2011-04 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 4/2011

Løssalg: 40,-

37. årgang

www.miff.no

Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539

Utgitt av Med Israel for fred

Etter terrorbomben og Utøya-massakren

Vi har alle med avsky sett den uhyrlige voldsdåden en etnisk norsk terrorist har utøvet i Oslo og på Utøya. I etterkant forsøker noen å kneble debatten. Hvordan skal vi forholde oss til det? SIDE 2 og 3

Palestinske aktivister tilknyttet Hamas planlegger en ny intifada i september, samtidig som palestinske selvstyremyndigheter søker anerkjennelse for en palestinsk stat i FNs generalforsamling. Fatah har lenke til siden for den tredje intifadaen på Facebook. Det blir i praksis en støtte, mener den israelske journalisten Pinhas Inbari. (Arkivfoto)

Tunisia vil forby normalisering

Sterke krefter i Tunisia ønsker å sikre at landet aldri gjenopptar kontakt med Israel ved å forby normalisering i den nye grunnloven. SIDE 7

MIFF-seminar i Oslo

Siste helg i september er MIFF-medlemmer invitert til gratis seminar i Oslo. SIDE 4

Palestinerne tar kampen til FN Palestinerne søker anerkjennelse av "Palestina" innenfor "1967-grensene". Men kravene stanser ikke med det. Det neste blir nye krav om delingslinjen fra 1947, skriver Pinhas Inbari. I siste omgang skal hele Israel bort. I en ny meningsmåling sier åtte av ti pales-

tinere at de støtter punktet i Hamascharteret hvor arabiske og islamske hærstyrker over hele verden oppfordres til å nedkjempe jødene. 73 prosent støtter religiøs lengsel etter å drepe jøder. 73% støtter Hamas-charter SIDE 6 og 7 Palestinernes videre planer SIDE 8 og 9

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Etter terroren som rammet N Vi har alle med avsky sett den uhyrlige voldsdåden en etnisk norsk terrorist har utøvet mot tilfeldige mennesker i Oslo sentrum og mot AUF-ungdommer på Utøya. Enhver normal person må på det sterkeste ta avstand fra en slik terrorisme. Vi i MIFF vil med dette uttrykke vår dypeste medfølelse med alle som er rammet av terroren. Kommentar av Odd Myrland I etterkant av terroren er det mennesker som vil forsøke å kneble debatten. De framstiller alle som er skeptiske til "det multikulturelle samfunnet" som om de har bidradd til at terroristen gjennomførte sin udåd. Hva MIFF angår, ligger det utenfor vårt formål å ta opp disse problemstillingene i særlig grad i forhold til Norge. Men de kommer inn i forhold til Midtøsten.

Jøder i muslimske land

En grunnleggende del av virkelighetsbeskrivelsen her på MIFF er at nesten alle jøder har flyktet fra alle arabiske land, og at forholdene for minoriteter der er slik at jødene ikke har noe å flytte tilbake til. Altså: I muslimske land generelt og i arabiske land spesielt kan jøder ikke bo i frihet og verdighet. De er i beste fall annenklasses borgere. Det samme gjelder andre religiøse minoriteter også. I dag pågår en storstilt flukt av kristne fra muslimske land. Og kurderne (de fleste av dem er muslimer) har noe å fortelle om hvordan etniske minoriteter har det.

Jøder i Europa

Etter hvert som Europa blir mer og mer muslimsk, ser også stadig flere jøder at de og deres barn ikke har noen framtid her. I byer som Paris og Malmö får jøder nå oppleve det samme hatklimaet og litt av den samme trakasseringen som drev jødene ut av hele NordAfrika og det arabiske Midtøsten i årene like før og etter 1948. Dette er noen av grunnene til at jødene må ha en stat hvor de er i flertall. Når vi sier dette, blir vi beskyldt for rasisme. Det er, sier Mellomkirkelig råd og andre gode folk, uproblematisk om jøder ikke har noe sted i verden hvor de er i flertall. Det er rasisme å si at det er problematisk å være minoritet i muslimske land.

Til sammen 77 mennesker ble drept i bombeangrepet i regjeringskvartalet i Oslo og i skytemassakren på Utøya. (Foto: Lars Christopher Nøttaasen, flickr.com)

Skepsis

Dette er vi ikke enig i. Vi er skeptiske til hvordan det er å være minoritet i muslimske samfunn, og mener at jøder må ha et alternativ til det. Hvilke alternativ ikke-jøder trenger, ligger det utenfor MIFFs formål å skrive for mye om. Enhver får tenke sitt.

En parallell

I forhold til terroristen føler jeg meg litt i samme grunnleggende situasjon som sosialdemokrater og sosialister av SV-typen var i den tiden da de virkelig var sosialistiske. Stalin, og senere Mao, drev terror som kostet millioner av mennesker livet i sosialismens navn. Men det var likevel fullt ut legitimt å være sosialist og stå for mye av det samme som Stalin og Mao når man ville gjennomføre sosialismen med fredelige og demokratiske midler. Og det ville være helt feil å gi dem som stod for en fredelig sosialisme skylden for Stalins terror, selv om de altså hadde sosialismen felles og derfor var meningsfeller på mange felter. Poenget var: De var ikke meningsfeller i bruk av vold og diktatur.

Skaper vi terrorister?

Jeg tror ikke at det var slik at folk ble revolusjonære fordi det også fantes sosialdemokrater og SVfolk. Tvert imot: Hvis disse partiene ikke hadde vært der, hvis kommunismen hadde vært det eneste sosialistiske alternativet, ville nok langt flere blitt revolusjonære. Kanskje så mange at vi hadde fått "væpna revolusjon" her til lands. Jeg tror derfor at grupper som FrP og document.no spiller en viktig, positiv rolle ved å gi en fredelig, demokratisk stemme til noe som folk uansett ser og tenker over. Jeg kjenner riktignok ikke nettstedet document.no så godt. Men mitt inntrykk er at de har vært nøye med å ikke oppmuntre til vold, direkte og indirekte. Der synes jeg at grensen går. Kanskje vi alle kan bli mer oppmerksom på akkurat dette. Denne vurderingen mener jeg må deles også av dem som selv ikke er enig med disse gruppene i disse sakene, på samme måte som enhver høyremann må være enig i at det var bra at de store mengdene av sosialister stemte Ap og ikke kommunistpartiene. Vi som forteller hvordan det er for jøder å leve under muslimsk

styre, kan møte verden med rak rygg og løftet hode. Vi har ikke mer å skjems over i forhold til terroren enn Ap og SV hadde i forhold til terroren fra kommunister. Det vil si: Ingenting.

len kan du finne lenke til en video hvor en muslimsk leder erklærer at både Europa og Nord- og SørAmerika skal bli underlegges islam.

Av Breiviks meninger

Dersom de politisk korrekte nå får hindret folk i å uttrykke sine synsmåter, og til og med sin frykt, på en fredelig og demokratisk måte, tror jeg at mange flere slutter seg til grupper hvor terskelen for vold, inkludert terror, er mye lavere. Intet synspunkt er galt fordi også terroristen har det (se ovenfor), likeså lite som noe er galt fordi også Stalin mente det. Det er galt hvis det er galt i seg selv. Og det som er rett, er rett, samme hvem som måtte være enige og uenige i det. Men vi i MIFF er dypt uenige med terroristen i bruk av vold og terror, enten den er rettet mot AUF, muslimer, jøder, FrP eller noen andre. Og vi er demokratiske. Som Israel skal vi bruke demokratiske metoder i en fri debatt hvor alle relevante fakta kan legges på bordet og debatteres seriøst.

På vårt debattforum har en av våre medlemmer, Olav Vidar Landsverk, et innlegg om noe av det terroristen Anders Behring Breivik står for. Vi nevner her: Han forsvarer kristen kultur, men forakter dagens norske kirke. Han sier klart at vitenskapen må stå over Bibelen. [Så mye for "kristenfundamentalist".] Han vil kjempe mot kommunismen. Han vil kjempe mot nazismen. Han er frimurer. Han er "pro-Israel". Så langt noen av terroristens synspunkter. Antakelig er det få som ikke finner noe de er enige med terroristen i.

Alt skal bli muslimsk

Vi i MIFF vil fortsette den argumentasjonen vi hittil har brukt. Vi vil også fortelle hvordan mange ledende muslimer tenker. I nettversjonen av denne artikke-

Konklusjon

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Norge

Palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen opplever en rask vekst i levekår. Det gir god butikk for denne falafel-selgeren i Ramallah. (Foto: Joi Ito, flickr.com)

Palestinerne stiger på FNs levekårsindeks De palestinske områdene på Vestbredden og Gaza-stripen går kraftig fram på FNs Human Development Index. Av Conrad Myrland På en oppdatert versjon av 2010-rangeringen ligger palestinerne på 97. plass, like foran Bolivia, Paraguay og Filippi-

nene. I 2009 lå palestinerne på 110. plass. Palestinerne ligger foran flere arabiske naboland og store muslimske land. Egypt kommer for eksempel på 104. plass, Indonesia på 111. plass, Syria på 114. plass, Marokko på 117. plass og Pakistan på 128 plass. Til tross for alt palestinerne anklager Israel for, med rette og urette, scoret de mellom 4 og 31 prosent bedre enn gjennom-

snittet av arabiske land på alle hoved-tall når det gjaldt levelengde og utdanning i 2007. 172 land og landområder er med på den siste oppdaterte 2010-rangeringen. I tillegg er det listet opp drøyt 20 land som enda ikke har levert tall til å komme inn på rangeringen. De fleste av disse vil sannsynligvis komme under de palestinske områdene på listen.

Levekårene til folk i nesten hundre land omkring i verden er altså verre eller mye verre enn levekårene til palestinerne. Da den første 2010-rangeringen for HDI ble offentliggjort i november, var ikke de palestinske områdene tatt med på oversikten, fordi det manglet data-tall som kunne gi dem riktig plassering på listen. Israel ligger på 15. plass.

- Israel kjenner seg igjen i ”den dype smerte og sorg” til det norske folk Statsminister Benjamin Netanyahu og president Shimon Peres sendte kondolansehilser til Norge etter terrorangrepet. Av Conrad Myrland

Kondolansebrevet fra president Shimon Peres til kong Harald.

- Israel kan identifisere seg med ”den dype smerte og sorg” det norske folk opplever nå, skriver Netanyahu. - Israel uttrykker sitt sjokk over det opprørende terrorangrepet i Oslo, som har tatt livet til uskyldige ofre. Ingenting kan rettferdiggjøre slik uprovosert vold, og vi fordømmer den brutale aksjonen så sterkt vi overhodet kan, skriver det israelske utenriksdepartementet. - Vi ber om at de skadde må bli helt friske, skriver president Shimon Peres. Israelske myndigheter har tilbudt Norge hjelp, blant annet gjennom en samtale mellom forsvarsminister Ehud Barak og Norges forsvarsminister Grete

Faremo. Den norske regjeringen takket for tilbudet, men svarte at de ikke trengte noen hjelp på det nåværende tidspunkt. Israel tilbød hjelp i identifisering av døde og annen medisinsk bistand. Kong Harald har også mottatt kondolanse fra Mahmoud Abbas, som undertegner med " President of Palestine State".

Hilsener fra Israel

I dagene etter terrorangrepet mottok MIFF en rekke hilsener fra kontaktpersoner i Israel som ba oss videresende medfølelse til MIFFs medlemmer og det norske folk i forbindelse med den forferdelige massakren. - Vi har fulgt med nyhetene om massakren med skrekk og sjokk. Ingenting kan rettferdiggjøre et slik feigt angrep mot uskyldige nordmenn. Våre hjerter og tanker er med dere, skriver Bjørn Hermann, talsmann for IDF. - Vær vennlig å videresende våre hjertelige hilsener og støtte

til alle MIFF-medlemmer, skriver Haim Koren, som deltok som foredragsholder under MIFFs konferanse i mai. - Terrorangrepet viser hvor lett det er for noen fanatikere å ødelegge menneskers liv og håp, skriver Norges-vennen Rona Hart fra Haifa.

Skyld ikke på sykdom!

Personlig ble jeg minnet om et besøk på Yad Vashem, minnesmerket etter Holocaust i Jerusalem. En guide sa en gang foran bildet av nazi-lederne som vedtok jødeutryddelsen i Wannsee: ”Når vi har kommet så langt i utstillingen, og folk får se portrettbildene av disse mennene har folk mange ulike reaksjoner, men det er én ting jeg nekter dem å si. - Ikke si at disse folkene var syke. De var høyt utdannet folk og topp-byråkrater. Sier vi at de var syke, fratar vi dem ansvar, og oss mulighet til å lære og avskrekkes.” Det er kloke ord.

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Store sosiale protestaksj Israel har sett store sosiale protestaksjoner i sommer. Første helg i august nådde disse en foreløpig topp da anslagsvis 300.000 israelere tok ut i gatene. Av Odd Myrland

Lege-aksjoner

I mars begynte legene med aksjoner rundt omkring på sykehus og andre helseinstitusjoner. Noen dager og noen steder gjennomførte de bare behandling der hvor det var fare for livet til pasientene. Andre ganger hadde de sabbats-vakter, noen ganger enda mindre, på hverdager. Av og til var også sykepleierne med på aksjonene. Legenes krav var ganske omfattende. Det har vært snakk om økt lønn, til dels sterk økning i lønna. Det har også vært snakk om bedre bemanning på avdelingene. Legene sier at hvis de ikke får kravene innfridd, vil helsevesenet i Israel bli ødelagt. I nyhetene har det stadig vært meldt om forhandlinger. Noen ganger har det vært meldt om framgang i forhandlingene, men så låste det seg, og alt måtte begynne på nytt. For noen dager siden begynte legenes forhandlingsleder på en sultestreik. Det

førte etter hvert til forhandlinger med finansminister Yuval Steinitz (Likud). Disse forhandlingene gav såpass stor framgang at sultestreiken kunne avblåses. Dersom ikke en ordentlig avtale er på plass i begynnelsen av september, vil et stort antall leger si opp jobbene sine. Der står saken når denne avisen blir avsluttet.

Teltleirer

Midt i juli ble det opprettet teltleirer, først i Tel Aviv. Det var studenter som protesterte mot at husleiene har steget meget sterkt i Israel. De forlangte rimelige studentboliger. Ganske snart sluttet andre seg til dem. Det er ikke bare studentboliger som har steget enormt i pris i Israel. Det er en lignende situasjon som i Norge: Det bygges for lite, og dermed presses prisene i været. En grunn til boligmangelen er for øvrig at ikke mindre enn 80.000 boliger i Israel står tomme det meste av året. Det er jøder og andre som bor i utlandet, men som vil ha en leilighet i Israel til ferier og som noe å flytte til hvis situasjonen blir for brennbar der de bor nå.

Cottage cheese

Allerede tidligere hadde det vært en boikottaksjon i gang. Cottage cheese (hytteost, ”en type mager,

Fra en protestaksjon mot høye boligpriser i Jerusalem. (Foto: GPO) løs ferskost med mild, litt syrlig smak”) er meget populær i Israel. Da noen merket at prisen på denne osten hadde steget mye, ble det en facebook-aksjon hvor man organiserte en boikott av

denne osten inntil prisen ble satt ned. Kravet gjaldt også andre meieri- og jordbruksprodukter. Denne aksjonen samarbeidet etter hvert med teltaksjonen.

Mange andre kom inn i bildet. Det ble en aksjon mot høy pris på barnevogner. En aksjon mot dyre barnehager. En aksjon mot høye drivstoff-priser førte til at avgifter ble redusert og prisen gikk

Velkommen til gratis seminar i Oslo Siste helg i september inviterer MIFF til gratis seminar i Oslo. Hovedstyret oppmuntrer spesielt unge medlemmer til å melde seg på. Deltakerantallet er begrenset, derfor kan det være lurt å melde sin interesse så tidlig som mulig.

Lørdag 24. september starter seminaret klokken 10 med fokus på organisasjons- og mediearbeid. Seminaret finner sted i konferanselokale sentralt i Oslo sentrum. Deltakerne vil få høre et inspirende og interessant foredrag av den svenske journalisten Siewert Öholm, som også er styremedlem i organisasjonen Samfundet Sverige-Israel. Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, leder en workshop med tittelen Livskraftige lokalforeninger. Det blir også faglig påfyll, med foredrag av førsteamenuensis Haci Akman ved Universitetet i Bergen. Akman har tidligere har vært leder for Kurdisk kulturfo-

rum i Hordaland. Han vil gi et historisk tilbakeblikk på forholdet mellom jøder og kurdere i Kurdistan. Odd Myrland, redaktør av Midtøsten i fokus, holder foredrag med tittelen Israels beste argumenter. Det blir servert frukt og kaker i pauser, og lasagne til lunsj.

Omkring klokken 18 avsluttes seminaret, og deltakerne inviteres med til middag og sosialt samvær på restaurant. Middagen dekkes med egenbetaling. Søndag 25. september blir det besøk i Holocaust-senteret, Jødisk Museum og Det Mosaiske Trossamfund. Vi venter at høydepunktet vil bli foredraget av

Herman Kahan, som overlevde Holocaust. Lunsj på restaurant/ kafe i Oslo sentrum dekkes med egenbetaling. Ellers er alle utgifter dekket av MIFF også søndag. - Vi ønsker særlig å bruke dette seminaret som en inspirasjonssamling for nye og unge med-

lemmer i MIFF, sier styreleder Morten Fjell Rasmussen. Overnatting ordnes på egenhånd. Påmelding gjennom miff.no , post@miff.no eller tlf. 41 17 67 80.

Program for MIFF forum Lørdag 24. september

- i kafeen Lille Camino i Storsalen i Oslo 10.00 Styreleder Morten Fjell Rasmussen ønsker velkommen 10.15 Livskraftige lokalforeninger. Innledning av daglig leder Conrad Myrland. Workshop med idémyldring i grupper. 11.45 Pause med servering av frukt 12.15 Hvordan selge Israel i media. Siewert Öholm, svensk journalist og styremedlem i organisasjonen Samfundet Sverige-Israel. 13.00 Lunsj, lasagne 15.00 Relasjoner mellom jøder og kurdere i Kurdistan - et historisk tilbakeblikk. Foredrag av Haci Akman, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen. Akman er kurder, etnolog og forsker ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. 15.45 Israels beste argumenter. Foredrag av Odd Myrland, redaktør av Midtøsten i fokus.

16.30 17.00 18.00

Pause med kaker. Mediestrategi for MIFF sentralt og lokalt. Korte innledninger ved S. Öholm og C. Myrland. Workshop i grupper. Sosialt samvær/ middag på restaurant (egenbetaling)

Søndag 25. september

- ulike steder i Oslo 10.00 Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Kort innføring om Holocaust og HL-senteret Holocaust-overlevende Herman Kahan forteller om sine opplevelser. Fritt til å gå rundt og observere i museet. 12.15-13.30 Lunsj på restaurant i Oslo sentrum (egenbetaling) 13.30 Jødisk museum i Oslo 15.15 Synagogen i Oslo, Det Mosaiske Trossamfund Representant for DMT forteller om synagogen og den aktuelle situasjonen for jødene i Norge akkurat nå. Avslutning ca. kl. 16.15.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

j oner i Israel 6. august var det en kjempeaksjon i Tel Aviv. Ifølge israelske aviser noen timer etterpå deltok minst 250.000 mennesker i Tel Aviv og kanskje 30.000 i resten av landet. Men statsminister Netanyahus tilhengere hevder at disse tallene er betydelig overdrevne.

Politikk

ned. Men drosjesjåførene aksjonerte etterpå fordi avgiften på diesel ikke ble kuttet. Og mange andre saker. Felles for det meste er at kravene innebærer en stor økning i statlige bevilgninger.

Israels mektige ”LO”, Histadrut, har etter hvert sluttet seg til aksjonene. Likeså lærerorganisasjoner. Partiene på venstresiden har også hengt seg på. Man kan høre og lese uttalelser som at Israel ”har mistet medlidenheten og er blitt et kapitalistisk land”. Netanyahu har stor tro på privatisering på de fleste felter. Og det protesterer demonstrantene sterkt imot. Demonstrantene kaller seg ”folket”, som regjeringen må lytte til. Noen vil nok si at dette argumentet passer bedre i land med selvutnevnte herskere. I Israel styrer folket i form av frie valg. Sentrumspartiet Kadima (som Sharon i sin tid dannet) forsøker å utnytte protestbølgen. Problemet for dem er bare at mye av den politikken demonstrantene kritiserer Netanyahu for, ble innført under den forrige regjeringen, som var ledet av nettopp Kadima (Ehud Olmert var statsminister og nåværende Kadima-leder

Tzipi Livni var utenriksminister).

Meningsmåling

Ifølge professor Avraham Diskin, som ble intervjuet på IBAs engelske sending 4. august, viser meningsmålinger at dagens regjeringskoalisjon beholder flertallet. Men på venstresiden skjer det en bevegelse bort fra sentrumspartiet Kadima og mot partier lenger til venstre (Arbeiderpartiet og Meretz). Det er for tidlig å si noe om hvordan oppslutningen vil utvikle seg på lang sikt.

Altfor omfattende krav

Hver for seg kunne de ulike kravene som stilles kanskje la seg gjennomføre, helt eller delvis. Men kravlista er nå blitt så omfattende at ingen regjering, uansett standpunkt, ville ha noen mulighet til å innfri slike krav på en økonomisk forsvarlig måte.

