2009-05 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 5/2009

35. årgang

www.miff.no

Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Utgitt av Med Israel for fred

Godt forhold

Samarbeidsklimaet mellom israelske og palestinske sikkerhetsmyndigheter har aldri tidligere vært så godt som det er nå, mener journalist Amos Harel i Ha'aretz. SIDE 4

Lærer krig på skolen

Det iranske utdanningssystem forbereder skoleelever til krig og martyrkamp mot USA og Israel. SIDE 6 og 7

Støtter ekstreme krav

Olav Fykse Tveit, ny leder for Kirkenes Verdensråd, støtter palestinernes krav om rett til å flytte minst fem millioner palestinere inn i staten Israel. SIDE 9

Flyktninger har ingen rett til å vende tilbake

Noen norske partier og organisasjoner er bare opptatt av flyktningenes "rett til å vende tilbake" når den kan brukes til å jage jødene ut i hjemløshet igjen for nye århundrer. SIDE 10 og 11

I løpet av de siste tre årene har FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC) vedtatt 25 resolusjoner mot enkeltstater. 20 av dem var mot Israel. I FNs sikkerhetsråd (bildet) kommer Israel litt bedre ut av det, på grunn av USAs vetorett. (Foto: Mark Garten, FN)

Israel diskrimineres - Israel holdes til høyere standarder enn andre land i folkeretten, innrømmet seniorforsker Cecilie Hellestveit under et foredrag i Trondheim 2. september. Andre land slipper unna med langt mer brutal krigføring enn det Israel fører.

Hellestveit bekreftet også at Israel, i forhold til det som er vanlig i andre kriger, fulgte reglene for krigføring "godt over gjennomsnittlig"under krigen på Gazastripen i vinter. SIDE 2 og 3 GOLDSTONE-RAPPORTEN SIDE 8

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Israel fulgte krigens regler « I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring "godt over gjennomsnittlig" under krigen på Gaza-stripen i vinter, mener seniorforsker Cecilie Hellestveit. Av Conrad Myrland For MIFFs medlemmer er det ingen nyhet at Israels krigføring er mer skånsom enn krigføringen til mange andre land, men det er oppsiktsvekkende når en slik innrømmelse kommer fra en av Norges fremste eksperter på internasjonal rett og væpnede konflikter. I januar 2009 tegnet norske medier, godt støttet av legene Mads Gilbert og Erik Fosse, et bilde av Israels krigføring på Gaza-stripen som det mest brutale og mest menneskefiendtlige som er sett i krigshistorien.

Forskerens innrømmelse

2. september holdt Hellestveit et foredrag med tittelen "Brudd på folkerett, menneskerett og Genevekonvensjonen i Midtøstens kriger?" ved NTNU. Omkring 55 minutter ute i foredraget kom hun med følgende innrømmelse: "Når det gjelder reglene om krigføring så overholder de [Israel] delvis. Vær helt oppmerksom på det. Jeg jobber mye med krig og folkerett og humanitærretten, og jeg må si, etter å ha tatt et dypdykk i mange konflikter over mange år, så er selv konflikten på Gaza i vinter en [et adjektiv (?) kommer utydelig fram i opptaket] konflikt med enorme menneskelige lidelser, men i forhold til brudd på reglene så er det nok godt over gjennomsnittlig i forhold til hva som er vanlig ellers i verden. Det er med stor sorg at jeg meddeler dere dette, men det handler også litt om synligheten." For å klargjøre utsagnet har Midtøsten i fokus kontaktet Hellestveit med følgende spørsmål: - Jeg oppfatter det slik at du mener Israel holdt seg til krigens regler på Gaza-stripen i vinter "godt over gjennomsnittlig i forhold til hva som er vanlig" i andre konflikter de siste årene? - Det er helt korrekt oppfattet, svarer Hellestveit på e-post. Hellestveit bekrefter også overfor Porten til Midtøsten at sorgen hun gir uttrykk for er sorgen over at så mange andre parter, når de kriger, bryter krigens regler mer enn Israel. I foredraget påpekte hun at konflikten mellom Israel og palestinerne får langt mer oppmerksomhet av medier og NGOer enn andre konflikter.

Seniorforsker Cecilie Hellestveit fra Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Bedre enn andre

Den britiske obersten Richard Kemp gikk lenger enn Hellestveit da han ble intervjuet av BBC under krigen. - Jeg tror ikke det har vært noe tilfelle i krigshistorien hvor noen hær har gjort mer innsats for å redusere sivile tap og drap på uskyldige mennesker enn det IDF gjør på Gaza-stripen, sa han. (Intervjuet ligger på miff.no).

Behandles annerledes

I spørsmålsrunden etter foredraget innrømmet Hellestveit at Israel holdes til høyere standarder enn andre land i folkeretten (se egen artikkel). I selve foredraget beskrev hun hvordan lovene for krigføring er blitt strammet inn som særskilte reaksjoner mot Israel. Det ble ingen reaksjoner etter at vestlige land brukte klasevåpen og hvitt fosfor, men etter at Israel brukte det, påpekte Hellestveit. Her følger en ordrett gjengivelse: "Midtøsten-konflikten har helt siden opprettelsen av staten Israel vært en av de viktigste drivmotorene for utviklingen av folkerett som gjelder for krig og konflikt. Hvis man ser på humanitærretten, ser på utviklingen etter 1949 og Geneve-konvensjonene, så er det alltid som et svar på ting som skjer i Midtøsten, det er ofte svar på ting som Israel gjør. Svaret på 1967-okkupasjonen kom på 70-tallet med tilleggsprotokollene til Geneve-konvensjonen, som ble både nesten direkte, og i hvert fall indirekte, forårsaket av den situasjonen. Det samme gjelder i nyere tid. Klasevåpen-konvensjonen som Norge stod i bresjen for å få undertegnet og etablert i fjor, den ble mulig ikke etter at NATO brukte klasevåpen i Kosovo, den ble ikke mulig etter at amerikanerne brukte det i utstrakt grad i Afghanistan i 2001 og i hvert fall ikke etter den meget omfattende bruken av det i Irak i 2003. Men etter Libanon-krigen i 2006, etter at verden så hva dette gjorde, så var det veldig enkelt å skape et

Denne bygningen på Gaza-stripen ble delvis ødelagt under kampene mellom IDF og Hamas i januar 2009. Israel fulgte krigens regler "godt over moral på noen som helst måte, og den forsøker heller ikke å være det, og hva som er moralsk riktig kan ofte være noe helt annet enn det svar som folkeretten gir". På grunn av den enorme medieeksponeringen konflikten mellom Israel og palestinerne får i Norge, kan man sitte igjen med inntrykk av at det ikke finnes andre territorielle konflikter i Midtøsten. - Det finnes mange uavklarte territorielle spørsmål i Midtøsten, påpekte Hellestveit.

Israel er en rettsstat - Folkeretten er ikke kvalifisert moral på noen som helst måte, og den forsøker heller ikke å være det, og hva som er moralsk riktig kan ofte være noe helt annet enn det svar som folkeretten gir, sier seniorforsker Cecilie Hellestveit. (Arkivfoto: GPO) klima hvor den form for avtale kunne opprettes og fåes i stand. Det samme gjelder til en viss grad det vi ser nå når det gjelder bruken av hvitt fosfor. Hvitt fosfor ble brukt i svært utstrakt grad av særlig britiske styrker utenfor Bosra i Irak i 2003/ 2004. Det var ikke veldig store ramaskrik på grunn av det. Og da snakker vi om at det ble brukt på helt andre måter, som fikk mye større konsekvenser enn det faktisk gjorde på Gaza-krigen i vinter. Men Gaza-krigen i vinter gjorde at folk har skjønt hva hvitt fosfor er, og skjønt hva det gjør, og vi har sett hva ofrene for dette

forferdelige virkemidlet er i stand til å framprovosere. (?) Hva gjør det? Jo, nå er det ganske seriøst arbeid på gang for å få til en konvensjon som forbyr hvitt fosfor. Men så kan man si, det hjelper jo ikke palestinerne eller de som er involvert i denne konflikten, israelerne, men det er en faktisk funksjon som denne konflikten har i folkeretten. Nettopp fordi den er så synlig som den er."

Folkeretten er ikke kvalifisert moral

Innledningvis i foredraget minnet Hellestveit tilhørerne om at "folkeretten ikke er kvalifisert

Til slutt gjengir vi Hellestveits beskrivelse av Israels som rettsstat: "Når det gjelder det israelske rettssystemet, så er det veldig viktig å være klar over at Israel er et av verdens mest rettsliggjorte samfunn. Det er et tvers i gjennom rettsliggjort samfunn. Israelsk høyesterett sitter som noe som heter High Court of Justice, som er en spesialdomstol med noen av de fremste juristene i Israel, når du behandler saker som gjelder palestinske rettigheter på okkuperte territorium. Det er den eneste konstruksjonen av den typen i verden. HCJ har behandlet tusenvis av saker som gjelder palestinernes rettigheter. De fungerer også som en slags sivil overvåkning av IDF, det israelske militæret."

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

«godt over gjennomsnittlig»

gjennomsnittlig" i forhold til andre lands krigføring, sier en norsk forsker. (Foto: oucester2gaza, flickr.com)

- Israel holdes til høyere standarder enn andre Israel holdes til høyere standarder enn andre land i folkeretten, innrømmer seniorforsker Cecilie Hellestveit. Av Conrad Myrland - Vil jeg som følger dette ganske nært si at israelerne holdes til høyere standarder enn andre? I forhold til de aksjonene de gjør overfor palestinere i den konflikten: Ja, det vil jeg faktisk si er en påstand, en observasjon, som ikke er uriktig, sa Hellestveit under et foredrag ved NTNU i Trondheim onsdag 2. september. MIFF har lenge påpekt at Israel blir dømt etter en annen standard enn andre land.

Israel-kritisk seminarrekke

Hellestveits foredrag var det første i en rekke på seks som skal bli avholdt ved NTNU i løpet av høstsemesteret. Det erklærte målet med seminarrekken er å finne ut hva som er "forskningsbasert kunnskap" om Israel-Palestina-konflikten. Universitetets rektor ønsker å skape en " konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet". Til

programkomiteen har man valgt en erklært anti-sionist, Morten Levin, og to profilerte SV-ere, Rune Skarstein og Ann Rudinow Sætnan. Alle tre har senest i mai 2009 gått inn for akademisk og kulturell boikott av Israel. Ensidigheten blant de valgte gjesteforelesere er om mulig enda større enn i programkomiteen. De neste fem foredragene byr på noen av de fremste Israelkritikerne i Norge og utlandet. 9. oktober kommer professor Stephen Walt, 9. november professor Moshe Zuckermann, 20. november professor Ilan Pappé, 2. desember professor Hilde Henriksen Waage og 9. desember direktør Nils Butenschøn.

Spørsmål til Hellestveit

2. september fikk seniorforsker Cecilie Hellestveit følgende spørsmål av Bjørn K. Alsberg etter et foredrag på NTNU. Innledningsvis i ditt foredrag så sa du at folkeretten har fulgt utviklingen i Midtøsten og hva som Israel har gjort i ulike sammenhenger. Du nevnte at bruk av klasevåpen ikke var nevnt spesielt før Israel brukte det, og hvitt fosfor ikke før Israel benyttet det. Det samme gjelder okkupasjo-

nen av Vestbredden. Det var ikke så mange som snakket så veldig mye om det da Jordan okkuperte samme området. Det virker nesten som om det er to forskjellige standarder her, en for Israel og en for alle andre land i verden. Er du enig at det er tilfelle, og i så fall, hvorfor er det slik?

Hellestveits svar

"Det er en veldig vanlig argumentasjon å høre, og den er ikke tatt ut av - bare for å si det - den er nok, den er ikke tatt ut… - den har absolutt noe for seg. Men det er ikke slik at Israel holdes til andre standarder enn de for eksempel vestlige land ønsker at man skal holdes til, og særlig da til et publikum som bor i en stat som fornekter at vi er med i en væpnet konflikt i Afghanistan. Vi ser ikke mye av resultatene av den politikken vi fører i Afghanistan. Vi ser ikke konsekvensen i veldig stor grad. Det gjelder ikke bare nordmenn, men alle europeere som sådan. Vi har et godt prosjekt. Vi ønsker å etablere et demokrati. Vi ønsker å redde afghanerne fra deler av sin historie. Vi har gode formål, men

vi ser ikke alltid konsekvensen av hva vi gjør. Israel-Palestina konflikten følges med argusøyne over hele verden. Det er delvis israelernes ære, for det er de som har en presse som er mer eller mindre fri. Det er de som tillater NGO'er å operere slik som de gjør. Med unntak av Gaza i vinter, men da hadde jo Israel noen norske leger [utydelig i opptaket, men visstnok en referanse til legene Egil Fosse og Mads Gilbert] som gjorde den jobben mot seg, så får man lov til å se hva dette gjør med mennesker. Vi identifiserer oss mye mer med israelske og palestinske lidelser enn vi gjør med kongolesiske lidelser, eller i og for seg afghanere. [Spørsmålsstiller Alsberg bryter inn] Så det hadde vært mer tilgivelse om Israel hadde vært et militært diktatur? Det er det du sier? Det er nesten en ulempe for Israel å være et demokrati? Nei, det er en stor fordel, både for Israel og for palestinerne og ikke minst for resten av verden som har da mulighet til å se hva den form for voldsbruk (?) [ordet kommer utydelig fram i opptaket] gjør med mennesker

og som påvirker våre standarder. Hadde det ikke vært for IsraelPalestina-konflikten hadde vi antakeligvis hatt helt andre standarder for krigføring. De hadde vært mye mindre stringente og mye mindre klare, som hadde fått konsekvenser for mange. Så du kan si det har en negativ side ja, og det har en positiv side. Vil jeg som følger dette ganske nært si at israelerne holdes til høyere standarder enn andre? I forhold til de aksjonene de gjør overfor palestinere i den konflikten: Ja, det vil jeg faktisk si er en påstand, en observasjon, som ikke er uriktig. Ja, det holder... Men det er altså noe som har en veldig positiv konsekvens for, som sagt, både for israelere og palestinere og europeere. Det er et vanskelig materiale det der. Det har veldig mange sider og mange konsekvenser som kan være positive eller negative. Man ser såpass mange forskjellige måter å argumentere på som ikke kan avvises som… som… som vrøvl om man vil. Det finnes mange måter å se denne konflikten på som man ikke kan avvise som uriktige, de er bare litt for selektive i måten de fremstiller dette bildet på."

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Diplomatisk krig bedre enn voldelig konflikt

- Israels forhold til de palestinske selvstyremyndighetene begynner å ligne på forholdet til Egypt og Jordan, mener journalist Aluf Benn i Ha’aretz. Det betyr at det foregår et utstrakt sikkerhetssamarbeid parallelt med livlig diplomatisk krig og ingen kontakt mellom innbyggerne. - Fredsprosessen har bare blitt et rammeverk for mer høflig videreføring av konflikten, og ikke for å skape vennskap, samarbeid eller åpenhet, som for eksempel i forholdet mellom USA og Canada, skriver Benn. - Selv om Netanyahus diplomatiske krangel med Abbas ikke er behagelig, er den absolutt bedre enn voldelig konfrontasjon, avslutter Benn. Fredag 9. oktober 2009 Conrad Myrland

- Vår rakett vil ”sprenge Israels hjerte”

- Om bare én eneste amerikansk eller zionistisk rakett skulle ramme vårt land, vil iranske raketter, før støvet legger seg, sprenge Israels hjerte, sa Mojtaba Zolnour i den iranske revolusjonsgarden fredag, ifølge det offisielle nyhetsbyrået IRNA. Zolnour er viserepresentanten for ayatollah Ali Khamenei i revolusjonsgarden. Han kom med uttalelsen fra byen Qom, hvor det ble avdekket et hemmelig anrikningsanlegg for uran i september. Fredag 9. oktober 2009 Conrad Myrland

Arabisk 15-åring drept på skolebussen

Amjad Shahuna (15) fra Taiba ble drept da skolebussen hans ble beskutt med en angrepsrifle torsdag ettermiddag. Israelsk politi mener bakgrunnen for skyteangrepet var en konflikt mellom to gjenger arabiske studenter ved den videregående skolen i Taiba. I følge foreløpige meldinger var Shahuna ikke en del av denne konflikten, men ble et uskyldig offer. Fredag 9. oktober 2009 Conrad Myrland

Benjamin Netanyahu

Ehud Barak

Avigdor Lieberman

Moshe Ya’alon

Dan Meridor

Benny Begin

Sekstetten samarbeider bra Den indre kjernen i den israelske regjeringen samarbeider godt og det er ingen lekkasjer. Forsvarsminister Ehud Barak sier han aldri har opplevd noen bedre saksbehandling. Av Odd Myrland Den oppfatningen som er skapt i Israel av Netanyahu-regjeringen, er at den er et kaos: Altfor stor (det er mange partier i

regjeringen, de skal ha hver sine ministre) og middelmådig. Men ifølge Ari Shavit i den israelske avisen Ha’aretz er det langtfra hele bildet. De som tar de viktige avgjørelsene, er nemlig ei gruppe som kalles sekstetten. En sekstett består av seks personer. I dette tilfellet er det statsminister Benjamin Netanyahu (Likud), forsvarsminister Ehud Barak (Arbeiderpartiet), utenriksminister Avigdor Lieberman (Yisrael Beiteinu), visestatsminister Moshe Ya’alon og ministre ved statsministerens kontor Dan Meridor og Benny Begin.

Denne ministergruppen driver profesjonelt. Det er ingen lekkasjer derfra. Ehud Barak, som har vært med der hvor beslutninger blir fattet i nesten et kvart århundre, sier privat at han aldri har sett noe så bra. Hver sak blir drøftet grundig og metodisk, ikke så tilfeldig som under de forrige regjeringene. Begin, Meridor og Ya’alon er ”akademikerne”. De leser alle dokumenter og stiller de rette spørsmålene. Netanyahu og Barak tar bestemmelsene. Debattene foregår saklig og ansvarlig. Også utenriksminister Lieber-

man, som har skapt seg et offentlig image som bajas, spiller en positiv og viktig rolle i drøftingene. Etter at vår kildeartikkel ble skrevet, har Moshe Ya’alon kommet med en del utspill som har passet statsminister Netanyahu dårlig, som vi har meldt i nyhetsmeldinger 17.8, 20.8 og 21.8.2009. Det gjenstår å se om dette vil få noen betydning for hans plass og rolle i sekstetten. Kilde: En artikkel 15. august 2009 av Ari Shavit i Ha’aretz.

- Forholdet mellom Israel og PA har aldri vært så godt Forholdet mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene har aldri tidligere vært så godt, forteller journalist Amos Harel i en overskrift i Ha'aretz 4. september 2009.

Jalazun om at gutten ikke kastet brannbomber," sa palestineren. Mordechai holdt fast på at gutten hadde kastet brannbomber, og la til at han kunne sende over bilder fra hendelsen for å dokumentere det. "Det er ikke nødvendig," svarte palestineren, "dersom du sier det, så tror jeg deg." På israelsk side får sjef for IDFs sentralkommando, Gadi Shamni, IDFs kommandant for Vestbredden, Noam Tivon og Mordechai æren for å ha dyrket fram det nye samarbeidsklimaet.

Av Conrad Myrland Israel er i denne sammenheng de lokale sjefene for militæravdelinger og sikkerhetsstyrker på Vestbredden. Palestinske myndigheter er de lokale sjefene for amerikansk-trenede palestinske sikkerhetsstyrker. Men ikke bare det. Når det gjelder sikkerhetsspørsmål har også de palestinske topplederne, som PA-president Mahmoud Abbas og PA-statsminister Salam Fayyad, bygd opp tillit hos israelerne. IDF-offiserer har begynt å omtale Abbas og Fayyad i positive ordelag. Selv ikke i den korte perioden med håp som fulgte Oslo-avtalen var holdningen slik, mener Harel. - Abbas og Fayyad har avsluttet den tidligere palestinske dobbeltkommunikasjonen når det gjelder vold, senket nivået på anti-israelsk oppvigleri og skjerpet kontroll over sikkerhetsstyrkene. I tillegg er det utviklet et nært samarbeid mellom IDF, sikkerhetstjenesten Shin Bet, de forskjellige palestinske sikkerhetsorganisasjonene og deres

Ingen kompromisser

Generalmajor Gadi Shamni, øverstkommanderende for IDFs sentralkommando, er en av de israelske offiserene som får æren for det gode forholdet som er utviklet med palestinske sikkerhetsstyrker. (Foto: GPO) amerikanske rådgivere, skriver Harel.

Tillit mellom partene

Harel gir et ferskt eksempel på den nye tilliten som er bygd opp. Mandag 31. august ble en 14 år gammel palestinsk gutt drept av israelske styrker i nærheten av Ramallah. Mohammed Na'if og kameratene hans kastet brannbomber mot bosetningen Beit El da de ble oppdaget av israelske soldater. En israelsk soldat

skjøt mot føttene til Na'if, men traff ham i magen. Gutten døde senere av skadene på et israelsk sykehus. Tidligere ville en drept tenåring under Ramadan utløst en bølge av protester i Ramallah. Denne gang holdt innbyggerne i byen seg rolig. Neste dag ringte en høytstående palestinsk tjenestemann til brigader Yoav Mordechai, sjef for Israels siviladministrasjon på Vestbredden. "Det er rykter i

Innsatsen gir resultater. Israelerne har fjernet flere kontrollposter som begrenset palestinernes bevegelsesfrihet, og den økonomiske veksten på Vestbredden kan bli så høy som 9 prosent i inneværende år. Siden starten på 2009 er 13 palestinere drept i konfrontasjon med israelske styrker på Vestbredden, en kraftig nedgang fra tidligere år. I år 2008 var tallet 51. Det gode sikkerhetssamarbeidet betyr ikke at de palestinske lederne har myknet i de diplomatiske og politiske forhandlingene. På den fronten gjør de ingen innrømmelser. De palestinske ledernes nye oppførsel på sikkerhetsfronten har styrket deres forhandlingsposisjon på den internasjonale arena, påpeker Harel.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

Hjelp MIFF å vokse mer Dersom MIFF skal fortsette medlemsveksten trenger vi hjelp av alle våre medlemmer.

Vi har sikkert alle venner og kjente som støtter MIFFs informasjonsarbeid og formål, men

som ennå ikke har meldt seg inn i organisasjonen. Vi vil oppmuntre deg til å være aktiv med å verve disse. MIFF har også et stort potensiale til vekst i husstandene til våre egne medlemmer. Over to tusen medlemmer er registrert som

enkeltmedlemmer, men mange av disse har nok familiemedlemmer som også støtter vårt arbeid. Dersom det skulle være flere i din husstand som er positiv til Israels sak og MIFFs arbeid, vil vi oppmuntre dere til å endre status hos MIFF til familiemed-

lemskap. Det vil gi MIFF ett nytt medlem, og dermed større påvirkningskraft og tyngde. Deres ekstrakostnad for hele år 2010 vil være kun kr. 105,- (vanlig) eller kr. 45,- (pensjonister/ studenter). Ta kontakt i dag for å gi MIFF et nytt medlem!

