2013-01 Midtøsten i fokus

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fred PB 9101, 3006 DRAMMEN

Midtøsten

i fokus

Nr. 1/2013 | 39. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Fatah før og nå

Bevegelsen som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene valgte å feire sin 48-årsdag på dagen da deres første terrorister prøvde å ødelegge Israels vannforsyning. SIDE 6 og 7

David Weinberg til MIFF

Den dyktige israelske foredragsholderen David M. Weinberg deltar på MIFFs Israel-konferansen i Trondheim 31. mai til 2. juni.

MIFF sikter mot 7000 medlemmer innen den tid.

SIDE 5

Benjamin Netanyahu i vennskapelig snøballkrig med familien 10. januar. Nå blir det tøffe regjeringsforhandlinger for Likud-lederen som måtte se sitt eget parti kraftig svekket ved Knesset-valget 22. januar. De to partiene Likud og Israel Beiteinu gikk ned fra 42 til 31 mandater, men den felles valglisten ble likevel Knessets klart største gruppe. (Foto: GPO)

Netanyahu er ubestridt Uventet dårlig valgresultat til tross, ingen andre kandidater kunne ta fra Benjamin Netanyahu (Likud) sjansen til å danne ny regjeringskoalisjon.

I høyrepartiet Bayit Yehudi og sentrumspartiet Yesh Atid ser Netanyahu ut til å finne villige samarbeidspartnere. Partilederne Naftali Bennett og Yair

Lapid ble valgets store vinnere.

Også venstresiden gikk noe fram i valget, men er langt fra å kunne utfordre høyresidens SIDE 2, 3, 20 og 21 dominans.

2

NR 1/2013

www.miff.no

Mandatfordelingen i Knesset

Her er mandatfordelingen i Knesset etter valget 22. januar. Valgdeltakelsen var på 67,8 prosent, en klar økning fra 64,7 i 2009-valget.

53 av 120 Knesset-medlemmer er nye

Når de nyvalgte Knesset-medlemmene starter vårsesjonen er nesten halvparten helt ferske i nasjonalforsamlingen. Det nye sentrumspartiet Yesh Atid ble valgets store vinner. Alle de 19 representantene som partiet sender til Knesset er nye i rikspolitikken.

- Det er tid for nye folk, for nye ansikter, og vi er veldig glad for det, sier rabbiner Dov Lipman. Som kandidat nummer 17 for Yesh Atid har han nå sikret seg en plass i Israels nasjonalforsamling, bare åtte år etter at han flyttet fra USA til Israel. Lipman har mange lovord å si om Yesh Atid.

Yesh Atids gode valgresultat sørger også for at Knesset får sin første kvinnelige representant med etiopisk bakgrunn.

- Foreldrene mine kommer til å bli så stolte, sier advokat Penina TamnuShata, som var kandidat nummer 14 på valglisten. Som Knesset-representant håper hun å være en god rollemodell for etiopiske immigranter.

Partileder Yair Lapid i Yesh Atid har gjort det klart at han ønsker å gå inn i en regjeringskoalisjon ledet av Benjamin Netanyahu.

Valgdagen koster 2,5 milliarder kroner

I Israel er valgdagen offisiell feriedag, først og fremst for å sikre størst mulig deltakelse. Det koster privat sektor 1,7 milliarder. Israels svar på NHO ønsker endringer.

Kenneth O. Bakken

Parti Mandater Likud-Beiteinu 31 Yesh Atid 19 Arbeiderpartiet 15 Bayit Yehudi 12 Shas 11 United Torah Jud. 7 Hatnua 6 Meretz 6 United Arab List 4 Hadash 4 Balad 3 Kadima 2

Prosent 23,32 14,32 11,39 9,12 8,75 5,17 4,99 4,54 3,65 3,00 2,56 2,10

Netanyahu fortsetter som stats Oppslutningen til Likud og Israel Beiteinu ble kraftig svekket, men Benjamin Netanyahu kan likevel danne en ny regjering.

Kenneth O. Bakken og Conrad Myrland

Da denne avisen gikk i trykken, var det klart at 82 av 120 Knessetrepresentanter hadde anbefalt at Netanyahu får i oppdrag å danne Israels neste regjering. For mer bakgrunn og nyheter om regjeringsforhandlingene, se miff.no.

Likud/Israel Beiteinu ble ikke den makt faktoren i israelsk politikk som de to partiene hadde håpet da de gikk inn for et listesamarbeid før Knesset-valget 22. januar. Partienes mandatstyrke i Knesset gikk ned fra 42 til 31.

Dette er en ripe i lakken for Benjamin Netanyahu.

Men valgresultatet trenger ikke skape nevneverdige utfordringer for Netanyahu i arbeidet med å få stablet en regjering på beina.

For statsministeren er dette en mulighet til å føre regjeringen mot sentrum av israelsk politikk.

Med et samarbeid med en populær og mektig Yair Lapid kan han svekke makten til høyresiden i eget parti og skape en enklere situasjon for Israel internasjonalt, mener Haviv Rettig Gur i Times of Israel. Lapid, som førte sitt nye parti Yesh Atid til 19 mandater, har heller ingen ønsker om å bli statsminister.

Lapid var rørt da han talte til sine egne valgnatten.

- Et tungt ansvar er plassert på våre skuldre i dag. Gjennom hele denne valgkampen har jeg blitt fortalt igjen og igjen: “Ikke glem oss når du endelig sitter der.

Ikke være som alle de andre som velges inn og glemmer virkeligheten.” Det lover jeg at jeg ikke vil gjøre, sa han.

Yesh Atid har sagt gjennom valgkampen at de ønsker en bred regjering, noe Lapid gjentok under sin seierstale. Han ønsker å samle “de moderate kreftene til venstre og høyre for å skape virkelig endring i Israel”.

Staket ut kursen Midtøsten i fokus

Utgiver: Med Israel for fred.

Første utgave utgitt i 1975.

Utkommer seks ganger årlig.

Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 1. februar 2013.

Avisredaktør Odd Myrland Mob. 95 88 69 77 E-post: myod@online.no Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

Netanyahu valgte å fokusere på det positive i sin tale. Likud vil

fortsatt lede nasjonens neste regjering.

- Jeg er stolt av å være deres statsminister. Jeg takker dere for å ha gitt meg nok en sjanse, for tredje gang, til å lede Israel. Det er et stort privilegium og et stort ansvar. Og det er en mulighet til å skape den typen forandring som folket venter på. En endring som vil tjene hele folket.

Statsministeren satte opp fem punkter han vil satse på de neste fire årene: 1. Sikkerhet og Iran, 2. økonomi, 3. politisk ansvarlighet – inkludert “å streve etter sann fred”, 4. allmenn verneplikt og 5. hjelpe Israels fattigste og middelklassen ved å kutte levekostnader og boligpriser.

- Vi har bygget et hjem

Mens Likud/Israel Beiteinus oppslutning har blitt barbert av Yesh Atid fra venstre, har Bayit Yehudi gjort den samme jobben fra høyre. Partiet fikk 12 mandater i Knesset. En offensiv partileder Naftali Bennett talte til sine partikolleger på valgnatten.

- Vi lovet at noe nytt var i ferd med å skje. Og i dag har noe nytt skjedd i Israel. I dag har vi bygget et nytt hjem (ordspill på partinavnet “Jødisk hjem”) i staten Israel. Et nytt hjem for dem som ønsker et Israel som har selvtillit og tror på sin egen styrke. Våre fiender vil komme til å få vite at du ikke spøker med staten Israel.

I dag har vi bygget et nytt hjem

Statsminister Benjamin Netanyahu og konen Sara får en ny periode i kanske astronauten Garrett Reisman. (Arkivfoto: GPO)

for alle dem som elsker IDF og deres krigere, sa Bennett.

Det venstreorienterte partiet Meretz doblet sin oppslutning ved valget. Partileder Zahava

Gal-On sier de ikke vil “anbefale en kandidat som er villig til å gå i koalisjon med Netanyahu”. Også i Shas var de fornøyd. Partiet har ligget i en dyp valgstrid med

Mange som stemmer på sentrumspartiene, støtter høyresiden To tredeler av Ap- og Yesh Atidvelgerne vil ikke stemme på et parti som vil gå med på å dele Jerusalem i fredssamtaler med palestinerne.

Det er ikke bare partiene på den israelske høyresiden som ønsker å bevare Jerusalem som Israels udelelige hovedstad. En

undersøkelse fra Mina Tzemach’s Dahaf-instituttet viser at både Arbeiderpartiets og Yesh Atids velgere tidvis ligger lenger til høyre enn partienes egne programmer i spørsmål når det gjelder konflikten med de arabiske naboene.

80 prosent av Ap-velgere og 62 prosent av Yesh Atids velgere mener det er viktig at en palestinsk stat anerkjenner Israel som en jødisk stat. Henholdsvis 60 og 71 prosent mener at en tilbaketrekning til 1967-grensene og deling av Jerusalem ikke vil lede til fred. 57 og 65 prosent

tror også at PA ikke er i stand til å fatte beslutninger som kan føre til en stans i konflikten mellom partene.

67 prosent av de to partienes velgere ville aldri stemt på et parti som vil dele Jerusalem, mens halvparten av alle sentrumsvelgere mener det er galt å

www.miff.no

Kvinner i Knesset

Israels 19. nasjonalforsamling får 26 kvinnelige representanter. Det er det høyeste antallet som er valgt inn i landets historie.

Yesh Atid har fått inn 8 kvinner. Blant dem er Yael German, tidligere ordfører i Herzliya. I Arbeiderpartiets Knessetgruppe er det fire kvinner, inkludert partileder Shelly Yachimovich selv.

Likud/Israel Beiteinu har fått inn sju kvinner, hvor fire kommer fra Israel Beiteinu og tre fra Likud. Bayit Yehudi har 2 kvinner. Ellers sitter lederne Hanin Zoabi (Balad) og Tzipi Livni (Hatnua) som eneste kvinner fra sine respektive partier.

Prosentvis er 21,6 prosent av Knessetsetene besatt av kvinner. Dette er en kvinnerepresentasjon som tilsvarer EUland som Italia og Tsjekkia.

Kenneth O. Bakken

3

NR 1/2013

Syv prosent stemte på småpartier

Presset mot Israels utenriksminister Avigdor Lieberman ble for stort etter at han ble tiltalt for tillitsbrudd i midten av desember. Han trakk seg fra regjeringen, men ble stittende som partileder for Israel Beiteinu. Lieberman kjemper for å bli renvasket og komme tilbake som medlem av Netanyahus nye regjering.

Hele 7 prosent av deltakerne i Knesset-valget (247.967 stemmer) stemte på småpartier som ikke kom over sperregrensen på 2 prosent.

Det partiet som kom nærmest et mandat, heter Otzma LeyIsrael, og ble ledet av Arieh Eldad. Han tilhører ytre høyre i israelsk politikk og har vært i Knesset. Partiet fikk nesten 62.000 velgere, og manglet 15.000 for å få representasjon.

Am Shalem fikk 1,2 prosent av stemmene. Lederen heter Chaim Amsellem. Han ble valgt i forrige periode for det religiøse partiet Shas, men dannet sitt eget parti. Han er rabbiner og religiøs, og har en oppskrift på hvordan de ultra-ortodokse skal bringes inn i samfunnet.

Ale Yarok fikk snaut 1 prosent av stemmene. Partiet er kanskje mest kjent for å ville legalisere cannabis.

Koah Lehashpia er ultra-ortodokst. Det fikk ca. 0,75 prosent av stemmene.

Eretz Hadasha fikk også ca. 0,75 prosent av stemmene. Partiet går inn for fredsavtale med palestinerne og for å gi de israelske araberne større rettigheter. Det var en rekke partier til, de fikk alle færre enn 20.000 stemmer. Det minste, Moreshet Avot, fikk 499 stemmer i hele Israel.

Kenneth O. Bakken

Odd Myrland

Avigdor Lieberman gikk av

minister

Venstresidens selvmord - Venstresiden i Israel ble utfordret av realitetene i Midtøsten, men de fornyet seg aldri, mener Ari Shavit. Venstresiden mistet makt fordi vi ikke kunne forklare palestinernes reaksjon med vold under forhandlinger, mener Yossi Beilin.

Odd Myrland og Conrad MYRLANd

Venstre- og sentrumspartiene fikk noe større oppslutning ved Knesset-valget 22. januar enn det meningsmålingene viste i forkant. Resultatet henviser likevel partiene som ikke ønsker å bli med i Netanyahus koalisjonsregjering til opposisjonen i nye år.

statsministerboligen i Jerusalem. Her er de i samtale med den jødisk-ameri-

Bayit Yehudi om usikre velgere på høyresiden. De endte med samme oppslutning som de fikk i 2009, 11 representanter. En av de tre formennene i Shas, Aryeh

Deri, kaller det hele “et mirakel” etter det han beskriver som partiets vanskeligste valgkamp noensinne.

i sentrale konfliktspørsmål gi fra seg Jordan-dalen i forhandlinger med PA. Tallene fra meningsmålingen er et uttrykk for en politisk konsensus i flere kjernespørsmål mellom sentrum og moderat høyreside i israelsk politikk.

Derfor utelukker ikke Yesh Atid eller Hatnua at de kan komme

til å bli den av Netanyahus nye regjeringskoalisjon etter valget.

Israels politiske virkelighet gjør det ofte vanskelig eller umulig å plassere partiene på en enkelt høyre-venstre akse slik man er vant med i andre land.

Kenneth O. Bakken

På den engelske dagsrevyen på IBA 16. januar 2013 ble to representanter fra venstresida spurt hvorfor partiene de støtter får liten oppslutning. Den ene var en mangeårig reporter i avisen for ytre venstre i Israel, Ha’aretz, Ari Shavit. Han sa: “Den israelske venstresida har begått selvmord gjennom en årrekke.

Den israelske venstresida ble utfordret av virkeligheten. Ikke bare av høyresida i Israel, men av realitetene i Midtøsten. Men de tok aldri utfordringen. Den israelske venstresida skulle ha gjort for flere år siden det som det demokratiske partiet i USA gjorde da det hadde møtt Reagan: De utviklet Clinton og “clintonianisme” og så Obama.

De forstod at høyresida hadde et poeng. Virkeligheten var forandret. De definerte seg selv på nytt. Det gjorde den israelske venstresida aldri. Den sank inn i en dogmatisk sinnstilstand.

Den står for de samme ideene som den stod for for 20-30 år siden, da verden rundt oss var helt forskjellig. Derfor oppfatter de fleste israelerne venstresida som helt irrelevant. ” Yossi Beilin var på mange måter arkitekten bak Oslo-prosessen. Han var statssekretær under utenriksminister Shimon Peres i Rabin-regjeringen fra 1992 til Rabin ble myrdet i 1995. Han grunngir venstresidas svake stilling i Israel slik: “Det som skjedde med fredsleiren i Israel, var at i september 2000 brøt den andre intifadaen ut. Denne intifadaen var på mange måter uforståelig [for israelerne], for det var midt i en fredsprosess. Vi forhandlet med palestinerne om en varig avtale.

Venstresida mistet mye av sin makt fordi vi ikke kunne forklare det som skjedde.” [Altså: Venstresida hadde hatt en oppfatning av palestinerne som viste seg å ikke stemme med slik de oppførte seg.]

Derfor vant Netanyahu

Også Yossi Verter, kommentator i Ha'aretz, har en lignende forklaring.

Så lenge tv-nyhetene fylles opp med Hamas-feiringer,

Yossi Beilin.

frykt for Syrias kjemiske våpen, opprør i Egypt og nye diplomatiske konfrontasjoner fra PA-president Mahmoud Abbas, trenger ikke statsminister Benjamin Netanyahu bruke et øre på valgkamp-annonser, skrev han i desember.

Allerede den gang viste en meningsmåling at 81 prosent av befolkningen trodde Netanyahu kom til å bli Israels neste statsminister. Netanyahu nyter stor personlig tillit blant velgerne. På spørsmål om hvem som er best egnet til å være statsminister, fikk han støtte fra 64 prosent i forhold til Tzipi Livnis 24 prosent og Shelly Yacimovichs 17 prosent.

Verter presenterte to forklaringer på høyresidens styrke – at de samarbeider godt og står samlet, i motsetning til den fragmenterte venstresiden. I tillegg ser israelerne daglig tv-bilder fra et svært urolig og blodig nabolag.

- Virkeligheten er den mest effektive kampanjen Netanyahu kunne ønske for sitt parti, skrev Verter.

4

NR 1/2013

www.miff.no

Nye tall om nordme Lokale MIFF-møter

Vårprogrammet for de fleste lokalforeninger er ennå ikke klarlagt. Se i februar-avisen og på www.miff.no/Moter/ Valdres, 14. februar kl. 19 Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen holder foredrag i MIFF Valdres: Antisemittisme Munkekroen, Aurdal.

Haugesund, 25. februar kl. 19 Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag i Haugesund: Hvordan skapes det falske bildet av Israel?

Gamle Slaktehuset Allaktivitetshus, Strandsgate 70.

Oslo, 26. februar kl. 19 Forfatter og tidl. stortingsrepr.

Hallgrim Berg holder foredrag i MIFF Oslo: Demokrati eller islamisering?

Majorstuens Seniorsenter, Slemdalsveien 3.

Porsgrunn, 27. februar kl. 19 Vebjørn Selbekk, sjefsredaktør i Dagen, holder foredrag i MIFF Grenland: Trusselsituasjonen mot Israel Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes Ring.

Stavanger, 4. mars kl. 19 Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen holder foredrag i MIFF Stavanger.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Kristiansand, 7. mars kl. 19 MIFFs grunnlegger og styremedlem Jan Benjamin Rødner holder foredrag i MIFF Kristiansand.

Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37.

Arendal, 19. mars kl. 19 Roger Tronstad, førstearkivar ved Statsarkivet i Kristiansand, holder foredrag i MIFF Arendal.

Filadelfia Kurs- og konferansesenter, Langsæveien 10.

Oslo, 20. mars kl. 19 Tore Lie holder foredrag i MIFF Oslo: Arafats brune flekker - Hvordan forstå situasjonen i Israel?

Majorstuens Seniorsenter, Slemdalsveien 3.

Porsgrunn, 20. mars kl. 19 Israels ambassadør Naim Araidi holder foredrag i MIFF Grenland: Israel i dag Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes Ring.

Drammen, 4. april kl. 19 Forsker Cecilie Hellestveit holder foredrag i MIFF Drammen.

Cafe Album, Albumsgate 8 (tidl.

Bragernes eldresenter) Kristiansand, 4. april kl. 19 Odd Myrland, redaktør av Midtøsten i fokus, holder foredrag i MIFF Kristiansand.

Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37.

Stavanger, 8. april kl. 19 Møte i MIFF Stavanger. Foredragsholder blir gjort kjent senere på miff.no og i Aftenbladet.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Porsgrunn, 24. april kl. 19 Dagfinn Rian holder foredrag i MIFF Grenland: Den store løgnen om den jødiske verdenskonspirasjonen.

Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes Ring.

Bjerkreim, 26. april kl. 19.30 Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, holder foredrag i ungdomsforeningen Fokus: Hvordan skapes det falske bildet av Israel?

Bjerkreim bedehus.

Kristiansand, 2. mai kl. 19 MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen holder foredrag i MIFF Kristiansand: Dobbeltspill.

Ynglingeforeningen, Dronningens gate 37.

Stavanger, 6. mai kl. 19 Debattmøte i MIFF Stavanger.

Trygve Brekke leder debatt med repr. for politiske partier.

Solborg folkehøgskole, Tjensvoll.

Porsgrunn, 29. mai kl. 19 Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen holder foredrag i MIFF Grenland.

Høyskolen Telemark avd. Porsgrunn, Kjølnes Ring.

Israel-konferansen Stav Hotel mellom Værnes og Trondheim 31. mai - 2. juni 2013.

Israelske regissører og dansere til Bergen

Lørdag 9. mars, mandag 11. mars, onsdag 13. mars og fredag 15. mars skal de verdenskjente israelske koreografene og regissørene Inbal Pinto og Avshalom Pollak sette opp ”Den listige lille reven” på Bergen Nasjonale Opera. I reverollen er den israelske sopranoen Hila Baggio. Den tjekkiske komponisten Leoš Janáčeks operas er aldri tidligere satt opp i Norge. Forestillingene er beskrevet som “en blanding av komikk og kabaret, stumfilm og sirkus, absurditet og akrobatikk”. Billetter kan kjøpes på billettservice.no eller ved å ringe Grieghallens billettkontor på tlf. 55 21 61 50.

Conrad Myrland

Norske ungdom er mye mindre tilbøyelig enn eldre til å tro at Israel ikke vil ha fred i Midtøsten, viser tall fra en ny meningsmåling. De samme ungdommene har mindre sympati for USA enn for Iran.

Conrad Myrland

Miff.no har fått tilgang til tall fra en meningsmåling som ble gjennomført av et av de større profesjonelle norske meningsmålingsinstitutt i høst. Resultatene fra målingen, som ble gjennomført før konflikten med Hamas i

november, er aldri tidligere blitt offentlig kjent.

Et representativt utvalg nordmenn ble bedt om å rangere sin sympati for israelere og palestinere fra 1 (i liten grad sympati) til 5 (i stor grad sympati).

Det samme utvalget ble også bedt om å rangere sin sympati for Israel, de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og flere andre land.

I hvilken grad tror du Israel og PA virkelig vil ha fred i Midtøsten? lød det siste spørsmålet.

Tall for ungdom

Når det gjelder ungdom under 30 år, er det særlig to positive punkt å trekke fram fra målingen.

Bli med på kunnskaps- og hyggetur Hallgrim Berg (68) og Mette Follestad (44) er reiseledere på MIFF-tur til Israel 26. april til 3. mai. Berg er sekretær i MIFF Hallingdal, og kjent som forfatter, foredragsholdere og tidligere stortingsrepresentant for Høyre. Follestad er medlem av MIFFs hovedstyre og sekretær i MIFF Drammen.

