Rett på sak nr. 2 - 2016

DIGITALISERING OG NY FINANSSKATT

HVA SKJER MED JOBBENE I FINANS?

RETTpåSAK Til alle ansatte i DNB-konsernet

Nr 2 - juni - 2016 - 13 årgang

INNHOLD

4

10

NY SKATT TRUER ­ARBEIDS­PLASSER I FINANS

ROBOTENE KOMMER TIL DNB - Konsernledelsen er naturlig nok interessert i «robotics», eller robotisering av oppgaver. Det er helt naturlig som en følge av at vi går inn i en stadig mer digital verden, sier Øystein Vie, ­seksjonsleder for konserntjenestene Lean og Kvalitet og som jobber med robotisering i konsernet.

- I høst kan Stortinget vedta en ny finansskatt som vil få stor innvirkning på DNB og finansnæringen i Norge. Vi kjenner ikke detaljene i hva som kommer, men vi vet at det vil få store konsekvenser, sier Anders Lande, seniorrådgiver i DNBs avdeling for Samfunnsansvar og Næringspolitikk.

FINANSFORBUNDET BEKYMRET!

STANDARDLØSNINGER DIGITALISERES, MENS SKREDDERSØM ER MANUELL

8

– Finansforbundet er svært bekymret over forslaget om innføring av skatt på mer­ verdi i finansiell tjenesteyting, sier Dag Arne Kristensen, leder for Politikk og Samfunn i Finansforbundet.

13 - Digitaliseringen treffer hele banken, også Markets. Vi jobber jo egentlig med elektroniske posteringer i ulike registre, tjenester som er velegnet for digitalisering, sier Ottar Ertzeid, konserndirektør i Markets.

2

Rett på sak 2-2016

LEDER

Rett på sak – juni 2016

SKAL VÅRE ARBEIDSPLASSER VÆRE SALDERINGSPOST FOR REGJERINGENS SKATTELØFTER?

Utgiver: Finansforbundet DNB Ansvarlig redaktør: Vigdis Mathisen e-post: vigdis.mathisen@dnb.no mobil: 952 36 141 På kontoret til Finansforbundet DNB: Jonette Valaas Skare e-post: jonette.valaas.skare@dnb.no mobil: 975 13 340

Vi tillitsvalgte frykter at dette skal gi enda en grunn for ledelsen til å velge å utkontraktere flere arbeidsplasser til lavkostland, samt øke takten på automatiseringen. I tillegg vet vi at våre nye konkurrenter ikke er definert som finansselskaper og vil dermed ikke bli tillagt denne formen for ekstra skatt.

Adresse: Dronning Eufemias gate 30 Bjørvika, 0191 Oslo Følg oss på Facebook: www.facebook.no/finansforbundetDNB LJØMERKET MI

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

1

06

72

204

Design og trykk: Merkur Grafisk AS Alle tiders kommunikasjon AS

Sommerens store tema er skatteforliket som regjeringen og opposisjonen (unntatt SV) er enige om. Politikerne har foreslått å innføre en ny finansskatt som skal dekke opp for forslaget om at person- og bedriftsskatten skal ned til 23 prosent. Foreløpig kjenner vi ikke til hvordan denne skatten skal utformes. I verste fall vil det bli en skatt på arbeidsgiveravgiften for finansansatte, sannsynligvis en skatt på lønn, som i praksis blir en ekstra arbeidsgiveravgift slik de har i Danmark. Dette blir antakelig vedtatt i forbindelse med høstens budsjettbehandling og innført allerede i januar 2017.

Tr y k k e ri

Opplag: 8 500 Redaksjonen avsluttet: 8. juni 2016

Vi ser ingen god grunn for at politikerne skal gjøre våre arbeidsplasser dyrere enn andres slik at konkurransebildet blir skjevere. Samfunnet vårt trenger arbeidsplasser – ikke nødvendigvis de samme som vi har i dag, men vi må ha tid til å omstille oss. Da trenger vi gulrøtter og ikke bare pisk.

Denne utgaven av «Rett på sak» gir et bilde av noen av endringene som vi vil møte i nærmeste framtid, og ingen må være i tvil om at omstillingene internt bare vil øke i omfang og hurtighet.

Finansskatt blir et viktig tema for oss framover, og vi vil ha møter med politikere og andre for å forsøke å få et forslag som ikke ensidig rammer oss som er ansatt i finans.

Men, sommerferie må og skal det bli i år også. Batterilading er en nødvendighet innimellom alle utfordringene. Vi ønsker alle en riktig god sommer, og håper på mye pent vær i alle deler av landet.

Vi har litt problemer med ­distribusjonen av Rett på sak. Ser du at det ligger en bunke ved en posthylle eller annet sted, del gjerne Rett på sak med dine kolleger.

