Palestina nabo til eller erstatning for Israel?
Conrad Myrland daglig leder Mob. 41 17 67 80 E-post: post@miff.no
Norske medier üpner bare et like nøkkelhull til verden (10%), hvor konflikter hvor Israel er involvert fyller en uforhorholdsmessig stor plass.
Det er noe galt med bildet av... ... Israels krigføring og forsvarstiltak ... Israels fredsvilje ... flyktningspørsmålet ... palestinernes situasjon ... palestinernes mål
Inntil 1917 var landarealene som i dag utgjør Israel, Vestbredden og Gaza-stripen del av landområdet Syria i det osmanske riket. Under første verdenskrig delte Frankrike og Storbritannia opp Midtøsten i ulike interesseområder. Storbritannia fikk kontroll over mandatområdet Palestina.
I 1917 skrev den britiske utenriksministeren Balfour at Storbritannias regjering støtter etableringen av et nasjonalhjem for jøder i Palestina. Trans-Jordan ble skilt ut i 1922.
Folkeforbundet 1922 Mandatmakten [Storbritannia] skal gi landet slike politiske, administrative og økonomiske forhold at det vil sikre etableringen av et jødisk nasjonalhjem. FNs delingsforslag 29. november 1947: Ble forkastet av araberne. Israels uavhengighetskrig.
Arabisk uavhengighet er på 12.101.563 Området som PLOs charter kvadratkilometer. Består av 22 kaller ”det arabiske hjemland” land med 360 millioner innb.
Jødisk uavhengighet I mai 1948 etablerte jødene en liten stat, litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke, på et
landområde på 20.770 kvadratkilometer - mindre enn 0,2 prosent av arabisk område.
Våpenhvilelinjene fra 1949 Det er våpenhvile-linjene fra 1949 som danner ”grensene” for Vestbredden. Jordan annekterte Vestbredden og Øst-Jerusalem ensidig i 1951. Men det var ulovlig og ble ikke anerkjent av andre enn Pakistan og Storbritannia. (Storbritannia anerkjente ikke anneksjonen av ØstJerusalem.)
Seksdagers- krigen i 1967 Israel tok militær kontroll over Vestbredden sommeren 1967. Da Israel erobret Vestbredden og Gaza i 1967, var disse områdene en integrert del av den jødiske nasjonalhjemmet slik Folkeforbundet så det for seg i sitt mandat. Jordan var ikke interessert i få tilbake Vestbredden i bytte med en fredsavtale med Israel. Overgav sine krav på området til PLO i 1988.
Khartoum-resolusjonen Vedtatt pü et arabisk toppmøte 1. september 1967. 3. The Arab Heads of State have agreed to unite their political efforts at the international and diplomatic level to eliminate the effects of the aggression and to ensure the withdrawal of the aggressive Israeli forces from the Arab lands which have been occu-
pied since the aggression of June 5. This will be done within the framework of the main principles by which the Arab States abide, namely, no peace with Israel, no recognition of Israel, no negotiations with it, and insistence on the rights of the Palestinian people in their own country.
Resolusjon 242 Vedtatt i FNs sikkerhetsr책d 22. november 1967. Emphasizing the inadmissibility of the acquisition of territory by war and the need to work for a just and lasting peace in which every State in the area live in security; Emphasizing further that all Member States in their acceptance of the Charter of the
United Nations have undertaken a commitment to act in accordance with article 2 of the Charter;
Affirms that the fulfillment of Charter principles requires the establishment of a just and lasting peace in the Middle East which should include the application of both the following principles: a. Withdrawal of Israel armed forces from territories occupied in the recent conflict; b. Termination of all claims or states of belligerency and re-
spect for and acknowledgement of the sovereignty, territorial integrity and political independence of every State in the area and their right to live in peace within secure and recognized boundaries free from threats or acts of force;
Hvorfor kan ikke Israel bare trekke seg ut av Vestbredden? 1. Israel har ikke utsikter om ”sikre og anerkjente grenser” 2. Erfaringene fra Gaza har ikke gitt Israel større motivasjon 3. Israel kan ikke risikere at Vestbredden blir en rakettbase 4. Topografien på Vestbred-
den har viktig militærstrategisk betydning 5. Israels tilbaketrekning vil bane vei for nytt Hamas-kupp 6. Kompromissforslag er avvist 7. Palestinerne har selvstyre 8. Det må forhandles om grensene 9. Flere hundre tusen jøder bor på Vestbredden
- PĂĽ tross av alt dette, er israelere flest villige til ĂĽ oppgi kontrollen av store deler av Vestbredden i bytte mot en ekte fred.
- Siden israelerne opplever ekte fred urealistisk, bygger de sikkerhetsbarrieren og fortsetter veksten i de store bosetningsÂblokkene.
Hva er hovedhindringen? Yassir Arafat startet ikke den andre intifadaen i september 2000 som et svar på israelsk okkupasjon, men på tross av at Israel var kommet med bindende tilbud om å gjøre slutt på okkupasjonen og tillate en palestinsk stat i bytte for en varig fred. Hovedhinderet var kravet ”rett til å vende tilbake”.
Vil knekke jødenes eneste stat Konflikten dreier seg om hvorvidt 5-7 millioner palestinere skal få “vende tilbake” til selve staten Israel.
