2004-01Midtøsten i fokus

B-blad

Returadr: MIFF, Pb 31, 4097 SOLA

www.miff.no aSiste nytt fra Israel hver dag. aBakgrunnsartikler sortert tematisk. aMer enn 20.000 besøk i måneden.

Nr. 1/2004

30. årgang

Organ for Med Israel for fred

- Journalister fornyet sin Arafat-troskap

De stilte ingen kritiske spørsmål, de hundre palestinske journalistene som hyllet Yasser Arafat 13. januar.

SIDE 6-7

Røde Kors utelukker Israel

Tidligere Røde Kors-leder sammenligner davidsstjernen med hakekorset. Diskrimineringen Israel møter i Røde Kors er enda et bevis på at landet ikke kan vente noen rettferdighet i internasjonale fora.

SIDE 8

Kvinnediskriminering i arabiske land

Basert på rykter om utroskap kan en jordansk mann drepe sin kone straffefritt. Et lovendringsforslag ble stanset så sent som i 1999. I Saudi-Arabia har ikke kvinner lov til å kjøre bil. SIDE 15

Israelske soldater risikerer livet i jakt på terrorister som planlegger nye terrorangrep mot sivile jøder. (Arkivfoto: GPO)

Tilbaketrekning stanser ikke terror Den palestinske terroren mot Israel er eldre enn Israels kontroll over Vestbredden og Gaza, og skyldes ikke den. Det eneste som kan gjøre slutt på terroren, er at araberne reelt anerkjenner at jødene har rett til en stat hvor de er i ertall.

Hvis ikke, vil terroren fortsette så lenge det nnes et Israel, uansett størrelse, så sant ikke israelske forsvarstiltak klarer å forhindre det.

Hva kom først?

SIDE 2-3 Militær trussel SIDE 4 Ap og tilbaketrekning SIDE 12-13

Nr. 1/2004

2 D ISRAEL ME

FO

R FRED

Hva er MIFF?

Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en arbeidsgruppe i 1975, og tre år senere ble organisasjonen formelt stiftet. MIFF er religiøst og partipolitisk nøytral.

Gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten og det jødiske folk og dets historie, ønsker MIFF å skape en større sympati for Israel og det jødiske folk.

Hos oss skal ulike oppfatninger komme til orde.

Stikkordet er mangfold. Les mer om organisasjonen på www.miff.no.

MIFF utgir avisen Midtøsten i fokus omlag fem ganger årlig. MIFF driver også nettportalen Porten til Midtøsten (www.miff.no). Dette er en av de beste pro-israelske nettressursene i Norden.

Kontaktinfo E-post: post@miff.no

Telefon: Gabriel Edland 38 09 55 23 Adresse til hovedstyret: Med Israel for fred Postboks 601 4665 KRISTIANSAND S. Adresse til medlemsregister og kasserer: MIFF/MØIF PB 31 4097 Sola

Organisjonsnummer 970 550 232

Medlemspriser Enkeltmedlem Ektepar Pensjonist - enkeltmedlem - ektepar Student - enkeltmedlem - ektepar Abonnement på Midtøsten i fokus

240 kr 350 kr

Sammenhengen mell Vi har fått spørsmål om vi kan se en sammenheng mellom følgende to forhold:

1)At Israel kontrollerer Vestbredden og Gaza og at israelere bosetter seg der, og 2)den terroren som rammer Israel.

Bak spørsmålet ligger en forutsetning om at dersom Israels kontroll av Vestbredden og Gaza opphører, og de jødiske bosetterne blir fjernet, vil terroren ta slutt. Jeg vil ta opp en rekke temaer som har sammenheng med bosetninger og med terror.

Perioden 1949-1967

Kampene i forbindelse med at staten Israel ble opprettet i 1948, sluttet med en våpenhvile i 1949.

Den varte til seksdagerskrigen i 1967.

I perioden 1949-67 kontrollerte Israel ikke noe av Vestbredden eller Gaza. Likevel var det stadig terror og vold fra naboene, både i form av væpnede enkeltpersoner og grupper som snek seg over grensen, og fra Syria skyting fra Golan og ned i Nord-Israel.

I denne perioden hadde altså terroren bare forbindelse med Israel finnes, ikke noe annet.

Seksdagerskrigen i 1967

I juni 1967 brøt seksdagerskrigen ut. Krigen og bakgrunnen for den har vi omtalt nærmere i artikkelen Seksdagerskrigen i 1967. Da krigen var over etter en snau uke, hadde Israel overtatt kontrollen over hele Sinai-ørkenen (fra Egypt), Golan (fra Syria) og Vestbredden (fra Jordan).

Israel satt da plutselig med et område som var flere ganger så stort som den vesle staten. Sinai var det største området. Like etter krigen foreslo Israel for nabostatene en avtale om at israelerne skulle trekke seg ut av de områdene de nylig hadde tatt kontrollen over i bytte for en varig fred. De arabiske statene samlet seg i Khar-

150 kr 180 kr 150 kr 180 kr 150 kr

Bankkontonummer Gaver/ kontingent 7877.06.54539 Andre innbetalinger 0532.51.93206

Redningsarbeidere gir krisehjelp etter terrorangrep i Jerusalem i slutten av januar. 10 mennesker ble drept i selvmordsbomben. (Foto: Ohayon Avi, GPO) toum i Sudan og vedtok sine tre nei: Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel. Se Khartoum-resolusjonen.

Dette er grunnen til at det i hele tatt ble aktuelt å fortsette å kontrol-

lere Vestbredden og Gaza. Hadde araberne gått med på fred mot at Israel trakk seg ut, ville problemet vært løst allerede på 1960-tallet.

Oktoberkrigen 1973 (”Jom Kippur-krigen”)

At den militære sikkerheten er en viktig faktor i denne sammenhengen, ble understreket i oktober 1973, da Egypt og Syria gikk til samordnet angrep på Israel. Riktignok vant Israel den krigen også.

Men det var svært lite som skilte på

- Midtøsten i fokus Redaktør

Odd Myrland Bjaalandsgt. 32 4016 Stavanger odd@myrland.com Tlf. 51 58 01 65 Mob. 95 88 69 77 Fax: 85 02 25 75

Deskansvarlig Conrad Myrland

Nyheter og kommentarer

Når redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfellet er i denne avisa, er det vanskelig å skille mellom nyheter (som skal være nøytrale og ufarget av journalistens egne oppfatninger) og kommentarer.

Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

Kilder

De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske avisene Jerusalem Post og Ha’aretz på Internett. Også Jerusalem Report er viktig.

Andre kilder er mer sporadiske.

Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

Forfattere

Dersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktøren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på. Kortnyheter er hentet fra Porten til Midtøsten (www.miff.no).

Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

Redaksjon avsluttet: 14. mars 2004

Nr. 1/2004

3

lom okkupasjon og terror også mange israelere opplever som unødig provoserende.

Artikkelen Israelernes syn på bosetningene fra juni 2002 forteller en del om dette. Der er blant annet lenke til en lederartikkel i avisen Dagen som gjengir synet om at gjeldende folkerett gir jøder like stor rett som arabere til å bo på Vestbredden. Det er også henvist til artikkelen Bosetningsdumheten, som presenterer synet til Meretzpartiet (”Israels SV”). Den nevner også det politiske systemet i Israel: Mange småpartier i Knesset (Israels ”Storting”) har gjort at ingen israelske regjeringer har valgt å stanse bosetternes utbygginger, og slett ikke fjerne eksisterende bosetninger. Regjeringene har nemlig i ulike sammenhenger vært politisk avhengige av bosetterne og deres tilhengere.

Et stort antall meningsmålinger gjennom mange år viser at i bytte for en ekte, varig fred vil et stort flertall av jødene i Israel ta de belastningene det vil gi innover i det israelske samfunnet å flytte et stort antall bosettere. Men så lenge det ser ut for å være konflikt uansett, vil de ikke gjøre noe med saken.

Sikkerhet

at det gikk helt galt i starten, på at Israel var blitt overrent og ødelagt.

Vi har beskrevet krigen i artikkelen Jom Kippur-krigen 1973.

Dette brakte for alvor sikkerhetsproblematikken inn i vurderingene fra israelsk side. I artikkelen Vestbredden en festning har vi tatt for oss noen av de sikkerhets-synspunktene israelerne har hatt når det gjelder Vestbredden: Kontroll over Vestbredden, som med sine fjell er forholdsvis lett å forsvare, kan bety liv eller død for Israel i tilfelle et framtidig stor-angrep fra øst (Syria, Jordan, Irak, Saudi-Arabia, kanskje Iran også). Artikkelen Jerusalems strategiske betydning har også stoff om dette. Israelerne har derfor ment at de ikke har kunnet gi fra seg kontrollen over Vestbredden uten i bytte for en ekte, varig fred. Dette mener også mange isra-

elere som ikke ønsker å styre palestinerne og som er imot jødiske bosetninger på Vestbredden.

Bosetninger

Her er noen hovedsynspunkter i den israelske befolkningen med hensyn til bosetningene: a) En liten del av israelere mener at den praktiske politikken i Israel skal være styrt av løfter og profetier i Bibelen. Slik de forstår dette, har Gud lovt Israels folk hele landet fra elven Jordan til Middelhavet og kanskje enda mer. For noen av disse er det en hellig plikt å bosette seg i deler av landet hvor det tidligere ikke bodde jøder. b) Ganske mange i Israel mener at gjeldende folkerett med hensyn til Vestbredden, er det som ble vedtatt i fredsslutningen etter 1. verdenskrig i San Remo-konferansen i 1920. Etter deres oppfatning

legger det hele Palestina åpent for jødisk innvandring, særlig på statsjord. Antakelig mener et flertall i Israel at jødene egentlig har rett til å bo i hele Palestina. Men flertallet synes ikke det er klokt å gjøre bruk av den retten når det fører til unødige konflikter eller hindrer en fredsløsning. c) Andre, særlig i Arbeiderpartiet, har støttet bosetninger som kan sies å ha en militær betydning i forhold til et eventuelt stor-angrep på Israel fra øst, men har vært skeptiske til bosetninger nær områder som er tett befolket av palestinere. d) Ganske mange israelske jøder hater bosettere og bosetninger. For det første er bosetningene et pengesluk, for det andre koster det livet til mange soldater å beskytte dem. For det tredje opptrer en del bosettere på en måte som

Grunnen til at israelerne kontrollerer Vestbredden fremdeles, er altså at naboene ikke ville inngå en fred som fortjener betegnelsen, til tross for at flertallet av israelerne var flyktninger fra arabiske land. (Siden har en stor innvandring fra det tidligere Sovjetunionen gjort antallet ”orientalske” og ”europeiske” jøder omtrent likt.) I påvente av fred har sikkerheten i forhold til et mulig angrep fra øst (et angrep mange arabiske politikere har tatt til orde for) hatt avgjørende vekt.

Egypt inngikk (1979) en fredsavtale med Israel, og israelerne trakk seg helt ut av Sinai.

Akkurat nå, med amerikanske styrker i Irak, er faren for et samlet angrep fra øst minimalt. Det har ført til at en del israelere er mer villige til å oppgi kontrollen over Vestbredden enn tidligere. Men ingen kjenner jo trusselbildet noen år fram i tid.

Terror

I økende grad er også sikkerheten i forhold til terror blitt en viktig faktor. Den krigen Arafat startet i september 2000, og som pågår fremdeles, er en terrorkrig. Israels omfattende mottiltak (som nesten alle er blitt kritisert) har forhindret at hundrevis av israelere blir drept hver uke. Våren 2002 ble Israel tvunget av et stort antall selvmord-

sangrep til å gå inn i palestinskstyrte områder på Vestbredden og opprette en rekke kontrolltiltak der. Det førte straks til en sterk reduksjon i terroren.

Forhåpentligvis vil sikkerhetsgjerdet, når det er ferdig, gjøre det mulig å lette på kontrolltiltakene på Vestbredden. Men israelerne må fortsette å gjøre det som er nødvendig for å kunne leve i mest mulig fred og sikkerhet.

Nye forslag

Det foreligger flere forslag til løsning. Meningsmålinger viser at et stort flertall av israelerne vil godta en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza som en del av en varig fred.

Hittil har alt strandet mest på at palestinerne, og araberne generelt, krever en ”rett til å vende tilbake” for flyktningene fra 1948.

Det er en ”rett” som ingen andre flyktninger fra den tiden har hatt, og som Israel ikke kan godta. Den ville gi Israel arabisk flertall i løpet av få år dersom den ble gjennomført.

Det vil si at en israelsk tilbaketrekning ikke ville gjøre slutt på krigstilstanden og terroren. Det sier en rekke palestinske grupper (som Hamas) rett ut, og det er lite som tyder på at det ikke vil gå slik.

Israel står derfor fast på kravet: Først må det bli slutt på terroren (ikke bare en liten, taktisk pause), så kan det meste løses.

Konklusjon

På denne bakgrunnen er mitt svar på spørsmålet som er gjengitt innledningsvis: a)Terroren er eldre enn Israels kontroll over Vestbredden og Gaza, og skyldes ikke den. b)Dersom Israel skulle trekke seg helt ut av Vestbredden, ville det ikke gjøre slutt på terroren.

Det eneste som kan gjøre slutt på terroren, er at araberne reelt anerkjenner at jødene har rett til en stat hvor de er i flertall, og legger opp sin politikk ut fra dette. Hvis ikke, vil terroren fortsette så lenge det finnes et Israel, uansett størrelse, så sant ikke israelske mottiltak klarer å forhindre det. c)Israelere flest mener i dag, og jeg tror de har rett, at Israel kjemper for sin eksistens. Det er i hovedsak ikke noe annet å gjøre enn det Israel gjør for å vinne den krigen de er påført. Alternativet er en bølge av terror som i løpet av få år vil skylle Israel bort.

I denne artikkelen er det henvist til en rekke artikler. Alle finnes på www.miff.no Du kan finne dem ved å bruke søkemotoren på nettstedet.

Nr. 1/2004

4

Tilbaketrekning og militær trussel Høyresiden i Israel er i opprør.

Statsminister Ariel Sharon og visestatsminister Ehud Olmert har gått inn for en fred med nesten full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, i samsvar med det såkalte ”veikartet for fred” fra USA, EU, Russland og FN. Noen anser det som svik mot det regjeringspartiet Likud (og dets forløpere) alltid har stått for. Og venstresiden sier ”Velkommen etter, dette har vi sagt i mange år”.

Holdningsendringen har mange grunner. En av grunnene er krav fra USA. En annen er den demo-

grafiske situasjonen, den arabiske (palestinske) befolkningen øker så raskt at jødene kan komme i mindretall i sitt eget land hvis ikke Vestbredden og Gaza kommer utenfor Israel. Men en av de viktigste grunnene er den nye situasjonen som Irak-krigen har skapt.

Vestbredden er en naturlig festning

Det følgende er skrevet på 1980-tallet, mens Israel kontrollerte hele Vestbredden. Da var et storangrep fra øst (samlet fra Jordan, Irak, Iran, Saudi-Arabia, Syria og flere land) en reell mulig-

het, selv om det kanskje ikke var så veldig sannsynlig:

Vestbredden er militært sett et svært viktig område for Israel, og vil kunne bli helt avgjørende i en ny krig. Det skyldes landskapet.

Tvers gjennom Vestbredden, i retning nord-sør, går en fjellkjede. I øst skråner fjellene bratt ned mot Jordan-elva. Der er det daler og få veier. Hvis Israel skal forsvare seg mot et angrep østfra, vil oppgaven være forholdsvis enkel hvis den israelske hæren står i skråningen der. En nokså liten styrke kan blokkere en stor angreps-hær.

Grensen mellom Israel og Vestbredden går på vestsida av fjelltoppene. Der skråner landskapet ned mot Middelhavet, men ikke på langt nær så bratt som på østsida.

Landskapet er såpass flatt at det ikke vil nytte å bygge festninger noe sted. Fiender kan bare kjøre rundt. Skal israelerne forsvare seg mot et angrep her, må de derfor bemanne ei forsvarslinje som mer eller mindre dekker hele grensen.

Og da har det vesle landet ikke soldater nok til å ta seg av fronten mot Egypt og Syria også. Det vil lett kunne bli helt umulig for Israel å klare seg i en slik situasjon.

Trusselen redusert

Nå i 2004 er foranstående i og for seg like riktig. Men Irak-krigen har redusert trusselen vesentlig. For første gang står Israel ikke overfor noen reell fare for et storangrep fra øst, i hvert fall ikke på en del år fram i tiden.

Noen israelere vil beholde kontrollen over Vestbredden av bibelske grunner. Men for mange har det vært sikkerheten som var avgjørende. Det gjelder i stor grad lederne i Likud-partiet. Derfor er det ikke så rart at mange av dem nå er mer villige til å oppgi kontrollen over Vestbredden.

- Se i speilet Hirsh Goodman er mangeårig reporter på moderat venstreside i Israel. Han er redaktør i Jerusalem Report, som tilhører moderat venstreside og kommer ut hver 14. dag. På samme måte som Ha’aretz omtaler og påtaler bladet ofte urett som er begått mot israelske arabere og palestinere på Vestbredden og Gaza. Dette er et eksempel på det.

I nummeret som er datert 1. desember 2003 hadde Goodman en artikkel han kalte Et blikk i speilet. Der tar han opp de mange jøder og andre som arbeider med å påpeke ubalansert dekning og andre kritikkverdige forhold i mediene. – Vi er jo av og til inne på noe slikt i MIFF også, selv om vi stort sett konsentrerer oss om å bringe de nyhetene og vinklingene som vi savner ellers.

Dette er vel og bra, skriver Goodman. Israel har god grunn til å være opprørt over mye fra pressens side. Men det er ikke så veldig enkelt med den oppførselen som den israelske regjeringen viser.

Oliventrær

Ingen PR i verden kunne ha gjort noe særlig for å forbedre Israels image når alle kanaler rapporterer om de israelske bosetterne fra en ulovlig bosetting på en høyde i nærheten av Yitzhar. I dagevis forhindret bosetterne (væpnet med geværer og tykke stokker) de palestinske bøndene i å høste avlingene sine. Til slutt, etter at israelske medlemmer av Knesset hadde grepet inn, bestemte hæren seg for å gå ut og beskytte de palestinske innhøsterne. Men kvelden før hæren skulle komme, hogde bosetterne ned trærne.

Det er ikke lett å gjøre noe for å bedre Israels ”image” i en slik situasjon. Og forresten er ikke

- Når Israels regjering lurer på hva som kan gjøres for å forbedre Israels image rundt om i verden, kan det være lurt å begynne med å se seg i speilet, konkluderer Hirsh Goodman.

(Foto: Milner Moshe, GPO) ”image” det viktigste i en situasjon hvor dusinvis av fattige bondefamilier får sitt livsgrunnlag ødelagt.

Det er et grunnleggende moralsk problem for Israel som en jødisk stat, selv om det ikke hadde vært en eneste TV-kamera i området.

Hvordan kan Israel tillate at unge ”bosettere” får skyte med skarpt mot uskyldige mennesker som kommer for å høste avling på jord som har vært i familien deres i århundrer?

Hva skulle Israel ha gjort? Straks bosetterne begynte, skulle hæren

og politiet dradd og arrestert hver eneste en som var med på dette, konfiskert deres våpen og tatt i beslag i eiendom slik at det skulle være noe å betale erstatning til palestinerne med. Israelske politikere skulle ha sørget for at alle ulovlige bosetninger ble fjernet, og gjort det klart at hæren ikke lenger vil beskytte slike folk.

Boligblokker i Gaza

Man kan også sette et stort spørsmålstegn ved hvor klokt det var å jevne tre syv-etasjes bygninger i

Gaza med jorden. Tre israelske soldater var drept av palestinere som infiltrerte. Den israelske hæren hevdet at bygningene var observasjonsposter for palestinerne som planla raidet. Til glede for Israels fiender skaffet hæren dramatiske TV-bilder verden over ved å blåse boligblokken til pinneved.

Den slags er ikke spesielt godt for Israels image. Antakelig bidrar det ikke noe særlig til sikkerheten heller, men det kan ikke utenforstående egentlig vite.

Konklusjon

Når Israels regjering lurer på hva som kan gjøres for å forbedre Israels image rundt om i verden, kan det være lurt å begynne med å se seg i speilet.

Så langt Goodman. Vi kan tilføye at når det gjelder de som kuttet oliventrærne, har etter hvert flere ledende israelere (fra statsminister Sharon og nedover) fordømt det. Forhåpentligvis får gjerningsmennene straff også.

Nr. 1/2004

5

ANNONSE

Mer enn 95 prosent av sikkerhetsgjerdet bygges i piggtråd, støttet av høyteknologiske sikkerhetsinstallasjoner.

I områder hvor det er lett for palestinske snikskyttere å nå israelske boliger eller veier, som her i Jerusalem, blir det bygd betongmur.

(Arkivfoto: GPO)

Fortsatt krig inn i nytt år En stor del av den daglige volden vi hører om mellom israelere og palestinere skjer i Rafah-området. Det er på grensen mellom Gaza-stripen og Egypt. Der holder israelske soldater et smalt belte (noen meter) med land, først og fremst for å forhindre smugling av våpen. For moderne våpen i hendene på terror-grupper kan føre til mye trist.

Palestinerne på sin side besvarer denne israelske kontrollen med å grave tunneler. Disse tunnelene går fra egyptisk område, under de få meterne med israelsk kontroll og kommer opp inne på palestinsk område, gjerne inne i hus. Rett som det er går israelske soldater inn og skal stenge disse tunnelene, og noen ganger sprenge husene de kommer opp i. Det fører til mange av de tap av liv som vi stadig hører om.

