2012-05 Midtøsten i fokus

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 5/2012 | 38. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Bombe eller ikke bombe?

Bør Israel gjennomføre et forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner før landet får utviklet en atombombe? Israelske ledere har delte oppfatninger.

SIDE 2, 3, 14 og 15

Støre etterlater ryddejobb

Jonas Gahr Støre misbrukte sjansen til å vri norsk bistand til palestinerne i retning av prosjekter som kan skape fred med Israel. Espen Barth Eide må rydde opp.

SIDE 4 og 5

En satsning i israelsk offshorenæring kan bli en gullgruve for Statoil og konsernsjef Helge Lund. Men Statoil vil ikke bekrefte at de vurderer å satse i Israel. - Av konkurransehensyn kommenterer vi ikke hvilke forretningsmuligheter vi vurderer, sier Statoils informasjonssjef Bård Glad Pedersen. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Statoil lukter på Israel Det norske energiselskapet Statoil vurderer å satse i israelsk olje- og gassnæring, melder Teknisk Ukeblad.

- Det tror jeg ikke Statoil tør, truer SVs energipolitiske talsmann. Ap og Sp gir imidlertid grønt lys.

Tidsånd vendt mot jøder

Anklager mot jødene har skiftet karakter gjennom historien, ofte bestemt av tidsånden. Nå brukes "menneskerettigheter" i kamp mot jødenes viktigste ritual.

SIDE 9

Israel ligner mye mer på Norge enn mange av de andre landene Statoil gjør forretninger med.

Følg med på miff.no

SIDE 12 og 13

Bare en mindre del av MIFFs nyheter og bakgrunnsartikler som publiseres på miff.no får plass i Midtøsten i fokus. Gå inn på Nordens største pro-israelske nettsted for full oversikt!

2

NR 5/2012

www.miff.no

Ulike meninger i USA

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, ønsker seg flere terrorangrep mot vestlige land og deres allierte, opplyser vestlige etterretningskilder til The Telegraph.

Ifølge vestlig etterretning skal Khamenei ha gitt beskjed til Revolusjonsgardens elitegruppe al-Quds’ enhet 400, at de må øke sine terrortiltak mot Vesten på grunn av deres støtte til den syriske opposisjonen.

To meningsmålinger i USA i det siste gir noe ulikt resultat. Reuters/Ipsos Public Affairs viser at 62 prosent av amerikanerne støtter at Israel tar militære tiltak hvis det er bevist at Iran bygger atomvåpen. Den andre, foretatt av ABC News/ Washington Post viser at bare 42 prosent av amerikanerne støtter at Israel bomber Irans atominstallasjoner, mens 51 prosent er imot det.

Israels ambassadør i Washington, Michael Oren, mener at i Kongressen og andre steder vil amerikanerne spørre seg selv: Hva ville amerikanerne selv ha gjort hvis det ble en tilsvarende trussel mot dem som det er mot Israel? Han tror at mange vil komme til at USA ville ha angrepet.

Kenneth O. Bakken

Odd Myrland

- Iran vil ikke bry seg om menneskerettigheter

Irans ayatollah Yousef Sanei sier at landet ikke bør oppføre seg ”som konflikthissere og framprovosere krig”. Men dersom Israel angriper, vil ikke Iran bry seg om menneskerettigheter i sitt svar.

Sanei er en av de fremste åndelige lederne i Iran. Han advarer landet mot å provosere fram en krig med Israel og mener “sionistregimet” heller bør bekjempes på diplomatisk vis.

Ayatollahen advarte iranerne fredag om at landet deres vil bli svært hardt rammet, dersom israelerne velger å gå til preventivt angrep mot landets atomprogram. Men han advarer i tillegg israelerne.

- Erfaringen deres vil bli så grusom at de ikke kommer til å reise seg igjen etter det. For i dette tilfellet vil vi ikke bry oss om menneskerettigheter, sa han.

Kenneth O. Bakken

- Khamenei vil ha flere terrorangrep mot Vesten

Bør Israel angripe Irans atomin Israelske sikkerhetseksperter og topppolitikere er delt i synet på et eventuelt forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner. Odd Myrland, redaktør i Midtøsten i fokus, svarer på hva MIFF tenker om et eventuelt angrep.

Odd MYRLAND

28. august 2012 hadde redaktør David Horowitz en lang artikkel i sin nettavis Times of Israel. Den tok opp mange sider ved striden som foregår i Israel med hensyn til om Israel skal forsøke å forhindre med våpenmakt at Iran får atomvåpen.

Det blir altfor mye å forsøke å gjengi alt i artikkelen. Det må bare bli noen spredte punkter som forhåpentligvis gir et brukbart helhetsbilde.

Overskriften er “Den mest skjebnesvangre beslutningen av alle”. Horovitz forteller først og fremst om hva “insiders” – folk som kjenner mange av de hemmelige opplysningene og har kontakt med folk som tar avgjø-

Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred.

Første utgave utgitt i 1975.

Utkommer seks ganger årlig.

Redaksjon av denne utgave avsluttet torsdag 1. oktober 2012.

Avisredaktør Odd Myrland, Stavanger Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

relser – mener. Problemet er bare at ulike grupper “insiders” mener forskjellig.

Ikke angrip alene

Inntrykket er at nesten alle israelere ønsker at Iran skal forhindres, om nødvendig militært, fra å utvikle atomvåpen. Men mange mener at Israel ikke kan gjøre det alene. Det må være sammen med USA. Et hovedargument er at de økonomiske sanksjonene mot Iran virker, i hvert fall såpass mye at iranerne hittil har latt være å gi ordre om å gjøre ferdig noen atombombe. De lager riktignok mye av det som trengs til å lage en bombe. Men de har ikke forsøkt å sette den sammen, ifølge det vestlig etterretning mener å vite. Man antar at fra den dagen en ordre om å sette bomben sammen kommer og til den faktisk er klar til bruk, vil det gå ca. 18 måneder. Dersom Israel angriper, vil det antakelig føre til at Iran føler seg fri til straks å starte opp selve byggingen av bombene. Antakelig vil også verden reagere på en slik måte mot Israel at sanksjonene mot Iran vil bli redusert, kanskje helt opphevet.

Mange av disse folkene tror at USA kommer til gå til aksjon når Iran for alvor nærmer seg å ha en operativ bombe. Noen sier at de støtter en israelsk aksjon alene hvis USA ikke gjør det. Men ikke ennå. Ikke før ordren om å sette bomben sammen er kommet.

Israelske jagerflypiloter under en øvelse ved flybasen Nevitim. IDF beskytter identiteten til sine best trente flygere,

Gjør det før det blir for seint

Men andre “innsidere” trygler om at Israel må stanse Iran så godt det lar seg gjøre før det er for seint. For seint er det når Iran har fått atomvåpen, slike våpen gjør landet “immunt” slik NordKorea er blitt. Iran beskytter også sitt atomutstyr stadig bedre (graver det lenger ned i jorda osv.). Disse folkene er redde for at “vinduet for å stanse Iran” er i ferd med å lukkes. Forsvarsminister Ehud Barak er sitert på at “vinduet” lukkes når år 2012 går

ut. Andre vil gi det noen måneder til.

De som støtter et angrep, vet at Israel neppe kan klare å stanse atomprogrammet for godt, bare forhåpentligvis utsette det noen år. Man kan håpe at regimet i Iran blir erstattet med et mer fredelig i løpet av den tida.

Disse folkene frykter at lederne i Iran vil bruke atomvåpnene mot Israel. Og de tror ikke at USA vil gå til aksjon for å få stanset iranerne, uansett. Israel er nødt til å gjøre jobben alene.

USA vil enten ha en ny president som leder et ganske ufor-

utsigbart parti (Mitt Romney), eller en president som ikke en gang tok ordentlig standpunkt mot regimet i Teheran da det iranske folket stod opp mot det for tre år siden.

Et viktig argument er: Dersom Iran får atomvåpen, vil andre land i regionen også begynne å skaffe seg slike våpen. For mange sunni-land er redde for shia-landet Iran. Det gjelder for eksempel Saudi-Arabia og Egypt. Så ustabile som forholdene i mange av landene i Midtøsten er nå, er det enda farligere enn før med atomvåpen på mange hender.

www.miff.no

Iran-krig kan koste Israel 250 milliarder

Ifølge fjernsynskanalen Kanal 10 vil blant annet tapt arbeidstid koste staten nærmere 60 milliarder kroner, mens 11 milliarder vil forsvinne i ammunisjon og gjenoppbygging av bygninger og boliger. Eventuelle utgifter på tap av jagerfly, stridsvogner, helikoptre og annet kostbart militærutstyr vil komme i tillegg.

Handelen i Israel vil sannsynligvis oppleve en nedgang på ti prosent over en femårsperiode, som utgjør rett i underkant av 180 milliarder kroner.

Sjef i Jewish Agency, Natan Sharansky, har opplyst at titalls jøder har avbrutt sin planlagte emigrasjon til Israel som følge av trusselen om en krig med Iran.

KENNETH O. BAKKEN

3

NR 5/2012

Frykter 300 døde israelere i krig

Irans president Mahmoud Ahamdinejad kom 17. august med nye trusler mot Israel, under den årlige al Quds-dagen i Teheran.

- Selve sionistregimets eksistens er en fornærmelse mot menneskeheten, sa Ahmadinejad under sin tale.

- Sionistregimet er en ondartet kreftsvulst, fortsatte han.

Eksperter i forsvaret tror en krig med Iran og Hizbollah vil koste 200 sivile israelere livet. Antall drepte kan øke til 300 dersom Syria også går med i krigen.

- I en krig med Iran “vil mye mindre enn 500 [sivile israelere] dø”, sa forsvarsminister Ehud Barak for ett år siden. Barak hevdet dystre profetier om tusenvis eller titusenvis drepte var “hysteriske” og grunnløse.

Nylig skal forsvarsledelsens analytikere ha presentert tall som støtter Baraks vurdering, melder Amos Harel i Ha’aretz. Ekspertene har gjort sine beregninger på grunnlag av kunnskap om antall raketter fienden har, erfaringer fra tidligere kriger og status i det israelske sivilforsvaret. Ingen hevder at anslagene vil være helt nøyaktige, “men det gir et generelt bilde, som vil bli påvirket av de faktiske hendelsene”.

Iran har flere hundre Shahab-raketter som kan nå mål i Israel, men de kommer neppe til å gjengjelde med å tømme hele sitt rakettlager dersom Israel først angriper landets atominstallasjoner. Noen av rakettene vil oppleve tekniske problemer eller bli satt ut av spill på bakken av det israelske luftforsvaret. Andre vil bli stanset av det israelske rakettforsvarssystemet Arrow, eller bomme på sine mål i Israel. Les mer på miff.no.

Kenneth O. Bakken

Conrad MYRLAND

- Sioniststaten er en fornærmelse

stallasjoner alene? våpen, og at et angrep vil gjøre mer skade enn gagn. Tidligere betraktet USA forsvarsminister Ehud Barak som “sin” mann i den israelske regjeringen, og regnet med at han ville sørge for at det ikke ble krig. Men Barak har hittil støttet at Iran må stoppes før kommende nyttår, om nødvendig av Israel alene. Barak, som er militær fagmann og blant annet har vært militær øverstkommanderende i Israel, er den som har størst påvirkning på statsminister Benjamin Netanyahu i Iran-saken. Det virker som om amerikanerne har gitt opp å få Barak på sin side.

Amerikanerne har gjort det klart for Israel at de vil sørge for at Iran ikke får atomvåpen, og at de har mye større evne til det enn israelerne har. At Israel ikke stoler på dette, er en del av det amerikanerne er frustrert over.

Personligheter

for å unngå at de blir utsatt for angrep. (Illustrasjonsfoto: Ori Shifrin, IDF)

Før valget i USA

Mange israelere mener at Israels aksjon må tas før valget i USA. For før valget vil Obama ikke våge å gå veldig sterkt ut mot Israel hvis Israel angriper Iran.

Israel har nemlig veldig mange venner i USA. Dersom Obama blir gjenvalgt, frykter de at han vil reagere mye sterkere etter valget.

Da er han i sin siste periode og trenger ikke tenke på gjenvalg.

(Amerikanske presidenter kan bare sitte i to perioder.)

De tror ikke at Obama vil stanse Irans atomvåpen uansett.

De frykter at heller ikke en even-

tuell republikansk president ville gjøre det. Da gjenstår bare to alternativer: Et Iran med atomvåpen eller et israelsk angrep før valget i USA 6. november.

Men det er også noen som tror at det vil bli lettere å overtale USA etter valget, særlig når Iran starter med selve byggingen av atombomben. Men ingen vet jo noe, det blir i siste omgang ren gjetting.

Hva mener USA?

USA mener tydeligvis at Israel ikke er i stand til å gjøre noe virkelig effektivt mot iranske atom-

“Alt du har hørt om personlig fiendskap mellom Obama og Netanyahu er sant, og mer til,” skriver Horovitz. President Obama mener at Netanyahu er arrogant, manipulerende og ubesluttsom. Obama likte dårlig at Netanyahu holdt foredrag for ham på Obamas kontor. Han mener at Netanyahu forsøker å undergrave Obamas stilling, og at Romney ble mottatt med større entusiasme i Israel enn naturlig. Obama oppfattet en tale Netanyahu holdt til lobby-organisasjonen AIPAC som et slag i ansiktet fordi den gikk åpent imot ting Obama hadde sagt like før.

Noen mener at Netanyahu satser på “Iran-kortet” fordi han har mislykkes på andre felter, som statsminister. Men hans tilhengere mener at han har lykkes godt både økonomisk og på andre måter. Israel har klart seg bedre enn svært mange andre land gjennom de store økonomiske problemene i verden.

Noen mener at forsvarsminister Barak forsøker å framskynde angrepet fordi han regner med å forsvinne ut av toppolitikken ved neste valg. Og ingen vet sikkert når det blir, regjeringen kan i og for seg gå i oppløsning når som helst. Man mener at Barak ønsker å gjennomføre angrepene mens han er forsvarsminister.

Nytter det å vente?

Mange av dem som går inn for angrep raskt, mener at årtiers erfaring har vist at Israel ikke kan stole på noen andre, inkludert USA. Og selv om USA virkelig ønsker å bombe før det er for seint, er det ikke sikkert at amerikanerne fanger opp alt som skjer og får bombet i tide. Og skulle presidenten ønske å gjennomføre et angrep, er det ikke sikkert han får støtte i Kongressen og opinionen.

Det er allerede for seint til at Israel kan knuse hele atomprogrammet, bare forsinke det. Etter som tida går, gjelder det mer og mer.

Andre sier at Iran faktisk har latt være å gå i gang med selve bygginga av atombomba, så slik sett har sanksjonene virket. Men iranerne kommer stadig lenger i det som må gjøres før selve bygginga kan begynne.

Og ikke minst: Iranerne arbeider hardt på “leveringssystemer”, altså raketter og droner som kan frakte atomvåpen både til Israel og mange andre mål. Det er et alvorlig faresignal.

Hva vil Iran gjøre?

Et stort spørsmål er hva Iran vil gjøre og kan gjøre. Dersom USA og Israel skulle angripe sammen, ville de antakelig kunne ødelegge mange raketter og andre våpen og avdelinger og forhindre at Iran kan svare sterkt. Men hva Israel kan klare alene i så måte, er mer usikkert.

Israel må regne med at Hizbollah vil sende et stort antall raket-

ter fra Libanon, kanskje også Hamas fra Gaza. Iran kan angripe amerikanske mål, kanskje andre vestlige mål. Ingen aner hvordan dette utvikler seg.

Men så kommer altså spørsmålet om ikke alt dette tross alt er bedre enn et Iran med atomvåpen. Et annet spørsmål: Hvor mye kan Israel forsinke programmet? Svarene blir vel helst mer og mindre kvalifiserte gjetninger.

Høytstående amerikanske militære har svart at forsinkelsene blir så små at et rent israelsk angrep ikke er verd det. Øverstbefalende for luftstyrkene til den iranske revolusjonsgarden sa nylig at Iran ønsker et israelsk angrep velkommen. Det vil gi Iran anledning til å bli kvitt Israel en gang for alle, sa general Amir Ali Hajizadeh. Mange i Israel tror at iranerne ikke er veldig redd for et israelsk angrep.

Det er et amerikansk angrep de frykter for alvor.

Horovitz slutter med spørsmålet: “Er Netanyahu beredt til å ta risikoen ved ikke å gjøre noe, eller velger han spillet ved å gripe inn?”

Hva mener MIFF?

Vi får av og til spørsmål om hva Med Israel for fred (MIFF) mener om et mulig israelsk angrep for å forhindre atomvåpen. Som denne artikkelen forhåpentligvis viser, er det meget kompliserte sammenhenger og mye man ikke kan vite. Vi i MIFF er glade for at vi kan slippe å ha noen mening, for at det ikke er vi som skal ta avgjørelsen. Vi håper at den avgjørelsen som til syvende og sist blir tatt, vil vise seg å føre til minst mulig død og lidelse og et så godt liv som mulig for de berørte, på kort og lang sikt. Hva det er, aner vi ikke.

Les mer om Iran-spørsmålet på side 14 og 15.

4

NR 5/2012

www.miff.no

Jonas Gahr Støre etterlater rydd Etter nesten syv år er Jonas Gahr Støre ferdig som utenriksminister. Han etterlater seg mye ugjort arbeid når det gjelder å gjøre norsk bistand til palestinerne til et verktøy for fred. Jonas løftet ikke pekefingeren til PA, men pekefingeren han løftet til TV2 vil vi alltid huske.

Conrad MYRLAND

Støre ble utenriksminister 17. oktober 2005. Allerede i januar 2006 kom hans første store prøve i forholdet til Israel. Etter at daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) oppfordret til boikott av Israel, måtte Støre rykke ut med en korreksjon og beklagelse på vegne av regjeringen. Det gjorde han i form av brev til Israels utenriksminister Silvan Shalom og USAs utenriksminister Condoleezza Rice.

- Norge støtter aktivt Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare grenser, skrev Støre. “En forbrukerboikott mot Israel er ikke posisjonen til den norske regjering, som aldri har diskutert eller vurdert en slik boikott,” understreket han.

Halvorsen ble kalt inn på teppet for å stå skolerett i statsministerens kontor. I diplomatisk språkdrakt oppsummerer Støre

oppgjøret slik til sin israelske kollega: “La meg også legge til at i et møte med statsministeren i dag, har finansminister Kristin Halvorsen bekreftet at boikott av Israel ikke er politikken til regjeringen.”

Utenriksministerens resolutte inngrep på vegne av regjeringen bidro kraftig til å punktere boikottkampanjene mot Israel i flere år framover. Både Israel og Israels venner skal tross alt være glade for at det er Arbeiderpartiet, og ikke SV, som har bestemt utenrikspolitikken i det rødgrønne samarbeidet. Støre har mye av æren for det.

Kritiserte Jerusalem Post, overså andre aviser

Men siden brevet fra 5. januar 2006 har ikke Støre gjort så mye

Lokale MIFF-møter

Filadelfia Kurs- og konferansesenter, Langsæveien 10.

Moss, 24. okt. kl. 18 Forfatter og historiker, tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg: Sterkere islamisering i Midtøsten – hva blir konsekvensene for Israel?

Skarmyra Allaktivitetshus og Kulturcafè, Skolegata 2.

Porsgrunn, 28. nov. kl. 19 Lektor Vidar Landsverk: Frimerkekrigen mot Israel.

Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes ring.

Høstprogrammet for de fleste lokalforeninger er ennå ikke klarlagt. Følg med i oktober-avisen og på www.miff.no/Moter/

Oslo, 30. okt. kl. 19 Conrad Myrland, daglig leder i MIFF: Hva kan vi gjøre med det falske bildet av Israel?

Majorstuens seniorsenter, Slemdalsveien 3.

Porsgrunn, 31. okt. kl. 19 Svein Bolstad viser bilder og forteller fra FN-tjeneste i Libanon.

Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes ring.

Stavanger, 5. nov. kl. 19 Journalist Kjersti Dybvig: Jøder og politi i Stavanger.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Arendal, 6. nov. kl. 19 Journalist Mona Levin: Norskjødisk hverdagsliv i 160 år

Kristiansand, 8. nov. kl. 18 Markering av Krystallnatten, dagen før dagen. Fakkeltog i sentrum kl. 18. Møte i Ynglingeforeningen med Hallgrim Berg som hovedtaler kl. 19.

