Propatria 4 - 2017

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 7

SVERIGE ØVER PÅ MOTTAK AV FORSTERKNINGER

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

INTERPRESS 1295-04

www.kongsberg.com

04 RETURUKE 51

115579_4_2017_omslag 2017_CC15.indd 1

Kr. 69,-

29.09.17 13.22

NROF AVD. OSLO INVITERER TIL FOREDRAGSKVELD PÅ FORSVARETS STABSSKOLE

ober t k o i er m m o K

ER M M O UTK

2017 R E B OKTO

SJØMILITÆR KOMPETANSE OG LEDERUTVIKLING I 200 ÅR Sjøkrigsskolen 1817–2017

I samarbeid med International Business Forum og Forsvarets stabsskole, inviteres det til «Fengselskirken» på Akershus Festning mandag 6. november kl. 1600.

Boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder

KVELDENS HOVEDTEMA ER: VERDEN UTEN USA USA har siden slutten av den 2. verdenskrig vært den nasjonen som på mange måter har bestemt agendaen for den politiske, militære, og økonomiske utvikling i verden. Men hva er USAs politiske, militære og økonomiske ambisjoner i fremtiden?

Møtet vil med innlegg og diskusjon ta for seg geopolitiske, økonomiske, og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk med utgangspunkt i USA. AV FOREDRAGSHOLDERE KAN NEVNES: Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI Amund Lundesgaard, førsteamanuensis ved IFS Herbert Kristoffersen, fagsjef i Finansdep.

Som avslutning på den faglige delen vil Erling Lorentzen holde et foredrag om sine erfaringer fra den 2. verdenskrig som medlem av Kompani Linge og hvordan disse har preget ham som gründer og internasjonal forretningsmann. ”It had been the best of times-and it had been the worst of times”.

Lorentzen vil også komme med noen betraktninger om Forsvaret i dag og i fremtiden.

Foto: Forsvaret/Piotr Leoniak / Polish Navy

Møtet er gratis. Middagen på Artilleriloftet har en kuvertpris på kr. 700,- Det er opp til den enkelte om man vil delta på middagen. Antrekk jakke/ slips. Legitimasjon må forevises.

Sverre Lodgaard, Amund Foto: NUPI Lundesgaard Foto: Forsvaret

historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv.

Format: 210 x 280 mm 512 sider, 460 illustrasjoner

Herbert Kristoffersen Foto: T.M. Bærum Finansdepartementet

ISBN: 978-82-7128-925-6

Veil. utsalgspris

499,– Erling Lorentzen/NTB Scanpix

Kan kjøpes i bokhandelen eller direkte fra forlaget: Påmelding til Robin Vidnes: robin.vidnes@ibf.no eller på tlf. 900 39 790 innen 2. november.

115579_4_2017_omslag 2017_CC15.indd 2

www.bodoniforlag.no Boken selges også på festarrangementet i Grieghallen 20. oktober 2017 BODONI FORLAG TLF.: 55 30 18 80 | post@bodoni.no | POSTBOKS 6045, 5892 BERGEN

FORLAG

29.09.17 13.22

INNHOLD

//

NR4

//

2017

Det svenske forsvaret ser lyset igjen I anledning den svenske øvelsen «Aurora 17» som pågår i uke 37-39 i store deler av Sverige, har Pro Patria intervjuet øvingsleder generalmajor Bengt Andersson, som i tre år har arbeidet med å forberede øvelsen.

06

FARLIG KOMBINASJON

Nord-Koreas unge leder Kim Jong Un er dristigere enn sin far Kim Jong Il. Han satser på kjernefysisk avskrekking, med fare for at situasjonen kan komme ut av kontroll.

NY SERIE: FORSVARSTEKNOLOGI

46

Hvorfor trenger vi terskelforsvaret?

12 – Uten praksis er vi intet!

Sjøkrigsskolen er 200 år.

14 24

NROFs HØYE BESKYTTER: HM Kong Harald V KONGELIGE ÆRES­MEDLEMMER: HM Kong Harald V HM Dronning Sonja HKH Kronprins Haakon ÆRESMEDLEMMER: Oberstløytnant Rolv Brandtzæg Oberstløytnant Kåre Otto Telle Oberstløytnant Arne Heimdal Major Erik Svein Sjømæling FORBUNDSSTYRET President: Terje Surdal (H) terjesurdal@yahoo.no

1. visepresident: Viggo Hanssen (S) hanssenviggo@gmail.com 2. visepresident: Sven-Åge Myrvang (HV) svenmyrv@online.no Styremedlemmer: Svein Arne Jensen (HV) Sturla Valderaune (HV) Christian Berning Pedersen (HV) Jørn Buø (H) Varamedlemmer: Hege Nordset (HV) Arnfinn Vik (L)

SEKRETARIATET: Besøksadresse: Bygning 60, Akershus Festning Postadresse: PB 1550, Sentrum 0015 Oslo Telefonnummer: 22 47 82 40 (mil: 0510-3238/0510-2227) Generalsekretær: Jørgen Berggrav 22 47 82 41 jorgen.berggrav@nrof.no Ass. generalsekretær: Ståle Sandholt 22 47 82 49 stale.sandholt@nrof.no

Informasjonsansvarlig: Camilla Gamborg Briså 22 47 82 46 camilla.brisa@nrof.no Prosjekt: Morten Wroldsen 22 47 82 48 morten.wroldsen@nrof.no Fredrik Rye-Ramberg 22 47 82 43 fredrik.rye-ramberg@nrof.no Administrasjon/medlemsservice: Harald Blikra 22 47 82 40 post@nrof.no eller harald.blikra@nrof.no

PRO PATRIA

■■■ USA kan komme til å måtte utslette Nord-Korea.

Det sa USAs president Donald Trump fra FNs talerstol.

Redaktør Sigbjørn Larsen +47 22 47 82 45/+47 916 03 806 E-post: sigbjornlarsen@gmail.com Redaksjonens postadresse Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo

Kim Jong Un skyter opp langdistanseraketter som lander i

Abonnementspris 2017: 205,Abonnement: post@nrof.no

For første gang øver Sverige på mottak av forsterkninger

UTGIVER Norske Reserveoffiserers Forbund Bygning 60, 2. etg, Akershus Festning Tlf: + 47 22 47 82 40 Ansvarlig redaktør: Jørgen Berggrav Annonsesalg ved NROF Salgssjef: Harald Blikra + 47 22 47 82 40/ + 47 938 78 734 E-post: post@nrof.no Annonseansvarlig: Karin Smedsrud +47 982 05 416 E-post: karin@2punkt.no Pro Patria utgis fem ganger i året.

Fristene for levering av annonser og annet materiell er i 2017: 23/1, 23/3, 1/6, 14/9, 13/11 Redaksjonelt stoff leveres i god tid før deadline.

ISSN 1892-4794 Forside: Robot 70-enheter fra luftvernet samvirker med en tropp med luftvernkanonvogner fra P4 i Skövde og øver mot amerikanske angrepshelikoptre.

Foto: Stefan Bratt/Försvarsmakten.

N VA

E MER K

E

T

S

GRAFISK DESIGN OG TRYKK Merkur Grafisk AS Tlf: 23 33 92 00

Merkur Grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

Japanhavet. Det er således et engelsk understatement som begås av NUPIs Sverre Lodgaard når han i denne utgaven av Pro Patria karakteriserer disse to av verdens toppledere som en «farlig kombinasjon.»

i form av blant andre amerikanske, norske og franske

Fra NROF-mesterskapet i skyting.

soldater. «Det er et strategisk skritt for Sverige» påpeker øvingsleder for øvelsen «Aurora 17» generalmajor Bengt Andersson. Interessant nok pågår samtidig den storstilte russiske øvelsen «Zapad» i Hviterussland, med mange russiske krigsskip på den andre siden av Østersjøen. Den svenske tidligere statssekretæren og ambassadør til Russland, Sven Hirdmann, advarer mot økt spenning, og sier at Sveriges kommunikasjon med Russland, eller snarere mangel på sådan, er dårligere nå enn den var under den kalde krigen.

Da var det langt fredeligere under «Nijemegen-marsjen.» Kjærligheten kan også finnes i uniform! Her hjemme fyller Sjøkrigsskolen 200 år. Skolens ansatte hevder at den nye skolereformen vil gå ut over kvaliteten på marineoffisersutdanningen. Den som ikke utvikler seg, blir akterutseilt, svarer Sjøforsvarets nye sjef kontreadmiral Nils-Andreas Stensønes.

NROF-mesterskapet i skyting i regi av NROF avd. Oslo ble i år vunnet av Tor Olaf Sangvik fra avd. Kristiansand. Mesterskapet samlet 40 skyttere fra hele Norge som knallet til i strålende høstvær på Løvenskioldbanen. Under Nordkalott-treffet deltok lag fra flere nordiske land. Under patruljeløpet var det også sterk internasjonal deltakelse. I år gikk patruljeløpet i området ved Hegra festning i Trøndelag og lagene fikk teste ferdigheter i felt så vel som i festningsanlegget.

Hva gjør de norske soldatene i Litauen? Pro Patria bringer en stemningsrapport.

Sanitetsdagen bød i år på så realistisk trening at det overrasket deltakerne. I denne utgaven av Pro Patria finner du også interessante kronikker og innsiktsfulle fagartikler om Forsvaret og forsvarsspørsmål fra folk som har lang erfaring og kompetanse innenfor området. God lesning! ■■■

Sigbjørn Larsen Redaktør

Sigbjørn Larsen

6

PROPATRIA /4/ 2017

FARLIG KOMBINASJON Nord-Koreas unge leder Kim Jong Un er dristigere enn sin far Kim Jong Il. Han satser pĂĽ kjernefysisk avskrekking, med fare for at situasjonen kan komme ut av kontroll. USAs president Donald Trump er uforutsigbar.Verden kunne knapt hatt en farligere kombinasjon av toppledere.

AV SVERRE LODGAARD/NUPI FOTO: NUPI

8

PROPATRIA /4/ 2017

JO MER TID SOM GÅR OG JO FLERE TESTER NORD-KOREA FORETAR, JO MER ØKER PRESSET PÅ USA FOR Å FINNE EN LØSNING FØR NORD-KOREA FÅR EN OPERATIV EVNE TIL Å RAMME USA. SVERRE LODGAARD, NUPI

Kim Jong Un inspiserer troppene. REUTERS/ KCNA

K

im innfører økonomiske reformer som ligner på det Kina gjorde fra 1979. Faren torde ikke det, for det kan føre til krav om sosiale og politiske reformer og true regimet. Han har henrettet en rekke høye offiserer – bedre med noen for mye, enn én for lite – og også sin bror Kim Jong Nam, den eneste i familien som hadde en viss politisk legitimitet, og som derfor kunne true ham. Men istedet for å leve i konstant frykt er det tenkbart at offiserene går sammen om å kuppe ham. Så langt har han ikke henrettet økonomiske ledere, for økonomisk vekst er viktig for å holde regimet gående. I 2016 var den ifølge den sørkoreanske sentral­ banken 3,9 %.

RASJONELL OG BRUTAL

En rimelig konklusjon er at den unge Kim er rasjonell på sine premisser,

og brutal. USAs president Donald Trump er uforutsigbar. Det er en del av hans arbeidsmåte. Kanskje er det også et karaktertrekk. Hans twittermeldinger skaper uklarhet og hans administrasjon er kaotisk. Verden kunne knapt hatt en farligere kombinasjon av toppledere.

CYBERANGREP

Obama igangsatte cyberangrep som kan ha forsinket det nordkoreanske rakettprogrammet, men som ikke løser noe problem. Sanksjonene fungerer heller ikke. Her ligger det en lærdom fra forhandlingene med Iran. For at sanksjonene skal virke må det skapes en realistisk utsikt til å heve dem. I tilfelle Nord-Korea er det ingen slik utsikt foreløpig.

Problemet håndteres som forbrytelse og straff, og det er sjelden noen konstruktiv tilnærming til internasjonale problemer. Krig vil ingen

egentlig ha, verbalt maktspråk til tross, for USA kan ikke regne med å ødelegge hele det nordkoreanske atomarsenalet i et første angrep. Da gjenstår det diplomatiske sporet.

FORHANDLINGSSPORET

Erfaringene fra 1990- og 2000tallet viser at i perioder med forhandlinger og avtaler har Nord-Korea sakket på farten og i ett tilfelle (2007-2009) de-aktivisert store deler av programmet. I perioder uten forhandlinger og avtaler har de brukt tida godt til å utvikle nye våpen. Ingen forhandlingsforsøk har gått i mål, men erfaringene er altså ikke så negative som mange vil ha det til. Nå har det ikke vært forhandlinger på ti år.

VIL HA FREDSAVTALE

Nord-Korea har villet ha en fredsavtale og normalisering av forhol-

det til omverdenen. USA sitter med nøkkelen. Omverdenen vil ha nedrustning i Nord-Korea. For å dempe spenningen og få istand samtaler har kineserne foreslått stans i testingen mot begrensning­ er på øvingsvirksomheten i sør.

Dernest at forhandlinger om nedrustning kan gå parallelt med forhandlinger om en fredsavtale.

Det første kunne skje i den såkalte 6-maktsrammen (Kina, USA, Japan, Russland og de to koreanske statene) og det andre mellom deltakerne i Korea-krigen (Nordog Sør-Korea, USA og Kina, kanskje med en oppmannsrolle for FN). Såvidt vi vet har ikke USA engasjert seg i noen av disse forslagene, selv om utenriksministeren og forsvarsministeren sier at de er åpne for dialog. Det er ikke lett, for det siste fra Trump er at forhandlinger er uaktuelt.

Mange stillinger i den amerikanske administrasjonen er fortsatt ubesatt, så kritisk viktig kompetanse mangler antagelig også.

KRITISERER

Håpet er at det fører dem til forhandlingsbordet. I så fall bør Trump samordne seg godt med Sør-Korea, for erfaringene viser at det er essensielt for å nå resultater.

Nå kritiserer han President Moon i full offentlighet.

VIL PRESSE USA TIL FORHANDLINGER

Tidligere tester har funnet sted på amerikanske merkedager – ­Memorial Day, da USA minnes sine falne; Columbus Day, dagen Columbus kom til Amerika; og dagen for Presidentens tale om rikets tilstand – for å få USA i tale.

Den siste testen fant sted samme dag som Xi Jinping åpnet BRICS-

toppmøtet (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Kanskje var det Xi som var addressaten denne gangen, og budskapet at han må gjøre mer for få USA i forhandlingsmodus.

HVA KAN OPPNÅS VED FORHANDLINGSBORDET?

Nordkoreanerne skriver i sitt strategidokument at de satser på kjernefysisk avskrekking «under de rådende omstendigheter». Underforstått: Dersom fiendtligheten avtar, kan man også forhandle om atomprogrammet. Hvor mye kan man oppnå ved forhandlings­ bordet? Det vet man ikke før man har prøvd. ■■■

10

PROPATRIA /4/ 2017 / ØVELSE AURORA

Sverige øver på motta I anledning den svenske øvelsen «Aurora 17» som pågår i uke 37-39 i store deler av Sverige, har Pro Patria intervjuet øvingsleder generalmajor Bengt Andersson, som i tre år har arbeidet med å forberede øvelsen.

PP/CAMILLA BRISÅ

Foto: Petter Persson/Försvarsmakten

tak av forsterkninger ■■■ En av utfordringene har vært å holde kontakt med alle grunneierne, slik at vi kan øve utenfor de vanlige øvingsområdene. Grunneierne har vært overraskende positive, forteller generalen.

En annen sak det har vært jobbet mye med, er mottak og vertslandsstøtte til de utenlandske styrkene som deltar i øvelsen. Dette er en ny erfaring for Sverige, og generalmajor Andersson forteller til Pro Patria at han har lært mye av sine norske kolleger om dette.

– Det er første gang dette øves, etter at regjeringen inngikk en avtale med NATO for to år siden. På bakgrunn av denne avtalen har vi inngått avtaler med de utenlandske styrkene. Dette gjør at utenlandske styrker raskere kan settes inn i Sverige hvis det er behov, og er så absolutt et strategisk skritt for Sverige, sier han.

Det er Göteborgsområdet som er benyttet til mottak av de utenlandske styrkene, og her har det vært demonstrasjoner mot det som organisasjonen «Stoppa Aurora» mener er å åpne bakdøren for å slippe NATO inn. Men i resten av Sverige har det ikke vært mye protester.

Gjennom pressen og media har det kommet frem at russerne syns «Aurora 17» er en provokasjon. Selv «Stoppa Aurora» har ment dette.

– Men for øvrig har russerne ikke sagt så mye om «Aurora 17» og de er invitert som observatører som andre land, forteller øvingslederen.

Totalforsvarsdimensjonen er også viktig i «Aurora 17», og en rekke sivile myndigheter spiller med i øvelsen.

Dette er også en forberedelse til totalforsvarsøvelsen som kommer i 2020 hvor også hybride operasjoner vil være en viktig del av øvelsen.

– Ser man på for eksempel internett og cyberangrep, er det jo sivile myndigheter som har hovedansvaret for det i Sverige. Dette vil kreve et enhetlig situasjonsbilde blant de sivile og militære myndighetene, sier han.

– For det svenske forsvaret og Sveriges sikkerhet er øvelse «Aurora 17» en viktig begivenhet. Målet med øvelsen er å samøve styrkene for å kunne møte et angrep mot Sverige og være et signal til våre omgivelser om at vi er beredt til å forsvare Sverige. Selv tolker jeg «Aurora», -morgenrøden,- som at vi kanskje ser lyset igjen i den svenske försvarsmakten, avslutter øvingslederen for den største militære øvelsen i nyere tid i Sverige. ■■■

Øvingsleder for «Aurora 17» generalmajor Bengt Andersson.

Den svenske forsvarssjefen hilser amerikanske styrker velkommen på svensk jord.

12

PROPATRIA /4/ 2017 / ØVELSE AURORA

Svensk storøvelse

På Aurora, den største øvelsen i Sverige siden Orkan 1993, deltar soldater og marinefolk med innlevelse. Denne øvelsen er forsvarets start på vei mot evnen til å møte en øket trussel. På øvelse Aurora dras Sverige inn i en konflikt mellom A-land og B-land. Det begynner på Gotland.