Nylig har det vært to tilfeller av at palestinerne ikke har gravet tunneler de vanlige rutene, men i stedet har gravet inne fra palestinskkontrollert område og bort til en israelsk militærstasjon.

Så frakter de hundrevis av kilo med eksplosiver og lar dette eksplodere under de

israelske soldatene. I disse to første angrepene av denne typen ble ingen israelske soldater drept eller skadet, og de materielle skadene var også små, men det kan forandre seg hvis angrepene fortsetter.

Ze’ev Schiff, som er fast korrespondent i den israelske avisen Ha’aretz, mener at det beste israelerne kan gjøre i dagens situasjon, er å ta kontroll over et bredere landbelte til konflikten er over. Det vil kunne redusere våpensmuglingen, og likeså antall trefninger. Egypt vil nok protestere. Men egypterne bærer en del av skylden for dagens situasjon i og med at de ikke stanser tunnelgravingen fra deres område.

Hamas og Arafat styrket

Tanzim er en ”væpnet gruppe” som er knyttet til Fatah, Arafats del av PLO. Gruppen er blitt infiltrert av agenter fra Hizbollah, den største shia-muslimske gruppen i Sør-Libanon.

Tanzim får lønn av det palestinske styret. Den har forsøkt å utføre en stor selvmordsaksjon i Israel, men den ble avverget.

Fra arabisk side behandles det som ganske selvsagt at palestinerne ikke skal oppfylle sine forpliktelser til å oppløse terror-gruppene.

Det er bare snakk om å overtale dem til en midlertidig våpenhvile mot Israel.

Egypt har invitert de ulike gruppene til Cairo til samtaler om det. Men Hamas, den største islamistiske organisasjonen i de palestinske områdene, svarte nei.

Disse samtalene har styrket Hamas.

Arafat visste at mulighetene for en hudna (våpenhvile) var liten. Derfor sendte han statsminister Ahmed Qureia (Abu Ala) til samtalene. Han sender selv signaler til USA og Israel om at det ikke blir noen våpenhvile på noen annen måte enn gjennom en avtale med ham selv, Arafat. Det førte til høytlytt krangel mellom Arafat og Abu Ala i det palestinske sikkerhetsrådet.

I mellomtiden arbeider ulike grupper, blant andre Hizbollah, aktivt for å trekke også araberne i selve Israel inn i kampen.

Fritt etter en artikkel 26. desember 2003 i Ha’aretz av Ze’ev Schiff.

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Klassiske 7-armede lysestaker

aIsraelsk parfyme og hudpleie aIsraelske smykker aBøker og video om Israel Slik handler du på Midtøsten-torget: 1) Gå inn på Internett-adressen http://torget.miff.no/

Du kan også gå inn i Midtøsten-torget gjennom MIFFs hovedsider: www.miff.no

2) Velg ”Opprett ny konto”

Fyll inn nødvendig informasjon - navn og adresse. E-post adressen din fungerer som brukernavn. Velg selv et passord.

3) Velg ”Logg på”

Skriv inn din e-post adresse og passordet du valgte.

4) Fyll handlekurven

Klikk deg rundt på Midtøsten-torget, og finn de produktene du vil bestille.

Når du er inne på en produktside, kan du velge ”Legg til i kurven”. Oppe til høyre kan du nå se at handlekurven fylles.

5) Se innholdet i handlekurven

Når du har plukket ut alt det du kan tenke deg å kjøpe, kan du se alt innholdet i handlekurven ved å trykke ”Innhold handlekurv”.

6) Velg ”Sjekk ut” eller ”Gå til kasse”

Her kan du velge leveringsadresse og skrive en kommentar til din bestilling.

6) Bekreft handelen

Til slutt bekrefter du handelen når du trykker ”send”. Ordebekreftelse blir sendt til din e-post.

fra 108,88 Smykkeskrin

fra 100,Diverse CD’er

fra 100,Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning Morten I Refsaas Import Hjelms gate 6 A 0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97 Fax. 22 69 16 98 morten@israelimport.no

Varene sendes til deg med faktura Etter at du har gjort ditt siste klikk i nettbutikken, mottar de aktuelle vareforhandlerne på Midtøsten-torget din bestilling. Dersom varene er på lager, blir disse pakket og sendt til deg på første virkedag etter bestilling. Dersom det er lengre ventetid, vil forhandleren normalt ta kontakt med deg og orientere om dette. Varene mottar du som vanlig postsending. Det medfølger faktura.

Kjøpsavtale skjer direkte mellom kjøperne og de uavhengige vareforhandlerne. Garantikrav og reklamasjoner må derfor rettes til vedkommende vareforhandler. MIFF fraskriver seg ethvert ansvar for alle transaksjoner i Midtøsten-torget.

Kjøpsbetingelser

Utfyllende kjøpsbetingelser for Midtøsten-torget er tilgjengelig i nettbutikken.

6 TILBAKETREKNING:

Kan bli begrenset til Gaza-stripen

Statsminister Ariel Sharon vurderer å utelate Vestbredden i sin plan for ensidig tilbaketrekning. Alternativet kan bli en svært begrenset tilbaketrekning. Regjeringssjefen fra Likud lufter denne tanken for å komme mostandere internt i partiet i møte. Verken USA eller Egypt vil støtte planen dersom den ikke også omfatter en betydelig tilbaketrekning fra Vestbredden.

Palestinerne krever at Yasser Arafat skal få bevegelsesfrihet mellom Ramallah og Gaza-stripen etter en israelsk tilbaketrekning. Israel har avslått dette kravet. (12.03)

DROSJESJÅFØR I BEERSHEBA:

Knivstukket “på ordre fra Koranen”

En palestinsk ungdom fra Vestbredden knivstakk torsdag en israelsk drosjesjåfør i Beersheba. En passerende mann holdt angriperen og hans medhjelper i sjakk med et håndvåpen inntil politiet kom til stedet.

- De mistenkte sier de ville gjennomføre angrepet i Beersheba for å omvende seg fra sin synd med å angripe jøder, sier politiets talsmann.

Angriperen skal ha fortalt en israelsk tv-kanal årsaken til angrepet: - Vi har ordre til å gjøre slik i Koranen.

Israelske sikkerhetsstyrker detonerte torsdag en bombe som ble funnet nær Betlehem. Man antar at bomben skulle brukes i et angrep i Jerusalem. Sikkerhetsstyrker arresterte 19 terrormistenkte på Vestbredden torsdag. (12.03)

PRESIDENT MOSHE KATSAV:

- Madrid-terror viser hva vi har vært gjennom

- Jeg kan forestille meg at Spanias smerte kan illustrere hva vi har vært i gjennom de siste tre og et halvt årene, sier Israels president Moshe Katsav. Torsdag morgen krevde en rekke bombeekplosjoner i Madrid mer enn 190 menneskeliv.

Katsav mener statslederne rundt i verden ikke viser nok sympati med den smerte det israelske folk har lidt på grunn av de grusomme terrorangrep.

- Det er ironisk at spanske medier har vist “forståelse” for palestinske angrep mot israelsk sivilbefolkning, og til og med rettferdiggjort slike angrep. Men ikke noe politisk krav, samme hvor rettferdig det kan være, rettferdiggjør slikt massemord, skriver seniorjournalisten Ze’ev Schiff i Ha’aretz.

Al-Qaida har tatt på seg ansvaret for terrorangrepene i Spania.

(12.03)

STATSMINISTER ARIEL SHARON:

Vil ha 1 milllion nye jøder i løpet av få år

Nr. 1/2004

Ytringsfrihet i det p Arafat sitter i husarrest i Ramallah, omringet av israelere, og har gjort det lenge. 13. januar fikk han besøk av omtrent 100 palestinske journalister, inkludert journalister som er ansatt i internasjonale nyhetsorganisasjoner.

De kom ikke for å intervjue Arafat, og de plaget ham ikke med vanskelige spørsmål. De kom, som det offisielle palestinske nyhetsbyrået Wafa sa, ”for å fornye sin troskap mot Hans excellence”. Det var ikke en pressekonferanse. Noen av journalistene leste dikt som var skrevet for anledningen og holdt følelsesladde taler til ære for lederen, og så stilte de opp for å bli fotografert sammen med ham. De roste ham som et symbol og en stor leder for palestinerne.

Arafat sa at de palestinske journalistene har et stort ansvar fordi de var vitner til det som skjer. De forsvarer ikke bare sine landsbyer, byer og flyktningeleirer, sa Arafat, men hele den arabiske nasjonens verdighet.

Press mot journalister

Seif A-Din Shahin er korrespondent i Gaza for den saudisk-eide Al-Arabiya (24-timers nyhetskanal).

Han ble banket opp av pøbler som sa at de var fra Fatah, Arafats egen bevegelse. Han ble slått over hele kroppen med geværkolber. Bakgrunnen var at han hadde skrevet at ”tusenvis” deltok i Fatahs jubileumsfeirning, ikke ”titusenvis” slik de ønsket rapportert. Denne feiringen var for øvrig litt annerledes enn vi er vant med: Hundrevis av væpnede menn drev med en omfattende skyting i luften. Og siden slike våpen har lang rekkevidde, ble flere mennesker i ulike deler av Gaza

såret av skytingen. Feiringen skal ha kostet over 20 millioner kroner.

Når en så bagatellmessig ”feilrapportering” (av sannheten!) blir behandlet på den måten, kan enhver tenke seg hvordan atmosfæren er for palestinske journalister. – Det hører med til historien at Fatah benekter å ha stått bak voldsepisoden mot Shahin. Men det virker ikke som araberne tror på det. Og det er nok temmelig trygt å gjette på at gjerningsmennene aldri vil bli straffet.

Angrepet på Shahin sjokkerte mange palestinske journalister. Det har ikke gjort saken bedre at ledende journalister i Gaza som fortalte at Fatah stod bak angrepet på Shahin, har fått dødstrusler.

”Utdanne” journalister

Dette kommer samtidig med at det palestinske styret lanserer en kampanje for å ”utdanne” alle journalister, av alle nasjonaliteter, som arbeider for utenlandske (ikkepalestinske) medier. Og aller mest arabiske TV-stasjoner.

Noe av bakgrunnen er at Al-Arabiya sluttet å bruke uttrykket shaheed (martyr) om alle palestinere som er drept i konflikten med Israel, og i stedet sier døde. Det skyldes kanskje at Saudi-Arabia selv nå har fått oppleve selvmordsbombere på nært hold.

De fleste reporterne for arabiske TV- og radiostasjoner må ”utdannes politisk og kulturelt om den interne [palestinske] situasjonen”, sa Yussef al-Qazzaz, en ledende person i Det palestinske kringkastingsselskapet. Noen palestinske journalister setter ikke ”interessene til sitt folk over alt annet”, sa han.

Han mente at denne ”utdanningen”

En gruppe palestinske journalister demonstrerte i Ramallah på onsdag, etter at pressemannen og menneskerettighetsaktivisten Khalil Zaban ble skutt og drept tirsdag morgen.

Journalister og mediakontorer har den senere tid opplevd en rekke angrep i de palestinsk-kontrollerte områdene.

SHIN BET:

AVTROPPENDE NABLUS-ORDFØRER:

Den israelske sikkerhetstjeneste Shin Bet melder om arrestasjon av en terrorcelle tilknyttet Hizbollah i Khan Yunis på Gaza-stripen.

Gruppen skal blant annet ha planlagt å bruke et ubemannet fly (en drone) til å bombe en jødisk bosetning på Gaza-stripen. Den libanesiske terrororganisasjonen Hizbollah skal ha overført tusenvis av dollar til terroristene. Hovedmannen bak gruppen var 23-åringen Shadi Abu al-Hatsin, født i Jemen. Han forteller at terrorcellens medlemmer har vært involvert i en rekke skyte- og rakettangrep.

(11.03)

Forholdet til sannheten

Qazzas sa at han ikke kunne forstå hvordan noen palestinske journalister kunne få seg til å komme med ”skadelige” bemerkninger mot sine ledere ”i en tid hvor til og med utenlandske journalister er forsiktige med ikke å støte [alienate] palestinerne”.

Så det er altså utenlandske journalister! Det er jo en meget interessant uttalelse fra en meget kompetent person. Det er jo greit å vite når man vurderer troverdigheten av ulike medier.

Kommentaren om ”skadelige” bemerkninger var for øvrig rettet spesielt mot en journalist for AlArabiya, bosatt i Ramallah. Han sa i en rapport nylig at noen embetsmenn i det palestinske styret misbruker sin stilling og er opptatt av å søke høyere jobber. – I september ble Al-Arabiyas kontorer i Ramallah smadret av væpnet pøbel på grunn av lignende reportasjer.

Det kunne vært interessant å sett en uhildet og saklig analyse av hvor mye og hva slags selvsensur slike pøbelaksjoner fører til. De færreste er interessert å bli banket opp av pøbler som politiet aldri ”finner”.

Kilder: To artikler av Khaled Abu Toameh i Jerusalem Post 12. og 14. januar 2004.

Journalister demonstrerte etter drap

Den israelske regjering arbeider med en tiltaksplan for å kunne ta imot én million nye jøder i løpet av de neste få år, skriver Ha’aretz.

De siste årene har immigrasjonen stadig gått nedover. I 2003 ble bunn-nivået nådd med 24.434 mennesker. Dette er det laveste immigrasjonstallet siden 1989. Bare 2.650 mennesker har kommet så langt i år. Dette er en nedgang på 30 prosent i forhold til samme tid i fjor.

Sharon tror det er mulig å snu trenden.

- Det vil kreve en drastisk endring i vår politikk for å oppmuntre til immigrasjon, sier en av Sharons medarbeidere. (12.03)

Hizbollah-celle i Gaza arrestert

burde bli utført av det Palestinian Journalist Syndicate (det må vel være journalistforeningen), selv om noen av lederne der også trenger ”utdanning”. Også det palestinske informasjonsdepartementet bør komme inn for å fortelle dem ”hvilke uttrykk vi bruker i vårt politiske liv”.

Journalistene som demonstrerte onsdag krever at gjerningsmennene blir etterforsket og straffeforfulgt.

Det samme kravet har Israel stilt de palestinske selvstyremyndighetene over for når det gjelder terrorgruppene, men PA gjør lite og ingenting mot gruppene som skaper mer og

mer kaos internt i det palestinske samfunnet.

- Vi er redde for å uttrykke vår mening fritt, sier de palestinske journalistene, i følge Jerusalem Post.

- Mange journalister er redd for kulene, sier Bassem Abu Sumayah i palestinsk kringkastning. (04.03)

- Problemene i Nablus skyldes ikke okkupasjonen - Det er mye kriminalitet og vold i byen som ikke har noe å gjøre med okkupasjonen. Den palestinske selvstyremyndigheten har ikke gjort noe med dette, sier Nablusordfører Ghassan Shakah som meldte sin avgang sist helg. Etter

at Yasser Arafat har nektet å godkjenne hans oppsigelse, går Shakah nå ut med enda sterkere kritikk av de palestinske selvstyremyndighetene.

- Nablus går i retning avgrunnen, mener Shakah. Han avviser meldin-

ger om at PAs sikkerhetstjeneste har arrestert 27 kriminelle i byen. Minst 32 mennesker er drept i interne oppgjør mellom palestinske bander de siste månedene. (05.03)

Nr. 1/2004

alestinske området

7 50 VÆPNEDE FATAH-MENN:

Raidet palestinsk kringkastning

En flokk menn tilknyttet Al-Aksa Martyrbrigadene krever å bli ansatt i de palestinske selvstyremyndighetenes sikkerhetstjeneste, slik de hevder å ha løfter på fra guvernøren Hosni Zu’rub i Khan Yunis.

Lørdag kveld gikk 50 væpnede menn til aksjon mot den palestinske kringkastningens kontorer i byen.

- Vi er ikke kriminelle. Vi har bekjempet den israelske fienden, og mange av våre menn har ofret sitt liv. Vi fortjener bedre behandling, sier en av mennene til Jerusalem Post.

Zu’rub fordømmer angrepet på kringkastningens kontorer. Væpnede bander bidrar nå i økende grad til kaos i de palestinske områdene.

(01.03)

AMERIKANSK KRISTNE:

Gav nytt senter til etiopiske jøder

De etiopiske jødene i Lod har fått sitt eget religiøse senter. En Chicago-basert kristen-jødisk-gruppe har gitt omkring 2,4 millioner kroner til prosjektet. Torah-rullene i senteret er det eneste som ikke er gitt av kristne, skriver Ha’aretz. (11.03)

TEL AVIV:

Israelsk maa brukte drapsmenn fra Hviterussland

Totalt har israelsk politi arrestert 18 personer i det som ser ut til å være en stor opprulling av kriminelle utledninger som israelsk mafia har leid inn. Blant de tiltalte er fire menn fra Hviterussland, som må forsvare seg mot anklager om en rekke mordforsøk. Politiet fant en stor mengde tyngre og lettere våpen i leiligheten til de fire mennene.

Politiet antar at andre utenlandske, kriminelle likvidasjonsgrupper opererer i landet. (10.03)

RIKSADVOKAT MENACHEM MAZUZ:

- Vanunu fortsatt sikkerhetsrisiko

- Mordechai Vanunus bevegelsesfrihet må begrenses og overvåkes, sier Israels riksadvokat Menachem Mazuz. Han frykter at Israel vil oppleve nye lekkasjer fra Vanunu i det øyeblikket han slipper fri 21. april. Vanunu har vært fengslet i 18 år, etter at han ble dømt for lekkasje av israelske atomvåpen-hemmeligheter. (10.03)

TOPPTERRORIST I HAMAS:

Ser tilbaketrekning fra Gaza som Hamas-seier Yasser Arafat har en trofast skare palestinske journalister som er lydige mot hans mediestrategi. (Arkivfoto)

Joschka Fischer angriper Arafat Den tyske utenriksministeren, Joschka Fischer fra partiet De grønne, har deltatt i et dialog-møte i Berlin mellom europeere og israelere 6. desember. Til sted var ledende politikere, diplomater og forretningsfolk.

Fischer advarte Israel om at slik sikkerhetsgjerdet bygges nå, kan det gjøre en tostats-løsning umulig.

Det representerer ”et betydelig territorielt krav” på Vestbredden. ”Dere vil ikke finne noen palestinsk leder som vil oppgi områdene fra før 1967.” Hvis tostats-alternativet blir borte, vil det bli ”fryktelige følger for Israel”, sa han.

Derimot hadde han forståelse for et gjerde langs grensen fra før 1967. Han oppfordret den israelske regjeringen til å tenke over følgene av dagens gjerde en gang til.

Fischer sa at europeere ikke setter spørsmålstegn ved Israels rett til å eksistere. Israel må fortsatt være militært overlegen, ellers vil landet ikke ha noen mulighet for å overleve.

Angrep på Arafat

Fischer kom med et voldsomt angrep på Arafat, sterkere enn noen annen ledende europeisk politiker har gjort. Han angrep Arafat for å ha ødelagt ”fredsleiren” [i Israel] og for å ”la alle muligheter gå fra seg”.

Det var europeerne som hadde kommet på tanken om å skape en palestinsk statsminister, sa Fischer, og hensikten var ”nettopp å redusere Arafats makt”. [For mange var det en uventet opplysning. Vi har hatt inntrykk av at europe-

erne, inkludert Fischer, har forsøkt å styrke Arafat ved besøk og på andre måter.] Da Abu Mazen (Mahmoud Abbas) ble utpekt som statsminister, var det en ”reell mulighet” til å gå et gjennombrudd. Fischer sa at det var Arafats skyld at Abu Mazen måtte gi opp. (”Skam på Arafat.”)

Fischer sa også at han ikke trodde at Arafat hadde bestemt seg for å bli en nasjonsbygger, ellers ville han ha opptrådt annerledes.

[Med andre ord: Arafat er ikke egentlig interessert i en levedyktig palestinsk stat.]

Så langt et referat av utenriksminister Joschka Fischers synspunkter, basert på en artikkel fra Berlin av Douglas Davis i Jerusalem Post 7. desember 2003.

- Israels fall er nær, med Allahs hjelp, og det er nærmere enn vi kan forestille oss. Vi vil se seieren med våre egne øyne. Martyrdom er den ultimale lengsel for palestinske voksen, unge og unge kvinner, sier dr. Muhammad Deif på et lydopptak. Som en av grunnleggerne av Hamas og en dyktig bombeingeniør topper han Israels liste over ettersøkte terrorister. Hamas sier de vil fortsette sine angrep mot Israel etter en tilbaketrekning fra Gaza-stripen. Målet er å “frigjøre resten av Palestina”. (09.03)

IDF OM AKSJONEN I GAZA:

- Barna døde av palestinske granater

Minst 14 palestinere ble drept da IDF gikk til aksjon mot to flyktningeleire i de sentrale deler av Gaza-stripen søndag morgen. Aksjonen kom etter et feilslått forsøk fra palestinske terrorister på å gjennomføre et storstilt angrep ved grensestasjonen Erez nord på Gaza-stripen lørdag. Offiserer i IDF sier søndagens raid gjennom flyktningeleirene ikke knyttes direkte til lørdagens koordinerte angrep mellom de tre store palestinske terrororganisasjonene.

- Aksjonen er del av vår konstante kamp mot de forskjellige terrororganisasjonene, forklarer offiserene.

Fire barn mellom 11 og 16 år var blant de drepte søndag.