Reiselederne skriver følgende om turopplegget: Denne turen passer godt både for de som besøker landet for første gang og de som har vært der tidligere – uansett tro, livssyn eller politisk ståsted. Opplegget blir uvanlig variert og innholdsrikt, med spennende utflukter, besøk på bibelhistoriske steder og nye attraksjoner, yrende folkeliv i Jerusalem og Tel Aviv, kåseri og foredrag, mat og musikk, muligheter for shopping og badestrand.

Tidspunktet er «det helt riktige» – med fantastisk natur og fin temperatur i overgangen mellom vår og sommer!

Turen er åpen for medlemmer av MIFF og alle andre interesserte som støtter demokratiet og Israels sak. Vi tar sikte på å formidle informasjon om dagens Israel med fakta og argumenter til egen kunnskapsutvikling. Vi utnytter vårt kontaktnett i Israel for at deltakerne skal få møte interessante person-

ligheter, representanter for det offisielle Israel, og fastboende nordmenn som arbeider profesjonelt med journalistikk, samfunnsspørsmål og mer «huslige» sysler.

Vi benytter tiden godt: På flyturen ned, under transfer i Wien, samles vi i et konferanserom og har et timelangt «mini-seminar» om aktuelle Israelspørsmål.

Turen byr på gode og helt sentralt beliggende hoteller, og middager med besøk og spesielle innslag.

Med to reiseledere kan vi få til ønsket fleksibilitet på enkelte dager, f.eks. badestrand eller museum, shopping eller utflukt.

Israelsk guide, som snakker norsk, vil følge gruppen på rundreisen.

Turen blir arrangert av Med Israel for fred (se www.miff.no) i samarbeid med Sabra Fokus Reiser.

Ayalon kommer på Oslo Symposium 28. februar deltar Israels viseutenriksminister Danny Ayalon på Oslo Symposium 2013. Også Israels ambassadør Naim Araidi kommer.

Oslo Symposium er en konferanse som fokuserer på kristne verdispørsmål i Norge og internasjonalt, og arrangeres hvert valgår. Konferansen ble arrangert for første gang for to år siden.

For MIFFs medlemmer er det nok temabolken torsdag 28. februar – “Israel, antisemittisme, demokrati” – som vekker særlig interesse. Blant foredragsholderne er Israels ambassadør i Oslo, Naim Araidi, professor Moshe Sharon, tidligere rådgiver av statsminister Menachem Begin og Conrad Myrland, daglig leder i Med Israel for fred.

På kveldssamlingen samme dag skal

Kåre Kristiansens minnepris deles ut.

Også i denne bolken får du med deg spennende talere. Forstander for Det mosaiske trossamfund i Oslo, Ervin

Kohn skal holde foredrag for de frammøtte. Men det største trekkplasteret for norske Israel-venner er nok Danny Ayalon, avtroppende viseutenriksminister i Israel.

Ayalon ble valgt til Knesset for Israel Beiteinu-partiet i 2009, men var ikke kandidat ved årets valg. Han har tjenestegjort som Israels ambassadør i Washington (2002-2006). Samme året som han gav seg ble han sjef for Nefesh B’Nefesh, en organisasjon som arbeider for å bringe nord-amerikanske og engelskspråklige jøder hjem til Israel.

Oslo Symposium arrangeres av Kristenfolket, i samarbeid med Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem (IKAJ) og Norge IDAG.

MIFF sikter mot 7000 medlemmer 5000 medlemmer i 2011, 6000 medlemmer i 2012 er historie. Nå nærmer vi oss 6400 og det ambisiøse målet er 7000 medlemmer innen 1. juni 2013.

Med Israel for fred (MIFF) trenger i overkant 5 nye Israel-venner hver dag for å nå målet, og du kan hjelpe oss!

Til ikke-medlemmer: Den beste måten du kan hjelpe på, er å registrere

deg som medlem. Ta kontakt i dag!

Til medlemmer: Kjenner du noen i din familie eller omgangskrets som burde være medlem av MIFF? Fortell om vårt arbeid, og henvis dem til miff.no.

Du kan også tilby dem å ordne registrering av medlemskap. Det tar to minutt å fylle ut skjemaet på nettsiden.

Send gjerne inn til MIFF adresser til

potensielle medlemmer. Vi skal sende dem to gratis aviser og gi dem tilbud om å bli medlem.

Gi en ekstra gave til MIFF. En stor andel av MIFFs budsjett går til markedsføring for å mobilisere nye medlemmer.

Bli aktiv i ditt nærmeste lokallag, ta med folk på MIFF-møter og arranger stands etc.

www.miff.no

nns holdning til Israel

Dobbelt så mange ungdommer vurderer å reise på ferie til Israel neste år (6 prosent) som hele befolkningen (3 prosent).

Ungdom er mye mindre tilbøyelig enn eldre til å tro at Israel ikke vil ha fred. Kun 14 prosent av ungdommer tror Israel i liten grad (grad 1) virkelig vil ha fred.

Andelen over 50 år er 34 prosent.

Vi merker oss at ungdommene i større grad har lite sympati for USA enn gjennomsnittet, og i mye mindre grad har lite sympati for Iran. Andelen ungdom som i liten grad har sympati for Iran (grad 1 og 2) er til sammen 44 prosent, mot 69 prosent blant

alle deltakere. Enda flere ungdommer (46 prosent) sier de har lite sympati (grad 1 og 2) for USA, mot 28 prosent blant alle deltakere.

Sympati på Sørlandet

Sympatien for Israel og palestinerne varierer i relativt liten grad mellom de ulike landsdelene.

Den største andelen som gir

Israel høyeste score på sympati (grad 5) finner man på Sørlandet og i Telemark, med 10 prosent (landsgjennomsnittet er 6 prosent). Her finner man samtidig den største andelen som gir de palestinske selvstyremyndighetene høyeste score for sympati, med 9 prosent (landsgjennomsnittet er 5 prosent).

Tallene kan tolkes dit hen at Midtøsten-debatten er mer polarisert på Sørlandet enn andre steder, eller kanskje forklaringen er at sørlendingene har lettere enn nordmenn fra andre landsdeler til å uttrykke stor sympati?

David Weinberg til MIFFs Israel-konferanse 2013 Israeleren David Weinberg holder to foredrag under Israel-konferansen i Trondheim 31. mai til 2. juni. Weinberg er profesjonell talsmann, foredragsholder og politisk kommentator.

Conrad Myrland

I løpet av februar blir programmet for MIFFs Israel-konferanse tilgjengelig på miff.no. Vi oppmuntrer alle til å melde seg på så så tidlig som mulig.

Konferansens hovedtaler har allerede bekreftet sin ankomst til Trondheim.

David Weinberg flyttet til Israel fra Canada i 1990. Siden den gang har han blant annet vært nestleder for Israel-kontoret til Anti-Defamation League, rådgiver til visestatsminister Natan Sharansky, talsmann for Herzliya-konferansen og Bar-Ilan universitetet. Nå er han direktør med ansvar for samfunnskontakt ved Begin-Sadat senteret for strategiske studier ved Bar-Ilan

og leder kontoret som representerer kandadiske jøder i Israel. I tillegg skriver han jevnlig politiske kommentarer og deltar som ekspert både i internasjonale og israelske tv- og radiostasjoner.

Weinberg er gift og har seks barn.

Under Israel-konferansen kommer Weinberg til å tale om den islamske krigen mot Israel, og hvorfor Israel vinner. Han kommer også til å ta opp flere andre aktuelle emner.

- Vi er veldig glad for å ha fått en så fremragende foredragsholder til konferansen, sier Morten Fjell Rasmussen, styreleder i MIFF. Mer på davidmweinberg.com

6. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen 7. Hovedstyrets og lokalforeningenes årsberetninger 8. Regnskaper og revisors beretning 9. Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret 10. Behandling av innkomne saker 11. Resolusjoner 12. Fastsettelse av kontingent, bladavgift og refusjonsavgift til lokalforeninger 13. Valg av: a. Hovedstyre med varamedlemmer. b. Revisor.

Du kan vinne!

Alle som sender en innbetaling (kontingent og/ eller gave) til MIFF på kroner 700,eller mer innen 28. februar 2013, deltar i trekning av reisegavekort på 10.000 kroner fra Israel-spesialisten Sabra Fokus Reiser. Gi din gave til konto 7877.06.54539.

Jostein Gard fra Talgje i Rogaland vant MIFFs trekning blant gode givere høsten 2012. Vi gratulerer!

Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.

MIFF samler alle norske Israelvenner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene.

Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radio­programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.

- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.

- MIFF støtter en løsning av flyktninge­problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.

- MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.

- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.

- MIFF er partipolitisk uavhengig.

Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.

Les mer på www.miff.no.

Styreleder Morten Fjell Rasmussen, Bergen 92 24 39 63 | morten@miff.no Nestleder Gabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | gabriel@miff.no Daglig leder/ nettredaktør Conrad Myrland, Drammen 41 17 67 80 | post@miff.no

Innkalling til generalforsamling Med Israel for fred (MIFF) innkaller alle medlemmer til generalforsamling på Stav Hotel mellom Værnes og Trondheim lørdag 1. juni kl. 09.15.

Generalforsamlingen er MIFFs høyeste besluttende myndighet. For å ha stemmerett, må gyldig medlemsskap i MIFF være tegnet senest fire måneder før generalforsamlingen.

Dagsorden for ordinær generalforsamling er: 1. Innkalling 2. Navneopprop 3. Godkjennelse av sakslisten 4. Valg av møteleder 5. Valg av møtereferent

5

NR 1/2013

Medlemspriser 2013 MIFF Medlem MIFF Familie MIFF Pensjonist MIFF Pensjonist Familie MIFF Student MIFF Student Familie MIFF Avis MØIF

295,400,195,245,195,245,195,-

Postadresse MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen Kontonummer 7877.06.54539 David M. Weinberg har ofte holdt foredrag i USA og Canada om emner relatert til Israel og Midtøsten. Nå kommer han for første gang til Norge. (Foto: The Centre for Israel & Jewish Affairs)

Org. nr. 970 550 232

6

NR 1/2013

www.miff.no

Iran vil ha krigsskip i Middelhavet - Netanyahu kan gå med på Palestina med midlertidige grenser

Tidligere Meretz-leder Yossi Beilin ønsker seg en palestinsk stat med midlertidige grenser, fram til dette spørsmålet er endelig avklart. Benjamin Netanyahu er åpen for det samme, mener han.

- Jeg tror ikke at Netanyahu, som er langt fra en krigshisser – han er en svært forsiktig person – [er klar til å forplikte seg på] en endelig løsning.

Ikke fordi han ikke ønsker det – vi ønsker det alle sammen – men fordi han ikke er villig til å betale prisen. Men å snakke om midlertidige grenser med palestinerne, det er noe jeg har hørt fra ham at vi kan være rede til å gjøre, sa Yossi Beilin under en debatt i Jerusalem i januar.

- Jeg setter pris på Netanyahu. Jeg kjenner han godt. Jeg tror jeg vet, mer eller mindre, det rommet han har å manøvrere seg i. (...) Jeg tror en midlertidig løsning kan bli det mest realistiske, sa Beilin. Han mener bosettere som bor dypt inn på Vestbredden, kan bli boende i en palestinsk stat.

Spent i nord

Onsdag 30. januar angrep israelske luftstyrker minst ett militært mål i Syria. Ifølge vestlige sikkerhetskilder rammet Israel en våpenkonvoi som var på vei fra Syria mot Hizbollah i Libanon med luftvernraketter. Syriske myndigheter hevder angrepet var rettet mot et anlegg for våpenutvikling. Situasjonen er spent og uavklart når denne avisen går i trykken. Følg utviklingen på miff.no.

Conrad Myrland

Kenneth O. Bakken

Irans marinesjef Habibollah Sayyari sier en av deres flåter vil bli sendt til ulike hav rundt forbi i regionen, for å vise muskler og “motarbeide truslene” som Iran er under fra USA og Israel. Både Washington og Jerusalem truer med å bombe landets atomreaktorer, dersom iranerne ikke avslutter sitt atomvåpenprogram.

Med skip på plass både i Rødehavet og Middelhavet vil den iranske marinen i praksis være tilstede i Israels “bakgård”. En allerede anspent region vil trolig bli enda mer på tå hev, skriver Times of Israel.

Sayyari hevder utplasseringen av krigsskipene ikke er en trussel mot andre nasjoner, men et forsvarstiltak.

Kenneth O. Bakken

Fatah dyrker drømmen om en Et sett med andre ferske signa- Ingen endring Fatah markerer som sin fødsel dagen ler fra Fatah kom da Mahmoud “Det Fatah som var i går er det da deres terrorister forsøkte å ødelegge Abbas, bevegelsens leder og pre- Fatah som er i dag,” erklærte sident for de palestinske selvvannforsyningen til hundretusenvis av styremyndighetene, talte til sine Abbas. Det er en nokså skremmende uttalelse når man tenker israelere. Mahmoud Abbas brukte årets tilhengere i Gaza 4. januar. Talen på hva Fatah har valgt å feire som ble overført på video fra Ramal- bevegelsens fødsel. jubileumstale til å hylle grandmuftien lah og sendt på palestinsk TV. Abbas røpet også sin demokratiske innstilling, da han utropte av Jerusalem som var alliert med Nazi- Drømmen Fatah som “den eneste legitime Tyskland under andre verdenskrig. Møt Også her ble “drømmen om tilba- representanten [for det palestinkevending” understreket. Abbas ske folk] som ikke vil bli delt eller Israels ”fredspartnere”. løftet det fram som palestiner- erstattet”.

Conrad MYRLANd

Bevegelsen som kontrollerer de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, feiret sitt jubileum ved årsskiftet. Det er verdt å bemerke hvilke dag som er utpekt til feiring. Fatah feirer ikke at bevegelsen ble etablert av unge arabere, inkludert Yasser Arafat, i 1959. Årsfestene er lagt til bevegelsens første væpnede angrep mot Israel 1. januar 1965.

Derfor feiret ikke Fatah 54-årsdag, men 48-årsdag.

Ville ta vannet

Målet med aksjonen natt til 1. januar 1965 var å bombe hovedledningen for ferskvannforsy-

ninger fra Genesaretsjøen til det sentrale Israel. Terroristene ville ramme en av de viktigste kildene til livsopphold for hundretusener av israelere – både jøder og muslimer. Bomben ble utplassert like ved vannledningen, men til alt hell eksploderte den ikke før den ble oppdaget og uskadeliggjort.

Men hva nå? Fatah er vel en moderat bevegelse som er modnet nok til å legge slike onde planer bak seg?

Vel, det er tegn som ikke er helt beroligende også i 2013, for eksempel den offisielle logoen som ble brukt på 48-årsmarkeringen. Se egen artikkel under.

nes store mål, som han vil oppnå “med Allahs hjelp” og “støtte fra våre venner og brødre og den frie verden”.

Abbas hyllet “martyrene” og ga Fatah-bevegelsen ære for å ha løftet palestinerne fram i verdens bevissthet, slik at palestinernes flagg nå vaier i FN. Presidenten presenterte en lang navneliste med eksempler på “martyrer”, de aller fleste terrorledere som til sammen har ansvar for drap på tusenvis av israelere. Blant disse “heltene” inngikk også Hajj Amin Al-Husseini, stormuftien av Jerusalem som i sitt intense jødehat inngikk politisk allianse med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.

PLO-flagg over kirker

“I nær framtid, med Allahs hjelp, vil vi oppnå vår enhet på vei til å gjøre slutt på okkupasjonen, slik at flagget til staten Palestina vil vaie over kirkene i Al-Quds [Jerusalem] og minaretene på moskéene,” sa Abbas. Signaler om forhandlingsvilje eller aksept for Israel glimret helt med sitt fravær i talen.

Fatah er bevegelsen som det politisk korrekte Norge krever at Israel skal gjøre ensidige kompromisser for. Det er tvilsomt på hvilken måte dette kan tjene fred og utvikling, verken for israelere eller palestinere.

Mahmoud Abbas hyllet nazi-støttespilleren

Ikke plass på kartet for Israel når Fatah feirer Den offisielle logoen som ble brukt da Fatah feiret 48 år inneholder et kart hvor Israel er borte og er tildekket av mønsteret i et palestina-skjerf. Du kan også se en rifle og en nøkkel - det siste et tegn på flyktningenes rett til å vende tilbake.

Conrad MYRLANd

10. desember ble logoen trykket i den offisielle palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida. Palestinian Media Watch (PMW) har gjengitt den på sin nettside.

Logoen inneholder en rekke budskap. De arabiske slagordene betyr “Staten og seieren”. Duen som bryter kjettingen symboliserer løslatelse av alle palestinske fanger, forklarer PMW. Klippedomen signaliserer palestinernes muslimske identitet og deres krav på Jerusalem.

www.miff.no

Importøkning fra Israel for fjerde år på rad

Israelere foretrekker fortsatt to stater for to folk Alle de mislykkede fredsforhandlingene de siste 20 årene til tross - de fleste israelske jøder mener opprettelse av en palestinsk stat i løpet av de neste 20 årene er den beste løsningen for å bevare deres egen stat.

Ifølge undersøkelsen fra Smith Research og Jerusalem Post foretrekker 58 prosent av den israelske befolkningen en tostatsløsning, der et jødisk og demokratisk Israel ligger side om side med en demilitarisert palestinsk stat, med sikkerhetsbarrieren på Vestbredden som utgangspunkt for grensen. I tillegg støtter 62 prosent prinsippet om “to stater for to folk”.

Det er et ganske tydelig aldersskille, i forhold til hvor mye tro en har på en slik tostatsløsning. 69 prosent av de over

50, 63 prosent blant dem mellom 30-49 og 42 prosent blant dem mellom 18 og 29 støtter opprettelsen en palestinsk stat ved siden av Israel. Støtten for å annektere Vestbredden uten å gi fulle rettigheter til palestinerne varierer fra 7 prosent blant de eldste til 25 prosent blant de yngste.

Troen på en løsning med to stater for to folk på kort sikt er svært lav. Det kan en tolke ut av at fredsspørsmålet er et av de lavest prioriterte sakene for israelerne i 2012. En “prioritetsindeks” fra Israel Democracy Institute gir saken 14,7 av 100 poeng, mens den i 1969 var på 56,8.

De blå områdene på kartet viser de viktigste områdene som ligger på vestsiden av sikkerhetsbarrieren

på Vestbredden. Et flertall av jødene i Israel støtter fremdeles en grensedragning etter omtrent det samme kartet som Ehud Olmert la fram for Mahmoud Abbas høsten 2008. Abbas forkastet tilbud, selv om det ble tilbudt erstatningsområder (merket rødt).

Kenneth O. Bakken

framtid uten Israel

Hajj

Muhammad Amin Al-Husseini i sin tv-sendte tale under Fatah-jubileet.

2011-rekorden for norsk import fra Israel ble slått med 5,5 prosent økning i 2012, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Totalt nådde importen fra Israel 762 millioner kroner ifjor.

Totalt økte importen av varer, utenom skip og oljeplattformer, med 1,5 prosent. Det betyr at Israel-importen også i 2012, som tidligere år, øker mer enn den generelle vareimporten. Importen fra Israel har aldri vært større enn i 2012. Toppårene fra 2008 og 2011 er slått med 55 og 40 millioner kroner.

Den norske eksporten til Israel gikk noe ned fra 2011 til 2012, fra 621 millioner kroner til 579 millioner kroner. Dette tilsvarer en nedgang på 6,8 prosent. Totalt sett er den norske eksporten, utenom skip og oljeplattformer, råolje, kondensater og naturgass, på samme nivå i 2011 og 2012.

Da avisen Dagen meldte om rekordimporten hadde de store problemer med å få kommentarer fra boikott-tilhengere. Det må være en skuffelse for SV og Palestinakomiteen at nivået på Israel-importen de siste tre årene ligger 40 prosent over importen i årene 2000, 2001 og 2002, perioden da boikott-aksjonene mot Israel ble kjørt fram for alvor.

Conrad Myrland

- Fatah er på vei mot konfrontasjon med Israel - I den palestinske jubelen etter Hamas sin bombing av Israel og PAs seier i FNs generalforsamling, var det ingen som snakket om å fremme fredsprosessen og skape sameksistens med Israel, påpeker Khaled Abu Toameh. Er en tredje palestinsk intifada på vei?

Den sekulære muslimske israeleren skriver i en artikkel for Gatestone Institute om de faretegnene han ser på palestinsk side. Faretegn som ikke minst har blitt tydelige etter at Hamas – i den palestinske narrativen – “vant” over Israel i kampene fra 14.-21. november. Men også etter at Fatah sikret palestinerne oppgradert FNstatus, som en stat uten medlemskap og stemmerett i det internasjonale organet, har gledesscenene over å kunne stikke kjepper i hjulene på Israel vært store.

At Islamsk Jihad og Hamas allerede har varslet at de er i full gang med å gjenoppbygge sine arsenal etter de israelske ødeleggelsene av deres terrorarsenal, er kanskje ingen stor overraskelse. Men Fatah er også blitt oppmuntret av sin internasjonale diplomatiske FN-seier til full konfrontasjon med Israel, og mener de virkelig har fått hele verden på sine side.

- Fatah forbereder seg på konfrontasjon med Israel, både på bakken og på den internasjonale arenaen. Noen Fatah-ledere snakker nå om en ny intifada mot Israel, særlig på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, skriver Toameh.

Hamas og Fatah har på en helt

ny måte blitt forent i sin kamp mot Israel. Så sterk er den nye felleskapsfølelsen, at Fatah ifølge Jerusalem Post sender representanter til Hamas’ 25 årsjubileum. Både på Gaza-stripen og Vestbredden tok store folkemengder til gatene etter at våpenhvilen med Israel var inngått, for å feire rakettene som terroristene på Gaza sendte mot Tel Aviv og Jerusalem.

