2009-04 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 4/2009

35. årgang

www.miff.no

Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Utgitt av Med Israel for fred

Netanyhus krav

Det vil ikke bli noen palestinsk stat dersom ikke palestinerne anerkjenner Israel som det jødiske hjemland og løser sitt flyktningeproblem utenfor Israels grenser. SIDE 2 og 3

Boikott av Israel får ikke gjennomslag

Importen fra Israel falt i første halvår, men mindre enn importen fra resten av verden. SIDE 5

- En jødisk stat blir mål for alle terrorister

- En jødisk stat vil bli målet for alle terrorister, sier Egypts president Hosni Mubarak. SIDE 10 og 11

De norske partiene og Israel

Se hva de norske partiene skriver om Israel og Midtøsten i partiprogrammene. SIDE 12 og 13

Jihad i barnehagen

Barnehagebarn på Gazastripen dreper "israelske soldater". SIDE 8

Mahmoud Abbas (t.v.) har fortalt åpent at han avviste en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden i de hemmelige fredsforhandlingene med Israel i 2007 og 2008. (Foto: GPO)

Abbas sa nei til en palestinsk stat Nok en gang har en palestink leder avvist en statsdannelse på hele Gaza-stripen og tilnærmet hele Vestbredden. Det skjedde forrige gang i 2001, da Yasser Arafat avviste Clintons fredsplan. Ifjor skjedde det igjen under de hemmelige forhandlingene mellom Mahmoud Abbas og Ehud Olmert. Ifølge Abbas ble han vist kart av Olmert som viste 97 prosent av

Vestbredden som en palestinsk stat. De siste prosentene skulle erstattes med korridor til Gaza-stripen og områder andre steder. Abbas avviste tilbudet. Hans mål er å flytte millioner av palestinere inn i selve staten Israel, slik at Israel opphører å være en jødisk stat. HVA ABBAS SA NEI TIL SIDE 6 GODTAR IKKE JØDISK STAT SIDE 10-11

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Netanyahu sier ja til dem i Statsminister Benjamin Netanyahu erklærte sin støtte til opprettelse av en demilitarisert palestinsk stat under sin tale på Bar-Ilan universitetet søndag 14. juni. Av Conrad Myrland Likud-lederen ba om internasjonale garantier for at en framtidig palestinsk stat vil være uten en mulighet til å importere raketter, å sette opp en hær, stenge deres luftrom for Israel eller inngå militære allianser med Israels fiender.

Iran er den største trussel

Netanyahu innledet talen med å påpeke israelernes ønske om fred. ”Våre profeter gav verden en visjon om fred, vi hilser hverandre med ønske om fred og våre bønner avsluttes med ordet fred,” sa Netanyahu. I statsministerens øyne er Iran den største trusselen mot denne freden. ”Den største trusselen Israel, Midtøsten og hele verden og menneskeheten står overfor, er blandingen av radikal islam og atomvåpen.” Men Netanyahus tale skulle ikke dreie seg om Iran eller den israelske regjeringens tiltak i møte med finanskrisen. Den skulle dreie seg om forholdet mellom Israel og de nærmeste naboene.

Vil møte arabiske ledere

Netanyahu startet med å erklære sin fulle støtte til ”ideen om en regional fred” som USAs president Barack Obama leder. - I dag vender jeg meg til de arabiske lederne og sier: La oss møte hverandre. La oss snakke om fred og la oss skape fred. Jeg er klar til å møte dere når som helst. Jeg er villig til å dra til Damaskus, til Riyadh, til Beirut,

Statsminister Benjamin Netanyahu og EUs utenrikssjef Javier Solana. Netanyahu krever internasjonale garantier for at en framtidig palestinsk stat skal forbli demilitarisert. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO) hvor som helst - inklusiv Jerusalem, sa Netanyahu. Han mener økonomisk samarbeid mellom statene i området kan bli et viktig element for oppnå ”en politisk fred”.

Nekter oss stat

Deretter henvendte Israels statsminister seg mot de palestinske myndighetene. - La oss begynne forhandlinger straks uten forhåndsbetingelser. Israel er forpliktet på våre internasjonale avtaler og forventer at alle parter oppfyller sine forpliktelser, sa Netanyahu.

- Vi ønsker å leve i fred, som gode naboer. Vi ønsker at våre barn og deres barn aldri mer skal oppleve krig. Netanyahu gav en forklaring på hvorfor det fortsatt er konflikt mellom israelere og palestinere, mer enn seksti år etter at Israel ble opprettet. - Den enkle sannheten er at årsaken til konflikten var, og fortsatt er, at man nekter å anerkjenne at det jødiske folket har rett til å ha sin egen stat i deres historiske hjemland, sa Netanyahu. Han minnet om at hele den arabiske verden avviste FNs

delingsforslag i 1947. Det jødiske samfunnet i det daværende britiske mandatområdet tok imot nyheten med gledesdans. - Araberne avviste enhver jødisk stat, med hvilken som helst grenser, slo Netanyahu fast. - De som tror at fiendskapet mot Israel er et resultat av at vi er i Judea, Samaria og Gaza-stripen, blander årsak og virkning, sa statsministeren. Angrepene mot Israel startet lenge før en eneste israelsk soldat hadde satt sine føtter på Vestbredden. Allerede fra 1920-tallet ble det jødiske

samfunnet i mandatområdet utsatt for terrorangrep. Egypt og Jordan har forlatt den fiendtlige ringen som omgir Israel, men det har ikke palestinerne gjort. - Jo nærmere vi kommer en avtale med dem, jo lenger trekker de seg bort og øker kravene så de er uforenelige med et virkelig ønske om å avslutte konflikten, sa Netanyahu.

Andre tilbaketrekninger

Israel er blitt fortalt at tilbaketrekninger er nøkkelen til fred med palestinerne.

Hvorfor er ”naturlig vekst” i bosetninger så v USAs president Barack Obama krever full stans i utbygging i de israelske bosetningene på Vestbredden. Av Conrad Myrland Statsminister Benjamin Netanyahu svarer at Israel ikke har planer om å bygge nye bosetninger eller ekspropriere tilleggsområder for eksisterende bosetninger. Likevel vil Israel tillate at eksisterende bosetninger vokser innenfor tidligere godkjente arealplaner. Bebo-

erne i bosetningene må få leve ”normale liv”, mener Netanyahu. Hvorfor er den israelske regjeringen villig til å ofre godvilje hos Obama-administrasjonen for at nye ungdomskull med noen tusen bosettere skal få bosette seg i nærheten av sine foreldre i eksisterende bosetninger? Kan ikke bosetternes barn like gjerne bosette seg innenfor våpenhvilelinjene fra 1949?

Resolusjon 242

Spørsmålet er hva Israel vil få til gjengjeld for en slik innrømmelse.

Da FN-resolusjon 242 ble vedtatt i november 1967 gav stormaktene bevisst åpning i ordlyden for at Israel ikke nødvendigvis måtte trekke seg ut av alle landområdene de vant i forsvarskrigen noen måneder tidligere. Dette gav Israel grunn til å tro at de kunne beholde deler av områdene for å sikre forsvarbare grenser.

Andre tilbaketrekninger

Israel har gjentatte ganger trukket seg tilbake fra områdene som ble erobret fra Egypt og Jordan. I 1982 var israelske styrker helt ute

av Sinai, og hadde dermed forlatt 90 prosent av områdene. Til gjengjeld fikk Israel en kald fred med Egypt. På 1990-tallet trakk Israel seg ut av det meste av Gaza-stripen, pluss de seks store palestinske byene på Vestbredden. Til gjengjeld fikk Israel et løfte om stans i terror. I løpet av de neste 30 månedene drepte palestinere flere israelere enn det som var drept det forgående tiåret. I stedet for å presse palestinerne til å oppfylle sine forpliktelser, krevde norske regjeringer

og resten av verden flere israelske tilbaketrekninger. Til slutt ble palestinerne lovet hele Gaza-stripen og mer enn 90 prosent av Vestbredden, inklusiv deler av Jerusalem. Til gjengjeld fikk israelerne en terrorkrig mot seg som drepte flere sivile israelere enn de 50 forgående år til sammen. Kravene ble fortsatt rettet mot Israel, samtidig som internasjonal bistand finansierte skolemateriell og tv-produksjoner i de palestinske selvstyremyndighetene som klart undergraver freden ved å oppforde til hat.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

m ilitarisert palestinsk stat - Vi trakk oss tilbake. Men fakta er at alle tilbaketrekningene ble møtt med en massiv bølge av terror, selvmordsbombere og tusenvis av raketter, sa Netanyahu. - I år 2000 og i fjor foreslo Israel en nesten total tilbaketrekning i bytte med en slutt på konflikten, og to ganger ble vårt tilbud avvist. Vi evakuerte hver eneste tomme jord på Gaza-stripen, vi avviklet titalls bosetninger og evakuerte tusenvis av israelere fra deres hjem, og som svar fikk vil et regn av raketter mot våre byer, landsbyer og barn. Påstanden om at tilbaketrekninger fra landområder vil gi fred med palestinerne, eller i det minste fremme freden, har hittil ikke stått virkelighetens prøve, sa Netanyahu. - Tilbaketrekninger har ikke redusert hatet mot oss, og med sorg må vi innse at selv ikke moderate palestinere er klar til å si de enkle ordene: Israel er nasjonalstaten for det jødiske folk, og slik vil det fortsette å være, la statsministeren til.

Vil ha anerkjennelse

For at det skal bli fred, må palestinske ledere vise mot. Netanyahu mener de må si: ”Nå har vi hatt nok av denne konflikten. Vi anerkjenner retten det jødiske folk har til sin egen stat i dette landet, og vi er klar til å leve ved siden av dere i virkelig fred.” - Jeg lengter etter det øyeblikk når palestinske ledere sier disse ord til vårt folk og deres eget folk. Da vil det bli åpnet en vei for å løse alle problemene mellom våre folk, samme hvor kompliserte de måtte være, sa Netanyahu.

Ingen flyktninger tilbake

Netanyahu-regjeringens første grunnleggende krav er en offentlig, bindende og klar palestinsk anerkjennelse av Israel som nasjonalstaten for det jødiske folk.

- For at denne erklæringen skal få praktisk betydning, må det også være en klar forståelse at det palestinske flyktningeproblem må bli løst utenfor Israels grenser. For det er klart at alle krav om å bosette palestinske flyktninger inne i Israel undergraver Israels fortsatte eksistens som staten til det jødiske folk, forklarte Netanyahu. Likud-lederen påpekte at Israel har blitt en løsning for jødiske flyktninger fra den arabiske verden. Det er derfor rettferdig og logisk at det palestinske flyktningeproblem blir løst utenfor Israels grenser. - Jeg tror dette humanitære problemet kan bli permanent løst med godvilje og internasjonal bistand, sa Netanyahu.

Judea og Samaria er landet til jødenes forfedre

Før regjeringssjefen kom inn på palestinernes rettigheter, påpekte han den historiske tilknytningen jødene har til landet. ”Judea og Samaria, stedene hvor Abraham, Isak og Jakob, David og Salomo, Jesaja og Jeremia levde, er ikke fremmede for oss. Dette er landet til våre forfredre.” Netanyahu gav en liten indirekte korreks til president Barack Obama, som for ti dager siden pekte ut Holocaust som foranledningen til at Israel ble opprettet. - Det jødiske folks rett til en stat i Israels land kommer ikke fra katastrofene som har rammet vårt folk. Sant nok, gjennom to tusen år led det jødiske folk utdrivninger, pogromer, blodanklager og massakrer som kuliminerte i Holocaust - en lidelse som ikke har noen parallell i menneskehetens historier. Det er dem som sier at staten Israel aldri ville bli opprettet hvis det ikke var for Holocaust. Men jeg sier at dersom staten Israel hadde blitt etablert tidligere, ville ikke

å viktig for Israel? I 2005 trakk Israel alle bosettere og militærstyrker helt ut av Gazastripen. Til gjengjeld skrev president George W. Bush et brev til Ariel Sharon hvor han uttrykte de samme tankene som diplomatene bak FN-resolusjon 242 hadde hatt i 1967: ”Det er urealistisk å forvente at resultatet av forhandlinger om en endelig status vil bli en full og hel tilbakevending til våpenhvilelinjen fra 1949.” Ved å kreve full stans i alle bosetninger har Obama i praksis nullet ut Bushs løfte, og Israel sitter igjen med Kassam-rakettene

til Hamas som den eneste gjengjeld for Gaza-evakueringen. Det er alle disse bitre opplevelsene som gjør israelerne lite villige til å gjøre kompromisser før de vet hva de får i gjengjeld.

Hva får Israel i gjengjeld?

Hvorfor vil stans i naturlig vekst i bosetningene være et israelsk kompromiss? Siden det internasjonale samfunnet ser ut til å avvise justeringer på våpenhvilelinjene fra 1949, er det å flytte inn nok folk i viktige områder det eneste håpet

Holocaust ha skjedd. Denne tragiske historien med maktesløshet forklarer hvorfor det jødiske folk trenger en suveren makt til selvforsvar. Men vår rett til å bygge en suveren stat her, i Israels land, kommer fra et enkelt faktum: dette er hjemlandet til det jødiske folk, det er her vår identitet ble skapt, sa Netanyahu. - Men vi må også si hele sannheten, fortsatte han. - I dette hjemlandet bor et stort palestinsk samfunn. Vi ønsker ikke å herske over dem, vi ønsker ikke å styre deres liv, vi ønsker ikke å tvinge verken vårt flagg eller vår kultur på dem. I min fredsvisjon, i dette lille landet vårt, bor to folk i frihet, side ved side, i vennskap og gjensidig respekt. Begge vil ha sitt eget flagg, sin egen nasjonalsang, sin egen regjering. Ingen vil true sikkerheten eller overlevelsen til den andre, sa Netanyahu. Statsministeren erkjente at det er ulike syn i Israel på hvordan man skal forholde seg til jødenes rett til landet og palestinerne som bor i samme området. Han presenterte likevel de kravene han mener det er ”bred enighet om i det israelske samfunnet”.

eller raketter mot Ben-Gurion flyplass. Vi ønsker fred. For å oppnå fred må vi sikre at palestinerne ikke blir i stand til å importere raketter til deres territorium, å sette opp en hær, stenge deres luftrom for oss eller inngå militære allianser med slike som Hizbollah og Iran. På dette punktet er det også bred enighet i Israel, sa Netanyahu. Statsministeren henvendte seg til det internasjonale samfunnet generelt, og til USA spesielt, med krav om klare løfter om at en framtidig palestinsk stat vil være demilitarisert - uten en hær, uten kontroll over eget luftrom, med effektive sikkerhetstiltak for å hindre våpensmugling inn til området og uten mulighet til å inngå militære allianser. - Uten dette vil disse områdene før eller senere bli et nytt Hamastan. Og det kan vi ikke akseptere, sa Netanyahu. - Dersom vi får denne garantien når gjelder demilitarisering og Israels sikkerhetsbehov, og dersom palestinerne anerkjenner Israel som staten for det jødiske folk, da vil vi være klar for å nå en løsning i en framtidig fredsavtale hvor en demilitarisert palestinsk stat eksisterer ved siden av den jødiske staten, lovte Netanyahu.

Demilitarisert stat

Et udelt Jerusalem

To folk side ved side

Det første kravet er anerkjennelse. Palestinerne må klart og utvetydig anerkjenne Israel som staten for det jødiske folk. Det andre prinsippet er demilitarisering. Landområdet under palestinsk kontroll må være demilitarisert med ugjennomtrengelige sikkerhetsforordninger for Israel. - Uten disse to betingelsene er det fare for at en væpnet palestinsk stat vil vokse from som blir nok en terrorbase mot den jødiske stat, slik som den på Gaza-stripen. Vi ønsker ikke Kassam-raketter mot Petach Tikva, Grad-raketter på Tel Aviv

Israel kan ha om å beholde dem. For det andre vil Israel med å fryse veksten signalisere at de store bosetningsblokkene er et forhandlingstema, og at forsvarbare grenser ikke nødvendigvis er en rød linje. Til slutt vil det også innebære en konfrontasjon med bosettere, som det israelske folket bare er villig til å ta hvis de virkelig får noen gevinst av det. Obama har ikke tilbudt Israel noe konkret til gjengjeld for stans i bosetningsvekst. Han snakker om at det vil legge til rette for større press på Iran og hjelpe

Når det gjelder andre sluttstatusspørsmål, forklarte Netanyahu sin innstilling slik: Jerusalem må forbli en forent hovedstad til Israel med fortsatt religiøs frihet for alle religioner. Israel trenger forsvarbare grenser. Spørsmålet om landområder må bli avklart i en endelig fredsavtale. I mellomtiden har ikke Israel planer om å bygge nye bosetninger eller ekspropriere tilleggsområder for eksisterende bosetninger. Israel vil likevel tillate at eksisterende bosetninger vokser innenfor tidligere godkjente arealplaner.

arabiske stater til å normalisere sitt forhold til Israel, men Israel har ingen garantier for at dette vil skje. Israelerne har hatt nok av å gjøre innrømmelser i bytte mot tomme løfter.

Kompromiss mulig?

Washington Post tror det er mulig å finne et kompromiss for Obama og Netanyahu. Ved å insistere på et fullstendig byggeforbud ”risikerer administrasjonen å kjøre seg fast i en stor krangel med sin allierte, samtidig som de gir arabiske regjeringer og palestinerne en god

- Bosetterne er verken fiender av folket eller fiender av fred. Nei, de er en integrert del av folket, prinsippfaste pionerer i den zionistiske befolkning, sa Netanyahu. - Dersom palestinerne vender seg mot fred - ved å bekjempe terror, styrke myndighetene og rettssystemet, utdanne sine barn for fred og stanse hatbudskapene mot Israel - vil vi gjøre vår del med å gjøre alt for å legge til rette for bevegelsesfrihet og tilgang, for å gjøre dem i stand til å utvikle sin økonomi, sa Netanyahu. Statsministeren utfordret de palestinske selvstyremyndigheter til å gjenopprette lov og orden på Gaza-stripen og nedkjempe Hamas. - Israel vil ikke sitte ved forhandlingsbordet med terrorister som er ute etter å ødelegge oss, sa Netanyahu. Han påpekte at Hamas nekter Røde Kors å besøke den kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit, som har sittet tre år i fangenskap på Gazastripen.

Vi vil oppleve fred

- Vårt folk har allerede bevist at vi kan gjøre det umulige. I løpet av de siste 61 årene har vi konstant forsvart vår eksistens, vi har utført mirakler. Våre microchips gir kraft til verdens datamaskiner. Våre medisiner helbreder sykdommer som man før trodde var uhelbredelige. Våre dryppvanningssystemer gir tilbake livet til ørkenområder over hele verden. Israelske forskere utvider grensene for menneskets kunnskap. Dersom bare våre naboer tar imot vår oppfordring - vil også fred være innenfor vår rekkevidde, sa Netanyahu. - Med Guds hjelp vil vi ikke mer oppleve krig. Vi vil oppleve fred, avsluttet Netanyahu. Les de ulike reaksjonene på talen på www.miff.no.

unnskyldning til å ikke gjøre sine egne innrømmelser. Det er også et spørsmål om en fullstendig frys i bosetninger er praktisk nødvendig. Palestinske forhandlere har allerede innrømmet at mange av [bosetter]byene vil bli annektert av Israel i en framtidig avtale, det gjorde også de tidligere presidentene Bill Clinton og George W. Bush,” skrev avisen i sin lederartikkel 7. juni. Hovedkilde: Evelyn Gordon i Jerusalem Post 10. juni 2009.

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

USA planlegger flere sanksjoner

Dersom Det hvite hus ikke får positive tilbakemeldinger fra Teheran innen siste uke av september, vil myndighetene i Washington mobilisere en internasjonal koalisjon for strengere sanksjoner mot den islamske republikken. - Inntil slutten av september må vi gi diplomatiet en sjanse, sier en israelsk tjenestemann. Nye amerikanske sanksjoner vil etter alt å dømme ha som første mål å begrense Irans mulighet for å importerte raffinerte oljeprodukter. Selv om Iran har store oljereserver, har de bare begrenset raffinerikapasitet. Amerikanerne vurderer også å forby forsikring av handelsavtaler med Teheran, noe som vil gjøre det vanskelig for andre land å inngå større avtaler. USA kan også komme til å innføre sanksjoner mot enkeltfirmaer som har handelsforbindelser med Iran. En neste tilstramming av eventuelle sanksjoner kan være å forby iranske skip å gå til kai i vestlige havner, eller forby iranske fly å lande på vestlige flyplasser, ifølge Ha’aretz. Fredag 31. juli 2009 Conrad Myrland

Hva ligger bak den palestinske splittelsen?

