Goetheanum by Mathias Midbøe

GOETHEANUM RUDOLF STEINER

Studentoppgave ATH C, Magnus Nordal Hauken

EN BYGNING UTENOM DET VANLIGE Etter en del søk på nettet etter spennende steder og bygninger rundt om i Europa, var det et av byggene som skilte seg ut fra de andre. Det meste av den Europeiske kjente og noe eldre arkitekturen virket for meg noe ensartet og kjedelig i uttrykket. En kunne finne katedraler, palasser, slott og annet som tok igjen klassiske stilformer, mens Goetheanums ved første øyekasts merkelige stilform skilte seg ut. Min øyeblikkelige fascinasjonen av denne annerledesheten fikk meg til å ville utforske denne bygningen videre. Bare navnet, Goetheanum, gav den på en måte et personlig preg, og på bildene kunne det se ut som om bygningen hadde et vesen over seg der den lå og speidet utover. Dette forsterket min fascinasjon over bygget. Det var også en annen bygning på stedet, nemlig en tidligere versjon av Goetheanum. Goetheanum 1 og Goetheanum 2, med deres likheter og ulikheter, pirret videre min interesse. Hvorfor bygge to bygninger med samme navn, på samme sted? Etter videre søkning skulle det vise seg at den første bygningen brant ned og var forløperen til den nåværende Goetheanum som på en måte virker som en gravstøtte for den forrige. Arkitekten, Rudolf Steiner, som jeg på den tid kun assosierte med Steinerskolen og en noe mystisk alternativbevegelse, trigget også min interesse. Hvem var denne inflytelsesrike personligheten, og hva godt hadde han utrettet? Etter et raskt søk på nettet kan man lese at han var filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. I tillegg til alt dette var han altså arkitekt. Jeg kjente en viss skepsis til denne overveldende kompetansebredden, uten at det hindret min interesse i hans arkitektoniske resultater. Noe måtte det vel være i denne annerledesheten han hadde klart å fremstille.

Goetheanum

Et reisemål var satt, og jeg bestemte meg for at jeg ville bruke noen dager i Basel som er den nærmeste byen. Litteraturinformasjonen var noe begrenset, ettersom både Steiners skrifter og den meste litteraturen om Goetheanum er på tysk. Jeg fant tidlig noen engelske artikler på nettet, og har hatt kontakt med ansatte ved bygningen. De gav meg tegninger og informasjon om besøkstider. Jeg lånte en norsk bok om Rudolf Steiner, Fascinasjon og Forargelse, der bygningen kun er nevnt, men som gir et godt innblikk i hva Steiner har utrettet på godt og vondt, i Norge som i utlandet. Under besøket på stedet fikk jeg tilgang til de fleste viktige rommene i bygget, selv om de var strenge med fotograferingen. Når det kommer til stykket, var det uansett byggets eksteriør og helhetlige form som var hovedfokuset i denne oppgaven, og i den sammenheng bør det nevnes at Steiner selv omkom under byggingen, og at innsiden stort sett ble tegnet av andre. Jeg brukte mye tid på å fange bygningens karakter utenfra, i bilder og tegning, og fra ulike hold.

Lokalisering: Dornach, Sveits. Arkitekt: Rudolf Steiner. Byggestart: 1925. Byggets åpning: 1928. Største bredde med terrasse: 85 m. Største bredde storstruktur: 64 m. Største lengde med terrasse: 91 m. Største lengde storstruktur: 72 m. Største høyde: 37 m. Volum: 110 000 m3. (omtrent 160 eneboliger) Betong brukt: 15 000 m3 Byggekostnader: 7 mill franc, som tilsvarer 14 ganger så mye i dag. (ca 700 mill dagens kroner) Tilskuerkapasitet: 1000 personer.

Goetheanum

INNHOLDSFORTEGNELSE En bygning utenom det vanlige

Faktaboks 5 Innholdsfortegnelse 6 Innledning 8 Rudolf Steiner 9 Hvorfor bygge Goetheanum? 11 Bygningen 12 Metamorfosen 16 Det innvendige 20 M책loppn책else 27 Ulike uttrykk, samme konsept?

Kildevurdering 36 Litteraturliste 37

Goetheanum

INNLEDNING Goetheanum ligger i Dornach, en forsted til Basel, som er en av de største byene i Sveits. Basel ligger på treriksgrensa mellom Sveits, Frankrike og Tyskland. Selve bygget ligger på et platå i terrenget, og kommer man fra Dornach sentrum vil man kunne se bygget ruve oppe i bakken. Det er et parkområde med mindre bygg i umiddelbar nærhet rundt bygget, mens det i en bredere radius er eneboligområder. Goetheanum stikker seg dermed ut i landskapet, selv om det til dags dato er mindre synlig enn det var ved ferdigstillingen i 1928, ettersom bygninger og vegetasjon har kommet til.

Goetheanum

Goetheanum ble bygget fra 1925-28 og ble tegnet av Rudolf Steiner. Bygningen er elsket og hatet, og har en særegen figur som det er lett å ha meninger om. Tatt ut av all kontekst kan man tro at bygningen er et slags tempel eller en eller annen bisarr maktinstitusjon. Kort fortalt ble Goetheanum bygget for å være hovedkvarteret til den antroposofiske bevegelse. I denne oppgaven har det derfor vært viktig med en helhetlig forståelse rundt arkitektens filosofi og hans bevegelse, antroposofien, i sammenheng med bygningen. Antroposofien og dens historie krever derfor en nærmere introduksjon. Bygningen blir derfor kun kortmessig beskrevet i oppgavens innledning, og mer detaljert beskrevet etter en introduksjon av Steiner og antroposofien.

RUDOLF STEINER Rudolf Steiner ble født 25. februar 1861 i dagens Kroatia, som da lå under det østeriksk-ungarske dobbeltmonarki. Han studerte ved den tekniske høyskole i Wien, og fikk i 1882 overta ansvaret for utgivelsen av noen av Goethes naturvitenskapelige skrifter. Denne erfaringen skulle komme til å prege Steiners liv. Lærningen om den organiske verdens natur fascinerte han. “Den måtte begripes gjennom sine formers språk, som et levende vesen i forandring, eller metamorfose, som var Goethes begrep”, skriver P. N. Waage og Cato Schiøtz i sin bok Fascinasjon og Forargelse, om Rudolf Steiner. (Waage, P. N./ Schiøtz C, 2000)

FOTO: Alice Springs Steiner School

Dette skiftet i Steiners arbeider kan forklare hvorfor han har blitt avvist i arkitektkretser. Mange som møter hans arkitektur vet ikke om hele historien, og har ikke satt seg inn i hans filosofi. Det har derfor vært et fokus i denne oppgaven på å gi en mer enn overfladisk beskrivelse av arkitekten og hans filosofi.