Mislykket privatisering

Vi kjenner det her fra Norge også: Systemet er lagt opp til at markedet skal styre boligmarkedet (og elektrisitetsmarkedet). Men når forsyningene er underlagt konsesjoner og løyver som fører til knapphet, fungerer markedet dårlig, og prisene går i været. På noen felter har det vært lignende forhold i Israel, ser det ut

for. Konkurransen har ikke fungert, og noen næringslivstopper har gjort altfor store penger på bekostning av kundene.

Tiltak fra regjeringen

I det nevnte intervjuet med professor Diskin understreker han at statsminister Netanyahu har flertallet bak seg i Knesset og er demokratisk valgt. Han kan gjennomføre noen av kravene, men han må gjøre det ”på sin måte”. Netanyahu har nedsatt en komite som skal drøfte sakene med representanter for demonstrantene og se hva som er mulig å gjøre innenfor de aktuelle budsjettrammene. Flere ministre er med i gruppen. Også sjefen for Israels Bank, Stanley Fischer, skal spille en rolle. Han har meget stor tillit i Israel etter å ha loset landet nesten uskadd gjennom finanskrisen. Man skal forsøke å rette på noen av de skeivhetene som er, først og fremst på boligmarkedet. Men det er jo ikke mulig å framskaffe titusener av nye boliger på kort sikt. Det var snakk om at Knesset skulle droppe ferien for å arbeide med sakene. Men det ble det ingenting av. Nå har Knesset ferie til oktober.

Velkommen til lokale MIFF-møter Torsdag 18. august

Møte i MIFF Kristiansand. Odd Myrland. Jødenes historie i arabiske land. Nytt møtested er Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37, kl. 19.

Tirsdag 30. august

Halvor Tjønn holder foredrag i MIFF Oslo. Muhammed slik samtiden så ham. Tjønn har skrevet boken med samme tittel, og denne blir til salgs på møtet. Majorstuens Seniorsenter, kl. 19.

Tirsdag 30. august

Hjelp Jødene Hjem presenterer sitt arbeid i MIFF Grenland. Høyskolen Telemark avd Porsgrunn, kl. 19.

Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». Utgis hver partallsmåned.

Mandag 5. september

Hallgrim Berg holder foredrag i MIFF Stavanger. Israel - fyrtårn og hoggestabbe. Solborg Folkehøgskole, kl. 19.

Torsdag 15. september

Jan Benjamin Rødner holder foredrag i MIFF Vesfold. Israel og folkeretten. Høgskolen i Vestfold (Bakkenteigen), kl. 18.30.

Tirsdag 27. september

Haim Koren holder foredrag i MIFF Oslo. Den aktuelle situasjonen. Majorst. Seniorsenter, kl. 19.

24. og 25. september

Seminar i Oslo. Se egen sak.

Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Mandag 8. august 2011

Onsdag 28. september

Møte i MIFF Bergen med Haim Koren. Den aktuelle situasjonen. Se miff.no for tid og sted.

Søndag 2. oktober

Møte på Bømlo med Haim Koren. Se miff.no for tid og sted.

Mandag 3. oktober

Møte i MIFF Stavanger med Haim Koren.

Torsdag 6. oktober

Møte i MIFF Kristiansand.

Onsdag 12. oktober

Møte i MIFF Hallingdal. Gjestetalar, Jens Jorde m.fl. Kulturkyrkja, Geilo, servering fra kl. 18.30.

Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com) og Yedioth Aharonoth (ynetnews.com). Andre kilder er mer

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Tirsdag 25. oktober

Cherrie Daniels, politisk og økonomisk rådgiver ved den amerikanske ambassaden i Oslo, holder foredrag i MIFF Grenland. Høyskolen Telemark avd Porsgrunn, kl. 19.

Torsdag 3. november

Møte i MIFF Kristiansand.

Torsdag 8. desember

Møte i MIFF Kristiansand.

25.-27. mai 2012

MIFF arrangerer den årlige Israel-konferansen på Thon Hotel Sandnes. Mer informasjon kommer.

sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Rettigheter Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2011 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Universitetet i Tromsø åpner for boikott-seminar

Til høsten planlegger Universitetet i Tromsø (UiT) en konferanse med tittelen Akademisk boikott av Israel - et relevant verktøy for å gjøre slutt på okkupasjonen av Palestina? Rektor avviser at det er planer om å behandle boikott i styret, og sier initiativet til konferansen kom ”utenfra”. Det er Fredssenteret ved UiT som skal arrangere konferansen, som finner sted i september eller november.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

73 prosent av palestinerne støtter religiøs Hvorfor blir det ikke fred mellom Israel og palestinerne? Tall i en ny meningsmåling blant palestinere på Vestbredden og Gaza gir mange svar. Av Conrad Myrland 1010 voksne palestinere ble intervjuet ansikt til ansikt på arabisk. Åtte av ti sier de støtter punktet i Hamas-charteret hvor arabiske og islamske hærstyrker over hele verden oppfordres til

å nedkjempe jødene. 73 prosent støtter Muhammed-sitatet fra en hadith i artikkel 7, hvor det uttrykkes en religiøs lengsel om å drepe jøder som skjuler seg bak steiner og trær. Når palestinerne blir presentert for president Barack Obamas visjon for en tostatsløsning (”Palestina som hjemland for det palestinske folk og Israel som hjemland for det jødiske folk”), sier bare 34 prosent at de støtter en slik løsning. 61 prosent avviser det.

66 prosent sier en tostatsløsning [eventuelt] bare må være et første skritt, før man deretter kjemper for at alt blir én palestinsk stat. 92 prosent sier Jerusalem skal være hovedstad for bare Palestina. 1 prosent sier Jerusalem kan være hovedstad i Israel, 3 prosent mener byen kan være delt som hovedstad i to stater og 4 prosent mener den bør være en nøytral, internasjonal by. 72 prosent støtter å benekte jødenes historiske tilknytning til

Jerusalem gjennom flere tusen år. 62 prosent støtter å kidnappe israelske soldater og holde dem som gisler. 53 prosent støtter å lære barn sanger om å hate jøder i palestinske skoler. Tallene kommer fram i en meningsmåling gjennomført av amerikaneren Stanley Greenberg, i samarbeid med Palestinian Center for Public Opinioin i Beit Sahour. Undersøkelsen ble sponset av Israel Project, en

Tirsdag 31. mai 2011 Conrad Myrland

- Jordan vil kjøpe israelsk gass

Investeringshuset Clal Finance tror Jordan kommer til å kjøpe naturgass fra Israel, som en følge av problemene rundt leveransen fra Egypt. Den nye situasjonen i Egypt etter revolusjonen har skapt problemer både for Israel og Jordan, hva gjelder gassleveransen. Kairo forsyner begge landene med enorme mengder gass årlig. Men siden Hosni Mubaraks fall har gassrør på Sinai-halvøyen blitt ødelagt gjentatte ganger. Trolig er de skyldige ekstremistiske muslimer som er imot fredsavtalene som Egypt og Jordan har med Israel. - Etter våre beregninger vil mangelen på tillit til den egyptiske leveransen tvinge Jordan til å kjøpe minst én milliard kubikkmeter med gass fra Israel hvert år, skriver investeringshuset Clal Finance-analytiker Yaron Zar i en rapport tirsdag forrige uke. Årlig konsumerer jordanerne 3 milliarder kubikkmeter gass. Likevel vil det fortsatt ta noen år før israelerne vil kunne eksportere gass. Det første feltet som kommer i gang med produksjonen er Tamar, som ligger 90 km utenfor Haifa. Dette feltet inneholder nok gass til å forsyne Israels nasjonale behov i en årrekke framover. Men når Leviathan-feltet derimot står klar til å utvinnes, et felt som er over dobbelt så stort som Tamar, vil Israel bli en gasseksporterende nasjon. Dette kan løfte den voksende israelske økonomien mot nye høyder. Tirsdag 14. juni 2011 Kenneth O. Bakken

Dersom Israel skulle trekke seg ut av Vestbredden "nå", slik utenriksminister Jonas Gahr Støre krever, vil hele den sentrale delen av Israel være utsatt for rakett-trussel slik som småbyen Sderot ved grensen til Gaza-stripen. Bildet viser en barnehage i Sderot-området som er totalsmadret av en terror-rakett. (Foto: GPO)

Støres opplegg vil føre til krig Dagen før terror-angrepet mot AUF på Utøya, 21. juli 2011, var utenriksminister Jonas Gahr Støre på besøk i leiren.

punkt. Ja, hvem kan være imot det? Men så står det i referatet på tv2.no: ”Og det må skje nå, sa utenriksministeren til jubel fra tilhørerne.”

Vi har aldri hørt at Støre nevner dette palestinske kravet som en hindring for fred. Dette kravet er det samme som å forlange at Israel skal begå nasjonalt selvmord.

Av Odd Myrland

Rett til å vende tilbake

Terror

De unge Arbeiderparti-medlemmene møtte Støre med krav om full økonomisk boikott av Israel. Det sa Støre nei til, men han sa mye annet. ”Palestinerne må få en egen stat”, sa utenriksministeren. Det er greit, de fleste israelerne ser også fram til det. ”Okkupasjonen må opphøre”, sa han. Det henger sammen med det forrige punktet. ”Muren må rives”, var neste

Hva betyr dette siste? Palestinerne har lenge nektet å forhandle med Israel. Det Støre sier, betyr at Israel må trekke seg vekk fra Vestbredden uten noen avtale. Når det ikke er blitt fred for lenge siden, skyldes det først og fremst at palestinerne står på kravet om ”rett til å vende tilbake”. Hvis det blir gjennomført, vil det bli arabisk flertall i Israel på få år. Jødene vil ikke lenger ha noen nødhavn.

Det er flere grupper på Vestbredden som ønsker å drive ”væpnet kamp” (terror) mot Israel. Israel er veldig lite. Med lette våpen kan man dekke nesten hele Israel fra Vestbredden. Man kan for eksempel sette Israels eneste internasjonale flyplass, Ben-Gurion-flyplassen ved Tel Aviv, ut av spill. Dersom Israel bare trekker seg ut uten at det er ordentlige avtaler og tilstrekkelig trent sikkerhetspersonell, taler mye for at det

vil gå slik det har gått i Gaza da Israel trakk seg ut derfra: Et stort antall raketter, selvmordsbombere og annen terror.

Proporsjonalt

Når så terroren er der, vil verden erfaringsmessig nekte Israel å gjøre det som er nødvendig for å stanse angrepene. Det skal være proporsjonalt, det vil si at det skal dø omtrent like mange på hver side. Det betyr i praksis at krigen vil pågå i årevis, og at livet i Israel blir uutholdelig. Det samsvarer med Arafats gamle strategi: Terrorisere eliten til å dra fra Israel, så skal man nok klare å ta knekken på de fattige.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

lengsel etter å drepe jøder organisasjon som forsøker å nå ut i den arabiske verden for å fremme ”folk-til-folk fred”. - Meningsmålingen viser at organisasjonen har en vanskelig oppgave foran seg, kommenterer journalist Gil Hoffman i Jerusalem Post tørt.

Lite støtte til rakettangrep

Det er også tall i meningsmålingen som kan bli tolket mer positivt, selv om det kanskje ikke imponerer så mye, sett i sammenheng med den massive støt-

ten til de absolutte, ekstremistiske kravene. De mer positive tallene dreier seg mer om taktikk, ikke overordnede strategiske mål. Bare 45 prosent sier seg enig med Hamas-charterets punkt om at jihad er den eneste løsningen på palestinernes problem. I dagens situasjon sier 65 at de foretrekker diplomati, 20 prosent voldelig ”motstandskamp”. Bare 22 prosent sier de støtter rakettangrep mot israelske byer.

Mest opptatt av jobber

Palestinerne fikk også spørsmål om de nærmeste veivalg som den palestinske ledelsen må ta. 64 prosent sier de støtter å gå til FN for å få anerkjennelse for en palestinsk stat. Støtten er faktisk større på Gaza-stripen (79 prosent) enn på Vestbredden (57 prosent). Men troen på tiltaket er ikke overveldende. 16 prosent tror det vil gjøre etableringen av en palestinsk stat vanskeligere, 44 prosent tror ikke det vil gjøre

Nytt varsko mot mediedekningen noen forskjell. 37 prosent tror det vil hjelpe. Diplomati i FN eller fredsforhandlinger med Israel er ikke hva palestinerne er mest opptatt av. 83 prosent sier den viktigste oppgaven til PA-president Mahmoud Abbas er å skape jobber. Bare 4 prosent mener det viktigste er å skaffe anerkjennelse av en palestinsk stat, og bare 2 prosent sier det er fredsforhandlinger med Israel. Feilmarginen i meningsmålingen er på 3,1 prosentpoeng.

Tunisia vil forby normalisering med Israel i ny grunnlov ”Den arabiske våren” startet i lære demokratier og fred i NordAfrika og Midtøsten. Tunisia, og landet er allerede i ferd med å utarbeide en ny Hadde kontakt med Israel Under regimet til president Zine grunnlov. Forslaget som foreAbidine Ben Ali utpekte Tuniløpig er presentert, inneholder El sia seg som et av de arabiske land et klart uttrykt forbud mot som var mest sekulære og ga normalisering med Israel, gjør størst rettigheter til kvinner. I en kort periode, fra 1996 til 2000, støtte til palestinerne til statlig hadde landet økonomisk intepolitikk og erklærer islam som ressekontor i Israel. Samarbeidet ble brutt da den andre intifastatens offisielle religion. daen brøt ut. I januar ble Ben Ali Av Conrad Myrland Utkastet må være som et kaldt vindkast av vinter for alle dem som har sett for seg at vårvinder skulle gi en utvikling mot seku-

tvunget til å gå av etter 23 år ved makten. Nå forbereder overgangsmyndighetene valg i oktober, hvor innbyggerne blant annet skal velge mellom en styreform med

president eller et parlamentarisk system. Det skal også velges regjering. En ny grunnlov, en såkalt ”republikansk pakt”, er også under utarbeidelse. Noen medlemmer av komitéen skal visstnok ha foreslått å slette forbudet mot normalisering med Israel, men en koalisjon av islamistiske partier, arabiske nasjonalister og partier fra ytre venstre er enige om å ta med en slik paragraf.

Truer med død

Da det ble meldt i Tunisia at noen komitémedlemmer kunne tenke seg å fjerne paragrafen, rykket omkring 600 mennesker ut i demonstrasjon, melder Jeru-

salem Post. Slike komitémedlemmer skulle ikke bare avsettes, arrangørene krevde mer drastiske konsekvenser. - Død over alle tunisiere som forsøker å normalisere forholdet til Israel, sa Ahmed Kahlaoui, som leder en gruppe som arbeider mot å gjenoppta diplomatiske forbindelser med Israel. - Vi vil fordømme dem, og offentliggjøre deres navn, sa han, ifølge nyhetsbyrået AFP. Med en slik retorikk vil navnelisten over dem som ønsker å ta bort normaliseringsforbudet fra grunnloven i praksis fungere som en dødsliste.

Netanyahu ønsker to stater Ifølge lekkasjer fra regjeringsmøtet 19. juni gjorde stats minister Benjamin Netanyahu seg til talsmann for å sikre et solid jødisk flertall i staten Israel, framfor å holde på landområder på Vestbredden som er dominert av en stor palestinsk befolkning. Av Conrad Myrland Det var denne strategiske tankegangen som lå bak da Israel trakk seg ut av Gaza-stripen i 2005, og bak Ehud Olmerts ”Konvergensplan” for Vestbredden fra 2006. Netanyahu har tidligere markert seg som en klar politisk motstander av slike veivalg. Det er journalist Barak Ravid i Ha’aretz som gjengir lekkasjene av hva Netanyahu skal ha sagt.

Medarbeidere av statsministeren gjorde det klart for deltakerne i møtet at uttalelsen ikke skulle gjengis. Statsministerens kontor har i ettertid avvist å svare på spørsmål eller å publisere noen sitater.

Strid om demografi

I regjeringsmøtet deltok medlemmer av Jewish People Policy Institute. De presenterte demografiske data for landområdet mellom Middelhavet og Jordanelven utarbeidet av professor Sergio DellaPergola. Tallene viser at den demografiske trenden peker i retning av at palestinerne vil komme i flertall i området i løpet av kort tid. Regjeringsmedlemmene Limor Livnat og Uzi Landau etterlyste tall fra andre eksperter, for eksempel Yoram Ettinger, som tilhører høyresiden. Ettinger og andre mener de demografiske

prognosene ikke nødvendigvis tilsier at Israel må trekke seg ut av Vestbredden for å bevare en jødisk majoritet på langt sikt. Høyresidens tallknusere ser da ofte bort fra den palestinske befolkningen på Gaza-stripen, og regner med fortsatt rask vekst blant de ultraortodokse jødene.

Hva Netanyahu skal ha sagt

Statsministeren avbrøt tidlig diskusjonen, og overrasket møtedeltakerne med følgende uttalelse: - Debatten om hvor mange jøder og hvor mange palestinere det vil være mellom Jordan og havet er irrelevant. Det har ikke noe å si for meg om det er en halv million flere palestinere eller færre, for jeg har ikke noe ønske om å annektere dem inn i Israel. Jeg ønsker å separere fra dem, slik at de ikke blir israelske statsborgere. Jeg ønsker at

det skal være et solid jødisk flertall inne i staten Israel, innenfor grensene, og disse vil bli definert, sa Netanyahu, ifølge de ubekreftede sitatene som blir gjengitt av anonyme kilder. Alle de siste statsministrene i Israel har etter de ble valgt lagt seg på en mer kompromissvillig linje enn det de lovte i sine valgkamper.

Norske redaktører og politikere hevder de ikke har møtt noen kollegaer som er antisemitter, men ingen protesterer på at Israel blir gjenstand for et helt annen mediefokus og mye mer intens kritikk enn andre land. I juni arrangerte Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo et seminar hvor fem representanter for jødiske organisasjoner i USA fikk treffe norske journalister, politikere, akademikere og religiøse ledere. Et mål med seminaret var å avsløre myter og avdekke realiteter omkring Norges forhold til Israel og sin egen jødiske minoritet. Lydopptak av seminaret er tilgjengelig på miff.no. I sitt hovedinnlegg gjentok Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit sin kritikk av NRK, som hun la fram for Kringkastingsrådet i april. Denne gang gikk hun enda lengre i sin kritikk. - Den norske mediedekningen gir et bilde og en forståelse av Israel og palestinerne som er veldig snever, fordi den er ekstremt selektiv i sine perspektiver. Jeg vil faktisk hevde at den er selektiv i en slik grad at den er misledende, og at den ikke gir en rettmessig framstilling av dynamikken som er involvert i konflikten, sa Hellestveit. - Jeg er veldig glad for at vi har en befolkning som ikke ser med likegyldighet på slike bilder [palestinere drept i Gaza], men jeg er veldig bekymret for at vi har en nyhetsdekning av Midtøsten som gir inntrykk av å gi en faktabasert presentasjon av det som skjer, når det faktisk leder folk til feil konklusjoner. Jeg tror ikke dette er årsaken til den økende antisemittismen i Norge, men jeg har vært involvert i den norske debatten i 20 år, og jeg kan love dere at jeg har sett en markert endring i hvordan unge studenter, og til og med eldre akademikere, forholder seg til Israel, og jeg er noen ganger sjokkert av hva jeg hører og ser, sa Hellestveit. - Jeg tror mediedekningen, og mangelen på selvrefleksjon, i deler av media, ikke bare i NRK, men alle norske medier, gir næring til veksten av antisemittisme i Norge, avsluttet Hellestveit. Onsdag 15. juni 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

- Støre er klar over problemet

15. juni møtte den amerikanske delegasjonen, invitert av Det Mosaiske Trossamfund (DMT), utenriksminister Jonas Gahr Støre. - Møtet med utenriksminister Jonas Gahr Støre var svært vellykket, forklarer Eric Fusfield, visedirektør i B’nai B’riths senter for menneskerettigheter og politikk. Følte du at utenriksministeren forstår problemet med antisemittisme i Norge? - Jeg tror han er klar over problemet og jeg tror at han er bevisst på det. Hva antisemittisme er, har folk en annerledes definisjon på i Norge enn det vi har - i alle fall mange av de vi har møtt. Kanskje gjelder det Støre også. Men jeg tror at han er bevisst på problemet. Jeg vil ikke kommentere hva han sa. Men jeg kan si hva vi tenker: Vi er ikke her for å anklage noen for antisemittisme. Men dette fenomenet eksisterer her som i alle andre land. Det viktige er å identifisere det, og utvikle strategier for å bekjempe det. Det er vår tilnærming og det er det vi fortalte ham. Ingen av oss anklaget Norge for å være et antisemittisk land, men det var en løsningsorientert samtale, avsluttet Fusfield. Torsdag 16. juni 2011 Kenneth O. Bakken

- Hamas og Hizbollah truer havner og plattformer

Terrorgrupper som Hamas og Hizbollah har raketter som kan treffe alle israelske havner og offshore-installasjoner, advarte brigader Yaron Levi tirsdag. Levi er etterretningssjef i den israelske marinen. - Du trenger ikke å være et geni for å vite hvor våre oljeplattformer er. Jeg er sikker på at du kan finne deres geografiske plassering på internett, sa Levi under et foredrag. Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah har truet med å ramme israelske mål på havet dersom Israel innfører en sjøblokade av Libanon i en framtidig konflikt. - I framtiden må vi forholde oss til raketter, torpedoer, miner, våpensystemer over havflaten og under havflaten, både i Gaza og i Libanon, sa Levi. Onsdag 3. august 2011 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Palestinernes planer etter Verden er trett og lei av den endeløse konflikten mellom Israel og palestinerne. Mange vil derfor føle seg tiltrukket av et forslag som tilsynelatende skal gjøre slutt på konflikten basert på grensene fra før 1967. Mange anser det som rettferdig. Man vil derfor i utgangspunktet være positive til palestinernes forslag.

