2011-01Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 1/2011

Løssalg: 40,-

37. årgang

www.miff.no

Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Utgitt av Med Israel for fred

Foretrekker Israel

Det blir tatt for gitt at palestinerne er ivrig etter å bli fri fra israelsk styre og leve i sin egen stat, men en fersk meningsmåling viser at flere palestinere i Øst-Jerusalem vil foretrekke å være innbyggere av Israel enn en palestinsk stat. SIDE 2 og 3

Hvordan kan du forsvare Israel?

David Harris ble ikke svar skyldig til en gammel studiekamerat. - Jeg forsvarer Israel med stolthet, svarte Harris. Les hvorfor. SIDE 12 og 13

Den tolvte Imam

Irans president Mahmoud Ahmadinejad ønsker, gjennom krig og elendighet, å fremme tilbakekomsten til shiamuslimenes frelser. SIDE 17

Velkommen til MIFFs Israel-konferanse

20.-21. mai samles Israel-venner fra hele landet i Åsgårdstrand i Vestfold. SIDE 5

Egypt er ikke som Tyrkia, hvor kun 5 prosent av den muslimske befolkningen støtter dødsstraff for konvertitter. Blant Egypts muslimer støtter 84 prosent en slik sharia-lov. - Det viktigste for Israel er at vi kan opprettholde fredsavtalen med en ny egyptisk regjering, sier statsminister Benjamin Netanyahu.

Frykter nytt Iran - Demonstrasjonene i Egypt er "et tegn på islamsk oppvåkning, inspirert av den islamske revolusjonen i Iran", mener Irans øverste leder Ali Khamenei.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gitt sine ministre munnkurv, men flere israelske observatører frykter at ayatollahen har rett. SIDE 6, 7, 8 og 10

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

Stans i gass leveranser fra Egypt etter terrorangrep

Sabotører ødela natt til lørdag en gassrørledning i El-Arish nord på Sinaihalvøya. Eksplosjonen utløste en stor brann, som det tok tre timer å slukke, ifølge Al-Jazeera. Den statlige egyptiske tv-kanalen omtaler sabotasjen som et terrorangrep. En sikkerhetskilde i NordSinai sier ”utenlandske elementer” står bak. Noen israelske sikkerhetseksperter hevder Hamas-menn stod bak, og at angrepet ble utført som en støtte til Det muslimske brorskapets kamp mot Mubarak-regimet. - Situasjonen er svært farlig og eksplosjoner fortsetter fra et punkt til et annet langs gassrøret som går gjennom Nord-Sinai, sa en talsmann for de egyptiske myndighetene. Gassrørledningen er med i forsyningsnettverket som leverer naturgass fra Egypt til Jordan og Israel. Leveransene fra Egypt dekker opptil 40 prosent av Israels forbruk av naturgass. Ifølge Israels radio var det gassrørledningen som går til Jordan som ble rammet i angrepet, og ikke den delen av røret som går til Israel. Flyten av naturgass til Israel er likevel midlertidig stanset. - Dette er vanlig prosedyre i krisesituasjoner, sier Chen Ben Lulu, talsmann i det israelske infrastrukturdepartementet. Statsminister Benjamin Netanyahu forsikrer at Israel ikke vil oppleve strømstans som et resultat av stansen i gassleveransene.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Arabere i Jerusalem vil heller Arabere i Øst-Jerusalem har fått et enkelt spørsmål - vil de ønske å være innbyggere av Israel eller en framtidig palestinsk stat? Av Conrad Myrland Kun 30 prosent sier ja til å bli borgere av Palestina, 35 prosent sier ja til Israel. De siste 35 prosent visste ikke eller ville ikke svare. Deltakerne fikk også spørsmål om hva de trodde ”de fleste naboene” deres ville velge. 31 prosent svarte Palestina, 39 prosent Israel og 30 prosent visste ikke eller ville ikke svare. Vil du velge å flytte til et annet sted i Israel dersom nabolaget du bor blir del av Palestina? spurte meningsmålerne. 40 prosent svarte ja, 37 prosent sa nei. Kun 27 prosent sa de ville flytte til annet sted i Palestina dersom deres nabolag forble del av Israel. 54 prosent sa de ikke ville flytte.

Foretrekker Israel

Meningsmålingen er gjennomført i november 2010 av Pechter Middle East Polls og presentert for Council on Foreign Relations 12. januar 2011. Undersøkelsen ble laget av David Pollock, som er tidligere Midtøsten-forsker i det amerikanske utenriksdepartementet. Det blir tatt for gitt at palestinerne er ivrig etter å bli fri fra israelsk styre og leve i sin egen stat, men resultatene viser at flere palestinere i Øst-Jerusalem vil foretrekke å være innbyggere av Israel enn en palestinsk stat, påpeker Jackson Diehl i Washington Post. - Det er tydeligvis et misforhold mellom folks holdninger og den forutinntatte mening at palestinske nabolag [i Øst-Jeru-

En pengeveksler i Gamlebyen i Jerusalem. (Illustrasjonsfoto: Conrad Myrland, MIFF) salem] skal være del av Palestina, kommenterer Pollock. Diehl synes arabernes holdning er ”ganske forståelig, til og med sunn”. Resultatene uttrykker at araberne foretrekker Israels

jobber, skoler, helsevesen og velferdsgoder mer enn en palestinsk stat. Deres nasjonalisme er ikke sterkere enn at de ikke er villig til å ofre slike fordeler mot å bli en del av en arabisk stat.

- Innbyggerne i Øst-Jerusalem elsker ikke Israel høyt - de sier de lider av diskriminering. Men det ser ut til at de liker hva Israel har å tilby, skriver Diehl.

Lørdag 5. feb. 2011 C.M. og K.O.B.

- Media lite hjelpsomme i Shalitforhandlinger

Israelske medier har delvis skyld i at forhandlingene med Hamas om frigjørelsen av soldat Gilad Shalit i 2009 gikk i vasken. Det mener Shin Bet-sjef Yuval Diskin. Han hevder at selv om han ikke kan bevise at samtalene hadde ført fram dersom media hadde holdt munn, ”så hjalp det sannelig heller ikke vår side av saken”. Torsdag 3. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

Snart vil flere tusen palestinere få som Nord på Gaza-stripen skal det bygges en ny bydel som Hamasmyndighetene har gitt navnet ”72 jomfruer”. Av Conrad Myrland - Det må være for å minne alle som bor der, om at også de kan få 72 jomfruer dersom de dør mens de blåser sivile israelere i luften, skriver Barry Rubin, direktør ved Global Research in International Affairs Center. Voldelige islamistiske grupper bruker løftet fra den muslimske

tradisjonen om de 72 jomfruene til å motivere aktivister til å gjennomføre selvmordsaksjoner og dø som martyr i kamp for Allah. Også de andre bydelene som er under planlegging og utbygging i området har fått innholdsmettede navn. Al-Buraq er oppkalt etter hesten som profeten Muhammed, ifølge legenden, brukte til å ri fra Mekka til al-Aqsa moskéen i Jerusalem. - Det er for å minne alle innbyggerne om at målet i livet er å kjempe, slik at også de kan erobre Jerusalem og reise til Aqsamoskéen, mener Rubin.

Bydelsnavnet Andalus minner Gaza-folket om muslimenes storhetstid i Spania (Andalusia er en landsdel i Spania). Rubin tolker det som et løfte om at det muslimske kalifatet vil bli reetablert, et rike som ikke bare kontrollerer Palestina, men også, i det minste, landområder helt til og i Spania.

Stor utbygging

Til sammen er det planlagt omkring 25.000 nye boliger i de nye bydelene. Hamas har gjort klart at familiene til shahidim (menn og kvinner som er drept i kamp mot Israel) har førstepriori-

tet, sammen med fanger løslatt fra israelsk fengsel og andre krigsofre. Andre prioritet er unge familier uten egen leilighet, som ikke har mulighet til å få tomt på familiens eiendom. Tredje prioritet vil være familier som fikk sine hus ødelagt under Gaza-krigen, men som ikke kan få dem gjenoppbygd på opprinnelig sted. De resterende boliger vil bli fordelt ved loddtrekning. De nye leilighetene kommer til å koste mellom 150.000 og 250.000 kroner, og Hamas-myndighetene legger til rette for finansieringsordninger. Lignende leiligheter i

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

tilhøre Israel enn Palestina grupper uttrykker bekymring for tilgangen til Al-Aqsa moskeen, fordi det er uklart hvor en permanent grense mellom Israel og Palestina eventuelt vil gå.

Ikke optimistiske

Araberne i Øst-Jeruaslem har lite tro på noen fredsprosess. Mer enn 40 prosent tror militante palestinere vil fortsette sin væpnede kamp mot Israel selv om israelere og palestinere inngikk en fredsavtale og Øst-Jerusalem ble hovedstad i en ny palestinsk stat. 64 prosent tror det er veldig sannsynlig eller noe sannsynlig at det bryter ut en ny intifada dersom forhandlingene bryter sammen. - Hovedbudskapet fra målingen ser ut til å være at fredssamtaler er viktige for å hindre vold, men at selv en vellykket prosess ikke vil lede til total fred, og at mange palestinere vil foretrekke å leve nær, men ikke i, en palestinsk stat, skriver Diehl.

Israel må velge

56 prosent av deltakerne i undersøkelsen sier at de drar inn i Israel minst én gang i uken. 60 prosent sier at tilgang til Middelhavets strender er ”veldig viktig” eller ”nokså viktig” for dem.

Araberne som foretrekker Israel sier bevegelsesfrihet, høyere inntekt, bedre jobbmuligheter og israelsk helseforsikring er de viktigste årsakene til at de

ville valgt israelsk statsborgerskap. Araberne som foretrekker Palestina henviser til nasjonalisme og patriotisme som viktigste motivasjonsfaktor. Begge

Pollock trekker også noen konklusjoner fra målingen, i et intervju med Ha’aretz. De palestinske selvstyremyndighetene må tydeligvis overbevise flere palestinere om at de er i stand til å skape jobbmuligheter og levere tjenester slik som Israel kan. For Israel er budskapet blandet. Noen israelere, som ønsker å beholde kontrollen over hele Jerusalem, vil glede seg over at en så stor andel arabere er villige til å forbli israelske statsborgere. På den annen side mener omkring halvparten av den arabiske befolkningen i Øst-Jerusalem at de er offer for betydelig diskriminering. - Den israelske regjering må avgjøre om de er villig til å integrere 270.000 palestinere, sier Pollack.

ny adresse: 72 jomfruer, Gaza den israelske byen Ashkelon, noen få mil lenger nord, ville kostet fra 800.000 kroner og oppover, skrev Roni Shaked i Yedioth Aharonoth 26. november 2010. Hamas har satt av flere hundre millioner kroner til byggeprosjektet.

Rask økonomisk vekst

Også iranske myndigheter og islamske organisasjoner fra hele den arabiske verden og Vesten bidrar sterkt til å smøre den raskt voksende økonomien på Gazastripen. De palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah er fremdeles en stor aktør, PA-pre-

sident Mahmoud Abbas skryter av at PA bruker 57 prosent av sitt budsjett på Gaza-stripen. I november 2010 hadde den israelske siviladministrasjonen godkjent 70 utbyggingsprosjekter for infrastruktur på Gaza-stripen. Prosjektene er finansiert av internasjonale organisasjoner eller stater. Det strømmer fortsatt inn lange hjelpekonvoier med forsyninger via Egypt fra ulike arabiske land. Egypt har holdt grenseovergangen åpen helt siden landet ble presset til å lette på blokaden etter Israels raid mot Gaza-flåten i slutten av mai 2010. Israel har også

sine grenseoverganger åpne for alle sivile varer. Hamas-myndighetene har kommet seg gjennom den tøffeste tiden etter Gaza-krigen. Nå fokuserer gruppen ”ikke bare på å forbedre sin militære kapasitet, men også å styrke sin maktposisjon og innføre islamsk styre på Gaza-stripen”, skriver Shaked.

Mangler grus

Den kanskje største mangelvaren på Gaza-stripen har vært grus de siste månedene. For å bygge i sandjorden på denne kyststripen, er det nødvendig med et godt fun-

dament med grus. Knappheten på denne varen har gjort prisen fem ganger dyrere enn det den var før blokaden ble innført. Palestinerne har funnet løsninger. Rullebanen på Dahaniya-flyplassen, som ble bygd av tidligere PLO-leder Yasser Arafat, er brutt opp og gjort til et uttakssted for grus. Den gamle flyplassen er ikke lenger synlig, rapporterer Shaked. Den gamle industrisonen Erez lider samme skjebne. Her har Abu Varda-familien med makt sikret seg monopol på å hente ut grus fra fundamentet til gammel infrastruktur og forlatte bygninger.

Iran: - Opprørene tegn på islamsk oppvåkning

Irans religiøse leder Ayatollah Ali Khamenei sier at de siste demonstrasjonene i Egypt er ”et tegn på islamsk oppvåkning, inspirert av den islamske revolusjonen i Iran”. I en tale fredag morgen i Teheran-moskeen sa han at ”amerikanerne og zionistene er mer nervøse enn noen andre over situasjonen i Egypt. Men de er hjelpeløse og vil ikke lykkes med å få kontroll over situasjonen”. Khamenei kritiserte president Hosni Mubaraks fredsavtale med Israel og hevdet at han ”konspirerer med zionistene” og bidrar til å opprettholde blokaden av Gaza-stripen. Fredag 4. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

Ønsker demokrati i Egypt velkommen

Anshel Pfeffer ønsker et regimeskifte i Egypt velkommen, på samme måte som han jublet da Berlinmuren falt. En rekke israelske journalister og Midtøsten-eksperter har de siste dagene påpekt at demokrati i Egypt kan bety at islamister kommer til makten. De frykter det vil bety slutten på fredsavtalen med Israel og Egypt. Ikke alle israelere er skeptiske til demonstrasjonene i nabolandet. Den venstreorienterte journalisten Anshel Pfeffer i Ha’aretz kaller det ”rasisme” å bli fylt av frykt av demonstranter som krever sin stemmerett bare fordi de er arabere. - Er vi redde for at vi ikke lenger vil kunne sole oss under tittelen ”det eneste demokratiet i Midtøsten”? Fortjener ikke Egypt også et demokrati, spør han seg. Utsiktene til en islamistisk maktovertakelse er skremselspropaganda, etter Pfeffers syn. Han innrømmer likevel at Det muslimske brorskap vil spille en viktig rolle i en hvilken som helst demokratisk struktur. Kenneth O. Bakken

Kjøp te fra Israel! torget.miff.no

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

Importen fra Israel øker Norge importerte varer fra Israel for 653 millioner kroner i år 2010. Dette er en økning på 6,2 prosent i forhold til 2009. Av Conrad Myrland Importen fra Israel øker mer enn den totale økningen i vareimport fra utlandet. Denne økningen var på 5,4 prosent. Importtallene fra Israel i 2010 er de beste i historien, med unntak fra toppåret 2008, før den internasjonale finanskrisen slo inn for alvor. Også eksporten fra Norge til Israel øker, fra 530 millioner kroner i 2009 til 589 millioner kroner i 2010. Dette er det høyeste nivået siden 2001.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Hjelp MIFF å nå et høyt mål Onsdag 12. januar hadde MIFF 4.120 medlemmer. MIFFs hovedstyre vedtok samme dag et ambisiøst mål om å runde 5.000 medlemmer innen generalforsamlingen 21. mai. For å klare det, må vi ha 7 nye medlemmer hver dag, og vi er avhengig av din hjelp!

Til ikke-medlemmer

Samhandelen med Israel øker. (Illustrasjonsfoto: Gal, flickr.com) På midten av 1990-tallet eksporterte Norge til Israel for rundt 900 millioner kroner i året. De siste årene har importen variert mellom 400 og 600 millioner kroner.

Den beste måten du kan hjelpe på, er å registrere deg som medlem i dag. Alle som blir medlem og betaler kontingent innen 28. februar deltar i trekning av flotte gavekort.

Til deg som er medlem

Du kan verve medlemmer til MIFF. Fortell om vårt arbeid til familie og venner, og henvis dem til www.miff.no. Du kan også

tilby dem å ordne registrering av medlemskap. Send MIFF adresser til potensielle medlemmer. Vi skal sende dem to gratis aviser og gi dem tilbud om å bli medlem. Gi en ekstra gave til MIFF. En stor andel av MIFFs budsjett går til markedsføring for å mobilisere nye medlemmer. Bli aktiv i ditt nærmeste lokallag, ta med folk på MIFF-møter og arranger stands etc.

Økte med tusen i 2010

MIFFs medlemstall økte fra 3080 medlemmer ved inngangen av år 2010, til 4120 ved utgangen av året. Dette tilsvarer en økning på 1040 medlemmer, eller nesten 34 prosent. PS! Mandag 7. februar, da denne avisen gikk i trykken, lå vi i rute mot 5.000 medlemmer. MIFF har over 4300 medlemmer, og vi vil ha 700 flere medlemmer de neste hundre dager!

Velkommen til MIFF-møter Flere av MIFFs lokallag har møte én gang i måneden i vårsemesteret. Følg med på miff.no. Disse møtene er foreløpig annonsert til og med april:

Stavanger: 28. februar

Drammen: 16. februar

Torkel Åmland holder foredrag i MIFF Kristiansand kl. 19. Tema: Israel og FN. NMS-senteret, Tollbodgt. 48.

Hallgrim Berg holder foredrag på Danvik folkehøgskole kl. 19. Tema: Kan Israel (og Europa) overleve det islamske presset?

Midsund: 20. februar

Morten Fjell Rasmussen, styreleder i MIFF, holder foredrag på Midsund bedehus kl. 17. Tema: Israel i fokus.

Mo i Rana: 21. februar

Conrad Myrland holder foredrag i Samfunnssalen kl. 19. Hva er hovedhindringen for fred i Midtøsten? - Drukner kjernen i problemet til tross for det enorme mediefokuset?

Oslo: 22. februar

Per Antonsen holder foredrag i MIFF Oslo, Majorstuenes seniorsenter, kl. 19. Det norske bildet av konflikten i Midtøsten.

Arendal: 22. februar

Årsmøte i MIFF Arendal på Filadelfia Kurs- og konferansesenter kl. 19.

Porsgrunn: 22. februar

Mona Levin holder foredrag i MIFF Grenland kl. 19. Tema: Norsk-jødisk hverdagsliv i 160 år. Høyskolen i Telemark, avd Porsgrunn. Åpent fra kl. 18.30.

Oslo: 23. februar

Conrad Myrland holder foredrag med temaet Oppsiden av Israel fredsmuligheter og forretningsmuligheter i en studentforening i BI Nydalen. Kl. 19.

Petter Beck holder foredrag i MIFF Stavanger kl. 19. Den aktuelle situasjonen.

Kristiansand: 3. mars

Arendal: 8. mars

Anne Sender fra DMT holder foredrag i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia Kurs- og konferansesenter.

Porsgrunn: 29. mars

MIFF Grenland arrangerer dagstur til Oslo. Besøk i Jødisk museum, synagogen, den israelske ambassaden og Holocaustsenteret. Avreise Porsgrunn buss-stasjon kl. 08.00. Pris 350,-. Mat er ikke inkludert. Retur tirsdag kveld.

Oslo: 29. mars

Jan Benjamin Rødner holder foredrag i MIFF Oslo, Majorstuenes seniorsenter, kl. 19. Antisemittisme blant palestineraraberne.

Hallingdal: 5. april

Israel-kveld i MIFF Hallingdal kl. 19. Jens Jorde: Israelsk teknologi og innovasjon - til glede for dei mange. Hallgrim Berg: Kan Israel overleva det islamske presset?

Stavanger: 7. april

Siv Jensen holder foredrag i MIFF Stavanger kl. 19.

Kristiansand: 14. april

Odd Myrland holder foredrag i MIFF Kristiansand kl. 19. Tema: Flyktninger. NMS-senteret, Tollbodgt. 48.

20.-22. mai avholdes MIFFs Israel-konferanse med generalforsamling og interessante foredrag på Thon Hotell Åsgårdstrand. Hotellet ligger i idylliske

Tenk på MIFF når du spiller i Norsk Tipping Dersom du spiller i Norsk Tipping kan du la fem prosent av innsatsen gå til Med Israel for freds lokallag i Oslo eller Kristiansand gjennom Grasrotandelen. Hittil i år har MIFF Kristiansand hatt inntekter på over 43.000 kroner fra ordningen, inntekter fra 164 spillere.

Du finner MIFFs lokallag ved å søke "MIFF Oslo" (org.nr. 995611929) eller "Med Israel for fred - Kristiansand" (org.nr. 994622145). Også MIFFs andre lokallag kan melde seg på ordningen gjennom grasrotandelen.no.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

Innkalling

Med dette innkaller MIFF alle medlemmer til generalforsamling på Thon Hotell Åsgårdstrand lørdag 21. mai kl. 09.15. Generalforsamlingen er MIFFs høyeste besluttende myndighet. For å ha stemmerett, må gyldig medlemsskap i MIFF være tegnet senest fire måneder før generalforsamlingen. Sakslisten til generalforsamlingen bekjentgjøres i Midtøsten i fokus som kommer ut i april. Saker som medlemmer ønsker behandlet på generalforsamlingen må være hovedstyret i hende senest to måneder før generalforsamlingen.

Du kan vinne reisegavekort Alle som gir minst 700 kroner til MIFF i januar og februar 2011 deltar i trekningen av et reisegavekort på 10.000 kroner fra Israel-spesialisten Sabra Fokus Reiser. Gi din gave til konto 7877 06 54539 innen 28. februar 2011.

