2012-01 Midtøsten i fokus by Med Israel for fred (MIFF)

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 1/2012 | 38. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Dialog med Hamas?

Jonas Gahr Støre vil ha dialog. De nye lederne i Tunisia ville også ha dialog med Ismail Haniyeh. Resultatet ble en hatfest mot jøder og Israel, grundig dokumentert av tv-opptak. SIDE 2

Bli med til Prekestolen

De første femti personer som reserverer plass på båten, får opp leve sightseeingtur til Lysefjorden og Prekestolen under Israelkonferansen i Sandnes første helg i juni. SIDE 5

- Det som er oppnådd i Israel kan gå tapt, kanskje for alltid, dersom jøder generelt og israelske jøder spesielt ikke forstår å verdsette det – og kjempe for det, skriver Daniel Gordis i boken Saving Israel. Bildet er fra markering av Israels 60-årsdag i London i 2008. (Illustrasjonsfoto: lewishamdreamer, flickr.com)

Verdt å kjempe for - Selv om det aldri skulle bli fred ved Israels grenser har landet fortsatt god grunn til å eksistere, påpeker Daniel Gordis. For jødene betyr Israel håpets seier over fortvilelsen,

oppreisning kort tid etter historiens største katastrofe. Israel har gitt dem et sted de kan kalle sitt hjem, et sted å forenes som et folk, gi liv til et gammel språk og ta egne valg.

Israels fiender forstår godt betydningen og konsekvensene av det som er skapt. Det må også jødene og Israels venner forstå. SIDE 16 og 17

NR 1/2012

www.miff.no

Slik går det når noen vil ha dialog med Hamas-lederen Leder for Hamas-regimet, Ismail Haniyeh, har vært på utenlandsturné. I Tunisia ble han mottatt av en folkemengde som ropte ”Å drepe jødene er en plikt”. CONR AD MYRLAND

- Norske diplomater har instruks om å snakke med Hamas, understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre i en tale nylig. Les hvordan det gikk da de nye lederne i Tunisia ville snakke med Hamas-leder Ismail Haniyeh.

Dødsrop ved ankomst

Haniyeh ankom flyplassen i Tunisia 5. januar. Videobilder som er publisert på internett viser en stor folkemengde som trenger seg inn på Haniyeh før han bøyer seg for kysse jorden. Deler av velkomstgruppen bryter deretter ut i islamistiske kamprop: “Å drepe jødene er en plikt. Å drive ut jødene er en plikt. Å knuse jødene er en plikt,” skriker folkemengden. Tunisiske myndigheter har senere tatt avstand fra disse kampropene, og hevdet salafister stod bak.

Ingen kompromiss

Dagen derpå besøkte Haniyeh et marked i Tunisia. Aktivistenes rop ser nå ut til å ha moderert seg noe. 6. januar roper de: “Lederen Ismail sa: Vi vil aldri anerkjenne Israel. Motstandskamp, motstandskamp – ingen fred og ingen kompromiss. Motstandskamp, motstandskamp – ingen fred og ingen kompromiss.”

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred. Første utgave utgitt i 1975. Utkommer seks ganger årlig. Redaksjon av denne utgave avsluttet mandag 6. feb. 2012. Avisredaktør Odd Myrland, Stavanger Mob. 95 88 69 77 E-post odd@miff.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

I et annet glimt fra samme hendelse roper folkemengden: “Vi svarer på ditt kall. Gjør våre hodeskaller til en stige for din ære. Vi svarer på ditt kall og vil ofre vårt blod for deg. Vi svarer på ditt kall. Gjør våre hodeskaller til en stige for din ære.”

Skal erobre Jerusalem

Haniyeh blir presentert for en gutt i folkemengden. Videoopptakene viser at han sier til gutten: “Om Allah vil, kan du være med i hæren som erobrer Jerusalem.” Deretter er det Haniyeh selv som leder folkemengden i kamprop. De følgende setninger ble først ropt av Haniyeh, før folkemengden svarer det samme: “Vi har reist oss for Allahs sak. Vi ønsker å løfte flagget høyt. Må Islams herlighet bli gjenopprettet. Må renheten til Al-Aqsa bli gjenopprettet. Må vårt blod bli spilt. Må deres [jødenes] blod bli spilt. Allah er stor. All ære til Allah. (…) O Jerusalem, vi kommer.”

Aktivistene som hyllet Hamas-lederen ropte med lengsel etter å knuse jødene.

Aldri anerkjennelse

Samme dag holdt Haniyeh en tale som ble kringkastet på Hamasstasjonen Al-Aqsa TV: “[Vi sier] til monster-enheten [Israel] i landet Palestina. Så lenge folket i Tunisia, i Sfax, sier: ‘Folket ønsker frigjørelse av Palestina’, sier vi til Israel: “Mørke dager venter deg, om Allah vil.” Mørke dager venter den zionistiske enheten. Brødre og søstre, vi ble fortalt [under Gaza-krigen] at dersom vi ønsket at krigen skulle stanse og blokaden heves, og dersom vi ønsket det røde teppet skulle bli rullet ut, slik at vi kunne nå Det hvite hus og andre steder, ville vi måtte anerkjenne Israel, oppgi motstandskampen og løslate [Gilad] Shalit. Vi svarte, fra hjertet av beleiringen, fra under ruinene, fra plassene som ble bombardert av F-16 flyene… Vi sa da, og vi sier til dere nå, i hovedstaden av Sør-Tunisia: Vi vil aldri, ikke noen gang, anerkjenne Israel.”

i Tunisia. Her slo han fast at Palestina gjelder hele området fra [Middel-]havet til [Jordan-] elven. - Landet Palestina, brødre og søstre, er et islamsk waqf [et landområde som er gitt for alltid til islam], slik det ble erklært av den andre kalif, Omar ibn AlKhattab. Vi skal ikke oppgi det islamske waqf på landet Palestina, og Jerusalem skal ikke bli delt i Vest- og Øst-Jerusalem. Jerusalem er en samlet by, og Palestina strekker seg fra Middelhavet til Jordan-elven, og fra Naqoura [ved grensen mot Libanon] til Umm Al-Rashrash [Eilat] i sør, sa Haniyeh. Så langt har vi gjengitt Memris oversettelse fra videobilder på internett og Al-Aqsa TV.

Hele Israel

Støre vil ha dialog

Al-Aqsa TV har også gjengitt en annen tale fra Haniyehs besøk

- Vi vil aldri, ikke noen gang, anerkjenne Israel, slo Ismail Haniyeh fast i Tunisia.

Senest i november 2011 gjorde utenriksminister Jonas Gahr

Støre det klart at norske diplomater har instruks om å holde dialog med Hamas. I en tale på en TEDkonferanse argumenterte Støre ivrig for å ha dialog med ulike politiske grupper, og han nevnte spesielt Det muslimske brorskap og Hamas. Utenriksministeren tror ikke dialog legitimerer slike grupper. Å snakke [med dem] betyr ikke å være enig, argumenterte Støre. - Mine diplomater har instruks om å snakke med alle disse gruppene, slo Støre fast. - Dersom vi avviser å snakke med disse gruppene som vil dominere i årene som kommer, vil vi fremme radikalisering, tror jeg. Vi vil gjøre veien fra voldelig aktivitet til politikk vanskeligere å ta, sa Støre. Støre har tidligere hevdet at Norge ikke har politisk dialog med Hamas, men kontakt på embetsmannsnivå. TV2 har

avslørt at Støre personlig snakket med Hamas-leder Khaled Mashaal på telefon flere ganger våren 2007, i et forsøk på å få til en palestinsk samlingsregjering.

Slik gikk det

De nye lederne i Tunisia, med statsminister Hamadi Jebali og leder for det islamistiske Ennahda-partiet Rached Ghanouchi i spissen, tok imot Haniyeh og hans delegasjon på flyplassen som om han var en statsleder. President Moncef Marzouki arrangerte middag for Haniyeh i palasset. Tunisia var åpen for dialog med Hamas. Videobildene fra besøket og sitatene fra Haniyehs taler forteller mer enn tusen ord om hvilken effekt dialogen hadde. Gå til miff.no for å se videobildene som det er referert til i denne artikkelen.

www.miff.no

NR 1/2012

Fogel-familiens morder glorifisert på PA TV PA TV lot familie til terrorist hylle ham i direktesending. Rebekk a Herberger RØdner

Muhammad Hussein er utpekt til stormufti av Jerusalem av president Mahmoud Abbas.

Stormufti sier kampen for å drepe jøder skal fortsette helt til slutt 9. januar serverte selvstyremyndighetenes offisielle tv-kanal nye krigserklæringer mot ”etterkommerne til apekatter og griser” [jødene]. Uttalelsene kom på et Fatah-arrangement. CONR AD MYRLAND og Rebekk a Herberger RØdner

Palestinian Media Watch har publisert opptak fra innslaget med engelsk oversettelse. Først ser vi en møteleder for et Fataharrangement som sier: “Vår krig med etterkommerne til apekatter og griser er en religions- og troskrig. Lenge leve Fatah! [Jeg presenterer] Vår ærefulle sjeik.” PA-mufti Muhammad Hussein kommer deretter på talerstolen, og sier: “[Fatah-]Revousjonen startet for 47 år siden. Hvilken revolusjon? Den moderne revolusjonen av det palestinske folkets historie. Faktisk så er hele Palestina i seg selv en revolusjon, siden [kalif] Omar kom [for å erobre Jerusalem 637 e.Kr.] og fortsetter til i dag, og inntil endens dag. Den troverdige Hadith (tradisjonen etter Muhammed), som er i to troverdige samlinger, Bukhari og Muslim, sier: Timen [Oppstandelsen] kommer ikke før dere bekjemper jødene. Jødene vil gjemme seg bak steiner og trær. Da vil stei-

nene og trærne rope: ‘O muslim, tjener av Allah, det er en jøde bak meg, kom og drep ham.’ Utenom Gharqad-treet [som vil være stille].’ Derfor er det ikke rart at du ser Gharqad-trær rundt de israelske bosetningene og koloniene.” Muhammad Ahmad Hussein har vært stormufti av Jerusalem siden juli 2006. Han ble utnevnt av PA-president Mahmoud Abbas.

Religiøs lengsel

Muhammad Ahmad Hussein gjengav en såkalt hadith, som er overleveringer av hva profeten Muhammed skal ha sagt. Den samme hadithen er sitert i Hamas-charteret. Senest 14. januar ble hadithen også sitert på egyptisk TV av barneforkynneren Muhammad Osama.

- Straffeforfølg ham

Statsminister Benjamin Netanyahu har bedt regjeringsadvokat Yehuda Weinstein om å etterfor-

ske Jerusalem-mufti etter at han talte om drap på jøder. Netanyahu fordømmer muftien for å si slike «avskyelige» ting. - Det jødiske folket og den israelske regjering har rett, forpliktelse og mulighet til å forhindre enda en utryddelse av det jødiske folket eller et angrep på vårt land, sa Netanyahu ved regjeringsmøtet søndag. - Dette er ikke nytt, men det er skammelig. Dette blir ikke bare sitert i Hamas sitt charter, men disse tingene blir også sendt på offisielt PA TV og får legitimitet og støtte fra PA. Hvis ikke dette er antisemittisme, så vet jeg ikke hva antisemittisme er, sa Yuli Edelstein, minister for diaspora saker, før søndagens ukentlige regjeringsmøte til Jerusalem Post. - Den ekstremistiske muslimske imamen har sin inspirasjon fra Nazi-Tyskland, sa Uzi Landau, minister fra Israel Beiteinu. Også han krever etterforskning og straffeforfølgelse av muftien, melder Yedioth Aharonoth.

"Siterte bare teksten"

Hussein benektet i et intervju med Israels Radio søndag at dette var en oppfordring til å drepe jøder. Han sa han aldri oppfordret til å drepe jøder, men at han bare siterte fra en religiøs tekst og sa: “Jeg kan ikke endre Hadith.”

Det er Palestinian Media Watch som nok en gang har trukket fram et skrekkeksempel fra den offentlige kringkastingen til de palestinske selvstyremyndighetene. I programmet blir Fogelfamiliens drapsmann omtalt som en helt og en legende. I august 2011 ble Hakim Awad dømt til fem ganger livstid i fengsel for mordene på fem familiemedlemmer, forteller Yedioth Aharonoth. Hakims fetter, Amjad, ble også dømt til fem ganger livstid og ytterligere syv år i fengsel for å ha deltatt i massakren. Den offisielle tv-kanalen til de palestinske selvstyremyndigheter har et ukentlig tv-program viet til palestinske fanger i israelske fengsel. Vanligvis blir det ikke nevnt hva de innsatte er dømt for, men i forrige ukes episode ble det klart at episoden hyllet ingen andre enn Hakim Awad. Terroristen tok seg inn i Fogel-familiens hjem i Itamar, og drepte Ehud og Ruth Vogel og tre av deres småbarn med kniv. Gjennom en telefonsamtale med Awads mor og tante, ble det gjort kjent hvilken fange det var snakk om. Kvinnene ble introdusert før de snakket med programlederen, og det stod også hvilken innsatt det

var snakk om på bunnen av tvskjermen. Det var moren som fortalte hva Awad er dømt for. Da Awads mor ble intervjuet, klaget hun om at hun ikke kan besøke sin sønn i fengsel. Hun ble så oppfordret til å komme med en beskjed til ham av programlederen. Hun sa: - Mine hilsener til kjære Hakim, min øyenstein, fra landsbyen Awarta, 17 år gammel, som utførte operasjonen i Itamar, dømt til fem ganger livstid og ytterligere fem år i fengsel. Awads tante sa så til programlederen: - Jeg er søsteren til Hassan Awad og Salah Awsa. [Jeg er] Um Habib, fra landsbyen Awarta. Mine varme hilsninger til alle de store heroiske fengslede, til min bror Hassan Awad, lederen av landsbyrådet, til min bror Salah Awad, the heroiske fengslede journalisten, til min heroiske, resolutte fengslede, løven, Yazid Awad, min nevø, og til min nevø, Hakim Awad, helten, legenden. Programlederen svarte med å si: - Vi [PA TV] kommer også med hilsninger til dem. Programmet ble sendt to ganger på en uke, 19. og 21. januar.

Kuwait TV: - Allah gjorde jødene til apekatter og griser Det var ikke akkurat et budskap om fred og toleranse som ble formidlet på Kuwait TV 25. november 2011. ANDREAS FAGERBAKKE

Predikanten Sheik Nayef Hajjaj Al-Ajami startet sin tale med å fortelle om «kampen» mot jødene og hvor viktig han mener denne kampen er for muslimer. Han ba sine brødre og søstre om å lese historiebøker så de kan få vite hvor “onde” jødene var i tidligere tider, men ifølge predikanten er jødene enda verre i dag. Han avsluttet med å si at Allah omdannet jødene til aper og griser. Innslaget inngår i en lang serie av lignende innslag på

arabiske tv-kanaler, inkludert palestinsk tv. Uten motforestillinger blir religiøse hatbudskap mot jøder forkynt, og effekten blir at jøder dehumaniseres. En rekke av de arabiske tvstasjonene med hatbudskap kan sees gjennom satelitt-tjenester eller internett også blant arabere i Europa. Dette kan være med på å radikalisere andre- og tredje generasjons innvandrere i Europa mer enn foreldregenerasjonen. Les utdrag av prekenen på miff.no.

NR 1/2012

www.miff.no

Bli med MIFF til Israel Med Israel for fred inviterer til minst fire gruppereiser til Israel i år.

Lokale MIFF-møter For mer info se www.miff.no/Moter/

Molde, 13. feb. kl. 19 Årsmøte i MIFF Molde i DNT/ IOGT-lokalet i Øvre vei 12. Oslo, 21. feb. kl. 19 Mona Levin: Norsk-jødisk hverdagsliv i 160 år. Majorstuen Seniorsenter, Slemdalsveien 3. Dørene åpner kl. 18, med servering. Porsgrunn, 29. feb. kl. 19 Martin Bodd: Norske medier og Midtøsten. Høyskolen Telemark, avd. Porsgrunn. Kjølnes ring. Stavanger, 5. mars kl. 19 Cherrie Daniels: Amerikansk Midtøsten-politikk. Se miff.no eller annonse i Aftenbladet for møtelokale. Arendal, 6. mars kl. 19 Se miff.no for info om foredragsholder og tema. Filadelfia kurs- og konf.senter, Langsæveien 10.

Conrad Myrland

Oslo, 27. mars kl. 19 Den israelske advokaten Justus Weiner: Islamsk vinter. Majorstuen Seniorsenter, Slemdalsveien 3. Dørene åpner kl. 18, med servering. Porsgrunn, 28. mars kl. 19 Olav Vidar Landsverk: Jøden i kirkekunst og karikatur. Høyskolen Telemark, avd. Porsgrunn. Kjølnes ring.

Tre turer hvor tillitsvalgte i MIFFs lokalforeninger er reiseledere er fastlagt. Den første går allerede 18. februar til 1. mars med Bjarne Bjelland og Torgeir Riska fra MIFF Stavanger. 6. til 21. mai reiser en gruppe fra MIFF Vestfold med Solveig Rye Ghatso og Torben von Huth som reiseledere. 8. til 16. september kan du bli med på tur med Hallgrim Berg fra MIFF Hallingdal og Mette Follestad fra MIFF Drammen. Alle turene er åpne.

Tur med MIFF og HJH

MIFF sentralt har arrangert årlig tur til Israel i samarbeid med Hjelp Jødene Hjem (HJH) helt siden 2008. Også i år, på turen fra 23. oktober til 3. november blir Conrad Myrland, Torbjørn Ekroll og Ida Husveg reiseledere. MIFF/HJH-turen gir et innblikk i israelernes hverdag som få andre norske reisegrupper opplever. På turen besøker vi en rekke prosjekter som HJH støtter økonomisk. Vi er også innom flere av de mest aktuelle turistste-

dene og setter av tid til fritid og shoppping. Vi har mange dager i Jerusalem, så det blir anledning til å utforske byen alene eller i mindre grupper. Turledere og guide kommer gjerne med forslag eller slår følge. Noen av kveldene vil det være sosiale samvær med forskjellig innhold. Været er fint på denne tiden, norske sommertemperaturer på dagtid. Dagsprogram og priser for alle turene er tilgjengelig fra reiseoperatøren Sabra Fokus Reiser, eller på temasiden Besøk Israel! på miff.no. Sabra Fokus Reiser, tlf. 38 12 56 60, e-post: post@fokusreiser. no, www.fokusreiser.no.

Arendal, 17. april kl. 19 Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) holder foredrag. Filadelfia kurs- og konf.senter, Langsæveien 10. Drammen, 18. april kl. 19 Stortingsrep. Jørund Rytman (FrP) og Hans Olav Syversen (KrF): Søkelys på norsk Israel-politikk. Bragernes menighetshus. Dørene åpner kl. 18. Enkel servering.

Bergen, 8. mars kl. 19 Hallgrim Berg: Israel - internasjonal hoggestabbe og demokratisk fyrtårn. Danielsen vgs., Nygaten 8. Stavanger, 23. april kl. 19 Journalist Peter Beck: Den aktuelle situasjonen. Se miff.no eller annonse i Aftenbladet for møtelokale. Porsgrunn, 13. mars kl. 19 Michael Stolowitzky: En kjærlighetshistorie fra andre verdenskrig mellom en jødisk gutt og hans katolske barnepike. Høyskolen Telemark, avd. Porsgrunn. Kjølnes ring. Moss, 21. mars kl. 18 Representant fra Israels ambassade holder foredrag om den aktuelle situasjonen. Skarmyra Allaktivitetshus, Skolegt. 2.

Stavanger, 26. mars kl. 19 Journalist Halvor Tjønn: Muhammed slik samtiden så ham. Se miff.no eller annonse i Aftenbladet for møtelokale.

Oslo, 24. april kl. 19 Journalist Peter Beck: Den aktuelle situasjonen. Majorstuen Seniorsenter, Slemdalsveien 3. Dørene åpner kl. 18, med servering. Porsgrunn, 25. april kl. 19 Journalist Peter Beck: Den aktuelle situasjonen. Høyskolen Telemark, avd. Porsgrunn. Kjølnes ring. Moss, 26. april kl. 19 Journalist Peter Beck: Den aktuelle situasjonen. Betania Rygge, Øvre Vestlia 1. I regi av Israel-gruppen i Moss og MIFF Østfold. Hønefoss, 27. april kl. 19 Journalist Peter Beck: Den aktuelle situasjonen. Blåkorshuset, Sundsgate 10A. Flere lokalforeninger har møter også i mai, se april-utgaven.