PP/TEKST OG FOTO: PER LUNQE. NORSK OVERSETTELSE NROF

■■■ Jeg fulgte en båtskvadron og en dansk sjøheimevernsavdeling fra Dragør med deres fartøy Bopa.

Situasjonen er følgende: Gotland er i en gråsone, – det er ikke krig, men militære avdelinger er deployert til øya for å kunne møte et angrep. Det er både svenske og utenlandske soldater. I alt 19 000 soldater øver.

FRA DRAGØR

Midt i alt dette er Hemvärnet på Gotland. Oppgaven er å beskytte og bevokte. Oppgavene er også å bidra med etterretninger for å skape situasjonsforståelse. Det er den 32. hemvärnsbataljon på øya som gjør dette. I bataljonen inngår også 323. båtskvadron med sine

fartøy og besetninger gjør alt det som soldatene på land gjør, - men til sjøs. Som en forsterkning til Aurora og den svenske båt­ skvadron­en, har den danske sjøheimevernsflotiljen fra Dragør med SHV-fartøyet Bopa og 12 manns besetning, sluttet seg til styrken.

Vi legger ut fra Slite på Gotlands østkyst. Det er regn og dis i luften ved kystvaktens kai. Skipssjef Jens Berg styrer Bopa ut av havnen. Hun er et moderne fartøy på 900 tonn.

Dagens oppgave er å markere B-styrken og bli observert fra en øy litt lenger sør. Dessuten, og det er den viktigste oppgaven i dag, skal tre fra besetningen på Bopa stikke av fra Bopa i lettbåten. De skal

simulere avhoppere fra B-land og søke asyl i Herrvik. Dette blir en øvelse om hva som må til for at Försvars-makten kan gripe inn mens det er fred.

AVHOPPERE

På Bopa gjør besetningen fartøyet klart for oppdraget som venter.

Maskingevær monteres i festene på rekka. Kamuflasjenett rulles ut.

Når vi etter en time nærmer oss Östergarnsholm, løftes rib-lettbåt­en i høyde med dekket. Tre mann klatrer om bord, og båten fires ned i vannet mens Bopa er i fart. Nå spiller de rollen som avhoppere.

Bopa spiller rollen som et uidentifisert utenlandsk skip og snart braker det løs fra MG-en mot avhopperne.

PP/ SVEN HIRDMAN Løytnant Søren Hansen er stabsoffiser i Frivillig Stab i det danske Marinehjemmeværnet. Han er NROF-medlem og en av skiinstruktørene til NROF når britiske reservister trener vinter og snø på Rjukan hvert år.

Under «Aurora 17» har han tjenestegjort om bord på Bopa.

– Det var gjennom vårt mangeårige samarbeid og utveksling med Sjövärnskåren på Gotland som gjorde at det danske Marinehjemmeværnet fra Bornholm og Dragør ble invitert med, forteller Hansen.

-Vi har blant annet trent på SAR (Search And Rescue), eskortetjeneste og overvåkning sammen med det svenske Hemvärnet og et fartøy fra Estland, forteller det danske NROFmedlemmet.

Løytnant Hansen mener de har fått et godt utbytte av øvelsen og peker særlig på det gode samarbeidet nasjonene mellom.

Heimevernssoldatene som bevokter havnen har fått melding fra OP-en ved Östergarnsholm, om skyting fra et utenlandsk fartøy, og møter en utfordring. Det er ikke krig, og det er ikke høyeste heimevernsberedskap. Avhopperne kommer først inn i havnen. De forklarer seg for heimevernssoldat­ ene. Troppssjefen ser fartøyet som avhopperne rømte fra, nærmer seg, og fører avhopperne vekk.

USIKKERHET

Bopa siger inn i havnen og når den legger til kai eskaleres situasjonen.

Besetningsmedlemmer som går i land, blir behandlet bestemt. Øvingsleder Peter van Reenen går gjennom øvingsmomentene i det

som er en gråsone mellom fred og krig. Det vanskelige er at så vel soldater, som tropps- og kompanisjefer, må ta raske beslutninger under stor usikkerhet. De vil ikke eskalere situasjonen, sier van Reenen. Så selv om havnen er erklært som beskyttelsesobjekt, går ikke heimevernssoldatene om bord.

De kjenner sine begrensninger.

Når øvingsmomentet er gjennomført, takker skipssjef Berg og besetningen for seg og setter kursen ut av havnen, godt fornøyd.

Vi fortalte at vi kunne bidra med overvåkning, eskortetjeneste og simulere B-styrker, og det har vi fått øvd på, sier han. ■■■

ADVARER MOT ØKT SPENNING – Jeg er urolig for den økte spenningen, sier tidligere statssekretær i det svenske forsvarsdepartementet og tidligere svensk ambassadør i Moskva, Sven Hirdman.

■■■ Hirdman er kritisk til at Sverige tar i mot 1000 amerikanske soldater under øvelse Aurora, samtidig som Russland gjennom­ fører sin lenge planlagte øvelse Zapad i Hviterussland med mange russiske krigsskip i Østersjøen. Det er en viss risiko for misforståelser og at for at noen kan komme til å trykke på feil knapp, sier Hirdmann.

- Jeg synes det er riktig og positivt at det svenske forsvaret øver alle sine avdelinger. Det er også utrolig viktig å forbedre den svenske forsvarsberedskapen, etter ti år med forsømmelse. I øvelse Aurora deltar 19 000 svenske soldater sammen med 2000 utenlandske militære, blant annet norske, danske og amerikanske tropper. Den største marinestyrken vil befinne seg ved Gotland. Det synes jeg er unødvendig provokativt og ikke riktig gjennomtenkt. Vi kan gjerne synes at Russlands oppfatninger om oss er feilaktige, vi skal likevel være svært bevisste på at Russland danner seg slike oppfatninger og handler ut fra sine egne oppfatninger om hvilket Sverige de har foran seg. ■■■

14

PROPATRIA /4/ 2017 FINLAND Helsinki SVERIGE

Kart over Baltikum

St. Petersburg

Stockholm

Tallin

ESTLAND

Novgorod

Pskov

RUSSLAND Riga

LATVIA

Russland sier de skal trene 12.700 soldater.

NATO-land tror 100.000 soldater er med.

LITAUEN

KALININGRAD

Vilnius

Russisk øvelse omringer Baltikum Minsk

HVITERUSSLAND

POLEN

Warzawa

Her skal russerne øve

0

Usikkerheten er stor før Russlands prestisjeøvelse. ØYSTEIN KLØVSTAD LANGBERG, AFTENPOSTEN / PER ANDERS MADSEN, AFTENPOSTEN ■■■ NATO-sjefen advarer om at misforståelser kan skape farlige situasjoner.

Spør du Russland, er «Zapad 2017» hverken spesielt stor eller særlig truende. 12.700 soldater skal delta i militærøvelsen som har et «antiterror-fokus», ifølge den russiske forsvarsledelsen.

Spør du de allierte landene i NATO, derimot, tegnes et ganske annet bilde.

– Vi er forberedt på at det med stor sannsynlighet kan være betydelig flere soldater i aksjon enn det russer-

ne oppgir. Det har vi sett ved mange tidligere øvelser, blant annet ved Zapad i 2009 og 2013, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til Aftenposten.

Rundt 12.000 skulle delta ved Zapad i 2013, ifølge russiske myndigheters uttalelser på forhånd. Men vestlige analytikere satte tallet langt høyere i etterkant. Tankesmien Atlantic Council mener inntil 90.000 deltok.

Under Stoltenbergs besøk i Estland denne uken uttalte landets statsminister at de venter at 100.000 soldater vil

delta i årets utgave av Zapad, et tall også flere naboland og USA har gått ut med. Norsk etterretning har sagt til VG at de anslår mellom 70.000 og 150.000. Øvelsen som starter 14. september, vil i så fall være blant de største som er gjennomført siden den kalde krigens slutt.

– Jeg vil ikke si noe bombastisk om antall før jeg har sett øvelsen, men det skaper uro - ikke minst i et land som Estland – at russerne ikke er åpne. I en tid med økt spenning og økende militær aktivitet er det viktig

400 km © Kartagena / Statens kartverk

med forutsigbarhet. Det demper mistenksomhet. Feilberegninger kan føre til farlige situasjoner, sier Stoltenberg.

BRUKTE ØVELSER SOM DEKKE

Zapad gjennomføres i Russland og Hviterussland hvert fjerde år, og er den av de russiske øvelsene som i størst grad minner om trening på invasjon av naboland, ifølge Keir Giles, seniorforsker i tankesmien Chatham House. Derfor får denne øvelsen mer oppmerksomhet enn noen av de andre.

Ifølge russiske myndigheter skal øvelsen denne gangen foregå i den vestre delen av Russland, i Hviterussland og i eksklaven Kaliningrad.

Russland har tidligere brukt øvelser som dekke for militære operasjoner, blant annet under annekteringen av Krim i 2014. Det samme skjedde i før krigen i Georgia. Dette bidrar til å skape ekstra usikkerhet i NATO-landene som grenser mot Russland, og USA har sendt ekstra tropper og jagerfly til Litauen i forbindelse med øvelsen for å øke kapasiteten til å overvåke luftrommet.

Dette kommer på toppen av NATOs styrkeoppbygging i området. Siden i vår har NATO hatt en multinasjonal bataljon med litt over 1000 soldater på plass i hvert av de baltiske landene og i Polen.

At Russland skulle gå inn i et NATO-land, sees på som lite sannsynlig av eksperter Aftenposten har vært i kontakt med.

Ben Hodges, generalen som leder USAs styrker i Europa, advarer imidlertid om at øvelsen kan være en «trojansk hest» – en manøver for å få russiske soldater og utstyr inn i Hviterussland, ifølge Financial Times.

– Den store bekymringen er at de ikke kommer til å dra igjen, og det er ikke paranoia, sier en annen

amerikansk general, Tony Thomas, til The New York Times.

Giles i Chatham House mener denne teorien er mindre sannsynlig i dag enn tidligere i år, da det var tegn til politisk uro i Hviterussland.

- Det er viktig å holde et øye med Zapad, men det er samtidig viktig ikke å gi etter for hysteri og panikk.

Hviterussland, som ikke har det samme dårlige forholdet til Vesten, har bidratt med klarhet om øvelsen og til å roe gemyttene, sier Giles.

Landets president Aleksandr Lukasjenko sa tirsdag at de «ikke skal angripe noen som helst».

- De som ønsker det, kan komme og se selv, sa Lukasjenko.

« – RUSSLAND SETTER PRIS PÅ AT EUROPA IGJEN ER SKREMT AV DERES MILITÆRMAKT, OG AT DE ER USIKRE PÅ HVA RUSSERNE VIL GJØRE. » KEIR GILES, SENIORFORSKER CHATHAM HOUSE

«SMUTTHULL OG TØYING AV GRENSER»

Russernes offisielle tall på 12.700 gjør Zapad akkurat liten nok til at russerne slipper å invitere internasjonale observatører. Ifølge Wien-dokumentet, som også Russland har skrevet under på, må øvelser med over 13.000 soldater gi tilgang for observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

– Vi er nå invitert til å delta på en besøksdag, men en grundig og full internasjonal observasjon etter

OSSE-reglene er noe helt annet. Det ville gitt mulighet til overflyvninger med NATO-fly, rett til å snakke direkte med soldater, og rett til en full briefing om scenarioet for øvelsen, sier Stoltenberg.

Han sier sprikene mellom Russlands og NATOs anslag skyldes en blanding av «smutthull, tøying av grenser og ren underrapportering». Blant annet handler det om hvordan man teller når flere øvelser pågår samtidig, og hvordan soldater i beredskap regnes inn.

- Det sentrale er at Russland ikke har åpnet for observasjon i henhold til OSSE-reglene på en eneste øvelse etter den kalde krigen. Det er ikke ­troverdig, sier Stoltenberg.

Han avviser at også NATO selv bidrar til å skape hysteri rundt øvelsen og understreker at han ikke ser noen «umiddelbar fare for noe NATO-land».

Han vil heller ikke spekulere på om russerne kan komme til å sette igjen tropper eller utstyr i Hviterussland.

– Min oppgave er å formidle ro, og vi har ingen holdepunkter for at de kommer til å gjøre det. Men vi er alltid beredt på overraskelser.

Analytiker Giles i Chatham House mener Russlands hovedmål med øvelsen er det samme som det alltid er: Å trene sine soldater på krig.

Samtidig ser landet seg tjent med den usikkerheten og frykten øvelsen skaper.

Michael Kofman, seniorforsker ved organisasjonen CNA, mener øvelsen også er en ypperlig anledning for NATO til å lære om Russlands slagkraft, hvor både informasjonskrig, store militære styrker og trussel om atomvåpenbruk benyttes til å avskrekke Vesten. ■■■ Artikkelen stod på trykk i Aftenposten fredag 8. september og er gjengitt med tillatelse fra Aftenposten.

16

PROPATRIA /4/ 2017

KRONIKK PP/ MARIA VANG KNUDSEN, ORLOGSKAPTEIN I RESERVEN, PRESIDENT I HOVEDORGANISATIONEN FOR PERSONEL AF RESERVEN I DANMARK (HPRD)

ET ROBUST FORSVAR ER IKKE ALENE FORSVARETS ANSVAR Med Totalstyrkekonceptet har Forsvaret etableret en ramme, hvor vi i fællesskab – militære og civile – kan mønstre et robust nationalt forsvar.

M

issilaffyringer fra Nordkorea, sabelraslen fra Putin i Rusland, svingende udmeldinger om støtte til NATO fra Donald Trump og dertil klimaforandringer, pirateri, cyberangreb, flygtningestrømme, krige og konflikter. Truslerne og de sikkerhedsmæssige udfordringer er mange, og intet peger på, at de bliver hverken færre eller mindre komplekse i årene, der kommer.

Forsvaret skal kunne opstille en bred vifte af operative kapaciteter, der kan sættes ind til at løse konkrete opgaver, som vi står overfor og kan forudse nu og her.

Et robust forsvar kræver dog, at vi også ser længere frem. At vi ser ud på den anden side af horisonten; derud, hvor hidtil ukendte trusler kan opstå og manifestere sig. Det siger sig selv, at det er en umanerlig vanskelig opgave at forudsige fremtiden. Ikke desto mindre er det Forsvarets ansvar at være beredt på nationens vegne. Det kræver, at Forsvaret råder over

og kontinuerligt vedligeholder, opbygger og tilpasser en fleksibel og skalerbar værktøjskasse af både materiel og kompetent personel.

TOTALSTYRKEKONCEPTET ER EN FLEKSIBEL BEMANDINGSSTRATEGI

Forsvaret har de seneste år etableret fundamentet for en af sine største personalemæssige transformationer i nyere tid. Med inspiration fra vores allierede i NATO, er vi i Danmark i fuld gang med at implementere en dansk version af Totalstyrkekonceptet. Totalstyrkekonceptet indebærer kort fortalt, at Forsvaret fremadrettet ikke længere primært vil trække på sine fastansatte kernemedarbejdere, men nu igen i stadigt stigende omfang atter og på nye måder vil trække og forlade sig på sin Reservestyrke. Reservestyrken omfatter alle os, der ved siden af vores civile arbejde af og til tager uniformen på og gør tjeneste i Forsvaret eller Hjemme­værnet.

Med udgangspunkt i opgavetype, behovet for teknisk operativ ekspertise, opgavens udstrækning, varsel og frekvens vil man i Forsvaret inden for rammen af Totalstyrkekonceptet forholde sig til, hvilke kompetencer og type af personel, der bedst løser opgaven. I de kommende år vil man på tværs af Forsvaret i stigende omfang se et mix af fastansatte, reservister og frivillige i Hjemmeværnet sammen løse Forsvarets mangeartede opgaver ude og hjemme. Det kræver dog at de civile arbejdsgivere er med på ideen.

DANMARKS SKJULTE RESERVE

At dansk Forsvar råder over og ønsker at udvide sin reservestyrke, er desværre for mange uden for Forsvaret en velbevaret hemmelighed. Det skyldes langt hen ad vejen, at Forsvarets anvendelse af Reservestyrken i en årrække har været meget begrænset og fokuseret.

Totalstyrkekonceptet indvarsler en langt bredere og mere omfattende anvendelse af Reservestyrken, og dermed et øget samarbejde mellem Forsvaret og Reservestyrkens civile arbejdsgivere.

Det er et faktum, at Forsvaret bruger mange ressourcer på at udvælge og screene sine medarbejdere. Det er med andre ord ikke hvem som helst, der bliver tilbudt en tilknytning til Reservestyrken. Virksomheder kan med fordel aktivt udnytte dette i forhold til rekruttering, fastholdelse og medarbejderudvikling. Hvis man griber det rigtigt an, kan der etableres et positivt ’return on investment’ for begge arbejdsgivere. Her er ofte tale om medarbejdere med et betydeligt potentiale, som Forsvaret gerne vil være med til at udvikle.

Det er dog desværre langt fra alle arbejdsgivere, som er lige positivt indstillede over for selv i begrænset omfang at lade deres medarbejdere stå til rådighed for Forsvaret. Det har vi som samfund ikke råd til i længden.

FORSVAR ER IKKE ALENE FORSVARETS ANSVAR

Totalstyrkekonceptet er et middel til, at Forsvaret ressourceeffektivt kan opretholde et bredt spektrum af operative kapaciteter med en fleksibel og skalerbar bemanding. Det er dermed nøglen til at gøre den nødvendige forsvarsmæssige værktøjskasse betalelig og spiselig i et moderne velfærdssamfund. Det er dog stadig ikke gratis, og forudsætter en række fokuserede investeringer, hvis udbyttet i form af et robust dansk forsvar skal kunne høstes. Det er imidlertid ikke

udelukkende Forsvaret, som skal investere, hvis det skal lykkes.

