2009-06 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 6/2009

35. årgang

www.miff.no

Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Utgitt av Med Israel for fred

Ny Israel-konferanse på Gardermoen

Sett av siste helg i mai på kalenderen neste år. Da blir det ny Israel-konferanse på Gardermoen. Journalist Herb Keinon (bildet) skal blant annet holde to foredrag. SIDE 5

Hva skjer etter Abbas?

Mahmoud Abbas stiller ikke som kandidat til presidentvalg, men har utsatt valget på ubestemt tid. SIDE 2 og 3

Menashe ben Saadya har stilt opp for fotografen utenfor skolebussen sin sommeren 2008. Et halvt år senere måtte familien Saadya flykte til Israel etter at lokale arabere kastet en håndgranat mot huset deres. Det ble umulig å leve som jøde i Jemen. (Foto: Stefan Kirschner)

Obama har lært av Israels krigføring

Barack Obama bruker drone angrep mot terrorister mye oftere enn George W. Bush. Mens Israel får fordømmelse for slike angrep, får Obama Nobels fredspris. SIDE 6 og 7

- Netanyahu ønsker framgang i prosessen

Statsminister Netanyahu er oppriktig interessert i framgang i fredsprosessen med palestinerne, mener Aluf Benn i avisen Ha'aretz. SIDE 8 og 9

De siste jødene jages fra Jemen For 60 år siden var det omlag én million jøder i den arabiske verden. I dag er det bare noen få tusen igjen. I områder hvor jøder har bodd i årtusener er organisert jødisk liv helt borte. I disse dager jages de siste jødene fra Jemen av lokale islamister. Mindre enn to hundre jøder er tilbake.

- Jeg tror ikke det jødiske samfunnet i Jemen kommer til å overleve. Det blir kanskje bare noen få jødiske enkeltpersoner igjen i landet, sier Stefan Kirschner, en norsk-amerikansk jøde som besøkte Jemen i 2008. Jødene i det muslimske landet har status som "dhimmier", annenrangs borgere. SIDE 12 og 13

2 PLO vil overta makt fra PLC MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PLO - Palestinian Liberation Organization - er en paraplyorganisasjon for en rekke palestinske organisasjoner. Den største organisasjonen i PLO er Fatah, som Arafat i sin tid ledet og som nå ledes av Mahmoud Abbas. Av Odd Myrland

En rekke andre organisasjoner enn Fatah er også medlem av PLO. Men Hamas - som styrer Gaza og vant det siste palestinske valget - er ikke medlem, og er i til dels sterk konflikt med Fatah. Det viktigste rådet i PLO er Palestinian National Council (PNC - det palestinske nasjonalrådet). Det var blant annet PNC som i 1994 vedtok å opprette det palestinske styret - PA. Dette rådet, som PLO generelt, er ment å representere palestinerne overalt hvor de bor i verden.

Det palestinske styret på Vestbredden og i Gaza kalles PA, Palestinian Authority. Det skal

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

være ledet av et valgt parlament, PLC (Palestinian Legislative Council) og en valgt president (for tiden altså Mahmoud Abbas, lederen av Fatah). Ved siste valg fikk Hamas flertall i PLC. Og siden forholdet mellom Hamas og Fatah er blitt meget fiendtlig (flere palestinere blir nå drept i interne konflikter enn i konflikten med Israel), fungerer ikke PLC. Hamas styrer i Gaza, og der har president Abbas lite han skulle ha sagt. Og Abbas styrer på Vestbredden, der er Hamas’ rolle svekket. Det er nå planer om at PNC, PLOs nasjonalråd, skal overta noe av makten fra PLC, det palestinske parlamentet, som altså ikke fungerer. Talsmenn fra PNC mener at siden det var PNC som i sin tid opprettet PA og PLC, kan det ta noe av makten tilbake. Hvis dette blir noe av, er det selvsagt i forståelse med Mahmoud Abbas. Hamas er, som man kunne forvente, meget negativ til planene. Kilde: En artikkel av Ali Waked 16. november 2009 på ynetnews.com (Yediot Aharonot).

- Israel har hemmelige samtaler med Hamas - Israel har for tiden hemmelige forhandlinger med Hamas om en palestinsk stat med midlertidige grenser, skal PA-president Mahmoud Abbas ha sagt i et arabisk-språklig intervju med BBC.

Påstanden blir avvist kontant av Hamas. - Vi forhandler ikke med fienden, sier Hamas-talsmann Fawzi Barhoum. Fredag 20. november 2009 Conrad Myrland

Saeb Erekat på tilbaketog Etter motstand fra USA og EU gjør palestinerne tilbaketog i planene om å erklære Palestina som en uavhengig stat. - Palestinerne vil ikke enisidig erklære en uavhengig stat, men be FNs sikkerhetsråd vedta en resolusjon som støtter en tostats-løsning langs 1967linjene, forklarte PAs forhand-

ler Saeb Erekat til Jerusalem Post tirsdag. Erekat mener det er dette han har sagt hele tiden, men at israelerne har ”vridd på hans uttalelser”. - Erekat gjør nå et tilbaketog, hevder en sentral kilde i den israelske regjeringen. Onsdag 18. november 2009 Conrad Myrland

- Folkekamp er en mulighet Den øverste ledelsen i PLO er samlet til strategimøte mandag ettermiddag. Lederne skal forsøke å avklare veien videre i forhold til Israel og Hamas-regimet på Gaza-stripen. - Så langt har vi gjort forhandlinger [med Israel] til vår høyeste prioritet, men det har ikke ført oss noe annet sted enn nye bosetninger, nye fakta skapt på bakken og styrking av jødi-

fiseringen av Jerusalem, sier Ahmed Qureia, leder av PLOs sentralstyre, til Yedioth Aharonoth. Han lister videre opp palestinernes alternativer. - Diplomati er en mulighet, å vende seg til FN er en mulighet, folkekampen er en mulighet. Alle mulighetene står åpne og vi har mange muligheter, sier Qureia. Mandag 16. november 2009 Conrad Myrland

Først annonserte PA-president Mahmoud Abbas valg i januar, så meldte han at han ikke vil være presidentkandidat. Det siste grepet han er gjort er

Hvem skal erstatte M Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas (også kalt Abu Mazen), som overtok da Yasser Arafat døde i november 2004 og siden vant et presidentvalg, har erklært at han ikke stiller til gjenvalg ved det neste palestinske valget. Av Odd Myrland I oktober varslet Abbas presidentog parlamentsvalg 24. januar. Etter all forventning blir valget utsatt på ubestemt tid, fordi Hamas ikke vil samarbeide om å avholde noe valg på Gaza-stripen. Abbas og hans parti Fatah styrer de palestinske selvstyreområdene på Vestbredden og Hamas styrer på Gaza-stri-

pen. Mellom Fatah og Hamas er det fiendskap og til dels vold. - Presidenten har konkludert med at det er umulig å avholde valg uten Gaza-stripen, sa en PAkilde til Jerusalem Post 23. november. På ynetnews.com (Yediot Aharonot, den største avisen i Israel) den 5. november tok Ali Waked opp hvem som kan tenkes å etterfølge Abbas hvis det blir valg. Waked er israelsk araber. Hans artikkel er hovedkilden her.

Abbas likevel

Den kanskje mest sannsynlige kandidaten hvis det blir valg, er Mahmoud Abbas selv. At han sier at han vil trekke seg, kan være et utspill for å styrke sin posisjon, blant annet i forhandlingene med

Israel. Når Israel og USA skal overtale ham til å fortsette, må de kanskje gi ham innrømmelser.

Mohammad Dahlan

En annen mulig kandidat er Mohammad Dahlan. Det er en alminnelig oppfatning at han styrket sin stilling på Fatah-kongressen i august 2009. Han ble født i 1961 i Gaza i en flyktningefamilie. Han deltok i den første intifadaen (fra 1987 av) og har sittet i israelsk fengsel. Han har siden vært leder for sikkerhetsstyrker i det palestinske styret (PA). Mange har gitt ham mye av skylda for at Hamas så lett kunne overta makten i Gaza i juni 2007. Dahlan er ansett som den mest karismatiske av toppfolkene i Fatah. Men han har et stort pro-

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Nye opptøyer? Fatah har de siste ukene gitt signaler om økt motstandskamp mot Israel. Av Odd Myrland og Conrad Myrland En anonym, ledende talsmann for Fatah, sa til journalist Ali Waked i Yedioth Aharonoth 7. november at flere og flere som er aktive i bevegelsen mener at det er på tide å starte voldelig motstand igjen. Ifølge talsmannen er det ikke tale om terror og bruk av våpen, men demonstrasjoner, streiker og steinkasting. Noe slikt pågår for så vidt allerede, blant annet i form av stadige protester mot sikkerhetsgjerdet. Men det er snakk om å trappe protestene kraftig opp. Talsmannen sier at Fatah taper på å holde fast ved fredsprosessen. Folk betrakter den som mislykket i beste fall. I verste fall oppfattes Fatahfolkene som medløpere med Israel. Det Israel frykter mest for, er at raketter skal begynne å falle fra Vestbredden slik de gjør fra Gaza. Det vil si så fall ramme Jerusalem, Tel Aviv, Israels internasjonale flyplass og mange andre mål. Det er noe Israel ikke kan leve med, så Israel vil reagere med sterke militære mottiltak hvis det skjer.

Vil mane til motstand

Fatah-bevegelsen har tatt en strategisk beslutning om å erklære en tredje intifada mot

å utsette valget på ubestemt tid. Dermed fortsetter også Abbas som president på ubestemt tid. (Foto: Mark Garten, FN)

e Mahmoud Abbas? blem: Hamas driver en meget personlig kampanje mot ham med ”karakter-mord”. Dahlan er beskyldt for å være israelsk agent, for korrupsjon (blant annet i forbindelse med sin bedrift i London), for å ha holdt en privat hær betalt av amerikanerne i 2003-4 og mye annet. Det er ikke lett å forsvare seg mot slike angrep - og aller minst hvis det er mer eller mindre sant.

Abu Maher Ghneim

Abu Maher Ghneim er i dag varamann for Abbas og dermed formelt nummer to i Fatah. Han er en av veteranene fra Tunisia. Der var Arafat og hans folk til de fikk komme til Vestbredden og Gaza i 1994 som et resultat av Oslo-avtalen. Men Ghneim kom først nylig.

Han er ikke noen politiker-type, og han er gammel (født i 1937). Folk som står ham nær, sier at han ikke selv anser seg som en kandidat til å etterfølge Abbas.

Nasser al-Qudwa

En kandidat som nevnes, er Nasser al-Qudwa. Han har vært ambassadør og utenriksminister for PLO. Han er en dyktig politiker og har mange kontakter internasjonalt. Det taler til hans fordel at Yasser Arafat var hans onkel. Men han har ikke noen stor gruppe bak seg i Fatah, selv om han arbeider med saken.

Marwan Barghouti

Barghouti er valgt inn i den palestinske nasjonalforsamlingen og sentralkomiteen i Fatah. Han var

en av lederne for den 2. intifadaen fra september 2000 av. Han ledet den voldelige Tanzim-bevegelsen. Han ble arrestert av israelerne i 2002 og dømt til fem livstidsdommer for å ha deltatt i drap på sivile israelere. En nylig meningsmåling i de palestinske områdene gav ham 16,7 % oppslutning. Det var den samme oppslutningen som Mahmoud Abbas hadde. Hamas’ statsminister, Ismail Haniyeh, hadde 16,1 %. Mange mener at Barghouti er den palestinske lederen som har størst mulighet for å vinne over Hamas i et valg. Han er regnet som både dyktig og ukorrupt. Spørsmålet er om Israel vil gå med på å løslate ham.

Israel, sa medlemmer av sentralkomiteen i bevegelsen til den arabisk-språklige Nasaretavisen Hadith Anas i midten av november. - Vi ønsker at tusenvis av palestinere skal delta i daglige demonstrasjoner ved bosetningene til okkupanten, beleire dem med mennesker og kreve slutt på okkupasjonen, sa en Fatah-mann. Han understreket at Fatah ikke vil støtte bruk av vold og våpen, som i stor grad ble brukt under den andre intifadaen fra september 2000. - De som må gjøre motstand er folket, og det er ulike typer motstandskamp, som i Bilin og Naalin, hvor folk blir skadet hver dag, forklarte PA-president Mahmoud Abbas i et arabiskspråklig intervju med BBC. Ryktene om en tredje intifada har fått Abbas til å rykke ut med et dementi. - Det palestinske folk vil ikke starte en ny intifada mot Israel, sa PA-president Mahmoud Abbas mandag 23. november. - Vi har hatt nok lidelser, la han til, og understreket at forhandlinger er den eneste veien til fred.

Abbas listet opp sine krav Tusenvis av Fatah-tilhengere samlet seg onsdag ved hovedkvarteret i Ramallah for å markere femårsdagen for Yasser Arafats død. Samlingen utviklet seg til å bli en støttemarkering for Arafats etterfølger - PA president og Fatah-leder Mahmoud Abbas. Flere talere oppfordret Abbas til å fortsette, og likevel stille til presidentvalget i de palestinske selvstyremyndighetene i januar. Selv om Abbas sier at han ikke vil stille til presidentvalg, har ikke gitt noen signaler om at han kommer til å trekke seg

som PLO-leder eller Fatahleder. Abbas selv nevnte ikke noe om sin eventuelle deltakelse i presidentvalget, men gjentok sine krav overfor Israel. Han nekter å starte forhandlinger før all byggeaktivitet i bosetninger, inkludert jødiske bydeler i Øst-Jerusalem, har stanset. I forhandlingene kommer Abbas til å kreve en palestinsk stat innenfor våpenhvilelinjene fra 1949, Jerusalem som hovedstad, løslatelse av alle fanger og rett til å vende tilbake for flyktninger. Torsdag 12. november 2009 Conrad Myrland

ANNONSE

Tilbakemelding på www.israelpakken.no Hei! Vi har nå mottatt Israelpakken, og er veldig fornøyde. Gøy å smake på forskjellige produkter som vi ikke har i Norge. Var også koselig med skjerfet, nøkkelringen og magneten. Tusen takk! Mvh. Torhild Madland

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Kristne for Israel i USA Hans Olav Syversen (t.v.) fra KrF leder Israels venner på Stortinget de to neste årene. Deretter overtar Jørund Rytman fra Frp. (Foto: Stortinget.no)

Hvem er Israels venner på Stortinget? Israels venner på Stortinget har 27 medlemmer, like mange som i forrige periode. Av Conrad Myrland Partiet Høyre har økt sin deltakelse i vennskapsgruppen fra 1 til 3 representanter i forhold til forrige periode. I 2005 til 2009 var det én av KrFs elleve representanter som valgte å ikke bli medlem, i denne perioden er alle ti representanter med. 14 faste representanter og én vararepresentant fra Frp har meldt seg inn i Israels venner på Stortinget. I slutten av novmber ble det klart hvem som skal lede vennskapsgruppen. Både KrF og Frp ville ha lederskapet, og det endte med en ”salomonisk løsning”. Hans Olav Syversen (KrF) leder gruppen i to år, før Jørund Rytman (Frp) leder gruppen de siste to årene av stortingsperioden. Her følger en oversikt over alle medlemmene i Israels venner på Stortinget per fredag 27. november 2009.

Fremskrittspartiet

Ingebjørg Amanda Godskesen Ulf Erik Knudsen Jørund Henning Rytman Arne Sortevik Kenneth Svendsen

Morten Ørsal Johansen Christian Tybring-Gjedde Peter N. Myhre Ketil Solvik-Olsen Solveig Horne Øyvind Vaksdal Bente Thorsen Anders Anundsen Ulf Leirstein Tor Sigbjørn Utsogn (vararepresentant)

Høyre

Siri A. Meling Torbjørn Røe-Isaksen Ingjerd Schou

Kristelig Folkeparti

Kjell Ingolf Ropstad Dagrun Eriksen Knut Arild Hareide Laila Dåvøy Rigmor Andersen Eide Hans Olav Syversen Dagfinn Høybråten Geir Jørgen Bekkevold Øyvind Håbrekke Line Henriette Hjemdal

Palestinas venner på Stortinget

Palestinas venner på Stortinget har 17 representanter fra Arbeiderpartiet og 10 representanter fra Sosialistisk Venstreparti. Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre er medlem både i Palestinas venner og i Israels venner.

De fleste jødene i USA er liberale og ikke så religiøse. De står dermed langt borte fra konservative kristne hvor støtten til Israel står sterkest. Av Odd Myrland

CUFI (Christians United for Israel) ble dannet i 2006. I juli 2009 hadde organisasjonen sin årlige konferanse i Washington med 4.000 delegater. De hørte på en rekke foredrag og deltok i israelsk folkedans. Organisasjonen har over 220.000 medlemmer over hele USA. Ifølge stifteren John Hagee representerer CUFI synspunktene til 50 millioner kristne i USA. Blant talerne var senator Joseph Lieberman. Han kalte konferansen et mirakel, og sa at deltakerne er "de viktigste forsvarerne av Israel". Han har også tidligere talt i CUFI. Israels ambassadør til USA Michael Oren og Israels turistminister Stas Meseznikov var blant talerne. Statsminister Benjamin Netanyahu deltok via satellitt. "Deres urokkelige støtte styrker oss," sa Netanyahu. Netanyahu har i en årrekke satset på kristne grupper som støttepartnere for Israel, særlig i USA. Blant de temaene som gikk igjen på konferansen, var kritikk mot Obama-administrasjonen for å presse Israel urettferdig og en understreking av hvor avgjørende det er å hindre Iran i å få atomvåpen.

Jødene i USA

De fleste jødene i USA er liberale og ikke så religiøse. Jødiske grupper har kjempet for slikt som fri abort og homofile ekteskap. De står derfor fjernt fra CUFIs folk (som stort sett er konservative kristne) i mange saker. Dessuten er mange jøder

Kristne Israel-venner er "de viktigste forsvarerne av Israel" i USA, sa den jødiske senatoren Joseph Lieberman i sommer. (Foto: Privat) sterkt negative til den oppfatningen av Bibelens profetier som mange av CUFIs kristne står for. De føler at mange kristne ikke støtter Israel for Israels egen skyld, men som et ledd i sin egen endetidsagenda. Noen tror at Jesus ikke kan komme igjen før alle jøder er samlet i Israel. Tross betenkelighetene deltok flere representanter for liberale jødiske grupper på konferansen. CUFI har gjort det klart at organisasjonen ikke har som mål å omvende noen til kristendommen. Og selv om mange CUFI-medlemmer har sterke oppfatninger om hva Bibelen sier om endetiden, er det ikke det som driver organisasjonen. Det er "det bibelske oppdraget om å stå med Israel og med det jødiske folket". Derfor har flere mainstream jødiske organisasjoner valgt å se

bort fra det man er uenige om og konsentrere seg om den politiske støtten som Israel trenger så sårt. CUFI på sin side forsøker også å opptre samlende i forhold til andre Israel-venner. Blant talerne på konferansen var derfor også ledende amerikanske jøder som står fjernt fra CUFI i mange andre saker.

Politikerne

Etter at konferansen var over, møtte mange av delegatene i CUFI sine Kongress-representanter og gav uttrykk for sin støtte til Israel. Kongressen er en fremdeles en sterk alliert til Israel. Kilde: En artikkel av Sam Greenberg, Jerusalem Posts korrespondent i Washington, 25. juli 2009 på jpost.com.

