Kommunedelplan for Stadsbygd, Rissa kommune. by Mathias Midbøe

KOMMUNEDELPLAN FOR STADSBYGD 2014-2026

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

FORORD

Denne oppgaven er et studentprosjekt i forbindelse med den praktiske opplæringen i emnet AAR4220 Region- og kommuneplanlegging ved NTNU. Vi har utarbeidet en kommunedelplan for Stadsbygd i Rissa kommune. Som en del av Trondheimsregionen er Stadsbygd innlemmet i diskusjonen om hvor man skal bygge ut og hvordan skaffe nok boliger til den stadig voksende befolkningen. Vi har i denne oppgaven sett på mulighetene for utbygging og utvikling av tettstedet gjennom ulike scenarioer. Vi ønsker å rette en takk til faglærer Terje Skjeggedal for gode råd og veiledning og til alle medstudenter for faglig og sosial input. Trondheim, 28. november 2014.

Morten Tangen Lippestad

Mathias Midbøe

Ragnhild Nøstvold Halvor Olsen

FORORD

KOMMUNEDELPLAN FOR STADSBYGD 2014-2026 28.11.2014 AAR 4220: Kommunal og regional planlegging Emneansvarlig: Terje Skjeggedal VEDLEGG: Kommunedelplan Stadsbygd (A1) SKREVET AV: Morten Lippestad Mathias Midbøe Ragnhild Nøstvold Halvor Olsen Forside: Veien til Kystens arv Foto: Mathias Midbøe Skrift: Minion Pro Trykk: ntnu trykk

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

INNHOLD 3

FORORD

INNLEDNING

8 10 12 17 22

FASE 1: STEDET 1.1 Regionen 1.2 Stedskunnskap 1.3 Stedsanalyse 1.4 Planprogram

28 30

FASE 2: KONSEPTET 2.1 Konseptutvikling

34 36 39

FASE 3: PLANEN 3.1 Plankartet 3.2 Planbestemmelser

44 46 52

FASE 4: PLANBESKRIVELSEN 4.1 Planbeskrivelse 4.2 Konsekvensutredning

64 66

KILDELISTE FIGURLISTE

INNHOLD

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

INNLEDNING

Trondheimsregionen er en av de hurtigst voksende regionene i Norge. Som en del av Trondheimsregionen opplever også Rissa kommune og Stadsbygd befolkningsvekst. Gjennom samarbeidet med en interkommunal arealplan (IKAP) for regionen er Stadsbygd en del av bolig- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen. Ved siden av å være en storbyregion er den også en jordbruksregion og dette skaper konflikter med tanke på lokalisering av både boliger og næringsvirksomhet. Formålet med denne oppgaven er å lage en kommunedelplan for Stadsbygd som er i stand til å møte utfordringene knyttet til en voksende befolkning. Dataene i oppgaven er hentet fra pålitelige kilder. Rissa kommune er brukt for å finne informasjon om dagens situasjon, befolkningsfremskrivninger og kommunal strategi. Det er også innhentet kildemateriale og veiledere for metoder og framgangsmåter i arbeidet med kommunedelplaner fra Regjeringen. For konsekvensanalysene er Statens vegvesens håndbok 140 benyttet. Arbeidet med rapporten har foregått over fire faser med vekt på stedskunnskap og stedsanalyse, konseptuvikling, plan og plankart og planforslag.

INNLEDNING

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

FASE 1: STEDET

1.1 REGIONEN

1.1.1 STADSBYGD OG RISSA Stadsbygd er et tettsted i Rissa kommune på Fosenhalvøya. Bygda har 1834 innbyggere som i hovedsak er konsentrert i boligområdet i Grønningslia og i Stadsbygd sentrum. I tillegg bor mange på gårder og i frittliggende eneboliger. Rissa kommune oppstod gjennom en sammenslåing av Stadsbygd og flere andre kommuner i 1964. Kommunen har pr. 2014 6646 innbyggere, og forventer å ha en årlig vekst på 1,2 % (Rissa 2014). Den største befolkningsveksten vil skje i kommunesenteret Rissa. Stadsbygd som er det nest største tettstedet vil også ta noe av veksten (Rissa kommune 2014). Som en av de største jordbrukskommunene i Sør-Trøndelag fylke, har Rissa slagordet: Jordnær lykke. Innad i kommunen er Stadsbygd et av de største og beste jordbruksområdene. Stadsbygd er det tettstedet i Rissa som ligger nærmest Trondheim i luftlinje, men har og kortest kjøreavstand til fergeleiet i Rørvika og hurtigbåthavna i Vannvikan. I september ble det vedtatt i kommunestyret å legge den nye traseen til Fylkesvei 717 mellom dagens rundkjøring ved Stadsbygd kirke og østover mot en ny tunnel gjennom Leinslia. Den nye fylkesveien, og vekst i kommunen legger press på dyrket mark. 29. oktober 2014 fremmet Riksantikvaren en innsigelse

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Figur 1: Rissa kommune ligger på Fosenhalvøya, med kort avstand til Trondheim.

mot det vedtatte trasévalget fordi den går berører viktige kulturminner. 1.1.2 REGIONALE OG NASJONALE MÅL I Rissa kommunes samfunnsdel i kommuneplanen for perioden 2014 – 2026 legges det opp til videre vekst i Stadsbygd som en del av arbeids- og boligmarkedet for Trondheim, Rissa kommune og Fosen-regionen. Den siste store utbyggingen i Stadsbygg skjedde på 1970-tallet med boligfeltetet Grønningsmarka vest i Stadsbygd. Området ble plassert på en slik måte at det sparte dyrket mark. I dette tilfellet valgte de å bygge et nytt boligområde i åsen vest for sentrum.Siden den gangen har det lille av nye boliger blitt bygget i spredte områder uten noen helhetlig plan.

Figur 2: Stadsbygd er i stor grad definert av jordbruket og tilknytningen til Trondheimsfjorden.

Stadsbygd og Rissa kommune er en del av det utvidede Trondheimsområdet gjennom samarbeidet for en Interkommunal arealpan (IKAP) for Trondheimsregionen. Formålet med denne planen er å få til en helthetlig planlegging av bolig-, nærings- og indsustriområder for Trondheimsregionen på tvers av kommunene (Trondheimsregionen 2011). Gjennom Stortingsmelding nr. 23(20022003): Bedre miljø i byer og tettsteder oppfordrer Regjeringen til å fortette sentrum med kvalitet. Ved å bygge tettere og innenfor dagens tettsted vil behovet for transport med bil bli redusert og korte avstander vil stimulere til økt trafikk av gående og syklende. I Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012): Landbruks- og matpolitikken – velkommen til bords, spesifiseres det at en styrking av jordvernet er av

nasjonal betydning for å sikre matproduksjonen i Norge. Jordvern har hatt og har stor betydning i Stadsbygd.

Figur 3: Rissa kommune sitt slagord er jordnær lykke.

FASE 1: STEDET

1.2 STEDSKUNNSKAP

I nyere tid har Stadsbygd vært et regionalt sete for kirken sentrert rundt Stadsbygd kirke og prestegård. I 1837 ble Stadsbygd prestegjeldkommune opprettet og omfattet bygdene Stadsbygd, Rissa, Hasselvik, Ingdalen og Lensvik. Etter flere endringer av kommunegrensene ble Stadsbygd sammenslått med Rissa i 1964. Dagens Stadsbygd prestegjeld omfatter de samme områdene som Rissa kommune (Store norske leksikon 2009). I tillegg til jordbruket har fisket vært en viktig del av næringsgrunnlaget. I Det var vanlig at mennene på gårdene dro på fiske om vinteren, ofte helt til Lofoten, mens kvinnene var igjen hjemme i bygda. Det sies på Stadsbygd at “fisket farget bygda” siden ekstrainntektene

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Foto: kart.finn.no

1.2.1 STADSTBYGDS HISTORIE Den menneskelige aktiviteten på Stadsbygd strekker seg lang tilbake i tid. Det er funnet 6000 år gamle helleristninger og 3000 år gamle gravhauger. Navnet Stadsbygd stammer fra det norrønne ordet Staðr - sted. Det har vært drevet jordbruk lenge i Stadsbygd. Staværingene anser vikingtiden som en viktig del av stedets historie. Hvert år arrangeres spelet, Den siste viking, ved Kystens arv (Thornæs 2009, Brevik 2014).

Figur 4: Flyfoto av Stadsbygd sentrum i 1955 og 2011.

Figur 5: Båtbyggeriet på Kystens arv.

fra fisket ga folk mulighet til å kjøpe maling så de fikk malt husene sine (Brevik 2014). Båtbygger- og sjøfartstradisjonene har holdt stand helt til våre dager. De blir holdt i hevd ved båtbyggeriet ved museet Kystens arv, hvor typiske “staværing”-båter bygges med tradisjonelt håndverk (Brevik 2014). 1.2.2 DEMOGRAFI OG BEFOLKNING Innbyggertallet i Stadsbygd var i 2013 på 1844 personer. I kommuneplanens samfunnsdel forventes det at den totale befolkningen i Stadsbygd vil vokse til 2066 personer i 2030. Som man kan lese av tabellen er det

Tabell: Rissa kommune 2014

Figur 6: Fisket har vært viktig for Stadsbygd.

Alder 0 1-5 6-12 1315 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89 90+

Antall Prosent 25 1,36 % 127 6,88 % 197 10,68 % 87 4,72 % 105 5,69 % 559 30,31 % 501 27,17 % 150 8,13 % 62 3,36 % 25 1,36 %

Figur 7: Fordeling på aldersgrupper i faktisk antall og prosent.

FASE 1: STEDET

Gruppen 80-89

2013

2018

2023

2028

2033

Stjørna/Råkvåg

Fevåg/Hasselvika

120

116

131

174

196

200

Åsly Skaugdalen

Stadsbygd

107

120

285

274

306

399

437

453

2013

2018

2023

2028

2033

2038

! !

Totalt

Gruppen 90+

Stjørna/Råkvåg Fevåg/Hasselvika Åsly

Tabell: Rissa kommune helserapport

2038

Skaugdalen

Stadsbygd

Totalt

116

! ! ! !