Metamorfose skulle bli et viktig begrep i Steiners kunst, og også arkitektur. Waage og Schiøtz fortsetter: “Der ytrer organismens idé seg og viser seg videre i organismens helhet, som bestemmer delene.” Rudolf Steiner utla senere sin antroposofi, som han betraktet som en videreføring av Goethes vitenskap, der metamorfose-begrepet blir en bro som fører fra den synlige til den usynlige verden. Det er derfor ikke rart at bygningen, som ble bygget som antroposofiens hovedkvarter, heter Goetheanum.

Steiner mente selv at han var klarsynt, og som antroposof formidlet han okkulte påstander og informasjon. Hans metode for å skape klarsyn var den eneste adekvate for den moderne tid, hvor han mente at:

Steiners arbeider varierer fra å vise et disiplinert sinn med et stort intellekt til å virke absurd uforståelig. Colin Wilson beskrev i sin bok Rudolf Steiner: The Man and His Vision, Steiners skrifter som «as dry as unappetising dry toast».(Gray, F., 2010, s. 45) Det er forøvrig ikke bare tunglestheten i verkene hans som byr på skepsis, men også hans okkulte meninger. Rundt 1900-tallet gikk han fra å holde seg til den ortodokse filosofien til mer obskure okkulte ideer, og han mistet mye av sin akademiske anerkjennelse. En kan derfor mene at man bør lese hans tidlige verker med stor interesse, og ta de senere verkene med en klype salt, selv om disse senere aspektene har gitt en rekke praktiske frukter i form av utdanning, landbruk, medisin og arkitektur.

Mye ved hans karakter kan virke skremmende, men det mest interessante er kanskje å se den retningen som Steiner peket ut. En kan si at viljen til spiritualisering og fornyelse av verdenskulturen var hans hovedbestrebelse. Samtiden var preget av materialisme og mekanistiske verdens- og menneskeforståelse, noe en også kan se fra datidens arkitektur. Han ville erstatte denne med en tankemessig erkjennelse av den åndelige verdens realitet, uten å gi innholdet et bestemt navn, eller gi den en fast vane eller frase. Selv fremholder han at “...han helst ville ha skiftet betegnelse på den antroposofiske bevegelsen hver uke.”! Innholdet var det viktige, ikke merkelappen. (Waage, P. N./ Schiøtz C, 2000)

“...den oversanselige tilnærmelsesmåte må ta opp i seg de naturvitenskapelige idealer i form av nøkternhet, kritisk sans og tankemessig tilstedeværelse. Derfor avviste han en hver form for mystisisme og spiritisme.” (Waage, P. N./ Schiøtz C, 2000, s. 14)

Goetheanum

Ordet “antroposofi” forklarte Steiner som “bevissthet om mitt menneskevesen.” Før andre verdenskrig var det en normal antakelse at mennesker fortolker ting analogt gjennom deres kroppslige sanser. Dette ble også gitt gyldighet innenfor arkitekturen. «The art of building, architecture, is a projection of the human body’s own legalities beyond us into space.» -Rudolf Steiner. Med dette viser han til viktigheten av at arkitekturen er et resultat av menneskene, og ikke noe som kun eksisterer uavhengig. Han mente også at bygningene i seg selv burde oppføre seg som organismer. Steiner hadde lest Goethes bøker om plantenes metamorfose, og mente at dette kunne videreføres til arkitektur. I den var det en serie av beslektede transformasjonstadier, der former beveger seg fra en tilstand til en annen, ulike søyler som endrer seg i detaljene, eller en endring fra et snitt i en bygning til et annet. (Pehnt, W. 1991) Dette skulle ikke bare være gjeldende for deler av bygninger, men også for bygninger selv. Den ene bygningens form i et nabolag har noe å si for formen til den ved siden av, og motsatt. Steiner så på arkitektur og sammenkomster av arkitektur som biologiske arters samfunn, som ikke nødvendigvis burde være like i uttrykk, men i idé og konsept. (Pehnt, W. 1991)

Goetheanum

HVORFOR BYGGE GOETHEANUM? Den teosofiske bevegelsen i Tyskland, som senere skulle bli til antroposofien, hadde hatt behov for å bygge nytt siden 1907, da «Federation of European Sections of the Theosophical Society» var invitert til å samles. Etter dårlige erfaringer med leide haller og teatre, som i deres øyne vitnet om en kultur i forfall, ville teosofene bygge egne bygninger. Etter dette ble flere individuelle teosofiske baser bygget, men dette fikk realiseringen av et hovedkvarter til å bli utsatt. Rundt 1911 var det planer om å bygge et stort kompleks i Munchen, som på den tiden ble kalt Johannesbau og ikke Goetheanum.

Den første Goetheanum ble bygget med det samme grunnplanet som var planlagt for Munchen, med en base som fulgte denne rundt. Den tokuplede hallen var den største, og var ment for publikum, mens den mindre kuppelen var for scenen. Både utvendig og innvendig var bygget rikt skulpturert, det var glassmalerier, takmalerier og utskjærte søyler med baser, kapitaler og arkitraver. Det kom som et sjokk på både Steiner og hans tilhengere da bygningen brant ned nyttårsaften 1922. Sannsynligvis var brannen påtent.