Det er vanlig å beskrive den palestinske splittelsen som et ideologisk skille mellom den sekulære, nasjonalistiske bevegelsen (Fatah) og den religiøse, fundamentalistiske bevegelsen (Hamas). Israeleren Moshe Elad mener splittelsen i virkeligheten dreier seg om hvilken sak som skal være på topp av palestinernes nasjonale agenda. Skal man fokusere på retten til å vende tilbake [for 1948flyktningene og deres millioner av etterkommere] eller behovet for å holde på landet? For dem som vil holde på landet er israelske utposter og bosetninger det største problemet, og det er her president Barack Obama har satt inn presset. Dersom Israel bøyer av vil Obama være tilfreds, men det er bare halvdelen av den palestinske befolkningen som vil akseptere en slik løsning, påpeker Elad i Yedioth Aharonoth. Fredag 31. juli 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Hva Mahmoud Abbas sa nei til Palestinernes leder Mahmoud Abbas har fortalt åpent at han avviste en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden i de hemmelige fredsforhandlingene med Israel i 2007 og 2008. Av Conrad Myrland Abbas opplyste til Washington Post i slutten av mai 2009 at statsminister Ehud Olmert viste ham kart med forslag om en palestinsk stat på 97 prosent av Vestbredden.

I juni har Olmert bekreftet at han vist kart med forslag til landfordeling, men sier til Newsweek at Israel ville beholde 6,3 til 6,5 prosent av Vestbredden. Disse arealene skulle kompenseres med landområder andre steder, og med en åpen korridor mellom Vestbredden og Gaza-stripen. Vi har påstanden til Abbas og påstanden til Olmert. Om kartet viste 93,5 prosent eller 97 prosent av Vestbredden som palestinsk stat er underordnet. Saken er at Abbas avviste tilbudet om en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden. Også Yasser Arafat avviste

liknende tilbud i president Bill Clintons fredsplan i 2000/2001.

Flyktninger

I Washington Post-intervjuet hevdet Abbas at Olmert aksepterte prinsippet om palestinske flyktningers ”rett til å vende tilbake” til Israel, og at Olmert var villig til å ta imot tusenvis av flyktninger. Dette blir avvist av Olmert. - Jeg tilbød bare palestinerne å ta imot ”et veldig, veldig lite antall” flyktninger, men jeg avviste prinsippet om en omfattende ”rett til å vende tilbake”, sier Olmert. Olmert sier han ville

Fatahs 6. generalforsamling I begynnelsen av august hadde Fatah sin 6. generalforsamling, 20 år etter den forrige. Av Odd Myrland Fatah er det største partiet i PLO. Det var Fatah-partiet Arafat ledet så lenge han levde, og nå er Mahmoud Abbas lederen. På grunn av trykketiden må vi skrive dette før generalforsamlingen er helt ferdig. Vi får blant annet ikke med oss valgene. Noen av problemstillingen som ligger under valgene kan du finne i artikkelen Gamle ekstremister i Fatah på side 11. Den handler altså om de lederne som har vært hittil. Hvordan generalforsamlingen valgte, kan du se på miff.no. Ett valg har alllerede blitt avholdt: Mahmoud Abbas er enstemmig gjenvalgt som leder for Fatah.

Delegatene fra Gaza ble nektet av Hamas-styret der å komme til møtet. De kommentarene vi har skrevet, bygger i hovedsak på stoffet Khaled Abu Toameh har hatt i Jerusalem Post. Toameh er selv muslimsk araber – palestiner. Han er også en dyktig reporter.

Jerusalem

Fatahs generalforsamling har vedtatt at Jerusalem er en integrert del av det palestinske hjemlandet og at Fatah vil hindre Israels arbeid med å endre byens arabiske og islamske karakter. Jerusalem er en ”rød linje” som ingen kan gå over, altså et minimumskrav som må oppfylles. Jerusalem er den evige hovedstaden i Palestina og i den arabiske, islamske og kristne verden. Fatah vil fortsette å påta seg ofre ”til Jerusalem kommer tilbake til palestinerne uten bosettere og bosetninger”, altså uten jøder.

Det sies ikke noe om dette gjelder bare de delene av Jerusalem hvor jøder var utestengt fram til 1967 eller om hele Jerusalem er med. Uansett vil nok dette ikke gjøre det lettere å inngå kompromisser for fred.

Programmet

Generalforsamlingen vedtok et nytt program for Fatah. Der godtar man en palestinsk stat ved siden av Israel. Programmet sier også at motstandskamp med vold er en rettighet, men fredelig motstand skal brukes der det er mulig.

Væpnet fløy

Aksa Martyrbrigader har fått offisiell status som Fatahs væpnede fløy. Brigadene har et stort antall terrorhandlinger bak seg. Den ble opprettet da den 2. intifadaen begynte i år 2000. Tidligere har lederskapet i Fatah sagt at brigadene skulle oppløses.

la noen få flyktninger fra 1948 slippe inn som en ”humanitær gest” til PA.

Jerusalem

Olmert opplyser at hans siste tilbud til palestinerne inneholdt et forslag om deling av suverenitet over de hellige stedene i Jerusalem mellom Israel, PA, USA, Saudi-Arabia og Jordan. Ingen av partene skulle hevde noen eksklusiv suverenitet over områdene. Abbas sa til Washington Post at han hadde avvist Olmerts fredstilbud fordi ”avstanden [mellom partene] var for stor”.

Konklusjon

Abu Toameh har fulgt konferansen, og mener at møtene viser at Fatah ennå ikke er klar til å være regjeringsparti i en stat. Det er altfor mye tom retorikk og slagord som passer bedre i en revolusjonær bevegelse. Det er lite konkret om hva man skal gjøre med økonomiske problemer, korrupsjon, inkompetanse m.m. Nesten alle problemer skylder man på Israel og på Hamas, det er lite selvransakelse. Vår kommentar til slutt: Ved siden av Jerusalem er det vanskeligste punktet fremdeles dette med at alle arabiske flyktninger fra 1948 og alle deres etterkommere skal ha en ”rett til å vende tilbake” til selv Israel som ingen andre flyktninger har. Så lenge dette kravet står fast, er en ekte fred umulig.

Er Vestbredden for liten til en stat? Det finnes mange vel fungerende stater i verden som er langt mindre i areal enn Vestbredden. Av Conrad Myrland Dersom Yasser Arafat hadde akseptert Bill Clintons fredsplan i 2001 eller Mahmoud Abbas hadde akseptert Ehud Olmerts fredstilbud i 2008, kunne palestinerne fått sin stat på 93-97 prosent av Vestbreddens areal, hele Gaza og noe av Israel. Abbas og Olmert bekrefter begge at de så på kart med grenseforslag til en palestinsk stat i denne størrelsesorden. Palestinske talsmenn klager over at Israel ikke har gitt pales-

tinerne utsikter om å få en sammenhengde stat. Israelske bosetninger og ”apartheid-veier” deler opp Vestbredden i ”bantustater”, blir det hevdet. Opplysningene som palestinernes egen leder gir til Washington Post beviser at Israel så sent som i 2008 har gitt palestinerne tilbud om en sammenhengende stat på nesten hele Vestbredden. Problemet var bare at Abbas sa nei. Vestbreddens areal er 5.860 kvadratkilometer. Dersom Israel, i en endelig fredsavtale, skulle beholde så mye som 7 prosent av området, ville palestinerne ha sittet igjen med 5.450 kvadratkilometer. Selv om dette arealet kun er en fjerdedel av Israels areal, er det

mange velfungerende stater som er mye mindre. Her er en liste over noen relativt kjente: Luxemburg 2.586 kv.km. Færøyene 1.399 kv.km. Hong Kong 1.092 kv.km. Singapore 693 kv.km. Andorra 468 kv.km. Liechtenstein 160 kv.km. San Marino 61 kv.km. Monaco 2 kv.km. Olmert sier han tilbød Abbas å kompensere landområdene Israel vil beholde på Vestbredden med landområder andre steder, og med en åpen korridor mellom Vestbredden og Gaza-stripen. Arealet til Gaza-stripen er 360 kvadratkilometer. Til sammen kunne en palestinsk stat ha endt opp med et areal rundt 6220 kvadratkilome-

ter. Dette tilsvarer 67 prosent av arealet til Kypros, 60 prosent av arealet til Libanon og 57 prosent av arealet til Kosovo. Arafats avvisning av Israels fredstilbud i 2000/2001, de stadige angrepene fra Gaza-stripen etter tilbaketrekningen i 2005 og den siste avvisningen av Olmerts tilbud får de fleste israelere til å tenke at palestinerne ikke bare kjemper for en egen stat på Gazastripen og Vestbredden - de kjemper for at den eneste jødiske staten i verden skal få arabisk flertall. Dette målet kommer spesielt til uttrykk gjennom kravet om ”rett til å vende tilbake” for 1948-flyktningene og deres millioner av etterkommere. Kilde for arealtallene er The World Factbook fra CIA.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no.

Ut av Grasrotandelen MIFF faller ut av Grasrotandelen fra 31. august, fordi vi er en nasjonal organisasjon. MIFF håper å få registrert noen av våre lokallag i Grasrotandelen på sikt. MIFFs møtekalender For full møteoversikt, se miff.no. MIFF Oslo har vanligvis siste tirsdag i måneden som fast møtedag. MIFF Stavanger har møter 7. september, 21. september, 2. november og 7. desember. Møtet 21. september blir med Peter Beck. 18. august MIFF Arendal arrangerer debatt med aktuelle politikere. MIFF Arendal planlegger de neste møter 15. september, 6. oktober, 3. november og 1. desember. 1. september MIFF Tønsberg har møte i Stensarmen 1 fra kl. 18.00. Foredrag av Israels ambassadør Michael Eligal fra kl. 18.30. 26. og 27. september MIFF-forum i Kristiansand. Peter Beck, tidligere journalist i Aftenposten, holder foredrag. Det gjør også andre deltakere. Følg med på informasjon på miff.no. 1. oktober MIFF Kristiansand har møte i Byhallen kl. 19.00. 12. til 23. oktober MIFF arrangerer gruppereise til Israel i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem. Se miff.no eller ta kontakt med Sabra Fokus Reiser for mer informasjon. Tlf. 38 12 56 60 5. november MIFF Kristiansand har møte i Byhallen kl. 19.00. 3. desember MIFF Kristiansand har møte i Byhallen kl. 19.00. Følg med på miff.no for andre møter arrangert av MIFF.

Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». I år 2009 kommer seks utgaver.

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Alle som ivrer for norsk samhandel med Israel kan puste lettet ut. Importen fra Israel faller mindre enn generell import, og eksporten øker med 34 prosent. (Foto: GPO)

Importen fra Israel faller mindre enn generell import Den samlede norske vareimporten gikk ned med 13,5 prosent i første halvår. Importen fra Israel er ned kun 10,7 prosent i forhold til de første seks månedene av rekordåret 2008, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Av Conrad Myrland Siden begynnelsen på dette tiåret har flere ulike norske organisasjoner arbeidet for boikott av Israel. I samme periode har importen fra den jødiske staten stabilisert

Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Mandag 10. august 2009

seg på et nivå som er mellom 100 og 200 millioner kroner høyere enn da boikottaksjonene startet. Det knyttet seg spenning til importtallene som SSB la fram for første halvår. Ville krisen i verdensøkonomien og den internasjonale fordømmelsen Israel høstet for sin Gaza-offensiv i januar til sammen føre til kraftig nedgang i importen? Alle som ivrer for norsk samhandel med Israel kan puste lettet ut. Importen fra Israel faller mindre enn den generelle importen. Første halvår 2008 importerte Norge varer fra Israel for 425 millioner kroner. I årets første

Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

seks måneder viser foreløpige tall at importen ble 380 millioner kroner, en nedgang på 10,7 prosent. Til sammenligning faller norsk import fra Europa med 16,1 prosent. Ser vi på tallene for norsk eksport til Israel er tallene enda mer gledelige. Samlet norsk eksport (utenom skip, oljeplattformer, råolje, kondensater og naturgass) gikk ned 18 prosent i første halvår. I samme periode økte eksporten til Israel med 34 prosent! Eksporten gikk opp fra 184 millioner kroner i første halvår av 2008 til 247 millioner kroner i første halvår av 2009.

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Rettigheter Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2009 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

D ISRAEL ME

R FRED

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

Israel har laget forsvarsskrift

Israelske myndigheter offentliggjorde torsdag et eget forsvarsskrift omkring Gaza-operasjonen mot Hamas i desember og januar. Den 160 sider lange rapporten i PDF-format er tilgjengelig fra nettsidene til israelsk UD. - Rapporten dokumenterer Hamas-angrep mot sivile israelere i årene forut for operasjonen og den økende rekkevidden til rakett- og granatangrepene, i tillegg til Israels forsøk på å forhindre angrepene og unngå konflikten, opplyser det israelske utenriksdepartementet. Rapporten forteller også at de israelske forsvarsstyrkene gjennomgår omkring hundre forskjellige klagesaker i tilknytning til den 21 dager lange operasjonen. I 13 av disse sakene er det allerede startet kriminell etterforskning. I september er det ventet to kritiske FN-rapporter omkring konflikten mellom Hamas og Israel. Torsdag 30. juli 2009 Conrad Myrland

Peres ber for barna

President Shimon Peres ber innenriksminister Eli Yishai stanse utsendingsplaner for barn av fremmedarbeidere. Innenriksdepartementet har planer om å utvise nærmere 300.000 fremmedarbeidere som oppholder seg ulovlig i Israel, inkludert barn som er født i Israel. I et brev til Yishai forteller Peres om et skolebesøk i Tel Aviv, hvor han møtte mange barn av fremmedarbeidere. - Jeg følte de satte pris på Israel hvor de er født. Jeg hørte hebraisk som kom naturlig fra deres munn. Jeg kjente deres forbindelse og deres kjærlighet til Israel og deres ønske om å bo her, til å tjenestegjøre i hæren og hjelpe med å styrke landet, skriver Peres. Torsdag 30. juli 2009 Conrad Myrland

Russland og Iran har felles øvelse

For første gang skal Russland og Iran holde en felles marineøvelse i Det kaspiske hav, ifølge et iransk nyhetsbyrå. 30 russiske og iranske marinefartøy skal delta i øvelsen, som skal fokusere på søk- og redningsoperasjoner og miljøberedskap. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Jødenes historie i arab i Jødene har vært en minoritet i arabiske land i over 1300 år. Erfaringene frister ikke til gjentakelse. Av Odd Myrland Da jødene ble fordrevet og presset ut av sitt land etter to opprør som romerne knuste i år 70 og år 135, bosatte de fleste jødene seg i nabolandene. Så da araberne gjennomførte sine store erobringer på 600-tallet, ble de fleste av verdens jøder undersåtter i det muslimske riket. Forholdene for den jødiske minoriteten i kristne områder hadde ikke alltid vært særlig idylliske, så mange steder ønsket jødene muslimene velkommen. De opplevde i første omgang det muslimske styret som en forbedring i forhold til de kristne som hadde hersket der tidligere.

Omar-pakten

Da islam ble innført på 600tallet, oppstod det ganske snart et behov for å regulere forholdet mellom de «troende» (muslimene) og de «vantro» (jøder og kristne). De eldste reglene er fra så tidlig som ca. 640, mindre enn 20 år etter at islam oppstod. Det var de betingelsene kalifen Omar dikterte til patriarken av Jerusalem, Sofronios, da byen overgav seg. Kanskje er ikke det innholdet som er bevart helt slik det var den gangen, men hovedinnholdet er nok det opprinnelige. Reglene blir kalt Omar-pakten. De fikk etter hvert en del tillegg, og ble tatt i bruk i hele det muslimske området. Dessuten var det gjerne en del lokale spesialregler også som endret seg med tid og sted. Omar-pakten, slik jødene har møtt den opp gjennom historien, inneholder blant annet disse reglene: a) Jøder fikk status som dhimmier, det vil si «beskyttede» personer. De skulle i prinsippet ha rett til å bli boende under muslimsk kontroll, men bare på nærmere definerte vilkår. b) Jødene skulle betale en ekstra skatt pr. hode («koppskatt» av tysk Kopf, hode). Størrelsen på den ble fastsatt vilkårlig av herskeren til enhver tid. Koranen fastsatte spesielt at jødene skulle «ydmykes» når de betalte denne skatten. I praksis ble det gjerne ordnet slik at jøden fikk et slag i hodet som «kvittering» når han betalte. c) Jøder fikk ikke ri på hest. Vanligvis fikk de i prinsippet ri på esel, men som regel måtte de stige av dyret når de møtte en muslim. Ellers kunne man jo risikere at en dhimmi så ned på en troende! Ofte gjaldt også den regelen at man måtte sitte med

Gjennom århundrene har jøder i arabiske områder vært tvunget til å bære spesielle klær som skulle skille dem fra muslimene. Bildet viser jødiske begge føttene ned på samme side, og jødene fikk absolutt ikke lov til å bruke sadel. d) Jøder fikk ikke bygge nye gudshus (synagoger), og heller ikke reparere gamle. Denne loven kunne man ofte bestikke myndighetene til å lukke øynene for. e) Jødenes religiøse aktivitet måtte ikke sees eller høres av muslimene. De måtte be lavt, de fikk ikke følge sine døde til graven i prosesjon, osv. f) Jødene måtte ha klær som klart skilte dem ut fra muslimenes. Denne regelen ble oftest praktisert strengt, ikke sjelden under trussel om dødsstraff. Det varierte mye hvordan dette ble ordnet i praksis. Det kunne være hodeplagget, beltet, skoene eller hva som helst som skulle vise at de var jøder. g) En jøde måtte aldri slå en muslim, heller ikke i selvforsvar.

En jøde måtte heller ikke bære eller eie noe som kunne kalles et våpen. Jødene var altså fullstendig forsvarsløse ved ethvert angrep. h) En jøde måtte ikke heve stemmen mot en muslim. I praksis betydde det at han ikke kunne svare igjen når han ble utskjelt. i) Jødene måtte ikke ha høyere hus enn muslimene. Fra 1300tallet og utover ble det stadig mer vanlig at jødene måtte bo i ghettoer, og ghettoene var gjerne stengt om natten. Ofte måtte de kunne forklare hvilket ærend de hadde når de beveget seg utenfor ghettoen. j) Jøder kunne ikke ha offentlige stillinger. Denne regelen så man bort fra periodevis, særlig når muslimene eller den herskende muslimske gruppen var i mindretall og trengte pålitelige allierte. I sin forsvarsløse stilling var jødene vanligvis nødt til å

være lojale mot herskerne. Det var også andre yrkesbegrensninger som varierte med tid og sted. k) En meget viktig regel var at en jøde ikke kunne vitne mot en muslim i retten. Langt på vei kunne jøden heller ikke forsvare seg, fordi en jødes ed alltid hadde mindre verdi enn eden fra en muslim. Når man så vet at det ofte var dødsstraff for jøder som «forbannet profeten» eller lignende, kan man tenke seg hvor hjelpeløse jødene var overfor falske beskyldninger fra enhver muslim som ville dem vondt, eller som gjerne ville overta den eiendom jøden måtte ha skaffet seg. Disse reglene, og etter hvert mange flere, var stort sett i kraft i den arabiske verden helt til kolonitiden. I de fleste land tvang europeiske makter gjennom reformer i løpet av 1800-tallet. Enkelte arabiske områder (som

fly

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

b iske land før 1948

flyktninger fra Jemen som er på vei gjennom ørkenen for å komme til Israel i november 1949. (Foto: Zoltan Kluger, GPO) Nord-Jemen) kom ikke under europeisk kontroll, og der fortsatte Omar-paktens regler til de fleste jødene forlot landet i 1948-50. Overalt er det, fremdeles, muslimske grupperinger som mener at slik Omar-pakten sier, slik skal det være. Når sterke grupper fremdeles forkynner tradisjonell lære, og ingen tar noe skikkelig oppgjør med den, er det klart at holdningene bak Omar-pakten ennå spiller en stor rolle i den arabiske verden.

Positive og negative forhold

Dersom man av dette slutter at situasjonen for jødene alltid var håpløs i de arabiske land, tar man feil. Jødene hadde også fordeler på sin side: Man slakter ikke gåsa som legger gulleggene. Mange steder betalte jødene en stor del av skat-

tene, og herskerne var interessert i at de var i stand til å fortsette med det. Ifølge Koranen kan en muslim ikke ta renter av en annen muslim. (Den samme regelen var også vanlig kristne imellom i middelalderen.) Men en jøde kan ta renter av ikke-jøder (5. Mos 23:19-20), og han var derfor ypperlig som stråmann for pengeklassen. Jødene hadde utstrakte forbindelser internasjonalt. De hadde trosfeller både i hele den arabiske verden (unntatt Saudi-Arabia, som har vært stengt for jøder siden 600-tallet) og i Europa. Med sitt hebraiske fellesspråk kunne de overvinne ellers uoverstigelige språkbarrierer. En stor del av kontakten mellom den arabiske verden og Europa foregikk ved hjelp av jødene. Dette hadde også araberne fordel av, og det virket som en beskyttelse for jødene.