- Israelske soldater skjøt ikke på barn under operasjonen, sier høyt rangerte militære kilder til Israels radio. IDF mener barna ble drept av granater som palestinerne kastet under angrepet. Utenom barna, var alle de andre drepte væpnede menn som deltok i kampene.

Fotografier fra tilsvarende operasjoner, viser at palestinsk milits bruker sivile, inklusiv barn, som “menneskelige skjold” rutinemessig, skriver Ha’aretz. (08.03)

Nr. 1/2004

8

Røde Kors utelukker Israel Røde Kors (ICRC, The International Committee of the Red Cross) skal sørge for humanitær hjelp uavhengig av rase, tro, hudfarge og nasjonalitet. Den er et symbol på enhet blant menneskene og på at menneskeliv er hellig. 176 stater er fulle medlemmer av Røde Kors.

Land som ikke har kristen tradisjon, kan bruke sine egne symboler i stedet. For eksempel bruker muslimene Røde Halvmåne, og Iran brukte i en årrekke Rød løve og sol.

Israel søkte om medlemskap i 1949, men er fremdeles ikke godtatt, 55 år etterpå. Israelerne søkte om å få bruke sitt eget symbol, en rød davidsstjerne, Magen David Adom (MDA). Det er ikke blitt godtatt. ICRC krever ikke av noen andre at de skal arbeide under andres emblem.

Cornelio Sommaruga var leder av ICRC fra 1987 til 1999. Like etter, i mars 2000, sa han at dersom ICRC skulle godta davidsstjernen som symbol, hvorfor da ikke også hakekorset? Vi merker oss at dette var mens statsminister Ehud Barak fra Arbeiderpartiet styrte, og mens situasjonen var forholdsvis rolig.

Det var som svar på en tale av lederen av det amerikanske Røde Kors, Bernadine Healy, som forsvarte at Israel skulle godtas med sitt emblem. Det ble ikke godtatt.

Ren politikk

Ledere i ICRC har nylig fortalt MDA at Israel kan ha håp om adgang til ICRC hvis det blir ”framgang i fredsprosessen”. Da kan man kanskje overtale medlemsstatene til å slippe Israel inn.

Med andre ord, skriver Jerusalem Post: Israels fiender har nøkkelen.

De driver og støtter terror mot Israel, og klager samtidig over

Illustrasjonsfoto. (Foto: GPO)

”dårlig atmosfære”. ICRC driver politikk.

Hvis hensikten er å innynde seg hos araberne og muslimske ekstremister, har ICRC tydeligvis mislykkes: Vi husker at Røde Kors ble angrepet i Irak. Det er her som ellers: Å bøye seg for anti-

israelsk politikk fører ikke til at man blir immun mot angrep, men til at man blir utsatt for utpressing med stadig større krav.

Etter 55 år er Israel ennå ikke godtatt av det som skulle være for hele menneskeheten. For israelerne er det enda et bevis på at

de ikke kan vente noen rettferdighet i internasjonale fora. Det er den samme diskrimineringen Israel møter på andre tilsynelatende apolitiske saker, som kunst, sport og vitenskap.

Og dersom Røde Kors tror at denne klare diskrimineringen styr-

ker organisasjonens troverdighet blant israelere, jøder ellers og Israels venner, må de nok tro om igjen.

Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post 11. februar 2004.

Bill Clinton og folkemordet i Rwanda Denne artikkelen er et fritt referat av en artikkel Shmuley Boteach hadde i Jerusalem Post 22. januar om folkemordet i Rwanda for ti år siden.

Boteach er amerikaner, og vinkler derfor framstillingen mot USAs rolle under president Bill Clinton.

Folkemordet i Rwanda fant altså sted i 1994. Ikke lenge før var amerikanske soldater blitt drept på bestialsk vis i Somalia. Det var en viktig grunn til at president Bill Clinton bestemte seg for å gjøre absolutt ingenting med folkemordet. Det var ille nok. Enda verre var det at hans administrasjon saboterte det andre stater

forsøkte å gjøre for å stanse folkemordet.

Folkemordet

Folkemordet i Rwanda bestod i alt vesentlig av at folk av hutustammen drepte tutsier. Det beste anslaget er at 800.000 mennesker ble drept på 100 dager, mener Boteach. Det gir 334 mord i timen.

De fleste ble drept med store kniver, macheter. I tillegg ble titusener fryktelig lemlestet uten å dø.

21. april 1994 erklærte den kanadiske øverstkommanderende for FN-styrkene i Rwanda, general

Romeo Dallaire, at han ikke trengte mer enn 5.000 soldater for å bringe folkemordet til en rask slutt. I tillegg trengtes et enkelt bombetokt mot antennen til den radiostasjonen som gjorde det mulig for hutuene å koordinere folkemordet. Samme dag vedtok FNs sikkerhetsråd, med støtte av USA, å redusere sin styrke til 270 soldater. De kunne bare være hjelpeløse vitner til det som skjedde.

Etter som antallet ofre økte fra tusener til titusener og så til hundretusener, ble åtte afrikanske land enige om å sende en styrke som skulle stanse nedslaktningen.

Betingelsen var at USA ville låne dem 50 pansrede personellkjøretøyer. Clinton-administrasjonen bestemte at den ville leie ut, ikke låne ut, disse kjøretøyene, for en pris av 15 millioner dollar. Og mens drapene pågikk med ca.

8.000 i døgnet, stod kjøretøyene på en flyplass i Tyskland mens forhandlinger pågikk om å redusere beløpet med 5 millioner dollar.

Utenriksdepartementet i USA nektet å kalle det som skjedde i Rwanda for folkemord, fordi konvensjonen om folkemord fra 1948 da ville ha forpliktet USA til å gripe inn.

Clintons moralske status

Clintons moralske status er på ny blitt aktuell siden to av de fremste demokratiske presidentkandidatene, Kerry og Dean, har sagt at de kan tenke seg å bruke Bill Clinton som rådgiver om og utsending til Midtøsten dersom de blir valgt.

Og da tenker vi ikke på Monica Lewinsky. Men hans kyniske holdning til folkemordet i Rwanda burde diskvalifisere til det meste.

Nr. 1/2004

9

Våpenhvile:

For å bygge seg opp Denne artikkelen er skrevet sommeren 2003, da det var en hudna, en våpenhvile i en periode. Den gir et innblikk i de problemstillingene israelerne står overfor i den forbindelsen.

Hamas er en muslimsk organisasjon i Gaza og på Vestbredden.

Den driver et omfattende sosialt arbeid, i stor grad med penger fra Iran. Dessuten er det en terrororganisasjon. Når dette skrives, er det våpenhvile mellom Israel og palestinerne, først og fremst fordi Hamas har lovet den palestinske statsministeren å stanse angrep mot Israel i tre måneder.

Unngå å bli utslettet

Inntil like før våpenhvilen ble inngått, proklamerte Hamas høyt og tydelig at ordet ”våpenhvile” ikke finnes i deres ordbok. Den alminnelige oppfatningen i Israel er at når de likevel gikk med på det, var grunnen at Israel satte i gang en aksjon for å drepe Hamas-lederne.

Den som erklærer at han er i krig med Israel, og sier at han vil drepe jøder, må finne seg i at krigen går begge veier. Det er så lett for terrorledere å sende andre i døden.

Men når de selv er truet, blir det annerledes.

Tunneler i Rafah

En annen grunn til våpenhvilen var at den vil gi Hamas anledning til å bygge opp sin militære styrke.

Det skjer først og fremst gjennom et stort antall tunneler mellom egyptisk område og Rafah helt sør på Gazastripen.

Vi har ofte hørt i nyhetene fra Rafah om at israelerne raserer hus og at det er mye skyting der (og noen ganger blir barn truffet). Det er ikke sikkert at alle har fått med seg grunnen: De husene det er tale om, er den ene enden av tunneler hvor det smugles våpen i stor stil. Israels aksjoner i dette området har først og fremst vært for å

stanse denne trafikken, eller i hvert fall å begrense den.

Styrkeoppbygging nå

Ifølge israelsk etterretning bruker Hamas nå våpenhvilen til å bygge over 1000 Kassam-raketter. Det er bakke-til-bakke-raketter som skytes mot israelske bosetninger og mot selve Israel. Nå går det mye lettere for Hamas å bruke tunneler, fordi israelerne ikke kan gå inn der tunnelene ender, de kan bare bore seg ned til tunnelene under bakken (inntil 80 meter nede), og det er mye vanskeligere.

De nye Kassam-rakettene er forbedret i forhold til tidligere utgaver.

De har en rekkevidde på opptil 20 km. Det vil si at israelske byer som Ashkelon og Netivot kan komme innen rekkevidde. Det kommer også mange andre våpen enn slike raketter gjennom tunnelene.

Ifølge tidligere inngåtte avtaler, og ifølge det ”veikartet” som gjelder nå og som den palestinske statsministeren sier at han har godtatt, skulle det palestinske styret beslaglegge ulovlige våpen. Det er ingenting som tyder på at det blir gjort.

En av de mest betenkelige sidene ved våpensmuglingen er at den styrker Hamas i forhold til den palestinske regjeringen. Det vil si at dersom regjeringen noen gang skulle gå med på å avvæpne terroristene, er det ikke sikkert at de er i stand til det. Kanskje ikke en gang i Gaza, hvor israelerne ikke har angrepet det palestinske styrets institusjoner i på langt nær så sterk grad som på Vestbredden.

Situasjonen

Den mest positive siden ved våpenhvilen er naturligvis at langt færre mennesker blir drept og skadet. Det har riktignok fremdeles vært en del angrep på israelerne, men konfliktnivået er sterkt redusert.

En annen positiv side er at mediene i det palestinske området ikke er på langt nær så følelsesladede som tidligere, og i vesentlig mindre grad oppildner til vold mot israelerne.

Det ser ut for at det palestinske styret gjør en del for å forhindre terrorangrep. Det er bra. Men det jo langt fra å oppfylle veikartet om å avvæpne terroristene og oppløse deres organisasjoner.

Det ser ut for at den palestinske regjeringen vil forsøke å inkludere Hamas og de andre terrororganisasjonene i regjeringen, og håper å kontrollere dem på den måten.

Ingen blir egentlig arrestert for terror mot israelere. Det vil si at det hender at noen blir ”arrestert” og holdt under hotell-lignende forhold, og så frigitt etter noen timer eller dager. Ingen har sittet arrestert mer enn fire dager, ifølge en israelsk offiser.

Frigivelse av fanger

”Veikartet” sier ingenting om at Israel skal frigi palestinske fanger.

Men palestinerne opptrer som om det skulle stå, og setter det som betingelse for framgang.

Når Israel nøler med å sette store grupper fanger fri, har det to hovedgrunner: a)Israelerne har erfaring for at fanger som er løslatt, fortsetter med terror, selv om de har skrevet under på at de ikke skal gjøre det. b)Når mordere blir løslatt etter noen få år (dette er ikke første gang et stort antall fanger blir frigitt), blir det lettere for terroristene å rekruttere nye terrorister.

De kan regne med at dersom de blir tatt, får de ikke så lang straff, uansett hva de ble dømt til.

Israelerne er derfor tilbakeholdne med å frigi mange fanger.

Men når dette blir skrevet, ligger det an til å løslate noen hundre fanger av over 6.000.

Fatwa mot Genève-avtalen Den palestinske foreningen for religiøse lærde er et av de ledende islamske organene i det palestinske området. Mens israelere og palestinere samlet seg i Sveits for å underskrive ”Genève-avtalen” i begynnelsen av desember (se nr.

5/2003), utstedte denne foreningen en fatwa, en religiøs forordning, som forbyr noen muslim å undertegne en avtale som oppgir ”retten til å vende tilbake” for alle de arabiske flyktningene fra Israel i 1948 til sine opprinnelige hjem

innenfor Israel.

Fatwaen ble offentliggjort i Nablus den 1. desember. Der heter det blant annet: ”Flyktningene og de fordrevne har en historisk og legitim rett til å vende tilbake til sine landsbyer, byer og hjem.

Retten til å vende tilbake kan ikke oppgis, og enhver avtale og ethvert dokument som ikke oppnår full og betingelsesløs rett for flyktninger til å vende tilbake til sine hjem er død og maktesløs og binder ikke det palestinske folket.”

Ifølge fatwaen vil en flyktning som godtar erstatning som et alternativ til retten til å vende tilbake bli behandlet som en forræder som selger sin eiendom til fienden. ”Motstand er den eneste måten å løse den palestinske saken på,” sier fatwaen.

Kilde: Artikkel i Jerusalem Post av Khaled Abu Toameh 2. desember 2003.

KVINNEDAGEN I ISRAEL:

Forventet levealder på 81,2 år

Kvinner i Israel vil leve lenger enn kvinner i land som Holland, Storbritannia, USA og Irland. Det viser statistikk som ble offentliggjort av statistisk sentralbyrå i Israel på kvinnedagen.

Israelske kvinner dominerer nå utdanningssystemet etter videregående skole. 56 prosent av førsteårs-studentene, 57 prosent av andreårs-studentene og 53 prosent av doktoratene er kvinner. Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er fortsatt på 23 prosent i mennenes favør.

48 prosent av Israels dommere er kvinner. Bare 3 prosent av israelske kvinner har barn utenfor ekteskapet. I Sverige er tilsvarende prosenttall så høyt som 55 prosent, skriver Jerusalem Post. (08.03)

ARABISK PARTI:

Avviser samfunnstjeneste

Statsminister Ariel Sharon har foreslått å innføre en slags samfunnstjeneste for arabere og ultra-ortodokse jøder som ikke tjenestegjør i IDF. I helgen gav landsmøtet i det arabiske Balad-partiet sin innstilling.

- Vi diskuterte dette grundig, og fant at Sharons forslag ikke vil tjene interessene til det arabiske samfunnet, sier Knesset-medlem Jamal Zkhalka til Jerusalem Post. (08.03)

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER:

Finansierer arbeid på Tempelplassen

Klippemoskeen på den gamle jødiske Tempelplassen vil bli renovert. “Flere hundre tusen dollar” vil bli brukt på arbeidene, som skal finansieres av De forente arabiske emirater og deres presidentfamilie, sjeik Ziad ibn Sultan. (08.03)

IDF:

Nytt regelverk for kontrollposter

Nye, bindende forskrifter for oppførsel ved israelske kontrollposter vil nå bli innført. Hensikten er å stanse ydmykelse av palestinere og bruk av makt som straff, rapporterer Israels radio. Israel har fått mye kritikk for sin behandling av palestinere ved kontrollposter. Årsaken til kontrollpostene er først og fremst for å begrense bevegelsesfriheten til terroristene og palestinsk milits. Nå vil Israel åpne flere grenseoverganger mot Vestbredden, for å gjøre det lettere for sivile palestinere å komme inn i Israel. (08.03)

PURIM:

56 terrorvarsler før religiøs høytid

Forsvarsminister Shaul Mofaz har gitt ordre om full avstengning av Vestbredden og Gaza-stripen før Purim-høytiden i helgen. Israel har mottatt 56 advarsler om terrorangrep. Avstengningen vil vare frem til mandag. I samme periode vil israelske sikkerhetsstyrker være i økt beredskap. Fredag morgen var det konkrete advarsler om et terrorangrep i Sharon-regionen. Sikkerhetsstyrkene trappet da opp i en ekstra høy beredskap. (05.03)

MUSLIMSKE GRUPPER:

Vil nekte Arafat begravelse på Tempelpassen

Palestinernes leder, Yasser Arafat, har bedt sine tilhengere i Jerusalem om å sjekke muligheten for å bli gravlagt nær Al-Aksa moskéen på Tempelfjellet. Flere av de mektige arabiske familieklanene i Jerusalem skal motsette seg Arafats plan, i følge kilder til Jerusalem Post.

Onsdag ble det delt ut flygeblad fra Det muslimske frigjøringspartiet som gikk imot Arafats plan. Politiet i Jerusalem arresterte nylig tre palestinere som prøvde å presse det muslimske rådet (wakf) med ansvar for Tempelplassen til å gå med på Arafats plan.

Den siste palestineren som ble gravlagt på Tempelplassen var PLOs tidligere representant i Jerusalem, Faisal Husseini. Han døde av hjerteproblemer i år 2001. (04.03)

Nr. 1/2004

10 TRE ISRAELSKE ARABERE:

Dømt for terrorplan

Tre israelske arabere ble onsdag dømt til lange fengselsstraffer for planer om et terrorangrep i Haifa for organisasjonen Islamsk hellig krig. De tre slektningene fra Kafr Manda i Galilea ble tiltalt i november. Mennene i 20-årene er funnet skyldig i å hjelpe fienden i krigstid, planlegge mord og medlemsskap i en ulovlig organisasjon. To av araberne fikk 20 års fengsel, den tredje 14 år. (04.03)

IDF:

- Arafat frigav titalls millioner til terror

Bankpengene som IDF konfiskerte i Ramallah og al-Birah i forrige uke, var frigjort av Yasser Arafat til terrorformål i november. Den tidligere palestinske statsministeren Mohammed Abbas frøs disse bankkontoene under sin regjeringsperiode. Etter at Arafat frigjorde midlene på flere titalls millioner shekel, bestemte IDF seg for å konfiskere dem. Kontoer som skulle finansiere Hizbollah, Islamsk hellig krig og Hamas ble tømt.

I følge IDFs opplysninger fra forhørte terrorister, blir angriperne mot israelske mål belønnet med beløp mot opptil 40.000 israelske shekel.

Bare i løpet av de to siste ukene har IDF stanset tre forsøk på å sende selvmordsterrorister fra Nablus mot israelske mål. (03.03)

OLJEBERGET:

Jødiske graver vandalisert

Verdens eldste jødiske gravplass, på Oljeberget, er nok en gang herjet av vandaler. Torsdag morgen ble 12 jødiske graver funnet vandalisert, opplyser politiet. De siste tre og et halvt årene har gravplassen blitt skjendet flere ganger av arabiske vandaler. (03.03)

FORSVARSMINISTER MOFAZ:

Gir ordre til evakuering innen torsdag

Seks illegale utposter på Vestbredden, noen av dem ubebodde, må evakueres innen torsdag, sier forsvarsminister Shaul Mofaz. Etter en tre måneder lang rettslig strid, har regjeringen nå vunnet over bosetterne i Høyesterett. Bosetternes organisasjon varsler en ny anke mot den nye evakueringsordren. (03.03)

LITAUEN:

Israel protesterer mot antisemittisme

En av de største avisene i det baltiske landet Litauen, Respublika, har den senere tid trykket en serie antisemittiske artikler. Mandag ble Lituaens ambassadør innkalt til det israelske utenriksdepartementet for å motta en offisiell protest. Israel reagerer fordi artiklene har blitt møtt med overdøvende taushet i det baltiske landet.

- Det bekymrer oss at det tok en hel uke for statsministeren i Litauen å si noe om artikkelen 20. februar, og han har vært den eneste som har sagt noe, sier en israelsk diplomatisk kilde.

Oppslaget som talsmannen refererer til, var en forsideartikkel i Respublika med tittelen “Hvem styrer verden?”. Sammen med artikkelen var en karikatur av en ortodoks jøde og en naken, homofil person.

- Det er tilsvarende artikler som blir trykket i andre land, men da vet folk som kjøper dem at de kjøper søppel. Her var det snakk om en “mainstream” avis, uten at myndighetene reagerer, sier kilden til Jerusalem Post. (02.03)

18. desember holdt statsminister Ariel Sharon en tale på Herzliyah-konferansen. (Foto: GPO)

Sharons forslag i

18. desember holdt statsminister Ariel Sharon en tale i Herzliyah i Israel, der han skisserte veien framover i forholdet til palestinerne.

Talen er gjengitt i utallige nyhetsmeldinger over hele verden. Vi vil nå forsøke, litt forsinket, å oppsummere kort forslagene og reaksjonene på dem.

Veikartet

Først og fremst bekjente Sharon seg til ”veikartet for fred”, utarbeidet av USA, EU, Russland og FN. Den går i hovedsak ut på at dersom palestinerne får slutt på terror-organisasjonene og terroren, skal det opprettes en palestinsk stat. Det ligger i kortene at den etter hvert skal omfatte hele Gaza, nesten hele Vestbredden og vel også deler av det som nå er Israel.

At en politiker med Sharons fortid går inn for en slik fred, er meget kontroversielt i Israel.

Den ligner sterkt på de innrømmelsene daværende statsminister Ehud Barak gikk inn for, og som høyresiden i Israel har tatt sterkt avstand fra.

Midlertidig løsning

Men det som har vakt størst oppsikt i resten av verden, er at Sharon sa noe mer. Han sa at dersom palestinerne fortsetter med å ikke bekjempe terror seriøst, og dermed ikke oppfyller sin del av ”veiplanen”, vil Israel foreta ensidige skritt.

Da vil Israel trekke seg tilbake fra deler av Vestbredden og Gaza, og oppgi en del bosetninger. Men palestinerne vil få ”mye mindre enn de ville ha fått gjennom direkte forhandlinger slik veikartet forutsetter.” Palestinerne vil få ”noen måneder” til på seg før Israel går til dette skrittet.

Utgangspunktet for den linjen Israel vil trekke hvis en slik midlertidig løsning blir aktuell, er å forsøke å få til ”den mest effektive sikkerhetslinjen som er mulig”, i den hensikt å skape ”maksimal sikkerhet” og gjøre friksjonen mellom israelere og palestinere minst mulig.