Stavanger, 3. des. kl. 19 George Deek fra Israels ambassade i Oslo: Den aktuelle situasjonen.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Drammen, 4. des. kl. 19 Journalist Mona Levin: Norske jøders dagligliv i 150-års perspektiv Bragernes menighetshus, Kirkegata 7.

Arendal, 4. des. kl. 19 Årstein Justnes: Dødehavsrullene.

Filadelfia Kurs- og konferansesenter, Langsæveien 10.

Kristiansand, 4. des. kl. 19 Hanukka-samling i MIFF i Ynglingeforeningen. Se miff.no.

Jonas Gahr Støre løftet pekefingeren til TV2 27. januar 2011. Han har ikke løftet den til palestinske ledere.

som har klart å varme israelernes hjerter.

Han nektet helt fra starten å følge våre allierte i USA og EU i klassifisering av terrororganisasjoner. For Norge var det viktig å ha kontakt med alle parter i regionen, argumenterte Støre, også, skulle det vise seg, terrororganisasjoner som Hamas og Hizbollah.

10. februar 2006 kommenterte David Horovitz, daværende sjefredaktør i Jerusalem Post, Støres holdning med bitende ironi: “Med slike nordmenn som upartiske meglere, kan en ny æra av sameksistens og harmoni i Midtøsten ikke være langt unna.

De er bestemt på å utforske forholdet til væpnede grupper som vi i den uopplyste verden ellers insisterer på å kalle terrorister.

Det vil sikkert dempe islamistenes vrede mot tegnere, dansker, zionister og andre, Iran vil nok godta Israel, Hamas’ charter vil bli opphevd og Hizbollah vil bli avvæpnet.”

Horovitz hadde også noe annet å utsette på Støre – de “hysteriske reaksjonene” som kom da Jerusalem Post trykket noen små faksmiler av Muhammed-karikaturene. Den norske utenriksministeren rykket ut med offentlig kritikk mot Jerusalem Post, til tross for at en rekke norske og internasjonale aviser hadde trykket karikaturene tidligere.

Ulik straff

Støre har hatt ulik standard også når det gjelder terrorister som angriper norske mål og terrorister som angriper israelske mål.

I november 2007 ble Støre opprørt da afghanske myndigheter løslott syv afghanere som hadde utført et bombeangrep hvor en finne og en afghaner ble drept, og tre nordmenn skadet. Angriperne var dømt til fengsel i 20 år, men slapp ut etter tre måneder.

I hele sin tid som utenriksminister har Støre øst penger ut over norske, palestinske og internasjonale organisasjoner som stadig krever at Israel skal løslate fanger som har gjennomført terrorangrep i Israel. Det har heller ikke kommet noen sterk reaksjon fra Utenriksdepartementet når palestinske selvstyremyndigheter har løslatt fanger, når de en sjelden gang har gjort kortvarige arrestasjoner av militante som deltar i angrep på Israel.

Støres pengedryss

Støre har vært en god pengeinnsamler for palestinere. I hans tid som utenriksminister har norsk bistand økt fra å ligge i underkant av en halv milliard årlig, til nå å nærme seg én milliard. Norge gir åtte ganger mer bistand til palestinerne på Vestbredden og Gazastripen per hode enn til fattige afrikanere med betydelig dårligere levekår. Som leder for den internasjonale giverlandsgruppen for palestinerne har Støre også samlet inn betydelige beløp internasjonalt.

At palestinerne mottar internasjonal bistand er i utgangspunktet ikke noe problem for Israel. Problemet er hvordan midlene blir benyttet. Støre har vært svært interessert i dialog om veldig mye annet, men har ikke vist noen vilje til dialog om

hvordan bistandspengene blir brukt.

Det er her Støre etterlater en stor ryddejobb til sin etterfølger Espen Barth Eide. Det er to alvorlige saker han bør få endret så snart som mulig.

Motarbeider fred

For det første går norsk bistand til organisasjoner som fører en intens politisk kamp mot Israel.

Samtidig som Støre gjentatte ganger har brukt fine ord om støtte til Israel, har han økt pengestøtten til anti-israelske organisasjoner dramatisk.

Norsk Folkehjelp er blant organisasjonene som årlig mottar titalls millioner kroner i støtte til sitt arbeid for palestinerne.

Dersom deres politikk skulle fått gjennomslag, ville jødene mistet sin stat og komme tilbake som minoritet i alle verdens land.

I Norge gjør Norsk Folkehjelp alt de kan for å få flyktninger integrert. På Gaza-stripen gjør Norsk Folkehjelp alt de kan for at flyktningene der ikke skal bli integrert. De bruker millioner av norske skattepenger på å dyrke gamle sår og gi palestinerne illusjoner om en gang å “vende tilbake” til Israel. Dette er et arbeid som ikke fremmer fred, men som er oppskrift på å forlenge konflikten i generasjoner. Det samme bidraget gir Norge gjennom sin ukritiske støtte til UNRWA og en rekke andre organisasjoner. Det er å håpe at Barth Eide ser dette klarere enn Støre, og får satt en stopper for det.

Det burde være fullt mulig å vri bistanden til prosjekter som fremmer ekte fred, i stedet for å

www.miff.no

5

NR 5/2012

d ejobb til Espen Barth Eide

(Skjermdump fra TV2.)

pøse penger inn i organisasjoner som snakker fint om fred og dialog, men som ser for seg en politisk løsning hvor det ikke lenger finnes noe Israel med en klar jødisk identitet.

Hatformidling

Det andre hovedproblemet med norsk bistand, er den ukritiske holdningen til hva palestinsk skoleverk og offisielle palestinske

medier formidler. Gjennom hele Støres periode som utenriksminister, og spesielt fra sommeren 2008, har MIFF forsøkt å gjøre Støre oppmerksom på hat-indoktrineringen av barn som foregår i det palestinske samfunnet generelt, og i offiselle palestinske medier spesielt. 6. juli 2008 sa Støre til TV2 at det var “helt utenkelig” at norske bistandspenger går til barnetv-program som formidler hat.

Men situasjonen er ikke så enkel. Norge gir bistand til de palestinske selvstyremyndighetenes generelle budsjett, og dermed gir vi også støtte til deres offisielle tv-stasjon PA TV. Palestinian Media Watch dokumentert dette allerede i 2008. MIFF har bidratt til å gjøre dette kjent i Norge, ikke minst gjennom bokutgivelsen fra i sommer, og vi har konfrontert Støre med saken gjentatte ganger.

- Spørsmål om hatpropaganda og oppfordringer til vold er tema som vi jevnlig tar opp i vår dialog med palestinske og internasjonale samarbeidspartnere.

Vi oppfatter at dette er noe som tas seriøst også fra palestinske myndigheters side, skrev Støre 5. juni.

Her har Støre oppfattet feil, med mindre han mener palestinske myndigheter tar det seriøst å spre, ikke å forhindre, hatpropaganda og oppfordringer til vold.

Det er de tragiske realiteter, og Støre har fortsatt å lukke øynene for dette inntil siste stund. At hatpropagandaen mot Israel

fortsetter, og at hyllesten av terrorister som har drept et stort antall kvinner og barn pågår for fullt, er det lett å dokumentere.

Se bare noen ferske eksempler fra PA TV som MIFF har omtalt de siste månedene på miff.no.

MIFF utfordret Støre i sommer: La oss sette oss ned sammen og lese de palestinske myndighetenes offisielle dagsavis på nettet!

Det har gått over tre måneder, og ingen svar har kommet fra utenriksdepartementet. Vår utfordring går videre til Espen Barth Eide. Om han tar utfordringen, vil han se at de palestinske myndighetene ikke tar hatindoktrineringen seriøst, de er en del av problemet.

- Sannheten er at Vesten har lukket øynene for hatindoktrineringen deres helt siden starten av Osloprosessen, skrev MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen 7. juni.

Pekefingeren

Vi har aldri sett tegn på at Støre har løftet pekefingeren til palestinske ledere når det gjelder deres mangel på anerkjennelse av Israel og deres hatpropaganda.

Derimot vil vi alltid huske da han løftet pekefingeren til TV2s journalister.

Har du hatt samtaler med Hamas-leder Khaled Mashaal, spurte TV2.

- Nei, svarte Støre først.

- Men Mashaal sier at dere har hatt telefonsamtaler flere ganger? innvendte journalisten.

– Kan ikke vi ta opptaket på dette på på nytt? Ditt forrige spørsmål var litt upresist, svarte utenriksministeren og viftet med pekefingeren i kameraet.

– Om du har snakket med Meshaal?

– Jeg oppfatter at du stiller spørsmål om jeg har hatt møte med ham.

– Jeg spør om du har snakket med ham.

Etter at spørsmålet ble stilt på nytt, måtte Støre innrømme at han hadde hatt telefonsamtaler med Mashaal i 2007. Støres mål var å få i stand en palestinsk samlingsregjering. Dette målet arbeidet han for til det siste, uten å lykkes. Sist gang han lykkes, i 2007, endte det i et blodig oppgjør mellom Fatah og Hamas, hvor et stort antall palestinere ble drept. Gaza-stripen kom under kontroll av et regime som bygger sin ideologi på klar antisemittisme.

Det er grunn til å håpe at Barth Eide ikke prøver å repetere dette.

Gratulasjon til MIFF

Det er mye annet å si om Støres tid som utenriksminister, som vi ikke skal si i denne omgang. Til slutt vil vi bare gratulere med ny jobb og ønske lykke til i helsedepartementet.

MIFF har tidligere mottatt gratulasjoner den andre veien. I forbindelse med Israels 60-årsdag i mai 2008 og MIFFs 30-årsdag samme år, skrev Støre en gratulasjonshilsen til Israel i MIFFs jubileumsbok. Denne hilsenen

valgte han også å publisere på regjeringens nettside, også med engelsk oversettelse.

- Jeg ønsker Israel velfred og fred, side om side med palestinerne og alle sine øvrige naboer.

Jeg gratulerer staten Israel med 60-årsjubileet – og jeg gratulerer organisasjonen Med Israel for Fred med sine 30 år, skrev Støre.

For dette høstet han kritikk fra Palestinakomiteen.

Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.

MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene.

Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radio­programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.

- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.

- MIFF støtter en løsning av flyktninge­problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.

- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.

- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.

- MIFF er partipolitisk uavhengig.

Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.

Les mer på www.miff.no.

Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no Medlemspriser 2013 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 Org. nr. 970 550 232 - Vi setter stor pris på den norske regjering, og dens politikk som er forskjellig fra den europeiske og amerikanske, sa Hamas-leder Khaled Mashaal til TV2 27. januar 2011. (Skjermdump fra TV2.)

6

NR 5/2012

www.miff.no

“Motstandskjempere” og - Norge er en av de største utenriks­ politiske utfordringene for Israel

I begynnelsen av juni ble det kjent at den drusiske professoren Naim Araidi blir Israels nye ambassadør i Oslo. 28. august skrev Ha’aretz kommentatoren Akiva Eldar om utnevnelsen i en bakgrunnsartikkel.

Det ble nylig avholdt en stor “avskjedsmiddag” for Araidi i den drusiske landsbyen Maghar. Ledere fra landsbyen ga Lieberman et diplom med takk for utnevnelsen. Lieberman sa det “ikke var noen tilfeldighet” at Araidi ble sendt til Oslo.

- Han er sendt til et land som ikke er lett, en av de største utfordringene for staten Israels utenriksrelasjoner, sa Lieberman, ifølge Eldars kilder.

Den venstreorienterte journalisten er klar på hva han ser som Norges hovedmål i området for øyeblikket: “Oslo støtter å opprette Palestina nå, og arbeider for å moderere Hamas-ledelsen slik at det kan komme på plass en samlingsregjering som vil gjenforene Vestbredden og Gaza-stripen.”

Klassekampen brøt avtale om annonser

Med Israel for fred (MIFF) stevnet i september Klassekampen fordi avisen har brutt avtale om annonseinnrykk. MIFFs primære krav er å få annonsen rykket inn. Les utdrag fra stevningen på miff.no.

Dagens Næringsliv meldte om stevningen lørdag 15. september. Nyheten ble fanget opp av nyhetsbyrået NTB, og er nå spredt i en rekke nettaviser over hele landet.

Conrad MYRLAND

Conrad MYRLAND

Sedki al-Maket motsatte seg okkupasjonen av Golan og er nå løslatt etter 27 år i fengsel, skal vi tro en notis fra NTB 23. august. Noen vil kanskje stille spørsmålet hva Sedki al-Maket helt konkret gjorde.

Det svaret gav aldri NTB. Heller ikke nyhetsbyrået AFP, som NTB bygde på, gjorde dette i sin første melding, men AFP oppdaterte sin sak. NTB unnlot å oppdatere at mannen drev med militant aktivitet. Sedki al-Maket ble dømt for å etablere en hemmelig motstandsbevegelse og utløse en bombe ved en israelsk militærbase på Golan-høydene.

Hver dag, over hele verden, blir fanger som har brukt politisk vold, løslatt. De fleste kommer forståelig nok aldri inn på NTBs radar, men når nyhetsbyrået en gang velger å ha et ekstremt overfokus

Er LO jødefiendtlig eller Israels - Det er usant at LO er jødefiendtlig, mener Svein-Yngve Madssen, redaktør for LO-Aktuelt. Ved siden av en blodsprutende davidsstjerne forsøker han å framstille LO som Israels beste venn.

Conrad MYRLAND

“Jødefiendtlig.” Det er overskriften til lederartikkelen i den siste utgaven av LOs magasin LOAktuelt. LO og Norsk Folkehjelp er anklaget av Senter mot antisemittisme for å være “jødefiendtlige organisasjoner”.

“Det er usant,” svarer Aktuelts ansvarlige redaktør Svein-Yngve Madssen. “Og det virker frastøtende og isolerende,” fortsetter han. Det er uklart hvem som blir frastøtt og hvem som blir isolert.

(Innholdet i kritikken som SMA ellers har rettet mot LO er vi ukjent med.)

Madssen fortsetter slik: “I likhet med palestinerne trenger Israel venner som våger å fortelle hva de mener. Også når det er ubehagelig. Det er ikke fiender; det er de beste vennene du kan ha.”

Med slike avslutningsord virker det som bladsjefen til Landsorganisasjonen prøver å tegne bilde av LO som Israels beste venn.

Ved siden av har tegner Hallvard Skauge illustrert lederartikkelen med en davidsstjerne formet i høy betongmur. Utenfor et lite avfallsrør (eller er det kanskje et skyteskår?) har han tegnet inn en blodpøl. Slik blir Israel og det jødiske symbolet davidsstjernen karakterisert av sine “beste venner” i Norge.

1. mai fortalte LO hva de mener om sine venner, om Israel. Vennen vår må boikottes!

Vennen vår er en apartheid-stat!

Men i 1. mai-parolene var vennskapsbudskapet tonet ned. Da lød det ganske enkelt “Boikott Israel! Staten Israel er lik Apartheid”.

Israel er tydeligvis en “venn” som LO elsker å isolere og frastøte. Hva LO mener om Israel synes klart: Israel er vår venn, men du skal ikke handle med dem, ikke ha noen akademisk eller kulturell utveksling. Diktaturer og totalitære stater, vestlige og østlige okkupantmakter, er ikke fullt så gode venner, så la oss kjøre på med handel og kontakt med disse.

Israel er vår venn, så den rasisme og diskriminering vi ser hos dem, blåser vi opp til det ugjenkjennelige og kaller det apartheid. Ingen andre stater i Midtøsten er like gode “venner”, så hos dem ser vi bort fra alle de klare apartheidlignende trekk som finnes, toner dem ned om nødvendig, men nesten alltid kommer vi unna med å ikke nevne dem med et ord.

LOs vennskap med palestinske selvstyremyndigheter (PA) er nok ikke like godt som vennskapet med Israel, så det vil være alt for ubehagelig for LO å ta opp PAs dødsstraff for salg av eiendom til jøder eller offisielle PA-mediers kontinuerlige hatpropaganda mot jøder, Holocaust-benektelse eller hyllest av

Lederartikkel i LO-Aktuelt nr. 12/2012. Redaksjonen for bladet ble avsluttet

drap på barn og kvinner. Slik er det nok bare palestinernes beste venner som nevner.

I lederartikkelen understreker Madssen at “LOs tillitsvalgte har

et ansvar for å bekjempe jødehatet ute på arbeidsplassene og alle andre steder hvor de møter rasismen”. LOs ledelse og magasin ville gitt et viktig bidrag dersom

Norske ledere fordømmer israelske Norske ledere har gjentatte ganger for- Boken Krigshelten, Historien om marinejegeren og etterretningsadømt Israel for luftangrep mot fiendtgenten Trond Bolle ble lansert i lige ledere i tettbebygde områder. En ny september.

Pekte ut sivilt mål bok avslører at en norsk offiser pekte Ifølge VG og NTB var Tolle etterut et sivilt mål - et hotell - for bombing retningsagent på Balkan på slutten av 1990-tallet. I 1999 skal av NATO. Israelske offiserer blir forBolles spiongruppe ha avdeksøkt stilt for retten for krigsforbrytelser, ket at den serbiske militslederen Željko Ražnatović, bedre kjent norsk offiser blir hedret som krigshelt som Arkan, skulle oppholde seg i Hotel Jugoslavija sammen med selv om han gjorde det samme. sin kone 7. mai 1999. Arkan var Conrad MYRLAND

på dette tidspunktet ettersøkt, anklaget for krigsforbrytelser under krigene på Balkan.

Opplysningene om Arkans hotellbesøk gikk videre til NATO, ifølge VG via Bolles overordnede i Oslo. Kildene til forfatterne Hans Petter Aass og Rolf J. Widerøe sier at Bolle og andre i etterretningen var overbevist om at informasjonen de skaffet til veie ble utslagsgivende da USA bestemte seg for å aksjonere mot den beryktede militslederen.

7. mai ble hotellet bombet, uten at Arkan ble rammet. Ifølge Wikipedia ble hotellet truffet av to raketter, og en gjest ble drept.

Hotellet ble så skadet at det var ute av drift i en årrekke. I samme bombetokt ble den kinesiske ambassaden i Beograd truffet, og tre kinesiske journalister ble drept. 20 personer ble skadet.

Ifølge boken lå den kinesiske ambassaden 500 meter unna hotellet. NATO hevdet de traff kineserne ved en feil.

www.miff.no

nyhetsbyrået NTB på Israel og Israels fanger, burde man i det minste forvente at de forteller oss skikkelig hva fangene er blitt dømt for.

Sedki al-Maket har tilbrakt alle sine år som ung mann i fengsel, fra 18 til 45 år. Hva vil han nå gjøre? Ifølge Times of Israel ble han, da han kom hjem til Golan-høyden, møtt av en større gruppe drusere som brukte sjansen til å vifte med syriske flagg og rope slagord til støtte for Syrias president Bashar Assad. Sedki al-Maket holdt en brennende tale hvor han gjentok sin motstand mot Israels tilstedeværelse på Golan-høyden.

En uomvendt synder, som støtter Assad-regimets “motstandskamp” mot sitt eget folk, har sluppet fri. Les fullstendig sak på miff.no.

Conrad MYRLAND

Lovens lange arm innhenter boikottaktivistene

Blodanklager mot bosettere blir offentlig finansiert “kunst”

I slutten av august sendte Sogn og Fjordane Kunstmuseum ut en ”kunstavis” med grove, ubekreftede anklager mot israelske bosettere som kollektiv gruppe.

Fylkeskommunen står som sponsor.

Det bør selvsagt være ytringsfrihet for alle asylsøkere i Norge, også de som hevder å være truet av israelske bosettere. Men er det et museums oppgave å spre uverifiserte blodanklager til alle husstander i sitt nærområde, for skattebetalernes regning? Hjelper det å kalle det kunst? Les hele kommentaren på miff.no.

I mars vandaliserte en Asker-mann fra Ship to Gaza-bevegelsen kosmetikkprodukter fra Israel med boikottklistremerker. Nå må han møte i retten fordi han nekter å betale en bot, melder budstikka.no.

Vandaliseringen skjedde i kosmetikkforretningen Nectar i Oslo en lørdag i mars. Politiet bortviste mannen og en medaktivist fraa stedet, og de ble ilagt et forelegg for overtredelse av straffelovens paragraf 391.

