNOWLINE PRO

INNHOLD

//

GERBER KETTLEBELL FOLDER NR1 // 2 0 1 9

Brodder. Is. Unngå hoftebrudd. Gjelder kun eldre Turkniven er en viktig følgesvenn. Selv om du har den mennesker? Tro om igjen, brodder er for alle som ferdes store samekniven på sekken, er det veldig greit å ha på is – enten det er frosne vann eller islagte gater. en kompakt lommekniv i enten en bukse- eller HV-soldat Therese Renaas Snowline Pro er solide brodder med en overdel av kraftig, jakkelomme. Kettlebell har solide aluminiumsplater i Ekeberg blir oppmuntret elastisk gummi, og en underdel av lenker med 1 cm lange grepet. Frame Lock låsmekanismen lærer du deg raskt arbeidsgiveren rustfrie stålpigger. Broddene sitter godt på foten og gir å betjene med enav hånd.

Kniven er 16 cm lang med det Det er ingen stor grunn til bekymring om den britiske

spikerfeste på hardpakket snø og blank, hard is.

6,5 cm lange bladet ute, og veier bare 135 gram. Bladet

lederrollen i NATOs nordlige region er Clip point og er laget av solid og slitesterkt

på grunn av Brexit, mener Janne Pris kr: 499,7Cr17MoV Stainless Steel.

Haaland Matlary. www.hansi.no Pris kr 399,399,www.norma.as

Brexit og den britiske lederrollen i Nord-Europas forsvar

08

Nordmenn499,i den finske borgerkrigen

En kald marsvårdag i 1918 tok den norske legen Harald Natvig med seg kameraet og gikk ut av skolehuset i Länkipohja, der han hadde STANLEY ADVENTURE overnattet. Han visste hva som kom til å skje.

SS FLASK

33

06 Øvelse Trident Juncture

Synes du at en noen dråper edle drikkevarer setter en ekstra spiss på bålkosen ute i skogen? Adventure SS Flask er en kraftig og solid lommelerke i rustfritt stål som tåler det meste av friluftsliv. Skrukorken er festet i selve flasken slik at den ikke forsvinner. Den er lett å skru på og av, og er garantert lekkasjefri slik at du trygt kan ha flasken i sekken eller er veldig godt fornøyd med reservistenes Forsvaret en jakkelomme. Volum 0,23 liter. Forhandles av mange norske sports- og friluftsbutikker. innsats.

Siste nytt om Finnmark landforsvar

299,-

Pris kr: 299,www.ultimatenordic.no

GOPRO HERO7 BLACK

14

21

Med innebygget stabilisator kan du si farvel til ustø videoer! HyperSmooth videostabilisering setter ifølge importøren en ny standard for digitale filmer og bilder. Kameraet har også strømming i sanntid, noe som automatisk lar deg dele videoer via Facebook, Twitch, YouTube og Vimeo. Andre nyheter er TimeWarp videofunksjon, SuperPhoto bildeprogram, lydforbedring og ansikts-, smil- og motivgjenkjenning. Berøringszoom lar deg fokusere på motivene i bildene og videoene dine med bare ett trykk med pekefingeren.

Pris kr: 4399,- NROFs HØYE BESKYTTER: www.foto.noHM Kong Harald V

4399,-

KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon

1. visepresident: SEKRETARIATET: Informasjonsansvarlig: Viggo Hanssen (S) Besøksadresse: Camilla Gamborg Briså hanssenviggo@gmail.com Bygning 60, Akershus Festning 22 47 82 46 2. visepresident: Postadresse: camilla.brisa@sekr-nrof.no Christian Berning Pedersen (HV) PB 1550 Sentrum Prosjekt: Synes du sportsbrillenechrispede@hotmail.com var kulere før? Wind Jacket er inspirert av klassiske OakleyMorten Eyeshade, og 0015 Oslo Wroldsen ÆRESMEDLEMMER: Styremedlemmer: Telefonnummer: 22 47til 82sykling 48 er en sportsbrille for vinterforhold.

Egner seg like godt til langrenn og turskøyter, som Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Svein Arne Jensen (HV) 22 47 82 40 innover med fatbike eller padleturer om sommeren.

Oakleys Prizm™ filtrerermorten.wroldsen@sekr-nrof.no lyset og gir Oberstløytnant Kårevidda Otto Telle Daniel Hagen (HV) (mil: 0510-3238/0510-2227) Administrasjon/medlemsservice: optimal har Hildebrandt bedre kontroll.

Oberstløytnant Arnekontrast Heimdal så duSofie Nilsen (HV) Generalsekretær: Harald Blikra Major Erik Svein Sjømæling Nils Otto Pleym (HV) Jørgen Berggrav 22 47 82 40 Varamedlemmer: 22 47 82 41 post@sekr-nrof.no eller Pris kr: 1400,FORBUNDSSTYRET Arnfinn Vik (L) jorgen.berggrav@sekr-nrof.no harald.blikra@nrof.no Jørn Buø www.oakley.no (H) Hilde Kristin Stensen (HV) Ass. generalsekretær: jorn.buo@gmail.com Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

OAKLEY WIND JACKET 2.0

1400,-

Norske Reserveoffiserers Forbund søker etter ny generalsekretær Generalsekretæren er forbundets daglige leder og har ansvaret for forbundets mange aktiviteter.

Hans/hennes oppgaver er å utvikle spennende og ettertraktede tilbud for forbundets medlemmer.

Generalsekretæren bør videre være vel kjent med- og i Forsvaret, samt sørge for oppfølging av de behov. Forsvaret måtte ønske av en frivillig

organisasjon bestående av reservister med viktig kompetanse.

Hovedarbeidsområder vil blant annet være daglig drift og ledelse av sekretariatet, strategiutvikling og oppfølging av forbundets 57 avdelinger. Vi søker en person med høyere militær og/eller sivil utdannelse som har gode samarbeidsevner og lederegenskaper.

Søknad med CV og annen aktuell dokumentasjon sendes til camilla.brisa@sekr-nrof.no senest 14. mars. Tiltredelse 1. august eller etter nærmere avtale.

Les hele utlysningen på www.nrof.no.

Spørsmål kan rettes til president Jørn Buø, tlf. 918 75 684, eller generalsekretær Jørgen Berggrav, tlf. 22 47 82 41 eller 916 95 058.

PRO PATRIA Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 968 63 097 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2019: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2019: 21/1, 25/3, 22/5, 12/9, 11/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

ISSN 1892-4794 Forside: Therese på jobb som selger i DEFA Norge, for anledningen i HV-uniform i forbindelse med en forestående øvelse. Foto: DEFA. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria?

Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400-750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg.

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00 Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Et eksempel til etterfølgelse ■■■ I dette nummeret kan du lese om Therese Renaas Ekeberg, som er så heldig å ha en arbeidsgiver som ikke bare gir henne fri for å gjøre HV-musikertjeneste uten å mukke – men som faktisk applauderer arbeidstakerens militære engasjement. Musikk i våre ører og et eksempel til etterfølgelse, sier generalsekretær i NROF, Jørgen Berggrav.

Vil Brexit føre til en forverret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa og spesielt i nordområdene?

Neppe, mener professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary. Tvert i mot kan Brexit føre til at britene legger enda større vekt på samarbeid, både i og utenfor NATO, mener hun.

USA er derimot et skritt nærmere kaos, etter at Jim Mattis gikk av som forsvarsminister i landet – det mener NATOs tidligere øverstkommanderende for operasjoner /SACEUR, James Stavridis. Mattis valgte til slutt å gå av fordi han innså at han ikke lenger hadde noen positiv innflytelse på den uberegnelige president Trump, mener Stavridis.

I forrige nummer fortalte vi om norske reservister som tjenestegjorde i høstens storøvelse Trident Juncture. Vi spurte Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) hva de synes om innsatsen.

– «Svært godt fornøyd,» er det kontante svaret. Kombinasjonen av sivil kompetanse og militær grunnutdannelse, og den høye motivasjonen hos frivillige er suksessformelen mener FOH. – Trident Juncture beviste reservistenes verdi, mener også forsvars­ ministeren. Og nå vil regjeringen øke bruken av godt trente og øvede reservister.

Reservistene kan bidra til å øke robustheten og utholdenheten til Forsvaret, samstemmer presidenten og generalsekretæren i NROF, og er på linje med forsvarssjefen, som i en sjeldent åpen redegjørelse i Oslo Militære Samfund hevder at Forsvaret nå rett og slett er blitt for lite til å forsvare landet.

Det vedtatte «minimumsforsvaret» er ikke lenger engang et minimum, advarer Bruun-Hanssen. Nå vil han ha større kraft og høyere tempo i arbeidet med igjen å styrke forsvarsevnen.

Pro Patria «kjører debatt»: I en kronikk i bladet settes det spørsmålstegn ved om vi virkelig har gjeninnført et «totalforsvar», slik Forsvaret hevder. Det vi kalte totalforsvaret under Den kalde krigen hadde et helt annet omfang, påpekes det.

I et leserinnlegg oppfordres veteraninspektøren til å engasjere seg til støtte for veteraner fra utenlandsoperasjoner som har mistet sikkerhetsklareringen, og dermed muligheten til å utøve sitt yrke. Svaret kan du lese et annet sted i utgaven du nå holder i hånden.

Og Pro Patrias skribent Morten Jentoft forteller levende om nordmenn i den finske borgerkrigen, i anledning 100-årsmarkeringen for de dramatiske hendelsene i vårt naboland vinteren og våren 1918.

Bla om!

Roy Thorvaldsen, redaktør

6

PROPATRIA /1/ 2019

EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE:

«…SLIKE JENTER

– DET VIL OGSÅ DEFA HA…» «Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer, slike jenter, gutter, kvinner og menn vil både gamle Norge og vi i DEFA ha! Therese drar rett fra jobb til HV-øvelse, så salg på e-mobility må klare seg uten henne i et par dager. Lykke til, og takk til alle som bidrar til å holde landet trygt!»

PP/ROY THORVALDSEN

■■■ Slik lød Facebook-posten som DEFA la ut tidlig i desember.

Og reaksjonene lot ikke vente på seg: – Liker en arbeidsgiver som er stolt av sine ansatte i HV! skrev én.

– Holdninger som alle arbeids­ givere bør tilstrebe, skrev en annen, etterfulgt av «tommel opp». Og: – Vær stolt av dine soldater og oppfordre dem til gratis kursing som både Forsvaret, soldaten og bedriften vil få utbytte av!

Therese under førstegangstjenesten i Gardemusikken i 2010. Foto: Privat.

– Fantastisk arbeidsgiver! For­ billedlig for andre!, skrev en tredje.

– For alt vi har og alt vi er! skrev en fjerde, og siktet med det til Forsvarets omdømmekampanje fra 2014, mens ISAF-operasjonen i Afghanistan fortsatt pågikk, utarbeid­et av medieselskapet Kampanje Forlag.

Det vanket også ros fra NROF: – En veldig god og helt riktig innstilling fra DEFA Norge. Takk! skrev forbundet da de ble oppmerksomme på historien.

Noe av det viktigste NROF kjemper for, er å sørge for at reservistenes arbeidsgivere støtter opp om den militære birollen som mange ansatte i norsk næringsliv – og offentlig sektor – har; såkalt «Employer Support» eller «arbeidsgiverstøtte». Å støtte opp om den samfunnsnyttige – og frivillige – innsatsen som mange norske kvinner og menn gjør for forsvaret av landet vårt, burde kanskje være en selvfølge – men er det langt fra alltid. Det

er derfor svært velkomment i forbundet når en privat bedrift, i dette tilfellet DEFA, åpent går ut og ikke bare støtter, men også applauderer reservistenes innsats.

– MUSIKK I VÅRE ØRER

Generalsekretær Jørgen Berggrav sier: – Dette er musikk i våre ører, for det er så viktig at reservistene har støtte både hjemme og hos ­arbeidsgiver for det de gjør.

Belastningen ved tjenesten blir mye større om man også skal gå rundt med dårlig samvittighet fordi man er borte. DEFA fortjener derfor honnør, og vi kan bare oppfordre andre firmaer til å følge deres eksempel.

Hva sier så hovedpersonen Therese Renaas Ekeberg (30) fra Heggedal – opprinnelig Drøbak – selv om sin arbeidsgiver?

– Jeg har jobbet mange andre steder, og ikke alle har vært så fornøyd med at jeg trenger å være borte for å tjenestegjøre i HV. Dette

Og det tok ikke lang tid før både eier Eidsvig og konsernsjef Bård Klungseth «sto på rekke og salutterte» Thereses innsats for fedrelandet.

Therese har ærefulle oppdrag: hun spiller under Stortingets åpning, og deltar på både jule- og sommerkonsertene til Forsvarets veteransenter på Bæreia utenfor Kongsvinger.

Er du så positiv bare fordi du er en hyggelig fyr og sympatisk til militærtjeneste, eller er dette en bevisst policy fra ledelsens side, Klungseth?

Både Therese og NROF er svært fornøyd med at DEFA støtter reservistene i utøvelsen av deres samfunnsoppdrag; her med konsernsjef i DEFA, Bård Klungseth. Foto: Roy Thorvaldsen.

er det første firmaet jeg har vært i som virkelig støtter det, og som også betaler for tiden jeg er borte.

Hvor betydningsfullt er det for deg at du får denne støtten?

– Det er viktig at arbeidsgiveren respekterer at man [fortsatt] har en tjeneste etter førstegangstjenesten. De fleste arbeidsgivere gir fri, men det er ikke alltid de er like glade, sier hun.

EUPHONIUM

Thereses førstegangstjeneste ble utført i Gardemusikken (20102011). Hun spiller også i Norske Garde­veteraners Drillkontingent.

Og det er også som musiker hun tjenestegjør i Heimevernet, nærmere bestemt HV-02. Instrumentet, en euphonium, ligner på en tuba men er mindre, blir vi fortalt.

Vanskelig å spille på, nikket DEFAs eier Didrik Eidsvig anerkjennende da han i en lunsjsamtale med Therese og konsernsjef Bård Klungseth snakket om felles interesse for instrumentet.

Therese deltar hvert år i Forsvarets veteransenters sommerkonsert på Kongsvinger festning. Foto: Forsvaret.

Tung å marsjere med, er det første som slår intervjueren.

På fritiden rafter og kjører Therese gjerne motorsykkel. Fire av dem har hun allerede rukket å eie. Den nåværende, en Triumph Street Triple 675, var den som tok henne til jobbintervjuet på Slependen sist sommer. Første arbeidsdag som selger i DEFA Norge hadde hun den 3. september.

– ET AV DE VIKTIGSTE SAMFUNNSOPPDRAGENE

– Det er DEFAs holdning at reservist­ ene er med og utfører et av de viktigste samfunnsoppdragene, å beskytte landet vårt. Det er derfor vi stiller opp og støtter det. Det skulle bare mangle.

Har du noen bakgrunn fra Forsvar­et selv?

– Joda, jeg gikk Befalsskolen for Luftforsvaret i 1983-84, tjenestegjorde i Forsvarskommando Nord-Norge, og fikk med meg en repetisjonsøvelse. Min far var også offiser. Så ja, jeg kommer vel fra en militær familie, og det kan nok ha påvirket holdningene mine, medgir han.

– Nå er Therese borte fra jobb på grunn av militærtjeneste bare én uke i året, fordelt på enkeltdager; vil dere være like positive den dagen hun ønsker deployering i en internasjonal operasjon og blir borte i seks måneder eller mer?

– Da må vi stille opp for det også, sier Klungseth resolutt.

DEFA er tradisjonelt mest kjent som produsent av elektrisk bilvarme og batteriladere, men i disse dager handler det vel så mye om lade­ stasjoner for elbiler og energieffektive løsninger for belysning. ■■■

KRONIKK PP/JANNE HAALAND MATLARY, PROFESSOR VED INSTITUTT FOR STATSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I OSLO OG PROF II VED FORSVARETS HØGSKOLE

BREXIT OG DEN BRITISKE LEDERROLLEN I NORD-EUROPAS FORSVAR:

EU er uansett en ubetydelig militær aktør Det er ingen stor grunn til bekymring om den britiske lederrollen i NATOs nordlige region på grunn av Brexit – det kan faktisk føre til at britene legger enda mer vekt på samarbeid, både i og utenfor NATO. ■■■ Norge er tettere knyttet til Storbritannia enn til noe annet NATO-land i Europa. Etter at Norge ble erklært selvstendig i 1905 sørget regjeringen Michelsen for at vi fikk en monark med britisk dronning, datter til den britiske kongen. Dette var tenkt som den ultimate sikkerhetsgaranti. Under krigen var regjering og kongehus i London, og britene øvde og samarbeidet med norske styrker.

Etter krigen var det helt naturlig at Norge fortsatte det tette samarbeidet med britene, et samarbeid som nå antok den viktige atlantiske formen som NATO utgjorde.

Hovedgarantisten for norsk suverenitet gikk fra å være Stor­ britannia til å bli USA, krigens vinner og den nye supermakten i verden. Allerede på dette tidspunktet var norske styrker med i utenlandsoperasjoner med allianse­tenkning som grunn: det omfattende norske bidraget til Tysklandsbrigaden kom i stand etter påtrykk fra Storbritannia.

Dette er det første eksempelet på mønsteret vi ser i norsk suverenitetssikring også i vår tid – norske styrker bidrar i operasjoner der

USA og/eller Storbritannia er med, fordi dette anses som nødvendig for å sikre gjensidighet og solidaritet.

I den kalde krigen var Norge selve nordflanken i det viktigste trussel-scenarioet, invasjon fra øst.

Sovjetunionen ble av NATO ansett for å utgjøre en reell, eksistensiell trussel.

Norge fikk først militært materiell fra britene, alt fra uniformer til våpen, men dette ble etter hvert til den såkalte amerikanske «våpenhjelpen» hvor Kongressen i USA bevilget penger til det norske forsvarsbudsjettet helt frem til midten av 1960-tallet. Amerikanske våpen ble forhåndslagret på norsk jord, og etterretningssamarbeidet med både briter og amerikanere var intimt.

HISTORISK VIKTIG SAMARBEID FORTSETTER

Det er ingen stor grunn til bekymring om den britiske lederrollen i NATOs nordlige region på grunn av Brexit. Det mener Janne Haaland Matlary, professor ved institutt for statsvitenskap ved universitetet i Oslo og prof II ved Forsvarets høgskole.

Dette samarbeidet fortsetter den dag i dag, og overlevde den fredelige perioden fra 1990-2010, om vi kan sette det året som skillelinje.

I 2008 hadde Russland angrepet deler av Georgia, og samme år hadde Norge lansert «nærområde-­ initiativet» i NATO. Det siste argumenterte for at Russland igjen var en strategisk utfordring for NATO og at avskrekking og artikkel 51 derfor var sentrale igjen. Etter 2014 og krisen på Krim-halvøya er dette blitt helt klart som NATOs 1 Artikkel 5 i NATO-traktaten, som slår fast at et angrep på ett av medlemslandene er å betrakte som et angrep på dem alle.

« FORSVARSMINISTER MATTIS’ AVGANG ER VIKTIGERE ENN DE FLESTE ER KLAR OVER. HAN REPRESENTERTE KONTINUITETEN I DET TRANSATLANTISKE FORHOLDET, SOM VI ER SÅ AVHENGIGE AV HER I NORGE»

Storbritannias separasjon fra EU er en mindre dramatisk sikkerhetspolitisk endring enn det mange frykter, mener kronikkforfatteren.

hovedanliggende: demme opp for russisk «sabelrasling» og testing av allierte gjennom etterretning, avskrekking og økonomiske sanksjoner fra EUs og USAs side.

Dette er den strategiske utfordring­ en i NATO, og spesielt i Nord-­ Europa.

Britene har et spesielt forhold («special relationship») til USA, vi

har det samme – mener vi i alle fall, og vi har også et spesielt forhold til Storbritannia.

Utviklingen i NATO og i amerikansk politikk under Trump går i retning av direkte samarbeid mellom land basert på gjensidig nytte, og USA har nå etablert slikt samarbeid med for eksempel Polen og Romania. Dette gjør at

Norge må tenke enda mer kreativt om militær integrasjon med sine nærmeste allierte, dvs. briter og amerikanere.

Forsvarsminister Mattis’ avgang er viktigere enn de fleste er klar over. Han representerte kontinuiteten i det transatlantiske forholdet, som vi er så avhengige av her i Norge.

Trump vil noe helt annet enn Mattis Storbritannia tar en lederrolle i forsvaret av Nord-Europa.

Britiske infanterister øver i norsk skogsterreng under Trident Juncture i oktober.

Foto: Ed Low, Defence Images/ Det britiske forsvarsdepartementet.

>

10

PROPATRIA /1/ 2019

i sikkerhetspolitikken, et område han har liten reell kunnskap om.

Han behandler dette aller viktigste politikkfeltet ut fra sine enkle forutsetninger om «the business deal» (forretningsmessige avtaler).

Her har han rett i én ting, nemlig at den som har lovet å bruke 2% av BNP på forsvar, skal gjøre det.

NATOs medlemsland i Europa lever meget farlig akkurat nå, for det var Mattis som var bufferen mellom Trump og de som modererte det amerikanske kravet.

AVTALER MED ENKELTLAND ELLER GRUPPER BLIR VIKTIGERE

Vi må altså regne med at bilaterale eller «minilaterale» grupper av land spiller større rolle enn hele NATO fremover. Dette er også fordi Russland anses som et Nord-Europeisk problem av mange land i sør.

Robert Johnsen som er hæroffiser og militærhistoriker, og jeg, har nettopp redigert en bok2 om britenes rolle i Nord-Europas forsvar. Blir den rollen mindre etter Brexit? Vi ba de fremste ekspertene på britenes forsvarspolitikk om å se på forholdet til USA, Frankrike, Tyskland, EU og Norden.

Det er en klar konklusjon at Brexit i seg selv ikke endrer mye – fordi EU ikke har noen militær kapasitet eller strategisk evne – til tross for alt snakket om en slik. «Europa-hæren» er en gammel drøm, men kun en drøm.

BRITENE HAR TATT LEDERTRØYA I FORHOLD TIL RUSSERNE

Brexit kan derimot spille en rolle på sikt dersom økonomien blir mye verre og derav forsvarsbudsjettet mye mindre, men dette avhenger også av prioriteringer – og britene 2 The UK’s defence after Brexit: Britain’s Alliances, Coalitions, and Partnerships, Palgrave macmillan, London, 2018.

har på kort tid tatt ledertrøya i Nord-Europa med hensyn til av­ skrekking av russerne.

Det var stille fra britene i 2015 på grunn av valg i landet og i 2016 på grunn av folkeavstemningen om Brexit, men etter det har britene spilt lederrollen i nord.

SVERIGE OG FINLAND FULLVERDIGE MEDLEMMER

Det er britene som har tatt initiativet til det som kalles The Northern Group med alle landene i nord, inkludert Sverige og Finland. Og det er britene som leder Joint Expeditionary Force (JEF) som er en brigade som kan settes inn overalt i nord – Nord-Atlanteren, Nord-­ Norge, Barentshavet, Østersjøen.

Her er også Sverige og Finland med på lik linje med alle NATO-­ landene i nord – og det er oppsiktsvekkende.

Britene leder altså an i arbeidet med å lage innsatsstyrker på regionalt nivå og anser helt klart Russland som parameteren for sin strategiske tenkning.

«EU HAR INGEN MILITÆR KAPASITET ELLER STRATEGISK EVNE – TIL TROSS FOR ALT SNAKKET OM EN SLIK» Marineinfanteristene Royal Marines trener i nord, og US Marine Corps dobler sin rotasjonsstyrke på Værnes. Dette viser at alliansen med amerikanere og briter er det sentrale for Norge, og også at disse land anser Nord-Atlanteren og Norge som helt sentrale områder i sin strategiske planlegging.