Kilde Pinhas Inbari har vært journalist i Israel Radio og den israelske avisen Al Hamishmar. Nå arbeider han for ulike utenlandske medier. Han har skrevet flere bøker. Han er også en ledende analytiker i Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA). Det følgende bygger på en artikkel av Inbari som ble sendt ut av JCPA 4. juli 2011.

Av Odd Myrland Det palestinske styret (PA) har lenge arbeidet med en plan om å gå til FN i september 2011. FN skal da anerkjenne en palestinsk stat med grensene fra før seksdagerskrigen i 1967 (grensene fra 1949), og med avtalte bytter av landområder med Israel. Dersom dette hadde vært det hele, og skulle bli fulgt opp av seriøse forhandlinger for å avslutte konflikten for godt, ville det ha vært ”en rimelig måte å handle på og noe som fortjente all mulig støtte”, skriver Inbari. Men det er dessverre mye som tyder på at PA vil bruke en anerkjennelse fra FN av grensene fra 1949 til å legitimere en opptrapping av konflikten og til å destabilisere hele Midtøsten.

Grenser

Abbas vil altså at FN skal anerkjenne Palestina med utgangspunkt i grensene fra 1949. Men han vil ikke framforhandle og deretter selv erklære en stat med denne grensen. For det neste målet er å forminske Israel til FNs delingsplan fra 1947, som er en god del mindre. Derfor er det viktig for palestinerne å ikke formelt anerkjenne grensen fra før 1967 som et grunnlag, selv om man gir verden inntrykk av det nå i første omgang. I siste omgang skal hele Israel bort.

Delingsplanen 1947

I resolusjon 181 fra november 1947 gikk FN inn for å dele Palestina (landet mellom Jordan-elva og Middelhavet) i en jødisk og en arabisk stat. Ifølge delingsplanen skulle Israel være mindre enn det ble i løpet av krigene i 1948-49. [At jødene etter hvert fikk mer enn det FN i første omgang satte av til dem, er meget rimelig. En av grunnene er at FN satte grensene i 1947 uten å vite at nesten alle jøder siden skulle flykte fra de arabiske landene, de fleste til Israel.] Abbas går foreløpig ikke åpent inn for grensene fra 1947. Men i en artikkel i New York Times nylig gir han en slags bakgrunn for det. Han hevdet at Israel fikk

sin del, og gikk så til angrep og jaget ut palestinerne. Israels versjon er at palestinerne og araberne avviste FNs delingsplan, angrep Israel - og palestinerne flyktet som et resultat av krigen araberne selv hadde startet. Den palestinske statsministeren Salam Fayyad mener at palestinerne ikke trenger å erklære en stat. For deres daværende leder Yasser Arafat erklærte en slik stat i 1988 på grunnlag av FN-resolusjon 181. Da ligger grensene fra 1947 implisitt inne i erklæringen.

Den tredje intifadaen

Ulike palestinske grupper driver en stor aktivitet på internett. Det legges opp til at like før eller etter september skal det starte en ny ”intifada”, en ny oppstand mot Israel. I motsetning til tidligere skal denne ikke være voldelig, men en ”intifada med fredelige metoder”. Man skal ta i bruk metodene fra oppstanden som har vært i ulike arabiske land. Men det endelige målet er å fjerne Israel. De fleste av dem som arbeider for denne intifadaen, er Hamasaktivister. Det er ikke noe nytt at de arbeider for ulike typer intifadaer. Det som er nytt, er at Fatah ikke lenger kommer med motargumenter. Fatah er taus i denne saken. Og Fatah har lenke til siden for den tredje intifadaen på Facebook. Det blir i praksis en støtte, mener Inbari. Inntrykket er at det er enighet, konsensus, om dette.

Israels eksistens

En framtredende person på Facebook er Ahmad Abu Ruteima. Han er Hamas-aktivist fra Gaza. Han beskriver den kommende intifadaen slik: ”Kampen gjelder selve Israels eksistens og ikke grensene fra 1967. Forsvarsministeren, Ehud Barak, har bekreftet at [den israelske] hæren ikke klarer å konfrontere en tilstrømning av mennesker fra alle retninger.” Det er en av de kampmetodene det arbeides med: Titusener av ”palestinske flykt-

Mahmoud Abbas på talerstolen i FNs generalforsamling. (Foto: Aliza Eliazarov, FN) ninger” kommer samtidig langs mest mulig av Israels grense og gjør krav på å få komme inn i ”sitt” land. Med andre ord: Man ordner ”rett til å vende tilbake” på en praktisk måte og avskaffer Israel ved å lage arabisk flertall der. Det finnes en rekke uttalelser om dette, også fra folk i Fatah. Abbas har rost disse ”nakbamarsjene” og snakket om at palestinernes rett [til å vende tilbake til selve Israel] er ”sterkere enn tiden som er gått”. Faruq Qaddumi, som er Abbas’ fremste rival innenfor Fatah, har fastslått at ”retten til å vende tilbake er mange ganger viktigere enn en palestinsk stat”. Og Abbas motsier ikke noe av dette. Målet er altså ikke en palestinsk og en jødisk stat langs grensene fra 1949, med eller uten modifikasjoner. Målet er en arabisk stat på begge sider av denne grensen. Derfor nekter Fatah meget bestemt å godta ”to stater for to folk”. Det skal ikke være noe for jødene. Ifølge ei bok som nylig er utkommet i Israel, forteller den tidligere israelske utenriksminis-

teren Shlomo Ben-Ami at Israel tilbød palestinerne å ta 200.000 palestinske flyktninger tilbake, det var også snakk om 400.000. Palestinerne avviste tilbudet. En forklaring på det er at det ikke er noe mål i seg selv for palestinerne at folk vender tilbake. Men de vil få Israel tilbake til grensen fra 1947 ved hjelp av ”rett til å vende tilbake”.

Ny konflikt

Dersom de andre planene ikke fører fram, har palestinerne et kort i bakhanda: Abbas vil trekke seg, det vil ikke bli holdt valg, men det palestinske styret (PA) vil oppløse seg selv. Og så vil palestinerne vende tilbake til ”kampen”. Et annet mulig alternativ er at det blir valg. I så fall blir antakelig noen fra den yngre generasjonen valgt. De ventes å ville oppheve Oslo-avtalene og lede det palestinske folket tilbake til ”kampen”. Hvis FN anerkjenner grensen fra 1949, vil ikke det være begynnelsen på et historisk kompromiss, en avtale som gjør slutt på

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

september

- Norsk presse gir ikke lesere motstandskraft mot jødehat

Det er ikke grunnlag for å si at den norske presse er bevisst rasistisk, men den gir heller ikke sine lesere verktøy til å bygge motstandskraft mot konspirasjonsteorier og antisemittisme. Derfor ser vi veisperringene utenfor. Slik avsluttet Bjørn Gabrielsen (bildet) sitt korte foredrag da norske medier ble debattert på DMTs seminar tirsdag 14. juni. Gabrielsen er litteraturkritiker og mediekommentator for Dagens Næringsliv. Han har også gitt ut bøker på forlaget Press. På gaten utenfor synagogen og det jødiske samfunnshuset i Oslo sentrum står store betongklosser som skal hindre at biler med eksplosiver fritt skal kunne bevege seg inntil bygningene. - Måten den norske pressen behandler Israel på, må møtes med noe bekymring. Israel blir nevnt mer enn nesten noe annet land. I 2010, i året før de arabiske revolusjonene, ble Israel nevnt mer enn Tunisia, Algerie, Libya, Egypt, Syria, Jordan og Sudan til sammen. Så det er en skjevhet, allerede der, påpekte Gabrielsen. - Det er grunn til å merke seg at Israel er et trygt og behagelig land for selv den mest kritiske journalist, la han til. Fredag 17. juni 2011 Conrad Myrland

- Libya og Syria fortjener ikke anerkjennelse

Aner Shalev reagerer kraftig fordi verdenssamfunnet ikke tar rapportene om systematiske voldtekter i Syria og Libya på alvor. I en kommentarartikkel i Ha’aretz 28. juni begrunner den israelske matematikkeren og forfatteren hvorfor han mener verdenssamfunnet må sette i gang drastiske tiltak mot regimene. - Talløse kvinner voldtas i sine hjem, i fengsel, i avhørsrom og nesten ingen sier et ord om det. […] Dette ser ut til å være konsekvent politikk diktert fra toppen. Voldtekt blir brukt som et middel for å undertrykke og kontrollere. Voldtekt blir brukt som et middel for å skremme og skape terror. Voldtekt er regimets strategi mot sitt folk. Voldtekt er et våpen, skriver Shalev. Tirsdag 28. juni 2011 Kenneth O. Bakken

Israelske aviser på to ulike planeter

konflikten. Det vil trolig heller være startsignalet til en kampanje for å redusere Israel til grensen fra FNs delingsplan i 1947. Og så starter bråket på nytt.

Ingen befolkningsutveksling

Israel ønsker å bytte de rent arabiske områdene av Israel (”Den arabiske trekanten”) med jødiske områder på Vestbredden. Men det nekter palestinerne blankt. De ønsker å beholde en arabisk befolkning i Israel for i neste omgang å bruke det for å forskyve Israels grenser tilbake til 1947-grensen og enda mer. Samtidig har Abbas gjort det klart at ikke en eneste jøde eller israeler vil få bli boende i den palestinske staten. Israel kaller det rasisme. Men verden synes tydeligvis at det er helt i orden så lenge det bare er jøder som er utestengt.

”Lawfare”

På engelsk heter krigføring warfare. Man har laget et ord som rimer, lawfare. Det betyr krigføring ved å bruke lover og dom-

stoler. Mot Israel kjempes lawfare på en måte som man ikke bruker mot noen andre stater. Palestinerne planlegger å framføre klager og krav mot Israel i FN, organer for menneskerettigheter og internasjonale domstoler. Grupper skriver opp alle typer ”skader” man skal søke erstatning for: direkte skader utført av soldater eller bosettere, kontrollposter, ”muren” og så videre. Man vil reise sak mot et stort antall soldater, offiserer og politikere, og framstille vanlige militære trefninger som ”krigsforbrytelser” m. m. Hvis Palestina er anerkjent som stat, kan det få plass i internasjonale tribunaler og domstoler. Da er det mye lettere å reise sak mot Israel. Nå er man avhengig av at andre reiser saken, og hittil har arabiske land nektet å gjøre det. (Det kan forandre seg nå etter revolusjonene i flere land.) Men dersom man er ”en stat under okkupasjon”, er det mye som er lettere å få det til på dette feltet Et annet punkt er å utvide boikotten mot Israel fra å gjelde bare

produkter laget i Vestbredden og til å gjelde selve Israel også.

Indre strid i Israel

Ellers er det et mål å skape og forsterke interne konflikter i Israel. Dersom Israel skal trekke seg tilbake fra områder, vil det bli sterke interne konflikter. Det vil være strid om hvor langt Israel skal gå i innrømmelser. Håpet er at slike ting skal føre til ødeleggende konflikter, helst borgerkrig, i Israel.

Fortsatt konflikt

Uansett: Det er mange ulike scenarioer og mange ulike ideer om veien framover, også blant palestinerne. Men en ting ser ut til å være felles for de ulike palestinske gruppene: De ser ikke på det som nå er de offisielle kravene som en varig løsning. Dersom det skulle bli en slags avtale langs de linjene som nå er oppe, vil det bare bli et utgangspunkt for stadig nye krav og stadig nye konflikter. Lite tyder på at MIFF vil bli overflødig i overskuelig framtid, dessverre.

De to israelske avisene med størst opplag - Israel Hayom og Yedioth Aharonoth - befinner seg på to ulike planeter når det gjelder statsminister Benjamin Netanyahu, påpeker Herb Keinon, journalist i Israels største engelskspråklige avis, Jerusalem Post. Israel Hayom, som eies av milliardæren og Netanyahu-tilhengeren Sheldon Adelson, er en gratisavis grunnlagt i 2007. Siden den gang har opplaget og markedsandelen til avisen økt raskt, og det siste året har den vært landets største i antall lesere. Avisforsidene 3. juli avslører tydelig forskjellen i avisenes holdning til Netanyahu og hans regjering. ”De greske kommandosoldatene raidet, kapteinen ble arrestert, og Gaza-flåten ble sittende fast: Takk skal dere ha, Hellas” var tittelen på hovedsaken til Israel Hayom (bildet). Yedioth Aharonoth valgte helt andre saker på forsiden, og henviste grekernes stans av Gazaflåten til side 8. Dette inngår i et mønster. Ti dager tidligere, da Netanyahuregjeringen presenterte tall som viser at Israel har den laveste arbeidsledigheten i historien, ble det toppsak i Israel Hayom. Saken ble ”gravlagt” nederst på en side inne i avisen i Yedioth Aharonoth. Saker med negativ vinkling mot Netanyahu blir ofte slått stort opp i Yedioth Aharonoth, og blir tonet ned eller kanskje ikke nevnt i Israel Hayom. Herb Keinon argumenterer for at Israel vant en stor diplomatisk seier da Hellas stanset et amerikansk skip som skulle delta i Gaza-flåten, og stiller derfor spørsmål ved Yedioth Aharonoths prioritering i denne saken. Mandag 4. juli 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Arabere dømmes strengere enn jøder

Arabiske statsborgere i Israel blir lettere dømt skyldig og får oftere og lengre fengselsstraffer enn jøder, viser statistikk i en foreløpig rapport fra det israelske rettsvesen og Israel Bar Association. 48,3 prosent av arabere som er funnet skyldig i vold, eiendoms-, narkotika eller våpen-forbrytelser fikk fengselsstraff. Prosentsatsen for jøder er 33,6 prosent. Gjennomsnittsstraffen for jøder er 9,5 måneder i fengsel og 14 måneder for arabere, melder Ha’aretz. Undersøkelsen ble gjennomført av professor Giora Rahav, Ephraim Yaar og Yoram Rabin. 1500 saker fra perioden 1996 til 2005 fra ni ulike domstoler ble gjennomgått. Forskerne opplyser at andre forhold enn etnisitet kan ha bidratt til skjevheten i statistikken, inkludert formildende eller skjerpende omstendigheter, tidligere kriminelt rulleblad og kjønn. Talsmenn for det israelske rettsvesen ønsker ikke å kommentere tallene før den endelige rapporten er klar. Også i Norge kan minoriteter oppleve forskjellsbehandling i rettssystemet. I 2000 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske advokater. 45 prosent sa de hadde opplevd fordomsfulle holdninger til personer med minoritetsbakgrunn komme til uttrykk under behandling av saker for retten. 51 prosent sa at vitner hadde fremstilt sammenlignbare handlinger som grovere når tiltalte hadde minoritetsbakgrunn enn når tiltalte hadde etnisk norsk bakgrunn. 43 prosent sa at foreldre med minoritetsbakgrunn får strengere behandling enn etnisk norske foreldre i saker vedrørende barnerett og barnevernsrett. 138 av 248 advokater (56 prosent) ga uttrykk for en generell oppfattelse av at ”etnisk opprinnelse” kan ha betydning for behandling eller utfall av rettssaker, mens 125 av 226 advokater (55 prosent) mente at ”hudfarge” kunne få betydning for behandling eller utfall av rettssaker. Tirsdag 2. august 2011 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Nordgrensen roligere 12. juli var det gått fem år siden Den andre Libanonkrigen brøt ut. Det har aldri vært en roligere periode ved Israels nordgrense. Av Conrad Myrland De større episodene etter krigens slutt kan telles på to hender. Seks tilfeller av angrep med Katyusha-raketter mot Galilea er registrert, hvor én person ble skadet. I august 2010 ble en israelsk oberstløytnant, Dov Harari, drept av skarpskyttere fra libanesisk side. IDF svarte med massiv ildgivning mot libanesiske stillinger, og flere libanesiske soldater ble drept. Hizbollah, som var Israels hovedfiende under krigen i 2006, har ikke gjort noen aggressive angrep over grensen de siste fem årene, ifølge Israels militæretterretning. Katyusha-angrepene er gjennomført av sunni-grupper inspirert av al-Qaida. Konfrontasjonen i august 2010 var med den libanesiske hæren. - Episoden med oberstløytnant Harari var unntaket som bekrefter regelen, skriver Amos Harel i Ha’aretz. Regelen er at det er rolig på grensen. 1. august kom nok et unntak fra regelen. Israelske soldater var på patrulje i nærheten av landsbyen Maayan Baruch da en libanesisk soldat begynte å skyte. Israelske styrker svarte med ildgivning over grensen til Libanon, men trefningen ble raskt avsluttet. UNIFIL slo fast i etterkant at de israelske soldatene ikke hadde krysset grensen.

Etterlot enklaver nord for gjerdet

Da Israel trakk seg ut av Sør-Libanon i 2000, ble det satt opp et

De siste årene har innbyggerne i Kiryat Shmona sluppet å løpe til nærmeste tilfluktsrom i redsel for rakettangrep fra Sør-Libanon. Bildet viser utbrent grensegjerde som ikke nøyaktig fulgte den internasjonale grensen mellom Israel og Libanon. På noen steder gikk grensegjerdet lenger sør, og dermed etterlot Israel områder som landet har

suverenitet over på libanesisk side av gjerdet. I perioden 2000 til 2006 ble det ikke gjort noen seriøs innsats for å markere suvereniteten over disse små enklavene. IDF var mer opptatt av å

unngå at soldater ble mål for kidnappingsaksjoner fra Hizbollah, enn å markere sin tilstedeværelse nord for grensegjerdet, men innenfor israelsk territorium.

Mener Israel trenger en mur i nord Militærhistoriker Yosef Argaman mener det er på høy tid at Israel reiser en mur langs grensen i nord, for å hindre ytterligere tap av liv. Av Kenneth O. Bakken Det israelske sikkerhetsgjerdet har vært en stor suksess i forhold til hva som var målet med byggingen: Å forhindre palestinske terrorangrep. Nå er det flere år siden siste selvmordsbombe gikk i luften på israelsk jord. Selv terrorangrepet på busstasjonen i Jerusa-

lem i mars, der en person døde og over 30 ble såret, er et unntak som bekrefter regelen. Men nå har Israel problemer på helt andre kanter enn fra Vestbredden. I Syria marsjerte søndag tusenvis av syriske palestinere til grensen mot Israel, hvor de forsøkte å bryte vei gjennom sikkerhetsgjerdet. Aksjonen skal etter de fleste beregninger ha vært orkestrert av syriske myndigheter, for å fjerne fokuset fra volden regjeringen bruker mot landets egne demonstranter. Aksjonistene langs grensen gikk tvers igjennom et minelagt område og mange

skal ha blitt drept som en følge av dette. En liknende aksjon var også planlagt i Sør-Libanon, men den ble avlyst i siste liten.

Vil reise en mur

Militærhistoriker Yosef Argaman mener det er på høy tid at Israel reiser en mur langs grensen i nord. En mur ikke ulik de seksjonene av sikkerhetsgjerdet som er bygget nær opp mot tettbebygde israelske områder. Dette er den eneste måten å hindre videre tap av menneskeliv, argumenterer han i en kommentarartikkel i Yedioth Aharonoth.

Israel har nord i landet en grenselinje som strekker seg 220 kilometer. Faren er at syriske og libanesiske palestinere vil forsøke å forsere seg gjennom gjerdene her for å bedrive terror på israelsk jord. Dessuten kan den usikre situasjonen i Jordan, Egypt og Syria føre til en flyktningstrøm mot den israelske grensen i framtiden, frykter han. Fra nå av kan enhver ”masseinvasjon” over grensene føre til massakrer og dype moralske utfordringer. Med den strategien som Israels arabiske naboer nå kjører, har

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

enn noen gang Libanon har lært leksen

Episoden hvor oberstløytnant Harari ble drept ifjor, kan sees som en libanesisk reaksjon på Israels nye politikk. IDF var i ferd med å fjerne vegetasjon på nordsiden av gjerdet, da en libanesisk etterretningsoffiser oppviglet sine soldater til å åpne ild. FN slo siden fast at IDFs aktivitet hadde vært godt innenfor israelsk territorium. Det israelske svaret viste tydelig at Israel mener alvor med sin millimeter nøyaktighet. Utviklingen i ettertid kan tyde på at libaneserne lærte leksen. Øverstkommanderende i området ble siden forflyttet, og nå virker det som den libanesiske hæren gjør alt den kan for å holde grensen rolig. I mai, gikk libanesiske soldater så langt at de skjøt med skarpt mot demonstranter for å drive dem bort fra grensegjerdet, påpeker Harel.

Hizbollah overvåker

skog etter brannene som ble utløst av rakettangrepene under krigen i 2006. (Foto: Conrad Myrland) Etter krigen har Israel endret sin politikk. Nå blir suverenitet håndhevet ”ned til minste millimeter”. ”Det har blitt en stort psykologisk endring i vår aktivitet i grenseområdet,” sier en høyt

rangert IDF-offiser i divisjonen som har ansvar for nordgrensen. ”Når jeg ser tilbake, skammer jeg meg over hvordan vi oppførte oss.”