- Den siktede Asker-mannen er et kjent fjes i Israel-kritiske miljøer. Han har blant annet en sentral posisjon i protestaksjonen Ship to Gaza, skriver budstikka.no.

Paragraf 391 i Straffeloven har en øvre strafferamme på tre måneders fengsel. Den som “tilsmusser eller besudler en gjenstand”, kan straffes etter loven. Det er en rekke norske lover som er aktuelle for politiet å anvende når de skal gripe inn mot provokatører som rammer israelske varer i norske butikker. I frykt for nye lovbrydd, varslet MIFF politiet før Palestinakomiteen skulle avholde en “butikkaksjon” i Oslo 15. mai. Etter mai er det, såvidt vi har sett, ikke annonsert nye butikkaksjoner på boikottaksjonistenes nettsted.

Conrad MYRLAND

Conrad MYRLAND

beste venn?

Mads Gilbert avviker fra Hamas-scriptet Hvem har egentlig rett? Den norske legen og Palestina-aktivisten Mads Gilbert eller Hamas-lederen Mahmoud Zahar?

Conrad MYRLAND

14. august 2012. (Faksmile fra LO-Aktuelt)

de hadde gitt Israel en rettferdig behandling, sluttet å dømme landet etter helt egne kriterier og avblåst all snakk om boikott. Da kunne LO avvist påstander om

7

NR 5/2012

jødefiendtlighet med noe mer håndfast enn å bare svare “det er usant”.

Senest 15. september gjentok Mads Gilbert (bildet) sitt velkjente mantra. Situasjonen i Gaza er “verre enn noen gang,” sa legen til avisen Klassekampen 15. september. I årevis har norske journalister villig holdt fram mikrofonen mens Gilbert har gjentatt denne påstanden igjen og igjen. Klassekampen gjorde det helt tilbake i 2006, kanskje også før. Det ser aldri ut til å komme noen kritiske spørsmål fra journalistene når Gilbert roper “ulv, ulv” igjen og igjen. I sommer hevdet Gilbert at “hele Gaza” ble “lagt i grus” under krigen i 2009. Og nå, over tre og et halvt år senere, mener

han framdeles at situasjonen er “verre enn noen gang”.

Sannheten om situasjonen, både i 2009 og i 2012, kan nok ha bruk for korrigering i retning sannheten. Denne gang får vi hjelp fra uventet hold.

Mahmoud Zahar, som er en av de fremste lederne i Hamas, og som bor på Gaza-stripen, formidler et helt annet bilde enn Gilbert av situasjonen i Gaza.

Han sier til nyhetsbyrået Ma’an 15. september, samme dag som Gilbert uttalte seg til Klassekampen, at “Gaza er fri for okkupasjon”. Gjester fra hele verden strømmer inn til kystområdet og den økonomiske situasjonen er betydelig forbedret. Ved hjelp av jordbruksområder som frem til 2005 var kontrollert av israelske bosetninger, har Gaza-stripen blitt selvforsynt på en rekke

områder. “Vi er selvforsynte på mange felter, utenom brennstoff og elektrisitet,” sier Zahar.

Den økonomiske situasjonen på Gaza-stripen er mye bedre enn på Vestbredden, hevder Zahar. “Folk i Gaza får full lønn,” sier han. Palestinske selvstyremyndigheter overfører også penger til Gaza-stripen, men disse pengene går bare til Fatahtilhengere, presiserer Zahar.

I Ma’ans overskrift blir Zahar endog sitert på at Gaza-stripen er “mer sikker” enn Vestbredden.

Det blir ikke utdypet i artikkelen hva han mente med dette.

Men hvem har rett? Gilbert eller Zahar? Gilbert bruker store ord for å dra Israel ned i søla.

Zahar bruker store ord for å dra rivalene i Fatah og de palestinske selvstyremyndighetene ned i søla. Likevel er det tydelig hvem som har best underbygd påstand, og det burde være åpenbart hvem som har best lokal kunnskap. Zahars bilde blir i tillegg stadig bekreftet av en rekke uavhengige meldinger.

Verdensbanken rapporterte om “eksepsjonell høy” økonomisk vekst på Gaza-stripen i 2011.

og hedrer norske offiserer - Det var amerikanerne som gjorde feil i målutvelgelsen. De bombet rett og slett feil, blant annet fordi de hadde utdaterte kart. De var heller ikke oppdatert på at den kinesiske ambassaden nylig var flyttet til området, sier Aass og Widerøe til VG. Men bombingen av hotellet, et av de eldste luksushotellene i Serbia, var tilsynelatende ingen feil. Skal vi tro gjengivelsene fra boken, hadde norske offiserer direkte ansvar for at et sivilt mål ble rammet. Som nevnt, ble flere

ikke-stridende drept i bombetoktet. (NATOs bombing av Serbia i 1999, hvor Norge deltok med støttefly, kostet forøvrig et stort antall sivile livet.)

Lovlig mål?

Det er godt mulig at Arkan var et lovlig mål for NATO etter krigens folkerett under Kosovokrigen. Det er også godt mulig at hans rolle i krigen var så sentral at et luftangrep mot et sivilt mål, med fare for store konsekvenser

for ikke-involverte sivile, kunne forsvares.

Israelske ledere har ofte hatt lignende dilemmaer. Deres lokale krigshelter – dyktige etterretningsoffiserer som Bolle – har fremskaffet opplysninger om hvor fiendtlige ledere oppholder seg. Skal de angripe fra luften, selv om de vet det kan bety tap av sivile liv? Skal de angripe, selv om de vet at kone og kanskje barn til de fiendtlige lederne oppholder seg i umiddelbar nærhet?

Ofte har Israel blitt fordømt av norske politikere og redaktører når regjeringen og generalstaben har valgt å aksjonere. Historien om Bolle viser at norske offiserer fører krig på akkurat samme måte. I Kina og Serbia sitter det etterlatte, som minnes sine kjære som de mistet 7. mai 1999.

Dersom israelske ledere involvert i denne typen luftangrep kommer til Norge, kan de risikere å bli arrestert og anklaget for krigsforbrytelser. Et kobbel med

norske advokater og aksjonister sitter klare med anmeldelser.

Våre egne offiserer hedrer vi, endog med Norges høyeste militære utmerkelse. Trond André Bolle ble drept i tjeneste i Afghanistan 27. juni 2010. Alt tyder på at den heder han har fått i ettertid er velfortjent.

Israelske generaler fortjener å bli behandlet etter den samme standard vi behandler våre egne offiserer og andre NATO-offiserer.

8

NR 5/2012

www.miff.no

Egypt vil gjenopprette suvereniteten på Sinai 600.000 mennesker bor på Sinai-halvøya. En firedel av dem er uten egyptiske identitetspapirer og dermed uten rettigheter. Mange av dem utfordrer nå Egypts suverenitet i området.

ODD MYRLAND

I “Dagsrevyen” på engelsk fra IBA 8. august 2012 ble Matthew Kalman fra London Daily Mail intervjuet. Han var inntil nylig redaktør av Jerusalem Report.

Han sa at siden tidligere president Hosni Mubarak ble avsatt i 2011, har Sinai blitt helt ”Ville-vesten”. Det er blitt en slags gjennomgangsleir for smugling av store mengder våpen og narkotika både inn i og ut av Egypt, først og fremst inn til Gaza gjennom smugler-tunnelene. For Hamas-styret i Gaza ønsker alle de våpen de kan få tak i.

I Sinai har det utviklet seg en slags halvt selvstendig stat. Det bor ca. 600.000 mennesker i Sinai. Omtrent en firedel av dem har ikke en gang egyptiske identitetspapirer. De har ikke stemmerett, de kan ikke være ansatt i det offentlige. De kan ikke en gang eie jord.

Disse menneskene, som er fremmedgjorte i Egypt, finner kombinasjonen av smugling og islamistisk ekstremisme meget tiltrekkende. Denne situasjonen i Sinai har utviklet seg gjennom flere år.

Eksplosiv situasjon

Og det kom for alvor til syne etter revolusjonen. Våpen ble smuglet fra Libya gjennom Egypt langs kystveien til Gaza. Da Libya og Egypt brøt sammen, kom store våpenmengder inn i Sinai. Den fremmedgjorte befolkningen i Sinai tjente store penger på dette, og Hamas i Gaza var villige kjøpere.

Disse faktorene til sammen er noe av det som har skapt denne eksplosive situasjonen.

Utfordrer Egypts suverenitet

President Mohammed Morsi i Egypt er i en vanskelig situasjon.

Hamas står ham på mange måter nært ideologisk. Hamas springer ut fra hans bevegelse, Det muslimske brorskapet, i Egypt.

Men når disse folkene åpent utfordrer Egypts suverenitet over Sinai, og dreper seksten egyptiske politimenn som satt fredelig og skulle spise etter å ha fastet i ramadan, har det gått for langt. Det ser ut for at angrepet var klekket ut i Gaza, selv om det ikke er sikkert at palestinere gjennomførte angrepet. Og så stjal angriperne egyptiske militærkjøretøyer og kjørte inn i Israel. President Morsi kan ikke godta slikt. Derfor har egyptiske styrker gått til angrep på noen av disse gruppene, og til og med bombet dem.

Egyptiske militære har blant annet angrepet beduin-landsbyer sør for El Arish med angrepshelikoptre og kampfly. Det viser at Morsi og hans generaler har besluttet å opptre hensynsløst nok til gjenopprette egyptisk suverenitet.

Trakk tanks tilbake

Etter angrepet i august sendte Egypt inn flere tunge våpen og soldater på Sinai enn det de har adgang til i forhold til fredsavtalen med Israel. De sa de gjorde dette for å gjenvinne kontrollen i Sinai. Det inkluderer blant

Egypt er et av landene i verden som har flest stridsvogner av den amerikanske typen M-1A1 Abrams.

(Illustrasjonsfoto: Lance Cpl. W. Makela, U.S. Marine Corps, flickr.com)

annet et ukjent antall tanks. Politiet og militæret gikk til aksjon mot våpenlagre, og arrestert mistenkte. Blant våpnene de har funnet, er ulike typer raketter.

I begynnelsen av september meldte en kilde til Reuters at den egyptiske hæren har trukket et

ukjent antall tanks ut av Sinai og erstattet dem med lettere pansrede personellkjøretøyer (PPK-er). Det sies å være for å berolige israelerne.

Mange israelere ville kanskje vært enda mer beroliget hvis de hadde visst hvor mange tanks og

andre “forbudte” våpen som er igjen, og hvordan den egyptiske hæren ser for seg tilbaketrekningen av resten. De frykter at Egypt vil bruke en akutt situasjon, der alle forstår at mer våpen trengs, til en varig styrkeoppbygging i Sinai.

- USA sviktet opposisjonen i Egypt Motkandidaten til Mohammed Morsi i Egypt fikk 47,27 prosent av stemmene.

Det viser at mange i Egypt ikke støtter å gjøre samfunnet islamistisk, påpeker Elliott Abrams. Han mener USA har sviktet disse egypterne.

ODD MYRLAND

Elliott Abrams kritiserer Obama-administrasjonen fra høyre.

Han er vært utenrikspolitisk medarbeider i to republikanske

administrasjoner, til presidentene Ronald Reagan og George W. Bush. Her gjengir vi fra en artikkel av Elliott Abrams som

ble publisert i Israel Hayom 10. september 2012.

Ved presidentvalget i Egypt, hvor Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskapet ble valgt til president, fikk hans motkandidat 48.27 prosent av stemmene.

Altså nesten like mange som vinneren. Det viser at det er mange i Egypt, nesten halvparten, som ikke støtter å gjøre samfunnet islamistisk.

De liberale muslimene, de kristne (de fleste kristne tilhører den koptiske kirken), baha’ier og andre grupper som står for et

annet samfunn enn det brorskapet er i ferd med å skape, føler seg sviktet av USA. De mener at USA gjør altfor lite for å støtte dem, og har solgt dem for “30 fat olje” [et hint til at Jesus ble solgt for 30 sølvpenger]. Da USAs utenriksminister Hillary Clinton besøkte Egypt i juli, demonstrerte flere av disse gruppene mot besøket.

Støtte fra Norge?

Her er det sikkert store oppgaver også for Norge, både for staten, organisasjoner og enkeltmennesker. Kristne og andre som ikke er

rettroende i brorskapets øyne, trenger vår støtte mer enn noen gang.

Samtidig kan det være nyttig å minne om at slik kristne og andre minoriteter har det i den muslimske verden nå, slik har jødene hatt det i århundrene da de ikke hadde et eget land.

Israel Hayom er en seriøs, høyreorientert israelsk avis. Det er den avisen flest israelere leser – den er riktignok gratis. Les mer i artikkelen Full aviskrig i Israel på side 20.

www.miff.no

NR 5/2012

9

Jødenes årtusenlange praksis med omskjæring av guttebarn på den åttende levedag blir sett på som brudd på menneskerettighetene. (Illustrasjonsfoto: Avital Pinnick, flickr.com)

Anklager mot jødene gjennom tidene Gjennom tidene har det vært forskjellig hva jødene er blitt sterkest anklaget for. Det har ofte vært bestemt av tidsånden, hva mange syntes var viktige verdier til enhver tid. Nå er det ”menneskerettigheter” som brukes i angrep på jødenes viktigste ritual.

ODD MYRLAND

Anklagene mot jødene har ofte ført til forfølgelse.

I middelalderen stod kristendommen sterkt. Da ble jødene anklaget for gudsbespottelse fordi de blant annet ikke tror på Jesus.

På 18- og 1900-tallet stod vitenskap og rasjonalitet høyt i kurs. Da ble jødene hånet fordi jødedommen er så irrasjonell, med sine spiseregler, regler for helligdager m.m.

Siden ble rase en viktig faktor.

Da ble jødene anklaget for at deres gener angivelig skulle være mindreverdige. (Dette til tross for at jødene bidrar til forskning, vitenskap, kunst og kultur langt mer enn deres antall skulle tilsi.)

Da nasjonalisme var på mote [vi husker for eksempel nasjonalromantikken i Norge], ble jødene latterliggjort fordi de ikke hadde noe land. De var ”rotløse”. [Noen kalte dem vel ”internasjonalister” også.]

Siden ble land som Storbritannia, Belgia og Nederland anklaget for sin undertrykkelse av innfødte befolkninger. Da ble staten Israel mer enn noen andre anklaget for angivelig ”fascistisk” og ”kolonialistisk” politikk.

Menneskerettigheter

I dag er det ”menneskerettigheter” som er den store tingen. I tillegg til de store og viktige sakene som alle anstendige mennesker

mener hører med under denne hatten, har man også plassert mye annet der som mange finner tvilsomt. Spesielt Israel merker at ”menneskerettigheter” brukes som middel til å hindre Israel i å forsvare seg, med regler for Israel som ikke gjelder for noen andre land.

[Et eksempel: Noen palestinere har utført terror mot Israel, og planlegger nye terror-handlinger. De palestinske myndighetene vil ikke arrestere dem eller hindre dem i dette. Israel kan ikke arrestere dem, det ville føre til skyting. Noen sier da at ifølge menneskerettighetene har Israel rett til å drepe sine fiender, men bare mens de bærer våpen og er på vei mot en ny terror-handling.

Denne ”menneskerettigheten” betyr altså at terrorister kan planlegge og gjennomføre terrorangrep uten å risikere noen straff.

Israel godtar ikke den slags ”menneskerettigheter”. På engelsk vrir mange israelere på ordet warfare, krigføring, og kaller dette lawfare. Altså krig mot Israel ved hjelp av juridiske regler som i mange tilfeller ikke skal gjelde for andre enn jødiske israelere.

Du kan finne flere eksempler i de

”relaterte artiklene” det er lenket til på slutten her.]

Omskjærelse

I årtusener er mannlige jøder blitt omskåret på sin 8. levedag.

Nesten alle jøder, også de som er lite eller ikke religiøse, omskjærer sine guttebarn. Men nå er dette stadig flere steder framstilt som “en krenkelse av barnets fysiske integritet”, guttens kropp blir “varig og uopprettelig forandret” ved omskjærelsen. Det strir, ifølge “menneskerettighetsforkjemperne”, mot guttens rett til selv å bestemme sin religiøse tilhørighet i en alder hvor han kan foreta et opplyst valg.

En meningsmåling i Tyskland viste at 56 prosent av befolkningen støtter at omskjærelse av små gutter skal være forbudt, 35 prosent mente det burde være tillatt og 10 prosent hadde ikke gjort seg opp noen mening. En annen viste at 45 prosent ville forby, 42 prosent var imot et forbud.

Vi vil sitere fra vår kildeartikkel: “Tallrike medisinske eksperter har tilbakevist påstander om at omskjærelse – i motsetning til lemlestelse av kvinnelige kjønnsorganer – fører til skade når det blir gjort ordentlig (særlig når

dem blir utført når babyen er akkurat åtte dager gammel slik det er i jødisk tradisjon). Publisert medisinsk forskning tyder på at omskjærelse kan redusere hyppigheten av AIDS blant heterosekuelle menn og likeså andre seksuelt overførbare sykdommer, så vel som kreft i penis og urinveisinfeksjoner.”

Forfatteren av lederartikkelen skriver også at omskjærelse er “en skikk som ikke forårsaker unødig skade og faktisk kan ha medisinske fordeler”.

For egen del vil vi tilføye at landet hvor et stort flertall av guttene blir omskåret på sin åttende levedag, ligger på 2. plass i levealder for menn, så vidt slått av Island. Israelske menn lever 2,2 år lengre enn norske menn i gjennomsnitt. Dersom vi tar hensyn til at ca. 20 prosent er arabere, er det neppe feil å si at jødiske menn i Israel har verdens høyeste levealder og dermed verdens beste helse. Mange jøder er overbevist om at omskjærelse er en positiv faktor i det bildet.

Kilder: En lederartikkel på jpost.com (Jerusalem Post) 24. juli 2012. Stoff etter hukommelsen.

10

NR 5/2012

www.miff.no

- Støtte til Israel må ikke svikte Egypt utnevner ny ambassadør til Israel

Atem Salem el-Ahl er utnevnt til Egypts nye ambassadør i Israel. - Dette viser at det nye Egypt legger vekt på forholdet til Israel. Det er veldig oppmuntrende, sier Eli Shaked, tidligere israelsk ambassadør i Kairo.

Atem Salem el-Ahl skal erstatte Yasser Reda som Egypts ambassadør i Israel. Reda takker av som ambassadør etter fire år. El-Ahl kjenner Israel relativt godt fra før, han har tjenestegjort som egyptisk konsul i Eilat.

- Noen tar valget av en erfaren karrierediplomat som et tegn på positivt forholdet mellom Israel og Egypt under en islamistisk president i Kairo, skriver nyhetsbyrået AP og Avi Issacharoff i Ha’aretz. Eli Shaked, tidligere israelsk ambassadør i Egypt, er blant dem som hilser utnevnelsen velkommen.

- Det er ikke noen nedgradering av forholdet. Det viser at det nye Egypt legger vekt på forholdet til Israel. Det er veldig oppmuntrende, sier Shaked.

Conrad Myrland

Paul Ryan vil gi Israel frie hender mot Iran

- Israel har enhver rett til å ta vare på sine nasjonale sikkerhetsinteresser, og Irans atomvåpenkapasitet er en eksistensiell trussel, sa Paul Ryan, republikanernes visepresidentkandidat i intervju med Fox News i august.

Conrad Myrland

President Barack Obama konsentrerte seg mest om innenrikspolitikk i sin tale til Demokratenes landsmøte 6. september.

Men han nevnte Israel og Iran i noen få setninger.

- Vårt forpliktelse til Israels sikkerhet må ikke svikte, og det må heller ikke vårt søk etter fred.

- Den iranske regjering må møte en verden som står samlet mot deres atomambisjoner. Den historiske endringsvind som blåser gjennom den arabiske verden må ikke bli definert av jernneven til en diktator eller hatet til ekstremister, men av håpene og drømmene til vanlige folk som ønsker seg de samme rettigheter som vi feirer her i dag, sa Obama.

Conrad Myrland

Et amerikansk F-16 avfyrer en AIM-120 AMRAAM rakett. Innfelt er artikkelen fra Aftenposten.no. (Foto: Expert Infantry, flickr.com)

Så bra at Norge leverer deler slik at Israel kan forsvare seg mot angripende fly!