Rett på sak 2-2016

Vigdis Mathisen konsernhovedtillitsvalgt

3

NY FINANSSKATT

ANDERS LANDE, SENIORRÅDGIVER I DNB

NY SKATT TRUER ARBEIDSPLASSER I FINANS Tekst: Hilde Fredheim Høgberg

- I høst kan Stortinget vedta en ny finansskatt som vil få stor innvirkning på DNB og finansnæringen i Norge. Vi kjenner ikke detaljene i hva som kommer, men vi vet at det vil få store konsekvenser, sier Anders Lande, seniorrådgiver i DNBs avdeling for Samfunnsansvar og Næringspolitikk.

- Derimot betaler finansforetakene moms på varer og tjenester som de kjøper til bruk i egen virksomhet, uten at de har fradragsrett for dette.

Merverdiavgiften er således en endelig kostnad i finanssektoren.

- Fra politikerhold blir momsfritaket sett på som en fordel for finansbransjen, fortsetter Lande.

Det hevdes at det gir et overforbruk og fører til at finansiell sektor vokser seg for stor. Det er imidlertid en udokumentert påstand. Folk kjøper ikke for mye skadeforsikring eller sparer for mye til pensjon, og ingenting tyder på at vi har en overdimensjonert finansiell sektor, tvert imot. Det er riktig at personkundene tjener på momsfritaket, men næringsdrivende som kjøper finansielle tjenester har en ekstra kostnad ettersom de ikke får en regning med spesifisert avgift som de kan fradragsføre overfor avgiftsmyndighetene.

- I kjølvannet av finanskrisen ble det i 2009 satt ned et finanskriseutvalg. Dette utvalget kom opp med ulike forslag til tiltak. Ett av forslagene var å innføre en aktivitetskatt på finansnæringen for å kompensere for at bank- og forsikringskundene ikke betaler moms. Forslaget ble senere gjentatt av det såkalte Scheel-utvalget som i 2014 foreslo en skattereform.

MOMSFRITAK PÅ FINANSIELLE TJENESTER - Omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift, hovedsakelig fordi det er vanskelig å finne en modell som fungerer i praksis. Dette gjelder ikke bare for Norge, og det finnes heller ingen andre land som har finansmoms.

Bakgrunn for unntaket er blant annet at inntekten fra finansielle tjenester i stor grad kommer fra margininntekter hvor det er vanskelig å beregne et eksakt skattegrunnlag, for eksempel for bankenes rentemarginer.

POLITIKERNE HAR SNUDD - Stoltenberg-regjeringen jobbet med finanskriseutvalgets modell for beskatning av finanssektoren, men la ikke frem noe konkret forslag før regjeringsskiftet i 2013. I en spørretime på Stortinget vinteren 2014 slo statsminister Erna Solberg fast at det ikke var aktuelt å innføre en 4

Rett på sak 2-2016

NY FINANSSKATT

Anders Lande, seniorrådgiver i DNBs avdeling for Samfunnsansvar og Næringspolitikk.

Foto: Stig Fiksdal

finansskatt, fordi det blant annet ville gi høyere rente for unge som skal ha boliglån.

- Nå har statsministeren og regjeringspartiene snudd. Et flertall av partiene på Stortinget er enige om en skattereform som innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for bedrifter og personer reduseres til 23 prosent. Regningen for lavere bedriftsbeskatning er beregnet til totalt 5,4 milliarder kroner. Av dette skal 3,5 milliarder kroner dekkes inn gjennom en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting. Det er imidlertid opp til Regjeringen å legge frem et konkret forslag til hvordan denne skatten skal utformes.

- I skattemeldingen fra i høst skisserte Regjeringen en løsning med finansmoms. Det har imidlertid vist seg teknisk vanskelig å innføre moms på finansielle tjenester. Derfor ser Regjeringen nå på andre modeller. I Danmark har de i mange år hatt en særskilt arbeidsgiveravgift Rett på sak 2-2016

på finansielle foretak, såkalt lønnssumsavgift. Vi frykter at det nå kommer en lignende skatt i Norge med virkning allerede fra 2017.

- Økt skatt på arbeidstakere i norske banker og forsikringsselskap kan få den utilsiktede effekt at en enda større andel av finansielle tjenester leveres fra utlandet. Det blir dyrere å ansette norske arbeidstakere, noe som gir insentiv til økt utkontraktering av norske arbeidsplasser til lavkostnadsland. Erfaringene fra Danmark viser at det er en direkte sammenheng mellom forhøyet arbeidsgiveravgift og økt utkontraktering. I tillegg vil det bli mindre attraktivt å investere og skape arbeidsplasser, og finansnæringens mulighet til å støtte opp under omstilling og vekst i norsk økonomi svekkes.