Selv om det er ro i området, er Hizbollah fortsatt svært nærværende i grenseområdet. Under et besøk ved grensen i begynnelsen av juli kunne Harel se en gruppe FN-soldater stå like ved en stor plakat av Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah. En libanesisk militærpost lå like i nærheten. Men Hizbollah er nærværende på mer enn plakater. På åssiden like bak militærposten stod en libanesisk SUV med sivile nummerplater på skiltene. Det virket som om Hizbollah-medlemmer overvåket en IDF-patrulje på andre siden av gjerdet, skriver Harel.

Faktorer som bidrar til ro

Journalistkollega Yaakov Katz i Jerusalem Post har også en artikkel i anledning femårsdagen for Den andre Libanon-krigen. Når det har vært stille fra Hizbollah de siste årene, er det først og

Israel angrepet med Gradraketter fremst fordi det er i Irans interesse, påpeker han. Siden krigen i 2006 har Hizbollah mottatt mellom 3 og 6 milliarder kroner årlig fra Teheran. Støtten har kommet med betingelser, som for eksempel hindrer sjeik Hassan Nasrallah til å starte militære eventyr som da han kidnappet Eldad Regev og Ehud Goldwasser 12. juli 2006. Iran har også trappet opp sin tilstedeværelse i Libanon og plassert nøkkelpersoner i Hizbollahs hierarki. De siste årene har Hizbollahs politiske innflytelse i Libanons innenrikspolitiske spørsmål økt betydelig. Den shia-muslimske bevegelsen har nå regjeringsmakt sammen med sine allierte. Dersom krig bryter ut, kan det få konsekvenser på den politiske hjemmebanen dersom libaneserne holder Hizbollah ansvarlig. Selv om det er ro på overflaten, har Hizbollah gjort intense forberedelser til neste runde med konflikt. Ifølge israelsk etterretning har terrorgruppen baser og rakettavfyringsramper i minst hundre shia-muslimske landsbyer i Sør-Libanon. I Beirutområdet og Bekaa-dalen har Hizbollah langtrekkende raketter. De skal også ha baser i Syria hvor de skjuler sine kraftigste raketter. - Iran ønsker å holde Hizbollah som et sverd over Israels hode, for å avskrekke Israel fra å angripe deres atomanlegg. Det er faktisk noen generaler i IDF som de siste årene har tatt til orde for å gjennomføre et forhåndsangrep, eller å gjøre bruk av et av rakettangrepene fra Libanon til å sette i gang en storstilt offensiv, fordi de tror at jo sterkere Hizbollah vokser seg, jo vanskeligere vil det bli å slå dem, skriver Katz.

Terrorister på Gaza-stripen angrep dypt inn i Israel med minst to Grad-raketter onsdag. Den første raketten slo ned i åpent område i nærheten av Kiryat Gat. Senere på kvelden slo en rakett ned i nærheten av Ashkelon, og påførte skade på en vei. Det er første gang siden mars at Israel blir angrepet med raketter av typen Grad, som har betydelig lengre rekkevidde enn Kassamrakettene. Rakettalarmen ble utløst i en rekke byer i Sør-Israel, og innbyggerne måtte løpe i all hast til tilfluktsrom. Fem personer ble lettere skadd i panikken som oppstod i Ashkelon. På mandag ble en beduinkvinne i Israel skadet av splinter fra en palestinsk granat. Torsdag 4. august 2011 Conrad Myrland

Høyresiden dominerer

Likud, de mindre høyrepartiene og de ultraortodokse partiene ville fått 66 av 120 mandater i Knesset dersom det valg var i dag. Det viser en ny meningsmåling gjennomført for Ha’aretz. Sentrum, venstrepartiene og arabiske partier ville fått 54 mandater. Etter alle de innenrikspolitiske protestaksjonene mot regjeringen de siste ukene, har populariteten til statsminister Benjamin Netanyahu falt. 32 prosent sier de støtter ham, 54 prosent støtter ham ikke. Men meningsmålingen for Knesset viser at Netanyahu likevel ville kunnet etablere en regjering dersom det var valg nå. Lørdag 30. juli 2011 Conrad Myrland

- Normalisering er utenkelig ikke landet noe annet valg enn å bygge en mur.

Ingen bærekraft

Argaman vet at hans forslag ikke er populært, og at det vil ta tid og store pengesummer å gjennomføre. I Israel og i utlandet vil kritiske røster gjøre seg gjeldende. Argumentene deres vil for så vidt være logiske, sensitive, lærde og korrekte. Akkurat som argumentene var mot byggingen av sikkerhetsgjerdet mot Vestbredden, skriver historikeren. Men disse argumentene har ingen bærekraft i møte med histo-

rien. For den viser at sikkerhetsgjerdet mot Vestbredden ble en stor suksess og har så godt som stanset terroren fra området, selv om byggingen kun er delvis fullført.

For verdenssamfunnet vil det se ut som at Israel isolerer seg ytterligere fra nabolaget og fra verden, uten ønske om en fredelig løsning, tror Argaman.

Vil ikke se bra ut

Men likevel finnes det to motargumenter som Israel må føre: 1. Det eksisterende Sikkerhetsgjerdets suksess. 2. Den eneste måten å forhindre nye bilder av blodbad, som Israel ikke kommer til å overleve, er ved å bygge en slik mur. Samtidig kommer aktiviteten til å ta seg opp på andre siden

Likevel vil de fleste israelere ha motforestillinger mot å reise en ny mur. Opp igjennom historien har jødene blitt murt inne i ghettoer. Det går også på tvers av IDFs mål om å utkjempe krigene på fiendtlig territorium. Ikke ser det bra ut på fotografier som vil bli publisert heller.

Alternativet verre

av grensen. Graffiti kommer til å tegnes langs muren, protester vil sendes live på al-Jazeera og folk vil forsøke å rive ned konstruksjonen. Men Israel vil ha kontroll over situasjonen, akkurat som de i dag har kontroll med situasjonen på Vestbredden, argumenterer artikkelforfatteren. Med økonomisk bistand fra diasporajødene og ved å ta i bruk ekspertisen sikret gjennom Sikkerhetsgjerdet rundt Vestbredden, vil dette prosjektet bli en av de beste og mest dramatiske beslutningene i staten Israels historie, tror han.

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan mener det er ”utenkelig” at det blir noen normalisering med Israel så lenge hans tre krav ikke blir oppfylt. - Så lenge Israel ikke ber om unnskyldning til Tyrkia, betaler erstatning til familiene for ofrene [ombord på Mavi Marmara] og opphever blokaden av Gaza-stripen, er en normalisering av forbindelsen utenkelig, sa Erdogan under et møte med PA-president Mahmoud Abbas i Istanbul lørdag. Lørdag 23. juli 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Våpen strømmer fritt inn til Hamas fra Sinai

Iranske våpen som i lengre tid er holdt skjult i Sinai, strømmer nå fritt inn til Hamas på Gaza-stripen. - Det egyptiske regimet gjør ingenting for å hindre nye tunneler og har i praksis stanset sin kamp mot smugling fra Rafah til Gaza-stripen, skriver Ron Ben-Yishai, militærkorrespondent for Yedioth Aharonoth. Også under regimet til president Hosni Mubarak var det perioder hvor Egypt gjorde liten seriøs innsats mot våpensmugling, men Israel anser nå situasjonen for å være mye mer alvorlig. På grunn av den innenrikspolitiske utviklingen de siste syv månedene, har egyptiske sikkerhetsstyrker mistet mer eller mindre kontrollen på Sinai-halvøya. - Omkring 300.000 beduiner, som tilhører fire eller fem store stammer, er nå Sinais virkelige herskere, skriver Ben-Yishai. Disse stammene gjør generelt god forretning på smugling, og spesielt til Gaza. Våpenlagre som er holdt skjult i Sinai de siste årene, pluss nye forsyninger, er i løpet av de siste månedene smuglet uhindret inn til Gaza. Ben Yishai skriver at terrorgruppene på Gaza-stripen har doblet sitt våpenlager. Israelske kilder anslår at antallet raketter på Gaza-stripen er omkring 10.000 av ulike typer, et tilsvarende antall som Hizbollah hadde under Den andre Libanon-krigen i 2006. De aller fleste rakettene har kortere rekkevidde, og kan bære relativt små sprenglegemer, men terrorgruppene har også flere tusen Grad-raketter, og noen Fajr-raketter som kan nå de sørlige delene av Tel Aviv. I løpet av første halvår har smuglere overført tre ganger mer høykvalitets eksplosiver enn det som ble smuglet inn i hele 2010. Eksplosivene gjør terrorgruppene på Gaza-stripen i stand til å produsere mye mer ødeleggende bomber enn før. Hamas har også fått tilgang på mye større antall bakke-til-luft raketter enn tidligere. Fredag 22. juli 2011 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Stanset Dagan og Ashken Israel var på vei til å gå til en ødeleggende krig mot Iran, men ble reddet av generaler og etterretningssjefer som blokkerte en uansvarlig statsminister og forsvarsminister. Av Conrad Myrland Slik forteller tidligere Mossad-sjef Meir Dagan historien, og tidligere forsvarssjef Gabi Ashekanazi gir samme versjon i ”private samtaler”. Med hjelp fra tidligere Shin Bet-sjef Yuval Diskin, tidligere etterretningssjef Amos Yadlin og president Shimon Peres skal de to topplederne, som forlot sine stillinger i vinter, ha forhindret statsminister Benjamin Netanyahu i å sende Israels luftstyrker mot Irans atomanlegg. Et slikt angrep ville ha resultert i en regional krig, med tusener av raketter mot Tel Aviv, økonomisk lammelse og krise i forholdet til USA, argumenterer Dagan og Ashkenazi.

Prøver å pynte på svikt

Men det er en annen versjon, som ikke er mindre overbevisende, skriver journalist Aluf Benn i Ha’aretz 29. juni. ”Forsvaret klarte ikke å oppfylle instruksene fra den politiske ledelsen, og mislyktes. Nå presenterer de sin mislykkethet som om de har vist ansvarlig oppførsel på en nasjonalt nivå.” Allerede da Benjamin Netanyahu ble statsminister første gang i 1996, hadde han pekt ut global jihad som Israels største trussel generelt, og Irans regime og deres atomprogram spesielt. Da Netanyahu satte seg i statsminister-

Den forrige forsvarssjefen Gabi Ashkenazi sviktet i å klargjøre det israelske luftforsvaret til et angrep mot Irans atomanlegg, mener Aluf Benn. stolen for andre gang våren 2009, stod stans av Irans atomprogram øverst på prioriteringslisten. Forgjengerne, Ariel Sharon og Ehud Olmert, brukte en kombinasjon av diplomati og hemmelige operasjoner som virkemidler mot iranerne, men gjorde ikke

tilstrekkelige forberedelser til en militær operasjon, selv om Iran hadde mindre mulighet til å ramme Israel i deres perioder, påpeker Benn. Netanyahu, støttet av sin forsvarsminister Ehud Barak, gjorde det tidlig klart at Israel

måtte forberede seg på et militært angrep. Dersom diplomatisk press, tekniske problemer eller internasjonale sanksjoner ikke ville stanse iranerne, måtte det militære alternativet være klart. Netanyahu forklarte også mange ganger offentlig at de

Ubåter kan bli avgjørende som Dersom Israel ikke klarer å hindre Iran i å utvikle atomvåpen, vil landet være avhengig av flere ubåter utstyrt med atomvåpen som kan fungere som avskrekking. Av Conrad Myrland Avraham Botzer, tidligere admiral og øverstkommanderende for den israelske marinen (1968-1972), er en av de mest ivrige talsmenn for å oppgradere Israels ubåtvåpen. Han mener det er en ”farlig illusjon” å tro at de israelske luftstyrkene kan gjennomføre et angrep mot Irans atominstallasjoner med ønsket resultat.

Kjemper forrige krig

- Generaler har en tendens til å kjempe den forrige krigen, og det er akkurat det som har skjedd i luftforsvaret, sier Botzer. Luftstyrkene sikret en overlegen seier i Seksdagerskrigen, men dette ga overdreven tro på fly før Yom Kippur-krigen. I 1973 var luftstyrkene avhengig av at bakkestyrker tok ut egypternes bakke-til-luft raketter før de kunne operere fritt. Også i 2006, i krigen mo Hizbollah i Libanon, var det en overdreven tro på hva luftstyrkene var i stand til å utrette, påpeker Botzer. - Hva var resultatet? Innbyggerne i Galilea kom bare ut fra sine tilfluktsrom etter en skammelig avtale som ble inngått gjennom mellommenn. Hvorfor skamme-

lig? Fordi Hizbollah i ettertid har økt i styrke, sier Botzer i intervju med Yossi Melman i Ha’aretz. Den gamle marinemannen innser at også hans egen våpengren har begrensninger, men det hindrer ham likevel ikke i å kjempe for at IDF investerer i ubåter framfor fly.

Burde ha minst åtte

Israel har i dag tre ubåter, og ytterligere to er under bygging i Tyskland. Ubåtene er utstyrt med åtte raketter, som også kan bli væpnet med atomstridshoder, skriver Melman. Han siterer "utenlandske rapporter", israelske journalisters standardformulering for å omgå den israelske militærsensuren.

Botzer mener Israel burde ha en flåte med åtte eller ni ubåter. Dette vil gi Israel tilstrekkelig ”strategisk avskrekkingsevne” overfor Iran eller andre truende stater med atomvåpen. - Amerikas avskrekkingsevne under den kalde krigen, men også i dag, var basert på ubåter, påpeker Botzer.

Gir gjengjeldelsesevne

Hvorfor er ubåter så viktig som avskrekking? Dersom et land, og særlig et lite land som Israel, blir utsatt for et atomangrep, kan det sette landets egne atomvåpen eller evne til å gjengjelde på annen måte ut av spill på et øyeblikk. Med atomvåpen-raketter på patruljerende ubåter, vil det angrepne

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

azi et angrep mot Iran? Netanyahu og Barak hadde tre mål, forklarer Benn. 1. De håpet at et stadig sterkere Israel ville få USA til å gripe inn mot Iran. Dette er fortsatt det alternativet lederne foretrekker. 2. De ønsket å styrke det strategiske forholdet til Washington, og sikre at president Barack Obama ville styrke Israels avskrekningsevne. Dette målet ble nådd, mener Benn. 3. De ville være klare til en uavhengig israelsk militæraksjon, dersom det internasjonale samfunnet skuffet, og Israel måtte velge mellom ”den iranske bomben eller å bombe Iran”. - Denne politikken ble støttet i regjeringen, ble fulgt opp med finansiering og instrukser til planlegging, men ble ikke satt ut i handling, skriver Benn.

Overprøvde politikerne

(Foto: GPO) andre presstiltakene bare ville ha ønsket virkning dersom trusselen om et militært angrep lå bak. Fienden måtte være klar over at Israel var villig, og i stand til, å bruke alle kort på hånden. Ashkenazis og Dagans oppgave var å gi regjeringen alle kortene.

Journalisten legger ansvaret på Ashekanazi, Dagan og deres venner. De mente Netanyahu og Barak så overfladisk på saken, og de fryktet at offiserene, og ikke politikerne, ville måtte ta ansvaret for en feilslått krig. - De startet en blokkeringsaksjon, ikke mot Iran, men mot sine overordnede. De påpekte at å bygge kapasitet mot Iran ville skade andre oppgaver som ikke var mindre viktige, og de dro ut vinnerargumentet: Å angripe Iran vil føre til en regional krig som IDF vil ha problemer med å vinne. Den som vil bombe Iran må først forberede seg på dagen derpå. Netanyahu og Barak unnvek slike diskusjoner, de ville bare ha muligheten [som en trussel og pressmiddel], ikke krigen, skriver Benn. Netanyahu og Barak mener Ashkenazi sviktet sin oppgave.

Han ble bedt om å forberede et militært alternativ, men i stedet forberedte han unnskyldninger. Denne grunnleggende uenigheten ligger bak mye av uroen som var knyttet til utnevningen av ny forsvarssjef, mener Benn.

Misbrukte sin makt

Caroline Glick, redaktør i Jerusalem Post, deler denne oppfatningen. Hun mener en gruppe høytstående tjenestemenn misbrukte sin makt til å hindre regjeringen i å utnevne Yoav Galant til ny forsvarssjef. Da Netanyahu og Barak møtte motstand fra Dagan og Ashkenazi i Iran-spørsmålet, bestemte de seg for å vente til deres åremålsstillinger gikk ut i vinter. De håpet Galant ville være mer lojal overfor regjeringens instrukser enn Ashkenazi, men Galants utnevnelse måtte trekkes tilbake da riksadvokat Yehuda Weinstein nektet å forsvare hans utnevnelse overfor høyesterett. En miljøverngruppe, som ifølge Glick var ukjent fra tidligere, klaget på Galants utnevnelse, fordi han tidligere hadde tatt i

Der Spiegel: - Mossad stod bak drap på atomekspert i Iran Drapet på den iranske atomeksperten Darioush Rezaei i Teheran i forrige uke var den første store operasjonen til den nye Mossad-sjefen Tamir Pardo, skriver Der Spiegel. Det tyske magasinet skriver på bakgrunn av opplysninger fra ”en israelsk etterretningskilde”. Professor Rezaei ble drept da han kjørte sin datter til barnehagen lørdag 30. juli. Rezaei jobbet på et forskningssenter nord for Teheran, hvor han skal ha deltatt i utviklingen av en iransk atombombe. Også i januar og november 2010 ble iranske atomeksperter drept, i det mange ser på som målrettede sabotasjeaksjoner mot det iranske atomvåpenprogrammet.

avskrekningsvåpen landet likevel ha mulighet til å slå tilbake med ødeleggende virkning. Frykten for en slik gjengjeldelse skal skremme en aggressor fra å angripe. Melman dekker militære saker for Ha’aretz og er ekspert på etterretningsstoff. Han tror ikke statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak har planer om å angripe Iran. Men Botzer tenker muligens litt annerledes. - Jeg er redd luftforsvaret har overbevist politikerne om at et angrep mot Iran er mulig og vil oppnå resultater, sier Botzer.

En israelsk ubåt i Dolphin-klassen. (Foto: globalsecurity.org)

bruk statlig eiendom i tilknytning til sitt private hjem i moshav Amikam. Netanyahu og Barak ble nødt til å utnevne Benny Gantz i stedet. Gantz var favoritten til Ashkenazi og hans støttespillere i generalstaben. Men Dagan frykter kanskje at Gantz ikke vil stagge Netanyahu og Barak, spekulerer Glick. Hun tror kanskje det er årsaken til at han har gått så klart ut med kritikk av regjeringsledelsen. ”Dagans klare mål var å svekke et israelsk militærangrep mot Iran som alternativ,” skriver Glick. - Nå tvinner Israel tommeltotter, et utslått USA trekker seg ut av Irak og Iran trapper opp sin anrikning av uran og økonomien deres vokser til tross for sanksjonene, avslutter Benn. - Vår største utfordring er å stå opp mot de ikke-valgte tjenestemennene som har tatt på seg å bringe seierens sak i vanry, dyrke svakhet og ødelegge vår følelse for nasjonal hensikt, avslutter Glick i sin kommentarartikkel fra 5. juli.

