B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 9101, 3006 DRAMMEN
Nr. 5/2011
Løssalg: 40,-
37. årgang
www.miff.no
Porten til Midtøsten er Nordens største nettside om Israel og Midtøsten-konflikten. MIFF BANKKONTO: 7877.06.54539
Utgitt av Med Israel for fred
Fantasistaten
Det finnes to palestinske områder som oppfyller krav til en stat etter folkeretten. Det gjør ikke "staten" som Mahmoud Abbas (bildet) vil at FN skal anerkjenne. SIDE 2 og 3
Trakassering i Trondheim
Unge kommunister prøvde å stjele et israelsk flagg fra MIFFstand i Trondheim. SIDE 5
- President [Mahmoud] Abbas, kan du ikke bli med meg? Vi blir nødt å stanse forhandlingene om forhandlingene. La oss komme oss videre. La oss forhandle fred. [...] Jeg strekker ut min hånd, Israels hånd, i fred. Jeg håper du vil gripe den hånden, sa statsminister Benjamin Netanyahu i sin tale til FNs generalforsamling 23. september. (Foto: FN)
Sharia-domstoler i Israel
Muslimene i Israel har åtte sharia-domstoler spredt omkring i landet, og en appell-domstol i Jerusalem. Alle blir fullt ut finansiert av den israelske staten. SIDE 10
Israel rakte hånden ut i fred - Hvis vi virkelig ønsker fred, hva kan da hindre oss fra å møtes i dag og begynne fredsforhandlinger? sa statsminister Benjamin Netanyahu til PA-president Mahmoud Abbas fra FNs talerstol. Men Abbas nekter å starte forhandlinger.
Besøket i FN ble en diplomatisk seier for Netanyahu. Ingen palestinsk stat ble erklært eller anerkjent i september. FNs sikkerhetsråd har satt ned en komité som skal granske palestinernes søknad. "Palestina" i FN SIDE 2, 3, 6, 7 og 8
2
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Netanyahu rakte hånden ut i fred Benjamin Netanyahu rakte ut sin hånd i fred til Mahmoud Abbas og palestinerne da han talte i FNs generalforsamling. Av Kenneth O. Bakken Israels statsminister gjorde det klart at forhandlinger er den eneste veien til en palestinsk stat, da han talte i FN 23. september. De palestinske lederne valgte feil da de bestemte seg for å gå til FN for å få anerkjent en stat, slo Netanyahu fast.
Det absurdes teater
Talen var en mulighet for Netanyahu til å kunne presentere Israels versjon, i en forsamling som historisk sett har vært alt annet en pro-israelsk. Dette faktum nevnte også statsministeren i sin tale. Han påpekte at zionisme ble stemplet som rasisme i 1975 og at freden mellom Egypt og Israel ble fordømt av en rekke nasjoner i 1980. Statsministeren betegnet generalforsamlingen "det absurdes teater", fordi en overveldende andel resolusjoner retter seg med fordømmelse mot Israel - "det eneste ekte demokratiet i Midtøsten".
Tilbaketrekninger - krig
Netanyahu kommenterte kravet om at Israel må trekke seg tilbake fra Vestbredden, og alle som tror at freden deretter vil råde. - Du vet, det er bare et problem med denne teorien. Vi har forsøkt den, men den har ikke fungert. I 2000 gav Israel et utrolig fredstilbud som nesten gikk med på alle palestinske krav, men [avdøde PA-president Yassir] Arafat avviste det. Deretter satte palestinerne i gang terrorangrep som har tatt livet av tusen israelere. Statsminister [Ehud] Olmert kom med et enda bedre tilbud i 2008. Abbas svarte ikke engang på initiativet, sa Netanyahu. I tillegg har Israel forlatt Gaza og Sør-Libanon. Som "takk" for det har livene til israelere i sør og nord blitt mer utrygge enn på lenge. Ekstremistene har bygget seg opp i begge leirer, da henholdsvis Hamas og Hizbollah, godt støttet av Iran. - Damer og herrer, vi fikk ikke fred. Vi fikk krig, sa Netanyahu.
PA nekter å forhandle
Derfor er sikkerhet så viktig, understreket statsministeren gang på gang. Han påpekte at PA nekter å forhandle om sik-
kerhetsordninger som kan beskytte det smale og lille Israel. - Israel er klar til å se etableringen av en palestinsk stat på Vestbredden, men vi ønsker ikke noe nytt Gaza der. Derfor trenger vi skikkelige sikkerhetsordninger, som palestinerne simpelthen nekter å forhandle om, sa Netanyahu. Han forklarte også hvorfor han mener IDF må ha baser på Vestbredden også i mange år etter at Palestina er opprettet. På grunn av Israels størrelse er landet nødt til å kreve slike sikkerhetstiltak. Skulle terrorister på Vestbredden få tak i raketter og Israel ikke har styrker i området, kan fly bli skutt ned fra luften og israelske byer bli rammet, argumenterer statsministeren. - Jeg tar opp disse problemene fordi det ikke er teoretiske problemer. De er veldig ekte. For israelere handler dette om liv og død. Alle potensielle sprekker i Israels sikkerhet er nødt til å bli tettet i en fredsavtale.
Bosetninger
Netanyahu beveget seg over på bosetningspolitikk og snudde om på Abbas' kritikk mot denne. For først og fremst handler det om at palestinerne ikke vil anerkjenne jødenes tilknytning til landet, sa han. - Abbas stod nettopp her på podiet og sa at kjernen i den israelsk-palestinske konflikt er bosetningene. Vel, det er merkelig. For konflikten vår har rast nesten et halvt århundre før vi begynte å bygge bosetninger [...] Jeg regner med de bosetningene Abbas snakker om er Tel Aviv, Jaffa, Beersheba. Kanskje var det han mente da han for noen dager siden sa at Israel har okkupert palestinsk land i 63 år! Han sa ikke 1967, han sa fra 1948. Jeg håper virkelig noen orker å stille ham dette spørsmålet, for det illustrerer den enkle sannhet: Kjernen i konflikten er ikke bosetninger. Det er bosetninger som er et resultat av konflikten, sa Netanyahu. For videre referat av Netanyahus tale, og en kommentar til talen til PA-president Mahmoud Abbas, se miff.no.
PA-president Mahmoud Abbas talte til FNs generalforsamling 23. september og ba sikkerhetsrådet gjøre Palestina til medlemsstat i FN. FNs sentert i "den permanente komitéen for opptak av nye medlemmer". Normalt tar behandlingen av søknader maksimalt 35 dager i komitéen.
Palestinernes fa En FN-anerkjennelse av en kriteriene til statsdannelse. Staten som FN vil stemme for gjør det palestinsk stat, vil være en ikke, slår Rosen fast. anerkjennelse av en fantasistat, Staten Gaza som ikke har noen fungerende Gaza består av en permanent regjering og som heller ikke befolkning innenfor et klart oppfyller kravene til en stat i avgrenset område (våpenhvilelinfolkeretten. Samtidig finnes det jen mellom Israel og Egypt i 1949). Hamas-myndighetene kontrolleallerede to palestinske enherer området, og har internasjonale forbindelser til et betydelig antall ter som langt på vei oppfyller stater. Fra et rent juridisk ståsted kravene. kunne Hamas Gaza derfor blitt en Av Conrad Myrland Steven J. Rosen, tidligere ansatt i American Israel Public Affairs Committee, påpekte dette i en artikkel i Foreign Policy 3. august. Rosen er nå direktør for Washington Project i Middle East Forum. Her gjengir vi alle hovedpunktene i hans artikkel.
Kravene til en stat
Montevideo-avtalen om rett og plikter til stater (1933) er et av hoveddokumentene som definerer en stat etter folkeretten. En stat må ha a) permanent befolkning, b) definert landområde, c) én sentralmyndighet/ én regjering og d) kapasitet til å inngå kontakt med andre stater. - Både den Hamas-kontrollerte enheten på Gaza-stripen og den Fatah-kontrollerte enheten på Vestbredden oppfyller alle disse
stat. ”Et nytt miserabelt tillegg til en veldig ufullkommen verden,” kommenterer Rosen.
Hamas søker ikke anerkjennelse for sin stat. Deres mål er større enn kyststripen ved Gaza, de håper en gang å herske over hele det gamle britiske mandatområdet Palestina, ikke bare Vestbredden og Gaza, men også dagens Israel.
Staten Vestbredden
Fatah-myndighetene på Vestbredden oppfyller også de juridiske kravene til statsdannelse, og kunne også fått mer internasjonal støtte enn Hamas-staten. PA er en fungerende regjering, befolkningen er permanent og Ramallah har diplomatiske forbindelser med et stort antall land. Arealet som PA har effektiv kontroll over, er Område A og B etter Oslo II-avtalen fra september 1995. Innenfor disse grensene kunne Fatahs Vestbred-
den blitt anerkjent som stat etter folkeretten. Men verken Fatah, PA eller PLO søker anerkjennelse for sin Vestbredden-stat. Deres minimumskrav er Gaza, de østlige delene av Jerusalem og alle andre deler av det gamle mandatområdet som var under jordansk og egyptisk kontroll før 1967. PLO krever landområder og myndighet over en befolkning som allerede er under styre av Hamas og Israel.
Fantasistaten Palestina
Staten Palestina, som FN etter alt å dømme kommer til å anerkjenne, eksisterer ikke, argumenterer Rosen. Den er en fantasi, en forestilling, og ikke virkelig. Staten oppfyller heller ikke de juridiske betingelser. Rosen gir fire argumenter:
1) To presidenter
For det første kommer Palestina til å ha to rivaliserende presidenter. Mahmoud Abbas utgir seg for å være president, men blir ikke anerkjent av det største politiske partiet. Og her har Hamas loven på sin side. Abbas ble valgt for en firårsperiode i 2005. I 2009 utvidet han sin presidentperiode frem til januar 2010, men dette vedtaket var i strid med palestinsk lov. Ifølge artikkel 65 i det som ligner mest på palestinernes grunnlov (Basic Law), skulle presidenten for palestinernes lovgivende forsam-
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
3
Forrige gang FN anerkjente en palestinsk stat 15. desember 1988 anerkjente FNs generalforsamling ”erklæringen om staten Palestina”. 104 land stemte for, 36 land avstod. Bare USA og Israel stemte imot. Av Conrad Myrland
sikkerhetsråd har enstemmig vedtatt at palestinernes søknad skal granskes av en komité de neste ukene. Alle de 15 statene i sikkerhetsrådet er repreVestlige diplomater sier det kan ta mye lengre tid med palestinernes søknad. (Foto: FN)
antasistat ling (PLC), Abdel Aziz Dweik, ha fungert som president inntil nytt presidentvalg blir avholdt. Hamas anser Dweik som den lovlige presidenten av Palestina, og har en sterk sak rent juridisk sett.
2) To statsministre
For det andre kommer Palestina til å ha to rivaliserende statsministre. Hamas avviser at Abbas hadde rett til å utpeke Salam Fayaad til statsminister, både fordi valgperioden til Abbas har utløpt, og fordi PLC ikke har gitt sitt tillitsvotum (slik artikkel 66 krever). Verken den første utnevnelsen 15. juni 2007, eller den andre 19. mai 2009, ble godkjent av PLC. Hamas ser på Ismail Haniyeh som den lovlig valgte statsministeren for PA. Haniyeh fikk tillitsvotum fra PLC i februar 2006, men Abbas ga ham sparken 14. juni 2007, etter at Hamas gjennomførte kupp på Gaza-stripen. Haniyeh mener oppsigelsen var et brudd på artiklene 45, 78 og 83, og hevder han fortsetter med å utøve rollen som regjeringssjef på grunnlag av artikkel 83. Igjen er det Hamas som har loven på sin side, skriver Rosen.
3) Lovgivning ute av funksjon
For det tredje kommer Palestina til å ha en lovgivende forsamling som aldri møtes. Den nåværende forsamling ble valgt for fire år 25. januar 2006, men har ikke ved-
tatt noen lover eller avholdt noen møter siden 2007. I mellomtiden hevder Abbas sin rett til å styre landet ved presidentdekreter. Noen vil hevde at Israel har ansvaret for at PLC ikke kan fungere. I juni 2006 arresterte Israel 21 av forsamlingens mest radikale Hamas-medlemmer, som en reaksjon etter at Hamas hadde kidnappet soldaten Gilad Shalit fra israelsk territorium mot grensen til Gaza. I dag er antallet som sitter i fangenskap redusert til omlag 14, ifølge denne oversikten på Wikipedia. Men PLC kunne avholdt møter uten fangene. Loven krever at 67 representanter, én mer enn halvparten av forsamlingens 132 medlemmer, skal være til stede for at den er beslutningsdyktig. Faktum er at verken Fatah eller Hamas ønsker at PLC skal komme sammen. Hamas ønsker ikke at nye lover skal bli vedtatt mens deres flertall er utvannet. De ønsker spesielt å unngå endringer i valgordningen, som sikret dem så overlegent flertall ved valget i 2006. Fatah er heller ikke interessert, fordi de frykter et Hamasdominert PLC vil sette makt bak loven og skifte ut president Abbas og statsminister Fayyad.
4) Ute av stand til å avholde valg
For det fjerde kommer Palestina til å mangle evnen til å avholde presi-
dent- og parlamentsvalg, fordi de rivaliserende palestinske gruppene ikke kan bli enige om hvordan det skal skje. Presidentens valgperiode gikk ut i januar 2009, og PLCs valgperiode gikk ut i januar 2010, men ingen av partene ønsker valg etter de valgregler som den andre parten anser som juridisk bindende. Ingen av partene ønsker et fritt og åpent valg i de områdene som de kontrollerer, slik begge sett av valgregler krever.
Konklusjon
- I stedet for å anerkjenne noen av de to statslignende enheter som allerede eksisterer, som begge oppfyller mange av de betingelser som settes til en stat i folkeretten, vil FNs generalforsamling skape en imaginær stat som har to inkompatible presidenter, to rivaliserende statsministre, kjernepunkter i en grunnlov som begge parter bryter, ingen fungerende lovgivning, ingen evne til å avholde valg, en befolkning som for det meste ikke er under deres kontroll, grenser som vil annektere territorium under kontroll av en annen makt og ikke noe klart opplegg for å løse disse konfliktene. Det er en resolusjon som planter frøet til borgerkriger og internasjonale kriger, ikke en som fremmer fred, konkluderer Rosen.
Nøyaktig én måned tidligere hadde PLO-leder Yasser Arafat (bildet) i Algerie proklamert etableringen av staten Palestina og utropt seg selv som ”President av Palestina”. Det var Yasser Arafats erklæring FNs generalforsamling gav støtte. Grenser for en palestinsk stat ble ikke definert i Arafats erklæring. Men på andre områder var erklæringen tydelig. Jerusalem skal være hovedstad i Palestina, og staten skal være arabisk. ”Staten Palestina er en arabisk stat, en integrert og uadskillelig del av den arabiske nasjon.” Erklæringen slo også fast at ”staten Palestina er staten for palestinere samme hvor de befinner seg”. FNs resolusjon 45/177 fra 1988 slo fast at det palestinske folk må få ”utøve suverenitet over deres territorium som har vært okkupert siden 1967”. Siden 1974 hadde Palestinernes frigjøringsorganisasjon (PLO) hatt observatørstatus i FN. Nå ble betegnelsen endret til Palestina, selv om statusen og funksjonen til PLO i FN ikke dermed ble endret.
Norge avstod
Ingen vest-europeiske land av betydning støttet resolusjonsteksten. Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland [Vest], Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia var blant de 36 land som avstod å gi sin stemme. Det gjorde også Norge. 15 medlemsland var fraværende ved avstemningen. USA og Israel var de eneste land som stemte imot. Yasser Arafats erklæring fra 15. november 1988 var tidligere vedtatt i Palestinernes nasjonale råd, det lovgivende organ i PLO. 253 delegater stemte for, 46 imot og 10 avstod.
Forandret lite
Yasser Arafats Palestina anno 1988 oppfylte på ingen måte kriteriene for å være en stat etter folkeretten. Likevel stemte østblokk-landene, de arabiske land og deres allierte i den tredje verden for den fiktive staten. 20. september ser det ut som om de vil få følge av enda flere land. 1988-resolusjonen, og heller ikke andre resolusjoner fra FN før og siden, har skapt en ny juridisk realitet, eller endret situasjonen på bakken, påpeker Israels tidligere FN-ambassadør Dore Gold. Likevel velger palestinerne FN-sporet på ny. Gold tror det er et forsøk fra PA-president Mahmoud Abbas på å endre situasjonen uten å ta ansvar for den. Abbas tror han kan få en palestinsk stat servert på sølvfat i FN. Selv frykter han å komme med en ensidig erklæring av en stat. I 1998 ble daværende statsminister i Israel, Benjamin Netanyahu, forelagt en plan som Yasser Arafat hadde om å erklære en stat det påfølgende år. Den israelske regjeringen kom da med skarpe advarsler, og truet blant annet med å innføre israelsk lov i bosetningsblokkene og sikkerhetssonene på Vestbredden. Også nå står Abbas overfor Netanyahu som regjeringssjef i Israel. Gold stiller også spørsmål ved Arafats plan fra slutten av 1990-tallet. Hvis 1988-erklæringen i virkeligheten hadde noen betydning, hvorfor planla Arafat en annen uavhengighetserklæring i 1999? 1999 gikk over i historien uten at det kom noen erklæring fra Ramallah. Dersom Palestina blir anerkjent uten at Abbas kommer med noen egen erklæring, slipper han selv å ta ansvar for følgene. Det er imidlertid normal praksis at stater bare anerkjenner nye stater etter en uavhengighetserklæring. Derfor er det palestinske talsmenn som nå begynner å pusse støvet av Arafats gamle erklæring fra 1988.
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
Velkommen til MIFF-møter HALLINGDAL
DRAMMEN
Møte i MIFF Hallingdal. Jahn Otto Johansen: Jødehat til evig tid - i Midtøsten, i Europa, og i Norge? Jens Jorde m.fl. Kulturkyrkja, Geilo, servering fra kl. 18.30.
Jahn Otto Johansen holder foredrag i MIFF Drammen kl. 19. Den nye antisemittismen. Bragernes eldresenter, Albumsgt. 8.
Onsdag 12. oktober
BODØ
Mandag 17. oktober
Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag for Rotary Bodø, kl. 18-19 i SAShotellet. Åpent for MIFFmedlemmer og andre inviterte gjester. Tema: Palestina - nabo til eller erstatning for Israel?
ARENDAL
Torsdag 20. oktober
Stortingsrepresentant og Frpleder Siv Jensen holder foredrag i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia kurs- og konferansesenter.
GRENLAND
Tirsdag 25. oktober
Cherrie Daniels, politisk og økonomisk rådgiver ved den amerikanske ambassaden i Oslo, holder foredrag i MIFF Grenland. Høyskolen Telemark avd Porsgrunn, kl. 19.
OSLO
Tirsdag 25. oktober
Lektor Torkil Åmland (frp) holder foredrag i MIFF Oslo kl. 19. Israel og FN. Majorstuens seniorsenter.
KRISTIANSAND
Torsdag 3. november
Møte i MIFF Kristiansand. Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37.
MOLDE
Torsdag 3. november
Sara Azmeh Rasmussen holder foredrag i MIFF Molde. Jødehat i "den arabiske våren". Gjestestova, Kulturskolen.
STAVANGER
Mandag 7. november
Daniel Magnus Høines holder foredrag i MIFF Stavanger kl. 19. Skjebnen til jødene i Rogaland under Holocaust. Solborg folkehøgskole.
ARENDAL
Tirsdag 15. november
Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (krf) holder foredrag i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia kurs- og konferansesenter.
Onsdag 16. november
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Nytt lokallag i Valdres Onsdag 28. september ble MIFFs lokalforening nummer 13 etablert på Fagernes i Valdres. Ca. 30 personer var til stede på stiftelsesmøte, som var arrangert av interimstyret.
Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, presenterte organisasjonens historie og MIFFs informasjonsarbeid. Deretter holdt Hallgrim Berg fra MIFF Hallingdal foredrag. Jens Jorde, som
Flott seminar
BERGEN
Onsdag 23. november
Conrad Myrland holder foredrag i MIFF Bergen kl. 19. Palestina - nabo til eller erstatning for Israel? Se miff.no eller ring 92243963 for møtested.
VESTFOLD
Mandag 28. november
Øyvind Bernatek fra Hjelp Jødene Hjem holder foredrag i MIFF Vestfold kl. 19. HJHs arbeid og den politiske situasjonen i Israel. Furulund kro i Stokke.
er styreleder i MIFF Hallingdal, holdt også en sterk appell til Valdres-folket om å stå opp for Israel og engasjere seg i MIFF. 13 personer tegnet seg som nye medlemmer.
