2003-05 Midtøsten i fokus

B-blad

Returadr: MIFF, Pb 31, 4097 SOLA

www.miff.no aSiste nytt fra Israel hver dag. aDebattforum med mer enn 230 brukere. aOver 19.000 besøk i november.

Nr. 5/2003

29. årgang

Organ for Med Israel for fred

Vil heller ha terror enn stat

Straks palestinerne fjerner terrorens infrastruktur vil USA og EU godkjenne en uavhengig palestinsk stat. For Arafat er terroren likevel viktigere enn staten.

SIDE 2 og 3

Krig etter ”freden”

59 prosent av palestinerne støtter fortsatt terrorkrig mot Israel etter en full israelsk tilbaketrekning.

SIDE 3

- Araberne må få demokrati

- For det palestinske folket er den eneste veien mot uavhengighet og verdighet den demokratiske veien. De palestinske lederne som blokkerer og undergraver demokratiske reformer, og nærer hat og oppmuntrer til vold, er ikke ledere i det hele tatt, mener president George W. Bush. SIDE 8 og 9 I følge Genève-avtalen skal palestinerne ha suverenitet over Tempelfjellet. Se et ott panoramabilde av Israels hovedstad på MIDTSIDENE. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Genève-avtale for å splitte Israels statsministre og presidenter

Statsminister Ariel Sharon (t.v.) og president Moshe Katsav har ere forgjengere. Se oversikt over Israels statsoverhoder og regjeringssjefer helt fra landet ble opprettet i 1948. SIDE 20

- Hovedmålet med Genève-avtalen er å skape splittelse i Israel og undergrave statsminister Ariel Sharons regjering, sier Hatem Abdel Kader, som er en av de palestinske lederne bak avtalen.

En annen sentral mann i Yasser Arafats Fatah-bevegelse bekrefter dette.

Det vil neppe bli aktuelt for de palestinske lederne å følge opp ”innrømmelsene” fra Genève-avtalen. Hensikten med den er først og fremst å svekke Israel.

Yasser Arafat har gitt motstridende signaler om avtalen. Ifølge Yossi Beilin og andre israelske politikere, oppgir palestinerne med Genève-avtalen yktningenes ”rett til å vende tilbake”.

En slik innrømmelse avviser Arafat klart og tydelig. I Israel høster Genève-avtalen kritikk både fra høyre- og venstreside.

Hvem står bak avtalen?

Arafat avviser avtalen

SIDE 6 og 7 SIDE 8 og 9

Nr. 5/2003

2 D ISRAEL ME

FO

R FRED

Hva er MIFF?

Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en arbeidsgruppe i 1975, og tre år senere ble organisasjonen formelt stiftet. MIFF er religiøst og partipolitisk nøytral.

Gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten og det jødiske folk og dets historie, ønsker MIFF å skape en større sympati for Israel og det jødiske folk.

Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde.

Stikkordet er mangfold. Les mer om organisasjonen på www.miff.no.

MIFF utgir avisen Midtøsten i fokus omlag fem ganger årlig. MIFF driver også nettportalen Porten til Midtøsten (www.miff.no). Dette er en av de beste pro-israelske nettressursene i Norden.

Kontaktinfo E-post: post@miff.no

Telefon: Gabriel Edland 38 09 55 23 Adresse til hovedstyret: Med Israel for fred Postboks 601 4665 KRISTIANSAND S. Adresse til medlemsregister og kasserer: MIFF/MØIF PB 31 4097 Sola

Organisjonsnummer 970 550 232

Medlemspriser Enkeltmedlem Ektepar Pensjonist - enkeltmedlem - ektepar Student - enkeltmedlem - ektepar Abonnement på Midtøsten i fokus

240 kr 350 kr

Arafat vil heller ha Ehud Ya’ari er fast reporter i Jerusalem Report, som tilhører moderat venstreside i Israel. (Han er også TVreporter.) I utgaven datert 1. desember 2003 hadde han en artikkel om Arafats rolle i dag.

Israel og USA har for lengst funnet ut at uansett hva Arafat sier i ulike taler, sørger han i praksis for at terrorgrupper får eksistere i fred.

Riktignok kan han begrense terrorangrepene i perioder når han tror at det kan føre til store israelske innrømmelser. Men terror-potensialet er der, og i normale situasjoner står terrorgruppene temmelig fritt til å drive sitt dødelige spill.

Dessuten har Arafat ikke gitt opp kravet om en ”rett til å vende tilbake” for de arabiske flyktningene fra 1948. Det er en ”rett” som verken jøder (fra arabiske land og andre steder) eller andre flyktninger fra den tiden har hatt, og som ville betydd slutten på Israel som en stat hvor jødene kan være frie og styre sin egen skjebne.

Andre ledere

USA og Israel har forsøkt å få fram andre ledere som kan inngå en ekte fred. Men det viser seg at Arafats skygge ligger over hele det palestinske området og hindrer framgang, både med hensyn til fred og på andre felter. Ingen kommer noen vei med noe annet enn det Arafat vil.

Eksil?

Ya’ari skriver at ikke bare i Jerusalem, men også i Cairo, Amman, Riyadh og Rabat tumler folk med tanker om å lokke Arafat til å pensjonere seg og gå i eksil, mot et løfte om luksustilværelse. Men det er har strandet på særdeles lite samarbeidsvilje fra hovedpersonen. Han meddeler klart og tydelig at han ikke skal dra noe sted.

Så når Arafat trenger en mageoperasjon, skal den foregå i hans hovedkvarter i Ramallah, hvor han er i en slags husarrest. Hvis han reiser noe sted for behandling,

150 kr 180 kr 150 kr 180 kr 150 kr

Bankkontonummer Gaver/ kontingent 7877.06.54539 Andre innbetalinger 0532.51.93206

En ny palestinsk ”våpenhvile” kan brukes til å øke terror-kapasiteten kraftig. (Arkivfoto: GPO) frykter han at han ikke får komme tilbake.

Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) måtte gi opp å danne en

seriøs regjering. Det har Ahmad Qurei (Abu Ala) også måttet, selv om han fremdeles har en slags statsminister-tittel. Arafat tvang

ham til ikke å utnevne en innenriksminister som virkelig kunne ta kontroll over de mange ”sikkerhetsstyrkene” i Arafats rike. Ara-

- Midtøsten i fokus Redaktør

Odd Myrland Bjaalandsgt. 32 4016 Stavanger odd@myrland.com Tlf. 51 58 01 65 Mob. 95 88 69 77 Fax: 85 02 25 75

Deskansvarlig Conrad Myrland

Nyheter og kommentarer

Når redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfellet er i denne avisa, er det vanskelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufarget av journalistens egne oppfatninger) og kommentarer.

Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

Kilder

De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske avisene Jerusalem Post og Ha’aretz på Internett. Også Jerusalem Report er viktig.

Andre kilder er mer sporadiske.

Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

Forfattere

Dersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktøren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på. Kortnyheter er hentet fra Porten til Midtøsten (www.miff.no).

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

Redaksjon avsluttet: 5. desember 2003

Nr. 5/2003

terror enn stat fats lojale mann er innsatt, og for øvrig styrer Arafat det meste selv.

Den nåværende regjeringen er enda lenger borte fra å kunne gjøre noe seriøst enn Abu Mazens forsøk var.

er blitt overkjørt av USA og de andre.)

Arafat vil altså heller beholde terrorgruppene enn å få anerkjent en palestinsk stat.

Heller terror enn stat

Arafat og Ahmad Qurei (Abu Ala) er gamle kamerater. De er blitt enige om den videre veien fram: Først skal det bli en våpenhvile mellom Israel og de ulike palestinske terror-gruppene. Det skal altså ikke gjøres noe som helst for å oppfylle ”veikartets” krav om at terror-gruppene skal avvæpnes og oppløses. (Dette vil nok ikke forhindre at norske og andre kommentatorer og politikere vil fortsette å si at palestinerne har godtatt ”veikartet” fullt ut, mens Israel har innvendinger.) Begrensningene skal være at det skal være ulovlig å bryte våpenhvilen. Det skal være forbudt å bære ulovlige våpen åpenlyst utendørs og man

Tidligere var betingelsen for en palestinsk stat at det ble enighet med Israel om en varig fredsløsning. Det er slutt. ”Veikartet for fred”, som USA står bak sammen med EU og Russland, krever egentlig bare en ting av palestinerne: At de skal fjerne terror-infrastrukturen (ulovlige grupper, ulovlige våpen m.m.). Hvis og når palestinerne gjør det, vil USA og de andre partene godkjenne en uavhengig palestinsk stat enten Israel godkjenner det eller ikke, og uten å oppgi krav som kan legge grunnen for en framtidig krig. (Israel har forsøkt å forklare at dette ikke vil gå, men

Arafats plan

skal forsøke å hindre terroraksjoner fra det fullt ut intakte terrornettverket.

Terrorstat

Mens det er slik, skal det holdes valg til institusjonene i det palestinske området, inkludert president. Med andre ord: Valget, som skulle finne sted etter at terrorgruppene er avvæpnet og oppløst, skal gjennomføres med hele terrorens infrastruktur intakt. Det skal bli en ”stat” som holder seg med terror-grupper man ”ikke kan kontrollere”. Og våpenhvilen kan brukes til å øke terror-kapasiteten kraftig (lager av raketter på Vestbredden, stort lager av selvmordsbelter, lære opp terrorister, opprette ”sovende celler” i Israel, osv.

Dette er Arafat, fredsprisvinneren, slik han hele tiden har vært.

Med støtte fra Norge og det meste av verden for øvrig.

Intifadaen var planlagt I slutten av september ble 3-årsdagen for starten av intifadaen, palestinernes krig mot Israel, markert.

I den forbindelsen minnet Bret Stephens, sjefredaktør i Jerusalem Post, om en artikkel som stod i The New York Times nesten to måneder før krigsutbruddet, den 3. august 2000. Reporteren John Bums hadde en artikkel under overskriften Palestinske sommerleirer tilbyr krigsleker.

Burns skrev at sommeren 2000 deltok ca. 27.000 palestinske barn i leirer hvor de ble trent i geriljakrig, inkludert bruken av skytevåpen og fingerte kidnappinger av israelske ledere. Et fellestema i leirene var forberedelse for væpnet konflikt. ”Å skjære over strupen på israelere” var en av øvelsene for barna i leirene.

Artikkelen dannet utgangspunkt for artikler i andre amerikanske aviser. Men i løpet av en måneds

tid var stoffet i stor grad glemt.

Så 30. september var mange villige til å tro at intifadaen startet spontant på grunn av at Ariel Sharon besøkte Tempelplassen (noe alle jøder bør ha en selvsagt rett til).

I virkeligheten ble Sharons besøk brukt som et påskudd for å starte en krig som var planlagt gjennom hele sommeren.

Vil fortsette krig etter ”freden” Nylig ble det gjennomført en meningsmåling blant israelske jøder, israelske arabere og palestinere på Vestbredden og i Gaza.

Den var bestilt av Palestinian Media Watch, og gjennomført av Public Opinion Research i Israel og The Palestinian Center for Public Opinion.

Et enda større flertall, 80 %, mener at palestinerne ikke skal oppgi ”retten til å vende tilbake”.

(Det er en”rett” de arabiske flyktningene fra Israel i 1948 skal ha, og som ingen andre flyktninger fra den perioden har, aller minst de jødiske flyktningene fra arabiske land.)

Krig etter ”freden”

Dette legger en solid torpedo under ”Genève-avtalen”, en privat avtale mellom ”fredsduer” i Israel og de palestinske områdene. Den bygger på at det palestinske styret skal inngå en lignende avtale om israelsk tilbaketrekning og en palestinsk stat. Meningsmålingen underbygger de israelske skeptikerne, som sier at terroren vil fortsette uansett så lenge det finnes en eneste kvadratmeter uavhengig jødisk jord.

Ett av spørsmålene var hva som skulle skje dersom Israel trekker seg ut av hele Vestbredden og Gaza, inkludert Øst-Jerusalem, og en palestinsk stat blIR opprettet i disse områdene. Av palestinerne (Vestbredden og Gaza) støtter et betydelig flertall, 59 %, at Hamas og lignende organisasjoner fortsetter krigen mot Israel! Altså ikke at de tror at Hamas vil gjøre det, men at de mener at Hamas bør gjøre det.

Kamp mot USA

Mens 96 % av de israelske jødene synes at de som styrte flyene som kjørte inn i World Trade Center fortjener betegnelsen terrorister, er det bare 37 % av palestinerne som synes det. – Og for øvrig uttrykker 26 % av palestinerne troen på at det var israelere som planla disse angrepene!

42 % av palestinerne og hele 61 % av de israelske araberne støtter dem som angriper amerikanerne i Irak. Ifølge Palestinian Media Watch er det et resultat av vinklingen palestinske medier har på disse sakene.

Hovedkilde: En artikkel av Janine Zacharia, Jerusalem Posts reporter i Washington, 22. oktober 2003.

3 TERRORANGREP FORHINDRET:

Var på vei for å drepe jøder på skole

Tre dager etter Syrias diktator Bashar Assad sa at han ønsket å gå i nye forhandlinger med Israel, sendte den palestinske terrorgruppen Islamsk hellig krig to selvmordsterrorister inn i Israel. Den ene terroristen hadde som mål å drepe flest mulig israelske skolebarn i Yokne’am, den andre ble sendt mot sivilbefolkningen i Beit She’an.

Islamsk hellig krig har kontorer i Damaskus. I følge israelsk sikkerhetstjeneste skal ordren til terrorcelllen fra Jenin ha kommet fra Damaskus.

Onsdag kveld ble den høye beredskapen i de nordlige deler av Israel skrudd ned etter at terroristene var tatt. Begge de arresterte mennene er medlem av de palestinske selvstyremyndighetenes sikkerhetstjeneste, og samtidig tilknyttet Islamsk hellig krig.

Israelske sikkerhetskilder anser angrepsforsøket på en skole som “alvorlig eskalering”.

Den ene terroristen ble tatt i moskeen i den israelsk-kontrollerte delen av byen Bardaleh. Terroristene skal ha forklart at dette krysningspunktet over fra palestinske område ble valgt ut fordi det ikke er sikkerhetsgjerde her.

Ha’aretz skriver at disse to terrorangrepene bare inngår i en lengre rekke av angrep som er forhindret i løpet av de to siste dager.

- Det som kan se ut som å være ro i den palestinske terroraktiviteten, er i virkeligheten et røykteppe for stadige forsøk fra terroristene på å slå til mot uskyldige israelere samme hvor og når de kan, sier David Baker ved den israelske statsministerens kontor. (04.12)

MILITÆR ETTERRETNING:

- Syria har satt hæren i beredskap

Dersom terrorforsøket mot en israelsk skole hadde ført til drap på israelske barn tidligere denne uken, ville IDF anbefalt et nytt luftangrep mot terroristreir i Syria, skriver Jerusalem Post. Ordren til den palestinske terroristen ble gitt fra Islamsk hellig krigs hovedkvarter i Damaskus. Her kan flere terrorgrupper operere fritt. 5. oktober angrep israelske F-16 jagerfly en tom palestinsk treningsleir som reaksjon på selvmordsbomben i Haifa som drepte 21 mennesker.

Syrias diktator Bashar Assad har gitt ordre til sine hærstyrker om å forberede seg på nytt israelsk angrep, i følge israelsk etterretning. De syriske luftstyrkene har også økt sin frekvens av patruljering langs grensen mot Israel. (05.12)

ISRAEL:

Utviser 12 militante palestinere

Høyesterett har avslått anken fra palestinske menn som den israelske hæren vil utvise fra Vestbredden til Gaza-stripen. Torsdag kveld ble dermed utvisningen iverksatt. IDF sier dette tiltaket blir gjennomført for å hindre fremtidig terroraktivitet. Mennene blir ikke stilt for retten fordi Israel frykter dette vil sette deres egen etterretningsfolk og medløpere på palestinsk side i fare. (05.12)

NATOs GENERALSEKRETÆR:

- NATO vil ikke inn som bufferstyrke

NATOs generalsekretær Lord George Robertson avviser at Israel er kandidat til å bli medlem av forsvarsalliansen.

- Jeg forventer ikke å se NATO i noen slags rolle i fredsprosessen i Midtøsten, sa Lord Robertson til reportere onsdag. Det er ventet at utenriksministermøtet for NATO-medlemmer vil bli avsluttet med en invitasjon til land som Egypt, Jordan og Israel om å inngå i et tettere samarbeid. (04.12)

UTENRIKSMINISTER SHALOM:

- Ord fra Syria er ikke nok

Syrias president Bashar Assad har erklært seg villig til å gjenoppta fredsforhandlinger med Israel uten forhåndsbetingelser.

- Positive uttalelser om fred er alltid oppmuntrende, men ord alene er ikke nok, sier Israels utenriksminister Silvan Shalom i en kommentar. Israel krever å se en stans i den syriske terrorstøtten. Strømmen av våpen og støtte fra Iran til Hizbollah i Libanon må også stanses. I Jerusalem anser man utspillet til Assad for først og fremst å være et forsøk fra Damaskus på å forbedre forholdet til Washington.

Det var i et intervju med den amerikanske avisen “The New York Times” at det syriske diktatoren kom med sin uttalelse. (03.12)

Nr. 5/2003

4

Israelske araberne lever lenge Verdens helseorganisasjon, WHO, offentliggjorde tidlig i 2003 data om levealder i ulike land. Denne artikkelen tar utgangspunkt i disse tallene, slik de var gjengitt i den israelske avisen Ha’aretz.

Levealderen er nok det enkelttallet som forteller mest om levekårene i et land. Den er et uttrykk for helsestandarden. Og siden helsen blir påvirket av svært mange faktorer (ernæring, arbeidssituasjon, boforhold og mye annet), blir levealderen en slags oppsummering av kvaliteten ved mange sider av livet, selv om den naturligvis ikke gir hele bildet.

Høy levealder i Israel

Levealderen i Israel er høy. For menn er den til og med høyere enn i Norge, som ellers ligger blant de fremste i så måte. Som i de fleste land lever kvinnene i Israel lenger enn mennene. Men i forhold til andre lands kvinner ligger kvinnenes levealder noe lenger nede på listen. Men ikke lenger nede enn at israelske kvinner for eksempel lever lenger i gjennomsnitt enn danske.

Det israelske samfunnet består av flere etniske komponenter. De to hovedkomponentene er jødene og araberne. I tillegg er det nå et stort antall innvandrere og fremmedarbeidere som ikke er noen av delene. – Tallene i denne artikkelen gjelder ikke araberne (palestinerne) på Vestbredden og Gaza, bare araberne i selve Israel.

De israelske araberne

Når vi fokuserer på de israelske araberne spesielt, er en hovedutvikling at forskjellen i levealder mellom jøder og arabere er kraftig redusert. Mens forskjellen på 80-tallet var på 2,3 år, var den på 90-tallet nede i 1,2 år. Gjennomsnittlig levealder i Israel for arabiske menn (de fleste er muslimer) er på 74,4 år. Det er høyere enn for muslimske menn i Europa (hvor forskjellene mellom muslimene og flertallet er vesentlig større enn i

Israel). Men det er også høyere enn for europeere sett under ett (69,6 år). Levealderen for arabiske menn i Israel er høyere enn for mennene i Danmark (74,1 år), og nesten like høy som for tyskere (74,8) og finner (74,7).

Dette er en kommentar til de ondskapsfulle angrepene på de israelske jødene som sammenlikner dem med nazister og snakker om ”folkemord” m. m. på arabere. Det er fjernt fra sannheten, også i forhold til palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Israelere flest ser fram til den dagen da de får leve i varig fred med sine arabiske naboer, og hjelper dem gjerne både til helse og velstand.

Vi viser til artikkelen Like før bråket (www.miff.no) om hvordan forholdene var mellom israelere og palestinere like før palestinerne startet sin intifada i september 2000.

Holdningsendring påkrevd

Denne artikkelen bygger på en artikkel av Amnon Rubinstein i den israelske avisen Ha’aretz 6. mars 2003. Rubinstein nevner at dersom de gjenværende forskjellene i helsetilstand skal overvinnes, krever det en holdningsendring i den arabiske befolkningen selv: De må slutte med at nære slektninger gifter seg med hverandre (noe som fører til en del arvelige sykdommer), de må redusere fødselsraten (barnetallet er til dels ekstremt høyt i store deler av den arabiske befolkningen) og gjøre slutt på polygami (flerkoneri) blant beduinene i Negev.

For vår egen del vil vi tilføye en faktor som nok kunne bedret livskvaliteten for Israels arabere (og deres norske venner) merkbart: En reduksjon av den omfattende sutringen, og en økning av takknemlighet for det som er godt i Israel.

Ingen folkegruppe i verden kan ha høyere levealder enn danskene uten at de har mye de burde være glad for, spesielt ikke når alle nabolandene ligger mye dårligere an!

Araberne i Israel har svært høy levealder. Israelske kvinner lever lenger enn danske kvinner i gjennomsnitt. (Foto: GPO)

Ingen FN-resolusjon nevner jødiske yktninger 1. november meldte Jerusalem Post fra New York at 3 representanter i Kongressen (2 demokrater og en republikaner) har lagt fram et resolusjonsforslag. Jeg har ikke registrert om det er stemt over det.

Men jødiske organisasjoner er glad for forslaget.