Det var forskjell på ulike retninger innenfor islam. I enkelte perioder var de muslimske lederne i bestemte områder virkelig liberale mennesker som ikke trengte noen grunn for å gi jødene gode forhold. Det bør likevel understrekes at ser vi hele det muslimske området og den muslimske perioden under ett, er liberale tilstander unntak. Etter ca. år 1400 er slike unntak sjeldne. Fra den tiden flyttet derfor tyngdepunktet av den jødiske befolkningen seg fra det arabiske området til Europa. Tross alt ble mulighetene større her enn i det muslimske området.

Hjelpeløs

Situasjonen var altså ikke uten lyse sider, men den overskyggende faktoren ble likevel at jøden var rettsløs, prisgitt vekslende herskeres luner. Når en jøde ble

overfalt og plyndret, kunne han ikke forsvare seg under angrepet. Han kunne ikke vitne mot forbryteren, selv om han visste hvem det var. Den eneste muligheten for å få forbryteren straffet, var at to muslimer vitnet på jødens vegne. Det forekom av og til, av grunner som er nevnt foran, men straffen ble vanligvis nokså lett for muslimen. Periodevis førte disse reglene nærmest til slaveri, der jøder kom fullstendig i lommen på «beskyttere». Den vanlige situasjonen var at jødene gjemte seg så godt de kunne, gjorde sin ghetto så uanselig som mulig og unngikk å vekke oppsikt. Men det skjer jo at folk - ikke minst herskere - har behov for syndebukker. Jødene var alltid takknemlige objekter i så måte. Når som helst man hadde behov for å avlede oppmerksomheten, stod jødenes ghetto laglig til for hogg. Det kunne også være en ny hersker som lot soldatene sine feire innsettelsen ved å gi dem rett til fri herjing i jødeghettoen et par dager. Det artet seg oftest som plyndring og voldtekt, gjerne mens familien så på. Fordi jødene ikke torde gjøre motstand, var det kanskje forholdsvis få som ble drept. Slike pogromer (ødeleggelser), da mobben gikk amok, var alltid en uhyggelig opplevelse for de voksne og barn som var offer. Det gikk sjelden så svært mange år mellom hver pogrom, frykten ble holdt levende. På det mer dagligdagse plan foregikk det på en annen måte. Som nevnt under Omar-pakten måtte en jøde alltid ha klær som viste hvem han var, og han måtte ikke slå eller skade noen muslim. Det førte til at det ble en vanlig skikk at gutter kastet stein mot jøder som viste seg på offentlig sted. Jødene var fullstendig forsvarsløse, de kunne ikke ta igjen. Det fins utallige vitnesbyrd av europeere som har vært vitne til dette opp gjennom århundrene. Fremdeles bor det i Israel jøder som selv har opplevd dette som fast regel, eller i hvert fall har hørt sine foreldre fortelle om det fra sin barndom. En annen variant, som mer ble praktisert av voksne, var å tildele jøden et slag når man møttes. Dette skjedde særlig hvis jøden skulle ha kommet til å dunke borti araberen i de trange gatene. Som nevnt måtte jødene ta imot skjellsord uten å kny. Ordet «jøde» var i seg selv et skjellsord. Man brukte det som tegn på den dypeste forakt, for eksempel mot sitt esel når det var ekstra uvillig. Artikkelen er første del av en artikkel med samme navn i MIFFs jubileumsbok Med israel for fred Israel 60 år.

2 av 3 israelere vil gjenoppbygge templet

64 prosent av israelerne ønsker å gjenoppbygge det jødiske templet i Jerusalem, viser en ny meningsmåling fra Yedioth Aharonoth og Gesher organisasjonen. Blant sekulære israelere er støtten 47 prosent, mens den blant religiøse er over 90 prosent og tilnærmet 100 prosent i noen sektorer. 36 prosent svarer nei til gjenoppbygging av templet. Hele 97 prosent av israelerne vet at den niende dagen i måneden Av (som i år faller på 30. juli) er dagen for ødeleggelsen av det første og andre templet. Det er også den dagen jødene ble utvist av Spania i 1492. Torsdag 30. juli 2009 Conrad Myrland

- Arabiske stater viser motvilje til normalisering

Barack Obamas Midtøstenutsending George Mitchell har problemer med å få med de arabiske stater på normaliserings-tiltak overfor Israel, ifølge en artikkel i den arabiske avisen Asharq Al-Awsat. Anonyme kilder som er kjent med detaljer fra Mitchells samtaler i de arabiske hovedstedene, gir uttrykk for at arabiske ledere avviser de amerikanske kravene. En arabisk tjenestemann sier normaliserings-tiltak vil bli gjort kun etter at Israel stanser byggevirksomhet i bosetninger på Vestbredden. Torsdag 30. juli 2009 Conrad Myrland

IDF vil gi mer konkrete advarsler

De israelske forsvarsstyrkene ønsker å gi sivile palestinere mer konkrete advarsler før luftangrep i eventuelle framtidige konflikter, skriver Hanan Greenberg i Yedioth Aharonoth. Under Israels operasjon mot Hamas i vinter ble det sluppet en mengde flyveblader og gjort 200.000 telefonoppringninger for å advare innbyggerne på Gaza-stripen. Neste gang vil IDF gi mer konkret informasjon, med mer detaljerte tidsangivelser og forslag til fluktruter. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

Tror Gazas befolkning vil kaste Hamas

- Dersom palestinerne på Gaza-stripen hadde mulighet til å styrte [Hamas-] regjeringen ville de gjort det. Og jeg skal love dere at de vil få muligheten, sa statsminister Benjamin Netanyahu til avgangsstudenter ved Jerusalems høyskole for nasjonal sikkerhet. Netanyahu mener ekstreme islamister er ute etter atomvåpen fordi de føler de er på tilbaketog. - Det eneste som kan bremse tilbakegangen til radikal islam er dersom de får hånd om atomvåpen. Denne forståelsen blir mer utbredt blant verdens ledere, hevdet Netanyahu. - De religiøse ekstremistene vil bli slått av den globale informasjonsrevolusjonen. Det vil ikke skje med en gang, men det vil skje. Atomvåpen er det eneste som kan forhindre det, sa Netanyahu. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

Ingen lekkasjer

Ikke en eneste israelsk offiser gav informasjon til en uautorisert person under IDFs operasjon mot Hamas i vinter, ifølge en undersøkelse som er gjennomført av informasjonssikkerhetsavdelingen i IDF. Mobiltelefonsamtalene til 550 offiserer ble sjekket. Under Den andre Libanon-krigen i 2006 var lekkasjer av militære hemmeligheter til pressen et stort problem. Det ble oppdaget at 460 offiserer, inkludert flere generalmajorer, hadde snakket med journalister uten tillatelse i løpet av en enkelt dag. Forsvarssjef Gabi Ashkenazi har slått hardt ned på lekkasjer siden han overtok ledelsen av IDF i 2007. For tre måneder siden ble en oberst dømt til fengsel for å ha lekket militær informasjon til avisen Ma’ariv. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

”Vi tror på verdens skaper”

Knesset-medlem Nissim Ze’ev fra Shas-partiet går inn for å sette en ny tekst på israelske pengesedler. Etter inspirasjon fra den amerikanske dollaren ønsker han teksten ”Vi tror på verdens skaper”. Israels Bank har tidligere avvist lignende forslag. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Jihad i barnehagen Et nettsted på Gaza-stripen har nylig publisert bilder hvor barnehagebarn deltar i en krigslek hvor de ”dreper” andre barnehagebarn utkledd som israelske soldater. Av Conrad Myrland Ifølge en rapport fra Intelligence and Terrorism Information Center (ITIC) i Israel, ble bildene lagt ut på nettsiden Pal Today 3. juni 2009. Pal Today skal ha nære forbindelser med terrororganisasjonen Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ). Barnehagebarna på bildene tilhører en barnehage som blir drevet av stiftelsen Dar al-Huda (Rettferdighetens hus). Leder for Dar al-Huda er Muhammad Abd al-Jawad Fura, en muslimsk forkynner som også er en av de mest framstående PIJ-lederne på Gaza-stripen. Stiftelsen driver barnehager, ungdomssenter, helseklinikker, biblioteker og gir hjelp til foreldreløse, fattige og barn av palestinere som sitter i israelsk fangenskap. Bildene som ITIC fant på nettsiden til Pal Today, er fra en

Barnehagebarna skyter mot ”israelske soldater”.

Noen blir tatt til fange.

”Israelske soldater”, klart identifisert med israelske flagg, dreper palestinske barn på kloss hold.

Stolte foreldre følger med på oppvisningen. Gutten til venstre bærer pannebåndet til Jerusalembrigadene, som er den militære styrken til terrororganisasjonen PIC.

avslutningsseremoni holdt på Rashad al-Shawa senteret i Gaza by. Barn på sommerleirer i Hamasregi har vist oppvisninger av kidnappingen av IDF-soldaten Gilad Shalit mens toppledere i Hamas har vært tilstede, viser

andre bilder som Jerusalem Post har fått tilgang til. I følge IDFkilder deltar mer enn 120.000 palestinske barn på sommerleirer arrangert av Hamas. I tillegg til religiøse studier får barna paramilitær opplæring med lekevåpen.

- Dette er Hamas sin måte å vise palestinske barn at kidnapping av soldater er riktig, sier en israelsk forsvarskilde. FN-organisasjonen UNRWA arrangerer alternative sommerleirer for ca. 240.000 barn på Gaza-stripen.

Anklaget for svineinfluensaen Gjennom historien har jødene fått skylden for epedemier og naturkatastrofer både i Europa og arabiske land. Svineinfluensaen er ikke noe unntak. Av Conrad Myrland

6. mai 2009 ble det hevdet i et leserinnlegg i Hamas-organet Felesteen (bildet) at det var ”zionistene som begynte å spre sykdommen”. ”Disse tyvene [zionistene] har erklært krig mot Allah,” la artikkelforfatteren til. Leserinnlegget var skrevet av Ka’inat Mahmoud Adwan, en innbygger på Gaza-stripen som har mastergrad i islamske studier. Han hevdet også at jødene drepte profetene, brøt alle Allahs forbud og ødela moralen. Konklusjonen var at islam alene er løsningen på verdens sosiale problemer, ifølge gjengivelsen til Intelligence and Terrorism Information Center.

De ”israelske soldatene” ligger ”drept” tilbake på slagmarken, mens de palestinske barna vifter med palestinske flagg i seiersdansen. Til venstre kan man se to barn som bærer en modell av Klippedomen, noe som skal symbolisere [den væpnede] ”frigjøringen av Jerusalem”.

30. april publiserte Det muslimske brorskap en antisemittisk video med tittelen ”Svineinfluensa eller jødeinfluensa”. Videoen prøver å knytte svineinfluensaen til jødene og viser blant annet Israels utenriksminister Avigdor Lieberman som en gris (bildet). Aviser i flere arabiske land har benyttet karikaturtegninger til å knytte jødene og staten Israel til svineinfluensaen:

Karikaturtegning fra Al-Quds al-Arabi, en avis som blir utgitt i London, 30. april 2009. Svineinfluensaen blir illustrert med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Avigdor Lieberman med grisetryner. Til høyre er fugleinfluensaen og kugalskap illustrert.

Karikaturtegning fra Qataravisen Al-Watan 30. april 2009. Med tittelen ”Influensa i Israel” viser tegningen en gris som del av davidsstjernen.

Karikaturtegning fra Akhbar al-Arab, avis utgitt i De forente arabisk emirater, 1. mai 2009. Grisen med davidsstjerne rundt halsen sier ”Nei til tostatsløsningen”.

Første dødsoffer i Israel

Shimon Azran (35) døde lørdag 25. juli på et sykehus i Eilat. Azran ble Israels første kjente dødsoffer for svineinfluensaen. Omkring 900 israelere er smittet.

Ilan Halimis drapsmann fikk livstid I 2006 ble den franske jøden Ilan Halimi (23) kidnappet og torturert i tre uker før han ble overlatt av ugjerningsmennene i døden. Fredag fikk Youssouf Fofana (28), gjenglederen som har tilstått drapet på Halimi, en livstidsdom. 24 andre gjengmedlemmer fikk dommer på mellom seks måneders betinget fengsel og 18 års ubetinget fengsel. To personer som var tiltalt ble frikjent. - Jeg er tilfreds med at domstolen i Paris har påpekt at forbrytelsen var motivert av antisemittisme, sier Francis Szpiner, en advokat for Halimis familie. - Det var fordi han var jødisk at Halimi ble drept og torturert, legger han til. Fofana viste ingen tegn til anger under rettsmøtene. Flere ganger hånte han Halimis slektninger og ropte jihadistenes kamprop ”Allahu Akbar!”. Han oppgav sitt fødested og fødselsdato til det samme sted og den samme dato som Halimi ble drept. Lørdag 11. juli 2009 Conrad Myrland

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Jødene fra Marokko

Det har bodd jøder i Marokko i mer enn 2.500 år. Hvordan jødene har hatt det i det muslimske området generelt (stoffet gjelder også for Marokko) , kan du lese på side 6 og 7. Situasjonen var sterkt vekslende, med forfølgelse innimellom mer normale tider. Men selv i normale tider ble jødene alltid diskriminert. Av Odd Myrland

Da Israel ble opprettet i 1948, bodde det 250-300.000 jøder i Marokko. Marokko var den gangen underlagt Frankrike. Under det franske styret hadde jødene hatt det bedre enn tidligere. Kongen av Marokko, Muhammad V, hadde et godt forhold til sin jødiske minoritet. Men da Israel ble opprettet, førte det til mye motvilje mot jødene i Marokko, selv om de marokkanske jødene ikke hadde hatt noe å gjøre med at Israel ble opprettet. Egyptisk propaganda etter revolusjonen i 1952 pustet til ilden. I 1954 utarbeidet den israelske etterretningsorganisasjonen en rapport om situasjonen for jødene i Marokko. Den var alarmerende: Det var en økende fiendtlighet i befolkningen på grunn av pan-arabisk propaganda. Jødene fryktet hva som ville skje når de franske styrkene skulle trekke seg ut i 1956. Løsningen var at jødene dro til Israel. Mellom 1948 og 1955 forlot omtrent 90.000 jøder Marokko. Og strømmen fortsatte. Men i

Av Odd Myrland På 1950-tallet skjedde det flere revolusjoner i de arabiske landene. Egypt under Gamal Abdel Nasser ble en betrodd alliert av Sovjetunionen. I bytte for

Normaliseringstiltak forventet

Barack Obamas Midtøstenutsending George Mitchell har etterlatt israelske ledere med inntrykk av at han kan få den arabiske verden med på normaliserings-tiltak overfor Israel i løpet av den neste måneden. Den israelske regjering vil etter alt å dømme vente med å erklære byggestans i bosetninger inntil konkrete normaliserings-tiltak er klare. Det hvite hus har bedt arabiske stater om å gi Israel innrømmelser som overflygningsrettigheter, samt utveksling og samarbeid når det gjelder økonomi, kultur og utdanning. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

Kafe nekter soldater

Det blir stadig færre jøder igjen i Marokko. (Foto: -naui-, flickr.com) 1956 forbød den marokkanske regjeringen jøder å utvandre. Bare noen få tusen kom seg ut hvert år. Israel begynte etter hvert å organisere en hemmelig utvandring. I januar 1961 forliste en båt med 44 jødiske flyktninger, halvparten barn, alle druknet. Etter hvert inngikk Israel en hemmelig avtale med myndighetene i Marokko om at jøder skulle få forlate Marokko mot at Israel skulle betale ”erstatning” for hver jøde som forlot Marokko. [Man anser det som rimelig at når jøder er flyktninger, må flyktningene betale til dem de flykter fra. Når noen derimot flykter fra jøder, skal flyktningene få erstatning fra dem de flykter fra.] Resultatet var at i årene 1962-64 dro omtrent 100.000 jøder fra Marokko til Israel. Nå i 2009 kan jøder reise ganske fritt mellom Israel og

Israel og Marokko Under 2. verdenskrig var Marokko under fransk styre. Den franske Vichy-regjeringen, med sterke sympatier for nazistene, forlangte at Marokko skulle gjennomføre antisemittiske lover. Kong Muhammad V nektet. Han fikk da stor takknemlighet fra de nesten 300.000 jødene i Marokko.

tsjekkiske våpen og sovjetiske instruktører sørget Nasser for å åpne opp den arabiske verden for innflytelse av kommunismen og pan-arabismen – der Nasser så seg selv som hersker over hele den arabiske verden. I 1956 fikk Marokko full uavhengighet fra Frankrike. Da lå landet vidt åpent for egyptiske spioner. De forsøkte å bygge opp en infrastruktur som skulle gjøre det lett for Sovjetunionen å få fotfeste der. I denne situasjonen hadde Israel og Marokko i stor grad felles fiender og felles interesser. Israelsk etterretning visste mye om hva egypterne drev med, også i Marokko. Etter hvert fikk israelerne i stand et hemmelig samarbeid med marokkansk etterretning. Israel hjalp til med

Vegetarkafeen ”Rogatka Bar” i Tel Aviv nekter israelske soldater i uniform servering. Eierne av Rogatka beskriver stedet som et ”anarkist kollektiv”. - Den nye venstresiden er anti-zionistisk, de er imot den jødiske staten, og selv om de er en liten gruppe, er de veldig aggressive, kommenterer Knesset-medlem Uri Orbach fra partiet Habayit Hayehudi. Jødisk gravsted i Marokko. (Foto: molcho, flickr.com) Marokko. Noen få jøder har blitt boende i Marokko, og noen ganske få jøder har flyttet tilbake fra Israel til Marokko. Noen israelske jøder bor i Marokko deler av året. Men det er helst eldre mennesker. Hovedtrenden i Marokko, som i den arabiske verden ellers, er at det blir stadig færre jøder som bor der. Det er

nå færre enn 4.000 jøder igjen i Marokko, de fleste eldre. I de fleste arabiske land har for øvrig israelske jøder ikke adgang, heller ikke de som selv er flyktninger derfra. Hovedkilde: En artikkel av Xavier Cornut på jpost.com (Jerusalem Post) 23. juni 2009.

å avsløre spioner. På 1970-tallet tipset Israel kong Hassan II om et kuppforsøk, noe kongen var meget takknemlig for. Israel leverte også våpen og trente opp marokkansk etterretning. Blant annet hjalp Israel marokkanerne med å forhindre at algierske og egyptiske agenter kunne spionere på de marokkanske ambassadene i Kairo og Algier. Fra midten av 1970-tallet begynte kong Hassan II å ta offentlig til orde for ”dialog” med Israel, og advarte de arabiske landene mot en langvarig konflikt. Marokko arrangerte mange åpne og hemmelige møter mellom israelere og arabere. I 1976 dro daværende statsminister Yitzhak Rabin til Marokko for å snakke med egyptere om fred. Men Egypts daværende

president, Anwar Sadat, mente at Rabin var ”for svak”. Men da Menahem Begin fra Likud ble valgt i 1977, ble Sadat mer interessert. Det hjalp avgjort på hans interesse at israelsk etterretning hjalp med å avsløre libyiske planer om å drepe Sadat. De første og grunnleggende forhandlingene skjedde i Marokko. I dag er det ingen formell fred mellom Israel og Marokko. Men det er en utstrakt kontakt og et utstrakt samarbeid på mange felter. Etterretningstjenestene samarbeider fremdeles, ikke minst i kampen mot terror. Det er handel på 600 millioner kroner årlig. Det er kulturell kontakt. Kilde: En artikkel av Xavier Cornut på jpost.com (Jerusalem Post) 23. juni 2009.

Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

Kinesere skal bygge 200 skoler i Saudi-Arabia

Et kinesisk entreprenørselskap har vunnet kontrakt på bygging av 200 skoler i Saudi-Arabia, skriver Zvi Bar’el i Ha’aretz. Det er ventet at handelen mellom Kina og Saudi-Arabia vil passere 120 milliarder kroner neste år. - Det er mulig å konkludere hvem som vil bli den neste stormakten som bestemmer reglene i Midtøsten, skriver Bar’el. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

Israel utleverer mafiafolk til USA

Distriktsdomstolen i Jerusalem har gitt utleveringstillatelse på fem israelske mafiamedlemmer til USA. Meir Abergil, Yitzhak Abergil, Sasson Barashi og Moshe Malul og Israel Ozifa blir sittende i varetekt inntil utlevering kan skje. I USA er mennene tiltalt for ulike forbrytelser, inkludert narkotikahandel, hvitvasking av penger, utpressing, medvirkning til drap. Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

- Obama kommer ikke med egen fredsplan

Etter at statsminister Benjamin Netanyahu møtte Barack Obama i mai har det festet seg et inntrykk hos israelerne om at den amerikanske presidenten kom til å presentere sin egen fredsplan for Midtøsten. Nye samtaler med USAs utsending George Mitchell skal ha endret denne oppfatningen, ifølge Herb Keinon i Jerusalem Post. Det hvite hus skal være mest interessert i å få den direkte diplomatiske prosessen mellom palestinere og israelere tilbake på skinnene, men denne gang med flere regionale aktører ombord. - Washington forstår at det ikke er konstruktivt å bare plassere en plan på bordet, uten å sette de ulike bitene sammen slik at det kan bli akseptert, sier israelske tjenestemenn. Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- En jødisk stat vil bli m å Egypts president Hosni Mubarak har gjort det klart at han ikke vil godta at Israel er en jødisk stat. Av Odd Myrland - En jødisk stat vil bli målet for alle terrorister, sa Mubarak til Yedioth Aharonoth 10. juli. - Har dere ikke arabiske borgere i Israel? spør Mubarak den israelske journalisten. - Dere ønsker å gjøre Israel til kun en jødisk stat. Det er veldig galt. Jeg vil si at det er en alvorlig

feil som vil skade dere. En jødisk stat vil bli målet for alle terrorister. Det er noe annet med en åpen stat. Se på oss i Egypt: Vi har muslimer, kristne, koptere og jøder, sier Mubarak. Slik kan en president snakke som ikke er vant med vanskelige spørsmål. Er Egypt en ”åpen” stat for jøder og kristne? Det er diskriminering av jøder og kristne hele tiden, og rett som det er forfølgelse. Det finnes jøder i Egypt, men bare noen ganske få (antakelig færre enn 100), stort sett eldre. I 1948 var det ca. 80.000. De ble

dels frosset ut, tusener av dem ble direkte jaget (arrestert, satt i en båt og sendt ut av landet). Egypt har en stor, kristen minoritet, kopterne. Men mange års diskriminering og forfølgelse ofte av pøbelgrupper som får operere mer eller mindre fritt - har ført til at store mengder koptere har forlatt Egypt. I 2001 ble en akademiker som prøvde å sette fokus på kopternes situasjon dømt til syv års straffearbeid.

En ikke-sak

Men hvordan jøder og andre minoriteter har hatt og har det i

Hva USA og Israel er uenige om Barack Obama tror araberne vil godta et Israel med jødisk flertall. Israelerne deler ikke hans optimisme.

til India) i stedet for å måtte fly lange omveier, israelerne skal få lov å ha handelsrepresentasjon, handelen skal økes, og andre ”tillitsskapende tiltak” settes i gang. Men hittil har de fleste landene, med Saudi-Arabia i spissen, avvist dette kontant. USA tror riktignok at det skal klare å snu araberstatene, israelerne blir nok mer overrasket hvis de klarer det. Faren er at det ender opp med noen ørsmå innrømmelser, som kan omgjøres når som helst, fra perifere arabiske land. Og de kompromissløse fortsetter som kompromissløse. Men israelerne frykter for at uansett vil amerikanerne si at det er godt nok og bare gå videre.

Av Odd Myrland

Hamas har vanskeligere tilgang på våpen

Det er blitt vanskeligere for Iran å levere våpen til Hamas på Gaza-stripen etter Israels militæroperasjon i området i vinter, forteller vestlige og israelske etterretningskilder til Ha’aretz. Ifølge flere ulike mediarapporter bombet israelske fly eller droner en eller flere våpenkonvoier med iranske våpen i Sudan i ukene etter at Israel trakk seg ut av Gaza-stripen. Fredag 17. juli 2009 Conrad Myrland

Breaking the Silence finansiert fra Europa

Gruppen med israelske soldater som kritiserer Israels krigføring mot palestinske militsgrupper, Breaking the Silence, er finansiert av EU og europeiske land. 2008-regnskapet som organisasjonen har presentert for Jerusalem Post viser at de mottok omkring 300.000 kroner fra den britiske ambassaden, 180.000 kroner fra den nederlandske ambassaden og 360.000 kroner fra EU. Fredag 17. juli 2009 Conrad Myrland

muslimske land generelt og arabiske land spesielt, er en ikke-sak for arabiske ledere og akademikere. Også her hjemme har det hatt og har liten interesse for ”fredsforskere”, ”menneskerettighetsforkjempere”, ”mellomkirkelige råd” og lignende. Forfølgelse og diskriminering av religiøse og etniske minoriteter i muslimske områder blir tydeligvis betraktet som normalt og noe som ikke skal tas opp. At så godt som alle jøder er jaget fra de arabiske land, nevnes nesten aldri. Men at jødene har skaffet seg et område mindre enn Nord-Trøndelag til å gjøre av

David Horovitz er sjefredaktør i den israelske, engelskspråklige avisen Jerusalem Post. 30. juli hadde han en artikkel om hva uenigheten mellom Israel og USA dreier seg om. Det følgende bygger på den. USA har utsatt Israel for et sterkt press. Det har ført til klare endringer i israelsk politikk: Statsminister Benjamin Netanyahu har gått med på prinsippet om en tostats-løsning, og Israel forhandler med USA om detaljene i stans i utbyggingen av bosetninger, i første omgang for en periode. Netanyahu har også latt seg presse til å snakke med en viss varme om det arabiske ”fredsinitiativet” som Israel i alminnelighet og Likud i særdeleshet hittil har avvist.

Vil araberne oppfylle sine krav

Så langt er det for så vidt greit nok. Mange israelere er langt på vei enig i kravene Obama stiller til Israel. Men det store spørsmålet er: Hva med kravene til araberne i alminnelighet og palestinerne i særdeleshet? Vil de godta noe som kan forenes med et Israel med jødisk flertall som lever i fred med sine naboer? Det er det store skillet. Amerikanerne mener ja, israelerne nei. Det har jo også sammenheng med hvilke krav som stilles. Israelerne er betenkte over hvor lavt amerikanerne ser ut til å legge lista for araberne.

Krav til palestinerne

Kravene Obama setter til palestinerne, er i utgangspunktet greie nok: De palestinske sikkerhets-

Veien videre

USAs utenriksminister Hillary Clinton og Israels statsminister Benjamin Netanyahu finner tonen selv om det er politisk uenighet. (Foto: GPO) styrkene skal gjøre slutt på terror. Og det palestinske styret skal stanse oppfordringene til hat mot Israel i det palestinske samfunnet. Det virker greit. Problemet er at palestinerne bare har tenkt å oppfylle kravene i en liten grad. De skal bedre sikkerheten (redusere faren for terror). Det er vel og bra. Men hvem definerer hva som er tilstrekkelig ”bedring”? Og hva skjer hvis ”bedringen” opphører? Også Israel mener at de palestinske sikkerhetsstyrkene er blitt bedre enn de var, derfor har det nå vært mulig for Israel å lempe på en del av restriksjonene på Vestbredden. Men disse styrkene er absolutt ikke en antiterror-styrke man kan stole på. Det andre kravet Obama stiller til det palestinske styret, er at det skal gripe inn mot oppfordringer

til hat mot Israel. Men det er ikke kommet fram noe som tyder på at dette blir konkret sett i sammenheng med innholdet i skolebøker og innholdet på palestinsk TV, for eksempel. Det skal rimeligvis ikke heller spille noen rolle hva som sies på Fatah-konferansen som pågår i Betlehem når dette skrives. Israelerne mener at palestinerne slipper unna med nokså ulne og uforpliktende formuleringer, mens kravene til Israel er mye mer konkrete.

De arabiske land

Dette med ulne krav gjelder om mulig enda mer i forholdet til den arabiske verden generelt. Overfor dem forlanger Obama at de skal treffe tiltak for å normalisere forholdet til Israel: Israelske sivile fly skal få fly over landene (for eksempel på vei

Når partene har inngått innrømmelser USA mener er store nok, slik at de bør ha fått tillit til hverandre, skal det lages en internasjonal konferanse med stort oppstyr. USA håper at det skal være mulig ikke om noen måneder, men noen uker. [Det har vært tale om en konferanse i Moskva.] Der skal Obama-administrasjonen legge fram en fredsplan, og så skal partene forhandle om detaljene. I første omgang vil USA ikke påtvinge partene en løsning. Men dagen kan komme da man gjør det. Mange i Israel er meget skeptiske. En meningsmåling viste nylig at bare 6 prosent av jødene i Israel betrakter Obama som pro-israelsk. En stadig voksende gruppe betrakter Obama-administrasjonen som så naiv at de rett og slett er dumme. Men selv er Obamas folk overbevist om at de forstår Israels interesser mye bedre enn israelerne. Og at hvis Israel bare gir innrømmelser, vil både palestinerne og andre arabere være villige til en meningsfull fred. Det gjelder også Hamas. Få israelere deler optimismen.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

m ål for alle terrorister seg, det anses som verdens største problem. Dette til tross for at de israelske araberne har større rettigheter i Israel enn ikke-muslimer har i muslimske land. Mubaraks uttalelser er dessverre enda et nytt bevis på at arabere flest – selv de som går inn for ”fred” med Israel – ikke godtar at jødenes stat er kommet for å bli. Motviljen mot en jødisk stat viser seg først og fremst i kravet om at de arabiske flyktningene fra 1948 (de har siden begynt å kalle seg palestinere) skal ha en ”rett til å vende tilbake” som ingen andre flyktninger fra den tiden har. Så

lenge dette varer, er en ekte fred umulig.

Melding til Mubarak

Det er på tide at nordmenn og andre vestlige forteller Mubarak og andre arabere i klartekst: Det er rimelig at jødene har et land som er jødisk i den forstand at jødene er i flertall der og kan styre seg selv. Det ble enda mer rimelig da araberne – inkludert Egypt – jaget alle sine jøder, de fleste til Israel. Det er selve beviset på at jødene i lengden ikke kan leve som minoritet verken i Europa eller den arabiske verden.

Portrett av en ung utgave av president Hosni Mubarak henger på offentlige steder over store deler av Egypt. (Foto: efouché, flickr.com)

Gamle ekstremister i Fatahs sentralkomite Alle medlemmene er over 65 år og bare 2 av 17 medlemmer er noe i nærheten av så moderate at det kan tenkes at de vil inngå en varig fred med Israel.

Abbas

Noen vil også regne president Mahmoud Abbas, 74 år gammel, blant de moderate. På mange felter har han lignende synsmåter som Shaath og Qureia. Men Abbas står meget sterkt på at alle palestinske flyktninger fra 1948 og alle deres etterkommere har en "rett til å vende tilbake" til Israel. Det ville bety slutten på Israel. Så det virker helt utenkelig at han vil kunne inngå noen seriøs fredsavtale med Israel.

Av Odd Myrland De fleste har fått med seg at det palestinske partiet som vant valget siste gang, Hamas, ikke er villig til å inngå noen fred med Israel, uansett betingelser. Det er mindre kjent hvordan det står til med det "moderate" partiet, Fatah. Det er det dominerende partiet i PLO. Det var det partiet Yasser Arafat ledet i mange år til han døde, og som Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen) leder nå. Det øverste organet i partiet er Sentralkomiteen. Partiet planlegger nå å holde en kongress hvor Sentralkomiteen møtes. Det skjer sjelden. Sentralkomiteen består av 17 medlemmer. Når man ser på Sentralkomiteen, er det minst fem ting som springer en i øynene: a) Alle medlemmene er over 65 år. b) Bortsett fra en som kom inn i 1995, har alle sittet i Sentralkomiteen i mer enn 20 år. c) Med de holdningene disse gamle mennene (og en kvinne) har, er det vanskelig å tenke seg noen varig fred med Israel selv om Abbas skulle ønske det (noe han neppe gjør). d) Ingen av gamlingene er fra Vestbredden, som er det området Fatah styrer etter at Hamas tok over Gaza. e) Alle hater Hamas og mener at Fatah er den naturlige lederen for palestinerne. De vil bare

7 mest radikale

De mest radikale Fatah-lederne avviser fullstendig tanken på en tostats-løsning. (Illustrasjonsfoto: GPO) inngå avtale med Hamas hvis Hamas godtar å være underordnet, og det er lite sannsynlig.

To moderate

To av de 17 kan kalles ekte moderate, som muligens kunne inngått fred med Israel hvis de fikk bestemme. Den ene er 71 år gamle Nabil Shaath. Arafat brukte ham som "moderat alibi" overfor Vesten. Han var statsminister i det palestinske området en kort periode i 2005. Shaat driver forretningsvirksomhet, og er blitt beskyldt for misbruk av sin politiske makt (korrupsjon) i den forbindelsen. Den andre moderate er Ahmed Qureia, også kalt Abu Ala, 72 år gammel. Han var statsminister i årene 2003-2006. Ingen av de to har noen nevneverdig politisk base eller støtte i dag.

Syv av de fjorten gjenværende medlemmene i Fatahs sentralkomite avviser selve tanken om en tostats-løsning. Vår kilde navngir fire av dem: Den mest kjente er Faruk Khaddoumi, som er 78 år gammel og fremdeles bor i Tunis. Han har hele tiden vært imot Oslo-prosessen. Noen ganger kritiserer han Abbas. Han er meget populær i Fatah og står Syria nær. Andre i denne gruppen er Salim al-Zaanoun, som leder det palestinske nasjonalrådet, PLOs kvasi-parlament. Det er dette organet som kan endre PLOs charter, og ble sagt å ha gjort det i 1996. Men Zaanoun benekter at noen endring skjedde. Fatahs ledende ideolog, Sakhr Habash, har lenge ledet Fatahs revolusjonskomite, organet som ligger like under sentralkomiteen. Sharif Ali Mashal er PLOs direktør for forholdet til den arabiske verden. Han er nå Fatahs representant i Libanon.

De 7 andre

De syv andre avviser ikke selve tanken om en tostatsløsning i klare ord. Men for det første står de sterkt på kravet om "rett til å

Syv personer tiltalt for terrorplaner i USA

Seks amerikanske statsborgere og en person med oppholdstillatelse i USA er tiltalt for planlegging av ”voldelig jihad” i utlandet, blant annet i Israel, Kosovo, Jordan og Gaza-stripen. Alle de tiltalte bor i NordCarolina. I løpet av det siste året skal en av de hovedmistenkte ha brutt ut av den lokale moskeen fordi de andre muslimene ikke aksepterte hans visjon av hva det vil si å være en god muslim, ifølge statsadvokat George E. B. Holding. Flere av de tiltalte skal ha dratt til Israel i 2007 med håp om å delta i ”voldelig jihad”. Forsøket ble mislykket og mennene returnerte tilbake til USA. Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

vende tilbake", noe som vil gjøre slutt på Israel som et sted hvor jøder for det første har en nødhavn, for det andre kan styre seg selv i frihet. For det andre stiller de i tillegg lignende krav som Arafat gjorde, noe som gjør en fredsavtale umulig. Vår kilde navngir Hani alHasan (72 år), han går inn for angrep (terror) mot bosetterne, men ikke i selve Israel. Tre tidligere PLO-diplomater: Hakam Balaoui (Abu Marwan), Abdallah Franji, Subhi Abu Karsh (Abu Monzer), og den eneste kvinnen i komiteen, Intisar al-Wazir (Um Jihad), 68 år gammel. Hun er enke etter en tidligere PLO-leder. Dessuten Nasir Yusuf, som kom inn i 1995. Han er spesiell ved det at han har bodd i Gaza, den eneste som bodde i de palestinske områdene.

Hva vil skje framover?

Med den alderssammensetningen Sentralkomiteen har, er det nødt til å bli endringer i en ikke altfor fjern framtid. Vår kilde mener at det vil radikalisere Fatah ytterligere. Den yngre generasjonen i Fatah er mindre negativ til Hamas, for eksempel. Det er for øvrig ingen opplagt kandidat til å overta etter Abbas som leder for Fatah, det palestinske styret og/eller PLO. Og blant dem som er aktuelle til et nytt og yngre lederskap, er det liten eller ingen vilje til å inngå en omfattende og varig fred med Israel. Det virker helt utrolig at slike opplysningene som dette blir helt oversett i Vesten, hvor man snakker som om alt ordner seg lett hvis Israel gjør noen innrømmelser til. Kilde: En artikkel på jpost.com (Jerusalem Post) av Barry Rubin 26. juli 2009.

Gjør menn av sårede gutter

I militærleiren Havat Hashomer i Afula-området gjør kvinnelige offiserer menn av sårede gutter. Rekruttene som får tre måneder grunnleggende militærtrening kommer alle fra vanskeligstilte hjem, og har gjerne selv falt ut av skolesystemet i ung alder. Treningsprogrammet gir guttene en mulighet til å få orden på livet. Innkjøringsprogrammet for vanskeligstilte gutter på Havat Hashomer ble grunnlagt av daværende forsvarssjef Rafael Eitan for 30 år siden. Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

Frykter for pelshattene sine

De tradisjonelle pelshattene som benyttes av menn i flere ultraortodokse retninger kan være truet av et nytt lovforslag i Knesset mot import av pels- og tekstilprodukter fra hunder, katter og kaniner. Knessetmeldem Ronit Tirosh fra Kadima opplyser at to millioner dyr blir slaktet hvert år av den globale pelsdyrindustrien. - Det vil være utenkelig å støtte en lov som forbyr import av produkter som er så viktige for religiøse formål, sier Knesset-medlem Menachem Eliezer Moses fra United Torah Judaism. Moses sier han støtter lovforslaget ”i prinsippet”, men vil ha unntak for import av pels til religiøs bruk. Fredag 19. juni 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Israel i de politiske program m Hva sier de politiske partiene i sine programmer om Israel og Midtøsten? Her har MIFF samlet de mest aktuelle utdrag fra programmene for neste stortingsperiode.

sjonal terrorisme eller trusler fra andre land. Dette gjelder for eksempel land som USA, Israel og Taiwan.” (Fra Frps Handlingsprogram 2009-2013, avsnittet ”Utviklingspolitikk”)

Av Conrad Myrland

Krf ønsker kompromisser fra begge parter Ap nevner ikke Israel

Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode nevner ikke Israel eller palestinerne med et ord, men tar til orde for å gjøre Midtøsten til en atomvåpenfri sone. ”Arbeiderpartiet vil: (...) - ha flere atomvåpenfrie soner, særlig i områder med fare for spredning, som Midtøsten og den koreanske halvøy.” (Arbeiderpartiets program 2009-2013, side 56)

Høyre nevner ikke Israel

Høyre omtaler ikke sin Midtøsten-politikk noe sted i Stortingsvalgprogram 2009-2013.

