Propatria 3 - 2018

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 03 | 2018

NATO TAR UTFORDRINGEN:

- DET FJERDE SLAGET OM ATLANTEREN

TIDSAM 1295-03

03 RETURUKE 42

Kr. 69,-

Norske FN-soldater i skuddlinjen.

Libanon 1978-1998

B

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt mange bilder og kart for å beskrive hendelsene. Boka egner seg for veteraner, deres pårørende, venner og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNsoldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde i Unifil/Norbatt og fortjener den største respekt fra samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon. Boken er skrevet av Frank Magnes som selv er Libanon-veteran.

Klipp her Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer.

Navn:..........................................................................................................

Adresse:......................................................................................................

Sendes til:

Postnr:................. Postadresse:.................................................................

Ares Forlag A.S

Mobilnr: ...................... E-post:.................................................................

Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Svarsending 6870 0095 Oslo

INNHOLD

//

NR3

//

«Det fjerde slaget om Atlanteren»:

2018 FN-veteraner tilbake i Libanon

– Maritime patruljefly (Orion og ­Poseidon). Fregatter. Ubåter. Alt dette blir svært viktige bidrag fra Norge i «det fjerde slaget om Atlanterhavet».

06 USA og NATO tilpasser seg Russlands offensive linje

14

Reisebrev

34

Norge og EUs nye dynamikk

Det har vært valg i NROF og ny president er Jørn Buø

48

22

Tidligere forsvarsattaché i Moskva, Jørn Buø, ble valgt til ny president i NROF under landsmøtet i mai.

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET Jørn Buø (H) jorn.buo@gmail.com

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Christian Berning Pedersen (HV) chrispede@hotmail.com Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Daniel Hagen (HV) Sofie Hildebrandt Nilsen (HV) Nils Otto Pleym (HV) Varamedlemmer: Arnfinn Vik (L) Hilde Kristin Stensen (HV)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550 Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@sekr-nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@sekr-nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@sekr-nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@sekr-nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@sekr-nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@sekr-nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

PRO PATRIA Redaktør Roy Thorvaldsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: redaktor@nrof.no Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@sekr-nrof.no

Ingen revolusjon ■■■ Velkommen til mitt første nummer som redaktør av Pro Patria. Jeg har i utgangspunktet ingen planer om store omveltninger. Det første målet blir å holde nivået og sørge for at leserne kjenner igjen bladet. Som gammel avismann vet jeg at man skal være forsiktig med et brå skifte i kurs og profil. Redaktørbyttet kommer nok til å merkes, men snarere i form av en evolusjon enn en «revolusjon».

UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40

Vi satser fortsatt på å tilby en rik blanding av lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav

Noen endringer blir det dog. Den mest merkbare er kanskje at vi kommer til å

Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@sekr-nrof.no

strategiske hovedkvarter, og som deployert reserveoffiser innen presse- og

Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2018: 22/1, 22/3, 31/5, 13/9, 13/11

reserveoffisersystemer, deres utfordringer og hvordan de har møtt dem. Alles

Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

marine forsøker å gjøre det mer attraktivt for offiserer å bli værende over lang

ISSN 1892-4794 Forside: Fra NATOs øvelse i ubåtkrig, DYNAMIC MANTA 2016. Foto: WO Artigues, HQ MARCOM. Ønsker du å bidra med leserinnlegg i Pro Patria?

Da er rammene følgende: Kronikk: 4000 tegn inkl. mellomrom Leserinnlegg: 2000 tegn inkl. mellomrom Replikk: 400-750 tegn inkl. mellomrom Legg med, som eget vedlegg, et portrettfoto til kronikkinnlegg.

N VA

E MER K

gå mer i dybden på NATO-nyheter. Med nesten 15 års erfaring fra Alliansens to informasjon kommer jeg til å gjøre flittig bruk av innsidekunnskap og kildenettverk til glede og nytte for PPs lesere og reservistenes sak. Som mangeårig liaison til CIOR har jeg også inngående kjennskap til de øvrige NATO-landenes situasjon er unik, men det er ofte interessant og noen ganger nyttig å høre om andres erfaringer og løsninger. For å unngå å gjøre de samme feilene, eller for å få ideer og inspirasjon. Vi begynner i dette nummeret med hvordan USAs tid, ved å gjøre det lettere å kunne «slå av og på» sin aktive tjeneste og dermed muliggjøre en sivil, parallell karriere – og også å heve aldersgrensen for å la de som er motivert få holde på lenger.

Vi introduserer i dette nummeret også en politisk spalte, der de forsvarspolitiske talspersonene i partiene på Stortinget får slippe til med sitt syn på status og utvikling i forsvaret av landet vårt. Først ut er det ledende regjeringspartiet og Hårek Elvenes.

Forsidesaken vår i dette nummeret er utviklingen med stadig større russisk interesse for, og ubåtaktivitet i Atlanterhavet – der NATO har noen av sine viktigste kommunikasjonslinjer på havbunnen. Dette har ført til at USA nå re-etablerer sin 2nd Fleet, eller «annen flåte» som ble deaktivert for sju år siden fordi man ikke lenger anså Russland for å være en trussel. USA og NATO er også enige om å etablere to nye hovedkvarter for overvåking av Atlanterhavet,

og spesielt den russiske aktiviteten der. Ett blir liggende på amerikansk jord, og ett på europeisk side.

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

stoff.

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Vi lever i sannhet i en spennende tid.

Roy Thorvaldsen Redaktør

6

PROPATRIA /3/ 2018

«DET FJERDE SLAGET OM ATLANTEREN»:

- IMPONERT OVER NORGE

– Maritime patruljefly (Orion og Poseidon). Fregatter. Ubåter. Alt dette blir svært viktige bidrag fra Norge i «det fjerde slaget om Atlanterhavet». Det sier Europasjefen for USAs marine, admiral James G. Foggo til Pro Patria.

PP/ROY THORVALDSEN

Europasjefen for USAs marine, admiral James G. Foggo redegjør for trusselen fra nye russiske ubåter i et foredrag ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS). Han roser Norges bidrag til overvåkingen av Nord-Atlanteren. Foto: Roy Thorvaldsen.

Denne grafikken fra Alcatel indikerer mengden av undersjøiske kabler på havbunnen mellom USA og Europa (øverst i det venstre hjørnet), og i Stillehavet.

■■■ – Med Norges investeringer innen disse tre kategoriene har vi kritiske ressurser både i «undervannsdomenet», på overflaten og i luften i det nordlige Atlanterhavet, sier admiral Foggo.

Norge har besluttet å kjøpe fem Poseidon P-8 fly i samarbeid med USA og Storbritannia, for bedre å kunne spore russiske ubåter. De skal være operative i 2025.

Foggo besøkte nylig Norge, og la ikke fingrene imellom når det gjelder trusselen fra et Russland med fornyet selvtillit, store investeringer i sine militære styrker og «militariseringen av Arktis» – attpåtil med symbolsk planting av flagg

på havbunnen. Dette betyr at også norske havområder igjen har fått økt militær betydning.

Tittelen «Det fjerde slaget om Atlanteren» kommer fra en artikkel som admiral Foggo har skrevet sammen med senioranalytiker Alarik Fritz. I artikkelen i Proceedings Magazine tar de to forfatterne for seg betydningen av Atlanterhavet gjennom to verdenskriger, i den kalde krigen der amerikanske og sovjetiske ubåter testet hverandre ut og forsøkte å overliste hverandre i et risikabel «katt-ogmus» spill , og i den nye sitasjonen med økt russisk fokus på havområdet.

Hybride, stealthy1 ubåter er svært vanskelige å oppdage og spore.

Ikke minst gjør Russlands utvikling av mer effektive, mer slagkraftige og mer teknologisk avanserte ubåter at dette må tas på største alvor, mener de to.

– De russiske ubåtene er blant de mest alvorlige truslene USAs marine står overfor noe sted i 1 Stealth, betegnelse brukt om militært materiell (som fly, skip eller kjøretøyer) som er konstruert slik at det er vanskelig for en eventuell fiende å oppdage det, for eksempel ved at muligheten for radarrefleksjon og identifikasjon med infrarøde instrumenter er minimalisert. Stealth-egenskaper kan for eksempel oppnås ved materialvalg, begrensning av varmeutstråling og ved at materiellet er formet slik at radarstråler ikke reflekterer direkte mot senderen. Kilde: Store norske leksikon.

>

8

PROPATRIA /3/ 2018

FRA ØVELSEN DYNAMIC MANTA 2018. SPORING AV UBÅT. FOTO: NATO HQ MARCOM.

verden, sier Fritz. Ubåtene er både nær lydløse og svært vanskelige å oppdage med sonar. De drives med det siste innen hybrid, dieselelektrisk motorteknologi. Fartøyene er også kraftigere bevæpnet enn tidligere versjoner. De er resultatet av flere års utvikling, og milliarder av kroner investert i forskning og ny teknologi.

Og russerne sender sine angrepsog strategiske atomubåter på tokt i Arktis, i det nordlige Atlanterhavet, Middelhavet og i Stillehavet i et antall og omfang som ikke er sett på flere tiår.

– Russiske myndigheter regner helt klart NATO som en eksistensiell trussel mot Russland, sier den forrige Europasjefen for USAs marine, admiral Ferguson i et intervju med CNN. Han tror det fremste målet med russernes aktivitet er å beskytte Russlands maritime flanker og «nekte» NATO adgang til sine nære havområder.

Den russiske undervannsaktiviteten i det nordlige Atlanterhavet er særlig fokusert på de mange sivile og

militære kommunikasjonskablene på havbunnen mellom det amerikanske og europeiske fastlandet. Noe som bekymrer NATO. MINELEGGING ELLER AVLYTTING

I følge en artikkel i The Washington Post mener Alliansen at russerne kan ha plassert avlyttingsutstyr ved de fiberoptiske kablene, eller at de har minelagt dem for å kunne kutte kommunikasjonen mellom forsvarsledelsen i USA og de europeiske NATO-landene i en krise- eller krigssituasjon. Det meste av kommunikasjonen er kryptert, men russerne kan likevel ha nytte av å studere mønsteret i, og omfanget av, kommunikasjonen i militære beslutningsprosesser. Å kjenne til hvordan motstanderen opererer er kunnskap som kan være svært nyttig å ha i en militær konflikt. Søkbare kart over viktig undersjøisk infrastruktur ligger åpent på internett, og kablene brukes flittig i forbindelse med øvelser.

Russland skal også ha bygget om gamle missilubåter slik at de kan ta

med seg flere mindre ubåter som enkelt kan bevege seg rundt på havbunnen. Disse kan utføre oseanografisk forskning – undervannsinnsamling av etterretning, sier den amerikanske kontreadmiralen Andrew Lennon, til The Washington Post.

Lennon er sjef for NATOs undervannsstyrker.

– Vi vet at disse hjelpeubåtene er designet for å fungere på havbunnen og manipulere objekter der, og de transporteres av moderskipet, sier han i intervjuet, som er gjengitt av digi.no, en norsk nettavis med fokus på informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

De fiberoptiske kablene på havbunnen er også viktige for det sivile samfunn, blant annet internett-forbindelser, og en eventuell sabotasje kan potensielt få katastrofale økonomiske konsekvenser, blir det påpekt.

Tenketanken Policy Exchange har publisert en rapport der det hevdes at 97 % av kommunikasjonen i verden foregår via slike undersjøiske kabler, heller enn via satellitter. Dette

inkluderer finanstransaksjoner med en daglig verdi på tusen milliarder dollar, skriver digi.no.

KAN HINDRE AT FORSTERKNINGER KOMMER FREM I TIDE

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier i et intervju med den tyske avisen Frankfurter Allgemeine at han er bekymret for at en eventuell sabotasje kan redusere muligheten for å få amerikanske forsterkninger effektivt på plass i Europa i tilfelle mobilisering.

Også her i Norge bekymrer utviklingen. Etterretningssjef Morten Haga Lunde berørte temaet i et foredrag i Oslo Militære Samfund.

– Russlands nye Severodvinsk-­ klasse multirolleubåt er sentral for ambisjonen om å projisere sjømakt og true vestlige kommunikasjons­ linjer. Dette byr på nye utfordringer for NATOs begrensede antiubåtressurser, sa Haga Lunde.

Forsvarsminister Frank Bakke-­ Jensen har uttalt at fiberkablene er en del av forsyningslinjene mellom USA og Europa som må beskyttes.

■■■

Den stiplede linjen viser operasjonsområdet til russiske ubåter i havområdet mellom USA og Europa. Foto: Skjermdump fra CNN. «The fourth battle of the Atlantic» eller Det fjerde slaget om Atlanteren, er temaet for en artikkel i Proceedings Magazine som tar for seg Russlands fornyede interesse for og aktivitet i havområdet. Artikkelen er skrevet av admiral James G. Foggo og senioranalytiker Alarik Fritz.

De nye russiske ubåtene er nær lydløse og svært vanskelige å oppdage med sonar. De drives med det siste innen hybrid, dieselelektrisk motorteknologi. Fartøyene er også kraftigere bevæpnet enn tidligere versjoner. Foto: Skjermdump av nærbilde fra CNN.

PROPATRIA /3/ 2018

MED STADIG NYE UTFORDRINGER PÅ HORISONTEN BLANT ANNET MED ET MER SELVSIKKERT OG OFFENSIVT RUSSLAND TIL SJØS HAR NATO BESTEMT AT TIDEN ER INNE FOR Å KONFRONTERE DEN NYE VIRKELIGHETEN.

Foto: Bundeswehr/Emanuel Berthe

10

NATO TAR

UTFORDRINGEN NATO har klart å omstille seg i takt med den internasjonale utviklingen.

Etter «den kalde krigen» har det vært betydelige omveltninger i sikkerhetsomgivelsene, og i Alliansen selv. Fremtidens sikkerhetsbilde karakteriseres som varig dynamisk og kompleks, og preget av globale avhengigheter, et mangfold av ustabilitet og rivalisering mellom stormakter. Alliansen har hatt sterk vekst, også i antall partnere.

Ambisjoner, funksjoner og geografisk nedslagsfelt er blitt utvidet.

Dette er noen av inngangsverdiene som NATO legger til grunn når organisasjonen moderniserer seg igjen.

PP/ARNE MORTEN GRØNNINGSÆTER, FLAGGKOMMANDØR, HQ SACT

>

12

PROPATRIA /3/ 2018

■■■ Strategiske utfordringer, som et ­aggressivt Russland, trans-nasjonale terrornettverk, dels støttet av stater, og behov for finansiell og operativ byrdefordeling, er katalysatorer for prosessen. NATO har sett en del strategiske utviklings­ trekk som noen vil mene kunne vært sett og forhindret; 9/11, den russiske intervensjonen i Georgia, okkupasjon av Krim og Øst-Ukrai-

SENTRAL I NATOS KOMMANDOSTRUKTUR Flaggkommandør Arne Morten

Grønningsæter har siden 2014 sittet

sentralt i NATOs kommandostruktur, der han har hatt ansvar for å utvikle militære kapasiteter, konsepter, strategier og policy. I Allied

Command Transformation (ACT)

utviklet han tidlig et konsept for

å styrke den samlede effekten av

NATOs virkemidler. Nøkkelen her

var effektivt arbeid på tvers av organisasjonen, daglig samarbeid med

allierte – og formaliserte relasjoner

mellom nasjonale og multinasjonale hovedkvarterer og NATOs kom-

mandostruktur. «Fly-the-flag»-kon-

septet signaliserte en revitalisering

av samholdet i alliansen etter mange år med vekst og eksternt fokus.

na, fremveksten av terrorgruppen IS, den arabiske våren, og de hyppige cyber- og hybridangrepene mot Alliansen, allierte og Partnere1, kan tjene som eksempler. Strategiske utfordringer som dette, som påvirker global stabilitet, forventes å vedvare – og grensen mellom fred, krise og konflikt viskes ut.

Konkrete forslag er fremdeles forbeholdt interne prosesser i NATO, og blir først tatt stilling til når statsledere møtes til ­NATO-­ topp­møtet i år. Noen prinsipper kan imidlertid utledes av deklarasjonen fra Warszawa-toppmøtet og NATOs offisielle uttalelser.

Et helhetlig perspektiv er nødvendig for å forstå ulike faktorer i sikkerhetsbildet, og for å kunne svare på det svært store mangfoldet i dagens trusler. Dette fører blant annet til oppbygging av kapabiliteter som cyber, space, klassisk krigføring, maritime kapasiteter, og evne til å møte mangfoldet av hybride trusler.

Kommentatorer snakker om «Strategic and all domain awareness» og «capabilities» eller strategisk/helhetlig bevissthet og militær styrke.

Etter mange år med funksjonell og geografisk vekst vil tiltak som kan styrke «unity» eller enhet/ samhold karakterisere moderniseringen. #WeAreNATO-kampanjen og uttrykk som ”ONE NATO” er uttrykk for dette. Etter mange år uten strategiske trusler og parallelle utvidelser, funksjonelt og geografisk, vil man nok søke å styrke båndene som karakteriserte alliansen under den kalde krigen. I mellomtiden søker motparter å bruke «hybride» virkemidler for å svekke samholdet. Dette, sammen 1 Medlemmer i Partnerskap for Fred-programmet (PfP), som samarbeider med NATO.

med kulturen i en del nye nasjoner, førte til at det man gjorde i Alliansen fremstod som «frivillig» og mange ventet at NATO skulle løse situasjonen, uten å være villige til å bidra. NATO begynte på noen områder å operere som en nasjon, og i noe mindre grad som den ledelsesstrukturen de Allierte betaler for, og som NATO-traktat­ en forutsetter.

Fokus på «Persistency» eller daglig aktivitet (for eksempel NATO-traktatens artikkel 3) er også et viktig trekk ved utviklingen. De daglige sikkerhetsutfordringene krever at man anvender Allierte effekter synkront hver dag for å avskrekke, projisere stabilitet og påvirke sikkerhetsomgivelsene.

Dette gjør at man i NATOs ledelses­apparat trolig vil legge mer vekt på å synkronisere effekten av mangfoldet av allierte virkemidler.

Et annet aspekt ved «persistency» er noe vi kjenner fra tidligere tider i NATO: Et kontinuerlig og formalisert forhold mellom NATOs kommandostruktur og allierte og multinasjonale hovedkvarterer.

Dette vil kunne gi mulighet til å synkronisere effekter bedre og øke interoperabiliteten, eller «evnen til samhandling». Vi har hørt at allierte kommandoer får en større rolle i den fremtidige allierte kommandostrukturen, for eksempel med etablering av en ny Atlanterhavskommando (Joint Force Command Norfolk), som trolig blir meget viktig både for NATOs helhetlige perspektiv – og for forsterkninger av, og forsvaret av Europa.