2018

2023

2028

2033

Gruppen 1-5 år

-7

Gruppen 6-12 år

-23

-5

-12

-5

-4

Gruppen 13-15 pr

2038

Figur 8: Antall eldre og unge. Åsly svarer til Rissa sentrum.

mange barn og unge under 20 år i Stadsbygd, totalt utgjorde barn og unge 541 personer eller 29,39 % mot landsgjennomsnittet i Norge som er 24,60 %. Det høye tallet barn og unge har ført til utfordringer for skolen i Stadsbygd som nærmer seg full kapasitet. Aldersgruppen 20-66 år er den nest største aldersgruppen i Stadsbygd og utgjør 57,48 % av det totale innbyggertallet. I kommuneplanens samfunnsdel anslås det at det vil være en nedgang i befolkningen mellom 20-66 år fram mot 2030, selv om den totale folkemengden er ventet å øke (Rissa kommune 2014). 1.2.3 SKOLE Skoletjenesten på Stadsbygd består i dag av strukturen 1 – 10 klasse, med et elevtall på rundt 270 (Rissa kommune 2014). Den jevne befolkningsveksten på stedet har ført med utvidelse av skolen. I 2008 ble gymsalen omgjort til bibliotek og arbeidsrom, mens det

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

daværende biblioteket ble tre nye klasserom og to grupperom. Dette for å imøtekomme veksten i Stadsbygd skolekrets. Lek og fysisk aktivitet sikres gjennom idrettshallen og svømmehallen, i tillegg til uteareal og kunstgressbanen. 1.2.4 BARNEHAGE Barnehagedekningen på Stadsbygd består av tre barnehager, henholdsvis Hafellhagen, Fembøringen og Tungtrø familiebarnehage. Prognoser for Rissa viser en ventet økning i aldersgruppen 1-5 år på 18 nye barn innen 2023 (Rissa kommune 2014). Det er naturlig å tro at Stadsbygd, som et ventet vekststed, vil stå for en andel av denne økningen. Dette krever ressurser knyttet til eksempelvis PPT-tjenester. 1.2.5 HELSE Prognoser viser at Rissa kommune vil oppleve en betydelig eldrebølge innen 2025. Det fører med seg en merkbar

Figur 9: Båtlagring på Rødbergneset.

økning i alderssegmentet over 80-år (Se figur 8). Av Rissa kommunes Helse og Omsorgsplan (2013) er det foreslått institusjonsdrift på Stadsbygd, med total renovering eller nybygg for eldreboliger. Stadsbygd er ventet å bli en av stedene i kommunen hvor folketallet vil stige de kommende årene, og kommunen ser derfor behovet for både flere og bedre boliger med personell for å imøtekomme utviklingen. Stadsbygd er en egen omsorgssone, som både eldresenteret og hjemmetjenesten går under. Det er 37 brukere av hjemmetjenester og 18 på trygghetsalarm. Behovet for denne tjenesten er stor, og vil sannsynlig bare bli større på Stadsbygd. Tallene gitt av Rissa kommune tilsier en vesentlig økning i aldersgruppene 80-89 og 90+ på Stadsbygd, med nesten en dobling for førstnevnte. Det er disse to gruppene som hovedsakelig vil trenge tjenestetilbud fra kommunen. 1.2.6 NÆRINGSLIV Muligheter for utvikling av næringsliv er en viktig faktor for vekst og fremgang for et lite sted som Stadsbygd. Fra Rissas kommuneplan for 2007-2019, angående næringsutvikling nevnes det som mål å legge til rette for en mulighetskultur

gjennom å stimulere kommunens næringspolitiske arbeid. Forvalte kommunens bygninger, arealer og interesser i selskaper av foretningsmessig karakter. (Rissa kommune, 2009, s.19) Industri har i en lengre periode stått sentralt i Statsbygd. Fra slutten av 1880tallet etablerte Stadsbygd Teglverk seg på tomten som i dag opptas av ITAB, med produksjon av teglstein og drensrør. Fram til bygget ble revet i 1970 utgjorde bedriften en viktig arbeidsplass for mennesker i Statsbygd. Etter rivingen av bygningen ble tomten brukt om igjen til ny industri, noe som bevitner en god gjenbruk av industriarealer og et sterkt jordvern (Gustavsen 2012). ITAB har i en årrekke fungert som en avgjørende aktør for sysselsetting og aktivitet rundt stedet. Hjørnesteinsbedriften produserer og designer butikkinnredninger som blir eksportert rundt om i Norge, samt noen deler av Europa. Bedriften har i dag omtrent 100 ansatte, og med det styrker ITAB sin posisjon som en sentral årsak til videre aktivitet og bosetting i Statsbygd. Slike hjørnesteinsbedrifter står sentralt for små tettsteder etter som mye av den lokale sysselsettingen avhenger av disse, samt den generelle utviklingen av tettstedet (Gustavsen 2012). Det er i vår forståelse

FASE 1: STEDET

Illustrasjon: Vegkartdatabasen

Figur 10: Flyfoto som viser ulykkestall i Stadsbygd.

sentralt å beholde ITAB i Statsbygd og derfor å la bedriften ligge der den er i dag grunnet det sterke jordvernet i området. I tillegg til ITAB, finnes det en del typiske identitetsnæringer på Stadsbygd. Museet Kystens Arv og Båtsenteret er eksempler på disse. Her bygges næringen rundt foretakets lokalisering og på ressurser som er tilgjengelig på stedet. Samtidig prøver næringen å fremme typiske trekk og verdier som er unikt for Stadsbygd (Gustavsen 2012). Dette skaper en sterk identitetsfølelse for stedet, både fra folk direkte innvolvert i næringen og folk boende på Stadsbygd (Berg og Dale 2004). 1.2.7 TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet er en sentral faktor for utvikling av infrastruktur på et sted og for å skape trygge ferdselsårer for alle typer trafikanter. Stadsbygd er dominert av en fragmentert struktur, og er på den måten avhengig av et veinett som binder

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

de ulike delene sammen. Forekomsten av gang- og sykkelvei eksisterer og er særskilt utviklet i området rundt barneskolen, men det oppfattes allikevel langt fra komplett. Veiene er lite tilrettelagt for myke trafikanter. I planlegging streber en ofte etter å adskille harde og myke trafikanter (Trygg trafikk 2014). Dette gjelder både for infrastruktur i sentrumsområde og på de lengre strekkene, hvor bilen fremstår som det prioriterte fremkomstmiddelet. Av kartfremstillingen fra Statens Vegvesen (se figur 10), vises det hvordan antall ulykkesinvolverte enheter er fordelt utover Stadsbygd, basert på en 5 årig periode. De områdene med flest forekomster er i sentrum og ved skolen.

1.3 STEDSANALYSE

1.3.1 NATUR OG LANDSKAP Området som omfatter Stadsbygd består av en flat dalbunn som strekker seg fra Trondheimsfjorden og nordover i landskapet. I både vest, nord og øst er sletta omringet av skogkledde åser. Sammen danner dette en skålform i landskapet, men med en forlenging av den flate dalbunnen nordover langs Prestelva. Det meste av den flate dalbunnen sammen med de lavereliggenede, vestvendte skråningene er dyrket mark. De skogkledde åstoppene danner en silhuett mot horisonten som kun brytes der hvor dalen møter Trondheimsfjorden i sør. I den sørlige retningen domineres horisonten av fjellene på motsatt side av Trondheimsfjorden. Langs elvene som renner fra nord til sør gjennom Stadsbygd har det noen steder blitt dannet raviner. Blå-grønnstrukturen i Stadsbygd består for det meste av skogene i åsene rundt. I tillegg er det spredte skogsområder på dyrka marka og skog langs elvene. I Stadsbygd sentrum er bekken Valsåa som renner gjennom sentrum et av de viktigste blågrønne elementene. Rundt bekken er det et belte med løvskog. Langs gløttvegen sørøst for sentrum er det en bratt skråning som er dekket av barskog og blandingsskog. På myra nord for Stadsbygd sentrum er det et større skogsområde

Figur 11: Terreng

Figur 12: Arealbruk. Gule områder er dyrka mark, Grømt er skog.

FASE 1: STEDET

Figur 13: Blågrønn struktur i Stadsbygd sentrumbygd.

med blandingsskog (figur 13). I tillegg er det en del eneboliger med store hageområder og dyrka mark som danner den blågrønne strukturen i Stadsbygd sentrum. 1.3.2 HISTORISK UTVIKLING OG PRIMÆRE ELEMENTER Stadsbygd er et tradisjonelt jordbrukssamfunn og de eldste sporene etter bebyggelse er knyttet til jordbruksdrift. Dagens Stadsbygd har vokst fram fra et veikryss hvor veien fra vest og veien fra øst møter hovedveien som går nord-sør. På bildene kan man se situasjonen i 1955, og dagens situasjon for bygninger og veier lagt oppå 1955-situasjonen. Byggene markert med blått står fortsatt i dag. Hovedveinettet i dag er i stor grad det samme som da. I bildet fra 1955 (figur 14) kan man se to større bygninger ved veien. Disse er de eldste bygningene i dagens sentrum som ikke er knyttet til jordbruksdrift. Av dagens situasjon er det mulig å se at hov-

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

edveien er lagt i en sløyfe vest for disse to bygningene. Den gamle hovedveien ender nå i to blindveier. Bildene viser også at det meste som har blitt bygget i Stadsbygd sentrum er bygget på tidligere dyrket mark. 1.3.3 BYGGENES ORGANISERING Hovedtyngden er plassert i sentrum og i Grønningslia. Ellers preget av bebyggelse knyttet til gårdsdrift. Stadsbygd sentrum består av forskjellige bygningstypologier, disse er fremstilt i figur 16. Røde områder er typisk frittliggende bygninger med store grøntarealer rundt seg. Det blå området er frittliggende områder med store asfaltarealer rundt bygningene mens de oransje områdene er større rekkehus med små grøntarealer rundt byggene. Blå er også det området som har en mest definert sentrumskarakter. Det rosa området består av de to eldste bygningene i Stadsbygd sentrum.

Foto: finn.no/kart

Figur 14: Flyfoto av Stadsbygd i 1955

1.3.4 BYGNINGENE Grønninglia er et homogent område med eneboliger oppført på 1970- og 1980-tallet. I Stadsbygd sentrum er det derimot et mer blandet bygningslandskap. På åkerlappen like nordøst for det blå området i figur 16 er det et gårdstun med trønderlån av gammel alder. De mest fremtredende, eldre bygningene i Stadsbygd sentrum er de to bygningene nevnt i 1.3.2. Byggene bærer preg av sveitserstil (Gunnarsjaa 2006), til tross for at de er blitt bygget om flere ganger. Den kommersielle aktiviteten i Stadsbygd sentrum foregår i varehus med lukkede fasader og store asfaltflater rundt dem. Bygget med Coop Marked, Coop Byggmix og kafeen er den største og mest sentralt plasserte av disse. Stadsbygd sparebanks kontorbygning i sentrum er bygget i en blanding av tømmer og tegl og store vinduer plassert under mønet. Et element som går igjen nærings- og handelsbebyggelsen er bruken av rødfarge, i noen tilfeller kombinert med hvitt.