Herman Kahan fortalte gripende om fangetransporten til Auschwitz. Foredraget er tilgjengelig som video på miff.no. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)
Siste helg i september deltok over 70 MIFF-medlemmer på seminar i Oslo. - Det var to dager med glimrende foredragsholdere som inspirerte og ga støtte til fortsatt innsats for Israel i det lokale arbeidet, skriver Bjarne Bjelland fra MIFF Stavanger. - Det var en stor opplevelse for oss å høre foredragene og besøke Holocaust-senteret, det jødiske museum og synagogen, skriver Bjarne Clausen.
OSLO
Tirsdag 29. november
Arne Gerrit holder foredrag i MIFF Oslo kl. 19. Egne opplevelser i FN-bataljonen, og en reise gjennom Suez-kanalens historie. Majorstuens seniorsenter.
GRENLAND
Tirsdag 29. november
Håkon Harket holder foredrag i MIFF Grenland kl. 19. Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn.
STAVANGER
Mandag 5. desember
Rolf Solås fra Sabra Fokus Reiser gir Tips til Israel-reisen på møte i MIFF Stavanger kl. 19. Solborg folkehøgskole.
KRISTIANSAND
Torsdag 8. desember
Holocaust-overlever Herman Kahan holder foredrag på Hanukka-samling i MIFF Kristiansand kl. 19. Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37.
ARENDAL
Tirsdag 13. desember
Hanukka-fest i MIFF Arendal kl. 19. Filadelfia kurs- og konferansesenter.
OSLO
Tirsdag 13. desember
Hanukka-fest i MIFF Oslo fra kl. 18. Video og underholdning. Majorstuens seniorsenter.
Foto: Shachar Laudon
4
På nyåret sender MIFF et spesialmagasin med Israels beste argumenter til alle husstander i Hordaland fylke.
Israel-konferansen 2012 Første helg i juni inviterer MIFF til Israel-konferansen 2012. MIFFs årlige Israel-konferanse blir ikke avholdt siste helg i mai 2012, som det ble meldt i forrige utgave av Midtøsten i fokus. Konferansen finner sted på Thon Hotel Sandnes helgen 1.-3. juni 2012. Israel-konferansene er årets
høydepunkt i MIFF, med mange interessante foredrag, sosialt samvær og generalforsamling. Sett av første helg i juni allerede nå! Program og mer informasjon om arrangementet vil bli gjort kjent i Midtøsten i fokus og på miff.no til våren.
Torben von Huth fra MIFF Vestfold står på MIFF-stand på Høgskolen i Vestfold.
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
Kommunister trakasserte MIFF-stand i Trondheim Lørdag 11. september opplevde medlemmer av MIFF Trondheim å bli trakassert av en gruppe Palestina-aktivister som er medlemmer av lokale kommunistiske grupper. Det ble også gjort forsøk på tyveri av et israelsk flagg. Av Conrad Myrland MIFF Trondheim har anmeldt forholdet til politiet. En av aktivistene som deltok i trakasseringen er kjent av MIFF Trondheim fra tidligere. I februar stjal Mehrnaz Bamdadsoofi et israelsk flagg fra MIFF-standen. Hun ble den gang fotografert løpende bort fra stedet med
det israelske flagget i hendene, og fikk siden et forelegg på fire tusen kroner. Saken ble blant annet omtalt i Dagbladet. - Denne gangen klarte hun å løsne stangen med flagget fra bakkestativet og var på vei nedover gaten med flagget vårt da vår lokallagsleder Arne BjarteLarsson ropte ut: ”Hei du!” Han løp etter henne noen få meter. Hun slapp da flagget og stangen på bakken. En av de andre mennene tråkket deretter på flagget mens Arne forsøkte å ta det opp. Han flyttet seg først da Arne ropte: ”Klarer du ikke å få fotan med deg, gutt!”, forteller Geir Knutsen, nestleder i MIFF Trondheim. MIFF Trondheim ber politiet straffe de involverte aksjonistene for tyveriforsøk og trakassering.
Lokalforeningen krever også å få dekket utlegg til nytt flagg som måtte bli kjøpt inn etter tyveriet i februar. - Forelegget Mehrnaz Bamdadsoofi ble ilagt etter tyveriet i februar var tydeligvis ikke avskrekkende nok. Vi planlegger å ha jevnlige stands i tiden fremover, og forlanger å få ha standen vår i fred uten å måtte frykte trakassering, fysisk angrep eller tyveri, skriver Bjarte-Larsson og Knutsen i sin politianmeldelse. De kommunistiske gruppene ”Revolusjonær Kommunistisk Ungdom” (RKU) og ”Tjen Folket” har også fra tid til annen stand på Nordre gate i Trondheim. Lørdag 11. september var deres stand omtrent 50 meter lengre oppe i gaten, i forhold til MIFFs stand. Såvidt MIFFs lokale representan-
ter kjenner til, kom aktivistene som trakasserte dem direkte fra kommuniststanden. - Det er svært beklagelig og meget ubehagelig at vi utsettes for truende adferd på vår egen stand. Flere av våre medlemmer begynner å føle seg utrygge. Vi ber derfor om at politiet vurderer disse momentene når RKU søknader om tillatelse til å ha stand skal behandles. Dersom politiet fortsetter å gi RKU tillatelse til å arrangere stand, ser vi oss dessverre nødt til å be om politibeskyttelse, skriver Bjarte-Larsson og Knutsen. Som vedlegg til politianmeldelsen har MIFF Trondheim vist til flere bilder av de involverte aktivistene fra nettsiden til gruppen Tjen Folket.
Gi Israel en sterk stemme! MIFF har tatt på seg å være Israels forsvars advokat i Norge. Det er umulig for oss å gjøre jobben uten den generøse støtten fra deg og andre Israel-venner. Hjertelig takk!
Israel står overfor store utfordringer de neste ukene. ”Den arabiske våren” kan raskt føre til en kald og blodig vinter for den jødiske staten. MIFF forsvarer Israel på miff.no, Facebook, Twitter, radio, 13 lokallag m.m.
Du kan vinne! Gi minst kr. 700,- til MIFF innen 15. nov. 2011 og du deltar i trekning av gavekort til kr. 10.000,- fra Sabra Fokus Reiser.
Midtøsten i fokus er utgitt sammenhengende siden 1975, de første årene med navnet «Med Israel for fred». Utgis hver partallsmåned.
Redaktør Midtøsten i fokus Odd Myrland Mob. 95 88 69 77, myod@online.no Redaksjon avsluttet: Mandag 3. oktober 2011
Hovedkilder De viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske nettavisene Jerusalem Post (jpost.com), Ha’aretz (haaretz.com), Yedioth Aharonoth (ynetnews.com) og Israel Hayom (isra-
elhayom.com). Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp. Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.
Med Israel for fred (MIFF) Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. Helt siden starten har MIFF samlet alle norske Israel-venner, uavhengig av syn på religion og ideologi. Hovedoppgaven har hele tiden vært å gi saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom møter i lokalforeninger, informasjonsavis, nettsted, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2011 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF
295,400,195,245,195,245,195,-
Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232
6
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
- Palestinerne er ikke klar for egen stat
Utenriksminister Avigdor Lieberman har bedt den juridiske avdelingen i utenriksdepartementet utarbeide en rapport for å dokumentere at palestinerne ikke er klar for å etablere sin egen stat. Rapporten kommer etter alt å dømme til å bli lagt fram for FNs sikkerhetsråd, ifølge en reportasje i Israel Radio. Et argument som Israel vil vektlegge, er at palestinerne ikke har avholdt de nasjonale og lokale valg som de etter loven skulle ha avholdt for lenge siden. I løpet av kort tid kommer Israel til å sende diplomatiske utsendinger til Bosnia og Colombia for å overtale disse landene til å stemme imot en palestinsk stat i sikkerhetsrådet. De palestinske selvstyremyndighetene sender også diplomater for å overtale landene som er i vippeposisjon. 9 av de 15 medlemmene i sikkerhetsrådet må stemme for dersom "Palestina" skal bli tatt opp som fullt FNmedlem. Selv om palestinerne skulle få støtte fra ni land, har USA allerede meldt at de kommer til å legge ned veto. Søndag 2. oktober Conrad Myrland
- Ayatollahene beviser behovet for anerkjennelse av jødisk stat
Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei avviste lørdag palestinernes søknad om anerkjennelse gjennom FN. - Enhver plan som vil dele Palestina blir totalt avvist, sa Khamenei. Han omtalte også Israel som en "kreftsvulst", som for alltid vil true sikkerheten i Midtøsten. Khamenei truet Israel og deres allierte med "lammende slag" som et rakettskjold ikke kan forhindre. Israels statsminister Benjamin Netanyahu svarte på uttalelsene med å understreke Israels behov for sikkerhet. - Deres intensjon om å utslette Israel, viser hvorfor regjeringen må insistere på Israels sikkerhetsbehov og vårt krav om at Israel blir anerkjent som en jødisk stat, sa Netanyahu. Søndag 2. oktober Conrad Myrland
FN har i alle år avvist å anerkjenne Israels suverenitet over Vest-Jerusalem, i påvente av en forhandlet fredsløsning. - Det er ufattelig at FN nå vil anerkjenne en ensidig erklært palestinsk stat, med grenser som vil inkludere det østlige Jerusalem. Det vil være det ultimate hykleri, dobbelstandard og diskriminering, og avsløre en dyp forakt for rettighetene til Israel og det jødiske folk, skriver noen israelske advokater. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)
- Ulovlig å anerkjenne ”1967-grenser” Å anerkjenne en palestinsk stat innenfor ”1967-grensene” vil være ulovlig, mener en gruppe israelske folkerettseksperter. En slik resolusjon vil bryte med tidligere avtaler mellom Israel og palestinerne, og med FN-resolusjonene 242 (1967) og 338 (1973). Av Conrad Myrland Dersom FNs generalforsamling anerkjenner en palestinsk stat ”innenfor 1967-grensene”, gjør de noe ulovlig, skrev Alan Baker og advokater i Legal Forum for Israel til FNs generalsekretær Ban Ki-moon 25. mai. Baker er direktør for Institute for Contemporary Affairs ved Jerusalem Center for Public Affairs.
Folkeforbundets mandat
Israelernes begrunnelse er som følger: I 1922 ga Folkeforbundet enstemmig mandatmyndighet til Storbritannia for det geografiske området Palestina. Storbritannia skulle gi landområdet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem. Det skulle også bli tilrettelagt for jødisk innvandring.
Advokatene mener Folkeforbundets mandat fremdeles gjelder, ikke minst for de omstridte områdene på Vestbredden og Gaza-stripen. Da FNs charter ble vedtatt, skulle artikkel 80 sikre at rettigheter til stater og folk, samt ”eksisterende internasjonale instrumenter”, skulle bli videreført. Med denne begrunnelse mener advokatene også at jødene som bor i Judea og Samaria og de østlige delene av Jerusalem bor der lovlig. Argumentene for en slik forståelse, som man ofte finner på den israelske høyresiden, er mer utførlig beskrevet i artikkelen Palestinamandatet og resolusjon 242.
Ikke grenser
Linjen som så ofte omtales som ”1967-grensene” har aldri vært noen grense. Våpenhvilene som Israel inngikk med arabiske naboer i 1949 etablerte våpenhvilelinjer, og det blir slått fast i avtaleteksten at disse linjene ikke skal forhåndsbestemme de framtidige territorielle avtaler eller grenselinjer. Følgelig kan de ikke bli akseptert eller erklært som de internasjonale grenser for en palestinsk stat, skriver folkerettsekspertene. At det må forhandles om grensene blir slått fast både i FN-resolusjon 242 fra 1967 og FN-resolusjon 338 fra 1973. Målet med forhandlinger skal
være å komme fram til ”sikre og anerkjente grenser”.
Bryter med Oslo-avtalene
Palestinernes forsøk på å vinne anerkjennelse i FN, uten forhandlinger, er også et klart brudd på tidligere inngåtte avtaler med Israel. I Oslo-avtalene forpliktet partene seg på å forhandle om grenser, og ikke gjøre noe for å endre statusen til de omstridte områdene før sluttstatus-forhandlinger er gjennomført. Advokatene vet at palestinerne og deres støttespillere vil innvende til dette at Israel allerede har forbrutt seg mot denne delen av Oslo-avtalene, ved å fortsette utbygging av bosetninger. De imøtegår denne kritikken med å påpeke at palestinerne inngikk alle Oslo-avtalene vel kjent med at israelske bosetninger eksisterte i områdene, og at disse ville bli én av de saker som skulle komme opp i sluttstatus-forhandlingene. Oslo-avtalene setter ingen begrensninger på israelsk bosetningsaktivitet i de områdene som palestinerne godtok skulle være under israelsk jurisdiksjon og kontroll i avvente av sluttstatusforhandlinger (C-områdene). Det er ikke bare PLO som har forpliktet seg gjennom Oslo-prosessen til å følge forhandlingssporet. I Oslo II-avtalen, som ble inngått i 1995, stpr både FN, EU, Russland, USA, Egypt og Norge som vitner.
- Det er ikke til å tro at slike vitner nå vil støtte tiltak i FN som vil bryte denne avtalen og undergrave betydningsfulle resolusjoner fra Sikkerhetsrådet, skriver advokatene i brevet til Ban Ki-moon.
Hykleri om Jerusalem
FN har i alle år stått fast på at organisasjonen ikke vil anerkjenne Israels suverenitet over Jerusalem. Selv ikke Israels suverenitet over Vest-Jerusalem har FN anerkjent, i påvente av en forhandlet løsning. - Det er ufattelig at FN nå vil anerkjenne en ensidig erklært palestinsk stat, med grenser som vil inkludere det østlige Jerusalem. Det vil være det ultimate hykleri, dobbelstandard og diskriminering, og avsløre en dyp forakt for rettighetene til Israel og det jødiske folk, skriver advokatene. Til slutt i argumentrekken nevner forfatterne av brevet at ensidige tiltak fra palestinerne vil kunne føre til tilsvarende svar fra Israel, for eksempel i form av annektering av store deler av Judea og Samaria (Vestbredden). Advokatene ber FNs generalsekretær bruke sin autoritet til ”å beskytte FN og FNs integritet mot dette misbruket” og stanse ”det farlige palestinske initiativet”.
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
Flyktninger får ikke statsborgerskap
- Obama sa det Israel ville høre
Etterkommere av palestinske flyktninger, til og med dem som bor på Vestbredden, kommer til å bli nektet statsborgerskap i en palestinsk stat, sier PLOambassadør. Av Odd Myrland
Daily Star er ei engelskspråklig avis som blir utgitt i Libanons hovedstad Beirut. Avisa har en samarbeidsavtale med The International Herald Tribune. 15. september 2011 brakte nettutgaven av avisen et intervju med den palestinske ambassadøren til Libanon, altså president Abbas’ offisielle representant. Ambassadøren, Abdullah Abdullah, sier blant annet at de palestinske flyktningene ikke vil bli statsborgere i den palestinske staten. Det gjelder også de palestinerne som bor på Vestbredden [og har bodd der siden 1948]. Den palestinske staten skal ikke ha noen innvirkning på at disse flyktningenes til slutt skal vende tilbake [til Israel], sier ambassadøren. ”Når vi har en stat som er godtatt som medlem av FN, er ikke det slutten på konflikten. Dette
En palestinsk flyktningefamilie i Khan Younis på Gaza-stripen i desember 1948. De palestinske lederne vil tvinge gjennom returrett for alle barnebarn og oldebarn til barna på bildet, som nå må være i 70-årene. (Foto: FN) er ingen løsning på konflikten. Det er bare en ny ramme som vil forandre spillets regler.” Så langt hva ambassadøren sier. Det er helt åpenbart, av dette og mange andre tegn, at det palestinske styret ikke ønsker noen ekte fred. Målet er å få vekk Israel som en stat med jødisk flertall og som en nødhavn for alle jøder. En av de viktigste metodene skal være at de palestinske flyktningene fra 1948, og deres 4-7 mil-
lioner etterkommere, skal ”vende tilbake” til Israel og skape arabisk flertall der i løpet av noen år. Når Israel ikke går med på dette, er det dessverre all grunn til å tro at palestinerne vil gjenoppta terroren i form av selvmordsbombere, raketter m. m. Og så skal verden nekte Israel å gjøre det som er nødvendig for å stanse terroren. I praksis har Norge og andre anti-israelske land nektet Israel å forsvare seg.
7
Det vil si å gjøre noe som virkelig stanser terroren. Dette med ”rett til å vende tilbake” er ett av de spørsmålene Israel mener må ha fått en forhandllingsløsning før den palestinske staten kan bli opprettet. Hvis slike spørsmål ikke er løst, vil konfliktnivået etter all sannsynlighet øke sterkt dersom en palestinsk stat blir opprettet.
Forståelsen president Barack Obama uttrykte for Israels sak i FNs generalforsamling var et viktig budskap som vi har ventet lenge på, mener Herb Keinon. Jerusalem Post-journalisten mener USAs president ga en håndfast og utvetydig støtte til Israel. En tilsvarende klar støtte har ikke Obama gitt i hele sin presidentperiode, mener Keinon. - Ingen kan se til hjertet hans, men disse ordene på det tidspunktet, i det forumet og i den saken de ble uttrykt, har virkelig betydning [...] På FN-podiet onsdag sendte Obama et budskap, uansett hva som var årsaken bak disse ordene, om at det aldri vil finnes noen splittelse mellom Israel og USA. Og det er intet ubetydelig budskap, uttrykker korrespondenten. Fredag 23. september Kenneth O. Bakken
Anbefales !!! Har du et av disse problemområder: 1. Muskel- og leddplager, reumatisme 2. Eksem og mindre hudplager 3. Psoriasis og omfattende hudproblemer Det har nå kommet en helt ny serie produkter fra Israel mot disse plager. Produktene skiller seg fra andre produkter ved produksjonsmåte (kaldpresset i stedet for varmtpresset-bedre for råvarene), innhold og sammensetning. Hver dag får vi flere telefoner fra kunder som er fornøyde. Det gjør oss stolte, at nettopp produkter fra Israel holder stand. Kun det beste er godt nok.
Raskt resultat Primero-E (eksem) Tilbud: Kjøp to produkter og få en håndkrem til verdi kr 119.- gratis.
100 ml, kr 299.-
“Best i verden”Rashel Dead Sea Primero-P (Psoriasis)
Bestill idag! Ring 47 17 41 96
250 ml, kr 790.-
Bestselger på Miff.no Primero-M (Muskler, ledd, reumatisme)
100 ml, kr 299.-
kontakt@helsebua.no torget.miff.no
Distributør: Helsebua, Postboks 29 Lambertseter, 1101 Oslo WWW.Helsebua.no, Kontakt@helsebua.no
8
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
- Anerkjenner de Palestina, anerkjenner de terror
PA-minister med ansvar for palestinske fanger i israelske fengsler, Issa Karake, trekker en skremmende konklusjon av en eventuell anerkjennelse av en palestinsk stat i FNs generalforsamling. Han sier PA vil tolke en internasjonal anerkjennelse av deres stat som en legitimering av voldsgjerningene til de palestinske terrorfangene i israelske fengsler. - Anerkjennelsen av staten betyr anerkjennelse av legitimiteten til den palestinske motstandskampen som den palestinske nasjonen har kjempet, i søk etter frihet og uavhengighet. I tillegg indikerer anerkjennelsen av staten at fangenes kamp blir legitimert og lovlig i følge FN-resolusjonen selv, sier Karake til avisen Al-Hayat Al-Jadida. I mange år har PA understreket at all terror de har gjennomført, inkludert mord på sivile ved bruk av selvmordsbombere, er anerkjent i FN-resolusjon 3236. Teksten ”anerkjenner det palestinske folks rett til å igjen sikre seg sine rettigheter ved bruk av alle midler, i overholdelse av hensiktene ved og prinsippene i FN-charteret.” Onsdag 21. september Kenneth O. Bakken
Terrorristmor brukt i PAs FN-kampanje
Æres den som æres bør. I PAs tilfelle er det en mor til fire terrorister som til sammen soner 18 livstidsdommer i israelske fengsler. Da PA offisielt innledet sin kampanje inn mot FN for å få anerkjent en palestinsk stat, benyttet de kvinnen Latifa Abu Hmeid til å fronte saken. Hun er mor til sju barn som til sammen har titalls liv på samvittigheten. Fire av disse soner i dag sammenlagt 18 livstidsdommer i Israel, mens en femte er ”martyr”. Abu Hmeid ledet en prosesjon til FNs kontorer i Ramallah, der hun overleverte et brev adressert til organisasjonens leder Ban Ki-moon. Mandag 19. september Kenneth O. Bakken
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Juridisk rådgiver advarer PA Ikke alle palestinere vil rope hurra dersom FN anerkjenner Palestina i september. PLO representerer alle palestinere i FN. Med en palestinsk stat vil alle palestinere utenfor Vestbredden og Gaza kunne miste sin representasjon i FN, påpeker Guy Goodwin-Gill. Av Kenneth O. Bakken og Conrad Myrland I en årrekke har palestinske ledere benyttet seg av Guy Goodwin-Gill (bildet) som juridisk rådgiver. GoodwinGill er professor i jus ved Oxford universitet. Det er tydelig at Goodwin-Gill ikke står bak Fatahs og selvstyremyndighetenes planer om å søke anerkjennelse i FN. Han slakter
hele idéen i en syv siders juridisk vurdering som er sendt til det palestinske lederskapet.