Aluf Benn blir ny sjefredaktør i Ha'aretz

Styret i avisen Ha’aretz har utpekt Aluf Benn (46) som ny sjefredaktør. Dov Alfon går av fra stillingen etter tre år, men skal fortsette i Ha’aretz-gruppen som direktør for et nytt digitalt prosjekt. Benn har vært journalist i Ha’aretz de siste 22 år. Mandag 1. august 2011 Conrad Myrland

IDF gjør seg klar for masseopprør

De israelske forsvarsstyrkene forbereder seg på mulig palestinsk opprør i september med å kjøpe inn nye forsyninger av ikkedødelig ammunisjon som kan brukes til å spre store folkemengder, rapporterer Jerusalem Post. Hæravdelingenes M-16-rifler og Remington M-24-rifler får ammunisjon som påfører smerte, men som normalt ikke er dødelig, særlig ikke når det avfyres på tilstrekkelig avstand. IDF har også kjøpt inn ny teknologi, blant annet ”Scream”, utstyr som gir en gjennomtrengende lyd som gjør opprørerne forvirret og kvalme, og ”Skunk Bomb”, en illeluktende væske som kan sprayes mot opprørerne. - Muligheten for store demonstrasjoner i september er et av forsvarets høyeste prioriteter disse dager, sier en offiser. Fredag 22. juli 2011 Conrad Myrland

Tirsdag 2. august 2011 Conrad Myrland

26 års fengsel for drap på Arik Karp

Tre arabiske ungdommer fra landsbyen Jaljulya ble dømt til 26 års fengsel for vold med døden til følge i Tel Aviv distriktsdomstol søndag. Offeret Arik Karp, som den gang var 59 år, ble slått til døde på en strand i Tel Aviv for to år siden. Konen og datteren var til stede da angrepet skjedde. - Det var et mord med kaldt blod, ikke vold med døden til følge. De drepte ham og kastet liket på sjøen, sier Sara Karp, konen til Arik. Forsvarerene til de dømte påpeker at angriperne var påvirket av alkohol, og at de ikke forstod følgene av sine handlinger. Tirsdag 19. juli 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Boikott av Israel er ulovlig også i Norge

Israels sentrum-høyre regjering ønsker neppe å være mindre beskyttende og patriotiske for Israel enn et norsk utenriksdepartement dominert av de rødgrønne. Boikott av Israel er ulovlig i Norge, og nå kan det straffe seg i Israel også. Da flertallet i Sør-Trøndelag fylkeskommune ville boikotte Israel i 2005, slo Utenriksdepartementet fast at slike lokale boikottaksjoner ”er i strid med folkeretten, norsk lov, EØS-avtalen og WTO-avtalen”. Dermed ble initiativet punktert. På slutten av 1970-tallet innførte USA, under president Jimmy Carter, en lov som straffer amerikanske selskaper som deltar i den arabiske boikotten av Israel. En fransk ordfører fra et kommunistisk parti erklærte i oktober 2002 at han ville innføre boikott av israelske varer i sin kommune. Ordføreren ble innklaget for retten, først frikjent, men siden bøtlagt i en høyere fransk rettsinstans for diskriminering på nasjonal, rasemessig eller religiøst grunnlag. EUs domstol for menneskerettigheter fant siden at dette ikke var noe brudd på ytringsfriheten. (Se pressemelding fra domstolen 16. juli 2009.) Israelere som støtter den nye antiboikott-loven henviser til slike og andre eksempler når de argumentere for loven. Israelske lovgivere på høyresiden håper antiboikott-loven skal ha samme effekt som Jimmy Carters antiboikott-lov. USA demonstrerte at noen ganger må demokratier forsvare seg selv, og en god måte kan være å påføre økonomiske skade på de som står for boikotten. Da norske medier omtalte antiboikott-loven var det nesten uten å ta med noen argumenter fra flertallet i Knesset (og befolkningen) som støtter loven. NTB og Klassekampen utelot slike argumenter fullstendig. Vårt Land klarte å ta med ett argument. Det er typisk for Israeldekningen i Norge at argumentene for de politiske valg som Israel tar, særlig de beste argumentene, blir kraftig underkommunisert. Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

For og imot antiboik En såkalt ”antiboikott-lov” ble vedtatt i Knesset 11. juli. Etter en langvarig og skarpt ordskifte, ble loven vedtatt med stemmetallene 47 mot 38. Av Conrad Myrland Den nye loven gir parter som blir skadelidende av boikott adgang til å reise sivilt søksmål mot israelske personer og organisasjoner som oppfordrer til økonomisk, kulturell eller akademisk boikott mot Israel, israelske institusjoner eller områder under israelsk kontroll. Dersom retten finner at oppfordring til boikott er gitt med overlegg, og har medført skade, skal retten skjønnsmessig fastsette et erstatningsbeløp. Loven instruerer finansdepartementet til å utarbeide retningslinjer for å kunne utestenge selskap som støtter boikott, eller deltar i boikott, fra offentlige anbud. Loven gir også finansministeren og justisministeren adgang til å frata organisasjoner som støtter eller deltar i boikott skattefordeler, tippemidler og enkelte andre støtteordninger.

Knesset-medlem Ze’ev Elkin fra Likud har vært en av hovedpådriverne bak loven.

Bradley Burston, journalist i Ha'aretz, argumenterer kraftig imot loven.

Presidenten i Knesset Reuven Rivlin (t.h.) mener loven minister Benjamin Netanyahu holdt seg borte under

Lovens intensjon

Intensjonen bak loven er klar: - Loven sier at dersom du skader meg [med boikott], har jeg rett til å be om erstatning, og dersom du boikotter staten Israel, trenger du ikke forvente å motta noen fordeler fra den, forklarer Ze’ev Elkin. Likud-politikeren har vært en av hovedpådriverne for loven. - Loven skal ikke gi noen munnkurv, men beskytte innbyggerne i Israel, sier Elkin. Personlig omtaler han loven som ble vedtatt som en ”vegetarrett”. Han skulle ønsket seg mer ”kjøtt” i loven, med tøffere konsekvenser for boikottaktivistene. Elkin mener det er viktig å stanse kravene om boikott fra Israel som kommer fra ”vår egen midte”, siden ”de gjør det vanskelig å bekjempe oppfordringer til boikott i utlandet”.

Behandlingen i Knesset

Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak var ikke til stede ved avstemningen, men lovforslaget ble i utgangspunktet støttet av regjeringen og høyrepartiet National Union. Presidenten i Knesset, Reuven Rivlin fra Likud, avstod fra å stemme. Loven ble vedtatt til tross for at flere representanter fra Shas-partiet og Baraks Uavhengighetsparti ikke var til stede ved avstemningen. Flere representanter fra Kadima, det største opposisjons-

Flere israelske organisasjoner har klaget den nye antiboikott-loven inn for Høyesterett. (Foto: heatkernel, flickr.com) partiet, var heller ikke til stede. Otniel Schneller i Kadima mener partiet burde ha støttet lovforslaget, og holdt seg derfor borte fra avstemningen for å unnslippe partipisken. - De som er motstandere av loven med merkelige uttalelser om demokrati, legitimerer den internasjonale trenden med boikott av Israel i akademisk, kulturell og økonomisk sektor, og skader dermed legitimiteten til det israelske demokratiet og jødiske moral, sier Schneller. Kadima-partiet vurderer å straffe Schneller og Yulia Shamalov-Berkovich fordi de ikke bøyde seg for partipisken og ikke deltok for å stemme mot loven.

Kan bli stanset av Høyesterett

Den nye loven vekket intens debatt i Israel allerede da den gikk gjennom de første rundene av behandling i Knesset. I løpet av behandlingen er ordlyden blitt noe endret, men motstanderne lover å fortsette kampen også etter gårsdagens vedtak. Flere menneskerettighetsorganisasjoner sier de vil klage loven inn for Høyesterett. Flere lover fra

Knesset er tidligere blitt stanset av Høyesterett.

Eksempler

Den israelske høyresiden innfører loven etter flere ferske boikottaksjoner som de er blitt provosert av. Et eksempel er gruppen israelske artister som åpent sier de vil boikotte kultursenteret i Ariel, en bosetningsblokk på Vestbredden. Noen akademikere på ytre venstrefløy sier at de ikke vil undervise i noen bosetninger. Lovens talsmenn sier artistene og akademikerne gjerne må boikotte, men da trenger de heller ikke motta lønn av staten. Et annet eksempel er israelske entreprenører som skal delta i utbyggingen av den palestinske byen Rawabi, som i den forbindelse har forpliktet seg til å ikke bruke materialer produsert i israelske bosetninger. Slike bindinger må de gjerne gjøre, men da kan de, med den nye loven, risikere å bli utestengt når israelske myndigheter legger ut prosjekter på anbud. Svært få israelere, også blant de som tilhører den mest radikale venstresiden, har støttet de internasjonale oppropene fra sine politiske allierte i Europa om generell boikott av Israel.

Likevel har den lille minoritetens stemme vært betydelig. Nå kan de risikere å komme i alvorlige økonomiske problemer dersom de fortsetter sin aktivitet. Inntil den nye loven eventuelt skulle bli satt ut av kraft i Høyesterett, vil alle israelere som kjemper for boikott risikere sivile søksmål fra personer eller instanser som blir skadelidende. Hvilke erstatninger eller bøter som må betales, må avgjøres i rettssystemet.

Ingen skattepenger til boikott-tilhengere

Yoaz Hendel forsvarer loven i en artikkel i Yedioth Aharonoth 10. juli. Er det virkelig nødvendig å forklare hvorfor staten Israel vil protestere mot dem som ønsker å boikotte den? Er det nødvendig å forklare hvorfor et demokrati må støtte eller subsidiere de som kjemper for boikott av eget land? spør Hendel. Hendel og andre støttespillere for loven synes ikke det er riktig at staten Israel skal gi økonomisk støtte til organisasjoner og institusjoner som samtidig oppfordrer til boikott av staten. - De som hevder det er lovlig å starte boikotter og protestaksjoner i en demokratisk stat, har rett. Men en demokratisk rett er ikke det samme som rett til å bli finansiert av skattebetalernes penger, skriver Hendel. - De som lytter til lovens motstandere, kunne feilaktig komme til å tro at demokratier bare skal oppmuntre dem som kjemper mot dem og oppfordrer til å boikotte dem eller utslette dem,

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

ott-loven

Ser seg selv i speilet

bringer lovgivende og dømmende myndighet på kollisjonskurs. Rivlin skulle ønske seg en annen ordlyd i loven, og avholdt seg derfor fra å stemme. Utenriksminister Avigdor Lieberman (t.v.) og statsvoteringen. skriver han. Hendel mener det er på sin plass med en lov som beskytter statens interesser.

Avviser loven

Bradley Burston i Ha’aretz er av en helt annen oppfatning. ”Da Knesset vedtok boikott-loven mandag kveld, endret det historien til staten Israel,” skriver han. Burston mener terskelen til israelsk fascisme er passert dersom denne loven blir bekreftet av Høyesterett. Han lister opp hva han mener er feil med loven: 1. Begrenser politisk ytringsfrihet på ulike måter, og skaper betydelig - og farlig - presedens. Den gir enkeltpersoner og enkeltgrupper rett til å reise sivilt søksmål mot enhver som de kan oppkonstruere til å ha støttet en boikott mot Israel, bosetningene eller til og med en individuell israeler. 2. Loven visker ut den juridiske forskjellen mellom Israel [innenfor våpenhvilelinjene fra 1949] og bosetningene, og sidestiller målrettet boikott mot bosetningene med skadelige handlinger mot selve staten Israel. 3. Knessets juridiske rådgiver, Eyal Yinon, har påpekt at loven kan begrense den offentlige debatten om framtiden til Vestbredden. Loven kan ramme målrettede boikottaksjoner mot bosetninger, boikottaksjoner ”som har som mål å påvirke den politiske debatten i forbindelse med framtiden til Judea og Samaria, en diskusjon som har vært i kjernen av politisk debatt i Israel i mer enn 40 år”.

4. Loven kan virke lammende på organisasjoner og aktivister som jobber for fred mellom Israel og palestinerne. Søksmål kan føre dem inn i rettssalen gang på gang, og koste dem dyrt i juridisk hjelp og eventuelt bøter. - Jeg vet ikke om noe som delegitimerer Israel mer i utlandet enn slike lover, sier Ilan Gilon, Knesset-medlem for det venstreorienterte Meretz-partiet.

Mener loven ikke vil virke

Ariella Ringel-Hoffman kritiserer den nye loven fordi den, etter hennes mening, prøver å legge lokk på debatten omkring Israels kontroll av Vestbredden. Hun mener boikott er en dum ting, for ”mer enn én gang i vår to tusen år lange historie har vi vært på samme side som dem som ble boikottet til døde”. Derfor kan det være rett, i gitte tilfeller, å delta i en krig mot dem som vil boikotte, argumenterer Ringel-Hoffman. Men denne loven og dens ordlyd er dårlig, dum og vil ikke virke, fortsetter hun. - Jeg har lov til å mene at noen av de jødiske bosetningene på Vestbredden setter staten Israels eksistens i fare. Jeg har også lov til å tenke at dersom det ikke er noe annet alternativ, bør disse bosetningene ”tørkes ut”. Men har jeg ikke lov til å la noen vite at det er dette jeg tenker? Er det det som er tanken? For hvor går egentlig grensen mellom å uttrykke en mening og det som loven karakteriserer som en oppfordring til boikott? Er det greit å uttrykke

seg privat i en stue, men ulovlig å skrive det på en blog? Flere av de venstreorienterte organisasjonene som reagerer sterkest på loven, mener den er politisk motivert, og hevder ”boikott av okkupasjonen er et lovlig verktøy for å protestere”. De mener loven er ”fullstendig ulovlig fordi den begrenser politisk ytringsfrihet og er imot internasjonal lov”. De hevder også at den ”tvinger innbyggere i Øst-Jerusalem til å samarbeide med okkupasjonen”.

Loven skal beskytte

Knesset-medlem Yariv Levin fra Likud mener venstresiden bruker skremselspropaganda mot den nye loven. - Det er staten Israels plikt å forsvare seg selv og sine innbyggere. Tidligere var den viktigste slagmarken militær, i dag er kampen mye mer kompleks. Økonomisk styrke, akademisk utmerkelse og kulturell rikdom utgjør en vital del av makten til hver stat. Boikott-loven skal sikre den nasjonale styrken for oss alle, skriver Levin. - Grunnleggende sett, fortsetter Levin, sikrer loven alles rett til å motta skikkelig kompensasjon for skader som man blir påført ved boikott bare fordi man bor eller arbeider på et gitt sted. Loven hindrer at de som oppfordrer til boikott mot Israel og landets innbyggere forsyner seg fra det offentliges penger og mottar finansiering på bekostning av skattepengene til de innbyggerne som blir offer for boikotten.

Likud-politikeren mener loven drar en klar grense mellom det som er legitim politisk debatt og ”en utnyttelse av det israelske demokratiet for å undergrave statens suverenitet, dens økonomi eller dens akademiske institusjoner, enten de finnes i Tel Aviv, Jerusalem eller Ariel”.

Reaksjoner fra utlandet

Noen jødiske grupper i utlandet, som ellers er svært forsiktig med å kritisere Israels politiske valg, har kritisert loven. I Israel vekker det kanskje størst oppsikt at Abraham Foxman, leder for Anti-Defamation League, har sagt at loven ”er unødvendig, og vil bare bringe skade til den demokratiske staten Israel”. - Det er en trist dag for israelsk demokrati, sa Foxman til Hærens Radio. Morton Klein, leder for Zionist Organization of America, har også erklært seg som prinsipiell motstander av loven. - Ingen følte seg mer frastøtt av boikotten av Ariel kultursenter enn meg, men å gjøre det ulovlig? Jeg tror ikke det, sier Klein. USAs utenriksdepartement har kommet med en uttalelse hvor de unngår å gi en direkte reaksjon på den nye loven, men sier det er et internt israelsk spørsmål. Samtidig gjentar utenriksdepartementet hvor viktig det er med ytringsfrihet, rett til å protestere og organisere seg i et demokrati. Jerusalem Post tolker uttalelsen som ”en mild fordømmelse”.

Nathalie Rothschild (bildet), skriver for det britiske, venstreorienterte nettmagasinet Spiked. Hun er glad for at loven har møtt stor politisk motstand i Israel, og kritiserer selv loven på flere måter. - Likevel er det noe av kritikken mot den nye loven som lyder ganske hul, skriver hun. Spesielt den kritikken som kommer fra ytterfløyen på israelsk venstreside og fra den delen av det internasjonale samfunn som har kjempet for økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. Antiboikott-loven er ikke bare en forsvarsreaksjon på økende støtte til boikottinitiativer, men den tar også disse initiativene til deres logiske konklusjon, mener Rothschild. I antiboikottloven ser alle som kjemper for boikott av Israel et speilbilde av seg selv. Med boikottloven kan organisasjoner og personer assosiert med kampanjer som er kritiske til Israel, bli skadelidende, skriver Rothschild. Den tvinger israelere til å distansere seg fra kritikere av staten. De internasjonale boikottaksjonene rettet mot Israel har lignende effekt. De søker å delegitimere alt i og ved Israel som ikke klart tar avstand fra israelsk politikk. Israelske statsborgere og organisasjoner blir gjort ansvarlig for handlingene til myndighetene. Boikottkampanjene mot Israel presser akademikere, kunstnere og sportsutøvere til å ta politisk stilling, selv om deres yrker ikke har noe med politikk å gjøre. Boikottbevegelsen bygger opp barrierer mellom israelere og palestinere, og mellom israelere og resten av verden. Den tvinger gjennom på en udemokratisk og intolerant måte en holdning av ”enten er du med oss, eller imot oss”. - Antiboikott-loven er det stygge sluttproduktet av de internasjonale boikottkampanjene mot Israel. Det er deres logiske konklusjon. Staten Israel har slått boikott-tilhengerne med deres eget våpen, skriver Rothschild. Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Kirken og de forfulgte kristne Åpne Dører er en organisasjon som arbeider for mennesker som blir forfulgt for sin tros skyld, særlig kristne. Den ble i sin tid startet av broder Andreas. Organisasjonen utfører et omfattende arbeid i land hvor kristne blir sterkt forfulgt. Av Odd Myrland Åpne Dører har utgitt en forfølgelsesliste, de 50 landene hvor kristne har det verst. På toppen, som verste land, ligger Nord-Korea. Så følger Iran, Afghanistan, Saudi-Arabia og Somalia. På plass nr. 44 står Palestinske områder. Israel er ikke nevnt i det hele tatt. Norsk Misjon i Øst har et kart som viser de 16 landene

hvor kristne har det verst. I tillegg er 16 land til nevnt i en oppramsing. Verken de palestinske områdene eller Israel er nevnt. Går vi så til nettstedet for den norske kirke, kirken.no, blir bildet et ganske annet. Det står lite om de 43 verste landene på Åpne Dørers liste. Til gjengjeld står det svært mye om nr. 44, De palestinske områdene (Vestbredden og Gaza). Men der er oppmerksomheten nesten utelukkende rettet mot problemer som er forårsaket av Israel, lite om problemer forårsaket av islamister. Det er å håpe at kirkens ledelse kan få inn folk som arbeider mest med å hjelpe de kristne som har det verst, og er mindre opptatt av å finne ting å kritisere Israel for. Israel er for øvrig det landet i Midtøsten hvor antallet kristne øker.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

- Jeg er stolt av hva jeg gjorde for Palestina Palestinsk tenåring som drepte to jødiske foreldre og tre barn i bosetningen Itamar i mars 2011, angrer overhodet ikke. Av Kenneth O. Bakken Natt til 11. mars 2011 snek to terrorister seg inn i den israelske bosetningen Itamar på Vestbredden. Gjennom et åpent vindu kom de seg inn i huset til familien Fogel, som på dette tidspunktet lå og sov. De tok brutalt livet av fem av de åtte familiemedlemmene ved bruk av kniv og M-16 gevær: Mor, far, et spedbarn på tre måneder og to andre barn. Igjen sitter tre uskyldige og nå foreldreløse unger, som slapp unna i siste liten da de sprang over til naboen for å få hjelp.

Vurderte dødsstraff

Hendelsen har rystet Israel kraftig. Israelske kommentatorer har beskrevet angrepet som særde-

les kaldblodig, selv til palestinske terrorister å være. Blodige bilder av de døde barna ble også publisert av IDF, etter familiens samtykke, for å vise verden hvor grusomt groteskt de skyldige har gått til verks. Reaksjonene har vært så sterke at de militære påtalemyndighetene vurderte å legge ned påstand om dødsstraff, men har nå slått dette fra seg. Den eneste gangen tidligere at en dødsstraff har blitt utført i Israels militære domstol, var da nazisten Adolf Eichmann ble dømt til døden i 1962.

Angrer ikke

I juni ble 17 år gamle Hakim Awad og 18 år gamle Amjad Awad fra den palestinske landsbyen Awarta på Vestbredden siktet i saken. De ble arrestert under en massiv militæroperasjon i april, mistenkt for å ha gjennomført terrorangrepet. Hakim Awad ble 2. august dømt skyldig i drapene. Han ble også dømt skyldig i flere andre

forbrytelser, blant annet ulovlig besittelse av våpen. Rettsaken mot den andre tiltalte i saken, Amjad Awad, pågår framdeles. Det er ventet at straffeutmålingen vil bli gitt i september. Begge har under avhør innrømmet å ha knivstukket og skutt de fem ofrene. Ingen av dem synes å ha noen moralske kvaler av den grunn. - Jeg angrer ikke på hva jeg gjorde, og jeg vil gjøre det igjen. Jeg er stolt av hva jeg gjorde og jeg vil akseptere enhver straff jeg får, selv dødsstraff, fordi jeg gjorde alt dette for Palestina, forklarte terroristen Awad til frammøtte reportere i den militære domstolsalen i juni. Når rettssaken vil starte opp er foreløpig uvisst, men med tanke på alvoret i saken er det grunn til å tro at det vil skje så raskt som mulig.

Straffefri vold mot jøder og kristne I nummer 4/2011 av bladet Ropet fra øst, utgitt av Norsk Misjon i Øst, er det et intervju med den egyptiske biskopen Thomas. På side 7 sier han blant annet: ”Etter de siste månedenes anslag mot kopterne, er det ikke én [muslim] som er blitt straffeforfulgt eller domfelt.” Disse ”anslagene” inkluderer en rekke mord. Av Odd Myrland Dette med at muslimer ikke straffes uansett hva de gjør mot ”vantro”, er dessverre et gjennomgående trekk i muslimske land gjennom århundrene. En britisk diplomat i Jerusalem i 1841, W. L. Young, skrev en rapport. Der nevnte han flere eksempler på opprørende behandling fra muslimsk side

av jøder og kristne. For det meste blir muslimske forbrytere ikke straffet, skrev han. De muslimske myndighetene reagerer svakt, og har en naturlig motvilje mot å straffe sine trosfeller, rapporterte diplomaten. [Kilde: Norman A. Stillman: The Jews of Arab lands, 1979, side 354f.] (Du kan lese mer om dette på side 54 i MIFFs jubileumsbok.) Slik var det altså for 170 år siden. Det er slik fremdeles. Ingen palestinsk terrorist har fått noen seriøs straff for noe han har gjort mot israelske jøder. For å unngå at israelerne arresterer dem, blir de dømt til lange fengselsstraffer og får beskyttelse i fengsel av og til. Men stort sett kan terrorister gå ganske fritt omkring, og de er mer ansett som helter enn noe annet. Dette er en av mange faktorer som gjør at jødene ikke igjen kan bli minoritet i muslimske områder, men vil holde på Israel med nebb og klør.