Frp støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland

Frp erklærer støtte til det jødiske folkets rett et nasjonalt hjemland i Israel og statens rett til å beskytte sine innbyggere. Utover dette nevner ikke partiet hvordan konflikten med Israels naboer kan eller bør løses. ”Fremskrittspartiet mener det er viktig å bygge allianser med likesinnede land og støtte opp om demokratiske staters rett til å forsvare seg mot terrorisme og trusler fra naboland. Vi støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel. Staten Israel erkjennes som en suveren og demokratisk stat med rett til å beskytte sine innbyggere mot eksterne, eksistensielle trusler.” (Fra Frps Handlingsprogram 2009-2013, avsnittet ”Norge og verden”) ”Fremskrittspartiet vil at Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for interna-

Krf vil at Norge skal være en pådriver for å sikre Israels eksistens innen trygge grenser og palestinernes rett til selvstyre på eget territorium. Partiet har det lengste kapitlet om Midtøsten av alle partiene. ”Konflikten i Midt-Østen er en av de store utfordringene for en fredelig verden. KrF vil arbeide for at Israel skal sikres rett til å leve i fred innenfor trygge og internasjonalt anerkjente grenser og anerkjenner palestinernes rett til selvstyre på eget territorium. Det internasjonale samfunnets og Norges bidrag til å løse denne konflikten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen. Terroren må bekjempes og kan ikke anerkjennes som virkemiddel. Støtte til terror fra utenforstående krefter, som for eksempel Iran og Syria, må motvirkes. Forslag om handelsboikott og lignende av Israel bidrar ikke til å skape grobunn for fred. KrF vil arbeide for at demokratiske verdier som tros- og ytringsfrihet for alle borgere skal være en premiss for forhandlinger og løsninger på konflikten. Norge må være en pådriver både praktisk og økonomisk for at konflikten mellom Israel og palestinerne løses ved dialog og forutsetter at begge parter er villig til å inngå kompromisser. Menneskerettigheter må være grunnleggende i arbeidet med konflikten mellom Israel og palestinerne. Alle mennesker i Midt-Østen har samme grunnleggende verdi og rettigheter. Norge må også arbeide aktivt for at de arabiske nabolandene til Israel tar sin del av ansvaret for å få en løsning på konflikten, blant annet ved å integrere de palestinske flyktningene som oppholder seg i disse landene på en bedre måte enn i dag. Israel må også ta sin del av ansvaret for at deres egne krav til sikkerhet ikke går ut over palestinerne i Israel, på Gaza, og på Vestbredden sine rettigheter til et verdig liv. Kurderne har som gruppe måttet tåle svært mye undertrykkelse i hele Midtøsten. KrF støtter kurdernes rett til ivaretakelse av kulturelle rettigheter, demo-

krati og indre selvstyre i Tyrkia, Iran, Syria og Irak. Det påligger disse statene å sikre kurdernes rettigheter. KrF vil: - at Norge skal være en pådriver for en fredelig løsning i MidtØsten som sikrer Israels eksistens innen trygge grenser og som anerkjenner palestinernes rett til selvstyre på eget territorium. - at Norge styrker forskningsog utviklingssamarbeid, handel, kulturutveksling og turisme med Israel og de palestinske områdene. - arbeide for at den norske ambassaden i Israel kan flyttes til Jerusalem. - at det må etterstrebes en løsning som også sikrer de kristne innbyggerne rettssikkerhet og kristne pilegrimers adgang til de hellige stedene. (Fra Krfs Politiske program 2009-2013, side 44)

Rødt anklager Israel for etnisk rensing av Palestina

Rødt arbeider for å fremme norske tiltak ”mot den israelske statens okkupasjon og etniske rensing av Palestina”. ”Dessverre betydde ikke dette at den økonomiske dominansen forsvant, den tok bare nye former. Nasjonale opprør er likevel nødvendige og rettferdige. Det er en sentral oppgave for Rødt å vise solidaritet med fattige, utbytta folks kamp for rettferdighet og frigjøring, enten det er i Palestina eller Chiapas, i Irak eller Kurdistan. Rødt anerkjenner nasjonenes rett til selvbestemmelse. Retten til sivil og militær motstand mot okkupasjon og undertrykking er en grunnfesta rett for alle verdens folk. I mange land fører ulike faktorer, ikke minst knallhard undertrykking av all politisk opposisjon, til at motstandsbevegelsene tar religiøs form. Framveksten av politisk islam i Midtøsten er et eksempel på dette, på samme måte som frigjøringsteologene i Latin-Amerika. For Rødt er det viktig å erkjenne at slike bevegelser oppstår som en del av rettferdig kamp mot undertrykking, og derfor fortjener solidaritet. Samtidig skal vi ikke ukritisk omfavne alle mulige politiske bevegelser som slåss mot imperialismen. Vi tar avstand fra overgrep mot sivile, innskrenking av demokratiske rettigheter og undertrykking

uansett hvor i verden det skjer eller hvem som står bak.” (Rødts Prinsipprogram, fra avsnittet ”3.4 Imperalismen avler motstand”) ”Rødt arbeider for: (...) - å intensivere det norske solidaritetsarbeidet for palestinerne og å fremme norske tiltak mot den israelske statens okkupasjon og etniske rensing av Palestina.” (Rødts Arbeidsprogram 20092013, fra kapittel 25: Internasjonal solidaritet)

Senterpartiet henviser til FN-resolusjoner

Sp går inn for en tostatsløsning og krever at Israel skal oppfylle FN-resolusjoner. ”20.12. Midtausten Senterpartiet meiner at varig fred i Midtausten berre kan bli oppnådd gjennom ei to-statsløysing mellom Israel og Palestina og at FN-resolusjonen frå 1967 blir respektert. Ein fredsavtale må vareta dei palestinske flyktningane sine rettar og ei løysing må vere basert på FN sin resolusjon 194 og menneskerettsfråsegna til FN. FN-resolusjonane 242 frå 1967 og 338 frå 1973 slår klart fast at Israel må trekkje seg ut av områda dei okkuperte i 1967. Israel si ignorering av FN-vedtaka undergrev folkeretten og rolla til FN. Eit stabilt palestinsk samfunn føreset institusjonsbygging og utvikling av eit velfungerande statsapparat. Krava til forsvarleg forvalting av norske bistandsmidlar til dei palestinske områda okkupert av Israel må vere ein føresetnad for det høge bistandsnivået. Krava til palestinske styresmakter om å forhindre væpna angrep inn i Israel, nedkjempe korrupsjon og avslutte den interne krigføringa, må halde fram. Det internasjonale samfunnet må arbeide for ei stabilisering som underbyggjer evna til dei palestinske styresmaktene til å opptre som samfunnsbyggjar og ordensmakt. Krigføringa til Israel og blokaden mot Gaza fører til enorm liding for sivilbefolkninga og medverkar ytterlegare til å undergrave høvet for palestinarane til å løyse interne konfliktar. Senterpartiet støtta ikkje invasjonen av Irak og meiner at tilnærminga til Iran må basere seg på ønsket om ikkje-konflikt og stabilisering av tilhøvet mellom Midtausten og Vesten. Det er avgjerande for folket i Irak og for stabilitet i verda at krigen i Irak stansar. Senterpartiet vil:

- Krevje at Israel følgjer dei klare resolusjonane frå FN og avsluttar blokaden og krigføringa mot Gaza. - Krevje at norske bistandsmidlar til dei palestinske områda kjem den palestinske befolkninga til gode på best mogeleg måte. Det betyr at NGO-ar framleis må få ein monaleg del av bistanden, sjølv om statsbygging er målsetjinga på sikt. - Jobbe for at det blir gjeve bistand til sjølvstyrestyresmaktene i Palestina og for at Israel skal betale tilbake heilt midlar til Palestina. - Jobbe for at aktørane i regionen får - og tek - ei større rolle i å stabilisere situasjonen i Irak. Denne gjeld også Syria og Iran. (Senterpartiets prinspp- og handlingsprogram 2009-2013, side 137)

SV støtter flyktningenes rett til å vende tilbake

SV mener Israel må forhandle med palestinernes valgte representanter, uansett parti. ”SV arbeider for en rettferdig verdensorden der konflikter løses med fredelige midler og der alle land gis mulighet til å bestemme sin egen vei framover. Samtidig er det et akutt behov for et sterkt internasjonalt handlingsfellesskap, både på klimaområdet, i håndtering av internasjonale humanitære katastrofer som for eksempel i Kongo og i Palestina, og på andre områder. Som småstat er Norge avhengig av internasjonale spilleregler som forhindrer vilkårlig bruk av makt, og beskytter interessene til de svakeste. Små stater er også avhengige av at det finnes internasjonale organisasjoner som kan løse globale oppgaver.” (SVs Arbeidsprogram for perioden 2009-2013, Side 27) ”SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungent eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktningenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag. Israel må forhandle med palestinernes valgte representanter, uansett parti. Manglende internasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til at Israel kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide for internasjonale sanksjoner mot Israel, og mener det

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

m mene

må vurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innen kultur, idrett og akademia. Det er vesentlig at disse har støtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen.” (SVs Arbeidsprogram for perioden 2009-2013, Side 29)

Venstre nevner ikke Israel

Venstre omtaler ikke sin Midtøsten-politikk noe sted i programmet.

Observasjoner

Venner av den jødiske staten Israel bør merke seg at både Sp og SV uttrykker støtte til palestisnke flyktningers rett til å vende tilbake. SV gjør det i klartekst, Sp skriver at en fredsavtale må ivareta de palestinske flyktningenes rettigheter. Alle de jødiske partiene med representasjon i den israelske nasjonalforsamlingen avviser palestinernes rett til å vende tilbake, fordi det raskt vil gjøre slutt på Israel som en stat med jødisk flertall. 1948flyktningene har i dag fått flere millioner etterkommere, og det er et krav om at alle disse skal få flytte inn i selve staten Israel som partiprogrammene til Sp og SV støtter.

Israels venner

I stortingsperioden 20052009 var 1 av Høyres 23 representanter medlem av Israels venner på Stortinget. 16 av Frps 38 representanter og 10 av Krfs 11 representanter var også medlem. Ingen andre partier var representert i vennskapsgruppen.

Det er noe som må helbredes i enkeltindividet og i samfunnet før det kan bli fred, mener Sherri Mandell. (Illustrasjonsfoto: Rami Kafarov)

- Dialog i seg selv skaper ikke fred Sherri Mandell fra Israel ble møtt av fordømmelse fra en amerikaner hun møtte i New York. Av Conrad Myrland ”Dere israelere må være i dialog med palestinerne. Det er deres feil at dere ikke har fred,” ble hun fortalt. Da Mandell spurte newyorkeren ut om hans eget personlige liv, kom det fram at han bodde sammen med en venn fordi hans kone hadde kastet ham ut av huset… - Fred blir ikke oppnådd bare av å være i nærheten av hverandre, påpeker Mandell, ved å få

folk sammen for å surfe, snakke eller lage filmer. Fred er ikke å føre ulike folk sammen, men helbredelse av individer, skriver hun på sin bloggside i Jerusalem Post. På hebraisk er ordet fred, shalom, nært knyttet til ordet helhet, shalem. Når en person blir hel inni seg selv og i sin familiesituasjon, er han villig til å gå utenfor seg selv for å skape fred med andre. Hvis han ikke føler denne helheten inni seg selv, kan det ikke bli fred, mener Mandell. - Folk liker å tro at dersom israelerne bare åpnet sine armer litt mer, og gikk langs gaten arm i arm med palestinerne, ville vi få fred.

Sameksistens og dialog skaper ikke fred, fred blir oppnådd når en person finner en måte å omskape sin smerte til kreativitet og selvutvikling. Derfor skulle alle fredselskende folk som kommer hit, ha støttet palestinske tiltak for å helbrede deres eget samfunn fra det hatet og den holdningen at folk som dreper seg selv og andre får ære, argumenterer Mandell. Helt siden før Oslo-prosessen har israelske myndigheter utdannet sitt folk for fred. Bare når palestinerne begynner å gjøre det samme, vil freden ha en sjanse. I stedet for sommerleirer hvor barn får trening i geriljakrig, kan palestinerne kopiere tiltaket som

Sherri og mannen Seth har startet i Israel. Ekteparet Mandell mistet sin sønn Koby da han var bare 13 år. Koby ble slått i hjel med steiner av palestinske terrorister 8. mai 2001. Nå arrangerer Sherri og Seth ferieleirer for hundrevis av barn som har mistet sine nærmeste i terrorangrep gjennom Koby Mandell stiftelsen. ”Deltakerne får hjelp til å finne mening i sine tap, slik at familiene blir sterkere i stedet for svakere etter sine traumer,” heter det på stiftelsens nettside. - Når også palestinerne arrangerer leirer som har som mål å helbrede smerten de har opplevd, vil det være en sjanse for fred, mener Mandell.

Valg 2009

Valgdagen for stortingsog sametingsvalget er 14. september 2009. 204 kommuner holder også valg søndag 13. september.

Denne beskyttelsesmuren ble satt opp rundt bydelen Gilo i begynnelsen av den andre intifadaen for å beskytte israelere mot palestinske snikskyttere. (Illustrasjonsfoto: Rami Kafarov)

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

1500 høyreaktivister demonstrerte

Yesha-rådet for bosettere på Vestbredden arrangerte mandag en demonstrasjon i Jerusalem hvor 1500 høyreorienterte aktivister demonstrerte. Aktivistene protesterte på Barack Obamas krav om full stans i utbygging av israelske bosetninger. - Obama er en rasist, sa rabbiner Eliezer Waldman fra Kiryat Arba, en av talerne under demonstrasjonen. I neste uke planlegger hundrevis av høyreorienterte bosettere å sette opp 11 nye utposter på Vestbredden, et tiltak som skal minne om en aksjon i 1946 da 11 nye jødiske bosetninger ble satt opp i det nordlige Negev under den britiske mandatperioden. Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

- Israel holder alle muligheter åpne

USAs forsvarsminister Robert Gates er på besøk i Jerusalem og holdt samtaler med sin israelske kollega Ehud Barak mandag formiddag. - Israel utelukker ikke noen alternativer når det gjelder å hanskes med den iranske atomtrussel, signaliserte Barak til Gates. Israels forsvarsminister gjentok dette budskapet tre ganger under den felles pressekonferansen med Gates. - Vi mener at ingen alternativer må utelukkes. Dette er vår politikk. Vi mener det. Vi anbefaler at andre inntar samme posisjon, men vi kan ikke diktere det til noen, sa Barak. Mandag 27. juli 2009 Conrad Myrland

Antall bosettere har passert 300.000

De israelske forsvarsstyrkene opplyser at antallet israelske bosettere på Vestbredden har nådd 304.569 personer per 30. juni. Dette tilsvarer en vekst på 2,3 prosent siden januar. De ultraortodokse byene Modi’in Ilit og Beitar Ilit er blant dem som vokser raskest, med 4,5 og 3,1 prosent. Holder man disse utenfor ligger den generelle vekstraten rundt 1,75 prosent. Mandag 27. juli 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Norsk dobbeltmoral o Når israelske styrker kjemper mot fiender som opererer noen få steinkast fra israelske tettsteder, følger norske myndigheter og media dødstallene med argusøyne. Dødstall fra palestinske kilder gjengis nærmest ukritisk. Av Conrad Myrland Hvordan er situasjonen når norske styrker kjemper mot fiender som opererer 500 mil borte fra Oslo? I februar ble en britisk oberstløytnant arrestert i Kabul fordi han lekket opplysninger om sivile tapstall i Afghanistan til en menneskerettighetsgruppe. Det norske forsvaret har heller ingen grunn til å slå seg stolt på brystet, for ingen vet hvor mange liv våre norske styrker har tatt i løpet av de siste syv årene i Afghanistan. Det føres ingen statistikk! - Vi måler ikke operasjonenes vellykkethet etter hvor stort antall opprørere som er omkommet, forklarer Marita Isaksen Wangberg, kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet til journalist Haakon Flemmen i Ny Tid. Forsvarsdepartementet har ingen planer om å lage statistikk over antall drepte afghanere, selv ikke til eget bruk.

Departementets forklaring

Hvorfor? For det første er kampsituasjonene ”uoversiktelige”, ifølge Wangberg. For det andre er departementet bekymret for å havne i en ”tallkrig” med Taliban. ”Motstanderne har et operasjonsmønster hvor de frakter bort egne døde og skadde relativt raskt," opplyser departementet. Det tredje argumentet tilføyes av kommunikasjonsrådgiver Lars Magne Hovtun fra Fellesoperativt hovedkvarter. Han bekrefter at de norske styrkene i Afghanistan rapporterer hjem til Norge om alle sine kampoperasjoner, og at disse inneholder opplysninger om hvor store tap fienden har hatt. - Av forskjellige grunner er ikke alltid disse tallene helt nøyaktige, derfor ønsker vi ikke å lage statistikk av dem, sier Hovtun. Ser man det! Vil norske generaler og regjeringsmedlemmer passe på at de kun kommenterer arabiske tapstall som er ”helt nøyaktige” neste gang Israel er i krig? Vil norske medier stille et slikt krav til tallene de får servert fra diverse palestinske ”menneskerettighetsorganisasjoner”? Enkeltrapportene i Forsvarets arkiver ville kunne brukes til

I Norge skaper media et inntrykk av at Israels krigføring er grusom og hensynsløs, og uten sidestykke. Dette skjer ved en kraftig overeksponering på å utarbeide statistikk, påpeker journalist Flemmen. Det er bare viljen det står på. Et siste argument som departementet gir for ikke å føre statistikk er at en slik liste kan bli oppfattet som et tegn på at Norge måler militær suksess i antall drepte. - Dette er av respekt både for menneskelivet generelt, men også for egne styrker, og ikke minst for befolkningen i Afghanistan, utdyper Wangberg. Av respekt for egne styrker skal tapstallene holdes hemmelig? Norske soldater skal tydeligvis slippe å stå til regnskap for den norske opinion om hvor mange militante og sivile afghanere de har drept. Den norske regjerin-

gen skal slippe å bli sammenlignet med hvordan andre land, for eksempel Israel, fører krig mot geriljastyrker. Det er tydeligvis norsk respekt… Hvor er tilsvarende respekt for jødiske soldater som forsvarer sine familier eller respekt for den palestinske befolkningen?

”Ikke drept sivile”

Forsvarsdepartementet hevder at ingen sivile har mistet livet i norske styrkers krigsoperasjoner i Afghanistan. - Norske styrker i Afghanistan har ikke gjennomført operasjoner hvor sivile har omkommet, så langt det er mulig å fastslå slikt med absolutt sikkerhet, sier Wangberg.

- Vi har sett eksempler på at folk er blitt tvunget til å kjempe mot oss. Er de da sivile, eller er de stridende? Når noen skyter på oss, er de stridende. Men for lokalbefolkningen er de fortsatt sivile, utdyper Hovtun. Han forsikrer at Forsvaret ville gått ut med opplysningene hvis de på ”et eller annet tidspunkt hadde fått rapport om at norske styrker med sikkerhet hadde drept sivile”. Vi kan velge å tro Forsvaret, eller vi kan velge å la det krype inn en mistanke om at rapportene fra fronten lett vil kunne tone ned ”sikkerheten” for at sivile ble drept i en trefning. Ny norsk straffelov kan straffe med fengsel inntil 30 år den som ”i forbindelse med en væpnet kon-

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

l om dødstall i krig muligheten for å gjennomsøke i ettertid. Den siste styrkeoversikten fra ISAF sommeren 2009 viser at Norge har 485 av 61.130 soldater. I februar 2008 hadde vi 495 av 43.250 soldater. I januar 2007 hadde vi 350 av 35.460 soldater. Norges styrkebidrag har altså ligget i overkant eller underkant av 1 prosent de siste årene. Med tanke på de sivile tapstallene, er det vanskelig å tro at norske spesialavdelinger eller infanteristyrker aldri har deltatt i operasjoner eller utpeking av mål til bombeoperasjoner hvor sivile liv har gått med. En afghansk politisjef hevder at norske styrker var involvert i angrepet da barn av fylkespolitiker Tawakul Ghormach ble drept i november 2008. Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Fellesoperativt hovedkvarter ville være ”forsiktig med å konkludere med at noe kritikkverdig hadde skjedd” kort tid etter denne episoden. - I og med at opprørsstyrkene ikke er uniformerte, vil de også alltid være sivile, påpekte Eide til Adresseavisen. Totalt sett skal 1197 soldater fra NATO være drept i Afghanistan siden 2001. Blant disse er 712 amerikanere, 169 briter, 120 canadiere, 24 dansker, 2 svensker og 4 nordmenn.

Israel må bli behandlet likt som andre

Israels kriger, samtidig som krigføringen til Norge og andre vestlige land får relativt liten oppmerksomhet. (Foto: GPO) flikt dreper en beskyttet person” [§ 103]. Dersom en norsk offiser rapporterer hjem at en sivil person med sikkerhet ble drept av hans avdeling, kan det bety at han skriver under på både sin soldats og sin egen langvarige fengselsdom. Da kan det nok være fristende å legge inn noen usikkerhetsmomenter for å gjøre fienden litt mer militant og litt mindre sivil... Offiserer i Forsvaret har tidligere innrømmet at rapportene blir sparsomme når situasjonene blir blodige. - Forsvaret føler ikke at de er pliktige til å informere om alt som skjer, sa oberst Arild Brandvik til NRK i februar 2007. Artikkelen fra Nrk.no forteller om drap på

sivile kosovoalbanere i 2004 og sivile somaliere på begynnelsen av 1990-tallet. ”Ved et tilfelle besvarte norske soldater skyting fra sykehus som var beleiret av somaliske militssoldater. Flere somaliere ble drept, men hjemme i Norge var det stille,” skriver journalistene Eirik Veum og Sjur Øverås Knudsen.