Hamas ruster opp for fullt Hamas på Gaza-stripen har prøveskutt med en rakett som gikk 60 km. Det er lengre rekkevidde enn noen rakett de har skutt tidligere. Av Odd Myrland Israelerne håper at den er smuglet inn i Gaza, og at prøveskytingen var en test for å se om raketten hadde ”overlevd” turen fra Iran via Egypt og en tunnel. Alternativet er at den er laget i Gaza. Raketten ble skutt ut over Middelhavet. Hamas valgte en dag med dårlig vær, og håpet tydeligvis at israelerne ikke skulle opp-

dage raketten. Men israelsk radar oppdaget den, selv om man ikke fikk registrert nøyaktig hvor den slo ned i havet. Når Hamas tydeligvis ville at raketten skulle være ukjent for israelerne, var det nok fordi de ønsker å bruke den som en overraskelse. Med en rekkevidde på 60 km kan en rakett avfyrt fra det nordlige Gaza nå utkanten av Tel Aviv. Israel må regne med at Hamas har raketter som når enda lengre.

Hindre smugling

En rekke land arbeider nå for å begrense smuglingen av våpen til Gaza. Egypt er mye mer aktiv enn før Gaza-krigen i 2008-09.

Men smuglingen er en stor bransje. Smuglermarkedet sysselsetter 15.000 mennesker som bruker over 600 tunneler. Men det er jo mye annet enn våpen som smugles der.

Ny runde?

De opplysningene forsvaret gir, skal forberede den israelske befolkningen på at det kan bli nødvendig med en ny runde med militær operasjon på Gazastripen. Neppe noen i Israel har noe ønske om det, spesielt ikke på bakgrunn av Goldstonerapporten og faren for at høyere offiserer ikke kan reise i utlandet. Men er det nødvendig, så gjør man det man må. [Så får heller

alle Israels venner erklære boikott av de landene som behandler israelske soldater annerledes enn andre lands soldater.] I tillegg til raketter, også noen med lang rekkevidde, har Hamas fått inn moderne panservern-raketter og gamle luftvernraketter. Men det er nok lite sannsynlig at Hamas ønsker full krig på kort sikt. Gaza har ikke på noen måte kommet seg etter forrige runde.

Rakettforsvar

I mellomtiden forbedrer Israel sitt rakettforsvar. Høsten 2010 regner man med å kunne begynne å utplassere Iron Dome, som skal kunne stanse Katyushaog Kassam-raketter.

Og ifølge en annen melding regner israelerne med at i løpet av et par år vil mobiltelefon-varsling være operativ: Når en fiendtlig rakett er skutt ut, vil israelske radarsystemer regne ut hvor den vil lande. Umiddelbart sendes melding til alle mobiltelefoner i det aktuelle nedslagsområdet. De som befinner seg der, har da noen sekunder til å komme seg i best mulig dekning. Dette vil gi målrettet varsling til et begrenset geografisk område, og vil redusere behovet for å utløse alarmer i større områder. Kilde: En artikkel av Avi Issacharoff og Amos Harel på haaretz.com.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

MIFF minner Obama på fredsnøkkel - Nobels fredspris er ikke en "legg-mer-press-på-Israel" pris, skriver MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen i et brev til president Barack Obama. Av Conrad Myrland MIFFs brev til Nobelpris-vinneren er ikke bare en høflig gratulasjon, men minner presidenten på en tidligere uttalelse som er en fredsnøkkel i Midtøsten. - Vi husker godt den viktige uttalelsen du gav til israelske reportere under presidentvalgkampen, i et møte 28. januar 2008. Du understreket at Israel må bli bevart i framtiden som en jødisk stat, og at de palestinske flyktningene må få et hjem i en framtidig palestinsk stat - ikke i Israel, skriver Rasmussen. MIFFs styreleder understreker at det må finnes en løsning på

MIFFs møtekalender Følg med på miff.no for annonsering av flere møter. Hjertelig velkommen til følgende møter: Torsdag 21. januar Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag i Bodø. Kl. 19.00 i Tusenhjemmet. Tema: Hovedhindringen for fred mellom israelere og palestinere. Fredag 22. januar Conrad Myrland holder foredrag på Sørarnøy i Nordland. Tirsdag 26. januar Conrad Myrland holder foredrag i MIFF Oslo. Kl. 19.00 i Slemdalsveien 3. Tirsdag 9. februar Conrad Myrland holder foredrag i Ålesund. Kl. 19.00 på Scandic Ålesund, Molovegen 6. Onsdag 10. februar Conrad Myrland holder foredrag i Trondheim. Kl. 19.00 i Statens Hus, Prinsens gate 1. Tirsdag 28.-30. mai MIFFs Israel-konferanse på Gardermoen Congress Centre.

Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». I år 2009 kommer seks utgaver.

Når president Barack Obama kommer til Oslo 10. desember ligger det klar et brev til ham fra MIFF. (Foto: Eskinder Debebe, FN) flyktningeproblemet som ikke er en trussel mot Israels eksistens som en jødisk stat. - Å akseptere palestinernes krav om å vende tilbake innenfor Israels grenser, vil gjøre landet

om til nok en arabisk stat og ødelegge den eneste staten i verden med jødisk flertall, påpeker Rasmussen. - Vi tror sterkt at en fred vil komme nærmere dersom isra-

elerne forstår at palestinerne søker en stat for seg selv, ved siden av Israel, og ikke en løsning hvor jødene ender opp med å bli en minoritet i sin egen stat, avslutter Rasmussen.

Ny Israel-konferanse på Gardermoen Det blir ny Israel-konferanse i regi av MIFF på Gardermoen Congress Center siste helg i mai 2010. Av Conrad Myrland Fra fredag 28. til søndag 30. mai inviterer MIFF til generalforsamling, interessante foredrag, festmiddag, konsert og hyggelig samvær med andre Israel-venner på Gardermoen. Det er foreløpig bekreftet at journalist Herb Keinon fra Jerusalem Post holder to foredrag under konferansen. Keinon har inngående kjennskap til den politiske og diplomatiske utviklingen i Midtøsten og formidler

Journalist Herb Keinon fra Jerusalem Post kommer til Israel-konferansen 2010. (Foto: Conrad Myrland, MIFF) hvordan situasjonen oppleves for israelere på en veldig klar og interessant måte.

MIFF har også planer om å sette fokus på handelsforbindelsene mellom Israel og Norge, og hva Norge kan lære av israelsk næringsliv. Israel-konferansen på Gardermoen i juni dette år ble en suksess. Det vil også neste års konferanse bli, spesielt hvis flest mulig av våre medlemmer møter opp. Sett av siste helg i mai på kalenderen allerede nå! Deltakerprisen på neste års konferanse vil bli omlag som i år. MIFF kan tilby billige hotellpakker ved Thon Hotel Gardermoen, som ligger like ved kongress-senteret. MIFF kommer tilbake med mer informasjon om konferansen i nye aviser og nyhetsbrev.

Husk å velge MIFF i Grasrotandelen før nyttår Bruker du noen av spillene til Norsk Tipping? Gjennom Grasrotandelen kan du la fem prosent av din spilleinnsats gå til MIFFs lokalforening i Kristiansand. Dette året har Grasrotandelen tilbakevirkende kraft. Det er derfor viktig at du registrerer deg før nyttår, slik at MIFF Kristiansand kan motta fem prosent av alt du har spilt for i år.

Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Mandag 7. desember 2009

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Grasrotandelen fortsetter også i 2010, men da beregnes det grasrotandel fra det tidspunktet spilleren tilknytter seg. MIFF Norge var registrert som mottaker av Grasrotandelen fra mars til august 2009, men falt ut av systemet fordi ordningen kun gjelder for lokale og regionale lag. I denne perioden fikk MIFF inntekter på over 30.000 kroner.

Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

MIFF Kristiansand ble registrert i Grasrotandelen i oktober. MIFF oppfordrer alle Israel-venner over hele landet til å støtte dette lokallaget inntil flere lokallag i MIFF har registrert seg. Du kan registrere MIFF Kristiansand som mottaker ved å søke på organisasjonsnummer 994622145 eller "Med Israel for fred - Kristiansand".

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Rettigheter Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2009 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

D ISRAEL ME

R FRED

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Kongressen vil ha nye sanksjoner

Den amerikanske Kongressen ønsker å innføre ny lovgivning som straffer selskaper som gjør forretninger med Iran. Et av forslagene innebærer at selskap som selger raffinert olje til Iran, ikke vil kunne gjøre forretninger i USA. - Lovforslaget blir sannsynligvis vedtatt i løpet av to uker, sier Howard Berman, som leder utenrikskomiteen i Representantenes hus. Demokratene, som har flertall i Kongressen, har holdt tilbake behandlingen av lovforslaget siden april for å la Obama-administrasjonen gjøre forsøk på forhandlinger med Iran. Nå settes arbeidet i gang igjen, fordi det viser seg at forhandlinger med Teheran ikke har ført fram. Lovforslaget vil også ramme banker og forsikringsselskaper som deltar i handel med Iran. Fredag 4. desember 2009 Conrad Myrland

- Bosetnings blokkene er en del av Israel

Forsvarsminister Ehud Barak (Ap) møtte fire ordførere fra bosetninger på Vestbredden onsdag. Bosetningsblokkene vil være en uadskillelig del av Israel i alle framtidige forhandlinger med palestinerne. Jordan-dalen og Dødehavet er områder som er kjært for mitt hjerte, forsikret Barak. Samtidig forsvarte han den midlertidige og delvise byggestansen som er innført. - Jeg vet at dette er et vanskelig tiltak, men det er i dag nødvendig for staten Israel, sa Barak. Forsvarsministeren gjorde det klart at lokale myndigheter har lov til å godkjenne mindre utbedringer på boliger under byggestansperioden, som å bygge inne en veranda eller sette opp halvtak over gårdsplassen. Torsdag morgen skal statsminister Benjamin Netanyahu møte bosetterledere. Han planlegger å tilby dem nye økonomiske overføringer som vil gjøre livet lettere, for eksempel finansering av skoler og andre tjenester. Netanyahu kommer til å gjøre det klart at byggestansen vil bli håndhevet strengt, men at byggingen vil bli gjenopptatt etter ti måneder. Torsdag 3. desember 2009 Conrad Myrland

USA har trappet kraftig opp sine målrettede luftaksjoner mot terrorister etter at Barack Obama overtok som president i januar. Israel blir belønnet for slike angrep med fordømmelse. Obama får Nobels

Obama har lært av Israels a Etter at Barack Obama ble presi- Bush kun 40 slike angrep de siste dent, har USA i økende grad tatt tre årene han satt i Det hvite hus. - Obama har vist seg å være i bruk de samme metodene som en entusiastisk student av doktrinen målrettede drap, selv mer den israelske hæren i kampen enn hans forgjenger George W. mot terrornettverket al-Qaida Bush, skrev Aluf Benn i Ha’aretz og Taliban i Afghanistan. Målret- 4. november 2009. tede drap av terrorledere gjen1 av 4 drepte er sivile nomført med ubemannede fly Doktrinen om målrettede drap på terrorister fra luften ble utviklet - metoden som Israel har fått Israel. Da Israel først tok i bruk så kraftig fordømmelse for - blir av denne taktikken for alvor sommebrukt mye mer av amerikanske ren 2001, kom det fordømmelse styrker under fredsprisvinneren fra USA. Noen måneder senere lå Twin Towers i ruiner, og holdObama enn under George W. ningen i Washington endret seg. I stedet for å fordømme Israel, Bush. Av Conrad Myrland Ifølge New America Foundation har Obama-administrasjonen godkjent 42 målrettede angrep mot terrorister med ubemannede fly (unmanned combat air vehicles, UCAV) fra slutten av januar til begynnelsen av oktober. Det er 42 angrep på drøyt åtte måneder. Til sammenligning godkjente

kopierte USA metodene. UCAV ble først brukt av USA mot terrorister i Jemen, siden i Afghanistan og Pakistan. Hva har vært resultatene av Obamas krigføring med UCAV? Ifølge Benn er seks fremstående Taliban og al-Qaida ledere drept, i tillegg til omkring 450 andre. Omkring 25 prosent av disse var sivile, mens resten var soldater med lav rangering i de ulike orga-

nisasjonene. Da Baitullah Mehsud, Taliban-lederen i Pakistan, ble drept for tre måneder siden, ble 11 sivile drept samtidig. Noen menneskerettighetsgrupper hevder USA bryter internasjonal lov med disse målrettede drap, men Obama-administrasjonen ser ikke ut til å bry seg om denne kritikken. CIA-sjef Leon Panetta skal, ifølge avisen The New Yorker, ha gjort det klart at UCAV-angrep er ”den eneste måten å gjøre det på” (”the only game in town”). Pentagon har allerede økt investeringene i UCAV på bekostning av bemannede fly. - UCAV er Vestens svar på selvmordsbomber og terror-rakettangrep fra islamistiske grupper, skriver Benn. Det mest betydningsfulle ved metoden er at den ikke setter livet til egne soldater i fare, det er heller ”ikke noen sirener, ikke noe blod, ikke noe lukt av eksplosiver eller lik”. - Det ville vært interessant å vite om Obama, som snart skal avgjøre videre gang for krigen i Afghanistan, vet hvor amerikanerne har lært den moderne doktrinen om

antiterror-krigføring, og om han er takknemlig for de israelske forsvarsstyrkene, avslutter Benn.

Jagland og luftdrap

Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland er blant dem som har fordømt Israel for luftaksjoner mot terrorledere. - Det eneste sikre man kan si er at dette vil styrke de radikale gruppene ytterligere, særlig i Gaza. Vi vil se enda mer vold , og de moderate krefter blant palestinerne vil bli mer svekket, sa Jagland til nyhetsbyrået NTB etter at Israel drepte sjeik Ahmed Yassin i mars 2004. Den gang var Jagland leder av utenrikskomitéen på Stortinget. Fem år senere har den samme Jagland gitt Nobels fredspris til Obama.

Likviderer narkotika-smuglere

Fredsprisvinneren som Jagland hyller begrenser seg ikke bare til luftoperasjoner mot terrorledere. I sommer rapporterte New York Times at 50 afghanske narkotika-

bels

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

- Irans terrornettverk i SørAmerika vokser

Israel vil svare med massiv gjengjeldelse Israels fiender setter sin lit til Goldstone-effekten, og håper verdenssamfunnet vil stanse Israels gjengjeldelser dersom de sender sine raketter mot Tel Aviv i Midtøstens neste storkrig. Av Conrad Myrland

fredspris. Bildet viser de store dimensjonene på en amerikansk Predator-drone. (Foto: nogwater, flickr.com)

s anti-terror krig smuglere med tilknytning til Taliban var plassert på Pentagons liste over prioriterte mål. ”Det betyr at de har den samme status som mål som opprørsledere, og kan bli tatt til fange eller drept når som helst,” skrev avisen. Jusprofessor Alan M. Dershowitz gjengav sitatet fra New York Times i en blogartikkel i Jerusalem Post 16. august 2009. Her påpeker han hvordan Israel er møtt med ”en tsunami” av internasjonal fordømmelse etter sine målrettede drap på terrorledere (sjeik Salah Shehade, sjeik Ahmed Ismail Yassin og Abdel Aziz al-Rantissi er blant de mest kjente). Etter USAs aksjoner har det knapt vært reaksjoner i Europa, selv om de amerikanske drapene, ifølge Harvard-professoren, ”vanskeligere kan forsvares moralsk og juridisk”. Han begrunner dette i fire punkter: 1. Israel har brukt målrettede drap til å beskytte sivile mot krigsforbrytelser, fra en fiende som er innstilt på å ødelegge staten. USA bruker målrettede drap tusenvis

av kilometer fra sin egen sivilbefolkning, mot en fiende som ikke utgjør noen umiddelbar trussel mot egen sivilbefolkning. 2. Narkotika-smuglere er ikke direkte stridende, og det vil derfor være grunn til å spørre hvor lovlig målrettede drap på disse er ifølge internasjonal lov. 3. Internasjonal lov krever at ethvert angrep må ha som mål, og rette seg inn mot, militær nedkjemping av fienden. Israel har rammet dem som man vet har ledet terrorangrep, men det er mer uklart om drap på en narkotika-smugler vil bidra til å nedkjempe Taliban. 4. Israels luftaksjoner er langt mer målrettede, og dreper forholdsmessig færre sivile, enn de amerikanske. For hver sivil som ble drept i luftangrep mot terrorister, har Israel i perioder drept opptil 30 terrorister (Amos Harel, ”Pinpointed IAF Attacks in Gaza More Precise, Hurt Fewer Civilians,” Ha’aretz, December 30, 2007). For amerikanske luftangrep er tilsvarende tall 1 til 14 (The UN Special Rap-

porteur on unlawful executions, Philip Alston, reported that as of 3 June 2009).

Israel har strenge regler

Israel startet med målrettede luftangrep fordi forsvarsstyrkene vanskelig kunne ta til fange terrorister som opererte dypt inne i palestinske byer, spesielt på Gaza-stripen. Målrettede luftaksjoner, som alle militære tiltak i tettbefolkede områder, vil uunngåelig medføre sivile tap, men Israel har gjort tiltak for å redusere forholdstallet mellom sivile og stridende til det laveste i historien til sammenlignbare aksjoner, skriver Dershowitz. Israels høyesterett har begrenset målrettede drap til personer som deltar aktivt i strid mot Israel, og ville aldri godkjent aksjoner mot narkotikasmuglere, slik som Obama, hevder Dershowitz. Den internasjonale kritikken mot Israel, som stilner når USA bruker samme metode, er nok et eksempel på at Israel holdes til høyere standarder enn andre land.

Men Israel vil ikke la seg stanse, advarer militærkorrespondent Alex Fishman i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth. - Israels operasjon mot Hamas vinteren 2008/2009 vil fremstå som et lite skrubbsår i forhold til den massive gjengjeldelsen Israel vil sette i gang dersom det kommer rakettangrep mot det sentrale Israel, skriver Fishman. Målet med gjengjeldelsen vil være å få en umiddelbar stans i rakettangrepene. Å sette inn bakkestyrker mot Iran, Syria, Libanon eller Gazastripen vil ta for lang tid. Det kan ta dager og uker å stanse rakettangrepene mot Israel på den måten. Løsningen vil, ifølge Fishman, være massive gjengjeldelser med bombardement fra luftstyrker og artilleri. Målet vil være fiendens militære infrastruktur og andre mål (les: sivile) som vil gjøre smerten så stor at rakettangrepene mot Israel opphører. - Dersom verden forventer at Israel bare skal ramme militære mål og jage hver rakett og avfyringssted, forventer de at Israel begår selvmord, skriver Fishman.

Ikke noe nytt

Det er ikke første gang slike advarsler kommer fram i israelske medier. I oktober 2008 skrev Amos Harel i Ha’aretz noe lignende, som er gjengitt i artikkelen Ingen ”proporsjonal maktbruk” i neste krig på miff.no. Rakettangrepene mot de mindre tettstedene i Sør-Israel er blitt kraftig redusert etter at de israelske forsvarsstyrkene gjennomførte en større operasjon på Gaza-stripen i januar 2009. Les artikkelen Hvorfor var krigen mot Hamas nødvendig? på miff.no.