Jødiske yktninger

Forslaget tar for seg flyktninger i Midtøsten. Særlig de flyktningene som er lite kjente, nemlig de

jødiske. Nesten 900.000 jøder flyktet fra den arabiske verden etter at Israel ble opprettet i 1948. [Flere titusen flyktet også i årene før det.]

Ifølge resolusjonsforslaget skjedde flukten ”fordi de stod overfor en kampanje med etnisk rensing og ble tvunget til å forlate hjemland, sine hjem, personlige eiendeler, bedrifter, menighetenes eiendeler og tusener av år med jødisk arv og historie. Ifølge en amerikansk organisasjon for jøder fra arabiske

land er det nå bare 4.000 jøder igjen i hele den arabiske verden.

Ca. 650.000 av flyktningene kom til Israel i løpet av Israels 10 første år. Men det at de ble integrert, reduserer ikke deres problemer i forhold til det de har forlatt, ifølge resolusjonen.

Palestinske yktninger

Resolusjonen påpeker at i motsetning til andre flyktninggrupper, kan de palestinske flyktningene overføre

sin flyktningstatus til sine etterkommere. FNs organisasjon for palestinerne, UNRWA, regner at de ca.

700.000 som i flyktet i 1948, nå er vokst til 4 millioner som flyktninger.

Resolusjonen krever at UNRWA begynner å bosette de arabiske flyktningene innen seks måneder. Den ber de arabiske land om å delta i finansieringen av dette og ta imot et ”meningsfullt antall” flyktninger.

FN-organisasjonen blir også bedt om straks å erstatte det anti-

semittiske og anti-israelske materialet som blir brukt på skoler og ta skritt for å forhindre at FNbygninger blir brukt til å lagre våpen eller fremme vold eller terrorisme.

En jødisk talsmann sier at gjennom de siste 50 årene har FN vedtatt nesten 100 resolusjoner som direkte henviser til de palestinske flyktningene. Ingen resolusjon nevner de jødiske flyktningene, som var flere.

Nr. 5/2003

5

ENDELIG ER DEN HER! Etter mange års arbeid foreligger ”Fra uminnelige tider” på norsk fra Hermon forlag. Denne boken skulle opprinnelig være en studie omkring nøden blant de “palestinske flykningene”.

Utsendt av tv-kanalen CBS under Yom Kippur-krigen i 1973 for å gjøre en rekke dokumentarer, ble Joan Peters værende i området, både under og etter krigen.

Deretter tilbød en amerikansk forlegger henne å skrive en bok om temaet.

Men i løpet av prosessen ble det klart at viktige opplysninger i forståelsen av den arabisk-israelske konflikten ble rokket ved. Da hun undersøkte FN-dokumenter fra 1948 og fremover, ble hun oppmerksom på en tilsynelatende tilfeldig endring av definisjonen på hva som betegner en arabisk “flykt-

ning” fra Israel. I andre tilfeller var den mer eller mindre universielle beskrivelsen av “flyktning” personer som ble tvunget på flukt fra sitt “faste hjem”.

Når det gjaldt de arabiske flyktningene derimot, hadde definisjonen blitt utvidet slik at alle som hadde vært i “Palestina” i minst to år før Israel ble erklært som stat i 1948, ble definert som flyktninger.

Spørsmålet som begynte å gnage og danne konturene for boken var: “Hvorfor var det nødvendig å endre den arabiske flyktningdefinisjonen?”

“Toårsklausulen” endret kategorien “arabisk flyktning” og skapte en selvmotsigelse i forhold til historiske faktorer som er selve grunnlaget for det palestinske kravet om “legitime rettigheter for det palestinske folket og det som har vært deres hjemland i uminnelige

tider”. Hvilken virkning ville for eksempel bevis for en betydelig arabisk innvandring til Palestina før 1948 kunne ha?

Når alt kommer til alt, handler boken om å flykte fra fakta, heter det i omtalen fra forlaget.

Leserne vil ikke bare komme til å revurdere sitt syn på Midtøstens flyktningproblem, men også se i hvilken grad propaganda svelges rått i mangel på informasjon.

LOS ANGELES TIMES

universitet. Gabriel er i dag en kristen, tidligere var han muslimsk imam. Forfatteren har selv opplevd forfølgelse, fengsel og tortur, samt drapsforsøk. Han klarte å

dukter som kan komme til å bli ny forhandler på torget.

Importøren selger ansiktskremer, hudkremer, fotkrem, shampo, balsam, anti-flass shampo, barberkrem og after shave

Slik handler du på Midtøsten-torget: 1) Gå inn på Internett-adressen http://torget.miff.no/

Du kan også gå inn i Midtøsten-torget gjennom MIFFs hovedsider: www.miff.no

”Fra uminnelige tider” selges på Midtøsten-torget av Høyer bokhandel.

flykte fra Egypt, og bor nå i USA under ny identitet.

Bestill den avslørende boken hans på Midtøstentorget. En lettlest bestselger - nå også i Norge!

Nye Dødehavsprodukter Midtøsten-torget er en salgskanal for uavhengige vareforhandlere med Israelrelaterte produkter.

Vi er nå i dialog med en nokså nyoppstartet importør av ulike Dødehavspro-

aVideo om Midtøsten-konikten aLitteratur om Israel og jødedom aGaveartikler fra Israel

Fra uminnelige tider er imponerende, informativ og fengslende.

Alle som er interessert i arabiskisraelske spørsmål, vil ha nytte av Joan Peters´ innsikt og analyse.

Elie Wiesel

Islam og terrorisme Mark Gabriel var selv muslim, født og oppvokst i Egypt. Han var tidligere professor i islamsk historie og religion ved araberverdenens mest prestisjetunge

ANNONSE

balsam. Flere av disse israelsk-produserte varene håper vi vil bli tilgjengelige på Midtøsten-torget om kort tid.

Ta en titt innom på: http://torget.miff.no/

2) Velg ”Opprett ny konto”

Fyll inn nødvendig informasjon - navn og adresse. E-post adressen din fungerer som brukernavn. Velg selv et passord.

3) Velg ”Logg på”

Skriv inn din e-post adresse og passordet du valgte.

4) Fyll handlekurven

Klikk deg rundt på Midtøsten-torget, og finn de produktene du vil bestille.

Når du er inne på en produktside, kan du velge ”Legg til i kurven”. Oppe til høyre kan du nå se at handlekurven fylles.

5) Se innholdet i handlekurven

Når du har plukket ut alt det du kan tenke deg å kjøpe, kan du se alt innholdet i handlekurven ved å trykke ”Innhold handlekurv”.

6) Velg ”Sjekk ut” eller ”Gå til kasse”

Her kan du velge leveringsadresse og skrive en kommentar til din bestilling.

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Klassiske 7-armede lysestaker

fra 108,88 Smykkeskrin

fra 100,Diverse CD’er

fra 100,Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning Morten I Refsaas Import Hjelms gate 6 A 0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97 Fax. 22 69 16 98 morten@israelimport.no

6) Bekreft handelen

Til slutt bekrefter du handelen når du trykker ”send”. Ordebekreftelse blir sendt til din e-post.

Varene sendes til deg med faktura Etter at du har gjort ditt siste klikk i nettbutikken, mottar de aktuelle vareforhandlerne på Midtøsten-torget din bestilling. Dersom varene er på lager, blir disse pakket og sendt til deg på første virkedag etter bestilling. Dersom det er lengre ventetid, vil forhandleren normalt ta kontakt med deg og orientere om dette. Varene mottar du som vanlig postsending. Det medfølger faktura.

Kjøpsavtale skjer direkte mellom kjøperne og de uavhengige vareforhandlerne. Garantikrav og reklamasjoner må derfor rettes til vedkommende vareforhandler. MIFF fraskriver seg ethvert ansvar for alle transaksjoner i Midtøsten-torget.

Kjøpsbetingelser

Utfyllende kjøpsbetingelser for Midtøsten-torget er tilgjengelig i nettbutikken.

6 PRESIDENT BUSH:

- Genève-avtalen kan være nyttig

Dersom palestinerne bekjemper terror og arbeider frem mot en demokratisk og fri stat, kan Genève-avtalen være nyttig, mener USAs president George W. Bush. Uttalelsene kom torsdag like før et møte med Jordans kong Abdullah II i Det hvite hus. Fredag møter utenriksminister Colin Powell de to hovedforhandlerne bak den private Genève-avtalen. (05.12)

GAZA-STRIPEN:

Israelsk ofser skadet

Da sjefen for en israelsk stridsvogn gikk ut av kjøretøyet for å se på en teknisk feil, skjøt palestinske militssoldater på ham. Offiseren ble tirsdag kveld brakt til sykehus i Be’er Sheva med skader.

På Vestbredden ble 30 ettersøkte palestinere arrestert tirsdag kveld.

17 av disse skal være tilknyttet Islamsk hellig krig i Jenin-området.

Tidligere på tirsdagen ble en palestiner skutt og drept etter at han kastet en brannbombe mot et israelsk kjøretøy. Israel har omfattende militære aksjoner i gang på Vestbredden for å ødelegge de palestinske terrororganisasjonens sjanse til å gjennomføre angrep på sivile og militære mål. (03.12)

PÅ GRENSEN TIL GAZA-STRIPEN:

Ny avansert grensekontroll

I januar vil IDF få installert et nytt avansert identifikasjonssystem i grensekontrollen mot Gaza-stripen. Hensikten er å øke hastigheten på passasjer for palestinske arbeidere, og begrense friksjonene som kan oppstå i møte med israelske soldater.

Systemet er utviklet av det israelske selskapet On Track Innovations Ltd. (OTI). To sensorer leser ansiktsmål og håndgeometri. Systemet skal være enestående i sitt slag i verden, melder nyhetsbyrået AP. For tiden er det omkring 10.000 palestinske arbeidere som kommer inn til Israel gjennom Erez-grensestasjon hver dag. (03.12)

EHUD BARAK:

- Genève-avtalen belønner terror

I et intervju med CNN går tidligere statsminister Ehud Barak hardt ut mot Genève-avtalen.

- Etter tre år med en av de blodigste selvmordsbombe-kampanjene i terrorens historie, ledet av Arafat og Yassin, er denne avtalen en belønning for terror. Genève-avtalen vil ikke redde liv, den vil lede til mer død, sa Barak. Den pensjonerte Ap-politikeren understreker at avtalen ikke løser palestinernes krav om “rett til å vende tilbake”.

- Genève-avtalen innebærer ikke noe anerkjennelse av Israel som en jødisk stat. Selv ikke dette enkleste krav er oppfulgt, sa Barak.

(03.12)

DET HVITE HUS:

Mindre interessert i konikten

I den amerikanske administrasjonen skyves nå den israelsk-palestinske konflikten i bakgrunnen for krigsinnsatsen i Irak og forberedelsen til det nye presidentvalget i november 2004. USAs strenge krav til Israel den senere tiden, skal i følge en israelsk kilde, skyldes en endring i ansvarsforholdene i den amerikanske administrasjonen.

Nasjonal sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice har fått større ansvar for krigen i Irak, og Elliot Abrams og utenriksminister Colin Powell kan dermed øve større press på Israel.

USA ser ikke ut til å ha det travelt med å omfavne den nye palestinske statsministeren Ahmed Qureia. Diplomatiske kilder regner med et møte på høyere politisk nivå først vil finne sted etter et toppmøte mellom Sharon og Qureia. (03.12)

VISESTATSMINISTER EHUD OLMERT:

- Powell gjør feil

Den amerikanske utenriksministeren Colin Powell planlegger å treffe forhandlerne bak Genève-avtalen på fredag. Israels visestatsminister Ehud Olmert kritiserer Powells avgjørelse i uvanlig sterke ordelag.

- Jeg tror ikke han er nyttig for prosessen, sier Olmert, og mener Powell “gjør feil”. Videre “betviler” Olmert Powells dømmekraft i dette spørsmålet.

Genève-avtalen er forhandlet frem på privat initiativ. (02.12)

Nr. 5/2003

Hvem står bak G En gruppe private israelere og palestinere har inngått en fredsavtale som noen i Israel håper kan bli en modell for en varig, bindende fred. Arbeidet med avtalen, med utgiftene med å drive reklame for den, blir dekket av den sveitsiske regjeringen, med støtte fra EU. På israelsk side er den sterkeste drivkraften bak avtalen Yossi Beilin. Han var økonominister i regjeringen Rabin til Rabin ble myrdet i november 1995, minister ved statsministerens kontor under Shimon Peres til Arbeiderpartiet tapte valget sommeren 1996 og justisminister i regjeringen Barak fra 1999 til Ariel Sharon vant valget i februar 2001. Ved primærvalget før valget i januar 2003 (hvor alle medlemmene i Arbeiderpartiet hadde stemmerett) kom han ikke inn på noen realistisk plass på Arbeiderpartiets liste, fordi folk i stor grad forbandt ham med en Oslo-avtale som et stort flertall av israelerne nå mener var en stor feiltakelse. Det førte til at Beilin gikk over til Meretz-partiet, men han ble plassert så langt nede på listen at han ikke kom inn i Knesset (Israels ”Storting”).

På palestinsk side har den fremste personen vært Yasser Abed Rabbo. Han har tidligere vært informasjonsminister i Arafats regjering og palestinsk sjefsforhandler, men har skrevet under som privatperson.

Avtalen er altså ikke bindende for noen parter. Den skal mer tjene som et forsøk på å vise at en avtale er mulig. Det er sterk motvilje mot den i Israels regjering. Også mange palestinere har erklært seg uenige i deler av avtale-innholdet.

I denne artikkelen skal vi gi en kort oppsummering av avtalen slik den blir framstilt av dem som støtter den. Framstillingen bygger bare avisartikler, vi har ikke lest selve teksten.

Omfattende avtale

Avtalen består av over 50 sider med en serie vedlegg og kart som

Yossi Beilin er en av hovedarkitektene bak Genève-avtalen på israelsk side. (Foto. GPO) er en viktig del av teksten. Det er første gang en slik avtale tar opp og løser i detalj alle hovedelementer i en fredsavtale som avslutter konflikten. Tidligere avtaler har mer vært intensjonsavtaler og avtaler om hvordan videre forhandlinger skulle skje.

For første gang blir Israel anerkjent som et hjemland for det

jødiske folket. Det er også en bestemmelse om at når avtalepunktene er gjennomført, er konflikten slutt og nye krav skal ikke bringes opp.

Det står mye om å avslutte terror og vold og gjøre slutt på all oppfordring til vold. Det finnes omfattende tiltak for å garantere Israels sikkerhet. Blant annet skal den

- Genève-avtalen vil være en A. B. Yehoshua er en kjent israelsk forfatter. I mange år han vært en fremtredende talsmann for venstresiden i Israel. I en artikkel i Jerusalem Post 30. oktober tar han opp ”Genève-avtalen”, inngått mellom israelske og palestinske ”duer” som en modell for en offisiell fredsavtale.

Han gir begeistret støtte til Genève-avtalen og prinsippene bak den. Han skriver at på israelsk

side har den støtte av en tidligere stabssjef i den israelske hæren, ledende offiser i reservestyrkene, medlemmer av Knesset og tidligere ledende regjeringsmedlemmer og intellektuelle. Og flere vil det bli, tror han.

Hvis begge sider hadde godtatt disse prinsippene like etter seksdagerskrigen i 1967, ville det ha vært lett å gjennomføre det. Nå er det et stort antall israelere bosatt i de

områdene som skal bli en palestinsk stat i følge disse prinsippene, det gjør det mye vanskeligere. I første omgang nektet palestinerne i flere år å forhandle med israelerne. Etter hvert begynte Israel en slags snikende annektering av de palestinske områdene.

Sentrum og moderat høyre

Yehoshua gleder seg over at 40 prosent av israelerne uttrykte støtte

Nr. 5/2003

Genève-avtalen?

Jerusalem

Jerusalem skal bli hovedstad i begge stater. Mye av området rundt Jerusalem skal inngå i Israel, blant annet Ma’aleh Adumim og Givat Ze’ev. Israel skal ha suverenitet over Vestmuren (”Klagemuren”), mens palestinerne skal ha suverenitet over Tempelfjellet. Internasjonale myndigheter vil sikre det.

Land

Den palestinske staten skal opprettes på 97,6 % av det som var Vestbredden og Gaza før krigen i 1967. I de gjenværende 2,4 %, som blir innlemmet i Israel, bor 75 % av de israelske ”bosetterne”.

Til erstatning vil palestinerne få et like stort område rundt Gaza og i Negev sør for Hebron. Etter det vil palestinerne kontrollere 22 % av landet vest for Jordan.

Andre punkter

Avtalen tar opp andre saker også, blant annet at palestinerne skal ha rett til fri ferdsel mellom Gaza og Vestbredden, hvilken adgang ulike grupper skal ha til hellige steder, løslatelse av fanger og ”utveksling av arbeidskraft” (i praksis mest hvilken rett palestinere skal ha til å arbeide i Israel).

Det er et komplekst system av mekanismer som skal overvåke at avtalen blir overholdt.

Til alle hjem

framtidige palestinske staten være demilitarisert.

Flyktningene

Spørsmålet om de palestinske flyktningene fra 1948 har vært ett av de vanskeligste i tidligere forhandlinger. Genève-avtalen vil løse det gjennom erstatning, rett til å flytte til den palestinske staten,

at flyktninger får flytte til tredjeland (ikke minst i Europa) eller at de får fulle rettigheter i landet hvor de bor. I spesielle tilfeller kan humanitære hensyn tilsi at noen får komme til Israel, men det er i så fall bare etter avtale, det vil si at Israel kan bestemme antallet. [Det har vist seg siden at det er ulike tolkninger av dette.]

Avtalen, som altså er rent privat og ikke bindende, er sendt til alle husstander i Israel. Det skal vise israelerne at palestinerne er til å snakke med. Den skal gi folk håp og tro på at det finnes et realistisk alternativ til den hengemyra israelere og palestinere nå er i.

Hovedkilden er en artikkel av Naomi Chazan i Jerusalem Post 18. oktober. Hun er tidligere medlem av Knesset for Meretz-partiet og en sterk talsmann for Genèveavtalen.

modell for framtidige avtaler til Genève-avtalen i første omgang.

Men han har ingen tro på at den snart vil bli gjennomført. Etter at palestinerne startet intifadaen, har store deler av israelerne mistet tilliten til palestinernes dømmekraft og evne til å gjøre slutt på vold og terror.

Og selv om et lite flertall av israelerne skulle godta en slik avtale, er det ikke nok. Ingen etablerte politiske krefter i Israel er i dag i

nærheten av å godta betingelsene i avtalen.

Skal planen gjennomføres, vil det også bety at et stort antall israelere bosettere må fjernes fra sine hjem. [Yehoshua skriver 100.000, andre kilder gir et noe lavere tall.]

Det vil utsette det israelske samfunnet for store påkjenninger.

Yehoshua ser ikke for seg at noen fredsregjering kan gjennomføre noe så vanskelig uten støtte fra

sentrum og moderat høyreside i Israel.

Derfor er verdien av dette dokumentet mer som et fyrlys fra et fyr i den fjerne horisonten, skriver Yehoshua. Det viser en mål som er fjernt, men oppnåelig. Den virkelige fredsavtalen, som vil bli undertegnet av regjeringer, vil bli forskjellig fra dette dokumentet i flere viktige saker. Men dokumentet vil være en modell for framtidige avtaler.

7 JENIN:

IDF drepte ettersøkt terrorist

Tirsdag morgen skjøt og drepte israelske styrker en ettersøkt palestiner i byen Jenin på Vestbredden. Mannen har vært involvert i en rekke skyteangrep mot Israel.

Både israelske styrker og palestinske terrororganisasjoner forbereder seg nå på en midlertidig våpenhvile som kan komme om kort tid. Fra israelsk side frykter man at våpenhvilen vil bli brukt til opprustning og omgruppering på palestinsk side. Det kan se ut som om Israel nå prøver å sette viktige terrorledere ut av spill før de militære aksjonene må innstilles på grunn av en ny våpenhvile. (02.12)

UNG JØDE I PARIS ANGREPET:

Banket opp av muslimske medelever

- Vi vil gjøre ferdig Hitlers jobb, skal angriperne ha ropt da to muslimske medelever angrep en 11 år gammel jødisk gutt i Paris. Frankrike har den senere tiden opplevd en sterk økning i vold motivert av antisemittisme. (02.12)

IDF:

Stor antiterror-operasjon i Ramallah

Mandag morgen gjennomfører israelske styrker en omfattende militær aksjon i Ramallah. Hovedfokuset i angrepet er byens terrornettverk bygd opp av den islamske terrororganisasjonen Hamas.

Flere titalls palestinere er arrestert, og i et produksjonslokale for ekplosiver er det hittil meldt om funn av to magebelter klargjort for selvmordsterror.

IDF, støttet av Shin Bet og spesialstyrker, kom inn i Ramallah tidlig i morgentimene. Det rapporteres om ekplosjoner og skuddvekslinger. Lederen for Hamas i Ramallah står bak tre av høstens terrorangrep, hvor til sammen 16 mennesker ble drept. (01.12)

Yasser ARAFATS FATAH:

- Vi er imot Genève

Palestinerne som søndag meldte avbud til mandagens offisielle markering av Genève-avtalen i Sveits, har nå takket ja til lunsjen som “private borgere”. De palestinske topp-politikerne har fått kraftig motstand internt i det palestinske samfunnet og i sin egen Fatahbevegelse.