MIFFs møtekalender For mer informasjon om møtene, se miff.no. 27. oktober Tore Wilhelmsen holder foredrag om Israels eldre historie, Fra Abraham til Sinai Berg, i MIFF Oslo. Slemdalsveien 3, kl. 18.00. 2. november Odd Myrland holder foredrag i MIFF Stavanger på Solborg folkehøgskole kl. 19.00. 3. november To unge israelere forteller hvordan det var å komme som immigrant til Israel. Øyvind Berantek forteller om HJHs arbeid i MIFF Arendal. Arendal bibliotek kl. 19.00. 4. november To unge israelere forteller hvordan det var å komme som immigrant til Israel. Øyvind Berantek forteller om HJHs arbeid i MIFF Tønsberg. Stensarmen 1, kl. 18.00. 5. november Olav Vidar Landsverk holder foredrag i MIFF Kristiansand i Byhallen kl. 19.00.

3. desember Israels ambassadør Michael Eligal holder foredrag i MIFF Kristiansand i Byhallen kl. 19.00. 7. desember Olav Vidar Landsverk holder foredrag i MIFF Stavanger på Solborg folkehøgskole kl. 19.00.

Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». I år 2009 kommer seks utgaver.

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no

De 18. Maccabi-lekene ble avholdt i Israel i sommer. I det store sportsarrangementet deltar jødiske utøvere fra hele verden. De første lekene ble avholdt i 1932, 1800 år etter Bar Kocha opprøret. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no

24. november Per Haakonsen holder foredrag om staten Israels opprettelse i MIFF Oslo. Slemdalsveien 3, kl. 18.00. 1. desember Hanukkahfest i MIFF Arendal på Filadelfia Harebakken. Gordon Tobiassen taler.

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Din gave til MIFF kan gi gratis Israel-reise Alle som gir en gave på minst 500 kroner til MIFF i perioden 19. oktober til 30. november 2009 deltar i trekning av to gratis flyseter tur/ retur Israel på charterfly i regi av Sabra Fokus Reiser neste år. Vinneren av trekningen kan velge fritt mellom en rekke

Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Søndag 11. oktober 2009

avganger fra Oslo og Stavanger i år 2010. Foreløpige avganger: • Vinterferiefly Stavanger - Eilat 24/2 - 8/3 (Bibelferie i Eilat, rundturer) • Påskefly fra Stavanger og Oslo til Tel Aviv 26/3 - 5/4 (flere forskjellige turopplegg).

Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

• Sommerfly Oslo - Tel Aviv 19/6 - 2/7 (flere forskjellige turopplegg). • Høstferie/ Løvhyttefesten Se hele turtilbudet til Sabra Fokus Reiser på fokusreiser.no, eller ring 38 12 56 60. MIFFs kontonummer for gaver er 7877.06.54539.

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Rettigheter Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Medlemspriser 2009 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

D ISRAEL ME

R FRED

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

1,6 milliarder muslimer i verden

Verdens muslimske befolkning har nådd 1,57 milliarder mennesker, ifølge en rapport fra det amerikanske forskningsinstiuttet Pew Forum on Religion & Public Life. Dette utgjør 23 prosent av verdens totale befolkning på ca. 6,8 milliarder. Mer enn 300 millioner muslimer bor i land hvor islam ikke er flertallsregionen. I rapporten er det oppgitt at den muslimske befolkningen i Norge er på 65.000 personer. Pew-insituttet har brukt og analysert omkring 1500 ulike kilder med data fra 232 stater og territorier for å komme fram til tallet. Det skal være det største forskningsarbeidet som er gjennomført for å fastslå verdens muslimske befolkning. Tidligere har anslag over verdens muslimer variert mellom 1,0 og 1,8 milliarder. Torsdag 8. oktober 2009 Conrad Myrland

- Mistanke ble rettet mot Qom i 2006

Amerikansk etterretning har hatt øynene rettet mot fjellene i Qom-området de sist tre årene, bekrefter CIA-sjef Leon Panetta i et intervju med magasinet Time. Det er i dette området Iran har bygd et hemmelig, underjordisk anrikningsanlegg for uran som var ukjent for verdenssamfunnet inntil i forrige måned. Mistanken ble først rettet mot Qom i 2006 da CIA oppdaget at et luftvernbatteri ble flyttet inn i området. Analytikerne forstod at et viktig prosjekt var i gang i området, men det ble også holdt åpent at det hele var en avledningsmanøver fra iranernes side. - I begynnelsen av 2009 hadde vi så mye kunnskap, basert på en rekke kilder, at vi med høy sikkerhet kunne slå fast at det var snakk om et hemmelig atomanlegg, sier en amerikansk tjenestemann til Times. Fra det tidspunktet forberedte Obamaadministrasjonen seg på å avsløre atomanlegget for verden på et tidspunkt man mente var gunstig. Fransk, britisk og israelsk etterretning samarbeidet med CIA for å avdekke sannheten om Qom-anlegget. Torsdag 8. oktober 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Forbereder barn og unge Det iranske skolesystemet forbereder sine elever for krig mot amerikansk verdens hegemoni i islams navn. Av Conrad Myrland Dette er hovedkonklusjonen til Arnon Groiss og Nethanel Toobian som har studert 115 ulike boktitler fra iranske pensumlitteratur og lærerveiledninger. Alle lesebøkene ble utgitt i 2004, de fleste lærerveiledningene i 2003, med noen få unntak fra 1990-tallet. Et klart eksempel på krigshissingen er et sitat av ayatollah Ruhollah Khomeini i skoleboken "Islamsk synspunkt" for 11-klassinger: O, muslimer blant alle land i verden! Siden en gradvis død blir påført dere under utenlandsk dominans, må du overvinne frykten for døden og gjøre bruk av de lidenskapsfulle og martyrsøkende ungdommer som er klar til å knuse vantroens grenser. Ikke tenk på å bevare status quo. Tenk heller på å bli fri fangenskapet, om utfrielse fra slaveriet, og på angrep mot islams fiender. Det er herlighet og liv i kampen, og det første skritt i kampen er viljen. Deretter må du bestemme deg for aldri å underordne deg overherredømmet til verdens vantro og polyteisme, spesielt Amerika. ("Islamsk synspunkt", 11. klasse, side 29, utgitt i år 2004) Det legges ikke skjul på at elevene skal forberedes på denne krigen. [Denne bokens] mål er å bygge dagens barn til å bli verdige, overgitte, ærlige, gode, omsorgsfulle, ambisiøse, utdannede og Allah-elskende menn og kvinner for framtiden, slik at de vil vokse fram med et hjerte full av tro, spre den livgivende religionen av islam og den islamske revolusjon i verden, bygge den store islams nasjon, være raske å hjelpe de undertrykte, bekjempe De Arrogante [som oftest et uttrykk for USA] og sette i bevegelse de fattige og undertrykte folk i verden. ("Religiøs instruksjon", 5. klasse, uten sidetall, utgitt i år 2004)

Den store Satan

Hovedfienden er USA, "den store Satan". Dette ledende spørsmålet til 11. klassinger er et eksempel. Amerika er kjent som et imperialistisk land, som griper inn militært samme hvor de ser at sine interesser er i fare. Det holder seg ikke tilbake fra å massakrere mennesker, begrave levende soldatene til fienden og bruke masseødeleggelsesvåpen (slik de gjorde mot Irak). Det gjør bruk av atombombe (bombingen av Japan). Det bruker menneskerettigheter som

Før de er ferdige med elleve års skolegang vil disse iranske jentene være opplært til å se på USA som "den store Satan" og Israel som "den lille Satan". et våpen for å undertrykke de som søker rettferdighet (slik de gjør i sitt misbruk mot islamske Iran). Det skaper de største diktaturer og de mest voldelige og torturerende sikkerhets-orienterte regimer, og forsvarer dem. Det føler ikke ubehag i det hele tatt når menneskerettigheter blir brutt (Iran da Shah'en styrte fra 1953). Deres sikkerhetssystem driver de største smuglernettverk, men det bruker narkotikasmugling som unnskyldning for å arrestere dem som går imot deres politikk i andre land (for eksempel Panama). Når dette er tilfelle, hva burde, og skulle, være din reaksjon overfor Amerika? (Sosiologi, 11. klasse, side 20, utgitt i år 2004).

Den lille Satan

Israel og jødene er "den lille Satan". Til tross for Israels geografiske avstand til Iran, og selv om jødene er en ørliten minoritet i landet, har Israel og jødene en mer dominerende rolle i de iranske skolebøkene enn alle andre stater og etniske nabogrupper til sammen (når USA og Vesten blir holdt utenom). Israel har for eksempel en mer sentral plass i det iranske skoleverket enn Saddam Husseins Irak, som Iran var i krig med i åtte år.

Israels tilstedeværelse i pensumlitteraturen betyr på ingen måte en anerkjennelse av landet. Navnet på den jødiske staten vises ikke på noen kart. "Okkupert Palestina" er betegnelsen som blir brukt i stedet. Israel blir framstilt som en fare for hele den muslimske verden, et redskap i Amerikas hånd. Et annet problem [som de muslimske land står overfor] er regimet i det okkuperte Jerusalem (Israel), som har blitt dannet i dette området som en base for Amerika og andre aggressive makter, med mål om å ta muslimsk land. (Geografi, 11. klasse, side 25, utgitt i år 2004) Fred med Israel blir negativt omtalt, kamp mot Israel blir oppmuntret. For øyeblikket er intifadabevegelsen den sanne kampen for det palestinske folk. Inspirert av islam og den islamske jihad-kultur, avviser den Yasser Arafats fred med Israel og å være fornøyd med bare en liten del av den hellige jord i Palestina. (Historien til iransk og utenlandsk litteratur, 11. klasse, side 199, utgitt i år 2004) Kampen mot Israel (eller jødene generelt) blir sammenlignet med å rydde søppel. I en arbeidsbok for tredjeklassinger

blir det vist en tegneserie hvor innbyggerne i en ren og pen by plutselig kommer over en sti med forsøpling. På et sted vises davidsstjernen som en del av søppelet. Når innbyggerne finner forurenseren, viser det seg også at denne personen har en davidsstjerne på høyre arm. Det er uklart hva som er målet med historien, men budskapet er klart: Søppel skal fjernes. Tredjeklassingene får spørsmål om de vil fortelle historien.

Jødene i iranske skolebøker

De fleste henvisninger til jøder i iranske skolebøker kommer i forbindelse med gjenfortellinger av Muhammeds liv. Jødene blir fremstilt som fiender av islam og muslimer, løftebrytere og forræderske. Historien om Jesus og kristendommens begynnelse blir fortalt uten noen henvisning til at Jesus og hans disipler alle var jøder. Ser man bort fra konflikten med palestinerne, blir ikke jødenes plass i moderne historie nevnt i det hele tatt. Forfatterne av rapporten har ikke funnet et eneste tilfelle hvor jødisk kultur eller moderne historie er nevnt. Dette inkluderer Holocaust. Den

(Ar

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

e på krig i islams navn

n".

Første bombe i 2010? I løpet av noen ganske få måneder har Iran spaltbart materiale til å lage sin første atombombe. Israel står overfor et veldig vanskelig valg. Av Odd Myrland Iran gjenopptok sitt militære atomprogram i 2005. I 2006 gjorde det ferdig forskningsog utviklingsprosessen. I 2007 begynte det å anrike uran industrielt. I 2008 krysset det den teknologiske terskelen for å få til å produsere atomvåpen. I slutten av 2009, altså om noen få måneder, har Iran nok spaltbart materiale til å lage sin første atombombe. Hvis Iran bestemmer seg for å lage den første atombomben så raskt som mulig, kan den gjøres ferdig innen sommeren 2010. Men i den pressede situasjonen de iranske styresmaktene er i for tiden, kan det tenkes at de bestemmer seg for å vente med å lage atombombene ferdig. De vil

da fortsette å lage mer materiale. Det er snakk om å øke antall sentrifuger fra 7.000 til 30.000. Da vil de om noen få år ha nok materiale til å lage et dusin bomber samtidig. Når det har skjedd, vil Iran ha alle kortene, for da vil det være helt umulig å ramme alle disse bombene militært.

Arabiske land

Amerikanerne får i disse dager et klart budskap fra flere av sine arabiske allierte: Hvis Iran får atomvåpen, kommer flere land til å skaffe seg dem. Egypt, SaudiArabia og Tyrkia forbereder seg allerede på å lage atomvåpen. USA vil forsøke dialog. Dersom det mislykkes (noe nesten alle israelske jøder forventer), skal man forsterke de økonomiske og politiske sanksjonene. Men Israel venter at det blir ”for lite og for seint”, og at Iran vil gå videre for fullt uansett. Israel må da avgjøre: Skal det bombe eller ikke? Det er et meget vanskelig valg. Kilde: En artikkel 15. august 2009 av Ari Shavit i Ha’aretz.

Et vanskelig valg Skal Israel angripe Irans atomanlegg eller ikke?

(Arkivfoto: Privat) eneste gangen jødene blir nevnt i forbindelse med Hitler, er i en historiebok for avgangselever: Han [Hitler] så på forræderne og jødene som årsaken til Tysklands nederlag [i første verdenskrig]. (Iran- og verdenshistorie, 11. klasse, side 97, utgitt i år 2004) Jødenes nasjonale bevegelse i moderne tid, zionismen, blir fremstilt med ambisjoner om verdensherredømme. Et eksempel er hentet fra en omtale av Seksdagerskrigen i 1967. Som et jordskjelv åpnet hendelsene i 1967 øynene for en ny realitet, at zionistene er ute etter alt arabisk land. I etterkant av disse hendelsene ble sannheten om de vestlige nyhetsorganisasjoner, som stort sett er styrt av zionistiske journalister og reportere, avslørt for araberne. (Historien til iransk og utenlandsk litteratur, 11. klasse, side 206-207, utgitt i år 2004)

Konklusjon

- Den iranske pensumlitteraturen er et eksempel på hatopplæring og avslører et utdanningssystem som forbereder skoleelever for krig og martyrkamp mot Vesten, og spesielt mot USA og Israel. (…) Dette burde få alarmklokkene til å ringe hos alle personer

og regjeringer som setter pris på fred og internasjonalt samarbeid. En slik utdanning er nødt til å føre til en katastrofe av uante dimensjoner, konkluderer forfatterne av rapporten.

The War Curriculum in Iranian Schoolbooks En kritisk studie av iransk pensumlitteratur. Rapport utarbeidet av Arnon Groiss og Nethanel Toobian. Kortversjonen utgitt i bokform er 172 sider. Utgivere: American Jewish Committee og The Center for Monitoring the Impact of Peace Irans skolesystem Irans grunnskole går over 11 år. Dersom man ønsker videre utdannelse tar man et tolvte år som er forberedende til universitetet. Alle skoler er kjønnsdelte. De fleste skolebøkene har et bilde av ayatollah Khomeini på forsiden.

Av Conrad Myrland Louis Rene Beres, professor i internasjonal lov ved Purdue University i Indiana, USA, argumenterer logisk for at Iran er ute etter atomvåpen-kapasitet. Han har vanskelig for å forstå dem som tviler på dette, da Teheran har vist alle tegn på å velge "bomben" framfor å få en respektert plass blant verdens nasjoner. Shaul Rosenfeld utdyper det samme poenget i en artikkel i Yedioth Aharonoth 2. oktober. - Enhver logisk person vil forstå at ingen stat, samme hvor gal den må være, vil være villig til å betale en utålelig økonomisk, sosial og diplomatisk pris bare for å få atomenergi til sivile formål, i hvert fall ikke en stat som har kontroll over gigantiske olje- og gass-reserver, skriver Rosenfeld. Dersom ayatollaene er villig til å betale en så høy pris, må det bety at hensikten er å utvikle en atombombe. I en artikkel i Ha'aretz 1. oktober drøfter professor Beres hvilke muligheter Israel har i møtet med ayatollaenes bombe. Han slår først fast at Israel ikke kan stole hundre prosent på sitt rakettforsvar. Beres mener Isra-

els beste håp må være at det skjer noen innenrikspolitiske omveltninger i Iran som får landet til å endre kurs. Sannsynligheten for å se et nytt regime i Teheran som inntar en radikal annen holdning til Israel er imidlertid liten. Så lenge Israel har grunn til å tro at lederne i Iran vil opptre rasjonelt, kan Netanyahu forberede sitt folk på "leve med" en fiendtlig atommakt hundre mil mot øst. Dette vil sannsynligvis kreve at Israel går bort fra sin offisielle tvetydighet når det gjelder egen atomkapasitet. Israel vil måtte avsløre, helt eller delvis, sin kapasitet til å svare på atomaggresjon, og peke ut iranske byer som vil stå på ødeleggelseslisten dersom Israel skulle bli utsatt for et angrep. Dersom det er grunn til å tvile på det iranske lederskapets rasjonalitet, blir oppgaven for israelske ledere betydelig mer vanskelig. Dersom irrasjonaliteten blir vurdert "lav", kan Israel velge å stole på økt avskrekning og sine rakettforsvarssystemer. Blir irrasjonaliteten til iranske ledere vurdert "høy", er det mulig at et forhåndsangrep mot iranske atominstallasjoner er det eneste rasjonelle valget Israels ledere kan ta. - Man kan ikke forvente at noen land vil samarbeide på sin egen utslettelse, mener Beres.

Hamas+Fatah?

- 24. oktober skal representanter for Fatah og Hamas møtes i Kairo for å undertegne en forsoningsavtale, opplyser Hossam Zaki, talsmann for det egyptiske utenriksdepartementet. To dager senere er det planlagt en offisiell markering hvor alle arabiske utenriksministre, pluss representanter for USA, EU, Russland og FN vil bli invitert. Blant kjernepunktene i avtalen inngår felles planer om president- og parlamentsvalg i første halvdel av 2010 og opprettelse av en komite for gjenoppbygging på Gaza-stripen under ledelse av PA-president Mahmoud Abbas. Hamas og Fatah skal også være enige om å ha en felles politistyrke på Gaza-stripen. Palestinske observatører uttrykker tvil til om avtalen vil bli satt ut i livet. Vil Hamas oppgi kontroll over Gaza-stripen? Vil PA løslate Hamas-medlemmer fra fangenskap? Dette er usikkerhetsmomenter som nevnes av journalist Avi Issacharoff i Ha’aretz. Onsdag 7. oktober 2009 Conrad Myrland

- Palestinernes største tap

Den andre intifadaen, som ble startet av det palestinske lederskapet i september 2000, førte til store lidelser og tap av menneskeliv både på israelsk og palestinsk side. Det største tapet for palestinerne var imidlertid tapet av Jerusalem, mener Avi Dichter (Kadima). - 9. august 2001, straks etter det forferdelige terrorangrepet mot Jerusalems Sbarro-restaurant (hvor 15 personer ble drept og 132 skadet), ble tjenestemenn fra PA utvist fra Jerusalem. Kontorer som hadde åpnet på lovlig måte ble stengt, og ansatte som ikke hørte til i Jerusalem ble utvist til territoriene. Orient House, som PA mente hadde den samme immunitet som den amerikanske ambassaden, ble stengt og innholdet beslaglagt, skriver Dicther. PAs tjenestemenn ble også fjernet fra Tempelplassen. - Syvårsperioden da israelere ignorerte eller godkjente PAs tilstedeværelse i Jerusalem var slutt, skriver Dichter. Han mener dette var PAs største nederlag, mer ydmykende en IDFs tilbakevending til palestinske byer i Operasjon Forsvarsskjold i 2002 eller Hamas-kuppet i juni 2007. Onsdag 7. oktober 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Jordan ber Israel nekte jøder og turister adgang

Konfrontasjonene mellom muslimske aktivister og israelsk politi fortsatte mandag i området på og rundt Tempelplassen i Jerusalem. Siden uroen begynte for en drøy uke siden, er mer enn 50 aktivister varetektsfengslet. Jordan har bedt israelske myndigheter å hindre jøder og turister fra å besøke Tempelplassen inntil situasjonen har roet seg ned, sier informerte kilder til Ha’aretz. Fra 2000 til 2003 ble ikkemuslimer holdt fullstendig borte fra Tempelplassen. De siste seks årene har israelsk politi sluppet jøder og kristne inn på Tempelplassen mellom klokken 07.30 og 10.00 på morgenen og mellom 12.30 og 13.30 tidlig på ettermiddagen. Før utbruddet av den andre intifadaen i september 2000 måtte disse besøkene bli koordinert med Waqf, den muslimske organisasjonen som er ansvarlig for de muslimske helligdommene i området. Fra 2003 har israelsk politi gjennomført besøkene på egenhånd. Hatem Abdel Qader, som er rådgiver i Jerusalemspørsmål for de palestinske selvstyremyndighetene, krever at Waqf skal stå for avviklingen av turistbesøkene på Tempelplassen. Han hevder de kvinnelige turistene som Israel slipper inn ofte er kledt upassende, og at dette provoserer muslimene. Mandag holdt israelsk politi Mugrabi-porten inn til Tempelplassen stengt for jøder og turister. Tirsdag 6. oktober 2009 Conrad Myrland

Irans president Mahmoud Ahmadinejad sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon. (Foto: FN)

Marsjerte ut i protest mot Ahmadinejad Norske representanter lånte øret til Ahmadinejad, mens våre nordiske naboer og allierte forlot salen. Irans president Mahmoud Ahmadinejad talte til FNs generalforsamling 23. september. Som vanlig fordømte han Israel

En israelsk soldat ble mandag ettermiddag knivstukket i halsen under en rutinesjekk av en arabisk buss i nærheten av Shuafat-kontrollposten i Øst-Jerusalem. Helsepersonell overførte soldaten til Hadassa-sykehuset i Ein Kerem, skriver Ha’aretz. Gjerningsmannen, en 16 år gammel palestiner fra landsbyen Ananta, ble arrestert og tatt inn til forhør. Mandag 5. oktober 2009 Conrad Myrland

Sverige, Danmark, Argentina, Australia, Storbritannia, Costa Rica, Tyskland, Ungarn, Italia og New Zealand. Norske representanter ble sittende. - Det er skuffende at Ahmadinejad igjen har valgt å komme med hatefull, støtende og antisemittisk retorikk, sa Mark

Kornblau, talsmann for USAs FN-ambassade. - Ahmadinejad fornekter drap på seks millioner [jøder i Holocaust] og tar til orde for eliminering av nye seks millioner jøder [i dagens Israel], påpekte Israels statsminister Benjamin Netanyahu i etterkant av talen. Conrad Myrland

Hva Norge burde sagt i Genevé

- Internasjonal lov er internasjonal lov bare når den gjelder for alle stater, og ikke gjør forskjell. Kommentar av Conrad Myrland