De civile arbejdsgivere skal med ind i kampen. Det er her Reservestyrken, den fleksible og skalerbare del af Totalstyrken går på arbejde til daglig. Sørg for, at få skrevet ind i virksomhedens HR politik, hvordan I støtter op om, at medarbejderne kan stå til rådighed for og gøre tjeneste i Forsvarets eller som frivillig i Hjemmeværnet. Det gavner både det danske samfund og jeres virksomhed. ■■■ Maria Vang Knudsen er president i NROFs danske søster­ organisasjon – Hovedorganisationen for Personel af Reserven i Danmark (HPRD). Hun har tidligere vært

«ordförande» i Nordisk Presidium, samarbeidsorganet for de nordiske reservistorganisasjonene.

Vang Knudsen har en MSc i økonomi, strategisk ledelse og

økonomi, samt utdannet språkoffiser i det danske forsvaret med språkkretsen kinesisk og arabisk. Hun har tjenestegjort som reserveoffiser hele sitt yrkesliv.

Under sommermøtet til Nordisk Presidium i juni ble hun tildelt NROFs hederstegn.

I DE KOMMENDE ÅR VIL MAN PÅ TVÆRS AF FORSVARET I STIGENDE OMFANG SE ET MIX AF FASTANSATTE, RESERVISTER OG FRIVILLIGE I HJEMMEVÆRNET SAMMEN LØSE FORSVARETS MANGEARTEDE OPGAVER UDE OG HJEMME. DET KRÆVER DOG AT DE CIVILE ARBEJDSGIVERE ER MED PÅ IDEEN. MARIA VANG KNUDSEN, PRESIDENT I HPRD

18

PROPATRIA /4/ 2017

FRIDDE UNDER MARSJEN

Det hører med til sjeldenhetene at det blir fridd under Nijmegenmarsjen. Det er vel heller ikke ofte at KO må passe på og gjemme unna en forlovelsesring. Kenneth Løwe fra Innsatsstyrke Derby har gått marsjen flere ganger og h ­ adde i år med seg sin Elise Skare Eriksen. Også hun tjenestegjør i I-styrke Derby og arbeidet i sanitetselementet under marsjen i fjor.

PP/ CAMILLA BRISÅ, TEKST OG FOTO – Gode medhjelpere bidro til hemmeligholdet, få ringen gjemt og innkjøp av champagne, sier Kenneth.

Gode og slitne var begge to fjerde og siste dag av marsjen.

For de aller fleste norske marsjer­ ende er kirketrappen i Beers et kjent samlingspunkt og en uformell rasteplass og det var naturlig at det hele skulle skje akkurat der.

-Elise var ikke akkurat i godt humør da vi ankom kirketrappa og jeg var litt spent på hvordan hun ville reagere, ler Kenneth. -Men hun sa «ja» da jeg fridde!

VIKTIG MED SAMTRENING I FORKANT

Avdelingen Bodø Garnison består av 12 marsjerende og det er kun avdelingsleder som har gått

tidligere. Elleve førstegangsgåere må løytnant Raymond Jenssen motivere og ta vare på. De elleve er også inne til førstegangstjeneste alle sammen og tjenestegjør på Reitan, Bodø flystasjon og i Bodin leir.

– Jenssen ønsket at vi alle hadde minimum 60 mil i beina før vi dro hit, forteller ledende flysoldat Darwish.

– Vi har hatt fellestrening én gang i måneden for å bli sam­ kjørte. Da har vi gått lange turer og lært hverandre å kjenne. Mellom fellestreningene har vi hver for oss sørget for å få kondisjonen i beina ved egentrening. Vi har vel 30-40 mil hver i beina, sier han.

– Jeg er overbevist om at vi ikke hadde klart å gå så greit hvis Jenssen ikke hadde pushet oss og

ELISE SKARE ERIKSEN OG KENNETH LØWE ER I MÅL. FORLOVELSESRINGEN LIGGER FREMDELES I ESKEN OG VENTER PÅ AT MARSJEN BLIR FERDIG SLIK AT FINGRENE ER TILBAKE I NORMAL STØRRELSE.

>

20

PROPATRIA /4/ 2017

KRIGSSKOLENES FELLES KAMPROP GJENNOMFØRES ETTER ANKOMST CHARLEMAGNE. STOR JUBEL OG APPLAUS FRA ALLE TILSKUERNE.

LUFTING AV BEN ER BÅDE GODT OG LURT.

krevet trening av oss. Hadde vi gått uten trening hadde jeg nok brutt i går (dag 1, red. anm.), mener Darwish.

SMERTE

– Smerte har vært min venn gjennom dagene her nede, ler Eugenia Alexandersen.

Sliten, stolt og veldig fornøyd konstaterer hun at hun kom seg gjennom Nijmegenmarsjen for første gang.

IKKE NOE Å SI PÅ HVERKEN STEMNING ELLER HUMØR PÅ DAG 2.

GREIT Å FÅ HJELP AV FYSIOTERAPEUTEN TIL Å TEIPE KNEET SLIK AT MAN HOLDER UT NOEN FLERE MIL.

ENDELIG MEDALJE!

BENT MARTIN JAHRE SERVERER SLITNE, MEN FORNØYDE MARSJERENDE PÅ RASTEPLASS.

EUGENIA ALEXANDERSEN HAR LITT OVER EN MIL IGJEN. INGENTING Å SI PÅ INNSATSEN.

>

22

PROPATRIA /4/ 2017

STRAKS PÅ RAST 3 FJERDE OG SISTE DAG. KUN GODT HUMØR Å FINNE!

– Jeg har fått mange gode tips og mye hjelp fra andre erfarne. Det har hjulpet en førstegangsgåer.

Ikke minst en stor takk til dem jeg har delt rom med, sier hun før den siste biten inn Via Gladiola venter.

– Det er uvirkelig at jeg er ferdig, sier en annen. -Jeg har ikke skjønt det helt ennå!

– Glad! Jeg er glad! sier en gardist.

– Beina er jævlig gode, konstaterer en av kadettene på Sjøkrigs­ skolen. ■■■

FENRIK BERGJORD LEDER AVDELINGEN FRA LUFTKRIGSSKOLEN/KRIGSSKOLEN. FØR AVMARSJ FRA RAST 1 DAG 2, LEGGES TAKTIKKEN MOT RAST 2.

Ny våpenlov SKYTETRENING ER EN VIKTIG DEL AV VEDLIKEHOLD AV MILITÆR KOMPETANSE OG SKYTING MED RELEVANTE VÅPEN ER DERFOR EN VIKTIG AKTIVITET I NORSKE RESERVEOFFISERERS FORBUND. PP/JØRGEN BERGGRAV ■■■ I kjølvannet av tragedien 22. juli 2011, ble oppmerksomheten omkring halvautomatiske våpen betydelig skjerpet, og preget arbeidet med en ny våpenlov. NROF har fulgt arbeidet tett og sammen med andre organisasjoner avgitt høringsuttalelser.

Etter flere års arbeid, la Regjering­ en 1. september frem forslag til ny våpenlov. Hovedendringen er at det stilles strengere krav til erverv, og at det innføres forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet.

Departementet har imidlertid foreslått at det gis unntaksregler på strenge vilkår for enkelte sportsskyttere og samlere. Dette viser at departementet har lyttet til innspillene som NROF, sammen med andre instanser, har kommet med.

Loven legger opp til regimer som krever større kontroll med utdan-

ning og aktivitet enn det som er tilfellet i dag. Etter min vurdering, er sannsynligvis NROFs regelverk, kursvirksomhet, databaseregistrering og rutiner godt tilpasset kravene som kommer. Vi har også klare og sporbare rutiner for anbefaling av erverv av våpen.

Dette er elementer som nå blir ekstra viktige, når den endelige loven blir vedtatt og skal settes ut i livet. Vår avtale med Forsvaret

har også gitt oss verdifull erfaring.

Norske Reserveoffiserers Forbund er kjent som en seriøs og samfunnsnyttig organisasjon som støtter Forsvaret og totalforsvaret på flere områder og som har et spesielt fokus på aktverdig skytevirksomhet. Dette skal vi fortsette med, til beste for medlemmene og det Forsvaret vi støtter. ■■■

24

PROPATRIA /4/ 2017

SJØKRIGSS

Kommandørkaptein Bjørn Terjesen har et brennende engasjement for Sjøkrigsskolen og er en av forfatterne bak boken «Sjøforsvaret i krig og fred. Langs kysten og på havet gjennom 200 år (2010)» sammen med blant andre kommandør (p) Roald Gjelsten. Bjørn Terjesen leder også seksjon for maritime operasjoner ved Sjøkrigsskolen.

SKOLEN – Sjøkrigsskolens ­bidrag til Forsvarets kompetanse er å utdanne marineoffiserer, sier kommandørkaptein Bjørn Terjesen ved Sjøkrigsskolen. –Vi har 200 års erfaring å bygge på og mener at vi har lært et og annet på veien.

ÅR

SJØKRIGSSKOLEN

Vi har en unik utdannelse som kombinerer teori med praktisk erfaring ombord sier orlogskaptein Petter Lunde ved sjøkrigsskolen.

PP/SIGBJØRN LARSEN

■■■ «Sjøkrig er nittini prosent sjø og en prosent krig,» sa admiral Folke Hauger Johannessen. For en sjøkriger gjelder det å innrette seg etter, og beherske sjøens luner, og være klar til strid når det kreves.

Hauger Johannessen ble uteksaminert fra skolen i 1938. Han kjempet mot tyskerne i fem år og ble senere forsvarssjef i Norge. H.K.H Kronprins Haakon er utdannet ved Sjøkrigsskolen. Det samme er blant andre Jonas Gahr Støre, nåværende generalsekretær I NROF, kontreadmiral Jørgen Berggrav og forbundets tidligere president, kommandør Jon Erling Tenvik.

UNIK UTDANNELSE

– Det er ingen andre maritime skoler i verden som har en så integrert utdannelse mellom teori og praksis innenfor navigasjon og maskin, kombinert med praktisk

erfaring om bord som den vi har her, sier orlogskaptein Petter Lunde ved Sjøkrigsskolen. Vi kjører utdanningen fra grunnen av slik at kadettene skal kunne klare seg selv om moderne digitale tjenester som GPS og satellittsystemer skulle gå ned, sier Lunde.

I dag tilbyr Sjøkrigskolen felles profesjonsutdanning med fordypning i nautikk, teknologi, logistikk og maritime jegeroperasjoner.

KREVENDE YRKE

– Yrket som marineoffiser krever at hun eller han, i tillegg til solid teoretisk kunnskap og forståelse, også har god praktisk innsikt med tilhørende ferdigheter på flere fagområder, sier Terjesen. Det gjelder for sjøoffiserer, og ikke minst i rollene som navigatør og skipssjef. Men det gjelder også for marineingeniører, logistikkoffiserer,

>

PROPATRIA /4/ 2017

t

KNM Fridtjof Nansen og en rib fra Marinejegerkommandoen i Adenbukten 9. august 2009 under operasjon Atalanta. Nansen-klassen med alle sine delsystemer er en meget komplisert og sammensatt våpenplattform. Bemanningen er liten sammenlignet med standarden i de fleste mariner, noe som bidrar til å holde personellkostnadene nede.

Lean-manning-konseptet krever stor grad av kryssutdanning og det enkelte besetningsmedlem må dekke flere funksjoner. Sjøkrigsskolen utdanner offiserer innen fagområdene teknologi, logistikk- og ressursstyring, nautikk og maritime jegeroperasjoner og bidrar til at de operative enhetene får kvalifisert personall til de ulike krigføringsområdene. Foto: Atalanta Photo Group.

t Fredriksvern ca. 1860. Sjøkadettinstituttet holdt til i bygningen med hvitt skilt over inngangspartiet. Foto: Marinemuseet.

t På kadettokt med seilkorvetten Ellida i 1862.

Foto: Marinemuseet.

Kadetter utenfor skolebygningen på Karljohansvern i Horten i 1865.

Foto: Marinemuseet.

t

26

ÅR

Kanoneksersis på panserskipet Tordenskjold.

Foto: Marinemuseet.

t

t

Etter noen uker i sjøen blir kadettene godt trent i å sette og berge seil og til å mestre høydeskrekk og sjøsyke.

Foto: Marte Aas.

t

Nils Ihlen (1824-1905) var den fremste forkjemperen for den skoleordningen som etter mange kommisjonsutredninger og interne stridigheter i Marinen ble innført i 1876 med nederste og øverste avdeling med krav om middelskole og fartstid som opptaksgrunnlag.

Han var således far til den seiglivede ordningen, som med noen justeringer, varte i nesten hundre år. Ihlen var utdannet ved Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern og gjennomførte også den militære høyskolen. Han ble i 1864 den første direktøren i Det norske Veritas. I 1885 ble han utnevnt til kontreadmiral og sjef for marinekommandoen (kommanderende admiral). Foto: Marinemuseet.

t

SJØKRIGSSKOLEN

Skolefartøyet Haakon VII til kai ved Sjøkrigsskolen i Bergen i 1960. Foto: Sjøkrigsskolekullet 1961.

>

t

Kadetter fra Sjøkrigsskolen går i land på Cuba under vintertoktet med dampkorvetten Ellida 1902 - 1903. På det seks måneder lange toktet besøkte kadettene Plymouth, Madeira, Martinique, Port-au-Prince (Haiti), Vera Cruz (Mexico), New Orleans, Havanna, Bermuda og Cork. Foto: Marinemuseet.

28

PROPATRIA /4/ 2017

ÅR

SJØKRIGSSKOLEN

marinejegere, kystjegere og minedykkere.

DET BEGYNTE I STAVERN

Det Kongelige Norske Søcadet-­ Institut tok opp sine første elever og startet undervisning i Stavern i 1817 etter mønster av Søcadet-Academiet på Holmen i København. Kadettene var 12 - 15 år gamle ved opptak og hadde inntil åtte år på seg til å tilegne seg den kompetansen som skulle til for å bli sekondløytnant i Marinen. Sjøkadettinstituttet på Fredriksvern i Stavern hadde vært en streng oppdragelsesanstalt der «gentlemen skulle bli sjømenn».

Sjøkrigsskoleordningen av 1876 på Karljohansvern i Horten innførte et kostskolesystem der «sjømenn skulle bli gentlemen». I 1876 endret skolen navn til Sjøkrigsskolen og en ny skolemodell som skulle vare i nesten 100 år, ble innført etter mange utredninger og hard kamp. Opptakskriteriene ble endret til middelskoleeksamen og fartstid i handels­ flåten. Bruk av skolefartøyer har helt siden 1817 vært en viktig faktor i den sjømilitære profesjonsutdanningen.

KADETTENE

Det første kullet i 1817 besto av ni kadetter. Den gang var det ikke mer enn 39 sjøoffiserer i Marinen og antall faste hjemler ble fastsatt til 77. Helt frem til 1932 ble det kun tatt opp sjøoffiserer, eller operativ linje. Det året ble det etablert en egen linje for marineingeniører. I 1946 ble det etablert en intendanturlinje og i 1947 en kystartillerilinje. Antall kadetter har variert med behovet. I dag er det rundt 80 kadetter på hvert kull. Den første kvinnelige kadettaspiranten ble tatt opp på intendanturlinjen i 1981 og i 1985 ble det åpnet opp for å ta opp kvinner på alle studieretninger. I dag er ca 15 prosent av kadettene kvinner.

UTDANNINGEN

Etter innføring av artium som opptakskrav på 1960-tallet ble det innført en skoleordning med 15 måneders aspirantperiode etterfulgt av tre år som kadett. I 1985 ble det igjen innført en ordning med to avdelinger, men denne gangen ble opptaket til SKSK basert på fullført etatsutdanning – et år på befalsskole etterfulgt av et praksisår ombord. Samtidig ble ­aldersgrense for opptak avskaffet slik at offiserer og befal kunne velge å begynne på videreutdanning på 1. eller 2. avdeling på senere tidspunkter.

«JEG OPPLEVDE UTDANNELSEN SOM UNIK MED SIN KOMBINASJON AV PRAKTISKE ØVELSER, OPPLÆRING I BRUK AV TEKNOLOGI, ORGANISASJONSUTVIKLING OG STRIDSLEDELSE.» H.K.H. KRONPRINSEN

I 1996 ble 1. avdeling utvidet til tre år fordi tiden ble for knapp til både å dekke kravene til sertifikater og sjømilitær offisersutdanning. I 2004 ble utdanningen ved krigsskolene tilpasset og innlemmet i den generelle høgskoleordningen som en treårig bachelorutdanning. Opptakskravene var befalsskole og praksisår, men mange av elevene søkte opptak senere, noen etter flere års tjeneste som befal. Det viste seg å være veldig positivt og utviklende for kadetter uten slik erfaring.

VERDIFULL FOR SAMFUNNET

– I tillegg til å være krigsskole har Sjøkrigsskolen helt fra starten vært en ledende maritim utdannings­institusjon i Norge, en maritim høgskole, sier

Terjesen. Ut over akademiske studier og teori, har imidlertid det praktiske knyttet til å utøve yrket som sjømann, navigatør og skipssjef, vært den sentrale og røde tråden i skolens virksomhet.

NATO BRUKER NORSKE SJØOFFISERER

Norske sjøoffiserer bekler jevnlig rollen som styrkesjefer for NATOs stående marinestyrker med godt resultat, noe som er en anerkjennelse og garanti for kvalitet. Ingen uten dokumentert kompetanse blir invitert og utnevnt til slike posisjon­er.

Dette forhold har sikkerhets­politisk betydning for Norge.

– For meg har marineutdannelsen gitt meg evne til å treffe beslutninger under tidspress også dersom faktagrunnlaget ikke er fullstendig, sier tidligere president i NROF, Jon Erling Tenvik. -Som næringslivsmann har utdannelse og erfaring fra Marinen også gitt meg evnen til å håndtere uforutsette hendelser uten å miste fatningen. Utdannelsen fra SKSK ga også grunnlaget for tjenesten som stabsoffiser senere hvor alternative scenarier og «contingency planning» er viktig.

I næringslivet går heller ikke alt etter planen til enhver tid. Da er det lurt å ha tenkt igjennom noen alternativer i forkant. Det er en klar parallell mellom å sette ut den mest hensiktsmessige seilingsruten i et sjøkart og det å utarbeide en forretningsplan for en bedrift. Jo bedre forberedelser, desto lettere er det å kunne justere kursen underveis. Samtidig har det gitt meg evnen til å verdsette kultur, identitet og verdier i utviklingen av virksomhet­ er. Vi snakker i dag om at «culture eats strategy for breakfast». SKSK opplevde jeg som en tydelig målbærer av gode ledelsesverdier tuftet på solide maritime tradisjoner, sier Tenvik.