Det israelske luftforsvaret viser fram en redningsoperasjon under et flystevne. (Foto: GPO)

Kibbutz-barn gir den tradisjonelle bikkurim-gaven, "den første frukten", til president Shimon Peres. (Foto: GPO)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

Truslene mot Israel I forbindelse med at Benny Gantz ble ny forsvarssjef i Israel, har sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz, skrevet en artikkel om de utfordringene Gantz står overfor. Det følgende bygger på denne.

er forholdene mye mer usikre. For Israel, som blir borte hvis det taper en eneste krig, betyr det at mer ressurser må tildeles forsvaret. Planer må legges, soldater må innkalles og trenes, utstyr må skaffes og lagres - Israel må være forberedt på alt.

Syria

Av Odd Myrland Gantz er født i Israel. Men hans mor var i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen under 2. verdenskrig, og var nesten død da leiren ble frigjort av britiske soldater i april 1945. Nå representerer Gantz det israelske forsvaret, en styrke som er en garanti for at noe som ligner Holocaust, aldri vil skje igjen. Nå 63 år etter at Israel ble opprettet i 1948, viser meningsmålinger i mange land at israelerne er det 7. mest fornøyde folket i verden.

Trusler

Men til tross for at Israel er en stor suksess, står det overfor mange trusler. Truslene blir mye større ved at verden, også mange som sier at de ikke er Israels fiender, viser mye mer forståelse for og tålmodighet med Israels fiender enn med fiender av andre land (som USA og Storbritannia). Og man venter at i motsetning til alle andre land, skal israelerne bare finne seg i å bli angrepet uten å forsvare seg. Den frie verden har i mai 2011 gledet seg over at USA eliminerte terror-sjefen Osama bin Laden. Samtidig legitimerer man at islamske terrorister fra Hamas går inn i regjering. Det er uforståelig, hvis det da ikke er slik at man bruker helt andre standarder på fiender av jøder. Når USA dreper bin Laden og andre terror-ledere, er det godtatt og til dels bejublet. Da Israel gjorde det samme med terror-lederen Ahmed Yassin, var det sterk kritikk. Det ble kalt en "ulovlig" og "utenomrettslig henrettelse". Og nå får Israel beskjed om å lære seg å leve med Hamas, som går inn for å ødelegge Israel.

Iran

Helt på toppen av listen over hva Gantz er bekymret over, ligger Iran. Sanksjoner har hatt virkning, men ikke nok til å stanse utviklingen mot atomvåpen. Dataviruser og andre merkelige fenomener (noe av det skyldes kanskje sabotasje) har bidradd til å bremse utviklingen, men den går videre. Det er viktig å være klar over at også "reformistene", de som man håper skal overta

Israels nye forsvarssjef Benny Gantz. (Foto: GPO) makten i Iran, går inn for at Iran skal skaffe seg atomvåpen. For iranerne passer det godt at verdens oppmerksomhet er vendt mot uroen i de arabiske landene. Så kan de få drive med sitt mer i fred. Det er fare for at i løpet av 2-3 år (noen mener enda tidigere) kan iranerne være kommet så langt at de når som helst kan beslutte seg for å gjøre bomben ferdig. Det vil da kunne ta bare noen måneder.

Egypt

Ingen, heller ikke israelsk etterretning, forutså revolusjonen i Egypt og at Mubarak skulle bli kastet. Nå er det bekymring i Israel. Man frykter at Det muslimske brorskapet vil utnytte et valg som kommer for tidlig, før mer demokratisk innstilte grupper får organisert seg ordentlig. Og israelerne frykter for at når ting går galt i Egypt, vil befolkningen følge den tradisjonelle oppskriften i den arabiske verden: Gi Israel skylda for alt som er galt.

Sinai

Sinai-halvøya, som ligger mellom Israel og hoveddelen av Egypt, er kommet ut av kontroll. Den er i ferd med å bli et anarki med utstrakt våpensmugling og oppmarsjområde for terror. Og det nye Egypt viser alle tegn på ikke lenger å føre noen kamp mot Hamas. En åpen grense mellom Egypt og Gaza kan være fint for sivilbefolkningen i Gaza. Men det vil skape store problemer for Israel. Så lenge våpnene smugles inn i Gaza gjennom tunneler, er det en viss begrensning i hvor store raketter og andre våpen som kan komme inn. Når grensen er åpen, forsvinner begrensningene. Mens Mubarak styrte, kunne Israel stole på at det ikke ville bli krig med Egypt, nesten uansett hva som ellers skjedde. Nå

Ingen vet hvordan det vil være i Syria om noen måneder. Det kan være det samme lederskapet. Det kan være et helt nytt lederskap, og ingen vet i så fall hva slags. Det er også en mulighet for at Syria kan falle fra hverandre og bli en helt mislykket stat. Bryter Syria sammen, kan det svekke aksen Iran-Syria-Hizbollah-Hamas. Men det er også en fare for at Iran kan øke sin innflytelse ytterligere. Syria har forsøkt å utvikle atomvåpen. Damaskus har et umåtelig arsenal av farlige våpen av mange slag. Men den syriske regjeringen under Assad har, tross alt, opptrådt med en viss rasjonalitet og forutsigbarhet. Et Syria uten at noen har effektiv kontroll, med de våpnene som finnes, kan bli meget farlig og uforutsigbart. Det kan bli en slags større og verre utgave av Libanon.

Hizbollah

Hizbollah er en shia-muslimsk terror-organisasjon som etter hvert er blitt den mest innflytelsesrike gruppen i Libanon. Den har anslagsvis 40.000 raketter som er beregnet på å bli skutt mot Israel hvis det blir en ny krig. Rakettene er av mange slag, med rekkevidder fra 8 km til hundrevis av kilometer. Og ellers forbereder Hizbollah tydeligvis en krig hvor de skal forsøke å nøytralisere mest mulig Israels våpen. De bruker til dels et avansert system av tunneler, bunkre og våpen som egner seg i slike omgivelser. Og dels gjemmer de seg systematisk i landsbyene i Sør-Libanon. Våpenlagre, rakettutskytningsramper og andre militære mål er gjerne i kjellere eller andre rom i bolighus, slik at mange sivile blir drept hvis Israel skal ødelegge våpnene. Israel har utgitt et kart som viser noe av dette. Både de fiendtlige statene, Hizbollah og Hamas forbedrer stadig sin ildkraft i antall, rekkevidde, antall, antall typer, treffsikkerhet og ødeleggelseskraft.

Kommunikasjon

I tillegg til truslene som er nevnt og trusler om ulike former for terror, er det trusler mot Israels kommunikasjons-systemer. Dersom fiendene har funnet på noe riktig glupt, kan de i verste fall klare å lamme Israels kommando-system. I verste fall kan

de også gjøre Israels flyvåpen mer eller mindre ubrukelig.

Abbas sviktet

I Israel har det lenge vært tvil om palestinernes president, Mahmoud Abbas, ville klare å gjennomføre de kompromissene som er nødvendige for å få til en holdbar fred med Israel. Man tenkte at kanskje han ville bli avsatt. Noen var vel også i tvil om han egentlig ønsket fred. Men at han ganske enkelt skulle inngå forsoning med Hamas, kom uventet på de fleste. Hamas har ført en brutal krig mot Fatah selv, arbeider for å få Israel bort og til og med har i sitt charter at alle jøder skal drepes. Og Hamas har fordømt USA for dets "kriminelle" drap av "den muslimske krigeren" bin Laden. I den grad det blir noe av forsoningen, vil det styrke Irans fotfeste i regionen og gjøre det vanskeligere for Israel å redusere sikkerhetstiltakene på Vestbredden. Sagt i en setning: Israel står overfor en rekke trusler: Fra kniver og atombomber og alt imellom.

Tiltak

Alle de forskjellige truslene må avveies mot hverandre, og så må ressursene settes inn der hvor de kan gi størst utbytte. Og i tillegg til alt det andre må Israel ta hensyn til mediekampen. Den neste krigen, hvis og når den kommer, vil sannsynligvis bli den første av Israels kriger hvor antallet sivile drepte og sårede blir større enn drepte og sårede soldater. Iron Dome, rakettforsvarssystemet, er gledelig, men må bygges kraftig ut. Det tar tid.

Flere i forsvaret

De israelske araberne og de ultraortodokse slipper i altfor stor grad å gjøre nasjonaltjeneste (militærtjeneste eller sivil-tjeneste). Det må regjeringen gjøre noe med. Og de dyktigste må kunne pålegges å gjøre lengre tjeneste enn andre. Det gjelder for eksempel eksperter på høyteknologi.

Fiendtlig verden

I 1948 hadde Israel ingen venner i regionen. Noen år før det, mens jødene ble slaktet ned, hadde de knapt noen venner i hele verden. [De allierte visste om Holocaust, men gjorde lite eller ingenting for å bremse døden.] Forskjellen mellom i dag og de mørke årene er at i dag har jødene et hjemland, en blomstrende stat. Men mange israelere føler at verdens holdning ligner altfor mye på holdningen den gangen. Israel vil fortsette å opptre både sterkt og rettferdig, samme hva verden sier. Israel vil aldri tåle at dets sikkerhet blir truet.

Graven til Rudolf Hess ødelagt

Gravplassen til nazi-lederen Rudolf Hess ble ødelagt onsdag. Levningene etter Adolf Hitlers nestkommanderende ble tatt opp, brent og spredt på havet, melder den tyske avisen Süddeutsche Zeitung. Myndighetene gjennomførte tiltaket for å hindre at nynazister kan avholde markeringer på stedet på årsdagen for selvmordet til Hess 17. august. Torsdag 21. juli 2011 Conrad Myrland

Ber alle barnehager synge Hatikva

Utdanningsdepartementet har instruert alle barnehager i jødiske områder av Israel om å begynne en ny uke med å heise det israelske flagget og synge nasjonalsangen Hatikva. Instruksen ble gitt i et brev til barnehagelederne i april, ifølge en artikkel i Ha’aretz. Hensikten er å styrke barnas zionistiske og jødiske identitet. Ha’aretz gjengir flere barnehageledere som er skeptisk til tiltaket, blant annet fordi de tror barna ikke er modne for dette. Tirsdag 19. juli 2011 Conrad Myrland

Eldad anmelder aktivister som merker varer

Aktivister fra det venstreorienterte partiet Meretz, inkludert partiets generalsekretær Dror Morag, har startet en kampanje for å merke varer produsert i israelske bosetninger i israelske butikker. Knesset-medlem Aryeh Eldad fra Knessets mest høyreorienterte parti, National Union, har reagert med å be riksadvokat Yehuda Weinstein om å starte etterforskning av aktivistene. - Aktivistene bryter straffeloven som forbyr å konspirere for å påføre skade på en tredje person eller en annen persons livsopphold, mener Eldad. Straffeloven har en strafferamme på to år. - Meretz har tydeligvis satt denne aksjonen i gang for å protestere mot antiboikott-loven, men det virker som om de har glemt straffeloven, sier Eldad. - Vi vil fortsette kampen, selv om det skulle bety søksmål, svarer Morag. Mandag 18. juli 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Amerikanske jøder avviser tvunget retur til 1967-linjer

81 prosent av amerikanske jøder erklærer seg uenig med sin egen president, som har bedt Israel og palestinerne starte forhandlinger på grunnlag av 1967-linjene med landbytter som man blir enige om. Hele 88 prosent støtter Benjamin Netanyahus krav om at palestinerne anerkjenner Israel som en jødisk stat. 65 prosent sier de har et positivt eller noe positivt syn på Netanyahu. 20 prosent uttrykker et negativt syn. 54 prosent tror ”den arabiske våren” kan få mer negative enn positive følger for Israel. Lørdag 16. juli 2011 Conrad Myrland

- Obama er mest anti-israelsk

- President Barack Obama er ”uten tvil den mest antiisraelske president i historien til staten”, sier John Bolton, USAs tidligere ambassadør til FN, til Jerusalem Post. Bolton, som sier han vurderer å stille som kandidat i republikanernes nominasjon til presidentvalget, mener Obama har lagt USA ”på Europas linje”. Europeernes virkelighetsforståelse er, ifølge Bolton, at ”frihet og lys” vil komme til Midtøsten dersom det blir framgang i prosessen mellom Israel og palestinerne, og at alle andre problemer, fra Iran til terrorisme, vil bli lettere å løse. - Jeg tror det er som å se gjennom teleskopet fra feil side, sier Bolton. Den tidligere diplomaten er minst diplomatisk overfor Obama når det gjelder Iran-spørsmålet. Bolton tror militær aksjon er den eneste måten å stanse Irans atomvåpenprogram. - Diplomati og sanksjoner kommer ikke til å virke, sier han. Bolton mener Israel ikke skal bry seg om eller uroe seg over palestinernes forsøk på anerkjennelse i FNs generalforsamling. - Dersom man gjør generalforsamlingen til noe den ikke er, gir man den en autoritet og en legitimitet som den ikke har, sier Bolton. Onsdag 13. juli 2011 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

70 år siden jødemassakre 1.-2. juni var det nøyaktig 70 år siden Farhud, den to dager lange pogromen som kostet flere hundre jøder livet i Bagdad, og som markerte begynnelsen på slutten for 2600 år med jødisk liv i Irak. Men arkitekten bak dramaet kom ikke fra Irak, men fra Jerusalem. Av Torbjörn Karfunkel, Sverige Midt under den brennende verdenskrigen skjedde en massakre som har havnet i historiens skygge. Det nøyaktige hendelsesforløpet og antallet døde er ikke klarlagt, ettersom massakren fant sted i det britisk kontrollerte Irak. Verken irakiske eller britiske makthavere hadde interesse av å utrede hendelsene - irakerne fordi de var genuint uinteressert, og britene fordi de hadde en verdenskrig å utkjempe, og ikke ville hisse opp araberne for noen jøders skyld. I 1941 var Irak politisk turbulent. Frem til første verdenskrig hadde Irak vært en del av det osmanske imperiet. Etter at krigen var avsluttet, ble Storbritannia tildelt mandatet over Irak av Folkeforbundet, og i 1921 plasserte de Faisal som konge av Irak. I 1941 var Faisals 6-årige sønnesønn konge. På grunn av hans lave alder fungerte hans onkel Abd-Ila som formynderregent. Irak var formelt alliert med Storbritannia under krigen. Samtidig drev den tyske ambasaden i Bagdad gjennom flere år en antisemittisk propaganda, dels gjennom avisen Al-alam-arabi, som de hadde kjøpt, og dels gjennom å publisere en arabisk oversettelse av Mein Kampf. De hadde også hjulpet til med å grunnlegge alFutuwa, en fascistisk ungdomsorganisasjon med Hitler Jugend som modell. Fra mars 1940 var nasjonalisten Rashid Ali statsminister, noe som førte til konfrontrasjoner med britene. Han tillot ikke britiske tropper å passere gjennom Irak på vei til fronten, vegret seg mot å bryte forbindelsene til Mussolinis Italia og forhandlet om tysk støtte til hans regjering. Etter økonomiske sanksjoner og britisk militær fremgang i Nord Afrika mistet hans regjering støtte, og han ble tvunget til å gå av i januar 1941. Sammen med fire ledende offiserer iscenesatte Rashid Ali et kupp i april, i den hensikt å alliere Irak med Tyskland, og regenten flyktet fra landet. Den lovede tyske støtten til kuppmakerne uteble - kun 26 tyske militærfly

Stormuftien i Palestina, Amin Al-Husseini, på besøk hos Adolf Hitler 12. desember 1941. (Foto: Deutsches Bundesarchiv) ble satt inn, uten resultat - og i løpet av noen uker ble Rashid Alis kuppmakere beseiret av britiske tropper i samarbeid med den arabiske legionen fra TransJordan. 31. mai ble det undertegnet en våpenhvile-avtale. Rashid Ali flyktet til Iran, og da Iran senere samme året ble innvadert av briter og russere, flyktet han videre til Berlin, der han ble godkjent som leder for Iraks eksiregjering. Her ble han boende resten av krigen. Da våpenhvile-avtalen ble undertegnet stod de britiske troppene utenfor Bagdad. De gikk ikke inn i byen før to dager senere, og det var i løpet av disse dagene at den store pogromen skjedde.

Godt planlagt pogrom

Hvordan pogromen startet, råder det delte meninger om, men de fleste synes å være enige om at det første angrepet skjedde ved broen al-Khurr i en muslimsk del av vestre Bagdad. Enkelte hevder at synet av jøder som feiret høstfesten Shavout ble tolket av fascistene som at de feiret at statskuppet mislyktes. Ifølge denne versjonen var det jødene som passerte broen på vei til øverstepresten Joshuas grav som ble pogromens første offer. En annen versjon går ut på at det var jødiske myndighetspersoner på vei tilbake fra en mottakelse for den hjemvendte regenten som først ble angrepet. Uansett hvem som var de første ofrene, så virket det som om pogromen var godt planlagt. Dagene før hadde ungfascistene i al-Futuwa merket av jødiske hjem med røde håndavtrykk. På butikker som ble eid av muslimer hadde de skrevet ”muslim”, slik at de ikke skulle bli plyndret, og antisemittisk budskap var skrevet på vegger og ble spredt i arabiske radiosendinger. Dessuten hendte det første angrepet samme dagen som muslimene ble oppviglet til antisemittiske angrep i al-Gaylani-moskeen, en av Bagdads stør-

ste og eldste moskeer, lokalisert i nærheten av der det første angrepet skjedde. Deretter spredte volden seg raskt. Hvor mange som ble myrdet vet ingen. Sifrene varierer mellom 180 og 600. En overlevende som klarte å skjule seg forteller om gravide kvinner som ble voldtatt for senere å bli sprettet opp med kniv, og om hvordan irakiske soldater tok småbarn fra deres foreldre og slet armene av småjenter for å stjele deres armbånd. Sykehus nektet å gi jødene hjelp, og jødiske sykepleiere har vitnet om at sårede jøder ble forgiftet med overlegg etter ordre fra dekanus ved det medisinske fakultetet. Volden pågikk fra søndag formiddag til mandag kveld, da britene innførte unntakstilstand. Minst 586 jødiske butikker ble plyndret og 99 hjem ble brent ned. De reelle tallene er sannsynligvis enda høyere. Som i alle liknende historier finnes det også her helter. Mange jøder ble reddet av sine muslimske naboer. En overlevende forteller at naboen som gjemte dem ba om unnskyldning for at hun ikke kunne tilby dem kosherkjøtt.

Hatevangelist fra Jerusalem

En svært sentral person i denne uhyggelige historien er Mohammad Amin al-Husseini, stormufti av Jerusalem. Han tilhørte en av de to mektigste klanene i Jerusalem på tidlig 1900-tall - Husseini og Nashashibi. Da det var tid for å velge ny stormufti i 1921 fikk Mohammad Amin færrest stemmer av alle fire kandidatene. De øvrige kandidatene var Nashashibier. Han ble likevel utropt til stormufti av Storbritannias kommisjonær Herbert Samuel, ettersom Samuel ville balansere det foregående års skifte av borgermester fra en Husseini til en Nashashibi.

Dette bildet av jøder utenfor Esekiels grav i Irak ble tatt G. Eric and Edith Matson Photograph Collection) Husseini var antisemitt til fingerspissene, noe han fikk utløp for allerede i 1929. Da det osmanske riket falt, og britene fikk mandat over Palestina-området av Folkeforbundet, forpliktet de seg til å opprettholde status quo ved Klagemuren, jødenes helligste plass. Den muslimske loven påbød at jødene som ville be ved Klagemuren skulle be lydløst, de fikk ikke sitte ned, og de fikk ikke skille mellom menn og kvinner. På Forsoningsdagen, jødenes helligste dag, i 1928 tok jødene med seg benker for å sitte på og en skjerm for å skille menn fra kvinner. Det opprørte muslimenes følelser fra India til London, og Husseini innkalte til

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

i Bagdad Iran etter at kuppforsøket mislyktes, og også han havnet deretter i Berlin. Husseini tok derimot på seg en større rolle enn Rashid Ali under krigen. Husseini rekrutterte bosniske muslimer til SS, og sammen med den kroatiske Ustasa-bevegelsen førte de en stygg utrydningskrig mot sigøynere, jøder og fremfor alt serbere. Han inspiserte sågar utryddelsesleirene, og laget radiosendinger over hele Midtøsten via en sender i den italienske byen Bar.