IDF-soldat knivstukket i halsen

og anklaget den jødiske staten for å drive folkemord på palestinerne. Ahmadinejad kritiserte vestlige land for å ignorere Israels ”rasistiske aspirasjoner” og hevdet jøder kontrollerer global politikk og økonomi. En rekke vestlige delegasjoner forlot salen under Ahmadinejads tale, inkludert Frankrike, USA,

Den sør-afrikanske dommeren Richard Goldstone og hans medhjelpere har skrevet en 575 siders lang rapport hvor de lister opp påståtte krigsforbrytelser på israelsk og palestinsk side under konflikten på Gaza-stripen vinteren 2008/ 2009. Ikke uventet fokuserer rapporten i all hovedsak på påståtte israelske krigsforbrytelser. Den israelske hær skal "muligens" også ha gjort "forbrytelser mot menneskeheten". 29. september ble rapporten drøftet i FNs menneskerettighetsråd, og her er hva den norske representanten burde ha sagt: Kjære president, kjære kollegaer, Menneskerettighetsrådet fikk en dårlig start helt fra 2006, da det

brukte det første året på å vedta 11 resolusjoner (noen vil si 9) som alle var rettet mot den jødiske staten Israel. Ingen resolusjoner kritiserte andre regjeringer. Folkemord i Sudan, barneslaveri og religiøs forfølgelse i Kina, grov undertrykkelse i Zimbabwe og Burma, statlige rovmord i Syria og Russland og arabiske terrorbevegelser med mer ble glatt oversett. Denne urettferdige ubalansen har fortsatt. En fersk oversikt viser at 20 av 25 resolusjoner som dette rådet har rettet mot enkeltstater, har vært rettet mot Israel. Nå har vi fått en omfattende rapport på bordet fra Goldstonekomiteen. Den norske regjering har registrert at konklusjonene i rapporten er omstridte, men vi vil ikke gå inn på dette i denne sesjonen. Vi vil imidlertid komme med noen andre kommentarer og foreslå en videre saksbehandling. Internasjonal lov er internasjonal lov bare når den gjelder for alle og ikke gjør forskjell fra stat til stat. Det ville ikke være rett at

folkeretten ble gjort til et verktøy for diskriminering. Kjære president. Det er ikke bare Israel som har ført krig de siste årene. Flere av medlemslandene rundt dette bordet har selv deltatt og deltar i væpnede konflikter og åpne kriger både mot andre stater og ikke-statlige aktører. Mens vi sitter her i dette møtet, deltar norske styrker i kamphandlinger i Afghanistan. Det er bare fire uker siden flere titalls sivile afghanere ble drept i et NATO-ledet flyangrep. Det sitter diplomater rundt dette bordet med samme nasjonalitet som offiserene som gav ordre til angrepet. Den norske regjering har registrert kravene om å oversende Goldstone-rapporten til sikkerhetsrådet og Krigsforbryterdomstolen i Haag. Vi mener det er prinsipielt riktig å stille ansvarlige for brudd på humanitærretten til ansvar, men vi kan ikke være med på at det stilles strengere krav til generaler og politikere som forsvarer en jødisk nasjonalstat enn til andre. Hvorfor er det større vilje til å straffeforfølge jøder involvert

i krig, enn amerikanere, nordmenn og tyskere? Norges forslag blir derfor som følger: - Presidenten for Menneskerettighetsrådet oppretter "Fact Finding"-komiteer for alle væpnede konflikter siden 1999, hvor statlige aktører har vært involvert og hvor dødstallene overstiger 500. Menneskerettighetsrådet gir prioritet til granskningen av de konflikter hvor rådets egne medlemmer var eller er involvert. - Videre behandling av Goldstone-rapporten skjer etter at alle de ulike "Fact Finding"-komiteene har levert sine rapporter. Takk for oppmerksomheten. Hva skjedde med Goldstonerapporten? Norge og alle de andre medlemslandene støttet USAs forslag om å utsette videre behandling til mars 2010. Libya har arbeidet for å få rapporten diskutert i FNs sikkerhetsråd og FNs generalforsamling. Hvordan saken utvikler seg videre er uklart når denne avisen går i trykken.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Ny norsk KV-leder støtter ekstremt palestinsk krav Den norske teologen Olav Fykse Tveit går fra leder av Mellomkirkelig råd til stilling som generalsekretær for Kirkenes Verdensråd.

Støtter et Israel med arabisk flertall

Kommentar av Conrad Myrland - Vi kan være stolte av at en nordmann blir tildelt en slik viktig stilling i verdens største økumenske organisasjon med over en halv milliard medlemmer, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Rettferdighet

For venner av Israel og den jødiske stat er det grunn til å sørge. Fykse Tveit støtter nemlig palestinernes krav om rett til å flytte minst fem millioner palestinere inn i staten Israel. Han har gjennom flere år vært en pådriver for å kjøre fram dette som et "rettferdig krav" i kirkelige fora, både nasjonalt og internasjonalt. Fykse Tveit holder åpent hvordan rett til å vende tilbake skal løses. "Det er ikke dermed sagt at det er en løsning at jødene må forlate sin hus", sa Fykse Tveit til DagenMagazinet 28. april 2008. "Det er ulike måter å komme kravet i møte på", skrev han i et debattinnlegg to dager senere. Holder Fykse Tveit i det hele tatt åpent for at jødene må forlate sine hus?

Jødene har ingenting å vende tilbake til

Millioner av jøder i Israel har allerede vært nødt til å forlate sine hus. En stor del av dem har etterlatt eiendommer i den arabiske verden eller i andre muslimske land. For drøyt 60 år siden bodde nærmere én million jøder som minoritet blant araberne fra Marokko i vest til Irak i øst. I dag

Olav Fykse Tveit er nyvalgt leder for Kirkenes Verdensråd. Hadde han vært opptatt med tilbakevendingsrett for alle store flyktninggrupper, hadde hans støtte til palestinerne vært mer troverdig. Hvis den også hadde vært tilsvarende opptatt med full oppreisning og erstatning for de jødiske flyktningene fra den arabiske verden, kunne den til og med vært rettferdig. (Foto: Kirken.no)

er det lille landområdet Israel alt jødene har igjen i Midtøsten og Nord-Afrika. En million jøder er fordrevet eller presset ut av sine hus. Det er bare noen ganske få tusen jøder igjen. Arealet av de arabiske land er 550 ganger større enn Israel. En minoritet på to prosent har fått et lite landområde hvor de kan være i flertall som er mindre enn 0,2 prosent av landområdene. Jødene har ingenting å vende tilbake til i de arabiske landene. Til tross for en slik historisk bakgrunn ser Fykse Tveit ut til å være ensidig opptatt av rettferd for palestinerne som flyktet i krigen i 1947-1948. Han er ikke fremmed for å gjennomføre full tilbakevendingsrett, selv om det skulle gi, som han selv skrev i DagenMagazinet 30. april 2008, "feil befolkningssammensetning i staten Israel".

Det er ikke først og fremst redselen for tap av private eiendommer som får jødene i Israel til å avvise palestinernes "rett til å vende tilbake". De frykter å miste den eneste staten i verden hvor de er i flertall. Som Fykse Tveit antyder, vil Israel raskt få et arabisk flertall dersom landet noen gang blir tvunget til å slippe fem millioner palestinere inn som borgere. Det er palestinernes mål med å stå fast på kravet. Støtte til et tilbakevendingskrav er derfor en støtte til å ødelegge Israel som en jødisk stat. Uten et jødisk flertall er det selvsagt ikke noe Israel. Da jeg hadde en avisdebatt med Fykse Tveit om dette spørsmålet våren 2008, ønsket han ikke å få merkelappen "ekstrem" knyttet til sitt standpunkt. Jeg mener han bør være glad så lenge ikke noen bruker sterkere ord. Eller mener han det er politisk korrekt å ville kvele den eneste jødiske staten i verden i en demografisk kamp?

Avvises kontant i Israel

Den beste hjelpen Mellomkirkelig råd og Kirkenes Verdensråd kan gi palestinerne er å fortelle dem at de ikke kan vende tilbake til Israel. Det er flere grunner til dette. For det første blir tilbakevending avvist av alle de jødiske partiene, inkludert de mest venstreorienterte som gjerne ser at Israel avslutter okkupasjonen av Vestbredden. Så lenge palestinerne opprettholder kravet er fred umulig. Ingen jødiske israelere vil begå nasjonalt selvmord. Så lenge palestinerne ikke kan godta mer moderate løsninger (økonomiske erstatninger eller bosetning i arabiske land, Vestbredden eller Gaza-stripen etc.), vil konflikten opprettholdes.

Ingen allmenn rett til å vende tilbake

For det andre har ingen andre store flyktninggrupper fra 1940og 1950-tallet fått noen rett til å vende tilbake. Befolkningsbevegelsene i dette tidsrommet var store, men ingen går seriøst inn for å flytte millioner av tyskere østover i Europa, millioner av hinduer tilbake til Pakistan, hundretusenvis av finner tilbake til Karelen osv. Det er tre faktorer, ifølge FNs høykommisær for flyktninger, som generelt svekker "returretten": Tiden som er gått, at konflikten ennå fortsetter og at nye innbyggere er flyttet inn i området. I palestinernes tilfelle har flere jødiske flyktninger fra den arabiske verden flyttet den andre veien. På Kypros har FN, med støtte av EU, bestemt at det ikke finnes noen "rett for flyktninger til å vende tilbake" etter mange år. Man må ta hensyn til at "en ny situasjon er skapt". Flyktningproblemene på Kypros oppstod i 1974, 26 år etter at palestinerne flyktet.

Hva er drivkraften?

Hadde Fykse Tveit vært opptatt med tilbakevendingsrett for alle store flyktninggrupper, hadde hans støtte til palestinerne vært mer troverdig. Hvis den også hadde vært tilsvarende opptatt med full oppreisning og erstatning for de jødiske flyktningene fra den arabiske verden, kunne den til og med vært rettferdig. Men når krav om tilbakevendingsrett kjøres frem som et ensidig krav kun for palestinerne, og en gjennomføring av dette ville bety slutten på verdens eneste stat med jødisk flertall, må man spørre seg selv hva som er drivkraften. Ekstremt er det i hvert fall.

Jerusalem venter mindre støtte fra ny regjering i Japan Det er ventet at den nye regjeringen i Tokyo vil innta en mer pro-arabisk holdning. Av Odd Myrland Det Demokratiske partiet i Japan vant nylig valget stort. Det har aldri hatt regjeringsmakt tidligere, og mange er spent på hva slags politikk det vil føre. Partiet profilerer seg som et sentrumvenstre-parti. Lederen for partiet, Yukio Hatoyama (bildet), kalte seg i valgkampen for ”den japanske Obama”. Han vil forsøke å skape

en optimisme og følelse av ”noe nytt”. Om han klarer å innfri forventningene, gjenstår å se. Jo større forventninger, desto større fallhøyde hvis det ikke går. I utenrikspolitikk har Hatoyama annonsert at han vil distansere seg fra USA og holde nærmere kontakt med Kina og andre asiatiske land. Den tidligere regjeringen har støttet USAs engasjement i Afghanistan ved å hjelpe med

å tanke opp amerikanske skip i Det indiske havet. Det blir det nå slutt på. Det er uklart hvordan USA vil svare på endringene. Kanskje vil USA redusere støtten til Japan i konflikten med Nord-Korea. Kanskje vil USA gjøre det vanskeligere for Japan å selge biler på det amerikanske markedet. Det vil i så fall ramme den japanske industrien hardt.

Israel

Hittil har Japan ikke hatt så sterke meninger om konfliktene i Midtøsten. Etter ønske fra USA har landet finansiert en del prosjek-

ter for å fremme den økonomiske utviklingen for palestinerne. Den nye regjeringen ventes å ha en mer pro-arabisk holdning. Den vil kanskje anerkjenne Hamas og kreve mer av Israel – holdninger som ligner ”en del europeiske regjeringer”. Det passer nok Obama-administrasjonen. Hatoyama har gitt uttrykk for at han håper at Israel vil endre sin politikk overfor den arabiske verden. Kilde: En artikkel av Ben-Ami Shillony i Ha’aretz 31. august 2009. Han er pensjonert professor i øst-asiatiske studier ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Moshe Ya’alon avlyste besøk i Storbritannia

Det israelske regjeringsmedlemmet Moshe Ya’alon avlyste nylig et planlagt besøk i Storbritannia. Ya’alon var invitert til London av en organisasjon som samler inn midler for å gi et velferdstilbud til israelske soldater uten familie. Juristene i det israelske utenriksdepartementet anbefalte Ya’alon å bli hjemme, fordi palestinske grupper i Storbritannia arbeider for å få israelske ledere arrestert og dømt for krigsforbrytelser. Ya’alon var Israels forsvarssjef fra 2002 til 2005. - Hensikten med denne kampanjen [til de palestinske gruppene] er å delegitimere den israelske staten, sier Ya’alon til Ha’aretz. Mandag 5. oktober 2009 Conrad Myrland

Lieberman: - Nordmennene inntar en veldig fiendtlig innstilling til oss

Israels utenriksminister Avigdor Lieberman foreslo torsdag å revurdere Norges rolle i det internasjonale teamet som overvåker situasjonen i Hebron (TIPH). - Vi trenger en grundig gjennomgang av Israels forhold til Norge, sa Lieberman i regjeringsmøtet, ifølge Barak Ravid i Ha’aretz. TIPH ble opprettet i 1994. Norge er den viktigste økonomiske bidragsyteren til TIPH og stiller med et betydelig antall observatører. - Vi må revurdere vår posisjon i saker som er viktige for dem [nordmennene], slik som overvåkerne i Hebron og Israels samarbeid med giverlandsgruppen, som Norge leder, sa Lieberman. Ut e n r i k s m i n i s t e r e n fortalte sine regjeringskollegaer fra møtet med utenriksminister Jonas Gahr Støre under FNs generalforsamling i New York i september. Av alle utenriksministrene Lieberman møtte, opplevde han møtet med Støre som det vanskeligste. - Nordmennene inntar en veldig fiendtlig holdning mot oss, sa Lieberman. Fredag 2. oktober 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Flyktninger har ingen allmenn Israel er et ørlite land. Seks fylker i Norge er hver for seg større enn Israel: Finnmark, Nordland, Hedmark, Troms, Oppland og Nord-Trøndelag. Av Odd Myrland Det er mange grunner til at jødene har rett på dette lille landet. En av grunnene er at de er blitt behandlet som fremmede i både Europa og den arabiske verden gjennom århundrer. Derfor er det rimelig at de har et land hvor de hører til og kan være frie. Og fra mange land er de direkte frosset ut og fordrevet: Fra de nazistiske områdene så lenge det varte (de som ikke flyktet, ble drept), fra Polen og andre antisemittiske land etter 2. verdenskrig og fra hele den arabiske verden. Etter som Vest-Europa nå blir mer og mer muslimsk, blir framtidsutsiktene for jøder stadig dårligere her også.

”Rett til å vende tilbake”

At jødene har fått dette ørlille landet hvor de kan være frie og styre seg selv, har de fleste araberne og et økende antall europeere aldri godtatt. De sier riktignok at de har ”anerkjent” Israel, men det er et ”Israel” med arabisk flertall. Både palestinerne (inkludert den ”moderate” Abbas) og mange andre arabere forlanger nemlig at de araberne (palestinerne) som flyktet fra Israel da Israel ble opprettet i 1948, og alle deres etterkommere, skal ha ”rett til å vende tilbake” til sine gamle hjemsteder i Israel. Det har ingenting å si at jødiske flyktninger har flyttet inn der i stedet, og at de fleste av disse flyktningene er fra arabiske og andre muslimske land. De arabiske flyktningene og deres etterkommere utgjør nå 4-6 millioner mennesker. Dersom en stor del av dem flytter tilbake til Israel – og det er det god grunn til å tro at de vil gjøre hvis de får anledning til det – vil Israel i løpet av få år ha arabisk flertall. Dermed er jødene tilbake til den situasjonen de har vært i gjennom århundrene: En diskriminert og forfulgt minoritet som ikke har noe sted i verden hvor de kan være frie og styre seg selv.

Nordmenn støtter ”rett til å vende tilbake”

Det er ikke bare arabere som mener at Palestina-flyktningene skal ha ”rett til å vende tilbake”. Det er det offisielle synet til SV, Senterpartiet, Den norske kirke (ved Mellomkirkelig Råd), Norsk Folkehjelp og mange andre norske grupper. La det være helt klart: De som støtter en ”rett til å vende tilbake”

for arabiske flyktninger fra Israel, støtter med det at Israel skal utslettes og at jødene ikke skal ha noe hjemland. Etter vår oppfatning er det helt feil når noen av disse kaller seg Israel-venner. De vil ha jødene tilbake til nye århundrer med hjemløshet. Jeg har ikke registrert at de vil gi noen andre gamle flyktningegrupper en tilsvarende ”rett”. Og de tar ikke noe hensyn til all den antisemittismen som spres, særlig i muslimske land. Ett av eksemplene er at Hamas har i sitt charter at alle jøder over hele verden må drepes før oppstandelsen kan komme, og at dette fremdeles forkynnes i moskeer.

”En allmenn menneskerett”

Odd Kristian Reme er leder for Arbeiderpartiet i Stavanger. Han er også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre. Tidligere har han blant annet vært prest og leder for Palestinafronten. Han har i mange år støttet ”rett til å vende tilbake” for araberne (palestinerne) som flyktet i 1948 og alle deres etterkommere. 18. august 2004 skrev Reme i et innlegg på debattforumet på miff.no: ”Retten for flyktninger til å vende tilbake er en allmenn menneskerett som gjelder alle. Dette er ikke omstridt - unntatt når det gjelder palestinerne.” Her beskrives altså en virkelighet som er slik: Alle som har flyktet fra landet de en gang bodde i, har en rett til å vende tilbake dit, og alle deres etterkommere.

Kilder

Dette gjør det naturlig å se på noen av de flyktningestrømmene som har vært. Jeg velger å starte omkring år 1900. Hovedkilden er artikkelen om Ethnic cleansing i engelsk Wikipedia, hentet ut 2. juni 2009. Opplysninger i Wikipedia er ofte omstridte, så detaljer må nok derfor tas med en klype salt. Men hovedpoengene skulle være pålitelige nok. Så kan du tenke over om du har registrert at SV, Den norske kirke, Norsk Folkehjelp, Senterpartiet og likesinnede arbeider for at noen av disse andre flyktningegruppene skal ha ”rett til å vende tilbake” etter 60 år, eller om det er et standpunkt de bare forfekter når det kan brukes til å gjøre jøder hjemløse i verden.

Flyktningegrupper

Det tyrkiske folkemordet på armenerne rundt 1915 er visst ikke nevnt i Wikipedia-artikkelen. Men det hører avgjort med her. Jeg har ikke noe tall for hvor mange som flyktet for å redde seg unna. Men det må ha vært mange.

I første omgang får flyktninger nødhjelp. Dersom det viser seg umulig å "vende tilbake" til et verdig liv der man flyktet fra, får flyktningene hjelp til I 1914-23 ble anslagsvis 350.000 grekere drept av tyrkere i Pontus-området ved Svartehavet. Der må det også ha vært mange flyktninger. I en avtale av 1919 utvekslet Hellas og Bulgaria minoritetsbefolkninger. Etter diverse kriger og massakrer utvekslet Hellas og Tyrkia minoritetsbefolkninger ifølge en avtale fra 1923. Det var altså en organisert flukt/flytting begge veier. Vår egen Fridtjof Nansen spilte en viktig rolle i den forbindelsen. Det har aldri vært seriøs tale senere om noen ”rett til å vende tilbake”. Et stort antall jøder ble fordrevet fra nazi-kontrollerte områder før 2. verdenskrig. Det viste seg etter hvert at de var de heldige. De som var igjen, ble stort sett drept i Holocaust. 400-500.000 finner flyktet fra de delene av Finland (Karelen, Salla og Petsamo) som Sovjetunionen overtok ved våpenhvilen i 1944. Finner som har krevd å få eiendommene sine tilbake, har ikke fått noe gjennomslag. Russerne som flyttet inn i finnenes hus, har nå bodd der i over 60 år. Ingen tenker vel seriøst på at disse finnene skulle ha noen ”rett til å vende tilbake” og fortrenge russerne, slik man vil gjøre når det går ut over jødene i Israel.

Det var en lang rekke etniske rensninger i Sovjetunionen, det tidligere Jugoslavia og mange andre land under 2. verdenskrig. Vi vet ikke hvor mange av dem som har kunnet vende tilbake siden. Under og etter 2. verdenskrig ble mellom 13,5 og 16,5 millioner tyskere fordrevet fra Øst-Europa. Anslagsvis 500.000 av dem omkom. Det er historiens største etniske rensning. Mange av dem flyktet foran Den røde hær i krigens sluttfase. Men millioner ble også brutalt fordrevet etter at 2. verdenskrig var godt og vel slutt, selv om deres familier hadde bodd der i årtier og århundrer. – Vestlige land i alminnelighet, og venstresiden i særdeleshet, gikk fra 1950-tallet og senere kraftig imot at tyskerne skulle ha noen ”rett til å vende tilbake” eller noen ”rett til erstatning”. Nå er det få tyskere som krever dette fordi det er gått så lang tid. Under og etter 2. verdenskrig ble 350.000 italienere fordrevet fra Istria, Fiume og Zara (i det nåværende Kroatia). Millioner av etniske japanere ble fordrevet fra Mansjuria, Korea, Taiwan og Sakhalin etter 2. verdenskrig. Fra 1945 til 1950 ble 5 millioner polakker jaget fra de delene av Polen som Sovjetunionen overtok og til de områdene de

etniske tyskerne var jaget fra. Millioner av etniske ukrainere ble jaget motsatt vei. Ca. 75.000 etniske grekere ble deportert fra Romania. Da India ble delt i India og Pakistan i 1947, ble nesten alle hinduer jaget fra Pakistan og de fleste muslimene fra India. Det finnes mange tall for antall flyktninger og drepte. Sier vi at mer enn 10 millioner måtte flykte og at opp til 500.000 ble drept, er vi vel på noenlunde trygg grunn. Det er selvsagt ingen ”rett til å vende tilbake” for noen av partene. Fiendskapet er altfor sterkt til at det er mulig i praksis. Flukten fra India og Pakistan var, som vi ser, en langt større tragedie enn den som rammet palestinerne, hvor omkring 700.000 flyktet (ca. halvparten av dem innenfor Palestina) og færre enn 1000 sivile arabere ble drept. Da Israel ble opprettet i 1948, begynte flukten av jøder fra arabiske land for alvor. Nøyaktig hvordan de ble fordrevet og når de flyktet, varierte fra land til land – det var blant annet en rekke pogromer. Mer enn 900.000 jøder flyktet på 1900tallet fra arabiske land. Nå er det færre enn 10.000 jøder igjen der. De fleste flyktet til Israel. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. – Jeg har ikke registrert noe krav fra

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

n rett til å vende tilbake

å få et nytt liv i det nye landet man har kommet til. (Illustrasjonsfoto: hdptcar, flickr.com) SV, Mellomkirkelig råd eller likesinnede om noen rettigheter av noe slag for dem. Da Indonesia ble uavhengig av Nederland i 1949, ble ca. 300.000 mennesker av blandet indonesisk og europeisk herkomst fordrevet. Ca. 300.000 hinduer er internt fordrevne fra Kashmir på grunn av muslimsk vold. Etter befolkningsutvekslingene mellom Tyrkia og Hellas tidlig på 1920-tallet var det ca. 100.000 etniske grekere igjen i Istanbul. I september 1955 var det store pogromer (opptøyer) mot grekerne, noen jøder og armenere ble også rammet. Det førte til at de fleste grekerne etter hvert utvandret, i 2007 var det bare 5.000 igjen. I 1962 flyktet 300.000 etniske indere fra Burma. De flyktet fra rasemessig diskriminering. I 1964 ble eiendommene til de gjenværende ”nasjonalisert”. I 1970 utviste Muammar Ghaddafi ca. 150.000 etniske italienere som var bosatt i Libya. Da Bangladesh frigjorde seg fra Pakistan i 1971, flyktet ca. 10 millioner bengalere (mest hinduer) ut av landet for å unnslippe drap og grusomheter fra den pakistanske hæren. Mange intellektuelle og folk fra religiøse minoriteter ble rammet av dødsskvadroner.