- Fatahs ståsted er klart og offentlig: Vi er motstander av dette dokumentet [Genève-avtalen], sa en Fatah-leder på Vestbredden, Hussein A-Sheikh til Israels radio. Fatah-lederen mener Genèveavtalen “skader de historiske rettigheter til det palestinske folk”. Både Yasser Arafat og statsminister Ahmed Qureia har understreket at palestinerne som har fremforhandlet Genève-avtalen med den israelske fredsleiren, ikke representerer PLO eller de palestinske selvstyremyndigheter. (01.12)

Genève-AVTALEN:

Palestinere trakk seg fra ofsiell lunsj i Sveits Yasser Arafat har nektet å gi skriflig støtte til Genève-avtalen, det er holdt voldelige demonstrasjoner mot avtalen på Gaza-stripen og det er skutt mot en av de palestinske forhandlernes hjem. På denne bakgrunn har fire av de mest sentrale palestinske lederne som fremforhandlet Genève-avtalen takket nei til en offisiell lunsj i Sveits på mandag. Det skal også være sterk motstand mot avtalen i det herskende Fatah-partiet, som er ledet av Yasser Arafat. (30.11)

SAMTALER I LONDON:

Førte ikke frem til noe gjennombrudd

De uformelle samtalene mellom palestinske og israelske topp-politikere i London endte fredag. Konferansen skal ha vært “konstruktiv”, men ikke gitt noe gjennombrudd, i følge Jerusalem Post. Den palestinske delegasjonen skal ha satt betingelser som “slutt på bosetninger” og “slutt på okkupasjon” som betingelser for våpenhvile.

- De trekker seg tilbake fra veikartet som gjør krav om umiddelbar stans i volden uten betingelser, sier Gideon Meir fra det israelske utenriksdepartementet. (29.11)

8 ISRAELSK FN-UTSENDING:

Forsvarer sikkerhetsgjerdet

- Gjerdet er en ikke-voldelig, effektiv metode som har vist seg å virke i selvforsvar for å dempe de palestinske terrorangrepene mot israelske innbyggere, sier Israels viseambassadør til FN, Ayeh Mekel.

- Vi avviser på det sterkeste propagandakampanjen som tegner et fortegnet bilde av sikkerhetsgjerdet, sier Mekel. Hans klare forsvar for Israels bygging av gjerdet kommer etter at FNs generalsekretær Kofi Annan kom med fordømmelse av sikkerhetsgjerdet fredag.

Israel mener gjerdet kun er nødvendig fordi PA tolererer terror.

(29.11)

HA’ARETZ:

Hemmelig møte i London

Sentrale israelske og palestinske politikere er samlet til en hemmelig konferanse i London. Blant israelerne er Knesset-medlemmene Omri Sharon (Likud), Ephraim Sneh (Ap) og Isaac Herzog (Ap). I den palestinske gruppen deltar sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub og lovgiveren Ziyad Abu Zayad. (27.11)

LONDON-KONFERANSE:

Skjul for møte mellom Sharons sønn og Arafat-utsending

I følge Ha’aretz er den hemmelige konferansen mellom israelske og palestinske topp-politikere i London, et skalkeskjul for et møte mellom Omri Sharon (statsminister Sharons nære medhjelper og sønn) og en utsending for Yasser Arafat. Knesset-medlemmet Ephraim Sneh (ap) sier partene ble invitert til London av den britiske regjering. Andre kilder sier det er de jødiske vennene av det britiske arbeiderpartiet som står bak konferansen.

- Dette er ikke offisielle fredsforhandlinger, understreker Sneh.

Samtidig med konferansen i London som startet torsdag morgen, er en liknende samling på trappene i Madrid. Også her er topp-politikere fra både israelsk og palestinsk side, samlet med internasjonale diplomater. Det er det internasjonale veikartet for fred som danner kjernen i drøftningene. (28.11)

ISRAELSK SKIP:

Plukket opp 26 kinesiske skere

Det israelske skipet Zim Dalian plukket opp 26 kinesiske fiskere i det kinesiske hav torsdag morgen. Zim Dalian var på vei til en havn i Kina. (28.11)

SIKKERHETSMINISTER HANEGBI:

Ingen fremgang dersom PA er myke mot terror

- Regjeringen vil ikke trekke tilbake sitt krav om at PA slår ned på terrororganisasjonene slik som veikartet legger opp til, sier sikkerhetsminister Tzahi Hanegbi.

- Uten at de palestinske terrororganisasjonene blir avviklet, vil det ikke være noen politisk prosess med palestinerne, sier Hanegbi.

I neste uke venter observatører at Hamas og Islamsk hellig krig vil gå med på en midlertidig våpenhvile fremforhandlet med de palestinske selvstyremyndighetene.

Den palestinske statsministeren Ahmed Qurei sier han aldri vil bruke sine egne sikkerhetsstyrker mot terrorgruppene. Israel har erfaringer som tilsier at terrorgruppene vil bruke en midlertidig våpenhvile til å omgruppere og forberede nye angrep. (27.11)

ARABER I JERUSALEM:

Prøvde å knivstikke jøder i Gamlebyen

En 19 år gammel israelsk araber som forsøkte å angripe jødiske tilbedere med kniv, ble tirsdag kveld overmannet av en politimann i nærheten. Hendelsen fant sted bare ett minutts gange fra Klagemuren. Araberen ble arrestert på stedet. (26.11)

Nr. 5/2003

Ami Ayalon er kritis k I vår artikkel Fredsinitiativ fra grasrota fortalte vi om et fredsinitiativ med forholdsvis bred støtte blant ”duer” i Israel og i de palestinske områdene. Blant dem som er nevnt i forbindelse med det, er ”vår egen” rabbiner Michael Melchior, som nå er medlem av Knesset i Israel.

Vi fikk visst ikke med i artikkelen at initiativtakerne til aksjonen og forfatterne til det oppropet som fulgte med, er to personer: Israeleren Ami Ayalon, som er tid-

ligere leder av den israelske etterretningsorganisasjonen Shin Beth og siden ”fredsaktivist”. Og den palestinske professoren Sari Nusseibeh, som vi har omtalt en rekke ganger. (Arafats mann i Jerusalem, Palestinsk protest mot selvmordsbomber, PLO: Ikke oppgi retten til å vende tilbake, Nusseibeh utestengt fra universitet, Palestinsk strid om Jerusalem). Det som skiller Nusseibeh fra nesten alle andre palestinske ledere, er at han åpent går inn for at palestinerne ikke kan insistere på en

”rett til å vende tilbake” som ingen andre flyktninger fra den tiden (rundt 1948) har, og som ville ødelegge Israel som en stat der jøder har flertall og kan kontrollere sin egen skjebne.

Ifølge nyhetsmeldinger nå i november har ca. 100.000 israelere og mer enn 60.000 palestinere skrevet under på at de støtter prinsippene bak dette grasrot-initiativet.

En rekke talsmenn for ”Genèveavtalen” framhever at de bygger

Arafat avviser Genève De palestinerne som har vært med på å utarbeide den private avtalen, har sagt underveis at Arafat har støttet dem i deres arbeid. Det stemmer nok. Arafat har ønsket at en slik avtale ble inngått. Men det betyr ikke det samme som at han støtter innholdet i avtalen, for ikke å si de palestinske ”innrømmelsene” som skal være gjort der. En viktig grunn til at han ønsker avtalen, finner du i artikkelen Genève-avtalen skapt for å splitte Israel.

Demonstrasjoner

I dagene like før de palestinske mennene bak avtalen skulle reise til Genève til underskrivningen, var det en rekke demonstrasjoner fra palestinsk side mot avtalen, til dels voldelige. Hovedpoenget for demonstrantene var at avtalen ikke gir alle de palestinske flyktningene ”rett til å vende tilbake”. Palestinerne bak avtalen ble kalt ”forrædere” og ”medløpere”. Og slike merkelapper er ikke bare en grov ærekrenkelse av dem som får dem.

Et stort antall palestinere er blitt drept av sine egne for slikt.

Yasser Abbed Rabbo er hovedmannen bak avtalen på palestinsk side. Han opplevde at det ble skutt mot hans hjem. Da de palestinske forhandlerne fra Gaza skulle reise til Genève, ble de møtt av 200 demonstranter ved overgangen til Egypt ved Rafah. Demonstrantene blokkerte veien og slo og sparket palestinerne som kom ut av sine biler. Ubevæpnede palestinske politifolk måtte tøyle demonstrantene. En mann i Gaza ble angrepet fordi hans bror var en av forhandlerne.

Demonstrasjonene førte til at flere palestinere trakk seg fra Genève-turen. To av de mest kjente var Hatem Adbel Kader og Muhammad Hourani, som begge

er med i det palestinske valgte rådet.

Press fra Egypt

Khaled Abu Toameh er israelsk araber og fast reporter i Jerusalem Post. 4. desember hadde han en artikkel under overskriften Let’s not make a deal (La oss ikke inngå avtale). Der skriver han konklusjonen i innledningssetningen: ”Arafats motstand mot Genève er like sterk som det palestinske styrets vedtak om at den ikke bindende.”

Han forteller at i uken før avtalen skulle undertegnes, fikk Arafat en viktig telefon fra Osama al-Baz, den viktigste rådgiveren for den egyptiske presidenten Hosni Mubarak. Han forlangte at Arafat ikke skulle hindre palestinerne bak Genève-avtalen i å reise til underskrivnings-seremonien. Arafat sa at han ikke nektet noe å reise.

Men han kunne ikke hindre folk i å uttrykke sitt sinne mot avtalen.

Al-Baz forlangte at Arafat enten åpent skulle støtte avtalen, eller også sende en høytstående representant til seremonien som et uttrykk for støtte. Arafat sa at han ikke hadde fullmakt til å godkjenne avtalen, for den var ikke behandlet verken av de palestinske myndighetene eller av PLO. Dessuten kunne han ikke støtte en avtale som massene demonstrerte mot i gatene. – For å oppfylle kravet fra Egypt, sendte han sin sikkerhetsrådgiver Jibril Rajoub til seremonien. Det gjorde lite inntrykk på palestinere flest, og protestene og demonstrasjonene fra hovedretninger i det palestinske samfunnet har fortsatt.

Arafat sier nei

Arafat er ekspert på å ”snakke med to tunger”: Dels sier han motstridende ting til ulike publikum, dels sier han ting på en slik måte at det er ment å gi inntrykk av at han

mener noe annet enn han egentlig sier. Slik er det i denne saken også.

Helt siden Genève-avtalen ble offentliggjort i oktober, har palestinerne bak den forsøkt å få Arafat og det palestinske lederskapet til å godkjenne den. Den har vært behandlet i møter, som har bestemt at avtalen ikke er ”bindende”. Med andre ord: Man er ikke innstilt på å gå slike innrømmelser som de palestinske forhandlerne har gjort ved den private avtalen.

Det Arafat først og fremst nekter å støtte, er det som Genève-avtalen sier om de palestinske flyktningene. Ifølge Yossi Beilin og andre israelske talsmenn for den, oppgir palestinerne denne retten i avtalen.

Det avviser Arafat klart og tydelig.

Se artikkelen Ikke gitt opp ”rett til å vende tilbake”.

Flaut for Beilin

Det er ikke noe nytt at Arafat setter krokfot på de israelske politikerne som går inn for en fred som palestinerne gir inntrykk av at de ville godta. Det var i stor grad måten Arafat opptrådte på som gjorde at Shimon Peres tapte for Benjamin Netanyahu sommeren 1996. Like før valget i 2001, da Sharon vant en stor seier over Ehud Barak (og Yossi Beilin), skjelte Arafat den israelske regjeringen ut på TV. Det var neppe særlig hyggelig for Yossi Beilin å bli intervjuet på TV dagen før Genève-avtalen skulle undertegnes og ikke være i stand til å fortelle om Arafat ville gi palestinerne lov til å komme eller ikke.

Men som Khaled Abu Toameh skriver: Forfatterne av Genèveavtalen nektet å la fakta ødelegge feiringen. De gikk på al-Jazeera og andre TV-stasjoner og sa at Arafat hadde gitt palestinerne fullmakt til å delta i seremonien.

Nr. 5/2003

k til Genève-avtalen videre på initiativet fra Ayalon og Nusseibeh.

Ayalon kritisk

I en artikkel i Jerusalem Post 18. november skriver Ami Ayalon at som veteran i ulike fredsbevegelser og Oslo-prosessen, er det med blandede følelser han ser på Genève-initiativet. Mye der er godt og nytt. Men det er også punkter der som ikke kan godtas.

Det gjelder aller mest hvor tåket ”Genève-avtalen” er med hensyn til

”retten til å vende tilbake”. Uklarheten har gjort at ulike folk har kunne tolke ulikt hvor mange flyktninger og etterkommere av flyktninger som skal kunne vende tilbake til selve Israel.

60.000 underskrifter

Det er like provoserende, skriver Ayalon, at ”Genève-avtalen” tar til orde for å gi palestinerne suvereniteten over Tempelfjellet. Ayalon skriver at initiativet han er med på, er uttrykt på en side. Det begrenser

de palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake til den palestinske staten, altså ikke til selve Israel. Og den utelukker palestinsk suverenitet over Tempelfjellet.

Og dette har mer enn 60.000 palestinere skrevet under på. Dette fremmer en demokratisk debatt i det palestinske samfunnet, noe som er meget positivt. Ayalon mener at det er den rette veien å gå.

9 USA:

Trekker bosetningssum fra lånegarantier

USA vil trekke fra i underkant av 300 millioner dollar på neste lånegaranti til Israel, som i utgangspunktet lød på 1,4 milliarder dollar.

Dette tilsvarer anslagsvis det årlige beløpet Israel bruker på bosetninger på Vestbredden og Gaza-stripen. USA vil ikke redusere lånegarantiene med kostnadene for sikkerhetsgjerdet, slik mange i Israel har fryktet. USAs Midtøsten-sending William Burns drar til Israel og de palestinske områdene til helgen. Dette blir det første besøket av en så sentral amerikansk diplomat på flere måneder. (26.11)

BABY FRA IRAK:

Til Israel for å bli operert

En uke gammel irakisk baby ankom tirsdag til Israel for å bli operert for hjertefeil. Det er den israelske organisasjonen “Redd et barns hjerte” som vil hjelpe den lille babyjenten Bayan Jassem. Det var en amerikansk lege i Irak som forstod at en operasjon i Israel var nødvendig, da han undersøkte den nyfødte jenta i forrige uke.

- Ingen andre barn i Irak har fått en tilsvarende operasjon tidligere, fordi det ikke er noen leger som er trenet i dette tilfellet, sier Jonathan Miles. (26.11)

ARBEIDERPARTIET:

Presenterer fredsplan

Det israelske arbeiderpartiet har presentert et forslag til fredsplan som innebærer tilbaketrekning til grensene før Seksdagerskrigen i 1967. Ap går også inn for bygging av sikkerhetgsgjerdet langs “den grønne linje”, samt et klart nei til palestinske flyktningers “rett til å vende tilbake”. (26.11)

MUSLIMSK HELLIGDAG:

Israel frigav 10 jordanske fanger

Som en gest til sitt naboland Jordan, har Israel frigitt ti jordanske fanger i forbindelse med den muslimske helligdagen Eid al-Fitr. Tirsdag ble fangene sendt i buss til den jordanske grensen. Ingen av de ti frigitte fangene er skyldige i drap på israelere. (26.11)

To israelske jenter har nettopp vært vitne til et terrorangrep. (Foto: GPO)

Genève-avtalen skapt for å splitte Israel

STATSMINISTER ARIEL SHARON:

Som andre artikler om Genèveavtalen viser, nekter de palestinske lederne å godkjenne de innrømmelsene som skal være gjort i avtalen. Spørsmålet er hva som da får ledende palestinere til å bruke så mye ressurser på å forhandle den fram og støtte den nå i etterkant.

To av de palestinske lederne har gjort oss den tjenesten å fortelle det.

Hatem Abdel Kader er en av de palestinerne som avlyste reisen til Genève på grunn av demonstrasjonene og særlig fordi Arafat nektet å støtte avtalen. Han sa til Jerusalem Post at hovedmålet

Israel vil ikke gjøre nye innrømmelser eller lette restriksjonene for palestinerne i forkant av et toppmøte mellom de to statsministerne Qureia og Sharon.

- Dersom de ønsker å møte oss, vil vi møte. Hvis de ikke ønsker å møte oss, vil heller ikke vi, sa statsminister Ariel Sharon mandag ettermiddag. Den palestinske statsministeren Qureia markedsfører en rekke krav til sin israelske motpart, blant annet stans av byggingen av sikkerhetsgjerdet på Vestbredden, og stans i utvidelse av bosetninger. Sharon på sin side sier at ruten for sikkerhetsgjerdet “ikke vil bli endret. Punktum.”

- Den beste vei til å gå videre med palestinerne, er langs veikartet, sa Sharon. Statsministeren understreket at den dagen palestinerne starter med å ødelegge sin infrastruktur for terror, er de på vei til sin egen statsdannelse. Palestinske kilder forutsier at et møte mellom Qureia og Sharon kan finne sted en gang i neste uke. (25.11)

(the main goal) med Genève-avtalen var å skape splittelse i Israel og undergrave statsminister Ariel Sharons regjering. ”Vårt mål var å skape skiller inne i Israel og stanse veksten til høyresiden i Israel.”

(Khaled Abu Toameh og Lamia Lahoud i Jerusalem Post 30. november. Artikkelen heter: Fatah official: Initiative designed to divide Israelis).

I motsetning til Kader valgte Kadoura Fares å dra til Genève.

Fares er minister i Arafats regjering. Arafat hadde nemlig sagt til ham at han ikke hadde noe imot at Fares dro til seremonien. Så Fares tok til motmæle mot kritik-

ken fra folk i Fatah (Arafats fløy av PLO). De er uansvarlige og ”forstår ikke at ett av målene med Genève-avtaen er å skape en kløft i den israelske befolkningen og en sprekk i Sharons regjering, ikke å skape skiller innenfor Fatah og det palestinske folket”.

Oversatt til alminnelig norsk betyr det at de palestinske kritikerne kan ta det helt med ro. Det blir aldri aktuelt å følge opp ”innrømmelsene” fra Genève-avtalen.

Hensikten med den er bare å svekke Israel.

NÆRINGSLIV:

Ikke gitt opp ”rett til å vende tilbake” 3. desember hadde Bradley Burston en artikkel i den venstreorienterte israelske avisen Ha’aretz, hvor han er korrespondent. Den het Arafat, Genève og makten til å si nei.

Han skriver at Arafat har sagt nei til Genève-avtalen, selv om det er kamuflert som et ja.

Etter lang nøling gikk Arafat ut med en slags støtte til avtalen. Men samtidig understreket han at FNresolusjon 194 må gjennomføres.

Den er fra 1947 og er det ene punktet som nesten alle israelere

– inkludert alle de israelske forfatterne av Genève-avtalen – er enige om fordi det er ensbetydende med å utslette Israel som en stat med jødisk flertall. Resolusjonen (som ikke var bindende i utgangspunktet) gir de palestinske flyktningene fra 1948 rett til å ”vende tilbake” til selve Israel.

Det var nettopp dette som ifølge hovedmannen bak avtalen, israeleren Yossi Beilin, skal være den store fordelen med Genève-avtalen: Palestinerne skal ha oppgitt

- Ingen ere innrømmelser før møte

denne ”retten til å vende tilbake”.

Så kommer Arafat og legger en torpedo under hele avtalen.

Selv folk i Arbeiderpartiet som ellers står Beilin nær, har kritisert ham for formuleringer som indirekte kan anerkjenne en slik ”rett” (som ingen andre flyktninger fra denne perioden har fått).

Arafat setter dermed et stort kryss over den tolkningen Yossi Beilin forsøker å selge i Israel.

Forsknings- og utviklingspenger til internasjonale konsern

Israel har den siste tiden etablert egne fond for forskning og utvikling sammen med store internasjonale selskaper som IBM, Motorola og Siemens. (25.11)

AVTALE MED INDIA:

Selger raketter til marinebåter

Den israelske flyindustrien (IAI) vil om kort tid signere en avtale på hundre millioner dollar med den indiske marinen. Barak-raketten skal være med å beskytte indiske marineskip. Fra før av har India kjøpt tilsvarende rakettsystem for 260 millioner dollar. Barak-raketten blir omtalt som verdens mest avanserte forsvarssystem for krigsskip. (25.11)

10 EKSPORT TIL EU:

Israel må merke varer fra Vestbredden/Gaza

I følge den israelske industri- og handelsministeren Ehud Olmert, vil israelske varer produsert i bosetninger på Vestbredden/ Gaza bli merket med bosetningens navn. Israel har frem til nå avslått å gi varer produsert utenfor “den grønne linje” noen spesiell merking.

Israels radio melder at det israelske utenriksdepartementet er misfornøyd med avtalen. De frykter at det nå blir dratt en økonomisk grense mellom Israel og Vestbredden, før en endelig grense er fremforhandlet. Olmerts innrømmelse overfor EU vil gi Israels flere handelsfordeler med de europeiske landene. (25.11)

SIKKERHETSSJEFEN AVI DICHTER:

- Ikke la dere lure av roen

De siste seks ukene har det tilsynelatende vært få palestinske terrorangrep mot israelske mål, men den israelske sikkerhetssjefen Avi Dicther advarer mot å la seg forføre. I denne perioden har Israel forhindret 14 selvmordsangrep, og antallet terroradvarsler har steget nylig fra 30 til 50 per dag.