Møteinvitasjon på e-post og Facebook Er du interessert i å motta invitasjon til møter digitalt? - Send din e-post adresse til post@miff.no. - Meld deg inn i Facebook-gruppe for ditt lokallag.

Conrad Myrland (t.v.) og Bengt-Ove Nordgård, nyvalgt styreleder i MIFF Østfold, var strålende fornøyd med oppstartsmøtet i Moss. (Foto: Tore Wilhelmsen, MIFF Oslo)

Fire nye lokalforeninger I løpet av de tre siste måneder har MIFF fått fire nye lokalforeninger. Conrad Myrland

Like etter at denne avisen går i trykken, tirsdag 7. februar, skal MIFFs lokallag nummer 17 etter planen bli dannet i Bodø. Odd Myrland, redaktør av Midtøsten i fokus, holder foredrag om Jødehat i de beste kretser.

MIFF Østfold

25. januar ble MIFF Østfold reetablert etter flere års pause. Styreleder Bengt-Ove Nordgård, MIFF-veteranene Hans Petter Grønvold og Reidun Bugge og resten av styret planlegger flere møter i semesteret. Omkring 40 personer var samlet til stiftelsesmøtet. Conrad

Myrland, daglig leder i MIFF, holdt foredrag om Hva vi kan gjøre med det falske bildet av Israel. To personer i styret bor i søndre del av fylket, og lokallaget planlegger å legge noen av sine møter til Fredrikstad eller Sarpsborg. MIFF har omkring 270 medlemmer i Østfold.

MIFF Sunnhordland

Fredag 20. januar ble det avholdt MIFF-møte på Stord. Omlag 35 Israel-venner deltok, og hørte foredrag av Odd Myrland. - I etterkant ble det dannet et interimstyre på fem personer,

forteller Jan Sigve Særsten fra Bømlo. - Jeg var overveldet over at folk nesten konkurrerte om å få være med i interimstyret – det er sjelden kost i organisasjonslivet i Norge, legger Særsten til. Israel-venner i Sunnhordland kan vente seg flere interessante MIFF-møter i framtiden. Sunnhordland er et distrikt i Hordaland fylke som omfatter kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes med nærmere 60.000 innbyggere. MIFF har over 650 medlemmer i Hordaland fylke, og har fra før en lokalforening i Bergen. MIFF Ringerike ble opprettet i desember. Med alle disse fire nye lagene på plass, har MIFF økt fra 5 til 17 lokallag de siste fire år.

www.miff.no

NR 1/2012

Nå er det tid for å melde seg til Israel-konferansen Israel-konferansen 2012 og MIFFs generalforsamling blir i Sandnes første helg i juni. Den norske forskeren Cecilie Hellestveit og den israelske journalisten Ben-Dror Yemini deltar.

het på konflikter hvor Israel er innblandet har betydning for utvikling av folkeretten. Hellestveit er ekspert på folkeretten, og arbeider for tiden med en doktorgrad ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo.

Conrad Myrland

Israelsk journalist

MIFF arrangerer sin årlige Israelkonferanse på Thon Hotel Sandnes første helg i juni 2012.

Norsk ekspert

Forsker Cecilie Hellestveit (bildet) deltar med to foredrag. Med bakgrunn i NRK-granskningen som hun gjennomførte våren 2011, vil Hellestveit vurdere den norske

mediedekningen av Israel og konflikten med naboene. Hellestveits andre foredrag vil bygge på en sammenligning av Israels kriger i forhold til andre lands kriger. På NTNU i september 2009 sa hun at Israel fulgte reglene for krigføring “godt over gjennomsnittlig” under Gazakrigen 2008/2009. Hellestveit presenterer sin forskning som gir den faglige begrunnelsen for en slik påstand. Hellestveit vil også komme inn på hvordan verdenssamfunnets sterke oppmerksom-

Den israelske journalisten Ben-Dror Yemini fra avisen Ma’ariv holder også to foredrag under konferansen. Yemini ble født i Tel-Aviv i 1954. Etter jusstudier fikk han jobb i integreringsdepartementet, hvor han etter hvert ble pressetalsmann. I 1984 byttet Yemini side, og startet sin karriere som journalist. Siden 2003 har han vært debattredaktør i Ma’ariv.

- Yeminis kjennemerke er at han studerer anklagene fra Israels tøffeste kritikere, og deretter avslører at de tar feil, skrev Dan Pine i jweekly.com 21. april 2011. - Det eneste jeg ønsker er at folk skal kjenne sannheten, sier Yemini selv. Israel blir utpekt som et monster blant nasjonen. Det er en blodløgn, legger han til. Yemini kommer til å ta opp aktuelle myter om Israel og Midtøsten-konflikten i sine foredrag. Foredragene blir tolket til norsk i høretelefoner.

Båttur til Lysefjorden

Et høydepunkt under årets Israel-konferanse blir båtturen til Lysefjorden. For kun kr. 250,- i egenandel får deltakerne bli med på en tre timers båttur, helt inn til det berømte turistmålet Prekestolen. Sightseeingbåten tar kun 50 personer, så her gjelder

Program for helgen Priser Israelkonferansen 2012

Booking av hotell og deltakelse skjer kun gjennom Med Israel for fred. Send din påmelding gjennom skjema på miff.no, på e-post til post@miff.no eller ring 41 17 67 80. Deltakelse forhåndsbetales innen 25. mai 2012. Påmeldingsfrist er søndag 6. mai. To overnattinger Thon Hotel Sandnes Prisene dekker konferanseavgift og alle måltider nevnt i programmet. Enkeltrom fredag til søndag kr. 2400,Dobbeltrom fredag til søndag kr. 1950,- pr person Én overnatting Thon Hotel Sandnes Prisene dekker konferanseavgift og måltider nevnt i programmet. Enkeltrom fredag til lørdag: kr. 1350,- (eksl. festmiddag lørdag kveld) Dobbeltrom fredag til lørdag: kr. 1150,- pr person (eksl. festmiddag) Enkeltrom lørdag til søndag: kr. 1700,- (inkl. festmiddag) Dobbeltrom lørdag til søndag: kr. 1500,- pr person (inkl. festmiddag) Deltakere uten overnatting på Thon Hotel Sandnes Konferanseavgift kr. 150,- per dag + eventuelle enkeltmåltider. Deltakelse på alle måltider, uten overnatting og frokost: kr. 1200,Forhåndsbestilling av enkeltmåltider Kveldsmat fredag: kr. 275,Sjokoladetapas og sjokoladefontene fredag kveld: kr. 50,Enkel lunsj lørdag og søndag: kr. 70,Festmiddag lørdag: kr. 395,Båttur med sightseeing i Ryfylke Tre timers båttur i Ryfylke, helt til Prekestolen i Lysefjorden kr. 250,Betales på forskudd. Maksimalt 50 deltakere, "først til mølla". Annet Gratis parkering og fri tilgang til kaffe/te/isvann er inkludert.

Reisebeskrivelse

Adresse til Thon Hotel Sandnes er Roald Amundsens gate 115. Flybuss til Sandnes fra Stavanger Lufthavn Sola stopper rett utenfor. Fra Stavanger eller Sandnes kan du ta buss nr. 3, 6, 9, X60 og gå av på holdeplassen ved Einar Bu (Mix kiosk) i Roald Amundsensgate. Taxi fra Sandnes sentrum koster ca. kr 100,- på dagtid. Gangavstand fra Sandnes stasjon er ca. 20 minutter.

Fredag 1. juni 1700 Ankomst/ registrering 1815 Kveldsmat (varmrett) 1900 Velkomsthilsen ved Morten Fjell Rasmussen 1905 Foredrag Ben-Dror Yemini 2015 Foredrag Cecilie Hellestveit 2115 Sosialt samvær. Lørdag 2. juni 0800 Frokost 0915 MIFFs generalforsamling 1200 Enkel lunsj 1315 Båttur med sightseeing i Ryfylke, bl.a. Prekestolen (bildet) Egenandel 250, Fritid. 1900 Festmiddag, underholdning.

"først til mølla". MIFFs Israelkonferanser betyr alltid solide og interessante foredrag, pluss godt sosialt samvær med engasjerte Israel-venner fra hele landet. Se mer info i april-utgaven.

Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978. MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radioprogrammer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. - MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel. - MIFF støtter en løsning av flyktningeproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens. - MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene. - MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel. - MIFF er partipolitisk uavhengig. Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer. Les mer på www.miff.no. Styreleder

Søndag 3. juni 0830 Frokost 0915 Foredrag Cecilie Hellestveit 1030 Foredrag, representant fra Israels ambassade 1130 Enkel lunsj 1215 Foredrag Ben-Dror Yemini

Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør

Innkalling til generalforsamling Med Israel for fred (MIFF) innkaller alle medlemmer til generalforsamling på Thon Hotel Sandnes lørdag 2. juni kl. 09.15. Generalforsamlingen er MIFFs høyeste besluttende myndighet. For å ha stemmerett, må gyldig medlemsskap i MIFF være tegnet senest fire måneder før generalforsamlingen. Dagsorden for ordinær generalforsamling er: 1. Innkalling 2. Navneopprop 3. Godkjennelse av sakslisten 4. Valg av møteleder 5. Valg av møtereferent

6. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen 7. Hovedstyrets og lokalforeningenes årsberetninger 8. Regnskaper og revisors beretning 9. Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret 10. Behandling av innkomne saker 11. Resolusjoner 12. Fastsettelse av kontingent, bladavgift og refusjonsavgift til lokalforeninger 13. Valg av: a. Hovedstyre med varamedlemmer. b. Revisor.

Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2012 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232

NR 1/2012

www.miff.no

Avslører hvordan palestinske MIFF skal utgi den nye boken til Palestinian Media Watch. Her blir det avslørt hvordan drømmen om en framtid uten Israel blir dyrket av Fatah og de palestinske selvstyremyndighetene. Conrad Myrland

I desember vedtok hovedstyret i MIFF å utgi Deception: Betraying the Peace Process på norsk. Bare noen dager tidligere ble den engelske utgaven lansert i New York. Nobelpris-vinner Eli Wiesel og Robert L. Bernstein,

grunnleggeren av Human Rights Watch, deltok på lanseringen. Den norske utgivelsen kommer i løpet av sommeren eller tidlig høst. Følg med på miff.no eller se neste avisutgave for mulighet til å forhåndsbestille.

Knuser PAs bilde

Deception: Betraying the Peace Process er en stor samling med sitater fra palestinske ledere, gjengivelser fra palestinske medier og andre eksempler fra palestinsk samfunnsliv. Alle eksemplene er ferske, fra perioden mai 2010 til april 2011. Det skal ikke være brukt en eneste Hamas-kilde i boken. Alt er fra palestinske selvstyremyndigheter eller Fatah-kilder, aktørene som den norske regjering og andre i Vesten ser som moderate. Det er først og fremst bildet av Fatah og PA som moderate aktører med fredsvilje som blir

grundig knust i boken. Her har forfatterne samlet flere hundre eksempler på hatbudskap mot Israel og jøder og forherligelse

av menn og kvinner som er stolt over drap på sivile jøder. Tostatsløsning er noe som Fatah-lederne snakker om på engelsk under festtaler i Vesten. Ser man på hva palestinerne sier seg i mellom på arabisk, trer et nytt bilde fram. Robert L. Bernstein beskrev det slik under lanseringen: “Det palestinske lederskapet lærer sine barn til å hate, til å benekte Israels rett til å eksistere og se for seg en framtid uten Israel.” - Palestinske tekster har skandaløse antisemittiske sider. De oppvigler små barn til å hate jøder, ikke bare i Israel, men

Stor MIFF-kampanje i Hordaland Hordalendinger kunne vanskelige unngå å legge merke til MIFF i januar. Fulldistribusjon av spesialmagasin for Israel ble fulgt opp med radioreklame, avisannonser og målrettet Facebookkampanje. I uke 3 fikk alle husstander i Hordaland fylke MIFF-magasinet. Det er registrert noen uregelmessigheter i distribusjonen, men i utgangspunktet skal omlag 200.000 husstander ha mottatt Israels beste argumenter. MIFF har tidligere distribuert magasinet i seks andre fylker. En radioreklame fra MIFF ble sendt gjennom hele uken på Bergen-stasjonene P5 (FM 91,3 – 105,2 – 105,8 – 106,7) og NRJ (FM 98,2). Det ble anslått at over 76.000 personer ville høre reklamen fire ganger hver. Den samme reklamespotten gikk også på Radio Sunnhordland (FM 107,9 – 104,8). I uke 3 og 4 hadde MIFF helsides annonser i Byavisen, som går ut til 100.000 husstander i Bergens-området. I uke 3 har MIFF i tillegg kjørt målrettet annonse mot alle Facebook-brukere som bor i Hordaland fylke.

- Med støtte fra våre medlemmer og givere kan vi gjennomføre tilsvarende aksjoner også i andre fylker, sier MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen. MIFF har fått flere titalls nye medlemmer i Hordaland de siste ukene, og fortsatt kommer det innmeldinger. (Foto: Privat)

Hjelp MIFF til 6000 medlemmer innen 2. juni 7000

4000

3000

2000

1000

2012

2011

0 2010

År Medlemmer 2006 1374 2007 1634 2008 2132 2009 3031 2010 3392 2011 5017 2012 Mål: 6000 Tallene er registrert i månedsskiftet mai/ juni, i forbindelse med MIFFs årlige generalforsamling for alle medlemmer. Se info om årets Israel-konferanse i Sandnes på side 5.

5000

2009

Den beste måten du kan hjelpe på, er å registrere deg som medlem. Ta kontakt i dag!

MIFFs medlemsvekst

6000

2008

Til ikke-medlemmer

Kjenner du noen i din familie eller omgangskrets som burde være medlem av MIFF? Fortell om vårt arbeid, og henvis dem til miff.no. Du kan også tilby dem å ordne registrering av medlemskap. Det tar to minutt å fylle ut skjemaet på nettsiden. Send gjerne inn til MIFF adresser til potensielle medlemmer. Vi skal sende dem to gratis aviser og gi dem tilbud om å bli medlem. Gi en ekstra gave til MIFF. En stor andel av MIFFs budsjett går til markedsføring for å mobilisere nye medlemmer. Bli aktiv i ditt nærmeste lokallag, ta med

folk på MIFF-møter og arranger stands etc.

2007

Dersom du spiller i Norsk Tipping kan du la fem prosent av innsatsen gå til Med Israel for freds lokallag. Tre lokallag er foreløpig med i ordningen. Dersom du bor andre steder i landet, kan du likevel velge å støtte ett av disse. Du finner dem ved å søke på "MIFF Oslo" (org.nr. 995611929) "Med Israel for fred - Kristiansand" (org.nr. 994622145) "MIFF Vestfold" (org.nr. 96972526)

Til medlemmer

2006

Støtt Med Israel for fred gjennom Grasrotandelen

Med Israel for fred vokste fra 1374 medlemmer sommeren 2006 til 5017 medlemmer sommeren 2011. Vi trenger fem nye Israel-venner hver dag for å nå målet om 6000 innen 2. juni. I begynnelsen av februar har MIFF omkring 5450 medlemmer. De neste fire månedene trenger vi 550 nye medlemmer for å nå målet om 6000 medlemmer innen generalforsamlingen 2. juni.

www.miff.no

NR 1/2012

myndigheter svikter freden samme hvor de bor. Dette må bli fordømt av alle som har lært av historien, sa Eli Wiesel. - PAs kampanje av hatbudskap og demonisering av israelere og jøder er en fornektelse av grunnleggende menneskerettigheter og blir brukt til å opprettholde politisk kontroll i stedet for å forhandle om en ekte og varig fred. Denne boken er viktig, sa Robert L. Berntstein.

Fred en illusjon

- Fredsprosessen har ennå ikke begynt, det har kanskje aldri vært mening med en fredsprosess, skriver forfatterne Itamar

Marcus og Nan Jacques Zilberdik i boken. Bernstein var inne på noe av det samme under lanseringen. - Inntil PA begynner å forberede sine barn på fred, og lærer dem å se på Israel som en legitim nabo, vil fred være en illusjon. Boken Deception er en advarsel. Hatbudskap som myndigheter står bak kan ikke forenes med fred, sa Bernstein. Forfatterne av boken mener hatbudskapet som blir spredt fra de palestinske lederne er hovedhinderet for fred. - Dersom ikke PA forandrer budskapet om at Israel ikke eksis-

terer – bare “Palestina”, at jøder i seg selv er onde og at terrorister er rollemodeller, og dersom ikke PA i stedet starter fredsundervisning, er det ingen sjanse til å oppnå ekte fred, sier Zilberdik. - Det internasjonale samfunnet tror sterkt at PA ønsker fred med Israel på lang sikt. Flertallet i den palestinske befolkning mener målet med fredsprosessen er to stater som til slutt vil bli bare én palestinsk stat, skriver forfatterne Itamar Marcus og Nan Jacques Zilberdik i sin konklusjon. Da har de brukt over 240 sider på å bevise at nettopp det er tilfelle.

PMW er et israelsk forskningsinstitutt som følger med på hva som skjer i det palestinske samfunnet og hva deres ledere sier på arabisk. Itamar Marcus er grunnlegger og direktør for PMW. Nan Jacques Zilberdik, som er født i Danmark, er medarbeider i PMW og medforfatter for boken.

Viktig å spre i Norge

- Vi synes det er viktig at denne boken kommer ut på norsk, sier Morten Fjell Rasmussen, styreleder i MIFF. Han vil selv stå for oversettelse av boken.

MIFF har i flere år arbeidet for å få norske myndigheter og norske medier til å sette fokus på hatbudskap i palestinsk samfunnsliv. MIFF har blant annet hentet Itamar Marcus, direktør for PMW, til Norge ved flere anledninger. - Den nye boken til PMW avslører skrekkelige eksempler. Dette må bli kjent i Norge, slik at den norske regjering kan legge press på sine venner i PA og Fatah for å få slutt på dette, sier Rasmussen. Han håper bokutgivelsen på denne måten kan bidra til fred.

- Palestinerne ønsker å ødelegge Israel - Israelerne ønsker en tostatsløsning. Det gjør ikke palestinerne. De ønsker å ødelegge Israel, sier Mitt Romney (bildet), som leder i kampen om å bli presidentkandiat for Republikanerne. Romneys uttalelse kom som et svar på et spørsmål fra en palestinsk-amerikansk republikaner på en CNN-debatt i Jacksonville, Florida. - Hvordan vil en republikansk administrasjon bidra til fred for Palestina og Israel, når de fleste kandidater knapt anerkjenner eksistensen til Palestina og dets folk? spurte mannen. - Israelerne vil være glade for en tostatsløsning. Det er palestinerne som ikke ønsker en tostatsløsning. De ønsker å ødelegge staten Israel, svarte Romney. - I den politiske kommunikasjonen, både fra Fatah og Hamas, kommer det fram at de ikke mener det jødiske folk har noen rett til en jødisk stat, fortsatte Romney.

Jødisk stat

- Jeg tror den beste veien til å få fred i Midtøsten, er å stanse vaklingen og ettergivenheten, men

nernes presidentkandidat, stod fast på sin tidligere uttalelse om palestinerne, at de er “et konstruert folk” (an invented people). - Teknisk sett er de en konstruksjon fra siste del av 1970tallet. Før det var de arabere, forklarte Gingrich. Han sa seg ellers enig med Romneys svar, og la til at han vil gi ordre om ambassadeflytting fra Tel Aviv til Jerusalem den første dagen etter han flytter inn i Det hvite hus.

Mitt Romney og statsminister Benjamin Netanyahu under et besøk i Israel i januar 2011. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

å si at vi står sammen med vår venn Israel, vi er forpliktet på en jødisk stat i Israel, vi vil ikke ha

en tomme forskjell mellom oss og vår allierte Israel, la Romney til.