“Kassam, bomb, bomb Tel Aviv!” og “Fra elven til sjøen vil Palestina frigjøres!”, het det i slagordene som ble ropt. De jublet ikke over våpenhvilen, men over at tusenvis av israelere hadde måttet tilbringe dagene i bomberom, eller rømme sine hjem, påpeker Toameh.

Da Fatah vant sin seier i FN, var det deres tur til å bli hyllet. Og selvfølgelig endte mange av gledestårene i anti-israelske demonstrasjoner. På Vestbredden bar de både Hamasog Fatah-flagg. Også på Gaza var gleden stor over at Israel igjen var blitt ydmyket. Men den freden som israelerne så sårt lengter etter – hvem snakker vel om den?

- Ingen har nevnt fredsprosessen eller sameksistens med Israel. Den strenge og harde tonen fra Fatahledere sender et budskap om at palestinerne er på vei mot konfrontasjon med Israel – ikke fred, mener Toameh.

Fatah-toppen Nabil Shaath, som tidligere har ledet forhandlinger med Israel, lovpriste væpnet kamp i sin gratulasjonstale til Hamas.

Kenneth O. Bakken

9 av 10 palestinere støtter væpnet kamp

48-årsdag Fatah har også inkludert et kart i sin logo, et kart hvor hele det tidligere britiske mandatområdet er tildekket av mønsteret i en palestinsk keffiyeh (palestina-skjerf). Kartet symboliserer Fatahs ønske om å se Israel forsvinne.

To symboler som er lagt inn i den arabiske teksten, nøkkel og rifle, forsterker denne tolkningen. Her er det bilde av en rifle og en nøkkel. Palestinerne bruker nøkkelen som et symbol

7

NR 1/2013

på krav om å flytte millioner av palestinere inn i staten Israel, noe som vil gjøre slutt på den eneste jødiske staten i verden.

Se relatert video på miff.no.

Abbas Zaki, medlem av Fatahs sentralstyre, lovpriser Hamas på Wattan TV 21. november.

“De ga oss stor tilfredsstillelse,” sier han, etter at Hamas hadde angrepet Israel med over tusen raketter og granater i løpet av en drøy uke.

Ikke siden 2006 har flere palestinere på Vestbredden støttet Hamas framfor Fatah og Mahmoud Abbas. 88 prosent mener ”væpnet kamp” er beste metode for å oppnå palestinsk uavhengighet. 88 prosent av de palestinske innbyggerne på Vestbredden og Gaza-stripen mener Hamas’ konflikt med Israel i november beviser at “væpnet kamp” er den beste måten å oppnå palestinsk uavhengighet på.

Tallene kommer fram i en fersk meningsmåling gjennomført av Arab World Research

and Development (AWRAD), som holder til i Ramallah. 1.200 palestinere fra både Gaza-stripen og Vestbredden er intervjuet.

Støtten til Hamas sin strategi med væpnet kamp får størst støtte blant palestinerne på Vestbredden, hvor Fatah har kontrollen.

42 prosent sier de støtter Hamas’ tilnærming. Kun 28 prosent sier de støtter Fatahs tilnærming til Israel. På Gaza-stripen, hvor Hamas har kontrollen, og innbyggerne har erfart mer på kroppen resultatene av den væpnede kampen, sier 40 prosent at de

foretrekker Fatah, og kun 30 prosent indikerer støtte til Hamas.

Andelen palestinere på Vestbredden som støtter forhandlinger med Israel har også dalt betydelig. Kun 43 prosent mener PA må gå tilbake til forhandlingsbordet så raskt som mulig.

Tallet har sunket fra 59 prosent i mai 2011. Så sent som i mai 2012 var det 52 prosent som støttet forhandlinger. På Gaza-stripen holder tallet seg jevnt på omkring 50 prosent.

Kenneth O. Bakken

8

NR 1/2013

www.miff.no

Tyrkia mykner opp for Israel i Nato

En pastor fra Uganda ble angrepet med syre i ansiktet på julaften i fjor. Han mener angrepet kom på grunn av sin støtte til Israel. I november var han i Israel for å få behandling for brannskadene. Umar Mulinde, hans kone Evelyn og deres to barn kom alle til Israel for anledningen. I tillegg til å være en svoren Israel-venn er han også en tidligere muslim, som nå har konvertert til kristendommen. Til sammen ble dette for mye for en muslimsk terrorist, som angivelig skal ha gjennomført angrepet.

I over to år har Tyrkia nektet å anerkjenne Israel som en alliansepartner til Nato. Nå har generalsekretær Anders Fogh Rasmussen fått Ankara med på en kompromissløsning. Etter Mavi Marmaraepisoden gikk Tyrkia til flere skritt mot Israel. Blant annet nektet Tyrkia å delta i samarbeidsprosjekter mellom Israel og Nato, hvor Tyrkia er medlem. Ankara vil ikke lenger utestenge Israel fra Natosamarbeid, men vil fortsatt ikke delta i øvelser sammen med Israel. Tyrkia har også forbeholdt seg retten til å droppe samarbeid med Israel hvis det skjer på tyrkisk jord. Den tyrkiske oppmykingen er sett på som en slags diplomatisk seier for statsminister Netanyahu.

Kenneth O. Bakken

Odd MYRLANd

- PA-tortur svært utbredt

Den arabiske menneskerettighetsgruppen The Arab Organization for Human Rights hevder PA-politiet bruker tortur ved 19 av 20 avhør og arrestasjoner. Ifølge en fersk rapport som organisasjonen har publisert, gjennomførte PA 13.271 avhør i perioden 2007-2011. I 96 prosent av tilfellene benyttet de palestinske politistyrkene seg av “ulike metoder for tortur”. Det førte til døden for seks fanger og forårsaket “kronisk sykdom” for andre.

AOHR legger ansvaret for praksisen på PA-president Mahmoud Abbas.

De oppfordrer FN, Den arabiske liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid om å ta affære i saken. En spørreundersøkelse AOHR tok blant personer som tidligere har vært avhørt av politiet, viser at 99,7 prosent har opplevd det de mener er en “nedverdigende behandling”. Mange skal i tillegg ha mistet jobbene sine og blitt trakassert på andre måter. AOHR er ikke ute etter å løpe Israels ærend når de avdekker torturen i PA. Tvert imot, de fordømmer PA for å samarbeide med Israel.

Kenneth O. Bakken

Angrepet med syre for sin Israel-støtte

Når Hamas-mann blir Mandela Mads Gilbert og SV mener det er ”utrolig uhøflig” at kulturbyrådet i Tromsø har invitert Israels ambassadør til filmfestival samtidig med at Gazas ordfører er i byen. Avisen Nordlys sammenligner det med en provokasjon som om Ku Klux Klan skulle bli invitert til byen samtidig med Mandela.

Conrad MYRLANd

Den siste Midtøsten-stormen i Tromsø startet tirsdag 15. januar, da Mads Gilbert rykket ut i Nordlys med kritikk av Jonas Stein (V), byråd for næring, kultur og idrett. Gilbert reagerte på noe som han mener er “trolig pinlig” og “utrolig uhøflig”. Steins store synd var at han inviterte Israels ambassadør Naim Araidi til å delta på Tromsø Internasjonale Filmfestival, samtidig med at Gazas ordfører Rafiq S.T. Mekky er i byen med en delegasjon unge palestinere.

- Man ber ikke sine venners fiender samtidig, erklærte Gilbert.

Heksejakt av Nordlys

Allerede onsdag morgen kastet avisen Nordlys seg på Gilberts kritikk, med en kommentarartikkel av kulturredaktør Lasse Jangås. Invitasjonen av den israelske ambassadøren er “en usmakelig provokasjon”, byråden har “nærmest på egen hånd, dratt [Midtøsten-]konflikten til Tromsø”. Sivilbefolkningen i Gaza er vennene til Tromsø, og i Tromsø “spytter vi ikke på vennene våre”, avsluttet Jangås.

Etter lunsjtid fortsatte heksejakten i avisredaksjonen, men det ble kanskje uventet lite ammunisjon å hente fra Gazas ordfører.

“Jeg skulle ønske vi ikke var på besøk her samtidig,” begrenset Rafiq Mekky seg til å si.

Onsdag ettermiddag kom dagens tredje sak i Nordlys, hvor det ble opplyst at invitasjonen av Israels ambassadør ble sendt 7. januar. Verken byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) eller ordfører Jens Johan Hjort (H) ble orientert på forhånd, men de ser tydeligvis ikke noe større problem med saken.

– Når Israel er et eget fokusområde på filmfestivalen er det naturlig å invitere ambassadøren.

At dette skjer samtidig med besøket med Gaza bør ikke utgjøre noe problem, sa Hilmarsen.

Ordfører Hjort “skjønner at noen reagerer”, men forholder seg til at kulturbyråden “syntes det passet godt inn med et besøk av Israels ambassadør, når filmfestivalen har Israel som tema og en israelsk kunstner samtidig stiller ut i Tromsø kunstforening”.

SVs gruppeleder i kommunestyret, Gunhild Johansen, er av annen formening.

– Dette er helt hårreisende og helt klart en bevisst provokasjon, sa hun.

Trekker inn Ku Klux Klan

Nordlys var ikke ferdig med saken onsdag. I dag løftes invitasjonen av Israels ambassadør opp på lederplass. Invitasjonen framstår “i manges øyne som en overlagt provokasjon”, “i beste fall er det svært upassende og

2

NORDLYS

TORSDAG 17. JANUAR 2013

Samtidig med Mandelas besøk i Tromsø, burde vi for balansens skyld sørget for at også Ku Klux Klan var representert?

Uprofesjonelt

HVA SLAGS TANKER som ligger bak invitasjonen fra Tromsø kommunes byråd Jonas Stein til den israelske ambassadør i Norge, vites ikke. Det fremstår imidlertid i manges øyne som en overlagt provokasjon og reaksjonene blir deretter. I beste fall er det svært upassende og tvers gjennom uprofesjonelt.

GRUNNEN TIL DETTE er selvsagt at det samtidig befinner seg en delegasjon unge palestinere i Tromsø, som er invitert til Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), samt borgermesteren i Gaza, invitert av ordfører Jens Johan Hjort (H). Dersom Venstre-politikeren Jonas Stein har invitert den israelske ambassadør som en slags motvekt mot det palestinske besøket, er det ikke bare korttenkt og banalt. Det er rent ut barnslig og dumt.

I VERSTE FALL kan det bli oppfattet som en direkte fornærmelse mot Tromsøs palestinske gjester. Sjansen er betydelig for at den israelske ambassadør ville funnet det svært påfallende dersom han lang tid i forveien var blitt innbudt som gjest til TIFF, og noen tøvete politikere som ikke likte Israel, i siste liten fant på å invitere palestinske dignitærer for å skape «motvekt». Men kanskje mener byråd Stein at vi samtidig med Nelson Mandelas besøk i Tromsø, for balansens skyld burde sørget for at også Ku Klux Klan var representert?

HELE VERDEN: Mc Donalds-logoen (i bakgrunnen) møter deg over hele verden. Vi glefser i oss burgere og springer videre.

Lykken er McDonald’s?

T

romsø står i fare for å få McDonald’s til byen, skal vi tro Byavisa Tromsø. Det vil i så fall bli McDonald’s nr. 30.000 et eller annet. «I fare» står for undertegnedes regning.

Onde tunger vil ha det til at eneste sted i USA du kan være 100 miles (16 km) fra en McDonald’s, er i en ørken på grensen til Oregon og Nevada. Men det er ikke bare i USA at McDonald’s-M-en forfølger deg.

Sikkert er det at kjeden, siden den første restauranten ble åpnet i San Bernardino i California i 1940, har hatt en eventyrlig suksess. I dag regnes den for å være verdens største hurtigmatkjede, med over 30.000 kjederestauranter i 119 land.

Over hele verden lyser den gule M-en mot deg. På kinesisk, hindi, russisk, arabisk, hebraisk, ønskes du inn. Her blander man ikke politikk inn i business.

Men McDonald’s hadde ikke vært det de er i dag, om de ikke hadde visst å tilpasse seg. Slik kan du finne litt tilpassede menyer ut fra ulike land. Ikke uventet da at

BYRÅDENS HANDLEMÅTE i denne saken blir enda mer besynderlig når man vet at vennskapsbysamarbeidet som Tromsø har med Gaza, er hans eget ansvarsområde. Han er satt til å lede dette arbeidet og da får han ganske enkelt gjøre den jobben han er pålagt å gjøre på vegne av byen. Våre palestinske gjester lar seg kanskje ikke provosere av denne slags dumheter, men byråd Jonas Steins troverdighet er sterkt svekket når han slik tiltar seg retten til å leke privat utenrikspolitiker.

JONAS STEIN SKYLDER Tromsø, TIFF og vår vennskapsby Gaza en forklaring. Og kanskje attpåtil en unnskyldning.

Livet er vanskelig av lederartikke-

Skjermdump

DET STAKKARS BYRÅDET i Tromsø har etter ett

len Nordlys januar (t.v.) og og eti halvt år ikke fått17. gjennomført et eneste valgløfte. Politikken er åpenbart full av snuble-

nettsaken Nordlys som startet tråder og skjulteifeller.

kjeden planlegger å åpne vegetarrestauranter i India. I et land der kyr er hellige dyr, kommer man seg ikke langt ved å servere biffburgere.

blitt beskyldt for svart avlønning, elendig personalpolitikk og juks med datomerking, er bare noe av det motstanderne peker på.

ye kan også tyde på at økonomiske va så med Tromsø? Hvorfor skal ikke kriser er bra for hurtigmat-omset- Hfamilier her få alternativer til Burger M ninga. Tidligere denne måneden kunne vi King, Peppes og Dolly Dimple’s? Si det. lese at McDonald har tro på kriserammede Italia som et vekstområde, og planlegger å åpne mer enn 100 nye restauranter i løpet av de neste årene.

Selv i matens Mekka, Frankrike, har man i mange år bekymret seg for «McDo’s» framvekst, både av hensyn til folkehelse, matkultur og de mange bistroer som er blitt borte.

Det ser ut til at det å glefse i seg en burger med chips, passer godt inn i vår stressede tilværelse. Men er det lurt?

Man skulle kanskje ikke tro det når man ser pågangen på treningssentrene.

At McDonald’s i tillegg, blant annet i flere fjernsynsprogrammer i Sverige, er

Kanskje kunne man spørre hvorfor vi har denne tilsynelatende fascinasjonen når det gjelder kjeder, der vi heller burde etterspørre mangfold.

For vi er stort sett gjennomfilialisert på alle områder. Går du i Stockholm, London, Paris eller en hvilken som helst storby i Europa, finner du stort sett de samme kjedene både innen klær, elektronikk og til dels matvarer og hurtigmatkafeer.

I en by som Tromsø finnes knapt, om i det hele tatt, kafeer som tilbyr såkalt husmannskost.

Det er da utrolig kjede-lig!

Det ser ut til at det å glefse i seg en burger med chips, passer godt inn

I SÆRLIG GRAD dersom de som skriver partiheksejakten JonasavStein 15. programmene ikkemot lar seg forstyrre fakta.

Avisen Nordlys gjør en sammenligning i vår stressede tilværelse.

Men er det lurt?der Rafiq S.T. Mekky, som den

januar.

blir satt i samme bås som Nobelpris-vinner Nelson Mandela. (Illustrasjonsfoto: Vigdis M. Bendiktsen, journal

NORD-NORGES STØRSTE AVIS Bladet Nordlys AS, posboks 2515, 9272 Tromsø

Sjefredaktør Anders Opdahl. Adm.dir. Nils H. Hansen

Dagens kommentar

Statsministeren tvers gjennom uprofesjonelt”.

Skjellsordene fortsetter å hagle.

Dersom invitasjonen ble sendt som “en slags motvekt mot det palestinske besøket, er det ikke bare korttenkt og banalt. Det er rent ut barnslig og dumt”. Ja, en NORDLYS arbeider etter Vær Varsomplakatens fornærmelse. regler for god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot Sjefsredaktør Anders Opdahl tror sjansene er betydelige for at den israelske ambassadør ville det “funnet svært påfallende dersom han lang tid i forveien var blitt innbudt som gjest til TIFF, og noen tøvete politikere som ikke likte Israel, i siste liten

FOR 20 ÅR SIDEN FOR 50 ÅR SIDEN fant på å invitere palestinske dig- Hamas-regjering, blitt til Nelson En dødsulykStraumsbuki Malangta Dagligvare nitærer for å skape ‘motvekt’”.

Mandela.ke En representant for en der en eler kåret til dre mann ble både USA og EU årets hanHer føler nok redaktøren et bevegelsen som drept etter delsbedrift i påkjørsel av Tromsø. I går øyeblikk seg utrygg på ble om utmerhan har på sin liste over terrororgaen brøytebil har satt fart i overhar tatt i like hardt som kelsen Gilbert, nisasjoner, bevegelsen som har diskusjonen rakt inneharundt brøyverne Elsa og Jangås og Johansen, så han fortet gang politisk grunnlagsdokument For brøytebiPer Olsen.

Det er første at ting av vinterveiene. en bedrift så langt bra bykjernen i lene vil det være et dilemma om mestreligiøs hensyn til sik-lengsel Tromsø har fått denne hederen, man skal taav setter: “Men kanskje mener byråd gjennomsyret og juryen har blitt mektig impo- kerheten eller om hensynet til pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Prinsensgt. vedlikeholdet av veiene skal være nert over miljøet og tilbudet vi 0101 samtidig Nelson ettersom jødedrap og nazistenes ville 1,Stein postboks 46,at sentrum, Oslo. Telefon 22 40med 50 det viktigste. bedriften har skapt.

40, telefaks 22 41 19 80.

Nordlys januarMandela.

1963 1993 Mandelas besøk i Tromsø,Nordlys for 17. januar konspirasjoner, er17.blitt balansens skyld burde sørget for Druseren, poeten og profesat også Ku Klux Klan var repre- soren Naim Araidi, og staten sentert?”

Israel som han representerer som utsending, er blitt Ku Klux Klan.

Boikott-tilhengere Uhøflig, pinlig, usmaklig, Slik er Mekky, som tidligere upassende, uprofesjonelt, barnshar vært transportminister i

www.miff.no

NR 1/2013

Vil betale palestinere for å forlate Vestbredden

Den høyreorienterte Likud-politikeren Moshe Feiglin ønsker å betale palestinske familier 3 millioner kroner for å reise fra Vestbredden til Vesten. Likud-politikere tar til orde for å annektere C-områdene på Vestbredden, områdene som Israel beholdt sikkerhetskontroll over under Oslo-avtalene, og hvor de israelske bosetningene ligger. Minister i diplomatiske saker, Yuli Edelstein og Knesset-medlem Ze’ev Eldin, mener anneksjonen bør skje over et lengre tidsrom. Feiglin har ikke så stor gjennomslagskraft i Likud-partiet, men fordi han har klart å mobilisere mange medlemmer til partiet, sikret han seg en sikker plass ved Knesset-valget.

Conrad MYRLANd

9

Ingen drept i terror fra Vestbredden

Det religiøse politiet i Saudi-Arabia opplyser at de 26. desember arresterte mer enn 40 personer som ”planla å feire jul”. Saudi-Arabia forbyr kristne feiringer i offentlighet, og slår altså også ned på juleselskaper avholdt i private hjem. Mer på miff.no.

Fjoråret ble det første året på 39 år hvor ingen israeler ble drept av terror verken på Vestbredden eller i Jerusalem. 1.221 israelere er blitt drept og 8.519 skadet i terror-angrep siden år 2000.

Den gode statistikken for år 2012 betyr ikke at terroristene ikke forsøker.

2.300 personer ble arrestert i 2012, mistenkt for terror. 2.170 av dem ble tiltalt. Tre israelere ble drept i angrep fra Sinai. Seks ble drept av raketter fra Gaza. Én israeler ble drept av en arabisk tenåring “av nasjonalistiske grunner”. Selv om antallet som ble drept i terror ble redusert i året som gikk, økte antallet skadde fra 159 i 2011 til 309 i 2012. 269 av dem ble skadet under krigen mot Hamas i november.

Antallet væpnede angrep mot israelere økte fra 320 i 2011 til 578 i fjor. 535 av disse angrepene var brannbomber. De økte med 68 prosent sammenlignet med året før. 11 av angrepene var raketter som ble skutt mot israelske kampfly. 7 angrep var panservern-raketter. 2.327 raketter ble skutt fra Gaza, de fleste under Gaza-krigen (Operasjon Forsvarssøyle).

Jødiske terrorangrep mot palestinere gikk ned fra 30 i 2011 til 18 i fjor.

Men jødisk ungdom har overfalt palestinere betydelig flere ganger i 2012 enn året før. 43 personer ble tiltalt i slike saker.

Conrad MYRLANd

Odd MYRLANd

Saudi-Arabia arresterte mer enn 40 personer fordi de deltok i juleselskap

og Israel blir Ku Klux Klan

antisemittiske organisasjonen Hamas har utpekt til å være ordfører for Gaza,

Paul Lowry, flickr.com)

lig, dumt, fornærmelse. Først nå kommer slike ord til sin rett.

Ku Klux Klan var, og dens etterfølgere er, en rasistisk bevegelse for hvite amerikanere, menn og kvinner som hatet arabere som Araidi. Ku Klux Klan hatet også jøder. I 1920-årene ledet de an i boikott av jøder som de mente befant seg på feil sted.

I 2013 er det verken Stein eller Araidi som arbeider for boikott av et stort antall jøder de mener befinner seg på feil sted. Det er det andre som gjør. En del av dem finner du også i Tromsø.

Bakgrunn

Da det i høst ble kjent at Gazas ordfører skulle komme til Tromsø, rykket Kristelig Folkepartis Helga Marie Bjerke ut med en advarsel. Hun påpekte at Mekky er utpekt av Hamas, en bevegelse som er ansett som en terrororganisasjon både av USA og EU. Bjerke rådet ordføreren til å gi sin kollega fra Hamas en innføring i demokrati.