■■■

Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 holder til i Lutvann leir i Oslo. Distriktet består av nærmere 5000 soldater fordelt på en distriktstab, HV-områder og Innsatsstyrke Derby.

HV-02 skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner i hele Oslo og Akershus ved krise og krig. Distriktet er det tettest befolkede området i landet og områdesjefen er

Områdesjef

et viktig bindeledd mellom samfunnet og Forsvaret.

Stillingen som områdesjef for Sentrum HV-område 02216 er ledig fra 1. januar 2018. Stillingen er et verv, og er tillagt kapteins (kapteinløytnants) grad.

Blant arbeidsoppgavene kan nevnes: • Planlegge og gjennomføre pålagte oppdrag.

• Administrere, organisere og trene HV-området ihht gitte føringer.

• Samarbeide med relevante sivile myndigheter og organisasjoner.

• Delta i den kommunale HV-nemdas møter.

• Delta på planlegging- og ordremøter i distriktsregi.

Kvalifikasjonskrav • Stillingen kan søkes av yrkesbefal, vernepliktig og utskrevet befal samt HV-befal. Områdesjefstillingen er på åremål.

• Søkeren skal fortrinnsvis være bosatt innenfor området eller i nær tilknytning til områdets geografiske grenser.

Søknad, vedlagt rettkjente avskrifter av vitnemål/attester, stiles til Sjef for Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 og sendes: Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer E-post: forsvaret@mil.no

Vi tilbyr Stillingen godtgjøres per dags dato tilsvarende 8 % av lønnstrinn 55 i statens lønnsregulativ. Lønnen justeres etter lønnsutviklingen for lønnsrammene for kapteinsgraden. Lønnsordningen er tredelt, bestående av en årlig fast lønns- og godtgjøringsdel og to variable lønnsdeler.

Søknadsfrist: 15. november Spørsmål om stillingen kan rettes til: G-1 ved HV-02, tlf. 23 09 26 10

30

PROPATRIA /4/ 2017

–Uten praksis er vi

Sjøkrigsskolen er 200 år, men kaken spises med en flau smak i munnen. I jubileumsåret skal det spares penger og utdanningen reduseres med et år. De ansatte hevder at dette vil gå ut over kvaliteten i utdannelsen og kadettenes praksis om bord.

–Uten praksis er vi intet! sier Bjørn Terjesen ved Sjøkrigsskolen.

PP/ SIGBJØRN LARSEN

Kartleser, navigatør og vaktsjef finner raskt plassene ombord. De er et drillet lag.

ÅR

SJØKRIGSSKOLEN

DE HAR GJORT DET FØR

intet!

Kadettene hiver seg om bord i et av de to spesialutstyrte og hurtiggående finskproduserte treningsfartøyene for å vise Pro Patria hva det går om.

De er et drillet lag. Trosser kommer om bord, og fenderne kommer opp i en fei. Maskinen sjekkes. Kartleser, navigatør og styrmann finner plassene. Etter noen korte ordre, er vi i sjøen. Det går i 40 knop. De har gjort det før. Her er det ingenting som skjer på måfå. Laget har full oversikt over hva som skjer både fra instrumentene og med det blotte øyet. Som sjøoffiser om bord med ansvar for sikkerheten for mange mennesker er det avgjørende å ha godt sjømannskap og god utdanning i bunn.

SKOLEMODELL UNDER PRESS

Sjøkrigsskolen ble i høst lagt inn under Forsvarets høgskole, og utdanningen redusert med et år.

På toppen av det hele blir det enda mindre tid igjen til maritim praksis fordi noe av utdannelsen skal gjøres felles for alle forsvars­ grenene i Forsvaret. Også skoleskipsordningen med Statsraad Lehmkuhl kan stå for fall.

– Det virker ikke som om enkelte har fått med seg hva som kreves for en profesjonalisert sjømilitær utdanning, sier Bjørn Terjesen ved Sjøkrigsskolen.

– Vi tar disse bekymringene på alvor, og har forståelse for at slike endring kan oppleves vanskelig og krevende, sier oberst Morten Henriksen ved Forsvarets høg­ skole.

Han er prosjektleder for den nye utdanningsreformen i Forsvaret.

– Men vi må heller ikke være for redde for å videreutvikle oss og se etter nye muligheter. Klarer vi å hente det beste fra det vi har felles i Forsvaret og inn i utdanningene

så gjør vi noe rett.

Uansett må vi sørge for at kadettene får nok utdanning innen det grenspesifikke og praksisnære.

SLUTT FOR STATSRAAD LEHMKUHL SOM SKOLESKIP?

De vordende marineoffiserene får i dag sin første opplæring som sjøfolk om bord på den tremastede barken Statsraad Lehmkuhl.

– Ved å krysse Atlanterhavet med et seilskip to ganger i løpet av tolv uker blir kadettene tilvent det domenet de skal operere i, sier Terjesen.

– Skoleskipsordningen er langt rimeligere i drift enn et marineskip, sier Petter Lunde ved Sjøkrigsskolen. Dessuten bruker det langt mindre drivstoff. Det har jo seil!

Skoleskipet er likevel topp moderne utstyrt. Samtidig lærer kadettene grunnleggende sjømannskap og navigasjon, som vil måtte læres uansett hva slags skip man tar i bruk.

– Statsråd Lehmkuhl skal vurder­es som alt annet. Det er noe som må besluttes når vi har lagt fag­planen.

Alt er oppe til vurdering og det er riktig. Vi skal spare mye penger på utdanning for å frigjøre penger til aktivitet og vedlikehold, sier Stensønes.

– Bruken av praksisarenaer, i kombinasjon med teoretisk undervisning, er et viktig element i krigsskoleutdanningen. Hva, eller hvor mye av denne typen tjeneste det blir tid til med redusert utdanningstid, er for tidlig si, sier Henriksen.

– DE VET IKKE HVA DE GJØR!

– De vet ikke hva de gjør hvis de legger ned skoleskipsordningen!

Det sier kadettene Svanhild Kristiansen, Jonathan Gade Utne og Mari Sunniva Føsker. – Utdan-

>

32

PROPATRIA /4/ 2017

– SJØKRIGSSKOLENS OPPGAVE ER Å UTDANNE MARINEOFFISERER. KOMMANDØRKAPTEIN TERJESEN

ningen blir ikke det samme uten den. Om bord i skoleskipet lærte vi grunnleggende sjømannskap, samhold, teambuilding og ledelse.

Vi ser i utlandet at folk uten erfaring på sjøen faller fra etter endt utdannelse når de endelig kommer til sjøs, fordi de finner ut at yrket ikke passer for dem likevel.

Da er det bedre at denne utsilingen skjer som en del av den innledende praksisen, mener de.

VANSKELIG Å FORSTÅ FOR FOLK UTEN PROFESJONSUTDANNELSE

– Det virker som om deler av det politiske miljøet og embetsverket i Forsvarsdepartementet som skal spare penger vil ha det til at vi er negative og sære, sier Terjesen.

Men vi kjemper for en kvalitativt god utdanning. Lojalitet går begge veier, både oppover og nedover. Vi har 200 års erfaring å bygge på og mener at vi har lært et og annet på veien. Vi leverer kvalitet og vi har fulgt med i timen i det moderne samfunnet. Alle våre kadetter får også bacheloregrad. Vi kan gjerne bygge ut studiet til en master­ utdannelse, men ikke ta fra oss den grunnleggende profesjonsutdannelsen. Det er avgjørende at de som skal spare penger ikke bare tenker kroner og øre, men hva vi faktisk skal utdanne folk til. Det kan det være vanskelig for folk som ikke har en profesjonsutdannelse fullt ut å forstå.

– Vi er gitt i oppdrag fra Forsvarssjefen å gjennomføre en utredning, og å komme med forslag på det vi mener gir best mulig utdanning innenfor de rammene Stortinget har gitt oss, svarer Henriksen.

krigsoperasjoner de siste årene.

Skal Norge svekke utdanningen og kompetansen til de offiserene som staten beordrer «in harm’s way» og som skal lede norske styrker i slike oppdrag?

– VÅR OPPGAVE ER Å UTDANNE MARINEOFFISERER

– I tillegg til å være krigsskole har Sjøkrigsskolen helt fra starten vært en ledende maritimutdanningsinstitusjon i Norge, en maritim høgskole, sier Terjesen. Ut over akademiske studier og teori, har imidlertid det praktiske knyttet til å utøve yrket som sjømann, navigatør og skipssjef, vært den sentrale og røde tråden i skolens virksomhet, sier Terjesen.

– Sjøkrigsskolens bidrag til For­ svarets kompetanse er å utdanne marineoffiserer, sier Terjesen. Vi mener å ha høstet noen erfaringer etter 200 år som det kan være verdifullt å bygge videre på. Yrket som marineoffiser krever at hun eller han, i tillegg til solid teoretisk kunnskap og forståelse, også har god praktisk innsikt med tilhørende ferdigheter på flere fagområder. Det gjelder for sjøoffiserer, eller operative offiserer, og ikke minst i rollene som navigatør og skipssjef.

REGJERINGENS PARADOKS

– Det er et paradoks at en regjer­ ing som har som mål å styrke skole og utdanning uten noen form for utredninger og konsekvensanalyser, reduserer lengden på offisersutdanningen, sier Terjesen. En utdanning som i dag kan måle seg med det beste blant NATO-landene. Enda merkeligere blir dette grepet i lys av de erfaringer og positive tilbakemeldinger norske styrker har høstet i internasjonale

VERDIFULL FOR SAMFUNNET

SJØKRIGSSKOLEN SLIK VI KJENNER DEN KAN VÆRE HISTORIE

Sjøkrigsskolen slik vi kjenner den i dag kan være historie, bekrefter sjef for Sjøforsvaret kontreadmiral Nils-Andreas Stensønes, men han vil ikke være med på at utdannelsen dermed automatisk blir dårligere.

– Ja, det blir et år kortere utdannelse, sier Stensønes. Dermed får du gjort mindre. Det krever at vi må prioritere strengere. Hva er de må kunne? De må ha evnen til å jobbe som marineoffiserer og kunne gå rett om bord. Det betyr at vi må prioritere ned andre fag og så må noe må tas som etter- og videreutdanning. Den utdanningen vi må prioritere er den operative.

ÅR

SJØKRIGSSKOLEN

t

Det er heller ikke sånn at ingenting kan gjøres sammen med andre forsvarsgrener. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og militær ledelse er den samme. Det gjelder å finne balansen. For samtidig er det klart at det er stor forskjell på en hærstrid, luftkamp og sjøslag.

Den som står stille blir snart fraløpt. Alle vi som sitter i landstillinger må være villig til endring og til å vurdere alle sider ved virksomheten.

DRAMATISK FALL I KVALITETEN

– Begrunnelsen for de tiltak som er iverksatt, er økonomisk innsparing, fremholder Terjesen. For oss må det være kvaliteten på utdannelsen som må prioriteres foran hensynet til innsparing. Etter vår gjennomgang av Sjøkrigsskolens historie og vår samlede erfaring med sjømilitær utdanning, mener vi å kunne fastslå at en treårig bachelorutdan-

ning med opptak direkte fra videregående skole vil representere et dramatisk fall av kvaliteten i utdanningen av marineoffiserer.

Resultatet vil trolig være at Sjøkrigsskolen slik vi kjenner den, vil være historie som kombinert krigsskole og maritim høgskole.

MØTT MED STILLHET

Derfor kunne man høre den berømte knappenål falle, da representanten for Forsvarets høgskole som var på Sjøkrigsskolen 30. august som et ledd i utdanningsreformen for å formalisere overtakelsen av skolen fra Sjøforsvaret, etter å ha fortært jubileumskaken, spurte forsamlingen om det var noen spørsmål.

Spørsmålet er om vi har råd til å spare på denne måten? Frykten er at de kostnadene som spares inn ved å redusere utdanningen ved Sjøkrigsskolen veltes over på

– De vet ikke hva de gjør hvis de legger ned skoleskipsordningen! Det sier kadettene Svanhild Kristiansen, Jonathan Gade Utne og Mari Sunniva Føsker.

Marinen og det sivile samfunnet i neste omgang. For et sted må erfaring og praksis hentes fra.

– Allerede nå ser en at nøkkelpersonell slutter fordi de føler seg ikke lyttet til, nedvurdert og overkjørt i en prosess de opplever som dårlig fundert, lite innsiktsfull og uten vilje til å vurdere eller ta hensyn til de konsekvensene de involverte i skolestaben ved SKSK forutser, sier Terjesen. Rammene er gitt og målene om innsparing er satt og skal nås. Hva virkningene for rekruttering, kompetanse og operativitet kan bli, kommer i annen rekke. Men kvalitet og kompetanse kommer ikke gratis, slutter Terjesen.

VELTES KOSTNADENE OVER PÅ ANDRE?

– Hele hensikten med utdanningsreformen er å frigjøre ressurser fra utdanningssektoren, slik at dette kan brukes til å forsterke beredskapen og den operative virksomheten i resten av Forsvaret, sier Henriksen. Samtidig er det et poeng å ikke flytte utdanningskostnader fra en del av virksomheten til en annen. I den grad dette skjer vil det ikke telle mot det innsparingskravet utdanningsprosjektet har fått.

Går hensynet til å spare penger foran hensynet til en kvalitativ god marineoffisersutdanning? - Vi er opptatt av å lage best mulig utdanning innenfor de rammene Forsvarssjefen har gitt oss, svarer Henriksen. ■■■

PROPATRIA /4/ 2017 / NROF-MESTERSKAPET 2017

t

t Elektronisk anvisning gir skytterne god informasjon.

Stevneleder Bjørn Rollheim

PP/SIGBJØRN LARSEN

NROF-MESTERSKAPET t

Sannhetens øyeblikk, resultatlistene offentliggjøres

t

Vinneren av klasse 3 Simon Ileby

t

t

Vaflene er snart klare melder Inger Skjold Brattli

Lars Mørk sørget for skjokolade i militær sluttet orden.

t

34

Treffene kontrolleres og resultatføres.

t

t

Leder av NROF avd. Oslo Jon Rogstad (th)

2017

NROF mesterskapet i skyting samlet 40 deltakere fra hele Norge

Sikkerheten sto i høysetet pü alle skytebanene. Her fra pistolskytingen.

t

Skyting med framsprang til banen.

t - Den har brutt linja, har den ikke?

36

PROPATRIA /4/ 2017 / NROF-MESTERSKAPET 2017

SANGVIK TOK GULL PP/ SIGBJØRN LARSEN

– JEG HAR HATT EN FIN DAG PÅ SKYTEBANEN, IKKE MINST RUNDT DETTE MED VÅPENSIKKERHET, OG DET HÅPER JEG AT DERE OGSÅ HAR HATT! SA STEVNELEDER BJØRN ROLLHEIM, TIL SAMLET APPLAUS FRA DELTAKERNE. STEVNELEDER BJØRN ROLLHEIM

Tor Olaf Sangvik fra NROF avd.

Kristiansand vant NROF-mesterskapet i skyting. Mesterskapet samlet 40 skyttere som koste seg i strålende høstvær på Løvenkioldbanen i regi av NROF avd. Oslo. Sølvet gikk til Bjørn Tore Horntvedt fra NROF avd. Vestfold. Nils Erik Hilmen fra NROF avd. Valdres tok bronse.

Leder av NROF avd. Oslo; Jon Rogstad, var også i strålende godt humør og fornøyd med dagen.

– Bare blide mennesker å se! konkluderte han.

NROF avd. Oslo har en fin medlemsvekst og har tatt opp 50 nye medlemmer i løpet av det siste året.

– Jeg er spesielt glad for at vi nå også får inn en del yngre, og at kvinnene også begynner å komme med, sier Rogstad.

KNIRKEFRITT

NROF-mesterskapet var godt merket med fin skilting til baner, parkering og kiosk. Skytelederne var på plass i god tid. Registreringen gikk effektivt unna og baner var klargjort og instruktørene på plass.

Dugnadsgjengen hadde spikret opp skivene dagen i forveien. Vaffelrøren var klar. Sjokoladen i kiosken lå i sluttet orden som seg hør og bør i militære kretser. Snart var arrangementet i gang på både på 100 og 200 meter. Tøm våpen, kontrollér!

Alt gikk knirkefritt for seg under kyndig ledelse av erfarne skyteledere. Pistolskytingen likeså. Da skytingene var unnagjort og resultatlistene

kom opp på veggen, var det heller ingen protester.

MER RELEVANT RESERVE

NROF ønsker å bidra til at flest mulig av medlemmene opprettholder sine militære ferdigheter. Forbundet har en målsetning om at flest mulig medlemmer skal kunne stille seg til rådighet for Forsvaret – etter Forsvarets behov. For å opprettholde bredden i aktivitetene, må NROF legge forholdene til rette for de som er i den spissere enden. Det å sette hverandre i stevne innimellom, slik som dette skytemesterskapet, er derfor viktig.

DRØMMER OM EGEN BANE OG KLUBBHUS

– Drømmen er å få til en egen skytebane og klubbhus, sier Rollheim. Det er ingen hemmelighet at banekapasiteten på Løvenskiold er sprengt og NROF avd. Oslo ser derfor på samarbeidsmuligheter med andre for å finne gode løsninger.

Medaljer deles ut i klasse 2 hvor også mesteren kåres.

Vi gratulerer!

Vinner av NROF-mesterskapet 2017 ble Tor Olav Sangvik. Sølvet gikk til Bjørn Tore Horntvedt (tv), Nils Erik Hilmen (th) tok bronsje.