Så er kapasitet også en utfordring. Allierte som har et «globalt fotavtrykk» har i mange tilfelle strukket seg for langt, og det er behov for både finansiell og

operasjonell byrdefordeling. Med det store mangfoldet av ressurser som allierte besitter er imidlertid forutsetningene gode. Alle allierte besitter spisskompetanse og unike kapasiteter. Dette søkes utnyttet gjennom tilrettelegging for geografisk og funksjonelt samarbeid, og at disse samarbeidende land har et formalisert forhold til NATO. I noen tilfeller gir dette seg utslag i multinasjonale hovedkvarterer og styrker, men det kan også være et mer virtuelt samarbeid som innen etterretning, cyber, «counter terrorism», etc. Denne type «koalisjonsprinsipper» i en alliansekontekst har også vist seg å gi positiv effekt når Alliansen er blitt så bred. Utfordringer treffer alltid allierte først, de svarer på disse utfordringene og er utfordringene betydelige nok, akselererer denne involveringen NATOs

beslutnings­prosesser, og derved også evnen til å reagere raskt og effektivt.

Trusler vil likevel utvikle seg under terskelen for krise eller konflikt, og føre til betydelige og uønskede virkninger. Enda verre, vi kan forvente meget raske og sømløse overganger mellom konfliktnivåer, som også kan vanskeliggjøre beslutninger, og årsaksforklaringer («attribution»).

Dette fører til endringer i behovet for beredskap og forsterkningsprinsipper («readiness and reinforcement»). Mens man tidligere kunne regne med beredskapstider på opp mot et halvt år, snakker vi i dag om dager, timer eller sågar umiddelbare trusler. I visse tilfeller krever dette tilstedeværelse, eller kontinuerlig operativ aktivitet. I forhold til responsstyrker og forsterkninger betyr dette selvsagt involvering av strategisk og

operasjonelt svært mobile styrker, så som innsatsstyrker, flystyrker, amfibie- og luftlandestyrker osv.

Endelig, så har kombinasjonen av trusler, våre styrker og samfunnets sårbarheter, utviklet seg. Arbeidet med å styrke Alliansens og nasjonenes militære og helhetlige motstandsdyktighet («Whole of Government resillience»), for eksempel for å gjenvinne balansen etter strategiske sjokk, og for å styrke alliansenettverket i videste forstand, står nok derfor høyt på agendaen. ■■■

Amerikansk hangarskip i Nimitz-klassen. Foto: Sean M. Castellano/ US Navy

14

PROPATRIA /3/ 2018

USA og NATO tilpasser seg Russlands offensive linje For å møte utfordringen fra den fornyede russiske interessen for det nordlige Atlanterhavet, har USA bestemt seg for å reetablere sin flåtestyrke «2nd Fleet».

PP/ROY THORVALDSEN

Den nye Joint Force Command Norfolk blir trolig ”nabo” til NATOs transformasjons-, doktrine- og øvelses-hovedkvarter, Headquarters, Supreme Allied Commander Transformation (HQ SACT), i Norfolk, Virginia. Et 20-talls nordmenn tjenestegjør her. Foto: NATO HQ SACT.

■■■ Styrken ble etablert etter annen verdenskrig for å støtte NATO, men ble deaktivert i 2011 siden man anså at Russland ikke lenger utgjorde noen trussel.

Beslutningen ble kunngjort 4. mai, og flåten skal etter planen være reetablert innen 1. juli i år med hovedkvarter i Norfolk, Virginia.

Før deaktiveringen i 2011 kontrollerte 2nd fleet direkte eller

indirekte 126 skip, 4500 fly og et samlet mannskap på 90 000 tjenestegjørende menn og kvinner stasjonert på den amerikanske østkysten.

NYTT NATO-HOVEDKVARTER

For bedre å kunne beskytte USAs og NATOs «sea lines of communication» (SLOC) eller kommunikasjonslinjer til sjøs, som brukes til

handel, logistikk og militære operasjoner, har NATO, med USA i førersetet, bestemt seg for å opprette to «nye» hovedkvarterer, ett på hver side av Atlanteren. På amerikansk side blir det trolig opprettet en Joint Force Command i Norfolk (JFCN), Virginia, som «nabo» til NATOs transformasjons-, doktrine og øvelseshovedkvarter, Headquarters

Supreme Allied Commander Transformation (HQ SACT). På europeisk side er avgjørelsen om plassering ennå ikke tatt. Mange NATO-land pleier å kjempe om å få en slik viktig installasjon på sin jord, og det går ofte mye politikk i avgjørelsene. Et av alternativene som har vært nevnt er likevel å gi ansvaret til NATOs allerede eksisterende Allied Maritime Command (MARCOM) i Northwood i Storbritannia.

NATO skal etter planen ta den formelle og endelige beslutningen om hvor de nye hovedkvarterene for overvåking av russisk aktivitet i Atlanterhavet skal ligge, på Alliansens toppmøte i Brussel i sommer.

■■■

PERSONVERNANSVAR I NROF NROF tar ditt personvern på alvor og vil følge de nye retningslinjene for personvern og databehandling.

De nye retningslinjene vil tre i kraft fra 1. juli 2018.

NROF vil fortsatt sikre at dine personopplysninger behandles i samsvar med gjeldende personvern-

HEDERSLØPET 22. SEPTEMBER Start og mål er Akershus festning • Åpent for alle • Start kl. 1300 • 5 eller 10 km løp eller marsj • Kr 250,- i påmeldingsavgift • «After run»-party på Akershus festning • Deltakermedalje og premiering • Godkjent kvalitetsløp Les mer på Hedersløpet på Facebook. Påmelding via EQtiming Løpet arrangeres av NVIO avd. Oslo i samarbeid med NROF, Norges Lotteforbund, SIOPS og Veteran møter Veteran

NROF AVD. BERGEN INVITERER TIL WEEKENDSAMLING 28. – 30. september med innlagt seniordag Det blir seniordag lørdag med uhøytidelig konkurranse: Skyting, håndgranatkasting, avstandsbedømmelse og måloppdagelse.

Vi ønsker at flest mulig møter fredag 28. fra kl. 1800, da blir det kamerataften med lapskaus og baråpning. På søndagen legges det opp til omvisning på Nordsjømuseet med innlagt lunsj og leid buss.

lovgivning. Vi informerer med dette til alle våre medlemmer om at nye interne bestemmelser i NROF kommer.

Vi ber dere følge med på hjemme­ sidene www.nrof.no for detaljer. Vi vil også sende ut informasjonen til alle medlemmer.

Du har rett til å motsette deg behandling av dine personopplysninger, i så fall må du ta kontakt med oss på post@sekr-nrof.no eller tlf. 22 47 82 40.

Forlegning og forpleining blir i Ulven leir. Antrekk er militært, evt. sivil bekledning som egner seg for konkurranse ute.

Til festmiddag pent antrekk. Ta ikke med egne våpen/ammunisjon.

Egenandel på kr 600,- som betales ved ankomst.

Påmelding innen 1. september og evt. spørsmål sendes til post@nrofbergen.no. Har du ikke e-post, kontakt formann Jarle Kandal på tlf. 922 03 040. Navn, alder, lokalavd., tlfnr., e-post og forventet ankomst Ulven Leir, må oppgis ved påmelding.

16

PROPATRIA /3/ 2018

To ekstraordinære personligheter reddet oss fra det totale nederlaget 9. april 1940: oberst Birger Eriksen på Oscarsborg festning og kaptein Leif Welding Olsen om bord i vaktbåten Pol III. Deres eksempel taler til oss gjennom historien.

PP/ALF R. JACOBSEN

GAMLE HELTER – TIDLØSE SPØRSMÅL I

måneskinnet over Ytre Oslofjord kunne silhuetten av de mørklagte krysserne sees som truende skygger, og den unge skipperen på vaktbåten visste at han var dømt til å tape. Men fremmede krigsfartøyer med slukte lanterner var på vei mot landets hovedstad. Avskjæringen var hans ansvar, og kampen – om den ble nødvendig. Forsvaret var grotesk forsømt, og 76-millimeteren i baugen var som en sprettert mot inntrengernes batteri av tunge våpen. Welding Olsen nølte likevel ikke da han grep maskintelegrafen: «Full fart forover. Gjør klar til varselskudd!»

Litt lenger øst iakttok viseadmiral Oskar Kummetz med vantro undring det vesle fartøyet, som fosset inn med svart røyk veltende fra den spinkle skorsteinen. Kummetz ledet den tyske eskadren som skulle erobre Oslo med den tunge krysseren Blücher som flaggskip, og klokken nærmet seg 23, mandag 8. april 1940. Han hadde ordre om å ankre utenfor Akershus

Oberst Birger Eriksen.

Foto: Forsvarets museer.

Kaptein Leif Welding Olsen.

Foto: Forsvarets museer.

festning før klokken halv fem neste morgen og kunne ikke ofre tid på irritasjonsmomenter. Eskortejageren Albatros ble avdelt for å rydde opp.

Et kvarter seinere var det hele over. I høy fart hadde Pol III og den mye større Albatros støtt sammen – uten at kaptein Welding Olsen mistet fatningen. Han tok seg ut på den ramponerte brovingen og ropte med høy røst i

megafonen: «Overgi Dem, eller jeg skyter!»

Forbløffet hadde jagerskipperen funnet bare ett svar. Han åpnet ild med alle tilgjengelige våpen. Pol III drev brennende og synkeferdig bort. Welding Olsen forsvant i bølgene. Han var rammet av en maskingeværkule og ble den første som ga livet for Norges sak under Annen verdenskrig.

Den fryktløse skipperens offer var ikke forgjeves. Eksplosjonene, sporlysene og signalblussene ble

Krysseren Blücher i ferd med å synke utenfor Drøbak. Foto: Forsvarets museer.

sett av vaktposter til sjøs og på land og utløste allerede klokken 23.20 en alarm som etter hvert nådde hele Norge: Fremmede fartøyer trenger inn! Det er kamp i Ytre Oslofjord.

HÅPLØST FOR SEINT

For Norge var det likevel håpløst for seint. Til tross for at Europa var dominert av noen av historiens mest avskyelige og blodtørstige totalitære tyrannier – Tysklands nazister og Italias fascister i sør, Sovjetunionens stalinister i øst – hadde regjeringen Nygaardsvold latt være å bygge opp et tilstrekkelig forsvar. Fra et lavmål midt i 1930-årene var bevilgningene etter krigsutbruddet høsten 1939 motstrebende blitt økt. Men forsvarsviljen var samtidig blitt underminert av en anti-militær kanonade med fatale følger.

«Vårt såkalte forsvar består av en hær uten øvelser, en marine uten fartøyer og festninger uten kanoner,» hadde det pasifistiske Arbeiderpartiet skrevet i en raljerende kommentar da forsvarsbudsjettet ble redusert til 30 millioner kroner.

«Vårt militærstell er ikke bare unyttig. Det er en fare, kanskje den eneste fare som truer vårt land.»

Regjeringens sterke mann, utenriksminister Halvdan Koht,

brukte mer spissfindige ord: «Hvis du ønsker fred, bør du forberede deg på fred.»

Parallelt med det materielle forfall hadde det skjedd en mental nedrustning som destruerte offiserskorpsets krigerånd, påpekte Undersøkelseskommisjonen av 1945. «Offiserskorpset ble så å si avmilitarisert. Den avvisende holdningen, som administrasjonen og de bevilgende myndigheter inntok overfor selv beskjedne forslag til styrking av Forsvaret, måtte gi de militære sjefer inntrykk av at det ikke var noen alvorlig forsvarsvilje hos styresmaktene.

Den defaitistiske stemningen var sterkt egnet til å berøve de militære sjefer den nødvendige selvtillit og trygghet.»

VENDEPUNKTET

Den totalitære fremmarsjen fortsatte tilsynelatende uten at den politiske og intellektuelle eliten forsto det totalitæres nådeløse natur. Barbariet var underveis, basert på vold og terror. Advarende røster ble latterliggjort og mobbet til taushet. En mentalt og materielt nedrustet nasjon drev viljeløst inn i det 20. århundrets største katastrofe.

Vendepunktet for Nordens del kom tirsdag 26. mars 1940, under

Hitlers første arbeidsdag i Rikskanselliet etter påskeferien. Føreren ga ordre om å iverksette et strategisk overfall på Danmark og Norge ved hjelp av luft-, land- og sjøstridskrefter i tiden rundt første nymåne i april. Det endelige tidspunktet ble noen dager seinere fastsatt til tirsdag 9. april klokken 04.30 da Nazi-Tysklands ultimatum skulle overleveres den danske og norske regjering: Overgi dere, eller dø!

Styrkene på 12 000 mann i den første bølgen skulle da være i posisjon til øyeblikkelig landgang og erobring av alle viktige byer og flyplasser.

To dager seinere traff det britisk-franske Øverste krigsråd sin egen skjebnesvangre beslutning: Den norske skipsleden innenfor tremilsgrensen skulle minelegges mandag morgen 8. april. Norges og Sveriges nøytralitet skulle krenkes for å stoppe malmeksporten fra Kiruna via Narvik til Tyskland.

Malmskipene skulle tvinges ut i rom sjø der de ville ble senket eller kapret av Royal Navy. Den underliggende hensikten var å fremprovosere en tysk motreaksjon, som skulle møtes av en vestalliert landgang på norskekysten. Tropper og marinestyrker ble samlet i skotske havner for å stå klare til aksjon om Wehrmacht begynte å røre på seg.

>

18

PROPATRIA /3/ 2018

FLOM AV FORHÅNDSVARSLER

STADIG NYE GENERASJONER STILT OVERFOR DERES EKSEMPEL TVINGES TIL Å FORMULERE DE TIDLØSE SPØRSMÅL: ER VI TILSTREKKELIG ÅRVÅKNE MOT DET SOM TRUER VÅR LEVEMÅTE OG VÅRE FRIHETER?

The Phoney War hadde allerede pågått i sju måneder, og det var ikke lenger mulig å holde de krigførende maktenes intensjoner og forberedelser skjult for allmenheten. Krigsrådets møte i London utløste en flom av spekulasjoner og rykter, som i verdenspressen i de neste tolv dagene i truende språk og overskrifter spådde et snarlig angrep mot Narvik. Internasjonale journalister ankom, og avisene hadde daglig skremmende meldinger om krigsfaren som truet de nøytrale randstatene.

De små og lite profesjonelle etterretningsorganene i Oslo, Stockholm og København leverte en rekke tilleggsopplysninger fra Nazi-Tyskland, der styrkeoppbyggingen fra begynnelsen av måneden hadde vært i gang i havner fra Stettin i øst til Bremerhaven i vest.

Svensk etterretning varslet 3. april

et mulig anslag mot norske havner og flyplasser, basert på øyenvitner til innlastingen av menn og materiell.

Samme dag kom det første initiativet fra den tyske militære og politiske opposisjonen, som var motstandere av Hitlers aggresjon og håpet å styrte nazi-tyrannen.

Den hollandske militærattache G.J. Sas ble varslet om den kommende invasjonen av Abwehr-oberst Hans Oster. Generalene i bakgrunnen ønsket at Vesten skulle være forberedt. Om Hitler led nederlag i nord, ville det kunne skape grunnlag for et militært kupp.

«NOE MÅ HA KLIKKET I HJERNEN MIN»

Advarslene nådde Norden fredag 5. april, men Oster og hans medsammensvorne ble skuffet. Få syntes å reagere adekvat. Det var effekten av den mentale nedrust-

ningen som var lammende, kombinert med elitens uvilje mot å erkjenne at den politiske linjen hadde vært feil og hadde ført landene inn i katastrofen.

I Oslo hadde Koht ikke en gang varslet sine regjeringskolleger om telegrammene fra Berlin. Stortinget, regjeringen og forsvarets ledelse ble først innkalt mandag morgen 8. april, og da for å drøfte den britisk-franske mineleggingen sør for Narvik ved 05-tiden samme morgen.

På dette tidspunktet hadde den tyske invasjonsflåten på 70-80 skip vært underveis nordover i etapper – noen med avgang lørdag kveld 6. april, andre søndag 7. april.

Styrken fra nordsjøhavnene – to slagkryssere og 15 jagere – som skulle til Trondheim og Narvik, ble oppdaget av britiske oppklaringsfly og bombet vest for Jylland søndag ettermiddag og ledet til at den

britiske Home Fleet gikk til sjøs.

På grunn av det voldsomme uværet i Norskehavet ble styrken først gjenoppdaget mandag morgen utenfor kysten av Trøndelag da Gneisenau senket den britiske jageren Glowworm. Den britiske regjeringen varslet umiddelbart den norske legasjonen om at de tyske angriperne ville kunne nå Narvik før klokken 22 samme kveld. Koht mottok telegrammet på sitt kontor, men slo fortsatt ingen alarm. Nødropet ble lagt i skrivebordsskuffen. «Noe må ha klikket i hjernen min den kvelden,» skrev han siden. «Det var kombinasjonsevnen som sviktet.»

Bortforklaringen var hentet fra medisinens verden. Det var i stedet antakelig umulig for folk av Kohts støpning å innrømme at hans og regjeringens linje hadde vært feil og sto foran totalhavari. Konsekvensene ble fryktelige. Norge

drev inn i en tragedie av historiske dimensjoner uten forberedelser og handlekraftige folk ved roret.

GRUPPE OSLO

Styrken på 12-15 skip, som hadde forlatt Kiel søndag kveld på vei mot Oslo, passerte Storebælt mandag i strålende sol og ble hilst av det danske sjøforsvaret, observert fra land og meldt i nyhetene.

Fra klokken 12 nådde stadig mer dramatiske meldinger Oslo: «Sterke tyske sjøstridskrefter har gått gjennom Storebælt. Deler har nådd Kattegat.»

Til tross for advarslene utløste den tyske armadaen på 50-100 skip ingen øyeblikkelig reaksjon.

Stortinget avsluttet møtet utpå kvelden, og regjeringsmedlemmene dro hjem før klokken 22 – uten å vedta mobilisering. Minebeltene ble ikke lagt ut. Kongen og de fleste ledende offiserer samlet seg

>

20

PROPATRIA /3/ 2018

i Oslo Militære Samfund til den tradisjonelle mandagsmiddagen.

Generalstabens etterretningssjef, oberstløytnant Harald Wrede-Holm, hadde sittet med beredskapsplanene klare og åpne telefonlinjer hele dagen da han ble dimittert. En eventuell mobilisering var utsatt til neste morgen. Han dro til sin bolig utenfor Oslo og gikk til sengs. Utenriksminister Koht oppsøkte en skuespillerinne han kurtiserte – uten å gi beskjed om hvor han var. Katastrofen var bare timer borte. Det politiske og militære Norge gikk til sengs.

TO FRYKTLØSE MENN

Situasjonen ble reddet av to besluttsomme og fryktløse menn, kaptein Leif Welding Olsen om bord i Pol III, som patruljerte ytterst i Oslofjorden, og oberst Birger Eriksen, kommandant på Oscarsborg festning.

Welding Olsens aksjon mot inntrengerne utløste det endelige faresignalet litt før klokken 23.30 mandag kveld: «Det er kamp i Ytre Oslofjord!»