I 2007 var Mekki transportminister i Hamas-regjeringen.

Avisen Nordlys gjør en sammenligning der Israel og Israels ambassadør blir satt i samme bås som den rasistiske organisasjonen Ku Klux Klan. (Illustrasjonsfoto: Paul Lowry, flickr.com)

10

NR 1/2013

www.miff.no

Israel forbereder seg på Hamas nekter å legge ned kampstyrker

Nestlederen i Hamas, Moussa Abu-Marzouq, sier til avisen al-Resalah at bevegelsen ikke under noen omstendigheter vil undertegne en samarbeidsavtale med Fatah hvor de tvinges til å avvæpne sine militære styrker.

Også talsmann for al-Qassam-styrkene, Abu Ubaida, sier at det ikke er aktuelt å stanse terrorvirksomheten mot Israel.

- Å avvæpne al-Qassam-brigadene eller integrere dem i sikkerhetsstyrkene [til palestinske selvstyremyndigheter] er ikke oppe til debatt. Vi vil ikke tillate samtaler rundt dette nå eller i framtiden. De som ønsker å utslette oss vil selv bli utslettet fra historiebøkene, sier Ubaida.

I samtalene som ble holdt mellom Fatah og Hamas i Egypt for få uker siden, skal Fatah ha krevd at Hamas legger ned sine væpnede styrker. Men ifølge den arabiske London-avisen al-Quds al-Arabi står forhandlingene i fare for å bryte sammen, fordi Hamas nekter å legge ned al-Qassambrigadene.

Kenneth O. Bakken

- Israel er et sant mirakel i ørkenen

- De siste årene har jeg tatt et skritt fra ikke bare å støtte Israel, men jeg har begynt å elske det Israel er og det Israel står for, sier den unge senatoren Marco Rubio, som nevnes blant favorittene til å bli republikanernes neste presidentkandidat. Han omtaler Israel som ”et sant mirakel i ørkenen”. Les mer på miff.no.

Conrad MYRLANd

Israel lever i et farlig nabolag. Blant de mange tingene israelske sykehus må forberede seg på, er angrep med giftgass og angrep med et stort antall raketter mot sivile boligområder. Det øves på å ta imot mer enn 1000 skadde personer på en gang.

Det er i disse dager øvelser på israelske sykehus. Øvelsene er planlagt tre år i forveien og har ingenting direkte med dagens situasjon å gjøre, sies det. Alle 27 sykehus i Israel har gjennomgått et treningsprogram, inkludert øvelser som ikke er varslet på forhånd. – Sykehusene gjennomfører 25 øvelser i året for ulike former for kriser.

Folk som skal simulere pasienter blir brakt inn med lapper festet til kroppen om hvilke “skader” de skal ha. I gjennom-

Jødisk liv i Algerie utslettet I løpet av de siste 60 år er antallet jøder i Algerie gått ned fra 140.000 til nesten 0. Hovedforklaringen er den samme rasismen som de utenlandske og norske gislene er møtt med ved gassanlegget In Aménas. ”Vi vil drepe kristne og vantro, og spare muslimer,” sa gisseltakerne.

Conrad MYRLANd og Odd Myrland

Det er Abdelkader (53), en ansatt ved gassanlegget, som gjengir gisseltakernes uttalelser til nyhetsbyrået Reuters og Dagbladet.

- Terroristene fortalte oss helt i begynnelsen at de ikke ville skade muslimer, men at de kun var interessert i kristne og vantro.

De sa de ville drepe dem, sier Abdelkader, etter at han slapp ut i frihet.

For norske lesere kan uttalelsen høres dramatisk ut, noe som avslører en grell rasisme hos angriperne. Men dette er ikke noe nytt. Et jødisk samfunn med to tusen år gamle røtter i landet har opplevd det samme i moderne tid. Den samme rasismen som rammet gislene i In Aménas er årsak til at det ikke lenger er jøder igjen i Algerie.

Undertrykkelse

Det har bodd jøder i landområdet som i dag er Algerie siden romersk tid, i mange hundre år før muslimske styrker erobret Nord-Afrika på 600-tallet.

Situasjonen for jøder i det kristne Nord-Afrika på 500-tallet og begynnelsen av 600-tallet var ikke bare enkel, og i første omgang ble situasjonen for jøder i noen områder bedre etter muslimenes erobring. Men ganske snart innførte muslimske herskere de såkalte dhimmi-reglene, som både ga jøder og kristne beskyttelse som anerkjent mino-

ritet, men som også betydde en systematisk diskriminering og undertrykkelse. Jødene hadde en grunnleggende rettsløshet.

På 1100-tallet tok almohadene makten i store deler av Nord-Afrika (inkludert dagens Algerie) og det muslimske Spania. Da ble det slutt på det som hadde vært av toleranse. De gav jødene to valg: Å bli drept eller å konvertere til islam. Almohadenes styre gikk kraftig ut over jødene. Med de kristne i Nord-Afrika gikk det enda verre: Den kristne befolkningen ble helt borte.

Fra 1299 til 1683 bygde de osmanske tyrkerne opp et rike som til slutt nådde fra Algerie i vest til Det kaspiske hav i øst og nesten til Wien i Europa. Osmanene fortsatte å kreve inn ekstraskatt for dhimmier. Ellers var man i første omgang ikke alltid like nøye på dhimmi-reglene. Men fra ca. år 1600 og utover ble det en økonomisk stagnasjon i det osmanske riket. Styret ble mer undertrykkende enn før både for jøder og andre. Dhimmi-reglene ble strammet inn igjen. Det ble periodevis forbudt å bygge og reparere synagoger, og det ble forbudt med husmøter. Jødenes grunnleggende rettsløshet kom klart fram.

Frankrike kontrollerte Algerie som koloni og integrert del av Frankrike fra 1830 til 1962.

Til tross for at Israel ble oppret-

Skjermdump fra Dagbladet.no 17. januar 2013.

tet i 1948, var det ikke noen stor jødisk utvandring før Algeries uavhengighet nærmet seg. Noen tall indikerer en liten nedgang fra 140.000 til 130.000 jøder i tiåret 1948 til 1958.

Det var særlig to avgjørende hendelser som førte til den storstilte jødiske exodus fra Algerie, fortalte Lyn Julius i Times of Israel 19. desember 2012. Den berømte jødiske musikeren Sheikh Raymond Leyris ble drept mens han handlet på markedet i juni 1961.

Leyris hadde vært et symbol på den felles arabisk-jødiske kulturen i landet, og mordet kan sees på som et forsøk på å ramme dette kulturelle samholdet. I desember 1962 kom det neste angrepet. Den store synagogen i Algiers ble nedbrent. Arabere herjet omkring og rev ned minneplaketter fra veggene, og satte fyr på bøker og Torah-ruller.

Jødene tok signalene. Allerede før Algerie erklærte uavhengighet 3. juli 1962, hadde nesten alle jødene, med unntak av noen få tusen, forlatt landet og dradd til Frankrike. Samtidig forlot et stort antall andre franske statsborgere

også landet. Omlag ti prosent av jødene dro til Israel.

Algerie for muslimer

I 1963 ble det vedtatt en «nasjonalkode» i Algerie som bestemte at algerisk nasjonalitet bare kan gis til folk som har en far og en farfar som var muslimer i landet.

Dermed var jødene utelukket fra å være fullverdige borgere.

Feltropet var nå “et muslimsk Algerie”, ikke “Algerie for algeriere”, skriver Julius. Ingen “utlending”, ikke en gang de som hadde sloss for FLN, fikk algerisk borgerskap, med mindre de hadde muslimsk far. Det var ikke noen plass for jøder i det nye Algerie, som det ikke finnes plass for jøder noe annet sted i den arabiske verden.

I dag har Algerie tilsynelatende et regime som slår hardt ned på jihadister. Men landet er fortsatt et sted hvor jøder ikke kan bo, og livet til ikke-muslimer henger i en ekstra tynn tråd.

Mange i Norge er kritisk til at Israel skal være en stat med jødisk identitet og med særrettigheter for jøder til innvandring.

De samme kritikerne nevner aldri at jødisk liv i arabiske land er tilnærmet utslettet i løpet av de siste 70 årene. Selv de såkalte “moderate” palestinske ledere nekter å godta at Israel skal forbli en jødisk stat, mens de selv planlegger et “Palestina” som skal være arabisk og med islamske sharia-lover som grunnlag for lovgivningen.

Det ørlille området som Israel består av (ca. 1/15 av Norge, mindre enn 0,2 % av det arabiske området) er det som det jødiske folket har fått igjen etter å være fordrevet fra et stort antall land.

Det hører med til historien at mange av jødene som flyktet til Frankrike, nå blir utsatt for trakassering også i det franske samfunnet, ofte fra muslimske immigranter fra Nord-Afrika generelt, Algerie spesielt. Årlig er det omlag to tusen franske jøder som flytter til Israel, opplyste israelske myndigheter til det tyske magasinet Der Spiegel i mars 2012. 13 prosent av Frankrikes 500.000 jøder vurderer “seriøst” å flytte fra landet, viser en meningsmåling.

www.miff.no

kjemisk angrep snitt får sykehusene 200 “pasienter” hver under slike øvelser, men det har også hendt at noen har fått opptil 700, skriver Jerusalem Post.

De store sykehusene har fått avdelinger under jorda i tilfelle rakettangrep, særlig intensiv-avdelinger og fødeavdelinger.

Blant tiltakene som forberedes og øves, er at folk sendes til sykehus for å overta omsorgen for barna til leger og sykepleiere, slik at de kan konsentrere seg om pasientene.

Det israelske sivilforsvaret (Home Front) tror at i en ny krig vil antallet drepte og sårede sivile israelere være nokså lavt. Israel har så gode tiltak.

Odd MYRLANd

Nira Lee. (Foto: Privat, Facebook)

11

NR 1/2013

- Israelsk etterretningstips hindret Syria i å bruke kjemiske våpen

I en FN-rapport blir det bekreftet at både Hizbollah og Irans revolusjonsgarde kjemper på Bashar Assad-regimets side i Syria. FN-granskningen er ledet av den brasilianske eksperten Paulo Pinheiro. Allerede i sommer meldte Miff.no at Iran har flere tusen soldater inne i Syria.

Avisen New York Times melder at israelsk etterretning i slutten av november 2012 fikk kunnskap om at syriske styrker blandet nervegassen Sarin ved to ulike anlegg for å ramme opposisjonen med kjemiske våpen.

Bombene som kjemikaliene ble fylt opp i, kan blant annet slippes fra fly.

IDFs toppledelse skal raskt ha informert Pentagon om hva som var i ferd med å skje. Alvoret i situasjonen ble enda større da det kom meldinger om at klargjorte bomber med saringass var utplassert i kjøretøy i nærheten av syriske flybaser. Meldingen til USAs president Barack Obama var klar: Syria kan komme til å bruke kjemiske våpen innen et par timer og vi har alt for lite tid til å kunne reagere.

Men amerikanerne lyktes for en gangs skyld med å få både Russland og araberlandene med på å presse Damaskus. Obama kom med en offentlig fordømmelse og advarsel, og både Moskva, Ankara og Bagdad, og muligens flere araberland, skal ha presset Assad-regimet til å stanse planene.

- Jeg tror russerne forstod at dette er det eneste som faktisk hadde tvunget oss til å blande oss inn [militært] i denne krigen, forklarer en kilde i det amerikanske forsvarsdepartementet.

Kenneth O. Bakken

Kenneth O. Bakken

- Hizbollah kjemper for Assad i Syria

En israelsk kvinnelig soldat ser på skadene som en Hamas- eller Jihad-rakett har påført en sivil bygning i Kiryat Malachi i Israel. (Foto: IDF)

Hvordan Nira opplevde krigen Offiser for koordering av overføringen av varer, bistand og delegasjoner til Gaza-stripen, Nira Lee, forteller om sine opplevelser under Operasjon Forsvarssøyle.

Kenneth O. Bakken

Nira Lee, i en artikkel publisert hos tankesmien American Thinker, skriver om hvordan hun i 2009 var skeptisk til Israels krigføring mot Hamas. Som en amerikansk student, langt borte fra krig og elendighet, slet hun med å danne seg en god virkelighetsforståelse av konflikten.

På den ene siden hevdet mange medier at IDF bevisst rammet sivile. På den andre siden hevdet IDF selv at de gjorde alt de kunne for å forhindre nettopp dette.

For Lee kunne ikke påstandene utgjøre annet enn grunnlaget for diskusjoner mellom henne og andre studenter.

Jobber for Gazas sivile

Men siden den gang har hun flyttet fra USA til Israel og vervet seg i hæren. Her har Lee tjenestegjort to år i COGAT-enheten, som har ansvaret for sivile og humanitære saker. Under Operasjon Forsvarssøyle hadde hun

steget i gradene, og fungerte da som offiser for koordineringen av overføringen av varer, bistand og delegasjoner til Gaza-stripen.

Hun beskriver sin jobb slik: “Jeg er her for å hjelpe dem (det internasjonale samfunnet og nødhjelpsorganisasjoner) med å forbedre livskvaliteten på Gazastripen.”

Nå ser Lee, ifølge henne selv, hvor sant det er at IDF gjør alt i sin makt for å sikre at ikke palestinske sivilister blir skadelidende av deres operasjoner mot Hamas.

- Jeg har lært i løpet av de siste ti dagene at den sanne prøven er midt i en krise. På dette tidspunktet vil de fleste militære stryker bruke krigens hete til å kvitte seg med regelboken. Men vi arbeidet enda hardere med å tilby assistanse hvor som helst og når som helst, i den grad det er mulig, skriver den unge soldaten.

Et felles mål

Lee beskriver en virkelighet der det til tider nesten ikke var mulig å få seg noe søvn, på grunn av det endeløse rakettregnet fra Gazastripen. Hun og hennes medsoldater satt ofte oppe hele nettene, kun for å tenke ut nye måter å overføre mat og varer til Gazas innbyggere.

- Det som virkelig imponerte meg, var hvordan et eneste mål var drivkraften for alle – fra den høyest rangerte basekommandøren til den lavest rangerte soldat. Vi var alle fokusert ene og alene på vårt oppdrag: Å hjelpe våre styrker med å oppnå sine mål, uten å forårsake unødvendig skade mot sivile liv eller sivil infrastruktur.

Proporsjonalitet?

Offiseren skriver at hun var overlykkelig hver gang en ny lastebil med varer kom seg inn på Gazastripen, mens frustasjonen raskt kom tilbake når Hamas gikk til angrep mot grenseovergangen til Israel og den måtte stenges. Like frustrerende er dette “tallspillet” hun beskriver i mediene, der antallet drepte på Gaza-stripen angivelig er “ikke-proporsjonalt” i forhold til de drepte på israelsk side.

- Når alt kommer til alt, viser disse “ikke-proporsjonale tal-

lene” hvordan Israel beskytter sine barn med bomberom og rakettforsvarssystemer, mens terrorgruppene på Gaza gjemmer seg bak sine og bruker dem som sivile skjold for å vinne en kynisk mediekrig.

Sendte SMS

Lee forteller om hvordan hun utviklet et venneskap til en palestinsk kvinne som arbeidet for en internasjonal bistandsorganisasjon på Gaza-stripen. Etter at de måtte løpe i bomberom sammen ved grenseovergangen Kerem Shalom under et Hamas-angrep, utviklet det seg et nært forhold.

Da Operasjon Forsvarssøyle pågikk sendte de tekstmeldin-

ger til hverandre for å høre om den andre hadde det greit. Lee sa også til Gaza-kvinnen at hun bare måtte ringe, dersom det var noe hun trengte hjelp til.

- Det er disse tingene media ikke makter å fortelle verden om.

Akkurat som de underrapporterer hvordan Hamas setter livene i fare på begge sider av grensen, ved å skyte mot Israel fra sivile nabolag på Gaza. Kanskje er ikke slike historier like spennende overskrifter, men dersom de hadde fått mer oppmerksomhet hadde det også vært en annen moralsk klarhet – og dermed mer fred i Midtøsten, avslutter hun.

Vinterkampanje!

Kjøp noe på Helsebua.no og vi trekker fra kr 200.-

Kr 200.- til deg!

12

NR 1/2013

www.miff.no

Ble Israel opprettet på grun «Israel ble opprettet på grunn av Europas dårlige samvittighet etter Holocaust.» Denne påstanden blir gjentatt ofte, men er den korrekt? Hvor mange jødiske flyktninger var Norge villig til å ta imot etter andre verdenskrig?

Conrad MYRLAND

Europa hadde dårlig samvittighet for det som ble gjort på europeisk jord under andre verdenskrig, derfor fikk jødene et land i Midtøsten tre år etter krigens slutt, sies det.

Her er fire kommentarer til påstanden.

1. Europeerne bør ha dårlig samvittighet for at Israel ikke ble opprettet tidligere.

Dersom en jødisk stat – som kunne tatt imot et stort antall jødiske flyktninger – hadde blitt opprettet i det britiske mandatområdet før andre verdenskrig, kunne historien om Holocaust blitt betydelig annerledes.

I 1939 gikk den britiske regjering inn for en énstatsløsning for sitt mandatområde Palestina. I de to foregående tiår hadde væpnet arabisk motstand presset London til å gå bort fra de internasjonale løftene om å opprette et nasjonalt jødisk hjemland i Palestina.

Mindre enn fire måneder før krigsutbruddet i Europa vedtok det britiske parlamentet en grense på jødisk innvandring på 15.000 i året de neste fem årene. Deretter skulle det arabiske flertallet få avgjøre om det var lov med mer jødisk innvandring. Man trenger ikke å være professor i historie for å forstå hvor åpne grensene ville vært for jødisk innvandring den dagen de lokale araberne kunne bestemme.

Men det var ikke bare de britiske mandatmyndighetene og araberne i området som ikke ville åpne grensene for jøder på flukt fra nazistenes økende forfølgelse. I juli 1938 deltok 32 land og 39 organisasjoner på en konferanse i Évian i Frankrike om det jødiske flyktningproblem.

Det eneste landet som åpnet for å motta et større antall jøder var Den dominikanske republikk (en begrenset bosetning på noen få tusen kom ikke i gang før krigen for alvor raste i Europa). “Verden synes delt i to – et sted hvor jøder ikke kan bo og et sted hvor jøder er nektet adgang,” skal den sionistiske lederen Chaim Weizmann ha sagt.

Den samme uviljen som resten av verden hadde mot å ta imot jøder på flukt, hadde vi også i Norge. Etter Krystallnat-

ten i november 1938 – stikkord 91 drepte jøder, 30.000 sendt i konsentrasjonsleir, 1000 synagoger påtent og 7000 jødiske forretninger ødelagt eller skadet – beklaget avisen Nationen at tyske jøder daglig “strømmet” til Norge og ville skape et “uhyggelig jødeproblem”, for i Norge var det allerede jøder i “betydelige mengder”, skrev avisen.

Jødisk innvandring – enten det var til Palestina eller til noen andre områder – ville skape problemer der det ikke eksisterte noen fra før, det var den gjengse holdningen i de toneangivende kretser i Norge i 1930-årene.

Også Arbeiderpartiet gikk den gang inn for såkalt assimilering.

Jødene måtte pent finne seg i å bli boende der de bodde, selv om det brant rundt dem.

Jødene hadde blitt gitt utsikter fra europeiske land om støtte til et jødisk nasjonalhjem lenge før andre verdenskrig. Folkeforbundet formaliserte dette allerede i juli 1922, mens Adolf Hitlers unge nazister enda var begrenset til ølkjellere i München. Europas dårlige samvittighet burde først og fremst vært at ikke en klarere, praktisk og politisk støtte ble gitt til en jødisk stat i området tidligere – før krigen.

2. Europa viste ingen vilje til å gi jødiske flyktninger utsikter om et verdig liv i Europa etter krigen.

Europa fikk en ny sjanse etter at nazistene var nedkjempet. I løpet av fem år var antallet jøder redusert med to tredeler, ikke på grunn av masseflytting eller fordrivelse, men på grunn av industrielt massemord, utsulting og massakrer. Var det mulighet for de få overlevende jødene til å bli assimilert nå?

I Øst-Europa kom det kanskje klareste signalet i Polen allerede ett år etter krigen. 4. juli 1946 ble 40 av 250 jøder i byen Kielce drept, det var også flere andre massakrer. Totalt flyktet 160.000 overlevende jøder fra Polen de første to årene etter krigen.

I Vest-Europa satt flere hundre tusen jøder i flyktningleirer, og antallet økte etter hvert som det kom flere flyktninger fra ØstEuropa. Storbritannia kjempet

Jøder fra Ungarn ankommer konsentrasjonsleiren Auschwitz sommeren 1944. Kunne deres skjebne blitt annerledes

innbitt for å hindre flyktningene i å ta seg over Middelhavet til Palestina, og lykkes med å stanse omlag 51.000 av omlag 70.000 flyktninger som la fra kai.

Ingen land viste vilje til å gi jøder i større antall en ny framtid. Det samme gjaldt Norge.

Først da Det Jødiske Verdensforbund sendte en forespørsel, åpnet regjeringen 12. februar 1946 for å slippe inn 200-300 jøder i Norge. Men det ble stilt vilkår om at flyktningene måtte være til nytte i Norge. De som skal “gis innreisetillatelse er fagfolk på forskjellige områder hvor vi har mangel på arbeidskraft og under forutsetning av at de selv kan løse boligspørsmålet i forståelse med de jøder som allerede er bosatt i Norge,” heter det i regje-

ringsvedtaket som Hilde Henriksen Waage gjengir i sin bok Da staten Israel ble til.

I september 1947 ble det totale antallet jøder Norge var villig til å motta økt til 600, men betingelsene ble også skjerpet. Innreisetillatelse kunne bare bli gitt “etter politisk og politimessig prøving, samt at vedkommende kan og vil arbeide”.