Irans terrornettverk, med Hizbollah i spissen, har en stadig sterkere tilstedeværelse i land som Venezuela, Bolivia, Ecuador og Nicaragua, sier den argentiske statsadvokaten Alberto Nisman til Jerusalem Post. Nisman har vært aktor i rettsoppgjørene som har fulgt terrorangrepet mot det jødiske samfunnshuset i Buenos Aires i juli 1994. Han har sikret at Interpol har utstedt arrestordre på flere ledende iranere for deres medvirkning i angrepet. Han har også fått dømt en tidligere argentinsk president og dommer for å ha hindret etterforskning av saken. Nisman kritiserer land i Europa for å vise lite interesse for å bringe de mistenkte iranerne for retten. - Det er for mange land i Europa som vender det blinde øyet til... slik [de gjorde] med nazistene, sier Nisman. Torsdag 3. desember 2009 Conrad Myrland

Styrkeforholdet Israel - Iran

Det vil ikke bare være enkelt for Israel å gjennomføre et forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner. Selv om et første angrep kan være effektivt, og forsinke eller stanse Irans atomprogram, er det ikke sikkert at Israel kommer til å vinne den lange, bitre konvensjonelle krigen mot Iran og deres allierte som vil følge, påpeker Yitzhak Klein, som leder Israel Policy Center. - Iran har dobbelt så stort nasjonalprodukt som Israel, ti ganger større befolkning og 70 ganger større territorium, skriver Klein i en artikkel i Jerusalem Post. - Direkte israelsk aksjon mot Iran er sannsynligvis dumt, konkluderer han. Klein tilhører høyresiden i israelsk politikk, og bruker resten av artikkelen til å kritisere Netanyahu for den midlertidige byggestansen i bosetninger. - Den beste strategien for å begrense Irans atomambisjoner er å innføre effektive, langsiktige sanksjoner mot landet, mener Klein. Dette burde også være i USAs interesse, og derfor skulle det være unødvendig om byggestansen i bosetninger er innført for å få Obama med på laget mot Iran, argumenterer Klein. Onsdag 2. desember 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

Iran avviser flere atomsamtaler

- Spørsmålet omkring Irans atomprogram er løst... Vi vil ikke holde noen samtaler [med stormaktene] om denne saken. Det er ikke noe behov for samtaler, sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad i et tv-intervju tirsdag. - Snakk om å isolere Iran er en psykologisk krig som er satt i gang fra Vesten... Iran er et unikt land... og ingen land kan isolere det, skal Ahmadinejad ha sagt. I høst førte de fem stormaktene med vetorett i FNs sikkerhetsråd, pluss Tyskland, samtaler med Iran om atomprogrammet. Et avtaleutkast ble utarbeidet som skulle sikre at lavanriket uran, som kan bli videre anriket til militære formål, skulle bli fraktet ut av Iran. Denne avtalen er blitt forkastet av Teheran, som nå også revurderer sitt samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrå. Onsdag 2. desember 2009 Conrad Myrland

Vil ha dødsstraff for ”israelsk spion”

Ali Hussein Mantish er funnet skyldig i spionasje for Israel ved en domstol i Libanon. Han ble arrestert i juli, samtidig med at libanesiske myndigheter rullet opp ”en israelsk spionring” og arresterte mer enn 70 personer. Aktor i saken krever at Mantish får dødsstraff for sin forbrytelse. Onsdag 2. desember 2009 Conrad Myrland

- Væpnet kamp er eneste mulighet til å vinne tilbake ”arabisk land”

Sjeik Hassan Nasrallah varsler at Hizbollah vil fortsette sin opprustning for å møte ”den israelske trusselen”. - Væpnet kamp er den eneste mulighet til å gjenvinne ”arabisk land” som er erobret av Israel, sa Nasrallah på mandag. Hizbollah har tidligere annonsert at de har flere titusener av raketter som kan ramme Israel i en framtidig konflikt. Israelsk etterretning mener Hizbollah har mer enn 40.000 raketter. Tirsdag 1. desember 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Netanyahu ønsker fram g Statsminister Benjamin Netanyahu er oppriktig interessert i framgang i fredsprosessen med palestinerne. Når han snakker om innrømmelser, mulige tilbaketrekninger og inviterer til umiddelbare forhandlinger med palestinske myndigheter uten forhåndsbetingelser, så er det ikke bare tomt prat. Av Conrad Myrland Dette er ikke påstander fra Netanyahus pressetalsmann eller ihuga Likud-tilhengere, men konklusjonen til diplomatiredaktør Aluf Benn i den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Benn har de siste månedene skrevet en rekke artikler hvor han har gått langt i å støtte Netanyahus linje. Dette er oppsiktsvekkende på bakgrunn av den sterkt negative presseomtalen Netanyahu har fått tidligere, både fra israelske aviser generelt og Ha’aretz spesielt. - Jeg tror på Netanyahu, skriver Benn i en kommentarartikkel 18. november. Han tror også andre som er interessert i en avtale med palestinerne vil støtte opp om Netanyahu når bare statsministeren får overbevist dem at hans fredsretorikk er mer enn bare ord.

Hvorfor ønsker Netanyahu samtaler?

Det er flere faktorer som motiverer Netanyahu til å bevege fredsprosessen framover. Den første er trusselen fra Iran og Hizbollah. Benn mener det virker som om Netanyahu forbereder en krig mot Iran og Hizbollah til våren, ”når snøen smelter og himmelen blir skyfri”. Nye tilleggsbevilgninger til forsvarsbudsjettet og forberedelser av hjemmefronten nevner han som eksempler på krigsforberedelsene. - Og selv om det skulle ende med at Netanyahu ikke angriper, må han [hele tiden] være klar. Det er bedre for Israel å kjempe på færre fronter og nøytralisere fiender gjennom diplomati, skriver Benn. Den andre faktoren er det israelske folket. Netanyahu har dem i ryggen i fredsbestrebelsene. Et flertall av israelerne ønsker en avtale med palestinerne, men foretrekker at forhandlingene blir ledet av en høyreorientert regjering. Den tredje faktoren er innenrikspolitisk. Netanyahu har for øyeblikket en stabil koalisjonsregjering, men må komme i dialog med palestinerne for ikke å miste

Statsminister Benjamin Netanyahu ser på Iran som den største trusselen mot Israel. (Foto: Avi Ohayon, GPO) Arbeiderpartiet. Venstresiden i Ap forsøker å presse partileder Ehud Barak til å forlate regjeringen, men Netanyahu ønsker veldig sterkt å ha Barak som forsvarsminister i en forventet konfrontasjon med Iran. Den fjerde faktoren er utenrikspolitisk. Fordi det er stillstand i fredsprosessen blir Israel mer isolert i verdenssamfunnet. Dersom Israel går med på ”sjenerøse” kompromisser, som Netanyahu lover, vil det fjerne trusselen fra Goldstone-rapporten og ta vinden ut av seilene til

ulike boikott-aksjoner. Det vil også bidra til å reparere forholdet til Europa, Tyrkia og Jordan, tror Benn.

Obamas løfter

Mange tror at Netanyahu forsøker å lure verden med sin fredsretorikk, at han prøver å vinne tid med tomme forhandlinger inntil det blir konfrontasjon med Iran. Dette avviser Netanyahu selv. ”Jeg ønsker ikke en fredsprosess for prosessens skyld, men for å få en slutt på problemet,” sier statsministeren.

Benn velger å tro på Netanyahu. Han har vanskelig for å tro at Netanyahu vil forsøke å lure president Barack Obama og gi falske løfter. Fra Obamas side skal Netanyahu ha fått løfter om støtte i den diplomatiske kampen mot Iran og militær støtte til Israel ”på noen områder mer enn det som var på bordet under Bushadministrasjonen” - i bytte mot israelske tilbaketrekninger og etableringen av en palestinsk stat.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

m gang i fredsprosessen

Israels regjering har vedtatt en delvis byggestans i bosetninger på Vestbredden. Bildet viser et leilighetskompleks i Ma'aleh Adumim, øst for Jerusalem. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

Delvis byggestans i ti måneder Det israelske sikkerhets kabinettet vedtok 25. november å innføre en delvis byggestans i bosetninger på Vestbredden i ti måneder. Av Conrad Myrland Byggeforbudet vil ikke gjelde jødiske bydeler i Øst-Jerusalem og tre tusen boliger som allerede er under oppføring eller ferdig prosjektert vil bli avsluttet. Vedtaket gir også åpning for at offentlige bygg, som synagoger og skoler, kan bygges i byggestansperioden, men ingen nye byggetillatelser vil bli gitt.

- Jeg håper dette vil bidra til at meningsfulle forhandlinger kan starte, slik at vi kan få en historisk fredsavtale som vil gjøre endelig slutt på konflikten mellom Israel og palestinerne, sa statsminister Benjamin Netanyahu på en pressekonferanse etter vedtaket.

- Bidrar til bevegelse mot en løsning

- Israels byggestans ”bidrar til bevegelse mot å løse den israelsk-palestinsk konflikten”, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton i en pressemelding etter regjeringsvedtaket i Jerusalem. Obama-administrasjonen har i lang tid arbeidet for å få Israel

til å innføre en full byggestans for Vestbredden og Øst-Jerusalem i bytte mot normaliseringstiltak fra arabiske stater. Normaliseringstiltakene er avvist i arabiske hovedsteder. Obamas Midtøsten-utsending George Mitchell sier han ser fram til en avklaring om grensespørsmålet. ”Da kan israelerne bygge så mye de vil i Israel og palestinerne kan bygge så mye de vil i Palestina.”

- Netanyahu lurer sine velgere

Statsminister Benjamin Netanyahu høster kraftig kritikk fra høyresiden i sitt eget parti for

vedtaket om midlertidig og delvis stans i bosetningsvekst. - Vi lovte at vi vil bygge i Judea og Samaria (Vestbredden), sier Knesset-medlem Danny Dannon, som blir regnet som en av de mest høyreorienterte representantene til Likud. Han mener Netanyahu har lurt sine egne velgere. Knesset-medlem Tzipi Hotovely mener det er feil av Netanyahu å skille mellom utbygging i Øst-Jerusalem og i Judea og Samaria. Større demonstrasjoner og protestaksjoner mot byggestansen var planlagt da denne avisen gikk i trykken.

Det er ingen fredspartner for Israel Moshe Arens var i mange år Arafat ville ikke Sommeren 2000, og den etterfølpolitiker i Likud-partiet. Han gende høsten og vinteren fram har vært formann i utenrikstil president Bill Clinton gikk og forsvarskomiteen i Knesset, av i januar 2001, var det forhandlinger mellom Israel under Israels ambassadør i USA, statsminister Ehud Barak og det forsvarsminister og utenriksmi- palestinske styret under Yasser nister. Han var høyt respektert Arafat. USA under president Bill Clinton var megler, og la også blant meningsfeller og motfram egne forslag. Arafat avviste omfattende standere, blant annet fordi han tilbud om en stat på hele Gaza, ikke kjempet for sin personlige det aller meste av Vestbredden karriere i politikken, men for og med erstatning av israelsk jord for de delene av Vestbredden de sakene han trodde på. Av Odd Myrland 11. november 2009 hadde Arens (bildet) en artikkel på h a are t z . c om (Ha'aretz), hvor han er fast spaltist. Der skriver han om at Israel ikke har noen reell fredspartner blant palestinerne. Det følgende bygger i stor grad på denne artikkelen.

som Israel skulle beholde, med palestinsk styre over de arabiske delene av Jerusalem og mye mer. De fleste israelerne konkluderte da med at Arafat ikke ville inngå noen ekte fred, uansett betingelser, hvis det fortsatt skulle være et Israel etterpå.

Terror

Arafat trodde at han kunne overvinne Israel ved omfattende terror. Terrorvåpenet ble fratatt ham av det israelske forsvaret fra våren 2002 ved omfattende

aksjoner på Vestbredden (operasjon Forsvarsskjold), etter hvert kombinert med sikkerhetsgjerdet (også kalt "muren"). Disse tiltakene har gjort omfattende terror i form av selvmordsbomber med mer umulig. Dette overbeviste også mange palestinere om at de ikke kom noen vei med terror. Blant dem som ble overbevist og sa det rett ut, var Mahmoud Abbas, som overtok som president da Arafat døde. Dette var en stor seier for Israel. Det innebar at terroren var overvunnet. Det så ut for at veien mot en forhandlingsløsning lå åpen.

Abbas for svak

Men slik gikk det ikke. Hamas, som er imot enhver fred med Israel, tok kontroll over Gazastripen, og sendte terror-raketter inn over tilfeldige mål i Israel. Hamas og allierte grupper står også sterkt på Vestbredden. Abbas var og er for svak til å kontrollere Vestbredden ordentlig uten hjelp fra den israelske hæren. Abbas er for svak til å

gjennomføre eventuelle avtaler han måtte inngå med Israel. Den forrige statsministeren i Israel, Ehud Olmert, forhandlet med Abbas til han gikk av våren 2009. Han skal ha gitt palestinerne enda mer omfattende tilbud enn Arafat fikk i 20002001, men Abbas sa nei. Arens mener at Abbas visste at han var for svak til å gjennomføre en eventuell avtale.

Ønsker Abbas fred?

Arens nevner det ikke, men mange i Israel setter et stort spørsmålstegn ved om Abbas egentlig ønsker fred. Han har aldri gitt opp kravet om "rett til å vende tilbake", noe som vil bety at Israel vil få arabisk flertall. Det kan israelerne ikke på noen måte godta. Jødene har vært en minoritet over hele verden i nesten to tusen år, og vil ikke tilbake til en slik situasjon. Før palestinerne får orden på sakene sine, vil det være nesten umulig å gjøre framskritt, skriver Moshe Arens.

- To stater eller ”en helvetes kamp”

Midtøsten-utsending Tony Blair mener den kommende måned blir ”fullstendig avgjørende” i forsøkene på å få i gang direkte forhandlinger mellom Israel og palestinske selvstyremyndigheter. - Alternativet til en tostats-løsning er en enstats-løsning, og det vil, kan jeg forsikre deg, bli en helvetes kamp (a hell of fight), sa Blair i et intervju med CNN søndag. Blair kom til intervjuet etter en samtale med statsminister Benjamin Netanyahu. - Jeg tror Netanyahu genuint og alvorlig ønsker at forhandlinger skal starte, sa Blair. Den tidligere britiske statsministeren er utsending for den såkalte Midtøsten-kvartetten, som består av FN, USA, EU og Russland. Mandag 30. nov. 2009 Conrad Myrland

- De som får fritak bør ikke få sertifikatet

Omkring 25 prosent av gutter og 40 prosent av jenter i de israelske ungdomskullene avtjener ikke verneplikten. I regjeringsmøtet søndag presenterte transportminister Yisrael Katz (Likud) et originalt forslag for å øke andelen som tjenestegjør. - De som slipper unna tjeneste på grunnlag av sin mentale helse bør ikke få sertifikatet til bil, sa Katz. Forslaget ble avvist. Mandag 30. nov. 2009 Conrad Myrland

IAEA krever at Iran følger resolusjoner

Styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) krevde fredag umiddelbar stans i Irans bygging av atomanlegget som ble avslørt i høst. Vedtaket, som ble gjort med 25 mot 3 stemmer, krever også at Iran følger opp resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd som krever stans i anrikning av uran. - Vi håper Iran merker seg dette klare budskapet, sier en amerikansk tjenestemann. Det israelske utenriksdepartementet ønsker vedtaket velkommen, og påpeker at det er det første resolusjonen i IAEA mot Iran på tre år. Søndag 29. nov. 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Israel prøver ”å utrydde” palestinerne

Venezuelas president Hugo Chavez anklaget Israel for ha som mål ”å utrydde” palestinerne i en felles pressekonferanse med PApresident Mahmoud Abbas fredag kveld. Chavez gav ros til det palestinske folk for deres ”kamp mot yankee-imperiet [USA] (...) mot folkemordsstaten Israel, som angriper, dreper og forsøker å utrydde det palestinske folk”. Abbas uttrykte takknemlighet for støtten fra Chavez. Venezuela brøt de diplomatiske forbindelser med Israel under Gaza-krigen sist vinter. Tidligere denne uken hadde Chavez besøk av Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Lørdag 28. nov. 2009 Conrad Myrland

Fire terrorister skadet i israelsk luftaksjon

Israelske luftstyrker angrep en gruppe militante palestinere nord på Gaza-stripen fredag morgen. Terroristene var i ferd med å angripe Israel med raketter da de ble rammet. Ifølge palestinsk helsepersonell ble fire palestinere skadet. Torsdag kveld ble Israel angrepet med fem granater fra Gaza-stripen. Granatene slo ned i åpent område i Eshkol-området. Fredag 27. nov. 2009 Conrad Myrland

- Iran er en mindre trussel enn Nord-Korea

Russlands president Dmitry Medvedev skal være mer bekymret for Nord-Koreas og Pakistans atomvåpen enn Irans atomambisjoner, ifølge jødiske ledere fra Europa som møtte Medvedev i Moskva torsdag ettermiddag. - Det er klart at Russland er bekymret for den iranske trusselen, men de ser ikke på det som den største trusselen i forhold til andre land, slik som Nord-Korea og Pakistan. Både president Medvedev og utenriksminister Sergei Lavrov mener Nord-Korea er en større trussel mot global sikkerhet, sier Moshe Kantor fra Europas Jødiske Kongress til Jerusalem Post. Fredag 27. nov. 2009 Conrad Myrland

Bakgrunn Gilad Shalit ble tatt til fange av Hamas ved en israelsk grensestilling mot Gaza-stripen i juni 2006. Da denne avisen gikk i trykken, var Israel og Hamas nær å avslutte en avtale om fangeutveksling hvor flere hundre palestinske terrorister vil bli løslatt i bytte mot Shalit. Først skal Israel løslate 450 sikkerhetsfanger med forhåndsavtalt identitet. Deretter skal Israel på et senere tidspunkt løslate 530 fanger etter fritt valg. Den israelske militærsensuren har nektet israelske medier å rapportere om detaljene i avtalen, men mye informasjon har lekket ut gjennom arabiske og andre utenlandske medier.

- Prisen vil bli betalt i blod

Prisen for å få løslatt Gilad Shalit vil bli betalt i mye blod og tårer. Likevel bør kanskje prisen betales, om israelerne bare kan være sikre på at det skjer for aller siste gang, mener Ari Shavit, politisk kommentator i Ha’aretz. Av Conrad Myrland

”Å få Gilad Shalit hjem vil koste menneskeliv. Vi vet ikke hvor mange, vi kjenner ikke deres ansikter og gjenkjenner ikke deres navn. Men vi kan anta at de går i blant oss. Som et direkte resultat av Shalit-avtalen kan de miste sine liv. Når den israelske regjering godkjenner en avtale for enhver pris, kan dette bli prisen: titalls eller kanskje hundrevis av drepte israelere.” - Slik innleder Ari Shavit sin kommentarartikkel fra 26. november. Israelerne kan bli drept på ulike måter. Det kan skje i terrorangrep og rakettangrep gjennomført eller ledet av de løslatte terroristene, eller som tap av soldatliv i militære operasjoner. Avtalen vil svekke Israels avskrekningsevne og regimet til PA-president Mahmoud Abbas. I kombinasjon med en stor gruppe erfarne terrorister på frifot, vil dette skape kaos, som igjen vil skape vold og dødsofre. Avtalen vil også resultere i nye kidnappinger, argumenterer Shavit. Neste gang er det ikke sikkert en israeler blir tatt til fange

på grensen av Gaza-stripen, det kan like gjerne skje i Vestbredden, Galilea, Negev, Tyrkia, Thailand eller Nepal. Neste gang er det kanskje ikke én israelsk soldat, men en gruppe israelske jenter på backpacker-tur i Asia. Betyr alt dette at Shalit-avtalen må avvises? spør Shavit. Ikke nødvendigvis, fordi det ser ut som om avtalen har blitt unngåelig av interne israelske forhold. - Når det gjelder Gilad Shalit, virker det som om Israel har mistet sunn fornuft og følelse. Hver mulig feil er begått. Hver emosjonelle svakhet har kommet fram. En mislykket regjering, forhastede medier og en forvirret befolkning har gjort Shalit-saken utålelig. Gilad har blitt en besettelse, skriver Shavit. Han tror kanskje Gilad Shalit må komme hjem til Mitzpeh Hila for at Israel skal bli seg selv igjen. For Shavit er det likevel viktig å få fram klart hva som blir konsekvensene av avtalen som nå er på vei til å bli vedtatt. En fangeutveksling med Hamas kan gjøre dynamikken i konflikten med palestinerne enda verre enn den er, og den kan forårsake alvorlige blodsutgytelser. - En regjering som godkjenner avtalen er som en regjering som bestemmer seg for å gå til krig, skriver Shavit. Det eneste som kan forsvare en avtale, ifølge Shavits syn, er at dette blir den absolutt siste fangeutvekslingen hvor terrorister blir løslatt.