Figur 15: Dagens vei og bebyggelse lagt over fotoet fra 1955.

Figur 16: Bygningstyplogier i Stadsbygd.

Figur 17: Et av de eldstre bygningene i Stadsbygd sentrum.

Den øvrige delen av bebyggelsen i Stadsbygd sentrum er for det meste kataloghus fra 1960-tallet og fram til dags dato uten noen større verdi knyttet til dem.

FASE 1: STEDET

Figur 18: Bensinstasjonen i sentrum.

1.3.5 VEI Stadsbygd er preget av spredt bebyggelse, noe som igjen fører til lange veistrekker for å binde strukturene sammen. Det mest trafikkerte veistrekket er fylkesvei 717 som går gjennom Stadsbygd sentrum og forbinder stedet med resten av Fosenhalvøya. Ifølge statistikk fra Statens Vegvesen hadde strekket en toppmåling av årsdøgntrafikk (ÅDT) på 1990 kjøretøy. Bortsett fra gang- og sykkelveien mellom Grønningslia og skolen, er det ikke gjort tiltak for å bedre sikkerheten. Statens vegvesen opererer med en inndeling av veityper som utgjør fire kategorier. Disse er hovedvei, samlevei, adkomstvei og gang-/sykkelvei. Ved en eventuell ny veiutbygging hvor dagens Fylkesvei 191 og 717 møtes, vil dette bli en ny hovedvei på Stadsbygd og stå for det meste av ferdsel til, ifra og gjennom området. En hovedvei er definert som en «Overordnet vei i et trafikkdifferensiert veisystem» (Trafikksikkerhetshåndboken 2014). De mindre veiene på stedet fordeler seg i et hierarki etter bruk og funksjon. Henviser til figur X for veinettet pr. dags dato.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Figur 19: Veinettet pr. 21.11.2014

Figur 20: Vei ned mot Kystens arv.

Figur 21: Hensynssoner.

1.3.6 HENSYNSSONER Det er flere kvikkleireforekomster i Stadsbygd. Det største området, med faregrad høy, ligger like ved Stadsbygd skole og idrettsplassen og følger Prestelvas løp nordover. I tillegg til denne er det tre mindre områder med kvikkleire med lavere faregrad. Ved siden av kvikkleireområdene er det to naturreservater i Stadsbygd. Grønningsbukta naturreservat er et viktig våtmarksområde for hekkende fugler (Naturbase 2014a). Det andre naturreservatet, Leinslia, ligger i en lun og sørvendt skråning og er en viktig biotop for varmekjær arter som er sjeldne i trøndelag (Naturbase 2014b).

1.3.7 KONKLUSJON Denne analysen har tydeliggjort behovet for en utbedring av det eksisterende veinettet, særlig med tanke på de gående og syklende. Hensynssonene kan fortelle om steder som ikke er egnet for utbygging. Det finnes historisk bebyggelse og historie som ikke kommer godt nok fram i dagens situasjon. Tiltak for å fremme slike momenter vil styrke stedets identitet og særpreg. De arkitektoniske kvalitetene i sentrum er heller lave, og en renovasjon av området er å anbefale. Her bør det legges vekt på å skape gode rom.

FASE 1: STEDET

1.4 PLANPROGRAM

1.4.1 FORORD Planprogrammet skal være grunnlaget for planarbeidet på Stadsbygd og fungere som en oversiktsramme for kommundelplanen. Utarbeidelsen av planprogrammet er gjort for å gi en oversikt over formål, viktige spørsmål og rammebetingelser for gjennomføring av planarbeidet, hvor nødvendige utredninger og medvirkning fastsettes. Planprogrammet er fastsatt i en tidlig fase for å sikre en kontinuerlig medvirkning og en målrettet planprosess. Kommunedelplanen legger vekt på å være en åpen og dynamisk plan, hvor medvirkning og oppfølging har stått sentralt under hele prosessen. 1.4.2 BAKGRUNN Bakgrunnen for utarbeidelsen av planprogrammet er plan- og bygningslovens (PBL) §4-1 som sier at det for alle regionale planer og kommuneplaner skal utarbeides et planprogram som et ledd i varslingen av planoppstart. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Stadsbygd ligger sørøst i Rissa kommune og er en flat jordbruksbygd omgitt av skogkledde åser og med en lang stran-

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

dlinje mot Trondheimsfjorden. Det bor i underkant av 1900 innbyggere i bygda, de fleste av disse i Stadsbygd sentrum og Grønningslia boligområde. De resterende innbyggerne bor i spredt bebyggelse. Rissa kommune er en vekstkommune og hadde 6646 innbyggere pr. 1. januar 2014. I kommuneplanens samfunnsdel for Rissa legger kommunen opp til videre vekst i Stadsbygd og å knytte seg tettere opp mot Trondheim når det gjelder næringsliv og pendling. På grunn av Stadsbygds nærhet til Trondheim via ferge og hurtigbåt forventer Rissa at ¼ av veksten i kommunen vil foregå der. Næringslivet og politikere i Rissa har et ønske om å forlenge E39 frem til Fosenhalvøya, og som et ledd i fergefri E39 bygge bro over Trondheimsfjorden i nærheten av der dagens fergestrekning er. Foreløpig eksisterer ingen slike planer fra sentrale hold, så det er rimelig å anta at dette kun forblir en visjon. Frem mot 2040 forventer Rissa at det er behov for 800 nye boenheter. 400 av disse er tenkt plassert i Rissa sentrum, mens 200 ( ¼) er tenkt i Stadsbygd. Hvor og hvordan disse nye skal planlegges er hovedgrunnlaget for oppstarten av planprogrammet.

Figur 22: Planområdet.

1.4.3 PLANPROGRAMMETS FORMÅL Formålet med planprogrammet: • Redgjøre for hensikt og formål med kommunedelplanen. • Beskrive planområdet og dagens situasjon. • Beskrive prosess og fremdrift for planarbeidet. • Beskrive metode for medvirkning og behovet for utredninger.

1.4.4 PLANOMRÅDET Planområdet på Stadsbygd utgjør områdene rundt sentrum, i tillegg til arealer rundt ITAB og skolen. Med i planavgrensningen er og Rødberneset og markerte areal for gang/sykkelvei, stier og løyper. Sentralt for planen er å knytte de ulike delene sammen til en mer helthetlig utforming. Planavgrensningen er fremstilt i kartet under.

FASE 1: STEDET

Figur 23: Fra båtbyggeriet.

1.4.5 DAGENS SITUASJON Stadsbygd preges av en fragmentert utbygging, der det sterke jordvernet har skapt en spredt bebyggelsesstruktur på stedet. Avstandene mellom sentrumsfunksjoner og bolig er stor noe som øker behovet for bil til hverdagslige gjøremål. Bebyggelsen i sentrum er meget spredt og arealutnyttelsen er lav. Området domineres av eldre servicebygg som opptar mye plass og skaper et rotete sentrumsbilde. Transportårene er dominert av harde trafikanter og mangler nødvendig tilpassning for de myke brukerene. Rødbergsneset er preget av å være en gammel industritomt herdet av kystklimaet med sin beliggenhet ved Trondheimsfjorden. Båthamnen er dels nedslitt og lite fremkommelig, men oser et potensiale for å bli et attraktivt oppholdsrom.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

1.4.6 FORMÅL MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvikle en kommundelplan for Stadsbygd som er godt forankret i lokalsamfunnet og makthavende. Det er viktig at lokalsamfunnet og politikerne føler eierskap til planen for at planen skal bli akseptert og til slutt vedtatt. 1.4.7 ALTERNATIVER Planen vil presenterer fire ulike scenarioer for utvikling. Hvert alternativ bygger på egne verdier og ulike fokusområder. 1. Scenario bygget rundt jordvern og med bevaring av jordressurser som grunnleggende tankegang. 2. Scenario med fortetting av områder tett rundt sentrum i fokus. Gjenbygging av jordbruk. 3. Scenario med fortetting i sentrum, hvor en skaper en maks utnyttelse av allerede bygde flater.

Figur 24: Rødbergneset.

Planen vil presenterer det endelige planforslaget, og begrunner valget ut ifra overordnede rammer og mål. 1.4.8 MEDVIRKING Plan- og bygningsloven utdyper krav om en mer aktiv medvirkningsprosess i planarbeidet, hvor alle aldersgrupper i samfunnet skal få mene sitt og få være med på påvirke innholdet av planen (§5-1). Planene legger vekt på å gjennomføre en åpen og dynamisk prosess, hvor informasjon om planarbeidet skal være tilgjengelig til enhver tid. Medvirkning i kommunedelplanen er sikret i gjennomføringen av et folkemøte og en workshop på Stadsbygd, hvor alle aldersgrupperinger og samfunnslag ble oppfordret til å delta. Særskilt ble de yngste og eldste aldersgruppene oppfordret til deltakelse,

etter som disse ofte havner i andre rekke ved en medvirkningsprosess. Måten dette ble gjort på var å tilpasse workshopen til å være så universell forståelig som mulig og ved god rekruttering til deltakelse på eldrehjem og skole. Årsaken for gjennomføringen av folkemøtet var å kartlegge verdier og meninger hos personene som har tilknytning til Stadsbygd og som bruker området til det daglige. Som metode ble det brukt en kreativ workshop, hvor sammensetting av ulike samfunnslag sto sentralt. Gjennom idemyldring og gruppevise innspill ble det dannet et bilde over den lokale oppfattelsen av Stadsbygd og hvordan eventuelle nye utredninger ble tatt i mot. 1.4.9 PLANPROSESSEN Planprossesen legger opp til en åpen og offentlig debatt rundt arbeidet med

FASE 1: STEDET

Tema

Grunnlag

Beskrivelse

Biologisk mangfold

Jordressurser

Vurdere påvirkning på truede arter, unike naturtyper og andre faktorer som er med på å danne det biologiske mangfoldet. Vurdering av jordvernet og innvirkning på nedbygging av matjorda.