Maksimalt 600 jøder var Norge altså villig til å motta, men bare dersom de var slik at vi kunne ha nytte av dem! Skulle resten av Vest-Europa tatt imot relativt like få jødiske flyktninger, ville det i høyden løst situasjonen for noen få titalls tusen jøder. Både det tragisk lave tilbudet og betingelsene den norske regjering satte, bekreftet de tydelige signal

som også kom fra andre land: De hjemløse jødene som overlevde krigen ble ikke gitt noen utsikter til en verdig framtid i Europa – kontinentet hvor de hadde bodd i århundrer.

Noen i Arbeiderbevegelsen så heldigvis hvor dette gikk. Arbeiderbladet, som på det tidspunkt fortsatt var skeptisk til en jødisk statsdannelse i Palestina, innrømmet i en lederartikkel i slutten av september 1946 at man ikke lenger hadde lov til å avvise en jødisk stat “dersom en samtidig nekter å åpne dørene til andre land for de hjemløse jødene i flyktningebyene og ruinbyene i Europa”.

Var det dårlig samvittighet som fikk de europeiske land, med unntak av Hellas som stemte imot

www.miff.no

13

NR 1/2013

nn av dårlig samvittighet?

s dersom Israel ble opprettet før krigen? Etter krigen var det ingen land i Europa som ville ha de få som overlevde.

og Storbritannia som avstod, til å støtte at det britiske mandatområdet skulle bli delt så jødene som hadde overlevd krigens redsler fikk et lite område hvor de kunne styre seg selv? Sitatet fra Arbeiderbladets leder vitner i hvert fall ikke veldig sterkt om det. Jeg vil på ingen måte utelukke at dårlig samvittighet var en del av bildet, men kanskje støtten fra europeiske land – etter at seks millioner jøder var drept på kontinentet – i større grad kom fordi regjeringene hadde motvilje mot å bosette jødene i sine egne land?

3. Europa opprettet ikke Israel, det gjorde jødene selv.

Påstanden «Israel ble opprettet på grunn av Europas dårlige samvittighet etter Holocaust» gir inntrykk av at Europa opprettet Israel. Slik var det ikke. Det var først og fremst jødene selv som opprettet Israel.

De europeiske stater bør ha dårlig samvittighet fordi de ikke ga mer håndfast støtte til en jødisk statsdannelse før og etter mai 1948. Ja, de fleste stemte for deling i FNs generalforsamling, men ingen vestlige land var villig til å selge våpen til jødene – selv om de visste at lokale arabere og arabiske naboland truet med utryddelseskrig.

I januar 1948 var Golda Meir, som siden ble Israels statsminister, på innsamlingstur blant amerikanske jøder. Det var to måneder etter delingsvedtaket i FN, men jødene var i en desperat situasjon. David Ben Gurion anslo at de trengte 25 millioner dollar til våpeninnkjøp for å klare å motstå arabiske angrep, men få trodde at Meir ville klare å samle inn mer enn 5 millioner på sin rundreise i Amerika.

Meirs budskap var klart: Jødene i USA kan ikke bestemme om det vil bli krig eller ikke i Palestina.

Det vil det bli. Araberne komme til å angripe, og vi jøder vil kjempe til siste mann, om nødvendig. Men vi har ikke våpen til å forsvare oss mot arabernes kanoner, fly og tanks. Tross alt

vårt mot, ville vi bli slaktet ned, hvis vi ikke får hjelp.

For noen få år siden ble seks millioner jøder drept i Europa, fortsatte Meir. Noen av dere vil kanskje si at 700.000 jøder til i Palestina ikke betyr så veldig mye.

Men disse jødene representerte noe mer enn sine egne liv: “Hvis vi vinner krigen, vil det finnes på jorden et sted hvor jødene er frie og uavhengige,” sa Meir. “Hvis vi taper, er den århundregamle drømmen om et jødisk hjemland slukket for nye århundrer.” Dere kan avgjøre krigen, sa hun til de amerikanske jødene. Skal jødene i Palestina vinne, må vi ha våpen til selvforsvar nå, det nyttet ikke om et par måneder.

Meirs tale fikk overveldende respons. I løpet av en rundreise på seks uker gav de amerikanske jødene 50 millioner dollar. Det hadde aldri hendt før i verdenshistorien at noe samfunn hadde gitt så mye penger til noe formål, og slett ikke noe utenlandsk. Det var tre ganger så mye som SaudiArabia tjente på oljen i 1947. Les mer om Golda Meirs innsamlingstur i artikkelen Da jødene opprettet Israel på miff.no.

Tsjekkoslovakia var det eneste landet som solgte større mengder moderne våpen til jødene under uavhengighetskrigen. Storbritannia hadde en effektiv blokade og konfiskerte alle våpen de fikk ta i.

Israel fikk anerkjennelse fra flere land, inkludert USA, like etter uavhengighetserklæringen, men man kan ikke overleve en krig på anerkjennelse. Det var først ut på 1960-tallet at betydningsfulle våpensystemer ble solgt fra USA til Israel.

Det var jødene i Palestina, med støtte av jødene i resten av verden (først og fremst USA), som opprettet Israel, mens Storbritannia forsøkte å hindre det og andre vestlige land ikke gjorde noe nevneverdig for å hjelpe.

4. Israels rett bygger ikke på dårlig samvittighet

Misoppfatningen at Europa opprettet Israel på grunn av dårlig samvittighet for Holocaust har et farlig resultat. Det følger lett en tanke om at Israels rett til eksistens blir mindre etter hvert som nye generasjoner får den andre verdenskrig på avstand og den dårlige samvittigheten derfor letter.

Jødenes rettigheter i Israel bygger på langvarige historiske, religiøse og kulturelle bånd til området. I moderne tid er Israels rettigheter solid forankret i folkeretten. Blant andre grunnlag for Israel, er også dette som er bekreftet i denne artikkelen: Jødene er blitt behandlet som fremmede, og utsatt for diskriminering og forfølgelse. Det var

et århundregammelt, verkende sår som bare kunne leges ved at jødene fikk en egen stat.

Det er rimelig at denne staten ligger på tidligere arabisk område.

Nesten alle jødene som bodde i det arabiske området, har flyktet – de fleste til Israel. De flyktet etter århundrer med systematisk diskriminering. Situasjonen for etniske og religiøse minoriteter i Nord-Afrika og Midtøsten taler tydelig om behovet for at jødene beholder sin stat. Også i Europa, inkludert Norge, er det stadig økende antisemittisme. Senest i slutten av januar rapporterte Jyllandsposten at jødiske barn i Danmark blir bedt om å flytte bort fra strøk med mange muslimer over på andre skoler, for å unngå å bli trakassert av arabiske medelever.

Dette er bare ett av utallige eksempel på at jødenes situasjon i Europa blir stadig tøffere.

Sluttkommentar

Til slutt er det verdt å knytte en særskilt kommentar til den norske regjeringens vedtak fra 12. februar 1946, som vi siterte under punkt 2. Innreisetillatelse for jøder skulle bare bli gitt til fagfolk Norge trengte «og under forutsetning av at de selv kan løse boligspørsmålet i forståelse med de jøder som allerede er bosatt i Norge» [MIFFs uthevning].

Sitatet viser at den norske regjering i 1946 koblet de få norske jødene som var så heldige at de hadde overlevd krigen, med jødiske flyktninger fra andre land. Et lignende vedtak i dagens situasjon, kunne vært at regjeringen åpnet for å ta imot noen hundre nye somaliske flyktninger, dersom deres boligspørsmål kunne løses i forståelse med de somaliere som allerede er bosatt i Norge. Vi forstår hvilket opprør det ville blitt av et slikt vedtak.

Det er ingenting som tyder på at ordlyden i 1946-vedtaket opprørte særlig mange i Norge.

Motstandere av Israel argumenterer ofte med at jødene ikke er noe folk, og dermed ikke har rettigheter på noen stat. Regjeringsvedtaket i 1946 taler tydelig i motsatt retning, det gjør også hele antisemittismens historie.

De som på noen måte finner en eller annen form for “rimelighet” i at handlingene fra noen jøder skaper hat mot andre jøder uavhengig av deres bosted, hudfarge m.m., har med det anerkjent at jødene – alle jøder – er ett folk, påpeker Odd Myrland i artikkelen Er jødene jøder? på miff.no.

Noe lignende kan man si om regjeringens vedtak. En regjering som fant det rimelig at norske jøder skulle ha et særlig ansvar for jøder fra helt andre land, har med det anerkjent at jødene – alle jøder – er ett folk.

14

NR 1/2013

www.miff.no

Høyre og FrP forklarer “en mer Israel-vennlig politikk” Da NTB og Vårt Land meldte i begynnelsen av desember at en Høyre- og FrP-regjering vil føre til en ”mer Israelvennlig politikk”, sendte MIFF en liste med 13 konkrete spørsmål til en representant fra hvert parti. Her leser du svarene.

Kenneth O. Bakken

I Vårt Land 7. desember var det medlem av utenrikskomiteen for Høyre, Peter Gitmark, og hans FrP-kollega i samme komité, Morten Høglund, som svarte på spørsmål om en “tydelig omlegging” i norsk Midtøsten-politikk.

NTB skrev også at en borgerlig regjering med FrP og Høyre kan bety et linjeskifte i de delene av utenrikspolitikken som omhandler Israel og Midtøsten.

En måling for NRK fra 2008 viste at bare en mindre del av FrPs velgere den gang ønsket en mer Israel-vennlig politikk. Likevel har partiet, både under Carl I. Hagen og Siv Jensen, markert seg klart pro-israelsk.

På tross av at mange Høyrerepresentanter utviser en større forståelse for Israels sak enn sine sosialistiske og sosialdemokratiske kolleger, så har Erna Solberg understreket at partiet støtter den utenrikspolitiske konsensus i Stortinget. Hun har flere ganger skrytt av den jobben Jonas Gahr Støre (Ap) gjorde da han var utenriksminister for Norge.

- Feil framstilling

Hva betyr de nye signalene fra Høyre? Stemte framstillingen til Vårt Land og NTB med virkeligheten? Hvilken endring blir det eventuelt med FrP i regjering?

Vi sendte representantene Gitmark og Høglund en liste med 13 spørsmål som er viktige å få svar på for Israels venner i Norge.

Det viste seg at Høyre og Gitmark var misfornøyd med framstillingen av saken, “som jeg umiddelbart mente at det ikke var dekning for”, skriver han.

Gitmark har påpekt dette overfor NTB, som endret saken på sine nettsider. Videre bekrefter partiets medlem av utenrikskomiteen at det ikke foreligger noen “substansiell endring” i Høyres tilnærming til Israel, slik disse artiklene kunne antyde.

- Høyre anerkjenner Israels behov for sikkerhet og retten til forsvar, og, om de ønsker, til å sette opp en seperasjonsbarriere innenfor de internasjonalt anerkjente grensene – som er grensene slik de så ut før Seks-

dagerskrigen i 1967. Dagens barriere går langt inn på okkupert palestinsk territorium og medfører utilbørlige hindringer for palestinsk utvikling og velferd, skriver han, før han legger til: - Dagens israelske bosetningspolitikk er et av de aller største hindrene for en løsning på konflikten.

Lite nytt å spore mellom de rødgrønne og Høyres syn på grenser, okkupasjon og bosetninger, med andre ord.

Vil gjennomgå PAbistand

Men på to punkter mener Gitmark at den borgerlige siden, med Høyre inkludert, skiller seg ut fra dagens rød-grønne regjering. Det gjelder spørsmålene om Jonas Gahr Støres kontakt med Hamas i 2006 og om kontroll av norsk bistand til palestinerne.

- Høyre har vært og er meget kritiske til den ensomme norske politiske kontakten med Hamas og samlingsregjeringen i 2006 [og 2007, red. anm.], som ble oppfattet som en klar norsk anerkjennelse av Hamas. Direkte kontakt med Hamas på politisk nivå forutsetter etterlevelse av de internasjonale kravene, blant annet at Hamas må etterleve inngåtte avtaler, anerkjenne Israels rett til å eksistere og fraskrive seg bruken av vold. Høyre tar klar avstand fra vold og terror som virkemidler, skriver Gitmark.

Stortingsrepresentanten beskriver hvordan partiet ser på den nåværende norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene.

- Vi ønsker at Norge skal fortsette å være en betydelig bistandsyter til de palestinske myndighetene, politisk og økonomisk, noe lederrollen i giverlandskomiteen også forplikter oss til. Stats- og kapasitetsbyggingen på palestinsk side forblir viktig.

Vi vil imidlertid stille strengere krav til alle mottakere av norske bistands- og utviklingsmidler hva gjelder utvikling innenfor menneskerettigheter, særlig politiske og sivile rettigheter, demokrati, korrupsjonsbekjempelse

Høyres Peter Gitmark og FrPs Morten Høglund (innfelt) sitter i utenrikskomiteen på Stortinget.

og rettsstatsutvikling. Mottakere som ikke leverer langs disse kriteriene vil bli møtt med budsjettreaksjoner fra norsk side. En grundig evaluering av tidligere norsk bistand til PA vil være et utgangspunkt for en slik vurdering. Økt handel og samarbeid mellom Israel og Norge vil også bli en realitet, påpeker han.

- Høyre ønsker en styrking av det bilaterale forholdet til Israel.

Innenfor kultur, akademia og næringsliv er det åpenbart rom for forsterket kontakt og utveksling, skriver Gitmark.

FrP vil endre mye

FrPs Morten Høglund bekrefter gjennom sine svar at partiet er på linje med Høyre i de punktene der de avviker fra de rød-grønne i Israel-politiske saker. I tillegg går FrP lengre enn Høyre i proisraelsk retning i en rekke andre spørsmål. Høglund gir Netanyahu-regjeringens godkjennelse av nye byggeplaner i Øst-Jerusalem og Vestbredden forsiktig kritikk, “det fremmer ikke en rask fredsløsning”, men er ellers gjennom-

gående positiv til Israel og Israels politikk. Han ser det ikke som naturlig at Norge tar et sterkere initiativ i fredsprosessen, før regjeringen i Oslo har oppnådd tillit igjen hos Israel.

FrP vil gjøre følgende: - Gjennomgå all bistand til palestinerne og sørge for at finansieringen av alt som indirekte eller direkte vil “fremme anti-israelske eller antisemittiske budskap” stanses. De vil praktisere “nulltoleranse” i dette spørsmålet og mener dette er et punkt som “vil være avgjørende for om vi kan fortsette et tett politisk samarbeid med myndighetene i Ramallah”.

- Alle mottakere av norsk bistand skal behandles likt.

Det betyr at partiet heller ikke vil tolerere korrupsjonen i PA eller la “palestinernes spesielle situasjon” fungere som en unnskyldning for alle menneskerettighetsbrudd som foregår på Vestbredden og Gaza.

- FrP ønsker å endre definisjonen av begrepet “palestinsk flyktning”, slik at det ikke inkluderer også etterkommere av flyktnin-

gene fra 1948. “Palestinerne må behandles likt i flyktningespørsmål som alle andre,” skriver Høglund.

- Begrensningene på våpenhandel med Israel som er innført av den sittende regjeringen, vil FrP fjerne.

- Partiet står på amerikanernes linje, når det gjelder PAs oppgradering av sin status i FN-systemet og deres forsøk på å sikre seg medlemskap i en rekke internasjonale organer.

- FrP vil bekjempe “forskjellsbehandlingen av Israel internasjonalt”, som kommer til uttrykk i FNs organer og andre steder.

- Grensespørsmålet vil FrP ikke ta stilling til, men overlate til forhandlingspartene. Den samme logikken bruker Høglund i forhold til okkupasjonsjussen. Men han svarer et kontant “nei” på MIFFs spørsmål om “alle de israelske bosetningene er ulovlige”.

Mye tyder på at en mer Israelvennlig linje i norsk utenrikspolitikk er langt fra usannsynlig dersom det blir regjeringsskifte.

www.miff.no

15

NR 1/2013

- Bosetninger er ikke hovedhinder for fred

Washington Post mener det ikke tjener freden å blåse bosetningsspørsmålet opp som det største av alle

En begrenset utbygging i bosetningene betyr ikke at en palestinsk stat ikke kommer til å bli etablert, påpekte den amerikanske hovedstadsavisen Washington Post i en lederartikkel i begynnelsen av desember.

Ifølge Washington Post var statsminister Benjamin Netanyahus beslutning i desember om å tillate byggeplanlegging i omstridte bosetninger på Vestbredden alt annet enn produktivt i kampen for fred i Midtøsten. Men det samme mener de gjelder for palestinernes initiativ i FN for å få oppgradert sin status.

Forskjellen er at byggeplaner i bosetningene vekker til live to gamle myter om fredsprosessen, hevder avisen: 1. At bosetningene er hovedhindringen på veien mot en fredsavtale.

2. At videre utbygging i bosetningene umuliggjør etableringen av en pales­ tinsk stat.

Disse mytene, måten det internasjonale samfunnet bruker dem på og det mediefokuset mytene skaper, er hovedårsaken til at PA-president Mahmoud Abbas krever full byggestans før han innleder forhandlinger med Israel. Skal fredsprosessen ha noen mulighet til å bevege seg framover, mener Washington Post at FNs sikkerhetsråd må presse Abbas til å oppgi dette forhåndskravet, samtidig som det internasjonale samfunnet selv stanser sin “overopphetede” retorikk.

For sannheten er at Israel allerede i 1993, da Oslo-avtalen ble undertegnet, oppgav sin politikk om å forhindre en palestinsk stat gjennom bygging av bosetninger, påpeker de. Siden den gang har den byggeaktiviteten som har blitt gjort, foregått i bosetninger som også PA har vært enige om at vil havne på israelsk side etter forhandlingene. Det samme gjelder de bydelene i Jerusalem der myndighetene godkjente byggeplaner i forrige måned. I 2008, i direkte forhandlinger med Israel, signaliserte PA at disse bydelene skulle forbli en del av Israel i en grensedragning.

Slik situasjonen er, vil 80 prosent av de 500.000 bosetterne kunne bli inkludert i selve Israel dersom landet annekterer kun 4 prosent av Vestbredden, har en rapport fra S. Daniel Abraham Center for Middle East Peace slått fast.

Så oppskriften til Washington Post er klar: Stans det internasjonale fokuset på bosetninger som det største av alle onder i fredsprosessen og mulighetene for fred vil øke.

onder. (Foto: Mannie Garcia, flickr.com)

Kenneth O. Bakken

Demonstranter markerer sin motstand mot israelske bosetninger. Bildet er tatt i Washington i mars 2009.

Palestinerne kom aldri til forhandlinger mens Netanyahu holdt tilbake byggetillatelser Byggetillatelser utenfor "den grønne linje" Regjeringen ga ingen nye byggetillatelser i israelske bosetninger på Vestbredden i 2009 og 2010, noen få hundre i jødiske bydeler i Øst-Jerusalem. Byggetillatelser i større antall har kommet først etter Itamar-angrepet og etter at palestinerne nektet forhandlinger og gjorde ensidige tiltak.

7000 6046

6000

5000

4000

3000

2512

2000

1685

1908 1549

1321

858

1000

Conrad Myrland

1505

615 170

0

Grafen i toppen bygger på tall fra den venstreorienterte organisasjonen Peace Now, som overvåker israelsk byggeaktivitet på Vestbredden og Øst-Jerusalem nøye.

Vestlige myndigheter fester stor tillit til organisasjonens arbeid, og har til dels finansiert den.

Grafen viser at den høyreorienterte Netanyahu-regjeringen, etter at den kom til makten i 2009, var svært tilbakeholdne med å gi nye byggetillatelser i israelske bosetninger. Alle tillatelsene som ble gitt i 2009 og 2010 gjaldt for jødiske bydeler i Øst-Jerusalem, ingen nye tillatelser ble gitt på Vestbredden, skriver journalist Tova Lazaroff i Jerusalem Post.

Det var særskilt to hendelser i 2011 som fikk Netanyahu-regjeringen til å svare med en sterk økning i byggetillatelser. For det første var det terrorangrepet i Itamar i mars 2011, hvor to foreldre og tre av deres barn ble

brutalt drept i sitt hjem. For det andre svarte Netanyahu-regjeringen på palestinernes opptak som medlem i UNESCO med nye byggetillatelser.

Både før og etter mars 2011 har palestinske selvstyremyndigheter nektet å gå i direkte forhandlinger med Israel.

I 2012 har Netanyahu-regjeringen derfor fortsatt å gi byggetillatelser. Fram til november var det til sammen gitt 660 byggetillatelser på Vestbredden og 2386 byggetillatelser i jødiske bydeler i Øst-Jerusalem. Varslingen om 3000 nye byggetillatelser kommer på toppen av dette, og som en direkte reaksjon på FNresolusjonen som ga palestinerne status som observatørstat i FN. Israel mener dette var et brudd på tidligere inngåtte avtaler, og driver palestinerne videre bort fra forhandlingsbordet.

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Grafen viser antall byggetillatelser gitt i israelske bosetninger på Vestbredden og jødiske bydeler i ØstJerusalem i perioden 2003-2012. Netanyahu-regjeringen kom til makten i 2009.

I denne artikkelen på miff.no kan du også se en graf som viser antall påbegynte boliger i israelske bosetninger på Vestbredden og jødiske bydeler av Øst-Jerusalem. (Kilde: Statistisk sentralbyrå i Israel)

Få påbegynte boliger

Til tross for kraftig økning i byggetillatelser, er antallet påbegynte bygg utenfor “den grønne linje” i årets tre første kvartal relativt lavt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå i Israel. Grafen viser oversikten for de seneste år. 2012-tallene inkluderer bare årets tre første kvartal.

Hovedforklaringen til nedgangen i 2010 er den ti måneder lange midlertidige byggestansen som

Netanyahu-regjeringen ble presset til å innføre for å få Mahmoud Abbas og selvstyremyndighetene

tilbake til forhandlingsbordet.

Selv ikke dette fikk Abbas til å komme til forhandlinger.

Psoriasis Vinterkampanje!