Goodwin-Gills argumenter
- Å overføre palestinernes representasjon i FN fra PLO til en stat vil avslutte den juridiske status som PLO har hatt i FN siden 1975 som den eneste lovlige representasjon for det palestinske folk, påpeker Goodwin-Gill. Han frykter palestinerne som bor utenfor staten vil miste sin representasjon og rettigheter, ikke minst ”retten til å vende tilbake”. Det er også andre problematiske sider, slik professoren ser det. Gir PLOs charter adgang til en slik overføring av autoritet fra paraplyorganisasjonen til en stat? Har staten ”Palestina” kapasitet til å overta rollen og ansvaret til PLO i FN-systemet? Kan PA oppløse makten til PLO, som er en overordnet myndighet?
PA, som ble etablert av PLO som en midlertidig styringsenhet, ”har begrenset med juridisk og utøvende kompetanse, begrenset territoriell myndighet, samt begrenset myndighet over palestinere som ikke er til stede i områder der myndighetene har blitt gitt ansvar,” heter det i dokumentet. PA er en underordnet myndighet, som kun har makt til å utøve den myndighet som er gitt dem av det nasjonale palestinske rådet i PLO. Per definisjon har ikke PA makt til å kunne ta på seg høyere myndighet, legger Goodwin-Gill til.
Andre konsekvenser
Elliott Abrams, som er seniorforsker for Midtøsten-studier ved Council for Foreign Relations, tror palestinerne også kan få problemer med sin diplomatiske representasjon i Washington og andre steder dersom de holder fast på FN-sporet.
- PLO har for øyeblikket et representasjonskontor i USA. Men vil dette kontoret få lov til å drive videre, etter at palestinerne har trosset amerikanernes ønske og gått til FN for å få en stat? spør Abrams i Israel Hayom 25. august. Siden PLO, under tidligere leder Yassir Arafat, bedrev aktiv terrorvirksomhet, må den sittende presidenten i USA hver sjette måned godkjenne at deres representasjonskontorer holdes åpne. Abrams tror ikke USAs president Barack Obama vil gi en slik godkjennelse ved neste korsvei, dersom PA og Mahmoud Abbas trosser ham i september. - Men dersom PLOs kontorer stenger, vil USA tillate dem å opprette en ambassade? Selvfølgelig ikke, siden amerikanerne ikke vil anerkjenne en palestinsk stat som ikke har blitt til gjennom forhandlinger med Israel, poengterer Abrams.
Programleder hyllet terrorister En kvinnelig palestinsk programleder på PA TV sendte varme hilsener til terroristen Ahlam Tamimi, som sitter i israelsk fengsel. Av Conrad Myrland Journalisten var på besøk hos familien Muhammad Wael Daghlas, som også sitter i fengsel. Daghlas og Tamimi deltok i planlegging og gjennomføring av et terrorangrep som drepte 15 sivile israelere i pizzarestauranten Sbarro i Jerusalem i august 2001. Palestinian Media Watch har avdekket et nytt eksempel på hvordan terrorister blir hyllet i offisielle palestinske sammenhenger. 10. august sendte PA TV programmet ”I en krigers hus”. ”Kri-
Skjermbilde fra innslaget 10. august. geren” som ble æret med besøk var Muhammad Wael Daghlas, som er dømt til 15 livstidsdommer i Israel for sin planlegging av Sbarro-angrepet i Jerusalem. Under besøket sendte programlederen også en spesiell
hilsen til Ahlam Tamimi. ”Vi sender de beste ønsker av lojalitet til Ahlam Tamimi. Vi ønsker henne frihet, hun og de andre fantastiske kvinnelige fangene. En spesiell hilsen til deg, Ahlam,” sa programlederen.
PA TV blir finansiert gjennom busjettene til de palestinske selvstyremyndighetene, hvor Norge er en betydelig bidragsyter. I mars 2011, dagen før det grusomme terrorangrepet i Itamar, besøkte programmet ”I en krigers hus” hjemmet til Tamimis familie. Tv-bildene viste blant annet en æresbevisning Tamimis familie er gitt av Fatah, hvor terroristen blir utropt til ”en heltemodig fange”. Æresbevisningen inneholder bilder av Tamimi og tidligere Fatah-leder og PA-president Yasser Arafat. Samme måned valgte PAs statsminister Salam Fayyad, som ofte blir omtalt i Vesten som en ”moderat” leder, å hylle flere palestinske kvinner som deltok i dødbringende terrorangrep under den andre intifadaen. Se innslaget på miff.no.
Indoktrinering på Gaza-stripen Også i år avholdt Hamas og andre terrorgrupper på Gazastripen sommerleirer hvor barn får politisk indoktrinering og paramilitær trening. Av Conrad Myrland Årets slagord for Hamas-leirene var ”Seier gjennom ungdom” og ”Tilbakevendingsleirer”. Palestinske ledere, både i Hamas og Fatah, forespeiler sine tilhengere at de skal vende tilbake til
eiendommer som deres forfedre forlot i 1948, og dermed gjøre Israel til en stat med arabisk flertall. FN-organisasjonen UNRWA arrangerer også sommerleirer på Gaza-stripen, og de får mye større oppslutning enn Hamasleirene. Det blir anslått at nesten 50.000 barn og ungdom deltok på Hamas-leirene, et betydelig større antall enn i fjor. Omkring 250.000 barn og ungdom deltok på UNRWA-leirene.
Hamas og andre radikale islamister kritiserer UNRWA-leirene fordi de ikke gir politisk-religiøs indoktrinering og paramilitær trening. - Våre sommerleirer gir barna mulighet til å ta imot ”islamske og nasjonale verdier”, sier Hamas-lederen Mussa al-Samal. Hamas brukte store ressurser for å mobilisere til sine egne sommerleirer. Det er også registrert angrep mot UNRWAs sommerleirer. 28. juli ble en leir nord på Gaza-
stripen utsatt for brannstifting. 18. juli måtte to leirer i Khan Yunis og Rafah stenge på grunn av protestaksjoner fra ”sinte palestinere”. Hamas fordømmer angrepene på UNRWA-leirene, men har ikke gjort noen effektive tiltak for å stanse trakasseringen. Bilder som er offentliggjort på palestinske nettsider, og samlet av The Meir Amit Intelligence and Terrorism Information Center, viser eksempler på den paramilitære treningen barna får. Se bilder på miff.no.
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
9
Folkets stemme i Egypt
Dagen etter at Israel ble erklært som uavhengig stat, bombet egyptiske luftstyrker denne bussen i Tel Aviv. - Det var ikke etableringen av staten Israel som skapte flyktningproblemet, men det faktum at araberne gikk til krig mot etableringen av en jødisk stat i en del av Palestina, påpeker Shlommo Avineri. (Foto: GPO)
- Palestinerne må se selvkritisk på sitt Nabka Shlomo Avineri håper den ara- ralisme og humanisme, er det tinske framstillingen av Nabka å behandle seier og berører ikke det faktum at det biske våren fører til frigjøring, vanskelig nederlag på samme måte, skri- var politiske beslutninger blant ikke bare fra undertrykkende ver Avineri. Jødene vant krigen araberne som brakte den forferi 1947-1948, og araberne tapte. delige ulykken over palestinerne. regimer, men fra arabernes Noen felles minnemarkering er Det er skrevet hundrevis, kanskje manglende evne til å se seg utopisk, men det jødiske flertal- tusenvis, av artikler og bøker på nøye i speilet. Skal det bli fred let bør i det minste vise respekt arabisk om krigen i 1948, og det for palestinernes sorg, mener er gitt mange ekspertforslag på i Midtøsten, må palestinerne Avineri. hva som var årsaken til araberlære seg å være selvkritiske. nes militære nederlag. Men til Falsk historie denne dag er det ikke vist vilje til Det var ikke etableringen Men måten palestinerne forteller å erkjenne at beslutningen om å av staten Israel som skapte historien om sitt Nabka gjør det gå til krig mot FNs delingsvedtak ikke lett å vise respekt. av mandatområdet Palestina var flyktningproblemet, men det For det første nevner Avineri en forferdelig politisk og moralsk faktum at araberne gikk til krig selve ordvalget. Nabka betyr feil fra arabernes side. mot etableringen av en jødisk katastrofe eller ulykke, som om stat i en del av Palestina, påpe- det som skjedde i 1948 var en Krigen skapte naturkatastrofe i stedet for resul- flyktningene ker Avineri. tat av menneskelig handling. Dersom palestinerne og de araAv Conrad Myrland Shlomo Avineri er professor i statsvitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. 11. mai kommenterte han striden om Nabka-dagen i en artikkel i Ha’aretz. Palestinerne, og deler av den arabiske befolkningen i Israel, markerer Israels opprettelse som en katastrofe, ”nabka” på arabisk. På vårparten hvert år oppstår det en debatt i Israel hvordan den jødiske majoritetsbefolkningen i Israel skal forholde seg til dette. Ytre høyre har prøvd å innføre forbud mot Nabka-markeringer. Ytre venstre har prøvd å gjøre det til en felles minnedag for alle innbyggere. Begge forslag er like dumme og feilslåtte, mener Avineri. - Israel er ikke en binasjonal stat, og selv med stor dose libe-
Nabka var ikke en naturkatastrofe, men resultatet av et militært og politisk nederlag for araberne. Nederlaget kom på bakgrunn av politiske valg som noen konkrete mennesker var ansvarlige for. For det andre kan man noen ganger høre at palestinerne gjør sammenligninger mellom Holocaust og Nabka. Men sammenligningen i seg selv er moralsk forkastelig: Det som skjedde med palestinerne fra 1947 til 1948 var resultatet av en krig hvor de ble beseiret, mens Holocaust var et planlagt, metodisk massemord av sivile. De seks millioner europeiske jøder som ble drept under Holocaust hadde ikke gått til krig mot Tyskland. Tyske jøder var faktisk gode tyske patrioter, og mange av jødene i Øst-Europa så på tysk kultur som toppen på europeisk sivilisasjon. Det tredje punktet mener Avineri er det viktigste. Den pales-
biske land hadde godtatt delingsplanen, ville den arabiske staten Falastin blitt etablert i 1948, og det ville ikke blitt noe flyktningproblem. Det var ikke etableringen av staten Israel som skapte
flyktningproblemet, men det faktum at araberne gikk til krig mot etableringen av en jødisk stat i en del av Palestina, skriver Avineri. Etter 1945 ble minst 12 millioner etniske tyskere deportert fra Øst-Europa, og tvunget vestover til Tyskland. Det er umulig å se på dette isolert fra at Tyskland angrep Polen i 1939, og andre øst-europeiske land i årene som fulgte. På samme måte er det umulig å ignorere det moralske aspektet ved arabernes beslutning om å gå til krig mot delingstanken. Når du går til krig, og taper, vil det bli konsekvenser, selv om vinnerne må bli holdt ansvarlig for sine egne handlinger, skriver Avineri. Dersom palestinerne kunne vært mer selvkritiske når de ser tilbake på 1948, kunne det blitt lettere for israelere å dele deres smerte, mener professoren.
I det nye Egypt, etter at folkemengdene på Tahrir plass i Kairo fjernet diktaturet, krever det sivile samfunn å bli hørt. Ikke minst fikk vi se et eksempel på dette da ”flaggmannen” Ahmed al-Shahat (21) fjernet det israelske flagget fra taket på ambassaden i Kairo for to uker siden. Han ønsket å tilfredsstille protestfolkets ønske. Tusenvis av mennesker samlet seg mange dager på rad utenfor ambassaden, i protest mot at fem egyptiske soldater ble drept ved i kampene da IDF forsøkte å stanse terroristene som herjet Sør-Israel torsdag 18. august. Endelig, for det egyptiske folket kunne de uttrykke sin holdning, nå som diktaturregimet var fjernet. Protestene var så voldsomme at egyptiske sikkerhetsstyrker ved ambassaden ikke våget å arrestere ”flaggmannen”. Dette har satt det midlertidige militærregimet i Egypt under hardt press. De må overholde en ansvarlig og stabil politikk, samtidig som de ikke kan la være å lytte til strømningene i folket. Den nye maktfaktoren i Egypt har blitt mannen i gaten. Og mannen i gaten vet å utnytte deres nyvunne frihet. Fredsavtalen med Israel sikrer for øyeblikket Egypt over 10 milliarder bistandskroner i året fra USA. Militærstyret i Egypt vet hva prisen blir om den brytes. Samtidig er det sannsynlig at Israel og Egypt snart vil sette seg ned å reforhandle fredsavtalen, som et resultat av folkets påvirkning. Les hele artikkel på miff. no. Torsdag 1. september Kenneth O. Bakken
Takk! Takk til dere som har gitt boken 26. oktober 1942- Da pappa ble arrestert til skolebibliotek. Seks personer har tilsammen gitt 9 bøker. Bøkene vil bli sendt til skolebibliotek dere har ønsket. Boken vil åpne opp mange skolebarns øyne i forhold til de lidelser jøder opplevde under 2. verdenskrig. Bare gjennom kunnskap
kan en endre jødehat. Jeg vil sende ut bøkene til skolebibliotekene 26. oktober d.å. Målet er å sende til så mange skoler som mulig. Det er fortsatt mulig å bidra. Kr 149 pr bok, ditt navn blir ikke nevnt til skolene. Kontonummer 9791.10.87727 Takk skal du ha! Terjelie2005@yahoo.no www.team4you.info
10
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Netanyahu får råd om grenser
Statsminister Benjamin Netanyahu får råd om grensespørsmål fra karteksperten Danny Terza. For første gang i sine to perioder som statsminister har Netanyahu gått aktivt og detaljert inn i spørsmålene knyttet til grensene for en palestinsk stat, melder Ha’aretz. Siden november 2010 har Netanyahu avholdt flere møter med Danny Terza, som regnes som en av de fremste ekspertene i Israel på grensespørsmålet. Første gang de møttes hadde samtalene med palestinerne brutt sammen før de hadde kommet skikkelig i gang. PA-president Mahmoud Abbas nektet å sitte ved forhandlingsbordet fordi Israel tok opp igjen byggingen i bosetningene. Dette hadde aldri tidligere vært et hinder for forhandlinger mellom partene. Terza har hatt en finger med i det meste som har handlet om grenser på israelsk side de siste fire årene. Les hele artikkel på miff.no. Onsdag 31. august Kenneth O. Bakken
- Israel har planer om å ta tilbake Sinai
Yasser Othman, Egypts ambassadør til de palestinske selvstyremyndighetene, tror Israel har planer om å ta tilbake kontroll over Sinai. Othman uttaler dette til det palestinske nyhetsbyrået Ma’an fredag. Israel har trappet opp sin retorikk om lovløshet og terrortrussel som et påskudd til å ta kontroll over området, mener Othman. Fredag 30. september Conrad Myrland
USAs ambassadør i Damaskus angrepet
Tilhengere av president Bashar Assad angrep følget til den amerikanske ambassadøren Robert Ford med steiner og tomater da han besøkte en opposisjonspolitiker i Damaskus torsdag. Angrepsgruppen omringet bygingen hvor møtet fant sted, men ambassadøren kunne siden vende tilbake til sin residens. Utenriksdepartementet i Washington fordømmer angrepet på det aller sterkeste. Fredag 30. september Conrad Myrland
Muslimer på vei hjem etter fredagsbønn i gamlebyen i Jerusalem. (Foto: David Lisbona, flickr.com)
Sharia-domstoler i Israel Da tyrkerne (osmanene) styrte i Midtøsten, hadde hvert stort religiøst samfunn indre selvstyre i en rekke saker. Et eksempel på dette var at hvert samfunn hadde sine egne domstoler, som særlig tok seg av familiesaker. Da britene overtok store deler av det tyrkiske riket i 1917, lot de dette systemet fortsette. Og da Israel ble opprettet i 1948, lot også israelerne i prinsippet systemet gå videre. Av Odd Myrland Så i Israel har jødene et sett med religiøse domstoler, muslimene (nesten alle muslimene i Israel er sunni-muslimer), druserne og 12 kristne trossamfunn har hver sitt sett med domstoler. Disse domstolene blir fullt ut finansiert av den israelske staten, fra lønninger til dommerne og ned til den minste binders. Muslimene har åtte shariadomstoler spredt omkring i landet, og en appell-domstol i Jerusalem. Sharia er de muslimske lovene. Ordet betyr sti eller vei, og skal veilede muslimen i alle sider ved livet.
Alternative domstoler
De religiøse familiedomstolene har nå, og hadde enda mer før, en sterk tendens til å dømme slik
at mannen fikk de største rettighetene, for eksempel ved skilsmisse (foreldrerett, barnebidrag, fordeling av eiendelene osv.). Det oppstod et behov i det israelske samfunnet for en alternativ domstol. Midt på 1990-tallet ble Domstolen for familiesaker opprettet. I første omgang gjaldt den bare for jøder. Sterke krefter i det arabiske samfunnet i Israel gikk nemlig imot at den israelske staten skulle blande seg i familiesaker mellom muslimer, og Israel bøyde seg for det. Men det var andre arabiske røster også. En koalisjon av arabiske og jødiske feminister og menneskerettighetsorganisasjoner gikk inn for at også arabere (i praksis oftest arabiske kvinner) skulle kunne gå til den statlige familiedomstolen. Så i 2001 fikk også muslimer adgang til å gå forbi sharia-domstolen og bringe sakene inn for den statlige familiedomstolen.
Moderert
I Israel som i Norge er deler av sharia regulert ved lov. Polygami (å ha flere enn en ektefelle) er forbudt, selv om det er tillatt etter sharia. Laveste alder for å inngå ekteskap er 17 år (tradisjonelt er den mye lavere i muslimske samfunn, men i Israel har sharia-domstolene hevet den til 18 år). Det er tillatt å adoptere barn (det er forbudt under sharia). Og ellers kan Høyesterett i Israel behandle og eventuelt omgjøre dommer som sharia-domstolen har felt.
Men selv om det israelske rettsvesenet forbyr å ha flere ektefeller [i praksis flerkoneri], er et ekteskap nr. 2, 3 og 4 gyldig under sharia. Blant de sakene som er brakt inn for Høyesterett, er saker hvor kristne kvinner har konvertert til islam da de skulle gifte seg med en muslim, og så konverterer tilbake til kristendommen da hun skilles fra den muslimske mannen. Under sharia får ikke barna bo hos moren i slike tilfeller.
Motargumenter
Muslimske ledere sier at det er haram - en synd - for muslimske kvinner å gå til en sekulær familiedomstol. Den som gjør det, er en hykler, i verste fall en vantro. En muslim skal leve sitt liv etter muslimske regler. Israel er en jødisk stat hvor muslimene er en minoritet. Familieretten er den siste resten av arabisk selvstyre, sier noen arabere. Dette selvstyret vil de ikke oppgi. Dommerne i den sekulære familiedomstolen er som regel jøder, og arbeidsspråket i retten er hebraisk. Mange arabiske kvinner snakker ikke så godt hebraisk. Det er også et problem at advokat koster penger. Sharia-domstolene er blitt modernisert. I dag har alle dommerne ved disse domstolene juridiske utdanning. Shariadomstolene dømmer derfor mer moderne enn de gjorde tidligere.
Et hovedsvar på alle disse argumentene er at alle muslimske kvinner har mulighet for å bruke sharia-domstol. Når de bruker den sivile, på tross av et sterkt press i det arabiske samfunnet imot det, er det fordi de selv finner den bedre, på tross av alle motargumenter.
Et modererende press
Det er bare en liten del av de muslimske kvinnene som går til den offentlige familiedomstolen ved skilsmisse. Men det at de har muligheten, påvirker i stor grad de avgjørelsene sharia-domstolene kommer til. Men ikke mer enn at sharia-domstolene i land som Tunisia og Marokko anses som mer moderne enn shariadomstolene i Israel.
Et eksempel
Vår kildeartikkel forteller om en arabisk kvinne som skulle separeres fra sin mann. Shariadomstolen gav mannen fullt foreldreansvar for barna, slik at mora ikke ville ha noen innflytelse over viktige valg i barnas liv (for eksempel av utdanningsvei). Kvinnen anket saken til israelsk Høyesterett. Straks qadien (lederen for sharia-domstolen) hørte det, ringte han og sa at det var skjedd en misforståelse og at hun og ex-mannen skulle ha delt foreldreansvar. Kilde: En artikkel av Shula Kopf i Jerusalem Report 18. august 2011.