Norges rolle i sivile tap

De fleste anslagene på hvor mange sivile som er drept direkte i NATO-ledede operasjoner i Afghanistan i løpet av de siste syv årene varierer fra omkring fem tusen til nærmere åtte tusen. Norske styrker er stasjonert i et relativt rolig område, og har sjelden vært i kamp. Det er også

riktig nok at kampsituasjonene har vært ”uoversiktlige”. Så vidt Porten til Midtøsten kjenner til, har de skarpe trefningene stort sett pågått i fjell-landskap, hvor avstanden til fienden ofte er 500 til 1500 meter. Det er helt umulig å vite hvor mange som har blitt drept fordi det er umulig å sjekke ut de områdene i ettertid, opplyser en kilde tilknyttet Forsvaret. Flest afghanere har sannsynligvis mistet livet i forbindelse med bombeangrep hvor norske styrker har pekt ut målene for NATOs bombefly. Også her er det veldig vanskelig å si nøyaktig hvor mange liv som går tapt, for mange av målene er stillinger gravd ned i fjellsiden eller inne i huler, og der har man ikke

La meg til slutt understreke at jeg på ingen måte bebreider Forsvarsdepartementets og FOHKs talsmenn som er gjengitt i denne artikkelen for dobbeltmoral. Min kritikk retter seg mot norske og europeiske myndigheter og toneangivende medier som viser en helt annen interesse for dødstall i Israels kriger enn for dødstallene i europeiske lands egne kriger. Hvordan tror du det ville det blitt tolket i Norge om de israelske forsvarsstyrkene lot være å føre statistikk over drepte palestinere? Jeg ser for meg overskriftene: ”Israel dreper uten hemning”, ”Dødstallene stiger uten at Jerusalem bryr seg” osv. I Norge skaper media et inntrykk av at Israels krigføring er grusom og hensynsløs, og uten sidestykke. Dette skjer ved en kraftig overeksponering på Israels kriger, både under krigshandlingene og i etterkant, samtidig som krigføringen til Norge og andre vestlige land får relativt liten oppmerksomhet. Fakta er at Israel fører krig som andre vestlige demokratier, og langt mer skånsomt enn for eksempel Russland.

Israel og USA nærmere avtale om bosetninger

USAs Midtøsten-utsending George Mitchell kom til Israel på søndag for å forhandle fram en avtale med den israelske regjering om stans i bosetningsvekst på Vestbredden. Mitchell og forsvarsminister Ehud Barak skal være nær en avtale hvor det blir enighet om et begrenset antall byggeprosjekter som skal avsluttes og at Israel stanser all annen byggevirksomhet i en nærmere avtalt periode. Den israelske regjering hevder 700 byggeprosjekter, med til sammen 2480 leiligheter, har kommet for langt til å kunne stanses. Det virker som om USA er på vei til å akseptere dette, rapporterer Ha’aretz. Mandag 27. juli 2009 Conrad Myrland

- Soldat som kom med anklager ”var ikke i felten”

Oberst Avi Peled, sjef for Golani-brigaden, avviser bestemt at IDF brukte palestinere som menneskelige skjold under Operasjon Støpt Bly i januar. - Ikke på noe tidspunkt ble noen sivile brukt som menneskelige skjold. Vi sendte aldri noen foran oss til noe sted, sier Peled. - Det var et tilfelle hvor en sivil spurte om han kunne gå inn i huset sitt først for å beskytte de som måtte være der og unngå at vi ødela huset hans. Han spurte om han kunne gå inn først for å be dem som var i huset om å komme seg ut, slik at de ikke skulle bli skadet. Avdelingssjefen personlig gav ham denne tillatelsen. (...) Ingen pekte et våpen mot palestineren, og han gikk ikke inn foran soldatene, legger Peled til. Obersten kritiserer også soldaten som har anklaget IDF for bruk av palestinere som menneskelige skjold under Gaza-konflikten gjennom organisasjonen Breaking the Silence. - Denne soldaten deltok ikke i felten, og gjengir bare ting han har hørt [fra andre], sier Peled. Torsdag 16. juli 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Gå heller i fengsel enn å høre en kvinne synge

Den tidligere sjefsrabbineren for de sefardiske jødene, Mordechai Eliyahu, oppfordrer religiøse soldater til å velge fengselsstraff i stedet for å høre en kvinne synge under et militært arrangement. - Det er bedre at du går i fengsel i ulydighet mot dine offiserer enn å høre stemmen til en kvinne som synger, skal Eliyahu ha sagt under en tale som ble tatt opp mandag kveld. IDFs generalstab forbød nylig religiøse soldater å forlate salen dersom kvinner skal synge under militære arrangementer. Generalene frykter slike reaksjonsformer skal svekke gruppesamhørigheten i hæren. Tirsdag 7. juli 2009 Conrad Myrland

Hamas faller på meningsmåling

Oppslutningen om Hamas blant palestinerne på Vestbredden og Gazastripen har falt fra 27,7 prosent i januar til 18,8 prosent i juni. Det viser en meningsmåling som ble offentliggjort av Jerusalem media- og kommunikasjonssenter mandag. Populariteten til Fatahbevegelsen øker fra 26 prosent til 34,9 prosent i tilsvarende periode. 49 prosent av palestinerne tror ikke Barack Obamas politikk vil påvirke utsiktene til fred i regionen. 35,4 prosent tror Obamas politikk vil øke sjansene for fred. Mandag 29. juni 2009 Conrad Myrland

Buss-sjåfør blir tiltalt for drap

En israelsk buss-sjåfør vil bli tiltalt for drap etter bussulykken i desember 2008 hvor 24 russiske turister ble drept og 33 skadet. Påt a l e my n d i g h e t e n e mener sjåføren tok unødvendig risiko da han forsøkte å kjøre forbi en annen bred buss på en relativt smal vei i Negev-ørkenen. Farten til bussen skal ha vært 98 km/t like før utforkjøringen ned i en skrent. Tirsdag 14. juli 2009 Conrad Myrland

Midtøsten-utsending Tony Blair mener Israel ikke har fått nok ros for de ulike tiltak staten har gjennomført de siste månedene for å bedre levevilkårene for den palestinske befolkningen på Vestbredden. Blair skal ha gitt uttrykk for dette i et møte med statsminister Benjamin Netanyahu 13. juli. (Foto: GPO)

Israel fjerner kontrollposter

I løpet av forsommeren fjernet israelske forsvarsstyrker et stort antall bemannede kontrollposter langs hovedveiene på Vestbredden. Tiltaket gir den palestinske sivilbefolkningen langt større bevegelsesfrihet. I praksis kan palestinere nå kjøre mellom de største byene nord på Vestbredden uten noen sikkerhetssjekk. Av Conrad Myrland

- De siste ukene har vi sett en dramatisk endring i Israels politikk når det gjelder veisperringer på Vestbredden, rapporterer Amos Harel og Avi Issacharoff i Ha’aretz. Avviklingen av veisperringer går mye raskere etter at statsminister Benjamin Netanyahu kom til makten. Nedtrappingen i antall bemannede kontrollpos-

ter følger etter at palestinske sikkerhetsstyrker har gjort seriøse tiltak mot infrastrukturen til terrororganisasjonene Hamas og Islamsk Jihad på Vestbredden. Det er også et resultat av amerikanske press. Ifølge Ha’aretz er det for øyeblikket kun ti fast bemannede veisperringer på veinettet mellom de palestinske byene på Vestbredden, og det er ikke på alle disse det blir gjennomført rutinemessige kontrollsjekker av kjøretøy. For halvannet år siden var det 35 bemannede kontrollposter i operasjon. For en uke siden ble kontrollposten på hovedveien inn til Jeriko fjernet. Det gav byens innbyggere fri tilgang til hele Vestbredden. I begynnelsen av juni ble det fjernet kontrollposter ved østlige innfartsårer til Kalkilya og Tulkarm. Det er fortsatt israelske soldater på stedene, men disse sjekker ikke palestinske kjøretøy, men passer på at ingen israelere

kjører ulovlig inn i de palestinske byene. (Tidlig i den andre intifadaen måtte Israel innføre forbud for israelere mot å ta seg inn i palestinske byer, fordi flere israelere ble drept.) Fast kontroll av palestinske kjøretøy er også opphevet på hovedveien mellom Jenin og Nablus. Alle veisperringene rundt Nablus er fjernet, de siste for to uker siden. Israelske soldater i området passer på at israelske kjøretøy ikke kjører inn til den palestinske byen, men israelske arabere slipper inn i byen på fredager og lørdager. Kontrollposten Za’atra er den eneste nord på Vestbredden hvor det fremdeles foregår fast kontroll av palestinske kjøretøyer, men palestinske øyenvitner opplyser at trafikken flyter gjennom uten større forsinkelser. Nå kan en biltur mellom Ramallah og Jenin gjennomføres på 90 minutt. For flere måneder siden tok det timesvis, ifølge Ha’aretzjournalistene.

Også fra sør til nord flyter trafikken mye lettere. Mellom Hebron og Jenin vil et palestinsk kjøretøy ble stanset maksimalt ved to kontrollposter for tilfeldig kontroll. Beslutningen om å fjerne kontrollpostene ble tatt av brigaderene Noam Tivon og Yoav Mordechai fra IDF. Statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Ehud Barak, forsvarssjef Gabi Ashkenazi og sikkerhetstjenesten Shin Bet har også gitt sin godkjennelse. Den israelske regjeringen håper økt bevegelsesfrihet for palestinerne vil stimulere økonomien i området. Den har også bidratt til dette med å utstede flere hundre innreisetillatelser til Israel for palestinske forretningsfolk fra Vestbredden. Et FN-organs siste oversikt over veihindringer og kontrollposter på Vestbredden var 630.

Kloakkrensing på Vestbredden Japan betaler regningen, to israelere leder prosjektet og 50 palestinske familier nyter godt av det. Av Odd Myrland I disse dager starter byggingen av et kloakkrenseanlegg ved den palestinske landsbyen Um a-Rihan, den ligger ikke langt fra den arabisk-israelske byen Umm el-

Fahm. Prosjektet blir finansiert av den japanske regjeringen og ledet av to israelere (en ingeniør og et tidligere bystyremedlem i Tel Aviv). Landsbyen har ca. 50 familier. Der har kloakken hittil rent rett ut i naturen, noe som etter hvert vil kunne forurense grunnvannet. Kloakken fra alle husene skal nå føres inn i en dam. Etter en periode der skal væsken overfø-

res til en annen dam hvor den blir renset videre. I dammene er det lavasteiner. På dem vokser det planter. Renselsesprosessen er organisk – mikro-organismer står for nedbrytingen av materialet. Dammene er foret med plast slik at ikke kloakken skal renne ned i undergrunnen. Vannet blir ikke så rent at det kan brukes til drikkevann. Men det kan brukes til å vanne jordbruksland med. Systemet er ved-

likeholdsfritt og krever heller ikke strøm. Det er planer om å forsyne et stort antall landsbyer på Vestbredden med slike anlegg. Det vil både løse forurensningsproblemet og skaffe mer vann til jordbruket. Kilde: En artikkel av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem Post) 28. juni 2009.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Blokkerer økonomisk framgang Det er ikke lenger direkte kontakt mellom Israel og PA når det gjelder økonomisk samarbeid på Vestbredden. Av Odd Myrland Tony Blair (tidligere britisk statsminister, nå Midtøstenutsending) har sagt at israelerne har gjennomført positive tiltak de siste månedene. Det gjelder ikke minst at de har fjernet en del av veisperringene og kontrollpostene. Det har gjort at palestinerne har større bevegelsesfrihet, og det har lettet det økonomiske livet. – Når israelerne har kunnet redusere kontrollen, er det fordi palestinske

sikkerhetsstyrker har gjennomført bedre tiltak mot terror. Et annet tiltak er at krysningspunktet mellom Vestbredden og Jordan, Allenby-brua, nå er åpen hele døgnet. Det gjør det lettere med handel mellom Vestbredden og Jordan. Men det er blitt mindre ut av planene enn statsminister Netanyahu hadde tenkt. Grunnen er at de palestinske myndighetene nekter å samarbeide. De frykter at en for stor økonomisk framgang vil redusere behovet for politiske forhandlinger. Så nå går all kontakt i økonomiske saker mellom de israelske og palestinske topplederne via Tony Blair, det er ikke lenger

direkte forhandlinger på regjeringsplan. Dette er en av grunnene til at det hittil ikke er blitt noe av flere planlagte tiltak. Blant dem er tre industrisoner: En sone i Betlehem for lett industri (finansiert av Frankrike), en stor sone ved Jenin (betalt av Tyskland) og en sone for industriprodukter fra landbruket ved Jeriko (betalt av Japan). Forhåpentligvis vil det bli mulig å få gode tiltak i gang uavhengig av hvordan det går med de politiske forhandlingene. Kilder: En artikkel av Barak David på haaretz.com 9. juli 2009 og en artikkel på jpost. com, skrevet av jpost.com staff, 13. juli 2009.

En revolusjon på Vestbredden Ari Shavit, journalist i Ha’aretz, beskriver det han kaller en ”revolusjon på Vestbredden”. - En som har besøkt Ramallah i løpet av sommeren kan ikke unngå å bli begeistret. I løpet av kun det siste året er det åpnet omkring 12 nye restauranter. Ved midnatt er gatene

fulle, handelen er livlig og folk fester i nattklubbene, skriver Shavit. Banker, finansfirma og høyteknologiske firmaer er også nyetablert. Den økonomiske oppturen er også fullt synlig i Betlehem, Jenin og Nablus.

- Roen, stabiliteten og den nesten frie muligheten til bevegelse har gradvis brakt livet tilbake til normalen. Etter en periode med fanatisme og undertrykkelse er det endelig begynt å spire fram de første tegn på håp i Palestina, skriver Shavit. Fredag 31. juli 2009 Conrad Myrland

Bli med på temareiser til Israel Tre direktefly til Israel fra Oslo, Stavanger og Bergen i forbindelse med Løvhyttefesten 1. oktober w Shalomtur, Borgny Ånestad Skretting og Per Åge Skretting w Bibelferie i Bibelens land, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold w Shalomtur, Bjørn Helge Sandvei og Ruth S. Andreassen w EUTF, Svein Nordvik w Israel/Jordan, Roar Bredal w Shalomtur, Inger og Arne Berge w Ludvik M. Karlsen og Svein H. Haugland w Tore T. Christiansen og Hartvig Storslett w Astri Aanestad w Oppfølgingstur for menigheter i Bergen. Anne Grete og Terje Gilje fra Kristkirken, Mona og Øyvind Furnes fra Felleskapskirken i Åsane. Rutefly til Israel 26. sept. w Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen 11. oktober w Inger Martha og Steinar Moe

Direktefly til Israel fra Stavanger og Oslo 12. oktober w HJH og MIFF, Torbjørn Ekroll, Eli Finsveen, Ida Husveg og Conrad Myrland w Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk w Lev Leman Israel og Ordet og Israel, Arild Frøytland, Charles Hansen og Jørgen W. Tønnessen w Sten Sørensen, Tove og Karl P. Kristensen w Agnar Spanne og Leif Berge w Lise Karlsen, Monika og Holger Johansen w Bladet Evangelisten, Per Nygard og Arne Gundersen w Trond Bø Andre temareiser: 12. sept. USA, Gaitherkonsert NQC, Rolf Ove Hammen, Tom Gabrielsen, Terje Kvinlog og Terje Sindland 24. sept. Kina, Snefrid og Jan Ivar Nilsen 26. sept. USA, Gaitherkonsert FGMC, Martin Haugeland, Jan Kåre Haugland og Kolbjørn Hærås 22. sept. Tyrkia, Shalomtur Bjørn Helge Sandvei og Rolf G. Heitmann 17. okt. Fellesreiser til Gaither-konsert i Oslo. År 2010 Oberammergau Mange grupper til pasjonsspillet, mai - september.

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten. Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

12.000 palestinere bygger bosetninger

Tjenestemenn i de palestinske selvstyremyndighetene anslår at mer enn 12.000 palestinske byggearbeidere er ansatt hos jødiske og arabiske entreprenører i jødiske bosetninger på Vestbredden. Abu Mohammed al-Najjar og hans kollegaer håper at Israel ikke gir etter for internasjonalt press om å stanse utbygging på Vestbredden. Saken er ikke at de støtter bosetningene, men byggeaktiviteten i bosetningene gir dem midler til å brødfø sine familier. - Jeg må gi mat til mine syv barn, og det er det eneste jeg er opptatt av nå, sier al-Najjar til Jerusalem Post. - Vi kommer ikke på arbeid i bosetningene av ideologiske grunner eller fordi vi støtter bosetterbevegelsen. Vi kommer her fordi vår palestinske regjering og våre arabiske regjeringer ikke har gjort noe for å gi oss bedre jobber, sier Jamal Abu Sharikheh, som arbeider i Givat Ze’ev. - Vi kan ikke instruere disse arbeiderne til å bli hjemme uten å gi dem en annen løsning, innrømmer en tjenestemann i Ramallah. Palestinske byggearbeidere påpeker at de lett kunne blitt erstattet av fremmedarbeidere fra andre land dersom de hadde boikottet byggearbeid i bosetninger. Betalingen er også svært mye bedre i de israelske bosetningene. - De palestinske arbeidsgiverne betaler oss mellom 160 og 250 kroner dagen. Til sammenligning betaler de israelske entreprenørene mellom 570 og 730 kroner dagen. Det er derfor mange av oss foretrekker å arbeide for israelske selskap, selv om vi bygger i bosetninger, sier Jawdat Uwaisat. Selv palestinere som er kjent som tilhengere av Hamas og Islamsk Jihad arbeider som bygningsarbeidere i bosetninger. - Jeg kjenner noen folk fra Hamas som arbeider i Ariel. Når folk ønsker å brødfø barna sine, tenker de seg ikke om to ganger, sier Uwaisat. Fredag 26. juni 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Iran bak overskriftene I juni var verdens øyne rettet mot Iran. Selv om vanlige norske mediekonsumenter har fått et litt bedre innblikk i hva regimet til den islamske republikken står for, er det fortsatt mange kunnskapshull som må fylles dersom man skal forstå det som skjer i Teheran. Av Conrad Myrland Boken ”The Nuclear Sphinx of Tehran” gir et innblikk i Iran bak overskriftene. Over nesten 300 sider gir forfatterne Yossi Melman og Meir Javedanfar grundige bakgrunnshistorier om Irans ledere og svært aktuelle drøftninger omkring Irans atomprogram. Boken anbefales for alle som vil bli bedre kjent med Irans moderne historie. Her vil vi gjengi noen punkter fra de to første kapitlene i boken:

Navnet Ahmadinejad

Første kapittel handler om Mahmoud Ahmadinejad, som ble født 28. oktober 1956. Året etter flyttet foreldrene til Teheran fra landsbyen Aradan, som ligger drøyt fire timers kjøring fra hovedstaden. Det var først etter flyttingen at den lille Mahmoud, foreldrenes fjerde barn, fikk etternavnet Ahmadinejad. Dette var et nytt etternavn faren valgte i stedet for Saborjhian (som antydet at forfedrene deltok i vevteppe-produksjon). Ahmad betyr rettferdig og er et av de mange navnene på profeten Muhammed. Nejad betyr ”et folkerase”. Sammenstilt blir betydningen ”en folkerase fra profeten Muhammed”.

God eksamen

Mahmoud forstod at utdannelse var veien til å komme opp og fram i storbyen Teheran. Ved opptakseksamener til universitetet kom han i 1975 på 132. plass blant ca. 150.000 studenter fra hele Iran. Som ingeniørstudent begynte Mahmoud for alvor sitt første politiske engasjement i islamske studentforeninger. I 1979 ble han sendt til Libanon av en studentforening for å møte en gruppe militante shia-muslimer. Dette kan ha vært Ahmadinejads første og eneste utenlandsreise før han ble valgt som president 26 år senere. Det er ulike påstander hvorvidt Ahmadinejad deltok i stormingen av den amerikanske ambassaden i Teheran samme høst. Vestlig etterretning har ikke klart å etablere noen relativt sikre bevis på dette, skriver forfatterne. På Universitetet for vitenskap og teknologi traff Ahmadinejad

sin kone. Bryllupet stod i 1980. Konen har hatt en svært tilbaketrukken rolle, også etter at Ahmadinejad ble valgt til president i 2005. Familien har en nøktern og nøysom livsstil. I 2005 kjørte presidentkandidaten og trebarnsfaren Ahmadinejad en 30 år gammel Peugeot og bodde i en treroms leilighet bygget i 1965. På grunn av ”sikkerheten” ble både bosted og bil byttet ut etter at Ahmadinejad vant valget.