PEST ELLER KOLERA - Vi har ventet på at Finansdepartementet ville sende et forslag på offentlig høring. Signalene 5

NY FINANSSKATT

rundt finanskomiteens innstilling om ny skattereform tyder imidlertid på at vi ikke får vite noe mer om utformingen av finansskatten før et konkret forslag legges frem i statsbudsjettet 6. oktober. Med hele 3,5 milliarder kroner i inntekt for staten vil det da være en nærmest umulig oppgave å reversere forslaget.

’’ «En medarbeider i finans kan bli 70 000 kroner dyrere per år.»

- Vi har løpende dialog med relevante politikere, organisasjoner og andre aktører, og prøver å oppklare misforståelsen om at vi som bank ikke betaler moms. DNB betaler om lag 1 milliard kroner i moms hvert år. I motsetning til andre næringer får vi ikke fradrag for dette. Dessuten ønsker vi å få frem urimeligheten i at en næring som representerer 3 prosent av sysselsettingen skal finansiere skattelette for de øvrige 97 prosentene.

Utenlandske finansselskap kan tilpasse seg ved å holde deler av lønnsmassen utenfor Norge. I tillegg vil konkurransen med nye teknologiselskaper på betalingsformidlingsområdet bli enda tøffere.

- Den tradisjonelle banknæringen er underlagt sterk myndighetskontroll og en rekke krav. Nå ser vi at stadig flere teknologiselskaper, nettbokhandlere og kaffekjeder ønsker å bli bank- eller finansaktører.

EUs reviderte betalingsformidlingsdirektiv, PSD2, vil gi slike selskaper direkte tilgang på kundenes bankkonto. De nye aktørene har som mål å spise seg inn i verdikjeden til den tradisjonelle finansnæringen de nærmeste årene, og mange av dem vil knapt ha ansatte i Norge. Vi frykter at disse aktørene vil få en stor konkurransefordel ved å slippe unna den særnorske finansskatten.

- Vi mener det er svært uheldig å innføre en særbeskatning av ansatte i finansiell sektor i Norge uten forutgående konsekvensutredning og høringsrunde. Vi vet at EU-kommisjonen nå gjennomgår merverdiavgiftssystemet i EU, og det foreligger ingen planer om å innføre noe tilsvarende der.

- Vi ønsker i utgangspunktet ikke økt beskatning, men for DNB er det en bedre løsning å innføre en ren moms på finansielle tjenester. Da ville banken fått fullt fradrag for alle innkjøp til bruk i virksomheten.

Merverdiavgift skal være en avgift på sluttforbruk, og skal derfor ikke belastes næringsdrivende. Det er et helt nytt prinsipp at næringslivet skal kompensere for at forbrukeren har et for «billig» produkt. I følge beregninger utført av Finans Norge vil 3,5 milliarder kroner i økt skatteinntekt for staten måtte innebære at arbeidsgiveravgiften for bank og finans øker fra 14,1 til hele 23,7 prosent. I gjennomsnitt vil det bli om lag 70 000 kroner dyrere i året å ha ansatt en medarbeider i DNB sammenlignet med kostnaden for en ikke-finansiell bedrift.

- Vi er i dialog med aktører som NHO, Virke og Bedriftsforbundet, og jobber tett med vår interesseorganisasjon Finans Norge. Vi samarbeider også med Finansforbundet om å spre informasjon og kunnskap. Det er ikke mange som synes synd på finansnæringen. Derfor er det viktig å få andre aktører på banen. Spesielt ser vi nå at NHO begynner å våkne og ta inn over seg konsekvensene for deres medlemsbedrifter som er kunder i norske banker.

STERKT KONKURRANSEVRIDENDE - Modellen med særskilt arbeidsgiveravgift vil ikke bare gi banken økte kostnader og dermed insentiv til å ha færre ansatte, det vil også være med på å svekke norsk finansnærings konkurranseevne.

- Jeg vil oppfordre alle DNB-ansatte til å følge opp saken gjennom sine arbeidstakerorganisasjoner, for dette er en stor trussel mot arbeidsplasser i DNB og andre finansforetak i Norge, sier Anders Lande.

6

Rett på sak 2-2016

NY FINANSSKATT

Erlend Engh Brekke, rådgiver divisjon for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB. (Foto: privat)

EU-DIREKTIV GIR STYRKET KONKURRANSE OM BETALINGSTJENESTER Tekst: Jonette Valaas Skare

PSD2 (Payment Services Directive 2) er en revisjon av EUs såkalte Betalingstjenestedirektiv, som har hatt som formål å bygge opp et felles europeisk marked for betalingstjenester. PSD2 har det samme formålet, men søker å modernisere regelverket i tråd med den teknologiske utviklingen i markedet.

er fortsatt mange detaljer som må på plass før man ser hvilke konsekvenser dette vil ha for medlemslandene i praksis. Det vi imidlertid kan si sikkert, er at direktivet vil ha store konsekvenser for konkurranseforholdene innenfor betalingstjenesteområdet. Dette byr på utfordringer for DNB, men også store muligheter.