I denne idyllen blir det Israel-konferanse 20.-22. mai kommer Israelvenner fra hele landet sammen i "Sørlandsperlen på Østlandet" til MIFFs årlige Israel-konferanse. Av Conrad Myrland Thon Hotel Åsgårdstrand ligger idyllisk til ved småbåthavnen i Åsgårdstrand. Edvard Munchs "Pikene på broen" ble malt rett nedenfor hotellet.

Israelsk ekspert

Konferansen innledes på kvelden fredag 20. mai. Første foredragsholder blir Haim Koren, Israels ambassadør i Turkmenistan. Koren er ekspert på Israels forhold til arabiske stater, og Israels forhold til sin arabiske minoritet. Han skal også holde konferansens siste foredrag søndag like etter lunsj. Koren har tidligere besøkt Norge og holdt foredrag i ulike sammenhenger, inkludert MIFF-møter. Han er en kapasitet som holder interessante og opplysende foredrag.

Hallgrim Berg og Munch omgivelser. Sett av helgen allerede nå!

Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». Utgis hver partallsmåned.

Lørdag begynner dagen med MIFFs generalforsamling. (Se

Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Mandag 7. februar 2011

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

egen innkalling.) Etter lunsj holder Hallgrim Berg et foredrag med tittelen Israel - hoggestabbe og fyrtårn. Berg representerte partiet Høyre på Stortinget fra 1977 til 2001. I 2010 tok han initiativ til å starte et lokallag av MIFF i hjemtraktene i Hallingdal. Hallgrim Berg skal også delta med kulturelle innslag under festmiddagen lørdag kveld. Lørdag ettermiddag kan konferansedeltakerne som har interesse delta på guidet tur i Åsgårdstrand, en tur som også inkluderer besøk i Edvard Munchs hus. I 1889 tilbrakte Edvard Munch (18631944) den første av sine mange somre i Åsgårdstrand. I 1897 kjøpte han et spartansk fiskerhus fra slutten av 1700-tallet. Her er alt bevart som det var da Munch selv svingte penselen foran staffeliet. Søndag morgen holder Israels ambassadør Michael Eligal foredrag om Den aktuelle situasjonen i Israel.

Arabisk antisemittisme

Deretter får vi høre en personlig beretning av Sara Azmeh Rasmussen, med tittelen Fra skolebenken til syrisk nasjonalsosialistisk parti. Hun belyser sentrale trekk i den samtidige arabiske og muslimske

Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

antisemittismen, inkludert både sekulære og religiøse forestillinger om jøder. Sara Azmeh Rasmussen vokste opp i Syria, og kom til Norge i 1995. For tiden avholder hun en aksjon mot islams dødsstraff mot homofile utenfor Islams råds kontorer i Oslo. Azmeh Rasmussen har vært tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter som masterstudent (Midtøsten- og Nord-Afrikakunnskap). Våren 2010 ropte hun et varsko mot at bøker med muslimsk jødehat selges fra minst én moské i Oslo. - I den arabiske og muslimske kollektive bevisstheten har jøder nå, både i den religiøse og politiske apokalypsen, inntatt rollen det onde som skal bekjempes og elimineres. De er tilhengere av en falsk religion som må vike for det sanne budskapet representert ved islam. De er en kreftsvulst på bakken som splitter den arabiske nasjonen og truer dens eksistens, skrev Rasmussen 7. april 2010.

Program kommer

Program og påmeldingsskjema til konferansen vil bli tilgjengelig på miff.no, og kommer også i april-utgaven av denne avisen. Vi håper å se deg i Åsgårdstrand!

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Rettigheter Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2011 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

D ISRAEL ME

R FRED

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Finansdepar tementet vil svekke shekelen

Den israelske økonomien går nesten for bra om dagen. Nå ønsker finansdepartementet å svekke shekelen mot dollaren og euroen og senke inflasjonen. Israels Bank har i månedsvis kjøpt inn titalls milliarder i utenlandsk valuta i bytte mot shekel, i et forsøk på å dempe presset på shekel-kursen. Men dette har ikke hjulpet. Den israelske myntenheten fortsetter å styrke seg mot de viktigste valutaene, dollar og euro. I januar offentliggjorde finansdepartementet nok en plan for å styre valutaen. Gjennom å fjerne et skattefritak for utenlandske investorer, ønsker departementet å ta opp kampen mot strømmen av spekulative penger som har styrket shekelen i så lang tid. Når israelere kjøper statlige korttidsobligasjoner må de betale 15 prosent i skatt. Utenlandske investorer har sluppet unna denne skatten, men dette unntaket skal nå altså bort. Kenneth O. Bakken

- Syria får lønn for dårlig oppførsel

Syria har lært at det hjelper å ha dårlige venner dersom man skal lykkes med å bryte ut av internasjonal isolasjon, mener Jonathan Spyer. 17. februar 2010 utnevnte USAs president Barack Obama den høyt respekterte diplomaten Robert Stephen Ford som ambassadør til Damaskus. Syria, som praktisk talt har vært under diplomatisk isolasjon i fem år, er tatt inn i varmen igjen. Midtøsten-analytiker, forfatter og journalist Jonathan Spyer mener USA ”navigerer uten kompass i sitt Midtøsten-diplomati”. Han mener Syria har opprettet kontakt med Iran og trosset Vesten nettopp for å få oppmerksomhet og bli tatt inn i varmen igjen. - Den syriske politikken har tydeligvis virket. Og siden det finnes lite mer edelt enn å lære fra tidligere suksesser, er det verdt å legge merke til deres handlinger på veien mot en ny oppblomstring, skriver Spyer i en kommentarartikkel i Jerusalem Post 7. januar. Kenneth O. Bakken

Veteranjournalist i Yedioth Aharonoth, Eitan Haber, mener Washington har kastet president Hosni Mubarak, en av sine viktigste allierte i Midtøsten, "til hundene". - Israel må lære at mannen som natten. Tanken på at USA kanskje ikke står sammen med oss den dagen vi trenger det, gir meg frysninger. Gud hjelpe oss, fortsetter spaltisten, som tradisjonelt har tilhørt sentrum eller moderat medarbeider av Yitzhak Rabin.. (Foto: Muhammad Ghafari, flickr.com)

Forholdet Israel, USA og arabiske Det som nå skjer i Egypt, forbauser mange både i Israel og i de arabiske land. Det som forbauser enda mer, er måten USA opptrer på overfor en mangeårig alliert, Hosni Mubarak. USA, ved selveste president Obama, vender ham hardt, brutalt og offentlig ryggen. Det burde gå an å fremme demokratiske reformer i Egypt (i den grad det er mulig med de holdningene flertallet har i mange saker) på en mindre brutal måte. Kommentar av Odd Myrland Spørsmålet er hvor mye USA vet om hva som kommer i stedet for Mubarak. De fleste kan vel være enige om at dersom Egypt blir et ekte demokrati, er det som skjer verd å støtte. I Israel er skepsisen i så måte stor hos de fleste. Et ekte demokrati betyr ikke bare at det er et valg hvor flertallet får innsatt sine herskere. Det betyr ikke en gang bare at mindretallet slipper til i valgkampen og at det ikke er valgfusk. Demokrati betyr blant

annet at det er ytringsfrihet og ikke minst trosfrihet. Den dagen en egyptisk muslim kan konvertere til en annen religion uten å risikere å bli drept eller (i beste fall) banket opp, er Egypt kommet et langt sprang mot demokrati. Men dersom den sterkeste og best organiserte opposisjonsgruppen i Egypt får det som den vil, blir det enda mye mer autoritært. Det dreier seg om Det muslimske brorskapet. Hamas i Gaza er en grein av det muslimske brorskapet. Hamas kom til makten ved et helt demokratisk valg. Men etter at Hamas fikk makten, tillater det ikke demokratiske valg. Det kunne man vite på forhånd ut fra partiets program og måten andre islamister opptrer på. Man må lure på om president Obama virkelig ønsker å åpne for at slike krefter skal overta Egypt og den arabiske verden. Vi får håpe at USA vet noe vi andre ikke vet, så det ikke går som det gikk da Jimmy Carter støttet ”det demokratiske opprøret” i Iran i 1979 og falt herskeren der, sjahen, i ryggen. Carter stilte demokratiske krav til hvordan sjahen skulle opptre, med det resultat at islamistene vant og overtok. At det dermed ble enda

mindre demokratisk enn i sjahens tid, og med mindre muligheter for reformer etter hvert, hadde visst ingen interesse i Det hvite hus. Kanskje noen i den amerikanske administrasjonen burde lære å gradbøye: Ille - verre - verst. At et regime er ille, betyr ikke at det er riktig å åpne for noe som er verre.

Kan komme til å savne Mubarak

Målt med vestlig standard er Egypt et nokså mislykket land. Men på FNs levekårsindeks (HDI, der hvor Norge igjen ligger på topp) ligger Egypt på plass nr. 101 av 169. På den forrige indeksen, fra 2007, lå Egypt på plass nr. 123 av 182 land. Det er slett ikke sikkert at de neste herskerne klarer det bedre. Og til tross for all undertrykkelsen som har vært under Mubarak, kan det lett komme ei tid da kristne og andre minoriteter ser tilbake på Mubaraks tid som de, tross alt, ”gode gamle” dagene. Israel gikk for øvrig opp fra plass nr. 27 i 2007 til nr. 15 i 2010. Finland ligger på plass nr. 16, Danmark på plass nr. 19. De palestinske områdene er ikke tatt med i den siste indeksen. I 2007 lå ”Palestina” på plass nr. 110. Og siden har det vært en stor

økonomisk vekst på Vestbredden, og faktisk også i Gaza.

Hvem har flertall?

Det vi vet om dem som har demonstrert mot Mubarak i Egypt, er at de klarer å mobilisere et stort antall demonstranter. Men selv om demonstrasjonene er store, utgjør jo demonstrantene en meget liten del av Egypts befolkning. Jeg forstår professor Unni Wikan slik at hun mener at Mubarak har flertallet i Egypt bak seg. Vi gjør vel ingen urett ved å si at Wikan er en av Norges fremste eksperter på Egypt. Stakkars den arabiske verden hvis det skal bli slik at de som klarer å organisere de største demonstrasjonene, får USA og Vesten i ryggen.

Sjokk i nabolandene

Om det er forbauselse og til dels sjokk i Israel over måten USA opptrer på, er nok sjokket ikke mindre blant dem som styrer Israels arabiske naboland. Kongen av Jordan, kongen av Saudi-Arabia og mange andre arabiske herskere har trodd at de var allierte med amerikanerne og hadde støtte fra dem. Nå ser de at USA under president Obama ikke vil gjøre noe for å beskytte den stabiliteten

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Friheten egypterne kan vente 8 av 10 muslimer i Egypt støtter dødsstraff for trosbrødre som forlater islam.

sitter i Det hvite hus kanskje vil "selge" oss over venstreside i Israel. Han var blant annet en nær

stater de har skapt. Mange av dem som styrer i de arabiske landene, kan levende forestille seg dem selv i Mubaraks situasjon i nær framtid. Måten Obama opptrer på, betyr at USAs venner ikke kan stole på at USA vil fortsette å være venn. USAs posisjon er antakelig svekket ganske vesentlig de siste dagene, og USAs fiender (islamistene) gleder seg over nye og store muligheter, og vil nok prøve seg.

Nye muligheter for Israel også

Røster i Israel tar - forsiktig - til orde for å bygge ut nye allianser. USA kan man ikke stole på lenger i samme grad som før. Israel må stole mer på seg selv og søke andre venner. Søk østover, sies det. Wikileaks bekrefter at i forholdet til Iran har en rekke arabiske land støttet Israel. Nå kan fort behovet for samarbeid med Israel øke betydelig. Også land som India og Kina ser at USA svekker sin posisjon. Disse landene har allerede et omfattende samarbeid med Israel på det tekniske-vitenskapelige området, India også militært. Israel må bygge ut sitt samarbeid enda mer.

Muslimsk brorskap vil ikke anerkjenne Israel

En talsmann for Det muslimske brorskap i Egypt antydet torsdag at den islamistiske organisasjonen ikke vil anerkjenne Israel og fredsavtalen, dersom de kommer til makten. Da CNN spurte ham om brorskapet ønsker å respektere avtalen, unngikk talsmannen å svare direkte på spørsmålet, men anklagde Israel for å ikke ha holdt sin del. På spørsmål om organisasjonen i det hele tatt vil anerkjenne Israel, unngikk han igjen et direkte svar, på tross av å ha blitt presset en rekke ganger. - Det er latterlig å spørre om framtiden, sa han, før han spurte retorisk: ”Anerkjenner Israel en palestinsk stat?” Talsmannen anklaget Israel for å ha ”spilt palestinernes blod i 60 år”. Han sa at brorskapet ikke er ”imot jøder. Vi er imot zionisme. Vi er imot tortur av det palestinske folket.”

Av Conrad Myrland - Vi ønsker å stille den morderiske presidenten for retten, stod det på brystet til minst to av Mubarak-dukkene som ble hengt fra lyktestolper i Kairo sentrum under massedemonstrasjonen 1. februar. Rettssaken var tydeligvis raskt avsluttet. I ansiktet til presidentfigurene hadde demonstrantene illustrert Mubaraks ”forbrytelse” en davidsstjerne. Budskapet var klart: En leder som opprettholder fredsavtale med Israel fortjener døden. Tirsdag kveld meldte president Hosni Mubarak at han ikke tar gjenvalg i september. Det hadde han bestemt seg for allerede før den siste bølgen av protester startet, hevdet han. Med tanke på at han blir 83 år gammel i mai, er det kanskje troverdig. For demonstrantene er det ikke nok, de krever Mubaraks avgang straks. Hva kommer etter Mubarak? - Det framstilles i norske medier som om israelske ledere begynte å stille seg dette spørsmålet i slutten av januar. Det er ikke tilfelle. Mubaraks alder og sviktende helse har ikke vært en hemmelighet i Jerusalem. Slutten måtte komme en gang uansett, den kommer bare litt annerledes enn ventet. I skrivende stund er det umulig å si noe sikkert om framtidsutviklingen i Egypt, men det er i hvert fall to mulige hovedretninger. Den første muligheten er at Egypt fortsetter noenlunde som før, med noen mindre økonomiske reformer som roer demonstrasjonsiveren. Den nyutnevnte visepresidenten Omar Suleiman, støttet av de militære styrker, gjenvinner kontroll og NDRpartiet fortsetter sin totale dominans av Egypts politikk. Et slikt utfall kan sikre den kalde freden, og Egypt kan fortsette å dekke 40 prosent av Israels forbruk av naturgass. Det andre alternativet er en utvikling i retning av betydningsfulle politiske reformer, som muligens kan ende i et slags demokrati. Slik det ser ut nå, er dette alternativet det mest sannsynlige. - Det må holdes valg og de må være frie, sa USAs president Barack Obama tirsdag. Men hvordan blir Egypt hvis folket får bestemme? I april til mai 2010 gjennomførte det amerikanske forskningsinstituttet Pew en undersøkelse blant muslimer i Egypt. Intervjuene ble gjennomført på arabisk, blant et

Fredag 4. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

- Et demokratisk Egypt vil ikke true Israel En Mubarak-dukke vaier over Kairo, og viser alle hvilken skjebne som venter dem som opprettholder fred med Israel. (Foto: monasosh, flickr.com) representativt utvalg på tusen fra den voksne befolkningen. 82 prosent sa at de støttet steining av personer som har vært utro. 77 prosent støttet pisking eller amputering av hånd for tyveri. 84 prosent støttet dødsstraff for folk som forlater islam. Til sammenligning var det bare 5 og 6 prosent av muslimene i Tyrkia og Libanon som støttet dødsstraff for konvertering. Egyptiske muslimer var mindre positive til al-Qaida enn muslimer i Jordan og Nigeria, men likevel sa 7 prosent at de var veldig positive og 12 prosent at de var noe positive til Osama bin Ladens terrornettverk. 19 prosent var veldig positive til Hamas, 28 prosent var noe positive. Støtten til Hamas har ligget noenlunde jevnt på dette nivået i tilsvarende undersøkelser helt siden 2007, mens andelen som har et veldig eller noe positivt inntrykk av Hizbollah har gått ned fra 56 prosent i 2007 til 29 prosent i 2010. Det muslimske brorskap fikk omkring 20 prosent av mandatene da deres representanter gikk til valg som uavhengige

kandidater ved sist parlamentsvalg i Egypt. Hvor stor oppslutning brorskapet kan vinne dersom de kan gå til valg som et godkjent parti i et fritt valg, er usikkert. Hamas, som regner seg som en del av brorskapet, fikk 44,45 prosent av stemmene da palestinerne avholdt parlamentsvalg i 2006. Egypterne fikk også spørsmål om de er bekymret for framveksten av islamsk ekstremisme rundt omkring i verden. 30 prosent svarte at de er veldig bekymret, 40 prosent er noe bekymret, 21 prosent er ikke særlig bekymret og 9 prosent er ikke bekymret i det hele tatt. Når 8 av 10 støtter henrettelse av konvertitter, og 7 av 10 er bekymret for islamsk ekstremisme, spør jeg meg selv hva enkelte egyptere legger i ”ekstremisme”. At tallene gir israelerne grunn til å være bekymret, er i hvert fall sikkert. De risikerer et nytt Iran, med moderne amerikanske våpen, like ved grensen. Tallene viser også at moderate krefter kan vinne frem i Egypt. Tiden vil vise. Israel har dårlige erfaringer.

Statsminister Benjamin Netanyahu sa onsdag at dersom demokratiet vinner fram i Egypt, så vil ikke det være noen trussel for fredsavtalen med Israel. - Alle dem som verdsetter frihet er inspirert av ropene om demokratiske reformer i Egypt. Et Egypt som vil ta opp i seg slike reformer vil bli en kilde av håp for verden. Så lenge fundamentene for demokratiet er sterkere, er fundamentene for fred enda sterkere, sa han under en tale i Knesset. Netanyahu forklarte at regjeringen forventer at alle potensielle regjeringer i Egypt vil respektere fredsavtalen med Israel. Han advarte også om at det er et ønske fra Irans side at Egypt skal forvandles til et Gaza. Onsdag 2. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

Kjøp te fra Israel! torget.miff.no

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

Hamas avviser lokalvalg

PA-myndighetene på Vestbredden offentliggjorde for få dager siden at de planlegger å avholde lokalvalg. Nå avviser Hamas-myndighetene at det blir aktuelt å avvikle noe valg på Gazastripen. - Å snakke om valg midt oppi splittelsene mellom Hamas og Fatah, og uten en avtale er sludder. Resultatet ville ikke aksepteres, sier Hamas i en uttalelse. - Undertrykkelse av rettigheter fra PAs sikkerhetsstyrker, som samarbeider med okkupasjonen på Vestbredden, skaper ikke en riktig atmosfære for å avholde rettferdige valg, legger Hamas til.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

I motsetning til mange andre arabere, har palestinerne nok mat 31. januar 2011 fortalte journalist Amira Hass en historie fra en palestinsk grønnsakbutikk i Ramallah nå under opptøyene i Tunisia og Egypt. Hass var der sammen med folkene i butikken. En ansatt i butikken sa: ”La dere merke til hva demonstranten [i Tunis, gjengitt på Al Jazeera]

nettopp sa? Han sa at palestinernes situasjon er bedre enn tunisiernes, for de [palestinerne] har mat.” Hass svarte at hun hadde hørt det samme fra egyptere som deltok i solidaritetsreisen til Gaza i romjula 2009.

De egyptiske deltakerne på reisen var forbløffet over hvor rikelig det var med mat på Gaza, særlig frukt og grønnsaker. Og det var ikke israelere som sa dette. Det var egyptere og palestinere. Det mest velsmurte hjelpeapparatet i verden [med hjelp til

palestinerne] sikrer at det ikke blir noe opprør på grunn av matmangel verken i Gaza eller på Vestbredden, heller ikke fra de fattigste familiene, skriver Hass. Hun skriver med andre ord at alle palestinerne har nok mat, i motsetning til folk i Tunisia, Egypt og andre arabiske land.

Onsdag 2. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

Jemens president lover å gå av

Jemens president Ali Abdullah Saleh sa onsdag at han ikke vil stille til gjenvalg, og at han derfor vil gå av når hans periode er over i 2013. Han har hatt kontrollen over landet i over tre tiår. For å forhindre liknende opptøyer som i Egypt og Tunisia lovet Saleh at han ikke vil overgi makten til sin sønn. Torsdag er det ventet en stor demonstrasjon i hovedstaden Sanaa, kalt ”Vredens dag”. Også torsdag i forrige uke var det store opptøyer, ifølge noen eksperter de største demonstrasjonene landet noensinne har opplevd. Onsdag 2. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

Sør-Israel rammet av raketter

Grad-raketter ble natt til tirsdag avfyrt fra Gazastripen mot israelsk territorium og landet i nærheten av Ofakim og Netivot i SørIsrael. En Qassam-rakett traff også et åpent område i Eshkol-regionen. Det har ikke vært rapportert om skader, men en av rakettene landet i nærheten av en bryllupsfest full av gjester som ble vettskremt av det store smellet. - Hadde den truffet noen få meter nærmere hadde det blitt mange sårede, sier en person som deltok i bryllupet. Tirsdag 1. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

PA-president Mahmoud Abbas er en av få politiske toppledere som har tatt åpent til orde til støtte for Egypts president Hosni Mubarak. (Foto: Moshe Milner, GPO)

Palestinerne tror ikke på opprør På Vestbredden er det tydelig en positiv holdning blant vanlige folk til opptøyene i Tunisia og Egypt. Men de får ikke lov til å demonstrere selv. Av Odd Myrland Amira Hass er israelsk jøde, men har i mange år støttet palestinerne nokså fullstendig. Typisk er at selv i perioder da israelske journalister ikke kunne bo i de palestinske områdene fordi de var truet på livet, kunne Hass bo der trygt. Hun holder kontakt med et stort antall palestinere. Hun har fremdeles den samme statusen på Vestbredden. I Gaza, under islamistregimet der, kan ikke en gang hun bo. 31. januar 2011 hadde hun en artikkel på haaretz.com om at palestinerne har mistet troen på opprør. Ett av hennes poenger er gjengitt i artikkelen I motset-

ning til mange andre arabere, har palestinerne nok mat (se over).