Flytte ambassade

Newt Gingrich, som kjemper mot Romney om å bli republika-

Hamas skryter av drap og skade på 7767 zionister

Importen fra Israel økte med 11 prosent

Den norske importen fra Israel øker mer enn den generelle importen fra utlandet. Vi kjøpte varer fra Israel for 722 millioner kroner i 2011, mot 653 millioner kroner i 2010. Den generelle økningen i norsk import, når man holder skip og oljeplattformer utenom, var på 9,3 prosent fra 2010 til 2011. Importen fra Israel økte med 10,7 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Aldri tidligere har importen fra Israel vært større. Det forrige toppåret i 2008 er slått med nesten 15 millioner kroner. Importen fra Israel øker mer enn importen fra nordiske land (6 prosent), EU (7,8 prosent), USA (8,1 prosent) og OECD-landene (9,6 prosent). Den er noe mindre enn den generelle importøkningen fra Afrika (16,4 prosent) og Asia (12 prosent). Også den norske eksporten til Israel økte, fra 588 millioner kroner i 2010, til 622 millioner kroner i 2011. Det er veldig gledelig å se at samhandelen med Israel øker. COnrad Myrland

Republikanske kandidater kjemper om å overgå hverandre i støtte til Israel. President Barack Obama vil også være med i konkurransen, og har laget filmen "Amerika og Israel: Et ubrytelig bånd". Videoen er en blanding av utdrag fra presidentens egne taler, pluss uttalelser fra ledende israelere – president Shimon Peres, statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Ehud Barak, viseutenriksminister Danny Ayalon, Washingtonambassadør Michael Oren og tidligere Mossad-sjef Efraim Halev.

De siste fem årene er ca. 50.000 flyktninger kommet til Israel fra Afrika, de fleste fra Sudan og Eritrea. Statsminister Netanyahu sier at de aller fleste (“the vast majority”) kommer av økonomiske grunner og for å få jobb. Andre mener de fleste fortjener betegnelsen flyktninger. Israel har gående forhandlinger med den nye staten Sør-Sudan og andre afrikanske land om å sende en del av flyktningene tilbake.

”Det totale antall zionister som er drept og skadet av vår hånd har nådd 7767,” skriver Ezzedeen Al-Qassam brigadene, terrorstyrkene til Hamas. Hamas-tilhengere på Gazastripen feiret bevegelsens 24-årsdag i desember. Det var i denne anledning brigadene kom med sin statistikk, som de blant annet spredte på Twitter. Selvmordsterrorbomber mot sivile israelske mål utgjør en større andel av drapene som Hamas har utført.

Odd Myrland

C. Myrland

50.000 flyktninger

NR 1/2012

www.miff.no

Attentatmenn leverte budskap

Med fullt gjennomslag for Norsk Folkehjelps julekampanje ville jødene miste sin stat og komme tilbake som minoritet over hele verden. I Norge arbeider Norsk Folkehjelp for integrering av flyktninger. På Gaza-stripen arbeider de for å sikre at palestinere forblir flyktninger generasjon etter generasjon. Les artikkelen på miff.no.

- De som drepte atomeksperten i Teheran nekter å leve med en iransk atombombe, men gir samtidig signal om at krigen kun handler om atomvåpenprogrammet, skriver Amir Oren i Ha’aretz. Den selektive og målrettede krigen fra vestlig side overlater til iranske ledere å bestemme krigens bredde og skala. Angriper Vesten kun må relatert til atomprogrammet, vil Iran fortsatt ha oljeinstallasjoner, militære baser og ledernes eget liv i behold. Leverer de kraftig gjengjeldelse på et selektivt vestlig angrep, vil de stå i fare for å miste også dette. Det var et slikt budskap attentatmennene på motorsykkel avleverte til iranske ledere i Teheran.

Conrad Myrland

Arendal Frikirke satte et godt eksempel

Arendal Frikirke (AF) gjorde det eneste riktige da de brøt samarbeidet med Kirkens Nødhjelp (KN). – Bruddet er ikke nødvendigvis permanent, men så lenge vi ser at KN håndterer konflikten i Midtøsten slik de gjør nå, vil vi heller støtte andre nødhjelpsorganisasjoner, forklarte pastor Søren Nielsen. Det er hittil minst fire menigheter i Frikirken som har brutt samarbeidet fordi KN oppfattes ensidig i Midtøsten-konflikten. I AF reagerte flertallet i menigheten sterkest på KNs støtte til anti-israelsk teologi og erstatningsteologi, slik det for eksempel framgår i Kairos-dokumentet. KNs såkalte ledsagerprogram ble også kritisert. Nordmenn blir sendt til palestinske landsbyer for å følge med på konflikten. Når de kommer hjem, formidler de ofte ensidig, ytterliggående palestineres propaganda, og sprer sine svært anti-israelske holdninger. Inntil nå har Arendal Frikirke vært med på å finansiere slik falsk propaganda og demonisering. Alle som ønsker Israel vel vil forstå godt at de nå kutter ut. Les mer på miff.no.

Hva betyr de fine ordene til Norsk Folkehjelp?

Conrad Myrland

600

I løpet av de siste fire år har NTB kun nevnt Sri Lanka oftere enn 500

Israel i 1 av 48 måneder. Israel er nevnt i totalt 6.851 artikler, Sri Lanka i 1.152 arti-

400

kler. Grafen viser antall artikler hvor Israel (blå strek) og Sri Israel

300

Lanka (rød strek) er

Diagramtittel

Sri Lanka

1400

nevnt for hver måned

1200

i fire år.

1000 200

Se tilsvarende graf for

800 600

dekningen av Egypt i

400

forhold til Israel på

200

miff.no.

0 1

100

Israel

Egypt

0 1

NTBs ekstreme overfokus Nyhetsbyrået NTB, som dominerer utenrikssidene i de fleste norske aviser, gir ekstrem oppmerksomhet til Israels kriger og konflikter. CONR AD Myrland

På nyåret har MIFF dokumenterte dette med nye tall hentet fra søk i mediedatabasen Atekst.

Egypt

NTB omtalte Israel 208 prosent mer enn Egypt fra 2008 til 2010. Hver eneste måned, 36 måneder i strekk, ble lille Israel med åtte millioner innbyggere omtalt mer enn verdens mest folkerike arabiske land med over 80 millioner innbyggere. Egypt ble nevnt i 1583 artikler. Til sammenligning ble Israel nevnt i 4883 artikler. Ikke rart ”den arabiske våren” kom som en overraskelse! Som alle vet, ble 2011 et ekstraordinært år for Egypt, men selv i revolusjonsåret, hvor en presi-

dent ble styrtet, over 800 egyptere ble drept og 6000 skadet og parlamentsvalg avholdt, ble Egypt omtalt kun 18 prosent mer enn Israel. I seks av tolv måneder (perioden mai til oktober) ble Israel omtalt mer enn Egypt. Totalt i 2011 ble Israel omtalt i 1968 artikler. Mens store deler av den arabiske verden er i opprør, har NTB økt antallet artikler hvor Israel er nevnt fra 4,46 per dag i perioden 2008-2010, til 5,39 i 2011. Egypt ble nevnt i 2324 artikler i 2011.

Sri Lanka

På Sri Lanka vet ingen sikkert hvor mange som ble drept i klimakset av borgerkrigen, men det

er fra 10 til 30 ganger flere enn det totale antallet som er drept i konflikten mellom palestinere og Israel de siste fire årene. I samme periode har NTB omtalt Israel seks ganger oftere enn Sri Lanka. Borgerkrigen på Sri Lanka har kostet livet til flere titusen sivile. De største tapene av liv fant sted de siste fem månedene av krigen, fra januar 2009 til mai 2009. Anslagene varierer fra 3.0005.000 sivile (Sri Lankas myndigheter) til 40.000 (Gordon Weiss, en tidligere tjenestemann i FN). I tillegg kommer store tap hos de stridende parter, Sri Lankas hærstyrker og Tamil-tigrene. I konflikten mellom Israel og palestinerne er drøyt to tusen mennesker drept i perioden 2008-2011, hoveddelen i Gazakrigen i årsskiftet 2008-2009. I sluttmåneden av Sri Lankas 26 år lange borgerkrig nevnte NTB Sri Lanka i 110 artikler. Samme måned ble Israel omtalt 119 ganger. Måneden før, da det også raste intense kamper på øya som kostet tusenvis av mennes-

ker livet, ble Sri Lanka nevnt i 97 artikler. Dette var den eneste måneden i analyseperioden hvor Israel ble nevnt færre ganger i Sri Lanka. Israel ble bare omtalt i 90 artikler i april 2009. Sri Lanka har altså aldri fått mer oppmerksomhet enn 110 artikler i løpet av en måned. Gjennomsnittet for Israel siste fire år er 142 artikler per måned. I april 2010 ble Israel nevnt rekordlite, kun i 53 artikler. For Sri Lankas vedkommende er det kun 4 av 48 måneder at omtalen har oversteget 53 artikler. I januar 2009 ble Israel nevnt 566 ganger, en naturlig topp for Israel i perioden på grunn av økt oppmerksomhet under Gazakrigen. Samme måned ble Sri Lanka nevnt 52 ganger. Selv om krigen på Sri Lanka denne måneden kostet mange ganger flere menneskeliv, var NTBs fokus på Israel ti ganger sterkere.

Farlig resultat

Norges rolle i fredsprosessen blir ofte brukt som en forklaring, eller unnskyldning, for den ekstreme

overdekningen av Israel i norske medier. Norge har også vært dypt involvert på Sri Lanka. Det bor omlag 13.000 personer i Norge med bakgrunn fra Sri Lanka, de aller fleste av dem tamiler. Dette er mange ganger det totale antallet norske jøder og israelske statsborgere bosatt i Norge. Gjennom mange år har MIFF påpekt hvordan Israel systematisk blir dekket ulikt i norske medier i forhold til andre land. Alt det gale Israel måtte kunne beskyldes for, dekkes mange ganger så mye som mye verre handlinger fra naboenes og andre lands side. Selv om alle rapportene hver for seg skulle være riktige og balanserte, skaper overfokuset i seg selv et falskt bilde. Når dekningen ofte er vinklet ekstra negativt for Israel, blir effekten forsterket. Det ekstreme overfokuset på Israel er med på å piske opp hat mot Israel, mot jøder og mot Israels venner. Les mer om norske mediers urettferdige dekning på www.miff. no/Mediedekningen

www.miff.no

Palestinerne trekker seg fra samtalene

De palestinske selvstyremyndighetene ble motvillig dratt til samtaler med Israel i Amman. - Nå er samtalene ferdig, sier sjefsforhandler Saeb Erekat. 25. januar ble det avholdt et fjerde møte i Amman mellom israelske og palestinske forhandlere. Palestinerne trekker seg fra samtalene, og sider de vil “konsultere sine brødre i Den arabiske liga 4. februar”. Det er internasjonalt press på president Abbas for å fortsette samtalene. Kvartetten håper at møtene vil gi et gjennombrudd. Israels regjering sier landet er villige til å starte forhandlinger uten forhåndsbetingelser når som helst. Rebekk a H. RØdner

NR 1/2012

EU vil endre spillets regler

- Iran har allerede bestemt seg

Statsminister Benjamin Netanyahu (t.h.) sier det må handles mot Iran før det er for sent. - Sanksjonene må bli tøffere, og det må skje nå, mener Netanyahu. Israels statsminister kom med en klar advarsel under et besøk i Holland 19. januar. Netanyahu ber europeiske land innføre boikott av Irans sentralbank og oljeeksport umiddelbart, og ikke utsette dette til juli.

De europeiske medlemmene av FNs Sikkerhetsråd (Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Portugal) har kommet med en uttalelse som Israel reagerer sterkt på. Hittil har den såkalte ”kvartetten” (USA, EU, Russland og FN) stått på at freden fremmes ved at partene (Israel og palestinerne) forhandler med hverandre. Problemet er at det palestinske styret (PA) i lengre tid har nektet å forhandle med Israel. Nå sier de nevnte EU-landene at partene skal legge sine planer fram for EU og så skal EU utføre en slags megling. Israel går ikke med på noen ”fredsprosess” hvor palestinerne ikke en gang er villige til å snakke med Israel. USA har også uttalt seg mot forslaget fra de fire EU-landene, og fastslår at den eneste måten å nå fram til en avtale på, er ved direkte forhandlinger. Men både EU og USA fordømmer Israel for å bygge boliger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Kilde: Dagsrevyen på IBA torsdag 22. desember 2011.

Odd Myrland

Conrad Myrland

Hvilke feil har Obama gjort? - President Barack Obama var så åpen om sitt betente forhold til Israel at palestinerne, Tyrkia, Iran og andre land har følt seg fri til å bli enda mer fiendtlig innstilt, mener Dan Gillerman.

For åpen

Odd Myrland

På dagsrevyen fra IBA 2. februar 2012 ble Dan Gillerman (bildet) intervjuet. Han har vært Israels FN-ambassadør. Han ble spurt om hva som har gått galt med hensyn til fredsprosessen mellom Israel og palestinerne. En grunn er at prosessen har vært altfor offentlig. [Det fører til at ekstreme folk motarbeider prosessen og ofte klarer å stanse den.] Det har vært altfor mange taler. Det er to ting i livet man ikke bør gjøre i offentlighet: ”Make love and make peace (praktisere kjærlighet og skape fred).” Gillerman mener at først bør USA og Israel bli enige, så bør Europa komme inn i bildet.

Deretter kan forhandlingene med palestinerne starte for alvor.

Obama krevde mer

Han synes at president Obama har opptrådt amatørmessig, naivt og svakt. Han startet dårlig med å forlange en total stopp i all bygging i jødiske bosetninger. Den amerikanske presidenten bør aldri noen gang forlange noe som han ikke er sikker på at han kan få. I dette tilfellet stilte den amerikanske presidenten krav til Israel som var mer omfattende enn noe palestinerne selv hadde forlangt av Israel gjennom mange år med forhandlinger.

Dermed var situasjonen låst. Palestinernes president, Mahmoud Abbas, har sagt at amerikanerne jaget palestinerne opp i et tre og stakk av med stigen. For den palestinske presidenten kan ikke være mindre palestinsk enn den amerikanske presidenten. Derfor har palestinerne ingen grunn til å forhandle med Israel. For amerikanerne krever mer av Israel enn palestinerne selv har gjort gjennom forhandlinger i

mange år. Hva er det da å forhandle om? Gillerman ble spurt om hva han mente om det amerikanske kravet om å fryse utbygging i bosetninger. Han svarte at da Israel hadde gjennomført en slik byggestans i ti måneder, bad den amerikanske presidenten Israel om å forlenge den i 60 dager. Det synes han Israel burde gjort. Men Gillerman hadde nok ikke stor tro at det ville ha ført til noe gjennombrudd.

I mange år har det vært uenighet mellom Israel og USA på en rekke felter. Det kjenner Gillerman godt til, han har arbeidet ikke minst med nettopp det. Men tidligere presidenter har (stort sett) opptrådt slik venner gjør: Man toner ned motsetninger overfor resten av verden og behandler dem diskret. Obama har (i perioder) gjort motsetningene mellom USA og Israel meget kjent. Gillerman tror at Tyrkia, Iran og andre land, ikke ville ha opptrådt så fiendtlig mot Israel som de har gjort hvis de hadde følt at USA hadde en sterk president og at båndene mellom USA og Israel fremdeles er sterke. Nå forsøker president Obama å rette på noe av dette. Gillerman håper at det ikke er for seint. Og uansett: Skal det bli noen framgang, må det skje i det stille, ikke i store konferanser med offentlige uttalelser som låser det hele fast.

Dershowitz: - Kjøl dere ned Professor Alan Dershowitz ber israelere dempe den interne ordbruken i kampen om makt, for å hindre at retorikken blir misbrukt av Israels fiender i utlandet. Odd Myrland

På IBAs dagsrevy søndag 18. desember ble den kjente amerikanske juristen, Alan Dershowitz, intervjuet av Tamar Almog. Her er noen av punktene fra intervjuet, fritt gjengitt. Debattene i Israel er blitt ekstreme. Noen israelere kaller

andre mainstream israelere for fascister, og spår at Israel vil bli et fascistisk land, hvor demokratiet vil bli fjernet. Dette blir selvsagt brukt av Israels mange fiender i Europa og resten av verden til å delegitimere Israel. Altså til å arbeide for at selve staten Israel

skal anses som ulovlig og noe som må fjernes.

Kritikk misbrukt

Det vanskeligste i dag ved å forsvare Israel er ikke venstresida eller muslimer. Det er israelere [som bruker sterkt overdreven retorikk mot andre israelere i sin kamp om makt]. Israelere må forstå at det de tror er en innenrikspolitisk sak, blir en del av kampen for å delegitimere Israel, altså for å nekte Israels rett til å være til. Dershowitz sa at han råder israelerne til å kjøle seg ned. Ro dere ned, sa han. Slutt å karakterisere hverandre. I virkeligheten

er forskjellene mellom de ulike israelerne ganske liten. Selv støtter Dershowitz venstresida i Israel, og mener at utenlandske regjeringer må ha rett til å gi hvor mye penger de vil til israelske organisasjoner – selv om de egentlig ikke har noe med å blande seg inn i israelsk politikk. Dershowitz støtter også at Israels Høyesterett skal ha stor makt. Men selv om de mest høyreorienterte lovene som er foreslått skulle bli vedtatt, ville Israel like fullt være et ekte demokrati med en levende debatt og ytringsfrihet, mener professoren. Dershowitz ble spurt om folk rundt om i verden vil vite sann-

heten om Israel. Han svarte at de er meget interessert i å høre løgner om Israel. Og skulle de av og til få høre sannheten, blir det i stor grad ignorert. Hatet mot Israel er stort sett ikke rasjonelt.

Hat fra Norge

“Selv om Israel ikke hadde okkupert en eneste tomme land, ville Norge likevel hate Israel,” sa Dershowitz. Norge var det eneste utlandet professoren nevnte ved navn. Grunnen til alt hatet mot Israel er at Israel er en nasjonalstat for det jødiske folket. Hvis Israel ikke hadde vært det, ville graden av hat vært mye lavere.

NR 1/2012

www.miff.no

Russland selger kampfly til Syria Ber Hizbollah droppe støtten til Assad

Fri Syria-hæren krever at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah slutter å støtte den syriske presidentens vold mot det syriske folk. Lederen av Fri Syriahærens militære råd sier de kommer til ta oppgjør med Nasrallahs støtte til president Assad når de er kommet til makten. Yedioth Aharonoth rapporterer at opposisjonslederen sa til Londonbaserte Sharq al-Awsat at Nasrallah burde huske at det syriske folket hadde støttet libaneserne under Den andre Libanon-krigen. Han sa at det var det syriske folket, ikke Assads regime som hadde åpnet døren for det libanesiske folket og Hizbollah-medlemmer. I begynnelsen av februar hevdet Fri Syria-hæren at omlag halvparten av Syria ikke lenger er under president Assads kontroll. Fri Syria-hæren er den største væpnede opposisjonsgruppen i Syria.' Stormaktene har vanskeligheter med å enes om en resolusjonstekst mot Syria i FN, på grunn av Russlands og Kinas støtte til Bashar Assad. Rebekk a Herberger RØdner

Bare halvparten har gassmasker

Det israelske sivilforsvaret kan komme til å gå tom for gassmaskesett om tre måneder, viser tall fra IDF. Da vil kun 55 prosent av israelske innbyggere være beskyttet mot biologiske og kjemiske angrep. Yedioth Ahoronoth meldte om gassmaskemangelen mandag. Sist uke antydet IDFs planleggingssjef, generalmajor Amir Eshel, at Syrias biologiske og kjemiske våpen kan falle i Hizbollahs hender dersom Bashar Assads regime faller. Det har gjort folk bekymret for om Israel er forberedt på et angrep med slike våpen. Rebekk a Herberger RØdner

Russland har inngått avtale med Bashar Assads regime om å levere 36 kampfly av typen Yak-130, melder en russisk avis. Til gjengjeld skal Syria betale over 3,2 milliarder kroner. Yak-130 er et tomotors treningsfly som også kan bli brukt i angrep mot bakkemål. Russlands egne luftstyrker har nylig levert en bestilling på 55 slike fly. Ifølge FN er minst 5400 mennesker drept i Syria de siste ti månedene. En betydelig stor andel er drept av Assadregimets væpnede styrker. På bakgrunn av volden mot sivile har EU innført full våpenboikott av Syria. Russland fortsetter likevel for fullt å levere våpen og ammunisjon til regimet. CONR AD MYRLAND

Skrekkelig sannhet om Syria Sannheten om Assad-regimet i Syria er nesten for redselsfull til å være sann.

ifølge den syriske journalisten Subhi Hadidi. Hele bydeler ble totalt jevnet med jorden. Assad juniors reaksjon på demonstrasjoner i tilknytning til “den arabiske våren” i 2011 burde ikke komme som noen overraskelse på noen.