Marwan Barghouti, som er en av de mest populære lederne i Fatah-bevegelsen, kan bli løslatt som en del av fangeutvekslingen mellom Israel og Hamas. Barghouti soner fem livstidsdommer i israelsk fengsel for sin terroraktivitet under den andre intifadaen.

Yossi Melman: - Jeg støtter avtalen Yossi Melman, som dekker etterretningssaker for den israelske avisen Ha’aretz, støtter løslatelse av flere hundre terrorister i bytte mot Gilad Shalit. - Til tross for all smerte det medfører, så er det verdt å betale en pris om så på tusen terrorister av de 11.000 palestinere som sitter i israelske fengsler for en israelsk soldat som er tatt til fange, skriver Melman. Motstanderne av en avtale påpeker at terroristene vil gjenoppta sin dødelige aktivitet når de kommer ut av fengslet. Dette vektlegger Melman i liten grad, fordi Hamas for øyeblikket er mest opptatt av å slikke sine sår etter Gaza-krigen sist vinter. - Når lederne i Hamas mener at nye angrep mot Israel tjener deres interesse, vil de starte nye angrep. Når de gjør det, vil det ikke være noe mangel på frivillige til å bli selvmordsbombere, skriver Melman.

Åndsverk-tyveri fra israelere er helt greit f

Den øverste ansvarlige for litteraturoversettelse i Egypt mener det er greit å oversette bøker fra hebraisk til arabisk hvis den israelske forfatteren ikke får noen økonomisk kompensasjon. Av Conrad Myrland

Et slikt åndsverk-tyveri er nødvendig ”for å bli kjent med fien-

den, for å forstå hans styrke og svakhet”, slik at egypterne kan vite ”hvordan han tenker og hva han pønsker på”. Fra tid til annen kommer det nyhetsmeldinger fra Egypt som viser hvor kald freden med Israel virkelig er. 18. november var det Zvi Bar’el i Ha’aretz som fortalte historien om forfatteren Iman Mersals utilgivelige feil. Bar’el gjengir fra den interne egyptiske debatten.

Mersals feil bestod i at hun aksepterte at én av hennes bøker er blitt oversatt til hebraisk. Slik går ikke an, i følge hennes intellektuelle kollegaer, for det kan bidra til å normalisere forholdet til Israel - og det vil man jo selvsagt ikke. Hvordan kan en egyptisk forfatter gå over streken, bryte forfatterforeningens regler og undergrave kampen mot enhver normalisering med Israel?

Åndsverk-tyveri

Forfatter Jaber Asfour, som leder nasjonalt senter for oversettelse i Egypt, har rykket ut i et delvis forsvar for Mersal. - Normalisering er en handling hvor den som utfører den får økonomisk eller åndelig utbytte. Det skjedde ikke i Mersals tilfelle, understreker Asfour. Slik forsvarer han også hvorfor senteret hans kan oversette bøker fra hebraisk til arabisk. Asfour understreker at han ikke

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Palestinsk stat uten avtale? I slutten av august 2009 la statsministeren i de palestinske selvstyremyndighetene, Salam Fayyad, fram en detaljert plan for å bygge ut palestinske institusjoner med en timeplan for når den skal gjennomføres. Tanken var å få til en palestinsk stat i løpet av to år.

den antikke, greske sagnkongen Midas tok i ble til gull, blir alt israelerne tar i radioaktivt.” Hvis Yarons versjon er riktig, må det bety at Israel har fått forsikringer fra den amerikanske administrasjonen om at USA ikke vil tillate at Fayyads plan kommer ut av kontroll. Enten det eller at Netanyahu stoler på at den sterke støtten Israel har i Kongressen, i begge partier, er nok til å blokkere det som måtte kunne bli farlig.

Av Odd Myrland

Ulike versjoner

I første omgang så den israelske regjeringen positivt på dette. For i stedet for å skylde alt på Israel, slik som har vært vanlig fra palestinsk hold, la planene vekt på selv å ta ansvar for å bygge palestinske institusjoner og gjøre de palestinske sikkerhetstjenestene effektive. Mange elementer i dette lignet på statsminister Netanyahus tanker om ”økonomisk fred” og et samarbeid som virker i praksis.

Bekymring

Men etter hvert er mange israelere blitt bekymret. Det ryktes nemlig at Fayyads plan også inneholder en hemmelig del som skal ha betydelig støtte fra mange land. Den går ut på ensidig å erklære en palestinsk stat med våpenhvilelinjen fra 1949 som grense, og få støtte for dette i FNs sikkerhetsråd. Dette skal altså vedtas uten noen avtale med Israel, eller i beste fall at Israel skal tvinges til å gå med på uforsvarlige vedtak. I det området som ifølge dette opplegget vil falle utenfor Israel, bor det i dag hundretusener av jøder. Palestinerne vil etter et slikt bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd kunne gjennomføre ”selvforsvar” (væpnede tiltak) for å jage disse jødene bort. Dette vil også gjelde de delene av Jerusalem som Israel har annektert etter 1967. Hittil har det vært snakk om å forhandle om en ny grense. Det har vært forståelse for at Israel må beholde de områdene hvor det bor mange jøder, men at

PA-statsminister Salam Fayyad planlegger å etablere en palestinsk stat innen 2011. (Foto: Sophie Paris, FN) palestinerne skal få et tilsvarende areal av Israel som erstatning for det området de slik mister. Det var blant annet opplegget ved president Bill Clintons fredsforsøk i 2000-2001. Det var også dette løsningsforslaget som lå på bordet i de hemmelige forhandlingene mellom Mahmoud Abbas og Ehud Olmert i 2007-2008. En annen hovedsak er sikkerheten. Ved den skisserte løsningen vil israelerne ikke ha noen sikkerhet mot at den palestinske staten begynner å skyte raketter inn over Jerusalem og det sentrale Israel, slik Hamas-staten gjør i Gaza. Israelerne vil ikke en gang ha noen sikkerhet mot at det plutselig står en iransk millionhær med atomvåpen noen få kilometer fra grensen, og mot at denne hæren vil angripe Israel. Så lenge Vestbredden har en uavklart status, slik som nå, kan israelske sikkerhetsstyrker gripe inn på ulike vis og forhindre terror. Det vil være langt vanskeligere med en palestinsk stat på plass, selv hvis regjeringen der støtter (eller i hvert fall tolererer) terror mot Israel, slik ulike palestinske regjeringer har gjort.

Støtte fra USA?

Ifølge palestinske kilder har flere land i EU uttrykt støtte til denne palestinske planen. USA skal ha fått den presentert og verken svart ja eller nei. Heller ikke Netanyahu skal ha fått et klart svar på dette. Det store spørsmålet kan bli om USA vil nedlegge veto mot et slikt vedtak eller ikke.

Mer optimistisk fra Yaron

Foranstående bygger på en artikkel av Barak Ravid og Natasha Mozgovaya. I et intervju på IBA kom Gil Yaron med en mer optimistisk vurdering. Ifølge Yaron er holdningen på den israelske statsministerens kontor grunnleggende positiv til Fayyads forslag. Fayyad snakker ikke lenger om at hundretusener av palestinere skal flytte tilbake til Israel. Han snakker mer realistisk om å bygge institusjoner som kan sikre en palestinsk stat som fungerer. Ifølge Yaron er det slik at når den israelske regjeringen ikke har kommentert Fayyads plan, er det for ikke å ødelegge den. For hvis Israel snakker positivt om en slik plan, betyr det at den blir ødelagt. ”På samme måte som alt

Det er ikke bare Israels holdning til Fayyads forslag det er ulike versjoner av for tiden, det gjelder også Netanyahus besøk hos president Barack Obama 9. november. Netanyahu uttrykte at han var tilfreds med møtet. Fra amerikansk hold kom det mye mer negative kommentarer. Tilsynelatende ble også Netanyahu ydmyket av president Obama. Blant en rekke praktiske ting som viser det er at Netanyahu ble kjørt i en vanlig minibuss i stedet for en limousin, og det ble ingen felles pressekonferanse etter møtet slik det er vanlig. Og selvsagt at Obama ikke gikk med på noe møte i det hele tatt før Netanyahu satt på flyet til USA. Obamas folk sier riktignok at det var på grunn av skytedramaet på Fort Hood, hvor en muslimsk feltpsykiater skjøt et stort antall medsoldater, og Obama plutselig fikk uventede plikter i etterkant av dette. Så hva som foregår, er ikke lett å si. Kanskje noe av dette er ment å lede oppmerksomheten bort fra det som egentlig skjer? Nyhetstjenesten Debka, som vi ikke pleier å sitere fordi stoffet derfra litt for ofte viser seg å ikke holde vann, har meldt at Iran var eneste tema for samtalene. Netanyahu sa at tiden vil vise. Kilder: En artikkel på haaretz.com (Ha’aretz) 8. november 2009 av Barak Ravid og Natasha Mozgovaya. Et intervju med Gil Yaron på IBAs engelske dagsrevy samme dag. IBA er Israel Broadcasting Authority.

- Hva er et ”åndelig utbytte”, ville den egyptiske journalisten Mohammed Shair vite. - Det vil være et åndelig utbytte dersom en israelsk avis skriver positivt om meg i en sammenheng hvor det handlet om samarbeid mellom meg og dem. Det ville vært normalisering, forklarer Asfour.

Bli kjent med fienden

Hvorfor støtter Egypts øverste ansvarlige for litteraturoverset-

telse at bøker skal oversette fra hebraisk til arabisk? - Vi må bli kjent med fienden, å forstå hans styrke og svakhet, slik at jeg kan vite hvordan han tenker og hva han pønsker på mot oss, forklarer Asfour. Mersal kunne gjort sine saker bedre, mener Asfour. Hun burde ikke gitt sin godkjennelse til oversettelsen. ”Hvis de [israelerne] stjeler vår litteratur, er det en annen ting,” mener han. Det kan virke som om han aksepte-

Terrorist stanset på grensen til Egypt

En mann med 15 kilo eksplosiver i ryggsekken ble oppdaget ikke langt fra byen Eilat på grensen mellom Israel og Egypt natt til fredag. Israelske grensevakter beordret mannen til å stanse, men han kastet sekken og rømte fra området. Det blir antatt at bomben skulle brukes til å gjennomføre et terrorangrep på israelsk territorium. Fredag 27. nov. 2009 Conrad Myrland

To israelere skadet av knivterrorist

En palestinsk terrorist gikk til angrep med kniv på en bensinstasjon ved innkjørselen til Kiryat Arba på Vestbredden torsdag ettermiddag. Yedioth Aharonoth melder at en 49 år gammel mann og en 52 år gammel kvinne fikk lettere skader. Øyenvitner forteller at angriperen ankom bensinstasjonen i en palestinsk drosje. Etter at han hadde knivstukket sine ofre, prøvde mannen å rømme fra stedet, men han ble skutt av en soldat som var på permisjon. Angriperen var også væpnet med en øks. - Terroristen kom ut av taxien med en øks og en kniv. Han ropte ”Allahu Akbar” og begynte å stikke folk. En soldat skjøt og skadet ham, forteller Malachi Levinger fra regionrådet for Kiryat Arba og Hebron. En israelsk tv-stasjon har i ettertid vist video av en israelsk bosetter som kjører over terroristen med bil flere ganger, etter at han var skutt og nøytralisert. Mannens kone var et av ofrene for knivangrepet. Torsdag 26. nov. 2009 Conrad Myrland

- Neste krig vil ramme hele Israel

t for egyptiske forfattere har undertegnet noen avtaler med israelske forlag, og dermed ”sikret at ingen offentlige penger fra Egypt kommer på israelske hender”. Med andre ord: Den øverste ansvarlige for litteraturoversettelse i Egypt forsvarer åndsverk-tyveri hvis det bare går ut over jødiske israelere. Heller ikke oversetterne er i Israel, understreker han, jobben blir gjort av utenlandske selskap i Frankrike eller Storbritannia.

rer at åndsverk-tyveriet kan gå begge veier. Hva om en egyptisk forfatter skulle få betalt fra et israelsk forlag, og dermed drev med ”normalisering”? - En slik person ”er ikke nødvendigvis en forræder”, men han ”går imot den nasjonale konsensus”, svarer Asfour. Det var da enda noe, kommenterer den israelske journalisten Zvi Bar’el tørt til slutt.

- Vi vil aldri mer oppleve en krig som bare rammer den militære fronten, som Yom Kippur-krigen, og ikke også den sivile befolkningen, sa viseforsvarsminister Matan Vilnai tirsdag. - Den beste krigen er den som blir forhindret, for dersom det bli en ny krig, vil den nå hver del av staten Israel, la han til. Tirsdag 24. nov. 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Moshe Nahari fikk aldri oppleve å komme til Israel eller USA. Han ble drept av en araber bare noen få måneder etter at Stefan Kirschner tok dette bildet. Drapet på Nahari i desember 2008 markerte starten på en ny bølge av jødeforfølgelse i Jemen. (Foto: Stefan Kirschner)

På tur i gamlebyen sammen med Saadyah ben Yisroel (med kippa til høyre i bildet), som siden har flyttet til Israel. (Foto: Stefan Kirschner)

Dødsstøt for eldgamm Jambiyah-forretning. Jambiyah er arabisk for liten stikk-kniv, som er særlig utbredt i Jemen. (Foto: Stefan Kirschner)

Jødenes flukt fra Jemen På grunn av stadig forfølgelse begynte jøder å forlate Jemen på slutten av 1800-tallet. Men den store flukten skjedde i 1949-50. Da fikk jødene i Jemen lov til å forlate landet. Israel organiserte luftbro fra Aden (Sør-Jemen, som britene den gangen styrte) til Israel. Jødene fra Nord-Jemen måtte gå til fots gjennom ørkenen. Nesten alle var syke da de kom fram, og mange bukket under på turen. De kom som flyktninger, med minimale eiendeler. Det kom ca. 50.000 jøder fra Jemen og 13.000 jøder fra Aden. En liten flukt fortsatte til 1962, da ble den stanset av myndighetene. De siste årene har det vært bare noen få hundre jøder igjen i landet.

Det siste året har et større antall jødiske familier forlatt Jemen, etter at volden og truslene fra lokale islamister ble utålelig. Mindre enn to hundre jøder er tilbake - de aller fleste må leve i et eget nabolag i hovedstaden, beskyttet av regjeringens sikkerhetsstyrker. Av Conrad Myrland

Den siste bølgen av forfølgelser startet 11. desember 2008, da den fremstående jøden Moshe Nahari fra byen Raidah fikk ultimatum om å konvertere til islam eller å bli drept. Nahari nektet, og det endte med at den muslimske drapsmannen skjøt og drepte ham. (Det hører med til historien at Naharis drapsmann ble dømt til døden i juni 2009.)

Men dette var ikke en isolert aksjon. Det fulgte en bølge av skjellsord, slag og steinkasting mot jødene i byen, forsterket av raseriet over Israels militæroperasjon på Gaza-operasjonen som startet i slutten av desember. En håndgranat ble kastet mot huset til Said Ben Yisrael, som var en av jødenes religiøse ledere i Raidah. - For å gå ut i gatene måtte vi kle oss ut som muslimer, forteller Ben Yisrael til journalist Miriam Jordan i Wall Street Journal (31. oktober 2009).

Flykter til USA og Israel

Ben Yisrael og hans familie er blant 60 jøder som har fått komme til USA i en ”hemmelig operasjon” i løpet av de siste månedene. Ytterligere hundre jøder kan følge etter i løpet av kort tid. I tillegg har flere familier dratt til Israel, det nøyaktige tallet er ikke gjort kjent.

- De kastet steiner på oss. De skjelte oss ut. De ønsket å drepe oss. Jeg gikk ikke ut av huset mitt på to måneder, forteller Salem Suleiman. Han bærer fortsatt arr etter steinene som traff ham i hodet. I New York er det fra før et samfunn med omkring to tusen jemenittiske jøder. Da situasjonen for jødene i Raidah forverret seg, la de press på amerikanske myndigheter for å få reddet dem ut. USAs ambassadør i Jemen møtte først motstand da han ba regjeringen i Sanaa om å tillate utreise for jødene. Regjeringen ønsket i første omgang å tilby et eget, sikret sted for jødene i hovedstaden, men måtte gi etter for amerikansk press. Mange jøder opplevde problemer med å selge sine eiendommer da ryktet om evakueringen fra Raidah bredte seg i byen. Hvilken lokal muslim var villig til å betale

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Stefan Kirschner sammen med jødiske flyktninger fra Nord-Jemen. Jødene holdes i skjul i et eget område i hovedstaden Sanaa. Kirschner er født i USA, men har norsk-jødisk far og svensk-jødisk mor. For ti år siden, da han bodde i Israel, ble han kjent med jemenittiske jøder, og giftet seg senere med en jemenittisk jente som bodde i byen Rehovot i Israel. I dag studerer Kirschner ved New York University. (Foto: Privat)

mmelt samfunn markedsverdi for en eiendom de ganske enkelt kunne overta etter at jødene hadde dratt?

Stor overgang

I USA og Israel møter de jemenittiske jødene en totalt ny hverdag. De kom fra det som nærmest var et middelaldersamfunn og flytter rett inn i et informasjonssamfunn. Til Raidah var elektrisiteten sparsom, oljelamper var vanlig. Vann ble levert i tankbiler. De fleste hjem var uten TV eller kjøleskap. Mobiltelefon var det eneste moderne hjelpemiddel som hadde stor utbredelse. Den norsk-amerikanske jøden Samuel Kirschner, som studerer i New York, avla et besøk hos jødene i Jemen i august 2008, fire måneder før drapet på Nahari. Han forteller at alle som vil reise utenfor Sanaa trenger spesielle godkjennelse fra turistdepartementet. Jødene i Jemen har skikker som skiller dem fra jøder i andre land.

Det er blant annet lovlig med flerkoneri, og de har erklært en spesiell type gresshopper for kosher (lovlig å spise etter jødisk religiøs lov). - I Jemen finner man en kombinasjon av tradisjonell islamsk antisemittisme, antisionisme, og den oven-fra-og-ned holdning som muslimene har overfor sine ”dhimmier”. Noen ganger overlapper disse holdningene hverandre, og det er vanskelig å si hva man står overfor. Det er nok å si at det ikke er lett å være ikke-muslim i Jemen, skrev Kirschner i The Jewish State (avis for jødene i Central New Jersey) 17. juli 2009. Kirschner tror ikke det jødiske samfunnet i Jemen kommer til å overleve. - Det blir kanskje bare noen få jødiske enkeltpersoner igjen i landet, skriver han på e-post til MIFF. Stefan Kirschner er tilgjengelig på e-post oritk2@yahoo.com.

Store etrogim, en slags stor sitronfrukt, som inngår i jødenes markering av Sukkot-høytiden. (Foto: Stefan Kirschner)

Dette er palasset til en lokal islamsk leder i Wadi Dhar. (Foto: Stefan Kirschner)

En forfallen og nedherjet jødisk gravplass i Aden. (Foto: Stefan Kirschner)

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Hva var galt med boikott f Boikottforslaget burde ikke bare avvises på grunn av de negative konsekvensene for NTNU og Norge. Forslaget burde vært avvist som umoralsk og diskriminerende. Kommentar av Conrad Myrland Forslag om Israel-boikott kom fra en gruppe akademikere ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. 11. mai publiserte gruppen et opprop som her blir gjennomgått setning for setning. Andre akademikere ved institusjonene svarte med en underskriftskampanje imot forslaget før styrebehandlingen. Boikottmotstandernes hovedargumenter var først og fremst at boikotten ville kunne skade NTNU. Det ville true troverdigheten til NTNU som en saklig og objektiv utdanningsinstitusjon, skille universitetet ut som det første av vestlige universiteter som går inn for akademisk boikott, splitte kollegiet og skape mer polarisering, reise juridiske problemstillinger og frarøve NTNU faglig utbytte fra ”internasjonalt fremragende akademiske miljøer”. Til sist ville en boikott av Israel skape framtidig hodebry for ledelsen. For dersom NTNU boikotter Israel, vil det bli ”svært vanskelig å føre rasjonelle argumenter for hvorfor vi ikke også boikotter andre nasjoner som bryter menneskerettigheter på langt verre måter”, het det i brevet til styret.