Landskap/grønnstruktur/ friluftsliv

Kulturminner/kulturmiljø

Friluftsliv/rekreasjon

Sol/skygge

Trafikksikkerhet

Flom/ras

Teknisk infrastruktur

Gjennomgang av tidligere registeringer. Beskrivelse av områdets overordnede trekk. Beskrivelse av områdets overordnede trekk. Gjennomgang av tidligere registeringer. Beskrivelse av områdets overordnede trekk. Supplerende nyregisteringer. Gjennomgang av tidligere kilder. Gjennomgang av tidligere registeringer. Befaring av planområdet. Befaring av planområdet.

10 Sosial infrastruktur

Påvirkning av tiltak for identitetsskapende og unike landskap. Vurdere gjenbygging av det naturlige landskapet. Kartlegging av kulturminner og eventuell gjenbygging av kulturmiljøet. Vurdere utbygging ut ifra tilgang på arealer for friluftsliv og rekreasjon. Vurdere utbygging ut i fra gode sol- og skyggeforhold for både ny og eksisterende bebyggelse. Vurdere om trafikksikkerheten er god nok ved eventuelle tiltak. Kartlegge areal for kvikkleireskred. Vurdere den tekniske infrastrukturen. Vurdere den sosiale infrastrukturen.

Figur 25: Utredningstema for ikke-prissatte konsekvenser

planprogrammet. Det er planlagt avhold informasjonsmøter og workshops både på dagtid ved eldresenteret og kveldstid på skolen slik at flest mulig av innbyggerne i Stadsbygd har mulighet til å delta. 1.4.10 FORELØPIG FRAMTIDSPLAN Se figur X 1.4.11 0-ALTERNATIVET ”0-alternativet” skal beskrives, og benyttes som sammenlikningsgrunnlag for å få fram de ulike konsekvensene. Med 0-alternativet menes at det aktuelle tiltaket ikke gjennomføres som forutsatt. 0-alternativet er et scenario som beskriver utviklingen for et område uten at de

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

foreslåtte plantiltakene er gjennomført. Konsekvensutredningstema En konsekvensutredning vil utarbeides som en del av planbeskrivelsen for den nye kommunedelplanen til Stadsbygd. Endringer i kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om konsekvensutredning, og skal alltid konsekvensutredes, jf § 2 , a. Tema som er tatt med i konsekvensutredningen er valg på grunnlag av veileder for Konsekvensutredninger fra Miljøverndepartementet, og tilpasset til relevante utredningstema for planen på Stadsbygd. Tema som er benyttet inngår i de ikke-prissatte konsekvensene og er en

Foreløpig fremdriftsplan Hendelse

Planprogram

Konsekvensutredning

Regulering/ Plan

Annonsering oppstart planprogram Fase 1 legges ut for høring Frist høring planprogram Åpent informasjonsmøte for lokalbefolkning, næringsliv og andre interesserte

Ca tidsrame 2014 – 2015 8. september 2014

Kommentar

22. september 2014 31. oktober 2014 14.oktober 2014

Minimum 6 ukers frist

Workshop for lokalbefolkning, næringsliv og andre interesserte sammen med kommunen Fastseting av planprogram Oppstart konsekvensutredninger

19. oktober

Samråd kommune og overordnet myndighet Oppstart planløsninger Samråd kommune og overordnet myndighet Politisk 1. gangsbehandling Planprogram legges ut for offentlig høring og ettersyn Frist høring og ettersyn Åpent informasjonsmøte

1. oktober 2014

Sluttvedtak i kommunestyret

3. juni 2015

Figur 26: Planprosess.

kombinasjon av samfunn og miljø. I tillegg til de temaene som utredes i konsekvensutredningen, vil det suppleres korte og konsise vurderinger av følgende utredningstema: • Stedets karakter og estetikk • Barn og unges interesser • Universell tilgjengelighet.

26. november 2014 11. september 2014

Avholdes på eldresenter på dagtid Avholdes på skolen på kveldstid Avholdes på skolen

Kan starte opp parallelt med høringen av planprogrammet

10. november 2014 1. november 2014 14. januar 2015 16. januar 2015 27. februar 2015 22. januar 2015

Minimum 6 uker høringsfrist Avholdes på eldresenteret på dagtid Avholdes på skolen på kveldstid

Planprogrammet tar forbehold om at de supplerende temaene kan endres med bakgrunn i innspill fra høringen av planprogrammet.

FASE 1: STEDET

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

FASE 2: KONSEPTET

2.1 KONSEPTUTVIKLING

2.1.1 INNLEDNING I denne fasen har vi forsøkt å finne ut hvordan vi best kan utvikle Stadsbygd videre. Av hensyn til regionale og nasjonale målsetninger om fortetting, bærekraft og sosiale hensyn har vi utarbeidet tre alternativer for videre utvikling, i tillegg til et 0-alternativ. De tre alternativene tar for seg forskjellige strategier med utgangspunkt i fortetting rundt eksisterende sentrum. Det er å: • Bygge uten hensyn til dyrka mark. • Bygge med hensyn til dyrka mark. • Bygge tettere innenfor allerede utbygde områder. 2.1.1. FIRE ALTERNATIVER Planen har utviklet fire scenarioer for videre utbygging av Stadsbygd. Alle scenarioene tar hensyn til Stoltenberg II-regjeringens Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (Miljødirektoratet 2011). De ulike scenarioene skal belyse fordeler og ulemper ved forskjellige tilnærminger til utbygging. 2.1.2 ALTERNATIV 0 Ingen ny plan. Alt fortsetter som før. De røde feltene viser de tettest befolket områdene i Stadsbygd i dag. Kanskje vil det fortsatt åpnes opp små boligfelt

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Figur 27: Alternativ 0. Røde områder markerer eksisterende tett bebyggelse.

her og der. Det vil være mindre marked for handelsvirksomhet i sentrum. Den nye fylkesveien vil muligens føre til at Bunnprisen flytter( i følge kjøpmannen). Det vil sannsynligvis være like mange bussavganger som i dag, og innbyggerne vil være like bilavhengige i hverdagen. Fordeler: • Ingen kostnader til ny infrastruktur. Ulemper: • Stadsbygd vil tape terreng mot andre tettsteder når det gjelder å utvikle et attraktivt sentrum. • Færre områder for befolkningsvekst i Rissa

2.1.3. ALTERNATIV 1 Bygger på myrområdet vest for sentrum og i skråningen øst for sentrum. Avstanden mellom tomtene vil gi bedre lysforhold for beboerne. Stadsbygd vil beholde sitt landlige preg når sentrum blir delt opp av små åkerlapper. Noen ulemper er at sentrum blir delt opp, og avstanden mellom beboere, arbeid og ulike tilbud blir lenger. Det vil sette stort press på jorda i sentrum, som kanskje vil ende med å bli bygd ut uansett. Fordeler: • Sparer dyrket mark Ulemper: • Bygger på myra som vil slippe ut store mengder klimagasser. • Sprer sentrum over et større området. 2.1.4 ALTERNATIV 2 Bygger tettere der det allerede er bygget. Tar ingen nye områder, og bevarer all dyrka mark. River arealkrevende bygg og erstatter med bygg som har høyere arealutnyttelse. Fordeler: • Sparer dyrka mark. • Sparer klimagassutslipp fra omdisponering av myr. • Vil ruste opp sentrum. • Korte avstander for beboerne. Ulemper: • Kan bli tettere enn folk ønsker. 2.1.5 ALTERNATIV 3: Bygger tett inntil eksisterende sentrum, uten å ta hensyn til dyrka mark Får et kompakt og definert sentrumsområde. Fordelen er at ingen nye arealer tas, jorda og skogholtene får stå, men det er begrenset med plass innenfor dagens sentrumsområde. Fordeler: • Skaper et tett sentrum. • Sparer klimagassutslipp fra omdisponering av myr. Ulemper: • Bygger ned dyrka mark

Figur 28: Alternativ 1.

Figur 29: Alternativ 2.

Figur 30: Alternativ 3.

FASE 2: KONSEPTET

Figur 33: Himmel.

2.1.6 NYE TURSTIER Det foreslås to nye turstier. Den ene følger bekkefaret nordover fra skolen og mot idrettsanlegget i marka. Denne stien vil være opplyst og være tilrettelagt for gående, syklende på sommerhalvåret. På vinteren vil det blir preparerte løyper. Den andre stien går fra sentrum, og sørover langs et annet bekkefar. På veien foreslås det å montere informasjonsskilt og natur og historie i Stadsbygd. Stien vil gå til Kystens arv og langs kysten rundt Rødbergneset.

LYSLØYPE

NATURSTI

Figur 31: Turstier.

1 3

Figur 32: Konseptkart.

Figur 34: Jorde.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

2.1.7 VALG AV KONSEPT For å skape et hyggeligere sentrum, er det nødvendig å ta med alternativ 3 videre. Dagens sentrum har lite tilfredsstillende utforming og lav utnyttelse. Å ruste opp eksisterende sentrum er derfor viktig. For å takle den forventede befolkningsveksten på nesten 100 innbyggere vil det være nødvendig å ta for seg et større område enn sentrum. De to små jordlappene nordvest og øst for sentrum (alternativ 2), samt skråningen i øst (alternativ 1) vil bli tatt med videre. Dette vil gi en løsning med et mer kompakt sentrum som tar minimalt med dyrket mark. Med et tettere sentrum vil det være ekstra viktig å gjøre friluftsområdene tilgjengelig.

2.1.8 TILTAK PÅ RØDBERGNESET Rødbergsneset trenger forbedring på flere områder for å kunne bli en attraktiv båthamn, både for ferdsel innad på Stadsbygd og for ansiktet det viser utad mot Trondheimsfjorden. Planen legger til rette for følgende tiltak: • Oppussing av havnelokaler benyttet av Stadsbygd båtsenter AS. • Maksimal utnytelse av småbåthamnen. Utikling av en mer innbydende hamn for både fritidsbåter og fiskebåter. Oppussing og mer effektiv bruk av molo. • Fjerne ubrukte industriartikler og andre lignende objekter på området. Forsterke vedlikehold av bygninger, fasader og infrastruktur. • Bygge ut infrastruktur til- og fra området. • Styrke den tekniske infrastrukturen og trafikksikkerheten på området. Skape tryggere ferdsel og legge strengere restriksjoner for industritransport. • Legge til rette for turstier og friluftsliv. Knytte områdene øst og vest for båtsenteret tettere sammen. Styrke adkomst til fuglereservatet.