Da Tyrkia okkuperte NordKypros i 1974, flyktet ca. 200.000 gresk-kyprioter sørover til sine etniske landsmenn, mens ca. 50.000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover. Tyrkere fra Tyrkia har etter hvert flyttet inn der greskkypriotene hadde bodd. – I 2004 avgjorde FN og EU at de greskkypriotiske flyktningene ikke har noen ”rett til å vende tilbake”, og de tyrkiske ”bosetterne” har rett til å bli. Det er gått så lang tid siden 1974 at en ny normalsituasjon er oppstått. Mange av dem som mener det, mener samtidig at det ikke er så lenge siden 1948 at en ny normalsituasjon har oppstått i Israel og nabolandene. På slutten av 1960-tallet bodde det anslagsvis 425.000 etniske kinesere i Kambodsja (Kampuchea). I 1984 var det ca. 61.000 igjen. Folkemordet ledet av Pol Pot rammet mange, men etniske og religiøse minoriteter ble aller hardest rammet. Hundretusener av rohingya (en muslimsk folkegruppe) er fordrevet fra Burma (Myanmar). Bare i 1978 var antallet flyktninger over 200.000 ifølge Amnesty International. I 1991 ble 250.000 jaget. Det er gjort forsøk på å få dem tilbake fra flyktningeleirene i Bangladesh og Thailand, men forholdene for dem i Burma er slik at det ikke er forsvarlig.

På slutten av 1980-tallet var det en sterk kampanje mot etniske tyrkere i Bulgaria. Det førte til at ca. 300.000 bulgarske tyrkere flyktet til Tyrkia. Ketil Volden i Norsk Folkehjelp fortalte i Dagbladet 10. oktober 2001 at 180.000 kurdere ble drept og 4.000 kurdiske landsbyer ble jevnet med jorden av Irak i årene 1987-88. Innbyggerne i disse landsbyene ble altså drevet på flukt. Det var under Saddam Husseins såkalte Anfalkampanje mot sine egne kurdiske landsmenn. – Noen mener at disse tallene er overdrevne. Men de var uansett store. I 1988-93 var det krig mellom Armenia og Azerbaijan om området Nagorno Karabakh. Det førte til at ca. 700.000 mennesker flyktet fra områder som kom under armensk kontroll, mens ca. 300.000 armenere flyktet den andre veien. Ca. 70.000 svarte mauretanere fra ulike etniske grupper er fordrevet fra Mauretania siden 1989. Ca. 90.000 etniske tyrkere ble fordrevet fra Uzbekistan i 1989. Anslagsvis 180.000 mennesker ble fordrevet tidlig på 1990-tallet i konflikter i Georgia med SørOssetia og Ingusetia. I det tidligere Jugoslavia er et stort antall mennesker fordrevet. Det er neppe mye galt å si at alle etnisk-religiøse grupper både er blitt fordrevet selv og har fordrevet andre, og mye av dette var meget blodig. Ifølge Wikipedia ble 2.700.000 mennesker fordrevet bare i perioden 1991 til midten av 1992. Ca. 250.000 mennesker, flest georgiere, ble fordrevet fra Abkhazia i forbindelse med konflikter i 1993 og 1998. I 1994 ble anslagsvis en million tutsier drept av hutuer i Rwanda. Anslagsvis 103.000 bhutanesere av nepalsk opprinnelse ble fordrevet fra Bhutan i 1990. I mai 1998 ble etniske kinesere ofre for store pogromer i Indonesia, og et stort antall flyktet. Over 1500 ble drept. Mer enn 200.000 serbere og andre ikke-albanere ble fordrevet fra Kosovo i forbindelse med Kosovo-krigen i 1998-99. Over 800.000 etniske albanere flyktet også, men de kunne snart vende hjem igjen. Anslagsvis 2,5 millioner svarte i Darfur-provinsen i Sudan er fordrevet. Fra 2003 til midten av 2007 flyktet anslagsvis 2,2 millioner irakere til naboland, mens 2 millioner ble fordrevet innenfor Irak. Det dreide seg om etniske rensninger i blandede områder, hvor shia-muslimer ble jaget til shiaområder av sunnier og omvendt. Kurderne ble jaget til kurdiske

områder. Det meste av volden vi har hørt om i Irak, dreier seg om etniske rensninger. Mer om Irak: Før den amerikanske invasjonen i 2003 utgjorde de kristne snaut 5 % av befolkningen. Men ifølge FNs høykommisær for flyktninger utgjør de nå 40 % av flyktningene i nabolandene. På 1500-tallet utgjorde de kristne halvparten av befolkningen i Irak. I 1987 var det ca, 1,4 millioner kristne i Irak, nå er det ca. 500.000. Karen-folket er en minoritetsbfolkning i Burma (Myanmar). I 2004 anslo BBC at opptil 200.000 av karenfolket har måttet forlate sine hjem på grunn av kamper, og 120.000 til sitter i flyktningeleirer i Thailand. I desember 2007 ble det uro i Kenya. Fram til 28. januar 2008 var omkring 800 drept. FN anslo at 600.000 var fordrevet. I Kongo er et stort antall mennesker drept og fordrevet.

Mange andre

I tillegg til disse etniske rensningene er det en rekke andre som jeg ikke har tatt med (tall ikke oppgitt, tok jeg ikke tid til å finne ut hva konflikten handlet om, de var små antallsmessig). Jeg har ikke tatt med de flyktningestrømmer hvor jeg tror at flyktningene kanskje senere har hatt en reell ”rett til å vende tilbake”.

Konklusjon

Det har altså vært en lang rekke etniske rensninger siden år 1900 (folk er blitt jaget og noen ganger massakrert ut fra etnisk-religiøse kriterier). For alle disse flyktningestrømmene gjelder det at den ”rett til å vende tilbake” som man kan sies å ha i utgangspunktet, går tapt etter som tiden går ut fra tre kriterier, ifølge Rupert Colville (talsmann for FNs høykommisær for flyktninger i 2004). Punktene er Colvilles, eksemplene er stort sett våre. Jo lengre tid som er gått, jo mindre rett har man til å vende tilbake. Svært få vil i dag hevde noen rett for finske flyktninger fra 1944 til å vende tilbake til Karelen, eller tyske fra 1945 å vende tilbake til Polen, Tsjekkia osv. Og som vi så: FN og EU mener at det er for lenge siden 1974 til at gresk-kyprioter har rett til å vende tilbake på Kypros. Hvis den opprinnelige, etniskreligiøse konflikten fortsetter, kan man ikke vende tilbake. Få tror at serberne som flyktet fra albanerne i Kosovo har noen reell rett til å vende tilbake, for eksempel. En lang rekke av flyktningestrømmene ovenfor kommer i denne kategorien – forholdene er så fiendtlige at det ikke er mulig å flytte tilbake. Det gjelder blant

mange andre de fleste jødiske flyktningene fra arabiske land. Hvis nye innbyggere har flyttet inn der flyktningene bodde, svekkes retten til å vende tilbake. Det gjelder aller mest der hvor de nye innbyggerne også er flyktninger som flyktet motsatt vei – slik som hinduer og muslimer i India og Pakistan og grekere og tyrkere i Hellas og Tyrkia. Og det burde gjelde arabere og jøder fra Israel til arabiske land og fra arabiske land til Israel. Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet enhver rett til å ”vende tilbake”. Ingen andre grupper fra 1940tallet blir i dag innrømmet noen slik ”rett”. Eller hvordan tror du SV ville mene at det fremmer freden i verden dersom finnene begynner å forlange å få sine gamle hjem i Karelen i Russland tilbake? Det er bare når de kan bruke det til å sende jødene ut i hjemløshet igjen for nye århundrer at SV og deres likesinnede hevder ”rett til å vende tilbake” for en så gammel flyktningegruppe. Det er altså ganske enkelt ikke sant det Reme skrev at alle flyktningegrupper har rett til å vende tilbake. Tvert imot: Alle etniske flyktninger mister denne retten i løpet av noen år, lenge før det har gått over 60 år som i palestinernes tilfelle. Det er akkurat det som er skjedd i en lang rekke tilfeller, som vi har sett ovenfor.

Støtte til flyktninger

De aller fleste av flyktningegruppene som er nevnt foran her, har ikke hatt noen rimelig anledning til ”vende tilbake” til et verdig liv i frihet der de kom fra. De gruppene som har fått støtte av verden, har fått hjelp av to slag: 1) Nødhjelp. Flyktningene fikk telt, mat og annen hjelp for å holde seg i live i den første, vanskelige tiden. Dette gjelder jødiske flyktninger også, både de som flyktet til Israel og de som flyktet til andre land. 2) Når det etter hvert blir klart at det ikke vil bli mulig å ”vende tilbake” til et verdig liv der man flyktet fra, består støtten til flyktningene i hjelp til å komme i gang i det nye landet man er kommet til. Barn som blir født i det nye landet, blir statsborgere der. Etter noen år er flyktningene integrert i befolkningen. Det kan man f. eks. se i Finland, Tyskland og Israel.

Likt alle andre

Det vi må forlange, er at verden behandler det palestinske flyktningeproblemet akkurat likt alle de andre flyktningeproblemene. I så fall blir det borte på noen få år, slik alle andre flyktningeproblemer er blitt.

Ja (F

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Netanyahu refset alle som h - Til dere som hørte på Holocaust-fornekteren [Mahmoud Ahmadinejad] vil jeg si på vegne av mitt folk, det jødiske folk, og gode mennesker over alt: Eier dere ikke skam? Har dere ingen standarder? tordnet Benjamin Netanyahu i FNs general forsamling torsdag 24. september 2009. Av Conrad Myrland Norge var blant landene som lot sine representanter sitte i salen da Irans president Mahmoud Ahmadinejad talte til FNs generalforsamling dagen før. Som vanlig fordømte han Israel og anklaget den jødiske staten for å drive folkemord på palestinerne. Ahmadinejad kritiserte vestlige land for å ignorere Israels "rasistiske aspirasjoner" og hevdet jøder kontrollerer global politikk og økonomi. En rekke vestlige delegasjoner forlot salen under Ahmadinejads tale, inkludert Frankrike, USA, Sverige, Danmark, Argentina, Australia, Storbritannia, Costa Rica, Tyskland, Ungarn, Italia og New Zealand. Utenriksministeren Jonas Gahr Støre mener Ahmadinejad har rett til å bruke FNs talerstol. - Det er den muligheten de nesten 200 landene i verden har. Men det er ikke en talerstol hvor det er fritt frem til å si hva som helst, sa Støre til VG.

Netanyahus tale til FNs generalforsamling

Kjære president, mine damer og herrer. For nesten 62 år siden anerkjente De forente nasjoner retten til jødene, et 3.500 år gammelt folk, til en egen stat i deres forfedres hjemland. Jeg står her i dag som statsminister i Israel, den jødiske stat, og jeg taler til dere på vegne av mitt land og mitt folk. FN ble grunnlagt etter blodbadet i Den andre verdenskrig og redslene i Holocaust. Det fikk i oppdrag å forhindre at slike forferdelige hendelser skulle gjenta seg. Ingenting har undergravet dette sentrale oppdraget mer enn systematisk angrep på sannheten. I går stod Irans president på dette podium og spydde ut sine siste antisemittiske forbannelser. Bare noen få dager tidligere hevdet han igjen at Holocaust er en løgn. Sist måned besøkte jeg en villa i Wannsee, en bydel i Berlin. 20. januar 1942 møttes høyere

nazi-ledere her og bestemte seg for, etter et rikelig måltid mat, å utrydde det jødiske folk. Detaljerte referater fra dette møtet er tatt vare på av skiftende tyske regjeringer. Her er en kopi av dette referatet hvor nazistene vedtok en klar instruksjon på hvordan utryddelsen av jødene kunne gjennomføres. Er dette en løgn? En dag før jeg var i Wannsee, ble jeg gitt i Berlin de originale plantegningene for konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Disse planene er personlig signert av Hitlers nestkommanderende Heinrich Himmler. Her er en kopi av tegningene for Auschwitz-Birkenau, hvor én million jøder ble myrdet. Er dette også en løgn? I juni besøkte president Obama konsentrasjonsleiren Buchenwald. Var det en løgn president Obama besøkte? Og hva med de overlevende fra Auschwitz som fremdeles bærer nummer på armen tatovert inn av nazistene? Er disse tatoveringene en løgn? En tredel av jødene forsvant i flammehavet. Nesten hver eneste jødiske familie ble berørt, inkludert min egen. Min kones besteforeldre, hennes far, to søstre, tre brødre, alle hennes tanter, onkler og kusiner ble myrdet av nazistene. Er dette også en løgn?

- Er dette en løgn?

Under FNs generalforsamling viste Benjamin Netanyahu fram referater fra Wannsee-møtet hvor nazistene vedtok å starte systematiske jødeutryddelser.

En skam å høre på Iran

I går talte mannen som kaller Holocaust en løgn fra dette podium. Jeg vil rose dem som nektet å komme og de som forlot rommet i protest. Dere stod opp for moralsk klarhet og dere gav ære til deres land. Men til de som hørte på denne Holocaust-fornekteren vil jeg si på vegne av mitt folk, det jødiske folk, og gode mennesker over alt: Eier dere ikke skam? Har dere ingen standarder? Mindre enn seks tiår etter Holocaust gir dere legitimitet til en mann som benekter at mord på seks millioner jøder fant sted og lover å slette ut den jødiske staten. For en skam! For en spott av FNs charter! Kanskje noen av dere tror at denne mannen og hans foraktelige regime bare truer jøder. Dere tar feil. Historien har vist oss igjen og igjen at det som starter med angrep på jøder, til slutt ender med å oppsluke mange andre. Det iranske regimet er drevet av en ekstrem fundamentalisme som eksploderte på verdensscenen for tre tiår siden etter å ha ligget i dvale i århundrer. I løpet av de siste tretti år har denne fanatisme bredt seg over hele verden med en morderisk vold og en kaldblodighet som ikke gjør forskjell i sitt valg av

ofre. Den har uten følelser slaktet muslimer og kristne, jøder og hinduer, og mange andre. Selv om den består av forskjellige varianter, så ønsker tilhengerne av denne utilgivende tro å føre menneskeheten tilbake til middelalderen. Hvor de får muligheten, innfører de reaksjonære regimer hvor kvinner, minoriteter, homofile eller enhver som ikke blir ansett å være rett-troende, blir brutalt undertrykket. Kampen mot denne fanatismen setter ikke tro opp mot tro eller sivilisasjon opp mot sivilisasjon. Det setter sivilisasjon mot barbari, det 21. århundret mot det 9. århundret, de som holder livet hellig mot de som herliggjør døden. Primitivismen til det 9. århundret burde ikke være noen utfordring for fremgangen i det 21. århundre. Ønsket etter frihet, teknologiens makt og kommuni-

kasjonen rekkevidde burde gi en sikker seier.

Håp for framtiden

Når alt kommer til alt kan ikke historien vinne over framtiden. Og framtiden tilbyr alle nasjoner fantastiske mengder håp. Farten i utviklingen øker eksponentielt. Det tok oss århundrer å gå fra trykkerkunsten til telefonen, tiår fra telefonen til datamaskinen og bare noen få år fra datamaskinen til internett. Det som så umulig ut for få år siden er allerede foreldet, og vi kan knapt fatte de endringer som ennå ikke har kommet. Vi vil løse den genetiske koden. Vi vil helbrede det uhelbredelige. Vi vil forlenge våre liv. Vi vil finne billige alternativer til fossilt brensel og rense planeten. Jeg er stolt over at mitt land Israel er i front i disse framskrit-

tene - som ledende innovatør i vitenskap og teknologi, medisin og biologi, landbruk og vann, energi og miljø. Disse innovasjonene tilbyr hele verdens menneskehet en sollys framtid med fantastiske løfter. Men dersom den mest primitive fanatisme kan få de mest dødelige våpen, kan historiens marsj bli satt tilbake for en tid. Og som i den forsinkede seier over nazistene, vil framskrittets og frihetens styrker bare vinne etter en forferdelig pris av blod og verdier som har går tapt for menneskeheten.

Vil dere stanse Iran?

Det er derfor forholdet mellom religiøs fanatisme og masseødeleggelsesvåpen er den største trusselen verden står overfor i dag. Det viktigste for denne organisasjonen er å forhindre

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

m hørte på Ahmadinejad

"Ved å fordømme Israel vil FN gi et dødelig slag mot freden." tyrannene i Teheran fra å få atomvåpen. Er medlemmene i FN klar for denne utfordringen? Vil det internasjonale samfunn konfrontere en despotisme som terrorisere sin egen befolkning når de modig demonstrerer for frihet? Vil de ta affære mot diktatorene som stjal et valg i åpent dagslys og skjøt ned iranske protestanter som døde i gatene, kvalt i sitt eget blod? Vil det internasjonale samfunn stanse verdens mest ødeleggende sponsorer og utøvere av terror? Fremfor alt, vil det internasjonale samfunn stanse terrorregimet Iran fra å utvikle atomvåpen, noe som vil sette hele verdensfreden i fare? Folket i Iran er modige nok til å stå opp mot dette regimet. Folk med godvilje omkring i hele verden står sammen med

dem, slik som tusenvis som har demonstrert utenfor denne sal. Vi FN stå ved deres side?

Goldstone-rapporten

Damer og herrer. FNs oppførsel blir fremdeles fulgt nøye, og de siste tegn er ikke oppmuntrende. I stedet for å fordømme terroristene og deres iranske bakmenn, er det noen her som har fordømt deres offer. Det er nøyaktig det en fersk FN-rapport om Gaza gjorde, som på feil grunnlag sidestilte terrorister med dem som de angrep. I åtte lange år avfyrte Hamas tusenvis av raketter fra Gazastripen, granater og raketter mot nærliggende israelske byer. År etter år, mens disse raketter med overlegg ble avfyrt mot våre sivile, ble ikke en eneste FN-re-

solusjon vedtatt for å fordømme disse kriminelle angrepene. Vi hørte ikke noe - absolutt ingenting - fra FNs Menneskerettighetsråd. Dersom det noen institusjon som har et feil navn så må det være den. I 2005, med ønske om å fremme freden, trakk Israel seg ensidig ut fra hver eneste centimeter av Gaza. Israel avviklet 21 bosetninger og evakuerte over åtte tusen israelere. Vi fikk ikke fred. I stedet fikk vi en iransk-støttet terrorbase 80 kilometer fra Tel Aviv. Livet i israelske landsbyer og byer rundt Gaza ble et mareritt. Dere forstår. Hamas-rakettene fortsatte ikke bare, men de tidoblet seg. Igjen var FN stille. Til slutt, etter åtte år med ubrutte angrep, var Israel tvunget til å svare. Men hvordan skulle vi ha svart? Vel, det er bare et eksempel i historien hvor tusenvis av raketter ble avfyrt mot et lands sivilbefolkning. Det skjedde da nazistene bombet britiske byer under andre verdenskrig. I den krigen jevnet de allierte tyske byer ved jorden og hundretusenvis av mennesker ble drept. Israel valgte å svare annerledes. I møte med en fiende som gjorde en dobbel krigsforbrytelse med å angripe sivile og gjemme seg bak sivile, prøvde Israel å gjennomføre målrettede angrep mot dem som avfyrte rakettene. Det var ingen enkel oppgave fordi terroristene avfyrte raketter fra bolighus og skoler, brukte moskeer som våpenlagre og fraktet eksplosiver i ambulanser. Israel, på den andre side, prøvde å minimere tap ved å be sivile palestinere forlate områdene som var utsatt. Vi slapp utallige flyveblad over deres hjem, sendte tusenvis av tekstmeldinger og ringte tusenvis av mobiltelefoner for å be folk om å forlate området. Aldri har noe land gjort slike ekstraordinære tiltak for å flytte fiendens sivilbefolkning ut av faresonen. Men i en slik klar sak, hvor det var lett å skille aggressor og offer, hvem var det FNs Menneskerettighetsråd valgte å fordømme? Israel. Et demokrati som på lovlig vis forsvarte seg selv mot terror blir straffet på verste vis [hanged, drawn and quartered] og behandlet utrettferdig. Med disse forskrudde standardene ville FNs Menneskerettighetsråd tiltalt Roosevelt og Churchill som krigsforbrytere. For en forvrengning av sannheten! For en forvrengning av rettferdighet!

Alle må velge side

Delegater til FN. Vil dere akseptere denne farsen? Dersom dere

gjør det, vil FN gå tilbake til sine mørkeste dager, da de verste forbryterne mot menneskerettigheter dømte lovlydige demokratier, da zionisme ble likestilt med rasisme og et automatisk flertall kunne erklære at jorden er flat. Dersom denne organisasjonen ikke avviser rapporten, vil det sende et budskap til terrorister over alt: Terror lønner seg. Dersom dere starter angrep fra tett befolkede områder, vil dere få immunitet. Ved å fordømme Israel vil denne organisasjonen også gi et dødelig slag mot freden. La meg forklare. Da Israel forlot Gaza håpet mange at rakettangrepene ville ta slutt. Andre trodde at Israel i det minste ville få internasjonal støtte til å utøve sin selvforsvarsrett. Hvilken rett? Hvilket selvforsvar? Det samme FN som oppmuntret Israel da vi forlot Gaza og lovte å støtte vår rett til selvforsvar, anklager oss nå - mitt folk, mitt land - for krigsforbrytelser? Og for hva? For å handle ansvarlig i selvforsvar. For en parodi! Det var riktig av Israel å forsvare seg mot terror. Denne ensidige og urettferdige rapporten setter alle regjeringer på prøve. Vil dere stå sammen med Israel eller sammen med terroristene? Nå må vi kjenne svaret på dette spørsmålet. Nå og ikke senere. Fordi, hvis Israel igjen blir bedt om å ta risiko for fred, må vi vite i dag at dere vil stå sammen med oss i morgen. Bare hvis vi har tillit til at vi kan forsvare oss selv vil vi ta mer risiko for fred.