Direktivet ble foreslått vedtatt høsten 2015, publisert i januar 2016, og medlemslandene må implementere det i sine lover og regler innen januar 2018 når direktivet trer i kraft. Norges regjering vurderer direktivet som EØS-relevant, og antar at en implementering av dette i Norge blant annet vil kunne medføre at Finansforetaksloven må endres.

En av de som følger nøye med på PSD2 er Erlend Engh Brekke, rådgiver divisjon for Samfunnsansvar og Næringspolitikk.

DETALJENE IKKE KLARE Alle føringene som vil komme fra EU er imidlertid ikke klare, og det Rett på sak 2-2016

- PSD2 vil tvangsåpne tilgang til konti i bank for nye aktører.

Mange ulike aktører ønsker å «eie» kundene, fordi de gjennom eierskap kan samle og analysere kundedata som de så kan utnytte selv eller videreselge. Eksempler på slike aktører er Apple, Google, Facebook og Amazon, sier Brekke.

7

I følge Brekke er bankene attraktive innfallsporter for innsamling av kundedata, samtidig som at Norden er i en særstilling når det kommer til andel digitale bankkunder og størrelsen på netthandel.

Finansinstitusjoner i Norden kan derfor tenkes å være gullgruver for aktører som kan utnytte kundedata, og disse «nye konkurrentene» vil få kontotilgang uten å bli regulert slik som bankene blir.

«GAME-CHANGER» - PSD2 kan bli en «game-changer» for konkurransen om de delene av bankenes verdikjede som kanskje blir mest verdifulle i fremtiden.

Bankene må velge om de skal bli en «passiv» leverandør av infrastruktur, eller legge merverdi oppå og konkurrere med dem som kobler brukerdata sammen på smarte måter for å tilby nye og bedre tjenester til kundene, avslutter Brekke.

NY FINANSSKATT

DAG ARNE KRISTENSEN, LEDER POLITIKK OG SAMFUNN

FINANSFORBUNDET BEKYMRET FOR NY SKATTEMODELL Tekst: Hilde Fredheim Høgberg

- Finansforbundet er svært bekymret over forslaget om innføring av skatt på merverdi i finansiell tjenesteyting, sier Dag Arne Kristensen, leder for Politikk og Samfunn i Finansforbundet.

- Politikerne har lenge ønsket å innføre moms på finanstjenester, men har aldri fått dette til. Det er en misoppfatning at finansnæringen ikke betaler nok skatt. Faktum er at næringen allerede i dag er en stor skatteyter, og bidrar mer enn størrelsen av sektoren skulle tilsi.

- En ny skatt for næringen vil være en ekstra byrde for de ansatte og kan blant annet medføre enda flere nedlagte filialer. En særskatt på arbeidstakere i finansbedrifter vil være spesielt uheldig og det vil være et direkte virkemiddel for å minske antall arbeidsplasser innen næringen, slik vi har sett i Danmark etter at de innførte en slik modell, fortsetter Kristensen.

- Finansforbundet er i mot finansskatten, og vi jobber for å stanse den helt, eller i hvert fall å få gjennomslag for justeringer. Vi har deltatt i høringer på Stortinget og vi jobber tett med Finans Norge og andre organisasjoner for å samle inn og dele informasjon og kunnskap, slik at vi kan vise hvilke negative konsekvenser dette får for næringen.

Dag Arne Kristensen, leder Politikk og Samfunn i Finansforbundet (Foto: Sjur Frimand Anda)

8

Rett på sak 2-2016

NY FINANSSKATT

KOMMENTAR:

’’

SIRI A. MELING STORTINGSREPRESENTANT FOR HØYRE OG MEDLEM AV FINANSKOMITEEN

«Finansnæringen er en stor skatteyter, og bidrar mer enn størrelsen av sektoren skulle tilsi»

Foto: Jarle Visnes

SITUASJONEN I DANMARK Lønnssumsavgift (benevnelsen på skatt på arbeidsgiveravgift i dansk finanssektor) ble innført i 1988 for momsfritatte virksomheter i Danmark.

I 2013 ble det innført en skattereform med en særskilt tiltakspakke utelukkende for finanssektoren med stigninger i avgiften frem til 2021.

Stigning i lønnssumsavgiften i finanssektoren i Danmark: 1988: 4,75% 1992: 8,55% 2011: 10,5% 2021: 15,3%

- 31. mai ble skattemeldingen behandlet og vedtatt i Stor­ tinget. Som kjent er finansielle tjenester unntatt fra mer­ verdiavgift, og flertallet av partiene støtter regjeringen sitt syn på at unntaket fra merverdiavgift bryter med nøytralitets­ prinsippet som ligger til grunn for utformingen av merverdi­ avgiftssystemet. Regjeringen varslet derfor i skattemeldingen at en tok sikte på å skattlegge merverdien i finansiell tjenesteyting i kommende statsbudsjetter.