- Dersom vi skulle legge til Aftenposten problematiserer at en grunn at vi ikke skulle eksportere norsk-produsert rakettmotor kan inngå deler kunne vi like godt lagt ned forsvarsindustrien. Det er de som i israelske missiler, men nevner bare setter sammen våpenet som har ansvaret for dette, og om vi skal i farten at missilene også brukes av gå inn i dette hver gang et proPakistan og Saudi-Arabia. De siste 25 dukt skal selges så vil det skape fullstendig handlingslammelse månedene er det drept betydelig flere i vår industri, sier statssekretær mennesker i væpnet konflikt i Pakistan Roger Ingebrigtsen. enn det totale antallet palestinere som Pakistan og SaudiArabia er drept i konflikt med Israel de siste Aftenposten nevner såvidt at AIM-120 AMRAAM også brukes 25 årene.

Conrad MYRLAND

31. august meldte Aftenposten.no at Nammo-fabrikken på Raufoss skal levere rakettmotorer til det amerikanske luft-til-luft missilet AIM-120 AMRAAM. Dette er et missil som blir brukt av Israel.

Journalist Henning Carr Ekroll lar organisasjonen Changemaker problematisere at Norge slik

indirekte kan eksportere våpen til Israel.

UD opplyser at “Norge har verdens strengeste regler for våpeneksport”, men at amerikansk lovverk gjelder for missiler som settes sammen i USA. I dette tilfellet er Nammo bare en underleverandør.

av Pakistan og Saudi-Arabia, men det er bare salget til Israel som blir problematisert – i tittel, ingress, mellomtitler og brødtekst. Norge har et eksportregelverk som forbyr våpeneksport til Israel og andre land områder «i krig eller der krig truer» – med unntak av til NATO-allierte, skriver Aftenposten.

Det er vel da underlig at Changemaker og Aftenposten ikke problematiserer at rakettmotorer

blir solgt til Pakistan? Truer ikke krig med India og andre naboland? Er det ikke krig i Pakistan?

De siste 10 årene er 14.000 sivile, 4.500 personer i sikkerhetsstyrkene og 25.600 “terrorister”/ “opprørere” drept i voldelige konfrontasjoner i Pakistan, ifølge SATP. Til sammen over 43.000 mennesker. Til sammenligning er det totale antallet drepte palestinere (stridende og sivile) i krig med Israel de siste 25 årene omkring 8.000.

Truer ikke krig i Saudi-Arabia? Åpne og lukkede kilder (Wikileaks) taler et tydelig språk om at landet driver intens opprustning til en væpnet konflikt med Iran.

USAs offentlige kjente våpeneksport i år 2011 var på astronomiske 384.786.000.000 kroner.

Halvparten hadde én kjøper – Saudi-Arabia. Changemaker bryr seg neppe, dersom de bare kan ofre norske arbeidsplasser i forsvarsindustrien på å vingeklippe Israel og hindre dem fra å kjøpe defensive våpen.

Aftenposten nevner at AIM120 AMRAAM er et luft-til-luft missil, men ikke implikasjonen av det. Det betyr at raketten, som Norge kanskje indirekte leverer motorer til, aldri er brukt mot palestinske mål, da ingen av deres væpnede grupper har luftstyrker. Det betyr at våpenet uansett vil bli brukt mot militære mål i luftkamp. Våpensystemet er i sin natur defensivt.

Motstand i kommentarfeltet

Det er forfriskende å lese de fleste av Aftenposten-artikkelens 120 kommentarer (7,5 timer etter publisering). De aller fleste ser ingen problemer med rakettmotor-salget, og mange mener Norge børe endre sine regler for å kunne selge våpen til Israel. Det mener selvsagt også MIFF. Som forsker Cecilie Hellestveit har begrunnet, holder Israels forsvarsstyrker seg til krigens folkerett “godt over gjennomsnittlig” i forhold til andre land.

www.miff.no

IDF stanset “veldig stort terrorangrep”

En gruppe tungt væpnede menn fra Sinai åpnet ild mot israelske soldater på grensen mellom Egypt og Israel 21. september. Tre terrorister og en israelsk soldat ble drept i skuddvekslingen som fulgte, opplyser IDF. - IDF stanset et veldig stort terrorangrep, sier brigader Yoav Mordechai, talsmann i IDF. Det pågikk konstruksjon av grensegjerdet i området da angrepet fant sted, skriver Jerusalem Post.

Arbeidet på grensegjerdet i området forventes å bli avsluttet i løpet av to måneder. Hittil er 210 kilometer av grensegjerdet ferdig.

Conrad Myrland

11

NR 5/2012

FN-konferanse om jødiske flyktninger

- Et israelsk forhåndsangrep vil styrke Obamas sjanser i presidentvalget Statsminister Netanyahu kan sette i gang et preventivt angrep mot Irans atominstallasjoner for å hjelpe sine republikanske venner til makten i USA, argumenterer noen. Resultatet vil bli stikk motsatt, argumenterer Karl Rove og Chemi Shalev.

Bryter det ut en storkrig i Midtøsten, vil amerikanerne instinktivt støtte opp om sin øverstkommanderende i Det hvite hus, og Obamas oppslutning vil stige kraftig på meningsmålingene. Les mer på miff.no.

21. september ble det avholdt en konferanse om jødiske flyktninger fra arabiske land i FN-hovedkvarteret i New York. Israels viseutenriksminister kaller det en historisk begivenhet.

- I FN-bygget begynner vi å bringe rettferdighet til de jødiske flyktningene som ble torturert, forfulgt og drevet bort, og fratatt sine rettigheter, sier Danny Ayalon.

Til tross for sterk arabisk motstand deltok tjenestemenn fra FN og vestlige ambassadører på konferansen, melder Yedioth Aharonoth. Etter at arabiske krav om å avlyse konferansen ble avvist, spurte Den arabiske liga om tillatelse til å dele ut pressemeldinger ved inngangen til den israelske konferansen, men også denne forespørselen ble avvist.

Den palestinske FN-observatøren sendte torsdag kveld ut e-post til journalister som skulle dekke begivenheten, og la ved en artikkel som var skrevet av den palestinske politikeren Hanan Ashrawi. I artikkelen beskylder hun Israel for kynisk å bruke begrepet “flyktning”.

- Verden har lenge anerkjent det palestinske flyktningproblemet. Etter 60 år, bør FN endelig anerkjenne de 850 000 jødiske flyktninger som led på denne tiden, sa Ronald Lauder, president i World Jewish Congress.

Andreas Fagerbakke

Conrad Myrland

Jerusalem i amerikansk valgkamp Grensen

4. september vedtok Demokratene et politisk program som slettet formuleringen om Jerusalem som Israels hovedstad fra 2008-programmet. Dagen etter var formuleringen tilbake på plass.

ODd MYRLAND

I den såkalte plattformen (programmet) før valget i 2008 hadde det demokratiske partiet blant annet disse ordene: “Jerusalem er og vil forbli Israels hovedstad.

Partene [i Midtøsten] er enige om at Jerusalem er en sak for sluttstatus-forhandlingene. Den bør forbli en udelt by med adgang for folk av alle trosretninger.” Da det nye programmet ble vedtatt

tirsdag var det uten noen tilsvarende formulering. Etter mye kritikk fra republikanerne, men også internt blant demokratene, skal president Barack Obama personlig ha tatt initiativ til å få omtalen av Jerusalem som Israels hovedstad tilbake i programmet allerede onsdag. Video av hvordan endringen ble gjennomført er tilgjengelig her.

Kritikken

Før endringen kom på plass, sa den republikanske presidentkandidaten, Mitt Romney, at det var skammelig at Obama nekter å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Og enda verre er det at hele det demokratiske partiet har godkjent dette i plattformen.

I republikanernes plattform står det at det trengs en tostatsløs-

ning som vil bevare Jerusalem forent som Israels hovedstad.

“Som president vil jeg gjenopprette vårt forhold til Israel og stå skulder ved skulder med vår nære allierte”, lovte Romney.

En talsmann for det demokratiske partiet sier at Obama-administrasjonen har ført akkurat samme politikk angående Jerusalem som alle tidligere presidenter siden 1967.

Romney: Palestinerne vil ødelegge Israel - Jeg tror ikke palestinerne ønsker fred uansett. De er innstilt på å ødelegge og eliminere Israel, sa Mitt Romney på et lukket arrangement for givere 17. mai. De frie uttalelsene ble filmet med skjult kamera.

Conrad MYRLAND

Det amerikanske magasinet Mother Jones har publisert de hittil ukjente videoopptakene fra møtet. I løpet av samlingen fikk Mitt Romney spørsmål om han ser noen løsning på “det palestinske problem”. Her er hovedpoengene i Romneys innledende argumentrekke, som du kan se med engelsk teksting i videovinduet nederst i artikkelen.

- Palestinerne har ikke noen interesse i det hele tatt til å inngå fred.

- Det er nesten utenkelig å få fremgang i fredsprosessen.

- Dersom palestinerne får full kontroll på Vestbredden, slik noen sier at de burde få, vil det bli store sikkerhetsutfordringer for Israel.

- Vestbredden ligger i veldig kort avstand til Tel Aviv og de sentrale deler av Israel.

- Iran vil ønske å gjøre på Vestbredden det de gjorde i Libanon og Gaza-stripen. Iranerne ønsker å sende raketter og

våpen inn på Vestbredden for å true Israel.

- Israel vil stille krav om sikkerhetsgarantier, men det er bare israelerne selv som kan patruljere grensen i øst mot Syria og Jordan, det er bare israelerne som kan sjekke hva som kommer inn luftveien.

- Dersom Israel kontrollerer grenser og luftrom, vil palestinerne si at de ikke er noen uavhengig stat.

Romney fortsetter med å si: “Dette er problemer – dette er veldig vanskelig å løse, ikke sant?

Og jeg ser det slik at palestinerne ikke ønsker å oppnå fred uansett, av politiske årsaker. De er forpliktet på å ødelegge og eliminere Israel. Når man i tillegg har disse vanskelige spørsmålene, sier jeg “Det er ganske enkelt ikke noen mulighet.”

Så hva må man gjøre? Du lar ting gå så bra du kan. Du håper på en viss grad av stabilitet, men du forstår at dette kommer til å

forbli et uløst problem. Vi lever med dette i Kina og Taiwan.

La gå, vi har en potensielt ustabil situasjon, men vi lever på en måte med det, og vi sparker ballen nedover banen og håper at til slutt, på en eller annen måte, vil noe skje som løser det. Vi går ikke til krig for å forsøke å løse det straks.

På den annen side fikk jeg en telefon fra en tidligere utenriksminister. Jeg vil ikke nevne hvilken det var, men denne personen sa til meg at “jeg tror det er en mulighet for en løsning mellom palestinerne og israelerne etter det palestinske valget”. Jeg sa: “Virkelig?” Og hans svar var: “Ja, jeg tror det er noen muligheter.”

Og jeg gikk ikke inn i det.”

Til slutt understreket Romney at han er imot å legge press på Israel, ifølge Mother Jones.

- Tanken om å presse israelerne til å gi noe for å få palestinerne til å handle er den verste ideen i verden, sa Romney.

Den demokratiske plattformen i 2008 hadde dette om grenser: “Alle forstår at det er urealistisk å vente at sluttstatus-forhandlingene (mellom Israel og palestinerne) skal føre til en fullstendig tilbakevending til våpenhvilelinjene fra 1949.”

Vår kilde forteller ikke noe om hva plattformen sier om dette denne gangen. Men dette er nok den vanlige oppfatningen i USA. Mange forutsetter da at mesteparten, eller kanskje hele, det området Israel får fra Vestbredden, skal dekkes opp ved at palestinerne får tilsvarende områder i Israel.

Kilde: En artikkel av Yitzhak Benhorin på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 4. september 2012.

Vonde muskler?

Kr 299.-

Effektiv mot vonde muskler og ledd

www.Helsebua.no www.torget.miff.no Psoriasis

r ode et g ldinge g e M keme tilba

Test en av verdens beste kremer mot psoriasis helt gratis! Primero P Uten kortison! Kaldpresset!!!

Tlf 47 17 41 96

Helse (navn+adr)2065 Helsebua.no frakt kr 29.- tilkommer

12

NR 5/2012

www.miff.no

IDF stanset rakettangrep fra terrorcelle

Boris Gelfand (t.v.) er Israels fremste sjakkmester. I sommer måtte han likevel gi tapt da han utfordret verdensmester Vivwanathan Anand fra India. Statsminister Benjamin Netanyahu var nok en lettere match for Gelfand. (Foto: Moshe Milner, GPO)

En gruppe palestinere på Gaza-stripen gjorde seg klar til å avfyre raketter mot Israel da de ble stanset av et israelsk luftangrep natt til 6. september. Samme morgen ble en terrorcelle som utplasserte eksplosiver i grenseområdet rammet.

Nyhetsbyrået NTB velger sin vanlige vinkling i tittel og ingress når de rapporterer om den første episoden. «Tre drept i israelsk angrep mot Gazastripen,» skriver NTB. Først i brødteksten får vi vite at angrepet «var rettet mot militante palestinere som forberedte et rakettangrep mot Israel». Forsvarsstyrkene som beskytter sivilbefolkningen fra rakettangrep blir framstilt som aggressor i overskriften.

Conrad MYRLAND

Conrad MYRLAND

Ap og Sp gir Statoil grønt lys i Israel

Utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet og Senterpartiets energipolitiske talsmann ser ingen betenkeligheter med at Statoil satser i Israel.

- Jeg kan ikke si at dette er noe etisk betenkelig. Vi har ikke noen form for restriksjoner i forhold til handel med Israel. Så lenge de skal inn i områder som er udiskuterbart israelsk, er dette akseptabelt, sier Aps utenrikspolitiske talsmann, Svein Roald Hansen, til Aftenposten.no.

- Vi er ikke prinsipielt i mot at Statoil gjør dette, så sant det er i overensstemmelse med de enkelte lands lover og regler, sier Senterpartiets energipiolitiske talsmann Erling Sande til samme avis.

Fra Arbeiderpartiet kommer det imidlertid blandede signaler. Eirin Sund, energipolitisk talskvinne for Ap, mener Statoil-engasjement i Israel “er en uklok tanke og også nokså oppsiktsvekkende”. - Jeg kan ikke se for meg at dette er klokt i forhold til de verdiene Statoil skal stå for med tanke på den situasjonen man har i Midtøsten nå, sier Sund.

Conrad MYRLAND

Sjakkmesteren og statsministeren

Trusler fra SV må ikke stanse Statoil vurderer å satse i israelsk olje- og gassnæring, melder Teknisk Ukeblad. SVs energipolitiske talsmann Snorre Valen ”tror ikke Statoil tør å gjøre det”. Et parti under sperregrensen kan ikke true Statoil bort fra det israelske energieventyret.

Conrad MYRLAND

30. august meldte Teknisk Ukeblad om Statoils interesse for de gigantiske naturgassreservene i Israel. “Statoil er på vei inn i Israel,” var overskriften på artikkelen.

Teknisk Ukeblad indikerer ikke hvilke kilder de bygger på, men engasjement i israelsk offshore-sektor blir ikke utelukket fra selskapet side.

– Av konkurransemessige grunner kommenterer vi ikke hvilke forretningsmuligheter vi vurderer, heller ikke mulige nye land som kan være aktuelle, skriver informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil.

Fornekter nyheten

Teknisk Ukeblad har også snakket med SVs energipolitiske tals-

mann Snorre Valen (bildet).

Han “tror ikke Statoil tør å gå inn i Israel“.

- Før jeg ser at Statoil har signert en kontrakt, velger jeg å tro at de ikke vil gå inn i Israel.

Det ville skapt reaksjoner langt utenfor de miljøene Statoil er vant med å ha pr-utfordringer med, sier Valen.

SVs stortingspolitiker mener det ville “blitt svært problematisk for norske myndigheter” dersom Statoil satser i Israel. Han velger “foreløpig å tro at dette ikke er sant”.

Her forveksler nok Valen norske myndigheter med sitt eget parti. For det er ingen tvil

om at et Statoil-engasjement i Israel vil bli svært problematisk for partiet som vil boikotte Israel, og som støtter politiske mål som vil gjøre slutt på Israel. SV-politikere kan gjerne vise interesse for døde jøder, men har lite eller null interesse av å gjøre seg kjent med synet til dagens innbyggere i verdens eneste jødiske stat.

Hatet mot Israel er så intenst og unisont i SV, at partiet neppe ville kunne fortsette i regjering dersom det statlige oljeselskapet går tungt inn i israelsk farvann.

Da er det ikke rart at de unge politikerne i SV, som fremdeles tror på det rødgrønne-samarbeidet, velger å gå i fornektelsemodus.

Israelske reserver

Israels første store betydelige gass-felt, Tamar, ble oppdaget i 2009. Dette feltet alene kan dekke Israels behov for naturgass i 20 til 30 år, sa eksperter til National Geographic i juli. Allerede neste år kan den første naturgassen fra Tamar flyte i land i Israel.

Men det sluttet ikke med Tamar. I 2010 ble Leviathan oppdaget 48 kilometer lenger vest, med påviste reserver som er dobbelt så store som Tamar.

Det er også gjort andre store og

små funn. Teknisk Ukeblad skriver at de påviste og sannsynlige naturgass-ressursene nylig er blitt oppjustert til 278 milliarder kubikkmeter. De betingede ressursene er på 522 milliarder kubikkmeter, i tillegg er det prospektive oljeressurser på 680 milliarder kubikkmeter.

Til sammenligning eksporterer Norge i overkant av 100 milliarder kubikkmeter gass årlig.

Statoil må ikke la seg stanse

Ifølge Teknisk Ukeblad er Statoil verdens største offshoreoperatør.

Selskapet har ikke råd til å la sin forretningsutvikling bli hemmet av et parti som på den siste meningsmålingen fra Ipsos MMI ligger under sperregrensen.

For Statoil er valget enkelt. Vil de la seg skremme av politiske trusler fra SV, eller sikre seg vinneraksjer i Middelhavet? Vil de høre på nyhetsbyrået NTB, som konstruerte sin egen advarsel mot offshoreengasjement i Israel, eller på MIFF, som har påvist at israelske funnområder ligger langt utenfor omstridte områder?

Til syvende og sist kan det bli Arbeiderpartiets utenriksminister Jonas Gahr Støre og Senter-

partiets oljeminister Ola Borten Moe som må vise ansvarlighet i denne saken, og sette truslene fra SV i skammekroken.

Statoil er engasjert i mer enn 30 land over hele verden, inkludert Angola (hvor de sosiale ulikhetene er blant de største i verden), Aserbajdsjan (et av verdens mest korrupte land, hvor mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen), Iran (hvor religiøse minoriteter blir systematisk undertrykket), Libya (ja, Statoil var der før Gaddafi ble styrtet), Russland (som blant annet okkuperer de georgiske utbryterrepublikkene SørOssetia og Abkhasia) og Kina (trenger vi nevne deres behandling av fredsprisvinnere?).

Eksemplene på hva som kunne skremme SV, men ikke gjør det, siden det ikke er Israel som kan anklages og svertes, er nesten uendelig lang.

I Israel vil Statoils ledelse og medarbeidere møte et demokrati og et OECD-medlem, et langt fra fullkomment land, men noe som ligner langt mer på SVs drømmesamfunn og det norske hus enn mange av de andre landene energiselskapet jevnlig gjør forretninger med.

www.miff.no

Kypros vil ha israelsk naturgass

Mens Statoil gjør sine forretningsmessige vurderinger, og det avsløres hvor boikott-linjene går i den rødgrønne regjeringen og internt i Arbeiderpartiet, fortsetter utviklingen av israelsk olje- og gass-sektor for fullt. I dag ble det klart at Kypros ønsker å kjøpe naturgass av Israel inntil deres egne nyoppdagede gassfelt blir klare til produksjon. Kypros og Israel snakker også sammen om å utvikle en felles terminal for eksport av naturgass.

I følge nåværende framdriftsplan, regner kypriotene med å kunne produsere sin egen naturgass først i 2018. De håper å kunne kjøpe naturgass fra israelske felt allerede tre år tidligere, melder Ha’aretz.