Like før midnatt ble luftvernsirenene utløst, og Oslo by mørklagt.

Obersten, som ledet varslingstjenesten, var på vei hjem fra Oslo Militære Samfund da alarmen gikk.

Han lånte telefonen i resepsjonen til et hotell og ringte beredskapssentralen like ved Stortinget. Han fikk samme dramatiske beskjed, men så ingen grunn til å slutte seg til nattevakten. Han fortsatte hjem og gikk til sengs.

På Oscarsborg festning i Drøbak­ ssundet var oberst Birger Eriksen av en annen støpning. Mangelen på erfarne artillerister var akutt.

Men Eriksen skrapet sammen festningens ikke-stridende personell og bemannet det tunge batteriet med kokker og sanitets-

folk. Flertallet hadde verken skutt eller sett en kanon bli skutt før. Da Blücher og eskadren dukket opp i tåkehavet fire timer seinere som representanter for datidens sterkeste krigsmakt, åpnet han ild uten å nøle. Flaggskipet ble senket.

Resten av den tyske eskadren snudde. Eriksens initiativ og handlekraft ga kongen, regjeringen, Stortinget, forsvarsledelsen og andre institusjoner tid til å unnslippe og ta opp kampen fra standplasser nord for hovedstaden.

De rømte uten våpen og tunge stridsmidler som lå igjen i depotene i Oslo. Soldatene, som forsinket ble satt inn i kampen, måtte slåss med elendig utrusting mot en overlegen motstander – nok et resultat av beslutningsvegringen og regjeringens feilslåtte politikk.

Stilt overfor Wehrmachts våpen, disiplin og brutale besluttsomhet var nordmennene og de allierte sjanseløse. Da kampene rundt Narvik endelig ble gitt opp i juni 1940, lå hele kontinentet under nazismens barbari. Noen begynte å forstå at helt andre holdninger og midler måtte til om Hitlers totalitære ondskap skulle knuses.

Vestens totale mobilisering trengtes om de liberale verdiene skulle

overleve: frihet og folkestyre. I dag kjenner vi prisen for å redde demokratiet: 50 millioner døde og en verden i ruiner.

TIDLØSE SPØRSMÅL

Menn som oberst Birger Eriksen og kaptein Leif Welding Olsen var unntakene. I en mentalt og materielt avrustet nasjon våget de å stå oppreist mot den totalitære overmakten i urokkelig ro – mot odds som fikk de aller fleste til å svikte. Det gjør dem til forbilder for stadig nye generasjoner som stilt overfor deres eksempel tvinges til å formulere de tidløse spørsmål: Er vi tilstrekkelig årvåkne mot det som truer vår levemåte og våre friheter?

Tror vi sterkt nok på ytringsfrihet, kvinnens frigjøring og andre liberale verdier, eller har vi latt oss avruste mentalt og materielt slik at vi nok engang står helt uforberedt overfor det totalitæres vekst?

Våger vi å gjøre det samme som dem, å ta opp kampen for det vi tror på? ■■■

Pol III i vakttjeneste var med sin ene lille kanon ingen trussel mot den tyske armadaen.

Foto: Forsvarets museer.

BLI MED PÅ EN UTFORDRING

UTENOM DET VANLIGE

NROFs patruljeløp 7. til 9. september. Oppmøte og forlegning blir Hengsvann, utenfor Kongsberg.

Konkurransen foregår som et langt patruljeoppdrag – i dagslys og nattemørke. Løpet har innlagte poster som for eksempel sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering, kunnskap om Forsvarets organisasjon og – oppdrag, generell forsvarskunnskap og ikke minst lederskap og soldatkunnskaper.

Konkurransen starter med ordregiving til lagførere fredag kveld og avsluttes innen lørdag kveld. Innkvartering vil bli på Hengsvann. Deltagerne må være selvforsynte med mat under hele oppdraget.Hvert lag må bestå av fire personer og lagfører må være befal.

Forbered deg og laget ditt ved å ha gått gjennom reglementet til patruljeløpet.

Her finner du blant annet en oversikt over potensielle oppgaver og poster.

Klikk deg inn på www.nrof.no og les mer!

Meld på laget til post@sekr-nrof.no. Startkontingenten er kr 1000,- pr lag.

22

PROPATRIA /3/ 2018

RESERVISTENE SATT PÅ KARTET Festmiddagen på lørdag kveld ble holdt bokstavelig talt midt i flysamlingen på Gardermoen. I forkant av middagen ble det holdt en kort orientering om arbeidet som gjøres og flyene og materiellet de har i samlingen.

Nyvalgt president, Jørn Buø, holder en kort tale i forkant av festmiddagen. Foto: Ståle Sandholt.

Solen skinte over Sør-Norge da NROF avholdt sitt landsmøte på Gardermoen 26. og 27. mai. 65 ildsjeler hadde samlet seg for å velge ledelse og stake ut veien videre for Forbundet.

PP/ROY THORVALDSEN

■■■ – I avdelingene skjer det mye positivt, sa avtroppende president Terje Surdal, som roste den lokale innsatsen. – Sentralt har fokus de siste årene vært, i tillegg til å argumentere for økte budsjetter, å fremsnakke bruken av reservister. Dette er viktig, både fordi det er en bedre ressursutnyttelse og dermed frigjør annet personell til viktige oppgaver, og fordi det gjør oss, Norske Reserveoffiserers Forbund, mer relevant. Vi mener å ha lyktes godt med dette, og et nytt reservistkonsept skal nå innføres. Konseptet gir oss både muligheter og utfordringer. Det er avgjørende at landsmøtet får diskutert dette på en grundig måte, slik at vi kan stake ut den beste kursen for de neste to årene. Det er nå at «vinduet» er åpent, understreket han.

Hvordan Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) skal gripe muligheten når Forsvaret implementerer det nye reservistkonseptet, var et av hovedtemaene. Et samlet landsmøte sluttet seg til at NROF må være på tilbudssiden for Forsvaret, og være attraktivt for reservistene i Forsvarets styrkestruktur. Dette vil styrke våre muligheter til å drive aktivitet og til å påvirke.

Det var også diskusjoner om hvordan NROF er ledet og organisert. Skal vi være en kritisk røst, eller skal vi logre for forsvarssjef og statsråd? Og videre, hvordan skal oppgaver og ansvar fordeles?

Temperaturen i møtesalen var høy

– ja til tider så høy at det var varmere inne enn i solveggen utenfor, og det til tross for et godt klimaanlegg.

Men landsmøOberst (r) Jørn Buø tet var godt fornøyd med måten forbundsledelsen har skjøttet sine oppgaver på, og ga det nye forbundsstyret et klart mandat. NROFs nye president, oberst (r) Jørn Buø sa det slik: - Min ambisjon er at NROF skal bidra substansielt i å finne gode løsninger med relevante reserver som kan bidra til å styrke vårt nasjonale forsvar fremover. Derfor er jeg glad for at Forsvarssjefen i disse dager ferdigstiller et nytt reservistkonsept, sa Jørn Buø. Han mener at den vedtatte strategien til NROF er et godt veikart for ferden videre.

Et landsmøte er ikke bare en arena for viktige saker, men også for kameratslig samvær, og Forsvarets flysamling på Gardermoen dannet en fantastisk ramme rundt festmiddagen lørdag kveld. Avtroppende president ble takket for mange års innsats for NROF, både lokalt, i forbundsledelsen og i CIOR – og ble beskrevet som en offiser med stor integritet, med en lun og inkluderende lederstil, samtidig som han er robust, klar og bestemt, når dette er påkrevet.

>

24

PROPATRIA /3/ 2018

NROF avd. Oslo ble årets avdeling 2017 I begrunnelsen fra aktiviseringsfondet heter det blant annet at avd. Oslo fremstår som en særdeles veldrevet avdeling. De har gode, varierte og mange aktiviteter. Avdelingen har også meget god økonomistyring.

Det har særlig blitt lagt merke til samarbeidet med HVs Innsatsstyrke og det store arbeidet som er gjort her med tilrettelegging av skyteaktiviteter.

NROF avd. Oslo har generelt en meget stor og variert aktivitet og de har påtatt seg store arrangementer på vegne av NROF sentralt. Aktivitetene omfatter skyting, feltidrett, foredrag, krigshistoriske aktiviteter og minnemarkeringer.

Vi gratulerer!

Avtroppende president Terje Surdal visste ingenting om at Forbundsstyret skulle hedre ham med NROFs hederstegn. Hederstegnet med overrakt av 1. visepresident Viggo Hanssen. Foto: Ståle Sandholt.

NROFs forbundsstyre for perioden 2018-20: President

Oberst

Jørn Buø

Hær

Avd. Oslo

1. visepresident

Løytnant

Viggo Hanssen

Sjø

Avd. Mandal

2. visepresident

Fenrik

Christian B. Pedersen

HV

Avd. Haugaland

Styremedlem

Kapt

Svein Arne Jensen

HV

Avd. Helgeland

Styremedlem

Lt

Daniel Hagen

HV

Avd. Lister

Styremedlem

Lt

Sofie Hildebrandt Nilsen

Sjø/HV

Avd. Oslo

Styremedlem

Kapt

Nils Otto Pleym

HV

Avd Varanger

1. varamedlem

Maj

Arnfinn Vik

Luft

Avd. Oslo

2. varamedlem

Fenr

Hilde Kristin Stensen

HV

Avd. Elverum

Kåre Gulliksen mottok prisen på vegne av NROF avd. Oslo av Jon Smemo.



POLITISK SPALTE

AV HÅREK ELVENES, FORSVARSPOLITISK TALSMANN OG STORTINGSREPRESENTANT FOR HØYRE

Regjeringen satser på Forsvaret, det gir resultater Forsvaret er vår viktigste nasjonale sikkerhetsgaranti sammen med NATO. Et angrep på ett av NATO-landene er et angrep på hele alliansen.

■■■ Høyre har i regjering satset tungt på Forsvaret.

Budsjettet er økt med rundt 25 % siden 2013, fra 42 til 55 milliarder kroner. Vi har sørget for flertall for en langtidsplan som øker Forsvarets budsjettramme med 180 milliarder kroner de neste årene. Et tilsvarende løft har ikke funnet sted på mange tiår.

Regjeringen investerer tungt i nye våpensystemer og plattformer, noe som er helt avgjørende for å kunne forsvare landet vårt og for å ivareta Norges rolle som NATO i nord.

Vi utruster Forsvaret med moderne materiell, blant annet 52 nye kampfly, fem nye overvåkingsfly, fire nye ubåter, tre nye kystvaktfartøy, nye luftovervåkingsradarer og mer luftvern. I tillegg kommer en rekke andre materiellinvesteringer.

Regjeringen har økt Etterretningstjenestens budsjett betydelig de siste årene. Det gir oss bedre oversikt i nordområdene, Norges viktigste strategiske satsningsområde. Blant annet seiler vi nå to etterretningsfartøy i stedet for ett.

En ny landmaktproposisjon er vedtatt, som gir Hæren og Heimevernet høyere beredskap og økt tilstedeværelse i nord. Hæren får nytt kampluftvern, noe den ikke har hatt siden 2004. Dessuten får Hæren 24 nye artilleriskyts, nye pansrede ingeniørkjøretøy, nytt utstyr for elektroniske mottiltak, nye håndvåpen og mye annet viktig materiell.

Heimevernet får nye kjøretøy, tyngre våpen, en ny logistikkløsning og mye annet nytt utstyr.

Finnmark landforsvar etableres for å lede landmaktens styrker lengst nord i landet. Dessuten øver Heimevernet på regjeringens vakt, noe HV nesten ikke fikk midler til under den rødgrønne regjeringen.

Summen av de nye investeringene gjør at Norge ligger langt over NATOs mål om 20 % av forsvarsbudsjettet til investeringer. For tiden ligger vi på rundt 27 %, en andel som kommer til å øke ytterligere de neste årene. Med andre ord fornyes Forsvaret i et tempo vi ikke har vært i nærheten av

på mange tiår. Et tempo som forøvrig overgår de fleste av våre allierte. Forsvarsbudsjettet skal dessuten øke ytterligere de kommende årene.

Regjeringen oppretter også et nytt spesialistkorps i Forsvaret for å beholde og utvikle viktig kompetanse. Steg for steg settes det Forsvaret vi har i stand, etter mange års forvitring. Ved å investere tungt i nye våpensystemer, materiell og personell for å øke Forsvarets kampkraft. Slik skal Norge trygges bedre. ■■■

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

26

PROPATRIA /3/ 2018

Trenger flere folk i tjeneste:

USA VIL GJØRE DET LETTERE Å VÆRE RESERVIST Sjøforsvaret i USA har for lite personell til daglig tjeneste og pågående operasjoner. De ønsker seg derfor et mer fleksibelt system, som gjør det mulig og attraktivt å bli i uniform lenger – men med pauser underveis for også å kunne ha en sivil karriere.

PP/ROY THORVALDSEN

■■■ For de fleste amerikanske offiserer og underoffiserer ender karrieren etter maksimum 20 år.

Personalledelsen vil nå gjøre det mulig å strekke karrieren over en periode på 30, 40 eller 50 år. Og det betyr altså at det skal la seg gjøre å veksle mellom militær tjeneste og sivilt arbeidsliv – uten å måtte gå gjennom strenge opptaksprøver beregnet for unge offiserkandidater. Det, håper man, skal

gjøre at offiserene totalt sett er i tjeneste i flere år enn i dag.

ENKLERE GJENINNTREDEN

Utspillet kommer fra personalsjefen i den amerikanske marinen, vise­ admiral Robert Burke. Han anser reformen som nødvendig fordi han kontinuerlig har opptil 8000 ubesatte tjenestestillinger. Det er allerede forholdsvis enkelt og ganske raskt å få tidligere vervede reservister

tilbake i tjeneste, men mer kronglete og tidkrevende å gjøre det samme for offiserer i reserven. Det kan ta flere måneder før disse er tilbake i aktiv tjeneste, på grunn av utdaterte, men lovpålagte godkjennelsesprosedyrer.

Det er per i dag «hundrevis» av reservister som fyller huller i bemanningen til sjøs på amerikanske militære fartøyer, men de fleste av dem er altså ikke offiserer, og der er det fremdeles et stort udekket behov, understreker han.

Forslaget ble nylig lagt frem under en høring i det amerikanske senatet, det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen. Mange i nasjonalforsamlingen skal være positive til å støtte forslaget.

KOMPETANSE OG ALDERS­ ERFARING FORSVINNER

Skjermdump med personalsjef i den amerikanske marinen, viseadmiral Robert Burke, fra det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagons fjernsynsoverføring av høringen i senatet.

I USAs militære styrker blir man altså normalt pensjonert etter 20 års tjeneste. Det vil si når de fleste er i 40-årene. Man blir ikke ansatt ”for livet” slik som i Norge og mange andre land. Dersom man ikke blir

MOT BEDRE TIDER: US Navy skal utvides igjen etter flere år med reduksjoner. For å skaffe nok folk og holde på dem lenger, tas det utradisjonelle grep. Foto: MC1 Demetrius Kennon/ US Navy.

forfremmet på andre forsøk kan man ryke ut tidligere. Det er en pyramide der det blir plass til færre og færre etter hvert som man nærmer seg toppen. Og det betyr også at mye kompetanse og alderserfaring forsvinner.

Det blir også sett på om man skal øke den øvre aldersgrensen, som i dag er på 62 år.

En mer fleksibel militær karriere som gjør at flere «holder ut» i tjeneste lenger vil ikke bare øke antall personell som til enhver tid tjenestegjør, men på sikt også

gjøre det mulig å redusere det årlige opptaket av offiserkandidater, sier Bruke. Men, han anerkjenner at tjenesten er krevende.

– Det er viktig å få folk til å bli i marinen lenger. Men dersom vi ikke gjør det mulig å ta pauser i tjenesten for å gjøre noe annet i perioder er det ingen som kommer til å holde ut i 40 år, sier han.

Det er nesten 1,4 millioner aktivt tjenestegjørende menn og kvinner i USAs væpnede styrker, 325 000 av dem i sjøforsvaret, og

vel 850 000 reservister – derav 108 000 i sjøforsvaret. ■■■ Kilder: Navy Times, Wikipedia.

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLL.NO

28

PROPATRIA /3/ 2018

SODD OG PISTOL

Etter mange års opphold, var det igjen klart for militært NM i pistol.

PP/CAMILLA BRISÅ ■■■ GODT SAMARBEID NROF-avdelingene Stjørdal og Innherred sto for den praktiske gjennomføringen på vegne av Luftforsvaret. Frigården skytebaner i Stjørdal var stedet og torsdag 26. april var det klart for konkurranse.

– Hovedbudskapet mitt er at Luftforsvaret retter en enorm takk til NROF for planlegging og gjennomføring av militært NM i pistol i år, sier idrettsinspektøren i Luftforsvaret, major Frank Sandberg.

– NROF har dratt lasset og jeg gjorde ikke annet enn å representere Luftforsvaret, vise ansikt og dele ut premier, smiler han.

KORT TID TIL FORBEREDELSER

Etter mange års opphold, antall år varierer og ingen vet helt sikkert, var 56 deltagere på Frigården skytebaner i Stjørdal og skjøt seg gjennom programmet for dagen.

Konkurransen ble stablet raskt på bena og major Sandberg mener at deltagerantallet var høyt, særlig med tanke på den korte forberedelsestiden som var, både for arrangør­ ene og deltagerne.

– Antall deltagere nå i år tyder på at det kan rekrutteres langt flere.

Men til å være første gangs gjennomføring på en god stund tenker jeg at det var et bra tall å starte

med, fastslår Sandberg fra Luftforsvaret. Åge Lier, formann i NROF avd.

Stjørdal, forteller at gjennomføring­ en gikk veldig greit. Han retter en stor takk til skytefeltadministrasjon fra HV-12.

– De var en veldig støtte for oss og de bidro med å snekre skytestativer og å lage figurer. Vi har også fått en egen container vi kan lagre utstyr i, forteller han.

SODD OG PREMIEUTDELING

Etter hvert som deltagerne ble ferdige på skytebanen, var det samling på klubbhuset til Stjørdal

MC-klubb, som var lånt for anledningen. Der ble det servert sodd, med dertil korrekt tilbehør. Det ble det satt stor pris på og flere deltag­ ere var klare på at de ville delta også neste år. Premieutdelingen forløp som seg hør og bør med fornøyde vinnere og blide deltagere.

Under oppsummeringen rett i etterkant av mesterskapet ble det blant annet diskutert hvordan gjennomføringen kan flyte enda bedre og hvordan det kan gjøres plass til flere deltagere uten at det brukes særlig mer tid.

-Det er helt klart lagt et godt grunnlag for konkurranse neste år.

Jeg har foreløpig ikke fått svar fra Luftforsvarsstaben om at vi går for den samme løsningen neste år, men jeg kan ikke se noen grunner til at vi IKKE skulle det, er idrettsoffiseren tydelig på. ■■■ Full konsentrasjon på standplass.