Israel ønsker fred

Damer og herrer. Hele Israel ønsker fred. Hver gang en arabisk leder virkelig ønsket fred med oss, skapte vi fred. Vi inngikk fred med Egypt ledet av Anwar Sadat. Vi inngikk fred med Jordan ledet av kong Hussein. Og dersom palestinerne virkelig ønsker fred, vil jeg, min regjering og Israels folk, skape fred. Men vi ønsker en virkelig fred, en forsvarbar fred, en permanent fred. I 1947 stemte denne organisasjonen for å etablere to stater for to folk - en jødisk stat og en arabisk stat. Jødene aksepterte resolusjonen. Araberne avviste den. Vi ber palestinerne om endelig å gjøre det de har avvist i 62 år: Å si ja til en jødisk stat. Akkurat som vi blir bedt om å anerkjenne nasjonalstaten til det palestinske folk, må palestinerne bli bedt om å anerkjenne nasjonalstaten til det jødiske folk. Det jødiske folk er ikke fremmede

erobrere i Israels land. Dette er landet til våre forfedre. På veggene utenfor denne bygning er det skrevet den flotte bibelske visjonen av fred: "Nasjonene skal ikke løfte opp svert mot nasjoner. Det skal ikke lenger være noen som lærer krig." Disse ordene ble talt av den jødiske profeten Jesaja for 2800 år siden, mens han gikk rundt i mitt land, i min by - i Judeas fjell og i gatene i Jerusalem. Vi er ikke fremmede i dette landet. Det er vårt hjemland. Selv om vi er fast forbundet til dette landet, forstår vi at palestinerne også lever der og ønsker et eget hjem. Vi ønsker å leve side ved side av dem, to frie folk i fred, fremgang og respekt. Men vi må ha sikkerhet. Palestinerne skal få all myndighet til å styre seg selv, bortsett fra en håndfull rettigheter som kan sette Israel i fare. Det er derfor en palestinsk stat må bli effektivt demilitarisert. Vi ønsker ikke et nytt Gaza, en ny iransk-støttet terrorbase som omringer Jerusalem og troner på toppen av åsene noen kilometer fra Tel Aviv. Vi ønsker fred. Jeg tror en slik fred er oppnåelig. Men bare dersom vi slår tilbake terrorstyrkene, ledet av Iran, som ødelegger fred, eliminerer Israel og forrykker verdensordenen. Spørsmålet er om det internasjonale samfunnet er klar til å konfrontere disse styrkene eller leve med dem. For over 70 år siden klaget Winston Churchill over det han kalte "menneskehetens bekreftede evne til ikke å lære", den triste vanen siviliserte samfunn har til å sove inntil faren nesten kjører over dem. Churchill beklaget seg over det han kalte "mangelen på framsyn, uvilligheten til å handle når handlingen vil være enkel og effektiv, mangelen på klar tenkning, forvirringen i rådgivning inntil krisen oppstår - inntil selvoppholdelsesdriften slår inn for fullt". Jeg taler i dag i håp om at Churchills vurdering av "menneskehetens bekreftede evne til å ikke lære" vil bli bevist å være feil. Jeg taler her i dag i håp om at vi kan lære fra historien - at vi kan forhindre faren i tide. I ånden til de udødelige ord talt av Josva for tre tusen år siden, la oss være sterke og ved godt mot. La oss konfrontere denne trussel, sikre vår framtid og, om Gud vil, skape en varig fred for de kommende generasjoner. Video av Benjamin Netanyahus tale er tilgjengelig på miff.no.

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

Netanyahu avviser gransknings komité

Statsminister Benjamin Netanyahu avviser forslag om å opprette en intern israelsk granskningskomité av påståtte israelske krigsforbrytelser under Gazaoperasjonen i vinter. Den sørafrikanske dommeren Richard Goldstone, som har gransket Gazakrigen på oppdrag for FN, krever at Israel og Hamas starter intern granskning i løpet av seks måneder før hans rapport eventuelt går videre til FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale straffedomstolen (ICC). - Netanyahu mener en mer effektiv måte å blokkere Goldstone-rapporten på, er å gjøre det klart for det internasjonale samfunn at en overføring til ICC vil bety dødsstøtet for fredsprosessen, skriver Barak Ravid i Ha’aretz. Israel vil ikke være villig til å ta risiko for fred, for eksempel i form av tilbaketrekninger, dersom landet i ettertid blir nektet sin rett til selvforsvar mot angrep fra dette området. - Derfor må alle som er opptatt av fred avvise Goldstone-rapporten, sier Netanyahu. Forsvarsminister Ehud Barak avviser også en granskningskomité, melder hans kontor. - Regjeringen har aldri seriøst vurdert å sette ned en granskningskomité, sier Netanyahu. Han benekter dermed nyhetsrapporter som ble spredt av israelske medier onsdag, hvor det ble hevdet at statsministeren og forsvarsministeren gikk inn for å nedsette en komité. Israelske forsvarsstyrker har allerede under etterforskning omkring hundre saker etter Gaza-krigen sist vinter. Netanyahu mener en granskningskomité vil reise tvil til den etterforskningen som allerede er i gang. - Goldstone-rapporten undergraver FN ved å uthule staters lovlige rett til selvforsvar. Dersom dette blir gjort mot Israel, vil det før eller senere også bli gjort mot andre stater, advarte Netanyahu i et møte med ambassadører fra asiatiske land onsdag. Torsdag 1. oktober 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Forskningsbasert ensidighet Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo har de siste årene markert seg som en av de mest Israelkritiske akademikerne i Norge. Hennes doktorgradsavhandling fra 1996 er utgitt som bok på Universitetsforlaget og heter Norge – Israels beste venn. For Waage er det å være venn av Israel ingen hedersbetegnelse. Av Odd Myrland Waage tar for seg perioden 1948-1956. Hun behandler det som skjer i Midtøsten, hvordan verden ellers reagerer på det og særlig hvordan reaksjonene er i Norge. Jeg skal kommentere ganske lite om hva hun skriver og hva hun unnlater å ta opp. I forbindelse med at NTNU i Trondheim har laget en antiisraelsk foredragsrekke, har man understreket at man vil få fram en ”forskningsbasert kunnskap” om konflikten mellom jøder og arabere i Midtøsten. Henriksen Waages avhandling understreker på en glimrende måte hva som er styrken og ikke minst svakheten ved en slik metode.

Tunneler i dybden

Henriksen Waage har en imponerende kunnskap på noen felter. Hun har lest store mengder litteratur og mange papirer som setter henne i stand til å si noe om hvilken oppfatning ulike aktører (særlig norske) hadde og gav uttrykk for i de ulike sakene. Dybden i hennes kunnskaper er imponerende – selv om jeg av og til tar meg i å tenke at det skulle være rart å vite hva de ulike aktørene selv ville mene om Henriksen Waages versjon av deres oppfatninger. Boka er på 398 sider pluss kildelister, personregister og innholdsfortegnelse. Når jeg skriver

Den ”forskningsbaserte” kunnskapen som akademikere av Hilde Henriksen Waages type står for, består i meget grundig forskning i det stoffet som kan brukes mot Israel på den ene siden, og av at man ganske enkelt overser det stoffet som taler til Israels fordel på den andre. (Foto: UiO) om hva hun ikke omtaler, er det med en viss frykt for å ha oversett noe. Jeg tror imidlertid ikke at min liste er mye feil, i hvert fall.

Flyktninger

Hun skriver veldig mye om arabiske flyktninger fra 1948 (fra 1967 av begynte de etter hvert å kalle seg palestinere). Hun har en versjon av hvordan det arabiske flyktningeproblemet oppstod. Hun nevner flere ganger at israelerne ikke ville ta tilbake de arabiske flyktningene. Hun nevner ikke noe om hvor vanlig dette var i forhold til de mange andre flyktningeproblemene. (Se side 10-11 i denne avisen.) Hun nevner en rekke steder noe om hvor lite hun synes at Norge bevilget til Palestinaflyktningene. Hun antyder at en

grunn til at Norge ikke bevilget mer, var at det også støttet mange andre flyktninger. Jeg kan ikke se at hun har noe særlig om hvem disse andre flyktningene er. (Sammenlign side 10-11 i denne avisen.) Jeg kan ikke se at hun har ett eneste ord om at plassen etter Palestina-flyktningene for det meste ble fylt opp av jøder fra arabiske land. Disse flyktningene får overhodet ingen omtale, bortsett fra at hun gjengir ukommentert og uforklart en uttalelse av odeltingspresident C. J. Hambro om den ”utvisningen av jøder fra Egypt” som Nasser stod for (s. 355). [Egypt arresterte et stort antall mannlige jøder blant dem som var blitt igjen i Egypt, holdt dem fengslet i opptil tre år og utviste dem fra Egypt. De ble fratatt sine eiendeler.]

Hun nevner at de norske myndighetene ventet at behovet for støtte til de palestinske flyktningene skulle reduseres etter noen år. Jeg kan ikke se at hun skriver noe om hvorfor det var en rimelig tanke: Alle andre flyktningeproblemer – flere av dem større og vanskeligere enn det palestinske i utgangspunktet – ble løst i løpet av få år ved at flyktningene fikk en ny start i landet de flyktet til eller i et tredjeland. Jeg finner ingenting om hvorfor det ikke gikk slik med Palestina-flyktningene også. Og ikke spor etter at så godt som alle jøder flyktet fra de arabiske land, slik at det ble et toveis flyktningeproblem. Jeg finner ingenting om det umoralske i at arabiske land som hadde jaget sine jøder (de fleste til Israel), nektet å integrere de arabiske flyktningene fordi disse arabiske flyktningene skulle tilbake til Palestina og jage jødene fra arabiske land en gang til. Ellers har jeg en formell kommentar: Det er ikke alltid klare skiller mellom hennes egne kommentarer og det hun gjengir av andres synspunkter. Man kan finne eksempler på dette på side 234 og 358. Men dette er ikke så viktig som de saklige innvendingene.

Konklusjon

Den ”forskningsbaserte” kunnskapen som akademikere av Hilde Henriksen Waages type står for, består i meget grundig forskning i det stoffet som kan brukes mot Israel på den ene siden, og av at man ganske enkelt overser det stoffet som taler til Israels fordel på den andre. Her har jeg antydet bare noen få punkter i så måte. Stoffet blir dermed verdiløst i forhold til å danne seg et helhetsbilde av konflikten. I motsetning til vårt stoff, som for eksempel har med flyktningeproblemet fra begge sider og flyktningeproblemer i verden ellers.

Obamas fredspris og Israel Fra Jerusalems ståsted kan fredsprisen til president Barack Obama være problematisk på to forskjellige fronter, påpeker Herb Keinon i Jerusalem Post. Av Conrad Myrland For det første kan det være vanskeligere å si ”nei” i fredsprosessen til en president som er kronet med fredsprisen. Mer vanskelig, men ikke umulig. Keinon tror

ikke saudierne vil være mer åpne for å gjøre normaliseringstiltak overfor Israel selv om Obama mottar en pris i Oslo. Han tror heller ikke det vil gjøre mye forskjell for palestinerne. - I mange hjørner av verden, spesielt i Europa, vil Nobels fredspris gi Obama større glorie og mer moralsk autoritet enn han allerede har, og når Israel sier nei til ham - som det uunngåelig vil måtte gjøre til noen av hans krav - vil det bli framstilt som om Israel spytter i ansiktet, ikke bare

på den amerikanske presidenten, men også på en internasjonalt anerkjent fredskjemper, skriver Keinon. Saudierne og palestinerne vil selvsagt ikke bli fremstilt på samme måten, selv om de sier nei til den samme prisvinneren.

Diplomatisk håndjern

For det andre kan fredsprisen skape problemer for Israel overfor Iran. - Se for dere overskriftene i Oslo dersom nobelprisvinneren

fra 2009 godkjenner et militært forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner, skriver Keinon. - Å gi prisen til Obama virker som et forsøk på å sette håndjern på ham, [slik at han ikke skal sette i gang eller godkjenne noen militær aksjon mot Iran], skriver Keinon.

Gratulasjoner

Israelske ledere var raskt ute med å gratulere Barack Obama etter at Nobelkomiteen annonserte presidenten som prisvinner.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

- Jøder bør boikotte Ukraina

Jordanerne, som kontrollerte Oljeberget fra 1948 til 1967, brukte stein fra jødiske gravsteder til å lage latriner. (Foto: Rami Kafarov)

- Israel må sikre Oljeberget Gravstedet på Oljeberget i Jerusalem er det viktigste i verden for jødene. Nadav Shragai forklarer hvorfor Israel må beholde kontrollen over området. Av Conrad Myrland Shragai har bakgrunn som journalist i Ha'aretz. Denne artikkelen bygger på en artikkel som Shragai skrev i juli 2009 for Jerusalem Center for Public Affairs.

Historisk gravsted

Historikeren Aryeh Kimelman har påvist at Oljeberget var et religiøst samlingspunkt for jøder allerede før Salomos tempel ble bygget. Mye tyder på at kong David brukte toppen av fjellet som et bønnested (2. Sam. 15,32). I jødisk tradisjon spilte Oljeberget en rolle i historien helt tilbake til Noahs tid. Oljebladet som duen kom tilbake med til Noah etter Syndfloden skal ha blitt plukket på Oljeberget. Historien til det jødiske gravstedet på Oljeberget går tilbake minst tre tusen år. Flere av det jødiske folkets største religiøse og politiske ledere gjennom tidene ble gravlagt her, inkludert profetene Haggai, Sakarja og Malaki, Davids sønn Absalom, Eliezer Ben Yehuda (som skapte moderne hebraisk) og Menachem Begin (Israels statsminister 1977-1983) for å nevne noen få. Mange jøder tror at de som ligger gravlagt her, vil være de første som står opp til evig liv. De jødiske gravene på Oljeberget er fordelt på fire forskjellige

hovedområder og åtte mindre områder. I det sefardiske området ble alle jøder som bodde i Jerusalem fra 1300-tallet til 1856 gravlagt. Etter denne dato ble kun jøder av orientalsk bakgrunn gravlagt her. To egne områder for Ashkenazi-jøder ble opprettet i 1856, for henholdsvis Hassidim- og Perushim-bevegelsen. Begge ble brukt fram til Uavhengighetskrigen i 1948. Etter at Israel vant tilbake området i 1967, er Perushim-området tatt i bruk igjen som gravsted for jøder som har utmerket seg på en spesiell måte. Det er her Begin og hans kone ligger gravlagt. På det siste hovedområdet ble det gravlagt omkring fem tusen døde, de fleste fra Jerusalem, i perioden 1939-1948.

Under jordansk kontroll

På slutten av Uavhengighetskrigen i 1948 var det omkring 60.000 graver på Oljeberget. Jøder risikerte flere ganger livet for å kunne gravlegge sine døde i området, men på grunn av økende vold fra arabisk side ble man tvunget til å anlegge "midlertidige" gravsteder i den vestlige, jødisk-kontrollerte, delen av Jerusalem. I våpenhvileavtalen som ble undertegnet mellom Jordan og Israel 3. april 1949, forpliktet Jordan seg på å gi "fri adgang til de hellige steder og kulturelle institusjoner og bruk av gravstedet på Oljeberget". Jordan fulgte aldri opp avtalen. Allerede mot slutten av 1949 kunne man fra Zion-fjellet se hvordan arabiske innbyggere

i området begynte å velte bort gravsteder og pløye opp land inne på plassen. Ødeleggelsene fortsatte i hele perioden fra 1948 til 1967 da Oljeberget og resten av Øst-Jerusalem var okkupert av staten Jordan. Skjeletter og menneskebein kom fram for dagen. Fire veier ble anlagt gjennom gravstedet og gravsteiner ble brukt til steinlegging i den jordanske militærleiren Azariya øst for Jerusalem. Da israelske styrker inntok leiren i 1967, ble jødiske gravsteiner også funnet brukt i en telefonkiosk og som gulv i latriner. Ødeleggelsene gikk like mye ut over nye og gamle graver. En bensinstasjon og andre bygninger, inkludert Intercontinental Hotel, ble bygd på de eldste gravene. Israelske myndigheter prøvde å mobilisere det internasjonale samfunnet til protest mot ødeleggelsene, men fanget liten interesse. Da området ble erobret av israelske styrker i 1967, ble det anslått at 38.000 gravsteiner var smadret eller skadet.

Under israelsk kontroll

Israelsk kontroll over Oljeberget har ikke fullstendig kunnet forhindre arabisk vandalisering av jødiske gravsteder, men begrenset den kraftig. I perioder hvor Israels sikkerhetskontroll i området har vært slapp, og i perioder med høy politisk temperatur, som under den første og andre intifadaen, er det registrert en lang rekke episoder med krenkelser av de jødiske gravstedene. Ofte har vandalene vært palestinske ungdommer med nasjonalistiske eller religiøse motiver.

Det er rehabilitering som har preget Oljeberget de siste 42 årene. Tusenvis av gravsteder er rehabilitert, veier og parkeringsplasser er anlagt og offentlige toaletter installert. På toppen av fjellet går en promenade og på kveldstid blir store deler av området lyst opp av lyskastere. Jøder kan fritt besøke sine gravsteder og nok en gang kan jøder gravlegges på sitt hellige fjell.

Oljeberget i forhandlinger

Under Camp David-forhandlingene i år 2000 foreslo president Bill Clinton å dele Jerusalem ut fra prinsippet "det som er jødisk til jødene, det som er palestinsk til palestinerne". Palestinerne var ikke tilfreds med kun å få kontroll over arabiske bydeler, men krevde andre landområder i tillegg, inkludert Oljeberget og de jødiske gravstedene. Israel avviste dette kravet og insisterte på israelsk suverenitet over Oljeberget og innfartsårene til fjellet og de jødiske gravstedene. Det er heller ikke noe som tyder på at Ehud Olmert og Tzipi Livni var innstilt på å oppgi kontroll over Oljeberget under forhandlingene med palestinske selvstyremyndigheter i 2007/2008. Nadav Shragai mener Oljebergets historiske og religiøse betydning og erfaringene fra perioden da området var under jordansk kontroll gjør saken klar: Oljeberget må for alltid forbli under israelsk kontroll, slik at jøder fortsatt kan ha fri tilgang til området og gravlegges her. Han advarer også mot å gi opp israelsk kontroll over omkringliggende arabiske bydeler dersom det vil hindre fri tilgang for jøder til området.

Anshel Pfeffer i Ha’aretz oppfordrer jøder over hele verden å innlede en delvis boikott av Ukraina. - Det er ikke noe annet land i Europa hvor presidenten hedrer ”patrioter” som var ansvarlig for massakre på tusenvis av jøder. Det er ikke noe annet land hvor det største universitetet har en egen avdeling for å utgi antisemittisk litteratur. Hvor finnes det noe annet sted hvor anklage om [jøders] ritualmord blir minnet hvert år? Hvilken annen hovedstad har godkjent bygging av et nytt hotell på stedet til et av Holocausts mest kjente drapsmarker, skriver Pfeffer. Et konkret forslag til boikott er å stanse besøkene ved graven til rabbi Nachman fra Bratslav i Uman. Det skal være hundretusen jøder som hvert år besøker dette stedet. - Det gir tusenvis av millioner dollar i kassene til den ukrainske regjering, korrupte lokale politikere og mafiaen, hevder Pfeffer. Fredag 2. oktober 2009 Conrad Myrland

Britisk rett avviste anmeldelsen av Barak

En britisk domstol i London har avvist anmeldelsen av forsvarsminister Ehud Barak. - Barak har diplomatisk immunitet og kan ikke bli rettsforfulgt, konkluderer domstolen. Domsavgjørelsen fulgte dermed anbefalingen til det britiske utenriksdepartementet. En pro-palestinsk gruppe leverte tidligere denne uken anmeldelse av Barak, med krav om at Israels forsvarsminister skulle bli arrestert og tiltalt for krigsforbrytelser. - Vi har ikke planer om å la terror vinne. Vi vil ikke unnskylde oss på noen måte for vår rettferdige kamp mot terror. Vi vil gjøre alt vi kan slik at representanter for Israel, tjenestemenn i forsvaret og soldater skal kunne reise fritt rundt i verden. Absurdteateret hvor de som forsvarer sine innbyggere må være på defensiven må ta slutt. Hvis ikke gir ikke verden bare en belønning til terror, man oppmuntrer den, sa Barak i en skriftlig uttalelse tirsdag kveld. 30. september 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

IAF bombet produksjonssted

De israelske luftstyrkene (IAF) intensiverte sine svar på Kassam-angrepene fra Gaza-stripen søndag. For første gang siden januar bombet IAF et produksjonssted for våpen sentralt i Gaza by. Tidligere har IAF svart på Kassam-angrep med å bombe tunneler for våpensmugling på grensen mellom Egypt og Gaza-stripen. Mandag 5. oktober 2009 Conrad Myrland

Jøder i USA støtter angrep

56 prosent av amerikanske jøder sier de støtter et militært amerikansk angrep for å stanse Irans atomprogram. 36 prosent er imot, viser en ny meningsmåling gjennomført for Den amerikanske jødiske komité (AJC). Støtten til et israelsk militært angrep er enda større, 66 prosent for og 28 prosent imot. Det var meningsmålingsinstituttet Synovate som gjennomførte målingen blant et representativt utvalg på 800 amerikanske jøder i første halvdel av september. De amerikanske jødene sa også sin mening om israelske bosetninger. 51 prosent erklærer seg uenig i et amerikansk krav om full byggestans i bosetninger, 41 prosent erklærer seg enig. 8 prosent mener Israel må avvikle alle bosetninger ved en endelig fredsavtale med palestinerne. 52 prosent Israel må avvikle noen bosetninger. Tre av fire amerikanske jøder sier seg enig i følgende utsagn: ”Målet til araberne er ikke å ta tilbake okkuperte områder, men ødeleggelse av Israel.” Kun 19 prosent er uenig. 49 prosent støtter opprettelse av en palestinsk stat ”i den nåværende situasjon”, 41 prosent er imot. 58 prosent mener Israel ikke må gjøre noen kompromisser når det gjelder Jerusalem. 37 prosent mener det er nødvendig. Blant deltakerne i undersøkelsen sier kun 16 prosent at de støtter det republikanske parti i USA. 53 prosent støtter Demokratene og 30 prosent er ”uavhengige”. Amerikanske jøders forhold til Israel er varierende. 28 prosent føler seg veldig nær og 41 prosent noenlunde nær, men hele 30 prosent ”noenlunde fjern” eller ”veldig fjern”. Torsdag 1. oktober 2009 Conrad Myrland

Det har vært en eksplosiv økning i antall moskeer på Gaza-stripen de siste 40 årene. (Foto: loucester2gaza, flickr.com)

Islamisering på Gaza-stripen Islamiseringen av Gaza-stripen har akselerert etter at Hamas tok makten i et brutalt kupp for to år siden.

offentlig skole. Den nye kleskodeksen skal også gjelde for kvinner som jobber i rettssystemet. Utdanningsdepartementet har også forbudt mannlige lærere å arbeide ved jenteskoler.