To av de 14 selvmordsterroristene utløste sine eksplosiver i nærheten av israelske mål uten å medføre skade, mens resten enten ble forhindret av israelske militæraksjoner eller stanset ved ulike veisperringer eller av patruljer.

- Den relative roen er et resultat av Israels preventive aksjoner, sier Avi Dichter. Lederen av sikkerhetstjenesten Shin Bet mener de 107 kilometerne av sikkerhetsgjerdet som hittil er bygget allerede har betalt seg “med renter”. Det er nå svært vanskelig for palestinske terrorister å ta seg inn i Israel fra nord på Vestbredden. (24.11)

FINANSDEPARTEMENTET:

Vurderer innskrenking av streikerett

Ledelsene i de israelske arbeiderorganisasjonene kan i dag starte streik uten å konsultere sine medlemmer. Denne muligheten vurderer finansdepartementet å stanse ved hjelp av ny lovgivning. Israel har den senere tiden vært hardt rammet av streik i offentlig sektor.

I går kveld endte en streik på flyplassen Ben-Gurion, som bidro til store forsinkelser søndag. (24.11)

DAILY TELEGRAPH:

Muslimsk jødehets holdes hemmelig

EU har besluttet å sensurere sin egen undersøkelse av jødefiendtlige holdninger i Europa, skriver Dagbladet. Resultatene ble ‘for kontroversielle’, hevder den engelske avisa Daily Telegraph i følge artikkelen. Den 112 sider lange rapporten er utarbeidet av Europeisk senter om rasisme og xenofobi (fremmedfrykt) med hovedkvarter i Østerrike. Blant konklusjonene: Mange anti-semittiske overgrep stammer fra muslimske og pro-palestinske grupper. Les mer. Statsminister Ariel Sharon forklarer myndighetens handlingslammelse mot antisemittisme i Europa, med den “stadig sterkere mulimske tilstedeværelsen”. (24.11)

STATSMINISTER ARIEL SHARON:

Har oppnevnt forhandlingsteam

Fire sentrale regjeringsmedlemmer er utpekt av statsminister Ariel Sharon til å være Israels forhandlingsteam overfor den nye palestinske regjeringen. Sharon vurderer å gjøre tiltak og avtaler direkte med palestinerne som han håper vil få en slutt på den pågående konflikten. I følge mediarapporter skal Sharon gå med tanke om å avvikle en rekke bosetninger innen neste sommer.

- Jeg vil at offentligheten skal vite at landets statsminister aldri slutter å tenke på hvordan vi skal komme oss ut av denne blindgaten med palestinerne, sa Sharon i et intervju med en israelsk avis søndag.

Flere israelske regjeringsmedlemmer har truet med å gå av dersom Sharon går videre med sin plan om å avvikle bosetninger. (23.11)

Nr. 5/2003

Bush: Araberne 6. november holdt president George W. Bush en stor politisk tale til National Endowment for Democracy i Washington. Jerusalem Post la ut hele talen. Her er noen punkter fra den, fritt gjengitt:

I juni 1982 holdt president Ronald Reagan en tale i Westminster. Der erklærte han at historien var kommet til et vendepunkt. Han sa at Sovjet-kommunismen var mislykket, fordi den ikke respekterte sitt eget folk – folks kreativitet, talenter og rettigheter.

President Reagan sa at Sovjettyranniets dager snart var talte, at frihet har en framdrift som ikke kan stanses.

Mange kritikere avviste talen.

En europeisk avis skrev på lederplass at det er ”vanskelig å være en sofistikert europeer og samtidig en beundrer av Ronald Reagan”.

Mange observatører, på begge sider av Atlanteren, kalte talen ”simplistisk” og ”naiv”, og til og med farlig. I ettertid har vi jo fått se at Reagans ord var modige og helt riktige.

Tidlig på 70-tallet var det omtrent 40 demokratier i verden.

Ved midten av tiåret hadde Portugal, Spania og Hellas hatt frie valg. Etter hvert kom det flere demokratier i Latin-Amerika. Frie institusjoner spredte seg i Korea, Taiwan og Øst-Asia ellers. I 1989 brøt alle kommunistdiktaturer i Sentral-Europa sammen. Nelson Mandela ble frigitt og siden valgt som president i sitt land. USA har vært en inspirasjon for undertrykte folk.

Da det 20. århundret sluttet, var det omtrent 120 demokratier i verden. Og jeg kan forsikre dere at flere er underveis. Ronald Reagan ville vært tilfreds, og han ville ikke vært overrasket. Det er ingen tilfeldighet at så mange demokratier er oppstått i en tid da verdens mest innflytelsesrike nasjon er et demokrati. USA har vært en inspi-

rasjonskilde i kampen for frihet i mange land.

I mange land har et fritt marked og fri etableringsrett skapt en middelklasse med nok selvtillit til å forlange sine rettigheter. Ny teknologi har gjort det vanskeligere å sensurere sannheten.

Sett over tid ser vi klart at demokratier blir stadig sterkere, diktaturer blir svakere. På midten av 1900-tallet trodde noen at sentralstyrt planøkonomi var en rask vei til sosial styrke. Men velstand, sosial vitalitet og teknologisk framgang i et folk blir direkte bestemt av den friheten det har.

[Bush nevner en rekke land som ennå ikke er demokratier, blant andre Cuba, Burma og NordKorea.] Kina har nå bruddstykker av frihet. En dag vil folket kreve ren og hel frihet. Kinas ledere vil til slutt oppdage at friheten ikke kan deles. Økonomisk frihet må føre til sosial og religiøs frihet.

Er frihet for alle?

I Midtøsten har demokratiet ennå ikke slått rot. Man kan stille seg spørsmålet: Er folkene i Midtøsten på en eller annen måte utenfor rekkevidden av frihet? Er millioner av menn, kvinner og barn dømt av historien eller kulturen til å leve i despotier? Skal de, i motsetning til andre, aldri få oppleve frihet, og ikke en gang har anledning til å velge friheten? Jeg for min del tror ikke det. Jeg tror at hvert menneske har evne og rett til å være fri.

Etter at Japan overgav seg i 1945, forsikret såkalte Japan-eksperter at demokrati ”aldri vil virke” i det tidligere keiserriket. En annen observatør erklærte at utsiktene for demokrati i Tyskland etter Hitler i beste fall var usikre. For 74 år siden skrev The Sunday London Times at ni tideler av befolkningen i India er ”analfabeter som ikke brydde seg et grann om politikk. Men da indisk demokrati stod på spill på

- Diktatorer i Irak og Syria etterlot seg en arv av tortur, undertrykkelse, elendighet og ruin, sa president George W. Bush i sin store tale om Midtøsten 6. november. (Foto: GPO) 70-tallet, viste det indiske folket sitt engasjement for demokrati i en landsomfattende folkeavstemning som reddet deres styreform.

Gang på gang har observatører stilt spørsmål ved om ulike land eller folk er ”modne” for demokrati, som om frihet er en belønning for å leve opp til vår vestlige standard for framskritt. Men det daglige arbeidet med demokrati er selve veien til framskritt. Det lærer oss samarbeid, fri utveksling av ideer, å løse konflikter på en fredelig måte.

Demokrati og Islam kan kombineres

Det må være klart for alle at Islam, religionen til en femdel av menneskeheten, kan forenes med demokratisk styre. Vi finner demokratisk framgang i mange områ-

USA: Irritasjon og skuffelse I Jerusalem Report datert 1. desember 2003 (men ankommet vår postkasse lenge før datoen) har Leslie Susser en artikkel om hvordan Bush-administrasjonen oppfatter statsminister Ariel Sharon. Det følgende er et referat av denne artikkelen.

Den amerikanske administrasjonen er dypt skuffet over at Ariel Sharon ikke har levd opp til sine forpliktelser etter ”veikartet”, som han har godtatt. Det blir sagt nokså klart privat. Og det blir antydet offentlig.

Ledende folk i administrasjonen har også gitt uttrykk for sin misnøye ved å gå offentlig ut med en viss støtte til de alternative, private fredsplanene som er framlagt. Det gjelder den såkalte Genève-avtalen som Yossi Beilin og Yasser Abed Rabbo står bak. Og det gjelder ”grasrotinitiativet” til Ami Ayalon og Sari Nusseibeh.

Skuffelsen går først og fremst på at amerikanerne mener at statsminister Sharon har lovt å avvikle en del bosetter-utposter uten å ha

gjort det. Han har også bygget ut eksisterende bosetninger til tross for at han hadde lovt å ikke gjøre det. Slike løftebrudd har svekket tilliten til Sharon betydelig. Amerikanerne oppfatter israelernes politikk som ufølsom i forhold til USAs behov for å bedre forholdet til den arabiske verden.

Palestinerne bekjemper ikke terror

En hovedgrunn til at amerikanerne ikke har satt inn et større press

Nr. 5/2003

må få demokrati

terrorister som væpner og trener folk som myrder uskyldige.

I stedet for hele tiden å se mot fortiden og skylde på andre for alt som er galt, trenger regjeringene i Midtøsten å konfrontere de virkelige problemene og tjene sine folks virkelige interesser. Ikke minst vil disse landene bli bedre når kvinner kan delta fullt ut.

Det finnes også positive utviklingstrekk i enkelte arabiske land.

Vi kan nevne Marokko, Bahrain, Oman, Qatar, og at Jemen nå har et flerparti-system. Kuwait og Jordan har hatt valg på nasjonalforsamling.

Palestinerne

der hvor Islam er framtredende: Tyrkia, Indonesia, Senegal, Albania, Niger og Sierra Leone. Muslimske menn og kvinner er gode borgere av India og Sør-Afrika, av landene i Vest-Europa og av USA. Mer en halvparten av verdens muslimer bor i frihet i land som har en demokratisk grunnlov.

De lykkes ikke på tross av sin religion, men på grunn av den. Islam er en religion som krever at den enkelte står til rette for sin moral, og oppmuntrer den enkelte til å møte Gud. En slik religion kan fullt ut forenes med rettighetene og ansvaret ved et fritt styre.

Midtøsten

Men Midtøsten er en utfordring.

En rapport som nylig ble framlagt av arabiske vitenskapsmenn, sier at den globale demokratibølgen ”nesten ikke har nådd arabiske stater”. Rapporten sier også: ”Dette frihetsunderskuddet undergraver menneskelig utvikling og er

et av de mest smertefulle uttrykkene for en politisk utvikling som har sakket akterut.”

I mange land i Midtøsten er fattigdommen dyp, og den sprer seg.

Kvinner mangler rettigheter og er nektet skolegang. Hele samfunn har stagnert mens verden ellers går framover.

Noen land valgte militærdiktatur. De allierte seg med Sovjetblokken og tok total kontroll over politiske partier, medier og universiteter. Diktatorer i Irak og Syria lovte å vende tilbake til fortidens nasjonale ære. I stedet etterlot de seg en arv av tortur, undertrykkelse, elendighet og ruin.

Andre valgte teokratisk diktatur. Bak det religiøse språket ligger ambisjonen om absolutt politisk makt. Herskere som Taliban viser sin versjon av religiøs gudsfrykt i offentlig pisking av kvinner, hensynsløs undertrykkelse av enhver ulikhet eller uenighet og støtte til

For det palestinske folket er den eneste veien mot uavhengighet og verdighet den demokratiske veien.

De palestinske lederne som blokkerer og undergraver demokratiske reformer, og nærer hat og oppmuntrer til vold, er ikke ledere i det hele tatt. De er hovedhindringen for fred og for at det palestinske folket skal lykkes.

Ikke godta undertrykkelse

Seksti år hvor vestlige land har unnskyldt og tilpasset seg mangelen på frihet i Midtøsten, gjorde ikke noe for å øke vår sikkerhet.

For i lengden kan ikke stabilitet kjøpes på bekostning av frihet. Så lenge Midtøsten fortsatt er et sted hvor friheten ikke blomstrer, vil det fortsatt være et sted med stagnasjon, bitterhet og vold til eksport.

Med spredningen av våpen som kan bringe katastrofe til vårt land og til våre venner, vil det være uansvarlig å godta status quo.

Vi tror at frihet er naturens design, vi tror at frihet er historiens retning.

Dette var altså et referat av en tale president George W. Bush holdt 6. november.

i Bush-administrasjonen på Israel, er at heller ikke palestinerne har oppfylt sine forpliktelser.

Og mange vil nok oppfatte deres brudd som mer grunnleggende: Det er etter hvert blitt klart at ingen tenkelig palestinsk regjering vil gjøre noe konkret for å avvæpne terrorgruppene. Dermed er noen egentlig framgang umulig.

Dersom det skulle komme en palestinsk regjering som virkelig gjør noe seriøst på dette feltet, vil USA antakelig rette et sterkt press på Israel for å forberede en

løsning hvor landet vest for Jordan-elven blir delt i to uavhengige stater. Men Bush sier at uten en skikkelig kamp mot terror, er egentlig framgang umulig.

Valgår

En annen grunn til at USA er forsiktig med å kritisere Sharon altfor høyt offentlig, er at neste år er det valg. Fremdeles står Israels sak så sterkt i det amerikanske samfunnet (både blant jøder og kristne) at presidenten ikke kan gå for sterkt

11 SIKKERHETSTJENESTEN SHIN BET:

Hamas bruker 90 prosent av tiden på å gjemme seg

- Hamas er interessert i en midlertidig våpenhvile slik at de kan komme ut fra sine gjemmesteder og styrke sin infrastruktur for terror, sier sjefen for den israelske sikkerhetstjenesten Avi Dichter. I følge Dichter bruker Hamas-lederne 90 prosent av sin tid på å skjule seg for israelske styrker. Fordi Israel truer terrorlederne på livet kan de bruke bare 10 prosent av sin tid på å planlegge nye angrep mot Israel. I løpet av den siste tiden har Israel avverget 14 selvmordsangrep. Det var en signifikant økning i angrepsforsøk i løpet av den muslimske fastemåneden Ramadan.

I følge Dichter går 9 prosent av de palestinske selvstyremyndighetenes budsjett til Yasser Arfat. Dette er mer enn det totale helsebudsjettet, og summen Arafat får blir delvis kanalisert videre til terrororganisasjoner. (23.11)

TERRORANGREP VED JERUSALEM:

To israelske sikkerhetsvakter drept

En terrorgruppe som kaller seg Jenin Martyrbrigade har tatt på seg ansvaret for skyteangrepet lørdag, hvor to israelske sikkerhetsvakter ble drept. Terrorgruppen er tilknyttet Fatah, som er Yasser Arafats bevegelse. Søndag morgen jakter israelske styrker på terroristene som gjennomførte angrepet, samtidig som politiet etterforsker brudd på sikkerhetsrutinene hos vaktselskapet som de to sikkerhetsvaktene arbeidet for.

To palestinere er i løpet av helgen blitt drept i IDF-aksjoner.

(23.11)

TURISTTALL:

Besøk opp 20 prosent

I forhold til de første ti måneder i 2002 har årets turistbesøk i Israel gått opp med 20 prosent. Over 112.000 turister kom til Israel i forrige måned. (23.11)

IDF PÅ GAZA-STRIPEN:

Drepte palestiner under terrorforsøk

En væpnet palestinsk mann ble skutt og drept av israelske styrker på Gaza-stripen torsdag kveld. Han ble oppdaget da han var i ferd med å krype inn mot gjerdet som omkranser bosetningen i Netzarim, skriver Ha’aretz. Tidligere på dagen skjøt palestinere mot en IDFpatrulje i nærheten av byen Rafah. Det meldes også om en rekke andre episoder hvor palestinsk milits angrep israelske mål på Gazastripen og Vestbredden torsdag. (21.11)

WIESENTHAL CENTER:

Hellas bekjemper ikke antisemittisme

- Atmosfæren av hat kan bare eskalere, og kan også forgifte miljøet opp i mot OL i 2004, advarer en rabbiner i Hellas. Simon Wiesenthal senteret advarer jødiske turister i Hellas mot å vise “ekstrem forsiktighet” på grunn av økende antisemittisme og hatpropaganda. Regjeringen i Hellas har hittil ikke vært villig til å gjøre noe for å stanse denne utviklingen, mener senteret. (21.11)

ut mot Israel når valget nærmer seg.

FNs SIKKERHETSRÅD:

Forventer sterkt press

Går enstemmig inn for veikartet

Men mange i Israel frykter for hvordan det skal gå når valget er over og Bush er gjenvalgt eller erstattet av en annen president.

Det er ikke lenger så godt forhold mellom partene. Mange regner med at Israel vil komme til å oppleve et sterkt press, enten det blir Bush eller en annen president.

Den internasjonale fredsplanen for fred i Midtøsten, ofte omtalt som veikartet, ble formelt anerkjent av FNs Sikkerhetsråd i en resolusjon onsdag. Israel er sterk motstander av at Russland tok denne saken opp i FN. - Flere resolusjoner er ikke noen løsning, sa Israels viseambassadør til FN, Aryeh Mekel.

- Vi må se handling på bakken, nemlig at palestinerne endelig starter å ødelegge terrorens infrastruktur som de er forpliktet til etter veikartet, sa Mekel. (20.11)

12 TERROR I EILAT:

Kvinne døde av skadene

Onsdag skjøt en terrorist mot en sør-amerikansk turistgruppe som var i ferd med å ta seg over grensen fra Jordan til Israel nord for byen Eilat. Terroristen tok seg inn gjennom den jordanske grensekontrollen, og fikk løsnet mange skudd med automatriflen før han ble selv ble skutt og drept av israelske sikkerhetsvakter, omkring 20 meter fra den israelske siden av grenseterminalen som er oppkalt etter Yitzhak Rabin.

- Vi fordømmer denne hendelsen. Jordans standpunkt er klart mot alle voldshandlinger rettet mot sivile, sier en jordansk talskvinne. Terroristen skal ha vært en jordansk lastebilsjåfør, som kommer fra en by dominert av palestinere.

Den drepte kvinnen og de fire andre skadde tilhørte en gruppe pilegrimmer fra Ecuador. (20.11)

FRANSK SJEFSRABBI:

Advarer jøder mot religiøst hodeplagg

- Bruk caps i stedet for kippa, oppfordrer Frankrikes sjefsrabbi Joseph Sitruk. Han frykter at jødiske menn kan bli offer for vold dersom de bærer hodeplagg som avslører deres jødiske identitet.

- Det sårer meg å gi et slikt råd, men jeg må beskytte våre ungdommer, sier Sitruk.

- Jeg ber unge jøder om å være årvåkne, og unngå å gå alene, sier sjefsrabbien. Frankrike har den senere tid opplevd sterk økning i vold motivert av antisemittisme. Vandaler angrep i helgen en privat jødisk skole i en forstad til Paris. (20.11)

TERRORANGREP:

Soldat snakket med moren på mobil da de første skuddene kom

Det var to israelske soldater som tidlig tirsdag morgen ble drept av en palestinsk terrorist ved en kontrollpost sør for Jerusalem. Moren til Shlomi Belski snakket med sønnen sin på mobiltelefon da angrepet kom. Hun hørte plutselig tre skudd, før forbindelsen ble brutt.

Gjentatte ganger prøvde moren å ringe tilbake, men det kom ikke noe svar. Shlomi Belski var drept. Først ut på kvelden gikk alvoret i skuddene hun hadde hørt opp for henne, da en offisier i hæren kom med dødsbudskapet. (19.11)

STATISTIKK:

760.000 israelere bor i utlandet

I følge offentlig statistikk i Israel, bor 760.000 av landets statsborgere i utlandet. Disse fordeler seg prosentvis på Nord-Amerika (60), Europa (25) og resten av verden (15). Andelen israelere som vender tilbake til eget land er for tiden synkende. Israelske myndigheter gjennomfører ulike program for å gjøre det attraktivt for sine statsborgere å vende tilbake. (19.11)

SHARONS SØNN, OMRI SHARON:

Har mottatt drapstrussler

Omri Sharon får nå personlig beskyttelse av sikkerhetsstyrkene tilknyttet nasjonalforsamlingen Knesset. Han er blant åtte Knessetmedlemmer som den senere tid har mottatt drapstrussler. (19.11)

OFFISER OG SOLDAT I IDF:

Dømt for trakassering av palestinere

En nestkommanderende i et israelsk kompani ble mandag fradømt sin stilling og straffet med 14 dagers militærfengsel for sin oppførsel mot palestinsk sivilbefolkning. En militærrett har også dømt en israelsk soldat til 35 dagers fengsel for å ha sparket en palestiner.

I en uttalelse fra IDF, heter det at hæren gjør en klar forskjell på terrorister og den palestinske sivilbefolkningen som ikke er involvert i terror. (18.11)

EIERE AV ISRAELSK NYHETSBYRÅ:

La ned Itim

I følge Ha’aretz har aksjeeierne av det israelske nyhetsbyrået Itim valgt å legge ned virksomheten, på grunn av den økonomiske situasjonen. Itim har omkring 4 millioner i gjeld. Nyhetsbyrået ble grunnlagt i 1950, som et fellesforetak for ledende israelske dagsaviser.

(13.11)

Nr. 5/2003

”Stopp skammens mur” I forbindelse med ”Krystallnatt-markeringer” rundt omkring i Norge, har en rekke personer holdt appeller om å stanse byggingen av ”skammens mur” mellom Israel og palestinerne.