Valget i 2005

I første runde av presidentvalget i 2005 fikk Ahmadinejad 19,5 prosent av stemmene. Tidligere president Hashemi Rafsanjani fikk 21 prosent. Ahmadinejads gode resultat kom som et sjokk på mange i Vesten, inkludert etterretningsorganisasjonene CIA, Mossad og MI6. Sjokket ble enda større da Ahmadinejad i neste valgrunde, ifølge de offisielle resultatene, vant 62 prosent av stemmene, og Rafsanjani bare 36 prosent. Rafsanjani skal ha vært så forbannet over det han oppfattet som valgjuks i første valgrunde, at han ville trekke sitt kandidatur. Ayatollah Khamenei sendte ham en streng advarsel. Et ”demokratisk” valg med bare én kandidat ville sett rart ut i verdens øyne. Av frykt bøyde Rafsanjanis av. At hans tilhengere klaget over organisert valgjuks i lang tid også etter andre valgrunde, hindret ikke Vokterrådet og Khamenei fra å utrope Ahmadinejad som vinner. Flere iranske opposisjonelle mener Khamenei hadde valgt seg Ahmadinejad som sin presidentkandidat opptil to år tidligere. Ahmadinejad var det sikreste kortet av de konservative kandidatene, en som kunne være en lojal støttespiller, ”en presidentsekretær til Den øverste lederen”.

The Nuclear Sphinz of Tehran

Mahmoud Ahmadinejad and the State of Iran Av Yossi Melman og Meir Javedanfar Forlag: Carroll & Graf Publishers, New York Utgitt i år 2007. Yossi Melman er journalist i den israelske avisen Ha’aretz. Han blir ansett som en av verdens fremste eksperter på israelsk etterretning. Melman bor i Tel Aviv. Meir Javedanfar er en iransk-født Midtøsten-analytiker. Han er direktør for Middle East Economic and Political Analysis Company (MEEPAS).

- Vesten kan støtte Iran-angrep Den britiske avisen The Times melder at vestlige ledere kan komme til å støtte et israelsk angrep på Irans atominstallasjoner dersom Israel gjør kompromisser i forhandlingene med palestinerne. Opplysningene skal avisen ha fra ikke-navngitte diplomater. - En slik avtale vil gjøre et israelsk angrep mulig ”i løpet av året”, sier en britisk tjenestemann. Ifølge kildene skal Israel være klar til å gjøre kompromisser når det gjelder etableringen av en palestinsk stat, israelske bosetninger på Vestbredden og andre saker, dersom landet får internasjonal støtte for en operasjon i Iran.

- Israel har valgt å plassere den iranske trusselen over sine bosetninger, sier en høytstående europeisk diplomat.

Forberedelser til krig

I sommer har den israelske marinen sendt flere av sine mest betydningsfulle skip sørover gjennom Suez-kanalen og inn i Rødehavet. For første gang skal en stor rakett-krysser ha seilt gjennom kanalen. I juni ble en av Israels ubåter i Dolphin-klassen observert på vei sørover i kanalen, før den returnerte samme vei noen dager senere. Den israelske marinen har tre ubåter i Dolphin-klassen som alle skal ha mulighet til å avfyre krysser-

raketter med atomstridshoder. Ubåtene ble bygget i Tyskland på slutten av 1990-tallet. - Dette er [krigs]forberedelser som må taes alvorlig. Israel investerer tid i å forberede seg på kompleksiteten ved et angrep på Iran. Disse skipsbevegelsene er en budskap til Iran om at Israel vil følge opp sine trusler, sier en israelsk forsvarskilde til den britiske avisen The Times. - Det er ikke tilfeldig at Israel øver på langdistanse-manøvre på en offentlig måte. Dette er ikke en hemmelig operasjon. Dette er noe som er blitt offentlig kjent og skal vise fram Israels muligheter, legger den israelske kilden til. Conrad Myrland

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Derfor var Iran-valget manipulert Den israelske akademikeren Guy Bechor lister opp ti grunner til hvorfor han mener Mahmoud Ahmadinejads ”seier” i Irans presidentvalg var i strid med folkets vilje. Av Conrad Myrland 1. Den store valgdeltakelsen, på mer enn 70 prosent, var motivert av ønsket å bli kvitt Ahmadinejad. Et stort antall kvinner og ungdom deltok. I disse velgergruppene var det ekstra stor interesse for å velge en annen kandidat enn den sittende presidenten. 2. Like etter at valglokalene stengte, utropte den sentrale valgkomiteen (som er underlagt Ahmadinejads folk) den sittende presidenten til valgvinner. Dette skjedde før det kunne ha vært noen skikkelig opptelling. 3. Offisielle iranske medier er underlagt Ahamadinejad og Ayatollah-regimet. Også disse mediene rapporterte om hans store seier like etter valget var avsluttet. 4. Opposisjonskandidaten Mousavi hevder at flere millioner velgere ble hindret fra å delta i valget. Han hevder også at det var for få valgsedler for ham flere steder, og at hans observatører ble forhindret fra å komme inn i flere stemmelokaler. 5. Dagen før valget forbød myndighetene bruk av SMS, som blir brukt til å arrangere demonstrasjoner. Nettsteder som til-

Guy Bechor begrunner hvorfor han mener valgresultatet i Iran var forfalsket. (Arkivfoto) hørte opposisjonskandidatene ble stengt og medarbeidere til andre kandidater ble trakassert av politiet og regime-lojale militser. 6. Over hele den arabiske verden blir valgresultater manipulert for å holde politisk islam fra makten. I Iran er det politisk islam som manipulerer resultatene for å holde persisk nasjonalisme nede. 7. Egypts president Hosni Mubarak har planlagt sine egne valgseire fem ganger allerede, alltid med resultater rundt 65

prosent. Ahmadinejad fikk noe liknende. 8. Den reform-vennlige kandidaten Mehdi Karrubi fikk 0,8 prosent. Dette tallet ble tatt ut av luften for å ydmyke ham. Revolusjonsgardens legendariske leder, Mohsen Rezaeei, fikk 2,3 prosent i følge valgkomiteens resultater. Også dette lave resultatet ble oppdiktet for å spille ham ut over sidelinjen. 9. Det iranske folket er ganske enkelt ”overlykkelige” over veksten i økonomien, den lave arbeidsledigheten, slutten på internasjonal isolasjon og Irans

utmerkede internasjonale image. Det var derfor folket skal ha strømmet ut for å stemme på ham som har gitt dem disse ”gode resultatene” - Mahmoud Ahmadinejad. 10. Ayatollah-regimet frykter at det skal framstå en Gorbatsjov fra deres egne rekker, en som gjennomfører reformer fra innsiden. Det var derfor tryggest å la Ahmadinejad fortsette som før. - Hva forteller alt dette? spør Bechor til slutt. Det forteller om Irans svakhet, deres frykt for sannheten og spesielt deres frykt for hva som er i vente.

Ahmadinejad og Basiji-militsen Basiji-militsen har spilt en sentral rolle i ayatollahregimets forsøk på å slå ned opposisjonens demonstrasjoner i Teherans gater. Baiji’ene er et av president Mahmoud Ahmadinejads sterkeste kort i den iranske maktkampen. Av Conrad Myrland Basiji-bevegelsen har et av de største nettverkene i Iran. Den er i praksis én av landets tre militære organisasjoner, sammen med den offisielle hæren og Revolusjonsgarden (IRGC).

Basiji støttet Ahmadinejad President Mahmoud Ahmadinejad har hatt en langvarig tilknytning til Basiji-bevegelsen, ifølge boken ”The Nuclear Sphinx of Tehran”. Da han arbeidet som universitetslærer på midten av 1990-tallet skal han ha båret

Basiji’enes kaffiyeh, og dermed markert sin ultrakonservative holdning med stolthet. Da han bestemte seg for å delta i presidentvalgkampen i 2005, viste han sitt medlemskap i Basiji øverst på sin offisielle valgkampside. For første gang på nesten 16 år hadde Basiji-bevegelsen fått en politiker som åpent identifiserte seg med dem. Støtten fra Basiji, både under valgkampen og i valglokalene, blir regnet som en av hovedforklaringene til at Ahmadinejad vant presidentvalget i 2005, selv om han da var en outsider. I mars 2006 fikk Ahmadinejad støtte av Basiji-studentene ved Sharif universitetet i Teheran da han gikk inn for å gravlegge levningene til ukjente iranske soldater fra krigen mot Irak på universitetsområdet. Mer enn 82 prosent av studentene var motstandere av planen, og noen dannet menneskelenke for å stanse gravleggingen, men Basiji-studentene tvang tiltaket gjennom.

Det kan se ut som om Ahmadinejad har belønnet Basijibevegelsen lojalitet med å gjøre unntak for dem og IRGCs ledere i sine tiltak mot korrupsjon. Siden 2005 har selskaper som er knyttet til IRGC og Basiji, ifølge forfatterne Yossi Melman og Meir Javedanfar, vunnet mange kontrakter hvor de ”klart ikke var det mest passende valg”. IRGC skal ha satt opp egne nabolag for sine medlemmer uten noe hensyn til areal- og byggelover.

Plastnøkler til paradis

Basiji-bevegelsens religiøse fanatisme kom sterkest til uttrykk i krigen mot Irak på 1980-tallet. Da Iran gikk tom for mineryddingsutstyr, sendte Revolusjonsgarden helt unge Basisji-medlemmer ut i minefeltene. Rekrutteringsoffiserer ble sendt til fattige og avsidesliggende landsbyer hvor familier ble oppfordret til å sende sine barn til Baiji for islams sak. I egne indoktrineringsleirer fikk guttene høre hvilken herlighet

som ventet dem dersom de ville ofre livet for islam. Noen av dem fikk utdelt plastnøkler som skulle åpne døren til paradis for dem. Basiji’ene ville være lojale mot sin profet inntil døden, og løp ut i minefeltene til den sikre død. Etter at eksplosivene var utløst rykket Revolusjonsgardens soldater fram i de ryddede områdene. Revolusjonsgarden forstod snart at legemsdelene til sine ”offerlam” spredte seg ut over et stort område, og at oppsamlingsjobben var vanskelig. For å løse problemet fikk barnesoldatene fra Basiji utdelt tepper og ordre om å rulle seg ut i minefeltet. På denne måten ble ikke legemsdelene spredt så vidt ut på slagmarken. Ahmadinejad var medlem av Revolusjonsgarden under siste del av krigen.

Kastet millioner av morens sparepenger

Den israelske kvinnen ”Anat” fra Tel Aviv skulle være snill mot sin eldre mor, og kjøpte en ny madrass til henne på mandag. Den gamle madrassen satte hun utenfor, slik at renovasjonsfirmaet kunne da det med seg til søppelfyllingen. Moren må nok ha blitt lang i masken da hun så den nye madrassen på rommet, for i den gamle madrassen hadde hun samlet omkring seks millioner kroner i kontanter. Givergleden til Anat ble vendt til fortvilelse, som ikke ble mindre da madrassen allerede var forvunnet. Hittil har søk på tre søppelfyllinger ikke gitt noe resultat. - Her får vi inn 2500 tonn søppel hver dag, så det er vanskelig å finne en madrass, sier Yitzhak Borba ved en søppelfylling i Sør-Israel. Nå virker det som Anat selv tar det hele med fatning. - Vi må se alt i forhold til andre ting og takke Gud for det gode og det dårlige, sier Anat. Onsdag 10. juni 2009 Conrad Myrland

PA stenger AlJazeera ute

PA-president Mahmoud Abbas har bestemt at AlJazeera ikke lenger skal få operere på Vestbredden. Det palestinske informasjons depar tementet anklager den arabiske tvstasjonen for oppvigleri og ubalanserte reportasjer fra de palestinsk-kontrollerte områdene. Dråpen som fikk begeret til å renne over for Abbas skal ha kommet tirsdag, da Al-Jazeera lot Farouk Kaddoumi, som er en av Abbas sine fremste rivaler innad i Fatah-bevegelsen, få taletid i studio. For åpen mikrofon hevdet Kaddoumi, uten å presentere beviser, at Abbas spilte en rolle i forbindelse med døden til sin forgjenger Yasser Arafat i november 2004. Gjennom PLO-systemet har Abbas svart på Kaddoumis anklager med å varsle at han kan bli utestengt fra organisasjonen. Medarbeidere av Abbas har lenge hevdet at AlJazeera har tatt side med Hamas i den interne palestinske maktkampen. Onsdag 15. juli 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

3 av 10 selvmord blant innvandrere

Antallet registrerte selvmord i Israel var rekordlavt i 2006, det laveste siden 1981. Nesten en tredel av israelerne som tok selvmord i år 2006, var innvandrere fra Etiopia eller det tidligere Sovjetunionen, viser en rapport fra det israelske helsedepartmentet. Selvmordsraten blant menn født i Sovjetunionen er dobbel så høy som blant menn født i Israel. Blant menn født i Etiopia er selvmordsraten syv ganger høyere. Det samme forholdet finner man også blant kvinner. Blant dem som er født i Sovjetunionen er selvmordsraten 30 prosent høyere. Etiopisk-fødte kvinner har fem ganger høyere selvmordsrate enn vanlig. I 2006 ble det registrert at 111 nye innvandrere tok selvmord. Det er registrert en klar nedgang i antall selvmord i den russiskspråklige befolkningen de siste årene. Tirsdag 14. juli 2009 Conrad Myrland

- Vil ikke utløse borgerkrig

Den israelske journalisten og tv-kjendisen Yair Lapid frykter ikke at evakuering av bosetninger vil utløse noen borgerkrig. Han mener denne trusselen er overdrevet av den radikale venstresiden som ønsker å fremstille bosetterne i et dårlig lys, og en gruppe radikale høyreaktivister som tror det eneste måten å unngå evakuering på er å skremme israelske myndigheter. Det er flere grunner til at bosetterne ikke vil utløse noen borgerkrig, mener Lapid. For det første er de nasjonalreligiøse bosetterne overrepresentert i de israelske forsvarsstyrkene. - Det vil aldri bli noen borgerkrig her, fordi vi, de religiøse jødene, vil alltid ønske at staten vinner, sier Knesset-medlem Uri Orbach fra det høyreorienterte partiet Jødisk Hjem. Bosetterne forstår også statistikk, mener Lapid. Ifølge de høyeste anslag bor det ikke mer enn 300.000 bosettere på Vestbredden. Bare noen få titusen bor der av ideologiske årsaker. - 1 prosent av befolkningen kan i virkeligheten ikke erklære krig mot de resterende 99 prosent. Onsdag 8. juli 2009 Conrad Myrland

I januar 2002 kunne daværende statsminister Ariel Sharon, forsvarssjef Shaul Mofaz og forsvarsminister Benjamin Ben-Eliezer glede seg over konfiskeringen av våpenlasten på Karine A. (Foto: GPO)

Arafats medhjelper dømt for terrorstøtte Fuad Shubaki styrte våpeninnkjøp for avdøde PLO- og PA-leder Yasser Arafat. Onsdag ble han dømt skyldig av en israelsk militærdomstol for ulovlig våpenhandel, blant annet for sin rolle i Karine A-affæren, og finansier-

ing av ulike terroraksjoner under den andre intifadaen. I begge tilfeller stod Shubaki under direkte ordre fra Aarafat. Shubaki ble arrestert av israelske styrker for tre år siden.

I januar 2002 sendte Iran skipet Karine A med 50 tonn våpen og ammunisjon avgårde til de palestinske selvstyremyndighetene. Ombord i skipet var blant annet avanserte panservern-raketter, bombekastere med lang rek-

kevidde, miner og Katyusharaketter. Karine A ble bordet av israelske marinejegere uten at det ble løsnet skudd omkring 500 nautiske mil sør for Eilat. Onsdag 29. juli 2009 Conrad Myrland

Ser det som en plikt å hate jøder Noen ungarske politimenn ser det som sin plikt å hate jøder, og tar til orde for en væpnet kamp mot dem. Av Conrad Myrland ”Fagforeningen for ungarske politioffiserer klar for aksjon” har publisert en artikkel i sitt nyhetsbrev hvor det blant heter: ”I den nåværende situasjon er antisemittisme ikke bare vår rett, men det er plikten til alle ungarere som elsker sitt hjemland, og vi må forberede oss på en væpnet kamp mot jødene.”

”Jødene ønsker borgerkrig”

Judit Szima, som er redaktør for nyhetsbrevet og generalsekretær i fagforeningen som er ”klar for aksjon”, ser ikke noe galt i artikkelen som er sitert. 7. juni var hun 4. kandidat for det høyreekstreme Jobbik-partiet i valget til Europa-parlamentet, og ble i den forbindelse permittert fra

sin stilling i politistyrken. Likevel fortsetter hun som generalsekretær og redaktør i fagforeningen. Også det neste nyhetsbrevet fra fagforeningen inneholdt klar antisemittisme fra den samme artikkelforfatteren. - Vi bør forvente en borgerkrig mellom ungarerne og sigøynerne, heiet fram av jødene mens de gnir hendene med tilfredsstilLogoen til ”Fagforeningen for ungarske politioffiserer klar for aksjon”. De røde og hvite stripene deler de med den høyreekstreme, paramilitære gruppen Magyar Gárda. Kilde: Bloggen Hungarian Spectrum. lelse, skriver forfatteren. Han tror Ungarn vil bli overtatt av ”de rike jødene” etter at landet ligger nede for telling etter borgerkrigen. Anslag over antallet jøder i Ungarn varierer vanligvis mellom 50.000 og 150.000.

Ingen sak

Lokale påtalemyndigheter i Ungarn skal ha nektet å reise sak mot forfatteren og utgiverne av de antisemittiske artiklene.

- Artiklene oppfordrer ikke til vold mot jøder eller sigøynere, men oppfordrer til forsvar mot disse gruppenes sannsynlige angrep, skal være argumentet fra påtalemyndighetene, ifølge journalist Yehuda Lahav i den israelske avisen Ha’aretz.

Høyreekstrem framgang

”Fagforeningen for ungarske politioffiserer klar for aksjon” skal ha over fem tusen medlemmer, ifølge sin egen nettside. Dette er omkring ti prosent av den totale politistyrken i Ungarn. I januar 2008 opplyste Szima at fagforeningen hadde to tusen medlemmer. Dersom opplysningen på nettsiden stemmer, har fagforeningen dermed hatt betydelig vekst de siste 18 månedene. Lahav understreker at alle medlemmene ikke nødvendigvis har de samme rasistiske holdningene som fagforeningens ledere og talsmenn, men myndighetene ”kan ikke, eller vil ikke, ta affære for å skille fagforeningens lovlige arbeid for politimenns rettighe-

ter og de forkastelige politiske aktivitetene”. Bloggeren bak Hungarian Spectrum skriver at fagforeningens nettside er ”full av tvilsomme artikler og annonser for bøker skrevet av ekstremister”. Han eller hun skriver også at Judit Szima og hennes fagforening er under etterforskning av militærdomstolen i Budapest. Bloggeren reagerer på det politiske samrøret mellom Jobbik og Szimas fagforening. I nordøstre deler av Ungarn fikk Jobbik-partiet en oppslutning i valget til Europa-parlamentet på rundt 17-21 prosent. Oppslutningen var minst i de vestlige deler av landet, med mellom 9 og 13 prosent. Totalt fikk partiet 424.000 stemmer, eller 14,77 prosent. Dermed kan partiet sende tre representanter til Europaparlamentent. Den jødehatende politiredaktøren Szima var bare én plass fra å vinne en plass i parlamentet.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Urolig fred på nordgrensen Sommeren 2006 var det krig mellom Israel og Hizbollah i Libanon. Før krigen kunne jordene i Israel like ved grensen ikke dyrkes, for væpnede Hizbollah-folk stod like på den andre siden, og risikoen var for stor. Etter krigen har det vært såpass rolig at folk stort sett har kunnet drive vanlig aktivitet i grenseområdet. Av Odd Myrland Men i det siste har det israelske forsvaret, IDF, oppfordret folk i nord til å forberede seg på at det kan smelle løs igjen når som helst. For selv om Hizbollah ikke framstår væpnet like ved grensen, har det store mengder våpen skjult i landsbyene. Nylig var det en stor eksplosjon i et av Hizbollahs våpenlagre.

Av Odd Myrland Gershon Gefen er israeler, 71 år gammel. Det som skiller ham fra de fleste andre, er at han har fått et kunstig hjerte. Det ble operert inn på et sykehus i Petah Tikva i Israel i 2008. Operasjonen ble utført av to israelske leger og en

USAs tidligere president Jimmy Carter har besøkt den israelske bosetningsblokken Gush Etzion som ligger sør for Jerusalem. - Dette bosetningsområdet er et som jeg ser for meg aldri vil bli forlatt... Det er del av bosetningene nær 1967-linjen som jeg tror vil alltid være her, skal Carter ha sagt i tv-interjvu etter besøket. Det er bred politisk enighet i Israel om at bosetningsblokken Gush Etzion skal beholdes i en framtidig fredsavtale med palestinerne. Carter, som ellers er en framtredende kritiker av Israel, gav altså støtte til dette synet under sitt besøk.