Foto: Ståle Sandholt.

Treff og poeng noteres nøye.

Det er viktig å få registrert alle sammen. Foto: Ståle Sandholt.

RESULTATER FRA INDIVIDUELL SKYTING 1. plass 2. plass 3. plass

Olav Melkild Ragnar Opdøl Bjørn Harald Vik

RESULTATER FRA LAGSKYTINGEN 1. plass 2. plass 3. plass

HV-12 NROF avd. Fosen NROF avd. Stjørdal

30

PROPATRIA /3/ 2018

JUBILEUM FRA LUFTEN

SPENTE OG BLIDE VETERANER FØR TAKE-OFF MED BELL UH-1E. FRA VENSTRE ØYVIND CHRISTOFFERSEN, PER HENRIKSEN OG FINN OLA HEGGELUND.

– En flott opplevelse i høyden! Det er kommentaren til NROFer og veteran Finn Ola Heggelund.

PP/CAMILLA BRISÅ, TEKST OG FOTO

S

ammen med veteranene Per Henriksen og Øyvind Christoffersen, er han plukket ut til å få en flytur med Bell-helikopteret til flyger Stig Bakke. Det ble en 20 minutters rundtur over øyene i indre Oslofjord, Akershus festning og Ekebergplatået.

Det er tåke i hovedstaden store deler av dagen og det er spennende om Bell’en vil klare å komme seg fra Stavanger til Oslo i morgentimene. Et opphold i Drammen på grunn av tåken, gjør det hele litt ekstra nervepirrende. Men veteranturen går som planlagt, og helikopteret letter som det skal med tre forventningsfulle veteraner om bord. Helikopteret er i dag i privat eie og har en historie som går helt tilbake til Vietnamkrigen der det ble brukt av amerikanske styrker fra 1967 til 1970.

LYSEBLÅTT PÅ AKERSHUS FESTNING

Det er tettpakket med folk på festningen. I underkant av 2000 veteraner har møtt opp denne fredagen i april. De er oppfordret til å ha på seg sin lyseblå beret, medaljer og FN-halstørkle.

Det er felles oppstilling av alle veteranene og tale fra forsvarssjefen.

Deretter går veteranene i parade gjennom Oslos gater til Rådhusplassen. Der er det en minikonsert med tattoo-korpsene og tale ved Oslos ordfører, Marianne Borgen.

Frivillige fra NROF er i sving hele dagen som publikumsveiledere sammen med andre veteranorganisasjoner.

– GOD DAG, VETERANER!

– Det var sterkt å stå oppstilt og svare Forsvarssjefen tilbake med et kraftfullt «God dag, Forsvarssjef!». Da følte jeg fellesskapet, sier Mats Tangestuen, NROF-medlem og veteran.

– Det var en fantastisk dag.

Som Forsvaret skriver på sine hjemmesider: Til tross for at UNIFIL i ut-

>

32

PROPATRIA /3/ 2018

PARADEN GÅR FRA FESTNINGEN, NED KARL JOHAN OG TIL RÅDHUSPLASSEN. –KLAPPINGEN FRA FOLK LANGS KARL JOHAN VAR STORT Å OPPLEVE OG VI VAR FLERE SOM MENTE AT DET VAR RØRENDE, SIER MATS TANGESTUEN. gangspunktet var ment å være en fredsbevarende operasjon, skulle det tidvis dreie seg mer om å forsøke å holde stridende parter fra hverandre i et område preget av ufred. Operasjonen ble noe helt annet enn hva mange hadde sett for seg, og virkeligheten ble langt mer komplisert og krevende enn forventet. Det som egentlig var tenkt som en relativt kortvarig inngripen, endte med å bli et permanent militært bidrag som strakk seg over flere tiår.

Veteranene fra tjenesten i Libanon gjorde en viktig innsats for FN, Norge og Libanon – i en operasjon som var mer krevende enn de fleste her hjemme fikk med seg.

Mange UNIFIL-soldater føler at de ikke fikk den takken og oppfølgingen i etterkant som de fortjente og trengte.

Men denne april-dagen på Akershus festning handlet det mest om dyrking av gode minner fra en opplevelsesrik tjeneste som for

veldig mange også førte til kameratskap som har vart helt frem til i dag.

■■■

UNIFIL 40 – 20 I 2018 markerer Forsvaret at det er 40 år siden Norge sendte de første soldatene til FN-operasjonen i

Libanon, og 20 år siden hoved­

bidraget reiste hjem. UNIFIL er det største bidraget Norge har hatt i

internasjonale operasjoner de siste 60 år, med over 22 000 nordmenn

som tjenestegjorde fra 1978 til 1998.

Hovedarrangementet for jubileet

foregikk på Akershus festning 20. april med oppstilling, parade

gjennom Oslos gater, taler og

TIDLIGERE MEDLEM I NROFS FORBUNDSSTYRE, BENTE MARIAN LYNUM, TJENESTEGJORDE I LIBANON I 1990.

underholdning. Det var også

medaljeutdelinger 32 steder i

landet 6. april. Da mottok over

2300 personer Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner.

Kilde: Forsvaret.no

SØRLANDSPOKALEN 2018 PÅ EVJEMOEN PP/VIGGO HANSSEN, NROF AVD. MANDAL OG OMEGN ■■■ Sørlandspokalen er et samarbeid mellom NROF-­ avdelingene på Sørlandet, Lottene og HV-08 Agder og Rogaland. Tross noen utfordringer med tilgjengelige mannskaper grunnet øvelser i inn- og utland, ble konkurransen gjennomført lørdag 5. mai.

Skytterne fulgte oppsatt program hvor første øvelse var pistol (utlagte våpen og ukjent for alle), standard NROF-program med en avstand på 30 meter. NROF avd.

Kristiansand var ansvarlig for denne delen av programmet.

Deretter var HV-08 ansvarlig for skyting med MP5. Øvelsene foregikk på 30 meters avstand og det skulle skytes stående, knestående og liggende. Avstand 30 meter. Også her var det utlagte våpen og ukjent for alle.

NROF avd. Rogaland hadde ansvaret for geværskyting, fire magasiner. Først var det presisjonsskyting stående og knestående på ca. 170 meters avstand. Deretter to serier med fri stilling på ca. 220 meter. Skytetiden på tre minutter. Til slutt skulle samme serien skytes, men nå på ett minutt.

NROF avd. Haugaland gjennomførte den siste delen av konkurransen: Felthurtigskyting. Denne øvelsen var nok en utfordring for mange ved at man skulle skyte mot ti forskjellige mål med utgangspunkt innen et markert felt bak dekning, først til venstre deretter tilsvarende fra høyre side av dekningen. Her var det konkurranse om beste tid hvor hver bom ga tillegg i tid.

Etter gjennomført konkurranse var det våpenpuss og premieutdeling etter en lang dag. Vi gratulerer alle deltagerne og særlig de tre på pallen. Resultatene er sammenlagt pistol, MP og gevær. ■■■

Øyvind Penne er vinner av Sørlandspokalen i 2018. Til venstre står leder i NROF avd. Lister, Daniel Hagen, og til høyre leder i NROF avd. Kristiansand, Rolf-Wiggo Lystad.

LAGSKYTING: 1. plass

NROF avd. Lister

307/200

2. plass

NROF avd. Nedenes

302/203

3. plass

NROF avd. Rogaland

297/183

1. plass

Øyvind Penne

NROF avd. Lister

103/66

2. plass

Endre S. Andersen

NROF avd. Mandal

103/64

3. plass

Trond Glidje

NROF avd. Nedenes

100/74

1. plass

Bjarne Skollevoll

NROF avd. Lister

106/72

2. plass

Eirik Bergheim

NROF avd. Kristiansand

102/66

3. plass

Christian Christensen

NROF avd. Nedenes

101/69

KLASSE 1:

KLASSE 2:

34

PROPATRIA /3/ 2018

Reisebrev

4.

GJENSYN MED LIBANON

– og en skrekkblandet fryd!

Reiseskildring fra Libanon – seks dager i april.

PP/ARILD LOHRBAUER, NROF AVD. OSLO, TEKST OG FOTO

1.

D

et var med litt «skrekkblandet fryd» jeg fikk en telefon fra NROF-sekretariatet, hvor Camilla G. Briså spurte: Arild! Vil du være med på en tur til Libanon og se hvordan det er der nå! Uten helt å tenke på konsekvenser, jobb, og familie, svarte jeg «ja, det vil jeg svært gjerne». Etter samtalen begynner tankene å svirre. Libanon, Beirut, UNIFIL AO (Area of Operations, red. anm.), militser, kidnappinger, skyting, hetebølge, «jallamage» og dårlige veier. Hva var det jeg hadde sagt ja til. Min erfaring fra 1986 var at dette var et land med mye ustabilitet og lite trygghet. Etter hvert som mer informasjon begynte å komme, ble jeg mer overbevist om at turen ville bli både trygg og spennende på samme tid.

Turen ble arrangert av Forsvarets veteraninspektør, brigader Tom Guttormsen. Som en del av UNIFIL-jubileet 40/20. Det er 40 år siden Norge sendte sine første soldater til Libanon, og for 20 år siden reiste de siste hjem. Hensikten med veteran­ reisen var å la noen få veteraner representere alle. Det var også viktig at deltagerne med selvsyn fikk se resultatene av den jobben de gjorde, og at vi fikk minnes de nordmenn som ga det ultimate offer.

egen del, da jeg hadde 4-roms suite med et batteri av toalett- og skjønnhetsremedier jeg ikke har sett maken til. Turen fortsatte i buss til Ebel es-Saqi og innsjekk på Dana hotell.

(Bilde 4) Her hadde de lokale innbyggerne hengt opp et banner for å ønske oss velkommen. Selv tjenestegjorde jeg som sambandsoperatør i Tibnin, og hadde ikke hatt like god kontakt med lokalbefolkningen som de fleste andre i følget.

MIDT-ØSTENS PERLE

Dag tre var den store representasjonsdagen. Kranser skulle legges og taler skulle holdes. Dagen var rik på opplevelser og følelser. Ni av deltagerne ble spesielt valgt da de har et personlig forhold til stedet eller vedkommende som skulle æres. Jeg vil spesielt nevne minneseremonien til Rune Oppland. Han ble drept 29. oktober 1989 da han ble truffet av to skudd på en IAD-patrulje.

(Bilde 5) Ulf Larsen holdt tale og de riktige ordene ble sagt. Det som ble spesielt under seremonien var detaljene som fremkom. Ulf var nemlig til stede under hendelsen, og forklarte hendelsesforløpet og mintes de etterlattes sorg. Et annet eksempel er minneseremonien for Erling Robert Ekrheim (Bilde 6) som døde av kryssild hvorpå en granat traff stillingen 6. juni 1982. Tale ble holdt av Terje Killi som pekte og sa at «Erling ble drept der!» Akkurat der hvor jeg stod! Man får et litt annet perspektiv på minneseremoniene når tidsvitner forklarer hendelsesforløpet i forkant av tragediene. Mellom markeringene ble det også tid til en tur opp til INDBAT. (Bilde 7) Den indiske bataljonen som har tatt over store deler av det norske ansvarsområdet forklarte at de den dag i dag fortsatt seiler på velvilje og respekt som ble skapt i de 20 årene norske UNIFIL-soldater var stasjonert i samme område.

Turen startet naturlig nok på Gardermoen. Men at oppmøtetiden var 04:30 var ikke så naturlig. Med en liten mellomlanding på Kastrup, ankom følget på 32 veteraner og 4 arrangører det første målet, Beirut.

Det var for mitt første møte med «Midt-Østens perle». Det var slettes ingen perle på midten av 80-tallet.

Beirut var da så usikker at all transport til Sør-Libanon gikk gjennom Israel.

Det var med glede vi nå så at byen like gjerne kunne befunnet seg på europeisk side av Middelhavet.

(Bilde 1) Etter å ha sjekket inn på et utmerket hotell (Gefinor Rotana) var det mottagelse og situasjonsbeskrivelse ved den norske ambassadøren til Libanon. (Bilde 2) Deretter var det middag og sosialt samvær.

MATMEKKA

Det å spise på restaurant var en litt spesiell opplevelse. Maten var så god at deltagerne åt og åt. Når det eneste du savner er en kopp kaffe kommer hovedretten med alt tilbehør. Det er vanskelig å la være å smake på alt. Redselen for å rive ned tårn av asjetter og fat er også tydelig i deltagernes bevegelser. (Bilde 3) Man må rett og slett tenke seg om hvor man setter glass og bestikk.

Dag to startet med sedvanlig utsjekk av hotell. Litt vemodig for min

KRANSENEDLEGGELSER

>

36

PROPATRIA /3/ 2018

2.

7.

9.

3.

8.

10.

ENKELT Å KJENNE SEG IGJEN

Dag fire var for det meste viet UNIFILs hovedkvarter i Naqura. På vei dit ble det tid til en stopp i Tibnin med restene av det norske verkstedkompaniet. Dette var for meg en stor opplevelse. Leiren var for det meste revet, men det var enkelt å kjenne seg igjen. Det er en merkelig greie dette med å besøke steder man har hatt tilknytning til, langt bak i tid. Minner og hendelser som man for lengst har glemt kommer plutselig klart frem igjen. Noe av den samme følelsen fikk nok forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og sjef UNTSO generalmajor Kristin Lund. (Bilde 8) Begge hadde tatt seg tid til å bli med deler av dagen, og begge hadde tjenestegjort i verkstedkompaniet. Reisen gikk videre til UNIFIL HQ. Jeg husker vagt en rekke med slitne salgsboder på utsiden, noen hus og enda flere brakker. Dette var nå forandret til en

5.

liten by med sikkerhet langt over det som var vanlig for 20-30 år siden. På innsiden av selve hovedkvarteret fikk vi en god oppsummering av dagens situasjon i UNIFILs ansvarsområde.

(Bilde 9) Ved å være tilstede her føltes det som å være med på noe viktig og stort. Lokalene og stemningen minner mye om FNs hovedkvarter i New York. Mens vi var i Naqura, fikk vi anledning til å legge ned krans på minnestedet til de fire nordmennene som døde i helikopter­ulykken i 1979, og litt forfriskninger og omvisning hos ITALAIR (italienske helikoptervingen) før turen gikk hjemover til hotellet i Ebel es-Saqi. Etter en lang dag med mye representasjon og en lang busstur på svingete sør-libanesiske veier, var det godt å slappe av med middag og hygge på kvelden.

FENGSEL BLE MUSEUM

Dag fem var satt av til deltagernes egne ønsker om å reise tilbake til «sine» posisjoner/ områder. Det var satt opp fire busser som reiste på kryss og tvers i området. I bussen vår ble vi enige om å bl.a. besøke Al Khiam-fengselet. (Bilde 10) Dette var et beryktet sted drevet av SLA-­ militsen frem til sommeren 2000, hvoretter det delvis ble sprengt og nå fungerer som museum.

LAPPETEPPE AV NYANSER

En annen ting man vil oppdage når man reiser rundt i Libanon, er hvordan klimaet forandrer seg fra landsby til landsby. Det er ikke været jeg sikter

til, men klaner, grupperinger, shia, sunni, kristne, drusere, syriske flykning­er osv. Libanon er et lappeteppe, og det tar ikke mange minuttene med kjøring før du har sett nesten alle nyansene. Libanesere må ha tro på fremtiden. Det er hektisk byggeaktivitet. Ikke bare i Beirut, men også i sør. Det at man investerer penger i hus og bygninger istedenfor å grave ned dollar i hagen gjør at det ser lyst ut. Man bygger ikke hus hvis man tror det skal bli sprengt dagen etter. Libanon er i stor endring. Det har nylig vært valg, og utfordringene står i kø, men en ting som ikke har forandret seg er trafikk- og kjøremønster. Jeg satt opprinnelig langt fremme i bussen med en lokal sjåfør.

Jeg er innfødt Oslo-borger så trafikk er jeg vant til, men dette var så skummelt at jeg gikk og satte meg lenger bak for å slippe å se. ..

Dag seks var hjemreisedagen.

Fly­turen var opprinnelig en ordinær rute, men ble kansellert. Det ble rekvirert et Hercules fly, men det ble også kansellert. Jeg tror ingen av deltagerne var spesielt lei seg for det. seks timer med et så eksotisk fremkomstmiddel kunne bli slitsomt. Hjem kom vi alle. Samtlige med store og sterke inntrykk.

VARIGE AVTRYKK

Jeg har stilt meg spørsmålet om Norge og nordmenn etterlot seg noen varige avtrykk i Libanon. Jeg mener «Ja». I aller høyeste grad. Da ­mener jeg ikke bare at nordmenn strødde om seg med dollar som om vi var fulle sjømenn, men det at vi oppførte oss redelig og hadde respekt fra alle parter.

Ikke fordi vi var profesjonelle soldater, for det vi ikke, men vi var 6. var gode soldater. ■■■

38

PROPATRIA /3/ 2018

FORSVARET TRENGER IKKE MER PENGER, BARE MER STYRING Folk flest antar at Forsvaret er en lydig og effektiv etat som gjør det politikerne ber om; en disiplinert forsvarsstyrke som bruker skattebetalernes penger på forsvarlig vis.

PP/TORMOD HEIER, FORSVARETS STABSSKOLE

Oberstløytnant Tormod Heier, Forsvarets stabsskole – seksjon for utvikling og lederstøtte.

F

Det en våpengren gjør, får konsekvenser for de andre; Luftforsvarets anbefaling om å binde store deler av det fremtidige forsvarsbudsjettet til kjøp og drift av nye F-35 kampfly vil for eksempel på den ene siden tilføre Forsvaret mer kampkraft. Men det vil også føre til ytterligere nedbemanning i Hæren eller i Sjøforsvaret, sier artikkelforfatteren – som etterlyser mer helhetlig tenking.

Foto: Morten Hanche, Forsvaret.

or samarbeid mellom de største aktørene i etaten, forsvarsgrenene, skjer jo i tråd med definerte roller, ansvarsoppgaver og myndighetsområder. Det er dette som gjør at drift og investeringer frigjøres fra generalenes og admiralenes personlige preferanser, lederegenskaper og personlige karisma. Snarere er det forsvarsgrenenes staber og deres operative kompetansemiljøer som, ut i fra rasjonelle kalkyler og innarbeidede rutiner, støtter strategiske prioriteringer på tvers av snevre særinteresser. Fra Forsvarsstaben i Oslo og ut til forsvarsgrenene i Bergen (Sjø­ forsvaret), Bardufoss (Hæren) og Rygge (Luftforsvaret) omsettes fellesskapsvedtakene til forsvarsgrenvise løsninger. Som et finjustert instrument legger forsvarsansatte daglig til rette for mer samarbeid, mer synergi – og dermed også mer forsvarsevne for fellesskapets penger.