Figur 35: Rødbergneset

Planen understreker at alle tiltak vil kreve vesentlig økonomiske investeringer fra Rissa kommune. Planen viser er forslag til hvordan bruksareal, industriareal og infrastruktur kan løses og utvikles på Rødbergsneset. 2.1.9 KONKLUSJON Tiltakene er ment for å utvikle Rødbergsneset, og gjør det til en mer attraktiv og brukervennlig småbåtshamn. Dagens utforming og fasader preger tegn av å befinne seg i et værhardt klima med dårlig vedlikehold. Et vesentlig løft er nødvendig for området, og med det kunne skape et attraktivt bruksareal for innbyggerene på Stadsbygd samt å være et innbydende ansikt utad mot Trondheimsfjorden.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

FASE 3: PLANEN

3.1 PLANKARTET

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Ø=551500

Ø=551000

Ø=550500

Ø=550000

Ø=549500

Ø=549000

Ø=548500

Ø=548000

Ø=547500

Ø=547000

Ø=546500

Ø=546000

N=7046000

Ø=556500

Ø=556000

Ø=555500

Ø=555000

Ø=554500

N=7045500

Rissa kommune

Komuneplanens arealdel 2007 - 2012 Tegnforklaring N=7045000

Nåværende

Framtidig

Kommuneplanens arealdel §11-7. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Sentrumsformål

N=7044500

Offentlig eller privat tjenesteyting Fritids- og turistformål Næringsvirksomhet Idrettsanlegg

N=7044000

Grav- og urnelund

§11-7. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Havn N=7043500

Samleveg Gang/sykkelveg

§11-7. Nr. 3 - Grønnstruktur Grønnstruktur Turdrag N=7043000

Park Kombinerte grønnstrukturformål

§11-7. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift N=7042500

LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag

§11-7. Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

§12-6 - Hensynssoner N=7042000

Ras- og skredfare (310)

H310_

Annen fare (390)

H390_

Bevaring naturmiljø

N=7041500

Linjesymbol KpArealGrense KpAngittHensynGrense KpFareGrense KpGrense

N=7041000

Kartopplysninger

N=7040500

Kilde for basiskart:

Ekvidistanse

Koordinatsystem:

UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84

Høydegrunnlag:

NN1954

Kartmålestokk: 1:15000 m

Arealplan-ID: Forslag

Kommunedelplan

Delplan Stadsbygd

N=7040000

Figur 36: Plankartet

Dato for basiskart:

Med tilhørende reguleringsbestemmelser

Forslagstiller:

Rissa kommune

SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

SAKSNR.

DATO

SIGN.

N=7039500

Dato

Revisjon

Dato

Revisjon

Dato

Revisjon Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling

N=7039000

Offentlig ettersyn fra ...............................til ........................................... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra................................til ........................................... 1. gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeid Oppstartsmøte............. PLANEN ER UTARBEIDET AV:

TEGNNR. DATO

Gruppe 3

N=7038500

Ø=554000

Ø=553500

Ø=553000

Ø=552500

Ø=552000

Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av

Dato

Plansjef

SIGN.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

3.2 PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

Planbestemmelsene i kommunedelplanen har hjemmel i plan og bygningsloven (pbl) §11-8, §11-9 og §11-10 og §11-11. § 1 Hensikten med planen 3.2.1 PLANENS INTENSJON Kommunedelplanen er utarbeidet for å legge til rette for fortetting og utvikling av Stadsbygd som et levende tettsted og styrke stedet sin regionale tilhørighet og gode tilknytning til Trondheim by. Fremtidig utbygging skal skje innenfor de avsatte arealene. Stadsbygd skal utvikle seg til å være et kompakt tettsted med ideen om effektiv arealbruk i grunn. Store sammenhengende jordbruksressurser skal bevares på lang sikt. 3.2.2 PLANENS RETTSKRIVNING Arealbruken innenfor planens avgrensning er bindende jfr. pbl. kap 12. Kommunedelplanen skal gjelde foran tidligere kommune-, regulerings- og bebyggelsesplaner der det er motstrid. For arealene som ikke er berørt av ny bebyggelse, gjelder gjeldende reguleringsplaner.

§ 2 Plankrav og generelle bestemmelser 3.2.3 EKSISTERENDE BYGGEOMRÅDER For nåværende områder skal tiltak som nevnt etter pbl. §20-1 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan. En områderegulering skal vedtas før en detaljregulering kan utarbeides for det gjeldende området, og med det eventuell byggetillatelse for enkeltprosjekt. Dette er foreslått med hensikt i å skape en mer detaljert oversikt over utredningsområdene, som sikrer helhetlige planløsninger der overordnede planer som kommunedelplanen ikke gir tilstrekkelig avklaring. 3.2.4 FRAMTIDIGE BYGGEOMRÅDER For nye framtidige byggeområder skal tiltak som nevnt etter pbl. §20-1 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan, fortrinnsvis detaljregulering jf. pbl. §11-9 kap 4. jf. §12-1. Sammenhengende strukturer skal avklares og utvikles ut ifra ideen om fortetting, der forhold til nabobebyggelse, grønnstruktur, trafikk, gang- og sykkelvei m.m. skal inngå i reguleringsplanen.

Figur 37(til venstre): Utsnitt av plankartet.

FASE 3: PLANEN

§ 3 Rekkefølgebestemmelser pbl. §11-9, 3 og 4 3.2.5 TEKNISK INFRASTRUKTUR Byggeområdene som inneholder bolig kan bygges ut når teknisk infrastruktur, VA, vei, gang- og sykkelvei samt grøntstruktur er etablert og tilknyttet den gjeldende tomten. Grønnstrukturen langs FV 717 skal opparbeides samtidig med de øvrige tekniske anlegg. Utbygging av de tre utviklingsområdene skjer i to faser. A og C utbygges i første fase. B utbygges når fase A og C er gjennomført. Dette er gjort for å kontrollere fortettingen og følge befolkningsveksten. Figur 38: Utsikt nordover fra Rødbergneset.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

3.2.6 UTOMHUSPLAN Før det gis tillatelse for utbygging skal det lages en utomhusplan som viser organisering og innehold av de ubebygde delene på hver areal. Utearealer skal ferdigstilles samtidig med boliger. § 4 Stedsutvikling, estetikk og universell utforming 3.2.7 TILPASNING All utbygging skal tilpasses landskap og eksisterende bebyggelse på en måte som skaper sammenheng, identitet og autensitet. Arealene skal utformes med gunstig orientering for gode lys- og vindforhold. Arealene skal utformes med hensyn til universell utforming. Planen understreker viktigheten av at tilgjengelighet til bolig-

feltene opprettholdes og at ferdsel langs transportårene gjøres universelt tilgjengelig. § 5 Bebyggelse og anlegg 3.2.8 BOLIGBEBYGGELSE pbl. §11-9, 7 Område A Planen legger til rette for blandete bygningstyper. Tilretteleggelse for både rekkehus og leiligheter. Siktlinjer mot Trondheimsfjorden ivaretas. Utnyttelsesgrad settes på BYA = 65 %.

Område B Planen legger til rette for mer landlig rekkehusbebyggelse. Utnyttelsesgrad settes på BYA = 65 %. Område C Planen legger til rette for fortetting og utvikling av blandet hustypologi. Utnyttelsesgrad settes på BYA = 90 %. Anlegg Det skal utredes en ny reguleringsplan for området jfr. §11-9 før utvikling av næringareal kan gjennomføres.

Figur 39: Gammel bebyggelse.

3.2.9 TJENESTEYTING Det skal utredes en ny reguleringsplan for området jfr. pbl §11-9 før utvikling av skolebygget kan gjennomføres. Barneskolen behøver å utredes for å imøtekomme befolkningsveksten og derfor øke kapasiteten. Utvikling av trygge og gode transportårer til skolebygget går inn under utredningen om forbedret gang/sykkelvei på Stadsbygd. 3.2.10 INFRASTRUKTUR pbl. §11-9, 3 og 4. VA til og fra bebyggelse koples på eksisterende nærliggende VA-nett. Utforming av ny vei skal gjøres i hht. Statens Vegvesen håndbok 0-17.

§ 6 Grønnstruktur 3.2.11 GENERELL BESTEMMELSE Viktige grønnstrukturer og sammenhengende grøntdrag skal bevares og utvikles videre. 3.2.12 VEGETASJONSBUFFER For nye utbyggingsfelt skal det sikres en vegetasjonsbuffer mot tilstøtende områder. Dette gjelder spesielt for utbygging på område B som vender mot FV 717. 3.2.13 FRILUFTSOMRÅDER Det skal sikres gode forbindelser til friluftsområder. Det vektlegges tilgjengelighet for alle typer aldersgrupper. 3.2.14 IDRETT Forbindelsene til idrettsanlegget på skoleområdet skal ivaretas.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

§ 7 Samferdsel pbl. §11-9, 3. 3.2.15 VEIER Nye veianlegg skal utformes etter eksisterende veistruktur og ikke være til sjenanse for andre landskapselementer. Utforming av ny vei skal gjøres i hht. Statens Vegvesen håndbok 0-17. § 8 Hensynssoner pbl. §11-8 3.2.16 HENSYNSSONER Av pbl. §11-8, som omhandler hensynssoner, heter det: «Kommuneplanens arealdel i nødvendig utstrekning skal vises hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal». I hvilke tilfeller og hvilke henysone som skal vises er videre spesifisert med bokstavene a-f. I kommunedelplanen for Stadsbygd er det

to kategorier av henysnssoner. Den første, sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko jfr. pbl §11-8a for områdene med kvikkleire-rasfare. Like nord for skolen er det et stort område med kvikkleire som følger Prestelva nordover med faresone høy i tillegg til flere mindre forekomster med lavere faregrad. Den andre hensynssonekategorien, sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse jfr. pbl §11-8c er brukt for Grønninglia naturreservat og Leinslia naturreservat.

FASE 3: PLANEN

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

FASE 4: PLANBESKRIVELSEN

4.1 PLANBESKRIVELSE

Planbeskrivelsen i Stadsbygd kommunedelplan skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger. Den skal og ta for seg vurderingene som er tatt for å komme fram til planforslaget, og hvilke rammer disse er begrunnet i. 4.1.1 FORMÅL Formålet for planarbeidet er å fortette og utvikle Stadsbygd som et levende tettsted og styrke sin regionale tilhørighet og gode tilknytning til Trondheim by. 4.1.2 PLANPRINSIPPER Resultatet skal være en kommunedelplan for Stadsbygd som helhetlig tettsted etter plan- og bygningsloven. Planen skal avdekke følgende: • Fremme fortetting og utvikling av Stadsbygd sentrum. • Legge til rette for befolkningsvekst på Stadsbygd. • Revitalisering av Rødbergneset. • Vise nødvendig utvikling av infrastruktur (veier, gang- og sykkelvei inkludert friområder og turveier).