Det var et ønske om å lage en bygning som med sitt utvendige uttrykk kunne si noe om hva som foregikk på innsiden, og som kunne huse både store konferanser og teateroppstillinger. For Johannesbau var det planlagt et femkantet grunnplan, og med to fusjonerte kupler i hallstrukturen. En stor kuppel til auditoriet, og en mindre til scenen. I følge en viss Schmid-Curtius, skal denne ideen ha kommet fra Steiner selv, og denne doble kuppelformen var i følge Steiner hans oppfinnelse i 1908. (Pehnt, W. 1991) På lik linje med en ellipseformet kuppel, kombinerer denne formen kvalitetene ved sentralplanet og bygg med en hovedakse, noe som lenge har vært et problem i kirkearkitekturen. Det skulle etterhvert vise seg umulig å bygge bygningen i Munchen, og en tannlege fra Dornach ved navn Emil Grosheintz tilbød en tomt i Sveits. I Munchen ville bygningen ha blitt gjemt bort mellom andre bygninger i bylandskapet, mens i Dornach kunne kuplene på sin solide base og bli synlige mange kilometer unna.

FOTO: Pinterest

Goetheanum

BYGNINGEN Den andre Goetheanum ble åpnet 29 september 1928, bare tre år etter at byggeprosessen startet i 1925. Hans Hasler, som ble sjef for byggeadministrasjonen for Goetheanum i 1991, skriver i sin bok om Goetheanum at bygget i mange henseende var en ekstraordinær bragd på tiden den ble bygget. Han nevner at den var den en av de første tjuende århundre-bygningene på denne størrelsen som ble bygget i betong og ble designet i fritt skulpturerte former som er mer enn kun utilitære. (Hasler, H. 2010) Han påpeker videre at den var en begynnelse på en ny retning innenfor den organiske arkitekturen, som ble en antroposofisk-orientert byggestil som fortsatte å utvikle seg utover på 1900-tallet. Han viser til byggene som finnes rundt Goetheanum. Det kan diskuteres om disse representerer en utvikling i Steiners ånd, med personlig stillingtagen, eller om de kun prøver å etterligne hans stil.

Goetheanum

Fra idé til byggestart Lite hadde blitt igjen etter at den første Goetheanumbygningen hadde brent ned. Ikke bare var alt det vakre i den falt i ruiner, men antroposofien generelt var også langt nede. De manglet klare strukturer, og samarbeid, og det var vanskelig å forme felles målsetninger. Antroposofene møtte motstand fra flere hold, blant annet den katolske kirke og nasjonalistiske organisasjoner. Steiners fremste målsetning på denne tiden var derfor å holde antroposofien fra å bryte sammen. (Hasler, H. 2010) Det Antroposofiske Selskap ble gjenstiftet i 1923, og det var nødvendig med en sterk struktur for å kunne reise en ny Goetheanum. Det var på dette stiftelsesmøtet at Steiner først introduserte ideen om gjenreisingen, og han presenterte sine ideer i form av noen enkle, konseptuelle skisser på en tavle. Denne skissen blir sett på som «urmotivet» for den andre Goetheanum, etter Goethes «urpflanze» i hans metamorfoseteori. Motivet kan sees på som en variasjon av uttrykket til den første Goetheanum. Etter noen uker med detaljering og spesifisering av ideene, trakk Steiner seg tilbake i sitt studio for å jobbe med en modell for den nye bygningen. Den keramiske modellen som ble resultatet var i skala 1 til 100, og måtte i følge Hasler ha kommet som et stort sjokk for arkitektene som skulle transformere den om til en ekte bygning i betong. Den neste fasen i planleggingen tok til, med studier av designvariasjoner og forhandlinger med myndighetene. Det var nå et større plassbehov for antroposofene enn da den forrige bygningen ble bygget.

FOTO: Designartnews

De mente også at det estetiske var et vanskeligere tema på den tiden enn noen gang tidligere. «En bygning med et slikt formål, og, som konsekvens, en slik størrelse, kan ikke bli bygget i stilen til områdets vanlige boliger.» De mente også at ingen andre enn antroposofiens medlemmer kunne bestemme dens uttrykk, ettersom det var de som faktisk måtte finansiere byggingen. Til slutt var det omtrent bare byggets høyde som måtte justeres. I den andre søknadsrunden ble planene godkjent, og rivningsarbeidene av de gjenværende ruinene ble igangsatt vinteren 1924/25.

På den tiden hadde det ikke fantes noen planlover i Dornach, men nå måtte bygningen bli godkjent av myndighetene. Enkelte motstandere av byggingen argumenterte for kulturell, spirituell og estetisk verning av landskapet. De lokale myndighetene derimot, konstaterte at «Friheten til vedkjennelse og tro som et av de høyeste idealene i vår stat forbyr enhver form for undertrykkelse og etterfølgelse av våre medmennesker med andre måter å se på verden». Goetheanum

Etter Steiners død

Hvorfor betong?

På denne tiden hadde Steiner blitt alvorlig syk, og han måtte utføre den videre utviklingen av planene fra sykesengen. Han døde 30 mars 1925 mens rivningsarbeidene fortsatt holdt på. Dette er årsaken til at Steiner kun var involvert i planleggingen av Goetheanums ytre. Han hadde kun kommet med noen få forslag om ferdigstillingen av interiøret. Mange ulike arkitekter og kunstnere har derfor satt sitt preg på byggets indre, og om ikke på en like gjennomført måte som i den første Goetheanum, så har de alle forsøkt å bevare Steiners ånd. Byggingen fortsatte uten Steiner, og et eget byggefirma ble opprettet med over 100 arbeidere som holdt på fram til åpningen 29 september 1928. Det tekniske utstyret som ble brukt under byggingen var mye enklere enn dagens. Det fantes ikke kraner, stålstillas eller vibratorer for å gjøre betongen kompakt. Betongen ble bært opp trestillasene av arbeiderne selv, og man brukte lange trepåler for å gjøre betongen kompakt. Råstoffene ble fraktet med hest og kjerre fra togstasjonen. Under byggeperioden var det finansielle en stor usikkerhetsfaktor. I 1927 måtte kassereren dra rundt til de ulike antroposofiske samfunnene for å få råd til den avanserte forskalingen som måtte konstrueres til byggets vestre fløy. (Hasler, H. 2010)