Demonstrasjon forbudt

På Vestbredden er det tydelig en positiv holdning blant vanlige folk til opptøyene i Tunisia og Egypt. Men de får ikke lov til å demonstrere selv. Torsdag 20. januar ønsket en gruppe ungdommer å demonstrere til støtte for tunisierne. Palestinsk lov krever at man skal melde fra til politiet innen 48 timer før en demonstrasjon skal finne sted. Da de gjorde det, fikk de beskjed om at en demonstrasjon til støtte for ”det tuniske folket” var forbudt. Noen av ungdommene møtte likevel opp på Manara-plassen, hvor demonstrasjonen skulle ha vært. Der var en annen demonstrasjon, til støtte for en palestinsk fange som angivelig er utsatt for et forsøk på forgiftning i et israelsk fengsel. Ungdommene sluttet seg til denne

demonstrasjonen. Men fordi en av ungdommene hadde et tunisisk flagg, kom politiet og løste opp flokken. Noen få dager etter gikk en demonstrasjon mot de såkalte Palestina-papirene som ble lekket på Al Jazeera helt uten problemer.

I Gaza

I Gaza var det store demonstrasjoner mot det palestinske styret (Abbas’ styre på Vestbredden) i etterkant av de avslørende papirene som Al Jazeera har lekket. Men Hamas-lederne er nøye med hva man får demonstrere for og mot i Gaza også. Da ei ung kvinne meldte til politiet at en gruppe ungdommer ville demonstrere til støtte for opprøret i de forskjellige arabiske land, ble det avslag. Rimeligvis skyldes det både frykt for at demonstrasjonene skal rettes mot Hamas og for at kvinner skal få for stor innflytelse.

Erfaringer fra to intifadaer

Hass mener at undertrykkelsen fra det palestinske styret ikke er hovedårsaken til at det er så lite demonstrasjoner på Vestbredden og Gaza. Hass siterer en venn, som hun tydeligvis anser som representativ. Han nevner erfaringene fra de to opprørene palestinerne startet, og som bare forverret situasjonen for palestinerne. Den første intifadaen fra desember 1987 førte til det palestinske styret og at de jødiske bosetningene ble utvidet. Den andre intifadaen (fra september 2000) brakte ødeleggelse og at Israel undertrykket mer enn tidligere. [Sett fra Israels side dreier det seg om sikkerhetstiltak mot terror.] Det håpet palestinerne hadde før, om at demonstrasjoner kunne gjøre situasjonen bedre, har fordampet, sier kilden til Hass.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

- PA misbrukte sjansen de fikk Herb Keinon tror lekkasjene av interne palestinske dokumenter kan bety at freden har kommet lengre på avstand. Av Conrad Myrland - I stedet for å erklære at dokumentene viser deres vilje til å gi opp de maksimalistiske palestinske kravene, var reaksjonen fra de palestinske selvstyremyndighetene stikk motsatt. De benektet alt, og sa at PA ikke vil gi opp en tomme, skriver Herb Keinon, journalist i Jerusalem Post. Dersom dokumentene gir reelle bilder fra forhandlingsmøter mellom israelske og palestinske representanter, viser lekkasjene at palestinske ledere bak lukkede dører har vist fleksibilitet i flere av de mest vanskelige spørsmålene i Midtøsten-konflikten. Problemet er at dette ikke følges opp i offentlige uttalelser. - Mandag hadde PA sjansen til å fortelle sitt folk det som de tilsynelatende sier i lukkede forum: at de ikke klynger seg til hvert minste sandkorn. Men de bestod ikke prøven, og det tyder ikke bra for framtiden, skriver Keinon.

Grunn til skepsis

Han har flere kritiske merknader til ”de palestinske dokumentene”. Dette er ikke amerikanske Wikileaks-dokumenter, hvor diplomater prøver å gi mest mulig objektive rapporter hjem til sine myndigheter fra utlandet. PaliLeaks dokumentene er utarbeidet av palestinere dypt involvert i forhandlingene, og de viser det palestinske perspektivet. Det er uklart om dokumentene i PaliLeaks er blitt redigert. WikiLeaks dokumentene er hele råfiler, med alle de amerikanske diplomatenes forkortelser og sjargong. Med PaliLeaks er det ofte uklart om man leser hele dokumenter, eller om det er snakk om redigerte utgaver.

Bakgrunn: PaliLeaks Søndag 23. januar 2010 varslet det Qatar-baserte mediehuset Al-Jazeera at de skulle publisere 1684 palestinske dokumenter relatert til forhandlingene med Israel de siste 11 årene. Det ble lovet 275 møtereferater, 690 interne e-poster, 153 rapporter og studier, 134 dokumenter med forberedelser til møter, 64 utkast til avtaler, 54 kart og grafer og

51 udefinerte (”non-papers”). De fleste dokumentene skal være utarbeidet av medarbeidere i det palestinske forhandlingsteamet, noen skriver seg også fra de palestinske sikkerhetsstyrkene. Al-Jazeera har samarbeidet med den britiske avisen The Guardian om utgivelsen. Lekkasjen har fått kallenavnet PaliLeaks.

Ma'aleh Adumim ligger øst for Jerusalem. De fleste israelere tar det for gitt at denne byen skal bli del av Israel i en framtidig fredsavtale. PA avviser dette. (Foto: Conrad Myrland) Det er grunn til å stille spørsmål med Al-Jazeeras interesse av å utgi dokumentene. Hva er agendaen til myndighetene i Qatar, som eier det arabiske mediehuset? Husk at Qatar er i konflikt med Saudi-Arabia, prøver å skjule sin kontakt med Iran og er kjent for sin sympati med Hamas, skriver Keinon. ”Qatar, og derfor Al-Jazeera, er ikke nødvendigvis styrt at et ønske om å se at forhandlingene mellom Israel og palestinske myndigheter lykkes.”

Lite nytt

Slik vi også har opplevd med de amerikanske dokumentene fra

Wikileaks, er det begrenset hvilken ny informasjon som kommer fram i lekkasjene. Mye av materialet er lekket ut og omtalt tidligere. Det er ikke nytt at palestinerne har vært villig til å la Israel annektere jødiske bydeler på andre siden av den grønne linjen i Jerusalem. Det er heller ikke tegn, som Al-Jazeera, Guardian og norske medier vil ha oss til å tro, på fleksibilitet uten sidestykke. Dette ble diskutert under Camp David-forhandlingene i 2000, og Clintons fredsplan la opp til at jødiske bydeler i Jerusalem skulle forbli under israelsk

suverenitet. Dette prinsippet ble også videreført i den uformelle Geneve-avtalen fra 2003. PaliLeaks avslører at palestinerne i de siste forhandlingene krevde den jødiske bydelen Har Homa, og dette er heller et tilbakeskritt. At palestinerne har drøftet de hellige områdene i gamlebyen er heller ikke noe nytt. Også dette ble drøftet i 2000, om ikke tidligere, påpeker Keinon.

Noe nytt

Men det er også noe som er nytt, og noe som er verdt å merke seg i PaliLeaks. Palestinerne avviser bestemt at Israel skal annektere bosetningsblokkene Ma’aleh Adumim øst for Jerusalem og Ariel i Samaria. Disse bosetningsblokkene ligger begge klart innenfor den israelske konsensus for områder som Israel vil beholde i enhver mulig fredsløsning. - Dette minner litt om den tøffe oppvåkningen mange israelere fikk etter Oslo-avtalene. Mange hadde overbevist seg selv om at palestinerne aldri kunne mene for alvor at palestinske flyktninger skulle få komme tilbake til Israel - bare for å våkne opp til å innse at det mente virkelig palestinerne. Ikke bare trodde de det, de var også klar til å kjempe for det, skriver Keinon. Palestinerne gir åpning for at jødiske bosetninger kan bli en del av en palestinsk stat, dersom jødene aksepterer å leve under palestinsk suverenitet. Ifølge PaliLeak sa Ahmed Qureia i møte med Tzipi Livni at jødene kan bli boende. Spørsmålet er om jødene ville være trygge. Det svarte Livni at hun ikke hadde noen tro på. - Men PA - i det minste i følge disse dokumentene - krever ikke en stat totalt fri for jøder, skriver Keinon.

Abbas gav 11.500 kroner til terroristens etterlatte De sier de ønsker fred med Israel. Men Fatah bruker penger på å belønne familien til palestinsk ”martyr”. Av Kenneth O. Bakken I januar forsøkte en palestiner å sprenge seg selv i luften ved sjekkpunktet Bekaot, sør for Beit Shean. Han hadde to rørbomber festet rundt livet. I det han stormet ut av drosjen ropte han jihadistenes kamprop ”Allahu akbar!”

Døde av skader

En lang frakk mannen bar, og hans merkelige oppførsel skal ha gjort soldatene mistenksomme. Etter en stund sprang terroristen mot sjekkpunktet og de israelske soldatene som stod der. Etter å ha gitt gjentatte ordrer om stans, uten å få respons, åpnet soldatene ild før mannen kunne komme for nær. En israelsk bombeekspert ble kalt inn for å undersøke palestineren og avdekket umiddelbart de to bombene festet på ham. Senere døde terroristen av skadene han fikk.

Belønner terror

Den palestinske selvmordsbomberens drapsforsøk på israelske soldater har slett ikke vekket avsky hos de palestinske myndighetene. Mandag 24. januar delte en representant for PA-president Mahmoud Abbas ut 2.000 dollar til den avdødes slektninger, melder Fatahs avis Al-Hayat Al-Jadida. Det tilsvarer 11.500 norske kroner. - Guvernøren i Jenin-distriktet, Kadura Musa, har gitt presidentbistand til familien av

shahiden (martyren) Khaldoun Najib Samoudy, under et besøk som fant sted i landsbyen AlYamoun. Guvernøren presiserte at bistanden er finansiell støtte på 2.000 dollar, som president Mahmoud Abbas har tildelt slektningene til shahiden, som nylig ble drept som martyr nær Hamra-sjekkpunktet av israelske okkupasjonsstyrker, rapporterer avisen. I løpet av den andre intifadaen, fra august 2000 til april 2008, ble 761 israelere drept i selvmordsangrep.

Mubarak stiller ikke til gjenvalg

Egypts president Hosni Mubarak sa i en fjernsynstale tirsdag at han ikke vil stille som kandidat i valget i september, og at han vil arbeide resten av sin periode for ”en fredelig maktoverføring”. Beslutningen blir sett på som nok et trekk for å forsøke å blidgjøre massene som demonstrerer i gatene i Egypt. Selv benekter han dette. - Jeg sier i all ærlighet, uavhengig av den pågående situasjonen, at jeg ikke hadde planer om å nominere meg selv til en ny presidentperiode. Jeg har brukt nok år av mitt liv i tjeneste for Egypt og folket, sa Mubarak. Men demonstrantene på Kairos Tahrir plass ropte slagord mot Mubarak under talen, også da han foreslo å innføre reformer. ”Vi vil ikke dra herfra. Han må dra,” sa de. - Det vil ikke fungere. Jeg kan ikke se for meg at noen på Tahrir plass aksepterer at han vil være president i åtte flere måneder og at han vil, etter 30 år, være den betrodde mannen som har ansvaret for å styre den demokratiske overgangen. Hvorfor ville noen tro på det? spør Elliot Abrams, tidligere sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, i et intervju med CNN. Onsdag 2. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

Kong Abdullah sparket regjeringen

Jordans kong Abdullah gav tirsdag hele den sittende regjeringen sparken. Kongens tidligere militære rådgiver Marouf Bakhit har fått oppdraget med å danne ny regjering. Den nye statsministeren skal gjennomføre ”faktiske politiske reformer”, melder slottet i en uttalelse. Tusenvis av jordanere har de siste dagene tatt til gatene med krav om statsminister Samir Rifais avgang. Han får skylden for stadig økende priser på drivstoff og mat, og for at lovede politiske reformer går sakte framover. Slottet understreket i pressemeldingen nødvendigheten av økonomiske reformer ”for å skape et bedre liv for folket vårt. Men vi vil ikke kunne oppnå det uten gjennom faktiske politiske reformer, som må øke folkelig deltakelse i beslutninger”. Tirsdag 1. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

Avviser krav om kutt i Israelbistand

Seks demokratiske senatorer avviste tirsdag et krav fra en ny republikansk Tea Party-senator om å kutte USAs bistand til Israel. I et brev til bevilgnings- og budsjettkomiteene skrev senatorene at bistand til det eneste demokratiet i Midtøsten er en nødvendighet. De vil opprettholde den årlige amerikanske støttepakken på 17,2 milliarder kroner. Senator Rand Paul mener USA ikke kan gi bort penger, selv til sine allierte, så lenge gjelden bare vokser og vokser. - Jeg har masse sympati og stor respekt for Israel som en demokratisk nasjon […] Men samtidig tror jeg ikke på å finansiere begge sider av våpenkappløpet (Israel og Egypt mottar ca. samme beløp), særlig ikke når vi må låne penger fra Kina for å sende det andre steder. Vi kan bare ikke gjøre det mer. Gjelden er altoppslukende og truer vår velferd som stat, sa Paul i et intervju. Mange pro-israelske lobbygrupper har siden fordømt uttalelsene til Paul.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Kan få livstidsdom for islamkritikk Palestineren Walid Hussain (26) fra Vestbredden er fengslet av palestinske selvstyremyndigheter, og kan bli dømt til livstid. Av Conrad Myrland En nabo i Kalkilya synes ikke det er nok. ”Han burde blitt brent til døde,” sa Abdul Latif Dahoud (35) til nyhetsbyrået AP i november. Han mener henrettelsen burde funnet sted på offentlig sted, ”for å bli et eksempel for andre”. Hvilken forferdelig forbrytelse er det Hussain har gjort seg skyld i? Hvorfor ønsker til og med hans mor at han skal få livstidsdom? Walid er verken seriemorder eller pedofil overgriper. Over en

periode på flere år har han argumentert for et ateistisk livssyn på engelsk- og arabisk-språklige blogger, og han har kritisert islam. Tiltalen er blasfemi mot Allah. Strafferammen hos de Fatahkontrollerte myndighetene er livstid. - Saken kaster lys over grensene for toleranse i de vestlig-støttede palestinske selvstyremyndighetene, skriver AP.

Levde dobbeltliv

Walid Hussain er sønn av en muslimsk teolog. Han er kjent som en stille og rolig gutt, som har fulgt sin familie til fredagsbønn og tatt kveldsvakter i sin fars barbersalong.

Men Walid har også drevet med andre aktiviteter i det skjulte. Gjennom en arabisk-språklig blogg, som tiltrakk seg titusenvis av lesere, kritiserte han islam og Koranen. Han opprettet også Facebook-grupper som gjorde narr av Allah og hans tilhengere. Islam ble stemplet som ”en blind tro som vokser og tar over folks tanker hvor det er irrasjonalitet og uvitenhet”. Walid var nok godt kjent med sine muslimske venners toleranse for religionskritikk, så han brukte falske navn på sine blogger og profiler. Det var moren som først avslørte hans anti-islamske syn, da hun fant noen artikler om ateisme på PCen. Hun brøt sønnens internettforbindelse, i håp om at aktiviteten skulle ta slutt.

Men Walid flyttet bare over til en internettkafé. Det ble skjebnesvangert for ham. De ansatte på kaféen ble mistenksomme, og etter noen måneder anga de Walid til palestinske etterretningsoffiserer. 31. oktober ble han arrestert i kaféen.

Mor frykter hevn

Noen slektninger av Walid hevder hans aktivitet skyldtes en depresjon, at han var desperat etter å finne en bedre jobb. De forteller til APs journalist at Walids mor ønsker livstidsdom for sønnen både for å gjenopprette familieæren, men også å beskytte ham mot ivrige muslimer som hun frykter vil ta loven i egen hånd og drepe ham.

Tirsdag 1. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

- Iran kan ha atomvåpen innen 2012

- Iran kan være i stand til å utvikle atomvåpen allerede neste år, sa Storbritannias utenriksminister Liam Fox mandag. Under en høring i Underhuset i London sa Fox seg uenig med den avtroppede israelske Mossad-sjefen Meir Dagan, som i et intervju ved sin avgang hevdet at Iran ikke ville kunne bygge noen atombombe før tidligst 2015. Ifølge Fox skal ikke Vesten være for optimistiske når det gjelder Irans atomprogram. Man bør heller ta beslutninger basert på de mest pessimistiske anslagene for deres kapasitet, forklarte han. - Vi vet fra tidligere erfaringer, ikke minst når det gjelder det som hendte i Nord-Korea, at det internasjonale samfunnet kan bli tatt på sengen dersom de tror at ting er mer rosenrøde enn de egentlig er, sa han. Mandag 31. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Anwar Sadat, Jimmy Carter og Menachem Begin ved inngåelsen av fredsavtalen mellom Israel og Egypt. (Arkivfoto)

Fredsavtalen er viktigst Statsminister Benjamin Netanyahu og den israelske regjeringen ønsker å få det internasjonale samfunnet med på å stille krav til en ny egyptisk regjering. Av Kenneth O. Bakken Israel har de siste dagene bedt deres vestlige allierte sikre at enhver ny egyptisk regjering må respektere fredsavtalen fra 1981, melder Ha’aretz. Statsminister Benjamin Netanyahu skal ha snakket personlig med USAs president Barack Obama om saken.

Må anerkjenne avtaler

Kravene som Netanyahu argumenterer for, er ikke helt ulike de kravene Midtøsten-kvartetten stilte til Hamas etter at det islamistiske partiet vant det palestinske parlamentsvalget i 2006. Hamas ble lovet aksept dersom de anerkjente Israel, avsto fra terror og aksepterte tidligere bindende avtaler inngått av PLO og Israel. Hamas har hittil avvist dette, og lever i isolasjon fra vestlige land.

Bekymret

Israelske journalister og Midtøsten-eksperter har de siste dagene reagert kraftig på at USA har ”dolket president Hosni Mubarak i ryggen.” Mange mener måten

man har behandlet sin viktigste arabiske allierte på, er til skrekk og advarsel for israelerne om at det samme én dag kan skje med dem. Flere, deriblant Caroline Glick i Jerusalem Post, er også redd for at et demokrati i Egypt bare vil gjøre vondt verre, på grunn av Det muslimske brorskaps popularitet. Skulle de eller andre islamistgrupper lykkes med å overta makten i Egypt i et lovlig demokratisk valg, ser det svært dårlig ut for fredsavtalen med Israel.

Sammenlikner ikke

Netanyahus ønske er likevel ikke å sammenlikne noen ny egyptisk regjering med Hamas, men å framholde at internasjonale avta-

ler inngått av Mubarak og Sadat må respekteres også i framtiden, forklarer kildene. - Vi er ikke imot demokrati i Egypt, men det er viktig for oss å bevare fredsavtalen, sier en medarbeider av Netanyahu.

Vil bevare freden

Statsministerens kontor har kommet med en pressemelding hvor de klargjør Israels holdning i saken. - Statsminister Benjamin Netanyahu sier at det er i Israels interesse å bevare freden med Egypt. Israel mener at det internasjonale samfunnet må kreve av enhver egyptisk regjering at de bevarer fredsavtalen med Israel, heter det i meldingen.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

- Splittelsen vil marginalisere Ap David Horovitz, sjefredaktøren i Jerusalem Post, mener Likud, Kadima og Israel Beiteinu vil stå igjen som hovedpartier etter splittelsen i Arbeider partiet. Av Odd Myrland Om kvelden mandag 18. januar 2011 hadde IBAs engelske nyhetssending et intervju med sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz. Her er en fri gjengivelse av det han sa. Statsminister Benjamin Netanyahus kontor har sagt at fredsprosessen vil bli styrket av at Arbeiderpartiet er delt og de mest negative statsrådene trekker seg fra regjeringen. For nå vet palestinerne at de ikke har noe alternativ til å snakke med den regjeringen som er. Horovitz er ikke sikker på om det er riktig, selv om det kan være et poeng. Det som er sikkert, er at regjeringen er blitt mer sårbar for regjeringspartier som spiller solospill. Tidligere kunne regjeringskoalisjonen ha flertall i Knesset selv om ett parti stemte imot. Nå har koalisjonen et mindre flertall. Et parti som Israel Beiteinu (under Avigdor Lieberman) har sterke meninger. Det gjenstår å se hva slags hand-

17. januar brøt forsvarsminister Ehud Barak med Arbeiderpartiet, og dannet sammen med fire andre avhoppere det nye partiet Ha’atzmaut. (Foto: Am. UD) lingsrom statsminister Netanyahu får. De 8 gjenværende medlemmene av Arbeiderpartiet i Knesset skal forsøke å holde sammen

og utvikle partiet. De har et problem. Saker som Arbeiderpartiet tidligere stod for, er nå i stor grad overtatt av partiet Ariel Sharon dannet og som Tzipi Livni nå

leder, Kadima. Livni har beveget pariet litt nærmere Likud i forhold til den politikken hennes forgjenger, Ehud Olmert, førte. Hvis Arbeiderpariet vil legge seg mellom Likud og Kadima, vil det finne at der er det trangt. Og dersom det velger å legge seg til venstre for Kadima, vil det oppdage at der ligger Meretz fra før - og at det ikke er mange velgere å hente på den politikken. Det er ikke avklart hvem som skal lede Arbeiderpariet nå når den tidligere lederen, Ehud Barak, har forlatt partiet. Horovitz tror at Benjamin Ben-Eliezer vil bli en foreløpig leder. Isaac Herzog ser på seg selv som den naturlige lederkandidaten. Men det gjør flere også, som Amir Peretz, som var leder, men tapte mot Ehud Olmert (Kadima) i 2006. Det er også andre lederkandidater. Horovitz tror at med denne splittelsen vil Arbeiderpariet bli enda mer marginalisert. Hovedspillerne blir Likud og Kadima. Den tredje spilleren er Israel Beiteinu under Lieberman. Når Netanyahu sier at han har tatt en strategisk avgjørelse om å gå inn i fredsprosessen, sier Lieberman at det er bortkastet tid. Netanyahu frykter at Lieberman skal utmanøvrere ham fra høyre. Som sagt: Det gjenstår å se hvilket handlingsrom Netanyahu får.