Dersom disse ensidige tiltakene blir aktuelle (det blir de altså ikke dersom palestinerne treffer seriøse tiltak mot terror), skal de utformes i fullt samarbeid med USA. Sharon understrekes at denne

ensidige planen for å skille palestinere og israelere ikke skal være noe hinder for at partene kan vende tilbake til veikartet senere og inngå en avtale i henhold til det. Det er ikke snakk om noen varig ordning og noen varige grenser. Den skal bare vare så lenge palestinerne ikke er villige til seriøse forhandlinger bygd på en slutt på terror.

Sikkerhet vil føre til fred

Det har vært undertegnet en rekke avtaler ut fra den tankegangen at avtaler fører til fred, og fred fører til sikkerhet for israelerne. Genèveavtalen er et produkt av denne tankegangen. Dette har vært forsøkt tidligere, men har ført til ynkelig fiasko. Det er det motsatte som er tilfelle: Når israelerne bor trygt, vil det kunne føre til fred. Det er da tale om en ekte fred, en ”fred for generasjoner”.

Stans i utbygging

Sharon sa at Israel ikke vil bygge ut noe på Vestbredden og i Gaza utenfor nåværende byggelinjer, ikke noe land ville bli ekspropriert mer for utbygging (fra palestinere til jøder),

Nr. 1/2004

11 FORSVARSMINISTER MOFAZ:

Vil forsere gjerdebygging i sør

Tjenestemenn i de israelske sikkerhetsstyrkene har gjentatte ganger advart mot at en økende andel terrorangrep vil rette seg mot området sør for Jerusalem. Årsaken til dette er sikkerhetsgjerdet og strengere bevoktning i Jerusalem og nordover.

Fredag ble frykten bekreftet da terrorister skjøt og drepte et ungt ektepar like innenfor “den grønne linje” ved kibbutz Lahav. Tusenvis deltok da Eitan Kukoi og Rima Novikov ble gravlagt i Beersheba.

De etterlater seg en to år gammel datter.

- Vi ser på muligheten for å starte bygging av gjerdet i dette området i slutten av året, sier forsvarsminister Shaul Mofaz. (01.03)

POLITIET I JERUSALEM:

Etterforsker millionbedrag i arabisk skolnenettverk

Et nettverk av arabiske privatskoler kan ha bedratt den israelske staten for minst 10 millioner shekel ved å registrere et for høyt elevantall. I følge en rapport fra utdanningsdepartementet skal nettverket også ha mottatt støtte for en fiktiv skole. Politiet i Jerusalem etterforsker nå saken, skriver Ha’aretz.

En talsmann for skolenettverket avviser anklagene.

- Vi gjør alt etter boken, slik det er skrevet i Koranen, Torahen og Det nye testamente, sier Ahmed Badarneh. (01.03)

TERRORANGREP:

Et israelsk ektepar drept

Herzliyah-talen jøder vil ikke lenger få spesielle støtteordninger for å bo i ”områdene”, og ingen nye bosetninger skal bygges.

Bedre forhold

Israel vil også forsøke å forbedre levevilkårene for palestinerne vesentlig: Redusere avstengninger og portforbud, redusere antallet veisperringer, gi et stort antall palestinske forretningsfolk anledning til å ha normal økonomisk forbindelse og handel med israelske motparter.

Israel ville også i nær framtid fjerne noen ulovlige bosetninger.

Så langt et referat av Sharons synsmåter. Nå over til ulike reaksjoner.

Reaksjoner

En talsmann for president Bush sa at USA var ”meget fornøyd” med talen totalt sett. Talsmannen gjentar USAs motvilje mot at sikkerhetsgjerdet går så langt inne på palestinsk område. Han understreket at president Bush insisterer på at palestinerne treffer konkrete tiltak mot terror og oppløser terror-gruppene.

Den palestinske avisen al-Quds (Jerusalem) var sterkt negativ.

Uttrykket ”ensidig” var ment at true palestinerne til forhandlingsbordet på israelske vilkår, ellers vil ikke Israel gi særlig store innrømmelser.

Det dreier seg om å flytte på israelske bosetninger, skriver avisen.

Men bosettere kan presse Sharon til noe som er enda mer skuffende.

Shinui-partiet, det største partiet i regjeringen etter Sharons Likudparti, lover å støtte Sharon i de innrømmelsene som kan bli aktuelle.

Justisminister Josef (Tommy) Lapid håper at Arbeiderpartiet vil benytte denne anledningen til å komme inn i regjeringen. Det har lenge vært Shinuis ønske at de tre store sekulære partiene (Likud, Arbeiderpartiet og Shinui) skal sitte sammen i regjeringen og endelig frata de religiøse mye av den makten de har i det israelske samfunnet.

Det nasjonalreligiøse partiet (NRP), som står til høyre for Likud, sier at det vil gå ut av regjeringen dersom Sharon ”fjerner jødiske samfunn og setter hele det zionistiske prosjektet i fare”. Det virker nokså vagt. Nasjonal Union, som

står enda lenger til høyre, er klarere: Dersom jødiske bosetninger blir fjernet, vil partiet gå ut av regjeringen. Deler av Sharons eget Likud-part går også sterkt imot de innrømmelsene Sharon skisserte.

Sharon svarer at han la det åpent fram før valget, de som har stemt på ham visste hva han gikk inn for.

– Ytre høyre hevder at israelske tilbaketrekninger uten palestinske motytelser vil oppmuntre til mer terror. Palestinerne vil nemlig se at de får mye ved vold uten innrømmelser, og vil bli oppmuntret til å fortsette på denne veien. Tiltakene vil svekke Israels krav om at palestinerne må oppgi terror før det kan bli noen fredelig utvikling.

Meretz, og til en viss grad Arbeiderpartiet, sier at Sharons tale har liten betydning, fordi det trolig er tomme ord. Samtidig innrømmes det at Sharons forslag betyr at store deler av høyresiden i Israel nå har godtatt det som venstresiden har sagt lenge, nemlig at den eneste realistiske løsningen er en palestinsk stat som lever i fred med Israel.

Eitan Kukoi (30) og hans kone Rima Noviko (25) ble skutt og drept da de kjørte på veien mellom Hebron og Beersheba fredag kveld.

Både terrororganisasjonen PFLP og Fatahs Al-Aksa Martyrbrigader har tatt på seg ansvaret for angrepet.

Bilen til det unge israelske ekteparet var gjennomhullet av kuler fra terroristenes Kalashnikov-rifler. Paret etterlater seg et to år gammelt barn.

Tidligere på dagen utløste en selvmordsbomber sine eksplosiver nær en IDF-stilling ved Kfar Darom-bosetningen på Gaza-stripen. Bare terroristen, som var utsendt av Islamsk hellig krig, ble drept i eksplosjonen som sannsynligvis var en “arbeidsulykke”. (28.02)

USA:

Samler støtte i EU og arabiske land til Sharons plan

En kilde ved Det hvite hus i Washington mener Sharons plan for tilbaketrekning og adskillelse fra palestinerne er en sjanse til “enorme og historiske endringer” i israelsk-arabiske relasjoner. Ha’aretz skriver fredag at den amerikanske administrasjonen nå arbeider med å samle støtte til Sharons plan i europeiske og arabiske land.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Condoleezza Rice, sammenligner en tilbaketrekning fra Gaza med fallet av Berlin-muren. - Også Gaza-tilbaketrekningen kan sette i gang en rekke av hendelser, mener Rice.

Opposisjonleder Shimon Peres besøkte torsdag Egypts president Hosni Mubarak i Kairo. Peres tror Egypt vil kunne ta sikkerhetsansvaret langs den korte grensen mot Gaza-stripen, dersom Israel gjør en fullstendig tilbaketrekning fra Gaza-stripen. I dag blir denne grenseovergangen benyttet til palestinsk våpensmugling. (27.02)

PROTEST MOT SIKKERHETSGJERDET:

To palestinere drept, ti politimenn skadet

Hundrevis av steinkastende palestinere prøvde torsdag å hindre bygningsfolk i arbeidet med en ny del av sikkerhetsgjerdet i nærheten av den jødiske bosetningen Givon. Noen av demonstrantene la seg på bakken foran de israelske bulldoserne. Sikkerhetsstyrker ble tilkalt, og IDF brukte tåregass og sjokkgranater til å spre demonstrantene.

IDF avviser bruk av levende ammunisjon, men etterforsker saken i lys av de to palestinske ungdommene som ble rapportert drept i konfrontasjonen. Ti israelske grensepoliti ble skadet i det voldelige angrepet palestinerne gjennomførte.

Dommerne ved den internasjonale domstolen i Haag ventes å levere sin dom om sikkerhetsgjerdet i løpet av noen måneder. (27.02)

12 TERRORANGREP VED GAZA-GRENSE:

En israeler drept

Al-Aksa Martyrbrigade, tilknyttet Yasser Arafats Fatah-bevegelse, har tatt på seg ansvaret for terrorangrepet ved grensestasjonen Erez torsdag morgen. En israeler ble drept da to palestinsk menn åpnet ild. Terroristene ble senere drept i skuddveksling med israelske styrker.

IDF har stengt grensen inntil videre. Palestinske arbeidere fra Gaza blir dermed hindret i å komme på jobb i Israel på grunn av terrorangrepet.

I januar drepte en kvinnelig palestinsk selvmordsbomber fire israelere som voktet grenseterminalen Erez nord på Gaza-stripen. (26.02)

KONFISKERTE PENGER I RAMALLAH:

Vil bli brukt til velferd for palestinerne

Israelske sikkerhetsstyrker har konfiskert kapital tilsvarende 39 millioner shekel i Ramallah og El-Bireh. Pengene skulle gå til finansiering av terroristorganisasjonene Hizbollah, Islamsk hellig krig og Hamas. Aksjonen ble gjennomført fra tirsdag morgen, etter flere måneder med intensivt etterretningsarbeid. Forsvarsminister Shaul Mofaz har besluttet å bruke de konfiskerte pengene til humanitære tiltak på Vestbredden. (26.02)

USAs UTENRIKSDEPARTEMENT:

- IDF bruker “overdreven styrke”

Det amerikanske utenriksdepartementet presenterte onsdag sin årlige rapport om menneskerettigheter. Israelske sikkerhetsstyrker blir anklaget for å bruke “overdreven styrke” mot palestinerne. Rapporten slår også fast at Yasser Arafats Fatah-bevegelse deltok i voldelige angrep mot israelere. (26.02)

SHIN BET-SJEF AVI DICHTER:

- Palestinerne vil ha kjemiske våpen og artilleri

Palestinske terrorgrupper og sikkerhetsorganisasjoner tilknyttet selvstyremyndigheten arbeider for å “oppgradere” eksplosiver med kjemiske stridshoder, sier sjef for den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet. Palestinerne ønsker også å utvikle våpen som ikke blir hindret av sikkerhetsgjerdet, som for eksempel artilleri.

Stadig større våpentrussel fra Gaza kan tvinge frem en storstilt israelsk militær aksjon mot våpenfabrikkene og bakmennene. I år 2003 ble 2.000 Kalashnikov-rifler smuglet inn fra Egypt, i tillegg til antiluft og anti-stridsvogn raketter.

Avi Dichter ønsker at sikkerhetsgjerdet rundt Jerusalem blir bygd “veldig raskt”. Selvmordsbombere blir nå kanalisert mot hovedstaden, fordi sikkerhetsgjerdet gjør det vanskelig å trenge inn i landet andre steder.

Siden april 2002 har antallet selvmordsbomber i områder med sikkerhetsgjerde falt fra 17 til 5. I områder hvor gjerdet ennå ikke er bygd, har det blitt økning fra 5 til 13.

- Sjansene for at en selvmordsterrorist blir tatt av PAs sikkerhetstjeneste før angrepet gjennomføres er “nesten lik null”, mener Dichter.

(25.02)

HAAG:

Jordan mener gjerdet er en trussel

Den internasjonale domstolen i Haag begynner onsdag på sin siste høringsdag om det israelske sikkerhetsgjerdet. Sudan, Den arabiske liga og en islamsk organisasjon vil uttale seg.

Tirsdag ledet Israels naboland Jordan an i angrepene på sikkerhetsbarrieren. Amman frykter gjerdet vil skape en palestinsk flyktningestrøm østover, som vil kunne true stabiliteten i kongedømmet.

- Jeg ser at mitt land er tiltalt for et forsøk på å beskytte meg, sier den israelske ungdommen Eliad Moreh i Haag. Den overlevende studenten fra Hebrew University-bomben i juli 2002 mener det var terroristene som burde blitt tiltalt. (25.02)

Nr. 1/2004

Arbeiderpartiet og tilbaketrekning I Sharons første regjering, som ble dannet i 2001, var Arbeiderpartiet representert i sentrale stillinger.

Shimon Peres var utenriksminister, for eksempel. Men ved valget i 2003 hadde Arbeiderpartiet en stor tilbakegang, og valgte å holde seg utenfor regjeringen. Det førte til at Sharon gjorde det tredje største partiet, Shinui, til den viktigste regjeringspartneren for Likud-partiet. Partiet er et sekulært sentrumsparti.

Tilbaketrekning?

I desember la visestatsminister Ehud Olmert fram tanker om en omfattende israelsk tilbaketrekning fra Gaza og Vestbredden. Hensikten er å få et Israel hvor flest mulig jøder kan bli boende der de bor i dag, og flest mulig arabere (palestinere) blir boende utenfor grensen, i en levedyktig palestinsk stat.

Olmert grunngav dette først og fremst med demografien: Araberne får mange barn, og vil i løpet av få år komme i flertall hvis grensen går slik at mange av dem kommer inn i Israel. Og århundrers erfaringer som minoritet overalt tilsier at jødene må ha en stat hvor de er i flertall og har kontroll over sin egen skjebne. Og dersom ingen palestinere kan eller vil være partner i en seriøs fred (uten terror), får Israel gjennomføre noe av dette på egenhånd, inkludert tilbaketrekning fra jødiske bosetninger som ligger i områder som er tett befolket med palestinere.

Olmert, som har vært ansett for å stå Sharon nær, er den i regjeringen som har uttrykt disse tankene klarest. Sharon har mer kommet med hint. Klarest har han formulert seg i forhold til Gaza: Full israelsk tilbaketrekning fra Gaza. Men

Shimon Peres og Ehud Barak fra Arbeiderpartiet. (Arkivfoto) han har også snakket om en israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, en tilbaketrekning som vil gi palestinerne mindre enn de kan få ved en forhandlingsløsning. Men denne ordningen er midlertidig.

Når palestinerne er modne for en ordentlig fred, skal de kunne komme tilbake til forhandlingsbordet. Da skal de kunne få det ”veikartet” lover dem, det vil si nesten hele Vestbredden

Arbeiderpartiets ”hauker”

Da Olmert kom med sine synspunkter, var det ikke fritt for en viss triumf i Arbeiderpartiet: Det lignet svært mye på det Arbeiderpartiet har sagt i mange år.

Det dreier seg særlig om de såkalte ”haukene” i Arbeiderpartiet. Til dem hører de tidligere partilederne Ehud Barak og Benjamin Ben-Eliezer. De har lenge gått inn for å bare trekke seg ut fra Gaza uten videre, og dessuten fra bosetninger på Vestbredden med 30-40.000 jødiske bosettere – de bosetningene som ligger i de mest.

For også de har kommet til at Arafat ikke er noen mulig fredspartner. Han sier det som passer, men støtter terror uansett. Og de frykter også at det palestinske sam-

funnet er så plaget av vold og ekstremisme at det ville være dumt av Israel å vente på at et moderat lederskap kan få makten der.

Noen av Arbeiderparti-politikerne støtter i prinsippet disse løsningene. Men de ønsker ikke en ensidig tilbaketrekning. De frykter at palestinerne vil oppfatte det som noe de har oppnådd på grunn av terroren, og at det vil oppmuntre de mest ekstreme i det palestinske samfunnet. Dette synspunktet er også vanlig på høyresiden. De håper fremdeles på moderate fredspartnere på palestinsk side, og en ordentlig fred. ”Haukene” i Arbeiderpartiet understreker sterkt det også Sharon sier, nemlig at enhver ensidig ordning er midlertidig.

Palestinerne skal hele tiden ha muligheten for å komme til forhandlingsbordet og inngå en ordentlig, varig løsning.

Vår gamle venn Michael Melchior sier at han støtter Olmerts tanker om tilbaketrekning. Men han ønsker å gjøre noe siste forsøk på å få til en avtalt løsning før han går for en ensidig ordning. Men det skal ikke ta lang tid.

Kilde: En artikkel av Larry Derfner i Jerusalem Post 11. desember 2003.

Ingen kristne selvmordsbombere

Det blir av og til debattert hva det er som driver selvmordsbomberne til å sprenge selv i luften og ta med seg flest mulig andre. Noen sier at det skyldes fortvilelsen over de dårlige leveforholdene, håpløsheten, Israels okkupasjon, avstengningene, ydmykende kontroller på veiene, osv. osv.

Andre sier, og vi i MIFF har mest tro på det synspunktet, at det skyldes en fanatisk forkynnelse, en opplæring til fanatisme innen viktige deler av den muslimske befolkningen i de palestinske

områdene. Unge sinn blir manipulert slik at død og ødeleggelse blir det de drømmer om, ikke positive og skapende aktiviteter.

Disse tankene kom ekstra klart fram da vi leste en artikkel av Yossi Klein Halevi. Han er mangeåring reporter, ortodoks jøde, og har vært mye opptatt med jødenes forhold til kristne og muslimer.

Denne artikkelen heter Lære å elske Islam, og artikkelen er preget av denne kjærligheten til noen typer Islam som han har møtt. Det kan tenkes at vi kommer tilbake til noe

av dette en annen gang. Her skal vi bare se på ett lite punkt. Halevi skriver: ”… etter tre års jihad-terror, er det ikke lenger mulig å benekte de religiøse overtonene i denne kampen. For hvis intifadaen bare var et nasjonalt opprør mot okkupasjon og ikke en religiøs krig mot jødisk suverenitet, hvorfor har da ikke noen av selvmordsbomberne vært palestinske kristne?”

Ja, det kan man virkelig spørre om.

Nr. 1/2004

13 STATSMINISTER ARIEL SHARON:

- Israelske arabere vil ikke bli del av ny stat

- Jeg tror på jødisk og arabisk sameksistens, sa Ariel Sharon da han besøkte en arabisk landsby tirsdag. Statsministeren vil ikke endre Israels grenser slik at landsbyer med arabisk-israelsk befolkning en gang i fremtiden kan bli del av en palestinsk stat.

- Skjebnen vil at vi skal leve i sammen. Derfor er det godt å skape en atmosfære av samarbeid og vennskap, slik at det vil være godt å leve sammen, sa Sharon.

Henvendt til arabiske statsborgere i Israel, sa Sharon: - Se dere selv som en udelelig part av den israelske befolkning.

Tanker om seperasjon må forkastes.

Bakgrunnen for dette, var at Sharon noen dager tidligere sa at han ville overveie å flytte grensen slik at noen arabiske områder i Israel vil komme inn i en fremtidig palestinsk stat. (25.02)

IDF:

Mindre tilstedeværelse på Vestbredden

Omkring 25 prosent færre israelske soldater er nå stasjonert på Vestbredden i forhold til for seks måneder siden. IDF planlegger en ytterligere reduksjon i styrkene.

I oktober 2003 hadde Israel rekordmange soldater inne på Vestbredden. Fire reservebataljoner innkalt på kort varsel etter Maxim-bomben i Haifa, doblet den normale styrken. Årsaken til reduksjonen i soldatstyrke er først og fremst for å spare penger internt i IDF. (24.02)

HAAG:

Jødiske studenter demonstrerer med bilder av 927 terrorofre

Mandag formiddag starter den internasjonale domstolen i Haag sin høring av de palestinske anklagene mot det israelske sikkerhetsgjerdet. Samtidig vil jødiske studenter demonstrere utenfor bygningen med å holde opp bilder av 927 israelske terrorofre som har mistet livet siden Yasser Arafat startet krigen mot Israel høsten 2000. Etter søndagens terrorangrep i Jerusalem, vil åtte tomme plakater bli lagt til.

- Bak hvert eneste bilde er det en tragisk historie, sier Amos Hermoni i Jewish Agency.

Israels utenriksminister stiller spørsmål med den juridiske uavhengigheten til domtolen i Haag.

- Vi er klar over at flertallet av dommerne representerer regimer som ikke har noe forbindelse til demokrati. De vil få instruksjoner fra sine ledere, tror Silvan Shalom. Den israelske regjering har valgt å ikke delta i rettsbehandlingen.

- Det er de palestinske terrororganisasjonene som skulle stått tiltalt for domstolen i Haag, og ikke staten Israel, mener Israels president Moshe Katsav. (23.02)

AMERIKANSK KONGRESSMANN:

- USA ville ha brukt B-52 bombey

SIKKERHETSGJERDET:

- Ingen hus ødelagt, ingen klagesaker tapt

Langs en 2,3 kilometer strekning øst i Jerusalem vil det ikke bli reist sikkerhetsgjerde, forteller oberst Dan Tirza, som leder den israelske planleggingen av gjerdet. IDF har forberedt tre andre alternativer som vil bli presentert for regjeringen om kort tid. Denne åpningen i gjerdet vil hindre at bydelen Ma’aleh Adumim, med sine 32.000 innbyggere, blir avskåret fra byen.

- Hvor jeg kan klare det, flytter jeg traséen av gjerdet slik at olivenhager og bolighus ikke blir ødelagt. Ikke et eneste hjem har blitt ødelagt som et resultat av gjerdets trase, bortsett fra noen hus som var bygd illegalt i Baka al-Garbiyeh-området, sier Tirza.