- La Netanyahu gjøre jobben sin

Grensegjerdet mellom Israel og Libanon. Noen av bygningene i bakgrunnen er fortsatt skadet etter krigen i 2006. (Foto: C. Myrland, MIFF) militært, venter de fleste at Hizbollah vil gå til aksjon. Hizbollah er shia-muslimer som de iranske lederne, og det er et nært forhold mellom dem. Israel har i den senere tid gjort noen åpenbare bevegelser, ikke minst ved at israelske krigsskip åpent og mediedekket har seilt gjennom Suezkanalen til Rødehavet. Det er da underforstått at disse skipene kan være på vei til å delta i et angrep på Iran, og at Egypt stilltiende støtter dette. Avisen Sunday Times i London har meldt at Israel har fått en ”forståelse” med Saudi-Arabia om at israelske militærfly skal få fly over Saudi-Arabia på vei til å angripe Irans atominstallasjoner. Men denne avisen skriver mye rart, og blir ikke alltid tatt særlig alvorlig.

Nye våpen fra Syria/Iran?

Israel frykter at Hizbollah har fått og vil kunne få overført forbedrede våpen fra Syria og Iran. Israelske overvåkingsfly flyr nå høyere enn tidligere av frykt for å bli rammet av et forbedret luftvern. Og israelske marinebåter holder seg lenger fra kysten av lignende grunn. Israel er i ferd med å utvikle en forbedret versjon av rakettforsvaret Barak, som brukes til å forsvare skip mot raketter. Israelerne vet at Syria har et stort antall Scud-raketter som kan treffe temmelig nøyaktig. Syria har også ganske avanserte luftvern-systemer. Lastebiler med slikt utstyr bruker bare noen få timer til de aktuelle områdene i Libanon. Israels forsvarsminister, Ehud Barak, har advart om at Israel kan føle seg

tvunget til å gå til militær aksjon dersom Hizbollah får våpen eller utstyr som endrer militærbalansen med Israel. Blir det ny krig med Hizbollah, vil Israel i større grad enn tidligere angripe Libanons infrastruktur som veier, kraftverk, flyplasser og statlige institusjoner. Grunnen er at Hizbollah nå i større grad er integrert i den libanesiske staten. Det er det eneste Israel kan gjøre hvis det ikke vil sende store bakkestyrker inn i Hizbollahs meget godt utbygde forsvarsverker med et stort antall tunneler. Å sende raketter mot Israel, må ha en så høy pris at fienden kvir seg for det. Ellers er det åpent for terror. Kilder: To artikler av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem Post) 9. juli 2009 og 6. august 2009.

Flytur med kunstig hjerte En israeler har gjennomført første flytur over Atlanterhavet med kunstig hjerte.

Jimmy Carter om Gush Etzion

Torsdag 18. juni 2009 Conrad Myrland

Ny krig?

Krigen i 2006 brøt ut fordi Hizbollah kidnappet to israelske soldater som var på patrulje. Det er mye vanskeligere nå. Nå kjører flere soldater sammen, og i patruljen er det også panservogner med den beste beskyttelsen. I tillegg er grensen bedre overvåket, både av kameraer og av soldater. Så det er lite sannsynlig at Hizbollah kan sende fram til grensen en avdeling som er stor nok til å ta noen fra en patrulje til fange uten at israelerne oppdager det og tar sine forholdsregler. Hizbollah-ledere har sagt i det siste at Hizbollah er klar til krig mot Israel igjen. Det er åpenbart at det har rustet opp igjen til et høyere nivå enn før krigen i 2006. Det er bygget en del nye hus i landsbyene. I forrige krig fant israelerne at nye hus ofte hadde våpenlagre og lyttestasjoner i kjelleren og de laveste etasjene, mens folk bodde lenger oppe i huset. Dersom Israel og/eller USA angriper Irans atomprogram

tysk spesialist som ble hentet for anledningen. Gefen har en datter i USA, og ville gjerne besøke henne. Det viste seg lettere sagt enn gjort. Man visste ikke om noen andre som hadde fløyet over Atlanteren med et kunstig hjerte. Gefen måtte lete lenge etter et forsikringsselskap som ville gi ham helse- og reiseforsikring. Enda vanskeligere ble det å finne et flyselskap som ville ta

ham med. Man fryktet at elektronikken i og rundt det kunstige hjertet ville virke forstyrrende på flyets elektronikk (av lignende grunner som at mobiltelefoner skal være slått av). Men ved hjelp av medisinsk og teknisk ekspertise fikk man overbevist det israelske flyselskapet El Al om at det nok ville gå bra. Hans systemer trengte opplading under flyturen, men det gikk bra. Og det ble laget en omkopling slik at han

kunne bruke strømmen i USA på 110 volt. (I Israel er den, som i Norge, 220 volt.) Gefen var i USA i tre uker og kom trygt tilbake til Israel. Det er ingen tilfeldighet at den første med kunstig hjerte over Atlanteren var en israeler. Israels helsevesen ligger blant de fremste i verden på mange felter, og er med på å drive utviklingen fram.

Ha’aretz-journalist Yoel Marcus mener mye av kritikken av statsminister Benjamin Netanyahu i israelsk presse er smålig, ikke minst kritikken mot den sentrale rolle konen Sara spiller i Netanyahus politiske liv. - Sannheten er at Bibi har fått fargen tilbake i kinnene til Likud. Han hevet partiet fra 12 Knesset-mandater til 27, en suksess uten sidestykke, mens Arbeiderpartiet er et øyeblikk borte fra å bli et semikolon i staten, skriver Marcus. Ve t e r a nj o u r n a l i s t e n påpeker at Netanyahu står overfor et intenst press fra ”en amerikansk president som ikke ikke leker med høflighetsfraser om sin kjærlighet til jødene”. Derfor oppfordrer Marcus alle til å ”la Bibi arbeide”. Tirsdag 14. juli 2009 Conrad Myrland

Halutz angrer ikke

Israels tidligere forsvarssjef Dan Halutz angrer ikke på sin ledelse av IDFs krigsinnsats i juli og august 2006. - Selv i dag, gitt de samme forutsetninger, ville jeg ha gitt [regjeringen] de samme anbefalinger, sa Halutz i et foredrag i helgen. Etter krigen fikk både den militære og politiske ledelsen i Israel sterk kritikk for hvordan krigen ble ledet. Halutz ble tvunget til å gå sammen med forsvarsminister Amir Peretz og flere andre militære ledere på lavere nivåer. Søndag 12. juli 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Storbritannia stanser leveranser

Britiske myndigheter har stanset leveranser av reservedeler og annet utstyr til de israelske marinebåtene Sa’ar 4.5. Den israelske ambassaden i London fikk melding om den delvise våpenembargoen for noen dager siden, ifølge Ha’aretz. Kanonbåter av typen Sa’ar 4.5 deltok under Israels offensiv mot Hamasregimet på Gaza-stripen i vinter. Sterkt press fra parlamentsmedlemmer og menneskerettighetsorganisasjoner skal ha fått den britiske regjeringen til å gjennomføre tiltaket. Av 182 våpenlisenser som ble gjennomgått, valgte regjeringen å kansellere kun 5 lisenser, alle relatert til Sa’ar 4.5 skipene. Mandag 13. juli 2009 Conrad Myrland

Abbas: - Vi vil ikke gi opp rett til å vende tilbake

- Vi krever sammenhengende landområder mellom Vestbredden og Gaza-stripen, og vi vil ikke gi opp rett til å vende tilbake, sier PA-president Mahmoud Abbas til den egyptiske avisen Oktober. Israelerne ser på kravet om rett til å vende tilbake som et ønske om å flytte inn millioner av palestinere inn i selve staten Israel, noe som vil medføre at jødene mister den eneste staten i verden hvor de er i flertall. Søndag 12. juli 2009 Conrad Myrland

Etter at finanskrisen brøt ut høsten 2008 har behovet for hjelp til vanskeligstilte i Israel økt betydelig. (Foto: Rami Kafarov)

Privat hjelpearbeid til fattige Organisasjonen Fra bord til bord henter overskuddsmat og matrester og deler det ut til fattige. Av Odd Myrland

Diamanteksport ned 58 prosent

Diamantindustrien i Israel blør under finanskrisen. I første halvår av 2009 sank eksporten med 58,3 prosent i forhold til første halvår i 2008. Importen av uslipte diamanter sank med nærmere 70 prosent. 51 prosent av de slipte diamantene fra Israel eksporteres til USA, 23 prosent til Hong Kong, 9 prosent til Sveits, 7 prosent til Belgia, 2 prosent til Storbritannia og 8 prosent til andre land. De siste ukene er det registrert en liten oppgang i markedet, som gir optimisme for tallene fra tredje kvartal. Fredag 10. juli 2009 Conrad Myrland

Gjennom århundrer uten eget land har jødene hatt et utstrakt sosialt sikkerhetsnett. Det har mye vært i regi av menighetene. Jødene har hatt egne sykehus, utdeling av mat og andre nødvendighetsartikler for fattige og andre hjelpetiltak. Israel har vært et land med omfattende sosialt sikkerhetsnett i form av trygder og ulike støtteordninger. Men under den øko-

Svært få ledige stillinger

Antallet registrerte ledige stillinger i Israel i andre kvartal var det laveste på 12 år. Ifølge industri-, handels- og arbeidsdepartementet var det bare 15.600 ledige stillinger for jobbsøkere, en nedgang på 25 prosent fra første kvartal og en nedgang på 70 prosent fra andre kvartal i 2008. Tirsdag 28. juli 2009 Conrad Myrland

nomiske krisen på begynnelsen av 2000-tallet måtte den israelske regjeringen skjære kraftig ned på de sosiale godene israelerne til da hadde nytt godt av. Det økte behovet for private hjelpetiltak. Det har derfor vært en oppblomstring på den private hjelpefronten de senere år. Uten det ville situasjonen for Israels fattige vært vesentlig verre enn den er.

Fra bord til bord

Noen av de utallige hjelpetiltakene drives av organisasjonen Fra bord til bord, startet av den amerikanske advokaten Joseph Gitler. Organisasjonen har over 100.000 frivillige. De henter inn mat som ellers ville bli kastet og

fordeler den til folk som ikke ville hatt råd til å kjøpe den. Ved bryllupper, bar mitzvaher (konfirmasjoner), jubileer, kongresser m.m. blir det som regel laget vesentlig mer mat enn den som blir spist. Bakerier, hoteller, restauranter, fabrikker for mat med kort levetid og militære baser er eksempler på bedrifter som har mye mat til overs de fleste dagene. Bønder har produkter som pga. størrelse eller av andre grunner ikke kan selges, selv om maten i og for seg er god. Dette er eksempler på hvor Fra bord til bord henter overskuddsmat. I 2008 delte organisasjonen ut mer enn 600.000 måltider til fat-

tige. I tillegg ble mer enn 1.200 tonn matvarer delt ut via andre hjelpetiltak som suppekjøkkener, eldresentre, ungdomssentre og overnattingssteder for hjemløse. Etter at finanskrisen slo til høsten 2008, har behovet for hjelp økt vesentlig. Samtidig er bedrifter og privatfolk blitt mer forsiktige og mindre overdådige med maten, slik at tilgangen på mat er redusert. Organisasjonen forsøker derfor å nå trekke flere med som leverandører. Kilde til opplysningene om Fra bord til bord: En artikkel av Stacey Maltin på ynetnews.com (Yediot Aharonot) den 14. juni 2009.

Ultraortodokse i opprør i Jerusalem Grupper av unge ultraortodokse menn fortsetter sine herjinger i Jerusalem. Flere personer har kommet til skade under steinkasting fra aktivistene det siste døgnet, og det er registrert skader på flere eiendommer og biler. En av de skadde er ansatt i kommuen. Han skal ha blitt utsatt for et målrettet angrep

fordi aktivistene gjenkjente hans uniform. Den siste voldsbølgen fra de ultraortodokse startet etter at israelske myndigheter arresterte en ultraortodoks kvinne denne uken. Myndighetene mener hun har sulteforet sin tre år gamle sønn, og at hans liv er truet. Ultraortokse kilder hevder gutten led av kreft, og at det var

grunnen til hans elendige helsetilstand. Treåringen, som kun veier syv kilo, ligger på sykehus og tilstanden er alvorlig Som et resultat av de voldelige protestene har ordføreren i Jerusalem besluttet å innstille alle kommunale tjenster til de ultraortokse nabolagene Geula og Mea Shearim. Torsdag 16. juli 2009 Conrad Myrland

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Også Israel er rammet av finanskrisen Den økonomiske krisen har rammet de fleste land i verden, også Israel. Av Odd Myrland Her er noen ferske tall: Arbeidsledigheten var i mai 2009 kommet opp i 8,4 prosent. På samme tid i 2008 var den nede i 6,1 prosent, etter å ha minket jevnt siden 2003. Spørsmålet er nå hvor høy ledigheten blir før den stabiliserer seg og begynner å gå ned igjen. I første kvartal i 2009 minket Israels økonomi med 3,7 prosent. Eksporten falt med 8,3 prosent, og forbruket per israeler sank med 5,2 prosent. Konsumprisindeksen gikk opp med 0,9 prosent i første kvartal,

mens forventet prisstigning var på 0,5 prosent. En viktig grunn var at merverdiavgften (momsen) ble hevet med 1 prosent til 16,5 prosent. (I Norge er den 25 prosent.) Flere avgifter er også økt eller vil bli økt. Prisen på vann skal øke betydelig (”tørke-skatt”). Prisen på drivstoff og sigaretter skal øke. Andre priser som gikk opp i første kvartal: Fast eiendom, fottøy, en del meierivarer. Til gjengjeld falt prisene på frukt og grønnsaker. Forventet prisstigning på årsbasis er nå satt til 4,8 prosent, som er høyere enn den øvre grensen på 3 prosent som regjeringen hadde satt. Dersom prisstigningen fortsetter, er det ventet at den rekordlave renten (0,5 prosent) vil bli hevet noe.

Budsjettet

I Israel må en regjering ha flertallet bak seg i Knesset, i hvert fall når den blir dannet. For å få til en flertallsregjering måtte statsminister Netanyahu strekke seg langt i avtaler med ulike regjeringspartnere. Det betyr at budsjettet ble større enn mange mener at det burde ha vært, og at det er gjort opp med et stort underskudd. Sammen med andre tiltak fører det til at pengemengden øker i samfunnet. Dette vil motvirke redusert kjøpevilje blant publikum, men kan kanskje også øke prisstigningen. Kilder: Lederartikkel på haaretz. com (Ha’aretz) 19. juli 2009 og en artikkel samme dag samme sted av Tal Levy og Moti Bassok.

Negev-bonde frikjent for drap

Negev-bonden Shai Dromi ble 15. juli dømt for ulovlig våpenbesittelse og bruk av skytevåpen uten lisens, men han ble frikjent fra tiltalen for drap på en beduintyv som tok seg inn på hans eiendom for to år siden. I januar 2007 tok noen beduiner seg inn på Dromis eiendom for å stjele. Dromi skjøt seks skudd mot tyvene, en ble alvorlig såret og en annen døde senere av skadene. Dommer Joshua A. Pilpel understreket at Dromi skjøt først etter at han følte sitt liv var i fare. I årene forut for hendelsen var Dromi ofte blitt plaget av innbruddstyver og hadde levert 15 anmeldelser. I juni 2008 vedtok Knesset en ny lov som gav israelere større frihet til å bruke makt, om så dødelig, mot innbruddstyver.

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

På nye veiskilt skal navnene på israelske byer bli standarisert i samsvar med hebraisk uttale. Det skaper bråk. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Nye veiskilt med hebraiske navn Transportminister Yisrael Katz vil layim, slik israelerne uttaler det på bruke de hebraiske navneformene hebraisk. Nasaret skal skrives Natsrat, Cæsarea skal bli Kesariya. på Israels byer også når navnet Også på arabisk skal stå på engelsk og arabisk. Av Odd Myrland Den som leser navneskilt langs israelske veier på engelsk, ser at mange navn skrives på en rekke forskjellige måter. Den gamle kystbyen Cæsarea (litt nord for Hadera) er for eksempel skrevet Caesarea, Qesarya, Qesariyya og Ceysaria på ulike veiskilt. Transportminister Yisrael Katz har bestemt at alle navn som skrives på engelsk, skal være en direkte transliterasjon av hebraisk uttale. Jerusalem skal skrives Yerusha-

Det vil neppe volde så mye oppstuss at de engelske navnene på israelske byer blir standardisert i samsvar med hebraisk uttale. Mer kontroversielt er det at Katz vil gjøre det samme på arabisk også. Mange byer og steder heter helt andre ting på arabisk enn på hebraisk. Den mest kjente er kanskje Jerusalem, som altså heter Yerushalaim på hebraisk. Men på arabisk heter byen Al-Quds. Nå skal det, ifølge transportministeren, stå Yerushalaim med arabiske bok-

staver. Det er et stort antall andre eksempler på ulike navneformer. Nablus (på Vestbredden) er den byen som i norske bibler kalles Sikem, på hebraisk Schechem. Men siden den ligger på Vestbredden og er under kontroll av de palestinske myndighetene, skal fortsatt navnet Nablus brukes på den. Mange arabere føler at deres språk, kultur og historie blir satt til side på denne måten. – Ifølge en talsmann for transportdepartementet vil ingen veiskilt bli skiftet ut unntatt når de er slitt. De nye reglene skal i hovedsak gjelde nye skilt. Kilde: En artikkel av Udi Etzion på Ynetnews.com (Yediot Aharonot) 13. juli 2009. Lignende stoff var gjengitt i andre artikler også.

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 E-mail: jnf@c2i.net Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Nettgjestene til magasinet Travel + Leisure har rangert Jerusalem på 17. plass blant de beste turistmålene i verden. Til sammenligning kom ikke London, Paris og Barcelona inn på ”topp 20”-listen. Udaipur i India, Cape Town i Sør-Afrika og Bangkok i Thailand ble rangert på de tre øverste plassene. Fra 12. til 23. oktober arrangerer MIFF gruppereise til Israel og Jerusalem i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem. På turen får vi se store deler av landet, besøke de kjente turiststedene, høre interessante foredrag og møte nye innvandrere. Se www.miff.no for mer informasjon eller kontakt Sabra Fokus Reiser, tlf. 38 12 56 60. (Foto: Conrad Myrland)

Kjøp kunnskap om Israel og Midtøsten «Med Israel for fred» er en hyllest til den moderne jødiske staten. Jubileumsboken gir også et viktig bidrag i den norske Midtøsten-debatten. Den beviser at jødene har vært en undertrykt minoritet i arabiske og muslimske områder gjennom århundrene. Den dokumenterer hvordan nesten alle jøder er drevet ut av de arabiske statene etter at Israel ble opprettet i 1948. ________________________________ MED ISRAEL FOR FRED - ISRAEL 60 ÅR Kvalitet: Innbundet, 256 sider | Pris: 298,Forlag: MIFF Forlag | ISBN: 978-82-997797-0-8

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

- En virkelig praktbok fra MIFF Blant alle de gode jubileumsbøkene som er utgitt i forbindelse med Israels 60-års jubileum, utmerker jubileums boken fra MIFF seg både i opplegg og bredde. For boken har adskillig likhet med en praktbok. Og den har et bredt, representativt og høykompetent spekter av bidragsytere. Her har mange av de aller dyktigste skribentene blant Israels venner i Norge

levert gode og lesverdige ting. (...) MIFF har gitt god plass til bidragsytere fra egne rekker. Det gir artikkelsamlingen identitet og profil. I tillegg til at det borger betryggende for seriøsiteten. (...) Prikken over i-en i dette jubileumsskriftet er billedsekvensene. Det er de som bidrar mest til den spesielle gleden ved å holde en virkelig praktbok i hånden. Fra sjefredaktør Odd Sverre Hoves bokomtale i DagenMagazinet 20. oktober 2008.

«En flott gave»

Jubileumsboken inneholder mange av Israels beste argumenter. Den har en god blanding av dyptpløyende artikler og flotte bildeserier.

Til sammen gir boken et bredt og sammensatt bilde av landet og folket. Mange spørsmål blir besvart i tekstene og her er mye faktakunnskap å hente. Tekstutvalget er saklig og informativt, en fin blanding av analyser og beretninger. Boken kan være en flott gave, som alle venner av Israel vil kunne ha stor glede av. Eli Finsveen, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem, november 2008.

Kontakt MIFF eller din bokhandel for å bestille boken

Tlf. 41 17 67 80 | E-post: post@miff.no | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

er 2 bøk kt! l l i t s Be fra ratis g å f -

D ISRAEL E M

R FRED