Conrad MYRLAND

13

NR 5/2012

- Nok gass til å vare i 150 år

År 5773 er i gang

Når denne avisen ankommer leserne, er jødenes årlige tre ukers høytidsperiode på høsten avsluttet. Sukkot-høytiden var den første uken i oktober. 17. september feiret jødene Rosh Hashana, jødisk nyttår. År 5773 er dermed godt i gang. (Illustrasjonsfoto: Meir Jacob)

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg har de israelske gassreservene utenfor kysten en verdi på hele 1,42 billioner norske kroner.

Dersom Israel ikke eksporterer denne gassen vil landet være selvforsynt i hele 150 år, mener det amerikanske selskapet. Men myndighetene har planer om å tjene penger raskere enn som så, gjennom å eksportere varen til utlandet gjennom gassrør i Middelhavet eller østover og via skipsfart.

- Det vil ha en verdi på 1,42 billioner kroner basert på dagens gasspriser i Storbritannia, som er like mye som Israels årlige BNP, hevdes det i en rapport de har skrevet om de israelske funnene.

Mye gass som ikke foreløpig er gjort klar for utvinning er også funnet utenfor Israels kystlinje. Men først må landet vise at de kan skape et marked for sin egen gass, før andre selskaper kaster seg ut i “gassbølgen” i landet. Dessuten bidrar uenigheten om råderett over mindre havområder med Libanon og faren for terrorangrep mot gassinstallasjoner til at mange selskaper foreløpig vegrer seg for å kaste seg inn i kampen for å pumpe opp de israelske naturressursene.

Kenneth O. Bakken

Conrad Myrland

Statoils satsning i Israel

En borerigg utenfor kysten av Israel. I begynnelsen av september kunne Aftenposten melde at rederiet Högh LNG har inngått en kontrakt med det amerikanske oljeselskapet Noble Energy, som er operatør på gassfeltet Tamar. Flere andre norske selskaper er allerede inne i israelsk offshoreindustri. (Illustrasjonsfoto: Hibr, flickr.com)

PFU kamuflerer NTBs kampanjejournalistikk 15. mai konstruerte nyhetsbyrået NTB en sak som var egnet til å skremme flere norske bedrifter bort fra en av de største offshoreutbyggingene i verden. Pressens Faglige Utvalg (PFU) har nylig valgt å avvise en klage fra Med Israel for fred (MIFF) på artikkelen. Nyhetsbyrået kunne "tydeliggjort at det ikke var gitt en spesifikk advarsel angående Israel", heter det i vedtaket.

NTB gjorde ikke dette tydelig i det hele tatt. Tvert imot, de skrev det motsatte tre ganger.

“Utenriksdepartementet advarer norske selskaper mot å engasjere seg i olje- og gassutvinning utenfor kysten av Israel,” lød ingressen.

Dette var oppkok fra NTBs side. UD gikk aldri ut med en advarsel, men svarte på en henvendelse fra NTB med å henvise til en generell advarsel i forbindelse med "ressursrelatert aktivitet i omstridte havområder".

Disse retningslinjene ble utarbeidet lenge før Israel oppdaget sine store naturgassreserver fra år 2009, og Israel er ikke nevnt med et ord i dokumentet.

Det stemmer at Libanon bestrider Israels rett til en liten sektor i Israels aller nordligste farvann.

NTB nevner kravet fra Beirut, men opplyser ikke at Israels leteog boreområder ligger langt sør for dette området. Den generelle advarsel mot engasjement i

omstridte havområder er derfor helt uten relevans for kontraktene norske selskap kan vinne.

Israel driver ikke leteboring i det omstridte farvannet.

NTBs timing for artikkelen i mai var mistenkelig. Den kom bare fire dager etter at Greater Stavanger Economic Development sendte ut en invitasjon til konferanse for norsk-israelsk offshoresamarbeid.

Ifølge en leder i et norsk offshoreselskap, vurderte de å trekke sitt anbud for aktivitet i tilknytning til et israelsk gassfelt etter NTBs artikkel. Etter at NTBs konstruksjon ble avslørt på miff. no, valgte de imidlertid å holde fast ved anbudet.

PFU mener "den manglende presisjon ikke er av en art som tilsier at NTB har opptrådt i strid med de presseetiske normene".

Det var ikke gitt en spesifikk advarsel angående Israel, konkluderte PFU. Hvordan kan de da la NTB slippe unna når de skriver det motsatte tre ganger? Det er tragisk at NTB har nektet å rette opp, og at PFU som skal "overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse" lar løgnaktig kampanjejournalistisk som dette passere. Har ikke PFU høyere forventninger til presisjonsnivået til Norges største nyhetsbyrå? Er det bare når det går ut over Israel at PFU er

så slappe med å gi sine kollegaer den refs de fortjener?

Heldigvis er det flere norske selskap som ikke lot seg skremme.

AGR Energy har allerede sikret seg flere kontrakter. Statoil vurderer å gå inn. Ved den norske ambassaden i Tel Aviv har de sin fulle hyre med å tilrettelegge for strømmen av norske oljearbeidere som vil sikre seg noe av profitten fra Israels naturgass.

Israel er blitt landet som flyter av olje og naturgass. Vårløsningen i israelsk-norsk samarbeid som nå er på vei, kan selv ikke NTB stanse. Men PFU burde kunne stanse slike grove overtramp.

Conrad MYRLAND

14

NR 5/2012

www.miff.no

- Israel er muslimenes største problem Angrer på at han ikke har stanset Iran

”Det jeg angrer mest på, er at jeg ikke ennå har stanset Iran. Vi har gjort mye, men vi har ennå ikke nådd målet. Når du intervjuer meg neste år, håper jeg å kunne gi et annet svar.” Slik avslutter statsminister Benjamin Netanyahu sitt nyttårsintervju med Herb Keinon i Jerusalem Post.

I inngangen til et nytt år pleier jødene å se seg tilbake for å finne ut om det er noe de trenger å be om tilgivelse for i året som har gått. Keinon stilte spørsmålet til statsministeren: Hva trenger du å be om tilgivelse for?

Netanyahu sier han skulle ønske å kunne bruke mer tid sammen med kone og barn. “Jo mer tid jeg tilbringer sammen med dem, jo bedre føler meg.” Deretter legger han til utsagnet om Iran. Om ett år håper statsministeren at han slipper å be om tilgivelse for at Irans atomvåpenprogram ikke er stanset. - Den siste setningen i Herb Keinons utmerkede intervju med Netanyahu er avslørende, kommenterer Amir Mizroch, redaktør i avisen Israel Hayom på Twitter.

Conrad MYRLAND

Benny Morris: – Stopp Iran for enhver pris

Israels begrunnelse for et forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner er logisk og klar: Et Iran væpnet med atomvåpen truer Israels eksistens, påpeker professor Benny Morris (bildet). I en artikkel i Israel Hayom gir Morris tydelig støtte til et israelsk forhåndsangrep mot Iran. Historieprofessoren ved Ben-Gurion universitetet nevner også to andre hovedargumenter for et angrep: Dersom Iran får utvikle atomvåpen kan slike våpen komme i hendene på terrorister, og det vil uten tvil utløse et våpenkappløp i Midtøsten som kan ende med atomkrig.

Conrad MYRLAND

Irans ayatollah Ali Khomenei mener Israel er en ”kreftsvulst”, som står bak flere av de store problemene muslimene står overfor.

19. august holdt Khomenei en tale i forbindelse med slutten på den muslimske fastemåneden ramadan.

- Stormaktene har dominert skjebnen til de islamske landene i mange år [...] og plassert zionistkreftsvulsten i hjertet av den islamske verden, sa han.

- Mange av den islamske verdens problemer kommer som følge av eksistensen til det skamfulle zionistregimet, påsto ayatollahen.

Kenneth O. bakken

Atombomben skal forkorte tiden til - Ayatollahene trenger ikke bruke en Regjeringen er delt Statsminister Netanyahu har atombombe for å ødelegge staten Israel også en jobb å gjøre for å overbevise medlemmer i sin egen regje- de trenger bare å ha en atombombe, ring, skal vi tro israelske medier. påpeker Daniel Nisman. En iransk 24. august listet journalist Yossi Verter i Ha’aretz opp hvilke medatombombe vil kunne sikre flertall for lemmer av regjeringens sikkerå stemme den jødiske staten ut av his- hetsutvalg som er for og imot et forhåndsangrep. torien.

- Seks er for, seks er imot. Synet Conrad MYRLAND

Daniel Nisman er medarbeider ved Max Security Solutions, et selskap som spesialiserer seg på utenrikspolitisk risikoanalyse.

I en artikkel i Times of Israel presenterer han en forklaring på hvorfor statsminister Benjamin Netanyahu ikke har klart å få et flertall i befolkningen til å støtte et preventivt forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner.

Netanyahus kampanje har fokusert for mye på trusselen om utryddelse i et atom-Holocaust, men ikke fått fram tydelig nok at ayatollahene ikke trenger å bruke en atombombe for å ødelegge staten Israel. De trenger bare å ha en atombombe, argumenterer Nisman.

Trusselens tyngsel

Et iransk atombombe vil sende sjokksignaler inn i det israelske samfunnet. Israels økonomi, som er så avhengig av turisme, handel og utenlandske investeringer, vil bli rammet hardt.

Ifølge et eiendomsselskap har utenlandske investeringer i eiendom falt med 50 prosent i første halvdel av 2012 i forhold til 2011.

Denne nedgangen forklares først og fremst i frykten for et israelsk forhåndsangrep mot Iran. Men det er grunn til å tro at en ukentlig “Cuba-krise” [etter at Iran har utviklet sin atombombe], vil ha enda større negativ effekt enn spekulasjoner omkring et preventivt angrep, skriver Nisman.

Dersom Iran får en atombombe, vil ayatollahenes allierte

i Libanon og på Gaza-stripen sannsynligvis trappe opp sine provokative angrep. Det vil føre til en betydelig økning i forsvarsbudsjettet, som vil gå på bekostning av å dekke sosiale behov til befolkningen.

Jøder i mindretall

Konsekvensene en iransk atombombe vil ha for økonomi og sikkerhet vil virke avskremmende på jøder i diasporaen som vurderer å flytte til Israel. Ressurssterke jøder i Israel, som har mulighet til å bosette seg i andre land, vil begynne å pakke.

- Det vil forårsake en demografisk endring til fordel for den muslimske befolkningen, og bane vei for at Israels rolle som den eneste jødiske staten vil bli endret med en avstemning i Knesset, skriver Nisman.

Da vil det ha gått som Irans president Mahmoud Ahmadinejad har sagt: “Israel vil ikke bli ødelagt ved sverdet, men ved avstemning.”

- Netanyahu må demonstrere til sitt folk at disse langtidsstrategiske følger av en iransk atombombe utgjør den sanne trussel mot Israels eksistens, konkluderer Nisman.

Flere andre land har fått sin demografiske sammensetning radikalt endret over tid. Sett fra Israel er det mest nærliggende eksempelet Libanon, hvor de kristne i løpet av de siste tiårene har mistet sitt flertall.

til de to siste er ukjent. Dersom statsministeren ønsker det, kan han sikre seg et flertall, konkluderte Verter.

Foruten Netanyahu er forsvarsminister Ehud Barak den som klarest støtter et israelsk forhåndsangrep. Utenriksminister Avigdor Lieberman og finansminister Yuval Steinitz blir også regnet som støttespillere, mens det er antatt at Eli Yishai, Dan Meridor, Benny Begin og Moshe Ya’alon er imot. Dermed er det fire mot fire i den indre kjernen av regjeringen, Netanyahus åttemannsgruppe.

For å kunne gi grønt lys til en militær operasjon, må hele regjeringens sikkerhetsutvalg, eller sikkerhetskabinettet, delta i voteringen. Det bringer seks nye stemmer inn i bildet, til sammen 14 menn.

Uzi Landau vil helt sikkert støtte et angrep, skriver Verter.

Det er forventet at Yaakov Neeman også kommer til å støtte Netanyahu, slik han alltid gjør.

Silvan Shalom har uttalt seg offentlig mot et forhåndsangrep uten medhjelp fra USA. Som en av Netanyahus fremste politiske rivaler internt i Likud, er det lite trolig at han skal gå bort i fra dette. I tillegg støtter Ariel Attias fra Shas sin partileder i å motsette seg angrep.

Derfor er stillingen seks mot seks.

De to siste stemmene har Gideon Sa’ar fra Likud og Yitzhak Aharonovitch fra Israel Beiteinu.

“Deres syn er ikke kjent,” skriver Verter.

Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak under en tid ner, GPO)

- Så det ser ut til å være veldig jevnt, men dersom Netanyahu ønsker det, vil han sannsynligvis finne et flertall. Det kan være det er et flertall allerede. Spørsmålet er hvor stort flertall som er nødvendig for en slik dramatisk avgjørelse? 9-5? 10-4?

Feilslått angrep kan føre Olmert tilbake

En informert kilde som Verter bygger på, sier Netanyahu og hans medarbeidere tenker på alle sidene ved et eventuelt angrep, også konsekvensene av et feil-

www.miff.no

- Seks av åtte trinn mot folkemord

Gregory Stanton er ekspert på folkemord og grunnleggeren av Genocide Watch.

Han mener ayatollah-regimet i Iran allerede har beveget seg inn på minst seks av åtte trinn av folkemord i forhold til Israel. “Zionistene” er klassifisert og symbolisert gjennom utestengende ideologi og hatretorikk og umenneskeliggjort som “kreftsvulster”. Iran har organisert fanatiske militser, inkludert Den islamske Revolusjonsgarden, polarisert samfunnet med undertrykkelse og arrestasjoner av moderate stemmer og forberedt massedrap ved å fornekte tidligere folkemord og utvikle masseødeleggelsesvåpen.

Gjennom global terror har Iran begynt på det syvende av de åtte stadier, utryddelse.

Conrad MYRLAND

15

NR 5/2012

Angrep på vestlige ambassader er straffefritt

- De i det internasjonale samfunn som avviser å gi Iran røde linjer, har ikke noen moralsk rett til å plassere røde lys foran Israel, sa statsminister Benjamin Netanyahu 11. september. - Dersom Iran vet at det ikke er noen røde linjer eller deadline, hva vil de gjøre? De vil gjøre akkurat hva de gjør i dag, nemlig fortsette å arbeide uhindret for å skaffe atomvåpen, erklærte Netanyahu.

9. september 2011 tok flere tusen demonstranter seg inn i den israelske ambassaden i Kairo. Seks israelske sikkerhetsvakter ble evakuert i siste lite av egyptiske kommandosoldater, etter at president Barack Obama ba for deres liv. Ansatte ved ambassaden og deres familier ble evakuert i et israelsk militærfly. I ettertid er ambassaden blitt permanent lukket, og ingen alternativ ambassadebygning er åpnet, forteller Israels tidligere ambassadør Yitzhak Levanon til Times of Israel.

I september har amerikanske og vestlige mål blitt angrepet i en rekke muslimske land.

Hva får tusenvis av arabiske ungdommer til å delta i voldelige herjetokt mot vestlige ambassader og konsulater, slik vi også så i forbindelse med karikaturstriden i 2006? Det er sikkert mange forklaringer, men de vet i hvert fall at de ikke risikerer nevneverdig straff. Ikke en eneste egypter må sone fengselsstraff etter angrepene mot den israelske ambassaden i fjor.

26. august i år falt dommen i en egyptisk domstol etter ambassadeangrepet. 75 personer fikk betinget fengsel i ett år. Omar Afifi fikk fem års ubetinget fengsel, men det var for trusler mot politiet.

Conrad MYRLAND

Conrad MYRLAND

- De som ikke vil sette røde linjer, kan ikke gi rødt lys

Israel blir stemt ut

- Et angrep på Iran vil føre til en krig som varer en mannsalder, sier tidligere Mossad-sjef Efraim Halevy.

Conrad MYRLAND

dligere pressekonferanse sammen med framstående offiserer fra luftforsvaret og sjøforsvaret. (Arkivfoto: Moshe Mil-

slått angrep. Dersom Irans atomprosjekt bare blir forsinket med 12 til 18 måneder vil angrepet være å regne som feilslått, ifølge kilden.

USA vil fordømme på det sterkeste. Oljeprisen vil stige til himmels. Tusener av raketter vil

regne over israelske byer. Økonomien vil stupe. Flere hundre vil bli drept, tusenvis skadet. Det vil bli en masseflukt av israelere til utlandet, og teltbyer i Israel.

- Dersom dette utarter seg, vil Netanyahu garantert tape det neste valget. Selv ikke ihuga

Likud-medlemmer vil stemme Likud, skriver Verter.

Hvem vil da kunne bli leder? undrer journalisten. “Shelly Yacimovich? Hun er ikke klar ennå.

Shaul Mofaz? Han er ferdig.

‘Ehud Olmert,’ sier kilden. ‘De vil hente ham tilbake,’ sier han.”

1. september ble Halevy intervjuet av journalist Ari Shavit i Ha’aretz. Den tidligere Mossad-sjefen, som også har ledet det nasjonale sikkerhetsrådet, drøfter iranerne og deres atomvåpenprogram med større nyanser enn mange andre.

I en årrekke har Halevy advart mot å tegne et skrekkbilde av en eventuell iransk atombombe. Han mener fortsatt at et Iran med militær atomkapasitet ikke er en eksistensiell trussel.

- Israel trenger ikke fortvile. Vi har avskrekningskapasitet og kapasitet til å forhindre. Dersom Iran skaffer seg atomvåpen, vil Israel være i stand til å utvikle gode operative responsmuligheter som vil ta seg av det, sier Halevy. Den pensjonerte sikkerhetslederen vil ikke høre snakk om at Tel Aviv kan bli rammet av et atom-Holocaust.

- Vi må ikke snakke om et Hiroshima i Tel Aviv, fordi profetier som det er selvoppfyllende, formaner Halevy.

Israelske ledere må snakke om seier, ikke nederlag.

- Alle som gir seg ut for å være Churchill må snakke som Churchill og utstråle selvtillit, sier Halevy.

- Jeg blir absolutt frastøtt når jeg hører våre ledere snakke som om det ikke er noen israelske forsvarsstyrker, og som om staten Israel ikke eksisterer og som om Auschwitz kan bli gjentatt.

Slik jeg ser det, bør budskapet vi gir til iranerne – og til oss selv – være at vi kommer uansett til å forbli her de neste to tusen år, sier han.

Men ex-Mossad-sjefen neglisjerer ikke trusselen fra et atom-Iran. Trusselen er “alvorlig”, men ikke “eksistensiell”. Han vil ikke akseptere et Iran med atomvåpen, men vil forsøke å bruke alle andre alternativer enn makt. Bombing må bare være aller siste utvei. Et israelsk forhåndsangrep vil sannsynligvis utløse en krig som varer en mannsalder. Han tar til orde for å samle Israels beste hjerner i et forsøk på å finne alternative løsninger.

Halevy tror ikke motivasjonen for Irans atomprosjekt, som ble startet under sjahen, er å konfrontere Israel.

Både religiøse og sekulære iranere føler vestlige makter har brukt dem som leketøy de siste 200 år. Atomvåpen skal først og fremst gjenopprette iranernes stolthetsfølelse.

- Jeg tror Iran vil oppgi atomveien dersom Vesten foreslår en alternativ vei for Iran til å få en slik storhetsfølelse. Dersom Iran blir tilbudt jernbaner, oljeraffinerier og gode betingelser i regional handel, ville de vurdert det alvorlig, sier Halevy.

- Dersom Israel lykkes med å mobilisere det internasjonale samfunnet til et komplekst og sofistikert politiskøkonomisk tiltak, tror jeg resultatene kunne bli overraskende, sier han.

Halevy avslutter intervjuet slik: “Jeg er ikke Chamberlain. Jeg presenterer ikke fred med ære, eller fred i vår tid, men et realistisk bilde av situasjonen. Det er sant at det nåværende iranske regimet ikke ønsker at Israel skal eksistere. Men dette ønsket er ikke deres fremste prioritet, og de vet selv at det ikke er mulig å oppnå. Iranerne er ikke mindre redd for oss enn vi er redd for dem. De siste 20 årene har de brukt Israel-Palestina-saken kynisk for å skaffe seg popularitet og innflytelse i Midtøsten. Men det som skjer nå er at retorikken om Israel som en kreftsvulst gradvis drar dem inn i en økende akutt konfrontasjon med oss. Vi, på vår side, behandler dem som Hitler og blir dratt inn i en konfrontasjon med dem som det ikke vil være noen veil tilbake fra.