>

40

PROPATRIA /3/ 2018

MOSTRIDENDE MÅL OG KRYSSENDE INTERESSER

Men selv disiplinerte og strengt hierarkiske organisasjoner, som det norske forsvaret, blir utsatt for krysspress mellom motstridende mål og kryssende interesser. Dette er fordi stabene i forsvarsgrenene gis makt og myndighet til å handle rasjonelt. Riktignok ikke ut i fra hva Stortinget, regjeringen eller Forsvarsdepartementet måtte mene, men ut i fra hva de selv opplever som fornuftig. Med andre ord: det som vil være rasjonelt for én forsvarsgren, og som kanskje også tilfører landet mer kampkraft, vil ikke nødvendigvis være rasjonelt for en annen. Ett eksempel kan være Luftforsvarets anbefaling om å binde store deler av det fremtidige forsvarsbudsjettet til kjøp og drift av nye F-35 kampfly. Dette vil på den ene siden tilføre Forsvaret mer kampkraft. Men det vil også føre til ytterligere nedbemanning i Hæren eller i Sjøforsvaret, rett og slett fordi det ikke finnes midler igjen til å opprettholde kritisk kjernekompetanse. Et annet eksempel er ønsket om å stasjonere knappe helikopterressurser i Sør-Norge.

Dette er bra for spesialstyrkene og politiets beredskapstropp fordi trusselen er størst i sør. Men for Hæren betyr det at taktisk helikopter­støtte i det viktigste operasjonsområdet i nærheten av Russland forsvinner.

FORHANDLINGER OG KOMPROMISSER

I spenningen mellom vertikale føringer ovenfra og horisontal delegering av ansvar nedenifra sløser derfor Forsvaret – som alle andre organisasjoner – med pengene. En viktig årsak til dette er at forsvarsgrenene spres utover store geografiske områder. Isolert i

egne landsdeler og hovedbaser spisses og fremforhandles en særegen spesialistkompetanse.

Ikke ut i fra helhetshensyn, men ut i fra det forsvarsgrenene selv mener gir mest forsvar for skattepengene.

Forsvarsstaben i Oslo reduseres dermed til en arena for forsvarsgrenvise forhandlinger og kompromisser. Utskillelsen av de tre forsvarsgrenene fra det militær­strategiske hovedkvarteret i Oslo til hovedbaser i Bergen, Rygge og Bardufoss er ett eksempel. Forsvarsgrenene fikk på den ene siden bedre mulighet til å styrke sin militærfaglige kompetanse i små og sårbare miljøer. Forsvarssjefen i Oslo derimot, mistet betydelig stabskraft i arbeidet med å samordne den horisontale aktiviteten som foregikk parallelt rundt om i det ganske land. Et annet eksempel er evalueringen av utdanningen ved Luftkrigsskolen i 2015. Et hovedfunn var at utdanningssystemet hadde uklare kommunikasjonslinjer mellom skolen i Trondheim, luftvingen i Bodø, luft­forsvars­staben på Rygge og departementet i Oslo. Dette svekket kvaliteten fordi det var vanskelig å få etablert god sammenheng mellom studietilbudet og de operative behovene.

SUBKULTURER OG MENINGSFELLESSKAP

Men sløsing med penger skyldes ikke bare dysfunksjonelle kommando­kjeder som utad fremstår som effektive og rasjonelle.

Også forsvarsgrenenes egne kulturer spiller inn. For innenfor særegne meningsfellesskap i Bergen, Rygge og Bardufoss lever Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Hæren mer eller mindre «sine egne liv». For selv om det formelt sett skjer en rasjonell og logisk arbeids-

deling i Oslo utvikles det likefult i stort monn særegne subkulturer.

Dette gjelder spesielt når makt og myndighet blir delegert ned til militære staber og avdelinger som til daglig ikke har spesielt mye med hverandre å gjøre. Hvorvidt forsvarsgrenene egentlig er så interessert i å skape synergi til fellesskapets beste kan derfor diskuteres. For gjennom luft-, sjø- og landmilitære doktriner, karriereplaner og utdanningsdirektiver utvikles det nemlig helt spesielle måter å se seg selv på.

Og ingenting i verden er viktigere enn akkurat min forsvarsgren, min troppeart og mitt kompetanse­ miljø. Vi snakker om særegne identiteter, rettesnorer og moralske «kompass»; uformelle «sånn-gjørvi-det-her»-regler som luft-, sjø- og hæroffiserer sosialiseres og utvikles innenfor. Ikke bare i stabene, men også i operasjoner, på krigsskoler og befalsskoler. Hva som er militærfaglig «rett» og «galt», hva det er verdt å samarbeide med andre forsvarsgrener om, og hvordan ønsket om mer fellestenkning gjennomføres i praksis – ja det blir i stor grad påvirket av symboler, artefakter, ritualer, parader og sosiale tilstelninger. Og disse arrangeres i stor grad av forsvarsgrenene selv. Dette er selvfølgelig fint, spesielt når enhetene forventes å levere høy stridsverdi under ekstreme fysiske og psykiske påkjenninger i krise og krig.

HELHETSTENKNING PÅ STEINGRUNN

Men det er også viktig å være klar over ulempene. For forsvarsgrenene kan vel så ofte være drevet av distriktspolitiske hensyn som av ønsket om effektivitet og operativ evne. Til grunn for dette perspekti-

SLØSING MED PENGER SKYLDES IKKE BARE DYSFUNKSJONELLE KOMMANDOKJEDER SOM UTAD FREMSTÅR SOM EFFEKTIVE OG RASJONELLE. OGÅ FORSVARSGRENENES EGNE KULTURER SPILLER INN.

vet ligger nemlig at forsvarsgrenene til daglig lever på trygg avstand fra hverandre, geografisk, mentalt og/ eller kompetansemessig.

Der­med blir den politiske og sosiale kontrollen som utøves fra militære fellesinstitusjoner i Oslo svakere, samtidig som egen eksistensbegrunnelse styrkes.

I kontrasten mellom egen forsvarsgren og «de andre» gir grenspesifikke materiellinvesteringer og kommando- og kontrollsystemer mening. Hva som oppleves som «passende atferd» i egen forsvarsgren står dermed i motstrid til overordnede ønsker om mer fellestankegang og interoperabilitet. For når forsvarsgrenene går til innkjøp av særegne sambandsløsninger som de andre ikke kan bruke, så er det ikke fordi den formelle kontrakten mellom

forsvarsgrenene, Forsvarsstaben og departementet bevisst settes til side. Det er snarere fordi Forsvarssjefen har delegert ansvaret ned til forsvarsgrener der ansatte er sosialisert inn i mønstre for hvordan man skal tenke og hvordan man skal handle. Om den enkelte forsvarsgren ikke kjenner seg igjen i overordnede føringer kan ønsket om helhetstenkning falle på stein­ grunn. Hvorvidt offiserene i Bergen, Rygge og Bardufoss faktisk kjenner seg igjen i beslutningene i Oslo, og om de er i overenstemmelse med egne mål og interesser, må også tas i betraktning. Det samme må spørsmålet om hvilke forventninger forsvarsgrenens egne ansatte har til fellesoperativ innsats, og hvordan dette reelt sett skal utøves i praksis. Forsvarsgrenvise subkulturer utløser derfor styringsproblemer som gjør det umulig å optimalisere pengebruken. Vel så viktig som mer penger er derfor bedre styring med hvordan eksisterende penger brukes.

FORSVARET – EN INEFFEKTIV OFFENTLIG ETAT

Utfordringene ovenfor er forenklede fremstillinger, men de er også reelle. Og de løses ikke over natten. Det betyr at Forsvaret også i årene som kommer vil fremstå som en fragmentert, heterogen, og relativt ineffektiv offentlig etat.

Det betyr også at selv om Forsvar­ et tilføres mer penger så vil ikke den nasjonale forsvarsevnen nødvendigvis øke tilsvarende. For ettersom stadig flere operative kompetansemiljøer rundt om i landet blir mer teknologisk avanserte og spesialiserte kan det sågar gå motsatt vei: forventninger og krav til mer faglig autonomi vil øke og gjøre overordnet styring vanskeligere. Taktiske styrkebidrag i

for­svarsgrenene vil dermed kunne utvikle en sterkere selvoppholdelsesdrift, og i økende grad bygge korpsånd og identitet rundt egen spesialistkompetanse. I så måte vil faglig autonomi kunne bety stadig mer for stadig flere i Forsvaret.

Spesielt om vi sammenligninger med Forsvarets tradisjonelle autoritetsutøvelse under den kalde krigen da strukturen var mer homogen og mindre spesialisert.

Men i forhold til forsvarssjefens tradisjonelle autoritetsutøvelse byr dette på styringsproblemer. Dels fordi det politiske landskapet selv ønsker en desentralisert forsvarsmodell der små og sårbare kompetansemiljøer ute i distriktene gis mer kraft. Men også fordi knappe forsvarsressurser og krav til interneffektivisering tvinger forsvarsgrenene til å sette seg selv før helheten. Dette kan begrense muligheten for relasjonsbygging og strategisk problemløsning, fordi felles syn på felles utfordringer blir vanskeligere å nå. I årene som kommer er det med andre ord bare én ting som gjelder: få offiserene til å tenke helhetlig fra dag én. Lær offiserene å sette de andre forsvarsgrenene foran sin egen. Gi offiserene insentiver til å spille andre forsvarsgrener gode. Og premier de avdelingene som skaper synergi; styrker som i sin natur opererer i grensesnittet mellom det luft-, sjø- og landmilitære domenet. For Norge vil aldri klare å stille med flest styrker på slagmarken, bare de beste. Og de beste er ofte de som bruker pengene smartest: ved å fremme seg selv gjennom andre.

■■■

KRONIKK

PP/ SVERRE LODGAARD

Verden faller fra hverandre

Forhandlingsløsninger til felles beste er blitt sjelden vare i internasjonal politikk.

■■■ Internasjonal politikk fragmenter­ es. Verdigrunnlaget spriker, grunnleggende prinsipper er i spill, og internasjonale institusjoner sliter. Samtidig blir den mer konfliktfylt: Stormaktene reagerer på hverandres opprustning med økt spenning som resultat, uten at noen nødvendigvis ønsker det.

Geopolitikkens hang til nullsumtenkning, hvor den enes gevinst er den andres tap, vinner terreng.

Forhandlingsløsninger til felles beste er sjelden vare. Her er noen av hovedtrekkene: 1. FN-pakten knesatte tre prin­sipper for mellomstatlige forbindelser: statlig suverenitet, territoriell integritet og ikke-innblanding i indre anliggender. Nå er det ikke lenger noe omforent grunnlag for global styring. Etter 90-tallets massakrer i Rwanda og på Balkan var det stemning for å gjøre den statlige suvereniteten betinget av at regjeringene ikke forgriper seg på egen befolkning. På et toppmøte i FN i 2005 var det enighet om å gripe inn mot folkemord, krigs­ forbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten, med militær makt om nødvendig.

Den første praktiseringen av den

nye doktrinen – «ansvar for å beskytte» - fant sted i Libya i 2011, og der ble den misbrukt.

Doktrinen lever likevel videre, for intensjonen var god, men mange ser den som en fordekt oppskrift på regimeskifte.

2. F olkeretten er blitt et leilighets­ argument. Da russerne annekterte Krim, brøt de all folkerett. Fremst blant kritikerne sto stater som i regelen bryter folkeretten når de går til krig. Hvis kjemiske våpen ble brukt i Syria forleden, var det et eklatant brudd på kjemi­ våpenavtal­en, og den påfølgende bombingen var et like klart brudd på folkeretten. Russland påpekte det siste. De som bombet, påpekte det første. Man tar det som passer.

3. F or 20 år siden var verden unipolar: Nå er den multisentrisk, og i boken Strategic Vision (2012) sier Zbigniew Brzezinski at små stater i stormaktenes nærhet er truede arter (jf. Krim).

Kinesiske analytikere nyanserer dette bildet og mener Kina vokser så mye raskere enn andre at det går mot en ny bipolaritet, denne gangen mellom Kina og USA, eller en multisentrisk verden med et

stadig mer dominerende bipolart innslag.

4. Det er med det amerikanske imperiet som med det britiske: Land nummer to i det internasjonale makthierarkiet (Kina) som kan detronisere lederen, er problemet, utfordringen og eventuelt fienden.

Graham Allison har funnet 16 slike situasjoner de siste 500 årene, og 12 har endt i krig. Motsetningene mellom USA og Kina blir tydeligere etter hvert, toppen av makthierarkiet sprekker opp, og det er uvisst hvordan partene greier å håndtere dem.

5. Multilateralismen, som USA gjorde så mye for å utvikle, er nå under sterkt press fra samme hold. Trump foretrekker bilaterale avtaler, for det er i slike rammer den store makten ter seg klarest og sterkest. Derfor har små land alltid prøvd å kanalisere mest mulig gjennom internasjonale fora basert på omforente regler og standarder. Nå mister de internasjonale institusjonene betydning.

Handelskrig truer mellom Kina og USA. 6. EU begynte med Kull- og stålunionen og troen på at gjensidig

avhengighet kunne forhindre ny krig. I forlengelsen vokste det frem et integrasjonsprosjekt med sam­kjøring av beslutningsprosessene og avståelse av statlig suverenitet. Unionen ble et storstilt fredsprosjekt. I senere år har oppslutningen vært sviktende, integrasjonen har stoppet opp, og et klassisk spørsmål har vendt tilbake: Er det noe punkt hvor integrasjonen kan ta en hvilepause, eller betyr stillstand tilbakegang? Brexit kan slå begge veier: Europa brytes opp, og medlemslandene ser i ulike himmelretninger, men når den britiske integrasjonsbremsen er borte, kan de andre kanskje bringe prosessen videre, for eksempel slik Macron prøver å få Merkel med på.

7. Det europeiske integrasjons­ prosjektet er fortsatt et særtilfelle.

Alle de andre internasjonale organisasjonene, regionale så vel som globale, fremmer internasjonalt samarbeid mellom suverene stater.

Globaliseringen har økt den gjensidige avhengigheten, men gjensidig avhengighet er ikke ensbetydende med mindre krigs­ fare. I begynnelsen av forrige århundre økte handelen i Europa helt opp til første verdenskrig.

Handelen mellom India og Kina har gått til himmels, men det sikkerhets-

politiske forholdet er like betent som før, og det samme gjelder Kina og Japan.

8. A vtalene om rustningskontroll og nedrustning faller fra hverandre.

Hvis den siste avtalen om strategiske kjernefysiske våpen mellom USA og Russland – Nye START, som trådte i kraft i 2011 – ikke forlenges, blir vi snart stående uten noen avtale på dette feltet, for første gang siden 1972. Ikke-spredningsavtalen (NPT) er seig, men presset, og den vil få en ny smell hvis Trump ødelegger atomavtalen med Iran.

Korea er en mulig oppside, men fortsettelsen der er uviss.

9. U SA er ikke lenger leder for en liberal verdensorden, men har falt tilbake til rollen som stormakt med rett til innflytelse, likt Kina og Russland. Trump har gjort uforutsigbarhet til en del av sin strategi og er dessuten impulsiv og spontan av natur. Verden vet ikke hvor USA står, og da er det vanskelig å bygge tillit.

Omskiftelighet og brå vendinger har erstattet arbeidet for en bedre organisert verden.

10. D en kalde krigens statiske og sterile geopolitikk er blitt til en komplisert mosaikk hvor makt forflytter seg raskere enn noen-

sinne. Ensidige tiltak for egen kortsiktige fordel er blitt vanligere.

Fellesinnsats for å skape større kake til fordel for alle ser vi sjeldnere.

Myk makt – evnen til å få andre til å ønske seg det samme som en selv uten å true med bruk av makt – har falt i kurs.

FØLELSENES GEOPOLITIKK

I boken The Geopolitics of Emotions kommer Dominique Moisi med en viktig tilføyelse. Vi forstår ikke den verden vi lever i uten å ta følelsenes geopolitikk i betraktning.

Frykt for «de andre» i USA; ydmykelse i Midtøsten; håp i Asia. Mye åndelighet og religiøsitet i India og USA, sekulære samfunn i Europa og Asia. Russisk kultur er i verdensklasse, men det politiske systemet står langt tilbake å ønske. Japan har aldri hatt selvtillit nok til å si «beklager» på en overbevisende måte. Ut av følelser og kultur vokser det mye politikk, på godt og vondt.

Spissformulert faller verden fra hverandre. Et nedslående perspektiv, javel, men hvis vi unnlater å se problemene i hvitøyet, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. ■■■ (Kronikken sto først på trykk i Aftenposten 6. mai, og er gjengitt med avisens og forfatterens tillatelse.)

HØSTENS KURS OG SAMLINGER OVERLEVELSE BARMARK Onsdag 3. til søndag 7. oktober. NROFs over­ levelseskurs går av stabelen på Vestlandet og Tittelsnes Fort. Dette er et grunnleggende kurs i overlevelse på Vestlandet med alt dette har å bety av vær og natur. Deltagerne vil få innføring i nødbivuakk, mat og vann i skog og fjære, gjøre opp ild og varme, fangstmetoder og bruk av naturen.

PSYOPSKURS Lørdag 20. oktober kl. 0900 – 1700 i Forsvarsmuseets aula på Akershus festning. Kurset er ugradert og vi stiller ingen krav til sikkerhetsklarering.

MILITÆRMAKTSEMINAR Lørdag 10. til søndag 11. november arrangeres årets militærmaktseminar i samarbeid med Forsvarets høgskole på Akershus festning – i Kirkesalen.

Det vil bli kjente foredragsholdere som spenner vidt.

ØNSKER DU Å DELTA PÅ ETT ELLER FLERE AV KURSENE, MELD DEG PÅ TIL post@sekr-nrof.no

44

PROPATRIA /3/ 2018

Fra den svenske totalforsvarsøvelsen Aurora høsten 2017, der også militære fra andre land deltok. Så mange som 40 svenske etater var involvert i øvelsen, der det ble trent på forsvar av svensk territorium mot angrep fra en annen stat. Foto: Marinbasen/Försvarsmakten.

RENESSANSE FOR NORDISK FORSVARSSAMARBEID? PP/TOM HENRY KNUTSEN, GENERALMAJOR (P), TIDL. SJEF FORSVARETS HØGSKOLE OG MEDLEM AV KKRVA ■■■ ENDRET FOKUS Heller ikke i Sverige har det gått hus forbi at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg betydelig etter Russlands anneksjon av Krim og senere

innblanding i borgerkrigen i Ukraina. Russiske aktiviteter i Østersjøområdet har også gitt grunn til bekymring i vårt naboland. Sverige flytter derfor fokuset tilbake på forsvar av svensk territo-

rium og har lagt inn en viss økning i bevilgningene til forsvaret.

Kungliga Krigsvetenskapsakademien (KKrVA) har på denne bakgrunn gjennomført en «uavhengig» forsvarsstudie som i høy

grad er interessant også fra et norsk ståsted.