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
Terrorangrep mot ungdomsfest i Tel Aviv En palestiner i 20-årene fra Nablus på Vestbredden brukte bil og kniv som angrepsvåpen utenfor en populær nattklubb i Tel Aviv natt til 29. august. Hundrevis av tenåringer var samlet i området for å markere slutt på sommerferien. Av Conrad Myrland og Kenneth O. Bakken
Like før klokken 02.00 lokal tid, stjal terroristen en taxi og brøt seg vei gjennom en politisperring som sikret gaten nær nattklubben. Deretter gikk angriperen ut av bilen og begynte å knivstikke forbipasserende mens han ropte jihadistenes kamprop ”Allahu akbar”. Minst fire av de åtte skadde er politimenn. Tilstanden for én person er alvorlig, de andre har fått lette til moderate skader.
Terroristen har forklart at angrepet var nøye planlagt, men at politiets tilstedeværelse hadde forstyrret planene hans. - Hvis det ikke var for politiets veisperring, ville han ha kunne kjørt rett inn i oss, sier øyenvitnet Daniel til Yedioth Aharonoth. Politistyrkene hadde vært i ekstra beredskap på grunn av avslutningen av Ramadan, opplyser Israels politisjef Yohanan Danino. Beredskapen i denne
gaten var ekstra stor på grunn av festen i nattklubben. Terroristen ble arrestert og satt i varetekt. Han fikk lettere skader i basketaket med politiet. - Politiets innsats forhindret en stor tragedie, sier Danino. - Jeg ønsker ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd dersom terroristen hadde kommet seg inn, eller kommet nær inngangen til nattklubben og gjennomført sitt angrep der, sier Benny Shai, som er ansatt i nattklubben.
11
PA mangler én stemme i Sikkerhetsrådet
Ifølge PAs utenriksminister Riad al-Maliki mangler palestinerne nå bare støtte fra én nasjon i FNs sikkerhetsråd for å få to tredjedels flertall for et fullt medlemskap i FN-systemet. Nigeria og Gabon har nå bestemt seg for å stemme for. - Vi arbeider for å sikre den niende stemmen, sier al-Maliki til den palestinske radiostasjonen Voice of Palestine. Hovedfokuset nå, sier Maliki, blir å megle med Bosnia og Colombia. Uansett vil det palestinske initiativet ikke få gjennomslag i sikkerhetsrådet, siden USA har lovet at de vil legge ned veto. Likevel vil PA ta det som en diplomatisk seier dersom de lykkes. Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken
Hamas og Fatah i møter
Israel ble rammet av et dødbringende terrorangrep noen mil nord for Eilat 18. august. Les mer om angrepet på miff.no. (Foto: GPO)
Trusselen fra Sinai Den egyptiske revolusjonen som begynte på Tahrir-plassen har nådd Israel, skriver Anshel Pfeffer i Ha’aretz. Han tenker ikke på de sosiale protestdemonstrasjonene, men på serien med terrorangrep som rammet Sør-Israel 18. august. Av Conrad Myrland Angrepene, som kostet åtte israelere livet, bekrefter at israelernes advarsler om sikkerhetssituasjonen på Sinai-halvøya ikke har vært ubegrunnet. - Angrepene kom ikke som en overraskelse på israelske sikkerhetssjefer. De hadde forventet at noe slikt ville komme på et eller annet tidspunkt, skriver Pfeffer. Oppløsningen av Hosni Mubaraks regime har ført til mye større fritt handlingsrom for islamistiske terrorgrupper og lokale kriminelle bander på Sinai-halvøya. Senest i helgen varslet Egypt at de innledet en større militæroperasjon for å gjenvinne kontrollen
av Sinai-halvøya. Operasjonen er rettet mot det myndighetene kaller al-Qaida og beduinterrorister. Ifølge Jerusalem Post rykket omkring tusen soldater inn på Sinai 14. august, og inntok posisjoner i nærheten av El-Arish og Rafah. Israel har akseptert at Egypt har langt flere soldater i området enn det som fredsavtalen gir rom for. Til tross for dette kommer det angrep gjennom Sinai, og våpensmuglingen til Gaza-stripen pågår for fullt. I løpet av de siste månedene har terrorister i Sinai sabotert forsyningsnettet for naturgass til Israel og Jordan en rekke ganger. - Det er nå åpenbart at de egyptiske tiltakene ikke strekker til, og at de israelske forsvarsstyrkene blir nødt til å styrke sin tilstedeværelse i sør, skriver Pfeffer. Dette ble påpekt av israelske sikkerhetseksperter allerede da den egyptiske revolusjonen var i sin spede begynnelse.
Storstilt våpensmugling
Anarkiet som hersker i Sinai får også direkte følger for situasjo-
nen på Gaza-stripen. Iranske våpen som i lengre tid er holdt skjult i Sinai, strømmer nå fritt inn til Hamas. - Det egyptiske regimet gjør ingenting for å hindre nye tunneler og har i praksis stanset sin kamp mot smugling fra Rafah til Gaza-stripen, meldte Ron BenYishai, militærkorrespondent for Yedioth Aharonoth, 22. juli. Også under regimet til president Hosni Mubarak var det perioder hvor Egypt gjorde liten seriøs innsats mot våpensmugling, men situasjonen blir nå ansett som mye mer alvorlig i Israel. På grunn av den innenrikspolitiske utviklingen de siste syv månedene, har egyptiske sikkerhetsstyrker mistet mer eller mindre kontrollen på Sinai-halvøya. - Omkring 300.000 beduiner, som tilhører fire eller fem store stammer, er nå Sinais virkelige herskere, skriver Ben-Yishai. Disse stammene gjør generelt god forretning på smugling, og spesielt til Gaza.
Våpenlagre som er holdt skjult i Sinai de siste årene, pluss nye forsyninger, er i løpet av de siste månedene smuglet uhindret inn til Gaza. Ben Yishai skriver at terrorgruppene på Gaza-stripen har doblet sitt våpenlager. Israelske kilder anslår at antallet raketter på Gaza-stripen er omkring 10.000 av ulike typer, et tilsvarende antall som Hizbollah hadde under Den andre Libanon-krigen i 2006. De aller fleste rakettene har kortere rekkevidde, og kan bære relativt små sprenglegemer, men terrorgruppene har også flere tusen Gradraketter, og noen Fajr-raketter som kan nå de sørlige delene av Tel Aviv. I løpet av første halvår har smuglere overført tre ganger mer høykvalitets eksplosiver enn det som ble smuglet inn i hele 2010. Eksplosivene gjør terrorgruppene på Gaza-stripen i stand til å produsere mye mer ødeleggende bomber enn før. Hamas har også fått tilgang på mye større antall bakke-til-luft raketter enn tidligere.
Representanter for Hamas og Fatah møttes på Vestbredden onsdag for på nytt å drøfte hvordan de kan få til en forsoningsavtale mellom hverandre, rapporterer Jerusalem Post. Etter at en innledende avtale ble signert i mai har det skjedd lite i de videre forhandlingene, og samarbeidsregjeringen som ble varslet har aldri vært i nærheten av å se dagens lys. PA-president Mahmoud Abbas har insistert på at statsminister Salaam Fayyad fortsetter i sin stilling i en ny regjering, noe Hamas nekter å godta. Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken
- Gilo er ingen bosetning
- Gilo er ingen bosetning og ingen utpost. Det er et nabolag i selve hjertet av Jerusalem, rundt fem minutter fra byens sentrum, sa Benjamin Netanyahus talsmann Mark Regev. Statsministerens medarbeider svarte på kritikk fra Vesten og de arabiske landene, av en planlagt utbygging i bydelen Gilo. - Gilo har vært en del av Jerusalem [i Israel] i enhver fredsplan som er lagt på bordet de siste 18 årene. Så derfor går denne beslutningen på ingen måte på tvers av den sittende israelske regjeringens ønske om fred, basert på to stater for to folk, forklarte Regev. Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken
12
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
6 av 10 ønsker buss på sabbaten
Organisasjonen Hiddush for religiøs frihet og likhet publiserte på den jødiske nyttårsdagen sin årlige indeks kalt ”Staten og religion”. Den ser på holdningene til det jødiske samfunnet i Israel i ulike viktige samfunnsspørsmål som har med stat og religion å gjøre. 56 prosent av jødene i Israel mener stat og religion bør være separert, viser rapporten. 28 prosent er sterkt imot dette. 80 prosent av dem som definerer seg som sekulære er for et slikt skille, mens 85 prosent av de ultraortodokse er imot. 37 prosent mener spenningene i forholdet mellom sekulære og ultraortodokse er det mest alvorlige, mens 33 prosent svarte konflikten mellom høyre- og venstresiden. 14 prosent mente forholdet mellom rike og fattige er det største problemet. På spørsmål om hvilken sak i forhold til stat og religion som er mest prekær, svarte 50 prosent av både sekulære og tradisjonelle jøder at det er problemet med å få ultraortodokse til å tjenestegjøre i IDF. Et annet viktig spørsmål som ble reist er den ortodokse ekteskapspakten for jøder i Israel. 62 prosent ønsker at staten skal akseptere alle typer ekteskap for jøder. Blant sekulære er tallet så høyt som 91 prosent. 52 prosent støtter kjønnsnøytrale ekteskap, slik vi har i Norge. I Israel er det kun svært få steder at busser går på sabbaten i jødiske byområder. Dette er et ofte debattert tema i landet. Undersøkelsen viser at et flertall av israelske jøder (63 prosent) støtter offentlig transport på den jødiske helligdagen. Torsdag 29. september Kenneth O. Bakken
- USA holder tilbake 1,1 milliarder kroner
En betydelig del av amerikansk bistand til de palestinske selvstyremyndighetene er holdt tilbake siden august, rapporterer avisen The Independent. Kongressen skal ha blokkert overføringer for omkring 1,1 milliarder kroner. Palestinske ledere betegner tiltaket som en "kollektiv straff ".
Lørdag 1. oktober Conrad Myrland
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Tyrkia provoserer Russland Gjennom århundrene har det vært en rekke konflikter, og noen ganger kriger, mellom Russland og Tyrkia. Av Odd Myrland I 1774 erobret Russland Krim fra det tyrkiske (osmanske) riket. Der var det en sunni-muslimsk befolkning. Krigen sluttet med en fredsavtale hvor Russland erklærte seg som beskytter av alle gresk-ortodokse kristne, inkludert de som bodde i Hellas og på Kypros. [Historien, ikke minst til armenerne, har lært oss at kristne ofte trenger beskyttelse mot de tyrkiske muslimene.] Under 1. verdenskrig invaderte den russiske hæren et område i det som i dag er det østlige Tyrkia. Etter 2. verdenskrig forlangte Sovjetunionen å få kontroll over det tyrkiske stredet fra Svartehavet og inn til Middelhavet, Bosporos. USA fikk forhindret det.
Gjenopplive det osmanske riket?
I midten av september 2011 hadde den russiske avisen Pravda en artikkel med overskrifta Tyrkia ønsker å gjenopplive det osmanske riket. (På engelsk heter det Ottoman.) Artikkelen tar opp hvordan tyrkerne forsøker å få innflytelse hos muslimene i Bosnia. Det er følsomt for russerne, som er alliert med serberne (som ofte har vært de bosniske muslimenes motstandere). Tyrkerne bygger seg opp til å kreve områder som det mistet da det osmanske riket brøt sammen etter at Tyrkia var på den tapende siden i 1. verdenskrig, skriver Pravda. Artikkelen forutser at Tyrkia vil øke sin aktivitet i Kaukasus [som delvis ligger i Russland] og Krim [som tilhører Ukraina]. Den tyrkiske utenriksministeren, Alunet Davutoglu, har snakket om at det osmanske riket var en ”suksess-historie” og bør ”gjenoppfinnes”. Han har snakket om Balkan, Kaukasus og Midtøsten som tyrkiske ”innflytelsessfærer”. Dette er da en direkte utfordring av Russland og stater som russerne betrakter som venner. Trusselen blir ikke mindre, sett fra russisk side, av at i store deler av Russland bor det folk som snakker språk som er beslektet med tyrkisk. Og på samme måte som tyrkerne er de fleste av dem sunni-muslimer. Det gir i utgangspunktet tyrkerne store muligheter for innflytelse. Mens de iranske lederne, som er shiamuslimer, har hatt det vanskeligere i så måte.
I begynnelsen av oktober gjorde Dimitris Christofias det klart at Kypros kommer til å fortsette sin olje- og gass leting utenfor kysten av middelhavsøya. Tyrkia har satt seg sterkt imot dette, men Kypros har støtte både fra Russland og Israel. (Foto: FN)
IHH
Den umiddelbare grunnen tyrkerne har gitt nå i 2011 for å ha et konfliktfylt forhold til Israel, er episoden den 31. mai 2010 i Middelhavet, da israelske marinesoldater bordet en rekke skip som var på vei til Gaza. På ett av skipene, Mavi Marvara, var det aktivister som angrep de israelske soldatene med jernstenger og andre våpen. Israelerne måtte skyte i selvforsvar, og 9 aktivister ble drept. Det viste seg at de tilhørte den islamistiske organisasjonen IHH. En av aktivistene i IHH deltok i 1996 i et terrorangrep på ei russisk ferge i Svartehavet. Hensikten med angrepet var å få frigitt tsjetjenske terrorister som satt i fengsel i Russland. Grunnleggerne av IHH var frivillige i en muslimsk brigade som kjempet mot russernes serbiske allierte i den bosniske krigen. Medlemmer av IHH har kjempet i Afghanistan, Bosnia og Tsjetjenia. Mange av styremedlemmene i IHH har vært aktive i det her-
skende partiet i Tyrkia, Erdogans AKP.
Kypros
Regjeringen på Kypros [den greske delen i sør] inngikk nylig avtale med selskapet Noble Energy, som har hovedkontor i Texas i USA og som også Israel bruker til leting etter og utvinning av olje og gass i Middelhavet. Den tyrkiske ministeren for EU-saker, Egemen Bagis, gav beskjed om at dette ville Tyrkia ikke finne seg i. Den tyrkiske marinen kunne blande seg inn for å stanse arbeidet, ”det er slikt vi har marine til”. Resultatet var at den russiske utenriksministeren offentlig gikk ut og støttet at Kypros har rett til å utvikle sine ressurser i Middelhavet. Og Kypros beskrev Russland som ”et skjold mot truslene fra Tyrkia”.
Konklusjon
Situasjonen er ikke så spent at det er fare for krig mellom Russland og Tyrkia i overskuelig
framtid. Men gamle motsetninger er i ferd med å blusse opp, og det er ikke bare israelerne som blir provosert av arrogansen fra Ankara. Tyrkia kom nylig med trusler mot EU om hva som vil skje hvis Kypros får sin tur til å være presidentskap for EU i 2012 (det går på rundgang mellom alle medlemmene). Tyrkerne opptrer som en elefant i en glassbutikk. Israels utenriksminister, Avigdor Lieberman, satte som så ofte før saken på spissen: Det beste PR-tiltak Israel kunne foreta, ville være å kjøpe tid på alle TV-kanaler og la Tyrkias statsminister Erdogan snakke der hele dagen og hele natta, sa Lieberman. Tyrkerne kan ha vekket den sovende, russiske bjørnen. Kilde: En artikkel av Dore Gold i den israelske avisen Israel Hayom 23. september 2011. Gold er leder for The Jerusalem Center for Public Affairs, som stadig utgir gratis stoff om Israel, Midtøsten og emner med tilknytning til dette. Du kan finne det på internett.
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
Tyrkisk avis viser navn og bilder på israelske marinekommandosoldater Den tyrkiske avisen Sabah publiserte mandag navn og bilder på 174 israelere de holder ansvarlige for bordingen av Mavi Marmara i mai 2010. Den politiske og militære toppledelsen i Israel troner øverst på listen, men den skal også inne-
holde identiteten til marinekommandosoldater som deltok under selve bordingen. ”Slik ser teamet som drepte ni tyrkere ut,” heter det i overskriften. Opplysningene skal stamme fra tyrkisk etterretning, som blant annet skal ha benyttet
Facebook for å samle inn informasjonen. Listen skal være overlevert tyrkiske påtalemyndigheter. Ifølge Hærens Radio i Israel inneholder listen navn på flere personer som ikke har noen tilknytning til den israelske
marinen. Det skal også stå navn på listen som stammer fra en annen ”svarteliste” av israelske offiserer publisert på internett etter krigen på Gaza-stripen i 2009. Tirsdag 27. september 2011 Conrad Myrland
Israel har full rett til å opprette en sjøblokade av Gaza-stripen, slår en FN-rapport fast. (Foto: GPO)
- Israels Gaza-blokade er lovlig Palmer-rapporten om Gazaflåten 2010 er holdt tilbake i flere omganger, men innholdet ble offentliggjort av New York Times 1. september. Store deler av teksten blir mottatt positivt i Israel, ikke minst fordi sjøblokaden av Gaza blir erklært lovlig. Jerusalem blir likevel bedt om å kompensere voldsaktivistenes etterlatte og beklage volden i forbindelse med bordingen av Mavi Marmara. Av Kenneth O. Bakken 31. mai 2010 ble en flåte på seks skip bordet av israelske soldater i Middelhavet. Flåten var på vei mot Gaza, med et uttalt mål om å bryte den israelske sjøblokaden. IDF forsøkte gjentatte ganger å få båtene til å endre kurs frivillig, men uten å lykkes. Deretter ble det gitt ordre til å ta kontroll over skipene. I fem av tilfellene gikk dette smertefritt. Men om bord i den tyrkiske passasjerferjen Mavi Marmara hadde voldelige aktivister nøye planlagt et angrep Soldatene ble møtt med slagvåpen straks de satte beina på dekk. Til slutt endte konfrontasjonen med at ni tyrkiske statsborgere ble drept.
Ber Israel betale erstatning
Den 105 sider lange rapporten konkluderer med at det var Israels ”overdrevne bruk av
makt” som var hovedårsak til at ting utviklet seg som det gjorde ombord på skipet. Den mener også det var unødvendig å borde skipene med betydelige styrker og mener ”ikke-voldelige muligheter” burde blitt forsøkt først. Derfor mener FN-komiteen at Israel burde komme med en beklagelse til Tyrkia, samt betale erstatning til de etterlatte.
innført som et legitimt sikkerhetstiltak for å forhindre våpen fra å komme inn på Gaza via sjøen. Og implementeringen av den svarte til kravene i internasjonal lov,” heter det. Komitéen gir også Israel rett i at de gjentatte rakettangrepene gjør det legitimt for staten å forsvare seg selv og sine innbyggere.
Stiller spørsmål med IHHs hensikt
- Siden 2001 har tusenvis av raketter og granater blitt avfyrt inn mot Israel i et stadig økende antall fra Gaza-stripen. Med dette som bakteppe erklærte Israel at de er i en væpnet konflikt med dem og palestinske terrororganisasjoner, og at det normative rammeverket som skulle bli brukt i operasjonene til IDF var prinsippene og reglene i Lovene for væpnet konflikt. I denne kontekst innførte regjeringen i Israel en sjøblokade på kysten av Gaza-stripen 3. januar 2009, for å forhindre våpen, terrorister og penger fra å komme inn på Gaza-stripen via sjøen. - Sjøblokaden ble innført kun etter at alle andre muligheter var vurdert og det ble bestemt at en sjøblokade var det mest effektive og omfattende lovlige middel til å konfrontere den stadige sikkerhetstrusselen. - Det ser åpenbart nok ut til at å stoppe disse voldelige handlingene var et nødvendig steg for Israel for å beskytte sitt folk og forsvare seg selv […] Panelet konkluderer på denne måten med at den usikre juridiske statusen til Gaza under internasjonal lov ikke kan bety at Israel ikke har rett til å forsvare seg selv
Likevel frikjenner ikke rapporten IHH, den tyrkiske organisasjonen som eier Mavi Marmara. Etter å ha kritisert flåten som helhet for å ha handlet ”skjødesløst” i sitt forsøk på å bryte blokaden, skriver komiteen: - Flertallet av deltakerne hadde ingen voldelige hensikter, men det er fortsatt store spørsmål rundt handlingene, den faktiske hensikten og målene til flåteorganisatorene, særlig IHH. Flåtens handlinger gjorde uten grunn at potensialet for eskalering var tilstede.
Kritikk av Tyrkia
Tyrkia får kritikk for ikke i sterk nok grad å ha advart landets flåtedeltakere om farene ved operasjonen. Ifølge rapporten kunne de også ha lagt ned større innsats i å unngå at deltakerne ville bruke vold.
Forsvarer Israels sjøblokade
Blokaden av Gaza-stripen er ifølge Palmer-komitéen både ”lovlig og legitim”. Israel står overfor ”en virkelig trussel mot dets sikkerhet fra militante grupper på Gaza. Sjøblokaden ble
- Alle muligheter vurdert
mot væpnede angrep rettet mot sitt territorium.