Israels høyesterett har mottatt 26 klager på gjerdet. 15 av disse ble enten avslått, eller det ble nådd frem til enighet mellom sidene. 11 er fortsatt til behandling i retten. 8 av disse har ført til forsinkelser i byggingen.

- Årsaken til at vi ikke har tapt noen av disse sakene, er fordi vi har forsøkt å ta mest mulig hensyn, forklarer Tirza til Ha’aretz. (10.03)

Dersom noe annet land hadde blitt utsatt for terrorkampanjen som Israel har lidd under de siste tre år, ville de ha “teppebombet” de palestinske områdene, mener republikaneren Jerrold Nadler fra New York.

- Dersom det var Amerika som hadde blitt angrepet, ville vi brukt B-52 bombefly, sa kongressmannen under et besøk i Jerusalem søndag.

Nadler kommenterte også det israelske sikkerhetsgjerdet: - Vi hører argumenter om at gjerdet skaper problemer for palestinerne. Jeg er sikker på at det gjør det, men de må legge skylden på sine egne ledere. Så lenge denne terrorbølgen fortsetter, har palestinerne ingen innflytelse på hvor gjerdet går, sa president Bushs partikollega. (23.02)

AMERIKANSK FØRSKOLELÆRER:

Samlet inn 10.000 dollar til skolesikring

Skolebarn i en forstad til New York har samlet inn 10.000 dollar til sikkerhetstiltak i barnehager i Jerusalem. Førskolelæreren Jane Grauer overrakte gaven til ordfører Uri Lupolianski torsdag. (20.02)

Nr. 1/2004

14

Den muslimske lobbyen seirer I en artikkel i Jerusalem Post 14. januar tar Mark Steyn opp forskjellige episoder fra den senere tid.

Han er redaktør i Hollinger Inc. Det følgende er et referat av hans synspunkter.

Ytringsfrihetens grenser

Robert Kilroy-Silk er 61 år gammel og har vært medlem av Parlamentet for Arbeiderpartiet. Han var ledet et samtaleprogram på BBC TV. Han skrev en artikkel i Sunday Express der han tok for seg de arabiske statene. Han skrev at ”barbariske” stater har bidradd lite til verden bortsett fra å eksportere olje (som er funnet og utvunnet av europeere og amerikanere) og terrorisme. Arabere er selvmordsbombere, de kutter av armer og bein og de undertrykker kvinner.

Det er vel vanskelig å påvise at noe av det han skrev er faktisk feil.

Likevel førte dette til at hans program ble tatt av luften i BBC. Men ikke bare det: Commission for Racial Equality (rasemessig likestilling) anmelder ham til politiet for brudd på en paragraf som har en strafferamme på 7 år. Ytringsfriheten tillater altså ikke å skrive noe slikt i det ”multikulturelle” Storbritannia.

Tom Paulin er fast gjest på BBC TV. Han har uttalt i den egyptiske avisen Al-Ahram at jødiske bosettere ”som er født i Brooklyn” bør ”skytes og drepes” fordi ”de er nazister”, og ”jeg føler ikke noe annet enn hat mot dem”. Han oppfordrer altså direkte araberne til mord. Det er tydeligvis helt i orden i BBC og det ”multikulturelle” Storbritannia. Det har ikke vært noen reaksjon i det hele tatt, bortsett fra en uttalelse om at Paulins ”polemiske, hardhendte stil har vakt forargelse i USA, hvor det jødiske spørsmålet er notorisk følsomt”. Noen dager etter Paulins uttalelse fulgte noen ”aktivister” hans oppfordring og drepte fem år gamle Danielle Shefi og noen

De to siste årene er syv saudi-arabiske redaktører sparket for å ha kritisert regjeringens politikk. Ytringsfriheten har trange kår i hele den arabiske verden. (Arkivfoto) til. Men det betyr tydeligvis ikke noe for BBC, som absolutt ikke er følsom for ”det jødiske spørsmålet”.

Men Steyn sier at det viktigste for ham ikke er Kilroy eller Paulin eller jødene, eller at saudiene halshogger menn for angivelig homoseksualitet, eller at det ”moderate” parlamentet i Jordan ikke klarer å forby ”æresdrap”, eller at dersom Robert Mugabe skulle komme inn i et toppmøte i den arabiske liga, vil han være den mest demokratisk legitime lederen i rommet. Det største spørsmålet for ham er: Hva slags framtid har Vesten i denne typen ”multikulturelt” samfunn?

Immun mot kritikk

En viktig grunn til at den arabiske verden er i sin nåværende sørgelige tilstand, er at ”vanskelige” spørsmål ikke kan stilles uten at man risikerer alvorlige følger for liv og helse. De to siste årene er syv saudi-arabiske redaktører sparket for å ha kritisert regjeringens politikk.

Når katolske grupper klager over Terrence McNallys Broadwaystykke Corpus Christi, hvor en homoseksuell Jesus har analsex med Judas, sier kunstfolkene at et sunt samfunn må ha kunstnere med ”mot til å utforske grenseoverskridende ideer”. – Men når

det muslimske samfunnet i Cincinnati klager over det lokale teaterets nye stykke om en palestinsk selvmordsbomber, blir framføringen straks stanset: De ”modige”, ”grenseoverskridende” kunstfolkene folder seg sammen som et beduintelt. Dette stykket var latterlig pro-palestinsk. Det nyttet ikke. Poenget er at Islam er hevet over diskusjon. Altså må slikt ikke behandles, uansett innhold. Og slik ble det.

Den franske innenriksministeren fløy til Egypt for å søke velsignelse for sine nye religions-lover hos den store imamen ved al-Azhars teologiske institutt. Det ser ut for at mus-

limske teologer i økende grad regner Frankrike for en del av Dar al-Islam (Islams hus) og vurderer lovene i forhold til det.

Når ytringsfrihet, kunstnerisk frihet og andre symboler på vestlig pluralisme kolliderer direkte med den muslimske lobbyen, er det oftest muslimene som vinner. Alle de som roper ”Sensur!” hvis en radiostasjon i Texas nekter å spille en anti-Bush-sang, har plutselig ikke et ord å si.

Steyn skriver at han får en følelse av at ”det flerkulturelle samfunnet” bare er en overgangsfase. Han frykter hva vi er på vei mot.

Herskerne i Saudi-Arabia skjelver for intern terror Det følgende bygger på en artikkel av Ksenia Svetlova. Den stod i Jerusalem Post 13. januar 2004. Svetlova er spaltist i en russisk-språklig avis i Israel og reporter i arabiske saker på TV (russisk-talende).

4. januar talte Osama bin Laden på Al-Jazeera. Der bad han blant annet sine tilhengere om å oppløse ”religiøst ukvalifiserte regimer” og danne nye. Denne utilslørte trusselen holder herskerne i SaudiArabia våkne om natten. I mai var det et bombeangrep i hovedsta-

den Riyadh. Det drepte 35 mennesker. Det skapte større bølger i Saudi-Arabia enn terrorangrepene 9. september skapte i USA. I november slo terroristene til igjen mot et boligkompleks som huser utlendinger, og drepte 17. Nå er gatene i Jeddah og Riyadh like godt bevoktet som gatene i Israel. Den saudiske innenriksministeren har lovt å ”jage de gale terroristene som hunder”.

Grunnen til at Saudi-Arabia er kommet dit det er i dag, er pre-

kener og artikler som forherliger vold og en utdanning til hat som har slått rot i sjel og sinn hos unge og gamle. Alle som overværer gudstjenester i moskeene, leser aviser eller går på skoler eller universiteter, blir utsatt for dette. Man kan også lese det i avisene eller på Internett. Disse geistlige når fram til et stort antall ungdommer.

Mange av disse sjeikene og muftiene offentliggjør daglig stoff om slike emner som martyrium, kamp mot de vantro, jihad i Irak og Pales-

tina, og boikott av amerikanske produkter. Noen av disse religiøse lederne er flyktninger fra Egypt og Jordan.

Nå har herskerne i Riyadh endelig sett sammenhengen mellom de fatwaene som støtter martyriet og angrepene innenfor Saudi-Arabia.

Nå har de endelig gitt 1000 geistlige sparken for å ha spredt hat og oppfordring til vold. Al-Sharq alAwsat, som holder til i London, meldte nylig at flere velkjente, radikale predikanter ble innkalt til et

TV-program hvor de bad om unnskyldning for sine fatwaer til støtte for jihad og martyrium.

Men dette er neppe nok til å snu trenden. Den unge generasjonen saudi-arabere har Osama bin Laden som sin helt og rollemodell. Svetlova mener at det eneste som nytter er en generell reform i både utdanning og sosialt liv. Hun mer at Vesten må støtte saudiske opposisjonelle fullt ut i stedet for å flørte med de saudiske myndighetene.

Nr. 1/2004

Jordan har problemer 25. juni 2003 hadde Zvi Barel en artikkel i den israelske avisen Ha’aretz om situasjonen i Israels naboland Jordan. Det følgende bygger på den artikkelen.

Økonomi

Kong Abdullah II av Jordan ønsker å gjøre sitt land ledende innenfor kommunikasjon og informasjonsteknologi. På mange måter burde landet ligge godt an. Lønningene i Jordan er lave, noe investorer jo tjener på. Analfabetismen er lavere enn i noe annet arabisk land, på rundt 10 %. (Gjennomsnittet i arabiske land er 34 %.) Men utdanningen er ikke god nok i forhold til hva avansert teknologi har behov for. Håpet er å trene opp jordansk ungdom i kurser amerikanske bedrifter holder. Men

jordanerne må konkurrere med andre arabiske land.

Amerikanerne gir 3,5 milliarder kroner i hjelp til Jordan dette året.

Det er nesten en dobling i forhold til tidligere år.

Et medlem av det jordanske handelskammeret sier at den palestinske intifadaen startet den økonomiske nedturen. Turismen tørket fullstendig opp. Da Irakkrigen kom, ble det enda verre.

Jordan hadde vært viktig som et kontaktland og mellom-land i forholdet til Irak. Det ble nå slutt.

Jordan har en god infrastruktur, og lover som gir utenlandske investorer fordeler. Det har også en frihandelsavtale med USA og en samarbeidsavtale med EU. Men byråkratiet er ikke alltid så lett å ha med å gjøre.

Tross store anstrengelser fra kongen er utenlandske investeringer er lave, bare ca. 2 milliarder i alt dette året. Jordan har lite å eksportere bortsett fra tekstiler og fosfater.

Politikk

Formelt sett er Jordan et konstitusjonelt monarki. Men kongen har stor makt. Han kan oppløse parlamentet, utpeke de 40 medlemmene av Overhuset, utpeke og avsette statsminister og regjeringsmedlemmer og i praksis gjøre som han vil.

Parlamentet kan vedta lover.

(Men kongen kan nedlegge veto mot dem, altså nekte å godta dem.)

Det kan også avsette statsministeren. Kongen oppløste parlamentet i juni 2001. Men han skrev ikke

15

ut nyvalg. Så i to år var parlamentet ikke samlet i det hele tatt. Men i juni 2003 var det valg. Ca. 30 partier deltok. Men det gikk som kongen ville: 82 av de 110 parlamentsmedlemmene er ansett for å være kongens støttespillere.

Før 1993 kunne hver person legge to stemmesedler i valgurnen. Den ene stemmen gikk til et politisk parti. Den andre gikk til en representant for familien eller klanen. Men i 1993 ble dette opphevet, det ble en person, en stemme. I senere valg har folk måttet velge mellom lojalitet mot politiske og religiøse retninger på den ene siden og familien på den andre. Det viste seg da å gå slik hensikten nok var da endringen ble vedtatt: De fleste følger familielojaliteten. Dermed velger man

stammeledere som er lojale mot kongen. Islamistene fikk bare 17 representanter.

Inkluderer islamister

Kong Abdullah har maktet å inkludere islamistene i den politiske strukturen i landet og samtidig kjempe mot Hamas og andre væpnede grupper. Islamistene har fått frihet innenfor klart definerte grenser. I Egypt derimot er religiøse partier forbudt.

En sosiolog sier: Allah, fedrelandet og kongen bestemmer regjeringens legitimitet. Kongen bestemmer hva folk skal lære, hvilke næringsveier som skal utvikles, internasjonale forbindelser, hvilke rettigheter kvinnene skal ha og mye mer.

Kvinnediskriminering i arabiske land Det følgende bygger på en artikkel av Barry Rubin i Jerusalem Post 2. februar 2004, og en artikkel fra Jordan Times 22. november 1999 om artikkel 340 i den jordanske straffeloven.

Saudi-Arabia

I juli 2003 skrev en mektig forretningsmann i Saudi-Arabia en artikkel til sin faste spalte i en ledende avis i Saudi-Arabia, Ukaz. Der forutså han en tid hvor kvinner har like rettigheter i hans land, hvor kvinner nå for eksempel ikke har lov til å kjøre bil.

Først ble artikkelen avvist, men så ble den tatt inn. Det førte til mye strid, og forfatteren fikk drapstrusler. Noen få dager etter var denne spalten borte fra avisen. Man kan bare ane hvilke krefter som trådte i aksjon når man vet at forfatteren var en av de store aksjonærene og hans far var selve grunnleggeren av avisen.

Kuwait

Da amerikanerne hadde drevet irakerne ut av Kuwait i 1991, lovte herskeren at kvinnene skulle få rettigheter. I mai 1999 (8 år er ikke mye i denne sammenhengen!) utstedte han et dekret som gav kvinner rett til å være kandidater og stemme ved neste valg.

Selv om Kuwait er forholdsvis fritt i forhold til andre arabiske land, er stemmeretten sterkt begrenset. Av 2 millioner innbyggere er bare 800.000 statsborgere og bare 112.000 menn har stemmerett.

Så islamistene mobiliserte. Og de lyktes. Stemmerett for kvinner ble avvist. Kvinner har fremde-

les ikke rett til å stemme eller til å være kandidater i Kuwait.

Eksperter mener for øvrig at kvinnene i Kuwait er enda mer konservative enn mennene. Så skulle de få stemmerett, vil de stemme på partier som vil frata dem retten igjen.

Jordan

I 1999 foreslo den jordanske regjeringen å fjerne artikkel 340 i straffeloven. Den går ut på at dersom en kvinne blir funnet i en seksuell situasjon utenfor ekteskapet, er det ikke straffbart for hennes mann eller en mannlig slektning å drepe henne. Justisminister Hamzeh Haddad sa at de fleste slike ”æresdrap” ble utført på grunnlag av rykter mer enn etter virkelige bevis på at offeret hadde gjort ekteskapsbrudd.

Regjeringen foreslo i stedet å innføre straff for ekteskapsbrudd: 1-3 år i fengsel. Dersom synderen er gift, skulle minimumsstraffen være 2 år. Dersom handlingen skjedde i ektefellens hjem, skulle

minimumsstraffen være 3 år.

Bare en av representantene i parlamentet talte for lovforslaget. De som talte imot, sa bl. a. at forslaget ”legaliserer ekteskapsbrudd og ødelegger etikken”. En sa at dette var ett av de farligste lovforslagene som var framlagt, spesielt i lys av trusselen om globalisering.

Så det er fremdeles lovlig for menn å drepe sine kvinnelige slektninger på grunnlag av rykter om utroskap. En meningsmåling viste at 2/3 av jordanerne er enige i at slik skal det være.

I Egypt er tilsvarende handlinger ikke straffefrie. Men strafferammen er på bare 3 år.

Andre eksempler

Den midlertidige regjeringen i Irak har tatt til orde for å erstatte de sekulære lovene med islamske lover.

Etter protester fra kvinnegrupper og andre, er forslaget foreløpig trukket tilbake.

En undersøkelse viser at en tredel av kvinnene i Egypt er blitt slått av sine ektemenn.

Der er eksempler på framgang i arabiske land. Men selv i beste fall går den langsomt. Og noen steder går utviklingen bakover etter som islamistene styrker sin stilling.

I Iran har kvinner framstått som en sterk faktor for demokrati. Noe slikt er ikke hendt i de arabiske landene. At kvinnene ikke høres, er en viktig grunn til at den arabiske verden ennå er politisk autoritær og har stagnert.

Grunn til endtlighet mot Israel

Det er ikke alltid de grunnene man oppgir for en handling, er den virkelige grunnen. Det er nok grunn til å tro at en av flere viktige grunner til det store fiendskapet fra den arabiske verden mot Israel, er frykten for at de arabiske kvinnene skal få ”griller i hodet” når de ser på hvordan deres jødiske medsøstre har det i Israel. Og faktisk også de israelske araberne, selv om de gjennomsnittlig ennå sitter atskillig mer bundet i tradisjoner enn de jødiske kvinnene.

Nr. 1/2004

16

Rettsvesenet slår mot For noen uker siden gikk meldingen over verden om at statsminister Ariel Sharon er mistenkt for korrupsjon. Vi gjengav stoffet i artikkelen Korrupsjonsmistanke mot Sharon. Det er ikke første gang denne typen stoff har vært aktuelt. Før det siste valget i januar 2003 var det sterke anklager i forbindelse med et lån Sharon skulle ha tatt opp fra en venn i SørAfrika. Dette stoffet omtalte vi i artikkelen Likud får ny framgang (se www.miff.no).

Edna Arbel

Det var ingen tilfeldighet at meldingene kom akkurat da. Grunnen var at den øverste lederen for påtalemakten i Israel, Elyakim Rubinstein, var gått av like før. Fram til en ny riksadvokat ble innsatt, fungerte Edna Arbel i embetet.

Det var hun som nyttet anledningen til å reise tiltale mot forretningsmannen David Appel, blant annet for å bestukket en av statsminister Sharons sønner. Det kom ikke særlig uventet for dem som følger med. Arbel har vært en av de fremste representantene for en politisk aktivisme fra rettsvesenets side som i ekstrem grad har rammet høyresiden i israelsk politikk.

Edna Arbel har tidligere brukt sin stilling som statsadvokat til å innlede etterforskning mot rekke topp-politikere, som nesten alle var fra høyresiden. Og hun har i tidens løp reist tiltale mot følgende daværende eller tidligere regjeringsmedlemmer, alle fra høyresiden: Ehud Olmert, Tzahi Hanegbi, Rafael Eitan, Avigdor Kahalani og Yaakov Neeman. Alle disse ble frifunnet.

I 1997 bestemte hun seg for å etterforske som straffbart forhold at regjeringen utnevnte Roni Bar-On som riksadvokat. Han passet ikke i ”lauget” av venstreorienterte, sekulære europeere som styrer jussen i Israel. (Det er bare en religiøs og ingen orientalske dommere i Høyesterett, for eksempel.) Ingen ble tiltalt, men Bar-On måtte trekke seg før det var avklart.

Hun reiste, som nevnt, tiltale mot Yaakov Neeman, en høyt respektert ortodoks politiker. Han var da nettopp utnevnt til justisminister. Han er dyktig og kunnskapsrik, og ”lauget” fryktet nok at han skulle kunne begrense deres spillerom. Arbel fant derfor på ett eller annet gammelt å etterforske ham for. Det førte til at en annen ble utnevnt som minister. Etter kort tid kokte ”etterforskningen” bort.

I år 2000 var Arbel sentral i arbeidet med å tiltale tidligere statsminister Binyamin Netanyahu for å ha mottatt gaver ulovlig mens han var statsminister. Ifølge israelsk lov skal gaver politikere får i kraft av sin stilling, tilfalle staten.

Etterforskningen, med mange lekkasjer, ble drevet videre også da de som ledet etterforskningen sa at det ikke var noe konkret bevis på at Netanyahu hadde brutt noen lov. Man fant da heller ingenting, og han ble ikke tiltalt. Men det var ingenting å si på iveren i etterforskningen. Kona til Benjamin Netanyahu, Sarah, ble i desember 1999 forhørt i 7 timer om en brosje til 50 shekel (under 100 kroner) som hun skulle ha fått av datteren til formann på børsen.

Transportminister Avigdor Lieberman er blitt etterforsket flere ganger. Det er kommet fram at en del av etterforskningen har foregått i strid med rettssikkerhet og demokratiske normer, ved at man har notert samtaler som ikke hadde sammenheng med det han var etterforsket for.

Aryeh Deri

Av alle de høyreorienterte politikerne Arbel har fått løs på, har det bare lykkes å få dømt en. Det var Aryeh Deri, som var leder av Shas-partiet. Det er et parti som både er religiøst og etnisk, det vil si at de fleste velgerne er jøder med bakgrunn i arabiske land. Deri var medlem av flere regjeringer, også ledet av Arbeiderpartiet.

Deri ble dømt for bestikkelser.

Alle som var beskyldt for å ha bestukket ham, benektet påstandene. Men Y’acov Shmuelevitch var bokholder i yeshivaen (bibelskolen) som skulle ha betalt ham bestikkelser, og hans vitnemål var det avgjørende som felte Deri.

Deri selv har hele tiden holdt fast ved at han er uskyldig.

Etter at dommen var falt, er det kommet fram at Shmuelevitch var arrestert og dømt i Sveits for bedrageri. De israelske påtalemyndighetene visste det. To ledende representanter fløy nemlig til Sveits for å få Shmuelevitch frigitt slik at han kunne vitne mot Deri. Men under rettssaken ble det benektet at Shmuelevitch var dømt for dette.

Dommerne i saken nektet Deris forsvarsadvokater å spørre om vitnets troverdighet. Men det viser seg at Shmuelevitch ble dømt til fengsel og til utvisning fra Sveits på livstid. Påtalemyndighetene har

hittil nektet å legge fram referatene fra de møtene de israelske påtalemyndighetene hadde i Sveits.