Barak og Netanyahu står sammen om Iran Målet om å stanse Irans atomprogram forener de tidligere soldatkameratene Benjamin Netanyahu og Ehud Barak, mener Aluf Benn.

nyahu ikke klare å få med resten av regjeringen på handling mot Iran.

Måtte trekke uttalelser

Av Kenneth O. Bakken Mye har blitt skrevet og sagt i israelske medier om forsvarsminister Ehud Baraks brudd med Arbeiderpartiet, som han ledet fram til mandag 17. januar. Barak har selv hevdet at det skyldes et ønske om å oppnå fred med palestinerne og at statsminister Benjamin Netanyahus regjering kan oppnå dette. Aluf Benn, journalist i Ha’aretz, tror det er et sammenfallende syn på verden - og ikke minst på Iranspørsmålet - som forener Barak med Netanyahu. Under gjengir vi flere av hans poeng fra en bakgrunnsartikkel han har skrevet om temaet. Netanyahu og Barak har mye til felles. De liker å tenne seg en sigar. Begge ser på Israel som en vestlig bastion i et fiendtlig nabolag. Begge mener man ikke kan stole på araberne, og at det ikke

Benjamin Netanyahu i samtale med Tysklands rikskansler Angela Merkel. (Foto: GPO) finnes noen reel forhandlingspartner på palestinsk side. Netanyahu og Barak ser også på det iranske atomprogrammet som en stor trussel mot Israel og går inn for en militæroperasjon for å ødelegge det. Det er denne overbevisningen, om at man må gå militært til verks mot Teherans atomvåpenplaner, som virkelig gir dem følelsen av å dele skjebne, analyserer Benn. Yoav Galant, som var utpekt som ny forsvarssjef, støtter også deres felles syn på saken. Nå er utnevnelsen til Galant omgjort (se side 23). Ved å bryte ut av Arbeiderpartiet, klarte Barak å beholde

sin plass som forsvarsminister samtidig som både han og regjeringen var kvitt dem som var deres felles fiender.

Avhengig av Barak

Netanyahu er avhengig av å ha Barak med som forsvarsminister, mener Benn. Statsministeren er ikke i nærheten av å inneha den samme militære ekspertisen som Barak. Dessuten blir Likuds forsvarsekspert, Moshe Ya’alon, regnet for å være mer moderat når det kommer til Iran. Det samme er utenriksminister Avigdor Lieberman. Uten Baraks militærfaglige tyngde, vil Neta-

For kort tid siden undergravde tidligere Mossad-sjef Meir Dagan synet til Barak og Netanyahu under en pressekonferanse da han fratrådte som sjef. Dagan hevdet at Irans atombombe ikke vil kunne være klar før i 2015. Amos Gilad, som er direktør og Baraks høyre hånd i forsvarsdepartementet, rykket kort tid etter ut og advarte om at Iran selv nok ønsker å bruke ennå kortere tid enn det. På tirsdag måtte Dagan trekke tilbake flere av sine uttalelser, da han besøkte Knessets utenriks- og forsvarskomité. Benn tror det kommer etter press fra statsministeren.

Første egyptiske tropper på Sinai siden 1979

Israel har gått med på å la Egypt slippe 800 soldater inn på Sinai-halvøyen, avslørte en regjeringskilde til storavisen Yedioth Aharonoth mandag. Det er første gang det har vært regulære egyptiske tropper i området siden statene undertegnet en fredsavtale for 32 år siden. Israel skal ha tillatt troppeforflytningen på grunn av protestaksjonene i Egypt. Styrkene vil være stasjonert i Sharm el-Sheikh-området sør på Sinai og vil også arbeide med å forhindre smugling av våpen inn til Gaza-stripen. En del av fredsavtalen mellom landene i 1979 var at Israel skulle gi Sinaihalvøyen til Egypt. Til gjengjeld skulle området være demilitarisert. Mandag 31. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- Radikal islam kan få makten i Egypt

Mandag holdt Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Tysklands rikskansler Angela Merkel en felles pressekonferanse i Jerusalem. Netanyahu forklarte at Israel vil arbeide for å oppnå fred med palestinerne, men understreket at partene må ”sette seg ned sammen og forsøke å løse den vanskelige og komplekse konflikten”. Den israelske statsministeren kommenterte også demonstrasjonene i Egypt. Han sa at Jerusalem følger utviklingen med ”bekymring og årvåkenhet, i håp om at fred, stabilitet og sikkerhet vil bli opprettholdt”. Selv om ikke opprørene skal være satt i gang av radikale islamister, uttrykte Netanyahu frykt for utviklingen. - I en kaotisk tilstand kan organiserte islamistiske elementer ta over stater. Det skjedde i Iran, sa Netanyahu. Mandag 31. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Overraskelse i vente

Både Barak og Netanyahu har de siste to ukene hintet om at Israel er på vei til å gjennomføre et overraskende diplomatisk trekk. Netanyahu lovet at i 2011 vil ”sannheten komme fram” om hvem som virkelig ønsker fred i Midtøsten, skriver Aluf Benn.

Kjøp te fra Israel! torget.miff.no

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

IDF sikrer Egypt-grense

På grunn av uroen i Egypt har Israel forberedt seg på at titusenvis av afrikanske flyktninger kan komme over grensen fra naboen i sør i frykt for livet. Hæren og grensepolitiet har derfor økt aktiviteten langs grensen. Det er også en frykt for at terrorister kan utnytte situasjonen og ta seg gjennom grensen. Tirsdag 1. feb. 2011 Kenneth O. Bakken

- Israelere bør kunne bo overalt i en jødisk stat

- Israelere bør kunne bo hvor som helst i Israel der de selv ønsker, sa republikaneren Mike Huckabee mandag. Under et besøk på Oljeberget gav topppolitikeren, som er aktuell som republikanernes presidentkandidat ved neste valg, sin støtte til israelske bosettere. - Det er uforståelig på mange måter at vi i det hele tatt må debattere hvorfor israelere kan leve i Israel. Ikke bare i deler av Israel, men hvor som helst i Israel som de ønsker å leve, sa Huckerby. - Jeg kan ikke forestille meg at jeg som en amerikaner blir fortalt at jeg ikke kan bo enkelte steder i USA fordi jeg er kristen, eller fordi jeg er hvit, eller fordi jeg snakker engelsk. Jeg ville blitt rasende dersom noen sa til meg at i mitt land er jeg hindret fra å bo i enkelte deler av det landet uansett grunn, sa den tidligere guverøren i Arkansas. Tidligere på mandagen kritiserte Hucherby byggestansen som statsminister Benjamin Netanyahus regjering innførte i bosetningene på Vestbredden. - Jeg kan ikke se hvorfor soverom for barna til de jøder som har bygget på bakketoppene i Samaria utgjør en trussel for verdensfreden. […] Det er mangelen på bygging som er irrasjonell, ikke det motsatte. […] De som sikter inn sine rifler på jødiske babyer er irrasjonelle. Faren er ikke våpen, men hatet bak våpnene, sa han, og fortsatte: - Hvorfor skulle Israel gi noe som helst territorium til et folk som ikke anerkjenner deres rett til å eksistere, spurte han retorisk. Mandag 31. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Hvordan kan du forsvare For noen er det vanskelig å forstå at politisk moderate mennesker kan forsvare Israel. ”Jeg hater dem. Hvordan kan du forsvare det landet? Hva skjedde med den gode, liberale gutten jeg kjente for 30 år siden?” fikk David Harris høre fra en tidligere studiekamerat under et besøk i England nylig. Av Conrad Myrland Harris er administrerende direktør for American Jewish Committee og tilknyttet St. Anthonys College i Oxford universitetet. - Den liberale gutten har ikke endret oppfatning. Israel er en kampsak for liberale, og jeg er stolt over å forsvare landet, svarte Harris. 27. desember ga han et utdypende svar til sin gamle kamerat i Huffington Post, en venstreorientert nettavis i USA. Han begynner å beskrive inntrykk fra sitt siste besøk i Israel, og nevner også andre eksempler på hvorfor Israel fortjener støtte. Harris så en kjøreskolebil i Jerusalem med en muslimsk kvinne ved rattet, og en israeler med kippa som kjørelærer. Skulle man tro medierapportene om endeløs konflikt, kunne man tro dette var en umulighet, men ingen andre trafikanter i Jerusalem enn Harris så ut til å synes at dette var uvanlig. Den samme kvinnen ville ikke ha sjanse til å ta kjøretimer, langt mindre med en ortodoks jødisk kjørelærer, dersom hun bodde i Saudi-Arabia. Harris så to homofile menn som gikk hånd i hånd langs Tel Avivs strandpromenade. Ingen så etter dem, og ingen stilte spørsmål med deres rett til å vise sin kjærlighet. ”Prøv å gjøre det samme i et av nabolandene,” skriver Harris. Hver fredag kan muslimer fritt tilbe i sine moskeer rundt omkring i Israel. Samtidig blir kristne i Irak og Egypt utsatt for dødelige angrep, Saudi-Arabia forbyr all kristendom i offentligheten og jøder har blitt drevet nesten helt ut av alle de arabiske land. Ved sentralstasjonen i Tel Aviv er det satt opp en gratis klinikk for afrikanere som har kommet til Israel, noen lovlig, andre ulovlig. De kommer fra Sudan, Eritrea og andre land, og er kristne, muslimer og animister. De vet noe som Israels kritikere, som stadig anklager Israel for rasisme, ikke vet. De vet at, dersom de er heldige, kan de få en ny start i Israel. Derfor stanser de ikke i noe arabisk land på veien til Israel, hvor

- Israel er en kampsak for liberale, og jeg er stolt over å forsvare landet, skriver David Harris (Foto: Conrad Myrland, MIFF) de frykter fengsel og forfølgelse. Mens israelerne diskuterer hvor mange flyktninger de kan ta imot, gir israelsk helsepersonell frivillig hjelp til flyktningene på klinikken. Harris nevner organisasjonen Save a Child’s Heart, som gir hjertemedisin til arabiske barn fra Vestbredden, Gaza, Irak og andre arabiske land. Tjenesten blir gitt gratis, av leger og sykepleiere som ønsker å vise at de er forpliktet på sameksistens. Mange av familiene til de arabiske pasientene kan aldri røpe for sine venner og naboer at deres barn er i live takket være israelere. Liberale burde også forstå å verdsette den livlige politiske debatten i Israel, mener Harris. De burde la seg imponere over landets skogplanting og israelernes utholdenhet og mot stilt overfor fiender som Hamas, Hizbollah og Iran. Israelerne møter

et automatisk flertall mot seg i FN, men lar seg ikke knekke av ”den bisarre anti-zionistiske koalisjonen mellom ytre venstre og islamske ekstremister”. Harris er stolt over å forsvare unge israelere, som etter å ha gravlagt 21 venner drept av en selvmordsbomber på et diskotek i Tel Aviv, trekker i uniform for å forsvare sitt land, og samtidig erklærer at ”ingen skal få hindre oss i også å danse”. - Nei, jeg vil aldri si Israel er perfekt. Landet har sine feil og mangler. De har gjort sine feil. Men det har også hver demokratisk, liberal og fredssøkende land jeg kjenner gjort, selv om få av dem har stått overfor de samme eksistensielle utfordringer hver dag siden sin fødsel, skriver Harris.

Vestlige karttegnere

2. januar kom Harris med en oppfølger til sin artikkel, også

den i Huffington Post. Her svarer han på en del av tilbakemeldingene han har fått på sin første artikkel. Noen har svart med å nekte Israels rett til å eksistere, anklaget Israel for alle verdens problemer eller kommet med ulike antisemittiske kommentarer. - Slike folk bor på en annen planet, svarer Harris. ”Israel er et faktum. Dette faktum ble bekreftet av FN, som i 1947 anbefalte opprettelsen av en jødisk stat. FN tok opp Israel som medlem i 1949. Kombinasjonen av gamle og moderne forbindelser mellom Israel og det jødiske folk er nesten uten sidestykke i historien. Og Israel har bidratt sin del, og mer til, til menneskehetens utvikling.” Harris påpeker at det finnes mange andre land i Midtøsten som er ”skapt av vestlige karttegnere som var ivrige etter å beskytte sine egne interesser og

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Israel? statsnivå, og ikke en fullverdig fred på grasrotnivå? Kan de innrømme at når det gjelder liberale og demokratiske verdier, er det ingen land i regionen, til tross for Israels feil og mangler, som kommer i nærheten av den jødiske staten i det å beskytte slike verdier? Hvor mange land i Midtøsten - eller resten av verden for den slags skyld - ville straffeforfulgt en ex-president? - Hva om kritikerne ikke kan svare på disse punktene? Hva er årsaken? Har deres antipati mot Israel blindet dem for alt som kan punktere deres tankebygninger? lurer Harris.

Forstår ikke årsak og virkning

sikre makten til vennligsinnede ledere”. Tenk også på legitimiteten til andre land over hele verden som er dannet på grunnlag av invasjoner, okkupasjoner og erobringer. Israels tilfelle slår dem grundig, mener Harris. - Og hvis det er folk der ute som ikke liker alle jøder, så er det ærlig talt deres problem, ikke mitt. Finnes det jødiske kjeltringer? Det kan du være sikker på. Er det kristne, muslimske, ateistiske og agnostiske kjeltringer? Ingen mangelvare. Men er alle medlemmer av slike samfunn av definisjon kjeltringer? Bare dersom du er en fullverdig rasist, skriver Harris.

Spørsmål til Israels kritikere

Til sine andre kritikere, som ikke er åpent anti-zionistiske eller antisemittiske, svarer Harris med en rekke spørsmål.

Mens det pågår en opphetet debatt i Israel om politikk og strategier, rettigheter og forbrytelser - ser vi en slik debatt blant Israels argeste motstandere? Kan kritikerne innrømme at FN anbefalte opprettelse av to stater - en jødisk og en arabisk - og at jødene aksepterte forslaget, mens araberne avviste det og startet krig? Kan de innrømme at kriger uunngåelig skaper flyktninger og fører til grensejusteringer til fordel for den (angrepne) seierherren? Kan de innrømme at det ikke var noen slags bevegelse mot palestinsk statsdannelse da araberne hadde kontrollen på Vestbredden og Gaza-stripen fram til 1967? Kan de forklare hvorfor Yasser Arafat startet den andre intifada akkurat da Israel og USA foreslo en grensesprengende tostatsløsning?

Kan de forklare hva Hamas charteret sier er gruppens mål, hva Hizbollah mener om Israels rett til å eksistere eller hvilken framtid Iran ser for seg for Israel? Kan de forklare hvorfor president Mahmoud Abbas avviste statsminister Ehud Olmerts tostatsplan, når den palestinske sjefsforhandleren innrømmet at den ville gitt dem landområder tilsvarende 100 prosent av Vestbreddens areal? Kan de forklare hvorfor palestinske ledere avviser å anerkjenne Vestmuren eller Rakels grav som hellige steder for jødene, samtidig som de krever respekt for muslimske hellige steder? Kan de forklare hvorfor Israel skal ha en arabisk minoritet, mens en palestinsk stat ikke skal ha noen jødisk minoritet? Kan de innrømme at freden med Egypt og Jordan ikke har blitt mye mer enn en avtale på

Til slutt svarer han på kritikk av Israels Gaza-politikk og sikkerhetsbarriere på Vestbredden. Her mener han kritikerne ikke klarer å se hva som er årsak og virkning. I 2005, da Israel trakk seg ut av Gaza-stripen, ga Sharon-regjeringen de lokale innbyggerne deres første sjanse i historien - Harris gjentar: i historien - å styre seg selv. Israel hadde kun én bekymring - nemlig sikkerhet. Tragisk nok gikk israelernes verste mareritt i oppfyllelse. I stedet for å fokusere på å bygge opp Gaza, har lederne der og spesielt etter at Hamas tok makten i 2007 - foretrukket å fokusere på Israels ødeleggelse. Raketter og granater regnet ned over Sør-Israel, mens Israels kritikere forholdt seg tause. Bare når Israel ikke lenger kunne tolerere terroren våknet kritikerne - for å fokusere på Israels reaksjon, ikke på Gazas provokative aksjon. - Hva ville en annen nasjon ha gjort dersom de var i Israels situasjon? undrer Harris. Den samme logiske kortslutning gjør Israels kritikere når det gjelder sikkerhetsbarrieren. Det gikk flere tiår uten noen barriere. Den ble bygd som et israelsk svar på en bølge av dødelige angrep fra palestinske byer på Vestbredden, med over tusen drepte israelere. Men hylekoret begynte ikke da israelere ble drept på pizzarestauranter, ved påskemåltider eller på busser - men bare når barrieren ble bygd. Så igjen svarer Harris sin britiske kollega: - Jeg forsvarer Israel med stolthet. ”Med dette støtter jeg en liberal, demokratisk og fredssøkende nasjon i et lovløst nabolag, hvor det er sørgelig lite av liberalisme, demokrati og fred.”

400 israelere sendt hjem med fly fra Kairo

El Al fly med 400 israelske turister fra Kairo, landet på Ben Gurion flyplass ved Tel Aviv mandag morgen. Det israelske flyselskapet hjalp turistene å rømme unna opptøyene som har vært i landet den siste uken. Emily, en amerikaner som arbeider i Egypt, reiste til Israel for å bli værende der hos slektninger. Hun beskriver situasjonen som ”det totale kaos”. - Det er ingen politimenn på gatene, bare noen få stridsvogner. Om natten ranes det og det er masse frykt […] Jeg er glad jeg har et trygt sted å returnere til som Israel, forklarte hun. Emily tror ikke Hosni Mubaraks regime vil falle med det første, selv om hun mener presidenten har undertrykket befolkningen. Moshe fra Jerusalem var takknemlig over det han hadde fått sett: - Jeg har kanskje ikke reist så mye, men jeg så en revolusjon utvikle seg live og jeg er ikke lei meg. Det er noe du ikke ser hver eneste dag, sa han. Mandag 31. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- Syria bedre stilt enn Egypt, fordi vi ikke har noen avtale med Israel

Presset som syriske myndigheter vil stå overfor når det gjelder politiske reformer, vil bli mindre dramatisk enn i Egypt, tror Syrias president Bashar Assad. President Hosni Mubarak i Egypt har hatt nære diplomatiske forbindelser med USA og Israel, noe som er svært upopulært i den arabiske verden, forklarer Assad i et intervju med Wall Street Journal søndag. Assad meldte at Damaskus ønsker å gjennomføre politiske og økonomiske reformer i en tid der protestene rundt forbi i den arabiske verden har skapt ”en ny æra”. - Syria holder seg stabilt. Hvorfor det? Fordi det er viktig å være nært knyttet til folkets meninger. Det er kjernespørsmålet. Når det er et stort gap mellom dem (statslederens og folkets meninger) vil du få et slikt vakuum som skaper forstyrrelser, sa Assad. Mandag 31. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

Paraguay anerkjenner

Paraguay anerkjente fredag en ”fri og uavhengig” palestinsk stat ”innenfor 1967grensene”. - Republikken Paraguay vil uttrykke sin anerkjennelse av denne staten som fri og uavhengig med grensene av 4. juni 1967, forklarte utenriksdepartementet i en pressemelding. Søndag 30. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- Mubarak fortsetter

- Jeg tviler ikke på at situasjonen i Egypt er under kontroll, sier Benjamin Ben-Eliezer, Knesset-medlem for Arbeiderpartiet. Etterretningstjenestene, som er sofistikerte, forventet dette etter det som skjedde under andre forhold i Tunisia. Mubarak tillater at folk slipper løs litt aggresjon. Han har ikke brukt politiet. Det er under kontroll. Jeg har full tro på at det ikke vil være noe problem, sier politikeren som regnes for å være den israeleren som har tettest bånd til Mubarak. I et intervju med Jerusalem Post blir Ben-Eliezer spurt om hva han tror kommer til å skje dersom Mubaraks regime faller. - Våre relasjoner med Egypt er strategiske og nære. Begge våre lederskap har interesse av ro og fred selv om det er en rolig fred. Freden med Egypt har kommet seg gjennom mange overlevelsestester og mange kriser, og i dag er den like viktig for egyptiske interesser som for våre, svarte Ben-Eliezer. Fredag 28. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- Hizbollah har agenter i Gaza

Visestatsminister og minister for strategiske saker Moshe Ya’alon sa torsdag at Hizbollah har infiltrert agenter inn på Gaza-stripen for å trene palestinske terrorister. Hizbollah-eksperter kommer seg inn på Gazastripen, på samme måte som iranske raketter kommer seg til Gaza-stripen, opplyste den tidligere forsvarssjefen. Ifølge Ya’alon kommer terroristene seg inn ved å reise fra Libanon til Sudan, deretter til Egypt og så inn på Gaza-stripen. Dette skal ha pågått helt siden Israel trakk seg ut av området i 2005. Fredag 28. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Det vil skje igjen Kunnskapsdepartementet har misbrukt sin sjanse til å sette skikkelig grundig fokus på nordmenns jødehat generelt, og norske muslimers jødehat spesielt. Det er tydelig for mange at jødehatet i Europa får næring av mangelfull forståelse for Israel, men Eidsvåg-utvalget gjør ingenting for å foreslå samarbeids- og utvekslingsprosjekter med landet. Kommentar av Conrad Myrland En rapport med utvannet fokus og uten forskningsbasert kunnskap om utbredelsen av antisemittiske krenkelser ble levert denne måneden. Det er god grunn til å frykte at den lille gruppen med jødiske skolebarn - kanskje om lag 160 barn - opplever ny trakassering. Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen leverte sin rapport 12. januar 2011. Bakgrunnen for å opprette arbeidsgruppen var NRK-journalist Tormod Strands reportasjer i Dagsrevyen i mars 2010. Her fortalte lærere om grov hets fra muslimer mot jøder i klasserommene, og en jødisk far fortalte om dødstrusler mot sin sønn framsatt av muslimsk ungdom. I ettertid satte kunnskapsminister Kristin Halvorsen ned en arbeidsgruppe, Eidsvåg-utvalget etter gruppeleder Inge Eidsvåg, som skulle komme med forslag til hvordan skolen kan arbeide mot rasisme, antisemittisme og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet. Arbeidsgruppen fikk også i oppdrag å kartlegge og søke forklaringer på utbredelsen av rasisme og antisemittske holdninger blant elevene. Allerede i utformingen av mandatet ble fokuset spredt betydelig bort fra det aktuelle problemet, muslimers trakassering av jødiske elever i norsk skole. Arbeidsgruppen bidro til å utvanne saken enda mer, med også å rette et særskilt søkelys mot ”islamofobi”. Det er nok helt nødvendig å granske den norske flertallsbefolkningens frykt og fiendskap mot muslimer og islam. (Den norske befolkningen er mer skeptisk til muslimer enn til tilhengere av de andre verdensreligionene. I 2009 svarte 53 prosent av de spurte at de ikke ville stille seg positive til eventuelle svigerbarn med muslimsk bakgrunn.