Steiner presiserte allerede morgenen etter at den første Goetheanumbygningen brant ned, at den nye ikke skulle bygges i tre. Det sies at han i utgangspunktet ikke hadde ønsket å bygge i tre, men at antroposofiske tilhengere hadde ønsket dette. Steiner var fascinert av egenskapene til armert betong på grunn av de mange mulighetene det gir til utformingen. Strekkstyrken til jernet sammen med betongens trykkfasthet gir en muligheten til å fylle de mest spektakulære former. Derav det flyktige og dynamiske som blir uttrykt i de doble kurvaturene i de bølgeaktige formene som er synlige på byggets vestside. Selv om formene er imponerende, kan man tenke seg at Steiner kanskje kunne ha hatt enda større suksess i detaljeringen dersom han hadde hatt en formell arkitektutdannelse. Det kan også være en interessant tanke å se for seg hvordan Goetheanum ville ha fremstått med en form for overflatebehandling. Man vet ikke om Steiner faktisk ønsket at betongen skulle forbli i sin eksponerte form, men begrepet om eksponert betong eksisterte ikke i 1928. (Hasler, H. 2010)

FOTO: Rudolfsteinerweb

Goetheanum

METAMORFOSEN «Rooms and activities cannot be read from the building in the way twenties architectural functionalism used to require. Gestures of inclusion, protection and vaulting dominate. The building forms a unified whole, sheltered by a uniform roof, even though this has multiple breaks and rounded points. It is only within this overall form that differentiation can be discerned. The east end of the building is an almost even wall, with very little horisental emphasis. As it developes to the west, the movement of the mass begins to accelerate, pushing out the tranverse buildings, vaulting the dome of the roof over its side walls, losing breath but gaining sculptural richness. A free-standing pillar rises aloof on either side. The rythm of movement becomes shorter and more powerful, on the west side the great upper, red-glazed window opens up, with a second in the «jaw» protruting below. Here is the building’s face, opening to the distant valley, and to visitors nearby.»

-Wofgang Pehnt

Goetheanum

Wofgang Pehnts Rudolf Steiner, Goetheanum, har vært en viktig kilde i arbeidet med å forstå Goetheanum. Han gir en god beskrivelse av hvordan byggets utside kan oppfattes. Den figurlige karakteren til bygget gjør at man nesten tror at bygget har en ånd over seg, der det skuer utover. Den spesielle formen til bygget forsøker Hasler å forklare med metamorfose-begrepet, og kan forståes om man ser på en tegning av en av byggets sidefasader. (Pehnt, Wolfgang, 1991) Starter man å se på et av de østre hjørnene, kan man se en strengt formet halvsøyle som gradvis blir transformert. Den starter med å være i sin enkle form (1), i de to hjørnene på den nordlige fløyen (2 og 3) blir den til mer intrikate halvsøyler, i det fjerde steget (4), blir den til en frittstående søyle, og med de dynamiske linjene over vestfasaden (5-7), begynner formen å løse seg opp.

Man kan faktisk se kontrasten i forskalingsbordene. Lange, brede planker ble brukt på østsiden, mens man på de vestlige avtrykkene kan se at det er brukt små, ofte bøyde og vridde planker til forskalingen. Forskalingsarbeidet ble ledet av en erfaren håndverker i skipsindustrien for å kunne lage disse bølgende formene. Søylen gjennomgår en slags metamorfose i bygget, fra å være fast og realistisk til å løse seg mer opp og antyde om en mer abstrakt verden. På denne måten kan man analysere den ved første øyekast kaosaktige formen til Goetheanum.

Fasade mot nord. KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft

Goetheanum

«[i]n the shaping power of plastic art one can approach the creative living forces of nature if one lovingly and sympathetically comprehends how she lives in metamorphosis» - Rudolf Steiner

I sin artikkel, Rudolf Steiner: Occult Crank or Architectural Mastermind?, skriver Fiona Gray om den organiske metamorfosen til Steiner. Hun skriver at han prøver å uttrykke den indre livskraften som ligger bak botaniske og zoologiske former. Til sammenligning var arkitekturen i Art Noveau-stilen organisk, men kun ved å etterligner de organiske formene i seg selv. (Gray, F. 2010)

Fra den første bygningen. FOTO: Rileybrad’s blog

Goetheanum

I følge Steiner skal aktiviteten som finnes i den organiske naturen korrespondere med aktiviteten som finnes i den åndelige verdenen. Dersom ens persepsjon var sterk nok, kunne en nå denne oversanselige verdenen. Oversatt til arkitekturen, prøvde Steiner å vise en åndelig link mellom arkitektur og natur. Hans første eksempel på dette var hans syv søyler i den første Goetheanum, hvor hver søyle så ut til å «vokse» fra den foregående. Hver søyle representerte et steg i metamorfosen, mens metamorfosen selv skjedde i tomrommet mellom søylene. Tilsvarende søyler er den dag i dag konstruert i det eksisterende auditoriet, og med kunnskap om metamorfoseteorien kan det være fascinerende å forestille seg hvordan disse stegene utvikler seg i mellomrommene mellom søylene.

Fasade mot vest. KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft

Fasade mot Ă¸st. KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft

Goetheanum

DET INNVENDIGE Ettersom det var det figurlige i Goetheanums ytre som inspirerte meg i utgangspunktet, og fordi det indre i Goetheanum ikke er tegnet av Steiner, men av en rekke andre arkitekter utover på 1900-tallet, har ikke interiøret fått så stor plass i denne oppgaven. Det er allikevel en del interessante momenter ved interiøret som blir nevnt i dette delkapitlet. Det vil også bli nevnt en del problemer som er forbundet ved det innvendige i kapittelet om måloppnåelse.

Som Pehnt konstaterer, kan man vanskelig lese bygningens indre aktiviteter og rom fra dens ytre, i alle fall ikke på samme måte som var normen for tjuetallets funksjonalisme. Allikevel er det en del hint i bygningens åpninger som kan la oss følge noe av den indre bruken. Auditoriet med dets høye vinduer er gjenkjennelig på den vestre delen av bygget, vanskeligere er det kanskje å se antydningen til scenedelen med dens tilhørende garderober og lagerrom på østsiden. Mellom disse to delene ligger de to vingene mot nord og sør, som både inneholder trapper, konferanserom og en sceneforlengelse. Alt dette hviler på et terrassenivå som følger rundt hele bygget, og som har et varierende innhold. En kan også se at det er et mesaninnivå mellom terrassen og auditoriet.