Helsekremer: -Psoriasis -Eksem -Muskel/leddsmerter www.helsebua.no torget.miff.no 47 17 41 96

Primero-serien

16

NR 1/2013

www.miff.no

Nå tar NRK i bruk løgnkartene I flere år har Palestina-aktivister brukt kart som skal gi inntrykk av at palestinerne er i ferd med å forsvinne. I dag ble en versjon av de løgnaktige propagandakartene tatt i bruk uten reservarsjoner på nettsidene til NRK. Les hva løgnen består i.

Odd Myrland og Conrad Myrland

Et vanlig propanda-triks som Israels motstandere bruker, er kartene du ser her. Det forteller at araberne (som på 1960-tallet begynte å kalle seg palestinerne) hadde så godt som hele området mellom Jordan-elva og Middelhavet i 1946. I dag har de omtrent ingenting.

Kartet ble presentert som følger i en artikkel på Nrk.no onsdag 5. desember. Artikkelen hadde også en annen alvorlig feil – til og med i overskriften – som er omtalt i artikkelen Utbygging i E1 vil ikke dele Vestbredden.

Løgnkart I

NRK nevner ikke at “det historiske Palestina”, som blir vist i kartet i venstre, ble styrt fra London fra 1917 til 1948. Før 1917 var ikke Palestina noe politisk enhet overhodet, det osmanske riket hadde andre inndelinger for sin lokale og regionale kontroll av området gjennom 400 år. Palestina har eksistert som en geografisk angivelse på et ikke helt nøyaktig definert område siden antikken, men har aldri vært en historisk stat i noen betydning av ordet.

Kart nummer to er forsåvidt greit nok, selv om den engelske teksten gjentar feilen om “det historiske Palestina”. Kartet viser forslaget til deling av det britiske mandatområdet som FNs generalforsamling vedtok med et knapt to tredelers flertall i november 1947.

Kart nummer tre er fullstendig misvisende. Det viser våpenhvilelinjene som gjaldt fra 1949 til 1967, men gir inntrykk av at Gaza og Vestbredden var “palestinsk” i perioden. Ingenting stemmer mindre med virkeligheten. Gaza var okkupert av Egypt og Vestbredden var okkupert (og ulovlig annektert) av Jordan. Den gang hadde ikke palestinerne noen utsikter om å få sin egen stat.

Det siste kartet gir inntrykk av at palestinerne nå sitter igjen med bare 12 prosent av “det historiske Palestina”, og at israelerne er i ferd med å ta alt.

Det stemmer ganske enkelt ikke. Det var først etter at Israel vant kontroll over Gaza og Vestbredden, og etter forhandlingene med Israel på 1990-tallet, at palestinerne for første gang i his-

torien fikk et selvstyre. I motsetning til Egypt har Israel trukket seg ut fra Gaza. I motsetning til Jordan har Israel gitt tillatelse til etablering av en palestinsk selvstyremyndighet på en større del av Vestbredden.

De gule flekkene som NRK har tegnet inn på kartet til høyre viser i stor grad områdene som palestinerne fikk selvstyre i under Osloprosessen på 1990-tallet. Mye av det som er tegnet blått, er åpne, ubebodde områder som Israel nå har militær kontroll på, men som vil tilfalle palestinerne ved en forhandlingsløsning. Dersom ikke palestinske ledere hadde avvist tilbud flere ganger, kunne de for lenge siden fått kontroll over arealer tilsvarende hele Gaza og Vestbredden. Israel har flere ganger forespeilet palestinerne en nesten full tilbaketrekning fra Vestbredden, men palestinske ledere har sagt nei, både i 2001 og 2008. I tillegg skjuler NRKs løgnkart at opp mot 2 millioner arabere bor i Israel. Mer om dette i omtalen av andre varianter av løgkartet.

Løgnkart I er NRKs versjon publisert på nettsidene onsdag 5. desember.

Løgnkart II

Andre versjoner av disse propagandakartene lyver i tillegg på andre måter. En mye brukt versjon er dette, hvor første kart fra venstre viser palestinsk-eid land som grønt og jødisk-eid land som hvitt. Vi ser da ifølge kartet at jødene eide bare noen få flekker her og der. Palestinerne eide det meste i 1945.

Dette gir et helt feil bilde. For det strekker begrepet “eide” veldig langt for arabernes del. De “eide” hele ørkenen, alle fjell, alle ubebodde områder, mens jødene bare “eide” der de bodde og drev jordbruk.

Det rette er at det meste av jorda var statsland, som verken jøder eller arabere “eide”. Det var flere arabere enn jøder i Palestina i 1946, kanskje dobbelt så mange.

Så arabere eide nok mer enn jøder. Men mesteparten av den jorda hvor palestinere bodde, var eid av rike arabere i det som nå er naboland (særlig Syria) og av tyrkere. (Dette området var en del av det tyrkiske imperiet fram til 1917.) Kartet blir derfor helt misvisende.

Løgnkart II, en litt eldre versjon. Opprinnelig er slike kart publisert av de PLO-kontrollerte palestinske selvstyremyndigheter.

I kart nummer to er alle områdene i den påtenkte arabiske staten farget med grønt. Det stemmer, for i denne staten skulle ingen jøder ha rett til å bo, i hvert fall ikke slik araberne tenkte det.

Men i den jødiske staten skulle det være en stor arabisk minoritet. Derfor gir det et feil bilde å farge det hvitt, som om det var rent jødisk.

Når det gjelder kart nummer tre, kan man med velvilje si at det var rett å farge Vestbredden (som var styrt av Jordan) og Gaza (som var styrt av Egypt) med grønt.

Selv om palestinerne hadde null utsikter til sin egen stat, og var styrt fra Kairo og Amman, var områdene rent arabiske, ingen jøder fikk bo der, heller ikke de som hadde bodd der i lang tid før 1948.

I Israel var det vesentlig færre arabere enn før, for ca. 700.000 hadde flyktet. Israel beslagla eiendommene til flyktningene,

og også til en del arabere som hadde forlatt sin bolig og reist til en annen del av Israel.

I et fredsoppgjør må dette ses i sammenheng med eiendommer som jødene etterlot i arabiske land. Det var flere jøder som flyktet fra arabiske land (inkludert den delen av Palestina som Jordan overtok) enn arabere fra Israel, og jødene etterlot mye større eiendommer etter israelske beregninger.

De araberne som var igjen i Israel, hadde sine eiendommer fortsatt. Det kan man ikke forstå av kartet.

På det siste kartet ser det ut som om araberne i Israel (over 20 %) ikke eier noe. Det stemmer heller ikke. Araberne i Israel lever et bedre liv enn araberne i alle nabolandene.

Israels arabere bor hovedsakelig i Galilea, men også i Negev og deler av det sentrale Israel, spesielt Jerusalem. Når områdene for

”privateid jødisk jord” er hvite i kartet til venstre, burde disse områdene vært grønne, ”privateid arabisk/ palestinsk jord”, i kartet til høyre.

Som nevnt tidligere har israelske ledere, også statsminister Netanyahu, og enda mer mange politikere litt lenger til venstre i politikken, sagt tydelig at det aller meste av Vestbredden til bli gitt tilbake for en ekte fred, en fred hvor motparten anerkjenner at jødenes stat er kommet for å bli. Og i bytte for de delene av Vestbredden som Israel beholder (noe slikt som 3 prosent når vi ikke regner med Jerusalem), vil palestinerne få deler av Israel, blant annet til en korridor mellom Vestbredden og Gaza.

Kort sagt: Kartene gir et helt feil bilde av eiendomsforhold og framtidsutsikter i Israel og de områdene som ved forhandlinger med Israel kan tilfalle en palestinsk stat.

www.miff.no

17

NR 1/2013

Statsminister Benjamin Netanyahu har gitt grønt lys til mer boligbygging på Vestbredden. (Foto: angrywhitekid, flickr.com)

Hvorfor fortsetter byggingen?

Palestinske ledere nekter å inngå en permanent avtale om grenser og tviholder på politiske krav som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Når det er slik, kan vi likevel fortsette å bygge i de områdene vi har tenkt å beholde, tenker de fleste jødene i Israel.

Conrad Myrland

Da PLO fikk kontroll over deler av Vestbredden og Gaza, innførte de dødsstraff for salg av eiendom til israelere. Men motstand mot jødisk boligbygging oppstod ikke på 1990-tallet, heller ikke etter at de første bosetningene begynte å ta form etter 1967. Den ble heller ikke født etter 1948, da Israel måtte bygge for å skape husrom for hundretusener av jødiske flyktninger fra arabiske land og Europa.

Arabisk motstand begynte lenge før. I august 1929 ble omkring 130 jøder drept og over

300 skadet i arabiske angrep og massakrer flere steder i det daværende britiske mandatområdet.

Den gang bodde det kun omlag 150.000 jøder i området som Folkeforbundet hadde vedtatt skulle tilrettelegges for etableringen av et jødisk nasjonalhjem. 83 år senere har antallet jøder økt med 40 ganger til seks millioner, men palestinske ledere (fra 1960-tallet har araberne i området skapt en identitet som palestinere) har fortsatt ikke godtatt at de må dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat.

De burde ha forstått at Israel var kommet for å bli etter at de arabiske land jaget sine jøder og etter Israels militære seier i 1967.

Men en samlet arabisk verden avviste forhandlinger. Israel ble derfor sittende igjen med landområdene de lovlig vant kontroll over i forsvarskrigen.

Det var flere jødiske samfunn på Vestbredden før 1948, men ikke en eneste jøde kunne bo i området da det var under jordansk okkupasjon. Etter 1967 vendte noen jøder tilbake til sine eiendommer. Noen bosetninger ble etablert for å styrke Israels grenseforsvar. Andre ble befolket av jøder som var drevet av ønsket om å beholde mest mulig av Judea og Samaria, gamle jødiske kjerneområder. Noen påpeker, som riktig er, at også disse områdene var inkludert i området som Folkeforbundet ønsket å se skulle bli et jødisk nasjonalhjem.

I dag ser verdenssamfunnet annerledes på saken. Nær sagt alle regjeringer i verden ønsker

å se en palestinsk stat etablert på Gaza og Vestbredden.

I stedet for å bruke dette gode utgangspunktet for forhandlinger med Israel, har palestinske ledere valgt diplomatisk konfrontasjon og svertekampanjer mot Israel.

Vesten har fortalt Israel: Hvis dere stanser bygging på Vestbredden kommer palestinerne tilbake til forhandlinger. Netanyahu-regjeringen prøvde. De ga ingen nye byggetillatelser på Vestbredden i to år, men palestinerne kom aldri til forhandlinger.

I hylekoret mot Israels nye byggeplaner kommer det ikke fram at tillatelsene blir gitt i eksisterende, store bosetninger.

Ingen større nye bosetninger er etablert siden 1997. Til tross for at Israel har bygd i over 40 år, dekker bosetningene kun tre (3!) prosent av Vestbreddens areal.

Palestinerne har derfor fortsatt mulighet til å få sitt eget nasjonale hjemland, men bare dersom de velger å godta at Israel er kommet for å bli. De må gi opp kravet om å flytte millioner

av palestinere inn i Israel, og de må akseptere en permanent og fredelig grense, ikke en som blir utgangspunkt for nye politiske krav eller skal gi bedre utgangspunkt for væpnet kamp. Norges støtte til palestinernes FN-resolusjon, vår stilltiende aksept for palestinernes dødsstraff for salg av eiendom til jøder og vår sterke fordømmelser mot jødisk boligbygging hjelper ikke palestinerne til å innse dette.

Også et flertall av jødene i Israel ønsker at palestinerne skal få sin egen stat. Det er flere grunner, den viktigste er kanskje at de ikke vil la sine barn eller barnebarn risikere å bli en diskriminert minoritet under et muslimsk flertall.

Israelerne har som betingelse for en palestinsk stat at den må leve i fred, slik FN-resolusjon 242 også fastslår. Så lenge det ikke kommer noen signaler om at palestinerne er villig til å gå med på dette, og israelerne erfarer at Vestens press ensidig legges på dem, forbeholder de seg retten til å fortsette å bygge nye hjem for sine unge familier.

E1 vil ikke dele Vestbredden ”Den nye bosetningen E1 vil dele Vestbredden i to,” skriver NRK. Men glemmer NRK at det er en ca. 15 kilometer bred landstripe øst for Ma’aleh Adumim? Israel er også 15 kilometer på det smaleste, men ingen klager over at Israel er delt i to?

Conrad Myrland

“Den nye bosettingen E1 vil dele Vestbredden i to, og kan gravlegge hele drømmen om en tostatsløsning en gang for alle,” skriver NRKs journalist Kristian Aanensen i ingressen til sin artikkel publisert onsdag 5. desember.

NRK kan henvise til at lignende blir skrevet av både Ha’aretz og New York Times, men blir det dermed sannhet?

Sannheten er at Vestbredden blir like lite delt av at Israel bygger i E1 og beholder området øst til bosetningsblokken Ma’aleh Adumim, som at Israel er delt mellom sikkerhetsbarrie-

ren langs “den grønne linjen” og Middelhavet.

Med enkle tiltak kan man forhindre at Vestbredden blir delt.

Det vil kunne bygges vei og jernbane i det 15 kilometer brede landområdet mellom Ma’aleh Adumim og Dødehavet. Det vil også kunne bygges tunneller og bruer for palestinere gjennom E1-området i nord-sør retning.

Committee for Accuracy in Middle East Reporting in America (CAMERA) påpekte dette allerede i 2005, og presenterte kartet som illustrerer poenget tydelig.

Vestbredden kommer ikke til å bli delt av en utbygging i E1.

Krysset i kartet indikerer E1-området mellom Jerusalem og Ma’aleh Adumim. Den røde linjen viser traséen for den utbygde eller planlagte sikkerhetsbarrieren. Kartet viser også området nord for Tel Aviv, hvor distansen fra Middelhavet og

palestinske byer på Vestbredden er like smalt som området mellom Ma’aleh Adumim og Dødehavet – omlag 15 kilometer.

Det er sant, og dette medgir også CAMERA i en oppdatering fra 2. desember, at en israelsk utbygging i E1 vil skape mangel på kontinuitet og kunne hindre direkte ferdsel mellom enkelte palestinske områder på Vestbredden og enkelte arabiske bydeler i Øst-Jerusalem. Men palestinerne vil ha tilgang til Jerusalem gjennom Abu Dis, Eizariya, Hizma eller Anata som før.

Det kan være mange gode grunner til at Israel ikke bør bygge i E1, og det er stor palestinsk og internasjonal motstand mot det. Men det er ikke sant at en utbygging vil dele Vestbredden eller trenger bety dødsstøtet for en palestinsk stat.

NRK må gjerne gjengi både palestinere og israelere på ytre venstre som hevder at Vestbredden vil bli delt, men de misbruker våre lisenspenger og blir et propagandarør når de selv presenterer dette som fakta – uten

å ta med de klare motforestillingene som en enkel kartsjekk vil reise.

En tredje feil

Listen med feil fortsetter, denne tredje feilen skyldes nok ganske enkelt en oversettelsesfeil.

“Antall bygninger i bosettingene på Vestbredden økte med 60 prosent bare fra 2007 til 2008, ifølge den israelske organisasjonen Peace Now,” skriver NRK. Samtidig skriver de at 500.000 israelere bodde i områdene i 2007.

Det ville selvsagt være fysisk umulig for Israel å bygge på ett år 60 prosent av alt de har bygd de foregående 40 år. I tillegg ville det kommet et ramaskrik som ingen av oss som fulgte med i år 2008, husker.

Her må det være Peace Now som har avdekket at økningen i antall påbegynte eller ferdigbygde bygg i 2007 økte med 60 prosent til år 2008. Eller det kan være noe helt annet - tilliten til denne NRK-artikkelen er fra før av svært frynset.

reedom in the W 18

NR 1/2013

www.miff.no

Israels økonomi vokste 3,3 prosent i 2012

- Jeg kunne bare valgt å bo i Israel

Sajid Javid er født som britisk muslim, er parlamentsmedlem for Toryene og medlem av ”Konservative venner av Israel”. Dersom han måtte velge et Midtøsten-land å bo i, ville han valgt Israel. Kun der ville han som ikkepraktiserende muslim, hans kristne kone og deres barn oppleve “frihetens varme omfavnelse”. Kun Israel, av alle nasjonene i regionen, deler Storbritannias demokratiske verdier.

I desember var han en av talerne på den årlige sammenkomsten for “Konservative venner av Israel”, en gruppe hvor han selv også er medlem.

I sin tale understreket Javid at han uten tvil ville valgt Israel som sitt hjemland, dersom han måtte forlate Storbritannia og flytte til Midtøsten.

- I Storbritannia er vi riktig stolte over vår lange historie som nasjon.

Men vi er bare i startfasen i forhold til Israel. En nasjon som styrer seg selv i det samme området, under samme navn, med samme religion og samme språk som de gjorde for 3.000 år siden. Dét kan utvilsomt kalles bærekraft!

Kenneth O. Bakken

- Israel er verdens beste land – for arabere

Over 1,5 millioner arabere bor i den jødiske staten Israel. Til tross for deres situasjon som minoritet, har de det bedre enn arabere i Midtøsten, men også bedre enn arabere som er minoritet i andre vestlige land, argumenterer George Deek, Israels viseambassadør i Oslo og selv araber. Les fyldig referat av hans foredrag på miff.no.

Odd Myrland

Den israelske økonomien stagnerer og vokste saktere i 2012 enn de tre foregående årene. Men fortsatt går landet så det suser, sammenliknet med mange andre vestlige land.

Den israelske sentralbanken melder at veksten for fjoråret trolig ender på rundt 3,3 prosent, etter en framgang på 4,6 prosent i 2011. Hovedårsaken til stagnasjonen er de generelle økonomiske problemene verden over. Israels største handelspartner, EU, er i tilbakegang, mens USA vokser sakte og Asias vekst har stagnert. Men de vestlige økonomiene vokste i gjennomsnitt 1,4 prosent i fjor, noe som viser at Israel fortsatt ligger godt an i løypa.

Kenneth O. Bakken

Eneste frie landet i nabolaget - Israel er fortsatt Midtøstens eneste frie land, skriver organisasjonens Freedom House i sin rapport for 2013.

Både Hamas- og Fatah-regimet blir kategorisert som ”ikke frie”, som de fleste andre landene i Israels nabolag.

Conrad Myrland

Tirsdag 22. januar var det valg til Israels nasjonalforsamling Knesset. Det er god grunn til å feire etter denne dagen. Ikke fordi Benjamin Netanyahu ser ut til å kunne fortsette som statsminister - det er det delte meninger om. Ikke fordi israelske velgere gikk mot venstre og sentrum for også det er det delte meninger om. Det er grunn til å feire fordi Israel nok en gang har vist seg som et fritt demokrati. Det eneste frie landet i hele Midtøsten og Nord-Afrika.

Israel ble opprettet i 1948. I løpet av de 65 årene som har gått, skal det være kun 23 land i verden som har vært uavbrutt demokratiske - uten borgerkrig, eller valg som er blitt utsatt eller overstyrt.

Israel er med i dette gode selskap, blant ytterst få - om noen andre asiatiske land i denne gruppen.

Demokrati i Israel er ingen selvfølge. De fleste innbyggerne i landet kommer ikke fra land med langvarige demokratiske tradisjoner. Jøder og arabere som bodde i området før 1948 hadde vært fjernstyrt fra London i 30 år og Istanbul i 400 år. De fleste jødene som kom til Israel på 1950- og 1960-tallet kom som flyktninger fra arabiske og muslimske land uten noen demokratiske tradisjoner. De siste 25 årene har det kommet over én million russisk-språklige jøder fra det tidligere kommunistiske Øst-Europa. Også disse har hatt null erfaring med vestlige flerpartisystemer.

Demokrati i Israel har heller ikke vært noen selvfølge når man ser på hvilken sikkerhetsutfordringer landet har stått overfor gjennom 65 år. I en rekke andre land har politiske og militære ledere benyttet spente situasjoner til å erklære unntakstilstand og innskrenke borgernes politiske rettigheter.

Hvert eneste Knesset-valg er en seier for Israel og for demokratiet, samme hva man mener om valgresultatet.

Frihetsrapport

Kort tid før valget kom den ferske årsrapporten til Freedom House. Rapporten er ikke hyggelig lesning for dem som måtte tro at verden som helhet beveger seg i retning av større politiske rettigheter og frihet. For syvende år på rad er det flere land hvor forholdene forverres enn land hvor forholdene forbedres.

Til tross for dette har antallet land som blir kategorisert som frie økt med tre det siste året – til totalt 90 av 195 land. Litt over tre milliarder mennesker – 43 prosent av verdens befolkning – bor i frie land. Lesotho, Senegal, Sierra Leone og Tonga kom inn i det gode selskap, Mali falt ut.

Frie valg betyr ikke nødvendigvis at landet blir klassifisert som fritt. Totalt registrerer Freedom House 117 land som “demokratier som avholder valg”.

Land klassifisert som frie er markert med grønn, delvis-frie land med gult og ikke-frie land med lilla.

(Skjermdump fra rapporten Freedom in the World 2013)

Det eneste frie land

58 land er klassifisert som delvis frie, 47 land som ikke frie. I disse kategoriene faller alle landene i Nord-Afrika og Midtøsten, med ett eneste unntak – Israel.

Freedom House skriver følgende avsnitt om regionens eneste frie land: “Israel er fortsatt regionens eneste frie land. I de senere år har det vært kontroverser omkring foreslåtte lover som har truet ytringsfrihet og rettighetene til uavhengige organisasjoner.

Imidlertid er disse tiltakene, i de fleste tilfeller, enten blitt droppet av regjeringen eller parlamentet, eller satt til side av høyesterett.

Israelsk politikk har også blitt dratt inn i en tiltakende konflikt om rollen til ultraortodokse jøder og deres posisjon når det gjelder militærtjeneste og likestilling.”