En slik rett ville føre til at Israel, med en gang, eller på veldig kort sikt, blir en stat med arabisk flertall. 1,6 av Israels 7,8 millioner innbyggere er arabere.
Nekter å godta jødisk identitet ”Israel kan definere seg selv som de vil. Hvis de ønsker å kalle seg selv en jødisk stat, så bare la dem gjøre det. Men palestinerne vil aldri anerkjenne Israels jødiske identitet.” PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat til Al-Arabiya 14. nov. 2007.
Nekter å godta jødisk identitet II - De palestinske myndighetene vil aldri anerkjenne Israel som en jødisk stat, sa Nabil Sha’ath 8. september 2010. - En slik erklæring vil direkte true muslimer og kristne i Israel og forhindre flyktningene, som forlot sine hjem og landsbyer, fra å bli gitt sin rett til å vende tilbake.
Grunnlovforslag for Palestina ”Palestina er en del av den arabiske nasjon. Staten Palestina holder seg til grunnloven for Den arabiske liga. Det palestinske folk er en del av de arabiske og islamske nasjoner. Arabisk enhet er et mål som det palestinske folk håper å oppnå.” (art. 3) ”arabisk og islam er det offisi-
elle palestinske språk og religion.” (art. 5) Prinsippene for islamsk sharia er en hovedkilde for lovgivningen (art. 7) ... Men Israel kan altså ikke ha jødisk identitet.
Det er ikke bare arabere som mener at Palestina-flyktningene skal ha ”rett til å vende tilbake”. Det er det offisielle synet til SV, Senterpartiet, Den
norske kirke (ved Mellomkirkelig Råd), Norsk Folkehjelp og mange andre norske grupper. Andre flyktningegrupper får ikke tilsvarende støtte.
Ingen rett til å vende tilbake Støtte til ”rett til å vende tilbake” for arabiske flyktninger fra Israel er i virkeligheten en støtte til at Israel skal utslettes og at jødene ikke skal ha noe hjemland.
Det palestinske flyktning problemet må behandles som alle andre flyktningeproblem blir behandlet. Kompensasjon eller bosetning i 3. land.
Jødiske flyktninger fra arabiske land Det er riktig at arabere har blitt flyktninger på grunn av Israels opprettelse. Det har også jøder. Omkring andre verdenskrig var det omkring én million jøder i de arabiske landene. Flere av de jødiske samfunnene hadde årtusenlange røtter i byer som Bagdad, Beirut og Kairo.
I dag er det bare noen få tusen jøder igjen i hele den arabiske verden. De fleste ble presset ut med vold og trakassering i årene like før og etter at Israel ble opprettet. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel.
Og de få gjenværende jødene må fortsatt flykte til sikkerhet...
«Det arabiske hjemland» 12.101.563 kvadratkilometer Arealet til 17 arabiske stater, alle medlemmer i Den arabiske liga. «Det palestinske folk er en integrert del av den arabiske nasjon,» skriver PLO i sitt charter.
Israel 22.072 kvadratkilometer
Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på ca. 2 prosent i de arabiske landene. Israels areal, uten Vestbredden og Gaza, utgjør 0,18 prosent av arealet til araberne. Dette lille stykket nekter jødene å miste.
Israel i forhold til arabiske land Det israelske kakestykket på forsiden er alt for stort. Kakediagrammet til venstre gir et mer riktig forhold mellom arealet til staten Israel og arealet til 17 arabiske stater. I løpet av de siste 65 årene er jødene jaget fra 99,82 prosent av det arabiske området, fra områder hvor jøder hadde bodd i over to tusen år. Seks fylker i Norge er hver for seg større enn Israel: Finnmark, Nordland, Hedmark, Troms, Oppland og Nord-Trøndelag. Antisemitter av alle slag synes at dette vesle området er altfor mye for jødene.
Rimelig at jødene fikk sin stat i Israel Det er meget rimelig at jødene har fått Israel i bytte for det de mistet, og det er rimelig at Israel ligger på et område som tidligere hadde arabisk flertall. Før 1948 utgjorde jødene om lag to prosent av befolkningen i det arabiske området. Israel (uten Vestbredden og Gaza-stripen) er
snaut 0,2 prosent av landarealene. I praksis er jødene fordrevet fra 99,8 prosent. En liten minoritet har fått et enda mindre landområde hvor de kan være i flertall. Det må finnes en løsning for de palestinske flyktningene som ikke betyr at jødene igjen må komme i mindretall i sin egen stat.
Konklusjon - Jødene trenger en stat hvor de kan styre sin egen skjebne. - Området hvor jødene er i flertall utgjør mindre enn 2 promille av ”det arabiske hjemland”. - Norge burde gi araberne og palestinerne veldig klar beskjed: Godta at en stat med jødisk flertall er kommet for å bli, godta reelt at jødene har
rett til å leve i fred og frihet i sin egen stat. Da, når israelerne kan leve i trygghet, vil et stort flertall av israelerne ønske å trekke seg ut av det meste av Vestbredden, og ønske Palestina velkommen som nabo. Så lenge araberne og deres venner håper Palestina skal komme som erstatning for Israel er situasjonen låst.