Fasade mot sør. KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft

Goetheanum

Snittet fra sør. KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft

Trapperommet En gjestende ved Goetheanum må gå gjennom tre mektige tredører på vestsiden av bygget for å komme inn. Her inne leder to symmetriske, buede trapper opp til auditoriet. De to trappene møtes i et nivå halvveis oppe, før de igjen møtes foran inngangen til auditoriet. Om sommeren og under store konferanser kan man fra nivået halvveis oppe gå ut på terrassen, som var stengt under mitt besøk.

På innsiden av taket, kan man i trapperommet tydelig se betongens konstruktive struktur som støtter opp de utvendige formene, blottet og uten overdekning. Foran inngangen til auditoriet er det et enormt, rødt glassmaleri. Det er det første av ni glassmalerier i bygningen, som alle skal beskrive ulike steg på menneskets vei til høyere kunnskap.

Goetheanum

Hovedauditoriet Formen til auditoriet er et trapes, med den brede siden mot den firkantede scenen. Hasler beskriver sammenstillingen mellom de to formene som en metamorfose av den doble kuppelen som fantes i den tidligere Goetheanumbygningen. Spesielt for Goetheanum er at auditoriets bredde øker mot scenen, noe som gir et optisk inntrykk av at man sitter nærmere scenen for de tusen publikummerne. I den første bygningen var forøvrig ikke bare auditoriet, men også scenen rikt utsmykket, noe man gikk bort i fra i den nye fordi den skulle fungere som en teknisk moderne scene. Det meste av interiøret i dette rommet ble utskiftet utover på 1900-tallet, og fikk et nesten helt nytt design så sent som på 1990-tallet. I dette designet tok man igjen de syv søylene fra den første bygningen, med en nytolkning av metamorfosen i deres utsmykning.

FOTO: Allen & Heath

Goetheanum

Det var i designprosessen et ønske om å kombinere skulptur, arkitektur og billedkunst i et helhetlig kunstverk med én ånd. Hasler utdyper det som at på denne måten skulle det som skjer av drama, språk og musikk fra scenen og alt som ble sagt, erfart og tenkt i auditoriet, bli en del av helheten. I stedet for å skape arkitektur, som i neste omgang blir utsmykket med de slantene som måtte være til overs, var målet at arkitektur, billedkunst og skulptur skulle virke sammen helt fra starten av planleggingen. Christian Hitsch, en skulptør med bygningserfaring og malertalent, fikk ansvaret for designet av auditoriet, men samarbeidet tett med en arkitekt og en akustisk ingeniør. Et viktig resultat av designprosessen, var en form for innsnevring av auditoriets bredde, for å oppnå en bedre akustikk i rommet. I stedet for å lage halvsøyler mellom glassvinduene, som tidligere, trakk man søylerekkene ut fra veggen som frittstående søyler med en avstand til veggen. En var også bevisst på å bruke materialer med gode akustiske egenskaper, mye på grunn av det planlagte takmaleriet som ville kreve en reflekterende overflate med dårlige egenskaper i så måte. Mellom søylene er det som nevnt glassmalerier, som på linje med det i trappehallen, symboliserer menneskets ulike stadier i veien til høyere kunnskap. Takmaleriet har også mye symbolikk i seg, og beskriver jordens utvikling fra skapelsen til dagens tid, som er malt i taket frem mot scenekanten. Scenen skal inntil rundt 1960 ha blitt sagt å være Europas største scene, med sin bredde på 23 m, dybde på 19,4 m og høyde på 21,4 m. I tillegg er det to sidefløyer til scenekulisser, og et tepperom i overkant av scenen. Scenegulvet er delt opp i flere bevegelige deler og scenerommet er spekket med effekter for lys og lyd. På denne scenen er Steiners Mystery Dramas og Goethes Faust blitt satt opp helt fram til i dag. (Hazler, H. 2010)

KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft, Administration des Goetheanum-Baues, Baubüro am Goetheanum, Dornach, Switzerland

Goetheanum

KILDE: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft, Administration des Goetheanum-Baues, Baubüro am Goetheanum, Dornach, Switzerland

Goetheanum

Ytterligere rom Den vestlige delen av bygget inneholder de offentlige rommene, mens det i den østlige delen er betjenende rom, tilknyttet scenen eller administrasjonen til det Antroposofiske Selskapet. På grunnivået i vest finner man informasjonsdisk, kafé, garderober, bokhandel, suvenirbutikk og kontorene til School of Spiritual Science. Rett under hovedscenen finner man The Foundation Stone auditorium, som var ment til å fungere som et øvingslokale for forestillingene. Det lave taket og mangel på lys gjorde rommet uegnet til det formålet, og ble på femtitallet i stedet innredet som et auditorium med 450 seter. I tillegg finnes det ytterligere et auditorium i bygget, et mindre møblert arbeidsrom og en del hallareal som brukes til temporære utstillinger. I mesaninen mellom grunnnivået og hovedauditoriumet er det også en del utstillinger. I nord- og i sørfløyene finner man ytterligere trapperom, i sør utsmykket og rikt farget av ulike arkitekter gjennom ulike perioder, mens det nordlige trapperommet er det eneste som gjenstår uferdig den dag i dag.

Tekniske fasiliteter

The Foundation Stone auditorium. FOTO: Flickr

Av tekniske fasiliteter i Goetheanum, bør ventilasjonssystemet nevnes på grunn av sin spesielle utforming. Frisk luft trekkes inn og gjennom varmeenheter og inn til et hult rom under hovedauditoriumet. Under hvert sete er det en små, runde åpning som luftstrømme blir fordelt mellom , og slik blir luftstrømmen spredt og lydforurensningen minimal. Luften samles opp gjennom åpninger i taket, og går gjennom en varmepumpe for å gjenvinne varmen. Dersom luften må kjøles ned bruker man vann fra to tanker. Disse kjøles ned med varmepumpe om natten, og kjøler ned luften i ventilasjonssystemet om dagen.