Av Conrad Myrland

Økonomi

Islam har vært på fremmarsj blant palestinerne i kystområdet i lang tid, og det kan vanskelig betegnes som en "snikislamisering".

Kraftig økning i moskeer

Det mest håndfaste beviset på den muslimske oppvåkningen er antallet moskeer. I løpet av de siste 40 årene er antallet moskeer tidoblet. I 1967 var det 77 moskeer på Gaza-stripen, i følge en rapport fra et israelsk institutt. 20 år senere hadde antallet moskeer økt til 150. Det var etter etableringen av Hamas i 1988 at veksten i moskeer for alvor skjøt fart. I 1992 var tallet økt til 240, i 2000 til 460. På slutten av år 2007 var det 774 moskeer, og nå nærmer tallet seg 1.000. - På Gaza-stripen har vi mellom 900 og 1000 moskeer som er fullt kontrollert av Hamas. Vi har en organisasjon som har nådd hvert eneste hjem, og alle støtter Hamas, skryter innenriksminister i Hamas-regjeringen Fathi Hamad i et intervju med avisen El-Shorouq el-Yawmi fra Algerie 28. juni 2009. Han kommer med disse opplysningene for å avvise at Hamas har behov for noe støtte fra al-Qaida. Taleb Abu Sha'ar, som er en av toppene i Hamas-regjerin-

Israelere som følger med på tv-stasjonen til Hamas, Al-Aqsa TV, anslår det har vært en 150 prosents økning i religiøse tv-show etter krigen mellom Israel og Hamas i januar 2009. Et av de nye showene er rettet mot kvinner, med kvinnelige programledere. Kvinnene som deltar i programmet er alle fullstendig tildekket så bare øynene viser (niqab).

Når Al-Aqsa TV bruker bilder fra utenlandske tv-stasjoner blir utildekkede kvinnelige journalister manipulert bort. Her er en mannlig israelsk nyhetsoppleser fra Kanal 10 gjengitt, mens hans kvinnelige kollega Micky Haimovich er sløret ut.

gens religionsdepartement, har bekreftet til den arabiske avisen Al-Hayat (11. juli 2009) at hans departement kontroller 750 moskeer. Al-Hayat kunne rapportere at Hamas de siste månedene har tatt kontrollen over 11 moskeer fra den rivaliserende organisasjonen Islamsk Jihad. Hamas-kontrollerte moskeer blir ikke bare brukt til religiøse formål, men har også viktige sosiale, politiske og militære funksjoner. I moskeene blir palestinere rekruttert til Hamas sine væpnede styrker, og flere moskélokaler er blitt benyttet som våpenlager.

og sosiale arrangement er forstyrret av politirassiaer på grunn av "umoralsk" sang og musikk. I sommer har Hamas-myndighetene kjørt en sømmelighetskampanje, blant annet mot usømmelig klesdrakt for kvinner på strendene, turer og sosialarrangementer med kjønnsblanding og tyggegummi. Arabiske medier har rapportert at en kvinnelig palestinsk journalist ble arrestert av Hamaspoliti på stranden i Gaza. Hun ble anklaget for ikke å ha på seg muslimsk klesdrakt, for å være sammen med menn uten følge av sine egne familiemedlemmer og for å le høyt. Andre eksempler på islamisering er nye gatenavn med islamsk meningsinnhold og stenging av de viktigste markedsplassene på fredager, islams helligdag. Denne uken kom det meldinger fra Gaza-stripen om påbud om å bruke hijab for jenter som går på

Sømmelighet

Etter kuppet i juni 2007 har Hamas gradvis trappet opp sin kamp mot det islamistene ser på som uønsket oppførsel på offentlig sted. Det er rapportert om tilfeller hvor kvinner er tvunget til å bruke hijab, alkohol er konfiskert

I vår åpnet Hamas to nye finansinstitusjoner for å styrke sin økonomiske kontroll på Gazastripen. Så snart Nasjonal Islamsk Bank var i drift, oppfordret Hamas alle offentlig ansatte å flytte sine kontoer over i denne banken. Det ble også opprettet et forsikrings- og investeringsselskap som skal drive etter sharialoven. Samtidig har Hamas-avisen Felesteen trykket en fatwa (domsavsigelse fra religiøs autoritet) hvor forretningskontakt med banker som ikke følger islamsk lov blir erklært ulovlig. I muslimsk lov er det forbudt for finansinstitusjoner å ta rente. I andre fatwaer fra de siste månedene blir fedre forbudt å hindre sine sønner fra å delta i jihad og det blir erklært lovlig å stå opp når den palestinske nasjonalsangen blir spilt og vise respekt for palestinske nasjonalsymbol, "så lenge fedrelandet og nasjonalsangen ikke blir gjort til avguder". Dette var bare noen få eksempler på islamiseringen som pågår på Gaza-stripen. Hamas gjennomfører med overlegg tiltakene gradvis for ikke å vekke for store protester i befolkningen.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Benny Morris ut mot Kåre Willoch Tirsdag 18. august 2009

På grunnlag av min historiske forskning brygger Kåre Willoch opp noe som "i bunn og grunn" er "en løgn", skrev den israelske historikeprofessoren Kåre Willoch i VG 18. august.

Bakgrunn av Morten F. Rasmussen Verdens Gang trykket en helsides kommentar av den israelske historikeren Benny Morris, hvor han skrev at Kåre Willoch driver med propaganda (se faksmile). Morris er kjent som en av verdens fremste eksperter på historien omkring opprettelsen av Israel, og Willoch har sitert Morris' forskning i en årrekke. I følge Willoch er Morris en "fremragende forsker". Tillitsvalgte i MIFF har de siste par årene holdt Morris orientert om hvordan Willoch fremstiller forskningen hans. Morris har satt svært lite pris på det han har fått lese. Willoch bruker ham nemlig som sannhetsvitne for en historiefremstilling han er sterkt uenig i. MIFF har også prøvd å få til et møte mellom Willoch og Morris, i forbindelse med at Morris besøkte MIFFs israelskonferanse på Gardermoen i begynnelsen av juni. Willoch avslo invitasjonen. Han skulle nemlig delta på et annet arrangement "av denne art" samme måned, skrev han, og "Det får klare seg for mitt vedkommende denne forsommeren."

Willoch kritiserte MIFF

Men Willoch har flere ganger funnet tid til å kommentere kritikken fra Morris. I følge Willoch er denne basert på feile gjengivelser av Willochs uttalelser. Han har enda til hevdet at slike feilgjengivelser er et kjennetegn ved MIFFs "metoder" (Vårt Land 14. januar i år), noe som må kunne oppfattes som en anklage om at MIFF bevisst prøver å vil�lede. En slik anklage er spesielt alvorlig med tanke på at vi på dette tidspunktet hadde forelagt ham dokumentasjon som viste at dette ikke stemte. Vi hadde også tilbudt ham lydopptak fra et av hans egne foredrag. Han kommenterte aldri dette tilbudet, selv om han besvarte den e-posten hvor vi fremsatte det. Etter dette minnet vi Willoch på ny om den dokumentasjonen vi hadde sendt ham, og han burde dermed ha fått med seg at Morris er reelt uenig med ham. Men da Willoch besøkte Norge Idags sommerstevne i juni, gjentok han påstanden om at Morris' kritikk er basert på en gal gjengivelse av uttalelsene hans. Før Verdens Gang trykket artikkelen "Willochs løgner",

Redaksjon: Mikal Hem – Tlf.: 22 00 00 00

d e b a t t @ v g . n o

Historikere som spiller rent blir støtt av politisk misbruk av historieskrivning. Særlig provoserende er det for historikerne når forvrengningene påstås å være basert på ens eget arbeid. Kåre Willoch, tidligere statsminister og frittalende forsvarer av den palestinske sak, er en slik seriemisbruker. På en usannferdig måte henviser han til mitt arbeid om den arabisk-israelske konflikten for å finne støtte til egne påstander (og kaller meg «en fremragende israelsk historiker» på kjøpet). I en kronikk i VG 24.5.08 og i en tale i Skien 6.3.07 fastholdt Willoch at de palestinske FORFATTEREN: araberne ble dreBenny Morris er israelsk historiker. vet fra sine hjem av israelerne i 1948 med «uhyggelige massakrer». Massakrene var ment å «tvinge flest mulig palestinere til å forlate områder som jødiske ledere ønsket at Israel skulle ha», og var «systematisk planlagt». I Skien sa Willoch at «Morris’ teori er at de øverste jødiske lederne ville ha det slik». Disse massakrene forekom ifølge Willoch før de arabiske hærene invaderte Palestina 15. mai – underforstått ble de uskyldige palestinerne angrepet uten grunn, og araberne invaderte (berettiget) for å redde dem. Dette oppbrygget er i bunn og grunn en løgn – forsterket av bevisste utelatelser.

Massakre La meg forsøke å sette ting på plass. Ja, det var massakrer – og de ble begått av begge parter. Sionistene utførte faktisk flere massakrer enn araberne, fordi jødiske tropper i løpet av krigen i 1948 invaderte rundt 400 arabiske byer og landsbyer, mens de palestinske araberne ikke lyktes i å erobre en eneste jødisk bosetning, og de arabiske armeene tok bare rundt et dusin av dem. Alt i alt drepte sioniststyrkene 800900 arabiske sivile og krigsfanger med viten og vilje (i Deir Yassin i april 1948, i Lydda i juli, osv.) Arabiske styrker drepte rundt 200 jødiske sivile og krigsfanger (i Haifa – krigens første massakre – i desember 1947, i Etzionblokken i mai 1948, osv.) Massakrene bør sees i to sammenhenger – komparativt og historisk. I alle kriger begås det grusomheter, som alltid er forkastelige – og det samlede antallet massakrerte i 1948 var ekstremt lavt. Se på Srebrenica i Bosnia under krigene i Jugoslavia på 90-tallet, der serbere myrdet 8000–9000 fanger på én dag. Se på den spanske og den sudanske borgerkrigen. Og i 1948 oppsto massakrene i en

HER ER Akersgt. 55, Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo Fakturaadresse: Postboks 5, 3671 Notodden. TELEFON: 22 00 00 00 (Sentralbord: 07.30-22, lør. 08-22, søn. 16-22) VGs nettutgave ........ http://www.vg.no E-POST VG forbeholder seg retten til å formidle innsendte innlegg til VGs elektroniske nettutgave.

HÅNDTRYKK: Kåre

Willoch møtte Yasser Arafat på Vestbredden i 2004.

Foto: HUSSEIN HUSSEIN/AFP

krig araberne startet for å forhindre opprettelsen av en jødisk stat, og muligens for å utslette Palestinas jøder.

Flyktninger Mellom 5700 og 5800 israelere – nesten én prosent av den jødiske befolkningen – døde i kampene. Krigen etterfulgte årtier med antijødisk vold fra arabisk side, og ble utløst i strid med det internasjonale samfunnets vilje. 29. november 1947 godkjente FN et kompromiss basert på et delt Palestina med to stater, én jødisk og én arabisk. Sionistbevegelsen godtok denne resolusjonen, de palestinske araberne og de arabiske nabostatene avviste den. (Som i 1937 og igjen i 2000, avviste de palestinske araberne et forslag om en tostatsløsning.) Dagen etter angrep palestinsk milits jødiske mål. Men palestinerne ble nedkjempet, og 15. mai 1948 – dagen etter etableringen av staten Israel – invaderte armeene fra Egypt, Jordan og Syria. De ble også slått. Krigen skapte to flyktningproblemer. Rundt 700 000 palestinske arabere ble fortrengt fra sine hjem, de fleste dro til Vestbredden og Gaza-stripen, mens en mindre andel bosatte seg i Jordan, Egypt og Libanon.

Ikke systematisk Indirekte resulterte krigen også i ødeleggelsen av eldgamle jødiske samfunn i den arabiske verden (Egypt, Syria, Irak, Yemen osv.). De arabiske massene og myndighetene identifiserte «sine» jøder – for det meste ikkesionister – med det som hadde ram-

met Palestina. Mer enn 600 000 ble forflyttet, noen ganske enkelt utvist, de fleste skremt til å flykte av sine arabiske naboer. Disse jødiske flyktningene ble integrert, for det meste i Israel. Det ble ikke de arabiske flyktningene. Derfor lider verden fortsatt av et palestinsk flyktningproblem. Men tilbake til det palestinske flyktningproblemets opprinnelse – og Willochs forvrengning av historien. Det finnes ikke noe bevis for at sionistenes militære eller politiske ledelse beordret eller støttet massakrene i 1948. Derimot finnes det en hel del bevis for det motsatte. Massakrene ble fordømt av lederskapet (selv om det er riktig at de skyldige sjelden ble straffet). De oppsto sporadisk, ikke systematisk, på et lite antall steder (to dusin) og var hovedsakelig motivert av hevn, ikke sadisme etc.

Propaganda I noen landsbyer der massakrer fant sted ble innbyggerne fordrevet, i andre ble de værende. Det var generelt ingen sammenheng mellom massakre og fordrivning, selv om meldinger om grusomheter utvilsomt var en faktor i mange palestineres valg om å forlate sine hjem. Den viktigste årsaken til palestinernes flukt var krigen som var i anmarsj. De flyktende var redde for å bli rammet etter hvert som stadig nye områder av Palestina ble trukket inn i kampene. Mange forlot områder som var øremerket for den jødiske staten, fordi de

ikke ville leve under jødisk styre eller var redd for å bli stemplet som forrædere hvis de ble værende. Noen steder ble folk fordrevet av jødene (Lydda og Ramle), andre steder var det lokale arabiske ledere som rådet til eller beordret evakuering. Krigens kaos og de økonomiske forsakelsene spilte også en rolle. Mot slutten av 30-tallet og begynnelsen av 40-tallet hadde noen nøkkelpersoner i sionistbevegelsen lekt med tanken om å forflytte arabere. Bakteppet var arabiske trusler om forvisning av jødene bosatt i Palestina – Yishuv – og holocaust som var i ferd med å utspille seg i Europa. Men ideen ble aldri bevegelsens policy. Og ingen slik plan eller politikk ble implementert i 1947–1948. Israel Galili, sionistbevegelsens nest øverste politiske leder og sjef for Haganah-militsen, forbød faktisk forvisninger og instruerte alle enheter om å respektere liv og eiendom til araberne i den kommende staten. Det var så sent som 24. mars 1948 – fire måneder inn i borgerkrigen. Ting endret seg neste måned, da suksessen til palestinsk milits truet Yishuvs eksistens og den panarabiske invasjonen truet. Da bredte det seg en stemning for forflytning. Men de fleste innbyggerne i byene og landsbyene rømte da krigen kom til nabolaget. Utvisning ble aldri gjeldende politikk – derfor har Israel i dag en minoritet på 1,3 millioner arabere (20 prosent av landets befolkning). Det Willoch formidler er propaganda. Lesere som er interessert i hva som virkelig hendte, bør vende seg til andre.

Replikk: 1500 tegn inkl. mellomrom

Tusentipset ................................... 2200@vg.no Redaksjonen....................... redaksjonen@vg.no Ansv.red. Bernt Olufsen ...... bernt.olufsen@vg.no

LONDON-REDAKSJONEN Tlf.: 00 44 207 289 5642. Mobil: 00 44 75 35 33 42 21 / 905 49 050

KONTORTID Eksped.: ..................... man.-fre. kl. 08.00-16.00 Redaksjon:..................................... hele døgnet

NEW YORK-REDAKSJONEN Tlf.: 001 212 628 2606, faks: 001 212 628 2607. Mobil: 001 646 662 4033.

BERLIN-REDAKSJONEN Tlf.: 00 4930 8950 4606, mobil: 924 58 181 E-post: hans.hansson@vg.no

PARIS-REDAKSJONEN Tlf. 0033 1 463 48819, mobil: 905 48 964 E-post: lars.hakon.gronning@vg.no

ble avisen forelagt dokumentasjon som motbeviser Willochs påstander om at han er feil gjengitt. Vi må derfor kunne håpe at vi slipper flere unnamanøvrer fra Kåre Willochs side. Heretter bør han konsentrere seg om sak, i stedet for å rette usaklige angrep mot MIFF og MIFFs tillitsvalgte.

Det Willoch formidler er propaganda.

Willochs løgner

innlegg Av Benny Morris

Hovedinnlegg: 4000 tegn inkl. mellomrom.

� � Den israelske historikeren Benny Morris mener han er misbrukt av Kåre Willoch.

39 39

STOCKHOLM-REDAKSJONEN Tlf.: 00 46 8 624 0846 - Faks: 00 46 86 24 08 46. Mobil: 00 46 70 48 06 648 / 905 48 955 E-post: jacob.lund@vg.no

KRISTIANSAND-REDAKSJONEN Tlf.: 38 12 80 50 - Faks: 38 02 55 28 Gyldenløvesgt. 2B, Postboks 491, 4601 Kristiansand.

BERGEN-REDAKSJONEN Tlf.: 55 90 04 00 - Faks: 55 90 06 41 O. J. Brochs gate 12, 5006 Bergen,

SKIEN-REDAKSJONEN Tlf.: 35 53 40 40 - Faks: 35 53 40 44 Nedre Hjellegate 2, 3724 Skien.

FREDRIKSTAD-REDAKSJONEN Tlf.: 69 31 80 80 - Faks: 69 31 80 85 Stortorget 5-7, Postboks 331, 1601 Fredrikstad.

STAVANGER-REDAKSJONEN Tlf.: 51 53 40 40 - Faks: 51 53 40 43 Havneringen 61, 4006 Stavanger.

Kåre Willochs svar til Benny Morris Kåre Willoch svarte på kritikken fra Benny Morris i et innlegg i VG 24. august. Den tidligere statsministeren mener Morris prøver å slippe å erkjenne "den dystre sannheten" ved å beskylde ham for løgn. - Morris har ingen grunn

til å bli forarget over at andre trekker andre konklusjoner av det han avslører, enn han selv er villig til, skrev Willoch. - Så lenge Israel nekter å erkjenne sine forbrytelser mot palestinerne, vedlikeholder de en følelsesmessig barriere mot

TROMSØ-REDAKSJONEN Tlf.: 77 60 66 00 - Faks: 77 65 89 64 Grønnegt. 32, Boks 952, 9260 Tromsø. TRONDHEIM-REDAKSJONEN Tlf.: 73 51 20 00 - Faks: 73 53 39 90 Fjordgt. 82, 7010 Trondheim ÅLESUND-REDAKSJONEN Tlf.: 70 10 43 30 - Faks: 70 12 55 75 Storgaten 25, Postboks 661, 6002 Ålesund.

gjensidig forståelse mellom de to folk. De langt mer groteske forbrytelser som jødefolket selv er blitt utsatt for må ikke hindre at man innser palestinernes behov for oppreisning, som forutsetning for en varig fred, argumenterer Willoch.

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Venstresiden burde støtte bosetninger

B’Tselem kritiserer Goldstone og UNHRC

Den israelske organisasjonen B’Tselem, som følger med på menneskerettighetssituasjonen for palestinere i områder som Israel kontrollerer, rykker ut med kritikk mot Goldstone-rapporten og FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC). - UNHRC tar feil i sine mest alvorlige anklager mot Israel, sier Jessica Montell, direktør i B’Tselem. Hun avviser at IDF med overlegg angrep sivilbefolkningen i stedet for Hamas. Hun kritiserer også Goldstonerapporten for å tone kraftig ned Hamas-strategien som utnyttet sivile under kamphandlingene. - Det er ikke noe tvil om at UNHRC, som gav oppdraget til Goldstone, er opphengt i Israel på en upassende og uproporsjonal måte, sier Montell til Jerusalem Post. - UNHRC er en politisk organisasjon med diplomater, ikke eksperter på menneskerettigheter. Det betyr at stormaktene aldri vil bli gransket slik de små stater blir. Kina, Russland og USA vil aldri få granskningskomiteer, uavhengig av hvordan deres forbrytelser står i forhold til israelske forbrytelser, sier Montell. B’Tselem tror Israel kunne unngått Goldstonerapporten dersom israelske myndigheter hadde startet etterforskning av påståtte brudd mot krigens lover like etter operasjonen var avsluttet i midten av januar. - Israel har bare seg selv å takke for at UNHRC må fortelle dem de skulle gjort for åtte måneder siden, sier Montell. 30. september 2009 Conrad Myrland

Hamas lærer barn å drepe jøder

- Vi ønsker å slakte jødene slik at de vil bli utvist fra vårt land, sa bjørnefiguren Nassur på barnetvprogrammet til Hamas 22. september. Fredag 9. oktober 2009 Conrad Myrland

Carlo Strenger underviser i psykologi ved Tel Aviv universitet. (Foto: Fra Strengers nettside)

Hvorfor forsvant venstresiden? Den israelske psykologprofessoren Carlo Strenger tror han vet hvorfor den israelske venstresiden har forsvunnet. Av Conrad Myrland - Venstresiden er oppløst fordi den ikke klarte å gi et realistisk bilde av konflikten med palestinerne. Dens ideologiske grunnlag var basert på en enkel forutsetning: Dersom vi tilbyr palestinerne en stat på områdene vi okkuperte i 1967, vil det bli "fred nå", skriver Strenger i en artikkel i Ha'aretz (14. august 2009). Det viste seg at det ikke var så enkelt. Da de palestinske myndighetene fikk kontroll over sitt eget skolesystem, startet hatopplæringen mot Israel spesielt og jøder generelt. Selvmordsbombene på midten av 1990-tallet ble ikke stanset av Yasser Arafat. Til slutt kom den andre intifadaen.

Burde ha innrømmet feil

- Venstresiden i Israel skulle ha innrømmet at de tok feil i sine spådommer, skriver Strenger. Han mener de burde sagt noe slikt som dette: "Vi undervurderte hvor kompleks situasjonen er. Vi forstod ikke at palestinerne ikke var klar til å oppgi rett til å vende tilbake og vi undervurderte hvor mye morderisk sinne det var mot Israel. Vi tror fortsatt at vi må avslutte okkupasjonen så raskt som mulig, men vi må se fakta i øynene." Venstresiden gjorde ingen innrømmelser, men la ansvaret for palestinernes handlinger ensidig på Israels skuldre: Selvmordsbombene kom fordi Israel forsinket Oslo-prosessen, fredsprosessen brøt sammen fordi Ehud Barak ikke gjorde nok innrømmelser, den andre intifadaen startet på grunn av Ariel Sharons besøk på Tempelplassen, Hamas kom til makten fordi Israel samarbeidet for mye med Fatah osv. (Det samme hørte vi fra venstresiden i Norge.)