Disseksjon av boikottoppropet

Boikottmotstanderne har vektige argumenter imot boikott, og jeg er glad for at disse overbeviste alle styremedlemmene til å stemme nei. I tillegg burde forslaget vært avvist på grunn av den løgn, dobbeltmoral og diskrimering som boikottforslaget bygde på. Her følger en kommentar til oppropet fra 11. mai. Sitatene fra boikott-tilhengernes brev er i kursiv.

AVKLARENDE INNLEDNING

Siden 1948 har staten Israel okkupert palestinsk jord og nektet palestinerne grunnleggende menneskerettigheter. Første setning i oppropet røper mye om tankegangen til boikotttilhengerne. I deres verden er det ikke bare Vestbredden og Gazastripen som er okkupert, de ser på selve staten Israel - innenfor de internasjonalt anerkjente grensene - som ”okkupert palestinsk jord”. I slik retorikk gjemmes det som oftest en motstand mot at jødene skal få ha sin egen stat.

Et enstemmig styre ved NTNU avviste boikott-forslaget under behandlingen torsdag 12. november. (Illustrasjonsfoto: NTNU) Fra 1948 til 1967 var det Jordan og Egypt som okkuperte Vestbredden og Gaza-stripen. Det stod ikke akkurat bedre til med palestinernes menneskerettigheter på den tiden, for å si det forsiktig. Når det gjelder palestinerne som ble boende innenfor Israels grenser etter 1948, så har de større frihet, bedre økonomi og flere borgerlige rettigheter enn de aller fleste arabere i noen av de over 20 arabiske stater. Araberne som bor i Israel har det bedre enn noen minoritet i noe arabisk land. Mange av araberne i Øst-Jerusalem frykter å bli en del av en framtidig palestinsk stat, og vil heller forbli under israelsk kontroll.

”Menneskeretten” som boikott-tilhengerne tenker på fremfor noen, er sannsynligvis ”rett til å vende tilbake” for palestinerne som ble flyktninger under krigen fra 1947-1948. Etter alle vanlige kriterier har palestinerne mistet denne retten for lenge siden, slik som flere titalls andre flyktninggrupper fra denne perioden. En realisering av en slik ”rett” ville i tillegg gjort slutt på Israel som en stat med jødisk flertall. Les mer i artikkelen Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake på miff.no.

DISKRIMINERING AV ISRAEL

I desember/januar i år gjennomførte Israel ett brutalt angrep på Gaza med store menneskelige

NTNU-styret avviste Israel-boikott

Et enstemmig styre ved NTNU avviste boikott-forslaget under behandlingen torsdag 12. november. - En seier for fornuften, sier professor Bjørn K. Alsberg til MIFF. Alsberg har stått i spissen for akademikerne som har kjempet mot boikottforslaget. - Som akademisk institusjon er det NTNUs oppgave å stimulere til studier av årsakene til konflikten mellom Israel og palestinerne. Og hvordan den kan løses. Da er universitetet avhengig av å kunne samarbeide også med israelske akademikere og høre deres syn på konflikten, mener styret. Vedtaket var i tråd med innstilling fra rektor. - Jeg tror det kommer til å bli vanskeligere for boikott-tilhengerne ved neste korsvei, sier en fornøyd Alsberg.

lidelser som følge. Angrepet har rystet mennesker over hele verden og ført til kraftige protester. I andre setning av oppropet gjør boikott-tilhengerne et langt hopp fra 1948 til 2009. Det er altså krigen på Gazastripen som ser ut til å være den utløsende faktor for boikottoppropet. Det er ikke å vente at boikott-tilhengerne nevner hva som gikk forut for det israelske angrepet - flere år med bombardement av sivile israelske tettsteder, stadige infiltrasjonsforsøk og angrep mot grensestasjoner, krigersk retorikk og kraftig opprustning. Dersom styret ved NTNU skal boikotte alle land som fører kriger de ikke liker, så kan det bli vanskelig å drive internasjonalt samarbeid i framtiden. For Israel kan ikke boikottes fordi krigføringen på Gaza-stripen var mer brutal eller mer umenneskelig enn andre lands krigføring. - I forhold til hva som er vanlig ellers i verden, fulgte Israel reglene for krigføring ”godt over gjennomsnittlig” under krigen på Gaza-stripen i vinter, sa seniorforsker Cecilie Hellestveit under et foredrag på NTNU i september. Rektor Torbjørn Digernes var til stede under foredraget, og jeg regner med han gjengir dette

poenget under behandlingen av boikottforslaget. Det er riktig at Israels operasjon på Gaza-stripen førte til kraftige protester. I Oslo sentrum ble det gjort ødeleggelser for millioner av kroner, alt utført av personer som deler boikott-tilhengernes forakt for Israel. Samtidig hadde Israels operasjon større internasjonal støtte enn mange andre kriger. Dagen etter at Israel erklærte våpenhvile, lovte seks europeiske ledere å arbeide for at Hamas ikke skulle få ruste opp til en ny krig. I USA var demokrater og republikanere samlet i sin støtte til Israels forsvarskrig.

HALVE SANNHETER

I tillegg til brutale militære overgrep har Israel i en årrekke drevet systematisk fordriving av de palestinske innbyggerne fra Jerusalem, Vestbredden og Gaza gjennom utvidelse av bosettingene på okkupert område, byggingen av muren og byggingen av et veisystem forbudt for palestinere. I en situasjon hvor det drives ”systematisk fordriving”, i hvert fall av aktører som er like godt organiserte og like militært sterke som Israel, skulle man tro at det ble en klar nedgang i befolkningstallet blant de ”fordrevne”. Det motsatte er tilfellet. Det er få, om noen, grupper i verden som

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

t forslaget på NTNU?

vokser raskere i antall enn palestinerne på Vestbredden og Gazastripen. Slik har det vært i alle de 42 årene Israel har kontrollert områdene. Det er ikke å vente at boikotttilhengerne skal forklare hvorfor Israel bygger ”muren” og ”et veisystem forbudt for palestinerne” (sikkerhetsbarrieren er i all hovedsak et gjerde med grøfter og patruljeveier, mur er bygd i tettbebygd strøk, dels for å redusere behovet for å ekspropriere arealer og dels for å hindre beskytning inn i sivile israelske områder). Forklaringen på hvorfor Israel gjennomfører disse kostbare sikkerhetstiltakene er ganske enkelt tusenvis av vilkårlige angrep mot sivile jøder. Statistikken fra den andre intifadaens tusen første dager taler sitt tydelige språk: 2229 beskytninger mot israelske biler, 938 beskytninger mot israelske bosetninger, 1811 angrep med håndgranater osv. Det hevdes ofte at Israel ikke har gitt palestinerne utsikter om å få en sammenhengende stat. Israelske bosetninger og ”apartheidveier” deler opp Vestbredden i ”bantustater”, blir det hevdet. Opplysningene som palestinernes egen leder gir til Washington Post beviser at Israel så sent som i 2008 gav palestinerne tilbud om en sammenhengende stat på

nesten hele Vestbredden. Problemet var bare at Mahmoud Abbas sa nei. Mange israelere mener Palestinamandatet og FNs resolusjon 242 til sammen gir Israel rett til å bosette jøder i de omstridte områdene, beholde deler av dem etter en fredsløsning og til å kreve ekte folkerettslig fred i bytte for de delene som man etter avtale gir fra seg. Et stort flertall i Israel har vist vilje til å oppgi bosetningene i bytte for en ekte, varig fred. Problemet er at naboene ikke ser ut til å være villige til å inngå en slik fred.

HYKLERI

Israelske universiteter og høgskoler har spilt en nøkkelrolle i undertrykkelsespolitikken. En stor del av landets akademikere er direkte involvert i landets avanserte våpenindustri, samfunnsforskere er sentrale i byggingen av okkupasjonsstaten, historikere og arkeologer spiller en viktig rolle i utviklingen av den sionistiske ideologien og i fornektingen av palestinsk historie og identitet. Israelske akademiske institusjoner driver også systematisk diskriminering av palestinske studenter. De 11 palestinske universitetene på Gaza og Vestbredden blir hindret i sin virksomhet, og studenter og ansatte lever i stadig frykt for

trakassering og for at undervisning og studier skal bli avbrutt. Slik bryter Israel alle idealer om åpne universitet og akademisk frihet. En rekke palestinske grupper har de siste årene ført en åpen krig mot Israel. Noen palestinske akademikere støtter åpent det politiske programmet til Hamas, som går ut på å drepe jødene i en religiøs krig. Andre støtter Yasser Arafats linje - som var å gradvis overta hele Palestina, og knekke jødenes stat med terror. Det er ikke bare mange palestinske studenter på Vestbredden og Gaza-stripen som er fiendtlig innstilt til Israel. Det er også mange pro-palestinske studenter og akademikere i Vesten. Altfor mange av disse ser for seg en framtid uten et jødisk demokrati som lever ved siden av en palestinsk stat. Jeg tror få av akademikerne som ønsker Israel-boikott ser for seg noen reell tostatsløsning i framtiden. Ved å tvinge gjennom returrett for fem millioner palestinere, skal også Israel bli en stat med arabisk flertall. Israel har ingen interesse av å blande seg inn i palestinske universiteter, så lenge virksomheten deres ikke truer landets sikkerhet. Israelere som studerer i Trondheim og israelske akademikere som har faglig samarbeid med NTNU, frykter nå å få sine studier og prosjekter avbrutt. Boikottforslagene oppleves urettferdige, som en trakassering. Boikotttilhengerne ser ikke ut til å forstå at de vil få NTNU-styret med på den samme oppførselen som de anklager Israel for. De som vil boikotte snakker om ”åpne universitet og akademisk frihet”. For et hykleri!

KORTSLUTNING

Knapt noen stater er så ofte blitt fordømt av FN, men Israel nekter systematisk å rette seg etter FNresolusjoner og internasjonal lov. Det er en kortslutning å tro at stater er riktig ille og umoralske dersom de ofte blir fordømt av FN. Flere av de fremste kjeltringstatene når det gjelder menneskerettigheter blir aldri fordømt. Mange land i verden har gjort og gjør ting som bevislig medfører mange ganger (noen ganger hundrevis av ganger) så mange døde og skadde, for eksempel, uten at det medfører noen særlig reaksjon fra FN. Så de mange anti-israelske resolusjonene forteller mest om FN: Israel blir helt annerledes behandlet enn alle andre land. Det stiller FN i et meget dårlig lys og svekker FNs troverdighet. Les mer på temasiden om Israel og FN på miff.no.

Det er også et faktum at Israel holdes til høyere standarder enn andre land i forhold til folkeretten. Seniorforsker Cecilie Hellestveit forklarte dette da hun holdt foredrag ved NTNU 2. september. Gjentatte ganger er lovene for krigføring blitt strammet inn som særskilte reaksjoner mot Israel. Det ble ingen reaksjoner etter at vestlige land brukte klasevåpen og hvitt fosfor, men etter at Israel brukte det, påpekte Hellestveit.

SANNHET MED MODIFIKASJONER

Til nå har Israel gått fri for internasjonale reaksjoner og sanksjoner. Over hele verden protesterer fagforeninger og humanistiske organisasjoner mot denne politikken. Har Israel gått fri for internasjonale reaksjoner? Hvor mye har førsteamanuensene og professorene i Trondheim egentlig fått med seg av utviklingen i Midtøsten de siste 61 årene? Israel blir utsatt for et intenst diplomatisk press hver dag, og i alle landets kriger har stormakter blandet seg inn på forskjellig måte. Flere arabiske og muslimske stater boikotter Israel og har ingen diplomatiske forbindelser med landet. Israel blir utsatt for et hylekor i alle sammenhenger hvor ekstreme arabiske ledere og ayatollah-regimets talsmenn får et mikrofonstativ.

NORGE SOM FORHANDLINGSPARTNER Vi, undertegnede, mener det nå er på tide at også akademiske institusjoner bidrar til å legge et internasjonalt press på Israel, slik at reelle forhandlinger mellom Israel, folkevalgte palestinske myndigheter og det internasjonale samfunn kan starte. Israel får sikkert mye større tillit til det internasjonale samfunnet som forhandlingspartner, spesielt Norge, dersom NTNU vedtar boikott... I neste avsnitt kan vi lese at ”reelle forhandlinger” kan starte etter at Israel avslutter okkupasjonen.

MÅLE OG VEIE ISRAELERE

Vi som undertegner dette brevet, er ansatte ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i SørTrøndelag (HiST). Vi ber styret ved våre institusjoner om å vedta akademisk boikott av Israel. Boikotten omfatter staten Israels utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjoner og deres representanter, uansett religion og nasjonalitet. Dette innebærer at vi avstår fra å delta i noen form for

akademisk eller kulturelt samarbeid med israelske institusjoner og deres representanter, inntil det er gitt garantier for at okkupasjonen opphører. Vi vil at NTNU og HiST fortsatt skal samarbeide med og støtte institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner i Israel som arbeider mot okkupasjonen og krenkelsen av palestinernes menneskerettigheter. Vi ønsker at våre kolleger i Israel som kjemper mot okkupasjonspolitikken, må få sterkere støtte av våre universiteter enn det som hittil har vært tilfelle (f.eks. gjennom stipendier eller gjesteprofessorat). Samtidig tror vi at en akademisk boikott kan gjøre situasjonens alvor tydelig for akademikere og andre i Israel. Framtida for både palestinere og israelere ligger i at okkupasjonen tar slutt slik at samtaler kan begynne. Dette tror vi ikke vil komme uten press utenfra. Dette er det siste avsnittet i boikottoppropet. Først må vi gjenta at palestinernes leder, Mahmoud Abbas, har fortalt åpent at han avviste en tilnærmet full israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden i de hemmelige fredsforhandlingene med Israel i 2007 og 2008. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har erklært sin støtte til opprettelse av en demilitarisert palestinsk stat. Så ser vi til slutt at NTNUs boikott av israelere og israelske utdanningsinstitusjoner visstnok ikke skal være fullstendig. NTNU skal fortsatt samarbeide med dem som ”arbeider mot okkupasjonen og krenkelsen av palestinernes menneskerettigheter”. Hvem skal opphøye seg til dommer i denne saken? Skal det avgjøres av styret fra sak til sak hvilke israelske akademikere og studenter som er imot okkupasjonen i stor nok grad? Hva med de israelske akademikerne som kritiserer bosetningene, men som støtter sikkerhetsbarrieren? Hva med dem som kritiserer tøffe militære tiltak fra Israels side, men som ikke er enig i at Israel er opprettet på ”okkupert palestinsk jord”? Boikott-tilhengernes ekstreme politiske synspunkter blir nok en gang tydelig avslørt i oppropets nest siste setning. De tar til orde for å starte samtaler etter at okkupasjonen har tatt slutt! Hvilken okkupasjon er det i det hele tatt snakk om? Den fra 1948, som de innleder oppropet med? Den fra 1967? Det er ikke gitt at grensene mellom Israel og en framtidig palestinsk stat skal gå akkurat der hvor våpenhvilelinjene ble lagt i 1949. Det må forhandles om hvor grensen skal gå.

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

- Netanyahu må legge presset på palestinerne

Knesset-medlem Uri Ariel fra National Union har vært raskt ute med kritikk av statsminister Benjamin Netanyahu etter terrorangrepet ved Kiryat Arba. - Nå ser vi resultatet av den totale kapitulasjonen som regjeringen viser for palestinerne, enten det er i forhandlinger om Gilad Shalit, åpning av transportruter eller begrensninger på bygging i Judea og Samaria, sier Ariel i en pressemelding. - Dersom denne trenden fortsetter, vil vi oppleve flere slike angrep. Netanyahu må endre kurs og sørge for at det legges et konstant press på palestinerne, og ikke sitt eget folk, legger Ariel til. National Union er det mest høyreorienterte partiet i den israelske nasjonalforsamlingen. Det deltar ikke i Netanyahus sentrumhøyre koalisjon. Torsdag 26. nov. 2009 Conrad Myrland

- Land som er eksistensielt truet hører ikke på andre land

To fremstående tjenestemenn i Obama-administrasjonen dro til Kina for noen uker siden for å vinne Beijings støtte til tøffere internasjonalt press mot Iran. Ifølge en rapport i Washington Post hadde Dennis Ross og Jeffrey Bader med seg et klart budskap fra Det hvite hus: Dersom ikke Kina gir støtte til USAs diplomatiske kamp mot Irans atomprogram, er det sannsynlig at Israel bomber Irans atominstallasjoner. Israel ser på Irans atomprogram som ”et eksistensielt spørsmål”, skal Ross og Bader ha sagt. ”Land som er eksistensielt truet hører ikke på andre land,” skal de ha lagt til. Budskapet skal ha vunnet gehør i Beijing, for denne uken ble både Russland og Kina med på et Iran-kritisk resolusjonsforslag i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Washington håper også å kunne få med Moskva og Beijing på en fjerde resolusjon mot Iran i sikkerhetsrådet. Torsdag 26. nov. 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Spørsmålene etter Gaza-krigen

Det er flere spørsmål etter Gaza-krigen som bare kan avklares av en granskningskomité, mener journalist Aluf Benn i Ha’aretz. Av Conrad Myrland

Netanyahu-regjeringen har avvist å opprette en uavhengig granskningskomité etter Gazakrigen, og mener militærpolitiets etterforskning av soldater og offiserer som var operative er tilstrekkelig. Benn tar til orde for å opprette en granskningskomité som setter søkelys på det politiske lederskapet og de øverste lederne i forvarsstyrkene. Benn lister opp mange spørsmål han ønsker svar på: Hvorfor brøt våpenhvilen mellom Israel og Hamas sammen? Hvem tok beslutningen om å gjennomføre IDF-raidet inn på Gaza-stripen 4. november 2008? Hvorfor var det nødvendig å gjennomføre en operasjon mot tunnelen som da var avdekket? Ble det vurdert ulike diplomatiske tiltak for å dempe situasjonen på sørfronten?

Den sør-afrikanske dommeren Richard Goldstone og hans komite har krevd at Israel og palestinske myndigheter starter en uavhengig granskning av påståtte krigsforbrytelser under krigen i januar. Dette er avvist av den israelske regjering, som mener det er tilstrekkelig med den interne etterforskning som allerede er satt i gang av forsvarsstyrkene. Israel fulgte reglene for krigføring godt over gjennomsnittlig, mener seniorforsker Cecilie Hellestveit med Norsk senter for menneskerettigheter. Ble forslaget fra Hamas om en ny våpenhvile mot å åpne grensene alvorlig vurdert, eller var regjeringen på det tidspunkt bare interessert i en militær konfrontasjon?

Hvilken rolle spilte den israelske valgkampen i krigsvurderingene? Høyresiden hadde framgang på målingene. Hvordan påvirket det valgene som Kadima-leder Tzipi Livni (daværende utenriksminister) og Ap-

leder Ehud Barak (daværende og nåværende forsvarsminister) tok før og under krigen? Hvor stor betydning hadde signaleffektene man ønsket å sende, som å ”gjenopprette avskrekningsevnen” og ”over-

Human Rights Watch får kritikk Israel er et åpent samfunn med mulighet for intern kritikk, og har dermed evne til å korrigere seg selv. De arabiske nabostatene er i stor grad brutale, lukkede, autoritære samfunn, som i svært liten grad tillater intern kritikk. Til tross for dette får Israel mye mer kritikk enn sine naboer fra internasjonale organisasjoner. Av Conrad Myrland Det er Robert L. Bernstein som påpeker denne forskjellen mellom Israel og nabolandene. Bernstein er grunnleggeren av Human Rights Watch (HRW) og var organisasjonens formann fra 1978 til 1998. I et leserbrev i New York Times 20. oktober gjør Bernstein det han aldri trodde han skulle måtte gjøre, han kaster seg inn i den offentlige debatt med kritikk av sin egen organisasjon.