Goetheanum

MÅLOPPNÅELSE Steiners mål med arkitekturen For Steiner var det viktig at arkitekturen er et resultat av menneskene, og ikke noe som kun eksisterer uavhengig. Han mente også at bygningene i seg selv burde oppføre seg som organismer. Steiner argumenterte med at arkitektoniske former burde fødes av arkitektens egne kunstneriske frihet og individuell kreativitet, noe han gjentok igjen og igjen i sine foredrag og skrifter. Steiner testet sine arkitektoniske teorier i praksis, i motsetning til mange andre tenkere som kunne virke mer separert fra virkeligheten. Steiner var interessert i Semper, men var uenig i hans teorier om at arkitektoniske former er utviklet fra primitive håndverkeres teknikker. Han mente at arkitektur måtte komme fra det indre dypet i ens sjeleverden fordi den bare da kunne finne sitt rette uttrykk. Denne spirituelle tanken om arkitektur falt ikke sammen med datidens positivistiske arkitekturdiskurs, og fikk ikke særlig anerkjennelse før på 50-tallet. Det ble da sammenlignet med ekspresjonisme, men Steiners originalitet og særegenhet gjør at hans arkitektur allikevel faller utenfor enhver stilmessig klassifisering. (Gray, F. 2010) Selv om Steiners arkitektur ikke kan gis en navnelapp med én spesiell stil, var hans arkitektur påvirket av datidens moralske spirituelle og biologiske impulser. Det å hevde at hans uttrykk var et resultat av hans umiddelbare spirituelle erfaringer uten kontekst, er et eksempel på antroposofisk propaganda. Selv om hans teknikker for å bruke forskalet betong og prinsippet om metamorfose i arkitekturen er originale, må alt bli forstått i konteksten av modernismens revolusjonære ånd.

Goetheanum

Står Goetheanum i veien for Steiners anerkjennelse? I sin artikkel argumenterer Fiona Gray om hvordan den andre Goetheanum står i veien for at Steiner skal nå ut til potensielle interesserte i dag. Hun argumenterer med at mange ser på Goetheanum som et tempel for tilbedelse og gir et inntrykk av at antroposofien er som en lukket sekt. Hun mener at mange har vanskeligheter med bygningen, ikke bare i hva den representerer, men også på grunn av det estetiske uttrykket. En kan forstå at massiviteten til den gigantiske, råe betongstrukturen kan virke skremmende. Gray hevder også at de konkave og konvekse ujevnhetene i overflaten, som er ment å forestille de ulike kreftene i universet, gir bygningen et ubehagelig snev av rastløshet. Geometrien kan være vanskelig å fatte, og monumentaliteten kan gi den et fiendtlig festningspreg om den ikke forståes som et minnemonument for den nedbrente første bygningen. (Gray, F. 2010)

Goetheanum

Blant både antroposofer og arkitektoniske kritikere blir Goetheanum i dag sett på som et av de svakere eksemplene av Steiners arkitektur. Selv om bygningen mangler detaljeringen til den første bygningen, bør en være klar over at den teknisk sett var en stor bragd, som den tids største bygning av forskalet betong. Steiner hadde mange særheter, men hans syn på arkitektur som en intuitiv kunst som er stand til å bygge en bro mellom den fysiske og spirituelle verden har definitivt inspirert andre til å skape noe konsistent og originalt. Det finnes gode eksempler på Steinerinspirert arkitektur, der arkitektene lager originale arbeider som har relevans og mening i sin tid. De viktigste fruktene til hans over 340 bind, som både kan virke bastante og okkulte, er kanskje den inspirasjonen de har gitt til personlig handling og stillingtagen. I så måte bør en se på Goetheanum. Elsk den eller hat den, men la den gi inspirasjon til å sette personlig preg på arkitektur.

Problemer med betong Når betong blir karbonisert, en kjemisk prosess som rammer all betong, blir den etterhvert mer permeabel for fukt. Dersom betongen blir så karbonisert at den blir permeabel for fukt helt inn til armeringsjernet, begynner det å ruste. Ettersom betongen som ble brukt til Goetheanum ble blandet med en god del vann, karboniserer den hurtig. Ettersom rust tar opp mer volum enn jern, vil betongen utvide seg og det kan dannes sprekker i overflaten. På den ene siden mister jernet sine konstruktive egenskaper når det ruster, og på den andre siden begynner betongen å sprekke og bøye seg. Disse effektene var ukjente på tiden da Goetheanum ble bygget, og det var ikke før på 1970-tallet at man begynte å reparere deler av bygningen.

På 90-tallet ble det klart at hele bygningen måtte inspiseres og renoveres på grunn av dette. Renoveringen starter med å skiftet ut et ytre lag av betong med et nyere, sterkere og bredere lag, for så å lage mønster i betongen med en gummiforskaling som på best mulig måte passer til karakteren til det tidligere mønsteret. Denne metoden er ikke gunstig å bruke på den vestlige delen av bygget, hvor man gjør forsøk med nye metoder med blant annet kjemiske stoffer som impregnerer betongen. Hans Hasler, sjefen for Goetheanums byggeadministrasjon, påpeker at andre betongbygg bygget på samme tid har hatt skader av mye større omfang enn Goetheanum. Det kan allikevel se skummelt ut for fremtiden med tanke på dette problemet, som Steiner i alle fall ikke kunne ha tatt høyde for i sin tid, da ingen kunnskap fantes om emnet. (Hazler, H. 2010)

Goetheanum

Problemer i det innvendige Det innvendige i Goetheanum har stort sett falt utenfor oppgavens begrensning. Selv om det kan virke som om bygningens indre funksjonalitet stort sett har fungert som planlagt, kan det nevnes noen problemer. The Foundation Stone auditorium var ment som et øvingslokale for forestillinger. Problemene med rommet fant man fort ut, og kan virke veldig banale. Selv om rommet har samme overflateareal som scenen, er himlingen trykkende lav, og det er ikke noe dagslys i rommet. Etter hvert fikk rommet en funksjon som auditorium, med sitteplasser for 450 personer. Det kan virke som om den romlige sansen til arkitekten har vært fraværende, ettersom disse problemene ikke ble forutsett. (Hasler, H. 2010) De store endringene som gjennom det forrige århundre måtte gjøres i det store auditoriet vitner også om en dårlig planlegging i begynnelsen. Rommet hadde store akustiske problemer, mye på grunn av at det rett og slett var for stort. En forutseende arkitekt ville kanskje ha gjort dette auditoriet mindre. En kan ikke skylde på Steiner for disse problemene heller, ettersom han var død før det innvendige av bygget ble planlagt.