Vil Brexit svekke denne rollen?

Som sagt vil ikke EU-fratreden i seg

selv svekke noe innen forsvar og sikkerhet. Men Frankrike er en joker her – den andre militære stormakten i Europa. Vi analyserer derfor Frankrike i boken, og «bunnlinja» er at så lenge Tyskland ikke vil bli en seriøs militær aktør igjen, med ledelse i operasjoner og risikovilje – ja, da er det kun franskmennene igjen i EU i denne rollen.

FRANKRIKE-STORBRITANNIA – OG NORGE

Det fransk-britiske samarbeidet fra 2010, kalt Lancaster House, må derfor fortsette, selv om den franske strategiske interessen er i sør – migrasjon og terrorisme med utspring i Maghreb og Midt-Østen. Her er fransk militær evne helt dominerende, inkludert på etter­ retningssiden, og også Norge utvikler sitt forhold til Frankrike i Sahel-operasjonen Barkhane.

Vi kan regne med at Norge vil satse mer på dette fremover – ­ettersom fransk ledelse i sør er klar, og vi også har sikkerhets­ interesser der.

Men for oss blir Storbritannia den viktigste allierte, med en linje over Atlanteren til USA. AKSEN USA-STORBRITANNIA-­ NORDEN VIL FORSTERKES

Vi finner også at Trumps folk tenker direkte samarbeid med viktige allierte, slik at aksen USA-Stor­ britannia-Norden bare vil forsterk­ es. Her kan Brexit komme til å svekke USAs interesse for kontinentet på sikt.

I sum er det ingen grunn til mye bekymring om den britiske lederrollen i NATOs nordlige region på grunn av Brexit, faktisk kan den føre til at britene legger enda mer vekt på samarbeid med andre, både i og utenfor NATO. ■■■

PÅMELDING TIL NIJMEGENMARSJEN AVDELINGER KAN MELDE SEG PÅ FRA FREDAG 15. FEBRUAR KL. 0900 INDIVIDUELLE KAN MELDE SEG PÅ FRA FREDAG 1. MARS KL. 0900 STARTAVGIFTEN FOR ALLE ER KR. 4300,Dette inkluderer forlegning og forpleining i Heumensoord, tilgang til rasteplasser, påmelding til arrangør og administrativ støtte. Hvis du ønsker diplom (kr. 100,-) og returbuss fra Heumensoord lørdag 20. juli kl. 0600 til Schipol (kr. 150,-), må dette bestilles i tillegg ved påmelding.

Reise må den enkelte ordne selv.

HUSK REISEFORSIKRING OG EUROPEISK HELSETRYGDEKORT! Påmeldingsskjema og ytterligere informasjon blir fortløpende lagt ut på www.nrof.no

12

PROPATRIA /1/ 2019

JAMES MATTIS TRAKK SEG SOM AMERIKANSK FORSVARSMINISTER:

– USA et skritt nærmere kaos…

Kallesignalet hans var aldri «Mad Dog» (gal hund). Det var bare en av mange, mange ting president Donald Trump oppfattet feil om den ­pensjonerte firestjernersgeneralen og forsvarsministeren Jim Mattis.

PP/JAMES STAVRIDIS, NATOS MILITÆRE ØVERSTKOMMANDERENDE FOR OPERASJONER /SACEUR 2009-2013

At James Mattis’ forlater posten som forsvarsminister i USA bringer verden et skritt nærmere kaos, mener NATOs tidligere øverstkommanderende for operasjoner /SACEUR, James Stavridis.

Foto: Voice of America.

■■■ Hans egentlige kallesignal er, tro det eller ei, «CHAOS» (kaos) – en passende merkelapp på alt som utfolder seg i Det hvite hus og i Washington i disse dager. CHAOS er faktisk et akronym for «Colonel Has An Outstanding Solution» [«obersten har en fremragende løsning». red. anm.], en vennlig henvisning til hans mestring av slagmarken da han var oberst.

Mattis, som jeg har kjent i flere tiår, tok definitivt sin andel av høyder fra

Amerikas fiender, i Den persiske gulf og i Afghanistan og Irak. Men selv han traff til slutt på en høyde ikke engang han kunne innta – hans uberegnelige øverstkommanderende.

Det var ikke bare president Trumps avgjørelse om å trekke amerikanske styrker ut av Syria, et tåpelig valg antakelig lansert for å endre nyhetsbildet. Dette var bare den siste i en kaskade av tvilsomme hendelser som medførte at forsvarsministeren

James Mattis valgte til slutt å si opp som forsvarsminister i USA, da han innså at han ikke lenger hadde noen positiv innflytelse på den uberegnelige president Trump. «Pool» foto: Chris Kleponis.

gjorde lite annet enn å leke forsvar på hjemmebane, og prøve å forklare sin lunefulle øverstkommanderendes uinformerte kommentarer og dårlige beslutninger.

Listen er lang og lite fornem: Nedvurderingen av NATO, en institusjon Mattis korrekt respekterte; Trumps respons på den rasistiske demonstrasjonen i Charlottesville, mens Mattis ledet den mest rase­ integrerte organisasjonen i regjeringen; den oppdiktede migrantinvasjonen og deployeringen av nesten 6000 soldater som la ut piggtråd i thanksgiving- og julehøytiden; den store reduksjonen av amerikanske styrker fra Afghanistan; støtten til en uforsonlig fiende av USA, Vladimir Putin, på en skamfull pressekonferanse i Helsingfors; og de tilsyne­ latende endeløse historiene om moralsk forfall hos øverstkommanderende selv.

Alt dette tæret bort «isolasjonen» på «ledningene» til Mattis. Ved å bli i Trumps regjering og stå overfor policyvalg han ikke kunne støtte, praktisk eller filosofisk, visste han at han ville ende som en som bare setter beslutningene ut i livet, i stedet for å fungere som «autovern».

Så, hva skjer nå? Forhåpentligvis vil presidenten velge en som fortsetter å holde igjen når han gjør dårlige beslutninger. Den nye forsvarsmi-

nisteren må være i stand til å forklare, igjen og igjen, at vår største styrke i verden er vårt nettverk av allianser, partnere og venner – som Mattis gjorde en siste gang, i sitt oppsigelsesbrev.

Han eller hun vil trenge heltemotet som må til for å hjelpe presidenten forstå hvorfor vi har styrker i Korea, Japan, Europa og Midtøsten, og hvordan det gir god valuta for pengene som er investert. Det blir en vanskelig oppgave.

Tre forsvarslinjer består etter Mattis’ tilbaketrekking. Den første er kongressen, som sitter på penge­ pungen og som må godkjenne valget av forsvarsminister. Kanskje kan en sterk senator som Lindsey Graham eller Tom Cotton, eller en tidligere senator som Dan Coats (nåværende nasjonal etterretningssjef) [direkte underlagt regjeringen, i motsetning til for eksempel CIA, red. anm.] sette foten ned og gjøre det klart at ingen smiskere blir akseptert.

Den andre [forsvarslinjen] er statstjenestemennene – diplomatene i utenriksdepartementet og de militære offiserene i forsvarsdepartementet som må stå oppreist og gjøre det de skal, fortelle makten sannheten. Det blir en ukomfortabel tid for våre ambassadører, admiraler og generaler, men vi har aldri behøvd dem mer.

Og til slutt, media har en pågående og kritisk rolle å spille i å levere den hele og fulle sannheten om fakta og klarøyd analyse til publikum. Ikke noe av dette kommer til å bli lett, og Mattis er i sannhet vanskelig å erstatte; men ingen er uerstattelig.

Mattis og jeg knyttet bånd gjennom vår gjensidige kjærlighet for bøker, og utvekslet ofte anbefalinger da han var en enstjernes general og jeg var kommandør ved Pentagon [det amerikanske forsvarsdepartementet, red. anm.] Hans smak var klassikerne om krigskunst, min var fiksjon og det en velskrevet roman kan formidle.

Spesifikt beundret vi begge første verdenskrigsromanen av C.S. Forrester, «The General», med den tragiske historien om den uheldige britiske generalen på slagmarken under Den store krigen som fikk flere titusener av soldater drept helt unødvendig. Boken illustrerer levende konsekvensene av uansvarlig, ufølsomt lederskap – og hva som skjer når taktikk forveksles med strategi. I dagens USA er dette dessverre en advarende fortelling.

At Jim Mattis forlater Pentagon bringer oss nærmere hans egentlige kallesignal, «CHAOS» enn vi har vært siden de fryktelige krigene i det 20. århundre. Han kommer til å bli savnet. ■■■

Kommentaren sto på trykk i Time Magazine i desember og har tid­ ligere vært publisert på Facebook av forfatteren. Teksten er oversatt fra engelsk av Pro Patria

14

PROPATRIA /1/ 2019

MØTER TRUSSELEN I NORD:

Finnmark landforsvar rykker frem Stortinget besluttet i 2018 å gjenopprette Finnmark landforsvar (FLF).

Bakgrunnen var en endret sikkerhetspolitisk situasjon, med behov for økt landmilitær tilstedeværelse i Finnmark. Avdelingen ble sist nedlagt i 1995.

PP/LARS STRØM, OBERSTLØYTNANT OG SEKSJONSSJEF FOR ORGANISASJONSKONTORET VED PLANAVDELINGEN I HÆRSTABEN

■■■ FLF vil bestå av tre avdelinger: Grensevakten på Høybuktmoen, en kavaleribataljon på Porsangmoen og HV-17 fra Heimevernet. I tillegg skal Hærens Våpenskole etablere en utdanningstropp på Porsangmoen, som leverer soldater til jegerkompaniet på Høybuktmoen.

Etableringen av Finnmark land­ forsvar startet i august i fjor, under ledelse av oberst Jørn Erik Berntsen. Stabens fremste oppgave er å understøtte selve etableringen av FLF lokalt, og å forestå enhetlig ledelse av Finnmark-avdelingenes innsats i fred, krise og krig.

VIDEREUTVIKLER GRENSEVAKTEN

Sjef Grensevakten er også i gang med å etablere jegerkompaniet på Høybuktmoen, og å videreutvikle grensevakten. Ansatte og den første utdanningstoppen med soldater ankom i august.

Jegerkompaniet bygges opp trinnvis frem til den når full styrke.

Sanitetstroppen får sine første ansatte i år, og Grensevakten for øvrig styrkes med økt vedlikeholds-

Heimevernets innsatsstyrke Ida og Lyra under øvelse Joint Viking 2017. Foto: Hans Kristian Bergan/ Forsvaret.

kapasitet. Grensevakten skal i fremtiden utføre et større spekter av oppgaver i krise og krig enn det som er mulig med dagens organisasjon.

Oppbyggingen av Kavalerieskadronen på Porsangmoen er også godt i gang, under ledelse av sjef 2. bataljon på Skjold. Eskadronen startet sin virksomhet nå i januar.

PANSRET OPPKLARINGS- OG JEGERKAPASITET

I første omgang etableres en styrke på om lag 150 personer med både pansret oppklarings- og jegerkapasitet som ledd i etableringen av Kavaleribataljonen. Styrken skal være ferdig utviklet neste år, med en samlet stridsgruppe på om lag

De første 150 mannskapene i Finnmark landforsvar med pansret oppklarings- og jegerkapasitet var i januar på plass på Porsangmoen i Finnmark. Foto: Preben Aursand/ Forsvaret.

200 personer. Full kavaleribataljon på om lag 400 personer, inkludert luftvern, planlegges etablert på Porsangmoen når nødvendig infrastruktur som garasjer, kvarter, kontorbygg og lignende er ferdig bygget innen 2025.

HV-17 STYRKES

Det er imidlertid ikke bare Hæren som skal videreutvikles. Også HV-17 skal tilføres nye kapasiteter.

Til sammen gir dette sjef FLF oberst Jørn Erik Berntsen et godt utgangspunkt for å samordne førstelinjeforsvaret av Finnmark.

Til sammen utgjør etableringen en vesentlig styrking av landmilitær tilstedeværelse og forsvarsevne av Finnmark. Og en sentral premiss

for vellykket innsetting av øvrige nasjonale styrker. ■■■

De første 150 mannskapene med

pansret oppklarings- og jegerkapasitet var i januar på plass på Porsangmoen i Finnmark.

– Sommeren og høsten har gått med

til å planlegge og gjøre klart til å ta i mot de første soldatene i den nye

kavaleribataljonen, KAVESK 2. De

er begynnelsen på den nye kavaleribataljonen som vil få navnet

Porsanger bataljon, sier oberst og

sjef for Finnmark landforsvar, Jørn Erik Berntsen. Like før jul ankom materiellet.

–Mannskapene er hentet fra de fleste avdelinger i Hæren, men

hovedtyngden av soldatene kommer fra Brigade Nords 2. bataljon på

Skjold og Kampeskadronen fra Rena.

Opprettelsen er å betrakte som et

dugnadsløft i Hæren, sier Berntsen.

Den nye bataljonen på Porsangmoen er oppsatt med stormpanservognen CV90 som hovedmateriell.

(Kilde: Forsvaret.no)

BV 206 på Porsangmoen militærleir.

Foto: Preben Aursand/ Forsvaret

16

PROPATRIA /1/ 2019

Regjeringen vil bruke reservister mer Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa i sin årlige tale i Oslo Militære Samfund i januar at regjeringen legger opp til økt bruk av trente og øvede reservister. Han minnet om verdien av å ha reserver i forsvarsstrukturen.

PP/ROY THORVALDSEN

■■■ – Alvoret i våre sikkerhets­ politiske omgivelser ble enda tydeligere i 2018, sa forsvars­ ministeren. Han mener utviklingen er bekymringsfull.

– Mye tyder på at vi er på vei mot en verden som er mer ustabil enn vi har sett på lenge, sa Bakke-­Jensen i sin redegjørelse: – Flere stormakter kjemper om dominans, og den vestlige verdensorden slik vi kjenner den utfordres både utenfra og innenfra.

– Russland er ingen global utfordrer for Vesten. Men har som mål å degradere og undergrave vestlig samhold og internasjonalt samarbeid på en rekke områder, fremhevet han.

– Kina utfordrer USAs lederposisjon. Spredningen av teknologi til statlige, ikke-statlige og private aktører går raskere enn før – og andre aktørers evne til å ta i bruk avansert teknologi før Vesten har akselerert. Militærmakt og økonomisk makt brukes mer direkte for å presse andre. Dette på bekostning av diplomatiske og politiske løsninger.

– Væpnet konflikt mellom stater i Europa er ikke lenger utenkelig.

Truslene fra religiøs og politisk motivert ekstremisme er blitt noe lavere, men er fortsatt alvorlige for Vesten, sa Bakke-Jensen.

TO HOVEDPILLARER

Planen for å styrke utfordringene bygger på to hovedpillarer: Kampkraft og bærekraft. Og når Forsvaret seiler mer, øver mer, trener mer og er mer til stede, så slites mannskap og utstyr mer enn planlagt.

– [Det er] vår plikt å ta de nødvendige beslutninger og prioriteringer som gir oss mest mulig kampkraft for pengene, sa Bakke-Jensen.

TRIDENT JUNCTURE BEVISTE RESERVISTENES VERDI

– Trident Juncture 2018 ble gjennomført på en svært god måte sist høst. Personellets innsats var avgjørende for at både vi og våre allierte var meget godt fornøyde med innsatsen. Og vi ble minnet om verdien av reserver som en del av forsvarsstrukturen.

– Overgangen fra mobiliserings­ forsvar til innsatsforsvar reduserte reservistene til en liste med personell man kunne tilkalle ved behov. Uten at de fikk den treningen, øvingen eller oppfølgingen som er nødvendig i dagens situasjon. Når regjeringen legger opp til økt bruk av reservister, er det trente og øvede reservister vi snakker om, understreket forsvarsministeren: – En aktiv reserve med kompetente soldater som gjennom sin grunnutdanning og jevnlig øving og trening holder et høyt nivå.

– Den aktive reserven må også sees i sammenheng med de øvrige grepene som gjøres med verne­ plikt­en og førstegangstjenesten i Hæren for å styrke den operative evnen, sa han.

– PERSONELL OG MATERIELL MÅ UTNYTTES BEDRE

– Personell og materiell må utnytt­ es bedre for å øke robustheten og utholdenheten, fremhevet generalsekretær Jørgen Berggrav i en kommentar til forsvarssjefen. Han oppfordret regjeringen til å se på en løsning som innebærer at mannskap­ene er lenger inne til førstegangstjeneste samtidig som bruken av godt trente reservister økes.

– Jeg har stor tro på at dette kan gi den økningen i robusthet og utholdenhet (bærekraft) som forsvarsministeren mener er nødvendig, sa Berggrav.

– POSITIVE SIGNALER

– Dette er positive signaler, sier presidenten i NROF, Jørn Buø, i en kommentar til regjeringens vilje til økt bruk av reservister. Han regner med at tankene som forsvarsministeren gjorde rede for i Oslo Militære Samfund blir tatt med videre i den kommende Langtids­ planen (LTP) for Forsvaret, og utdypet der. ■■■

FORSVARSSJEFEN:

Forsvaret er blitt for lite til å forsvare landet Forsvaret er nå så lite at vi over tid ikke kan klare våre forpliktelser, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Det vedtatte «minimumsforsvaret» er ikke lenger engang et minimum, advarer han. Bruun-Hanssens melding til politikerne er klar: han vil ha større kraft og høyere tempo i arbeidet med igjen å styrke forsvarsevnen.

■■■ Det var under sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund 21. januar at forsvarssjefen tok bladet fra munnen.

Det er særlig Hæren og Marinen som over tid har fått for liten operativ evne, mener admiralen.

– Vi må ha fokus på områdene der utholdenheten og evnen til tilstedeværelse ikke er god nok.

Dette gjelder i dag først og fremst våre landstyrker og den maritime kapasiteten, sier han.

volum av landstyrker og maritime kampfartøy, sier Bruun-Hanssen.

MYE HAR ENDRET SEG

STØRRE BIDRAG KREVER STØRRE VOLUM

Sikkerhetssituasjonen i Europa og for Norge endret seg etter Russlands annektering av Krim i 2014.

Forsvarssjefen peker på at motsetningene på alle plan har blitt mer spisset og tydeligere enn man trodde for fire år siden.

– USA, Kina og Russland er i skarp konkurranse med hverandre om global og regional innflytelse.

Stormaktene tar seg mer til rette og tilsidesetter internasjonale avtaler. Den internasjonale orden, som er bygget opp i kjølvannet av annen verdenskrig, blir utfordret.

Denne utviklingen kan true småstatenes posisjon, handlefrihet og sikkerhet, påpeker forsvarssjefen.

I kjølvannet av denne utviklingen har det kommet krav fra NATO om at alliansen skal kunne stille med

Fra forsvarssjefens tale i Oslo Militære Samfund 21. januar. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

konseptet «4 ganger 30» - 30 bataljoner, 30 krigsfartøy og 30 jagerflyskvadroner på 30 dager.

Dette stiller krav til økt deltakelse, også fra Norge.

– Det er rimelig å anta at Norge, ut fra militær størrelse, må bidra på alle tre områdene. Slike bidrag kan ikke oppfylles med dagens struktur på Forsvaret, og vil kreve et større

Det sikkerhetspolitiske grunnlaget og analysene som lå til grunn for gjeldende Langtidsplan for Forsvar­et (LTP) er ifølge forsvars­ sjefen fortsatt i stor grad gyldig når det gjelder retning. Men forsvarssjefen er opptatt av at mye har endret seg på bare få år, og at dette må tas på alvor.

– Endringene siden 2014 kommer i et høyere tempo enn forutsett og alvorlighetsgraden har økt.

Den videre utviklingen av Forsvaret må forholde seg til en ny normaltilstand i våre omgivelser som stiller større krav og forventninger til norsk evne til å ivareta egen sikkerhet og til å bidra tyngre til alliansens samlede evne, sier Bruun-Hanssen.

– De største utfordringene jeg ser frem mot arbeidet med en ny langtidsplan, er omfanget av operative avdelinger i Marinen og Hæren. Med den strukturen vi har i dag, vil vi ikke klare å øke tilstedeværelsen nasjonalt eller styrke bidragene til NATO med fartøy og landstyrker. En ny langtidsplan bør vurdere våre ambisjoner på disse områdene og utvikle strukturen deretter. ■■■

18

PROPATRIA /1/ 2019

FORSVARSSJEFEN ER TYDELIG Tiden for fortrengning av Forsvarets problemer er definitivt forbi. Kanskje kan vi håpe på politisk oppfølging også?

PP/NILS HOLME, KOMMENTATOR OG TIDLIGERE DIREKTØR, FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

Kommentator og tidligere direktør ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Nils Holme.

■■■ Admiral Haakon Bruun-­ Hanssens foredrag i Oslo Militære Samfund den 21. januar, må betegn­ es som historisk, selv fra ham.

En påminnelse om oppløpet: Med kombinasjonen av Ine Eriksen Søreide som forsvarsminister og Haakon Bruun-Hanssen som forsvarssjef, begge nyutnevnte i 2013, ble det slutt på 20-30 års tåkeprat og fortrengninger i forsvarspolitikken.

Det ble åpent erkjent, etter hvert også i stortingsdokumentene, at mens utenlandsoperasjonene ble godt ivaretatt var forsvaret av landet i den grad forsømt at vi ikke hadde noen realistisk forsvarsevne i det hele tatt.

Utarbeidelsen av langtidsplanen for perioden 2017-2020 fikk et realistisk utgangspunkt og også rimelig realistiske budsjettforutsetninger for en presserende målsetting: Forsvarsstrukturen som er

vedtatt politisk, men som på grunn av huller og mangler bare eksister­ er stykkevis og delt, skal bringes opp til innsatsklar stand.

Og veien ble fastlagt: Først ta igjen «etterslep» på «grunnmuren», det vil si vedlikehold, reservedeler, beholdninger av ammunisjon og drivstoffer, og så videre. Dette ble forutsatt å kreve to-tre år. Dernest øke antall øvelser og fylle huller i bemanningen slik at avdelinger, fartøyer og fly kan oppnå den kapasitet og utholdenhet som Forsvarssjefen forutsatte som et minimum for ivaretagelse av det nasjonale forsvaret.

Sant nok, han fikk ikke helt den budsjettrammen for fireårsperioden som han så behov for, men i alle fall ble det budsjettøkninger som har gjort det mulig å følge opp planene, om enn i redusert tempo, slik at økningen i operativ kapasitet forsinkes.

Selv om de konkrete målene og fremgangen i oppfølgingen ikke er offentlig kjent, er det grunn til å se den inneværende langtidsplanen, problemer til tross, som et historisk gjennombrudd for realisme i forsvarspolitikken.

Så kommer Forsvarssjefens foredrag. Det skal forstås som hans utgangspunkt for arbeidet med neste langtidsplan, altså for perioden 2021-2024. Hans hovedpunkter er:

Den sikkerhetspolitiske og militærstrategiske utvikling er forverret, både internasjonalt i NATO-perspektiv og i våre nærområder.

Den teknologiske utvikling medfører nye trusler, men også nye muligheter, både militært og i perspektiv av totalforsvar/samfunnssikkerhet.