Figur 40: Område A.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Figur 41: Område B.

4.1.3 PLANBESKRIVELSE Planen vektlegger at framtidig utbygging av Stadsbygd bør skje rundt eksisterende sentrum på en slik måte at minst mulig matjord blir utbygd. Som hovedfokus for planarbeidet er det merket av tre områder i og rundt sentrum for fortetting og utvikling av bolig/ leilighetskomplekser, samt arealer ment for å styrke gang/sykkelveg, turstier og generell utvikling av stedet. Område A er lokalisert nord-øst for sentrum og består i dag av et jorde med helning mot sør (se figur 40). Område B ligger nord-vest for sentrum og består i dag av flattliggende jorder (se figur 41). Område C består av deler i sentrum, hvor muligheter for fortetting er mest aktuelle (se figur 42).

Figur 42: Område C.

Figur 43: Akvarell av Nicolas Raymond

Område A og B ligger sørvendt med gode utsiktsmuligheter mot Trondheimsfjorden. Utbygging her vil binde sentrum sammen med skolen og idrettshallen. En vil styrke sosial kontroll i gatene og skape en mer opplevelsesrik skolevei som vil gjøre det både hyggeligere og tryggere å gå/sykle til skolen. Område C utgjør et større areal, der fortetting står som hovedmoment. Fokus for arbeidet blir å skape et tettere og mer urbant sentrum i ellers mer landlige omgivelser. Samtidig vil utviklingen av nye boliger møte den forventede befolkningsveksten de neste tiårene. Jordvernet står sterkt på Stadsbygd, og blir vanskelig å komme utenom i en kommunedelplan for Stadsbygd. Områdene A og B utgjør arealer av dyrket mark. Utbygging her vil kreve en høy arealutnyttelse og vil være begrunnet i å unngå en fragmentert bebyggelse og skape en helhetlig utforming av Stadsbygd som knytter dagens spredte områder sammen. Planene understreker at tiltakene vil komme jordvernet til gode på lang sikt. Ved å knytte utvikling til marginale

jordbruksområder nær sentrum sparer en de større, sammenhengende arealene utenfor de mest sentrale områdene. Ved framtidig utbygging på Stadsbygd unngår en fragmenterte boligfelt, som vil skape utfordringer for både jordvernet og andre samfunnsmessige faktorer som infrastruktur, VA mm (Selberg 2014). Planforsaget legger til rette for en revitalisering og utvikling av Rødbergneset. Havneområdet er Stadsbygd sitt ansikt utad og en oppussing av området vil styrke attraktiviteten og inntrykket av tettstedet. Planen fokuserer på viktigheten av å binde området til Stadsbygd sentrum, gjennom gode og trygge ferdselsårer for alle type trafikanter. Planen legger til rette for friluftsliv gjennom å utvikle og ivareta grøntarealer, samt å forbedre turstier og løyper for en enklere og mer opplevelserik ferdsel i området. Utvikling av både en lysløype og kultursti vil knytte sentrum opp mot rundtliggende friluftsarealer, i tillegg til å skape tryggere og mer oversiktelige ferdselsårer på stedet.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Figur 44: Utsikt mot Trondheimsfjorden.

Planen ønsker å muliggjøre befolkningsvekst på Stadsbygd. Planen vil legge til rette for en diversitet av husstander og valg av boligtype vil være beregnet for ulike familiesammensettinger. 4.1.4 VIRKNINGER AV KOMMUNEDELPLANEN Planen vil skape boligtomter for arealeffektive og bærekraftige husstander, som blender seg inn med eksisterende bebyggelse og i landskapet generelt. Tiltaket vil skape gode boforhold, gode bomiljø og sikre barn og unges oppvekstvilkår. Planen vil knytte den fragmenterte bebyggelsen sammen og dermed skape et mer helhetlig tettsted. Dette vil fjerne noe av behovet for biltrafikk og bidre til mindre forurensning og støy samt øke trafikksikkerheten for myke trafikanter (Trygg trafikk 2014). Tiltaket vil samle bebyggelsen rundt sentrum og på den måten spare de større jordbruksarealene rundt, som vil sikre jordressursene på lang sikt. Planen vil øke fortettingen i sentrum,

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

med effektiv arealløsning og gjenbruk av bebygde flater som vil skape et bærekraftig sentrumsområde. Planen vil bevare og utvikle grøntområder i og rundt senrum, som oppholdsrom og rekreasjonsareal for innbyggerene. Dette vil øke samspillet mellom natur og samfunn, og bidra til forbedret folkehelse. Planen vil skape muligheter for fysisk aktivitet, styrke sosiale møteplasser og sikre sosial kontroll. Planen vil utvikle gang- og sykkelveier på Stadsbygd. Tiltaket vil gjøre ferdsel tryggere og bedre for myke trafikanter, og bidra til at flere velger bort bilen for daglige gjøremål. Tiltaket vil sikre transportårene til skolen og fremme barn og unges trafikksikkerhet, samt å utgjevne helseforskjeller i ulike aldersgrupper. Planen vil skape naturstier, kulturstier og løyper som vil endre folks bevegelsesmønster og legge til rette for fysisk utfoldelse i naturlige omgivelser. Dette vil bidra til forbedret folkehelse og heve barn og unges kunnskapsnivå om naturen. Planen vil revitalisere Rødbergsneset og

knytte området nærmere sammen sentrum på Stadsbygd. Dette vil gjøre området til et turmål for innbyggerene og bidra til økt verdiskapning for tettstedet. 4.1.5 RAMMER FOR KOMMUNEDELPLAN STADSBYGD Planens overordnede rammer bygger på det plangrunnlaget som eksisterer for Stadsbygd fra før, og hvilke planbehov som følger av den kommunale planstrategien for Rissa. Kommunedelplanen er utarbeidet for Stadsbygd som et helhetlig tettsted og tar for seg utvikling av kommuneplanens arealdel for perioden 20142026. 4.1.6 NASJONALE RAMMER OG MÅL Planen tar utgangspunkt i bestemmelser fra Plan- og Bygningsloven om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, samt medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte fagorganer (Kommunplanens arealdel). Planprosessen har derfor tatt forbehold i medvirkningsprosesser som sentrale innspill til den endelige planbestemmelsen. Kommunen har og plikt til å samarbeide med interesserte private og offentlige

parter, av PBL §§1-4, noe som og vektlegges i prosessen. Det endelige planvedtaket er behandlet innenfor rammer og retningslinjer om kommunal utvikling gitt fra nasjonalt og regionalt nivå. Kommunedelplanen bygger på nasjonale mål om bærekraftig stedsutvikling, energieffektive tiltak ved utbygging og ønskede mål om forbedret folkehelse. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i lovens formålsparagraf §1-1, og viktige oppgaver og hensyn i §3-1. Blant annet vektlegges PBL §1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Figur 45: Silhuett.

Jfr. pbl §3-1: • Sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer • Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. • Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet • Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. 4.1.7 REGIONALE MÅL OG STRATEGIER Regionale mål er hentet fra fylkesplaner for Trondheimsregionen utarbeidet av Trønderrådet(2012), der den regionale planstragien sammenslår de to trøndelagsfylkene til en felles enhet for utvikling av næringsliv, areal- og transportplanlegging samt skape gode løsninger for energi og klima. Relevante målsettinger for kommunedelplanen er fremhevet. Demografi • Dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt.

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Bruk av naturressurser • Nytte ressursene på en måte som gir muligheter for bosetting og verdiskaping i hele regionen. • Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag. Kommunikasjoner • Miljøvennelige, trygge og effektive kommunikasjoner Attraktivitet, livskvalitet og helse – i bygd og by • Trønderlag er attraktivt – for alle • Styrke småbyenes og distriktenes særegne stedskvaliteter. • Redusere helseforskjeller i befolkningen gjennom et styrket folkehelsearbeid. • Tilrettelegge for kultur- og opplevelsesbaserte næringer 4.1.8 KOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER De kommunale planstrategiene er hentet fra Rissas kommuneplan for perioden 2007-2019. Mål og strategier relevant for kommunedelplan arbeidet er fremhevet.

Stedsutvikling og bolyst • Kommunesenteret og alle lokalsamfunn skal utvikles slik at innbyggerne og besøkende opplever trygghet, trivsel og god livskvalitet i sitt nærmiljø. • Videreutvikle et attraktivt sentrum med et allsidig og godt servicetilbud. • Utvikle et variert og miljøriktig botilbud i hele kommunen. • God samfunns- og arealplanlegging. Kultur og fritidstilbud • Rissa skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel med ren jord, luft og vatn. • Rissa skal ivareta et attraktivt og allsidig friluftsliv for alle. • Anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal gis universell utforming og utvikles til moderne standard. • Sikre tilgang til oppkjørte løyper og merkede turstier.

• Utnytte kommunens ressurser på en bærekraftig måte og innenfor rammene av ”føre-var”-prinsippet. Kommunikasjon • Offentlig infrastruktur skal ha god kvalitet og sikkerhet. • Bidra til utvikling av det offentlig kommunikasjonstilbud mot Trondheim og øvrige sentra i regionen. • Aktivt trafikksikkerhetsarbeid i samsvar med vedtatt planverktøy for trafikksikkerhet. Spesielt fokus på barns sikkerhet og gang-/sykkelveger. Regionalt/interkommunalt samarbeid • Rissa skal fortsatt være en aktiv deltaker i det regionale samarbeidet på Fosen og samtidig videreutvikle samarbeidet med Trondheimsregionen.