KLASSE 1 KLASSE 2 KLASSE 3 KLASSE 4

Gull

Alf Egil Stensli

NROF avd. Kristiansand

Sølv

Tor Olaf Sangvik

NROF avd. Kristiansand

Bronse

Simen Ileby

NROF avd. Søndre Østfold

Gull

Tor Olaf Sangvik

NROF avd. Kristiansand

Sølv

Bjørn Tore Horntvedt

NROF avd. Vestfold

Bronse

Nils Erik Hilmen

NROF avd. Valdres

Gull

Simen Ileby

NROF avd. Søndre Østfold

Sølv

Torstein Dynna

NROF avd. Ringerike

Bronse

Lars Jacob Christensen

NROF avd. Vestfold

Gull

Jan Fredrik Berggrav

NROF avd. Oslo

Sølv

Kjetil Bergflødt

NROF avd. Oslo

Bronse

Eirik Bergheim

NROF avd. Kristiansand

38

PROPATRIA /4/ 2017

Ny sjef for Sjøforsvaret:

–VIL SKAPE EN O – Antall besetninger skal opp og vi må skape en operativ kultur.

Det sier Sjøforsvarets nye sjef, kontreadmiral Nils-Andreas Stensønes.

Han er glad for at kystjegerkommandoen videreføres, og vil ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

PP/ SIGBJØRN LARSEN – Mitt fokus er å få opp antall besetninger, sier Stensønes De fartøyer som ikke har besetninger er ikke relevante. Under land råtner både fartøy og mann. Du må trene mye hvis du skal bli god. Vi må etterstrebe kvalitet og ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Vi må skape en operativ kultur. Vi må være tydelig på hva det er som bidrar til kampevnen. Vi må satse på kvalitet i krigføringsområdene. Dette er noe av det som den nye sjefen for Sjøforsvaret ønsker å oppnå.

GODT FORBEREDT

Nils-Andreas Stensønes er godt forberedt for stillingen og har bred erfaring, sist som stabssjef og nestkommanderende i FLO, med spesielt ansvar for marine anskaffelser. Han har også vært sjef for Kystvakten og sjef for NATOs stående flåtestyrke. Stensønes ble født i Etiopia. Faren var marineoffiser og engasjert i å bygge opp den etiopiske marinen som blant annet skulle få has på pirattrafikken. Senere vokste han opp i Horten, Drøbak og Sandefjord, før han begynte på Sjøkrigsskolen i ‘83 og flyttet til Bergen.

– HVORDAN SER DU PÅ DEBATTEN OM «STØVLER PÅ BAKKEN» LANGS KYSTEN?

– Sjøforsvaret er glad for å opprettholde kystjegerkommandoen.

Teknologi, våpen og motstand endrer seg. Under den kalde krigen kunne vi forvente en massiv maskin som rullet sakte med et voldsomt volum. I dag er fienden mindre i volum, men med teknologisk mye mer avanserte våpen. Vi må skaffe oss kapasiteter som er i stand til å møte dette. Vi er nødt til å gjøre endringer. Vi må kunne slå til på større avstander. Vi må ha enheter som kan gi oss informasjon på større avstander.

Med hybridtrusselen og cyber­ angrep, og forkledte spesialstyrker, kan de like gjerne komme inn på et sted langs den lange kysten vår. At vi beholder kontroll på kysten er viktig.

At vi har boringskapasitet og inspeksjonskapasitet, kystjegerne og spesialstyrker. Hvis situasjonen krever det, må vi være i stand til å bygge opp hele bildet og levere fyringsdata og kunne understøtte de andre Forsvarsoperasjonene. Det vi må se nærmere på er egen slagkraft for de styrkene som opererer på kysten.

- HVORFOR TRENGER VI EGENTLIG SJØFORSVARET? KAN VI IKKE KLARE OSS MED F-35?

– Sjøforsvaret forvalter for det første et lovbasert regime i norske havområder.

Kystvakten opprettholder respekten for internasjonale lover og Norges økonomiske soner, blant annet gjennom forvaltningen av våre fiskeressurser. Det er en gigantisk suksess.

Vi forvalter i dag et av de veldig få stedene i verden hvor ressursgrunnlaget øker. For det andre skal Marinen avskrekke. I det oppgavespekteret trenger vi en stor bredde. Vi trenger noen som kan være på havet og overvåke og gripe inn tidlig uten at situasjonen skalerer. På mange

OPERATIV KULTUR måter er Sjøforsvaret som en «Swiss army knife.» Et verktøy som kan brukes i hele skalaen. Ubåter kan binde opp store ressurser fordi man aldri vet hvor de er. Samtidig har de stor ildkraft. Korvettenes unike mulighet er den raske reaksjonsevnen, kraftige angrep og stort ildvolum. For en maritim styrkesjef er det verdifullt å ha noe som kan reagere raskt. Ut over å drive med avskrekking så driver vi også med beskyttelse av transporter og beskytte fartøy mot missilangrep. I Forsvaret er det aldri enten eller, det er en kombinasjon med Marinen, helikoptere og jagerfly. Det er synkroniseringen av dette som gir den store slagkraften og troverdigheten.

– ER RUSSLAND EN TRUSSEL FOR NORGE?

-Jeg tror det er viktig å ha et balansert syn på Russland. Vi har et godt samarbeid med Russland om ressurskontroll med overvåking og kystvakt. Samtidig ser vi et Russland som har bygget om forsvaret sitt til å bli et mer anvendelig verktøy enn før.

De har modernisert kapasitetene sine. Undervannsdomenet bekymrer meg mest.

Vi ser hva de har gjort i Georgia, på Krim og i Donmbass i Ukraina.

Norge har ingen utestående konflikter med Russland. Vi skal møte dem med fasthet. Vi ser at Russland som nasjon følger FNs havrett og det er bra. Samtidig skal vi ikke være naive. De er utvilsomt mye mer aktive. De seiler mer med alt de har av fartøyerog de er mer synlige. Vi må også være mer aktive for å følge med på det som skjer. Nå har de også modernisert utstyr som virker og øver på rask deployering. De gjennomfører også raske reaksjonsøvelser. Det er helt naturlig og helt greit at nasjoner øver. At det skjer store øvelser samtidig som de som nå er under oppseiling i Østersjøen der flere elementer er i bevegelse samtidig, fra vestlig og østlig side, ser jeg ikke som problematisk.

Begge parter har god kontroll.

Russland er i dag ikke en trussel mot Norge, men Russland har en kapasitet som kan bli en trussel hvis det tjener dem.

– HVORDAN SER DU PÅ NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN?

– Olavsverndebatten er død. Det er mye viktigere for meg at vi har skip

som kan seile. Vi må bruke de basene vi har i Ramsund og Haakons­vern. Vi må gjennomføre vedlikehold og ha nok mannskaper til å bemanne båtene. Vi har en tjenlig basestruktur.

– BØR NORGE DELTA I INTERNASJONALE OPERASJONER ELLER BØR VI KONSENTRERE INNSATSEN OM HJEMLIGE FARVANN?

Vi er en liten nasjon som er avhengig av allierte. Skal du være en alliert så må du også bidra den andre veien.

Det er riktig av Norge å bidra inn i alliansen. Deltakelsen i internasjonale operasjoner bidrar til i vår egen forsvarsevne. Vi så det tydelig på operasjonen etter 11. september.

Det at det er en reell situasjon hvor du faktisk kan bli skutt på, fører til et vesentlig bedre forsvar der de militære kjerneferdighetene blir bedre. Drillen, våpenbruken, militært lederskap, logistikkoperasjoner. Det at vi er ute er ikke i strid med forsvaret hjemme. Det styrker vår evne. Transittiden fra Middelhavet til Nord-Norge er ikke lang. Selv reaksjonsevnen blir ikke nødvendigvis påvirket.

L

ED EREN NR 3

FORSVARSEVNE OG PERSEPSJON

Etter en fin sommer er aktiviteten i NROF igjen på topp. Mange høstkvelder og helger er satt av til skyting, idrettskonkurranser, kurs og debattkvelder. For mange har høsten også vært preget av valgkamp og politiske debatter. I større grad enn på flere år, har forsvarspolitikken vært en del av valgkampen.

PP/JØRGEN BERGGRAV Utgangspunktet har vært Langtids­ planen for Forsvaret, som etter at den ble lagt frem for et drøyt år siden, er blitt heftig diskutert. Debatt er bra, og den økte oppmerksomheten om Forsvaret og Norges sikkerhet har utvilsomt medvirket til økte budsjetter og større politisk prioritering. Prioritering betyr å sette noe foran noe annet. Prioritering av og i Forsvaret betyr ikke bare at Forsvaret «rykker frem i køen» i forhold til andre samfunnsområder, men at deler av det Forsvaret vi kjenner i dag, velges bort til fordel for noe annet.

Det er klart at dette smerter og møter motstand. Det er tross alt ikke mer enn noen få år siden at det ble sagt at Forsvaret var «ferdig omstilt».

Akkurat dét er det få som mener i dag. Tvert i mot er det et tydelig behov for å få det Forsvaret vi har til å virke, å sikre den reelle beredskapen og øke utholdenheten. Dette koster mange penger, men er vanskelig «å se» i form av større struktur.

På en helt annen måte enn tidligere, er Langtidsplanen åpen om de utfordringene Forsvaret står overfor for å løse sin del av samfunnets sikkerhetsbehov. Åpenhet er en forutsetning for å lykkes. En annen forutsetning er at man har en realistisk forståelse av hva det faktisk koster å anskaffe og drifte et forsvar som holder den kvaliteten som er nødvendig. At langtidsplanen for første gang

erkjenner den spesifikke kostnadsveksten i forsvarssektoren, er helt avgjørende.

Forsvarets innretning kan beskrives langs to akser. Den ene er en militærfaglig vurdering av forsvarsstrukturens evne i ulike scenarier. NROF har tidligere lagt vekt på at det er Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet som har best innsikt og kunnskap til å vurdere trussel, økonomi og militære løsninger for å sette sammen det forsvaret som best løser de pålagte oppgavene. Det er Forsvarssjefen som har ansvaret for å gi fagmilitære råd og det er Forsvarsministeren som har det parlamentariske ansvaret for at landet har det beste Forsvaret i forhold til ressursene. Slik må det være i et demokrati.

Den andre aksen er hvordan Forsvaret oppfattes. Av våre allierte i NATO, av potensielle motstandere og ikke minst i egen befolkning. Ikke minst det siste er viktig for å sikre forsvarsvilje, forankring og betalingsvilje. Dersom gapet mellom struktur og persepsjon blir for stort, er vi ille ute. Et gap må lukkes fra to sider. Folk må få en best mulig forståelse om hvordan sikkerhetspolitikk og forsvarsstrukturer henger sammen i dagens trusselbilde. Like viktig er det at Forsvaret ikke bare blir noe for «de få», men noe befolkningen identifiser seg med. Som et forbund for ansvarsbevisste og forsvarsinteresserte borg-

ere, har NROF en mening om dette.

Sammen med andre forsvarsorganisasjoner bidrar NROF til å skape et forsvarsengasjement i hele landet, ikke bare på de etter hvert ganske få stedene hvor Forsvaret er lokalisert.

Her spiller Heimevernet en meget viktig rolle som katalysator for forsvarsviljen over hele landet.

Langtidsplanen foreslår betydelige reduksjoner i Heimevernets størrelse.

Det ser ut som om store deler av kuttene vil ramme noen viktige områder hvor kvinner og menn i uniform blir et sjeldent syn. Dette er særdeles uheldig, ikke minst fordi kostnaden i form av tapt forsvarsvilje fort kan overstige den innsparingen som tallknuserne har sett for seg. At reduksjonen i Heimevernets tilstedeværelse i tillegg øker sårbarheten i forhold til samfunnsutfordringer utenfor Forsvarets vanlige oppgaver (og som dermed ikke teller med i tallknusernes regnestykker), er en annen sak.

De fleste politiske partiene har nå programfestet målsettingen om at 2 % av BNP skal brukes på Forsvaret.

Det er gledelig utvikling. Etter mitt syn er det nå avgjørende at det lages en konkret plan på hvordan dette skal oppnås. I denne planen må det tas høyde for at vi fortsatt vil ha et landsdekkende Heimevern med kvalitet til å løse de oppgavene det vil få.

t

t

Morgenoppstilling. Fra Venstre; Norge, Sverige, Finland og Estland

Jørgensen fra Lofoten og Jürgensen fra Estland fant tonen på håndgranatbanen

NORDKALOTT-TREFFET 2017 Nordkalott-treffet ble i år arrangert av NROF avd. Narvik. Arrangementet foregikk ved Elevenesmoen ved Bjerkvik. Det deltok fire nasjoner. Det var første gang at Estland deltok i Norge. Programmet varierte fra foredrag til testing av ferdigheter i felt og kameratslig samvær. – Dette bidrar til å vedlikeholde viktige nettverk på nordkalotten sier Jørn Buø, forbundsstyremedlem i NROF.

t

Vår egen hornblåser blåste signal ved flaggheis

t

Beste lag får sine premier

t

Jørn Buø i snakk med Sturla Valderaune

Noen legger mer innsats i å finne egnet observasjonspost.

t

t

Også sjefen sjøl må ta et tak

– Nordkalott-treffet gav mersmak.

Dette er en verdifull aktivitet som det er viktig at NROF arbeider videre med. Spesielt viktig er det å få med flere yngre reserveoffiserer.

Leder av NROF avd. Narvik, Sturla Valderaune, sier at det var en omfattende jobb å planlegge og gjennomføre treffet. –Jeg er svært glad for den støtten som NROF fikk fra Forsvaret for å gjennomføre dette, sier Valderaune. ■■■

42

PROPATRIA /4/ 2017

MANGE MEDISINSKE NYHETER FRA CIOMR I ÅR PP/OBLT JOHAN STORM MUNCH, NROF AVD. GUDBRANDSDAL CIOMR (Confederation Interalliee des Officers Medicaux de Reserve) er samlingen av NATOs reservesanitetsoffiser. Dr/Oblt

Johan Storm Munch representerte Norge under årets sommerkongress CIOMR hadde sammen med CIOR i Praha i august. Man får oppdaterte militærmedisinske presentasjoner og har mye utveksling av erfaring mellom landene.

TAR UT DELER AV HODESKALLEN

Utstyr for å borre hull/ta ut deler av hodeskallen vises frem og deltagerne kan forsøke utstyret. Foto: Henry Plimack.

Den første dagen var det workshop med neurotrauma, med fire britiske militære nevrokirurger som instruktører. I tillegg til en svært grundig og oppdatert gjennomgang av det siste innen forskning og behandlingsprinsipper fikk vi blant annet praktisk opplæring i hvordan legge trykkmåler inn i hjernen.

Det britiske forsvaret kjører DCNS (damage control neurosurgery course) på én dag for alle kirurger som skal til utlandet, med halvpart­ en teori og halvparten praksis. Der lærer kirurgene hvordan man borrer hull/tar ut deler av hodeskallen for å få tilgang. Norge har mye å hente på innspillene som kom og vi kan kvalitetssikre egne konsepter hos britene.

Dagen etter var det en sesjon om blodtransfusjoner. Det ble lagt vekt på skaden på innsiden av blodkarene (endoteliopatien). Kroppens endo­telium hadde et areal tilsvar­ ende 20 tennisbaner, og hadde en vesentlig funksjon som blir påvirket ved celleskade.

NORGE ER LEDENDE PÅ BRUK AV FULLBLOD

Oberst/dr Heidi Doughty, britisk hematolog, hadde en oppdatert og svært engasjert presentasjon om fremskutt transfusjon. Hun er medlem av THOR-nettverket som ble opprettet av Bergensmiljøet for å fremme oppdatert bruk av blodprodukter. Norge er helt i fremkant med å bruke fullblod, sammen med USA, mens andre nasjoner hadde mer fokus på plasma. Hun trakk deretter fram Utøya og behovet for transfusjon­ triage. Ellers så hun for seg fremtiden med blod levert med droner, som det hadde blitt gjort i Rwanda og Syria, eller ved airdrop som i Adenbukta.

Det ble videre vist til at selv ved masseskader, var det begrenset behov for transfusjon, og at erfaring­er fra en rekke hendelser var at antall donorer ble en logistisk utfordring for blodbank­ene, og alltid hadde oversteget behovet.

IDENTIFISERING AV SOLDATER SOM TAKLER KRIGSSTRESS­ BELASTNINGER DÅRLIG

trening kunne mange av disse reaksjonene forebygges, og PTSD kunne unngås. Hun brukte biofeedbackbehandlingsprogrammer, inkludert musikkterapi som gikk over ti uker med konsultasjoner fire ganger/uke. En egenutviklet app skal også hjelpe den enkelte med blant annet puste- og pulskontroll.

Hun mente man i det militære burde være mye mer proaktive.

Hun argumenterte for at et system som har så høy fokus på fysisk trening, også burde legge inn faste ukentlige økter med kognitiv trening, for å forebygge combat stress. Hun var ellers svært skeptisk til tilskudd av kreatin og proteiner ved styrketrening, som hun mente påvirket immunforsvaret negativt.

Det blir svært spennende å følge dette videre, og også vurdere om vi kan bruke noen av de parametrene eller behandlingsmodeller det canadiske forsvaret her har begynt med.

situasjonen var for de militære både under apartheid og etterpå.

Verneplikt ble avskaffet med apartheid og man oppdaget etter hvert behovet for flere reserveoffiserer. Universitetene hadde forskjellig innstilling til det militære, avhengig av om de var afrikaans eller engelskspråklig. Det sør-afrikanske forsvaret gjorde en del undersøkelser, og ble overrasket over hvor positiv innstillingen faktisk var. Videre ønsket studentene grønn tjeneste og å bli offiserer, ikke bare gå inn i funksjonen som advokat, lege eller den utdannelsen de hadde. Man ga dem et Officer Cadet-kurs, hvor de fikk egen nyopprettet grad, og de ble også godskrevet sivilt for utdannelsen. De hadde ti ganger så mange søkere som de hadde plasser til, og programmet har fungert veldig bra. Dette er noe vi kan vurdere om kan ha noe for seg i forhold til rekruttering hos oss også.

NORGE ER HELT I FREMKANT MED Å BRUKE FULLBLOD, SAMMEN MED USA, MENS ANDRE NASJONER HADDE MER FOKUS PÅ PLASMA. HUN TRAKK DERETTER FRAM UTØYA OG BEHOVET FOR TRANSFUSJON­TRIAGE.