Alt i alt anser han at hans tidligere vurdering (2015) av «nødvendig minimumsforsvar» i pakt med inneværende langtidsplans målsettinger ikke lenger holder. Det vil kreves større styrker og flere kvalitativt nye kapasiteter enn det dagens planer legger opp til. «Med dagens struktur og utholdenhet vil vi hverken klare å tilfredsstille økte nasjonale behov eller innfri økte krav fra NATO.» De utvidede behovene vil imidlertid ikke medføre vesentlige endringer i den strukturen som allerede er vedtatt, slik at gjennomføringen av gjeldende langtidsplan må fortsette. Videre må omstilling og fornyelse gjennomføres slik at eksisterende kapasitet ikke reduseres før ny kapasitet er på plass.

Som statusrapport og utgangspunkt for videre planarbeid er dette skjebnetung tale. Den nødvendige oppfølgingen vil bli krevende for alle berørte, og for politikerne ikke minst. Tre forhold blir spesielt viktige:

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen snakker med soldater fra Slovenija og Montenegro på Værnes flystasjon under øvelse Trident Juncture 2018 i Norge. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

Økonomien. Det kreves ingen dypere forståelse for å se at det vil kreves budsjettøkninger. En god start vil være en tydelig politisk forpliktelse for toprosentvedtaket, ref. IFO-studien [Institutt for forsvarsopplysning, red. anm.] av 14. juni 2017. I dag er spesielt Høyre (statsministeren, forsvarsministeren) utydelige og vaklende. Det er igjen tid for formaning mot arvesynd nummer en: Underfinansiering av planer med det resultat at vi på grunn av huller og mangler i oppsetningene har fått langt mindre operativ kapasitet for pengene enn de jevnstore nabolandene (som har langt bedre budsjettbalanse).

Kontinuerlig operativ kapasitet.

Vår arvesynd nummer to: Avvikling av operativ kapasitet før fornyelsen er på plass. Vi har for eksempel avhendet luftvern og hele klasser av marinefartøyer, og stått uten operativ kapasitet i årevis før nyanskaffelser blir realisert. Heretter må vi følge Forsvarssjefens råd og planlegge for

å ha kapasitet til enhver tid, slik man gjør i Danmark og Finland, og ikke planlegge som vi har gjort, for kapasitet i en bevegelig, fjern fremtid (ved regnbuens fot).

Rapportering. Under Søreide og Bruun-Hanssens ledelse ble rapporteringen til Stortinget av Forsvarets evne til å løse sine oppgaver sterkt forbedret. Det ble dermed offentlig kjent at evnen på øverste nivå, forsvaret av landet, var (og fortsatt er) klart utilfredsstillende. Imidlertid er det behov for ytterligere forbedring av rapporteringen. Det må bli mulig for politikerne og andre forsvarspolitisk engasjerte å følge oppbygningen av den operative evnen, om enn bare på et overordnet nivå. Hva er målene, og hvordan går oppbyggingen mot dem? Bare med slik innsikt i bunnen vil det være mulig å sikre politisk oppslutning for de meget betydelige bevilgningene som vil kreves i årene fremover hvis landets sikkerhet skal ivaretas slik Forsvarssjefen skisserer. (Det sies

regelmessig fra departementshold at Stortinget får vite «alt» i lukket høring. Gitt formatet for høringene er dét neppe riktig, men uansett er «lukket» muntlig rapportering ikke tilstrekkelig.)

Med Bruun-Hanssens tydelige og velformulerte foredrag som grunnlag skal det bli spennende både å se oppfølgingen av den inneværende langtidsplanen, og utviklingen av den neste. Utfordringene er mange og store, men det er lov å håpe. ■■■ Artikkelen er tidligere publisert på Nils Holmes blogg tjodareik.no og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

20

PROPATRIA /1/ 2019



FORSVARSPOLITISK SPALTE

ET STERKERE NASJONALT FORSVAR AV AUDUN LYSBAKKEN, PARLAMENTARISK LEDER I SV OG MEDLEM AV STORTINGETS UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITE

 SV ønsker å bygge et sterkere nasjonalt forsvar. Da må Hæren og Sjøforsvaret få mer penger.

Innbyggernes trygghet og sikkerhet er den første oppgaven enhver regjering må løse. For å lykkes med det, må vi bygge et sterkt nasjonalt forsvar. Et forsvar med god operativ evne, og et forsvar som prioriterer å forsvare Norge, fremfor å krige i utlandet.

Derfor ønsker SV å styrke Forsvaret. Vi vil ha en styrket landmakt og har foreslått å øke midler til drift og investeringer i Hæren som regjeringen har utsatt. Vi vil også styrke Sjøforsvaret og Kystvakten, blant annet med flere seilingsdøgn i nord, fordi det er sentralt for suverenitetshevdelse og beredskap i Nord-Norge og de store havområdene våre.

Vi øker også bevilgningene til Cyberforsvaret. I vårt alternative statsbudsjett for 2018 foreslo vi å bevilge 850 millioner kroner mer enn Regjeringen til hær, cyberforsvar, kystvakt og sjøforsvar.

Men vi vil ikke bare sette av mer penger til Forsvaret, vi vil prioritere annerledes. Ved å kutte i antall kampfly, fra 52 til 40, skaper vi en bedre balanse mellom forsvarsgrenene. Og ved å redusere de norske

Audun Lysbakken. Foto: SV/ Stortinget.

bidragene til kriger i utlandet, sikrer vi mer tid til Forsvarets primære oppgave, å forsvare Norge.

En annen viktig oppgave er å ta vare på alle de som har vært i tjeneste for Norge. Uavhengig av hva man mener om operasjonene soldatene deltar i, er det uverdig hvis vi ikke behandler veteranene med den respekten de fortjener.

Derfor foreslo SV, og fikk stortingsflertallet med på, at veteraner som har tjenestegjort internasjonalt etter 1. januar 2010, får tilbake ankerett i erstatningssaker. En rett de mistet i 2017 da den nye forsvarsloven trådte i kraft.

Forsvarspolitikk er også sikkerhetspolitikk. Hvordan Forsvaret er innrettet har en viktig rolle i avspenning, særlig mot Russland.

Vi mener det er feilslått politikk når amerikanske soldater settes inn på tilnærmet permanent basis i Norge, slik man har gjort på Værnes og Setermoen. Norge må bidra til å redusere spenningene mot Russland, ikke øke dem. Da må vi ha en operativ evne som gjør oss i stand til å løse mindre militære oppgaver, også uten militær hjelp fra USA. Og vi må styrke det nordiske forsvarssamarbeidet. Det har SV stått for lenge, og jeg leste derfor med glede artikkelen i forrige utgave av Pro Patria om renessansen denne ideen nå får.

SV tror ikke norsk forsvar er tjent med å binde opp alle midlene i kampfly, og dermed svekke de andre forsvarsgrenene. La oss føre en forsvarspolitikk med bedre balanse mellom forsvarsgrenene, og en sikkerhetspolitikk som bidrar til avspenning, heller enn opprustning.

En fremtidsrettet og selvstendig forsvarspolitikk, som tjener oss alle.

■■■

Til venstre: Forsker Robin Allers, IFS, en av forfatterne av studien «Is NATO Ready?», som ble diskutert i Oslo Militære Samfund.

Kontreadmiral Jean Martens fra det tyske forsvarsdepartementet.

«EVALUERINGSMØTE» ETTER TRIDENT JUNCTURE:

NATO SKJERPER SEG Det strategiske sjokket som ble skapt av Russlands anneksjon av Krim, intervensjonen i Ukraina i 2014, og etterfølgende aggressiv russisk militær adferd, har fått NATO til å skjerpe seg. Prosessen har pågått i snart fire år.

Militære styrker, planer og kommandostruktur er systematisk blitt opp­ datert, mens mobilitet og evne til å operere sammen testes og konstant forbedres.

PP/TOR HUSBY

■■■ Hva gjør dette med NATO? I slutten av november foretok Institutt for forsvarsstudier (IFS) en gjennomgang av Alliansens tiltak på bakgrunn av en IFS-studie om å møte utfordringene fra Putins Russland. De bakre stolrekkene i Oslo Militære Samfund var fylt til trengsel mens forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og foredragsholdere fra universiteter og forskningsinstitusjoner fra flere land dominerte første benk.

MILESTEINENE

De viktigste milesteinene i NATOs militære forsterkning er tre i antall: Den første er «Readiness Action Plan» (2014) med styrkingen av

«Rapid Reaction Force» og oppgraderingen av den med spydspisstyrken «Very High Readiness Joint Task Force» i 2016. Da skiftet hovedfokus fra å berolige medlemslandene, til å avskrekke Russland.

På toppmøtet i Brussel sommeren 2018 godkjente de 29 medlemslandene en tredje styrking av alliansens beredskap i form av «NATO Readiness Initiatives». Kjernen i den er at medlemslandene innen 2020 skal være i stand til å deployere 30 bataljoner, 30 store marinefartøyer og 30 flyskvadroner i løpet av maksimum 30 dager. Kravet var en del av USAs president Donald Trumps press for å få de europeiske

allierte til å bidra mer til det felles forsvaret. ØKT VEKT PÅ ØVELSER – OG SAMARBEID MED EU

Fra 2018 tas det også grep for å trappe opp øvelsesaktiviteten og forbedre samarbeidet med EU. Dette kom Norge til gode i form av høstens store NATO-øvelse, Trident Juncture.

En av hovedhensiktene med «Trident Juncture» var å teste hvor forberedt NATO er på å flytte 50 000 mann, 10 000 kjøretøyer, 70 marinefartøyer og 250 fly med tonnevis av tilhørende utstyr fra USA og det europeiske kontinentet til nordflan-

>

22

PROPATRIA /1/ 2019

ken. Det viktige strategiske budskapet var at kjempeøvelsen demonstrerte at NATO fokuserer på nordområdene – og at de sjøverts forbindelser over Atlanteren på nytt er vitale for alliansen.

Trident Juncture var en av de største øvelsene etter den kalde krigen, der også en amerikansk hangarskipgruppe deltok. En annen stor nyhet var at amerikanske kampfly brukte nord-svenske flyplasser. For det tredje merket historisk interesserte seg kanskje at Tyskland sendte større styrker til Norge i høst enn det de gjorde 9. april 1940.

TYSKLANDS STØRSTE DEPLOYERING SIDEN 2. VERDENSKRIG

-Tyskland sendte 8000 soldater med 2500 kjøretøy og hundrevis av containere til Norge. Aldri før har Bundeswehr deployert så store styrker utenfor Tysklands grenser. Det var ikke billig, men det ga oss en unik sjanse til å teste og forbedre våre operative og taktiske prosedyrer, sa kontreadmiral Jean Martens fra det tyske forsvarsdepartementet.

Martens fremholdt at den tyske regjeringen i mars 2018 listet opp tre land som den ønsket å utvide det militære samarbeidet med: Norge, Frankrike og Nederland. Allerede i 2011 ble det etablert en ramme for mer intensivt samarbeid, etterfulgt av et memorandum i 2017 om materiellsamarbeid på marinesiden.

Norge bygger sine nye ubåter i Tyskland, og Tyskland og Norge deltar sammen i NATO-bataljonen i Litauen. I 2019 utgjør Tyskland, Nederland og Norge landbrigaden i VJTF – Very High Readiness Joint Task Force. Dette gjentar seg i 2023.

MER ROS TIL NORGE FOR TRIDENT JUNCTURE

Martens var overbevist om at nordområdene øker i strategisk

Nederlandske og amerikanske flybårne styrker trener på taktisk transport av kjøretøy med et Blackhawk helikopter for økt interoperabilitet i NATOs «Very High Readiness Joint Task Force». Foto: Jan Daniels/ Nederlandske forsvarets mediesenter.

betydning, men Tyskland planlegger ikke å øke militære styrker i området. Bidraget til sikkerheten i nord går gjennom deltakelse i øvelser som Trident Juncture, presiserte admiralen.

Norge kom godt ut av rollen som vertsnasjon, selv om vi mistet KNM «Helge Ingstad» i etterkant og en tysk soldat heller aldri kom hjem igjen. Han ble drept i en trafikkulykke. Vi fikk demonstrert at et oppgradert sivilt-militært samarbeid på logistikksiden stort sett fungerte som det skulle og at Forsvaret samtidig sparte store penger ved å overlate store deler av grovarbeidet med å flytte soldater og utstyr (ikke minst over Atlanteren), sette opp og demontere leire, og sørge for forpleining, lys, vann og kloakk etc. til private selskaper.

Det vil nødvendigvis ta tid før en full evaluering av sterke og mindre sterke aspekter ved Norges innsats ligger på Frank Bakke-Jensens

bord. Men admiral Martens ga iallfall Norge stor ros for gjennomføringen.

SVERIGE OG FINLAND STADIG MINDRE «NØYTRALE»

Alle NATOs 29 medlemsland, pluss partnerlandene Sverige og Finland, deltok i øvelsen. Sverige bidro med alle våpengrenene: En tung brigade på 2000 mann med tungt utstyr kriget oppover og nedover Østerdalen med den tyske brigaden, mens to svenske korvetter og JAS Gripen jagerfly i Bodø kompletterte bildet. 200 finske soldater var inkludert i brigaden.

Våre to nordiske søsternasjoner kan i stadig mindre grad kalles nøytrale slik de år for år flettes inn i NATOs planverk og øvelser, og deltar i NATO-institusjoner og militærpolitiske diskusjoner på høyeste nivå. Svenske og finske militære styrker er fullt ut interoperable med Alliansens, og svenske-

ne er etter manges mening flinkere i NATOs prosedyrer enn det mange medlemsland er.

HALVVEIS UNDER NATOPARAPLYEN

De to partnerlandene er nå halvveis under NATO-paraplyen, takket være eksemplene på at Russland er villig til å bruke makt for å nå sine politiske mål, og truer med taktiske atomvåpen.

Men bare dramatiske endringer i det sikkerhetspolitiske bildet vil trolig gjøre Sverige og Finland til fullverdige medlemmer. Da går de inn i Alliansen arm i arm. Begge land er dessuten inne i en planmessig styrking av forsvaret og sitt bilaterale militære samarbeid.

En stor svensk svakhet er at bare ca. 1 prosent av BNP settes av til forsvarsbudsjettet. Det er trolig det laveste i Europa. Men Sverige reduserer sin multinasjonale innsats, som nå ligger på 1 milliard kroner, til fordel for oppbygging av det nasjonale forsvaret, blant annet på Gotland.

Nederlandske og tsjekkiske soldater i NATOs spydspiss-styrke «Very High Readiness Joint Task Force» øver sammen for å utveksle ferdigheter og trenings­ metoder. Foto: Jan Daniels/ Nederlandske forsvarets mediesenter.

BACK TO BASICS

Mens NATO i 20 år var opptatt av å bygge opp fleksible styrker for krig og krisehåndtering i fjerne land, har Russlands aggresjoner tvunget alliansen tilbake til Europa for å fokusere på kjerneoppgaven – den kollektive sikkerheten. Anti-ubåtkrigføring, som ble neglisjert i perioden, er igjen en prioritert oppgave.

I planleggingsprosessen har medlemslandene i høst begynt arbeidet med «Political Guidance 2019», som skal danne grunnlaget for de politiske valg som må gjøres i alliansen.

Om de militære kapasitetene og beredskapen er på vei oppover, kan man derimot ikke si det samme når det gjelder NATOs krav om at medlemslandene skal bruke minst to prosent av BNP på forsvaret. Bare en håndfull medlemsland, ikke minst de tre utsatte baltiske land, Estland, Latvia og Litauen, har oppfylt forpliktelsene sine.

For de fleste medlemslandene er to-prosents målet politisk uoppnåe-

lig. Men forsvarsbudsjettene kryper iallfall gradvis oppover.

TRUMP – STØRSTE ELEFANTEN I ROMMET

Tyskland har satt en og en halv prosent som sitt neste forsvarspolitiske mål. Med få unntak er budsjettnedgangen stoppet. Spørsmål­ et er om dette er nok til å hindre en ny eksplosjon hos president Trump.

Hvorvidt styrkingen er tilstrekkelig til å avskrekke en motstander eller til å reagere på uventede kriser er også for tidlig å si. I tillegg er det uklart når Alliansen skal utarbeide et nytt strategisk konsept til avløsning av det forrige fra 2010.

Men den største elefanten i rommet er president Trumps tvetydige holdninger til NATO og den multilaterale orden. Hans opptreden i Brussel i fjor sommer fikk mange til å undre seg over om alliansen burde holde flere toppmøter. ■■■

24

PROPATRIA /1/ 2019

ØVELSE TRIDENT JUNCTURE:

Forsvarets operative hovedkvarter veldig fornøyd med reservistene Forsvaret hadde reservister inne til tjeneste på flere steder og posisjoner under øvelse Trident Juncture (TRJE18). Og erfaringene var svært gode, sier talsmann for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), oberstløytnant Ivar Moen.

PP/ROY THORVALDSEN ■■■ – Hæren har hatt nøkkelpersonell inne for å bekle stillinger på flere ulike områder, men primært i operative støtte-funksjoner. Forsvarets Logistikkorganisasjon Nasjonal Logistikkommando (FLO-NLK) har hatt mobiliseringspersonell i CSS Bn (Combat Service Support bataljon) og RSOM (Reception, Staging, Onward Movement = mottak av materiell og personell) North.

Heimevernet har hatt inne personell både som øvende styrke og til sikringsoppgaver (Force protection), sier Moen.

– HAR GJENNOMFØRT OPPGAVENE PÅ EN SÆRDELES GOD MÅTE

– Erfaringene vi sitter igjen med etter TRJE18 er at samtlige har gjennomført sine oppgaver på en særdeles god måte. Sivil kompetanse benyttes i kombinasjon med den militære

enkeltmannen og hver enkelt avdeling at vi sammen skal ut og vise at «dette kan vi».

– IMPONERENDE HOLDNING

Erfaringene vi sitter igjen med etter TRJE18 er at samtlige reservister har gjennomført sine oppgaver på en særdeles god måte, sier talsmann for FOH, Ivar Moen. Foto: Forsvaret.

grunnutdannelsen. Noen ganger må det omrokkeringer til, det kan ikke unngås – men dette har ikke gått ut over effekten i støtten til egne eller allierte styrker, sier han.

– På alle nivåer har evnen til å løfte seg og bidra i fellesskapet vært påfallende. Det gjør noe med

– Før øvelsen sa sjef FOH: «Failure is not an option» i denne konteksten.

Det har alle tatt til seg. Personellet har vist en imponerende holdning, sier Moen.

– Vi opplevde HV-mannskaper, som aldri har trent med utenlandske avdelinger tidligere, som har bokstavelig talt løftet både egen og den alliertes avdelingen sin kompetanseog stridsevne i samvirket eller den direkte støtten de ga til allierte styrker i «kamp».

– Avdelinger som har støttet de amerikanske marineinfanteristene US Marine Corps eller støttet med transport «Norway wide» har fått svært gode skussmål for evne til samarbeid på tvers, faglig dyktighet, etterrettelighet og det å finne løsninger «gjerne» utenfor det normerte sporet, fremholder FOH-talsmannen. ■■■

Heimevernssoldater fra HV-01 holder vakt ved Borg havn i forbindelse med at NATO-materiell ankommer Norge før øvelse Trident Juncture 2018.

Foto: Torgeir Haugaard/ Forsvaret.

L

ED EREN NR 1

FORSVARSINVESTERINGENE MÅ UTNYTTES BEDRE

■■■ Russlands militære og utenrikspolitiske fremferd i Europa gir grunn til økende uro. Det er særlig to forhold som vekker bekymring. For det første er viljen til maktanvendelse for å nå politiske mål økt, og for det andre er domenet for maktanvendelse økt gjennom koordinerte hybride operasjoner som kan ramme hele samfunn. Da er det sterk kost å lese at Forsvarsdepartementet for tredje året på rad, vurderer Forsvarets evne til å forsvare Norge mot alvorlige trusler, anslag og angrep som mindre god.

I lys av dette er det bra at Regjeringen har startet arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og at de økonomiske rammene skal økes «i retning av» 2 % av brutto nasjonalprodukt. Forsvarets forskningsinstitutt er blitt bedt om å vurdere ulike konseptuelle retninger for hvordan Forsvaret kan videre­ utvikles.

Det dreier seg altså om mer penger, men også om å bruke pengene riktig. Som for alle andre områder må vi sørge for å få maksimal sikkerhetspolitisk avkastning for de enorme investeringene som samfunnet gjør i forsvarssektoren.

For å få dette til, må vi få det vi har, til å virke. I praksis betyr det at alt som er anskaffet av våpen og

operativt materiell må kunne være kontinuerlig operativt over tid, også når det røyner på og personellet blir «utslitt». Hvis vi ikke er i stand til å ta utstyret i bruk når det gjelder, kunne vi like gjerne latt være å investere i det.

Jeg tror Forsvaret kan lære noe av typiske modeller i næringslivet, der man lett måler inntekter mot utgifter. Når et flyselskap investerer i et nytt fly, er det om å gjøre at flyet er i kontinuerlig drift, for å sikre mest mulig inntjening. Ekstra besetninger for å opprettholde kontinuerlig drift er dermed ikke først og fremst en utgiftspost, men en utgift «til inntekts erverv».

I Forsvaret er noe av utfordringen at det er vanskelig å måle «inntektssiden», nemlig helhetlig forsvarsevne. Dette medfører at Forsvaret formulerer, og styrer sin aktivitet ut fra måltall på eksempelvis årsverk og strukturoversikter. Her må det tenkes nytt!

Etter mitt syn er det tre hovedutfordringer: Kravet til kort reaksjonstid har økt. Behovet for utholdenhet er også blitt større, både fordi vi må kunne klare oss selv i en krisesituasjon som kan dra ut i tid, og fordi det kan ta tid før våre allierte er klare til innsats. Samtidig er kompetansebehovet i hele

totalforsvaret for å kunne håndtere hybride trusler blitt større.

Det er mennesker som må sørge for at materiellet kan brukes til konkret forsvar av fedrelandet, 24 timer i døgnet, over en lang periode. For investeringer dreier seg ikke bare om materiell, men like mye om kompetanse: utdanning av soldater gjennom førstegangstjenesten, og befal og spesialister gjennom kursvirksomhet og skoler. Hvis man regner på kostnadene for å utdanne en soldat på et våpensystem eller befal og spesialister, er det innlysende at det må finnes en skikkelig plan for å bruke deres kompetanse også etter at de ikke lenger er i regulær tjeneste i Forsvaret. Kompetansen de har opparbeidet seg er «ferskvare», men kan vedlikeholdes gjennom trening og øving. Og den nye kompetansen de opparbeider seg i det sivile, vil komme Forsvaret til gode når de igjen trekker i uniform – og på den måten bidrar til å møte nye utfordringer.

Første prioritet må være å gjøre bemanningen mer robust. Smarte og fleksible reservistordninger må på plass, og det må legges vekt på å utnytte forsvarsvilje og frivillighet maksimalt. Først da bør det brukes penger på nye operative kapasiteter.

■■■

KRONIKK

PP/JAN HELGE KAISER OG ERLEND LARSEN, MEDFORFATTERE AV BOKA «DEN KALDE KRIGEN OG VESTFOLD – 1948-1991»

Har vi egentlig et totalforsvar?

Norge var sist høst vertskap for den store NATO-øvelsen Trident Juncture. Øvelsen ble av sjef FOH beskrevet som en test av det nye totalforsvaret i Norge. En modell vi gjerne fremhever som eksempel for andre nasjoner.

Men er den så spesiell?

■■■ Totalforsvarsmodellen ble valgt av Norge etter andre verdenskrig som en modell for hvordan en liten nasjon skulle avskrekke en fiende fra å angripe landet. Dersom vi allikevel ble angrepet, skulle totalforsvaret sikre at alle landets ressurser ble satt inn i forsvarskampen.