Mannen som skal vurdere om Deri-saken skal gjenopptas, var aktor i saken mot Deri!

For Deris tilhengere er det ingen tvil om at Deri var utsatt for et justismord, begått fordi han forsøkte å heve den orientalske underklassen til fullverdige borgere i Israel.

Også mange som ikke regner seg som Deris støttespillere, sitter igjen med en dårlig følelse.

Venstresiden

Den nidkjærheten påtalemyndighetene i alminnelighet, og Edna Arbel i særdeleshet, viser overfor politikere på høyresiden, finner ikke noe motstykke når noen på venstresiden har gjort noe tvilsomt.

Etter valget i 2001 (der Ariel Sharon vant over Ehud Barak) kom det en rapport fra riksrevisjonen om ulovlig finansiering av valgkamper. Der ble Sharon kritisert for å ha brutt loven som setter begrensninger i valgfinansieringen. Sharon betalte da tilbake det som var for mye av sin egen lomme. De lånene han tok opp i den forbindelsen, er nå gjenstand for kriminell etterforskning, fordi långiveren kan ha ventet politiske fordeler som gjenytelse.

Så langt kan det være greit nok.

Men den nevnte rapporten fra riksrevisjonen sa mer. Den sa at Ehud Barak og Arbeiderpartiet hadde brutt loven langt mer omfattende enn Sharon. Arbeiderpartiet ble ilagt over 20 millioner kroner i bot for dette.

Det er kjent at den hovedansvarlige, utenom Ehud Barak selv, var

Korrupsjonsmistanke mot Ariel Sharon Det har lenge vært snakk om at statsminister Ariel Sharon er mistenkt for korrupsjon. Mange israelere har lagt liten vekt på det: En rekke politikere, særlig på høyresiden, er blitt etterforsket og ofte også tiltalt for uregelmessigheter. Nesten alle er blitt frifunnet. Og i de få tilfellene hvor noen er blitt dømt, er en stor del av befolkningen overbevist om at de domfelte er forholdsvis uskyldige. Ikke helt uskyldig, kanskje, men ikke mer skyldig enn politikere på venstresiden – som nesten aldri blir utsatt for rettsforfølgelse, selv i tilfeller da det åpenbart har foregått ulovligheter.

Men nå ser det mer alvorlig ut for statsminister Sharon. En tidligere medarbeider, David Spector, har stått fram på TV og fortalt at

det har foregått ulovlige ting, og at Ariel Sharon visste om det. Noe av det han sier, har han lydopptak av til bevis.

Appel-saken

Nå er det tatt ut tiltale mot David Appel. Han var tidligere framtredende i Sharons parti, Likud, og hadde mye med Sharon-familien å gjøre. Tiltalen går ut på at Appel har blandet rollene på en måte som må regnes som korrupsjon. Han har, ifølge tiltalen, bestukket en rekke folk, blant dem Ariel Sharons sønn Gilad og kanskje også Ariel Sharon selv.

Og dersom Appel har betalt dem bestikkelser, har jo de tatt imot bestikkelser, og det er også straffbart. Påtalemyndighetene over-

veier nå tiltale mot blant andre Gilad Sharon og Ariel Sharon.

Også tidligere ordfører i Jerusalem, nå visestatsminister, Ehud Olmert er i søkelyset. For Sharonfamiliens del skal det dreie seg om at Appel betalte 4-5 millioner kroner for ”konsulent-tjenester” fra Gilad, og det er vanskelig å se at Gilads kompetanse og tid har tillatt ham å gjøre arbeid som skulle tilsi en så stor betaling.

Som motytelse skulle Ariel Sharon, som var utenriksminister, drive lobby-virksomhet på vegne av diverse prosjekter Appel hadde gående, blant annet ett i Hellas.

Det hører med til historien at det ikke er blitt noe av de prosjektene Sharon-familien angivelig har engasjert seg i.

Både Appel og Sharon-familien nekter straffeskyld. Og Ariel Sharon nekter at han har visst noe om hva sønnene drev med i disse sakene. Den tidligere medarbeideren sier at Sharon visste mer enn han innrømmer.

Dersom Ariel Sharon blir tiltalt, blir han automatisk suspendert fra sin stilling som statsminister til sakene er avklart i retten.

Valgpenger

I tillegg foreligger en angivelig korrupsjonssak til. Under en valgkamp på slutten av 90-tallet tok Ariel Sharon imot større beløp i støtte enn loven tillater. Det ble påpekt i en rapport fra riksrevisjonen. Rapporten påpekte også at et israelske Arbeiderpartiet brøt loven i langt

Isaac Herzog. Han er i dag ”innpisker” i Arbeiderpartiets gruppe i Knesset. Han ble innkalt til forhør av påtalemyndighetene. Han nektet å svare på spørsmål. Påtalemyndighetene sa derfor at det ikke var mulig å finne ut hva som egentlig var skjedd, og saken ble bare henlagt, uten at noen har betalt tilbake en eneste shekel eller er blitt forfulgt rettslig.

En annen sak: Yossi Ginnossar (som døde nylig) hadde en spesiell rolle. Han opptrådte som en slags offisiell representant for Arbeiderparti-statsministrene Yitzak Rabin, Shimon Peres og Ehud Barak i forhold til Arafat og det palestinske styret. Samtidig hadde han selv, privat, store forretninger i forhold til palestinerne, og mye av det foregikk nok ikke etter prinsippet om åpne anbud og andre gode prinsipper. I den israelske avisen Ma’ariv var det en rapport om dette basert på utsagn fra Ginossars forretningspartner, Ozrad Lev. Mange vil si at det som kom fram der, var nok i seg selv til en tiltale. Men Edna Arbel og Elyakim Rubinstein, de to fremste representantene for påtalemyndighetene, bestemte at saken skulle lukkes.

Ikke alt går ”etter boka” i Israel, som man kan forstå. Men det er i hvert fall fritt for å ta sakene opp i klartekst, selv om mediene i Israel favoriserer venstresiden i mange sammenhenger.

Hovedkildene til denne artikkelen er to artikler i Jerusalem Post av Caroline Glick. Den ene stod 23. januar 2004, den andre (om Aryeh Deri) 12. juli 2002. Men det har vært mye annet stoff som bekrefter dette.

større omfang. Ariel Sharon tilbakebetalte det som var for mye, Arbeiderpartiet har ikke gjort noe. Likevel blir Arbeiderpartiet ikke rettsforfulgt (mange vil si selvsagt), mens Sharon blir etterforsket. Den urettferdigheten folk føler i denne saken, og særlig at Sharon ble nektet å forklare seg på TV før valget, var en viktig grunn til Sharons store valgseier siste gang.

Korrupsjonsanklagen gjelder imidlertid særlig et lån som ble tatt opp for å kunne tilbakebetale pengene.

Dramatisk

Dersom Sharon blir tvunget til å trekke seg, kan det få store konsekvenser for israelsk politikk. Ingen kan i dag forutse virkningene av det.

Nr. 1/2004

17

høyre

Flere i Likuds toppledelse er blitt utsatt for rettsforfølgelse fra statsadvokat Edna Arbel. (Arkivfoto)

Kriminelt Likud?

Limor Livnat er utdanningsminister og en av de fremste lederne i Likud-partiet, statsminister Ariel Sharons parti. Ikke få ser på henne som en mulig statsminister i fremtiden.

I januar stilte hun seg i spissen for en kampanje for å bevare Likuds mentale helse. Hun bad det tause flertallet i Likud, de som ikke deltar i møter i sentralkomiteen, om å stå sammen om å forsvare Likud, demokratiet og et styre etter loven. Hun advarte mot ”en liten gruppe med økonomiske interesser, også kriminelle interesser, som forsøker å ta over regjeringspartiet”.

Historie

Beskjedenhet i personlig økonomi og stor grad av likhet i inntekter var fra begynnelsen ett av varemerkene i det israelske samfunnet. Det forandret seg etter hvert.

I årene etter oktoberkrigen i 1973 var det en rekke skandaler av ulike slag, med ulike former for korrupsjon, som kanskje var hovedårsaken til at Likud under sin leder Menahem Begin vant valget i 1977.

De to første statsministrene fra Likud, Menahem Begin og Yitzak Shamir, levde meget enkelt og beskjedent. Selv deres bitreste motstandere respekterte dem som ærlige menn, og ingen mistenkte dem for å ta en shekel som ikke tilhørte dem.

Men den neste statsministeren fra Likud, Benjamin Netanyahu, var kjent for sine dyre vaner.

Sharon har en stor gård. Ikke noe galt i det i og for seg, men rundt ham og familien er det en rekke noe tvilsomme venner. Men mange i Israel tror at Sharon, og høyresiden for øvrig, først og fremst er forfulgt av et venstreorientert rettsvesen.

I 1980 ble minister for religiøse saker, Aharon Abuhatzera, dømt for å ha tatt penger som skulle gå til trengende. Han tilhørte det nasjonalreligiøse partiet, som i dag får få eller ingen anklager mot seg for økonomiske uregelmessigheter. I året 2000 ble lederen av Shas-partiet, Aryeh Deri, dømt for korrupsjon. Men store deler av den israelske befolkningen er overbevist om at han var uskyldig.

Samme år ble presidenten, Ezer

Russiske jøder i USA Weizman, tvunget til å gå av fordi det ble avslørt at han hadde fått fast lønn fra en utenlandsk millionær mens han satt i regjeringen på 1980-tallet. Men det ble ingen kriminalsak mot ham.

Artikkelen Rettsvesenet slår mot høyre tar for seg det mange israelere – trolig de fleste – oppfatter som en klar politisering av det israelske rettsvesenet.

Maa

Tilbake til dagens situasjon: Det er kjent at flere innflytelsesrike medlemmer av Likud og dets regjeringspartnere har gode kontakter i det kriminelle miljøet, ikke minst i den russiske mafiaen. Særlig har Avigdor Lieberman vært i søkelyset. Han ledet et parti som heter Yisrael Beitenu som nå er en del av Nasjonal Union, partiet på ytre høyre.

I forbindelse med valget var det mye omtale av et par av Likudrepresentantene i Knesset. Det ble påstått at den eneste kvalifikasjonen de hadde, var å ha mye svarte penger i ryggen, og at de var plassert der av kriminelle miljøer for å påvirke ”rammebetingelsene” for mafiaen.

Siden Sovjetunionen falt sammen omkring 1990, har over en million jøder flyttet fra det tidligere Sovjetunionen til Israel. Men mange har også dradd andre steder. Det er kjent at ganske mange har dradd til Tyskland, Berlin skal være den byen i verden som har den raskest voksende jødisk befolkning.

Man anslår at omkring 700.000 av dem bor i Nord-Amerika.

Denne artikkelen handler om dem. En undersøkelse viste nylig at 168.000 jøder fra Russland bor i New York. Men noen mener at tallet er for lavt, og kanskje er så høyt som 400.000. Det avhenger sikkert litt av hvilke definisjoner man bruker også. Jødene fra Russland er høyt utdannet og ennå forholdsvis unge i gjennomsnitt.

85 % av de jødiske innvandrerne har slektninger i Israel, hele 60 % ”slektninger av første grad” (foreldre, barn, søsken).

Det er en av grunnene til at de identifiserer seg sterkt med Israel, og støtter Israel i betydelig større grad enn amerikanske jøder flest.

For de fleste av dem, og aller mest de unge, er deres jødiske identitet meget sentralt. Det gir

seg først og fremst uttrykk i en uttalt støtte til Israel og alt som angår deres nasjonale hjemland.

De aller fleste støtter Israel uten reservasjoner. Støtten har vokst sterkt de siste 3 årene, under Arafats krig mot Israel (også kalt intifadaen).

En annen grunn er at disse jødene har opplevd en sterk antijødisk propaganda i det tidligere Sovjetunionen. Det har skapt en sterk følelse av jødisk samhold og forståelse av at jødene trenger en nødhavn fordi man aldri vet hvordan jødehatet vil slå ut i resten av verden.

Støtten viser seg i at noen av dem drar til Israel for å gjøre tjeneste i det israelske forsvaret. Men det er ikke så mange. De fleste viser støtten ved å gi betydelige pengebeløp til israelske formål.

Det dreier seg aller mest om å hjelpe terror-ofre med bakgrunn fra det tidligere Sovjetunionen.

Men også en rekke andre tiltak i Israel får millionbeløp.

Og dessuten støtter de organisasjoner som skal forklare Israels sak i USA og drive lobbyvirksomhet for Israel.

Kilde: En artikkel av Shlomo Shamir i Ha’aretz 13. juli 2003.

18 JERUSALEM:

Minst sju mennesker drept og 60 skadet i terrorbombe

Søndag morgen ble Israels hovedstad rammet av et nytt selvmordsangrep i krigen som palestinerne fører mot landet. Minst sju menensker er drept og 60 skadet, 11 av disse alvorlig. Selvmordsbomben ble utløst på buss nr. 14 mens den stod på rødt lys utenfor Liberty Bell Park. Det er ingen palestinsk terrororganisasjon som foreløpig har påtatt seg ansvaret for angrepet Israels sikkerhetstjeneste Shin Bet hadde søndag 52 terroradvarsler, men det var ikke noen konkret forhåndsmelding om angrep i Jerusalem.

Israelske talsmenn sier selvmordsbomben beviser at Israel har behov for sikkerhetsgjerdet på Vestbredden. Det siste terrorangrepet i Jerusalem var 29. januar, da 11 mennesker ble drept på buss nr. 19.

(22.02)

STATSMINISTER ARIEL SHARON:

- Israel er fortsatt forpliktet til veikartet

- Jeg vil understreke at adskillelsesplanen er et sikkerhetstiltak, og ikke et politisk tiltak, sa statsminister Ariel Sharon torsdag.

- Våre tiltak vil ikke hindre en mulig realisering av president Bushs visjoner om en endelig fredsavtale dersom og når det blir en tillitsverdig partner på palestinsk side, sa Sharon. Den israelske statsministeren ser det som nødvendig for Israel å gjøre ensidige sikkerhetstiltak, fordi palestinerne ikke oppfyller sine forpliktelser etter veikartet.

Israel anser veikartet til en tostats-løsning på konflikten i Midtøsten som den eneste diplomatiske plan som er akseptabel. (20.02)

EGYPTISK FRAKTESKIP:

Sendte nødsignal til israelsk marine

Et egyptisk frakteskip på vei fra Port Said til Syria sendte ut nødmelding til den israelske marinen torsdag. Det var storm i området da SOS-signalet ble oppfanget.

Et israelsk marinefartøy og et helikopter ble sendt til stedet for å inspisere. Da det ble klart at nødmeldingen ikke var en felle, ble frakteskipet eskortert inn til havn i Haifa. (20.02)

Nr. 1/2004

Fangeutveksling I slutten av januar var det en fangeutveksling mellom Israel og Hizbollah i Libanon. Det som var oppsiktsvekkende, var ”bytteforholdet”: Israel satte fri over 400 levende terrorister (libanesiske og palestinske). I bytte fikk de en levende israeler og tre lik av israelere.

Dette førte til sterk kritikk i Israel mot den israelske regjeringen. Mange mener at en tilsvarende utveksling for mange år siden var en viktig faktor bak den første intifadaen (som startet i slutten av 1987).

Det slike avtaler virker til, er at det styrker motivasjonen for terrorister.

For de kan se at om de skulle bli tatt av israelerne, vil de slippe ut igjen før det har gått altfor mange år.

Dette er kapitulasjon for terroristene, sa mange i Israel. Til og med Ha’aretz kritiserte dette på lederplass.

Tannenbaum

Den frigitte israeleren heter Elhanan Tannenbaum. Han ble kidnappet i forbindelse med narkotikahandel med arabere, som han kom inn i fordi han var kommet i et økonomisk utføre. Det var jo ille nok. Farligere var det at han var oberst i det israelske artilleriet, og hadde hatt adgang til mange militære hemmeligheter. Han hadde visstnok også oppbevart hemmelige dokumenter hjemme hos seg selv i strid med instruksene. Disse dokumentene skulle siden være ødelagt i en brann.

Det store spørsmålet var da hvor mye Tannenbaum hadde fortalt til araberne, i verste fall om han egentlig var spion. Myndighetene så det som så viktig å få vite det at den inngikk en avtale om at hans fangeopphold skulle regnes som straff nok for hans synder. Dermed kunne han fortelle sannheten fritt, uten å pådra seg selv økt straff.

Tannenbaum sier selv at han ikke gav skadelige opplysninger, og hans versjon er bekreftet i polygraf (løgndetektor).

Noen brakte denne avtalen om å slippe straff inn for Høyesterett og ville ha den annullert. (Høyesterett tar standpunkt til alt mulig i Israel.)

Men Høyesterett sa at avtalen var ”rimelig”.

Sak mot Sharon?

Det er kjent at statsminister Ariel Sharon har gått sterkt inn for fangeutvekslingen. Den israelske avisen Ma’ariv offentliggjorde en artikkel om at det kunne ha personlige grunner: På 1970-tallet hjalp Shimon Cohen (89 år gammel) Sharon med å drive gården hans og lærte ham å drive jordbruk. Og denne Cohen var far til Tannenbaums ex-kone!

Altså et nytt eksempel på ”korrupsjon”.

Sharon svarte at han ikke hadde hatt kontakt med Cohen på ”dusinvis av år”, og han ante ingenting om Cohens svigersønner eller svigerdøtre, verken nåværende eller forhenværende. I alle møter med Tannenbaum-familien hadde det

Familien tar imot Elhanan Tannenbaum etter over tre også vært folk fra forsvaret eller forsvarsdepartementet til stede, og ingen hadde nevnt noe om at Tannenbaum hadde noe med Cohen å gjøre. Cohen bekreftet at han hadde bedt sine slektninger om ikke å nevne det heller, for at det ikke skulle virke som de ville utnytte personlige forbindelser.

F-16I JAGERFLY:

Første par har landet i Israel

Innkjøpsavtalen på 102 F-16I jagerfly mellom det israelske luftforsvaret og Lockheed Martin er den største militære kontrakten i Israels historie. Prislappen er i alt på 4,5 milliarder dollar. Torsdag ettermiddag ankom det første paret av det topp moderne jagerflyet til flybasen Ramon i Negev-ørkenen. F-16I-versjonen vil øke rekkevidden til de israelske luftstyrkene betraktelig.

Når Israel har mottatt alle de 102 bestilte flyene, vil landet ha den største flåten F-16 fly i verden, nest etter USA. Fra før har Israel omkring 260 F-16 av andre modeller.

F-16I er en kraftig oppgradert modell, spesielt tilpasset israelske krav.

(20.02)

ISRAEL AIRCRAFT INDUSTRIES:

Planlegger kjempeluftskip til overvåkning

Fra 21 kilometers høyde vil man kunne lese registreringsskiltene på bil som kjører på motorveien, sier ingeniøren Avi Baum, som leder forsknings- og utviklingsavdelingen ved Malam i Israel Aircraft Industries (IAI).

Overvåkningsegenskapene som Baum beskriver tilhører et planlagt luftskip på 200x60 meter.

- Det finnes ikke noe tilsvarende i hele verden, mener Avi Baum.

Tanken bak luftskipet var å utvikle noe som kunne være billigere enn satelitter. Ekspertene tror Israel kan ha den første prototypen av et slikt kjempeluftskip klart i løpet av fire år. (19.02)

”Ensidig” plan gir færre veisperringer Hvis palestinerne fortsatt ikke vil avvæpne terror-gruppene, slik at statsminister Ariel Sharon presser gjennom sitt ensidige skille mellom israelere og palestinere, vil det bli langt færre veisperringer. De bosetningene som mest hindrer

at det palestinske området henger sammen, vil bli flyttet.

Palestinerne vil derfor ha en bedre situasjon etter at en slik midlertidig ordning eventuelt er gjennomført.

Palestinerne kan når som helst stanse byggingen av gjerdet ved å stoppe terroren.

Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post 12. januar 2004.

Knesset-medlemmer ved veisperringer 20 medlemmer av Knesset har dannet en gruppe som skal overvåke hva som skjer på veisperringene. Gruppen består av de arabiske medlemmene i Knesset, medlemmer fra Meretz, 3 fra Arbeiderpartiet og 2 fra regjeringspartiet Shinui. De har delt de ulike delene av Vestbredden mellom seg.

De skal særlig gripe inn i de tilfellene hvor hundrevis av palesti-

nere må vente i mange timer ved veisperringene. Når det kommer et terrorvarsel om morgenen (melding om at en selvmordsbomber eller annen terrorist er på vei), blir sperringene ofte stengt av for hele dagen. Men det viser seg at når et medlem av Knesset kommer til stedet, sender hæren en høyere offiser. Og da finner man en ordning slik at etter en liten halvtime er trafikken i gang igjen.

Shlomo Lahat, tidligere ordfører i Tel Aviv, sa til gruppen at de unge soldatene ved veisperringene ikke bryr seg nok om de mange palestinerne som må vente.

Et medlem av Shinui oppfordret hæren til å gjøre mer for å lette gjennomstrømningen av sivile.

Nr. 1/2004

og Tannenbaum

19 DEMONSTRASJON MOT SHARON:

- Avvikle bosetninger - seier for terroren

Tusenvis av bosettere og deres sympatisører demonstrerte onsdag kveld utenfor statsminister Ariel Sharons residens i Jerusalem.

Banneret “Avvikle bosetninger gir seier for terrorismen” samlet demonstrantene i en felles front mot tilbaketrekningsplanene fra Gaza-stripen.