CONR AD MYRLAND

”The Truth about Syria” av den israelske forskeren Barry Rubin kom ut i 2007. Jeg begynte å lese litt i boken for noen år siden, men la den etter hvert til side til fordel for andre. Bokforsiden lovet sannhet, men jeg tenkte at virkeligheten som Rubin beskrev nesten var for redselsfull til å være sann. Rubin la vel mye og tykt på i sitt dystre bilde av Assad-regimet, tenkte jeg. Hvorfor har jeg ikke hørt mer om dette skrekkveldet i norsk skole og norske medier? Israelske Rubin gjør seg vel litt mye til propaganda-avsender mot fienden i nord? Fire tusen mennesker – kanskje flere – er drept siden jeg tenkte slike tanker. Fire tusen mennesker er drept av styrker som er lojale til despoten i Damaskus. Fire tusen menneskeliv siden har jeg kommet på nye tanker, og tatt boken fram igjen. Derfor denne bokomtalen, hvor jeg gjengir noen hovedpoeng i boken.

Alt er lov

”The Truth about Syria”, utgitt på forlaget Palgrave Macmillan, stiller Hafiz Assad og sønnen Bashir Assad langt inne i de to siste generasjoners aller mørkeste skammekrok. Den rå maktbruken som verden har vært vitne til i 2011, lærte Bashir av sin far allerede i 1982. Da Hama-massakren ble gjennomført, var Bashir bare 16 år. Men han så at alt er lov for å holde seg ved makten – også å drepe ti, kanskje tyve, tusen av sine egne innbyggere. Noen hevder det var det dobbelte. Men redselsregimet til far og sønn Assad har ikke bare gjort seg utslag i kortere perioder med intens vold. Den daglige undertrykkelsen av all opposisjon, angivernettverket og den intense

hatpropagandaen mot den ytre fienden – jødene og jødenes stat – er også illeluktende. Man har lyst å tro at dette ikke er sant, man har lyst til å legge boken bort. Men Assad-regimets forbrytelser kan ikke lenger feies til side. Rubin lister dem opp, og beskriver dem utførlig. Boken er en lang samling med eksempler på rå maktpolitikk, inkludert drap på politiske motstandere i inn og utland og stadige løgner om politiske reformer som skal komme, men som aldri kommer. Det blir også grundig dokumentert hvordan Syria har lagt hinder i veien for fredsarbeidet i Midtøsten, og hvordan Vesten gang på gang har latt seg lure av diktatorene i Damaskus.

Tredelt strategi

Overlevelsesstrategi

For Assad-familien er maktbruken en overlevelsesstrategi, påpeker Rubin. Bashar Assad forstår at han må vinne for å overleve. Det har han blitt minnet om igjen senest i år, da han så Gaddafis skjebne. Assad-familien tilhører alawittene, en religiøs bevegelse i utkanten av islam. Dersom en etnisk konflikt bryter ut i Syria med full styrke, vil alawittene være svært underlegne i antall. Andre religiøse og etniske grupper kan ha flere motivasjonsfaktorer, som innbyrdes forsterker hverandre, til å gå hardt til verks mot den nåværende makteliten. Både religiøst hat, politisk rivalisering og hevn etter fire tiår med Assad-diktatur kan få svært dødelige følger. - En borgerkrig i Syria kan bli mye blodigere enn de forferdelige terrorhandlinger og mord Irak ble vitne til etter at Saddam Hussein ble kastet fra makten,

skrev Rubin allerede i 2007. Han er dessverre på vei til å få rett.

Krig mot brorskapet

Men det er ikke noe nytt at tusenvis av syrere må dø for å sikre Assad-familiens makt. I 1979 gjennomførte Det muslimske brorskapet et angrep på en avslutningsseremoni for syriske artillerisoldater i Aleppo. 83 alawitt-kadetter ble drept. 25. juni ble Hafiz Assad utsatt for et mordforsøk. Livet til presidenten ble spart fordi en livvakt kastet seg over en håndgranat. Hvordan reagerte Assad senior? Da lege-, tannlege-, ingeniør-, apoteker- og advokat-foreningene holdt en én dags streik på grunn av manglende politisk frihet i 1980, ble gruppene brutt

opp og lederne fengslet. En eksilsyrer lister opp følgende massakrer i Syria bare i perioden mars til mai 1980: Jisr al-Shaghrour (200 drepte), Saouq al-Ahad (42 drepte), Hananu-bydelen (83 drepte), Aleppo og Tudmor (700 drepte) og Hama’s al Bustan-bydelen (200 drepte). 7. juli 1980 innførte Hafiz Assad dødsstraff for alle medlemmer og tidligere medlemmer av Det muslimske brorskap. To år senere prøvde brorskapet å organisere et opprør i Hama. Den syriske hæren beleiret byen i 27 dager, og bombarderte den med artilleri og stridsvogn-granater. Deretter angrep styrkene. Ingen vet ennå nøyaktig hvor mange som ble drept. Hundre tusen innbyggere ble forvist,

Før Bashar Assad overtok etter faren, hadde han en temmelig sekulær profil. Assad-familien tilhører minoritetsgruppen alawitter, en særegen islamsk retning som vanligvis blir avvist som avvikere både av sunni- og shia-muslimer. For å overvinne disse handicap, i en region hvor religion betyr mye eller alt, har Bashar Assad valgt en tredelt strategi, påpeker Rubin. 1. På hjemmebane oppmuntrer Assad ikke-politisk islam, for at den sunni-muslimske majoritetsbefolkningen skal bli blidgjort. 2. I utlandet støtter Assad radikale islamister slik at islamistgruppene i andre land skal være alliert med ham, og ikke støtte noen som prøver å ta fra ham makten. “Syria har gjort mer for å sponse den islamistiske revolusjonen i utlandet enn alle de andre arabiske regjeringene til sammen,” skriver Rubin. I tillegg til å støtte Hizbollah, Hamas og Islamsk Jihad, har Assad ønsket velkommen militante islamistiske opposisjonsgrupper fra Algerie, Jordan, Syria og Tunisia. 3. Overfor liberale og mer sekulært orienterte syrere har Assad brukt trusselen fra islamister som argument mot regimeendring. For reformhungrige intellektuelle, kvinner som ønsker rettigheter, kristne og drusere, vil diktaturet til Assad være det minste av to onder, sammenlignet med islamiststyre, har Assads talsmenn argumentert. På denne måten har Assad klart å marginalisere Det muslimske brorskapet. Les også artikkelen Hvorfor forhandlinger med Syria ikke fører fram på miff.no.

www.miff.no

Øver på mobilisering under rakettangrep

IDFs 162. divisjon har nylig øvd på noe de aldri har øvd på før: Hvordan kan de komme i krigsberedskap og utplassere reservesoldatene dit de skal i landet mens Israel er under et rakettangrep? IDF antar at den neste krigen i Israel vil bli utkjempet under enorme rakettangrep. I en framtidig krig vil Hamas, Hizbollah og Syria ha mulighet til å skyte mer enn ti tusen raketter mot Israel, kanskje enda mer dersom krigen skulle bli langvarig. IDF må derfor være forberedt på at rakettangrepene kan skape vansker for mobiliseringen av reservister. - I neste krig kommer vi til å være under angrep allerede mens vi aktiviserer soldatene, sier oberst Agay Yehezkiel Rebekk a H. RØdner

NR 1/2012

India vil øke samarbeidet med Israel

- Vi kommer ikke unna Gaza-operasjon

- Israel kan ikke akseptere at Iran og Hamas bygger opp en rakettbase på Gazastripen, sa finansminister Yuval Steinitz (bildet) i desember. - Vi kommer ikke unna en operasjon på Gaza-stripen dersom rakettangrepene fortsetter, sa innenriksminister Eli Yishai. CONR AD MYRLAND

Indias utenriksminister SM Krishna var i Israel på statsbesøk i januar. De to landene hadde over fem milliarder kroner i samhandel det siste året. Utenriksministerens besøk bekrefter at India ønsker å forsterke og utvide samarbeidet med Israel ytterligere. India og Israel etablerte de første diplomatiske forbindelsene for 20 år siden. Forholdet har siden utviklet seg positivt. Israelske firmaer har vært aktive i Indias utvikling, og hjulpet inderne med matproduksjon, vannsikkerhet og medisin (blant annet kreft-forebygging og undersøkelser). - Israel er en kilde for oss til fremragende teknologi og dette kommer til å gjøre det mulig for oss å øke vår produktivitet i industri og jordbruk og bryte de teknologiske grensene vi har stått ovenfor, sier Navtej Sarna, Indias ambassadør i Israel, til Asian News International (ANI). Israel har også gitt India militær trening og materiell. I 2007 ble Israel Indias nest største våpenleverandør. - India og Israel er to oldtidsfolk som griper fremtiden: i teknologi, i nyskapning, i næringsliv, og jeg tror at vi kan gripe den enda bedre gjennom vårt samarbeid, sier statsminister Benjamin Netanyahu. Rebekk a Herberger RØdner

- Alawitter på flukt fra hevn Dersom Assad-regimet i Syria bryter sammen, kan alawittene vente seg en grusom hevn. CONR AD MYRLAND

Israels forsvarssjef Benny Gantz forventer at Syrias president Bashar Assad (bildet) vil miste makten i løpet av kort tid. (Foto: Wikimedia)

- Israel forbereder seg på å ta imot alawitt-flyktninger fra Syria når president Bashar Assads regime bryter sammen, sa forsvarssjef Benny Gantz til Knessets forsvars- og utenrikskomité tirsdag. Generalløytnanten tror et sammenbrudd i Syria vil komme i løpet av noen måneder, skriver Ha’aretz. - Assad kan ikke fortsette å holde seg ved makten, slo Gantz fast. - Assad er ikke samme type som Gaddafi, som kjemper til siste kule nede i kloakksystemet, la han til.

Rakett-trussel

Dersom situasjonen i Syria utvikler seg videre til en full borgerkrig, hvor alawitt-minoriteten kommer på defensiven, kan det føre til en strøm av flyktninger fra Syria inn på Golan-høyden. Les mer om alawitt-minoritetens politiske dominans i artikkelen Skrekkelig sannhet om Syria.

Sterkt økt trussel

På grunn av de innenrikspolitiske utfordringene er kanskje ikke Syria en direkte trussel mot Israel for øyeblikket. - Det kan nok være vanskelig for Assad og det syriske regimet å handle mot oss på kort sikt, men vi må ta med i beregningen at Syria har avansert våpensystemer. De har avanserte russiske våpen, slik som Yakhont-raketter, sa Gantz. Så lenge Assad sitter ved makten, kan han kaste seg inn i en eventuell krig mot Israel med rakettangrep mot israelske mål. Gantz kommenterte også trusselen fra Libanon. - Trusselen fra Libanon mot Israel har økt sterkt på alle måltall de siste årene. Det er sannsynlig at strategiske krigsmetoder vil bli overført fra Syria til Hizbollah, sa Gantz. Han refererte sannsyn-

ligvis til langtrekkende raketter, blant annet Scud-raketter. Det er også mulig at Bashar Assad vil velge å overføre masseødeleggelsesvåpen til Hizbollah i en nødssituasjon. Syria har både kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen.

2012 skjebneår

Jerusalem Post gjengir hva forsvarssjefen uttalelte om Iran. - 2012 vil bli et kritisk år i forbindelse med Irans [forsøk på å få] atommakt, utskiftning i den politiske ledelsen, økt internasjonalt press og ting som skjer der “unaturlig”, sa Gantz. Det siste blir tolket som en referanse til sabotasjeaksjoner, gjennomført av vestlig etterretning, mot Irans atom- og rakettprogram. I begynnelsen av februar avslørte Israels visestatsminister Moshe Ya'alon detaljer omkring eksplosjonen i en iransk militærbase i november. Eksplosjonen skal ha rammet et utviklingsprosjekt for raketter. Iranerne arbeidet for å utvikle en rakett med rekkevidde på 10.000 kilometer, opplyste Ya'alon. Med slike raketter kunne Iran truet amerikanske storbyer.

Tyrkia vurderer å gi Hamas 1,7 milliarder kroner i bistand Iran har trappet ned sin økonomiske støtte til Hamas, men nå kan Tyrkia komme inn som støttespiller med 1,7 milliarder kroner i årlig bistand. Hamas statsminister Ismail Haniyeh skal ha fått forsikringer om dette under sitt siste besøk i Tyrkia, melder Ha’aretz. Haniyeh ble varmt mottatt i januar av den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan og ble mottatt med applaus da han

besøkte det tyrkiske parlamentet. Tyrkia støtter en gjenforening av Hamas og Fatah. Tyrkiske kilder forteller Ha’aretz at den tyrkiske regjeringen har lovet å hjelpe i forsoningsprosessen. Haniyeh skal ha fortalt Erdogan om de økonomiske vanskelighetene Hamas står overfor. Bistanden fra Iran, som var av en størrelseorden på 1,5-1,7 milliarder kroner årlig, har ikke kommet i tide, og har også blitt

meget redusert. Hamas skal derfor ha hatt problemer med å betale sine ansatte.

Nytt hovedkvarter

De samme kildene forteller Ha’aretz at Hamas-leder Khaled Mashaal har forlatt Syria for godt og nå leter etter nytt hovedkvarter i Qatar eller Jordan. Det forventes at Mashaal skal møte kong Abdullah av Jordan i Amman. Det er blitt signalisert offent-

lig at dette møtet ikke har noen “politiske implikasjoner og ikke gir noe signal om en endring av Jordans politiske agenda”. Haniyeh skal ha mottatt en invitasjon til Iran, men en dato for et besøk skal ikke være satt. Det er uklart om Iran ønsker å støtte Haniyeh som etterfølger etter Mashaal, dersom Mashaal gjør alvor av å gå av som leder i organisasjonen. Det er heller ikke klart om Haniyeh kommer

til å besøke Iran. Innad i Hamas pågår nå en diskusjon om organisasjonens fremtid. Skal Hamas prøve å fornye båndene med land som Egypt, Saudi-Arabia, Qatar og Jordan, og bryte med Iran, eller skal de forsøke å få i pose og sekk: Både forsterke båndene med andre arabiske land samtidig med at de klarer å ikke ødelegge forholdet med Iran. Rebekk a H. RØdner

NR 1/2012

www.miff.no

Synspunkter fra et kurdisk MIFF-medlem Kurderne og jødene bor i Midtøsten omgitt av islamist- og diktaturstater som ikke anerkjenner demokrati og frihet for innbyggerne. Begge har felles fiender og har støttet hverandre i kamp. Daniel Kadrpour, Et norsk-kurdisk medlem av MIFF

Men hvorfor jødene har en stat og vi kurdere har ikke, det må vi spørre stormaktene om som lot jødene samles og danne staten Israel. En sterk grunn kan være jødenes religion, mens vi kurdere blir generalisert som muslimer uten en egen genuin kultur. USA, England, og Frankrike har støttet jødene som en nasjon med rett til staten Israel, men dessverre har de delt oss mellom totalitære regimer for egeninteressens skyld etter første verdenskrig og har fortsatt ingen særlig interesse for våre krav om retten til en egen stat. Spørsmålet er hvor lenge de skal støtte disse regimene som undertrykker oss og hvor lenge det bare snakkes om menneskerettigheter og demokrati uten at det kommer kurderne til del. Vi ser nå hvordan diktaturer faller i den muslimske verden og de nasjonale interessene til EU- landene og USA blir svakere. Sjansen til kurderne for å komme til makten og danne en demokratisk stat øker dermed. Kurdernes og jødenes fiender er blitt svakere. Saddam Hussein som var en stor trussel for begge nasjoner er borte. Bashar al-Assad i Syria kan snart falle, og dermed vil også Irans innflytelse i området svekkes og i sin tur også Hizbollah og Hamas i Libanon som får våpenforsyninger fra Iran via Syria. Derfor har både kurdere og jøder felles interesse i vennskap og samarbeid mot truslene fra nevnte land. Kurdernes situasjon er noe av det som klarest avslører det internasjonale hykleriet som blomstrer så snart jøder er part i saken. De som mener at det er viktig at det blir en stat nummer to med palestinaarabisk flertall, er i stor grad de samme som mener at det ikke bør bli noen stat med kurdisk flertall. Og det til tross for at uansett hva en legger til grunn, har kurderne større behov for og større rett til en egen stat enn palestina-araberne har til en stat nummer to. Jeg kan bare finne en mulig forklaring: Verden bryr seg lite om nasjonale minoriteter utenom i Israel.

Det kurdiske flagget blir brukt av det selvstyrte kurdiske området nord i Irak. Flagget er forbudt i Tyrkia.

Daniel Kadrpour

Iran: Ahmadinejad sa at Israel skulle slettes fra kartet, og har undertrykket og begått umenneskelige overgrep mot kurdere. Tyrkia: Statsminister Recep Tayyip Erdogan sa at Israel er mordere fordi de dreper palestinske folk, men de har glemte hvordan de dreper kurdere hver dag og ødelegger kurdiske landsbyer og ikke anerkjenner 25 million kurdere som minoritet i Tyrkia. Irak: Saddam Hussein sa alltid at Israel er en djevel og en stor trussel mot den arabiske verden som må elimineres. Samtidig dreper han på én dag fem tusen kurdere med kjemiske våpen. Syria: Syria er Irans viktigste allierte, har støttet iransk politikk og vært en sterk bro mellom Iran og Hizbollah- Hamas for å true israelske trygghet. Men Syria anerkjenner ikke kurdere som nasjon og minoritet i Syria og kurdere har ikke lov å snakke kurdisk, ha kurdiske navn eller identitet. Derfor har kurdere og jøder felles fiender som ser på oss som brødre og en stor trussel.

Kurderne, Israel Kurderne er et folk på nesten 40 millioner mennesker, men de er uten en egen stat. De vet hvordan det er å være minoritet i det arabiske området, og har derfor forståelse for at jødene trenger sin egen stat. ODD Myrland

De fleste av kurderne bor i Kurdistan, hvor kurderne utgjør flertallet av befolkningen. Det er et sammenhengende område som er delt av landegrenser, og omfatter deler av Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Nord i Irak har de siden den første Golfkrigen i 1991 hatt noe som i praksis nesten har vært en uavhengig stat under beskyttelse av USA. Etter forholdene i regionen har denne ”staten” vært vellykket både med hensyn til økonomi, stabilitet og frihet.

Kurdiske medlemmer

Med Israel for fred (MIFF) har en rekke norsk-kurdiske medlemmer. Noen av dem er aktive og deltar på våre landsmøter og samlinger ellers. Dette gjenspeiler at mange kurdere, både av dem som er bosatt i Vesten og dem som bor i Kurdistan, har sympati for Israel. De vet selv hvordan det er å være minoritet i det arabiske området. De har stor forståelse for at jødene trenger en stat hvor de er i flertall og kan styre seg selv.

Mange kurdere håper på en kurdisk stat med et nært forhold til Israel. Israel er på mange måter en modell for hvordan også kurderne ønsker at deres egen stat skal bli.

Jøder drar ikke tilbake

Ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn fra muslimske land. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. En av de faktorene som kjennetegner jødene fra arabiske land, er at så godt som ingen reiser tilbake dit. Det vanlige ellers er at når det er masseflytting fra et område til et annet, vil en viss prosent (ofte 5-8 %) finne seg så dårlig til rette i sitt nye land at de velger å reise tilbake. Dette gjelder også jøder som er kommet til Israel fra det tidligere Sovjetunionen og mange andre land. Jeg husker fra min barndom på 1950-tallet en god del nordmenn som hadde dradd til USA, men kom tilbake. Men, som sagt: Nesten ingen jøder er

www.miff.no

NR 1/2012

- Israelske droner hjelper kurdiske opprørere Den tyrkiske dagsavisen Zaman siterer tyrkiske etterretningskilder om et samarbeid mellom Israel og kurdiske opprørere i Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). PKK er regnet som terroristorganisasjon både av Tyrkia, USA og EU. Israel har lenge hatt samarbeid med kurdiske grupper. Men i et forsøk på å holde et godt forhold til Tyrkia, har nok Israel latt forbindelsene til kurderne ligge på et nokså lavt nivå. Når tyrkerne nå velger å ha dårlig forhold til Israel, er det rimelig at Israel styrker forbindelsen til kurderne. I november 2011 fløy israelske droner av typen Heron over det sørlige Tyrkia og samlet informasjon om hvor tyrkiske tropper holdt til, ifølge Zaman. Det hjalp PKK til å etablere treningsleirer i Nord-Syria i nærheten av områder i Tyrkia hvor de tyrkiske grensepostene var forholdsvis svake.