Målet for et russisk angrep mot Sverige, er mest sannsynlig å gjøre det vanskeligere for NATO å forsvare Baltikum. At Sverige ikke er NATO-medlem kan gjøre dem mer utsatt fordi Russland kan regne med at en bilateral konflikt med Sverige ikke automatisk eskaleres.

Trusselen beskrives gjennom fire scenarier, som alle har raskhet, overraskelse, villedning og psykologisk påvirkning som fellestrekk.

Dette er nødvendig for å «vinne krigen, før den har begynt».

SCENARIER

Scenario 1 omfatter typiske ­hybride trusler som cyberangrep, etterretning og påvirkningsoperasjoner, og aggressiv øvingsvirksomhet for å påvirke svenske myndigheter til ikke å tillate at NATO bruker svensk territorium som utgangspunkt for å forsvare Baltikum.

I scenario 2 tas hybridtruslene et skritt videre og ender opp med et kuppartet angrep på Gotland med spesialstyrker og luftlandeavdelinger.

Hensikten er å gi muligheter for fremskutt deployering av langtrekkende presisjonsvåpen som for eksempel Iskander og S-400.

Hensikten er å vise alle at Baltikum ikke kan forsvares, og dette kan man gjøre uten at et NATO-land angripes.

Scenario 3 er et angrep på Baltikum, og dermed NATO, der det først sikres kontroll over deler av Sør-Sverige og Gotland. Hensikten er blant annet å demme opp for eventuelle NATO-motangrep gjennom Danmark og Norge, samt ytterligere å kunne dominere hele Østersjø-området med fremskutte langtrekkende presisjonsvåpen.

Den viktigste faktoren for dette er at NATO ikke kan operere effektivt i Østersjøområdet uten å bruke svensk territorium.

I scenario 4 er situasjonen i scenario 3 fremskrevet til tolv dager. Svenske styrker har gått til motangrep med støtte av NATO-styrker. Russerne har likevel lykkes med å fremgruppere langtrekkende presisjonsvåpen.

MILITÆRSTRATEGISKE OG OPERATIVE VEIVALG

For å vurdere svenske militærstrategiske og operative veivalg, diskuteres scenariene opp mot tre ulike tilnærminger: • Defensivt terskelforsvar • Utholdende motstand • Proaktivt terskelforsvar

Scenario 3 i den svenske studien.

Grafikk: Kungliga Krigsvetenskaps­ akademien (KKrVA / Martin Ek.)

>

46

PROPATRIA /3/ 2018

Alle konseptene som diskuteres baserer seg på at tidshorisonten er år 2030, og den økonomiske rammen tilsvarer den fullfinansierte strukturen som er foreslått i Försvarsbeslut (FB) 2015 (ca. 50 milliarder SEK årlig, 1,2% av BNP).

NATO-medlemskap er ikke lagt inn som en forutsetning og diskuteres heller ikke inngående i denne delrapporten, men spørsmålet om alliansetilknytning diskuteres grundig i en rekke andre publikasjoner fra akademiet. Med unntak av «Utholdende motstand» har forsvarskonseptene imidlertid som forutsetning at svenske avdelinger er interoperable (kan samhandle, red. anm.) med NATO-avdelinger, og kan inngå i «Joint and Combined Operations» (flere forsvarsgrener opererer sammen, under en kommando, vs. side om side).

Det defensive terskelforsvaret tilsvarer i hovedsak den struktur og operative innretting som ligger i det gjeldende planverket. Det operative konseptet går ut på å møte motstanderen innledningsvis med luft- og sjøstridskrefter, beskytte egen mobilisering og slå mot motstanderens svake punkter, for eksempel etableringen av brohoder og forsyningslinjer.

Deretter skal landstridskrefter begynne å påføre motstanderen tap, hindre utbrudd fra brohoder og nekte ham handlefrihet. Hovedpoenget er at motstanderen ikke skal kunne innkassere en rask seier, samtidig som man søker å opprettholde egen stridsevne. Dersom motstanderen skal kunne overvinnes og territoriell integritet gjenopprettes, forutsettes det at militær bistand fra utlandet kan tilføres (naboland, EU, NATO?).

Derfor forutsetter konseptet stor grad av interoperabilitet med utenlandske styrker. Dette må

etableres i fredstid ved øvelser, etablering av vertslandstøtte og tilrettelegging for kommando og kontroll. Konseptet er basert på en blanding av verneplikt og profesjonelle mannskaper.

Utholdende motstandskonsept er nærmest en svensk variant av det norske «ryggsekkforsvaret»; en stor nasjonal milits basert på allmenn verneplikt. Det operative konseptet går ut på å kunne føre en langvarig, asymmetrisk motstandskamp som over tid skal kunne bryte ned motstanderens kampvilje.

Luft- og sjøstridskrefter er marginale i dette konseptet og har først og fremst oppgaver i fred og krise, men kan støtte mobiliseringen av landstridskreftene i en krigssituasjon. Dette konseptet forutsetter at Sverige er selvhjulpen i alle henseender, og den internasjonale dimensjonen er derfor fraværende.

Det proaktive terskelforsvaret har en mer offensiv innretting enn det første konseptet, og er i stor grad basert på høyteknologiske våpensystemer og internasjonal integrering. Det operative konseptet går ut på å kunne møte et angrep med betydelig offensiv slagkraft som kan påføre motstanderen store tap og umiddelbart eskalere krigen til et nivå som gjør den umulig å ignorere i det internasjonale samfunn. De offensive kapasitetene omfatter også langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå motstanderens territorium og utføre Anti-Access/Area-Denial-operasjoner for å nekte eller forstyrre en motstanders aktivitet.

Konseptet er stort sett basert på profesjonelle, men supplert med en vernepliktreserve for å skaffe en viss utholdenhet over tid.

Disse konseptene har blitt vurdert gjennom krigsspill og ulike simuleringer opp mot de tidligere

NEDBYGGINGEN AV DET SVENSKE INVASJONSFORSVARET HAR GÅTT VELDIG LANGT OG GJØR AT DET SVENSKE FORSVARET I DAG IKKE KAN FORSVARE SVENSK TERRITORIUM ALENE.

beskrevne trussel-scenariene.

Konklusjonen er kanskje noe overraskende: alle konseptene har ulike styrker og svakheter, men ingen av dem anses for å være gode nok til å kunne fremstå som en krystallklar vinner uten vesentlige endringer. Det konkluderes derfor med at den strukturen som ble besluttet i FB2015, bør legges til grunn, uten omfattende transformasjon, og med en anbefaling om en betydelig økning i volum som krever en økning i de økonomiske rammer tilsvarende 2% av BNP i årlige budsjetter.

DET SVENSKE TOTALFORSVARSKONSEPTET

Også svenskene er avhengige av at det sivile samfunnet kan fungere i en krigssituasjon, både for å beskytte sivilbefolkningen og for å kunne yte støtte til forsvaret innenfor rammen av det svenske totalforsvaret. På samme måte som for den militære delen av totalforsvaret, vil det kreve store endringer på sivil side for å kunne møte de nye truslene. Etter den kalde krigen ble den sivile delen av

medvirkende årsak til den noe overraskende konklusjonen at ingen av de tre forsvarskonseptene som ble analysert får et godkjent-stempel.

Anbefalingen blir da å gå videre med det minst kontroversielle – den vedtatte strukturen, med en viss økning i volum.

KOMPROMISS MELLOM HØYTEKNOLOGISK- OG RYGGSEKKFORSVAR Svenske stridsvogner (MBT) i aksjon under totalforsvarsøvelsen Aurora 17, den største øvelsen på over 20 år i Sverige. Foto: Försvarsmakten

totalforsvaret lagt om for å kunne støtte ved håndtering av kriser i fredstid, men mistet totalt evnen til å kunne levere i en krigssituasjon.

I en egen delrapport presenteres en rekke tiltak for å tilpasse det sivile forsvaret til de nye trusler.

Dette går både på beskyttelse av de tradisjonelle kritiske samfunnsfunksjonene som kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon, transport, matforsyning og så videre., samt beskyttelse av sivilbefolkningen mot militære angrep – og samfunnets evne til å støtte de væpnede styrker. Rapporten er særlig opptatt av kommando- og kontroll-problematikken og de juridiske utfordringene som foreligger i en situasjon med hybride trusler.

NOEN KOMMENTARER FRA ET NORSK STÅSTED

Det synes klart at Sverige nå ser den sikkerhetspolitiske situasjonen med et mer offensivt og ekspansjonistisk Russland som en minst like stor utfordring som vi gjør her i Norge. Russisk øvingsaktivitet i Østersjøen og mistanke om både cyberangrep og påvirkningsoperasjoner gjør at svenskene på mange måter ser enda mer alvorlig på

situasjonen enn oss. En annen grunn til det er selvfølgelig den manglende alliansetilknytningen.

Hos noen forsvarseksperter gir dette enda større grunn til uro fordi nedbyggingen av det svenske invasjonsforsvaret har gått veldig langt etter den kalde krigen og gjør at det svenske forsvaret i dag ikke er i nærheten av å kunne forsvare svensk territorium alene. Derfor prøver også det svenske forsvaret, med god støtte fra de politiske myndigheter, å bli så godt integrert i NATO som mulig uten å måtte betale medlemsavgiften.

Svenskene har imidlertid en historikk og et rammeverk fra den kalde krigen som burde kunne hjelpe dem med å revitalisere noe av det invasjonsforsvaret de en gang hadde. For eksempel har det svenske flyvåpenet gjort mye allerede for å reetablere sitt svært avanserte spredningskonsept med mulighet for til og med å kunne benytte motorveier som rullebaner.

Men, som i Norge, har de problemer med de økonomiske rammene.

Studien konkluderer med at svenskene også må opp på 2% av BNP for å få et tilfredsstillende forsvar. Den nåværende rammen på 1,2% av BNP er nok en sterkt

Denne løsningen ligger nært det såkalte «defensive terskelforsvaret» som altså er et slags kompromiss mellom å satse høyteknologisk med stor offensiv slagkraft og «ryggsekkforsvaret» uten offensiv kapasitet overhodet. Løsningen betyr å kunne påføre motstanderen tap i en tidlig fase, men med hovedvekt på å bevare egen stridsevne. Det avgjørende slag kan kun utføres ved hjelp av utenlandske forsterkninger. Omtrent som strategien til general George Washington som i den amerikanske uavhengighetskrigen (1775-83) klarte å bevare den kontinentale arme intakt gjennom åtte år med krig til tross for taktiske tilbakeslag, og som til slutt tvang britene til overgivelse ved Yorktown, men da med fransk hjelp.

YTTERLIGERE SVENSK INTEGRERING I NATOS AKTIVITETER

Konsekvensen av den svenske konklusjonen er helt klart at vi vil se enda mer svensk interesse for integrering i NATOs operative styrker gjennom øvingsaktivitet og operative tilpasninger. Vi ser også økt interesse for reell felles operasjonsplanlegging for å kunne stå rustet den dagen svenske, norske og danske styrker kanskje må kjempe sammen i våre nærområder.

Nordisk forsvarssamarbeid kan nå muligens få en renessanse. ■■■

48

PROPATRIA /3/ 2018

NORGE OG EUs NYE DYNAMIKK

I 2016 skjedde mye på en gang: Brexit, valget av Trump og forsterket russisk aggresjon mot Europa. Året etter dannet det seg en motbevegelse, og moderate EU-vennlige partier vant valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland. De to årene som har gått har skapt ny dynamikk i EU med Frankrike og Tyskland i førersetet: Europa blir nødt til å styrke seg militært.

PP/TOR HUSBY

E

ndringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa ble tatt opp i et felles seminar mellom Atlanterhavskomiteen, Europabevegelsen, Folk og Forsvar og Konrad Adenauer Stiftung i slutten av april. Perspektivene fenget mange, og det var få ledige stoler å oppdrive.

EU har satt fart i arbeidet med å etablere et permanent forsterket forsvarssamarbeid (PESCO) og konkrete prosjekter, og med å slå sammen militære kapabiliteter. For det andre vil unionen gå nye veier, med forsvarsforskning og et forsvarsfond som skal løfte EU opp til å bli en sikkerhetspolitisk aktør. Forskningen blir en del av det neste rammeprogrammet, fra 2021. EU sikter mot felles utvikling av nytt materiell og ny teknologi gjennom fellesfinansiering.

I 2017 startet EU arbeidet med å bygge opp et fond for militær forskning og kapabilitetsutvikling.

Investeringene vil komme opp i 5,5 milliarder euro (over 53 mrd. kroner) årlig etter 2020. I tillegg kommer andre initiativer om optimal utnyttel-

BRENNAKTUELT

Statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet sier at Norge ser positivt på den nye dynamikken i EU, hvis EUs arbeid harmoniserer med det NATO gjør.

se av bevilgede militære ressurser, annerledes militær planlegging og felles anskaffelsesprosjekter, samt forbedret evne til å lede EU-operasjoner.

I sum kan den nye dynamikken i EUs sikkerhetspolitiske kurs få store konsekvenser for Norge, særlig for forsvarsindustrien.

Statssekretær Tone Skogen i ­Forsvarsdepartementet understreket at Norge ser positivt på den nye dynamikken i EU, vel å merke hvis EUs arbeid harmoniserer med det NATO gjør.

– Kan Norge falle utenfor deler av EUs nye sikkerhetspolitiske initiativer, og hva er i så fall strategien for å møte denne utfordringen?

– EU har besluttet å åpne PESCO for tredjeland, men rammebetingelsene for dette er ennå ikke utarbeidet. Når det gjelder forsvarsfondet (EDF) deltar Norge allerede i forskningsprogrammet. I utviklingsprogrammet (EDIPD) er Norge som nasjon enn så lenge utelukket fra å delta i, selv om norsk industri på visse vilkår kan bidra til prosjekter.

– Det er ventet at de pågående forhandlingene mellom EUs institusjoner om regelverket for forsøks­ perioden vil bli sluttført til sommeren.

– Arbeidet med regelverket for det fremtidige permanente EDF, som trer i kraft fra 2021, er ennå i startfasen. Norge arbeider aktivt på alle

Den Europeiske Union (EU) har satt fart i arbeidet med å etablere et permanent forsterket forsvarssam­ arbeid. Dette kan få store konsekvenser for Norge, særlig for forsvarsindustrien.

Foto: EU.

nivåer og tilgjengelige kanaler for å bidra til et mest mulig gunstig midlertidig regelverk - og vil gjøre det samme for det fremtidige, permanente.

– Hvordan ligger norsk forsvarsindustri an til å komme ut i denne situasjonen?

– Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende muligheter for norsk forsvarsindustris deltagelse i EDF vil det kunne oppstå skadevirkninger på sikt. Norsk forsvars­ industri er en integrert del av den europeiske – og norske myndigheter forventer at EU innser at en utestengelse vil være til skade for begge parter.

Under foredraget fremholdt statssekretæren også at Brexit ikke må skape nye skillelinjer i Europa.

Norske sikkerhetspolitiske interesser har siden andre verdenskrig vært sterke langs to hovedakser – den transatlantiske og den kontinentale. Det viktigste har vært den transatlantiske aksen, noe som særlig skyldes at USA og Stor­ britannia var våre nærmeste allierte under krigen. Under den kalde krigen forsterket geo-strategiske

Norge deltar allerede indirekte i EUs forsvarssamarbeid. I 2015 var norske avdelinger i beredskap i en nordisk innsatsstyrke som var en del av EUs kampstyrker (EU Battle Groups).

NORSK FORSVARS ­INDUSTRI ER EN INTEGRERT DEL AV DEN EUROPEISKE. EU MÅ INNSE AT EN UTESTENGELSE VIL VÆRE TIL SKADE FOR BEGGE PARTER.

forhold dette mønsteret. USA ble avgjørende for å gi oss bistand i en ny krise eller krig. Men vi har også sikkerhetspolitiske bindinger til våre allierte på kontinentet. Felles ubåtanskaffelse med Tyskland, inkludert videreutviklingen av Naval Strike Missile, er ett eksempel. Det nære samarbeidet med Nederland og Frankrike er et annet.

– Det er fortsatt uvisst hvilke konsekvenser Brexit vil få. Men britene ønsker å være tett integrert i utviklingen av det europeiske forsvarssamarbeidet, sier stats­ sekretær Tone Skogen.

BAKGRUNN

EUs sikkerhets-og forsvarssamarbeid er ikke en del av Norges EØS-avtale. Likevel har Norge hatt et tettere samarbeid med EU på dette feltet enn noe annet land utenfor unionen. En rammeavtale fra 2004 åpner for norsk deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner. I 2008, 2011 og igjen i 2015 var norske avdelinger i beredskap i en nordisk innsatsstyrke som var en del av EUs kampstyrker (EU Battle Groups). ■■■

50

PROPATRIA /3/ 2018

BILDER FRA

8. mai er en dag for feiring og takknemlighet og en stor dag i NROF-Norge.

Det var markeringer, kransenedleggelser og taler i svært mange av våre avdelinger.

PP/CAMILLA BRISÅ, NROF

PÅ HJUL MED VETERANER 67 syklister ble tatt i mot på Akershus festning til stor jubel. På hjul med veteraner hadde da tilbakelagt ca ti mil på sykkelsetet fra Forsvarets veteransenter på Bæreia ved Kongsvinger og til Oslo. Det var en sliten, men fornøyd gjeng som syklet i mål til medaljer og videre markering av frigjørings- og veterandagen.

NROF AVD. FOSSUMSTRØGET På Fossum Bru i Askim holdt sjef i HV-01, oberstløytnant Børge Gamst, tale under minnemarkeringen. Arrangementet var et samarbeid mellom NROF avd Fossum­ strøget, NFF avd Indre Østfold og NVIO Follo og Indre Østfold.

NROF AVD. GRENLAND Ordfører i Skien, Hedda Foss Five, holdt tale og la ned krans på minnemonumentet i Liebakken. Ragnar Sør Olsen (NROF avd. Grenland) fremførte sin egenkomponerte sang «Vi minnes alle» sammen med Skien Mannssangforening.

52

PROPATRIA /3/ 2018

NROF AVD. NEDENES

NROF AVD. MOSS

På His, utenfor Arendal, avduket avd. Nedenes den restaurerte minnevarden over Short Stirling LJ-925 fra RAF. Leder i avdelingen, Christian Christiansen holdt tale og det var ekstra flott at Forsvaret bidro til markeringen med overflyvning av to F-16 fra 338-skvadronen.

Godt over 100 mennesker hadde funnet veien til kransenedleggelsen i Gravskogen i Våler utenfor Moss.

Bernstøtten ble reist etter 2. verdenskrig som et minne om radiotelegrafist Erik Bern og hans arbeid med å rapportere om tysk skipstrafikk i Mosseområdet. Erik Bern falt 22. juli 1944.

NROF AVD. VEST-TELEMARK Avd. Vest-Telemark hadde en stor markering av dagen med flaggheising og kransnedlegging ved Forsvarsmuseet i Åmot i Vinje, blomsternedlegging ved Mo Kyrkjegard og ved Liosvingen i Tokke (kjent som kampene i Vinjesvingen).