Toleranse er en ny dyd

i 1932. Farhud-massakren var begynnelsen på slutten til jødenes 2600 år lange historie i landet. (Foto: en konferanse i Jerusalem mot jødenes rett til å sitt ned ved klagemuren. Husseini sørget siden for at bønneutroperne i størst mulig grad forstyrret jødene ved Klagemuren, og tillot at muldyr ble fraktet forbi muren, med avføring og latrinelukt som uunngåelige resultat. Da jødene enda en gang satt seg på benker under den jødiske høytiden Tisha Be’av 15. august 1929, feide en bølge av vold gjennom det britiske Palestina-mandatet. Det begynte i Jerusalem med det vanlige slagordet ”Itbach al-Yahood” (slakt jødene). Kniver, klubber og økser ble brukt som våpen. Engelskmennene ba om forsterkninger

fra Bagdad, men det hjalp lite. Den 23.-24. august ble Hebron rammet, der ble 67 jøder myrdet. Selv i Jerusalem og Safed skjedde det pogromer. Stormuftien var den drivende motoren bak pogromene i 1929, og han stod også bak det arabiske opprøret mot britene i 1936 til 1939, noe som til slutt tvang ham til å flykte fra Jerusalem. Hans første oppholdssted ble Bagdad, der han sammen med ca. 400 velutdannede landsmenn - leger og politikere - i flere år bedrev en ekstrem antisemittisk propaganda i samarbeid med den tyske ambassaden. I likhet med Rashid Ali ble Husseini tvunget til å flykte til

Da Farhud-pogromen ble satt i gang, utgjorde jødene ca 3 prosent av Iraks befolkning, omtrent 140 000 mennesker. Deres historiske røtter finner man alt i babylonernes erobring av Israel og ødeleggelsen av tempelet år 586 f. Kr, det såkalte ”babylonske fangenskapet”. I flere århundre var Irak selve senteret for jødedommen. Her finnes hellige graver og den babyloniske Talmud ble skrevet her århundrer før Muhammed. Historikeren Bernard Lewis fremhever i sin bok Jews of Islam at det meste som skrives om toleranse og intoleranse i den muslimske verden har vært dominert av to stereotype bilder. Det ene bildet er av en fanatisk arabisk kriger som stormer frem til hest med Koranen i den ene hånden og sverdet i den andre, og tvinger sine offer til å velge mellom de to. Det andre bildet maler en utopi der menn og kvinner av ulike raser og tro lever side om side i en ubrutt harmoni, har like rettigheter og muligheter og arbeider sammen for å fremme sivilisasjonen. Begge disse bildene er absurde forvrengninger, men begge inneholder elementer av sannhet. Interessant nok, påpeker Lewis, at begge disse stereotypiske bildene er kommet til relativt sent, og de har ikke sitt utspring i muslimske land, men i Vesten. For både kristne og muslimer er toleranse en ny dyd, og intoleranse en ny forbrytelse. Helt frem til moderne tider har det kristne Europa verken satt pris på eller praktisert toleranse, og tok ikke større anstøt av andres intoleranse. Islam anklagdes ikke for at deres lære ble påtvunget mennesker med vold - det ble sett på som normalt og naturlig - men for at læren var falsk. På samme måten er det først i den senere tid at islams etterfølgere begynte å hevde at ikke-muslimer var likestilte med muslimer under islamsk styre. Tradisjonelle muslimske samfunn verken aksepterte slik likestilling, eller lot som om de gjorde det. I virkeligheten ble slik likestilling betraktet som en misforståelse.

Fysisk forfølgelse, som under Farhud, var uvanlig, men langt fra unik. Fra Mashhad (Iran) i øst til Marrakesh i vest har jøder fått sette livet til. I det moriske samfunnet i Spania, som er oppskrytt for sin toleranse, skjedde en av de verste massakrene i år 1066 - et angrep som krevde flere tusen jødiske liv. Men massakrer tilhørte fremdeles uvanlighetene. Som regel gjaldt ulike grader av undertrykkelse av ikke-muslimer, og hvilket uttrykk det ga varierte med tid og sted. Generelt gjaldt det at ikke-muslimer ble tvunget til å betale en ekstra skatt, jizya, men skatten ga aldri noen garanti for sikkerhet. Avhengig av innfall fra herskerne fantes det andre regler deres bygninger fikk ikke være høyere enn muslimenes bygninger, enker ble fratatt sine barn, kvinner ble tvunget til å ha ulik farge på skoene, å ride på hest eller kamel var forbeholdt muslimer, osv. Den gule jødestjernen var heller ikke en europeisk oppfinnelse, men et lån fra tidlige islamske regler. Alt i 807 innførte kalifen Harun al-Rashid en lov om gule tøymerker for jøder og blå for kristne.

Jøder måtte flykte

Antisemittismen i den arabiske verden har endret karakter. Tradisjonelt ble jøder sett på som underlegne og harmløse, men i dag har det europeiske stereotype bildet av jødisk makt og konspirasjon fått fotfeste. I Irak har jødisk liv blomstret i 2600 år, men fra Iraks selvstendighet i 1932 ble situasjonen stadig vanskeligere. I 1934 ble mange jøder avskjediget fra offentlige stillinger, og deres tilgang til høyere utdanning ble begrenset. Nasjonalismens spredning i den arabiske verden ble slutten for jødisk liv. Fra de franske koloniene i Nord-Afrika flyttet mange jøder til Frankrike, men de fleste flyktet under trusler til Israel, der deres etterkommere utgjør omtrent halvparten av den jødiske befolkningen. Hjem og eiendeler ble nasjonalisert eller plyndret av naboer. På 1940-tallet fantes det mellom 850 000 og 1 million jøder fra Marokko til Afghanistan. I dag finnes det bare noen få igjen. Flest finnes det i Iran, der det bor ca. 20.000 jøder. I Marokko finnes det kanskje 5000 igjen av det som for 70 år siden var over en kvart million. Av Iraks 140 000 jøder var det for tre år siden kun et halvt dusin igjen i Bagdad, og en håndfull i Kurdistan. Den svenske originalartikkelen har stått på trykk i Svenska Dagbladet.

- USA bærer ansvaret for ”rasistisk politikk”

PLOs sentralstyre kom med uvanlig skarp kritikk av Washington tirsdag. - Det eneste alternativet verden har i dag, og spesielt USA, er å bruke alle verktøy for å tvinge okkupantene til å stanse deres rasistiske, ekspansive politikk, sier PLO i en uttalelse. - USA bærer hovedansvaret for at denne rasistiske politikken fortsetter, legger PLO-lederne til. Onsdag 13. juli 2011 Conrad Myrland

Gassrørledning sabotert for fjerde gang

Tirsdag morgen ble den egyptiske gassrørledningen som leverer naturgass til Israel og Jordan angrepet for fjerde gang på fem måneder. Sabotørene utløste eksplosiver i nærheten av Al-Arish i Sinai. Flammene etter eksplosjonen kunne bli sett på 20 kilometers avstand, rapporterer den egyptiske tvstasjonen Nile. Leveransene av naturgass til Israel er blitt stanset i opptil flere uker etter de tre tidligere sabotasjeaksjonene, 5. februar, 27. april og 4. juli. Tirsdag 12. juli 2011 Conrad Myrland

Representantenes hus truer med å stanse bistand til PA

Et stort flertall i Representantenes hus i Washington vedtok torsdag kveld en resolusjon som åpner for amerikansk kutt i økonomisk bistnad til palestinske selvstyremyndigheter dersom PA ber FN om anerkjennelse i september. Resolusjonen, som tidligere er vedtatt i Senatet, ble vedtatt med støtte fra 407 av 435 representanter. Resolusjonsteksten oppfordrer til at direkte forhandlinger mellom Israel og PA blir gjenopptatt. - Palestinske forsøk på å få anerkjennelse av en stat utenom direkte forhandlinger (...) vil få følger for fortsatt amerikansk bistand, heter det i teksten. Lørdag 9. juli 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Sjøblokade av Libya og Gaza

Norske medier er lite interessert i sjøblokaden av Libya. Et Google-søk på ”blokaden av Libya” på norske domenenavn gir 5 søkeresultater. Et tilsvarende Googlesøk på ”blokaden av Gaza” gir 57.100 resultater. Forholdet er altså 1:11.000 i oppmerksomhet. Conrad Myrland

UD: Gazablokaden er lovlig

- Det er ikke illegitimt av Israel å hindre at våpen kommer inn i Gaza. En kan ikke uten videre si at livsnødvendige varer ikke kommer inn til området. Til tross for en vanskelig situasjon, er det nå ikke en humanitær krise i Gaza. Man kan derfor ikke si at blokaden er folkerettsstridig, sier kommunikasjonsrådgiver Mariam Naqvi på vegne av det norske utenriksdepartementet til Klassekampen. Fredag 1. juli 2011 Conrad Myrland

Gaza-flåter skal sikre jihad til Muslimske ledere sier i klartekst hva Gaza-flåtene handler om. Det endelige målet er jihad til hele Palestina er frigjort, og de mener alle som forhindrer våpensmugling har erklært krig mot den islamske nasjon. Av Conrad Myrland - Den islamske nasjon er forpliktet til å åpne alle grenseoverganger inn og ut av Palestina permanent, for å gi tilgang til alt det palestinerne har behov for - penger, klær, mat, medisin, våpen og andre nødvendighetsartikler, slik at de kan leve sitt liv og utkjempe jihad på Allah Den Allmektiges måte, erklærte 90 muslimske ledere i Istanbulerklæringen 13. februar 2009. Å stanse våpenleveranser til jihadterroristene skal bli ansett som ”høyforræderi” og en ”krigserklæring”, slo lederne fast. Men dette var vel radikale islamister som ikke har noe med den ”fredelige”, internasjonale Gazaflåten å gjøre vil noen innvende?

Ashton sår tvil om FN-resolusjon

Det er ikke sikkert det blir noen avstemning i FN i september om anerkjennelse av en palestinsk stat, sier EUs utenrikspolitiske sjef Catherine Ashton til Ha’aretz. Hun påpeker også at ordlyden i resolusjonen som palestinerne ønsker vedtatt fortsatt er uklar. - Ordlyden vil være svært avgjørende for hvordan det internasjonale samfunn generelt, og EU-statene spesielt, stemmer, sier Ashton. Dersom formuleringene blir akseptable, kan EU komme til å støtte resolusjonsteksten. - Det er mulig at det kan bli en avstemning i FN hvor EU ikke har noe problem med å støtte resolusjonen, sier Ashton. EUs utenrikspolitiske sjef forteller at hun arbeider for at Israel og palestinerne skal starte forhandlinger umiddelbart. Aksepterer du Netanyahus motstand mot etableringen av en palestinsk samlingsregjering med Hamas, som er på EUs liste over terrororganisasjoner? spør Ha’aretz-journalisten. - Det er rett, og den holdning har ikke endret seg, svarer Ashton. Mandag 11. juli 2011 Conrad Myrland

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Muhammad Sawalha opptrådte som talsmann for Gaza-flåten på Press TV. Så enkelt er det ikke. Blant de 90 lederne som har undertegnet Istanbul-erklæringen finner man Muhammad Sawalha, som er oppført med hjemsted Palestina og bosatt i Storbritannia (nr. 72 på listen). Han er tilknyttet Det muslimske brorskap og Hamas. Muhammad Sawalha er ikke en hvem som helst i Gaza-flåte sammenheng. Han representerer den britisk registrerte organisasjonen Den internasjonale kampanjen for å bryte blokaden av Gaza (ICBSG), som er partner i den internasjonale koalisjonen for Gaza-flåten sommeren 2011.

Sawalha har blant annet vært talsmann for flåten på Press TV, Irans internasjonale satellitt-tv stasjon. Ifølge israelske kilder var Sawalha med på å etablere Hamas på Vestbredden på slutten av 1980-tallet. I 1990 fikk han asyl i Storbritannia, hvor han siden har etablert seg som en sentral skikkelse i sammenhenger som er islamistiske, anti-israelske og pro-Hamas.

Istanbul-erklæringen

I februar 2009 kom Sawalha sammen med omkring 200

andre radikale islamister og Hamas-ledere i Istanbul. Der ble lederne enige om å samle seg i kampen for støtte til Hamasregimet på Gaza-stripen. Deres Istanbul-erklæring ga også støtte til å angripe andre lands marinestyrker som deltar for å forhindre våpensmugling til Gaza. Istanbul-erklæringen innledes med en pris til Allah fra ”Den islamske nasjon” (ummah). Hele ”islams familie” blir ”gratulert” med den ”åpenbare seieren som Allah har gitt oss i landet Gaza, et land av stolthet og ære, over de zionistiske, jødiske okkupantene”. [Erklæringen kom noen uker etter Gaza-krigen, som altså blir sett på som en seier fra Allah.] - Allah har bestemt dette som et første skritt i den fullstendige seieren over hele Palestina og de hellige steder for muslimene, skriver islamistene. Videre gjentar de og understreker at seieren ble gitt av Allah. De hevder ”seieren” har avslørt graden av ”internasjonal og lokal militær og politisk konspirasjon” mot jihaden og mujahidin [de muslimske krigerne] i Gaza, og nevner følgende eksempler:

Flåten som ble til én cabincruiser Gaza-flåten skulle bli større enn ifjor, og ingenting skulle hindre aktivistene fra å nå Gaza. Men deres drøm ble knust. Av Conrad Myrland Sommerens mye omtalte Gazaflåte kom aldri ut av gresk farvann. Bare én cabincruiser, med 17 personer ombord, kom seg avgårde sterkt forsinket og ble stanset av israelsk marine 19. juli. Bordingen skjedde uten vold. De norske aktivistene som fikk et langvarig opphold i Athen var Stine R. Håheim (stortingsrepresentant Ap), Bjørn O. Olsen, Mina Boldermo Eriksen, Grete Soleng, Torstein Dahle (tidligere leder i Rødt), Aksel Hagen (stortingsrepresentant SV) og Tove Henny Lehre. Alle måtte gjøre vendereis med uforettet sak. ”Kommer vi oss fra land, er det en stor seier. Da er det ingenting som er mellom oss og Gaza,” sa Dahle til Bergens Tidende. Han glemte tydeligvis at den israelske marinen opprettholder en fullt lovlig sjøblokade av Gaza-stripen. Tre korvetter, ti

Israelske marinesoldater bordet cabincruiseren Dignité Al Karama 19. juli uten bruk av vold. Bildet viser en cabincruiser som deltok i Gazaflåten i mai 2010. (Foto: GPO) rakettskip, tre ubåter og et ukjent antall patruljebåter og støtteskip er kanskje ”ingenting” i Dahles øyne, men en betydelig del av disse skipene kommer til å plassere seg mellom stranden på Gaza-stripen og alle skip som prøver å ta seg inn fra Middelha-

vet. Dette ”ingenting” vil stanse dem og ta fram dem gleden over å bli omfavnet av antisemittiske Hamas-ledere på stranden.

Blokaden er lovlig

Så lenge det er krigstilstand mellom myndighetene som kon-

trollerer Gaza-stripen og Israel, er sjøblokaden helt lovlig. Israel har også rett til å gripe inn i internasjonalt farvann mot skip som har uttrykt intensjon om å bryte sjøblokaden. Les mange flere artikler og notiser om Gaza-flåten på miff.no.

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

hele Palestina er frigjort Militært samarbeid i å tette blokaden og stenging av grenseoverganger til Gaza, offentlig eller halvoffentlig støtte til fienden, blokkering av demonstrasjoner til støtte for mujahidin, aggressivt press mot mujahidin til å gå med på betingelsene til den zionistiske fienden, forsøkene på å presentere Hamas-regjeringen som årsaken til den onde jødisk zionistiske krig om Gaza, arabisk og islamsk sløvhet til å hjelpe brødre på Gaza å seire (”Dette indikerer avstanden mellom nasjonen og de som styrer den”), bruken av bistandsmidler som pressmiddel mot mujahidin og blokkering av bistand og gjennoppbyggingspenger til Hamas. De muslimske lederne hevder at de palestinske selvstyremyndighetene, ledet av president Mahmoud Abbas og statsminister Salaam Fayyad, ikke er legitime representanter for det palestinske folk. ”De står utenfor viljen til folket, og har gitt opp å velge jihad som Allah Den Allmektiges effektive virkemiddel for å nedkjempe okkupasjonen og frigjøre de islamske hellige stedene. De følger ønskene til Nasjonens fiender i bytte for illusjonen om falsk fred.”

De muslimske lederne avviser også ”det såkalte arabiske fredsinitiativet”, og ser på det som et bedrag av Den islamske nasjon og den palestinske sak. På denne bakgrunn konkluderer de muslimske lederne i følgende punkter, som gjengis lett forkortet. 1. Den islamske nasjon er forpliktet til å komme folket på Gaza raskt til hjelp, til å gjennoppbygge det den zionistiske fienden ødela, erstatte de skadde og støtte enkene, de foreldreløse, gamle og svake. 2. Den islamske nasjon er forpliktet til kun å forholde seg til den lovlig valgte palestinske regjering (Hamas) når den leverer nødhjelp. De er den eneste lovlige myndighet, blant annet fordi den opprettholder motstandskampen mot den jødiske zionistiske okkupasjonen. 3. Den islamske nasjon er forpliktet til ikke å anerkjenne de palestinske selvstyremyndighetene, som har et utløpt mandat. PA må ikke bli gjenvalgt, på grunn av den økonomiske og administrative korrupsjonen, og fordi de har kastet bort så mye tid med den falske fredsprosessen. Det er nødvendig å jobbe alvor-

lig for å velg en ny myndighet, som vil arbeide for fullstendig frigjøring av [nasjonens] land og hellige steder. 4. Den islamske nasjon er forpliktet til å spre en oppfordring om å holde tilbake hjelp fra de som ikke fortjener den, eller plassere dem i hendene til de som man ikke kan stole på. 5. Den islamske nasjon er forpliktet til å finne en oppskrift på forsoning mellom det palestinske folks sønner, å få på plass en regjering som fortsetter jihaden og motstandskampen mot okkupanten til hele Palestina er frigjort. 6. Den islamske nasjon er forpliktet til å åpne alle grenseoverganger - alle grenseoverganger - inn og ut av Palestina permanent, for å gi tilgang til alt det palestinerne har behov for - penger, klær, mat, medisin, våpen og andre nødvendighetsartikler, slik at de kan leve sitt liv og utkjempe jihad på Allah Den Allmektiges måte. Stengingen av grensestasjonene eller å forhindre leveranser av våpen gjennom dem skal bli ansett som høyforræderi i den islamske nasjon, og en klar støtte til den zionistiske fienden.

7. Den islamske nasjon er forpliktet til å se på alle som står sammen med den zionistiske enheten, enten det er land, institusjoner eller individer, som betydelige støttespillere for kriminaliteten og brutaliteten til denne enheten - stillingen overfor ham skal være den samme som mot denne tilrante enheten. 8. Den islamske nasjon er forpliktet til å se på utenlandske krigsskip i muslimsk farvann, kontroll av grensene og forhindring av våpensmugling til Gaza som en krigserklæring, en ny okkupasjon, en syndig aggresjon og et klart brudd på suvereniteten til nasjonen. Dette må bli avvist og bekjempet på alle måter og med alle midler. De 90 sjeikene, professorene og forkynnerne avslutter sin erklæring med å minne den islamske nasjon, og deres ledere, om nødvendigheten av å vende tilbake til sin religion, holde seg til boken og til profetens sunna, arbeide for enhet, ”ta kontroll over maktinstrumentene som vil gi den overherredømme” og sikre dens hellige steder og forsyninger. Slik tenker de allierte av Ship to Gaza Norge.

Svarteliste stanset de fleste aktivister

Torsdag sendte Israel ut en liste med navn på ”radikale pro-palestinske” aktivister som de ba flyselskapene nekte å ta med på flyet til Ben Gurion. Dette tiltaket reduserte antallet aktivister som landet på den internasjonale flyplassen i løpet av natten til et minimum. Rundt 180 aktivister skal ha blitt stanset i europeiske lufthavner. To amerikanere, som opprinnelig hadde planlagt å delta i Gaza-flåten, kom til Israel med fly fra Athen, men ble returnert umiddelbart. Fredag 8. juli 2011 Conrad Myrland

- Alle har rett til å stanse infiltrasjon av provokatører

- Hver stat har en grunnleggende rett til å hindre infiltrasjon av provokatører inn i sitt landområde, sa statsminister Benjamin Netanyahu torsdag. Han avviste at Israel har overreagert overfor aktivistene som prøver å ta seg inn i Israel fra luften. Fredag 8. juli 2011 Conrad Myrland

Seiler under falskt flagg Forfatter og teolog Arne Ørum, som tidligere har markert seg som klar venn av palestinerne og sterk kritiker av Israel, har tatt avstand fra Gaza-flåten.

deltagerne, men lite av dette var av kritisk art, påpeker Ørum.