Et av de virkelige høydepunktene ved kongressen var presentasjonene til professor Ibolja Cernak fra Canada. Hun hadde sett på om det var mulig å identifisere de som hadde størst risiko for Post Traumatisk Stress Decease (PTSD) og som ikke takler combatstress og kollapser mentalt. Disse utgjør ca 20% av soldatene og var også mest utsatt for PTSD. Hun hadde funnet en rekke biomarkører i blod og spytt, som gjorde at hun mente disse kunne identifiseres.

Professoren viste videre til at med riktig og avansert mental

JOHAN STORM MUNCH

REKRUTTERING AV RESERVEOFFISERER PÅ UNIVERSITETER

Oberst Gareth Hide, Sør-Afrika, hadde et svært interessant foredrag om universitetsbasert rekruttering av reserveoffiserer. Han gikk gjennom den politiske og militære situasjonen i Sør-Afrika under apartheid og frem til i dag. Det var svært åpenhjertig og viste hvordan

EKSPLOSJONER GIR VARIG SKADE PÅ HJERNEN

Det andre foredraget til professor Cernak var om hodeskade ved eksplosjoner. Hun hadde fulgt opp eksplosjonsskadde over lengre tid og hadde gjort MR (Magnetic Resonance) av hjernen deres. Funnene var at alle som hadde vært utsatt for eksplosjoner hadde varige forandringer i hjernen i form av betennelser og arrvev. Hvor alvorlig dette var, var svært uvisst, men hun hadde flere eksempler der de eksplosjonsutsatte hadde utviklet symptomer, også lenge etterpå. Forandringene på MR var typiske og mer omfattende enn ved boksing/amerikansk fotball og narkotika/alkoholmisbruk. Hun viste også at kroppsbe-

>

44

PROPATRIA /4/ 2017

NEST SISTE DAG HOLDT PROFESSOR LASSE BRAATHEN, NORGE EN SVÆRT INTERESSANT OG FENGSLENDE GJENNOMGANG AV HIV-INFEKSJONEN FRA DEN BLE OPPDAGET, HVORDAN DEN VIRKET, OMFANG OG UTFORDRINGENE MED NEKTING AV Å LA SEG TESTE. CELLER I HUDEN.

skyttelse/body armour ikke beskytter mot trykkbølgen, kun mot fragmentene som kommer etterpå.

Maj Smith, Storbritannia, gikk gjennom hvordan de prøvde i det lengste å unngå å legge ut tarm når de opererte bukskade i Camp Bastion, Afghanistan, både på grunn av manglende oppfølgingsmuligheter lokalt for pasientene, men også av religiøse- og kulturelle grunner. Han viste til at muslimske menn spesielt gjennomgikk rituelle vaskinger, som ble ugyldige hvis man hadde luft eller avføring, og at en stomi ville gjøre at man ikke har kontroll.

Nest siste dag holdt professor Lasse Braathen, Norge en svært interessant og fengslende gjen-

nomgang av HIV-infeksjonen fra den ble oppdaget, hvordan den virket, omfang og utfordringene med nekting av å la seg teste. Han presenterte sitt arbeide som viste at HIV-viruset kunne tas opp via de Langerhanske celler i huden.

Avslutningen av det faglige programmet var Surg Lt Cmdr Skovsen, Danmark som hadde gått gjennom at det ikke var høyere dødelighet ved akutt buk-kirurgi i helgene i Danmark enn ellers i uken, i motsetning til hva som var hevdet fra Storbritannia. ■■■

Ulikt utstyr presenteres for deltagerne.

Foto: Henry Plimack.

SPENNENDE JULEGAVER Bli med på kurs i høst!

HØSTEN ER KURSTID! NOTÉR DEG NÅ DE AKTUELLE DATOENE FOR KURSENE DU KUNNE TENKE DEG Å DELTA PÅ.

OLE O. MOEN

Ole O. Moen USAs PRESIDENTER Fra George Washington til Donald Trump

Lørdag 18. november kl. 0900-1700 på Rygge Militære Flystasjon. Det vil bli fokus på skader som kan oppstå ved feltmessige aktiviteter. Kurset vil ha en praktisk tilnærming med blant annet hjerte-lunge-redning og undersøkelsesdrill. Deltagerne vil etter kurset kunne bidra til økt sanitetsberedskap i forbindelse med NROFs aktiviteter.

Påmelding innen 4. november og må inneholde navn, adresse, tlf. nr, e-post OG personnummer.

Knut Flovik Thoresen NORDMENN I FREMMEDLEGIONEN En ukjent, spennende del av den norske militærhistorien

Og så en bok til henne!

Dette MÅ oppgis grunnet opphold på militært område.

MILITÆRMAKTSEMINAR Lørdag 25. og søndag 26. november arrangeres årets militærmaktseminar i samarbeid med Forsvarets stabsskole. Hva gjør Norge for å møte nye sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa?

Hvilke utfordringer står Forsvaret overfor?

Hva blir konsekvensene av Landmaktutredningen.

Det vil bli kjente foredragsholdere som spenner vidt. Ønsker du å delta på ett eller flere av kursene, meld deg på til post@nrof.no

Fra George Washington til Donald J.Trump

Morten Malmø DE SOM IKKE SVIKTET Nordmenn som gjorde en spesiell innsats under andre verdenskrig

SANITETS- OG FØRSTEHJELPSKURS

Det er ingen krav til forkunnskaper for deltagelse og kursbevis utstedes etter gjennomført kurs.

Kursavgiften er på kr. 200,-.

USAs PRESIDENTER

CATHERINE

WIBORG

MIN FARS FRANSKE EN KJØKK fristelser

Catherine Wiborg MIN FARS FRANSKE KJØKKEN 101 franske fristelser

101 franske

Bestill fra haugenbok.no eller

norli.no

NY SERIE: FORSVARSTEKNOLOGI

HVORFOR TRENGER VI TERSKELFORSVARET? I forrige nummer av Pro Patria ble middelstunge missilbatterier presentert som et mulig eksempel på Anti Access, Area Denial våpen i Hæren, et terskelforsvar mer optimalisert mot de nye utfordringene Norge står overfor som en konsekvens av Russlands tilpasning til nye konsepter og teknologi. Tidligere skulle Forsvaret stoppe, forsinke og kanskje bidra til å slå motstanderen, det vil si å slite ned en angripende landstyrke i tradisjonell mening før hjelpen kom. Men hva er det egentlig som er den nye utfordringen som krever en omlegging av forsvarskonseptet?

PP/TOR EGIL WALTER ■■■ Tidligere var den sovjetiske militærmakten karakterisert av store hæravdelinger, som stort sett opptrådte innenfor en avgrenset territoriell militærområdestruktur. På tross av at både marine-, fly og ikke minst de strategiske styrkene var formidable, var allikevel okkupasjonsstyrkene, de som kunne ta, holde og okkupere motstanderens territorium, relativt stedbundne.

Dette gjaldt spesielt i nord, som stort sett var karakterisert av defensive nærforsvarsstyrker for de strategiske basene på Kola. En forsterkning av angrepsstyrker i regionen ville for det første ta lang tid, i tillegg ville det bidra til å svekke sentralfronten på den tysk-tyske grensen, der det avgjørende slaget skulle stå.

konsolidering og oljeboomen på midten av 2000- tallet, var det ikke unaturlig at dette bildet ble endret.

For det første har de fulgt de ekspedisjonære vestliges stormaktenes eksempel med mindre, mer mobile og deployerbare styrker, for det andre er de ikke lenger bundet til sentralfronten, og for det tredje opplever de at en potensiell fiende står mye nærmere, grunnet NATOutvidelsen i øst. De mobile, russiske styrkene er i dag kraftig modernisert.

I tillegg kan Russland nå stille opptil 100 000 mann for innsats i nærheten av grensene på meget kort varsel, som eksempelvis vist ved øvelse Zapad (Vest) i september i år. Dette står i grell kontrast til situasjonen under den kalde krigen.

RUSSLAND FIKK MIDLER

DA RUSSLAND VAR SVAKT

Da den russiske militærsektoren fikk større tilgang på ressurser etter

Kjerneforsvaret i den tiden Russland var svakt, var først og fremst de

strategiske, kjernefysiske styrkene, inklusive våpenbærere og basene, og også taktiske atomvåpen, både land-, luft- og sjøbaserte. Skillet mellom taktiske atomvåpen og konvensjonelle våpen har dessuten aldri vært så klart som i vest.

BASERT PÅ KOLA

Russlands kjernefysiske andreslagskapasitet er som før stort sett basert på Kola, noe som gjør at forsvaret av dette tillegges stor vekt hos vår nordlige nabo.

LANG TRADISJON

I tillegg har Russland lang tradisjon med ulike typer rakett- og missilvåpen-, og Russland har derfor valgt å prioritere et teknologiområde hvor de hadde stor erfaring. Russland har videreutviklet ulike typer missiler i en grad som vest ikke har fulgt opp.

Denne utviklingen ble sterkt støttet av

Foto: Luftforsvaret/Forsvaret

den generelle utviklingen av elektronikk og datautstyr til allment bruk, noe som gjorde at en satsing på dette området fremstår som en meget kosteffektiv måte å utvikle et relevant forsvar på. I tillegg har mange av disse systemene også muligheten til enten å føre konvensjonelle eller kjernefysiske stridsmidler, en bevisst prioritering som bidrar til enda større usikkerhet.

KJERNEVÅPNENE

Disse våpnene er kjernen i nektelseskonseptet (på amerikansk anti access/ area denial) som blant annet egner seg for russisk militær påvirkning i Østersjø og Barentsområdet.

Ett (av flere russiske) eksempler på «Denial» våpen er luftvernsystemet S-400 Triumf (NATO SA-21 Growler) i bruk i Russland siden 2007. Tre ulike missiler, med 400, 250 og 40 km rekkevidde er utviklet til dette

systemet. I henhold til media etter at India har prøveskutt systemet, kan det følge 100-300, samt engasjere inntil 32 mål samtidig. Dette er beskrevet som et av de beste operative luftvernsystemene i verden i bruk i dag. Det noe eldre, og ikke fullt så kapable, S-300 finnes også i maritime versjoner, noe som innebærer at fartøy på den norske territorialgrensen utenfor NordNorge kan skyte ned luftfarkoster langt inne i Sverige.

ATOMSTRIDSHODE

Et annet eksempel er det sjøbaserte kryssermissilet 3M-54 Kalibr, som er deployert på en rekke plattformer, inkludert ubåter og flere klasser av relativt små overflatefartøy. Max antatt rekkevidde er 1500 km med ca 500 kg konvensjonell ladningsvekt eller 2600 km rekkevidde med nukleært stridshode.

KAN NÅ VESTERÅLEN

Dette vil for eksempel si fra en korvett ved kai i Baltisk i Kaliningrad til mål i Ofoten/ Vesterålsområdet, (og fartøyet trenger heller ikke å ligge ved kai i Østersjøen). Et tredje eksempel er det landbaserte missilet Iskander, som også er deployert til Kaliningrad.

«WORST CASE» SCENARIO

Et «worst case» scenario kan være at Russland og NATO/USA er i konflikt et sted i Russlands randsone, (eksempelvis basert på påstått diskriminering av russiskspråklig befolkning i Estland og/eller Latvia).

Siden Russland har overtak både på konvensjonelt luftvern i området, kryssermissiler med «dual use» stridshoder som kan true alle vest-europeiske hovedsteder fra mange ulike våpenbærere, samt stor overvekt på såkalte euronukleære

>

NY SERIE: FORSVARSTEKNOLOGI

våpen i forhold til vestmaktene, vil neppe de europeiske NATO- nasjonene stå i kø for å intervenere.

grensen til ubåtbasene i Murmanskområdet.

PARITET

Det tradisjonelt lille, og også fortsatt lineære og semi-statisk tradisjonelle norske forsvaret løser ikke dette.

Terskelforsvarskonseptet, derimot vil gjøre en forskjell først og fremst ved å gjøre planleggingen vanskeligere ved å utgjøre etterretningsproblem i sanntid, i tillegg til å kunne påføre russerne reelle og følbare tap dersom de gjennomfører aksjoner. Dette kan velte hele scenariet, og dermed bidra til å hindre en slik utvikling ved å avskrekke å forsøke. Et eget, troverdig Anti Access/Area Denial konsept (A2/AD), med blant annet mobile missilbatterier som beskrevet i forrige nummer av Pro Patria er et eksempel på en slik utvikling. Med andre ord vil dette kunne innebære en krigsforebyggende terskel, noe det tradisjonelle, norske forsvaret ikke hadde noe som helst innflytelse på.

Det er i dag balanse mellom USA og Russland når det gjelder strategiske kjernevåpen. For å kunne være troverdig, vil Russland kunne true med bruk at strategiske atomvåpen dersom vest velger å intervenere «i det nære utland,» eksempelvis Baltikum. Dette vil sannsynligvis også påvirke USA i samme retning som Europa.

Washington DC er tross alt ikke mer enn 25 minutter fra utslettelse, intet «missil defence» vil virke mot et eventuelt russisk storskala angrep, og Robert McNamara fastslo allerede på tidlig 1960tall hva en total atomkrig vil innebære.

ANGREP PÅ NORGE?

Demonstrasjon av denne viljen kan også forsterkes ved en rask, åpen demonstrasjon av begrensede offensive handlinger for å sikre sine strategiske styrker og baser på Kola. Bastionforsvaret fra GIUK-gapet er allerede etablert som rutine.

En samtidig deployering av Nordflåten for Strike-oppdrag og beskyttelse av våpenbærene, som vil innebære sjønektelse i Barentshavet og Norskehavet kan kombineres med begrensede militære operasjoner mot Norge som beskrevet i forrige artikkel. «Prikken over i-en» vil da være en rask etablering av en fremskutt base på et begrenset landområde/øy i Finnmark eller Troms med luftlande-/ amfibiske- / spesialstyrker for å sikre en buffer på land, og ikke minst fremgruppere luftvern med lang rekkevidde for å utvide luftvernsonen. Det er tross alt mindre enn 100 km fra norske-

KRIGSFOREBYGGENDE TERSKEL

LANGTTREKKENDE PRESISJONSVÅPEN

For å skaffe oss denne effekten må vi innse at motstanderen først og fremst slås ut av effektive våpensystemer med høy presisjon og lang rekkevidde. Her kan vi umiddelbart kopiere hva russerne har gjort. Nye og bedre etterretningskapasiteter som kan skaffe informasjon i tide til for at vi skal kunne reagere er også meget viktig, det samme er redundante og nettverkssentriske sambandssystemer.

DETTE TRENGER VI

Videre trenges kapasiteter med nødvendig beredskap og effekt til raskt å kunne virke mot russiske «Tyngdepunkt». Eksempler på dette er: • N ye ubåter som vil være en

• •

•

•

uavklart trussel blant annet mot transporttonnasje og fartøyer med avanserte våpen, blant annet kryssermissiler og luftvern Spesialstyrker Nye kampfly som kan operere i et miljø med betydelig luftverntrussel og som har evne til å slå mot viktige mål på dypet Avansert luftvern som kan virke både mot kryssermissiler og avanserte angrepsfly, før disse får slått ut våre objekter som ikke kan gjøres mobile. Også mobile stridsgrupper og plattformer må ha relevant luftvern Utvikle ledelseselementer og stridskrefter på land som ved mobilitet og kamuflasje utgjør etterretningsproblemer i sann tid, og med rekkevidder til å kunne slå mot relevante mål, som illustrert i forrige artikkel.

TERSKELFORSVARET

Oppbygging av et terskelforsvar vil representere at vårt bidrag i en krigsavvergende nordisk balanse blir et reelt bidrag av betydning mest for oss selv, men også i betydelig grad både for naboland og ikke minst alliansen. Dette i motsetning til før, hvor dette begrepet mest var et skalkeskjul eller innenrikspolitisk alibi for ikke å velge de militært sett bedre løsningene som en åpen og aktiv deltakelse i et allianseforsvar representerer.

HVA KAN TONES NED

Det er også viktig å merke seg hva det kan være nyttig å tone ned: Tradisjonelle hæravdelinger i brigadeforband kan enkelt males ned av enda større forband med minst like gode kapasiteter. I tillegg vil ikke disse under noen omstendighet kunne virke krigsforebyggende

Den militære teknologiutviklingen ble demonstrert tydelig under de to Gulfkrigene fra 1991 og utover, samt ved luftoperasjonene mot Libya noe senere. Posisjoneringsteknologien som ble vist her som revolusjonerende, er i dag blitt allemannseie ­gjennom utvikling av husholdningselektronikk som eksempelvis iPhones.

TOR EGIL WALTER

Soldater fra Luftvernbataljonen demonstrer hvordan man lader missiler i en NASAMS launcher under vinterøvelsen Joint Viking 2017 i Finnmark Foto: Ina Nyås Moe/Forsvaret

som terskelforsvaret, ganske enkelt fordi de ikke er i stand til å påvirke den overfor beskrevne hendelsesrekken på noen måte. Dette forhindrer naturligvis ikke at denne type «combined arms» kan ha en rolle å spille i en «artikkel fem»-rolle i større forband i eller utenfor Norge, men noen øyeblikkelig virkning på forsvaret av Norge har de neppe.

TEKNOLOGIEN BLE DEMONSTRERT

Den militære teknologiutviklingen ble demonstrert tydelig under de to Gulfkrigene fra 1991 og utover, samt ved luftoperasjonene mot Libya noe

senere. Posisjoneringsteknologien som ble vist her som revolusjonerende, er i dag blitt allemannseie gjennom utvikling av husholdningselektronikk som eksempelvis iPhones.

Dette medfører at alle stasjonære anlegg i realiteten kan slås ut av avstandsleverte våpen. Dette setter objektsikring og ikke minst den politiske diskusjonen rundt HV i et spesielt lys.

LUFTVERNSYSTEMER NØDVENDIG

Videre skal man merke seg at allerede på -90-tallet demonstrerte russerne sjømålsmissilsøkere som

diskriminerte mål med mindre enn 50 m avstand. Konsekvensene av dette i dag er at også små mål i skjærgården ikke lenger har den sikkerhet som man tidligere hevdet.