Det er trist. Iran har ikke felles grense med oss, og det er ikke noen direkte interessekonflikt mellom oss og dem. En full-skala konfrontasjon mellom oss er unødvendig. Jeg er ikke naiv, og jeg er ikke klar for at iranerne skal lure oss. Men det jeg foreslår, er å roe ned den iransk-israelske konflikten, og ikke trappe den opp.

Det er mulig at vi, til slutt, ikke vil ha noe annet valg og bli tvunget til å angripe. Hvis dette er tilfelle, vil vi alle måtte stille oss bak regjeringen som tar avgjørelsen og stå sammen i krigen. I krig handler man som i krig og viser solidaritet. Men før man går i gang med en slik ekstrem og farlig handling, foreslår jeg at man gjør sitt ytterste for å unngå det. Vi må ikke gjerde iranerne inne og vi må ikke presse dem inn i et hjørne. Vi må prøve å gi dem en ærefull utvei. Det er alltid verdifullt å huske at de største seirene i krig er de seire man oppnår uten å avfyre et skudd.”

16

NR 5/2012

www.miff.no

Er palestinske muslimer Bygger mausoleum til ære for terrorister

Ramallah kommune stemte i august for å bygge et mausoleum til ære for terroristene som sto bak angrepet på et israelsk hotell i 1975. Dette kommer frem i de palestinske selvstyremyndighetenes dagsavis: - Ramallah kommunestyre holdt dets ukentlige møte, godkjente en rekke vedtak, og stadfestet noen prosedyrer […] Styret godkjente bygging av et mausoleum for martyrene av Savoy-operasjonen i den nye gravplassen i Ramallah. Ramallah kommune vil dekke utgiftene. Mausoleet vil inneholde knoklene til martyrene fra de nummererte [israelske militære] gravplassene som ble overført [til PA] for noen måneder siden. Det bør bemerkes at operasjonen ble gjennomført i 1975, i Tel Aviv, mot en rekke offiserer av okkupasjonshæren, som hevn for drapet på [Fatah-]kommandørene Kamal Adwan, Kamal Nasser, og Abu Yusuf Al-Najar, heter det i Al-Hayat Al-Jadida, 29. juli 2012. Åtte israelere ble drept i Savoy-operasjonen.

Andreas Fagerbakke

- Ettersom dødstallene steg, applauderte passasjerene i bussen

Reaksjoner på målrettede angrep mot barn og sivile er ikke de samme alle steder på jorden. Ahlam Tamimi forteller på tv hvordan vanlige palestinere smilte fornøyd etter massedrapet hun deltok i mot pizzarestauranten Sbarro i august 2001.

Conrad Myrland

Fire av ti palestinere avviser å regne tilhengere av shia-retningen i islam som muslimer. Like mange tror Isa, muslimenes "Jesus", vil komme igjen i deres levetid. Palestinske ungdommer ber mindre, går sjeldnere i moské og leser mindre i Koranen enn sine eldre slektninger.

Dette kommer fram i en fersk meningsmåling fra muslimske land gjennomført av Pew Research Center. Dataene ble samlet inn med mer enn 38.000 ansikt-tilansikt intervjuer på over 80 språk.

Meningsmålingen avdekker at det historiske skillet mellom sunni- og shiamuslimer fortsatt splitter muslimene i Midtøsten. Muslimer i sunni-dominerte områder fikk spørsmål hvorvidt tilhengere av shia-islam er å regne som

Krigen mellom sunni- og shiaI Midtøsten har det i århundrer vært sterke motsetninger mellom sunniog shia-muslimer. De siste årene har denne krigen forårsaket mye blod og lidelse i en rekke arabiske land. Det er kanskje hovedkonflikten også i Syria.

Odd MYRLAND

Vi skal først se litt på hvem som styrer i noen av landene.

Iran er det ledende shia-muslimske landet.

Irak var styrt av sunnier fram til Saddam Hussein ble fjernet i 2003, selv om shia-muslimene var i flertall. Nå har det shiamuslimske flertallet størst makt og mye kontakt med Iran (selv om sunnier og særlig kurdere har betydelig selvstyre i sine områder). Volden som har vært i Irak etter den amerikanske invasjonen i 2003, har vesentlig vært vold mellom ulike grupper muslimer.

Folk som bodde i etnisk/ religiøst blandede områder, ble jaget ved vold og drap til “sine” områder: Shia-muslimer til shia-områder, sunnier til sunni-områder, kurdere til kurdiske områder. Og de kristne har stort sett flyktet ut av landet, de har ikke noe område hvor de er i flertall.

I Libanon er shia-muslimene den største gruppa, men de har ikke flertall alene slik som i Irak.

Shiaene i Libanon er først og fremst representert av Hizbollah, som er et politisk parti med en sterk hær.

I Syria er sunni-muslimene den største gruppa. Men i mange år har alawittene, som Assad-familien tilhører, styrt. Alawittene er ei slags sidegrein av shia-islam, og derfor en naturlig alliert for Iran.

Det har nå i en periode vært en shia-muslimsk akse av Iran, Syria og Hizbollah. Denne aksen har inntil nylig styrket seg mer og

mer. Selv sunni-muslimene har lyttet når Hassan Nasrallah, lederen for Hizbollah, har talt. Men nå får hans ord mindre oppslag.

Sunni-muslimene har makten i de fleste andre arabiske land.

Nesten alle muslimske palestinere er sunni-muslimer. Under “den arabiske revolusjonen” har mer ytterliggående sunni-muslimer, knyttet til Det muslimske brorskapet, fått mer makt, særlig i Egypt og Tunisia. Også Tyrkia er sunni-muslimsk. Men det er mange retninger innenfor både sunni- og shia-islam.

I Bahrain er shia-muslimene i flertall. Men Saudi-Arabia hjelper de sunni-muslimske herskerne der til å holde seg ved makten ved våpenmakt.

Borgerkrigen i Syria

Volden som foregår i Syria, er i hovedsak en borgerkrig mellom shia- og sunni-muslimer. Assadregimets folk er altså en slags shia-muslimer og har dessuten betydelig støtte fra andre minoriteter, ikke minst kristne som frykter at de vil få det verre hvis opprørerne vinner. Også Iran og Hizbollah støtter Assad. Opprørerne er mest sunni-muslimer, mange av dem med sterke bånd til Det muslimske brorskapet.

Sunni-muslimene føler seg styrket

Mange sunni-muslimer føler at vinden nå blåser deres vei. En ting er at mer religiøse sunnimuslimer har fått makten i land

Mange sunni-muslimer føler nå at vinden blåser deres vei i konflikten med sunni-muslimene. Først og fremst vil (Illustrasjonsfoto: Asim Bharwani, flickr.com)

som var forholdsvis sekulære slik som Egypt. Men først og fremst vil det styrke sunniene dersom Syria får et sunni-muslimsk styre.

Iran og Hizbollah er allerede svekket politisk i den arabiske verden i og med at de støtter Assad-regimet. Etter brutaliteten dette regimet har vist, styrker det

ikke akkurat omdømmet å være en støttespiller. Noe annet er at det ikke er sikkert at opprørerne er stort bedre.

Hizbollah i Libanon vil få problemer dersom de ikke lenger kan regne med Syria som shiamuslimsk støttespiller. Hizbollah har fått mye forsyninger av våpen og utstyr fra Iran gjennom Syria.

Også for Iran vil det bli et merkbart tap hvis Syria ikke lenger er en alliert.

Den palestinske terror-organisasjonen Hamas, som er sunnimuslimsk og styrer i Gaza, har trukket sitt politiske lederskap ut av Damaskus og i stedet flyttet til den oljerike sunni-staten Qatar, som støtter opprørerne i Syria.

www.miff.no

som andre muslimer? muslimer. 40 prosent av palestinske muslimer svarer nei, kun 38 prosent svarer ja. I Egypt (53 prosent), Marokko (50) og Jordan (43) er uviljen mot å akseptere shiaer i det muslimske selskapet enda større.

I land hvor shia- og sunni-muslimer i stor grad lever side om side, er viljen til å anerkjenne hverandres tilknytning til islam større. I Irak er det kun 14 prosent av sunni-muslimene som avviser at shiatilhengere er muslimer. I Libanon er det 21 prosent.

85 prosent av palestinerne som deltok i undersøkelsen identifiserer seg som sunni-muslimer. 15 prosent identifiserer seg som “bare muslim”. Dette tilsvarer tallene fra Egypt (88/12). Mer på miff.no.

Conrad MYRLAND

17

NR 5/2012

Palestinske akademikere protesterer mot “normalisering” med Israel

Terrorist ansvarlig for 13 drap glorifisert i PA TVs musikkvideo

PA TV dedikerte nylig et program til Nasser Awais (t.v.), en terrorist som står bak en rekke terrorangrep og som nå soner fjorten livstidsdommer i israelsk fengsel. Awais er blant annet ansvarlig for et terrorangrep mot gjester på en bat-mitzva feiring ("konfirmasjon" for jødiske jenter) og for drap på en baby. Gjennom hele programmet omtaler TV-verten Awais som en “heroisk kriger” eller en “heroisk fange”.

Presidenten ved det palestinske Al Quds-universitetet i Jerusalem er igjen under angrep for å samarbeide med israelske universiteter og akademikere.

Palestinske akademikere publiserte 28. august en uttalelse der de sterkt kritiserer Sari Nusseibeh, som er rektor ved det palestinske Al Qudsuniversitetet i Jerusalem. De kritiserer Nusseibeh for å være en del av et tysk-sponset akademisk prosjekt som har til hensikt å styrke forståelsen mellom ulike kulturer. Prosjektet er initiert av al-Quds-universitetet og det hebraiske universitetet i samarbeid med Universitetet i Berlin.

De palestinske akademikerne fordømmer prosjektet for å innebære en normalisering med Israel og påpeker at samarbeid mellom israelske og palestinske akademikere er i strid med et forbud innført av det palestinske rådet for høyere utdanning. Akademikerne bemerker også at samarbeidet var i strid med lokale og internasjonale kampanjer som fremmer akademisk boikott av Israel.

Les mer på miff.no.

Andreas Fagerbakke

Andreas Fagerbakke

muslimer Irans president Mahmoud Ahmadinejad i FNs generalforsamling. (Foto: J. Carrier, FN)

Hamas distanserer seg fra Teheran PLOs protester mot Irans invitasjon av Ismail Haniyeh kom beleilig for Hamas. Mens Iran deltar politisk, økonomisk og militært i massedrap på sunni-brødre i Syria, passet det Haniyeh godt å droppe Teheran-tur.

Conrad MYRLAND

det styrke sunniene dersom Syria får et sunni-muslimsk styre.

Bygge bru mellom retningene?

Siden 1970-tallet har forholdet mellom Egypt og Iran vært dårlig.

Statslederne har ikke besøkt hverandre i hele den tiden. Og Saudi-Arabia har arbeidet for at de sunni-arabiske landene skal betrakte Iran og Irans innflytelse

i den arabiske verden som den største trusselen.

Derfor er det litt oppsiktsvekkende at den nye presidenten i Egypt, Mohammed Morsi, skal besøke Iran 30. august. Kanskje viser det den økte selvtilliten hos sunni-muslimene. Det kan ses på som et forsøk fra sunni-muslimsk side på å påvirke Iran.

Denne uken arrangerer Iran et toppmøte for alliansefrie stater.

Til sammen 120 stater, hovedsakelig utviklingsland i Afrika, Asia og Sør-Amerika, er med i bevegelsen som kalles NonAligned Movement (NAM) på engelsk.

De neste tre årene skal Iran og president Mahmoud Ahmadinejad lede NAM. Toppmøtet i Teheran blir utnyttet av ayatollahene til å vise at landet på ingen måte er så isolert som vestlige land liker å tro.

Når et regime som Iran holder fest, kan det være vanskelig for noen gjester å vite om de skal møte opp. Israel oppfordret FNs generalsekretær Ban Ki-moon på det sterkeste å holde seg borte fra Teheran, men han neglisjerte advarselen.

Irans invitasjon

Men deltakelse er også en utfordring for vertskapet. Hvem skal man invitere og ikke? I helgen

kom det fram at Iran hadde invitert Hamas-leder Ismail Haniyeh, som er statsminister for Hamas-regimet på Gazastripen.

Da det ble kjent at Haniyeh var invitert, kom reaksjonen fra de Fatah-kontrollerte selvstyremyndighetene i Ramallah kontant. Medarbeidere av Mahmoud Abbas meldte at presidenten kom til å boikotte møtet dersom Haniyeh dro. PA-statsminister Salam Fayyad omtalte iranernes invitasjon som “et knivstikk i ryggen til palestinernes nasjonale prosjekt”. Bare én organisasjon har rett til å representere hele det palestinske folk, fastslo Fayyad, og det er PLO.

Hamas takket nei

Svaret fra Hamas kom noen timer senere. Haniyeh valgte å takke nei til invitasjonen, for å unngå å “forverre splittelsen” i det palestinske folk. Omtrent samtidig kom det melding fra

Teheran at Hamas-lederen aldri hadde blitt invitert til toppmøtet. Dermed la stormen seg.

Journalist Avi Issacharoff i den israelske avisen Ha’aretz melder onsdag 29. august hva som mer enn noe annet lå bak Haniyehs avslag til Iran. Uavhengig av interne palestinske hensyn, konkluderte Hamas-ledelsen med at et besøk i Iran ville gjøre mer politisk skade enn godt.

Kontakt med Iran på dette tidspunkt er omstridt på grunn av Teherans klare støtte til Bashar Assad og Assad-regimets brutale militære krigføring mot opposisjonen i Syria.

Blant dem som blir massakrert i Syria er det både palestinere og medlemmer av Det muslimske brorskap, den islamske bevegelsen som Hamas er en del av.

Iranernes allianse med Assad er betydelig sterkere enn den med Hamas. Da Hamas ifjor nektet å gi offentlig støtte til Assadregimet, reduserte Iran sin økonomiske bistand til Hamas. I mai gjorde Hamas det klart at de ikke nødvendigvis kommer til å kaste seg inn i en krig mot Israel dersom det bryter ut krig med Iran.

Ramallahs protester på invitasjonen av Haniyeh kan ha kommet i rette tid for Hamas.

Det ga dem en mulighet til å kamuflere sin splittelse med Iran med edle ønsker om å ikke splitte det palestinske folk.

18

NR 5/2012

www.miff.no

- Tyskland har skjult terrorkunnskap i 40 år

En fotballturnering i Nablus-området ble oppkalt etter terrorister som i 2009 drepte den 45 år gamle israelske rabbineren Meir Chai. Terroristene var tilknyttet Fatahs AlAqsa Martyrbrigader. Den lokale avdelingen av Fatah i Nablus sponset turneringen.

Da elleve israelske utøvere ble drept av palestinske terrorister under München-OL i 1972, satt allerede VestTyskland på kunnskap om at ”Black September” ville gå til aksjon under lekene.

40 år etter avslører Der Spiegel en godt bevart tysk hemmelighet.

Natt til 6. september 1972 gikk de palestinske terroristene i “Black September” til aksjon mot den israelske leiren i München, etter å ha mottatt hjelp fra nynazistiske grupper i Vest-Tyskland.

Elleve israelske utøvere ble massakrert, mens fem av de åtte terroristene ble drept i et mislykket redningsforsøk. De tre siste ble fensglet, men senere frigjort etter en flykapring. Les mer på miff.no.

Andreas Fagerbakke

Kenneth O. Bakken

Ny rakettsikker skole for ungdom i Sderot

Før måtte elevene løpe ut av klasserommet og ned i bomberommet da alarmen gikk. Nå har de ordre om å holde seg i ro i det rakettsikre klasserommet når nye raketter kommer fra Gaza.

Stadig flere av skolene i nærområdet til Gaza-stripen blir rakettsikret.

27. august ble en ny ungdomsskole åpnet i Sderot, melder nyhetsbyrået AP og Times of Israel. Den nye bygningen, med betongvegger, forsterkede vinduer og spesialtilpasset arkitektur for å motstå raketter, har kostet 160 millioner kroner.

Instrukser på veggene til ungdomsskolen minner de 1200 elevene på ny stående ordre: Hvis rakettalarmen går, bli sittende!

“Du kan endelig undervise uten stadig å bekymre deg for hva du skal gjøre når det er et rakettangrep,” sier Zohar Nir-Levi, rektor på skolen. Les mer på miff.no.

Andreas Fagerbakke

Fatah sponset fotballturnering til ære for terrorister

Tyskland gjorde avtale med Vest-tyske myndigheter holdt hemmelige møter med Svart September for å be om stans i angrep på tysk jord. Palestinerne på sin side krevde anerkjennelse av PLO. Kort tid senere stanset etterforskning av Münchenmassakren.

Odd MYRLAND

Sommerolympiaden i 1972 var i München, som lå i det daværende Vest-Tyskland. Under olympiaden ble 11 israelske idrettsmenn massakrert av den palestinske terror-organisasjonen Svart September.

[Det viste seg siden at organisasjonen hadde tette bånd til Fatah og Yasser Arafat, selv om det ble benektet den gangen.

Navnet Svart September viser til kampene i og mot Jordan i september 1970, da kong Hussein brukte ganske hardhendte metoder for å slå ned et PLO-opprør.

Israels rolle var å true syrerne til ikke å blande seg inn i krigen.]

Det tyske magasinet Der Spiegel har nå meldt at Vest-Tyskland samarbeidet med Svart September etter massakren. Ifølge

meldingen holdt vest-tyske myndigheter hemmelige møter for å unngå flere angrep på tysk jord av palestinske terror-grupper.

Flere måneder etter massakren møtte daværende vest-tyske utenriksminister Walter Scheel med ledere fra Svart September for å “bygge tillit” med gruppen. Også en vest-tysk diplomat, Walter George Novak deltok i møtene. Han traff også Abu Yusuf (Yusuf Najjar). En uke etter det møtet ble Yusuf drept av en israelsk kommando-gruppe i Libanon.

Det var også andre møter med høytstående representanter for Svart September. Vest-tyskerne forsøkte å oppnå at det ikke skulle bli flere angrep på tysk jord.

Et medlem av Svart September, terrorgruppen som drepte 11 israelske OL-deltakere. (Arkivfoto: AP/ Wikimedia)

Palestinerne forsøkte å oppnå at vest-tyskerne anerkjente PLO. Etter samtalene besluttet den vest-tyske regjeringen å droppe den strafferettslige etterforskningen mot dem som hadde deltatt i München-massakren. Noen uker etterpå kunngjorde det vest-tyske utenriksdepartementet at etterforskningen var stanset.

Fem år etter massakren spurte Frankrike Vest-Tyskland om vest-tyskerne ønsket å få utlevert Abu Daoud, en av dem som hadde planlagt München-angrepet. Vest-tyskerne nektet å svare på spørsmålet.

Der Spiegel, som er gjengitt av Israel Hayom og andre israelske medier, forteller også om hvordan vest-tyske representanter fikk sympati for palestinernes sak. I post fra det vest-tyske utenriksdepartementet ble Münchenmassakren omtalt som “en motstandshandling”.

Den israelske enken etter en av de drepte idrettsmennene sier at meldingen i Der Spiegel ikke er overraskende. De som har fulgt med, har sett lenge at det var slik det var. Det eneste nye er at det blir sagt rett ut.

Leilighetskomplekset hvor de israelske (Foto: ProhibitOnions, Wikimedia)

At Vest-Tyskland og andre land lot terrorister drepe israelere så godt som straffefritt, er en viktig grunn til at Israel måtte føre en så hard krig mot terror. Når terrorister ikke ble arrestert i ulike land, hadde Israel ofte ikke noe

Nye telefoner skaper sikkerhetsproblemer IDF tilpasser seg stadig den teknologiske utviklingen, både i forhold til populære smarttelefoner og den hyppige cyberovervåkingen som finner sted i Midtøsten.

Odd MYRLAND

Det israelske forsvaret har kommunisert ved et system som kalles Mirs. Nå skal hundrevis av offiserer få nye smart-telefoner i stedet for. De er på GSM-nettverket. (Håper leserne vet mer enn meg om hva dette betyr.) Nå vil de israelske offiserene blant annet ha tilgang på et stort antall apper.