Vi kan fortelle at det er en enkel sak å få israelerne til å stanse byggingen av sikkerhetsgjerdet. Det er også veldig enkelt å få israelerne til å fjerne det som allerede er bygget.

Det skjer på følgende måte: De arabiske lederne generelt, og de palestinske spesielt, sier klart og tydelig at slik jødene har vært behandlet gjennom historien (ikke minst i de

arabiske land), er det rimelig at de har et land hvor de er i flertall og kan styre sin egen skjebne. De godtar at et land med jødisk flertall skal få leve i fred og sikkerhet i århundrer framover, i utgangspunktet innenfor grensene fra før krigen i 1967.

De erklærer at alle væpnede grupper (terror-grupper) skal avvæpnes fullt ut og oppløses, slik at det bare er offisielle politifolk som har våpen, og handler i samsvar med det.

De går inn for åpne forhold mellom jøder og arabere, med handel,

turisme og full frihet til å reise i hverandres område i trygghet.

Disse tiltakene (som det ikke er urimelige å kreve) ville ha skapt en revolusjon i holdningene i Israel.

Meningsmålinger gjennom mange år har vist at minst 70 % av befolkningen er villig til en fred som i hovedsaken går langs disse linjene.

Men bare hvis det blir en varig, ordentlig fred. Det er kjernen i saken. Så lenge araberne vil ha en ”løsning” for å ha et bedre utgangspunkt til å fortsette krigen for å få Israel fjernet, stemmer israelere flest

Jerus

Nr. 5/2003

13

En usmakelig markering på Sharon og andre ”hauker”. (Se artikkelen Krig etter ”freden” på side 3.

Det finnes en mengde lignende stoff som forteller at arabere flest ikke ser for seg at en stat med jødisk flertall skal være noe varig fenomen.)

Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et logisk og rimelig tiltak.

Og skammen ligger på arabisk side.

De arabiske land har oppført seg slik at nesten alle jødene har flyktet fra dem. Det er rimelig at jødene endelig en gang får være i fred.

OM

9. november er det minnedag etter Krystallnatten i 1938, da nazistenes overfall på jødene i større skala begynte. I Norge har en rekke grupper valgt denne dagen til markering av ”antirasisme” og lignende tilsynelatende gode formål.

Men i større og større grad er dagen brukt til markering mot jødenes stat. Uansett hva man måtte mene om Israels politikk er det meget usmakelig, og en hån mot nazismens jødiske ofre, å velge denne ene dagen til å markere sin uenighet med jødenes nødhavnstat. Det finnes 364 andre dager i året å velge blant.

salem

Å sammenlikne det som skjer mellom Israel og naboene med det nazistene gjorde mot jødene, tømmer Holocaust for innhold. Det er nok å minne om bare en ting: Palestinerne, både i Israel og i de palestinske områdene, er blant de raskest voksende folkegruppene i verden målt i antall, og har vært det hele tiden siden 1948.

Det er, uansett hvordan man ser på det, overhodet ingen likhet mellom det som rammet jødene under Hitler og det som skjer fra Israels side.

Akkurat det burde alle normale folk være enige om, uansett hvordan man ellers ser på sakene.

OM

HIZBOLLAH FORTSETTER KAMPEN:

Granater over Kiryat Shmona

Etter israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon har terroristorganisasjonen Hizbollah langt fra avsluttet kampen. I går morges startet de igjen skyting med luftvernkanoner, og granat-fragmenter landet i den israelske byen Kiryat Shmona. Den israelske hæren (IDF) forbereder seg på at det kan komme til å bli en eskalering av konflikten på nordfronten, og en talsmann sier at: “IDF er ikke interessert i en eskalering, men er forberedt og klar for å takle et mulig militært scenario mot Hizbollah, som leder terror, sponset av Syria og med direkte og klar støtte fra Iran. .. De syriske styresmaktene bærer det fulle ansvaret for en eventuell eskalering på nord-grensen. Den libanesiske befolkningen, som ikke er noe mål for IDF, vil nok bli hovedofferet for den katastrofen som Hizbollah bringer beboerne i nord.”

(16.11)

OPERASJON I GAZA:

To palestinere drept

Israelske styrker drepte to palestinere under en operasjon for å arrestere en våpensmugler i flyktningeleiren Rafah, ifølge IDF og lokale innbyggere. Våpnene som smugles inn til terrororganisasjonene i de palestinske områdene brukes nesten daglig til å utføre angrep mot israelske sivile.

Den ene av de drepte var væpnet, mens den andre skal ha vært en 55 år gammel sivil mann.

Israelske styrker omringet i går kveld huset til Bassam Abu Libdeh, en velkjent våpenlanger i Rafah. Libdeh og familien ble bedt om å forlate huset, og hans kone og barn forlot området. Deretter oppstod en skuddveksling mellom folk som oppholdt seg i huset og de israelske styrkene, ifølge lokale beboere. Libdeh og mennene som var i huset flyktet, og ble forfulgt av soldatene. Et skudd fra en kraftig maskinkanon på et støttende kamphelikopter traff en sivil person som oppholdt seg i området. En av rømlingene ble også drept i jakten, og Abu Libdeh ble arrestert, og senere behandlet for skuddskader i hånda, på et israelsk sykehus. Det tomme huset ble deretter jevnet med jorden. (16.11)

NY F-16I TIL IAF:

Fornyer luftforsvaret

Israel er i ferd med å anskaffe seg fly av typen F-16I, en helt ny utgave av det velkjente kampflyet F-16. Utgaven har betydelig forlenget rekkevidde, og koster 45 millioner dollar pr. stk.

Fabrikken Lockheed Martin overleverte i går det første flyet til en israelsk delegasjon ledet av forsvarsminister Mofaz. Kontrakten for 102 fly, tilsammen på 4,5 milliarder dollar, er den største enkeltkontrakten det israelske forsvaret noensinne har underskrevet. Ingen andre land har foreløpig anskaffet flytypen, og en israelsk offiser uttaler: “Vi tenker ikke på prisen i form av dollar, men på forsvaret av staten Israel.” (15.11)

Yasser ARAFAT:

Sletter Abbas’ reformer i sikkerhetstjenesten

I følge kilder i Arafats største sikkerhetstjeneste, skal styrkene igjen ha blitt delt opp i to uavhengige avdelinger, en på Gaza-stripen og en på Vestbredden. I følge Ha’aretz betyr dette en utsletting av reformene som ble gjennomført under den tidligere regjering av statsminister Mahmoud Abbas og innenriksminister Mohammed Dahlan.

(13.11)

DEN SVEITSISKE BANKEN UBS:

Kjøper seg inn i Bezeq, rekordstor børshandel

Onsdag ble den største handelen i Tel Aviv børsens historie gjennomført, da den sveitsiske banken UBS vant budet på 5,25 prosent av det statlige telefonselskapet Bezeq. Salget reduserer statens eierandel i selskapet til mindre enn 50 prosent. Når Bezeq nå opphører som statlig bedrift, vil det stå friere for eksempel overfor oppkjøp av andre aktører i bransjen. (13.11)

14 DISTRIKSRETTEN I NASARETH:

Vil ikke henlegge anklager mot arabisk Knesset-medlem

I 2001 skal det arabiske Knesset-medlemmet Azmi Bishara ha priset terrororganisasjonen Hizbollah. Befolkningen i Israel ble også sjokkert da Bishara satt ved siden av Hizbollah-leder sjeik Hassan Nasrallah under minnesamlingen for Syrias avdøde diktator Hafez Assad.

Israel og Syria er bitre fiender.

Bishara står tiltalt ved en israelsk domstol for oppvigleri til vold, og kan risikere tre års fengsel dersom retten finner ham skyldig. Onsdag avviste distriksretten i Nasareth Bisharas bønn om henleggelse av tiltalen. (13.11)

DEN ISRAELSKE REGJERING:

Håper på dialog med statsminister Qurei

Dersom den palestinske statsministeren Ahmed Qurei tar reformer og veikartet for fred alvorlig, vil han finne en “seriøs partner” i den israelske regjering, sier en kilde ved det israelske utenriksdepartementet til Jerusalem Post. Onsdag godkjente palestinernes lovgivende forsamling Qureis nye regjering med 48 mot 13 stemmer.

Fem representanter avstod fra avstemningen. Yasser Arafat beholder fortsatt kontroll over de palestinske sikkerhetsstyrkene.

Godkjennelsen av den nye palestinske regjering markerer slutten på to måneders kaos i den interne maktstrukturen, etter at Mahmoud Abbas trakk seg som statsminister. (12.11 ETTERMIDDAG)

GAZA-STRIPEN:

Palestinere angrep bygningsarbeidere

Bygningsarbeidere i ferd med å sette opp et sikkerhetsgjerde i nærheten av flyktningeleiren El Bureij på Gaza-stripen ble angrepet av palestinske væpnede menn onsdag. Israelske soldater besvarte ildgivningen, og en 38 år gammel palestinsk mann ble drept. En IDFsoldat ble lettere skadd da hans avdeling ble beskutt sentralt på Gaza-stripen onsdag.

13 angrepsrifler ble funnet gjemt i den palestinske byen Nablus på Vestbredden tirsdag kveld. (12.11 ETTERMIDDAG)

COLOMBIA:

Ny video viser kidnappede israelere ved god helse

En opprørsgruppe i Colombia holder fanget fire israelere som ble kidnappet under en feriereise 12. september. Onsdag ettermiddag kringkastet en lokal tv-stasjon ferske bilder som viser at israelerene er ved god helse. Ved hjelp av den israelske regjering kjemper ungdommenes familier for å få dem frigitt. (12.11 ETTERMIDDAG)

DET INTERNASJONALE PENGEFOND:

- 8 prosent av PA-budsjettet kontrolleres av Arafat personlig

Omkring 900 millioner dollar fra den palestinske selvstyremyndighetens inntekter “forsvant” i perioden fra 1995 til september 2000.

I følge en rapport fra Det internasjonale pengefond er omtrent åtte prosent av PAs budsjett kontrollert av Yasser Arafat personlig.

2003-budsjettet for Arafats kontor er på 74 millioner dollar. Nær halvparten av denne summen er spesifisert som “overføringer” til til ukjente “organisasjoner” og “personer”. (11.11)

TERRORIST FRA HEBRON:

Overyttet til Gaza-stripen

I siste måned utviste Israel 15 palestinere fra Vestbredden til Gazastripen. Mandag ble terroristen Kamal Mohammed Hussein Idris overført. Idris står bak en rekke skyte- og bombeangrep mot israelere.

Israelske sikkerhetsmyndigheter vil ikke avhøre Idris for retten av frykt for å avdekke etterretningshemmeligheter i forbindelse med arrestasjonen. (11.11)

Forståelsesrammer Når det kommer nyheter fra Midtøsten i alminnelighet, og fra Vestbredden og Gaza i særdeleshet, vil ulike medier og personer oppfatte og presentere dem i ulike sammenhenger. De tre viktigste kan settes opp slik: a)Okkupasjon: Her legges vekt på det som skjedde i seksdagerskrigen i 1967 og siden. Da tok israelerne kontroll over Vestbredden og Gaza. At de fremdeles kontrollerer noe av dette området, anses som ondets rot. Dersom Israel bare trekker seg ut, og ”gjør slutt på okupasjonen”, vil det meste løse seg, og det vil kunne bli fred.

Palestinsk terror er ”et svar på okkupasjonen” og vil i hovedsak opphøre hvis den slutter. – Dette er en vanlig oppfatning i arabiske medier, en del amerikanske medier og særlig i de fleste europeiske mediene. b)Voldsspiral: Dette er en vanlig tankegang, blant annet i mange amerikanske nyhetsmedier. Man ser konflikten i Midtøsten som noe som har foregått i uminnelige tider, og hvor gamle stammeregler og blodhevn rår: Hver voldshandling må besvares med gjengjeldelse. Begge/alle parter anses som skyldige. ”De er like store kjeltringer alle sammen.” c)Arabisk avvisning: Konflikten bunner i at den arabisk verden nekter å godta en jødisk stat i sitt område og forsøker å skru histo-

Nr. 5/2003

rien tilbake via diplomati, boikotter og terror. Araberne vil endre fakta som ble etablert i 1948 og 1967. Blant medier som i stor grad legger denne tolkingsrammen til grunn, er The Wall Street Journal, New York Post, Fox News og det kristne kringkastingsnettet i USA.

Vi kan tilføye at vi som står bak Midtøsten i fokus, også i stor grad tenker i sistnevnte baner. Vårt utgangspunkt er for det første at jødene har rett til å ha sin stat.

Det som ikke minst legitimerer, er århundrers forfølgelse og diskriminering i et stort antall land, både i den kristne og den muslimske verden. - Det styrker Israels legitimitet at jødene har oppnådd et samfunn som riktignok befinner seg i denne verden og har mange svakheter, men som likevel i høy grad tåler sammenlikning med andre i alminnelighet og nabolandene i særdeleshet. Staten Israel har betydd en sterk økning i livskvaliteten for millioner av jøder og arabere.

Kjernen i saken er, etter vår oppfatning: Uansett hvor mye israelerne trekker seg tilbake fra, og hvor lite område de beholder, vil volden fra arabernes side fortsette inntil et ikke lenger finnes noe område hvor jøder er selvstendige og frie.

Fritt etter en artikkel av Brett Stephens, sjefredaktøren i Jerusalem Post, 17. oktober 2003. Beslektet artikkel: Ideer bak Oslo-avtalen.

Ideer bak Oslo-avtalen Tanken bak ”Oslo-prosessen” er omtrent slik: Arafat hadde kanskje vært terrorist. Men han hadde tatt et strategisk valg om fred, fordi han hadde funnet ut at noe mer enn en stat i Gaza og på Vestbredden ville palestinerne aldri kunne få.

Yitzak Rabin hadde nok vært hauk. Men han var kommet fram til at en jødisk stat burde få flest mulig palestinere utenfor sine grenser, selv om det betydde et Israel som geografisk var mindre enn det området Israel kontrollerte.

Med andre ord: Arafats og Rabins konklusjoner var i stor grad sammenfallende, selv om premissene var ulike. Dette politiske sentrum fortjente støtte, mest ved å støtte Rabin diplomatisk og Arafat finansielt og militært. Israelerne kunne overtales til å trekke seg tilbake fra ”de okkuperte områdene” hvis de følte seg trygge på vennskap fra Vesten.

Og Arafat, som altså var ansett for å ha fred som strategisk mål, trengte våpen og penger til å undertrykke palestinske fanatikere, som skadet fredsprosessen ved å stille krav om å overta Haifa og Jaffa (i selve Israel) og drive terror. Jødiske

fanatikere som krever Hebron og Nablus på Vestbredden var ansett som minst like store trusler mot fredsprosessen.

Nå mener israelere flest at Osloprosessen ikke var noen virkelig fredsprosess. Det var fordi forutsetningene ikke var i samsvar med fakta: Samarbeid mellom Arafats styre og terrorgrupper, oppfordring til vold i palestinske skoler og korrupsjon i det palestinske samfunnet legger torpedoer under de forutsetningene Oslo-prosessen bygde på.

Dersom moderate palestinerne hadde tatt styringen de siste månedene, og slått ned på (avvæpnet og oppløst) terror-gruppene, ville de som støtter Oslo-prosessen fått rett i sine antakelser, i det minste delvis. Da ville de som mener at arabisk avvisning er hovedproblemet, fått problemer med å begrunne sitt standpunkt. (Se artikkelen Forståelsesrammer.) Men slik har det ikke gått. Og det er lite som tyder på at det vil gå slik også, tross Yossi Beilins aktivitet.

Fritt etter en artikkel av Brett Stephens i Jerusalem Post 17. oktober 2003.

Er de ”like store kjeltringer alle sammen”, eller skyldes østen bestemmes av hvilken forståelsesramme man

Nr. 5/2003

15

Sikkerhetskontroll med journalister Den internasjonale føderasjon av journalister, basert i Genève, protesterer. Fra nyttår av skal israelsk sikkerhetstjeneste kontrollere og godkjenne journalister før de får israelsk pressekort. Det er ”det samme som pressekontroll i en totalitær stat”, sier Aidan White, generalsekretæren.

Man trenger pressekort for å komme inn i offentlige bygninger, delta på pressekonferanser og møter med offentlige talsmenn på deres kontorer i Israel. Israels militære krever også pressekort for å slippe journalister gjennom til Vestbredden og Gaza. Hele 17.000 journalister har et slikt pressekort.

De skal altså nå gjennomgå en sikkerhetssjekk.

I Jerusalem Post 18. november forklarer David Bedein noe om bakgrunnen for de nye tiltakene. Han går mer enn 20 år tilbake. Da ble Raymonda Tawil, som kort etter ble Arafats svigermor, akkreditert som journalist.

Bakgrunnen var at Tawil ledet et formidlingskontor som sørget for kvalifiserte frilans-medhjelpere for pressefolk fra utenlandske mediebedrifter. De skulle tjene som fotografer, kameramenn, oversettere og ”fiksere”, dvs. folk som skaffer de viktige avtalene med folk journalistene vil og bør snakke med.

En utenlandsk journalist kommer da til det israelske pressesenteret og får pressekort fra den israelske regjeringens pressekontor til seg selv og til den arabiske hjelperen som er med ham. Dette skjer til tross for at det er en åpen hemmelighet at de arabiske hjelperne også rapporterer til Tawils formidlingskontor, som er satt opp av PLO.

Intifadaen 1987

Da den første intifadaen brøt ut i slutten av 1987, vokste den arabiske pressetjenesten for journalister som hadde israelsk pressekort.

Fem arabiske bedrifter ble drevet fra Øst-Jerusalem for å skaffe medhjelpere til hundrevis av besøkende journalister. Også israelske journalister fikk for øvrig de samme medhjelperne.

I 1990 utnevnte Arafat en framstående arabisk journalist til å koordinere arbeidet til mer enn 100 arabiske medhjelpere som da arbeidet med utenlandske pressefolk.

Alle disse medhjelperne hadde israelske pressekort, og mange av dem rapporterte til Arafats folk.

Da det palestinske styret ble opprettet, ble en av Arafats rådgivere utpekt til å lede en av de mest profesjonelle og velorganiserte arabiske mediebedrifter, som til denne dag fortsetter å skaffe medarbeidere til utenlandsk presse.

Full frihet til enden

Den som har et offisielt israelsk pressekort, kan dekke alle følsomme sikkerhetssteder i Israel.

Likevel har hundrevis av palestinske journalister sammen med utenlandske nyhetsfolk fått pressekort som gir dem adgang til hele Israel Svært sjelden har Israel foretatt noen form for sikkerhetsvurdering av dem det gjelder.

Et israelsk medlem av Knesset, Roman Bronfman, har sagt at sikkerhetskontroll foregår ”bare i totalitære regimer som Syria, Nord Korea og Iran”. Bedein synes at det høres rart ut. Han har selv søkt om akkreditering for å dekke offentlige begivenheter i Washington DC, unntatt Det hvite hus.

Han fikk sitt pressekort, men bare etter en sikkerhetssjekk både fra politiet i Washington og fra FBI. Og dette gjelder altså i en situasjon hvor det ikke er krigstilstand.

Hva handler saken om? Det kan være at noen av de medhjelperne som er plassert av Arafat eller hans svigermor ikke får godkjent sitt pressekort.

Så langt etter Bedein. Det han ikke nevner, er at israelske journalister i meget stor grad er nektet adgang til de palestinske områdene. Kanskje er det ikke gitt noe direkte forbud. Men det palestinske styret har sagt rett ut at de ”ikke kan garantere sikkerheten” til israelske mediefolk (med unntak av noen ganske få som skriver slik at det palestinske styret ønsker dem der), og det blir i praksis et forbud. Det vil neppe være mulig for israelske medhjelpere å arbeide i de palestinske områdene. Men dette blir nok aldri noen sak for journalistiske organisasjoner.

I stedet for at Israel burde sammenliknes med diktaturer, vil jeg si det motsatt: Jeg er temmelig sikker på at det aldri har hendt før at noe land i krig har gitt så stor frihet til folk som er kontrollert av fienden. Hvis israelerne innfører visse restriksjoner, kommer de på linje med alle andre land i en krigssituasjon, vil jeg tro.

Ikke gjennomført

På grunn av protestene ble de nye endringene skrinlagt. Det vil fremdeles være mulig for Arafats svigermor og andre palestinere å få israelsk pressekort.

6 % av franske jøder vil til Israel

konikten i Midtøsten den arabiske verdens avvisning av en jødisk stat? Nyhetsrapportering fra Midtarbeider under. (Foto: GPO)

Ingen vet nøyaktig hvor mange jøder det er i Frankrike. Mange er ikke registrert i noen jødisk menighet. De fleste kom som flyktninger til Frankrike fra Nord-Afrika.

For da disse landene ble frigjort fra fransk styre, begynte den diskrimineringen (med tidvis direkte forfølgelse) som har og er vært vanlig i muslimske land mot religiøse minoriteter. Et kvalifisert anslag er minst 500.000 jøder i Frankrike.

Nylig ble 1132 jødiske familier i Frankrike spurt: ”Planlegger dere å flytte til Israel?” 6 prosent svarte ja, 36 % av de kunne overveie det.

58 % tenkte ikke på det.