Taler for dagen var ved ordfører i Vinje, Jon Richard Kleven, og leder i avdelingen, Olav Aalandslid. Stor takk til Vinje kommune som har tatt tak i markeringen denne dagen! Foran minnesteinen i Liosvingen står fra venstre Einar Versto, Torgrim Otterholt, Halvor Øygarden, Reidar Listog og Olav Aalandslid. Foto: Stein Olav Lie, Vest-Telemark Blad.

NROF AVD. OSLO Avd. Oslo er, på lik linje med flere av NROFs avdelinger, på flere minnemarkeringer 8. mai. Her er representanter for avdelingen på kompanisjef kaptein Martin Jensen Linge sitt gravsted på æreskirkegården på Vestre gravlund.

NROF AVD. SUNNHORDLAND

NROF AVD. INDRE ROMSDAL

Ved minnesteinen utenfor Stord Kyrkje holdt Sigmund Mongstad Hope en sterk tale i anledning 8. mai. Talen var blant annet til hans morfar, krigsveteranen Henrik O. Mongstad, som satt og hørte på. Ordfører Gaute S. Epland, Leirvik Mannskor og Stord Røde Kors bidro også.

I etterkant takket krigsveteranen for at frigjørings- og veterandagen ble markert og oppfordret NROF avd. Sunnhordland til å fortsette å gjøre det i årene som kommer.

Sammen med Vestnes kommune hadde NROF avd. Indre Romsdal en flott markering av 8. mai. Det var først markering ved minnebautaen ved Vestnes kyrkje.

Leder i avdelingen, Terje Holseter, holdt appell. Deretter var det samvær på Vestnes Fjordhotell, tale av ordfører Geir Inge Lien og foredrag om FN- og NATO-tjeneste av Hugo Hansen.

NROF AVD. KRISTIANSAND NROF avd. Kristiansand, sammen med Kristiansand Militære Samfunn, legger ned krans på minnesmerket på Kristiansand kirkegård. Leif Andreas Thortveit fra avd. Kristiansand holder tale. I løpet av dagen har avd. Kristiansand også vært med på markeringene på Lasaretthøyden, Stiftelsen Arkivet og veteranmonumentet.

NROF AVD. BERGEN Avd. Bergen hadde et stort program 8. mai. De hadde elleve oppdrag gjennom av dagen. Her er de på Solheim Æreskirkegård hvor olje- og energiminister Terje Søviknes var hovedtaler under minneseremonien.

L

ED EREN NR 3

KURSEN ER SATT!

Kjære NROF-venner. Det har vært en spennende, men travel tid de siste månedene. For meg er det særlig to ting som har preget arbeidsdagen – og det meste av fritiden! Det første er å arbeide for at Forbundet fortsatt skal være en seriøs forsvarsstøttende organisasjon med en troverdig ledelse som har styringsmuligheter for å manøvrere NROF-skuta i det krevende farvannet det kan være i det «sivil-militære grensesnittet».

PP/JØRGEN BERGGRAV ■■■ Derfor var det stor glede over at landsmøtet gav overveldende støtte til Forbundsstyret og måten arbeidet gjøres på. Det betyr ikke at det ikke er ting som kan gjøres bedre. NROF er en lærende organisasjon som bruker sine erfaringer til videreutvikling.

Den andre saken vi har jobbet mye med, er Forsvarets nye reservist­ ordning. Langtidsplanen for forsvarssektoren slo fast at reservestyrker sikrer operativ evne og utholdenhet for de mest krevende utfordringene, og i skrivende stund er Forsvaret i ferd med å ferdigstille et revitalisert reservistkonsept.

Konseptet åpner for at reserver vil utgjøre en betydelig del av styrke­ strukturen. Disse er en viktig målgruppe, og landsmøtet gikk inn for NROF skal arbeide aktivt for å tiltrekke seg disse aktive reservistene, ved å tilby relevant kompetansevedlikehold og ivareta deres

interesser. Dette kan gi mulighet for økt aktivitet, økt medlemstilgang og et tettere forhold til Forsvaret.

Det kan også bli noen utfordringer, for mange av NROFs medlemmer vil ikke være like relevante i det nye systemet. Da blir det viktig å sørge for attraktive tilbud til denne gruppen ved å tilby kompetansebaserte og praktiske aktiviteter som bygger et tett forhold til Forsvaret.

Samvirke mellom aktive reservister i styrkestrukturen og øvrige medlemmer vil skape synergi og vinning for hele Forbundet. Et slikt tett og gjensidig forhold er en forutsetning for at medlemmene skal fungere som «ambassadører» for det Forsvaret vi har. Det er mye spennende å ta tak i, og det nye Forbundsstyret har en god blanding av «gamle og nye», unge og ikke fullt så unge, og kvinner og menn. En god miks!

Vi i sekretariatet ser frem til godt samarbeid, både med Forbundssty-

ret og dere «der ute». Med Storting­ets vedtak av ny våpenlov og de positive vurderingene av vårt forbund, ligger alt til rette for å fortsette anskaffelsen av relevant treningsmateriell. Hvis alt går etter planen vil også NROFs avtale med Forsvaret være på arbeidslisten. Vi har begynt arbeidet med en opp­ datering av NROFs håndbok – det jobbes med en tilpasning av skyte­ reglementet. Hvis det er ting som ikke er klart, eller noe dere mener kan gjøres annerledes, håper jeg dere ikke nøler med å ta kontakt.

Det er bare da vi kan utvikle oss.

Men nå står sommeren for døren, med sol, varme og en og annen regnskur. Jeg håper at alle får ladet batteriene og er klare til å benytte seg av NROFs mange tilbud. Jeg takker for den innsatsen dere gjør for NROF og for Forsvaret, og ønsker alle en riktig god sommer!

■■■

Redaktør fremfor astronaut

Roy Thorvaldsen er Pro Patrias nye redaktør. Denne utgaven du nå holder i hånden er hans første i redaktørstolen.

PP/CAMILLA BRISÅ ■■■ Pro Patrias nye redaktør avsluttet arbeidet som Chief Public Affairs Officer og stedfortredende sjef i avdelingen for strategisk kommunikasjon ved NATOs Headquarters, Supreme Allied Commander Transformation (HQ SACT) i USA for tre år siden. Det ble så pakking av flyttelass og retur til Norge. Etter noen år som selvstendig konsulent, foreleser og instruktør, blant annet på ­NATO-skolen, mener han det skal bli spennende å få skrive igjen og være med på å skape den aktivitet­en som alle medlemmer i NROF faktisk «er med på».

beredskapskontrakt. Deretter bekledte han i tre år stillingen som reserveoffisersråd­giver for NATOs militære øverstkommanderende for operasjoner (SACEUR), før han fikk tilslaget på stillingen ved transformasjons- og doktrinekommandoen i USA, en jobb han holdt i ti år – og der han blant andre jobbet under nåværende forsvarsminister i USA, Jim Mattis.

– Kanskje greit at jeg ikke gikk videre med astronaut- og jagerflydrømmen, ler Roy. Selv om han gjerne skulle fløyet den nye F-35 i dag.

KNUST DRØM PÅ SESJON

SPENNENDE ARBEID MED PRO PATRIA

Allerede på sesjon ble drømmen om å bli astronaut eller iallfall jagerflyger torpedert. Fargesynet var ikke helt i orden og derfor ble det infanteriet og Garden i stedet. Etter 12 år som avisjournalist og nyhetsprogramleder i NRK ble Roy rekruttert tilbake til Forsvaret og deployert til Bosnia-Hercegovina og Makedonia, som Forsvarets første PIO (Presse- og Informasjonsoffiser) på

– Hvordan har arbeidet med ditt første nummer vært?

– Det har vært spennende og en glimrende anledning til å re-orientere seg i det norske forsvars- og sikkerhetspolitiske landskapet etter 15 år med internasjonale problemstillinger. Selv om man har gjort mye for å holde kontakten med hjemlige miljøer og nettverk, og

holde seg oppdatert i nyhetsbildet, er det naturligvis mange nyanser som man ikke har fått med meg.

Det dyktige og erfarne sekretariatet i NROF har virkelig vært – og er – en ressurs som har gjort det mulig å ta over et magasin som allerede holdt et høyt nivå, og å stake ut en moderat ambisiøs kurs videre.

– Hva i din bakgrunn vil du få bruk for i arbeidet som redaktør?

– Det å ha vært en aktiv reserve­ offiser som har deployert til kriseog krigsområder, som vet hva vi kan bidra med og hvor skoen trykker, inngående kjennskap til alle NATO-landenes reserveoffisersforbund og deres utfordringer, detalj­kunnskap om NATOs organisasjon og arbeid, og naturligvis den journalistiske bakgrunnen, både på lokalt og nasjonalt nivå.

NROF handler ikke bare om Int Ops og sikkerhetspolitikk, det handler også om lokal forankring, patriotisme og hjerte­saker. Det gjelder å ta vare på og fremheve det personlige engasjementet – og entusiasmen! ■■■

Roy Thorvaldsen har vært medlem i NROF siden 1999 og han tilhører NROF avd. Oslo. Av utdannelse har han Norsk Journalisthøgskole, 1. avdeling juss Universitetet i Oslo, NRKs TV-­skole, Avansert Intervju­teknikk (Institutt for Journalistikk), Reserve- og stabsoffiserskurs (Forsvaret/NROF), Reserve Forces and Mobilization Course (NATO-­skolen), NATO Senior Psychological Operations Course (Joint Special Operations University, Fort Walton Beach-FL) og studier i strategisk kommunikasjon (US Navy Post Graduate School, Monterey-CA).

Redaktørens veteransportsbil (MGB), utstyrt med presseskilt.

56

PROPATRIA /3/ 2018

Seilskuter og ubåter i Portsmouth

NROF avd. Bergen har i år lagt sin utenlandstur til Portsmouth i England.

Sammen med Bergens Sjøfartsmuseums Venneforening og Norsk Dykker­ historisk Forening, reiste hele 33 deltagere til Sør-England siste helgen i april.

PP/ATLE ABRAHAMSEN, NROF AVD. BERGEN

■■■ VIKTIG HAVNEBY Portsmouth har en lang historie som en av Englands viktigste flåte- og havnebyer, noe også alle turistattraksjonene vi skulle besøke, er bygget opp omkring. I området rundt byen finner man et utall historiske fort og forsvarsverk. Hos Portsmouth Historic Dockyard er det mulig å oppleve Storbritannias 800-årige maritime historie. Her ligger det tre skip, tre ubåter, tre museer og mye mer.

D-Day-museet ligger også i Portsmouth og fristet til et besøk.

Museet som beskriver og presenterer historien omkring D-dagen var topp utstyrt med alle nåtidens visuelle presentasjonsmuligheter. Et sterkt møte som gjorde inntrykk på samtlige av oss.

Mary Rose var et krigsskip som ble satt i tjeneste under Henrik VIII i 1512. Det sank i kamp i 1545 nord for Isle of Wight, ikke langt fra Portsmouth. Vraket ble først funnet i 1971.

På Mary Rose- museet fikk vi fortalt hele historien omkring hevingen av skipsvraket og utstillingen knyttet til vraket. Mye dykkerhistorie er skrevet om utgravingen av Mary Rose. En utrolig historie og et flott moderne anlegg. En ting som var gjennomgående imponerende var måten historiene ble formidlet til publikum på. Bruk av visuelle hjelpemidler i presentasjonen i form av film, bilder og lyd var med på å gjøre ”kjedelig” stoff utrolig interessant. ■■■

På det historiske verftet valgte vi å besøke HMS Victory. Skipet ble bygget i 1759 og er Royal Navys mest kjente krigsskip.

Under slaget om Trafalgar i 1805, var hun flaggskip for admiral Nelson. Å se og høre hvordan datidens krigsskip ble bygget, og hvordan offiserer og mannskap levde ombord var utrolig interessant. For noen av oss ble det en ”krevende øvelse”, etter hvert som man kom lenger og lenger ned i skipet ble det mindre og mindre takhøyde.

Både The Diving Museum og The Submarine Museum ble besøkt. På dykkemuseet fikk vi en interessant innføring i utviklingen innenfor dykkingen. Fra de første forsøkene, hvor frivillige lot seg senke ned på bunnen innelåst i en tønneformet trekonstruksjon uten annen forbindelse til overflaten enn et varseltau man dro i når det begynte å minke på luften i beholderen. Vi fikk også en grundig innføring i nåtidens dykkerutstyr hvor man kan dykke og arbeide over lengre tid på store dyp. Guidene som loset oss gjennom de forskjellige tidsepokene,, gjorde besøket både kjekt, interessant og krevende, med for oss mange ukjente engelske faguttrykk.

På ubåtmuseet var hovedattraksjonen ubåten HMS Alliance. Guiden ga oss en god innføring i livet om bord i ubåt, med de begrensningene mannskapet har både innenfor hygiene og privatliv. Ukjent for noen, men mer kjent for andre som har vært om bord på ubåt tidligere.

58

PROPATRIA /3/ 2018

NROFs VÅRKONKURRANSER I SKYTING NROFs vårkonkurranser i skyting ble gjennomført som vanlig i slutten av april. På Vestlandet var avd. Haugaland ansvarlig for gjennomføring av konkurransen lørdag 21. april. Avd. Oslo gjennomførte på Løvenskioldbanen søndag 22. april. I Nord-Norge tok avd. Midt-Troms ansvaret lørdag 28. april. Det samme gjorde avd. Stjørdal samme lørdag. Vi takker arrangører og deltagere for godt gjennomførte konkurranser!

VESTLANDET KLASSE 1 1. plass

Tor Olaf Sangvik

Avd. Kristiansand

2. plass

Onar Thorbjørnsen

Avd. Haugaland

3. plass

Odd Johan Bentsen

Avd. Haugaland

1. plass

Tor Olaf Sangvik

Avd. Kristiansand

2. plass

Onar Thorbjørnsen

Avd. Haugaland

3. plass

Ingebrigt Rossehaug

Avd. Haugaland

1. plass

Bernt Noodt

NROF avd. Sør-Trøndelag

2. plass

Magnus Amdam

NROF avd. Sør-Trøndelag

3. plass

Knut Grongstad

NROF avd. Stjørdal

1. plass

Magnus Amdam

NROF avd. Sør-Trøndelag

2. plass

Geir Gjendem

NROF avd. Stjørdal

3. plass

Åge Lier

NROF avd. Stjørdal

1. plass

Ketil Waaler

NROF avd. Sør-Trøndelag

2. plass

Eric Øien

NROF avd. Stjørdal

3. plass

Sebastian Skjetne

NROF avd. Stjørdal

1. plass

Halvor Ajer

Avd. Oslo

2. plass

Lars Tore Ruud

Avd. Oslo

3. plass

Alf Stensli

Avd. Kristiansand

KLASSE 2

MIDT-NORGE KLASSE 1

KLASSE 2

KLASSE 3

ØSTLANDET KLASSE 1

Klar for fremrykning og høy puls før man skal inn på standplass hos NROF avd. Midt-Troms.

KLASSE 2 1. plass

Bjørn-E. Oscarsen

Avd. Vestfold

2. plass

Alf Stensli

Avd. Kristiansand

3. plass

Lars Tore Ruud

Avd. Oslo

1. plass

Arild Lohrbauer

Avd. Oslo

2. plass

Arne Thorvaldsen

Avd. Oslo

3. plass

Arne Biørn

Avd. Oslo

1. plass

Halvor Ajer

Avd. Oslo

2. plass

Geir Herdal

Avd. Oslo

3. plass

Aksel Gresvig

Avd. Oslo

1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Dag Magne Hellemo

Avd. Midt-Troms

3. plass

Rune Kanstad

Avd. Midt-Troms

1. plass

Kjetil Jørgensen

Avd. Lofoten

2. plass

Stein Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

3. plass

Daniel Bolsøy

Avd. Midt-Troms

1. plass

Geir Bjerregård

Avd. Midt-Troms

2. plass

Tor Erling Larsen

Avd. Midt-Troms

3. plass

John Peder Johnsen

Avd. Midt-Troms

1. plass

Stein Hugo Berntsen

Avd. Midt-Troms

2. plass

Rolf Hansen

Avd. Narvik

3. plass

Daniel Bolsøy

Avd. Midt-Troms

KLASSE 3

KLASSE 4

NORD-NORGE KLASSE 1

KLASSE 2

KLASSE 3

KLASSE 4

60

PROPATRIA /3/ 2018

– ØNSKER ET FORTSATT ENGASJERT DISTRIKTSRÅD Arnfinn Vik ble nylig valg til leder av distriktsrådet i HV-02. Rådet videreføres dermed med nok en NROF’er i ledervervet.

PP/CAMILLA BRISÅ, TEKST OG FOTO

A

rnfinn Vik sluttet i Forsvaret med oberstløytnants grad.

Den militære utdannelsen har han fra Luftforsvaret med befalsskole og luftkrigsskole, samt fra stabsskole i Canada. Han har i tillegg utdannelse fra Handelshøyskolen BI. De siste årene har han arbeidet i Nordea Bank i Norge.

Vik sitter også i NROFs forbundsstyre. Han har rukket å ha et par møter med distriktsrådet, deltatt på landsrådsmøtet i april og hatt samtaler med sjefen for HV-02, oberst Karl-Henrik Fossmann.

Arnfinn Vik er klar på at de ulike organisasjonene i DR bør ha en hensikt med å sende en representant og at det må være en person som har forankring i egen organisasjon.

– HV BESTÅR JO AV PROFFE FOLK

Nå skal han være med og lede det som er bindeleddet mellom HV og samfunnet. Men han har lite kjennskap til Heimevernet fra før.

– Jeg synes å huske at vi hadde HV-soldater på øvelse på ulike flystasjoner og siste gang tror jeg var en stasjonsøvelse på Gardermoen for mange år siden. Mitt inntrykk av HV var det samme som veldig mange andre på min alder hadde; det var noen karer som virret rundt i skogen med våpen og tente bål. Men det har jeg nå sett er fullstendig feil. Dette er jo profesjo-

nelle folk!, sier han entusiastisk.

Da landsrådet hadde samling i april, merket Vik seg noe av det sjefen for HV sa. Nemlig at HV skal utruste soldatene, ikke bemanne systemene.

– Det er noe av det flotteste jeg har hørt og dette fikk jeg lov av Kristoffersen å sitere ham på, sier han.

SPENNENDE HØST

– Jeg er generelt veldig avventende til arbeid i ulike utvalg og råd, forteller han. – Det sa jeg da DR ble konstituert på første møtet.

Man er veldig engasjert de to timene man sitter i møtet. Deretter kjører man hjem og tenker ikke noe særlig over det før neste innkalling kommer. Det blir fort et sted hvor man møter for møtets skyld fire ganger i året. Det syns jeg at vi fortsatt skal sikre oss at det ikke blir, fastslår Vik. Han er klar på at de ulike organisasjonene som er med i rådet faktisk bør ha en hensikt med å sende en representant, og at denne personen bør ha en viss forankring internt hos egen organisasjon.