Man kan sannsynligvis med stor sikkerhet slå fast at alle mål som beveger seg på sjøen, derfor må ha luftvernsystemer som kan detektere og slå ut mål før disse kommer innenfor leveringsavstand for sine våpen. Dersom eget våpen eksempelvis er 12,7 mm mitraljøse uten innvisning kan derfor nytten av denne type plattform trekkes sterkt i tvil. ■■■

50

PROPATRIA /4/ 2017

Foto: Hamar Arbeiderblad

HELT RÅTT!

Det var helt rått! sier Andrea Botten fra Brumunddal.

Hun er en av dem som kom seg gjennom Forsvarets opptak på Sessvollmoen i sommer til en plass på Sjøforsvarets befalskole på Madla i Stavanger.

PP/SIGBJØRN LARSEN

– Årets kandidater har prestert på et høyt nivå OBERSTLØYTNANT VEGARD FINBERG, SJEF FOR INFORMASJONSSEKSJONEN HOS FORSVARETS PERSONELL- OG VERNEPLIKTSSENTER

■■■ Med nummerlapper på brystet konkurrerte over 1000 ungdommer på Sessvollmoen i sommer om å få bli tatt opp til ulike militære utdanningssteder.

Etter svømming, løping, trening og utmarsjer ble «kremen av norsk ungdom» vurdert. – Vi ser etter Forsvarets fremtidige ledere, sier oberstløytnant Vegard Finberg, sjef for informasjonsseksjonen hos Forsvarets personell- og vernepliktssenter, til Pro Patria. Av en søkermasse på over 3600 søkere er det nå klart hvem som får mulighet til å iføre seg Kongens klær med det

norske flagget på armen. Andrea Botten fra Brumunddal er en av dem.

– HELT RÅTT!

– Alt var veldig nytt, selv om jeg har vært i Forsvaret før, sier Botten.

Intervjuer og testing første uka, og så den beryktede feltuka. Det var mye spenning og antakelser rundt den. Det var helt rått! De første dagene var veldig tunge. Jeg måtte virkelig gå helt ned i kjelleren og tenke om det er dette jeg virkelig vil. Det var fysisk krevende og du bryter ned kroppen til du

bare har huet igjen. Du må spille på lag med huet! Vi hadde et supert lag. De var klare for å backe deg opp, selv om de konkurrerte om de samme plassene.

innenlands og utenlands, sier Botten. Det var årsakene til at jeg søkte meg til Forsvaret og så ønsker jeg også å gjøre en karriere der, sier Botten.

VIL GJØRE EN INNSATS

HØYT NIVÅ

Andrea Botten bestod utfordringene og fikk plass ved Sjøforsvarets befalsskole i Stavanger. - Jeg har gjort unna førstegangstjenesten, og fant ut at Forsvaret passer meg godt, og jeg ønsker å bidra både

– Årets kandidater har prestert på et høyt nivå, og konkurransen om skoleplassene har vært hard. Det gjør at vi har mange potensielt gode ledere å velge blant, sier Finberg.

Av aspirantene som deltok, fikk 392 tilbud om skoleplass, av disse var det 81 kvinner. Det var opptak til Hærens befalsskole, Luftforsvarets befalsskole, Befalsskolen for Sjøforsvaret, Forsvarets ingeniørhøgskole og Forsvarets etterretningshøgskole, som ble gjennomført. ■■■

BESØK NETTBUTIKKEN BRUK RABATTKODE NROF UTSTYRSKONTROLLEN.NO

52

PROPATRIA /4/ 2017

NORSKE SOLDATE Grenader Robert Landskaug er i Litauen som en del av den norske kontingenten i NATOs styrker som er stasjonert i Litauen med beroligelse og avskrekking som mål. Styrken skal berolige Litauen om at NATO vil komme dem til unnsetning om et fiendtlig angrep skulle skje, og avskrekke en potensiell fiende fra tanken.

PP/SIGBJØRN LARSEN

E

tter førstegangstjenesten studerte Landskaug til sivilingeniør ved NTNU. – Jeg likte meg godt i Forsvaret, og jeg tenkte at jeg ville prøve å komme tilbake igjen, sier Landskaug. Det var nå eller aldri.

LIKER MINDSETTET

– Jeg liker mindsettet. Du får prøve deg. Må ta ansvar. I en stridsvogn er det mye som skal læres og huskes. Det viktigste er å holde hodet klart under stress. Du lærer å kjenne deg selv og dine grenser.

Det er viktig med struktur og orden og kontroll på ting.

FØRSTE GANG I INTERNASJONAL OPERASJON

– Det er første gang jeg deltar i internasjonale operasjoner etter halvannet år med trening og spesialutdannelse på Rena. Litauen er et nytt område og nytt terreng og vi trener sammen med de andre allierte. At det kan bli farlig og alvor en dag må du tenke gjennom

når du søker deg til Forsvaret første gang. Det er heldigvis rolig nå, men det er en del av jobben at det kan endre seg.

INGEN TRUSSEL

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er tydelig på at deploeringen i Litauen ikke er en trussel mot Russland. Hun tror likevel øvelsen kan virke avskrekkende, Hensikten er å sende et tydelig signal til Russland om at NATO står ved sine forpliktelser, og at NATO-landene vil bli involvert i tilfelle en konflikt.

VELDIG GODT MOTTATT

– Vi har blitt veldig godt tatt i mot i Litauen. Mitt inntrykk er at de setter stor pris på at vi er her. Det er en litt annen kultur enn i Norge, men vi er tilpasningsdyktige. Det er jo litt mer spartanske brakkeforhold her enn når en kommer fra 20 kvm hybel på Rena, så du må være sosial og ta hensyn. Tenke på hygiene for å unngå å bli syk.

Grenader Robert Landskau.

R I LITAUEN

>

54

■ Fra rakettsiloene i Prokstine kunne Sovjetunionen nå

Vesten med sine R-12 raketter under den kalde krigen. I dag har stedet blitt museum over den kalde krigen.

Litauerne håper at det vil forbli slik.

■ – Norge stiller med stridsvogner og topptrente soldater, hva mer kan vi ønske oss? sier oberst Mindaugas Steponavicius.

Sjef for Litauens Iron Wulf Brigade Masto­dontiske statuer fra sovjettiden finnes i Grutasparken.

Sanddynene i den kuriske landtunge ved Klaipeda er nasjonalpark og en del av Unesco’s verdensarv.

■ Stalin og Lenin, har til tross for de

■ Her finnes det også deler av det

■ I Aukugate 2 i Vilnius ligger det

GLAD FOR NORGES BIDRAG

Steponavicius. Vi er avhengig av at NATO kommer oss til unnsetning og det å trene og øve sammen er svært verdifullt for oss. Det er rolig på grensen mot Russland, men vi er urolige for den store øvelsen Zapad i Hviterussland i høst. Vi vet at Russland har bestilt all tilgjengelig kapasitet på jernbanen og planlegger store troppeforflytning­ er med store mengder materiell. Vi er redde for at deler av dette kan bli stående i Hviterussland etter at

øvelsen er over. Vi har sett hva Russland er i stand til å gjøre i Ukraina, sier Steponavicius. ■■■

grusomme overgrepene som ble begått mot det Litauiske folket i etterkrigstiden, fått «asyl» i Grutasparken, sammen med mange andre «mastodontiske» statuer fra sovjettiden.

– Vi er svært glade for det norske styrkebidraget, sier sjef for Iron Wolf Brigade, oberst Mindaugas Steponavicius. I leiren finnes det mange nasjonaliteter som nå trener og øver sammen i Litauen. Nederlandske, norske og amerikanske sol­dater øver på felles operasjoner og trener sammen med styrker fra Litauen. – Norge stiller med stridsvogner og topptrente soldater, hva mer kan vi ønske oss? sier

gamle grensegjerdet med piggtråden og de grønne observasjonstårnene i skogen, som spiller enerverende mektig klassisk musikk av foretrukne russiske komponister ut over høyttalerne. Noen av cellene er polstret, så de på utsiden ikke skulle høre skrikene fra torturerte og døende fanger.

forhatte KGB-fengselet der tortur og avhør og en del av folkemordet på annerledes tenkende skjedde under sovjettiden.

56

PROPATRIA /4/ 2017/ PATRULJELØPET

Patruljeløpet PP/SIGBJØRN LARSEN / STÅLE SANDHOLT

Det finske laget holder humøret oppe. Finland stiller med to lag.

Patruljeløpet har utviklet seg til å bli NROFs feltmessige flaggskip. I år ble det arrangert i området mellom Hegra festning og Værnes i Trøndelag.

■■■ Det var NROF avd. Sør-­ Trøndelag, i samarbeid med folk også fra andre NROF-avdelinger i Trøndelag, som stod for arrangementet. Fem utenlandske og fire norske lag deltok.

– Vi kunne ha ønsket oss enda flere deltakerlag, sier prosjektleder Ståle Sandholt i NROF. I år hadde vi stevnekollisjon med flere andre arrangementer og øvelser. Det vil vi se nærmere på neste år.

Været var høstlig, men etter ­trønderske forhold slettes ikke ille, mente de amerikanske deltakerne fra US Marines som til daglig er stasjonert på Værnes.

I løpet av konkurransen møtte deltakerne mange utfordringer som måtte løses. Lagene skulle blant annet gjennom sprengningssimuler­ ing av jernbaneskinner, pistol- og rifleskyting, transport av ammokasser, sanitet, håndgranatkasting, forsvarskunnskap, identifisering av 18 ulike ammunisjonstyper, vann-

hinder, radiotjeneste og sending av melding, avstandsbedømmelse, adskillelse/sammensetning av AG3 og orientering.

Finnene kunne gjerne ha ønsket seg en enda tøffere fysisk krevende konkurranse, men skjønte samtidig poenget med at det var lagt størst vekt på kompetanse som gav mulighet til å score høyt på postene. Finnene var spesielt overrasket over det krevende trønderske terrenget som var helt annerledes enn de var vant med hjemmefra.

Det samme gav det tyske laget uttrykk for. Vi gleder oss allerede til å komme igjen lød omkvedet.

– Det har vært en spennende og krevende oppgave, ikke minst når det gjelder å organisere en så sammensatt øvelse, sier leder av NROF avd. Sør-Trøndelag, Dag Nordli. Det har også gitt oss en god erfaring som vi kan ta med oss videre. ■■■

> Et av de norske lagene rykker raskt fremover. Springmarsj frem til standplass.

58

PROPATRIA /4/ 2017/ PATRULJELØPET

CARE UNDER FIRE. Oppgaven lød: «The patrol is taking fire and the «fifth» member is hit in the upper right thigh.

Put on the tourniquet and evacuate to the «safe house» pointed out by the CP officer.

Return fire if fired upon!» 200 poeng til lagene som løser oppgaven på under to minutter.

Sikringsbåter trygget overfarten. Vannhinder. Alle lagene må svømme innom to øyer. På én av dem er meldingen de må huske til slutten av konkurransen når den skal skrives ned.

Resultater: 1 HV-12 Alfa Tropp 4 2 Finland 2 3 NROF avd. Rogaland

Avstandsbedømmelse. Det ene finske laget på posten hvor de skal finne ut hvor langt det er ut til øya til etterpå skal svømme til.

Starten gikk i mørket.

Utfordrende å ta seg fram i festningen.

Marco Smedberg er militærhistoriker.

Denne artikkelen bygger på hans bok «Om stridens grunder» (Stockholm 1994)

KUWAITKRIGEN 1990-91

Høyteknologi og luftmakt

General. H. Norman Schwarzkopf, sjef for USAs styrker.

Kuwait-krigen fremstår som den første høyteknologiske krigen, – en krig der de moderne presisjonsvåpnenes effekt ble påvist. Kuwait-krigen var også den første gangen amerikanske styrker opererte i store forband siden Korea-krigen.

PP/MARCO SMEDBERG, OVERSATT TIL NORSK AV NROF

Kart over troppeforflytninger i operasjon «Desert Storm» Foto: commons.wikimedia

■■■ Da Irak invaderte Kuwait i 1990, startet USA og deres allierte en omgående styrkeoppbygging i Saudi-Arabia, kjent som «Operation Desert Shield». Styrkeoppbyggingen krevde sjøtransport og koalisjonenes maritime kapasiteter var derfor en forutsetning for at man i det hele tatt kunne gjennomføre operasjonene. Styrkeoppbyggingen foregikk i fem måneder uten forstyrrelser. I tillegg til omfattende sjø- og lufttransporter, ble det også gjennomført en sjøblokade av Irak.

Natten mellom 16. og 17. januar 1991 innledet koalisjonens luftstridskrefter «Operation Desert Storm». Det unike med luftoperasjonene var at de i begynnelsen helt

>

60

PROPATRIA /4/ 2017

En ødelagt iransk panservogn i et inferno av oljebrønner i brann i Gulf-krigen 9. mars 1991 i Nord-Kuwait.

(AP Photo/David Longstreath)

og fullt konsentrerte seg om Iraks ledelsesfunksjoner og kommando– og kontrollapparat. Allerede etter 24 timer hadde koalisjonen luftherredømme og overtak på ledelsesfunksjonene. Dette ble utnyttet til å bekjempe de irakiske luftstridskreftene. Dette varte i fem uker. Etter at koalisjonen først hadde isolert og siden bekjempet de irakiske hæravdelingene fra luften, ble krigen avsluttet med en alliert landoffensiv, «Operation Desert Sabre», 24.-27. februar.

Koalisjonens styrkeoppbygging i Saudi-Arabia omfattet i overkant av 500 000 amerikanere og ytterligere 300 000 soldater fra 18 ulike land.

Sjefen for den amerikanske sentralkommandoen, - US CentCom, var general Norman Swartzkopf, som opprettet sitt hovedkvarter i Riyadh.

For USA var det viktig at krigen skjedde med mandat fra FN og det ble lagt ned mye omtanke i å holde koalisjonen samlet. I praksis skjedde det en koordinering av de operative

innsatsene, men ikke i selve ledelsen av operasjonen. Koalisjonens styrker bestod i hovedsak av tre grupper; amerikanske, andre NATO-medlemmer og arabiske avdelinger. Avdelingene fra NATO-landene kunne lett integreres i de amerikanske ledelsessystemene.

Britene gikk lengst, og ble fullstendig integrert. De amerikanske styrkene dominerte koalisjonen, og ved siden av å fatte den opprinnelige beslutningen om å sende

tropper til Saudi-Arabia, tok amerikanerne alle viktige beslutninger selv.

LUFTKRIGEN

Den amerikanske luftkommandoen, Air Force Component Central Command (CENTAF), som av noen ble kalt the Black Hole, ble også etablert i Riyadh. Sjefen her var general Charles «Chuck» Horner, som fikk i oppgave å lede alle de drøyt 2400 flyene som utgjorde koalisjonens luftstridskrefter. Operasjonsplanen ble delt inn i fire faser.

Den første fasen bestod av omfattende bekjempelse av Iraks luftforsvar, noe som var antatt å ta én uke.

Fase to var fokusert på omfattende angrep på militære og sivile strategiske mål, som for eksempel Scud-missiler, fabrikkene som produserte ABC-våpen og veier og broer for å kunne isolere de irakske avdelingene som befant seg Kuwait.

I den tredje fasen skulle Iraks landstridskrefter bekjempes, mens fase fire skulle støtte offensiven til koalisjonens landoffensiv.

Bruken av luftmakt, - hvilke fly som skulle settes inn, mot hvilke mål og når, ble regulert av en Air Tasking Order (ATO). På det mest hektiske tok det to dager å utvikle ATO’en, som ble et dokument på størrelse med en telefonkatalog på flere hundre sider! Problemer med datasambandet gjorde at «telefonkatalogen» måtte flys ut til hangarskipene tre døgn i forkant av operasjonene! I sum innebar dette omfattende planleggingsarbeidet, at de allierte hadde store begrensninger i å utnytte luftstridskreftene på en fleksibel måte, på tross av at dokumentene ble justert hele tiden, - også etter at flyene hadde tatt av.

Hele systemet forutsatte altså en passiv motstander. Den daglige utfordringen var å samordne et

tusentalls flytokt innenfor samme luftrom, gjennomføre luft-til-lufttanking og unngå «vådeskudd» og «blue-on-blue-trefninger». Det lyktes ikke alltid. Begrensningene var først og fremst mangel på lufttankingskapasitet og eskortefly med evne til elektronisk krigføring. Dette innskrenket handlefriheten. Et annet problem var mangel på taktisk etterretning, noe som resulterte i at en del avdelinger klaget over at de fikk for lite og for sen informasjon.

Heller ikke vurderingene av resultatene av flyangrepene ble vurdert som tilstrekkelig pålitelige.

LANDSTRIDEN

Da landoffensiven ble planlagt, ble det lagt mye arbeid i å tildele koalisjonsstyrkene hensiktsmessige oppgaver, både med tanke på militære og politiske faktorer. Den franske 6. divisjonen skulle sikre koalisjonens vestre flanke i en delvis selvstendig operasjon. Den britiske 1. panserdivisjonen ble fullstendig integrert med det VII. amerikanske korps, som skulle gjennomføre hovedangrepet. To egyptiske og en syrisk divisjon ble tilbudt å delta i angrep mot Kuwait under saudisk kommando. Dersom det skulle bli behov for opprensingsoperasjoner i byen, skulle bare arabiske avdelinger komme i betraktning.

I landstriden skulle ildkraft og manøver kombineres i henhold til det såkalte Air-Land-Battlekonseptet. Tanken var å unngå fiendens sterke sider, gå rundt og inn på dypet. Hensikten var å svekke fiendens moral, mer enn å nedkjempe ham. Men, den amerikanske uviljen til å risikere egne tap, kombinert med den irakske passiviteten, førte til at angrepet ble gjennomført med stor ildkraft. Fremrykkingen skjedde rutinemessig etter at fienden var nedkjempet. Ildstøtte fra

angrepsfly, helikopter, artilleri og stridsvogner bidro også til å minimere de allierte tapene.

Den militært kompliserte, - og politisk krevende, oppgaven å lede koalisjonens styrker, viste seg å være en større utfordring enn de irakiske motstanderne. Dersom irakerne hadde vært mer aktive, - og fremgangsrike, ville koalisjonen vært satt på større prøver. Den amerikanske ledelsen hadde vanskelig for å håndtere de allierte som ikke var innstilt på å bli fullt integrert i det amerikanske systemet. I det byråkratiske amerikanske systemet var det fremgangsrik ledelse av egne avdelinger, som ble regnet som det viktigste.