Hamas de facto myndighet
Deretter gir panelet også Israel rett i at blokaden er både proporsjonal og legitim. - Panelet er ikke overbevist om at sjøblokaden var et ikke-proporsjonalt tiltak fra Israels side med tanke på trusselen de stod overfor. - Omstendighetene rundt Gaza er unike og likheter finnes ikke noe annet sted i verden. Heller ikke er det sannsynlig at det vil skje i framtiden […] Hamas er den de facto politiske og administrative myndighet på Gaza og som i stor grad kontrollerer hendelser på bakken der. Det er Hamas som skyter prosjektilene inn i Israel, eller tillater andre å gjøre det. - Israel hadde rett til å gjøre ansvarlige tiltak for å forhindre innføring av våpen til Gaza […] Det er ingenting hos panelet som gir grunn til å tro at Israel ikke har opprettholdt en effektiv og upartisk blokade. […] Det ville vært ulovlig dersom innføringen [av blokaden] var ment å utsulte eller kollektivt straffe en sivil befolkning. Likevel, det er intet materiale […] som ville bekrefte disse anklagene. […] Tvert imot er det åpenbart at Israel har hatt militære hensikter. Etter at Palmer-rapporten ble offentlig kjent, utviste Tyrkias Israels ambassadør i landet, Gabby Levy. Flere samarbeidsprosjekter mellom landene er terminert og Tyrkia har nedgradert de diplomatiske forbindelsene. Les mer på miff.no.
13
Al-Qaida klager på Iran
Terrororganisasjonen AlQaida ser ut til å ta seg nær av Irans president Mahmoud Ahmadinejads konspirasjonsteorier om at det er USA som står bak 11. september for å rettferdiggjøre invasjon i Midtøsten. I en lederartikkel i deres engelske magasin ”Inspire” kaller de Ahmadinejads påstander for ”latterlige”. - Den iranske regjeringen har hevdet gjennom sin president Ahmadinejad at de ikke tror al-Qaida stod bak 11. september-angrepet, men at den amerikanske regjeringen stod bak. Så vi må spørre: Hvorfor vil Iran tro på slike latterlige teorier som går imot all logikk og alle beviser, står det i artikkelen. Videre står det at iranerne skal være misunnelige på terrorgruppen fordi de klarte å gjennomføre angrepet og at de ønsker å være en konkurrent når det gjelder å være mest antiamerikansk. Onsdag 28. september Kenneth O. Bakken
Amerikanske jøder og Obama
For første gang under Barack Obamas presidentperiode viser en meningsmåling at et flertall av amerikanske jøder er misfornøyd med jobben han gjør. 45 prosent sier de er fornøyd, 48 prosent sier de er misfornøyd, i en meningsmåling gjennomført av den jødiske organisasjonen AJC. 7 prosent svarer ”vet ikke”. 800 personer deltok i målingen. Det er særlig i Obamas politikk overfor Israel at presidenten opplever mindre oppslutning. For ett år siden sa 49 prosent at de støtter Obamas politikk overfor Israel. Nå har dette falt til 40 prosent. Andelen motstandere av Obamas politikk overfor Israel har økt fra 45 til 53 prosent det siste året. 63 prosent av amerikanske jøder karakteriserer forholdet mellom USA og Israel som positivt. Dette er en nedgang fra 68 prosent i 2010. 95 prosent av amerikanske jøder mener palestinerne må anerkjenne Israel som en jødisk stat i en framtidig fredsløsning. Dersom det ble avholdt presidentvalg nå, ville Obama framdeles fått flere stemmer fra jøder enn en republikansk kandidat. Tirsdag 27. september Conrad Myrland
14
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Hykl
Hva skal Israel gjøre med Tyrkia? Hvor stor pris skal Israel betale for å forbedre de diplomatiske forbindelsene til Ankara? 5. september publiserte Yedioth Aharonoth en kommentarartikkel hvor to ulike personer fikk uttrykke sine argumenter for og imot å gi en unnskyldning til Tyrkia. Yoshi Yehoshua mener Israel ikke kan tillate seg den luksus ”å kverulere med Tyrkia” for øyeblikket. - Israel er nødt til å oppføre seg som ansvarlige voksne og være mer opptatt av sin egen sikkerhet enn stolthet og sitt eget ego, skriver han. Han mener denne ansvarligheten alltid er praktisert i Jerusalem. Sist gang etter terroraksjonene i Sør-Israel og de påfølgende rakettangrepene fra Gaza. Regjeringen valgte å ikke innlede noen stor forsvarsoperasjon på Gazastripen, fordi man ikke ville ødelegge forholdet til Egypt. Det lønnet seg, argumenterer han. Israel kan også unngå internasjonale søksmål mot sine soldater ”dersom vi kunne la nasjonale interesser gå foran nasjonal stolthet,” avslutter skribenten. Moshe Ronen innvender at ”stolthet er viktig. Nasjonal stolthet er på alle måter en stor sak.”
- Hvordan kan vi opprettholde et forent humant samfunn uten stolthetens verdi, spør advokaten seg. På samme måte er også rettferdighet en viktig sak. Det er en grunnleggende verdi i alle samfunn, mener Ronen. Han skisserer flere årsaker til at Tyrkias innstilling er som den er: - Erdogan, lederen for et islamsk parti, ønsker i sitt hjerte å bringe jødene i kne. - Dette må han for å overbevise befolkningen om at han er en tøff leder. - De siste årene har Tyrkia forsøkt å vinne tilbake sin posisjon som regionens leder og trenger derfor også å distansere seg fra Jerusalem. Ankara må overbevise den arabiske verden om at de har nok makt til å presse den regionale maktfaktoren Israel til å unnskylde seg. Ifølge visepresidenten vil den første unnskyldningen kun føre til en rekke nye. Etter en unnskyldning vil du bli bedt om å gjøre det på nytt. Dessuten har Israel holdt fast ved sin linje i denne saken i over ett år. Derfor er det ingen annen utvei enn å fortsette ned den veien, tror Ronen. Kenneth O. Bakken
Tyrkias jagerfly kan angripe israelske Tyrkia har utviklet et nytt radarsystem for deres F-16 fly, som gjør det mulig for å angripe israelske mål, rapporterer Ankara’s Star-Gazette. Ordren om å få på plass denne muligheten skal ha blitt beordret fra høyeste hold, statsminister Recep Tayyip Erdogan. I den tidligere amerikanske versjonen av radarsystemet, som identifiserer venner eller
fiender, stod Israel automatisk innstilt på ”venn”. Det ville i en hypotetisk tenkt krigssituasjon forhindret tyrkerne fra å angripe israelske mål, siden systemet er innstilt for å forhindre menneskelige feil fra piloten. Med det nye systemet, utviklet av tyrkisk militærindustri, har landet mulighet til å redigere denne listen selv. Tirsdag 13. september 2011 Kenneth O. Bakken
Erdogan ønsker sanksjoner mot Israel Dersom FN hadde innført sanksjoner mot Israel, ”hadde konflikten mellom Israel og palestinerne vært løst for lenge siden”, sa den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan til Time Magazine tirsdag. Erdogan fikk spørsmål om hva han ville gjort annerledes i Midtøsten. - Ønsker vi å løse denne saken, eller ikke? Dessverre ser jeg ikke engang spor av vilje innad i Kvartetten. Fordi dersom Kvartetten var så villig til å løse denne saken, ville de ha innført visse saker mot Israel i dag, uttalte han.
Videre plasserer statsministeren Israel i samme kategori som Sudan og Iran, når han antyder at Israel burde blitt sanksjonert akkurat som de har blitt. - Når det er Iran som er i fokus innfører de sanksjoner. Samme med Sudan. Men hva skjer så med Israel, spurte han ironisk. Erdogan gav igjen Israel skylden for at den diplomatiske situasjonen mellom de to landene stadig forverres. Tidligere i september sa Erdogan at Israels flåtebording i mai 2010 i seg selv var ”grunnlag for krig”. Tirsdag 27. september 2011 Kenneth O. Bakken
Recep Tayyip Erdogan (bildet) bør se på problemene med egen sikkerhets- og forsvarspolitikk før han kritiserer Israel. Kommentar av Kenneth O. Bakken I 2009 forlot Recep Tayyip Erdogan en World Economic Forum-konferanse i Davos fordi han mente de gav for mye taletid til Israels president Shimon Peres. Han beskyldte sistnevnte for å være en ”morder”, på grunn av Israels forsvarskrig på Gaza-stripen. Den tyrkiske statsministeren minnet også israelerne under en pressekonferanse på et bibelvers fra jødenes egne hellige ti bud i Toraen: ”Du skal ikke myrde.” I juni 2010 kalte han Tyrkias ambassadør i Tel Aviv hjem, etter at ni tyrkiske statsborgere ble drept i konfrontasjonen ombord i Mavi Marmara. Israelske soldater ble angrepet da de bordet passasjerferjen, som sammen med fem andre skip forsøkte å bryte sjøblokaden av Gaza-stripen.
En konsekvent Erdogan?
September 2011 bestemte Erdogan seg for å fryse det militære og økonomiske samarbeidet med Israel og degradere de diplomatiske forbindelsene, etter at en FNrapport ble utgitt rundt hendelsen i mai 2010. Ikke mindre oppgitt ble han over at ”Palmer-kommisjonen” gav Israel medhold i at Gaza-blokaden var lovlig og at grunnlaget for å forsvare den var legitim. Erdogan er alltid raskt ute med å fordømme angivelige israelske ”overtramp”. Men hvordan står det til i eget hus? Respekterer han og regjeringen krigsretten, forsøker de å begrense sivile tap så mye som mulig? Er han konsekvent, slik at kritikken mot Israel og anerkjennelsen av Hamas er et resultat av en fastlagt politisk linje? Eller forskjellsbehandler han Israel i forhold til standarden han setter for seg selv og for sitt land?
Konflikten med PKK
Tyrkerne har hatt en konflikt med en kurdergruppe i eget land og i Nord-Irak i årtier, og spesielt fra 1980-tallet. Kurderne ønsker selvstendighet, men Ankara er på ingen måte innstilt på å gi dem det. Siden 1984 har totalt 37.000 mennesker blitt drept, ifølge BBC. Trolig er tallet enda høyere. Tyrkias regjering har innrømmet at over 30.000 ble drept i militære kamper fram til 1998. I tillegg innrømmer de at 17.000 har status som savnet og at 3 millioner kurdere er drevet på flukt i perioden 1984-2008. 5.600 av de drepte i denne perioden skal ha vært sivile.
Andre kilder hevder dette tallet er så høyt som 18.000. Fra og med juli 2011 har Tyrkia og Erdogan bombet store områder i Nord-Irak, i sin kamp mot terrorgruppen PKK (Kurdisk arbeiderparti). Human Rights Watch` (HRW) Midtøsten-leder, Joe Stork, mener ”bevisene antyder at Tyrkia og Iran ikke gjør nok for å sikre at angrepene får minimale skadevirkninger på sivile”.
Jevnet landsbyer
Bombardementene i Nord-Irak har vært så ille at en gruppe kurder-amerikanere og kurder-kanadiere sendte et brev om saken til USAs president Barack Obama, utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates 6. september. Dette brevet ble publisert på Kurdishaspect.com. Her beskyldes tyrkerne (og forsåvidt Iran) for å ”drepe sivile” og ødelegge landsbyer. De mener dette representerer ”et klart brudd på Genève-konvensjonen”. - Tyrkia og Iran jevnet med jorden en serie med små landsbyer mellom 20 og 70 kilometer inne i Irak. Angrepene mot sivile kurdere er voldelig invasjon av territorium.
- De har ødelagt mitt liv
Det samme vitnesbyrdet gir lokale kurdere i området, som hevder at ”titalls” landsbyer er jevnet med jorden siden Tyrkia startet sine operasjoner i juli. Over 800 familier skal ha flyktet. Menneskerettighetsorganisasjonen HRW
sier det er vanskelig å skaffe seg en skikkelig oversikt over antallet drepte sivile. Irakiske myndigheter har meldt at Tyrkia 21. august bombet en bil med sivile, der sju medlemmer fra nær familie ble drept. Fire av disse var barn. Shamal Hassan overlevde angrepet. Han forteller at ”angrepet var så ødeleggende at vi ikke engang kunne gjenkjenne kroppene deres. De [tyrkerne] har ødelagt mitt liv”. Hassan mistet sin kone og sine to døtre på henholdsvis 2 og 18 måneder. Ordfører i Choman-distriktet kommenterer til HRW: - De [Tyrkia og Iran] skiller ikke mellom sivile og bevæpnede grupper. Bombingene er mer intense enn i fjor [... og] mer tilfeldige. De har tidligere rammet spesifikke mål, men nå virker det mer tilfeldig.
Nord-Kypros og Gaza
Tyrkia har også okkupert den nordlige halvdelen av Kypros siden 1974. Det er en okkupasjon som kun anerkjennes av tyrkerne selv. Daniel Pipes skrev tre uker etter flåteaksjonen i mai 2010 en artikkel i Washington Post der han sammenlikner Israels politikk overfor palestinerne på Gaza og Tyrkias politikk på Kypros. Han konkluderer med at Israel kommer svært godt ut av det. Pipes beskriver Ankaras ”fordømmelse av Jerusalem [på grunn av blokaden og flåteaksjonen]” som ”hyklerisk.”
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
eren
Kypros vil ha Israel-hjelp i offshoresak tyrkiske okkupasjonen, bestemte seg for å bryte blokaden? Schock peker også på et interessant punkt når han trekker fram statsbesøket til Sudans president Omar Bashir (nå president i NordSudan etter delingen av landet) i Tyrkia. Erdogan tok varmt imot mannen som har en arrestordre fra Den internasjonale domstolen i Haag hengende over seg, mistenkt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Den tyrkiske statsministeren svarte med å benekte alle anklagene mot Bashir, på et særdeles tynt grunnlag. - Det er ikke mulig for dem som tilhører den muslimske troen å gjennomføre folkemord, hevdet Erdogan.
Fundamentalist?
- Etnisk rensning
Grunnleggeren av og direktøren i Middle East Forum og redaktør av deres utgivelse Middle East Quarterly, setter opp en liste med punkter for å forklare sitt syn: - Tyrkia brukte napalm og ”spredt terror” da de invaderte området i 1974. Men da Israel okkuperte Gaza i 1967 ble kun konvensjonelle våpen brukt. Nesten ingen sivile ble drept. - På Kypros ble det tvunget fram en ”tvunget etnisk rensning”. Men den eneste ”etniske rensningen” som har forekommet på Gazastripen, var da alle jødene ble fjernet fra sine bosetninger av Ariel Sharon-regjeringen i 2005. - Ankara har ført en ”systematisk koloniseringspolitikk” av tidligere gresk land nord på Kypros. I 1973 bodde det 120.000 tyrkere på øya. Siden har 160.000 statsborgere fra Tyrkia selv flyttet over. Ikke et eneste israelsk samfunn er igjen på Gaza. - Tyrkerne satte opp sin egen maktstruktur kalt ”Den tyrkiske republikk på Nord-Kypros”. På Gaza har palestinerne selvråderett. - En mur på tvers av Kypros hindrer sivile grekere fra å komme seg inn i de nordlige delene av øya. Israel bygget et gjerde rundt Gaza-stripen under Oslo-prossen på 1990-tallet, for å unngå infiltrasjon av palestinske terrorister. Erdogan innrømmer ikke engang at tyrkerne okkuperer Nord-Kypros, men hevder styrkene er der som en ”garantist-
15
makt” for myndighetene. ”Men verden forøvrig lar seg imidlertid ikke lure”, skriver Pipes.
- Friluftsfengsel
Kort og godt mener Pipes situasjonen på Nord-Kypros minner om Syria, og at det likner mer på et ”friluftsfengsel” enn det Gaza gjør. - Hvor rart det er at et hyklerisk Ankara sprer sin moralske fjærdrakt når det gjelder Gaza, selv om de driver sin egen sone [NordKypros] på en mye mer støtende måte. I stedet for å blande seg inn i Gaza, burde tyrkiske ledere legge ned den illegale og forstyrrende okkupasjonen som i flere tiår har delt Kypros på en tragisk måte, avslutter redaktøren i sin kommentarartikkel. Vi kan føye til: Gjennom å opprettholde okkupasjonen og ikke vedgå de ugjerningene Tyrkia har gjort på Nord-Kypros opp gjennom årene, går i beste fall den tyrkiske statsministeren god for de menneskerettighetsbruddene som har blitt gjort og fortsatt gjøres på øya.
Ingen folkemord i Sudan
Den republikanske kongressmannen Aaron Schock setter virkelig ord på dobbeltmoralen i et leserinnlegg i Jerusalem Post 6. september: - Kun Tyrkia anerkjenner okkupasjonen av Nord-Kypros. Hva ville responsen til det tyrkiske militæret vært, dersom organisasjoner fra land som ikke anerkjenner den
På grunn av det tradisjonelt skarpe skillet mellom politikk og religion som har preget Tyrkia i moderne tid, har den sekulære minoriteten anklaget samtlige Erdogans regjeringer siden 2003 for å være ”islamske”. De mener myndighetene forsøker å viske ut dette skillet og at det truer deres egen demokratiske frihet. Statsministeren er selv åpen om sin muslimske tro og blir stadig beskyldt for å være ”fundamentalistisk” i sin tilnærming til islam. Ifølge et diplomatisk dokument fra 2009 publisert av Wikileaks, er Erdogan motstander av jøder og Israel ”på religiøst grunnlag.” Sitatet er fra Israels nylig hjemvendte Tyrkia-ambassadør, Gabby Levy. - Levy begrunner Erdogans tøffhet [mot Israel] med at ”han er fundamentalist. Han hater oss på religiøst grunnlag og hans hat sprer seg”, står det i det amerikanske dokumentet.
Se deg i speilet, Erdogan!
Kanskje kan den tyrkiske regjeringens og statsminister Erdogans åpenbart hykleriske og dobbeltmoralske holdning til Israel ha sitt grunnlag i dette. Et hykleri som har gjort at han: - Anerkjenner Hamas og truer med å avlegge et statsbesøk til Gaza, dersom ikke Israel beklager dødsfallene på Mavi Marmara og betaler erstatning til de etterlatte. - Han krever at Israel forhandler med Hamas, som øverste myndighet på den lille kyststripen. - Men selv anerkjenner han ikke terrorgruppen PKK og har gjentatte ganger presisert at det er uaktuelt for den egyptiske regjeringen å forhandle med dem, eller anerkjenne deres krav om et selvstendig Kurdistan. Recep Tayyip Erdogan bør etterleve det han selv krever av Jerusalem: Å se seg selv i speilet.
Det lille øylandet Kypros har havnet i konflikt med Tyrkia over borerettighetene i havområdene mellom de to landene. Utenriksminister Erato Kozakou-Marcoullis kom derfor til Jerusalem på onsdag for å se om regjeringen kunne regne med Israels støtte i saken. Det fikk hun i form av en pressemelding fra statsminis-
terens kontor. Israel ønsker ”å utvide samarbeidet [med Kypros] innen energi, siden begge land har blitt velsignet med naturgassområder i sine eksklusive økonomiske soner,” skriver Netanyahu. Tyrkia har okkupert NordKypros siden 1974 og mener derfor at de selv har rett på alle ressursene i havet mellom Tyrkia og Nord-Kypros. Torsdag 25. august 2011 Kenneth O. Bakken
Tyrkia inngår militæravtale med Egypt Kun én dag etter at Tyrkia offentliggjorde at de vil innstille militærsamarbeidet med Israel, ble det kjent at landet skal skrive under en militær og økonomisk samarbeidsavtale med Egypt. Den vil bli signert når den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan besøker Kairo neste mandag. Det er første gang på 15 år at en statsminister fra
landet avlegger et statsbesøk til Egypt. Den nye midlertidige egyptiske regjeringen skal være ivrig etter å samarbeide med Tyrkia. Tidligere president Hosni Mubarak viste liten interesse til kontakt med Erdogan. Tyrkerne selv ønsker å ha innflytelse i områder av Midtøsten hvor de ikke har hatt det de siste tiårene. Onsdag 7. september 2011 Kenneth O. Bakken
Ehud Barak: - Tyrkia er ikke vår fiende Uenighetene mellom Tyrkia og Israel er forbigående, tror forsvarsminister Ehud Barak. For Tyrkia er ikke en fiende, understreket han i et intervju med Israel Radio torsdag.