Forskjell på åpne og lukkede samfunn

Da HRW ble grunnlagt, ble det gjort et klart skille mellom åpne og lukkede samfunn. Organisa-

En av rapportene som HRW har utgitt etter Gaza-krigen i januar 2009. sjonens hovedmål var å avsløre menneskerettighetsbrudd i lukkede samfunn. - Vi forstod at åpne, demokratiske samfunn har feil og gjør forbrytelser, men vi så at disse samfunn har evne til å korrigere seg selv - gjennom livlig offentlig debatt, en kritisk presse og mange andre mekanismer som oppmuntrer til reform, skriver Bernstein. De siste årene har HRW i stadig mindre grad differensiert mellom åpne og lukkede samfunn. Spesielt er dette synlig i organisasjonens rapporter fra Midtøsten. - De siste årene har HRW skrevet mange flere fordømmelser av Israel for brudd på internasjonal

lov enn noe annet land i regionen, påpeker Bernstein. Menneskerettighetssituasjonen for 350 millioner arabere og iranere blir i stor grad ignorert, mens den ene rapporten etter den andre blir utgitt om Israel. - De fleste regimene i Midtøsten er brutale, lukkede og autoritære samfunn, som tillater liten eller ingen intern kritikk, skriver Bernstein. Israel, på sin side, har minst 80 menneskerettighetsorganisasjoner, en aktiv og fri presse, en demokratisk valgt regjering, et rettssystem som ofte dømmer mot sin egen regjering, politisk aktive akademikere, flerparti-system og sannsynligvis flere journalister per innbygger enn noe annet land i verden.

Angrepskrig og selvforsvar

Bernstein kritiserer også HRW fordi de ikke gjør forskjell på Israels krigføring i selvforsvar og de stadige angrepene fra Hamas og Hizbollah mot den israelske sivilbefolkning. - Hamas og Hizbollah er støttet av Irans regjering, som åpent har erklært sitt ønske om, ikke bare å ødelegge Israel, men å drepe jøder overalt, skriver Bernstein. Lederne av HRW vet at Hamas og Hizbollah velger å kjempe krig fra tett befolkede områder,

og med vilje gjør boligområder til krigssoner. De vet at stadig mer og bedre våpen strømmer inn til Gaza-stripen og Libanon. De vet at disse militante gruppene frarøver palestinerne enhver sjanse til en fredelig framtid. Likevel velger de å kritisere Israel. - Det er forskjell på forbrytelser som blir gjort i selvforsvar og de som blir gjort med overlegg, skriver Bernstein.

Gaza-krigen

Den tidligere HRW-lederen stiller også spørsmål med hvordan HRW kan fordømme Israel for krigsforbrytelser under krigen på Gaza-stripen. Hvor man ikke har tilgang til krigssonen eller til militære og politiske ledere som tar de strategiske avgjørelsene, er det ekstremt vanskelig å dømme sikkert om krigsforbrytelser. Rapportene bygger ofte på vitner som forteller historier som ikke kan bli dobbeltsjekket, eller som er tilpasset ønskene til de lokale makthaverne. Mot slutten av sin artikkel siterer Bernstein den britiske obersten Richard Kemp som har sagt at de israelske forsvarsstyrkene på Gaza-stripen ”gjorde mer for å sikre de siviles rettigheter i en kampsone enn noen annen hær har gjort i krigshistorien”.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

- En granskning av IDF ville virkelig vært en krigsforbrytelse Ha’a re t z - m e d a r b e i d e re n Shahar Ilan advarer mot å opprette en ekstern granskningskomite av den israelske hærens krigføring på Gazastripen sist vinter. - Enhver som tror at en slik granskning ikke påvirker motivasjonen til skikkelige og oppegående folk til å velge en militær karriere og viljen til høyere offiserer til å ta de riktige avgjørelser på slagmarken, begraver sine hoder dypt i en vinne sjokket etter Den andre Libanon-krigen”? Vurderte regjeringen muligheten for at flere hundre palestinske kvinner og barn kunne bli drept? Brukte statsråder tøff retorikk i regjeringsmøtene som kunne oppfattes som grønt lys til å skade sivile mål? Hva sa statsminister Ehud Olmert og riksadvokat Menachem Mazuz til slike utspill? Hvordan påvirket det dårlige klimaet mellom Olmert, Barak og Livni beslutningsprosessen? Hvem bestemte at møllen og kloakkrenseanlegget på Gazastripen skulle rammes, og hvorfor?

mugge med militær kamuflasjemaling, skriver Ilan. Etter Den andre Libanonkrigen kunne det kanskje forsvares at det ble opprettet en granskningskomite, fordi krigen ikke var noen klar militær suksess for Israel. - Men Operasjon Støpt Bly var en klar militær suksess, mener Ilan. Den stanset Kassam-angrepene i Sør-Israel og israelske tapstall var svært lave. Ved å opprette en granskningskomite vil Israel, ifølge Tok Olmert hensyn til konsekvensene i det internasjonale samfunnet da han avviste FNs sikkerhetsråd krav om en umiddelbar våpenhvile? Hvor forsvant Olmert 13. januar 2009 da et våpenhvileforslag skulle vurderes og Barak og Livni ikke kunne finne ham? En statlig granskningskomité må etableres, konkluderer Benn. Han påpeker at slike komiteer er satt opp før, etter langt mindre viktige hendelser enn Gazakrigen. Den politiske situasjonen gjør det imidlertid veldig lite sannsynlig at en granskningskomité blir opprettet med det første. Barak er fortsatt forsvarsmi-

Ilan, i praksis si til sine offiserer: ”Krigen deres er aldri over, og selv om du reddet livet, står karrieren din i fare. Ingen handling for Israels selvforsvar vil forbli ustraffet.” Det vil også sende et budskap til innbyggerne i SørIsrael. Vil vi akseptere at det bombardementet Gaza-naboene har opplevd med tusenvis av Kassam-raketter ikke er en krigsforbrytelse, men at vår operasjon er det? spør Ilan. Mandag 26. oktober 2009 Conrad Myrland

nister, og Netanyahu vil neppe risikere det gode samarbeidet med Ap-lederen. Både Barak og forsvarssjef Gabi Ashkenazi har sett hva tidligere granskningsrapporter har medført for sine forgjengere. Knessets kontrollkomité er ledet av Kadimas Yoel Hasson, som ikke vil startet noen etterforskning av sin egen partileder (Tzipi Livni, som var utenriksminister under Gazakrigen). Siden en granskningskomité neppe vil bli etablert, må riksrevisor Micha Lindenstrauss påta seg etterforskningen, mener Benn. Lindenstrauss har allerede vist at han ikke er redd verken for Olmert eller Barak.

Nye direktefly til Israel i 2010

Vi fortsetter med våre direktefly fra Norge til Israel. Første avgang hadde vi påsken 2000, og siden år 2005 har vi uavbrutt hatt flere direktefly hvert år. I 2010 blir det følgende avganger: • VINTERFERIE • PÅSKEFERIE • SOMMERFERIE • HØSTFERIE/ Løvhyttefesten • HØSTFERIE

Stavanger - Eilat, 24. februar - 8. mars Fra Stavanger og Oslo, 26. mars - 5. april Fra Oslo, 19. juni - 2. juli 21. september - 2. oktober 2. oktober - 16. oktober

På samtlige avganger har vi ulike gruppereiser med litt forskjellig turopplegg, samt noen billetter til individuelle reisende. Velkommen med på tur til Israel i 2010 du også!

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten. Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Erdogan: - Iran er vår venn

- Det er ikke tvil om at [Irans president Mahmoud Ahmadinejad] er vår venn, sier Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan (bildet) i intervju med den britiske avisen The Guardian mandag. - Hittil har vi hatt et veldig godt forhold og ingen problemer i det hele tatt, la Erdogan til. Journalist Robert Tait spurte også Erdogan om hvordan forholdet er til Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Her svarer statsministeren langt mer unnvikende. Han hevder Tysklands og Frankrikes ledere har ”fordommer” mot Tyrkia. Erdogan brukte også intervjuet med The Guardian til å anklage Israels utenriksminister Avigdor Lieberman for å ha truet med å bruke atomvåpen på Gaza-stripen. 26. oktober 2009 Conrad Myrland

Tyrkia stanset al-Qaida gruppe

Tyrkiske sikkerhetsstyrker skal ha arrestert 32 personer som er mistenkt for å ha planlagt angrep mot israelske og amerikanske mål. De arresterte skal ha tilknytning til al-Qaida, ifølge det statlige nyhetsbyrået Anatolian. Arrestasjonene skal ha blitt gjennomført samtidig i åtte forskjellige provinser. 15. oktober 2009 Conrad Myrland

Fire drept i sivil helikopterulykke

Et sivilt helikopter styrtet i Middelhavet utenfor kysten av Netanya tirsdag ettermiddag. De fire personene ombord omkom, melder redningstjenesten. Det er foreløpig uklart hva som fikk helikopteret til å styrte omlag tre hundre meter fra stranden. Et øyenvitne sier helikopteret tippet over 90 grader da det var nær vannet. Da rotorene traff vannet knakk de av. Blant de omkomne er en britisk turist. Ulykkeshelikopteret tilhører et israelsk selskap som tilbyr turer for turister. 24. november 2009 Conrad Myrland

Industri- og handelsminister Benjamin Ben-Eliezer dro til Tyrkia søndag 22. november. Det var første gang et israelsk regjeringsmedlem dro på offisielt besøk til landet etter den diplomatiske krisen mellom Ankara og Jerusalem i oktober. - Jeg vil gjøre alt for å gjenopprette de diplomatiske forbindelser vi hadde tidligere, sa Ben-Eliezer til Israel Radio før han dro.

Tyrkia går mot islamisme Israel har i en årrekke hatt et godt forhold til Tyrkia. Blant annet har israelske kampfly fått øve over tyrkiske områder, for Israel er så lite at det ikke er plass for flyene til alle typer operasjoner. Tyrkia har hjulpet Israel diplomatisk på mange felter. Og Tyrkia har kjøpt en betydelig del av sine våpen fra Israel. Av Odd Myrland I 2002 vant AKP-partiet valget i Tyrkia. Det ble sagt at det er moderat islamistisk, og partiets leder og siden statsminister Recep Tayyip Erdogan forsikret at islamistene ville beholde den gode kontakten med Israel og Vesten og være minst like demokratisk som tidligere regjeringer.

Små skritt

I første omgang fulgte Tyrkia tilsynelatende denne ”vestlige” kursen, og søkte fortsatt medlemskap i EU. Men Erdogan har sakte, men sikkert, endret situasjonen i Tyrkia. Her er noen av skrittene han har tatt: Ytringsfriheten er blitt begrenset, blant annet med rettssaker mot dem som ”krenket” Tyrkia (for eksempel ved å ta opp folkemordet på armenerne på begynnelsen av 1900-tallet) eller islam. Rettsvesenet er blitt fylt opp med islamister. Blant de høyere offiserene i forsvaret kom også stadig flere islamister inn, og hæren kan ikke lenger sørge for at samfunnet er sekulært, slik grunnloven

Bakgrunn om kilde Caroline Glick er reporter og redaktør i Jerusalem Post. Hun tilhører den sekulære høyresiden i Israel, hennes synspunkter faller ofte sammen med synspunktene til Netanyahu og kretsen rundt ham. I det følgende gjengir vi fritt noen av hennes vurderinger av hvordan Tyrkia har utviklet seg. bestemmer. Sekulære forretningsfolk og diplomater opplever problemer. Etter hvert som de sekulære gruppene blir svekket, kan den islamistiske regjeringen gå lenger og lenger bort fra de ”vestlige” holdningene.

Forholdet til Israel

Det tradisjonelt gode forholdet mellom Israel og Tyrkia er blitt forverret de senere år. I februar 2006 var Tyrkia det første landet som inviterte Hamas-ledere på offisielt statsbesøk etter at Hamas vant det palestinske valget. Under Israels krig mot Hizbollah i 2006 lukket den tyrkiske regjeringen øynene for våpenkonvoier til Hizbollah gjennom Tyrkia. Under Gaza-krigen i 2008-09 tok Tyrkia parti med Hamas. Tyrkia har forlangt at Israel skulle bli kastet ut av FN. I oktober 2009 tok den fiendtlige holdningen helt av. Tyrkia nektet på kort varsel israelske militære fly å delta i en øvelse sammen med Tyrkia og Nato slik de hadde gjort tidligere. Den statskontrollerte tyrkiske TV-stasjonen TRT1 viser i beste sendetid en serie hvor israelske soldater stiller opp grupper av palestinere mot en vegg og skyter dem ned. Statsminister Erdogan har personlig kommet

med anklager om at Israel med overlegg dreper småbarn i Gaza. [Dette sier landet som benekter sitt folkemord på armenerne tidlig på 1900-tallet, og som inntil for få år siden førte krig mot sine egne kurdere, en krig som var langt mer brutal enn noe Israel har vært i nærheten av.]

Forholdet til USA

Også i forholdet til USA har det vært endringer. I 2003 nektet den tyrkiske regjeringen USA å bruke tyrkiske områder i invasjonen av Irak. Siden har Tyrkia åpent støttet Irans atomprogram. Tyrkias handel med Iran og Syria har økt sterkt. Nylig dro 11 tyrkiske regjeringsmedlemmer til Syria og underskrev en rekke samarbeidsavtaler. Syria annonserte også at det hadde inngått militær allianse med Tyrkia, og syriske styrker skulle holde en felles øvelse med tyrkiske.

Støtte fra USA og EU

Glick mener at de sekulære, liberale kreftene i Tyrkia er blitt falt i ryggen både av USA og EU. President Bush overså advarsler, og holdt fram Tyrkia og Erdogan som et eksempel på at islam kan moderniseres og at Vesten ikke behøver å ha noe problem med politisk islam. EU har tvunget Tyrkia til å redusere den rollen

forsvaret har hatt som garantist for en sekulær stat. EU har også, slik mange sekulære tyrkere ser det, tvunget Tyrkia til å føre en så ”human” kamp mot terror at det blir vanskelig å vinne kampen. Samtidig har Tyrkia blitt nektet medlemskap i EU. Helt i begynnelsen av sin presidenttid dro Obama til Tyrkia. Det ble opplevd som at han godkjente islamiseringen av Tyrkias utenrikspolitikk som har brakt Tyrkia i armene på mullahene i Iran. De vestlig orienterte tyrkerne er dypt skuffet. De tror at landet er dømt til å gli ned i islamistisk ekstremisme. Mange av dem er i ferd med å innstille seg på å ”tute med de ulver som er ute” og blande sin røst i koret av anti-amerikanisme og antisemittisme. Det er slik man overlever.

Lærdom

Glick mener at Vesten må trekke en lærdom av det som skjer i Tyrkia: Vi må holde på våre venner selv om de ikke er perfekte. Et Tyrkia hvor militæret sikrer mot at islamistene får makt, er å foretrekke for en valgt regjering som bringer Tyrkia inn i Irans fold. Et korrupt, vestligorientert regime i Afghanistan er å foretrekke for en Taliban-alQaida-stat. [For erfaringen tyder på at når et land først blir islamistisk, er det vanskelig å bli kvitt islamistene igjen selv om de får flertallet imot seg. Vi ser det tydelig i Iran. I vestlig orienterte land kan ting ordne seg litt etter litt med årene.]

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Historien om ”Operasjon Frukthage” 6. september 2007 ødela israelske jagerfly et atomanlegg i Syria. I november publiserte Der Spiegel flere nye detaljer om ”Operasjon Frukthage”. Av Conrad Myrland Det tyske magasinet har gjort hele artikkelserien tilgjengelig online i engelsk oversettelse. En rekke av opplysningene er tidligere gjengitt i artikler og nyhets notiser i Midtøsten i fokus, men her gjentar vi noen hovedpoenger og sider ved historien som hittil ikke har vært så kjent.

Jevnet med jorden

F-15 jagerne som gjennomførte ”Operasjon Frukthage” tok av fra flybasen Ramat David sør for Haifa sent på kvelden 5. september 2007. Det startet med ti fly som dro vestover ut i Middelhavet, tilsynelatende på rutineøvelse, men syv av flyene dreide senere nordøstover og kom inn mot den syriske kysten i svært lav høyde. Etter at en radarstasjon ble ødelagt med presisjonsvåpen, tok det omkring 18 minutt til de nådde Deir el-Zor-området, dypt inne på syrisk territorium. Atomanlegget i Al Kibar ble helt utslettet rundt klokken 01.00 om morgenen 6. september. ”Som alltid, i denne typen angrep, var bombene langt mer ødeleggende enn nødvendig”, skriver journalistene Erich Follath og Holger Stark.

Samarbeid med NordKorea

Etter et par uker kunne den britiske avisen The Telegraph avsløre at Israel hadde rammet et militært samarbeid mellom Nord-Korea og Syria.

Oppmuntrer barn til hat

Al-Fateh (Erobreren) er et nettsted for barn drevet av Hamas. Institute for Monitoring Peace and Cultural Tolerance in School Education (IMPACT-SE) har fulgt nettstedet fra september 2002 til april i år, og funnet skremmende innhold. Selvmordsterrorister blir fremhevet som helter, i tegninger blir jøder fremstilt på en klart antisemittisk måte og Israel blir demonisert og levnes ingen rett til å eksistere. - Hva vil skje om 10 eller 15 år med disse barna som har fått slik opplæring, sier David Oman, kommunikasjonsdirektør ved IMPACT-SE. Han frykter at arabisk-språklige barn i Europa også skal la seg påvirke av Hamas-propagandaen på nettstedet. Les hele rapporten fra IMPACT-SE her. Onsdag 25. nov. 2009 Conrad Myrland

Israel brukte syv F-15 jagerfly til å ødelegge det syriske atomanlegget. (Foto: dustinbrice3, flickr.com)

Kontakt gjennom Tyrkia

Straks statsminister Ehud Olmert mottok meldingen om at oppdraget var fullført, ringte han til Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan. Olmert forklarte situasjonen, og ba sin tyrkiske kollega gi beskjed til Syrias president Bashar Assad at Israel ikke vil tolerere noe nytt atomanlegg. Statsministeren signaliserte også at Jerusalem ikke planla noen flere fiendtlige handlinger, og at han ville legge lokk på saken dersom Assad gjorde det samme. De første timene var det helt stille på syrisk side, men om ettermiddagen 6. september meldte den syriske hæren at de hadde skutt mot israelske jagerfly, som hadde sluppet ”drivstoff-tanker” over åpne områder nord i Syria. De ulike nyhetsmeldingene fra dagene som fulgte er samlet her.

Samarbeidsklimaet mellom tidligere statsminister Ehud Olmert (t.v.) og forsvarsminister Ehud Barak var svært kjølig, men det hindret dem ikke å gi ordre til en av de mest spektakulære militære operasjoner som Israel har gjennmført de siste tiårene. Israelske ledere har ikke tatt på seg ansvaret for Al Kibar-angrepet, men verken Olmert eller Barak klarte å legge skjul på at de var fornøyd med resultatet. (Arkivfoto: GPO) - Det er uklart om anlegget [som israelerne ødela] ble brukt til [atom]forskning eller lager for langtrekkende raketter, skrev utenriksredaktør Con Coughlin den gang. I månedene som fulgte, og senest sommeren 2008, hadde ulike lekkasjer, spesielt fra amerikansk etterretning, hevet det over enhver tvil at IDF ødela et syrisk atomanlegg. Det har også tidligere kommet fram at IDF hadde elitesoldater på bakken som tok med seg jordprøver fra Al Kibar noen uker før angrepet. Radioaktiviteten i jordprøvene gjorde det klart at dette var noe annet enn et konvesjonelt anlegg.