Israel scorer 1 av 7 (beste karakter) når det gjelder poli-

tiske rettigheter, 2 av 7 (nest beste karakter) når det gjelder borgerrettigheter. Dette er samme karakterer som Japan, Sør-Korea, Taiwan, Kroatia, Ungarn og flere andre frie land.

I Israels nærmeste nabolag er situasjonen mer dyster. Både kongedømmet Jordan og palestinske selvstyremyndigheter i Ramallah (PA) scorer 6 og 5 og blir klassifisert som “ikke frie”.

Hamas-regimet på Gaza-stripen er hakket verre med karakterene 6 og 6.

Framgang og tilbakegang

Libanon har karakteren 5 og 4, og har derfor fått plass blant delvis frie land. Det har også Egypt med karakterene 5 og 5, et opprykk for egypterne etter at de har forbedret sine politiske rettigheter. Også Libya rykker opp

fra ikke fri til delvis fri etter at Ghaddafis diktatur er avsluttet.

I Tyrkia går utviklingen i motsatt retning. Freedom House gir dem en dårligere karakter enn før når det gjelder borgerrettigher. Hovedforklaringen er politisk motivert fengsling uten lov og dom av tusenvis av enkeltpersoner – inkludert kurdiske aktivister, journalister, fagforeningsledere, studenter og militære offiserer.

Irak og Kuwait får også dårligere karakterer. Iraks statsminister Nouri al-Maliki, som er shia-muslim, har konsentrert sin makt og trappet opp presset mot politisk opposisjonelle. Freedom House nevner dødsdommen mot visepresident Tariq al-Hashimi, landets mest fremstående sunnipolitiker, som eksempel. I Kuwait har regjeringen prøvd å undergrave den politiske opposisjonen ved å endre på valglover.

www.miff.no

19

NR 1/2013

Færre israelere drept i trafikken

Israelsk selskap gir sikkerhet i Norge

I 2012 ble 287 mennesker drept i trafikken i Israel. Det er 25 prosent færre enn i 2011. Også antallet trafikkulykker går ned.

Antallet dødsofre i trafikken har gått nedover de siste ti åra, selv om antallet kjøretøyer øker. Også antallet ulykker og antall skadde er redusert. Antallet ulykker de fire siste årene til sammen er 20 % lavere enn i de foregående fire årene.

Ifølge Israels trafikkminister Yisrael Katz ligger Israel på tiende plass i verden på en statistikk hvor det landet som har færrest trafikkdrepte per kjørt kilometer, ligger på topp. Målet er at Israel i løpet av de neste fire årene skal komme opp blant de fem beste.

Forventet levealder i Israel over 80 år

Odd Myrland

Kenneth O. Bakken

Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets bombegruppe i Norge har fått tillatelse fra Statens strålevern til å ta i bruk nye røntgenskannere fra det israelske selskapet Vidisco, melder Aftenposten.

Det norske selskapet Hartmann bekrefter til Aftenposten at en avansert israelsk røntgenskanner er til salgs i Norge, men vil ikke uttale seg om hvem som er selskapets kunder. Vidiscos “små mobile digitale røntgensystemer” presenteres som “trådløse og batteridrevne” på Hartmanns produktside. “Tollvesen, Politi og Forsvaret er typiske brukere av dette utstyret,” skriver selskapet.

- De nye digitale skanner-instrumentene gjør det lettere å oppdage skjulte bomber, skriver Aftenpostens journalist Per Anders Johansen. Utstyret har vært brukt til å forhindre en rekke terroraksjoner i både Afghanistan, Irak og Israel.

Det israelske produktet gir ikke bare større sikkerhet ved at bomber blir oppdaget, det gir også større sikkerhet for politimannskapene. Systemet er trådløst, slik at mannskapene kan stå på avstand, og lavere røntgenstråling reduserer helsefaren.

Ifølge nettsiden til Vidisco eksporterer de sine produkter til 75 land.

80,8 år er nå forventet levealder for israelere. Tilbake i perioden 1998-2002 var forventet levealder to år mindre. Den gjennomsnittlige levealderen i perioden 2005-2009, som statistikkbyråets siste statistikk bygger på, varierte ganske kraftig innad i Israel.

Byen Ra’anana, som ligger sentralt i Israel og har mange rike innbyggere, hadde en gjennomsnittlig levealder på 85,5 år. På bunnen av skalaen kommer den beduinske landsbyen Rahat, der innbyggerne i snitt lever til de er 77,1 år gamle, mens araberne i Nasaret lever til de er 77,9 år. Gapet mellom topp og bunn er altså 8,4 år. Tilsvarende ulikhet i levealder ser man også mellom rike og fattige bydeler i Oslo.

Conrad Myrland

Mot alle odds, klatrer Israel på listen over verdens beste land å bo i. (Illustrasjonsfoto: Werner Kunz, flickr.com)

Israel er blitt et bedre land til tross for terror og rask befolkningsøkning I 1988 rangerte magasinet The Economist Israel på 30. plass i verden over land det er best å bli født i. 25 år senere har Israel rykket fram ti plasser, til tross for flere kriger, stor innvandring og raskere befolkningsvekst enn noen andre vestlige land.

Conrad Myrland

I november publiserte The Economist en undersøkelse av i hvilke land det vil være best å bli født i 2013. Rangeringen ble ifølge The Economist gjort “dødsens alvorlig”, med ønske om å måle hvilke land som gir best muligheter for helse, trygghet og et økonomisk vellykket liv i årene som kommer.

På denne målingen kom Israel på 20. plass, foran land som Frankrike (26) og Storbritannia (27).

The Economist gjorde en tilsvarende rangering i 1988, som magasinet nå omtaler som overfladisk (light-heartedly) i forhold til 2013-rangeringen. Likevel

inneholdt 1988-rangeringen fire sentrale økonomiske og fire viktige sosio-politiske indeksfaktorer. Den sa en del om det innbyrdes forhold i livskvalitet mellom de 50 land som var plukket ut til å delta i rangeringen.

Den gang kom Israel på 30. plass, en plass de delte med Brasil.

India og Mexico lå hakket foran, Kina og Portugal hakket bak.

Selv om metodene og indeksfaktorene er ulike i 1988- og 2013-rangeringen, kan det være interessant å se hvordan det innbyrdes forhold mellom landene utvikler seg. Som MIFFs over-

sikt viser (se under), har Israel styrket sin plassering ti plasser.

Denne prestasjonen deler Israel med Norge, som har rykket fram fra 13. plass til 3. plass.

Israel, sammen med de oljerike landene De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, er de eneste tre landene fra Midtøsten som går fram i rangeringen.

Tyrkia og Iran faller 10 plasser, Egypt faller 16 plasser.

Kvalitetsveksten for israelske statsborgere og framgangen på Economist-rangeringen har kommet i en 25-års periode med rask befolkningsøkning i Israel.

Siden 1988 har landet tatt imot langt over én million jødiske innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen. Israel gikk opp fra 4,4 til 7,1 millioner innbyggere (61 prosent økning) fra 1975 til 2005.

Siden den gang har befolkningsveksten fortsatt, og innbyggertallet har nå passert 8 millioner.

Island (50%), Australia (49%) og USA (36%) er de eneste vestlige landene som hadde noe i nærheten av den samme befolkningsveksten i perioden 1975-2005.

Norges vekst i samme periode var på kun 15 prosent.

Resultatene blir enda mer imponerende når man vet at Israel har hatt større utfordringer med terrorangrep og kriger som truer egen sivilbefolkning enn noen av de andre landene som går fram på Economist-rangeringen. Ingen andre land enn Israel bruker større ressurser på sikkerhet per innbygger.

I løpet av de nærmeste årene ligger Israel an til å få sin øko-

nomi betydelig styrket, ikke minst på grunn av store funn av naturgass i landets økonomiske sone av Middelhavet. Det er grunn til å vente at Israel fortsetter å klatre på rangeringer over verdens beste land.

På miff.no kan du se en tabell som viser endringen i de ulike lands plassering fra 1988- til 2013-rangeringen til The Economist.

Vinterkampanje!

Kjøp noe på Helsebua.no og vi trekker fra kr 200.-

Kr 200.- til deg!

20

NR 1/2013

www.miff.no

Arabiske partier og deres holdning til staten Israel I de tre arabiske partiene i Knesset står et politisk krav sterkt som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Til sammen fikk partiene 11 av 120 mandater.

Odd Myrland

Den arabiske befolkningen i Israel utgjør vel 20 prosent av befolkningen i Israel. Men siden de arabiske familiene har mange barn, er en større del av den arabiske befolkningen under stemmerettsalderen enn av den

jødiske befolkningen. Derfor utgjorde araberne ca. 18 prosent av de stemmeberettigede ved valget.

Det er tre forholdsvis store arabiske partier. De vant til sammen 11 representanter i Knesset, Isra-

els “Storting”. Det er 10 prosent av representantene. Når de ikke har flere, skyldes det at mange arabere stemmer på vanlige partier. Flere av disse har for øvrig også arabiske representanter.

Det største arabiske partiet er United Arab List (forent arabisk liste) med 4 representanter i Knesset (de var nær med å vinne 5 mandater). Partiet støtter å opprette en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza med Øst-Jerusalem som hovedstad.

Det støtter også “like rettigheter for arabiske borgere av Israel”.

[I mange tilfeller betyr det at de støtter ”rett til å vende tilbake”

for de arabiske flyktningene fra 1948 og alle deres etterkommere, med andre ord at Israel skal bli en stat med arabisk flertall.] Partiet har forholdsvis sterk støtte fra beduinene, og ellers fra religiøse og nasjonalistiske arabere.

Det nest største arabiske partiet er Hadash, som også fikk 4 representanter i dette valget.

Partiet har bakgrunn i kommunistpartiet. Partiet får først og fremst velgere fra den arabiske befolkningen, men har også enkelte jødiske kandidater. Partiet støtter en palestinsk stat etter grensene fra 1967, og en “rett til å vende tilbake eller erstatninger”

for palestinske flyktninger. Ellers står partiet for mange saker som er typiske for partier på venstresida angående arbeidstakeres rett, sosiale tiltak, likestilling mellom kjønnene, miljøvern m.m.

Det minste av de tre store arabiske partiene er Balad med 3 representanter. Det støtter to stater etter grensene fra 1967, og Øst-Jerusalem som hovedstad i den palestinske staten. Partiet støtter i klartekst at de arabiske flyktningene fra 1948 og alle deres etterkommere har “rett til å vende tilbake”. Det støtter med andre ord to arabiske stater, ingen jødiske.

Muslimer i Egypt trakasserer kristne til ikke å stemme I det sørlige Egypt er det noen steder en betydelig kristen befolkning. Under folkeavstemningen om den nye grunnloven i desember 2012 gjennomførte muslimer en stor kampanje med trakassering for å hindre kristne i å stemme.

Odd Myrland

Det var ingen hemmelighet at de aller fleste kristne ville stemme nei til grunnlovsforslaget.

Omtrent en måned før valget marsjerte ca. 50.000 islamister gjennom provinshovedstaden, Assiut, og ropte at Egypt skal bli “islamsk, islamsk på tross av de kristne”. Forrest i toget red flere skjeggete menn på hest med sverd i slirer. Det skulle minne om tidligere muslimer som erobret Egypt fra de kristne på 600-tallet. De marsjerte først og fremst gjennom kristne bydeler.

Innbyggerne der stengte sine butikker og holdt seg hjemme. – I Assiut provins utgjør de kristne omtrent 35 prosent av en befolkning på 4,5 millioner. Det er flere kristne der enn i noen annen provins i Egypt. Samtidig er provinsen en høyborg for islamistene i Egypt. – Men i provinsen Minya er andelen av kristne litt høyere enn i Assiut, 36 prosent.

I selve valget var det få kristne som stemte. Noen steder var valgdeltakelsen nede i 7 prosent.

Noen av de kristne som forsøkte å nå fram til valglokalet, opplevde at muslimer kastet steiner mot dem og tvang dem til å gå hjem igjen uten å få stemme. I noen tilfeller gikk stemmeprosessen unødig tregt i kristne områder. Noen steder stilte muslimer som allerede hadde stemt andre steder opp i køen, så de kristne måtte vente så lenge at mange av dem gav opp og gikk hjem.

Kristne aktivister ser det som skjedde ved valget som et barometer for hva de kristnes status vil bli under en grunnlov som gir en større rolle til sharia enn tidligere, både i styret og i dagliglivet.

Selv under en sekulær enehersker som Hosni Mubarak klaget de kristne over at de ble diskriminert. Men de frykter at det blir verre nå under islamistene, som har dominert Egypt siden Mubarak ble styrtet i februar 2011.

“Når alle emner blir religiøse, og det bare snakkes om å fremme islam og profeten, føler en kristen seg utestengt fra å delta

Koptiske kristne i USA prøver å skape oppmerksomhet om det som skjer i Egypt. (Foto: Talk Radio)

sosialt,” sier en kristen aktivist.

“Hvis dette ikke forandrer seg, vil forholdene bare bli verre for kristne.”

Noen kristne har deltatt i demonstrasjoner mot den nye grunnloven.

10 provinser, blant dem Assiut, var med i første runde av folkeavstemningen om grunnloven.

Det er meldt om press mot de kristne flere steder. Men presset er gjerne mest effektivt i landlige strøk, slik mange steder i Assiut-provinsen er. Det er mer oversiktiglig der enn i store byer, muslimene har bedre kontroll på hva de kristne gjør.

De andre provinsene stemmer senere.

Talsmenn for islamistene benekter at muslimer trakasserer

kristne. Det er “bare løgner og rykter.”

Grunnlovsforslaget har polarisert det egyptiske samfunnet og ført til store demonstrasjoner for og imot. Kristne og andre opposisjonelle var i utgangspunktet representert i forsamlingen som skrev grunnlovsforslaget, men trakk seg fordi islamistene opptrådte dominerende. Den nye koptiske paven, Tawadros II, har offentlig kalt noen av artiklene i grunnloven for “katastrofale”.

Ledere i Det muslimske brorskapet sier at det mest er kristne som står for demonstrasjonene mot grunnlovsforslaget. Man advarer de kristne mot å samarbeide med Mubaraks tilhengere.

“Den som skvetter vann på president Morsi, vil vi skvette med

blod.” Kristne forteller om skremselstaktikk fra muslimenes side.

Truende meldinger blir sendt på mobiltelefon og på sosiale medier. Det har også vært brukt vold, folk fra Muslimsk brorskap banker opp demonstranter.

Hvordan kristne og andre minoriteter har det i Egypt og andre arabiske land i dag, forteller noe om hvordan jødene har hatt det gjennom historien, og hvordan de vil få dersom palestinerne og deres støttespillere lykkes i sitt uttalte mål om igjen å gjøre jødene til minoritet overalt, også i Israel.

Kilde: En artikkel fra Associated Press, forfatter Hamza Hendawi, på Times of Israel 20. desember 2012.

www.miff.no

21

NR 1/2013

Venstresiden mener høyresiden overser demografisk trussel Den venstreorienterte forfatteren Amos Oz mener Netanyahus regjeringskoalisjon overser trusselen for at araberne skal bli i flertall i en énstatsløsning.

- Regjeringen er den mest anti-zionistiske i historien, mener Oz. Odd Myrland

Artikkelen ble skrevet før Knessetvalget 22. januar 2013.

Ifølge meningsmålingene har den israelske velgermassen beveget seg mot høyre. Dels støtter de mer høyreorienterte partier enn tidligere. Og dels, særlig for Likuds vedkommende, er det samme partiet blitt mer høyreorientert. Kandidatene til Knesset (Israels “Storting”) velges i Likud ved primærvalg, dvs. et valg hvor partiets medlemmer har stemmerett. Primærvalget på kandidater til valget 22. januar 2013 gav som resultat at flere kjente moderate Likud-representanter ble satt utenfor, blant dem Dan Meridor og Benny Begin. De ble i stor grad erstattet med folk på høyresida i partiet, folk som for eksempel ikke godtar en løsning med en palestinsk stat. Heller ikke Bayit Yehudi (Jødisk hjem, nasjonalreligiøst) ser for seg en palestinsk stat.

Dette har fått venstresiden til å trykke på alarmknappen. For dersom palestinerne på Vestbredden, og kanskje også Gaza, skal under israelsk styre i lengden, er det stor fare for at det blir arabisk flertall i befolkningen.

Slik situasjonen er nå, hvor det skal forhandles om en tostatsløsning, godtar verden at araberne på Vestbredden og Gaza (palestinerne) ikke har stemmerett. Men dette vil neppe bli godtatt som en

varig ordning. Også mange israelere er imot dette som en varig ordning.

Tzipi Livni, tidligere utenriksminister og nå leder for sitt eget nystartede parti Hatnua, sier det slik: “Netanyahu fører oss mot slutten på en jødisk stat.”

Forfatteren Amos Oz sier noe lignende: Dagens regjeringskoalisjon er “den mest anti-zionistiske i Israels historie” fordi den overser den demografiske trusselen, altså trusselen om at araberne skal bli i flertall. Han sa at hvis det blir bare en stat [vest for Jordan-elva], vil den være arabisk.

Den verdenskjente israelske forfatteren Amos Oz. (Foto: Das blaue Sofa / Club Bertelsmann)

Mange israelere har gitt opp

Meningsmålinger gjennom en årrekke har vist at minst 70 prosent av israelerne er villige til å oppgi det meste av Vestbredden i bytte for en ekte fred. Men mange har tydeligvis gitt opp tanken på at det vil bli mulig i overskueig framtida, kanskje at det noen gang vil bli mulig. Det bygger på erfaringer.

Israel trakk seg ut av Gaza-stripen. Det gav ikke fred, det førte til rakettregn og til at Hamas overtok kontrollen. Det hadde en annen virkning også: Israelerne tenker i økende grad på en løsning som ikke omfatter Gaza, men hvor Gaza er et område for seg selv. Problemet med dette

Tzipi Livni er tilbake i Knesset som leder for Hatnua-partiet. (Foto: Itzik Edri)

resonnementet er at palestinere flest ser Vestbredden og Gaza i sammenheng.

En annen faktor er at de fleste palestinerne på Vestbredden bor

i områder hvor PA har mer eller mindre kontroll. Israel kontrollerer det meste av arealet, men det bor ikke så mange mennesker der. Problemet med det er at

verken palestinerne eller verden vil godta som en varig løsning små “øyer” av mer og mindre selvstendige palestinske områder. Man forlanger et sammenhengende, levedyktig område.

Men en meningsmåling nylig viste at 67 prosent av israelerne tror at uansett hvor store områder Israel trekker seg ut fa og overlater til palestinsk styre, vil det ikke føre til fred. Palestinerne har fått gode tilbud (mest kjent er president Bill Clinton i januar 2001 og statsminister Ehud Olmert i 2008), men har avvist dem.

Så lenge palestinerne holder fast på at alle de palestinske flyktningene fra 1948 og alle deres etterkommere (jeg har sett tall på opptil 11 millioner) har rett til å flytte inn i Israel, er enhver fred umulig.

Så lenge det ser slik ut, og verden tydeligvis støtter det, vil nok israelerne fortsette å stemme høyrepartier.

Det noen håper, og mange frykter, er at den fastslåte situasjonen skal tvinge fram en enstats-løsning, hvor det ganske raskt blir arabisk flertall.

Slutt på kibbutz-epoken i Knesset De aller fleste kibbutzer i Israel er ikke lenger hva de en gang var. Etter valget 22. januar kan også kibbutzbevegelsen vinke farvel til en større representasjon i nasjonalforsamlingen Knesset, påpeker Yossi Beilin.

Yossi Beilin er en israelsk politiker på venstresida av Arbeiderpartiet. Han var særlig kjent på 1990-tallet, og var en av hovedmennene bak Oslo-avtalen i 1993. Nå skriver han av og til i høyresidens avis, Israel Hayom.

Det følgende bygger mest på en artikkel han hadde 6. januar 2013.

Folk fra kibbutzene har vært et viktig element i det israelske Arbeiderpartiet og dets forløpere. Kibbutzen, med felles eiendom, felles barneoppdragelse og “fra enhver etter evne, til enhver etter behov” var ansett som en ideell måte å leve på. Mange av lederne på venstresida i israelsk samfunnsliv hadde bakgrunn i kibbutzer. [Det samme gjaldt piloter på kampfly og andre krevende militære stillinger.]

Forholdene i kibbutzene var ofte så gjennomsiktige at folk visste hvem som stemte på andre partier enn de “korrekte”. Kib-

butz-medlemmer var overrepresenterte ved demonstrasjoner, blant de frivillige i partiarbeid, i ungdomsbevegelser m.m. Folk fra kibbutzene hadde langt større innflytelse enn deres antall i samfunnet skulle tyde på. [Det har aldri vært mer enn noen få prosent av befolkningen som bodde i kibbutzer.]

Privatisering

Men de senere åra har det skjedd store forandringer i de fleste kibbutzene. Det kan beskrives med ordet privatisering. Når en er borte fra jobben, får han nå trekk

i lønna. Han må betale for en tur til byen. Medlemskap i partier må man betale selv, tidligere var det kibbutzen som betalte det. Dette er bare noen få eksempler på den privatiseringen som har funnet sted. – Nå er det mange i kibbutzer som stemmer på partier på høyresida, på representanter som aldri har satt sine bein i en kibbutz. Men fortsatt er venstresida overrepresentert i stemmene fra kibbutzer sammenlignet med befolkningen totalt.

Litt avhengig av hvordan valget 22. januar går, vil antall representanter med bakgrunn i kib-

butzer bli drastisk redusert i det neste Knesset. Det kan til og med tenkes at det ikke er noen kibbutznik der. Kibbutzenes storhetstid er uansett slutt.

I tillegg til sterk politisk overrepresentasjon fra kibbutzbevegelsen, har israelsk politikk i flere tiår vært dominert av politikere med bakgrunn som militære toppledere. Men nå er også generalenes tid over, meldte Miff.no i desember.