Spiondrone

Også i begynnelsen av januar ble det rapportert i tyrkiske medier at en israelsk spiondrone var observert over en tyrkisk militærbase i Hatay-provinsen. Tyrkiske forsvarsstyrker sendte to F-16 jagere til området, men klarte ikke å lokalisere dronen. - Heron-dronen fløy over de tyrkiske styrkene for å ta bilder av rakettbatterier og radarutstyr, skriver en tyrkisk avis. "Da ordre endelig ble gitt om å skyte mot dronen, hadde den allerede forlatt området." IDFs informasjonsavdeling har avvist å kommentere den tyrkiske rapporten, skriver Yedioth Aharonoth. IDF og Tyrkias forsvarsstyrker koordinerer i utgangspunktet all lufttrafikk øst i Middelhavsregionen med hverandre. Tyrkia har tidligere kjøpt 10 Heron-droner av Israel. Det har vært en melding om at Israels utenriksminister Avigdor

Lieberman har planlagt en rekke tiltak mot Tyrkia, blant annet å hjelpe PKK. Han har benektet dette. Nevnte artikkel i den tyrkiske avisen Zaman fortalte også at Kenan Yildizbakan, et PKK-medlem som ledet et kurdisk angrep på den tyrkiske marinebasen Iskenderun i 2010, har vært en rekke ganger i Israel. Angrepet førte til syv døde og seks sårede tyrkiske soldater. Avisen meldte også at tyrkiske sikkerhetsstyrker frykter at iranske revolusjonsgardister vil angripe amerikanske mål i Tyrkia. Det kan for eksempel være den amerikanske ambassaden eller generalkonsulatet. Kilde: En artikkel på nettstedet til den israelske avisen Israel Hayom, fra Associated Press og staben i den israelske avisen. Lest 18. januar 2012. ODD Myrland

(Foto: John Lamb, flickr.com)

og MIFF reist tilbake til de arabiske land. Minnene derfra, og meldingene om situasjonen der senere og fremdeles, tilsier at jøder ikke har noe der å gjøre.

Gode minner

Men jødene som kommer fra Kurdistan, har ofte gode minner fra tilværelsen der. Jødene ble rammet av undertrykkelse og forfølgelse fra arabere. Men de hadde ofte et godt forhold til sine kurdiske naboer. I Israel finnes det organisasjoner for kurdiske jøder. Noen kurdiske jøder holder kontakt med ikke-jødiske kurdere. I den tida da sjahen styrte i Iran, fram til 1979, hadde Israel et godt forhold til dette landet. Gjennom Iran hadde Israel et ganske omfattende samarbeid med kurderne i Irak. Dette ble umulig da islamistene overtok Iran. I Tyrkia har kurderne vært undertrykt (de har for eksempel ikke fått lov til å bruke sitt

eget språk i undervisning), og det har til dels vært en blodig krig mellom Tyrkia og kurdiske organisasjoner. Israels naturlige instinkter er å støtte kurderne. Men i noen år var et godt forhold til Tyrkia så høyt prioritert i Israel at forholdet til kurderne ble tonet ned. De siste årene har tyrkerne opptrådt stadig mer fiendtlig overfor Israel. Så da har ikke Israel så mye å tape på et mer aktivt forhold til kurderne. Det er nå meldinger om et betydelig samarbeid, også militært, mellom Israel og kurdiske grupper.

Stoff om Kurdistan

I israelske medier er det av og til stoff om kurderne og deres situasjon. På grunnlag av israelsk stoff har vi hatt flere artikler om kurdere og kurdiske spørsmål. Les de fleste av dem på temasiden for Kurdistan på miff.no.

Rick Perry stiller seg kritisk til Tyrkias medlemskap i NATO. (Foto: Gage Skidmore, flickr.com)

Tyrkia islamistisk? Rick Perry, som inntil nylig kjempet for å bli republikansk presidentkandidat i USA, sa i januar at Tyrkia blir styrt av islamske terrorister. Perry stilte et spørsmålstegn ved Tyrkias Nato-medlemskap. Perry var amerikansk pilot på 1970-tallet og var i en periode stasjonert i Tyrkia. Uttalelsen førte til sterke reaksjoner i Tyrkia, og likeså i det

amerikanske utenriksdepartementet. Tyrkia har hjulpet til i USAs ”krig mot terror”, blant annet i Afghanistan. Tyrkia har også tatt ”et meget modig standpunkt” mot måten regjeringen i Syria slår ned opptøyene. Nå nylig er Tyrkia også blitt base for Natos radarsystem med tidlig varsling av eventuelle raketter fra Iran og andre farlige stater.

Tyrkia er et eksempel på et ”islamsk demokrati i virksomhet”, sa Mark Toner, talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet. Kilde: En artikkel på nettstedet til den israelske avisen Israel Hayom, fra Associated Press og staben i den israelske avisen. Lest 18. januar 2012. ODD Myrland

NR 1/2012

www.miff.no

Anti-zionisme utgjør et problem for amerikanske jøder, fordi det tvinger dem til å betale en pris for å støtte Israel, skriver Caroline Glick. (Illustrasjonsfoto: asterix611, flickr.com)

Etterlyser klar zionisme fra dia - Amerikanske jøder kan komme til å måtte kjempe for Israels rett til å overleve, selv om dette kommer i konflikt med hvordan Washington oppfatter USAs nasjonale interesser, skriver Caroline Glick. CONR AD Myrland

I en artikkel fra 27. januar påpeker Glick at de nye vestlige sanksjonene mot Iran er satt med en tidsfrist flere måneder ut i tid. EUs boikott av råolje slår ikke inn med full kraft før 1. juli. Innen den tid forventer hun at iranerne setter seg ned i samtaler, og at europeerne, med støtte fra USA, bruker samtalene som argument for å utsette innføring av boikotten. - Det er ikke noe nytt i dette spillet om innbilte sanksjoner. Hva det viser mer enn noe annet, er at europeerne og amerikanerne er mer opptatt av å presse Israel til ikke å angripe Irans atominstallasjoner enn å forhindre at Iran blir en atommakt, skriver Glick.

Glick. Han ønsker seg ikke bare stemmene til amerikanske jøder, men også at de åpner lommeboken til støtte for hans valgkamp. Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak mener de vestlige sanksjonene kommer for sent og for svakt. De vil ikke få Iran til å oppgå sitt atomvåpenprogram. Hva med USAs jøder? De har ikke avgjort om Obamas press mot Iran er tilstrekkelig, mener Glick. Men deres ambivalens kommer ikke av deres sterke støtte til Obama, eller tradisjonell tilhørighet til den politiske venstresiden. Det skyldes amerikanske jøders ambivalens overfor Israel, argumenterer Glick.

Ambivalens

Hun fortsetter: “Dagens mest utbredte form for jødehat er anti-zionisme. Antizionisme ligner på tidligere domi-

President Barack Obama har en ekstra motivasjon til å opptre tøft mot Iran i valgåret, fortsetter

Trender mot jødene

nerende former for jødehat, slik som kristen anti-judaisme, fremmedfrykt, rasistisk antisemittisme og kommunistisk anti-jødisk kosmopolitisme på den måte at den tar de dominerende og populære sosiale trender og vender dem mot jødene. At anti-zionismen er så dominerende nå, skyldes flere konvergerende sosiale trender, inkludert vestlig post-nasjonalisme og anti-kolonialisme. Anti-zionisme utgjør et problem for amerikanske jøder, fordi det tvinger dem til å betale en pris for å støtte Israel. Det er vanskelig fordi zionisme aldri er blitt fullt ut akseptert av amerikanske jøder. Siden begynnelsen på moderne zionisme, har jødisk selvråderett plassert Amerikas jødiske ledere i et ukomfortabelt dilemma. I motsetning til alle andre jødiske samfunn i diasporaen, har det jødiske samfunn i Amerika alltid sett på seg selv som et permanent samfunn, i stedet for et samfunn i eksil. Amerikanske jøder har alltid sett på USA som det nye løfteslandet.”

Nasjonal selvråderett

I Israels spede begynnelse var det enkelt for amerikanske jøder å støtte saken, påpeker Glick. Nasjonal selvråderett hadde blitt en eksistensiell nødvendighet for ikke-amerikanske jøder, og hundretusenvis av fattige jødiske

flyktninger strømmet hvert år til en stat som kjempet for livet. En prinsipiell støtte til zionismen er noe annet. Det betyr en støtte til at Israel – ikke USA – er det jødiske hjemland. Det betyr at det finnes jødiske interesser som er uavhengige – om ikke nødvendigvis i motsetning til – amerikanske interesser. Uavhengig av skiftende vinder i Washington, er det en jødisk interesse at Israel eksisterer, vokser og overlever, understreker redaktøren.

Ulik støtte

Professor i statsvitenskap ved Det hebraiske universitet, Shlomo Avineri, har nylig påpekt den store forskjellen i diaspora-jøders mobilisering til støtte for jødene i Sovjetunionen på 1970- og 1980tallet og mobiliseringen mot Irans Holocaust-benektelse og oppfordringer til å utslette Israel. Jøder i USA og Vest-Europa holdt stadig demonstrasjoner utenfor sovjettiske ambassader. Mot Iran er det til sammenligning dørgende stille. Glick hevder å vite hvorfor. Jødene i Sovjet var ofre, og det kostet ikke jødene i Vesten noe å støtte dem. Sovjet-jødnens kamp for frihet passet inn i Vestens politikk mot Sovjetunionen i den kalde krigen. - I motsetning er det å støtte Israel, og jødisk frihet og selv-

bestemmelse (zionisme), ikke uten en pris for jøder i diaspora. Grunnleggende sett er støtte til Israel og zionisme en aksept for at jøder i seg selv har rettigheter som jøder. Å være en zionistisk jøde i diasporaen betyr at du støtter og forsvarer at jødene har rett til sine egne interesser og at disse interessene kan være annerledes enn andre nasjoners interesser. Å være en zionist innebærer avvisning av jødisk assimilering og støtte til at jødene trenger nasjonal uavhengighet og styrke til å garantere vår overlevelse. Og det kan være ubehagelig, skriver Glick.

Beseire anti-zionisme

Siden åpen støtte til zionisme har sin pris, har diaspora jøder ofte valgt andre forklaringer til sin Israel-støtte. De første tiårene var det hjelp til fattige jøder og flyktninger. De senere år har argument som “vi må støtte Israel fordi det er et demokrati” vært dominerende. - Dette er begge fornuftige grunner til å støtte Israel. Men verken støtte til Israel fordi det var fattig eller støtte til Israel fordi det er et fritt land, er en spesiell zionistisk grunn til å støtte Israel. Du trenger ikke å være zionist for å støtte fattige jødiske flyktninger og du trenger ikke være

www.miff.no

NR 1/2012

Michael Stolowitzky kommer til Norge i mars. Tirsdag 13. mars holder han foredrag i MIFF Porsgrunn. Se møteinformasjon på side 4.

Et hellig løfte

spora-jøder en zionist for å støtte demokrati, skriver Glick. - Men du må være en zionist for å forsvare jødene i Israel og resten av verden på en skikkelig måte dersom den framherskende form for jødehat er anti-zionisme, fortsetter hun. - Du må være en zionist for å forsvare Israels rett til å overleve og utvikle seg selv om det ikke lenger er fattig og deres demokratisk valgte regjering ikke er likt av Obama-administrasjonen. Du må være en zionist for å forstå at jødisk overlevelse er avhengig av jødisk styrke, og anti-zionister avviser jøders rett til å ha styrke. Derfor vil anti-zionister søke å skape en situasjon hvor jødisk overlevelse kommer i fare, skriver Glick.

Uten betingelser

Amerikanske jøder har gitt en svak respons på Irans uttrykte intensjoner om folkemord. Men dette passer inn i deres svake respons mot anti-zionisme generelt og jødisk anti-zionisme spesielt, mener Glick. Etter hennes syn har både Bush- og Obama-administrasjonen ansett et israelsk militært angrep mot Irans atomvåpenprogram som en større nasjonal trussel mot USA enn et Iran med atomvåpen. Derfor har begge administrasjoner gjort målret-

Det finnes tusenvis av beretninger om jøder som overlevde Holocaust. Mange viser heltemotet til deres redningsmenn. Gertrudas løfte må være en av de mest velskrevne bøker hvor en redningskvinne har hovedrollen. CONR AD Myrland

tede tiltak for å forhindre et angrep. For å motarbeide Irans atomprogram effektivt, må amerikanske jøder gå imot Washingtons politikk på dette området, argumenterer Glick. “På et tidspunkt kan det kreves at de annonserer sin støtte til Israels rett til å overleve og utvikle seg, selv om denne overordnede retten kommer i konflikt med hvordan USAs regjering oppfatter USAs nasjonale interesser.” - Det kan kreve at de omfavner zionismen uten betingelser, skriver Glick.

Da Gertrudas løfte av Ram Oren kom ut på hebraisk ble boken straks en bestselger. Gertruda’s Oath ble utgitt på engelsk av forlaget Random House i 2010. I november kom den norske oversettelsen fra Lunde forlag. Bestill boken fra torget.miff.no. Den sanne historien er ført i pennen av den israelske journalisten og suksessforfatteren Ram Oren (75). Han har solgt over én million bøker bare på hebraisk. Den katolske barnepiken Gertruda Bablinska er bokens helt. Den jødiske gutten hun reddet, Michael Stolowitzky (75), lever fortsatt og kan bevitne historien.

Vil styrke jødene

Kjærlighetshistorie

Redaktøren tror jødene i USA også selv vil ha nytte av å mobilisere for Israel på zionistisk grunnlag. De vil endelig kunne argumentere sammenhengende mot anti-zionistiske krefter, og det vil gi en inspirasjon til amerikanske jøder til å verdsette sin jødedom. - Så lenge deres ledere har mislykkes med å motarbeide den mest kraftfulle form for jødehat, er det ikke noe rart at mange jøder i diaspora forlater folden. Dersom de skifter kurs, og går imot dem som angriper dem, vil amerikanske jøders ledere gi sine medlemmer en meningsfull grunn til å leve ut sin identitet med stolthet, konkluderer Glick.

- I fem og et halvt år så Gertruda, min engel, en plakat foran huset sitt hvor det stod: ”Alle ikke-jøder som skjuler jøder vil bli henrettet på stedet uten rettsak.” Men hun fortsatte [å skjule meg]. Dette er ikke [en typisk] Holocaust-bok. Dette er en kjærlighetshistorie, mellom en jødisk gutt og en katolsk kvinne, sier Stolowitzky. Da Michaels mor lå på dødsleiet, presset til døde av frykt, sult, kulde og savn etter mannen, sa hun til Gertruda: “Jeg har slektninger i Palestina. Ta Michael med dit når krigen er over.” “Det sverger jeg på at jeg vil gjøre,” svarte Gertruda. Hun

våget livet både før og etter krigen for å oppfylle dette hellige løftet.

Penger ikke redning

Gertrudas løfte utmerker seg i Holocaust-litteraturen for sin sterke historie om trofast kjærlighet. Den er også spesiell fordi Stolowitzky-familien hadde et helt annet utgangspunkt enn de fleste av de andre tre millionene jødene i Polen ved krigens utbrudd. Dette er ikke historien til fattige jøder på den polske landsbygda, men næringslivstopper som forhandlet om storkontrakter med europeiske regjeringer. Faren til Michael var en svært vellykket forretningsmann, en av de rikeste i hele Polen. Familiens luksuriøse hverdag før krigen står i skrikende kontrast til situasjonen de måtte leve i under og etter flukten østover, for å komme seg unna nazistenes stormtropper. Men Stolowitzky-familiens penger kunne ikke redde dem fra krigens redsler og nazistenes forfølgelse. Den store herskapsvillaen i Warszawa ble overtatt av nazi-regimet. Den polske sjåføren, som tidligere hadde vært svært lojal mot familien, viste seg som en ynkelig kjeltring da han stjal alle verdisakene som Michaels mor tok med seg under flukten. Slik blir boken også et vitnesbyrd om det ytterste svik og mørke.

Bygde seg ny framtid

Etter krigen dro Gertruda og Michael mot Palestina med flyktningskipet Exodus. Etter mye motstand kunne de endelig bygge en ny framtid i den nye staten Israel. I 1962 ble Gertruda utropt til “Rettferdig blant nasjonene” av Yad Vashem, en ærestittel som blir gitt til ikke-jøder som reddet jødiske liv under Holocaust. Selv ble Gertruda boende i Israel til sin dødsdag. Hun var tre og nitti år gammel da hun døde i 1995. “Israel er mitt hjem. Alt jeg eier og har finnes innenfor Israels grenser,” kunne den katolske kvinnen stolt erklære. Boken beskriver også Michaels forsøk på å få tilbake familiens verdier etter krigen. Etter flere års kamp fikk han kun 148.000 dollar for fabrikkene i Polen og en fabrikk i Tyskland. Herskapshuset i Ujazdowskasgaten i Warszawa og andre private eiendommer beholdt polske myndigheter uten noen erstatning. Sveitsiske banker gjorde seg dumme og uvitende og utbetalte ikke en krone, selv om faren skulle ha plassert millioner av dollar i deres sikkerhet før krigen. Tre millioner europeiske jøder som unnslapp nazistenes masseutryddelsesprogram fikk beholde livet, men mange av dem mistet nesten alle sine eiendeler. Michaels historie var på ingen måte unik. Men Michael har ikke latt den grove uretten, tap av foreldre og annen familie, samt nesten all eiendom, få hindre ham i å bygge en ny framtid, først i Israel og siden som forretningsmann i New York. Foreldrene hans ville ha vært stolte av ham. Det var Gertruda også. Boken kan du bestille fra torget.miff.no.

NR 1/2012

www.miff.no

Knesset-medlem Hanin Zoabi møtte Hamas i hemmelighet

Stadig flere jødiske babyer

Antallet jødiske fødsler i Israel har økt med 20 prosent siden år 2001. I samme periode har antallet nyfødte muslimer og kristne gått ned med fem og ti prosent, viser tall fra israelske myndigheter. Statistikk som gjengis av Yedioth Aharonoth viser at 1.568.938 babyer ble født i Israel det siste tiåret. Av disse var 1.157.517 jøder, 387.308 muslimer og 24.113 kristne. Dette tilsvarer 73,8 prosent jøder, 24,7 prosent arabere og 1,5 prosent kristne. I de siste tallene er andelen jødiske babyer betydelig større. Yedioth Aharonoth opplyser ikke når tallinnsamlingen for i år ble avsluttet, men opplyser at 107.207 jøder, 30.341 muslimer og 1.864 kristne er født “hittil i år”. Dette tilsvarer 76,9 prosent jøder, 21,8 prosent muslimer og 1,3 prosent kristne. Prosentandelen var noenlunde lik i 2010. I 2001 stod muslimer og kristne for 28 prosent og 1,9 prosent av fødslene i Israel. CONR AD MYRLAND

Livni varsler ledervalg i Kadima

Tzipi Livni fremskynder ledervalget i Kadima til 27. mars. Shaul Mofaz (bildet) var nære på å vinne sist, og skjerper kampen om ledervervet. Knesset-medlemmene Meit Sheetrit og Avi Dichter har også meldt seg på i kampen. Livni hevder hun er sikker på å bli gjenvalgt som leder. Mofaz signaliserer samme selvsikkerhet. Han har valgt slagordet "Shaul Mofaz. Statsminister." i valgkampen, som om seier i partilederkamp og neste Knesset-valg allerede var sikret.

I desember hadde Knesset-medlem Hanin Zoabi et hemmelig møte med flere høytstående Hamas-representanter. Etter avsløringen krever flere Knesset-medlemmer at Zoabis parlamentariske immunitet blir opphevet. Zoabi representerer det arabiske Balad-partiet i Knesset. Under en IDF-aksjon i den palestinske byen Tulkarem, ble det oppdaget bilder av Zoabi sammen med Aziz Dwaik, den mest framstående Hamas-lederen på Vestbredden og Mariam Saleh, som tidligere var minister for kvinnesaker for Hamas i Gaza. Rebekk a H. RØdner

Rebekk a Herberger RØdner

- Å bevare Israel som jødisk stat Hvordan ser Israels framtid ut når freden virker så fjern? Har Israel i det hele tatt vært en fordel for det jødiske folk? CONR AD Myrland

Daniel Gordis tar opp disse spørsmålene i boken Saving Israel: How the Jewish People Can Win a War That May Never End, som ble utgitt i 2009.