Den tidligere Ap-lederen gjentok at han er lei seg for at de ni tyrkiske aktivistene om bord i Mavi Marmara-båten ble drept, men at han ikke kan beklage at det ble brukt makt mot de voldelige aktivistene. Torsdag 8. september 2011 Kenneth O. Bakken
Tyrkia hjalp Israel i innvandringssak 97 innbyggere fra Elfenbeinskysten skulle tirsdag reise til Israel på det som tilsynelatende var en pilegrimstur. Men planen var å slå seg ned i landet som ulovlige innvandrere. Befolknings- og immigrasjonsmyndighetene avslørte samme dag at de hadde fått
stanset de 97 afrikanerne, med god hjelp fra Tyrkia. Gruppen skulle nemlig ombord i et fly fra landet, men informasjonen fra Israel ble oversendt myndighetene i Ankara. De fikk dermed stanset ”turistene” før de kom om bord og sendt dem tilbake til Elfenbeinskysten. Onsdag 28. september 2011 Kenneth O. Bakken
Presenterte egenprodusert krigsskip For første gang kunne en tyrkisk statsminister tirsdag presentere et tyrkiskprodusert krigsskip for verdenspressen. - Tyrkia har nå tatt plass blant de ti nasjonene i verden som kan designe og produsere krigsskip, sa en stolt statsminister Recep Tayyip Erdogan i Istanbul. Han presenterte skipet ”Heybeliada”.
Nyheten kommer på et tidspunkt da det diplomatiske forholdet mellom Jerusalem og Ankara er på bristepunktet. Samtidig er Ankara-regjeringen i skarp uenighet med den gresk-kypriotiske regjeringen vedrørende ressurser til sjøs. (Foto: Wikipedia) Onsdag 28. september 2011 Kenneth O. Bakken
16
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
- Egyptiske sikkerhets styrker druknet tunnelarbeidere i kloakkvann
Tre palestinske tunnelarbeidere i Rafah skal ha blitt drept da egyptiske sikkerhetsstyrker fylte tunnelen med kloakkvann. Det opplyser kilder på Gaza-stripen til den israelske storavisen Yedioth Aharonoth. Etter terrorangrepet i Sinai i august, hvor åtte israelere ble drept, skal egyptiske sikkerhetsstyrker ha satt i gang nye tiltak for å stenge flere av smuglertunnelene i Rafah. Det foregår betydelig smugling av varer og ukontrollert persontrafikk gjennom hundrevis av tunneler fra Hamas-kontrollert område til egyptisk side. Tirsdag 27. september Conrad Myrland
PA vil boikotte alle israelske varer
- Vi vil forsterke presset mot akademiske israelske institusjoner, ved å kreve at universiteter over hele verden, særlig i land som støtter oss, bryter sine akademiske forbindelser med israelske institusjoner, sa Fatah-rådgiver Sabri Saydam mandag. Han opplyste under en pressekonferanse at palestinerne nå vil oppgradere sin boikott av israelske varer, institusjoner og tjenester. De siste månedene har PA boikottet varer som er produsert i bosetningene og gjort det straffbart for palestinerne å jobbe der. Tirsdag 27. september Kenneth O. Bakken
Amr: - Vi vil alltid respektere fredsavtale
Egypt vil alltid respektere sin fredsavtale med Israel og ønsker å styrke det ”strategiske forholdet” med USA, sa Egypts utenriksminister Mohamed Amr mandag. Associated Press siterer ham på å ha sagt at Kairo vil respektere alle sine avtaler, så lenge motparten også gjør det samme ”i bokstav og ånd”. Da han ble spurt om Israel ikke har fulgt opp fredsavtalen mellom landene i bokstav og ånd, svarte Amr: - Nei, jeg mente ikke Israel spesielt. Jeg mente våre avtaler generelt. Tirsdag 27. september Kenneth O. Bakken
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Konfliktoppgjør i Norge og Israel er et land preget av mye mer intern og ekstern konflikt enn Norge. Israelernes reaksjoner og konflikthåndtering blir ofte møtt med avsky i Norge, hvor vi mener oss å handle på en mye mer human og demokratisk måte. Av Conrad Myrland
svikdømte som tidligere har vært avfeid som ”nazister” og derfor per definisjon mindreverdige og upålitelige, tas alvorlig”. ”I dag vil det være selvsagt at de som finnes skyldige, har en rett til å komme fram med sin versjon. Man kan jo ikke på forhånd gå ut fra at de er ondsinnede, overspente, løgnaktige alle sammen,” skriver Dahl.
Andre omtaler
Noen av de siste tilfellene av sterke norske reaksjoner, har kommet etter at den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, har vedtatt lover som noen hevder er udemokratiske, som for eksempel antiboikott-loven og nakba-loven. For å vurdere Israels handlingsmønster mot det som oppfattes som interne fiender av demokratiet, kan det være nyttig å sammenligne med Norges handlingsmønster i perioder hvor konfliktnivået var betydelig større også her til lands. Ta for eksempel rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Det er vel kjent at straffesak med påstand om landssvikdom ble reist mot hvert eneste medlem av NS, ca. 55.000 personer i alt, etter krigen. - Det var prosentuelt flere enn i noe annet land etter 1945, skrev professor Hans Fredrik Dahl ved Universitetet i Oslo i Dagbladet 1. november 2009. Fordi bredden i rettsforfølgelsen var så stor, ble ”mange hjørner kuttet og snarveier gått som satte til side det som under normale forhold regnes som rettssikkerheten i vårt land”.
”Oppgjørets time” ble omtalt i en rekke medier da den utkom i 2009. ”Hagen er en kompromissløs sannhetssøker. Hun river opp gamle sår for ubarmhjertig innsyn, og hun nøler ikke med å navngi en rekke leger, diakoner, fengselsbetjenter og militære som åpenbart gjorde seg skyldige i grove overgrep,” skrev Sindre Hovdenakk i VG. Hagens bok ”er til dels rystende lesning og et nyttig lærestykke i bearbeidelsen av nasjonal selvgodhet,” kommenterte Leif Ekle i NRK. ”Hadde historikaren Ingerid Hagen skrive denne boka i åra like etter krigen, ville ho vorte tiltala og mest sannsynleg dømd, slik det skjedde med dei mange som då kritiserte landssvikoppgjeret,” skrev Arvid Bryne i Dag og Tid. ”Ekstra vondt er det å lese om overgrep mot totalt forsvarsløse mennesker, i form av mishandling, utsulting, voldtekter, likbæring uten hansker og ikke minst lekehenrettelser og fremvisning av fanger til allmenn avsky. Ja, det smerter,” skrev Tore Dyrhaug i Tønsbergs Blad.
Oppgjørets time
Dahls avslutning
Historiker Ingerid Hagen utga en bok i 2009, ”Oppgjørets time”, som kastet nytt lys over rettsoppgjøret. Det er denne boken Dahl omtaler i sin artikkel. Prosessene som Hagen refererer, fremstår ”i høyeste grad summariske og omtrentlige”, skrev Dahl. Han fortsatte: ”Folk ble tiltalt og dømt på nesten bokstavelig talt løpende bånd, i prosesser som for alle praktiske formål fungerte som politiske forfølgelser av meninger. Hadde du vært medlem [av NS], ble du dømt, uansett personlige motiver, hensyn eller hva. Subjektiv straffeskyld ble ikke bare overkjørt, den ble ikke reist. Men verre var at fangebehandlingen for dem som ble satt inn, ble preget av både irregulariteter og direkte overgrep, i varetekt så vel som under soning. Voktere torturerte fanger, overgrep hørte nærmest til dagens orden i den første tiden etter arrestasjonen. Og hvor var pressen, som skulle passe på?” Dahl mener Hagens forskning er banebrytende, fordi ”lands-
Professor Dahl avsluttet sin bokomtale i Dagbladet med følgende refleksjon: ”Hva er det egentlig vi reagerer på i dag i denne historien? Ikke at folk var retthaverske og hevngjerrige, etter fem års okkupasjon der opinionsledere gikk foran i motstand under farlige, til dels livsfarlige forhold. At landets ledere måtte ta hensyn til den brede opinion som forlangte et strengt oppgjør, var selvsagt. Det er da heller ikke som reaksjon på den forståelige vrede at vi krymper oss ved lesingen av Hagens bok. Det er snarere fordi den så skånselsløst viser at gjengjeldelsen sto så sterkt både i reflekser og tenkning etter frigjøringen. Overfor påstander om overgrep i fengslene, ble det svart: Ja vel, men tenk på hva NS-folkene selv har gjort! Som svar på klager over manglende rettssikkerhet, ble det framholdt: Husk hvordan nazistene selv håndterte retten! Få stod opp og sa som Victor Havel, da kommunistene i Tsjekkoslovakia mange år etter skulle møte
Ingerid Hagens bok "Oppgjørets time" ble utgitt i 2009. (Foto: Spartacus forlag) sitt rettsoppgjør: ”Vi er ikke som dem.” Vi er ikke som dem - det er den eneste holdning som forsvarer et strengt og omfattende oppgjør, om man vil unngå hevnens og gjengjeldelsens umenneskelige avgrunn. Det er fordi vi nord-
menn sviktet på dette punkt, og ikke stod opp som Havel, at Ingerid Hagen beveger vår samvittighet - selv sytti år etter hendelsene hun skildrer.” Ideologien som ligger bak ”vi er ikke som dem”-tankegangen, er noe som har preget og preger det
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
Israel
Meldte naziforbrytere til Litauen, blir selv etterforsket - I stedet for å skamme seg over sin fortid, omskriver Litauen sin historie, skriver Ha’aretz-journalist Yossi Melman 3. september. Han tar til orde for å utvise deres ambassadør fra Israel. Av Kenneth O. Bakken Formann i foreningen for litauske jøder i Israel er den 86 år gamle advokaten Joseph Melamed. Han er en Holocaustoverlever som i 1999 sendte en liste til litauske myndigheter med navnene til tusenvis av nålevende statsborgere, som samarbeidet med nazistene under krigen. Regjeringen løftet ikke en finger. Tolv år senere har Litauen derimot bestemt seg for å etterforske Melamed selv, på grunn av hans motstandskriger i landets dype skoger under 2. verdenskrig. Han er beskyldt for å ha det personlige ansvaret for at ni litauere ble henrettet av Sovjet for samarbeid med nazistene. Disse ni er utrolig nok
israelske rettssystemet og demokratiet. Dersom Israel blir sammenlignet med utopiske standarder for frihet og demokrati, er det lett å finne feil. Men dersom Israel blir sammenlignet med andre demokratier med tilsvarende konfliktnivå og trusselbilde, kommer landet godt ut av det.
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
nasjonale helter i hjemlandet. En av disse ni er Juazas Luksa, som i 1941 kappet hodet av en rabbiner med et sverd, for så å henge hodet på et offentlig sted til alles beskuelse.
Omskriver fortiden
Historien om Litauen under krigen er slett ingen hyggelig lesning. Mange borgere samarbeidet med nazistene fordi de ble sett på som frigjørere. Allerede før de ble okkupert av ”Det tredje riket” begynte landets borgere å massakrere sine jødiske naboer. Rundt 200.000 jøder ble drept under den tyske okkupasjonstiden, mange av dem drept av sine egne landsmenn. Ha’aretz-journalist Yossi Melman påpeker hvordan Litauen er i ferd med å ”omskrive” sin nasjonale skamplett av en historie. Regjeringen har blant annet benådet en rekke litauere som ble dømt i sovjetiske domstoler etter krigen for sin samarbeidsvillighet med Nazi-Tyskland. Journalisten mener Israels manglende reaksjoner overfor
myndighetene i det øst-europeiske landet, blir tolket som et svakhetstegn. Særlig ettersom landet nå krever at Holocaustoverlevende blir etterforsket for krigsforbrytelser. - Tiden er kommet for den israelske regjeringen til å ytre høylytte protester for å ende en gang for alle den litauske skamløsheten, skriver Melman som tar til orde for å utvise landets ambassadør i Tel Aviv.
Utestenger kulturminister
Det hører med til historien at i etterkant av kommentarartikkelen, som ble publisert 3. september, har det blitt tatt grep i Israels forhold til Litauen. Holocaust-museet Yad Vashem har utestengt landets kulturminister og ambassadør fra en konferanse om utryddelsen av jødene i Litauen under Holocaust. Avgjørelsen kommer som et resultat av Melmans artikkel, det faktum at Litauens regjering også har oppfordret Israel til å etterforske Holocaust-overlevende for krigsforbrytelser.
En israeler MIFF følger på Twitter skrev om den nye t-banen i Jerusalem: "Jeg var temmelig sikker at messias ville komme på t-banen. Den er hvit, bestemt uvillig til å røre seg og kommer aldri." La oss håpe det bare er innkjøringsproblemer.
17
Nærmer seg åtte millioner
Ved inngangen til den jødiske nyttårsfeiringen Rosh Hashana har Israel rundt 7.797.400 innbyggere. Den årlige befolkningsrapporten fra Statistisk sentralbyrå i Israel viser at landet i stadig raskere tempo nærmer seg 8 millioner innbyggere. Av det totale innbyggertallet på 7.797.400 er 5.874.300 jøder og 1.600.100 arabere, mens 323.000 er definert som andre folkegrupper. Siden sist jødiske nyttårsdag har Israels jødiske befolkning vokst med 1,7 prosent. Den arabiske befolkningen har hatt en vekst på 2,5 prosent og andre folkegrupper har økt 1,7 prosent i antall. Størst vekst har SentralIsrael og Jerusalem-distriktet hatt, med vekstrater på henholdsvis 2,2 og 2,3 prosent. Tel Aviv-området har hatt den laveste økningen på kun 0,6 prosent. Totalt ble det født 166.255 barn i løpet av dette jødiske året, noe som er en økning på 3,2 prosent siden 2009. Det gjennomsnittlige antallet barn per familie i landet er på 3,03, opp fra 2,96 mellom 2008 og 2009. Israels befolkning er en god del yngre enn i andre vestlige land. I 2010 utgjorde barn under 14 år 28 prosent av landets totale innbyggertall. I resten av Vesten er andelen kun 17 prosent. Samtidig har også Israel opplevd det vi i Norge kaller for en ”eldrebølge”. I 2010 var det 4,7 prosent som var definert som eldre, mot 3,8 prosent tidlig på 1990-tallet. Men samtidig som befolkningen blir yngre, gifter i det minste de jødiske israelerne seg stadig senere. 64,4 prosent av de jødiske mennene og 45,5 prosent av de jødiske kvinnene var fortsatt enslige i en alder av 25-29 år. I den arabiske sektoren derimot, er situasjonen annerledes. Her er 43,5 prosent av mennene og kun 19 prosent av kvinnene i samme alderstrinn enslige. I løpet av det siste året kom 16.633 nye immigranter til Israel. Det utgjør en økning på 14 prosent siden året i forveien. De kom fra land som Russland (3.404 personer), USA (2.530 personer), Frankrike (1.775 personer), Ukraina (1.752) og Etiopia (1.655). Mandag 26. september Kenneth O. Bakken
18
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
Sjette angrep mot gass leveranse
Nok en gang har en gruppe terrorister angrepet rørledningssystemet som fører gass fra Egypt til Israel og Jordan. Sørvest for el-Arish skal tre menn ha ankommet en bensinstasjon i nærheten av rørledningen og åpnet skudd mot den. Øyenvitner forteller at eksplosjonen kunne høres over hele byen og at flammene stod femten meter opp fra rørledningen. En mann skal ha blitt innlagt på sykehus som følge av skadene han pådro seg i eksplosjonen. Det er fortsatt uklart hvem sabotørene er, men det er grunn til å tro at de ansvarlige er motstandere av at Egypt selger gass til Israel. Det er sjette gangen rørledningen til Jordan og Israel har blitt sabotert, siden eks-president Hosni Mubarak gikk av i februar. Tirsdag 27. september Kenneth O. Bakken
Israelerne fornøyd med tale
Statsminister Benjamin Netanyahus popularitet i Israel økte betydelig etter at han talte i FNs generalforsamling i forrige uke. Det viser en meningsmåling som gjengis av den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Den religiøse og høyreorienterte blokken i Knesset ville fått 66 mandater dersom det var valg nå, viser meningsmålingen. Sentrum- og venstrepartier, inklusiv de arabiske partiene, ville fått 54 mandater. Arbeiderpartiet har sett en kraftig økning på meningsmålingene etter at partiet valgte Shelly Yachimovich som ny leder. Mandag 26. september Conrad Myrland
Steinkasting kan ha ført til dødelige ulykke
Israelsk politi bekreftet søndag at en dødelig bilulykke på Vestbredden på fredag kan ha vært forårsaket av steinkasting mot kjøretøyet. Fredag ble Asher Palmer (25) og hans sønn Yonatan (1) fra Kiryat Arba funnet drept etter at bilen deres kjørte ut av veien. I første omgang meldte IDF at det var snakk om en bilulykke, og ikke et terrorangrep. Nå har israelsk politi slått fast at Asher kjørte ut av veien fordi en palestiner kastet stein på bilen hans. Mandag 26. september Conrad Myrland
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
- Reglene i Midtøsten må endres Hadde Egypt gitt Sinai tilbake til Israel dersom de hadde valgt å bryte våpenhvileavtalen fra 1979? spør Guy Bechor ironisk.
vil ikke de betale med landområder, for å få fred med Israel? Nå er Egypt sakte men sikkert i gang med å trappe opp den militære tilstedeværelsen i Sinai. Hva dette betyr for freden med Israel, er vanskelig å vite.
Av Kenneth O. Bakken
Land-mot-land
Ekspert på arabiske saker og skribent Guy Bechor våger å tenke utenfor boksen i sin kronikk ”Mideast rules must change” i Yedioth Aharonoth 1. september. Han foreslår å skrotlegge hele ”mantraet land-for-fred”, som har vært oppskriften i mange forhandlinger og avtaler. Hvis bare Israel gir opp land, blir det fred i bytte, lyder argumentet. Her vil vi gjengi flere av hans tanker fra den kronikken:
Fast mot tynnslitt valuta
Bechor mener ideen ”land-forfred” har blitt akseptert som en høy sannhet i Israel og at dette er noe landet har forsøkt å overbevise verden om. Det som har skjedd i den arabiske verden de siste månedene har imidlertid snudd opp ned på dette. Israel har hver gang betalt med grunnfast valuta: Land. Den andre siden har likevel alltid ”gitt tilbake” en mer tynnslitt valuta: ord og ”avtaler”. Nå får Israel høre, som i Egypt, at disse avtalene ble gjort med ”regimet” som har blitt nedkjempet, ikke ”folket”. Derfor blir det sagt at avtalene ikke har legitimitet.
Vil annullere
Store demonstrasjoner i Egypt har krevd annullering av fredsav-
I lang tid har Israel på ingen måte vært en likeverdig part i fredsforhandlinger, påpeker akademikeren Guy Bechor. (Illustrasjonsfoto: GPO) talen med Israel, og også kandidater til presidentvalget har gitt sin støtte til kravet. I det minste må det endringer til, mener de. - Det vil si, fjerne det aspektet som har med ”fred” å gjøre med Israel. Men hvis egypterne bestemmer seg for å annullere avtalen, vil de da returnere Sinaihalvøen til Israel? spør Bechor ironisk.
Sinai-halvøya ble gitt tilbake til Egypt av Israel som en del av fredsavtalen med Anwar Sadat. Det merkelige er, skriver Bechor, at Egypt fikk det i fredens navn som de ikke fikk av Israel i krig, nemlig landområder. - Men hvorfor må alltid bittelille Israel betale med landområder? Tross alt sitter nasjonene rundt på store arealer. Hvorfor
Bechor foreslår en ny forhandlingsformel for Midtøsten, en formel som er basert på likeverdighet. I lang tid har Israel på ingen måte vært en likeverdig part i fredsforhandlinger. Likevel er det dette som er vanlig i resten av verden, hvor man ikke gir ”tjenester” til hverandre i forhandlinger, slik Israel alltid må gjøre. Fra nå av blir det enten land-motland eller fred-mot-fred som bør debatteres i forhandlingene. Likeverdighetsformlene varer lengre, mener Bechor. Det blir umulig for én side å gi fra seg land uten at den andre siden gjør det samme. På samme måte vil det være dersom en av partene undergraver ”freden”. Da kan for eksempel diplomatiske relasjoner bli nedgradert. - Ord i bytte mot ord, land i bytte mot land og fred i bytte mot fred, understreker skribenten. Forandringene i den arabiske verden og palestinernes manglende vilje til å forhandle krever ny tenkning, skriver han. Naiviteten må bort. Denne ”nye” måten å tenke forhandlinger på, bør løftes fram for verden som Israels ”moderne holdning basert på likeverdighet og gjensidig respekt”, skriver Bechor.
- Israel må relansere ”Jordan er Palestina” Etter at kong Abdullah II tvinges til å abdisere, vil Israel få en historisk mulighet til å løse ”det palestinske problemet”, mener Yoal Meltzer. Av Kenneth O. Bakken Palestinerne har allerede sin stat, den heter Jordan. Et slik argument er brukt av israelere gjennom de siste 63 år, men kanskje i mindre grad de siste årene. Et klart flertall av befolkningen i Jordan er palestinere. Rent diplomatisk er det vel ikke ”Jordan er Palestina”-kortet det smarteste Israels regjering kan trekke opp av ermet slik situasjonen er nå, men det kan det fort bli i framtiden, mener den israelske frilansjournalisten Yoal Meltzer. Revolusjonene som har veltet makthaverne i Tunisia, Egypt og Libya, og truer Assadregimet i Syria, kan gi Israel en svært uventet mulighet.