Goetheanum

Et annet moment som kanskje ville vært bedre ved Steiners tilstedeværelse er det helhetlige uttrykket i Goetheanum. Ulike arkitekter har hatt ansvar for forskjellige deler av bygningens interiør, og selv om de har forsøkt å lage en helhet i Steiners ånd, er det i alle fall min personlige erfaring at helhetsopplevelsen ikke er fullkommen. Innvendig kan man støte på en del rare detaljer, som på en måte har i seg det samme uttrykket som resten av bygget, men på en mer hermende enn selvhevdende måte. For eksempel er lampene i kafeen utformet på en måte som ligner på hvordan bygningens vestside ser ut. I sin kontekst, hengende etter hverandre som utskudd bortover en flat vegg, gav de ikke integritet til byggets helhet for meg. Rundt om i bygget ellers kan man støte på møbler som virker malplassert og ytterligere gir et uedelt inntrykk av bygningens integritet. Hva har et tilsynelatende vanlig spisebord med ikke videre pene stoler rundt å gjøre foran noen store skulpturer i den vestlige trappeoppgangen til det store auditoriet? Etter min mening er Goetheanum er mest gjennomført i sitt eksteriør, og det kan spekuleres i om det absolutte i den utvendige formen gått utover de innvendige kvalitetene.

Skulle den tilnærme seg naturen rundt? I sin bok om Goetheanum, skriver Hans Hasler at Goetheanum tar opp i seg formene fra landskapet rundt på en kunstnerisk måte. Steiner hadde bodd i Dornach i ti år, og Hasler argumenterer med at han i mye sterkere grad var i stand til å ta hensyn til landskapet rundt i den andre av de to bygningene. Hasler går faktisk så langt som å si at den første Goetheanumbygningen kunne ha blitt plassert hvor som helst i verden, mens etterkommerens former er som vokst ut i fra landskapet.

Ákos Moravánszky, derimot, argumenterer for at det blir misledende å se på formene til Goetheanum som en etterligning av formene i landskapet rundt. Han viser til Gaudis arbeider i Barcelona, der naturlige former er etterlignet for å bringe det naturlige inn i en ellers naturfattig storby. Goetheanum, på sin side, ligger midt i naturen, og han mener det ville være meningsløst å lage naturlige former der. Videre argumenterer han for det unaturlige i Goetheanum; den komponerte karakteren, symmetrien og den dynamiske bevegelsen som ser ut til å animere bygningen. Moravánszky legger også Steiners ord i sin munn: «The style-forms of the Goetheanum should not be understood as naturalistic imitations of some kind of external living or lifeless form» Det kan tenkes at Haslers argumentasjon for Goetheanums stedstilnærming er overdrevet, for i en annen del av boka til Hasler kan det virke som om han motsier seg selv. Der argumenterer han for at formene og fargene rundt om i Goetheanum ikke må bli sett på som symboler for noe annet, men som det direkte kunstneriske uttrykket som også kan bli uttrykket i ideer. En kan allikevel ikke utelukke at Steiner tok hensyn til landskapet rundt i sin designprosess. (Moravánszky, A, 2011) (Hazler, H. 2010)

Goetheanum

Bygningene rundt Goetheanum. Steiner så på arkitektur og sammenkomster av arkitektur som biologiske arters samfunn, som ikke nødvendigvis burde være like i uttrykk, men i idé og konsept. Et slikt bygningssamfunn, eller biotop, kan man finne rundt Goetheanum. Steiner argumenterte med at arkitektoniske former burde fødes av arkitektens egne kunstneriske frihet og individuell kreativitet, noe han gjentok igjen og igjen i sine foredrag og skrifter. For eksempel sa Steiner om husene som danner en slags koloni rundt Goetheanum følgende: «the houses must be varied and they

will have to be ver individual in character. Just as there would be nothing organic in putting an arm or hand where the head ought to be in a human body, so a house that would be right for one site would be wrong for another.»

Goetheanum

Selv om Steiner gjentok viktigheten av disse organiske prinsippene, var det mange av de antroposofisk inspirerte arkitektene som misforstod hans budskap, og brukte skjeve vinduer, irregulære vinkler og takutstikk i banale forsøk på å «steinerisere» bygningene. (Gray, F. 2010) Mange av bygningene rundt Goetheanum var også tegnet av Steiner. Noen ble bygget så tidlig som på samme tid som den første Goetheanumbygningen og minner mer om den enn den nyere versjonen. Den dag i dag tilpasser nye bygninger i området rundt seg fortsatt i mer eller mindre grad til Goetheanum. Det kan virke som om mange bare har kopiert enkelte detaljer, som så er satt inn i mer eller mindre vanlige hus for at de skal minne om Goetheanum. Selv om mange kan ha misforstått Steiners ønske om individuell utfoldelse framfor banal herming, er nabolaget til Goetheanum i alle fall ikke kjedelig.

Goetheanum

ULIKE UTTRYKK, SAMME KONSEPT? Det faller seg naturlig å sammenligne den andre Goetheanumbygningen med den første. I denne sammenheng vil de bli nevnt som G1 og G2. G1 brant ned i 1922, og en ny bygning skulle bygges. Steiner var klar på at en helt lik bygning ikke kunne bli bygd på ny, men måtte svare til dagens situasjon. Ulikheten mellom de to henger også sammen med at den åndelige situasjonen i Europa var totalt forandret. (Hasler, 2010) Det er ikke bare i dette tilfellet man kan se forskjellen i arkitekturen som ble laget før og etter første verdenskrig. Det blir allikevel hevdet at G2 er en metamorfose av G1, og at konseptet er det samme for de to. G1 var bygget i tre, dens hovedform var to, sammenstilte kupler, og bygningen var rikt detaljert og utsmykket. Til sammenligning er G2 bygget i betong, kuppelformen er fraværende, og den er ikke på langt nært like detaljert og utsmykket som G1. Hvordan kan man da si at de to har det samme konseptet? Når man er kjent med metamorfose-begrepet gir det mer mening. Transformasjonen fra tre til betong som konstruktivt element krevde andre formingsprinsipper, ettersom naturen til de to materialene var annerledes. Ákos Moravánszky skriver i sin artikkel The Rudolf Steiner Goetheanum, om hvordan Steiner så på betongens egenskaper sammenlignet med treets, og han hevder at Steiners valg av betong henger sammen på hvordan han oppfattet materialets natur. Når man bygger med tre, må man ta hensyn til hvordan den romlige formen som materialet kan opprettholde statisk kan være. For eksempel kan treet konstruktivt lag kvadratiske rom med søyle/bjelke-konstruksjon, eller sfæriske rom med buede planker.