Estimert merutgift til finanssektoren er beregnet til knapt 2 milliarder DKK i 2021.

Antall ansatte i finanssektoren i Danmark: 2008: 45.041 2014: 36.921

- Skatteforliket på Stortinget omfatter alle partiene utenom SV, og et eget punkt i forliket sier at det skal innføres en ­finansskatt fra 2017 som skal være en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift. For ordens skyld uttrykte også SV at de støtter dette punktet selv om de ikke var med på skatteforliket som sådan. Nå vil det være opp til Finansdepartementet å foreslå modell og på hvilken måte dette kan gjennomføres.

Finansforbundet i Danmark førte i 2012 en ­kampanje mot ytterligere forhøyelser i lønnssumsavgiften, og har gjennom flere år arbeidet for å erstatte avgiften med andre former for beskatning som ikke knyttes direkte opp mot lønnskroner og arbeidsplasser.

- Det betyr at vi vil få dette presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 som legges frem i begynnelsen av oktober.

Rett på sak 2-2016

9

DIGITALISERING

ØYSTEIN VIE, SEKSJONSLEDER FOR LEAN OG KVALITET

ROBOTENE KOMMER TIL DNB Tekst: Hilde Fredheim Høgberg

Øystein Vie, seksjonsleder for konserntjenestene Lean og Kvalitet (til venstre) og Lars Troye Eide, som er programleder for det nyopprettede kompetansesenteret for robotics i Lean og Kvalitet. (Foto: Hilde Fredheim Høgberg)

10

Rett på sak 2-2016

DIGITALISERING

Det finnes mange manuelle og repeterende oppgaver som kan utføres av roboter, og DNB vurderer å robotisere noen av prosessene og oppgavene i konsernet.

- Konsernledelsen er naturlig nok interessert i ­«robotics» eller robotisering av oppgaver. Det er en teknologi som kommer som en følge av at vi går inn i en stadig mer digital verden, sier Øystein Vie, ­seksjonsleder for konserntjenestene Lean og Kvalitet, og som jobber med robotisering i konsernet.

’’

«Robotisering kan være et reelt alternativ til utkontraktering av jobber til utlandet»

- Det finnes ulike former for «robotics». Den formen som er aktuell i DNB i dag, er roboter som kan ut­føre såkalte pre-definerte oppgaver. Det er ikke en fysisk robot, men et program som etterligner handlingene et menneske ville utført på en datamaskin.

- Når vi vurderer å robotisere prosesser, så ser vi på de oppgavene som er manuelle og repeterende. Det kan være å flytte samme informasjon fra et program til et annet, hvor vi i dag kanskje sitter og taster inn informasjonen på bakrommet. Det finnes veldig mange manuelle oppgaver som kan utføres av slike ­”robot-assistenter”. Det mest nærliggende er å robotisere enkle oppgaver som repeteres ofte.

- Når vi jobber med automatisering og bruk av roboter, kan vi ikke bruke mye tid. Fremgangsmåten er at vi jobber kontinuerlig med å robotifisere mange små prosesser. Når vi innfører ny teknologi, må vi raskt lære av det som skjer. Gikk det helt som vi hadde tenkt? Kompetansesenteret for robotics vil dermed bidra med kompetanse knyttet til implementering av roboter der de tas i bruk.

DNB LIGGER ETTER I UTVIKLINGEN - Konsulenter som vi snakker med forteller at det er veldig enkelt å implementere robotene i virksom­ heten. I prinsippet er det et program, men de får et eget ansattnummer og tilganger som en vanlig ­ansatt, og utfører sine oppgaver slik de er programmert til. Nå er det ikke fullt så enkelt. En ting er å få det implementert, men det skal også vedlikeholdes og videreutvikles.

SMIDIGHET OG ENDRINGSTEMPO - Nå som utviklingen stadig går raskere, er det viktig at konsernet kan tilpasse seg raskt og smidig. Da må konsernet ha god kontroll over sine egne oppgaver, og robotisering kan bidra til det. Hvis DNB som en stor bank ikke klarer å omstille seg, vil små og mer fleksible konkurrenter kunne posisjonere seg raskere og få en sterkere posisjon.

- DNB er ikke tidlig ute med å ta i bruk robotisering, tvert imot. Likevel, vi som jobber på Lean og kvalitet er veldig opptatt av at vi i DNB ikke forhaster oss med å sette opp robotene, men at vi får satt på plass en struktur som ivaretar stabil god drift som sikrer den gode kundeopplevelsen, fortsetter Vie.

Rett på sak 2-2016

- Robotisering kan være et reelt alternativ til ut­ kontraktering av arbeidsoppgaver til lavkostland. Ved å robotisere kan man opprettholde konkurransekraften, samtidig som man har full kontroll på prosessen.