Ikke bare håp i fred

I forordet forteller Gordis om et besøk hans familie fikk av en respektert leder blant jødene i USA. Under besøket i Israel hadde gjesten møtt general Yaakov Amidror (tidligere sjef for forskningsavdeleingen i IDFs etterretning). Amidror hadde slått fast at fred med palestinerne er umulig å oppnå, i hvert fall i den neste generasjonen. Den amerikanske jøden, ”med sin dype overbevisning om at alle mennesker i sin kjerne er høflige og fornuftige”, var dypt sjokkert over generalens vurdering. Enda mer fortvilet ble han da han forstod at den 15 år gamle sønnen til Gordis var av samme pessimistiske oppfatning. - Hvorfor? Krevde han å vite. Har Israel gitt opp håp? Hvis det ikke er noe ekte håp om fred, hvorfor prøve å fortsette [å bygge en stat i dette området]? Datteren til Gordis svarte på spørsmålet noen dager senere. - Vi har gitt opp håp om fred, men det betyr ikke at vi har gitt opp håp, sa hun. Israel har bare ”gitt opp håp” dersom Israels eneste hensikt er å leve i fred, dersom landet ikke har noen annen grunn til å eksistere, understreker Gordis.

Smertefull pris

Det finnes mange, også blant dem som ønsker Israel vel, som utelukkende tenker på Israels håp i

sammenheng med fred, påpeker Gordis. Når de blir spurt om hva de mest ønsker for Israel, svarer de at de ønsker fred og sikkerhet. Utover det har de lite å si. Det er umulig for dem å forestille seg et Israel som aldri kommer til å oppleve fred. De vet ikke hva de skal svare dersom de får spørsmål om Israel bør fortsette å eksistere dersom landet må være i krigsberedskap i overskuelig framtid. - Her må det bli forandring. Tragisk nok ser det ennå ikke ut til å være mulig med en ekte fred mellom Israel og landets fiender. Derfor, om Israel skal overleve, dersom israelere skal skape liv og oppdra barn i et land som alltid er i krig, må de være i stand til å forklare for seg selv hvorfor en jødisk stat er nødvendig og hvorfor det å bevare Israel er verdt den smertefulle prisen som det noen ganger har. Israel står overfor reelle trusler fra Iran og fra terrororganisasjoner mye nærmere egne grenser, men disse kan holdes i sjakk – om bare israelere vet hvorfor deres stat eksisterer og er forpliktet på at denne staten skal overleve, skriver Gordis. - For å overleve trenger Israel egne innbyggere og venner i utlandet som kan forklare hvorfor den jødiske staten eksisterer og kan ta de nødvendige skritt for å bevare den, legger han til.

Hvorfor jødisk stat?

Gordis bruker de to første kapitlene av boken til å forklare hvorfor han mener jøder trenger en stat, og hvordan nasjonalt selvstyre har endret jødisk liv. Som jødisk olim (innvandrer) fra USA til Israel skriver Gordis mest rettet

Illustrasjonen fra forsiden av boken Saving Israel: How the Jewish People Can Win a War That May Never End.

mot amerikanske lesere generelt og amerikanske jøder spesielt, men mange av hans betraktninger er også svært interessante i en norsk sammenheng. For noen år siden fikk amerikanske jøder spørsmål om de vil se på ødeleggelse av staten Israel som en personlig tragedie. Blant deltakerne over 65 år svarte over 80 prosent ja. Blant dem som var yngre enn 35 år svarte hele 50 prosent nei. - På mange måter er det ikke vanskelig å forstå. Denne yngre generasjonen jøder vokste opp da Shoah (Holocaust) ikke lenger var en del av korttidsminnet, og hvor staten Israels eksistens ble sett på som en selvfølgelighet, skriver Gordis. Det første 35-åringene husker, er framveksten av palestinsk nasjonalisme, med krav om

selvstyre som til forveksling kan høres ut som jødenes før 1948. Hvordan okkupasjonen startet, hvilken sikkerhetssituasjon som skapte behov for kontrollposter og sikkerhetsbarriere, hva palestinsk terror kostet det israelske samfunnet, er mange ukjent med. - De [unge amerikanske jødene] visste bare at status quo må ta slutt, og inntil den gjør det, vil Israel være en kilde til skam, skriver Gordis. Han tar dem med på en snartur i det jødiske folks moderne historie for å lære dem hva den moderne staten Israel først av alt handlet om for jødene.

Livshjelp

For det første ga staten Israel håp da det så ut som om alt håp hadde dødd etter Holocaust.

- Helt siden den gang har Israel representert for jødene livets seier over døden, håpets seier over fortvilelsen, muligheten til en framtid hvor en ødelagt fortid truet med å overskygge alt, skriver Gordis. Israels blotte eksistens roper ut ”Hitler vant ikke!”. De siste to tusen år hadde jødene ikke fått noen nye høytidsdager. Etter Holocaust og Israels opprettelse har de fått tre nye. Yom Ha-Shoah er minnedagen for seks millioner jøder som ble drept under Holocaust. En uke senere følger Yom Ha-Zikaron, minnedagen for alle soldater som har mistet livet i kamp for den moderne jødiske staten. Rekken med sørgehøytider blir brutt dagen derpå, med Yom HaAtzma’ut, festen for Israels uavhengighet. Symbolbudskapet er krystallklart: Israel handler om å

www.miff.no

Står maktesløs overfor voldelige bosettere

Mange israelere reagerer sterkt etter herjetoktet ekstreme bosettere gjennomførte i en militærbase i desember. Fordømmelsene kommer fra ytre venstre til ytre høyre i det politiske landskapet. De som kanskje reagerer aller sterkest, er soldatene og offiserene som stadig oftere blir utsatt for slike angrep fra folk de risikerer livet for å forsvare. Offiserene kan ofte få et forklaringsproblem overfor sine soldater, særlig siden israelsk lov nekter soldatene å arrestere aktivistene som truer og trakasserer dem. En brigadesjef på Vestbredden forteller at IDF må bruke stadig mer ressurser på trusselen fra jødiske ekstremister. CONR AD MYRLAND

NR 1/2012

Noam Shalit stiller til Knesset-valg

En av Israels mest populære journalister og forfattere, Yair Lapid, kaster seg inn i politikken. 8. januar kunngjorde Yair Lapid at han stiller som kandidat til neste Knesset-valg, sannsynligvis på sin egen partiliste. Lapid er sønn av tidligere Knessetmedlem Tommy Lapid, som også var regjeringsmedlem for sentrumspartiet Shinui.

Noam Shalit (bildet), faren til den nylig hjemkomne soldaten Gilad Shalit, stiller som kandidat for Arbeiderpartiet ved neste Knesset-valg. Ap-leder Shelly Yachimovich var stolt over å kunne presentere sin nye stemmesanker i januar. Noam Shalit ble velkjent blant israelere mens han drev en effektiv mobiliseringskampanje for å få sønnen Gilad Shalit hjem fra Hamas-fangenskap. I oktober 2011 ble kampen kronet med seier. Noam Shalit har vært medlem i Arbeiderpartiet siden 1996. Han kaller Arbeiderpartiet sitt “naturlige hjem”. - Noam Shalit og hans families kamp for å få frigitt Gilad startet som en privat kamp, men ble siden til en kamp som inneholder alle de tre basisverdiene i israelsk samfunn: solidaritet, gjensidig støtte og zionisme, sier Yachimovich til Ha’aretz. Mange års offentlig kamp har gjort Shalit kjent med de gode og de vanskelige sidene i israelsk samfunn, og denne innsikten vil han nå bruke til gode for velgerne.

Rebekk a Herberger RØdner

Yair Lapid stiller til neste Knesset-valg

er verdt den høye prisen grupper bor i stor grad hver for seg, og forskjellen mellom fattig og rik er stor. Men israelsk liv er fullt av øyeblikk hvor man forstår, på tross av alle mangler, at [stats-] suvereniteten har blåst nytt liv inn i jødene som folk. Israel har gjort noe mer enn å føre jødene sammen, det har endret deres følelse av å høre sammen som et hele – som et folk.

Et språk

Rabbiner Daniel Gordis flyttet til Israel i 1998. (Foto: Kobi Kalmanovitz)

gjenopprette håp i det øyeblikket det så ut som om alt håp var ute. Israels opprettelse er fortsatt en kraftig vitamininnsprøytning for jødisk liv i diasporaen, påpeker Gordis. To tredeler av amerikanske jøder har ikke besøkt Israel, men de aller fleste religiøse og kulturelle ledere har bodd lengre eller kortere perioder i landet, ikke minst i studieperioden. De har tatt med seg tilbake fra Israel budskapet om håpets triumf over fortvilelse. Gordis tror en ødeleggelse av Israel, og tap av nye seks millioner jøder for andre gang i løpet av et århundre, ville svekket jødisk liv i USA til å bli en skygge av seg selv i løpet av et par generasjoner. ”Kan det jødiske folk overleve uten ankeret Israel? Det er nesten ingen sjanse for det.”

Et hjemland

Balfour-erklæringen fra 1917 lovte jødene ”et hjemland” i landområdet Palestina. ”Hjemmet er hvor vi drar for å kunne være oss selv. Hjemme er hvor vi går for å bli helbredet, for å bli friske. Hjemme er hvor vi definerer en verden hvor vi tror vi kan trives, et sted hvor vi, og ikke andre, er de som avgjør hvordan vi vil leve.” Israel er blitt et hjem for jøder. Et hjem kan gjøre for et folk, en nasjon, det et hjem kan gjøre for et individ, en familie. Den moderne statsdannelsen har endret jødisk liv på tre grunnleggende måter, mener Gordis.

Et folk

For det første har opprettelsen av en jødisk stat klart gitt utrykk for et jødisk folk. Før statsdannel-

sen hadde amerikanske jøder og jemenittiske jøder hver sin oppfatning av hvordan jøder så ut og hva jøder er. Alle som har besøkt Israel har fått slike fordommer knust. ”Det er jøder som er lyse og jøder som er mørke. Jøder snakker hebraisk, fransk, russisk, amharisk og engelsk. De kommer i alle ulike kroppsfasonger. Noen vokste opp i demokratier, andre i undertrykkende og totalitære regimer. De er høyt utdannede og nesten fullstendig analfabeter (i noen veldig få gjenstående tilfeller). De [jødiske] samfunnene de kom fra i sine tidligere land hadde nesten ingenting til felles, bortsett fra en uforklarlig følelse at de var del av et større hele. Staten har omformet dette fra en følelse til en kompleks realitet.” Israel er et segregert samfunn, innrømmer Gordis. Etniske

Livet i en jødisk stat har også gitt jødene mulighet til å revitalisere dimensjoner i sin nasjonale karakter som livet i diasporaen ikke kunne gi. Her er språket, hebraisk, det viktigste, mener Gordis. Det var ingen automatikk i at det ble hebraisk. Engelsk ble nasjonalt språk i India, til tross for at det ble importert til området i nyere tid. Engelsk var administrasjonsspråket i mandatområdet, og kunne gjerne ha fulgt med inn i den nye staten Israel. Jødene som flyttet til området fra hele verden, en stor andel fra arabiske land, kunne også valgt å gjøre arabisk til sitt felles språk. - Men det var klart for zionister over alt – i Europa, Palestina og andre steder – at alt annet enn hebraisk ikke ville slå an. Hebraisk var det eneste språket som alle de jødene som de håpet snart skulle bli samlet i Palestina, hadde en felles tilknytning til. Mer enn det – hebraisk var språket til den boken som de alle hentet sin selvfølelse fra. Og hebraisk hadde vært språket til jødene da de [sist] hadde sin stat, da nasjonalstaten til David og Salomo var på sitt høydepunkt. Hebraisk var for disse zionistene språket til jødene før eksilet, språket de hadde brukt i sitt eget land, skriver Gordis. Uten staten Israel kunne ikke hebraisk fornyet seg selv og blitt et moderne språk som kan kommunisere jødisk kultur og tanke,

mener han. I USA er det nesten like mange jøder som i Israel, men det utgis nesten ingenting skriftlig på hebraisk, bortsett fra religiøse skrifter.

Spiller i historien

For det tredje har Israel ført ”jødene tilbake i historien”, ikke bare som innbyggere i ulike land i utlendighet, men som jøder i sitt eget land. I Israel kan jøder handle og tenke som jøder, og representere jøder. - Det er ved å leve i historien, ved å være en spiller i historien, at jøder kan gi uttrykk for ideene som de lenge har dyrket, men aldri har hatt mulighet for å uttrykke i handling. Nå blir valgene – og konsekvensene av valgene – noe de selv må ta og bære. Det er også en kritisk dimensjon av å være et folk, skriver Gordis. ”Jeg kommer aldri til å tro at jeg har hørt hva jødene egentlig mener før de har sin frie stat. Først da vil vi vite hva de har å si,” skrev Jean Jacques Rousseau i Émile i 1762. Et av Israels største bidrag til jødisk liv, og til verden, er at staten skaper et sted hvor [jødisk tilnærming til verdens problemer] kan bli debattert med iver, kunnskap og kjærlighet, påpeker Gordis. I Israel kan jøder ta jødiske avgjørelser.

Verdt å kjempe for

Forfatteren mener israelere og jøder ofte tar staten Israel for gitt, og ikke verdsetter hvordan staten har endret tilværelsen som jøde. - Israels fiender er godt klar over det som er skapt, og virkningen det har hatt, mener Gordis. Han er redd at det som er oppnådd, kan gå tapt, kanskje for alltid, dersom jøder generelt og israelske jøder spesielt ikke forstår å verdsette det – og kjempe for det. Daniel Gordis er tilknyttet Shalem-senteret, et forskningssenter i Jerusalem.

NR 1/2012

www.miff.no

120.000 etiopiske jøder

Statsminister Benjamin Netanyahu ønsker å forlenge ultraortodokse jøders fritak fra verneplikt med fem nye år. Det er lite populært hos mange sekulære israelere. Den såkalte Tal-loven gir yeshivastudenter, jødiske elever ved bibelskoler, mulighet til å utsette militærtjeneste til etter fullførte bibelstudier, og gir dem en avkortet tjeneste dersom de da velger å gå ut i arbeidslivet. Den gir også mulighet til helt å unngå militærtjeneste for dem som fortsetter bibelstudier på fulltid. For alle andre jødiske israelere er det obligatorisk militærtjeneste for både menn og kvinner. Tal-loven er vedtatt som en midlertidig ordning for fem år om gangen to ganger tidligere, og nå kommer debatten tilbake for fullt før en eventuell ny forlengelse. Loven har hele tiden blitt kritisert av sekulære.

Al-Jazeera priser israelske Hatzalah

Dokumentarfilmen «Jerusalem SOS» presenterer United Hatzalah, en israelsk frivillig organisasjon som driver med førstehjelp. Dokumentaren er laget av al-Jazeera og er ubetinget positiv. Siden 2006 har Hatzalah drevet med livsreddende førstehjelp til mennesker over hele Israel. Hatzalahs 1700 frivillige rykket ut mer 112.500 ganger i året som gikk, 25.000 av disse var til mennesker som var i livsfare.

To tredeler av 120.000 israelske etiopiere er født i Etiopia, mens den siste tredelen er født i Israel. Fødselstallene til etiopiske kvinner var i 2010 (2,55) mindre enn i den generelle jødiske befolkningen (2,97). For seks år siden var antall etiopiere 105.500. Gjennomsnittlig vokser det etiopiske samfunnet med 2.6 prosent årlig. 85 prosent av etiopiere i Israel tar eksamen etter 12. klasse på skolen, slik at de kan gå videre til høyere utdanning. Etiopierne er overrepresentert blant israelske topp idrettsutøvere. Mange etiopiere kom til Israel fra avsidesliggende landsbyer i Etiopia hvor moderne hjelpemidler var tilnærmet ukjent. Derfor er integreringen av etiopiere ekstra utfordrende.

Rebekk a Herberger RØdner

Andreas Fagerbakke

Haredim kan få forlenget fritak for verneplikt

Ashkelon vil redde ekteskap Ekteskap og familieliv kommer på timeplanen til elever i videregående skole. Rebekk a Herberger Rødner

Israel har som de fleste andre vestlige land høye skilsmissetall. Ashkelon byråd har bestemt seg for å prøve å gjøre noe med problemet. Ekteskapsrådgivning vil nå bli et kommunalt tilbud, og undervisning om ekteskap og familieliv blir satt på timeplanen for elever i videregående skole. Ashkelon by vil tilby ekteskapsrådgivning både før og etter bryllupet. Målet er å få ned antall skilsmisser i byen. Rådgivningen vil være tilgjengelig for alle par mellom 20 og 40 år, og for alle nye par som ber om å få en ekteskapsattest. I tillegg kommer spesialrådgivning til å være tilgjengelig for par med ekteskap som står i fare. Hvert kurs kommer til å bestå av seks, åtte eller tolv møter, alt ettersom hvor store problemer paret har. Kursavgiften er symbolsk, og skal sikre at deltagerne virkelig vil delta: hver person betaler bare 10 shekel per møte. - Vi bestemte oss for å organisere kurs som kommer til å forhindre stygge skilsmisser, som skaper problemer og sorg for hele familien, sier ordfører Benny Vaknin til Ha’aretz. Han støttet forslaget fordi par som får hjelp for sine ekteskapsproblemer oftere fortsetter å være gift enn par som ikke får rådgivning. Gjennom kursene skal Ashkelons innbyggere bli bedre til å løse konflikter og forbedre samværet mellom ektefellene. Deltagerne kommer også til å lære om forskjeller mellom menn og kvinner og hvordan dette kan påvirke kommunikasjonen dem i mellom. Undervisningen kommer til å bli ledet av eksperter på de forskjellige områdene. Profesjonelle ekteskapsrådgivere,

sosialarbeidere, leger og økonomiske rådgivere kommer til å lede undervisningen. Kursene vil bli organisert i lokale samfunnshus rundt om i Ashkelon. Også avgangselever i videregående skal lære om ekteskap og familieliv, har Ashkelon byråd bestemt. Målet er å lære elevene hvordan man lager et godt og velfungerende familieliv, selv om de skulle komme fra et skilsmissehjem. Kurset vil være gratis og kommer til å være en obligatorisk del av skolegangen for elevene. Det var Yair Haddad som hadde ideen om ekteskapsrådgivningskurs for byens innbyggere. Haddad sitter i Ashkelons byråd for det ultraortodokse partiet Agudat Israel. Dersom antallet skilsmisser går ned, vil det også ha mange andre positive ringvirkninger, påpeker Haddad. - Skilsmisse er en plage for landet. Vårt mål er å unngå dem, slik at barn ikke begynner med narkotikamisbruk eller blir avhengig av velferdsmyndighetene. På denne måten får jeg gode statsborgere og gode soldater, sier han. Et av tre ekteskap i Ashkelon ender i skilsmisse. Han håper færre vil skille seg hvis de får ekteskapsrådgivning og råd om barneoppdragelse. - Det finnes ikke mislykkede par, bare par uten rådgivning, sier han. Haddad drar en parallell til kjøreopplæring. Alle må ha kurs før de kommer på veien. Haddad mener det også er nødvendig med opplæring i familielivet. - Hvis det bare er forståelse mellom ektefellene, kan de komme seg gjennom mange vanskeligheter, sier Haddad.