Odd Myrland

22

NR 1/2013

www.miff.no

27 prosent sliter med hebraisk Stort underskudd på statsbudsjettet

Israel endte 2012 med et underskudd på statsbudsjettet på 60 milliarder kroner, eller 4,2 prosent av BNP. Det er det dobbelte av regjeringens underskuddsmål.

Kritikken fra opposisjonen har vært forholdsvis begrenset til israelsk politikk å være, etter at nyheten kom. Lengst har kanskje Arbeiderpartiets Shelly Yachimovich gått, da hun hevdet at regjeringen fører landet ut i et “sosialt helvete og økonomisk kaos”.

Statsminister Benjamin Netanyahus regjering har de siste årene styrt etter en "handlingsregel" hvor de har lagt opp til underskudd på 1-2 prosent av BNP, og dette har hatt bred støtte i nasjonalforsamlingen. Bruddet på regjeringens egen økonomipolitikk kunne derfor blitt et stort politisk problem for Likud/Israel Beiteinu i valgkampinnspurten, hadde det ikke vært for at opposisjonen selv har vist seg villige til å bruke mer penger gjennom sine stemmegivninger i Knesset, tror Ha’aretz-journalist Nehemia Shtrasler.

Kenneth O. Bakken

Dødehavsrullene lagt ut på nettet

Google og israelske antikvitetsmyndigheter har lansert en nettside med høyoppløselige bilder av fragmentene i Dødehavsrullene. Ved bruk av denne nettsiden blir et av de mest spektakulære arkeologiske funn i moderne historie mye lettere tilgjengelig for forskere og andre interesserte verden over. Se mer på miff.no.

Kenneth O. Bakken

Kun 49 prosent av israelerne svarer i en undersøkelse at de bruker hebraisk som morsmål. 12 prosent arabere og 26 prosent russere snakker ikke hebraisk i det hele tatt.

En ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser, som kjent, at hebraisk ikke har fullt gjennomslag i israelsk samfunnsliv. Andre morsmål er arabisk (18 prosent), russisk (15 prosent), jiddisk (2 prosent), fransk (2 prosent), engelsk (2 prosent) og andre språk (1,6 prosent).

60 prosent blant den arabiske befolkningen er enten dyktige eller svært dyktige i hebraisk, mens 17 prosent ikke kan lese og 12 prosent ikke kan snakke hebraisk.

Kenneth O. Bakken

Pepperkakehus-propaganda Kristne høytider, særlig påsken, har ofte utviklet seg til hatfester mot jøder i landsbyer i Europa. De siste årene ser vi at julen stadig oftere blitt brukt til demonisering av den jødiske staten Israel. AUF Rogaland og NRKs Sidsel Wold innledet adventstiden med pepperkakehus som fremstiller Palestina som et fengsel.

Conrad Myrland

Bare vent til neste jul - du kommer til å få høre et moderne juleevangelium, med budskapet “forbannet være Israel”! Forbannet være Israel på grunn av den forferdelige Muren de har bygd i Betlehemsområdet, som ville hindret Maria og Josef å ta seg inn i byen, dersom julefortellingen hadde utspilt seg i dag. Denne varianten er fortalt en rekke ganger de siste årene, inkludert i julespill satt opp av KFUK-KFUM, Kirkens Nødhjelp, Korsvei, Mellomkirkelig råd, Norges Kristelige Studentforbund, Kirkens Bymisjon med flere – uten tanke på at muren er bygd nettopp for å beskytte dagens jødiske Mariaer og Josefer fra militante palestinske grupper i Betlehems-området og andre steder.

Pepperkakehus-propaganda

Hvem som ble kritisert, fordømt eller forbannet hos AUF Rogaland lørdag 1. desember vet vi ikke sikkert. Men av bilder publisert på nettet er det tydelig at julens tradisjonelle pepperkakehus er utnyttet til politisk propaganda.

NRK-reporter Sidsel Wold publiserte dette bildet på Twitter lørdag 1. desember. Samme dag holdt hun foredrag for AUF Rogland.

AUF i Rogaland har publisert bilde av det samme pepperkakehuset fra en annen vinkel på sin Facebook-side.

Pepperkakehuset til AUF Rogaland er bygd som et fengsel (eller en konsentrasjonsleir?), uten en eneste inngang eller utgang. På den ene langveggen står teksten “Fri Palestina”, på den ene kortveggen er det brukt et anti-krig tegn, som opprinnelig ble skapt som et tegn for nei til atomvåpen.

Inn- og utganger

Finnes det ingen innganger og utganger i de palestinske selvstyreområdene? Hamas-regimet på Gaza-stripen har grenseovergang til Egypt. I økende grad er grensen nå åpen, på grunn av det nære båndet mellom Det muslimske brorskapet i Kairo og Det muslimske brorskapet i Gaza (Hamas). Under bakken kan hvem som helst bevege seg inn og ut.

Fatah-regimet i Ramallah har grenseovergang til Jordan.

Alle med palestinsk pass kan oppholde seg opptil én måned i Jordan uten at det er krav om noe særskilt visum fra jordanske myndigheter. Et palestinsk pass krever visum til alle andre land i verden, men Jordan utsteder ofte pass til palestinere som vil

Skjermdump fra Sidsel Wolds Twitter-melding lørdag 1. desember 2012.

benytte jordansk pass til å reise til utlandet.

Sikkerhetsbarrieren som Israel har bygd på Vestbredden har mange åpninger, både der barrieren ikke er ferdig bygd, og der det er satt inn porter. Et stort antall palestinere drar daglig til jobb i Israel. Barrieren er bygd, ikke for å holde noen innestengt, men for å stenge angripere ute.

Hvorfor redusert bevegelsesfrihet?

Har ikke palestinerne redusert bevegelsesfrihet? Jo, dessverre.

Midtøsten er ikke som Schengen-området vi kjenner fra Europa. Nesten alle de arabiske land praktiserer streng grensekontroll. Væpnet kamp fra militante palestinske grupper har gjort det nødvendig for Israel å innføre et kontrollregime, men det er ikke slik israelerne ønsker å ha det. Israelerne ønsker i prinsippet åpne grenser.

Frem til det første palestinske opprøret i 1987 lå levestandarden i de palestinske områdene høyt over nabolandene. Det var stort sett ingen kontroll av ferdsel mellom Israel og Vestbredden.

Mer enn hundre tusen palestinere hadde arbeid i Israel.

Alle Israels tiltak på Vestbredden, som har fått så mye kritikk i Norge, er innført som et direkte resultat av intensivert vold fra palestinsk side, spesielt etter den andre intifadaen som startet høsten 2000.

På det verste ble mer enn hundre israelere drept per måned i terror, og mange lemlestet. Angrepene ble i all hovedsak rettet bevisst mot sivile mål.

Dessverre må forsvarstiltakene mot terror gjelde alle palestinere for å virke, akkurat som kontroller på flyplassen.

Israelerne ønsker åpne grenser

Like før den andre intifadaen startet høsten 2000, beskrev journalist Hirsch Goodman i Jerusalem Report hvordan situasjonen mellom israelere og palestinere var da: Nesten hver femte bil han møtte de fire gangene ukentlig han kjørte mellom Tel Aviv og Jerusalem, hadde palestinske skilt. Kanskje en av femti var fra Jordan. I kasinoet i Jeriko var det åpnet en kosherrestaurant for

jødiske kunder. Titusener av israelere handlet uten frykt i Jenin, Nablus, Tul Karm og gamlebyen i Jerusalem, særlig på sabbaten. Restauranter i Betlehem og Ramallah var fulle av israelere.

Og det var in i Israel å ligge på stranden i Gaza i weekenden.

Så langt etter Goodman. Alt dette er som israelerne ønsker å ha det. «Årene fra 1996 til 2000 var en gullalder for oss,» sa guvernøren i Tul Karm til Jerusalem Report i juni 2004. Sharif fortalte hvordan næringslivet seilte i medvind og byen blomstret. I helgene var Tul Karm full av israelske familier som kom for å handle.

Det er å håpe at palestinernes ledere vil innse hva som tjener deres befolkning best. Dersom det blir en ekte fredsholdning fra palestinsk side, vil israelerne oppheve sine begrensninger på palestinsk bevegelsesfrihet. Inntil det skjer, er israelerne nødt til å være restriktive.

Bevegelsesfrihet for israelske jøder

Heller ikke jødiske israelere opplever særlig grad av bevegelsesfrihet i Midtøsten. De kan bare reise til Jordan og Egypt, men da med betydelig risiko for egen sikkerhet, især dersom man synlig bærer tegn som viser at man er jødisk. Alle andre land er stengt.

Inntil for få år siden dro mange israelere på ferie til Tyrkia, men dette er betydelig redusert på grunn av islamiseringen i landet og Ankaras mer fiendtlige holdning til Jerusalem.

La oss håpe AUFerne i Rogaland fikk høre noe om dette i foredraget, og at deres pepperkakemodell dermed blir noe mer tilpasset virkeligheten neste gang.

På den måten kan det unngås at bygder i Rogaland opplever at adventstiden og julen blir forurenset av hatefulle tanker eller ord mot den eneste jødiske staten i verden.

www.miff.no

Lipkin-Shahak døde

Den tidligere israelske forsvarssjefen Amnon Lipkin-Shahak døde i desember etter lang tids kamp mot kreft. Han har også vært turist- og transportminister for det tidligere Sentrumspartiet fra 1999.

Lipkin-Shahak ble 68 år gammel.

Lipkin-Shahak startet sin militære karriere i 1962, da han ble en del av fallskjermavdelingen. Han mottok en medalje for sitt mot under Operasjon Inferno i Jordan i 1968 og Operasjon ungdommens vår i Beirut i 1973. Fra 1995 overtok han som forsvarssjef etter Ehud Barak.

- Hans heltestatus var tydelig i måten han kjempet mot kreften i tillegg. Han mistet aldri fatningen eller sin utstråling, sier statsminister Benjamin Netanyahu.

Kenneth O. Bakken

23

NR 1/2013

Vann til Genesaret-sjøen

Det Mosaiske Trossamfund (DMT) har varslet politiet om en antisemittisk tekst på nettstedet oslooyene.no. Teksten som likestiller ”israelske jøders ideologi” med ”Adolf Hitlers ideologi” har ligget ute på forsiden av nettsiden i lang tid. MIFF rapporterte om teksten via Facebook første gang i mai 2012. Nett-tjenesten Wayback Machine viser at teksten ble lagt til en gang sommeren 2008.

Gjennom flere år har vannet i Genesaret-sjøen (Kinneret på hebraisk) i Galilea i Israel sunket. Denne vinteren har vannstanden allerede steget over to meter, og det er håp om at vannet skal stige til sin øvre grense.

Genesaret-sjøen er Israels største vannreservoar. Det er Middelhavsklima i Israel. Det betyr at det vanligvis ikke regner fra april til oktober. I flere år nå har vannet sunket år for år. Vinterens regn har ikke vært nok til å erstatte det vannet Israel har brukt i løpet av året. Mange har fryktet at det ville utsette sjøen for en økologisk katastrofe, ved at det kunne lekke inn ulike typer forurensninger.

Per fredag 11. januar 2013 hadde nivået på Genesaret-sjøen steget med over 2 meter siden vinteren begynte, og vannspeilet var på 211,20 meter under havflata, meldte Yedioth Aharonoth. I tillegg er det beregnet at snøen som er falt i Jerusalem og mange andre steder, vil føre til en stigning på en halv meter til. I tillegg kommer naturligvis alt det regnet som vil falle resten av vinteren. – Det er håp om at vannet vil stige til sin øvre grense, slik at sjøen altså er full. Det er på 208,8 m under havet. Når den grensen blir nådd, åpner myndighetene en demning for å forhindre at det blir flom i området rundt sjøen.

Conrad Myrland

Odd MYRLANd

DMT anmelder jødehets på turist-nettsted

Lar Israel tale Gjennom Dagens Israel-korrespondent John Solsviks siste bok ”La Israel tale”, får israelske intellektuelle selv presentere sitt syn på Midtøstenkonflikten og sitt hjemland.

Siden 2010 har John Solsvik vært den kristne avisen Dagens korrespondent i Jerusalem. Med boken La Israel tale fra Lunde forlag ønsker han å la “vanlige israelere slippe til med sin versjon av virkeligheten og konflikten”.

Til sammen er ti israelere intervjuet: Amanda Weiss, Avner Shalev, Benny Morris, Ruth Lapidoth, Hulda Gurevitch, Yitzhak Levanon, Naomi Tsur, Daniel Shechtman, Michael Melchior og David H. Stern. Utvelgingen av “intervjukandidater” har vært nøye gjennomtenkt.

- Jeg ønsket at så og si hele bredden i israelsk samfunnsliv skulle slippe til orde, uten å ta med de mest ytterliggående venstre- eller høyreradikale.

De som er med, har en sunn selvforståelse med stort rom for selvkritikk og vilje til å forstå – og respekt også for arabernes situasjon. Jeg unngikk politikere, for å slippe unna typiske politiske svar og løsninger, som ofte både blir ulne og låst i sitt eget partis program, skriver Solsvik i en e-post til MIFF. - Jeg håper at min bok kan være et lite bidrag til å endre holdningen til jøder i det norske samfunnet til det bedre. Ved å lære om israeleres tenkemåte og reaksjonsmåte, og deres vilje og evne til å ta hensyn til sine naboer og minoriteter, kan kanskje noen nordmenn få øynene opp for hvordan israelere flest tenker.

At Israel ikke er en gjeng blodtørstige og hevngjerrige jøder som tar seg til rette på andres bekostning, slik noen vestlige medier framstiller dem. Men

at de er et sivilsert vestlig samfunn med full respekt for menneskerettighetene, sier Solsvik.

Boken har allerede fått oppmerksomhet i norske medier. Forlagssjef Espen Ottosen drøftet bokens påstander om at negativ pressedekning av Israel skaper jødehat i Norge på NRK Dagsnytt Atten. 27. november satt han i studio sammen med Kåre Willoch, mens bokens intervjuobjekt Michael Melchior var med via telefon.

På torget.miff.no kan du nå sikre deg en rekke bøker med fantastiske tilbuds­priser! Flere har kun et lite restlager igjen. Alle bøkene selges av Høyer bokhandel.

ANDRE VERDENSKRIG/ HOLOCAUST Bielskibrødrene. Beretningen om en jødisk partisangruppe under andre verdenskrig. NÅ 89,- Før 298,Jakten på Eichmann NÅ 89,- Før 269,Det niende barnet. NS-ordførerens jødiske sønn. NÅ 99,- Før 299,De hemmelige Holocaust-dagbøkene NÅ 149,- Før 328,ISLAMISME Hvem drepte Daniel Pearl? NÅ 98,Før 350,Islamister og naivister NÅ 98,Før 299,Sløret revner NÅ 49,- Før 149,Kvinner bak sløret NÅ 139,- Før 229,ISRAEL – HISTORIE/ AKTUELT Slagmark – Israels historie etter 1948 NÅ 198,- Før 348,Det store brennoffer. Gjenopprettelsen av Israel. Av Abbas Eban NÅ 19,- Før 98,Aliyah – drømmen som ble virkelighet NÅ 69,- Før 179,-

Bar Refaeli er en av de mest kjente israelske modellene. (Illustrasjonsfoto: Miguel Angel, flickr.com)

Nei til undervektige modeller Hvert år dør ca. 30 ungdommer av anoreksi eller bulimi i Israel. Omtrent 1500 tenåringer utvikler spiseforstyrrelser.

Den nye loven er et ledd i kampen mot spiseforstyrrelser.

Odd Myrland

Personer over 15 år kan finne sin BMI (body mass index, kroppsmasseindeks) ved å ta vekten i kg og dele på kvadratet av høyden i meter. Er man f. eks. 1,70 m høy og veier 65 kg, blir formelen 65/ (1,70*1,70) = 22,5.

Internasjonalt regnes man som undervektig dersom BMI er lavere enn 18.5. Mellom 18.5

og 24,9 regnes man som normalvektig. Over 25 regnes som overvekt. Over 30 regnes som helseskadelig overvekt.

Fra tirsdag 8. januar ble det forbudt i Israel å vise undervektige modeller (lavere BMI enn 18,5) i medier eller på israelske nettsteder. De kan ikke gå på catwalken på moteshow. Det er også

forbudt å vise personer som ikke er undervektige, men hvor bildet er behandlet slik at de ser undervektige ut. – Den som skal være modell, må framlegge legeerklæring som ikke er eldre enn tre måneder på at ens BMI er over grensen.

Hvert år dør ca. 30 ungdommer av anoreksi eller bulimi i Israel. Omtrent 1500 tenåringer utvikler spiseforstyrrelser. Denne loven er et ledd i kampen mot spiseforstyrrelser.

Israel er visstnok det første landet i verden som vedtar en slik lov, ifølge Jerusalem Post.

MIFF omtalte den nye loven første gang i mars 2012, men nå har den altså trådt i kraft.

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMEN

NR 1/2013

TEMAREISER I KRISTEN REGI 16/2 24/2 26/2 28/2

320 sider. Vakkert design. Pris kr. 298,- pr. stk.

Forsendelse kr. 50,- (fritt for alle som melder seg inn i bokklubben)

Boken som avslører Fatahs farlige spill Mahmoud Abbas og de andre Fatah-lederne forsikrer norske gjester at de ønsker en varig fred basert på en tostats­ løsning, men forteller noe helt annet til sin egen befolkning.

Utad gir de inntrykk av at de tar avstand fra terror og hat-indoktrinering, men mange eksempler beviser det motsatte. MIFF utgir denne viktige boken fra Palestinian Media Watch på norsk.

”Det finnes ikke noe som haster mer i dag enn den saken dere tar opp i denne boken.

Tusen takk for at dere holder oss våkne.”

Nobelprisvinner Elie Wiesel Ta kontakt for å bestille boken nå!

Tlf. 41 17 67 80 | post@miff.no

Bli med i MIFFs bokklubb Boken Dobbeltspill er startskuddet på en serie på syv MIFF-bøker med aktuelle temaer knyttet til Israel, jødene og Midtøsten.

Vi planlegger 1-2 utgivelser i året.

Alle bøkene kommer i et vakkert og moderne design. Når alle syv bøkene har fått plass i bokhyllen din, vil de danne MIFFs vakre logo (se bilde). Bli medlem av MIFFs bokklubb fra første stund for å sikre deg alle utgivelsene!

Medlemskapet er gratis.

Medlemsfordeler a Du mottar alle bøkene rykende ferske fra trykkeriet, uten ekstra forsendelseskostnad. Giro medfølger.

ISRAEL ISRAEL ISRAEL ISRAEL

Odd Rannestad Rundreise og fridager i Eilat, Harald Sundsbø Gordon Kleppe Bibelferie i Bibelens land, Eilat ved Rødehavet, tilbud om utflukter, Alfhild og Steinar Harila, Hanne og Johnny Risvold 5/3 ISRAEL Ivar Brobakken, Øystein Rambekk 6/3 ISRAEL Per Bergene Holm 7/3 ISRAEL ”Ordet og Israel” – ”Lev Leman Israel”, Bente og Charles Hansen, Ariel Frøytland 12/3 ISRAEL Med fokus på Nytestamentet, Knut Svein Dale 22/3 PÅSKETURER Direktefly til Israel med påstigning, Bergen, Stavanger og Oslo » Tilbake til røttene, Anne Grete og Terje W. Gilje, Mona og Øyvind Furnes » På sporet av Jesus, vandretur, Ruth Andreassen, Mette Hagesæter » Knotten og Morkens famileturkonsept. » Unni og Gordon Tobiassen » Ingfrid og Oddvar Berge » Jubileumstur, gruppe nr. 50 Judith og Ingvar Torvik, Astri og Mogens Andresen 23/3 TYRKIA En tur i Paulus fotspor, Gerd og Odd Svein Grønsund 2/4 ISRAEL Radio Øst, Jorunn og Nils Gunnar Haraldseid 9/4 ISRAEL Terje Gustavsen, John Skaardal 11/4 ISRAEL Bladet Evangelisten, Kurt Urhaug, Sigmund Måge 13/4 ISRAEL Opplev mer av landet. Dagfinn J. Hansen, Kjell S. Hlidebraaten 22/4 ISRAEL Terje Bjerka, Finn Myklebust 8/5 KINA Vårt Lands Reiseklubb, John Edv. Olsen 25/5 HELLAS I Paulus fotspor, Per Larsen 20/6 NORGE Busstur til Landssommerstevnet i Finnmark, Alfhild og Steinar Harila, Helga og Kjell Ivar Andersen 23/6 ISRAEL Knotten og Morkens famileturkonsept.

28/6 ISRAEL Ungdomstur, Ariel Frøytland, Arild Dalhaug

KULTUR- OG HISTORIEREISER 15/2 GALAPAGOS OG ECUADOR, Jon Espeland 21/2 CUBA Revolusjon, sigarer, veteranbiler, folkeliv, musikk, Arild Espegren 21/2 PERU Kultur, landbruk og mat, Olav Magne Tonstad 21/3 PERU Rundreise i Inkariket, Arild Espegren 21/3 SØR AFRIKA og SWAZILAND, Ingvar Hopland 22/3 PERU Inkarikets skattkammer i Andesfjellene, Herdis Rangnes 4/4 CUBA Med Havanna og Santiago de Cuba, Magne Rydland 25/4 ISRAEL Halgrim Berg, Mette Follestad 26/4 ISRAEL Kunnskapsreise, Gerd Helga og Lidvar Nygjerde 8/6 USA Minnesota, North Dakota og South Dakota, Vidar Søyland, Jon Espeland 28/6 PERU Arild Espegren

Katalogen finner du på

www.fokusreiser.no

a Du får 10 prosent rabatt ved kjøp av 3 bøker, 20 prosent ved kjøp av 5 bøker og 30 prosent rabatt ved kjøp av 10 bøker.

Se mer på www.miff.no.

eller kontakt oss og få den tilsendt

Tlf 38 12 56 60 • post@fokusreiser.no