11

DIGITALISERING

Foto: Shutterstock

’’ «DNB ligger etter i markedet med å ta i bruk roboter, og bør nok sette i gang slik andre bedrifter har gjort»

OPP TIL AVDELINGENE Avdelingen må selv bestemme hvor robotene skal implementeres.

- Jeg vet ikke når de ulike avdelingene i DNB er klare for å implementere roboter. Det må være opp til ­lederne. Det er også viktig å presisere at det er lederne og avdelingene selv som må ta i bruk denne teknologien. De vet hvor de ikke rekker over alle oppgavene eller er ulønnsomme, og hvor det er hensiktsmessig å automatisere de oppgavene som robotene kan overta.

Vi vil skaffe til veie ressurser som kan installere selve roboten.

- I gamle dager trodde man at PC’n ville stjele mange arbeidsplasser. Isteden har vi sett at teknologien ­sysselsetter mange mennesker med jobber som er skapt på grunn av teknologi. Jeg tror vi kan se noe av det samme med robotisering, at det også vil skape mange nye muligheter istedenfor bare å fjerne ­arbeidsoppgaver slik mange tenker i dag, avslutter Øystein Vie.

- DNB ligger etter i markedet med å ta i bruk roboter, og vi bør nok sette i gang slik andre bedrifter har gjort. Derimot tror jeg ikke det er noe negativt. I det store bildet kan robotisering faktisk sikre arbeidsplasser fremfor at de forsvinner helt.

12

Rett på sak 2-2016

DIGITALISERING

OTTAR ERTZEID, KONSERNDIREKTØR - MARKETS

STANDARDLØSNINGER DIGITALISERES MENS SKREDDERSØM ER MANUELL Tekst: Hilde Fredheim Høgberg

- Digitaliseringen treffer hele banken, også Markets.

Vi jobber jo egentlig med elektroniske posteringer i ulike registre, tjenester som er velegnet for digitalisering, sier Ottar Ertzeid, konserndirektør i Markets.

- Det viste seg så at aktørene hadde ulike løsninger som ikke var like raske. Åpenheten i systemet førte til at enkelte handler ikke ble gjennomført som planlagt fordi en annen aktør med raskere responstid på sine systemer «rappet» ordren fra den som opprinnelig sto for aksjehandelen. Selv om det ikke kunne anses som et regelbrudd, skapte det trøbbel for den digitale ­aksjehandelen.

- Aksjehandelen var kanskje en av de første større tjenestene som ble digitalisert da nettmegling ble skapt. I dag foregår om lag 70 prosent av aksje­ meglingen digitalt via selvbetjeningsløsninger. De ­store aksje- og valutahandlene gjøres i mindre grad ­automatisert, men av mennesker.

Share of Equity Trading Volume

NBIM

KRAV TIL RASKE LØSNINGER - Statistikk fra Oljefondet (NBIM) viser at det oppsto noen utfordringer med digitaliseringen av aksje­ handelen. I begynnelsen av 2006 ble ca 25 prosent av handlene utført digitalt, mens 75 prosent av hand­ elen ble utført manuelt av meglere. Digitalisering førte til at bildet var snudd på hodet i 2008, hvor 75 prosent av handelen var digital.

Rett på sak 2-2016

13

DIGITALISERING

Ottar Ertzeid, konserndirektør, Markets (foto: DNB)

- Resultatet var at man gikk bort fra å utføre større ordre digitalt, men isteden håndterte disse manuelt og med større konfidensialitet. Og det ser vi fremdeles i dag, fortsetter Ertzeid.

- Samtidig som vi må lage flere stadig mer avanserte tekniske løsninger, må vi også vedlikeholde og over­ våke løsningene for å sikre oss mot misbruk og svindel. Flere mennesker jobber med AML, compliance og annen lovregulering, ettersom vi stadig må forholde oss til nye og mer komplekse krav og regler. Dette skaper også nye arbeidsplasser.

- Det er slik jeg opplever digitaliseringen. Det er de små og standardiserte løsningene som digitaliseres.

Store aksje- og valutahandler derimot krever mennesker. Komplisert finansvirksomhet vil ikke kunne bli digitalisert på samme måte, og finansiell skreddersøm må fortsatt utføres av mennesker. Store finansielle prosjekter krever ulik kompetanse og rådgivning på tvers av fagområder, og det er det ikke mulig å digitalisere, i hvert fall ikke i dag.

- Digitaliseringen skjer gradvis over tid. Etter hvert som vi digitaliserer de enkle prosessene, fører det til større behov for kompetanse. Profilen på medarbeidere som vi ansetter er forskjellig fra dem som vi ­ansatte for 25 år siden. Selv om vi fortsatt ansetter mange unge direkte fra skolebenken, så har de som regel sittet der i mange flere år og har mer utdanning enn før.