Andre nasjoner har valgt en annen løsning enn en totalforsvarsmodell.

Der har militært forsvar vært en egen selvstendig samfunnstjeneste, hvor forsvaret handler varer og tjenester fra næringslivet gjennomgående på kommersiell basis. I tillegg har selvstendige statlige organisasjoner ivaretatt sivil beskyttelse, gjerne organisert som et sivilforsvar.

FORSVARET I USA ER SELVHJULPET

USA er muligens det landet som i størst grad har utviklet et selvhjulpet forsvar. Militæret i USA ivaretar stort sett de fleste behov uten å være avhengig av annet enn varer og tjenester kjøpt fra næringslivet.

Egne sykehus, eget rettsvesen, egen posttjeneste og egen kapasitet for strategisk transport er noen eksempler.

På de ulike basene finner du også egne supermarkeder drevet av

Jan Helge Kaiser. Foto: Arne Fredrik Næss/ NRK.

forsvaret. Sivile selskaper leverer varer og tjenester etter kontrakt med forsvarsdepartementet (DoD).

BEREDSKAPSLOVENE SIKRET TOTALFORSVARET

Under den kalde krigen utviklet Norge et totalforsvar som sikret leveranse av stort sett alle varer og tjenester gjennom ulike lov- og forskriftsreguleringer. Beredskapslovene fra 50-tallet gjorde dette mulig.

I tillegg regulerte beredskapslovene også sivil beskyttelse. Militært forsvar og sivil beskyttelse var tett integrert.

Noen eksempler på hvordan totalforsvaret under Den kalde krigen fungerte, var at Forsvaret sikret mobilitet gjennom forhåndsrekvirering av skip, kjøretøy og fly/helikoptre.

Totalforsvarets behov for bygge- og anleggsvirksomhet i en eventuell krig ble dekket gjennom mobilisering av sivile entreprenørselskaper og rekvisisjon av bygninger. Transportbehov ble tilsvarende dekket gjennom rekvisisjon og mobilisering.

Feltsykehus drevet av Forsvaret eller frivillige organisasjoner ble bemannet med sivilt mobilisert helsepersonell. Handelsflåten ble sikret som beredskapsressurs

Erlend Larsen.

Foto: Philip Hofgaard/ NRK.

gjennom Nortraship. Kjøpmenn skulle levere mat til Forsvaret og sivilforsvaret i oppsettingsperioden regulert gjennom leveranseavtaler.

Det var planer om å legge om industrien til krigsproduksjon.

I 1970 hadde Kvinners Frivillige Beredskap lister over 10 000 kvinner villige til å erstatte menn som ville måtte forlate arbeidsplassene sine for å delta i forsvaret av landet. Vi var forberedt på storstilt krigsutflytting av befolkningen fra byene og utsatte områder. Med andre ord et svært omfattende system for å sette landet på krigsfot – et totalforsvar.

PÅNY I FOKUS

Regjeringen besluttet i november 2016 å reetablere totalforsvaret. Det har vært en del uenighet om vi skal kalle det revitalisering, utvikling eller et nytt totalforsvar. Fra 1990 og frem til 2016 handlet totalforsvaret i praksis om Forsvarets støtte til det sivile samfunn ved ulykker og ekstremværhendelser. Endringen i 2016 skal revitalisere det sivile samfunns støtte til Forsvaret. Og i tillegg styrke vår sivile beskyttelse.

I 2018 ga regjeringen ut et revidert dokument som beskriver totalforsva-

ret. Dokumentet «Støtte og samarbeid» er en beskrivelse av totalforsvaret i dag. Dokumentet gir runde beskrivelser av gjensidig støtte, samarbeid og totalforsvaret. Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nylig lansert en animasjon av totalforsvaret. Animasjonen presenterer dagens totalforsvar der det sivile samfunn støtter Forsvaret slik at det kan forsvare landet vårt.

HAR VI I DAG ET TOTALFORSVAR, EGENTLIG?

Når vi ser nærmere etter på samarbeidet så langt, er det grunn til å stille spørsmål om vi har forlatt Totalforsvaret som strategisk modell for forsvar og beskyttelse av landet.

Kan vi kalle modellen et totalforsvar?

I så fall, hva er det som skiller vår modell fra andre som ikke har totalforsvaret som modell? Eller har det strengt tatt ikke noen betydning hva vi vi kaller det?

I dag løser Forsvaret de fleste behov for varer og tjenester gjennom kommersielle avtaler med næringslivet. Bilutleiebyråer sikrer Heimevernet mobilitet, og forsyningsartikler kjøpes og leveres på kommersiell basis. Behov for strategisk transport løses gjennom kommersielle avtaler.

Det blir i tillegg satt spørsmålstegn

ved om sivile helikopterselskap kan fly for militære avdelinger.

Bygninger og behov for innkvartering løses ved at Forsvaret kjøper provisoriske teltleire bygget av sivile selskaper. Forsendelse av post og pakker løses av Bring gjennom en kommersiell avtale. Enkelte samfunns­tjenester leveres fra statlige etater, men leveransene skiller ikke tjenestene fra hvordan tilsvarende behov løses i ordinær samhandling. Det er så langt vi kan se de færreste samfunnstjenester Forsvaret trenger som ivaretas gjennom beredskapslovgivningen.

Dagens forsvar er såpass redusert i volum at Forsvaret ikke lenger har behov for omfattende støtte for å mobilisere. Der vi hadde tolv brigader og 27 selvstendige bataljoner som skulle mobiliseres, har vi i dag kun én brigade. Den ene brigaden settes opp av personell som er i daglig tjeneste i Forsvaret. Materiellet brigaden trenger er allerede anskaffet og står på militære lagre eller er i daglig bruk.

SIVILFORSVARET DEKKER BEHOVET

For å løse oppgaven med å beskytte sivilbefolkningen er det i dag ikke større behov for omfattende mobilisering enn det som dekkes av Under Trident Juncture 2018 deltok Forsvaret i den nasjonale helseøvelsen i Kristiansund, sammen med helsevesenet, politiet, brannvesenet, Røde Kors og Sivilforsvaret.

Foto: Julie Hjermstad/ Forsvaret.

Sivilforsvarets styrke på 8000 menn og kvinner.

Det er i dag vanskelig å finne indikatorer på at dagens forsvar av landet, og beskyttelse av samfunnet i sikkerhetspolitiske kriser og krig, forberedes gjennom samhandling innenfor det vi før kjente som totalforsvaret.

Rammene (beredskapslovene) for å realisere et totalforsvar er på plass, men brukes ikke. Samvirket og samarbeidet mellom Forsvaret og sivile myndigheter skiller i beskjeden grad mellom samarbeid og samvirke i situasjoner som ikke grenser opp mot krig og sikkerhetspolitisk skarpe situasjoner.

SELVBEDRAG

«Train as you fight, fight as you train» er en læresetning innen all beredskapsforberedelse. Kort sagt, dersom vi planlegger et totalforsvar hvor lovene regulerer støtte til Forsvaret er det kanskje et selvbedrag ikke å øve med dette som fokus. Øvelse Trident Juncture har vært annonsert som eksamen i utviklingen av totalforsvaret. Det er svært lite som skiller øvelsen fra andre tilsvarende NATO-øvelser, også i land som ikke har en totalforsvarsmodell.

Kan vi ikke da si at vi har forlatt totalforsvaret? ■■■

Om forfatterne: Jan Helge Kaiser er fylkesberedskapssjef i Vestfold og Telemark. Han har også arbeidet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Erlend Larsen er stortingsrepresentant for Høyre. Han har vært ordfører i Stokke kommune, flyger for Widerøe og dessuten områdesjef i Heimevernet. Begge har offisersbakgrunn og er veteraner fra internasjonale operasjoner.

LESERINNLEGG PÅ VEGNE AV FLERE VETERANER, PATRIK SCHAATUN

ER VETERANER HEL VED? IKKE I FORSVARET!

I Pro Patria nummer 5/2018 fremkommer det at veteraninspektøren ser det som viktig å bidra overfor sivile arbeidsgivere med å fortelle hva veteraner er, og hvilken ressurs de representerer.

■■■ Veteraninspektøren beskriver veteraner som «Hel Ved» som er et uttrykk vi ofte bruker om en person som er tvers gjennom ærlig og redelig, som oppleves ekte og som står rakt opp for sine verdier.

En ting er å promotere veteraner opp mot sivile organisasjoner. Men kan vi foreslå at veteraninspektøren gjør det samme overfor Forsvaret?

FRATATT MULIGHETEN TIL Å UTØVE YRKET, I STRID MED LOVEN

Det er mange av oss veteraner som nå er blitt fratatt muligheten til å utføre vår militære profesjon fordi vi er fratatt sikkerhetsklarering, uten at loven om individuell vurdering av vår lojalitet, vurderingsevne og pålitelighet er fulgt. Dette skjer automatisk.

Flere veteraner er fratatt klarering for eksempel fordi de har giftet seg med personer fra andre land, men også fordi de har giftet seg med norske statsborgere som har bodd i Norge i nesten 20 år, men som har et annet opprinnelsesland.

I mai 2018 informerte Forsvarets Personell og Vernepliktssenter om at nå har man også begynt å trekke tilbake klarering fra personell som gifter seg med amerikanske statsborgere - våre nærmeste allierte. Flere veteraner som har satt livet på spill

for Norge i internasjonale operasjoner er senere til og med blitt fratatt klarering og jobb basert på hvor foreldrene kommer fra (noe de ikke kan påvirke). Det faktum at de er født og oppvokst i Norge, er norske borgere, deres lojalitet, innsats, og dyktighet har tydeligvis ingen verdi for Forsvaret.

DOLKET I RYGGEN AV VÅRE EGNE

Som veteraner som har tjenestegjort for Norge i internasjonale operasjoner, som har forlatt kontorstolen hjemme for å kjempe for noe vi tror på, som har skrevet testamente fordi livet kan stå på spill i nasjonens tjeneste – så forventer vi at staten tar dette med

i sin betraktning når de vurderer vår lojalitet, vurderingsevne og pålitelighet. I dag opplever vi at dette skjer skjematisk. Vi blir dolket i ryggen av våre egne. Det er ingen menneskerett å ha sikkerhetsklarering – men vi forventer at det gjennomføres en faktisk og reell vurdering, der vår innsats er en av faktorene. Det har vi betalt for.

INGEN GRUNN TIL Å TRO PÅ BEDRING MED NY SIKKERHETSLOV

I noen kretser sies det at den nye sikkerhetsloven vil endre situasjon­ en til det bedre. Det er det ingen grunn til å tro. Hvordan kan man ha tillit til at sikkerhetsorganisasjonene skal respektere en ny lov når de ikke respekterer loven som gjelder i dag? Det er ingen grunn til optimisme.

INGEN OPPFØLGING

Forsvaret har i dag et godt system for å ivareta sine soldater og veteraner før, under og etter innsats i internasjonale operasjoner. De samme personene opplever umiddelbar utestengelse fra arbeidsplassen når de mister sin klarering uten noen form for oppfølg­ ing. En feltprest har, basert på sin lange erfaring, uttalt at de som opplever dette representerer de tøffeste og vanskeligste sakene han har, og har hatt i sin karriere. Nettopp fordi ingen oppfølging gis.

I henhold til noen kilder mister omtrent 400 personer klareringen

i året. Det er en bataljon. Hvor mange som er veteraner, vites ikke.

ANMODER VETERAN­INSPEKTØR­EN OM STATISTIKK

Det hadde vært interessent å se en statistikk på dette. Vi anmoder deg, veteraninspektør om å skaffe til veie en slik statistikk, slik at du kan bidra til veteranenes verdighet og ære.

Det er ingen støtte å spore i Forsvarets ledelse eller organisasjoner.

Hvor ble det av det man lærte om å ta vare på sine soldater?

Veteraner – fratatt all ære. ■■■

Etter å ha fått mye ros for sin gode innsats i internasjonale operasjoner, opplever norske veteraner å miste sin sikkerhetsklarering, noe de mener er å bli dolket i ryggen.

Her besøker Kronprins Haakon besøker NATO Enhanced Forward Presence i Litauen.

Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret. (Bildet er tilfeldig valgt, som illustrasjon.)

30

PROPATRIA /1/ 2019

VETERANINSPEKTØR FINN KRISTIAN HANNESTAD:

Må forholde meg til vurderingen FSA gjør ■■■ Som veteraninspektør er det mitt ansvar å legge til rette for at veteraner får den anerkjennelsen, ivaretakelsen og oppfølgingen som de fortjener etter krevende deployeringer til internasjonal tjeneste.

Veteransaken må etter min mening få større oppmerksomhet i samfunnet generelt, og gjennom dette vil veteraners innsats bli anerkjent – og veteranidentiteten styrket.

ALVORLIGE FØLGER

Å bli fratatt sin sikkerhetsklarering får i de fleste tilfeller alvorlige følger for en militær tjenesteperson, i og med at de fleste av oss regelmessig jobber med graderte systemer og gradert materiale.

Grunnene til å miste klareringen kan være mange og sammensatte, men som veteraninspektør må jeg forholde meg til de vurderingene som Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) har gjort og gjør i klareringsspørsmål.

– VERKEN KAN ELLER ØNSKER Å PÅVIRKE

Som veteraninspektør hverken kan eller ønsker jeg å påvirke klareringsarbeidet til FSA, selv om dette også kan gjelde veteraner. FSA følger til enhver tid de lover, forskrifter og retningslinjer som er gitt av fagmyndigheten.

At Forsvaret fratar en person sin sikkerhetsklarering betyr ikke at innsatsen vedkommende har bidratt med i sin utenlandstjeneste degraderes og at kompetansen er mindre verdt. Dette er det viktig for meg å understreke.

Veteraninspektør, generalmajor Finn Kristian Hannestad sier han verken kan eller ønsker å påvirke klareringsarbeidet til FSA, selv om det gjelder veteraner.

Arkivfoto: Roy Thorvaldsen.

Norske soldater og veteraner får gjennom sin tjeneste i internasjonale operasjoner erfaring fra krevende og komplekse situasjoner. De løser ofte oppgaver under tidspress, og kan møte vanskelige verdispørsmål i et multikulturelt miljø. Det er et fåtall andre yrkesgrupper som gis samme mulighet for å tilegne seg slike erfaringer. Veteranene er i denne sammenheng unike.

HØYT VERDSATT ERFARING SOM ØKER OPERATIV EVNE

I tillegg bringer den enkelte veteran med seg uvurderlig operativ erfaring fra skarpe oppdrag, og kunnskap om hvilke krav som settes til enkelt­ individet og avdelingen for å kunne fungere i en krigssituasjon. Denne kunnskapen og erfaringene som veteranene bringer med tilbake til sin avdeling er høyt verdsatt, og med på å utvikle Forsvaret, samt styrke den operative evne.

For en sivil arbeidsgiver er det ikke alltid like lett å verdsette og utnytte

den kompetansen en veteran innehar, og i mange tilfeller er vi veteraner ikke selv bevisst på verdien av et utenlandsopphold på det sivile arbeidsmarked. Arbeidet med å fremme veteraner som ressurspersoner med unike erfaringer, er viktig for meg som veteraninspektør. Å få samfunnet rundt oss til å se verdien av dette vil være med på å styrke anerkjennelsen av veteraner, og verdsette den belastningen og risikoen som veteranen og hans familie har tatt i forbindelse med en utenlandsdeployering.

Jeg har forståelse for at det ikke alltid føles som om den innsatsen man har bidratt med, og den kompetansen man innehar, verdsett­ es slik den bør. Fra min side skal alle veteraner vite at de skal ha honnør og dyp anerkjennelse for den jobben de har gjort for Norge og Forsvaret, og at anerkjennelsen ikke er koblet til den enkeltes sikkerhetsklarering. ■■■

FSA: Fakta om sikkerhetsklarering PP/KIM SVAREM, MAJOR OG NESTKOMMANDERENDE VED KONTOR FOR PERSONELLSIKKERHET, FORSVARETS SIKKERHETSAVDELING ■■■ Den 1. juni 2018 ble det vedtatt ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Den trådte i kraft 1. januar 2019. Frem til 31. desember 2018 ble alle saker om sikkerhetsklarering avgjort etter gammel lov.

skal benytte alle hjemler man har til å innhente informasjon.

Slik innhenting skjer først gjennom personopplysningsblanketten, som vedkommende selv fyller ut. Deretter gjennomføres en personkontroll.

STATISTIKK

MANGE KILDER

I 2018 avgjorde FSA 21 605 saker om sikkerhetsklarering. Av disse fikk 630 ikke klarering, eller mistet en de hadde. Av disse igjen hadde 25 personer erfaring fra internasjonale operasjoner (INTOPS).

I klareringssaker forholder klareringsmyndigheten seg også til veiledning og rundskriv fra fagmyndigheten, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).

Det skal ikke være rimelig grunn til tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket. Det skal legges vekt på forhold relevante for pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur.

Det skal altså ikke vurderes om man er i stand til å utføre et arbeid, fullføre en utdanning eller er skikket til militærtjeneste.

Klareringsmyndigheten skal se til at saken er så godt opplyst som mulig. I dette ligger at klareringsmyndigheten

Klareringsmyndigheten kan også innhente opplysninger fra for eksempel politiet, utlendingsmyndighetene eller skatteetaten, og anmode vedkommende om en redegjørelse om bestemte forhold, eventuelt innkalle til en samtale.

Etter gammel lov kunne man gi klarering selv om hovedpersonen manglet ti års historikk grunnet oppdrag for den norske stat. I ny forskrift er dette utvidet til også å gjelde nærstående personer.

NY LOV: MANGLENDE HISTORIKK IKKE NOK TIL Å NEKTE

Ny klareringsforskrift sier at manglende historikk på grunn av tjeneste for den norske stat, ikke alene kan begrunne nektelse av klarering.

Klareringsmyndigheten har ennå ikke etablert noen praksis. Fagmyndigheten NSM har foreløpig heller ikke kommet med noen veiledning eller rundskriv.

Forsvarets Sikkerhets­ avdeling holder til på Akershus Festning i Oslo.

KARANTENETID PÅ INNTIL FEM ÅR FØR NY VURDERING

Ved avslag fastsetter vi hvor lang tid det må gå før man kan be om klarering påny. Dette het observasjonstid før, karantenetid nå. Den kan være inntil fem år, avhengig av alvorlighet av vektlagte forhold, og hva man ønsker å oppnå med karantenetiden.

Hovedpersonen vil få en underretning om avgjørelsen i posten. Der står det hva som er vektlagt – så lenge det ikke er unntatt etter sikkerhetsloven § 8-13 eller klareringsforskriftens § 23.

TO SAKER SOM SER LIKE UT, KAN FÅ ULIKT UTFALL

Hver avgjørelse FSA fatter er unik. Det er ingen automatikk i at man får, eller ikke får, sikkerhetsklarering basert på visse typer informasjon. Alt skal vektlegges og vurderes opp mot hvordan den enkeltes sikkerhetsmessige skikkethet blir, eller kan bli, påvirket.

To personer kan for eksempel være tatt for promillekjøring, og sakene kan utad virke helt like, men den ene får sikkerhetsklarering og den andre ikke.

Til syvende og sist er det bare klareringsmyndigheten som sitter med hele bildet. ■■■

«DET SKAL LEGGES VEKT PÅ FORHOLD SOM ER RELEVANTE FOR PERSONENS PÅLITELIGHET, LOJALITET OG DØMMEKRAFT I FORBINDELSE MED BEHANDLING AV GRADERT INFORMASJON OG TILGANG TIL SKJERMINGSVERDIGE OBJEKTER OG INFRASTRUKTUR»

32

PROPATRIA /1/ 2019

NROF-KRUSET HAR PASSERT 40 ÅR Det populære NROF-kruset «for allsidighet i idrett» ble innstiftet i 1978 for å stimulere interessen for militær idrett, samt å kunne vedlikeholde og høyne den fysiske standard blant medlemmene. Alle medlemmer i NROF skal kunne ha mulighet for å erverve seg kruset.

PP/CAMILLA BRISÅ ■■■ For å få tildelt NROF-kruset må du oppnå 100 poeng. Poengene samler du ved å delta i (militær) idrett og å ta (militære) ferdighetsmerker, for eksempel sentrale og lokale NROF-stevner og HVs distriktsmesterskap, mangekampkonkurranser, patruljeløp, og feltidrettskonkurranser.

Merk: Deltakelse i NROFs patruljeløp kan utgjøre en betydelig del av poengene til kruset.

Delta også gjerne i Det frivillige Skyttervesens (DFS) stevner hvor det skytes med AG3 eller HK416 og/eller delta på turmarsjer, turlangrenn, sykkelløp etc.

NROF distribuerer registreringsskjemaer, fører register over de som erobrer kruset, samt bestiller og distribuerer krus, årspremier og statuetter. NROF er også øverste ankeinstans hva angår tolkning av statuttene.

NROFs lokale avdelinger videredistribuerer registreringsskjema, kontrollerer og attesterer innleverte skjema samt foretar utdeling av krus, årspremier, og statuetter ved en passende anledning (årsmøte, julebord etc.)

Den enkelte utøver må selv fylle ut sitt registrerings­ skjema og skaffe til veie dokumentasjon og resultatlister.

Registreringsskjema og dokumentasjon leveres lokal­ avdelingene senest 15. januar (for resultater foregående år). Lokalavdelingene sender skjemaene samlet til NROF innen 31. januar.

Registreringsskjema og vedtekter for kruset kan finnes på hjemmesiden til NROF. Vedtektene for NROF-kruset ble endret med virkning fra 1. januar 2014. Etter innspill fra medlemmene og behandling i Idrettsutvalget ble følgende justeringer gjort: Ingen skal kunne tilegne seg kruset bare ved skyting eller fysisk aktivitet, men det kreves aktivitet innenfor begge områder. NROFs egne aktiviteter likestilles med,

eller gis høyere uttelling enn tilsvarende aktiviteter i Forsvaret eller andre sivile organisasjoner. Årsmerker gjeninnføres og erstatter årsglass, som har vært de siste årene.

MANGE TAR KRUSET FLERE GANGER

Mange tar kruset flere ganger. Det var ved fristens utløp innrapportert 68 personer som hadde klart kravet i 2018, derav åtte som tok det for første gang. En person har tatt kruset 38 ganger, og det er mange som har tatt det flere enn 30 ganger. ■■■

Det populære NROF-kruset har passert 40 år. Kruset er slik at alle skal ha mulighet til å erverve seg det.

NORDMENN I DEN FINSKE BORGERKRIGEN En kald marsvårdag i 1918 tok den norske legen Harald Natvig med seg kameraet og gikk ut av skolehuset i Länkipohja, der han hadde overnattet.

Han visste hva som kom til å skje.

PP/MORTEN JENTOFT, JOURNALIST OG FORFATTER

■■■ Dagen før hadde de finske hvite styrkene seiret i de harde kampene mot de røde i dette strategiske området som åpnet veien mot industribyen Tammerfors. Kampene hadde vært harde, og en av de hvite offiserene hadde falt for de rødes kuler. Mange røde var tatt til fange. Noen av dem var nærmest for barn å regne, helt ned i 15-16-års alderen.

Nå var hevnens time kommet. De røde fangene ble kommandert ut på et lite jorde mens Harald Natvig gjorde klart sitt kamera.

Det kan være 16 år gamle Arvo Järvinen med skyggelue som på ett av bildene står og ser rett fram for seg.Harald Natvig tok flere bilder av det som nå skjedde. Det kanskje mest dramatiske er det der den hvite offiseren gir flere av de røde fangene nådeskuddet, mens det ennå stiger frostrøyk opp fra munnene deres.