Israelske ektepar skal få hjelp til å bevare lykken fra bryllupsdagen gjennom livet. (Illustrasjonsfoto: Avital Pinnick, flickr.com)

www.miff.no

Overraskende samarbeid

Bosettere fra området rundt Tapuachkrysset i Samaria er mistenkt for å kjøpe narkotika fra ingen andre enn sine palestinske naboer fra landsbyen Hawara. I januar sluttførte politiet i Judea og Samaria en narkotikaetterforskning og arresterte flere arabere som er mistent for å selge narkotika. Politimennene som etterforsket saken ble deretter meget overrasket over å finne bosettere fra Yitzhar, Itamar og Har Bracha på klientlisten til narkotikaselgerne. Bosetterne i disse tre områdene er kjent for å være svært ideologiske, og ikke spesielt palestinsk-vennlige. Fire jøder mistenkt for å være narkotikakunder ble arrestert som en del av etterforskningen. Rebekk a H. RØdner

NR 1/2012

- Det israelske samfunnet sekulariseres

Kanal 10 i Israel rapporterte tirsdag 17. januar fra en tale som innenriksminister Eli Yishai (bildet) fra Shas-partiet holdt tidligere i uken. Yishai hevdet at IDF mislyktes i Den andre Libanon-krigen fordi soldatene ikke ba eller ”løftet sine øyne til Gud”. - I Seksdagerskrigen [i 1967], løftet hver eneste jøde, og hver jøde som dro i strid, sine øyne til sin Skaper. Men i Den andre Libanon-krigen [i 2006] stolte IDF bare på sin egen styrke, skal Yishai ha sagt.

- Det er ikke sikkert vi ser det, men makten til Israels religiøse establishment er på tilbakegang, skriver Eitan Haber i Yedioth Aharonoth. Veteranjournalisten velger en helt annen vinkling enn det som er vanlig i israelske aviser. De siste månedene har konflikten mellom de sekulære og ultraortodokse stått i fokus, og som oftest tegnes det et bilde av sterkt religiøse krefter som stadig vokser seg sterkere. - Bare de som har skikkelig hukommelse forstår at de sekulære til syvende og sist vinner, og vinner stort, innvender Haber. - Husker noen at militære kjøretøy en gang måtte ha en skriftlig tillatelse undertegnet av en generalmajor for å kunne kjøre på sabbaten? - Husker noen at man måtte snike seg bort og holdt seg skjult om man skulle spise et pitabrød i påsken? - Hvem våget å holde butikken åpen på sabbaten i gamle dager? Og nå er kjøpesentre åpne! Det er vilt! - Hva med et jødisk bryllup etter de reformerte eller konservative jødenes tradisjon? Man kunne bare drømme om det tidligere. Nå er alt dette dagligdags i Israel. Haber mener dette beviser at makten til det religiøse establishment er blitt redusert gjennom årene.

CONR AD MYRLAND

- Soldater ba ikke til Gud

Kvinners plass på bussen har blitt en kampsak for noen mindre grupper blant ultraortodokse jøder. (Illustrasjonsfoto: David King, flickr.com)

Strid om kvinner på buss Konflikten mellom de ultraortodokse og de sekulære jødene blir i hovedsak drevet fram av mindre grupper blant de ultraortodokse. ODD MYRLAND

På IBAs dagsrevy tirsdag 27. desember 2012 var det en rekke innslag om de ultra-ortodokse jødene, også kalt haredim, i Israel. Her er noe av stoffet som kom fram, sammen med annet stoff om emnet fra en rekke gamle og nye kilder. Israel har en raskt voksende befolkning av haredim. Innenfor dette samfunnet er det for tiden ingen klare lederskikkelser. Organisatorisk befinner de seg i en rekke retninger (omtrent som ulike evangeliske samfunn blant

kristne i Norge). En slik situasjon gir også rom for ytterliggående grupper som vil påtvinge resten av samfunnet sin egen livsstil.

Busser

Det er særlig tre forhold som har preget konflikten mellom noen haredim og resten av samfunnet i det siste. Det ene gjelder kvinners plass i busser. Ortodokse jøder unngår å berøre en kvinne som har menstruasjon. Og siden man ikke vet hvilke kvinner på bussen som har det, forsøker

man å unngå enhver berøring av kvinner. Det er et problem på overfylte busser hvor man gjerne står tett sammen. Ultra-ortodokse har derfor forsøkt å få innført en frivillig ordning på bussruter som går mellom steder med mange haredim, en ordning hvor kvinner holder seg i den bakre delen av bussen. Det er snakk om noen få ruter. Men enkelte haredim har forsøkt å tvinge gjennom at kvinner må sitte bak i bussen også i andre sammenhenger. Dette har skapt stor oppstandelse.

de burde være kledd. Angrepene har helst vært verbale, med rop og utskjelling, men noen skal også ha spyttet på småjentene. Jentene blir naturlig nok skremt.

Jeg viser til denne artikkelen og også de artiklene det er henvist til der for dem som vil fordype seg mer i dette emnet.

Spiller ofre

Skolejenter

En sak som har vakt spesiell oppmerksomhet, har vi omtalt tidligere. Haredi soldater har nektet å være til stede ved anledninger hvor kvinner synger. Noen mannlige haredim har nemlig ikke lov til å høre kvinner synge.

Disse konfliktene omfatter egentlig mest noen yttergrupper innenfor haredim. De kan gi et feilaktig inntrykk av totalsituasjonen. Ifølge Matti Wagner i Jerusalem Post er haredim i ferd med å bli mer integrert i samfunnet generelt enn tidligere. I stadig større grad søker unge haredi kvinner og menn yrkesutdanning, og tar seg jobb etterpå. Det bringer dem i kontakt med det sekulære samfunnet. Det kan nok ytterliggående deler av det ultra-ortodokse samfunnet oppleve som en trussel, en frykt som kanskje delvis kan forklare de mer drastiske reaksjonene.

Enkelte steder, visstnok særlig i Beit Shemesh, har voksne, ultra-ortodokse menn angrepet småjenter på vei til og fra skolen fordi disse jentene ikke helt var kledd slik disse haredim mente

1. januar kom det fram i israelske medier at noen haredim hadde framstilt seg selv som ofre med Holocaust-image, blant annet med bruk av fangedrakter og gule davidsstjerner. Det vakte stor vrede i et vidt spekter av Israel.

Kvinner som synger

Integrering

NR 1/2012

www.miff.no

- Israel overoppfyller Israel gir mer vann til palestinerne enn lovet, viser ny undersøkelse fra Sadat-Begin senteret. Palestinernes anklager mot Israel i vannspørsmålet er uberettigede. Rebekk a Herberger Rødner

Sannheten er at palestinerne sløser med vann i stedet for å gjøre tiltak som gir mer effektivt vannforbruk. I tillegg stjeler palestinerne vann fra Israel ved ulovlige brønner og ved å ulovlig koble seg til Israels vann-nettverk. Studien viser også hvordan den nåværende negative vannsituasjonen kan være en mulighet for positivt samarbeid mellom de to partene. Israel blir anklaget for å nekte palestinerne vannrettigheter og å ikke gi nok vann til palestinerne på Vestbredden i henhold til det som ble fremforhandlet under Oslo-avtalene. En ny undersøkelse fra Sadat-Beginsenteret viser at disse anklagene er feilaktige. Professor Haim Gvirtzman, som er hydrolog ved instituttet for studier av jorden ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, undersøker i en ny studie palestinske vannanklager mot Israel ved å presentere detaljert informasjon om vannforsyningssystemene som i dag forsyner israelere og palestinere. I undersøkelsen fra Sadat-Beginsenteret diskuterer Gvirtzman også internasjonal lov og viser at palestinerne har lite å basere sine vannkrav på. Gvirtzmans studie er basert på tidligere sikkerhetsgradert data,

som nylig ble gjort tilgjengelig av Israels vannmyndighet, 15 år etter at interimavtalen mellom Israel og palestinerne ble undertegnet. Funnene viser at det er nesten ingen forskjell i per capita forbruk av vann mellom israelerne og palestinerne.

Hva er anklagene?

PA hevder at palestinerne på Vestbredden lider av vannmangel på grunn av den israelske okkupasjonen. PA hevder også at de har internasjonal lov på sin side. De krever vannrettigheter fra Israel. Kravene fra PA utgjør til sammen over 700 millioner kubikkmeter med vann per år. De krever vannrettigheter over grunnvannsreservoarene på Vestbredden og Gaza-stripen, samt vann fra Jordan-elven. Disse kravene er mer enn 50 prosent av grunnvannet som er tilgjengelig mellom Middelhavet og Jordanelven.

Israel gir mer

Undersøkelsen viser at Israel har oppfylt alle sine vannforpliktelser i henhold til avtalene som ble undertegnet på 1990-tallet. Israel har faktisk gitt mer vann enn de er forpliktet til. PA forbruker årlig 200 millioner kubikkmeter vann. Israel sørger for omtrent 50 millioner kubikkmeter vann årlig til

Turdeltakere fra MIFF Hallingdal på besøk i avsaltingsanlegget i Hadera. Bildet til høyre gir et blikk inn i anlegget.

de palestinske områdene. Dette er mer enn Israel er forpliktet til å gi selvstyremyndighetene i følge avtalene. Gvirtzman viser at de store forskjellene mellom vannforbruk som eksisterte i 1967, da administrasjonen av Judea og Samaria gikk fra Jordan til Israel, er redusert de siste 40 årene. Israelernes utbygging av vann-nettet siden 1967 i Judea og Samaria har kommet palestinerne på Vestbredden til gode. Over 50 brønner ble bygget for palestinsk

bruk, og flere ble planlagt, men ikke bygget. I henhold til interimavtalen skulle palestinernes vanntilgang økes med 20 prosent. I realiteten har utbyggingen gjort det mulig å øke tilgangen med 50 prosent.

Økt tilgjengelighet

I 1967 var kun 4 av 708 palestinske byer og landsbyer tilkoblet vann-nettverket. I perioden fram til de palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet i 1995, økte antallet landsbyer koblet til

vann-nettet fra 4 til 309. I mars 2010 var 641 av 708 palestinske byer og landsbyer tilkoblet rennende vann. Dette tilsvarer 94 prosent av den palestinske befolkningen. I skrivende stund holder ytterligere 16 landsbyer på å få tilførsel til vannettverk. Det vil øke antallet med enda 2,5 prosent. Da Israel overtok kontrollen av Judea og Samaria i 1967 var det en enorm forskjell på vannforbruk på israelsk side versus på Vestbredden. Det er i dag

Avsaltingsanlegg i Hadera mest impo Hallgrim Berg har vært på besøk i Australia, Nord- og Sør-Amerika i 2011, men ingenting imponerte meir enn avsaltingsanlegg i Hadera i Israel. Hallgrim Berg

Det har falle seg slik at 2011 vart ”det store reiseåret” for meg. Opplevingane på fire kontinent har vore mange, og spørsmålet er: Kva er det som har imponert ein

nysgjerrig halling mest? Er det Mall of America, det eventyrlege kjøpesenteret i Bloomington, USA? Eller er det den gjestfridomen ein møter rundtom i bygd og by i Australia? Eller er det kanskje kvegdrifta på pampaen i Argentina, eit samanhengande sletteland og spisskammer seksti

gonger storleiken av Hardangervidda? I november var tjue interesserte og reiseglade menneske på studie- og hyggetur til Israel i regi av MIFF Hallingdal og Sabra Fokus Reiser i Kristiansand. På vår ferd slapp me inn på Haderaverket, ein teknologisk sensasjon som kanskje kan vera med og vise vegen for framgang og fred. I desse turre landområda er reint vatn avgjerande for menneskeleg liv og helse. Vatn er i ferd med å bli meir kostesamt enn olje. Alle treng skikkeleg drikkevatn, folketalet aukar, og eit veksande landbruk treng effektiv vatning.

Hadera, nokre mil nord for Tel Aviv, er ein enorm installasjon som omskapar sjøvatn til drikkevatn. Anlegget må sjåast som ein del av ein framtidsretta miljøpolitikk. Nokre data: Israel, med sine snart åtte millionar menneske, treng to milliardar kubikkmeter vatn i året. 50% av dette kjem normalt frå naturen gjennom regn og boring. 15% av forbruket er spart inn gjennom intense opplysningskampanjar i hus og heim, private og offentlege verksemder. Då står det att 35% av behovet. Det blir produsert ved avsalting av sjøvatn.

Frå det tidspunktet saltvatnet blir slusa inn i fabrikken, filtrert gjennom fleire kilometer sylindrar med hardstappa ”trekkpapir” og ved hjelp av luftpress (åtti atmosfæriske trykk!), til det kjem ut att i andre enden, tek det 18 minuttar. Då er det drikkeklart, i det kalsium er tilsett på vegen. Me heldt glaset under krana, skrudde opp og smakte varsamt på vatnet. Det var det ingen grunn til å kvie seg! Vatnet var friskt og godt, som frå ein bekk under Reineskarvet i Ål.

Energieffektivt

Det særleg miljøvennlege med denne nye teknologien er at

www.miff.no

NR 1/2012

vannavtaler

(Foto: Jostein Sandsmark)

ingen stor forskjell på forbruket per person mellom områdene viser den nye undersøkelsen fra Sadat-Begin-senteret. Israelsk side har forminsket sitt forbruk enormt, mens palestinerne har hatt mulighet til å øke sitt forbruk radikalt. Dette har redusert forskjellen mellom de to befolkningsgruppene, og det er i dag ingen stor forskjell i forbruk per person, ifølge rapporten. Palestinerne på sin side har brutt avtalene ved å bore over 250 uautoriserte brønner. Brønnene

gir cirka 15 millioner kubikkmeter vann per år. Palestinerne koblet brønnene til nettet sitt. I tillegg har PA flere steder i smug ulovlig koblet seg til vannnettet til Israels nasjonale vannverk Mekorot. PA stjeler med andre ord Israels vann.

Sløser med vann

Palestinske bønder bruker gammeldagse og vannforbrukende jordbruksmetoder. I stedet for å bruke nye, moderne metoder, driver palestinerne fortsatt med

å kaste bort vann, til og med å vanne åkrene sine for mye, ved å bruke oversvømmelsesmetoder for å vanne. Gvirtzman mener at i hvert fall en tredel av vannet palestinerne ulovlig pumper opp av bakken er sløst bort gjennom lekkasje og dårlig forvaltning. Det er ingen resirkulering av vann eller vannrensing på Vestbredden til bruk i jordbruket. Kloakkbehandling er etterhvert blitt en vanlig måte å få mer ut av vannressursene. Spania, USA og Israel er blant landene som benytter seg av denne metoden, for å få bedre utnyttelse av vannet. Fra og med 2010 renset og gjenbrukte Israel 70 prosent av vann gjennom vannrensing og behandling. I Tel Aviv-området blir alt vann, 100 prosent, renset og gjenbrukt, skriver Jerusalem Post. Vannet er fullgodt til å brukes, og blir gjerne brukt til vanning i jordbruket og bygging av infrastruktur. - Palestinerne nekter å bygge kloakkrenseanlegg, sier Gvirtzman ved Sadat-Begin-senteret. - PA er hverken forsiktige eller nabovennlige når det gjelder vannforbruk og kloakkbehandling, påpeker han. 95 prosent av de 56 millioner kubikkmeterne med kloakk som palestinerne produserer hvert år blir ikke renset i det hele tatt. Kun ett eneste kloakkrenseanlegg er bygget på Vestbredden de siste 15 årene. Dette til tross for at det er 500 millioner dollar tilgjengelig i et fond for akkurat dette formålet. Oslo-avtalene er fortsatt gjeldende. Det foreligger med andre ord undertegnede avtaler mellom Israel og palestinerne når det gjelder vann. Den gjør alle andre

Mobil avsalting Det israelske selskapet IDE Technologies kan levere avsaltingsanlegg i en container. 12. desember 2011 ble det meldt på den engelske dagsrevyen til IBA om en ny type mobilt avsaltingsanlegg. Avhengig av vanntype kan anlegget produsere mellom 500 og 10 000 kubikkmeter ferskvann per dag av sjøvann, og metoden er billigere enn andre metoder. Det kan være nok vann til å forsyne et hotell, en liten landsby eller et katastrofe-område som har mistet sin vanlige vannforsyning.

Anlegget får plass i en vanlig 12 meter lang container. Det bruker den vanlige metoden for avsalting, omvendt osmose. Sjøvann under høyt trykk går gjennom membraner. Vanligvis trengs det kjemikalier for å rense både vannet og membranene. Men et israelsk firma, IDE Technologies, har lykkes i å utvikle miljøvennlige biofiltre som kan gjøre denne jobben. Deres avsalting blir dermed helt ”grønn”.

Odd Myrland

krav likegyldige. Israel har oppfylt alle kravene i henhold til Oslo-avtalene. - Før de kommer for å klage, bør palestinerne rydde opp hjemme hos seg selv først: Tette hull i vannforsyningen, benytte seg av mer effektive og vannbesparende irrigasjonsteknikker og bruke renset kloakkvann til irrigasjon. Alt sammen er vannbesparende tiltak israelerne allerede gjør. Det faktum at palestinerne ikke benytter seg av noen av disse metodene, og heller ikke har satt i gang med en mer varig utviklingspraksis når det gjelder bruk av vann, utelukker deres

krav for ytterligere vann fra Israel, mener Gvirtzman.

til vår reisegruppe ein kveld i Jerusalem: – Dersom palestinaarabarane er så glade i landet sitt som dei seier, burde dei ta betre vare på det.

- Dette er ei oppgåve å løyse for SV! utbraut Jens Jorde, leiar i MIFF Hallingdal, etter besøket på Hadera-anlegget. – Ein studietur for partiet, med israelsk teknologi og moderne miljøpolitikk i fokus, ville ikkje vera av vegen. Dette kan bli vinn-vinn! Ja, sa han seinare, ei slik oppgåve burde vera viktigare og meir konstruktiv enn å springe i gatene her heime med krav om boikott og fordømming av Midt-austens einaste demokrati, eit land som attpåtil tek miljøpolitikken sin på alvor! Innlegget har tidligere stått på trykk i avisene Hallingdølen og Dagen (forkortet versjon).

Samarbeid?

Han avslutter sin rapport i en positiv tone. Gvitzman tror vannspørsmålet kan bli omgjort fra en situasjon fylt med spenning til en kilde til forståelse og samarbeid mellom israelerne og palestinerne. Han foreslår en plan som effektivt og hurtig kan løse nåværende og fremtidig vannmangel på begge sider. Planen skisserer tiltak som vil gi nok vann både for palestinere og israelere fram til år 2030, og antagelig enda lenger.

nerande i 2011 prosessen krev minimalt av energi. Reinsing av sjøvatn har vore kjent lenge, men anlegget i Hadera har redusert energibruken og CO2-utsleppa til ein brøkdel. Og kostnaden, spør du? Svar: Ein tohundredel av den prisen pr. liter du betalar for vatn i butikkane. Med Hadera og eit par andre anlegg vil Israel bli fullt sjølvforsynt til sine innbyggjarar innan 2014. Det har sine absolutte føremoner. Gamal krangel om vasskjelder og røyrleidningar frå kjelder i Anatolia gjer at krangelen med Tyrkia og andre statar kan leggjast til sides. Sjefen for utbygginga, Abraham Tenne, fortalde at Israel må

bli sjølvforsynt og internasjonalt uavhengig på alle vis. Me kan ikkje stole på andre, sa han, så lenge antisemittismen atter er i vokster i mange land, og islamistiske krefter ser ut til å føre ”den arabiske våren” ut i andre og farlegare retningar enn det vestlege media hittil har jubla om. Israel kan jamvel ta til å eksportere vatn til grannane, blant anna utvide leveransane til Jordan, som alt i mange år har hatt glede av israelsk vatn. Når grannar blir positivt avhengige av kvarandre, er det snart mindre interesse for krig og ufred. Men det er ikkje berre spørsmål om å skaffe fram reint vatn.

I ein miljøpolitisk strategi er det òg tale om gjenvinning av kloakk og sølevatn. Alt avløp blir reinsa så effektivt at nær 90 prosent blir resirkulert og fullgodt nytta i eit høgproduktivt landbruk. Også innan resirkulering er Israel på topp i verda. På andre plass kjem Spania med om lag 20 prosent. Dei fleste land oppnår frå null til fem prosent. Det er såleis ein klasseskilnad mellom Israel og resten av verda. Dei palestinske områda slepper møkavatnet rett i jorda og ureinar fælt både for seg sjølve og for grannane. Som infrastrukturministeren i Israel, Uzi Landau, sa med ein smil på eit foredrag

Eksport av teknologi

Israel eksporterer i dag den avanserte avsaltingsteknologien til Kina, Australia og fleire andre land. Men problemet er at dei som treng det mest – dei knuskturre landa i Nord-Afrika, Midtausten og vidare austover, og som alle er muslimske og under islamsk styre – har gjort felles vedtak om at dei ikkje under noko omstende skal kjøpe varer frå Israel!