NYE OPPGAVER OG MER KOMPETANSE - Digitaliseringen fører til at arbeidsoppgavene endrer seg. Aksjemeglerne jobbet tidligere med å utføre transaksjoner. I dag jobber de mindre med selve ut­ førelsen og i mye større grad som rådgivere.

DIGITALE KUNDER KREVER MER - Når en kunde utfører en handel digitalt, så forventer dagens kunder å se at saldoen er oppdatert umiddelbart. De forventer at transaksjoner skal gå «rett ­igjennom» og har liten forståelse for at systemene 14

Rett på sak 2-2016

DIGITALISERING

ikke snakker med hverandre. Det er ikke lenger rom for at man «puncher» tallene manuelt i bakkant av en transaksjon. De ulike IKT-systemene må fungere sammen.

’’

- Kundene våre er digitale og de forventer at også vi er det. Aldri har vi hatt så mange aktive aksjekunder i nettbanken, til tross for et svært urolig marked.

«Kundene våre er digitale og forventer at også vi er det!»

- I juni har vi oppgradert aksjehandelstjenesten i ­mobilbanken ved at man får tilgang til finansnyheter, analyser og meldinger fra Markets - direkte på mobilen eller nettbrettet. Vi ser også at kundene ønsker ulike former for kommunikasjon og interessen for våre web-TV sendinger er økende.

- Å kjempe mot en trend, er ikke smart på lang sikt. Vi er helt nødt til å tilpasse oss den digitale utviklingen og aller helst ligge i forkant, avslutter Ottar Ertzeid.

Foto: DNB, Flickr.com

Rett på sak 2-2016

15

DIGITALISERING

KOMMENTAR:

LILLIAN HATTREM KONSERNTILLITSVALGT I FINANSFORBUNDET DNB

HA FOKUS PÅ FREMTIDEN! - På sikt blir vi færre ansatte i DNB, og mange vil jobbe med helt andre ting enn i dag, sier Lillian Hattrem, konserntillitsvalgt for Finansforbundet DNB med ansvar for ITOP.

tet til rett tid. DNB må bli mye bedre til å planlegge bemanningen for fremtiden, og omskolere alle ansatte i forhold til dette.

- Alle som jobber i DNB bør også selv sørge for å ha en dialog med lederen sin for å sikre at man vet hva man må gjøre for å være klar for fremtidens oppgaver.

I medarbeidersamtalen ligger fokuset ofte på fjoråret, men nå er det viktigere enn noensinne å se fremover, oppfordrer Hattrem.

- Selv om vi automatiserer flere prosesser, skaper blant annet digitalisering og myndighetsregulering også m ­ ange nye jobber. Det finnes i dag mange nye stillinger i DNB, blant annet knyttet til AML-prosjektet og Vipps. Disse jobbene eksisterte ikke for et år siden.

DIGITAL KOMPETANSE - Vi mener at digitalisering ikke egentlig er så mystisk.

Vi automatiserer de manuelle jobbene, og utvikler nye ­tjenester slik vi stort sett alltid har gjort. Digitalisering er den hverdagen vi lever i, med smarttelefon, selv­ angivelsen på nett og Facebook. Det er den samme omstillingen som skjer privat som naturlig nok også skjer på jobb.

- Jeg tror fremtidens DNB er en flatere og mer prosjekt­basert organisasjon. Derfor er det viktig å være ­endrings­dyktige, for de fleste jobbene vil nødvendigvis forandre seg over tid. En stadig raskere endringstakt medfører at ”faste stillinger” forsvinner, mens ”fast ­ansettelse” fortsatt vil bestå.

MEDARBEIDERUTVIKLING - Derfor må DNB sørge for å kontinuerlig utvikle alle medarbeiderne i konsernet. Vi må ha en bedre bemanningsstyring som sikrer rett folk med rett kapasi-

- Finansforbundet DNB har utfordret ledere i DNB på hva som ligger i ”digital kompetanse”, men vi får mange ulike svar. Vi ønsker at konsernet og lederne skal bli mye 16

Rett på sak 2-2016

DIGITALISERING

VERNESIDEN MENER

VERNEOMBUDET

- SNART SOMMERFERIE! Sommeren står nå for dør, og ferie er også rett rundt hjørnet.

Alle trenger pause fra måltall og resulter, og jeg oppfordrer dere alle til å kose dere, nyte opplevelser og lade batteriene. Noen uker med ferie og ro trenger vi alle, og det er hyggelig når vi kan koble av sammen med familie og venner.

’’

«DNB må ha bedre bemanningsstyring og sørge for rett folk med rett kompetanse til rett tid.»

I følge loven har alle rett og plikt til å avvikle ferie ­uavhengig av hvor mye feriepenger du har opptjent året i forveien. Arbeidsgiver er også pliktig å sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie. Arbeidstaker må ikke ta ut full ferie hvis feriepengene opptjent hos ­nåværende arbeidsgiver ikke dekker lønnsbortfallet under ferien.