26 % av de spurte hadde aldri vært i Israel, 27 % en eller to ganger, 47 % tre ganger eller mer.

At så mange tenker på å flytte til Israel til tross for den deprimerende situasjonen der, forteller at situasjonen heller ikke uten videre er lys for jødene i Frankrike. Antallet antisemittiske handlinger øker.

I 2002 var det 193 episoder av antisemittisk vold (vold mot noen fordi de var jøder) og 731 trusler om vold.

Det er verd å tenke over: De fleste jødene i Frankrike er flyktninger fra arabiske land (Nord-Afrika). Noen islamister vil

”straffe” dem for det de mener de israelske jødene gjør galt, samtidig som de naturligvis benekter at jødene er ett folk og hører sammen. Summen av det er jo at jøder ikke skal kunne bo (i fred og verdighet) i muslimske områder, ikke i Europa og slett ikke i Israel. Og at det jøder måtte gjøre i en del av verden, skal hele verdens jøder straffes for. Dette bør verden protestere sterkt på.

Kilde: Jerusalem Post 15. september 2003, en artikkel av Greer Fay Cashman.

16 FORSVARSMINISTER MOFAZ:

- Vi vil angripe Syria igjen, dersom de fortsetter terrorstøtte

Under sitt besøk i Washington advarte forsvarsminister Shaul Mofaz mot et nytt israelsk angrep mot syrisk jord, dersom ikke Damaskus stanser med å gi terrorister fritt spillerom på eget territorium.

(11.11)

BABYDØD:

Farlig barnemat avsløres

Et soya-basert barnematprodukt får nå de store overskriftene i israelsk presse, etter at tre babyer ser ut til å ha død etter å ha spist blandingen. I tillegg ligger 14 babyer på sykehus. Israelsk politi og helsemyndigheter etterforsker saken for fullt. (11.11)

FANGEUTVEKSLING:

Knapt ertall i regjeringen sa ja

Den israelske regjering besluttet søndag å gå videre med fangeutvekslingen med Hizbollah. En minister i regjeringen sier debatten var sterkt følelsesladet. Vedtaket gir regjeringens formelle støtte til realitetene i fangeutvekslingen som hittil er fremforhandlet med Hizbollah ved hjelp blant annet av en tysk forhandler. Israel vil frigi 400 fanger i de palestinske områdene og flere titalls arabiske fanger fra land som Libanon, Syria, Marokko, Sudan og Libya. (10.11)

USA KRITISK TIL NY PA-REGJERING:

Arafat beholder sikkerhetskontrollen

- Statsministeren må ha kontroll over sikkerhetsstyrkene, og Washington krever at terrorister og militære organisasjoner som ikke er under kontroll over selvstyremyndigheten blir avvæpnet og avviklet, sier en talsmann for det amerikanske utenriksdepartement. I den nye palestinske regjeringen til statsminister Ahmed Qureia forblir kontrollen med sikkerhetsstyrkene i hendene til Yasser Arafat. Både USA og Israel anser Arafat for å være irrelevant, på grunn av hans nære forbindelse til terrorvirksomhet.

- Å la sikkerhetsmyndigheten forbli i Arafats hender er ikke lovende, kommenterer Israels utenriksminister Silvan Shalom. (10.11)

INTEL:

Vil investere ere milliarder i Israel

Det amerikanske gigantselskapet Intel har i lang tid hatt forskningsog produksjonsavdelinger i Israel. Selskapet som er kjent for sine datakomponenter vil nå oppgradere sitt produksjonsanlegg i Kiryat Gat for 600 millioner dollar. Endelig beslutning for investeringen vil bli tatt når israelske myndigheter har behandlet en søknad om støtte på 20 prosent av investeringssummen. (10.11)

BBC AVSLØRER:

PA-penger går til terrorgruppene i Al-Aksa Martyrbrigade

I et program som den engelske tv-kanalen BBC sender søndag, avsløres nye koblinger mellom Yasser Arafat og palestinernes terrorvirksomhet. I følge programmet utbetales medlemmer av Al-Aksa Martyrbrigade totalt opptil 50.000 dollar i måneden fra kassen til de palestinske selvstyremyndighetene. Yasser Arafat kjenner til og er enig i denne praksis, refererer Ha’aretz. En leder av Yasser Arafats Fatah-bevegelse, bekrefter at Al-Aksa Martyrbrigade er den militære delen av Fatah-organisasjonen. Yasser Arafat er den overordnede leder både for den politiske og militære delen, opplyser Zakaria Zubaydi.

En Al-Aksa leder sier Yasser Arafat ikke har bedt dem om å stanse selvmordsterror mot Israel, og at organisasjonen ikke har erklært en formell våpenhvile.

Et tidligere medlem av den palestinske regjeringen mener utbetalingene skal dekke levekostnadene for menn som tidligere var ansatt i den palestinske sikkerhetstjenesten. I følge Abdel Fattah Hamayel blir pengene utbetalt for å hindre at Al-Aksa medlemmene blir påvirket av andre organisasjoner til å utføre nye selvmordsangrep.

- Vi vil stanse angrepene mot Israel dersom Arafat gir ordre, sier Zubaydi. (08.11)

Nr. 5/2003

USA velkomne blant irakerne Micha Odenheimer er en amerikansk journalist. I den israelske avisen Ha’aretz for 14. november hadde han en lang artikkel om hvordan han opplevde et besøk i Irak. Her er et kort referat av artikkelen.

Odenheimer hadde lest i arabiske, europeiske og til og med amerikanske medier at den arabiske befolkningen i Irak var utstrakt fiendtlig mot amerikanerne. Slik rapportene er formet, virker det som om motstanden mot amerikanerne øker.

Det Odenheimer fant gjennom dusinvis av samtaler med shiamuslimer i sør, sunni-muslimer i Bagdad og kurdere i nord, var at bombeangrepene hadde ledet folk i motsatt retning: Det var stor samstemmighet om at amerikanerne må bli værende i Irak til situasjonen er stabilisert. Annerledes sagt: Irakere flest er ikke interessert i å

bli styrt av mennene bak terrorbombene.

Restene av Saddam-tilhengere har slått seg sammen med folk som er kommet til Irak fra andre arabiske land. Få dager etter det store angrepet på Røde Kors-hovedkvarteret i slutten av oktober kom det opp en plakat i Bagdad og andre byer: Saddam kledd som brud, bin Laden som lykkelig brudgom, Yasser Arafat i en tank på vei til feiringen, og den tyske Schröder og franske Chirac, med strålende ansikter, som stolte foreldre.

Irakerne Odenheimer snakket med, beskyldte amerikanerne for ikke å ha passet godt nok på ved grensene for å hindre arabere Syria, Saudi-Arabia og Algerie i å komme inn i Irak. Noen mente til og med at amerikanerne ønsket terroristene i Irak for å lette terror-presset mot sine egne byer.

Etter Saddams fall hadde irakerne for første gang hatt adgang

til TV-stasjoner fra andre arabiske land, Al Jazeera og Al Arabia. Folk var sinte for hva de hørte og så der.

Stasjonene støttet Saddam under krigen, og nå forsøkte de å piske opp en motstandskamp mot amerikanerne. Også det økte kravet om at amerikanerne må bli stående til de irakiske styrkene er sterke nok til å holde orden på landet.

Sikkerhetssituasjonen for vanlige folk var forbedret i forhold til tiden like etter krigen. Det var mye mindre plyndring og røveri. Folk kunne se at infrastrukturen langsomt ble bygd opp igjen. Det er fremdeles store problemer. Blant annet blir mange av lærerne i den offentlige skolen borte, fordi lærerne tjener bedre på å undervise dem som kan betale skolepenger. Noe lignende gjelder leger på offentlige sykehus.

Men folk flest føler seg frie, og håper på en bedre framtid for seg selv og for Irak.

Mubarak med anfall Onsdag 19. november skulle presidenten i Egypt, Hosni Mubarak, holde en tale i parlamentet. Egypt er formelt sett langt på vei et demokrati, med valg og ”Storting”. Men i praksis foregår det mye press og trusler, og presidenten – som hver gang vinner valget med stort flertall – avgjør i praksis de viktigste sakene nokså suverent.

Men, altså: Mubarak skulle holde en tale som ble vist på TV. Plutselig, under talen, ble sendingen avbrutt. Det ble opplyst at Mubarak hadde ”en helsekrise”.

Etter en times tid ble sendingen av talen gjenopptatt. Men bildene viste at Mubarak måtte ha holdt resten av talen fra et annet sted. For bildene fra parlamentet viste at representantene gikk fritt omkring. Det ville de ikke ha gjort hvis Mubarak stod på talerstolen.

Mubarak er født i mai 1928, og er altså etter hvert blitt 75 år gammel. Heller ikke diktatorer er udødelige, og Mubarak har begynt å tenke på hva som skal skje når han er borte. Han ser ut for å ha valgt den løsningen som er vanlig i den typen samfunn: Hans sønn Gamal Mubarak blir forberedt på å overta styret.

I utdanning og medieprofil holder Mubaraks Egypt en autoritær, pan-arabisk og sterkt anti-

Heller ikke diktatorer er udødelige. Egypts president, Hosni Mubarak, viser tegn til svakhet.

(Arkivfoto: GPO) vestlig linje, med sterke innslag av persondyrkelse.

USA og andre vestlige land ser ut for å gi stilltiende samtykke til det som skjer i Egypt, antakelig ut fra den logikken at alter-

nativet (islamisme) er enda verre.

Mange mener at det svekker Vestens demokratiske profil i mange araberes øyne.

Nr. 5/2003

17 IDF ARRESTERTE TERRORIST:

Planla terrorangrepet i Haifa, drepte 21 mennesker

Fredag arresterte israelske styrker den militante palestineren Amjad Abeidi tilknyttet Islamsk hellig krig. Han deltok i planleggingen av selvmordsangrepet i Haifa i oktober, hvor 21 mennesker ble drept.

Abeidi har også ansvaret for andre terrorangrep i Israel. Da de israelske soldatene var på vei ut av byen Jenin på Vestbredden, etter å ha arrestert Abeidi, skjøt militante palestinere mot dem. Soldatene besvarte ildgivningen og drepte et medlem Al-Aksa Martyrbrigadene.

Lørdag morgen ble en palestinsk ungdom drept i konfrontasjon med israelske styrker i Jenin-området. (08.11)

BOSETTERE ØDELA OLIVENTRÆR:

Sharon fordømmer

Terroristene angrep Neve Shalom-synagogen i Istanbul på sabbatsmorgenen. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Terror mot jøder i Tyrkia Korte utdrag fra noen nyhetsmeldinger i forbindelse med terrorangrepene i Istanbul:

- Terrorangrepene i Istanbul tvinger oss til å huske at den frie verden må bekjempe terror, sier statsminister Ariel Sharon i en kommentar til terrorbombene som rystet den tyrkiske storbyen i november.

Israel har sent kondolansemelding til den tyrkiske regjering, og bedt israelere om å holde seg midlertidig borte fra Istanbul. Hundretusenvis av israelere ferierer i Tyrkia hvert år.

Terrororganisasjonen IBDA-C, som tidlig tok på seg ansvaret for terrorangrepene i Istanbul, kom med en sterk antisemittisk tirade i forbindelse med angrepet.

- Jødene har ødelagt det islamske samfunn, og forgiftet muslimsk kultur med korrupsjon og prostitusjon, heter det i uttalelsen. Minst 27 mennesker ble drept og omlag 450 skadet i torsdagens selvmordsterror. (21.11)

Mossad advarer

Den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad sitter på opplysninger om “flere” angrepsplaner mot jødiske og israelske mål i utlandet. Bakmennene for planene er verdensomspennende nett av terrorgrupper som arbeider for “den islamske sak”, sier Mossadsjef Meir Dagan.

RAPPORT I CBS:

- Arafat har tatt 800 millioner dollar hjelpepenger

I følge den amerikanske tv-stasjonen CBS, skal Yasser Arafat ha samlet mer enn 800 millioner dollar som opprinnelig var sendt som internasjonale støttebidrag til den palestinske selvstyremyndigheten i sine egne private bankkontoer. Den nåværende palestinske finansministeren, Salam Fayad, skal ha hjulpet CBS i sine undersøkelser.

Søndag sender tv-stasjonen dokumentaren, hvor det også avsløres at Arafat har overført hundre tusen dollar fra bidragsfondet til sin kone Suha i Paris. (07.11)

PALESTINSKE OMRÅDER:

Tre militante palestinere drept

Israelske styrker skjøt og drepte to palestinere som la ut miner nær sikkerhetsgjerdet ved byen Khan Yunis nord på Gaza-stripen natt til fredag.

Vitner opplyser at en palestinsk mann ble drept i skuddvekslinger med IDF tidlig fredag morgen, da soldater gikk inn i et hus i landsbyen Al-Musader sentralt på Gaza-stripen, rapporterer Israels radio.

(07.11)

IDF PÅ GRENSEN TIL LIBANON: Seks jøder var blant de 20 drepte i terrorangrepene mot to synagoger i Istanbul.

Mossad hadde ikke noe “konkret advarsel” mot terrorangrepene i Istanbul, men Dagan sier det forelå en “generell advarsel” om et terrorangrep i Tyrkia. Mossad-sjefen holdt en orientering for utenriks- og forsvarskomiteen i Knesset mandag. I følge Ha’aretz er det 18 år siden et slikt offisielt møte med hele komiteen fant sted.

(18.11)

Terrorsjef yktet til Syria

I følge tyrkisk politi har mannen som ledet planlegging og gjennomføring av helgens dødbringende terrorangrep i Istanbul flyktet til Syria. Angrepene blir satt i forbindelse med en terrororganisasjon som skal høre hjemme i Afghanistan. (19.11)

Israelske turister til Tyrkia Fram til terrorbombingen den siste tiden har Tyrkia vært det fremste turistmålet for israelske turister.

Det gjenstår å se hvordan det går nå.

Ikke mindre enn 300.000 israelere besøker årlig ulike turiststeder

- Statsminister Ariel Sharon ser på det som skjedde som ytterst alvorlig, heter det i en erklæring fra statsministerens kontor. Uttalelsen kommer etter at radikale israelske bosettere har ødelagt over tusen oliventrær som tilhører palestinere på Vestbreden i løpet av den siste uken. Sharon har gitt sikkerhetsstyrkene ordre om å etterforske ødeleggelsen og straffe de skyldige. (08.11)

og byer i Tyrkia. Flytiden fra Tel Aviv til feriebyen Antalya i SørTyrkia er bare litt over en time, til Istanbul omkring to timer. I tillegg til overkommelige priser, opplever israelerne at de føler seg velkomne i Tyrkia.

Tyrkia er de nærmeste landet hvor israelerne kan føle seg hjemme. Syria og Libanon er stengt for dem. Til Jordan og Egypt kan de reise, men risikoen er større for å møte uvennlighet.

Fant serier med veibomber

Terrororganisasjonen Hizbollah har plantet veibomber på israelsk territorium like over grensen ved Libanon, skriver Ha’aretz. Torsdag morgen var ikke bombene uskadeliggjort ennå. (06.11)

AVSLØRING I CHANNEL 10:

Prøveskyting sendt ut på åpen satelittsending

Detaljer i en israelsk prøveskyting av et nytt artillerisystem ble ved en feil kringkastet direkte til fiendlige land i regionen, som Syria, Iran og Libya. IDF har senere sagt at det ikke kom frem hemmelige opplysninger i sendingen, som likevel ble et stort prestisjenederlag for den israelske sikkerhetstjenesten. (06.11)

OVERFYLTE FENGSLER:

Vil frigi over hundre palestinere

Palestinere som er dømt for mindre forbrytelser med strafferamme under fem år, kan komme på listen over de vel hundre fangene som Israel ønsker å frigi. Tallet på palestinske fanger i militærfengsel overskrider kapasiteten med 252. Tirsdag var det 3.282 fanger i fengsel, skriver Ha’aretz. Forholdene i fengslene er blitt kritisert på grunn av sprengt kapasitet. (06.11)

Nr. 5/2003

18 KUTT I FORSVARSBUDSJETT:

- Vil true Israels evne til å bekjempe terror

Forsvarsminister Shaul Mofaz kommer med sterke advarsler knyttet til det 4,1 milliarder shekel store kuttet i det israelske forsvarsbudsjettet. Det vil true Israels evne til å bekjempe palestinsk terrorisme og skade forsvarsindustrien, i følge Mofaz.

- Israels sikkerhetssituasjon kan forverre seg i 2004 på grunn av manglende ressurser, og nasjonen kan stå overfor nye trusler, sa forsvarsministeren, som mener kuttene er “for drastiske og intense”. Øvelser for reservesoldater har allerede blitt avlyst på grunn av kuttene. På sikt vil det også kunne stanse utviklingsprosjekter og treningstid for flygere.

Forsvarsministeren håper at kuttene kan reduseres noe etter en ny diskusjon med statsminister Ariel Sharon. (05.11)

SHARON I RUSSLAND:

Bekymret for russisk støtte til Iran

I et tre timers langt møte med statsminister Vladimir Putin mandag, målbar Ariel Sharon Israels bekymring for russisk støtte til Irans atomprogram. En israelsk kilde sier Putin lyttet seriøst på Sharons tanker, men at den russiske statslederen ikke kom med konkrete løfter. Israel frykter at Iran vil bruke sitt atomprogram til å utvikle masseødeleggelsesvåpen som kan true den jødiske staten.

- Veldig snart vil vi kunne få et palestinsk lederskap som er motstandere av terrorens, voldens og oppvigleriets vei, sa Ariel Sharon til jødiske ledere i Moskva.

- Når det skjer vil vi sammen skape fred og ro for begge våre folk.

Jeg er ikke i tvil om at det vil skje, sa Sharon. (04.11)

Malaysias statsminister Mahathir Mohamads tale førte til sterk kritikk fra en rekke land, særlig i Europa og USA.

”Jødene styrer verden” Det fortelles at en mann satt på toget og leste en nazistisk avis.

Mannen hadde kippa (jødisk kalott). Sidemannen undret seg og spurte hvordan det kunne ha seg at han, en jøde, leste en nazi-avis. ”Jo, det skal jeg fortelle,” sa jøden. ”Tidligere leste jeg en jødisk avis. Der stod det at jødene blir forfulgt og diskriminert i mange land. I Israel er det terror. Jeg ble deprimert av å lese det. I denne avisen står det at jødene styrer verden, de eier alle bankene, har kontroll over alle medier og innsetter og avsetter regjeringer. Det er mye bedre nyheter her.”

Muslimsk konferanse USA TIL PALESTINERE:

- Ring oss tilbake når dere er seriøse

Amerikanske forhandlere har den senere tiden hatt en liten tilstedeværelse i Israel og de palestinske områdene. Når palestinske myndigheter ringer Washington, skal svaret fra amerikanerne være: - Ring oss tilbake når dere tar avvæpning av de militante gruppene alvorlig.

Både på israelsk og palestinsk side tro man en mindre amerikansk involvering i konflikten vil føre til mer blodsutgytelser og medføre større skade for USAs image i den arabiske verden. Washington på sin side er opptatt med problemene i Irak og et nytt presidentvalg som nærmer seg. (30.10)

WASHINGTON TIMES:

Saudisk-pakistansk atomsamarbeid

Pakistan og Saudi-Arabia har signert en hemmelig avtale om samarbeid innenfor atomvåpen-teknologi, skriver The Washington Times onsdag. Begge land avviser påstandene som kommer fra en pakistansk kilde.

- Fremtidens hendelser vil bekrefte at Pakistan har gått med på å tilby Saudi-Arabia tilbehøret til et avskrekningsvåpen med atomteknologi, sier den amerikanske avisens kilde.

I følge israelsk etterretning, kan de langtrekkende bakke-til-bakke rakettene som Saudi-Arabia har bære atomstridshoder.

- Det foregår forhandlinger for å få utplassert pakistanske atomvåpen på saudisk jord, fortalte generalmajor Aharon Ze’evi til Knessets utenriks- og forsvarskomité tirsdag.

I et møte med den tyske utenriksministeren Joschka Fischer, gjentok Israels utenriksminister onsdag kveld viktigheten av å hindre Iran i å få atomvåpen.

- Iran er et land som har Israels utslettelse som mål, sa Silvan Shalom til sin tyske kollega. (23.10)

FNs GENERALFORSAMLING:

Israel må stanse sikkerhetsgjerdet

144 nasjoner stemte for det palestinsk-arabiske resolusjonsforslaget som krever stans i byggingen av det israelske sikkerhetsgjerdet på Vestbredden. Fire nasjoner stemte i mot, blant dem USA og Israel.

12 nasjoner avstod fra å stemme. EU klarte å moderere det arabiske forslaget noe. (22.10)

Det er typisk for antisemitter å tilskrive jødene en kolossal og samordnet makt. I den muslimske verden er det en etablert sannhet at jødene styrer verden. Det er ikke så ofte det sies rett ut ved anledninger som vestlige medier dekker.

Men det skjedde i oktober i Malaysia. Mahathir Mohamad, som var i ferd med å trekke seg etter å ha styrt Malaysia siden 1981, tok bladet fra munnen på en konferanse hvor toppledere i muslimske land deltok, blant andre kronprins Abdullah av Saudi-Arabia, den afghanske presidenten Hamid Karzai, Pakistans president Pervez Musharraf og Indonesias president Megawati Sukarnoputri. Russlands president Vladimir Putin og president Gloria Macapagal Arroyo fra Filippinene var spesielt invitert på grunn av deres store, muslimske minoriteter. Mahathirs tale førte til stående applaus fra den ærede forsamlingen.