Goetheanum

Når det kommer til betong, kan materialet selv definere en nesten hvilken som helst romform, og det er ikke et i utgangspunktet definert rom som omsluttes. Det er betongen som et skall, og formingen av det, som gir fasongen til rommet. Oppsummert kan en si at et trebygg blir dannet ved å subtrahere en bestemt romform, mens et betongbygg, bygget i materialets natur, dannes ved at man tilføyer masse til en romoverflate. Denne steinerske tilnærmingen til betongen var ny på den tiden, da det var vanlig å bruke betong til å lage rammekonstruksjoner på samme måte som man brukte treet. (Moravánszky, A, 2011) Denne forståelsen av betongens natur har sammen med hans ønske om å uttrykke sin kunstneriske frihet ført til mye mer vågale former enn i G1. En kan tenke seg at Steiners idé om Goetheanum var den samme for de to bygningene. Faktumet er at de to ble bygget til forskjellige tider med ulike impulser fra samfunnet, med ulike materialer og for et antroposofisk samfunn i utvikling. Steiner forsøkte å videreføre ånden til G1 i G2, men så var han jo også selverklært klarsynt.

FOTO: Rudolfsteinerweb

Goetheanum

KILDEVURDERING Hasler, H. (2010) The Goetheanum, A Guided Tour of the Building, its Surroundings and its History Hans Hasler er sjefen for Goetheanum Building Administration, og legger ikke skjul på at han er tilhenger av Antroposofien. Han er sannsynligvis subjektiv og fremmer de gode sidene ved bygningen, selv om en kan finne en del svakheter ved bygningen som han setter fingeren på. I tillegg er det en bok ment på turister og besøkende ved bygget, og det arkitektfaglige har derfor blitt tatt med en klype salt. Allikevel har denne boka fungert bra som en kilde til en del objektive fakta om bygningen, ettersom han gir han en detaljert guidet tur rundt og inne i bygningen. Fiona, G. (2010) Rudolf Steiner: Occult Crank or Architectural Mastermind? Denne artikkelen ble gitt ut i Architectural Review, noe som betyr at innholdet har gått igjennom en sikkerhetssjekk. Artikkelen er den nest nyeste kilden, skrevet i 2010. Artikkelen er ikke ensidig positiv eller negativ, men virker nyansert og vurderende på formen. De kanskje mest kontroversielle holdningene til Goetheanum, for eksempel at den selv står i veien for Steiners anerkjennelse, stammer fra denne artikkelen.

Goetheanum

Moravánszky, A. (2011), The Rudolf Steiner Goetheanum Forfatteren er utdannet arkitekt, og artikkelen er den nyeste av de jeg fant om Goetheanum, skrevet i 2011. Artikkelen var lagt ut på en nettmagasin (Domus) om arkitektur, og har antakeligvis også vært gjennom en sikkerhetssjekk. Det er sterke meninger også her, og mye av innholdet er gjenfortalt som meninger. Pehnt, W (1991) Rudolf Steiner, Goetheanum, Dornach Utgitt i 1991, skrevet av arkitekturforsker Wolfgang Pehnt. Har vært en veldig god supplerende kilde til boka til Hasler, der mye av det samme er nevnt, men med en bedre arkitekturfaglig tilnærming. Waage, P. N./ Schiøtz, C. (2000) Fascinasjon & Forargelse, Rudolf Steiner og antroposofien sett utenfra. Forfatterne legger ikke skjul på at de selv er fascinerte av Steiner, men virker besatt på å framstille han på en nøytral måte. De viser til alle hans gode og dårlige sider, men trekker fram de gode fruktene av hans arbeid. En interessant bok å lese, og har gitt en forståelse rundt Steiner og Antroposofien som har vært veldig viktig for å lettere forstå Goetheanum.

LITTERATURLISTE Bøker Waage, P. N./ Schiøtz, C. (2000) Fascinasjon & Forargelse, Rudolf Steiner og antroposofien sett utenfra. Oslo: Pax Forlag A/S Hasler, H. (2010) The Goetheanum, A Guided Tour of the Building, its Surroundings and its History, Hamburg: Verlag am Goetheanum Pehnt, W (1991) Rudolf Steiner, Goetheanum, Dornach, Berlin: Ernst & Sohn

Artikler Fiona, G. (2010) Rudolf Steiner: Occult Crank or Architectural Mastermind? Architectural Theory Review, mars 2010, s. 44 – 60. Moravánszky, A. (2011), The Rudolf Steiner Goetheanum, Domus Digital Edition, feb 2011. (http://www.domusweb.it/en/architecture/2011/02/15/the-rudolf-steiner-goetheanum.html)

Internet Pinterest. Besøkt 3.2.2014, http://www.pinterest.com/pin/191403052886125162/ Rudolf Steiner Web. Besøkt 3.2.2014, http://www.rudolfsteinerweb.com/galleries/Second_Goetheanum/index.html Rileybrad’s Blog, 100 Years of Eurythmy, Besøkt 3.2.2014, http://rileybrad.wordpress.com/tag/goetheanum/ Flickr. Besøkt 3.2.2014, http://www.flickr.com/photos/97897149@N00/1205188219 Alice Springs Steiner School, Rudolf Steiner, Besøkt 3.2.2014, http://alicesteiner.nt.edu.au/philosophy/rudolf-steiner/ Designartnews. Besøkt 3.2.2014, http://www.designartnews.com/news/rudolf_steiner_kunstmuseum_wolfsburg/item/19_steiner_wandtafelzeichnung_jpg/ Allen & Heath. Besøkt 3.2.2014, http://www.allen-heath.com/ilive-systems-installed-iconic-swiss-building/

Andre kilder Kontakt med administrasjonen hos Goetheanum: Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft, Administration des Goetheanum-Baues, Baubüro am Goetheanum, Dornach, Switzerland Goetheanum

«The art of building, architecture, is a projection of the human body’s own legalities beyond us into space.» -Rudolf Steiner.