FINLANDS DRAMATISKE NYERE HISTORIE

Bildene er blitt stående som et dokument på den moderne dramatiske finske historien, der de

flere enn 37 000 drepte i borgerkrigen i 1918 fremdeles ligger som en lav skurring under det nordiske velferdssamfunnet.

Hvorfor ble den finske borgerkrigen så brutal, der mennesker som bare måneder tidligere hadde levd fredelig sammen, slaktet hverandre ned som dyr? Ingen kriger er så brutale som borgerkriger. Det ser ut til at nettopp i slike konflikter kommer det verste i menneskeheten fram.

TANKEVEKKENDE AT DET KUNNE SKJE I NORDEN

Likevel er det tankevekkende at det som seinere har skjedd i Rwanda, det tidligere Jugoslavia og Ukraina, også kunne skje her i Norden.

Harald Natvig ledet et norsk feltsykehus, eller ambulanse som den formelle tittelen var, sendt til Finland i 1918 av Norges Røde Kors. I tillegg ble det også sendt et feltsykehus fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Begge deltok på den hvite siden, selv om det i mandatet het at de også skulle behandle «røde» sårede. Den unge

norske legen Johannes Heimbeck ble kastet rett ut i en brutal virkelighet han hverken før eller seinere skulle komme ut for.

NORSK LEGE DØMTE OVER LIV OG DØD

«Naar de hvite skyddskåristene har gjort det første gang og set hvor let det er at blaase livet ut av et menneske, synes de det er rent morsomt og er ivrige efter at faa være med og arkebusere.» Johannes Heimbeck skrev etter at han kom tilbake til Norge ned det han hadde vært med på, og fortalte blant annet at han som lege og offiser måtte sitte i en standrettdomstol. Plutselig måtte 26-åringen fra det daværende Kristiania dømme over liv og død.

«Finland var våren 1918 i et rettsvakuum, og det var ingen klare regler for hvordan en slik feltdom­ stol eller krigsrett skulle sammen­ settes. Men det å ha med en offiser, uansett hvor lav graden måtte være, var nok et forsøk på å gi den et slags skinn av legitimitet.

Denne gangen var det en gutt på 16 år og hans bestefar på 60

>

34

PROPATRIA /1/ 2019

Framme i Finland. De to norske ambulansene på vei fra Tornio til Jyväskylä.

Foto: Harald Natvig.

som skulle dømmes. De hadde opplyst at de hadde flyktet over fra de rødes stillinger, men dette var en forklaring som de hvite soldate­ ne ikke trodde på.

Med stemningen som nå rådde, handlet dette om liv eller død, og Johannes Heimbeck satt med skjebnen i sin hånd. Stemningen på kjøkkenet var spent, med en krets av «innfødte som så forferdet på». «Med streng mine og knyttet hånd forhørte jeg: Navn, alder, fødested, oppholdssted…»

Den norske legen, som ikke kunne et ord finsk, var selvfølgelig avhengig av sin finske dragon-­ medhjelper Nyman som tolk. «De to gråt bitterlig under mitt kryssfor­ hør, som jeg tror Nyman forsterket betydelig med sine tilleggstrusler.»

Johannes Heimbeck valgte å frikjenne de to, som nå gråt videre, av glede.

Flygende ambulanse: Nordmennene opererte i første linje under kampene ved Länkipohja.

Foto: Harald Natvig.

røde» og «De hvite» en kamp på liv og død om makten – i det som i utgangspunktet var et av Europas mest demokratiske land.

Finland hadde allerede i 1906 fått allmenn stemmerett, også for kvinner. I 1916 vant sosialistene flertallet i Riksdagen. Alt burde ligge til rette for en demokratisering og en bedre fordelingen av godene.

STORE ØKONOMISKE OG SOSIALE MOTSETNINGER

Slik skulle det ikke komme til å gå, og det er neppe tvil om at det var

begivenhetene i Russland som kom til å spille en avgjørende rolle for det som skjedde i Finland. Landet hadde fra 1809 vært en selvstyrt del av tsar-Russland, et eget storfyrstedømme med egne lover og egen valuta. Men motsetningene i samfunnet var store, ikke minst fordi det på landsbygda var en stor og jordløs landarbeiderklasse, som ofte satt som torpere – husmenn hos godseiere, storbønder og prester. I tillegg fikk også Finland på slutten av 1800-tallet en stor arbeiderklasse rundt de nye industrisentrene sør i landet.

NESTEN UKJENT KAPITTEL I NORDISK HISTORIE

Den norske deltakelsen i den kanskje mest brutale hendelsen i Norden i moderne tid, den finske borgerkrigen, er i dag et nesten ukjent kapittel i nordisk historie. I tre måneder, fra slutten av januar 1918 og fram til 1. mai, sloss «De

De hvites seiersparade i Helsingfors med general Mannerheim i front.

Nyutdannede leger.

Johannes Heimbeck (til hest) og Johan Holst var studiekamerater og bare 26 år da de dro til Finland i 1918. Foto: Harald Natvig.

De hvite henretter tilfangetagne sosialister.

Foto: Harald Natvig.

Arbeiderklassen i Finland organiserte seg rundt år 1900, på samme måte som i resten av Norden og ute i Europa. Men selv om den også vant fram gjennom demokratiske valg, så viste det seg vanskelig å få gjennomført reformer i praksis. De ble motarbeidet av embetsmannstanden – som fikk støtte av tsaren i St. Petersburg, fra 1914 omdøpt til Petrograd.

Etter den russiske revolusjonen høsten 1917, erklærte Finland seg selvstendig, men det var en selvstendighet det ikke var enighet om hva skulle inneholde.

SOSIALISTER OG BORGERLIGE BEVÆPNET SEG

Allerede før dette hadde motsetningene bygd seg opp i samfunnet, og sosialistene og de borgerlige begynte å bevæpne seg – i selvforsvar, ble det sagt.

Den 27. januar 1918 var borgerkrigen et faktum, og snart gikk det en frontlinje gjennom den sørlige delen av Finland, der «De røde» kontrollerte hovedstaden Helsingfors og de største byene Åbo, Viborg og Tammerfors mens «De hvite» tok makten i den midtre og nordlige delen av landet – med Vasa som midlertidig hovedstad.

De røde, eller De røde gardene som de også ble kalt, kunne overta store lagre med våpen som de russiske styrkene i Finland overlot til dem før de dro tilbake til revolusjonens Russland. De hvite styrkene på sin side klarte å overbemanne en del større russiske garnisoner i den nordlige delen av Finland, og hadde i tillegg også langt flere offiserer i sin tjeneste enn de røde.

UNGGUTTER MED KRIGSERFARING FRA ØSTFRONTEN

En viktig rolle skulle også de såkalte jegerne komme til å spille. Dette var finske unggutter som under 1. verdenskrig var smuglet ut av Finland til Tyskland, der de fikk militærutdannelse og så satt inn på tysk side på Østfronten. En stor del av de mellom 1500 og 2000 jegerne vendte om våren tilbake til Finland, der de kunne settes inn som befal i de hvite styrkene.

Det var Ida Konow, den danskfødte konen til tidligere statsråd Wollert Konow, som i februar ba Stortinget å vurdere hjelp til Finland. Hun ledet «Komiteen for kvinders indsamling til forsvaret», og i sin argumentasjon tok hun utgangspunkt i den humanitære

situasjonen. Meldingene fra Finland fortalte om en prekær mangel på leger, ikke minst i de nordlige delene av landet.

Da Stortinget fredag 16. februar 1918 tok opp spørsmålet, var det, ifølge representantene fra Arbeiderpartiet, en forutsetning at hjelpen skulle gå til begge parter.

Foruten medisinsk hjelp var det også aktuelt å sende en last med norsk fisk for å avhjelpe forsyningssituasjonen i landet.

STORTINGET GA GRØNT LYS TIL NORSK HJELP

Det var formannen i militærkomitéen på Stortinget, Ivar Aavatsmark fra Venstre, som formelt tok opp saken om å gi grønt lys til å sende en ambulanse fra Norges Røde Kors til Finland. Aavatsmark hadde offisersbakgrunn. Det hadde også forsvarsminister Christian Holtfodt, som svarte fra regjeringen i saken. I tillegg skulle Norske Kvinners Sanitetsforening stå ansvarlig for en ambulanse nummer to.

Ifølge avisreferatene var det ingen på Stortinget som hadde noen innsigelser mot hjelpen til Finland.

Dette fikk innsenderen Frithjof Hilton i Social-Demokraten til å reagere:

>

36

PROPATRIA /1/ 2019

«Er det så at Norge skal sende sanitetshjelp og fisk bare til borgerklassens general Mannerheims tropper, og intet til arbeiderklassens røde garde som kjemper heltemodig for den undertrykte og utbyttede arbeiderklassens økonomiske og kulturelle frigjørelse?»

Hilton reagerte meget skarpt på at det ifølge referatet fra stortingsmøtet var et enstemmig Storting som hadde støttet hjelpen til Finland, inkludert representantene fra Arbeiderpartiet.

TO NORSKE AMBULANSER

De to norske ambulansene reiste med tog fra Kristiania 21. februar 1918, og tre dager seinere ankom de Jyväskylä midt i Finland, etter en reise med tog via Stockholm og Haparanda. Tre uker seinere ble den ene av de norske ambulansene med i de hvites angrep på Tammerfors, og det var i forbindelse med dette at Harald Natvig tok den berømte bildeserien fra henrettelsene i Länkipohja 17. mars. Den andre norske ambulansen ble sendt østover og etablerte seg i et hotell i byen Imatra, ikke langt fra frontlinjen. Herfra kom de tett på det andre store slaget i den finske borgerkrigen, erobringen av Viborg i slutten av april 1918. Den seinere forlagsredaktøren i Gyldendal, Harald Grieg, var med denne ambulansen som materialforvalter, men han skrev også hjem til Tidens Tegn om det som han opplevde: Harald Grieg tok seg en tur utover forbi slottet den vårkvelden han besøkte Viborg.

«Det er vakkert der ute. Endene snadrer i vollgraven, det er lerke­ sang i luften, her og der sitter et par unge mennesker på en benk under et tre med bristeferdige knopper.»

Men Grieg må ha hatt en anelse om hva som ventet ham. Han

hadde hørt hva som skjedde dem som ble ført ut av den store porten fra fangeleiren, og han hadde hørt skytingen ute fra området bak slottet.

«I dynger ligger de der hundre­ vis av lik, menn og kvinner om hverandre, fryktelig tilredt, blodige med gapende sår. Stenene rundt er stenket med hjernemasse.

Jorden rundt er våt og sort av blod.»

Mens Harald Grieg betraktet dette forferdelige synet, kom to russiske offisersfruer kledd i sort gående, med en håndkjerre mellom seg.

«Lenge kredser de omkring likhaugene. Til slutt finner den ene av dem det hun søker. To lik må hun løfte til side før hun får ham løs fra haugen. Så vakler hun bort til vognen med den livløse kropp. Det er et forferdelig syn, og jeg går bort.»

AMATØRENES KRIG – STORE TAP

Militært var den finske borgerkrigen amatørenes krig, i alle fall i den første fasen. De som ble sendt til fronten hadde liten erfaring og

militær utdannelse, med den følge at tapene var store. Harald Natvig hadde som lege deltatt blant annet i Balkankrigen 1912-13, men skadene han så på ofrene i Finland, var langt mer alvorlige enn det som hadde vært tilfelle i Serbia.

Det var den tidligere tsar-generalen Carl Gustav Mannerheim som i januar 1918 fikk ansvaret for å bygge opp en hvit hær, og det viste seg snart at hans armé var de røde helt overlegen i taktikk. Slaget om Tammerfors var det avgjørende, og etter at de hvite hadde erobret byen 6. april 1918, tok de flere enn 10 000 fanger.

I begynnelsen av april 1918 gikk så en større tysk styrke i land i Sør-Finland, og nå var borgerkrigen definitivt avgjort.

De røde prøvde å flykte østover i retning av Petrograd og Russland, men de fleste ble omringet og overga seg i Lahti og Viborg. Den 4. mai ga de siste røde avdelingene opp kampen i områdene rundt industribyen Kotka. De hvite hadde seiret og Mannerheim kunne 16. mai lede sine soldater i en seiersparade gjennom Helsingfors’ gater.

Den tyske intervensjonen (grå piler) og de siste offensivene. Foto: Wikipedia.

MANGE DØDE AV SULT OG SYKDOM

Rundt 80 000 røde ble nå plassert i provisoriske fangeleire. Disse skulle de nærmeste månedene utvikle seg til dødsleire, og flere enn 13 000 røde fanger døde i løpet av 1918 av sult eller sykdom.

Hvor mange som døde i den finske borgerkrigen har variert noe, men det er beregnet at vel 9400 mistet livet i krigshandlingene, mens vel 9700 ble henrettet under og etter selve krigen. Av de siste var 7370 røde mens 1424 var hvite.

Med sivile tap er det beregnet at totalt rundt 37 000 mennesker mistet livet på grunn av den finske borgerkrigen. Et stort tall når vi vet at det på denne tiden bodde rundt tre millioner mennesker i Finland.

Borgerkrigen skulle derfor komme til å prege det finske samfunnet i mange tiår framover. Alle familier

hadde en eller annen tilknytning til det som skjedde våren 1918.

FORSONINGEN TOK LANG TID

De finske sosialistene lå med brukket rygg etter borgerkrigen, men de mer moderate kreftene fikk allerede våren 1919 stille til valg og fikk 37 prosent av stemmene ved valget til ny Riksdag. Men det har tatt lang tid å få til en mer grunnleggende forsoning, og det var først i 1993 den finske erkebiskopen John Vikström velsignet de 3000 røde fangene som mistet livet i fangeleiren i Ekenäs sør-vest i Finland.

«Det å verne om forsoningen og fellesskapet er aktuelt også i dag» sa Pekka Timonen, generalsekretær for prosjektet om minneåret 1918 under et arrangement i den finske Riksdagen 26. januar 2018.

Ledelsen for alle de politiske

Frontlinjene ved den finske borgerkrigens utbrudd. De røde områdene ble kontrollert av de røde, de blå områdene av de hvite.

Foto: Wikipedia.

partier deltok, og stod sammen bak en uttalelse der det blant annet heter at « i Finland får ingen ta retten i egne hender» og at det er viktig å minnes «ofrene for hendelsene i 1918 og de menneskelige lidelsene».

Sitater er hentet fra Morten Jentofts bok «Finland 1918. Den finske borgerkrigen og nord­ mennene som var vitne til den» som ble utgitt på Gyldendal norsk forlag i 2018. ■■■

En «hvit» offiser skyter «røde» fanger som overlevde skuddene fra eksekusjonspelotongen. Se frostrøyken fra en som fremdeles er i live. Foto: Harald Natvig.

PROPATRIA /1/ 2019

– Ha et beredskapslager hjemme!

Tenk gjennom hvilke farer og ulykker du kan bli utsatt for hjemme, og ­forbered deg best mulig. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager.

■■■ Det formaner Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i kampanjen «Du er en del av Norges beredskap», som skal øke folks bevissthet om egenberedskap.

De fleste av oss er helt avhengige av strøm i hverdagen – til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann, telefon og så videre. Uvær, natur­ katastrofer, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandling­ er kan føre til at vi mister strøm, eller vann – og at det kan bli vanskelig å få tak i nødvendige varer.

Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager.

VURDER RISIKO OG SÅRBARHET I EGET HJEM

Tenk gjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kunne få, og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Og hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødsituasjon, vær kjent med hvordan det brukes – og test at det faktisk virker, er rådet fra direktoratet.

DEKK GRUNNLEGGENDE BEHOV FOR TRE DØGN

De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Da kan man klare seg gjennom de fleste situasjoner. Om krisen blir langvarig har man kjøpt seg tid til å planlegge videre, fremheves det.

Foto: Gaute Gjøl Dahle/ DSB.

38

Direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Foto: Yann Aker MÅ PÅ DAGSORDENEN IGJEN

– Under Den kalde krigen var myndighetenes befolkningsråd om det vi kaller «egenberedskap» konkrete og detaljerte. Og ikke minst var bevisstheten i befolkningen om temaet større, sier DSB-direktøren til Norsk Totalforsvarsforum.

Hun understreker nødvendigheten av å få egenberedskap på dagsordenen igjen.

– Med utgangspunkt i Befolkningsundersøkelsen har vi fått bekreftet at vi må bli bedre til å håndtere konsekvensene av ulike kriser. Undersøkelsen viser også at det er forskjell på by og land. Folk ute i distriktene er mer beredskapsorienterte, sier Daae.

KAN TILPASSES LOKALE FORHOLD

DSBs kampanje lanseres i samarbeid med Oslo kommune, og omfatter en brosjyre, plakat, podcast og DSBs nettsted, www.sikkerhverdag.no – Alle fylker og kommuner får tilgang til materiellet med anmodning om å iverksette kampanjen tilpasset lokale og regionale forhold, sier direktør Cecilie Daae. ■■■ (Kilde: Trygge Samfunn/ DSB; Norsk Totalforsvarsforum.)

Anbefalt beredskapslager: • Ni liter vann per person

• To pakker knekkebrød per person • En pakke havregryn per person

• Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

• Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person

• Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

• Medisiner du er avhengig av

• Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

• Grill eller kokeapparat som går på gass

• Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe

• Fyrstikker og lighter

• Varme klær, pledd og sovepose • Førstehjelpspakke

• Batteridrevet DAB-radio

• Batterier, batteribank (powerbank) og mobillader i biler

• Våtservietter og

desinfeksjonsmiddel

• Tørke-/toalettpapir • Litt kontanter

• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin

• Rødsprit til oppvarming og matlaging • Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

Norske FN-soldater i skuddlinjen.

Libanon 1978-1998

B

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt mange bilder og kart for å beskrive hendelsene. Boka egner seg for veteraner, deres pårørende, venner og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNsoldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde i Unifil/Norbatt og fortjener den største respekt fra samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon. Boken er skrevet av Frank Magnes som selv er Libanon-veteran.

Klipp her Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer.

Navn:..........................................................................................................

Adresse:......................................................................................................

Sendes til:

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Ares Forlag A.S

Mobilnr: ...................... E-post:.................................................................

Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Svarsending 6870 0095 Oslo

40

PROPATRIA /1/ 2019

RESERVISTER Pro Patria setter

søkelyset på

reservistordninger i allierte land.

- INTEGRERT I DE MILITÆRE STYRKER

Reserveoffiserer i Storbritannia er en integrert del av de militære styrker.

Reservister gir fleksibilitet; man har tilgang på ekstra personell og spesialister som det vanligvis ikke er praktisk eller lønnsomt å ha som del av grunn­ styrken. Alle forsvarsgrenene bruker reservister, og de blir vurdert som en uvurderlig ressurs, spesielt i forhold til å ha tilgang på økt bemanning i ­kriser og operasjoner.

PP/JENNY ØVREÅS RØD-MOOR, ASSISTENT FOR FORSVARSATTACHÉEN I LONDON

■■■ Som del av Strategic Defence and Security Review avgjorde den britiske statsministeren i 2010 at en uavhengig kommisjon skulle vurdere Storbritannias

reservestyrker. Kommisjonen advarte tidlig mot en uforutsigbar fremtid og nye sikkerhetstrusler – de totale militære styrkene må være av høy kvalitet og svært kompetente for å møte de nye utfordringene.

Den uavhengige rapporten, Future Reserves 20201 publisert i 2011, konkluderte med at reservestyrkene må være en integrert del av de totale fremtidige militære styrker, og at de må kunne bidra med ekstra bemanning og spesialister ved behov.

KLARER IKKE Å SKAFFE NOK RESERVEOFFISERER

Den britiske marinereserven består av ca. 3000 menn og kvinner fra alle samfunnslag. Hver fjerde reservist har tidligere tjenestegjort i marinen mens resten ikke har noen militær bakgrunn før de rekrutteres. Foto: Den britiske marinen.

Storbritannia avskaffet verneplikten i 1960, og har i dag både bemannings- og rekrutteringsproblemer.

Tall fra forsvarsdepartementet i landet viser at ved starten av 2018 manglet Storbritannia flere enn 4000 soldater2. Det britiske forsvaret har derfor et klart behov for reserveoffiserer. Men det er rekrutteringsutfordringer også i denne gruppen.

Future Reserves 2020 har satt som mål at man innen utgangen av mars i år skal ha følgende antall trente reserveoffiserer tilgjengelig; 3 100 Maritime Reserves, 30 100 Army Reserves og 1 800 Royal Auxiliary Air Force. I perioden 2008-2017 var totalt 16 000 reserveoffiserer mobilisert i operasjoner i inn- og utland.

1 https://www.gov.uk/government/publications/future-reserves-2020-­studyfr20-final-report--2 2 https://www.bbc.com/news/uk-43111121

Reservister i Storbritannia er integrert i de regulære styrkene. Foto: Den britiske hæren.

RESERVEOFFISERER I STORBRITANNIA DELES INN I TRE HOVEDGRUPPER:

Både frivillige sivilister uten militær erfaring samt tidligere militært personell som overføres til reservestyrkene, kan bli rekruttert. Reservister blir rekruttert som offiserer eller «Other ranks» (inkludert underoffiserer).

• Volunteer Reserve Forces: Frivillige reservestyrker som gjennomgår årlig trening og som er forpliktet til å være tilgjengelig for innkalling til tjeneste ved behov. Volunteer Reserve Forces består av Royal Naval Reserve, Royal Marine Reserve, Army Reserve og Royal Auxiliary Air Force.

• Ex-Regular Reserve Forces: Tidligere militærpersonell som fortsetter å være tilgjengelig og som kan bli innkalt til tjeneste. Ex-Regular Reserve Forces består av Royal Fleet Reserve, Regular Reserve og Royal Air Force Reserve.

• Sponsored Reserves: Sivilister som i henhold til arbeidskontrakt og ansettelsesvilkår hos sivil arbeidsgiver må være aktive reserveoffiserer. Dette er en avtale mellom det britiske forsvarsdepartementet og de sivile arbeidsgiverne. Det finnes en lignende avtale for sivilt ansatte i forsvarsdepartementet. Denne gruppen reserveoffiserer kan tilhøre både Volunteer Reserves og Ex-Regular Reserves.

RESERVEOFFISERER – EN VIKTIG DEL AV DE TOTALE STYRKER

For å øke styrkenes kapabilitet arbeider reserveoffiserene parallelt med sine yrkesmilitære kolleger i de eksisterende styrkene, dette gjør at de blir både bedre integrert og mer effektive. I tillegg til å øke styrkenes kapasitet kan man gjennom å ha reservister også ha tilgang på spesialister som det ikke er nødvendig, eller lønnsomt, å ha konstant tilgjengelig.

Future Reserves 2020 har som utgangspunkt at reserveoffiserene skal være en viktig del av de totale styrkene. De siste årene har gruppen stått for et betydelig kapabilitetsbidrag i operasjoner i Storbritannia, men også i utlandet. Tilgang på ekstra menneskelige ressurser ved behov gir store økonomiske besparelser og økt bemanningsfleksibilitet.

Det fokuseres på fordelene ved å trene opp sivilbefolkningen på denne måten, og gjerne mennesker med forskjellig bakgrunn og med geografisk spredning – da dette øker befolkningens helhetlige beredskap.

TRENING AV RESERVEOFFISERER

Trening av reservister foregår vanligvis på kveldstid og i helger, for ikke å forstyrre sivilt arbeidsliv. Grunntreningen av reservister gjennomføres vanligvis over flere uker, hvor de avslutningsvis gjennomgår en to-uker lang treningsperiode inkludert innkvartering i leir. Det er også mulig å

>

42

PROPATRIA /1/ 2019

gjennomføre grunntrening på én måned hvor det tilbys mer intensiv og konsentrert trening.