Miljø og utvikling • Rissa skal ta vare på sine naturressurser med sikte på næringsmessig bruk, rekreasjon og naturopplevelser for alle.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

4.2 KONSEKVENSUTREDNING

4.2.1 INNLEDNING En konsekvensutredning er utarbeidet i forbindelse med behandling av ny kommunedelplan for Stadsbygd for perioden 2014 -2026. Av planen er tre områder benyttet som nye utbyggingsfelt og derfor er tatt videre til konsekvensutredning. Endringer i kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om konsekvensutredning, og skal alltid konsekvensutredes, jfr. pbl § 2 bokstav a. Konsekvensutredningene omhandler tiltak knyttet til utbygging og utvikling av Stadsbygd etter pbl. Konsekvensutredningene er gjennomført for å sikre hensyn til miljø og samfunn ved fastlegging av planen og under planprosessen. Planen med konsekvensutredning skal være tilpasset plannivået og være relevant for de beslutningene som skal tas. Konsekvensutredningene skal gi rettningslinjer for hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre for det gjeldende planområdet. Drøfting av konsekvenser for nye utbyggingsområder bør ta utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale planer for miljø og samfunnsutvikling. Disse er nedfeltet

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

i rikspolitiske retningslinjer (rpr), fylkesplaner og kommuneplaner. 4.2.2 METODE Analysen av hvert område er gjennomført som tematiske vurderinger av miljø- og naturressurser og samfunnsforhold på Stadsbygd. For hvert tema er det gjort en beskrivelse av området og de konsekvensene en vil vente ved å bygge ut. Temaene som er vurdert fremgår av tabell X. Som informasjonskilde for vurderingen er det benyttet temakart fra tidligere kommunedelplan for Stadsbygd, satt i sammenheng med overordnede kommunale mål og rikspolitiske retningslinjer. Verdigivningen er vurdert i henhold til veileder fra Miljødirektoratet, naturmangfoldlovens kapittel II og kuturminnelovens §9. Som mal for rapporten har utvalget benyttet håndbok 140 fra Statens Vegvesen: Konsekvensanalyser. 4.2.3 VURDERING Konsekvensutredningen benytter Verdi og Omfang ved klassifiseringen av de ulike områdene satt opp mot temaene brukt i utredningen. Skjemaet som er benyttet er hentet fra håndbok 140: 4.2.4 ALTERNATIV 0 Vurderingene som er tatt med i planen er gjort med utgangspunkt i dagens

situasjon, representert som alternativ 0. Alternativ 0 er Stadsbygd som det ser ut nå uten planlagt utbygging. Planen viktiggjør alternativ 0 ettersom alternativet er med å danne beslutningsgrunnlaget for den videre konsekvensutredningen av områdene. Håndbok 140 sier: «I presentasjon av alternativ 0 er det vesentlig å synliggjøre forventet endring i forhold til dagens situasjon, og hvilke forutsetninger som ligger til grunne». Alternativ 0 skal være lett forståelig for alle grupper i samfunnet og kan dermed fungere som en basis for ulike medvirkningsprosesser. 4.2.5 VERDISETTING Den endelige vurderingen er gjort på en nidelt skala, som går fra meget store negative konsekvenser til meget store

positive konsekvenser. Denne vurderingen er gjort med utgangspunkt i verdi og omfang for hvert område, på grunnlag av alternativ 0, resultat fra medvirkningsprosesser, rpr og skjønn.

Meget negativ

Middels negativ

Nøytral

Middels positiv

Meget positiv Figur 46: Verdisettingskala.

Figur 40: Temaer for konsekvensutredning.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Utredningen har tatt for seg hvert av utbyggingsområdene som separate areal med de ulike temaene. Den endelige vurderingen er en helthetsvurdering av alternativene med utgangspunkt i alternativ 0. 4.2.6 SUPPLERENDE UTREDNINGER Som et supplement til Konsekvensutredningen er det utredet en rekke tema som må legges til bunn før eventuell utbygging: • Ved eventuell utbygging må det sikres for barn og unges oppvekstvilkår på stedet. Ved tett utbygging og høy arealutnyttelse står det sentralt å bevare områder for friluftsliv og lek, både mellom bebyggelsen og på arealene rundt. Barn og unges bevegelsesmønster er begrenset og derfor er nærhet et nøkkelord for planlegging av slike arealer. • Eventuell ny bebyggelse skal på ingen måte true stedets karakter eller estetiske utforming. Det legges vekt på å skape autentiske bygg som tilpasses stedet og som følger landskapet form. Ny utbygging skal ikke bryte med konteksten til den eksisterende bebyggelsen. • Ved eventuell ny bebyggelse må verdier om universell

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Figur 48: Vedi/omfang-vifte.

utforming og tilgjengelighet ivaretas. Tilgjengeligheten til boliger, næring, tjenester og andre sentrumsfunksjoner skal være tilfredsstillende for alle til en hver tid. Særskilt vektlegges det fremkommelighet for de yngste og eldste aldersgruppene.

Gjennomgang av arealinnspillene 1. Område A

Område A Dagens formål:

Dyrket jord

Foreslått formål:

Utbygging bolig

Arealstørrelse:

25,8 daa

Vurdering av miljø og naturressurser nr

Tema

Beskrivelse

Biologisk mangfold

Grenser til areal med truede fuglearter.

Jordressurser

Området tilsvarer i dag 100% dyrket mark.

Landskap/grønnstruktur/ friluftsliv

Konsekvens

Konsekvenser

Eventuell utbygging må samkjøres med kartlegging av habitat og følge hensynssoner til de gjeldende artene. Utbygging vil ha negative konsekvenser for landbruksjord. Må grunnes med høy arealutnyttelse.

---

Landskapet framstår som et åpent jordbrukslandskap.

Forslaget vil medføre en gjenbygging av det åpne landskapet.

Berør i liten grad områder for friluftsliv. 0 4

Kulturminner/kulturmiljø

Ingen kjente forekomster.

Ingen vesentlige konsekvenser.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Vurdering av helse og trivsel nr

Tema

Beskrivelse

Konsekvenser 0

Friluftsliv/rekreasjon

Området blir ikke brukt til friluftsliv i dag.

Sol/skygge

Fjordvendt areal. Gode sol-/skyggeforhold.

Trafikksikkerhet

Krever ny infrastruktur for innkjøring til eventuell bebyggelse.

Ingen vesentlige konsekvenser. 0 Ingen vesentlige konsekvenser. +

Trafikksikkerhet må ivaretas ved eventuell utbygging. Utforming av trygge transportårer for myke trafikanter. Bedre skolevei.

Vurdering av samfunnssikkerhet nr

Tema

Beskrivelse

Flom/ras

Ingen nære forekomster.

Konsekvenser 0 Ingen vesentlige konsekvenser.

Vurdering av infrastruktur nr

Tema

Beskrivelse

Teknisk infrastruktur

Kort avstand til sentrum. Lite infrastruktur.

Konsekvenser -

Kapasitet vei og VA Kollektivdekning

Krever ny kopling på VA.

+ 10 Sosial infrastruktur Kapasitet skole/barnehage

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Planen vil antagelig medføre økt trafikk i området rundt sentrum.

Relativt god skole- og barenhagekapasitet.

Utbygging kan knyttes med offentlig transport i sentrum. Utbygging vil føre til større press på kapasiteten. Gåavstand til sentrum.

2. Område B

Område B Dyrket jord Dagens formål:

Foreslått formål:

Utbygging bolig

Arealstørrelse:

16 daa

Vurdering av miljø og naturressurser nr

Tema

Beskrivelse

Biologisk mangfold

Ingen kjente forekomster.

Konsekvenser 0 Ingen vesentlige konsekvenser. ---

Jordressurser

Landskap/grønnstruktur/ friluftsliv

Området tilsvarer dag 100% dyrket mark.

Landskapet fremstår som et åpent jordbrukslandskap.

Utbygging vil ha negative konsekvenser for matjorda. Må begrunnes med høy arealutnytelse.

Forslaget vil medføre en gjenbygging av det åpne landskapet.

Berør i liten grad områder for friluftsliv. 0 4

Kulturminner/kulturmiljø

Ingen kjente forekomster.

Ingen vesentlig konsekvenser.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Vurdering av helse og trivsel nr

Tema

Beskrivelse

Friluftsliv/rekreasjon

Området brukes ikke til friluftsliv i dag.

Sol/skygge

Fjordvendt areal. Gode sol/skygge forhold.

Trafikksikkerhet

Beliggelse ved hovedveien mellom sentrum og skole/Grøningslia.

Konsekvenser 0 Ingen vesentlige konsekvenser. 0 Ingen vesentlige konsekvenser. +

Trafikksikkerheten må ivaretas ved eventuell utbygging. Pga av beliggenheten ved hovedveien, bør området sikres med utbredet gang/sykkelvei og/eller en buffer-sone mellom vei og nye boliger.

Vurdering av samfunnssikkerhet nr

Tema

Beskrivelse

Flom/ras

Ingen nære forekomster.

Konsekvenser 0

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Ingen vesentlige konsekvenser.

Vurdering av infrastruktur nr

Tema

Beskrivelse

Teknisk infrastruktur

Kort vei til sentrum. Nær eksisterende infrastruktur.

Konsekvenser +

Kapasitet vei og VA Kollektivdekning

Krever ny kopling på VA.

+ 10 Sosial infrastruktur

Planen vil antakelig medføre økt trafikk i området rundt sentrum.

Relativt god skole- og barnehagekapasitet.

Kapasitet skole og barnehage

Gode kollektivforbindelser. Nær eksisterende infrastruktur. Utbygging vil føre til større press på kapasiteten. Gåavstander til detaljvarehandel og sentrum.

3. Område C

Område C Dagens formål:

Sentrumsområde

Foreslått formål:

Fortetting i sentrum

Arealstørrelse:

36.4 daa

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Vurdering av miljø og naturressurser nr

Tema

Beskrivelse

Biologisk mangfold

Består av areal med observerte truede arter.

Jordressurser

Jord- og skogressurser berøres ikke.

Landskap/grønnstruktur/ friluftsliv

Landskapet består av det eneste tett bebygde området på Stadsbygd.

Konsekvenser --

Eventuell utbygging må samkjøres med kartlegging av habitat og følge hensynssoner til de gjeldende artene.

0 Ingen kjente konsekvenser. +++

Forslaget vil medføre en enda tettere utbygging av landskapet. Forslaget vil spare bebyggelse på omliggende dyrket mark.

0 4

Kulturminner/kulturmiljø

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Ingen kjente forekomster.

Ingen vesentlige konsekvenser.

Vurdering av helse og trivsel nr

Tema

Beskrivelse

Friluftsliv/rekreasjon

Området er ikke brukt til friluftsliv i dag.

Sol/skygge

Området har gode solforhold.

Konsekvenser 0 Ingen vesentlige konsekvenser. -

Forslaget innebærer fortetting. Medførende nye boliger må bomiljøet sikres, i form av utearealer og solforhold.

+ 7

Trafikksikkerhet

Krever ny infrastruktur for innkjøring til eventuell bebyggelse.

Ny bygghøyde og tetthet må ikke ødelegge de nevnte forholdende for eksisterende boliger. Trafikksikkerhet må ivaretas ved eventuell utbygging. Utforming av trygge transportårer for både kjørende og myke trafikanter. Behovet for utvidelse av fotgjengerfelt bør vurderes.