Men selv om det nye systemet uten tvil er bedre enn det gamle

på mange måter, er mange i etterretningen bekymret. For de nye telefonene er letter å ta kontroll over utenfra, altså fjernkontroll.

De frykter at uvedkommende kan skru på mikrofonene og altså høre hva som skjer der telefonen er, at de kan få oversendt meldinger og bilder, og likeså at uvedkommende kan finne ut hvor telefonen (og dermed telefonens eier) befinner seg. Og alt dette

altså uten fysisk å være i nærheten av telefonen.

Bekymringene øker ytterligere når man tenker på at offiserene kan lagre hemmelig informasjon på telefonen: Bilder (for eksempel av baser), klassifisert tekstmeldinger og opptak av møter.

Tiltak

For å forsøke å forhindre slik misbruk som nevnt, vil alle som får

www.miff.no

Seks prosent av PAs budsjett går til sikkerhetsfanger og familier av selvmordsbombere

I 2011 tredoblet statsminister Salam Fayyad lønnsutbetalingene til palestinere som sitter i israelsk fangenskap dømt for sikkerhetsbrudd. Fangene som har strengest straff - fordi de utførte de mest dødbringende terrorangrepene - får høyest lønn.

På tross av økonomiske vanskeligheter fortsetter de palestinske selvstyremyndighetene å utbetale titalls millioner av kroner hver måned til palestinere i israelske fengsler og til de etterlatte etter selvmordsbombere.

Andreas Fagerbakke

19

NR 5/2012

- Abbas ordnet penger til München-terror

Hyllet som en heroisk kriger på palestinsk TV Muayyad Hijja deltok i 1992 i et terrorangrep hvor én israeler ble drept. Både den palestinske TV-verten på selvstyremyndighetenes offisielle kanal og terroristens slektninger var fulle av lovord under et innslag sendt 31. juli 2012. Les mer og se innslaget på miff.no.

Andreas Fagerbakke

Da nåværende PA-president Mahmoud Abbas i 1993 håndhilste i fredens navn på Israels statsminister Yitzhak Rabin og utenriksminister Shimon Peres på plenen utenfor Det hvite hus, hadde han elleve israelske atleters liv på samvittigheten.

Nok et mesterskap er gjennomført uten at Black Septembers drap på elleve israelske deltakere under München-OL i 1972 er blitt markert. I år var det attpåtil 40 år siden tragedien inntraff. Den sjokkerte den gang en hel verden. Like mange år har Israel kjempet for å få på plass en fast markering av hendelsen under sommerlekene, men uten å lykkes.

En artikkel i Sports Illustrated fra 2002 blir aktuell i denne sammenhengen. Saken deres handler først og fremst om terroraksjonens “hjerne”, Abu Daoud, men kommer også inn på hvordan Abbas hele tiden støttet terroraksjonen fra maktens bakrom.

I 1999 publiserte Abu Daoud boken “Palestina – Fra Jerusalem til München”, der han innrømmer å ha vært sterkt involvert i planleggingen og utføringen av attentatet. Han avslører at Arafat selv “omfavnet” terroraksjonen, mens Abbas hadde ansvaret for å få finansiert den.

Kenneth O. Bakken

terrorister Tre glimt fra den palestinske virkelighet Blod kan flyte for å hindre folk å spise offentlig under Ramadan, ”jødene har aldri hatt et tempel i Jerusalem” og Israel forbrøt seg da de lot palestinere få nyte livet på strendene.

Conrad MYRLAND

idrettsmennene ble holdt som gisler står fortsatt nesten uendret.

annet alternativ enn å drepe dem for å stanse deres virksomhet.

I boken Gideon’s Spies, opplyser den britiske journalisten Gordon Thomas at også britiske myndigheter på 1980-tallet inngikk hemmelig avtale med PLOs terrorister for å unngå angrep

på britisk jord. Vest-Europas ettergivenhet overfor palestinsk terrorisme lærte andre militante grupper at terror lønner seg som et politisk virkemiddel. Les mer om dette i artikkelen Den egentlige årsaken til terror (fra år 2004) på miff.no.

for forsvaret de nye telefonene få retningslinjer for bruk. Blant annet skal de ikke få komme inn i hemmelige områder (kommandoposter og møterom) og en kan ikke brukes under en del typer operasjoner.

Telefonene vil ha innebygd programmer som skal redusere faren fra inntrengere. Riktignok vil ikke alle angrep kunne stanses. Men man vil kunne se når slike ”angrep” finner sted, så

man kan reagere raskt i forhold til det.

Forsvaret planlegger også å starte en stor kampanje om å bruke datamaskiner forsiktig.

Det har nok skjedd store endringer på spionfronten de senere år.

Kilde: En artikkel av Yoav Zitun på ynetnews.com 30. juli 2012.

Folk i Norge kan nok lett tro at de vet mye om situasjonen til palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen. Men av og til kommer informasjon fram som kun de færreste kjenner til. Det er historiene du ikke får i NTB og NRK.

Palestinere til strand

I forbindelse med avslutning på Ramadan ga israelske myndigheter innreisetillatelse til 130.000 palestinere på Vestbredden. I tusenvis flokket palestinere til strender ved Middelhavet og israelske kjøpesenter. Tiltaket gjorde Ha’aretz-journalisten Gideon Levy, som tilhører den absolutt ytterste venstreside i israelsk politikk, vantro. Han trodde først det høye antallet var en trykkfeil, og opplevde det hele som en drøm.

Den arabisk-israelske journalisten Khaled Abu Toameh forteller hvilke reaksjoner dette vakte hos palestinske selvstyremyndigheter og hos Hamas.

- I årevis har PA krevd at Israel letter på reiserestriksjoner som er innført mot palestinere på Vestbredden, men nå når Israel har gitt titusenvis av muslimer lov til å besøke strender og kjøpesenter, blir Israel

fordømt. Det som er klart, er at verken PA eller Hamas ønsker å se at palestinerne lever gode liv. Å heve levestandarden til palestinerne er noe ingen av disse to partiene er interessert i.

De ønsker heller at palestinerne retter alt sitt sinne og sin frustrasjon bare mot Israel, skriver Toameh 24. august.

og jødenes “fantasier og legender”. Uttalelsene er gjengitt i palestinske medier, og oversatt til engelsk av Palestinian Media Watch. Ifølge PMWs opptelling har offisielle palestinske medier brukt uttrykket “påståtte tempel” minst 97 ganger bare i løpet av 2011 og 2012.

Gode gamle dager

Sjeik Hassan Ahmed Jaber, som er mufti for Rafiah-området og medlem av “Det øverste råd for religiøse dommer i Palestina”, oppfordrer sikkerhetsstyrkene i PA til å slå ned med “jernhånd” mot alle som “gir etter for fristelse” og spiser i offentlighet under Ramadan. “De strengeste straffene som er mulig må brukes, inntil vårt samfunn er vasket, rent og nært Allah,” skriver han i den offisielle palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida 13. august. Han siterer også profeten Muhammed, som skal ha sagt at det er lov å straffe fastebrudd under Ramadan “inntil blodsutgytelse”.

Seks palestinere ble arrestert for å spise i offentligheten i løpet av måneden Ramadan. PA-myndighetene nekter også kristne palestinere å spise i offentlighet under Ramadan.

- For første gang på mange år så vi scener som minnet om gode gamle dager, før fredsprosessen, da palestinerne kunne reise inn i Israel helt fritt, skriver han.

PA-kilder kritiserer Israel for å skade den palestinske økonomien, og mener tiltaket ble gjennomført for å undergrave PA. Dersom hatet mot Israel reduseres, frykter Hamas og PA at palestinerne kan komme til å rette sitt sinne mot sine egne ledere, mener Toameh.

Løgnen om templet

Palestinske toppledere, inkludert PA-president Mahmoud Abbas, fortsetter for fullt å benekte jødenes årtusenlange historiske og religiøse tilknytning til Jerusalem. Senest 21. august og 22. august snakket Abbas om “det påståtte templet”

Straff for fastebrudd

20

NR 5/2012

www.miff.no

Moms opp én prosent Vannsisterne fra det første templets tid funnet i Jerusalem

Israelske arkeologer har funnet et underjordisk vannreservoar laget av mennesker. Det gav vann til Jerusalems innbyggere for over 2500 år siden.

En 250 kubikkmeter stor vannsisterne er funnet på den vestlige siden av Tempelplassen, opplyser Israels antikkmyndigheter (IAA) torsdag. Plasseringen av sisternen kan antyde at vannet ble brukt i forbindelse med rituelle handlinger i templet, sier arkeolog Tsvika Tsuk. Funnet viser at Jerusalem hadde andre vannkilder enn det naturlige oppkommet i Gihon (Gihon Spring).

Det er tydelig at vannreservoaret er laget av mennesker. Veggene er tettet med et slags gulaktig overflatebelegg, hvor håndavtrykk fortsatt er synlige, skriver Times of Israel. Det første templet ble bygd omkring 950 f.

Kr., og ødelagt av den babylonske hæren i 586 f. Kr.

Skål for marinestyrkene

Forsvarssjef Benny Gantz og president Shimon Peres skåler i forbindelse med et besøk hos marinestyrkene i Haifa. Ifølge Wikipedia har marinen tre korvetter (små fregatter), ti rakettskip, fire ubåter, 42 patruljebåter og seks støtteskip.

Miff.no har meldt tidligere at Israels regjering har vedtatt å sette opp merverdiavgiften (momsen) med 1 prosent til 17 prosent. Det skjedde fra 1. september.

I Norge er momsen 25 prosent. Momsøkningen i Israel regner man med vil føre til en liten prisstigning på de fleste felter.

Noen er negative til moms og andre indirekte skatter fordi de mener at den rammer fattige mer enn rike. For fattige bruker en større del av inntekten på forbruk det er mva på. Et motargument er at også de som unndrar skatt på inntekten, må betale mva av forbruket sitt.

Kilde: En artikkel av Hezi Stemlicht på Israel Hayom 31. august 2012.

ODd Myrland

Conrad Myrland

Conrad MYRLAND

Full aviskrig i Israel Gratisavisen Israel Hayom får stadig flere lesere, mens opplaget til betalingsavisene stuper. ”Vi glemmer aldri at vi er israelere,” er forklaringen til en journalist i Israel Hayom.

Odd MYRLAND

I år 2000 leste 50,7 prosent av befolkningen i Israel avisa Yedioth Aharonoth. I 2007 var tallet sunket til 38,4 prosent. Det vil si at avisen mistet 24 prosent av leserne sine.

Ma’ariv var også en stor avis, som ble lest av 27,1 prosent. I 2007 var tallet sunket til 17 prosent. Det er en nedgang på hele 40 prosent.

Ha’aretz, som representerer ytre venstre i Israel, har ikke vært særlig stor. Det virker bare slik fordi den siteres i Europa langt mer enn størrelsen i Israel skulle tilsi. Dem gikk ned fra 8,9 prosent til 7,4 prosent. Det er en nedgang på nesten 17 prosent.

Utbredelse nå

Ifølge Wikipedia er utbredelsen av de største avisene i Israel slik: Israel Hayom 39,2 prosent, Yedioth Aharonoth 37 prosent, Ma’ariv 12,1 prosent og Ha’aretz 5,8 prosent. Dette er tallene for hverdager.

Israel Hayom

Når vi nevner året 2007, har det en bestemt grunn. Dette året ble gratisavisen Israel Hayom startet. Den er etter hvert blitt Israels mest leste avis. Den har solide artikler. Blant dem som skriver, er det en overvekt av folk fra høyresida. De andre store avisene heller mer mot venstre.

Vår kilde er ikke nøytral. Det er Gonen Ginat, som arbeider i Israel Hayom. Han svarer på anklager om at det skyldes hans avis – ikke minst den omstendigheten at den er gratis – at de

andre avisene går dårlig. Nedgangen for disse avisene har fortsatt etter at Israel Hayom ble opprettet. Men Israel Hayom har fått så stor leserkrets at totalt sett er det oppgang for papiraviser.

På anklagen om at gratisavisen Israel Hayom har ødelagt for papiravisene, har Gonen følgende svar: a) Som vi har sett, falt disse avisene ganske sterkt før Israel Hayom startet opp. Problemet må altså være eldre enn Israel Hayom. b) Også Yedioth Aharonoth laget en gratis-avis, 24 minutes.

Den var stort sett fylt med sladderstoff. Avisen ble ingen suksess. Selv om den altså var gratis, ble den ganske snart nedlagt. For øvrig deler Yediot ut anslagsvis over 100.000 aviser gratis hver dag. c) Det gjelder ikke minst at folk var lei av den stadige nedrakkinga av høyresiden i Israel, og også av Israel selv. Ginat nevner et eksempel han mener er typisk.

Det var ferskt da han skrev sin artikkel.

Det kom en melding om at arbeidsledigheten i Israel hadde gått opp. Og i tråd med sin linje kjørte Yedioth Aharonoth det stort opp på forsida som dagens toppsak. I løpet av noen dager ble det klart at meldingen var feil. Ledigheten hadde gått ned.

Men denne meldingen, som kan tolkes som positiv for Netanyahu-regjeringen, ble ikke slått stort opp. Den ble faktisk ikke nevnt i det hele tatt, verken i Yediot eller

Forsiden til avisen Israel Hayom 14. september 2012.

Ma’ariv. Så de som får nyhetene derfra, tror at ledigheten stiger.

Den slags journalistikk er israelerne lei av, mener Ginat.

Det er nå forslag om å legge ned Ma’ariv som daglig papiravis. Det skal komme noe ukent-

lig, og man skal kunne lese den (på hebraisk) på internett. Også Yediot sliter.

Hovedgrunnen til at Israel Hayom har suksess, skriver Ginat, er: “Vi glemmer aldri at vi er israelere.” Som eksem-

plet ovenfor viser, trenger det ikke bety at informasjonen blir verken mindre korrekt eller mer ensidig.

Hovedkilde: En artikkel av Gonen Ginat på Israel Hayom 5. september 2012.

www.miff.no

Ambassadør Michael Eligal er død

Michael Eligal, som inntil nylig var Israels ambassadør i Oslo, døde i september etter lengre tids kamp mot kreftsykdom.

Han etterlater seg kona Lea og to barn.

- Ambassaden mottok i dag det triste budskapet at tidligere ambassadør til Norge og Island, Michael Eligal, er død, meldte Israels ambassade i Norge på sine nettsider mandag. Eligal var ambassadør fra januar 2009 til sommeren 2012.

Før Eligal kom til Norge, var han direktør for Europa 1-avdelingen i det israelske utenriksdepartementet. Eligal var også Israels ambassadør til Kypros. Eligal ble født i 1948. Han var utdannet statsviter fra universitetet i Haifa, og hadde også en mastergrad fra National Defense College.

Conrad Myrland

21

NR 5/2012

Tolv skyskrapere reises i Jerusalem

Israelske myndigheter har denne sommeren begynt hjemsendelse av afrikanere som har tatt seg ulovlig inn i Israel gjennom Sinai-halvøya. Flere titalls tusen afrikanere oppholder seg ulovlig i Israel.

Israels hovedstad sliter med store plassproblemer og må bygge i høyden.

Det skal gi 40.000 nye arbeidsplasser.

De tolv skyskraperne vil skape markante endringer i Jerusalem bybilde og vil gi én million kvadratmeter med nye kontorlokaler. Prosjektet vil ifølge Ha’aretz koste rundt 12,4 milliarder kroner og ble mandag godkjent av plan- og bygningskomiteen i hovedstaden. Området rundt konferansesenteret Binyanei Hauma, like i nærheten av høyesterettsbygningen, vil omgjøres til hovedstadens største forretningsområde.

- Vi skaper et forretningssenter på det mest tilgjengelige stedet. Kombinert med et stort konferansesenter, turisme og kulturelt mangfold, vil inngangen til Jerusalem bli en ledende næringspark som vil trekke til seg selskaper, mener ordfører Nir Barkat.

I tillegg til at bedrifter vil kunne kjøpe eller leie kontorer, vil også de ulike departementene legge enkelte av sine kontorer her. Rundt skyskraperne vil det bygges hotell med 2.000 sengeplasser og en kino. Det zionistiske arkivet og statsarkivet vil også bli plassert i nærheten.

Håpet er at det nye forretningssenteret, i tillegg til å tiltrekke seg turister og selskaper, skal avlaste den verste trafikken fra sentrum i Jerusalem.

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

Sjekker identiteten

Religiøse barn i flertall Blant israelske førskolebarn er barn fra religiøse familier nå i flertall. For 15 år siden utgjorde ultra-ortodokse barn 13 prosent, nå utgjør de 32 prosent.

Odd MYRLAND

Statssekretær i utdanningsdepartementet i Israel, Menahem Eliezer Moses fra det ultra-ortodokse partiet United Torah Judaism, la nylig fram tall som viser at i skoleåret 2012-13 er religiøse førskolebarn i flertall i Israel. Han legger da sammen ultra-ortodokse (32 prosent) og offentlig religiøse skoler for “nasjonalreligiøse” og andre “vanlige” ortodokse (20 prosent).

I tillegg kommer Chabad, som er 6-7 prosent.

For 15 år siden utgjorde ultraortodokse barn 12,6 prosent, nå altså 32 prosent. Den raske veksten skyldes mest at ultra-ortodokse familier får svært mange barn.

Hva slags pensum?

I Israel er det ulike retninger innenfor den offentlige skolen.

Araberne har sin egen utdanning der arabisk er hovedspråket. For jøder er det en statlig sekulær retning og en statlig ortodoks retning (for “vanlige” ortodokse).

De ultra-ortodokse har et uavhengig skolesystem. Det er også andre uavhengige.

De ultra-ortodokse blir kritisert for å ha for lite kjernepensum (matematikk, engelsk og naturfag) i sine skoler. Tendensen er nok at dette pensumet øker.

Men de ultra-ortodokse sier at de ikke godtar diktat fra staten.

De eneste som avgjør pensumet, er “vår tids store rabbinere”.

Utdanningsdepartementet har bestemt at pensumet i “jødiske studier” i sekulære skoler skal økes.

(Illustrasjonsfoto: Copper Kettle, flickr.com)

Økt makt til statsministeren Et nytt forslag til saksbehandling i regjeringssystemet vil gi statsministeren større handlingsrom og økt makt.

Odd MYRLAND

I dagsrevyen på engelsk fra IBA 13. august var det et intervju med Michael Partem fra Bevegelsen for kvalitets-styre (Movement of quality government). Her er, fritt gjengitt, noen hovedpunkter fra intervjuet.

Det er lagt fram et dokument på 51 sider med forslag til end-

ringer i maktfordelingen. Statsministeren vil få mer makt på bekostning av resten av regjeringen.

Bakgrunnen er måten regjeringen er bygd opp på i Israel.

Regjeringen er ment å være et forholdsvis lite, oversiktlig og håndterlig organ. Men i Israel er

det så mange små partier (fordi sperregrensen er på bare 2 prosent), og mange av dem må inn i regjeringen for at det skal bli et ordentlig flertall. Hvert av partiene skal ha ministre, viseministre og ministre uten portefølje (uten noe departement å styre), og hvert parti vil helst styre innenfor sine særinteresse-områder.

Resultatet er at den israelske regjeringen er blitt tallmessig stor, 40-45 personer. Et så stort organ blir mer som et lite parlament enn som en regjering. Det blir vanskeligere, ikke lettere, å få fattet beslutninger etter en god prosess.

[En faktor i bildet er at i mange land har statsministeren det siste ordet. Men i Israel er det avstemninger i regjeringen, viktige saker blir avgjort ved flertall.]

Alt dette, og mye annet, gjør at det blir vanskelig å styre. De nye reglene gir statsministeren mer makt, og korrigerer dermed for noen av svakhetene ved det israelske systemet.

Noen sier nå at de nye reglene er kommet for å gjøre det lettere for statsministeren å gå til krig mot Iran. Til det blir det svart at det har vært arbeidet med disse forslagene i tre år, så det er tilfeldig at det kommer akkurat nå.

De vil gjelde i alle slags saker, fra bensinavgifter til krig.

Noen eksempler på hva de nye ordningene går ut på: Statsministeren står friere til å innkalle til møter og til å bestemme sakslisten. Han kan bestemme at avgjørelser må tas innen 12 timer. Han kan bestemme at de ministrene som ikke er til stede ved møtet, heller ikke har stemmerett i den aktuelle saken. [Det har de altså tydeligvis hittil hatt.]