Det tilsvarende tallet for svigerbarn med jødisk bakgrunn var 26 prosent.) Men hvorfor måtte man på død og liv slå islamofobi sammen med en rapport om jødehat, en rapport som utspringer fra konkrete episoder av muslimers verbale og fysiske vold mot jødiske elever? ”Alle former for diskriminering og rasisme har sin særegne historie, samtidig som de grunnleggende mekanismene er de samme,” er forklaringen til Eidsvåg-utvalget. Arbeidsgruppen påpeker at Norge ikke har offisielle data for verken hatkriminalitet, diskriminering eller fordommer mot jøder. Her ligger vi mange år etter EU, som startet arbeidet med å innhente data om antisemittisme i medlemslandene i 2002. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter er i ferd med å kartlegge antisemittiske holdninger i Norge, men resultatene vil først foreligge vinteren 2011/2012.

Norske holdninger påvirker muslimer

På side 25 i rapporten antyder arbeidsgruppen at muslimers jødehets kan skyldes den norske flertallsbefolkningens holdninger. ”Vage holdninger i majoritetsbefolkningen kan gi legitimitet til aksjonsmønstre hos minoritetsgrupper. Majoritetens ambivalens overfor jøder kan for eksempel legitimere antisemittiske krenkelser fra marginaliserte grupper,” skriver arbeidsgruppen. Dette er en viktig betraktning. Det er god grunn til å tro at mange muslimer hadde med seg antisemittisme i bagasjen da de kom til Norge, og vi vet at arabiske satellitt tv-stasjoner ikke akkurat forer sine seere med et toleransebudskap overfor jøder. Likevel har også den norske folkeopinionen, og ikke minst de norske mediene, en stor påvirkningskraft på norsk, muslimsk ungdom. Det er god grunn til å tro at den massive, uberettigede,

fordømmelsen av Israel fra norsk samfunnselite var med å oppildne voldspøbelen som herjet i Oslo noen dager under Gazakrigen i januar 2009. Når mainstream, jødiske synspunkter fra Israel kommer sterkere fram på Al-Jazeera enn på NRK, gjør det noe med alle, ikke minst med ungdom som kanskje allerede er disponert for fordommer mot jøder.

Jødehat og konflikten i Midtøsten

Eidsvåg-utvalget svikter i å følge opp dette i sine anbefalinger. Den norske stat bruker årlig titalls millioner av kroner på å støtte organisasjoner som formidler palestinernes historie. Kunnskapsdepartementet kunne med fordel satt i gang utvekslings- og samarbeidsprosjekter med Israel, som kunne vært med å dempe fiendebildene av jøder generelt og israelere spesielt. Slike prosjekter kunne vært svært verdifulle og virkningsfulle, ikke minst på skoler hvor det er en stor andel av elever med minoritetsbakgrunn. I Norge er vi veldig opptatt av å forstå døde jøder, og det arrangeres derfor et stort antall skoleturer til nazistenes konsentrasjonsleirer i Polen. Vi burde også investere i å forstå jøder som fortsatt lever. I Norge er vi veldig opptatt av etterkommerne til palestinske flyktninger. De jødiske flyktningene fra arabiske land er nærmest helt ukjent, og må inn i norsk skolepensum.

I flere europeiske land, inkludert Norge, ser arbeidsgruppen ”en tydelig sammenheng mellom økningen i antisemittisme og konflikten mellom Israel og palestinerne i forbindelse med den andre intifadaen”. Jeg vil tro denne sammenhengen i stor grad skyldes forskjellen i hvordan Israels konflikter med sine naboer blir dekket av mediene, i forhold til hvordan andre konflikter blir dekket. I Norge er det en enorm overfokusering på konflikter hvor Israel er involvert, så selv om alle rapporter isolert sett skulle være korrekte Ikke marginaliserte ”Det kan skje igjen” er tittelen til rapporten fra Eidsvåg-utvalget, Kunnskapsdepartementes arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen. Se lenke til rapporten på miff.no. og objektive, får folk inntrykk av at Israel er den mest brutale krigsmakt i verden. Dette blir forsterket når en betydelig del av rapportene også er klart tendensiøse til fordel for palestinerne, og Israels beste argumenter blir fortiet. Arbeidsgruppen synes det er ”viktig å slå fast at det er uakseptabelt dersom kritikk av Israel glir over i trakassering av norske jødiske skolebarn”. De mener skolen må ”gi en mangesidig og saklig framstilling av konflikten mellom Israel og palestinerne, der personlige fortellinger fra begge sider får plass”. For norsk skole vil dette bety et mye sterkere fokus på å framstille israelernes side av saken, og israelernes historier.

Etter mitt skjønn går rapporten alt for langt i å forklare antisemittiske krenkelser med at disse blir utført av ungdom som er ”marginalisert” og ”faller utenfor samfunnet”. En rekke undersøkelser har vist at hatangrep fra muslimer er gjennomført av personer som økonomisk tilhører middelklassen, er godt integrert og gjerne har høyere utdanning. Selvmordsterroristen i Stochholm fra desember er bare et ferskt eksempel. Islamisters vold mot jøder og andre vestlige mål er drevet fram av en ideologi.

Muslimsk antisemittisme

Rapporten bruker mindre enn én side på å skrive om ”Islam og antisemittisme”. Dette er selvsagt svært underlig, med tanke på

Saklig informasjon stanset hets Sitat fra rapporten: Etter de voldelige demonstrasjonene i Oslo under Gaza-krigen, forekom mye jødehat og mange krenkende uttalelser blant elevene på en Oslo-skole. Noor, en jente med palestinsk mor, ønsket å stoppe dette. Hun gikk til rektor sammen med to muslimske venninner og ba om å få gjøre noe. De ønsket å gå rundt i alle klassene på ungdomstrinnet for å gi faktaopplysninger om krigen og deretter samle alle elevene fra ungdomstrinnet i skolens aula. Disse jentene var for meningsytringer og eventuelle demonstrasjoner, men de var imot vold. De fikk tillatelse og gikk til alle klassene. De forklarte hvor dumt

det var å demonstrere for fred med bruk av vold. Noor, med sin palestinske bakgrunn, forklarte forskjellen på hva staten Israel gjør og hvilket ansvar jøder i Norge har. I klassene gikk det greit, men da alle var samlet i skolens aula, fikk de tre jentene prøvd seg. Det roet seg etter hvert, og jentene fikk kontroll. Noors palestinske bakgrunn og hennes synspunkter gjorde inntrykk på medelevene. Tre modige jenter klarte å snu hetsen mot jødene med saklig informasjon. Signe Marie Natvig Andreassen, tidligere rektor ved Gran skole, Oslo

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

Mikati vil opprettholde bånd til USA

Den libanesiske mangemilliardæren Najob Mikati er utpekt av Hizbollah til å være statsminister i den nye libanesiske regjeringen. USAs utenriksminister Hillary Clinton har varslet at terrorgruppens innflytelse i koalisjonen kan forkludre det gode forholdet landene imellom. Da Mikati torsdag møtte USAs ambassadør i Beirut understreket den nyvalgte statsministeren at han ønsker å opprettholde forbindelsen landene imellom, opplyser kontoret hans i en presseuttalelse. Fredag 28. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Terrorcelle tatt

I Lørdagsrevyen 13. mars 2010 fortalte NRK om trusler og vold mot norske jøder. Fire lærere i videregående skole fortalte om utbredt jødehat blant de muslimske elevene.

rapportens utgangspunkt. Det sier seg selv at dette blir svært mangelfullt. De få avsnittene går langt i å legge ansvaret for muslimenes jødehat på ”kristne grupper” som påvirket araberne i Midtøsten fra 1800-tallet av. I andre halvdel av 1900-tallet ble ”antijødisk tankegang (…) en del av ideologien hos mange religiøse ledere, spesielt hos ytterliggående islamister”, skriver arbeidsgruppen. MIFF har dokumentert at dette ikke bare gjaldt ytterliggående muslimske teologer, men eliteteologene i den sunni-muslimske retningen. Les sitater fra Den fjerde konferansen ved Det islamske forskningsakademiet (1968) ved Al-Azhar universitetet i Kairo. Rapporten neglisjerer fullstendig jødenes historie med diskriminering og forfølgelse i muslimske land. Også dette må inn i grunnskolens opplæring.

Tolker islam

Rapporten indikerer at det pågår en teologisk strid blant muslimer omkring de koranvers og hadither som er negative mot jøder. Noen muslimer mener tekstene bare gjaldt til en bestemt tid og i en bestemt sammenheng. Arbeidsgruppen mener dette ”en vanlig muslimsk lesning”. ”Likevel ser en ofte eksempler på at koranvers og hadither blir tatt ut av sin sammenheng og brukt som et arsenal for hets av jøder. Eksempler er skjellsordet

”aper og svin” fra sure 5 og formuleringen ”kom og drep ham” fra en hadith om dommedag, som blir sitert i Hamas sitt charter. Også i offisielle egyptiske lærebøker har en kunnet finne framstillinger av jødene som svikefulle av natur,” skriver arbeidsgruppen. Med dette tar Kunnskapsdepartementets hjelpere klar side i en teologisk strid, og hevder negative utsagn mot jøder i muslimske skrifter er ”tatt ut av sin sammenheng”. Jeg kan vanskelig forstå at gruppen har en slik kompetanse. Det er et utall eksempler på en annen tolkning. I Iran blir jødene fremstilt som fiender av islam og muslimer, løftebrytere og forræderske i skolepensum. På tv-stasjonene til PA og Hamas kommer antijødisk propaganda med motiver fra islamske skrifter stadig fram. Også skolesystemet til palestinske selvstyremyndigheter gir opplæring i hat.

Holocaustfornektelse

”Holocaustfornektelse er tradisjonelt knyttet til høyreekstreme grupper, men spres i dag også i visse muslimske miljøer med tilknytning til Midtøsten og NordAfrika,” skriver arbeidsgruppen. De unngår å være presise når det gjelder hvor Holocaustbenektelse kommer fra. Den

går helt til topps både i Iran og Hamas. Det hører med til historien at Holocaust ikke blir nevnt med et ord i pensumlitteraturen til 200.000 barn på Gaza-stripen som får sin grunnskoleutdanning på FN-skoler, delvis finansiert med norske skattepenger. Heller ikke i Irans pensumlitteratur blir Holocaust nevnt med et ord.

forholdet mellom alvorsgraden av antisemittiske og islamfobiske krenkelser i Europa og Norge: Det går en klar netto flyttestrøm av jøder ut fra flere europeiske land, mens det pågår en betydelig netto flyttestrøm av muslimer inn i de samme europeiske landene.

Forholdet antisemittismeislamofobi

I oktober 2010 hadde arbeidsgruppen et møte med fem jødiske og fem muslimske ungdommer. De muslimske ungdommene hadde ikke selv opplevd krenkelser, men kunne fortelle eksempler på andre muslimer som hadde blitt krenket. De forstod at det måtte være vanskeligere å være jøde enn muslim. Alle de jødiske ungdommene fortalte at de personlig hadde opplevd krenkelser knyttet til sin jødiske bakgrunn. Krenkelsene kom både fra elever og lærere. - Arbeidsgruppen tolker deres fortellinger som tydelige indikasjoner på at de få jødiske elevene i norske skole er svært utsatt. Dette er altså et alvorlig problem. Men det lave antallet jødiske elever gjør at omfanget av antisemittiske krenkelser gir lite utslag på statistikken, heter det i rapporten. Arbeidsgruppen innrømmer at de ikke har skaffet seg noen forskningsbasert kunnskap om utbredelsen av antisemittiske krenkelser.

Rapporten advarer mot en for lettvint sammenstilling av antisemittisme og islamofobi. ”Det kan føre til en bagatellisering av den antisemittismen som endte med nazistenes folkemord på seks millioner jøder,” skriver gruppen. Det blir påpekt at ”jødene i VestEuropa i 1900 var tallmessig helt ubetydelige minoriteter”. En slik presisering er nødvendig, men det blir utelatt også en annen vesentlig forskjell. Før 1948 hadde ikke Europas jøder noe land de kunne kalle sitt eget, ikke noe sted som kunne være en nødhavn når presset fra nazistene øket. For dagens muslimer i Europa finnes det over 50 stater med muslimsk flertall. Med Israel som en stat med jødisk flertall er jødene i dag i en lignende situasjon som muslimene: Dersom de blir forfulgt, er det et land som alltid står åpent for dem, deres eget land. Det er også et annet vesentlig forhold som tydelig beskriver

Samtaler med ungdommer

Israelsk politi har avslørt en palestinsk terrorcelle som var ansvarlig for drapet på den amerikanske turisten Kristine Luken og drapsforsøket på hennes venninne og turguide Kaye Susan Wilson i forrige måned. Tretten personer er mistenkt for å ha gjennomført 21 ulike lovbrudd fra 1997 og framover. Det inkluderer blant annet for to mord, to mordforsøk, sju vanlige ran og sju boligran. Åtte personer er arrestert så langt i saken. Poliiets etterforskning viser at cellens motiver først var kriminalitet, men ble terror etter drapet på Hamas-leder Mahmoud alMabhouh i Dubai i januar 2010. Onsdag 26. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

M16-plan for å styrte Hamas avslørt

Den britiske etterretningsbevegelsen M16 hjalp PA med å sette opp en plan for en razzia mot Hamas. Britene skal til og med ha finansiert våpen og andre deler av de palestinske sikkerhetsstyrkenes virksomhet, viser PaliLeaksdokumenter publisert av Al-Jazeera. Planen gikk blant annet ut på massearrestasjoner og aksjoner, nedlegging av radiostasjoner og å bytte ut imamene i moskeene. Onsdag 26. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Kjøp te fra Israel! torget.miff.no

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Tunnel under Gamlebyen

De israelske antikvitetsmyndighetene i Israel har fullført en arkeologisk utgraving av en tunnel som går under Gamlebyen i Jerusalem. Tunnelen ble opprinnelig brukt til drenering og stammer fra det andre templets tid. Den kobler sammen Davidsbyen i Silwan med Archeological Park & Davidson Center nær Vestmuren. Myndighetene understreker at tunnelen ikke går i nærheten av Tempelplassen, og at de heller ikke har planer om å grave der. Gravingen har pågått i sju år, men er blitt forsinket ett år på grunn av en stoppordre fra Høyesterett. Innbyggere i Silwan saksøkte gravemannskapet og hevdet at de ødela hjemmene deres. Denne anklagen ble avvist i september 2009. Om kort tid vil tunnelen bli åpnet for turister og andre besøkende. Tirsdag 25. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- ”Ulogisk” for Israel å ta imot fem millioner flyktninger

- Det ville være ”ulogisk” av palestinske myndigheter å kreve at Israel tar imot fem millioner flyktninger som del av en endelig fredsavtale, skal PA-president Mahmoud Abbas ha sagt til sine medarbeidere i mars 2008. Det avsløres i nye ”palestinske dokumenter” publisert av Al-Jazeera. Dokumentene viser at PA, i juni 2009, vurderte å akseptere ”tilbakevending” for et symbolsk antall på 10.000 flyktninger. - Når det gjelder antallet flyktninger, vil det være ulogisk å be Israel absorbere fem millioner, eller bare én million. Det ville bli slutten på Israel, skal PA-presidenten ha sagt i 2008. Abbas skal ha fortalt PAs forhandlingsteam i mars 2009 at palestinerne kom til enighet med Ehud Olmertregjeringen om antallet flyktninger landet skulle ta imot. Israel foreslo først å gå med på 5.000, noe PA sa var alt for lavt. Deretter foreslo de selv at 10.000 palestinere ble tatt imot av Israel hvert år i en tiårsperiode. Abbas og andre Fatahledere har benektet opplysningene som er kommet fram i lekkasjene. Tirsdag 25. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Først svarte Støre nei, ble konfrontert med Khaled Mashaals opplysninger og ba om nytt opptak, så svarte han ja. - Ja, jeg har hatt kontakt med Hamas-lederen, innrømmet Støre. - Jeg mistolket spørsmålet, forklarte Støre. Fremdeles hevder han at Norge aldri har opprettet politisk kontakt med Hamas. - Vi setter stor pris på den norske regjeringen, sier Mashaal til TV2.

- Støre gjør palestinerne en bjørnetjeneste Torsdag sendte TV2 et intervju med Hamas-leder Khaled Mashaal i Damaskus. Mashaal opplyste da at han har hatt, sitat, ”en del telefon samtaler”, med Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre. Kommentar av Conrad Myrland TV2 spurte deretter Støre om han har hatt samtaler med Mashaal. - Nei, svarte Støre først. Men Mashaal sier at dere har hatt telefonsamtaler flere ganger? innvendte journalisten. På dette tidspunktet prøvde Støre å avbryte opptaket av intervjuet, og ba om å starte på nytt. Etter at spørsmålet ble stilt på ny, innrømmet så Støre at han hadde telefonkontakt med Mashaal, men bare i 2007, ifølge utenriksministeren. Det var nok først og fremst Støres pinlige forsøk på å avbryte intervjuet som gjorde at denne saken fikk stor oppmerksomhet, og at opposisjonen krever forklaring i Stortinget. ”Vår Midtøsten-politikk har vært å ikke ha direkte politisk kontakt med Hamas,” uttaler Erna Solberg. I følge Siv Jensen er Stortinget ført bak lyset, og Knut Arild Hardeide kaller kontakten totalt uakseptabel. Selv om Støre prøver å avdramatisere saken, viser reportasjen tydelig at Hamas rangerer Norge blant sine fremste allierte i den vestlige verden.

- Norge har vært blåøyde

MIFFs styreleder, Morten Fjell Rasmussen, mener saken føyer seg inn i et mønster. - Norges regjering har et blåøyd forhold både til Hamas’ og Fatahs ledere. I sin iver etter å vise vennskap med palestinerne, lukker regjeringen øynene for de negative sidene ved det palestinske samfunnet. Støre har for eksempel flere ganger bagatellisert den hatkulturen palestinske barn sosialiseres inn i gjennom barne-tv og skoleverk. På tross av de beste hensikter gjør regjeringen vår palestinerne en bjørnetjeneste. Det regjeringen i stedet burde gjøre, er å arbeide for å fremme konstruktive krefter i det palestinske samfunnet, uttaler Rasmussen.

Hva er nytt og hva er gammelt nytt?

Det er ikke noe nytt at Norges regjering, helt til topps i den politiske ledelsen i utenriksdepartementet, hadde kontakt med folkevalgte Hamas-representanter på Gaza-stripen og Vestbredden i 2006 og 2007. Møtene som

Støre og daværende statssekretær Raymond Johansen hadde, for eksempel med Hamas-lederen Ishmael Haniyeh, burde være velkjente for opposisjonen. Men det er noe nytt i denne saken. Det har hittil vært ukjent at Støre også hadde direkte kontakt med den politiske lederen for Hamas, Khaled Mashaal, som har kontor i Damaskus. Støre har gjentatte ganger hevdet, senest på utenriksdepartementets nettsider torsdag kveld, etter TV2-innslaget, at Norge aldri har anerkjent Hamas eller opprettet forbindelser på politisk nivå med bevegelsen. En slik påstand framstår nå svært underlig. Støre har ikke bare hatt kontakt med folkevalgte representanter for Hamas-bevegelsen, men også med deres øverste politiske leder. Hvis noen snakker med Raymond Johansen om Norges forhold til naboland, har de da ikke ”politisk forbindelse” med Arbeiderpartiet? Støre mener politisk kontakt innebærer faste forbindelser på politisk nivå.

- Ingen snarlig norsk anerkjennelse Norge er ikke i ferd med å anerkjenne en palestinsk stat innenfor 1967-grensene, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre 10. januar. I et intervju med NRK sa Støre at han ikke er klar til å anerkjenne ”Pales-

tina” ennå. En slik anerkjennelse ville kun hatt ”symbolsk betydning”. Nå bør heller all oppmerksomhet rettes mot å få i gang igjen forhandlingene med Israel, som kan gi et ”virkelig resultat”, forklarte Støre.