Når reserveoffiserene har gjennomført grunntreningen, er neste steg spesialiseringstrening. Lengden varierer avhengig av hvilken spesialisering de trenes i og hvilken avdeling de skal tilhøre. Vanligvis tar det en måned, der to uker er fulltidstrening hvor reservistene er innkvartert i leir. Mange gjennomfører imidlertid mer trening enn minimumskravet. Reservistene blir innkalt av, og brukt i avdelingen de tilhører – basert på hvilken trening og spesialkompetanse de har.

• Obligatorisk årlig trening («Mandatory Annual Training Obligations»): Reserveroffiserer er pliktige å oppfylle årlige treningskrav for å bli godkjent («Certificate of Efficiency») og få den årlige godtgjørelsen («Training Bounty»).

• Frivillig trening og annen tjeneste («Voluntary Training and Other Duties (VTOD»): I tillegg til obligatorisk trening kan reserveoffiserer få muligheten til å melde seg til VTOD for maks 180 dager i løpet av et år.

• Pliktig tilleggstjeneste («Additional Duties Commitment (ADC)»): En ADC periode er vanligvis kontraktfestet med klare beskrivelser av hvilke plikter reserveoffiseren skal utføre, og i hvilken periode.

ADC varierer i lengde, men er mer enn en måned og maks 180 dager i løpet av en 12-måneders periode.

• Heltidstjeneste («Full Time Reserve Services (FTRS)») er perioder hvor reserveoffiserene inngår kontrakt om utførelse av en viss type plikter for en bestemt

Reservist i den britiske marinen Harnish Patel er bygningsinspektør i det sivile. -Tjenesten som reservist tilfredsstiller eventyrlysten og vi blir trent til å møte alle slags utfordringer, sier han. Foto: Stewart Turkington.

Ukjent britisk reservist på vintertrening med NROF i Norge.

Foto: Det britiske forsvarsdepartementet.

periode. FTRS er inndelt i tre underkategorier: • Full forpliktelse («Full Commitment»): Reserve­ offiseren påtar seg samme plikter og ansvar som en yrkesmilitær.

• Begrenset forpliktelse: («Limited Commitment»): Perioder der forskjellige oppgaver blir utført mens man også kan bli sendt på oppdrag i innog utland. Oppdragene er begrenset til 35 dager, men kan forlenges etter søknad.

• Hjemmetjeneste («Home Commitment»): Brukes i perioder og til oppgaver der yrkesmilitære ikke er tilgjengelige eller egnet.

MOBILISERING

Alle reserveoffiserene kan bli mobilisert for opptil tolv måneder. Reserveoffiserene er lovpålagt møte, og deres sivile arbeidsgiver er pliktig å legge forholdene til rette for at dette skal være mulig. Det er straffbart ikke å følge en mobiliseringsordre.

De britiske styrkene bruker «intelligent selection», som betyr at de i utgangspunktet kun mobiliserer de reserveoffiserene de vurderer som villige og praktisk sett i stand til å tjenestegjøre (såkalt «intelligent selection»). Når en reserveoffiser er i tjeneste har han eller hun samme rettigheter, og mottar samme betaling, som sine yrkesmilitære kolleger. I tillegg er rettighetene deres som sivile arbeidstakere beskyttet, og både de og arbeidsgiverne kan søke om økonomisk støtte i forbindelse med en mobilisering.

STØTTE TIL SIVILE ARBEIDSGIVERE

Det britiske forsvarsdepartementet har etablert en egen ordning («Defence Relationship Management Teams») som skal sørge for at det er et godt arbeidsforhold

Britiske reservister trener for en ny og utvidet rolle, integrert i de regulære styrkene. Her på øvelse med den danske hæren.

Foto: Det britiske forsvarsdepartementet.

mellom departementet, reserveoffiserer og sivile arbeidsgivere. Dette har forsvarsdepartementet gjort fordi det anerkjente de spesielle utfordringene som reservister med sivil arbeidsgiver har.

Målsettingen er å utvikle systemer og rutiner som fungerer og ivaretar alle tre parter. Departementet har også innført rutiner som kompenserer sivil arbeidsgiver når ansatte er på trening, eller deltar i operasjoner. Arbeidsgiveren kan be om å få refundert £110 (ca. NOK 1200) per dag for arbeidstakerens fravær. I tillegg er det også mulig å søke om refusjon for engangsutgifter til betaling av bemanningsbyrå, opplæring av vikar og så videre relatert til den ansattes mobilisering.

Videre kan reserveoffiserer be om støtte til å dekke utgifter til barnepass, omsorg for pleietrengende familiemedlemmer, kritisk vedlikehold av eiendom og så videre i mobiliseringsperioden. Både yrkesmilitære og reserveoffiserer mottar et skattepliktig tillegg avhengig av lønnsnivå, som skal kompensere for byrder relatert til å tjenestegjøre.

Etter fem års tjeneste mottar reserveoffiserene en årlig økonomisk påskjønnelse dersom de har fullført sine årlig treningskrav for forsvarsgrenen de er i og blitt godkjent. I tillegg opparbeider reserveoffiserene seg en feriedag for hver åttende dag de tjenestegjør.

Reserveoffiserene mottar pensjon for den tid de har tilbragt på betalt trening og tjeneste.

ARBEIDSGIVERE FÅR ANERKJENNELSE FOR STØTTEN DE GIR

RESERVEOFFISERER – EN VIKTIG FAKTOR

Sivile arbeidsgivere som gjør sitt ytterste for å støtte ansatte i trenings- og mobiliseringsperioder mottar en utmerkelse fra det britiske forsvarsdepartementet.

«Employer Recognition Scheme Awards» i gull, sølv eller bronse er en offentlig anerkjennelse av arbeidsgivers innsats for landets forsvarsstyrker.

LØNN, YTELSER OG PENSJON

Som tidligere nevnt mottar reserveoffiserer samme lønn som yrkesmilitære når de er mobilisert. I tillegg kompenseres reserveoffiserer for mellomlegget, opp til en makssats, mellom sivil lønn og lønnen som reserveoffiser – i mobiliseringsperioden.

Sikkerhetssituasjonen i Europa og i verden for øvrig er i konstant endring, og det blir stadig viktigere for mange stater å fokusere på totalforsvarskonseptet3. Et godt sivilt-militært samarbeid gjør en stat sterkere og bedre rustet til å møte nye sikkerhetsutfordringer.

Med tanke på at det britiske forsvaret både har rekrutterings- og bemanningsutfordringer er det desto viktigere å ha tilgang på reserveoffiserer. Det er store fordeler knyttet til å ha tilgang på nødvendige ressurser ved behov. Reserveoffiserer gir det britiske forsvaret den fleksibiliteten det behøver, og er en uvurderlig ressurs.

Kilde: Det britiske forsvarsdepartementet. ■■■ 3 https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf

44

PROPATRIA /1/ 2019

F.v.: NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav, Ola Morten Moe (avd. Sør-Helgeland) og Hans-Petter Pedersen (formann, avd. Sør-Helgeland). Foto: Privat.

Hans-Petter på jobb på oljeraffineriet på Mongstad. Foto: Privat.

Avdelingsleder i NROF, oljearbeider – og kirketjener Hans-Petter Pedersen i avd. Sør-Helgeland er med sine 34 år en av NROFs aller yngste avdelingsledere. Han er også oljearbeider – og kirketjener.

PP/ROY THORVALDSEN ■■■ Jeg møter Hans-Petter på Hotel Bastion i Skippergata i Oslo.

Helgelendingen er i hovedstaden for første gang i sitt liv, for å delta på NROFs Psyopskurs. Det var ikke det eneste tilfellet der han gjorde noe for aller første gang i det siste.

– Jeg var så full av angst etter plutselig å ha blitt valgt til formann for avd. Sør-Helgeland at jeg omtalte meg selv i 3. person, ler Hans-Petter.

Humøret er noe av det første man legger merke til med denne driftige og allsidige unge karen fra Brønnøysund.

– Hva førte deg dit du er i dag?

– Jeg ble innrullert i HV i 2012, ble lagfører og gikk grunnkurs i lederskap. Dette gjorde at jeg fikk stillingen kommandoplassbefal i området, og reiser på engasjement inn til HV-distriktet. I 2016, hadde vi møte for å stemme over om vi skulle legge ned avdelingen. NROFs generalsekretær Jørgen Berggrav ville det annerledes. «Du kan være formann!» sa han plutselig og pekte på meg.

«Aldri i verden!» tenkte jeg. Men før kvelden var omme var jeg leder – for en organisasjon jeg

egentlig ikke kjente, sier han.

[Valget var enstemmig, red. anm.]

MÅTTE FINNE VEIEN GJENNOM PAPIRMØLLA

– Hva ble den største utfordringen?

– Å finne ut av den byråkratiske prosessen vi måtte gjennom som relativt nyetablert avdeling for å kunne kalle oss selvstendige skyttere. Jeg visste ikke hvem jeg skulle spørre om noe - for eksempel om innkjøp av våpen, anskaffelse av våpenkort og organisasjonsnummer, endring av vedtekter…

Hans-Petter på jobb i Brønnøy kirke.

Foto: Privat.

– Men vervet har også gitt meg anledning til å møte mange folk på høyt nivå, sier han. – Både tidligere ambassadører, generaler og admiraler.

MISTET JOBBEN

Hans-Petter er utdannet som systemutvikler for databaser. Han er også utdannet i bore- og brønnteknologi og teknisk industriproduksjon – og har fagbrev som industrirørlegger. Oljebransjen stiftet han bekjentskap med i 2005 – først som hjelpearbeider, siden som vedlikeholdsarbeider. I 2016, etter elleve år i bransjen, ble han oppsagt på grunn av nedskjæringer på arbeidsplassen. – Det ble skåret til beinet etter oljekrisen i 2014, sier han.

SATT I FRISØRSTOLEN PÅ VEI TIL NAV DA KIRKEVERGEN RINGTE

– Jeg somlet på vei til NAV fordi jeg kviet meg for å bli «arbeidsledig». Så jeg gikk for å klippe meg. Og mens

jeg satt i frisørstolen ringte kirkevergen.

– Jeg hører du er uten arbeid, sa han.

– Ja, sa jeg.

– Flott! sa han.

– Da lurte jeg... Men så tilbød han meg jobb. Som kirketjener. Tilkallingsvikar i Brønnøy kirke.

– Hva går jobben ut på?

– Vedlikehold av bygningene og drift av kirken. Konserter, brylluper, begravelser og vanlige gudstjenester.

Blant annet åpner jeg klokketårnet, tenner lys på alteret og klargjør kirkerommet for seremoniene.

– I begynnelsen var jeg livredd for å trå feil, bokstavelig talt. Kirken har 300 års historie. De andre flirte fordi jeg var så forsiktig. Men de tok godt imot meg. En av de første dagene var det dekket på så fint. Jeg trodde det var fordi det var Kongens 80-års dag. Så var det for meg. Velkomstlunsj!

– Har du opplevd noe som du husker spesielt godt fra arbeidet i kirken?

– Ja. Jeg dummet meg ut under en vielse. Jeg skulle åpne en dør som brudeparet skulle forlate kirken gjennom etter seremonien. Brudemarsjen startet og jeg åpnet døren.

Men det var feil dør! Brudeparet ble stående i villrede en liten stund før presten kom løpende og åpnet den riktige døren for dem. Det var flaut, spesielt fordi kirkesalen var full av gjester.

– Men kirken har vært en fantastisk arbeidsplass, med et utrolig godt miljø. Jeg ville ikke ha nølt med å slå til om jeg hadde fått tilbud om å jobbe der full tid. Og det paradoksale er at jeg ikke ville hatt denne fine erfaringen uten oljekrisa.

BEDRE KIRKETJENER MED MILITÆR BAKGRUNN

– Har du hatt nytte av din militære bakgrunn i kirkejobben?

– Ja…sier han ettertenksomt: De vet at de kan stole på meg. Jeg gjør det jeg får beskjed om. Jeg er vant til lagsamarbeid. Og jeg evner å takle utfordringer.

OLJEBRANSJEN OGSÅ EN GOD SKOLE

– Jeg har også hatt nytte av oljejobben i kirkejobben, legger han til.

– Det finnes mange rare dyr i Noahs ark. Altså, mange forskjellige folk. Det lærte jeg raskt i oljebransjen. Det har gjort at jeg har blitt veldig tolerant. Og det har vært en stor fordel både i kirken og i HV. Det sies at jeg er behagelig å jobbe med.

– En annen ting jeg lærte i oljebransjen er hvor kostbart det kan være å gjøre feil. Jeg er opplært til å tenke meg om før jeg gjør noe.

Og det har jeg tatt med meg videre.

– GODT Å HA NROF Å FOKUSERE PÅ I EN VANSKELIG TID

Men de siste månedene siden oppsigelsen har vært vanskelige: – Da har det vært godt å ha NROF å fokusere på, sier Hans-Petter.

Spesielt fremhever han den gode stemningen i alle ledd av organisasjonen.

– Jeg har deltatt på flere kurs, møtt mange flotte folk og hatt stort utbytte av alt det sosiale, sier han.

– Med samme «grønne» bakgrunn og felles interesser er det lett å trives.

«Kjempeartig» er beskrivelsen han gir av tiden i HV. Mottoet til Hans-Petter er: «Du har det sjøl så artig som du vil ha det.».

Nå er han ambulerende vedlikeholdsarbeider gjennom et bemanningsbyrå, blant annet på oljeraffineriet på Mongstad. I jula var han på nattskiftarbeid i Haugesund.

■■■

46

PROPATRIA /1/ 2019

Hemmeligheten for å lykkes i kaldt vær Hjernen og ekstremprestasjoner, kaldværsoperasjoner og traumatologi.

Det var temaene for et todagers-seminar på Vippa i Oslo, i regi av Forsvarets sanitet ved Flymedisinsk institutt (FMI) og Forsvarets spesial­ styrker. Interessen for kaldværsoperasjoner er tilbake.

PP/ROY THORVALDSEN

■■■ Hensikten med seminaret, som i år ble arrangert for tredje gang, er å samle fagpersoner og organisasjoner som interesserer seg for menneskelig prestasjon i ekstreme miljøer.

Helsepersonell og sanitetspersonell fra Forsvaret og samarbeidspartnere utenfor Forsvaret er hovedmålgruppen, men arrangementet er åpent for alle som interesserer seg for emnet og ønsker å bli med i nettverket for ekstremmedisin.

– MÅ UTVIDE HORISONTEN

– Ekstremmedisin er noe Forsvaret driver med til daglig, men nå må vi utvide horisonten, sier Erling Bekkestad Rein, lege og arrangør.

Med seg har han Anders Meland og Cecilie Longva Igesund.

– Vi kan ikke utvikle dette alene, sier Bekkestad Rein, som nå har invitert aktuelle partnere som forskningsstiftelsen SINTEF og politiet.

Innledningen på seminarets andre dag var det Øyvind Albert Voie, forskningsleder ved Forsvar­ ets Forskningsinstitutt (FFI) som sto for som sto for:

Innledningen på seminarets andre dag var det Øyvind Albert Voie, forskningsleder ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) som stod for.

Jonny Hisdal, forsker ved hjerte- lungeog karklinikken ved Oslo Universitets­ sykehus, redegjorde for hvordan man kan både overleve og yte mer i­ ­ekstremt kalde omgivelser.

– Interessen for kaldværsoperasjoner har ligget nede, men har nå kommet tilbake med interessen for nordområdene. Fra Forsvarets ståsted handler det om å overleve, men også å kunne yte, sa han.

vernepliktige som tjenestegjør i de fem nordligste leirene får kuldeskader. En stor andel av disse kuldeskad­ene er irreversible.

En undersøkelse fra 2015 der man målte temperaturen på fingre og føtter under en skimarsj viste at er man kald, så går det kraftig ut over yteevnen.

Det er også undersøkt hvordan yteevnen til spesialsoldater påvirk­es når de dykker i kaldt vann.

DE SOM TAPER ER DE SOM FRYSER

Erfaringer fra store kriger er at de som har tapt er de som fryser.

En undersøkelse utført av Forsvar­ ets sanitet viser at 2,1 prosent av de

SMARTE KLÆR

Så det er mye fokus på utvikling av nye tekstiler, såkalt «smart clothing», eller «smarte klær».

SINTEF har arbeidet mye med utvikling av soveposer, og klær til oljeindustrien og fiskere; klær som for eksempel har temperaturregulerende eller selvreparerende tekstiler, og med sensorer som varsler resten av besetning­ en og alarmsentralen samtidig, slik at ikke verdifull tid går tapt.

Ikke alt har latt seg realisere ennå, men forskningen gjør stadig fremskritt.

VIKTIG Å SPISE

Men det handler ikke bare om å holde seg varm. Det handler også om å få i seg nok næring. Man trenger for eksempel 200 gram karbohydrater per dag for at ikke kroppen skal begynne å tære på muskelmassen.

En av foredragsholderne var Jonny Hisdal, forsker ved hjertelunge- og karklinikken ved Oslo Universitetssykehus.

KUNNSKAP KAN HINDRE VARMETAP

– Varmetap kan skje på en rekke forskjellige måter, sier han, som ved stråling av varme bort fra kroppen slik at man for eksempel blir kald på ryggen. Her er en jervenduk en effektiv beskyttelse; ledning som kommer av direkte hudkontakt med kalde gjenstand­ er; strømning (konveksjon) som kommer av luft eller vann i be­vegelse; og fordampning når man svetter. Og når man beveger seg, vil varmetapet øke, sier Hisdal.

Tre faktorer er avgjørende, sier forskeren på kuldeskader: Den aktuelle temperaturforskjellen, arealet hvor det kan foregå

varmetap, og isolasjonen som beskytter det utsatte området.

– «FETE» FOLK OVERLEVER LENGRE

- Underhudsfett isolerer godt.

Fete folk klarer seg bedre ute, spesielt i kaldt vann. Luft er også en god isolator. Hvis man sitter helt stille, dannes et isolerende luftlag rundt kroppen, sier Hisdal.

– Det er viktig å være oppmerksom på at etter 2-3 minutter i ekstrem kulde blir smerteresept­ or­ene bedøvd slik at man ikke lenger føler at man fryser. Men om man ikke føler noe, er det naturligvis like farlig for det, understreker han.

Svømmeindusert lungeødem er også noe å se opp for, sier Hisdal.

Tilstanden, som oppleves som at det plutselig er mye vann i lungene, kan forekomme ved svømming og dykking, og spesielt hvis disse aktivitetene utøves under forhold som krever hard fysisk belastning eller i kalde omgivelser.

Det som skjer er at når det blir «kø» i blodårene i lungene, så siver det væske ut av blodårene og ut i lungene, ifølge Lommelegen.no.

Risikoen for å få lungeødem er likevel ikke like stor for alle. De som rammes har som regel en underliggende og kjent hjertesvikt.

Man kan også oppleve at man blir kald først når man kommer på land. Det kalles «after drop» (av temperatur) på fagspråket. Det som skjer er at det kalde blodet i armer og ben begynner å sirkulere i kroppen.

– MÅ FINNE IDEELL BALANSE

Det er store individuelle forskjeller på hvordan man tåler kulden, og hva man presterer for eksempel i en konkurranse som Isklar Norseman xtreme triathlon, sier Hisdal.

En tykk mann kunne svømt i flere timer i kaldt vann, men ville aldri ha vunnet konkurransen. De slankeste svømmerne svømmer raskere men vil kanskje ikke klare å fullføre distansen fordi de risikerer hypotermi (kroppstemperatur under 35 grader) og død hvis vannet er veldig kaldt.

– Det gjelder å finne den ideelle balansen mellom isolasjon og ytelse, poengterer Isdal.

TIPS TIL FORBEREDELSE

Hvordan kan man så forbedre seg?

Ved å trene under realistiske forhold og dermed akklimatisere seg; ved å bruke optimalt utstyr som avgir eller tar opp varme alt ettersom; og ved å være mentalt forberedt, er rådet fra forskeren.

– Den såkalte Ice man, eller Wim Hof som han egentlig heter, er en nederlandsk ekstremutøver som har verdensrekorden i å sitte nedsenket i isbiter med tiden en time, 52 minutter og 42 sekunder.

Han klarer å holde ut blant annet fordi han sitter helt stille slik at han får et lag med oppvarmet vann innerst mot kroppen, og fordi han øker forbrenningen (metabolismen) ved å fremprovosere kroppens produksjon av adrenalin gjennom mental trening.

KALDE JAGERFLYGERE TÅLER G-KREFTER BEDRE

En kuriositet er at å være kald kan være bra for jagerflygere. Det er fordi det gir bedre beskyttelse mot g-krefter når blodet samler seg i kjernen av kroppen, slik det gjør når man fryser – for å beskytte vitale organer. ■■■

48

PROPATRIA /1/ 2019

LATVIAS KAMP FOR UAVHENGIGHET 1918 – 1920:

KOMPLISERT KONFLIKT MED MANGE AKTØRER Latvias kamp for uavhengighet skjedde i en viktig historisk og politisk periode i det østre Baltikum. Perioden var typisk for situasjonen etter at imperiene kollapset. Den ble komplisert på grunn av de mange sidene i konfliktene og de ofte raskt skiftende alliansene.

PP/KARLIS DAMBITIS, HISTORIKER, DET LATVISKE OKKUPASJONSMUSEET

■■■ Hovedaktørene i konflikten var “Latvias midler­ tidige regjering” (senere “Latvias regjering”) som kjempet for en uavhengig stat; de latviske bolsjevikene som kjempet for at Latvia skulle bli en sovjet­republikk; de baltiske tyskerne og tyske væpnede styrker som kjempet for å bevare det langvarige tyske styret i det tidligere territoriet Livonia (Nord-Latvia og Estland), ofte i samarbeid med hvitesrussiske styrker som hadde et sterkt og følelsesladet ønske om å gjenopprette det russiske imperiet.

Estland og Polen ga vesentlig støtte til den latviske republikken, mens de vestlige aktørene hadde tildels avgjørende innflytelse på forskjellige tidspunkter.

Ved utgangen av første verdenskrig ble Latvia delt i to. Tyskland hadde erobret den sørlige delen og tvunget mange latviske flyktninger inn på den russiske tsarens område. Disse flyktningene ble senere brukt av de sovjetiske bolsjevikene mot den latviske republikken, sammen med tidligere soldater fra tsarens hær som hadde blitt radikalisert i geværlagene eller andre enheter i den russiske hæren.

Sovjet-Russland og Tyskland inngikk våpenhvile den 3. mars 1918 med Brest-Litovsk-avtalen. Overenskomsten ga Tyskland hele det samlede området til Latvia og Estland. Men etter det tyske nederlaget på Vestfronten og våpenhvileavtalen ved Compiegne den

Soldater fra Det andre Cesis regiment, i begynnelsen av juli 1919.

Studentkompani fra Det andre Cesis regiment i juni 1919.

Et av de kritisk viktige pansrede togene, på broen over elven Rauna.

Om artikkelen: Dette er artikkel to i serien om de baltiske landenes frigjøringskamper for ca. 100 år siden. Den første artikkelen, om Estland, sto på trykk i Pro Patria nummer 4, 2018. Om forfatteren: Karlis Dambitis er militærhistoriker med PhD-avhandling om artilleriet i den Latviske hær 1919-1940. Han har tidligere vært ansatt ved det latviske militærmuseet (2006 – 2014) men er nå kurator ved okkupasjonsmuseet (sovjetisk okkupasjon 1939-1991) og assisterende professor ved det nasjonale forsvarsakademiet - der han foreleser i militærhistorie generelt og latvisk militærhistorie spesielt. Dambitis er korporal i Latvias nasjonalgarde.