Partem ville helst hatt en lov som setter grenser for hvor mange ministre det kan være. I mangel av det kan de nye reglene bøte litt på svakhetene.

22

NR 5/2012

www.miff.no

Israelsk forsker kan ha Haniyehs svoger operert i Israel

På et sykehus i Petah Tikva fikk Suhila Abd el-Salam Ahmed Haniyehs ektemann behandling for alvorlige hjerteproblemer, som legene på Gazastripen ikke kunne hjelpe ham med.

Operasjonen fant sted i vår. Suhila er søsteren til Hamas’ politiske leder på Gaza-stripen, Ismail Haniyeh. Sammen med hennes ektemann ble hun fraktet med palestinsk ambulanse til grenseovergangen Erez, hvor Magen David Adom stod klare til å frakte dem videre til det israelske sykehuset.

De to ble værende på sykehuset i en uke, før helsesituasjonen var stabil nok for at han kunne fraktes tilbake til Gaza, skriver Yedioth Aharonoth.

Ismail Haniyehs to familiemedlemmer søkte israelske myndigheter om umiddelbar hjelp da helsesituasjonen på Gaza-stripen forverret seg. Det på tross av at ingen av dem anerkjenner Israel og de støtter terrorvirksomheten Hamas driver for å utslette den jødiske staten fra kartet.

Kenneth o. Bakken

Et gull, to sølv og fem bronse i Paralympics

Det gikk dårlig for Israel i London. For første gang siden OL i Barcelona i 1992 stod Israel uten medaljer i sommerlekene. For de israelske deltakerne i Paralympics gikk det bedre. Noam Gershony (midten) sikret gull i rullestoltennis og bronse i lagkonkurranse. Ellers ble det sølv i sykling og skyting, pluss fire bronsemedaljer i svømming. Totalt kom Israel på 45. plass på medaljestatistikken, Norge kom på 35. plass. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO) Conrad Myrland

Ny forskning ledet av biolog Erez Livneh indikerer at det ikke bare er mulig å behandle virusinfeksjoner, men også kurere menneskeheten fra dem.

Den israelske forskeren Erez Livneh har dannet selskapet Vecoy Nanomedicines, som driver med biologisk forskning.

Sammen med sine medarbeidere har han kommet fram til en metode for å få farlige virus i menneskekroppen til å begå selvmord.

Livneh har utviklet en form for “lokkemiddel” som likner på vanlige celler i kroppen. Når viruset tar bolig i disse celleliknende fellene, blir de fanget og utrydder seg selv.

- Virus er den mest mangfoldige og motstandsdyktige organismen som finnes. De forandrer seg raskt og endrer

- Dårlige skoler i Øst-Jerusalem Det er stor mangel på klasserom for arabiske skoleelever i Øst-Jerusalem.

Bevilgninger er ofte resultat av politisk hestehandel, og fiendskapet fra arabiske Knesset-representanter blir det ikke gode budsjettavtaler av.

Odd MYRLAND

På det engelske nettstedet til den venstreorienterte israelske avisen Ha’aretz er svært mye av stoffet meget kritisk til Israel. Mye av det er også slik at det undergraver Israels legitimitet. Stoffet som kunne skape forståelse for Israel, glimrer i stor grad med sitt fravær.

En artikkel som føyer seg inn i dette mønsteret, er lederartikkelen fra 2. september 2012. Den handler om skoler i den arabiske delen av Jerusalem. Her er noen av poengene i artikkelen.

For lite penger

Hovedproblemet i skolene i ØstJerusalem er at de får for lite penger. For omtrent halvannet år siden avsa Høyesterett i Israel en kjennelse om situasjonen. Kjennelsen kritiserte at det ikke er like muligheter for utdanning for de ulike gruppene i befolkningen.

Kommunen er stolt av at det er bygget hundrevis av nye klasserom. Men det monner ikke så mye når det mangler 1.100 rom. Noen steder bygges jødiske skoler ut rett for øynene på ara-

biske barn som mangler skikkelige rom.

40 prosent av de arabiske ungdommene slutter før de har fullført videregående (12. klasse).

Det mangler penger til rådgivere og psykologer. Foreldre blir bedt om å støtte skolebibliotek (mens skolen skulle være gratis).

Ifølge vår kilde går en stor del av de arabiske elevene på private, religiøse skoler, hvor standarden er lavere enn i offentlige skoler.

Våre kommentarer

Også ultra-ortodokse og andre jøder går på private skoler. Det er samme anklage mot disse institusjonene om lavere standard.

Vi må nok innrømme at arabiske kommuner og institusjoner totalt sett får mindre penger enn jødiske. Men det er ikke slik at alle jødiske får mer enn alle arabiske.

Ofte ligger det ulike former for politiske “hestehandler” bak. Og da er det nok ofte slik at araberne ikke alltid er helt med i spillet rundt budsjettene. Dessverre har

Skolejenter fra Silwan, en arabisk bydel i Øst-Jerusalem. (Illustrasjonsfoto: Bidna

de valgt mange representanter til Knesset som er direkte fiendtlige til Israel. Slikt blir det ikke gode budsjettavtaler av.

Uansett er det slik som den israelsk-arabiske muslimen, journalisten Khaled Abu Toameh, har sagt: “Jeg vil heller være en annen-

Ni jødiske ungdommer tiltalt for rasistisk Ni jødiske ungdommer fra Jerusalem ble i august tiltalt for rasistisk motivert vold mot arabere. Et av ofrene fikk livstruende skader i angrepet.

Odd MYRLAND

I midten av august skjedde det noe som har vakt stor oppsikt i Israel: En gruppe jødiske ungdommer i Jerusalem angrep arabiske tenåringer. En 18 år gammel

arabisk gutt ble så kraftig skadet at han måtte på sykehus. I første omgang lå han i koma. Heldigvis ser det ut for at han kommer fra det uten varige skader.

Bakgrunnen

Det begynte visstnok med at ei jødisk jente sa til vennene sine at hun var blitt voldtatt av en araber. Vennene reagerte ved å banke opp en tilfeldig arabisk forbipasserende, som da var den omtalte gutten.

Etter hvert ble syv jødiske tenåringer arrestert i forbindelse med denne saken. Når dette blir skrevet, er det ikke falt dom i saken. Siste utvikling er tiltalen som ble tatt ut mot ni ungdommer tirsdag.

Ikke enestående

Mange israelske arabere påpeker at episoder av vold fra jøder mot arabere har forekommet en rekke ganger. Det gjelder først og fremst i Jaffa, Safed og Haifa, foruten Jerusalem, sier de. Det er byer hvor mange jøder og arabere bor side om side.

I Akko bor også jøder og arabere side om side. Men der er det visst jødene som føler seg mest utrygge, ifølge israelske medier.

Slike ting varierer vel med tid og lokalmiljøer.

Stengt for jøder

Det er et faktum at mens israelske arabere stort sett kan bevege seg fritt og trygt i hele Israel, er i praksis store deler av de arabiske områdene, også i selve Israel, stengt for jøder. Det har vært så mye vold og så mange trusler at jøder flest ikke tar sjansen på å dra dit. Dette er noe araberne taper på. Tidligere handlet nemlig et stort antall jøder i arabiske butikker, særlig på sabbaten. For i Israel er det slik at i jødiske strøk holder butikkene

www.miff.no

funnet viruskur selv sine egne gener. Enten ved å forandre sitt ytre, slik at vårt immunsystem ikke oppfatter dem, eller ved å endre enzymene sine slik at de få medisinene vi har ikke lenger hjelper, forklarer Livneh.

Men viruset har sine svake punkter også, som selvstendig organisme. Vecoy Nanomedicines utnytter at virus er avhengig av å bosette seg i celler. Når et virus penetrerer et av lokkemidlene som selskapet har uviklet, har det kun to valg: Å ta livet av seg selv, eller å endre seg i en så stor grad at de ikke lenger kan penetrere vanlige menneskeceller.

- Det er derfor at viruset i teorien ikke kan utvikle motstandsdyktighet mot våre feller, hevder Livneh. Les mer på miff.no.

Kenneth O. Bakken

23

NR 5/2012

Israelere skal bistå å rense Victoriasjøen

Dobbelt så mange israelske jøder tror Mitt Romney (bildet) setter Israels sikkerhet høyere enn den sittende amerikanske presidenten Barack Obama.

Israel Democracy Institutes månedlige “fredsindeks” ble publisert 16. august, og viser at 40 prosent av de 516 spurte israelske jødene mener Mitt Romney er mer opptatt av Israels sikkerhet enn Barack Obama. Kun 19 prosent sier det samme om USAs nåværende president.

Israelsk kunnskap og teknologi skal forbedre livene til millioner av afrikanere i Uganda, Kenya og Tanzania som bor rundt Afrikas største innsjø.

Israels viseutenriksminister Danny Ayalon undertegnet nylig en samarbeidsavtale i Kenya som har som hovedmål å rense og avsalte vannet i Victoriasjøen, noe som vil forbedre livene til rundt fem million afrikanere som bor rundt innsjøen. Prosjektet skal også gi afrikanerne tilgang til israelsk kunnskap om fiskeoppdrett. Tyskland er også involvert i utviklingsavtalen.

- Slike prosjekter viser den sanne og vakre siden av Israel, og styrker Israels bånd med det afrikanske kontinentet, sier Ayalon.

- Mens Iran forsøker å få fotfeste i Afrika med våpen, bomber og terror, bringer Israel fremgang til Afrika med humanitær bistand og bistand til landbruk. Dette er bare et eksempel på forskjellen mellom regimet til de fanatiske ayatollaene og det israelske demokratiet, legger Ayalon til.

Gil Heskel, som er Israels ambassadør i Nairobi, ønsker å utvikle flere prosjekter. Han sier at Kenya har mottatt Victoria-prosjektet med “enorm takknemlighet”. Victoriasjøen er den største innsjøen i Afrika med et areal på 68 800 km². Det er også den nest største ferskvannssjø i verden, ifølge Wikipedia. Det finnes mer enn 3000 øyer i innsjøen.

Kenneth O. Bakken

Andreas Fagerbakke

Jøder i Israel foretrekker Mitt Romney

- Et paradis for fengselsfugler

a Capoeira, flickr.com)

klasses borger i Israel enn en førsteklasses borger i Kairo og Ramallah.”

Sagt med andre ord: Forholdene for

folk flest i Israel er bedre, også for araberne, enn for araberne i nabolandene. For ikke snakke om at det

er mindre forskjell mellom flertallet og minoritetene i Israel enn i mange andre land, også i Europa.

motivert vold lukket på jødiske helligdager, i muslimske strøk på muslimske. Denne episoden, med så grov voldsbruk at den arabiske gutten kom i koma, har satt en støkk i mange israelere. For den avslører et sterkt hat.

Haim Katz fra statsminister Netanyahus parti Likud leder komiteen for arbeid og velferd i Knesset. Han arbeider med et lovforslag som vil gi foreldre til kriminell ungdom et større ansvar for hva barna deres driver med. Tanken er at foreldrene må betale dersom de ikke har fulgt godt nok med i hva deres unge driver

med og forhindret det. Det diskuteres om aldersgrensen for ansvaret skal settes til 16 eller 18 år. Det er snakk om at foreldrene skal kunne få opptil en måneds fengsel eller en bot på opptil 31.000 kroner hvis de ikke har gjort sin plikt. Denne voldsepisoden har styrket det synet at foreldrene må ha ansvar.

Besøk fra Knesset

Reuven Rivlin er leder for Knesset, en stilling som svarer til Stortingspresidenten i Norge. Han besøkte den arabiske gutten på sykehuset og

bad ham om unnskyldning. Han sa at inntil nå hadde mange israelere trodd at slike episoder er enkeltstående tilfeller. Men de ser nå at det er nasjonalt problem som kan true Israels demokrati.

Rivlin sa at de israelske lederne ikke bare er lei for det som er skjedd.

De er også sinte. Han sa at den arabiske gutten er en “sønn av Jerusalem”. Alle barn av Jerusalem skal ha omsorg for hverandre. Rivlin sa at skolene må sette dette høyt på sin pensumliste. – Det er mye som tyder på at det vil skje på mange skoler.

Mens palestinske fanger roper høylytt om umenneskelige forhold i israelske fengsler, tegner den amerikanske fjernsynskanalen MSNBC et helt annet bilde i en ny reportasje.

Programmet “Lockup: World Tour” har gått på MSNBC i sju år, og kanalens reportere har besøkt en rekke fengsler rundt i verden. Fra de mest tragiske soningsforhold i u-land og diktaturer, har turen også gått til USA og Vest-Europa. Episoden som nylig ble produsert i Israel, tegner et svært positivt bilde av fengselsvesenet i landet.

Soningsforholdene i Israel gjennomgikk ekstreme forandringer på 1990-tallet, da “Loven for menneskelig verdighet og frihet” ble vedtatt. En Høyesterett som var svært kritisk til de rådende forholdene, sørget aktivt for å presse gjennom bedre tilstander for de innsatte.

Rettens daværende president, Aharon Barak, uttalte den gang: “Et opplyst samfunn blir dømt etter behandlingen det gir sine innsatte. Fangen har begått en straffbar handling og blitt straffet deretter. Hans frihet har blitt tatt fra ham, men hans menneskelige essens er der fortsatt. Fengselsmurene må aldri komme mellom fangen og hans menneskelige verdighet.”

Siden da har det israelske fengselsvesenet vært sett på som et strålende eksempel på hvordan samfunnet kan hjelpe sine innsatte tilbake til et normalt liv. I Israel er tilbakefallsraten for tidligere straffedømte rundt 55 prosent, mens snittet i Europa er så høyt som 75 prosent.

Lovbruddene som begås i Israel er i gjennomsnitt av langt mildere karakter enn i resten av Vesten. Antallet drap, voldtekter og andre voldelige forbrytelser er svært lav. To tredeler av alle de 18.000 fangene i de 32 israelske fengslene er dømt for narkotikamisbruk eller eiendomssvindel. Israelske arabere og israelske jøder lever ofte side om side i samme celler.

De roligste fangene får også permisjon en gang i måneden.

Alle fangene får gå i sine vanlige klær og ha med seg gjenstander hjemmefra. Dessuten får alle tilbud om utdanning og arbeidstrening.

Lockup-produsentene lar seg også fascinere av det varme forholdet mellom fengselsvaktene og de innsatte.

Ofte kan fangene lage mat til vaktene sine på de respektive selvhjelpskjøkkener i fengslene.

Dessuten får familier oppholde seg sammen. Kriminelle arabiske familier lever sammen, beduinerfamilier like så. Alle får lov til å sosialisere fritt med vaktene.

- Mer enn én Hamas-terrorist har postet beskjeder på Facebook fra sin 3G-telefon, hvor han har vist bilder av cellen.

Der hang hans fotballskjerf på veggen, hans kjæledyr ble avbildet og stereoanlegget hans. Når de ikke ser på arabiske fjernsyn via parabol, bruker fangene sine smarttelefoner for å hjelpe vennene med å velge klær til dem som de kan ta med til fengslet, skriver journalist Matt Lebovic i Times of Israel.

K. O. Bakken

SAS

Scandinavia Hotel Thulinsgt. 6 og Biskop Gunnerusgt. 3 Oslo 1 Norway Telefon: 22 11 29 22

RETURADRESSE: MIDTĂ˜STEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

NR 5/2012

TEMAREISER I KRISTEN REGI

320 sider. Vakkert design. Pris kr. 298,- pr. stk.

Forsendelse kr. 50,- (fritt for bokklubb medl.)

Bestill boken om Fatahs farlige spill Mahmoud Abbas og de andre Fatah-lederne forsikrer norske gjester at de ønsker en varig fred basert pü en tostats­ løsning, men forteller noe helt annet til sin egen befolkning.

Utad gir de inntrykk av at de tar avstand fra terror og hat-indoktrinering, men mange eksempler beviser det motsatte. MIFF utgir denne viktige boken fra Palestinian Media Watch pĂĽ norsk.

�Det finnes ikke noe som haster mer i dag enn den saken dere tar opp i denne boken.

Tusen takk for at dere holder oss vükne.�

Nobelprisvinner Elie Wiesel Ta kontakt for ĂĽ bestille boken nĂĽ!

Tlf. 41 17 67 80 | post@miff.no

Bli med i MIFFs bokklubb Boken Dobbeltspill er startskuddet pü en serie pü syv MIFF-bøker med aktuelle temaer knyttet til Israel, jødene og Midtøsten.

Vi planlegger 1-2 utgivelser i ĂĽret.

Alle bøkene kommer i et vakkert og moderne design. Nür alle syv bøkene har fütt plass i bokhyllen din, vil de danne MIFFs vakre logo (se bilde). Bli medlem av MIFFs bokklubb fra første stund for ü sikre deg alle utgivelsene!

Medlemskapet er gratis.

Medlemsfordeler a Du mottar alle bøkene rykende ferske fra trykkeriet, uten ekstra forsendelseskostnad. Giro medfølger.

24/2 ISRAEL Rundreise og fridager i Eilat, Harald Sundsbø 28/2 ISRAEL Bibelferie i Bibelens land, Eilat ved Rødehavet, tilbud om utflukter, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold 5/3 ISRAEL Ivar Brobakken, Ă˜ystein Rambekk 7/3 ISRAEL â€?Ordet og Israelâ€? – â€?Lev Leman Israelâ€?, Bente og Charles Hansen, Ariel Frøytland 12/3 ISRAEL Med fokus pĂĽ Nytestamentet, Knut Svein Dale 22/3 PĂ…SKETURER Direktefly til Israel med pĂĽstigning, Bergen, Stavanger og Oslo Âť Tilbake til røttene, Anne Grete og Terje W. Gilje, Mona og Ă˜yvind Furnes Âť PĂĽ sporet av Jesus, vandretur, Ruth Andreassen, Mette HagesĂŚter Âť Knotten og Morkens famileturkonsept. Âť Unni og Gordon Tobiassen Âť Ingfrid og Oddvar Berge 23/3 TYRKIA En tur i Paulus fotspor, Gerd og Odd Svein Grønsund 2/4 ISRAEL Radio Ă˜st, Jorunn og Nils Gunnar Haraldseid 9/4 ISRAEL Terje Gustavsen, John Skaardal 9/4 ISRAEL Jubileumstur, gruppe nr. 50. Judith og Ingvar Torvik 11/4 ISRAEL Bladet Evangelisten, Kurt Urhaug, Sigmund MĂĽge 13/4 ISRAEL Opplev mer av landet. Dagfinn J. Hansen, Kjell S. Hlidebraaten 14/4 ISRAEL Bli med pĂĽ Gildetur, Haakon Kjenes 22/4 ISRAEL Terje Bjerka, Finn Myklebust 8/6 USA Minnesota, North Dakota og South Dakota, Vidar Søyland, Jon Espeland 20/6 NORGE Busstur til Landssommerstevnet i Finnmark, Alfhild og Steinar Harila, Helga og Kjell Ivar Andersen 23/6 ISRAEL Knotten og Morkens famileturkonsept.

28/6 ISRAEL Ungdomstur, Ariel Frøytland, Arild Dalhaug

KULTUR- OG HISTORIEREISER 15/2 GALAPAGOS OG ECUADOR, Jon Espeland 21/2 CUBA Revolusjon, sigarer, veteranbiler, folkeliv, musikk, Arild Espegren 21/2 PERU Kultur, landbruk og mat, Olav Magne Tonstad 21/3 PERU Rundreise i Inkariket, Arild Espegren 21/3 SĂ˜R AFRIKA og SWAZILAND, Ingvar Hopland 22/3 PERU Inkarikets skattkammer i Andesfjellene, Herdis Rangnes 4/4 CUBA MED HAVANNA OG SANTIAGO DE CUBA, Magne Rydland 25/6 ISRAEL OG VESTBREDDEN, Fartein Valen-Sendstad

Katalogen ďŹ nner du pĂĽ

www.fokusreiser.no

a Du für 10 prosent rabatt ved kjøp av 3 bøker, 20 prosent ved kjøp av 5 bøker og 30 prosent rabatt ved kjøp av 10 bøker.

Se mer pĂĽ www.miff.no.

eller kontakt oss og fĂĽ den tilsendt

7OI Ť SRVW#IRNXVUHLVHU QR