NR 1/2012

www.miff.no

Gratis barnehage

PRIO-professor Ola Tunander hevder i en artikkel i Nytt norsk tidsskrift at Israel stod bak 22. juli. Hvis det ikke var Israel, så var det saudierne, og likevel var det Israels skyld, ser Tunander ut til å hevde. Les reaksjonene og MIFFs analyse av Tunanders artikkel på miff.no.

Under de store demonstrasjonene i Israel i sommer var ett av hovedkravene "gratis utdanning" fra barna er ganske små. Siden utdanningstilbudet i den alderen er barnehage, var altså kravet gratis barnehage. Regjeringen har vedtatt å gå inn for gratis barnehage fra barnet fyller 3 år. Mange mener at dette er en uforsvarlig prioritering i ei tid hvor det er store militære trusler mot Israel og mange folk er meget fattige. For pengene må jo hentes fra andre felter. Utenriksminister Avigdor Lieberman fra Israel Beiteinu mener at bare familier som har tatt byrdene ved å gjøre militærtjeneste skal ha gratis barnehage. Men statsminister Netanyahu har fått gjennom at tilbudet skal gjelde alle som bor i Israel.

CONR AD MYRLAND

ODD MYRLAND

Relativt dyrt å bo i Israel

Israels Bank bekreftet i januar det israelere har følt på kroppen lenge: Det er relativt dyrt å bo i Israel. Konklusjonen av en rapport er at prisene stort sett er 10 prosent høyere i Israel enn i andre OECD land. På supermarkedet kjennes prisforskjellen spesielt godt i lommeboken. Israelere må betale mer enn 44 prosent mer for melk og egg, 28 prosent mer for kjøtt, 17 prosent mer for brød, fisk og frokostblandinger enn europeere. Prisen for drikkevarer uten alkohol er hele 48 prosent dyrere i Israel. Men, én positiv melding er det: Israelere betaler 13 prosent mindre for grønnsaker enn OECDs gjennomsnitt. Det er kanskje ikke så rart israelere er glade i salat? Biler er 70 prosent dyrere enn det gjennomsnittsprisen er i andre OECD land. Også luksusopplevelser som opphold på hotell og måltider ute på restaurant er 30 prosent dyrere i Israel. Israelerne må også betale 19 prosent mer hvis de vil delta på kultur- og fritidsaktiviteter. Les mer på miff.no. REBEKK A HERBERGER RØDNER

PRIO-forsker insinuerer at Israel stod bak 22/7

Kristne i Israel

24. desember 2011 bodde det 154.500 kristne i Israel, noe som utgjør omkring to prosent av befolkningen. Tallet inkluderer ikke de mange kristne blant fremmedarbeidere eller ulovlige innvandrere. Den største andelen kristne i Israel er arabere, men det er også et betydelig antall som kom som innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen på 1990-tallet fordi de hadde nære jødiske familiemedlemmer som fikk statsborgerskap i Israel. 30,4 prosent av den kristne befolkningen er fra 0 til 19 år. Tilsvarende tall for den jødiske og muslimske befolkningen er 33,2 og 49,7 prosent. Se flere tall på miff.no.

Netanyahu vant

Statsminister Benyamin Netanyahu vant Likuds primærvalg med omlag 75 prosent av stemmene. Moshe Feiglin var storfornøyd med 24 prosent. - Det ekte Likud vant i dag. Vi viste at vår styrke ligger i vår enhet. Vi vil fortsette å vise ansvarlig lederskap og ta ledelsen i utdanning, økonomi og sikkerhet for alle Israels borgere, sa Netanyahu til Yedioth Aharonoth rett etter at valget ble avsluttet 31. januar.

Panetta: – Iran kan ha en atombombe om ett år

USAs forsvarsminister Leon Panetta sier Washington har samme mål som Israel når det gjelder Iran: En iransk atombombe må stanses. Panetta slo nylig fast i et intervju med CBS at Iran kun er ett år unna fra å kunne produsere atomvåpen. Fra israelske ledere har det de siste ukene kommet varierende signaler. En av uttalelsene som avdramatiserte situasjonen mest, kom kanskje fra Ehud Barak. - Internasjonale tiltak for å stanse Irans atomvåpenprogram virker, og en avgjørelse om et eventuelt israelsk angrep på Iran er ”veldig langt borte”, sa forsvarsministeren 18. januar. Barak hevdet USA kjenner Israels posisjon og planer. Han avviste en uttalelse fra USAs forsvarssjef Martin Dempsey fra desember som den gang sa at Israel neppe vil oppdatere USA i forkant av et angrep. - Den kommentaren [fra Dempsey] skulle legge press på Israel til ikke å angripe Iran, forklarte Barak.

En ny OECD-rapport plasserer Israel som nummer to i verden når det gjelder utdannelse, kun slått av Canada. Norge ligger på syvende plass. Prosentandelen av befolkningen med høyere utdannelse i Israel har gått ned litt siden år 2006, fra 46 prosent til 45 prosent. Israels befolkning har økt mest av landene som deltok i undersøkelsen, en folkevekst på 19,2 prosent fra 2000 til 2009. (Illustrasjonsfoto: US Embassy)

Technion bygger i New York Når New York City skal bygge nytt universitet til tolv milliarder kroner, er Technion med på laget. Odd Myrland

New York City har valgt Technion-universitetet i Haifa til et stort prosjekt sammen med det amerikanske Cornell-universitetet. De skal bygge et universitetsområde på Roosevelt-øya til tolv milliarder kroner, en institusjon som skal drive med teknologisk nyskaping og høyteknologi. Målet er å kunne konkurrere med Silicon Valley i California og skaffe New York tusener av arbeidsplasser. Området skal ha det siste i miljøvennlighet og energi-effektivitet. De to universitetene ble utvalgt blant 27 institusjo-

ner som i første omgang svarte på invitasjonen til å delta i prosjektet. Grunnen til at Technion ble valgt, var at det israelske universitetet ”tok sitt land fra en Jaffa-appelsin-økonomi til en halvleder-økonomi”. [Halvledere er et høyteknologi-produkt som blant annet brukes i data-komponenter.] Det nye universitetet skal bli et senter i verdensklasse for innovasjon og kommersiell utnytting av forskning og oppfinnelser. Forskere og forretningsfolk skal arbeide sammen. Ordføreren i New York, Michael Bloomberg, sier at virk-

Illustrasjon av det planlagte universitetet på Roosevelt-øya.

ningen på New Yorks økonomi vil bli meget stor. Det vil bli en ”game changer”, som endrer det økonomiske spillet. Man venter at det vil generere mer enn 130 milliarder dollar i økonomisk aktivitet de neste 30 åra. Universitetet skal ikke være en utvidelse av Technion og Cornell

slik de er i dag. Det skal være noe nytt og nyskapende. Fjorårets Nobelpris i kjemi gikk for øvrig til en forsker som arbeider ved Technion-universitetet, professor Dan Shechtman. Kilde: Dagsrevyen på IBA (Israel Broadcasting Authority) 20. desember 2011.

www.miff.no

Ingen tegn på kompromiss

9 av 10 palestinere avviser økonomisk erstatning for 1948-flyktningene. De tviholder på målet om å flytte inn i Israel, sammen med alle sine millioner av etterkommere. Mener du at palestinerne – i bytte mot å få sin egen uavhengige stat og en fredsavtale med Israel – bør gi opp, eller ikke gi opp, å insistere på rett til å vende tilbake, noe Israel aldri vil akseptere? spurte Palestinian Center for Public Opinion (PCPO). 89,8 prosent svarte: “Nei, de må ikke gjøre det, selv om det skulle hindre en fredsløsning.” Kun 6,8 prosent svarte: “Ja, palestinerne bør gjøre det”. 3,4 prosent svarte “vet ikke”. Se mer på miff.no. CONR AD MYRLAND

Norge kjøper mer forsvarsmateriell

- Hvis Israel klarer det, kan vel dere også klare det, sa den tidligere Apple-toppen Guy Kawasaki til byråkrater i Nærings- og handelsdepartementet i desember. - Israel har etablert it-selskaper som noteres på Nasdaq. Jeg nekter å tro at fem millioner israelere er så mye smartere enn fem millioner nordmenn, la han til. - Alle naboene til Israel er ute etter å drepe dem. De har lært seg å kjempe, sa Kawasaki, ifølge Dagens Næringsliv. Med ironi la han til at Norge kanskje pent burde be Sverige om å forsøke seg på en invasjon, slik at vi kan også lære å kjempe.

Den rødgrønne regjeringen har kjøpt forsvarsmateriell fra Israel for dobbelt så mye som Bondevik II-regjeringen gjorde per år. De rødgrønne har godkjent kjøp for totalt 174 millioner kroner, sammenliknet med godkjenninger for 44 millioner kroner gjort av Bondevik II-regjeringen, skriver Klassekampen. Kjøpet fordeler seg på 12 kontrakter siden oktober 2006. Helt siden 1990 har alle kjøp eller anbudsrunder som inkluderer en israelsk produsent eller underleverandør blitt godkjent politisk av Forsvarsdepartementet. Retningslinjene ble strammet inn under Bondevik II-regjeringen. Den rødgrønne regjeringen har vært nøye med å unngå våpensalg til Israel. Etter dagens regelverk ville kjøp fra Israel over 50 millioner kroner utløse gjenkjøpsrettigheter, det vil tillatt norsk forsvarsindustri å levere produkter til Israel. For å unngå dette, har den rødgrønne regjeringen to ganger godkjent kjøp opp til 49,9 millioner kroner. Forsvarsdepartementet bekrefter at flere av de israelske produktene er benyttet til norsk krigsinnsats i Afghanistan, blant annet bremsekontrollere til F-16, filterløsninger til labkonteinere og rekognoseringssko. SV fremmet i 2002 forslag som ville forbudt kjøp av alt militært materiell fra Israel.

CONR AD MYRLAND

- Norge har mye å lære av Israel

8 av 10 tror på Gud En ny forskningsrapport avslører økt religiøs engasjement blant israelsk jøder. De fleste er sterkt knyttet til religionen, men er mer fleksible når det gjelder å følge de religiøse reglene. REBEKK A HERBERGER RØDNER

Rapporten, som omtales av Yedioth Aharonoth, heter «Et portrett av israelske jøder: Israelske jøders tro, overholdelse og verdier» og ble utarbeidet av Det israelske demokrati-instituttet (IDI) sammen med Avi Chai-stiftelsen. Tall fra en meningsmåling om religiøsitet i 2009 sammenlignes med tall fra de siste 20 årene. Undersøkelsen viser kompleksiteten i israelernes holdning til religion og tradisjon. De er sterkt knyttet til religionen, og opprettholder sterkt kulturelle biter, men foretrekker ofte en mindre streng overholdelse av de religiøse reglene.

prosent mener at Toraen (De fem mosebøker) kommer fra Gud. 76 prosent svarte at de holder kosher hjemme, med andre ord følger de jødiske spisereglene. 70 prosent overholder dem også når de er ute på restaurant og blant venner. 72 prosent svarte at de aldri kunne tenke seg å spise svin. Hele 85 prosent av israelske jøder mener det er viktig å feire jødiske helligdager på en tradisjonell måte, viser rapporten. Tallene viser også at de spurte er selektive i hva de synes er viktig blant tradisjonene. 90 prosent mener det er viktig å feire Pesach, jødisk påske, med et tradisjonelt rituale og måltid, mens kun 67 prosent synes de ikke bør spise gjæret brød i løpet av Pesach.

Siste sjanse!

Primero P krem fra Israel som virker veldig godt mot psoriasis. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger på denne kremen. Tilbud ut februar: Kjøp 2 stk, få 1 stk gratis! Betal kun kr 1598.Få krem for kr 2397.Miff.torget.no. Forhandler: Helsebua

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

Religion i offentlighet

I bølger siste 20 år

2803 personlige intervjuer med israelske jøder over 20 år gjennomført i 2009 viser at jødiske israelere er mer involvert i religiøse aktiviteter og føler seg mer tiltrukket av religiøsitet enn de var ti år tidligere. Trenden fra 1991 til 1999 gikk i motsatt retning, mot mer sekularitet. I 1991 sa 24 prosent at de i stor grad overholdt religiøs tradisjon, mens i 1999 kun 19 prosent sa det samme. Nedgangen kunne i stor grad tilskrives den store immigrasjonsbølgen fra Russland på 1990-tallet. I 2009 derimot sier 26 prosent av de spurte at de i stor grad overholder religiøs tradisjon. Israelsk samfunn har med andre ord kommet tilbake til der de var for 20 år siden. Dette kan tilskrives en kombinasjon av to faktorer – økt demografi i de ultraortodokse og religiøse sektorene, og at immigrantene som kom på 1990-tallet har blitt «assimilert» inn i det israelske samfunnet melder Israel Hayom.

NR 1/2012

82 prosent av israelske jøder tenner lys på Hannuka, den jødiske lysfesten. 84 prosent feirer sabbat på en eller annen måte og tilbringer sabbat sammen med familien sin. (Foto: Reut C, flickr.com)

Til tross for at mange religiøse israelere er bekymret for sine sekulære medborgere, er den personlige troen sterk i Israel. Hele 80 prosent av de spurte sier de tror på Gud. 61

Mange israelere er mer interessert i religionens rolle i Israel og i Israel som et jødisk land enn tidligere. De er positive til offentlige uttrykk av religion og tradisjon. En stor majoritet, hele 87 prosent mener at offentlige institusjoner kun skal servere koshermat og 61 prosent mener at israelsk offentlig liv bør foregå i henhold til jødisk religiøs tradisjon. På samme tid støtter 68 prosent av de spurte at kinoer, restauranter og kjøpesentra skal ha lov til å ha åpent på lørdag. 64 prosent ser også gjerne at sportstilstelninger kan skje på lørdager. De aller fleste israelske jøder mener Israel kan være både en jødisk stat og et demokrati samtidig. Blant de som ble intervjuet er det uenighet om hvordan man bør løse en konflikt mellom de to. 44 prosent mener demokrati alltid bør komme foran religiøs lov, 36 prosent svarte at de mener det kommer an på situasjonen, mens 20 prosent mener religiøs lov alltid bør komme først. Les mer om jødedom og israelske samfunnsliv på miff.no. I januar og februar 2012 har Rebekka Herberger Rødner vikariert for journalist Kenneth O. Bakkens sykefravær.

Gled deg selv og dine venner med å plante trær i Israel

Bibelsk fruktbarhet gjenskapes. Økologisk er treplanting et av de beste midler til å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt. Pris pr. tre: kr. 100,Skriv gjerne ordren på e-post. Har du lyst til selv å forme teksten på diplomet er det fullt mulig Jødisk Nasjonalfond Norge Postboks 8871, Youngstorget 0028 OSLO Tlf.: 22 11 28 14 (tirs, ons. og tors. kl. 11-14) E-mail: kkl@jnf.no Giro nr.: 7877.08.76817 Les mer på www.kkl.org.il

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

NR 1/2012

- Nyttårsfeiring er ikke kosher - Israels teokrater ønsker ikke å vite at det er nyttår, fordi det ikke er kosher, skriver Josh Mintz. Conrad Myrland

Det er 2012. - Men du er tilgitt dersom du ikke har oppdaget det, fordi det var en ganske rolig feiring her i Israel, skriver Mintz i Ha’aretz. Han studerer internasjonale relasjoner og Midtøsten, og er kommunikasjonsdirektør i organisasjonen Bli venn med en soldat (Friend a Soldier). - Det er forståelig at Israel ikke bruker offentlige midler til å feire nyttår med selskap og fyrverkerishow, for det er ikke en jødisk eller israelsk høytid. Det er trist (jeg elsker fyrverkeri), men det er forståelig, innrømmer Mintz. Offisielt følger Israel den hebraiske kalender, hvor nyttår som regel faller i september/ oktober. Etter denne kalender startet år 5772 ved solnedgang 28. september 2011, og varer fram til 16. september 2012. I år 1700 gikk Norge og Danmark over fra å

bruke juliansk til å bruke gregoriansk kalender.

Russiske jøder feirer

Mintz påpeker at mange israelske jøder kommer fra land hvor nyttårsfeiring ble tatt veldig alvorlig, ikke minst gjelder det innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen. Mange av de sekulære, russisk-talende jødene feirer nyttår med trær og en mann i rød dress som deler ut gaver (”Bestefar Frost”). Dette har ingenting med kristen julefeiring å gjøre, og er derfor ”uskyldig”, i følge Mintz. Slik tenker ikke myndighetene som deler ut kosher-sertifikater til spisesteder. Byråkratene, som ser på seg selv som beskyttere av Israels jødiske integritet, tar kosher-lisensen fra restauranter som benytter symboler som kan knyttes til kristen julefeiring.

Du får neppe se slike fyrverkeri dersom du besøker Israel i forbindelse med gregoriansk nyttår.

- De bruker det eneste våpenet de har, som om en nyttårsfest med noen av de uskyldige symbolene fra arven til over én million israelere skulle påvirke integriteten til maten, skriver Mintz. - Jøder over hele verden feirer nyttår med glede, uten å gå på

kompromiss med sin jødiskhet i det hele tatt, påpeker Mintz. I sin forsvar for å markere nyttår, henter han støtte fra rabbiner og jusprofessor Michael Broyde fra American Beth Din. Broyde mener nyttårsfeiringen fra den kristne kulturkrets har

fjernet seg fra sine religiøse røtter, og at det er gode ikke-religiøse grunner til å markere dagen. Han mener jøder også kan markere Thanksgiving og Valentine med god samvittighet, men anbefaler å avstå fra Halloween-feiring.

Temareiser i kristen regi første halvår ISRAEL 26/2 7/3 16/3 18/3 18/3 23/3 30/3

Rundreise med fridager i Eilat. Harald Sundsbø Vårblomstringstur. Ariel Frøytland Rundreise og fridager i Eilat. Jan Terje Hanssen og Arne Øystein Rambekk Rundtur i samarbeid med Bardu Menighet. Einar Hansen og Turi Seim I Mose fotspor, Egypt og Israel. Per Larsen og Kjell Konstali Med Bibelen som guidebok. Monica Nilsen og Thorbjørn Thomsen PÅSKETURER MED DIREKTEFLY FRA STAVANGER OG OSLO * Bladet Evangelisten. Eivind Flå og Per Nygard * Rundtur med Unni og Gordon Tobiassen * Rundtur med Synnøve og Erling Neerland * Rundtur med NORIEL. Ingfrid og Oddvar Berge * Rundtur med Sarons Dal. Fridager i Eilat. Rune Edvardsen m/fl * Rundtur med ørkenopplevelse, Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen

12/4 13/4 15/4 17/4 22/4 17/5 25/6 26/6 7/7

* Rundtur med Turid og Kjell Dahlene * Knotten & Morkens familietur Rundtur med Dagens Reiseklubb. Per Larsen Rundreise i et rolig tempe. Gerd og Trond Gundersen. Arnhild og Roy Jåbæk Vårtur med fridager i Eilat. Ole J Storflor Rundtur med Knut Svein Dale Rundreise. Terje Bjerka Rundtur, Reidun Bugge Israel og Vestbredden, tema «Tilbake til Jesu tid». Fartein Valen-Sendstad «Joffi Norge», Ordet og Israel. Ungdomstur. Magnar Hellesøy Knotten & Morkens familietur

ØVRIGE DESTINASJONER 23/2 3/4 10/4

USA Gaither Cruise, Jan Kåre Haugland, Rolf Ove Hammen MALTA, Påske på Malta, Ola Liland RUSSLAND, Ortodoks påske. Sidsel Mamen og John Edv. Olsen

Kultur- og historiereiser første halvår ISRAEL 18/2 22/4 6/5

MIFF Stavanger, Direktefly, Bjarne Bjelland, Torgeir Riska ISRAEL, Lidvar Nygjerde MIFF Vestfold. Solveig Rye Ghatso, Torben Von Huth

ØVRIGE DESTINASJONER 9/3 26/4 26/5 12/6 27/6

PERU I PÅSKEN, Arild Espegren HOLLAND, Floriaden, Gerd Kjølberg Gundersen KLASSISKE HELLAS, Lidvar Nygjerde SAMOS OG PATMOS, Lidvar Nygjerde PERU I SOMMERFERIEN, Arild Espegren

Se detaljert program for turene på www.fokusreiser.no eller kontakt oss og få det tilsendt. Box 723, 4666 Kristiansand | Tlf. 38 12 56 60 | Fax 38 12 56 61 | post@fokusreiser.no | www.fokusreiser.no