Et ukjent drap

Mens det fremdeles ble presentert ulike spekulasjoner om hva

som egentlig skjedde 6. september 2007, raste den hemmelige krigen mellom Israel og aksen Iran-Syria-Hizbollah videre. 12. februar 2008 ble Hizbollahs øverste militære leder, Imad Fayez Mughniyeh, drept av en bilbombe i Damaskus. Drapet på den syriske brigadergeneralen Mohammed Suleiman fem måneder senere er mye mindre omtalt. Suleiman var på den tiden en av president Assads nærmeste sikkerhetspolitiske rådgivere og mannen som representerte Damaskus i atomspørsmål. Første helgen i august 2008 dro Suleiman til sitt feriehus i Tartous på den syriske middelhavskysten. En morgen da Suleiman skulle bade, lå en yacht omkring 50 meter utenfor kysten.

- Ingen hørte en gang skuddene, som sannsynligvis ble avfyrt fra presisjonsrifler utstyrt med lyddempere. Men de kom helt klart fra sjøen, og rammet Suleiman i hodet, brystet og nakken. Generalen døde før livvaktene kunne gjøre noe for ham. Yachten fraktet snikskytterne bort og forsvant ut i internasjonalt farvann, avslører Der Spiegel. Syriske myndigheter holdt drapet på generalen hemmelig i flere dager. Da nyheten endelig kom ut, ble det spekulert i om Suleiman hadde blitt en for stor belastning for Assad, og at drapet var bestilt fra høyeste hold i Damaskus. ”For eksperter er det imidlertid det mest sannsynlige scenario at israelerne stod bak den svært profesjonelle likvideringen,” skriver de to tyske journalistene.

Resultatene

Hva oppnådde Israel med ”Operasjon Frukthage”? Erich Follath og Holger Stark konkluderer slik: ”Dersom iranerne planla å bygge en ”reserve”-atominstallasjon i Syria, et backup plutoniumsanlegg, ble deres planer stanset. Men tiden er på Teherans side. Iranerne har allerede nådd kapasitet til, når som helst, å begynne å bygge atomvåpen dersom de ønsker det. Iran er like ved å bli en atommakt. Og Syria? Det er ingenting som antyder at Damaskus vil eller kan være i stand til å leke med ilden igjen. En konvensjonell fabrikk er bygd over ruinene av Al Kibaranlegget.”

- USA og Israel våger ikke angripe Iran

President Mahmoud Ahmadinejad tror ikke USA eller Israel våger å angripe Iran. - Tiden med militære angrep er over, nå har vi kommet til tiden med dialog og forståelse. Våpen og trusler tilhører fortiden, sa Ahmadinejad på en pressekonferanse under et besøk i Brasil mandag. Dette forstår selv ”mentalt tilbakestående” personer, la presidenten til med et smil. En journalist spurte presidenten om han frykter et angrep fra USA eller Israel. - De du nevner har ikke mot til å angripe Iran. De tenker ikke en gang på det, svarte Ahmadinejad. Onsdag 25. nov. 2009 Conrad Myrland

PFLP og Islamsk Jihad nekter stans i angrep mot Israel

Ter rororganis asj onene PFLP og Islamsk Jihad på Gaza-stripen nekter at det eksisterer noen avtale med Hamas om stans i rakettangrep mot Israel. PFLP melder at gruppen er forpliktet til ”konfrontasjon og motstandskamp mot okkupasjonen i alle former”. - Fienden vil forsvinne bare gjennom motstandskamp, sier en talsmann for Islamsk Jihad. Mandag 23. nov. 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

Assad vil ha alt før forhandlinger Før president Bashar Assad vil starte forhandlinger med Israel må han få garantier for at Israel vil returnere ”Syrias landområder” og gjenopprette landets ”rettigheter”. Da Assad presenterte dette kravet for Frankrikes president Nicolas Sarkozy i forrige uke, svarte Sarkozy at ”dette vil bli resultatet av forhandlingene”. - Nei, det vil føre til forhandlinger, og resultatet av forhandlingene vil bli fred, svarte Assad. Det er Assads nære medarbeider Bouthaina Shaaban som gjenfortalte denne dialogen til arabiske journalister fredag. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier han er klar for fredssamtaler med Syria ”uten forhåndsbetingelser”. Assad vil tilsynelatende ha garantier om å få innfridd alle sine krav før forhandlingene kan starte. Fredag 20. nov. 2009 Conrad Myrland

Netanyahu ønsker varig fredsavtale

Flere israelske regjeringsmedlemmer har foreslått å inngå en midlertidig fredsavtale med palestinske myndigheter, men dette blir avslått av statsminister Benjamin Netanyahu. - Det er bedre med en varig avtale enn en midlertidig avtale som etablerer en palestinsk stat innenfor midlertidige grenser, skal Netanyahu ha signalisert i interne diskusjoner denne uken. Fredag 20. nov. 2009 Conrad Myrland

Israel sender marineskip til NATO-flåte

Den israelske marinen skal om noen måneder delta med et skip i NATO-flåten som bekjemper martim terror-trafikk i Middelhavet. Operasjonen ”Active Endeavor” ble satt i gang etter 11. september 2001, og NATO-skip har siden praiet over 100.000 handelsskip og bordet 148 mistenkelige fartøyer. NATOs militære øverstkommanderende, admiral Giampaolo Di Paoloa er denne uken på besøk i Israel. Torsdag 19. nov. 2009 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Nazismen kunne knuse morskjærligheten 12. mars 1938 marsjerte nazistenes stormstyrker inn i Østerrike. Fire år senere sendte en østerrisk kvinne sin mann i døden da hun angav ham som jøde til Gestapo. Seks år senere meldte hun også sine syv barn, som også ble sendt i konsentrasjonsleir.

til Gestapo og angav sin mann, ikke bare var han jøde, men han var også kommunist og hadde drevet anti-nazistisk virksomhet, hevdet hun. Dermed skrev hun i praksis under dødsdommen til sin egen mann. Fem måneder senere ble Marias pappa drept i gasskamrene. Så snart dødsattesten kom fra Auschwitz giftet Rosa seg på ny med sin nazistiske kjæreste. Hun angav også sine tre eldste barn til Gestapo. De var nå blitt så store at de kunne sendes på straffearbeid i en leir utenfor Wien. - Det er skremmende å se hvilke krefter som slippes løs i oss mennesker når vi setter all fornuft til side og lar oss bli fullstendig skruppelløse roboter for å oppnå egen vinning, kommenterer Maria.

Av Conrad Myrland Denne hjerteskjærende historien fortelles av Maria Gabrielsen i boken ”Angitt av mamma”. Marias far ble sendt til Auschwitz hvor han ble myrdet i gasskammeret. Maria og hennes seks søsken ble sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i Tsjekkoslovakia.

Propagandaens virkninger

Maria Gabrielsen (født Schwarz) ble født 3. januar 1934, som femte barn i søskenflokken. Moren Rosa (født Schantl) hadde konvertert fra katolisisme til jødedom da hun giftet seg med Michael Schwarz. Ingen av foreldrene var særlig religiøse, men den jødiske identiteten gav ikke familien noen problemer med naboene i bydelen Simmering i Wien. 12. mars 1938 endret situasjonen seg. - Jeg glemmer aldri den dagen da beskjeden kom om at tyskerne hadde marsjert inn i Wien. Jeg var ute i gangen da en av naboene våre plutselig kom fykende ut med en nyfødt unge i armene og ropte og skrek at nå hadde krigen startet. Han var helt sinnsforvirret, og han kastet det lille barnet opp mot taket flere ganger. Heldigvis kom det andre voksne til og fikk grepet tak i ham, og de jaget oss ungene inn, forteller Maria. For første gang hadde fireåringen hørt ordet krig. Det gikk ikke lenge før nazistene opprettet et brutalt terrorvelde. Eldre jødiske menn ble dratt ut av sine hjem og slept til nærmeste synagoge hvor de ble kommandert til å gjøre knebøyninger mens de måtte rope ”Heil Hitler”. Andre jøder måtte pusse gatesteinen i Wien med tannbørster, mens mobben hånet og sjikanerte dem.

Til Theresienstadt

BOKOMTALE: Angitt av mamma | Forfatter: Oddvar Schjølberg | Forlag: Aktive Fredsforlag ISBN 8292627022 | Utgitt: 2006 I løpet av kort tid hadde nazipropagandaen mot jøder endret sinnsstemningen blant vanlige østerrikere også i bydelen Simmering. Maria husker hvordan familien opplevde endringen. - Mange som vi hadde regnet som våre venner deltok for fullt i ydmykelsene av jøder. Vi fikk for alvor merke dere kulde. Vi var utstøtt og hadde ikke lenger noen verdi for dem, forteller Maria. Hennes personlige skildring av nazifiseringen av Wien gir et svært avslørende bilde av kulturkampen som banet veien for jødeutryddelsene. Maria forteller blant annet fra sin første skoledag i 1940. ”I klasserommet var det hengt opp et stort bilde av Hitler, og alle måtte reise seg hver eneste morgen for å synge og ”be” til Hitler. For det var takket være ham vi fikk vårt daglige brød. Han var som en gud for de andre barna.”

Morens svik

Nazistenes ideologi skulle etter hvert også ete seg inn i hjertet til moren Rosa Schwarz. Det begynte med jernhard disiplin mot barna og likegyldighet overfor mannen som var utskrevet til tvangsarbeid. Det fortsatte da hun tipset Gestapo om de tre eldste barna som nektet å bære jødestjerne. Rundt årsskiftet 1941/1942 innledet Rosa et forhold til nazisten Josef Scholz. Nå kunne barna til stadighet høre kommentarer fra moren som ”Jødene må vekk! Jødene må vekk!” Ikke lenge etter var ord blitt handling. Michael Schwarz ble nektet å komme hjem, og de tre eldste barna flyttet ut sammen med ham. De fire yngste barna sendte Rosa på barnehjem. Det gikk enda et skritt videre da Michael nektet å skrive under på skilsmissepapirene. Rosa gikk

Forsommeren 1944 ble alle de syv Schwarz-barna samlet av ”Der Judenpolizei” og sendt i samlet flokk til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. - Flere barn fra den brakka jeg bodde i, forsvant plutselig, og vi så dem aldri mer. Vi lurte fælt på hvor det var blitt av dem. Det var nok godt at vi på dette tidspunktet ikke visste hva som skjedde med dem, at de var sendt til utryddelse i en annen leir. Da hadde nok redselen tatt helt overhånd, sier Maria. Det er utgitt en lang rekke med øyenvitneskildringer fra ungdom og voksne som overlevde nazistenes konsentrasjonsleirer. På norsk er bokutvalget mindre når det gjelder beskrivelser av barns erfaringer. I så måte har boken ”Angitt av mamma” også en stor egenverdi. Alle Schwarz-barna overlevde Theresienstadt. Sommeren 1947 fikk Maria og to av hennes søsken komme til Norge på ”fetekur”. Oddvar Schjølberg, som har nedtegnet historien til Maria, beskriver det som en overgang fra ”Hitlers bødler til Hedmarks Gosen”. Oppholdet i Norge ble permanent. I 1957 ble Maria gift med Asbjørn Gabrielsen fra Larvik. De siste årene har Maria arbeidet som tidsvitne for Aktive Fredsreiser på temareiser til Polen, Tsjekkia og Tyskland.

Religiøs leder på egyptisk tv: - Profeten sa at muslimene vil drepe jødene - Allah har fylt menneskers hjerte med forakt for disse [jødene], sa den egyptiske islam-læreren Amin Al-Ansari på den egyptiske tv-stasjonen Al-Rahma 12. oktober. Han viser videobilder av hvordan den israelske fotballspilleren Yossi Benayoun blir sparket under en kamp for Liverpool. - Se på denne jøden som blir sparket. Folk hater dem. De liker dem ikke, sier Al-Ansari.

Deretter viser han bilder av en araber som kysser en kamel og kamelen kysser tilbake. Når en annen mann kommer for å kysse, tilsynelatende en europeer, glefser kamelen etter ham. - Se hva som skjedde da jøden prøvde å kysse ham, smiler AlAnsari. Til slutt siterer han det muslimske skriftet som profeterer at muslimer vil drepe jøder i den siste tid, før dommens dag.

- Profeten [Muhammed] sa at muslimer vil drepe jødene. ”Dommens dag vil ikke komme før muslimene kjemper mot jødene og dreper dem,” siterer Al-Ansari. Det samme sitatet inngår i det politiske grunnlagsdokumentet for Hamas-bevegelsen som kontrollerer Gaza-stripen. Hamas ser fram til å virkeliggjøre Allahs løfte uansett hvor lang tid det vil

ta, heter det i artikkel 7. Sitat: "Profeten, fred være med ham, sa en gang: Den forjettede tid vil først komme når muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak steiner og trær, som vil rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!" Conrad Myrland

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Godkjenner 900 nye boliger i Gilo

Irina Kopytova (29) kom fra Hviterussland til Israel som 15-åring. Frem til hun var 10 år gammel hadde hennes foreldre holdt morens jødiske identitet hemmelig. Først i 1990, da Sovjetunionen brøt sammen, fikk Irina høre hemmeligheten. (Foto: Guro Kvakestad, DNI)

Shai Fredo (33) kom til Israel fra Etiopia i 1984, da han var 8 år gammel. - Da jeg kom til Israel ble jeg voksen på et øyeblikk, sier Shai. Snart var det han som måtte hjelpe foreldrene med tilpasningen i det nye landet. (Foto: Guro Kvakestad, DNI)

Unge immigranter delte sitt liv To unge immigranter til Israel fortalte sin livshistorie i Norge i november. Av Conrad Myrland Irina Kopytova (29) og Shai Fredo (33) var invitert til Norge av aksjonskomitéen Hjelp Jødene Hjem (HJH). 2. november fortalte de sin livshistorie til tillitsmenn og ansatte i HJHs medlemsorganisasjoner i Oslo. Samme uke deltok også Irina og Shai på MIFF-møter i Arendal og Tønsberg. På www.miff.no kan du høre opptak av livshistoriene. Her følger et kort referat av noen hovedpunkter.

Shai Fredo: - Vi måtte late som vi var muslimer

Shai Fredo er en israelsk skuespiller, født i landsbyen Matcha i Etiopia. I 1983, da Shai var 7 år

gammel, la hans familie ut på den lange veien mot Israel til fots. En århundrelang lengsel etter Zion skulle snart gå i oppfyllelse. Avreisen måtte skje i all hemmelighet. - Faren min fortalte at vi skulle dra til Israel 90 minutter før vi la ut på turen, sier Shai. Han hadde forstått at noe uvanlig var i ferd med å skje da dyrene forsvant fra gården og en mann kom fra nabolandsbyen for å demontere taket på huset deres. - Faren min gav taket vårt til en kristen venn, forklarer Shai. De hadde ikke bruk for taket når de skulle til Jerusalem. - Jerusalem stod for oss som selve himmelen, sier Shai. På vei gjennom jungelen inn til Sudan ble de angrepet av røvere tre, fire ganger. En dag var de heldige og traff en kristen etiopier som gav mat til hele reisefølget på 400 personer. Han gikk også i mellom for å redde de etiopiske

jødenes liv da røverne kom på ny. - Det er det beste mennesket jeg noen gang har truffet, mener Shai. Da de kom til Sudan måtte de skjule sin identitet. - Vi latet som vi var muslimer, så vi ikke skulle bli returnert til Etiopia, forteller Shai. Lokalbefolkningen stjal fra flyktningenes matrasjoner, og erstattet noe av hveten med sand i kornsekkene. Dette førte til at mange av de etiopiske jødene døde, blant dem Shais bestefar. - Min store drøm er å lage en spillefilm om jødenes tilbakevending fra Etiopia til Israel, sier Shai.

Irina Kopytova: - Jeg var ti år da jeg fikk vite at jeg er jødisk

Irina Kopytova vokste opp i Hviterussland, med jødisk mor og russisk far.

- Foreldrene mine holdt det hemmelig at jeg var jøde, sier Irina. Under kommunistregimet i Sovjetunionen gav det ingen sosiale eller økonomiske fordeler å være identifisert som jøde, snarere tvert imot. - Da moren min fikk jobb i en bank, ble hun fortalt at sjansen til opprykk var lik null, bare fordi hun var jøde, forteller Irina. I 1990 endret situasjonen seg. Det ble åpnet et jødisk senter i byen hvor Irina bodde, og hun begynte på sabbatsskole. - For første gang fikk jeg høre om Israel, sier Irina. Kun 15 år gammel reiste Irina til Israel alene, i et studieprogram som gav henne språkopplæring i hebraisk og tre års utdanning. - Da foreldrene mine flyttet til Israel to år senere, var det jeg som måtte hjelpe dem å tilpasse seg den nye tilværelsen, sier Irina.

mot en fiende uten uniformer som skjuler seg blant sivilbefolkningen. På høyere utdanningsinstitusjoner blir Gruber møtt med organisert, verbal motstand fra palestinske studenter og antiisraelske, venstreorienterte grupper. I de sistnevnte gruppene er det ofte unge amerikanske jøder som er fremstående.