- Ønsker statsministeren at Kfar Darom skal bli hovedkvarter for Hamas, og at Neveh Dekalim skal bli en moské, spurte en av talerne retorisk. En statssekretær i Sharons regjering fra høyrepartiet National Union ropte “Sharon gå av!” under demonstrasjonen, i følge Jerusalem Post.

Torsdag morgen presenterer Sharon sin tilbaketrekningsplan for tre amerikanske utsendinger. Bush-administrasjonen ønsker å vite hvordan planen skal gjennomføres, hva som skjer etter en israelsk tilbaketrekning og følgende for en fredsavtale i fremtiden.

Gaza-tilbaketrekning vil mest sannsynlig bli utsatt til etter presidentvalget i USA i november, sier en israelsk regjeringskilde til Hærens radio.

Palestinernes statsminister Ahmed Qurei ønsker seg en internasjonal fredsstyrke som kan kontrollere grensen mot Gaza-stripen etter en israelsk tilbaketrekning. (19.02)

KNESSET:

Sammenslåing av druserlandsbyer kansellert

Fire drusiske landsbyer vest i Galilea ble slått sammen i forbindelse med en reform i kommunesektoren sist år. Sammenslåingen har imidlertid ført til voldelig konflikt og demontasjoner. Onsdag gikk et flertall i Knesset inn for å kansellere sammenslåingen. Landsbyene Yirka, Abu Sinan, Julis og Yanuh står nå på egne ben igjen. (19.02)

år i Hizbollahs fangenskap. (Foto: GPO)

Fornuftig likevel?

Det er også kommet en rekke argumenter for avtalen. Ett har vi allerede nevnt: Behovet for å vite hva Tannenbaum måtte ha sagt.

Ehud Ya’ari i Jerusalem Report (23. februar 2004) mener at Israel har fått vise hvor sterk vekt det

legger på å bringe alle fanger, levende og døde, hjem. Faktisk sa Hizbollah-lederen om dette på TV til sine egne: ”Vi er svorne fiender, men slike verdier [hos israelerne] må vi beundre.”

Dette er et ledd i en mer omfattende avtale, eller i det minste for-

ståelse, hvor Israel har gjort det klart at dersom det blir flere kidnappinger, vil Libanon og Syria bli holdt ansvarlig og angrepet. Med en slik rate (400:1) har israelerne gjort klar hvor sterk vekt de legger på hvert israelsk liv. Ya’ari mener at avtalen ikke var dårlig, tross alt.

Mel Gibson og Passion Mel Gibsons film The Passion of the Christ har vakt en del kommentarer i de israelske avisene vi leser. Filmen skildrer Jesu siste timer på en meget brutal og blodig måte. Det følgende bygger på en rekke artikler i Jerusalem Post, mest en av Yossi Klein Halevi (6. mars 2004) og en av Jonathan Rosenblum (Jerusalem Post International datert 12. mars 2004).

Begge er religiøse jøder.

Mange jøder som har sett filmen, er sjokkert. De opplever filmen som en fornyelse av anklagene tusenvis av jøder er drept av gjennom historien: Jødene er blodtørstige, de ”drepte Jesus”, osv.

Hutton Gibson, Mels far, har sagt at det andre Vatikan-konsilet (som gikk langt i å normalisere forholdet til jødene, se artikkelen Kirken og jødene i nr. 3/2003) var ”en konspirasjon av frimurere og jøder”.

Spørsmålet er: Hva skal jødene gjøre med filmen? Rosenblum for-

mulerer problemet: ”Jo mer du slåss med feieren, desto svartere blir du.” Jødene har gått så sterkt ut at filmen har fått altfor mye reklame. Det er en umulig situasjon: Dersom jødene angriper filmen sterkt, kan det sees som et angrep på de hellige tekstene i den kristne troen. Og det ønsker ikke jødene. Saken burde vært ordnet rolig og saklig, med konstruktive samtaler for å begrense eventuelle skader.

Halevi er inne på det samme: Jødene burde ha tatt det rolig. De skal være klar over at kristne opplever filmen annerledes enn jødene, for kristne er jødenes rolle langt mindre vesentlig enn slik jødene opplever den. Det har vært feil å opptre slik at de kristne opplevde kritikken som et angrep på sin tro og gikk i skyttergravene.

Slik tidene er nå, er det aller viktigste for jødene å ta vare på sine venner og ikke støte dem fra seg.

Og det er ingen tvil om at mange av de kristne som ser positivt på filmen, er sterke venner av Israel og kommer til å fortsette å være det.

Flere påpeker at filmen skiller Jesus fra det jødiske folket. Mens jødene er framstilt som dagens ultra-ortodokse, er Jesus framstilt slik man så ut i Italia i renessansen. Jesus var jo en ekte jøde.

Mark Steyn mener at det ikke er noen grunn til den alarmen mange jøder slår. Han mener at ingen jøde kommer til å få tennene slått inn på grunn av filmen. Yossi Klein Halevi er inne på det samme. Han tror heller ikke filmen vil føre til antisemittiske handlinger i USA og Vesten. Han er noe mer usikker på Øst-Europa. Han mener at jødene bør oppmuntre katolikkene til å understreke sitt nye, positive syn på jødene.

FINANSMINISTER NETANYAHU:

Går imot Sharons ensidige tilbaketrekning

Etter et møte med statsminister Ariel Sharon tirsdag, gjorde Benjamin Netanyahu klart sitt synspunkt på en ensidig israelsk tilbaketrekning fra Gaza-stripen og noen bosetninger på Vestbredden.

- Jeg ønsker en avtale basert på gjensidighet, sa Netanyahu gjennom en pressetalsmann. Med ensidige israelske tiltak vil det være klart hva Israel gir, men ikke hva de får igjen.

Statsministerens kontor tror fortsatt finansministeren vil støtte planen når den kommer til formell behandling i regjeringen. Netanyahu kan også bli påvirket i retning av en ja-stemme, dersom amerikanerne støtter planen. Det er ventet at Netanyahus valg kan være vippestemmen i regjeringen på 23 medlemmer.

Tre amerikanske utsendinger kommer til Israel onsdag og torsdag for å bli briefet om detaljene i den ensidige tilbaketrekningsplanen.

I møte med amerikanerne vil statsminister Ariel Sharon fokusere på målet og prinsippene bak planen, og dens mulige konsekvenser for den palestinske siden, skriver Ha’aretz. (18.02)

GAZA-STRIPEN:

Alternativer for tilbaketrekning

Ven en israelsk tilbaketrekning fra Gaza-stripen anbefaler forsvarsminister Shaul Mofaz at Israel beholder kontrollen over Philadelphi-veien, som går langs grensen til Egypt. Hensikten er å hindre smugling av våpen inn i de palestinske områdene.

Mofaz er også talsmann for å beholde israelske soldater i viktige posisjoner i Gush Katif-området.

Statsminister Ariel Sharon vurderer å bevare noen bosetninger i det nordvestlige hjørnet av Gaza-stripen. Sharon frykter en fullstendig tilbaketrekning vil skape presedens for å gå helt tilbake til 1967-grensene. Bosetningene i nordvest henger sammen med israelsk territorium.

Gaza-planene ble drøftet i et møte mellom statsminister Ariel Sharon og toppledelsen i det israelske forsvaret tirsdag kveld. (18.02)

Nr. 1/2004

20

Jordskjelv

11. februar kl. 10:16 var det et jordskjelv som kunne merkes i hele Israel. Det målte 5 på Richters skala, og var derfor et nokså lite skjelv med hensyn til styrke. Ingen ble drept. Den verste skaden var en arbeider i Netanya som falt ned fra et stillas i 5. etasje, men skadene hans ble likevel bare beskrevet som ”moderate”. Ellers var det bare småskader.

Ingen bygninger falt sammen.

I Akko falt en uferdig bygning delvis sammen. Ellers ble det rapportert om sprekker i en rekke bygninger. En av disse bygningene var Knesset, hvor debatten ble utsatt i to timer for at bygningen skulle kunne kontrolleres. Alle vannledninger, strømforsyninger og kloakksystemer motstod jordskjelvet.

Men en del vindusruter ble knust.

Om jordskjelvet ikke var så sterkt, var det omfattende geografisk. Senteret var i nærheten av Dødehavet, og der var det sterkest. Men det kunne merkes over hele Israel, i Beirut i Libanon og i deler av Syria, foruten i Jordan.

Jordskjelvet fungerte som en slags øvelse på de rutinene som skal følges under jordskjelv: Skoler, fabrikker, kontorer, sykehus og andre arbeidsplasser ble straks evakuert, folk holdt seg utendørs til det var klart at det ikke ble etterskjelv. Enda en gang ble det synlig at det ikke finnes noe organ i Israel som kan ha det overordnede ansvaret under en jordskjelv-katastrofe og samordne alle tiltak.

Det kan føre til fullt kaos hvis det blir et sterkere jordskjelv.

Og, som boligminister Effi Eitam sa, trenger ikke et jordskjelv være så mye sterkere før resultatet blir helt annerledes.

Hundrevis eller tusenvis av bygninger kan bli ødelagt, og et stort antall mennesker drept eller skadet. Slike jordskjelv har vært i området tidligere, før staten Israel ble opprettet.

Men det gikk altså stort sett bra denne gangen.

SNØ PÅ HERMON:

Israelerne okker seg i alpinsenteret

Tirsdag morgen går trafikkstrømmen nordover mot Hermon-fjellet tett. Målet er alpinsenteret på fjellet, og mulighet for lek og moro i snøen som nå dekker store deler av Nord-Israel. (18.02)

En båt i Dødehavet. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Hvordan overvinne vannkrisen Her er, fritt gjengitt, noen hovedpunkter fra en lederartikkel i Jerusalem Post 6. februar 2004. Den handlet om vann: Vann er en vare, og skiller seg ikke grunnleggende fra olje, aluminium eller stål. Det kan selges, sendes med båt, brukes om igjen og framstilles hvis det er etterspørsel etter det. Det kan bety at prisen på vann øker betydelig. Men det betyr ikke at Israel igjen vil bli et uttørket og tørstende land.

Som John Peet hevdet nylig i Economist, har vannet vært kolossalt underpriset. Resultatet av det

er ikke bare at man overser de enorme kostnadene med å samle, rense, lagre og fordele det. Det fører også til at et overforbruk av vann på feil ting, særlig innenfor avlinger som er vann-intensive.

Det gjelder ikke minst i Israel, hvor bøndene har fått en nærmest mytisk status som de mest ekte pionerene og zionistene. Bøndene får vannet subsidiert med ca.

60 %. Enorme vannmengder er sløst bort på grunn av den politisk sterke jordbrukslobbyen.

Palestinerne argumenterer med at de får for lite vann, gjennom-

Mye vann i Kinneret Kinneret er den innsjøen i Israel som mange av oss kjenner fra Bibel-historien som Gennesaretsjøen. Den ligger i Galilea i Israel.

Det var der Jesus ifølge Det nye testamentet gikk på vannet, blant annet (Matteus 14:22-33). Den ligger litt over 200 meter under havflaten.

Israel har middelhavsklima, det regner bare fra oktober til april.

Hele sommerhalvåret er israelerne avhengig av vann som er samlet i Kinneret og i underjordiske vannreservoarer om vinteren. Dersom det regner lite om vinteren også, vil Israels samlede vannbeholdning synke.

Høsten 2002 var situasjonen kritisk. Vannstanden i Kinneret var så lav at det begynte å bli fare på ferde. Kommer vannet for lavt, er det nemlig fare for innsig av større mengder forurenset vann. Men i fjor vinter kom det forholdsvis store mengder nedbør, så Kinneret ble nesten fylt helt opp. Og selv om mye vann er brukt i året som gikk, startet denne vinteren med en forholdsvis stor vannbeholdning.

Søndag 15. februar ble status for vannsituasjonen så langt i vinter gjort opp. Den viser at det har vært mye nedbør i år også. Mens tilsiget gjennomsnittlig er på 165

snittlig omtrent en firedel per person av det israelerne bruker.

Dersom Sharons plan for israelsk tilbaketrekning blir gjennomført, vil mye av vannet Israel bruker i dag falle under palestinsk kontroll.

Det kan gjøre Israel meget sårbart.

Men Jerusalem Post tror at hvis vann blir priset i et fritt marked, vil saken ordne seg. Husholdningene står bare for en liten del av vannforbruket. (Gjennomsnittet i OECD, dvs. de rike land, skal være 9,4 %.) Israel må investere mye i nye reservoarer som samler opp

mer avrenningsvann, renser kloakk og avsalter sjøvann.

Israel har et stort avsaltingsanlegg under bygging. Men det er ennå ikke i drift.

Erfaringen fra historien viser at sivilisasjoner som er teknologisk oppegående, ikke bare har overvunnet ressursmangler, men har gjort det på en slik måte at det har økt tilgangen på ressursen. Vi trenger ikke å være bekymret, skriver Jerusalem Post.

millioner kubikkmeter i året, har det hittil i år vært på nesten det doble, 380 millioner kubikkmeter.

Og fortsatt er det ventet betydelige mengder nedbør i form av regn og snø. Det har blant annet nettopp vært snø i Jerusalem. Det skjer noen ganger, men ikke hvert år.

Så nå er det utsikt til at Kinneret blir helt oppfylt. Det er en grense for hvor høyt vannet kan gå uten å skape flom i byen Tiberias. Derfor blir nå en større del enn vanlig av vannforsyningen i Israel tatt fra Kinneret. Og vann blir pumpet fra Kinneret og inn i de underjordiske vannårene, som har vært

altfor nedtappet.

Likevel kan det tenkes at man i år må åpne slusene ved Degania, nedenfor Kinneret. Det er i så fall første gang på over ti år. Tidligere rant vannet videre fra Kinneret til Dødehavet. Nå går vannet til bruk i Israel, og bare unntaksvis blir noe vann sluppet ned i Dødehavet. Derfor synker vannspeilet der år for år.

Søndag 15. februar lå vannflaten i Kinneret 209,67 m under havets nivå. Det var 1,40 m høyere enn da vinteren begynte, og bare 87 cm lavere enn det maksimum hvor man må åpne slusene for å unngå flom.

Nr. 1/2004

21 ISRAEL OG BELGIA:

Legger konikt bak seg

Belgias utenriksminister Louis Michel er på besøk i Israel. Mandag erklærte han et fornyet vennskap med Israel, etter et møte med utenriksminister Silvan Shalom. Konflikten mellom Israel og Belgia oppstod da statsminister Ariel Sharon ble tiltalt for krigsforbrytelser ved en belgisk domstol. Saken ble henlagt i september. (17.02)

IDF:

Erklærer savnede soldater fra 1982 døde

I 1982 forsvant tre israelske soldater, Zecharia Baumel, Yehuda Katz og Zvi Feldman, i det såkalte Sultan Jakob-slaget under Libanonkrigens første uke. Mandag skal familiene til soldatene endelig få offisielt beskjed om at deres kjære er “falt med ukjent begravelsessted”.

- Det er ingen bevis som støtter troen på at de tre er i live, konkluderer en militær komité som har forsket på de tre soldatenes skjebne de siste to årene. (16.02) Stammer jødene i Israel fra oldtidens jøder? Bilder av unge jøder i Mea Shearim i Jerusalem. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Er jødene jøder?

I ulike debattfora kommer Israels motstandere ofte med påstander om at få av dagens jøder biologisk stammer fra oldtidens israelitter eller jøder. Mange av dem stammer fra khazarene, en stamme som konverterte til jødedommen.

Andre stammer fra konvertitter fra andre perioder. Dagens jøder er et sammensurium av mange slags folkeslag, hvor oldtidens jøder er et lite element. Det er absurd å snakke om at denne sammensatte gruppen skal ”vende tilbake” til Israel land, når de stammer fra helt andre deler av verden. Konklusjonen på dette skal være at hele grunnlaget for noen jødisk stat mangler.

Så langt om hva noen av Israels motstandere sier. Og det er jo riktig på en måte: Alle kan konstatere at jødene rasemessig er blandet ved å kaste et blikk på befolkningen i en hvilken som helst gate i Israel: Det er store variasjoner i farge på hud, hår osv.

”Innvandre i en tradisjon” Men hva så? Når noen emigrerer til USA, eller Norge for den saks skyld, blir de etter en generasjon eller to eller tre å regne som ekte amerikanere (nordmenn), spesielt hvis de lar seg integrere i flertallsbefolkningen. Jødene har ikke hatt noe landområde man kunne innvandre i for å bli en del av det jødiske folk. Men man innvandrer i en tradisjon.

Den som vil bli jøde, får opplæring i jødisk tro og praksis. Man vil begynne å holde sabbaten, begynne å be, overholde de jødiske spiseforskriftene, osv. Når så en familie daglig har bedt sine bønner i tilknytning til ”Zion” (Israel, Palestina) i f.eks. fire generasjoner, synes jødene at det har liten inter-

esse om de rent genetisk stammer fra oldtidens jøder. De er innvandret i folket og opptatt i folket på samme måten som innvandrerne i et land blir opptatt i folket der de kommer.

Jødedommen er altså ikke bare en religion. Det er også en nasjonalitet. Slik har jødene betraktet seg selv gjennom historien, og kalt seg Am Israel, Israels folk. Slik er de også blitt oppfattet av andre. Og på samme måten som noen kan ”innvandre” i det jødiske folket ved å slutte seg til deres tradisjon, kan de ”utvandre” ved å forlate tradisjonen. Den jøden som blir kristen eller muslim, slutter med det å være jøde. Dette er, nå som før, den vanlige oppfatningen blant verdens jøder.

Rase har aldri interessert jødene noe særlig. Det som fører til konflikter, er uenighet om hva som er den rette jødiske praksis religiøst sett. Det er ellers naturlig å nevne her at jødene ikke driver misjon, men tvert imot frarår kristne å bytte tro. Jødedommen er for dem som er født jøder. Andre har like gode muligheter til å få det godt i det neste livet ved å være ”en god kristen”. Men de som insisterer på å bli jøder, og vil påta seg de forpliktelsene et religiøst liv innebærer, blir ikke nektet.

Jødene har, som alle andre, retten til selv å definere kriterier for hvem som tilhører det jødiske folket. Disse kriteriene har vi sett på ovenfor. Hva jødenes motstandere måtte mene i den forbindelsen, har egentlig ingenting å si.

Slektskap nnes

Selv om det altså ikke har noen egentlig betydning, tyder en rekke undersøkelser på at det er større biologisk slektskap mellom jødene

enn noen tror. En del av de fakta som tyder på det, er gjengitt i artikkelen Genetiske koder (nr. 2/99).

Den gjelder de jødene som er kohanim, prester. Det er ca. 5 % av jødene. Det må regnes som bevist at disse jødene har en felles stamfar fra oldtiden.

Også andre genetiske undersøkelser tyder på at jøder som bodde i ulike land (for eksempel Egypt og Polen), hadde sterkere likhetstrekk med hverandre enn med sine ikke-jødiske naboer. – Nå er det nesten ingen jøde igjen i disse landene og en rekke andre land.

POLITIET:

Til aksjon mot ulovlige palestinske arbeidere

Israelske sikkerhetsstyrker arresterte i helgen omkring 2.600 palestinere som hadde tatt seg inn i Israel uten de nødvendige godkjennelser. Palestinerne ble forhørt og sendt tilbake til Vestbredden. 34 israelere vil bli tiltalt for å ha gitt palestinerne ulovlig arbeid, transport og husvære. I samme operasjon beslagla politiet 120 stjålne biler. (16.02)

ROMANIA:

Holocaust-fornekter vender om

Lederen av et rumensk politisk parti, Corneliu Vadim Tudor, lover å besøke en av nazistenes dødsleire.

- Jeg ber alle jøder om tilgivelse. Jeg har endret meg, sier den tidligere ultranasjonalistiske politikeren som før fornektet et Holocaust i Romania. Før andre verdenskrig bodde 760.000 jøder i Romania. Av disse ble omkring 420.000 drept. I dag bor det omkring 6.000 jøder i landet. (16.02)

Forfulgt som ett folk

Det er akkurat nå en økende tendens til at jøder i ulike land med stor muslimsk befolkning blir forfulgt for det jødene i Israel gjør i konflikten med palestinerne. Det samme var tilfellet i perioden før og etter at Israel ble dannet. Og jeg har ikke registrert at noen spør om jødenes etniske bakgrunn før de diskriminerer og angriper dem.

Ikke så mange muslimer deltar aktivt i vold og trakassering av jøder. Men det er ganske mange som ”forstår” det: Vi fordømmer det, sier de, men vi kan ”forstå” at noen blir så sinte på Sharon i Israel at de går løs på jøder som bor i Frankrike, Marokko osv. Noen sier at Sharon er den som ”skaper jødehat” rundt om i verden. Det sier også mange nordmenn.

Det er veldig mye som kan sies om akkurat dette. Men her skal jeg bare si en ting: De som på noen måte finner en eller annen form for ”rimelighet” i at handlingene fra noen jøder skaper hat mot andre jøder uavhengig av deres bosted, hudfarge m.m., har med det anerkjent at jødene – alle jøder – er ett folk.

Moshe Katsav og Jacques Chirac. (Foto: GPO)

PRESIDENT MOSHE KATSAV:

Varm mottakelse i Frankrike

Israels president har fått en varm velkomst under sitt statsbesøk i Frankrike. Jacques Chirac brøt med protokollen mandag, og kom Katsav i møte på den røde løperen utenfor Elysee-palasset. Israelske flagg vaiet i hele sentrumsområdet i Paris.