Likhet med Assad
Jordans kong Abdullah II er på ingen måte like brutal og hensynsløs som sin syriske diktatorkollega Bashar Assad. Men de har en viktig ting til felles, minner Meltzer oss på: Begge representerer en liten minoritet som styrer landet på majoritetsbefolkningens bekostning. I Syria styrer alawittene og i Jordan styrer hasjimittene. Den 70 prosent store palestinske majoriteten i Jordan føler seg undertrykt og glemt. Var det noen som ville ønsket en endring velkommen, så var det nettopp dem, forklarer journalisten. Det har vist seg at opprørene i Midtøsten ikke lar seg stanse. Til slutt vil også Assad tvinges til å gå av. Det samme vil skje i Jordan, spår Meltzer i en artikkel i Yedioth Aharonoth 1. september. På tross av at demonstrasjonene der ikke har vært like store som i andre arabiske land, har de vært vedvarende.
Dessuten er kong Abdullah mye svakere enn Assad, påpeker han. Den dagen kongen ser den syriske statslederen falle, en mann som vil gjøre hva som helst for å beholde makten, vil han forstå at han selv aldri kommer til å overleve i sjefsstolen, tror Meltzer.
”Paradigmeskifte”
Israel bør begynne å forberede seg til ”dagen etter” kong Abdullah. For da vil Midtøsten stå overfor en historisk mulighet til å få løst ”det palestinske problemet”, tror Meltzer. Forhandlinger direkte mellom PA og Israel har blitt forsøkt uendelig mange ganger. Det er på tide med et ”paradigmeskifte” i måten man tilnærmer seg problemet på, argumenterer journalisten.
- Realistisk løsning
Meltzer mener Israel må begynne å samarbeide med alternative stemmer i den jordanske opposisjonen. Han nevner et eksempel
i Mudar Zahran, som tidligere var politiker i Jordan, men nå har flyktet ut av landet. Det som ifølge Meltzer er spennende med Zahran, er at han selv mener ideen ”Jordan er det virkelige Palestina” er den eneste realistiske måten å løse Midtøsten-konflikten på. Han er også en forkjemper for et jordansk demokrati som lever i fred med Israel. Zahran ønsker at denne jordanske staten skal jobbe hardt for å forbedre sin økonomi, slik at de kan ta imot palestinere fra hele verden - inkludert Vestbredden og Gaza-stripen. - En slik tilnærming er den eneste realistiske måten å få en slutt på en flere titalls år lang humanitær krise, påstår Meltzer. Klarer ikke Israel å løse ”det palestinske problemet” når kong Abdullah II dør eller abdiserer, kan situasjonen fort forverre seg. Det vil skape et vakuum som kan fylles av diverse anti-israelske og anti-amerikanske krefter, frykter journalisten.
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
19
Peres roste Abbas
- Mahmoud Abbas er den beste presidenten [for palestinerne] Israel kunne fått, sa Israels president Shimon Peres om sin PAkollega mandag. Uttalelsen skal ha blitt gitt i et møte med diplomater. - Jeg oppfordrer Abbas, den palestinske presidenten, som jeg respekterer så høyt og som jeg har så stor sympati for - la oss samles til samtaler. Åpent og rolig, selv om det er både uenigheter og kritikk [mot hverandre], uttrykte Peres. Mandag 26. september Kenneth O. Bakken
Yachimovich ny Ap-leder Bernard Lewis ser på verden som en rev, mens Nathan Sharansky ser på verden som et pinnsvin, mener Jonathan Rosenblum.
Reven og pinnsvinet Et gammelt gresk ordtak går slik: ”Reven vet mange små ting, men pinnsvinet kjenner én stor ting.” Av Odd Myrland Verken pinnsvinet eller reven har alltid rett eller alltid feil. Men noen ganger blir det feil: De som insisterer på å oppdage 57 ulike typer av islamisme, er for eksempel ”rever” som har gått amok. De overser fullstendig det som er felles for alle islamister: De avviser alle at noe lovsystem er legitimt hvis det ikke bygger på sharia, islams lov. Og motsatt vei: Noen insisterer på at alle mennesker deler den samme kost-nytte-analysen (alle søker velstand for seg selv og sine barn, og i siste omgang er det avgjørende). De er farlige ”pinnsvin”, som tolker alt ut fra ”én stor ting”. De tror for eksempel at et Iran med atomvåpen vil opptre like rasjonelt som Sovjetunionen (tross alt) gjorde. Det er farlig, det kan ende i et kjernefysisk ragnarok.
Nathan Sharansky
Nathan Sharansky har en fortid som ”Zions fange” i Sovjetunionen på 1970- og 80-tallet. Det vil si at han ble fengslet fordi han søkte om å få flytte til Israel. Hans erfaringer fra Sovjetunionen har fått ham til å tro at alle mennesker egentlig søker frihet. Det ligger under i alt han har skrevet. Han deler verdens land i fryktens land og frie land. Han antar, uten å undersøke det nærmere, at alle kulturer kan forenes med demokrati. Rosenblum mener at det
Kilde Jonathan Rosenblum er ultraortodoks rabbiner og leder for Jewish Media Resources. Han har hatt en fast spalte i Jerusalem Post siden 1997. 11. mars 2011 hadde han en artikkel der han så på det som skjer i den arabiske verden under en litt spesiell synsvinkel. Det følgende bygger mest på den artikkelen.
blir litt for mye ”pinnsvin”, å se alt som én ting. Han har likevel en del skarpsindige observasjoner om demokrati, for eksempel at tyrannier uunngåelig er mer krigerske enn demokratier. Tyranniene trenger ytre fiender for å lede befolkningens oppmerksomhet bort fra mangelen på frihet. Sharansky mener også at diktaturer er grunnleggende ustabile fordi de ikke kan kreve lojalitet av sine borgere. Han bebreider demokratiene for ikke å ha utnyttet denne sårbarheten til å demokratisere diktaturer. Sharansky sier at alle politiske fanger i sovjetiske fengsler følte at Sovjetunionen var dømt fra det øyeblikket president Ronald Reagan kalte det ”det onde imperiet” og konfronterte det. Han mener også at det var ”et av de største svikene mot et folks frihet i moderne historie” da president Barack Obama ikke gav reell støtte til iranske demonstranter i 2009. Sharansky ble innflytelsesrik ikke minst fordi president
George W. Bush leste en av hans bøker og la stor vekt på den. Da Bush holdt tale om Midtøsten 24. juni 2003, ventet mange at han skulle støtte en palestinsk stat. I stedet støttet han ”palestinsk demokrati”. Kanskje hadde situasjonen i dag vært bedre dersom ikke Bush og dermed USA siden hadde oppgitt dette. I sammenheng med dette viste Sharansky hvor liten hensikt det har for Israel å undertegne en fredsavtale med en palestinsk leder som ikke har støtte i sitt folk. Avtalen vil antakelig ikke vare lenger enn lederen som undertegnet den. Rosenblum er enig i mye av dette. Men han mener det er for enkelt når Sharansky har en tendens til å betrakte demonstrasjonene i de arabiske land som en del av en demokratisk prosess.
Bernard Lewis
Lewis ble født i 1916 og er derfor etter hvert oppe i 90-åra. Han er en britisk-amerikansk historiker. Han er verdenskjent spesialist i islams historie og samhandlingen mellom muslimer og Vesten. Rosenblum oppfatter Lewis som en typisk ”rev” med varierte perspektiver. Lewis har samlet en umåtelig stor kunnskap om islamske kulturer og samfunn. Han tviler sterkt på at representativt demokrati er innen synsvidde i disse landene. Mens Sharansky forstår demonstrasjonene i Egypt som uttrykk for ønsket om frihet, påpeker Lewis at opptøyene i Tunisia begynte pga. brødprisene, og i det fattige Egypt var det en sterk økning i hveteprisene som fikk det til å koke over.
Ordet ”frihet” finnes på arabisk som en motsetning til å være slave, men det finnes ikke som en motsetning til politisk undertrykkelse. Arabisk har heller ikke noe ord for ansvar i betydningen personlig ansvar, bare for å bli gjort ansvarlig. For oss i Vesten har en regjering legitimitet når og fordi folket som regjeringen styrer over, er grunnleggende enig i den politikken som føres. Enigheten blir uttrykt ved frie valg på grunnlag av en fri debatt. Det er en tankegang som er ganske fremmed i den arabiske verden. Herskere betrakter staten som sin personlige eiendom. Et eksempel er Saudi-Arabia, hvor staten har fått navnet etter herskerslekta, Saud.
Veien mot demokrati
For Lewis er det ingen snarvei til demokrati i den arabiske verden. Men det finnes demokratiske elementer i kulturen. Et eksempel er konsultative råd, hvor representanter for ulike grupper møter herskeren og får uttale seg. Denne ordningen kan kanskje bygges ut til å gi et mer demokratisk system. En annen måte å sikre en utvikling mot demokrati kan være ved en ”opplyst despot” som kan tjene som en slags fødselshjelper. Det beste eksemplet på det er kanskje Mustafa Kemal Atatürk, som grunnla det moderne Tyrkia. Han tvang gjennom en sekularisering og store reformer i utdanningen. Det gjorde Tyrkia til et mer demokratisk samfunn enn andre muslimske stater. Både Sharansky og Lewis har sikkert viktige elementer av en riktig analyse. Tiden vil vise hvem som får mest rett.
Knesset-medlem Shelly Yachimovich har blitt valgt som ny leder for Arbeiderpartiet, etter at partimedlemmene gikk til urnene onsdag. I den andre og avgjørende runden av valget fikk hun 54 prosent av stemmene, mens hennes motstander Amir Peretz mottok 45 prosent av stemmene. - Vi vil nå arbeide sammen som et forent parti. Vi ønsker å bygge bro mellom den historiske arbeiderbevegelsen og den nye vind som blåser i gatene [teltdemonstrasjonene for sosial rettferdighet]. Sammen med dere vet jeg at det er mulig å få til virkelige endringer i det israelske samfunnet, sa hun til de inviterte på sin valgvake. Yachimovich er den første kvinnen siden Golda Meir, Israels første kvinnelige statsminister fra 1969, til å lede det tradisjonsrike israelske partiet. Frammøtet blant partimedlemmene med stemmerett i valget var på 61 prosent. Torsdag 22. september Kenneth O. Bakken
Cheney: - Israel ville angrepet Iran
Dersom Israel virkelig frykter at Iran klarer å skaffe seg atomvåpen, vil de gå til angrep. Det hevdet USAs tidligere visepresident Dick Cheney mandag, som forklarer at han har dannet seg dette inntrykket etter å ha truffet flere israelske regjeringsmedlemmer. - Iran utgjør en eksistensiell trussel og israelerne vil gjøre det som trengs for å bevare sin overlevelse og sikkerhet, forklarte han. Mandag 12. september Kenneth O. Bakken
20
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
Egypt vil stille opprørere for domstol
Informasjonsminister i Egypt, Osama Hassan Meikal, understreket lørdag at regjeringen ønsker å stille dem som deltok i eller var ansvarlige for opprørene ved den israelske ambassaden for retten. En spesialdomstol vil bli opprettet som følge av krisen i sikkerhetssituasjonen. Meikal forklarte at regjeringen er ”fullstendig forpliktet” på å beskytte diplomatiske arbeidere på egyptisk jord. Søndag 11. september Kenneth O. Bakken
- Palestina bør være jødefritt
PAs ambassadør i USA, Maen Areikat uttalte onsdag at en framtidig palestinsk stat må være fri for jøder. - Etter erfaringen med de siste 44 årenes okkupasjon, all konflikt og friksjon, tror jeg det er best for de to folkene å leve separat, sa Areikat etter spørsmål om hva som vil skje med minoriteters rettigheter i et nytt ”Palestina”. Ambassadøren hevdet at PA ønsker en sekulær palestinsk stat, men at man har behov for å separeres slik at de kan arbeide med sin egen nasjonale identitet. Senere samme dag avviste minister for religiøse saker Mahmoud al-Habash påstandene til Areikat og understreket at den palestinske staten vil ønske alle trosretninger velkommen. Areikat har senere hevdet at han snakket om israelske statsborgere, og ikke jøder. Torsdag 15. september Kenneth O. Bakken
Jordan-ambassade evakueres
Torsdag formiddag stenges den israelske ambassaden i Amman, som følge av en massedemonstrasjon planlagt utenfor bygningen. Arrangementet er organisert gjennom en Facebook-gruppe kalt ”Millionmarsjen”. Denne marsjen skal ende opp nettopp utenfor Israels ambassade. Den israelske regjeringen ser ut til å har lært, etter at flere ambassadearbeidere nesten ble fanget av mobben ved ambassaden i Kairo forrige uke. Myndighetene valgte å ikke følge et råd fra regjeringen i Kairo om å evakuere arbeiderne noen dager i forkant. Torsdag 15. september Kenneth O. Bakken
Statsminister Benjamin Netanyahu sammen med førsteklassinger som startet skoleåret i august. (Foto: GPO)
Refleksjoner ved skolestart Dan Margalit savner flere jødiske verdier i den israelske skolereformen ”Ny horisont”. Av Kenneth O. Bakken I årets kommune- og fylkestingsvalgkamp i Norge ser det ut til at skole nok en gang kan bli en svært viktig sak. Det blir en kamp mellom venstresidens enhetsideologi og høyresidens fokus på at individet må få frihet til å utfolde seg og strekke seg etter høyere mål. Dan Margalit, som er seniorkommentator i storavisen Israel Hayom, mener det finnes en tradisjonell jødisk middelvei mellom disse to tenkemåtene, en balanse som han savner i det israelske skolesystemet. Margalit er veteranjournalist med erfaring som programleder og forfatter.
Skolestart
31. august startet skoleåret opp igjen i Israel og regjeringens reform av skolesystemet skal settes ut i livet. Utdanningsminister Gideon Sa’ar og hans medarbeidere har arbeidet hardt med å utarbeide og innføre reformen ”Ny horisont”. Samme dag skrev Margalit en kronikk i Israel Hayom hvor han delte sine vurderinger av reformen og forklarte hvordan han ideelt sett mener skolesystemet burde vært.
Ros og ris
Først og fremst berømmer Margalit utdanningsdepartementet for deres innsats og roser dem for flere av endringene som nå er innført. For eksempel skryter han av at den styrker skolene i periferien. Han roser reformens vekt på sionistiske og nasjonalistiske verdier med skoleturer rundt over hele landet. Ikke minst er det bra at skolene nå skal lære barna den israelske nasjonalsangen Hatikva, mener Maraglit. En mangel med reformen er at den ikke gjør tilstrekkelige tiltak mot forskjellsbehandlingen i skolesystemet, mener journalisten. Etiopiske jøder diskrimineres i skolen og jenter på enkelte ultraortodokse skoler behandles som ”annenrangs borgere”. Dessuten savner Margalit skoleuniformer, som han tror kan være til hjelp mot mange former for forskjellsbehandling.
- Holdninger må endres
Deretter lanserer Margalit sine egne tanker og ideer. Det skolen mangler mest av alt, er et fokus på individets arbeidsinnsats og besluttsomhet, mener han. De siste tiårene har ikke ungdommene fått lære ”om sine forpliktelser til sine nærmeste, sitt samfunn, sin nasjon og sine medborgere.”
- Humane og jødiske verdier er erstattet av motto som ”jeg har rett til det”, eller ”dere skylder meg noe”, skriver han. Dårlige resultater hos eleven får som regel læreren eller foreldrene skylden for i disse dager. Foreldre klager stadig på lærere som ikke gir etter for ethvert av elevens krav. - Det systemet har oppnådd må bevares og anerkjennes, men hele holdningen trenger å endres. Hver student må ta ansvar for seg selv og legge ned innsats - den største innsats, argumenterer Margalit. Enhver student må oppnå det beste han eller hun kan, ut i fra sine evner og med hjelp av innsatsen.
Hovedbudskapet innsats
Åpenbart vil dette føre til at studenter og elever faller utenfor, innrømmer han. Mennesker som opplever at deres venner har større evner enn dem selv, kan fort ende opp med å miste motet. Da må samfunnet stille opp og hjelpe personen med å komme inn i rett spor igjen, slik at han/ hun kan fortsette å forbedre seg selv. Men hovedbudskapet bør være innsats, både i matematikken, i gymmen og i bibelfaget. - Vi må utdanne våre ungdommer til besluttsomhet, unngå å skjemme dem bort og lære
dem å konstant streve etter å nå sine mål, selv om de ikke alltid oppnås, forklarer Margalit.
En del av noe større
Likevel lever ikke mennesket for seg selv, understreker han. Det er en del av noe større, som må gå foran individet. - Ren patriotisme står tvert imot personlige ønsker, kampen for rettferdighet og viljen til å kjempe for den står tvert imot urettferdigheten til den grisete kapitalismen. Verdier kjemper mot konseptet ”enhver mann for seg selv”, skriver kronikkskribenten. Margalit mener fortiden her er ”den beste framtid”, med det jødiske folks klassiske dobbelte verdisystem. På den ene siden står verdier som offentlige velferdsordninger, medlidenhet og medansvar. På den andre siden står kravet om at enhver må gjøre sitt ytterste for å nå sine mål før man ber det offentlige om hjelp. Disse verdiene må holdes sammen. - Etter ordene fra tidligere USA-president John F. Kennedy: ”Ikke spør hva landet kan gjøre for deg. Spør heller hva du kan gjøre for landet.” Kanskje er Margalits tanker et interessant innspill til våre egne ideer om hvordan vi ønsker at vår norske skole skal være?
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
21
Israel selger opprørsutstyr til palestinerne
De palestinske myndighetene har kontaktet israelske selskaper for å handle inn utstyr som deres sikkerhetsstyrker kan bruke til å slå ned på opprør, som tåregassgranater og gummikuler. Det skjer rett før palestinerne vil gå til FN for å få anerkjent en palestinsk stat, som er ventet å føre til massedemonstrasjoner på Vestbredden. For få måneder siden anbefalte IDF at PAs sikkerhetsstyrker skulle få lov til å gå til anskaffelse av slikt utstyr. Derfor har de ansvarlige ministrene i den israelske regjeringen valgt å akseptere forespørselen. Torsdag 15. september Kenneth O. Bakken
Mobb angrep ambassaden i Kairo
- Det er ikke noe som indikerer at tilbaketrekning fra Vestbredden for andre gang vil føre til noe annet enn økning i terror, slik alle andre tilbaketrekninger de siste 18 år har medført, skriver Evelyn Gordon. (Illustrasjonsfoto: GPO)
Okkupasjonen og økonomien Å avslutte okkupasjonen er ingen vidunderkur for Israels økonomi, påpeker Evelyn Gordon i Jerusalem Post. Hittil har israelske tilbaketrekninger bare ført til mer terror og større utgifter for staten. Av Conrad Myrland De siste ukene er det avholdt massive sosiale protestaksjoner i Israel. Demonstrantene har reist en mengde ulike økonomiske krav til regjeringen. Den politiske venstresiden har prøvd å score politiske poeng ved å hevde at bare avslutning av okkupasjonen kan frigjøre budsjettmidlene som vil dekke aktivistenes økonomiske krav. Israel har en stor forsvarsbyrde. De fleste OECD-landene bruker ikke mer enn 6 prosent av statsbudsjettet på forsvar. Israel brukte mer enn 17 prosent i 2010 (94 milliarder kroner). Nye tilbaketrekninger vil likevel ikke endre prislappen for sikkerhet i positiv retning. - Erfaringen fra de siste 18 år beviser at dette er totalt falskt, skriver Gordon.
Flere drept etter Oslo
Hun innrømmer at en ekte fred ville gitt grunnlag for kutt i forsvarsbudsjettene. Men hittil har alle israelske forsøk på ”å gjøre slutt på okkupasjonen” ikke skapt fred, men økt terror. Palestinske terrorister drepte flere israelere på to og et halvt år etter Oslo-avtalen ble inngått, enn i det foregående tiåret til sammen. I de fire første årene av den andre intifadaen (2000-2004) ble det drept flere israelere enn de foregående 53 år. Dødstallene begynte å falle igjen, med omkring 50 prosent per år, bare etter at israelske styrker gikk inn igjen i de palestinske byene i april 2002. Den såkalte fredsprosessen har ikke ført til kutt i det israelske forsvarsbudsjettet. I 2009 var budsjettet 25 prosent høyere enn i 1995 (justert for prisstigning). Tilbaketrekninger har ikke gitt mulighet til kutt i forsvarsbudsjettet, men har vært direkte årsak til behov for nye investeringer, påpeker Gordon. Sikkerhetsbarrieren ble nødvendig for å stanse selvmordsterrorister, og har hittil kostet over 11 milliarder kroner. Tilbaketrekningene fra Sør-Libanon og Gaza-stripen har ført til
økt behov for dyre investeringer i rakettforsvarssystemer.
de etterlatte og langvarig medisinsk behandling av skadde.