Arbeidstaker kan kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september, og varsel om når ferien skal avvikles skal som hovedregel gis to måneder på forhånd.

tydeligere og omforent i hva de legger i ”digital ut­vikling” og hvilke krav til kompetanse DNB har for fremtiden.

INGEN GRUNN TIL PANIKK - Selv om endringstakten går raskere, er det ingen grunn til panikk. Når vi vet at omlag 5-600 personer forlater DNB hvert år av naturlige årsaker, er vi opptatt av at DNB ikke skal ”hive ut” medarbeidere fordi man plutselig ser behov for litt annen kompetanse.

Heltidsansatte har 25 feriedager og det er viktig at alle registrerer avviklet ferie i PagaWeb. Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig fin og varm sommer!

- Vår rolle som tillitsvalgte i DNB er å sikre at ledelsen utfører endringsprosesser på en god måte i tråd med konsernavtalen, og samtidig ut­fordrer vi konsernledelsen på at de må ta større ­ansvar for medarbeiderutvikling og kompetanseplanlegging, avslutter Lillian Hattrem.

Rett på sak 2-2016

Eli Solhaug Konsernhovedverneombud

17

MEDLEM

VERVING – INNMELDING

VI GRATULERER ELSA!

Finansforbundet er en fagforening som ønsker å samarbeide med arbeidsgiver for å skape gode arbeidsplasser og en bærekraftig utvikling for næringen.

Elsa Thora Eggertsdottir var den heldige ­vinneren av påskequizen i forrige utgave av Rett på sak. Hun fant riktig løsningsord ­«Konsernhovedtillitsvalgt» og får fire billetter til Figaros Bryllup i Operaen.

Ønsker du å melde deg inn i Finansforbundet ber vi deg fylle ut opplysningene nedenfor og gi kortet til nærmeste tillitsvalgt for registrering, eller du kan sende blanketten med internposten til Finansforbundet v/2N, Vestbygget, 2. etg. nord, Bjørvika.

Vi gratulerer så mye!

MEDLEMSFORDELER I SOMMERFERIEN

Vervet av (fylles ut hvis du er vervet av en kollega) Medlemsnummer: Navn:

Skal du ut å reise i sommer?

Sjekk ut rabattavtalene du får som medlem i Finansforbundet.

Personopplysninger Personnummer:

Gjennom YS har Finansforbundet forhandlet frem rabattavtaler med en rekke hoteller i hele landet, samt i Sverige, Danmark og Baltikum. I tillegg kan du spare penger hos Avis bilutleie, DFDS og Colorline.

Fornavn: Etternavn: Adresse: Postnr/poststed: Mobil:

Les mer om rabattavtalene på:

E-post: Bedrift:

www.finansforbundet.no/ medlemsfordeler/rabattavtaler/

Du kan også melde inn deg selv eller verve andre elektronisk på Finansforbundets nettsider: www.finansforbundet.no/bli-medlem/

18

Rett på sak 2-2016

MEDLEM

FINANSFORBUNDET DNB JOBBER FOR DEG!

Finansforbundet DNB har gjennom sin innflytelse og medvirkning forhandlet frem en rekke avtaler og gunstige ordninger: Konsernavtalen Ferie og fridager utover lovbestemt fri

Velferdsdager utover de lovbestemte Pensjons- og forsikringsytelser

Finansforbundet DNB har reell i­nnflytelse i avgjørelser som påvirker deg som ansatt og k­ onsernet vi jobber i.

Som medlem i Finansforbundet kan du være med å påvirke din egen ­arbeidssituasjon.

Finansforbundet DNB har som overordnet mål å sikre at ­medlemmene skal ha best mulige avtaler - det betyr blant annet å beholde alle de godene du har i dag.

Fleksible arbeidstidsordninger Lønns- og kompensasjonsordninger

Omstillingsregelverk

Bli medlem på finansforbundet.no nå (eller la deg verve av en kollega)

Som medlem i Finansforbundet får du også:

Profesjonell karriereveiledning

Faglige kurs og konferanser Gunstige bank- og ­forsikringsordninger Tilbud og rabatter på hytter, hotell, leiebil, strøm, telefoni og drivstoff

Gratis juridisk bistand knyttet til arbeidsforhold

Innflytelse der du jobber Stipendordninger

Ferieboliger Magasinet Finansfokus Egne ansattbetingelser

Rett på sak 2-2016

19

FØLG FINANSFORBUNDET DNB PÅ ­DNB@WORK OG FACEBOOK Finansforbundet DNB har egen gruppe på DNB@work hvor vi legger ut informasjon, og hvor våre medlemmer kan komme i kontakt med oss.

Følg oss gjerne også på ”vanlige” Facebook: www.facebook.com/finansforbundetDNB