ERFARINGENE

Kuwait-krigen sluttet med en overveldende seier til USA og koalisjonen. De allierte mistet i alt 895 mann, av disse var 644 amerikanere. De irakiske tapene ble vurdert til mellom 60 – 100 000 soldater og om lag 10 000 sivile ofre.

Luftstridskreftenes rolle ble gjenstand for en omfattende debatt. Den ene siden fremholdt at luftoperasjonene alene avgjorde krigen og at landoffensiven var unødvendig. Kritikerne pekte på at det var landstriden som til slutt knekket den irakiske hæren og at luftkrigen hadde foregått under særdeles gunstige omstendigheter mot stasjonære mål i et oversiktlig ørkenterreng.

Betydningen av evne til elektronisk krigføring ble bekreftet gjennom Kuwait-krigen, og behovet for ytterligere integrering mellom ulike stridskrefter og våpensystem, var tydelig. Dette førte til at man etter krigen stadig mer fokuserte på forsvarsgrenvise operasjoner og til at amerikanerne utviklet en doktrine om Joint Operations. ■■■

62

PROPATRIA /4/ 2017

I øs pøs regnevær ble driller trent, bandasjer surret og skader behandlet.

Overraskelsen var stor for deltagerne da markørene faktisk manglet både armer og ben.

PP / CAMILLA BRISÅ, TEKST OG FOTO

REALISTISK TRENING REDDER LIV Det blir realistisk når markørene har fysiske skader de kan bruke i opplæring. Britiske Darren Mansfield (mangler høyre ben under kneet) og Graham Little (mangler mesteparten av venstre arm) kommer fra det britiske firmaet Casualty Resources og arbeider som profesjonelle markører opp mot blålysetater og andre som har behov for realistisk trening. De arbeider med mottoet om at realistisk trening redder liv.

■■■ Alle deltagerne på sanitetsdagen har en form for helsefaglig bakgrunn og minimum gjennomført førstegangstjeneste. Det blir likevel en god overraskelse da de skjønner at markørene er realistiske. Med jamring og skriking som bakgrunn blir driller trent og blødninger stoppet.

Tourniqueten blir festet så høyt opp på låret som det går for å stoppe blødningen. Det avrevne benet rett under kneet ser svært ekte ut. Men det er kun silikon og kunstig blod.

Den andre markøren har en delvis avrevet arm.

– Utrolig kjekt å få trent med profesjonelle markører, sier deltager Lucas Ragnvald Latorre Weibel.

MAN BLIR IKKE MILITÆR AV Å TA PÅ UNIFORM

Dagen starter inne med sjefen i Forsvarets sanitet som innleder.

– Vi kan ikke flytte et sivilt sykehus ut i skogen og man blir ikke militær av å ta på en uniform, sier admiral Jan Sommerfelt-Pettersen.

– Jeg sier nå som jeg sa på NROFs landsmøte i fjor: At jeg trenger 2000 reserveoffiserer som har uniformen i skapet, vaksinene i orden. Det koster nesten ingenting og kommer samme dag jeg trenger dem. Derfor regner jeg med at dere i salen i dag er interessert i å bidra, siden dere bruker en lørdag på å være med hos oss, avslutter sjefen for FSAN til salen.

Ved å delta på sanitetsdagen har alle deltagerne bekreftet at de ønsker å stå på en interesseliste hos FSAN. Seniorforsker på FFI og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen legger frem sine tanker og syn på Forsvarets utfordringer og videre utvikling.

– Vi må sørge for at det IKKE oppstår en konflikt som er for stor for oss, men for liten for NATO, sier Diesen. –Vi nærmer oss et punkt der vi bruker like mye penger som før, men uten å produsere forsvarsevne.

– Diesen var bra og jeg burde hørt foredraget hans i bedre tid før stortingsvalget, sier en deltager på vei

t

Det var godt med en oppfriskning av kunnskap, særlig skyting med pistol.

Det var gøy, sier en av deltagerne.

Etter en innføring i pistolskyting og treningsskudd, var det klart for å forsøke seg på skarpskyttermerket.

Bårebæring er ikke bare-bare. Det kan være at den skadde skal fraktes i ulendt terreng. Under sanitetsdagen fikk alle forsøke seg på en løype som var lagt opp i skogen.

Forsvarets sanitet (FSAN) og NROF samarbeider om å arrangere fagsamlinger for sanitetspersonell.

t

t

Markør Darren Mansfield har fått festet tourniqueten høyt oppe på låret og forhåpentligvis er det ikke lenge før han blir fraktet videre i evakueringskjeden.

t

t

Grilling i regnvær fungerer helt ypperlig!

En av skytebuene gir akkurat passe ly for grillen.

Ambulansearbeider Alexander forteller om CBRNE-enheten ved ambulanseenheten til Oslo Universitetssykehus.

Når man skal arbeide med CBRNE er det en stor fordel å være både medisinsk utdannet og ha god kunnskap om kjemiske stoffer. Det har Alexander som også er utdannet kjemiker.

ut av auditoriet etter at første økt inne er ferdig.

Det er god stemning på vei ut i skogen. Deltagerne er delt inn i fire lag og det hele starter med meldingstjeneste. Det gjelder å huske den ordrett og skrive den ned på slutten av dagen.

ETT MINUTTS UTTRYKNINGSTID

Ambulanseenheten til Oslo Universitetssykehus stiller med én av sine tre biler som sammen utgjør den nye CBRNE*-enheten. Ambulansearbeider Alexander gir en grundig innføring i arbeidet, utstyret de har og forteller at de har ETT minutts uttrykningstid. Dette er en ressurs

som svært få av deltagerne kjenner til.

– Vi forteller og holder foredrag om kapasiteten til alle som vil høre på, sier Alexander og bekrefter at lørdagen på Sessvoll allerede har resultert i bytte av kontaktinformasjon med flere.

– Jeg har savnet å være ute i felt og dette var en veldig fin måte å dele opp dagen på, sier Li Berit Eines Stavdal med en grillpølse i hånden. Hun har akkurat hentet seg mat fra grillen ute.

– Det var godt med en oppfriskning av kunnskap, særlig skyting med pistol. Det var gøy, sier en annen.

Årets samling er den tredje i rekken.

Vi ønsker sammen å øke interessen for sanitet blant reservister. For å

kunne delta må man være i gripbar alder for Forsvaret (under 55 år),

helsefaglig utdannet og ha gjennomført minimum førstegangstjeneste.

Det var ca. en tredjedel av deltagerne som klarte skarpskyttermerket. ■■■

Gratulerer!

*CBRNE er en fellesbetegnelse som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B),

radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotesniale, som

kan forårsake tap av liv og/eller

skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser ved naturskapte

hendelser, ulykker eller tilsiktede handlinger, herunder terror.

Kilde: Wikipedia.

64

PROPATRIA /4/ 2017

KRONIKK

PP/NILS HOLME,TIDLIGERE DIREKTØR FOR FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT

FORSVARSBUDSJETTET:

2% av BNP innen 2024 åpner for et realistisk krigsforsvar ■■■ På NATOs høynivåmøte i Wales høsten 2014 ble det vedtatt som en anbefaling til landene å øke forsvarsbevilgningene til 2 % av BNP innen 2024. Anbefalingen ble støttet av statsminister Erna Solberg. 2 % av BNP innen 2024 – eller «2 %-banen» - er blitt et forsvarspolitisk begrep.

Målsetningen har fått bred oppslutning på de politiske partienes landsmøter sist vår. Med tanke på politisk oppfølging etter valget, er det relevant å understreke hva 2 %-banen vil innebære, budsjettmessig og for styrkingen av Forsvarets kapasitet for nasjonalt krigsforsvar.

2 % av BNP vil innebære at forsvarsbevilgningen i 2024 vil være øket med omkring 17 mrd. kr., tilsvarende vel 1/3 over nivået i 2017.

Jevnt fordelt gjennom perioden vil dette innebære en årlig, reell budsjettøkning med ca. 2,4 mrd. kr.

Denne budsjettøkningen med vel 1/3 vil muliggjøre omkring en tredobling av Forsvarets kapasitet for krigsforsvar. Tredoblingen av kampkraften skyldes ikke økning av For­­svarets størrelse, men en styrkelse

av innsatsevnen for dagens struktur.

Styrkelsen bygger på to elementer: •M er enn en dobling av antall fartøyer og fly tilgjengelig for operativ innsats, • - og vesentlig forbedring av kampkraften og utholdenheten i alle forsvarsgrenene gjennom styrket personellstruktur, bedre beskyttelse av baser og stridsenheter, oppgradering av våpen og ammunisjon, og styrket taktisk etterretning. Årsaken til den uforholdsmessige økningen av kampkraften ligger i Forsvarets nåsituasjon. Gjennom omstillingen etter den kalde krigen har Forsvaret vært sterkt underfinansiert, dvs. manglende samsvar mellom planer, struktur og budsjetter. Underfinansieringen medfører huller og mangler i hele organisasjonen slik at vi ikke får full uttelling for avdelinger, fartøyer og fly. Med mange høye investeringer og faste kostnader dekket, gir budsjettøkning fokusert på operativ kapasitet meget god effekt!

Langtidsplanen (LTP) som ble vedtatt i fjor har også som mål å sette dagens styrker i bedre kampklar stand. Hvorfor er 2 %-banen nødvendig?

• Selv om målene for styrkenes kampkraft ikke er tydelig definert i Langtidsplanen, er målene åpenbart for beskjedne sett opp mot behovene for et realistisk krigsforsvar.

• Dagens mangler i Forsvaret synes undervurdert i LTP. • Rasjonaliseringsgevinstene forutsatt i LTP synes overvurdert.

Bare ved å bringe forsvarsbevilgningen opp til 2 % av BNP innen 2024 vil vi makte å sette våre nåværende forsvarsstyrker i kampklar stand.

Dette innebærer altså en årlig budsjettøkning på ca. 2,4 mrd. kr.

Men ettersom mange av de tiltakene økningene skal finansiere har flere års iverksettingstid, vil det være avgjørende at budsjettutviklingen er stabil og forutsigbar, og fulgt av nødvendige iverksettingsfullmakter. ■■■

Dette innlegget er sammendrag av et notat,

På vei mot et realistisk krigsforsvar, utarbeidet for Institutt for forsvarsopplysning av Espen Amundsen generalmajor (P),

Per Bøthun, generalløytnant (P), Roar Haugen, generalmajor (P), Bjarne Nermo, brigader (P), Ole Gerhard Røn, kontreadmiral (P) og Anders S. Veel, flaggkommandør (P), med Nils Holme som redaktør. Notatet kan lastes ned fra www.tjodareik.no

Arendalsuka 2017

PP/ Christian Christiansen, leder i avd. Nedenes NROF avd. Nedenes deltok på stand under Arendalsuka sammen med Forsvarsforeningen i Arendal, distriktsrådet HV-08, NVIO Aust-Agder samt Arendal Sjømandsforening. Det ble informert om foreningene og om dagens sikkerhetspolitikk og forsvar. Tilbakemeldinger fra publikum var svært positive.

Vår erfaring under Arendalsuka er at mange har manglende eller feil informasjon om Norges forsvar.

I løpet av Arendalsuka hadde vi mange små og store debatter og foredrag om sikkerhet og forsvar som vi mener bidro til større kunnskap om vårt totalforsvar, både blant politikere og folk flest.

Norges Forsvarsforening arrangerte holdt en meget interessant forsvarsdebatt med ledende politikere sammen med NVIO, NROF, distriktsrådet HV-08 og Sjømandsforeningen.

Årets nivå 3-konkurranse på Vestlandet I vekslende vestlandsvær ble årets nivå 3-konkurranse gjennomført og arrangert av NROF avd. Haugaland.

De 30 fremmøtte deltagerne skulle alle sammen gjennom åtte ulike øvelser. Deltagerne fordelte seg i klassene på følgende måte: tre stk. i klasse 1, 24 stk. i klasse 2 og to stk. i klasse 4. Medaljer deles ut i klasse 2 hvor også norgesmesteren kåres.

Vi gratulerer!

Klasse 2: Gull Sølv Bronse

Martin Due Bjørn Tore Horntvedt Ingebrigt Rossehaug

NROF avd. Vestfold NROF avd. Vestfold NROF avd. Haugaland

Best på LUFTGEVÆR i Norge Vi har masse «grønt» utstyr på lager På lager: Magasinlader til AG3 og HK 416 Veteraneid og drevet i samarbeid med veteranorganisasjoner Alt innen luftvåpen og softguns 15 % rabatt til NROFs medlemmer.

Rabattkode: NROF1016.

www.sandefjordpaintball.no

Korpfjell SASTA Jaktdress

Heggelia

Kartmappe.

Unikt analogt Kartmappe. Tar vare på NATO-genser for herre og dame SASTA Jaktdress feltkontor vannfast allsom informasjon som er SASTA er etmed velrenomert finsk selskap lager Original norsk-produseret. for herre og dame SOURCE drikkesystemer notisbok nød-vendige nødvendig for å ta de rette jaktklær i og støysvakt, vann- og vindtettmateriale Laget SASTA i 100%erull, med pennelomme et velrenomert finsk selskapog som lager for montering på stridsvest eller som sekk.

SOURCE drikkesystemer skrivesaker avgjørelsene ute i felt eller som puster. for alle forhold. jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale distinksjonsklaffer på skuldrene.

Passer i lårlomma på på arbeidsstedet! for montering på stridsvest eller som sekk. puster.

SASTA er et velrenomert finsk som selskap som lager feltbuksa.

SASTA Jaktdress

SASTA Jaktdress for herre og dame drikkesystemer for herre ogSOURCE dame jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for påselskap stridsvestsom eller lager som sekk.

SASTA er et velrenomert finsk sommontering puster.

SOURCE drikkesystemer jaktklær i støysvakt, vann- og vindtettmateriale

for på stridsvest eller som sekk. sommontering puster.

!

Ny modell

Sealskinz;

Forsvarets fotposer Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

- vanntett glidelåslukking vanntette sokkker og med - Høyere overhansker vristen merinoull fóring.

- Leveres med innleggsåle

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

netting Sealskinz; BRYNJE ull/ e til ankel!

- fra hod vanntette sokkker og hansker med merinoull fóring.

Sealskinz;

vanntette sokkker og hansker med YNJE ull/netting BRfóring. merinoull - fra hode til ankel!

BRYNJE ull/netting - fra hode til ankel!

MILTRAD AS Altaveien 242, 9515 ALTA tlf: 78 43 78 55 WWW.MILTRAD.NO

NROF AVD. OSLO INVITERER TIL FOREDRAGSKVELD PÅ FORSVARETS STABSSKOLE

ober t k o i er m m o K

ER M M O UTK

2017 R E B OKTO

SJØMILITÆR KOMPETANSE OG LEDERUTVIKLING I 200 ÅR Sjøkrigsskolen 1817–2017

I samarbeid med International Business Forum og Forsvarets stabsskole, inviteres det til «Fengselskirken» på Akershus Festning mandag 6. november kl. 1600.

Boken er et «festskrift» til Sjøkrigsskolen og inneholder

KVELDENS HOVEDTEMA ER: VERDEN UTEN USA USA har siden slutten av den 2. verdenskrig vært den nasjonen som på mange måter har bestemt agendaen for den politiske, militære, og økonomiske utvikling i verden. Men hva er USAs politiske, militære og økonomiske ambisjoner i fremtiden?

Møtet vil med innlegg og diskusjon ta for seg geopolitiske, økonomiske, og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk med utgangspunkt i USA. AV FOREDRAGSHOLDERE KAN NEVNES: Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI Amund Lundesgaard, førsteamanuensis ved IFS Herbert Kristoffersen, fagsjef i Finansdep.

Som avslutning på den faglige delen vil Erling Lorentzen holde et foredrag om sine erfaringer fra den 2. verdenskrig som medlem av Kompani Linge og hvordan disse har preget ham som gründer og internasjonal forretningsmann. ”It had been the best of times-and it had been the worst of times”.

Lorentzen vil også komme med noen betraktninger om Forsvaret i dag og i fremtiden.

Foto: Forsvaret/Piotr Leoniak / Polish Navy

Møtet er gratis. Middagen på Artilleriloftet har en kuvertpris på kr. 700,- Det er opp til den enkelte om man vil delta på middagen. Antrekk jakke/ slips. Legitimasjon må forevises.

Sverre Lodgaard, Amund Foto: NUPI Lundesgaard Foto: Forsvaret

historiske og dagsaktuelle artikler om ulike temaer og fagfelt knyttet til Sjøkrigsskolens utvikling gjennom 200 år i et sjømilitært, maritimt og samfunnsmessig perspektiv.

Format: 210 x 280 mm 512 sider, 460 illustrasjoner

Herbert Kristoffersen Foto: T.M. Bærum Finansdepartementet

ISBN: 978-82-7128-925-6

Veil. utsalgspris

499,– Erling Lorentzen/NTB Scanpix

Kan kjøpes i bokhandelen eller direkte fra forlaget: Påmelding til Robin Vidnes: robin.vidnes@ibf.no eller på tlf. 900 39 790 innen 2. november.

115579_4_2017_omslag 2017_CC15.indd 2

www.bodoniforlag.no Boken selges også på festarrangementet i Grieghallen 20. oktober 2017 BODONI FORLAG TLF.: 55 30 18 80 | post@bodoni.no | POSTBOKS 6045, 5892 BERGEN

FORLAG

29.09.17 13.22

Returadresse: Norske Reserveoffiserers Forbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo Norge

M I L I T Æ R F A G L I G

M A G A S I N

NR . 4 | 201 7

SVERIGE ØVER PÅ MOTTAK AV FORSTERKNINGER

KONGSBERG KONGSBERG creates and delivers high technology solutions for people that operate under very challenging conditions – on the oceans, in the deep subsea, in defence, in space.

INTERPRESS 1295-04

www.kongsberg.com

04 RETURUKE 51

115579_4_2017_omslag 2017_CC15.indd 1

Kr. 69,-

29.09.17 13.22