Gode ord fra Hamas

Det er et annet poeng fra TV2innslaget som hittil har fått lite oppmerksomhet, og det er Hamas-lederens klare uttalelser om at Norges politikk skiller seg ut fra europeiske land og USA i forholdet til Hamas. - Vi setter stor pris på den norske regjeringen, og dens politikk som er forskjellig fra den europeiske og amerikanske både når det gjelder Palestina-saken generelt og Hamas spesielt, sa Mashaal. Hva ønsker dere av Norge? Møter på politisk nivå? spurte TV2-journalisten. - Ja. Vi ønsker å utvikle forholdet og ha møter med ansvarlige politikere - og en klar norsk anerkjennelse av Hamas og organisasjonens rolle i den palestinske politikken, svarte Mashaal. Legg merke til at han ønsker en klar norsk anerkjennelse. Dersom dette betyr at det allerede finnes en underforstått, uerklært annerkjennelse av Hamas fra Norges side, er dette dypt beklagelig. Hamas er og forblir en islamistisk terrororganisasjon med et nazi-inspirert charter. Deres hovedmål er å eliminere Israel, og de ser fram til å drepe jøder før den muslimske dommedag kommer. Det er en stor skam for den norske regjering at den prøvde å inkludere en slik gruppe i noen politisk prosess, og det er dypt beklagelig at kontakten fortsetter, selv om det, ifølge Støre, nå kun foregår på embedsmannsnivå.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Ahmadinejads tolvte Imam Irans president Mahmoud Ahmadinejad ønsker, gjennom krig og elendighet, å fremme tilbakekomsten til shia-muslimenes frelser.

Plattform for Mahdi

En radikal shialeder, Ayatollah Muhammed Taghi Mesbah Yazdi, mener at selv om ingen kan tvinge Mahdien til å komme tilbake, kan man arbeide for å fremme det. En av ayatollahens tetteste allierte er Mahmoud Ahmadinejad. Da han ble innsatt som president første gang, erklærte han målet med sitt kommende virke: - Å etablere et avansert, mektig og eksemplarisk samfunn, så det kan stå som eksempel for verden og dermed tjener som plattform for Mahdiens gjensyn.

Av Kenneth O. Bakken I april 2006 inntok Irans president Mahmoud Ahmadinejad podiet i FNs generalforsamling. Det var hans første internasjonale tale som statsleder. De fleste verdenslederne hadde forventet at han ville komme med et kompromissforslag og løse opp spenningen som var oppstått på grunn av landets gjenopptatte atomprogram. I stedet fikk de høre en president som med et apokalyptisk språk snakket om det onde Vestens fremming av ”statsterrorisme” og Irans kamp mot dem. Ahmadinejad delte også verden inn i ”lyse og mørke land”.

Den lovede

Selv om det var disse ordene som skulle fange medienes oppmerksomhet de neste dagene, var det fortsettelsen av talen som var aller mest kontroversiell. Mahmoud Ahmadinejad rettet en messiansk bønn til Allah om ”å framskynde kommet til din siste lærde, Den ene lovede, det perfekte og rene mennesket, den ene som fyller denne verden med rettferdighet og fred.” Uttalelsen ble nesten ikke kommentert i internasjonal presse, bortsett fra noen enkle kommentarartikler. Det kan skyldes uvitenhet eller faglig sløvhet. Uansett årsak hadde verdens journalister sett og hørt Ahmadinejad beskrive det han ser på som sin oppgave her på jorden, uten at noen av dem fikk det med seg.

En islamsk republikk

Irans president Mahmoud Abbas fikk ikke bare positiv mottakelse av den lokale pressen da han besøkte New York og FN i 2008. (Foto:David Shankbone) opp langs veien fra flyplassen Mehrebad til Teheran, mens de ropte ”al-Muntazar!” I en rekke taler siden har Khomeini forklart at han ikke er al-Muntazar, men at han har kommet for å forberede hans tilbakekomst. Personen han snakker om er ”Den gjemte” eller ”Den tolvte Imam”. Det samme året slo artikkel fem i Irans grunnlov fast at basisen for loven i seg selv og regjeringen var dette menneskets autoritet. Selv lover grunnloven at den oppløses, dersom denne Skjulte Imamen skulle vise seg igjen.

Alis parti

Senere har presidenten sagt at en kollega fortalte at han så et ”himmelsk lys komme og omgi deg og beskytte deg” under talen. Ahmadinejad skal ha svart: ”Jeg følte det også. Plutselig forandret atmosfæren seg og i tjuesju eller tjueåtte minutter blunket de ikke engang. De var gjennomboret. Det var som om en hånd holdt dem.” Også det understreker hvor viktig dette budskapet er og var for den iranske diktatoren personlig.

Iran er et shiamuslimsk land. For en shiamuslim er arverekke svært viktig. De mest markante muslimske personene som i sin arverekke stammer fra Ali, svigersønnen og fetteren til Muhammed og hans sanne etterfølger, de kalles shiatu-Ali; ”Alis parti/gruppe”. Disse blir titulert ”Imam” med stor forbokstav, som ikke må forveksles med de muslimske bønnelederne (imam). Enkelte shiamuslimer anerkjenner fire Imamer i historien, andre sju, mens den største gruppen i Iran (90 prosent) tror det har vært tolv. Khomeini og president Mahmouh Ahmadinejads tilhører denne flertallsretning. En Imam arvet fra Muhammed både hans sivile makt over den muslimske verden, og hans makt til å tolke Koranen, hans ufeilbarlighet og syndfrihet.

Al-Muntazar

Den tolvte Imam

Himmelsk lys

Men hvem er denne ”ene lovede”? Og har dette ”perfekte og rene mennesket” noe å si for politikken Iran fører? I februar 1979, på slutten av revolusjonen i Iran, returnerte Ayatollah Khomeini til landet etter mange år i eksil. To millioner mennesker hadde stilt seg

Den ellevte Imamen, al-Hassan al-Askari, døde i 874. Etterfølgeren, den tolvte Imam,”forsvant” fra en hule i moskeen Samarra uten å etterlate seg avkom. Han er nå kjent som al-Muntazar, ”den lovede”. Den samme personen Khomeini sa han forberedte kommet til.

Ifølge shiaene så Allah at Den gjemte Imam ikke ville bli anerkjent over hele den islamske verden i sin tid. Derfor har han gjemt ham inntil den tiden da han vil komme tilbake, rense den muslimske verden og erobre hele jorden.

Fem tegn

Ayandeye Roshan-instituttet i Qom spesialiserer seg på teologisk forskning rundt Mahdi, frelseren, Den tolvte Imam, som skal komme tilbake. De mener det er fem bestemte tegn som må være på plass før denne Mahdi viser seg på nytt. 1. En kriger fra Yemen, ved navn Yamani, angriper islams fiender. 2. En militærleder som er imot Mahdi, kalt Osman Ben Anbase eller Sofiani, vil vokse fram. Han vil alliere seg med en annen Mahdi-motstander, kalt Dajan. Disse to vil stå fram seks måneder før Mahdi viser seg i Mekka. De vil okkupere Syria og Jordan. Muslimene vil kjempe under en mann fra Khorasan i Iran. De vil møtes til kamp ved byen Kufa i Irak. 3. Det vil komme stemmer fra himmelen, blant annet fra engelen Gabriel. Han vil be de troende å samle seg rundt Mahdien. 4. Sofianis og Dajans hær vil ødelegges. 5. Det siste tegnet er dødsfallet til en mann kalt Muhammed bin Hassan, eller Nafse Zakiye (”den rene sjel”). Femten dager etter at han er død, vil Mahdi stå fram. Deretter vil han utnevne Jesus som sin høyre hånd. Menneskene vil alle anerkjenne Mahdien, fordi engler vil fly over hans hode og erklære hans navn. Dette skiltet bærer navnet til Muhammed al-Mahdi. Det henger på Profetens moské i Medina.

For Ahmadinejad vil ikke gjenkomsten bare skape ”rettferdighet og fred”, som han sa i FNs generalforsamling. Det vil også føre til at hele verden blir én islamsk republikk. En mann som har brukt tid og krefter på å kritisere Vestens ”kolonialisering” og ”ekspansjonspolitikk” i andre land, ønsker ironisk nok selv at sin religion og sine verdier skal styre hele verden. Med tanke på Irans atomprogram blir dette bare mer skremmende.

Hater sekulære Israel

For å forstå enda bedre hvor viktig religion er for Ahmadinejads politiske synspunkter, kan man bare ta en titt på hans kritikk av Israel. Det han hater mest med Israel er dens sekulære natur. Han er rasende over at Israel ikke har et strengt religiøst regjeringssystem, slik Iran har det. Flere ganger har presidenten anklaget ”zionistfienden” for å distansere seg fra Allah. De er ”Satans standardbærer på jorden”. Derfor kjemper alle som kjemper mot Israel, Allahs kamp.

Ahmadinejads kall

Politikere og journalister i Vesten har få muligheter til å forstå hvordan Iran fungerer, før de ser sannheten i øynene: Landet er en teokratisk stat med en visjon om å skape et globalt islamsk herredømme. Det overstyrer alt de gjør, og er selve grunnsteinen i deres politikk. Iran-regjeringens kall. Og nå som landet stadig beveger seg nærmere målet om å oppnå atomvåpen, kan det få katastrofale konsekvenser for Israel og resten av verden.

Kilder:

Boken The Nuclear Sphinx of Tehran: Mahmoud Ahamdinejad and the state of Iran av Yossi Melman og Meir Javedanfar. Divine mission’ driving Iran’s new leader, Telegraph The frightening truth of why Iran wants a bomb, Telegraph In Iran, Arming for Armageddon, Washington Post

USA: Israelsk etterforskning ”troverdig”

En talsmann for det amerikanske utenriksdepartement beskrev mandag Israels etterforskning av flåteraidet i mai 2010 som ”troverdig, upartisk og gjennomsiktig”. Ni tyrkere ble drept i konfrontasjon med israelske soldater på Mavi Marmara som var på vei mot Gaza-stripen. I rapporten om raidet fra Turkel-kommisjonen konkluderer man med at både raidet og blokaden av Gaza-stripen var i tråd med internasjonal lov. Talsmann for utenriksdepartementet, Philip Crowley, sier at den israelske etterforskningen var ”et viktig steg”, ettersom en ny rapport fra kommisjonen vil bli framlagt i løpet av noen uker eller måneder. - Vi mener det er en uavhengig rapport, en troverdig, upartisk og gjennomsiktig etterforskning som har blitt gjennomført av Israel, sa han. Tirsdag 25. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Al-Qaida vil etablere terrorceller

Ifølge Egypts innenriksminister forsøker Al-Qaida å etablere terrorceller på Gaza-stripen. 19 personer mistenkt for Al Qaida-tilknytning har så langt blitt arrestert av egyptiske sikkerhetsstyrker. Habib Adli fortalte i et interju med Al-Ahram tirsdag at terroristene infiltrerer Gaza-stripen gjennom tunneller nær Rafah by. Hamas, som har overtatt kontrollen på Gaza-stripen, forsøker å forhindre AlQaida i å slå rot i området, hevdet Adli. Tirsdag 25. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Vil ha midlerti dig fredsavtale

Statsminister Benjamin Netanyahu vurderer å gå inn for en midlertidig avtale med palestinerne, som kanskje vil innebære anerkjennelse av en palestinsk stat uten avtalte grenser. Likudlederen skal være usikker på om han skal gå inn for en slik løsning, fordi han frykter enhver midlertidig løsning vil bli blankt avvist av PA. Netanyahu skal imidlertid være innstilt på å få på plass en varig løsning innen ett år, rapporterer israelske medier. Mandag 24. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Israelske soldater handlet i selvforsvar

Tu r k e l - k o m m i s j o n e n leverte søndag første del av sin granskningsrapport etter bordingen av Mavi Maramara 31. mai 2010. Konklusjonene er klare: - Israels blokade av Gazastripen var ikke et brudd på internasjonal lov, det er heller ikke sjøblokaden som fortsatt pågår. - De israelske soldatene som bordet Mavi Marmara handlet i selvforsvar i konfrontasjonen hvor ni tyrkiske aktivister ble drept. Turkel-kommisjonen ber den israelske regjeringen prøve å finne måter som fokuserer straffetiltak mot Hamas-regimet, og mest mulig unngår å skade sivilbefolkningen på Gazastripen. Kommisjonen opplyser at tyrkiske aktivister, inkludert IHH-leder Bulent Yildrim, ble invitert til å gi sine vitnesbyrd under granskningen, men det kom aldrid noen svar. De to utenlandske observatørene i kommisjonen, brigader Ken Watkin fra Canada og Lord David Trimble fra Nord-Irland, har begge undertegnet rapportens konklusjoner. Søndag 23. jan. 2011 Conrad Myrland

Blair: - Vi må konfrontere Iran

Kvartettens utsending til Midtøsten, Tony Blair, oppfordret fredag Vesten til å forbederede seg på militær konfrontasjon med Iran. Slik kan man takle ”den kommende og truende utfordringen fra Teheran”. - Iran er nødt å konfronteres og bli forandret. Iran er en truende utfordring. De er negative og destabiliserende. Og de støtter terrorister, hevdet den tidligere britiske statsministeren. - Jeg sier dette til dere med all den innlevelsen som jeg har mulighet til å klare: På et eller annet tidspunkt må Vesten bevege seg ut av det jeg mener er en forvrengt politikk eller en unnskyldning om at det er vi som forårsaker hva iranerne gjør, eller hva andre ekstremister gjør. Vi må få hodene våre opp fra sanden. De er fundamentalt uenige i vår måte å leve på og vil fortsette hvis de ikke møtes med fasthet og - om nødvendig - makt, slo Blair fast. Lørdag 22. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Malka og Hannah fra Jemen kan se for første gang etter en øyeoperasjon på sykehuset i Haifa. Bildet ble tatt 1. oktober 1949, kort tid etter at barna kom som flyktninger til Israel. (Arkivfoto: Teddy Brauner, GPO)

Jødenes flukt fra Jemen Da Israel ble opprettet i land hvis de måtte vente på å 1948, var det jøder i de fleste komme til Israel. Dette mente han var så viktig at det måtte gå arabiske land. (I Saudi-Arabia foran alt, også faren for at økonomien skulle bryte sammen. har jøder ikke hatt lov til å bo siden Muhammeds tid.) Dårlig forberedt Etter1947 har nesten alle jøder De ulike meningene i ledelsen i Israel førte til at det ble forvirforlatt den arabiske verden. ring også lenger nede i rekkene. Det har flyktet flere jøder fra Jødene i Jemen, som stod klar arabiske land enn arabere fra til å forlate Jemen i store flokker, fikk ikke klarsignal. Israel. I mai 1949 inngikk jødiske Av Odd Myrland I tre land flyktet de fleste jødene over nokså kort tid: Libya, Jemen og Irak. Her skal vi se litt på jødenes flukt fra Jemen, som ligger sør for Saudi-Arabia på Den arabiske halvøya.

Bringe alle?

Da Israel var gjenopprettet i mai 1948, var landet helt nedkjørt økonomisk. Mange i Israel, også i regjeringen, mente at jødene fra arabiske land måtte få komme inn i Israel gjennom lang tid, altså at få skulle få komme om gangen. Dessuten kom mange av jødene fra arabiske land fra økonomier som lå langt tilbake for den israelske, og de hadde liten eller ingen utdanning som passet i israelsk økonomi. Men Israels første statsminister, David Ben-Gurion, så det annerledes. Han mente at Israel måtte ta imot alle som ville komme, så raskt som mulig. Israel trengte flere innbyggere, og han var redd for at noen ville reise til andre

organisasjoner en avtale med herskeren i Jemen, Imam Ahmad. Alle jøder skulle få lov til å dra. Men det var sterke begrensninger på hvor mye eiendom de fikk ta med seg. De måtte gå gjennom ørkenen til fots. Tross denne avtalen holdt lederne i Israel igjen og ventet med å gi jødene i Jemen klarsignal. I denne uklare situasjonen kom Yosef Zadok inn på scenen. Han var selv en jøde fra Jemen, fra hovedstaden Sana’a. Han var kommet til det daværende Palestina i 1929, og var nå representant for Jewish Agency. Han sendte et brev hvor han oppmuntret jødene i Jemen til å gjøre alvor av sine planer og begi seg i vei.

Flukten

Fra juli 1949 av begynte den storstilte utvandringen. Ca. 45.000 av de ca. 50.000 jødene som var i Nord-Jemen forlot etter hvert landet. (I tillegg dro ca. 13.000 fra Sør-Jemen.) Jødene gikk til fots gjennom ørkenen til Aden (senere kalt Sør-Jemen), som var

under britisk kontroll. Derfra dro jødene til slutt med fly til Israel i det som ble kalt ”Operasjon flygende teppe” og ”På ørnevinger”. Men før de kom så langt, gjennomgikk mange av disse jødene store lidelser. Det stod ingen flyktningeleir klar til dem. Den jødiske organisasjonen (Joint Distribution Committee) hadde ikke ventet at så mange skulle komme på en gang, og de hadde forståelse for synspunktet med å la innvandringen til Israel gå over tid. I september hadde 13.000 jøder krysset grensen til Aden.

Stenge grensen

Da britene forstod hvor mange som kom, stengte de grensen, og den jødiske organisasjonen presset vel ikke så sterkt på som den burde for å holde den åpen. Resultatet var at 13.000 jøder til satt fast i det sørlige Jemen, i ørkenlandskap. De hadde gått en lang vei gjennom ørkenen, nå hadde de verken mat eller vann, de var utsatt for sykdommer, vær og vind og for utpressing av ørkenens folk. Mange døde. Ingen vet hvor mange. Men det fortelles om en familie på seks hvor fire døde. Det blir fortalt at mange så ut som skjeletter, utmattet og på grensen til døden. I andre kilder har vi sett at 98 % av jødene var syke da de kom fram. Yosef Zadok fikk skaffet en del mat til flyktningene. Noen ble hentet av britene og brakt mer døde enn levende til sykehus og til flyktningleirer som etter hvert ble opprettet.

Dårlig behandlet i Israel

Da jødene fra Jemen kom til Israel, ble de møtt på en måte som de opplevde som meget respektløs. De fleste jødene som var i Israel, hadde bakgrunn i Europa. De betraktet jødene fra Jemen som primitive, uvitende stakkarer (det var en vanlig oppfatning av mørkhudede i Norge også rundt 1950). Staten Israel var ny, og ikke alt fungerte like godt heller. Mange Jemen-jøder opplevde å bli frastjålet gull og smykker. (Mange jøder hadde vært sølvsmeder.) Mange opplevde at hårlokkene som de (og mange ortodokse ellers) har, ble skåret vekk av ”moderne”, europeiske jøder uten hensyn til hva lokkenes eier mente. Det ble og blir også påstått at flere jemenittiske babyer ble stjålet fra foreldrene og gitt til europeiske jøder som ønsket dem.

Lojale israelere

Til tross for alt det Jemen-jødene hadde og har å klage på, har praktisk talt ingen flyttet tilbake til Jemen. Gjennom det meste av tida siden flukten i 1949-50 har stadig flere av de få jødene som var igjen, kommet seg ut – til Israel eller USA. For et par år siden var det ca. 200 igjen. Hvor mange som er igjen nå, vet vi ikke. Men de er i ferd med å komme seg ut på grunn av en ny bølge forfølgelse. Deres leder fikk valget mellom å bli muslim eller å bli drept. Det er nok ikke lenge før jødenes historie i Jemen er definitivt slutt.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Jødisk flertall i Palestina? 2. februar 2010 hadde Moshe Arens en artikkel på haaretz. com (Ha’aretz). Der går han imot den påstanden mange framsetter, nemlig at Holocaust var grunnen til at Israel ble opprettet. Han skriver at det var motsatt.

til å opprette staten Israel, med støtte fra jøder i USA.

Enstatsløsning?

Av Odd Myrland Før 2. verdenskrig så mange jøder (i hvert fall på høyresida) for seg at det ville komme mange nok jøder til Israel til at jødene kunne slå seg ned i det som nå er Israel og Vestbredden, og kanskje også på den andre sida av Jordan-elva. Araberne som bodde der, kunne da være en vanlig minoritet med stemmerett. Jødene ville være i flertall likevel. Men etter 2. verdenskrig var 6 millioner potensielle israelere døde. Det var da klart at det ikke var nok jøder til en stat med jødisk flertall på begge sider av Jordan-elva, og heller ikke mange nok til en stat i hele området vest for Jordan-elva (Israel og Vestbredden).

Muftien

Den åndelige lederen for Palestina-araberne før og under 2. verdenskrig var muftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini. Han forstod hvordan dette forholdt seg. Derfor allierte han seg med Hitler og oppmuntret nazistene til å utrydde jødene. Også arabiske ledere i Egypt og Irak allierte seg med nazistene.

Dersom den store veksten i den ultraortodokse befolkningen i Israel vedvarer, er det mulig det jødiske flertallet i Israel ikke vil bli truet av en enstatsløsning. (Arkivfoto: GPO)

Etter 2. verdenskrig

Til tross for at det jødiske folket ble så sterkt svekket under 2. verdenskrig, hadde jødene i Palestina og restene av de jødiske samfunnene i Europa kraft nok

Så langt har vi bygget på Moshe Arens, som er tidligere utenriksminister og forsvarsminister for Likud. Resten bygger på et stort antall kilder. Det demografiske spøkelset henger fremdeles over Israel: Faren er til stede for at araberne skal komme i flertall i Israel selv uten at Vestbredden tilhører Israel. Det er ulike syn i Israel på dette. Det finnes faktisk fagfolk som mener at selv om Israel annekterer Vestbredden og gir araberne (palestinerne) der fulle borgerrettigheter, vil det jødiske flertallet holde – særlig hvis vi holder Gaza utenfor. Men de aller fleste israelerne ønsker egentlig en tostatsløsning: Med utgangspunkt i våpenhvilelinjen fra 1949 (med justeringer begge veier) skal jødene ha en stat i Israel, palestinerne en stat på Vestbredden, eventuelt sammen med Gaza. Problemet er å få det til på en måte som ikke fører til nye runder med terror og krig.