Legge ansvaret på andre

Psykologprofessoren kaller en slik tenkning for "venstresidens

standard forklaringssystem" (VSF). Det grunnleggende prinsipp i VSF er enkelt: Du skal alltid forsvare den underlegne part, spesielt når den ikke er vestlig, og alltid anklage vestlige makter, helst USA og deres allierte, for hva de underlegne gjør. Alt aggressivt eller ødeleggende som en ikke-vestlig gruppe gjør må bli forklart med vestlig dominans eller undertrykkelse. VSF bygger på veldig tvilsom psykologi, mener Strenger. Det forutsetter at hvis man bare er snill mot folk, så vil alle konflikter forsvinne. Det ser ganske enkelt bort fra menneskets begjær etter dominans, makt og et trossystem som gir dem selvrespekt. VSF bygger på at ikkevestlige grupper ikke har noen selvstendig vilje, at alt de gjør, føler eller ønsker seg bare er en reaksjon på Vesten. I virkeligheten har ikke venstresiden respekt for ikke-vestlige grupper, når de ikke holder dem ansvarlig for sine handlinger. Palestinere som Strenger har snakket med, føler den israelske høyresiden respekterer dem mer enn venstresiden, fordi venstresiden alltid tror de vet best hva palestinerne egentlig ønsker.

Hold palestinerne ansvarlig

Strenger personlig mener fortsatt at Israels okkupasjon av Vestbredden har vært en feil helt fra begynnelsen, og mener den bør avsluttes så raskt som mulig. Samtidig er han ikke blind for alle de feil palestinerne har gjort i løpet av de siste 42 årene. - Venstresiden bør gi palestinerne den respekten at de holder palestinerne ansvarlig for sine handlinger, understreker Strenger. Dersom venstresiden skal vinne framgang, konkluderer psykologiprofessoren, hjelper det den ikke å bli grønnere eller mer sosialistisk - den må gi israelerne et realistisk bilde av virkeligheten og en handlingsplan som er mer intelligent enn høyresidens påstand om at konflikten ikke kan løses, bare håndteres.

Den israelske venstresiden burde gå åpent ut med støtte til bygging i bosetninger, mener den høyreorienterte skribenten Michael Freund. - Det er fortsatt utvidelse av de jødiske samfunnene i Judea og Samaria som gir størst sjanse for å oppnå en langvarig, bærekraftig fred mellom israelere og palestinere, skriver Freund. Mer bosetninger kan bety mer fred, og det er derfor han mener venstresiden bør støtte dem. Freund mener logikken er ganske enkel. De siste 16 årene har palestinerne avvist å inngå

noen endelig avtale, fordi de vet at det internasjonale samfunnet vil presse Israel til å gjøre stadig større innrømmelser jo lengre tid som går. Det som best kan få palestinerne til å forstå at tiden ikke er på deres side, er at Israel tar kontroll over nye områder på Vestbredden, mener Freund. Personlig mener han det er riktig med jødisk utbygging i Judea og Samaria fordi Gud har lovet dette området til jødene. Han ønsker ikke at Israel skal oppgi kontrollen over området, og han tror ikke at palestinerne virkelig er interessert i fred. Torsdag 13. august 2009 Conrad Myrland

Forskjell på Øst-Jerusalem og Vestbredden Kongress-medlem Steny Hoyer, som leder demokratenes majoritetsgruppe på Capitol Hill, mener det er forskjell på israelsk bygging i Jerusalem og på Vestbredden. - Jeg mener det er en vesentlig forskjell mellom Vestbredden og selve Jerusalem, som er en integrert by, som er et hele. Mitt syn er at den vil forbli et hele, og derfor - jeg vil ikke for-

utsi sluttløsningen - men jeg tror ikke deling av Jerusalem er et sannsynlig resultat. Jeg tror ikke det vil skje, sier Hoyer til Jerusalem Post. Hoyer mener PA-formann Mahmoud Abbas bør starte forhandlinger med statsminister Benjamin Netanyahu uten forhåndsbetingelser. Tirsdag 11. august 2009 Conrad Myrland

Benjamin Netanyahu og Gordon Brown håndhilser utenfor Downing Street 10. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

- Bosetningene ikke årsak til konflikten - Bosetningene er et spørsmål om landområder som kan bli løst i forhandlinger med palestinerne, men palestinernes avvisning av å anerkjenne Israel som nasjonalhjem for det jødiske folk er et kjerneproblem som hindrer en fredsavtale, sa statsminister Benjamin Netanyahu til sin britiske kollega Gordon Brown tirsdag.

Tilbakemelding på www.israelpakken.no

Hei! Vi har nå mottatt Israel pakken, og er veldig fornøyde. Gøy å smake på forskjellige produkter som vi ikke har i Norge. Var også koselig med skjerfet, nøkkelringen og magneten. Tusen takk! Mvh. Torhild Madland

Bosetninger er ikke årsaken til konflikten mellom israelere og arabere, men et resultat av den, påpekte Netanyahu. Konflikten var langvarig og blodig lenge før Israel fikk kontroll over Vestbredden i 1967. - Vi vil gjenta denne ”sannheten” inntil den ”drypper inn” hos folk, sa Netanyahu til israelske journalister etter møtet. Onsdag 26. august 2009 Conrad Myrland

Vet du hva som skjedde 26. oktober 1942? Sjekk www.team4you.info så vet du det.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Jødisk mann skadet i skyteangrep på Vestbredden

Det ble opprettet luftbro for å hente irakiske jøder hjem til Israel. Jødene fra de arabiske land måtte etterlate seg verdier av mye større verdi enn palestinerne etterlot i Israel. (Foto: GPO)

Jødisk ”nakba” i arabiske land flyktninger fra arabiske land som ”Nakba” er den betegnelsen argument, kanskje for ikke å palestinerne bruker på det som et fornærme de arabiske land man skjedde da Israel ble opprettet håper å kunne inngå fred med. i 1948 og ca. 700.000 arabere Ada Aharoni flyktet fra det som ble Israel. Vi har tidligere fortalt om professor Ada Aharoni, leder for Ordet betyr ”katastrofen”. Av Odd Myrland Det som gjør at det ennå er en katastrofe, over 60 år etterpå, er at araberne har valgt å holde palestinerne i leirer i over 60 år. Alle andre flyktningegrupper fra den tiden – og det er mange – har for lengst fått en normal situasjon ved å bygge opp et nytt liv der de kom. Det gjelder ikke minst jøder fra mange land, både de som flyktet til Israel og til andre land. Palestinerne og deres utallige støttespillere har lykkes i å framstille palestinernes flukt i 1948 som noe helt ekstra og verre enn alt annet, selv om det i utgangspunktet var et enklere flyktningeproblem enn mange andre: Araberne (som siden har begynt å kalle seg palestinere) flyktet noen få mil innen samme språkog kulturområde. Når jøder har flyktet, har de som regel måttet lære et nytt språk og gjennomgå en sterk omstilling. Det gjelder mange andre flyktningegrupper også. MIFF har i mange år hevdet at det palestinske flyktningeproblemet må ses på – og løses – nøyaktig likt alle de andre flyktningeproblemene fra 1940tallet, og særlig at det må ses i sammenheng med jødene fra arabiske land. Se f. eks. artikkelen Med rett til landet på miff.no. Fra israelsk hold har vi sett en tilsvarende argumentasjon av og til. Se f. eks. Amos Oz i et intervju med Vårt Land i 2005 på miff. no. Men generelt har Israel vært forsiktig med å bruke jødiske

Verdenskongressen for jøder fra Egypt. Hun har et innlegg på Ynetnews.com (Yediot Aharonot) 10. juli 2009 under overskriften Hva med den jødiske nakba? Der går hun inn for at Israel og Israels venner skal legge mye større vekt enn de fleste gjør på nettopp det faktum at ca. 900.000 jøder ble fordrevet fra arabiske land. De etterlot seg eiendommer ”av mye større verdi” enn palestinerne etterlot i Israel, noe som ifølge Aharoni er dokumentert av Den internasjonale domstolen i Haag. Aharoni forteller at hun la fram disse faktaene under et kurs hun holdt på et universitet i Pennsylvania, USA. Der fikk hun en interessant tilbakemelding fra lederen for den palestinske studentgruppen. Han følte at fortellingen om at også jødene er jaget fra land hvor deres slekt i mange tilfeller har bodd i århundrer og årtusener, viser at palestinerne ikke er de eneste som har lidd i denne konflikten. Det redder hans egen verdighet som palestinsk flyktning at også jøder er flyktninger. Han visste ikke at jødiske flyktninger fra arabiske land og deres etterkommere utgjør nesten halvparten av den jødiske befolkningen i Israel. [I tillegg kommer de jødene som er flyktninger fra Iran og andre muslimske land.] Han mener at det vil gjøre det mulig for israelere og palestinere å gå videre mot en virkelig fred. I tilknytning til Aharonis artikkel er det en debatt med 70 inn-

legg. Noen få punkter fra denne debatten, fritt gjengitt: Det er naivt å tro at araberne vil endre holdning fordi noen minner dem på den uretten de har begått. De har massakrert jøder i mange land lenge før Israel ble opprettet. Min familie mistet mitt land (Tunisia) etter å ha bodd der i 2000 år. Grunnen til konflikten er at islam vil ha alle land, og islam kan ikke trekke seg tilbake fra land som en gang har vært muslimsk. Jødene har også vært undertrykt i Palestina under muslimsk styre. Det vil nok ikke nytte noe særlig overfor araberne å fortelle om jødenes skjebne i arabiske land. De behandler minoriteter på samme måten ennå, og synes det er helt i orden. Men overfor Vesten er det viktige opplysninger. Vesten har latt seg lure at araberne og venstresiden. EU og akademikere i Europa og Amerika trenger å høre dette. En tysker skriver at etter 2. verdenskrig var det omtrent 50 millioner flyktninger. Tyskland alene hadde 16 millioner. Ingen av dem har hatt noen ”rett til å vende tilbake” etter 60 år. Mange av de araberne som flyktet i 1948, dro frivillig for å unngå krigshandlinger. Noen flyktet til tross for at de lokale jødene bad dem bli, blant annet i Haifa. Ca. 120.000 araberne ble værende i det som ble Israel. Men hva skjedde med jødene som bodde i områder i Palestina som kom under arabisk kontroll? Hver eneste en ble enten drept eller utvist. Noen vil gi jødene fra arabiske land en ”rett til å vende tilbake”. Men forholdene for minoriteter i arabiske land er ikke slik at det er noe verdig å vende tilbake til. Noen er inne på at Israel ønsket jødene i arabiske land til Israel. Det er påstått, men ikke bevist, at

israelske agenter stod bak bombeangrep mot jøder i Irak for å få dem til å dra. En debattant svarer at hans jødiske familie i Irak, og alle jøder derfra som han kjenner, ikke trengte noen overtalelse da den irakiske regjeringen sparket alle jødiske funksjonærer, begynte forberedelser til å ta eiendeler og statsborgerskap fra jøder og henrettet ledende jøder. Noen innsendere framholder at da jødene fra arabiske land kom til Israel, ble de behandlet ”som dritt”, nærmest som mindreverdige mennesker. Det skapte mye bitterhet. Men, skriver en, tross alle klager hadde de orientalske jødene aldri noe ønske om å bytte med dem som ble værende, for eksempel i Irak under Saddam Hussein. [Derfor har da heller praktisk talt ingen reist tilbake til Irak eller andre arabiske land, med et visst unntak for Marokko.]

Ren arabisk rasisme

[Vår kommentar: Det er riktig at jødene fra arabiske land opplevde måten de ble behandlet på i Israel av europeiske jøder som rasistisk, og mange vil si at de hadde mange gode poenger. Det var den store fortjenesten til Menahem Begin, som ble statsminister i Israel i 1977, at han langt på vei brakte de ”orientalske” inn som fullverdige medlemmer av samfunnet. Fremdeles er det ulikheter mellom europeiske og orientalske jøder. Men over 20 % av ekteskapene er på tvers av denne grensen.] Arabiske landsbyer i Palestina under krigen i 1948 ble brukt av arabiske militser til å infiltrere Israel og som base for angrep mot sivile. Derfor måtte jødene angripe dem. Jødene i arabiske land truet ingen. At de likevel ble angrepet, er ren, arabiske rasisme.

En jødisk mann fra bosetningen Kida ble moderat skadet da en eller flere palestinere skjøt mot bilen hans på Vestbredden tirsdag kveld. Mannen fikk skader i armen og ble fraktet til sykehus i Jerusalem med helikopter. - Angrepet er et direkte resultat av at kontrollposter er fjernet. Ved et mirakel ble mannen bare skadet [og ikke drept], sier Avi Ro’eh, ordfører for Binyamin-regionen. - En sikkerhetspolitikk må ikke stole på mirakler, la Ro’eh til. Han sier dette var det fjerde skyteangrepet i området på like mange måneder. Tidligere på dagen ble det kastet stein mot en israelsk bil i Betlehem-området. Ingen ble skadet i angrepet, men bilen fikk noen skader. 30. september 2009 Conrad Myrland

- Hizbollah vil sende små soldatgrupper inn i Israel

- I neste krig vil Hizbollah sannsynligvis sende hundrevis av smågrupper på 4-5 soldater, væpnet med panservern-raketter og angrepsrifler, inn i Galilea, skriver oberstløytnant Robi Sandman i det militærfaglige tidsskriftet Ma’arahot. Sandman kommer med denne forutsigelsen i en artikkel hvor han sammenligner Hizbollah og IDF under krigen i 2006. Israelske toppoffiserer mener Hizbollah var bedre enn IDF på etterretning, strategi og motivasjon. Sandman er heller ikke optimistisk når det gjelder IDFs innsats i neste krig. ”Vi må forstå at IDF, med den nåværende struktur, ikke kan gi noe svar på den utrolig velutstyrte styrken som vokser fram for å ødelegge staten Israel,” skriver Sandman. Han anbefaler at IDF umiddelbart etablerer små patruljetropper som kan slå tilbake mot trussel fra slike små terrorceller. 29. september 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

Egyptisk mediegruppe går til full Israel-boikott

Med 9 mot 6 stemmer har styret i den egyptiske mediegruppen Al-Ahram vedtatt full boikott av Israel og israelere i alle stillinger. Journalister vil bli nektet å møte israelere, og vil bli nektet å delta i arrangementer hvor israelere står på deltakerlisten, rapporterer den arabiske London-avisen A Sharq al Awsat. Israelere får heller ikke komme inn i Al-Ahrams kontorlokaler. Forbudet gjelder også israelske diplomater bosatt i Egypt. Det som umiddelbart utløste styrevedtaket, skal ha vært et møte mellom Hala Moustafa, den kvinnelige redaktøren for Al-Ahrams Demokrati-magasin, og Shalom Cohen, Israels ambassadør i Egypt, tidligere denne måneden. Al-Ahram har alltid støttet dialog og er motstander av diskriminering, inkludert diskriminering av Israel, sier en redaktør i AlAhrams hovedavis. Men etter at Israel har ”gått imot fred og valgt en ekstremistregjering som står imot fred og støtter drap og ødeleggelse” har mediegruppen endret syn. - Al-Ahram vil arbeide for å forhindre ”normalisering” og kontakt med israelere inntil man når en varig og rettferdig fred, ”som betyr Israels tilbaketrekning fra de okkuperte områder”, sier redaktøren. Al-Ahram-gruppen blir regnet som en av de mest innflytelsesrike mediegruppene i Egypt. Avisene som gruppen utgir blir sett på som offisielle talerør for president Hosni Mubaraks regime.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Ahmadinejad har ingen jødiske røtter - Irans president Mahmoud Ahmadinejad har jødisk opphav, skrev den britiske avisen The Daily Telegraph i begynnelsen av oktober. Av Conrad Myrland

urjian, er ikke nødvendigvis et jødisk navn. - Sabour betyr ikke jødisk bønnesjal på persisk. I tillegg er ikke Sabourjian et velkjent jødisk navn, sier professor David Yeroshalmi, forfatter av boken The Jews of Iran in the 19th century.

Dette blir avvist av Iran-eksperten Meir Javedanfar i en artikkel i The Guardian. Han nevner flere argumenter som utelukker påstanden til The Daily Telegraph. 1. Det gamle familienavnet til Ahmadinejad-familien, Sabo-

2. Navnet Sabourjian, som faren til Ahmadinejad hadde som etternavn frem til 1957, antyder at familien hadde bakgrunn fra teppeproduksjon, et yrke som ikke er typisk for jøder i Iran. Ahmadinejads far var en religiøs sjia-muslim som under-

viste i Koranen både før og etter at Ahmadinejad ble født. 3. Ahmadinejads mor er en Seyyede, en tittel som blir gitt til en kvinne som er i direkte blodlinje fra profeten Muhammad. Man må bli født som Seyyede, tittelen blir aldri gitt til hvem som helst, og langt mindre til konvertitter. Dette gjør det umulig for Ahmadinjeads mor å ha vært en jøde, konkluderer Javedanfar. Ahmadinejads far valgte å gjennomføre en navneendring av sosiale hensyn, etter at familien flyttet til storbyen Teheran, mener Javedanfar.

Flertall for Shalit-avtale i regjeringen En undersøkelse blant medlemmer i Benjamin Netanyahus høyreorienterte regjering viser overraskende stor villighet til å gjennomføre en fangeutveksling med Gilad Shalit og hundrevis av palestinske fanger. I den forrige sentrumvenstre regjeringen til Ehud Olmert ble en slik fangeutveksling nedstemt. - Vi må gjøre alt som er mulig for å sikre at Gilad Shalit kommer hjem frisk og rask, sier innenriksminister Eli Yishai, som også er leder av Shas-partiet, til Jerusalem Post. Utenriksminister Avigdor Lieberman har antydet at hans parti også vil stemme for en fangeutveksling. Til og med diaspora-minister Yuli Edelstein, som blir regnet for det mest høyreorienterte regjeringsmedlemmet fra Likud, har antydet vilje til å stemme for en fangeutveksling.

Shalits videohilsen

29. september 2009 Conrad Myrland

- Rakettene nærmer seg

Israelerne som bor i kibbutzer og tettsteder rundt Gaza-stripen opplevde en spent Jom Kippur-feiring mandag. Tre Kassam-raketter slo ned på israelsk side. Israelske luftstyrker rammet en rakettrampe med en Kassam-rakett som var klar til å bli avfyrt, opplyser IDF. - Det er ikke massive angrep, men Kassam-raketter og granater kommer nærmere og nærmere der folk bor, sier David Buskila, ordfører i Sderot. 29. september 2009 Conrad Myrland

Gilad Shalit i videoopptaket som Hamas frigjorde fredag 2. oktober.

Dette nye satelittbildet av Genesaretsjøen er levert av NASA.

- Genesaretsjøen ser nesten full ut fra verdensrommet - Fra verdensrommet ser den blå og rolig ut, nesten full, men det er sannsynligvis ingen i Israel som ikke vet at situasjonen for Genesaretsjøen er kritisk, skri-

ver Yedioth Aharontoh. 21. september var vannstanden 214,16 meter under havnivå, mer enn fem meter lavere enn det den i det minste burde være.

- Kanskje de som har tatt bildet er nærmere Gud og kan spørre ham om å sende oss noe regn, skriver en journalist i den israelske storavisen.

Første helg i oktober fikk det israelske folket for første gang se videobilder av Gilad Shalit etter at han ble kidnappet av Hamas i juni 2006. Videoen innledes med at Shalit presenterer seg og viser fram en palestinsk avis trykket 14. september 2009. - Jeg håper at den nåværende administrasjon, ledet av Benjamin Netanyahu, ikke vil kaste bort muligheten for å få til en avtale, slik at jeg endelig kan få oppfylt min drøm og bli løslatt, sier Shalit. Videoen avsluttes med en hilsen til Shalits familie. - Jeg vil fortelle at jeg føler meg frisk og at Hamas-soldatene [mujahideenen til Iz al-Din al-Qassam brigadene] behandler meg fantastisk, avslutter Shalit. I bytte mot videohilsenen løslot israelske myndigheter 20 palestinske kvinner.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Anja Øverdahls krigsminner Anja Øverdahl har gitt oss noen svært verdifulle og personlige skildringer fra sitt liv som krigsflyktning i Sovjetunionen under andre verdenskrig.

ventet jødene der. I ettertid er Øverdahl takknemlig for at faren ikke bøyde av for morens ønske i dette tilfellet. Nesten alle deres slektninger som hadde blitt igjen i Krakow-området ble drept i nazistenes utryddelsesleirer. Kommunistene belønnet polakker som nektet statsborgerskap med togreise østover - til arbeidsleirer i Sibir. Anjas familie ble sendt til Korosteljovka, hvor de overlevde en vinter med hardt arbeid og under svært tøffe forhold. Sommeren 1941 gikk NaziTyskland til angrep på Sovjetunionen, og dermed ble ikke polakkene lenger sett på som "upålitelige element". Alle kunne forlate arbeidsleiren, men måtte holde seg innenfor Sovjetunionens Asia-område.

Av Conrad Myrland Boken "Hitler, Stalin og lille Anja" handler veldig lite om Hitler, Stalin og de store begivenhetene i krigsårene, men desto mer om lille Anja, hennes foreldre og et svært rikt persongalleri som stod lille Anja nær. Øverdahl innleder sin bok med interessante skildringer av det jødiske livet i Krakow i årene før krigen. Hun bruker ikke bare egne opplevelser, men gjenforteller også en mengde historier som hun har hørt fra andre. Foreldrene til Anja var sekulære jøder. For lesere som er ukjent med jødisk tro og liv, er det lærerikt å lese om familiens forhold til andre slektninger som var mer eller mindre religiøse.

Krigen gjorde Anja voksen

Uhyret Hitler

Da tyskerne invaderte Tsjekkoslovakia fikk lille Anja krigen inn på kroppen for første gang. Familien åpnet huset for en av de mange jødiske flyktningene, og for første gang oppfattet småjenta noe om "en mann som hette Hitler og var et uhyre". Lille Anja og hennes venninne bestemte seg for å forgifte ham. "Planen besto i å koke en hurtigvoksende gift, putte den i sjokolade og sende den til Hitler. (…) Dessverre ble attentatet aldri realisert!" skriver Øverdahl.