Ekko fra middelalderen

Av Conrad Myrland - I allianse med islamister av ulike avskygninger, velger man åpenbart å se bort fra deres ytringer, målsettinger og handlinger. Det er forstillelse, bedrag og selvbedrag, skriver Ørum i VG torsdag 30. juni. I leserbrevet lister Ørum opp mange eksempler som viser hvordan flere av fjorårets flåteaktivister var motivert av islamistisk hat og lengsel etter martyrdød. - Jeg frykter at enkelte av organisasjonene som står bak konvoien, på samme måte som i 2010, ønsker voldelig konfrontasjon med israelerne. Da seiler ikke-voldelige Palestina-venner fra Norge under falskt flagg. For det er radikale islamistiske organisasjoner som dominerer konvoialliansen. De har motiver og en agenda som overstyrer mer idealistiske og fredelige aktivister. De har også et sett av verdier

- De norske flåteaktivistene ser bort fra islamistenes målsettinger og handlinger, skriver Arne Ørum i VG 30. juni 2011. det er vanskelig å identifisere seg med, skriver Ørum. Arne Ørum er utdannet teolog og har lang erfaring fra solidaritetsarbeid for palestinerne i Midtøsten. Han har studert ved Near East School of Theology i Beirut, arbeidet for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Norsk Folkehjelp og Flyktningerådet, samt vært regionalrådgiver i Utlendingsdirektoratet. Ørum er forfatter av boken Fred i vår tid,

hvor Israel blir kraftig kritisert for sin ”maktpolitikk” overfor palestinerne i forbindelse med Oslo-prosessen på 1990-tallet. Nå retter Ørum kritikk en annen vei. - I kjølvannet av tragedien med Gaza-konvoien i fjor var norske nyhetsmedier kritiske mot Israel, mens Gaza-konvoien syntes å være hevet over kritikk. Slik var det stort sett også i opinionen ellers. Mye oppmerksomhet ble naturlig nok viet de tre norske

Han lurer på om ”idealistiske solidaritets- og fredsarbeidere, velmenende politikere og kjendiser har forstått at de samarbeider med folk som har sagt at de også i år er rede til å ofre martyrer”. Ørum synes det er bekymringsfullt at Ship to Gaza-aksjonen fullstendig avviser at de kan bli utnyttet av grupper med andre motiver. - Kan det ha blitt slik, at man innenfor den propalestinske opinion, i tråd med en bedrøvelig arv fra venstresiden, fortsatt ignorerer, bortforklarer, unnskylder, og i verste fall forsvarer politisk vold, voldelige ytringer og ideologier? Med den tiltagende islamiseringen av Midtøstens politikk og samfunn de siste tre tiårene har vi kunnet høre stadig mer av ekkoer fra middelalderen, bokstavelig talt, om idealisering av martyriet, drap på jøder og om utslettelse av staten Israel, også her i Norge. I det propalestinske miljøet har det samtidig vært en merkbar og ubehagelig motvilje mot å ta opp, og å snakke om dette, skriver Ørum.

- Alle varer kan leveres til Gaza, bare ikke våpen og ammunisjon

Benjamin Netanyahu avviser at Israel beleirer Gaza-stripen. Dersom utenlandske aktivister virkelig ønsker å frigjøre Gaza, bør de arbeide for å frigjøre området fra Hamas-styret, mener Israels statsminister. - Det er mulig å levere alle slags varer til Gaza, bare ikke våpen og ammunisjon, sier Netanyahu. Noen vil spørre hvorfor det er så viktig for Israel å kontrollere leveranser som kommer til Gaza-stripen sjøveien, når raketter og andre våpen uansett smugles inn gjennom tunneler under grensen til Egypt. Det er fordi en båtlast kan ha med seg en så betydelig mengde våpen, forklarer Netanyahu. - Det antallet raketter som er smuglet inn i løpet av det siste halve året gjennom tunneler kan komme inn på ett eneste skip, og det kan vi ikke tillate, sier Netanyahu. Fredag 8. juli 2011 Conrad Myrland

MIDTØSTEN I FOKUS 4-2011

Nederland vil ikke anerkjenne ”Palestina”

Nederland kommer ikke til å støtte en resolusjon for anerkjennelse av en palestinsk stat i FNs generalforsamling i september. Det gjorde utenriksminister Uri Rosenthal klart denne uken. Nederland støtter at palestinerne vender tilbake til forhandlinger med Israel. - Vi trenger direkte forhandlinger nå, sier Rosenthal. Fredag 1. juli 2011 Conrad Myrland

Ingen land har flere advokater

Israel er landet i verden med flest advokater per innbygger, viser en oversikt som det israelske rettsvesenet har utarbeidet. Landet kommer på 21. plass for relativt antall sivile søksmål og 43. plass når det gjelder relativt antall dommere. Israel har 585 advokater per 100.000 innbyggere. Tilsvarende tall for Skottland, som har minst advokat-tetthet i verden, er 5.

PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

Zionistene kjøpte, og stjal ikke, landet - Israelere bør holde hodene sine høyt hevet og huske at byggingen av deres land var basert på den minst voldelige og mest siviliserte folkebevegelsen i historien, mener Daniel Pipes. Av Kenneth O. Bakken President i Middle East Forum, Daniel Pipes, avlivet en del palestinske myter om Israels statsdannelse, i en kronikk i Jerusalem Post 22. juni.

”Stjal” land

Zionistene stjal palestinernes land. Det er mantraet som de palestinske myndighetene gir sine barn i skoleverket og hevder i mediene. - Å presentere etableringen av Israel som et tyveri, og statens

fortsatte eksistens som en vedvarende urettferdighet, er kjernen i PAs manglende anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, skrev Palestinian Media Watch for en tid tilbake. Disse påstandene undergraver også Israel internasjonalt. Men argumentene er langt fra sannheten.

Zionismen i kontekst

Ironisk nok utgjør byggingen av Israel den mest fredelige folkeimmigrasjon og statsdannelse i historien. For å forstå dette må vi sette zionismen inn i en historisk kontekst. Da forstår vi at erobring av landområder er normen. Regjeringer alle steder på kloden har blitt etablert gjennom invasjon. Nesten alle stater kom til på bekostning av andre. Ingen sitter

med makten på permanent basis og alle har røtter fra andre steder, forklarer Pipes. Tyske stammer, horder av mennesker fra Sentral-Asia, russiske tsarer og spansk/ portugisiske conquistadorer har formet kartet om og om igjen. Belgia har blitt erobret en rekke ganger. USA ble til på bekostning av indianerne. Og vi kan selv føye til: Norges framvekst har skjedd på bekostning av samene. Midtøsten er på ingen måte noe unntak, med sin sentrale plassering på verdenskartet. Både grekerne, romerne, araberne, korsfarerne, seljukene, timuridene, mongolene og moderne Europa har alle blandet seg inn her. Land etter land er blitt okkupert igjen og igjen, ettersom nye dynastier har vokst fram.

Jerusalem erobret 44 ganger

Det landet som nå utgjør Israel var heller intet unntak. I sin bok Jerusalem Besieged skriver forfatter Eric H. Cline om den nåværende israelske hovedstaden: - Ingen annen by har vært offer for så mye bitter strid gjennom hele verdenshistorien. De siste fire årtusener har det foregått minst 118 ulike konflikter som har rammet byen, eller som har handlet om byen selv. Jerusalem har blitt totalt ødelagt to ganger, beleiret 23 ganger, erobret 44 ganger og angrepet 52 ganger. Mens PA fantaserer om at de er etterkommere fra den gamle stammen jebusittene, er sannheten en helt annen: De aller fleste av dem er etterkommere av okkupanter og immigranter som var ute etter økonomiske muligheter.

Onsdag 3. august 2011 Conrad Myrland

Ny amerikansk ambassadør på plass

Dan Shapiro (bildet) har overtatt som ny amerikansk ambassadør i Israel. Onsdag ble han formelt mottatt av president Shimon Peres. Samme dag ga han et intervju til Kanal 2 hvor han tonet ned konflikten mellom president Barack Obama og statsminister Benjamin Netanyahu. - Kvalifikasjonene som førte denne energiske og hyggelige unge mannen til Tel Aviv 15 måneder før det amerikanske presidentvalget er hans personlige lojalitet til Obama, hans politiske erfaring, hans dype jødiske røtter (han kommer fra en tradisjonell jødisk familie) og hans flytende hebraisk (han snakker også litt arabisk), skriver Akiva Eldar i Ha'aretz. Fredag 5. august 2011 Conrad Myrland

- Hvorfor Israel må beholde Jerusalem Center for Public Affairs og One Jerusalem presenterer argumenter for hvorfor hele Jerusalem bør forbli under israelsk kontroll. Av Kenneth O. Bakken Les andre argumenter på temasiden Jerusalem på miff.no. Dore Gold, president i Jerusalem Center for Public Affairs, presenterte i mai 2009 en artikkel om kampen for Jerusalem. 1. Det bodde en jødisk majoritet i Jerusalem lenge før byen ble forent i 1967. Alle kilder bekrefter at allerede før år 1880 var jødene i flertall i byen. 2. Veksten i den arabiske befolkningen har vært større etter at Israel tok kontroll over

byen, enn i noen annen periode. I 1967 var andelen arabere 26,6 prosent, mens det i 2000 var 31,7. I år 2020 vil tallet ha nådd 37,8 prosent. 3. Jordan ble definert som den aggressive part i krigen både i 1948 og 1967. Jordan gikk til angrep på den nyopprettede staten i 1948 og bombarderte jødiske bydeler i Vest-Jerusalem i 1967. Da Israel valgte å gå inn i Øst-Jerusalem var det for å stanse angrep mot egne borgere. 4. Etter Seksdagerskrigen stemte FN til fordel for Israel, imot sovjet-blokken og araberne. Sovjetunionen prøvde å få Israel stemplet som krigens skyldige part. De leverte to resolusjonsforslag i ulike organer i FN hvor de forsøkte å få det fastslått at Israel var den aggressive parten.

Men ingen av disse ble vedtatt. Selv FNs generalforsamling avslo resolusjonen med overveldende flertall, og kommuniserte dermed at Israel handlet i selvforsvar. 5. I resolusjonen 181 fra FNs generalforsamling i november 1947 ble det foreslått at Jerusalem skulle internasjonaliseres i en periode på ti år, før lokalbefolkningen skulle bestemme selv hvilket land de ville tilhøre. Men da de jødiske innbyggerne ble omringet av arabiske hærer i 1948, mente Israel at forslaget manglet moralsk basis og at det derfor ikke lenger var gyldig. 6. 1967-grensene, eller ”Den grønne linjen” som den kalles, var aldri ment som internasjonalt anerkjente grenser. I 1949 signerte Jordan og Israel en avtale som ikke handlet om de endelige

grensene, men om hvor armeene stod plassert under krigen året i forveien. En paragraf i denne avtalen slår fast at den ikke skal forandre på rettighetene til noen part. Med andre ord var aldri 1967-grensene fra før Seksdagerskrigen en internasjonal grense. 7. FNs sikkerhetsråds resolusjon 242 fra etter Seksdagerskrigen, krever ikke full tilbaketrekning fra Israel, men forhandlinger om grenser. Resolusjonen ble ikke vedtatt under kapittel 7 i den internasjonale konvensjonen, som handler om én stats aggresjoner mot en annen. Men den ble, selv om den ikke sier det eksplisitt, vedtatt under kapittel 6, som handler om å finne en fredelig løsning på internasjonale disputter. Derfor krever den av partene at

23 Med hjelp fra ”fienden”

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN

Ser man zionismens prosjekt i lys av dette, forstår man at deres kamp for å skape en tilstedeværelse i Palestina fram til 1948 har vært ubegripelig mild. Det har skjedd ved handel, mer enn ved sverd, påpeker Pipes.

Kjøpte seg land

I motsetningen til alle imperier og dynastier som har regjert området tidligere, var zionistene uten militær makt. De kunne aldri oppnådd en egen stat ved militær okkupasjon. Jødene kjøpte opp landområder over alt. Mål etter mål og gård etter gård. Dette var hjertet av den zionistiske virksomheten fram til 1948. Det jødiske nasjonalfond ble opprettet for denne hensikten: ”Å assistere i byggingen av nye frie jødiske samfunn som er engasjert i aktiv og fredelig industri.” Det har vært den viktigste organisasjonen i jødenes arbeid i det

4-2011 MIDTØSTEN I FOKUS

gamle Palestina-mandatet, ikke den hemmelige zionistiske forsvarsorganisasjonen Hagana, som ble opprettet i 1920, mener Pipes.

gang flyktet de fleste araberne fra sine landområder frivillig [på grunn av krigen], mens bare et fåtall ble jaget bort, forklarer han.

Den israelske veldedighetsorganisasjonen SACH gir gratisoperasjoner til hjertesyke palestinske barn. Slik håper de å være med og skape en bedre framtid for begge folk.

Dyrket udyrkbar mark

- Handelsmenn kjøpte Israel

Av Kenneth O. Bakken

Zionistene fokuserte også på å rehabilitere områder som var forlatt og oppfattet som ubrukelige. De fikk ørkenen til å blomstre, de tømte sumpmarkene for vann, laget vannkanaler, kultiverte udyrkbar mark, plantet skog, fjernet steiner og salt fra jorden. Jødisk gjenvinnings- og renovasjonsarbeid gjorde at antallet dødsfall forårsaket av sykdom sank kraftig i Palestina. Det var først etter at britene gav opp mandatet over Palestina i 1948, etter at araberne umiddelbart forsøkte å jage ut zionistene, at jødene tok opp sverdet i selvforsvar og vant seg land gjennom militær makt. Men også den

Det er rett og slett ikke riktig at ”zionistene stjal Palestina og kastet ut dets folk” og at det førte til en katastrofe ”som er uovertruffen i verdenshistorien”, slik en palestinsk skolebok hevder. Dessverre er det dette internasjonale organisasjoner og lederartikler i aviser gjentar over hele verden. - Israelere burde holde hodene sine høyt hevet og huske at byggingen av deres land var basert på den minst voldelige og mest siviliserte folkebevegelsen i historien. Gjenger stjal ikke Palestina. Handelsmenn kjøpte Israel, understreker Pipes.

Save A Childs Heart (SACH) opererer hvert år rundt 200 barn som lider av hjertevansker. Til sammen har 2.600 barn fått hjelp i de 15 årene de har eksistert. 90 prosent av disse er muslimer. 48 prosent er palestinere, mens resten kommer fra land som Nigeria, Etiopia, Indonesia, Filippinene, Romania og den arabiske verden. Til sammen har 37 nasjonaliteter vært innlagt på deres privateide Edith Wolfson Medical Center utenfor Tel Aviv. Her jobber leger stort sett frivillig for å hjelpe barn som ikke er så heldige at de har vokst opp med de samme helsetilbudene som israelerne. Organisasjonen klarer på grunn av denne dugnadsånden å holde budsjettet nede på under 12-13 millioner kroner i året. Og penger får de inn gjennom jødiske interessenters giverglede. I august skal Emma Hacohen, ansatt i SACH, arrangere en fjellklatringstur til Kilimanjaro i Tanzania i et forsøk på å samle inn 7 millioner til arbeidet deres.

Tikkum Olam

- SACH er motivert av den eldgamle jødiske tradisjonen med Tikkum Olam – reparér verden. Ved å fikse hjertene til barn, uavhengig av deres bakgrunn, bidrar SACH til en bedre og mer fredelig framtid for alle våre barn, skriver de på sine hjemmesider.

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel

hele Jerusalem de finner en fredelig løsning, ikke at Israel trekker seg tilbake fra alle okkuperte områder uten en avtale på plass. 8. Jerusalem er ikke nevnt i resolusjonen og den krever heller ingen full tilbaketrekning til 1967grensene. Det eneste den krever er tilbaketrekning fra ”territorier” til ”sikre og anerkjente grenser”. Den britiske FN-ambassadøren Lord Caradon, som formulerte 242-resolusjonen, avviste Sovjets krav om å legge inn ”alle” foran ordet ”territorier.” Hensikten er dermed klar i den britiskforfattede tekstutgaven av resolusjonen. 9. Tempel-benektelse er et moderne fenomen blant palestinerne. Under Camp David-diskusjonene sa daværende PA-president Yassir Arafat at et jødisk tempel aldri har eksistert i Jerusalem. Dette på

tross av at selveste tidligere stormufti i Jerusalem, den radikale Haj Amin al-Husseini, forklarte for turister i 1920-årene at tempelplassen stammet fra kong Salomos tempel. 10. Fulle rettigheter for alle religioner har kun blitt ivaretatt i Jerusalem under israelsk kontroll. Selv i den britiske mandatperioden måtte jødene kjempe for sin rett til å be ved Tempelmuren.

Jerusalem tilhører Israel

12. mai i år presenterte organisasjonen One Jerusalem en liste med 12 grunner for hvorfor Jerusalem må forbli forent og under israelsk kontroll. Vi gjengir noen få av deres punkter her. 1. Jerusalem har vært jødenes hovedstad i mer enn 3.000 år og byen er nevnt 641 ganger i Bibelen - 0 i Koranen.

2. Uten den sikkerhetskontrollen Israel har over byen i dag, ville Jerusalem falt ut i kaos. Rivaliserende terrorgrupper ville slåss mot hverandre, som man har vært vitne til på Gaza-stripen. Det ville gjort livet uholdbart både for lokalbefolkning og turister. 3. Den arabiske befolkningen i Øst-Jerusalem nyter godt av israelske helse- og sosialstønader, samt demokratiske rettigheter. Det ville vært umoralsk å overgi dem i hendene på ”tyrannene” fra PA eller Hamas på Vestbredden. Det er heller ikke noe majoriteten av dem ønsker. 4. Dersom PA fikk kontroll over Øst-Jerusalem ville det bety at islamistiske terrorgrupper hadde blomstret i denne del av byen.

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 (tirs, ons. og tors. kl. 11-14) E-mail: kkl@jnf.no Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

MIFF talte Israels sak på stand i sommer Med Israel for fred talte Israels sak på stand en rekke steder rundt om i Norge denne sommeren.

Frivillige i MIFF Vestfold har arrangert stand flere steder. En gang kom det bort en mann som hevdet jødene startet andre verdenskrig, forteller Rune Klevstad. MIFF Vestfold har også opplevd at Palestina-sympatisører kom og ropte slagord mot Israel og delte ut boikott-oppfordringer. - Likevel opplevde vi at nesten alle var positive. De fleste støtter oss helt klart. Jeg tror at det å vise alle at MIFF finnes gjør at de som ”passivt” støtter Israel tør å vise sin sympati mer åpent, sier Torben von Huth. MIFF Vestfold og MIFF Oslo stod på stand på Egertorget i Oslo lørdag 25. juni. - En gruppe jødiske turister på ferie i Norge kom bort til oss. De var veldig glade og rørt over å se noen som forsvarte Israel, forteller Klevstad. To patruljer fra politiet var i området for å passe på at MIFFs stand ikke ble angrepet. MIFFs journalist Kenneth O. Bakken har stått på stand for

- Jeg støtter ikke Israel fordi jeg i min ”blindhet” tror at de er ufeilbarlige, men fordi det er moralsk rett. Situasjonen i Midtøsten er ikke noe man kan forholde seg til ”nøytralt”, slik de jeg får spørsmål fra synes å tro. Partene er slett ikke ”like ille”, sier Kenneth O. Bakken (t.v.). Her står han på stand under Skjærgårdsfestivalen. (Foto: Atle Drage, MIFF) MIFF på en rekke kristne konferanser og festivaler. - Det har gitt svært mange positive tilbakemeldinger på MIFFs arbeid, men også mange gode diskusjoner med meningsmotstandere og mennesker som

ikke har fått annen informasjon om Israel enn den de blir servert i norske medier, forteller Bakken. Et spørsmål som stadig går igjen er: ”Hvorfor støtter du bare én side i konflikten? Hvorfor kan

du ikke være nøytral og se ting fra begge sider?” - På standen står jeg foran store banner med MIFFs nye logo, så jeg kan vanskelig snakke meg bort fra at jeg er pro-israelsk. Det har jeg heller ikke behov for. Men

en klar støtte til Israel trenger ikke bety fiendtlighet overfor det palestinske folk, påpeker jeg. Jeg er med Israel og for fred, svarer Bakken. Les hele Bakkens svar til sine meningsmotstandere på miff.no.

Gruppereiser til Israel 17/9 24/9 29/9

Ariel Frøytland, Erna Handeland og Oddbjørg Sindland Israel og Jordan, Roar Bredal Brit Svanhild og Michael B. Mæstad

1–11/10 DIREKTEFLY MED FØLGENDE GRUPPER: • Shalomtur, Oddbjørn Stjern og Knut Arne Aasen • Familietur. Ariel Frøytland, Jørgen W. Tønnessen, Vidar Brautaset, Kjell Nesgård • Fottur /Jesus Trail , Shalomtur Ruth S. Andreassen • Familietur, Tove og Karl-Petter Kristensen • John Edv. Olsen • Jan Nordstokkå, Bernt Rune Sandrib • Borgny og Per Åge Skretting • Arne Gundersen, John Willy Lien, Morgan Ramberg 6/10 Jarle Stormark 6/10 Shalomtur, Inger Bakke Berge og Arne Berge 6/10 Shalomtur, Morten Kravik 9/10 Kjell Hvale, Gunnar Hvale og Arne Christian Grytnes 11/10 DIREKTEFLY UNDER LØVHYTTEFESTEN (retur 25/10) • Bibelferie ved Middelhavet, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold • Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen

20/10 24/10 24/10

• Svein Harald Haugland, Ludvik M. Karlsen • Tore T. Christiansen og Mette Follestad (retur 21/10) Dagfinn J. Hansen og Kjell Høidebraaten Radio Øst, Jorunn og Nils Gunnar Haraldseid Inger Martha og Steinar Moe

25/10 DIREKTEFLY MED FØLGENDE GRUPPER • Solidaritetstur, Hjelp Jødene Hjem og Med Israel for fred, Torbjørn Ekroll, Ida Husveg, Eli Finsveen, Conrad Myrland • Lise Karlsen, Raymond Rissman, Monika og Holger Johansen • Intuitivt malerkurs, en reise med farge og pensel, Annfrid Leikvoll 30/10 Torhild og Bjarne Torstein Grotbæk 31/10 Inger Marie og Ole Kristian Iglebæk 11/11 Varhaug Sokneråd i lag med Nærbø og Ogna. Anne Sofie Haarr, Per Åge Skretting 23/11 Jubileumstur med Bladet Evangelisten, Steinar Handeland, Ariel Frøytland 29/11 Anders Rambekk

Brosjyrene for våre reiser finner du på www.fokusreiser.no Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no