Israel arabisk?

I desember leste vi en artikkel av den israelske historikeren Benny Morris i Tablet Magazine. Hovedbudskapet i artikkelen er at knapt noen ledende palestiner ser for seg en løsning hvor det er en varig stat med jødisk flertall. Derfor forlanger de ”rett til å vende tilbake” for de arabiske

flyktningene fra 1948. Det vil i løpet av få år gjøre ”Israel” til en arabisk stat og jødene igjen til en diskriminert og forfulgt minoritet overalt i verden.

De ultra-ortodokse

Etter Morris’ artikkel var det mange leser-kommentarer. Leserne skriver under kallenavn, så vi kan ikke vite hvem de er og hvilken kompetanse de måtte ha. Men jeg synes at den første kommentaren var interessant. Forfatteren viser til at de ultraortodokse jødene – haredim – har meget store barneflokker. Leseren, som kaller seg sabril, skriver at dersom den eksplosive veksten i antallet haredim fortsetter, vil det føre til at den jødiske befolkningen begynner å øke meget sterkt om 20-30 år. Hvis og når det skjer, vil en enstatsløsning ikke lenger være noen trussel mot det jødiske flertallet i Israel. Uansett er det mange ”hvis” i dette. Men synspunktet er interessant. Ifølge en artikkel på Wikipedia var det for 18 år siden, i 1992, ca. 275.000 haredim i Israel. I 2010 er det 736.000. Det er lett å regne ut at hvis veksten fortsetter på samme måte de neste 18 år, vil antallet komme opp i ca. 2 millioner. Og etter 18 år til vil den, hvis altså den samme veksten fortsetter, være ca. 5 millioner. Ifølge en annen artikkel på Wikipedia er doblingstiden for den ultra-ortodokse befolkningen i Israel på 11,5 år.

- Jøder i minoritet mellom Jordan-elven og Middelhavet som ikke anerkjennes som jøder staten kan tjene som en nødhavn Mindre enn femti prosent av innenriksdepartementet, er for jøder i diasporaen. befolkningen ”mellom elven og av jødene rett under 50 prosent av havet” er jøder, hevder israelsk befolkningen, sier DellaPergolla Stigende palestinsk til Jerusalem Post. folketall forsker. Men tallene hans er I 2008 var det palestinske folomstridte. Argument for deling ketallet på Vestbredden 3,76 Av Kenneth O. Bakken For første gang på flere tiår er jødene i mindretall mellom Jordan-elven og Middelhavet (medregnet Vestbredden og Gaza-stripen), ifølge Sergio DellaPergolla, demografiekspert og professor ved Hebrew University i Jerusalem. - Folk som undres over når jødene blir i mindretall, skal vite at det har allerede skjedd. Dersom man kombinerer den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza-stripen, inkluderer fremmedarbeidere og ikke-jødiske flyktninger (antall av dem har økt kraftig de siste årene), israelere som har gjennomført aliyah, men

Den demografiske situasjonen var en hovedårask til at daværende statsminister Ariel Sharon valgte å trekke Israel ut av Gazastripen i 2005. Det var også noe av grunnen for at sikkerhetsbarrieren ble reist langs Vestbredden. Dersom araberne på Gazastripen og Vestbredden skulle bli gitt borgerrettigheter i Israel, for eksempel ved en israelsk anneksjon, ville jødene komme i mindretall i sin egen stat. Derfor støtter et flertall av jødene i Israel en løsning med to stater for to folk, dersom bare den palestinske staten ikke kan bli noen militær trussel mot Israel. Det er avgjørende for jødene å bevare et klart flertall i sin egen stat, og at

millioner. På Gaza-stripen og i Øst-Jerusalem hadde folketallet steget 30 prosent på et tiår, til 2,89 millioner. I Israel derimot er det 5.569.200 jøder, som utgjør 75,5 prosent av befolkningen. I tillegg vokser den arabiske befolkningen raskere, på grunn av en høyere fødselsrate enn hos jødene.

13 millioner jøder

DellaPergolla har laget en rapport som anslår at det finnes 13.428.300 jøder i verden. Mer enn 80 prosent av disse bor i Israel og USA, 5.703.700 i Israel og 5.275.000 i USA. Her har han ikke brukt jødedommens definisjon for hvem som er en jøde, men sosial kategorisering.

- Jeg brukte sosiale definisjoner for å bestemme kjernen av befolkningen: Dem som identifiserer seg som jøder og som har jødiske foreldre, som igjen ikke har noen annen religion, sier DellaPergolla. Ved å bruke en ennå bredere etnisk definisjon, mener DellaPergolla det kan være så mange som 14 millioner jøder utenfor Israel som vil kunne gjennomføre aliyah.

Omstridte tall

Enkelte kritikere er uenige med forskeren i at jødene er i mindretall ”mellom elven og sjøen”. De hevder at antallet palestinere som lever på Vestbredden er sterkt overdrevet, på grunn av at hundretusenvis telles dobbelt opp i Øst-Jerusalem, både i den israelske og den palestinske folketellingen. Mange palestinere bor også utenlands, men har lokale identifikasjonskort.

Sonya Peres er død, 87 år gammel

Sonya Peres, konen til Israels president Shimon Peres, døde torsdag. Det er antatt at dødsårsaken var hjertestans. Peres ble født i Polen i 1923, og kom til Israel med sin familie i 1927. Under andre verdenskrig vervet hun seg som sykepleier i den britiske hæren, og tjenestegjorde senere som sjåfør for de allierte styrkene i Europa. I 1945 giftet Sonya seg med Shimon. De har tre barn sammen, Tzvia, Yonatan og Nehemia. Etter at Peres ble president i 2007, har ekteparet Peres bodd adskilt. Sonya ville ikke flytte sammen med sin mann til presidentboligen i Jerusalem, og ble boende i deres gamle hjem i nordre del av Tel Aviv. Gjennom hele mannens karriere holdt hun en svært lav profil. - Hun var og er mitt livs kjærlighet, sa Shimon Peres i et intervju med Yedioth Aharonoth sommeren 2010. - Sonya var en veldig spesiell person. Hun var et symbol på sømmelighet, enkelhet og humanisme, sier forsvarsminister Ehud Barak i en uttalelse. - Vår kjære Sonya var en fantastisk kone, mor og bestemor. Hun legemliggjorde kjærlighet, ynde og en høyverdig ånd, sier professor Rafi Valden, som er svigersønn av presidentparet. Torsdag 20. jan. 2011 Conrad Myrland

- Utviklet Stuxnet sammen

Israel og USA skal ha samarbeidet om dataormen Stuxnet, som de siste måndene har rammet sentrifugene i de iranske atomreaktorene, skriver New York Times. Sabotasjeaksjonen skal ha satt iranernes arbeid tilbake mange år. Ifølge den amerikanske avisens rapporter skal Israel ha testet viruset Stuxnet i over to år ved atomreaktoren Dimona i Negev-ørkenen. Her har Israel sentrifuger som er omtrent identiske med dem som iranerne bruker. - For å teste ormen var man nødt å bruke maskinene. Grunnen til at ormen har vært effektiv er at israelerne prøvde det ut, sier en amerikansk atomekspert. Søndag 16. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

IDF: - Kvinne fra Bil’in døde av dårlig medisinsk behanding

I slutten av desember ble Israel fordømt etter at palestinske kilder anklaget IDF for å ha drept Abu Rahmah (36) fra landsbyen Bil’in på Vestbredden med tåregass. Kvinnen deltok i demonstrasjon mot sikkerhetsbarrieren, hevdet palestinerne. PA-president Mahmoud Abbas hevdet det var snakk om ”en ny israelsk forbrytelse utført av okkupasjonshæren mot vår [palestinernes] hjelpeløse nasjon”. Helt fra første stund var det klart at det også var en annen versjon av saken. IDF satte derfor ned en granskningskomité. Onsdag leverte de sin rapport. Komitéen har funnet ut at Rahmah døde av dårlig medisinsk behandling på sykehuset i Ramallah. Hun ble fraktet til sykehus etter å ha inhalert tåregass. Legene i Ramallah trodde Rahmah var blitt dårlig av fosforgjødsel og nervegass, og fikk derfor feil medisin. Etterforskningen har også avdekket at Rahmah ikke deltok i selve demonstrasjonen i Bil’in, men var i nærheten av sitt eget hus. Torsdag 20. jan. 2011 Conrad Myrland

Ble oppfordret til å ”sabotere” mot Iran

USA ble oppfordret av tyske eksperter til å ”sabotere” Irans atomfasiliteter ”i hemmelighet”, heller enn å angripe militært, ifølge et dokument sendt fra deres ambassade i Berlin. Det klassifiserte notatet ble skrevet av ambassadør Philip Murphy i januar for ett år siden, og er offentliggjort av Wikileaks. Ifølge Murphy anbefalte Tysklands Institutt for sikkerhet og internasjonale saker tiltak som ”uforklarlige eksplosjoner, uhell, datahacking og så videre”. Dette mente tyskerne ville være mer effektivt enn et militært angrep, med mye mindre katastrofal virkning. Dokumentet blir offentliggjort kort tid etter New York Times avslørte at Israel har testet dataormen Stuxnet i systemet til sin atomreaktor Dimona. Onsdag 19. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Bak kulissene på statsministerkontoret Boken The Prime Ministers gir et veldig godt innblikk i statsministerperiodene til Levi Eshkol, Golda Meir, Yitzhak Rabin og Menachem Begin.

To døgn senere var Tempelplassen på israelske hender.

Skuffet Golda

Det er interessant å se hvordan Avner, som selv er en religiøs jøde, beskriver Golda Meirs helhjertede tro på sosialismen, hennes forventning til internasjonal solidaritet og brorskap mellom sosialistiske land, og hennes skuffelse og bitterhet over sosialistiske land som ikke ga Israel noen bedre behandling enn den Israel fikk fra ikke-sosialistiske land. Avner hørte henne si: ”Jeg ser rundt meg i FN, og jeg tenker med meg selv at vi ikke har noen familie her. Israel er helt alene her, langt fra populær og helt misforstått. Alt vi har å falle tilbake på er vår egen zionistiske tro. Men hvorfor skal det være slik? Hvorfor? Hvorfor?” Meir gjorde ikke noe forsøk på å besvare sitt eget spørsmål.

Av Conrad Myrland - Jeg kunne ikke legge den ned, skrev Bret Stehpens, tidligere sjefsredaktør i Jerusalem Post, i sin omtale av boken i The Wall Street Journal. Det er i utgangspunktet vanskelig å tro, når det er snakk om en murstein på over 700 sider, men mer forståelig når man først er i gang. Yehuda Avner har forfattet en bok som holder den historieinteresserte fanget fra perm til perm. Han klarer det først og fremst med de gode, intime anekdotene som forklarer hvordan Israels toppledere tenkte og handlet som de gjorde. Her er det få sider som lukter tørre arkivdokumenter, men mange spennende lekkasjer fra en mann som var der det skjedde. Avner ble født i Manchester i England i 1928. Han kom til det britiske mandatområdet Palestina helt i slutten av tenårene, kort tid før Israel ble opprettet i 1948. Første del av boken er hans personlige historie - hans zionistiske oppvåkning, etableringen i Israel, uavhengighetskrigen og kibbutzliv i Galilea.

Tanken om Gamlebyen

Deretter rettes fokuset først og fremst mot de fire statsministrene Avner tjente som diplomat, taleskriver og rådgiver. Han ble ansatt i utenriksdepartementet i 1959, og kom til statsministerens kontor i 1963 - under regjeringsperioden til Levi Eshkol. Avner beskriver sin første sjef som ”en ytterst likelig mann som var tilgjengelig og omgjengelig” og ”fri fra personlig forfengelighet”.

Patriarken Begin

The Prime Ministers av Yehuda Avner. Forlag: The Toby Press. Utgivelsesår: 2010. Antall sider: 731 Klimakset for Eshkols statsministerperiode ble seksdagers krigen. 6. juni 1967, dagen etter at Egypts luftstyrker var satt ut av spill, orienterte Eshkol sine regjeringsmedlemmer hvilke meldinger han hadde sendt til Amman. ”Jeg har gitt beskjed til kong Hussein gjennom FN og amerikanerne at dersom Jordan holder seg ute av krigen, vil vi ikke røre dem,” sa Eshkol. Kort tid senere, under det samme møtet, kom meldingen om intensivert jor-

dansk bombardement av VestJerusalem. ”Hussen ønsker krig!” konkluderte Eshkol. Det var da Menachem Begin (Herut) og Yigal Allon (Ap) stakk hodene sammen. - Hva tenker dere to på, sa Eshkol etter en stund. - Jerusalem, svarte Allon. Begin og jeg ønsker Gamlebyen i Jerusalem. - Dass iss a’gadank, svarte Eshkol på jiddisk. Det er en interessant tanke.

Avner gjør seg ferdig med Meir og Yitzhak Rabin i løpet av drøyt hundre sider, og vier hele siste halvdel av boken til statsministerperioden til Menachem Begin. ”Den siste patriark” er overskriften. Avners beundring for Begin skinner tydelig gjennom fra begynnelse til slutt. The Prime Ministers er først og fremst en bok om Begin, en dypt religiøs og folkelig zionist som Avner kunne identifisere seg med mye mer enn forgjerne fra Arbeiderpartiet. Begins liv blir beskrevet fra begynnelse til slutt, med en klart sympatisk penn som en objektiv historiker neppe kunne tillatt seg, men med en detaljrikdom som bare en nær venn og medarbeider kan gi. Boken er utgitt på engelsk, og kan bestilles fra internasjonale nettbokhandlere.

- Israelerne må glede seg over det som er Journalist Hanoch Daum, som tilhører den moderate høyresiden i Israel, minner sine landsmenn på at 2010 har vært et svært godt år for landet. Av Kenneth O. Bakken Israelere flest er som mange av oss nordmenn. Det er vanskelig å tenke over hvor godt man egent-

lig har det, oppi all den generelle hverdagsklagingen over politikere og regjeringens politikk.

- Gleder oss ikke

- Vi gleder oss ikke over det som går bra, skriver Hanoch Daum i Yedioth Aharonoth 7. januar. Det kjenner vi oss kanskje igjen i alle og enhver. Mens vi klager over høye skatter, formueskatt, bombepengeavgift og andre ting, glemmer vi å være takknemlige

for det vi allerede har fått. Og selv om israelerne har langt verre ting å klage over enn bompengeavgift, med alle farene som truer dem, har 2010 vært et godt år for Israel.

To sider av samme sak

Daum mener det blant annet er dem som former folkemeningen som har skapt denne misnøyen i Israel. Dem som heller mot venstresiden politisk.

- De tror at dersom en fredsprosess pågår, så er det håp. Men om vi ikke har noen fredsprosess, kaster vi bort tid på ingenting mens vi står på kanten av avgrunnen. Men denne tankegangen er tåpelig, mener han. På samme måte oppfatter han at det er på motsatt side av meningsskalaen. De mest ekstreme bosetterne tror tilsynelatende at dersom det ikke bygges i bosetningene, så finnes det ingenting å være lykke-

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

- Russland anerkjente palestinsk stat i 1988

Yitzhak Rabin ble mer og mer skeptisk til Yasser Arafat på slutten av sitt liv. ”Like før sin død vurderte han en u-sving,” sier Rabins datter. Her er flere av Rabins etterlatte på en minneseremoni i 2009. (Foto: Amos ben Gershom, GPO)

Yitzhak Rabin avviste tostatsløsning Ville det blitt et annet resultat av Oslo-prosessen dersom Yitzhak Rabin ikke hadde blitt myrdet i november 1995? Av Conrad Myrland Spørsmålet har skapt debatt i Israel de siste 15 årene, og spesielt siden grupper som AlAqsa Martyrbrigader, Hamas og Islamsk Jihad, med støtte fra Yasser Arafat, lot prosessen kveles i blod fra september 2000. Den israelske venstresiden, og de norske hjelperne i prosessen, har ofte uttrykt at alt kunne vært annerledes dersom Rabin hadde fått leve, og den israelske høyresiden, med Benjamin Netanyahu og Likud i spissen, ikke hadde kommet til makten ved valget i 1996. Andre hevder Rabins tålmodighet med Arafat var på bristepunktet de siste månedene av hans liv. Dette er nylig blitt bekreftet av Rabins datter, som sier faren vurderte å stanse Osloavtalene på grunn av terroren. Hamas gjennomførte en serie dødbringende selvmordsan-

grep i israelske byer på midten av 1990-tallet. ”Like før sin død vurderte han en u-sving,” sier Rabins datter. ”Arafat holdt ikke sitt løfte,” legger hun til.

Rabins siste tale

5. oktober 1995 holdt Yitzhak Rabin sin siste store politiske tale i Knesset, nøyaktig én måned før han ble skutt og drept av en høyreekstrem aktivist. I talen skisserte Rabin hva han så på som en ”permanent løsning” i konflikten med palestinerne. Han holdt talen for å få Knesset til å godkjenne Oslo II-avtalene. Løsningen som Rabin så for seg, var langt fra noe palestinske ledere har vist den minste vilje til å akseptere - verken i 1995, 2000 eller 2010. Rabin snakket ikke om en palestinsk stat. - De palestinske myndighetene skal være ”en enhet som er noe mindre enn en stat”, sa Rabin. Femten år senere snakker Rabins daværende politiske motstander, Likud-leder Benjamin Netanyahu, om en demilitarisert palestinsk stat.

Rabin avviste en full tilbaketrekning fra Vestbredden og Gaza-stripen. - Grensene til staten Israel vil i den permanente løsningen gå utenfor linjene som eksisterte før Seksdagerskrigen. Vi vil ikke vende tilbake til 4. juni 1967-linjene, sa Rabin. Ti år senere hadde Israel, med Ariel Sharon som statsminister, trukket seg helt tilbake til 4. juni 1967-linjene rundt Gaza-stripen. Rabin ville sikre et forent Jerusalem som hovedstad under israelsk suverenitet, han ville ha Jordan-dalen som Israels sikkerhetsgrense i øst, annektere store bosetninger og etablere nye bosetninger over ”den grønne linje”. Ap-lederen lovte, i den midlertidige fasen som Oslo-avtalene skulle gjelde, å ”ikke fjerne en eneste bosetning” og ”ikke hindre bygging for naturlig vekst”.

Israel har vært på glid

Martin Sherman, som er statsviter ved Tel Aviv universitet, gjengav disse sitatene fra Rabin i en artikkel i Yedioth Aharonoth 28. oktober 2010.

- Dersom noen i dag gav uttrykk for det samme som Rabin gjorde på slutten av sitt liv, ville han ikke bli æret som Rabins etterfølger, men fordømt for å forlate Rabins arv og avvist som en ekstremist uten realisme, mener Sherman. De siste 15 årene har skiftende israelske regjeringer gjort kompromisser eller gått tilbake på hvert eneste punkt som fredsprisvinner Rabin nevnte i oktober 1995. Til tross for dette er kravene og presset fremdeles rettet mot Israel, til stadig nye innrømmelser. - Denne situasjonen avslører det katastrofale nederlag for Israels diplomati og er en skarp tiltale mot de som er ansvarlige for det, mener Sherman. Han avslutter med historien om frosken som blir værende i gryta til tross for at vanntemperaturen gradvis øker mot kokepunktet. Når Israel stadig har gitt etter gjennom de siste 15 årene, hvor langt kan man da være fra kokepunktet? spør statsviteren.

bra, det er god økonomi og lite terror lig for lenger. Livet stanser opp for dem. De to partene, på hver side av skalaen, er to sider av samme sak. To sider som begge uttrykker mangel på proporsjoner, mener Daum. - Hva er det som er virkelig viktig for israelere? Byggingen av nye hjem i en fjern bosetning? Flere forgjeves samtaler med PA-president Mahmoud Abbas? Mener dere at i fraværet av nye bosetninger - eller i fraværet av

illusjonen om fredssamtaler - har vi ingen grunn til å våkne opp om morgenen? undrer han.

Sikkerhet og trygghet

Daum peker på to ting han mener er svært viktig for israelere flest når det er parlamentsvalg i landet: Sikkerhet og økonomisk trygghet. Og sett ut i fra disse to faktorene har Israel hatt et svært godt år. Han nevner to eksempler:

Landets arbeidsledighet er på 6,7 prosent. Det er en av de laveste i hele Vesten. Kun ni personer ble drept i terrorangrep i løpet av det siste året (selv om Daum understreker at dette selvfølgelig ikke er noen trøst for de etterlatte). Sammenliknet med til sammen 1178 drepte de ni andre årene av det siste tiåret, er dette lave tall. Store gassfunn utenfor kysten av Israel må være en annen kilde

til glede for israelerne. På sikt vil dette kunne bidra betydelig til nasjonaløkonomien. - Israel må komme seg ut av den diplomatiske besettelsen og forstå at det ikke finnes en partner å samtale med. Og vi må forstå at bygging [på Vestbredden] ikke er det eneste som teller. Da vil vi kunne glede oss over de mange tingene som har skjedd her den siste tiden, forklarer Daum.