Vurdering av samfunnssikkerhet nr

Tema

Beskrivelse

Flom/ras

Ingen nære forekomster.

Konsekvenser 0 Ingen vesentlige konsekvenser.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

Vurdering av infrastruktur nr

Tema

Beskrivelse

Teknisk infrastruktur

Del av sentrumsområde.

Konsekvenser ++

Planen vil antagelig medføre økt trafikk i området rundt sentrum.

Kapasitet vei og VA Kollektivdekning

Utbyggelse kan kobles på eksisterende VA. Gode kollektivmuligheter. Utbygging vil føre til større press på kapasiteten.

+ 10

Sosial infrastruktur

Relativt god skole- og barenhagekapasitet.

Kapasitet skole/barnehage

Gåavtand til de fleste fasiliteter.

Konklusjon De brukte temaene er i tabellen under vurdert i alternativ 0, utvikling på Stadsbygd uten fremlagt plan, og alternativ 2, utbygging.

Tema

Alternativ 0

Alternativ 1

Biologisk mangfold

Jordressurser

---

Landskap/grønnstruktur/friluftsliv

Kulturminner/kulturmiljø

Friluftsliv/rekreasjon

Sol/skygge

Trafikksikkerhet

+++

Flom/ras

Teknisk infrastruktur

Sosial infrastruktur

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

En oversikt over de ulike arealene i planen er fremstilt i tabellen under:

Delområde

Alt 0

Alt 1

Område A

----

Område B

Område C

++++

Oppsummering Utbygging på Stadsbygd har en rekke utfordringer som er kartlagt gjennom konsekvensutredningen av de utredete arealene. Fordelen og ulempene ved hvert område er oppsummert som:

Oppsummering Fordeler Område A

Område B

Område C

+ + + + + + + + + + +

Effektiv arealutnyttelse Fortetting Tilgang til kollektivt Knytte sentrum Fortetting Trafikksikkerhet Fortetting Trafikksikkerhet Tilgang til kollektivt Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur

Ulemper -

Jordvern Landskap

Biologisk mangfold

Som en avsluttende konklusjon vil utbygging true og nedbygge jordvernet som står sterkt på tettstedet. Utbygging vil legge press på det biologiske mangfoldet og tette igjen det åpne landskapet. På en annen side vil utbygging styrke sentrum av Stadsbygd og bygge på bærekraftige mål om fortetting. Dette vil gagne jordvernet i lengden. Samtidig vil tilgangen til kollektivtrafikk bli bedre og en får utviklet trafikksikkerheten og infrastrukturen på stedet. En utbygging vil derfor kunne føre med seg en rekke positive konsekvenser som vil utvikle Stadsbygd på lang sikt.

FASE 4: PLANEBESKRIVELSEN

KILDELISTE

Berg, N.G. og Dale, B. (2004 ) “Sted - Begrep og teorier” i Berg, N.G. et.al. (2004) Mennesker, steder og regionale endringer. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s. 39-60. Brevik, B (2014) Muntlig kilde på “Kystens arv” Stadsbygd 5.9.2014 Gunnarsjaa, A. (2006) Norges arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt Forlag Gustavsen, H.P. (2014). ITAB Industrier. http://www.kommunenvar.no/?div_id=159&pag_ id=161&art_id=1783 (hentet 10.10.2014) Landbruks- og matdepartementet (2011) Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012); Landbruksog matpolitikken – velkommen til bords http://www.regjeringen.no/pages/36314528/PDFS/ STM201120120009000DDDPDFS.pdf (hentet 22.10.2014) Miljøverndepartementet (2001) Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002); Stortingsmeldingen om bedre miljø i byer og tettsteder http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nouer/2003/nou-2003-14/8/8/2.html?id=382260 (hentet 22.10.2014) Miljøverndepartementet (2011) Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging http://www.regjeringen.no/pages/16723462/T-1497.pdf (hentet 12.11.2014) Naturbase (2014a) Grønningsbukta naturreservat http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001495&srid=32633 (hentet 25.11.2014) Naturbase (2014b) Leinslia naturreservat http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001449&srid=32633 (hentet 25.11.2014) Plan- og bygningsloven (2008) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71 hentet 21.11.2014 Rissa kommune (2009). Kommuneplan 2007 - 2019 RULLERING 2009 http://www.rissa. kommune.no/file.axd?fileid=8695 (hentet 5.10.2014)

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Rissa kommune (2013). Framtidas helse og omsorg. http://www.rissa.kommune.no/file. axd?fileid=21582 (hentet 24.10.2014) Rissa kommune (2014). Kommuneplanens samfunnsdel 2014 - 2030. http://www.rissa. kommune.no/file.axd?fileid=24653 (hentet 16.11.2014) Selberg, K. (2014) Gaten som by- og stedsformer. Forelesning på NTNU. Trondheim 23.09.2014 Store norske leksikon (2009) Stadsbygd - Sogn. https://snl.no/Stadsbygd.%2Fsogn (hentet 16.11.2014) Thorsnæs, G. (2009) Stadsbygd - kommune. https://snl.no/Stadsbygd.%2Fkommune (hentet 16.11.2014) Trafikksikkerhetshåndboken (2014) Definisjoner og forklaringer. http://tsh.toi.no/?21321 (hentet 17.11.2014) Trondheimsregionen (2011) Alt på rett plass - Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) http://trondheimsregionen.no/images/stories/dokumenter/110304_ IKAP_4-sider.pdf (hentet 16.11.2014) Trygg trafikk (2014) Myke trafikanter. http://www.tryggtrafikk.no/om-oss/652-2/tryggtrafikk-om-myke-trafikanter (hentet 17.11.2017) Trøndelagsrådet (2008) Samhandlingsprogram 2009 - 2012 http://www.trondelagsradet. no/NTFK/Dokumenter.nsf/DoksA/53957E0C93C48556C1257A1B0046990F/$FILE/ SHP_2012.pdf (Hentet 25.11.2014)

KILDELISTE

FIGURLISTE

Forside: Veien til Kystens Arv, kilde: egenprodusert

s. 1

Kapitelforside 1: Utsikt mot sør-vest, kilde: egenprodusert Kapitelforside 2: Kystens Arv, kilde: egenprodusert Kapitelforside 3: Utsikt fra parken, kilde: egenprodusert Kapitelforside 4: Jorde vest for sentrum, kilde: egenprodusert

s. 8 s. 28 s. 34 s. 44

Figur 1: Kart over Rissa og Trøndelag, kilde: wikipedia s. 10 Figur 2: Landskapsbilde, kilde: egenprodusert, s. 11 Figur 3: Slagordet til Rissa, kilde: Rissa kommune, s. 11 Figur 4: Flyfoto 1955 og 2011, kilde: kart.finn.no, s. 12 Figur 5: Båtbyggeriet, Kystens Arv, kilde: egenprodusert, s. 12 Figur 6: Fiskeutstilling på Kystens arv, kilde: egenprodusert, s. 13 Figur 7: Tabell befolkningsstatistikk, kilde: Rissa kommune 2014, s. 13 Figur 8: Tabell eldre og unge, kilde: Rissa kommune helserapport, s. 14 Figur 9: Båtlagring på Rødbergneset, kilde: egenprodusert, s. 15 Figur 10: Flyfoto med ulykkestall i Stadsbygd, kilde: Vegkartdatabasen/veikart.no, s. 16 Figur 11: Terrengmodell, kilde: egenprodusert, s. 17 Figur 12: Arelabruk, kilde: egenprodusert, s. 17 Figur 13: Blågrønnstruktur, kilde: egenprodusert, s. 18 Figur 14: Flyfoto 1955, kilde: kart.finn.no, s. 19 Figur 15: Dagens vei og bebyggelse, kilde: egenprodusert, s. 19 Figur 16: Bygningstypologier, kilde: egenprodusert, s. 19 Figur 17: En av de eldre bygningene i Stadsbygd sentrum, kilde: egenprodusert, s. 19 Figur 18: Bensinstasjon i sentrum, kilde: egenprodusert, s. 20 Figur 19: Veinettet pr 21.11.2014, kilde: egenprodusert, s. 20 Figur 20: Veien ned mot kystens arv, kilde: egenprodusert, s. 20 Figur 21: Kart over hensynssoner, kilde: egenprodusert s. 21 Figur 22: Planområdet, kilde: egenprodusert, s. 23 Figur 23: Båtbyggeriet ved Kystens arv, kilde: egenprodusert, s. 24 Figur 24: Rødbergneset, kilde: egenprodusert, s. 25 Figur 25: Tabell utredningsteamer for ikke-prissatte konsekvenser, kilde: egenprodusert s. 26

AAR4220 REGION- OG KOMMUNALPLANLEGGING

Figur 26: Tabell planprosess, kilde: egenprodusert, Figur 27: Alternativ 0, kilde: egenprodusert Figur 28: Alternativ 1, kilde: egenprodusert, Figur 29: Alternativ 2, kilde: egenprodusert, Figur 30: Alternativ 3, kilde: egenprodusert, Figur 31: Turstier, kilde: egenprodusert, Figur 32: Sammendragskart/konseptkart, kilde: egenprodusert, Figur 33: Himmel, kilde: egenprodusert, Figur 34: Jorde, kilde: egenprodusert, Figur 35: Kart over Rødbergneset, kilde: egenprodusert, Figur 36: Plankartet, kilde: egenprodusert Figur 37: Utsnitt av plankartet, kilde: egenprodusert, Figur 38: Utsikt nordover fra Rødbergneset, kilde: egenprodusert, Figur 39: Gammel bebyggelse, kilde: egenprodusert, Figur 40: Område A, kilde: egenprodusert, Figur 41: Område B, kilde: egenprodusert, Figur 42: Område C, kilde: egenprodusert, Figur 43: Akvarell, Nicolas Raymond, Figur 44: Utsikt mot Trondheimsfjorden, kilde: egenprodusert, Figur 45: Silhuett, kilde: egenprodusert, Figur 46: Verdisettingsskala, kilde: egenprodusert, Figur 47: Temaer for konsekvensutredning, kilde: egenprodusert, Figur 48: Verdi/omfang-vifte, kilde forelesning om konsekvensutredning, Figur 49: Konsekvensanalyse, kilde: egenprodusert,

s. 27 s. 30 s. 31 s. 31 s. 31 s. 32 s. 32 s. 32-33 s. 32-33 s. 33 s. 36-37 s. 38 s.40-41 s. 42-43 s. 46 s. 46 s. 46 s. 47 s. 48-49 s. 50-51 s. 53 s. 53 s. 54 s. 55-63

FIGURLISTE