Pogromer i Polen

I Polen møtte Øverdahl fiendskap mot jøder både før og etter krigen. Allerede før nazistene gjorde sitt inntog, opplevde lille Anja en rasende polsk folkemengde som knuste et jødisk-eid parfymeri. "I Polen var det nærmest en tradisjon at når livet ble vanskeligere enn vanlig, ble skylden for det lagt på den jødiske minoriteten." Også etter krigen - etter at nazistenes utryddelsesprogram av jøder var godt kjent - fortsatte antisemittiske polakker sin forfølgelse av jøder. Armia Krajowa (Landets Arme) "fortsatte å gå i tyskernes spor med å fyre opp under den antisemittismen som fortsatt blomstret i Polen, og iscenesatte større og mindre pogromer på de få jøder som

Bok: Hitler, Stalin og lille Anja | Forfatter: Anja Øverdahl | Forlag: Aktive Fredsforslag | Utgitt i år 2009. var igjen etter utryddelsen." For å unngå forfølgelsen måtte Anja og hennes mor oppføre seg som troende katolikker og nekte sin jødiske arv. Da Anja og moren kom på døren til sitt barndomshjem ble de møtt av en voldsomt fiendtlig polakk som fortalte dem at jøder ikke hadde mer der å gjøre og slo døren igjen foran nesen deres. I Norge, hvor hun har bodd i siste halvdel av sitt liv, har Øverdahl aldri følt seg verken truet eller uønsket. "Men fortsatt, ved mange anledninger, oppdager jeg min mangel på og savn av tilhørighet. Disse oppdagelsene resulterer i at selv om jeg er velsignet med mange kjærlige venner, og mine norske barn og barnebarn, innerst inne føler jeg meg iblant feilplassert.. Men hvor den "rette" plassen skulle være, aner jeg ikke…", skriver Øverdahl.

Sendt i arbeidsleir

Hoveddelen av Øverdahls bok skildrer familiens flukt østover.

Reisen begynte allerede 1. september 1939, dagen da Anja egentlig skulle begynt i andre klasse i polsk skole - og dagen da nazistene angrep Polen. I motsatt retning kom Stalins tropper, og de sørøstlige delene av Polen kom raskt under kontroll av ukrainere. Anja måtte gå første klasse om igjen på en ukrainsk skole i byen Lwow, og fikk første smaken på det kommunistiske skolesystem. Sommeren 1940 ville de sovjetiske myndighetene gi statsborgerskap til alle polakker som var bosatt i den østlige delen av Polen. De som egentlig tilhørte den vestlige delen kunne også få statsborgerskap, eller vende tilbake til Vest-Polen som nazistene okkuperte. For Anjas far var begge alternativer utelukket. Han var en helhjertet motstander av kommunismen og forstod hva som truet med nazistene. Anjas mor lengtet sårt til familien og ville gjerne dra tilbake til Krakow. Hun ante ikke hvilke redsler som

Israelsk vitenskapskvinne vant kjemipris Den israelske kjemiprofessoren Ada Yonath fra Weizmann-instituttet ble årets vinner av nobelprisen i kjemi. Yonath vant prisen sammen med to amerikanske kje-

mikere. Deres forskning på ribosomer, som produserer protein i celler, har bidratt til en større forståelse av biologisk liv og bidratt i

utvikling av ny medisinering for forskjellige sykdommer. - Dette er første gang en forsker ved Weizmann-instituttet har fått en nobelpris, og jeg er

Anjas familie satte etter hvert kurs mot Djambul i Kazakstan. Alle togreisene i Sovjetunionen tok flere uker i svært kummerlige forhold. Hverdagslivet i Djambul blir beskrevet i detaljer som røper Anjas rike hukommelse. Her opplevde hun at faren måtte gi tapt for tuberkulose-sykdommen og morens endeløse slit for å få endene til å møtes. Her opplevde hun sine egne sorger og gleder små og store. Her opplevde hun å bli voksen - alt for tidlig. Anja hadde vært "et overbeskyttet og bortskjemt enebarn". Krigen, arbeidsleiren, redslene gjorde noe med henne. "Nå går hun milevis i brennende sol eller i bitende kulde for å levere mat til sin syke far, og ett år senere til sin mor. Hun trosser alle farer og kommer seg alle de kilometerne til skolen, fungerer som mors rådgiver, sitter sammen med henne om kveldene og strikker gensere av skitten ull, er evig lei seg fordi at hun vokser ut av sine klær, protesterer ikke da hennes eneste leke blir solgt for å skaffe mat til familien." Når Anja Øverdahl ser seg tilbake får hun stor respekt for den jenta som krigen formet henne til å bli. "[Jeg føler at jeg] ikke har rett til å svikte henne. Det vil si, tror jeg, at jeg må prøve å være like modig, tolerant, tjenestevillig o.s.v. som hun var den gang. Men selvfølgelig, det lykkes ikke bestandig."

glad for din suksess, sa Shimon Peres i sin gratulasjonshilsen til Yonath. Hun er den første kvinnen som mottar nobelprisen i kjemi siden 1964.

- Det går nedover med zionistregimet

Irans forsvarsminister Ahmad Vahidi advarte mandag Israel mot å angripe Iran. - Vi ser ikke for oss et angrep fra det zionistiske regimet, men hvis det skjer, er det ikke tvil om at det vil fremskyne regimets siste åndedrag, og gjøre livet slutt raskere, skal Vahidi ha sagt ifølge den statlige radiostasjonen IRIB. - Det går nedoverbakke med zionistregimet, la Vahidi til. Øverstkommanderende for Irans væpnede styrker, Hassan Firouzabadi, omtalte Israel som en ”papirtiger”. 29. september 2009 Conrad Myrland

Plutselig støtter Israel USAs sanksjoner

Frem til for noen få uker siden uttrykte israelske ledere stor skepsis til mulighetene for å stanse Irans atomvåpenprogram med økonomiske sanksjoner. Vesten var for sent ute og viste for liten vilje til å gjennomføre tøffe nok tiltak. I tillegg fikk man neppe med Russland og Kina på laget, argumenterte israelerne. Nå har tonen i Jerusalem endret seg, rapporterer Amos Harel i Ha’aretz. For det første har håpet om å få med Moskva på effektive sanksjoner økt etter at Obama droppet planene om utplassering av rakettskjold i Øst-Europa. Israelerne merker også større fasthet fra Obamaadministrasjonen. - Israel trenger nå å vise Obama-administrasjonen og det internasjonale samfunn at landet er en lagspiller, et land som støtter omfattende ikke-militære alternativer. På et tidspunkt i framtiden vil det komme en tid hvor det igjen er fornuftig å true med angrep for å presse Teheran, men nå er det fortsatt tid for forhandlinger, skriver Harel. Torsdag skal representanter for de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, pluss Tyskland, møte iranske representanter i Genevé. Samtalene blir beskrevet som Irans ”siste sjanse” før tøffere sanksjoner eventuelt blir innført for å stanse landets militære atomprogram. 29. september 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 5-2009

- Ny avsløring reduserer sjanse for israelsk angrep

Israelerne håper forrige ukes avsløring av en ny iransk atominstallasjon skal få stormaktene til å ta affære mot Iran. Avsløringen kan være med å redusere sjansene for et israelsk militært angrep, mener Ronen Bergman i Yedioth Aharontoh. Bergman er en av de fremste journalistekspertene på Iran og israelsk etterretning. Han tror fortsatt det kan være mulig å stanse iranernes atomprosjekt med økonomisk press. - Iran ser på muligheten for å bli en atommakt som en forsikring for regimets overlevelse. Dersom stormaktene gjør det klart at atomprosjektets fortsettelse i seg selv vil koste regimet så dyrt at det er truet (for eksempel gjennom strengere økonomiske sanksjoner), er det godt mulig at ayatollahene i Teheran vil revurdere sin politikk, skriver Bergman. - Det iranske regimet støtter selvmordsterror, men det er ikke ute etter selvmord for egen del. Når alt kommer til alt er ayatollahenes hovedinteresse, og kanskje eneste interesse, å sørge for sin egen overlevelse, mener Bergman. 28. september 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Olmert tiltalt for tre forhold For første gang i Israels historie må en tidligere statsminister sitte på tiltalebenken i en domstol. Av Conrad Myrland Statsadvokaten tok 30. august ut tiltale mot Ehud Olmert (bildet) for tre forhold, som inkluderer straffbare handlinger som bestikkelser, bedrageri, korrupsjon, dokumentforfalskning og skatteunndragelse. Olmert var statsminister i Israel fra januar 2006 til mars 2009. Påtalemyndigheten mener Olmert misbrukte sin politiske posisjon for å skaffe seg økonomisk fordel på en systematisk måte over lengre tid. Det skal ha skjedd på en måte som ”gikk imot loven, normene og reglene som et regjeringsmedlem og en offentlig tjenestemann er forpliktet på”. Det første forholdet Olmert er tiltalt for er Rishon Tours-saken. Olmert skal ha fått dekket de samme flyreisene både to og tre ganger fra det offentlige og ulike organisasjoner i perioden 2002-2006. På denne måten skal Olmert ha lurt til seg over en halv million kroner, som han brukte til private flyreiser for seg og sin familie. Det andre forholdet er Talansky-saken. I perioden 1997-

- Vi skal ikke tilbake til 1967-linjene - Ingen forventer at statsminister Benjamin Netanyahu vil tilby mer enn tidligere statsminister Ehud Olmert tilbød PApresident Mahmoud Abbas, sier Israels etterretningsminister Dan Meridor til det tyske magasinet Der Speigel. Abbas sa nei til en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden i de hemmelige forhandlingene med Olmert i 2007 og 2008. - Vi er innstilt på å diskutere de endelige grensene, men vi vil

ikke returnere til linjene fra 1967 - det er sikkert, sier Meridor. - Gamlebyen med det jødiske kvarteret og Klagemuren vil aldri bli del av en arabisk stat, det er alle de store israelske partiene enige om. Det kan bli et kompromiss om land i Judea og Samaria, men alle israelske regjeringer har vært enige om å beholde et forent Jerusalem. Dette er vårt klare utgangspunkt, men vi kan forhandle om Jerusalem. Det er ikke noen forhåndsbetingelser, forklarer Meridor. Tirsdag 25. august 2009 Conrad Myrland

2005 mottok Olmert mer enn 3,6 millioner kroner i støtte fra den amerikanske millionæren Morris Talansky. Påtalemyndighetene mener hele eller deler av dette beløpet ble gitt som bestikkelse. Det tredje forholdet er Investeringssenter-saken, hvor Olmert som industri- og handelsminister i 2002, sørget for å fremme en eiendomsavtale for sin advokatvenn Uri Messer. Olmert skulle ha erklært seg selv inhabil, hevder påtalemyndighetene.

- Jeg er uskyldig

25. september møtte Olmert ved distriktsdomstolen i Jerusalem, anklaget for tre forhold av korrupsjon. - Jeg kom hit som en uskyldig mann og jeg tror jeg kommer til å forlate domstolen som en uskyldig mann, sa Olmert.

- Ted Kennedy æret Yitzhak Rabin med jord fra sine brødres graver Senator Edward M. (Ted) Kennedy (bildet), som døde 25. august, deltok i begravelsen til Israels statsminister Yitzhak Rabin i 1995. Etter at de fleste hadde forlatt gravstedet og tvkameraene var borte, knelte Kennedy ved Rabins grav og plasserte jord fra gravene til sine brødre senator Robert F. Kennedy og president John F. Kennedy på Rabins grav, forteller professor Leonard Fine. Ted Kennedy var høyt respektert i Israel. - Ted Kennedy var en av de største patrioter som har vokst frem i det amerikanske folk, en spesiell person og en ekte venn av Israel og det jødiske folk. Han vil bli sårt savnet, sa statsminister Benjamin Netanyahu. Conrad Myrland

Flere jøder flytter fra Sverige til Israel

Antallet nye immigranter fra Sverige til Israel har de siste årene vært omkring 19 per år. I årets første 8 måneder har allerede 24 svenske jøder fullført papirarbeidet for aliyah, en kraftig økning fra år 2008 da tallet var 16 i løpet av 12 måneder. - Det er mulig at økningen i aliyah skyldes ulike angrep på jøder i Sverige, sier Howard Flower, som er direktør for innvandring til Israel i organisasjonen Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem til Ha’aretz. Det blir anslått at det er omkring 18.000 jøder i Sverige. De største jødiske samfunnene finnes i Stockholm, Malmö, Gøteborg, Borås, Helsingborg, Lund og Uppsala. 28. september 2009 Conrad Myrland

Israelske forskere har funnet en ny metode for å reparere hjertet til en rotte. Kanskje kan den samme metoden brukes i behandling av mennesker. (Illustrasjonsfoto: jepoirrier, flickr.com)

Gjennombrudd i hjertebehandling? Israelske forskere har funnet en ny metode som kan fornye deler av hjertet til rotter. Av Odd Myrland På mange felter er israelsk forskning blant de fremste i verden. I forhold til folketallet er det neppe noe annet land i verden som bidrar så mye til framgang for menneskeheten som Israel.

Nå i august 2009 kommer det melding om et mulig gjennombrudd i hjertebehandling. Foreløpig er metoden riktignok bare utprøvd på rotter. Men håpet er at den skal kunne brukes på mennesker også. Unntatt på dem som boikotter Israel, naturligvis... :) Når et menneske (og en rotte) har hatt hjerteinfarkt, er hjertet skadet etterpå. Det blir et arr. Med den nye metoden kan man fornye deler av hjertet, noe som hittil har vært umulig.

Den israelske forskningsgruppen er ledet av dr. Tal Dvir. Han har utviklet metoden som en del av sin doktorgradsavhandling ved Ben-Gurion-universitetet i Beersheba – byen der Abraham i sin tid gravde brønnen (1Mos 21:30). Forskerne tok hjerteceller fra nyfødte rotter og plasserte dem på et slags ”stativ” i laboratoriet og tilsatte vekststoffer. Når cellene hadde vokst tilstrekkelig, ble hele ”stativet” satt inn rottens

buk. Der fortsatte vevet å vokse og utviklet et nettverk med blodkar. Noen dager etter kan det nye vevet fjernes fra buken og opereres inn i det skadde hjertet. Etter en måneds tid er det nye vevet vokst sammen med vevet som er i hjertet fra før, og blodårene fungerer. Det nye vevet hindrer arrdannelse og reparerer skade. Kilde. En artikkel av Dan Even i Ha’aretz 26. august 2009.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

5-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

1400 etterkommere da hun døde Det bibelske budet om ”å være fruktbare og bli mange” er tatt alvorlig i Krishevskyfamilien, innleder Nissan Shtrauchler i storavisen Yedioth Aharonoth. Av Conrad Myrland Da Rachel Krishevsky (99) døde lørdag 12. september, etterlot hun seg omkring 1400 barn,

barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Krishevsky giftet seg med sin fetter Yitzhak like før hun ble 19 år. Ekteparet fikk syv sønner og fire døtre. De 11 barna fikk til sammen 150 barn, som igjen gav Rachel og Yitzhak tusen oldebarn. Flere hundre tippoldebarn har allerede meldt sin ankomst. - Vi vet ikke helt nøyaktig hvor mange etterkommere hun har, sier et av Rachels barnebarn.

Rachel levde nesten hele sitt liv like ved grønnsakmarkedet Mehane Yehuda i Jerusalem. - Bestemor var en gudfryktig kvinne hele sitt liv. Hennes dør var alltid åpen for de hjemløse og fattige som så etter et sted å spise, forteller barnebarnet. Rachel kunne hele Salmenes bok utenat og skal ha hatt oversikt over alle sine etterkommere. 25. juni ble Asaf Ramon gratulert av president Shimon Peres etter fullført pilotkurs hvor Asaf var best i klassen. Tre måneder senere ble Asaf drept da flyet hans styrtet under en treningsøkt. (Foto: IDF)

Ny tragedie for Ramon-familien Ramon-familien opplevde sin andre tragedie søndag. For over seks år siden døde oberst Ilam Ramon da romferjen Columbia gikk i oppløsning på vei ned gjennom atmosfæren. Søndag ble sønnen Asaf Ramon (21) drept i en jagerflyulykke med et F-16-fly sør for Hebron. Foreløpig granskning tyder på at ulykken skjedde på grunn av en menneskelig feil.

Asaf Ramon drømte om å bli en astronaut som sin far. Akkurat som faren gikk han ut av jagerflyskolen som beste elev. Ilan Ramon deltok da israelske kampfly bombet Iraks atomreaktor i 1981. Asaf Ramon blir gravlagt ved siden av sin far i kibbutz Nahalal mandag. Mandag 14. september 2009 Conrad Myrland

Positivt inntrykk av Tyskland

Leonard Cohen holdt konsert i Israel for første gang på mer enn 30 år 24. september. Nærmere 50.000 israelere hadde møtt fram for å høre den 75 år gamle canadiske sangeren på Ramat Gan stadion. Bildet er fra en konsert i Skottland i 2008. (Foto: onl1973, flickr.com)

- Israelerne har ikke bare et nøytralt syn på Tyskland, men har til og med sympati for landet, sier professor Moshe Zimmerman. - Historien kaster ikke skygger over holdningene til dagens Tyskland, og den israelske befolkningen føler at Tyskland behandler sin fortid på en riktig måte, legger han til. Zimmerman uttaler seg på bakgrunn av en ny meningsmåling av 1200 israelske jøders og

500 israelske araberes holdning til Tyskland. 52 prosent av jødene mener Tyskland opptrer i Midtøstenkonflikten på en positiv måte. Kun 27 prosent av araberne mener det samme. Noen israelere er fortsatt fiendtlig innstilt til Tyskland. Fem prosent av israelere sier de boikotter tyske produkter. Antityske holdninger er mest utbredt blant religiøse jøder.

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 E-mail: jnf@c2i.net Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

- Merkels valgseier er bra Angela Merkels seier i det tyske valget blir tatt vel imot i Israel. Conrad Myrland

Sarah og Benjamin Netanyahu sammen med Madonna. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

- Israel er verdens energisenter - Hver gang jeg kommer her blir jeg så ladet med energi. Jeg tror virkelig at Israel er verdens energisenter, sa popsangeren Madonna under sin konsert i Tel Aviv 1. september. - Jeg tror at dersom vi kan leve sammen i harmoni her, kan vi leve i fred over hele verden, la hun til. 50.000 israelere hadde møtt opp til konserten. Det var 16 år siden sist gang Madonna gav

konsert, men det angret hun tydeligvis på. - Jeg skulle ikke vært så lenge borte, sa hun da hun var halvveis gjennom konserten. Madonna var på private turer til Israel i 2004 og 2007, sammen med andre kabbalah-tilhengere. Madonna tok seg tid til å møte Israels statsminister Benjamin Netanyahu og opposisjonsleder Tzipi Livni under årets besøk. Onsdag 2. september 2009 Conrad Myrland

- Angela Merkel beviste i sin første periode som kansler at hun er en venn av Israel, mener veteranjournalisten Noah Klieger i Yedioth Aharonoth. - I motsetning til de fleste av hennes kollegaer i EU, forstod Merkel ikke bare Israels problemer, men også - og kanskje mest av alt - faren som radikal islam utgjør for Europa og hele verden. Den tyske kansleren skjønte at når det handler om islams plan og verdenssyn, er [kampen mot] Israel ikke noe mer enn en måte å oppnå det endelige målet: Å ta over den kristne verden, skriver Klieger. Israels utenriksminister Avigdor Lieberman roser også Merkel. - I løpet av hennes første periode viste hun et varmt vennskap til Israel, imponerende sensitivitet overfor forhistorien og engasjement i det spesielle forholdet mellom de to folk og to stater, sier Lieberman i en pressemelding.

Benjamin Netanyahu og Tysklands kansler Angela Merkel. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Forklarer jødisk stat

Tysklands kansler Angela Merkel ble nylig spurt av en arabisk journalist hvorfor Israel står så fast på at palestinerne må anerkjenne Israel som en jødisk stat. Vil ikke det ha en dårlig effekt på araberne som bor i Israel? lurte journalisten fra London-avisen Al Hayat. - I Tyskland snakker vi også om en tysk stat, samtidig som vi ikke diskriminerer mot noen av en annen bakgrunn, svarte Merkel.

- Målet er å definere flertallet uten å sette et spørsmålstegn ved de 1,5 millioner innbyggerne av arabisk opprinnelse. Når en fremtidig palestinsk stat blir opprettet på grunnlag av gjensidig forståelse vil jeg også være glad for det, svarte Merkel. Tysklands kansler uttrykte også at det ikke er noen grunn til å ta på vei over Goldstonerapporten. Det er viktigere å se framover og hindre at nye slike konflikter oppstår igjen, svarte Merkel.

Nå kan du forhåndsbestille til halv pris Jubileumsboken Med Israel for fred har solgt over 1900 eksemplarer det siste året.

Boken inneholder svært viktige artikler som forklarer jødenes rett til landet. MIFF oppfordrer alle Israel-venner til å bestille boken som julegave til seg selv eller andre. Kanskje du har noen barn eller søsken som trenger å få Israels beste argumenter samlet mellom én perm? Kanskje du har noen venner som ellers bare får desinformasjon om Israel, og som trenger å høre israelernes versjon?

Nå gir MIFF alle sine medlemmer og frivillige bidragsytere tilbud om å forhåndsbestille boken TIL HALV PRIS.

1 bok, kr. 199,- inkl. forsendelse (normalt 397,-) 2 bøker, kr. 349,- inkl. forsendelse (normalt 596,-) 5 bøker, kr. 745,- inkl. forsendelse (normalt 1490,-) Beløpet må være forhåndsbetalt til MIFFs konto 7877.06.54539 innen 30. november. Bøkene vil bli sendt ut i begynnelsen av desember, slik at de når fram i tide før jul.

- En virkelig praktbok fra MIFF Blant alle de gode jubileumsbøkene som er utgitt i forbindelse med Israels 60-års jubileum, utmerker jubileums boken fra MIFF seg både i opplegg og bredde. For boken har adskillig likhet med en praktbok. Og den har et bredt, representativt og høykompetent spekter av bidragsytere. Her har mange av de aller dyktigste skribentene blant Israels venner i Norge

levert gode og lesverdige ting. (...) MIFF har gitt god plass til bidragsytere fra egne rekker. Det gir artikkelsamlingen identitet og profil. I tillegg til at det borger betryggende for seriøsiteten. (...) Prikken over i-en i dette jubileumsskriftet er billedsekvensene. Det er de som bidrar mest til den spesielle gleden ved å holde en virkelig praktbok i hånden. Fra sjefredaktør Odd Sverre Hoves bokomtale i DagenMagazinet 20. oktober 2008.

«En flott gave»

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

Til sammen gir boken et bredt og sammensatt bilde av landet og folket. Mange spørsmål blir besvart i tekstene og her er mye faktakunnskap å hente. Tekstutvalget er saklig og informativt, en fin blanding av analyser og beretninger. Boken kan være en flott gave, som alle venner av Israel vil kunne ha stor glede av. Eli Finsveen, daglig leder i Hjelp Jødene Hjem, november 2008.

Kontakt MIFF eller din bokhandel for å bestille boken

Tlf. 41 17 67 80 | E-post: post@miff.no | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

er 2 bøk kt! l l i t s Be fra ratis g å f -

D ISRAEL E M

R FRED