– Jeg tillot meg allerede nå i innkallingen til neste møte å be representantene om å forberede seg. Alle sammen må tenke gjennom og reflektere over det slik at de har noen ord å utveksle på møtet i mai. Representantene må ha en mening og en hensikt med å være i DR. Det må vi kunne kreve av dem. Man må altså vise at man er villig til å engasjere seg, mener han.

Den ferske lederen er også klar på at DR må ha en plan for å besøke de ulike organisasjonene som er med i rådet.

– Vi skal rett og slett invitere oss selv på en 45 minutters kaffeprat.

Jeg tenker at vi i løpet av september/oktober bør ha en plan klar for hvordan vi skal besøke de ulike organisasjonene. Der må vi rett og slett spørre hvordan de kan bidra til å bedre samarbeidet mot sivilbefolkningen. Hvordan den enkelte organisasjon faktisk kan tenke seg å bidra. Hva tenker man om det? Dette bør de ha tenkt gjennom, sier han.

HVORDAN SKAL DISTRIKTSRÅDET ENGASJERE SEG

Arnfinn Vik mener at sakene DR skal engasjere seg i, kan deles i tre.

Rådet har for det første en klar oppgave i å gi råd til sjefen for HV-02. Det fordrer selvfølgelig at sjefen der har en viss formening om hva han ønsker råd om. Deretter vil det komme saker fra Landsrådet som det må arbeides med videre.

– Vi skal mene noe om de store, tunge tingene som også går utenfor HV-02 geografisk sett, mener han.

Til sist vil det være saker rådet selv kommer opp med. Det gjelder

å finne saker som de ønsker å mene noe om og engasjere seg i.

Hva det skal være, vet Vik foreløpig ikke. Det kan være engasjering av de enkelte medlemsorganisasjonene, det kan være artikler i ulike tidsskrifter. Hva kan distriktsrådet gjøre for å bedre situasjonen for HV-02? Kanskje skal de invitere seg selv ut når områdene i distriktene øver?

Distriktsrådet har ingen større saker som det arbeides med akkurat nå. Foreløpig gjelder det å komme i gang med rådets nye medlemmer.

TØFFE DISKUSJONER

I de møtene distriktsrådet har hatt til nå, har det ikke vært store, tunge saker å diskutere og behandle. Arnfinn Vik sitter i rådet som NROFs representant.

Pro Patria spør hva han vil gjøre hvis deler av distriktsrådet går mot NROFs syn i ulike saker.

– Det vil jeg turnere med å argumentere, argumentere og argumentere. Så det går nok bra.

Jeg er nok en grunnleggende forsvarsmann. ■■■

Distriktsrådene i Heimevernet skal sikre HVs samarbeid med sivilbefolkningen i sin geografiske region Rådene skal:

• arbeide for å fremme samarbeid mellom Heimevernet og sivilbefolkningen • gi uttalelser og råd i spørsmål som angår Heimevernet Landsrådet for Heimevernet og distriktsrådene (tidligere fylkesråd) ble allerede etablert senhøsten 1945 etter erfaringene fra det sivile (SIVORG) og militære (MILORG) motstandsarbeidet under krigen. MILORG ble videreført i Heimevernet, som ble etablert over ett år etter, 6.12 1946. Gjennom alle årene har Landsrådet og distriktsrådene bidratt til å styrke samarbeidet mellom Heimevernet og sivilbefolkningen, og vært en aktiv bidragsyter i ­utviklingen av Heimevernet.

Kilde: Forsvaret.no

62

PROPATRIA /3/ 2018

ESTISK TOPOGRAFI OG DET RUSSISKE FORSVARET Nestkommanderende i det estiske forsvaret, generalmajor Indrek Sirel, ­utfordret seminardeltagerne til å reflektere over “Where is the centre of gravity of contemporary conventional battlefield on a terrain of Estonian type”. Spørsmålet kom under seminaret til det estiske reserveoffisers­ forbundet i Tartu i april.

PP/JØRGEN TOVSRUD, NROF AVD. KONGSBERG, OG PAUL EIRIK DAVIES, NROF AVD. TROMSØ

■■■ HVILKEN VEI VIL RUSSERNE KOMME? Topografien i Estland gjør at det primært er to hoved­ akser som de vurderer Russland vil angripe fra – dersom noe slikt skulle skje. Landet består av elver, innsjøer, myrområder og et generelt flatt landskap. General­ majoren gjennomgikk Estlands tankesett og hvordan de eventuelt ville disponere sine styrker.

Det som kanskje var litt overraskende var generalens vurdering av hovedstanden Tallin. Han mente at det ikke nødvendigvis var fornuftig å sette alle ressurser inn på å beskytte Tallin – selv om dette er hovedstaden. Sirel var også rask med å komme med en presisering om at det var svært lite sannsynlig at Russland ville angripe Estland

alene. Derimot ville et slik angrep være mot alle de tre baltiske landene og de russiske styrkene ville da med sannsynlighet sette sitt bastionforsvar i nord – noe som også ville påvirke norske interesser. ÅPEN TRUSSELVURDERING

Videre i foredragsrekken redegjorde den estiske etterretningstjenesten for sin åpne trusselvurdering1. I tillegg ble det gjennomgått analyser av Zapad 2017 og mindre kjente øvelser som Russland gjennomførte i forkant av Zapad. Mye av denne informasjonen var ikke dekket av den nasjonale trusselvurderingen, og ga et mer komplett 1

https://www.valisluureamet.ee/security_environment.html

bilde av hvordan Estland vurderte trusselen fra Russland.

For oss fra NROF var dette svært nyttig og ga utvidet innsikt i hvordan Russland agerer rundt de baltiske statene.

MISSILER I KALININGRAD

Det faktum at Russland har utplassert Iskander-missiler i Kaliningrad og at den baltiske flåten i løpet av 2018 vil få to nye korvetter, i Karakurt-klassen, med nye Kalibr-missiler som kan treffe landmål 2500 km unna, påvirker det estiske forsvaret. Mobilitet på kritisk utstyr og sensorplattformer ble vurdert som særdeles viktig for et land som Estland.

Videre ble det diskutert og redegjort for hvordan det ble forventet at russiske spesialstyrker ville operere i Estland under både asymmetriske og tradisjonelle operasjoner.

Som representanter fra NROF ble vi etter foredraget utfordret på hvordan spesielt Heimevernet var organisert, trent og utrustet for å møte et eventuelt russisk angrep. Det var bred konsensus om at Heimevernet er en svært viktig ressurs i asymmetriske og «vanlige» operasjoner nettopp fordi de kjenner landområdet meget godt.

ALDER INGEN HINDRING Under årsmøtet til NROF avd. Salten fikk mangeårige medlem Steinar Nystad overrukket NROF-kruset for allsidighet i idrett for 30. året på rad.

Steinar, feiret sin 80-års dag for litt siden, og er aktivt med på det som arrangeres i foreningen, og er høyt verdsatt av foreningens medlemmer. NROF avd. Salten gratulerer Steinar med en kjempeinnsats! ■■■

ULIK TILNÆRMING – SAMME NABO

Seminaret ble rundet av med en omfattende konkurranse, pistolskyting med HK USP, hvor NROF gjorde en god figur.

Det var lærerikt å delta på seminaret, vurderingene var gode og omfattende, og foredragene likeså. Som eneste utenlandske deltagere bidro vi med våre erfaringer, noe esterne satte pris på. Dessuten ga det atmosfæren under seminaret og avslutningsmiddagen et friskt pust at deltagere fra brobyggernasjonen Norge kunne fortelle litt om norsk tilnærming til Russland, som tidvis er svært ulik den estiske.

Alt i alt et godt gjennomført seminar. Vi håper flere nasjoner får øynene opp for seminarer som dette! ■■■

Alle seminardeltagerne samlet foran hovedinngangen til den estiske forsvarshøyskolen i Tartu. Jørgen Tovsrud er nr. fem i fremre rekke og Paul Eirik Davies nr. fire i samme rekke.

Foto: EROK.

Steinar Nystad overrekkes kruset av styrets leder Günther Meyer.

64

PROPATRIA /3/ 2018

Ruten for konkurransen må planlegges og bilpanseret fungerer ypperlig som bord. Joakim Barnevik, Tor Egil Fjalestad og Brage Skui jobber.

TUNGE ØYELOKK OG TUNGE FOTPOSER Rundt lunsjbordet torsdag 19. april pratet jeg og mine kolleger om den ­trygge og søvndyssende effekten sommerregn på blikktak har for en trøtt sjel. Lørdag morgen 21. april klokken 0730 har jeg ikke sovet på over 24 timer, og har de siste 12 timene gått ca. 30 km. I øs pøs regnvær.

PP/TOR EGIL FJALESTAD, NROF AVD. KRISTIANSAND

■■■ TUNGT FINSK REGNVÆR Fotposene er vanntette, men det er ikke M04 uniformbuksa. Idiot!

– Du skulle valgt M02 gore-tex-buksen i stedet, tenker jeg for meg selv mens jeg snubler litt på stien vi går langs.

Fotposene og øyelokkene konkurrerer om å være tyngst, men heldigvis får vi 45 minutters ventetid når vi kommer frem til posten. Jeg bestemmer meg for å sove litt. Den eneste formen for ly jeg finner er noen pistrete finske grantrær. Bakken er selvfølgelig mettet med vann etter 12 timer med regnskyll og vind, men jeg legger meg uansett ned innunder treet. Med hodet hvilende på sekken, hetta trukket over ansiktet og armene godt inn i jakka prøver jeg å få noen etterlengtede minutter med søvn. De tre andre i laget går hvileløst frem og tilbake for å holde varmen i regnet.

Vi angrer nå på den lette oppakningen vi valgte, samtidig som jeg konkluderer med at tungt regnvær i april, dundrende som en trommeslager mot hetta, ikke har samme søvndyssende effekt som på blikktaket.

NORDISK MESTERSKAP I FORM AV PATRULJELØP

Konkurransen vi er med på er dette årets nordiske mesterskap i feltidrett for reserveoffiserer. I år var mesterskapet en del av det årlige patruljeløpet i området rundt Padasjoki i Sør-Finland. Totalt ti lag stilte i år til start, to estiske, vårt norske og syv finske lag. Vi skjønner raskt at konkurransen blir hard. Vi er her for første gang, mens flere av lagene har deltatt på dette løpet flere ganger tidligere.

Løpet har ti kontrollpunkter vi skal innom, her fikk vi et ti minutters vindu for oppmøte. Kom vi for tidlig eller for sent, ville vi bli trukket i poeng og eventuelt fikk vi ikke utføre oppgaven i posten. Rundt i løypa kunne vi også

Ut på tur i de finske skogene i regnvær. Humøret er på topp!

støte på en «hunterforce» som var ute etter å ta fra oss verdifulle poeng. Vi ble tatt én gang, da vi noe overrasket og nesten for sent ute til en post gikk på en kar som bare en meter foran gruppen steg ut av en gran og sa med et smil, «tickets, please!». Litt paffe spurte vi etter om dette var posten, men endte dessverre med å miste 80 poeng.

GODE SKYTTERE

Igjen viser vi hvor gode skyttere vi har i den norske reserven, og er helt i toppen på pistol og rifleskyting, til tross for aldri å ha prøvd finnenes versjon av AK før.

Skytingen var hurtigskyting fra stående, knestående og liggende med rifle. Pistolskytingen var satt opp som en gisselsituasjon hvor vi spurtet fra standplass 100 meter frem til 25 meter for å lade og avfyre ett 5-skuddsmagasin før vi spurtet tilbake. Vi er nok heldige med tildeling av ammunisjon og trening her hjemme i forhold til våre konkurrenter.

BEST PÅ «FELTUTHOLDENHET»

I grålysningen lørdag morgen kommer vi frem til en post, hvor vi ser fem andre lag stå og vente i «kø». Posten hadde feil koordinater, og det har nå dannet seg en kø etter at vi endelig har fått ny posisjon for oppmøte. Det norske laget viser initiativ og feltutholdenhet ved raskt å lage en gapahuk av en presenning som ligger over et vedlag, og «låner» litt finsk ved. Her sitter vi og spiser mat, i ly av regnet og med varme fra et bål, mens vi ser de fem andre lagene stå i «NATO-hatstilling» midt i klærne sine ute på en parkeringsplass. Om det var latteren eller bålet som lokket de andre bort vites ikke, men etter hvert stod det fullt opp rundt bålet!

ENDELIG SISTE POST!

Løpet varte og rakk, og da vi endelig kom frem til siste post hadde vi gått 45 km og var klare for sauna og leskedrikk. Jubelen stod ikke akkurat i taket da vi fant ut at siste post var et løp på tid tilbake til startområdet, som også var målområdet! Det ble fotposer og jakke av, for så å sette avgårde langs grusvei tilbake til start. Innen vi kom frem hadde vi lagt bak oss enda 14 km, heldigvis i høyt nok tempo til å bli raskeste lag på etappen. En sterk avslutning og gode kunnskaper på sanitet sikret oss til slutt bronsen. Vi var veldig fornøyde med resultatet, spesielt godt var det å slå lag nr. 9, som var vinnerne av Blå Negl i Danmark i februar. Endelig revansj!

Det norske laget bestod av Jens Tore Aakre (NROF avd.

Vest-Telemark), Tor Egil Fjalestad (NROF avd. Kristiansand), Joakim Barnevik (NROF avd. Oslo) og Brage Skui (NROF avd. Grenland). ■■■

Norske FN-soldater i skuddlinjen.

Libanon 1978-1998 Feltcaps SASTA Jaktdress

Combatshirt MK2

“One-size fits all” med borTeknisk uniformsgenser for herre og dame relåsstramming i bakhodet.

Laget i en effektiv coolmax SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager SOURCE Norsk kamo ogdrikkesystemer ørkenkamo er i versjon med høy evne til fuktjaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for på stridsvest eller sekk. erme og skulder rip-stop materiale.

Ensfarget i som transport, sommontering puster.

100% bomull med norsk kamo.

NATO-genser SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress Original fornorsk-produseret. herre og dame Laget SASTA i 100% med pennelomme erull, et velrenomert finsk selskapog som lager SOURCE drikkesystemer Jaktdress jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale for herre og damedistinksjonsklaffer på skuldrene. for montering på stridsvest eller som sekk.

SASTA SASTA er et velrenomert finsk selskap som lager drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale som puster.

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Vanntette Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

Sokker ogsokkker hansker vanntette og hansker med med merinoull merinoull fóring. foring

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres i olivengrønn og sort

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

B

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

oka tar for seg utvalgte og dramatiske hendelser kronologisk fra og med Norbatt I. Mange veteraner har velvillig stilt opp til intervju og fortalt sin historie rundt hendelser som er belyst i boka. Det blir brukt sokkker ogegner seg for veteraner, deres pårørende, venner mange bilder og kart for åvanntette beskrive hendelsene.

Boka og for øvrig alle som er interessert i hva som skjedde i Sør-Libanon i den perioden hvor Norge hadde FNhansker med etting og fortjener den største respekt fra soldater der. Mer enn 22 000 norske soldater tjenestegjorde Unifil/Norbatt YNJE ulli/n BRfóring. merinoull samfunnet. 456 sider med hundrevis av bilder fra tjenesten i Libanon.

Boken er skrevet av Frank Magnes som ankel! hode til - fra selv er Libanon-veteran.

Klipp her Jeg bestiller:.................................(antall) Norske FN-soldater i skuddlinjen. Libanon 1978-1998 til kr 399,Porto tilkommer.

Navn:..........................................................................................................

Adresse:......................................................................................................

YNJE ull/netting BR Postnr:................. Postadresse:.................................................................

- fra hode til ankel!

Mobilnr: ...................... E-post:.................................................................

Ares forlag AS, Pb: 54, 3139 Skallestad, post@mht.no, www.mht.no

Sendes til:

Ares Forlag A.S Svarsending 6870 0095 Oslo

KJEKT Å HA

STANLEY MASTER 0,7 L

MARES PURE INSTINCT

De fleste av oss turfolk har et nært og kjært forhold til termoser, og vi vil ha kvalitet! Stanley lager termoser, isolerte drikkebegre, kaffekopper, matbokser og mye mer, og alt har solid kvalitet som fellesnevner! På en tur i høyfjellet kan en termos med rykende varm drikke redde liv. På en fisketur med så knusktørr natur som vi hadde tidlig i sommer kan du nyte en kopp med god kaffe mens markdraget dupper fredelig. Solid og kraftig utførelse med praktisk skrukork, isolert kopp og 0,7 liters volum. Korken er lett å skru på og lekkasjefri. Termosen skal holde innholdet varmt eller kaldt i 27 timer, og avkjølt i fire dager.

Snorkling, eller fridykking, hører sommeren til. Enten du vil cruise rundt like utenfor badestranden, eller utforske skjærgården i havgapet, så er den norske undervannsfaunaen utrolig spennende!

Mares Pure Instinct består av en komfortabel Tana dykkemaske, Samurai snorkel og et sett Concorde svømmeføtter. Masken er laget i allergivennlig silikon, og snorkelen har en fasong som lett lar deg puste ut gammel luft. Svømmeføttene gir god framdrift, mens 5 mm våtsokker sørger for at de sitter bedre.

799,-

Pris kr: 799,- for 0,7 liter www.ultimatenordic.no

ASICS GEKKO XT

Settpris kr: 1598,www.dykk.no

Varme sommerdager og gode utendørs treningsøkter er to sider av samme sak. Stiene er tørre og innbyr til rask løping, mens naturen byr på uante muligheter for kreativ styrketrening. Gecko XT er lett og stabil, og egner seg like godt for raske 1299,treningsturer som til funksjonelle styrkeøvelser på bergnabber og i trær. Sålen er laget av GeckoTrac for godt grep på de fleste underlag.

Mellomsålen av Asics superlette FlyteFoam absorberer støt samtidig som at vekten holdes lav. Skoen er også godt egnet til raske fotturer med lett sekk. Vekt 290 gram i størrelse 42.

Lave 6 mm dropp gjør at du kan løpe på forfot eller hæl, og skoen passer et nøytralt eller noe overpronerende steg.

1598,-

Pris kr: 1299,www.asics.no

PATAGONIA WAYFARER BOARD SHORTS En lett og hurtigtørkende surfeshorts er en naturlig del av sommergarderoben.

Veier lite, er komfortabel og tørker nesten før du kommer opp fra vannet etter en dupp. Wayfarer er en klassisk surfeshorts fra amerikanske Patagonia. Den er laget av hurtigtørkende 38 % resirkulert nylon og er satt inn med DWR impregnering. Shortsen beskytter mot skadelige solstråler tilsvarende faktor 50+ UPF. Mange farger og flere lengder.

529,-

Pris kr: 529,www.sup.no

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

www.kongsberg.com