- De forstyrrer hvert foredrag med tilrop som ”løgner”. Noen har med seg bærbar PC og leser fra Goldstone-rapporten på internett. Det er blitt deres bibel, forteller Gruber til Ha’aretz. Obersten reiser rundt på eget initiativ, og får ingen annen støtte fra den israelske staten enn bilde- og videomateriell fra IDF. - Når folk hører om advarslene vi gir før vi bomber huset til en

Onsdag 18. nov. 2009 Conrad Myrland

Økonomisk vekst i tredje kvartal

Reserveoffiser forteller den israelske hærens versjon Den israelske offiseren Ben Tzion Gruber, som deltok som oberst og nestkommanderende for en divisjon med mobiliserte soldater under Gaza-krigen, reiser på kryss og tvers i USA for å forklare IDFs versjon. Gruber bruker sin egen erfaring i sine foredrag, og bruker filmer for å illustrere hvor vanskelig det er å ta militærfaglige beslutninger når man kjemper

Bydelen Gilo, som ligger sørøst for Jerusalem, opp mot Betlehem og Beit Jalla, skal få 900 nye boliger. Vedtaket i plankomitéen til Jerusalem kommune vekker internasjonal kritikk fordi Gilo-området ligger utenfor våpenhvilelinjene fra 1949, og ble erobret av Israel under Seksdagerkrigen i 1967. Palestinerne krever full jødisk byggestans i hele dette området. På israelsk side er utbygging i Gilo ukontroversielt. Området er annektert av Israel og ligger innenfor kommunegrensene til hovedstaden Jerusalem. Det er bred politisk enighet i Israel om at dette området skal beholdes i en framtidig fredsløsning. Under begynnelsen av Den andre intifadaen fra år 2000 ble Gilo utsatt for en serie skyteangrep fra den palestinske nabolandsbyen Beit Jalla. - Statsminister Benjamin Netanyahu er villig til å vise ”tilbakeholdenhet” i bygging på Vestbredden, men vil ikke akseptere noen restriksjoner på bygging i Jerusalem, sa en regjeringskilde til Jerusalem Post tirsdag kveld. Knesset-medlem Meir Sheetrit fra opposisjonspartiet Kadima gir full støtte til Jerusalems myndigheter som har gitt de nye byggetillatelsene. - Dersom Israel aksepterer byggestans [slik amerikanere og europeere krever], vil det på sikt også hindre Israel i å bygge noe som helst i Vest-Jerusalem. Jerusalem har vært Israels hovedstad, ikke siden Camp David, men siden kong David, sier Sheetrit. Camp David er et amerikansk forhandlingssted som er brukt i forhandlinger mellom Israel og Egypt og mellom Israel og PLO.

terrorist, får de en annen oppfattelse, sier Gruber. Hittil har han begrenset sin aktivitet til USA. - Jeg vet at hvis jeg prøvde å gjøre det samme i vest-europeiske land, ville pro-palestinske grupper prøvd å arrestere meg for min deltakelse i Gaza-operasjonen, sier han. Conrad Myrland

Den økonomiske veksten i tredje kvartal tilsvarer en årlig vekst på 2,2 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå i Israel. Israels økonomi var i tilbakegang i fjerde kvartal 2008 og første kvartal 2009, men allerede i andre kvartal 2009 var veksttallene igjen positive. Fredag 20. nov. 2009 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 6-2009

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Rekord i turisme

Netanyahu: - Ordrenekt i IDF vil få Israel til å gå i oppløsning

Statsminister Benjamin Netanyahu slo tirsdag et slag mot israelske ungdom som nekter verneplikt og soldater som nekter ordre. - Ordrenekt vil føre til at staten går i oppløsning, sa Netanyahu. - De israelske forsvarsstyrkene (IDF) er en del av vårt liv, og hæren bygger på retten til å gi og motta ordre, la statsministeren til. Uttalelsene kommer etter at høyreorienterte soldater har nektet å delta i evakuering av ulovlige utposter på Vestbredden. På mandag protesterte seks soldater fra Nachshonbataljonen mot å ødelegge to illegale hus i Negohotbosetningen sør for Hebron. To av soldatene fikk 30 dagers fengsel og forbud mot operativ tjeneste for sin ordrenekt, de andre fikk mildere straffer. Nachshonbataljonen deltok ikke i selve husødeleggelsen, men sørget for vakthold under operasjonen. Tirsdag 17. nov. 2009 Conrad Myrland

Beduiner trakasserer israelske piloter

Lokale beduiner har de siste månedene startet en ”miniintifada” mot militært personell som jobber på flybasen Nevatim i Negevørkenen. Stadig oftere blir det kastet steiner mot militære biler som kjører på riksvei 31 mellom Beersheba og Nevatim. En natt var en vaskemaskin plassert ut på veien, noe som kunne forårsaket en alvorlig ulykke. En annen gang ble en israelsk pilot dratt ut av bilen sin og banket opp av beduiner. Israelske offiserer som Yaakov Katz i Jerusalem Post har snakket med, betegner volden som en ”mini-intifada”. Brigader Eden Atias, som er øverstkommanderende ved Nevatim-basen, har gitt ordre om å unngå kjøring på riksvei 31 om natten. Det militære personellet gjør nå en omkjøring via Dimona. Nevatim er den største flybasen i Israel, og har den største rullebanen i Midtøsten. Det nye anlegget kostet godt over to millarder kroner, og stod ferdig ifjor. Torsdag 19. nov. 2009 Conrad Myrland

Det er ikke lett å være bevegelseshemmet i noe land, heller ikke i Israel. (Illustrasjonsfoto: Conrad Myrland, MIFF)

Tøff situasjon for bevegelseshemmede

Seks av ti bevegelseshemmede i Israel sier de har problemer med å dekke sine løpende utgifter. Andelen som står uten arbeid er dobbel så stor som i den generelle befolkningen. 1. desember presenterte justisdepartementet en rapport i forkant av Den internasjonale dagen for like rettigheter til bevegelseshemmede. Ifølge rapporten har Israel over 1,5 million bevegelseshemmede, av disse har 293.000 en alvorlig hemning. 193.000 har bruk for jevnlig oppfølging fra helsepersonell. Tirsdag 1. desember 2009 Conrad Myrland

På grunn av finanskrisen i verden har det vært en viss nedgang i turiststrømmen til Israel. Men nå ser den negative virkningen ut til å være over. I oktober var det rekord. 330.000 utenlandske turister besøkte Israel. I en årrekke har USA vært det største landet med hensyn til turister til Israel. Men i oktober skjedde det noe nytt: Det største landet var Russland. Det kom 18 % flere fra Russland i oktober 2009 enn i oktober 2008, 58.243. Fra USA var økningen bare 9 %, det ble 49.321. Målt i antall døgn i Israel ligger kanskje ikke russerne fullt så høyt. Ikke mindre enn 25 % av de russiske turistene kommer bare på dagstur til Israel. Mange kommer fra Tyrkia tidlig om morgenen og drar sent om kvelden. Noen kommer ved grenseovergangen ved Eilat for en dag. Kilde: En artikkel av Danny Sadeh på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 22. november 2009..

- Nidal Hasan er en terrorist

Major Nidal Malik Hasan drepte 13 personer og skadet 29 personer da han åpnet ild i en amerikansk militærleir i Texas i forrige uke. - Jeg har konkludert med at han var en terrorist, skriver Ed Koch, den tidligere jødiske ordføreren i New York. Koch kritiserer amerikanske myndigheter som tilsynelatende prøver å tone ned jihad-motivene til Hasan. - Jeg mener den amerikanske hæren bør tillate muslimer, som ser på kamp mot andre muslimer som et svik mot deres tro, å velge fritak, og bli sendt til andre regioner og kampsoner, skriver Koch. Han påpeker at muslimer i Irak, Afghanistan og Iran ikke ser ut til å ha noen religiøse problemer med å drepe hverandre. De gjør det hver dag, dessverre i stort antall. Tirsdag 17. nov. 2009 Conrad Myrland

Fredag 27. november 2009 Odd Myrland

Mao vant ikke innflytelse i Midtøsten Kinas enorme energibehov har de siste årene gitt Beijing stadig økende innflytelse i Midtøsten, hvor folkerepublikken til gjengjeld finner et åpent marked for sin våpeneksport. Under formann Maos regjeringstid (1949-1976) gikk det ikke like bra.

levde fra Nasser i forbindelse med Suez-krisen fikk ham oppsatt på å fremskynde supermaktprogrammet sitt. Vi må skaffe oss atomvåpen, sa Mao til sine medarbeidere, ”ellers hører ikke folk på oss” (side 452). Også Israel ble sterkt motivert til å skaffe seg atomvåpen etter Suez-krisen i 1956.

Mao og Seksdagerskrigen

Av Conrad Myrland Hovedkilde for denne artikkelen er boken Mao - Den ukjente historien, som ble utgitt på forlaget Gyldendal i 2005. Forfatterne er Jung Chang og Jon Halliday.

Mao og Suez-krisen

Under Suez-krisen i 1956 satte Mao i gang store protestdemonstrasjoner mot Frankrike og Storbritannia. På det meste skal opp mot hundre millioner mennesker ha vært mobilisert. En gjest fra Francos Spania betegnet demonstrasjonene som ”verre enn fascistiske møter”. Alt var programmert, og det fantes ikke naturlig engasjement blant kineserne som deltok. Mao elsket å gi ”gode råd” til andre revolusjonære ledere, og han benyttet også anledningen overfor Egypts president Gamal Abdel Nasser. Egypts ambassadør i Beijing, general Hassan Ragab, ble nærmest påpresset hjelp fra Mao. ”Sovjetunionen vil gjøre alt de kan for å hjelpe Egypt. Kina vil også gjøre sitt beste for å hjelpe Egypt, og vår bistand gis uten baktanker. Bare fortell meg hva dere trenger… den hjelpen

Mao oppfordret Nasser til å kjempe mot Israel ”til det er over”. Krigen i juni 1967 var over på seks dager, og da hadde mellom 10.000 og 15.000 egyptiske soldater mistet livet. vi yter, trenger dere ikke å betale tilbake… og hvis dere insisterer på å betale tilbake… gjør det om hundre år,” skrev Mao. Kina ga Nasser 20 millioner sveitsiske franc i kontanter og manipulerte den gjensidige handelsbalansen kraftig i Egypts favør, skriver bokforfatterne (side 451). 3. november 1956, da franske fly bombet flyplassen i Kairo og Nasser svarte med å senke alle de 40 internasjonale handelsskipene i Suez-kanalen, presenterte Mao en enda mer håndfast støtte til egypternes krigføring. Vi kan sende 250.000 kinesiske frivillige,

varslet Mao. Heldigvis - for de ”frivillige”, avslo Nasser tilbudet. Det var beleilig også for Mao, for Kina hadde ingen mulighet til å transportere et slikt antall mennesker til Midtøsten. Nasser hadde først og fremst bruk for våpen, og sendte en henvendelse om dette til Beijing i desember. Mao tilbød seg umiddelbart å gi ham alt de produserte kostnadsfritt. Men Kina kunne bare lage små våpen, som geværer, og dermed var heller ikke dette så interessant for Nasser. Jung Chang og Jon Halliday mener ydmykelsene Mao opp-

Mao prøvde seg igjen 11 år senere, under Seksdagerskrigen i 1967. Nasser fikk tilbud fra Beijing om 10 millioner amerikanske dollar, 150.000 tonn hvete og militære ”frivillige”. Gaveløftet ble imidlertid gitt med et vilkår, at Nasser tok imot rådet om ”å kjempe til det er over”. Maos kampplan for å beseire Israel var en kopi av Maos egen ”folkekrig”. Nasser ble oppfordret til å ”lure fienden med ut på dypet”, ved å trekke seg tilbake til Sinai-halvøya, og til med til Khartoum, hovedstaden i Sudan (!). - Sinai er en ørken, og vi kan ikke føre en folkefrigjøringskrig i Sinai, for det finnes ingen mennesker der, svarte Nasser. Avvisningen førte til nye toner fra Beijing. Bistandstilbudet ble trukket og det ble oppfordret til opprør mot Nasser. Mao fikk aldri noen gruppe disipler i Midtøsten, slik han fikk i Norge og andre europeiske land. Da han døde i 1976 kom det kondolansebrev fra 104 partier i 51 land. Ikke et eneste brev kom fra noen av de arabiske landene (side 624).

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

6-2009 MIDTØSTEN I FOKUS

Israel er i desperat behov for mye nedbør Dersom det blir like lite nedbør den kommende vinteren som sist år, vil Israel bli tvunget til å importere vann fra utlandet eller sette opp midlertidige avsaltningsanlegg. Av Conrad Myrland

Selv om det skulle komme gjennomsnittlig godt med regn vil landet fortsatt være i alvorlig krise. Vintersesongen innledes med vannreserver som ligger én meter lavere enn senhøsten 2008. Israel har fem store avsaltningsanlegg under bygging eller utvidelse, men disse vil ikke

kunne gi et tilstrekkelig bidrag før i år 2013. Det er mulig på kort varsel å plassere ut flere mindre, midlertidige avsaltningsanlegg langs kysten, men disse vil produsere vann til en pris som er dobbel så dyr som dagens vannpris. Også import fra annet land, for eksempel Tyrkia, vil være svært kostbart.

Kraftig regnskyll

Det første vinterregnet kom over Israel fredag 30. oktober, og det ble en god start. For god vil nok noen si, for store nedbørsmengder skapte oversvømmelse flere steder på Sharon-sletten, ikke minst i byen Netanya. Brannmannskaper måtte evakuere flere personer fra over-

svømmede boliger. I Kfar Saba ble en kvinnelig sjåfør lettere skadet da deler av taket på en bensinstasjon brøt sammen. Vintermånedene er tiden for nedbør i Israel. I Jerusalem kommer over 60 prosent av den årlige nedbøren i desember, januar og februar.

Lav sysselsetting blant araberne Bare 20 % av de arabiske kvinnene i Israel deltar i lønnet arbeid. Det har vært kjent lenge. Men forskere fra Bank of Israel har funnet at en stor del av de arabiske mennene avslutter sin yrkeskarriere allerede i en alder av 40-44 år. Det har vært mindre kjent.

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

Av Odd Myrland Dette er et helt annet mønster enn andre ansatte både i Israel og andre land. Det kan ikke forklares ut fra vanlige faktorer som alder, utdanning, ekteskapelig status, antall barn eller inntekt i familien.

Barna tar over ansvar

Forskerne gir noen forklaringer: De arabiske mennene i Israel har i stor grad kroppsarbeid. Når de ikke er i så god form lenger, blir de byttet ut med fremmedarbeidere. Araberne gjør kanskje ofte ikke så mye for å holde på jobben sin, fordi det finnes ulike former for trygder og støtteordninger. I tillegg kommer at blant israelske arabere er det en vanlig oppfatning at barna skal ta ansvar for sine foreldre fra en tidlig alder. Israelske arabiske menn avslutter oftere karrieren tidlig jo lavere utdanning de har. Og de som bor i Sør-Israel (ofte beduiner) slutter tidligere enn andre. Blant jødiske menn i Israel, og likeså arabiske menn i de palestinske områdene og i de arabiske nabolandene, er mønsteret mer som i Europa: Graden av sysselsetting for menn blir redusert fra man er ca. 50 år og utover. I USA minker sysselsettingen betydelig først etter at man har fylt 55 år.

Kvinnene

Med hensyn til de arabiske kvinnene er det stor forskjell mellom ”tradisjonelle” og ”moderne” kvinner. Det går på utdanning, om man er gift, antall barn, kunnskaper på felter som engelsk og data. Som nevnt har bare 20 % av kvinnene lønnet arbeid. Det er mye mindre enn hos jødene. Men det er ikke så forskjellig fra situasjonen i muslimske land. En leser skriver i en kommentar til artikkelen at det nok er mange

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel Mange arabiske menn i Israel avslutter sin yrkeskarriere allerede når de er 40-44 år gamle. (Foto: Rami Kafarov) kvinner som arbeider svart, særlig i familiebedrifter, slik at den virkelige sysselsettingen nok er en god del høyere enn den offisielle. Kanskje gjelder det til en viss grad menn også.

Fattigdom

Det er mange årsaker til at inntekten blant araberne i Israel er lavere enn blant jødene. Lav sysselsetting blant kvinner, og altså også til en viss grad menn, er en viktig årsak. Men selv om standarden er lav i forhold til vår standard og til de europeiske jødene i Israel, er den høy i forhold til nabolandene. Og blant de israelske araberne er det også mange som er velstående og høyt utdannede. Men gjennomsnittlig er utdanningen lav og arabisk ungdom har

store handicap fordi de snakker et annet språk hjemme (arabisk) enn det som er vanlig i det offentlige og næringslivet (hebraisk). Det er en viktig grunn til fattigdom, for da blir det mye dårlig betalt kroppsarbeid. Våre kilder mener at staten må satse mer på omskolering. For kvinnenes vedkommende er det behov for flere barnehager. Og selvsagt: De arabiske familiene har ofte svært mange barn. Det betyr at selv om familiens inntekt kan være bra, blir det lite på hver. Kilde: En artikkel på ynetnews. com (Yediot Aharonot) 19. november. Forfatter er visst ikke angitt, men artikkel bygger på en studie av professor Eran Yashiv og Nitza Kasir i Forskningsavdelingen i Israel Bank.

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 E-mail: jnf@c2i.net Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Simon Wiesenthal Collection - en samling med 8 DVDer til 198 kroner - gikk rett til topps på bestselgerlisten til Midtøsten-torget etter mindre enn tre uker. Samlingen inneholder over 13 timer historiske dokumentarer om det jødiske folkets historie før, under og etter andre verdenskrig, inklusiv staten Israels historie fra 1948-1967. Forhandler er Høyer bokhandel i Arendal.

Flotte nyheter på Midtøsten-torget En mengde nye produkter er lagt ut for salg på Midtøstentorget i høst. Det har også kommet til tre nye forhandlere.

timer historiske dokumentarer. Bokhandler Harald Høyer tror den gode prisen er en hovedforklaring på etterspørselen. Pakken med de åtte DVDene har en veiledende utsalgspris på 498 kroner. Høyer bokhandel tilbyr pakken for 198 kroner. - Det er sjelden man får så mye kvalitetsfilm for så lite penger, sier Høyer. To av de ni filmene som inngår i pakken har vunnet Oscarprisen for ”beste dokumentar”.

Av Conrad Myrland Den første forhandleren lar norske Israel-venner bestille forbruksvarer direkte fra Eilat. Det er Terje Lie og selskapet Coom Mediapartner som står ansvarlig for salget av Israelpakken. Lies søster, som bor i Eilat, kjøper inn et standard utvalg matvarer, snacks og pyntegjenstander i lokale markeder, og sender det direkte til kundene i Norge. - Dette er en ny og spennende måte å støtte Israel på, mener Terje Lie. Alt innhold i pakken er produsert i Israel. I motsetning til alle andre produkter som selges av andre forhandlere på Midtøsten-torget, må Israelpakken forhåndsbetales. Til gjengjeld er porto inkludert i prisen på 700 kroner.

T-skjorter med MIFF-logo

Selskapet Power Print fra Langevåg er den andre nye forhandleren på Midtøsten-torget.

Israelpakken inneholder kaffe, te, krydder, banan chips, kjeks, honningdrops, håndkrem, fotkrem, kjøleskapsmagnet og pynteskjerf.

T-skjorte med MIFF-logo på brystet selges i alle størrelser til kun 170 kroner. Forhandler er Power Print i Langevåg.

Shofarene fra Israelimport kommer i to størrelser, 53-57 cm eller 63-68 cm.

- Vi tilbyr t-skjorter med silketrykk av Israel-motiver, forteller daglig leder Tanya Eline Ivey. I første omgang har Ivey gjort tilgjengelig to varianter, en t-skjorte med davidsstjerne på brystet og Israels nasjonalemblem på ryggen og en annen med MIFF-logo på brystet.

- Produktene er godkjent av WHO som helsebringende oljer, opplyser Andersen. I sortimentet inngår blant annet antirynkekrem, bodylotion, jojobaolje, olivensåper og diverse kremer.

Rosh Hashanah og Yom Kippur. Shofar er nevnt en rekke ganger i Bibelen. Refsaas, som allerede har hatt etterspørsel etter shofarer, håper basunlyden kan vekke interessen hos flere i Norge. Andre nyheter fra Israelimport er bønnesjal, smykker, byggesett, lommebok og spillkort med bilder fra Det hellige land.

Olivenoljeprodukter

Den tredje nye forhandleren er Turids Fresh Olive. Turid Andersen fra Arendal importerer og selger olivenoljeprodukter fra en liten landsby i Galilea.

Nyheter fra Israelimport

Morten I. Refsaas fra selskapet Israelimport fant mange spennende nye produkter da han var i Israel i oktober. Det mest spennede er kanskje bukkehornene. Shofarer blir brukt av jødene i religiøs sammenheng, spesielt i forbindelse med høytidene

Kjempesalg av DVDer

I november har Høyer bokhandel solgt flere hundre pakker av Simon Wiesenthal Collection - en filmsamling med over 13

Boknyheter

Høyer bokhandel presenterte også andre nyheter i oktober, blant annet et stort antall barnebøker og bibler. Også en rekke andre boknyheter som bør ha interesse for MIFF-medlemmer er kommet for salg, inklusiv Jødisk mat på norske fat (350,-), Krigen i Gaza - Israels dilemma (198,-), Jødehat (pocketutgave) (198,-), Maskoten: min jødiske fars oppvekst i en SS-dødsskvadron (349,-) og Krystallnatten (299,-). Gå til http://torget.miff.no/ for å bestille disse varene, eller ta kontakt med MIFF på tlf. 41 17 67 80.

Kun et lite restopplag igjen av boken! Jubileumsboken Med Israel for fred er nesten utsolgt. Nå må du være rask skal du sikre deg et eksemplar. Bestill innen tirsdag 15. desember for å få boken til jul. 1 bok, kr. 264,- inkl. forsendelse til kr. 115,2 bøker, kr. 413,- inkl. forsendelse til kr. 115,3 bøker, kr. 582,- inkl. forsendelse til kr. 135,4 bøker, kr. 731,- inkl. forsendelse til kr. 135,-

Kontakt MIFF for å bestille boken

D ISRAEL E M

Boken «Med Israel for fred» er et innbundet praktverk i stort format.

Tlf. 41 17 67 80 | E-post: post@miff.no | www.miff.no | Konto 7877.06.54539

R FRED