Nyetablert latvisk artilleri nær Cesis (Wenden) i juni 1019.

>

50

PROPATRIA /1/ 2019

11. november samme år, brøt Sovjet-Russland ensidig Brest-Litovsk-avtalen og rykket inn i Latvia og Estland med estiske og latviske bolsjeviker.

De tyske styrkene ble av vestmaktene (ententemakt­ ene) bedt om å bli værende i Baltikum for å blokkere for en sovjetrussisk utvidelse, men disse styrkene hadde gått i oppløsning og trukket seg tilbake.

Bolsjevikene fikk derfor en lett innmarsj og tok nesten alt det latviske territoriet.

DEN LATVISKE REPUBLIKK OG DENS REGJERING

Noen uker før de sovjetrussiske styrkene tok Riga den 3. januar 1919, hadde latvierne erklært opprettelsen av den latviske republikken, med en midlertidig regjering ledet av Karlis Ulmanis. Regjeringen flyktet kort tid etter til kystbyen Liepaja med de første om lag 200 soldatene som hadde meldt seg for å forsvare den nye republikken.

Den offisielle tyske representanten i Latvia holdt seg også i Liepaja, sammen med Den baltiske landshær, som var blitt etablert med tyskere fra Latvia en måned tidligere. De ble støttet av profesjonelle tyske styrker under general von der Goltz, og altså utkommandert for å begrense bolsjevikenes ekspansjon.

BOLSJEVIKENE GJORDE SEG RASKT UPOPULÆRE

De nå forente baltiske og tyske styrkene, og i tillegg noen hviterussiske styrker, begynte på en vellykket motoffensiv. Bolsjevikene hadde ganske raskt gjort seg upopulære ved å drepe om lag 5000 «klassefiender» på bare noen få måneder.

Den latviske republikkens styrker hadde konstant økt i styrke og var allerede i mars 1919 omdøpt til Den sør-latviske brigade, og fortsatte å vokse også fordi soldater rømte over fra bolsjevikenes side.

TYSKERNE BRØT ALLIANSEN

General von der Goltz, som siktet mot reetablering av det tyske herredømmet over Latvia, iscenesatte et kupp mot den midlertidige regjeringen i Liepaja den 16. april 1919 og etablerte en illegitim regjering under pastor og forfatter Andrievs Niedra. Den latviske regjeringen flyktet til fartøyet «Saratov» i Liepaja havn, som ble liggende der under beskyttelse av den britiske marinen inntil regjeringen kunne returnere til Riga i juli samme år.

Det tyske kuppet fikk naturligvis mistroen mellom latvierne og tyskerne til å blusse opp igjen, så da Riga ble frigjort i mai, skilte de lag. Den sør-latviske brigad­ en oppholdt seg delvis i Riga og fortsatte delvis å

presse bolsjevikene tilbake til den østlige Latgale-­ regionen.

I mellomtiden førte von der Goltz de tyske styrkene nordover, for å erobre Nord-Latvia og Estland fra Den nord-latviske brigade og den estiske hæren, og igjen bringe disse områdene under tysk styre. De to partene støtte sammen i byen Cesis (på tysk Wenden, på estisk Võnnu) den 2. juni og kampene fortsatte til 23. juni da tyskerne måtte trekke seg tilbake (se egen beskrivelse av felttoget på slutten av artikkelen). På dette tidspunktet hadde Vestmaktene beordret tyskerne å stanse militæroperasjonene i Baltikum, bortsett fra mot bolsjevikene, og beordret alle tyske styrker ut av Latvia.

FALSKE PREMISSER

Tyskerne adlød ikke, og flere styrker ankom fra Tyskland. Russiske krigsfanger ble også sendt for å utgjøre en hviterussisk hær under ledelse av Bermondt-Avalov.

I oktober ble de tyske og russiske styrkene slått sammen. Under ledelse av general von der Goltz beveget de seg mot Riga under påskudd av å skulle kjempe mot bolsjevikene i Sovjet-Russland, og de hevdet at ruten til Russland måtte gå gjennom Nord-Latvia og Estland.

Den 8. oktober startet angrepet på Riga. Men tyskerne ble stanset på sørbredden av elven Daugava, av stadig større latviske styrker som også hadde støtte fra Estland og Vestmaktene.

HVITERUSSERE OG BOLSJEVIKER JAGET PÅ FLUKT

Den hviterussiske hæren ble bortvist fra latvisk område og endelig slått den 11. november 1919 i Litauen.

Den østlige byen Latgale ble frigjort fra de latviske bolsjevikene og Sovjet-Russland i begynnelsen av 1920 i forente latviske og polske operasjoner. En fredsavtale med Sovjet-Russland ble undertegnet 11. august samme år.

Krigen varte i 632 dager. Den latviske hæren hadde 3046 falne og 4085 sårede da krigen var slutt. De eksakte tapstallene i de bolsjevikske og tyske styrkene er ikke kjent.

Det gjensto noen grensetvister mellom Latvia og Estland, og mellom Latvia og Litauen, etter krigen.

Disse ble løst gjennom forhandlinger i løpet av 1920.

■■■

Slaget om Cesis

Slaget om Cesis (Wenden) i juni 1919.

■■■ Slaget om Cesis var en av de største militære hendelsene i Latvia i 1919. Foranledningen til slaget var frigjøringen av Riga 22. mai da Den baltiske landshær, den tyske «jerndivisjonen» og Den sør-latviske brigade i en bemerkelsesverdig operasjon erobret Riga på bare én dag. På samme tid ble bolsjevikene angrepet fra sør av estiske styrker og Den nord-latviske brigade.

Bolsjevikene trakk seg raskt tilbake fra Nord-Latvia og etablerte seg øst for elven Aiviekste og innsjøen Lubana i Øst-Latvia (Latgallen).

Snart kontrollerte den estiske hæren og Den nord-latviske

brigade vesentlige deler av NordLatvia. Samtidig gikk landshæren og den tyske jerndivisjonen nordover. Enhetene fra Den sør-latviske bataljon ble delvis værende i Riga, og ble delvis sendt mot bolsjevikene i øst.

JERNBANELINJENE SPILTE EN HOVEDROLLE

Jernbanelinjene spilte en hoved­ rolle i operasjonene rundt Cesis.

De behøvdes både for de tyske enhetene og for den estiske hæren, som for en stor del var avhengig av jernbanemanøvre i sine militære operasjoner. Jern­ banelinken Riga - Ieriķi – Valka med

jernbaneknutepunktet på Ieriki, der linjen mellom Ieriki og Vecgulbene delte seg, var sentral.

Den første kontakten mellom de to sidene var den 2. juni 1919, da 30 landshær-offiserer under ledelse av rittmester von Jena ankom Cesis for å forsøke å komme frem til en forhandlingsløsning. Uten suksess returnerte de til Ieriki.

TYSK MAKTDEMONSTRASJON

Påfølgende dag kom landshæren tilbake med en kavalerienhet på om lag 200 mann under ledelse av baron Manteuffel. Mens de var i Cesis begynte de aktivt å promotere kupp-regjeringen til Andrievs

>

52

PROPATRIA /1/ 2019

Niedra. Etter maktdemonstrasjonen trakk de tyske styrkene seg tilbake til godset Karli – sju kilometer sørover fra Cesis.

De estiske styrkene forsøkte å få de stridende tyske og latviske hærene, som hadde en felles fiende i bolsjevikene, til å bli enige om en demarkasjonslinje, som ingen av sidene skulle overtre.

Ingen ønsket imidlertid å gi fra seg Ieriķi-Vecgulbene-jernbanelinjen til den andre.

IGNORERTE ULTIMATUM

Etter de mislykkede samtalene satte den estiske siden et ultimatum, om at innen midnatt, natten til 5. juni, skulle de tyske styrkene trekke seg tilbake til Carnikava Sigulda - ­Nitaure – Jaungulbene-linjen. Men de tyske styrkene begynte i stedet å demontere skinnegangen i Ieriki, og angrep latvierne i byen Limbazi.

Den 5. juni ankom estiske pansrede tog Cesis med den amerikanske militærmisjonsrepresentanten, oberst Davley. Omtrent kl. 02.00 reiste han sammen med de estiske og latviske militære lederne til Ieriki stasjon på et pansret tog. Men det ble åpnet ild mot dem på broen over Amata-elven.

Toget returnerte til Cesis etter å ha avfyrt ett skudd, og med en såret soldat.

Natten til 6. juni begynte den estiske tredjedivisjon å planlegge et angrep på landshærens stillinger. De tyske styrkene angrep imidlertid først. Lederen for den estiske hæren, general John Laidoner, beordret da i stedet oberstløytnant Krisjanis Berkis, leder for det andre infanteriregimentet til den nord-­latviske brigaden, å organisere forsvaret av Cesis.

FORSVARET AV CESIS

Ved å mobilisere frivillige og studenter klarte han å få på bena ytterligere et lite regiment på omtrent 200 mann. Men de var dårlig bevæpnet og nesten utrent.

Den totale styrken til forsvar av byen var på omtrent 700 soldater med 17 lette maskingevær, 78 kavalerister og 200 estiske soldater i to pansrede tog som forsterkning.

Cesis ble angrepet av von Jena-­ bataljonen, Manteuffel-kompaniet og Petersdorf-kompaniet, til sammen omkring 900 menn mye bedre bevæpnet og trent enn forsvarerne.

Etter intense nattlige kamper, trakk de latviske enhetene seg tilbake til Rauna-elven, som utgjorde en naturlig forsvarslinje. Regimentet hadde 13 falne og 40 sårede soldater. Neste dag ble regimentet erstattet av Det 6. estiske infanteriregiment. De latviske enhetene ble trukket tilbake for å være en reservestyrke, og fikk tilskudd på 2300 soldater i løpet av noen få dager.

Etter flere lokale trefninger, begynte forhandlinger om en våpenhvile den 10. juni. Forhandlingene varte til den 19. juni da stridigheter brøt ut påny. Under fredsforhandlingene hadde begge sider tilført styrkene vesentlige forsyninger. De estiske og latviske styrkene var nå oppe i omtrent 7500 mann. De tyske styrkene integrerte jerndivisjonen og kom opp i 8500 mann.

BEDRE BEVÆPNING MOT PANSREDE TOG

Den tyske siden var fremdeles bedre bevæpnet, men den estiske styrkens hovedressurs var de pansrede togene, som bidro med fart og ildkraft.

Tyskerne angrep esternes høyre flanke i retning Straupe. Den

21. juni angrep de Cesis med tre formasjoner. Noen tyske styrker klarte å komme seg bak esterne ved å ta seg gjennom dalen som Rauna-elven gikk gjennom, og dermed var jernbanelinjen mellom Valmiera og Cesis i fare.

KNIPETANGMANØVER STANSET

Men den estiske Kalevavasti-­ Maleva jernbanebataljonen stanset det tyske knipetangangrepet. På samme tid truet de estisk-latviske angrepene på flankene de tyske styrkenes retrettmulighet, spesielt i retning Inčukalns, og dette tvang tyskerne til å trekke seg tilbake.

Den 22. juni gjenerobret de estisk-latviske styrkene Cesis.

Slaget om Cesis endte 23. juni, og kampene gikk over i en ny fase, tyskernes kjempende retrett tilbake til Riga, det såkalte Juga-slaget.

Tyskernes totale nederlag i kampene mot de estisk-latviske styrkene ble stanset av press fra Vestmaktene, som fryktet at de skulle miste den anti-sovjetiske tyske styrken i regionen.

MODERNE KRIGFØRING

I løpet av disse kampene ble karakteristikkene til den moderne krigføringen etter første verdenskrig fremtredende. Manøverkrig­ føring, pansrede tog, mobilt artilleri, og utstrakt bruk av terreng­ et, var viktig for slaget om Cesis.

Det er også interessant å merke seg at noen kommende ledende tyske hærførere deltok, som generalfeltmarskalk Ewald von Kleist. ■■■

Artikkelen er oversatt fra engelsk av Pro Patria.

Husk å betale kontingenten innen 15. februar Du finner alle opplysninger du trenger for innbetaling under «min side».

Har du flyttet? Husk å endre adresse slik at du får tilsendt Pro Patria.

ÅRSMØTE 2019

Velkommen til årsmøte i NROF avd. Oslo

NROF avd. Helgeland inviterer med dette sine medlemmer til årsmøte 2019 i vårt klubblokale i Kv 48 ( Nordlandsveien 6B, 8622 Mo i Rana )

NROF avd. Oslos årsmøte avholdes 5. mars kl. 1630 i Forsvarsmuseets aula på Akershus festning.

fredag 8. mars 2019 kl 1800

Med referanse til NROF avd. Oslos vedtekter gjennomføres årsmøtet etter følgende saksliste: 1. Valg av medlemmer til å underskrive protokoll 2. Årsberetning 3. Regnskap med revisjonsrapport 4. Ammunisjonsregnskap 5. Budsjettforslag 6. Arbeidsplan for inneværende år 7. Tentativ aktivitetsplan for kommende år 8. Valg

Saker til behandling: • Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen • Årsberetning • Regnskap med revisjonsberetning • Ammunisjonsregnskap • Innmeldte sak(er ) • Arbeidsplan for inneværende år og tentativ arbeidsplan for kommende år • Budsjett 2019 • Valg av nytt styre Årsmøtesaker som ønskes tatt opp meldes styret senest én uke før årsmøtet.

Etter årsmøtet settes ordinært medlemsmøte med servering.

Vel møtt.

Styret

Frister: Forslag om vedtektsendringer må være mottatt av styret seinest 1. februar. Saker som ønskes fremmet årsmøtet for behandling, må være styret innen 22. februar. Bekreftende innkalling med saksliste vil foreligge for våre medlemmer senest 16. februar.

Velkommen!

Jon Rogstad Styreleder NROF avd. Oslo

54

PROPATRIA /1/ 2018 2019

FRISTEN TIL ETTERPÅKLOKSKAP

Marte Michelets siste bok, Hva visste Hjemmefronten, har skapt mer ­debatt enn det som er normalt ved utgivelser av krigshistoriske bøker i Norge.

Undertegnede har vært en av kritikerne.

PP/MATS TANGESTUEN, HISTORIKER OG FAGLIG LEDER VED JØDISK MUSEUM I OSLO

sitatfusk ved å endre på sitater i kildene for å få dem til å passe hennes fortelling, ved å ta med bare deler av sitater, slik at innhold­ et endres, samt at store og viktige hendelser bindes sammen med et oppsiktsvekkende antall «antakelig», «trolig», og «må ha» uten at rimelig tvil understrekes. Selektiv kildebruk er Michelets foretrukne metode.

Mats Tangestuen er historiker og faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo.

■■■ Jeg har deltatt i debatten fordi jeg kjenner dette stoffet; det gjelder ikke minst kildene Michelet har benyttet. I 2004 leverte jeg en hovedfagsoppgave om jødenes flukt, og jeg har gjennom årene intervjuet mange av de jødene som klarte å flykte høsten 1942.

Jeg har skrevet om antijødiske holdninger blant nordmenn som kjempet mot okkupantene, og om grenseloser som tok seg godt betalt for hjelpen de ga.

I debatten i etterkant av bokut­ givelsen har mitt største ankepunkt vært at Michelet en rekke steder, bevisst eller ubevisst, bedriver

«MITT STØRSTE ANKEPUNKT [HAR] VÆRT AT MICHELET EN REKKE STEDER, BEVISST ELLER UBEVISST, BEDRIVER SITATFUSK VED Å ENDRE PÅ SITATER I KILDENE FOR Å FÅ DEM TIL Å PASSE HENNES FORTELLING» Et bærende premiss er at Hjemmefronten skal ha fått presise opplysninger om hva som ville skje med de norske jødene, men at de unnlot å sette i verk tiltak for å redde hele gruppen før det var for sent.

Ankepunkter er også at regjeringen i London fikk slike varsler, men ikke prioriterte å varsle videre over

radio eller på annen måte, og at de ulike motstandsorganisasjonene ikke prioriterte å hjelpe jøder, basert på at jøder ikke ble sett på som egentlige landsmenn.

ANTIJØDISKE HOLDNINGER BLANT GODE NORDMENN

Antijødiske holdninger og antisemittiske stereotypier var vanlige i Norge i mellomkrigstiden. At slike forestillinger også fantes blant personer som kjempet mot okkupantene er ingen overraskelse.

I egen forskning har jeg sett spesielt på oppkomsten av anti­ jødiske holdninger i det norske eksilmiljøet i Sverige. Både i private brev og i andre sammenhenger dukket slike oppfatninger opp. I Politistyrkene var problemet så stort at sjefen for Reservepolitiet i august 1944 måtte sende et skriv til alle leirkomandantene hvor de ble pålagt å sørge for at innkalte jødiske soldater ikke ble trakassert av sine medsoldater.

Motstemmene mot disse anti­ jødiske strømningene i eksilmiljøet var imidlertid sterke. Viktigst var kanskje forfatteren Sigurd Hoel, som i desember 1944 skrev to lengre artikler om fenomenet i

avisa «Norges Nytt», organet for norske flyktninger i Sverige.

I Michelets fortelling blir anti­ jødiske holdninger og synet på jødene som «de andre» den viktigste forklaringen på hvorfor en tredel av de vel 2200 jødene i Norge ikke ble reddet. Jeg vil hevde det er andre faktorer som er langt viktigere.

VARSLENE

Michelet hevder altså at ledende motstandsmenn i god tid fikk varsel om hva som ville skje med jødene i Norge. Hun viser til et intervju med Gunnar Sønsteby

gjort 25 år etter krigen, samt varsler fra tyske antinazister, først og fremst grev Helmuth James Von Molkte, knyttet til Wehrmachts etterretningstjeneste Abwehr. Von Molktes varsler har blitt omhandlet av andre tidligere, men Michelet gir dem mer kraft og presisjon enn det er grunnlag for, om vi ser til nyere tysk forskning.

I september 1942 varslet Von Molkte motstandskretser i Norge om at det kunne forventes et anslag mot de norske jødene, men i brev til sin kone noen uker senere fortalte han om ny informasjon som hadde tilfalt ham om dødsleirene.

Da skrev han at han før nå ikke hadde kunnet tro på dette. Hvor tydelige og alvorlige kan von Molktes varsler til norske motstandskretser i september ha vært hvis han på dette tidspunktet ikke kunne tro på planen om å utrydde alle Europas jøder?

FORSTÅ DET UFATTBARE

I august samme år fikk eksilmyndighetene i London ganske spesifikke opplysninger fra sin legasjon i Bern om at nederlandske jøder ble arrestert og deportert østover og at jøder ble drept i Polen med gass.

De fleste av de deporterte norske jødene endte sine liv i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

Foto: xiquinhosilva/ Wikipedia.

56

PROPATRIA /1/ 2019

De samme opplysningene nådde også britiske og amerikanske myndigheter få dager før. Det ble ikke betvilt at jøder i tyskokkupert Polen ble behandlet forferdelig, at tusenvis sultet i hjel og at massakre forekom, men informasjoner om et storstilt utryddelsesprogram festet de ikke lit til. Ny informasjon tilfløt utover høsten, og først i desember begynte flere å tro på at det i øst ble massakrert jøder av tidligere uante proporsjoner. Det kan hevdes at den norske eksilregjeringen ikke hadde sin oppmerksomhet rettet mot den faren jøder i Norge stod overfor, men at britiske og amerikanske myndigheter samtidig trodde rapportene var sterkt overdrevet bør tas med i en slik vurdering.

FRISTELSEN TIL ETTERPÅKLOKSKAP

Historikeren Walter Laqueur kom seg som ung mann ut av Tyskland i 1938. Hans foreldre ble drept i Holocaust. Laqueur ble en anerkjent forsker innen felt som antisemittisme, fascisme og totalitære regimer. Han gikk bort i september 2018, men var aktiv til det siste og ga i 2015 ut en bok om Putin. I 1980 kom hans bok «The Terrible Secret» hvor han så på hvordan informasjonen om folkemordet på jødene sakte sivet ut til den frie verden, hvor vanskelig det var for mottakerne å forstå omfang­ et, og hvordan allierte myndigheter til dels hemmeligholdt deler av informasjonen de trodde var overdrevet. Om det å studere dette fenomenet i ettertid hevdet Laqueur blant annet at:

«det er en stor fare knyttet til arbeid av denne typen: fristelsen til etterpåklokskap. Ingenting er lettere enn å dele ut lovord eller bebreidel­ ser når man skriver mange år etter at begivenhetene fant sted. For enkelte historikere er fristelsen uimotståelig.

«Endlösung» bør man nærme seg med ydmykhet og forsiktighet, mer enn overfor noe annet tema. Det er bare så alt for lett å hevde at alle skulle ha visst hva som ville skje så snart fascismen kom til makten. Men en slik holdning er ahistorisk.

Nazismen var et fenomen uten sidestykke (…) I nyere europeisk historie fantes det ikke noen prese­ dens for den tyske nasjonalsosialis­ mens morderiske karakter, og av den grunn ble de fleste av samtidens mennesker tatt på sengen.»

Ankomstrampen i Auschwitz-Birkenau, der kvinner og barn ble separert fra arbeidsføre menn og sendt direkte i gasskamrene.

Mennene ble satt i hardt arbeid til de ikke orket mer og døde. Foto: United States Holocaust Memorial Museum/ Yad Vashem.

NÅR STØYEN FJERNES

Det er selvsagt lov å stille spørsmål ved om det som fantes av organisert motstand høsten 1942 ikke burde ha oppfattet og reagerte tidligere på de signalene de fikk. Men når allierte myndigheter, med langt bedre tilgang til informasjon, heller ikke forstod rekkevidden av «den endelige løsningen» legger vi nok i etter­tiden urimelig mye ansvar på illegale grupper i Norge.

«DET SOM FJERNES HOS DEN ETTERPÅKLOKE ER ALL STØY, MOTSTRIDENDE MELDINGER, PROPAGANDA OG FRAVÆRET AV LIKNENDE ERFARINGER» En sammenlikning kan kanskje gjøres med varslene som kom forut for det tyske angrepet 9. april.

Legges alle rykter, meldinger, observasjoner og rapporter som viste seg å stemme frem, ser beslutningstakerne ut som ansvarsløse idioter. Det som fjernes hos den etterpåkloke er all støy, motstridende meldinger, propaganda og fraværet av liknende erfaringer.

Alle som har jobbet med etterretningsanalyse vet hvor vanskelig det er å forutse noe som helst.

Rapporter og observasjoner analyseres på bakgrunn av tidligere erfaringer og fiendens antatte modus operandi. For de fleste født og oppvokst i et rettssamfunn, var arrestasjoner av kvinner og barn, i den hensikt å drepe dem utenfor landets grenser, et scenario som lå utenfor fatteevnen.

Hva var støyen en Hjemmefront, uten reell operativ ledelse, måtte forholde seg til høsten 1942? Først og fremst jobbet de for egen over­levelse under pågående opprullinger som rammet helt opp

i lederskapet. Samtidig verserte det sterke rykter om at krigen snart gikk inn i sitt avgjørende stadium, og mange trodde krigen ville være over om et par måneder. Frem til da hadde den militære motstanden vært innrettet mot å bistå en alliert invasjonsstyrke.