”Jødene styrer verden”

I sin tale sa Mahathir at verdens 1,3 milliarder muslimer står overfor 12 millioner jøder. Europeerne drepte riktignok 6 millioner jøder.

Men i dag styrer jødene verden via stråmenn. De får andre til å kjempe og dø for seg. [Han tenkte kanskje på Afghanistan og særlig Irak, som mange muslimer oppfatter som ”Israels krig”.]

Mahathir spurte om det virkelig er slik at så mange muslimer ikke kommer noen vei med den vesle fienden. Han mente at jødene har overlevd pogromer i 2000 år fordi de ikke slo tilbake fysisk, men ved å tenke. Jødene ”oppfant sosialisme, kommunisme, menneskerettighe-

ter og demokrati slik at det skulle virke galt å forfølge dem, og slik at de kan nyte de samme rettighetene som andre”. På denne måten hadde jødene fått kontroll over de mektigste landene og jødene, det ørlille samfunnet, er blitt en verdensmakt.

Mahathir spurte om muslimene virkelig ikke har andre virkemidler enn å be sine ungdommer å blåse seg selv i luften og slik provosere fram nye massakrer på sine egne.

Han mente at terror ikke fører noe sted hen, heller ikke terror mot Israel, og oppfordret til å lære av jødene å tenke. Muslimene har atskillig innflytelse politisk, økonomisk og finansielt, det kan gjøre opp for den militære svakheten, mente han. Muslimene vil seire til slutt.

Anti-vestlig

30. oktober hadde Michael Danby en artikkel i Jerusalem Post. Han representerer Arbeiderpartiet i det australske parlamentet. Danby mener at Mahathir har gjort mer enn noen annen muslimsk leder for å bekjempe terror og terrorister, og samarbeidet med Australia og andre land om det. Men det er ikke fordi han mener at islamsk terror er galt. Det er fordi han mener at den ikke fremmer Islams sak. Han er grunnleggende antivestlig i sine holdninger. Ikke minst er han negativ til Australia. Han mener at muslimer ikke er trygge der, for Australia ønsker å forderve muslimsk ungdom og ødelegge islamsk kultur.

Mahathirs tale viste, skriver Danby, at han ser hele den islamske verden i en krig mot Vesten, en krig som har pågått i århundrer. Og bak Vesten står den virkelige fienden, jødene, som altså ”tenker”.

Dette er ikke første gang Mahathir har vist sin holdning til jøder. I 1984 nektet han New York Philharmonic Orchestra å besøke Malaysia fordi de hadde Hebraisk rapsodi av den jødiske komponisten Ernst Bloch på repertoaret.

I 1994 forbød han å vise Steven Spielbergs film Schindlers liste i Malaysia, fordi det er ”propaganda i den hensikt å skape sympati for en rase [jødene] og likeså å sverte en annen rase [tyskerne]”. – Disse eksemplene viser også noe av hvil-

ket forhold Mahathir og Malaysia har til ytringsfriheten.

I 1997 gav han den jødiske finansmannen George Soros skylden for den økonomiske krisen i Asia. [Soros har for øvrig nå sagt at han vil bruke ”penger som vann” for å bli kvitt president George W. Bush.] I Mahathirs demonologi er Ariel Sharon og George Soros en del av den samme sammensvergelsen, til tross for de sterke motsetningene mellom dem i virkeligheten, skriver Danby.

Danby forteller for øvrig også at et stort antall kinesiske ungdommer fra Malaysia må ta sine studier i Australia, for på grunn av uoffisielle rasekvoter kommer de ikke inn på universiteter i hjemlandet.

Etter talen

Mahathirs tale førte til sterk kritikk fra en rekke land, særlig i Europa og USA. I USA vedtok Representantenes Hus en resolusjon med stemmetallene 411-0 mot uttalelsene ”eldgamle stereotyper”. Det blir selvsagt oppfattet som bevis på at Mahathir hadde rett. ”Dere sier at dere ikke er under innflytelse av jødene,” sa han på en pressekonferanse. ”Men når jeg kritiserer jødene, vil hele EU fordømme meg. Men når noen fordømmer muslimene … sier EU noe da?”

Han sa at dette viser at EU ”er under jødenes tommel”. – Frankrike blokkerte for øvrig en EUuttalelse som skulle fordømme Mahathirs utsagn.

Da Mahathir gikk av som statsminister, ble han spurt om han hadde en avskjedshilsen til jødene.

Han sa at jødene ikke må hevde at de er ”det utvalgte folket”, som ikke kan kritiseres. Muslimer har aldri behandlet jøder dårlig. Jødene har tatt land som tilhører muslimer, sa han. Storbritannia eller USA ville aldri ha godtatt at deres område ble tatt.

Så langt om Mahathirs tale. Til det siste punktet vil vi bare nevne at det har flyktet atskillig flere jøder fra muslimske land enn arabere fra Israel. I den arabiske verden har nesten alle jøder flyktet, og mange også fra Iran og andre muslimske områder. Det skyldes århundrers diskriminering og forfølgelse, slik mange minoriteter har det fremdeles i muslimske land.

Nr. 5/2003

19

Tysk parlamentariker utstøtt fra CDU Martin Hohmann er innvalgt i det tyske parlamentet for opposisjonspartiet CDU. Nylig ble han utstøtt fra partigruppen i Bundestag, nasjonalforsamlingen, hvor han nå er uavhengig representant. Stemmetallet for utstøtelsen var 195-28 med 20 som på ulike måter avstod.

Det kan tenkes at han også blir utstøtt fra partiet.

Nesten like skyldige

Bakgrunnen var et foredrag Hohmann holdt om tyskernes situasjon sammenliknet med andre folk som har brukt en sterk grad av vold i historien, men som framstiller seg selv som ”uskyldige lam”.

Han nevnte den franske revolusjonen. Det er jo lenge siden, og det har ikke ført til noe særlig reaksjoner.

Det kontroversielle var at han trakk inn begivenhetene like etter revolusjonen i Russland i 1917.

Ifølge Hohmann spilte jøder en framtredende rolle da millioner av mennesker ble drept i denne tiden. Med viss rett, sa Hohmann, kan vi spørre om ikke dette handler om ”jødenes skyld” likeså vel som nazistenes myrderier av jøder handler om tyskernes skyld.

Hohmann har offentlig bedt om unnskyldning, men han har nektet å trekke sammenlikningen tilbake. Øverstkommanderende for de tyske spesialstyrkene har skrevet et brev hvor han roser det ”motet” Hohmann viser med å komme med en slik sammenlikning.

Bomskudd

For ordens skyld: Sammenlikningen er helt forfeilet. Jeg vet ikke så mye om det som skjedde i Russland i 1917 og årene etter. Men selv i verste fall var det bare en liten del av jødene som var med på dette og støttet det. Så vidt jeg

vet, var verken Stalin eller de fleste andre topplederne jøder. – Dette i motsetning til den massive støtten Hitler hadde i den tyske befolkningen.

Selvsagt er det slik at i land der det er eller var en betydelig jødisk minoritet, har jøder vært med på nesten alt som er galt – og alt som er godt, på samme måte som andre folkegrupper. Noen ganger har jødene vært overrepresentert, både i det gode og det dårlige. Men derfra til å legge skylda på jødene som folk, og underforstått noe alle jøder har skyld for, er det et langt sprang. Det gjelder aller mest dersom man vil gi jødene i andre land skylden for det jødene i Russland måtte ha gjort.

Noe lignende gjelder for så vidt tyskerne også. Men støtten til ondskapen var altså langt mer omfattende i tyskernes tilfelle.

Bryter regimet i Saudi-Arabia sammen?

Amotz Asa-El er redaktør av den internasjonale utgaven av Jerusalem Post. 13. november hadde han en artikkel om Saudi-Arabia. Der tar han det for gitt at prinse-regimet er i ferd med å falle sammen. Det vil føre til mye kaos, først på oljemarkedet, så i hele økonomien over hele verden, frykter han.

Mange tror at fallet vil ha noe med landets politikk å gjøre. [Noen vil sikkert gi Israel skylden også.]

Men Asa-El mener at det først og fremst har sammenheng med hvilket forhold lederne har til sitt eget folk.

For mange år siden var gjennomsnittsinntekten per person mer enn 20.000 dollar per person. Nå er den under halvparten, og minkende. Levealderen er 63 år. Antall leger i forhold til befolkningen er

lavt selv etter standarden i Midtøsten. Barnedødeligheten er høy.

Selv da oljeprisene var høye og saudiene trodde de var veldig rike, ble det ikke innført skole for alle.

Resultatet er at 40 % av befolkningen er analfabeter, og mange av de øvrige har heller ikke fått en utdanning som gjør dem skikket til å delta i økonomisk og politisk framgang.

Mange av de gode jobbene er forbeholdt prinsene, som det er tusener av. 70 % av jobbene i landet er reservert for fremmedarbeidere. Disse fremmedarbeiderne blir kastet ut senest når de har vært der i tre år. Blant de innfødte er ledigheten på anslagsvis 40 %. De er for dårlig utdannet til å virkelig få adgang til landets rikdommer.

Og ellers er tredelen av oljeinntekten brukt på våpen. Mye av resten er gått til et luksusliv for prinsene.

Systemet som israelsk flyindustri har laget, er helt automatisk. Det eneste piloten i det sivile fly behøver å gjøre, er å slå systemet på før turen starter.

Andre produkter

Blant andre produkter den israelske flyindustrien er kjent for, er Ofek-satelittene. Israel har flere sivile og militære satellitter i bane rundt jorda.

Et annet er Arrow, en antirakett-rakett. Den skytes mot innkommende raketter (for eksempel fra et arabisk naboland) og eksploderer like ved siden av angrepsraketten. I en rekke tester med virkelige raketter har det lykkes Arrow å ødelegge angrepsraketten før den kunne gjøre noen skade.

Dette systemet er operativt i Israel

USA ber alle amerikanere forlate Gaza-stripen

Tre amerikanere ble drept og en fjerde skadet da en fjernkontrollert mine eksploderte under bilen deres på Gaza-stripen onsdag. Dette er det første dødbringende angrepet på en amerikansk diplomatkonvoi siden intifadaen startet for tre år siden.

- Vi er sjokkert, sa USAs ambassadør Dan Kurtzer. Amerikanerne var på vei inn til Gaza for å intervju palestinske studenter som ønsker å få stipend til studier i USA. Onsdag kveld oppfordret USA alle sine statsborgere til å forlate Gaza-stripen. Det er uklart hvilken palestinsk terrorgruppe som stod bak bomben. Ha’aretz-kilder i Israel og den palestinske selvstyremyndighet mistenker en utbrytergruppe fra Fatah. (16.10)

PRESIDENT GEORGE W. BUSH:

- PA skulle grepet inn mot terroristene for lenge siden

Den amerikanske presidenten gir de palestinske selvstyremyndighetene skylden for drapet på tre amerikanere på Gaza-stripen. En stadig mangel på sikkerhetsstyrker som er ute av stand til å bekjempe terrorer, “fortsetter å koste liv”, mener Bush.

- De palestinske selvstyremyndighetene skulle gjort tiltak for lenge siden i å bekjempe terror i alle dets former, sa presidenten.

Bush mener at alle palestinske sikkerhetsstyrker må bli lagt under en styrket palestinsk statsminister, men påpeker at en slik reform fortsetter å bli blokkert av Yasser Arafat. (16.10)

Prinsestyret har gjort noen forsøk på reform i det siste. Asa-El kaller dem patetiske. En av reformene skal være å gi arbeidsmarkedet over til lokalbefolkningen, en annen å kringkaste møter i ”det konsultative rådet”, er et rent sand-på-strøings-organ av ”kongelig utpekte politiske evnukker”.

Skal det være håp om en god utvikling i landet, må massene først få utdanning og jobb. Saudi-Arabia burde også kunne ha innvandring fra andre sunni-muslimske områder, for eksempel det overbefolkede nabolandet Egypt.

Neste gang Washington skal skaffe seg en alliert, bør man ikke bare se på hva landets ledere gjør for Amerika, men også på hva de gjør for sine egne undersåtter, skriver Asa-El til slutt.

Rakettforsvar for israelske passasjery I november 2002 ble det skutt to bærbare anti-fly-raketter mot et sivilt israelsk fly i Mombasa i Kenya. Rakettene bommet, men det var bare så vidt. Nylig var det en trussel i Toronto, Canada.

Det har ført til at stadig flere israelske fly nå har med seg en type forsvarssystem som militære fly har hatt lenge. Flyet er utstyrt med noe som ser ut nærmest som tre sko-esker, og en rekke antenner rundt omkring på flyet. Den ene ”esken” oppdager når en rakett nærmer seg. De to andre sender ut bluss som forvirrer raketten.

Rakettene søker nemlig på varmen fra jetmotorene. Forvarssystemet fører til at de i stedet ”angriper” narrebluss som flyet sender ut, og eksploderer uten å gjøre skade på flyet.

TRE AMERIKANERE DREPT:

i dag, men det er for få Arrowraketter til å stanse et virkelig massivt fiendtlig angrep.

Et annet viktig system er Phalcon, et fly som styrer en toppmoderne etterretning og leder kampene. USA presset Israel til ikke å selge dette flyet til Kina, fordi det kunne øke trusselen om angrep mot Taiwan. India har kjøpt flyet fra Israel, og Pakistan uttrykker bekymring for at det kan ”forstyrre maktbalansen” mellom de to arvefiendene.

70 % av produktene fra den israelske flyindustrien blir solgt på eksportmarkedet. Resten beholder israelerne for seg selv.

Hovedkilde: En artikkel fra Associated Press i Jerusalem Post 16. oktober 2003.

Israel så den laveste valgdeltakelsen i landets historie ved lokalvalget i oktober. (Illustrasjonsfoto: GPO)

LOKALVALGET:

Historisk dårlig valgdeltakelse

Bare omlag 41 prosent av de 3,8 millioner israelere som hadde stemmerett i gårsdagens lokalvalg brukte muligheten. Dette er den laveste valgdeltakelsen i landets historie. I de forrige lokalvalgene, november 1998, var deltakelsen på 57,4 prosent.

Lite politisk konkurranse i de store byene, valgdag på vanlig arbeidsdag, liten tillit til det politiske system og kaldt vær blir foreslått som årsaker til tirsdagens bunnoppslutning av kilder ved innenriksdepartementet.

Statsminister Ariel Sharon var raskt ute med å erklære sitt eget parti, Likud, for valgvinner.

- Sharon lyver, og jeg har ikke noe respekt for en statsminister som lyver, svarte Arbeiderpartiets Knesset-medlem Eitan Cabel. Fra Cabels perspektiv var Ap den store seiervinneren. Uttalelsene falt før konkrete resultater begynte å tikke inn for alvor. Onsdag morgen ser resultatet ut til å være en “respektabel uavgjort” for de to største partiene i israelsk politikk. I følge et foreløpig opptellingsresultat publisert tirsdag kveld, blir ordføreren i Tel Aviv, Ramat Gan, Ra’anana, Petah Tikva, Netanya og Herzliya gjenvalgt. (29.10)

Nr. 5/2003

20

Laser mot raketter

Hizbollah, en islamistisk organisasjon i Libanon, har bygd opp et kjempemessig lager av raketter (israelerne anslår hele 11.000) som kan ramme Nord-Israel.

I den forbindelsen holder Israel sammen med USA på å utvikle et forsvarsvåpen, som de kalles Nautilus. Det er basert på en høyenergilaser. Laserkanonen ser ut som et søkelys. Et kommandosenter kan følge opptil 15 mål samtidig. Laserkanonen må rettes mot et mål i minst fem sekunder før det blir ødelagt. Våpenet har en rekkevidde på 10 km. Det kan også brukes mot jetfly. Men det trenger en enorm mengde elektrisitet.

Det har vært en del vellykkede tester, senest i år 2000. Så stanset det opp på grunn av skepsis i Kongressen. Men nå har en israelsk delegasjon vært og snakket med amerikanerne, og fått dem til å bevilge over 400 millioner kroner for å utvikle våpenet fra et prøveprosjekt til et våpen som kan brukes. Etter hvert skal det også gjøres flyttbart, hittil er det stasjonært. Tanken er at det etter hvert skal utvikles slik at det også kan ødelegge innkommende artillerigranater.

Kongressen har også bevilget mer penger til Arrow-prosjektet. Det er et rakettforsvar som allerede er operativt i Israel, og hvor raketter skytes mot innkommende raketter og ødelegger dem før de når målet.

Kilde: Artikkel fra Associated Press i Jerusalem Post

Israel har omlag en redel så mange politifolk som gjennomsnittet pr. innbygger i den vestlige verden. (Foto: GPO)

For få politifolk mot kriminalitet 12. november hadde Jerusalem Post en lederartikkel under overskriften Ikke nok politi. Det følgende bygger på den artikkelen.

Det har vært en rekke mord i Israel i den senere. Det som er felles for flere av dem, er at gjenger som driver med organisert kriminalitet dreper mennesker som å vise at de mener alvor med kravet om ”beskyttelsespenger”. Noen ganger er offerets eneste ”feil” at de er ansatt i det firmaet de kriminelle vil presse penger fra, eller

kanskje bare tilfeldigvis var på et sted hvor de ble tatt for å være i målgruppen uten å være det.

– I tillegg til drap har en rekke bomber eksplodert utenfor forskjelllige bygninger, oftest uten å skade personer.

Noen ganger kan grensen mellom kriminell virksomhet og terror være noe flytende. Det er kanskje ikke noen tilfeldighet at det foregår mer utpressing i Beersheba enn noe annet sted i Israel.

Og det er i stor grad gjenger av

beduiner (arabere) som driver med det.

Et problem er at Israels generell økonomiske krise har rammet politiet sterkt. Det har heller ikke vært særlig høyt prioritert i mer ”normale” tider. For 20 år siden var det 4 politifolk per 1000 innbyggere. Nå er det 2. Og situasjonen forverres år for år. Nylig ble politiet rammet av et budsjettkutt på 330 millioner kroner. I den frie verden ellers er gjennomsnittet på 8 politifolk per 1000 innbyggere.

Stadige budsjettkutt gjør at politiet heller ikke har så godt utstyr som ønskelig kunne være. Og det nytter lite å klage. Det siste på kuttfronten er at det ikke lenger er penger til å trene opp førerhunder til blinde.

Både sikkerhetsstyrkene og politiet har måttet bruke en meget stor del av sine ressurser på å bekjempe terror. Det er viktig og riktig. Men det bør ikke gå altfor mye på bekostning av bekjempelse av vanlig kriminalitet.

Palestinsk økonomi er bedre enn sitt rykte 29. september stod det en artikkel i Ha’aretz av Avraham Tal. Hovedsynspunktet er at selv om den palestinske økonomien har store problemer, er den bedre enn mange tror. Den artikkelen er hovedkilden til det du leser nå.

Bakgrunnen for dette synspunktet er et seminar som foregikk noen dager tidligere i Dubai, en arabisk stat ved Den persiske Golfen. Der la to økonomer fra Det internasjonale pengefondet fram sine fakta ut fra sine studier. De heter Karim Nashashibi og Adam Bennett.

De fem-seks siste årene før palestinerne helt frivillig startet sin intifada i september 2000, var preget av relativ velstand og høye vekstrater i den palestinske økonomien. Intifadaen rammet hardt.

De to økonomene mener at det har ført til en nedgang i produksjonen på opptil 30 %. Det som rammer hardest, er avstengninger og andre restriksjoner.

Likevel har den palestinske økonomien vist en forbausende slitestyrke under de vanskelige forholdene. Økonomisk aktivitet fortsetter, riktignok i begrenset

omfang. En viktig grunn til det, er at bankene har klart seg bra. I de gode årene var de meget nøye på hvem og hva de lånte ut til. De ble derfor så solide at selv om mange av deres kunder nå ikke kan betale sine lån fullt ut og i tide, klarer bankene seg. Og til tross for alle portforbudene klarer de å holde åpent nok til at folk får gjort sine viktigste forretninger. Noen ganger kan de bare holde åpent noen få timer om gangen, og må kanskje ta helligdager til hjelp.

Arafats konto

Nashashibi sa at på slutten av 1990-årene ble 6-7 milliarder kroner ”avledet” fra skattene det palestinske styret skulle ha og til en bankkonto som Arafat kontrollerte. I 1996 ble ca. 5 milliarder av disse pengene brukt til ”forretningsaktiviteter” i det palestinske området, de var kontrollert av internasjonale revisorer. Hva som skjedde med resten av pengene, blir fremdeles undersøkt. Pengestyringen er blitt mye bedre i det palestinske området under finansminister Salam Fayad.

Det palestinske styret har et utdanningssystem med en million elever. De driver 22 sykehus. De betaler lønn til 130.000 offentlig ansatte (inkludert ”sikkerhetsstyrker”). Budsjettet kommer mest fra to kilder: Toll og merverdiavgift som Israel krever inn for palestinerne, og støtte fra arabiske regjeringer (som gav 3-4 milliarder både i 2001 og 2002). ”Giverlandene” ellers (med Norge i spissen) gir først og fremst penger til investeringer. Men i år har det palestinske styret et budsjettunderskudd på nærmere 2 milliarder kroner.