- Katsavs besøk gir oss mulighet til å styrke og utvide gamle og omfattende forbindelser mellom Frankrike og Israel. Vi vil demonstrere Frankrikes fortsatte støtte til legitimiteten og sikkerheten til Israel, sa Chirac.

- Terror kan aldri bli rettferdiggjort, sa den franske presidenten.

(17.02)

22

Turismen øker

I 2003 var turismen til Israel hele 56 % lavere enn i toppåret 2000 (ca. 9 måneder av året gikk før volden – intifadaen – begynte).

Men likevel er mange i Israel glade for tallene: I 2002 var det enda verre. I 2003 økte turismen med 23 % sammenliknet med 2002, til 1,06 millioner turister.

Før intifadaen kom det ca.

200.000 turister i måneden. Det laveste tallet var i mars 2003, da det kom 32.500. I desember 2003 kom 119.000 turister. - Selv om det nå er en økning i turisme, er det noe som raskt kan endre seg igjen. Bare noen få terror-aksjoner, så faller tallet igjen.

Men det er flere lyspunkt i israelsk økonomi akkurat nå. Børsen i Tel Aviv går oppover, renten faller, og det økonomiske klimaet er generelt positivt.

Det kommer flest turister til Israel fra USA: Mer enn en firedel av turistene kommer derfra.

Fra Frankrike (hvor det er mange jøder) kommer 16 %, fra Storbritannia 10 % og fra Tyskland 5 %.

Så langt om turismen til Israel.

Turismen fra Israel øker også: 11 % flere israelere reiste utenlands i 2003 enn i 2002, mer enn 300.000 til sammen.

ISRAELS ØKONOMI:

Vokste med 1,3%

Mandag publiserte det israelske, statistiske sentralbyrå en oversikt over den økonomiske utviklingen i landet. I fjerde kvartal 2003 vokste Israels økonomi med 2,6 prosent.

Til sammen ga dette en vekst i året totalt sett på 1,3 prosent.

- Dette er et bevis på at regjeringens politikk er en suksess, sa statsminister Ariel Sharon da han talte i Knesset mandag. (17.02)

Flere jøder til Tyskland enn til Israel

Jøder som forlater Øst-Europa drar oftere til Tyskland enn til Israel, viser immigrasjonstall for år 2002. 19.200 jødiske immigranter fra Øst-Europa slo seg ned i Tyskland, sammenlignet med 18.000 i Israel.

Tysklands jødiske befolkning har økt til over 100.000 fra omkring 30.000 i 1989. (13.02)

ISRAEL-TYRKIA:

Vannavtale

Israel skal kjøpe 50 millioner kubikk vann av Tyrkia i året, de neste 20 år. Direktøren i det israelske utenriksdepartementet signerte prinsippavtalen torsdag, sammen med sin tyrkiske kollega Ugur Ziyal. Statsminister Ariel Sharon ser på avtalen som et viktig strategisk bånd som blir knyttet mellom de to landene. (05.03)

Nr. 1/2004

Finansminister Neta Da palestinerne startet sin krig – intifada – mot Israel i september 2000, fikk det kraftige virkninger for økonomien både i Israel og i de palestinske områdene. Over 100 000 palestinere hadde jobbet, lovlig og ulovlig, i Israel. Noen av dem utførte terror-handlinger i Israel. Israelerne kunne ikke vite hvem av dem som var terrorister, og stengte derfor stort sett av. (Siden har noen forholdsvis få fått arbeidstillatelse.)

Israelerne mistet da for det første mange ansatte. De er etter hvert i stor grad erstattet av fremmedarbeidere fra land som Ghana, Filippinene, Romania og mange andre land – både lovlige og ulovlige fremmedarbeidere.

Enda større virkning har det nok fått at turismen til Israel er sterkt redusert. I de siste månedene har turismen riktignok økt litt igjen, men nivået er mye lavere enn før intifadaen.

I Israel er høyteknologi meget viktig. Den generelle krisen som har vært innenfor databransjen de senere årene, har rammet Israel hardt.

I tillegg koster krigen mot terror store penger: Soldater har vært mobilisert, det er vakter og soldater nesten overalt. Den usikre situasjonen har redusert investeringsnivået i Israel betydelig.

Budsjettkutt

Israel har vært en velferdsstat med et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett. Den økonomiske krisen har nødvendiggjort en kraftig nedskjæring av statsbudsjettet.

Det har rammet de fleste sektorene: Helse, utdanning, trygder av mange slag (barnetrygd, ledighetstrygd, syketrygd m. m.). Utbetalingene er til dels kraftig redusert.

Fattigdom

Det gjør ikke saken bedre at mange kommuner er i en dyp økonomisk krise. Noen kommuner har ikke kunnet betalt lønn til sine ansatte på flere måneder.

Kravet er at staten skal overføre mer penger til kommunene.

Resultatet av alt dette er at mange fattige er kommet ned i ren nød. Finansminister Benjamin Netanyahu står for en økonomisk politikk som på mange måter minner om den Margareth Thatcher førte i Storbritannia på 1980-tallet: Et sosialt sikkerhetsnett, men på et lavt nivå. Dette er noe nytt i Israel. Det har blant annet ført til en økning i aktiviteten hos private organisasjoner som hjelper fattige, for eksempel med mat og andre nødvendighetsartikler.

Strid i Likud

Det er strid i statsminister Sharons parti, Likud-partiet, om budsjett- og sosialpolitikken. Det er ikke rart, partiet har på mange måter vært underklassens parti. I Israel er underklassen i stor grad etnisk: Den består særlig av orientalske jøder, som har bakgrunn i arabiske og andre muslimske land. (Arabere og ultraortodokse tilhører også underklassen, men de stemmer i liten grad på Likud.)

Så striden om budsjett-politikken går langs etniske linjer: De orientalske jødene er stort sett sterkt imot den. De er overrepresentert blant folk med lav utdanning og dermed lav lønn, arbeidsledige og folk med andre problemer. Mange av dem føler at Likud svikter sine velgere, som altså i stor grad har vært orientalske jøder.

De europeiske jødene derimot mener i større grad at den øko-

nomiske hestekuren er en hard, men nødvendig medisin mot landets økonomiske problemer.

Det samme mener næringslivet.

Finansminister (tidligere statsminister) Benjamin Netanyahu ligger ifølge meningsmålingene godt an til å bli den som etterfølger statsminister Ariel Sharon som statsminister.

Netanyahu sier at han ikke er så bekymret for om Likud mister de fattige velgerne. Han mener at etter som tiden går, vil de fleste oppdage at Likuds politikk er god for alle fordi den skaper vekst i samfunnet. Spørsmålet for Likud er jo da om tilveksten i stemmer blir like stor som avgangen i stemmer.

Optimisme

De senere månedene har stadig flere kurver begynt å peke litt oppover i israelsk økonomi. Det er foreløpig kanskje vel så mye en følelse som noe som er basert på harde fakta. Men mange bedrifter venter og planlegger økt aktivitet.

Det betyr at lederen for budsjettkontoret har anslått at produksjonen i 2004 vil øke med minst 3 %, mens statsbudsjettet hadde som forutsetning en vekst på 2,5 %.

En av Israels største banker, Bank Hapoalim, har oppjustert forventning om vekst fra 1,5 % til 3 %. Banken venter at Israels eksport vil øke med hele 7 %.

Privat forbruk ventes å øke med 2,5 %, og dermed gi en liten bedring i levestandraden.

Finansminister Netanyahu har lovt at dersom skatteinngangen blir større enn planlagt, skal ekstrabeløpet bli brukt til skattelette, ikke først og fremst til økt offentlig forbruk.

Carlsbergs bryggeri i Ashkelon. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Summen av alt dette er at økonomisk aktivitet ser ut for å være på vei oppover, det er skapt en forventning om vekst som forhåpentligvs vil være noe selvoppfyllende.

Lavere handelsunderskudd Helt fra begynnelsen av sin historie har Israel importert mer enn det har eksportert. Det har mange grunner. En viktig grunn er de store militære behovene Israel har hatt og har.

At importen er større enn eksporten, betyr at gjelden til utlandet øker. For en del år siden var utenlandsgjelden en kilde til stor bekymring i Israel. Siden ble det beroliget med at det ikke er farlig å låne dersom pengene går til lønnsomme prosjekter. Men hele 31 % av Israels statsbudsjett går nå med til å betale renter og

gjeld. Statens gjeld er på 103 % av brutto nasjonalprodukt, mens gjennomsnittet i OECD er på 75 %. Dersom statens gjeld fordeles på alle innbyggerne, skylder hver israeler (i alle aldre) gjennomsnittlig omkring 125.000 kroner.

Intifadaen

Siden den andre intifadaen startet i september 2000, har Israel vært i økonomisk krise. En hovedgrunn er at det nesten ikke kom turister fra utlandet lenger. En annen grunn er at Israel, som er et av hovedlandene i verden innen høyteknologi, er sterkere rammet

enn de fleste av den verdensomspennende krisen innen IT-bransjen.

Tendenser til oppsving

Men nå kommer det stadig flere tegn på et lite oppsving i økonomien er på gang. Blant dem er en nedgang i underskuddet på handelsbalanse med utlandet. Det betyr ikke at nå er dette tilfredsstillende. Til tross for reduksjonen var underskuddet på hele 44 milliarder kroner. Men det har altså vært enda verre tidligere – dette var det laveste underskuddet siden 1991. Samlet import var på

248 milliarder kroner og eksporten på 204 milliarder.

I 2003 økte eksporten med 8,1 %. Importen steg med 3,5 %.

Av eksporten kom 69 % fra industrien. Denne eksporten økte med 5,7 %, men økningen på slutten av året var større. På årsbasis sank vedien av høyteknologi-eksport (ulike dataprodukter), men det var vekst de siste månedene. Fremdeles utgjør dette 46 % av industri-eksporten, 32 % av den totale eksporten.

Jordbrukseksporten økte med 14 %, til 5,2 milliarder kroner.

Nr. 1/2004

23

anyahus hestekur

Kriminaliteten

Positive økonomi-tall

Etter at palestinerne startet sin krig mot Israel i slutten av september 2000, har den israelske økonomien vært i krise.

Først og fremst falt turismen meget sterkt, noe som rammet både hotellbransjen og en rekke andre næringer hardt. I tillegg ble Israel rammet av den generelle nedgangen innenfor databransjen, hvor Israel er et av verdens ledende land.

Men i den senere tid har det kommet en del tall som tyder på at den negative utviklingen kanskje kan være i ferd med å snu seg noe. De 11 første månedene av dette året har importen økt med 4 %. Eksporten har økt med hele 6,9 %. Det forteller om økt aktivitet på en del felter. Dessuten reduserer det Israels handelsunderskudd med resten av verden, et underskudd som er altfor stort.

Det meldes også om at skatteinntektene har vært høyere enn ventet. Inntektsskatten i november økte med 4 %, mens merverdiavgiften økte med 5 % på grunn av økt forbruk.

Det reduserer underskuddet på statsbudsjettet, noe som også er høyst påkrevet.

En oversikt over kriminalitet i Israel i 2003 (sammenliknet med 2002) ble framlagt i februar. Her noen opplysninger (tallene i parentes er fra 2002): Antall drepte av palestinsk terror gikk ned med mer enn 50 % fra 2002 til 2003, fra 456 til 213. Det skyldes de harde tiltakene som Israel er blitt kritisert for (avstengning, arrestasjoner, henretting av terrorledere, etter hvert sikkerhetsgjerdet og andre tiltak).

Antall etterforskede saker mot ungdom økte med 6,6 %, men ifølge politiet skyldes økningen mest at politiet slo kraftig ned på vold på skolene.

Det var 163 (167) mord (utenom terrorhandlinger) i Israel. Det var 199 (215) mordforsøk. 16 av dem var kvinner som var drept av sin partner, 3 menn som var drept av sin partner.

Antallet som ble drept i trafikken, var 484. Det er det laveste tallet på 21 år.

Tyverier økte med 11 %, innbrudd i leiligheter med 13 %. Biltyverier gikk ned med 3 %, antakelig fordi hindringene gjør det vanskeligere å bringe stjålne biler til Vestbredden.

Antallet anmeldte voldtekter minket med 4 %, til 652. Antallet narkotikasaker minket med 3 %.

Politiet hadde bedt om 2 milliarder kroner ekstra til en aksjon mot organisert kriminalitet. I stedet ble politiets budsjett kuttet med 180 millioner kroner.

KIBBUTZ-OPPHOLD

Vil du annonsere? post@miff.no

Er du mellom 18-35 år?

Reis til en kibbutz i Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIV

PB 716, Sentrum, O106 Oslo Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

Det opprinnelige Evangelium Besøk www.bibelblad.com

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISK NASJONAL FOND NORGE Leif Røssaaks minneskog

30. desember 2003 ble Leif Røssaaks minneskog innviet i Yatir i det nordlige Negev. Birgit Røssaak og ambassadør Liora Herzl var til stede sammen med ca.

20 nordmenn og representanter for Keren Kajemet. En av de tidligere israelske ambassadørene i Norge, Amos Nadav, var med på den lange turen ned i Negev. Liora Herzl holdt en nydelig tale hvor det tydelig gikk fram at man savner Leif på ambassaden. Birgit Røssaak avdekket minneplaketten og takket rørt for dette tiltaket som knytter Leif så sterkt til det landet og folket han elsket.

Hjertelig takk til alle dere som har gitt små og store bidrag til Leif Røssaaks skog.

Berit Demborg

Vil du gi en støtte til JNFs arbeid?

Bidrag sendes til Jødisk Nasjonalfond Boks 8871, Youngstorget, 0028 Oslo Gironr.: 7877.08.76817 Tlf. nr. 22 11 28 14

Returadresse: Midtøsten i fokus, PB 31, 4097 SOLA

Brudd med de ultra-ortodokse Da staten Israel var opprettet, ble den ledet av en midlertidig regjering. Så snart krigssituasjonen gjorde det mulig, ble det holdt valg.

Det gav til resultat en regjering ledet av David Ben-Gurion. Han kom fra et sosialdemokratisk parti som i mange saker kunne sammenliknes med det norske Arbeiderpartiet.

Ben-Gurion valgte å ta med i sin regjering representanter for de ortodokse jødene, selv om han egentlig ikke trengte dem for å få flertall. Også i årene etter fikk Det nasjonalreligiøse partiet, NRP, plass i nesten alle regjeringer. Partiets leder, Josef Burg, var rabbiner. Han satt i regjeringer i 35 år, og i Knesset i nesten 40 år (fra 1949 til 1988). Han var regnet som en moderat person både innad i det israelske samfunnet og utad.

Han var blant annet leder for Israels forhandlingsdelegasjon med Egypt på 1970-tallet.

Det israelske Arbeiderpartiet ledet alle regjeringer fram til 1977.

Da vant Likud valget under sin leder, Menahem Begin. NRP sluttet seg da til den nye sentrumhøyre-regjeringen. Det gjorde også enkelte ultra-ortodokse, retnin-

Sharon holder de ultra-ortodokse partiene ute i kulden. (Arkivfoto: GPO) ger. På hebraisk kalles de ultraortodokse for haredim.

Moderne ortodokse og haredim

Moderne ortodokse menn pleier å bruke kippa (kalotten). De gjør militærtjeneste, hvor de er overrepresentert som frivillige til krevende og farlige oppdrag. De tar utdanning som andre folk og deltar i vanlig arbeidsliv. De er sterke zionister, og de fleste ligger på høyresiden politisk. De fleste er ganske tolerante med hensyn til hvordan andre jøder måtte praktisere, eller unnlater å praktisere, sin jødiske religion. NRP er det mest typiske partiet for moderne ortodokse, men de finnes spredt i en rekke

andre partier også. (Et eksempel er rabbiner Michael Melchior, som er i et lite parti som har fellesliste med Arbeiderpartiet.)

De ultra-ortodokse, haredim, oppfatter mange ting annerledes.

Et stort antall menn studerer teologi hele livet. Titusener av dem stifter familie og får barn, ofte mange barn, uten inntektsgivende arbeid. Kanskje kona har et arbeid, ofte lavtlønnet. De har i stor grad levd på barnetrygd og andre offentlige ytelser som dels har vært gitt til den enkelte, dels til ulike menigheter og institusjoner. De får også støtte av innsamlede midler, ikke minst fra USA. Og så lenge de studerer, slipper de militærtjeneste. Det vekker sterke

følelser hos flertallet i Israel at en stor gruppe slik ”sniker seg unna” de farene og byrdene Israels sikkerhetssituasjon pålegger jødene i Israel. Det har ikke svekket følelsene at en del grupper haredim er oppfattet som intolerante: De vil forsøke å presse sekulære jøder til å holde sabbaten, jødiske religiøse matforskrifter (kosher) m. m.

Noen haredim har også vært skeptiske til hele staten Israel, ut fra den tanken at bare Messias kan gjenopprette den jødiske staten.

Noen få har vært direkte fiendtlige til Israel, nektet å betale skatt osv. Men etter som årene har gått, er disse holdningene blitt mer og mer svekket, og fram til siste valg har haredim mer og mer framstått som en del av høyresiden i Israel.

Fra 1977 og til siste valg har alliansen mellom Likud og de ortodokse jødene i Israel vært regnet som en av de mest solide alliansene i israelsk politikk. Det gjelder både blant politikerne og blant velgerne.

Ny allianse

Dette gjorde Sharon om på etter valget i fjor, da han valgte å droppe de ultra-ortodokse partiene Shas

(hvor de fleste velgerne er orientalske jøder) og UTJ (United Torah Judaism) fra regjeringen.

Det nasjonalreligiøse partiet, NRP, som har tatt mange skritt til høyre siden 1977, er med i regjeringen, men vil antakelig trekke seg dersom Sharon gjør alvor av sine planer om å fjerne israelske bosetninger i Gaza (og etter hvert Vestbredden også).

I stedet har Sharon valgt å satse på en allianse med Shinui, som er antireligiøst. Bruddet med haredim er blitt forsterket av regjeringens budsjettpolitikk, som stort sett har gått ut på å skjære ned på offentlig støtte. Det har rammet haredim meget sterkt, og mange av dem har nå så lite å leve av at det er tale om ren nød. Deres skoler har også store problemet. Og skulle noen av dem ønske å begynne å jobbe, er det ikke lett å få jobber i en situasjon med stor ledighet når de har lav utdanning på ikke-religiøse felter.

I mange saker samarbeider haredim nå politisk med Arbeiderpartiet og Meretz. Det gjenstår å se hvordan dette vil påvirke holdningene deres i årene framover.

Meretz og andre venstrepartier sammen i Yahad Et nytt parti er opprettet i Israel.

Det er en sammenslutning av et parti (Meretz), en bevegelse (Shahar) og noen mindre grupperinger på venstresiden.

Meretz har mange likheter med vårt norske SV: Sosialistisk bakgrunn, i stor grad høyt utdannede mennesker, overveiende sekulært, mange kvinner osv. Og for Israels vedkommende: Stor overvekt av europeiske jøder, få orientalske.

Partiet har sittet i regjeringer ledet av Arbeiderpartiet.

Shahar betyr ”morgengry” på hebraisk. Samtidig er ordet et akronym for fred, utdanning og velferd.

Den ble opprettet av Yossi Beilin i juni 2002.

Beilin meldte seg ut av Arbeiderpartiet etter at medlemmene i primærvalget ikke gav ham en realistisk plassering på partiets liste.

Ifølge sitt nettsted har Shahar som

mål å forene ”fredsleiren” i Israel.

Det er nok da underforstått at det skal være under ledelse av Yossi Beilin.

Det nye partiet heter Yahad. Det betyr ”sammen”, men bokstavene står for demokratisk, sosialt Israel på hebraisk. Partiet er klart zionistisk, det vil si at det går inn for en stat med jødisk flertall. Men partiet vil gå langt i innrømmelser som kan forenes med dette målet.

Støtt MIFFs viktige arbeid!

MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konikten gjennom avisen Midtøsten i fokus og nettstedet Porten til Midtøsten. Vårt ønske er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.

Vil du være med å støtte vårt viktige arbeid?

Fyll ut blanketten, og send den til oss!

Du kan også melde deg inn på www.miff.no.

Hvem skal bli leder?

Etter siste valg trakk Yossi Sarid seg som leder for Meretz, og Ran Cohen ble valgt i stedet. Det er nå en strid i det nye partiet mellom Cohen og Beilin om hvem som skal bli lederen. 12. januar meldte den israelske avisen Ha’aretz at Beilin vil trekke seg dersom meningsmålinger viser at Cohen kan skaffe flere stemmer enn Beilin til partiet.

q Enkelt-medlem q Ektepar q Pensjonist q Student q Pensjonist ektepar q Student ektepar

240,350,150,150,180,180,-

Abonnement på Midt-Østen i fokus er inkludert.

q Abonnere på Midt-Østen i fokus 150,q MOTTA MIDT-ØSTEN I FOKUS GRATIS TO PRØVENUMMER

Navn: Adr.: Postnr./Sted:

Cohens folk sier at Beilin har et image som overklassemann med liten tillit i sosiale saker. Og støtte til de svake i samfunnet er en viktig del av partiets profil, og svake grupper blir trolig blant de viktigste velgerne for partiet. Der kan Beilin virke mot sin hensikt, selv blant folk som er glade for hans diplomatiske aktivitet.

Det gjenstår å se hvem som blir valgt til leder og på hvilken måte.

Porto MED ISRAEL FOR FRED

MEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 31 4097 Sola