På Sørlandet hadde innsendte SOE-agenter [Special Operations Executive, en britisk hemmelig militærenhet, red. anm.] gitt inntrykk av at det nå hastet. Det ble jobbet på spreng, men stor eksponering førte til at nesten hele Sørlandsorganisasjonen sprakk i begynnelsen av desember 1942. I den avgjørende perioden fra oktober til desember måtte flere sentrale motstandsledere selv flykte, mens andre gikk i dekning.

FRYKT

I debatten før jul fremholdt krigs­ veteranen og historiker Ragnar Ulstein at Marte Michelet ikke forstår krigen. Michelet innrømmer selv at hun ikke gjør det, men det er tydelig at hun heller ikke forsøker.

«MICHELET INNRØMMER SELV AT HUN IKKE [FORSTÅR KRIGEN], MEN DET ER TYDELIG AT HUN HELLER IKKE FORSØKER» Et element som helt forsvinner fra Michelets analyse er frykt. For 1942 var et spesielt år. Det året terroren grep om seg og henrettelser ble slått opp i den nazi-kontrollerte pressen og aktiv brukt som avskrekking.

I april ble Telavåg jevnet med jorden, og i oktober, 14 dager før de jødiske mennene ble arrestert, offentliggjorde reichkommissar Terboven en forordning med 38 motstandshandlinger som kunne

medføre dødsstraff. Blant disse var: dødsstraff for å flykte fra landet, dødsstraff for å hjelpe noen med å flykte, og mulige represalier mot gjenværende familiemedlemmer og venner.

I en rapport beskrev Sivorgs eksportsjef på Østlandet hvor vanskelig det var å rekruttere nye medlemmer etter at denne forordningen var proklamert. Terror mot sivilbefolkningen virket. De som fortsatte å delta i motstanden var dessuten for det meste ubevæpnede og frivillige sivilister.

Likevel, med hjelp kom 1200 jøder kom seg til Sverige i løpet av krigen, 930 av dem krysset grensen høsten/ vinteren 1942-43. De aller fleste av disse flyktet i desember, altså etter at arrestasjonene av kvinner og barn var igangsatt. Et stort antall mennesker var involvert på et eller annet plan, som varslere, dekkverter, lastebilsjåfører, vakter langs ruten og grenseloser.

ERKJENNELSEN AV IKKE Å FORSTÅ ALT

Jeg er i likhet med Michelet født nøyaktig 30 år etter krigen, og selv om jeg har tre kontingenter i internasjonale operasjoner, kan selvsagt heller ikke jeg forstå krigen, frykten og trykket fra en nazistisk okkupasjon. Jeg hadde heldigvis ikke med meg kone og barn til Afghanistan og slapp å ta høyde for at mine valg og vurderinger kunne sette dem i fare. Jeg kan ikke forstå krigen fullt ut, men den erkjennelsen gjør at jeg som Walter Laqueur velger å nærme meg kildene med en viss ydmykhet. ■■■

58

PROPATRIA /4/ /1/ 2018 2019

Seniordag med smell i Oslo Lørdag 8. desember ble det arrangert en innholdsrik seniordag i Oslo, for medlemmer over 55 år. Og dagen startet med skyting på Løvenskioldbanen i Bærum, som for anledningen var badet i nysnø og sol.

PP/ROY THORVALDSEN

Det var vinterlig førjulsstemning på Løvenskioldbanen under seniordagen i Oslo. Foto: Roy Thorvaldsen.

Jan Erik Olsen (avd. Follo) og Kåre Gulliksen (avd. Oslo) synes det smaker godt med pølse etter en økt på skyte­ banen. Foto: Roy Thorvaldsen.

Primus motor for veterandagen Jon Rogstad ønsker velkommen til bords på HV-huset på Makrellbekken. Foto: Jan Vidar Jacobsen.

■■■ Det var pistolskyting som gjaldt denne dagen, nivå 1 og nivå 2. En lett konkurranse som ble avsluttet med prøven til skarpskyttermerket. Totalt 28 skyttere deltok.

Vinnere i de forskjellige klassene: Super Senior (over 75 år): Nils E. Agerup; Senior (66-75 år): Irene Berg; Yngre Senior (under 65 år): Kåre Gulliksen.

Etterpå var det omvisning og orientering på Grinimuseet på Ila, den største fangeleiren i Norge under 2. verdenskrig. Det var museene i Akershus som velvilligst stilte med guide denne lørdagen.

– Interessen var stor og spørsmålene mange. Engasjementet var så stort at tidsplanen var nær ved å sprekke, forteller primus motor og leder i avd. Oslo, Jon Rogstad.

Deretter fortalte oberstløytnant Palle Ydstebø om 1. verdenskrig i anledning 100-års markeringen av våpenstillstanden og fredsslutningen, i HV-huset ved Makrellbekken i Oslo. Tema for foredraget var «11/11 kl. 11.00, 1918. Hvordan påvirket første verdenskrig verden, slik vi kjenner den i dag?»

Dagen ble avsluttet med en to-retters middag og premieutdeling til de beste skytterne.

Seniordagene er normalt et tilbud for alle regionenes avdelinger, det vil si at for Oslos vedkommende skulle aktiviteten dekke hele Østlandsområdet. Oslo tok over arrangementet på kort varsel, i en hektisk førjulstid, fordi en annen avdeling ikke så seg i stand til å gjennomføre den.

– Særlig hyggelig var det å registrere at avdelingen har kapasitet til det meste gjennom et korps av velvillige medarbeidere og medlemmer. Dette var en svært takknemlig gruppe å tilrettelegge aktivitet for, sier Rogstad.

NROFs avdelinger blir spurt av NROF sentralt eller melder selv sin interesse til forbundet for å få arrangere en slik dag. ■■■

Kun blide ansikter i regneværet. F.v.: Tor Brynjelsen (avd. Haugaland), Håkon Joys (avd. Bergen) og Oddvar Eikemo (avd. Bergen).

Det er oppdatering av kunnskap på standplass med Jens P. Hammerich (avd. Bergen) før pistolskytingen starter.

Når det sosiale trumfer resultatene PP/CAMILLA BRISÅ, ATLE ABRAHAMSEN (AVD. BERGEN) OG STIAN ARNESEN (AVD. BERGEN), FOTO

■■■ Tradisjonen tro ble det helgesamling og seniordag i Ulven leir i september. Regntunge skyer la ikke den store demperen på hverken deltagelse eller entusiasme.

samt et mobilt feltkjøkken. Alle eies privat av Bergo, som har kunnskap om både historie og oppbygging av kjøretøyene.

MILITÆRE KJØRETØY

I dagens andre økt er det klart for militære disipliner som håndgranat­ kasting, måloppdagelse, avstandbedømmelse, skyting med pistol og AG-3. Resultatene i konkurransene blir ikke helt som ønsket og dette går opp for de fleste deltag­ erne litt ut i økten.

Erkjennelsen av hva man en gang i tiden faktisk var i stand til å levere i forhold til nå, blant annet i de ulike skytestillingene, blir tydeligere. Liggende og knestående på standplass, samt «sviktende syn», gir grobunn for mange humoristiske kommentarer.

Uansett plassering på resultat­ listen er tilbakemeldingen fra seniorene at det sosiale man

Godt og vel 30 medlemmer fra hele NROF, og ikke bare avd.

Bergen, finner veien til Ulven leir i Os kommune og blir innlosjert i kaserne «Valdres». «Plenumsalen», hvor alle måltider inntas og foredragene holdes, blir naturlig nok det faste samlingspunktet gjennom helgen.

Etter innledning fra avd. Bergens formann, Jarle Kandal, holder medlem Ove Bergo et engasjerende og interessant foredrag om militære kjøretøy og Amerikas evne til å bygge transportskip for materiell til allierte styrker under 2. verdenskrig. Ute på oppstillingsplassen står det oppstilt tre gamle kjøretøy,

STIVE KNÆR OG HUMOR PÅ STANDPLASS

opplever når man er sammen, er mer givende enn resultatene.Tor Brynjelsen, i NROF avd. Haugaland, har tatt veien til Ulven leir for å være med på samlingen.

– Det kjekkeste er er å treffe gamle kompiser. Det er motiverende. Og vi i avd. Haugaland bør kunne få til noe av det samme hos oss, sier haugalendingen.

PREMIEUTDELING OG GODE HISTORIER

Dagen blir avsluttet i «Plenum­ salen» med et engasjerende foredrag av senioren Håkon Joys.

92-åringen forteller fra sin mange­ årige tjeneste i Forsvaret. Deretter disker avd. Bergen opp med nydelig koldtbord til helgens gjester. Kongens skål blir fremført av oberstløytnant Ulf Arnesen og kvelden glir etter hvert over i premieutdeling og gode militære historier. ■■■

60

PROPATRIA /1/ 2019

Bli med på åpent NM i pistollangrenn Lørdag 23. mars på Lygna Skistadion kl. 1200.

Konkurransen går som klassisk langrenn i en løype på ca. 15 km. Det er skyting fra fem standplasser med seks skudd mot hvert av fem feltmål på avstand 15-40 meter. Alle som har våpenkort for pistol/revolver, tjeneste­ våpen eller pistol utlånt i henhold til avtalen mellom NROF og Forsvaret kan delta. Egen ammunisjon må medbringes. Konkurransen foregår i sivil påkledning og med sivile ski.

Husk hørselvern!

Påmelding gjøres til NROF avd.

Oslo og Kåre Gulliksen, kare.gulliksen@dnvgl.com innen 14. mars.

Se www.nrof.no for detaljer.

NROF-mesterskapet 22LR

Totalt 19 deltakere fant veien til Lånkehallen i Stjørdal lørdag 17. november. Det var gledelig for arrangøren at også en del yngre medlemmer fant tid til å delta.

Disse bringer med seg ny energi og nyere operativ utrustning.

NROF avd. Stjørdal stod som vertskap for arrangementet. Et arrangement de gjennomførte på en svært god måte, selv med kort varslingstid. Arrangøren kunne melde tilbake om godt fornøyde deltakere.

NROF takker avdelingen og deltakerne for innsatsen!

De tre beste skytterne ble: Gull

Jon Andersen

NROF avd. Kongsberg

Sølv

Geir Gjendem

NROF avd. Stjørdal

Bronse

Magnus Amdam

NROF avd. Sør-Trøndelag

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

Kvinners Frivillige Beredskap har skiftet navn Det nye navnet på organisasjonen er Norsk Totalforsvarsforum (NTF). – Dette markerer at vi går inn i en ny tid som krever klar markering av hva vi står for, sier styreleder Signe Øye.

PP/ROY THORVALDSEN

■■■ – Samfunnet står overfor store utfordringer, ikke bare militært, men også for eksempel mer flom, skred og tørke på grunn av klimaendringer, digitale trusler, pandemier [globale sykdoms­ utbrudd, red. anm.] og terrorfrykt, sier Øye. Og strømbrudd er en stadig tilbakevendende trussel, fremhever hun.

Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) ble stiftet i 1951, for å samordne innsatsen som kvinner kunne gjøre for å styrke landets beredskap. Etter hvert ble KFB et landsdekkende, forsvarsrelatert samarbeids- og interesseorgan for organisasjoner og enkeltpersoner som er opptatt av samfunnssikkerhet og beredskap.

– KFB er et navn som ikke lenger er tidsriktig – og som for enkelte kan oppleves som ekskluderende, sier Øye.

TOTALFORSVARET

– Nå ønsker vi å utvikle og intensivere KFBs aktiviteter med et nytt,

Logoen til Norsk Totalforsvars­ forum (NTF), tidligere Kvinners Frivillige Beredskap (KFB).

– Norge blir igjen mer og mer avhengig av et bredt frivillig engasjement på alle samfunnsarenaer. Både blant politikere og i befolkningen ellers er det en forventning om at en skal gjøre mer. Da er det viktig ikke å glemme at frivillighetens vilkår må stå i forhold til ønsker og behov.

MER ”SPISSET” AKTIVITETSNIVÅ

Signe Øye er styreleder for organisasjonen som tidligere het Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), men som fra nyttår skiftet navn til Norsk Totalforsvarsforum (NTF). Foto: Stortinget.

kjønnsnøytralt navn som direkte peker på vårt virkeområde, nemlig totalforsvaret. På denne måten signaliserer vi til omverdenen, både til organisasjoner og enkeltpersoner, at vi ønsker å få så mange som mulig med på aktiviteter til det beste for et trygt og robust samfunn, sier Øye.

”For Trygge og robuste samfunn” er slagordet til Norsk Totalforsvarsforum. Foto: NTF.

– NTF vil fremover ha et mer «spisset» aktivitetsnivå, ikke bare sentralt men også regionalt og lokalt.

Samarbeid og samordning er begreper som vil kjennetegne NTF i årene som kommer, poengterer Øye.

KFB har i dag følgende medlemmer: Folk og Forsvar, Militært Kvinnelig Nettverk, Negotia, Norges Forsvarsforening, Norges Kvinne- og familieforbund, Norges Lotteforbund, Norges Militære Kameraters forbund, Norges Sivilforsvarsforbund, Parat forsvar og Politiets Fellesforbund.

Kronprinsesse Märtha var KFBs første president og dronning Sonja er ærespresident. Organisasjonens høye beskytter er prinsesse Astrid, fru Ferner.

Signe Øye er tidligere Stortings­ representant for Arbeiderpartiet. Hun har også vært fylkesleder for partiet i Østfold. ■■■

62

PROPATRIA /1/ 2019

Kullet var delt i tre klasser med to faste instruktører hver. I vür klasse var det representanter for Frankrike, Canada, Nederland, Norge, Sveits, Danmark og Mali. (foto: Pascal Pich, ESORSEM)

Stabskurs i det franske forsvaret:

TRE SVETTE UKER I PARIS Stabstjeneste er kanskje ikke noe som får det til å krible i magen hos alle medlemmer i NROF. Og fransk er kanskje ikke et språk som mange føler at de behersker.

PP/JOACHIM REITAN, NROF AVD. OSLO ■■■ Uansett; det er noen år siden sist det var en norsk deltaker på Cours supérieur des officiers de réserve spécialistes d'état-major (CSORSEM)1 i Frankrike. Men, i 2018 ble undertegnede funnet skikket til å representere Norge og NROF. Kurset gikk av stabelen i løpet av tre uker i august, i Paris.

Dette er et kurs som i første rekke skal forberede franske reserveoffiserer på tjeneste i hærens staber på divisjonsnivå. Som i mange andre sammenhenger ønsker Frankrike å spre kunnskap om fransk og det franske, og derfor inviterer de også utvalgte allierte nasjoner og «venner av Frankrike» til å sende kurselever.

Vi ikke-franske utgjorde 14 av totalt 41 elever, og representerte ni forskjellige nasjoner.

TILBAKE TIL DEN TYSKFRANSKE KRIG

Det er ikke bare elevene på kurset som er reserveoffiserer, men også instruktørene. Dette er en arv fra skolens lange historie.

Etter nederlaget mot Tyskland i 1871 innså franske offiserer at de helt enkelt ikke var flinke nok til å planlegge og lede operasjoner. Derfor ble det etablert et seminar hvor reserveoffiserene lærte av hverandre, og 1 Nokså direkte oversatt blir det høyere kurs for reserveoffiserer med stabstjeneste som spesialitet.

med tida har grasrotseminaret blitt mer institusjonalisert.

Dette kurset er det siste trinnet i et utdanningsløp for reserveoffiser­er som spesialiserer seg i stabs­tjeneste.

Det betyr at de franske elevene har gått innledende kurs tidligere, og er valgt ut blant de som gjorde det best der. Mange av dem har deltatt i både nasjonale og internasjonale operasjoner, og alle har hatt regelmessig tjeneste som reservister. Omtrent halvpart­en har tidligere vært i aktiv tjeneste, mens den andre halvparten er rekruttert direkte til reserven.

Det franske forsvaret både utdanner og bruker altså reservist­ene sine aktivt, og det vakte en viss oppsikt da jeg forklarte at dette var første gang siden fratred­en i 2005 at jeg var i tjeneste som reserveoffiser. Og ikke nok med det: jeg deltok ikke på vegne av min hjemmeavdeling; den var ikke en gang var informert!

beslekta med det vi kjenner i norsk og NATO-sammenheng, men med enkelte særegenheter. Innimellom ble det gitt forelesninger med innføring i viktige funksjoner som etterretning, ildstøtte, ingeniør og så videre. I tillegg fikk vi – gjerne uten forvarsel – individuelle skrift­lige oppgaver knytta til planarbeidet.

Da planen var ferdig reiste vi til et treningssenter i Saumur og gjennomførte den planlagte operasjonen i form av en stabs­øvelse med data­ simulerte styrker. Scenarioet lignet interessant nok ikke på Afghanistan eller Mali, men handlet om å slå en mekanisert motstander som hadde invadert et militært svakere naboland. For meg som kommer fra et lite land med en stor og annerledes nabo var dette midt i blinken, og til min overraskelse var det flere som ikke var riktig klar over at Norge har felles grense med Russland.

BÆREBJELKENE

IDENTITET ER VIKTIG

Innholdet i kurset er plan- og beslutningsprosessen på høyeste taktiske nivå. Dette ble gjennomført med utvikling av en komplett operasjonsplan trinn for trinn. Hvert trinn ble innledet med gruppearbeid som skulle presen­teres, og deretter ble skolens løsning gjennomgått slik at alle hadde samme utgangspunkt for neste trinn. Metoden er klart

I tillegg til faglig innhold er samhold et viktig mål for utdanninga. Skolen la stor vekt på å bygge identitet som kull, og det var tydelig at noen hadde lagt mye arbeid i å spore opp historien om kullets fadder, den uheldige lieutenant Henri Tourtel som deltok gjennom nesten hele Den store krigen, men døde 100 år på dagen før vår dåpsdag.

>

64

PROPATRIA /1/ 2019

Det er en tydelig forventning om at kullet skal fortsette å komme sammen ved forskjellige anledninger, og det har allerede vært et par markeringer hvor en del av oss har vært samla. I tillegg ble det arrangert forskjellige sosiale aktiviteter som tildels er direkte videreføring av tradisjoner fra koloniene. Selv om hverdagen preges mer av hierarki enn vi er vant til i Norge, så omfattes både høy og lav av kameratskapet.

LEVENDE KULTURARV

Stedet vi holdt til på må også nevnes. École militaire ble bygd i 1760, og har vært i militært bruk siden. Den

gang lå skolen utenfor selve Paris, men siden har byen omfavna skolen som nå er sentralt plassert med et utvalg fortauskafeer av franskeste slag rett utenfor porten. Eiffeltårnet ligger direkte i front, i bortre ende av det som en gang var øvingsområdet Champ-de-Mars – i dag en park.

Hele anlegget fyller et kvartal på 500 ganger 300 meter, inkludert staller og ridebaner. Hovedbygningene er av det monumentale slaget, men bærer preg av tidens tann – deriblant kampene i 1945. Kulehull i veggene gir en viss militær atmosfære til noe som ellers minner mest om et palass.

Det franske forsvaret har funnet det verdt å bruke 14 millioner euro på en restaurering som så smått er i gang, og i parentes kan det bemerkes at denne måten å ivareta kulturarven på gir litt perspektiv til diskusjonen om en medtatt militær skolebygning midt i Oslo.

KREVENDE DELTAGELSE

I ettertid ser jeg tilbake på de tre ukene som både en interessant og morsom periode. Samtidig kan og bør det ikke underslås at det var temmelig krevende å henge med i svingene. Én ting er at fransk med militærsjargong og tidspress er noe litt annet enn skolefransk med god diksjon og fullstendige setninger.

Med et brukbart grunnlag i fransk dagligspråk og fire ukers språkkurs som opplading klarte jeg meg - men heller ikke mer. En annen ting er at kurset er tilpasset elever med faglig grunnlag fra tidligere kurs og tjeneste, så en viss kjennskap til planprosess og stabstjeneste kommer godt med.

Dagene var både lange og intense, og sammen med temperaturer langt opp på trettitallet ble man litt svett på ryggen. Jeg svetta nok litt ekstra på grunn av språket, men til gjengjeld fikk de franskspråklige svette med forskjellige tilleggsoppgaver av administrativ og sosial art. Samtidig var det en veldig god atmosfære, og jeg vil særlig framheve måten vi utlendingene ble inkludert og hørt på. Slik ble det en veldig positiv og lærerik opplevelse som helt klart kan anbefales for den som kan nok fransk til å delta i en vanlig samtale. Ja, og som har en sunn interesse for stabstjeneste, så klart. ■■■

Skolens motto er «Si vis pacem para bellum». På norsk vil det bli «hvis du ønsker fred, vær da rustet til krig».

Ă…rets kurselev fra Norge sammen med den offisielle representanten ved avslutningsseremonien, forsvarsattachĂŠ PĂĽl Berglund.

Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet.

Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale.

Ensfarget i som transport, sommontering puster.

100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

KJEKT Å HA

SNOWLINE PRO

Brodder. Is. Unngå hoftebrudd. Gjelder kun eldre mennesker? Tro om igjen, brodder er for alle som ferdes på is – enten det er frosne vann eller islagte gater.

Snowline Pro er solide brodder med en overdel av kraftig, elastisk gummi, og en underdel av lenker med 1 cm lange rustfrie stålpigger. Broddene sitter godt på foten og gir spikerfeste på hardpakket snø og blank, hard is.

Pris kr: 499,www.hansi.no

499,-

GERBER KETTLEBELL FOLDER

Turkniven er en viktig følgesvenn. Selv om du har den store samekniven på sekken, er det veldig greit å ha en kompakt lommekniv i enten en bukse- eller jakkelomme. Kettlebell har solide aluminiumsplater i grepet. Frame Lock låsmekanismen lærer du deg raskt å betjene med en hånd. Kniven er 16 cm lang med det 6,5 cm lange bladet ute, og veier bare 135 gram. Bladet er Clip point og er laget av solid og slitesterkt 7Cr17MoV Stainless Steel.

Pris kr 399,www.norma.as

399,-

STANLEY ADVENTURE SS FLASK

Synes du at en noen dråper edle drikkevarer setter en ekstra spiss på bålkosen ute i skogen? Adventure SS Flask er en kraftig og solid lommelerke i rustfritt stål som tåler det meste av friluftsliv. Skrukorken er festet i selve flasken slik at den ikke forsvinner. Den er lett å skru på og av, og er garantert lekkasjefri slik at du trygt kan ha flasken i sekken eller en jakkelomme. Volum 0,23 liter. Forhandles av mange norske sports- og friluftsbutikker.

Pris kr: 299,www.ultimatenordic.no

299,-

GOPRO HERO7 BLACK

Med innebygget stabilisator kan du si farvel til ustø videoer! HyperSmooth videostabilisering setter ifølge importøren en ny standard for digitale filmer og bilder. Kameraet har også strømming i sanntid, noe som automatisk lar deg dele videoer via Facebook, Twitch, YouTube og Vimeo. Andre nyheter er TimeWarp videofunksjon, SuperPhoto bildeprogram, lydforbedring og ansikts-, smil- og motivgjenkjenning. Berøringszoom lar deg fokusere på motivene i bildene og videoene dine med bare ett trykk med pekefingeren.

Pris kr: 4399,www.foto.no

4399,-

OAKLEY WIND JACKET 2.0

Synes du sportsbrillene var kulere før? Wind Jacket er inspirert av klassiske Oakley Eyeshade, og er en sportsbrille for vinterforhold. Egner seg like godt til langrenn og turskøyter, som til sykling innover vidda med fatbike eller padleturer om sommeren. Oakleys Prizm™ filtrerer lyset og gir optimal kontrast så du har bedre kontroll.

Pris kr: 1400,www.oakley.no

1400,-

Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret? forsvaretsforum.no