Russlands president Dimitri Medvedev sa tirsdag at Moskva anerkjente en palestinsk stat i 1988, og at denne politikken ikke har blitt endret. Uttalelsen kom under en felles pressekonferanse i Jeriko, sammen med PA-president Mahmoud Abbas. - Vi husker at Russland var en av de første statene til å anerkjenne den palestinske staten i 1988 […] Russland tok sitt valg for lenge siden. […] Vi støttet og vil fortsatt støtte den uangripelige retten det palestinske folk har til en uavhengig stat med hovedstad i Øst-Jerusalem, sa presidenten. - Alle, både palestinerne og israelerne, vil tjene på å opprette en palestinsk stat. Regionen vil tjene på det, alle nasjonene i Midtøsten vil tjene på det. Dette er målet vi bør strekke oss etter, fortsatte Medvedev. Onsdag 19. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- Iran har hatt dialog med 30 land for å lage atomvåpen

Iran har hatt kontakt med mer enn 30 land for å få tak i teknologi, utstyr og råvarer til å bygge en atombombe, melder Aftenposten søndag. De bygger sin artikkel på hundrevis av klassifiserte amerikanske dokumenter, offentliggjort av Wikileaks. Avisen har fått tilgang til alle de 250.000 brevene og notatene Wikileaks har sikret seg og slipper gradvis mer materiale til offentligheten. Mer enn 350 iranske selskaper skal ha vært involvert i jakten på atom- og våpenteknologi mellom 2006 og 2010. Det har skjedd på tross av at landet har hevdet at deres hensikter med atomprogrammet er fredelige, som å skaffe sine innbyggere sårt trengt strøm. Mandag 17. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Kjøp te fra Israel! torget.miff.no

MIDTØSTEN I FOKUS 1-2011

- Måtte vårt blod gå til spille

Hamas TV gav nylig innsyn i den utdanningen barna får på den islamske Riyad Al-Aqsa-skolen i Sur Baher-området i Øst-Jerusalem. Barna ble lært til å synge ”Måtte mitt blod gå til spille” for den palestinske sak, viser et opptak fra 10. desember 2010. ”Så sterk Al Aqsas hær er Jeg er en soldat som forsvarer mitt beskyttede område Så herlig Al-Aqsas land er Jeg vil oppgi mitt liv for dets skyld,” synger barna. For to år siden viste også PA bilder fra barn i PAs egne skoler, som sang til ære for martyrdøden. ”Jeg har latt mitt land drikke mitt blod Jeg elsker martyrdommens vei,” sang barna. Onsdag 12. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

- PA lar aldri en mulighet gå forbi

- Jeg hater klisjeer. Jeg prøver å unngå dem så mye som mulig. Men denne klisjeen må jeg bruke, fordi det er så viktig å si det: Palestinerne lar aldri en mulighet gå forbi til å la en mulighet gå forbi, sa statsminister Benjamin Netanyahu under sin årlige konferanse med utenlandsk presse. Han hevdet det nå begynner å bli klart hvem som ”seriøst ønsker fred i regionen”. Netanyahu understreket at Israel har tatt en rekke steg for å få fart på forhandlingene med palestinerne igjen. Blant annet tilbød regjeringen USA å stanse byggingen i bosetningene 90 dager til, men amerikanerne ønsket å føre fredsprosessen videre på andre måter. - Det som forhindrer nye fredsforhandlinger, er at palestinerne gjør alt i sin makt for å unngå dem. Det er den enkle sannheten, sa Netanyahu. Da statsministeren ble spurt om rakettene som stadig hyppigere regner ned over israelsk territorium, advarte han Hamas og andre terrorgrupper på Gaza-stripen. - De som skyter raketter og granater på Israel gjør en stor feil når de setter vår vilje til å forsvare vårt folk på prøve. Jeg tror de vil gjøre en fryktelig, fryktelig feil, sa Likud-lederen. Onsdag 12. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Iran beordret Hariri-drap Den amerikanske nettavisen Newsmax har intervjuet kilder med innsikt i etterforskningen av drapet på daværende statsminister i Libanon, Rafik Hariri, i 2005. Kildene hevder FNs menneskerettighetsdomstol vil sikte Irans øverste leder Ayatollah Khamenei for å ha beordret mordet. De vil legge fram beviser som knytter selve handlingen til Irans Quds-styrker og den libanesiske terrorbevegelsen Hizbollah. Ordren om å utføre drapet skal ha blitt gitt til daværende øverstkommanderende i Hizbollah, Imad Mughniyeh, av

Quds-sjef Qassem Suleymani. Deretter skal Mugniyeh og hans svoger Mustafa Badr al-Dine ha satt sammen teamet som utførte oppdraget. Også Syrias president Bashar Assad og hans svoger, Assef Shawkat, skal ha vært viktige brikker i saken. Hizbollah felte for få dager siden den libanesiske regjeringen, som protest mot lekkasjer fra den internasjonale etterforskningen de siste ukene. Den shia-muslimske gruppen, med tette bånd til ayatollah-regimet i Teheran, frykter at deres toppledere kan bli siktet i saken. Søndag 16. jan. 2011 Kenneth O. Bakken

Minnesmerke etter Rafik Hariri. (Foto: Str1ke, flickr.com)

- Zionisme er ikke en ideologi Hva ligger egentlig i uttrykket zionisme? Den israelske forfatteren A.B. Yehoshua prøvde å rydde opp i forvirringen i Ha’aretz 26. november.

- En offiser som forlenger sin militærtjeneste, eller en som bosetter seg i Negev, er ikke mer zionistisk enn en grønnsakshandler i Tel Aviv, men de har kanskje mer pionerånd og mer patriotisme, avhengig av hvilken mening man legger i begrepene, skriver Yehoshua. Han mener zionisme kommer til uttrykk i forskjellen mellom jøder i Israel og jøder i diasporaen. - Den overdrevne og overfladiske bruk av begrepet gjør den etiske debatten uklar mellom de jødene som har valgt å være ansvarlige, på godt og vondt, for hvert aspekt av sine liv innenfor et definert territorium og selvstyre, og de som lever blandet med andre nasjoner og praktiserer sin jødiske identitet delvis, gjennom studier, religiøse tekster og begrensede fellesaktiviteter, avslutter Yehoshua.

Av Conrad Myrland - Jeg vil prøve å formulere konseptet zionisme så objektivt og logisk som mulig, og bruke det med maksimal presisjon, skriver Yehoshua. Han håper det vil bedre den offentlige debatten i Israel, og bidra til å begrense den internasjonale demoniseringen av Israel som spesielt knytter seg til zionisme-begrepet. - La oss ikke bruke zionisme som en saus som vi heller over alle matretter, enten for å gjøre smaken bedre eller få den til å virke frastøtende, skriver Yehoshua.

Handler om stat for jøder

For det første er ikke zionisme en ideologi, mener Yehoshua. Det hebraiske leksikon definerer en ideologi som en konsolidert og systematisk kombinasjon av ideer, forståelser, prinsipper og forskrifter som uttrykker det unike verdensbilde til en sekt, parti eller sosial klasse. Zionisme er en felles plattform for forskjellige og motstridende sosiale og politiske ideologier, og kan derfor ikke sees på som en uavhengig ideologi, påpeker den venstreorienterte forfatteren. Zionismens håp og løfte var etableringen av en stat for jøder. Dets mål var å skape et politisk rammeverk - ikke styre hva som skulle skje i staten og hva dens karakter skulle være, hvilken politisk styring den skulle ha og hvor grensene skulle gå, hvilke sosiale verdier som skulle gjelde eller hvordan nasjonale minoriteter skulle behandles. Jødene som kom til Israel fra hele verden

Andre syn Professor Abraham Yehoshua (født 1936) er en av Israels mest berømte forfattere. (Tegning: Yuma, Wikipedia) hadde svært ulike oppfatninger i disse andre spørsmålene. Yehoshua mener dette ikke gjorde dem mer eller mindre zionistiske. - Etter at den jødiske staten, staten Israel, faktisk ble etablert, har zionismens innhold bare kommet til uttrykk gjennom prinsippet i Lov om tilbakevending, hevder Yehoshua. Loven gjør det mulig for alle jøder i verden å flytte til Israel og få statsborgerskap i landet. Israel var ikke bare for de 600.000 jøder som levde i det britiske mandatområdet i 1947, men skulle fungere som en nødhavn for alle jøder som ønsket det. Mange av Israels kritikere hevder loven om tilbakevending er rasistisk. En slik lov vil ikke være rasistisk dersom den blir

innført av en framtidig palestinsk stat, tilsvarende lover i andre land blir ikke fordømt som rasistiske - og den er ikke rasistisk i Israel heller, svarer Yehoshua.

Misbruk av begrep

Med unntak av ekstreme sekter blant de ultraortodokse og radikale smågrupper blant jødene i diasporaen, er det svært få jøder som er anti-zionister. Men zionisme-begrepet blir ofte misbrukt i den politiske debatten i Israel og blant jøder, mener forfatteren. Strid om politiske spørsmål som, ifølge Yehoshua, ikke har noe med zionisme å gjøre, blir ofte en strid om hvem som er mest zionistiske, og hvem som kanskje ikke er det i det hele tatt.

Noen jøder i diasporaen, også blant nettbrukerne som har kommentert artikkelen i Ha’aretz, reagerer på at Yehoshua antyder at deres jødiske liv i diasporaen ikke er fullverdig. De aller fleste jøder i Israel ligger til høyre for Yehoshua i politisk oppfatning. Nær sagt alle vil støtte ham i at zionisme handler om en stat med et klart jødisk flertall og en klar jødisk identitet. De fleste vil nok også vektlegge det geografiske elementet som ligger latent i uttrykket ”zionisme”, nemlig at staten er knyttet til Zion (Jerusalem) og tidligere jødiske statsdannelser i dette området. En del vil avvise Yehoshuas definisjon, og hevde at jøder som bosetter seg i utkantområder, enten det er Negev og Galilea, eller også Vestbredden, praktiserer en zionisme som er mer høyverdig enn zionismen til grønnsakshandleren i Tel Aviv.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

1-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Nytt gigantfunn av gass Det største gassfunnet i verden det siste tiåret ble gjort utenfor Israels kyst helt i slutten av desember.

gass, legger president og medkonsernsjef David L. Stover til. Leviathan-feltet har trolig en verdi på mer enn 561 milliarder kroner og er det største gassfunnet i verden det siste tiåret, skriver den israelske avisen Ha’aretz.

Av Kenneth O. Bakken Det amerikanske energiselskapet Noble Energy Inc. har de siste årene drevet prøveboring i Israels økonomiske sone i Middelhavet. I slutten av desember meldte de om et funn på nesten 4,9 milliarder kubikkmeter, omkring 47 kilometer fra Tamar-feltet, hvor utvinning allerede er planlagt til år 2014.

- Israel kan eksportere

På sine hjemmesider skriver Noble Energy at kvaliteten på forekomstene er ”svært god”. De presiserer at det trenges mer undersøkelse for helt å kunne fastslå den totale mengden gass som nå er oppdaget. - Leviathan er det siste store funnet for Noble Energy og er uten

Krav fra Libanon

Dette kartet indikerer de to siste store funnområdene for naturgass utenfor kysten av Israel. tvil det største funnet i vår historie. De siste to årene har vi og våre partnere funnet tre betydelige gassfelt i Leviathan-bassenget. De totale funnene utgjør rundt 7,6 milliarder kubikkmeter, forklarer styreformann og konsernsjef Charles D. Davidson. - Dette funnet har potensiale til å gjøre Israel til en eksportnasjon av

Libanesiske myndigheter har svart på de israelske funnene med å hevde at gassreservene ligger i deres økonomiske sone. Tirsdag 4. januar sendte Libanons utenriksminister Ali Shami et brev til FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Der ba han FN om å hindre at Israel forsyner seg av libanesiske olje- og gassforekomster. Lederen for petroleums- og gassutvinningen i det israelske infrastrukturdepartementet, Ya’akov Mimran, sier de libanesiske påstandene er ”meningsløse”. Alle feltene - Leviathan, Tamar og Dalit - befinner seg godt innenfor Israels økonomiske sone, sier han.

Gantz i stedet for Galant

Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak har avslyst utnevningen av Yoav Galant som ny forsvarssjef i Israel, etter at han av riksadvokaten ble funnet skyldig i å ha overtatt og bygget på statseid jord uten nødvendige godkjennelser. Barak og Netanyahu har i stedet valgt å utpeke Benny Gantz til Gabi Ashkenazis avløser. Gantz begynte sin militære karriere i 1977. Hans høyeste tjenestestilling har tidligere vært viseforsvarssjef. Nå vender han tilbake til IDF etter permisjon. Gantz kandidatur vil nå bli rutinemessig etterforsket av Turkel-komiteen, som overvåker ansettelsesprosessene til de viktigste offentlige vervene i Israel.

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Badetøy med tilbehør spør etter

Prøveboringsriggen som er brukt på Tamar-feltet. (Foto: Gil Eilam, flickr.com)

Gasskatt etter norsk modell Michael Melchior er svært fornøyd. Han har fått israelske politikere med på å velge den norske modellen for beskatning av olje- og gassnæringen. Av Odd Myrland I de engelske kveldsnyhetene på IBA (Israels NRK) den 19. januar 2010 var en av sakene anbefalingene fra Sheshinsky-komiteen amgående beskatning av gassen som er funnet under Middelhavet utenfor Israel. Hovedinnslaget i IBA var et intervju med rabbiner Michael Melchior, som i en årrekke var sjefsrabbiner i Norge. (Nå er hans sønn Joav Melchior rabbiner i Oslo.) Etter at Melchior falt ut av Knesset ved siste valg, er han nå leder for Israel Civic Action Forum. Intervjuerne siterte de utenlandske selskapene som skal utvinne gassen. De sier at det er ikke så høy skatt (50-80 %) i noe annet land. De foreslåtte israelske reglene er å dolke oljeselskapene i ryggen etter at selskapene har brukt mye penger på å

investere i Israel. Det vil føre til at selskapene trekker seg ut, og så blir det mindre penger til den israelske staten. Melchior svarte at akkurat det samme sier oljeselskapene i alle land. 28 land har økt vesentlig beskatningen av utvinning av olje og gass de siste tre og et halvt år. Melchior garanterte at selskapene ikke vil dra noe sted. Beskatningen i Israel ligger an til å bli 12-14 prosent lavere enn gjennomsnittet ellers i verden. Og skulle ett selskap trekke seg, er det en lang kø av andre som vil erstatte det. Selskapene vil få mer enn en rimelig fortjeneste ut av dette. Den vil bli tiervis eller forhåpentligvis hundrevis av milliarder dollar. Gassen vil kunne føre til de største sosiale endringene i det israelske samfunnet siden staten ble til i 1948. Det er mange formål som alle har vært enige om er gode og burde få mye mer penger, for eksempel utdanning, sosiale reformer, miljø og infrastruktur. Det er snakk om hundrevis av milliarder dollar. Intervjuerne tok opp det norske oljefondet, og bad ham forklare det.

Melchior sa at han fulgte med den norske oljeutvinningen som overrabbiner i Norge. Den norske måten å gjøre det på har forandret Norge fra å være et av Europas fattigste land til det landet som har høyest levestandard i verden. Melchior forklarte at dersom Israel bruker for mye av pengene innenlands, vil det øke inflasjonen, ramme resten av næringslivet og ingenting godt vil komme ut av det. Israel bør derfor gjøre som Norge, og finne en balanse mellom hva som brukes innenlands og hva som blir investert i utlandet. Israels nasjonalbank skal, etter forslagene, styre det israelske oljefondet, akkurat som Norges Bank styrer det norske. Melchiors forum var de første i Israel som foreslo å bruke den norske modellen. Og nå har han fått med seg israelske poltikere fra statsministeren og ned. Også en representant fra det største opposisjonspartiet, Kadima, gav støtte til forslaget fra Sheshinsky-komiteen, som ligger i denne gaten. Melchior gav uttrykk for stor tilfredshet med situasjonen på dette området.

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 (tirs, ons. og tors. kl. 11-14) E-mail: kkl@jnf.no Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

Populære nyheter

8 pakker assorterte teer fra Israel 299,Ahava Hånd- og fotpakke 345,Antirynkekrem Sea of Spa 50 ml 150,Attentatet mot Hitler DVD 99,Bamse med Israel-flagg på brystet 99,Bibelhistorier som tegneseriefilm 49,Hitlers norske hjelpere 348,Israel av Per Håkonsen 248,Israel, reiseguide fra Lonely Planet 239,Jeg og du av Martin Buber 258,Min. Care Body lotion og dusjsåpe 310,Nomade av Ayaan Hirsi Ali 349,Papaya body lotion 250 ml 150,PsoHerba mot psoriasis 70 ml 290,Talk More: Hebraisk-kurs til PC 349,-

Bestselgerne

After Shave fra Intensive Spa 100 ml Exodus DVD - en filmklassiker basert på boken til Leon Uris Israel-Norge pins, vakkert jakkemerke i høy kvalitet Masada DVDx3 - miniserie om den dramatiske historien Mediekampen om Israel av Odd Sverre Hove Simon Wiesenthal Collection - 8 DVDer med hist. dokumentarer Sønn av Hamas av Mosab Hassan Yousef Veien til Betlehem DVD - juleevangeliet

129,129,70,198,49,198,298,99,-

Temareiser til Israel • 3/2 - 13/2 Rundreise. Svein Tegle Håland • 18/2 - 26/2 Besteforeldretur og barnebarn. "Med Jesus i Galilea." Ruth S. Andreassen og Ragnhild Koren. • 19/2 - 27/2 Rundreise. Øystein Sjølie og Sigmund Nakkim • 24/2 - 7/3 Rundreise med Eilat. Kari R. Hansen og Kjell Wedø 27. feb. - 13. mars, direktefly til Israel • Bibelferie i Bibelens land. Jerusalem og Eilat, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold. • Rundtur i Israel og Jordan, fridager i Eilat, Harald Sundsbø • Fottur i Negev og Judeaørkenen, Dag Johansen • Israel rundt - på sykkel, Henrik Peterson

• 2/4 - 13/4 Bibelskolen i Grimstad og Grimstad Frikirke. Rundreise fra nord til syd. Kjetil Glimsdal og Gunstein Vetrhus • 7/4 - 18/4 Rundreise med besøk til kjente bibelske steder. Karstein Vea 6. april - 15. april • The River-International World Mission, Rolf Auke • Jubileumstur med Bladet Evangelisten, Sigmund Måge, Kurt Urhaug, Per Nygard • Rundreise, Harald Avtjern. • "Reportasjetur" med Radio DSF, rundreise, Leif Petter Grønmo og Alf. K. Tellefsen. • 9/4 - 20/4 Rundreise med besøk til kjente bibelske st. Ingunn og Thorbjørn Torp

• 31/3 - 11/4 "Kontakt-tur" til Det Hellige Land. Jens Olav Mæland og Tore Brudvik

15. april - 25. april, påsketurer med direktefly til Israel • Shalomtur, Per Larsen, Jorun Brunstad • Shalomtur, Borgny og Per Å. Skretting. • Shalomtur, ungdomstur. Gunhild og Kjetil Lorentzen. • Fottur i Galilea, Karmel og Jerusalem, Dag Johansen • Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen.

Kultur og historie, Israel

Kultur og hist., andre land

• 5/3 - 13/3 Rundreise med Bardu menighet. Einar Hansen • 13/3 - 27/3 Rundreise med fri i Eilat. Birger Håvik og Marianne Håvik. • 19/3 - 27/3 Shalomtur. Morten Kravik

• 13/3 - 27/3 Eilat - Dødehavet - Jerusalem. Else og Arne Andersen • 27/3 - 6/4 Vårtur, rundreise i samarbeid med Kunnskapsreise. Lidvar Nygjerde.

Gaitherkonsert 19. mars

Pakker med buss, hotell og konsertbillett til Gaitherkonsert i Oslo Spektrum 19. mars. Fra Sørlandet fredag - søndag og lørdag søndag. Fra Stavanger, Bergen og Ålesund, fredag - søndag.

• Peru 10/2 - 22/2 Bli med til potetens hjemland. Landbruksfaglig tur. Olav Magne Tonstad og Arild Espegren • Argentina 16/2-1/3 Rundreise + Uruguay og Brasil. Alejandro Levinstein • Mexico 19/2 - 6/3 Opplevelsesreise, Ingunn Nesheim • Holland 12/4 - 18/4 Blomstringstur, Svein Wessmann og Gerd K. Gundersen • Peru 15/4 - 27/4 Rundreise i Peru, Tryge Torgersen

• Familietur, Evy-Gunn Knotten og Henrik Peterson, Oddfrid og Kjetil Morken. • Shalom familietur, Janet og Johannes Kleppe • Rundtur, Unni og Gordon Tobiassen • 16/4 - 24/4 Sang- og vårblomstringstur, rundreise. Kjell Erfjord og Ariel Frøytland 25. april, direktefly til Israel • Shalomtur. Bibelferie med Jesus i Galilea, Annbjørg E. Hesselberg og Per Tjøstheim. • Rundreise med Dagens Reiseklubb. Besøke kjente steder og møter med mennesker. • 6/6 - 18/6 Rundreise og konferanse i regi av Goldman ministries. Hege Nordgård 25. juni - 7. juli, direktefly til Israel • Familietur, Evy-Gunn Knotten og Henrik Peterson, Oddfrid og Kjetil Morken. 7. juli - 21. juli, direktefly til Israel • Multiferie med familievennlig konsept, Mona og Øyvind Furnes, Anne Grethe og Terje Gilje.

Andre kristne temareiser • Etiopia 13/4 - 25/4 Med Bibelselskapet, Konstanse og John Gnnar Raen • Tyrkia 6/9 - 15/9 Shalomtur, "I fotsporene til Paulus". Bjørn Helge Sandvei og Ruth S. Andreassen • USA 9/9 - 19/9 Dallas, Branson, Lous ville m.m. Vidar Søyland og Rolf Ove Hammen • Kina 13/9 - 27/9 Nanjing, Guilin, Yangshu, Xian og Beijing. Snefrid og Jan Ivar Nilsen.

Se komplett oversikt over turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få tilsendt oversikten. Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no