Terror etter tilbaketrekning Skjulte kostnader De siste ti årene har Israel vært nødt til å gjennomføre tre større militæroperasjoner for å stanse terror fra områder landet hadde trukket seg tilbake fra: Antiterror operasjonen i palestinske byer på Vestbredden i 2002 (som Israel forlot på 1990-tallet), Den andre Libanon-krigen i Sør-Libanon i 2006 (som Israel forlot i 2000) og Gaza-krigen 2008/2009 (som Israel forlot i 2005). Slike operasjoner koster dyrt, ikke bare i forbruk av ammunisjon og militært utstyr. Det koster også svært mye å kalle inn reservestyrker, som får betalt sin normale lønn i det sivile liv. Å ha 60.000 soldater fra reservestyrken inne i en måned, og man legger gjennomsnittslønnen i Israel til grunn, koster nesten 0,8 milliarder kroner. De materielle ødeleggelsene i det sivile samfunn under krig blir også erstattet over statsbudsjettet. Etter Den andre Libanonkrigen kom prislappen for dette alene på 1,8 milliarder kroner. I tillegg kommer erstatninger til
De skjulte samfunnsøkonomiske kostnadene er enorme. Krig og terror sender generelle sjokkbølger inn i økonomien. På begynnelsen av den andre intifadaen (2001-2002) opplevde Israel økonomisk tilbakegang, og tre år med arbeidsledighet over ti prosent. - Det er ikke noe som indikerer at tilbaketrekning fra Vestbredden for andre gang vil føre til noe annet enn økning i terror, slik alle andre tilbaketrekninger de siste 18 år har medført, skriver Gordon. Hun henviser til en fersk meningsmåling hvor 66 prosent av palestinerne sier de ser en statsdannelse som et skritt mot det endelige målet om å utslette Israel. Det gir henne grunn til å tro at historien vil gjenta seg. - Heldigvis forstår de fleste israelerne dette ganske godt. Det er derfor protestlederne ikke har bøyd seg for venstresidens krav om å legge ”slutt på okkupasjonen” inn på listen over krav. De forstår at det vil få deres støtte i folket til å forsvinne i løpet av natten, avslutter Gordon.
Ambassadør i Egypt Yitzhak Levanon, 80 ambassadearbeidere og deres familier ble i en hemmelig operasjon fraktet til flyplassen i Kairo natt til fredag. Årsaken er voldelige sammenstøt som fredag kveld fant sted ved ambassaden, da demonstranter gikk løs på selve bygningen. Et spesialfly fra det israelske luftforsvaret fraktet israelerne trygt hjem til Ben Gurion flyplass i Tel Aviv. Et annet fly som fraktet seks ambassadearbeidere som ble sittende fast i bygningen, landet noen timer senere. En egyptisk kommandostyrke fikk dem ut av bygningen lørdag morgen, med direkte videooverføring til utenriksdepartementet i Jerusalem. - Mobbens angrep på den israelske ambassaden i Egypt er alvorlig, men kunne blitt mye mer alvorlig dersom opprørerne hadde lyktes med å skade noen av våre folk ved å komme seg gjennom den siste døren, forklarer statsminister Netanyahu. - Det faktum at de egyptiske myndighetene handlet med slik besluttsomhet og reddet våre folk bør bemerkes og vi skylder dem en stor takk, la han til. 988 egyptere som forsøkte å bryte seg inn på ambassaden ble såret i sammenstøt med egyptiske sikkerhetsstyrker, melder Al Jazeera. To personer døde siden av skadene de pådro seg, èn annen av hjerteinfarkt. Lørdag 10. september Kenneth O. Bakken
22
MIDTØSTEN I FOKUS 5-2011
Nytt Abbas-nei til ”jødisk” stat
Søndag satt Midtøstenkvartetten i møter med representanter fra Israel og PA, for å komme fram til et utgangspunkt for nye forhandlinger. Ifølge Kvartettens forslag skal forhandlingene ta utgangspunkt i grensene fra 1967, imot at PA anerkjenner Israel som en jødisk stat og erklærer en avslutning på konflikten. Noen timer senere ble imidlertid møtet avsluttet fordi PA-president Mahmoud Abbas nektet å anerkjenne Israel som en jødisk stat. Dessuten var fortsatt USA og EU uenige om noen synspunkter. Mandag 19. september Kenneth O. Bakken
Panetta besøker Israel
Leon Panetta kommer på besøk til Israel mandag, for første gang etter at han ble USAs nye forsvarsminister. - Jeg vil bekrefte USAs sikkerhetsløfter til Israel, og prøve å bistå til å bedre det kjølige forholdet til Tyrkia og Egypt, sier Panetta. Panetta skal ha møter både med statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak. Mandag 3. oktober Conrad Myrland
Livni reiser til London
Opposisjonsleder Tzipi Livni drar til London i neste uke. Det er første gang Kadima-lederen besøker Storbritannia etter at det ble utstedt arrestordre på henne i kjølvannet av Gaza-krigen. Livni var utenriksminister i januar 2009. Livni drar til London etter invitasjon av Storbritannias utenriksminister William Hague. For to uker siden ble britisk lov endret, slik at israelske ledere kan besøke Storbritannia uten å risikere arrestasjon. Mandag 3. oktober Conrad Myrland
Moské påtent i Øvre Galilea
Det ble stiftet brann i én av de tre moskéene i landsbyen Tuba-Zangariyye i Øvre Galilea natt til mandag. Grafitti med ordene "prislapp" ble funnet på en vegg, noe som antyder at høyreekstreme står bak. Hele inventaret i moskéen ble totalskadet, inkludert hellige skrifter. Mandag 3. oktober Conrad Myrland
PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no
290 milliarder ”svarte” 290 milliarder ”svarte” kroner flyter gjennom israelsk økonomi årlig.
oppfylle mange av kravene fra de sosiale aksjonene, påpeker Margalit.
Organisert kriminalitet Av Odd Myrland Dan Margalit, som i mange år har vært en ledende journalist i Israel, gjenga dette tallet i den israelske storavisen Israel Hayom 21. august 2011. Få ser ut til å bry seg noe særlig om den svimlende summen. Skattesnyteri er blitt godtatt over tid. En håndverker er ikke redd for å tilby å arbeide svart, slik at kunden slipper å betale moms. Skattemyndighetene er slappe og gjør altfor lite for å sette en stopper for lovbruddene. Når noen faktisk blir tatt, er straffene lave. Og den som har sittet inne for skattesnyteri, er fremdeles en respektert person i samfunnet. Han er velkommen tilbake i de beste kretser. Det er ingen fordømmelse eller skam over det han har gjort. Folk tenker at det kunne like gjerne ha vært dem. Dette gjelder også i de høyeste kretser i samfunnet, skriver Margalit.
Skatt
Han mener regjeringen burde organisere en ”kommandostyrke” som kan avsløre så mye av svart økonomi som mulig. Synderne burde stilles for retten, og dommene burde være tydelige, med lange fengselsstraffer i grove tilfeller. Dommene må være skrevet slik at den slags blir en skam. Medier, politikere og samfunnsborgere ellers burde også arbeide for en holdningsendring i disse sakene. At en slik holdningsendring er mulig, har vist seg i forhold til seksualforbrytere, hvor fordømmelsen er sterkere nå enn for noen år siden. Dette ville bringe langt mer penger inn i de offentliges budsjettene, og gjøre det mulig å
Fordi det er så mye svarte penger i Israel, får grupper som driver organisert kriminalitet stor innflytelse. For når folk fra underholdningsbransjen, reklameverdenen, sport og mange andre felter kommer i konflikt i økonomiske saker, kan de ikke gå til domstolene, da ville de bli avslørt. Da må de henvende seg til ”de kriminelle familiene”. En av følgene av dette er mange mord. Dersom myndighetene får redusert bruken av ”svarte penger” kraftig, vil den organiserte kriminaliteten miste det meste av sin innflytelse, mener Margalit.
Andre skadelige faktorer
Den utstrakte bruken av ”svarte penger” bidrar altså til at det offentlige har altfor lite penger, og til at også annen kriminalitet øker. Et annet stort problem for Israels økonomi er at så mange ultra-ortodokse (haredim) og så mange arabere unngår arbeidslivet, og i stedet lever på trygder og annen offentlig og privat støtte. Disse to folkegruppene er det som vokser mest, og Israel må lykkes i å bringe dem mer inn i arbeidslivet, ellers får landet et alvorlig problem. Margalit påpeker også noe han mener er uheldig med pensjonene i forsvaret. Noen av soldatene har vært i kampavdelinger og hatt så harde oppgaver at det er rimelig at de har lav pensjonsalder. Problemet er at også de andre gruppene i forsvaret (som kontorpersonell) har samme pensjonsalder og samme pensjonsregler. Her kunne det være mye å spare, mener Margalit.
Israelske leger demonstrerer i Jerusalem i protest mot det de ser som "kollaps i helsesystemet".
Effektiv kamp mot svart arbeid kan gi Ved å svekke den svarte økonomien kunne Israel fått økonomi til å finansiere mer velferd.
europeiske land ligger over dem, inkludert Norge. USA og Sveits har et svart marked som er estimert til kun 8,6 prosent av BNP.
Av Kenneth O. Bakken
Kutt og nye inntekter
Det svarte pengemarkedet i Israel utgjør anslagsvis 21,9 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Blant Verdensbankens 164 medlemsland kommer Israel på 35. plass i rangeringen av land med minst svart økonomi. De fleste
Dersom svart kan bli til hvitt i Israels økonomi, vil det gi et stort bidrag i å innfri kravene om nye og bedre velferdsgoder for de fattige og middelklassen. Statsminister Benjamin Netanyahu har satt ned ”Trajtenbergkommisjonen”, som blant annet
studerer hvordan nye velferdsgoder kan finansieres. Regjeringen har gitt komiteen klar beskjed om at alle deres forslag til løsninger må finne sted innenfor de nåværende økonomiske budsjettrammene. Kutt i andre departementers budsjetter og nye inntektskilder er dermed de eneste måtene å finansiere dette på. Israel er i ferd med å etablere seg som olje- og gassnasjon, men de første virkelige inntektene fra denne virksomheten kommer
først noen år fram i tid. Men med den bølgen av demonstrasjoner som har funnet sted i Israel i sommer, blir regjeringen nødt til å handle umiddelbart.
Titalls milliarder urapportert
En stor del av pengene i det svarte markedet kan Israel imidlertid ikke kreve skatt av, som menneskesmugling, ulovlig gambling, handel med stjålne varer og så videre. Det ville betydd at staten
23 Rike kan få høyere skatt
www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN
5-2011 MIDTØSTEN I FOKUS
kroner
Finansdepartementet lytter til demonstrantene i Israel og vurderer å øke skattene for de rike, slik at de kan finansiere nye sosiale tiltak. I tillegg til en ny toppskatt, vurderer departementet å øke skattene på aksjegevinster, bedriftsutbytte og rentebetalinger med fem prosent. Disse skattene varierer i dag mellom 15 og 25 prosent.
Ville senke, vil nå øke
Dessuten revurderer finansbyråkratene et planlagt skattekutt som ville halvert de rikestes bidrag til velferdsordninger. Bidraget til dette blir kalkulert ut i fra en prosentandel av månedslønnen opp til toppbidraget. Dette toppbidraget har til nå slått inn hos dem som tjener 107.000 kroner i måneden eller mer. Etter planen skulle denne grensen senkes til 60.000 i måneden.
I stedet foreslår departementet nå å øke utslagspunktet for toppbidraget og skatten for bedriftsutbytte. Israel har hatt problemer med at de som tjener mest oppretter egne firma som de tar ut lønnen sin fra, for å slippe både toppskatt og bidrag til velferdsfondet. Dette hullet i skattesystemet vil de nå stenge.
Går ikke imot kutt
Andre planer er å stanse de planlagte kuttene i både bedrifts- og personbeskatningen neste år. I stedet ønsker man å øke bedriftsskattene og avblåse planene om å senke prosentsatsen fra 24 til 18 prosent innen 2018. Økonomer ved finansdepartementet og skattemyndighetene vil snart foreslå disse endringene for finansminister Yuval Steinitz og Trajtenberg-komiteen nedsatt av regjeringen for å foreslå sosialøkonomiske endringer. Kenneth O. Bakken
SAS
Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22
Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel Protestene som startet i sommer har pågått helt til denne avisen gikk i trykken, men er nå trappet ned før vinteren. (Foto: GPO)
mer velferd anerkjente disse virksomhetene som lovlige. Men det finnes en annen form for svart virksomhet som kan skattlegges: De tjenester som i seg selv er lovlige, men aldri blir rapportert og beskattet. Det kan være en vaskehjelp som ikke rapporterer sin virksomhet, ulike håndverkere som på fritiden tjener ekstra penger ved å utføre sine tjenester og ta alle pengene i egen lomme. Susan Hattis Rolef (Ap) mener det omsettes for titalls milliarder kroner i året for slike og liknende tjenester.
Gjennom å satse tungt med ressurser på å avdekke slik virksomhet og tiltale de skyldige, kan staten få inn mye penger de i utgangspunktet ikke hadde, forklarer hun.
Trygg framtid
Den israelske regjeringen har satt som førsteprioritet når skattepengene for olje- og gassleveransene begynner å rulle, at forsvarsbudsjettet skal finansieres så og si utelukkende fra disse inntektene. Deretter har den lovet at
oppbygging av sosiale velferdsgoder blir det neste på agendaen. Om den israelske protestbølgen ikke opplever å bli fornøyd med de velferdsgodene regjeringen nå vil omprioritere for å skaffe til veie, går uansett landet en lysere økonomisk framtid i møte. Mange kjemper for at skatteinntektene fra olje- og gassnæringen vil komme alle israelere til gode, også de som trenger det mest. Kilde: ”Where will the money come from?”, Susan Hattis Rolef, Jerusalem Post 4. september.
Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 (tirs, ons. og tors. kl. 11-14) E-mail: kkl@jnf.no Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il
RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN
- Palestinerne vil ha 100 prosent PLOs planer om å gå til FN for å få anerkjennelse av en palestinsk stat, kan slå tilbake på dem selv, mener Khaled Abu Toameh. Han er en fremstående muslimsk arabisk journalist i Israel. Av Kenneth O. Bakken De ”moderate” og de radikale palestinerne har kanskje to ulike krav. Førstnevnte krever ØstJerusalem, hele Gaza og hele Vestbredden. Sistnevnte krever at Israel forsvinner fra kartet. Men ingen av partene er villige til å vike en tomme fra sine krav, skriver den israelske araberen Khaled Abu Toameh i en artikkel for tenketanken Hudson New York 12. juli.
Vil kun forhandle om avvikling
Den radikale palestinske befolkningen ledes av Hamas, Islamsk Jihad og liknende terrorgrupper. De vil ha alt land fra Middelhavet til Jordan-elven. Israel skal erstattes av en islamistisk stat hvor jøder i beste fall kan leve som en minoritet.
Det finnes ikke virkelig kompromissvilje på palestinsk side, påpeker journalist Khaled Abu Toameh. (Illustrasjonsfoto: Libertinus, flickr.com) De radikale nekter å forhandle med Israel, fordi de ikke anerkjenner staten. - Det eneste Israel kunne samtale med de radikale om, er hvordan og når den jødiske staten skal avvikles og hvordan israelere skal sendes til Europa, Russland, USA og de arabiske landene hvor de kom fra, forklarer Abu Toameh.
Vil også ha 100 prosent
Men den ”moderate” leiren er ikke veldig mye enklere å forholde seg til, selv om de i det
minste ønsker å sitte ved forhandlingsbordet fra tid til annen. Det er Fatah, gjennom de palestinske selvstyremyndighetene, som leder denne gruppen, sammen med en minoritet av sekulære palestinere. Også disse ønsker 100 prosent. Hele Vestbredden. Hele Gaza-stripen. Hele Øst-Jerusalem. I likhet med de radikale ønsker heller ikke denne leiren å vike fra sine krav til territorium. De vil heller ikke returnere til forhandlingsbordet dersom ikke
Israel går med på alle deres krav på forhånd. Ifølge den moderate muslimen Toameh er det vanskelig å se for seg en positiv utvikling i fredsprosessen når den ene siden har slike holdninger.
Ingen våger fred
Selv om Israel hadde akseptert alle deres krav, ønsker ingen av de to palestinske retningene å gjøre en slutt på konflikten, påpeker Toameh. Ingen ”moderate” ville våget å undertegne en
fredsavtale av frykt for å bli fordømt av sitt eget folk og resten av den arabiske verden. Siden de vet at Israel ikke kan gå med på alle deres krav, holder de mindre radikale seg heller unna forhandlinger med den jødiske nasjonalstaten. Nå forsøker de å internasjonalisere konflikten, for å presse en løsning på Israel. Derfor forhandler de heller med Frankrike, USA, Tyskland og sør-amerikanske stater, i stedet for å forholde seg til Israel. De har bestemt seg for å gå til FN i september, for å få dem til å anerkjenne en palestinsk stat langs 1967-grensene, påpeker han. Likevel vil ikke dette endre status quo. Palestinerne vil kanskje få en stat på papiret, men den eneste måten å virkelig skape en stat er gjennom forhandlinger med Israel.
Israel ønsker fred
Abu Toameh mener imidlertid palestinerne har gode grunner til å være optimistiske med tanke på forhandlinger med Israel. For et stort flertall av israelske jøder har tro på en tostatsløsning. Det eneste man diskuterer i Israel i dag, er hvor mye land man skal gi palestinerne.
Turer til Israel første halvår 2012 Av våre turer første halvår, er følgende åpne inntegningsturer. 9/1 15/2 16/2 16/2 18/2 22/2 26/2 4/3 7/3 16/3 18/3 18/3 23/3
Inspirasjonsopphold for ansatte/ frivillige forkynnere. Per Larsen Israel fra nord til syd. Per Bergene Holm Israel og Vestbredden. Tema: «Tilbake til Jesu tid». Fartein Valen-Sendstad Rundtur og bibelferie. Arvid Hunemo og John Edv. Olsen DIREKTEFLY STAVANGER - EILAT * Individuelle reisende, fly og hotellpakke i Eilat * Bibelferie i Bibelens Land, Alfhild/ Steinar Harila, Hanne/ Johnny Risvold Rundreise. Åge Solsvik, Jon Espeland Rundreise med fridager i Eilat. Harald Sundsbø Rundreise og overnatting ved Dødehavet. Kari Rønholt Hansen Vårblomstringstur. Ariel Frøytland Rundtur og fridager i Eilat. Jan Terje Hanssen og Arne Øystein Rambekk Rundtur i samarbeid med Bardu Menighet. Einar Hansen og Turi Seim I Mose fotspor, Egypt og Israel. Per Larsen og Kjell Konstali Med Bibelen som guidebok. Monica Nilsen og Thorbjørn Thomsen
30/3 12/4 13/4 15/4 17/4 21/4 21/4 22/4 6/5 17/5 25/6 25/6 25/6 26/6 7/7
PÅSKETURER MED DIREKTEFLY FRA STAVANGER OG OSLO * Bladet Evangelisten. Eivind Flå og Per Nygard * Rundtur med Unni og Gordon Tobiassen * Rundtur med Synnøve og Erling Neerland * Rundtur med NORIEL. Ingfrid og Oddvar Berge * Rundtur med Sarons Dal. Fridager i Eilat. Rune Edvardsen m/fl * Rundtur med Turid og Kjell Dahlene * Knotten & Morkens familietur * Påsketur, Tom Inge Håland Rundtur med Dagens Reiseklubb. Per Larsen Rundreise i et rolig tempe. Gerd og Trond Gundersen. Arnhild og Roy Jåbæk Vårtur med fridager i Eilat. Ole J Storflor Rundtur med Knut Svein Dale Dametur. Inger Martha Moe og Eva Kjær Kunnskapsreise. Lidvar Nygjerde Rundreise. Terje Bjerka MIFF Vestfold. Solveig R. Ghatso, Torben Von Huth Rundtur, Reidun Bugge Israel og Vestbredden, tema «Tilbake til Jesu tid». Fartein Valen-Sendstad Sommerferie. Ariel Frøytland i samarbeid med Lise Margrethe og Tom Teien Sommertur. Trond Olstad, Erik Petersen, Jon-Emil Hammervold, Simon Howden «Joffi Norge», Ordet og Israel. Ungdomstur. Magnar Hellesøy Knotten & Morkens familietur
Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no