Nr. 5/2003

21

Israelske tilbaketrekninger Amotz Asa-El er redaktør av den internasjonale ukeutgaven av Jerusalem Post. 30. mai hadde han på Internett en artikkel om israelske militære tilbaketrekninger gjennom tidene. Her tar vi utgangspunkt i Asa-Els artikkel, men bringer også inn mye annet stoff.

1948

Israel kaller krigen i 1948 for sin uavhengighetskrig, den som førte til at jødene fikk sitt eget hjemland for første gang på mange hundre år.

På slutten av den krigen stod israelske militærkolonner et godt stykke inne i Sinai, altså i Egypt.

De israelske soldatene hadde forfulgt egyptiske styrker som hadde angrepet israelerne i Negev.

Israel hadde på den tiden ikke diplomatiske forbindelser med Storbritannia, som hadde forsøkt å hindre at det skulle bli en stat med jødisk flertall. Men gjennom USA sendte britene et krav til Israel om å trekke seg tilbake til den internasjonale grensen, som var fastsatt i en avtale mellom Egypt og Storbritannia så sent som i 1936. (Tradisjonelt har mye av Sinai tilhørt dem som hadde kontroll over det som nå er Israel.)

1956

Høsten 1956 tok Israel kontrollen over Sinai nesten fram til Suezkanalen i samarbeid med Storbritannia og Frankrike. Bakgrunnen for krigen fra Israels side var at Egypt hadde tillatt palestinske terrorgrupper å drive terror fritt.

Dessuten spilte det nok også inn at mens Egypt fikk kjøpe våpen både fra Sovjet-blokken og fra vestlige land, fikk Israel ikke kjøpe noe fra noen. Siden Egypt stadig erklærte at våpnene skulle brukes til å ødelegge Israel, ville israelerne sikre seg at egypterne ikke ble for sterke.

(Israel fikk riktignok kjøpe franske våpen like før krigen, etter at den var avtalt.)

For Storbritannias og Frankrikes del var grunnen til krigen en helt annen. Diktatoren i Egypt, Gamal Abdul Nasser, hadde nasjonalisert Suezkanalen, og de europeiske maktene ville sikre seg kontrollen over den.

Israel erobret Sinai-halvøya på kort tid. Etter krigen hadde statsminister David Ben-Gurion tenkt å beholde kontrollen over deler av Sinai, i det minste som et forhandlingskort overfor araberne. Men meget sterke reaksjoner fra både USA og Sovjetunionen tvang gjennom at israelerne trakk seg helt tilbake. De oppnådde riktignok å få litt til gjengjeld, blant annet FN-

tropper på grensen mot Egypt.

De sørget for å begrense terroren vesentlig.

1967

Om bakgrunnen for krigen viser vi til artikkelen Seksdagerkrigen i 1967 (www.miff.no).

Etter krigen tilbød Israel å trekke seg tilbake fra det aller meste av de erobrede områdene i bytte for en varig fred. Det var åpningstilbudet, som det skulle forhandles om. Men araberne samlet seg til toppmøte i Khartoum i Sudan, og svarte med tre nei: Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel.

Dermed ble israelerne stående der de var. FN vedtok resolusjon 242, som bygger på tanken om land fra Israel for fred fra araberne.

1973-1974

I oktober kom det et samordnet angrep på Israel fra Syria og Egypt.

Israel var uforberedt på krigen, og i første omgang hadde de arabiske landene stor militær framgang. Men da krigen sluttet, hadde Israel vunnet en knusende seier: En stor del av den egyptiske hæren var omringet, og store israelske styrker stod på vestsiden av Suezkanalen. Den syriske hæren var

grundig slått, og Israel stod østenfor våpenhvilelinjen fra 1967.

I månedene etterpå fikk den amerikanske utenriksministeren, Henry Kissinger, forhandlet fram en våpenhvile både med Egypt og med Syria. Mot Syria innebar det at Israel trakk seg et stykke tilbake på Golan, til de linjene som gjelder i dag. Siden har det vært rolig (ingen skyting) på grensen mellom Israel og Syria. Men det er typisk for Syrias holdning at ingen syrer ville skrive under på avtalen med Israel. En egyptisk offiser skrev under på Syrias vegne.

Israel trakk seg også tilbake fra Suezkanalen og et stykke inn i Sinai. Dermed begynte egypterne å bygge opp igjen byer og andre hus i kanalsonen, selv om israelerne fremdeles stod i nærheten. Det overbeviste israelerne om at egypterne virkelig ønsket fred. (Syria derimot har ikke bygget opp noe i nærheten av våpenhvilelinjen.)

Derfor ble det nye forhandlinger mellom Israel og Egypt. Det resulterte i en fredsavtale i 1979 hvor Israel trakk seg tilbake fra hele Sinai.

1993

De tilbaketrekningene israelerne foretok før 1993, kom i det minste delvis som en følge av amerikansk press. I noen tilfeller truet ameri-

kanerne med å stanse våpensalget til Israel. Riktignok var det også mange israelere som ønsket tilbaketrekning, men amerikanerne hjalp til med å ”overbevise” tvilere.

Oslo-avtalen i 1993 var imidlertid en ren israelsk-palestinsk sak, uten amerikansk press. (Det var norsk ”tilrettelegging av samtaler”.) Oslo-prosessen førte til at Arafat fikk kontroll over de mest folkerike områdene på Vestbredden og i Gaza, og det var meningen at den skulle gå videre. Men hele prosessen strandet sommeren og høsten 2000 på de sentrale spørsmålene, særlig om flyktninger og Jerusalem.

2003

Nå har den høyreorienterte ”hauken”, Ariel Sharon, gått med på en palestinsk stat. Det var selv Arbeiderpartiet imot inntil ut på 1990-tallet. Mange israelere lurer på om det er et resultat av et beinhardt amerikansk press. Men vi har registrert at Ariel Sharon har sagt det også før han ble statsminister: De innrømmelsene Israel gjorde under Oslo-prosessen, gjør at en palestinsk stat blir uunngåelig.

Tilbakeblikk på år 5763 Calev Ben-David er fast reporter og kommentator i Jerusalem Post.

30. september i år hadde han en artikkel med utgangspunkt i de store helligdagene i jødedommen, særlig det jødiske nyttåret, som i år begynte om kvelden 26. september.

Han tok et tilbakeblikk på det jødiske året som nå var tilbakelagt, året 5763. Tross krigen som palestinerne har bestemt skal fortsette, er det ikke bare vondt å si om dette året. De tre største positive begivenhetene, sett fra BenDavids synspunkt, er:

a) Saddam Hussein er fjernet fra makten i Irak. Selv om vi ennå ikke vet hvordan utviklingen blir videre i dette landet, er det i hvert fall en mulighet for at det kan bli en forandring i retning av ekte demokrati i den arabiske verden. Uansett er en trussel mot Israel borte. b) At det sekulære Shinui-partiet gjorde det så godt i valget, og kom sterkt inn i regjeringen, anser Ben-David for en positiv utvikling. Det skyldes ikke hat mot reli-

gionen, men behovet for et ekte sentrumsparti. Det er et middelklasseparti og står for en sunn økonomisk politikk, mot den urealistiske tilnærmingen til fred og sikkerhet som venstre- og høyresiden på hver sin måte ofte har stått for. c) At Shinui er kommet inn i regjeringen, er nok en forutsetning for at sikkerhetsgjerdet ble påskyndet. Det vil bli bygd ikke så veldig langt fra ”den grønne linjen” (det er fargen på israelske kart på våpenhvilelinjen fra før 1967), skriver Ben-David. (Siden er det bestemt at det noen steder skal gå lenger øst enn først forutsatt.)

Allerede nå merkes det noen steder, som i byene Hadera og Afula i Israel, at det er blitt vanskeligere for selvmordsbombere å nå fram. Gjerdet vil tillate forsvaret å konsentrere sine ressurser om israelske innbyggere som ikke er beskyttet av gjerdet, blant annet bosettere.

Skulle utviklingen siden gjøre det ønskelig, kan traseen for gjerdet

Calev Ben-David anser det som positiv utvikling i år 5763 at Shinui-partiet og Yosef Lapid har kommet så sterkt inn i regjeringen. (Foto: GPO) justeres. Det er ikke noen grense.

Blant de andre store fordelene er at palestinerne vil møte massive ”fakta på bakken”. Det vil utfordre dem til å leve opp sin retorikk om en ”to-stats-løsning”. Kanskje

de nå endelig vil begynne å bygge opp sitt eget samfunn med noe av den samme iveren de hittil har reservert for å ødelegge det israelske?

Det er fremdeles mye å frykte for i Israel. Men det er altså også trender som gir et visst håp for året 5764.

Nr. 5/2003

22

Statsminister Ariel Sharon og president Moshe Katsav samlet på et minnesamvær for den myrdede statsministeren Yitzhak Rabin. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Israel er et parlamentarisk demokrati. Ved valgene blir alle partier som får minst 1,5 % av stemmene representert i Knesset (Israels ”Storting”). Den politiske lederen som har støtte av et flertall i Knesset, blir statsminister. Regjeringen kan felles ved å få flertallet mot

Statsministre og presidenter

seg i Knesset, i Israel som i andre parlamentariske demokratier.

Dessuten har Israel en president. Han har en status som ligner en del på den kongen har hos oss: Han skal være ”over” politikken og ikke ta standpunkt i saker hvor

store grupper i Israel er uenige.

Han skal gi uttrykk for det israelere flest er enige om. Presidenten blir valgt av Knesset. Stort sett har aktive politikere vært valgt. Men mens de var presidenter, skulle de gå inn i en slags opphøyd rolle.

Det har de fleste klart ganske bra.

Israels presidenter

(Unntaket var Ezer Weizman, som ikke forsøkte å følge spillereglene, men opptrådte som om han var en aktiv politiker. Han er nevø av Chaim Weizmann.)

Nedenfor står først navnet på presidenten eller statsministeren,

så tiden han/hun levde i parentes (dersom det bare står ett årstall, lever vedkommende ennå), til slutt årene han/hun fungerte. Noen har mer enn en periode som statsminister. Moshe Katsav er nå president, og Ariel Sharon er statsminister.

Israels statsministre

Chaim Weizmann (1874-1952) 1948-1952

Chaim Herzog (1918-1997) 1983-1993

David Ben-Gurion (1886-1973) 1948-1953

Yitzak Rabin (1922-1995) 1974-1977

Yitzak Rabin (1922-1995) 1992-1995

Isaak Ben Zwi (1884-1963) 1952-1963

Ezer Weizman (1924) 1993-2000

Moshe Sharett (1894-1965) 1953-1955

Menahem Begin (1922-1992) 1977-1983

Shimon Peres (1923) 1995-1996

Salman Shazar (1889-1974) 1963-1973

Moshe Katsav (1945) 2000-

David Ben-Gurion (1886-1973) 1955-1963

Yitzak Shamir (1914) 1983-1984

Benjamin Netanyahu (1949) 1996-1999

Ephraim Katz (1916) 1973-1978

Levi Eshkol (1895-1969) 1963-1969

Shimon Peres (1923) 1984-1986

Ehud Barak (1942) 1999-2001

Yitzak Navon (1921) 1978-1983

Golda Meir (1898-1978) 1969-1974

Yitzak Shamir (1914) 1986-1992

Ariel Sharon (1928) 2001-

Nr. 5/2003

23

Gammelt jordskjelv

Israel ligger i en jordskjelvsone

18. januar 749 var det et jordskjelv i Midtøsten. Det er kjent fra historiske kilder. Fra Egypt er det meldt at støttebjelker til hus flyttet seg. En landsby i Taborområdet skal ha flyttet på seg. Det skal også ha vært veldige flodbølger i Middelhavet. Damaskus ristet i flere dager. Småsteder skal ha blitt oppslukt av jorden. Og fra Jerusalem ble det meldt at tusener ble drept, palasser og kirker falt sammen og Al-Aqsa-moskeen ble alvorlig skadet.

Funn i Tiberias

Tiberias er en by på vestbredden av Gennesaretsjøen i Galilea i Israel. Det var den på Jesu tid også (Joh 6:1, 23), etter å ha vært grunnlagt av kong Herodes noen få år tidligere.

I fjor sommer skulle hotell Galei Kinneret utvide. I den forbindelsen var det arkeologiske utgravinger i området. Arkeologen oppdaget da at jordlag fra forskjellige tidsepoker lå like ved siden av hverandre. En geolog fant årsaken: Et gigantisk jordskjelv hadde hevet det eldste laget.

De fant forkastningen fra år 749 med land på begge sider som hadde beveget seg under jordskjelvet. De fant blant annet det som må ha vært en rund brønn, omtrent 10 m bred, som var delt i to av jordskjelvet.

Det viser seg at det var en revne som var 10 mil lang, mellom Gennesaretsjøen og Dødehavet.

Det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før neste store jordskjelv kommer i Israel.

(Arkivfoto) Man har beregnet jordskjelvet til å ha målt 7-7,5 på Richters skala.

Ifølge leksikon fører jordskjelv i størrelse 7-8 til at de fleste bygningene og bruene i jordskjelvområdet blir ødelagt. Det kan også bli ras og oversvømmelser. (Er skjelvet på over 8, er det karakterisert av total ødeleggelse.)

Jordskjelvsone

Israel ligger i en jordskjelvsone (se artikkelen på denne siden).

Hovedbildet er at en landplate

vest for Jordan-elva og en plate øst for elva beveger seg i forhold til hverandre. Det skaper spenninger som av og til får utløsning i jordskjelv.

Det er antakelig bare et tidsspørsmål når neste store jordskjelv kommer i området. I Israel er det uro for hvordan bygningene vil tåle en slik påkjenning.

Det er fare for at kravene i bygningslovene har vært for milde, og at mange dessuten ikke har fulgt de kravene som tross alt er.

Fra bibel-historien husker vi fortellingen om Sodoma og Gomorra, og om hvordan det regnet ild ned over disse byene. Mange forskere regner med at dette var et seismologisk fenomen. Det har vært flere halvsterke jordskjelv i Israel de senere år. Jordskjelv-ekspertene mener at det er temmelig sannsynlig at det vil komme et større jordskjelv en eller annen gang i løpet av de nærmeste 50 år - og det kan like gjerne komme i morgen som siden.

Jordskorpen består av flak eller plater med en tykkelse som varierer ganske mye, men 100 km kan være et slags gjennomsnittstall. Disse platene beveger seg. Enhver som ser på et verdenskart, kan se at Amerika passer godt sammen med Europa og Afrika, og fremdeles driver disse kontinentene fra hverandre med noen centimeter pr. år.

Himalaya er dannet ved at den indiske platen kolliderer med den sibirske. Derfor kan man finne rester etter muslinger og annet havliv høyt til fjells.

California er et annet kjent tilfelle. Der glir to plater i en sidelengs bevegelse. Det minner om to bøker som ligger ved siden av hverandre på et bord, og hvor den ene flyttes mens den ligger inntil den andre. Det er dette som ligger bak de store jordskjelvene der.

I Israel er det en situasjon som minner om California. Det går en aktiv forkastningssone fra Røde-

havet langs Jordandalen opp til Syria. Det kan også være sideforkastninger, som et slags tre med greiner. I en slik sone er jordskjelv normalt.

Siste gangen det var et ødeleggende jordskjelv i dette området, var i 1927. Da var det et jordskjelv nord for Jeriko. 350 mennesker ble drept og ca. 800 bygninger ødelagt. I 1837 var det et jordskjelv som ødela store deler av byen Safed i Galilea.

5.000 mennesker ble drept. Jordskjelvet utløste en omfattende forfølgelse av jødene fra arabernes side. For hvorfor skulle vel Allah sende en slik stor katastrofe hvis det ikke var fordi det bodde vantro jøder der? - Dette er forresten typisk for hvordan jødene er blitt behandlet både i Europa og i arabiske land.

Etter jordskjelvet i Armenia i 1991, hvor israelere deltok med heder i hjelpearbeidet, kom det en undersøkelse i Israel som satte en støkk i israelerne. Den viste hvor dårlig nye bygninger er blitt kontrollert. Det betyr at et jordskjelv kan føre til at mange større bygninger raser sammen. En stor del av israelerne bor i boligblokker, så det ville kunne bli en omfattende katastrofe. Det er derfor tatt skritt for å stramme inn kontrollen med at byggeforskriftene blir holdt, og likeså skjerpe selve forskriftene.

[Arkivartikkel fra 1994]

KIBBUTZ-OPPHOLD

Vil du annonsere? post@miff.no

Er du mellom 18-35 år?

Reis til en kibbutz i Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIV

PB 716, Sentrum, O106 Oslo Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

Livet på jorden er Guds skaperverk Utviklingslærens teorier er oppdiktede fantasier.

Følg med i vår artikkelserie med en rekke beviser i: MED ÅPEN BIBEL v/ Sverre Petersen, Langoddveien 76A, 1367 Snarøya

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISK NASJONAL FOND NORGE La oss plante en skog til minne om Leif Røssaak

Det var med stor sorg vi måtte si farvel til Leif i en altfor ung alder. Han vil bli husket i mange år for den kjærlighet han alltid vist overfor Israel.

Leif hadde et varmt engasjement for Israel og jødenes sak, men fremfor alt var han opptatt av korrekt og saklig informasjon. Sammen med Jan B. Rødner stiftet han MIFF i 1978. Gjennom en kombinasjon av politiske studier og sitt spesiell engasjement ble han en ypperlig representant for Israel i Norge. Ingen oppgave var for liten, ingen for stor for Leif. Hans arbeide som informasjonssjef i Israels ambassade var en naturlig oppgave for Leif.

Ingen fortjener vel som han å få en egen minnsekog i Israel. Hjelp oss å støtte JNFs innsamling til Leifs minneskog i den norske skogen i Yatir i Negevørkenen.

Berit Demborg

Bidrag sendes til Jødisk Nasjonalfond Boks 8871, Youngstorget, 0028 Oslo Gironr.: 7877.08.76817 Tlf. nr. 22 11 28 14

Returadresse: Midtøsten i fokus, PB 31, 4097 SOLA DYPT RØRT

“Jeg abonnerer på deres avis, og er daglig inne på nettsidene deres. Jeg må bare si at jeg er dypt rørt over at dere støtter min store hjertesak, nemlig jødenes sak. Jeg har en nettside hvor jeg bruker mange av deres artikler.”

Kenneth Bakken

VELDIG BRA!

“Jeg vil bare fortelle dere hvor veldig bra alle i min familie synes informasjonsarbeidet deres er! Jødehatet er voldsomt på fremmarsj, og derfor er det desto viktigere at noen våger å tale Roma midt imot, slik dere gjør. Tusen takk for innsatsen, fortsett slik!”

Elisabeth Fearnley, Bodø

KEEP UP THE GOOD WORK!

“Vil takke dere for å bringe saklig og nøytral informasjon fra Midtøsten. Deres side er en motvekt til den anti-Israel propagandaen vi dessverre finner i mange andre medier. Israel trenger venner som dere!

Keep up the good work!!”

Frode Strand, Australia

STÅ PÅ

“Godt at ikke alle har denne anti-israelske holdningen. Et fantastisk folk og land.

STÅ PÅ.”

Rolf M. Landaas

KJEMPEGLAD FOR AVISEN

D ME

Støtt MIFFs viktige arbeid!

MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konikten gjennom avisen Midtøsten i fokus og nettstedet Porten til Midtøsten.

Vårt ønske er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.

Vil du være med å støtte vårt viktige arbeid?

Fyll ut blanketten under, og send den til oss! q Enkelt-medlem q Ektepar q Pensjonist q Student q Pensjonist ektepar q Student ektepar

240,350,150,150,180,180,-

Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Navn: Adr.: Postnr./Sted:

Porto MED ISRAEL FOR FRED

MEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 31 4097 Sola

FO

“Jeg er kjempeglad for avisen deres. Skulle ønsket at den kom ut litt oftere. Jeg anbefaler den til alle kjente.”

Bjarte Gauksheim, Bergen ISRA EL

R FRED

GLIMRENDE ARBEID

“Takk for det glimrende arbeidet dere gjør i MIFF og Porten til Midtøsten! Leser sidene veldig ofte!”

Jon Åge Skuland, Kristiansand

MYCKET GLAD

“Jag blev mycket glad när jag såg Porten til Midtøsten!”

Mikael Schvili, Sverige

MYCKET VÄLKOMMET

“Er sida är ett mycket välkommet inslag i Norden.”

Hampus Forssell, Sverige

USEDVANLIG FLOTT

“Vil takke dere for en usedvanlig flott nettside, og et usedvanlig flott arbeid!”

Arnfinn Nordbø, Randaberg

BLE GLAD

“Heisan!! Jeg har ikke noe spesielt å si, jeg må bare fortelle dere hvor GLAD jeg ble for å snuble over nettstedet deres! Antisionismen er sterk i dag, og nyhetsbildet er helt forskrudd. Fortsett slik!”

Kent Hallman

ENORMT FLOTT

“Jeg synes, det er en enormt flot side, I har. Har kun lige kigget lidt på den, da det var en tilfældighed, at jeg kom ind på den.

Desværre har vi vist ikke noget der i kvalitet og omfang svarer til den her i Danmark - selv om behovet givetvis også er stort her, hvor der også findes megen hadefuld antisemitisk propaganda.”

Morten Pedersen, Danmark